Psykologiprofessor Kritisk Til Jobbintervjuer Bladet Lektor

Magasin for fag, skole og utdanning

Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer bladet Lektor

Nr. 4 - 2007 • 6. årgang www.norsklektorlag.no Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør

Foto: Reed Foto Tomhetens triumf – Vi har nettopp fått et brev fra bar- spektører, studieinspektører, studierek- neskolen om at Trine skal begynne i torer, studiekoordinatorer og fagkoordi- basisgruppe A. Hva i all verden menes natorer. Listen kunne sikkert forlenges. med det? Vi skjønner at et samfunn og en insti- Det var en nabo som stilte oss det spørs- tusjon som er i stadig forandring, har målet nylig. behov for å utvikle nye ord, begreper og navn. Men når etablerte og noenlunde – Ordet klasse skal visstnok ikke brukes innarbeidede ord vrakes uten grunn, må lenger. Nå skal det hete basisgruppe, det være lov å spørre om hensikten. forklarte vi henne. Vi har ennå i friskt minne navnekon- Det kan tyde på at personalet på skolen kurransen som ble arrangert før ordet har stor endringskompetanse, tenkte vi i Kunnskapsløftet ble unnfanget, et påfunn vårt stille sinn. Og at de er seg bevisst at som kostet skattebetalerne 320 000 kro- det finnes en rekke viktige læringsare- ner. Og hva har ikke innføringen av naer utenom basisgrupperommene. De alle de nye betegnelsene som kom med har sikkert som prioritert visjon å øke denne reformen – som utdanningspro- læringstrykket og har trolig investert i gram, programområde og programfag et innovativt og interaktivt læringsmiljø- – krevd av ressurser? system eller LMS. Mange av de retoriske slagordene som Vi som arbeider i skolen, reagerer knapt lanseres under sekkebetegnelsen sko- på den flom av nye og vidløftige ord leutvikling og i debatten om skole og og uttrykk som stadig vekk påtvinges utdanning, kan trygt kalles en blanding oss, spesielt når store og små planer av tradisjonelt ordgyteri og keiserens nye iverksettes og reformer innføres. Ofte er klær. Man kan undres over hvor lett mer det eksperter og konsulenter uten særlig eller mindre intetsigende floskler vinner kontakt med skolens hverdag som lan- fotfeste – blant skoleledere, byråkrater serer disse ”buzzwords” – som rektorer og politikere, ja, også blant lærere. og andre i administrasjonen (unnskyld, ledelsen) ukritisk bringer videre til dem Mange vil nok også hevde at appetitten de er satt til å lede. på nye ord – som læringsarena, fleksi- bilitet og coaching – viser at form har Ja, apropos ledere. Også de får stadig fått større betydning enn innhold i den nye betegnelser. Riktignok ser det alltid offentlige samtalen om utdanning om ut til å være en rektor på topp, som ved opplæring. sin side har en assisterende rektor, men så kommer alle de kreative titlene. Den svenske psykologiprofessoren Mats Alvesson, forfatter av boka ”Tomhetens Et studium av hjemmesidene til en til- triumf ”, sier til Bergens Tidende 9.8.07 feldig valgt gruppe videregående sko- at vi i dagens samfunn oppgraderer ler avslører at det etter hvert finnes fenomener og lader dem med status og mange typer mellomledere: avdelings- symbolikk. ”Planer er blitt til strategier, ledere, pedagogiske ledere, fagledere, feedback er blitt coaching og arbeids- stabsledere, seksjonsledere, driftsledere, grupper er blitt til team. Det er en subtil tekniske ledere, administrative ledere, ladning av noe grandiost. Problemet er Leder opplæringsledere, undervisningsledere, at det ofte er fake. Det har lite substans utdanningsledere, utviklingsledere, stu- og snev av narsissistisk tilfredsstillelse,” Lektorbladet nr. 4-07 dieledere, inspektører, undervisningsin- sier han. Leder Tomhetens triumf...... s. 2

Apropos En musiker er en musiker er en musiker...... s. 4

Gjest i LB Katedralskolen – et bolverk mot isolasjon...... s. 6

Innspill En ny sesong for Oslo-filharmonikerne står for døren...... s. 8

Aktuelt Psykologiprofessor kritisk til bruk av jobbintervjuer...... s. 10 Greidde ikkje matematikken...... s. 12 Forlaga irritert over statleg støtte til tt Hans-Wilhelm Steinfeld, Nasjonal Digital Læringsarena ...... s. 13 gjest i LB – Forlagene er avventende til NDLA...... s. 15

Utsyn Yang Yings skolekjærlighet...... s. 16

Intervjuet – Også bøker har en framtid!...... s. 21

Fagtorget engelsk Eksamen i engelsk på Vg1...... s. 21

Fagtorget norsk – Fleire anbeheitelse-ord må inn i nynorsknormalen!...... s. 22

Innsikt Gudmund Herns som dissident...... s. 24 tt En ny sesong for Oslo- Juridisk talt Fra Fra innholdet filharmonikerne står for døren Tettere oppfølging av sykmeldte...... s. 29

Forside: Lektorbladet/Svein M. Sirnes LEKTORBLADET

Magasin for fag, Årsabonnement: kr. 280,– Design & trykk: skole og utdanning Flisa Trykkeri AS Utgitt av Norsk Lektorlag [email protected] Nr. 4 september 2007 • 6. årgang Annonser: www.flisatrykkeri.no ISSN: 1503 – 027X Marit Sola Cox Bergen AS Keysers gate 5, O165 Oslo C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Utgivelsesplan høsten 2007: Tlf.: 23327994 Tlf.: 55540800 30/10 Faks: 23327990 Faks: 55540840 E-post: E-post: [email protected] [email protected] Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Redaksjonen av dette nummer Tlf.: 48263310 avsluttet 21. august

Lektorbladet nr. 1-07 Lik lønn for likt arbeid En musiker er en musiker er en musiker Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder

Den velkjente parolen om lik lønn for likt arbeid dukker opp med jevne mellomrom. Særlig i likestillingskampen har slagordet effektivt satt fokus på det urimelige i at kvinner som utfø- rer det samme arbeidet som menn, skal ha mindre betalt ene og alene fordi de er kvinner. Slagordet brukes imidlertid også som instrument for generell lønnsutjevning, i realiteten slik at målet blir ”lik lønn for alt arbeid”.

Anklager om elitisme dermed absolutt nødvendig for å løse de oppgavene Reaksjonene i sommer da flertallet av musikerne i man har på jobben, og aktiviteter som gir personlig Oslo-filharmonien (OFO) meldte seg inn i Norsk utvikling, er helt utvisket for en del yrkesgrupper. Lektorlag, viste klare eksempler på slik likelønnsi- En norsklektor må lese både romaner, tidsskrifter og deologi. Filharmonikernes talsmann ble møtt med aviser for å holde seg faglig oppdatert, men lesingen kraftige reaksjoner i forbindelse fagforeningsskif- regnes sjelden som ”arbeid”. Et oppegående men- tet, og parolen om ”lik lønn for likt arbeid” ble kjørt neske vil jo uansett lese. Dessuten ville tidsbruken fram som hovedargument, tett fulgt av anklager om sprenge alle grenser for arbeidstid dersom man elitisme. Dette er velkjente toner for både lektorer begynte å telle. og andre akademikere. Parolen brukes ofte for å hindre at det lange forarbeidet som akademikere har lagt ned i utdanning og utvikling av egne kva- Timetelleriet lifikasjoner, skal gi økonomisk uttelling. Heller Forsøk på å kontorisere og kvantifisere arbeidsopp- ikke den stadige innsatsen som trenges for å holde gavene til forskere, undervisere og kunstnere blir seg på høyden faglig, skal verdsettes. Både kunst- sjelden vellykket, fordi målene på kvalitet og presta- nere og kunnskapsarbeidere vet at en slik personlig sjoner verken kan eller bør bli enkle. Timetelleriet innsats betyr en krevende livsstil, både helg og har ridd skolen som en mare de siste tiårene fordi hverdag, som gjør begrepet ”likt arbeid” irrelevant. ”noen” fikk gjennomslag for den tanke at lærernes Grensene mellom hva som er faglig forarbeid, og arbeidsinnsats først og fremst skulle dokumenteres Apropos

Lektorbladet nr. 4-07 ved tidsbruk. Så videreføres tanken om ”lik lønn for likt arbeid” med krav om at undervisningstiden skal gjøres lik – uavhengig av fag, skoleslag og antall elever. En Skole- og lærer er en lærer er en lærer – og en undervisningstime er en undervisningstime. Da blir det også logisk og ”rettferdig” at alle lærere skal undervise samme timetall i året studiereiser – enten de har ansvaret for 20 eller 200 elever. I Sabra Tours har vi spesialisert oss på Diskusjoner om rettferdighet i forhold til arbeidsforhold turprogram for skole- og studieturer og lønnsforskjeller blir fort betente. Det er imidlertid forskjell på rettferdig ulikhet og urettferdig lik- Våre mest populære reisemål er: het. Utgangspunktet for Akademikernes og Lektorlagets � London, Brighton, Bournemouth, York og Whitley Bay lønnspolitikk er det generelt lave lønnsnivået for norske � Edinburgh og Aberdeen � Dublin og Galway � � � akademikere. En OECD-rapport slo i fjor fast at utdan- Paris Roma, Firenze og Garda Praha � � � � � ning lønner seg minst i Norge sammenlignet med andre Budapest Tallinn Island Israel USA europeiske land. Ta kontakt med Rolf eller Asbjørn på telefon 69 83 30 80, faks 69 83 30 81 eller e-post: [email protected]. Fleksibel lønnsdannelse Lønnsforskjellene innad blant norske akademikere er også store, i disfavør av dem som lønnes over offentlige budsjetter. Disse lave norske akademikerlønningene har vært omtalt som et konkurransefortrinn for Norge, men blir problematiske straks høyt kvalifisert arbeidskraft Besøksadr: Torggt 3, 0181 Oslo blir mangelvare. Dette er bakgrunnen for lønnsopprøret Postadr: Pb. 8897 Youngstorget 0028 Oslo i OFO. Oslo-filharmoniens framtid er avhengig av at Tlf: 69 83 30 80 Fax: 69 83 30 81 orkesteret kan rekruttere høykvalifiserte musikere i et E-post: [email protected] internasjonalt arbeidsmarked. Den dårlige lønnsutviklin- gen i orkesteret rammer ikke bare musikernes privatø- konomi, den rammer også deres faglige og kunstneriske 4LBOEJOBWJTLo/¯ framtidsutsikter. Slik kan orkesterets situasjon tjene som Foreningen Norden, Fondet for dansk-norsk samarbeid og Voksenåsen illustrasjon på de utfordringer den internasjonale kunn- inviterer til seminar om det skandinaviske språkfellesskapet. I en tid der de skandinaviske kanalene sakte men sikkert forsvinner fra tv-skjermen, skapsøkonomien stiller oss overfor. I den internasjonale og skandinavisk ungdom oftere kommuniserer på engelsk, ønsker ar- kampen om hjernekraften kan Norge, med de lave akade- rangørene å sette fokus på hva som kan gjøres for å snu denne trenden. mikerlønningene og de høye levekostnadene, bli en taper. MÅL: Kartlegge hvordan Skandinavia kan gjøres til 26.oktober Prisen på akademisk arbeidskraft i offentlig sektor holdes et reelt og velfungerende språklig fellesskap, og formulere konkrete tiltak for styrking av kl. 10.00–16.00 kunstig lav gjennom de sentralstyrte lønnsoppgjørene. skandinavisk innen ulike samfunnsområder. Akademikernes løsning er en mer fleksibel lønnsdan- Lysebu, Oslo nelse. Det er viktigere at alle akademikere får høyere Inkl. lunsj, kaffe/te 500,- og kursmateriell. Påmelding innen 5. oktober lønn enn at alle får nøyaktig lik lønn. Får man først løs- net på systemet slik at noen får mer, vil effekten måtte bli at andre trekkes etter, enten man argumenterer med rettferdighet eller med markedskrefter. På den måten kan .FEJFIÌOEUFSJOH Foreningen Norden arrangerer et nordisk seminar for skoler og OFO bidra til at også andre norske kulturinstitusjoner må andre institusjoner og organisasjoner med ansvar for barn og unge, heve lønnsnivået for kunne beholde og rekruttere høyt som gir praktisk innføring i krisekommunikasjon, mediehåndtering, beredskapsplanlegging og sorgarbeid. kvalifisert arbeidskraft. Likhet og rettferdighet er viktige verdier som vi gjerne vil bevare i det norske samfunnet. > Når krisen rammer 28.–29. november > Kommunikasjon og arbeidsmetoder Seminaret starter kl 13.00 den 28 Men en rettferdig økonomiske fordeling må skje gjen- > Kriterier for god krisehåndtering november, og avsluttes til samme > Krisekommunikasjon og beredskap tid den 29 november. nom skattesystemet, ikke ved at enkelte fagforeninger > Sorgarbeid Voksenåsen, Oslo hindrer andres lønnsutvikling. Inkl. seminaravgift 2000,- og helpensjon. Påmelding innen 12. oktober

'PSQÌNFMEJOHPHNFSJOGPSNBTKPO LPOUBLU 'PSFOJOHFO/PSEFOWFE3VOF$BSMTTPOQÌUMG FMMFSFQPTU VUEBOOJOH!OPSEFOOP

Lektorbladet nr. 4-07 Katedralskolen – et bolverk mot isolasjon

Av journalist cand. philol. Hans-Wilhelm Steinfeld

For 40 år siden, i august 1967, begynte Hans-Wilhelm Steinfeld på reallinjen ved Bergen katedralskole, en skole han ble svært glad i, og som har betydd mye for ham. – Før som nå er min respekt stor for den læretradisjon som katedalskolene representerer, skriver han.

