2325 S 2004–2005 2005 Møte Tirsdag Den 24. Mai Kl

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2325 S 2004–2005 2005 Møte Tirsdag Den 24. Mai Kl Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2325 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Møte tirsdag den 24. mai kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: Dagsorden (nr. 81): For Akershus fylke: Maria Hoff 1. Interpellasjon fra representanten Hans Kristian Hogs- For Hordaland fylke: Kari Sørheim og Jan Koløy nes til kommunal- og regionalministeren: For Oslo: Brit I. H. Andreassen «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- For Sør-Trøndelag fylke: Anne Kathrine Slungård byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder 3. Anne Kathrine Slungård innvelges i Lagtinget for den som for eksempel barnehage, skole og helse og om- tid hun møter for representanten Michael Momyr. sorg. Innbyggerne stiller høye krav til kommunal tje- nesteyting. Vi forventer frihet til å velge mellom for- Presidenten: Maria Hoff, Kari Sørheim, Jan Koløy, skjellige tilbydere av tjenester. Dette skaper bredde, Brit I. H. Andreassen og Anne Kathrine Slungård er til kvalitet og mangfold i tjenestene. Gammeldags tan- stede og vil ta sete. kegang har imidlertid nektet å akseptere at enkelt- Representanten Karin Andersen vil framsette et privat mennesker også har ulike ønsker og behov i møtet forslag. med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ut- talt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og bruker- Karin Andersen (SV) [10:05:23]: På vegne av re- medvirkning på de tjenester det offentlige har ansva- presentantene Bjørn Jacobsen, Audun Bjørlo Lysbakken ret for. Vi har nå fått større frihet på mange samfunns- og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om tiltak for en mer områder. aktiv norsk EØS-politikk. Mener ikke statsråden at det nå er på tide at dette også skjer i offentlig sektor, og i hvilken grad mener Presidenten: Lena Jensen vil framsette et privat for- statsråden at virkemidler som friere brukervalg, bru- slag. kermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester?» Lena Jensen (SV) [10:05:50]: På vegne av represen- 2. Referat tantene Kristin Halvorsen, Rolf Reikvam og meg selv vil jeg framsette et privat forslag om å innføre gratis skole- måltid i grunnskolen. Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk- nader: Presidenten: Representanten Eirin Faldet vil framset- – fra representanten Michael Momyr om sykepermisjon te et privat forslag. fra og med 24. mai og inntil videre – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for Eirin Faldet (A) [10:06:15]: På vegne av represen- representanten Afshan Rafiq fra og med 24. mai og tantene Karita Bekkemellem Orheim, Gunn Karin Gjul og inntil videre meg selv vil jeg framsette et forslag om å forhindre inter- – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- nettrelaterte overgrep. sjon for representanten Karin S. Woldseth fra og med 24. mai og inntil videre Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- mentsmessig måte. misjon for representanten Anita Apelthun Sæle fra og med 24. mai og inntil videre – fra representanten André Kvakkestad om permisjon i Sak nr. 1 tiden fra og med 24. mai til og med 26. mai for å delta Interpellasjon fra representanten Hans Kristian som rapportør for Europarådets overvåkingskomite i Hogsnes til kommunal- og regionalministeren: Moldova «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder som – Det anses vedtatt. for eksempel barnehage, skole og helse og omsorg. Innbyg- Fra første vararepresentant for Hordaland fylke, Pål gerne stiller høye krav til kommunal tjenesteyting. Vi for- Kårbø, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte på venter frihet til å velge mellom forskjellige tilbydere av tje- Stortinget under representanten Anita Apelthun Sæles nester. Dette skaper bredde, kvalitet og mangfold i tjenes- permisjon, av velferdsgrunner. tene. Gammeldags tankegang har imidlertid nektet å ak- Fra henholdsvis første og andre vararepresentant for septere at enkeltmennesker også har ulike ønsker og behov Akershus fylke, Harald Espelund og Ib Thomsen, fore- i møtet med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ligger søknader om å bli fritatt for å møte på Stortinget uttalt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og brukermed- under representanten André Kvakkestads permisjon i ti- virkning på de tjenester det offentlige har ansvaret for. Vi den fra og med 