2002 2050 Møte Onsdag Den 20. Mars Kl. 10 President: Inge

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2002 2050 Møte Onsdag Den 20. Mars Kl. 10 President: Inge 2050 20. mars – Muntlig spørretime 2002 Møte onsdag den 20. mars kl. 10 Valg av settepresidenter President: Inge Lø nning Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 66): som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. 1. Spørretime – muntlig spørretime Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk – ordinær spørretime (nr. 14) Nørve og Anne Berit Andersen. 2. Referat Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Berit Presidenten: Representantene Vidar Bjørnstad, Julie Andersen er foreslått som settepresidenter. – Andre for- Christiansen og Morten Høglund, som har vært permit- slag foreligger ikke, og Elisabeth Røbekk Nørve og Anne tert, har igjen tatt sete. Berit Andersen anses enstemmig valgt som settepresiden- Representanten Øystein Hedstrøm vil fremsette et pri- ter for dagens møte. vat forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av Ulf Erik Sak nr. 1 Knudsen, Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremme et Spørretime forslag om å avskaffe ordningen med boplikt for helårs- – muntlig spørretime boliger. – ordinær spørretime Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal vil fremsette et privat forslag. Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil på vegne av represen- fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- tantene Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen, Øystein medlemmer vil møte til muntlig spørretime: Hedstrøm og meg selv sette fram forslag om endringer i – utenriksminister Jan Petersen hjemfallsordningen slik at kraftverk i privat eie og kraft- – statsråd Lars Sponheim verk i offentlig eie likestilles med hensyn til konsesjons- – statsråd Kristin Clemet tid, og at verkene blir solgt til høystbydende etter at kon- De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi sesjonstiden er utløpt. er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter vil Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- fremsette et privat forslag. tanten Thorbjørn Jagland. Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil på vegner av Thorbjørn Jagland (A): Jeg har et spørsmål til uten- meg sjølv leggje fram forslag om endring av reglane for riksministeren, som til Dagbladet den 16. mars sa at en skattlegging ved overgang frå sameige til einmannsfore- EU-søknad fra Island virkelig er en av de faktorene som tak slik at kjøpar ikkje lenger blir skattlagd for sal som vil endre situasjonen for Norge. Og han la til: ikkje er reelt føreteke. «Vi følger utviklingen nøye.» Arbeiderpartiet har, som kjent, i sitt valgprogram sør- get for å ha handlefrihet til å analysere situasjonen på Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen vil nytt når EU-utvidelsen virkelig har startet. Hvis den også fremsette et privat forslag. kan komme til å omfatte Island, vil selvfølgelig dette un- derstreke nødvendigheten av å ha en slik handlefrihet. Odd Roger Enoksen (Sp): På vegne av representan- Jeg vil spørre utenriksministeren om hvilken handle- tene Morten Lund, Synnøve Konglevoll, Torny Peder- frihet Regjeringen har i en slik situasjon. sen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen, Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme forslag om at energi levert fra alternative ener- Utenriksminister Jan Petersen: Det er helt klart at gikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i på den europeiske scene vil det skje viktige ting frem- merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft over. Det er svært viktig at man er åpen om de endrings- for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og faktorer som er i europeisk politikk. Regjeringen er selv- Nordland. følgelig fullt innstilt på å være helt åpen om alle de end- ringer som foregår. Og det er bakgrunnen for at jeg for Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- min del har uttalt meg bl.a. om forholdet til Island både i mentsmessig måte. det intervjuet som Thorbjørn Jagland nevner, og også på 2002 20. mars – Muntlig spørretime 2051 Dagsrevyen i går, for jeg ser det som et av de viktige ut- Det jeg gjerne vil få bekreftet fra utenriksministeren, viklingstrekkene på den europeiske scene. er at den sittende regjering ikke planlegger å sende en Når man imidlertid kommer til hvilken konklusjon søknad om norsk medlemskap i denne perioden, og at man skal trekke på det området, så er det vel kjent at Re- denne regjeringen står fast på at man heller ikke har til gjeringen består av tre partier med forskjellige visjoner hensikt å planlegge forberedelsen av en søknad om norsk for de europeiske spørsmål. Mitt parti har f.eks. et ve- medlemskap i denne perioden. sentlig mer avklart forhold til Europa enn det Thorbjørn Den debatten som nå reises av utenrikskomiteens le- Jaglands parti har, mens de to øvrige partiene har en an- der, er det svært vanskelig å forstå, og det er også åpen- nen profil på sin Europa-politikk enn det vi har. Men si- bart at hans eget parti ikke er helt enig i det utenriksko- den Thorbjørn Jagland ikke stilte spørsmål om de opera- miteens leder har sagt. Men la det ligge. Denne regjerin- tive grepene, men på det å være åpen om prosessen, vil gen har i Sem-erklæringen veldig klart slått fast at man jeg bare si at selvfølgelig skal vi være åpne om de utvik- ikke forbereder en søknad, og jeg vil gjerne få dette be- lingstrekk som er på den europeiske scenen. kreftet fra utenriksministeren. Thorbjørn Jagland (A): Jeg er kjent med det som er Utenriksminister Jan Petersen: Det kan jeg bekref- Regjeringens grunnlag, og respekterer helt og fullt det. te. Og jeg skjønner at Djupedal da skal vokte over Sem- Jeg er også glad for det som utenriksministeren nå sier erklæringen – jeg håper han gjør det også i andre sam- om at man er helt åpen i forhold til de prosessene som menhenger enn det vi nå snakker om. foregår. Men mitt spørsmål er: Hvilken mulighet har Re- Jeg vil imidlertid ikke, som han, være så forbauset gjeringen til å sette i gang en ny analyse av dette spørs- over at utviklingen på Island vekker stor interesse, fordi målet – kanskje henimot slutten av denne stortingsperio- det er et flertall i folket for å undersøke forholdet til EU den, når EU-utvidelsen faktisk er i gang og kanskje Is- nærmere, og gjør Island det, så er det klart at det vil ha land blir med i en fremtidig utvidelse, som selvfølgelig implikasjoner for Norge og norske næringsinteresser vil forandre situasjonen for våre fiskerier betydelig? Har som vi plikter å følge med i. Jeg vil samtidig understreke Regjeringen mulighet til å være noe mer enn åpen og føl- at jeg nok tror noe av debatten de siste dagene har tatt av, ge med? Har den muligheten til å sette i gang en ny ana- langt utover det det er reelt grunnlag for. For selv om Is- lyse og en ny vurdering som muligens kan føre fram til at land skulle reorientere seg, er det en meget, meget lang man fremmer en ny søknad enten i slutten av denne perio- prosess vi står overfor, og det er på ingen måte gitt at det den eller mest sannsynlig i neste stortingsperiode? kommer til å bli en reorientering. Men at det skapes de- batter, og at det er åpenhet, det tror jeg helt klart. Og jeg Utenriksminister Jan Petersen: Det som er skjæ- har vært veldig tydelig på én ting, nemlig det forhold at ringspunktet i Sem-erklæringen, er selve det å sende en Regjeringen består av partier med forskjellige visjoner søknad, for det er helt klart at vårt samarbeid med Europa for sin tilknytning til Europa. Så den eneste måten etter er i Regjeringens grunnlag definert som EØS-avtalen, mitt skjønn å håndtere de forskjellige utgangspunktene vår avtale om Europol, Schengen og ESDP, og det betyr på, er for Norge og Regjeringen å være helt åpne med de at det ikke er en del av Regjeringens politikk å søke et dilemmaer og de problemstillingene vi står overfor. Og medlemskap i EU. Men det betyr ikke at vi ikke kan føl- jeg vil være dønn åpen når det gjelder europeiske dilem- ge med og analysere og se hvilke utviklingstrekk som er i maer og problemstillinger. europeisk politikk. Men skjæringspunktet ligger på det operative grepet som måtte komme. Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgings- Jeg skjønner at Thorbjørn Jaglands anliggende ikke er spørsmål. mer enn den åpne debatten og å se hva som faktisk fore- går, og jeg ser ikke at det på det området kan være noen Odd Roger Enoksen (Sp): Det er ikke alltid så en- form for problemer. Det er derfor jeg også har vært gans- kelt å holde rede på når det er partilederen i Høyre som ke frimodig i mine vurderinger av det som nå skjer på Is- snakker, og når det er utenriksministeren, for både uten- land, og det er vel et faktagrunnlag som mange kan tren- riksministeren og andre statsråder har bidratt til å skape ge, herunder Thorbjørn Jaglands parti, hvis jeg oppfattet usikkerhet om hva som er Regjeringens politikk. Fiskeri- riktig det som ble sagt på radioen i dag morges. ministeren har på møte i Troms sagt at befolkningen skal mørnes til EU-medlemskap. Utenriksministeren sa i går Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein på Dagsrevyen at sluttspurten i EU-kampen, forhandlin- Djupedal. gene, skulle tas først når man hadde sjansen til å vinne. Er dette i tråd med Regjeringens politikk? Øystein Djupedal (SV): Det er en ganske merkelig situasjon at en meningsmåling i vårt naboland Island har Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror ikke Enok- avstedkommet en EU-debatt, eller en debatt om eventuelt sen har eller bør ha noe problemer med å høre forskjell norsk medlemskap, i Norge. For det er vel vanskelig å se på når jeg uttaler meg som partileder og forvalter den vi- at det er noe som helst som har endret seg når det gjelder sjonen som står i Høyres program, og når jeg uttaler meg Norges forhold til EU, med bakgrunn i en meningsmå- om det kompromisset som Sem-erklæringen på dette ling på Island.
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Norske Selvbilder Og Norsk Utenrikspolitikk
    Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk Affairs Institutt Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 1 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norsk Norwegian Institute Utenrikspolitisk of International Institutt Affairs NUPI | APRIL 07 2 Forord Utgiver: NUPI Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2007 ISBN: 978-82-7002-157-4 Redaktør: Halvard Leira Tel.: 22 99 40 00 Fax: 22 36 21 82 E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 Design: Ole Dahl-Gulliksen Omslagsbilde: Scanpix NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 3 Innhold 5 Forord 7 Innledning 7 Utenrikspolitikk og selvbilder 9 Norske selvbilder 10 God samaritan og hjelp til selvhjelp – dominante selvbilder 11 Norge er en fredsnasjon 16 Norge er en bistandskjempe 20 Norge er FNs beste venn 22 Utenforskap eller multilateralitet? Selvbilder i motsetning 23 Handelspolitikken og WTO: Et tilfelle av tung schizofreni? 28 Norge er en ansvarlig ishavs-forvalter 32 Norge er sine venners venn, men seg selv nok 37 Konklusjon 39 Bibliografi NUPI | APRIL 07 4 Forord NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 5 Forord Når vi med foreliggende publikasjon kan Denne publikasjonen ble planlagt før presentere et bredt bilde av norsk utenriks- sittende regjering kom til makten, og den politikk, kommer det som resultat både av er derfor ikke et svar på utenriksminister ytre inspirasjon, en lang intern prosess og Jonas Gahr Støres invitasjon til debatt,1 men en aktiv historisk hukommelse.
