Grunnlovsforslag 31 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, , , Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, , Geir Jørgen Bekkevold og Dokument 12:31 (2011–2012)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig relle menneskerettigheter og rett til asyl. Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Til Stortinget menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at respektere og sikre menneskerettighederne. Nær- Bakgrunn mere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.' Undertegnede fremmer med dette forslag om Norge har inkorporert en rekke internasjonale grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i rettigheter på bakgrunn av forslaget i Dokument 16 dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis (2011–2012). det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Forslaget fremmes av en tverrpolitisk gruppe rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet representanter for å gi Stortinget et bredest mulig til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet vurderingsgrunnlag for behandlingen i neste periode. om rettighetene skal kunne påberopes for domsto- Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak lene, trekkes inn. samtlige paragrafer og/eller alternativer. Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det ning. formål å styrke menneskerettighetenes stilling i Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør utformes. grunnlovs rang. Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april Utvalget ble gitt følgende mandat: 2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg arbeid. som skal utrede og fremme forslag til en begrenset Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangspunkt revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov skal neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sent- være retningsgivende med hensyn til tekstens rale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endrin- i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. ger som følge av de materielle endringer som fore- slås. 196 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012

Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- retten til et sunt miljø, jf. for eksempel Grunnloven skap innen 1. januar 2012.» § 110 b. Menneskerettighetsutvalget viser til at et særlig Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: spørsmål er hvorvidt økonomiske, sosiale og kultu- relle rettigheter kan regnes blant de sentrale mennes- Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi kerettighetene. I NOU 1993:18 drøftet Menneskeret- ved Universitetet i Oslo og tidligere president i Lag- tighetslovutvalget hvor egnet målsettingsbestemmel- tinget. ser som for eksempel ØSK artikkel 12 om retten til Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident høyest oppnåelig grad av fysisk og psykisk helse er i Stortinget. til lovfesting og håndheving av domstolene. Det ble Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- pekt på at slike bestemmelser åpner for et stort inn- skap ved Universitetet i Oslo. slag av skjønnsmessige overveielser. Hvilke «skritt» Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. som er nødvendige med sikte på for eksempel Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. bekjempelse av sykdommer, gir rom for vurderinger Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. av hvor betydelige ressurser staten bør stille til dispo- Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap sisjon for dette formål, sammenholdt med andre vik- ved Universitetet i Oslo. tige samfunnsoppgaver. Slike prioriteringsspørsmål vil være av «politisk» karakter. Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- Menneskerettighetslovutvalget foreslo likevel å medlem etter at Faremo ble utnevnt til inkorporere også ØSK i menneskerettsloven, og man forsvarsminister høsten 2009. pekte blant annet på at det hadde vært en utvikling i Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til synet på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettig- Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som hetene. Dokument 16 (2011–2012). I den videre drøftelsen pekte Menneskerettighets- lovutvalget på at når det gjaldt de av konvensjonens Inndeling av rettigheter bestemmelser som dreier seg om ressurser, viser Menneskerettighetsutvalget har vurdert ulike inn- ØSK-komiteens praksis at folkerettsbrudd først og delinger av rettigheter. fremst kan tenkes ved diskriminerende bruk av res- Menneskerettighetene har i noen sammenhenger surser, eller hvis en stat ikke sikrer det minimums- vært delt inn i det som gjerne er omtalt som første, nivå som den ut fra sine ressurser er forpliktet til. Når andre og tredje generasjons rettigheter, der man kan det gjelder påstander om uriktig prioritering av res- tenke seg at første generasjons rettigheter er mer sent- surser, pekte utvalget på at norske domstoler tradi- rale enn øvrige rettigheter. Det har vært vanlig å ope- sjonelt vil utvise tilbakeholdenhet, og at en inkorpo- rere med en slik inndeling som en forklaringsmodell rering av ØSK ikke var ment å endre dette. for rettighetenes utvikling, men modellen er vanske- Den internasjonale utviklingen Menneskerettig- lig å forene med FNs forutsetning om at rettighetene hetslovutvalget viste til, har fortsatt i årene etter at i de ulike menneskerettighetskonvensjonene må for- dets utredning ble lagt frem. Tallet på generelle kom- stås i sammenheng. Utvalget viser derfor til at inn- mentarer fra ØSK-komiteen er steget fra fire til 21, delingen er omstridt. Utvalget viser videre til at den og det ble i 2008 vedtatt en individklageordning som norske grunnloven i dag inneholder bestemmelser – når den trer i kraft – vil føre til ytterligere klargjø- som kan henføres til samtlige av disse kategoriene. ring av konvensjonens innhold. Menneskerettighets- Med første generasjons rettigheter siktes det utvalget viser til at økonomiske, sosiale og kulturelle gjerne til de klassiske sivile og politiske rettigheter. rettigheter i stor grad er blitt rettighetsfestet i lovgiv- Til andre generasjons rettigheter har det vært van- ningen for øvrig. Endelig nevner utvalget at inkorpo- lig å regne de økonomiske, sosiale og kulturelle ret- reringen av ØSK ikke har ført til at domstolene i nev- tigheter. Dette er de rettighetene som sikrer indivi- neverdig grad er blitt stilt overfor spørsmål som dene en rimelig levestandard, grunnleggende krever at de tar stilling til ressursallokering. skolegang, nødvendig helsehjelp mv. Enkelte grunn- Hvis ikke annet følger av motivene, vil domsto- lovsbestemmelser, som ekspropriasjonserstatnings- lene ventelig prøve saker der grunnlovsbestemmelser vern i § 105, rett til utkomme fra arbeid i § 110 og om økonomiske, sosiale eller kulturelle rettigheter er samisk språk og kultur i § 110 a, kan sies å falle i påberopt, ut fra de samme retningslinjer som er fast- denne kategorien. satt i de generelle kommentarene fra ØSK-komiteen. Med tredje generasjons rettigheter har det gjerne Dette innebærer at domstolene vil tilstå lovgiver en vært siktet til de kollektive rettighetene som omfatter vid skjønnsmargin for spørsmål om hvilke ordninger menneskeheten, som for eksempel retten til fred og som må etableres for å oppfylle rettighetene, slik til- fellet også er i dag for anvendelsen av for eksempel Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 197

