Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle. 16 måneders etterlønn sluttpakke og det hele. Man trenger ikke åremålsav- Ovesen hadde ingen avtale om etterlønn, men får med seg lønn i 16 måneder når taler for å få ledere til å slutte når tiden er inne. hun slutter. Hvis hun får andre arbeidsinn- tekter i denne perioden, avkortes utbeta- lingen fra Innovasjon Norge. At en på 59 år får 16 måneders etterlønn når en må slutte, er det ikke noe å si på. Av Magne Lerø som tok initiativet til dialogen. Gunn Ovesen fortjener en pust i bakken [email protected] Gunn Ovesen vil ikke svare på om hun etter nyttår. I ettertid vil hun trolig se at ønsker å slutte og henviser til dialogen det var riktig både for henne og Innova- med styret. sjon Norge at hun slutter nå. Hun er ikke – Ti år er lenge, og man må slutte en mer enn 59 år gammel, altså ung nok til il nyttår slutter Gunn Ovesen som gang. Det gjelder å slutte før man blir sit- skae seg en ny plattform for det hun skal sjef for Innovasjon Norge. Hun og tende for lenge, sier Ovesen. holde på med de neste 10-15 årene. Ove- Tstyret har visst om det en stund. Det sen har en bred erfaringsbakgrunn og et kommer overraskende på mange, men det Styrets initiativ kontaktnett av en annen verden. Hun vil synes ikke å være spesielt dramatisk. Det er en presis og god uttalelse. Tiden få forespørsler både om styreverv og råd- Ovesen har vært sjef i Innovasjon Norge er inne for henne til å gjøre noe annet. givningsoppdrag. i ti år. Hun har vært en markant sjef med Det som har skjedd, er at Reidar Sandal – Et argument for ansettelser på åre- driv og trøkk. Innovasjon Norge har vært sannsynligvis på en konstruktiv måte – har mål er at det gjør det lettere å forhindre igjennom ere omstillingsprosesser, blant formidlet til Ovesen at styret gjerne ser at at en sjef blir sittende for lenge. Slik ten- annet en større nedbemanning for et par noen andre overtar ledelsen av Innova- ker gjerne politikere. Derfor har det blitt år siden. Slike prosesser skaper gjerne sjon Norge. Det kan være interne forhold mange åremålsstillinger i oentlig sektor. intern slitasje. Det er ganske vanlig at en som spiller inn i den vurderingen. I så fall Et styre bør ikke tenke i åremål. En skal del er uenige med de disposisjonene ledel- kunne styreleder sagt at dette var noe det kunne stille krav om at toppledere gjør en sen foretar seg. måtte ryddes opp i. Det skjer jo rett som god jobb så lenge de står på post. Hadde Ovesen er 59 år. Skal hun fortsette i det er at en leder får problemer internt. Innovasjon Norge hatt en åremålsavtale denne jobben fram til hun blir pensjonist? Da bør styrets leder informeres. I slike på seks pluss seks år, hadde Ovesen sann- Finnes det gode alternativer for en med situasjoner er det viktig at daglig leder synligvis fortsatt åremålsperioden ut. Det hennes bakgrunn? Er Gunn Ovesen den henter støtte fra styret. Men ut fra det som beste er å ha ledere fast ansatt og med rette til å lede Innovasjon Norge de neste ti er kjent, var det ikke en spesiell situasjon en avtale om sluttpakke på inntil 12- 16 årene? Disse spørsmålene har både styret som har ført til at Ovesen nå gir deg. Det måneders lønn, avhengig av alder og hvor og Ovesen stilt seg. var en totalvurdering som lå bak. lenge en har vært i jobben. Da vet både – Vi har hatt en dialog med henne over Det er mange som med stort hell står styret og lederen at samarbeidet når som tid, og kommet til denne løsningen, for- på post lenger enn ti år. Ti år i en jobb er helst kan avbrytes om det ikke fungerer klarer styreleder Reidar Sandal til Dagens ingen grunn i seg selv for å slutte, men det tilfredsstillende. Næringsliv. Han vil ikke svare på hvem er forståelig at de este slutter tidligere enn «Det beste er å ha ledere