Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: Shapes personlighetstest og 'SFNHBOHTSJL
)3 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP

MEASURETOWIN
WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

31. AUGUST 2007 NR. 30 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: BJØRN R. JENSEN Lite «mandig» Gro Kielland, BP Norge: lederstil i Norden RASTLØS VISJONÆR SIDE 16 SIDE 20 FOTO: SCANPIX FOTO: Utvalgt Irmelin Drake: Kvinner må overtales Utsatt til å bli ledere SIDE 14

FOTO: SCANPIX FOTO: Uthengt

Åslaug Haga: Utfordret Begge beina i Han ble utvalgt som den beste KrF hadde til å overta en kyllingsalaten utsatt posisjon etter et elendig valg. Nå blir han uthengt SIDE 2 av sine egne for å opptre sårende og støte både velgere og medarbeidere fra seg. Utfordringen for Dagfi nn Høybråten MER ENN JOBBEN: er å gå i dialog framfor å angripe, for oppslutning kan han bare «Vi skulle visst meir vinne, ikke kreve. Side 4, 8 og 10 om den torva vi FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX SIDE 26 SIDE 30 LEDERVERKTØY: trør på.» BYTT TIL GRATIS PROGRAMVARE Gratistips fra Bjørn Venn FOTO: ANITA MYKLEMYR Børsen ned i 400... Behold roen med TRYGG LØNN 2 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS utviste Hansen småliberale, slik at Høybråtens hennes synspunkter er godt kjent selv har bekref- konservative og «tunge» profi l i partiet, og at stortingsgruppen – Han er en tøff leder, men jeg tet historien overfor VG. Det er kunne bli lettet litt opp. Foreløpig derfor visste hvilke argumenter den en episode som ikke akkurat har tyder ikke meningsmålingene på at ikke fi kk høre da hun ble nektet er også en tøff nestleder, sier mildnet inntrykket av Dagfi nn taktikken har lyktes. Partiet risike- å delta i den aktuelle debatten. KrFs Inger Lise Hansen om sin Høybråten som en partileder som rer et katastrofevalg, og ikke minst Hun vil ikke si hvorvidt hun pro- partileder Dagfinn Høybråten. har problemer med å forholde seg VG maler et bilde av Høybråten testerte, eller hvorvidt hun hadde til partifeller som ikke deler hans som en partileder fra det innerste innfl ytelse på beslutningen om å Men at den ene er en anelse tøffere synspunkter. mørkelandet. stenge henne ute. enn den andre kom likevel til syne da Inger Lise Hansen ble valgt En kjønnsnøytral ekteskapslov er – Men jeg var til stede da jeg ble Hansen ble sendt på gangen av parti- inn i partiets toppledelse som et en sak hvor Hansen og Høybråten bedt om å gå, bekreftet hun tørt Inger Lise lederen da stortingsgruppen skulle friskt pust som skulle gjøre par- ikke er på linje med hverandre. Selv overfor Verdens Gang. Hansen, KrF diskutere ekteskap for homofi le. tiet mer attraktivt for de unge og understreker Inger Lise Hansen at dhh

FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX Tråkket i LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: kyllingsalaten Spar miljøet, ikke spis for mye Navn i uken rødt kjøtt, sa senterpartileder Åslaug Haga i en valgdebatt tid- lig i august. Seinere kom hun Åslaug Haga (47) brått på at det var hvitt kjøtt hun ■ Senterpartilederen har mente å advare mot. Dermed har havnet i en pikant krangel det gamle bondepartiets fremste med seg selv om hvorvidt tillitsvalgte klart det kunststyk- hvitt eller rødt kjøtt er det ket å fornærme to av sine viktig- mest miljøvennlig å spise. ste velgergrupper i løpet av et par hektiske valgkampuker. For først ble selvsagt storfebøn- mye mer klimagasser enn en kilo dene sure fordi hun hang dem ut gress som får ligge i fred på bak- som klimaverstinger og under- ken og dø av selg selv. minerte markedet deres, og der- Det er for eksempel ikke så etter ble fjærfeprodusentene like mange dagene siden avisene sure fordi at de fi kk beskjed om kunne fortelle at en bilist kunne at det var de som var synderne i kjøre halve jorda rundt før han stedet. hadde produsert så mye farlig gass som det en norsk elg gjorde i løpet Festlig påminnelse av et gjennomsnittlig liv. Selv om For oss andre ble denne saken en vi mangler veterinær eksamen vil underholdende påminnelse om vi anta at fordøyelsessystemet til hvor festlig politikk kan bli når en elg ligner mer på kuas enn politikerne er så uheldige å si hva hva fordøyelsessystemet til en de faktisk mener. For vi misten- høne gjør. ker jo kommunalministeren for å ha ment det hun sa aller først. Fiser metan Hvor miljøvennlig er rødt fruktkjøtt da, Åslaug? Miljøorganisasjonene har lenge Norske landbruksentusiaster snakket om det betenkelige ved som forsøker å padle partilederen nene, hvori opptatt det kongelige lega Helen Bjørnøys egne nettsi- Næringsliv er det ti ganger så å produsere og spise store meng- i land, peker på at norske kyr fak- norske miljøverndepartement, der, skal vi tro pressekolleger som mange storfebønder som fjørfe- der storfekjøtt. For det første er tisk spiser gress, og ikke korn eller peker på sin side på at kua fi ser har drevet aktiv kildesjekk. bønder i Norge. Da er det nok slik det slik at en kilo oksekjøtt bok- soya som er menyen mange andre metan like forbasket, samme hva Det spørs om ikke det beste at Senterpartiet kan mene at rødt stavelig talt sluker store ressurser i steder. Derfor er ikke norske kyr den selv måtte ha spist. Og metan politikere kan gjøre er å fortsette kjøtt er det beste. Det taper de fær- form av fôr som kunne vært brukt som andre kyr, de er mer miljø- er en gass med mye større negativ med det de alltid har behersket rest stemmer på. som menneskemat direkte, og i vennlige enn andre dyr som jevn- innvirkning på miljøet enn CO2. best: Si det de vet de bør si, ikke tillegg er det slik at en kilo gress lig konverteres til biff og burgere, At oksekjøtt er mer klimaskadelig det de har lyst til å si, ikke minst AV DAG HÅKON HELLEVIK som blir spist av en ku produser hevdes det. Men miljøorganisasjo- enn fjørfekjøtt står å lese på kol- i en valgkamp. Ifølge Dagens [email protected]

FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Lysbakken skuffet Nordgren ties i hjel Styret for Nasjonalmuseets vil ikke kommentere over Stoltenberg kritikken som tidligere direktør Sune Nordgren har Under to uker før valgdagen er SVs nestleder Audun kommet med. Lysbakken fortørnet over at klimaspørsmålet har vært I en kronikk i Dagens Næringsliv 27. juli listet tilnærmet usynlig i valgkampen, skriver Avisenes Nordgren opp fem svik mot nasjonalmuseumpro- Nyhetsbyrå (ANB). Lysbakken mener at norske kom- sjektet som gjorde at han ikke fant å kunne fortsette muner kan gjøre en hel del på egenhånd for å få ned som direktør. utslippene av klimaskadelige gasser, men påpeker at Museets styre har nå bestemt seg for å forbi det haster. innlegget i taushet. Styreleder Christian Bjelland vil – FNs klimaforskere har gitt oss en tidsramme på 10- heller ikke gi noen begrunnelse til DN. 15 år. I et slikt perspektiv er det vanskelig å forsvare at Sune Nordgren er ikke overrasket over at ikke hver eneste valgkamp skal dreie seg om klimatiltak. Bjelland legger lokk på debatten. Her gjøres det en stor feil som ettertiden vil dømme – Det er synd at Bjelland ikke vil gå inn i noen oss for, sier Lysbakken. Han er skuffet over statsminis- debatt, men jeg hadde heller ikke ventet. I løpet av ter Jens Stoltenberg og de andre partilederne, og hevder de tre årene jeg var der, svarte han aldri på kritikk at de er feige som ikke tar opp klimasaken. offentlig, sier Nordgren til DN. UXZZQTbcT\\TP[c

=hTE^[e^E& TaWT[c]hQÊSTX]]eT]SXV^VdceT]SXVVZYÝ_TaSdSX]E^[e^E& \TSeÊac]hTQX[TXTaZ^]bT_cE^[e^4Pbh;XeX]V VYÝaSd[XeTcT]SP[XccT]Z[TaTU^aTZbT\_T[\TSQTSaTU^abXZaX]VbeX[ZÊa^VT] U^aST[PZcXVbTaeXRTPecP[T;TbWT[TWXbc^aXT]_Êe^[e^E& ]^T[[TaZ^\X]]^\ EASY LIVING U^aT]_aÝeTcda ET[Z^\\T]

7T[c]hTE^[e^E& ET[SXV E48;?A8B5A0:A##& &$ ~;4E4AC>B;>8=:;5A0:C;4E4A8=6B>603<:>BC=034A18;4=?ª18;34C:0=0EE8:45A00==>=B4AC<>34;; 69B=5>A1AD:%$~ "; :<2>!DCB;8?? &!6~!& 6:<FFFE>;E>E& => E^[e^U^a[XUT 4 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Steng kranene tidligere LEDERPLASS olitimestrene i Oslo, Bergen, skjenkebestemmelser. Flere steder ressurser på å «slåss i gatene» Trondheim og Stavanger er stenges kranene kl. ett. på nattetid og at det går ut over Plei av å bruke stadig mer res- Det er fra midnatt til kokken beredskapen på andre områder. surser i kampen mot fylla nattetid. fem om morgenen lørdag og søn- – Vi sliter med de samme De ber politikeren sørge for at alko- dag politiet har mest å gjøre. Det problemene etter en liberalisering i holkranene stenges seinest klok- er da de fl este hærverk og volds- skjenkepolitikken, sier stasjonssjef Ved redaktør Magne Lerø ken to. I dag er det tillatt å servere forbrytelser begås. i Stavanger, Henry Ove Berg, som alkohol til klokken tre. Hver enkelt Politimestrene mener man en av pådriverne bak utspillet, til [email protected] kommune vedtar imidlertid egen bruker uforholdsmessig store Aftenposten.

FOTO: SCANPIX

Dagfi nn Høybråten mener hans egne skader partiet ved å drive med sladder om hans lederstil

Høybråtens lederstil vor mange politiske ofre tåler norsk av hans lederstil. Med sin «jeg vet best»- Høybråten kan ikke lede som en Hilde Frafjord Johnson, Valgerd Svarstad politikk, spør stortingspresident holdning støter han en del fra seg. direktør med klar strategi. Han må lede Haugland, Einar Steensnæs og Jon HThorbjørn Jagland i et innlegg i VG. Vi leser mellom linjene i VG at Inger som en klok tillitsvalgt for medlemmer Lilletun. Dagfi nn Høybråten er blitt Foranledningen er blant annet de siste Lise Hansen er sterkt frustrert over den som ikke er helt enige om hvor de skal. temmelig alene igjen på arenaen. De dager presseoppslag omkring Dagfi nn behandlingen partiledere Høybråten har Hvis ledere raskt møter mennesker med to nestlederne, Inger Lise Hanssen og Høybråtens lederstil. gitt henne. Det er tydeligvis dyp uenighet en «jeg vet best og er best»-holdning, Dagrun Eriksen, kan ikke hamle opp Thorbjørn Jagland var selv utsatt for i KrFs ledelse. Og en del har utvilsomt kanskje uten å være klar over det, støter med Høybråten. Han har all makt. Det en kritisk, personfokusert journalis- forlatt partiet fordi de ikke har sans for man mennesker fra seg. betyr at han også har alt ansvar, også for tikk i lang tid som til slutt endte med at den kursen KrF følger med Høybråten Utfordringen er å virke samlende i resultater som uteblir. han trakk seg som leder for Ap, og Jens som leder og den måten han leder på. ettertid, ikke for styrende i forkant. Høybråten er ikke en kompromissma- Stoltenberg overtok. Presset mot Jagland Dagfi nn Høybråten sier til Dagsavisen Carl I. Hagen brydde seg ikke alltid ker av Kjell Magne Bondeviks støpning. ble så sterkt at han havnet på sykehus. at beskyldningene som med å kjøre prosess i Han har heller ikke den folkelige appell I dag står Jagland fram som en sterk og rettes mot ham er slad- partiet. Han var sikker og spontanitet som preget Valgerd tydelig stortingspresident. Få i Ap kan der og skadeverk som Dagfi nn i sin sak og kunne Svarstad Haugland – og Jon Lilletun. måle seg med ham når det gjelder ideo- har til hensikt å skade nærmest på sparket Høybråten er dyktig, han kan politikk til logisk bevissthet og langsiktig politisk partiet i valgkampen. Høybråten kan omdefi nere partiets fi ngerspissenene, er en glimrende strateg, lederskap. Når vi leser det som ble skrevet Det er ikke vanskelig å ikke lede som politikk. Carl I. Hagen en sterk iverksetter, en dreven forhand- om Jagland den gang, stemmer det dårlig forstå at en partileder kunne etter hvert vise ler, og han kjenner partiet godt. Men det med det inntrykket vi har av ham i dag. kan oppleve det slik. en direktør med til resultater for den hjelper ikke når velgerne ikke slutter opp Dels skyldes dette at mediene fortegner De kreftene er imidler- klar strategi, tøffe lederstilen han i om partiet. personer. Det er mediebildet, ikke virke- tid i eget parti. Det er perioder kjørte. Man Som statsråd viste Høybråten at han lighetsbildet vi forholder oss til. Og det er særdeles uklokt å rykke men som en kan høre langt verre kunne fastsetet mål og få gjennomført preget av den situasjonen personen er i. ut på denne måten. Det historier om Carl I. politikk. Som statsråd hadde han imid- Samme person i en annen situasjon over er nesten som å høre tillitsvalgt for Hagen som leder enn lertid makt og et helt departementet for å tid, kan fremtre med andre karaktertrekk. Gerd-Liv Valla. medlemmer om Høybråten. Og iverksette det han bestemte. Vi må alltid legge til og trekke fra når Dagfi nn Høybråten det manglet ikke på En partileder har ikke makt på samme vi leser om hvordan mediene beskriver kjører tøft for å få det som ikke er intern kritikk av Lars måten. En partileder må lede gjennom sjefer. som han vil. Han gjør enige om hvor Sponheims lederstil oppslutning. Han må utløse begeistring, En leder har selvsagt ansvar for klokt i å lytte til kritik- for noen år siden. De motivere til innsats, utløse kreativitet og hvordan han oppfattes. Når Dagfi nn ken. Når det er uenighet de skal. leverte imidlertid poli- gi rom for forskjellighet. Her ser det ikke Høybråten ber nestleder Inger Lise i et parti, nytter det ikke tiske resultater. ut til at Høybråten lykkes. Det er tungt å Hansen om å forlate et møte fordi han for en folkevalgt leder å Dagfi nn Høybråten bære både for partilederen og partiet. alene ville diskutere spørsmålet om kjøre med for stramme tøyler. Høybråten har ikke klart å øke oppslutningen om Høybråten er en fi ghter. Han gir seg kjønnsnøytral ekteskapslov med stor- må klare å leve med større intern uenighet KrF i løpet av de snart fi re år som er gått ikke så lett. Han alene kan ikke gjenreise tingsgruppen, må han regne med reaksjo- i KrF enn han ønsker seg. Han må oppgi siden han overtok for Valgerd Svarstad partiet. Han må samle sine, sine kritikere ner. Det viser jo det han kritiseres for, han noe av kontrollen. Det er litt fl ere blomstre Haugland. De to siste årene har dessuten og medspillere. De må sammen komme vil selv ha styring både med premisser og som må få blomstre fritt i KrF. Hvis ikke KrF mistet en rekke tungvektere: Knut opp av grøfta de har havnet i. Hvis ikke konklusjoner. Noen blir utvilsomt såret risikerer han avskalling i partiet. Arild Hareide, Kjell Magne Bondevik, kan dette blir riktig ille. NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5

Justisminister Knut Storberget Politikerne i de fi re byene sier de drikker folk mer og desto mer folk Det er liten grunn til å bet- utelukker ikke at det kan bli aktu- vil vurder å endre skjenkebestem- drikker, desto mer øker vold og vile politimestrenes vurdering. elt for Stortinget å kreve at all melsene, men ordfører Herman hærverk. Det samme gjelder økte Men det er politikerne som må alkoholservering skal stanses en Friele i Bergen sier han tviler på åpningstider. Økt anledning gir bestemme. Vil de ha økt politiinn- time tidligere, slik politimestrene om man løser problemene med å økt fyll og økte skader. Nå er det sats for å forebygge og oppklare ber om. Han mener det foregår stenge kranene tidligere. I så fall vil imidlertid ikke slik at politikere kan forbrytelser eller skal politiet tråle for mye overskjenking og brudd ha han faglig belegg for det. forby eller hindre alt som er skade- gatene for å holde fulle folk i sjakk på aldersgrensene. Storberget vil Herman Friele og de andre poli- lig. Mange ønsker å drikke til langt på natta. at politiet skal bruke mer av res- tikerne kan få så mye faglig doku- på natt. For de fl este er ikke det Dette er et godt innspill i sursene på kriminalforebyggende mentasjon som de orker å bære noe problem. Men noen skaper valgkampen. Det handler ikke tiltak og oppklaring av lovbrudd og på at skadevirkninger av alkohol problemer. Det er disse politiet må bare om fl ere ressurser, men om mindre tid på å ordne opp i fylla på har sammenheng med tilgjengelig- ta seg av. All skade og vold de gjør hvordan man vil prioritere de poli- Skal kranene stenges nattetid. het og pris. Blir alkohol billigere, er svindyrt for samfunnet. tiressursene man faktisk har. tidligere?

