Markedets eneste DNV-sertifi serte )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT testportefølje for seleksjon og utvikling: ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS Shapes personlighetstest og ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO:

13. JUNI 2008 NR. 23 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Business i India: Per Arnstein Aamot, VÆR GODT Kristiansand Dyrepark: FORBEREDT FRA SOMMERJOBB TIL SJEF SIDE 38 SIDE 26

FOTO:FOTO IMD FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Per Morten Hoff: Kjemper for grønn it SIDE 36 Handelshøyskolen IMD i Sveits er blant de som bruker det norske samarbeidsverktøyet. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Jørgen Kosmo: Eksporterer verktøy Fremst blant likemenn SIDE 4 for bedre samarbeid MER ENN JOBBEN Et norsk psykologmiljø har lyktes med å eksportere et «mangfoldverktøy» «Det er fl aut å være norsk. Det er fl aut å som får folk til å snakke om hvem de er og hvorfor de jobber som de gjør. være medlem av denne Nå står også den berømte handelshøyskolen IMD i Sveits på kundelisten. SIDE 16–18 rikmannsklubben.» SIDE 34 LEDERVERKTØY: SKAP EN LÆRINGSKULTUR I BEDRIFTEN SIDE 28

På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift.

Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of , markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no.

Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat. 2 NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: CORNALIUS POPPE/SCANPIX

For et halvt år siden tronet Åslaug Haga som en dronning i Senterpartiet. Nå må da til og med hennes mest trofaste tilhengere undre seg over at det går an å rote det til så mye for seg selv. Stjernen som sluknet Åslaug Haga praktiserer «bygg først, spør siden».

slaug Haga var en stjerne. Hun var på det har leid ut stabburet uten kommunal godkjenning. Her merker vi småligheten som Haga kunne mektigste da hun i fjor overtok som olje- og Åslaug Haga har lagt seg fl at etter alle kunst- blitt spart for. Statsråder som også er partiledere Åenergiminister. Da hadde hun i to år vært ens og PR-rådgivernes regler, og beklaget. Det er jobber døgnet rundt, og de kan ikke ta fi re uker kommunalminister og rettet opp igjen kommu- som det skal være ferie. De må holde seg orientert om hva som skjer nneøkonomien, som de Politikere må sørge for å holde seg til de lover om de tilbringer en helg på hytta. Da er bredbånd rrødgrønne sa. Åslaug de selv gir. Det undergraver respekten for lover og kjekt å ha. Hvis de ønsker seg det, må de selvsagt «Det er påfallende at en HHaga tronet som en regler når de selv ikke bryr seg med å følge dem. få dekket det. Dette er småbeløp. ddronning i Sp. Partiet Dette hadde blitt en liten sak, hadde det vært en Kristiansen surrer når han mener bredbånd- såpass rutinert politiker som vviste at de kunne hånd- vanlig stortingsrepresentant som hadde bygget saken viser at Haga tar seg til rette. Det er jo en Åslaug Haga ikke er mer ttere makten og ingen først og søkt etterpå. Haga er imidlertid partileder åpning for dette i regelverket. Hun har rett til sstilte spørsmål ved Sps og medlem av en regjering som har fri ferdsel bredbånd på hytta fordi hun akter å arbeide også påpasselig.» pplass i regjeringen. langs strender rundt omkring som en fanesak. når hun er der. Kanskje og Ivar Kris- UUnder Åslaug Hagas Noe av det første , Kristin Halvor- tiansen vil at hun skal oversende timelister for lledelse utnyttet Sp alle sen og Åslaug Haga fortok seg etter at regjeringen arbeid på hytta via bredbånd, slik at de kan være dde muligheter makt- var dannet, var å kjøpe en privat strand på Huk helt sikre på at hun ikke har «utnyttet seg til» en pposisjonene ga. Haga og forkynne for alt folket at man nå ville stramme tusenlapp som hun ikke burde ha rett på. [email protected] redaktør Magne Lerø lleverte. inn på bygging i strandsonen. Dette danner et Åslaug Haga tok et kraftig oppgjør med Det var en selvsikker bakteppe for den kritikken hun er møtt med. pressen på en pressekonferanse torsdag. Det er ÅslaugÅ Haga som trop- Men ut fra bildene av «stranden» som er trykket primært knyttet til pressens arbeidsmetoder og de petp på som olje- og ener- i avisene, virker det ikke som andre enn Åslaug dimensjoner saken har fått. Både hun og familien giminister.g Det virket Haga og hennes familie vil fi nne på å nyte strand- føler seg som jaget vilt. nesten som hun var blitt landets nye miljøvernmi- og båtlivets gleder her. Både hytta og brygga til Hun kan nok få noe sympati med å rette et nister. Det var ikke måte på hvor mye det nå skulle Haga synes å være innenfor hva som kan tillates følelsespreget angrep mot pressen. Men sakens satses på miljø. Miljøbevegelsen klappet begeistret. selv etter en rødgrønn innstramning. fakta kan hun ikke nekte for. Siden den tid har de kritiske merknadene fra miljø- Haga har også bredbånd på hytta si, og ektepa- Åslaug Haga har i fl ere saker opptrådt kritikk- hold økt i styrke måned for måned. Men det er ikke ret Åslaug Haga og Bård Hopland tjener penger verdig. Hun kan ikke skylde på pressen for at de det miljøbevegelsen vil kalle «mangel på samsvar på å leie den ut. Det er olje- og energideparte- interesserer seg for at hun tar seg til rette. mellom ord og handling» som har rammet Åslaug mentet som dekker bredbåndsregningen. De har Det er påfallende at en såpass rutinert politiker Haga. Det er hennes lederstil og slendrian når det betalt to regninger på til sammen 3800 kroner. som Åslaug Haga ikke er mer påpasselig. La gå at gjelder å følge samfunnets regler. Installasjon kostet 3000 kroner. de var i god tro når det gjaldt utleie av stabburet. 16. januar i fjor gikk Haga ut med støtte til Regelen er at statsråder kan få dekket bred- Ei minibrygge som ikke sjenerer noen, er ikke Tromsø som norsk OL-by i 2018. Hun viklet seg båndsutgifter når «tjenestebehov tilsier det». Stats- blant verdens store synder. Men til sammen teg- inn i usannheter, og fl ere hevder direkte løgn, om minister Jens Stoltenberg får dekket bredbånd, ner Haga et bilde av seg selv som en som ikke tar hvorvidt regjeringen var informert eller ikke. mens ikke har søkt om det. det så nøye med lover og regler. Hun har bare seg Olje- og energidepartementet engasjerte Eli Siv Jensen reagerer på Hagas bredbåndsdek- selv å takke. Det er trist både for henne og andre Arnstad som konsulent uten at regelverket ble ning. Hun synes det er rimelig at statsministeren politikere at hun bidrar til å redusere respekten fulgt. Haga har kommet med motstridende utta- er tilgjengelig, men i tvil om alle statsråder skal få for politikerne. Noen hver kan undre seg over at lelser om sin egen rolle i saken. dekket bredbånd. det går an å rote det til for seg selv slik Haga har Denne uken er det blitt kjent at Åslaug Haga Stortingsrepresentant (H) klart det siste halve året. har ført opp en ulovlig brygge på hytta, et stabbur i mener Hagas hyttebredbånd forsterker inn- Åslaug Haga var en stjerne. Den er nå sluknet. hagen på Ås uten godkjent byggetillatelse, og at hun trykket av en statsråd som tar seg til rette. NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Økte lønnsforskjeller LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: Det er utmerket at toppsjefer går imot økte lønnsforskjeller. Men i tider med knapphet på kompetanse og gode ledere, samtidig som svindyre konsulenter svinser rundt, vil lønnsforskjellene sannsynligvis øke, men kanskje i et litt slakkere tempo.

rbeidsgiverforeningen Spekter har fått gjen- synligvis vil de øke fortsatt, men kanskje i et nomført en undersøkelse som viser at 43,7 slakkere tempo. I årets lønnsoppgjør har de med Aprosent av alle toppsjefer mener lønns- utdannelse fått et kronemessig større tillegg enn forskjellene er for store i dag. 33,6 prosent av de de som ikke har utdannelse. Det er blitt satt av spurte mener dagens lønnsspredning bør fortsette. en større pott til lokale forhandlinger i opp- Helga Hjetland kjemper for likhet, men selv blant Lønnsforskjellene i Norge har økt betydelig de gjørene i stat og kommune som vil bety større lærere øker lønnsforskjellene. siste årene. forskjeller. Arbeidsgiverne i det offentlige mener – Jeg leser denne undersøkelsen som at det er nødvendig for å skaffe seg og holde på den telsene. Som gruppe vil lærerne få økt lønn fl ertallet sier at nok er nok, og det har jeg forstå- arbeidskraften de er helt avhengige av, og som om man i større grad satser på desentraliserte else for, sier konsernsjef Einar Enger i NSB til det er knapphet på. forhandlinger og en stor lokal pott. Prisen en Dagens Næringsliv. I tider med knapphet på arbeidskraft øker løn- må betale er større forskjeller lærerne imellom. Administrerende direktør Lars Haukaas i ningene – og de øker mest i de yrkesgrupper der Hvis denne forskjellen blir for stor, skaper det Spekter sier at det er tydelig at norske ledere knappheten er størst. selvsagt problemer. Forskjeller basert på hvor menerm at forskjellene er Likelønnstanken står særdeles sterkt blant du bor i landet og hvilket fag en underviser i, storesto nok. dem som jobber i skolen. Men både kommune burde imidlertid være mindre problematisk enn «I tider med knapphet – Forskjellene bør ikke og lærere må forholde seg til det faktum at skolen såkalte «trynetillegg». øke.øk Blir det større forskjel- tappes for folk med kompetanse til å undervise i Lønnsforskjeller handler ikke minst om leder- på arbeidskraft øker ler,ler blir det vanskeligere realfag. Dette er en kritisk kompetanse som vi som lønninger. Lederlønninger er vanskelige å regu- lønningene – og de øker å gjennomføreg produkti- kunnskapsnasjon er avhengig av. Vi tror de som lere. De skjer for store gruppers vedkommende vitetsfremmendevit tiltak. underviser i realfag i fremtiden vil måtte få mer på grunnlag av individuelle avtaler. Undersø- mest i de yrkesgrupper der DetDe er interessant å se at betalt eller få bedre betingelser enn andre lærere i kelsen som Spekter legger fram, kan tyde på at knappheten er størst.» lederneled slutter opp om tiden fremover. I praksis må vi akseptere at en mat- toppsjefene akter i større grad å holde igjen. Det dende norske modellen, sier telektor i Oslo tjener langt mer enn en norsklektor er et godt utgangspunkt. Men kampen om gode HaukaasH til DN. i Kristiansand. Helga Hjetland sa til Aftenposten ledere er også hard. Og det er ikke til å komme Bare 17 prosent av de denne uken at hun kjenner til at realister har fått forbi at lønn er et virkemiddel for å få dem man spurte mener den økonomiske utviklingen i tilbudt en halv million i lønn for å ta en annen vil ha – og holde på de gode man har. Norge er tjent med større lønnsforskjeller. undervisningsstilling. Slikt vil det bli mer av. Både ledere og faste ansatte sammenligner seg Det er positivt at så mange toppsjefer ser Lønnsforskjellen mellom lærere er blitt med det konsulenter kan klare å hente inn i løpet verdien av de relativt små lønnsforskjeller vi har betydelig større etter at lønnsoppgjørene skjer av et år. Skal en bremse de store lønnsforskjellene, i Norge sammenlignet med andre land. Det gir med kommunene og ikke staten som motpart. må arbeidsgivere ha en mer kritisk innstilling til muligens enkelte grunn for å tro at utviklingen Undervisningsforbundet må også forholde seg bruk av svindyre konsulenter, jurister og fi nansfolk. med større forskjeller vil stoppe opp. Sann- til den dynamikken som preger lønnsfastset- Disse gruppene bør få økt lønn i det offentlige. DELTIDSUTDANNING I LEDELSE!

Handelshøyskolen BI i Oslo og BI Nettstudier gir deg mulighet til å kombinere utdanning med jobb og familie. Undervisningen foregår enten i intensive moduler eller via Internett i kombinasjon med frivillige samlinger. Studietilbudet er for deg med arbeidserfaring. Kursene kan inngå i Bachelor of Management-graden sammen med tidligere fullført utdanning.

BI NETTSTUDIER HANDELSHØYSKOLEN BI • Prosjektledelse 1, 2 og 3, • Coaching, selvledelse og emosjonell intelligens, 6 sp. • Coaching, selvledelse og emosjonell • Utviklende og motiverende lederskap, 6 sp. intelligens, 6 sp. • Organisasjonsutvikling og endring, 6 sp. • Situasjonsbestemt ledelse, 6 sp. • English for Business, 6 sp. • High Performance Leadership, 30 sp. • Styrekompetanse, 6 sp. • Endringsledelse, team og coaching, 30 sp. • Personalledelse, 6 sp. • Grunnutdanning i ledelse, 30 sp. • Ledelse og coaching; verktøy og virkemidler, 30 sp. • Positiv ledelse, 30 sp. • Retorikk, kommunikasjon og ledelse, 30 sp. • Strategi og ledelse • Prosjektledelse, 30 sp. i kunnskapsøkonomien, 30 sp. • Human Resource Management, 30 sp.

Handelshøyskolen BI i Oslo og BI Nettstudier Telefon 46 41 00 20 [email protected] www.bi.no/kursoversikt TYNGDEN DU TRENGER 4 SISTE UKE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Riksrevisor Jørgen Kosmo presenterte denne uken rapporten om Kommunal- Den fremste blant likemenn departementets rolle i Terra-saken. iksrevisor Jørgen Kosmos far var for- på Kommuneloven om verdipapirkjøp og til siste stasjon på Vestfoldbanen – Skien retningsfører. Sønnen skulle bli den låneopptak – ble ikke Vik informert. Hadde Navn i uken – og satset heller på å ta den siste arbeids- Rsom kikket alle «forretningsførere» beskjeden gått ut da, kunne kommunen ha økta i hovedstaden. i offentlig sektor i kortene. Denne uken solgt unna sine amerikanske verdipapirer i Jørgen Kosmo (61) Fremst blant likemenn var det Riksrevisjonens rapport omkring løpet av 2007 og unngått krisen i markedet ■ Kommunal- og regionaldepartementets i 2008. Og samfunnet hadde kanskje spart Når tømreren fra Fauske innkaller «Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, saksbehandling i Terra-saken fra i vinter, en milliard. media, skjelver både nåværende og kontroll og veiledning bidra til at (…) statens som igjen fi kk de samlede medier til å tidligere statsråder. midler og verdier blir brukt og forvaltet på en fl okke seg omkring ham. «Vi er kritiske til Krever åpen høring økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med måten departementet har behandla denne «Den manglande oppfølginga gir grunn til Stortingets vedtak og forutsetninger», heter saka på», sa han diplomatisk, og fi kk både å stille spørsmål ved om den øvste adminis- Klassisk Ap-kandidat det i Lov om Riksrevisjon. Å kikke det offent- tidligere statsråd (H) og nåvæ- trative leiinga i departementet hadde god Med ett bein i partiet og ett i «rørsla» lige i de økonomiske og administrative kor- rende (Sp) til del- nok oversikt over aktivitetar og problem- hadde han det klassiske Ap-utgangspunk- tene har han gjort i de tyve årene på Stortin- vis å beklage gamle synder, delvis forsikre stillingar knytt til slike saker», sa Kosmo tet for både å bli sendt opp i ordførersto- get, mye i kontroll- og konstitusjonskomiteen, at nye ikke vil skje. på sin nordlandsdialekt, mens ønsket om len, og inn på Stortinget. Det ble Stor- og med egen erfaring som tidligere forsvars- åpen høring av statsrådene lød fra Stortin- tinget. Han var vara fra 1981 til 1985, og minister, arbeids- og administrasjonsminis- Kunne vært unngått get. Kosmo hadde tidlig ordet i sin makt. deretter fast representant i tyve år. I siste ter og justisminister. Den offi sielle tittelen til Brevet fra departementet til Vik kommune Etter artium gikk han i tømrerlære, og med periode var han Stortingspresident. Han Kosmo er ikke «riksrevisor» helt uten videre, i 2002 om at de kunne spekulere i fremti- et godt grep om hammeren – han var byg- rakk bare tre år i ordførerstolen i Horten men Riksrevisorkollegiets leder. Han er en av dige kraftinntekter påførte åtte kraftkom- ningsarbeider på 1970-tallet – slo han seg før rikspolitikken tok han. Retrettstillin- fem riksrevisorer her i landet. Den fremste muner – for ikke å si innbyggerne der – et fram i Horten og Holmestrand bygningsar- gen i 2006 skulle være som fylkesmann i blant likemenn, som det også kalles. milliardtap. En underordnet saksbehandler beiderforening. Han ble leder der. Samtidig Telemark. Men da det åpnet seg en mulig- skrev det fatale brevet. Da departementet var han aktiv i AUF og Arbeiderpartiet og het i Riksrevisjonen, hoppet han av det AV BJØRN R. JENSEN oppdaget tabben i 2006 – klare brudd ble valgt inn i bystyret i Horten. karrieretoget som skulle tatt ham fra Oslo [email protected]

UKENSentreprenør

X Statsråd og Senterpartileder Det er den såkalte 100-meters- inntekten Haga har hatt hjemme Åslaug Haga har i ti år hatt en ulovlig regelen hun ber bygningsrådet i på Ås, hvor hun ulovlig har leid oppsatt brygge på sin fritidseiendom Stryn se bort ifra. I den rød-grønne ut et stabbur som hybel. Men nårr i Nordfjord. Nå vil hun og hennes regjeringens Soria Moria-avtale the buzz har lagt seg nok en gang,g, FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX mann, seniorrådgiver i UD, Bård lover Senterpartiet, SV og Arbei- begynner hun å bygge sin brygge Hopland, bygge en enda større derpartiet å «stanse utbyggingen i Nordfjord. Da blir det bizz igjen:: brygge, fortalte VG denne uken. Det av strandsonen». Samme år fi kk de Hytta er nemlig også et utleieobjekt.ekt. var da Stryn kommune fi kk søknaden alt av medier med seg ut på en stor I tillegg til den nåværende nettre-- om utbygging at det ble kjent at en strandeiendom i Oslo i et hype om klamen for den, om at «Utsikten erer av de fremste motstanderne mot at staten hadde kjøpt den for å åpne storslått, med isbrear både i austt og bygging i strandsonen, selv hadde stranden for folk fl est. Men da the vest, og over Nordfjorden frå Utvikvik tatt seg til rette. Da det ble gjort buzz hadde lagt seg, var det tilbake til Anda», kan hun legge til: «Ei oppmerksom på at den brygga som til the bizz: Stryn har gitt henne større utbygging i strandsona heldd lå der var ulovlig, ble det søkt om 7 500 kroner i bot for ulovlig oppført folk fl est på god avstand». dispensasjon fra Strandsoneloven for brygge. brj å bygge på de nye 11 meterne brygge. Boten kan lett betales med nnn%jXe[Y\Zb%ef

?mfif]k\k\eb\idXeXkcµeejbaµi`e^\e^‚ijfd\ec\b6D\[ep\?lc[kC`cc\m`bCµeem`ccµeejd\[XiY\`[\i\ fm\i[\k^Xejb\cXe[fggc\m\_mfi[Xe[\eg\i]\bk\cµeej_m\i[X^\eXik\ij\^%?lc[kC`cc\m`bCµee\i\k`ekl`k`mk f^\eb\ckcµeejjpjk\d#jXdk`[`^jfd[\kifdd\iXmXej\ik\]lebjafe\if^Õ\bj`Yc\cµje`e^\i%K`cjXdd\e\i[\k XbbliXk_mXcµeejd\[XiY\`[\i\eki\e^\iÆ\k`eefmXk`mk#\eb\ckf^XmXej\ikcµeejm\ibkµp

nnn%_lc[k$c`cc\m`b%ef 6 SISTE UKE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Verden går fremover FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX – kanskje Saken: Norske næringslivsledere og norske forbrukere sier at etikk er viktig – og det kan jo hende at noen av dem mener det. Statsråd Dag Terje Andersen (midten) Aktørene: Du og jeg og vi to. var storfornøyd med eierskapskon- feransen om samfunnsansvar, holdt Perspektivene: Verden går denne uken, her i samtale med Yara- sjef Thorleif Enger og Celina Midelfart. kanskje fremover, men ikke så Men Kristin Holter (bak) i Initiativ for etisk handel er ikke like fornøyd. Hun raskt som vi burde ønske. fi kk ikke ett eneste nytt medlem.

orske næringslivsledere er mer redde for å bli avslørt for å ha dårlige etiske holdninger enn de er Men det er ikke bare næringslivstoppene som bør mange norske forbrukere bytter sin telefon en gang i året Nfor faktisk å ha det. Det var inntrykket da nærings- ha øynene oppe. Heller ikke norske forbrukere stiller som om problemet ikke angikk dem. Men det faktum at livstoppene denne uken stilte på næringsministerens plagsomt mange spørsmål når de kjøper en moteriktig slike saker i det hele tatt når avisspaltene i den industria- eierskapskonferanse for å snakke om samfunnsansvar, bukse som alle vet er produsert billig i Asia. I de siste liserte verden er likevel en indikasjon på at bevisstheten skriver Aftenposten. månedene er det blant annet fokusert på råmaterialene er økende – både blant ledere og forbrukere. til våre mobiltelefoner, som i betydelig grad kommer Vi skal ikke mer enn ti år tilbake i tid før begrepet Livredde fra en etisk uforsvarlig gruvedrift i Afrika. Vårt Land «næringslivets samfunnsansvar» helt bokstavelig ikke De møter opp, men uten å forplikte seg. har denne uken skrevet om koboltgruvene i Kongo, eksisterte. Da var det helt legalt å mene at «hvis vi ikke – Det ser ut som om de er livredde. Mange bedrifter hvor både barn og voksne arbeider under helsemessig gjør dette, gjør noen andre det, så da kan vi like gjerne tenker nok at det er bedre å ikke forplikte seg, da slipper forferdelige forhold. Gruvene forurenser omgivelsene, fortsette slik vi alltid har gjort». Og forbrukerne ante de å få noe søkelys på seg, sier daglig leder Kristin Holter arbeiderne puster inn giftig mineraldamp, de tjener for knapt at det var noen som sydde buksene deres i det i Initiativ for etisk handel til avisen. lite til å kunne leve ordentlig og de utsettes til alt overmål hele tatt. Hun fi kk ikke ett eneste nytt medlem. Alle sa imid- for radioaktivitet. Så vi skal ikke se bort fra at verden går fremover. Om lertid de riktige tingene, og statsråd Dag Terje Andersen – Arbeiderne er i praksis slaver. Selskapene slår hardt det skjer raskt nok til å bedre livet for tiåringene som var storfornøyd med arrangementet. ned på alle protester, sier Randi Solhjell, stipendiat i graver etter kobolt i Kongo er en annen sak. Vi tviler vel – Det er fl ott at så mange møter opp. Både fordi Norsk utenrikspolitisk institutt. strengt tatt på det. temaet vi tok opp er viktig, og fordi det viser at den nor- diske modellen, der privat næringsliv og statlig eierskap Angår oss ikke AV DAG HÅKON HELLEVIK går hånd i hånd, fungerer, sier han. Regjeringen i landet verken kan eller vil gripe inn, og [email protected]

Telenor og Teletilsynet Krever skattefradrag i full krangel uansett

X Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas mener Willy X Uansett om bedrifters julegaver til sine forret- COX/SCANPIX NATHAN FOTO: Jensen i Post- og teletilsynet driver en vendetta mot de to ningsforbindelser består av fysiske gaver eller donasjoner store mobilselskapene i Norge Telenor og NetCom. til veldedige formål, må begge gi skattefradrag, mener Tirsdag varslet Post- og teletilsynet nye krav om tak for Høyres . såkalte termineringspriser. Det innebærer at de mindre Slik er det ikke i dag. Bare fysiske gaver som fenalår, vin utfordrerne kan ta langt høyere termineringspriser enn eller andre ting kan bedriftene trekke fra på skatten som Telenor og NetCom. Baksaas kaller det en storstilt subsi- reklamegaver. Gir de heller gavene til sine kunder som en diering av de små mobilselskapene – betalt av de store. donasjon til Frelsesarmeen eller Røde Kors, så kan det – Det fl yter 500 millioner kroner fra oss til de små. Jeg ikke kreve skattefritak for dette, skriver Finansavisen. sier ikke dette i affekt – jeg slår det bare fast. Dette er en særnorsk asymmetri i prisingen som hemmer innovasjon, sier Baksaas til Dagens Næringsliv. Nest beste året for Gjelsten X Foråret var det nest beste for investor Bjørn Rune Gjelsten, med en resultatmargin på over 18 prosent. De drøyt 120 millionene han satt igjen med, går til leilighets- NØKKELTALL prosjektet i Drammen. dXo

VOLVO V70 2.4D, 5-SYL,163HK, 340NM BASE FRA KR 453 750,-**

Summum Edition }4[YdbcTaX]VPeUÝaTabTcT\\X]]T Inneholder bl.a. }4[X]]UT[[QPaTbXSTb_TX[\QPZZT[hb }BZX]]X]cTaXÝa?aTbcXVT }APX[bXbÝ[e }1XGT]^]W^eTS[hb }2I8?2[TP]I^]T8]cTaX^a?PRZPVT }0[Pa\ }80@B8]cTaX^a0Xa@dP[XchBhbcT\ }BZX]]cadZZTcaPcc^VVXab_PZW^ST }0[dUT[VTa &| }5YTa]Z^]ca^[[U^abcTaT^XaPccTc 0]QTUP[cPeSTcBeT]bZT0bc\P^V0[[TaVXU^aQd]STc }:a^\STcP[YTa VERDI KR 45 000,- }ATV]bT]b^a }AhVVTbT]b^a KUN KR 15 000,-

WWW.VOLVOCARS.NO V70 2.4D GJ.SN. FORBRUK 6,5 – 7,4 L/100 KM. CO -UTSLIPP 172G – 195G/KM. ILLUSTRASJONS FOTO. V70 2.0D VEIL. FRA PRIS KR 399.900** 2 GJ.SN. FORBRUK 5,9L/100 KM. CO -UTSLIPP 157G/KM. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. 2 TILBUDET GJELDER HELT NYE 2009 MODELLER UT SEPTEMBER 2008 ** VEIL. PRIS LEVERT OSLO INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER 8 SISTE UKE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Sier nei til spill og alkohol X Tromsø, Trondheim, Bergen, Dram- men, Ålesund, Molde, Kongsberg, Sande- Kriger i nedskjæringskamp fjord, Oppegård, Karmøy og Lørenskog har sagt nei til spill på utesteder. Skien og Larvik Saken: Denne uken har det internt bråk – det vil si maktkamper – innstiller på det samme. innad i forsvaret slik det har vært siden han Norske kommuner sier nei til å gi skjen- forsvarssjef Sverre Diesen ble forsvarssjef i 2004. kebevilling til utesteder som har de nye igjen vært i høring i spilleautomatene til kulturminister Trond Den kalde krigen Giske (Ap), etter at forbundet mot de vanlige Stortinget, denne gangen General Diesen er et barn av den kalde kri- spilleautomatene ble innført i fjor sommer, blant annet for verbale gen. Da kulden var som størst på 1970-tallet, skriver VG. jobbet han seg opp i det militære hierarkiet De nevnte byene som har sagt, eller inn- sleivspark mot ledelsen for og deltok i ulike forsvarsstudier i forbindelse stiller på, nei til de nye spilleautomatene har norske soldater i krigssonen. med nedrustningsforhandlingene på 80-tal- om lag en million innbyggere til sammen. let, da som major i hæren. I 1990 ble han Norsk Tipping hadde tenkt å utplassere Aktørene: Diesen selv, utnevnt til oberstløytnant i infanteriet – det vil 2000 av de til sammen 7 000 nye maski- i praksis si ved Forsvarets forskningsinstitutt. nene på utesteder. Nå blir det neppe mulig. forsvarsminister Anne- Når debatten i dag går om dårlig utrustete norske soldater i skarp tjeneste i Afghanistan, Grethe Strøm-Erichsen (Ap), lyder det kanskje som et ekko fra ham selv i Stortingets forsvarskomité, Aftenposten i 1991: «Norske rep-soldater er så dårlige at de vil være bortimot sjanseløse i en stripe befal med meningers et møte med fi enden. Oberstløytnant Sverre