Grunnloven § 110 (rett til utkomme fra arbeid) og Det er samtidig tatt hensyn til de verdier og rettig- § 110 a (samisk språk og kultur). Men domstolene vil heter som har stått sentralt i Norge etter annen ver- føre kontroll med at myndighetene lojalt har gjort det denskrig, selv om ikke alle disse er grunnlovfestet i som står i deres makt for å etablere adekvate, solide dag. Det er et nærliggende behov for å ajourføre og ikke-diskriminerende ordninger som gjør at kjer- Grunnloven i forhold til det samfunn vi lever i. Dette nen i rettighetene blir ivaretatt, og at de rettigheter innebærer ikke at Grunnloven skal gi oss svarene på det er tale om, ikke faller under det minimumsnivå vanskelige og viktige samfunnsutfordringer, men som skal til for å oppfylle konvensjonens krav om den bør knesette noen sentrale prinsipper og grunn- ivaretakelse av frihet, likhet og menneskeverd. leggende verdier som i dag utgjør fundamentet for de I den forbindelse oppstår spørsmålet om even- beslutninger som treffes. På den måten vil man i tuelle grunnlovsbestemmelser bør utformes som indi- større utstrekning kunne sikre at individenes frihet, viduelle rettigheter eller som plikter for statens myn- likhet og menneskeverd blir ivaretatt i beslutnings- digheter. I hovedtrekk innebærer de økonomiske, prosessene også i fremtiden. sosiale og kulturelle rettighetene både individuelle I den forbindelse er det tatt hensyn til at dagens rettigheter, men da i kjerneområdet for de enkelte ret- Norge ikke bare er et annet samfunn enn da Grunnlo- tigheter, og plikter for statens myndigheter. Grunnlo- ven ble skrevet i 1814, men også et annet samfunn ven kan eventuelt søke å reflektere at den plikten som enn den gang Verdenserklæringen ble utformet i påhviler statens myndigheter har en hard kjerne 1948. De viktigste samfunnsendringene er den øko- bestående av visse minstekrav, blant annet til helse, nomiske og teknologiske utvikling, fremveksten av vann, mat, varme og husvære. For disse minstekra- velferdssamfunnet, utdanningseksplosjonen, enighet vene vil individet ha rettigheter som korresponderer om at det skal være like muligheter for kvinner og med statens plikter. Utover å søke tilfredsstillelse av menn, økt forståelse for barns rettigheter, og en disse basale minstekravene er det først og fremst sta- økning i antall nordmenn med annen etnisk, språklig, tens myndigheter som tar stilling til hvordan rettighe- religiøs og kulturell bakgrunn. Denne flerkulturelle tene bør oppfylles. og moderne velferdsstaten bør derfor gjenspeiles i Utvalget viser til at retten til å skaffe seg Grunnlovens rettighetsbestemmelser, uten at en slik utkomme ved eget arbeid har vært verdsatt høyt, og tilpasning til dagens samfunnsutvikling overskygger dette har kommet til uttrykk i Grunnloven § 110. de grunnleggende sivile og politiske rettigheter som Likeså har retten til sosial trygghet og retten til et ver- Grunnloven har vært bærer av siden 1814. De sivile dig liv for den som ikke kan sørge for seg og sin og politiske rettighetene er nødvendige både for å familie, stått sterkt i den norske velferdslovgivningen opprettholde individenes likeverd og like rett til del- etter annen verdenskrig. takelse i samfunnet, og for å sikre gjennomføringen Å løfte disse rettighetene inn i Grunnloven vil av et levedyktig demokrati. etter utvalgets syn sikre at de sentrale verdiene som I forlengelsen av dette har utvalget lagt vekt på at disse rettighetene representerer, vil være retningsgi- Grunnloven har hatt stor symbolverdi for det norske vende også for fremtiden. Tanken er at Grunnloven folk og for nasjonen Norge, samtidig som den til tider skal gi uttrykk for de grunnleggende prinsippene, har spilt en sentral rolle rettslig og politisk. Utvalgets mens detaljer i ordinær lovgivning fortløpende må flertall ser det som viktig å forsøke å bevare Grunn- tilpasses ulike forhold, som for eksempel samfunns- lovens rolle som symbol for nasjonen, men samtidig økonomi, teknologisk utvikling, endringer i boset- videreføre Grunnloven som et rettslig og politisk tingsmønstre, endring i moraloppfatninger og ikke verktøy. Grunnlovens menneskerettighetsbestem- minst endringer som følge av skiftende politisk fler- melser bør derfor ikke begrenses til bare å bestå av tall. En viss forutsigbarhet og beskyttelse mot raske bestemmelser som med relativt enkle juridiske grep og inngripende endringer i rettighetene vil imidlertid kan håndheves av domstolene. Noen av Grunnlovens være sikret gjennom de grunnleggende prinsippene i bestemmelser bør også inneholde rettigheter som har Grunnloven. et kjerneinnhold som kan prøves rettslig, selv om Utvalgets flertall, alle unntatt Carl I. Hagen, har bestemmelsenes betydning først og fremst vil være vurdert det slik at rettighetene i Grunnloven i størst verdimessig og politisk. mulig grad bør gjenspeile og søke å realisere indivi- Utvalget finner videre at norsk grunnlovstradi- denes frihet, likhet og menneskeverd, slik dette er sjon, der Grunnloven stadfester noen grunnleggende kommet til uttrykk i fortalen til Verdenserklæringen og prinsipielle utgangspunkter, bør videreføres. Det og EMK. Ved vurderingen av hvilke rettigheter som vil neppe være vellykket å forsøke å detaljregulere står sentralt, er det derfor tatt utgangspunkt i Ver- rettigheter i Grunnloven. Dette ville gi liten grad av denserklæringen og de rettigheter som fremkommer fleksibilitet til bestemmelser som ofte blir stående i av denne. lang tid. Av rettspraksis på området, både nasjonalt og i EMD, fremgår det tydelig at anvendelsen av 198 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 menneskerettighetsbestemmelser ofte vil måtte Bestemmelsen skal erstatte nåværende Grunnlo- avgjøres etter en nærmere vurdering av en lang rekke ven § 110 a, som lyder: konkrete forhold, der også hensynet til samfunnsut- viklingen trekkes inn. Detaljreguleringer i Grunnlo- «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe ven vil i for stor utstrekning kunne binde opp fremti- kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Sam- dige generasjoner, og dermed bidra til å svekke fundsliv.» Grunnlovens symbolske og politiske funksjon. Utvalgets mindretall, Carl I. Hagen, har ikke slut- Bestemmelsen bygger på et forslag som ble frem- tet seg til utvalgets forslag til §§ 104, 107, 108, 109, satt og grundig omtalt i Samerettsutvalgets første 110, 111, 112, 115 og 116, jf. mindretallsmerknaden utredning, NOU 1984:19 om samenes rettsstilling. gjengitt i Dokument 16 (2011–2012) punkt 11.4.2. Utvalget viser til at vekten etter hvert er flyttet fra samene som en minoritet til samene som et urfolk. Nærmere om forslagene Norge ratifiserte i 1989 konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det var Grunnloven § 107 klart forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny samene i Norge. § 107 i Grunnloven om retten til kulturell identitet og Etter utvalgets oppfatning tilsier utviklingen etter deltakelse i det kulturelle liv. at Grunnloven § 110 a ble vedtatt at bestemmelsen Utvalget viser til at Grunnloven i dag ikke inne- bør endres, slik at det fremgår at samene er et folk holder en generell bestemmelse om rett til å delta i eller urfolk. kulturelt liv eller rett til å ivareta ens kulturelle iden- Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises titet. Slik grunnlovfesting vil etter utvalgets syn syn- det til Dokument 16 (2011–2012) s. 214 flg. liggjøre at deltakelse i kulturelt liv er en viktig verdi Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag i det norske samfunnet. Grunnlovfesting vil være en som er basert på Menneskerettighetsutvalgets forslag. anerkjennelse av at kulturell utfoldelse og deltakelse Alternativ 1 inneholder formuleringen «samene, som i kulturelle aktiviteter er av stor betydning for per- urfolk», mens alternativ 2 inneholder formuleringen sonlig utvikling, etablering og markering av identitet «det samiske folk». og tilhørighet, og for livsglede og livsutfoldelse. Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises Grunnloven § 109 det til Dokument 16 (2011–2012) s. 205 flg. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny Forslagsstillerne fremmer seks alternative forslag § 109 i Grunnloven om rett til utdanning. Ingen til første ledd. bestemmelser i Grunnloven regulerer i dag utdan- Alternativ 1 samsvarer med Menneskerettighets- ningsspørsmål. Rett til skole og utdanning er nedfelt utvalgets forslag om at statens myndigheter skal i en rekke konvensjoner. respektere «den enkeltes kulturelle identitet», mens For å kunne oppnå Grunnlovens målsetting om det i alternativ 2 er vist til «den enkeltes identitet». ivaretakelse av demokrati, rettsstat og menneskeret- Alternativene varierer med hensyn til om den enkelte tigheter, vil utdanning etter utvalgets syn stå helt sent- skal kunne «delta i kulturaktiviteter og oppleve et ralt. Utvalget viser til at en grunnlovfesting av retten mangfold av kulturuttrykk», eller om den enkelte til utdanning ikke vil endre rettstilstanden i Norge skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve et ettersom dagens opplæringslov og lov om universitet mangfold av kulturuttrykk og i tillegg «nyte godt av og høyskoler må antas å tilfredsstille kravene i de vitenskapelige fremskritt». Alternativ 1 til 5 går ut på internasjonale menneskerettighetskonvensjonene ved- at statens myndigheter «skal respektere», mens alter- rørende retten til utdanning. Grunnlovfesting vil etter nativ 6 går på at «enhver har rett» til fritt å delta i kul- utvalgets syn kunne fungere som en rettslig skranke turelt liv. for lovgiver, i den forstand at lovgiver ikke kan la Forslagsstillerne fremmer tre alternative forslag skoletilbudet falle under de minstekrav som en even- til annet ledd. Alternativ 1 er i samsvar med Mennes- tuell grunnlovsbestemmelse oppstiller. kerettighetsutvalgets forslag om respekt for vitenska- Utvalget foreslår videre at prinsippet om at vide- pens og kunstens frihet. Alternativ 2 og 3 omhandler regående utdanning skal være tilgjengelig for alle, kunstens og forskningens frihet. grunnlovfestes. Utvalget finner også at det overord- nede prinsipp om at statens myndigheter skal sikre at Grunnloven § 108 alle har de samme formelle muligheter til å ta utdan- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny ning på bakgrunn av kvalifikasjoner, bør grunnlov- § 108 i Grunnloven om retten til samisk språk, kultur festes. og samfunnsliv. Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 218 flg. Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 199

Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag til ningen både sosial trygghet, tilfredsstillende leve- bestemmelsens første ledd og ett forslag til bestem- standard og best mulig helse. Etter utvalgets syn vil melsens annet ledd. Første ledd omhandler retten til en grunnlovfesting sikre at statens myndigheter også utdannelse og grunnleggende opplæring som skal i fremtiden prioriterer det offentliges ressurser på en ivareta den enkeltes evner og behov og fremme slik måte at mennesker i Norge kan leve et mennes- respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- keverdig liv. Grunnlovfesting vil etter utvalgets syn tighetene. Alternativ 1 er i samsvar med Menneske- også kunne være retningsgivende ved utforming av rettighetsutvalgets forslag. Det som skiller alterna- regelverk, samt ved iverksettelse av tiltak som kan tivene er hvorvidt barn skal ha plikt eller rett til å fremme helse og levestandard i befolkningen. motta grunnleggende opplæring. Om den nærmere begrunnelsen for forslagene Bestemmelsens annet ledd omhandler en plikt for vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 234 flg. statens myndigheter til å sikre adgang til videregå- Forslagsstillerne fremmer seks alternative for- ende opplæring og like muligheter til høyere utdan- slag. Alternativ 1 er i samsvar med forslaget fra Men- nelse på grunnlag av kvalifikasjoner. neskerettighetsutvalget. Det fremgår av forslaget at statens myndigheter skal respektere og sikre retten til Grunnloven § 110 en tilfredsstillende levestandard. Likeledes skal sta- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en end- tens myndigheter fremme befolkningens helse og ring i § 110 første ledd i Grunnloven som pålegger sikre retten til helsehjelp. statens myndigheter å legge til rette for at alle kan Etter alternativ 2 har «enhver» rett til en tilfreds- skaffe seg utkomme av sitt arbeid. stillende levestandard og nødvendig helsehjelp. I I et menneskerettslig perspektiv har retten til å alternativ 3 og 4 er det inntatt en nærmere presisering skaffe seg utkomme ved arbeid eller næring vært sett av hva som ligger i en tilfredsstillende levestandard. på som en viktig forutsetning både for bekjempelse Alternativ 5 og 6 er basert på tidligere fremsatt av fattigdom og for demokratiutvikling. Utvalget grunnlovsforslag fra , Hall- foreslår at Grunnloven § 110 bør utvides til å omfatte geir H. Langeland og , jf. Dokument retten til å skaffe seg utkomme ved næring. Utvalget 12:4 (2007–2008) (retten til bolig). foreslår videre at retten til sosial trygghet skrives inn som et siste punktum i første ledd. Grunnloven § 112 Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny det til Dokument 16 (2011–2012) s. 231 flg. § 112 i Grunnloven om retten til et sunt miljø. Forslagsstillerne fremmer 3 alternative forslag. Bestemmelsen er en videreføring av Grunnloven Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- § 110 b. hetsutvalgets forslag. I alternativ 2 er det inntatt et Utvalget viser til at rettigheter knyttet til miljø er annet punktum om at «ethvert menneske har plikt til under stadig utvikling internasjonalt, også spørsmål å forsøke å sørge for sitt livsopphold.» om forholdet mellom miljø og menneskerettigheter. I alternativ 3 er det tatt inn en presisering om at Bestemmelsen i § 110 b kom inn i Grunnloven i 1992 «den som på grunn av sykdom, alder, arbeidsledig- og kan sees som et resultat av anbefalinger fra FN het, fødsel eller liknende forhold ikke selv kan sørge gjennom Verdenskommisjonen for miljø og utvik- for sitt livsopphold», har rett til trygd eller sosiale ling. Utvalget finner det lite tvilsomt at denne ytelser. bestemmelsen fra Stortingets side var ment å være en rettslig forpliktende bestemmelse og ikke bare en Grunnloven § 111 programerklæring. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny Etter utvalgets syn har § 110 b første ledd fått en § 111 om rett til en tilfredsstillende levestandard og tilfredsstillende utforming, og denne bestemmelsen helse. bør derfor videreføres. Utvalget foreslår at bestem- Utvalget viser til at for at enkeltindivider skal melsen flyttes til § 112 og at ny § 112 får et nytt kunne leve et liv i verdighet og samtidig benytte seg tredje ledd for å tydeliggjøre plikten for myndighe- av den frihet som alle mennesker er født med, er det tene til å etterleve prinsippene i første ledd om å essensielt at de mest elementære og grunnleggende iverksette adekvate og nødvendige tiltak for å sikre menneskelige behov er dekket. Dette er tilgang til miljøet. mat, vann, klær, bolig og helsehjelp. Utvalget viser Om den nærmere begrunnelsen for forslagene videre til at grunnlovfesting av disse rettighetene vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 242 flg. ikke vil medføre andre rettslige endringer enn selve Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- grunnlovfestingen. I dag sikrer den ordinære lovgiv- valgets forslag til § 112 nytt tredje ledd. 200 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012

