DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 252

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 252 Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane. Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- tiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative forslag til Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill- Revidert budsjett som er gjengitt i Arbeiderpartiets Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv fraksjonsmerknader i innstillingen til Revidert nasjo- Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth nalbudsjett. Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar ønsker et budsjett med bedre fordelingsprofil og som Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, sikrer arbeid til alle. I dagens økonomiske situasjon er Børge Brende, Per-Kristian Foss og det nødvendig med et strammere opplegg enn det Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jør- regjeringen Bondevik har lagt fram i sitt forslag til gen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Revidert budsjett. Dette har gjort det nødvendig å finne Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje reelle utgiftsreduksjoner i budsjettet som bidrar til å Johansen, og frå Tverrpolitisk Folke- dempe presstendensene i økonomien. Arbeiderpartiets valde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg alternative forslag til Revidert budsjett har en rekke sett fram i Budsjett-innst. S. I1 (1997-98) Revidert slike forslag over et vidt spekter av utgiftskapitler på til nasjonalbudsjett 1998, som er avgitt samstundes med sammen 1,9 mrd. kroner. denne innstillinga, er førd til fremlegg under tilrådning D isse m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets frå kom i t e en, avsnitt 27, eller under framlegg frå forslag til utgiftsreduksjoner både består av awisnin- mindretal, avsnitt 26, i denne innstillinga. Kom i t e e n ger av enkelte forslag til utgiftsøkninger som foreslås viser til at løyvingsfremlegga i denne innstillinga, både av Regjeringen i omprioriteringsproposisjonen og 12 Innst. S. nr. 252 - 1997-98 selvstendige forslag til utgiftsreduksjoner. D i s s e helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt m e d l e m m e r viser videre til at Arbeiderpartiet på en politiet)). Det ble varslet at Regjeringen ville vurdere del av forslagene til utgiftsreduksjoner har funnet det hvordan en best skulle gjennomføre og sikre slike inn- riktig å gå tilbake til Arbeiderpartiets opprinnelige for- kjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond. slag fra i fjor høst. På en rekke konkrete kapitler vil for- Det ble også varslet at Regjenngen ville komme tilbake slagene til utgiftsreduksjoner derfor ikke kommenteres til Stortinget med sin vurdering når de ulike forholdene i merknads form. er tilstrekkelig belyst. D i s se m e d l e m m e r viser videre til at Arbeider- Regjeringen har vurdert de bevilgningstekniske partiet innenfor en ramme av brutto utgiftsreduksjoner sidene ved å kanalisere midler til utstyrsinnkjøp gjen- på 1,9 rnrd. kroner har funnet rom for å styrke innsat- nom etablering av fond. Ved vurderingen av ulike sen på enkelte prioriterte områder. Samlet utgjør dette bevilgningsmåter, vektlegges b1.a. følgende momenter: økte utgifter på 260 mill. kroner, hvor det de viktigste økningene er på utdanning, forskning og arbeidsmar- Dersom en skal følge budsjettprinsippene i Stortin- kedstiltak. gets vedtatte bevilgningsreglement, vil en fonds- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets løsning måtte budsjetteres på en unødvendig kom- netto utgiftsreduksjoner utgjør 1,6 mrd. kroner. plisert måte. Avsetningen til fondet må først bevilges på budsjettets utgiftsside, deretter bevil- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ges inn igjen på inntektssiden, for til slutt å bevil- p a r t i e t o g H ø y r e tar til etterretning Regjeringens ges ut under de respektive departementers utgifts- behov for å videreformidle resultatene fra sine interne kapitler. Dersom en skulle benytte bare avkastnin- budsjettdrøftelser, ved å omtale på et detaljert nivå gen av fondets kapital, ville en ikke få midlene til hvilke innsparingstiltak som skal brukes på hvilke pos- disposisjon før tidligst etter ett år. ter. Det har begrenset interesse for Stortinget å få infor- Normalt vil opprettelse av egne fond innebære masjon om dette. Disse medl emmer vil under- nedsettelse av egne styringsorganer som skal for- streke Stortingets rett til selv å velge inndekking for valte og fordele midlene, noe som ikke vil være ulike formål, og at koplingen mellom innsparinger og hensiktsmessig her. påplusninger en rekke steder i proposisjonen ikke har Generelt vil opprettelse av fond kunne bidra til å noen reell funksjon, utover å komplisere Stortingets gjøre statsbudsjettet mindre oversiktlig, og for stor arbeid. oppsplitting av budsjettet kan gjøre det vanskeli- D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt peke på proposi- gere å bruke budsjettet som styringsverktøy i den sjonen~omtale av endringer i forsvarsbudsjettet, der økonomiske politikken og for utviklingen av det redegjøres for tilleggsbehov ut over en ompostering offentlig sektor. disse medlemmer er uenige i, jf. kap. 1760 post Skjerming av spesielle utgiftsformål er i første 45 og kap. 1792 post 01. rekke et politisk spørsmål. Bortsett fra ved lovfes- ting, vil både fondsavsetninger og fondskapital Komiteens medlemmer fra Fremskritts- være med i beslutningsgmlaget for budsjettprio- p a r t i e t viser til sitt utgangspunkt for behandling av riteringene i regjering og Storting. Budsjettbe- budsjettrevisjonen, som i korthet betyr at budsjettend- handlingene for de siste årene har b1.a. resultert i ringer som følge av endrede anslag eller endrede forut- store reduksjoner både av fond og fondsavsetnin- setninger kan foretas, mens mige endringer - som der- ger, mens en rekke ordinære utgiftsbevilgninger med i prinsippet bil innebære my politikk» i forhold til har blitt skjermet. vedtatt budsjett, ikke har disse medlemmers støtte. D i s se m e d l e m m e r registrerer imidlertid at det På denne bakgrunn mener Regjeringen at avsetnin- er fremmet en rekke forslag som i prinsippet innbyr til ger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ny fullstendig budsjettbehandling. D i s se m e d l e m - ordinære bevilgningssystemet. m e r konstaterer at mange av disse forslagene er i Sam- Innkjøp av moderne teknologisk utstyr ble utpekt svar med Fremskrittspartiets politikk, og vil derfor som en sentral oppgave både i Regjeringens tiltredelses- finne det unaturlig å ikke stemme for forslagene selv erklæring og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet om d i s se m e d l e m m e r s utgangspunkt for budsjett- for 1998. Satsingen er fulgt opp i denne proposisjonen revisjonen er et annet. ved at det foreslås økte bevilgninger til sykehusutstyr og utstyr til kreftbehandling. Innkjøp av utstyr til utdannings- og forskningssekto- 2. ETABLERING AV FOND FOR ren og politiet følges opp i de årlige budsjettene. UTSTYRSKJØP 2.2 Merknader frå komiteen 2.1 Samandrag Fleirtalet i komiteen,alleunnatekemedlemen Regjenngen understreket i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av (1997-98) at den er «opptatt av å sikre finansieringen utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til og ikkje ved å etablere fond. Innst. S. nr. 252 - 1997-98 13 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- der tilskuddsbevilgninger og garantiordninger. Oven- t i e t o g H ø y r e har merket seg forslag om direkte nevnte krav gir b1.a. føringer for utarbeidelsen av statlig bevilgning til utstyrsinvesteringer ved @lkes- departementenes fagproposisjoner og av tildelingsbrev kommunale og statlige sykehus med 300 mill. kroner. til den enkelte virksomhet (der bevilgninger stilles til D i s se m e d l e m m e r vil understreke at investerin- disposisjon). ger i utstyr så vel som andre driftsformål er @lkeskom- Økonomiregelverket stiller også krav om at det skal munens økonomiske ansvar for ~lkeskommunalteide utarbeides instrukser fra departementene til underlig- sykehus. gende virksomheter og virksomhetsinterne instrukser Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 237 (også i departementene). Instruksene skal b1.a. inne- (1996-97), der det ble vedtatt at det skulle bevilges holde nødvendige presiseringer av regelverket for den penger direkte til utstyrsformål fra statens side.
Load more

Recommended publications
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • Strukturert 97.Fm
    Innst. S. nr. 97 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG for deltakelse og utøvelse av fangsten er klarlagt før Følgende forslag fremmes i dokumentet: høstens fangstsesong starter. K o m i t e e n er av den oppfatning at fordeling av kvoter mellom Norge og "Stortinget ber Regjeringen utrede og sette i gang til- Russland bør fastsettes slik at man ivaretar det verdi- tak for åpning av kommersiell fangst på kongekrabbe i skapningspotensialet som kan ligge i denne fangsten alle våre tre nordligste fylker (Nordland, Troms og og har merket seg at man fra myndighetenes side på Finnmark)." denne bakgrunn foreslår en kvote på 100 000 krabber i norsk farvann for 2002. K o m i t e e n vil peke på det behovet som foreligger når det gjelder kunnskap om KOMITEENS MERKNADER virkningene av kongekrabbens inntreden i våre far- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vann og ser positivt på at departementet ønsker å kart- partiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav legge kongekrabbens utbredelse i våre farvann og dens Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe rolle i spredning av sykdommer, virkninger på bunn- Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar fauna og effekt på fiskeriene. Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og KOMITEENS TILRÅDING Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Helen Molvær Grimstad og fra Senter- partiet, Marit Arnstad, viser til at det høsten vedtak: 2000 ble besluttet å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra og med årets fangstsesong.
    [Show full text]
  • Innst. 145 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 145 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:55 S (2013–2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- «Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebaner. sentantforslag fra stortingsrepresentantene Eva Fra 1. januar 2005 er det forbudt å produsere, impor- Kristin Hansen, Trond Giske og Dag Terje Ander- tere, eksportere, omsette og bruke blyhagl.» sen om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarks- områder og skytebaner Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- tiet, Kristelig Folkeparti og Senterpar- Til Stortinget t i e t , viser til at det over tid har vært en stor debatt i offentligheten om helseeffektene ved bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner. Blant annet Sammendrag henviser ulike aktører til erfaringene fra Sverige som i utgangspunktet hadde et forbud av samme type som Følgende forslag fremmes i dokumentet: Norge, hvor en valgte å åpne for mer bruk av blyhagl. F l e r t a l l e t viser til Representantforslag 55 S «Stortinget ber regjeringen legge til rette for å til- late bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder (2013–2014), hvor regjeringen bes om å innhente ny og skytebaner.» kunnskap og på dette grunnlaget åpne for bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder og skyteba- ner. Komiteens merknader F l e r t a l l e t viser til at det den 22. oktober 2014 ble avholdt høring med relevante aktører i sakens Komiteen, medlemmene fra Arbei- anledning. F l e r t a l l e t har merket seg at forbudet derpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune har vært omdiskutert.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • 2349 2005 Møte Torsdag Den 26. Mai Kl. 10 President: Inge
    2005 26. mai – Pensjonsreform – trygghet for pensjonene 2349 Møte torsdag den 26. mai kl. 10 Valg av settepresident President: I n g e Lø n n i n g Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 83): som vedtatt. Presidenten vil foreslå Øyvind Halleraker. – Andre 1. Innstilling fra finanskomiteen om pensjonsreform – forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses en- trygghet for pensjonene stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i (Innst. S. nr. 195 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 12 dag. (2004-2005)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgningsregle- mentet Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 187 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 48 Innstilling fra finanskomiteen om pensjonsreform – (2004-2005)) trygghet for pensjonene (Innst. S. nr. 195 (2004-2005), 3. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005)) i kraft en skatteavtale mellom Norge og Tsjekkia, un- dertegnet i Praha den 19. oktober 2004 Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi- (Innst. S. nr. 181 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 42 denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 40 (2004-2005)) minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: 4. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter, Frem- i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen med skrittspartiet 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti og tilhørende protokoll mellom Norge og Sveits av Kristelig Folkeparti 20 minutter hver, Senterpartiet 10 mi- 7. september 1987, undertegnet i Oslo den 12. april nutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 191 S 1999-2000 2000 2847
    Forhandlinger i Stortinget nr. 191 2000 2. mai – Dagsorden 2847 Møte tirsdag den 2. mai kl. 12 Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til sam- vær med pårørende blir respektert, og hvilke virkemid- President: Lodve Solholm ler vil statsråden ta i bruk overfor sykehus som ikke re- spekterer samværsretten?» Dagsorden (nr. 72): 5. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- arbeids- og administrasjonsministeren: komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin- «Etter konkurranseloven er Arbeids- og administra- gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 1999 sjonsdepartementet ankeinstans for vedtak fattet i (Innst. S. nr. 163 (1999-2000), jf. Dokument nr. 9 Konkurransetilsynet. Denne organiseringen fører til at (1999-2000)) konkurransepolitiske hensyn ofte må vike for politiske 2. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til avveininger. Erfaringen er at konkurransepolitiske sosialministeren: hensyn i praksis settes til side når departementet griper «For en tid siden rapporterte Verdens Gang om 6 pasi- inn. I saker som berører konkurransevridende offentli- enter som ble transportert tilbake til sine hjem etter be- ge tiltak, kan Konkurransetilsynet ikke engang fatte handling på henholdsvis Radiumhospitalet og Riks- selvstendig vedtak, men er henvist til å fremme forslag hospitalet. En av pasientene hadde fått cellegiftbe- til departementet. I slike saker har departementet ek- handling. Turen hjem for en av pasientene tok 8 timer sempelvis brukt hensynet til det kommunale selvstyret med utilfredsstillende muligheter for å innta mat og som begrunnelse for ikke å gripe inn mot klart konkur- drikke og for toalettbesøk. For pasienten som hadde ransehemmende virksomhet. Denne politiseringen av fått cellegift ble politiet hentet da han ville gå av i Pors- norsk konkurransepolitikk betyr at det ikke lenger fin- grunn fordi han ikke orket mer.
    [Show full text]
  • Research on Norwegian Prostitution Policy | Nordic Prostitution Policy Reform 7/29/12 2:28 PM
    Research on Norwegian prostitution policy | Nordic Prostitution Policy Reform 7/29/12 2:28 PM Nordic Prostitution Policy Reform A comparative study of prostitution policy reform in the Nordic countries Field Notes Neighbours Project news Prostitution policy news Denmark Elsewhere Finland Norway Sweden Relevant Literature Upcoming Events Research on Norwegian prostitution policy Posted by Johan Karlsson Schaffer on 8/17/10 • Categorized as Field Notes,Norway While a coherent, explanatory study on the politics of prostitution policy reform in Norway is yet to be written, existing research provides essential pieces to a puzzle that is yet to be laid out completely. As the second country in the world to ban the purchase of sexual services, Norway stands out as a key case in NPPR’s comparative analysis, not least because of the sudden shift in policy. In late 2004, for instance, a Justice Department Working Group on Legal Regulation of Purchase of Sexual Services advised against criminalising the purchase of sexual services. Yet, only a few years later, proponents of the ban had achieved the necessary parliamentary majority for criminalisation, the tipping point being the Labour Party congress in April 2007. Two years earlier, the congress had turned down criminalisation. This year, too, party leadership argued against the proposal, suggesting instead to give government more time to consider the issue. Among those who entered the podium during the debate were party heavy-weights such as Knut Storberget (Minister of Justice), Dag Terje Andersen (Minister of Industry), Helga Pedersen (Minister of Fisheries and http://nppr.se/2010/08/17/existing-research-on-norwegian-prostitution-policy/ Page 1 of 7 Research on Norwegian prostitution policy | Nordic Prostitution Policy Reform 7/29/12 2:28 PM vice party chairman) as well as Anniken Huitfeldt, leader of the women’s network, who all endorsed postponing the decision.
    [Show full text]
  • Strukturert 31.Fm
    Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:4 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig.
    [Show full text]