fast ansatt og med en avtale om sluttpakke på inntil 1216 måne- ders lønn, avhengig av alder og hvor lenge en har vært i jobben» Gunn Ovesen har en bred erfaringsbakgrunn og et kontaktnett av en annen verden. Hun vil få forespørsler både om styreverv og rådgivningsoppdrag. Ukeavisen Ledelse fredag 20. desember 2013 Nr. 48 3 Sanner på banen snart ore Sanner må gjøre seg klar til også at fylkeskommunen bør kunne drop- garantisten for at befolkningen får det de med et tydelig budskap til kommunefol- kamp. Han må være forberedt på at pes på historiens skraphaug. har rett på. SV står for en sterk sentral sty- ket. Endringene kommer ikke til vokse fram Tmange kommuner vil være sta som Ordførerne frykter at det blir større ring. Arbeiderpartiet har en mer pragmatisk nedenfra. Regjeringen må komme med en esler om han forsøker å få dem dit han vil, avstand mellom folket i kommunen og tilnærming til styringsutfordringene. De er bestilling, og i det minste få toget av motvil- enten det blir med kjepp eller gulrot. kommunestyre og kommuneadministra- enige med Høyre i at vi i dag har en kom- lige til å bevege seg i en retning. Da Jan Tore Sanner ble kommunal- og sjon dersom kommunene blir større. Der- munestruktur som ikke er tilpasset dagens moderniseringsminister la han opp til dia- for kjøper de ikke argumentet om styrket styringsregime. log med kommunene. Han ville kjøre pro- lokaldemokrati. Ordførerne har for så vidt Dette er en sak der skillelinjene ikke går sess og det hørtes ut som han regnet med at et poeng. Det blir større avstander. Men mellom de borgerlige og de rødgrønne. Det hele kommune-Norge ville klappe for regje- det de ikke snakker om, er at mange små burde ligge an til at Høyre og Ap sammen ringens planer når de bare kk tenkt seg kommuner i dag ikke er i stand til å løse nner ut av hvordan kommunestrukturen om. Sanner ville ikke snakke om tvang og de oppgaver de er pålagt på en tilfredsstil- bør være. størrelser på kommuner. Han ville snakke lende måte. Det har vokst fram et nytt for- Tiden går fort. Jan Tore Sanner bør om å styrke lokaldemokratiet. valtningsnivå, interkommunale selskaper, komme tydelig på banen, ikke med en Nå har NRK sørget for at Sanner kan få som skal løse oppgaver som kommunene ferdig løsning, men med klare tanker om justert virkelighetsoppfatningen sin. NRK selv er for små til å løse. Dette skaper uklare hvordan han vil løse utfordringen vi står har spurt landets ordførere om de tror ansvarsforhold og økt byråkrati. overfor. Ingen kommuner kommer ikke til å «Endringene kom- større kommuner styrker demokratiet. Av slå seg sammen fordi de vet Jan Tore Sanner de 212 som har svart, sier mer enn halv- Robust struktur ønsker det. Erna Solberg og Jan Tore Sanner mer ikke til vokse parten at de er uenig eller svært uenig i den De rødgrønne pøste på med nye oppgaver snakker om at det er viktig at kommunene påstanden. for kommunene. En av reformene som for- blir bevisst hva som skal være deres opp- fram nedenfra. Legger en til de som er litt uenige i utsetter en mer robust kommunestruktur gave i framtiden. Det er ikke feil, men det er Regjeringen må påstanden, blir det 61 prosent at de er litt enn vil ha, er samhandlingsformen. Noen litt «gå rundt grøten»-strategi. Uansett hva uenig, uenig eller svært uenig i at kommu- steder er samarbeidet mellom et sykehus regjeringen sier om kommunens ansvar og komme med en nesammenslåing styrker demokratiet. Ikke og en kommune som forholdet mellom en oppgaver, vil mange kommuner stritte i mot mer enn 25,7 prosent sier de er enig eller elefant og en mygg. Arbeiderpartiet ønsket sammenslåing. bestilling, og i det helt enig, mens 11,9 prosent sier de er litt seg i åtte år færre og større kommuner, men Erna Solberg har snakket mye om gjen- enig.