Grunnloven § 115 fremgår at det ikke i noe tilfelle kan treffes beslut- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny ning om å fravike §§ 93, 96 og 99 første punktum. § 115 i Grunnloven om begrensninger i de grunnlov- Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. festede rettighetene. Alternativ 2 er basert på forslag fra Norsk senter Utvalget finner at begrensninger i rettighetene må for menneskerettigheter og innebærer at derogasjon fastsettes i Grunnloven, ikke bare følge av domstole- av § 99 ikke skal være begrenset til første punktum. nes praksis. Dette vil tydeliggjøre at de fleste rettig- heter i noen utstrekning vil kunne være gjenstand for Språkform begrensninger dersom de støter an mot andre men- Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjel- neskerettigheter eller mot viktige samfunnsinteres- dende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og ser. Utvalget foreslår å presisere i bestemmelsen nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012 vedtak om å hvilke rettigheter det ikke kan gjøres begrensninger i. be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet Om den nærmere begrunnelsen for forslagene nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 69 flg. og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg Forslagsstillerne fremmer 2 alternative forslag. som fikk i mandat å «utarbeide nye, språklig oppda- Alternativ 1 bygger på Menneskerettighetsutval- terte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål gets forslag til ny § 115 med den forskjell at ordet og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunn- «tungtveiende» er tilføyd i første ledd annet punk- lovsforslagene utarbeidet av Menneskrettighetsut- tum. valget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og I alternativ 2 er formuleringen «enhver begrens- språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets ning i rettigheter som er anerkjent i denne grunnlov» forslag utformet på tidsmessig bokmål». i første ledd første punktum, erstattet av formulerin- Forslaget i dette dokumentet bygger på forslaget gen «enhver begrensning av rettigheter i denne i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovs- grunnlov». språkutvalget om utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. Grunnloven § 116 Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 116 i Grunnloven om derogasjon fra menneskeret- Forslag tigheter. På denne bakgrunn fremmes følgende Utvalget viser til at konstitusjonell nødrett er en betegnelse på handlinger som innebærer at man på forslag: bakgrunn av en nødrettssituasjon legitimt kan fravike de rettsregler som følger av Grunnloven eller av kon- I stitusjonell sedvanerett. Det blir vist til at en egen bestemmelse i Grunnloven om unntak eller deroga- Nåværende § 107 flyttes til nytt kapittel F og får nytt sjon fra menneskerettighetene vil gjøre det mulig å paragrafnummer. lese ut av sammenhengen når menneskerettighetene i Grunnloven kan fravikes. En slik bestemmelse vil Ny § 107 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: også etablere en større grad av forutsigbarhet i rettspleien; det vil bare være adgang til å fravike Alternativ 1 A (originaltekst): menneskerettighetene i Grunnloven dersom vilkå- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere rene i derogasjonsbestemmelsen er oppfylt. Det bør den Enkeltes kulturelle Identitet og lægge Forhol- etter utvalgets syn slås fast at enkelte rettigheter er av dene til Rette for at den Enkelte kan deltage i Kultur- en slik karakter at de aldri kan fravikes. Dette har aktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk. sammenheng med at unntak fra enkelte bestemmel- ser vil representere et så fundamentalt angrep på Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): menneskeverdet og rettsstaten at ingen situasjoner kan berettige at det besluttes å gjøre unntak fra disse Statens myndigheter skal respektere den enkeltes rettighetene. Det blir derfor foreslått å ta inn et tillegg kulturelle identitet og legge forholdene til rette for at til derogasjonsadgangen, der det presiseres hvilke den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et bestemmelser i Grunnloven som aldri kan fravikes. mangfold av kulturuttrykk. Om den nærmere begrunnelsen for forslagene vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 90 flg. – Forslagsstillerne fremmer 2 alternative forslag. Dei statlege styresmaktene skal respektere den Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til hetsutvalgets forslag til § 116, der det i annet ledd Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 201 rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og opp- deltage i Kulturaktiviteter og opleve et Mangfold af leve eit mangfald av kulturuttrykk. Kulturudtryk.

Alternativ 2 A (originaltekst): Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): Det paaligger Statens Myndigheder at respektere Statens myndigheter skal respektere og legge for- den Enkeltes Identitet. holdene til rette for at den enkelte kan delta i kultur- aktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal respektere den enkeltes – identitet. Dei statlege styresmaktene skal respektere og leg- – gje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk. Dei statlege styresmaktene skal respektere identi- teten til kvar einskild. Alternativ 6 A (originaltekst): Enhver har Ret til frit at tage Del i kulturelt Liv. Alternativ 3 A (originaltekst): Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forhol- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere dene til rette for at den Enkelte kan deltage i Kultur- den Enkeltes kulturelle Identitet. aktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 6 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal respektere den enkeltes Enhver har rett til fritt å ta del i kulturelt liv. Sta- kulturelle identitet. tens myndigheter skal legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et – mangfold av kulturuttrykk.

Dei statlege styresmaktene skal respektere den – kulturelle identiteten til kvar einskild. Alle har rett til fritt å delta i kulturelt liv. Dei stat- Alternativ 4 A (originaltekst): lege styresmaktene skal leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av Det paaligger Statens Myndigheder at respektere kulturuttrykk. den Enkeltes kulturelle Identitet og lægge Forhol- dene til Rette for at den Enkelte kan deltage i Kultur- II aktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk og nyde godt af videnskabelige Fremskridt. Ny § 107 annet ledd skal lyde:

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 A (originaltekst): Statens myndigheter skal respektere den enkeltes Videnskabens og Kunstens Frihed skal respekte- kulturelle identitet, og legge forholdene til rette for at res. den enkelte kan delta i kulturaktiviteter, oppleve et mangfold av kulturuttrykk og nyte godt av vitenska- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): pelige fremskritt. Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres. – – Dei statlege styresmaktene skal respektere den kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til Den vitskaplege og kunstnarlege fridommen skal rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar, oppleve respekterast. eit mangfald av kulturuttrykk og nyte godt av vit- Alternativ 2 A (originaltekst): skaplege framskritt. Kunstens og Forskningens Frihed skal respekte- Alternativ 5 A (originaltekst): res. Det paaligger Statens Myndigheder at respektere Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): og lægge Forholdene til rette for at den Enkelte kan Kunstens og forskningens frihet skal respekteres. 202 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012

– § 108 Statens myndigheter skal legge forholdene til Fridom for kunst og forsking skal respekterast. rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Alternativ 3 A (originaltekst): Det paaligger Statens Myndigheter at respektere – Kunstens og Forskningens Frihed. § 108 Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Statens myndigheter skal respektere kunstens og at det samiske folket kan tryggje og utvikle samisk forskningens frihet. språk, kultur og samfunnsliv.

– IV

Dei statlege styresmaktene skal respektere fri- Nåværende § 109 flyttes til nytt kapittel F og får nytt dommen for kunst og forsking. paragrafnummer.

III Ny § 109 første ledd i nytt kapittel E skal lyde:

Nåværende § 108 flyttes til nytt kapittel F og får nytt Alternativ 1 A (originaltekst): paragrafnummer. Enhver har Ret til Uddannelse. Børn have Pligt til at modtage grundlæggende Oplæring. Oplæringen Nåværende § 110 b blir ny § 108 i nytt kapittel E og skal ivaretage den Enkeltes Evner og Behov, og skal lyde: fremme Respekt for Demokratiet, Retsstaten og Alternativ 1 A (originaltekst): Menneskerettighederne.

§ 108 Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- Enhver har rett til utdannelse. Barn har plikt til å holdene til Rette for at Samerne, som Urfolk, kunne motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal sikre og udvikle deres Sprog, Kultur og Samfundsliv. ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): tighetene.

§ 108 – Statens myndigheter skal legge forholdene til Alle har rett til utdanning. Born har plikt til å ta rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, – rettsstaten og menneskerettane.

§ 108 Alternativ 2 A (originaltekst): Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Enhver har Ret til Uddannelse. Børn have Ret til at samane, som urfolk, kan tryggje og utvikle samisk at modtage grundlæggende Oplæring. Oplæringen språk, kultur og samfunnsliv. skal ivaretage den Enkeltes Evner og Behov, og fremme Respekt for Demokratiet, Retsstaten og Alternativ 2 A (originaltekst): Menneskerettighederne.

§ 108 Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å holdene til Rette for at det samiske Folk kunne sikre motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): tighetene. Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 203

– Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta neske kan skaffe sig Udkomme ved Arbeide eller imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal Næring. Ethvert Menneske har Pligt til at forsøge at utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei sørge for sit Livsophold. Den, som ikke selv kan behova det har, og fremje respekt for demokratiet, sørge for sit Livsophold, har Ret til Støtte fra det rettsstaten og menneskerettane. Offentlige.

V Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal legge forholdene til Ny § 109 annet ledd skal lyde: rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene Alternativ A (originaltekst): til livets opphold ved arbeid eller næring. Ethvert menneske har plikt til å forsøke å sørge for sitt livs- Det paaligger Statens Myndigheder at sikre opphold. Den som ikke selv kan sørge for sitt livs- Adgang til videregaaende Oplæring og lige Mulighe- opphold, har rett til støtte fra det offentlige. der til høiere Uddannelse på Grundlag af Kvalifikati- oner. –

Alternativ B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Statens myndigheter skal sikre adgang til videre- at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet gående opplæring og like muligheter til høyere sitt og næringsverksemda si. Alle har plikt til å søkje utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner. å forsyte seg sjølv. Den som ikkje kan forsyte seg sjølv, har rett til stønad frå det offentlege. – Alternativ 3 A (originalspråk): Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- vidaregåande opplæring og likt høve til høgare holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar. neske kan skaffe sig Udkomme ved Arbeide eller Næring. Den som paa grund av Sygdom, Alder, VI Arbeidsledighed, Fødsel eller lignende Forhold ikke selv kan sørge for sit Livsophold, har Ret til Trygd § 110 første ledd skal lyde: eller sosiale Ydelser.