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX mot og en samlet presse. Diesen ved Forsvarets forskningsinstitutt mener at store deler av mobiliseringshæren er Perspektivene: Om Diesen så dårlig trenet og utstyrt at de snart vil være Sverre Diesen fi kk tillit direkte ubrukelige i en moderne krig». av forsvarskomiteen, men var Høyres valg i Bondevik- befalsorganisasjonene vil møte ham og si ham hva de regjeringen, så vil Aps valg Den milde våren mener om lederstilen hans. Så ble mobiliseringshæren nedlagt og en pro- når han trolig går av neste fesjonell styrke bygget opp etter at Sovjet og år, være rødgrønt – det vil Warszawapakten brøt sammen omtrent på net nå som stabssjef i 6. divisjon og snart samme tid. Liksom sine svenske kolleger var med den nye tittelen brigader og snart med si, forviklingene fortsetter. han teknofreak: «Jeg tror at det teknologiske nedbyggingen av forsvaret på programmet – kvalitetskravet er absolutt og vil fremtvinge et i form av studier. Som forsvarsstudie 2000. enne uken har forsvarssjef, general annet slags forsvar etter hvert, integrert i en Siden 1999 har det vært full krig i Hæren Sverre Diesen (59) vært i Stortinget allianse. Et slikt forsvar vil ikke bare være til omkring gjentatte reduksjoner og budsjett- Etikk-folkene blir Digjen, for å svare på spørsmål om for å forsvare norsk territorium, men også for kutt. Invasjonsforsvaret forsvant, tusenvis av den norske kontingenten i Afghanistan. Et å sikre fellesskapets, og dermed norske, inter- stillinger ble nedlagt – og Diesen ble gene- med på konferanse lukket møte i forsvarskomiteen endte med esser – også der de trues i andre områder enn ralmajor og kommandør i Nord-Norge. Mid- X Når næringsministeren samler til oppklaring og tillit. Komitéleder Jan Peter- våre egne», sier oberstløytnant Sverre Diesen lertidig. For som arkitekten bak den største eierskapskonferanse er etikkfolkene også sen (H) maner til å se fremover og legge til Aftenposten året etter. Men så er han også nedbyggingen av det norske forsvaret noen invitert. bak seg sleivspark som at norske offi serer i sivilingeniør fra NTH, som byttet ut den røde gang var snart tilbake i hjembyen Oslo, nå Stein Erik Hagen, Thorleif Enger og Jon Afghanistan tøver når de kritiserer styrkens Peik-uniformen til Majorstuens skoles gut- som generalløytnant og snart med oppgave Fredrik Baksaas er blant de 200 nærings- mangelfulle utstyr. Men befalsorganisasjo- temusikk med den grønne – om sommeren å assistere departementsråden i Forsvarsde- livstoppene som er meldt på til Eierskaps- nene står på sitt og krever å få møte Diesen kakifargede – med nesten samme luer. partementet. konferansen 2008. Tema for konferansen og si ham ett og annet om lederstilen hans. er «Samfunnsansvar – et konkurranse- De burde visst fra tyve år tilbake at han alltid Den nye kulden Den nye verden fortrinn», og i år er også etikkfolk med på har skutt med skarpt, også verbalt sett, og I 1998 ble han utnevnt til Oberst II. Da En av hans kritikere som forsvarssjef, konferansen, skriver Aftenposten. innrømmer en hang til tydelighet. Ellers er hadde han vært gardesjef noen år, men hav- kontreadmiral Jan Reksten, ble utnevnt Initiativ for etisk handel, Redd Barna, Fremtiden i våre hender, Kirkens Hødhjelp, Norfund og Transparency International stil- ler med folk på konferansen. håper jeg de kommer frem, sier han. Han Næringsminister Dag Terje Andersen mener utgangspunktet må være at det er et Får jobbe 60 (Ap) tror det fi nnes fl ere Telenor-saker ute i konkurransefortrinn å være god på helse, miljø verden. og sikkerhet og å ha høye etiske standarder. timer i uken – Jeg kan ikke utstede noen garanti for at – Noen av selskapene staten er eier i, har X I et nytt direktiv vil arbeidsuken det ikke gjør det. Og dersom det gjør det, ikke hatt etiske retningslinjer. Nå får vi det i EU-landene øke fra 48 til maksimalt 60 på plass. Og vi er blitt oppmerksomme på timer – og 65 timer for blant annet leger. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: hvor viktig det er at disse retningslinjene Direktivet blir en del av EØS-avtalen og vil følges opp, sier han. bestemme arbeidstiden også i Norge. – Det er helt inn i hampen, sier forman- Barn bak nen i dansk LO, Harald Børsting, til avisen Vitner skal få Politiken om de nye reglene for arbeidstid, mobilbatterier skriver Dagsavisen. X Nokia, Samsung, LG Electronics og opphold Motorola – og muligens Sony Ericsson X Prostituerte som er ofre for mennes- – bruker kobolt fra gruver i Kongo i bat- kehandel skal få opphold i Norge dersom de – Dyrt å vente Varsler åpen høring teriene i mobiltelefonene sine. Gruvene vitner i straffesaker. X Leder (Frp) i Stortin- drives med utstrakt barnearbeid. Det lover Arbeids- og inkluderingsdepar- med klimatiltak gets kontroll- og konstitusjonskomité varsler Det mener den danske stiftelsen tementet. VG skrev i går om de prostituerte X Sir Nicolas Stern, mannen bak åpen høring om Kommunaldepartementets DanWatch, som har påvist at kobol- kvinnene som vitnet mot bakmenn, men ble Stern-rapporten, mener det kan bli langt rolle i Terra-saken. ten i de nevnte mobiltelefonmerkene sviktet av Norge. Etter å ha vitnet i retten, dyrere enn tidligere antatt å redde kloden fra – Det er kommet såpass alvorlig kritikk stammer fra gruver i Katanga i Kongo. fi kk kvinnene likevel avslag fra utlendingsdi- global oppvarming. av departementet at jeg fi nner det naturlig å Området står for om lag 40 prosent av rektoratet (UDI) på søknader om opphold i – Klimatiltakene blir dyrere hver dag vi kalle inn til høring, sier Solholm til NTB. verdens koboltproduksjon og 75 prosent Norge. venter. Ja, mye dyrere enn jeg trodde da vi Ifølge Frp-representanten vil kommu- av metalleksporten fra området skjer Sånn skal det ikke være, lover statssekre- skrev Stern-rapporten, advarer han. nalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) illegalt gjennomo ssmåselskaper åse s ape tær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inklude- I Stern-rapporten som kom i 2006, bli innkalt til høringen i likhet med sine utenfor myndighetenesyndighetenes ringsdepartementet. viste han at det ville koste verden én til tre to forgjengere Åslaug Haga (Sp) og Erna kontroll – ellereller – Vi skal ikke svikte disse kvinnene. Vi prosent av BNP å hindre skadelig global Solberg (H). vilje til er avhengige av at de vitner for å kunne ta oppvarming dersom tiltakene ble iverksatt Tirsdag kom Riksrevisjonen med fl en- kontroll, bakmennene, og da skal de være trygge her, umiddelbart, mens det ville koste det man- gende kritikk av departementets håndtering skriver Vårtt sier hun til VG. gedobbelte å vente for deretter å tilpasse seg av Terra-saken. (©NTB) Land. Departementet vil nå sende en instruks endringene. til UDI om at ofre som har vitnet i alvor- – Min og andre økonomers jobb blir å lige straffesaker om menneskehandel, som fortelle i klartekst at jobben må gjøres, og Strides om gasskraft hovedregel skal få permanent oppholdstil- ingeniørene skal vise oss hvordan, sier Stern X Norsk Industri og LO-forbundet latelse i Norge. til Aftenposten. Industri Energi vil ha gasskraftverk i Midt- NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9

FOTO: MARIT HOMMEDAL FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO:

samtidig og gikk til jobben i Forsvarsde- forsvaret av norsk område og i stedet bygge partementet. Det var den omleggingen av styrker som skal brukes i utenlandsopp- stabsfunksjonene som regjeringen nå går drag», mente kommentator Kjell Dragnes tilbake på. Men i 2003 gikk sivile og mili- i Aftenposten da forsvarsminister Kristin tære om hverandre i departementsblokken Krohn-Devold (H) løftet sin mann til topps i Myntgaten 1. Sjefi deologen for et annerle- julen 2004. Slik har det også fortsatt. Sverre des forsvar fra ti år tilbake kunne feste den Diesen begynte sin marsjerende karriere fjerde stjernen på sin brede gulltresse, som som trompetspiller i guttemusikken. Neste forsvarssjef fra julen 2004. år blir han pensjonist, og få tror hans peri- Mottakelsen var blandet. «Diesen har vel ode som forsvarssjef blir forlenget. Med den Risikabelt å varsle i det siste vært mer en militær statssekre- rødgrønne regjeringen i posisjon til å velge tær, og dermed mer politiker enn militær», en av «sine egne» – om ikke annet, så til mente Terje Solstad i Befalets Fellesorgani- ergrelse for en eventuell borgerlig regjering sasjon i Troms Folkeblad. fra 2009 – kan neste år også bli Diesens tappenstrek. Som trompetist kan han spille i oljebransjen Tappenstrek den selv. «(…) det kan bli vanskelig for ham å holde Å stå fram og si ifra om internt. tann for tunge når kritikerne igjen kves- AV BJØRN R. JENSEN Hun forventet ros, eller i det minste å bl ser pennen og angriper ham for å ignorere [email protected] ureglementære forhold på tatt på alvor, da hun meldte fra om at avdøde egen arbeidsplass er spesielt statsråd Tore Tønne hadde mottatt en sjekk på 1,5 millioner kroner fra Kjell Inge Røkke vanskelig i oljebransjen. I gjemt i en faktura fra Aker RGI. Det førte Norge og fl ytte CO2-rensingen dit. i stedet til medieeksplosjon og tragedie. I Norsk Industri og Industri Energi har mange tilfeller er varsling det kulissene sto Breirem forlatt og ensom, men sendt et brev til olje- og energiminister samme som å sette kroken tross alt i vissheten om at hun hadde gjort Åslaug Haga (Sp) hvor uttrykker bekymring det eneste riktige. for krafttilgangen i Midt-Norge, skriver på døra for egen karriere, Dagens Næringsliv. De to organisasjonene sier Ketil Karlsen i IE. Holdninger foreslår at full rensing av gasskraftverket på Ifølge Ketil Karlsen har det lenge vært van Kårstø settes på vent og heller bruker pen- Som fagsjef i HMS offshore i Industri skelig å varsle i oljebransjen, og fusjonen gene på et nytt gasskraftverk i Midt-Norge. Energi (IE) har Karlsen ofte saker som aldri mellom Statoil og Hydro har gjort det enda – Gasskraftverket på Kårstø står jo for det ender der de burde – i rettssystemet. vanskeligere. meste. Det må gjøres noe med kraftsitua- – Våre medlemmer opplever det som et – Jobber du for en leverandør og varsler sjonen i Midt-Norge. Det er viktig å få i gang kjempeproblem at de ikke tør å gå videre om uregelmessigheter – relatert til en aktør ny produksjon her. De midlertidige gass- med saker fordi rettighetene deres ikke vil som står for 80 prosent av petroleumspro kraftverkene som etableres som beredskap bli ivaretatt. De stilles i realiteten overfor duksjonen – sier det seg selv at det kan få er dyre, forurensende og lite effektive. Og valget mellom å gjøre det etisk riktige eller enorme konsekvenser. Ikke bare for vars forsterkede kraftledninger for overføring fra å ha en fortsatt karriere. Mange velger det leren, men også for vedkommendes egen Sogn er foreløpig bare på pratestadiet, soer siste, ikke av feighet, men fordi det dess- arbeidsgiver, sier Karlsen. forbundsleder Leif Sande i Industri Energi. verre er rasjonelt, sier Karlsen til NTB. Han har ingen enkle løsninger på pro Den som ønsker å varsle om regelbrudd blemet, utover å øke oppmerksomheten eller lovstridige forhold må ofte stå alene, rundt temaet og håpe at fl ere saker havner Ja til likhets-Norge slites mellom taushetsløfte og lojalitet, og i retten: X Fire av fem norske toppsjefer mener erkjennelsen av at uregelmessigheter bør – Vi får ikke bukt med uheldige trender det er best for Norge at lønnsforskjellene bringes opp til overfl aten. hvis ikke selskapene ser at det straffer seg ikke blir større enn i dag. Og da må de settes på plass i retten. Vi vi Det viser en undersøkelse som Spekter Tønne-saken kjempe videre og ta varslerens rolle opp med har utført blant 1555 ledere i norske bedrif- Ofte møter varsleren ingen forståelse fra arbeidsgivere og myndigheter, sier Karlsen ter og offentlige virksomheter. Mens 43,7 miljøet rundt: i IE. prosent mente at Norge er tjent med min- – Mekanismene er utfrysing og trakasse- Sikkerhetsforum avholder konferansen dre forskjeller mellom høyt- og lavtlønte, ring, du er ikke-eksisterende. Til slutt står du på Hall Toll i sentrum – med et svarte 33,6 prosent at forskjellene bør være presset i et hjørne og lurer på om det er deg bredt utvalg foredragsholdere fra nærin omtrent som i dag. Kun 17 prosent av de selv det er noe galt med, sier Kari Breirem, gen, forskningsmiljø, miljøvernorgani spurte mente at den økonomiske utviklingen som snakker om temaet på Sikkerhetsfo- sasjon og myndighetene. Før Breirem i Norge er tjent med større forskjeller. rums årskonferanse i Stavanger torsdag. avrunder konferansen med sitt foredrag – Det er et uttrykk for at mange setter Breirem opplevde selv å måtte forlate om varslere i samfunnet, skal det blant pris på denne siden ved det norske samfun- toppstillingen i advokatfi rmaet BA-HR annet bli debatt om oljeaktivitet i Barents net, sier konsernsjef i NSB, Einar Enger. da hun varslet om ureglementære forhold havet. (©NTB) 10 SISTE UKE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Bare én av fi re tror de rødgrønne vil vinne valget Den vanskelige oljen X Bare en av fire velgere tror de tre rødgrønne partiene, Arbeiderpartiet, SV og Saken: Presset på de kjente Brød og diesel Senterpartiet, vil klare å beholde fl ertallet på Sammen med USA forbruker disse landene Stortinget etter valget neste høst. oljeressursene har presset nærmere halvparten av verdens oljeproduk- Det kommer fram i en måling TNS Gallup prisene i været i vår. Men det sjon. Asia og Midtøsten tar det meste av all har laget for TV2. ny olje. For samtlige land er olje en strate- slutter ikke med dagens 139 gisk vare som de subsidierer i ulik grad, for dollar fatet. Spådommen der å utjevne økonomiske ulikheter som ellers Jubel for vedtak kunne gitt opptøyer, eller for å støtte egen X Det brøt ut applaus og jubel på det dobbelte, rundt 250 dollar. bilindustri. Her i landet øker regjeringen galleriet da Odelstinget onsdag ettermiddag bensin- og dieselavgiften med noen øre fra vedtok en ny felles ekteskapslov. Blant annet Aktørene: De rike landene, 1. juli. Det er småtterier i forhold til de hele får lesbiske par nå rett til assistert befrukt- de nye økonomiene, kronene bensinen har gått opp så langt i ning. år. Mer kan det dessuten bli: Gazprom-sjef Barne- og likestillingsminister Anniken klimaet – uten stemmerett Aleksej Miller venter priser på 250 dollar Huitfeldt (Ap) omtaler vedtaket som histo- fatet, skriver Dagens Næringsliv. risk. – og pressgrupper for å – Nå fjerner vi all forskjellsbehandling i gi oljepengene til fattige, Energiregimet forhold til homofi le i norsk lovverk. Dette er For å opprettholde vekst og utvikling i en historisk, sa Huitfeldt onsdag kveld. eller bruke mye mer av fremdeles karbonavhengig verden, søker Etter vedtaket bugnet det av blomster- dem her i landet. Norge og Russland igjen å få til en grense- buketter i Stortingets vandrehall, og fl ere avtale for Barentshavet. Området kan skjule politikere viste sterke følelser. Noen måtte Perspektivene: Oljeprisen store olje- og gassfelt. Behovet for ny olje også tørke bort tårer. Huitfeldt er overbevist blir raskt kritisk, også i forhold til å kunne om at den nye ekteskapsloven vil bety en øker. Statskassen fylles. oppfylle FNs fattigdomsmål innen 2050. forskjell i samfunnet vårt. (©NTB) Det vil fortsette, men Om man sier at verden er inne i den siste fjerdedelen av karbonsamfunnet, at de tre balansegangen mellom foregående har bidratt til oppvarmingen av næringslivets, miljøvernets jorda og at vi fortsatt er fl ere tiår fra et annet energiregime – noen vil si hydrogensam- og bistandens krav, blir funnet – er neppe reduserte avgifter og økte

FOTO: KNUT FALCK/SCANPIX subsidier svaret. tilsvarende vanskeligere. Oljepenger kan brukes i den globale vaksinealliansen. Globalt marked il grunn for statsbudsjettet for 2008 Det mente i hvert fall storforbrukerne USA, at prisstigning utjevnes over tid gjennom ligger en oljepris på rundt 60 dollar Kina, Japan og Sør-Korea på et møte i forkant forutsigbare mekanismer i arbeidslivet. Tfatet. Prisen på olje siden budsjettet ble av G8-møtet på Hokkaido i juli. De innså lagt for ett år siden, har en toppnotering på at subsidienes tid er forbi. Men en stadig Omstillingstider 139 dollar. Årsaken er delvis de nye vekstø- høyere – og riktigere – pris på karbon er en «Det verste for Norge vil nok være omstil- konomiene Kina og India. Kina har løftet en smertefull prosess. I Frankrike og Spania lingsproblemer. Vi tjener penger uansett», kvart milliard mennesker ut av fattigdom, og går det allerede voldsomt for seg. Men med sier professor i statsvitenskap ved Universi- har fortsatt høye mål. Det krever mer energi. knapphet på olje, og størst økning i etter- tetet i Oslo, Dag Harald Claes, til Dagbladet I India begynner den økonomiske veksten å spørsel der subsidiene er størst, kan neppe i forhold til hva som kan skje med norsk nå ut til en større del av befolkningen. Olje noen vente at markedet skal fungere utjev- konkurranseevne om oljeprisen fortsetter Lånke ut av er en viktig energibærer for denne veksten. nende, slik det fungerer for de aller fl este å øke. Statens pensjonsfond Utland har Sør-Korea har vært i vekst lenge, og forbru- andre varer. Forbrukerne her i landet venner begynt å samle seg sin tredje billion kroner. Stortinget ker olje nesten som et vestlig land. seg lett til økte pumpepriser. Årsaken er nok Bistandsminister (SV) sier X Stortingsrepresentant Ola T. Lånke (KrF) har varslet Kristelig Folkeparti i Sør- Trøndelag om at han ikke ønsker gjenvalg ved stortingsvalget neste år. valg. Vi mener de lokale sakene vil drukne teres juridisk for at direktivet ikke er EØS- Lånke ble valgt inn på Stortinget i 1993, og helt, sier Senterpartiets Trygve S. Vedum til relevant og at konsekvensene av at Norge vil være 61 år når han avslutter etter fi re perio- Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (©NTB) bruker EØS-avtalens «vetorett» i denne der. Han er nå visepresident i Lagtinget. saken bør være svært beskjedne, heter det i rapporten. (©NTB) Tar ikke gjenvalg – Norge kan slippe X Venstres Odd Einar Dørum (64) tar datalagringsdirektivet Utsetter lovtillegg ikke gjenvalg til Stortinget neste år. Dermed X I datalagringsdirektivet fra EU, X Regjeringen har lovt å ta inn FNs kvin- er 47 år som aktiv politiker over. som alle EU- og EØS-land i utgangspunktet nekonvensjon i den norske menneskeretts- Tirsdag kveld informerte Odd Einar er forpliktet til å innføre, heter det at opp- loven. Men ting tar tid. Dørum Oslo Venstres nominasjonskomité lysninger om alle telefonsamtaler, mobilte- Denne uken skulle regjeringen egentlig om avgjørelsen. (©NTB) lefonsamtaler, e-post og internettkommu- behandle et regjeringsnotat om å inkorpo- nikasjon skal lagres og være tilgjengelig for rere FNs kvinnekonvensjon fra 1979 i det politi og etterforskning i seks til 24 måneder. norske lovverket. En slik inkorporering vil Frykter lokale Målet er å bekjempe terror. medføre at konvensjonen får forrang foran To av Norges fremste jurister på EU/EØS- andre deler av lovverket, men behandlingen saker vil drukne rett, professor dr. juris Finn Arnesen og pro- lar vente på seg. Ifølge Klassekampen kom- X Senterpartiet og Høyre reagerer fessor dr. juris Fredrik Sejersted ved senter mer forsinkelsen etter påtrykk fra fl ere juris- kraftig på at det kan bli fl ertall for å holde for europarett ved Universitetet i Oslo, har ter i forvaltningen, blant annet regjeringsråd lokalvalg og riksvalg på samme dag hvert på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juri- Nina Frisak ved statsministerens kontor fjerde år. De frykter lokale saker vil drukne i disk betenkning om datalagringsdirektivet og ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer i rikspolitiske saker. skal inn i EØS-avtalen. Konklusjonen er at justisdepartementets lovavdeling. – Senterpartiet er svært kritisk til felles Norge kan utsette saken. Det kan argumen- Mer rettferdig store synergier der. Det vil vel ikke være Den store Åpne for bud på noe mindre lurt i dag, sier Ola Borten fordeling Moe (Sp) til Dagens Næringsliv. X Helse- og omsorgsminister Sylvia pengesekken TeliaSonera Også SVs er positiv til et Brustad (Ap) lover at skjevfordelingen X Over 1,5 millioner mennesker har X SV og Sp er positive til et Telenor- Telenor-oppkjøp av det svensk-fi nske i helseforetakene skal rettes opp, men bidratt økonomisk til Barack Obamas valg- bud på TeliaSonera. selskapet, men forutsetningene er at det vil ikke komme ekstrabevilgninger på kamp. Det blir det store summer av. – Dette kan være en interessant indus- det tunge statlige eierskapet beholdes 2008-budsjettet. Demokraten Barack Obama har fått 256 triell løsning. Selskapene var jo nær ved å og at hovedkontoret ligger i Norge, sier Statsråden understreker at det vil skje ved millioner dollar i pengegaver for å drive valg- fusjonere for noen år siden fordi det ligger han. hjelp av økte bevilgninger, ikke ved at man kamp. Nesten halvparten av dette, 121 milli- tar penger fra Helse Sør-Øst. oner dollar, kommer fra enkeltpersoner som NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: CORNELIUS POPPE /SCANPIX Hagas oppgjør slaug Hagas oppgjør med pressen rakrygget politiker enn hun har gjort i den kan innebære et vannskille. Kanskje siste tiden. Når man gang på gang legger Åvil hun vise at det fi nnes andre, og seg helt fl at og godtar medienes premisser mer effektive, kommunikasjonsstrategier for kritikken av en, kan man lett bli sett enn å legge seg paddefl at. på som veik og opportunistisk. Det var dramatikk i luften da Åslaug De kommentatorer og redaktører som Haga holdt pressekonferanse torsdag forsøker å trekke frem de prinsipielle mot- morgen – i en uke der avisene var fylt forestillingene, har det problemet at en opp av reportasjer om en ikke-byggesøkt stor del av publikum nok føler at pressen brygge ved hytta i Stryn og en utleielei- er mer opptatt av å jakte politikerkjendiser lighet på Ås som ikke var godkjent for enn å få frem relevant samfunnsinforma- utleie. Hun snakket akkurat slik avtrop- sjon. pende statsråder ofte snakker – når de har Kampen mellom Haga og pressen bestemt seg for å gå ut av utkjempesu uten mållinje og politikken og for første poengtelling.p Vi kommer gang på lenge kan si hva «Dersom Haga aldria til et tidspunkt der de mener. Hun fortalte manm kan fastslå at den ene hvordan mediepresset nå blir mer ellere andre vant, og at den ble opplevd av henne og populær, kan andrea tapte. Men dersom av familien. Hun minnet SenterpartietS styrker seg om at hun ikke er laget vi oppleve påp meningsmålingene, av stål og betong, og hun ogo Haga øker oppslutning sa til journalistene at at politikere påp medienes popularitets- hun ikke ville fi nne seg i i fremtiden målinger,m vil svært mange at de gikk inn på hennes hevdeh at det hun gjorde tun i fremtiden. blir tøffere i denned uken var lurt – selv Da hun fortalte at hun forhold til ulike omo det strengt tatt kan skyl- de siste dagene hadde desd mye annet enn Hagas vurdert «om det var mediekjør.» oppgjøro med pressen. verdt det», hadde hun Det viktigste for alle dem Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fi kk under sitt besøk i Tanzania være med på BCG-vaksinering av barn. bygget solid oppunder en soms befatter seg med kom- nei-konklusjon. Men så sa hun ja. Hun vil munikasjon, blant dem topp-politikerne, han opplever et press på at Norge skal gi fra sett regjeringskonstellasjon. I forhold til å fortsette, men med et helt annet krav om er likevel at Åslaug Haga nå tester ut seg oljeinntektene – trolig like mye fra eget bruke deler av pensjonsfondet til bistand, å bli respektert enn hun har kunnet stille nye virkemidler. Hun gjør det samme parti, som andre steder fra. På den annen eller til nasjonalt bruk, markerer den, om frem til nå. som Carl I. Hagen gjorde i valgkampen i ytterlighet står Fremskrittspartiet, som vil ikke annet, et tydeligere skille i norsk poli- Beslutningen var historisk. Det har 1995 – baserer seg på en oppfatning om bruke mer av inntektene nasjonalt. tikk enn de fl este andre saker. Oljen har skjedd før at aktive topp-politikere i at publikum misliker pressen mer enn de blitt vanskelig. Den omfattende, nasjonale forsiktige ordelag har sagt hva de mener misliker politikerne, og at det derfor kan Oljerikdommen problematiseringen omkring oljerikdom- om pressedekningen av dem selv, men være lurt å vende søkelyset mot mediene. I forhold til Kyoto-protokollen og andre men viser samtidig hvor tilbakelent rikt de har aldri slått tilbake slik Haga gjorde. Hagen gjorde det i en sak – om Øystein klimaavtaler, FNs klimamål og – samti- landet har blitt – på olje. Hun beskyldte blant annet fl ere av landets Hedstrøms møte med brune politikerep dig – FNs fattigdomsmål, blir oljen både fremste kommentatorer for å skrive og å på Godlia kino,no, menmen løsningen og problemet. Det NHO kaller snakke mot bedre vitende. Dessuten for- selv han har ikke tatt «den tredje industrialiseringen»- petrole- AV BJØRN R. JENSEN talte hun journalistene hvordan de skulle sjansen på å fortelle umsvirksomhet i nord – blir ikke lett, uan- [email protected] jobbe: Gjerne stille spørsmål om hennes pressen hvordanrdan dede privatøkonomi, men de får ikke lov til å ikke får lov tilil å jobbe følge etter henne i private sammenhenger i en aktuell ssak.ak. I selv-selv- og på privat grunn. biografi en sinn har han vende politikere i Ap og Frp er enige om en Årsaken til at topp-politikere, og andre skrevet mye nnegativtegativt slik endring. som er jaget av mediene, frem til nå ikke om journalistenestene har tatt sjansen på å si hva de mener om – spesielt VGsGs pressens arbeidsmetoder, er at de kan bli journalister, Norsk statsstøtte beskyldt for sensur og for å holde informa- men det er FOTO: ALEX BRANDON/SCANPIX ALEX FOTO: sjon unna pressen. Prinsipielt sett er det gjort i etter- på EU-nivå redaksjonene, og ingen andre, som skal tid – aldri i X Norge ligger på samme nivå som bestemme hva som er relevant og hva nåtid. EU-landene, viser den siste resultattavlen som ikke er relevant i en sak. Det gjelder Dersom om omfanget av statsstøtte bevilget i EØS- saksinformasjon, men det gjelder også for Haga nå blirr landene i 2006 som Eftas overvåkingsorgan, bakgrunnsinformasjonen og alle de utfyl- mer populær,r, Esa, har publisert. lende reportasjene. kan vi oppleveve I tillegg til å ligge på samme nivå som EU- Åslaug Haga har dermed bydd pressen at politikere i landene, viser resultattavlen at sørstedelen opp til kamp – en kamp som hun ikke fremtiden bådeåde av den norske støtten gikk til regional utvik- kan være sikker på utfallet av. Hun gjorde blir tøffere i ling, og heller lite til miljøvern. det på en klok måte ved at hun stort sett forhold til ulikeike unnlot å karakterisere pressen, og ved mediekjør, ogg at hun fl ere ganger presiserte at hun og at de i større – Bløffer hennes ektemann har gjort feil både med grad forsøkerr X Frp beskylder forsvarsminister Anne- brygga og utleieleiligheten, og at pressen å bestemme Grete Strøm-Ericsen og forsvarssjef Sverre derfor har rett til å spørre om de sakene. pressens Diesen for å bløffe om kuttene i Afghanis- Likevel kan det bli tøft for henne å tilba- arbeidsmeto-- tan-styrken. kevise det prinsipielle argumentet om at der. Det førstete Opprinnelig planla Forsvaret å sende 100 en som forvalter folkets tillit ikke skal ha er bra, det andrendrre soldater med tunge våpen til Afghanistan, noen som helst rett til å legge føringer for er dårlig, menen gir under 200 dollar, skriver Klassekampen, men i stedet vil man sende 48 soldater med dem som kontrollerer hennes holdninger man kan neppeppe som melder at dette er første gang i histo- vanlige infanterivåpen. Forsvarssjef Sverre og embetsførsel. få det første utenuten rien at demokratenes kandidat har samlet Diesen skriver på Forsvarets hjemmeside Denne analytikers spådom er at Haga å få det andre.e. inn mer enn den republikanske kandidaten. at det «ikke vil være økonomisk mulig å kommer til å vinne kampen. Hun vil Obama skal ha samlet inn tre ganger så mye sende» en styrke på 100 mann. I går avviste etter dette fremstå som en tøffere og mer penger som republikaneren John McCain. Diesen derimot at det var økonomiske årsa- ker som lå bak kuttene. – Det har ingenting med økonomi å gjøre, Vil ha felles valgdag sa han til VG. Også forsvarsminister Anne- Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. X Det kan bli felles valgdag for både Grete Strøm-Ericsen (Ap) har tidligere avvist Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. stortingsvalg og lokalvalg fra 2013. Toneangi- at kuttene har økonomiske årsaker. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Ledere og bedrifter slurver med datasikkerheten: Regjeringen vurderer overtredelsesgebyr

31 prosent av advokatene og 35 prosent av de andre juristene som deltok i undersøkelsen sier at de bruker vanlig e-post når de sender sensitive opplysninger.