24. mai til og med 26. mai, på grunn av har nå fått større frihet på mange samfunnsområder. sykdom. S 157 2004–2005 2326 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2005 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Mener ikke statsråden at det nå er på tide at dette den enkelte innbygger eller for brukeren av den tjenesten også skjer i offentlig sektor, og i hvilken grad mener stats- det forventes at vi skal levere? råden at virkemidler som friere brukervalg, brukermed- Jeg har i hele mitt politiske liv, og det nærmer seg nå virkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på 30 år som folkevalgt både i kommunestyre, fylkesting og offentlige tjenester?» nå på Stortinget, vært svært opptatt av kvaliteten på of- fentlige tjenester og innbyggernes mulighet til å gjøre Hans Kristian Hogsnes (H) [10:08:18]: Norske egne valg. Jeg har hatt gleden av å få være med på en kommuner står foran store utfordringer i tiden som enorm utvikling gjennom disse 30 årene – en lang kamp kommer. Innbyggerne stiller stadig større krav til de tje- for forbedringer på områder som i dag fremstår som nes- nester de forventer å få levert. Det gjelder både omfan- ten helt selvfølgelige. Ny teknologi har åpnet nye mulig- get av tjenester, kvaliteten på dem og prisen. Med pris heter på stadig nye områder. Ting er i endring i et stadig tenker jeg både på hva man får igjen for skattepengene, raskere tempo. Kravet til omstilling og modernisering blir eventuell egenbetaling og de tjenester som er avgiftsfi- stadig større. Vi lever mer og mer i et samfunn der det nansierte. En rekke undersøkelser har vist at innbygger- eneste sikre er at det er i konstant endring. Våre innbyg- ne i stadig større grad er opptatt av selv å kunne velge. gere blir seg stadig mer bevisst på hva de kan forvente, og Ny teknologi og bedre informasjon gir større kunnskap de er i stand til å registrere hva andre aktører er i stand til både om hvilke tilbud som er å få, og hvilke rettigheter å levere, både på volum, kvalitet og pris. man har som innbygger. I sum blir dette en svært dyna- Det blir jo med dagens øyne nesten sjarmerende å ten- misk utvikling, der tilbudene og kvaliteten blir stadig ke tilbake på de diskusjoner vi hadde for noen år siden om bedre. hva som burde være kommunal kjernevirksomhet. I min Likevel er det ikke alle innbyggere som føler at det hjemkommune Tønsberg drev vi f.eks. i mange år kom- fungerer slik. Norske kommuner er, og vil antakelig alltid munale småbåthavner. Minst tre kommunalt ansatte styrte være, svært forskjellige. Det er noe av kvaliteten i vårt lo- dette, ventelistene for båtplass var enormt lange, klagene kaldemokrati. Vi skal ha muligheten til å gjøre lokale mange, og pågangen på kommunens sentralbord med fo- valg, gjøre lokale prioriteringer, gi innbyggerne en mulig- respørsler for å ordne opp i dette ble flere og flere. Så var het til selv å velge hvordan den enkelte kommune skal det noen av oss som unnfanget ideen om at dette var kan- løse disse oppgavene. Det betyr også at vi her på Løve- skje brukerne de beste til å ordne opp i selv. Det å drive bakken av og til kanskje burde tøyle vår iver etter å legge småbåthavn kunne ikke, etter min mening, regnes blant de likhetsstandarder på tjenester hvor kommunene og lokale kommunale kjerneoppgavene, selv om kommunens sam- folkevalgte utmerket godt kan gjøre det valget. Det er nå lede kystlinje var på mer enn 50 kilometer. engang slik at den kjenner best hvor skoen trykker som Som sagt så gjort. Dette fikk de lokale båtforeninger har den på. ansvaret for selv. Kommunen beholdt eierskapet over in- Jeg er opptatt av kvaliteten på de offentlige tjenestene. frastrukturen, men overlot driften til dem som var nær- Den enkelte innbygger er tross alt vår oppdragsgiver, en- mest til å stå for den selv – nemlig de som hadde prioritert ten vi er ansatt i offentlig sektor eller vi har fått det ære- å holde seg med egen båt. De tre kommunalt ansatte kun- fulle verv å være med på å styre den, enten i kommune- ne konsentrere sin arbeidsinnsats om andre utfordringer styre, i fylkesting eller her på Stortinget. på teknisk sektor, og dem hadde vi en del av. Merkelig I denne interpellasjonen er jeg opptatt av kommunene, nok forsvant den enorme pågangen hos kommunens sen- som har ansvaret for å gi sine innbyggere kvalitetsmessig tralbord i båtsesongen, ventelistene ble raskt vesentlig gode tjenester på en lang rekke områder. En god øvelse i kortere, og brukertilfredsheten økte kraftig. mange kommuner er å stoppe opp av og til og definere Litt før dette hadde noe av det samme skjedd på kino- grundig hva som bør være kommunens kjernevirksomhet. fronten. Det var to kinosaler i kommunen, en kommunal Hva er vi virkelig gode på? Hva må vi bli bedre på? Hva og en privat. Den kommunale kinosalen skulle være ga- kan vi overlate til andre å hjelpe oss med å levere tjenester rantisten for det kulturelle mangfoldet, het det. Det var en på? Hva vil våre innbyggere at vi nå prioriterer? sannhet med temmelig store modifikasjoner.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • N-2-2014 Rituell Legemsbeskadigelse Av Jentebarn