enne hilsen fra en gam- mal Katten-elev handler Dom respekt. Denne er lett å vise trass i ordene til en gammel latinlektor i lærerråd da kollegiet Gjest i

Lektorbladet nr. 4-07 i 1971 diskuterte om det var forsvar- plass, etter Elfenbenskysten. nivå nå. Idealer som en tid kan være hyg- lig å ansette ”allmannamøte-terroristen” gelige og bekvemme og derfor relativt Steinfeld midlertidig som timelærer i Bergen katedralskole har alltid holdt rasjonelle, kan gå ut og går ut på dato: russisk i et vikariat for lektor Finn allmennkunnskapen høyt. Foruten å ta ”Kritik der reinen Vernunft” kalte filo- Sparre: ”Til forsvar for guttens atferd den norske nasjonale mangelvare realfag sofi-professor Immanuel Kant ideen til må dere aldri ett sekund glemme at han på alvor, ble de kvalitetsdannende fag sin transcendental-filosofi om hvordan er grunnleggende dum!” innenfor humanoria som latin og etikk forstandsbegrepene ble utledet i 1781. (konfliktlæreundervisningen til Arild Det er ikke så mange år siden rektorene Haaland) holdt høyt. Grunnleggende, Mange ord, altfor mange ord, ledsa- ved katedralskolene ble rangert like etter etisk svikt ligger bak forskerjukset ved ger ofte et budskap i dagens norske, Kongen, stortingspresidenten, statsmi- Radiumhospitalet som ble avslørt i fjor. retoriske kultur. Avsenderen ikler det nisteren og medlemmene av Høyesterett En professor ”fusket i timen”. Så enkelt brutale en glasur av politisk korrekthet: i Statskalenderen i Kongeriget Norge. er det, og så grunnleggende er lektorenes Jeg har som sjef for Dagsrevyen i sin tid Da salig Nicholas Breakspeare grunnla formaning til elevene, før som nå. hatt jobbintervjuer med laudable cand. Scuola Bergensis, var det ikke bare for polit.-er som ikke engang gjenkjente å sikre tilgangen på prester. Den senere Både min eldre søster, jeg selv og de ansiktet til Karl Marx! Jeg vet at det er pave Hadrian IV så klart behovet for at som fortsatt er mine fem-seks beste ven- et folkebedrag å si at språk kan læres en så fjern utpost måtte knyttes bedre ner, gikk på Bergen katedralskole. Jeg uten pugg. Mer enn noensinne koker det sammen med det mer geografisk sen- har to døtre som gikk på Oslo katedral- hele ned til noe helt fundamentalt både trale fellesskapet, eller kristenheten, som skole. Før som nå er min respekt stor for i skole og arbeidsliv, ikke minst grunnet det selvsagt dreide seg om den gang. den læretradisjon som katedalskolene omsetningshastigheten på informasjon: representerer. Jeg har for min del vokst Følg med i timen! Og de timene elever Kall den gjerne en datidens globalise- fra populistisk kritikk som ”elitisme”. ved katedralskolene får, hører til landets ringstenkning. Fra nyere tid var de nor- Verden kompliseres nå slik at det er et beste! Det hensettes ikke engang til dis- ske katedralskolene foregangsarenaer i generasjonsforræderi hvis vi eldre lar kusjon! Ervervet kunnskap er det eneste tenkning da disse tretti år før jernteppets unge velge bort det som er vanskelig. vi har når alt annet går oss imot: Den fall satte i gang russiskundervisning. De blir da akterutseilt av unge i stren- sure arbeidsgiver som ikke forstår deg, I dag kan ingen ungdom drømme om gere læringsregimer ute. Trollfeltet ble skilsmissen som satte deg økonomisk en jobb i EU-byråkratiet sentralt uten utviklet fordi Norsk Hydro kjøpte 2- ti år tilbake, selvbildet som naturnød- å beherske minst tre språk idiomatisk 300 000 sivilingeniør-arbeidstimer – i vendig slites ned gjennom årene i et flytende. For vel ti års tid siden evaluerte India! Hvem skal drive ”Snøhvit”-feltet? yrke, blir alt sammen trivialiteter. Men det sveitsiske rektorkollegium utdan- Narsissistiske tekstforfattere i reklame- når trivialitetene etter hvert tar deg, er nelse frem til universitetsnivå interna- byråene? Fotomodellene? Mette-Marit det bare ett hårstrå som er sterkt nok til sjonalt. Den norske avgangseksamen i eller Ari Behn? Troen på at Julenissen å hale deg selv opp av myren etter: din videregående skole kom den gang på 42. ordner alt til sist bør justeres til rimelig kompetanse!

Lektorene har med rette hatt en kultstatus i norsk historie. De representerte universitetsstandardene, hovedfagene og forskningen i den videregående skole. De gav et feste for elevenes ambisjoner fordi de gjorde det syn- lig at kunnskap på høyt nivå både er overkommelig og spennende og viktig. Ny avtale – enda bedre betingelser Gudmund Hernes Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no Bli medlem i Norsk Lektorlag – vi organiserer akademikere i mange yrker

Lektorbladet nr. 4-07 En ny sesong for Oslo- filharmonikerne står for døren

Av Erling Sunnarvik, musiker og leder av orkesterkomiteen i OFO

Det er høst, og en ny sesong for Oslo-filharmonikerne står for døren. Slik har det vært i mange år, men forskjellen denne gangen er at Filharmonikerne nå er blitt akademikere med medlemskap i Norsk Lektorlag.

Ingen hadde trodd at vårt bytte av fagforening skulle skape slike bølger. Nærmest en tsunami oppstod i norsk musikkliv denne våren og holdt seg til langt ut i juli. Historien gjentar seg omtrent slik den gjorde det med opprettelsen av Norsk Lektorlag.

Janteloven Janteloven er sterk i Norge, det har særlig vi fått erfare med vårt lange medlemskap i Norsk Musikerforbund og senere Musikernes Fellesforbund (MFO), der en for alle, alle for en gjelder. Motviljen mot spesialise- ring begrunnes ofte med likhetstanken, men uttrykkes ofte som fiendtlighet overfor kvalitet og kvalitetsmål. Det finnes dem som blir ytterst provosert av enhver antydning om at noe eller noen skulle holde høyere kvalitet på et gitt område.

Vi følte at grensen var nådd, og etter at NLL og Akademikerne ønsket oss velkomne som medlemmer, var valget nesten enstem- mig blant Filharmonikerne.

Store forventninger Det skal ikke stikkes under en stol at Filharmonikerne har Innspill

Lektorbladet nr. 4-07 meget store forventninger til Norsk Lektorlag og Akademikerne. Kulturminister Trond Giske har flere ganger uttalt at OFO er flaggski- pet i norsk musikkliv og et av Europas absolutt leden- de orkestre, og at han vil legge forholdene til rette for å opprettholde denne statusen. Vi vil nå gjøre vårt for å få Giske til å følge opp sine uttalelser.

I forkant av årets statsbud- sjett har MFO til hensikt å legge frem et forslag basert på resultatet av arbeidet i et partssammensatt utvalg bestående av orkestrene, MFO og Spekter (tidligere NAVO). Utvalget ble oppnevnt etter streiken i fjor, og målet med arbeidet er å få til en rekke fleksibi- litetsordninger som skal generere mer lønn til landets orkester- annet New York Times og en interna- • Musikerens studietid er ca. 5-7 år, musikere. sjonal etterspørsel som overgikk alle tilsvarende master/hovedfag/realkompe- forventninger. tanse og instrumentspesialisering. Vi synes det ligner mistenkelig på de tidligere skolepakkene. I snart 30 år har vi vært Norges største • Han/hun får jobb etter flere omfat- kulturambassadør, til dels også for norsk tende prøvespillrunder, gjerne i konkur- Dette partssammensatte utvalget ble næringsliv over hele verden. Nå må vi ranse med opptil femti andre internasjo- OFO stengt ute fra da vi byttet fagfore- snart få lønn som fortjent. nalt og nasjonalt. ning, men vi får bidra fra vårt nye ståsted sammen med NLL og NAVO. Vi er jo Vår oppgave som NLL-medlemmer • En nyansatt musiker går som regel bare 109 musikere å forhandle for, så nå blir å få hevet lønnen slik at vi inn i jobben med en instrumentgjeld på optimismen er stor. kan bli konkurransedyktige med tanke over kr. 200 000,- pluss studiegjeld. på rekruttering og opprettholdelse av Dugnadsånd vårt høye kunstneriske og faglige nivå. • Han/hun må holde instrumenter og Mange har undret seg over at det bare er Til sammenligning ligger München arbeidsantrekk (kjole og hvitt) selv. Filharmonien som har hatt en slik inter- Filharmonien mer enn 200 000 kroner nasjonal suksess som de andre orkes- over oss i årslønn, og vi har mistet flere • En normal helg starter som regel kl. trene bare kan drømme om. musikere til nettopp dette orkesteret. 22.00 fredag kveld dersom det ikke er Dette er en utvikling vi ønsker å rever- turné eller lørdagskonserter. Helgene må Årsaken er den dugnadsånd musikerne sere, og vi satser på resultater allerede som normalt brukes til å forberede neste sammen med Mariss Jansons viste på ved det kommende hovedoppgjøret. ukes konsertprogrammer 80-tallet. Hvem er en Oslo-filharmoniker? Til slutt vil jeg på vegne av meg selv Til kritikk fra bl.a. Musikerforbundet For ordens skyld, hvem er så en Oslo- og orkesterkomiteen i OFO få takke for gjorde vi plateinnspilinger av filharmoniker? en særdeles varm velkomst som med- Tsjaikovskijs symfonier nærmest uten lem i Norsk Lektorlag, spesielt vil jeg betaling og delvis på fritiden. Resultatet • En musiker ansatt i et av Europas takke Otto Kristiansen og Gro Elisabeth ble flere prestisjetunge priser, flere fremste orkestre, snittlønn etter full opp- Paulsen. kåringer som månedens plate i blant tjeningstid er ca kr. 400 000,- i året.

Lektorbladet nr. 4-07 Psykologiprofessor kritisk til bruk av jobbintervjuer

Svein Magne Sirnes [email protected]

– Om magefølelsen etter jobbintervjuet strider mot inntrykket du har dannet deg etter å ha lest søkerens CV og søknadspapirer, bør du ikke følge magefølelsen.

Det er professor Geir Kirkebøen ved Universitetet i Oslo som gir dette rådet.

Elendig utvelgelsesmetode dig utvelgelsesmetode når en skal En skole eller en bedrift har behov fylle stillinger som krever spesiell for en ny medarbeider. Stillingen kompetanse, legger han til. er utlyst, og innsendte søknads- papirer og CV-er grundig studert. En interessant studie er foretatt av Én av søkerne skiller seg klart ut. psykologene Bernieri og Prickett. Men vil du gi henne stillingen De gav to personer seks ukers uten først og ha truffet henne intervjutrening. Deretter intervju- ansikt til ansikt? Neppe. et disse 98 frivillige personer, hver i 20 minutter. Intervjuene ble tatt – Et jobbintervju i forbindelse opp på video. Psykologene viste med en tilsetting er nesten like deretter en kortversjon av videoen selvfølgelig som et stevnemøte for folk som ikke hadde fått noen før du velger kjæreste. Det fin- intervjutrening. Disse fikk bare se nes flere studier som viser at et hvert intervjuobjekt banke på en lite glimt av en mann eller kvinne dør, gå inn, hilse og sette seg ved ofte er nok til at vi treffsikkert kan et bord. Likevel vurderte de på Geir Kirkebøen vurdere trekk ved en fremmed dette syltynne grunnlaget mange person vi aldri har sett før. Av den personlighetstrekk ved intervju- som intervjuerne har dannet seg grunn er det ikke så rart at mange objektene tilnærmet likt som de av deg før du får satt deg, farger føler seg trygge på at de etter et trente intervjuerne etter en lengre derfor resten av intervjuet. Tenk timelangt intervju også kan for- samtale. deg at du i et jobbintervju blir utsi hvordan søkere vil fungere i spurt hvordan du forholder deg til jobben. Men de kan ikke det! sier – Vi har alle en sterk tendens til å konflikter – og du svarer: ”Jeg er professor Kirkebøen med etter- tolke andre mennesker på en måte direkte og tar konflikter opp umid- trykk. – Hundre års forskning har som bekrefter de oppfatningene delbart.” Om dette tas som en vist at jobbintervjuet er en elen- vi allerede har av dem. Inntrykket bekreftelse på at du er oppriktig Aktuelt

