Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2325 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Møte tirsdag den 24. mai kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: Dagsorden (nr. 81): For Akershus fylke: Maria Hoff 1. Interpellasjon fra representanten Hans Kristian Hogs- For Hordaland fylke: Kari Sørheim og Jan Koløy nes til kommunal- og regionalministeren: For : Brit I. H. Andreassen «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- For Sør-Trøndelag fylke: Anne Kathrine Slungård byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder 3. Anne Kathrine Slungård innvelges i Lagtinget for den som for eksempel barnehage, skole og helse og om- tid hun møter for representanten . sorg. Innbyggerne stiller høye krav til kommunal tje- nesteyting. Vi forventer frihet til å velge mellom for- Presidenten: Maria Hoff, Kari Sørheim, Jan Koløy, skjellige tilbydere av tjenester. Dette skaper bredde, Brit I. H. Andreassen og Anne Kathrine Slungård er til kvalitet og mangfold i tjenestene. Gammeldags tan- stede og vil ta sete. kegang har imidlertid nektet å akseptere at enkelt- Representanten vil framsette et privat mennesker også har ulike ønsker og behov i møtet forslag. med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ut- talt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og bruker- Karin Andersen (SV) [10:05:23]: På vegne av re- medvirkning på de tjenester det offentlige har ansva- presentantene Bjørn Jacobsen, Audun Bjørlo Lysbakken ret for. Vi har nå fått større frihet på mange samfunns- og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om tiltak for en mer områder. aktiv norsk EØS-politikk. Mener ikke statsråden at det nå er på tide at dette også skjer i offentlig sektor, og i hvilken grad mener Presidenten: vil framsette et privat for- statsråden at virkemidler som friere brukervalg, bru- slag. kermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester?» Lena Jensen (SV) [10:05:50]: På vegne av represen- 2. Referat tantene , og meg selv vil jeg framsette et privat forslag om å innføre gratis skole- måltid i grunnskolen. Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk- nader: Presidenten: Representanten vil framset- – fra representanten Michael Momyr om sykepermisjon te et privat forslag. fra og med 24. mai og inntil videre – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for Eirin Faldet (A) [10:06:15]: På vegne av represen- representanten fra og med 24. mai og tantene Orheim, og inntil videre meg selv vil jeg framsette et forslag om å forhindre inter- – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- nettrelaterte overgrep. sjon for representanten Karin S. Woldseth fra og med 24. mai og inntil videre Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- mentsmessig måte. misjon for representanten Anita Apelthun Sæle fra og med 24. mai og inntil videre – fra representanten André Kvakkestad om permisjon i Sak nr. 1 tiden fra og med 24. mai til og med 26. mai for å delta Interpellasjon fra representanten Hans Kristian som rapportør for Europarådets overvåkingskomite i Hogsnes til kommunal- og regionalministeren: Moldova «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder som – Det anses vedtatt. for eksempel barnehage, skole og helse og omsorg. Innbyg- Fra første vararepresentant for Hordaland fylke, Pål gerne stiller høye krav til kommunal tjenesteyting. Vi for- Kårbø, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte på venter frihet til å velge mellom forskjellige tilbydere av tje- Stortinget under representanten Anita Apelthun Sæles nester. Dette skaper bredde, kvalitet og mangfold i tjenes- permisjon, av velferdsgrunner. tene. Gammeldags tankegang har imidlertid nektet å ak- Fra henholdsvis første og andre vararepresentant for septere at enkeltmennesker også har ulike ønsker og behov Akershus fylke, Harald Espelund og Ib Thomsen, fore- i møtet med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ligger søknader om å bli fritatt for å møte på Stortinget uttalt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og brukermed- under representanten André Kvakkestads permisjon i ti- virkning på de tjenester det offentlige har ansvaret for. Vi den fra og med 24. mai til og med 26. mai, på grunn av har nå fått større frihet på mange samfunnsområder. sykdom.

S 157 2004–2005 2326 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2005 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Mener ikke statsråden at det nå er på tide at dette den enkelte innbygger eller for brukeren av den tjenesten også skjer i offentlig sektor, og i hvilken grad mener stats- det forventes at vi skal levere? råden at virkemidler som friere brukervalg, brukermed- Jeg har i hele mitt politiske liv, og det nærmer seg nå virkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på 30 år som folkevalgt både i kommunestyre, fylkesting og offentlige tjenester?» nå på Stortinget, vært svært opptatt av kvaliteten på of- fentlige tjenester og innbyggernes mulighet til å gjøre (H) [10:08:18]: Norske egne valg. Jeg har hatt gleden av å få være med på en kommuner står foran store utfordringer i tiden som enorm utvikling gjennom disse 30 årene – en lang kamp kommer. Innbyggerne stiller stadig større krav til de tje- for forbedringer på områder som i dag fremstår som nes- nester de forventer å få levert. Det gjelder både omfan- ten helt selvfølgelige. Ny teknologi har åpnet nye mulig- get av tjenester, kvaliteten på dem og prisen. Med pris heter på stadig nye områder. Ting er i endring i et stadig tenker jeg både på hva man får igjen for skattepengene, raskere tempo. Kravet til omstilling og modernisering blir eventuell egenbetaling og de tjenester som er avgiftsfi- stadig større. Vi lever mer og mer i et samfunn der det nansierte. En rekke undersøkelser har vist at innbygger- eneste sikre er at det er i konstant endring. Våre innbyg- ne i stadig større grad er opptatt av selv å kunne velge. gere blir seg stadig mer bevisst på hva de kan forvente, og Ny teknologi og bedre informasjon gir større kunnskap de er i stand til å registrere hva andre aktører er i stand til både om hvilke tilbud som er å få, og hvilke rettigheter å levere, både på volum, kvalitet og pris. man har som innbygger. I sum blir dette en svært dyna- Det blir jo med dagens øyne nesten sjarmerende å ten- misk utvikling, der tilbudene