Alternativ 1 A (originalspråk): Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- Statens myndigheter skal legge forholdene til holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene neske kan skaffe sig Udkomme ved Arbeide eller til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som på Næring. Den, som ikke selv kan sørge for sit Livsop- grunn av sykdom, alder, arbeidsledighet, fødsel eller hold, har Ret til Støtte fra det Offentlige. liknende forhold ikke selv kan sørge for sitt livsopp- hold, har rett til trygd eller sosiale ytelser. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal legge forholdene til – rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet støtte fra det offentlige. sitt og næringsverksemda si. Den som på grunn av sjukdom, alder, arbeidsløyse, fødsel eller liknande – høve ikkje kan forsyte seg sjølv, har rett til trygd eller sosiale ytingar. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet VII sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege. Nåværende § 111 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. Alternativ 2 A (originalspråk): Ny § 111 i nytt kapittel E skal lyde: 204 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012

Alternativ 1 A (originalspråk): § 111 Enhver har rett til tilfredsstillende levestandard, § 111 herunder rett til mat, vann, klær og bolig. Likeledes Det paaligger Statens Myndigheder at respektere har enhver rett til nødvendig helsehjelp. og sikre Retten til en tilfredsstillende Levestandard. Ligeledes paaligger det Statens Myndigheder at – fremme Befolkningens Helbred og sikre Retten til nødvendig Helbredshjelp. § 111 Alle har rett til tilfredsstillande levestandard, Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): medrekna rett til mat, vatn, klede og husvære. Like eins har alle rett til naudsynt helsehjelp. § 111 Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- Alternativ 4 A (originalspråk): ten til en tilfredsstillende levestandard. Likeledes skal statens myndigheter fremme § 111 befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere sehjelp. og sikre Retten til en tilfredsstillende Levestandard, herunder den Enkeltes Behov for Mad, Vand, Klær – og Bolig. Ligeledes paaligger det Statens Myndighe- der at fremme Befolkningens Helbred og sikre Ret- § 111 ten til nødvendig Helbredshjelp. Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Like eins skal dei statlege styresmaktene fremje folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helsehjelp. § 111 Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- Alternativ 2 A (originalspråk): ten til en tilfredsstillende levestandard, herunder den enkeltes grunnleggende behov for mat, vann, klær og § 111 bolig. Likeledes skal statens myndigheter fremme Enhver har Ret til en tilfredsstillende Levestan- befolkningens helse og sikre retten til nødvendig dard og nødvendig Helbredshjelp. helsehjelp. – Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): § 111 § 111 Dei statlege styresmaktene skal respektere og Enhver har rett til en tilfredsstillende levestan- tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard, dard og nødvendig helsehjelp. medrekna den einskildes behov for mat, vatn, klede og husvære. Like eins skal dei statlege styresmaktene – fremje folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helse- hjelp. § 111 Alle har rett til tilfredsstillande levestandard og Alternativ 5 A (originalspråk): naudsynt helsehjelp. § 111 Alternativ 3 A (originalspråk): Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af denne Grund- § 111 sætning fastsættes ved Lov. Enhver har Ret til en tilfredsstillende Levestan- dard, herunder Ret til Mad, Vand, Klær og Bolig. Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): Ligeledes har enhver Ret til nødvendig Helbreds- hjelp. § 111 Enhver borger har rett til en bolig. Nærmere Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): bestemmelser om gjennomføringen av denne grunn- setning fastsettes i lov. Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 205

– Det paaligger Statens Myndigheder at træffe For- anstaltninger der gjennemføre disse Grundsætninger. § 111 Kvar borgar har rett til husvære. Nærare føreseg- Alternativ B (bokmål og nynorsk): ner om gjennomføringa av denne grunnsetninga blir fastsette i lov. § 112 Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og Alternativ 6 A (originalspråk): til en natur der produksjonsevne og mangfold beva- res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- § 111 siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- også for etterslekten. holdene til Rette saaledes, at enhver Borger har Ret Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemfø- tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte relsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov. inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Alternativ 6 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. § 111 – Statens myndigheter skal legge forholdene til rette slik at enhver borger har rett til en bolig. Nær- § 112 mere bestemmelser om gjennomføringen av denne grunnsetning fastsettes i lov. Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved – lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein lang- siktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten § 111 òg for kommande slekter. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står at kvar borgar har rett til husvære. Nærare føresegner til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde om gjennomføringa av denne grunnsetninga blir fast- og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje sette i lov. den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak Alternativ 5 (A eller B) og 6 (A eller B) kan eventuelt som gjennomfører desse grunnsetningane. vedtas som annet eller tredje ledd til alternativene 1 IX (A eller B) eller 2 (A eller B). Ny § 115 skal lyde: VIII Alternativ 1 A (originalspråk): Nåværende § 112 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. § 115 Nåværende § 110 b blir ny § 112 i nytt kapittel E, og Enhver Begrænsning i Rettigheder, som ere aner- skal lyde: kjendte i denne Grundlov, maa være fastsat ved Lov og respektere Kjernen i Rettighederne. Begrænsnin- Alternativ A (originaltekst): gen maa være forholdsmæssig og nødvendig for at ivaretage tungtveiende almene Interesser eller § 112 Andres Menneskerettigheder. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed, Der kan i intet Tilfælde gjøres slige Begrænsnin- og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første Punktum og § 105. bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivareta- Straf. ger denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaa- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): ende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om § 115 Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af plan- lagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Enhver begrensning i rettigheter som er anerkjent i denne grunnlov, må være fastsatt ved lov og respek- 206 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 tere kjernen i rettighetene. Begrensningen må være Det må ikkje i noko tilfelle gjerast slike avgren- forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtvei- singar i §§ 93, 94, 95, 96, 99 fyrste punktum og ende allmenne interesser eller andres menneskeret- § 105. Tilsvarande gjeld for § 97 i spørsmål om tigheter. straff. Det kan ikke i noe tilfelle gjøres slike begrensnin- ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første punktum og § 105. X Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. Ny § 116 skal lyde: – Alternativ 1 A (originalspråk): § 115 § 116 All avgrensing av rettar som er stadfeste i denne grunnlova, må vere fastsett i lov og respektere kjer- Rettighederne i denne Grundlov kunne ikke fravi- nen i rettane. Avgrensinga må vere samhøveleg og ges, medmindre der træffes Beslutning om midlerti- naudsynt for å tryggje tungtvegande allmenne inter- dige Undtagelser naar en bekjendtgjort Krigs- eller esser eller andres menneskerettar. Krisetilstand gjør det aabenbart nødvendigt for at Det må ikkje i noko tilfelle gjerast slike avgren- sikre Demokratiet, Retsstaten eller Rigets Existens. singar i §§ 93, 94, 95, 96, 99 fyrste punktum og Der kan i intet Tilfælde træffes Beslutning om at § 105. Tilsvarande gjeld for § 97 i spørsmål om fravige §§ 93, 96 og 99 første Punktum. Tilsvarende straff. gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om Straf.