FOTO: FREDERIC J. BROWN/SCANPIX NBS i skvis olitikere overgår hverandre i å være avganger på grunn av mangelen på loko- lertogene går, er å redusere rutetilbudet på på trær. for toget. Men bevilgninger som kan motivførere. Når slikt skjer, henter medi- andre strekninger. Er det noe Einar Enger NSB har kjøpt opp så å si alle de hundre Psikre stabil drift, er det smått med. ene opp alle de gamle problemene i NSB. og Steinar Killi kunne tenke seg, så er det som utdanner seg ved Norsk Jernbaneskole Det er et skrikende behov for å fornye Det skapes et bilde av «toget som aldri det. Er det noe Signe Navarsete ikke kunne i Oslo. Studentene får 20 000 kroner i signalanlegg og jernbanespor landet kommer». tenke seg i en valgkamp, så er det nettopp måneden mot å forplikte seg til å kjøre over for på sikre stabilitet og øke effekti- Det er valg, og det gjelder for den poli- det. Toget hører distriktene til. tog for NSB i to år når de er ferdig med viteten. De milliardene det vil koste, får tiske ledelsen å vise handlekraft. En privat bedrift ville prioritert ressur- utdannelsen. ikke Jernbaneverket. De får ikke stort – Ledelsen i NSB får sene der kundegrunnlaget 11 togselskap driver trafi kk i Norge, de mer enn det man trenger til nødvendig ikke hvile før de har fått var best og droppet ulønn- fl este av disse kjører gods. NSB har tatt dem vedlikehold. kontroll på situasjonen. Det «Det kan bli somme aktiviteter. Det kan alle på senga. Nå er det de som må slite med Politikerne overgår hverandre også i å verste nå er hvis folk vender ikke NSB. Togene skal gå der å skaffe seg lokførere. Klarer de ikke det, mene at det er mye bedre, les mer miljø- seg bort fra toget, sier sam- fett å være politikerne har bestemt. blir det mindre tog på skinnene og fl ere vennlig, at man frakter gods med toget enn ferdselsminister Liv Signe togfører i Det er ikke snakk om å forurensende trailere på veiene. via gedigne trailere langs veiene. Denne Navarsete. I dag møter redusere togtilbudet. Det Togselskapet CargoNet mener NSB har uken kom meldingen om at trailertrafi k- hun NSB-direktør Einar fremtiden» skal økes med 15 prosent de startet en uheldig priskrig om lokførerne. ken øker sterkt, fordi det ikke er kapasitet Enger og kollega Steinar neste fi re årene. Om det skal Ingen vet om de andre togselskapene kom- på jernbanen. Killi i Jernbaneverket for skje ved at de to direktørene mer til å vifte med feitere gulrøtter enn NSB I fjor fremsto NBS med Einar Enger å få vite hvordan de vil sørge for at NSBs tryller fram økt kapasitet ved omstilling til nå har våget. Det kan bli fett å være tog- i spissen som fl inkeste gutt i klassen aller viktigste kunder, lokaltogpendlerne eller om de skal få mer penger, er det ingen fører i fremtiden, men neppe like fett som «heleide statsselskap». NSB tjente penger, i Oslo-området, i vinter får et forutsigbart som vet. å være heismontør og fl ygeleder. togene gikk når de skulle og tilbudene ble reisetilbud. Sjansen for at Einar Enger og Steinar Flygelederne visste i fjor å utnytte situa- mer attraktive i forhold til det folk ønsker Det ligger nok i kortene at de to direktø- Killi ikke skal klare å levere «mer tog» til sjonen der det er mangel på fl ygeledere. De seg. NSB var på skinner. rene må greie seg med de pengene de har politikerne, er absolutt til stede. Det hand- fi kk kjempet seg til lønnstillegg på mellom Tirsdag måtte NSB innstille 30 av 880 fått. Den sikreste måten for å sikre at pend- ler om arbeidskraft. Lokførere henger ikke 100 og 200 000 kroner. Og nå går fl yene. 6 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv

Tenketank BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: Saken: Venstresiden i norsk politikk, inkludert LO, vil ta initiativet og premiss- givningen omkring næringslivsutvikling og verdiskaping fra høyresiden og NHO. Aktørene: På høyresiden tankesmia Civita, som er blitt utfordret av kretsen rundt Norge 2015 og Norsk Institutt for Strategiske Studier – og fl ere fi nnes i kulissene. Perspektivene: Partiene og deres støtte- Om de nye premissgiverne Ap og LO skal spillere i organisasjonene har nesten hatt omgi seg med satser videre på energi- enerett på å levere premissene for nærings- og miljøteknologi, kan de kanskje får investor Jens Ulltveit-Moe med på laget. utviklingen. Den tiden kan gå mot slutten.

a LO og Ap samlet seg til konferanse denne måne- av en helt ekstraordinær politisk åpenhet og pluralisme. Council, som har som mål en effektiv klimaavtale etter den, gikk samtidig startskuddet for en alternativ til- Hvis Aps toppledelse velger å støte dette miljøet fra seg, Kyoto. Dnærming til næringslivsutvikling og verdiskaping må partiet sies å ha svært god politisk råd, samtidig som her i landet. Den tradisjonelle bevegelsen at utspillene man da defi nerer Ap uforsvarlig langt til høyre på den Utformer industripolitikken skulle komme fra det politiske høyre og arbeidsgiveror- politiske skalaen» skrev Klassekampen. Og Ap og LO har Ballen er med andre ord hos høyresidens Civita nå. Ikke ganisasjonene, etterfulgt av motforslag fra det politiske gjort som Klassekampen har ønsket: hilst dette miljøet hos NHO, siden Norsk Industri gjerne reiser til Sørmarka venstre og fagorganisasjonene, og kanskje fi nne en løs- svært varmt velkommen. for å få ny kraft, og ikke spesielt i Høyre, KrF, Venstre ning i et kompromiss eller konsensus mellom de ulike eller deler av Sp. Det er nok for tidlig å si hvor mye pre- partene, som tariff i LO og NHO, som lov i Stortinget, Nyfrelst miljøforkjemper missgivning og idéproduksjon som kan skje i miljøene kunne stå foran en avvikling. Direktør Jon Bingen i I forhold til industriutbygging og verdiskaping er foku- rundt de to tenketankene her i landet, men internasjonalt Norsk Institutt for Strategiske Studier (Noriss) mente set satt på miljøteknologi, hvor både fagbevegelsen og spiller slike konsept betydelig rolle. Amerikansk indus- konferansen ville bli viktigere for næringslivsutvikling teknologibedriftene har felles interesser. På Sørmarka tripolitikk drives i stor grad av ulike tenketanker. Det er og verdiskaping enn NHOs årskonferanse. møtte både Sintef og Norsk Industri opp. Økonom Erik mest høyresiden som har drevet politikkutforming på Reinertsen sier til Klassekampen at han tror dette sam- den måten, men etter hvert har venstresiden kommet Åpenhet og pluralisme arbeidet kan gi en lederrolle i arbeidet for teknologisk etter både i Sverige, Danmark og nå Norge. Om målet er Det er den samme Bing som i Dagbladet i april i år, utvikling, men store deler av fi nanskapitalen og de tradi- å utarbeide alternative visjoner for industriutvikling og sammen med tankesmia Norge 2015, nettstedet Res sjonelle investorene er opptatt av kortsiktige bevegelser verdiskaping på grunnlag av energi- og miljøteknologiske Publica og en gruppe politikere på venstresiden, ble på børsen. Fra høyresiden får han i hvert fall støtte fra gjennombrudd – som augustmøtet kan tyde på – vil de utpekt som de som ville kuppe Ap-landsmøtet. «De fl este en investor i dette synet: Den nyfrelste klimaforkjemper trolig kunne få Ulltveit-Moe med på laget. deltakerne plasserer seg trygt innenfor en bred sosial- Jens Ulltveit-Moe, ifølge Dagens Næringsliv. Han er med AV BJØRN R. JENSEN demokratisk tradisjon, samtidig som miljøet er preget i det nystartete klimanettverket Copenhagen Climate [email protected]

Norwegian tar av - Booking- og reservasjonssystemet til Norwegian er - For mange lovbrytere er den ventede straffen for

NORWEGIANFOTO: svært effektivt, så lenge dette beholdes, spiller det ingen brudd på regnskapsreglene lavere enn utgiftene til u NORWEGIAN HAR rolle om de tredobler bestillingene, sier Andersen. regnskap og revisjon, sa Langli. I tillegg til at bedrifter INNGÅTT AVTALE om å - Anskaffelsen åpner nye muligheter for oss. Med disse som slurver med regnskaper sparer penger på dette, kjøpe 42 fl y fra Boeing. fl yene kan vi fl y lengre distanser, og dermed se på nye, har de også den fordelen at det er vanskelig å fi nne Dette betyr at selskapet interessante ruter, sier Norwegian-sjef, Bjørn Kjos, i en andre lovbrudd dersom regnskapet er rotete eller nå blir tre ganger så stort melding fra selskapet. ikke-eksisterende. når det gjelder antallet fl y. Langli har tidligere foreslått å innføre tvangsbøter Når selskaper som gjør det for mangelfulle regnskaper, og fi nansminister Kristin bra som små blir større, Europas mest populære Halvorsen (SV) har signalisert at dette skal inn i neste års kan det knyttes spenning statsbudsjett. Forslaget går ut på at bedrifter som har rot i til om de fortsatt vil holde arbeidsplasser regnskapet, og ikke har rydde topp i dette på tre uker, kan den samme koken. u KOSMETIKKJEMPEN L’ORÉAL er økonomistudente- få bøter tilsvarende opptil ti dagsbøter per dag. Det tilsva- - Så lenge Norwegian ikke fraviker fra modellen sin, er nes drømmeselskap nummer én i Europa, skriver di.se. rer 8600 kroner dagen, og løper til regnskapet er i orden. det ingenting i veien for å bli større, sier førsteamanuensis Den svenske avisen har fått tak i en undersøkelse fra ved Handelshøyskolen BI, Espen Andersen til orapp.no. Trendence Institute i Berlin der 40.000 økonomer og ingeniører i Europa har fått si sitt. Volvo og Saab kan Det er de samme kjempene som herjer i toppen hvert år, skriver DI. L’Oréal, PricewaterhouseCoopers bli kinesisk

NØKKELTALL VOLVOFOTO: dXo

Den perfekte kombinasjon av det faglige og det sosiale, i omgivelser som vil gjøre arrangementet helt unikt. Store konferanser eller mindre samlinger; to døgn på våre storslåtte cruiseskip gir et hav av muligheter.

Color Magic kommer 17. september

Med to cruiseskip tilbyr vi konferanse på FantasyCruise med daglige avganger!

CONFERENCE CENTER • EXHIBITION CENTER • SPA & FITNESS • 8 RESTAURANTER • 7 BARER • SHOW • SHOPPING • DAGLIGE AVGANGER

Vi legger gjerne opp et forslag til hvordan deres arrangement vil bli helt spesielt om bord på et FantasyCruise. Fly til cruise 10%rabatt Kontakt oss på tlf. 22 94 44 60, [email protected] eller ditt nærmeste reisebyrå. For priser og mer informasjon – se www.colorline.no 8 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn FOTO: SCANPIX FOTO: Rederiforbundets administrerende direktør Marianne Lie trenger neppe å være redd for å se redernes 20 Skatteparadiset milliarder oppsparte skattekroner renne ut mellom fi ngrengrenene sine. Saken: Regjeringen er splittet i denne sektoren kan være mer lukrativt nå, enn etter valget. Regjeringspartiene er split- tre i synet på hva som skal skje tet: SV vil ha hver krone tilbake, Sp vil la med de 20 milliarder kroner rederne slippe unna med noen få prosent, norske rederier har opparbeidet mens Ap kan tenke seg å la pengene inngå i et miljøfond. Professor Schjelderup selv seg i skattegjeld siden 1996. sier til Dagens Næringsliv at å skulle ettergi hele eller deler av skattegjelda vil være et Aktørene: Norske redere, som omvendt fordelingspolitisk grep uten side- bruker utfl agging og tap av stykke i norsk historie. arbeidsplasser som pressmiddel, De rikeste i landet og regjeringspartiene, som om Årsaken er at rederne er blant de rikeste i noen få uker skal gå til valg. landet. I samme avis sammenligner sjefen i rederiet BW Gas, Jan Håkon Pettersen, - En leder uten tillit Perspektivene: I forhold til Norge med Albania under Hoxha – som u NYINNSATT ORDFØRER for Oslo, rederibeskatning lurer alle på noen nok vil huske var et kommunistdik- Svenn Kristiansen, (Frp) (bildet) stemples tatur – om regjeringen krever pengene på som rasist av innvandrerpolitikere og alle i Europa i dag. En slags fred bordet. Selv har de fem milliarder kroner i – organisasjoner. De mener han skal ha blir det trolig ikke før EU banker skattegjeld. Det mest sannsynlige scenario kommet med rasistiske uttalelser som fast felles beskatningsregler. kan være at rederne må betale ned på skat- gjør ham uegnet som ordfører for Oslos tegjelda si over en lengre periode, eventuelt innvandrere. iden 1996 har norske rederier hatt en at pengene øremerkes ulike miljøfond som SV-representant Resza Rezaee reagerte spesiell skatteordning som har fritatt kan komme næringen til gode, og at denne sterkt da Kristiansen i 2002 mente at mange Sdem for vanlig selskapsskatt så lenge regjeringen – og kommende – bygger inn muslimer er mer lojale mot Islam enn de ikke har tatt overskudd fra selskapet. så mye tid i overgangsordningene at EU i Norge, og ville ha troskapsløfte til Norge for Gjennom årene er det blitt penger av denne mellomtiden kan vise til en modell Norge nye statsborgere, melder Dagsavisen. skatteutsettelsen. Men på et tidspunkt må han henge seg på. – Han stemplet en hel religiøs gruppe rederiene ta ut overskudd. I dag er skatte- som mulige forrædere. Det er en rasistisk gjelda beregnet til 15-20 milliarder kroner. EU skal vise veien uttalelse, sier Resaee til avisen, og mener Et rederiskattutvalget ledet av NHH-profes- Rederinæringen vil at inntektsstrømmen fra Kristiansen som varaordfører i 12 år opp- sor Guttorm Schjelderup har sett på sær- skipsfartsvirksomhet unntas ordinær beskat- trådte ekskluderende. ordningene for rederiene. Utvalget la fram ning og erstattes av en beregnet tonnasje- Aps bystyrerepresentant Karima Abd-Daif sin rapport i mars i år. Flertallsinnstilling inntekt – egentlig en nederlandsk beskat- mener han er en leder uten tillit, og sier hun lyder på at alle særskatteordninger for rede- ningsmodell – kombinert med EUs regler har personlig vært utsatt for hersketeknikker riene bør avvikles, av samfunnsøkonomiske for statsstøtte. En egen EU-politikk her fi nnes av den nye ordføreren: grunner, og at rederiene må betale tilbake ikke, men slik beskatning sprer om seg: I –Kristiansen drev en systematisk usynlig- skattegjelden de har opparbeidet gjennom EU-kommisjonens Grønnbok fra i fjor om en gjøring og latterliggjøring av mitt arbeid i 11 år. helhetlig, europeisk maritim politikk, stad- helse- og sosialkomiteen. Jeg følte meg dob- fester kommisjonen en skattepolitikk med belt diskriminert, som innvandrer og kvinne, Fordelingspolitikk tonnasjeskatt, samt nettolønn. Grønnboken sier hun til Klassekampen. Mindretallet vil følge stadig fl ere EU- har for øvrig også en miljøside – jamfør Aps Skatteparadiset –Jeg behandler alle likt. Utover det har land, hvor skatt på all kapital som trekkes forslag nå om et miljøfond. Regjeringen har Det betyr igjen at det forslaget til skatte- jeg ingen kommentar, sier Kristiansen til ut av selskapene avvikles, og skattegjelda gitt fl ere innspill til disse forslagene. Norge reform for næringen som fi nansminister Dagsavisen. som er opparbeidet til staten, avskrives. har alltid måttet skjele til hva andre gjør, Kristin Halvorsen (SV) har bebudet, men Høringsfristen er ute. Men det er valgkamp- for næringen seiler raskt dit den må betale vil ta seg god tid med, nok ikke blir så mye tider, og spørsmål om norske arbeidsplasser minst. I 1996 var det Asia og Kypros. I 2007 mer enn en ny utsettelse i påvente av hva og kompetanse – i tillegg til milliardene – i er det kanskje Nederland eller Belgia. som skjer i EU. På den bakgrunn kunne FOTO: SCANPIX FOTO:

