Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane. Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- tiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative forslag til Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill- Revidert budsjett som er gjengitt i Arbeiderpartiets Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv fraksjonsmerknader i innstillingen til Revidert nasjo- Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth nalbudsjett. Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar ønsker et budsjett med bedre fordelingsprofil og som Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, sikrer arbeid til alle. I dagens økonomiske situasjon er Børge Brende, Per-Kristian Foss og det nødvendig med et strammere opplegg enn det Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jør- regjeringen Bondevik har lagt fram i sitt forslag til gen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Revidert budsjett. Dette har gjort det nødvendig å finne Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje reelle utgiftsreduksjoner i budsjettet som bidrar til å Johansen, og frå Tverrpolitisk Folke- dempe presstendensene i økonomien. Arbeiderpartiets valde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg alternative forslag til Revidert budsjett har en rekke sett fram i Budsjett-innst. S. I1 (1997-98) Revidert slike forslag over et vidt spekter av utgiftskapitler på til nasjonalbudsjett 1998, som er avgitt samstundes med sammen 1,9 mrd. kroner. denne innstillinga, er førd til fremlegg under tilrådning D isse m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets frå kom i t e en, avsnitt 27, eller under framlegg frå forslag til utgiftsreduksjoner både består av awisnin- mindretal, avsnitt 26, i denne innstillinga. Kom i t e e n ger av enkelte forslag til utgiftsøkninger som foreslås viser til at løyvingsfremlegga i denne innstillinga, både av Regjeringen i omprioriteringsproposisjonen og 12 Innst. S. nr. 252 - 1997-98 selvstendige forslag til utgiftsreduksjoner. D i s s e helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt m e d l e m m e r viser videre til at Arbeiderpartiet på en politiet)). Det ble varslet at Regjeringen ville vurdere del av forslagene til utgiftsreduksjoner har funnet det hvordan en best skulle gjennomføre og sikre slike inn- riktig å gå tilbake til Arbeiderpartiets opprinnelige for- kjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond. slag fra i fjor høst. På en rekke konkrete kapitler vil for- Det ble også varslet at Regjenngen ville komme tilbake slagene til utgiftsreduksjoner derfor ikke kommenteres til Stortinget med sin vurdering når de ulike forholdene i merknads form. er tilstrekkelig belyst. D i s se m e d l e m m e r viser videre til at Arbeider- Regjeringen har vurdert de bevilgningstekniske partiet innenfor en ramme av brutto utgiftsreduksjoner sidene ved å kanalisere midler til utstyrsinnkjøp gjen- på 1,9 rnrd. kroner har funnet rom for å styrke innsat- nom etablering av fond. Ved vurderingen av ulike sen på enkelte prioriterte områder. Samlet utgjør dette bevilgningsmåter, vektlegges b1.a. følgende momenter: økte utgifter på 260 mill. kroner, hvor det de viktigste økningene er på utdanning, forskning og arbeidsmar- Dersom en skal følge budsjettprinsippene i Stortin- kedstiltak. gets vedtatte bevilgningsreglement, vil en fonds- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets løsning måtte budsjetteres på en unødvendig kom- netto utgiftsreduksjoner utgjør 1,6 mrd. kroner. plisert måte. Avsetningen til fondet må først bevilges på budsjettets utgiftsside, deretter bevil- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ges inn igjen på inntektssiden, for til slutt å bevil- p a r t i e t o g H ø y r e tar til etterretning Regjeringens ges ut under de respektive departementers utgifts- behov for å videreformidle resultatene fra sine interne kapitler. Dersom en skulle benytte bare avkastnin- budsjettdrøftelser, ved å omtale på et detaljert nivå gen av fondets kapital, ville en ikke få midlene til hvilke innsparingstiltak som skal brukes på hvilke pos- disposisjon før tidligst etter ett år. ter. Det har begrenset interesse for Stortinget å få infor- Normalt vil opprettelse av egne fond innebære masjon om dette. Disse medl emmer vil under- nedsettelse av egne styringsorganer som skal for- streke Stortingets rett til selv å velge inndekking for valte og fordele midlene, noe som ikke vil være ulike formål, og at koplingen mellom innsparinger og hensiktsmessig her. påplusninger en rekke steder i proposisjonen ikke har Generelt vil opprettelse av fond kunne bidra til å noen reell funksjon, utover å komplisere Stortingets gjøre statsbudsjettet mindre oversiktlig, og for stor arbeid. oppsplitting av budsjettet kan gjøre det vanskeli- D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt peke på proposi- gere å bruke budsjettet som styringsverktøy i den sjonen~omtale av endringer i forsvarsbudsjettet, der økonomiske politikken og for utviklingen av det redegjøres for tilleggsbehov ut over en ompostering offentlig sektor. disse medlemmer er uenige i, jf. kap. 1760 post Skjerming av spesielle utgiftsformål er i første 45 og kap. 1792 post 01. rekke et politisk spørsmål. Bortsett fra ved lovfes- ting, vil både fondsavsetninger og fondskapital Komiteens medlemmer fra Fremskritts- være med i beslutningsgmlaget for budsjettprio- p a r t i e t viser til sitt utgangspunkt for behandling av riteringene i regjering og Storting. Budsjettbe- budsjettrevisjonen, som i korthet betyr at budsjettend- handlingene for de siste årene har b1.a. resultert i ringer som følge av endrede anslag eller endrede forut- store reduksjoner både av fond og fondsavsetnin- setninger kan foretas, mens mige endringer - som der- ger, mens en rekke ordinære utgiftsbevilgninger med i prinsippet bil innebære my politikk» i forhold til har blitt skjermet. vedtatt budsjett, ikke har disse medlemmers støtte. D i s se m e d l e m m e r registrerer imidlertid at det På denne bakgrunn mener Regjeringen at avsetnin- er fremmet en rekke forslag som i prinsippet innbyr til ger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ny fullstendig budsjettbehandling. D i s se m e d l e m - ordinære bevilgningssystemet. m e r konstaterer at mange av disse forslagene er i Sam- Innkjøp av moderne teknologisk utstyr ble utpekt svar med Fremskrittspartiets politikk, og vil derfor som en sentral oppgave både i Regjeringens tiltredelses- finne det unaturlig å ikke stemme for forslagene selv erklæring og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet om d i s se m e d l e m m e r s utgangspunkt for budsjett- for 1998. Satsingen er fulgt opp i denne proposisjonen revisjonen er et annet. ved at det foreslås økte bevilgninger til sykehusutstyr og utstyr til kreftbehandling. Innkjøp av utstyr til utdannings- og forskningssekto- 2. ETABLERING AV FOND FOR ren og politiet følges opp i de årlige budsjettene. UTSTYRSKJØP 2.2 Merknader frå komiteen 2.1 Samandrag Fleirtalet i komiteen,alleunnatekemedlemen Regjenngen understreket i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av (1997-98) at den er «opptatt av å sikre finansieringen utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til og ikkje ved å etablere fond. Innst. S. nr. 252 - 1997-98 13 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- der tilskuddsbevilgninger og garantiordninger. Oven- t i e t o g H ø y r e har merket seg forslag om direkte nevnte krav gir b1.a. føringer for utarbeidelsen av statlig bevilgning til utstyrsinvesteringer ved @lkes- departementenes fagproposisjoner og av tildelingsbrev kommunale og statlige sykehus med 300 mill. kroner. til den enkelte virksomhet (der bevilgninger stilles til D i s se m e d l e m m e r vil understreke at investerin- disposisjon). ger i utstyr så vel som andre driftsformål er @lkeskom- Økonomiregelverket stiller også krav om at det skal munens økonomiske ansvar for ~lkeskommunalteide utarbeides instrukser fra departementene til underlig- sykehus. gende virksomheter og virksomhetsinterne instrukser Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 237 (også i departementene). Instruksene skal b1.a. inne- (1996-97), der det ble vedtatt at det skulle bevilges holde nødvendige presiseringer av regelverket for den penger direkte til utstyrsformål fra statens side.