Innst. 444 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:98 S (2012–2013) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- K o m i t e e n viser til innstilling fra kontroll- og slag fra stortingsrepresentantene Hans Frode konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens under- Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein søkelse av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden: og Per Sandberg om umiddelbar iverksettelse av Innst. 46 S (2012–2013), jf. Dokument 3:12 (2011– straffeloven 2012). Det vises til følgende enstemmige merknader fra komiteen: Til Stortinget «Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen me- ner det er betydelige mangler i Justis- og beredskaps- departementets styring av ikt-arbeidet i straffesak- skjeden, også etter at Stortinget tydeliggjorde sine Sammendrag forventninger i 2010. Riksrevisjonen påpeker at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene Stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland eller stilt krav til rapportering om resultater på ikt- Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein og Per Sand- samhandling. Komiteen har videre merket seg at en berg fremmet 11. april 2013 følgende forslag: stor andel av bevilgningene til ikt-utvikling i under- søkelsesperioden ble brukt til konsulenttjenester. Dette skaper usikkerhet om midlene er blitt brukt på «Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- best mulig måte. Utstrakt bruk av konsulenttjenester mentere straffeloven av 2005.» kan også føre til at Politidirektoratet og Politiets da- ta- og materielltjeneste ikke har/får nødvendig ikt- kompetanse etter hvert som nye systemer blir ferdig- Komiteens merknader stilt.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra partiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Sigvald Oppebøen Hansen, Anna parti og Senterpartiet, har samtidig forståelse Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra for at det er omfattende arbeid som må gjøres, både Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland teknisk og organisatorisk, før ny straffelov kan iverk- Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen settes. og lederen Per Sandberg, fra Høyre, F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til brev André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra statsråd Grete Faremo av 10. april 2013 (vedlagt) fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar vedrørende representantforslag 8:40 S (2012–2013) Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny der det redegjøres for aktiviteter som må gjennom- K l i n g e , deler forslagstillernes utålmodighet knyt- føres før ny straffelov kan tre i kraft i 2017. tet til å få implementert ny straffelov. K o m i t e e n er F l e r t a l l e t mener det er beklagelig at utsettel- derfor positiv til at implementeringen av ny straffe- sen blant annet har medført en forsinket implemente- lov har høy prioritet i departementet og i politiet. ring av den nye straffelovens maksimumsstraff på 30 K o m i t e e n mener det åpenbart er uheldig at de- år, slik forslagstiller nevner i sin bakgrunn for forsla- ler av ny straffelov, som ble behandlet av Stortinget i get. Samtidig er det grunn til å merke seg at enkeltbe- 2005 og 2009, ennå ikke er trådt i kraft. stemmelser i ny straffelov, som for eksempel høyere 2 Innst. 444 S – 2012–2013 strafferammer for voldslovbrudd og seksuallov- stortingsgruppe, til spørsmål nr. 86 fra finanskomiteen/ brudd, er iverksatt gjennom gjeldene straffelov. Høyres fraksjon, avviste å gjøre for de straffebudene F l e r t a l l e t mener det har vært nødvendig å imple- som regjeringen ved justisministeren hadde anført er mentere nye enkeltbestemmelser gjennom gjeldende de aller viktigste å få på plass så raskt som mulig. lovgivning. Andre eksempler på nye bestemmelser Ved fremleggelsen av dette forslaget ble det vist til at som er iverksatt er bestemmelser om folkemord, for- Høyesterett 13. november 2009 avgjorde to anke- brytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, saker hvor viktige prinsipielle spørsmål knyttet til og om kjernefysisk terrorisme, om oppfordring, re- anvendelsen av det straffenivået den nylig vedtatte kruttering og opplæring til terrorhandlinger. Videre straffeloven angir, var temaet. Høyesteretts avgjørel- har regjeringen fremmet forslag til Stortinget om ser 13. november 2009 vedrørende Gulating lag- straffbare ytringer publisert på Internett. mannsretts dom 18. juni 2009 (straffeutmåling ved F l e r t a l l e t har merket seg at statsråden i sitt fars seksuelle omgang med datter under 14 år – her- brev til komiteen om Dokument 8:40 S (2012–2013) under betydningen av uttalelsene om straffeskjerping påpeker at det pågår et arbeid med å fremme forslag i forarbeidene til 2005-straffeloven) og Borgarting om å ta inn ytterligere bestemmelser fra ny straffelov lagmannsretts dom 6. mai 2009 (legemsbeskadigelse i gjeldende straffelov, slik at viktige endringer i ny med døden til følge), viste at regjeringen under hele straffelov kan tre i kraft så raskt som mulig. F l e r - 2009-valgkampen kom med