10 Lektorbladet nr. 4-07 og fin å ha i miljøet – eller at du er bar- hvordan disse greide seg i studiet sam- til ordninger som var vanlige i f.eks. dus og mangler sosiale antenner, kom- menlignet med de første 150. Resultatet skolen inntil for et par tiår siden, hvor mer an på førsteinntrykket intervjuerne var entydig: Det var ingen forskjell mel- lærere ble ansatt på grunnlag av søk- fikk av deg. Problemet er at de trekkene lom gruppene. Konklusjonen man kunne nader med oversikt over utdanning og ved deg som intervjuerne raskt plukker trekke, var helt klar: Noen imponerer praksis, samt attester? opp, vanligvis ikke er de samme egen- mer i intervjuer enn andre. skapene som avgjør hvor god jobb du – Den beste predikatoren for framtidig vil gjøre. At du er utadvent og har evnen – En typisk feil mange gjør når de blir atferd er tidligere atferd. Har man pålite- til å kommunisere, sier lite om hvor bedt om å vurdere folk, f.eks. søkere lig informasjon om hvordan en person kunnskapsrik, intelligent, selvstendig, til stillinger, er at de tar for gitt at de har fungert i lignende jobber tidligere, samarbeidsvillig og pliktoppfyllende du viser de samme karaktertrekk i ulike så er denne informasjonen det klart er. Han som sjarmerer deg i senk i inter- situasjoner, sier Kirkebøen. – Men folk beste grunnlaget for å vurdere hvordan vjuet, kan være helt ubrukelig i jobben, opptrer forskjellig i ulike situasjoner. personen vil fungere i jobben framover. sier Kirkebøen. En 35-åring oppfører seg annerledes Problemet med jobbintervjuet er at det når han er på besøk hos sin svigermor, lett tar oppmerksomheten bort fra den Folk opptrer forskjellig i ulike situa- på en pub sammen med kompisene en kanskje ”tørre”, men verdifulle, infor- sjoner fredagskveld – og i et jobbintervju klok- masjonen i søknadspapirene. Dersom På et universitet i Texas tok man årlig opp ken 10.00 mandag morgen. Sitter det man skal ansette folk som ikke har rele- 150 av de 800 best kvalifiserte søkerne seks personer og intervjuer deg, vil ikke vant erfaring fra lignende jobber, er det til medisinstudiet utelukkende på grunn- din væremåte være den samme som i beste seleksjonsgrunnlaget faktisk en lag av intervjuer. Et år fant ledelsen tilfeller der bare én leder intervjuer deg. generell evne- og intelligenstest, gjer- ved universitetet ut at de hadde plass til Et jobbintervju er en spesiell situasjon ne kombinert med et såkalt strukturert ytterligere 50 studenter. Man tok da inn – jobben en helt annen. intervju. I slike intervjuer behandles alle søkere som fortsatt var interessert blant søkerne likt. De får de samme jobbrela- dem som ikke kom inn i første opptaks- Test i kombinasjon med strukturert terte spørsmålene, og det er avklart på runde. En god del av disse hadde skåret intervju forhånd hvordan ulike svar skal skåres. lavt i intervjuet. Senere undersøkte man – Bør man etter ditt syn heller gå tilbake

Lektorbladet nr. 4-07 11 Berre 12 av 24 IB-elevar fekk vitnemål Greidde ikkje matematikken

Svein Magne Sirnes [email protected]

4 elevar var oppmelde til avslutt- engelskspråklege lærebøker. ande eksamen på IB-lina ved Det to-årige IB-kurset byggjer på 1. 2Vardafjell videregående skole klasse i vidaregåande opplæring. i Haugesund i vår. Av desse var det Karakterskalen går frå 1 til 7 med 7 som 12 som ikkje greidde krava til IB- beste karakter. Kvar elev har seks fag diplom. Matematikken vart for krev- – minst tre av faga må vere på eit høgare jande for dei. I fjor var det tre av ni nivå (Higher Level, HL), dei resterande elevar som ikkje greidde kurset. på eit lågare nivå (Standard Level, SL). Dei seks karakterane vert summerte, og Skippertak i tillegg kan ein elev få inntil tre eks- – Mange vart trapoeng for ”Theory overraska over of Knowledge” og kor krevjande ”Extended essay”. For faga er. Det å få IB-diplom må ein held ikkje å elev ha 24 poeng eller ta eit skipper- meir og ingen karak- tak ein månad ter som er dårlegare før eksamen, enn 2. I HL- kurs må seier Karianne ein ha minst 3 – men med 28 poeng eller Ellefsen, ein meir kan ein ha ein 2-ar i eitt HL-kurs. av dei som For IB-elevar utan ekstrapoeng må ein elevar hos oss vore den beste, seier rek- Karianne Ellefsen fekk det pre- altså ha eit snitt på 4 (som tilsvarar ca. tor Asbjørn Velde ved Vardafjell videre- stisjefylte vitnemålet. Ho meiner det kan- 3,4 på ein 1-6-skala). gående skole til Lektorbladet. skje burde vere vanskelegere å kome inn på IB-linene. Matematikken vart for krevjande IB-koordinator Erik Thomas Thomassen Alle IB-elevane må velje eit matematik- ved Bergen katedralskole har ikkje inn- – Vi vart tekne opp på grunnlag av karak- kurs, og 11 av elevane ved Vardafjell trykk av IB-elevar slit meir med mate- terane i matematikk, engelsk og naturfag. valde det krevjande HL-kurset. Berre tre matikk og realfag enn andre elevar i No har skulen i tillegg begynt å intervjue valde det lettaste kurset, medan resten vidaregåande opplæring. søkjarar, og det er bra. Ein må vere moti- valde SL-kurset. Resultata viser at snittet vert og ha ein god porsjon sjølvdisiplin for ligg lågt for dei som prøvde seg på HL- – Dette er krevjande fag, men vi har også å greie seg på denne lina, understrekar ho. og SL-kursa: heile 1,8 under gjennom- svært flinke elevar. Hos oss var det berre snittet for alle skulane i heile verda. ein elev som ikkje fekk vitnemål, men International Baccalaureate det var klart før eksamen, legg han til. International Baccalaureate (IB) er eit – Det er den viktigaste grunnen til at dei tilbod ved nær 2000 skular i 124 land, ikkje greidde seg. 11 elevar valde Higher Heller ikkje IB-koordinator Finn Røijen og eksamen kvalifiserer til opptak ved Level-kurset i matematikk ved skulen ved Sandefjord videregående skole har universitet og høgskular verda over. vår, og det er nok altfor mange. Ved St. inntrykk av at IB-elevane strevar meir Undervisningsspråket ved dei 20 nor- Olav videregående skole i Stavanger, med realfag enn andre elevar. ske skulane som har IB-line, er engelsk som har dobbelt så mange IB-elevar på (bortsett frå i morsmål og framand- IB som oss, var det til dømes berre to – Vi har svært lite stryk. Vi gjer det òg språk). Prøver og eksamensoppgåver må elevar som tok dette kurset. I tillegg har klart for elevane at IB-kurset er tøft, skrivast på engelsk, og skulane nyttar nok ikkje arbeidsinnsatsen til enkelte seier han.

12 Lektorbladet nr. 4-07 Forlaga irritert over statleg støtte til Nasjonal Digital Læringsarena

Svein Magne Sirnes [email protected]

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har erta på seg norsk skolebokforlag for si støtte til Nasjonal Digital Læringsarena. Somme seier rett ut at læreboka er truga, og at Kunnskapsdepartementet brukar skattepengane til å øydeleggje dei. Men leiinga for NDLA seier målet deira først og fremst er å stimulere til auka aktivitet og kvalitet. Dei første læremidla deira blir presenterte på den offentlege nettportalen utdanning.no 26. september.

unnskapsdepartementet har løyvd over 15 millionar kroner Ktil NDLA, som no til å begynne med tilbyr digitale læremiddel i norsk og naturfag. Meininga er at dei digitale læremidla frå NDLA på sikt heilt skal erstatte tradisjonelle lærebøker.

Gratis læremiddel Øivind Høines Kunnskapsdepartementet stør initiativet fordi det vil at læremidla skal vere gratis og leverast over internett. vi òg kjøpe læremiddel i marknaden. For innhald både frå tradisjonsrike forlag og første gong vil vi gjennom NDLA utvi- nye produsentar. Vi får sjå kva dei ulike – NDLA er eit fellesprosjekt der alle kle og definere felles kvalitetskrav for leverandørane har fått til og kan tilby. skuleeigarar i vidaregåande opplæring, digitale læremiddel. Dette er krav som Med digitale læremiddel opnar vi opp med unntak av Oslo, står saman om å på sikt vil sikre mangfald og valfridom for auka tilpassing, deltaking og mang- stimulere til auka aktivitet og kvalitet. for eleven og læraren. Marknaden har fald. Med dette blir òg læraren si rolle Våre eigne folk, i ulike regionale fag- reagert positivt, og vi tek sikte på å tilby viktigare, seier han. nettverk, skal levere innhald som skulen lenge har etterspurd – nemleg gode læremiddel som inviterer til deltaking NDLA har som mål å sikre kvalitet, omfang, bredde og tilgjengelighet i tilbudet av og tilpassing. Dei skal sjølve produsere digitale læremidler. heildigitale læremiddel og vere pådriva- rar for delingskultur. Til skoleåret 2007-08 skal det tilbys gratis digitale læremidler i norsk og naturfag på Vg1. Det er prosjektleiar Øivind Høines i NDLA som seier dette til Lektorbladet. Utviklingen av digitale læremidler for disse to fagene skal danne grunnlag for utarbei- delse av digitale læremidler og fagnettsteder for alle fag i videregående opplæring. Felles kvalitetskrav fra www.ndla.no – På vegner av heile fellesprosjektet skal

Lektorbladet nr. 4-07 13 NDLA skal • fremme delingskulturen i skolen og bidra til å utvikle skolene som lærende organisasjoner • øke bestillerkompetansen til skoleeier og fagmiljøer innen videregående opplæring • bidra til en sterkere grad av tilpasset opplæring • øke lærernes kompetanse i bruk av digitale læremidler • gjøre det mulig for digitale lære- midler å erstatte tradisjonelle lærebøker • bidra til å nå målet om gratis læremidler i videregående opp- læring • etablere en organisasjon som tilbyr fritt tilgjengelige digitale læremidler som på lengre sikt dekker læreplanens mål for alle gjande opphavsrettslege spørsmål, og ring, på dette og alle andre områda av fag og fagområder. dei er ikkje overtydde om at NDLA vil verksemda vår, legg han til. fra www.ndla.no kunne stå for like god kvalitetssikring som skulebokforlaga. Forum for fylkesutdanningssjefar Statsforlag? Forum for fylkesutdanningssjefar Somme fryktar at NDLA kan utvikle Høines strekar under at alle spørsmål (FFU) står som eigar av prosjektet. I seg til eit statsforlag, og at tradisjonell som har å gjere med opphavsrett, vil bli Styringsgruppa, som vert leia av eit kon- forlagsdrift for læremiddel kan vere slutt handsama på ein seriøs måte. taktutval, har Kunnskapsdepartementet om få år. Kritiske røyster peikar også på og Utdanningsdirektoratet høve til å at planane til NDLA overser grunnleg- – Vi er svært opptekne av kvalitetssik- delta.

Ut med lærere og klasserom – inn med elevutviklere ”Lærere og klasserom er avleggs. Nå blir det arbeidsbaser og elevutviklere i stedet. … Vi er ikke ferdige med å drøfte planen om en ny organisering, men vi tror det som skissen antyder kan være en god veg å gå. Det vil løse flere av de problemene vi i dag sliter med, sier Marit Føre, som er rektor ved skolen” (Nordlys, 10. januar 2002).

Det er mange gode grunner til å bli medlem av Norsk Lektorlag Vi organiserer akademikere i mange yrker.

14 Lektorbladet nr. 4-07 Direktør Per Christian Opsahl i Den norske Forleggerforening: – Forlagene er avventende til NDLA

– Norske læremiddelforlag avventer resultatene av den statlige NDLA- satsingen. På det nåværende tidspunkt er det altfor tidlig å felle noen endelig dom over tiltaket. Det er først når NDLAs produkter blir gjort tilgjengelige for skolene at vi kan si noe konkret. Likevel er det korrekt å si at forlagene har vært kritiske til deler av prosjektet, blant annet fordi det har vært knyttet stor usikkerhet til prosjektorganisering, opphavsrett og pedagogisk tilrettelegging.

– Et sentralt forhold i norsk skole har komster mellom forlag og forfattere som vært lærernes frie valg av læremidler. setter visse standarder. Det er viktig at At den enkelte faglærer med sin kompe- vi ikke omgår disse standardene bare tanse og formidlingsform bør ha innfly- fordi teknologien gjør det mulig. For det telse på de læremidlene som skal brukes digitale området er det viktig å finne løs- i egen undervisning, må videreføres når ninger som både ivaretar kravene etter Per Christian Opsahl digitale læremidler skal velges. Lærere åndsverkloven, og som kan bygge videre og elever har til en rekke fag i dag et godt på det avtaleverket som er utarbeidet for et er administrerende direktør utbud av forskjellige trykte læremidler å papirbaserte utgivelser, legger Opsahl til Per Christian Opsahl i Den nor- velge blant. Et mangfold av læremidler og håper at NDLA vil bidra konstruktivt Dske Forleggerforening som sier bidrar til en mer variert og bedre tilret- når et avtaleverk for digitale læremidler dette til Lektorbladet. telagt undervisning. Gjennom NDLA skal utvikles. får skolene tilbud om gratis læremidler Opsahl minner om at norske læremid- til undervisningen. Det er naturligvis – NDLA har ennå ikke ferdigstilt noen delforlag har lang erfaring med å utvikle positivt for skoleøkonomien, men vi må digitale læremidler til de fagene de har digitale læremidler, og at de i dag kan unngå at skolene kommer i en situasjon fått midler til. Vi håper at vi utover tilby en solid liste over tilgjengelige pro- der de må velge et læremiddel framfor høsten ser løsninger på de utfordringene dukter. Norske digitale innholdsproduk- et annet bare fordi det er gratis. Parallelt NDLA har på sentrale områder slik at ter som tilbys skolene, er på høyde med med satsingen gjennom NDLA må det de produktene som blir tilbudt, vil være det beste som produseres ellers i verden også utlyses midler til alternativer. Det i samsvar med skolenes, elevenes, lærer- både når det gjelder innhold, tekniske må være et mål for skole-Norge at det nes, forfatternes og samfunnets interes- løsninger og pedagogisk tilrettelegging. også skal være mulighet for å velge blant ser. flere digitale innholdskomponenter, ikke – Når nær samtlige av fylkeskommu- bare de som tilbys gjennom NDLA, nene velger å etablere NDLA, blir det fortsetter han. naturligvis møtt med stor interesse i forlagene. En aktør som er stiftet på vegne – Det er viktig at opphavsretten på det av det offentlige, må konkurrere om digitale området behandles med den statlige bevilgninger på like vilkår med samme respekt og forståelse som gjelder andre, legger han til. for trykt materiale. Det finnes overens-

Lektorbladet nr. 4-07 15 Inspirert av Buddha, Konfucius og kommunismen Yang Yings skolekjærlighet

