DOCSLIB.ORG

Innst. 444 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 444 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen Innst. 444 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:98 S (2012–2013) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- K o m i t e e n viser til innstilling fra kontroll- og slag fra stortingsrepresentantene Hans Frode konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens under- Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein søkelse av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden: og Per Sandberg om umiddelbar iverksettelse av Innst. 46 S (2012–2013), jf. Dokument 3:12 (2011– straffeloven 2012). Det vises til følgende enstemmige merknader fra komiteen: Til Stortinget «Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen me- ner det er betydelige mangler i Justis- og beredskaps- departementets styring av ikt-arbeidet i straffesak- skjeden, også etter at Stortinget tydeliggjorde sine Sammendrag forventninger i 2010. Riksrevisjonen påpeker at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene Stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland eller stilt krav til rapportering om resultater på ikt- Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein og Per Sand- samhandling. Komiteen har videre merket seg at en berg fremmet 11. april 2013 følgende forslag: stor andel av bevilgningene til ikt-utvikling i under- søkelsesperioden ble brukt til konsulenttjenester. Dette skaper usikkerhet om midlene er blitt brukt på «Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- best mulig måte. Utstrakt bruk av konsulenttjenester mentere straffeloven av 2005.» kan også føre til at Politidirektoratet og Politiets da- ta- og materielltjeneste ikke har/får nødvendig ikt- kompetanse etter hvert som nye systemer blir ferdig- Komiteens merknader stilt.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra partiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Sigvald Oppebøen Hansen, Anna parti og Senterpartiet, har samtidig forståelse Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra for at det er omfattende arbeid som må gjøres, både Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland teknisk og organisatorisk, før ny straffelov kan iverk- Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen settes. og lederen Per Sandberg, fra Høyre, F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til brev André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra statsråd Grete Faremo av 10. april 2013 (vedlagt) fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar vedrørende representantforslag 8:40 S (2012–2013) Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny der det redegjøres for aktiviteter som må gjennom- K l i n g e , deler forslagstillernes utålmodighet knyt- føres før ny straffelov kan tre i kraft i 2017. tet til å få implementert ny straffelov. K o m i t e e n er F l e r t a l l e t mener det er beklagelig at utsettel- derfor positiv til at implementeringen av ny straffe- sen blant annet har medført en forsinket implemente- lov har høy prioritet i departementet og i politiet. ring av den nye straffelovens maksimumsstraff på 30 K o m i t e e n mener det åpenbart er uheldig at de- år, slik forslagstiller nevner i sin bakgrunn for forsla- ler av ny straffelov, som ble behandlet av Stortinget i get. Samtidig er det grunn til å merke seg at enkeltbe- 2005 og 2009, ennå ikke er trådt i kraft. stemmelser i ny straffelov, som for eksempel høyere 2 Innst. 444 S – 2012–2013 strafferammer for voldslovbrudd og seksuallov- stortingsgruppe, til spørsmål nr. 86 fra finanskomiteen/ brudd, er iverksatt gjennom gjeldene straffelov. Høyres fraksjon, avviste å gjøre for de straffebudene F l e r t a l l e t mener det har vært nødvendig å imple- som regjeringen ved justisministeren hadde anført er mentere nye enkeltbestemmelser gjennom gjeldende de aller viktigste å få på plass så raskt som mulig. lovgivning. Andre eksempler på nye bestemmelser Ved fremleggelsen av dette forslaget ble det vist til at som er iverksatt er bestemmelser om folkemord, for- Høyesterett 13. november 2009 avgjorde to anke- brytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, saker hvor viktige prinsipielle spørsmål knyttet til og om kjernefysisk terrorisme, om oppfordring, re- anvendelsen av det straffenivået den nylig vedtatte kruttering og opplæring til terrorhandlinger. Videre straffeloven angir, var temaet. Høyesteretts avgjørel- har regjeringen fremmet forslag til Stortinget om ser 13. november 2009 vedrørende Gulating lag- straffbare ytringer publisert på Internett. mannsretts dom 18. juni 2009 (straffeutmåling ved F l e r t a l l e t har merket seg at statsråden i sitt fars seksuelle omgang med datter under 14 år – her- brev til komiteen om Dokument 8:40 S (2012–2013) under betydningen av uttalelsene om straffeskjerping påpeker at det pågår et arbeid med å fremme forslag i forarbeidene til 2005-straffeloven) og Borgarting om å ta inn ytterligere bestemmelser fra ny straffelov lagmannsretts dom 6. mai 2009 (legemsbeskadigelse i gjeldende straffelov, slik at viktige endringer i ny med døden til følge), viste at regjeringen under hele straffelov