og kvaliteten blir stadig ke tilbake på de diskusjoner vi hadde for noen år siden om bedre. hva som burde være kommunal kjernevirksomhet. I min Likevel er det ikke alle innbyggere som føler at det hjemkommune Tønsberg drev vi f.eks. i mange år kom- fungerer slik. Norske kommuner er, og vil antakelig alltid munale småbåthavner. Minst tre kommunalt ansatte styrte være, svært forskjellige. Det er noe av kvaliteten i vårt lo- dette, ventelistene for båtplass var enormt lange, klagene kaldemokrati. Vi skal ha muligheten til å gjøre lokale mange, og pågangen på kommunens sentralbord med fo- valg, gjøre lokale prioriteringer, gi innbyggerne en mulig- respørsler for å ordne opp i dette ble flere og flere. Så var het til selv å velge hvordan den enkelte kommune skal det noen av oss som unnfanget ideen om at dette var kan- løse disse oppgavene. Det betyr også at vi her på Løve- skje brukerne de beste til å ordne opp i selv. Det å drive bakken av og til kanskje burde tøyle vår iver etter å legge småbåthavn kunne ikke, etter min mening, regnes blant de likhetsstandarder på tjenester hvor kommunene og lokale kommunale kjerneoppgavene, selv om kommunens sam- folkevalgte utmerket godt kan gjøre det valget. Det er nå lede kystlinje var på mer enn 50 kilometer. engang slik at den kjenner best hvor skoen trykker som Som sagt så gjort. Dette fikk de lokale båtforeninger har den på. ansvaret for selv. Kommunen beholdt eierskapet over in- Jeg er opptatt av kvaliteten på de offentlige tjenestene. frastrukturen, men overlot driften til dem som var nær- Den enkelte innbygger er tross alt vår oppdragsgiver, en- mest til å stå for den selv – nemlig de som hadde prioritert ten vi er ansatt i offentlig sektor eller vi har fått det ære- å holde seg med egen båt. De tre kommunalt ansatte kun- fulle verv å være med på å styre den, enten i kommune- ne konsentrere sin arbeidsinnsats om andre utfordringer styre, i fylkesting eller her på Stortinget. på teknisk sektor, og dem hadde vi en del av. Merkelig I denne interpellasjonen er jeg opptatt av kommunene, nok forsvant den enorme pågangen hos kommunens sen- som har ansvaret for å gi sine innbyggere kvalitetsmessig tralbord i båtsesongen, ventelistene ble raskt vesentlig gode tjenester på en lang rekke områder. En god øvelse i kortere, og brukertilfredsheten økte kraftig. mange kommuner er å stoppe opp av og til og definere Litt før dette hadde noe av det samme skjedd på kino- grundig hva som bør være kommunens kjernevirksomhet. fronten. Det var to kinosaler i kommunen, en kommunal Hva er vi virkelig gode på? Hva må vi bli bedre på? Hva og en privat. Den kommunale kinosalen skulle være ga- kan vi overlate til andre å hjelpe oss med å levere tjenester rantisten for det kulturelle mangfoldet, het det. Det var en på? Hva vil våre innbyggere at vi nå prioriterer? sannhet med temmelig store modifikasjoner. Filmene var Dette er en glimrende anledning til å levendegjøre det påfallende like, men forskjellen var at den kommunale ki- lokale selvstyret. Kjerneoppgavene kan og bør variere litt noen gikk med store underskudd, mens den private tyde- fra kommune til kommune. Store kommuner har andre ut- ligvis gav levebrød til to–tre familier uten offentlige til- fordringer enn små kommuner, like selvfølgelig som at skudd. Vi la ned den kommunale kinoen. Etter en tid ble bykommuner møter et annet sett av utfordringer enn land- den erstattet av en ny privat kino. I dag er det blitt til ni kommunene. Den demografiske sammensetningen kan ha kinosaler, ja snart tolv saler, og et enormt kulturelt mang- store variasjoner, samtidig som mulighetene til, og evnen fold hver eneste dag hele uken. til, å løse oppgaver i samarbeid med nabokommuner vari- Men Hogsnes, dette er da ingen imot, får jeg høre sta- erer mye rundt i landet. dig vekk. Nei, det er riktig det. I dag er ingen imot det. Likeledes er det store variasjoner i tilbudet fra andre Men da det skjedde, var bruduljene store. Det var jo flere aktører som står klare til å trå til for å hjelpe til med å løse kommunalt ansatte som måtte finne seg noe annet å gjøre. noen av de oppgaver kommunene har et ansvar for blir Dessuten var det kulturfiendtlig. Ja, det gikk til og med løst. Det viktige for meg er at vi lokalt, som her på Stor- protesttog med hele byens venstreradikale og sosialistiske tinget, blir i stand til i enhver sak å spørre: Hva er best for elite gjennom byen som et begravelsesfølge, bærende på 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2327 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester en likkiste og en pappfigur av byens daværende ordfører. den, og i den kommende handlingsplan for modernisering I stedet gav altså bystyrets flertall brukerne frihet til å vel- av offentlig sektor kommer valgfrihet og brukertilpasning ge også på kinofronten, og brukte pengene på andre kul- av tjenester til å spille en sentral rolle. turformål. Det har vært få protesttog mot den valgfriheten Modernisering av offentlig sektor er høyt prioritert av de siste årene. Kinodrift behøver etter min mening heller denne regjeringen. Valgfrihet er et viktig virkemiddel for ikke være en kommunal kjerneoppgave. å oppnå en mer brukertilpasset offentlig sektor. Dette er Jeg kan gjøre denne listen veldig mye lengre. Jeg kan ikke bare ord. Det er et spørsmål om å anerkjenne at vi snakke om barnehager, om skoler, om alders- og syke- hver for oss er forskjellige som mennesker, at vi har for- hjem – områder der konkurranse har gitt flere tilbud, bed- skjellige behov, og at vi kanskje best tar kontroll over det re tilbud og ikke minst større valgfrihet for innbyggerne. selv hvis vi får mer valgfrihet og klarer å få tilpasset tje- Poenget mitt er at det som vi holdt på med for 15–20 år nestene på en bedre måte. siden, og som det den gang var voldsomme politiske ba- Spørsmålet knyttet til kjernevirksomhet i kommune- taljer om, i dag fremstår som banale selvfølgeligheter. sektoren er for meg først og fremst et spørsmål om hvem Men vi skal huske på at dette skjedde i et klima for for- som har finansieringsansvaret. Jeg vil alltid si at skole og andring. Omtrent samtidig ble altså NRK-monopolet eldreomsorg er blant kjernevirksomhetsområdene innen- brutt, og lukkeloven ble etter hvert til åpningslov, for å for en kommune. Her har kommunen ansvar for finansi- nevne noen av en lang rekke forandringer. Samfunnet