å bli sendt på gangen når en så viktig og kontroversiell sak for partiet skal diskuteres, Menn tar lengst

svarer Hansen: SCANPIX FOTO: – Man kan se det slik, eller man kan si utdanning at jeg fi nt klarer å ytre mine synspunkter i u ANDELEN SOM TAR en lang høyere andre fora. utdanning er dobbelt så høy for menn som Den ferske nestlederen er kjent for å for kvinner. være mer liberal enn partileder Dagfi nn Mens åtte prosent av norske menn har Høybråten. en høyskole- eller universitetsutdanning på Høybråten vil ikke svare på hvorfor han over fi re år, er tallet fi re prosent for kvinner, valgte å sende nestlederen på dør, melder skriver forskning.no, som viser til tall fra avisen. Statistisk Sentralbyrå. Om kritikken rundt Høybråtens lederstil Når det gjelder kortere høyere utdanning sier Hansen at hun ikke opplever at det er kvinner i fl ertall: 23 prosent av kvinnene er vanskelig å si ifra til ham, at han møter og 17 prosent av mennene har en kort høy- Måtte ut av henne med respekt og at de aksepterer ere utdanning. hverandres uenigheter. homodebatt – Han er en tøff leder, men jeg er også en u DA HOMOEKTESKAP skulle diskuteres, tøff nestleder, sier hun. Sparket på Big- sendte Dagfi nn Høybråten (t.h.) den liberale KrF-nestlederen Inger Lise Hansen (25) (t.v.) Brother-måten på dør. - Skuffet over u EN LÆRER BLE SPARKET av rek- Nestleder Hansen ble bedt om å forlate klimaspørsmålet har vært tilnærmet usynlig tor etter avstemning blant elevene i ren rommet da partiets stortingsgruppe, under Stoltenberg i valgkampen, skriver Avisenes Nyhetsbyrå Big-Brother-stil. ledelse av Høybråten, skulle diskutere u AUDUN LYSBAKKEN (bildet) mener (ANB). Lysbakken mener at norske kommu- Marianne Bergvall (49) mislikte at elev- kjønnsnøytral ekteskapslov før sommeren. hver valgkamp må handle om klima. ner kan gjøre en hel del på egenhånd for å ene spilte dataspill og chattet i timene. På spørsmål fra VG om hvorvidt det må Under to uker før valgdagen er SVs få ned utslippene av klimaskadelige gasser, Rektor Aud-Eva Bjørdal ved Laksevåg oppleves spesielt for en nestleder i et parti nestleder Audun Lysbakken fortørnet over at men påpeker at det haster. Videregående skole ba elvene bestemme NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Opposisjonen på anklagebenken øyres valgkamp sporet av i for- SV for noen valgkamper siden: Det rige uke, denne uken var det Kr.F. spredte seg en følelse i redaksjonene av Hsom fi kk fokus på alt annet enn at man ikke hadde tatt partiets program sine valgkampbudskap. Da Siv og Jens på alvor – utsiktene til at det skulle få

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX startet opp med sine dueller, var det regjeringsmakt økte, og dermed ble det Fremskrittspartiets politikk som kom bestemt at man skulle være mer pågående i fokus – ikke Regjeringens. I forhold og kritisk enn tidligere. til de foregående valgkampene er det Så mye om søkelyset på Frp. Høyre oppsiktsvekkende at så mye av den lå også før valgkampen an til å få mye rikspolitiske oppmerksomheten har gått oppmerksomhet rettet mot seg. Årsaken til opposisjonspartiene. Det vanlige er at var dårlige meningsmålinger og et slags Regjeringens representanter bruker det internt kabinettspørsmål fra Erna Solberg. aller meste av valgkampen til å forklare Hun har sagt at det er naturlig med leder- hvorfor det ikke går enda bedre her i debatt, dersom valget denne høsten går landet, og hvorfor det ene eller andre løftet dårlig. Så lenge noen meningsmålinger ikke er oppfylt. antyder et dårlig valg, kommer det også Dersom man skal opp spekulasjoner om driste seg til å tolke lederens rolle. Per Ditlev- meningsmålinger som «Mange Simonsens bankkonto i spriker så mye at de Sveits virket forsterkende egentlig er umulig å politiske på et fenomen som var der fortolke, så kan det hevdes redaksjoner allerede før konto-saken at denne vridningen av dukket opp. oppmerksomhet også vil føler at Frp Avsporingen av bety noe for valgresulta- har sluppet Kristelig Folkepartis tet. Regjeringspartiene valgkamp er vanskeligst må forberede seg på å for lett unna å forklare. Det er vanske- tape velgere i forhold til lig å vite hva man skal tro stortingsvalget for to år i de tidligere om VGs mange oppslag siden. SV kommer også til valgkampene.» denne uken om Dagfi nn å gjøre det dårlig i forhold Høybråtens tøffe leder- til det gode valget for fi re stil. Det har vært kjent i år siden, men det er ikke noe ras eller mange år at det er dragkamp i KrF om katastrofe i sikte. Regjeringsslitasjen ser den politiske linjen, det har også vært foreløpig ut til å være oppsiktsvekkende kjent at Høybråten var kontroversiell i liten. Dette skrives med alle mulige forbe- enkelte deler av partiet da han ble valgt, hold. En stor del av velgerne bestemmer og at han fortsatt er det for noen. seg den siste helgen, og alle tre regje- Spørsmålet er hvorfor VG skrev om ringspartiene kan miste noen avgjørende dette akkurat i valgkampen. Er det noen prosentpoeng i sluttspurten. i KrF som har ønsket Uansett er det interessant å drøfte seg slike oppslag? Er hvorfor det er blitt slik – hvorfor slipper VG-redaksjonen blitt Regjeringen så lett unna? Kristin Clemet, kjent med noen nye som nå leder tankesmien Civita, skrev KrF-uenigheter akku- en kronikk i Aftenposten forrige helg der rat denne høsten, eller også næringsminister Dag Terje Andersen stemme – bokstavelig talt – som kan temme hun blant annet pekte på NRKs rolle og er det bare slik at VGs (Ap) stå i Rederiforbundet og snakke om politikere i valg. Det legges derfor neppe hevdet generelt at journalistene er ven- hardtarbeidende forutsigbare og konkurransedyktige ram- opp til å gjøre Norge til et nytt Albania – i strevridde. De liker Kristin Halvorsen, og politiske journa- mevilkår. For den moderne klynge-organi- hvert fall ikke i forhold til beskatningen av derfor er de ikke så kritiske, skrev Clemet. lister var på jakt seringen av næringen griper inn i fergesel- de rikeste her i landet. Meningsmålinger blant politiske etter et nyhets- skap og andre, lokale aktører som lever av AV BJØRN R. JENSEN journalister bekrefter Clemets påstand oppslag og sjøen på en eller annen måte, og som har en [email protected] om at vi som gruppe er mer venstreo- at de kokte rienterte enn befolkningen – mange suppe på stemmer SV. Jeg tror ikke at den enkelte KrF-spike- skjebnen til Bergvall. Det ble ut. journalists politiske ståsted har så stor ren? Uten forvarsel ble hun hentet av rek- betydning for den dekningen av SV, men Jeg vet ikke, tor midt i undervisningen og fjernet fra jeg tror det har betydning for dekningen men jeg tror FOTO: SCANPIX FOTO: jobben, melder Dagbladet. Nå varsler av Fremskrittspartiet. De fl este politiske mest på den Utdanningsforbundet og Bergvall rettssak journalister er en del av det «establish- siste teorien. I så for trakassering. Arbeidstilsynet kom med ment» – noen sier til og med at vi er en fall er det ikke en knusende rapport om hvordan Bergvall del av kultureliten. Det fører til at vi i en VG-journalis- ble behandlet. viss grad blir konservative, og at vi med tenes politiske – Dette er psykisk tortur, sier Bergvall, som stor iver støtter oppunder Arbeiderpartiets ståsted som har fi kk ros av fl ere elever for å yte kvalitet, enga- forsøk på å kritisere Fremskrittspartiets hatt betydning, sjement og kompetanse i undervisningen. politikk. Frp er det eneste partiet som men deres Konfl ikten har et lengre bakteppe som ønsker å organisere velferdsstaten på en evige jakt etter startet i 2002. Skolens ledelse vil ikke kom- radikalt annerledes måte enn i dag. Da noe som kan mentere saken. føler vi det som en journalistisk plikt å karakteriseres vise publikum konsekvensene av et mulig som nyheter. Taper 15 mill. i Frp-styre – både fordi det er journalistisk Så får vi se om «At partifeller opplever interessant, og fordi mange av de politiske de fi nner noen det offentlige ekspertene ikke tror at Frps politikk vil «nyheter» i SV i Høybråtens lederstil virke – det er altså et element av advarsel i neste uke. u EN JURIST i offentlig sektor har 15 milli- den politiske journalistikken. oner mindre i livslønn enn sine kolleger i det som sårende må de for Det hører også med til historien at private. mange politiske redaksjoner føler at Frp Som nyutdannet jurist er lønnsforskjel- helsike tåle. De er ikke har sluppet for lett unna i de tidligere lene relativt små mellom jobber i det private valgkampene. Det samme skjedde med og det offentlige, men over et langt yrkesliv sarte blomster heller. » vil det være langt mer lønnsomt å jobbe i Aslak Bonde er frittstående analytiker. Valgforsker Frank Aarebrot til Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. det private, skriver Finansavisen. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Ukeavisen Ledelse Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE – Riksfjaset redder kommunevalget FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Riksintrigene og all personfokuseringen på rikspolitikere er bra for lokalvalget, mener valgforsker Frank Aarebrot.

WANDA KRISTIANSEN politikere som Erna Solberg (H) [email protected] og Dagfi nn Høybråten (KrF) kan få forklart noe som helst av sin Faren for at politikken blir kjede- politikk i valgkampen, når de må lig er farligere, mener professoren, bruke taletiden i mediene til indre som går rett imot kritikken om anliggender og personsaker. at rikspolitikken stjeler showet: «Nå går det over alle grenser,» – Det er de som skaper showet, tordner Jagland, som henviser til sier han. VGs oppslag rundt Høybråtens Hele to av tre velgere mener lederstil, og Erna Solberg som hver rikspolitikerne stjeler oppmerk- dag blir spurt om hun kommer somheten, og opplever at valg- til å overleve valgkampen. Ikke kampen ikke minst mister er relevant for han appetitten det valget de «Lokalvalg kan bli av en ordfører- skal ta, viser en undersøkelse i undersøkelse dødens kjedelig. VG sist uke fra Kommunal Rikspolitikerne som skulle vise Rapport. at ordførerne – Det er kommer til unn- ønsker å bytte meningsløst å setning i rollen ut statsrådene fl y sentrale poli- Grande Røys, tikere til lokale som vikarierende Djupedal og folkemøter for å konfl iktskapere.» Bjørnøy. «Hva debattere saker har dette med som lokalpoliti- kommuneval- Thorbjørn Jagland raser over at Erna Solberg (H) og Dagfi nn Høybråten (KrF) må bruke taletiden i mediene til indre kerne ikke har get å gjøre? Jeg anliggender og personsaker. på agendaen, mener Christine trodde det var ordførerne som var Sagen Helgø, gruppeleder for på valg og ikke at de skal velge konfl ikter. Det fi nnes jo ikke kon- på Samvirkelaget, og ordføreren der fjaset for at valgdeltakelsen Høyre i Stavanger. – Dette er vårt statsråder,» skriver han. fl ikter. Alle vil ha ny bro. Alt er kan lyse ved deres side. Det får opp fortsetter å synke. Vinneren blir valg, det er våre politikere og våre enstemmig og det blir dødens kje- temperaturen, sier Aarebrot. Hjemmesitterpartiet, mener kampsaker som skulle ha vært på Blir redningen delig, sier han og konkluderer: han. Men så langt i valgkampen valgmøtene på TV, sier hun opp- Men valgforsker Frank – Derfor må rikspolitikerne Egne liv Aarebrot er ikke bekymret: gitt til Kommunal Rapport. Aarebrot har et annet syn på all komme til unnsetning i rollen som Han understreker imidlertid at – Alle valgkamper har sitt eget «riksfjaset.» «vikarierende konfl iktskapere.» for kommuner som faktisk har liv, sier han. Den første uka var – Nå får det være nok – Tvert imot. I småkommuner I Sogn-og Fjordane i 1980-84 stridsspørsmål blir det derimot det Jens og Siv, og snakket om vår Men ikke bare stjeler rikspoli- blir det heller redningen, sier han var hele 97 prosent av vedtakene forstyrrende når rikspolitikerne nye tids Gro og Kåre. Den andre tikerne showet. Ofte er det ikke til Ukeavisen Ledelse, og viser til enstemmige, forteller valgforske- stjeler fokuset. I Hedmark vil Sp uken var det «Diffen» og kontoen i politikk det en gang dreier seg hva han kaller «hykleriet» til lokal- ren. Det var ikke en eneste vote- skyte ulven og SV vil beskytte den. Sveits. Den var imidlertid en høyst om, mener Stortingspresident politikere i små kommuner. ring i reelle politiske saker, bare Lokalpolitikerne i Trondheim og berettiget sak. Bortsett fra under- Thorbjørn Jagland, som raser – Det blir bare pinlig på små- et par tilfeller utenom, som en Bergen har nok å krangle om og stormen om Høybråten, har valg- over den «ødeleggende personfo- steder der Frp og Ap har stemt personalkonfl ikt. har bedt rikspolitikerne holde seg kampen tatt seg opp sist uke med kuseringen» i valgkampen. I en sammen i alle saker, og så skulle – Da blir det heftig å impor- unna, forteller han. mer fokus på temaer som eldrepo- kronikk i VG spør han hvordan liksom krangle og lage kunstige tere Jens og Siv til å troppe opp Thorbjørn Jagland beskyl- litikk og skole, mener han. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX – Media har ingen «ond plan» Riksmedia blir som«som fi sken på land» under – Aldri i mine 20 år som poli- – Det er ikke bare skurker og lokalvalg. De må regissere saker for å få oppmerksomhet tiker har jeg opplevd lignende slemme sjeler i redaksjonen som misbruk av en avis, sier hun til sitter med en «ond plan.» – men har ingen onde agendaer, mener eksperter. Ukeavisen Ledelse. Medieekspert Allern stemmer Under kommunevalg er det lokal- og intrigene i politikken. De blir – VG er ofte pågående i å regis- i. – At avisene regisserer er ikke avisene som mestrer banen, og det kunstig skapt og drevet fram av sere sakene og piske opp «hype», akkurat å komme med noen kor- skapes et vakuum i riksavisene. Da mediene selv. istemmer Frank Aarebrot. rupsjonsteori. En av redaksjonens må riksmediene ty til andre grep Valgforskeren forteller at han roller er å opptre som slags regis- for å få oppmerk- – Jeg ble selv har opplevd pågående regis- sør, sier han, og påpeker at VG som somhet, forteller misbrukt sering fra VG, sist under avisens markedsstyrt tabloidavis vil priori- medieprofessor – I rikspolitikken – VG har bevisst ordførerundersøkelse sist uke. tere saker der konfl iktnivået er høy- Sigurd Allern. er de som fi sken i misbrukt meg, – VG-journalisten prøvde gang på est, og saker som kan tolkes i en Riksredaksjo- raser en opprørt gang å få meg til å si at «det blir helt konfl iktramme. Ekstra stas er det nene kan lite vannet. I lokalvalg fylkesordfører klart utskiftninger i regjeringen om kampanjer på enkeltpersoner om kommune- blir de som fi sken i Akershus, etter kommunevalget.»Ettersom kan dramatiseres som føljetong: feltet, og foku- Hildur Horn synet mitt ikke fulgte agendaen – Det er nettopp VGs redak- serer på spillet på land. Øyen. Avisen de hadde, kom det heller ikke på sjonelle konsept, sier Allern, som på Stortinget og skrev mandag trykk, forteller han. samtidig VGs betydning ikke bør rikssakene. at en rekke overdrives: – I rikspolitikken er de som sentrale politikere i KrF mener Ingen «ond plan» – Selv om det er den er riks- fi sken i vannet. I lokalvalg blir de Dagfi nn Høybråten har en så tøff Men saken om Høybråten er bare dekkende og Norges største avis, som fi sken på land, sier han til lederstil at folk blir såret, der Horn delvis konstruert av VG, mener når den bare ut med 20 prosent Professor i Journalistikk Sigurd Ukeavisen Ledelse. Øyen var blant kildene saken Aarebrot. – Det er ikke bare slagkraft i lokalvalget. Saker som Allern mener VG vil prioritere saker Thorbjørn Jagland anklager baserte seg på. Men Horn Øyen journalistisk røyk – men politisk Høybråtens lederstil har ikke så der konfl iktnivået er høyest, og saker som kan tolkes i en konfl ikt- riksmedia med VG i spissen for ville tvert imot påpeke at han er ild som ligger bak, sier han og stor interesse for folk og kommu- ramme. å regissere mye av personsakene en god leder: mener: nevalget, mener han. BATES UNITED BATES

Med mobilt sentralbord har du din egen resepsjon i lomma

Mobilt sentralbord er en del av ProffNett og lar deg blant annet sette over, automatisk viderekoble, snakke med fl ere om gangen og ringe gratis til kolleger.

Ny dag. Nye muligheter.

Les mer om mobilt sentralbord og andre fordeler med ProffNett på telenor.no/bedrift For tilbud, ta kontakt med din nærmeste Telenorforhandler eller ring oss på 09000. 12 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Gunn Ovesen skriver at norsk næringsliv kan gjøre det enda bedre med fl ere dyktige kvinner. Hun vil legge forholdene til rette for at det tenkes større og mer internasjonalt i norske kvinnebedrifter. Gunn Ovesen er administrerende direktør i Innovasjon Norge. E-post: [email protected] Hva er kvinner verdt? FOTO:BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX ommeren som nå er overstått med. Derfor satser Innovasjon brakte en interessant debatt Norge på kvinner, i alle våre Som kvinnerollen og priori- tjenestetilbud og med egne teringer vi kvinner foretar oss. tilpassede programmer. Som Interessant mest fordi den viste en del av denne satsingen har vi hvor forskjellige vi er, og hvor- nylig lansert vårt nye GRO-pro- dan verden fortoner seg ekstremt gram rettet mot etablerte kvinne- annerledes når den sees fra en bedrifter. Med en ramme på 10 annens ståsted. millioner kroner skal vi få fl ere Individets frie valg er det som etablerte kvinnebedrifter til å skaper et mangfoldig samfunn, tørre å tenke større, skape vekst og i Norge er vi heldige som er og internasjonale ambisjoner. rike nok til å velge vårt ståsted Forskningen har så langt ikke fra øverste hylle. I alle fall de klart å bevise at vi kvinner er fl este av oss. mindre intelligente enn menn, For å beholde et rikt velferds- og jeg forutsetter derfor at vi kan samfunn er bidra med like vi i Norge mye kunn- opptatt av å «Forskningen skap som den sikre et sterkt mannlige del næringsliv og har så langt ikke av befolknin- en god offent- gen. Andelen lig sektor. Vi klart å bevise at kvinner i i Innovasjon kvinner er mindre arbeidslivet er Norge skal blant de høy- gjøre vårt for intelligente enn este i verden, at nærings- menn, og jeg og i og med livet vårt gir vår rikdom vel- arbeidsplasser forutsetter derfor ger jeg å tro at til de mange at vi kan bidra vi deltar fordi og utfordrende vi liker det og oppgaver, selv med like mye ønsker det. For til de som er kunnskap som den Innovasjon blant de beste Norge er det i verden på mannlige del av viktig å ta sine arbeids- befolkningen.» denne delen av områder. Skal vår beste kom- vi lykkes med petanse i bruk våre ambisjo- også i de mest ner, må Norge ta i bruk all den utfordrende posisjonene i norsk kompetanse og de gode hoder næringsliv. Blant annet i nyeta- vår lille befolkning er utstyrt bleringer av potensielle suksess- Innovasjon Norge har lenge satset på kvinner, her deles prisen «Årets innovative kvinner>> ut i 2005. Nå lanseres GRO-programmet rettet mot etablerte kvinnebedrifter.

bedrifter og i ledelse og eierskap Det har også vært en bevisst har forsøkt å gi noen mulige Finnes det noe viktigere til godt etablerte bedrifter. bygging av kompetanse gjen- punkter til en forklaring på vår Kanskje er det en tilfeldighet nom utdanning til alle. Det har solide posisjon. Det er selvsagt enn bedriftens omdømme? at norsk næringsliv går så det vært en selvfølge i mange tiår at mange andre faktorer også i suser og er blant de mest effek- ikke kjønn eller økonomi skal dette bildet. Og vi bør absolutt tive i verden. Men det kan også avgjøre hva slags utdannelse du ikke hvile på vår suksess. En av Ny bok for ledere: være at det har med vår sam- får. Igjen gir det oss muligheten de største utfordringene norsk ”Det gode selskap – funnsmodell og historie å gjøre. til å få frem de beste hodene næringsliv nå har, er tilgangen Vi har hatt en bevisst sosial innen viktige fagfelt. Ikke bare i på nok kompetente personer. Omdømmebygging utjevning mellom kjønn, klasse næringslivet, men også i offent- Bedriftene konkurrerer hardt i praksis” og geografi over mange år. Jeg lig sektor. Tillit til det offentlige med hverandre om arbeidskraf- av Nils M. Apeland tror små forskjeller i lønn og er avgjørende for å skape stabile ten. Fordelen er at mulighetene status oppmunterer til kreativitet rammer rundt næringslivet, og for nye, utfordrende oppgaver og deltakelse og gir økt innova- en effektiv og innovativ offentlig og givende arbeidsfellesskap er sjonsevne. Det gjør at vi bryr oss sektor kan være et konkurran- store fremover, for både kvin- • AKTUELL om bedriften og arbeidsplassen sefortrinn for etablering og drift ner og menn. Og bedriftene må vår, og vi endrer oss gjerne for at av næringsliv i Norge. Samtidig være gode arbeidsgivere for kre- • PRAKTISK den skal levere gode resultater. gjør det sterke sosiale sikkerhet- vende og bevisste ansatte. Vi har • LETTLEST Jeg opplever også at vi har en snettet at vi blir mindre avhen- en felles nytte av at all kompe- lav maskulinitetsfaktor – norsk gig av en bestemt arbeidsplass tanse vi sitter på i Norge både vil arbeidsliv preges av ønsket om for å leve godt, og vi kan leve og får utfolde seg, i enda større Bestill i dag på: konsensus fremfor konfronta- trygt selv med store endringer i grad enn i dag. Med fl ere dyktige sjon, samarbeid fremfor konkur- næringslivet. kvinner kan norsk næringsliv www.hippocampus.no ranse og det er stor forståelse for Det er en gåte for mange gjøre det enda bedre. eller tlf. 67 56 74 70 at man verdsetter sin fritid og hvorfor det går så veldig bra med sitt familieliv. norsk næringsliv for tiden. Jeg NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 13

YRKESSKARRIERE: LIV & Forbered deg på tiden som senior LEDELSE Side 24

KVINNER I LEDELSE: Damene vil ha bekreftelse Kvinner besitter kun 20 prosent av lederstillingene i norske medier. Det må drives talentjakt på et tidlig tidspunkt, og ansettere må ikke gi seg om de først får nei fra kvinnene, sier Irmelin Drake i LeadershipWomen. Bla om! FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIXFOTO: 14 LIV & LEDELSE NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE mener nesten seks av ti sjefer Drømmejobben Vil ha at de ville ha gjort en bedre jobb GEMINI CONSULTING har i jakten økonomiske forskjeller: lig kompetansegrunnlag ble også om de hadde hatt tilgang til en på drømmejobben gjennomført en ■ Balanse mellom jobb og fremhevet. Det skriver Stepstone, assistenter assistent eller administrativ av de første grundige internasjonale familie/fritid. som omtaler undersøkelsen på sine DET KAN være vanskelig for støtte. undersøkelsene av arbeidstakere i ■ Arbeid som er interessant. hjemmesider. sjefer å rekke å være sjef. Nettstedet Svt.se har truk- industriland. ■ Sikkerhet for fremtiden. Ifølge Stepstone har ansatte som Det viser en undersøkelse ket frem Harald Abelin, sjef for Etter å ha studert 10 000 arbeids- ■ God lønn. revurderer den tradisjonelle oppfat- blant over tusen personer Temo Folktandvården i Stockholm, som takere fra 13 industriland, fra Vest- ■ Interessante og omtenksomme ningen av arbeidsplassen, særlig med har gjort på oppdrag fra det eksempel. Han har verken sekre- Europa, Japan, Russland og USA, kollegaer. hensyn til tid, muligheter og incita- svenske magasinet Chef. tær eller assistent, og regner med identifi serte konsulentselskapet menter, og som oppretter en virkelig Er man leder, kan det fort at han bruker 30-40 prosent av følgende fem nøkkelfaktorer for en Muligheter for forfremmelse og toveis kontrakt med arbeidsgiveren, gå med mye tid til administra- tiden sin til administrative oppga- god jobb, uavhengig av kulturelle og mulighet til å bygge opp et person- de beste mulighetene til å lykkes. sjon, og ifølge undersøkelsen ver, skriver ledarne.se. Overtaler kvinner inn Kvinner må i større grad Søker bekreftelse – Er det riktig å overtale folk inn i enn menn overbevises ledelse? og overtales til å ta – Det går en grense mellom det lederstillinger. å pushe og presse, og det å lokke, sier Irmelin Drake, som har forsket på kvinner og ledelse i mange år. AV ANITA MYKLEMYR Ifølge forskeren handler imidlertid [email protected] overtalelse i denne sammenhengen mest om å tydeliggjøre budskapet Det kommer frem i en kartlegging om at man opplever at den aktu- Irmelin Drake i LeadershipWomen elle kvinnen faktisk er kompetent har gjort av kvinnelig lederskap i til lederjobben. mediene i Norge. – Hvorfor har I rapporten «Hva kvinner behov for virker og hva slike bekreftelser? trengs» svarer 283 «Du må ringe om – Der kan jeg kvinner på spørs- igjen dagen etter bare spekulere i mål om ledelse. I sosialiseringsteo- tillegg har Drake og gjenta at du rier, men de som dybdeintervjuet fortsatt mener forsker på kjønns- ni rollemodel- sosialisering for- ler. En av dem er at hun er god teller at gutter i Anne Aasheim, nok.» større grad enn sjefredaktør i jenter utvikler en Dagbladet. Hun autonom identitet. forteller at det Det vil si at de på krever tre ganger så mye arbeid å et tidligere stadium forholder seg til ansette en kvinnelig leder som en seg selv og sine egne behov og prefe- mann. ranser. Jenter utvikler på sin side en Aasheims erfaring er at kvin- mer sosial identitet, hvor de forhol- nene i større grad enn menn må der seg mer til hvordan omgivelsene overtales inn i ledelse. De må få en bekrefter og oppfatter dem. bekreftelse på at de er gode nok, og ifølge Aasheim holder det ikke å for- Vil, men får ikke til telle det én gang: Du må ringe igjen Nesten 40 prosent av de ansatte i Anne Aasheim, sjefredaktør i Dagbladet, er blant de medielederne som har erfart at det krever langt større arbeidsinnsats å dagen etter og gjenta at du fortsatt mediebransjen i Norge er kvinner, mener at hun er god nok. men kvinner besitter kun 20 pro- Flere av rollemodellene bekrefter sent av lederstillingene. Bransjen har til dette i egen organisasjon. må ville ha en lederjobb for å takke ja opplever at de mestrer oppgaven. tendensen: Det krever mer arbeids- lenge ønsket fl ere kvinnelige ledere, På organisasjonsnivå kan det til tilbudet. En av de viktigste hindrin- Dette bekrefter funn fra AFFs leder- innsats i selve rekrutteringsproses- men sliter med å få det til i praksis. være en hindring at folk ofte blir gene i så måte er at hun ofte er tilfreds undersøkelse: Kvinnelige toppledere sen å få ansatt kvinner i lederjob- Over halvparten av de 283 kvinnene bedt om å ta lederstillingene. Man i den jobben hun allerede har. er de som er mest overbevist om at ber sammenlignet med menn. som har deltatt i spørreundersøkel- søker ikke. Dermed kan kvinner ha – Betyr dette at kvinnene ikke synes ledelse er verdt innsatsen. Flere av Ansettere må ha bedre tid, og ikke sen forteller at de har et ønske om å en begrenset reell tilgang til lederstil- ledelse er verdt innsatsen? kvinnene fremhever makten og inn- gi seg om de får nei. De må både rykke oppover i gradene. Bare to av ti linger. På individnivå viser den nye – De kvinnelige topplederne mel- fl ytelsen man har til å skape noe bra oppfordre og overtale. tror imidlertid at de vil få muligheten kartleggingen at en kvinne virkelig der at de er veldig fornøyde, og at de og viktig. Samtidig synes de det er Må jobbe for damenes ja Det krever større arbeids - – Kvinner velger på nytt – Må ringe om igjen innsats for å få ansatt kvinner ELLEN ARNSTAD, forlagsdi- barn. Særlig etter to ANNE AASHEIM, sjefredaktør i enn menn i lederjobber. rektør i Allers Familie-Journal og tre barn. Det Dagbladet, har erfart at hun typisk AS og sjefredaktør i Henne, er jo folk som bruker tre ganger så stor arbeids- Det fastslår medielederne som er kommer inn på behovet for hopper av innsats for å ansette en kvinne IX P N blitt intervjuet av Irmelin Drake overtalelse når hun drøfter for- og. Jeg A som en mann, og opplever at det C

S / N i LeadershipWomen i forbindelse skjellen mellom ledervilje, stay- greier ikke E gir resultater. O

H

D

med rapporten «Hva virker og ervilje og avansementsvilje; å overtale A – Overtalelse, at hun er god nok. T

S G

N hva trengs?». I rapporten forteller – Kvinner hegner ikke om alle jeg hel- I At de er minst like gode som menn. L

Ø

J

S lederne i muntlige vendinger om lederstillingen sin. Kvinner velger ler. Da må jeg Du må ringe om igjen dagen etter og

N

E

P

S

noen av erfaringene de har gjort på nytt tre ganger. Det gjør ikke en fi nne andre E gjenta at du fortsatt mener at hun er :

O

T O

seg: mann. Ny runde når de har fått løsninger. F god nok. De stiller alle de gode spørs- NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 15 Sjeldne tilbakemeldinger TO AV FEM norske arbeidstakere sier at de de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra nær- sjelden eller aldri får tilbakemelding fra nærmeste meste leder om hvordan de faktisk gjør jobben sin. leder om hvordan de gjør jobben sin. På den sosiale siden, er imidlertid også forhol- Dette kommer fram i faktasamlingen om norsk det til kolleger viktig for mange. Ni av ti opplever at arbeidsmiljø og -helse, som Statens arbeidsmiljø- dette er et sted å gå for å få sosial støtte. institutt har lagt fram nylig. Analysene Statens arbeidsmiljøinstitutt har Funnene kan peke i retning av at lederen har en gjort viser for øvrig at de fl este arbeidstakere opp- viktigere sosial enn faglig rolle for svært mange, lever et godt samsvar mellom kravene som jobben Er man leder, kan det fort gå skriver Personal og Ledelse på sine nettsider. Fire stiller og den kompetansen de har å bidra med. med mye tid til administra- av fem sier nemlig at de opplever ganske stor grad Flertallet opplever også at arbeidsbelastningene i Mange arbeidstakere savner sjon. av sosial støtte fra lederen, mens to av fem sier at jobben er passe store. tilbakemeldinger på hvordan de utfører jobben sin.

