2003 21. nov. – Dagsorden 511 Møte fredag den 21. november kl. 10 Skjælaaen, Jorunn Ringstad og Hans Seierstad om å styrke lærlingenes rettigheter President: I n g e Lø n n i n g (Innst. S. nr. 30 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:116 (2002-2003)) Dagsorden (nr. 20): 7. Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemel- 1. Interpellasjon fra representanten Ågot Valle til kom- lem Orheim til utdannings- og forskningsministeren: munal- og regionalministeren: «En rekke nasjonale og internasjonale undersø- «Siden 1998 har kjønnsbasert forfølgelse dannet kelser har vist at norske elevers leseferdigheter ikke grunnlag for asyl her i Norge. Likevel har få kvinner er på ønsket nivå. Stiftelsen Rett til Utdannelse og fått asyl på dette grunnlaget. Erkjenning av at kvin- Arbeid for Dyslektikere hevder at ca. 20 pst. av våre ner ofte flykter av andre grunner enn det menn gjør, barn ikke lærer å lese i løpet av tiårig skolegang. L97 er lite nedfelt i praksis. Kvinner rammes annerledes påpeker den enkelte elevs rett til tilpasset opplæring. av vold og forfølgelse, fordi uttrykket for deres po- Samtidig er det mange utfordringer knyttet til å opp- litiske opprør foregår i den private sfæren. Kvinner nå tilpasset opplæring for alle, blant annet nylig ved- rømmer fordi de ikke får beskyttelse av hjemlandets tatte endringer i opplæringslova og ressurssituasjo- myndigheter etter å ha vært utsatt for seksualisert nen for utdanningsløpet. I tillegg handler dette om å vold, eller fordi de motsetter seg tvangsekteskap og se utdanningsløpet i en helhet: hvordan sikre at per- kjønnslemlestelse. Det haster nå med at norske soner med lese- og skrivevansker får den oppfølging myndigheter «tar kvinnebrillene på» både i asylpro- de har krav på i utdanningssystemet fra grunnutdan- sessen og i rettsanvendelsen, både for å gi disse ning til videre utdanning. kvinnene nødvendig beskyttelse og fordi det vil Hvordan sikrer statsråden at personer med lese- være et verdifullt bidrag i den globale kampen mot og skrivevansker får den nødvendige tilrettelegging kvinneundertrykking. de har krav på?» Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å gjøre 8. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god- asylretten reell for kvinner som er utsatt for forfølgel- kjenning av ei avgjerd i EØS-komiteen om endring av se?» protokoll 30 i EØS-avtala om deltaking for EFTA-stat- 2. Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande ane i Fellesskapet sitt statistikkprogram for 2003-2007 til kommunal- og regionalministeren: (Innst. S. nr. 33 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 9 (2003- «Valgdeltakelsen ved høstens kommune- og fyl- 2004)) kestingsvalg var svært lav. Dette er bekymrings- 9. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god- fullt. Lokaldemokratiet er grunnpilaren i det nasjo- kjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 60/2003 av nale folkestyret, og lav interesse lokalt kan også 16. mai 2003 om innlemming i EØS-avtalen av europa- svekke demokratiets legitimitet og kraft i en større parlaments- og rådsforordning nr. 1991/2002 om ar- sammenheng. Samtidig har lokaldemokratiet stor beidskraftundersøkingar i Fellesskapet egenverdi. (Innst. S. nr. 34 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 10 (2003- Hva kan Regjeringen gjøre for å styrke oppslut- 2004)) ningen om lokaldemokrati og lokalvalg i Norge?» 10. Referat 3. Innstilling frå kommunalkomiteen om endringer på statsbudsjettet for 2003 i forbindelse med endringer i Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe permitteringsregelverket foreligger søknad om sykepermisjon for representanten (Innst. S. nr. 39 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 5 (2003- Rolf Terje Klungland fra og med 21. november og inntil 2004)) videre. 4. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: EØS-komiteen nr. 85/2003 av 20. juni 2003 om del- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. taking for EFTA-statane i EU-tiltaket «Det europeis- 2. Vararepresentanten, Mette Gundersen, innkalles for å ke året for utdanning gjennom idrett 2004» møte i permisjonstiden. (Innst. S. nr. 35 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 4 (2003- 3. Mette Gundersen innvelges i Lagtinget for den tid hun 2004)) møter for representanten Rolf Terje Klungland. 5. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Arne Presidenten: Mette Gundersen er til stede og vil ta Sortevik og Ursula Evje om tiltak for å ivareta elever sete. og foreldres rettssikkerhet i forhold til opplæringen Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil og skolen for øvrig presidenten foreslå at formiddagsmøtet – om nødvendig – (Innst. S. nr. 25 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:111 fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til da- (2002-2003)) gens kart er ferdigbehandlet. 6. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for- miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Rune J. slag. – Det anses dermed vedtatt. 