svarte «vet ikke» på spørsmålene, Likevel: I en undersøkelse gjort kerheten skal være god, både i Regjeringen vurderer å foreslå og det synes ifølge statsråden å av analyseselskapet Synovate offentlig sektor og ellers, og viser være større evne til å gjennomføre sier 31 prosent av advokatene og til at loven sier at sikkerhetsar- å innføre et overtredelsesgebyr konkrete sikkerhetstiltak enn på å 35 prosent av de andre juristene beidet skal drives planmessig og for bedrifter som slurver med basere tiltakene på en systematisk at de bruker vanlig e-post når de systematisk. risikovurdering. sender sensitive opplysninger, I dag kan virksomheter som datasikkerheten og bryter reglene – Undersøkelsen bekrefter noe mer enn halvparten av advo- ikke har gjennomført risikovur- Datatilsynets erfaringer fra til- katene sier de gjør fl ere ganger deringer få et pålegg om å gjøre i personopplysningsloven. synsarbeidet om at det relativt ofte om dagen. det, og de kan ilegges en tvangs- er en mangelfull etterlevelse når Regjeringen er neppe fornøyd. mulkt som løper fram til pålegget AV fortrolige personopplysninger, det gjelder bestemmelsene om I brevet til stortingsrepresentant er oppfylt. I løpet av de neste to [email protected] kartlegging av nøkkelpersoner, internkontroll og informasjons- skriver Forny- ukene får vi vite om Regjeringen i tap av konfi densialitet i forhold til sikkerhet, konkluderer Heidi ings- og administrasjonsminister tillegg vil gjøre alvor av trusselen Det opplyser Fornyings- og budsjett- og økonomiprosesser og Grande Røys. Heidi Grande Røys at Regjeringen om å foreslå innføre en regel om administrasjonsminister Heidi policyutvikling, planting av falsk Datatilsynet gjennomfører er opptatt av at informasjonssik- et overtredelsesgebyr. Grande Røys i et skriftlig svar på informasjon, eller installasjon av hvert år minst 130 tilsyn i ulike et spørsmål fra stortingsrepre- destruktiv programvare. virksomheter. sentant Ulf Erik Knudsen (FrP). Et betydelig problem ved siden Slik får du bedre datasikkerhet: Forslaget vil eventuelt bli frem- Slurv av risikoen for å få datamaskinen met for Stortinget som en del av Slurv med data- infi sert av trojanske hester, er feil- fl ere forslag om endringer i loven, sikkerhet kan sending av elektronisk post. BrukBk sunt tflkttEdt folkevett. Er det snakk kk om opplysninger l i og vil bli fremlagt før sommerfe- skade både egen En undersøkelse foretatt på man absolutt ikke vil at andre skal få tak i, skal man rien. Heidi Grande Røys mener bedrift og sam- oppdrag fra Norsk senter for infor- at et slikt gebyr kan fungere som funnet i sin masjonssikring tidligere i år, viste ikke sende det på vanlig e-post. «et ris bak speilet» som vil bidra alminnelighet, Ulf Erik at 19 prosent av 2500 private og Det sier Per Morten hoff i IKT Norge til bladet Juristkontakt. Han til bedre etterlevelse av kravene i og Personopp- Knudsen offentlige virksomheter en eller anbefaler kryptering av e-post, men siden mange er usikker på loven. lysningsloven annen gang har mottatt feilsendt om mottakeren klarer å åpne slik e-post, er det lite utbredt. pålegger derfor bedriftene å ha e-post, mens 14 prosent har sendt Han gir i tillegg disse rådene: sørg for kvitteringsmelding, og Trusler en ansvarlig person som sørger e-post feil. ikke lim store dokumenter inn i mailen. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, for en tilfredsstillende informa- Blant de mest uheldige var Nasjonal sikkerhetsmyndighet viser til at målrettete trojanere som har som oppgave å sikre sjonssikkerhet. Likevel er det fl ere kanskje Statsministerens kontor som regel kommer som et vedlegg til e-post, skjult i vanlige samfunnsviktige objekter og undersøkelser som viser at både (forkortet SMK) som ifølge Aften- dokumenter i for eksempel Word eller PDF. Dersom dette ved- informasjon, sendte tidligere i år offentlige virksomheter og mange posten i innspurten i valgkampen legget åpnes, går den ondsinnete programkoden rett gjennom ut en advarsel om trussel på Inter- private bedrifter ikke tar proble- 2006 sendte interne råd til stats- brannmuren uten å bli oppdaget av anti-virus-systemer eller nett fra såkalte «trojanske hester», met på alvor og ikke har foretatt minister Jens Stoltenberg før en lignende. ondsinnete programkoder som en risikovurdering av hvordan viktig TV-duell med Siv Jensen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener derfor det er viktig å smugles inn i datamaskinene de behandler sikkerheten av per- den private bedriften Skandina- være oppmerksom på muligheten for trojanere i alle vedlegg til som vedlegg til elektronisk post, sonopplysningene, sier Ulf Erik visk Miniatyr Kulelager (forkortet elektronisk post, og anbefaler følgende sjekkliste: Ikke ta tilforla- og stjeler sensitiv informasjon. Knudsen til Ukeavisen Ledelse. SMK), eid av en lokal Fremskritts- telig e-post fra ukjent avsender for god fi sk, ikke åpne vedlegg i Angrepsmålene er oftest ledere og Fornyings- og administrasjons- partipolitiker. dem, ikke send slike e-poster til andre unntatt til IT-ansvarlig for nøkkelpersoner i viktige offentlige ministeren bekrefter Fremskritts- kontroll. og private bedrifter. partipolitikerens vurderinger. I sitt Også advokater slurver Disse rådene gir Nasjonal sikkerhetsmyndighet til virksomhe- Skadevirkningen av denne svarbrev til Ulf Erik Knutsen viser Advokater er ikke blant den ter som tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre dem: typen industrispionasje kan hun til en undersøkelse som tidli- typen ledere som tar datasikker- ■ E-post i vedlegg bør skannes og inspiseres i e-post serveren. være betydelig. Ifølge rapporten gere år ble presentert på «Nasjonal het alvorligst. Det fremgår tyde- ■ Det bør være kontroll på inn- og utfartsveier i nettverket, all fra Nasjonal Sikkerhetsmyndig- sikkerhetsdag». Den viste at bare lig av en undersøkelse gjengitt i utgående og innkommende webtrafi kk bør gå igjennom dedikerte het kan de spionprogrammene om lag halvparten av lederne i de bladet Juristkontakt nr. 1 2008. proxy-servere som kan inspisere trafi kken. Det bør ikke tillates som lures inn i datasystemene forespurte virksomhetene kunne Ifølge bladet karakteriserer per- kommunikasjon over porter som ikke er forhåndsgodkjente. eksempelvis resultere i uauto- bekrefte at de har foretatt risiko- soner som jobber med datasikker- ■ Organisasjonen må ha tilgjengelig ressurser i en drift eller sik- risert avlesning av elektronisk vurderinger. Det er betydelige for- het gjerne sikkerheten til e-post kerhetsgruppe som er i stand til å håndtere en infi sert e-post eller kommunikasjon innen virk- skjeller mellom mindre og større som ikke er kodet eller kryptert en kompromittert maskin. somheten, kompromittering av virksomheter. Mange av lederne til å være på nivå med et postkort. Akkurat framme ved sjøen

Klar for å seile Færder’n

Nesten framme ved hytta

10 m 10 km where-are-you.info

Uansett hvor du befi nner deg eller hvilke utfordringer du møter gjennom årets fi re sesonger, vil Nissans 4x4-teknologi håndtere det. Vi ønsker å se deg der du er – enten du kjører i bratte heng, på is, i snø eller i skogen. Hvor er du? Vis oss hvor du er på www.where-are-you.info og du kan vinne fl otte premier. PATHFINDER FRA KR. 370 300,– NAVARA FRA KR. 318 400,– X-TRAIL FRA KR. 364 600,– Leasing fra kr. 1 882,– pr mnd* Leasing fra kr. 1 686,– pr mnd* Bestill prøvekjøring i dag. SMS ‘NISSAN NAVARA SPORTS’, ‘NISSAN PATHFINDER’ eller ‘NISSAN X-TRAIL’ til 1963. SHIFT_capabilities

NISSAN FINANCE Pathfinder: *Bilpris kr. 363.200,- (eks.lev.omk.) · 36mnd/60000km · Kontantandel 20% kr. 72.640,- Nominell rente 4,5% · Effektiv rente 4,87% · Etableringsomk.1990,- Termingebyr 75,- Restverdi/månedspris kan variere mellom forhandlerne. Noe av utstyret som er beskrevet avhenger av utstyrsgrad. Navara: *Bilpris kr. 300.100,- (eks.lev.omk.) · 36mnd/60000km · Kontantandel 20% kr. 60.020,- Nominell rente 6,2% · Effektiv rente 6,66%

· Etableringsomk. 1990,- Termingebyr 75,- Restverdi/månedspris kan variere mellom forhandlerne. Noe av utstyret som er beskrevet avhenger av utstyrsgrad. Pathfinder: Gjennomsnittlig forbruk: 7,7 - 9,7 l/100 km, CO2-utslipp: 206 - 232 g/km.

Navara: Gjennomsnittlig forbruk: 9,1 - 10,2 l/100 km, CO2-utslipp: 245 - 276 g/km. X-TRAIL: Drivstofforbruk: 7.1 - 9.6 l/100 km CO2-utslipp: 190 - 230 g/km. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Veil. pris inkl. mva. levert Drammen (inkl. leveringsomkostninger med kr. 7100,–). Årsavgift kommer i tillegg. 14 SISTE UKE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOMTOM BOLSTAD lederleder i BBedriftsforbundetedriftsforbundet – KRISTIN CLECLEMETMET CivitaCivi – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Velferd henger sammen med antall timer, skriver Sigrun Vågeng. Å innføre seks-timers dag motarbeider regjeringens mål om nye årsverk i helsesektoren. Sigrun Vågeng er direktør, område for arbeidslivspolitikk, NHO. E-post: [email protected] Ingen velferd uten arbeid

et er ingen dristig spådom alt sammen er gode intensjoner at nye løfter om velferd til og verdige formål. Men det er Dfl ere kommer til å være forbausende få, utenom NHO og partienes viktigste tilbud til oss en del engasjerte forskere, som velgere foran stortingsvalget i stiller spørsmål ved virkemidlet: 2009. Spørsmålet er heller om Redusert arbeidstid for å noen i det hele tatt kommer til oppnå mer velferd. Det virker å ta seg bryet med å nevne at all som om sammenhengen mel- velferd avhenger av deltakelse i lom arbeid og velferd er svakere arbeid og verdiskaping. forstått enn tidligere. Det er arbeidsinnsats som skaper vel- Befolkningens ønskeliste ferd. Det er en direkte sammen- Gode velferdstjenester står heng mellom antall timer som øverst på den norske befolknin- produseres innen for eksempel gens ønskeliste, det er et sikkert eldreomsorg og tjenestens kvali- funn fra alle valgundersøkelser. tet for mottakerne, gitt at tjenes- Helsevesen, eldreomsorg og tene organiseres så rasjonelt som barnehager er mulig slik at store velferds- mmest mulig av tjenester som de ansattes tid berører oss «Det virker som fafaktiskk kom- alle på et eller om sammenhengen mmer de eldre annet tids- ttilil gode. Det punkt. Det er mellom arbeid og er en indirekte ikke rart at vi velferd er svakere sasammenheng er opptatt av mmellom antall hva politi- forstått enn aarbeidstimerrb i kerne mener tidligere. Det er sasamfunnet og og lover om sasamlet velferd disse viktige arbeidsinnsats som sosom følge av fellesskapsord- skaper velferd.» skatteinntektersk ningene. Etter tiltil det offent- som stadig ligelig og den fl ere også har økonomiskeøk sitt daglige yrke innen disse aktivitet som skapes i samfun- områdene, blir det viktigere for net. Og da er det jo faktisk slik partiene å trekke til seg dem at det som kan fremstå som et I følge statistiks sentralbyraå vil en overgang til sekstimers arbeidsdag i helse- og omsorgssektoren innebære som velgere. Det er heller ikke velferdsfremmende tiltak virker 20.000 tapte årsverk, noe som gjør regjeringens mål om 10.000 nye årsverk vanskeligere, skriver vår skribent. noe vanskelig å forstå. Utfor- stikk motsatt fordi det undergra- dringen er at stadig færre ser ut ver arbeidsdeltakelse og dermed avskaffe fattigdommen, vil det eventuell overgang til seksti- ligger det et potensial for økt til å orke å rette oppmerksom- bidrar til å svekke velferdstjenes- mest kraftfulle virkemidlet være mers arbeidsdag i helse- og arbeidsdeltakelse. Arbeidsgivere heten mot helheten og hvilken tene direkte og indirekte. å styrke arbeidslinjen i velferds- omsorgssektoren vil innebære i offentlig og privat sektor må sammenheng det er mellom politikken. Jeg føler meg trygg 20.000 tapte årsverk. Regjerin- legge til rette for dette. Dessuten inntektssiden og utgiftssiden i et Økt arbeidsdeltakelse på at også Jens Stoltenberg og gen arbeider med å følge opp må det fremstå som attraktivt samfunn. Det kan virke som om All velferd hviler på arbeid. Bjarne Håkon Hanssen mener sin egen målsetting om 10.000 for den enkelte å velge arbeid. mange mener det blir for kre- Derfor er den beste politikken det, men det er ikke alltid like nye årsverk innen omsorg. Det Da må vi våge å tenke nytt om vende å kommunisere noe mer for økt velferd faktisk å legge til lett å få øye på en konsekvent vil da være direkte meningsløst hvordan skattepolitikken kan enn enkle løsninger på kompli- rette for økt arbeidsdeltakelse. linje fra dagens regjeringspart- å arbeide videre med forslag benyttes som virkemiddel for å serte sammenhenger. Dette er meget godt beskrevet nere. om redusert arbeidstid. En slik øke tilgangen på arbeidskraft. i regjeringen Brundtlands Vel- politikk, uansett hvor mye den er Det høye antallet personer på Forslag til løsning ferdsmelding fra 1995 (St.meld. Seks-timers dag begrunnet i velferdshensyn, vil ulike trygdeordninger represen- Det siste året er det stadig nr. 35 1995-96): Fra fl ere hold tas det til orde for virke direkte undergravende på terer også et betydelig potensial kommet nye forslag for å løse «Høy sysselsetting er gjøre sekstimersdagen, eller en muligheten for å yte velferdstje- for arbeidslivet. NHO har støttet utfordringer hvor dagens vel- avgjørende for å sikre velferden tilsvarende reduksjon i arbeidsti- nester og oppfylle regjeringens innføring av et nytt pensjonssys- ferdstjenester ikke oppleves som økonomisk, både for enkeltmen- den, til den nye velferdspolitiske egne ambisjoner. tem som gjør det tydelig for den tilfredsstillende: nesker og samfunn. Arbeid har kampsaken. NHO har beregnet enkelte at det lønner seg å stå ■ Utvidet permisjon med lønn, en egenverdi for den enkelte i at innføring av sekstimersdag Høy yrkesdeltakelse i jobb. Vi ser med forventning spesielt for fedre, for å være form av inntekt, sosial tilhørig- med full lønnskompensasjon En fremtidsrettet velferdspoli- frem til regjeringens oppfølging hjemme med små barn het og deltakelse. Samtidig er vil utgjøre intet mindre enn tikk kan ikke baseres på å trekke av nye regler for attføringspe- ■ Fri fra arbeid for stelle gamle arbeidsledighet en av de viktig- om lag 200 milliarder kroner i fl ere folk ut av arbeidslivet. Tvert riode og uførepensjon, som også og syke i familien ste grunnene til lav inntekt og økte lønnskostnader for norsk imot, målet på suksess blir om skal stimulere sterkere til arbeid. ■ Rett til redusert arbeidstid dårlige levekår. For Regjeringen arbeidsliv. En slik kostnadsvekst det er mulig å mobilisere til økt Vi har alle en jobb å gjøre når det og/eller fl ere fridager for eldre er derfor arbeid til alle det aller vil være ganske så ødeleggende arbeidsdeltakelse. I vårt land kan gjelder det høye sykefraværet. arbeidstakere som ønsker å bli viktigste målet, også for velferds- for konkurranseevnen og sette vi vise til meget høy yrkesdelta- Redusert sykefravær i samsvar stående lenger i arbeid politikken.» mange arbeidsplasser i fare. kelse, nå er over 73 prosent av med målsettingene vil innebære ■ Redusert arbeidstid, med Det er godt dokumentert Nesten enda verre enn disse befolkningen (16-74 år) i arbeid. en gevinst på fl ere titusen års- samme lønn som før, for å fore- at tilknytning til arbeid er det astronomiske kostnadene er Men fortsatt ligger vi langt verk. Det er trolig det viktigste bygge mot sykefravær og økte viktigste for å bekjempe varig virkningen i form av redusert nede på statistikken over antall som kan gjøres for å sikre frem- belastninger. fattigdom. Når regjeringen tilbud av arbeidskraft. Statistisk arbeidede timer. Det refl ekterer tidig velferd. Ingen vil være uenig i at dette Stoltenberg II har som mål å sentralbyrå har beregnet at en bl.a. utstrakt bruk av deltid. Her NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LIVET ETTERPÅ: LIV & En fantastisk LEDELSE dag Side 22 FOTO: ØIVIND RISVIK

SAMARBEID: Eksporterer samarbeidsverktøy Et norsk psykologmiljø har utarbeidet verktøyet ’diversity icebreaker‘. De siste årene har også en rekke utenlandske organisasjoner tatt i bruk mangfoldsverktøyet som skal fungere som en isbryter mellom folk som tenker og jobber på ulikt vis. Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Forstå forskjellene Ulike mennesker som verktøyet, er at det for tiden tas jobber sammen kan i bruk av stadig skape virkelig gode fl ere utenlandske organisasjoner, resultater. Langt oftere herunder handels- høyskolen IMD i skjer det stikk motsatte. Sveits som har det Bjørn inne i sine team- Ekelund AV ANITA MYKLEMYR programmer. [email protected] Den psykologiske testen er anslagsvis blitt brukt av 15.000 per- Det er tid for møte. Én ser ned i bord- soner i de siste årene, og utgangs- platen mens han trommer fi ngrene punktet er at folk nærmer seg opp- utålmodig mot armlenet på stolen. gaver med utgangspunkt i ett av tre Han vil helst ha banket igjennom kon- ståsteder: systematikk, det sosiale krete handlingsplaner ellerel kreativitet. og tidsfrister så fort – Det handler som mulig. Ved hans «På de om forskjellighet. venstre side sitter det Om hvordan folk imidlertid en oppglødd fl este arbeids- saamarbeider, sier fyr. En som entusias- plasser fører Ekelund. tisk og begeistret snak- ker i det vide og det forskjellighet Fargetesten brede om alle de nye til dårlig kom- SelveS testen ideene han har. er enkel. På Det er de gode munikasjon.» ett A4-ark lis- eksemplene vi hører tes det opp 14 om når det kreves punkter med tre mangfold i arbeidslivet. Men hva utsagn hver. Brukeren ran- skjer når forskjellige mennesker gerer utsagnene etter faktisk skal jobbe sammen? Ifølge hvor godt han mener psykolog Bjørn Ekelund i Human de passer for seg. Factors viser forskning at de fl este (Se faktarute neste organisasjoner opplever at det er side). Passer eksem- langt fra problemfritt å få ulike folk pelvis utsagnet «å til å samarbeide godt. gjøre en skikkelig jobb» – Hvis forskjellighet ledes godt, bedre til deg enn både «jeg ser kan det skapes svært gode resulta- ganske klart hvordan ting henger ter, men på de fl este arbeidsplasser sammen» og «jeg liker å møte fører forskjellighet til dårlig kom- mange mennesker»? munikasjon. Det er bare noen få Når poengene for alle punk- som gjør dette godt, men det er tene summeres, får brukeren gjerne de som trekkes frem i lære- en skår på alle de tre katego- bøkene, sier Ekelund, som oppfor- riene: blå – systematikk, drer arbeidsgivere og fagmiljøer til rød – sosialt og grønn – å tenke «nytt» om mangfold. kreativt (se også fakta- Mangfold-debatten kretser stort rute). Fargen du skårer sett rundt å få rekruttert inn folk høyest på, blir «din» med «annerledes» bakgrunn. Skal farge. man høste resultater av mangfoldet, På seminarene må man imidlertid også tenke på sine deler Bjørn hvordan man håndterer forskjellig- Ekelund folk inn i Mangfold-diskusjonen handler ofte het, mener psykologen. blå, rød og grønn om rekruttering, men hva når mang- gruppe, alt etter foldet er rekruttert inn? De færreste Internasjonal «isbryter» hvor de har høy- organisasjoner klarer å håndtere forskjellighet på en slik måte at de Bjørn Ekelund, som for tiden jobber est skår. Deretter nyttiggjøre seg mangfoldet. med en doktorgrad i internasjonal blir de bedt om å ledelse ved Universitetet i Agder, diskutere spørs- har i fl ere tiår jobbet med psyko- mål som: Hva er logiske målinger i team. Gjennom de gode sidene konsulentselskapet Human Factors ved vår farge når har han høstet praktiske erfaringer vi samhandler skal jeg komme godt fra det. Noe av og foretatt målinger i fl ere tusen med andre? Hvor- presen- lærdommen er at når man blir klar norske team. Opp gjennom årene dan karakteriserer tere tankene over forskjellighet, så tar man hen- har han samtidig samarbeidet tett vi de andre fargene? sine om seg selv og syn til det. Det er når man ignorerer med vitenskapelige miljøer, her- På hvilken måte kan de de andre, er at de går til hva andre er opptatt av, at kommu- under Michael West, professor i andre være utfordrende for verket med mye humor, sel- nikasjon skjærer seg. organisasjonspsykologi ved Aston oss? Hva tror vi de andre kom- vironi og på-kanten-vitsing. De Business School i Storbritannia og mer til å skrive om oss, hvis de tar selv, oppstår systematiske fl eiper med hvordan Ulike farger i ulike faser forskere ved NTNU i Norge. litt hardt i? det lett en positiv stemning og grup- de egentlig ser på de kreative, og Testen gir innsikt i personlighets- Resultatet av denne koblingen Til slutt snakker deltakerne pemedlemmene går som regel løs motsatt. På denne måten åpnes forskjeller, teamroller, kommunika- mellom praksis og vitenskap er sammen i plenum om hva de har på arbeidet med stor lyst og enga- kommunikasjonen, og man byg- sjonsutfordringer og kategorisering fl ere psykologiske verktøy til bruk i lært av dette. I ulike organisasjoner sjement. Å være blant likemenn, og ger tillit. av en selv/andre på godt og vondt. arbeidslivet. Ett av dem, «Diversity med ulike profesjoner konstrueres annerledes enn de andre, gir sam- – Hvordan kan man bruke dette Underveis konkluderer som regel Icebreaker», beskrives i boken «Kre- forskjellige svar på disse spørsmål. hold, forteller Ekelund, som sier at i hverdagen? deltakerne med at alle de tre typene ativ tverrfaglighet, teori og praksis» noe av det viktigste med dette verk- – Hvis jeg er rød, det vil si sosial, trengs, at fargene utfyller hverandre som snart kommer fra NTNU og Humor og selvironi tøyet er å skape psykologisk trygg- og skal møte en som er blå, det vil si og at ulike personlige kvaliteter er redaktør Håkon Fyhn. En egen bok – Når deltakerne kommer i gruppe het for å samtale åpent om hvordan systematisk, må jeg ikke må bruke viktige i ulike faser av et prosjekt. om verktøyet kommer til høsten. sammen med andre som har folk er forskjellige. for mange emosjonelle argumen- En grønn (kreativ) angrepsmåte Det noe «unorske» med dette samme dominante skår som dem Det som ofte skjer når gruppene ter. Bruker jeg derimot logikk, kan kan være viktig i idéfasen. De røde NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

(sosiale) bidrar til å styrke samhol- Å skåre høyest på det underveis. De blå (systema- én farge betyr imidlertid tikerne) er fl inke til å sortere og ikke at man jobber på denne sluttføre oppgaver. måten hele tiden. Alle får en skår Når gruppen har innsett at alle også på de andre to fargene, og de typer trengs for å få til helheten, blir fl este klarer å svitsje mellom ulike det mindre farlig for folk å være seg arbeidsmetoder. De kreative må selv. Det er lettere å være «annerle- ikke jobbe kreativt bestandig selv under arbeidsdeling. irriterende for en «blå» prosjekt- des» hvis du vet at de andre aksepte- om det er det som ligger lettest for Når man vet hvor de leder som er i utførelsesfasen enn å rer og anerkjenner dine kvaliteter. dem. Så sant de ikke har ekstreme grønne og sprudlende kreative har være omgitt av «grønne» personer – Når team sliter med samspill, utslag, vil de også klare å koble inn sine kvaliteter, kan det være natur- vil imidlertid vite når det veksles som hver morgen starter med nye er det ofte fordi folk er forskjellige, systematikken. lig at det ikke er de som settes inn mellom de ulike fasene, og lede ideer om hvordan ting kan gjøres. uten at de refl ekterer over det. De med full tyngde på oppløpet av en deretter, registrerer Ekelund: håndterer ikke forskjelligheten, og Påvirker ledelse jobb. Dette er folk som kan være – Like viktig som felles forstå- får konfl ikter. Når man anerkjenner Åpenhet, tillit og god kommunika- helt glimrende i en startfase, men else av mål, roller, regler og ansvar, Saken fortsetter: forskjellighet, er det lettere både å få sjon er viktig for å lykkes med team- som fungerer som sand i maskine- er det å kunne vite når man går til til en fornuftig arbeidsdeling og et arbeid, og når man kan snakke om riet i avslutningen av et prosjekt. neste fase, slik at ens eget bidrag Ulike jobb- trygt samarbeidsklima, sier Bjørn forskjellighet, kan det også påvirke Det er rett og slett ikke tiden for en blir hensiktsmessig plassert i for- Ekelund. måten man samhandler på. Her- masse nye ideer. En god teamleder hold til «timing». Ingenting er mer preferanser 18 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Forstå forskjellenej FARGE «Jeg«JeJeg ere lett å bbli kjent med.» testen Testen «Diversity Icebreaker» av 14 punkter «Jeg kan lett bli så oppslukt av en idédé hvor man skal rangere tre påstander på hvert at praktiske detaljer overses.» punkt. Etter å ha fylt ut hele skjemaet, får du en poengskåre på tre forskjellige kategorier. Blått – systematikk, rødt – sosialt og grønt – kreativt.

Her er tre av punktene fra testen:n: ■ Jeg har begge beina på jorda. (blå) ■ Jeg liker å gjøre ting sammen med anandredre mennesmennesker.ker. (rø(rød)d) ■ Jeg har ofte behov for forandringer.. (grønn)

■ Jeg liker å tenke logisk. (blå) ■ Jeg kan lett bli så oppslukt av «Jeg har beggebeeg beina på jorda.» en idé at praktiske detaljer over- «Det«Det erer nårnår ses. (grønn) ■ Jeg trives med å omgås folk mmanan iignorerergnorerer som jeg ikke kjenner så godt. (rød) hhvava anandredre er

■ Jeg har mest sans for håndfaste oopptattpptatt av, aatt ting. (blå) kommunikasjonkommunikasjon ■ Jeg er lett å bli kjent med.(rød) ■ Jeg liker å arbeide med få saker skjærerskjærer seseg.»g.» om gangen. (grønn)

Grønn: Kreativ Ulike jobbpreferanser Kjennetegn: Grønne trigges lett av nye ideer og muligheter, og liker å dukke ned i problemstillinger samtidig som de leter etter Blå: Konkret og praktisk Rød: Sosial helhetsforståelse og nye vinklinger. De kan komme med Kjennetegn: Kjennetegn: fantasifulle løsninger som kobler sammen ideer fra ulike Blå liker å beregne seg frem til løsninger på systematisk vis. Røde liker å være sammen med andre mennesker, har områder. Grønn er ambisiøs og setter seg høye mål, gjerne Ting skal være nyttige og ha en hensikt. Vitsen med kom- mange venner og får mye energi av samvær og dialog. med vidt perspektiv på morgendagens muligheter. munikasjon er å sørge for at oppgaver blir presist løst. Blå Røde oppnår lett trygg og åpen dialog med nye men- liker at fakta legges på bordet når det skal tas beslutninger, nesker, er åpen om egne følelser og viser respekt og Tips i kommunikasjon med grønne personer: og vil at argumenter skal veies ut fra nytte og måloppnå- tålmodighet overfor andre. Harmonien i den sosiale ■ Gi tid til refl eksjon og ettertanke. else. sammenhengen er viktigst, noe som gjør at konkret ■ Fokuser på overordnete ideer, helhet og sammen- arbeid kan bli nedprioritert. Kommunikasjonens formål henger. Tips i kommunikasjon med blå personer: er å sørge for inkludering og samhold. ■ Vær positiv til forandringer og muligheter i fremti- ■ Vær jordnær, praktisk, nytteorientert. den, vær visjonær. ■ Vær logisk, målrettet. Tips i kommunikasjon med røde personer: ■ Vær åpen for kreative og nyskapende ideer. ■ Bruk fakta og eksempler. ■ Bruk samtalen og harmonisk diskusjon. ■ Sett høye mål. ■ Fokuser på detaljer. ■ Vær personlig og entusiastisk ■ Vær verdiorientert ■ Bruk tall og beregninger. ■ Fokuser på sosiale konsekvenser og fellesskapet. ■ Vær strukturert og godt forberedt. ■ Vis hensynsfullhet og tillit Mer om de grønne: De markerer seg gjerne raskt med tanker, ideer og Mer om de blå: Mer om de røde: alternative løsninger, men er ofte lite tålmodige når de De lar seg ikke rive med av følelser og impulsivitet. De De er spontane og impulsive i møtet med andre, og skal fullføre en jobb. Impulsivitet og kreativitet er hver- er praktiske, jordnære, rasjonelle, ryddige, samvittig- oppfattes gjerne som varme og lett omgjengelige, med dagsformen, og de kan bruke følelser og skjønnhet som hetsfulle, pålitelige, ryddige og forsiktige. De vinner tillit evne til å skape trygghet og positive følelser mennes- inspirasjon og begrunnelse for hva de synes er viktig. De over tid. Blå personer tar hensyn til gruppens ønsker og ker imellom. Å være nær og klar på egne følelser, samt tenker seg ikke lenge om, og vurderer ikke konsekvenser. bidrar konstruktivt og samvittighetsfullt til fellesskapet, oppmerksom på andres følelser er en styrke. Samtidig De kan være dominante sosialt. Uavhengighet er en sterk og kan i slike sammenhenger strekke seg langt i lojali- kan de være seg bevisst at de selv eller andre kanskje verdi, også i opposisjon til leder. Beskjedenhet er ikke en tetshensyn, både overfor gruppen, lederen og organisa- tar for stor plass i gruppen. De fungerer ofte godt som dyd, og oppofrelse til fellesskap usannsynlig med mindre sjonen. De ønsker ikke konfl ikter, men søker produktivt integratorer fordi de sørger for inkludering og respekt det er knyttet til sterke verdibaserte aktiviteter. og harmonisk samspill. på tross av forskjellighet. De kan være selvoppofrende for å sørge for tilfredshet og harmoni. Tips til de grønne: Tips til de blå: ■ Slipp andre til. ■ Ikke strekk dere for langt i forhold til gruppen og Tips til de røde: ■ Vis hensyn og respekt overfor andres måter å tenke ledelsen på bekostning av dere selv. ■ Sørg for struktur og kontinuitet i arbeids- på og angripe problemstillinger på. ■ Kjenn på egne grenser, og gi uttrykk for dette på et oppgavene. ■ Stagg utålmodighet. Arbeid for å forankre egne tidlig tidspunkt. ■ Vær oppmerksom på at ikke alle andre har like lett ideer. ■ Vær klar over at andre i større grad vektlegger relasjoner. for å ta ordet og si ting. ■ Vær bevisst egen motstand mot forandring. ■ Respekter andres behov for ro og konsentrasjon. Kilde: «Ofte stilte spørsmål» på www.diversityicebreaker.com

EFFEKTIV MARKEDSFØRING

Canreck Media tilbyr deg som annonsør en enkel løsning for reklamevisning på skjerm.

Med vårt ONLINE baserte system kan dere enkelt gå inn på vår server å endre deres reklamebudskap når det måtte passe, også i forbindelse med kampanjer etc.

Vi har ONLINE skjermreklame i flere store byer, i taxi og dagligvarebutikker.

Vi skreddersyr en løsning etter ønske for ditt firma.