tomme løfter om at t a l l e t mener det må foregå en løpende vurdering i straffenivået umiddelbart skulle heves i grove draps-, departementet om hvorvidt det er behov for at enkelt- overgreps- og voldssaker. I sin avgjørelse kom Høy- bestemmelser i ny straffelov bør iverksettes gjennom esterett til, med votumet 10 mot 1, at det forutsettes gammel straffelov i påvente av at den nye straffe- at den nye straffeloven først måtte tre i kraft før det loven i sin helhet kan tre i kraft. straffenivået justisministeren lovet i valgkampen, fullt ut skulle kunne holdes. Dette kunne, ifølge opp- Komiteens medlemmer fra Frem- lysninger gitt av daværende justisminister Knut Stor- skrittspartiet og Høyre deler fullt ut forslags- berget, skje i 2012. D i s s e m e d l e m m e r viser til stillernes beskrivelse av situasjonen knyttet til imple- at Høyre og Fremskrittspartiet over lengre tid hadde menteringen av ny straffelov. En straffelov som van- krevet at disse straffebudene skulle tas ut særskilt og skelig kan sies å være spesielt «ny» når den omsider legges inn i gjeldende straffelov, slik at Stortingets trer i kraft. Stortinget har for flere år siden vedtatt en vedtak om skjerpet straff i overgreps-, voldtekts- og rekke endringer i straffeloven. Til sammen med de voldssaker skulle kunne følges opp av domstolene endringer i straffeloven som ble vedtatt i 2005 og uten større forsinkelse. Dette ble avvist av regjerin- 2008, utgjør de den alminnelige og spesielle delen til gen og stortingsflertallet, jf. Dokument 8:27 S straffeloven som ble vedtatt i 2005. Med Ot.prp. nr. (2009–2010), Innst. 131 S (2009–2010), men ble 22 (2008–2009), Innst. O. nr. 73 (2008–2009) og Besl. O. nr. 88 (2008–2009) behandlet Odelstinget imidlertid delvis fulgt opp i form av Prop. 97 L den spesielle delen av straffeloven som angikk de (2009–2010), Innst. 314 L (2009–2010), Lovvedtak fleste spesielle straffebudene. I Ot.prp. nr. 22 (2008– 62 (2009–2010). I denne saken ble regjeringen igjen 2009) var det ikke klarlagt når den nye straffeloven innhentet av manglende betryggende saksbehandling kunne tre i kraft. I etterkant, og i hele valgkampen ved at det ble klart at den ikke hadde vurdert at økede forut for stortingsvalget i 2009, ga daværende stats- strafferammer ville få straffeprosessuelle virkninger råd Knut Storberget i media et inntrykk av at nye i form av lagrettebehandling og utvidet ankerett som straffebud var på plass og ville medføre kraftig skjer- medførte budsjettvirkning. Og igjen måtte innførin- pet straffenivå for drap, volds- og sedelighetsforbry- gen av nye strafferammer utsettes, som et enstemmig telser i pakt med Stortingets forutsetninger. Dette storting tidligere hadde vedtatt. Disse medlem- møtte til dels sterk motstand fra juridiske fagmiljøer. m e r viser til at regjeringen måtte tåle sterk kritikk på På denne bakgrunn ba Høyre og Fremskrittspartiet grunn av svak saksbehandling og informasjon til regjeringen klargjøre hvorvidt den ville være åpen Stortinget, jf. debatt under sak 12 under Stortingets for å legge de aktuelle straffebudene inn i straffe- møte 8. juni 2010. D i s s e m e d l e m m e r viser til at loven av 1902, etter mønster av det som ble gjort for justiskomiteen begynte å grave etter informasjon på foreldelsesfrister i saker om kjønnslemlestelse, jf. initiativ fra Høyre og Fremskrittspartiet. D i s s e Ot.prp. nr. 86 (2008–2009), Innst. O. nr. 117 (2008– m e d l e m m e r legger til grunn at hadde man ikke 2009), Besl. O. nr. 114 (2008–2009). Dette innebar at gjort det, hadde denne loven bare sklidd igjennom. foreldelsesfristen for straffeansvar for kjønnslem- lestelse regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 Komiteens medlemmer fra Frem- år. Regjeringen foretok her det prinsipielle grep som s k r i t t s p a r t i e t ønsker å henvise til argumentasjo- den i svarbrev, datert 29. oktober 2009 til Høyres nen i forslaget, og slutter seg til begrunnelsen her. På Innst. 444 S – 2012–2013 3 denne bakgrunn ønsker d i s s e m e d l e m m e r å Komiteens tilråding fremme følgende forslag: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- ser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgen- «Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- de mentere straffeloven av 2005.» vedtak: Forslag fra mindretall Dokument 8:98 S (2012–2013) – representant- Forslag fra Fremskrittspartiet: forslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kiel- Forslag 1 land Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein og Per Sandberg om umiddelbar iverksettelse av straffe- Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- loven – vedlegges protokollen. mentere straffeloven av 2005. Oslo, i justiskomiteen, den 6. juni 2013 Per Sandberg Tore Hagebakken leder ordfører 4 Innst. 444 S – 2012–2013 Vedlegg Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 6. mai 2013 Representantforslag 8:98 S (2012-2013) fra Hans omfattende arbeid som må gjøres i hele organisasjo- Frode Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf nen både teknisk og organisatorisk før loven kan tre Leirstein og Per Sandberg om umiddelbar imple- i kraft.