Av professor Arild Tjeldvoll

Møte med en internasjonal kvalitetsskole i Kina

2003/2004 hadde jeg et sabbats- Riktig valg år ved et universitet i Sør-Kina. Valget viste seg å være riktig. Fra Byen var Xiamen på kysten rett første dag opplevde vi en kvali- innenfor Taiwan. Familien var tetsskole når det gjaldt lærerpro- med, og vi måtte finne skole fesjonalitet, skoleledelse og res- for en 11-åring. Xiamen er en surser. Den håpefulle lærte masse ”ny storby”. Som en av Kinas og trivdes fordi han erfarte gode fem økonomiske vekstsoner har læringsresultater – samtidig som den hatt en eventyrlig økonomisk han opplevde et inkluderende utvikling de siste femten årene. skolemiljø og sterk skoleidenti- Vestlige, japanske og koreanske tet. Sport var viktig. høyteknologifirmaer har strøm- met til. Når det gjaldt skoler Raskt oppdaget vi at det rett med engelsk som arbeidsspråk, over gaten lå en annen skole, var det kun to å velge mellom. Yingcai, også den privat, men Begge var private. En av dem kun forbeholdt kinesere. Den var var Xiamen International School mye større og syntes enda mer (XIS), en arkitektonisk delika- påkostet. Etter hvert ble vi klar tesse, hvor ingenting var spart over at begge skolene var resultat på. Skolepengene var 80.000 pr. av én særlig initiativrik og velstå- år, pluss en del tillegg av ulik art. ende kvinnes spesielle forkjær- Etter at vi hadde snakket med lighet for skoler med høy kvalitet rektor, ble XIS valgt. – Yang Ying. Rykter fortalte at Utsyn Arild Tjeldvoll

16 Lektorbladet nr. 4-07 hun som ung hadde kommet til Xiamen, arbeidet i jordbruksfellesskap. Dermed ker fra disse årene, var nødvendigheten fått jobb som serveringsdame og deret- trengtes det noen til å registrere de av å lære seg å arbeide hardt. En annen ter blitt forretningskvinne og søkkrik. ulike bidragene slik at det kunne bli viktig erfaring fra ungdomsårene var Som rik hadde hun vist seg meget lokal- oversikt over resultatet av innhøstin- at hun og de andre lærte seg å ta vare patriotisk. Det ble fortalt at hun hadde to gen. Tilfeldigvis ble lille Ying oppfattet på andre. Man ble lært opp til å forstå anliggender for Xiamen. For det første som en som hadde evne til å gjøre slikt smerter, lidelser og forsakelser. trengtes det en skole av høy kvalitet arbeid. Derfor ble hun sendt til skole. for fremtidens kinesiske ledere. Derfor Skoleveien var lang, og hun måtte bære Forretningstalent Yingcai. For det andre trengtes det en lillebroren på ryggen når han ble for Fortsatt meget ung kom hun inn til byen internasjonal skole av høy kvalitet for å sliten. Xiamen og fikk jobb som serverings- stimulere utenlandske forretningsfolk til dame. Som i oppveksten tok hun vel Xiamen, og få dem til å bli der over tid. Én lærer ble helt avgjørende for Yings vare på det hun tjente. Hennes ankomst Derfor XIS. liv. Selv om skolepengene bare var 2 til Xiamen faller sammen med en lang RMB (NOK 1,75) pr semester, fant hen- og vedvarende høykonjunktur i Kina. Hvem er Yang Ying? nes familie ut at de ikke lenger hadde Ikke minst viste eiendomsmarkedet seg I tiden etter sabbatsåret 2003/2004 ble råd og meldte til skolen at hun måtte å være en gullgruve. Yang Ying grep kontakten med Xiamen opprettholdt. slutte. Lærer Cai ble hennes redning. mulighetene. Sparepengene ble investert Det ble derfor mulig å gjøre alvor av en Han overbeviste foreldrene om at jenta i eiendomsmarkedet, først i Xiamen, og drøm om å møte henne. I oktober 2006 måtte fortsette. Yang husker ham stadig deretter i Beijing. Hun ble rik, meget ble det anledning til intervju. Møtet i med dyp takknemmelighet. Fra skoleti- rik. Men hun glemte aldri barndommen seg selv ble en stor inspirasjon. Måten den var to fag særlig viktige: mandarin og hvor viktig skole var. Derfor inves- hun uttrykte seg på, gjorde det tydelig at (kinesisk) og matematikk. Hun likte terte hun i Yingcai og XIS. Hun er sty- damen var en sterk personlighet med et matematikk best. Det hun lærte på sko- releder i Yingcai Education Investment stort engasjement. Selv om språket stod len, ble aktivt anvendt i arbeidet med å Company, som eier og driver begge sko- som en kinesisk mur mellom oss, var det regnskapsføre landsbyens innhøstings- lene. Både etablerings- og driftsutgifter tydelig at dette var en kvinne med sterk resultat. Kanskje ligger her kimen til garanterte hun selv for, inntil skolene vilje til å få viktige ting gjort. Tolken hennes senere forretningstalent? gikk i balanse, basert på skolepenger. gjorde en utmerket jobb. Likevel, jeg har Det overskudd hun likevel er mest inter- aldri så sterkt ønsket at jeg skulle skjønt 15 år gammel begynte hun som arbeider i essert i, er skolekvalitet. kinesisk og fått umiddelbar forståelse av en mursteinsfabrikk. Lønnen var 1 RMB hva hun uttrykte. (NOK 0,80) pr dag. For dette måtte hun Utdanning som verdi også dekke maten, men fabrikken sørget Nå ser ikke Yang lenger økonomske Bittersøte barndomsminner for hus. Her var det ikke plass for spen- investeringer som viktigst. Når man har Yang Ying vokste opp i en svært fattig nende fremtidsdrømmer. All tanke var vært så heldig å få tilgang til så mye familie med mange barn. Gutter hadde konsentrert om å overleve fra dag til penger som hun har, er det viktigere å førsterett til skolegang. Hele landsbyen dag. Den viktigste erfaringen hun hus- tenke på hvordan de kan brukes til beste

Lektorbladet nr. 4-07 17 for hele samfunnet. Samtidig som alle belønningssystem er innført. Det funge- pet. Begge skolene hadde tiårsjubileum må få tilgang til god utdanning, tren- rer som en pensjonsordning for lærerne, i 2006. Hun er tydelig stolt over at en av ger også samfunnet elite, personer som og viser nær sammenheng mellom inn- avgangselevene fra XIS har kommet inn har forutsetninger for å lede fellesskap. sats og belønning. Hun ønsker at det på Harvard. Dette ser hun som det beste Disse trenger den aller beste utdannin- skal være betydelig press på lærerne til å uttrykk for at skolen er av internasjonal gen, ikke minst for å forstå sitt ansvar gjøre innsats overfor elevene, men uten standard. I forlengelsen av skolesuk- for fellesskapet. Hennes viktigste verdi negativt stress. Som skoleleder er hun sessen hittil ser hun for seg at fra hen- nå er å bry seg om andre – og å skape opptatt av indirekte og moralsk ledelse. nes eliteskoler skal det komme flinke, tillit. Buddha har betydd mye for henne. Hun tror at om hun lykkes i å få den moralsk bevisste og sterke ledere, som Samtidig som det i Kina i hennes tid er enkelte lærer til å føle at det er en vik- i fremtiden vil styre både politikk og blitt stadig flere muligheter for mange til tig jobb som skal gjøres, så trengs ikke næringsliv. Gleden over Yingcai og XIS å tjene mye penger, mener hun at grunn- særlig direkte styring fra hennes side. har inspirert henne til nå å etablere to leggende tillit og omtanke for andre hele Motiverte lærere styrer seg selv. Yang tilsvarende skoler i Beijing. tiden må være til stede. Ellers vil ikke tar sterkt avstand fra ”sjefing”. Selv om økonomisk suksess bidra til et bedre XIS og Yingcai er ganske forskjellige på Tre visjoner samfunn. mange måter, tar hun initiativ til at de I de senere år har hun, parallelt med å skal lære av hverandre. Forskjellen er skape eliteskoler, brukt mye penger på å Ambisjon: Skolekvalitet, inspirert av blant annet at Yingcai bygger på 5000 hjelpe fattige barn i Vest-Kina til bedre Konfucius års historie av respekt for utdanning og skole, samt gjøre noe for dem som sliter Ifølge Konfucius er det aldri for sent å lærere. Tøffe adgangsprøver og eksame- med alvorlige sykdommer. For resten av lære. Læring er livslang prosess. Det har ner er noe normalt. I kinesisk tradisjon livet har hun tre drømmer: hun også merket i eget liv. Å bli etisk er det viktig å arbeid hardt. Samtidig er

bevisst på egne handlinger i forhold til man mindre kreative enn i Vesten. Yang • Etablere et større antall sentre for andre er sentral del av Konfucius’ peda- ønsker å kombinere vestlig og østlig frivillig blodgivning, for hjelp til gogiske filosofi. I forhold til skole skal pedagogisk tenkning og få med seg det mennesker som har blodkreft. elever som strever og mislykkes, stadig beste fra begge. • Etablere 1000 skoler for dem som hjelpes til å gjøre ting så godt de kan. mangler skole (Håp-prosjektet). Som styreleder for Yingcai eliteskole Yang er ikke kommunist, men hun er • Støtte blodkreftforskningen. Hun prøver Yang å sette seg både i forel- klar over at kommunismen prøver å har allerede gitt en milliard RMB drenes og elevenes sted, forstå hvordan bidra til et bedre samfunn for alle. Dette (NOK 870 millioner). Dette er langt de tenker. Hun ser at foreldre og elever har kommunismen felles med Konfucius fra nok. Derfor utfordrer hun myn- oppfatter innsats på skolen som avgjø- og Buddha. I alle tre tankeretningene dighetene og andre velstående til å rende for å kunne oppleve et godt liv i forventes det at man skal praktisere det bidra. fremtiden. man lærer, og prøve å selv være et godt eksempel på etisk riktig livsførsel. Men over de tre drømmene ligger kjær- Hun er meget opptatt av lærerstabens ligheten til skole og utdanning. Høyst behov. Som styreleder føler hun ansvar Stolt av elever og lærere mulig skolekvalitet for flest mulig kine- for å inspirere staben emosjonelt. Det er Hennes største gleder har vært å se at sere er den beste garanti for en har- viktig for henne å sørge for at hver enkelt elever ved hennes to skoler samtidig monisk samfunnsutvikling – tror Yang lærer får følelsen av å være mye verdt. gjør det bra faglig og viser sosialt ansvar Ying, inspirert av Buddha, Konfucius og Hun satser på å skape familiefølelse. Et overfor andre elever og skolefellesska- kommunismen.

18 Lektorbladet nr. 4-07 Lektor og lærebokforfatter Brynjulf Ankerheim: – Også bøker har en framtid!

Svein Magne Sirnes [email protected]

– Selvfølgelig blir digitale læremidler kjempeviktige i årene framover. Jeg håper likevel papirbøker får leve ved siden av pc-ene. Begge medier har sine styrker og svakheter!

et sier lektor og lære- har noen ideer og opplegg som bokforfatter Brynjulf de er så fornøyd med at de synes DAnkerheim. I likhet andre bør få se dem – her var min med andre aktive lærebokfor- sjanse. fattere har han i det siste hatt meget travle dager som en følge – Er det lett å kombinere skrivear- av Kunnskapsløftet. beid og jobb i skolen?

– Jeg kom inn i dette arbeidet – Å være kreativ på kveldstid ganske tilfeldig, egentlig. Det var etter full skoledag, aktiviteter med faktisk en kollega, Gro Lokøy, familien og gjerne en prøvebunke som bad meg bli med på et spen- som venter på å bli rettet, går nende prosjekt for seks år siden. sjelden. For meg ble det lite fritid Hun hadde sendt Gyldendal et i de periodene det nærmet seg en Brynjulf Ankerheim (f. 1954) er cand.philol. forslag til et nytt læreverk i fransk. deadline. Av og til ble jeg sittende (engelsk hovedfag, fransk mellomfag og Redaktøren mente det var et godt og surfe på nettet i stedet for å teatervitenskap grunnfag, mediekunnskap konsept, men foreslo at hun skulle produsere, rett og slett fordi jeg delfag). Siden 1988 har han vært lektor ved finne en medarbeider – helst en var for sliten til å skrive, men ikke Hetland videregående skole i sin hjemby Stavanger. Ankerheim har vært medforfatter mann... ville innse det. Riktignok hendte på franskverkene ”Contact” (2002 og 2006), det at jeg kom over noe som viste ”Contours” (2003 og 2006) og ”Experience” Smigret seg å være nyttig også, men jeg (2006) (alle Gyldendal). Ankerheim hadde tidligere vært tror min kollega og ”sjef ” på konsulent for to store læreverk franskbøkene var en del mer disi- – og å finne på nytt, f.eks. skrive i engelsk, men hadde i grunnen plinert enn meg. Og selv om jeg en tekst som skulle inneholde en aldri tenkt på å bli forfatter selv. ikke alltid likte det, var det veldig del eksempler på et grammatisk viktig at både hun og redaktøren moment eller lage flere typer opp- – Jeg må vedgå at jeg ble smigret gav meg frister. gaver som øvde samme moment. over å bli spurt. Jeg er blant dem Da var det en stor fordel å kunne som synes generelt det er vanske- De delene jeg stod for, ble en blan- bruke egne elever som prøveka- lig å si nei når noe høres interes- ding av å tilpasse opplegg fra egen niner. Jeg tror det er vanskelig å sant ut. Jeg tror de fleste lærere undervisning til kapitlene i bøkene skrive lærebok uten å kunne prøve Intervjuet

