Forhandlinger I Stortinget Nr. 79 S 2004–2005 2004 1161 Møte
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Multikulturell Rugekasse
Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden. -
34 Møte I EØS-Utvalget Onsdag Den 21. April Kl. 12
34 Møte i EØS-utvalget onsdag den 21. april kl. 12 Finanskomiteens medlemmer var innkalt for å delta i behandlingen av sak nr. 1. Møtet ble ledet av komiteens nestleder, Inge Lønning. Til stede var: Inge Lønning, Haakon Blankenborg, Julie Christiansen, Morten Høglund, Bjørn Jacobsen, Jon Lilletun, Oddvard Nilsen, Lars Rise, Christopher Stensaker, Gunhild Øyangen, Reidar Sandal, Morten Lund, Grethe Fossli, Petter Løvik, Marit Arnstad. Fra finanskomiteen: Hill-Marta Solberg, Ingebrigt S. Sørfonn, Øystein Djupedal, Svein Flåtten, Ranveig Frøiland, Gjermund Hagesæter, Svein Roald Hansen, Torbjørn Hansen, Per Erik Monsen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen, Heidi Grande Røys, Bjørg Tørresdal og May Britt Vihovde. Av Regjeringens medlemmer var til stede: utenriksminister Jan Petersen og finansminister Per-Kristian Foss. Følgende embetsmenn ble gitt adgang til møtet: statssekretær Øystein Børmer, Finansdepartementet, ekspedisjonssjef Oda Sletnes, Utenriksdepartementet, ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, Finansdepartementet, avdelingsdirektør Irvin Høyland, Utenriksdepartementet, lovrådgiver Astrid Erlingsen, Finansdepartementet og seniorrådgiver Ingrid Hoff, Finansdepartementet. Videre var til stede komiteens sekretær, Christian Syse Dagsorden: 1. Notifikasjon av reduserte satser for arbeidsgiveravgift for visse sektorer v/ finansministeren. 2. Eventuelt Sak nr. 1 Notifikasjon av reduserte satser for arbeidsgiveravgift for visse sektorer v/ finansministeren 35 Utenriksminister Jan Petersen: Saken om differensiert arbeidsgiveravgift har vært vanskelig både for Regjeringen og for Stortinget. Vi er vel alle av den oppfatning at ordningen har fungert godt som et enkelt og treffsikkert virkemiddel for å fremme bosetting og sysselsetting i områder hvor det er behov for kompensasjon for naturgitte ulemper. Selv om skattepolitikken og distriktspolitikken isolert sett ligger utenfor EØS-avtalens saker og virkeområde, er det et faktum at ulike skattesatser gir de økonomiske operatørene ulike rammebetingelser. -
Innst. O. Nr. 55
Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen. -
1999 2817 Møte Torsdag Den 22. April Kl. 10 President: G U N N a R B R E I M O D a G S O R D E N (Nr. 78): 1. Innstilling
1999 22. april – Forslag fra repr. Brende og Foss vedr. forskrift om skattefrie overføringer 2817 mellom aksjeselsk. og mellom deltakerlign. selsk. mv. Møte torsdag den 22. april kl. 10 av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overfø- ringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede President: G u n n a r B r e i m o selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser (Innst. S. nr. 135 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:26 (1998-99)) Dagsorden (nr. 78): 1. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stortingsre- Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Føre- presentantene Børge Brende og Per-Kristian Foss om målet med føresegna om konserninterne overføringar, oppheving av forskrift av 30. desember 1998 om endring som vart vedteken i 1991, var å letta omorganiseringar av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie over- innanfor konsern. føringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlig- I 1966 vart det gjort endringar i føresegna. Det er in- nede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser dikasjonar på at desse endringane gjorde føresegna for (Innst. S. nr. 135 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:26 romsleg, og at det var nødvendig å stramma inn for å (1998-99)) unngå at føresegna vart nytta som grunnlag for skattefri- 2. Referat tak som var utilsikta frå myndigheitene si side. På denne bakgrunnen fann Finansdepartementet det nødvendig å Presidenten: Representanten Finn Kristian Marthin- endra føresegna like før årsskiftet 1998-1999, med verk- sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. nad frå 1. januar 1998. Fra den norske delegasjon til Europarådets 1999-se- No viste det seg at endringa også kunne ramma ein del sjon, 2. -
Strukturert 19.Fm