Vi kombinerer reklame med nyheter Påvirk dine kunder i kjøpsøyeblikket

www.canreck.no

E post: [email protected] Tlf: 928 34 281 20 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE – Lederrollen er i endring ALLE FOTO: DESIREE BJORDAL HAUKENES Kunnskapsbedrifter er avhengige av høyt kvalifi serte medarbeidere for å lykkes. Men de dyktigste er ofte sterke individualister og Lederrollen er i endring, mener ikke så lette å lede. administrende direktør Paul Chaffey i Abelia. AV FRODE HAUKENES

Kampen om de beste hodene blir hardere og hardere. Kunnskapsbe- drifter er i stor grad avhengige av ekstremt kompetente medarbei- dere for å lykkes i en stadig tøffere konkurranse. Men de beste folkene er ofte sterke individualister med fag- kunnskaper som overgår sjefenes. Primadonna-medarbeideren er Disse primadonnaene kan være avgjørende for om en kunnskaps- vanskelige å lede fordi de drives bedrift lykkes,mener forsker helle hedegaard hein ved copenhagen av en indre motivasjon som ikke business school alltid sammenfaller med bedrif- tens strategi og mål. – Kompetanseheving og etter- utdannelse blir stadig viktigere for Lederrollen i utvikling ansatte, sier Chaffey, som ser for Dette kom frem på denne uken seg en kraftig vekst i utdannings- På en konferanse i regi av markedet. NHO-organisasjonen Abelia denne uken ble det fokusert på at Metakompetanse lederrollen i kunnskapsbedriftene Den danske forskeren Helle Hein er i ferd med å endre seg. fra Copenhagen Business School Bakgrunnen er at medarbei- har i fl ere år studert primadonna- dernes spesialkunnskaper i stadig ene i næringslivet. økende grad over- – De fi nnes går sjefens. blantbl entusias- Administre- «For prima- ter,te fagprofe- rende direktør sjonelle,sj høyt i Abelia, Paul donnaene smelter spesialisertesp Chaffey, mener jobb og privatliv medarbeiderem den nye leder- og kunnskaps- rollen først og sammen.» medarbeidere.m fremst dreier seg DetD fi nnes i om å inspirere og alleal grupper motivere, samtidig som man måå av kkbkunnskapsbasertt virksomhet. være i stand til å ta de vanskelige Som IT, helse og utdanning, sier SUPERTALENT. 11 år gamle Sonoko Miriam Shimano Welde sine ferdigheter er i verdensklasse. beslutningene. hun. – Lederrollen blir mer og mer Helle Hein defi nerer prima- ikke for små, men heller ikke for kompleks, sier Chaffey. – Det er donnaene som medarbeidere med romslige. De trenger en leder som Kommunikasjon er viktigst stadig ny viten å sette seg inn i, metakompetanse som vanskelig gir næring til deres kall, som kan stadig nye samarbeidspartnere kan erstattes, og som er i stand til gi inspirasjon og feedback, som Abelia, som organiserer 1. Evne til å kommunisere: 66 og samarbeidsformer man må bli å løse komplekse arbeidsoppgaver kan gi dem trygghet i sin kreative kunnskapsbedriftene i NHO, 2. Strategisk: 61 kjent med, og ledernes moralske «on the spot». prosess og trygghet om at deres presenterte på konferanse en 3. Evne til å motivere: 60 og etiske ansvar blir stadig større, kunnskaper blir brukt riktig, sier undersøkelse blant lederne i 4. Omtanke for medarbei - sier han. Avgjørende for suksess hun. medlemsbedriftene om hva de derne: 57,8 Chaffey kaller det ledelsesinno- Primadonnaene kan være en Primadonnaene trenger ikke anser som de viktigste leder- 5. Trygg på deg selv: 56 vasjon. avgjørende faktor for om en kunn- ros i det daglige, bare når de gjør egenskapene i denne typen 6. Faglig dyktig: 47,7 – Det som skjer er at ansvar i skapsbedrift lykkes eller ikke i noe ekstraordinært, og du må virksomheter. 7. Visjonær: 33 stigende grad fl yttes ut i organisa- dagens tøffe konkurranse. være på høyde med de faglige Resultat i prosent: 8. Tallforståelse: 24,1 sjonen, forklarer han. Det som også karakteriserer kunnskapene. Er du ikke i stand primadonnaene er at de har noen til å gi dem ordentlig feedback, så Større forskjeller sterke grunnleggende verdier, ser la være. Ansett da heller en fag- mersiell.mersiell De harhar overordnedeoverordnede målmål Få nykkernykker Kampen om kunnskapsmedar- på sitt virke som et kall og nekter å lig leder som kan ta seg av det, er om å gjøre en forskjell her i verden. En ekte primadonna får sjelden pri- beiderne kan også føre til større gå på kompromiss med sin faglige rådet fra forskeren. De driver ikke butikk. Dermed madonnanykker, ifølge Helle Hein. forskjeller på de gode bedriftene standard. Primadonnaene trenger kon- oppstår et motsetningsforhold Men det kan skje dersom den og alle de andre, mener Paul Chaf- – For primadonnaene smelter struktiv kritikk, men ettersom mellom primadonnamedarbeide- lidenskapelige medarbeideren fey. jobb og privatliv sammen. Gjen- deres faglige og personlige verdier rens og sjefens overordnede mål, føler seg misbrukt, ikke får utnyt- For å tiltrekke seg de beste nom sitt arbeid søker de nærmest er så sammenknyttet, kan slik kri- forklarer hun. tet sine evner eller blir bedt om å hodene blir bedriftens omdømme meningen med livet, forklarer tikk ofte bli personlig. – Det verste en primadonna vet legge listen lavere i sitt virke. viktigere og viktigere, påpeker Helle Hein. – Da er det viktig å fi nne det er managementspråk, sier Hein. På spørsmål om en pr imadonna han. riktige rom, riktig tid og sted, for – Snakk heller fag. Faglig retorikk selv kan være en god leder, svarer – Den nye generasjonen kunn- Stort ledelsesbehov å gi den type tilbakemeldinger, inspirerer primadonnaene. Men Helle Hein: – Både ja og nei. skapsmedarbeidere har en sterk Selv om disse medarbeiderne er påpeker Helle Hein. fremfor alt må du som leder aldri – De kjenner alle motivasjons- bevissthet om egen kompetanse. De svært sterke individualister som be denne typen medarbeidere om faktorene, og kan derfor være en spør; hva kan bedriften gjøre for ikke lar noe som helst bli tredd Dropp lederretorikken å prestere under høyeste standard, god inspirasjon for andre. Men meg? ned over hodet på dem, har de Det verste man kan gjøre mot en understreker hun. de kan også bli arrogante og ned- I tillegg må virksomheter ha også et stort behov for ledelse og primadonna er å prøve å lede dem – Som leder må du dele prima- latende dersom andre ikke deler et høyt ambisjonsnivå og kunne feedback, ifølge den danske for- med tradisjonell managementre- donnaens pasjon for faget, og vise deres grunnleggende verdier og gi sine fagfolk nye og større utfor- skeren. torikk, hevder Hein. at du også streber etter å oppnå det lidenskap for faget, sier den dan- dringer hele tiden. – De trenger noen rammer – – En primadonna er ikke-kom- optimale, sier Helle Hein. ske forskeren. NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

17–19 Prosjektledelse trinn 2 JUNI oppstart og avsluttes i desember, 15 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse studiepoeng,Oslo, Prosjektforum AS E-læringskurs, klasseromskurs og v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 sertifi sering. Alle nivåer. 23–24 For oppstart, se www.metier.no/ Helsefremmende arbeidsplasser 2008 academy eller ring Metier Academy v/ Konferansen Helsefremmende arbeids- Vigdis Lamberg tlf. 92265641 plasser arrangeres for niende gang og setter fokus på de myke sidene av 13 Gratis informasjonsmøtemøte arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær om vår Coachutdanning kl. 13-15 på fremfor sykefravær. Sjømannsskolen. Oslo – www.bi.no/helsefremmende Påmelding på [email protected] 23–24 Evnetester: Raven & Evaluering av Kritisk Tenkning Kurs i evnetestene Raven og EKT i AUGUST Oslo. www.assessio.no Spiser du frokost ved pulten, øker risikoen for at du overspiser. Smør hel- 24 ler med deg matpakke og spis et annet sted. 27–28 Flerprosjektledelse oppfølgingsdag Trondheim, Prosjektforum AS profi l- og evnetester i praksis (1 dag). v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 Etter modul 2 er alle deltakere velkom- men tilbake til oppfølgingsdag. 27–28 Forkurs til DNV eksamen: Avansert www.cut-e.no testbruk De fem verste DNV godkjent forkurs som leder opp til sertifi seringseksamen som avansert bruker av arbeidspsykologiske profi l- verktøy. I Oslo. Oppfølgingsdag 22. OKTOBER september. www.assessio.no kontorplagene 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og Kontoret ditt kan gi deg fl ere men kan også ha sammenheng SEPTEMBER sertifi sering. Alle nivåer. helseplager enn du tror. Slik med at du er stresset og mistri- For oppstart, se www.metier.no/ 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse academy eller ring Metier Academy v/ unngår du de fem verste kon- ves på jobben. I alle fall er det å Vigdis Lamberg tlf. 92265641 10 torplagene. komme seg ut og mosjonere en E-læringskurs, klasseromskurs og Til og med små irritasjoner i god plan. sertifi sering. Alle nivåer. 6–7 Flerprosjektledelse hverdagen kan ende med store For oppstart, se www.metier.no/ Oslo, Prosjektforum AS academy eller ring Metier Academy v/ v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 plager og smerter, skriver epn. 3. Bråkete kollegaer Vigdis Lamberg tlf. 92265641 1 dk. For eksempel består arbei- Selv lav støy i kontorlandskap er Evne- og ferdighetstester 8–10 Prosjektledelse det med en mus i små, men kon- en stressfaktor, viser undersøkel- grunnleggende testbruk med autorisa- oppstart og avsluttes i desember, 15 stante belastninger av mange ser. 40 kontorarbeidere ble grup- sjon på evne- og ferdighetstester studiepoeng, Sarpsborg, små muskler, som kan ende pevis utsatt for tre timers bråk www.cut-e.no Prosjektforum AS med musearm og store smerter, i tre forskjellige støynivåer, fra v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 2 oppstart av GL 54 og i verste fall sykemelding og svak støy til alminnelig kontor- Garuda Lederskole er et lederutvi- 13–15 Personlighetssuiten HAS arbeidsuførhet. støy som man utsettes for i kon- klingsprogram som går over 13 mnd/5 Kurs i Hogan Assessment Systems i Den gode nyheten er at små torlandskap. Deretter ble stress- samlinger + nettverksmøter på Sol- Oslo. Oppfølgingsdag 6. november. endringer i arbeidsmiljøet kan hormonoet epinephrine målt. strand Hotel og Bad, Os/Bergen. www.assessio.no gi store helsefordeler. Her er de Det var forsøkspersonene som www.garuda.no 16 styre2008dagen fem vanligste kontorplagene – hadde jobbet i støyen fra almin- 2–4 Cattell 16PF® Den nasjonale styredagen arrangeres og hvordan du kan unngå dem. nelige kontorlandskaper som var Kurs i personlighetstesten 16PF i Oslo. for niende gang og er en møteplass for mest stresset. Oppfølgingsdag 7. oktober. alle som er opptatt av godt styrearbeid. 1. Irriterte øyne Øretelefoner som stenger brå- www.assessio.no Oslo – www.styredagen.no Databrukere har større risiko ket ute kan hjelpe, i tillegg til å 2–4 16–17 Forkurs til DNV eksamen: Avansert for å få trøtte, røde eller irriterte be kollegaer dempe seg mest Praktisk prosjektledelse Oslo, Prosjektforum AS testbruk øyne, viser undersøkelser. Når mulig. v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 DNV godkjent forkurs som leder opp du sitter ved en dataskjerm, til sertifi seringseksamen som avansert blunker du opptil 60 prosent 4. Frokost på skrivebordet 3–4 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk bruker av arbeidspsykologiske profi l- mindre, noe som bidrar til tørre Dersom du ofte spiser på pulten Utdanningen er til for deg som aktivt verktøy. I Bergen. Oppfølgingsdag 13. og irriterte øyne. Kombinert din, øker du risikoen for å spise skal jobbe med å legge til rette for november. www.assessio.no langtidsfriske arbeidsplasser. med tørr kontorluft fra klimaan- for mye og feil. Ta med deg mat- Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk 20 Evne- og ferdighetstester legg og mye støv, kan dette bli et pakke og spis et annet sted. grunnleggende testbruk med autorisa- problem. 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting sjon på evne- og ferdighetstester Løsning: se opp fra skjermen 5. Dårlig stemning grunnleggende testbruk (3 dager). www.cut-e.no Modul 2 bygger direkte på modul 1, og hver halvtime og fokuser på et At mobbing i alvorlig grad kan 21 Morgendagens reiseliv 2008 objekt langt borte. Hvis du har være veldig plagsomt, er det vel fokuserer på profi ltester. www.cut-e.no Konferansen er norsk reiselivnærings veldig tørre øyne, bruk øyedrå- ingen tvil om. Problemet er ofte nasjonalarena for ny kunnskap, nye per. at folk ikke er oppmerksom på 8–11 Myers-Briggs Type Indicator® ideer, ny inspirasjon og konstruktiv når det er snakk om mobbing Kurs i typeverkøyet MBTI i Oslo. Opp- debatt. Konferansen skal bidra til styr- 2. Nakkesmerter – blant annet fordi det er svært følgingsdag 8. oktober. ket konkurransekraft og økt lønnsom- Dersom du sitter lenge om gan- individuelt hva vi tåler før vi www.assessio.no het for næringen. gen på en dårlig tilpasset kontor- føler oss mobbet. Det er heller 16–18 Personlighetssuiten HAS www.bi.no/morgendagensreiseliv stol, kan du få kroniske smerter ikke bare mobbeofferet som kan Kurs i Hogan Assessment Systems i 21–22 Evnetester: Raven & Evaluering av i nakken og skuldrene. Her er føle seg utsatt, også tilskuere og Oslo. Oppfølgingsdag 9. oktober. Kritisk Tenkning det viktig å være oppmerksom tilhørere kan føle seg voldsomt www.assessio.no Kurs i evnetestene Raven og EKT i på hvordan du sitter, og hvordan presset av mobbingen, selv om Bergen. www.assessio.no stolen og bordet er innstilt. Jus- det ikke går ut over dem. ter slik at du sitter optimalt. Dersom du er involvert i, eller Nakkesmerter trenger ikke vitne til mobbing, er det på høy nødvendigvis komme uteluk- tid å gripe inn. Snakk med sjefen kende av fysiske problemer, eller tillitsmannen i din bedrift. 22 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE En fantastisk dag

Han har fått pepper så det monnet. Det er ingen dans på LIVET ETTERPÅ roser å være rådmann i Drammen NILS FREDRIK WISLØFFØ (57)( ) når kommuneøkonomien skranter. Nils Fredrik Wisløff Bosted: Barndomshjemmet i Asker. så stormen i hvitøyet og sto Stilling: Rådmann i Drammen været av uten å gå på grunn. Sivilstatus: Gift med Ellen, sammen har Da jobben var gjort, fi kk han en av livets sterkeste de barna Ragnhild og Jens Fredrik. meldinger: han hadde kreft, av den mest hissige Hobby: Har hytte i Valdres. Er glad i sjøen typen. – Det var ikke særlig lystig beskjed å få, sier han, og båtferie på Sørlandskysten. Sparker og legger til: – Det var viktig å ikke drukne seg i også fotball med en guttegjeng i Asker. katastrofetanker. Og det var en fantastisk dag da legen sa: «du er frisk!» Karriere: Cand. polit. med statsvitenskap og sosialøkonomi, assisterende sykehussjef i AV ØYVIND RISVIK risvikmedia.no Vestfold fylkeskommune. Var en tur innom et

Nils Fredrik Wisløff hadde studiepensjon for å grave konsulentfi rma, før han fortsatte til Kommunenes i den danske kommunereformen. Sentralforbund som direktør og viseadministrerende – Jeg skulle sette meg inn i nabolandets nye kom- munal- og helsereformer, sier han. direktør. Rådmann i Lier, fylkesrådmann i – Permisjonen ble helt annerledes enn det jeg og Vestfold. Fra 2000 rådmann i Drammen, og familien kunne forestille oss. I februar i fjor fi kk jeg mistanke om kreft. Diagnosen var klar: prosta- utnevnt til styreleder for Helse Sør like etter. takreft. Rådmannen holdt den dramatiske nyheten for seg selv i fl ere måneder. skulle bli enke. Hun sto ofte alene. Hun fi kk ikke – Jeg måtte vite litt mer om diagnosen før jeg all den omsorgen jeg var omsluttet av. Men sykdom- fortalte dette videre, sier han. men styrket likevel båndet oss ektefeller mellom. Vi – Min mor var dødende av kreft på samme tid, var veldig konkrete på at det var oss det dreide seg og mens hun levde, ønsket jeg å holde tett om min om, oss to og ikke minst barna. egen sykdom. I juni gikk jeg ut og fortalte at jeg Det som hjalp familien gjennom den tøffeste hadde en meget alvorlig kreftsykdom. Min variant perioden var deres store Afrikatur. var ekstremt hissig, den hadde også ekspandert seg – Jeg fi kk lov til å reise utenlands av legen, og vi inn i nabovevet. Legene kunne ikke med sikkerhet var borte i hele fem uker. Kona tok permisjon fra si hvor mye sykdommen hadde spredd seg, den var lektorjobben på Asker videregående, og vi la under ikke lokalt begrenset. Det viste seg at kreften var oss Zanzibar, Kenya og Sør-Afrika. Disse fem ukene kommet for langt til å kunne opereres. Jeg så for var gull verd. Det var en fl ott måte å få tankene vekk meg at det ikke ville bli noe langt liv for meg. Jeg fi kk fra sykdommen på. beskjed om at tradisjonell behandling, som kirurgi, Hjemme igjen ventet nye undersøkelser og nye hormonbehandling og strålebehandling ikke ville behandlinger. Det var viktig å komme seg ovenpå, være nok. Det var en tøff beskjed å få. både psykisk og fysisk. – Jeg spurte legen: når blir jeg friskmeldt? «Når Avansert behandling du er ferdig med strålebehandling på fredag», var Jeg rakk ikke å føle meg syk og var ikke fysisk svekket svaret. Det var en fantastisk dag. Nå er jeg erklært i den første perioden. Det var først da behandlingen frisk, men jeg ikke ferdig med bivirkninger av begynte at jeg merket sykdommen. Jeg fi kk diag- «Det var en behandlingen. nose og behandling hos de fremste legene på Radi- umhospitalet, med professor Sophie Fosså i spis- fantastisk Reisen gjennom livet sen. Hun gikk igjennom hele diagnosen sammen dag. Nå er Sykdommen har forandret Wisløff. med meg og bestemte seg raskt for å sette i gang – Jeg tror jeg evner å se enda mer på menneskene behandling. Det ble en utradisjonell behandling. jeg erklært enn sakene, jeg ser annerledes på medarbeiderne. Hun satte meg på cellegift og hormonbehandling, frisk, men Jeg jobber med å utvikle en by, både med tjenester men selve strålebehandling kunne hun ikke sette og infrastruktur. Jeg ser enda tydeligere at det er et i gang med en gang. Da den først startet, var det et jeg ikke lag som holder på med dette. Nå er det vi som holder meget avansert stråleprogram: 37 behandlinger på ferdig med på, ikke bare jeg. Jeg ser at tyngdepunket mitt er like mange dager. forskjøvet til å være mer relasjonsorientert. Jeg er – Jeg ble svært sliten på slutten, sier Wisløff. bivirkninger ikke bare oppgavefokusert. – Men jeg ble aldri sykemeldt under sykeperio- – Kona er likevel forbauset over hvor lite anner- den. Jeg gikk på jobben selv under cellegiftkuren. av behand- ledes jeg er blitt. For henne er jeg den samme Nils Det var viktig å ikke drukne seg i negative tanker. lingen.» som før sykdommen. Det nye er nok at jeg ikke bare – Ikke sov i timen. Det er når ting endrer seg det er viktig å Det var viktig å drive på med noe aktivt, noe positivt er opptatt av morgendagens gevinst. Jeg prioriterer å bruke oppmerksomhet og engasjementet mitt på. det gode liv her og nå, ikke bare på det private plan. Så lenge allmenntilstanden og hodet var kvikt, ville Vi skal alle ha det bra sammen mens vi holder på bruke mitt engasjement på det som er komplisert jeg være til stede på jobben. Likevel, det var godt at med denne reisen gjennom livet og forsøker å løse og sammensatt og virker uhåndterlig. Det er ikke jeg ikke var leder under den perioden. alle de oppgavene vi blir stilt overfor. i min natur å si at ting er for vanskelige. Å overlate – Hva gjør du når tingene på jobben blir for kom- det vanskelige til mine medarbeidere uten å følge Gull verd pliserte? opp er ikke godt lederskap. – Klart jeg ble redd, sier Wisløff. – Jobben blir aldri for komplisert. Jeg prøver å – Derfor var vennene og kollegaene mine svært være der når er det behov for toppsjefen og når det Tøff opplevelse viktige, det var folk rundt oss hele tiden. Jeg var ofte er behov for å løse de krevende knutene som til- Nils Fredrik Wisløff kom for å rydde opp i et Dram- på hytta, og der var det også folk støtt. Da jeg fi kk synelatende ser håpløse ut. Det er der mitt bidrag men som slet med personalsaker, eldrekrise, Harry- den verste trøkken var det viktig å være sammen ligger. Jeg tror jeg er fl ink å sortere ut, ikke bare å stempel og en stram økonomi. Det var en skikkelig med mennesker. Jeg tenkte ofte på at kona kanskje konsentrere meg om solskinns-sakene, men for å trøkk da økonomien i Drammen, i likhet med de NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23

FOTO: ØYVIND RISVIK

men og velge helsevesenet? Det var et etisk valg, det var jobb foran verv. Burde jeg ha vært tøffere til å fi ghte? Jeg la meg veldig fl at. Det kostet nok mer enn det smakte. Jeg angrer likevel ikke på valget. Men skulle jeg tillate meg å la fantasien gå, kunne jeg i et svakt øyeblikk tenke meg noe helt annet enn å være rådmann. Veidirektør, kanskje? Det å bygge landet fascinerer meg. «Jeg vil – Jeg valgte plikten fremfor æren. Wisløff-fami- lien har et valgspråk: årvåkenhet og troskap! gjøre mest Jeg er et typisk lagmenneske. Jeg bruker derfor mulig ut av mye tid på å tenke team, og å jobbe i team. Når ting går av seg selv, trives jeg godt, både som pedagog og livet, det formidler. Men jeg er ingen ulastelig person med er viktig velfrisert hår, jeg trives godt med en softis på Bra- gernes torg - når det er godt vær til det. å være til – Min viktigste drivkraft er å være resultatori- nytte for entert. Til syvende og sist betyr det å lykkes, det å få ting til, mye for meg. Jeg er et typisk konkurran- fl ere enn semenneske, jeg liker fremgang. Det positive som seg selv.» skjer i Drammen nå er derfor en god motivasjon for å fortsette livet som rådmann. Jeg ser frem til alt det spennende som nå skjer, ikke minst frem mot byjubileet i 2011.

Til nytte for fl ere – Hva sier du til de som spør om meningen med livet? – Jeg vil gjøre mest mulig ut av livet, det er viktig å være til nytte for fl ere enn seg selv. Politikk og samfunnsengasjement må ha et fotfeste i felles- skapet. Jeg må bidra med noe positivt overfor mine medmennesker og ha et engasjement ut over meg selv. Jeg har vært heldig gjennom yrkene mine og fått jobbe i institusjoner som er til gode for andre. Det ligger i blodet mitt at vi skal tenke felleskap og tenke forbedringer, vi skal etterlate gården i bedre forfatning enn da vi fi kk den til forvaltning.

G Jubileumsur

Gullur til medarbeiderne i bedriften har alltid vært en kjærkommen gave.

RAYMOND WEIL er et av de mest eksklusive sveitsiske urmerker.

Jubileumsmodellen i 18 karat gull & stål kommer i både herre og dame størrelse. være godt orientert og forberedt, sier Nils Fredrik Wisløff.

fl este kommuner, ble svekket i 2001 og 2002, og Helse Sør, endte jeg som utskjelt rådmann, ribbet For informasjon om Drammen endte på grusomme røde tall. for posisjon. Det ble et kraftig skifte av livssituasjon din nærmeste – Det var mange som ga meg skylden, og hadde og omdømme i løpet av kort tid. Dette var en helt forhandler ta kontakt meg som forklaring på nedturen, sier han. annerledes, og tildels en like tøff opplevelse som da med nortime.no – Noe jeg selvfølgelig er uenig i. Det var en sterkt sykdommen kom. Det går likevel ikke an å veie de tlf 99 123 000 trøkk da vi måtte kutte kostnader for å få økonomisk to tingene mot hverandre. Å kunne si at det ene ble balanse. Det førte til mange runder med skarpt årsak til det andre, er en spekulasjon. fokus og negativ omtale. Den prosessen varte i over to år. Jeg ble blant annet nødt til å si fra meg Årvåkenhet og troskap styreledervervet i Helse Sør. Fra å være en vellykket – Jeg brukte mange venner da det som sto på som rådmann, og dessuten oppnevnt i statsråd for å lede verst i kommunen. Burde jeg sagt nei til Dram- 24 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Alltid for mye å gjøre på jobben? Noen påfallende enkle Sørg for at medarbeidere forstår arbeider konsentrert med enkelte at de må prioritere mellom ulike oppgaver, vil du komme lettere i råd kan gjøre jobben din jobber, dersom du skal bidra med mål med oppgaven din. lettere å håndtere, sier Tim din tid. Forplikter du deg til for Rosenkilde i omstillings- og korte tidsfrister til dine kolleger, Skru av og til av vil det kun skape mer arbeide for mail og telefon karriereutviklingsselskapet deg selv og din kollega. Enkelte deler av arbeidsdagen Jobbprat. kan du velge å være mindre Sett deg realistiske tilgjengelig for andre, spesielt – Som karriererådgivere møter vi mål for arbeidsdagen dersom du skal jobbe med høy- stadig mennesker som er utslitte før du setter i gang. konsentrert arbeide. Det er svært eller som har møtt veggen som Det er lett å ta en oppgave etter sjelden at andre ikke kan vente resultat av for mange oppgaver å en annen. Problemet er at dette en time eller to før de får svar hanskes med. Ofte ser vi at noen kan sluke tiden din, uten at du fra deg. Er det noe som virkelig enkle råd kan bidra til å lette har kommet i mål med de viktig- haster og som er viktig kan de få arbeidspresset for den enkelte ste oppgavene. Konkretiser derfor tak i deg på andre måter. leder, opplyser Tim Rosenkilde i de oppgavene som du bør ha tatt Jobbprat. tak i, i løpet av arbeidsdagen. Det er lov å si nei! Jobbprat har derfor utviklet Pliktoppfyllende mennesker har en liste for deg som begynner å Ta pauser ofte vanskelig for å si «nei». kjenne på at oppgavene «tårner» Det hjelper deg fi nt lite å kutte Resultatet er at medarbeidere seg opp og som derfor er nødt til ned på spisepausen, du får ikke etter hvert lesser på deg opp- å ta tak i arbeidssituasjon. gjort mer av den grunn. Spise- gaver som egentlig andre burde pausen er faktisk frikvarteret for utført. Til slutt ender du opp med Les nøye igjennom hjernen din til å prosessere alle å slite deg ut. Vær klar og tyde- stillingsbeskrivelsen din tanker gjennom dagen. Tar du lig på hvor dine grenser går, og Planlegg og prioriter arbeidsopp- ikke spisepause er det lettere å hva dine medarbeidere kan be Fokuser gavene dine i forhold til det som bli sløv og ukonsentrert utover deg om å gjøre. Du vil faktisk få Vær til stede uansett hvilke er ventet av deg i stillingsbeskri- dagen. respekt av dine kolleger for dine oppgaver du utfører. Har du Blogg: Jobb velsen. Viktigste oppgaver først En kaffepause på gangen i grenser etter hvert som du setter kun et halvt blikk på oppgaven, naturligvis. ny og ne kan gi deg inspirasjon, grenser. samtidig som du tenker på noe Mest sannsynlig vil du opp- informasjon og atspredelse som annet kan du være sikker på at og karriere leve at det kan være små eller du trenger for å kunne yte bedre. Utsett ikke viktige opp- du løser oppgaven dårlig og i store sprik mellom hva du tror er gaver som du kan løse nå verste fall må gjøre oppgaven Tim Rosenkilde er forventet av deg, og hva som er Unngå ukritisk bruk av mail Den minst effektive måten å om igjen. nyeste blogger på faktisk forventet av deg. E-post er et fantastisk hjelpemid- løse oppgaver på er å jobbe litt Dersom du har en rekke opp- del, dersom det benyttes korrekt. med hver oppgave hver dag. Vi Lag systemer som du nettsidene våre. gaver som du er pålagt uformelt, Samtaler hvor det er nødvendig å kjenner oss nok alle sammen selv klarer å huske I Blogg: Jobb og karriere konferer med din leder, og opp- avklare en del saker kan i mange igjen i at vi tråler igjennom Det er helt umulig for de fl este tar han imot og svarer på dater deretter stillingsbeskrivel- tilfeller være mer effektivt å e-posten utallige ganger hver av oss å huske på alle oppgaver spørsmål fra dere lesere. sen. benytte telefon, eller ansikt til dag for å sjekke om det er noe vi har utført, og hvordan vi har ansikt. E-post kan lett misforstås, vi kan gjøre noe med. Den beste utført de. Sørg derfor å bygge Bloggen – og skjema for Tving andre til å være kon- samtidig som mottakerne ofte måten å få unna jobb på er å opp arkiveringssystemer som innsending av spørsmål krete med hasteprosjekter svømmer over av e-post fra før av skrive ut oppgavene og lage en gjør at du lett kan fi nne tilbake til – fi nner dere under Det kan være lett for andre å si at og din e-post dukker ned i meng- prioriteringsliste. Løs deretter informasjon som du kan ha bruk «Meninger» i menyen på «alt» haster når det gjelder opp- den av andre meldinger. Kan du sakene som er viktigst, eller for senere. www.ukeavisenledelse.no. gaver hvor du er nødt til å bidra. skru av mailboksen din mens du haster mest først. Kilde: Jobbprat AS

SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG UNDERHOLDNING – KICK-OFF Bestill en foredragsholder! KURS OG Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Om din bedrift eller organisasjon har behov for inspirasjon eller faglig påfyll, ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale. KONFERANSER UTUT PÅPÅ KURS?KURS?RS?

Kjetil André Aamodt Lasse Gustavson Atle Antonsen Ingebrigt Steen Jensen

Velger du Hurdalsjøen Hotell, kan du kombinere en unik naturopplevelse med moderne

Mia Gundersen Kåre Valebrokk Karl Erik Bøhn Shabana Rehman www.rettkommunikasjon.no kursfasiliteter, god mat og et stort aktivitetsprogram! Du kan lese mer om oss på: www.hurdalsj.no

Manuel Knight Cecilie Andvig Bruce King Morten Brandt HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] ANNONSE

IT-utviklerne i Berg-Hansen er stolte av den nye versjonen av WebGate. Markedets ledende bestillings- løsning blir enda bedre Hva tror du skal til for å få flest mulig medarbeidere til å bruke en selvbestillingsløsning? Kunne du ønske din bedrift brukte mindre tid og ressurser på reisebestillinger? Og hvordan kan du vite at den beste prisen faktisk velges ved hver reise? Per Arne Villadsen, administrerende direktør i Berg-Hansen, er overbevist om at en moderne og skreddersydd bestillingsløsning er det som skal til. Reisebyrået lanserer nå en helt ny versjon av bestillingsløsningen WebGate.