512 21. nov. – Interpellasjon fra repr. Valle vedr. kjønnsbasert forfølgelse 2003 som grunnlag for asyl i Norge Sak nr. 1 staterer at forskriftene har tatt hensyn til UNHCRs ret- ningslinjer fra mai 2002. Men mye står altså igjen. Noen Interpellasjon fra representanten Ågot Valle til kom- av de seks kvinnene lever fortsatt i skjul, og de blir ikke munal- og regionalministeren: trodd. «Siden 1998 har kjønnsbasert forfølgelse dannet Jeg vil fortelle en annen historie. På et krisesenter sit- grunnlag for asyl her i Norge. Likevel har få kvinner fått ter en kvinne fra et land med sterke patriarkalske struktu- asyl på dette grunnlaget. Erkjenning av at kvinner ofte rer. Hun kom hit sammen med mannen sin etter en av flykter av andre grunner enn det menn gjør, er lite nedfelt mange kriser i området rundt dette landet. Etter hvert i praksis. Kvinner rammes annerledes av vold og forføl- kom det fram at både hun og ungene hadde opplevd gro- gelse, fordi uttrykket for deres politiske opprør foregår i ve overgrep fra mannen. Han ble sendt tilbake til opprin- den private sfæren. Kvinner rømmer fordi de ikke får be- nelseslandet. Hun har søkt om beskyttelse, men har fått skyttelse av hjemlandets myndigheter etter å ha vært ut- avslag på avslag. Asylmyndighetene erkjenner at hun satt for seksualisert vold, eller fordi de motsetter seg kommer til å bli banket opp og mishandlet av mannen og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det haster nå med sine slektninger, også fordi hun har søkt om skilsmisse, at norske myndigheter «tar kvinnebrillene på» både i dersom hun blir sendt tilbake. Men av hensyn til en asylprosessen og i rettsanvendelsen, både for å gi disse streng og kontrollert innvandring kan hun ikke få asyl kvinnene nødvendig beskyttelse, og fordi det vil være et eller opphold – dessuten vil hun sikkert få beskyttelse av verdifullt bidrag i den globale kampen mot kvinneunder- politiet. Kjennere av forholdene i dette landet sier at poli- trykking. tiet verken kan, er i stand til eller har vilje til å beskytte Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å gjøre kvinner som har vært utsatt for vold. Det er mange som asylretten reell for kvinner som er utsatt for forfølgelse?» ikke fatter at det kan være så vanskelig å erkjenne at myndighetene i land med sterke patriarkalske strukturer Ågot Valle (SV): Jeg vil fortelle to historier, ikke for- ikke kan eller vil beskytte kvinner som bryter med de so- di jeg vil at statsråden skal ta stilling til disse enkeltsake- siale normene. Det er tross alt ikke så lenge siden at ne i denne debatten, men fordi de beskriver den virkelig- voldsutsatte kvinner verken ble trodd eller beskyttet i det heten som asylsøkende kvinner har opplevd og opplever likestilte Norge. når de søker om beskyttelse i Norge. Det er ingenting i Flyktningkonvensjonen som skulle Jeg traff Mahnaz fra Iran første gang sommeren 2000. tilsi at det skal være forskjell på menns og kvinners rett Hun hadde gått i dekning etter å ha fått avslag på avslag til asyl og beskyttelse. Flyktningkonvensjonen er kjønns- på sin asylsøknad. Hun hadde flyktet fra en mishandlen- nøytral. Det har likevel vært stor forskjell på menns og de mann, hadde ikke fortalt sannheten om seg sjøl under kvinners rett. Helt opp til begynnelsen av 1990-tallet var asylintervjuet og var livredd for å bli sendt tilbake, fordi bildet av en flyktning slik: en mann, politisk aktiv og for- hun visste at hun risikerte straff fra samfunnet og null be- fulgt av staten. Kvinner og barn fulgte bare med mannen. skyttelse fra politiet. Hun ble ikke trodd da hun endelig Så ble det økende oppmerksomhet internasjonalt, ikke fortalte sannheten om hvorfor hun var kommet til Norge. minst på grunn av at det ble kjent og anerkjent at kvinner Samtidig kom Kåre Bakken – og jeg nevner navnet på Balkan ble voldtatt som ledd i en krigsstrategi. Både hans, fordi han skal ha stor ære for at problematikken har FN-konferansen i Wien i 1993 og Kvinnekonferansen i kommet opp på den politiske dagsorden – med følgende Beijing i 1995 anerkjente vold mot kvinner som grove salve: brudd på menneskerettigheter og krevde handling mot «… det er 6 asylsøkende kvinner i Bergen som sø- vold. Parallelt med dette utarbeidet foregangslandet Ca- ker asyl på bakgrunn av kjønnsbasert forfølgelse. Hvor nada retningslinjer for behandling av asylsøknader fra er feministene?» kvinner som har flyktet fra kjønnsbasert forfølgelse. Se- Det ble starten på «14 kvinner i Bergen», en ad hoc- nere har andre land fulgt etter. komite som jeg tror alle som har jobbet med asylsaker og Hvorfor flykter så kvinner? Sjølsagt kan det være av kjønnsbasert forfølgelse, kjenner til og sikkert tidvis har de samme grunnene som menn, men oftest av andre følt seg plaget av. Også «14 kvinner i Bergen» skal i dag grunner, fordi de har vært utsatt for vold og seksuelle ha stor ære for det de har gjort. Folk fra UDI sier at et se- overgrep i den private sfære.