    Nytt tankesett, nytt menneskesyn Om rituell legemsbeskadigelse av jentebarn Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2014 HRS-N-2-2014 Rituell legemsbeskadigelse av jentebarn Innholdsfortegnelse O FORORD .......................................................................................................................................... 3 1 ANDELEN JENTER I NORGE I RISIKOSONEN ........................................................................ 4 1.1 Nasjonalt .................................................................................................................................................. 4 1.2 Oslo .......................................................................................................................................................... 7 2 EN EVIG DEBATT? ..................................................................................................................... 10 2.1 Runddansen ........................................................................................................................................... 10 2.1.1 NRK fulgte opp .............................................................................................................................. 11 2.1.2 En meningsløs lov? ....................................................................................................................... 13 2.1.3 Debatt om helseundersøkelse ....................................................................................................... 14 2.2 Hvordan havnet vi i denne runddansen?
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Politiske Partiers Dagsorden, Tolkningsrammer Og Retoriske Virkemidler
    POLITISKE PARTIERS DAGSORDEN, TOLKNINGSRAMMER OG RETORISKE VIRKEMIDLER En komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007 Masteroppgave i medievitenskap Stig Kringen Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2008 SAMMENDRAG: Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi. ABSTRACT: How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007.
    [Show full text]
  • 2002 181 Møte Torsdag Den 18. April Kl. 21.25 President: a Smund K
    2002 Em. 18. april – Forslag fra repr. Holmås om endr. i arbeidsmiljøloven mv. 181 Møte torsdag den 18. april kl. 21.25 Jeg vil her vise til at arbeids- og administrasjonsmi- nisteren i sitt brev til kommunalkomiteen 15. januar i år President: Asmund Kristoffersen påpeker at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartemen- tet den 23. april i fjor sendte ut et høringsforslag om nye Dagsorden (nr. 23): regler om arbeidsmiljø for elever i lov av 17. juli 1998 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplærin- stortingsrepresentant Heikki Holmås om lov om end- gen. Videre fremgår det at departementet tar sikte på å ringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og fremme et lovforslag for Stortinget i løpet av 2002 på arbeidsmiljø mv. (Loven skal også gjelde for elever bakgrunn av tilbakemeldingene fra høringsrunden. Det og studenter.) er for øvrig påpekt at flere høringsinstanser har tatt opp (Innst. O. nr. 41 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:1 spørsmålet om å innlemme elevene i arbeidsmiljø- (2001-2002)) loven, og at det fra faglig hold ble påpekt at loven re- 2. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- gulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, miteen om lov om endringer i likestillingsloven mv. og at det lett kan oppstå situasjoner der interessene til (plikt til å arbeide for likestilling, skjerping av forbu- disse partene går på tvers av interessene til elevene. det mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, for- Undersøkelser i Sverige viser dessuten at elevene ikke bud mot seksuell trakassering mv.) når frem som likeverdige partnere gjennom «arbetsmiljö- (Innst.
