2007 2764 Møte Torsdag Den 26. April 2007 Kl. 10 President
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2764 26. april – Interpellasjon fra repr. Ludvigsen om behandlings- 2007 tilbudene innenfor rusomsorgen Møte torsdag den 26. april 2007 kl. 10 3. Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Johansen og Siri A. Meling innvelges i Lagtinget for den tid de møter for President: Thorbjørn Jagland henholdsvis representantene Leif Helge Kongshaug, Thore A. Nistad og Finn Martin Vallersnes. Dagsorden (nr. 74): 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- Presidenten: Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Jo- tykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen hansen og Siri A. Meling er til stede og vil ta sete. om innlemmelse i EØS-avtalen av programmet «Ak- tiv Ungdom» (2007-2013) Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 38 (2006-2007)) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtyk- 2. Interpellasjon fra representanten Gunvald Ludvigsen ke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om inn- til helse- og omsorgsministeren: lemmelse i EØS-avtalen av programmet «Aktiv Ungdom» «Statens helsetilsyn har i sin tilsynsmelding for (2007-2013) (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. 2006 påpekt at det gjenstår svært mye arbeid før be- nr. 38 (2006-2007)) handlingstilbudene innenfor rusomsorgen får en til- svarende kvalitet som de andre tilbudene innenfor Presidenten: Ingen har bedt om ordet. spesialisthelsetjenesten. Rusmisbrukere er en sam- (Votering, se side 2787) mensatt gruppe, med svært ulike behov. Mange har sammensatte lidelser både når det gjelder rus og psy- Sak nr. 2 kiatri, og har i tillegg mange helseproblemer. Rusre- formen ble iverksatt 1. januar 2004, og det har nå gått Interpellasjon fra representanten Gunvald Lud- tre år. Det er derfor bekymringsfullt at pasientene vigsen til helse- og omsorgsministeren: ikke får rettighetene sine oppfylt, og at det er mangel «Statens helsetilsyn har i sin tilsynsmelding for 2006 på blant annet leger som kan sikre gode nok faglige påpekt at det gjenstår svært mye arbeid før behandlings- tilbud. tilbudene innenfor rusomsorgen får en tilsvarende kvali- Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at rusmis- tet som de andre tilbudene innenfor spesialisthelsetjenes- brukere får et bedre tilbud?» ten. Rusmisbrukere er en sammensatt gruppe, med svært 3. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor- ulike behov. Mange har sammensatte lidelser både når slag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jan det gjelder rus og psykiatri, og har i tillegg mange helse- Tore Sanner, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim problemer. Rusreformen ble iverksatt 1. januar 2004, og om skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlings- det har nå gått tre år. Det er derfor bekymringsfullt at pa- utgifter og sykeforsikringer sientene ikke får rettighetene sine oppfylt, og at det er (Innst. S. nr. 154 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:26 mangel på blant annet leger som kan sikre gode nok fag- (2006-2007)) lige tilbud. 4. Innstilling fra finanskomiteen om rammeauke for ga- Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at rusmisbru- rantiordninga for byggjelån under Garanti-Instituttet kere får et bedre tilbud?» for Eksportkreditt (GIEK) (Innst. S. nr. 153 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 43 Gunvald Ludvigsen (V) [10:03:43]: Eg har på veg- (2006-2007)) ner av Venstre teke initiativ til denne interpellasjonen. 5. Referat Bakgrunnen er Helsetilsynet sin rapport og kontakt som i lengre tid er teken av fagfolk, rusmiddelmisbrukarar og Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: deira pårørande. – fra Venstres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- Vårt føremål er å få til eit tverrpolitisk lyft for ei mang- presentanten Leif Helge Kongshaug fra og med faldig gruppe av menneske som fell igjennom i hjelpeap- 26. april og inntil videre paratet. Mange av oss har som politikarar kjent oss mak- – fra representantene Thore A. Nistad og Finn Martin teslause overfor rusmiddelmisbrukarar som gong på gong Vallersnes om permisjon i tiden fra og med 26. april er ute på kjøret. til og med 9. mai, begge for å delta i Den Interparla- Stortinget sitt overordna mål med rusreforma var at mentariske Unions 116. konferanse i Indonesia. rusmiddelmisbrukarar med samansette problem skulle få meir heilskaplege tenester, og at behandlingsresultata Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: skulle bli betre. Spørsmålet er om dei har fått det. For litt 1. Søknadene behandles straks og innvilges. sidan kunne vi lese om at fagdirektøren for LAR i Helse 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i Nord gjekk av i protest. Helse Nord har sjølv uttala at dei permisjonstiden: har for dårleg behandlingstilbod til heroinmisbrukarar For Møre og Romsdal fylke: Gunn Berit Gjerde som ønskjer å kome seg bort frå rusmisbruket sitt. For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen I desember i