Innst. S. nr. 252.

Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98).

Innst. S. nr. 252.

Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98).

Til Stortinget.

1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane. Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- tiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Ranveig Frøiland, , Berit t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative forslag til Brørby Larsen, og Hill- Revidert budsjett som er gjengitt i Arbeiderpartiets Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv fraksjonsmerknader i innstillingen til Revidert nasjo- Jensen, og Kenneth nalbudsjett. Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar ønsker et budsjett med bedre fordelingsprofil og som Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, sikrer arbeid til alle. I dagens økonomiske situasjon er Børge Brende, Per-Kristian Foss og det nødvendig med et strammere opplegg enn det Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jør- regjeringen Bondevik har lagt fram i sitt forslag til gen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Revidert budsjett. Dette har gjort det nødvendig å finne Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje reelle utgiftsreduksjoner i budsjettet som bidrar til å Johansen, og frå Tverrpolitisk Folke- dempe presstendensene i økonomien. Arbeiderpartiets valde, , viser til at framlegg alternative forslag til Revidert budsjett har en rekke sett fram i Budsjett-innst. S. I1 (1997-98) Revidert slike forslag over et vidt spekter av utgiftskapitler på til nasjonalbudsjett 1998, som er avgitt samstundes med sammen 1,9 mrd. kroner. denne innstillinga, er førd til fremlegg under tilrådning D isse m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets frå kom i t e en, avsnitt 27, eller under framlegg frå forslag til utgiftsreduksjoner både består av awisnin- mindretal, avsnitt 26, i denne innstillinga. Kom i t e e n ger av enkelte forslag til utgiftsøkninger som foreslås viser til at løyvingsfremlegga i denne innstillinga, både av Regjeringen i omprioriteringsproposisjonen og 12 Innst. S. nr. 252 - 1997-98 selvstendige forslag til utgiftsreduksjoner. D i s s e helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt m e d l e m m e r viser videre til at Arbeiderpartiet på en politiet)). Det ble varslet at Regjeringen ville vurdere del av forslagene til utgiftsreduksjoner har funnet det hvordan en best skulle gjennomføre og sikre slike inn- riktig å gå tilbake til Arbeiderpartiets opprinnelige for- kjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond. slag fra i fjor høst. På en rekke konkrete kapitler vil for- Det ble også varslet at Regjenngen ville komme tilbake slagene til utgiftsreduksjoner derfor ikke kommenteres til Stortinget med sin vurdering når de ulike forholdene i merknads form. er tilstrekkelig belyst. D i s se m e d l e m m e r viser videre til at Arbeider- Regjeringen har vurdert de bevilgningstekniske partiet innenfor en ramme av brutto utgiftsreduksjoner sidene ved å kanalisere midler til utstyrsinnkjøp gjen- på 1,9 rnrd. kroner har funnet rom for å styrke innsat- nom etablering av fond. Ved vurderingen av ulike sen på enkelte prioriterte områder. Samlet utgjør dette bevilgningsmåter, vektlegges b1.a. følgende momenter: økte utgifter på 260 mill. kroner, hvor det de viktigste økningene er på utdanning, forskning og arbeidsmar- Dersom en skal følge budsjettprinsippene i Stortin- kedstiltak. gets vedtatte bevilgningsreglement, vil en fonds- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets løsning måtte budsjetteres på en unødvendig kom- netto utgiftsreduksjoner utgjør 1,6 mrd. kroner. plisert måte. Avsetningen til fondet må først bevilges på budsjettets utgiftsside, deretter bevil- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ges inn igjen på inntektssiden, for til slutt å bevil- p a r t i e t o g H ø y r e tar til etterretning Regjeringens ges ut under de respektive departementers utgifts- behov for å videreformidle resultatene fra sine interne kapitler. Dersom en skulle benytte bare avkastnin- budsjettdrøftelser, ved å omtale på et detaljert nivå gen av fondets kapital, ville en ikke få midlene til hvilke innsparingstiltak som skal brukes på hvilke pos- disposisjon før tidligst etter ett år. ter. Det har begrenset interesse for Stortinget å få infor- Normalt vil opprettelse av egne fond innebære masjon om dette. Disse medl emmer vil under- nedsettelse av egne styringsorganer som skal for- streke Stortingets rett til selv å velge inndekking for valte og fordele midlene, noe som ikke vil være ulike formål, og at koplingen mellom innsparinger og hensiktsmessig her. påplusninger en rekke steder i proposisjonen ikke har Generelt vil opprettelse av fond kunne bidra til å noen reell funksjon, utover å komplisere Stortingets gjøre statsbudsjettet mindre oversiktlig, og for stor arbeid. oppsplitting av budsjettet kan gjøre det vanskeli- D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt peke på proposi- gere å bruke budsjettet som styringsverktøy i den sjonen~omtale av endringer i forsvarsbudsjettet, der økonomiske politikken og for utviklingen av det redegjøres for tilleggsbehov ut over en ompostering offentlig sektor. disse medlemmer er uenige i, jf. kap. 1760 post Skjerming av spesielle utgiftsformål er i første 45 og kap. 1792 post 01. rekke et politisk spørsmål. Bortsett fra ved lovfes- ting, vil både fondsavsetninger og fondskapital Komiteens medlemmer fra Fremskritts- være med i beslutningsgmlaget for budsjettprio- p a r t i e t viser til sitt utgangspunkt for behandling av riteringene i regjering og . Budsjettbe- budsjettrevisjonen, som i korthet betyr at budsjettend- handlingene for de siste årene har b1.a. resultert i ringer som følge av endrede anslag eller endrede forut- store reduksjoner både av fond og fondsavsetnin- setninger kan foretas, mens mige endringer - som der- ger, mens en rekke ordinære utgiftsbevilgninger med i prinsippet bil innebære my politikk» i forhold til har blitt skjermet. vedtatt budsjett, ikke har disse medlemmers støtte. D i s se m e d l e m m e r registrerer imidlertid at det På denne bakgrunn mener Regjeringen at avsetnin- er fremmet en rekke forslag som i prinsippet innbyr til ger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ny fullstendig budsjettbehandling. D i s se m e d l e m - ordinære bevilgningssystemet. m e r konstaterer at mange av disse forslagene er i Sam- Innkjøp av moderne teknologisk utstyr ble utpekt svar med Fremskrittspartiets politikk, og vil derfor som en sentral oppgave både i Regjeringens tiltredelses- finne det unaturlig å ikke stemme for forslagene selv erklæring og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet om d i s se m e d l e m m e r s utgangspunkt for budsjett- for 1998. Satsingen er fulgt opp i denne proposisjonen revisjonen er et annet. ved at det foreslås økte bevilgninger til sykehusutstyr og utstyr til kreftbehandling. Innkjøp av utstyr til utdannings- og forskningssekto- 2. ETABLERING AV FOND FOR ren og politiet følges opp i de årlige budsjettene. UTSTYRSKJØP 2.2 Merknader frå komiteen 2.1 Samandrag Fleirtalet i komiteen,alleunnatekemedlemen Regjenngen understreket i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av (1997-98) at den er «opptatt av å sikre finansieringen utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til og ikkje ved å etablere fond. Innst. S. nr. 252 - 1997-98 13

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- der tilskuddsbevilgninger og garantiordninger. Oven- t i e t o g H ø y r e har merket seg forslag om direkte nevnte krav gir b1.a. føringer for utarbeidelsen av statlig bevilgning til utstyrsinvesteringer ved @lkes- departementenes fagproposisjoner og av tildelingsbrev kommunale og statlige sykehus med 300 mill. kroner. til den enkelte virksomhet (der bevilgninger stilles til D i s se m e d l e m m e r vil understreke at investerin- disposisjon). ger i utstyr så vel som andre driftsformål er @lkeskom- Økonomiregelverket stiller også krav om at det skal munens økonomiske ansvar for ~lkeskommunalteide utarbeides instrukser fra departementene til underlig- sykehus. gende virksomheter og virksomhetsinterne instrukser Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 237 (også i departementene). Instruksene skal b1.a. inne- (1996-97), der det ble vedtatt at det skulle bevilges holde nødvendige presiseringer av regelverket for den penger direkte til utstyrsformål fra statens side. enkelte virksomhet. D i s se m e d l e m m e r slutter seg til bevilgningsfor- Gjennomføringen av kravene i økonomiregelverket slaget. til økonomisystem, betalingsformidling og rapporte- ring til det sentrale statsregnskapet mm, er avhengig av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- at den enkelte virksomhet får tilgang til et tilfredsstil- p a r t i e t viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) lende økonomisystem. Det kan de f"a enten ved å hvor Regjeringen varslet en vurdering av hvordan en anskaffe økonomisystem selv, eller ved å få tilgang til best skulle gjennomføre og sikre innkjøp av utstyr til slike systemer hos en statlig regnskapssentral. Det er helsevesenet, utdanning, forskning og politiet. D i s s e Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene, som m e dlem mer er ikke enige i Regjeringens konklu- fram til i dag har vært regnskapsførere for et stort antall sjon, men mener tvert imot at en avsetning på fond statlige virksomheter, som nå omstiller seg til regn- bedre vil sikre en langsiktig finansiering av disse sam- skapssentraler. funnsmessig viktige formål enn å la det skje som en del Siktepunktet har vært at de mdvendige tilpasninger av budsjettprioriteringen i den ordinære budsjettbe- til økonomireglementet skal være gjennomført innen 1. handlingen. juli 1998. Deler av den faktiske tilpasning og utprøving D i s s e m e d l e m m e r vil slutte seg til bevilgnings- vil imidlertid måtte foregå også etter det tidspunktet, jf. forslaget. omtale i Gul bok 1998. Virksomheter med omfattende systemløsninger og store inn- og utbetalingstrømmer er gitt anledning til å søke Finansdepartementet om en 3. NYTT OKONOMIREGLEMENT forlenget tilpasningsperiode. Det er mottatt søknad, FOR STATEN som nå er til behandling i Finansdepartementet, om forlenget tilpasningsperiode for arbeidsmarkedsetaten, 3.1 Samandrag Forsvaret, Luftfartsverket, Rikstrygdeverket, Skattedi- Nytt økonomireglement med tilhørende utdypende rektoratet, Statens landbruksbank og Statens Pensjons- bestemnielser, samlet kalt økonomiregelverket, ble satt kasse. i kraft ved kgl. res. 10. januar 1997 med virkning fra Departementenes og underliggende virksomheters samme dag. Omtale av det nye økonomiregelverket for arbeid med å tilpasse seg det nye økonomiregelverket staten og de statlige virksomheters arbeid med å til- synes generelt å være kommet langt. Arbeidet med å passe seg det nye regelverket, ble gitt i Gul bok 1997 fastsette virksomhetsinterne instrukser og instrukser kap. 7 og i Gul bok 1998 kap. 7. fra departement til underliggende virksomheter, ventes Det nye økonomiregelverket er vesentlig mer omfat- sluttført innen kort tid. Det er også arbeidet med å for- tende enn det tidligere økonomireglementet for staten bedre rapporteringen av resultater i fagproposisjonene som var fra 1970. Et viktig utgangspunkt er de krav samt omtale av mål og resultatkrav for kommende ter- som ble tatt inn i bevilgningsreglementets §$2og 13 i mins bevilgningsforslag. Det samme gjelder for tilde- 1985 om at de resultater som tilsiktes oppnådd med lingsbrev og tilskudds- og garantiordningene. Arbeidet bevilgningen, skal beskrives i budsjettforslaget. Det med å forbedre resultatomtalen i fagproposisjonene og skal samtidig gis opplysninger om oppnådde resultater utforme og forvalte tilskuddsordningene bedre vil være i foregående termin. Dette er nedfelt i flere bestemmel- en løpende prosess. De enkelte departementene vil ser som fastslår at hvert departement innenfor sine komme tilbake til dette i de årlige fagproposisjoner. ansvarsområder skal fastsette mål- og