Innst. S. nr. 19 (2001-2002) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet Til Stortinget INNLEDNING vedtak: Delegasjonen velges for fire år om gangen første året i stortingsperioden og består av 12 medlemmer med Som medlemmer og varamedlemmer av Stortingets tilsvarende antall varamedlemmer. De 12 medlem- delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet mene velges blant medlemmene av utenrikskomiteen, velges for stortingsperioden 2001/2002-2004/2005: mens varamedlemmene velges blant medlemmene eller varamedlemmene av den utvidede utenrikskomi- Medlemmer: teen. Stortinget velger også delegasjonens leder og før- 1. Thorbjørn Jagland, leder. ste og andre nestleder. 2. Haakon Blankenborg. Delegasjonens sammensetning i forrige stortingspe- 3. Gunhild Øyangen. riode var pr. 30. september 2001: 4. Inge Lønning, første nestleder. M e d l e m m e r : 1. Haakon Blankenborg, leder. 2. 5. Oddvard Nilsen. Kirsti Kolle Grøndahl. 3. Hill-Marta Solberg. 4. Kjell 6. Finn Martin Vallersnes. Engebretsen. 5. Marit Nybakk. 6. Fridtjof Frank Gun- 7. Morten Høglund. dersen. 7. Dag Danielsen. 8. Kjell Magne Bondevik. 9. 8. Christopher Stensaker. Einar Steensnæs, annen nestleder. 10. Jan Petersen, 9. Kristin Halvorsen. første nestleder. 11. Siri Frost Sterri. 12. Johan J. 10. Bjørn Jacobsen. Jakobsen. 11. Jon Lilletun. Va r a m e d l e m m e r : 1. Gunhild Øyangen. 2. Tom 12. Åslaug Haga, annen nestleder. Thoresen. 3. Vidar Bjørnstad. 4. Ikke foretatt supple- ringsvalg etter at Grete Knudsen ble medlem av regje- Varamedlemmer: ringen. 5. Carl I. Hagen. 6. Hans J. Røsjorde. 7. Åse 1. Jens Stoltenberg. Gunhild Woie Duesund. 8. -
Innst. S. Nr. 47 (2000-2001)
Innst. S. nr. 47 (2000-2001) Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland om å fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999-2000) om olje- og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd på oljearbeidarane sine vilkår og på helse-, miljø- og sikkerhetsaspekt ved arbeid knytta til norsk sokkel Dokument nr. 8:90 (1999-2000) Til Stortinget SAMANDRAG miljø- og sikkerhetsaspektet enda sterkere enn det mel- I dokumentet fremmes følgende forslag: dingen gjør. I dokumentet utdypes følgende områder hvor det er "Stortinget ber Regjeringen fremme en tilleggsmel- knyttet ulike helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter til det ding til meldingen om olje- og gassvirksomheten å være oljearbeider offshore: helikoptervirksomheten, (St.meld. nr. 39 (1999-2000)) som retter spesiell opp- arbeidsrelaterte sykdommer, pensjonsalder, 12 timers merksomhet på oljearbeidernes vilkår og på helse-, daglig arbeidstid, bruk av overtid, nattarbeid, hviletid, miljø- og sikkerhetsaspekter ved arbeid knyttet til regelverksendringer, bruk av helsefarlige produkter, norsk sokkel." støy, gasslekkasjer og tilsynsaktiviteten. I dokumentet vises det til at temaet helse, miljø og MERKNADER FRÅ KOMITEEN sikkerhet er omhandlet i St.meld. nr. 39 (1999-2000) Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- om olje- og gassvirksomheten. Men det er fortsatt tiet, leiaren Berit Brørby, Odd Eriksen, behov for å gå grundigere inn i en del konkrete pro- Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif blemstillinger sett fra arbeiderens synsvinkel. Streiken Lund, frå Framstegspartiet, Torbjørn i år med krav om lavere pensjonsalder er eksempel på Andersen og Lodve Solholm, frå Kriste- et slikt tema som bør belyses nærmere. Det har fra leg Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita ulike parter vært reist ulike spørsmål knyttet til helse, Apelthun Sæle, frå Høgre, Sverre J. -
“Norway Is a Peace Nation”
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements .............................................................................................................. -
Enhancing the Resilience
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY News Special Issue Learn a little Welcome to our about Norwegian Kunnskap er makt. Education Issue! meteorites – Francis Bacon Read more on page 3 Read more on page 8 – 18 Norwegian American Weekly Vol. 124 No. 7 February 22, 2013 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy News in brief Find more at blog.norway.com Enhancing the resilience News The Norwegian Government has Norges Bank decided to cancel all Guinea’s debt to Norway, which amounts governor calls for to around NOK 100 million a more resilient (USD 17.2 million). Minister of International Development economy in Heikki Eidsvoll Holmås commented, “In August last year, face of Europe’s we cancelled NOK 42 million of financial crisis Guinea’s debt to Norway. I am glad that we can now cancel the rest. This means that this West STAFF COMPILATION African country can now use Norwegian American Weekly more of its income on schools and public health services without the heavy burden of debt.” In his annual address on Feb. (Ministry of Foreign Affairs) 14, Central Bank governor Øystein Olsen argued for ways to enhance Culture the Norwegian economy in light of In most of Norway, schools Europe’s financial suffering. are closed the week of Feb. “Norway’s oil and gas re- 18 for the winter break. Many sources provide an economic base Norwegian families will head that few other countries enjoy. In- up to their cottage this weekend, come levels are among the highest to enjoy the peak of the skiing in the world and the people of Nor- Photo: Ståle Andersen / Norges Bank season. -
Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15. -
Politiske Partiers Dagsorden, Tolkningsrammer Og Retoriske Virkemidler
POLITISKE PARTIERS DAGSORDEN, TOLKNINGSRAMMER OG RETORISKE VIRKEMIDLER En komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007 Masteroppgave i medievitenskap Stig Kringen Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2008 SAMMENDRAG: Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi. ABSTRACT: How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007. -
Innst. S. Nr. 31 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen
Innst. S. nr. 31 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:117 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra nasjonale konvensjoner på dette området, slik også stortingsrepresentant Jan Simonsen om at alle kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i ved- utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, lagte brev av 29. september 2003 til Stortingets presi- må underskrive en erklæring om troskap til Norges dentskap. grunnlov og løfte om å følge norske lover Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener forslaget om en "troskapser- klæring" ikke vil ha noen reell funksjon. En person SAMMENDRAG som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av I dokumentet fremmes følgende forslag: norske lover. Andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Dette "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød- gjelder uavhengig av om personen er klar over utvis- vendige lovendringer og/eller foreta nødvendige regel- ningsregelverket eller ikke. Dermed vil ikke en slik endringer, slik at det før en utlending kan få innvilget erklæring ha betydning for praktiseringen av utvis- oppholdstillatelse i Norge, kreves at vedkommende ningsbestemmelsene. Flertallet vil understreke at underskriver en erklæring om troskap til Norges grunn- Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjo- lov og overholdelse av norske lover, og om at han er ner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøkna- innforstått med at konsekvensene av å bryte norske der som fremmes her i landet. Det er umulig å avvise lover kan bli utvisning." en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å under- tegne en "troskapserklæring". -
Forhandlinger I Stortinget Nr. 234 S 1999-2000 2000 3501 Møte Tirsdag
Forhandlinger i Stortinget nr. 234 2000 13. juni – Dagsorden 3501 Møte tirsdag den 13. juni kl. 12 9. Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på veg- ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets President: Kirsti Kolle Grø ndahl møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75): «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler Dagsorden (nr. 91): som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når komiteen om handlingsplan mot barne- og ungdoms- vedkommende også er statsborger av et annet land.» kriminalitet 10.Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg- (Innst. S. nr. 215 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 17 ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets (1999-2000)) møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): 2. Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonsko- «Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefestelo- miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS- ven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikraft- komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til tredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for EØS-avtala om EFTA/EØS-statane si deltaking i fel- Stortinget som egen sak.» lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande til- 11.Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne tak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvin- av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte ner (Daphne-programmet) (2000-2003) 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): (Innst. S. nr. 227 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 71 (1999- «Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om 2000)) gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 3.