kan tre i kraft så raskt som mulig. F l e r - 2009-valgkampen kom med tomme løfter om at t a l l e t mener det må foregå en løpende vurdering i straffenivået umiddelbart skulle heves i grove draps-, departementet om hvorvidt det er behov for at enkelt- overgreps- og voldssaker. I sin avgjørelse kom Høy- bestemmelser i ny straffelov bør iverksettes gjennom esterett til, med votumet 10 mot 1, at det forutsettes gammel straffelov i påvente av at den nye straffe- at den nye straffeloven først måtte tre i kraft før det loven i sin helhet kan tre i kraft. straffenivået justisministeren lovet i valgkampen, fullt ut skulle kunne holdes. Dette kunne, ifølge opp- Komiteens medlemmer fra Frem- lysninger gitt av daværende justisminister Knut Stor- skrittspartiet og Høyre deler fullt ut forslags- berget, skje i 2012. D i s s e m e d l e m m e r viser til stillernes beskrivelse av situasjonen knyttet til imple- at Høyre og Fremskrittspartiet over lengre tid hadde menteringen av ny straffelov. En straffelov som van- krevet at disse straffebudene skulle tas ut særskilt og skelig kan sies å være spesielt «ny» når den omsider legges inn i gjeldende straffelov, slik at Stortingets trer i kraft. Stortinget har for flere år siden vedtatt en vedtak om skjerpet straff i overgreps-, voldtekts- og rekke endringer i straffeloven. Til sammen med de voldssaker skulle kunne følges opp av domstolene endringer i straffeloven som ble vedtatt i 2005 og uten større forsinkelse. Dette ble avvist av regjerin- 2008, utgjør de den alminnelige og spesielle delen til gen og stortingsflertallet, jf. Dokument 8:27 S straffeloven som ble vedtatt i 2005. Med Ot.prp. nr. (2009–2010), Innst. 131 S (2009–2010), men ble 22 (2008–2009), Innst. O. nr. 73 (2008–2009) og Besl. O. nr. 88 (2008–2009) behandlet Odelstinget imidlertid delvis fulgt opp i form av Prop. 97 L den spesielle delen av straffeloven som angikk de (2009–2010), Innst. 314 L (2009–2010), Lovvedtak fleste spesielle straffebudene. I Ot.prp. nr. 22 (2008– 62 (2009–2010). I denne saken ble regjeringen igjen 2009) var det ikke klarlagt når den nye straffeloven innhentet av manglende betryggende saksbehandling kunne tre i kraft. I etterkant, og i hele valgkampen ved at det ble klart at den ikke hadde vurdert at økede forut for stortingsvalget i 2009, ga daværende stats- strafferammer ville få straffeprosessuelle virkninger råd Knut Storberget i media et inntrykk av at nye i form av lagrettebehandling og utvidet ankerett som straffebud var på plass og ville medføre kraftig skjer- medførte budsjettvirkning. Og igjen måtte innførin- pet straffenivå for drap, volds- og sedelighetsforbry- gen av nye strafferammer utsettes, som et enstemmig telser i pakt med Stortingets forutsetninger. Dette storting tidligere hadde vedtatt. Disse medlem- møtte til dels sterk motstand fra juridiske fagmiljøer. m e r viser til at regjeringen måtte tåle sterk kritikk på På denne bakgrunn ba Høyre og Fremskrittspartiet grunn av svak saksbehandling og informasjon til regjeringen klargjøre hvorvidt den ville være åpen Stortinget, jf. debatt under sak 12 under Stortingets for å legge de aktuelle straffebudene inn i straffe- møte 8. juni 2010. D i s s e m e d l e m m e r viser til at loven av 1902, etter mønster av det som ble gjort for justiskomiteen begynte å grave etter informasjon på foreldelsesfrister i saker om kjønnslemlestelse, jf. initiativ fra Høyre og Fremskrittspartiet. D i s s e Ot.prp. nr. 86 (2008–2009), Innst. O. nr. 117 (2008– m e d l e m m e r legger til grunn at hadde man ikke 2009), Besl. O. nr. 114 (2008–2009). Dette innebar at gjort det, hadde denne loven bare sklidd igjennom. foreldelsesfristen for straffeansvar for kjønnslem- lestelse regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 Komiteens medlemmer fra Frem- år. Regjeringen foretok her det prinsipielle grep som s k r i t t s p a r t i e t ønsker å henvise til argumentasjo- den i svarbrev, datert 29. oktober 2009 til Høyres nen i forslaget, og slutter seg til begrunnelsen her. På Innst. 444 S – 2012–2013 3 denne bakgrunn ønsker d i s s e m e d l e m m e r å Komiteens tilråding fremme følgende forslag: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- ser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgen- «Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- de mentere straffeloven av 2005.» vedtak: Forslag fra mindretall Dokument 8:98 S (2012–2013) – representant- Forslag fra Fremskrittspartiet: forslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kiel- Forslag 1 land Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein og Per Sandberg om umiddelbar iverksettelse av straffe- Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- loven – vedlegges protokollen. mentere straffeloven av 2005. Oslo, i justiskomiteen, den 6. juni 2013 Per Sandberg Tore Hagebakken leder ordfører 4 Innst. 444 S – 2012–2013 Vedlegg Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 6. mai 2013 Representantforslag 8:98 S (2012-2013) fra Hans omfattende arbeid som må gjøres i hele organisasjo- Frode Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf nen både teknisk og organisatorisk før loven kan tre Leirstein og Per Sandberg om umiddelbar imple- i kraft.