resultatkrav, Det har vært usikkerhet knyttet til hvor mange av samt rapportere på en hensiktsmessig måte om opp- virksomhetene som ville velge fortsatt å benytte tjenes- nådde resultater. Det må i den forbindelse utarbeides tetilbudet fra Statens forvaltningstjeneste og skatte- metoder og resultatindikatorerl-kriterier til bruk ved fogdene. Det viser seg nå at de fleste virksomhetene vurderingen av om virksomheten ved rapportperiodens som tidligere har benyttet Statens forvaltningstjeneste utløp, viser resultater i samsvar med det som var forut- eller skattefogden, velger å fortsette samarbeidet med satt. I tillegg skal det gjennomføres periodiske evalue- disse tjenesteleverandørene. I tillegg har det kommet til ringer. I det nye økonomiregelverket blir det presisert nye virksomheter. Samtidig er omstillingen fra å tilby at kravene om målformulering, oppfølgingskriterier, regnskapsføringstjenester til moderne regnskapssen- resultatrapportering, kontroll og evaluering også gjel- traler krevende. Den praktiske tilretteleggingen i regn- skapssentralene vil derfor fortsatt ta noe tid. Særlig Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansde- gjelder dette for skattefogdene som har den største partementet kunne ha fullmakt. Det foreslås derfor at andelen av virksomheter. Det er utarbeidet planer for å Finansdepartementet gis fullmakt til å samtykke i innpasse virksomhetene hos regnskapssentralene. enkeltsaker på bel@ inntil 1 mill. kroner, jf. forslag til Det legges opp til at tilpasningen til det nye økono- vedtak XXI i proposisjonen. miregelverket for de virksomheter som har valgt bruk av regnskapssentral, knyttes opp til regnskapssentrale- 4.2 Merknader frå komiteen nes gjennomføringsplaner for den enkelte virksomhet, Kom i t e e n sluttar seg til framlegg til vedtak XXI i jf. for øvrig omtale av skattefogdenes økonomitjenes- denne innstillinga som gjeld fullmakt til at Finansde- teprosjekt under kap. 1618. partementet i einskilde saker kan korrigere feilføringar hos rekneskapsoperatørarane eller i statsrekneskapen. 3.2 Merknader frå komiteen Kom i t e e n tek dette til orientering. 5. NEDSETTING AV SATSEN FOR PRODUKTAVGIFTA I FISKERINÆRINGA 4. BEHANDLING AV UOPPKLARA 5.1 Samandrag DIFFERANSAR OG FEILFBRINGAR HOS Det vises til nærmere omtale av produktavgiften i REKNESKAPSFØRARNE OGIELLER I St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak STATSREKNESKAPET punkt 7.3. 4.1 Samandrag På grunnlag av de foreløpige anslag på fmstehånds- verdi av fiske og pensjonsgivende inntekt for fiskere i Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet 1998 og av de foreløpige anslag på de ytelsene som hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene produktavgiften skal dekke, ble produktavgiften for blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å 1998 fastsatt til 3,5 pst. i St.prp. nr. 1 (1997-98). Noen finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også fore- av de anslagene som ble brukt før året startet, har komme at beløp blir anvist og postert feil i statsregn- endret seg vesentlig i de første månedene i 1998. Dette skapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet gjelder særlig for oppnådde priser på fisk og utbetaling er avsluttet. av arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et Fiskeridepartementet har i brev av 5. mai 1998 til- senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at rådd at avgiftssatsen for produktavgift blir satt ned til også det senere års regnskap blir feil. Etter Finansde- 2,8 pst. for andre halvåret av 1998 på grunnlag av de partementets mening er det mest korrekt at uoppklarte endringene som er kommet i grunnlagstallene for differanser og andre feil korrigeres i det sentrale stats- beregningen av produktavgiften. På bakgrunn av de regnskapet ved postering over konto for forskyvninger endrede grunnlagstallene skriver Fiskeridepartementet i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke blant annet: bevilgningsregnskapet for det året korrigeringen gjø- res. Det forutsettes at det skjer etter posteringsanrnod- ((Fylgjandestorleiker li til grunn ved fastsetjing av ning fra vedkommende departement og etter at i) det er produktavgiftsnivået for f898- gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) Fyrstehandsverdi, som det Skal betalast produktav- feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte. gift av: 9 400 mill. kroner, hvorav 900 mill. kroner ut 'er overtaking av eigen fangst. Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den pensjonsgjevande inntekt: 3 879 mill. kroner. enkelte sak før posteringsanrnodning kan sendes Ytingar som produktavgiften skal dekkje:

Andel medlemsavgift (2,9 pst. av inntekt)...... 112,5 mill. kroner

Yrkesskadetrygd-- (0,2. pst.- av inntekt) ...... 7,8 mill. kroner Dagpenger ved arbeidsløyse ...... 48,O mill. kroner Kollektiv tilleggstrygd for sjukepengar ...... 127,6 mill. kroner - - Totalt ...... 295,9 mill. kroner

Ut frå omsetningstal legg Fiskeridepartementet til Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram gninn at det i første halvår av 1998 vil verte innbetalt forslag om at avgiftssatsen for pro-gift blir f-tt til om lag 168 mill. kroner i produktav ift. Det vert då i hdvk av 1998,jf.forslag til v&. naudsynt å krevje inn om lag 128 mil!?. kroner i avgift 2,s det andre halvåret. Dersom ein tek omsyn til denne fordelinga mellom 5.2 Merknader frå komiteen halvåra vil riktig sats for det andre halvåret i 1998 verte K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 2,8 pst.» om at avgiftssatsen for produktavgift blir sett til 2,8 pst. 176 Innst. S. nr. 252 - 1997-98

XXI. det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regn- Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i skap. enkeltsaker inntil 1 mill. kroner kan korrigere uopp- Marte differanser i regnskapene og feilposteringer i XXII. statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, Stortinget samtykker i at Postbanken gis adgang til å ved postering over konto for forskyvninger i balansen i søke om tillatelse til å kjarpe finansinstitusjoner ogfeller låneporteføljer på linje med andre banker.

Oslo, i finanskomiteen, den 16. juni 1998. Lars Gunnar Lie, , leiar og ordfrarar. sekretær.