Lektorbladet nr. 4-07 19 seg fram i klasserommet. grunn for innholdet i lærebøkene, er så i den nye utgaven av boka. selvfølgelig at vi i liten grad diskuterte Ankerheim legger til at han tror mange det. Stort tidspress gjorde det uaktuelt, Byråkratisering i bunn og grunn tenker nokså likt, enten iallfall for meg, å være kritisk til selve Ankerheim forteller at det har vært de skriver lærebøker eller planlegger planen. Men det som har vært frustreren- slitsomt, men også givende og lærerikt, undervisning: Hva er målet med akti- de i forbindelse med Kunnskapsløftet, er å utvikle lærebøker. Han synes det har viteten, hvordan kan den best presen- at læreplanene har vært under konstant fungert som en motvekt mot å bli altfor teres, hva kan bidra til motivasjon og revisjon – samtidig som bøkene måtte deprimert av byråkratiseringen av lærer- engasjement, hvilke variasjons- og dif- skrives for i det hele tatt å bli ferdig rollen som politikere og byråkrater er ferensieringsmuligheter ligger i stoffet? tidsnok. Både vi og andre forfattere har ansvarlig for. Og deretter: Hvordan kan man teste at nok måttet legge en del i skuffen pga. elevene har lært noe av arbeidet? forandringer i planene underveis. – I mitt hjemfylke, Rogaland, ser det nå ut til at mange politikere tror at pc-en er – Veldig interessant har det vært å treffe – Andre utfordringer? svaret på alt – de snakker som om lære- kolleger fra hele landet når vi har vært bøker ikke trengs lenger, og at enhver ute og presentert bøkene. Da forstår vi – Deadline var en konstant utfordring! elev finner alt stoff ferdig tilrettelagt ved også hvor viktig det er å få lov til å sette Og er man to eller flere som skal skrive å trykke ”enter”. Selvfølgelig blir digi- sitt personlige preg på undervisningen, sammen, er man selvfølgelig av og til tale læremidler kjempeviktige. Jeg håper og jeg tror de fleste opplever at mange uenige om prioritering – dette har like- likevel på en framtid der papirbøker får bøker fungerer bedre andre gangen man vel gått forbausende bra. Vi har nok også leve ved siden av pc-ene. Begge medier bruker dem. Det er ikke meningen at alle sett at det utvilsomt blir større variasjon har sine styrker og svakheter. Jeg ønsker skal lese alle tekstene og gjøre samtlige og bredde når man ikke er alene om at f.eks. litteratur og forklaringer fortsatt oppgaver, og mange av oss har uansett skrivearbeidet. trykkes. Så vidt jeg vet har forskere blant eget stoff vi vil inn med. Det er læreren annet regnet ut man i gjennomsnitt leser som har kompetanse til å vurdere hva Han legger til at en lærebokforfatter må 25 % fortere på papir enn på skjerm, som egner seg best for egne elever, og ha lov til være litt skjult privat oppi det og mange undersøkelser viser forskjel- da velger man ikke bare bok, men også hele, det er bare morsomt. lige former for slitasje på kroppen etter hvordan man bruker boka. Vårt mål er timevis ved tastaturet. Jeg anser meg selvfølgelig at bøkene oppfattes som – I en tekst om to norske gutter som skal ikke som inhabil her – jeg trives for godt fleksible. Likevel er det av og til slik at finne veien i Paris, brukte jeg navnene i klasserommet til å satse videre som det samme som én lærer forteller oss er til to av mine tre sønner. Den ene gut- lærebokforfatter. Og begge deler på én avgjørende for at hun bruker vår bok, ten foreslår å spasere i stedet for å ta gang blir for hardt i lengden. for en annen er grunnen til ikke å bruke metroen, og da min yngste sønn leste den! dette, var hans umiddelbare kommentar: Ankerheim legger til at han selvfølgelig ”Dette er jo feil – jeg ville aldri foreslått synes internett er fantastisk for dem som Litteraturutvalget å gå, det er Eivind som ville gjort det.” er på jakt etter illustrasjoner, filmbiter Noe av det han er mest stolt av i de For øvrig er det eksperiment å la denne og nyheter. bøkene han har vært med på å lage, er teksten i ”Contours” i stor grad være litteraturutvalget i den nye utgaven av på norsk og la guttene diskutere hvilke – Internett gir også mange muligheter franskverket ”Contours”. uttrykk de skal bruke når de skal spørre for interaktivitet – ikke bare den chat- en ung dame om veien. Men jeg tror det tingen som for mange fører til en forflat- – Jeg synes vi har fått til en flott blan- var et vellykket forsøk. ning av språket, sier han. ding av genrer, temaer – og av nytt og gammelt. Men jeg tviler på at mange Hans tredje sønn er avbildet i den første Han har et lite hjertesukk til slutt: klasser får tid til å lese alt, læreren må utgaven av ”Contours”. Han sitter på en vurdere hva som skal brukes. Og det kan strand og leser et tegneseriehefte, og det – Selv om jeg synes det kan være greit f.eks. være egne interesser, mulighet for er stranda – ”syden” – som er det vik- å få besvarelser skrevet på pc, håper jeg tverrfaglighet, tilpasning til eventuell tige, ikke han. Utdanningsdirektoratet forstår at eksa- klassetur til Frankrike eller nivå som men med åpent nett eller tilgang til alle avgjør valget. – En av mine elever studerte bildet mulige slags mapper, blir håpløst. Jeg inngående og kom fram til at det måtte ønsker ikke at mitt arbeid framover skal – Synes du læreplanen legger til rette for være juks – han klarte å tyde at det sto bestå av å lete etter elevenes kilder for læremiddelutvikling? ”Donald Duck” på heftet, og han var sik- å avsløre eventuelt juks! Det blir nesten ker på at det ikke var det franske navnet. som ”Tour de France” der utprøving av – Jeg har egentlig aldri tenkt på den pro- Selv om bildet er ekte nok (det er fra dopingmidler snart overskygger kårin- blemstillingen. At læreplanen ligger til Valras i Sør-Frankrike), er det ikke med gen av den beste syklisten!

20 Lektorbladet nr. 4-07 Eksamen i engelsk på Vg1

Av lektor Silje Moen, leder NLLs fagutvalg for engelsk

Den første skriftlige eksamen i engelsk etter innføring av Kunnskapsløftet ble avholdt 1. juni i år for elevene på Vg1. I utgangspunktet var det mange engelsklæ- rere som i sitt stille sinn håpet at egne elever skulle få slippe å være prøvekaniner for eksamensavviklingen i den nye reformen, ikke minst siden eksempeloppgaven fra Utdanningsdirektoratet som forelå rett før jul i fjor, avslørte flere alvorlige svakheter i systemet.

Hjelpemidler Forberedelsesdelen Det at ”alle hjelpemidler er til- måtte skrive med penn og papir I forkant av eksamen var det sær- latt på forberedelsesdagen og til mens andre fikk låne skolens lig utformingen av forberedelses- eksamen”, gjorde at plagiat ble maskinpark og atter andre kunne delen på 24 timer med oppgitte problemområdet som ikke så ut glede seg over bruk av egen PC. temaer som mange engelsklærere til å være forutsett av sentrale stilte seg skeptiske til. I ettertid myndigheter, og som det heller Stave- og grammatikkontroll må man imidlertid kunne konklu- ikke fantes vurderingsveiledning Mange erfarne engelsklærere vil dere med at den største utfordrin- for. Igjen og igjen så man eksem- nok hevde at det ikke nødven- gen med årets eksamen ikke lå pler på at flinke elever hadde fått digvis er noe pluss å skrive for her, men i den enorme mengden mye hjelp hjemme og fått mye ut langt på eksamen da faren for å ressurser som tillatelsen av ”alle av bruken av hjelpemidler, mens gjenta seg selv naturlig nok øker hjelpemidler” resulterte i. Vi har svake elever i større grad enn med tekstmengden. Likevel var alle et ansvar for å motarbeide noen gang før produserte mest elevene i 1STA på Lillestrøm den økende ukulturen med pla- avskrift. Videre opererte eksem- mest opptatt av det tidsbespa- giat, og kanskje kunne vi ønske peloppgaven delvis på et over- rende aspektet ved å få benytte oss at neste års eksamen får obli- raskende lavt nivå, og flere av egen maskin, men noen nevnte gatorisk elektronisk plagiatkon- oppgavene skilte dårlig mellom også fordelen PC-eksaminan- troll for alle som skriver på PC? de forskjellige nivåene innenfor dene hadde ved at både stave- Når det gjelder problematikken fagoppnåelse. og grammatikkontroll kun var et rundt det tidsbesparende aspektet tastetrykk unna for dem. Kanskje ved maskinskriving, er det mulig

engelsk Norsk Lektorlags fagutvalg er det viktigst at elevene opp- å se for seg flere løsninger. For for engelsk fikk anledning til fatter eksamen som relevant og eksempel kunne man tenke seg å snakke med klasse 1STA ved rettferdig, men et aspekt klassen en overgangsperiode hvor elever Lillestrøm videregående skole ikke hadde reflektert over, var som må besvare hele eksamens- om hvordan de hadde oppfattet å imidlertid mengden av nedlas- settet med penn og papir, fikk være oppe til skriftlig eksamen i tede godsaker som elevene med utvidet tid i forhold til sine mas- ENG1002. Mange av elevene sa egen PC hadde tilgjengelig under kinskrivende medeksaminander. de opplevde forberedelsesdelen eksamen. Ikke bare ligger det et som frustrerende fordi de syntes enormt antall ferdigskrevne sti- Uansett hvordan utformingen og det var vanskelig å vite akkurat ler på internett, men også svært gjennomføringen av eksamen i hva som burde forberedes. Dette omfattende leksika er enkelt ned- ENG1002 blir i fremtiden, håper var ikke en av landets mange nye lastbare. Klipp-og-lim-oppgaver vi på det sterkeste at neste årskull dataklasser; de hadde derfor med har vært kjent i mange fag i ikke har forstått det slik at det seg notater, bøker og utskrifter på flere år nå, men omfanget av ikke er nødvendig å jobbe med eksamen, men hadde ikke anled- plagiat ser ut til å ha en økende kunnskapservervelse i løpet av ning til å laste ned store mengder tendens, og fremdeles har verken skoleåret fordi eksamen likevel faktastoff og ferdigskrevne stiler Kunnskapsdepartementet eller vil gå bra med lang forberedel- på egne datamaskiner, slik mange Utdanningsdirektoratet kommet sesdel og alle hjelpemidler! av landets øvrige eksaminander på banen for å informere om kunne gjøre. Klassen opplevde hvordan de mener problematik- det som svært urettferdig at noen ken bør håndteres. Fagtorget Fagtorget

Lektorbladet nr. 4-07 21 Lektor og forfattar Jon Bjones: – Fleire anbeheitelse-ord må inn i nynorsknormalen!

Svein Magne Sirnes [email protected]

– Reglane for bruk av såkalla anbeheitelse-ord i nynorsknormalen er korkje gode eller enkle – om dei i det heile finst. Det er ikkje godt å vite at norma seier ja til anfall, men nei til antal før ein har konsultert ei ordbok. Problemet er at det ikkje er råd å få auga på ytre kjenneteikn som kan avlesast, formelle eller semantiske. Det gjer denne ordkategorien van- skeleg, ja, bortimot uhandterleg pedagogisk.

et er lektor Jon Bjones målsnære former blant nynorsk- ved Bø vidaregå- skrivande er stor. Språkrådet har Dande skule, forfattar i løpet av det siste halve hundre- av LINGUA – nynorsk ordliste året eit langt stykke på veg etter- (Kunnskapsforlaget), som seier komme dette behovet. Men også dette til Lektorbladet. før den tid. Alt i 1903 vart andakt teke inn i ordbøkene, og anbefale Anbeheitelse-ord kom etter i 1912. Ein skulle vente – Lærarane har vanskar med at det siste stilte langt svakare norsk sjølve å lære reglane – og å lære ettersom det er forsynt med heile dei bort. Blant elevane rår det to av dei forstavingane nynorsk mykje uvisse på dette punktet. tradisjonelt har kjempa imot og Jon Bjones Ein som les stilar skrivne av 16- delvis enno kjempar imot. 19-åringar, sit att med eit klart inntrykk av det. Dessutan er nok – Språkrådet har sagt at det er tekst, verre er det ved tabellariske etterspørselen om lag like stor mange av anbeheitelse-orda det oversikter, skjema og kolonnar. etter dei anbeheitelse-orda som ikkje kan komme på tale å tillate. Her må ein helst ha enkeltord på ikkje er godkjende, som etter dei Bør ein ikkje sleppe dei inn der- grunn av plassen. Språkrådet har som er det. Derfor kan ein ikkje som dei vert brukte i målføra? eit stykke på veg valt å gå inn på hjelpe seg med forklaringar som tilpassing til ”desse halvtyske” nødvendige og mindre nødven- – Å hauste skrift av levande tale (Aasen) orda. Fram til 1980-åra dige ord som grunngjeving for at er eit godt akseptert ideal, men vart det godkjent 25 heit-ord. Før normeringa er som ho er. det er problematisk på dette vi runda 2000-talet, var flokken punktet ettersom folk bruker auka til rundt 125. I rettskrivings- Bjones legg til at når ord som desse orda i daglegtalen, men reforma av 2005 kom ingen nye anledning, begeistre, bekymre, får vite at dei må finne andre ord anbeheitelse-ord med. Ein står hensikt har komme inn i nynorsk- når noko skal skrivast viss dei vil stille så langt – og handlar berre normalen, så er nok det eit uttrykk halde seg innanfor den kodifi- når ein føler seg tvinga til det. Det for at etterspørselen etter bok- serte norma. Dette er greitt nok i skaper inntrykk av at arbeidet er Fagtorget Fagtorget

22 Lektorbladet nr. 4-07 Nynorsknorm utan klammeformer – Medan bokmål fekk ny rettskriving i 2005, let ny nynorsknormal vente på seg. Kva kan grunnen vere?