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Pressens Rolle I #Metoo-Dekningen
    Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 23137 St Nr 35 Møte 96-97
    4352 1. juni – Muntlig spørretime 2011 Møte onsdag den 1. juni 2011 kl. 10 per kriminalitet ved å spre kriminaliteten over det ganske land? President: D a g Te r j e A n d e r s e n Statsråd Knut Storberget [10:03:24]: Jeg må få lov D a g s o r d e n (nr. 97): til å takke for anledningen til å avklare hva som faktisk 1. Muntlig spørretime ligger i dette forslaget. 2. Ordinær spørretime Som østerdøl og veldig glad i distriktene kan jeg be- 3. Referat rolige Distrikts-Norge. Det er ikke snakk om at vi nå skal starte en mer eller mindre massiv utsendelse ut i landet. Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten, Vi kommer til å fortsette den satsingen vi har, nettopp som har vært permittert, har igjen tatt sete. ved å sende de som begår straffbare forhold, ut av lan- det. Det er nettopp for å kunne videreføre den politikken at vi også trenger virkemidler som bidrar til at de som begår de mildeste straffbare handlingene, og som man ikke S a k n r . 1 [10:00:53] kan varetektsfengsle, faktisk pålegges å ta opphold, og da helst på det stedet de faktisk bor – les: den kommunen Muntlig spørretime hvor det asylmottaket hvor man er plassert, er. Det er hele intensjonen. Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse I den grad de utspillene som kom i går, og medias dek- fra Statsministerens kontor om at statsrådene Liv Signe ning av dette, har skapt et inntrykk av at man nå skal sende Navarsete, Knut Storberget og Anniken Huitfeldt vil møte asylsøkere ut på landsbygda, må jeg umiddelbart si at det til muntlig spørretime.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • A Comparison of Responses to Political Mass Shootings in the United States and Norway
    Old Dominion University ODU Digital Commons Sociology & Criminal Justice Theses & Dissertations Sociology & Criminal Justice Summer 2016 What Can State Talk Tell Us About Punitiveness? A Comparison of Responses to Political Mass Shootings in The United States and Norway Kimberlee G. Waggoner Old Dominion University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.odu.edu/sociology_criminaljustice_etds Part of the Criminology Commons, Scandinavian Studies Commons, and the Social Control, Law, Crime, and Deviance Commons Recommended Citation Waggoner, Kimberlee G.. "What Can State Talk Tell Us About Punitiveness? A Comparison of Responses to Political Mass Shootings in The United States and Norway" (2016). Doctor of Philosophy (PhD), Dissertation, Sociology & Criminal Justice, Old Dominion University, DOI: 10.25777/6e42-3262 https://digitalcommons.odu.edu/sociology_criminaljustice_etds/10 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Sociology & Criminal Justice at ODU Digital Commons. It has been accepted for inclusion in Sociology & Criminal Justice Theses & Dissertations by an authorized administrator of ODU Digital Commons. For more information, please contact [email protected]. WHAT CAN STATE TALK TELL US ABOUT PUNITIVENESS? A COMPARISON OF RESPONSES TO POLITICAL MASS SHOOTINGS IN THE UNITED STATES AND NORWAY by Kimberlee G. Waggoner B.S. May 2009, Northern Arizona University M.S. May 2011, Northern Arizona University A Dissertation Submitted to the Faculty of Old Dominion University in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY CRIMINOLOGY AND CRIMINAL JUSTICE OLD DOMINION UNIVERSITY August 2016 Approved by: Randolph Myers (Director) Mona J.E. Danner (Member) Tim Goddard (Member) ABSTRACT WHAT CAN STATE TALK TELL US ABOUT PUNITIVENESS? A COMPARISON OF RESPONSES TO POLITICAL MASS SHOOTINGS IN THE UNITED STATES AND NORWAY Kimberlee G.