var ering og ansvar for å sørge for at tjenestene blir levert, i grunnen i så kraftig endring på så mange områder at nok men man har ikke et utføringsansvar for alle. Man kan in- kunne være nok, syntes noen. nenfor det området benytte seg av andre leverandører, Det er noe gjenkjennelig over dette. Nå må vi snart andre måter å organisere det på, uten at det på noe tids- slutte med all denne omstillingen, var det en ordfører som punkt rokker ved at det er det offentliges oppgave å levere sa på en konferanse jeg var på nylig. Svaret han fikk fra denne typen tjenester. meg, var nok for ham lite oppløftende: Vi har så vidt be- Når Regjeringen arbeider for å styrke valgfriheten på gynt. en rekke områder, gjør vi det av hensyn til innbyggernes Ting endrer seg nå så raskt at innbyggerne forventer at beste. Vi gjør det f.eks. innenfor helsesektoren. Det har vi deres kommune henger med i svingene. Tiden er med gjort bl.a. gjennom større valgfrihet og gjennom rettighe- andre ord overmoden for å løfte denne utviklingen noen ter i form av pasientgarantiordninger. Men jeg vil, siden lange skritt videre i en lang rekke kommuner. Dette er jo jeg er kommunal- og regionalminister, i dette svaret kon- ikke noe særskilt for Norge. Mange andre land har kom- sentrere meg om kommunesektoren og de tjenestene som met langt når det gjelder å teste ut andre løsninger for å kommunene har ansvaret for. Jeg er enig i at barnehageut- øke innbyggernes valgfrihet. Av den politiske debatt her viklingen har et stort element av valgfrihet, både når det hjemme ser vi at det er krefter som mer enn gjerne vil set- gjelder tilbud og type barnehage. Og når vi har full barne- te på bremsene, som vil reversere, som vil begrense inn- hagedekning, vil vi også oppleve at valgfriheten blir så re- byggernes frihet til å velge, og som vil forsterke de offent- ell at det vil være kvaliteten på den enkelte barnehage som lige monopoler på å levere tjenester. Derfor har jeg rettet vil være avgjørende, men det vil være ulike tilbydere. denne interpellasjonen til kommunal- og regionalministe- Regjeringen har i kommuneproposisjonen også sagt at ren. Jeg er rett og slett opptatt av å utvikle kvaliteten på vi kommer til å gi større valgfrihet når det gjelder bruker- offentlige tjenester. Jeg er overbevist om at mer brukertil- rettet personlig assistanse for funksjonshemmede, nett- passede tjenester og økt valgfrihet er viktig for å sikre det. opp fordi vi mener at når man først er godkjent for å få et Det gjøres mye godt arbeid på dette feltet i en lang rekke tilbud fra kommunen, må man selv kunne velge hvordan kommuner, erfaringer som det er vel verdt å dele med flest dette tilbudet skal utformes, så lenge det kvalitetsmessig mulig. Det er både gode og mindre gode erfaringer, men er godt nok. Jeg har registrert at på det området har de dette materialet danner et meget godt grunnlag for å ta fleste partier allerede gitt sin tilslutning til at funksjons- lange skritt videre. Valgfrihet handler for meg om å bedre hemmede skal få valgfrihet, men på andre områder ser det kvaliteten på tjenestene. Etter mitt syn vil det også bidra ikke ut til at man er villig til å gi den samme valgfriheten. til at folk flest får en større trygghet for hus, hjem og jobb. Hvorfor mener jeg, i likhet med representanten Hogs- nes, at valgfrihet gir et bedre tjenestetilbud? Jo, fordi Statsråd [10:18:17]: Representanten valgfrihet handler om å bedre kvaliteten på tjenestene. Jeg Hogsnes er opptatt av bedre kvalitet på de offentlige tje- vet at de som jobber f.eks. i den kommunale hjemme- nestene, og mener at mer brukertilpassede tjenester og økt hjelpstjenesten, gjør det de kan for å gi best mulig tjenes- valgfrihet er viktig for å sikre dette. Jeg har også lyst til å ter til dem som mottar tjenestene. Men likevel har vi ikke understreke at det er behov for å diskutere hva vi legger i klart å lage systemer som gjør at det er et fåtall personer begrepet kjernevirksomhet, som også representanten som kommer til en hjemmehjelpsmottaker, og at de kom- Hogsnes tar opp. mer når de skal. Regjeringen og jeg deler altså den oppfatningen at vi Jeg har møtt mange mennesker i offentlig sektor og skal bedre kvaliteten på de offentlige tjenestene, og at bru- mange brukere mens jeg har vært kommunalminister. En kertilpassede tjenester og økt valgfrihet er en viktig del av av dem som har gjort sterkest inntrykk på meg, var en eld- det å sikre bedre kvalitet på de offentlige tjenestene. I re dame i Oslo som takket Oslo kommune ved byrådsle- kommuneproposisjonen, som ble lagt frem for kort tid si- der Erling Lae og oss Høyre-folk for at hun nå fikk velge 2328 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2005 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester hjemmehjelp. Hennes historie er spesiell, men ikke aty- Nær 70 pst. av brukerne sier at de er positive til bruker- pisk for situasjonen. Det er slikt som kan komme til å skje valg, og 80 pst. av brukerne foretar et aktivt valg av leve- mange av oss på et tidspunkt da vi blir gamle og pleietren- randør, ifølge den samme undersøkelsen. Men mange vel- gende. Hun fortalte at hun hadde behov for hjelp til intim- ger fortsatt kommunal hjemmehjelp. Dette sier at mulig- vask. Men hun hadde i løpet av ett år mellom 50 og 60 heten til å velge er noe brukerne i seg selv setter pris på hjemmehjelpere som kom til henne. Det ville de fleste av – ikke nødvendigvis at de ville valgt noe annet. oss oppleve som en vanskelig situasjon å leve med. Ja, Dette stemmer dårlig med påstander jeg har hørt bli faktisk var det slik at hun opplevde det å få besøk av hjem- brukt mot fritt brukervalg, nemlig at eldre ikke er i stand mehjelperen som en belastning, ikke som en hjelp, nett- til å velge. Da ville ikke så mange gjort et aktivt valg. Men opp fordi hun måtte forholde seg til så mange. Når hun så det er heller ikke tvang til å velge, det skal være en rett. fikk lov til å velge, valgte hun en leverandør som garan- Som en kvinne som driver et hjemmehjelpsfirma, sa: Vi terte at det kun skulle komme et fåtall mennesker hjem for må innse at eldre mennesker kan og vil velge, de også. å stelle henne. For henne var valgfrihet et spørsmål om Jeg synes av og til det er utrolig at de som er for at verdighet og trygghet i alderdommen. funksjonshemmede skal få lov til å velge, ikke mener at Å innføre valgfrihet