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Psykologiprofessor Kritisk Til Jobbintervjuer Bladet Lektor
    Magasin for fag, skole og utdanning Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer bladet Lektor Nr. 4 - 2007 • 6. årgang www.norsklektorlag.no Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Foto: Reed Foto Tomhetens triumf – Vi har nettopp fått et brev fra bar- spektører, studieinspektører, studierek- neskolen om at Trine skal begynne i torer, studiekoordinatorer og fagkoordi- basisgruppe A. Hva i all verden menes natorer. Listen kunne sikkert forlenges. med det? Vi skjønner at et samfunn og en insti- Det var en nabo som stilte oss det spørs- tusjon som er i stadig forandring, har målet nylig. behov for å utvikle nye ord, begreper og navn. Men når etablerte og noenlunde – Ordet klasse skal visstnok ikke brukes innarbeidede ord vrakes uten grunn, må lenger. Nå skal det hete basisgruppe, det være lov å spørre om hensikten. forklarte vi henne. Vi har ennå i friskt minne navnekon- Det kan tyde på at personalet på skolen kurransen som ble arrangert før ordet har stor endringskompetanse, tenkte vi i Kunnskapsløftet ble unnfanget, et påfunn vårt stille sinn. Og at de er seg bevisst at som kostet skattebetalerne 320 000 kro- det finnes en rekke viktige læringsare- ner. Og hva har ikke innføringen av naer utenom basisgrupperommene. De alle de nye betegnelsene som kom med har sikkert som prioritert visjon å øke denne reformen – som utdanningspro- læringstrykket og har trolig investert i gram, programområde og programfag et innovativt og interaktivt læringsmiljø- – krevd av ressurser? system eller LMS. Mange av de retoriske slagordene som Vi som arbeider i skolen, reagerer knapt lanseres under sekkebetegnelsen sko- på den flom av nye og vidløftige ord leutvikling og i debatten om skole og og uttrykk som stadig vekk påtvinges utdanning, kan trygt kalles en blanding oss, spesielt når store og små planer av tradisjonelt ordgyteri og keiserens nye iverksettes og reformer innføres.
    [Show full text]
  • 2007 2764 Møte Torsdag Den 26. April 2007 Kl. 10 President
    2764 26. april – Interpellasjon fra repr. Ludvigsen om behandlings- 2007 tilbudene innenfor rusomsorgen Møte torsdag den 26. april 2007 kl. 10 3. Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Johansen og Siri A. Meling innvelges i Lagtinget for den tid de møter for President: Thorbjørn Jagland henholdsvis representantene Leif Helge Kongshaug, Thore A. Nistad og Finn Martin Vallersnes. Dagsorden (nr. 74): 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- Presidenten: Gunn Berit Gjerde, Morten Ørsal Jo- tykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen hansen og Siri A. Meling er til stede og vil ta sete. om innlemmelse i EØS-avtalen av programmet «Ak- tiv Ungdom» (2007-2013) Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 38 (2006-2007)) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtyk- 2. Interpellasjon fra representanten Gunvald Ludvigsen ke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om inn- til helse- og omsorgsministeren: lemmelse i EØS-avtalen av programmet «Aktiv Ungdom» «Statens helsetilsyn har i sin tilsynsmelding for (2007-2013) (Innst. S. nr. 171 (2006-2007), jf. St.prp. 2006 påpekt at det gjenstår svært mye arbeid før be- nr. 38 (2006-2007)) handlingstilbudene innenfor rusomsorgen får en til- svarende kvalitet som de andre tilbudene innenfor Presidenten: Ingen har bedt om ordet. spesialisthelsetjenesten. Rusmisbrukere er en sam- (Votering, se side 2787) mensatt gruppe, med svært ulike behov. Mange har sammensatte lidelser både når det gjelder rus og psy- Sak nr. 2 kiatri, og har i tillegg mange helseproblemer. Rusre- formen ble iverksatt 1. januar 2004, og det har nå gått Interpellasjon fra representanten Gunvald Lud- tre år.
    [Show full text]
  • Samer I to Norske Nyhetsmedier
    Samer i to norske nyhetsmedier En undersøkelse av saker med samisk hovedfokus i Nordlys og Dagsrevyen i perioden 1970–2000 Arne Johansen Ijäs Forord Slutten av 1900-tallet var en særdeles begivenhetsrik tid i samisk historie i Norge. Forsøkene på å knekke den samiske kulturen led sitt endelige nederlag, og i stedet vokste det fram en moderne samisk nasjon. Begivenhetene og prosessene som førte fram til denne utviklingen har etter hvert blitt gjenstand for oppmerksomheten til flere forskere, særlig ved Universitetet i Tromsø. Historikere, arkeologer, antropologer, samfunnsvi- tere, jurister og språkforskere har studert og søkt å forklare det som har skjedd både ved hjelp av studier i fortiden og nåtiden. Nyhetsmedier har de siste 30–40 år fått en stadig breiere plass i samfunnet, og i forbindelse med samenes kamp for sin nasjon har de utvilsomt spilt en viktig rolle både som bremsekloss og pådriver i proses- sen. De nasjonale medienes plass i samisk historie mot slutten av forrige hundreår har ikke vært gjenstand for omfattende studier til nå, og denne framstillingen er et lite bidrag til å se hendelsene fra et medieperspektiv. Framstillingen vil kunne brukes av studenter og forskere i mediefag og historie som ønsker å se på minoritetenes situasjon i majoritetssamfunnet. Jeg vil takke Norges Forskningsråd som gav meg et 3-årig stipend til å forske på disse spørsmål. Jeg vil også takke ledelsen ved Samisk høgskole, som helt siden jeg ble ansatt ved skolen i 2004, har gitt meg anledning til å arbeide med prosjektet. Min veileder professor Henry Minde ved Universitetet i Tromsø har også vært til stor hjelp, og korrigert meg når det har båret galt av sted.
    [Show full text]
  • Inge Lønning D Agsorden
    2003 21. nov. – Dagsorden 511 Møte fredag den 21. november kl. 10 Skjælaaen, Jorunn Ringstad og Hans Seierstad om å styrke lærlingenes rettigheter President: I n g e Lø n n i n g (Innst. S. nr. 30 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:116 (2002-2003)) Dagsorden (nr. 20): 7. Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemel- 1. Interpellasjon fra representanten Ågot Valle til kom- lem Orheim til utdannings- og forskningsministeren: munal- og regionalministeren: «En rekke nasjonale og internasjonale undersø- «Siden 1998 har kjønnsbasert forfølgelse dannet kelser har vist at norske elevers leseferdigheter ikke grunnlag for asyl her i Norge. Likevel har få kvinner er på ønsket nivå. Stiftelsen Rett til Utdannelse og fått asyl på dette grunnlaget. Erkjenning av at kvin- Arbeid for Dyslektikere hevder at ca. 20 pst. av våre ner ofte flykter av andre grunner enn det menn gjør, barn ikke lærer å lese i løpet av tiårig skolegang. L97 er lite nedfelt i praksis. Kvinner rammes annerledes påpeker den enkelte elevs rett til tilpasset opplæring. av vold og forfølgelse, fordi uttrykket for deres po- Samtidig er det mange utfordringer knyttet til å opp- litiske opprør foregår i den private sfæren. Kvinner nå tilpasset opplæring for alle, blant annet nylig ved- rømmer fordi de ikke får beskyttelse av hjemlandets tatte endringer i opplæringslova og ressurssituasjo- myndigheter etter å ha vært utsatt for seksualisert nen for utdanningsløpet. I tillegg handler dette om å vold, eller fordi de motsetter seg tvangsekteskap og se utdanningsløpet i en helhet: hvordan sikre at per- kjønnslemlestelse. Det haster nå med at norske soner med lese- og skrivevansker får den oppfølging myndigheter «tar kvinnebrillene på» både i asylpro- de har krav på i utdanningssystemet fra grunnutdan- sessen og i rettsanvendelsen, både for å gi disse ning til videre utdanning.