Rollemodellenes 10 beste tips Det er viktig å sikre en jevn fordeling av kvinner og menn i 1lederstillinger i mediebransjen.

Ledere må ta inn over seg at det er opp til dem. i ledelseFOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX 2 Det er ingen enkel oppskrift på suksess, det må jobb- 3bes på mange områder og trykket må holdes oppe kontinuerlig.

Det krever mer arbeidsinnsats i selve rekrutteringspro- 4sessen å få ansatt kvinner i lederjobber sammenlignet med menn. Ansettere må ha bedre tid og ikke gi seg om de – Start talentjakten tidlig, råder Irme- får nei. De må både oppfordre og overtale. lin Drake i LeadershipWomen. Både kvinner og menn ønsker en fl eksibel organisasjon man kan si noe om effekten av en 5og en jobbsituasjon som er mulig å kombinere med et liv eventuell «kritisk masse» kvinner utenom jobben. Ved å investere i fl eksibilitet, får du lojale og i ledelse, mener Drake. Hun tror motiverte ledere som resultat. også at kvinner faktisk blir husket på og sett av andre kvinner, uten Kvinner identifi serer seg ikke automatisk som lederkan- at kvinnene nødvendigvis føler seg 6didater. Det hjelper at de blir gjort oppmerksom på at de «hjulpet» av den grunn. er sett som ledertalenter og ønsket som fremtidige ledere. Hva skal så til for å få fl ere Ledere må drive mer talentjakt, og det på et så tidlig stadium kvinner til topps i mediene? som mulig Rollemodellenes egne anbefalinger er oppsummert i ti tips (se fakta- Kvinner, og menn, bør tilbys kursing i ledelse før de blir rute til høyre), og et av de viktigste 7ledere. Dette vil gjøre det lettere å identifi sere seg som rådene er at lederne må begynne å lederkandidater og gi muligheten til utvikling av nødven- jakte talenter og forberede folk på dige ferdigheter ledelse før de faktisk blir ledere. Et annet tiltak er å tilby tidsavgren- Tidsavgrensing av stillinger (vikariat, stedfortredende, sede lederstillinger. Hvis kvinnen 8åremål) er virkemidler som kan gjøre det mer attraktivt er usikker på om hun vil mestre for kvinner å takke ja. Man får prøvd seg ut i stillingen og kan jobben eller om hun virkelig vil ha fi nne ut om det passer for en. Det gir en trygghet at man ikke den, kan en tidsavgrensning gjøre har bundet seg for en lengre periode enn det som er bestemt det attraktivt å takke ja likevel. på forhånd – Jeg tror noe av forskjellen på redaktører som Ellen Arnstad og – Hopp på toget, sier mange av rollemodellene. De fær- Anne Aasheim og mange andre 9reste av lederne har hatt en plan med egen karriere, men kvinner, er at de ble oppdaget som har i stedet grepet muligheter som har bydd seg. Det hjelper få ansatt en kvinne enn en mann i en lederstilling. unge, sier Irmelin Drake. med en støttende sjef. – De ble gitt tillit og ble fulgt opp videre. Det ruster deg til lederop- Kvinnelige ledere og toppledere som rollemodeller givende å få folk til å fungere i team. med at jo fl ere kvinner det sitter i pgaven på en helt annen måte enn 10og forbilder er viktig. – Vis dem fram, anmodes det. Man jobber mer på et strategisk plan, toppledelsen, jo fl ere kvinner deltar hvis ingen bekrefter deg. Det som Kvinnelige toppledere er oppmerksomme på at de har et og har mer ressurser enn man har i lederforberedende tiltak i organi- sannsynligvis skjer med kvinner, er ansvar som rollemodeller. som mellomleder. sasjonen. I mediene i Norge viser ikke at de blir direkte diskriminert, Kilde: «Hva virker og hva trengs?» En kartlegging gjort det seg imidlertid at få kvinner men at de ikke blir sett. Lederne av Irmelin Drake i LeadershipWomen på oppdrag fra Rustet til ledelse opplever at kvinner hjelper hveran- skal ikke være så redde for å drive Medienettverket – forum for kvinner i ledelse. En ny undersøkelse fra London dre opp og frem. Foreløpig er det litt mer lobbyvirksomhet overfor Business School har konkluderte for få kvinnelige medieledere til at kvinner. Det trengs.

dagen etter – Flere jenter som sier nei målene (om de er fl inke nok, HANS ERIK MATRE, sjefre- til seg tre dyktige kvinne- om arbeidsbelastningen, daktør i Aftenposten, er av den lige ledere. Om dette sier om å ha et liv utenom mening at det bør brukes mer han: jobben) som viser energi på å overtale kvinner; – Gikk fra å være «tanta

at de vil bli gode – Det er fl ere jenter som sier i Akersgata» til å få inn tre F O

T

O :

ledere. Men det glip- nei. Det må jobbes mer med å av de dyktigste i bransjen på E X R

I L P E N per mange ganger. N overtale dem. en gang. Det var ingen som D A A

C A S S / / SCA

Kjenner kvinner E Matre sier han tror på suk- drømte om å tenke på kjønns- NPIX

G

N

U J

som går rundt og sesshistoriene. Vellykkede kvotering. Det bidro mye mer

O

K

I E

fortsatt tror at de H ansettelser. På et tidspunkt for kvinner i bransjen

:

O T

ikke er god nok. O klarte han da også å rekruttere enn noe kurs. F 16 LIV & LEDELSE NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Må kaste kokebøkene Ap danker ut Stang HELSE- OG OMSORGSMINISTER premisser, mener valgforsker Frank FLERE VIL HA Arbeiderpartiets en som har sittet i bystyret som Sylvia Brustad (Ap) bør legge fra seg Aarebrot til Dagbladet. ordførerkandidat i Oslo. meg, tar det lengre tid å bryte lyd- kokebøkene og skrittelleren og heller 210 000 mennesker står i syke- Mens 23,2 prosent av de spurte muren, sier Bachke til VG. sette kreftene inn på å løse krisen i huskø, men for en uke siden fi kk vil ha Fabian Stang (H) som ny Etter litt klabb og babb i forrige sykehusene, mener landets ledende Brustad bred spalteplass da hun lan- Oslo-ordfører, vil 28,3 prosent ha uke ble Frps Svenn Kristiansen helsetopper. serte sitt eget departements kokebok. Arbeiderpartiets Nina Bachke, Oslos nye ordfører – i hvert fall fram – Brustad lykkes i å komme i media – For meg er det viktig å ansvarlig- ifølge en måling som Infact har til oktober. Stang utnevnt seg selv Sylvia Brustad oppfordres på kostholdssakene, og kan styre gjøre de regionale og lokale helsesty- gjort for VG. til ordfører, men på et møte mellom til å bruke mindre tid på sin tilgjengelighet når det gjelder de rene. Jeg hverken kan eller bør blande – Fabian Stang har fått mange Høyre, Frp, Venstre og KrF senere kokebøker, og mer tid på sakene som er vanskelige. Statsråden meg i alt av enkeltsaker, sier Brustad oppslag i media, men det er skuf- på dagen ble det klart at Frps vara- gjeldskrisen i sykehus- former agendaen og blir synlig på egne til Dagbladet. fende lite politikk å lese i dem. For ordfører Kristiansen skulle overta. sektoren. FOTO: ARBEIDERPARTIET Lite «mandig» nordisk lederstil i søkelyset – Den åpne og hyggelige den tilsvarende danske KL. Studien sterke fagforeninger. Livskvalitet, sammenfatter forskning om ledelse omsorg for andre og en stor por- tonen partene imellom i kommunal sektor i Finland, sjon individualisme hører med. i den fl ate strukturen Danmark, Sverige og Norge. Ledelse i disse landene er igjen kan undertrykke mange – I forhold til ledelsesaspektet i basert på lav maktdistanse og min- studien skilles det mellom begrepet dre behov for regler. Ledelse i seg følelser. Maktspillet som «nordisk ledelse» som et fellestrekk selv har liten verdi, det er i sam- eksisterer mellom ledelse og ved ledelsen i kommunene, på tvers spill med andre – medarbeidere ansatte i kommunal sektor av nasjonale grenser, og «ledelse i og tillitsvalgte – det ledes med, i Norden» som de spesifi kke – og en konstant dialog, blant annet i kamufl eres, sier Anders ofte forskjellige – karakteristika ved forhold til omstillinger. Det betyr Christian Dyhr og Olepetter ledelse i de fi re nordiske landene at ledelse bygges opp ut fra en tro i denne sektoren. Undersøkelsen på likhet og respekt for hverandre, Roald i styringsgruppen er et forprosjekt og åpner for nye en fl at struktur, sier de to. for «Nordisk Lys.» forskningsmuligheter, men alle- – Et spørsmål er også i hvilken retning ledelse i kommunal sektor de enkelte nordiske rede her avtegner det seg likheter Krevende konsept Dyhr og Olepetter Roald i styringsgruppen for «Nordisk Lys.» AV BJØRN R. JENSEN og forskjeller landene imellom, sier Det kan se ut som om nordisk [email protected] Dyhr og Roald. ledelse bare er skjønnhet og har- unge ledere for egen vinning, påpe- diske. Egentlig er man her i Norden moni, men denne type ledelse står ker de. lite bevisst styrken i den nordiske. «Nordisk lys» er en nordisk metastu- Mye som samler foran en rekke utfordringer. Vi er usikre og har lett for å impor- die og en intervjuundersøkelse de to – Undersøkelsen åpner for en kom- – Ja, det er et krevende konsept å Kan gi et fortrinn tere de fi ne, utenlandske model- la fram på KS Arbeidslivskonferanse munal virkelighet i Norden basert skulle lede sammen med ansatte, – Den nordiske modellen er en lite lene. Men den nordiske modellen i Oslo denne uken. på velferdsstater og demokrati, stor for et ambisiøst lederskap. Og den «mandig» ledelseskultur i andre for ledelse har gitt gode resultater offentlig sektor og tjenester fra medvirkning medarbeiderne kre- deler av verden, og spesielt ame- når den er overført til andre kultu- Likt og ulikt den som stadig mer tas for gitt av ver, betyr ikke automatisk medan- rikanske ledelsesmodeller presser rer, som til India, og kan virke som Roald er ansatt i arbeidsgiverorga- befolkningen. Landene har felles svar for resultatet. Konseptet kan seg på og implementeres på mange et fortrinn i et kunnskapsbasert nisasjonen KS og Dyhr er ansatt i klima, geografi , religion, lovverk og også bli vraket av karrierebevisste, områder til fortrengning av den nor- samfunn. Det vil likevel kreves økt

FOTO: BJØRN R. JENSEN

«Frykt preger Ut på tur – aldri sur kommunal sektor. Frykt for å – Det er mer «nice to kebaner. Det vil være slitsomt. medieomtale, for represalier. misbruke skatte- know» enn «need to know» Det kan være farlig. Men hva Leder skal sette sammen en slags ord og uttrykk brukes det i gruppe som har noe å bidra betalernes penger.» i omstillingsarbeidet i kom- kommunal omstilling? Jo, meta- med ut over sin kompetanse munal sektor, og med det forene hentes fra krig, kamp og i arbeidet, etablere et frirom en fare for å bli akterutseilt, politikk. Slike forstillingsbilder fra de mange krav som følger problemer som må løses. Ikke sier Trine Olsen-Slagman i er dårlig egnet for felles løft og omstillingsarbeid i kommunene slik her i landet. Her virker det bevegelse mot felles mål. Nei, se og bygge inn pauser og ikke ha som om det er mer behovet Kulturell Dialog AS. på omstilling og utvikling som som press på seg til at et prosjekt for «nice to know» enn «need en ekspedisjon – en «ut på tur skal lykkes. Av ti piloter skal to know» som driver arbeidet. AV BJØRN R. JENSEN – aldri sur» – opplevelse, sier minst åtte mislykkes. Da funge- Den «skvis» mange opplever i [email protected] Olsen-Slagman. rer arbeidet, sier hun. forhold til omstilling i sektoren, i forhold til eget område, ansatte, – Evnen til omstilling og utvik- Mot og frykt Nice to know samarbeid mellom offentlig og ling er den store utfordringen – Til det trengs en leder med en – I Nederland jobber kommu- private aktører og annet, synes for alle bedrifter i dag. Vi må kvalitet: Mot. Det er det motsatte nal sektor som i en trykkoker mer å gå på holdninger enn på – Se på omstilling og utvikling i kommunal sektor som å gjennomføre en ekspedisjon inn i det kunne ta i bruk alle våre kunn- av frykt – som preger kommu- med hva som vil være morgen- problemer, konkludere Trine ukjente – en «ut på tur – aldri sur»–opplevelse, sier skaper og erfaringer for å få det nal sektor. Frykt for å misbruke dagens utfordringer. Masse res- Olsen-Slagman. Trine Olsen-Slagman. til. Vi må bryte med vante tan- skattebetalernes penger, for sursgrupper jobber med å løse NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 Misfornøyde med rådmannen KOMMUNEANSATTE ER FOR- gjelder dette at mange er misfor- Når mange svarer at de er fornøyd NØYDE med de nærmeste sjefene, nøyde med nettopp toppsjefen, så med nærmeste leder, så mener KS at men gir overordnet ledelse dårlige sier fagsjef Trude Andresen i KS til dette trolig viser at mange kommu- karakterer. Det viser resultater fra en Aftenposten at de tolker dette først neansatte får ansvar og tillit fra sine kartlegging KS har foretatt av medar- og fremst som et uttrykk for at råd- overordnede og har stor grad av frihet beidertilfredshet blant rundt 44 000 mannen, eller i noen tilfeller etats- til å organisere jobben slik de ønsker. arbeidstagere i 77 kommuner. sjefen, er lite synlig og holder stor Undersøkelsen viser for øvrig at Overordnet ledelse vil i praksis avstand til den enkelte medarbeider. tre av fi re ansatte er fornøyde med Fabian Stang må se seg slått av bety rådmannen eller vedkommen- Dette betyr trolig lite for hvordan den arbeidsforholdene, men mange er APs ordførerkandidat, i følge en des fagsjef/etatsjef hvis det er snakk enkelte har det til daglig på jobben, imidlertid mindre fornøyd med lønn Mange kommuneansatte gir måling gjort for VG. om de store kommunene. Når det mener Andresen. og arbeidstidsordninger. sin overordnede ledelse dårlig FOTO: HELGE MIKALSEN/SCANPIX karakter.

