Grunnlovsforslag 31 (2011–2012) Grunnlovsforslag Fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Grunnlovsforslag 31 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande Dokument 12:31 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig relle menneskerettigheter og rett til asyl. Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Til Stortinget menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at respektere og sikre menneskerettighederne. Nær- Bakgrunn mere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.' Undertegnede fremmer med dette forslag om Norge har inkorporert en rekke internasjonale grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i rettigheter på bakgrunn av forslaget i Dokument 16 dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis (2011–2012). det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Forslaget fremmes av en tverrpolitisk gruppe rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet representanter for å gi Stortinget et bredest mulig til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet vurderingsgrunnlag for behandlingen i neste periode. om rettighetene skal kunne påberopes for domsto- Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak lene, trekkes inn. samtlige paragrafer og/eller alternativer. Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme for- heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- slag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det ning. formål å styrke menneskerettighetenes stilling i Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør utformes. grunnlovs rang. Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april Utvalget ble gitt følgende mandat: 2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg arbeid. som skal utrede og fremme forslag til en begrenset Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangspunkt revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov skal neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sent- være retningsgivende med hensyn til tekstens rale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endrin- i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. ger som følge av de materielle endringer som fore- slås. 196 Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- retten til et sunt miljø, jf. for eksempel Grunnloven skap innen 1. januar 2012.» § 110 b. Menneskerettighetsutvalget viser til at et særlig Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: spørsmål er hvorvidt økonomiske, sosiale og kultu- relle rettigheter kan regnes blant de sentrale mennes- Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi kerettighetene. I NOU 1993:18 drøftet Menneskeret- ved Universitetet i Oslo og tidligere president i Lag- tighetslovutvalget hvor egnet målsettingsbestemmel- tinget. ser som for eksempel ØSK artikkel 12 om retten til Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident høyest oppnåelig grad av fysisk og psykisk helse er i Stortinget. til lovfesting og håndheving av domstolene. Det ble Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- pekt på at slike bestemmelser åpner for et stort inn- skap ved Universitetet i Oslo. slag av skjønnsmessige overveielser. Hvilke «skritt» Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. som er nødvendige med sikte på for eksempel Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. bekjempelse av sykdommer, gir rom for vurderinger Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. av hvor betydelige ressurser staten bør stille til dispo- Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap sisjon for dette formål, sammenholdt med andre vik- ved Universitetet i Oslo. tige samfunnsoppgaver. Slike prioriteringsspørsmål vil være av «politisk» karakter. Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- Menneskerettighetslovutvalget foreslo likevel å medlem Grete Faremo etter at Faremo ble utnevnt til inkorporere også ØSK i menneskerettsloven, og man forsvarsminister høsten 2009. pekte blant annet på at det hadde vært en utvikling i Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til synet på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettig- Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som hetene. Dokument 16 (2011–2012). I den videre drøftelsen pekte Menneskerettighets- lovutvalget på at når det gjaldt de av konvensjonens Inndeling av rettigheter bestemmelser som dreier seg om ressurser, viser Menneskerettighetsutvalget har vurdert ulike inn- ØSK-komiteens praksis at folkerettsbrudd først og delinger av rettigheter. fremst kan tenkes ved diskriminerende bruk av res- Menneskerettighetene har i noen sammenhenger surser, eller hvis en stat ikke sikrer det minimums- vært delt inn i det som gjerne er omtalt som første, nivå som den ut fra sine ressurser er forpliktet til. Når andre og tredje generasjons rettigheter, der man kan det gjelder påstander om uriktig prioritering av res- tenke seg at første generasjons rettigheter er mer sent- surser, pekte utvalget på at norske domstoler tradi- rale enn øvrige rettigheter. Det har vært vanlig å ope- sjonelt vil utvise tilbakeholdenhet, og at en inkorpo- rere med en slik inndeling som en forklaringsmodell rering av ØSK ikke var ment å endre dette. for rettighetenes utvikling, men modellen er vanske- Den internasjonale utviklingen Menneskerettig- lig å forene med FNs forutsetning om at rettighetene hetslovutvalget viste til, har fortsatt i årene etter at i de ulike menneskerettighetskonvensjonene må for- dets utredning ble lagt frem. Tallet på generelle kom- stås i sammenheng. Utvalget viser derfor til at inn- mentarer fra ØSK-komiteen er steget fra fire til 21, delingen er omstridt. Utvalget viser videre til at den og det ble i 2008 vedtatt en individklageordning som norske grunnloven i dag inneholder bestemmelser – når den trer i kraft – vil føre til ytterligere klargjø- som kan henføres til samtlige av disse kategoriene. ring av konvensjonens innhold. Menneskerettighets- Med første generasjons rettigheter siktes det utvalget viser til at økonomiske, sosiale og kulturelle gjerne til de klassiske sivile og politiske rettigheter. rettigheter i stor grad er blitt rettighetsfestet i lovgiv- Til andre generasjons rettigheter har det vært van- ningen for øvrig. Endelig nevner utvalget at inkorpo- lig å regne de økonomiske, sosiale og kulturelle ret- reringen av ØSK ikke har ført til at domstolene i nev- tigheter. Dette er de rettighetene som sikrer indivi- neverdig grad er blitt stilt overfor spørsmål som dene en rimelig levestandard, grunnleggende krever at de tar stilling til ressursallokering. skolegang, nødvendig helsehjelp mv. Enkelte grunn- Hvis ikke annet følger av motivene, vil domsto- lovsbestemmelser, som ekspropriasjonserstatnings- lene ventelig prøve saker der grunnlovsbestemmelser vern i § 105, rett til utkomme fra arbeid i § 110 og om økonomiske, sosiale eller kulturelle rettigheter er samisk språk og kultur i § 110 a, kan sies å falle i påberopt, ut fra de samme retningslinjer som er fast- denne kategorien. satt i de generelle kommentarene fra ØSK-komiteen. Med tredje generasjons rettigheter har det gjerne Dette innebærer at domstolene vil tilstå lovgiver en vært siktet til de kollektive rettighetene som omfatter vid skjønnsmargin for spørsmål om hvilke ordninger menneskeheten, som for eksempel retten til fred og som må etableres for å oppfylle rettighetene, slik til- fellet også er i dag for anvendelsen av for eksempel Grunnlovsforslag 31 – 2011–2012 197 Grunnloven § 110 (rett til utkomme fra arbeid) og Det er samtidig tatt hensyn til de verdier og rettig- § 110 a (samisk språk og kultur). Men domstolene vil heter som har stått sentralt i Norge etter annen ver- føre kontroll med at myndighetene lojalt har gjort det denskrig, selv om ikke alle disse er grunnlovfestet i som står i deres makt for å etablere adekvate, solide dag. Det er et nærliggende behov for å ajourføre og ikke-diskriminerende ordninger som gjør at kjer- Grunnloven i forhold til det samfunn vi lever i. Dette nen i rettighetene blir ivaretatt, og at de rettigheter innebærer ikke at Grunnloven skal gi oss svarene på det er tale om, ikke faller under det minimumsnivå vanskelige og viktige samfunnsutfordringer, men som skal til for å oppfylle konvensjonens krav om den bør knesette noen sentrale prinsipper og grunn- ivaretakelse av