betyr etter min mening også å eldre skal få lov til å velge, selv om det er helt tilsvarende myndiggjøre mennesker. Folk bør få ta beslutninger som situasjoner. er viktige i ens eget liv, enten det gjelder valg av skole Fritt brukervalg innføres ikke for å spare penger, men eller valg av hvem som skal komme hjem og stelle for en. for å bedre kvaliteten. Heidi Holme Frøberg i Privat Om- Det handler om å gi makt tilbake til den enkelte brukeren, sorg sa til Bergens Tidende for en tid tilbake: dvs. til den som tjenestetilbudet faktisk er til for. Det er de «Her handler det ikke om hvem som kan stelle som opplever kvaliteten hjemme i sin egen stue, som best bestemor billigst. Vi konkurrerte ikke på pris, men av alt kan vurdere om kvaliteten er god. måtte dokumentere overfor kommunen at vi kunne le- Rike mennesker kan i dag kjøpe seg det tilbudet de øn- vere en tjeneste med kvalitet.» sker, enten det gjelder skoleplass eller hjemmehjelp. De Hun sa videre: har en reell valgfrihet. Etter min mening bør denne valg- «Vi er nødt til å levere kvalitet. Gjør vi ikke det, vil friheten gjelde alle, uavhengig av økonomiske ressurser, brukerne bytte til en annen innen kort tid.» og derfor ønsker jeg å stimulere til flere ordninger med Det er faktisk den enkleste beskrivelsen av hva valgfri- fritt valg innenfor kommunal sektor. het i eldreomsorgen dreier seg om. Jeg har lyst til å ta et eksempel som illustrerer dette. Jeg vil understreke at selv om det gis større valgfrihet Tidligere i vinter kunne vi lese i Adresseavisen om en ung innenfor det tjenestetilbudet som kommunene har ansva- mann – en rullestolbruker – som hadde sagt opp den kom- ret for, er det kommunene som står ansvarlig for tjeneste- munale hjemmehjelpen og kjøpt seg en privat tjeneste. tilbudet overfor innbyggerne. Vi fjerner ikke det. Det er Årsaken, kunne vi lese i avisen, var at denne mannen, som kommunene som fastsetter prisen, basert på hva de selv trengte hjelp til å legge seg, opplevde at hjemmehjelperne bruker på samme tjeneste. ikke kom når de skulle. På et tidspunkt opplevde han å bli Det er og skal være den enkelte kommunes valg om de vekket for å bli lagt, fordi hjemmehjelpen ikke hadde klart vil innføre fritt brukervalg innen eldreomsorgen, innføre å komme på det tidspunktet som var avtalt. Han valgte et fritt skolevalg eller på annen måte stimulere og styrke inn- privat firma, som han måtte betale for selv, men som han byggernes valgfrihet og innflytelse over tjenestetilbudet. egentlig ikke hadde råd til. Med fritt brukervalg kunne Når vi sier det, er det fordi vi i Høyre har respekt for det han ha valgt en leverandør som tilfredsstilte de kravene lokale selvstyret. Men jeg registrerer at det arbeidet man han hadde, uten å måtte betale for det selv. Det betyr også har gjort under denne regjeringen og i enkelte partier, bi- at han – hvis han hadde opplevd det samme fra den private drar til at flere kommuner nå velger å gjøre det, og jeg sy- leverandøren som han opplevde fra kommunen – kunne nes det er positivt. Oslo og Bærum er eksempler på kom- valgt å skifte til en annen. muner som har innført fritt brukervalg i hjemmehjelpstje- Hva er det som skjer i en slik prosess? Jo, det er at alle nesten, og fritt skolevalg. Bergen, Tønsberg og Hauge- som leverer tjenester, blir mer opptatt av å tilfredsstille sund er eksempler på kommuner som enten akkurat har brukerne enn av systemer hvor man legger mer opp til at startet eller er i ferd med å innføre valgfrihet. alt skal være funksjonelt for tjenesten selv. Det skal etter Jeg har særlig lyst til å trekke frem Eide kommune i min mening ikke være lommeboken som skal være avgjø- Møre og Romsdal – en kommune med 3 200 innbyggere. rende for om man får mulighet til å få den kvalitet, de tje- De har nå innført fritt brukervalg i hjemmehjelpstjenes- nester og den valgfrihet man skulle ønske. ten. Dette viser at det også er mulig i mindre kommuner. Erfaringene fra Oslo når det gjelder brukervalg, er go- Vi ønsker å stimulere til at flere kommuner innfører de, ifølge en evaluering av prøveordningen som ble fore- fritt brukervalg, bl.a. gjennom et kommunenettverk for tatt av konsulentselskapet Kaupang høsten 2004. Generelt friere brukervalg i samarbeid med KS. Vi har utarbeidet synes tilfredsheten med hjemmehjelpstjenestene å være en veileder og støtter prosjekter som bidrar til økt valgfri- noe høyere i 2004 enn i 2002. De som benytter private het for kommunens innbyggere. Hver kommune skal selv hjemmehjelpere, er mer fornøyd enn de som benytter velge, men fra Regjeringens side skal vi altså bidra ved å kommunale hjemmehjelpere. Tilfredsheten med det kom- stimulere til at valget blir gjort enklere. Når vi flytter fo- munalt drevne tilbudet er den samme i disse to årene. kuset fra organisasjonen over til brukeren, vil vi samtidig 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2329 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester se at kvaliteten bedres. Det er det man blir målt etter når denne sammenhengen lærer man å bli satt pris på av inn- man blir valgt innenfor en brukervalgsmodell. byggerne og av dem som er brukere, og jeg registrerer at det er en del kommunale hjemmehjelpere som har jobbet Hans Kristian Hogsnes (H) [10:28:48]: Jeg vil tak- med dette, som også føler at det i deres hverdag faktisk er ke statsråden for svaret. Dette er svært positivt, og det er godt å bli valgt. Det at man gir uttrykk for at man har valgt etter min mening både offensivt og visjonært. Jeg har re- kommunen fordi man har tillit til den jobben de gjør, bi- gistrert at modernisering av offentlig sektor er høyt prio- drar til dette. Men jeg har også sett noen andre eksempler ritert av den sittende regjering. Der er valgfrihet et viktig i den senere tiden på at man lærer av konkurranse. I virkemiddel for å oppnå en mer brukertilpasset offentlig Trondheim kommune var det slik at man satte to kommu- sektor. For meg er det et avgjørende poeng at innføring av nale sykehjem ut på anbud rett etter tusenårsskiftet. Jeg valgfrihet betyr å myndiggjøre mennesker – det at flest besøkte nylig Moholt. Da Norlandia startet med drift, mulig kan ta beslutninger som er så viktige i hver enkelts startet de også med å gi større enkel valgfrihet i hverda- liv. Den valgfriheten vil jeg skal gjelde for alle, ikke bare gen, nemlig at folk kunne få velge når de skulle stå