Alternativ 2 A (originalspråk): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

§ 115 § 116 Enhver Begrænsning af Rettigheder i denne Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes Grundlov maa være fastsat ved Lov og respektere med mindre det treffes beslutning om midlertidige Kjernen i Rettighederne. Begrænsningen må være unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand forholdsmæssig og nødvendig for at ivaretage tungt- gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, veiende almene Interesser eller Andres Menneskeret- rettsstaten eller rikets eksistens. tigheder. Det kan ikke i noe tilfelle treffes beslutning om å Der kan i intet Tilfælde gjøres slige Begrænsnin- fravike §§ 93, 96 og 99 første punktum. Tilsvarende ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første Punktum og § 105. gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om Straf. –

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): § 116 Rettane i denne grunnlova kan ikkje fråvikast så § 115 sant det ikkje blir teke avgjerd om mellombels unn- Enhver begrensning av rettigheter i denne grunn- tak når ein kunngjord krigs- eller krisetilstand gjer lov må være fastsatt ved lov og respektere kjernen i det klårt naudsynt for å tryggje demokratiet, rettssta- rettighetene. Begrensningen må være forholdsmessig ten eller eksistensen til riket. og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne Ikkje i noko tilfelle kan det takast avgjerd om å interesser eller andres menneskerettigheter. fråvike §§ 93, 96 og 99 fyrste punktum. Tilsvarande Det kan ikke i noe tilfelle gjøres slike begrensnin- gjeld for § 97 i spørsmål om straff. ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første punktum og § 105. Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. Alternativ 2 A (originalspråk):

– § 116 Rettighederne i denne Grundlov kunne ikke fravi- § 115 ges, medmindre der træffes Beslutning om midlerti- All avgrensing av rettar i denne grunnlova må dige Undtagelser naar en bekjendtgjort Krigs- eller vere fastsett i lov og respektere kjernen i rettane. Krisetilstand gjør det aabenbart nødvendigt for at Avgrensinga må vere samhøveleg og naudsynt for å sikre Demokratiet, Retsstaten eller Rigets Existens. tryggje tungtvegande allmenne interesser eller Der kan i intet Tilfælde træffes Beslutning om at andres menneskerettar. fravige §§ 93, 96 og 99. Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om Straf. Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 207

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): det klårt naudsynt for å sikre demokratiet, rettsstaten eller eksistensen til riket. § 116 Ikkje i noko tilfelle kan det takast avgjerd om å Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes, fråvike §§ 93, 96 og 99. Tilsvarande gjeld for § 97 i med mindre det treffes beslutning om midlertidige spørsmål om straff. unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, XI rettsstaten eller rikets eksistens. Stortinget får fullmakt til ved alminnelig fler- Det kan i intet tilfelle treffes beslutning om å fra- tallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og vike §§ 93, 96 og 99. Tilsvarende gjelder for § 97 henvisninger til bestemmelser som berøres av at det ved spørsmål om straff. blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om men- neskerettigheter eller som berøres av at alternativer i – forslaget her blir vedtatt. Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 § 116 som angår bestemmelser som berøres av at det blir Rettane i denne grunnlova kan ikkje fråvikast så vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneske- sant det ikkje blir take avgjerd om mellombels unn- rettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir tak når ein kunngjord krigs- eller krisetilstand gjer vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- og paragrafnummerering.

28. september 2012

Per-Kristian Foss Martin Kolberg Marit Nybakk

Jette F. Christensen Hallgeir H. Langeland Per Olaf Lundteigen

Geir Jørgen Bekkevold Trine Skei Grande

Referert i Stortingets møte 28. september 2012. «Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje etter neste valg.»

Dag Terje Andersen president