Psykologiprofessor Kritisk Til Jobbintervjuer Bladet Lektor
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Magasin for fag, skole og utdanning Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer bladet Lektor Nr. 4 - 2007 • 6. årgang www.norsklektorlag.no Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Foto: Reed Foto Tomhetens triumf – Vi har nettopp fått et brev fra bar- spektører, studieinspektører, studierek- neskolen om at Trine skal begynne i torer, studiekoordinatorer og fagkoordi- basisgruppe A. Hva i all verden menes natorer. Listen kunne sikkert forlenges. med det? Vi skjønner at et samfunn og en insti- Det var en nabo som stilte oss det spørs- tusjon som er i stadig forandring, har målet nylig. behov for å utvikle nye ord, begreper og navn. Men når etablerte og noenlunde – Ordet klasse skal visstnok ikke brukes innarbeidede ord vrakes uten grunn, må lenger. Nå skal det hete basisgruppe, det være lov å spørre om hensikten. forklarte vi henne. Vi har ennå i friskt minne navnekon- Det kan tyde på at personalet på skolen kurransen som ble arrangert før ordet har stor endringskompetanse, tenkte vi i Kunnskapsløftet ble unnfanget, et påfunn vårt stille sinn. Og at de er seg bevisst at som kostet skattebetalerne 320 000 kro- det finnes en rekke viktige læringsare- ner. Og hva har ikke innføringen av naer utenom basisgrupperommene. De alle de nye betegnelsene som kom med har sikkert som prioritert visjon å øke denne reformen – som utdanningspro- læringstrykket og har trolig investert i gram, programområde og programfag et innovativt og interaktivt læringsmiljø- – krevd av ressurser? system eller LMS. Mange av de retoriske slagordene som Vi som arbeider i skolen, reagerer knapt lanseres under sekkebetegnelsen sko- på den flom av nye og vidløftige ord leutvikling og i debatten om skole og og uttrykk som stadig vekk påtvinges utdanning, kan trygt kalles en blanding oss, spesielt når store og små planer av tradisjonelt ordgyteri og keiserens nye iverksettes og reformer innføres. Ofte er klær. Man kan undres over hvor lett mer det eksperter og konsulenter uten særlig eller mindre intetsigende floskler vinner kontakt med skolens hverdag som lan- fotfeste – blant skoleledere, byråkrater serer disse ”buzzwords” – som rektorer og politikere, ja, også blant lærere. og andre i administrasjonen (unnskyld, ledelsen) ukritisk bringer videre til dem Mange vil nok også hevde at appetitten de er satt til å lede. på nye ord – som læringsarena, fleksi- bilitet og coaching – viser at form har Ja, apropos ledere. Også de får stadig fått større betydning enn innhold i den nye betegnelser. Riktignok ser det alltid offentlige samtalen om utdanning om ut til å være en rektor på topp, som ved opplæring. sin side har en assisterende rektor, men så kommer alle de kreative titlene. Den svenske psykologiprofessoren Mats Alvesson, forfatter av boka ”Tomhetens Et studium av hjemmesidene til en til- triumf ”, sier til Bergens Tidende 9.8.07 feldig valgt gruppe videregående sko- at vi i dagens samfunn oppgraderer ler avslører at det etter hvert finnes fenomener og lader dem med status og mange typer mellomledere: avdelings- symbolikk. ”Planer er blitt til strategier, ledere, pedagogiske ledere, fagledere, feedback er blitt coaching og arbeids- stabsledere, seksjonsledere, driftsledere, grupper er blitt til team. Det er en subtil tekniske ledere, administrative ledere, ladning av noe grandiost. Problemet er Leder opplæringsledere, undervisningsledere, at det ofte er fake. Det har lite substans utdanningsledere, utviklingsledere, stu- og snev av narsissistisk tilfredsstillelse,” 2 Lektorbladet nr. 4-07 dieledere, inspektører, undervisningsin- sier han. Leder Tomhetens triumf ........................................................................ s. 2 Apropos En musiker er en musiker er en musiker ..................................... s. 4 Gjest i LB Katedralskolen – et bolverk mot isolasjon .................................. s. 6 Innspill En ny sesong for Oslo-filharmonikerne står for døren ................ s. 8 Aktuelt Psykologiprofessor kritisk til bruk av jobbintervjuer ................. s. 10 Greidde ikkje matematikken ..................................................... s. 12 Forlaga irritert over statleg støtte til tt Hans-Wilhelm Steinfeld, Nasjonal Digital Læringsarena ................................................. s. 13 gjest i LB – Forlagene er avventende til NDLA ......................................... s. 15 Utsyn Yang Yings skolekjærlighet ....................................................... s. 16 Intervjuet – Også bøker har en framtid! ................................................... s. 21 Fagtorget engelsk Eksamen i engelsk på Vg1 ........................................................ s. 21 Fagtorget norsk – Fleire anbeheitelse-ord må inn i nynorsknormalen! .............. s. 22 Innsikt Gudmund Herns som dissident ................................................. s. 24 tt En ny sesong for Oslo- Juridisk talt Fra Fra innholdet filharmonikerne står for døren Tettere oppfølging av sykmeldte ............................................... s. 29 Forside: Lektorbladet/Svein M. Sirnes LEKTORBLADET Magasin for fag, Årsabonnement: kr. 280,– Design & trykk: skole og utdanning Flisa Trykkeri AS Utgitt av Norsk Lektorlag [email protected] Nr. 4 september 2007 • 6. årgang Annonser: www.flisatrykkeri.no ISSN: 1503 – 027X Marit Sola Cox Bergen AS Keysers gate 5, O165 Oslo C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Utgivelsesplan høsten 2007: Tlf.: 23327994 Tlf.: 55540800 30/10 Faks: 23327990 Faks: 55540840 E-post: E-post: [email protected] [email protected] Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Redaksjonen av dette nummer Tlf.: 48263310 avsluttet 21. august Lektorbladet nr. 1-07 3 Lik lønn for likt arbeid En musiker er en musiker er en musiker Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Den velkjente parolen om lik lønn for likt arbeid dukker opp med jevne mellomrom. Særlig i likestillingskampen har slagordet effektivt satt fokus på det urimelige i at kvinner som utfø- rer det samme arbeidet som menn, skal ha mindre betalt ene og alene fordi de er kvinner. Slagordet brukes imidlertid også som instrument for generell lønnsutjevning, i realiteten slik at målet blir ”lik lønn for alt arbeid”. Anklager om elitisme dermed absolutt nødvendig for å løse de oppgavene Reaksjonene i sommer da flertallet av musikerne i man har på jobben, og aktiviteter som gir personlig Oslo-filharmonien (OFO) meldte seg inn i Norsk utvikling, er helt utvisket for en del yrkesgrupper. Lektorlag, viste klare eksempler på slik likelønnsi- En norsklektor må lese både romaner, tidsskrifter og deologi. Filharmonikernes talsmann ble møtt med aviser for å holde seg faglig oppdatert, men lesingen kraftige reaksjoner i forbindelse fagforeningsskif- regnes sjelden som ”arbeid”. Et oppegående men- tet, og parolen om ”lik lønn for likt arbeid” ble kjørt neske vil jo uansett lese. Dessuten ville tidsbruken fram som hovedargument, tett fulgt av anklager om sprenge alle grenser for arbeidstid dersom man elitisme. Dette er velkjente toner for både lektorer begynte å telle. og andre akademikere. Parolen brukes ofte for å hindre at det lange forarbeidet som akademikere har lagt ned i utdanning og utvikling av egne kva- Timetelleriet lifikasjoner, skal gi økonomisk uttelling. Heller Forsøk på å kontorisere og kvantifisere arbeidsopp- ikke den stadige innsatsen som trenges for å holde gavene til forskere, undervisere og kunstnere blir seg på høyden faglig, skal verdsettes. Både kunst- sjelden vellykket, fordi målene på kvalitet og presta- nere og kunnskapsarbeidere vet at en slik personlig sjoner verken kan eller bør bli enkle. Timetelleriet innsats betyr en krevende livsstil, både helg og har ridd skolen som en mare de siste tiårene fordi hverdag, som gjør begrepet ”likt arbeid” irrelevant. ”noen” fikk gjennomslag for den tanke at lærernes Grensene mellom hva som er faglig forarbeid, og arbeidsinnsats først og fremst skulle dokumenteres Apropos 4 Lektorbladet nr. 4-07 ved tidsbruk. Så videreføres tanken om ”lik lønn for likt arbeid” med krav om at undervisningstiden skal gjøres lik – uavhengig av fag, skoleslag og antall elever. En Skole- og lærer er en lærer er en lærer – og en undervisningstime er en undervisningstime. Da blir det også logisk og ”rett- ferdig” at alle lærere skal undervise samme timetall i året studiereiser – enten de har ansvaret for 20 eller 200 elever. I Sabra Tours har vi spesialisert oss på Diskusjoner om rettferdighet i forhold til arbeidsforhold turprogram for skole- og studieturer og lønnsforskjeller blir fort betente. Det er imidler- tid forskjell på rettferdig ulikhet og urettferdig lik- Våre mest populære reisemål er: het. Utgangspunktet for Akademikernes og Lektorlagets � London, Brighton, Bournemouth, York og Whitley Bay lønnspolitikk er det generelt lave lønnsnivået for norske � Edinburgh og Aberdeen � Dublin og Galway � � � akademikere. En OECD-rapport slo i fjor fast at utdan- Paris Roma, Firenze og Garda Praha � � � � � ning lønner seg minst i Norge sammenlignet med andre Budapest Tallinn Island Israel USA europeiske land. Ta kontakt med Rolf eller Asbjørn på telefon 69 83 30 80, faks 69 83 30 81 eller e-post: [email protected]. Fleksibel lønnsdannelse Lønnsforskjellene innad blant norske akademikere er også store, i disfavør av dem som lønnes over offentlige budsjetter. Disse lave norske akademikerlønningene har vært omtalt som et konkurransefortrinn for Norge, men blir problematiske straks høyt kvalifisert arbeidskraft Besøksadr: Torggt 3, 0181 Oslo blir mangelvare. Dette er bakgrunnen for lønnsopprøret Postadr: