1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren 2004 11. feb. – Muntlig spørretime 1811 Møte onsdag den 11. februar kl. 10 De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – President: E i r i n F a l d e t Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Øyvind Vaksdal. Dagsorden (nr. 49): 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og – muntlig spørretime energiministeren. – ordinær spørretime (nr. 9) Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt 2. Referat bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. framsette et privat forslag. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. John I. Alvheim (FrP): På vegne av representanten I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Harald T. Nesvik og meg selv fremmer jeg forslag om å Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen tillegge Helsedirektoratet godkjennelsesmyndighet for før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som med- bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykeplei- fører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vin- en, slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sik- ter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlings- res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig lammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er av bosted. blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næ- framsette et privat forslag. ringsliv i å få rikelig tilgang til energi til fornuftige pri- ser? Øyvind Korsberg (FrP): På vegne av representante- ne Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen, Thore A. Ni- Statsråd Einar Steensnæs: Denne regjeringen har stad, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind tatt initiativ til en rekke viktige tiltak for økt innenlands Vaksdal og meg selv fremmer jeg forslag om at tillatelse bruk av gass. Da Regjeringen la fram sin gassmelding i til bruk av snøscooter i særskilte løyper gjøres generell, fjor, kunne jeg konstatere at Regjeringen på de aller fles- og at myndigheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fyl- te områdene fikk bred tilslutning til sin strategi. Den stra- kesmannen til den enkelte kommune. tegien sluttet ikke Fremskrittspartiet seg til. Jeg har ved flere anledninger forklart både Frem- Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen skrittspartiet og representanten Vaksdal hva som ligger i vil framsette et privat forslag. Regjeringens strategi, bl.a. ønsket om å få bygd flere gasskraftverk med CO2-håndtering, og at Regjeringen er Inga Marte Thorkildsen (SV): På vegne av repre- positiv til å la de tre konsesjonene som er gitt for konven- sentantene May Hansen, Heikki Holmås og meg selv sjonelle gasskraftverk på både Skogn, Kårstø og Kolls- framsetter jeg forslag om tiltak for å ivareta ofre for in- nes, få gå, slik at det er opp til eierne hvorvidt disse gass- cest. kraftverkene skal bygges eller ikke. Eierne har til nå kon- statert at gassprisen i forhold til prisene i kraftmarkedet Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- er slik at det ikke vil være lønnsomt å bygge disse gass- mentsmessig måte. kraftverkene. Jeg har også i forhandlinger som gjaldt budsjettforli- Sak nr. 1 ket i fjor, blitt enig med Arbeiderpartiet om at det skal legges opp til en ny stortingsmelding som mer konkret Spørretime skal følge opp bl.a. et program for tilskudd til pilotan- – muntlig spørretime legg. Denne meldingen vil bli fulgt opp våren 2004, slik – ordinær spørretime som forutsatt. Det er et omfattende arbeid, hvor bl.a. NVE har flere oppdrag med hensyn til å utrede kostnader Muntlig spørretime og tekniske løsninger og andre viktige avklaringer som kan gi et beslutningsgrunnlag for Stortinget til å vurdere Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse de ulike forslagene. Denne meldingen kommer altså i lø- fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- pet av våren 2004, nøyaktig slik som Stortinget har fore- medlemmer vil møte til muntlig spørretime: slått. – statsråd Hilde Frafjord Johnson – statsråd Einar Steensnæs – statsråd Kristin Krohn Devold Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og svaret, som i grunnen understreket den manglende strate- vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. gi Regjeringen har på dette området. 