    [Show full text]
  • British Politics Review 01 2008A4.Indd
    British Politics Review Newsletter of the British Politics Society, Norway Volume 3, No. 1 Winter 2008 A different cup of tea: The European Union has become an inevitable part of British politics, yet it is a topic treated more as a necessary evil than a source of lively debate. © European Community, 2008 Still the awkward partner? 35 years of British EU membership unbound Jan Petersen: The case for Europe: lessons to learn Ian Bache: Below the radar: the quiet Europeanisation of British politics Bjørn Høyland: The Conservative Party in Europe: an open marriage Kristin M. Haugevik: The Europeanisation of British security and defence policy British Politics Society, Norway, established in June 2006, is politically neutral and has no collective agenda apart from raising the interest and knowledge of British politics among the informed Norwegian public. Board Members: Øivind Bratberg (President), Kristin M. Haugevik (Vice President), Atle L. Wold (Scholarly Responsible), John-Ivar S. Olsen (Secretary) Postal address: P.O. Box 6 Blindern, N-0313 Oslo, Norway ▪ E-mail: [email protected] ▪ Website: www.britishpoliticssociety.no. British Politics Review A different partnership? Volume 3, No. 1 Winter 2008 Thirty-fi ve years after Britain’s entry into the then European ISSN 1890-4505 Communities (EC), the relationship looks different from both sides of British Politics Review is a quarterly the Channel - yet some of the essential qualities of that relationship newsletter issued by the British Politics remain. This gives rise to rather different accounts of Britain in Europe Society, Norway. With contributions depending on the perspective of the observer. The present issue of British from academic and journalistic sour- ces, the British Politics Review is aimed Politics Review celebrates the anniversary of British membership at everyone with a general interest in and draws on a range of thematic contributions to illustrate the many political developments in Britain.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 69 (2005-2006) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 69 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 23 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra garanti for kontinuitet og folkelig innflytelse overfor Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår de nordiske regjeringer, vil være Nordisk Råd. 2004-1. halvår 2005 En etablert samarbeidsstruktur kan alltid forbedres. Så også med det nordiske samarbeid som gjennom årene har vist stor tilpasningsdyktighet med justeringer Til Stortinget av organisasjon og arbeidsområder. Dette er et kontinu- erlig arbeid om økt konsentrasjon og bedre prioriterin- ger i arbeidet. Nordisk Råds presidium leder dette arbeidet, og som utenrikskomiteen ga sin støtte til i sin SAMMENDRAG innstilling i 2004. Likeledes reises spørsmålet om Nor- Resultatene av det nordiske samarbeidet er etter dele- disk Råd kan utnyttes på en bedre måte for å øke de gasjonens oppfatning mange og gode. Nordisk Råds nordiske lands innflytelse i Nord- Europa og skape fagutvalg arbeider opp mot de forskjellige fagminister- større oppmerksomhet om denne regionen innen EU/ råd, både ved å kommentere og supplere Nordisk EØS-området. Stikkord her er EUs etablerte samar- Ministerråds egne forslag til programmer, prosjekter beidsmønster i Middelhavsområdet som får oppmerk- eller retningslinjer. Utvalgene fremmer dessuten egne somhet, mens EUs nordlige dimensjon kan vise til initiativer som Nordisk Ministerråd må ta stilling til. beskjedne resultater. Nordisk Råds presidium ønsker at Ofte vil de endelige resultatene skyldes en pågående Nordisk Råd skal være en pådriver for samarbeidet i prosess mellom regjeringssiden og parlamentarikersi- Nord-Europa og ha som mål at Rådet skal være en den. Samarbeidet i Nordisk Råd og Nordisk Minister- effektiv organisasjon.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 31 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen
    Innst. S. nr. 31 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:117 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra nasjonale konvensjoner på dette området, slik også stortingsrepresentant Jan Simonsen om at alle kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i ved- utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, lagte brev av 29. september 2003 til Stortingets presi- må underskrive en erklæring om troskap til Norges dentskap. grunnlov og løfte om å følge norske lover Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener forslaget om en "troskapser- klæring" ikke vil ha noen reell funksjon. En person SAMMENDRAG som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av I dokumentet fremmes følgende forslag: norske lover. Andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Dette "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød- gjelder uavhengig av om personen er klar over utvis- vendige lovendringer og/eller foreta nødvendige regel- ningsregelverket eller ikke. Dermed vil ikke en slik endringer, slik at det før en utlending kan få innvilget erklæring ha betydning for praktiseringen av utvis- oppholdstillatelse i Norge, kreves at vedkommende ningsbestemmelsene. Flertallet vil understreke at underskriver en erklæring om troskap til Norges grunn- Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjo- lov og overholdelse av norske lover, og om at han er ner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøkna- innforstått med at konsekvensene av å bryte norske der som fremmes her i landet. Det er umulig å avvise lover kan bli utvisning." en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å under- tegne en "troskapserklæring".