– Det kom kort og godt av at nynorsk- seksjonen i Språkrådet ikkje kunne einast om ei nynorsk norm utan klammeformer. Derfor blei ingen av ved- taka i rettskrivinga frå 1. juli 2005 som gjaldt klammeformer, gjort gjeldande for nynorsk. Det kjem ved neste korsveg – i 2010. Då får dei nynorskansvarlege i Språkrådet i oppdrag å leggje fram ei nynorsknorm utan bruk av klammeformer. Det skal ikkje vere som no – at det er forskjell mellom ei vid rettskriving og ein trongare læreboknormal.

– Det vert sagt at nynorskrettskrivinga har altfor mange valfrie former og ver- kar kløyvande. Men vil ikkje ei målform som gjer krav på å vere samnemnar for alle målføra, nødvendigvis vere det?

– Folk vil gjerne sjå att eigne språk- element i dei offisielle målformene. På dette punktet har språkplanleggjarane over tid vore rause med å komme folks ufullført fordi så mange inkonsekvente og og uvenner av nynorsken – blandar seg i ønske i møte. På bokmål finn vi fire fragmentariske trekk har fått snike seg inn klagekoret. variantar i preteritum av verbet love og over tid. Denne prosessen har ikkje fått like mange i perfektum partisipp av ver- nokon konklusjon. Det fører for den van- Ei slags forklaring gjev Kåre Skadberg bet be på nynorsk. Den som vil redusere lege språkbrukar til kvantitative oppslag, når han i Skoleforum 5/93 seier: ”Det omfanget av valfrie former, har ein bratt det vil seie oppslag av kvart enkelt ord, [Språkrådet] er jo eigentleg eit forsiktig, veg å gå. Debattane blir gjerne lange og ikkje berre ordkategoriar. Det er ikkje nok lett konservativt organ som ikkje med lett tunge. å lære prinsipp. Det er vel snautt for nokon hjarte opnar skriftforma for nyutviklingar opplagt at for eksempel anstendigheit skal i talemålet.” Det kan godt hende at det – Somme meiner at mangfaldet, altså vere inne i varmen medan avhengigheit er ”lett konservativt”. I alle fall er det eit alle dei valfrie formene, svekkjer nynor- skal måtte freiste eit tilvære i kulde og uredd og vågalt organ som let så mange, sken, som dei meiner vert for utydeleg. utestenging. viktige normeringsspørsmål drive. Ein Det vert også sagt at ingen lenger er kjem ikkje skadefritt frå det i ei så viktig sikre på kva som er ”rett” og ”gale”. Etter Bjones sitt syn må løysinga bli sak som denne. ”Mangt et feiltrinn tas Kva er din kommentar til den påstan- at flokken av anbeheitelse-ord blir gjort ved at man står stille,” minner Kaj Munk den? større. Skaden ved det blir neppe større for oss om. nynorsken enn det var å ta inn så mange – Den vanlege språkbrukaren gjer nok ord med forstavinga for- at for-prefikset er – I LINGUA – nynorsk ordliste har vi der- sine språkval i vrimmelen av tilgjenge- eit ikkje-stridsemne i normeringsdebatten. for i innleiinga ført opp ei samla oversikt lege variantar og held seg til dei. Men over alle orda på an-, be-, -heit og -else i skulen ser nok elevane og lærarane – Ein ville med det også hauste den hel- som er godkjende. Tanken er at brukaren at formrikdommen er vel stor. Her blir dige sideeffekten at det blir mindre grunn fort kan sjå kva for enkeltord i denne ord- temaet å sjå systemet i variasjonen – og til å stemple nynorsk som eit nei-språk. kategorien som har fått sitt godkjennings- dei mange og varierte kulturelle overto- ”Som språk er nynorsken framifrå – reint stempel av Språkrådet utan å leite fram nane som kjem til uttrykk i norma, og bortsett frå at det er så forbanna mykje du kvart enkelt ord frå spaltene, seier Bjones. som forklarer formrikdommen. ikkje får lov å skrive,” klagar Arild Dahl i Syn og Segn 1/92. Mange – både venner

Lektorbladet nr. 4-07 23 Fra uenighet til enighet Gudmund Hernes som dissident

Av dr. philos. Alfred Oftedal Telhaug

de siste årene er Knut Olav trenger vi selvkritikk, åpenhet Åmås blitt en av mine desi- for konfrontasjoner og kontro- Iderte favorittforfattere. Det verser, kritikk av kolleger, sak- begynte med hans Wittgenstein- lig begrunnede personangrep og studie og fortsatte med den store rom for smakløse provokasjoner og omdiskuterte avhandlin- og dårlig smak. Derfor kamp gen om Olav H. Hauges liv og mot kameraderiet, mot lojaliteten diktning (”Mitt liv var draum”, blant akademikere og mot kor- 2004). Jeg var blant dem som rupsjonen i offentlig og privat ventet utålmodig på hans nye virksomhet. Dette er krav som bok ”Verdien av uenighet” etter Åmås stiller opp fordi han har at den ble forhåndsomtalt i vår. som utgangspunkt at Norge er Avisreportasjene pirret nok min et ”knallhardt konsensussamfunn nysgjerrighet og stimulerte min der meninger endres i takt”. Vi leselyst når de fortalte at Åmås nordmenn er innadvendte, selv- hadde laget seg en liste over gode og lite opptatt av den inter- navngitte konformister og dis- Alfred Oftedal Telhaug nasjonale kulturdebatten. sidenter i den norske samfunns- debatten. Men jeg tror nok også at jeg var spent på å finne ut vært sterkt opptatt av gjennom Gudmund Hernes som av om Åmås for en gangs skyld lang tid. Hans hovedbudskap er: bannord hadde umaket seg med å gå inn Debatten, kritikken og dissen- Men så må jeg litt skuffet kon- i debatten om skolen. Kunne det sene er av avgjørende betydning statere: Heller ikke i denne boka for eksempel tenkes at han hadde dersom vi virkelig ønsker å finne vender Åmås blikket mot skolen. pekt på Gudmund Hernes som en fram til de beste løsninger på de Som en pliktøvelse spår han nok navngitt dissident? problemene og de oppgavene som at spørsmålet om ressursinnsat- vi i dag står overfor. ”Ved å sørge sen og elevenes resultater i norsk Temaet Åmås tar opp – debat- for at dissens og konflikter får skole vil bli et sentralt tema for tens og dissensens kår i Norge blomstre, sikrer vi beslutninger debatt i årene som kommer, men – dreier seg om en grunnleg- av høyest mulig kvalitet,” skriver utover dette har han ikke ett ord gende verdi i vår demokratiske Åmås. Derfor må konsensus og å si om uenighet, debatt, kritikk, samfunnsform og om problem- konformitet erstattes av uenighet, dissens knyttet til skolen som stillinger som norske medier har debatt, kritikk og dissens. Derfor samfunnsinstitusjon. Åmås er Innsikt

24 Lektorbladet nr. 4-07 fiks når han påstår at dissens innebærer Nina Volckmar har i sin doktorgradsav- ningen ”Med viten og vilje” (1988), og å ha rett til feil tid. Men han er ikke handling (2005) om Helge Sivertsen og så lot Gro Harlem Brundtland ham like i stand til å illustrere hva han mener Gudmund Hernes som utdanningspo- godt overta som kirke-, utdannings- og med et eneste konkret eksempel fra litikere (”Fra solidarisk samværskultur forskningsminister i årene mellom 1990- skoleverdenen. Han overser dissenteren til kunnskapssolidaritet”) oppsummert 1995. Dermed gav hun ham muligheten Gudmund Hernes, og jeg ser det derfor slik: ” Hernes ble lærernes hatobjekt.” til å utrede og gjennomføre store sko- som min oppgave å komme ham til Hva galt hadde han gjort? lereformer. I denne posisjonen reagerte unnsetning. Hernes på den samfunnskritiske peda- Hernes og nytenkningen på gogikkens (eller den venstresosialistiske Handlekraftig 1980-tallet sosialpedagogikkens) terapeutiske anti- Som den dominerende skikkelsen i norsk Jeg tror vi kan si at Gudmund Hernes intellektualisme. I opposisjon til den skoledebatt i årene mellom 1986 og 1995 ble de forbitrede og hatefulle innleg- hegemoniske pedagogikkens foraktfulle vakte Gudmund Hernes begeistring hos genes objekt fordi han framstod som tale om kapitalens profittbehov løftet noen. Ivar Bjørndal, som hadde framtre- lederskikkelsen for den nytenkningen Hernes fram skolens betydning for det dende lederstillinger på alle nivåer i det norske samfunnets økonomiske norske utdanningssystemet i siste halv- del av 1900-tallet, skrev slik om Hernes i 2005: ” - ingen kunne fylle tomrommet etter Gudmund Hernes. Han hadde vært en usedvanlig spennende, stimulerende og handlekraftig statsråd. Neppe noen av hans forgjengere på 1900-tallet har satt dypere spor etter seg i det norske utdanningssystemet.”

Men Bjørndals begeistring for Hernes var i seg selv et avvik eller en dissens. Bjørndal forteller selv i en fotnote i den samme boka (”Videregående opplæring Knut Olav Åmås i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950”, 2005): ”Kritikken rettet seg mye mot Gudmund Hernes personlig. En som brøt igjennom i løpet av redaktør av Dagbladet har fortalt til 1980-tallet. Sammen med Einar Førde forfatteren at han ikke kan huske noen vendte han seg allerede på overgan- konkurranseevne i en gang å ha mottatt så mange forbitrede og gen mellom 1970- og 1980-årene mot globalisert verden. Gang på gang siterte hatefulle innlegg rettet mot én person. den demokratiske venstresosialismens han følgende ord etter Harvards presi- De aller fleste gikk rett i papirkurven.” desentraliseringsiver. Det han etterlyste dent Derek Bok: ”Vi må mer og mer hos Brox, Solstad, Slagstad og likesinne- leve av vettet vårt, av evnen til å utvikle Per Tore Dalen har i en innsikts- de, var på den ene siden et internasjonalt nye ideer, til å arbeide med avansert full analyse i tidsskriftet Utdanning perspektiv på norsk samfunnsutvikling. teknologi, til å skape nye produkter og karakterisert skolefolks reaksjon på Han påstod at desentraliseringstilhen- finne fantasirike måter å løse problemer Gudmund Hernes som ”demonisering”. gerne betraktet Norge som et lukket på. Av alle våre nasjonale ressurser vil Journalister som Fred Harald Nilsen og system. På den andre siden hevdet han trenet forstand og evne til innovasjon Andreas Hompland omtalte ham som så at landet trengte en sterk stat for at de bli de mest avgjørende.” Han framhe- ”supermann” og ”nasjonens overlærar”. svake gruppers interesser skulle kunne vet også skolens betydning for nasjonal I arbeidet med en doktorgradsavhand- ivaretas, og at den sterke staten trengtes integrasjon og framstod derfor som en ling har Tom Are Trippestad karakteri- med tanke på at det kunne skapes et forsvarer av den offentlige enhetsko- sert Hernes som autoritær, fordomsfull, nasjonalt handlingsfellesskap så vel som len, av et nasjonalt definert lærestoff kunnskapsarrogant, mistroisk, kynisk og opplevelsesfellesskap. og av en sterk statlig styring av skolen demoniserende. Gyldendals tidligere for- med offentlig godkjenning av lærebøker lagssjef, den sindige Andreas Skartveit, Etter hvert nøyde ikke Hernes seg med og nasjonale evalueringer. Ikke minst: skrev i tidsskriftet Skolefokus åpent slike allmennpolitiske beklagelser. Han Hernes bekjente seg som kunnskaps- brev til ”Kjære Gudmund” med ”Beste skrev og publiserte artiklene ”Kan man skolens mann og som en intens talsmann helsing Andreas” og fortalte ham at han ha ambisjoner i Norge?” (1986) og for kunnskapsskolens gjenoppbygning. hadde fått lærerne som sine uvenner, ”Dessert med bakrusfare” (1987). Han For han våget uten blygsel å påstå at og at de betraktet ham som en fiende. ledet arbeidet med og skrev selv utred- norsk skole ikke holdt mål med hensyn