Reduserte reisekostnader og Enda enklere bestilling eller endre produkter i handlekurven. Øn- miljøbevissthet WebGate kan by på mer enn utvidet sker du å bestille fly først, for så å legge WebGate tilpasses bedriftens fly-, hotell- og funksjonalitet. Nå er det enda enklere å til hotell i etterkant, så er det fullt mulig. leiebilavtaler slik at man alltid får de beste bestille en reise på nett. Selve bestillingen Dette vet jeg kundene våre vil sette stor prisene. Likevel er det ikke alltid billigste pris foregår i få steg i ett skjermbilde, og det pris på, sier hun. velges. – Vi jobber kontinuerlig for å spare nye, moderne designet gir god oversikt. Per Arne Villadsen, reisekostnader for kundene våre, og nå har Dine nøkkeltall lett tilgjengelig administrerende vi utviklet en funksjonalitet som vil bidra yt- Alle søk kan gjøres detaljert - etter tid, Er du ansvarlig for reisevirksomheten i direktør, terligere til dette, forteller Camilla Sandsten, pris, klasse, via hvilken destinasjon man vil bedriften, kan du få en egen startside når Berg-Hansen. direktør for Account Management. – Vår er- reise eller med hvilket flyselskap. Sandsten du logger deg inn i WebGate. Der finner faring er at når den reisende blir bevisst de trekker fram handlekurven som hun tror du aktuelle nøkkeltall, slik at du til en or å bestille jobbreiser enkelt forskjellige prisalternativene, velger mange vil bli den største suksessen hos brukerne: hver tid har god oversikt over bedriftens og effektivt, og samtidig utnytte den billigste ut fra egen, sunn fornuft. reisevirksomhet. –Fbesparelsene ved bedriftens - Mange er vant med handlekurven fra leverandøravtaler, kreves en bestillingsløs- - I WebGate kan man nå, dersom bedriften andre nettbutikker, og nå kan du også - Første skritt for å ta de riktige beslut- ning som er skreddersydd til egen bedrift. ønsker det, bli bedt om å skrive en kort putte reisen din i handlekurven. Den er ningene er å ha full oversikt og kontroll. Det har vi tatt høyde for, sier Villadsen. forklaring for hvorfor man velger slik man synlig gjennom hele bestillingsproses- WebGate gir deg det du trenger for å gjør, for å bli enda mer bevisst sine valg. sen og på den måten har man hele tiden effektivisere reisevirksomheten ytterligere, Berg-Hansen lanserer nå tredje versjon av Noen ganger er det ikke praktisk å reise oversikt. Man kan enkelt legge til, ta bort avslutter Sandsten. sin selvbetjeningsløsning WebGate. Syste- på billigste billett, da får reiseansvarlig en met er egenutviklet, og siden første versjon forklaring på avviket, og man kan reise med ble lansert i 2004 har løsningen vært en god samvittighet, sier Sandsten. suksess. I 2007 bestilte kundene over 50 Hvorfor velge WebGate? prosent av reisene sine i WebGate. Berg-Hansen opplever i likhet med mange andre bedrifter at kundene har 1. Funksjonaliteten i WebGate skreddersys etter den enkelte bedrifts – Det er viktig for oss å til en hver tid blitt mer miljøbevisste. Derfor er det behov. Slik får dere et optimalt system som er verdifullt både for bedrif- levere det kundene våre vil ha. Derfor har nå lagt til rette for mer miljøvennlige ten og medarbeiderne. vi laget en ny versjon av WebGate. Under reisealternativer i WebGate. 2. Det er svært enkelt å søke, bestille og endre billetter og reser- utviklingen har vi tatt hensyn til viktige vasjoner. Dette bidrar til høy brukertilfredshet. - Mange av kundene våre ønsker å se hvor innspill og ønsker fra kundene, forteller Vil- 3. Alle bestillinger legges i en oversiktlig handlekurv. Slik har brukerne ladsen. I tillegg må vi jo følge den generelle mye CO2 flyet slipper ut. Andre reiser ofte god oversikt og kontroll gjennom hele bestillingsprosessen. utviklingen i markedet. En to år gammel videre til byer der det ikke er flyplass, og 4. Systemet har ulike startsider til ulike funksjoner i bedriften. Blant bestillingsløsning kan i dag være mangelfull, de ønsker å bestille togbilletter samtidig både når det kommer til funksjonalitet og med fly. Begge deler er mulig i nye Web- annet får de som bestiller for flere raskt oversikt over ”sine” reisende. brukervennlighet, poengterer han. Gate, forteller Sandsten fornøyd. Vil du vite mer? Med den nye versjonen tar WebGate et stort Ta kontakt på 21 02 45 10 eller [email protected] sprang fremover, og fremstår som enda mer ”brukervennlig og bedre tilpasset våre behov. Jeg er overbevist om det vil føre til mer fornøyde brukere og ytterligere kostnadsbesparelser.

Grethe Stabell, Travel manager, Det Norske Veritas 26 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

skal helst også være veltrente. En atle- Klær skaper sjefer tisk sjef i en kvalitetsdress signaliserer Hva stresser dine ansatte? Administrerende direktører i kontroll, disiplin, aktivitet og rasjonalitet. Folk stresses av ulike ting. Her er et par vanlige amerikanske Fortune 500-selskaper er Det skaper tillit hos aksjonærene, skriver stresstyper: i snitt syv centimeter høyere enn gjen- Chef. nomsnittsamerikaneren, og forskeren – Å «se riktig ut» er viktig om du er en Tidsfrist-stresseren Daniel Hamermesh viste på 90-tallet at relativt ung sjef og beveger deg mellom Kjennetegn: «pene» menn i USA og Canada tjente selskaper. Dine karrieremuligheter hen- Begynner å kaldsvette når deadline nærmer seg. fem prosent mer enn gjennomsnitts- ger sammen med at du underordner deg Har vanskelig for å planlegge selv, og er tidsopti- mannen. Også en sjef klesstil har betyd- normene. De som har mest makt behøver mist av natur. Han sier ingenting om problemene, ning, skriver det svenske magasinet derimot ikke være så redde for å skille og later som om alt er under kontroll helt til siste Må sjefen se Chef. seg ut. De har manøvreringsrom og kan uke før deadline. Da kommer følelsesutbruddene, bra ut? Ikke bare skal sjefene kle seg bra, de avvike, sier forsker Marie Nordberg. eksempelvis i form av sinne. Direktør Dyregod

eg er født og oppvokst her, sier han selv. Det soms hovedsakelig ble investert i Afrika-området før –Jlengste han har strukket navlestrengen til par- Per Arnstein Aamot (34) fjoråretsf sesong. Kjøpesenterlandsbyen Sørlandspar- ken er trolig jorden-rundt reisen han foretok som kenk vis-à-vis parken, rommer handel og næringsliv, 18-åring. Da hadde han vært fast inventar siden før- Tittel:Titt l AdministrerendeAd i i t d direktørdi kt travparkt og hotelldrift, har seks millioner besøk per ste sommerjobb på stedet. Da reisen var avsluttet, årå og ekspanderer kraftig. I år utvides arealene med sluttet også hans nærmeste sjef, og Aamot tok over. i Kristiansand Dyrepark. ete par hundre tusen kvadratmeter. Til sommeren Etter endt militærtjeneste kalte parken igjen, med Utdannelse: 2 år Økonomi / passererp oppgraderte E18 området med fi re nye felt. tilbud om økonomisk utdannelse på deltid hvis han AltA ligger til rette for en åttende rekordsesong. jobbet fulltid for dem. Siden ble han værende i ulike administrasjon ved HIA. – Jeg har blitt overrasket over den enorme til- lederposisjoner. Karriereglimt: «Født og strømningens og håper vi klarer å fortsette den – Jeg må ærlig innrømme at jeg av og til tenker: positivep trenden. Vi har vært inne i en fase med «er jeg her når jeg er 60? Hjelp!» Verdens leng- oppvokst» i Dyreparken. veldigv stor vekst og er relativt ydmyke i forhold til ste karriere på ett sted. utviklingen,u men vi tror det er et stort potensial. SamtidigSamtidig så må jeg nok Bosted: Søm i Kristiansand. HvisH vi går utenlands og ser på land med fi re og en blibli veveldigldig lenge i denne Familie: Kone og tre sjørøverbarn. halvh million innbyggere som har en attraksjoner LEDERSPEILET jobbenjobben førfør jeg blir mett soms besøkes av nesten 700 000 mennesker så gjør avav den. JeJeg synes nes- Fritid: Familien, squash, tung detd oss til en betydelig aktør. Vi spør oss hvor store tenten alltidalltid at ting kan bli rock, rytmisk musikk. viv egentlig kan bli. Dyreparken ble Aamots bedre,bedre jeg jeg er vel sånn av – Hvordan jobber dere med å utvikle nye attrak- natur. Jeg kommer aldri sjoner?s skjebne. 11 år gammel til å kunne tenke at nå er også.åNij Nei, jeg kan k ikke ikk gå å og tenke k på åd det. – For seks, syv år siden tok vi et veldig bevisst denne parken komplett, Likevel funderer han på om han kanskje bør være valg da vi avgjorde at vi ikke skulle være kopister, ble han innlemmet i nå kan jeg kule’n. bekymret over at han ikke har beitet fl ere steder. Det men originale. De underholdningskonseptene vi Aamot har hatt er sunt med variasjon i kosten. har skal vi ha skapt eller vært med på å skape selv. Nå storfamilien med sin første lederansvar i parken – Om noen hadde tilbudt meg en kjempesjanse jobber vi med to nye konsepter, Kutoppen handler siden tenårene. Han innenfor noe jeg alltid hadde drømt om, så kanskje. om bondegårdskultur satt i et animert univers og sommerjobb. I dag er han var 32 da han ble admi- Men så har jeg alltid drømt om Dyreparken. Hver går som tegnefi lmserie på TV2. Det andre, Kristian overhode. nistrerende. I fjor satte gang jeg har fått tips om nye, spennende muligheter And fra Herlige Land er teaterbasert og har spilt to parken, som er Norges har jeg kommet frem til at jeg ikke vil bytte med det sesonger for nesten fulle tribuner. 100 000 men- nest største turistattrak- jeg har. Det hadde sikkert vært sunt, karrieremessig, nesker har sett det, det begynner å feste seg, og det Av Maren Anne sjon, besøksrekord for men det har jo også vist seg at det var lurt å være her. kan godt hende at en av de neste store attraksjonene Terjesen sjuende år på rad med Så jeg har aldri søkt på en jobb, jeg har aldri gjort i Dyreparken har å gjøre med en av disse tingene. [email protected] drøyt 670 000 besø- noe fremstøt for å fi nne meg noe annet. Så lenge Etter hvert utvikler vi mange nye fl ater å treffes på. kende, mer enn 45 000 eierne vil ha meg, kan jeg nok bli værende lenge. Det blir en aktiv internettside, det blir produkter. fl ere enn året før. Det ble også rekord for omsetning – Hvordan opplevde du å innta sjefsstolen etter en – Det blir mye å holde seg oppdatert på for staben? og resultat. forgjenger som hadde seks år på rad med besøksrekorder – Vi har en strategi under utarbeidelse, og er i – Hva gjør en Dyreparkdirektør? bak seg? ferd med å skjerpe rutinene blant annet i forhold – Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg bare går – Det var jo med en stor porsjon ydmykhet jeg til informasjon. Det behovet kan nesten aldri bli rundt og koser med dyrene og sørger for at alle har takket ja, og jobben jeg allerede hadde var jeg kjem- tilfredsstilt. Vi arrangerer faste allmøter, sender ut det bra, men oppgavene spenner fra a til å. Den pefornøyd med. Men når Reidar Fuglestad, som nyhetsbrev til hele organisasjonen fra hvert leder- administrative delen er selvfølgelig en vesentlig bit. var en fantastisk sjef, hadde andre planer og ville møte med info om hvordan vi ligger an – hvor Men så er det jo utvikling og drift som blir hoved- videre, så fi kk jeg ganske fort lyst til å prøve meg. mange årskort vi har solgt, hvor mange gjester har oppgaven hele tiden. Vi er sesongbasert så kurven Jeg refl ekterte en del over at jeg overtok toppoppga- vi hatt så langt, hvor mange Sabeltannbilletter vi har svinger veldig. Brorparten av omsetningen har vi ven, at det heretter kanskje bare ville dreie seg om solgt. Om vi skal få hele organisasjonen til å være i løpet av noen få måneder om sommeren. Deler å streve etter å matche tidligere resultater. Men jeg med å løfte, så må vi informere. De skal få vite om av året dreier seg om å bygge opp til et klimaks, og har jo ukuelig tro på potensialet i dyreparken. Det dyrefødsler før de leser om det i avisen. når det er over begynner planleggingen til neste. En er fremdeles mulig å høste suksesser. Feel-good produktet Kristiansand Dyrepark har planlegger hele tiden i mange faser. Problemstillin- – Samtidig senket kanskje know-howen din terskelen preget manges barndom og senere voksenliv som gene dreier seg om alt fra forplantningsplanlegging for å kaste seg ut i det? foreldre. Mange, særlig på Sørlandet, besøker par- blant løvene til rene økonomiske prioriteringer i – Det kan du godt si. Tryggheten på at jeg kunne ken hele året og følger utviklingen til dyrebarn som forhold til fornuftig styring. Heldigvis har jeg veldig utføre jobben var absolutt til stede. Jeg kjente orga- vokser til. Ferske internundersøkelser viser at også mange dyktige fagpersoner rundt meg som driver nisasjonen godt og hadde god støtte derifra. de ansatte føler sterkt eierskap og stolthet. prosessene, men jeg liker aa ta aktiv del i dem. – Det er jo et fantastisk utgangspunkt for en – Du har alltid jobbet for Dyreparken, hva gjør du Vokser med oppgaven leder, at de ansatte er engasjert. Jeg blir imponert om besøkstallene stuper og du opplever at du ikke kan Fremtiden er lys for Aamot og dyreparken. Selve hver gang jeg er med dyrepassere rundt og hører om ha direktøransvaret for Dyreparken lengre? parken, det næringsbaserte nærområdet og under- området deres. Jeg hadde jo også gleden av å jobbe – Nei, det kan du si … det er jo mange spennende holdningsindustrien for barn generelt er i svært med Edvard Moseid i fl ere år. Han var med på å bedrifter jeg kunne hatt lyst til å jobbe i. Samtidig god vekst samtidig som den varslede krisen i norsk starte denne kulturen og sa selv at Dyreparken ikke er jeg først og fremst ukuelig optimist av natur; vi økonomi ble avblåst. Kommende år investerer par- er en jobb, men en livsstil. Fra tidligere var jo parken kan godt få en nedtur, men jeg tror ikke det blir en ken 20 millioner kroner, tre av dem sprøytes inn i basert på store mengder idealisme og dugnadsånd, varig trend. Samtidig må en jo kunne takle motgang et nytt jungelland, dette på topp av de 59 millionene men det går nok ikke i denne fasen av driften. Det NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

Løsning: skal nås på en gang. Kan bli fullstendig ned hendelser og reaksjoner. Kan oppga- Gå inn og strukturer jobben fra begyn- blokkert av å ha mange baller i luften vene organiseres slik at man kan gjøre en nelsen av. Sett mange korte tidsfrister, og samtidig. Resultatet er at det ikke skjer ting om gangen istedenfor mange ting på følg opp hvert delmål. Ikke overlat denne noe som helst, samtidig som medarbei- en gang? Hvis det ikke er mulig; vurder, medarbeideren til seg selv. Ta deg tid til deren blir veldig stresset. er dette rett medarbeider til disse oppga- å støtte, sjekke og høre hvordan ting går. vene? Vil vedkommende trives bedre og Det har du mangedobbelt igjen for. Løsning: gjøre en bedre jobb et annet sted i organi- Hjelp medarbeidere å prioritere. Skriv en sasjonen? En-ting-om-gangen-typen liste. Følg opp kontinuerlig. Hva er gjort? Det er chef.se som beskriver disse Kjennetegn: Hva gjenstår? Holdes tidsplanen? Trengs stresstypene, og fl ere andre. Les mer på Folk stresses Blir forvirret når det er mange mål som det ekstra ressurser? Behold roen. Noter nettsidene deres; www.chef.se av ulike ting. FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO:

Dyreparkdirektør Per Arnstein Aamot ønsker han kunne kost med dyrene hele tiden. Likevel blir det tid til å bidra til rekorder i omsetning, besøk og stabsantall. skal være en arbeidsplass en kan kombinere med – De bruker begrepet «sjef». Pappa er sjef i Dyre- rasket over hvor involvert mange opplever at lederen familieliv. Likevel har vi veldig igjen for dedikerte parken, sier de. Senest i går hadde vi bursdag her for skal være. Det er på godt og vondt, selvfølgelig. Det medarbeidere. I vår snødde vi ned en uke før sesong- Oliver hvor vi hadde med Rolf Arne som er ansvarlig er nok en forventning om at en skal være satt godt åpning, og hadde ikke klart å holde skjema uten at forfor dyreavdelingen, og da vi var ved løvene fortalte inn i alle problemstillinger, og som leder er det kan- noen jobbet ekstra. jegjeg at han var sjef for alle dyrene i parken. Men skje den største utfordringen; å bruke overblikket – Hvor lange er dine egne ukedager? «Det er jo et etterpå,ett på vei til apekattene kom minstemann på og ikke detaljfokuset. – Det varierer. Nå har vi en god periode i par- fi rer bort til meg og spurte: «Men pappa, du er sjef for Aamot er engasjert, foroverlent, full av digresjo- ken, jeg er kanskje hjemme klokka åtte og er med fantastisk altalt, er du ikke det?» Så de får det med seg. Men jeg ner og innskutte bisetninger. Temaet Dyreparken på legging. Andre dager kan jeg kanskje komme trortro det å være dyrepasser er kulere enn å være sjef. virker som fl ybensin. meg hjem i fi re – fem tida. Ukedager i en moderne utgangs- JegJeg var dyrepasser her en dag for å bli bedre kjent – Det er jo veldig spennende ting vi snakker om. barnefamilie er jo hektiske uansett. Det er kor og punkt for en medm den delen av driften, og kom hjem og fortalte Jeg føler jo det. Jeg blir nesten helt idiot på det inni- svømming og turn og dans og jeg vet ikke hva. For ungeneun om hva jeg hadde gjort den dagen. Da måpte mellom. Mediekontakt er jo en ny ting med denne en moderne barnefamilie er ukedagene stort sett leder, at de de i beundring: «Åååå! Woow! Har du?» jobben, ilddåpen kom med løvene som kom i fjor bare logistikk og søndag kveld sitter kona og jeg ansatte er Parken har omkring 50 fast ansatte og 40 på del- og løvebarna i år. Medieoppbudet har vært enormt, og planlegger og legger puslespill. I helgen vil jeg tid.tid Om sommeren øker staben til 750. Gjennom vi har blitt litt overrasket og overveldet. Men det gjerne være mest mulig sammen med barna. De engasjert.» mestepartenm av året er Aamot nærmest overhode for var veldig moro at det ble resultat av den harde job- er fi re, seks og åtte år og jeg vil jo følge opp så godt en storfamilie med sterke bånd til arbeidsplassen, bingen. De holdt på veldig intensivt – over to døgn jeg kan. Helgen er egentlig den perioden hvor jeg noeno han ikke opplever som et problem. og da skjedde det gjerne opp til to til tre ganger i opplever at vi har en større tidsfl ate tilgjengelig uten – Nei, jeg klarer veldig godt å skille sak og person. timen. Så det er mange som har fått med seg noen oppstykking. Det at jeg kjente mange fra før da jeg ble direktør heftige scener her og har lurt på: «Hva er det de gjør – Har barna dine noen formening om at du er dyre- opplever jeg som en styrke. Jeg kjenner litt til de nå?». Men nå er endelig rosinen på plass i pølsa. Vi parkdirektør? individuelle behovene. Samtidig har jeg blitt over- har løvebabyer. 28 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

modell for hvordan organisasjonen skal kravspesifi kasjonene for den personen Sikre kompetansen planlegge som kompetanseforsørgelse. man søker. Modellen bør i første rekke konsentreres Store grupper av arbeids- til bedriftens nøkkelkompetanser, ellers Slik utfører du en behovsanalyse takere kommer til å pensjo- risikerer man at den blir altfor detaljert ■ Begynn med å beskrive hva virksom- og dermed statisk. Observer at «nøkkel- heten innebærer. Defi ner virksomhetens nere seg de neste årene. kompetanse» ikke behøver være fysiske mål. Hvorfor fi nnes vi? Hvem er mål- personer og heller ikke synonymt med gruppen? – Ingen vet naturligvis nøyaktig hvordan «sjef». ■ Bryt ned virksomhetens mål i ulike kompetansebehovet ser ut om noen år, Lindelöw anbefaler at man gjennom- stillinger. Beskriv hva respektive ansatte Når arbeidstakere pensjonerer seg, sier Malin Lindelöw, Ph.D. i psykologi og fører en detaljert behovsanalyse hvor skal oppnå i sitt arbeid og hva han eller trenger bedriften en plan for hvordan de rekrutteringskonsulent, til svenske Chef. man defi nerer hvilken kompetanse man hun skal bidra med til de felles målene. skal sikre seg nødvendig kompetanse. – Det gjelder derfor å skape en trenger i fremtiden og deretter former Hvilke forventninger skal innfris?

Eksterne kurs for 18 milliarder kroner: Skap en intern læringskultur Det er virksomhetene som er den beste læringsarena, og hverdagslæringen der som har størst betydning for å integrere nyansatte. Å skape gode læringsarenaer internt må være en prioritert oppgave for alle bedriftsledere.

AV BJØRN R. JENSEN med arbeidsoppgavene så fort som synliggjøres at dette også er opp- [email protected] mulig. Men mange vil ikke uten læring. Den generasjonen som går videre være klare for stillingen uten ut i arbeid nå, har kompetanseut- Det mener førsteamanuensis ved at organisasjonen bidrar med tilret- vikling høyt opp som krav til en Institutt for Ledelse og organisa- telagte læringsprosesser. De nyan- arbeidsplass. I den forbindelse har sjon ved Handelshøyskolen BI, satte sitter ikke og venter på at noen også organisasjonene en ressurs Cathrine Filstad. Hun forsker på skal hjelpe dem, og mange gjør det i nyutdannete gjennom at de ser læring i organisasjoner og var en bra på egen hånd. Det organisasjo- virksomheten med nye øyne. De av innlederne på Handelshøysko- nen mister på den måten, er at de kan se forhold som kan endres, og len BIs konferanse «Introduksjon ansatte ikke er stolte av arbeidsplas- annet, som ansatte ellers ikke ser og integrasjon av nyansatte». sen sin, bare av sin egen innsats. etter en tid i virksomheten. Nyan- Det bør ingen virksomhet ha råd sattes friske øyne og nye ideer er Fokus på læring til nå for tiden, mener hun. det nyttig for ledelsen å oppmuntre – Da jeg tok doktorgraden var det til blir formulert. Her er vi inne på gjort lite forskning på læring på Hverdagslæring behovet for kunnskapsdeling mel- arbeidsplassene. I de senere år har Hun mener også at det selvsagt er et lom nyansatte og organisasjonen. det blitt noe mer, men jeg har fort- lederansvar at nyansatte får komme Nyansatte skal ikke bare tilpasse satt få kolleger på dette feltet her i inn på en læringsarena hvor både seg organisasjonen, men også til- landet. Interessen for å tenke nyan- opplæring, kunnskapsdeling og føre den noe, understreker Filstad. satte er likevel integreringin blitt mye større er tre sider av Gjensidige fordeler enn den har vært «Det må ligge en sammesa sak. At Hun synes det er et interessant i norske virksom- helehe virksomhe- fenomen, at i en rekrutterings- heter. Spørsmå- fordel for en ansatt tenten skal ha fokus prosess er en virksomhet enormt let blir hvordan i å dele kunnskap på dette, må for- opptatt av hva en mulig kandidat de skal komme ankresan i topple- kan bidra med på alle områder. seg videre fra å med en nyansatt.» delsen.de Vanlige Men så snart det er gjort en anset- ha interessen, spørreundersø-sp telse, er interessen borte. Hvordan til å skape gode kelserke viser at de kan bedriftsledere tro at folk vi stå læringsarenaer for nyansatte.tt OgO i fl estet nyansattett er fornøydf med det i stillingene sine over lengre tid når Bedriftsledere må bli bevisst hvilken viktig arena deres virksomhet utgjør for denne sammenheng er nyansatte tilbudet virksomheten har gitt dem. tilpasning er det viktigste, spurte den viktigste læringen for nyansatte – hverdagslæringen – sier førsteamanuen- sis Cathrine Filstad. både de som kommer utenfra og Men når vi går litt mer i dybden, og hun, og hadde selv et forslag: Den inn i en organisasjon, og de som de blir mer bevisst hva slags opplæ- kunnskapen en nyansatt bringer beveger seg internt i organisasjonen ringstilbud de burde ha fått, da blir med seg inn i en organisasjon kan En læringsarena deling skal lønne seg for alle. De og går til nye stillinger og nye avde- svarere langt mer nyansert. Mange også oppfattes som en trussel for – Siden ledelsens kontrakter med virksomhetene som ikke greier ut linger. De har i stor grad samme oppdager at de ikke har fått noe sær- enkelte, i forhold til den posisjonen ansatte blir stadig mer individuelle dette misforholdet vil få problemer, behov, påpeker Filstad. lig brukbart tilbud. På den annen og statusen de har i organisasjonen. og økonomisk orientert i stadig fl ere både med å skaffe nyansatte og side er det også nyansatte – gjerne Å dele kunnskapen om organisasjo- virksomheter, vil den kunnskapsde- holde på de ansatte de har. Norske Skolelæring nyutdannete som kjenner skolelæ- nen med den nye, vil da bety å gi lingen som er viktig for selskapets virksomheter brukte i fjor 17,7 mil- Forskningen viser at behovene i ring best – som ikke gjenkjenner fra seg posisjon. Den problemstil- vekst og økonomi bli lidende av at liarder kroner på å sende ansatte på stor grad er individuelle. Og det er hverdagslæringen som læring. lingen må tas opp i virksomheten, ansatte taper økonomisk på å dele eksterne kurs. Det er vel greit nok, minst å hente ved å gi typisk «sko- ellers vil den ikke klare å gjennom- kunnskap. Denne tilnærmingen til men ledelsen bør i hvert fall være lelæring», men desto mer fra «hver- Kunnskapsdeling føre verken kunnskapsdeling eller nyansettelse og integrering viser seg bevisst at den viktigste lærings- dagslæringen» i virksomheten. – Men om noen jobber sammen integrering. Det må ligge en fordel at organisasjoner må anerkjenne arenaen de har, den er i deres egen – Nyansatte har et enormt behov med den nyansatte, at de deltar for en ansatt i å dele kunnskap med erfaringskunnskap like mye som virksomhet, sier førsteamanuensis for, og ønske om, å komme i gang i prosjekter eller team, så må det en nyansatt. eksamenspapirer, og at kunnskaps- Cathrine Filstad. NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 ■ Bryt deretter ned de enkelte stil- ■ Le. Latter er en invitasjon og viser at du lingenes mål i konkrete arbeidsopp- mulig å komme nær. gaver. Fokuser på de mest sentral og Godt inntrykk ■ Søk øyekontakt. Å se folk i øynene ikke bli for detaljert. Hvilke forandrin- viser energi og åpenhet. Gjøre en vane av å ger kan være nødvendige i fremtiden? på syv sekunder legge merke til øyenfargen til alle du møter. ■ Til sist spesifi serer du kravene til Vær troverdig når du kommuniserer. ■ Løft på øyenbrynene. Det universelle den personen du søker. Defi ner de Her er forfatteren og coachen Carol Kinsey tegnet på gjenkjennelse og godkjennelse. formelle kravene som utdannelse, Gomans råd for å kjapt gjøre et godt inntrykk. ■ Håndhils. Forskning viser at det tar tre erfaring, kunnskap, kompetanse og ■ Tilpass holdningen. Gjør et bevisst timer uavbrutt samarbeid for å nå samme utviklingspotensial ut fra mål- og valg om hvilken holdning du vil utstråle før kontaktnivå som et enkelt håndslag. ansvarsbeskrivelsen. du hilser på noen eller bestiger en scene. ■ Len deg fremover. Det viser at du Kilde: Chef/Malin Lindelöw: ■ Strekk deg. Dra skuldrene bakover og er engasjert og interessert. Men vis også «Kompetensbaserad personalstrategi» hold hodet høyt. Det signaliserer selvtillit. respekt for motpartens integritet. Kilde: Chef/Melcrum Online

LEDERVERKTØY

FOTO: FOTO: BJØRN R. JENSEN Skap en læringskultur Hovedsaken for ledere av en organisasjon er å være bevisst hvor stort potensial deres virksomhet har som læringsarena, om de legger til rette for å skape en læringskultur i den. Førsteamanuensis Cathrine Filstad har satt sammen noen Godt inntrykk på syv sekunder praktiske råd om hva ledelsen skal tenke på for å kunne bygge en slik kultur:

1 Rollefordeling Ledelsen har ansvaret for å skape en læringskultur i en organi- sasjon, gjennom å legge til rette for gode arenaer for læring og integrere dem som en del av hverdagen i virksomheten.

2 Tilretteleggelse De læringsarenaene ledelsen legger til rette for, vil som oftest være en kombinasjon av formelle kurs og kunnskapsdeling gjennom arbeid med ledere og kolleger i organisasjonen.

3 Kunnskapsdeling Dette må være en vinn-vinn-situasjon for alle parter som er involvert i arbeidet med å gi og dele kunnskap innad i en orga- nisasjon. Ingen må tape på å dele kunnskap med andre.

4 Læringsverktøy Læring og kunnskap må forstås som kontinuerlige prosesser, som initieres av ledelsen, men som har som mål å bli et felles ansvar for alle i organisasjonen

5 Tillit og mål Læringen må foregå i sosiale relasjoner mellom kollegaer, i tillit og innenfor den kulturen og de normer og verdier som er representert i virksomheten.

6 Infrastruktur Kollegene er den nyansattes viktigste infrastruktur for læring, og de fl este medarbeidere knytter de nødvendige kontaktene selv. Ledelsen skaper prosesser for å hjelpe til med dette.

7 Rollemodeller At den nyansatte får en fadder eller en mentor å forholde seg til, kan være avgjørende for å sikre en kunnskapsutvikling som er viktig for virksomheten og den enkelte medarbeider.