1812 11. feb. – Muntlig spørretime 2004 I den ordinære spørretimen for en uke siden konfronter- ner vi på forsvarlig vis kan gjøres ved at Regjeringen sat- te jeg statsråden med hans oppfølging av Stortingets ved- ser betydelige midler på å utvikle teknologi som kan tak på forskjellige energiområder, noe han åpenbart ikke framskaffe gasskraftverk med CO2-håndtering. Det for- likte. Han kalte dette «stadige» og «utidige» anklager. Da klarer Regjeringens strategi og vilje til å satse. Vi har jeg så stilte spørsmål om Regjeringens oppfølging av Stor- sagt oss villige til både å medfinansiere en vesentlig del tingets vedtak av 9. mars 2000, om at norske gasskraftverk av et pilotanlegg for gasskraftverk og å medfinansiere de skulle underlegges samme rammebetingelser som andre ekstra kostnadene som et fullskala gasskraftverk vil med- innen EØS-området, fikk jeg følgende svar: føre. «Denne statsråden følger til punkt og prikke alt hva Hvis en nå legger denne strategien til side og bare det Stortinget som ble valgt i 2001, har bestemt.» ønsker å satse på konvensjonelle gasskraftverk, er det Jeg er noe forundret over dette. Betyr dette at statsrå- åpenbart at det ikke vil være forenlig med våre interna- den bare vil følge de vedtak som er fattet etter denne tid, sjonale forpliktelser – altså i strid med det som også Stor- er dette i tilfelle svært alvorlig. Eller vil statsråden her og tinget har vedtatt. nå bekrefte at han akter å følge stortingsvedtak uansett, og uavhengig av om han liker dem eller ikke? Presidenten: Rolf Terje Klungland – til oppfølgings- spørsmål. Statsråd Einar Steensnæs: Dette er veldig enkelt å besvare, for Regjeringen følger selvfølgelig alle de ved- Rolf Terje Klungland (A): Norge som velferdsna- tak som et storting har gjort. Men dersom et nytt storting sjon er bygd opp fordi våre forfedre utnyttet de naturres- fatter nye vedtak og legger andre tidsplaner og fram- sursene som vi har hatt, og har. Norge har ca. 40 pst. av driftsplaner, vil også det være bestemmende for Regje- gassressursene i Vest-Europa og 1 pst. av befolkningen. ringens egne framlegg. Jeg har gjentatte ganger under- Land rundt oss skal nå bruke gassen for å nå sine miljø- streket overfor Stortinget og overfor representanten Øy- forpliktelser. Land rundt oss vil faktisk subsidiere norsk vind Vaksdal at Regjeringen selvsagt til punkt og prikke gass i forhold til alternative energikilder. Men i Norge følger opp Stortingets vedtak. Da synes jeg det er ille at har vi en regjering og en statsråd som bare snakker fint, representanten Vaksdal gjentatte ganger kommer tilbake og ikke har kommet til noen handling. og påstår det motsatte. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Hvorfor er det Jeg vil oppfordre representanten Vaksdal til å påvise denne labre interessen i Regjeringen? Har det sammen- konkrete saker der statsråden og Regjeringen ikke følger heng med at Bondevik I-regjeringen valgte å gå av fordi opp stortingsvedtak som forutsatt. I disse sakene som jeg de ikke ville bygge gasskraftverk, noe som har ført til at har ansvaret for, som gjelder oppfølging av gasskraft- vi har fått økte CO2-utslipp? verk, som gjelder oppfølging av økt bruk av gass i Nor- ge, har jeg, til punkt og prikke, på alle punkter, fulgt opp Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er veldig glad for at det som Stortinget har vedtatt. Arbeiderpartiet var sammen med Regjeringen om årets budsjett, hvor bl.a. satsing på gasskraftverk med CO2- Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind håndtering fikk betydelig oppmerksomhet. Nettopp på Korsberg. bakgrunn av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet jobber nå Olje- og energidepartementet med en egen stortings- Øyvind Korsberg (FrP): Energiforskningsmiljøet i melding som mer konkret skal følge opp den stortings- Trondheim er i front når det gjelder utvikling av teknolo- meldingen som Regjeringen framla i fjor. Det er en an- gi for CO2-fritt gasskraftverk. Det de sier, er at en slik svarlig satsing for å sikre forsyningssikkerhet, samtidig løsning ligger ca. ti år fram i tid dersom man også skal som denne strategien gjør at vi kan innfri de internasjo- gjøre dette kommersielt mulig med hensyn til prisen i nale klimaforpliktelsene vi har inngått. Jeg er veldig glad kraftmarkedet. Når statsråd Steensnæs og andre bruker for at Arbeiderpartiet har støttet opp om dette – også uttrykk som «gammeldags teknologi» om den teknolo- bredt – når det gjelder stortingsmeldingen. Jeg går ut fra gien som fins i dag, som er den beste på markedet, er det at også representanten Rolf Terje Klungland hører med i altså snakk om dagens teknologi. den enigheten som ligger bak budsjettforliket. Arbeiderpartiet har stadig tatt til orde for at Norge Vi jobber målrettet for å realisere disse gasskraftverk- skal bygge gasskraftverk innenfor rammen av våre kli- ene. Jeg synes det er veldig interessant at vi nå også får et maforpliktelser. Hvor mange gasskraftverk kan bygges i internasjonalt initiativ her, som gjør at vi mer realistisk Norge slik situasjonen er nå, de neste årene, uten at det kan se for oss at dette kan realiseres innenfor en rimelig skjer utenfor rammen av våre klimaforpliktelser? Da tidsramme, helst før 2010. Men dette avhenger av hvor- snakker jeg om den teknologien som fins i dag, og ikke dan teknologien utvikler seg. om den framtidsteknologien som andre tar til orde for. Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik – til oppføl- Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen tar på alvor gingsspørsmål. å kunne kombinere viktige hensyn til energiforsyning og forsyningssikkerhet med de internasjonale forpliktelsene Ingvild Vaggen Malvik (SV): Representanten Vaks- vi har tatt på oss når det gjelder miljø og klima.
Recommended publications
  • Dokument-Nr-5-Aarsberetning-2019
    Dokument 5 (2019–2020) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2019 Dokument 5 (2019–2020) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2019 Ombudsmannsnemnda utenfor nye NATO HQ i Brussel. Ombudsmannsnemnda i kort møte med Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg. Ombudsmannsnemnda på besøk til Norges Militære Representant ved SHAPE. 2019–2020 Dokument 5 5 Register 1. INNLEDNING . 7 2. Ombudsmannsnemndas arbeid 2019 ..........................................8 3. Hovedtemaer..............................................................8 3.1 Mobbing og seksuell trakassering MOST ....................................8 3.2 Personellet ...........................................................11 3.3 Verneplikten..........................................................12 3.4 Veteranarbeidet .......................................................14 4. Oppsummering av befaringene 2019.........................................16 5. Øvrig arbeid.............................................................17 6. Klagesaker ..............................................................17 7. Vedlegg .................................................................21 7.1 Befaringsrapporter.....................................................21 7.1.1 NMR NOR SHAPE og MMB/NOR Mil Rep / Nato HQ....................21 7.1.2 Garnisonen I Porsanger (GP) .........................................23 7.1.3 HMKG / Huseby Leir...............................................26
    [Show full text]
  • United Nations Peace Operations in a Changing Global Order
    United Nations Peace Operations in a Changing Global Order Cedric de Coning · Mateja Peter Editors United Nations Peace Operations in a Changing Global Order Editors Cedric de Coning Mateja Peter Norwegian Institute of International School of International Relations Affairs University of St Andrews Oslo, Norway St Andrews, Fife, UK ISBN 978-3-319-99105-4 ISBN 978-3-319-99106-1 (eBook) https://doi.org/10.1007/978-3-319-99106-1 Library of Congress Control Number: 2018951555 © The Editor(s) (if applicable) and The Author(s) 2019. This book is an open access publication. Open Access This book is licensed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license and indicate if changes were made. The images or other third party material in this book are included in the book’s Creative Commons license, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the book’s Creative Commons license and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder. The use of general descriptive names, registered names, trademarks, service marks, etc. in this publication does not imply, even in the absence of a specifc statement, that such names are exempt from the relevant protective laws and regulations and therefore free for general use.
    [Show full text]
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Indias Kasteløse Løsner Lenkeneside 18 NB! Vennligst Oppgi Gate-/Leilighets- Og Ev
    Bistandsbransjen: Givermarkedet: Bistand og sikkerhet: Bare én hane Humanitære budeier tema: ti år etter 10 igjen i kurven 16 melker samme ku 12 11. september Forstår vi det lokale maktspillet? Side 23 nr 6 – september 2011 www.bistandsaktuelt.no FAGbLAD Om bIstAnD OG UtVIKLInG En varslet katastrofe For ett år siden ble det advart om en mulig hungersnød på Afrikas horn. Politisk vilje til å reagere manglet. Nå er 12 millioner rammet av en sultkatastrofe. Side 2-9 nt Foto: Scanpix Foto: EmE onn Indias kasteløse B ta S løsner lenkene Side 18 B-Po 6.2011Bistandsaktuelt Kvinnelige ledere dominerer 2 nå de store norske bistands- organisasjonene. Aktuelt les mer på side 10 Tragedien en varslet l Somalia et er ikke tilfeldig at det er nettopp Somalias katastrofe innbyggere som i disse dager er hardest eder rammet av sultkatastrofen på Afrikas Igjenblirverdenssamfunnetkonfrontertmed Horn. I tidsskriftet Foreign Policys kåring av verdens dårligst fungerende stater for redselsbilderavAfrikasbarn,utmagredetildet D2011 topper Somalia listen, for fjerde år på rad. Ingen groteske.IngeneroverrasketoveratSomaliaer andre land kan måle seg med anarkiet som råder i dette landet. Indikasjonene på sammenbruddet er hardestrammet.Utenenpolitiskløsningerdet mange: et nærmest fraværende statsapparat, interne barespørsmålomtidførhistorienvilgjentaseg. motset ninger mellom en rekke ulike fraksjoner, elendig sikker het for landets innbyggere, flyktningstrømmer og av Hege Opseth ekstrem fattigdom. Somalia har ikke hatt en samlende regjering siden millioner sulter på direktør ved International Food Po- 1991. I dag er landet splittet. Den svake føderale over- Afrikas Horn. Både licy Research Institute. gangsregjeringen har kontroll over de midtre delene av Djibouti, Kenya og Også utenriksminister i USA, Hil- landet.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 55 S 2002–2003 2002 813 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 55 2002 9. des. – 1) Løyvingar på statsbudsj. for 2003 vedk. rammeomr. 18, 813 Fiskeridep. og Samferdselsdep. 2) Ryfylkepakken 3) Flytoget AS Møte mandag den 9. desember kl. 10 innstillingen. Det betyr at representantene må prøve å vise solidaritet med hverandre, dvs. at når man ber om President: J ø rgen Kosmo ordet, så skal en alltid tenke på at det er noen som kom- mer og skal ha ordet på kveldsmøtet. Vi håper at vi skal Dagsorden (nr. 26): kunne legge dette opp slik at det ikke skal være nødven- 1. Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingar på dig med altfor mange dager utover kl. 24, men dette er statsbudsjettet for 2003 vedkomande rammeområde mye avhengig av representantene selv. Så får vi håpe at 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdeparte- vi et annet år greier å få finansinnstillingen i land såpass mentet tidlig at vi får en bedre budsjettbehandling. Det er ikke (Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 tilfredsstillende å ha disse tunge budsjettene så tett inn (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002- på hverandre med såpass tøffe debatter, men jeg er sik- 2003)) ker på at vi skal komme gjennom dette med nødvendig 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om omdanning samarbeid. av Luftfartsverket til aksjeselskap Representantene Dagrun Eriksen, Bjørn Jacobsen og (Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003), Hans R. Kjæstad, som har vært permittert, har igjen tatt jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kap. 2) sete. 3. Innstilling frå samferdselskomiteen om Ryfylkepak- ken – innkreving av førehandsbompengar (Budsjett-innst.
    [Show full text]
  • Strukturert 145.Fm
    Innst. S. nr. 145 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen St.meld. nr. 42 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om politiets rolle og Det har ikke vært foretatt en helhetlig gjennomgang oppgaver av politi- og lensmannsetatens samfunnsrolle siden politirolleutvalget avsluttet sitt arbeid i 1987, og k o m i t e e n vil påpeke at det har skjedd samfunnsend- Til Stortinget ringer og endringer i kriminaliteten som utfordrer dagens politirolle. 1. MELDINGENS FORMÅL, BAKGRUNN OG K o m i t e e n vil ha en aktiv og helhetlig bekjempelse HOVEDKONKLUSJONER av kriminalitet. Tryggheten i samfunnet er et velferds- spørsmål, og skal være et offentlig ansvar. Målet er å Sammendrag forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og Formålet med stortingsmeldingen er å beskrive og rehabilitere bedre. Derfor ønsker k o m i t e e n en mål- drøfte politi- og lensmannsetatens rolle og oppgaver. rettet og balansert satsing på politiet, på domstolene og Regjeringen ønsker gjennom meldingen å vise hvordan på kriminalomsorgen. politi- og lensmannsetaten kan møte utfordringene eta- K o m i t e e n understreker at den norske politimodel- ten står overfor i de nærmeste 5-10 årene, og i hvilken len nyter høy tillit i befolkningen, og støtter konklusjo- retning etaten bør utvikles. nen i meldinga om at vår politiordning er både hen- Meldingen har sin bakgrunn i anmodningsvedtak fra siktsmessig og ressurseffektiv. Det norske enhets- Stortinget, jf. vedtak V i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002- politiet gir god rettssikkerhet, handlekraft, skaper tillit, 2003), der Regjeringen blir bedt om å komme tilbake og sørger både for en brei kontaktflate og god legitimi- til Stortinget med en egen sak om politirollen med bak- tet i både tettbygde og grisgrendte strøk.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Strukturert 23.Fm
    Innst. S. nr. 23 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:106 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen V om representantforslag fra stortingsrepresentan- Stortinget ber Regjeringen om å avvikle Samerettsut- tene Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, valget, samt terminere alle igangsatte prosesser, her- Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien under forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i om å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Troms og Nordland til samiske interesser. Sametinget VI Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Til Stortinget nødvendige forslag, slik at Sametinget nedlegges. VII SAMMENDRAG Stortinget ber Regjeringen si opp ILO-konvensjon I dokumentet fremmes følgende forslag: nr. 169 ved første og beste anledning." "I KOMITEENS MERKNADER Stortinget ber Regjeringen oppheve finnmarksloven. Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra nødvendige forslag, slik at alt tettstedsrelatert areal i Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei- kommunene umiddelbart. kvam, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet, III Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nød- T r i n e N o o d t , viser til at stortingsrepresentantene vendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, Jan grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom, og Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien i at festegrunn under denne blir lovlig fradelt som fast Dokument nr.
    [Show full text]
  • 1999 2817 Møte Torsdag Den 22. April Kl. 10 President: G U N N a R B R E I M O D a G S O R D E N (Nr. 78): 1. Innstilling
    1999 22. april – Forslag fra repr. Brende og Foss vedr. forskrift om skattefrie overføringer 2817 mellom aksjeselsk. og mellom deltakerlign. selsk. mv. Møte torsdag den 22. april kl. 10 av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overfø- ringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede President: G u n n a r B r e i m o selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser (Innst. S. nr. 135 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:26 (1998-99)) Dagsorden (nr. 78): 1. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stortingsre- Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Føre- presentantene Børge Brende og Per-Kristian Foss om målet med føresegna om konserninterne overføringar, oppheving av forskrift av 30. desember 1998 om endring som vart vedteken i 1991, var å letta omorganiseringar av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie over- innanfor konsern. føringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlig- I 1966 vart det gjort endringar i føresegna. Det er in- nede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser dikasjonar på at desse endringane gjorde føresegna for (Innst. S. nr. 135 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:26 romsleg, og at det var nødvendig å stramma inn for å (1998-99)) unngå at føresegna vart nytta som grunnlag for skattefri- 2. Referat tak som var utilsikta frå myndigheitene si side. På denne bakgrunnen fann Finansdepartementet det nødvendig å Presidenten: Representanten Finn Kristian Marthin- endra føresegna like før årsskiftet 1998-1999, med verk- sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. nad frå 1. januar 1998. Fra den norske delegasjon til Europarådets 1999-se- No viste det seg at endringa også kunne ramma ein del sjon, 2.
    [Show full text]
  • Verdivalg Og Veivalg for En Ny Tid
    Verdivalg og veivalg for en ny tid KrFs alternative melding for morgendagens utviklingspolitikk FORORD Regjeringen har satt i gang en egen prosess, «Veivalg i Samtidig foreslår KrF store reformer i norsk bistandspolitikk. utenriks- og sikkerhetspolitikken» som skal munne ut i en Det er nødvendig med nye grep som skal sikre langsiktighet, stortingsmelding til våren. Samtidig har det kommet nye forutsigbarhet og en forsterket fattigdomsorientering. Gjen- signaler om hva dette kan bety for utviklingspolitikken. nom tverrpolitisk enighet om en overordnet bistandsnøkkel kan vilkårlighet i prioriteringene unngås. Vi foreslår at store Veivalg er verdivalg. Våren 2016 ba KrF derfor regjeringen tematiske satsinger bl.a. for utdanning og helse forankres om en egen melding som tar for seg utviklingspolitikken i flerårige avtaler i Stortinget. Samtidig er vi tydelige på at som helhet. Dette kravet kom også som en reaksjon på de fattigdomsbekjempelse og ikke norske egeninteresser skal betydelige endringer som nå gjøres i bistanden uten tilstrek- være styrende for arbeidet med å bistå sårbare stater. Det kelig forankring i Stortinget. Ettersom regjeringen ikke har bør være slike verdivalg som styrer veivalgene i utviklingspo- levert på dette, lanserer KrF nå en egen utviklingsmelding, litikken. Verdivalg og veivalg for en ny tid. Vi vil rette en spesiell takk til lederen for KrFs internasjo- KrF viser i dette dokumentet behovet for en ny retning for nale utvalg, Sturla Henriksbø, for hans innsats med denne norsk utviklingspolitikk. utviklingsmeldingen. Han har fått god hjelp av stortingsre- presentant Kjell Ingolf Ropstad, politisk rådgiver Odd Jostein Meldingen fokuserer på de store politikkområdene som på- Sæther, trainee Mathias Slettholm og resten av KrFs interna- virker utviklingslandene utover «bare» bistanden, enten det sjonale utvalg.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • 45612267.Pdf (588.9Kb)
    Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren - en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene Masteroppgave i historie Kristian Osland Universitetet i Bergen Mai 2008 ii Forord: Jeg vil gjerne takke min veileder, professor Tore Grønlie, for all hjelp og veiledning frem mot innleveringen av denne oppgaven. Tilbakemeldingene har alltid vært like fokuserte og konstruktive. Jeg vil også takke medstudentene mine, både på seminaret ”Politikk og samfunn” og på lesesalen, for å ha bidratt til en veldig bra sosial ramme rundt masterstudiet. Til slutt vil jeg også få takke min farfar, Erling Osland, for korrekturlesing. Bergen, mai 2008 Kristian Osland iii iv KAPITEL 1, INNLEDNING 1 DE LEDENDE HISTORIKERNE PÅ FELTET 3 PROSESSEN FREM MOT MARKEDSREFORMEN 4 FORSKNINGEN OG DE FOLKEVALGTE 7 ÅPNING I FORSKNINGSFELTET 9 PRESISERING OG OPERASJONALISERING 10 KILDER OG KILDEKRITIKK 12 KAPITEL 2, ENERGILOVEN 15 KUNNSKAPSGRUNNLAGET OG DE FOLKEVALGTE 17 OPERASJONALISERING OG PROBLEMSTILLING 19 FLERTALLET OG MARKEDSKREFTENE 20 EKSPORT 22 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 24 ENERGIØKONOMISERING 26 MINDRETALLSGRUPPERINGEN OG MARKEDSKREFTENE 28 SYSTEMFORSTÅELSE 29 EKSPORT 31 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 32 ENERGIØKONOMISERING 33 MARKEDSKREFTENE, VENN ELLER FIENDE? 35 KAPITEL 3, OMORGANISERINGEN AV STATKRAFT 37 MARKEDET BLIR TIL 38 HØNA ELLER EGGET? STATKRAFT ELLER ENERGILOVEN? 40 STATUS FOR UTVIKLINGEN 41 PARTIENE OG STATLIG STYRING 43 STATKRAFT SOM STATSFORETAK 43 EN FRIERE STILLING FOR STATKRAFT 46 STATKRAFT SOM FORVALTNINGSBEDRIFT 49 DE FOLKEVALGTE OG STATNETT
    [Show full text]