fjor sende Helse- og omsorgsdepartemen- For Rogaland fylke: Siri A. Meling tet ut ei pressemelding der det vart varsla om ein opptrap- 2007 26. april – Interpellasjon fra repr. Ludvigsen om behandlings- 2765 tilbudene innenfor rusomsorgen pingsplan for rusomsorga. Den opptrappingsplanen ven- Ein personleg plan må takast i bruk på ein heilt annan tar vi framleis i spenning på. måte. Altfor ofte høyrer vi om rigide planar etter ein felles Helsetilsynet peikar på at tenestene framleis har store mal, fordi kompetansen hos saksbehandlarane er altfor utfordringar når det gjeld å sikre tilstrekkeleg tverrfagleg dårleg. Mange saksbehandlarar har altfor mykje å gjere, kompetanse for å vurdere rusmiddelmisbrukarane sin rett og gjennomtrekken er stor på det lågaste nivået i syste- til behandlingstilbod på ein forsvarleg måte. Rundt om i met. Dette er ei tung gruppe å jobbe med, og tverrfaglege fylka blir det framheva at det manglar medisinfagleg team er nødvendige. Det er fint at leiarane blir sende på kompetanse som kan gje rett diagnose. Dette er svært vik- kurs, men det hjelper lite dersom dei som sit og skal lage tig, då dei fleste rusmiddelmisbrukarar har fleire diagno- personlege oppfølgingsplanar, korkje har tid eller nok sar. kompetanse til å kunne gjere gode nok vedtak. Det er også funne kritikkverdige forhold knytte til per- Eg må seie at eg i utgangspunktet var skeptisk med tan- sonvern og oppbevaring av og føring av journalar. Dette er ke på at tungt narkomane skulle møte til poliklinisk be- også viktig for å sikre rett behandling og sørgje for at den- handling kl. 10 ein bestemt dag om tre veker. For folk som ne er tilpassa det enkelte menneske. Det er også påpeika bokstaveleg tala har problem med å halde seg på beina, store manglar knytte til individuell plan. Generelt er det verkar dette uoverkomeleg. Men det er mange gode ek- behov for mykje meir tverrfagleg samhandling mellom sempel på at det faktisk fungerer. Når påminning blir send nivåa. på sms, eller når nokon kan tenkje seg å følgje med til po- Direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn uttala liklinikken, blir det lettare å halde avtalar og å få behand- til Helserevyen at eit svært viktig element i kvar einaste ling i ein tøff kvardag. Mange behandlarar er kreative. Vi tverrfagleg spesialiserte teneste er å sørgje for å lære av har høyrt om legar som smør mat til rusmiddelmisbruka- eigne erfaringar og av hendingar som ikkje har vore rar for å dekkje deira basale behov, medan rusmiddelmis- planlagde. Når rusmiddelmisbrukarane bryt av behand- brukarane møter til time. Enkelte team brukar òg meir tid linga utan at dette er planlagt, blir det lagt lite arbeid i å på å kalle inn til ansvarsgrupper, der pårørande, fagperso- registrere og i å lære av denne typen hendingar. Dette vi- nell og fastlegen er deltakarar. ser at dei som står for tenestene, ikkje har den internkon- Ein god individuell plan vil vere avhengig av at ein fo- trollen dei er pålagde etter lova, og at dei derfor mister kuserer på kva den enkelte sjølv har av ressursar. Same viktige høve til å drive kontinuerleg forbetring av eige kva for ein livssituasjon ein er i, har alle menneske eigne arbeid. krefter og kan vere med og skape eit betre eller eit meir Mange menneske klarar ikkje å takle kvardagen utan å stabilt tilvere. I ein individuell plan må ein ikkje berre fo- ruse seg. Venstre sitt utgangspunkt i narkotikapolitikken kusere på problema. Det er viktig at institusjonane er op- er at vi skal kjempe mot narkotikamisbruket, og ikkje mot ne, og at ein ikkje er moraliserande. Rusmiddelmisbruka- dei narkomane. Dei som har teke kontakt med oss, peikar rar er svært forskjellige og krev individuelle løysingar. på fleire ting: Det er for lite pengar – nær sagt sjølvsagt – Det må vere lov å sprekke utan å hamne bakarst i køen vi har for lite fagfolk, vi har for få behandlingsplassar og igjen. for dårleg samhandling mellom nivå og etatar. Det grunnleggjande i alle forhold der menneske skal Det har vore mange reformer på området, og det kunne søkje hjelp og få hjelp, er at dei treng hjelp til å halde på vore freistande å rope på ei. Men Venstre driv ikkje med si verdigheit. Samtidig er det menneskefiendtleg ikkje å symbolpolitikk. Vi har akkurat hatt ei ny reform. No må møte forventningar om å kunne lukkast. Den som ikkje vi sjå nærare på kva som faktisk kan gjerast betre i prak- møter noka forventning, er i realiteten avskriven og usyn- sis. Alle som har engasjert seg på dette området, veit at det leggjord av storsamfunnet. er komplekse problemstillingar vi står overfor. Alle teikn Så over til ei litt anna problemstilling. Kva er målekri- på at det går litt betre, skal vi ta vare på. Det finst positive teria for god omsorg? For Venstre er det viktig å streke un- trekk også. der at ein ikkje berre kan måle kvalitet på at folk blir rus- Det er mange område der ein treng forandring og for- frie. Ein betre helsetilstand og ein betre livskvalitet på det betring for at behandlinga av rusmiddelmisbrukarane skal stadiet i rehabiliteringsperioden som ein er på, er viktig i få eit lyft.