    [Show full text]
  • Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 26 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Medlemmer mer og varamedlemmer til Nordisk råd 1. Marit Nybakk, 2. Knut Storberget, 3. Sonja Mandt, 4. Jorodd Asphjell, 5. Per Rune Henriksen, 6. Ruth Grung, 7. Gunvor Eldegard, 8. Michael Tetz- Til Stortinget schner, 9. Svein Harberg, 10. Øyvind Halleraker, 11. Heidi Nordby Lunde, 12. Bente Stein Mathisen, 13. Norunn Tveiten Benestad, 14. Kristian Norheim, 15. Bakgrunn Ingebjørg Amanda Godskesen, 16. Sivert Bjørnstad, Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 17. Rigmor Andersen Eide, 18. Per Olaf Lundteigen, 19. André N. Skjelstad, 20. Torgeir Knag Fylkesnes mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige lyder: Varamedlemmer «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- For nr. 1–7: Kjell-Idar Juvik, Irene Johansen, ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes Kåre Simensen, Hege Haukeland Liadal, Stein Erik og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrel- Lauvås, Odd Omland, Jette F. Christensen se. For nr. 8–13: Trond Helleland, Siri A. Meling, Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Helge Orten, Olemic Thommessen, Ove Trellevik, Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting Bengt Morten Wenstøb og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- For nr. 14–16: Morten Wold, Harald T. Nesvik, ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Oskar J. Grimstad Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig For nr. 17: Olaug V. Bollestad og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene For nr. 18: Heidi Greni skal forskjellige politiske meningsretninger gis rep- For nr. 19: Pål Farstad resentasjon i rådet.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • Om Representantforslag I Stortinget
    Om representantforslag i Stortinget Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: 25.november 2018 Antall ord: 17894 Innhald 1 INNLEIING .................................................................................................................... 1 1.1 Tema for oppgåva ............................................................................................................ 1 1.2 Metode og rettskjelder ..................................................................................................... 2 1.3 Den vidare framstillinga................................................................................................... 4 2 OM REPRESENTANTFORSLAG .............................................................................. 4 2.1 Bakgrunn og historie ........................................................................................................ 4 2.2 Utvikling og omfang ........................................................................................................ 6 2.3 Ulike typar forslag ........................................................................................................... 8 3 OVERSIKT OVER RETTSLEGE RAMMER ......................................................... 10 3.1 Grunnlova....................................................................................................................... 10 3.2 Stortingets forretningsorden ........................................................................................... 11 3.2.1 Forretningsordenen sin rettslege status ............................................................
    [Show full text]
  • Values and Veils in Danish and Norwegian Parliamentary Debates and the Absence of Gender
    Vol. 5, no. 2 (2015), 135-149 | DOI: 10.18352/rg.10121 Values and Veils in Danish and Norwegian Parliamentary Debates and the Absence of Gender JONAS LINDBERG* Abstract This is a case study on the kinds of values that were invoked in the parliamentary debates in 2009 on whether or not Danish judges and Norwegian policewomen should be allowed to wear veils for religious reasons in their line of duty. The case marks a shift and the limits of the until-then fairly liberal religious accommodation by the two states. Despite the high esteem of gender equality in Denmark and Norway, gender values are less referred to in these debates and the most common values are instead secularism, secular progress and neutrality or, more explicitly, the impartiality and credibility of the state. The findings are understood as a sign of the adaptive character of symbolic politics to focus on different values depending on the issue, as the underlying purpose is to distinguish between the majority population and (religious) minorities through the use of a narrative of secular progress. A secularism based on such narrative is used to express a clash between values associated with secularity, freedom and modernity and religion, oppression and tradition, here symbolised by the wearing of veils. Keywords Gender; Scandinavia; secularism; values; veil. Author affiliation Jonas Lindberg recently received his PhD in Sociology of Religion and is currently a research fellow with the Uppsala Religion and Society Research Centre, University of Sweden. Introduction In this article I analyse two sets of debates in the Danish and Norwegian parlia- ments in 2009 which I understand as a shift in the respective states’ efforts to accommodate religious diversity.
    [Show full text]