Lektorbladet nr. 4-07 25 til faglig nivå. Uhemmet tok Hernes det postmodernisme, med forkjetrede kvalitets- eller nivåbegrepet Foucault og Baudrillard i bruk og hevdet at arbeidet med basale som de fremste veileder- kunnskaper ville bli hovedoppgaven i ne, hevdet han at planen framtidens skole. Og han hadde mer på markerte et tidsskille i lager: For om og om igjen påstod han synet på oppdragelsens at den største mangelvaren i det norske muligheter og praksis. Ut skolesystemet ikke var de økonomiske fra de krav som planen bevilgninger eller rammefaktorene, men stilte til mestring, pre- at elevene og lærerne ”ikke tok seg på stasjon og konkurranse tak” og ikke ytte sitt beste, at lærerne framstod den som et nyli- ikke møtte elevene med utfordringer i beralt dokument og som betydningen krav om innsats og uthol- et vellykket uttrykk for denhet. Ikke minst talte Hernes mer enn tidens ånd. Utstyrt med gjerne og begeistret om læreren som formaninger og mora- forbilde for elevene og som begeistret lisme, inviterte den ikke formidler. ”Lærerne må være forbilder: lærerne til dialog, men Ved sitt engasjement og sin entusiasme instruerte dem. Ut fra en må de gi elevene trang til å ta etter og nyindividualistisk dyds- våge seg utpå.” Og han ble ikke trett av psykologi ønsket den å å presisere at den gode lærer kan sitt fag. gjøre lærerne til dyktige, Kort og godt: Hernes knyttet kvalitets- plikttro og lydige tjenere begrepet tett til ambisjoner, vilje (”vilje for staten og det nylibe- til å yte”), anspennelse, slit, entusiasme, rale konsumsamfunnet. utholdenhet, faglig innsats. Han bekym- Fra først til sist vitnet ret seg mindre for trivsel, trygghet og planen om Hernes’ beset- selvtillit som var kjernebegreper i 1970- tende tro på det preste- og 1980-årenes terapeutisk orienterte rende enkeltindividet. læreplaner. Hernes talte den politiske I Hernes’ verdisystem Gudmund Hernes venstresiden imot, i noen grad også sitt ble den individuelle pre- eget parti, hegemonikerne innenfor teo- stasjonen betraktet som retisk pedagogikk og i det store og hele grunnlaget for personlig identitet og gende gjaldt statsrådens styringsideologi også lærerorganisasjonene. sosial anerkjennelse, og derfor framstod mer enn hans verdioppfatninger, og hans også prestasjonen som det sentrale målet hovedpoeng var at Hernes iscenesatte Men hva var det så hans samtid tok så for lærernes profesjonelle virksomhet. seg selv om en omnipotent og suveren sterkt avstand fra? Hvorfor forsøkte den Engasjement, entusiasme og vågemot beslutningstaker med fornuften så vel på det nærmeste å gjøre ham til et mob- ble derfor egenskaper som den generelle som oversikten og vitenskapen på sin beoffer? læreplanen lovpriste. Hva var så Løvlies side. Tilsvarende var hans iscenesettelse alternativ? Det var en skole bygd på eller vurdering av befolkningen, også av Den fagpedagogiske kritikken relasjoner, det vil si en pedagogikk som lærerne og deres organisasjoner, kjen- av Hernes forutsetter den andre. Konkret viste netegnet av mistillitens sosiologi. Han La oss først se på den fagpedagogiske Løvlie til medfølelsen. ”Medfølelsen var uten tillit til massens kompetanse og vel kvalifiserte kritikken av Hernes. forutsetter den andre og beskrives bare og ansvarlighet. Derfor forsøkte han å Hvordan lød den – og hvem formulerte i forhold til den andre.” Som konkrete skape et sterkt politisk sentrum og å eta- den? Jeg tror det aller meste ble sagt uttrykk for det relasjonelle som alter- blere hierarkier med klare kommando- i to arbeider av henholdsvis profes- nativ til det individuelle nevnte Løvlie linjer og ansvarsområder. Resultatet var sor Lars Løvlie og stipendiat Tom Are også fortrolighet, tillit, ærlighet, kort at Hernes fikk mistillit tilbake, og etter Trippestad. og godt intersubjektive fenomener som Trippestads oppfatning var det derfor bekreftes og opprettholdes via gjensidig fare for at Hernes’ nasjonale samlings- I den innflytelsesrike artikkelen anerkjennelse. og identitetsprosjekt på utdanningssek- ”Utdanningsreformens paradokser” toren kunne resultere i en dyp og alvor- (Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1997) Fra 1996 og framover meldte Tom Are lig splittelse. gjorde Lars Løvlie den generelle lære- Trippestad seg gjentatte ganger på i planen fra 1993 til gjenstand for en den norske utdanningsdebatten med en Lars Løvlies og Tom Are Trippestads grunnleggende kunnskapsteoretisk og skarpt formulert kritikk av reformatoren faglig sett vel funderte innlegg reflek- verdimessig kritikk. Påvirket av fransk Hernes som retoriker. Trippestads anlig- terte uten tvil oppfatninger som brakte

26 Lektorbladet nr. 4-07 Hernes og hans skolepolitikk i ”vanry” Når Hernes kom i opposisjon til sin med dem og gav dem noen sannhetsord både hos den fagpedagogiske eksper- samtid og spesielt til hegemonikerne som terget dem opp. Ofte tenkte jeg tisen og hos skolefolk. Han ble altså innenfor pedagogikken, hadde det etter som så: Hvorfor strøk du dem heller møtt av en opposisjon som avviste hans min oppfatning også sammenheng med ikke med hårene, slik for eksempel gode skolepolitiske og pedagogiske reform- at han erstattet det terapeutiske perspek- mennesker som Kirsti Kolle Grøndahl tenkning. Og likevel var kanskje andre tivet og dets vekt på selvtillit og trivsel og Jon Lilletun gjorde det? Var det faktorer vel så avgjørende. med et historisk orientert sosialiserings- ikke som han bad om å få seg tilsendt perspektiv. Hernes gjorde ikke suksess alle de hatefulle brevene som havnet i Utålmodig og nederlag til hovedsaken i skoletenk- Dagbladets postkasse? Jeg husker at han Både som utreder og reformator var ningen, men rettet i stedet blikket på en gang svarte på denne kritikken: Slik Hernes alltid utålmodig. Han ville så faren for at nye oppvekstvilkår kunne gi jeg sliter fra tidlig morgen til seine kvel- gjerne se resultater av sitt og andres oss en dessertgenerasjon som var mer den, må jeg da kunne unne meg denne strev og derfor hadde han alltid dårlig opptatt av å nyte enn å yte. For hva han gleden! Og jeg husker også at jeg tenkte tid. Det hadde ikke alle politikere og i så omkring seg var at barn og unge ikke som så: Verre og verre! Men altså som hvert fall ikke lærerne og den fagpe- som før hadde variert og allsidig kontakt han selv har sagt det nylig: Han klarte dagogiske ekspertisen. Ekspertisen og med voksne om arbeidsoppgaver som ikke å bite seg selv i tungen for å kunne dens organisasjoner hadde lært seg å påla dem disiplin. Hernes var også redd holde tilbake en fristende formulering. elske debattene, hva enten de førte til for at den nye masse- og populærkultu- Kunne det komme av at han ikke kunne økt innsikt eller ikke. Alle skulle høres ren skulle skape nytelsesorienterte unge fri seg fra tanken om at hele radikalis- – og alle alternativer grundig utredes. mennesker. Og har han ikke fått rett? men med prosjektarbeidet som dens Lærerne og den fagpedagogiske eksper- fremste symbol bare var et framstøt som tisen hadde vennet seg til at det korpo- For stor for Norge? skulle dekke over egen giddesløshet hos rative elementet i det norske styringssys- Til slutt i dette oppklaringsforsøket: Var de reformivrige? temet ble betraktet med en ærbødighet Hernes for stor for Norge – eller var som Hernes ikke ville videreføre. Mer Norge for lite for ham? Som spesielt De andre kommer etter enn en gang lot han lærerorganisasjo- Willy Pedersen betonte i en kronikk i Dermed er vi framme med hovedspørs- nene så vel som de konstruktivistiske Aftenposten i desember 1995 var Hernes målet i denne artikkelen: Er dissidenten fagpedagogene stå på gangen. Det var en preseterist. Han hadde alltid de beste Gudmund Hernes etter hvert blitt stu- derfor forståelig at mange kom til å mis- argumenter, og han vant derfor også erein? Eller skal han til evig tid huskes like ham når han både hadde det travelt alle debatter. Han behersket alle arena- som et hatobjekt? og dessuten ønsket å styrke det politiske ene. Han drev igjennom store reformer sentrum forstått som økt makt til regje- som politiker, men han skrev også vit- Svaret er at tiden mer og mer har arbeidet ringen og statsråden. tig og poengtert. Hans språk fortalte til fordel for Hernes’ skolepolitiske og hele veien om overskudd og livskraft, pedagogisk-ideologiske hovedoppfatnin- 1970- og 1980-årene var – i Norge som det var proppfullt av talende eksempler ger. På et par vesentlige punkter har han i mange andre europeiske land – ti-år og konkretiseringer, av lykkelige inn- ikke fått gjennomslag. Det ene gjelder både for USA-hat og marxisme/anti- fall, av suggerende rytmer, av plutse- hans kultur- og verdikonservative krav positivisme. Johan Galtung nørte ved lige konservative ord og former og av om læreplaner som ganske konkret angir enhver anledning opp under det primi- overbevisende metaforer. Han hadde et hvilket lærestoff elevene skal arbeide tive USA-hatet. Hernes derimot la ikke herlig humør, han var morsom og selv- med i de ulike fag og på de ulike klasse- skjul på at han identifiserte seg med den ironisk slik bare den overlegne kan være trinn. Hernes holdt fast ved kravet om at amerikanske forskningsverdenen. Hans det. Han fikk på trykk følsomme dikt i elevene skal møte et felles lærestoff som ideal var ikke Frankfurterskolen med Dagbladet. Men så var han også ”høy på gir dem mye å dele, og som derfor også dens kritiske teori eller den franske post- pæra” og styrte slett ikke alltid sin trang binder dem sammen som ett folk. Men modernismen, men Harvard-universite- til å raljere med sin motpart. Jeg hørte Kristin Clemet og Øystein Djupedal tet, grunnlagt av puritanere og anerkjent ham tale mange ganger som minister, og har funnet hverandre i et instrumentelt- blant annet for sine 30 nobelprisvinnere. det hendte mer enn en gang at jeg tenkte teknologisk perspektiv som setter sin lit Hernes la heller ikke skjul på at han for som så: Kunne du ikke latt det være! til faglige kompetansemål og for øvrig sin del ville prioritere empirisk og nyt- Hvorfor kunne du ikke dy deg! Hvorfor overlater lærestoffutvalget til lærerne og tig forskning på virkeligheten framfor måtte du også denne gangen erte for- elevene. Den andre gjelder spørsmålet det han betraktet som marxistenes og samlingen på deg! Hadde det noen som om sentral kontra desentralisert makt, postmodernistenes innadvendte, ørkes- helst hensikt? Men altfor ofte klarte ikke hvor både Clemet og Djupedal har ofret løse teorikritikk. Med andre ord: Heller Hernes å dy seg. Når han stod overfor likhetstanken til fordel for effektivitets- ikke vitenskapsteoretisk dyrket han de selvhøytidelige, trauste forsamlinger av tenkning (Clemet) og selvbestemmel- mest publikumsvennlige strømningene gjennomsnittlig format, så provoserte sesmuligheter (Djupedal). i tiden. han dem med eleganse, spøkte ironisk

Lektorbladet nr. 4-07 27 lighetslysten i det norske samfunnet, og i St. meld. nr. 16 aksepteres påstandene i nyere internasjonale studier som sier at norsk skole preges av mye bråk og uro. Nå betoner SV gjennom den samme stortingsmeldingen at det er viktig at skolen møter elevene med krav og høye forventninger slik Hernes argumenter- te for. Meldingen sier for eksempel: ”Internasjonal forskning viser at høye forventninger til eleven er en avgjørende forutsetning for at barn og unge faktisk lærer.” Og videre: ”En viktig egenskap i ledelse av barn og unges læring er å stille krav og uttrykke forventninger til deres innsats ut fra den enkeltes forutsetninger. Dette bidrar også positivt til elevenes motivasjon for å lære.” I lands- Men med slike markerte unntak har terapeutiske verdiene: ”Noen ganger har møtetalen understreket Djupedal den skoletenkningen etter 1995 nærmet seg vi gjort det lett for dem. – Vi har hatt en samme filosofien, altså Hernes’ filosofi, Hernes’ idealer. Han formulerte dem med tendens til å uttrykke oss slik at trivsel når han sa at ”i vår skole stiller vi krav slik kraft og overbevisning i den generel- settes opp mot læring. Vi har ikke vært og har høye forventninger til elevene”. le læreplanen fra 1993 at ingen undervis- tydelig nok i at det å gi elevene anledning Om det skulle ha vært ønskelig, kunne ningsminister etter ham har våget å rokke til å lære, faktisk er den beste måten å Djupedal på dette punktet i sin tale ha ved den. Reidar Sandal overtok den uen- sørge for at de trives.” støttet seg til Kirsti Klettes evaluering dret, og det samme har så Lilletun, Giske, av Reform 97 hvor hun påviser at ekspli- Clemet og Djupedal gjort. Minister etter Denne samme Djupedal har lagt sin spe- sitte og klare faglige standarder er man- minister har også akseptert skolens for- sielle elsk på finsk skole med dens noe gelvare i norsk grunnskole. pliktelse overfor det SV i sin tid omtalte gammelmodige pedagogikk og sterke som kapitalens profittbehov eller med en betoning av at læringssvikt hos elev- Dagens rødgrønne regjering er selvføl- litt vennligere formulering: Skolens for- ene skal møtes med tidlig intervensjon. gelig helt på linje med Hernes når det pliktelse overfor samfunnsøkonomiske Clemet som Djupedal har uten videre gjelder hans vilje til å forsvare enhets- mål. At Kristin Clemet sluttet seg til dette overtatt Hernes’ betoning av lærerens skolen, og den fører også videre hans hovedmotivet, var nærmest en selvfølge. betydning. I Clemets melding ”Kultur tro på at skolens arbeid må underkas- At Øystein Djupedal skulle gjøre det helt for læring” het det at ”alle planer om å tes kontroll. Djupedal viderefører de uten forbehold, ville kanskje noen finne utvikle og forbedre skolen vil mislykkes nasjonale prøvene i en noe modifisert mer overraskende. Men i St.meld. nr. uten kompetente, engasjerte og ambisi- versjon bl.a. ut fra følgende betrakt- 16 (2006-2007) ”… og ingen sto igjen” øse lærere og skoleledere”. I Djupedals ninger i St.meld. nr. 16 (2006-2007): sa Djupedal rett ut at bare ”gjennom å ferske stortingsmelding, som vi allerede ”Kontinuerlig vurdering og tilbakemel- utnytte hele befolkningens talenter og har vist til, aksepteres det ikke bare at dinger gir gode resultater i form av økt kompetanse kan Norge få nyskaping, skolen trenger gode lærere, men også at læringsutbytte, spesielt for elever med vekst og arbeidsplasser i den kunnskaps- den gode lærer ikke bare trenger en solid svake faglige ferdigheter. Kunnskap om baserte økonomien”. Ikke bare Clemet, pedagogisk skolering, men også høy elevenes læringsutbytte, fra tidlig i opp- men også den rødgrønne regjeringen med skolefaglig kompetanse. I meldingen læringsløpet, er avgjørende for at skolen SVs Øystein Djupedal som kunnskaps- gjøres denne innrømmelsen: ”Det viser skal kunne gi opplæring tilpasset den minister har akseptert skolen som en seg at elever som har faglig kompetente enkelte elev.” kunnskapsskole, slik Hernes krevde det. lærere, ofte får et bedre læringsutbytte Det er denne siste regjeringen som for enn andre elever.” Rett til feil tid eksempel har lagt barnehagen inn under Har jeg ikke med dette grunnlag for å Kunnskapsdepartementet, og det var Kunnskapsminister Djupedal fra SV har trekke følgende konklusjon: Gudmund Øystein Djupedal som entret talerstolen også akseptert Hernes’ frykt for at nor- Hernes hadde rett til feil tid. Han kan på SVs landmøte den 23. mars i 2007 og ske elever ikke er godt nok motiverte for dermed karakteriseres som en dissident, sa at ”utdanningspolitikk er kunnskaps- skolearbeidet, og for at de følgelig ikke og Knut Olav Åmås kunne gjerne brukt politikk”. Det var den samme Djupedal yter den innsats som en kunne vente av ham som et eksempel på at verdien av sa da også kom med denne innrømmelsen dem. Det er blitt allment godtatt å tale uenighet. når det gjaldt partiets overbetoning av de mer generelt om den slappe bekvemme-