    [Show full text]
  • 2008-27.Pdf 1 06-01-09 10:14:14 2
    NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester tjane-27_ny.pdf 1 06-01-09 10:21:44 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2008:20 Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for Kommual- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase NIBR-rapport 2008:19 E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] De kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene tjane-27_ny.pdf 2 06-01-09 10:21:44 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 tjane-27_ny.pdf 3 06-01-09 10:21:44 Tittel: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Forfatter: Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard NIBR-rapport: 2008:27 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-755-2 Prosjektnummer: O-2676 Prosjektnavn: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Oppdragsgiver: KS Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet har undersøkt hvordan Stortinget og regjeringen tar helhetlige og langsiktige hensyn i sin behandling av saker som gjelder kommunale velferdstjenester. Det er gjennomført en diskursanalyse av fire saker, hvor en tredelt forståelse av helhetlige og langsiktige hensyn ligger til grunn. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Desember 2008 Antall sider: 113 Pris: Kr 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S.
    [Show full text]
  • 27558 St Nr 1 Møte
    Stortingstidende inneholdende det 157. stortings forhandlinger 2012 – 2013 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN – fra representantene Karin Andersen og Lise Christof- fersen om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til År 2012 mandag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges og med 5. oktober, fra representanten Karin S. Wold- 157. storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. seth om permisjon i tiden fra og med 2. oktober til og med 5. oktober, og fra representanten Håkon Haugli Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de om permisjon i dagene 4. og 5. oktober – alle for å delta Ruiter, tok ordet og uttalte: i Europarådets parlamentariske forsamlings 2012-se- Jeg vil anmode det forrige stortings president, Dag sjon, 4. del, i Strasbourg Terje Andersen, om midlertidig å lede Stortingets forhand- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- linger. sjon for representanten Gunn Olsen fra og med 1. ok- tober og inntil videre Dag Terje Andersen (A) (fra salen): Dersom ingen har – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. sjon for representanten Stine Renate Håheim fra og med 1. oktober og inntil videre D a g Te r j e A n d e r s e n inntok så presidentplas- – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon sen. for representanten Magnhild Meltveit Kleppa fra og med 1. oktober og inntil videre Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- tæren for det forrige storting, Tor Arne Strøm, om midler- presentanten Sylvi Graham fra og med 1. oktober og tidig å fungere som sekretær. inntil videre – fra representanten Nikolai Astrup om foreldrepermi- Det ble deretter foretatt navneopprop.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 79 S 2004–2005 2004 1161 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 79 2004 15. des. – Dagsorden 1161 Møte onsdag den 15. desember kl. 10 10. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda President: J ø r g e n K o s m o for 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. S. nr. 77 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- Dagsorden (nr. 31): 2005) kap. 630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på 3635, 3640, 3642 og 5705) statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal- 11. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar av løy- og regionaldepartementet og Arbeids- og sosialde- vingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for partementet (rammeområda 6 og 7) 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (Innst. S. nr. 73 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- (2004-2005)) 2005) unnateke kap. 630, 634, 642, 664, 666, 2541, 2. Innstilling frå kommunalkomiteen om tilbakeføring 2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642 og 5705) av selskapsskatt til kommunane og omlegging av 12. Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon inntektsutjamninga Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk (Innst. S. nr. 83 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 5 (2004- Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin- 2005)) gets møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19): 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regional- gjeldende lovverk som ledd i å sikre funksjonshem- departementets forvaltningsområde mede adkomst til utesteder og sikre funksjonshem- (Innst. S. nr. 72 (2004-2005), jf.