opp og for noen få som alltid vil ha råd til å kjøpe seg valgfrihet. når de skulle legge seg, og tilpasset rutinene etter dette. Et annet poeng som for meg er viktig, er det lokale Nå har kommunens flertall vedtatt å ta tilbake driften, selvstyret. Det skal være den enkelte kommunes eget valg men det interessante, slik jeg opplevde det i møtet med om de vil innføre friere brukervalg i eldreomsorgen, inn- styreren på Moholt, var altså at man sier at nei, vi går ikke føre fritt skolevalg eller på annen måte styrke innbygger- tilbake igjen til gamle driftsformer. Man har valgt å holde nes valgfrihet og innflytelse over tjenestetilbudet. Vi be- på de driftsformene som Norlandia la til grunn, fordi de gynner å få en lang rekke eksempler, både fra store, mel- var gode. De sier ordrett: Vi har lært noe av den private lomstore og små kommuner, på at det er mulig. Jeg er drifteren, som altså gav et bedre tilbud, og det gjennom- svært glad for at Regjeringen vil stimulere til at flere kom- fører vi også i andre sykehjem. Det betyr altså at det å ha muner innfører fritt brukervalg. Jeg har lagt merke til de noe konkurranse og det å ha større grad av valgfrihet, også gode resultatene som er kommet ut av kommunenettver- innebærer at offentlig sektor lærer noe av andre driftsfor- ket for friere brukervalg, i samarbeid med KS, samtidig mer som er positivt for å utvikle kvaliteten i tjenestene. som vi begynner å få tilgang på veiledningsmateriell som Jeg er ikke i tvil om at det er en kvalitet for eldre som bor bidrar til å få frem og støtte prosjekter som kan medvirke i et sykehjem, å kunne stå opp eller legge seg på tidspunk- til økt valgfrihet for kommunens innbyggere. Dette er jo ter som er mer valgfrie, og at ikke alle skal være ferdig til ikke farlig, selv om vi har hørt enkelte politikere fremstil- frokosten kl. ni om morgenen. Det er altså modeller som le det slik. Det handler om å modernisere offentlig sektor. viser at når man har litt mer press i form av at andre viser Det handler om å ta innbyggerne på alvor. Det handler om eksempler på hvordan man kan gjøre det på andre måter, å ta innover oss at det er innbyggerne som er våre opp- skaper man også en utvikling uten at det er for store pro- dragsgivere. Derfor skal vi ikke slippe taket i dette. Vi blemer, og uten at det alltid skal være politikerinitiert, skal stadig jage etter nye og bedre løsninger. Potensialet men at det kommer nedenfra i organisasjonen ved at man er enormt. Tempoet i forandringene som skjer i verden lærer av andre. rundt oss, bare øker og øker. Det er vår utfordring, og jeg tror faktisk at innbyggerne forventer av oss at vi tar den (A) [10:35:10]: Arbeidarpartiet øn- utfordringen på alvor. Vi kan ikke bare vedta oss ut av skjer best moglege velferdstenester for innbyggjarane. fremtidens utfordringer, men vi kan bidra veldig mye til å Det er vår politikk at vi skal fornye og forbetre offentlege være med på å skape en bedre fremtid for innbyggerne. tenester. Vi vil bruke mindre ressursar til administrasjon Igjen takk til statsråden for en prisverdig offensiv hold- og meir midlar til tenester og velferd. Det vil definitivt gi ning til disse spørsmålene. innbyggjarane ein tryggare og enklare kvardag. Regjeringa har eit einsidig fokus på konkurranseut- Statsråd Erna Solberg [10:31:45]: Jeg synes at det setjing og privatisering for å effektivisere kommunesekto- viktigste poenget med valgfrihet er å sørge for at mennes- ren. Eg meiner at søkjelyset bør setjast på kvalitetsutvik- ker ikke opplever bare å være klienter som skal stå og ling, nye samarbeidsrelasjonar, kompetanseutnytting og motta, men at de faktisk er enkeltindivider som får lov til produktivitetsforbetringar gjennom aktiv medverknad frå å påvirke og uttrykke seg og ha en egen maktposisjon. Det dei tilsette. Det er etter mitt syn ein føresetnad for å luk- tror jeg er en viktig del av alle valgfrihetsspørsmål. Jeg re- kast på dette området. Det er drive forsøk i fleire kommu- gistrerer også særlig i forhold til holdningen knyttet til nar som har vore svært vellukka. Eg viser til forsøka i Sø- eldre at det er en del som mener at de ikke er i stand til å rum, Steinkjer og Porsgrunn, der ein har fått til auka pro- foreta valg. Det synes jeg er en undervurdering av voksne duktivitet, betre tenester, meir tilfredse både brukarar og menneskers evner og en A4-gjøring av hva slags type per- medarbeidarar, og der sjukefråværet er blitt vesentleg re- soner som trenger å få hjelp. Man kan være mentalt meget dusert og ein har fått til dels store økonomiske innsparin- oppegående selv om kroppen svikter og man blir hjelp- gar. Dette er ein framtidsretta måte å drive utviklingsar- avhengig. beid på. Her i huset har det vore fremja forslag om å in- Så er jeg også opptatt av at dette er en form for konkur- spirere til meir forsøk av denne typen, men eit fleirtal i ranse – selv om det ikke er en anbudskonkurranse – og det Stortinget, representantane frå regjeringspartia og Fram- er ofte slik at man lærer noe av den type konkurranse. I stegspartiet, har avvist ein slik kurs. 2330 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2005 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Representantar frå Høgre snakkar om at dei eldre må i tjenesten blir ignorert. Det at det blir større mangfold, vil ha fritt brukarval. Det høyrest kanskje fint ut, men nokre også kunne føre til nye måter å utføre pleie- og omsorgs- av vala er faktisk viktigare enn andre. Valfridom er å kun- tjenester på som i seg selv vil være med på å styrke kvali- ne velje sjølv når ein vil stå opp om morgonen, om heime- teten på velferdstjenestene. hjelpa skal vaske golvet eller handle i butikken. Slik val- Vi har i altfor stor grad fratatt eldre mennesker mulig- fridom vil vi i Arbeidarpartiet ha – slik valfridom som har het til å ha kontroll over egen livssituasjon, til å ta styrin- noko å seie for dei eldre. Representantar frå Høgre snak- gen i eget hjem – mennesker som, selv om kroppen fysisk kar ikkje om slike val. Deira frie brukarval handlar om begynner å svikte, kan ha et klarere hode enn både meg og kommunal heimehjelp eller private heimehjelpsfirma. deg. Enhver lokalpolitiker har derfor et ansvar for å stille Innhaldet i tenesta er programmert på førehand, eit stan- seg spørsmålet: Hvordan kan jeg øke valgfriheten for eld- dard minimumstilbod. Eg tvilar på at eldre er så opptekne re og pleietrengende i min kommune, enten tjenesten er av fritt brukarval, derimot tippar eg at dei har sterke syns- produsert av det offentlige eller av en privat tilbyder? Selv punkt på at heimehjelpa skal ha god kvalitet. Dei legg om vi opplever større frihet på enkelte områder, er det også stor vekt på at pleiaren på sjukeheimen skal ha tid provoserende at det på de viktigste områdene i livet fort- nok til omsorg. Dei siste åra har kommunane våre fått alt- satt er slik at politikere og byråkrater i stor grad tar valge- for lite midlar til eldreomsorg. Omsorgspersonell misser i ne for oss. Tillit til enkeltmennesket er noe av det mest desse dagar jobben sin, og kvaliteten blir dermed redusert. grunnleggende for Høyre. Frihet til å velge handler om å Å konkurranseutsetje eller privatisere eldreomsorga hjel- ha tillit til enkeltmennesket. Derfor bør vi alle som bruke- per ikkje vanlege folk. Det blir ikkje betre eldreomsorg av re av offentlige tjenester spørre politikere som nekter oss det, iallfall ikkje for det store fleirtalet av brukarar. Dei denne valgfriheten ved å si nei til konkurranseutsetting, mest velståande kan sjølvsagt kjøpe seg til eit betre tilbod. hva det er som gjør at de føler seg bedre i stand til å foreta Men privatiseringa skapar dermed større forskjellar valg på vegne av oss, enn vi er selv. mellom folk. Slik ønskjer vi ikkje det skal vere. Vår kurs er at vi skal ha offentlege tenester, og då krevst det ein god (FrP) [10:42:02]: Jeg vil først få lov kommuneøkonomi. Det vil vi kjempe vidare for i Stortin- til å gi ros til interpellanten som repeterer mange debatter get. vi hadde her i huset for 10–15 år siden. Men de som tok opp dette til debatt på det tidspunktet, tilhørte ikke samme (H) [10:38:41]: Vi le- parti som interpellanten, det var i stor grad representanter ver i et samfunn hvor vi tar det som en selvfølge at vi får for Fremskrittspartiet. Det jeg sier med det, er at vi er vel- stadig større frihet til å velge og vrake mellom ulike typer dig fornøyd i Fremskrittspartiet med at Høyre og Regje- tjenester og leverandører i forbindelse med dagliglivets ringen har beveget seg betydelig i retning av Fremskritts- store og små gjøremål. Selv om det offentlige på enkelte partiet når det gjelder friere brukervalg. Men jeg er ikke områder har begynt å legge til rette for brukervalg og bru- enig med interpellanten når han sier at Regjeringen har en kerinnflytelse, er det svært mye som gjenstår. Dessverre offensiv holdning. Vi ser at vi har fått en bevegelse, men er det også slik at jo såkalt mykere tjenestene er, desto jeg stiller meg litt tvilende til den offensiven når statsrå- vanskeligere er det å få aksept for brukervalg. Nå vil man- den fortsatt holder fast på at det skal være kommunen som ge si at pleie- og omsorgstjenester ikke kan sammenliknes bestemmer brukervalget. Statsråden bruker lokalt selvsty- med f.eks. vaktmestertjenester og tjenester fra teknisk re som argument for at det skal videreføres på den måte. etat. Det er jeg helt enig i – pleie- og omsorgstjenester er Det synes jeg er litt uheldig. Det riktige brukervalget og for de fleste mye viktigere. Og nettopp derfor er det totalt det riktige lokale selvstyret ligger hos individet, og da har uforståelig at vi ikke har kommet lenger med hensyn til det også en direkte sammenheng, synes jeg. Hvis en skal utvikling av brukermedvirkning og mulighet til å velge styrke lokal selvråderett, må en tenke på individet og bru- mellom ulike tjenesteytere innenfor denne sektoren. Ikke kerne også i den sammenhengen, og da er en offentlig fi- innenfor noe annet område mottar man tjenester som er nansiering direkte fra staten til institusjon eller kommune mer intime og private, enn innenfor pleie- og omsorgssek- det riktige for å få den reelle valgfriheten. toren – tjenester som man er nødt til å ha for å kunne klare Jeg stiller meg også det samme spørsmålet som stats- hverdagen og for å kunne leve et verdig liv – intime i for- råden: Hva er de redd for, de som har en slik aktiv hold- hold til egen kropp, egen livssituasjon og eget hus og ning mot brukervalg? Hva er det man frykter med større hjem. Det er vel også knapt noe annet område hvor vi grad av brukervalg? Er det det at individet i større grad får trenger tjenester, der vi så godt selv vet best hvor skoen lov til å bestemme hvilke behov man har, og hvilken tje- trykker. Konkurranseutsetting og dermed økt brukervalg nesteyter man måtte benytte seg av? Jeg har til dags dato og valgfrihet innenfor pleie- og omsorgssektoren betyr ikke funnet agendaen til dem som er så imot fritt bruker- innflytelse og kontroll over egen hverdag og mulighet til valg, og vet ikke hvorvidt det kan være de ansattes rettig- å gå fra å være passiv mottaker til å være aktiv bruker. heter eller situasjonen til de ansatte i offentlig sektor som Konkurranseutsetting og brukervalg vil også bety bed- kan være agendaen. Men én ting er helt sikkert: De er i re kvalitet. Når ulike tjenesteytere må konkurrere med hvert fall ikke interessert i brukerne. hverandre, vil det bli økt fokus på kvalitet. Økt brukervalg Jeg er også helt enig med statsråden i at vi har sett en fører til økt brukermedvirkning. Du vil ikke velge en til å læringsprosess. Tiden er veldig knapp, men jeg vil gjerne levere tjenester hvis du synes at dine ønsker om innholdet ta et eksempel på at det går an å lære. I en av våre frem- 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2331 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester skrittspartikommuner hadde vi en privat tilbyder i andre (Sp) [10:49:01]: Kreftsjuk etasje og kommunale tilbydere i første etasje. Da den pri- 87-åring vert send heim for å døy. Etter fem dagar vart han vate begynte å steke vafler hver eneste dag og lukten av de tildelt heimehjelp ein halv time morgon og kveld. Eksem- gode vaflene strømmet inn i den kommunale avdelingen i pel nr. 2: Eit ektepar, 83 og 86 år, bur heime og klarer seg samme bygg, ble det også startet produksjon av vafler til sjølve. Kona i huset bryt høgre handledd. Ho ber om at de eldre i den offentlige avdelingen i samme institusjon. mannen får vera på sjukeheim til ho får fjerna gipsen. Så enkelt kan det sies. Mannen får plass i tre veker. Dei har ikkje plass utover desse vekene, og dei vert overlatne til seg sjølve. I begge Karin Andersen (SV) [10:45:31]: Jeg tror jeg vil be- desse to eksempla – det eine er frå Stavanger Aftenblad i gynne med å definere hva slags frihet det er som er viktig går, det andre er frå ein kraftkommune, ein kommune som for SV. For SV er det f.eks. viktig når det gjelder eldreom- Regjeringa vil fråta pengar fordi dei meiner dei har for sorgen, at de eldre sjøl skal ha større frihet til å være med mykje – er det ikkje moglegheita til å velja som er bøygen og definere sine behov. Så er det viktig for SV at de eldre, for dei eldre som treng hjelp, men det gjeld to kommunar når de har fått innvilget hjelp, skal ha muligheter sjøl til å som ikkje har anledning til å prioritera ei meir verdig om- kunne styre deler av denne hjelpen. Hvis man f.eks. har sorg. fått innvilget hjelp til å vaske gulv, men trenger å gå og Senterpartiet er einig med interpellanten i at kvalitet er handle, bør man sjøl kunne få lov til å disponere tida friere viktig. Vi er einige i at ulike menneske har ulike behov, og enn i dag. Så er det viktig for SV at de eldre gis frihet til at fleksibilitet er avgjerande for tilboda. Vi er òg einige i å klage, og at man får en reell mulighet til f.eks. å bytte ut at det er viktig å fokusera på omstilling og effektivisering, vedkommende hvis man får noen hjem som skal hjelpe til men vi er djupt ueinige i at det er gammaldags at kommu- med å dusje, og som man ikke hæler å ha med seg i dusj- nane tek ansvar for gode offentlege tilbod innan pleie og en, eller hvis vedkommende ikke gjør den jobben som omsorg. Eg vil visa til Modellkommuneforsøket, som fo- skal gjøres, slik at det er en reell klageadgang. Dette er re- kuserte både på brukarane sine ynske og på kvalitet, og ell frihet. Det er dette eldre mennesker etterspør. som viste kva samspel mellom folkevalde, tilsette og bru- Høyres frihet går jo ikke ut på at eldre folk skal få vel- karar fører med seg av tilfredsheit både for brukarane og ge. Nei, Høyres frihet går ut på at det er noen som skal for dei tilsette – og til og med innsparingar. Eg vil òg visa definere at man f.eks. skal få to timer. Da skal man få til Asplan Viak sin rapport som er referert i Dagsavisen i vasket x antall kvadratmeter på den tida. Skal man få dag, som peikar på skjulte kostnader ved konkurranseut- velge om man vil gå i butikken hvis man heller trenger setjing, både når det gjeld utgreiing, gjennomføring og det? Nei, det skal man ikke få velge. Skal man få velge oppfølging, både for kommunen og for dei leverandørane hvis man trenger noe mer hjelp? Nei, det skal man ikke som skal levera tenester. Det er snakk om opp til 10 pst. i få velge. Det eneste man skal få velge, er at det er et pri- ekstrakostnader. vat firma som skal vaske gulvet på de samme oppgitte Eg forstår at Høgre og Hogsnes er urolege for kvalite- minuttene. Den som fremmer standardisering og mar- ten. Mitt beste råd til Høgre, kommunalministeren og kedstenking og benchmarking, slik som Regjeringa gjør, Hogsnes vil vera: Engasjer dykk meir for å sikra at kom- fremmer byråkrati, detaljstyring og begrensninger i munane har midlar i samsvar med dei oppgåvene dei skal valgfriheten og overstyring. Konkurranseutsetting forut- utføra! Der står Senterpartiet. Vi meiner at det viktigaste setter nemlig at man har forhåndsdefinert tjenesten de- for å sikra ein betre kvalitet faktisk er å tilføra kommu- taljert. Man skal gå hjem til gamle folk med stoppeklok- nane meir midlar. ka i hånden, der man på forhånd har fått beskjed om hva man skal gjøre, og hvor lang tid det tar. En skal f.eks. May Britt Vihovde (V) [10:52:25]: Venstre vil ha bruke ti minutter til å gå på do, og det å dusje tar 25 mi- større valfridom, òg for dei som er under offentleg omsorg nutter, og det var det. – ja, ikkje minst for dei. Krav til kvalitet i tenestene, om- Dette er på en måte testspørsmålet på om man ønsker syn til individuelle behov og respekt for mennesket er ordentlig valgfrihet. Den som ønsker ordentlig valgfrihet, grunnleggjande for oss. Stat og kommune er til for men- må altså prioritere velferden og det offentlige tjenestetil- nesket, ikkje omvendt. budet foran f.eks. skattelette. Vi er tydelege på det offentlege ansvaret for dei sentra- Jeg merker meg at ingen fra Høyre har vært oppe i dag le tenestene, slik vi har det i det norske velferdssamfun- og referert til den nye undersøkelsen som Asplan Viak har net. Men vi har ei pragmatisk holdning til kven som utfø- gjort, som viser at privatiseringen gjør velferden dyrere rer tenestene. Vi set mennesket i sentrum, og då er det ik- og øker byråkratiet. Det å ha offentlig omsorg er ubyrå- kje avgjerande om tilbydaren er privat eller offentleg til- kratisk, rimelig og gir større gevinst over tid. Det hadde sett. vært riktig om Høyre hadde gått i bresjen for å gi kommu- Venstre er sterkt kritisk til ideologiseringa av desse nene økonomisk mulighet til å tilby et bredt spekter av tje- spørsmåla, slik vi ser tendensar til på både høgre- og ven- nester til f.eks. eldre i dag, og at man når man gjennomfø- stresida. Problemet i dag er jo ikkje, slik ein del sosialistar rer vedtak om konkurranseutsetting f.eks. av hjemme- hevdar, at det føregår ei storstilt privatisering av offentle- hjelpstjenester, slik som man har gjort her i Oslo, ikke ge tenester. Det er heller ikkje nokon dramatisk bruk av nekter de kommunalt ansatte å være like fleksible som de konkurranseutsetjing i omsorg. Problemet er vel heller, private er når de har vunnet et anbud. slik interpellanten er inne på, at gammaldags tenking og 2332 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2005 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester ideologiske oppheng frå sosialistar og sosialdemokratar for 15–20 år siden hadde et politisk klima for store end- hindrar at mange lokalsamfunn forsøkjer nye løysingar og ringer her i landet, utløst etter store reformer gjennomført opnar seg for at dei som skal ha tenestene, får bestemma av en borgelig regjering. Jeg kan liste opp en hyggelig lis- meir sjølve. te av Høyre-ordførere som har vært i front for å løfte den- For Venstre er det avgjerande at det er lokale myndig- ne debatten frem de siste 10–15 årene. Så jeg tror Sand- heiter som har dette ansvaret, og dei ideologiske og prak- berg og jeg raskt skal kunne bli enige om at det her er tiske kampane får utkjempast på denne arenaen. Men det mange gode bidragsytere. er sjølvsagt viktig at staten legg til rette for likebehand- Representanten Karin Andersen har for meg en litt un- ling. derlig tilnærming til temaet. Alt synes å være regelstyrt. På det lokale planet kan det etter vårt syn ikkje vera eit Valgfriheten skal liksom begrenses til noen formaliabe- prinsippspørsmål om kommunen skal driva sjukeheim og stemmelser og byråkrati. Etter min mening er mangfoldet kjøkkentenester for eldre sjølv, eller om private skal gjera mye, mye større i norske kommuner. det. Det må sjåast ut frå lokale forhold i den spesielle For meg har dette vært en inspirerende debatt. Debat- kommunen, ut frå kostnader, kvalitet og brukarane sine ten viser at det er nødvendig å fortsette dette arbeidet. De interesser. Det kan vera kompliserte avvegingar, ulike i for oss i dag banale forbedringene i folks valgfrihet som kvar sak. Staten skal verken påby eller forby kommunane vi gjorde for 10–15, kanskje 20, år siden, dannet en skole. å setja sine tenester ut på anbod. Det skal kommunestyra I dag er det politisk allemannseie. Derfor er tiden overmo- avgjera sjølve. den for å løfte videre. Konkurranse er ikkje eit mål for Venstre, men det er eit middel til å oppnå det beste resultatet. Eit sosialliberalt Statsråd Erna Solberg [10:58:49]: Jeg er enig i at sentrumsparti spør: Kva er best for brukaren og for den to- deler av denne debatten har vært bra. Deler av denne de- tale bruken av offentlege ressursar? For oss vil det ikkje batten har vært preget av en blanding av hva brukervalg, vera prestisje eller ideologisk nederlag knytt til den eine valgfrihet og konkurranseutsetting dreier seg om. Jeg eller andre løysinga. Vi vel det beste, og det kan variera oppfatter av og til at det enten er kunnskapsløshet eller be- frå stad til stad, på ulike område. visste forsøk på å mistyde hva dette dreier seg om, når det Men situasjonen er jamt over altså ikkje slik at det er er spørsmål om å gi større grad av valgfrihet. Noen base- overvekt av privatisering i landet, trass i iherdige påstan- rer seg på fordommer om hva som foregår. dar om dette. Nytenkinga er ganske moderat, kanskje for Jeg har den fordelen at jeg har besøkt noen av de bru- moderat. Venstre synest vi kan ha fleire forsøk på å la nye kerne som har fått brukervalg, og de forteller ikke om aktørar sleppa til. Lat oss sjå kva dei er gode for, men lat stoppeklokkevask. Nei, de forteller om at de innenfor den det offentlege ha full kontroll. godkjente tiden de har fått disponert, har mulighet til å styre etter hva de føler er viktigst, nettopp fordi man gjen- Hans Kristian Hogsnes (H) [10:55:28]: Dette har nom dette brukervalget først har definert hvor mye tid vært en interessant debatt. Den har vært positiv, i den for- hver enkelt får. Ingen politikere i denne salen, intet poli- stand at vi har en regjering som tar modernisering på al- tisk parti, har vel egentlig tenkt å si at man bare skal velge vor, som tar kvalitet i de offentlige tjenestene på alvor, hvor mange timer man skal få, og at man så skal trekke de som er enig i at mer brukertilpassede tjenester og økt pengene ut av kommunekassen. Selv Karin Andersens valgfrihet er viktig for å sikre det. Og et for meg meget parti må ha noen som bestemmer hva som er behovet til viktig poeng: Det er ingen grunn til at aktiv brukermed- hver enkelt bruker. Men med brukervalg får man altså fri- virkning ikke også skal være til stede innenfor offentlig het innenfor det, fordi kontrollen ligger hos den enkelte produserte tjenester. brukeren. Hvis det blir for firkantet, er det også slik at Samtidig har vi i denne debatten fått bekreftet noe av man velger noe annet. det jeg forsiktig antydet i mitt første innlegg: Det er noen Jeg synes til blir litt påtakelig når representanten Rei- motkrefter, krefter som er mer opptatt av å gjøre dette til dar Sandal sier at valgfrihet er for de rike. Ja, det er den en debatt om å la en stadig større andel av landets økono- valgfriheten Arbeiderpartiet tillater, som er for de rike. mi bli en offentlig økonomi. Flere penger, synes å være Den valgfriheten Arbeiderpartiet står for, er nemlig at alle svaret på enhver utfordring. Dette er krefter som vil redu- de som har nok penger, kan kjøpe seg utenom de offentli- sere folks valgfrihet, og som er tiltalt av å styrke de offent- ge ordningene. Det vi foreslår, er ordninger hvor alle får lige monopoler, ikke bryte dem opp. valgfrihet fordi de er innenfor i de offentlige finansielle Representantene Sandal og Meltveit Kleppa refererte ordningene. Særlig tatt i betraktning det alternative stats- til andre forsøk, f.eks. Modellkommuneforsøket. Ja, vi budsjettet som Arbeiderpartiet la frem, hvor de altså kut- finner interessante resultater i det forsøket, og det er bra. tet en halv milliard kroner i bevilgningene til de eksiste- Men hvorfor har vi fått disse forsøkene? Jeg har en mis- rende friskolene, har man vist hvem man mener skal ha tanke om at de ble utløst av at det var noen av oss som valgfrihet. Det ville doblet foreldrebetalingen på Steiner- tråkket løypa langs en litt annen akse. Kommunene må skolen og St. Paul skole og alle de andre katolske skolene. selv få velge hvilken metode de vil bruke! Jeg har liten Da hadde man gitt valgfrihet bare for de rike. Så selv om sans for å forby dem å forsøke det de tror er best for dem. partiet heter Arbeiderpartiet, betyr det ikke at de er for Representanten Per Sandberg var opptatt av hvem som valgfrihet for alle. Åpenbart synes de det er bekvemt at hadde vært pådrivere. Jeg føler trang til å minne om at vi man skal styre det meste. 2005 24. mai – Referat 2333

Hva er egentlig kjernen i dette? Vanligvis liker ikke jeg Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten av- å mistenke motivene til andre partier. Men etter å ha hørt sluttet. representanten Karin Andersens spørsmål i forrige spør- retime og måten hun argumenterer på i den politiske de- Sak nr. 2 batten i forhold til hvem som gir bidrag til hvem, må jeg stille det grunnleggende spørsmålet: Er det slik at man er Referat imot grunnleggende reformer her fordi man har definert seg som interessepartier for fagorganisasjonene i offentlig Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. sektor? Det er grunn til å si det, for særlig andre argumen- ter mot at når noe er godkjent, kan man få lov til å velge, har jeg ikke hørt i løpet av denne debatten. Møtet hevet kl. 11.02.