28 Lektorbladet nr. 4-07 Nye regler fra 1. mars 2007 Tettere oppfølging av sykmeldte

Av Nina Sandborg, juridisk rådgiver NLL

et er om å gjøre å komme • Arbeidsgiver skal ta initiati- dokumenteres hvis det foreligger tidligst mulig i gang med ver til å lage en oppfølgingsplan tungtveiende medisinske grunner Då finne løsninger som i samarbeid med arbeidstakere. som hindrer aktivitet. hindrer unødig langvarig fravær. Planen skal beskrive hva som Ofte er det mulig å være helt eller skal til for at den sykmeldte kan • Hvis arbeidstakeren har vært delvis i arbeid hvis arbeidet blir være helt eller delvis i arbeid, og sykmeldt på full tid i 12 uker, tilrettelagt. den skal være ferdig senest etter skal arbeidsgiver innkalle til et 6 ukers sykmelding. Tidligere var dialogmøte. Hvis arbeidstaker Innholdet i nye regler fristen 8 uker. Unntaket er hvis ønsker det, skal legen/sykmelder Arbeidsgiver har hovedansvaret det er åpenbart unødvendig, for delta. Finnes det bedriftshelse- for tilrettelegging og oppfølging eksempel i tilfeller der det er tjeneste, skal den delta. Målet av sykmeldte på arbeidsplassen. klart at arbeidstaker kan komme med møtet er å finne løsninger Endringer i arbeidsmiljøloven og tilbake til jobb uten tilretteleg- i virksomheten som kan hjelpe folketrygdloven fra 1. mars 2007 ging, eller når arbeidstaker høyst den sykmeldte tilbake i arbeid. forsterker dette ansvaret. Det stil- sannsynlig ikke vil være i stand NAV-kontoret skal innhente opp- les økte krav til mer aktivitetsori- til å vende tilbake i arbeid. følgingsplan og motta skriftlig enterte tiltak tidligere i sykmel- melding fra møtet. dingsperioden, og muligheten for Oppfølgingsplanen skal innehol- kontroll og sanksjoner er større. de en vurdering av arbeidstakers • Hvis sykmeldingen forlenges, arbeidsoppgaver og arbeidsevne, skal NAV-kontoret innkalle til et Hovedendringene er at arbeids- aktuell tilrettelegging og tiltak nytt dialogmøte etter senest 6 giver i enda større grad enn tidli- i arbeidsgivers regi, eventuelt måneder. Både arbeidstaker og gere skal tilrettelegge for og følge behov for ekstern bistand og plan arbeidsgiver er pliktig til å delta, opp sykmeldte. Arbeidstaker og for videre oppfølging. og lege/sykmelder og annet hel- lege/sykmelder har fått større sepersonell skal delta hvis det medvirkningsplikt: • Etter 8 uker må legen fylle er hensiktsmessig. NAV-kontoret ut utvidet legeerklæring. Det må skal vurdere om det kan være Juridisk Juridisk talt

Lektorbladet nr. 4-07 29 aktuelt med yrkesrettet attføring. Utfordring – taushetsplikt, får dette store konsekvenser for trygde- Regelendringene er en forsterkning av diskresjon, verdighet rettighetene. tidligere lovendringer og er i tråd med Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for Intensjonsavtalen om et mer inklude- innkalling til dialogmøte, men arbeidsta- Det er prisverdig at mange lærere føler rende arbeidsliv. Hovedprinsippet er ker avgjør hvem som skal delta i møtet, et stort personlig ansvar for jobben sin, at arbeidsgiver og arbeidstaker tidligst og hvor det skal finne sted. Det kan være men er du så sliten at du ikke klarer mulig skal lete etter løsninger som gjør på arbeidsplassen eller legekontoret. Når å takle full jobb, så gå til legen og få det mulig å være helt eller delvis i jobb. lege/sykmelder deltar, understrekes det vurdert din helsetilstand. Det er ikke ditt Hvis det er nødvendig med sykmelding, at dette er for å bidra til bedre funksjons- personlige ansvar å ta permisjon uten skal lege/sykmelder alltid vurdere del- vurdering. Temaet skal være hva som er lønn hvis du rett og slett ikke lenger har tidssykmelding framfor fulltidssykmel- mulig for arbeidstakeren. Diagnose skal helse til å stå i full jobb. På dette punktet ding. ikke være tema, og legens taushetsplikt trer arbeidsgivers og samfunnets ansvar gjelder fullt ut. Dersom møtet er medi- inn. Etter senest 1 år, som er maksimal tid sinsk uhensiktsmessig, skal møtet ikke for sykmelding/sykepenger, skal NAV- avholdes. Det er legen som foretar denne Det er for øvrig viktig å være oppmerk- kontoret på ny vurdere rettigheter og vurderingen. Dialogmøtet skal ikke opp- som på at hvis man skifter jobb, så må behov for tiltak, for eksempel yrkesrettet leves krenkende for arbeidstakeren. man gå direkte fra den gamle jobben attføring. til den nye for å ha kontinuerlig rett til Ta vare på dine rettigheter! sykepenger som arbeidstaker. Hvis man Tillitsvalgtes rolle Norsk Lektorlag har ved flere anled- tar noen dagers eller ukers opphold mel- Tillitsvalgt og verneombud skal bidra ninger fått henvendelser fra fortvilte lom jobbene og blir syk, kan man stå til å gjøre sykefraværsarbeidet til en medlemmer som har tatt hel eller delvis uten de gode sykepengerettighetene man integrert del av HMS-arbeidet, gi råd permisjon uten lønn for å ta en pause fra har som arbeidstaker. og veiledning til arbeidstaker og bistå i en krevende lærerjobb, for så å oppleve dialogen med arbeidsgiver. Tillitsvalgt at man ikke klarer å gå tilbake til arbei- Kilde: Brosjyren ”Tettere oppfølging kan delta på dialogmøter. det. Det kan vise seg at man egentlig av sykmeldte” (utarbeidet av partene i er syk. Hvis man blir sykmeldt på et arbeidslivet) tidspunkt hvor man ikke er i 100 % inn- tektsgivende stilling som arbeidstaker,

NLLs pensjonistgruppe

I 2003 opprettet Norsk Lektorlag et interimsstyre for NLLs pensjonister med Oluf Danielsen som leder. Med seg i styret har han Torbjørg Flateby, Aage Nesbø og Knut Skogan.

Fylkeskontakter er oppnevnt i følgende fylker:

Akershus: Oluf Danielsen Hordaland: Aage Nesbø Nord-Trøndelag: Emil Solheim Oslo: Eli Kristvik Eithun Vestfold: Bjørn Skaarn Østfold: Torbjørg Flateby

– Vi er veldig åpne for henvendelser og tips om ting vi kan gjøre, og håper flere av NLLs pensjonister blir med, forteller Oluf Danielsen. Hans e-postadresse er [email protected]

30 Lektorbladet nr. 4-07 Sekretariat: Generalsekretær: Norsk Lektorlag, Keysers gate 5 Otto Kristiansen 0165 Oslo Tlf. 23327994 (a) Telefon: 23327994 48171611 (m) Telefaks: 23327990 E-post: Nettsider: www.norsklektorlag.no [email protected] Foto: Ø.L. Foto: E-post: [email protected] Sentralstyret

Juridisk rådgiver/ Leder: Jon Hybert Sand, Oslo forhandler: Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik Tlf. 23381510 (a), 66807078 (p), Nina Sandborg Tlf. 23327994 (a), 91327691 (m) 45428594 (m) Tlf. 23327993 (a), E-post: E-post: [email protected] 40853800 (m) [email protected] E-post: nina. Privat Foto: sandborg@nor- 2. nestleder: sklektorlag.no Sigrid Skogan, Steinkjer Foto: P.T.L Foto: Foto: Privat Foto: Tlf. 74121700 (a), 74161431 (p), 92810979 (m) E-post: [email protected]

1. nestleder: Else Wigen Berner, Stavanger Helge Bugge, Skien Tlf. 51842200 (a), 51581473 (p), Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), 98439426 (m) 90940113 (m)

E-post: [email protected] P.T.L. Foto: E-post: [email protected] Administra sjonssekretær: Privat Foto: Carina Lund Solveig Ryeng, Oslo/Akershus Geir Haagensen, Steinkjer Gomes Tlf. 67 07 31 20 (a), 41 56 04 34 (m) Tlf. 74160170 (a), 41200323 (m) E-post: [email protected] Tlf. 23327994 E-post: E-post: sekretari- [email protected] Foto: P.T.L. Foto:

atet@norsklek- SMS Foto: torlag.no Just Almås, Lillehammer Svein Einar Bolstad, Bergen Tlf. 61224214 (a), 61257261 (p), 99381118 (m) Tlf. 56310200 (a), 55266439 (p), E-post: [email protected] 90041170 (m) E-post: [email protected] Foto: Ø.L. Foto: Foto: P.T.L Foto: Fylkeslagene: Akershus Lektorlag Leder Sigrun Aaneby Ås vgs. 64 97 57 00 [email protected] Aust-Agder Lektorlag Leder Gabriel F. Knudsen Møglestu vgs. 90 57 60 53 [email protected] Buskerud Lektorlag Leder Kari Handeland Ringerike vgs. 32 12 79 28 [email protected] Finnmark Lektorlag Leder Roald Johansen Vadsø vgs. 78 95 38 95 [email protected] Hedmark Lektorlag Leder Ole Peder Kjeldstadli Ener ungd. skole 62 53 09 67 [email protected] Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Sotra vgs. 55 26 64 39 [email protected] Møre og Romsdal Lektorlag Einar Johannessen Romsdal vgs. 71 24 33 00 [email protected]. Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Olav Duun vgs. 74 27 37 99 [email protected] Nordland Lektorlag Leder Hege Haugmo Bodø vgs. 75 65 16 00 [email protected] Oppland Lektorlag Leder Just Almås Gausdal vgs. 61 25 72 61 [email protected] Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Nordstrand vgs. 66 80 70 78 [email protected] Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Kopervik vgs. 52 81 41 00 [email protected] Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Hafstad vgs. 57 72 13 00 [email protected] Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Ann Jorid Grønli Tiller vgs. 73 93 35 01 [email protected] Telemark Lektorlag Leder Anne Stuvøy Klosterskogen vgs. 35 50 69 00 [email protected] Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Kvaløya vgs. 77 60 54 00 [email protected] Vest-Agder Lektorlag Leder Sten Aunevik Tangen vgs. 38 03 04 18 [email protected] Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Greveskogen vgs. 33 36 80 11 [email protected] Østfold Lektorlag Leder Harald Peter Stette Frederik II vgs. 69 31 34 49 [email protected] B-BLAD Returadresse: Lektorbladet Keysers gt. 5, 0165 Oslo

Vennligst meld fra ved adresseendring TATT AV SKOLEN - Vandring i skolehistorien

Av Per Thorvald Larsen

Rikt illustrert Larsen thorvald Per

Per Thorvald Larsen er født i 1950, og er skolen av TaTT cand. philol. fra Uni- versitetet i Oslo. Han er lektor ved Frede- rik II videregående debattbok om utviklingstendenser i skole i Fredrikstad. norsk skole. Forfatteren forteller om hvordan Norsk Lektorlag ble stiftet. Forfatteren forteller om tiden som barnehagebarn, skoleelev og student – VaNdriNg i SkOLEhiStOri i VaNdriNg – i Oslo fra midten av 1950-åra fram til 1975. Bolteløkka skole, Oslo kat – Norsk skolehistorie edralskole og Universitetet i Oslo står sentralt i framstillingen. skrevet på en ny måte! Forfatterens yrkesliv ved videregående skoler i Moss, Sarpsborg og Fredrikstad gjennom 30 år blir sett i skolehistorisk lys. Forfatteren ser den lokale skolehis Per thorvald Larsen torien i større perspektiv. Boka inneholder også fortelling- En original og tankevekkende bok!

en om da Norsk Lektorlag ble EN TaTT av skolen stiftet og om Lektor- Kun – VaNdriNg i SkOLEhiStOriEN bladets første år. 250,‑ pluss porto

Boka koster kr. 250,- pluss porto og selges direkte fra forlaget. Bestilling på e-post: [email protected], eller telefon 47 88 00 29. www.flisatrykkeri.no sf Skolehistorisk FORLAG SkolehistoriskSkolehistorisksf forlag, Bankbrygga 6, 1606 Fredrikstad F O R L A G