    [Show full text]
  • Citizenship Revocation: a Question of Due Process and Respecting Charter Rights
    HOUSE OF COMMONS CANADA CITIZENSHIP REVOCATION: A QUESTION OF DUE PROCESS AND RESPECTING CHARTER RIGHTS Report of the Standing Committee on Citizenship and Immigration Hon. Andrew Telegdi, M.P. Chair June 2005 The Speaker of the House hereby grants permission to reproduce this document, in whole or in part for use in schools and for other purposes such as private study, research, criticism, review or newspaper summary. Any commercial or other use or reproduction of this publication requires the express prior written authorization of the Speaker of the House of Commons. If this document contains excerpts or the full text of briefs presented to the Committee, permission to reproduce these briefs, in whole or in part, must be obtained from their authors. Also available on the Parliamentary Internet Parlementaire: http://www.parl.gc.ca Available from Communication Canada — Publishing, Ottawa, Canada K1A 0S9 CITIZENSHIP REVOCATION: A QUESTION OF DUE PROCESS AND RESPECTING CHARTER RIGHTS Report of the Standing Committee on Citizenship and Immigration Hon. Andrew Telegdi, M.P. Chair June 2005 STANDING COMMITTEE ON CITIZENSHIP AND IMMIGRATION CHAIR Hon. Andrew Telegdi, M.P. (Kitchener—Waterloo, ON) VICE-CHAIRS Meili Faille, M.P. (Vaudreuil-Soulanges, QC) Inky Mark, M.P. (Dauphin—Swan River—Marquette, Man) MEMBERS Diane Ablonczy, M.P. (Calgary—Nose Hill, AB) Hon. David A. Anderson, M.P. (Victoria, BC) Colleen Beaumier, M.P. (Brampton West, ON) Roger Clavet, M.P. (Louis-Hébert, QC) Hon. Hedy Fry, M.P. (Vancouver Centre, BC) Helena Guergis, M.P. (Simcoe—Grey, ON) Rahim Jaffer, M.P. (Edmonton—Strathcona, AB) Bill Siksay, M.P.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 193 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Familie-, Kultur- Og Administrasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 193 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 9 (2003-2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, har ingen komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsord- merknader. ningen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2003 Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, og fra Senterpartiet, Eli Til Stortinget Sollied Øveraas, viser til meldingen fra styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og vil påpeke to forhold som gjør denne ordningen urimelig SAMMENDRAG god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. Styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresen- av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre tanter legger i dokumentet frem meldingen for bud- har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i sjettåret 2003. folketrygden. For det andre har stortingsrepresentanter Pr. 31. desember var det i alt 355 pensjoner til utbe- 12 års opptjeningstid mens de fleste andre har 40 års taling, 248 alders-/førtidspensjoner og 107 enke-/enke- opptjeningstid. Disse medlemmer vil påpeke som mannspensjoner. i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) at Sosialistisk Til pensjoner var det for 2003 bevilget kr 56 000 000. Venstreparti og Senterpartiet ønsker en gjenomgang av Det ble under kap. 41 post 1 utgiftsført kr 55 388 267. pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og Utgiftene inkluderer administrasjonskostnader som for regjeringsmedlemmer med sikte på samsvar med van- 2003 utgjorde kr 1 399 834. lige pensjonsordninger når sak om fremtidige pensjo- Gjeldende pensjonssatser er gjengitt i dokumentet. ner foreligger. KOMITEENS MERKNADER KOMITEENS TILRÅDING Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Torny å gjøre slikt Pedersen og Ola Røtvei, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli v edtak: og Olemic Thommessen, fra Fremskritts- partiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 138 (2001-2002)