FOTO: BJØRN R. JENSEN Lederskapet i fokus FOTO: BJØRN R. JENSEN – Kommunalt ansatte er godt fornøyd med sin nærmeste leder, men den overordnede ledelsen får lavest score, sier fagsjef Trude Andresen og direktør Gudrun H. Grindaker i KS.

AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

– Det store avviket i den kom- munale medarbeiderundersø- kelsen arbeidsgiverforeningen KS har samlet, er de ansattes mening om sektorens ledelse på ulike nivåer. I denne under- Hektisk fordeling av tabeller og tolkninger før direktør Gudrun H. Grindaker og fag- søkelsen, hvor nesten 41 000 sjef Trude Andresen i KS kunne legge fram den store medarbeiderundersøkelsen. personer har deltatt, er de gjen- nomgående svært så fornøyd med ledelsen sin, helt opp i 5,7 poeng av 6 mulige. Et gjennom- snitt på 4,6 forteller også at fl er- www.oae-as.no tallet er godt fornøyd med sine ledere. Mellom de ulike sekto- e landene beveger seg – mot hverandre eller fra hverandre, sier Anders Christian rene i kommunene er også tal- lene temmelig like. Sykehuset Innlandet HF, er et av de største helseforetakene i Helse Sør-Øst gruppen og omfatter all offentlig spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland. Det psykiske helsevernet i de to fylkene er organisert i divisjon innsats i åren fremover, om den militære enn i de øvrige landene. Mindre tydelig psykisk helsevern. verdien den nordiske ledelsen har Finske ledere mener de svenske Men når det gjelder den over- skal bevares og styrkes, sier Roald snakker og snakker uten å komme ordnet ledelse – det vil i de fl este Vi har ledig stilling for: og Dyhr. noen vei. I Finland er man mer tilfeller si rådmann – er scoren pragmatisk innstilt og mindre nede på 3,7. Avdelingssjef Dansk impulsivitet involverende og konsensuspreget – En forklaring kan være at DPS Gjøvik Sak nr. S 218/07 Så langt felles trekk ved ledelse i enn Sverige, mens ledergruppen den nærmeste lederen man kommunal sektor i de nordiske i Norge er mer lukket i forhold har, den mener man noe om. Distriktspsykiatrisk senter Gjøvik er divisjonens største DPS med om lag 230 årsverk og et opptaksområde på 90 000 over 18 år. landene. Det fi nnes også spe- til i Danmark og Sverige. For å Den overordnede leder har man Virksomheten omfatter døgnenhet Gjøvik med akutt- og allmenn- sifi kke, nasjonale forskjeller i sammenfatte dette, så ville en ikke noe naturlig forhold til. Et psykiatrisk post, poliklinikker på Hadeland, Toten, og Gjøvik samt ledelse i Norden. arbeidsfordeling i Norden kunne annet forhold er at øverste leder dag- og døgnenhet i Valdres. Senteret har også en egen enhet for – Ja, slik som at ledelsen i dan- være at Finland sto for produkt- kanskje i mindre grad står fram selvmordsforebygging. Avdelingen er i en endringsprosess med ske kommuner kjennetegnes ved utviklingen, Sverige for adminis- med tydelighet som leder for blant annet utbygging av døgntilbudet på Gjøvik. NKS Petershagen hurtige og impulsive beslutnings- trasjonen og Danmark for salget alle. Rådmannen er mer fjern er et døgntilbud med 20 plasser tilknyttet DPS Gjøvik. prosesser, mens den i Finland har – mens Norge satt på pengene, for den vanlige ansatte. Da sco- Sentrale arbeids- og ansvarsområder: ledelsestradisjoner mest preget av konkluderer de. rer man ikke så høyt. På den • Avdelingssjefen skal lede DPS Gjøvik og bidra til utvikling og Forsvaret. Her i landet er ledelsen andre siden så har man her et integrasjon av tilbudet innen psykisk helsevern både strukturelt, basert mest på deltakelse, mens Åpner for spørsmål potensial for en utvikling mot et faglig og ressursmessig. den i Sverige er langt mer sty- Undersøkelsen «Nordisk lys» er mer synlig og tydelig lederskap, • Avdelingssjefen har overordnet ansvar for drift, økonomi, ringsbundet. Det sies fra fl ere av en forundersøkelse, som har til sier de to. personal og fag. de spurte at den danske impulsi- hensikt å åpne for nye forsknings- • Som medlem av ledergruppen i divisjonen vil avdelingssjefen få en betydelig rolle i å fremme samspillet mellom de ulike av- viteten nok også er årsaken til at oppgaver for ledelse i Norden og Rolleutvikling delingene i divisjonen. de kunne vedta og gjennomføre nordisk ledelse. – Hensikten med disse målin- en så stor kommunalreform som – Dette prosjektet åpner for at det gene er at lederne skal ta dem For stillingen vil personlig egenethet bli tillagt avgjørende vekt. de gjorde. I både Norge, Sverige kan forskes på blant annet kvali- med seg i sine kommuner og Lønn etter avtale. og Finland har slike store struk- fi kasjon og kompetanse i forhold bruke dem i sitt arbeid, på virk- Kontaktpersoner: Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard turendringer vært snakket om i til fremtidige krav til offentlig somhetsnivå, i forhold til hver tlf. 950 34 050 eller ass. divisjonsdirektør Jørgen Brabrand en årrekke, sier de to. sektor, eller de mer komplekse enkelt ansatt eller i det minste tlf. 480 73 104. samspill mellom administrativ gruppevis. Resultatene må ikke Finsk pragmatisme og politisk ledelse i forhold til å brukes til å konstatere at «slik er - innen 22. september 2007. – Det er historiske årsaker til slike legge premissene for kommune- det», men som redskap for bedre forskjeller. Det vises også ved at nes strategiarbeid. Et spørsmål å kunne utvikle lederrollen. Se full utlysningstekst og søknadsadresse på: dansk og norsk ledelsespraksis er er også i hvilken retning ledelse Vi trenger dyktige og tydelige www.sykehuset-innlandet.no temmelig lik, og begge er like ulike i de enkelte landene beveger seg ledere som satser på å utvikle den svenske. Forsvarspreget på – mot hverandre eller fra hveran- organisasjonene, beholde folk i ledelsen i Finland kan komme av dre, sier Anders Christian Dyhr jobbene og rekruttere nye, sier at så mange ledere er menn, som og Olepetter Roald i styrings- Trude Andresen og Gudrun H. alle har lengre tilknytning til det gruppen for «Nordisk Lys.» Grindaker i KS. 18 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

NYE BØKER Økonomisk kriminalitet Profesjon og organisasjon Operativ

– Avdekking, gransking og Forfatter: Eirik J. Irgens psykologi Forlag: Fagbokforlaget forebygging Sider: 237 Forfattere: Jarle Boken er skrevet for Eid og Bjørn Helge Johnsen (red.) Forfatter: Anders Berg Olsen profesjonsrettede Forlag: Fagbok- Forlag: Universitetsforlaget grunnstudier og for forlaget Sider: 216 etter- og videreutdan- Sider: 413 I de seinere år har Norge ning. Forfatteren tar sett stadige eksempler på utgangspunkt i at Boken er en inn- økonomisk kriminalitet. profesjonsutdanningen føring i operativ Målet med denne boken er fører til spesialistkunn- psykologi som å bidra til bevisstgjøring og skap innen et bestemt blant annet berører gi veiledning til styremed- fagområde. hvordan psykolo- lemmer og ledere som i I motsetning til giske fenomener praksis møter ulike former en del andre bøker kan påvirke sam- for økonomisk kriminali- om organisasjon og spill og problem- tet, eller mistanker om det. ledelse, er dette en bok om medarbeider- løsning i organisasjoner som skal løse krevende Den er også velegnet for eksterne og interne revisorer, skap og lederskap i vid forstand. Det er en bok om å lede oppgaver under tidspress og usikkerhet. Stadige drama- jurister, studenter og øvrige interesserte. seg selv, lede arbeidsplasser og å samarbeide med andre tiske hendelser i Norge, slik som Nokas-ranet i Stavanger Forfatteren har jobbet med hvordan sikre virksom- i et arbeidsliv der man skal håndtere usikkerhet, etiske og Rocknes-forliset utenfor Bergen, har sammen med heter mot økonomisk kriminalitet, i over ti år. Han er dilemmaer og praktiske utfordringer. terroranslag i utlandet ført til et større fokus på samfunns- økonom, jurist, statsautorisert revisor og høyskolelektor sikkerhet. Det krever oppdatert kunnskap om hvordan i Sør-Trøndelag, ved avdelingen Trondheim Økonomiske man kan forebygge og håndtere kritiske situasjoner stadig Høgskole. Rekrutteringsmanualen blir viktigere. – Slik ansetter og sparker Merkevarer – du ansatte Gründer – veien til kapital, 45 korreksjoner kompetanse og vekst Forfattere: Richard Forfatter: Runar Døving Wicklund-Hansen og Olav Forfattere: Agnes Bergo Forlag: Weyergang-Nielsen Forlag: Damm Egmont. Cappelen akademisk forlag Forlag: Hegnar Media Sider: 201 Sider: 223 Sider: 146 Stadig fl ere drømmer Det er ikke forbrukerens Forfatterne går gjen- om å starte for seg valg, men markedsaktørene nom hele ansettelses- selv – denne boka er som bestemmer hva som prosessen fra A til Å. for dem som faktisk skal stå i butikkhyllene, De gir tips om hvilke gjør det. Agnes Bergo skriver forfatteren Runar egenskaper som bør fra suksessbedriften Døving, og ønsker med være til stede for å øke Pengedoktoren AS vet det å utfordre en markeds- sannsynligheten for at hva som skal til for føringsbransje som har en ansatt lykkes, om å lykkes: Hva slags lett for å tro at forbrukeren hvordan du bør lese utfordringer og fall- lever i en liberal verden. søknader og sjekke gruver står en gründer I 45 korte tekster referanser, og ikke overfor? Hvordan ønsker Døving å utfordre pre- minst hvordan du kan bruke ansettelsesintervjuene til å skaffe seg et fi nansielt missene for den klassiske forståelsen av merkevarer. sile ut og fi nne ut mest mulig om kandidatene. pusterom? Hvordan Ved å lese boka vil studenter i markedsføring kunne Boken har også en egen del om rekrutteringsjus. Den får konsentrert seg se faget i et nytt perspektiv. Antropologistudenter kan få gir en gjennomgang av lover og regler, og en sjekkliste du om utvikling av ideen innblikk i hva det vil si å beskrive varens liv med en antro- kan bruke ved oppsigelser for å påse at de er gjennomført og bedriften? pologisk språk, og lesere av DN vil kjenne igjen tekster fra riktig. vignetten Merkevarer. NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 19 - Nordmenn er Nordens italienere UTVALGTE KURS, KONFERANSER, I forretningslivet er det mange Slik blir nordmennene SEMINARER OG EVENTS irritable: HVA SKJER? kulturkrasj en svenske må ■ «akta sig för» i møte med Hvis du er omstendelig i møter og forhandlinger. nordmenn. Nordmenn mener Hold deg oppdatert - følg med på at svensker er lang- Norge er somme, unnvikende våre kurs, seminarer og konferanser: Sveriges og byråkratiske. For www.kskonsulent.no- konferanser nest nordmenn er det en viktigste gåte at ting tar så lang handels- tid. KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor partner, ■ Vær veldig formell og Sverige og sta. Det irriterer er vår viktigste. mange nordmenn. 25 Men selv om vi ■ Klag på Excel for administrasjon og ledere AUGUST Vi hjelper deg til å få større utbytte av er naboer, og tidsbruk. 31–2 Excel gjennom bedre arbeidsfl yt og snakker tem- NLP Master Practitioner/NLP Coach nyttige funksjoner. Oslo Forum melig like Modul I, Lysaker, Oslo www.confex.no språk fi nnes www.nlpca.no det store kul- 25–26 Rekruttering og intervjuteknikk turforskjeller del 2 – Oslo Arr: HR Norge - ikke minst SEPTEMBER i forretnings- 25–26 Måleverktøy livet, skriver 4–5 Team-målinger for personal- og HR-funksjonen – Oslo svenske Dagens Arr: Human Factors AS, Oslo. Arr: HR Norge www.human-factors.no Industri. 25–26 Konferanse: Helsefremmende arbeids- Avisen gir derfor et kurs for Nordmenn 4–7 Ny oppstart av The Art & Sience of Coac- plasser svenske forretningsfolk som skal kan komma hing ICF godkjent/Erickson Nydalen, Oslo handle med nordmenn. senere til Modul 1 i Oslo. Les mer på www. Arr: Handelshøyskolen BI – Nordmenn er Nordens itali- møter, avlyse på kort varsel eller coachutdanning.no www.kompetanseforum.com enere. De er mye mer impulsive la møter gå langt over tiden. 6–8 World Economic Forum on Growth 26 Coaching enn svenskene. De detaljplanleg- ■ Klag på lunsjen. Nordmenn Dalian, China trinn 3 – treningsdag – Oslo ger ikke så mye og kommer ikke spiser sjelden varm mat midt på Arr: World Economic Forum Arr: HR Norge alltid presis, forteller Lars-Kåre dagen. Lunsjpausen er oftest 30 www.weforum.org 26–27 Coachingskolen Legnes til den svenske avisen, minutter. Nordmenn går hel- 7–9 NLP Practitioner Arrangør: Ringom-Instituttet AS. ifølge E24. ler hjem tidligere på slutten av Effektive metoder for kommunikasjon, Kristiansand – www.ringom.no Legnes er daglig leder ved dagen enn å ta lang lunsj. selvutvikling og coaching. 30–1 Oslo Handelskammer, og gir ■ Om du ikke gir driks når dere Modul I, Bekkestua, Oslo Rett og plikt i arbeidsforhold svenskene råd for å unngå de er ute mener nordmennene av du www.nlpca.no Stavanger Arr: HR Norge største tabbene. Her følger noen er gjerrig. I Norge gir man driks 10–11 Coachingskolen 31–1 «hits». selv når servicen ikke er god. Arrangør: Ringom-Instituttet AS. HR-lederens strategiske fokus Tromsø – www.ringom.no Oslo Arr: HR Norge 11 Målrettet og moderne internkommunika- 31–05 sjon IFA 2007 www.kommunikasjonsforeningen. Verdens største messe for konsumen- no/kurs telektronikk Berlin, Tyskland 11–12 Coaching www.ifa-berlin.de trinn 1 – Oslo KURS OG Arr: HR Norge 14 Coaching OKTOBER trinn 3, treningsdag – Oslo Arr: HR Norge 1 Bli en bedre rådgiver i egen organisasjon 17–18 www.kommunikasjonsforeningen. Coachingskolen no/kurs KONFERANSER Arrangør: Ringom-Instituttet AS. Bergen – www.ringom.no 2–3 Rekruttering og intervjuteknikk 18 del 1 – Stavanger Legg høstkurset til Hurdalsjøen Kompetansekartlegging Arr: HR Norge Oslo Arr: HR Norge 9 Konferanse: Morgendagens reiseliv 2007 19 Arr: Handelshøyskolen BI STUDY TOUR: Nydalen, Oslo Reputation management – New York /USA www.kompetanseforum.com www.kommunikasjonsforeningen. no/kurs 10 Målgruppeanalyse 19–20 www.kommunikasjonsforeningen. Coachingskolen no/kurs Arrangør: Ringom-Instituttet AS. Oslo – www.ringom.no 10–11 Ny i lederrollen 19–20 Oslo Resultatorientert kompetanseutvikling Arr: HR Norge Oslo Arr: HR Norge 10–11 Rekruttering og intervjuteknikk 19–20 del 1 – Oslo 20% rabatt på kursopphold i uke 40! Konfl ikthåndtering Arr: HR Norge Oslo Utmerket mat og mange aktivitets- Arr: HR Norge 11 Konferanse: Styredagen 2007 tilbud. 25 km fra Gardermoen! 21–23 Arr: StyreAkademiet og Handelshøy- Lederprogrammet skolen BI Ledelse og Kommunikasjon del 1 De små grå ... trives bedre i det grønne ... Nydalen, Oslo Holmen Fjordhotell, vest for Oslo www.kompetanseforum.com www.mindtoo.no 11 23 Activakonferansen 2007: Ytringskultur HURDALSJØEN Grunnkurs i praktisk kommunikasjons- Hvordan skape en god ytringskultur på HOTELL OG KONFERANSESENTER arbeid arbeidsplassen. 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no www.kommunikasjonsforeningen. Grand Hotel, Oslo no/kurs Arr: Humanistisk Akademi 24–25 Coachingskolen www.activakonferansen.no Arrangør: Ringom-Instituttet AS. 16 Statements – et kommunikasjonsverktøy Spesial priser på kurs– og Tønsberg – www.ringom.no www.kommunikasjonsforeningen. 24–26 Praktisk prosjektledelse no/kurs konferanseannonser! Oslo – www.prosjektforum.no Ring Per på telefon 22 31 02 21 Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 20 LIV & LEDELSE NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Jens Ulltveit-Moe Ulltveit-Moe er bekymret Brustad må kaste u INVESTOR Jens Ulltveit-Moe er trodde på klimaproblemene, har han skuffet over at miljøsaken nærmest nå endret mening. kokebøkene er fraværende i valgkampen. Ulltveit- - Det er ingen tvil om at dette u HELSE- og omsorgsminister Moe har blitt med i nystartede skaper fl ommer og værkatastrofer. Sylvia Brustad (Ap) bør legge fra seg Copenhagen Climate Council, som Jeg har oppdaget at utfordringene er kokebøkene og skrittelleren og heller skal arbeide for at FNs klimatopp- enorme, og må gjøres noe med. Jeg sette kreftene inn på å løse krisen i møte i København i 2009 skal resul- tror problemene kan løses, men det sykehusene, mener landets ledende tere i en avløser for Kyoto-avtalen. er ikke politisk vilje til det. Jeg tror det helsetopper. Mens Ulltveit-Moe tidligere ikke må gjøres veldig mye fordi det blir – Brustad lykkes i å komme i media for sent, sier Ulltveit-Moe til på kostholdssakene, og kan styre LEDERE I FARTEN dn.no. Sylvia Brustad sin tilgjengelighet når det gjelder de FOTO: FOTO: Rastløs toppleder med

eg er en person som liker at det skjer noe, at jeg får nye utfordringer og kan være med på å Gro Kielland (47) Jskape noe. Som administrerende direktør har jeg større mulighet til dette enn om jeg for eksempel Stilling: Administrerende hadde vært mellomleder, fastslår Gro Kielland. Hun sier at hun trives godt i stillingen som toppleder i direktør BP Norge. BP. En stilling hun tiltrådte for to år siden. – Jeg får Familie: Gift, en sønn. mange utfordringer som jeg trives med, samtidig Bosted: Stavanger, men som jeg får være med på å forme fremtiden i en oppvokst i Gjerdrum. bransje hvor det stilles Utdannelse: Sivilenginiør LEDERSPEILET store krav til det meste. maskin fra NTH . Trenger variasjon Karriere: Sintef, Statoil, Amoco og Gro Kielland mener selv administrerende direktør i BP Norge. at hun er altfor rastløs til Hun er leder for en bedrift å være kun en «forvalt- Fritid: Familie og trim. med 700 ansatte, men ningsleder». – For å fun- Engasjerer mest akkurat nå: gere optimalt som leder, Å være med på å utvikle kvinner er ingen forvalter. Til det er jeg avhengig av å få lov til være med på å skape med tanke på neste generasjon. mener hun at hun er altfor og utvikle og å få ansatte med på beslutninger, rastløs av natur. gjerne på en slik måte gå på internasjonal skole., noe han gjør i dag. Ellers at de oppfatter at det er tror jeg at jeg er en person som kan trives over alt. de selv som har fattet London er et eksempel på et slikt sted. Norske fami- Av Klaus Wærpen beslutningen. I tillegg lier er fortsatt vanskelige å fl ytte på, særlig når det [email protected] er jeg nok en person som gjelder fl ytting til andre land. Noe av dette skyldes ikke blir i en og samme nok at en har minst to forhold å ta hensyn til, fordi stilling i altfor mange begge parter har behov for et arbeide. år, sier hun. Men som toppleder i BP Norge mener Kielland at hun fortsatt har mange utfordringer og Mentorrollen og kommunikasjon oppgaver å ta fatt på. – BP står blant annet foran to Gro Kielland sier at hun er en leder som bruker mye store utbyggingsprosjekter, noe som både er kre- tid på mentorrollen. Særlig gjelder dette kvinnene vende og ikke minst veldig spennende. i BP. Hun mener det er viktig å bidra til å utvikle – Hvordan er det å være kvinnelig toppleder? kvinner med tanke på neste generasjon. Ofte velger – Det er en problemstilling som faktisk ikke er kvinner bort lederrollen. veldig interessant for meg. Jeg har aldri vært opptatt – Hvorfor? av det at jeg er kvinne og jeg kommer heller ikke til – Tror det har noe å gjøre med historien og opp- å bli det. Selv har jeg aldri følt det som noe problem, dragelsen. Kvinner er nok ofte mer forsiktige enn selv om jeg leder en fortsatt manns- menn. Menn tar utfordringene ras- dominert bedrift i en mannsdomi- kere og velger heller å løse dem etter nert bransje. Jeg kan ikke hevde at hvert. Kvinner ønsker nok i større jeg ikke har blitt godtatt eller respek- «Tenker en grad å sikre seg at de vil lykkes, sier tert for den jeg er og den stilling jeg mye på hva BP-lederen. Hun håper imidlertid at innehar. Min mening er at er en også dette blir historie. Og at også dyktig og viser det, blir en godtatt en selv det «svake» kjønn for fremtiden vil ta uansett kjønn. Men en ting kan jeg fl ere utfordringer, i likhet med sine innrømme, at kvinner i lederstilling skal gjøre mannlige kollegaer. Topplederen er ofte må bevise mer enn en mann, i fremtiden, også mentor for fl ere av BPs ansatte sier hun og har et håp om at dette i utlandet. – Ja, det er riktig. Jeg er dringer, sier hun. Kielland valgte nemlig å utdanne faktum snart kan bli historie. skal en blant annet mentor for en dyktig seg til sivilingeniør på noe så lite kvinnelig som defi nitivt og fl ott kvinne i Trinidad, som jeg maskinlinjen, noe hun for øvrig aldri har angret på. Trives overalt kommuniserer med minst en gang Av et studentkull på ett hundre og syttifem, var kun – Jeg har fl yttet mye i forbindelse ikke være i måneden, sier hun. tre av dem kvinner. I tillegg var hun den trettende i med jobb og trives godt med det. toppleder.» landet som tok eksamen på denne linjen. Det er bare tre krav jeg setter for at Utdannelse fra NTH jeg skal bosette meg et nytt sted. Det Gro Kielland ble utdannet ved NTH, Alltid tilgjengelig første er at det ikke er for varmt der. som det den gang het. Selv foretrek- Hun er en leder som alltid har jobben med seg, sier Jeg liker nemlig ikke å svette uten at jeg også gjør ker hun fortsatt å bruke det navnet. At hun valgte hun selv. Har hun ferie er pc´n aldri langt unna for noe fysisk som for eksempel å trene. Har erfaring en utdannelse som få kvinner på den tiden i det hun må ha tilgang til å sjekke innkommet e-post med at hjernen fungerer tregere da. Det neste er at hele tatt tenkte på, var hun bevisst på. – Jeg var nok, hver dag, gjerne fl ere ganger om dagen. – Jeg orker jeg får ha med meg familien og at min sønn kan få allerede den gang, både nysgjerrig og søkte utfor- ikke vente med å lese all e-post til jeg kommer tilbake NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 (når det menes utlending), og utlending (når det sakene som er vanskelige. Statsråden former Nei til neger fra menes nordmann med minoritetsbakgrunn). agendaen og blir synlig på egne premisser, Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon mener valgforsker Frank Aarebrot til Dagbladet. Hanssen Hanssen (Ap) sier til Dagbladet at han er skremt av 210 000 mennesker står i sykehuskø, men u ARBEIDS- og inkluderingsdepartementet har rasismen og diskrimineringen her i landet, og slår for en uke siden fi kk Brustad bred spalteplass da utarbeidet et hefte for et inkluderende språk som nå alarm og trapper opp kampen mot rasisme. hun lanserte sitt eget departements kokebok. ber folk unngå ord som blant annet neger og pakkis, – Ja, jeg må innrømme jeg har blitt skremt over – For meg er det viktig å ansvarliggjøre de fl erkulturell, ikke vestlig og muslim. den diskrimineringen som rammer mennesker med regionale og lokale helsestyrene. Jeg hverken Av ord som departementet mener man bør innvandrer bakgrunn. Jeg har møtt mange ungdom- kan eller bør blande meg i alt av enkeltsaker, og unngå er neger og pakkis – om sistnevnte ikke er en mer med fl erkulturell bakgrunn som forteller om skal heller ikke kommentere alt som skjer på alle intern fl eip. Av ord som skaper avstand fi nnes fl er- diskriminering og rasisme. Det betyr ikke at avsen- avdelinger rundt om i landet. Men balansegan- kulturell, andregenerasjonsinnvandrer, ikke vestlig der av det som er gjort, har tenkt på det som Bjarne Håkon Hanssen gen er ofte vanskelig, sier Brustad til Dagbladet. (når det menes mørkhudet eller muslim), muslim rasisme.

FOTO:

«Utvikling og variasjon er viktige parametere visjoner for at jeg skal være en god leder.»

FOTO: SVEN ERIK FURULUND/SCANPIX

Administrerende direktør Gro Kielland i BP Norge er en visjonær toppleder som bruker mye tid på mentorrollen. fra en ferie. Da hoper e-posten seg opp og tar altfor jeg alltid opplever det positivt og lystbetont å bruke er dyktig til å skape relasjoner samtidig som jeg er mye tid å gå igjennom. Det langt mindre stressende tid på. Ikke alle er så heldige. resultatorientert. å ta litt av gangen. Mobiltelefonen er også alltid en Et annen viktig oppgave, sett fra arbeidsgivers følgesvenn. – Det er viktig at jeg er tilgjengelig, i Dyktige medarbeidere – alfa omega side, er å beholde dyktige medarbeidere og skaffe hvert fall noe av dagen, selv om jeg har ferie. Slik Som leder er hun opptatt av å både være resultato- nye. Spesielt er dette en skikkelig utfordring nå som er det for de fl este toppledere, konstaterer Kielland. rientert og kostnadsbevisst. – Vår bransje og også vi har et vanskelig arbeidsmarked hvor tilbudene til Men hun hevder at hun, så godt hun kan, prøver vårt selskap står overfor betydelige økonomiske arbeidstaker er mange og fristende. I de seinere år er å tilpasse ekstraarbeidet slik at familien skal lide i utfordringer. Kostnadene har økt og derfor må vi det etablert mange små bedrifter innen vår bransje. minst mulig. – Derfor jobber jeg for eksempel når ha kontroll på disse hele tiden. En toppleder må Disse frister ofte med lønnstilbud de store ikke kan far og sønn ser på en fotballkamp på tv´n, og etter tenke og ikke minst planlegge for fremtiden, sam- eller vil følge opp. Da er det viktig at andre forhold at begge har tatt kvelden. Jeg må nok innrømme at tidig som det også er viktig å «ta dagen» både for en som arbeidsmiljø, utdannelse og mulighet for utvik- det av og til blir noen sene kvelder alene ved arbeids- selv, bedriften og ikke minst de ansatte. Som sagt ling er gode nok til å beholde ansatte, avslutter Gro bordet. Jeg er imidlertid privilegert som har en jobb må jeg se at jeg er med på å skape og utvikle, at jeg Kielland i BP Norge. 22 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSpør juristene omJURISTENE råd Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND 4 Det må foretas en interesseav- veining mellom arbeidstakers og MNA ANS arbeidsgivers interesser. Det skal mye Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen til for at denne faller ut i arbeidstakers favør, dog har vedkommende lang Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler ansiennitet, noe som bør komme i Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no betraktning. Vi vil råde din venn til å søke hjelp hos tillitsvalgt og fagforening hvis han er organisert, hvis ikke bør din venn Oppsigelse kontakte advokat. SPØRSMÅL: En bekjent har vært Et av landets fremste og største fagmiljøer ansatt i en bedrift i 20 år. Han er 41 Foreldrepenger

www.selmer.no år. Han har fått beskjed om at job- innen arbeidsrett og pensjon. ben/arbeidsoppgavene er overfl ødige SPØRSMÅL: Jeg har ett spørsmål (han er en av seks som har fått denne angående oppsigelse under fødsels- beskjeden). Firmaet sliter økono- permisjon og fødselspenger. Jeg er nå misk. Mitt spørsmål er om han kan gravid i tredje måned, og vi skal fl ytte kreve andre jobber i fi rmaet som han til en annen by om cirka et halvt år. er kvalifi sert til, selv om de i dag er Altså må jeg si opp den nåværende besatt av andre med for eksempel jobben på et eller annet tidspunkt dårligere ansiennitet. Han har fått (tre måneders oppsigelsestid, fast

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med beskjed av ledelsen at det vil skape stilling). ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. så mye unødig støy internt, og at den Jeg har ikke tenkt å komme tilbake beste løsningen vil være å si ham opp. til denne jobben etter endt permisjon. Arbeidsrett Er dette lov? Spørsmålet blir derfor: Når skal man søke oppsigelse for å få full rett • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, SVAR: Det er ikke mulig for oss på fødselspenger? nedbemanning, pensjonsforhold m.v. å vurdere hvorvidt en oppsigelse i – Tre måneder før jeg starter • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og dette tilfelle vil være saklig eller ikke. permisjon? avskjed Vi kan imidlertid si noe generelt om – Tre måneder før permisjonens • Prosessoppdrag saklighetsvurderingen ved oppsigelse slutt? begrunnet i virksomhetens forhold. – Har jeg i hele tatt rett til