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 234 S 1999-2000 2000 3501 Møte Tirsdag
    Forhandlinger i Stortinget nr. 234 2000 13. juni – Dagsorden 3501 Møte tirsdag den 13. juni kl. 12 9. Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på veg- ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets President: Kirsti Kolle Grø ndahl møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75): «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler Dagsorden (nr. 91): som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når komiteen om handlingsplan mot barne- og ungdoms- vedkommende også er statsborger av et annet land.» kriminalitet 10.Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg- (Innst. S. nr. 215 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 17 ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets (1999-2000)) møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): 2. Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonsko- «Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefestelo- miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS- ven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikraft- komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til tredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for EØS-avtala om EFTA/EØS-statane si deltaking i fel- Stortinget som egen sak.» lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande til- 11.Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne tak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvin- av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte ner (Daphne-programmet) (2000-2003) 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): (Innst. S. nr. 227 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 71 (1999- «Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om 2000)) gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 3.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 55 S 2004–2005 2004 791 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 55 2004 6. des. – Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om å oppheve 791 markedsreguleringen av egg og fjørfe Møte mandag den 6. desember kl. 12 8. Referat President: J ø r g e n K o s m o Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om sykepermisjon for representanten Dagsorden (nr. 24): Sylvia Brustad fra og med 6. desember og inntil videre. 1. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg 1. Søknaden behandles straks og innvilges. og fjørfe 2. Vararepresentanten for Hedmark fylke, Grethe G. Fos- (Innst. S. nr. 29 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:3 sum, innkalles for å møte i permisjonstiden. (2004-2005)) 2. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til Presidenten: Grethe G. Fossum er til stede og vil ta moderniseringsministeren: sete. «Etter at Samarbeidsregjeringen fjernet flypassasjer- avgiften og inngikk en toårig storkundeavtale med flyselskapet Norwegian, og konkurransemyndighete- Valg av settepresident ne forbød opptjening av bonuspoeng innenlands, er Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en det etablert konkurranse i luftfarten innenriks. Dette settepresident for Stortingets møter i inneværende uke – har ført til lavere priser og større fleksibilitet til glede og anser det som vedtatt. for innbyggerne og næringslivet. Utfordringen blir nå Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. – Andre å sikre likeverdige konkurransevilkår, hindre mis- forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en- bruk av dominerende markedsstilling og hindre kon- stemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i kurranseskadelig prisdumping på enkeltstrekninger. inneværende uke.
    [Show full text]
  • 0823 Bok.Indb
    Markedets eneste DNV-sertifi serte )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT testportefølje for seleksjon og utvikling: ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS Shapes personlighetstest og ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: 13. JUNI 2008 NR. 23 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Business i India: Per Arnstein Aamot, VÆR GODT Kristiansand Dyrepark: FORBEREDT FRA SOMMERJOBB TIL SJEF SIDE 38 SIDE 26 FOTO:FOTO IMD FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Per Morten Hoff: Kjemper for grønn it SIDE 36 Handelshøyskolen IMD i Sveits er blant de som bruker det norske samarbeidsverktøyet. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Jørgen Kosmo: Eksporterer verktøy Fremst blant likemenn SIDE 4 for bedre samarbeid MER ENN JOBBEN Et norsk psykologmiljø har lyktes med å eksportere et «mangfoldverktøy» «Det er fl aut å være norsk. Det er fl aut å som får folk til å snakke om hvem de er og hvorfor de jobber som de gjør. være medlem av denne Nå står også den berømte handelshøyskolen IMD i Sveits på kundelisten. SIDE 16–18 rikmannsklubben.» SIDE 34 LEDERVERKTØY: SKAP EN LÆRINGSKULTUR I BEDRIFTEN SIDE 28 På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift. Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of Norway, markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no. Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat.
    [Show full text]