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1994 - 30.06.1996 utarbeidet av partikontoret INNHOLD INNLEDNING 4 PROGRAMKOMITEENS ARBEIDSGRUPPER 31 PROGRAMFORSLAGET «SAMRÅDERETT» 32 LANDSMØTET 1995 4 INFORMASJONSARBEIDET 32 SENTRALSTYRET 7 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING 7 EU-KAMPANJEN 1994 34 VIRKSOMHETEN 8 DET POLITISKE GRUNNLAGET FASTE UTVALG 8 FOR KAMPANJEN 34 ORGANISERINGEN AV KAMPANJEN 34 LANDSSTYRET 11 FOLKEAV STEMNINGEN LANDSSTYRETS SAMMENSETNING 11 35 LANDSSTYRETS VIRKSOMHET 14 VALGKAMPEN 1995 36 ÆRESMEDLEMMER 16 VALGKAMPSENTRAL 36 MATERIELL 37 SKOLERING KV INNEPOLITISK UTVALG 17 37 FAGLIG/POLITISK ARBEID 38 REVISJONSNEMNDA 17 OPPHØR AV DET KOLLEKTIVE MEDLEMSKAP 38 SAMARBEIDSKOMITEEN MØTER I FYLKENE 38 MELLOM LO OG DNA 18 FAGLIG/POLITISKE KONFERANSER 39 PARTIETS REPRESENTASJON VALGET 1995 39 I STYRER OG KOMITEER 20 1. MAI 1995 OG 1996 40 PARTIKONTORET 20 1995 40 1996 40 FYLKESSEKRETÆRER 21 KOMMUNALPOLITI K TVALG 40 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 22 KOMMU E ES SE TRALFORBU D (KS) 41 LANDSRÅDET 42 FYLKESKRETSENE 42 SEKRETÆRKONFERANSER 23 LANDSTI GET 1995 42 ORGANISASJONSARBEIDET 25 ORDFØRERKO FERAN ER 43 MEDLEMSUTVIKLINGEN 25 AMARBEIDET MED NOR K KOMMUNEFORB D ( KF) OG EVAL ERING AV ORSK ELEKTRIKER OG TRATEGISK PLAN 26 KRAFT TASJO SFORBUND EKF) 43 I LED ING OG MA DAT 26 ARBEIDSGRUPPAS SAMMENSETNI G 26 KOMMUNALT AMARBEID I UTVALGETS KO KLUSJO ER 27 ORDEN 44 PROGRAMARBEIDET 30 PROGRAMKOMITEEN 30 PARTIKO TORET 44 LANDSMØTET 19951 PROGRAM­ PROSESSEN 32 SAMEPOLITI K T ALG 44 IDEGRUPPA 31 SAMETI GSGRUPPA 46 PROGRAMRÅDSLAGET «FORM VIRKSOMHETEN
    [Show full text]
  • Strukturert 002.Fm
    S. nr. 2 (2005-2006) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammensetnin- Sverre Myrli. A gen av Stortingets faste komiteer André N. Skjelstad. V Dagfinn Sundsbø. Sp Kenneth Svendsen. FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen: Torbjørn Andersen. FrP Børge Brende. H Valgkomiteen skal herved innberette at antallet Line Henriette Holten Hjemdal. KrF medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Ivar Kristiansen. H Asmund Kristoffersen. A arbeids- og sosialkomiteen 12 medlemmer Gunnar Kvassheim. V energi- og miljøkomiteen 15 medlemmer Tord Lien. FrP familie- og kulturkomiteen 11 medlemmer Marianne Marthinsen. A finanskomiteen 18 medlemmer Ola Borten Moe. Sp forsvarskomiteen 8 medlemmer Eva M. Nielsen. A helse- og omsorgskomiteen 14 medlemmer Tore Nordtun. A justiskomiteen 10 medlemmer Torny Pedersen. A kirke-, utdannings- og forsknings- 15 medlemmer Ketil Solvik-Olsen. FrP komiteen Heidi Sørensen. SV kommunal- og forvaltningskomiteen 14 medlemmer Terje Aasland. A kontroll- og konstitusjonskomiteen 9 medlemmer næringskomiteen 14 medlemmer Familie- og kulturkomiteen: transport- og kommunikasjons- 15 medlemmer Gunn Karin Gjul. A komiteen Trine Skei Grande. V May-Helen Molvær Grimstad. KrF utenrikskomiteen 14 medlemmer May Hansen. SV Britt Hildeng. A Valgkomiteen meddeler at følgende er valgt til Espen Johnsen. A medlemmer av Stortingets faste komiteer: Ulf Erik Knudsen. FrP Tove Karoline Knutsen. A Arbeids- og sosialkomiteen: Erling Sande. Sp Karin Andersen. SV Olemic Thommessen. H Lise Christoffersen. A Karin S. Woldseth. FrP Åse Gunhild Woie Duesund. KrF Martin Engeset. H Finanskomiteen: Robert Eriksson. FrP Marianne Aasen Agdestein. A Eva Kristin Hansen. A Magnar Lund Bergo. SV Per Rune Henriksen. A Svein Flåtten. H Kari Kjønaas Kjos. FrP Peter Skovholt Gitmark.
    [Show full text]