8 Integrering Den nyansattes mulighet til å gjøre erfaringer sammen med andre ansatte, og observere og kommunisere med dem, er helt nødvendig for å lykkes med å integrere dem. Kilde: Cathrine Filstad – Nyansatte i organisasjoner/BI 2008

FOTO: FOTO: BJØRN R. JENSEN ansatte, påpeker studierektor Roald og ikke bare i rene salgsorganisa- Mest en blanding Pengene først Nomme ved Handelshøyskolen BI. sjoner. – I slike bedrifter var det en følel- sesmessig involvering i både jobb Mens relasjonelle kontrakter Integreringskluss Ulike kontrakter og økonomiske goder, som innbe- mellom ledelse og ansatte Førsteamanuensis Cathrine Filstad – Med transaksjonelle kontrakter fattet hele mennesket. Mye av inn- mener at overgangen fra relasjonelle mener vi at det foreligger en klar holdet i avtalen mellom ledelse og kan lette integreringen av til transaksjonelle kontrakter mel- avtale mellom økonomisk utbytte og ansatt kunne være implisitt. I for- nyansatte, kan de stadig mer lom ansatte og ledelse vil utgjøre innsats mellom ledelse og ansatte. hold til å integrere nyansatte kan populære, trans aksjonelle, et problem for en organisasjon, om Det betyr igjen en begrenset per- overgangen til mer transaksjonelle ikke ledelsen var bevisst dette og sonlig involvering i jobben fra den kontrakter opplagt være uheldig. utgjøre et betydelig hinder. ikke lar det være noen tapende part ansattes side. Det er usikkert om den Det vi også vet, er at det ikke er Transaksjonelle kontrakter – med i den kunnskapsdelingen som er utviklingen vi har hatt på dette områ- vanlig med helt relasjonelle eller fokus på økonomisk utbytte – kan nødvendig mellom ansatte og nyan- det til nå, vil fortsette. Det relasjonelle transaksjonelle kontrakter, men en også føre til endrede sosiale relasjo- satte for å få til en integreringspro- forholdet mellom ledelse og ansatte blanding av slike, sier studierektor Studierektor Roald Nomme konsta- ner mellom ansatte i en virksomhet, sess. Transaksjonelle kontrakter har sine røtter i de små, familieeide Roald Nomme. terer at økonomiske kontrakter blir og relasjonene mellom ledelse og blir stadig mer vanlig her i landet, selskapene, fortsetter Nomme. stadig mer vanlig her i landet. 30 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Psykologisk krigføring og profesjonskamp

Dagens Næringsliv datert lør- står det at kundene kan føle seg Blir det ikke litt selvmotsi- får ta ut sitt potensial og oppleve dag den 7. juni kan en lese at INNLEGG tryggtryg fordi alle deres coacher er gende å si at årsaken til at de ikke mestring, så er sjansen stor for å I mennesker har blitt coachet psykologer,psy og at all coaching ønsket å delta, er at de opplever oppnå livskvalitet på fl ere plan. til sykdom. ■ Av Turid Torbergsen, serti- byggerbyg på psykologiens modeller bransjen som cowboypreget og Det sier seg selv at dette i et Det er beklagelig at artikkelen fi sert coach og NLP Trainer. og kunnskap.k uoversiktlig, når hensikten med videre perspektiv kan bidra til å henviser til negative resultater E-post: DetD er ingen tvil om at coach- standardiseringen nettopp var å styrke både mental og fysisk helse. av lederutviklingsprogram coaching@ sensewave.com inging er populært, og det er helt kvalitetssikre coachingbransjen Det kan derfor være svært og personlighetstester som i riktigrikt som Dagens Næringsliv og gjøre den oversiktlig. interessant å få en nærmere utgangspunktet ikke har noe påpekerpåp at mange praktiserer Det store spørsmålet blir defi nisjon av hva begrepet «coac- med coaching å gjøre. «Coaching utenute spesifi kk bakgrunn. Noen også – er du nødvendigvis en hskadd» innebærer, og hvordan Like beklagelig er det at handler om å nå erer – helt riktig – i realiteten god coach selv om du er en god psykologene har kommet fram enkelte psykologer nå har fun- psykologerpsy og konsulenter som psykolog? til denne «diagnosen». net en ny diagnose som har fått profesjonelle og/ eller tilbyrtilb coaching fordi begrepet er Hvem er det som kvalitets- Like interessant kan det være navnet «coachskadd». personlige mål.» merme salgbart enn tradisjonelle sikrer psykologer og organi- å sammenligne dette med antall Så vidt jeg husker var dette navnnav på tjenestene de tilbyr. sasjonspsykologer som tilbyr «psykologskader» opp gjennom et begrep som dukket opp i en I årevis har den samme individuell coaching og kurs/ tidene. Skader som er påvist artikkel i Aftenposten datert dedkllbl skulle bli toppledere. ld Bare tre beskjedenb fra en del psykologer utdanning innenfor coaching? gjennom offentlig rettsvesen og 26. september 2007, hvor psyko- ble det. vært – i forskjellig forklednin- Hva er årsaken til at psyko- som pasientene selv har stått frem log Line E.B. Wulfsberg påstår Dette var et prøveprosjekt ger – at coaching er noe som bør loger i den senere tid ønsker med, og som ikke er påberopt av at norske psykologer nå har sine som ble startet i 2006, og da utføres av psykologer fordi det er å bruke begrepet coaching konkurrerende virksomhet. første «coachskadde» pasienter Fornyings- og administrasjons- så mange fallgruver knyttet til istedenfor det de faktisk tilbyr – Når det er sagt, så er coaching til behandling, og at coachene departementet (FAD) gjorde opp yrket. nemlig psykologi. en ny bransje i utvikling. Det er utgjør enn fare for folks mentale status i mars 2006, ble arbeidet Man kan derfor lure på om Kan svaret ha sammenheng viktig at for eksempel foreninger helse. som var gjennomført av AFF ved dette handler om reell bekym- med at det er coaching markedet som Den Norske Coach Foren- Det er imidlertid interessant Norges Handelshøyskole vurdert ring, eller kamp om kunder og etterspør og oppleves som mest ing arbeider videre for å sikre at det i samme artikkel fremgår til ikke å være godt nok. markedsandeler. effektfullt? mer etablerte rammer og høy at hun selv arbeider i et privat Psykolog og BI-forsker Jan Dette ble spesielt påtakelig da Når vi ser på utviklingen i sam- kvalitet på tjenestene. selskap som tilbyr tjenester – Ketil Arnulf er opptatt av de Norsk Psykologforening avslo funnet med voksende psykiske Like viktig kan det være å også innenfor coaching – til negative følger ved å delta på en invitasjon til å delta i standar- lidelser, økt bruk av legemidler og bygge broer mellom coaching- privat næringsliv. lederutviklingsprogram. Samti- diseringsarbeidet av coaching i et skrikende behov for psykologi- og psykologibransjen slik at Psykolog Rune Rønning i dig blir dette litt tankevekkende regi av Standard Norge. hjelp som ikke blir dekket, så blir mennesker blir ivaretatt på en AFF uttaler seg om hvor viktig når det refereres til foredrag og Særlig med tanke på at de det et paradoks at enkelte psykolo- best mulig måte. det er å ha fagkompetanse til å kurs som er i direkte konkur- som deltok i dette arbeidet var de ger nærmest driver skremselspro- I noen tilfeller kan det være ta i bruk samtaleverktøy som er ranse med BIs tilbud. fremste skolene fra de to største paganda og psykologisk krigføring coaching som fungerer best og i personlig utfordrende. Psykolog Rolv Mohn fra bransjeforeningene i Norge – mot andre bransjer som ønsker å andre tilfeller vil det være psyko- Ukeavisen Ledelse, datert Psykologbistand som uttaler Den Norske Coach Forening forebygge dette. logi som vil være mest formåls- 18.06.2007, skriver om 20 kvin- seg om den negative effekten av (DNCF) og ICF. I tillegg deltok Coaching handler om å nå tjenlig, og det bør derfor ikke nelige mellomledere i staten lederutviklingsprogram, tilbyr BI og andre høyskoler i dette profesjonelle og /eller person- være noen motsetning mellom som ble coachet med tanke på at også coaching. På deres nettsider arbeidet. lige mål, og ved at den enkelte de to bransjene.

Dette innlegget ble publisert 10. juni under «Blogg: Ledelse» på www.ukeavisenledelse.no. Coaching uten kompetanse

agens Næringsliv presen- mennesker, etter en metode (den jobbe med rådgivning innen HR, 1. Lei inn en psykolog terer 7. juni i år den mest INNLEGG vitenskapelige)v som gjør at det kunngjøring, registrering av per- til å hjelpe deg med å evaluere Dnådeløse avsløringen av ere mulig å trekke ut essensen av sonaldata, ansettelseskontrakter tilbyderne. Psykologtittelen coaching-bransjen jeg har sett til ■ Av Rolf Lindgren, senior- den.d Bøkene kommer vanligvis og gjøre personaladministrative garanterer ingenting, men nå. Bransjen er ikke bare uten rådgiver og fagansvarlig for ikkei med glanset omslag. Bøkene oppgaver. Det er ingen krav om vedkommende har i hvert fall kontroll, ting tyder på at den også bruk av arbeidspsykologiske gjørg at timene med praksis blir at man skal ha dokumentert ingen unnskyldning for ikke er uten refl eksjon og kompetanse. profi leringsverktøy i Dignus myem mer verdifulle. kunnskap om motivasjon, å ha riktig kompetanse. I våre Artikkelen belyser mange spørs- rekruttering og rådgivning. Artikkelen gjør helt klart at atferdsendring, forskjeller i per- dager er en bachelor i psykologi mål jeg har hatt i forbindelse med detd fi nnes coacher som ikke er sonlighet, konfl ikthåndtering, kombinert med klinisk erfaring bransjen og bekrefter mange skadelige.s Noen av dem er f.eks. kommunikasjon, etc. Det virker muligens tilstrekkelig. Psyko- anelser, og jeg sitter egentlig bare «Hvordan får de psykologerp som forstår at ordet som om man tror at Offi ce og logen vil kunne sjekke ut om igjen med et spørsmål: Hvordan coachene som det coachc selger bedre. Men selv psy- registrering av personaldata er så en person med «tilsvarende» får coachene solgt dette? kologerk skjærer av og til dårlig vanskelig at det må man komme utdannelse likevel har det som Hvem som helst kan kalle seg blir advart mot i utu – opptil 10% av psykologisk med ferdig kompetanse i, mens trengs. coach. Bransjen er ikke moden artikkelen, solgt behandlingb kan gjøre skade. håndtering av mennesker, nei nok til å bli enig om en felles MenneskerM er vanskelige dyr. det går seg sikkert til. Man kom- 2. Det er ikke noe punkt 2. standard, rapporterer Standard tjenestene sine?» Å håndetere dem krever solid mer presumptivt langt med gode Hvis sjefen sier at nei, du får Norge. Det hjelper ikke at alle formellf kompetanse. Og det hensikter og et godt hjerte. ikke leid inn noen til å hjelpe har sett lyset når det ikke er lederl meg til det artikkelen får De fl este som ikke har første- deg med det, vær klar over at samme lys de har sett. Men- kompetanse. Det er godt ende- meg til å ende opp med å lure hånds kjennskap til psykologi uansett hvor fl ink selgeren er, nesker med varige psykiske lig å få en håndfast referanse til på: Hvordan får de coachene tror at psykologer ikke gjør annet fi nnes det formell kompetanse lidelser får støtte av NAV til å ta hvorfor dette argumentet ikke som det blir advart mot i artikke- enn å snakke med gale mennes- som det er mulig å sjekke. Ikke coacheutdannelser. Allerede på holder vann, i og med at coachene len, solgt tjenestene sine? Mange ker under fi re øyne. Psykologer gå videre med noen som ikke psykolog-skolen lærte jeg hvor tydeligvis ikke forstår det med av dem selger dem til personal- kan mye annet enn dette. Psyko- er minst bachelor i psykologi. vanlig det er at mennesker som utgangspunkt i sin egen, øh, avdelingen. Men har personal- loger arbeider med forskning, Det er ei forsikring for deg også: går gjennom personlige kriser kompetanse eller hva man skal avdelinger vanligvis mennesker utvikling av personlighetstester, Går det galt, er det ikke din får lyst til å arbeide med mennes- kalle det. Skal man arbeide med som er kompetente til å velge sikkerhet til sjøs, opplæring av skyld dersom coachen du leier ker, enten de har forutsetninger mennesker, må man ha kompe- bort de tilbyderne som er farlige? piloter, prosjektledelse. Det er inn i det minste hadde papirene (altså personlighet, intelligens og tanse på å arbeide med mennes- Altså ikke dårlige – men farlige? mange av oss som aldri har hatt i orden. utdannelse) for det eller ikke. ker, og den får man ikke med 160 Slår man opp på en typisk en pasient og aldri har ønsket å Hva forventer dere egentlig av Rolv Mohn forteller om timers praksis under veiledning. annonse etter HR-medarbeider ha en pasient. kompetanse hos mennesker som coaching-skadde mennesker de Man må i tillegg ha lest bøker. på fi nn.no, ser man at kom- Hvis du føler at det er riktig skal arbeide med mennesker – har hatt i behandling. Coachene Veldig, veldig mange bøker. Man petansen som etterspørres er at du skal leie inn en coach (og fra HR-medarbeidere til coacher? forsvarer seg erfaringsmessig må ha fordøyd innholdet og dis- kjennskap til Offi ce (som om jeg sier ikke at dét er dumt), og Hvor tror dere at den fi nnes? Og med at de ikke jobber på det kutert det med andre. De riktige ikke hvem som helst har det i du selv ikke har en bachelor i hvordan tror dere at dere kan nivået psykologene arbeider på bøkene formidler den samlede våre dager), SAP HR (litt verre), psykologi, er følgende retnings- avgjøre om et bestemt menneske og derfor ikke trenger deres kompetansen til veldig mange erfaring med lønn, og man skal linjer greie: har den kompetansen eller ikke? NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31 Tre metoder for bedre tilbakemeldinger Har du problemer med fortelle uten å måtte forklare Bruk trestrinns- pel: «Patrik, det er noe jeg å gi tilbakemeldinger seg eller gå i forsvar. metoden. Hvis du skal ta må snakke med deg om. Når opp et vanskelig tema kan du du avbryter dine kolleger når til dine medarbeidere? Bruk hamburgermetoden: bruke en tretrinnsmetode. de har sine gjennomganger, Her er tre tips som Positivt – negativt – Først legger du fram fakta slik du gjorde med Marianne kan hjelpe deg med å positivt. Begynn med og gjør det klart at det er i morges, opplever jeg det positiv feedback for å bygge noe du vil medarbeideren slik at du ikke respekterer den kommunisere bedre opp selvtilliten hos medarbei- skal forandre eller forbedre. møteordningen vi har blitt med dem. deren. Deretter kan du ta opp Fortsett med å ta medansvar enige om. Hvordan syns du vi det du vil at medarbeideren ved å vise at din opplevelse skal løse det?» Kom med spørsmål, skal forandre på eller forbe- er en del av problemet, og Kilde: Chef/Stephanie König: Bruk hamburgermetoden når du gir tilbakemeldinger: ikke påstander. Det gir dre, før du avslutter med å avslutt med å fokusere på å Motivera genom feedback Putt det negative inn mellom to positiver. medarbeideren sjansen til å oppmuntre medarbeideren. løse problemet. For eksem- Selvangivelse for ledere

Navn: Lars Haltbrekken Alder: 37 Bosted: Oslo Sivilstand: Gift Utdannelse: Forberedende utover videregående, ellers innen miljøbevegelsen Stilling: Leder i Naturvernforbundet

Hvis du må velge: X vann … eller … vin X helsestudio … eller … solseng golf … eller … svømme X Ole Paus … eller … Beatles X Tips ved X Dagbladet … eller … VG X NRK … eller … TV2 X på fjellet … eller … ved sjøen oppstart slalåm … eller … langrenn X X bok … eller … avis Led deg selv. Bli en mer * katt … eller … hund * effektiv iverksetter. X bonde … eller … journalist X MP3 … til … motorsag X Konsulent Claus Hellmann gir FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX *) Ingen av delene – er allergisk. i sin blogg hos Erhvervsbladet. dk tips om hvordan gründere kan styre tiden sin mer effektivt. 6 om deg som menneske Er det noen som i særlig grad har påvir- 3 om aktuelle saker Antagelig er det fl ere enn grün- ket deg til å ta lederansvar? derne som her kan plukke med Hva drømmer du om å gjøre en gang? Bør Norge boikotte OL-åpningen i Beijing? Nei. seg noen nyttige råd: Som veldig mange andre i Norge, fl ytte Jeg tror diskusjonen i forkant og demon- ■ Legg en plan for hva du skal på landet og leve et stille og rolig liv. Hva er særdeles viktig for deg som leder? strasjonene mot fakkelstafetten, og det at gjøre neste dag eller uke. Skriv man antyder boikott, har minst like stor det hele ned i en enkel aktivitets- Hvor mange bøker leser du i løpet av et år? Å være åpen og inkluderende, få folk til effekt som å ikke møte opp, men synes liste. Noter også ned saker der å føle at vi jobber i team og kunne dele du venter på tilbakemelding fra Ingen anelse. 20, kanskje. egentlig at man bør boikotte åpningen. æren for ting som er oppnådd med fl ere. andre. Hvem vinner eliteserien i fotball i år? ■ Er det en bok eller en fi lm som har gjort Når starter arbeidsdagen vanligvis? Legg inn tid til å lade batteri- et sterkt inntrykk på deg? ene når du planlegger morgen- Varierer, men kan starte i seks-tiden. Jeg vet hvem som ikke vinner: Rosenborg. dagens aktiviteter. Det kan være En fi lm jeg så ganske nylig, Kautokeino- I dag gjorde den det. en time på et treningssenter, å opprøret. En bok som kanskje har gjort Vil det være en fordel for landet om SV gikk ut av regjeringen? slå plenen eller et par møter som mest inntrykk er Beatles av Lars Saabye Er makt et begrep som du bruker for å gjør at du kommer deg ut av Christensen. beskrive ledelse? Nei. hjemmekontoret. Hvis du akkurat er begynt for deg selv, er jo noe Hva gjør du på fritiden? Nei, tror ikke jeg har brukt det, men det er klart at ledelse innebærer makt. av poenget at du skal kunne styre Prøver å være ute i naturen så mye som 2 om tiden vil lever i mer av tiden din selv. mulig, leser bøker og slapper av. ■ Vær obs på de små tidstyvene. Er det utviklingstrekk som bekymrer deg? Har du problemer med PCen, Er det noe du skulle ønske du var fl inkere 4 om medarbeidere kan det være mest effektivt å la til? Stadig økende klimagassutslipp, både i en ekspert se på saken. Vær deg Tre stikkord som kjennetegner en god Norge og resten av verden, og det vanvit- bevisst om du skal sende e-post Kommer ikke på noe i farten. medarbeider? tige tempoet i utryddelsen av artsmang- eller ringe til folk. Sistnevnte stje- foldet som danner livsgrunnlaget vårt. Har du vært aktivt med i noen frivillige Åpen og inkluderende, kreativ og er ler som regel mer tid, men bidrar organisasjoner? selvstendig, har eget driv. Bør det være et mål å øke gjennom- til å bygge opp relasjoner. ■ snittlig materiell levestandard i Norge? Ikke la deg stoppe av hva som Natur og ungdom, Naturvernforbundet, Er det en fordel at fl est mulig av de helst. Gjør oppgavene ferdig. Det Fellesaksjonen mot gasskraftverk. Stort ansatte er med i en fagforening? Nei. Vi har nok nådd et lite metnings- innebærer eksempelvis at plan- sett miljøorganisasjoner. punkt der, men det bør være et mål å få til lagte samtaler gjøres ferdige før Ja, det synes jeg. i fattige land. Vi trenger ikke fl ere materi- man spiser lunsj, og at man ikke elle verdier å fylle skuffer og skap med her. Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det? reiser for å handle midt i utarbei- delsen av en annonsetekst. 5 om deg som leder Har ikke vært en aktuell problemstilling ■ Bruk noen av de gratistjenes- hos oss, for å si det sånn. 1 om Jens Stoltenberg tene som fi nnes på Internett, for Når fi kk du din første lederoppgave? eksempel kan Googles kalender Er det opp til de ansatte selv å passe på Hva synes du om Jens Stoltenberg som være et praktisk verktøy, blant Leder av Trondheim Natur og ungdom at de jobber det antallet timer de skal? statsminister? annet fordi du kan dele den med 1991, var med der i 20 år. Holdt på å bli til- andre. Når det gjelder lengre litsvalgt i skolekorpset på midten av 80-tal- Ja, i utgangspunktet. Har ikke opplevd at Han er en alt for stor bremsekloss i telefonsamtaler, og samtaler let, men fl yttet, så det ble ikke noe av. det har vært noe særlig problem. klimapolitikken. med utlandet, kan du med fordel bruke gratistjenesten Skype. 32 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKaririr Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Pappaperm underd

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen oppsigelse Spørsmål: Jeg har sagt opp jobben Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler min fra 1. juni. Kan seks uker pappa- Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no perm fra midten av juli til slutten av august regnes inn i oppsigelsestiden? Jeg har tidligere fått godkjent permi- sjonen både fra jobben og fra Nav. Arntzen de Besche – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. Svar: Reglene for hvordan oppsigel- sesfristen skal beregnes er hjemlet periode har krav på lønn vil utbetalin- Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, i arbeidsmiljøloven § 15-3. Lovens gen av kun feriepengene medføre et pensjonsforhold m.v. normalordning er at det gjelder en reelt inntektstap for vedkommende, s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. gjensidig oppsigelsesfrist på én idet feriepengene er en rettighet som s bistand ved prosessoppdrag. måned, beregnet fra og med første allerede er opptjent året før. dag i måneden etter at oppsigelsen Det må i slike tilfeller foretas et Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger fant sted. Lovens normalordning kan etteroppgjør. Dersom arbeidstakeren Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no fravikes i avtale mellom partene, for tar ut full ferie senere i året, kan kor- eksempel ved å avtale tre måneders rigeringen praktisk skje ved at ved- oppsigelsesfrist. Sistnevnte er ofte kommende utbetales den ordinære avtalt i praksis, og forutsettes å være lønn under ferien. Hvis ar beidstakeren aktuelt i ditt tilfelle. ikke tar ut ferie dette året, må det Rett til «pappapermisjon» følger av foretas en korreksjon det påfølgende SPØR OSS OM LOV arbeidsmiljøloven § 12-5 og folketrygd- år. Hvordan korreksjonen skal foretas 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som loven, og innebærer at fedre har rett avhenger av om ubenyttet ferie er er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske til seks ukers fritak for arbeidsplikt. overført til det påfølgende ferieåret og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- Arbeidsmiljøloven § 15-3 fastsetter ikke eller ikke. Er ubenyttet ferie overført for arbeidslivsområdet. bestemmelser som forlenger oppsi- til det påfølgende ferieåret, utbetales gelsestiden ved uttak av slik permi- feriepengene for den overførte del sjon. Lovens ordning er således at først når ferien tas, jf. ferieloven § 11 uttak av dette ikke skal ha betydning andre ledd første punktum. Feriepen- www.haavind.no for når ansettelsesforholdet skal anses ger for ferie som verken er avviklet i Tlf. 22 43 30 00 å opphøre. løpet av ferieåret eller overført til det påfølgende ferieår, skal imidlertid utbetales første vanlig lønningsdag Feriepenger etter ferieårets utløp, jf. ferieloven § Med arbeidsrett som Spørsmål: Jeg har vært fast ansatt i 11 andre ledd andre punktum. I det et privat fi rma i snart fem år. Fra april beløp som utbetales må det eventuelt 2007 hadde jeg fødselspermisjon, foretas en mindre korreksjon for dif- verktøy for gode løsninger begynte å få vanlig lønn gjennom feransen mellom lønnskravet for juni arbeidsgiver. 1. juni 2007 fi kk jeg utbe- og feriepengekravet. talt feriepenger fra jobben. Jeg ringte Dersom du ikke får utbetalt rett- sjefen for å spørre om lønn og fi kk messig lønn og feriepenger fra din Tlf: +47 67 56 53 00 beskjed at jeg kun skulle ha feriepen- arbeidsgiver, har du muligheten til å Mobil: +47 905 42 770 ger. Det ble litt diskusjon, hvor jeg sa kreve pengene via domstolene. Jeg www.norseng.no at feriepenger er noe jeg har opptjent anbefaler at du tar en kort prat med E-post: [email protected] i 2006. Dette mente sjefen at ikke en advokat før du iverksetter dette. stemte. Hvordan kan jeg gå frem?

Svar: Reglene for når feriepenger Lønnsjustering skal utbetales er regulert i ferieloven Spørsmål: Jeg har fått tilbud om Den mest effektive måten å løse rettslige § 11. Lovens utgangspunkt er at ferie- ny jobb i kommunal virksomhet. pengene skal utbetales sammen med Jeg skulle starte 1. juni, men grun- problemer på, er å unngå dem. siste lønning før ferien, jf. § 11 (1). net interne forhold og ferie er det nå Bestemmelsen bygger på den forut- avgjort at jeg skal starte 1. august. setning at det ved ferieavvikling ikke Lønnstilbudet står i kontrakten. Hvis

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no utbetales vanlig lønn, men feriepenger jeg hadde forblitt i min nåværende Kontaktpersoner: i stedet. jobb, også den i kommunal virksom- Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, I praksis er det ofte etablert ordnin- het, ville jeg trolig fått en lønnsøkning Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, ger for utbetaling av feriepenger i juni på 30 000 som følge av lønnsopp- Kristine M. Madsen - IPR/IT for alle arbeidstakere i virksomheten, gjøret. Vil jeg kunne ha krav på tilsva- uavhengig av om de rent faktisk tar rende lønnsopprykk i den jobben jeg ut ferie på dette tidspunkt. Det forut- ennå ikke har startet i? settes at dette er aktuelt i ditt tilfelle. Videre er det ikke uvanlig at arbeidsgi- Svar: Lønnsjusteringer i kommunal ver har avtalt å utbetale full lønn for et sektor gis som regel med virkning fra tidsrom da en ansatt har rett til ytelser 1. mai. Dersom du går over i annen Vil du annonsere her? fra Nav, slik som i ditt tilfelle. Man kan stillingskode, vil du følge innplas- følgelig risikere å komme i en situa- seringen til den stilling du til enhver Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 sjon hvor en ansatt ikke avvikler ferie tid bekler. Dette vil trolig også gjelde i juni, likevel får utbetalt feriepenger i eventuelle individuelle tillegg. Vi vil E-post: [email protected] stedet for lønn/foreldrepenger. råde deg til å ta dette opp med din Såfremt en arbeidstaker i samme tillitsvalgte.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 Fra tanker til ord og fra ord til handling! u må fysst ha tenkt det «Dska det bli no ta!» sier INNLEGG fantasiministeren på Lucky Næroset; Hans Christian ■ Av sivil- Medlien. Ting blir skapt to gan- markedsfører ger; først i sinnets verksted og Rune deretter i virkeligheten. En tanke Semundseth som er tenkt mange ganger E-post: kan skape en sterk følelse. Når rune@lifemas- følelsen er sterk nok vil ønskene/ tering.com behovene for endring være så store at sjansen for gjennomfø- ring øker. Hans Christian (HC) «Blant oss men- har sterke følelser for bygda si nesker er det både og har vist hva som kan skje når troen er sterk nok. Og når følel- naturlig og ytterst ser og fantasi er på lag skapes normalt at vi hand- nye muligheter. Og ved hjelp av noen gode doser mot er mange ler og velger på rare påfunn iverksatt. At ideen såkalt ‘autopilot’.» om Norges, og verdens, første underjordiske fl yplass (!) ble både tenkt, planlagt og gjennom- ført i begeistringens hjemland «normalt» trenger Tyroxin for å («Fristaten» Lucky Næroset) er holde i sjakk. Hun benyttet sin ikke tilfeldig. Ifm. en stiloppgave egen tankekraft, jobbet mye med på Fagernes Skole, skolen som å se seg selv frisk (visualisering) myndighetene aldri klarte å og defi nerte helt spesifi kt hva legge ned, til tross for iherdige hun ville ha i livet sitt. Hun forsøk, var det Dan Cato på 11 år underviser nå tusener av men- som kom fram til at ønsket om nesker i tanketrening. Det hele netto tilfl ytting til bygda krevde startet med et problem og noen en ny og litt annerledes fl yplass. tanker. Jeg heier på HC og Birgit Hva kan vi lære av barns fantasi? – begge oser av mot og begeist- Vår gjennomføringskraft er størst når troen er sterk. Og hvordan holder vi vår egen ring, og et inderlig ønske om å ved like? skape noe bra for folk! Du trenger ikke nødvendigvis noe for oss (drivkraft/mening) fl inkere til å dele dine tanker, I denne bygda på Hedmarken Blant oss mennesker er det komme helt fram. Du trekkes – vi eier målene selv (intern drømmer, mål og planlagte er verdiene tydelig kommunisert både naturlig og ytterst normalt mot ledestjernen. Et mål, eller motivasjon) aktiviteter med andre. Gjerne og akseptert og disse fremmer at vi handler og velger på såkalt delmål, er av mer kortsiktig Når drivkraft kobles med med en eller fl ere som heier på innovasjon, morsomme opple- «autopilot». Vi trenger ikke karakter og bør være SMART; tankekraft og handlingskraft, og deg! Det burde alle ledere gjøre velser og realisering av drøm- tenke eller konsentrere oss for Spesifi kt, Målbart, Attraktivt, vi jobber for å nå egendefi nerte mer av – dele sine egne mål og mer. Og selvsagt er det ikke å eksempelvis gire fra tredje til Realistisk og Tidsbestemt. mål, da kommer motivasjonen drømmer – vise retning – og bare moro. De har, blant mange fjerde gir når vi kjører bil. Av de innenfra (intern motivasjon). samtidig støtte, hjelpe, trene og andre gode gjerninger, bygget en fl ere tusen valg vi tar i løpet av et Mestringstro og Troen øker! heie på sine medarbeidere. Sørg skole for barn – barn som ellers døgn er naturlig nok de fl este i eierskap til det for at du får, i åpenhet og ærlig- ikke ville hatt en skole – i Sierra en modus av automatikk, kall det 2som skal gjøres Vilje og evne til het, verdifull feedback på det Leone. gjerne ubevisst kompetanse. Så, Dette innebærer å ha en tro som å endre vaner du gjør. Dette kan være fra en Historien om Lucky Næroset, hvordan fôrer vi underbevissthe- tilsier at det er mulig å få til dette 3Å endre vaner slik at vi mentor, en coach, din nærmeste som på ingen måte er ferdigskre- ten? Hvordan kan vår bevissthet – mestringstro. Dette innebærer gir plass til de riktige og viktige leder eller en klok venn. Kartlegg vet, er svært lærerik, viktig og og klarhet hjelpe oss i å få til mer blant annet å forstår problemet/ tingene kan være krevende. også hvem som kan være en inspirerende; den er et studie i av det vi vil? utfordringen og samtidig forstå Dette krever selvrefl eksjon, god rollemodell (eller forbilde) tankekraft, skaperkraft og hand- For å få til positive endrin- seg selv – å kjenne til sine egne trening og selvobservasjon. Og – en som har den erfaringen du lekraft. Og med solide bidrag til ger i vårt liv må (minimum) gode ferdigheter og evner. Med som oftest noe risiko og bevege ønsker deg. Observer selv hva omgivelser og samfunn; bære- følgende fi re steg gjøres. andre ord å ha god kontakt med seg utenfor egen komfortsone. som fungerer – hva som gir gode kraft og værekraft. sin egen unikhet og skaperkraft Gjøre andre ting enn det du fremskritt – hva som er de mest Litt lenger sør (i Drøbak) Bevissthet/klarhet og gjøre mer av det vi er gode på. gjorde i går – eksperimentere effektfulle mekanismene. bor en dame som er fra et sted i form av et klart Vi blir som regel gode når vi gjør litt kanskje. Dette må gjennom- Koble disse fi re stegene med langt der oppe i nord (Harstad). 1defi nert mål noe vi er lidenskapelig i forhold føres i en tilstrekkelig tidspe- dine beste intensjoner! Min klart bedre halvdel fant ut Dette innebærer å defi nere en til. Vår gjennomføringskraft er riode. Slik at det etter hvert «går Gode mekanismer pluss gode at siden hun klarte å tenke seg visjon (et langsiktig mål) eventu- størst når: av seg selv». intensjoner gir gode resultater, syk (for noen år siden), måtte elt et kortsiktig mål. En visjon er – vi er i kontakt med oss selv når du vet hva du vil. Ønsker det være mulig å tenke seg en tydeliggjøring av drømmen. og vår egen unikhet (innsikt/ Å dele sine tanker, du å leve et mer meningsfylt frisk også. Ingen dum tanke. Visjonen er en ledestjerne du selvbilde) visjoner og mål og gledesfylt liv må du tenke Birgit er nå kvitt sykdommen trekkes mot. Den kan gjerne – troen er sterk (tro) 4Jeg vil anbefale deg som mer meningsfylte og gledesfylte Hypothereose, en sykdom man være såkalt «big and hairy». – det som skal gjøres betyr leser dette, veldig sterkt, å bli tanker – lykke til!