    Innst. S. nr. 138 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 139/2001 av 9. november 2001 om innlemming av europa- parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om ei revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke i EØS-avtala St.prp. nr. 43 (2001-2002) Til Stortinget 1. SAMMENDRAG Den nye forordninga medfører at lovteksta må Ved avgjerd i EØS-komiteen nr. 139/2001 av 9. endrast, slik at det i merkelova vert vist til den nye for- november 2001 vart det vedteke å endre vedlegg XX til ordninga (forordning (EF) nr. 1980/2000) i staden for EØS-avtala til òg å omfatte europaparlaments- og råds- den gamle (forordning (EØF) nr. 880/92). Lovframleg- forordning (EF) nr. 1980/2000 av 17. juli 2000 om ei get vil verte lagt fram for Stortinget i ein eigen odels- revidert fellesskapsordning for tildeling av miljø- tingsproposisjon. merke. Europaparlaments- og rådsforordninga tok til å Barne- og familiedepartementet går inn for at Stif- gjelde i EU 17. juli 2000. tinga Miljømerking i Noreg framleis skal vere det rette Avgjerda i EØS-komiteen vart teken med atterhald organet med ansvar for det europeiske miljømerket. for samtykke frå Stortinget, ettersom gjennomføringa i Skjerpa krav i den reviderte forordninga til informa- norsk rett gjer det naudsynt med lovendring, jf. § 26 sjon om og marknadsføring av EU-miljømerket vil andre leddet i Grunnlova og artikkel 103 i EØS-avtala. kunne føre til noko større utgifter til dette føremålet. Gjennom denne proposisjonen vert Stortinget bede om Barne- og familiedepartementet gjer framlegg overfor å gje samtykke til godkjenning av avgjerda i EØS- Stortinget om årlege løyvingar til verksemda til stif- komiteen.
    [Show full text]
  • Rapport Om Utdanning for Religiøse Ledere, Med Satsning På Islamsk
    Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo RAPPORT OM UTDANNING FOR RELIGIØSE LEDERE MED SATSNING PÅ ISLAMSK TEOLOGI Faruk Terzic Imam i Det islamske fellesskap Bosnia-Herzegovina Oslo, 07.06.2019. 2 «I Norge tror vi på utdannelse. Vi tror kunnskap er nøkkelen til det meste her i livet. Men det virker som om vi gjør et unntak for muslimer.»1 1 Inger Anne Olsen, Flere imamskoler, nå! (Aftenposten 1. august 2005) https://www.aftenposten.no/meninger/i/Q7ajW/Flere-islamskoler_-na 3 INNHOLD INTRODUKSJON OG BAKGRUNN • Imam i sentrum for oppmerksomheten • Tidligere forslag for islamsk utdanning • Forslag om Senter for islamske studier ved UiO i 2007 • Forslag om «en fellesnordisk imamutdannelse» i 2010 • Stortingets vedtak om en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved UiO i 2017 PROBLEMSTILLINGER RUNDT ISLAMSK TEOLOGISK UTDANNING • Utdanning for norske imamer eller av norske imamer? • Imamutdanning eller teologiske/islamske studier? • Utdanning for imamer i Norge eller i utlandet? • Islamsk teologisk utdanning på en sekulær institusjon • Islamsk teologi på et protestantisk teologisk fakultet • Islamsk teologi i et flerreligiøst miljø • Statlig finansiering og kontroll • Islamsk teologi og integrasjon • Islamsk teologi og forebygging av ekstremisme og radikalisering • Tillit, legitimitet og troverdighet REFLEKSJONER OG KONKLUSJONER LITTERATUR 4 INTRODUKSJON OG BAKGRUNN Stortinget bevilget i november 2017 fem millioner kroner per år for å utvikle et program for «en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo».2 Denne beslutningen kom som et tiltak for å forbedre integrasjon og er spesielt rettet mot behovene til innvandrere som er fast bosatt i Norge på grunn av arbeid eller beskyttelse. Det inkluderer ikke behovene til Den norske kirke som inntil nylig var en statskirke og som har egne utdanningsinstitusjoner for sine religiøse ledere.
    [Show full text]