AGENDA Utredning & Utvikling AS er et tverrfaglig rådgivningsmiljø med utvikling av mennesker, organisasjoner og samfunn som arbeidsfelt. AGENDA retter sin virksomhet inn mot offentlig forvaltning og tjenesteyting, samt større organisasjoner i næringslivet. Vi er et tverrfaglig miljø som arbeider med analyser og utviklingsprosesser. Vi flytter til Høvik Etter 14 år i Sandvika flytter vi til Fjordveien 1 på Høvik. Fra 23. juni er vi på plass i nye, moderne lokaler. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen!

Les mer om oss på www.agenda.no Fjordveien 1, 1363 Høvik, Tlf 67 57 57 00, Fax 67 57 57 01, fi[email protected] 34 LIV & LEDELSE NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Om forlatelse, verden orge er i en unik posisjon. Vi er blant ver- dens rikeste målt etter BNP per innbygger. NVi er et av verdens beste land å bo i, målt etter livskvalitet. Det fi nnes knapt et tryggere land å bo i når det gjelder kriminalitet. Naturen vår er unik, både estetisk og geologisk; vi har lav risiko for å oppleve større naturkatastrofer sammenlignet med andre land. Kort sagt: vi bor – både konkret og i overført betydning – på totoppenppen av vverden. MMeded ddetteett som utgangspunkt kkunneunne vi ha markert oss. Vi kunne ha bbrukt posisjonen vår til noe. Vi kunnek ha tatt en plass MER ENN i verden – een plass som foran- ddretret noe oogg gjorde livet bedre for mmange.ange. Vi kunnekunn ha lagt en ambi- siøs utenrikspolitikkutenrik som var JOBBEN llangsiktigangsiktig ogo helhetlig, og som Av MORTEN ikkikkee bbareare ddreide seg om å megle ((mermer eller mindrem vellykket) i MÜLLER- nnoenoen få krigsutsattekrig områder. NILSSEN Vi kunne hatth et som Morten Müller-Nilssen er lederrådgiver og organisasjons- samsamletlet segseg på tvers av partigren- psykolog i The Performance ser oogg stortingsperioderstort og la Group. Han er gift og har tre barn. E-post: [email protected] pplanerlaner for å forandre verden. SannsynliSannsynligvisg ville disse pla- nene også innbefattet i en ganske annen måte å utøve bistandspolitikk på, slik at dagens fragmenterte og puslete forsøk ble til noe langt mer slagkraftig – noe som på varig vis hjalp nødstedte land og folk. Vi kunne ha brukt vår unike situasjon til å utvikle nyskapende måter å organisere velferds- Ellen staten, slik at andre og mindre bemidlete land Kjos-Kendall kunne lært av oss uten å måtte gjøre de samme feilene som vi har råd til å gjøre. Vi kunne ha Vi bor – både konkret og i overført betydning – på toppen av verden, skriver Morten Müller-Nilssen. våget å etablere standarder for hva en velferds- stat skal yte sine borgere og hva borgere må stå opplever at folket ikke løfter en fi nger for å sikre drittunger. Først gjør vi det vi vet naboen hater, for selv. Vi kunne ha utfordret ideer om pensjon nødhjelp til syklonutsatte i Burma, langt mindre før vi ringer på døren deres og sier: «Du kan og arbeidets plass i folks liv, slik at fremtidige investere tid, penger og krefter i å fjerne den ikke gjøre meg noe, for du skal respektere meg generasjoner slapp å streve med de samme brutale militærjuntaen som bevisst lar millioner og mine rettigheter og mammaen min sier at du utfordringer som vi har i dag. For eksempel av mennesker dø. I stedet organiserer vi protes- ikke skal være slem mot meg.» Berit Cappelen kunne vi valgt oss politikere som hadde som taksjoner for å få ned bensinprisen. Når vi i dag skriver historien, analyserer vi mål å øke Norges befolkning til åtte millioner I stedet lar vi rikinger som Ola Mæle sette Romerrikets maktarroganse og fall. Vi beskriver innen 20 år – for å sikre fremtidig arbeidskraft standarden for debatten om skattenivå og for- dekadansen hos den franske solkongen, og vi og dermed vår verdiskapning, og for å fordele delingspolitikk. Vi lar fi nansbajaser som Petter snakker med forakt om hvordan nybyggerne i våre goder på fl ere. Stordalen snakke om miljøpolitikk mens han Amerika fordrev urbefolkningen. Dette er etter Vi kunne ha brutt ut av dagens samtidig er et forbruksmessig mitt skjønn omtrent i samme gate som den urett begrensende tilnærming til rorollebilde som legger kloden vi i Norge i dag gjør mot resten av verden. Vi har utdanning, forskning og innova- «Vi kunne brukt øøde. Og vi lar sutrete ledere all mulig informasjon og kunnskap om verdens Jan sjon, og i stedet samlet oss rundt fofor arbeidstakerorganisasjoner utilstrekkelighet tilgjengelig. Vi har ufattelige Spurkeland arbeidet med å utvikle helt nye vår posisjon til ddefi nere folks forventninger rikdommer og ressurser tilgjengelig. Vi har all organiseringsformer i kunn- titil minst mulig arbeid og mest verdens tid og muligheter tilgjengelig. Allikevel skapssektoren – på tvers av regio- å mobilisere mmulig goder – alt på bekostning løfter vi praktisk talt ikke en fi nger for andre ner, landegrenser og fagmiljøer. rundt de store aavv mennesker et annet sted på enn oss selv og vår egen velferd. Og i den grad Vi kunne ha skapt gjennombrudd kkloden. vi gjør noe for andre, er det mer for å sikre våre og ny kunnskap som forandret ideene.» I stedet bruker vi posisjonen egne goder enn for å bidra til andres. verden. Vi kunne ha skapt våvår til å fortelle hele verden at Det er fl aut å være norsk. Det er fl aut å være fundamentet for å løse dagens og vvi ikke respekterer det som er medlem av denne rikmannsklubben. Det er pin- Lisa fremtidens grunnleggende utfordringer. viktigst for dem, og forbeholder oss retten til lig å merke hvordan jeg blir del av suggesjonen Wade Kort sagt; vi kunne brukt vår posisjon til å å trykke karikaturtegninger av Muhammed – og hører meg selv klage for småting mens jeg mobilisere rundt de store ideene – vi kunne fordi vi etter sigende er så opptatt av å beskytte kjører rundt på jakt etter laveste bensinpris. Og skapt gjennombrudd for verden. ytringsfriheten. Vi tar oss retten til å fornærme slik er det vel for de fl este av oss: vi vil så gjerne I stedet ligger vi fete og mette og lar oss opp- og såre millioner av mennesker bare fordi vi noe annet, men vi vet ikke hvordan. røre over at bensinprisen er for høy. Vi ser nor- ikke liker tanken på å holde oss i skinnet av Vi er alene hjemme, vi har fest, og festen er i ske borgere, journalister og politikere i skjønn hensynet til andre. De fysisk og åndelig fete i ferd med å komme ut av kontroll. Kan noen der forening snakke seg hete om hvor ille det er at det rike nord, eksemplifi sert ved Jyllands-Posten ute snart komme å hjelpe oss? folk må betale litt mer for å kjøre bilene sine. Vi og Adresseavisa, oppfører seg som uoppdragne God helg! Gry Espedal

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 35

FORETNINGER I INDIA: ETIKK & Vær godt forberedt SAMFUNN Side 38 – Grønn it er ingen tapt sak Norske it-sjefer er lite opptatt av miljø, viser fl ere undersøkelser. Men dette er ingen tapt sak for generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge. Han er overbevist om at bransjeprosjektet Grønn it på sikt vil bedre holdningene i it-bedrifter og it-avdelinger i det ganske land. Bla om! FOTO: 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Vil ha en GRØNN it-bransje Bare en av fem norske it-sjefer tenker miljø Kort omløpstid Nye maskiner er imidlertid også en når de planlegger driften av avdelingen sin. Det del av problemet. Den teknologiske bekymrer ikke generalsekretær Per Morten utviklingen gjør at datamaskiner og elektroniske kameraer utdate- Hoff i IKT Norge, som jobber ufortrødent res etter relativt kort tid. En norsk mobiltelefon byttes ut etter bare videre med bransjeprosjektet Grønn It. to-tre år, og mange brukere bytter hvert år. Forbrukere som bytter før AV DAG HÅKON HELLEVIK bygning eller i et uteområde som det er teknisk nødvendig bidrar til [email protected] eksempel, sier Hoff. å øke presset både mot energi- og – Det står som regel på døgnet råvareressurser. – Jeg er selv en som ikke pleide å rundt, og selv ikke it-folk jobber 24 – På den ene siden lever bransjen henge i skjørtene på Bellona. Vi skal timer. Det er ikke vanskelig å lage av å selge med høy omsetningshas- ikke mange år tilbake før jeg aldri systemet slik at det går i sovemo- tighet, men på den annen side tror ville trodd jeg skulle reise rundt og dus etter en gitt tid, for å bli slått på jeg produsentene vil måtte innse at holde foredrag om miljø. At det tar straks en telefon eller en pc aktivt de må legge krefter i å utvikle utstyr tid å skape holdninger, og deretter søker etter det. Og går du rundt i som får lengre levetid, sier Hoff. omforme holdningene til handlin- et tilfeldig kontorbygg fi nner du – Jeg har selv et 30 år gammelt ger, må vi imidlertid akseptere. Det som regel en stor samling pc-er, Bang & Olufsen stereoanlegg som betyr bare at vi har en utfordring i å printere, monitorer og ladere som er så tidløst utformet at folk tror det gjøre den tiden så kort som mulig. står og trekker strøm uten å være er splitter nytt, og riktig design er Grønn it ble lansert i fjor, og i aktivitet. et av grepene for å skape ting som beskrives av IKT-bransjen som varer. Men samtidig må utstyret ha deres felles dugnad for et bedre Virtuelle servere så god kapasitet at det ikke blir tek- Per Morten Hoff har tro på Grønn it, selv om det ikke har blitt så mange smellkyss klima. Utkobling av maskiner som ikke er nisk utdatert, og det må ha en fysisk jegeren Attila. – Utgangspunktet var en rap- aktive, er også prinsippet bak virtu- holdbarhet som gjør at det tåler lang- port som viste at næringen sto bak elle servere, som IKT Norge fremhe- varig bruk. Alt dette er hensyn som klima, miljøhensynet var å unngå ser, og for det andre vil både dine to prosent av verdens CO2-utslipp. ver som et effektivt energisparende utstyrsleverandørene blir nødt til å at skadelige stoffer kom inn i natu- ansatte og dine kunder reagere hvis Det hørtes ikke så mye ut, helt til vi tiltak. Poenget er at en virksomhet ta i fremtiden. Eksempelvis fi nnes rens kretsløp. Men når vi regner din bedrift får et rykte som ver- begynte å regne tonn. Dessuten lå som har ulike servere for ulike det allerede nå programvare som over dette i dag, ser vi at systemets sting. Jeg er overbevist om at min vi bare marginalt bak fl yindustrien, formål, det være seg økonomisty- gjør det mulig å utnytte maskinres- årlige innsamling av metaller som sønn for eksempel, når han skal ut som slipper ut 2,5 prosent, og som ring, kundebehandlingg eller andre sursene i en hardware bedre, slik jern og stål og magnesium sparer i arbeidslivet, ikke vil søke seg til en mange regner som en versting. Det funksjoner, i stedet at kapasiteten samfunnet for energi tilsvarende arbeidsgiver som har et miljømes- slo oss at vi som bransje måtte være kobler disse i serie. kank økes uten elforbruket til 35.000 husstander, sig dårlig omdømme. ærlige nok til å innse at vi faktisk Dette gjøres på en «Bransjen lever at man behøver og atmosfæren for 750.000 tonn var en del av problemet, sier Per slik måte at maskin- av å selge med å bytte boks. CO2. Konkrete resultater Morten Hoff. systemet bare aktivi- – Har Grønn it rukket å oppnå noe serer den ressursen høy omsetnings- RiktigR retur Avgifter og merkeordninger konkret gjennom sitt første år? Ingen på/av-knapp som er nødvendig for hastighet, men MyeM utstyr må Et tiltak Per Morten Hoff ønsker – Å sette problemet på dagsor- Den som er en del av et problem, å gjøre jobben, mens likevelli kasseres, seg fra myndighetenes side, er en den i bransjen er etter min mening kan imidlertid også være en del av det overskytende fort- jeg tror produ- ogo da er det en avgiftsomlegging som belønner svært konkret. Jeg var nylig fore- en løsning. Ved å velge de riktige satt står i dvale. sentene vil innse deld av miljøar- miljøvennlige produkter. Han vil dragsholder på en OECD-konfe- produktene og den riktige strate- Nye maskiner beidetb å sørge også ha en merkeordning som ranse i København hvor jeg rede- gien fremover kan næringen bidra som bruker mindre at de må legge forfo at dette skjer kan fortelle både It-sjefer og andre gjorde for vårt arbeid, og IKT Norge med mye positivt, mener IKT strøm er en del av påp en fornuftig forbrukere hva de er i ferd med å fi kk da mye positiv oppmerksom- Norge. Som de fl este andre steder løsningen når IKT- krefter i å utvi- måte.m kjøpe. het. Som bransje er vi faktisk først henger utslippene av CO2 innen- bransjen skal gjøres kle utstyr som – Vi har – I dag må alle virksomheter ute med et slikt samarbeid på tvers for IKT sammen med forbruket av mer miljøvennlig. lengele vært skep- melde i sin årsrapport om de har en av grensene mellom bedrifter som energi. Noe så enkelt som at dingser Eksempelvis brukes får lengre leve- tiskti til mye av drift som påvirker det ytre miljøet, til daglig ligger i hard konkurranse. som ikke brukes skal skrues av, det i varme strøk av tid.» dend eksporten og mange skriver helt automatisk at Vi har også kommet med innspill har aldri vært noen selvfølgelighet verden svært store avav brukt utstyr det har de ikke. Men det er jo feil, i arbeidet med å skape en ny mil- i datamaskinenes verden. Det fi n- energiressurser på å somso kan føre vi har alle en innvirkning gjen- jøfyrtårnsordning for næringslivet nes utstyr som leveres uten så mye kjøle ned datarom. Dettett behovet b h t til at t maskinene ki kastes k på dynga i nom de ressursene vi forbruker og og med å utarbeide nye miljøkrite- som en av/på-knapp. Skal du koble kan reduseres både ved at utstyret Afrika i stedet, sier Hoff. de utslippene vi skaper. Samtidig rier for offentlige innkjøp. Vi har det fra, må du ned på gulvet for å bruker mindre strøm og dermed – Vi har derfor vært mest opptatt er jeg overbevist om at miljøriktige også sett undersøkelsene som viser trekke ut støpselet, og det blir ikke genererer mindre varme selv, og av innsamlingsordningen Elretur, tiltak også er god business. For det at norske It-sjefer ikke tenker så nødvendigvis gjort hver dag. vet at det bygges for å tåle høyere hvor vi har vært med siden starten første reduserer du dine utgifter mye på hvordan de kan gjøre sine – Ta det trådløse nettverket i en temperaturer. i 1999. Den gangen tenkte vi ikke hvis du forbruker mindre ressur- avdelinger mer miljøriktige, men NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 37

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

fra overlykkelige it-sjefer foreløpig. De får han i stedet fra den ungarske rype-

Eksempler til etterfølgelse ■ På nettsidennettsiden tiltil pprosjektetrosjektet ppresentererresenterer GrønnGrønn iitt enen rekkerekke eksem-eksem- pler på miljøriktige tiltak som er gjennomført i bransjen. Her er et lite utvalg: ■ Skadeforsikringsselskapet TrygVesta har installert videokonfe- ranseutstyr 30 steder i Norden. Målet er å spare penger, miljøet og ubehag for ansatte ved å erstatte fl yreiser med videokonferanser. I 2007 sparte de 25 millioner kroner og 535 tonn CO2 ■ Ementor har installert løsninger som har halvert bedriftens papirforbruk, i tillegg til at man også har redusert strømforbruket. Papir utgjør en vesentlig del av ressursforbruket i svært mange kon- torbedrifter. Mange dokumenter blir transportert og lagret elektro- nisk i stedet for å bli trykket, men samtidig foregår mye printing til engangsbruk. Det er ikke uvanlig at folk kaster papirutgaver i stedet for å beholde dem, for så å printe dem om igjen neste gang det oppstår et behov. ■ NAV er Norges største bruker av tynne klienter, og sparer penger og miljøet med sin innkjøpspolitikk. 6500 tynne klienter erstatter PC-er bare i 2008. Dette bedrer arbeidsmiljøet med mindre støy og varme. Resultatet blir 130 tonn lavere CO2-utslipp, samt mindre avfall ved innkjøp og avhending. ■ For å redusere strømforbruket og sikre en bedre ressursutnyt- telse, har ErgoGroup valgt å ta i bruk bladserver-teknologi og virtua- liseringsløsninger. Ved bedriftens datasenter i Gjøvik Fjellhall spares det strøm tilsvarende forbruket til om lag 75 husstander. Dette skjer ved hjelp av strømeffektiv maskinvare, nye programvareløsninger og bruk av elvevann til kjøling. jeg er overbevist om at dette er være med på å snu, sier Per Morten holdninger som dette arbeidet vil Hoff. I SALG NÅ 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Norsk næringsliv i «Utrolige India»: Vær godt forberedt Man kan kalle India et kaotisk demokrati og et fungerende anarki, med hodet i det 21. århundre og kroppen i 1800-tallet. Utfordringene for norsk næringsliv er betydelige – korrupsjonskulturen inkludert.

AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

India markedsfører seg som «Ince- dible India», og for norske bedrifts- ledere vil det utroligste kunne opp- leves nettopp her.

Et innovativt folk Det fortalte leder av Innovasjon Norges (IN) kontor i India, Per Reinboth, på IN og Vipes frokost- seminar om de utfordringene norsk næringsliv står overfor når de vil inn i Indias uorganiserte økonomi og annerledes forretningskultur. Korrupsjon er forbudt og kastesys- temet avskaffet i India, men begge Det indiske fl agget har et spinnehjul i midten, som også er et livshjul, som et lever i beste velgående. symbol på de mange lag av betydning alle ting har i det indiske samfunnet, sier Per Reinboth i Innovasjon Norge. – Korrupsjon er relativt mye utbredt, og er et virkemiddel for å få fortgang i ting. Den oppsto i forbin- ni prosent – enkelte stater opp til på deres makt. Under slike forhold delse med statsminister Nerus plan- 15 prosent. Veksten begynner å nå kan det lett bli til at makten har en økonomiske periode på 50-tallet, for ut til en større del av befolkningen, pris som må betales, noe alle vet, å lette de hindringene en slik øko- fortsetter han, men Indias middel- men det er samtidig ikke godtatt å nomi gir for innovasjon. Og inderne klasse øker raskt, blblii avslørt for å ha skal ta tid. Kontaktene skal alltid første møte og aldri noe kostbart, er innovative, sier Reinboth. og de er konsumo- betaltbe seg fram i begynne så høyt oppe som mulig, påpeker Reinboth. rientert. «Tre av fem køen.kø Det er mest for bare gjennom dem kan mel- Stor middelklasse i mmøte med offent- lomledersjiktet bli tilgjengelig. Punktlig og korrekt At India består av 28 stater og syv Suksess mener tiltakene liglig sektor at kor- Vil du møte de absolutte toppene, Han hadde mange fl ere råd til norske tilsluttete territorier, som alle kre- og makt mot korrupsjon rupsjonenru treffer så må du ha med deg norske top- forretningsfolk som ikke vil komme ver inn toll ved grensepasseringer, – Penger er tegn næringslivet.næ Det per. Det er forskjeller om man skal skjevt ut i sin kontakt med det indiske gjør ikke saken enklere. Ting kan ta på suksess og er lite effektive.» erer likevel forskjell handle med byråkratiet, som styrer næringslivet. Blant annet å være lang tid å få ordnet. På 80-tallet ble makt. Å kunne mellomme statene. statsselskapene, og private selskap. punktlige og holde avtaler – selv om derfor mange fra den indiske eliten oppvise makt er I KKerala er trolig Men på ett eller annet tidspunkt den indiske parten ikke ser ut til å ta lei. De dro til USA og startet Silicon viktig. Inderne har ett mål – å tjene korrupsjonsproblemene minst. I må toppnivået inn, ellers vil man det så nøye. Men for indere har tid Valley og sto på 90-tallet for Indias penger. India er et konsumsam- Bihar størst, mener han. ikke få til noe. De som kommer i vår vestlige forståelse ingen avgjø- IT- og industriutvikling. Samtidig funn og alle vil ha en ekstra gevinst. fra et lite fi rma kan bruke den rende betydning. Planer og agen- skjedde det store økonomiske refor- Å ha gode kontakter er også viktig Ting skal ta tid norske ambassaden som «topp daer endrer seg hele tiden, med folk mer i India. Dette har gitt landet en for dem. Hva de kan «bevege» med – Bruk lang tid på å opprette gode brass». Gaver er vanlig mellom og hendelser ellers, som kan regnes årlig økonomisk vekst på opp mot sine penger og kontakter er tegnet forbindelser og ikke press på. Ting forretningspartnere, men ikke til med har betydning i en forretnings-

Oppdr.nr.: 33070151 Bta: Ca. 60 kvm Tomt: Ca. 6900 kvm Tufsingdal Byggeår: 1970

FRITIDSEIENDOM Tufsingdal - ca. 5 mil sør fra Røros.

Eiendom beliggende flott til i naturskjønne omgivelser Molia ved Siksjøen i Tufsingdal i Os kommune. Beliggende usjenert til med gode solforhold. Et glimrende Bud ønskes! utgangspunkt for fritidsaktiviteter som jakt - og fiske med bla. Siksjøen lett tilgjengelig. Ca. 2 timer og 30 minutters kjøretur fra Trondheim. Innlagt strøm. Inneholder: Vindfang, 3 soverom, vaskerom, kjøkken og stue. Eiendomstomt på ca. 6,9 mål. Velkommen til visning!

Visning: Etter avtale Ansv. megler: Stian Søreng Telefon: 41662071 NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39

At Indias 28 stater må være enstemmige om alle lover, hindrer en effektiv kamp mot korrupsjonen, sier Jørgen Hanson i Vipe.

Vis vei for andre Norsk næringsliv kan mest i offentlig sektor, mens privat sektor har et relativt godt rykte. ikke være fraværende i – Utviklingen har gått fra små- områder med høy risiko penger til å få et stempel eller annen offentlig bekreftelse, godkjennelse for konfl ikt fordi de kan eller lisens, til å selge ut hele pak- ker til en vesentlig høyere sum, sier komme i konfl ikt med han. norsk lov, men de kan Sats på forberedelser gå foran med et godt De økonomiske endringene i lan- eksempel og vise vei. det er raske, mens de kulturelle går langsomt. Dette bremser igjen Det mener partner i rådgivnings- veksten i indisk økonomi. Vanlige fi rmaet Vipe International AS, mennesker betaler rundt 25 milliar- Jørgen Hanson. Hans råd til norsk der kroner i bestikkelser for det som virksomhet i India er at selskapene skal være gratis. Hva bør næringsli- må forberede seg og holde seg opp- vet gjøre, spurte han. datert. – Først og fremst forberede seg gjennom blant annet å identifi sere Satser på konsensus typiske konfl iktsituasjoner. Dom- Det er knapt 40 store, norske sel- stolene er korrupte, spesielt de skaper i India. De kommer for det lavere, og det betales for både en meste fra olje- og gass-sektoren og dommer, at en sak treneres eller at maritim sektor. Føderalstaten India den avgjøres raskt. Varetransporten er basert på enighet mellom de 28 er utsatt for korrupsjonen i politiet. statene. Det stopper mye av moder- Lastebilnæringen betaler fem mil- nisering av landet. Lokal praksis og liarder dollar i året i bestikkelser til lokalt selvstyre bremser tiltak for å dem, sier han hindre korrupsjon – som for øvrig er ulovlig i India også. Satser på å vise vei – Av igangsatte tiltak mot kor- I tillegg er det nyttig for norske rupsjon mener mer enn tre av fem bedriftsledere å knytte til seg men- at de er lite effektive. En undersø- nesker med kunnskap om indiske kelse viser dessuten at 73 prosent av forhold. Å bli en del av et nettverk indiske selskaper forventer å måtte kan holde deg orientert. Det er også sammenheng. Vær formelt kledd, talk» viktig for å bygge tillit, og bli er vanskelig, da de har forskjellig benytte seg av tilretteleggingsbeta- viktig å ha oversikt over ens part- selv om den indiske parten er mer ikke overrasket om du får høyst betydning på ulike steder i India. ling til det offentlige for å fungere, nere og alle oppkjøp og endringer. uformell. I 40 graders varme kan direkte og private spørsmål som til- Roser er tryggest. Gjestfriheten er sier Hanson. – Det blir også stadig mer opp- langermet skjorte tillates i stedet for synelatende ikke har noe som helst stor, og å knytte personlige forbin- merksomhet her i landet mot hva jakke. Kvinner må ha lange skjørt med saken å gjøre. Årsaken er at du delser gjennom privat omgang er Satser på korrupsjon norske selskapers partnere i utlan- som dekker knærne, eller salwarsuit ikke tilhører noen kaste, og da må nyttig. Den vil gjerne bestå av en Videre regner 20 prosent med å det gjør – som Telenor i Bangladesh. – en slags buksedress – eller sari. en inder stille slike spørsmål for å del med drikke og underholdning, betale ekstra for skikkelige telefon- Vi bør kalle en spade en spade, og kunne vurdere deg ut fra de ulike hvor forbindelsene knyttes. Deret- og internettlinjer. 40 prosent for si ifra at vi kan ikke la være å drive Sats på «small talk» nivåene som en kaste øyeblikkelig ter er det et måltid, vanligvis en elektrisitet. 53 prosent for nødven- virksomhet i områder med høy – Indere liker å snakke om alt indikerer. Du skal altså inn i et sys- buffé, for hvor mange som kom- dige godkjenninger og lisenser. 52 risiko fordi vi kan komme i kon- mulig, men unngå religion, Pakis- tem de kan forstå, forklarer han. mer er alltid usikkert. Indere tar prosent regner med å måtte ut med fl ikt med norsk lov. Norske selska- tan-spørsmålet og det store gapet gjerne med sine venner i selskap de gaver til ligningsmyndighetene, per er små og bør bidra med hva de mellom fattige og rike. Cricket og Fornuft og respekt er invitert til. Det er mye mer, men kunne han fortelle. India, sammen kan, på sitt nivå, som å være et godt Bollywood-fi lm er best, men der Man håndhilser ikke på en kvinne en konklusjon kan være å bruke med Kina, Russland og Brasil, er de eksempel og vise vei. Mer kan man har nordmenn vanligvis ikke noe i India. Fysisk kontakt med det sunn fornuft og vise respekt, sier fi re mest korrupte landene i verden. ikke forlange, sier Jørgen Hanson å stille opp med. Uansett er «small annet kjønn må unngås. Blomster Per Reinboth i Innovasjon Norge. India har korrupsjonsproblemet i Vipe. LØSNINGSFOKUSERT LEDELSE! Undersøkelser viser at kommunikasjon er en leders viktigste ferdighet! Med løsningsfokusert kommunikasjon kan du samtale konstruktivt og skape bæredyktige løsninger i både medgang og motgang. Lær å bruke løsningsfokuserte samtaler (LØFT) i daglig ledelse, møteledelse, prosjektledelse, konfliktløsning, coaching, utviklingsprosesser – relevant og kreativt til ditt behov.

”Med LØFT ser jeg at jeg kan motivere ”Løsningsfokuserte samtaler er enkle og og ansvarliggjøre de jeg arbeider med effektfulle. Som leder bruker jeg elementer på en måte som de ser seg godt tjent av LØFT i mitt daglige møte med mennesker med, og som sparer meg mye arbeid og på alle nivåer i organisasjonen.” bekymring.” Ellen Ingebrigtsen, Rektor, Andøy videregående Anders Huitfeldt. Siviløkonom/bedriftsutvikler. skole

Ta kontakt for mer informasjon om bedriftsinterne kurs og sertifiseringsprogram på tlf.: 970 73 755 • [email protected] eller på www.briefsolutions.no BOKGUIDEN

Ivar A. Fahsing og Petter Gottschalk Rune Assmann (red.) Kriminelle organisasjoner Teamorganisering Hvordan forstå organisert kriminalitet Veien til mer fleksible organisasjoner Denne boken gir et innblikk i hva organisert kriminalitet er, i Med basis i anerkjent teori og omfattende praksis gir forfat- Norge og internasjonalt. Den formidler beskrivelse og analyse terne av denne boken tips og anbefalinger om teamorganise- av kriminelle organisasjoner ved hjelp av historie, kriminologi, ring, og viser til konkrete erfaringer om når dette egner seg, organisasjonsteori, ledelsesteori, markedsteori og utviklings- på hvilken måte det fungerer, og forteller om muligheter – og modeller. om feller og farer. Kr 349,- Kr 389,-

Gro Granden AnitaA Mac Styrearbeid – 6. utgave FriF oss fra dårlig ledelse En håndbok for ansatte i styrer og konsern BokenB handler om hva som skjer på en arbeidsplass når Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- lledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med dde sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å vvekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- bbelyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på en vvender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, aarbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», som men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og mmedfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util- offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- ffredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. trale jussen som berører styrearbeid. DDet gjøres gjennom fortellinger fra arbeids- Denne 6. utgaven inneholder endringer som ttakere som etter sin egen vurdering er utsatt har skjedd i lov, forskrift og praksis. ffor dårlig ledelse. Kr 349,- KrK 298,-

Pål Riis og Jan Georg Kristiansen Øyvind Kvalnes Profesjonelle dialoger Mot og mening Coaching og relasjonstenkning i skolen Hvordan takle smisking på arbeidsplassen I 2001 var Ullern videregående skole i Oslo nedleggingstruet. I Det bor en smisker i oss alle, en som er villig til å slikke ryg- 2006 fikk den status som nasjonal demonstrasjonsskole! Med ger for å nå målene sine. Denne boken avdekker smiskingens systematisk bruk av coaching og egenart, og gir råd om hvordan fenomenet kan håndteres. relasjonskompetanse klarte ledelsen å snu utviklingen. Aktiv og passiv smisking fører til at planer settes i verk før de er utsatt for tilstrekkelig kritikk, feil folk belønnes med opprykk, Kr 299,- og hederlige personer mister motivasjonen. Vaktsomheten mot smisk må likevel ikke strekkes så langt at vi blir mistenksomme og avvisende til positive tilbakemeldinger. Kr 279,-

Henning Kristoffersen RuneR Bjerke og Nicholas Ind Det nye Kina OrganisasjonsdrevetO merkebygging Kinesisk handel, kultur og politikk BokaB har en ny og frisk innfallsvinkel til merkebygging, der Denne boken kan hjelpe deg til å unngå dyrekjøpte feiltrinn fforfatterne utfordrer tradisjonell tenkning og viser at det i møte med det nye Kina. Landet er blitt en allestedsnærvæ- å utvikle merkebyggingsevnen ikke er ansvaret til en liten rende økonomisk stormakt preget av myter, paradokser og eelite, men tvert i mot hele organisasjonen. Gjennom filosofi, kontraster som det er krevende å forstå. Boken anbefales til ssosiologi, markedsføring og organisasjonsutvikling viser de alle som vil vite mer om kinesisk handel, kultur og politikk, og hhvordan merkebygging er en prosess hvor det er avgjørende er et must for alle som jobber i Kina eller med kinesere. For å forstå kunden, samtidig som merkebyggingsevnen styrkes dem vil boken være nøkkelen inn til det kinesiske samfunnet. ggjennom ledelse, menneskelige ressurser, organisasjonskultur oog markedsføring. Kr 279,- KrK 458,–

Opplag: Jeg bestiller følgende bøker: PaulP Moxnes Fasett-mennesketF nå 4500! ___ stk. Kriminelle organisasjoner à kr 349,- Porto PersonlighetP og rolle i et lederopplæringsperspektiv ___ stk. Teamorganisering à kr 389,- EnE utrolig spennende psykologibok om selvinnsikt og ___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,- ppersonlighetspsykologi som gjør at leseren flere ganger ___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,- bblir satt helt ut, for den er så intens i sin tilstedeværelse og kkomprimerte innhold at den setter i gang prosesser underveis. ___ stk. Profesjonelle dialoger à kr 299,- AAt forfatteren bruker seg selv så aktiv gjør at man som ___ stk. Mot og mening à kr 279,- llekperson blir dratt med i det som ellers kunne blitt faglig kkompliserte og høytravende utgreiinger. ___ stk. Det nye Kina à kr 279,- SSe www.moxnes.com. ___ stk. Organisasjonsdrevet merkebygging à kr 458,- KrK 349,- ___ stk. Fasett-mennesket à kr 349,-

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika Vil du annonsere her? 0125 Oslo Postnr/sted: Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE STILLINGSANNONSER 41

KOMMUNENES INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Med visjonen om en effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov 6HQWHUIRUUHODVMRQVXWYLNOLQJKDUOHGLJWRVWLOOLQJHUVRP skal KS være kommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS er arbeidsgiver- og interesse- Stillings- organisasjon for medlemmene, som er alle landets kommuner, fylkeskommuner og over 400 kommunale bedrifter. KS er også konsern for flere datterselskaper som yter tjenester til )¡UVWHDPDQXHQVLVI¡UVWHOHNWRUK¡JVNROHOHNWRU kommunesektoren. KS’ visjon er: En effektiv og selvstendig kommunesektor ivaretar innbyggernes behov. 9LV¡NHUWRSHUVRQHUPHGYHLOHGQLQJVNRPSHWDQVHLQQHQ annonse? RUJDQLVDVMRQVXWYLNOLQJOHGHURSSO ULQJRJXQGHUYLVQLQJ$NWXHOOXWGDQ QLQJHUSHGDJRJLNNILORVRILSV\NRORJLRUJDQLVDVMRQVWHRULGLDNRQLWHR Ring Per Myhre Spesialrådgiver/ ORJLHOOHUHWKHOVHHOOHUVRVLDOIDJVDPWNMHQQVNDSWLOJHVWDOWRJHOOHU SV\NRV\QWHVHWUDGLVMRQHQ på telefon  fagsjef ledelsessatsing  1 UPHUHLQIRUPDVMRQRPVWLOOLQJHQHZZZKDUDOGVSODVVQR±+¡JVNROHQ 22 31 02 21 Ledelsesutvikling er en sentral del av KS arbeidsgivervirksomhet og tilbud til HOOHUNRQWDNWIXQJDYGHOLQJVOHGHU5DVPXV0/DVVHQ medlemmene. Kompetente ledere er den viktigste faktor for å lykkes i morgen- WHOHIRQ E-post: dagens kommune. KS har vedtatt en lederpolicy med ti punkter for god ledelse.  [email protected] Å lede i det skapende spenningsfeltet mellom folkevalgte, omgivelsene og den 6¡NQDGVIULVWMXQL kommunale organisasjonen er det overordnete begrepet i policydokumentet.

Den utlyste stillingen er knyttet til KS enhet for arbeidsgiverutvikling som har ansvar for å utvikle, rådgi og bistå norske kommuner og fylkeskommuner i å skape attraktive og gode arbeidsplasser. Enheten driver også samarbeid med og påvirkningsarbeid overfor statlige myndigheter for å bidra til at KS medlemmer sikres gode rammebetingelser. Vi skal ansette en person som skal ha ansvar for å Utfordrer. Utforsker. koordinere og lede KS videre satsing på ledelse; en overordnet og strategisk satsing for hele sektoren samt utvikling av nye tiltak og tilbud.

Vi søker etter en person som har: • interesse for utvikling og nyskaping innen området arbeidsgiverpolitikk. • høyere utdanning, helst på master-/hovedfagsnivå • betydelig kompetanse innen området samt god forståelse for å lede offentlige, Universitetet i Stavanger (UiS) har 8000 studenter og 1000 ansatte og folkevalgte virksomheter. et mangfold av undervisnings-, forsknings- og utviklingsaktiviteter. • dokumenterte resultater på området ledelse, fortrinnsvis fra kommunesektoren. UiS eier 50 % av forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger AS (IRIS). Universitetet ligger i landets mest attraktive Du har godt humør og liker å jobbe i et tidvis hektisk miljø - både i team og region med gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende selvstendig. kultur- og fritidsaktiviteter. Stavangerregionen har fått status som Vi kan tilby et godt faglig og sosialt miljø og gode utviklingsmuligheter. Vi holder til Europeisk Kulturhovedstad i 2008. i lyse og trivelige lokaler sentralt i Oslo. Vi har fleksibel arbeidstidsordning og gode pensjons- og forsikringsordninger. Lønn fastsettes etter avtale. Bli med på å utfordre og utforske!

KS er opptatt av mangfold og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uavhengig av alder, funksjonshemming eller etnisk bakgrunn.

For mer informasjon om stillingen, kontakt direktør Gudrun Haabeth Grindaker, IT-sjef tlf 907 61 583 e-post: [email protected] Felles ressurssenter, IT-avdelingen eller Bente Stenberg-Nilsen, tlf 911 17 804 e-post: [email protected]

Søknaden sendes til [email protected] Utforsk jobbmulighetene på www.uis.no tt CICERO

Søknadsfrist 18. juni 2008

Stillingsportal

Ukens utvalgte stillinger: Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Daglig leder Conventor Stavanger 3040

Rådmann Notodden kommune Notodden 3097

Personalsjef Helse Midt-Norge IT Trondheim 3037 Enhetsleder oppvekst Kongsberg kommune Kongsberg 2937 Kommunikasjonsrådgiver Kongsberg kommune Kongsberg 2941 Enhetsleder plan, bygg, Kongsberg kommune Kongsberg 2940 teknisk og brann Daglig leder MultiReg Bugøynes AS Kirkenes 3074 MultiReg Bugøynes AS Driftssjef BKK Marked Bergen 3108 kommunikasjonstjenester Seksjonssjef salg BKK Marked Bergen 3109 - privatmarked Teknisk sjef Norsk Stein AS Suldal 3125

Kommunalsjef økonomi Lyngen kommune Lyngseidet 3126

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no. Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 42 NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE LørdagLørdag 14. juni Søndag 15. juni Mandag 16. juni Fredag 13. juni 17.30 NRK2: Himmelen over Danmark. Møt 14.30 NRK1: Lysende utsikter. Interessert 12.10 TV 2: Alt for Norge. Jazz, tyggegummi, den 16-årige skolejenta Thiva som i likhet i arkitektur? Det bør du være, og da bør og Dynastiet - det handler om vårt forhold til med tusenvis av hinduer tilber gudinnen du få med deg denne dokumentaren om Amerika i dagens ”Alt for Norge”-reprise. Ammah. mulige og umulige arkitekturprosjekter fra FOTO: TV2.NO begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Fra 18.45 NRK2: Kvinnefengselet i Ecuador. stormannsgale betongdrømmer til økolo- Mens tre norske jenter sitter fengslet for giske hus nedgravd i jorda. Møt verdensbe- FOTO: TV2.NO narkosmugling i Bolivia, sender NRK denne rømte arkitekter som Le Corbusier, Oscar dokumentaren om kvinnefengslet El Inca i Niemeyer, Peter Cook, Antti Lovag og Paolo Quito, Ecuador. Fem unge kvinner fra fem Soleri og deres visjoner om hvordan bygge forskjellige land har alle fått lange fengsels- en bedre verden. straffer for narkotikasmugling, og de forteller sine dramatiske historier. Regissøren bodde 22.00 SVT1: Tabu. Omskåret eller ikke? For tre måneder i fengselet og opplevde feng- en jøde i Russland kan det innebære proble- selslivet på nært hold. mer å være omskåret, mens det er tvert imot i Israel. I denne episoden av SVTs Tabu-serie 21.10 NRK2: Dokumentar: Dalai Lama - leder møter du også Pia, en overvektig tenåring i eksil. Kveldens dokumentar følger Dalai som til en viss grad har fått igjen selvtilliten 12.10 TV 2: Alt for Norge. TV 2 fortsetter sin Lama gjennom 18 måneder og gir et ene- ved å legge ut dristige bilder av seg selv på repriseserie i forbindelse med jubileet for stående innblikk i hvordan han arbeider i internett. unionsoppøsningen i 2005, og i kveld hand- forhold til de kinesiske myndighetene. Men ler det om fattigdom og rikdom. Frem til det er også et nært portrett av mennesket 00.20 NRK1: Å leve med korrupsjon. Korrup- forrige århundre var Norge en fattig nasjon Dalai Lama og hans daglige liv som åndelig sjon er den største utfordringen for Afrika i befolket av nøysomme bønder. Men da oljen og politisk leder for det tibetanske folket. dag. Vestlige land har brukt enorme beløp i 1969 plutselig dukket opp fra Nordsjøen, på bistand, og mange mener at bistanden ble Norge det rikeste landet i verden. 00.05 TV3: Thelma og Louise. Klar for en skik- har vært ute av kontroll, slik at korrupte kelig road movie-klassiker i kveld? Thelma regjeringer opplever at pengestrømmen fort- 14.50 NRK1: Milliardene som forsvant. Hvor 14.40 NRK1: Jakten på Hizbollah. En britisk og Louise lever triste liv. En dag bestem- setter. Den prisvinnende journalisten Sorius ble det av milliardene av dollar som den journalist reiser inn i Libanons hjerte for mer damene seg for at de har fått nok, og Samura reiser til Kenya og Sierra Leone hvor amerikanske koalisjonen i Irak skulle for- å undersøke den mektige shiamuslimske de reiser avgårde på en uspesifi sert biltur. korrupsjon har forplantet seg til de fattig- valte? Pengene skulle brukes til å gjenopp- organisasjonen Hizbollah. Med seg har han Når Louise dreper en mann som forsøker å ste, og skolebarn bestikker læreren for å få bygge infrastrukturen i landet, men i stedet Dawoud, som kjenner alle de mørke bakvei- voldta Thelma, blir bilturen ganske annerle- undervisning. svidde koalisjonen av 20 milliarder dollar på ene. des enn de i utgangspunktet hadde tenkt. litt over et år. Nå er forholdene i Irak verre enn noensinne. Doktor Ali Fadhil avslører 19.55 NRK1: Ville og vakre Kina. Kina er et svindel, udugelighet og korrupsjon. sammensatt land med en fantastisk natur, FOTO:MGM sjelden og overraskende dyreverden og far- 20.10 NRK2: En reise i vannets historie: Vann- gerike mennesker. I denne episoden av BBC- knapphet. Tilgangen på rent vann vil avgjøre serien om Kina kan du bli med til sørvest- velferdsutviklingen og livsstandarden i Kina hvor tett jungel møter spisse fjell, og mange av verdens fattige land. Framtidas stammefolk deler skog med ville elefanter. kriger kan bli en kamp om vannet. I denne utgaven av ”En reise i vannets historie” 20.10 NRK2: Quisling - historisk misjon. kan du bli med til Las Vegas, til Jordan-elva Vidkun Quislings navn ble for de fl este i Midtøsten, til Nilen i Afrika, til Valencia synonymt med landssvik da han utropte seg i Spania, til New York, og til Oman hvor til statsminister og etter hvert ble innsatt folk har levd med ekstrem vannknapphet i av Hitler som såkalt Ministerpresident i generasjoner. 1942. Her forteller både de som støttet ham og de som ble hans motstandere om sitt 22.30 NRK1: Faktor: Taxi. Få yrkesgrupper kjennskap til personen Quisling og om sin kommer tettere på alle slags mennesker enn omgang med ham. drosjesjåførene. I dette programmet blir du med på drosjetur til sju steder med sju sjåfører, som forteller åpenhjertig om livets lyse og mørke sider.

■ Sverige: Ljungby Berättarfesti- ■ Nordkapp: ■ Sierra Leone: Størstedelen av den britisk ■ Irland:

val starter. Mer enn 40 fortellere Nordkappfestivalen marine trakk seg ut av landet på denne Bloomsday FOTO: MAXWELLS /SCANPIX fra Sverige, Danmark, Libanon og i Finnmark går av dagen i 2000. Den tidligere kolonimakten feires over Egypt deltar på den store forteller- stabelen. Konserter, gikk inn i Sierra Leone fordi fredsavtalen hele landet, festivalen i Småland. turer, kino og barne- mellom myndighetene og opprørere hadde og gjør ære ■ Porsgrunn: Porsgrunn interna- aktiviteter. Varer til brutt sammen. Borgerkrigen i Sierra Leone på forfatteren James Joyce og romanen Ulys- sjonale teaterfestival starter. Over 22. juni. startet i 1991 og varte til januar 2002. ses, som utspiller seg i Dublin 16. juni 1904. 250 artister fra 15 land vil delta. ■ Oslo: Tøyenfest ■ Oslo: «Navigatøren og barnet» – Ny dra- ■ Sør-Afrika: Youth Day (De unges dag). på Sørlie Plass. Gril- matikk for barn. Den kanadiske forfatteren Markerer starten på Soweto-opprøret i 1976. ling, sportsaktiviteter, performance, stand- Jean-Rock Gaudreaults dramatikk presente- Opprøret var et resultat av statens bestem-

DETTE SKJER DETTE up og malekurs for barn med mer. Starter res for første gang på norsk. Litteraturhuset melse om at all undervisning på skoler for den kl. 16. kl. 14. sorte befolkningen skulle foregå på afrikaans.

13. juni 14. juni 15. juni 16. juni Tanja og Tonje har navnedag Erlend og Erland har navnedag Vigdis og Viggo har navnedag Torhild, Toril og Tiril har navnedag ■ i 1515 giftet Martin Luther seg ■ i 1800 seiret Napoleon Bonapartes hær ■ i 1490 truet Pave Leo X med å utstøte ■ i 1846 ble Pius IX valgt til pave med den tidligere nonnen Katarina over den østerrikske hæren ved Marengo Martin Luther fra kirken ■ i 1896 ble den franske bilfabrikanten Jean von Bora ■ i 1816 ble Norges bank opprettet ■ i 1843 ble Edvard Grieg født Peugot født ■ i 1950 besluttet den hvite regje- ■ i 1941 ble Grini, den største fangeleiren i ■ i 1899 ga Christiania Theater sin siste ■ i 1897 annekterte USA Hawaii ringen å dele opp Sør-Afrika i hvite Norge under den tyske okkupasjonen, tatt i forestilling ■ i 1918 vant Norge en landskamp i fotball og sorte områder bruk som Polizeihäftlingslager ■ i 1920 fant den første ordentlige kringkas- for første gang i historien. 3–1 mot Danmark ■ i 1990 ble den offi sielle fjernin- ■ i 1951 ble den første kommersielle data- tingsoverføring i Europa sted ■ i 1963 ble verdens første kvinnelige gen av Berlinmuren innledet maskinen tatt i bruk ■ i 1944 invaderte USA Saipan romfarer, Valentina Teresjkova, skutt opp i ■ i 2000 møter lederne av Nord- ■ i 1987 ble Norge europamester i kvinne- ■ i 1993 vedtok Stortinget skolestart for «Vostok VI» DETTE SKJEDDE DETTE og Syd-Korea for første gang på 50 år fotball for første gang seksåringer fra 1997 ■ i 1979 reiste Sjahen av Iran i eksil NR. 23 – FREDAG 13. JUNI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler

Tirsdag 17. juni Onsdag 18. juni Torsdag 19. juni www.ukeavisenledelse.no 09.45 NRK1: Trankebar: Kvinner og kaster. I 12.10 NRK1: Festning Europa. Tusenvis av 12.40 NRK1: Barna fra Somalia. Ayan, Maham- Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og landsbyen Amandaman-galam like utenfor fl yktninger fra det nordlige Afrika prøver med og Jama fl yktet helt alene til Danmark ressurspersoner som er opptatt av verdi- den tidligere danske kolonien Trankebar i hvert år å ta seg over Middelhavet og inn i et fra borgerkrigen i Somalia på begynnelsen skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. India har kvinnene satt mennene kniven på stengt Europa. Det antas at opp mot en av ti av 90-tallet. Det var mødrene deres som Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen strupen. De skal slutte å drikke, ellers venter omkommer under forsøket. Et dokumentar- sendte dem ut i verden i håp om at de skulle ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. det dem en stengt dør. tema fra BBC oppholdt seg sist sommer få et bedre liv dit de kom. Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et i områdene for å møte fl yktninger, politi, talerør for noen organisasjoner. 15.45 NRK1: Norske fi lmminner: De dødes tjern. politikere og familiene som ble igjen. 19.30 NRK2: Typisk norsk. Kveldens reprise- Seks Oslo-mennesker skal besøke Bjørn program handler om løgn. Hvem er best til å REDAKSJON: 12.40 NRK1: Schrödingers katt. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Werner på hans hytte dypt inne i Østerdals- Det er skyene avsløre løgn, Norges beste politietterforsker E-post: [email protected] skogene. Men da gjestene kommer er Wer- og ikke CO2 som er den viktigste årsaken eller en tilfeldig valgt kvinne? Nordmenn har ABONNEMENT KL. 8-16: ner forsvunnet, og hunden hans fi nner de til den globale oppvarmingen, mener den liten tillit til både politikere og journalister Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 død ved et tjern i nærheten. Senere forsvin- danske fysikeren Henrik Svensmark. Hans selv om disse lever av at folk tror på dem.. E-post: [email protected] ner også en av gjestene. Få med deg en god, teorier har vakt voldsomme reaksjoner blant ANNONSE: gammel, norsk grøsser/thriller fra 1958 med klimaforskere. I kveldens program spør Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 bl.a. Henki Kolstad og Henny Moan. Eivind Grimsby Haarr om det er lov å ha en E-post: [email protected] annen oppfatning enn fl ertallet. POSTADRESSE: 20.10 NRK2: Dokumentar: Omar skal gifte seg. Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo BESØKSADRESSE:

Omar er i gif- 19.30 NRK1: Kollektivet i Köping. I denne FOTO: STEPS INTERNATIONAL Kongens gate 22, Oslo teferdig alder serien fra Sverige møter du Linda, Mats, UTGIVER: Mentor Medier AS og synes han Tobbe og Micke som bor i et kollektiv for PRIS: kr 1285K per år (45 utg.) bør fi nne seg funksjonshemmede. Her deler de drøm- TRYKKERI: Nr1Trykk AS en kone. Men mer, gleder og bekymringer i hverdagslivet. hvem passer Dokumentarserien er priset av både kritikere ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: for Omar? og publikum. Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

Vennene hans FOTO: BJARNE BERGIUS HERMANSEN, DR REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: har forslag, Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] mor vil ha JOURNALISTER: et ord med i Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] laget, og selv Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] gjør Omar Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] et forsøk på DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 tradisjonelt 23.40 NRK2: Why Democracy?: Vi ser dere. [email protected] egyptisk vis - Egypt er et viktig land når det gjelder utvik- WEB: men han er kanskje blitt for dansk selv? lingen av demokratiet i Midtøsten. Tre Marianne Reinskou Granerud egyptiske kvinner startet i 2005 organisasjo- Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] Gry Watn — Journalist — 22 31 02 41 21.30 NRK1: Krigen: Når det røyner på. Høs- nen Shayfeen.com, som betyr: Vi ser deg. De [email protected] ten 1943 satser amerikanerne alt på dagbom- forsøker å lære egypterne hva som trengs for ANNONSER: bing av Hitlers styrker i Europa. Risikoen er å bygge opp et demokrati og sikre mennes- Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 22 31 02 18 — 92 44 58 46 enorm og tapene store, og meter for meter kerettigheter. [email protected] kjemper de allierte styrkene seg gjennom Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse Italia mot Roma. Historien får du i kveldens 00.25 NRK2: Hvor ung kan jeg bli? Nicky 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] episode i denne amerikanske dokumentar- Taylor går grundig til verks i sine dokumenta- Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected] serien. 21.25 NRK2: Edle dråper: Whisky. Skottene rer - denne gang i et anti-aldringsprosjekt for Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 feriet for noen få år siden 500-årsjubileet å se hvor langt vi og skjønnhetsindustrien er [email protected] 21.30 NRK2: Blikk mot verden: Israel 60 år. for whisky i Skottland. Men da hadde Irland villig til å gå for å fi nne en mirakelkur. I løpet Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] Turismen og økonomien blomstrer. Mange allerede vært i gang i 500 år. Bli med på av seks uker skal den 41 år gamle trebarns- OPPLAG: lever det glade liv, men kan de gode utsik- whisky-tur med Berulfsen. moren teste produktene på markedet, fra Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 tene fortsette uten at det er fred? kremer og oljer, til sjokk behandlinger, botox [email protected] 22.05 NRK2: Romerrikets vekst og fall. Julius og fettfjerning Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 Cæsar er den mest berømte romeren. Han [email protected] klarte å avskaffe den 500 år gamle republik- ken og ta makten selv. Dette er kanskje det største vendepunktet i Romerrikets historie. PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). FOTO: SCANPIX Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 ■ Norge: ■ Oslo: Foredrag ■ USA: Juneteeth eller Freedom Day Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] 200 år siden ved utenriksminister feires i 26 stater. Markerer at slaveriet for- ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. den norske Jonas Gahr Støre (Ap) melt ble opphevet i Texas på 19. juni 1865. poeten og om forholdet mellom EMMANUEL DUNAND/SCANPIX FOTO: ■ Stavanger: Petroleumstilsynet har aktivisten Norge og Russland. seminar om integrerte operasjoner og SUDOKU nr. 0823 Henrik C.J. Hambros Plass 2D. HMS (Helse, miljø og sikkerhet). © www.djape.net Wergeland ■ Bergen: Filmen Bas- ble født. quiat vises på Cinemate- 38 ■ Island: Nasjonaldag. Feirer at landet ble ket kl. 19. Jean Michel Basquiat ble kjent som uavhengig fra Danmark på denne dagen i grafi ttikunstner på nedre Manhatten under 1 1844. navnet SAMO. På 80-tallet ble han en del av 5786 kunstmiljøet sentrert rundt Andy Warhol. 356 32 17. juni 18. juni 19. juni 289 Botolv og Bodil har navnedag Bjarne og Bjørn har navnedag Elling og Erling har navnedag ■ i 1775 fant det første større slag i den ■ i 1429 befridde Jeanne d’Arc Orleans fra ■ i 1623 ble den franske fi losofen og 6843 amerikanske uavhengighetskrigen sted på engelskmennene matematikeren Blaise Pascal født Bunker Hill nær Boston ■ i 1815 led Napoleon 1 det endelige neder- ■ i 1964 ble den første telefonkabelen 3 ■ i 1910 ble det besluttet å opprette en lag i slaget ved Waterloo, og han abdiserte 3 mellom Japan og USA tatt i bruk 16 skoletannklinikk I Oslo dager senere ■ i 1983 innledet USAs visepresident ■ ■ Vanskegrad: Vanskelig 7 45326891 i 1940 marsjerte Sovjetiske styrker inn i i 1935 ankom Leo Trotskij til Norge for å George W. Bush et norgesbesøk 26178 9345 Estland og Latvia, og Sovjetunionen okku- bosette seg i eksil på Hønefoss ■ i 1987 besto Grit Kaur Randhawa fra X-sudoku spilles slik: 3 8941 5267 perte Baltikum ■ i 1971 ble norsk språkråd opprettet England omsider førerprøven til bil. Hun Fyll rutene med tallene 516 2749 38 fra 1 til 9 slik at hver rad, 4 7396 8152 ■ i 1967 testet Kina sin første hydrogen- ■ i 1992 godkjente Irland Maastrichtavtalen hadde da hatt mer enn 330 kjøretimer og 892 1534 76 kolonne, boks (3x3 ruter) bombe ■ i 1995 vant Norges kvinnelag fotball-VM hadde strøket på oppkjøring 48 ganger 6 2453 1789 og diagonal har kun én 95784 2613 forekomst av hvert tall. 1 38697524 Løsning på nr. 0822: Løsning på nr. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

ANPIX / SØN/SC SIGURD FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: BJØRN BJØRN : FOTO:FOTO BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Nå har jeg ordnet hyttebrygge, stabburutleie, OL i Tromsø, veterinærhøyskole i Ås og jobb til Eli. Har jeg glemt noe da? UKENS FLATESTE Etter avsløravsløringeneingene i UkUkeaviseneavisen uundersøkendersøke grundig. Det kan hende Petersen mister håret om atat ÅslaugÅslaug HagaHaga aldrialdri harhar værtvært jejegg harhar bebetalttalt kkontingent,ontingent ellereller kan-kan SkalledeSkallede memennn er å se over frisk som vi kan regne med at folk valgt til leder av Senterpartiet, men skje har jeg glemt det. Dette skal vi aalt.lt. Noen menn er mer bekymret på 62 år og som har sittet 27 år på bare har latet som for å få lov til å rydde opp i. enennn andreandre foforr at håret forsvinner. Stortinget er. sitte i regjering, har statsråden lagt – Hvis det stiller seg slik, er VanVanligvisligvi skjer dette grad- – Jeg er glad for å oppklare for seg helt fl at. du overhodet kvalifi sert til å sitte vvis.is. IIfølgef Dagbladet alle som lurer: Legen fant ikke noe, – Jeg har vært i god tro. Min i regjering? foforsvantrs håret til for- sier Petersen, og forklarer at mange mann fortalte meg at jeg hadde blitt – Jeg har gitt Jens beskjed om at svsvarskomiteensa leder, har trodd at han har gått på cel- valgt, men jeg skulle selvfølgelig ha jeg synes det er gøy å være statsråd, JJana Petersen ”plutse- legift. sjekket det selv. Jeg beklager virke- og jeg har ikke fått noe svar tilbake llig”.i Om det var over Petersen er altså i godt gammelt lig, sier hun. om at jeg ikke fi kk lov. Men jeg skal natten,n i løpet av en slag. Det virker bare ikke slik. Men – Mange spør seg nå om du i det selvfølgelig spørre ham en gang til. uke eller et år, får vi skinnet kan som sagt bedra. Og alle hele tatt er medlem av partiet? Det skulle da bare mangle. ikke vite. Men fort bør merke seg at Petersen er blant – Det kan jeg forstå. Jeg fant et – Men bare for å være helt sikker, gikk det. Så pass de heldige der endringene skjer medlemskort på kjøkkenbordet, er det du som er deg? Heter du i det fort at Petersen utenpå hodet og ikke inni. jeg trodde det var mitt, men jeg så hele tatt Åslaug Haga? oppsøkteo lege. Menn ikke så nøye etter hvilket navn som – Vet du hva … det er et godt hanh kunne konsta- sto på. Jeg synes selvfølgelig at det spørmål … kan du holde linjen litt, tereter at Petersen var så er lite morsomt at det dukker opp så skal jeg spørre min manns fetter? saker hvor det stilles spørsmål ved FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX min integritet, men jeg skal love å Ufør og utbrukt på 44 Tall fra KLP viser at førskolelæ- med å hyle og skrikeke kankan en rere i gjennomsnitt ender opp som bare glemme. Men kkrab-rab- uføre i en alder av 44 år. Grunnen bing bør det være muligmulig er at de har en for presset arbeids- å skjære ned på. Enn ffårår gi hverdag, mener Utdanningsforbun- beskjed til foreldrenene at om UKENS PRODUKT det. Mimi Bjerkestrand sier til Vårt ungene absolutt skalal Det mangler ikke på utmerkede produkter Land at arbeidet som førskolelærer krabbe, så får de holdeolde på markedet. Datakjeden.no annonse- er fysisk hardt med mye krabbing, på selv. Et sted går rer nå i Dagbladet for «bærbar veske». lange dager utendørs og høyt støy- grensen. Denne egner seg utmerket som fi rmagave. nivå, og at det ikke kompenseres for Alternativet er en penn som skriver eller disse faktorene. en kalkulator som det kommer tall på hvis Det er ikke greit å vite hva en man trykker på tastene. skulle ha gjort. Å få unger til å slutte FOTO: MAGNAR KIRKNES/SCANPIX DEVELOPMENT MANAGEMENT

The overall aim of the course is to educate managers who wish to make a difference in fighting poverty in developing countries working at both strategic and middle management level. Course outline 2008/2009 1ST MODULE: 2ND MODULE: 3RD MODULE: 4TH MODULE: 5TH MODULE: Introduction to International Aid and business. Finance, trade The productive development study trip. and remittance. synthesis of business management. and aid.

The course counts for 30 ECTS and can be taken as a single unit or as part of the Master of Management Program.

Contact: BI Executive Programmes Phone: +47 46 41 00 05; E-mail: [email protected] www.bi.no/mm