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 Dette reguleres av arbeidsmiljøloven § fødselspenger? Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger 15-7. Bestemmelsen annet ledd lyder: «Skyldes oppsigelsen drifts- SVAR: Retten til foreldrepenger som innskrenkning eller rasjonaliserings- det nå heter, reguleres av folketrygdlo- tiltak, er den ikke saklig begrunnet ven § 14-6 som lyder: «Rett til forel- dersom arbeidsgiver har et annet drepenger opptjenes gjennom yrkes- SPØR OSS OM LOV passende arbeid i virksomheten å aktivitet. Både moren og faren kan 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av opptjene rett til foreldrepenger ved å er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske om en oppsigelse har saklig grunn i være yrkesaktiv med pensjonsgivende og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- driftsinnskrenkning eller rasjonalise- inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste for arbeidslivsområdet. ringstiltak, skal det foretas en avvei- ti månedene før vedkommendes uttak ning mellom virksomhetens behov og av foreldrepenger tar til, se §§ 14-10 de ulemper oppsigelsen påfører den første og annet ledd og 14-14 annet enkelte arbeidstaker.» ledd. Den pensjonsgivende inntekten www.haavind.no Saklighetsvurderingen deles gjerne må på årsbasis svare til minst halvpar- Tlf. 22 43 30 00 opp i fi re punkter: ten av grunnbeløpet.» 1 Har arbeidsgiver saklig behov for Dette betyr at du må ha vært i å redusere antall ansatte? Mye tyder arbeid i minimum seks av de siste /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI på at dette kravet er oppfylt. ti månedene før du går ut i fødsels- 2 Er valget av hvem av de ansatte permisjonen. Så lenge du oppfyller som skal sies opp foretatt på et saklig dette kravet, og at stillingen din har 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT grunnlag. Slik du har presentert saken, en årslønn på over kroner 67 000, så ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå er nok dette det kritiske spørsmål. Din har du rett på fødselspenger. Innenfor ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER venn må be om å få oppgitt bakgrun- disse rammene er det således uten nen for hvorfor man valgte kun de betydning når du sier opp din stilling. +ONTAKT seks. Hvilken utvelgelseskrets er Helt generelt vil vi dog råde deg til *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM benyttet. Ideelt sett skal alle ansatte ikke å si opp din stilling før mot slut- tas med i utvelgelseskretsen. Så bør ten av permisjonen. Dette fordi man JLB WRNO TLE WRNO arbeidsgiver foreta en utvelgelse jo aldri med 100 prosent sikkerhet TLFåååå TLFåååå innenfor kretsen etter saklige kriterier. vet hvordan livssituasjonen da er. Det Dette kan være ansiennitet, kompe- kan jo tenkes at du likevel ønsker å gå tanse, sosiale forhold og så videre. tilbake til jobben. Dersom dette ikke 3 Er det muligheter for omplasse- er aktuelt, sier du opp stillingen tre ring til annet ledig arbeid? Hvis det er måneder før permisjonen utløper. Den mest effektive måten å løse rettslige annet ledig arbeid så skal dette tilbys. Vi vil råde deg til å ta kontakt med Omplasseringsplikten innebærer ikke ditt lokale NAV-kontor (tidligere tryg- problemer på, er å unngå dem. at en plikter å si opp andre for å plas- dekontoret). NAV har plikt til å veilede sere den i utgangspunktet oppsagte deg godt og grundig i jungelen av inn i annen stilling. Vurderingen av trygdeytelser og regler. De har også

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no hvem som til syvende og sist skal utarbeidet en rekke gode brosjyrer som Kontaktpersoner: rammes, er et spørsmål om utvel- du kan få ved ditt lokale kontor eller du Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, gelse, se punkt 2 ovenfor. kan laste disse ned fra www.nav.no. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett REKRUTTERINGSGUIDEN

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder.

For din organisasjon kan det DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU bety forskjellen mellom TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER! suksess eller fiasko. www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 bjerkeluther.no Nå i Oslo: Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive Vi er din partner ved Executive Search og Search, i Norge Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste eller i utlandet. stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no www.horton.no Du fi nner oss med kontorer i Horton International Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand EXECUTIVE SEARCH – MANAGEMENT CONSULTANTS - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Hovedkontor Buskerud: +5+86(7  5HNUXWWHULQJ /HGHU Hønefoss Våre lokale kontorer WHDPXWYLNOLQJ Akershus/Oslo: Nittedal *DUXGD/HGHUVNROH Bærum Oppland: +5YHUNW¡\ Gjøvik Hedmark:

ZZZJDUXGDQR Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] %HUJHQ±2VOR±7URQGKHLP±6WDYDQJHU±)RVQDYnJ Vestfold: Tønsberg Telefon www.heim.no

Rekruttere fra Europa? // NAV EURES hjelper deg Mer informasjon på www.eures.no GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR

Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag.

Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00.

Fra personalkonsulent til partner? Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser. vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vil du vite mer? Ring 815 22 300. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Vi søker stadig nye partnere med bran- sjeerfaring og lokalt nettverk. adecco.no/select ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

I Dagens Næringsliv blir stillingsannonsen din lest Spesial priser på annonser til av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge. rekrutteringsguiden!

For info, kontakt Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 Epost: [email protected] E-mail: stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag. 24 LIV & LEDELSE NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Bevisstgjøring for å fremme en lengre yrkeskarriere: Forbered deg på tiden som senior

– Vårt kurs har som dringene. Og vi vil gjøre det lenge Dessuten skal kurset etter hvert før det kan synes aktuelt for dem bli tilgjengelig for alle. Det er også formål å bevisstgjøre de å tenke på pensjon. Det har ingen en forutsetning for støtten fra Nav, som står på terskelen gjort tidligere. Dersom forholdene understreker Krokan. til å bli seniorer, til å bli blir lagt til rette, kan denne alders- gruppen ha 20 – 25 yrkesaktive år Ansatte må synes bevisste sine yrkes- og foran seg. Og hvis vi på kommende – Det sikreste med arbeidslivet karrieremuligheter for 25- kurs har deltakere fra 45 +, snak- er at det endrer seg kontinuer- 30 år fremover, sier leder av ker vi om kanskje 30 yrkesaktive år, lig. Jeg tror kurset vil bidra til å mener hun. få den enkelte til å senke YS seniorråd, Lillian Krokan. skuldrene litt, men Tid til refl eksjon samtidig til å ta AV BJØRN R. JENSEN – Vi vil bevisstgjøre dem på hvilke ansvar for egen [email protected] valg de kan ta og hvilke muligheter situasjon og de kan satse på. De kan etterspørre utvikling Yrkesorganisasjonenes Sentral- kurs og videreutdanning, planlegge videre. Jeg forbund (YS) har nylig utviklet i forhold til familie og fritid og i det tror det er dette bevisstgjøringskurset for dem hele tatt ta bevisste valg i forhold til viktig for som er i ferd med å bli seniorer i årene som ligger foran. Kurset YS ledere arbeidslivet. Det første prøvekurset kjører nå i september er en pilot. Vi å være avvikles i neste måned. tar sikte på å gi hver enkelt deltaker klar ny bevissthet om seg selv i forholds- over Trepartssamarbeid vis ung alder. Blant spørsmålene at YS organiserer ulike typer ansat- som stilles er: «Hva er mine sterke tegrupper, blant annet ledere og sider?» og «Hva fremmer energi mellomledere i privat og offentlig og når blir den hindret?». Kurset sektor. Regjeringen varslet i en går over to dager og gir også tid stortingsmelding i fjor høst ulike til refl eksjon, til å bli klar over seniorpolitiske grep, som å heve egne holdninger og å få øye aldersgrensen for ansatte i arbeids- på muligheter i det videre livet fra 70 til 72 og å styrke stil- livet som yrkesaktiv, forteller lingsvernet for arbeidstakere over Krokan. 62 år. YS gikk i forbindelse med stortingsmeldingen inn for at det 17 prøvekaniner seniorpolitiske reformarbeidet for – Jeg tror kurset også vil å få de eldre arbeidstakerne til å stå bidra til at den enkelte let- lenger i jobb, måtte gjennomføres tere vil kunne ta opp egne innenfor en trepartsmodell mellom arbeidsoppgaver med sje- myndighetene, fagorganisasjonene fen, fortsette sin faglige og arbeidsgiverne. utvikling eller ta fatt på en utdanning han eller hun Policydokument har ønsket seg eller sav- – Var det dette som fi kk deg som tidli- net. I første omgang er det gere tillitsvalgt i YS 17 håndpluk- og personaldirektør kede deltakere i Telenor, og nå «Ledere har mye som skal gjen- leder av YS seni- nomføre kurset, orråd, til å trekke å hente gjen- og som blir pro- i gang en kurs- nom å gjøre seg sjektets prøveka- serie for å styrke niner. I etterkant seniorarbeidet? bevisst senior- skal de evaluere – Det passer medarbeidernes kurset sammen i hvert fall godt med kursledel- tidsmessig, men kompetanse.» sen og en intern faktisk er det fi re gruppe. Hva de år siden vi dan- kommer fram til, net en gruppe innen YS for å utar- vil påvirke hvordan de to neste toda- beide et policydokument om hva gerskursene i oktober og november som er god seniorpolitikk. Det vil bli gjennomført, sier hun. – Jeg tror det er viktig for ledere å være klar over at medarbeiderne vil synes, bli støttet og få oppmerksomhet i jobben, sier var utgangspunktet for å kunne sette sammen et kurs for å forbe- Tilgjengelig for alle rede ansatte og ledere på en kom- Kursserien støttes av arbeids- og medarbeiderne vil synes, bli støt- markedet vil det bli stadig van- kan skaffe seg gjennom nyrekrut- mende tid som seniorer. Vi ville velferdsetaten Navs forsøksmidler tet og få oppmerksomhet nok i job- skeligere å holde seg med stabil tering, en avtale om å arbeide i ikke henvende oss til ansatte som for arbeid og velferd (Nav Farve). ben for å ville satse videre. Tilbud arbeidskraft, om man ikke tar vare 80 prosent stilling til 90 prosent nærmet seg pensjonsalder. Det er – Støtten derfra er selvfølgelig om oppdatering, nye oppgaver eller på seniorene. Det vil ha direkte lønn og 100 prosent opptjening av allerede fl ere kurstilbud for dem, en fjær i hatten og bidrar til at vi videreutdanning er minst like vik- betydning for bunnlinjen om pensjonsrettigheter. sier Krokan. kan holde en meget lav deltaker- tig for seniorene som ekstra fritid, bedriftene greier å sikre seg at avgift. Det blir også spennende å kortere arbeidstid eller lønnspå- deres eldre arbeidstakere fortsetter Ta bevisste valg Er godt i forkant se hvordan vi kan videreutvikle legg. Ledere har mye å hente gjen- i jobbene sine ut over det som ellers Samme nettsted skrev for en uke Vi henvender oss til både konseptet. Det er meningen at nom å gjøre seg bevisst seniormed- oppfattes som vanlig pensjonsalder, siden at høy alder står ikke i mot- ansatte og ledere med dette kursopplegget skal tilpasses slik arbeidernes kompetanse, forklarer poengterer hun setning til produktivitet. Aldring «Bevisstgjøringskurset for 49- at våre 23 medlemsforbund kan Krokan. Svenske Vattenfall har innsett er ikke sykdom. Vi har alle et ikke- åringer», i vissheten om at alle etter gjennomføre bevisstgjørings- det. Seniorpolitikk.no skriver at realisert reservepotensial, heter det hvert vil nærme seg pensjonsalde- kurset, enten på egen hånd eller Mange muligheter Vattenfall tilbyr seniorer med kom- i en ny, samlet kunnskapsoversikt ren og stå over for de samme utfor- i samarbeid med andre forbund. – Med stadig færre nye på arbeids- petanse konsernet ikke uten videre om aldring i arbeidslivet. Den er NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 COACHING GUIDEN Ønsker du sertifi sering på internasjonalt nivå (ICF)? Utdanning i Coaching for ledere og nøkkelpersonell. Trondheim 1.-3. oktober Brønnøysund 23.-25. oktober Oslo 29.-31. januar

www.norskcoachakademi.no

Prestasjonsutvikling satt i system!

NLP-utdanning tilpasset næringslivet, nye kull fra høsten! www.nlpleadership.no

NLP LEADERSHIP I de færreste land har næringslivet lagt en strategi for å beholde eller rekrut- tere seniorer – og Norge utgjør bunnsjiktet blant dem. Aldersbevisst ledelse EU-landene er bekymret for netegnes gjerne ved tiltak som de konsekvensene det vil få omfatter alle aldersgrupper, ikke om arbeidslivet i for liten grad bare eldre, skriver seniorpolitikk. no. inkluderer seniorer og mener at Jeg er god og vil gjøre deg best! aldersbevisst ledelse bør omfatte Norge i bunnsjiktet alle aldersgrupper. Blant de viktige punktene er å invol- vere de ansatte og sette sammen Det er European Foundation for team med bred aldersmessig the Improvement of Living and spredning, hvor de forskjellige del- Mette Brenna | 67 57 50 40 | 979 50 017 Working Conditions i Dublin takernes kvalifi kasjoner supplerer - Coach og jurist - som siden 1990-tallet har hatt hverandre. Målrettete initiativ for ansvar for en undersøkelse av hva å fremme eldre ansattes helse og som fremmer og hva som hindrer kvalifi kasjoner har vist seg fordel- aldersstyring i offentlige og private aktig. For å få et vellykket resultat, virksomheter. er det ikke nok med en innsats fra toppledelsen. Ledere generelt må Seniorpolitisk suksess arbeide målbevisst på dette områ- Under konferansen Competence det. Bedriftene oppnådde fl est for- COACHING KOMPETANSE I EGNE REKKER? 50+ i Göteborg før sommeren opp- deler av dette på det økonomiske summerte forskningsleder Robert området, i forhold til produktivitet «Coaching handler om å bevege mennesker Anderson noen av resultatene. Han og utbudet av arbeidskraft. I for- til en ønsket tilstand og mot viktige mål» la blant annet vekt på at suksess bindelse med konferansen hadde kan knyttes til at bedriften er opp- Manpower laget en undersøkelse Kommunikasjon – Problemløsning – Konfl ikthåndtering tatt av aldersmessig spredning og som viste at de færreste bedriftene Motivasjon – Fokus – Målsetting at ulike kvalifi kasjoner supplerer hadde noen strategi for å beholde hverandre. Virksomheter som har eller rekruttere seniorer. Norge var Vi utdanner dine nøkkelpersoner. Int.sertifi sering.

FOTO: BJØRN R. JENSEN R. BJØRN FOTO: hatt seniorpolitisk suksess, kjen- blant landene i bunnsjiktet. COACHING & NLP SKOLEN NORGE Telefon 456 14000 | www.coaching-nlpskolen.no

DIN COACHINGPARTNER leder av YS seniorråd, Lillian Krokan. +ONTAKT 'EIRSOLVANG NVINO  #ATHRINEGREVE NVINO  laget av aldersforsker Per Erik Hvordan får du Solem. Corporate coaching – Vil dette kunne være noe man det beste bevisstgjorde seg på i en virksomhet ,RSAMMENHENGENMELLOMMENNESKELIG mange år før det ville bli aktuelt for OG ORGANISATORISK UTVIKLING den enkelte å delta i programmer for ut av deg og ditt team? å stå lenger i arbeid? – Ja, for med bevisstheten om Les mer på www.technocoach.no behovet så følger også tiltakene – som de økonomiske og sosiale. Men først kommer bevisstgjøringen. Det er for å slå et slag for den vi trekker i gang dette kurset, sier leder av YS seniorråd, Lillian Krokan. 26 LIV & LEDELSE NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Kaster økonomer ut i kaos Slike ansatte EN GOD LEDER skal kunne O. Steen overfor Aftenposten sier til Aftenposten at noe av leke som et barn og ha disi- at hun fi kk sjokk da hun det hun har mest sans for hos vil sjefene ha plin som en soldat. først kom til de lite strøm- Kaospilotene er fokuset på å Slitte murvegger, graf- linjeformede lokalene til fi nne essensen i det de jobber DU TRENGER en nøkkelper- fi ti og plakater. Kanskje ikke KaosPilotene i Danmark. med. Samtidig legges det stor son som skal være din nær- akkurat omgivelsene man Siviløkonomen med tre års vekt på å være konstruktiv og meste underordnede. Hvilke venter seg når temaet er fartstid i Mercedes-divisjonen bidra til teamets beste. Mye egenskaper ser du etter? lederopplæring? Så innrøm- er forretningsutviklinger i dat- av treningen foregår gjennom Temo Synovate stilte mer da også Ann-Kristin terselskapet Snap Drive, er praktiske øvelser, og mye spørsmålet på vegne av det Jacobsen fra det gamle, imidlertid svært fornøyd med handler om relasjoner, verdier svenske magasinet Chef til ærverdige bilkonsernet Bertel opplegget i Danmark. Hun og å utvikle selvinnsikt. drøyt tusen ledere. Her er Vil øke bruken av tet til nettopp arbeidet med fri pro- billigere og bedre, argumenterer – Betyr det at du kan gjøre endrin- Statsråd Heidi Grande Røys gramvare og åpne standarder. Bjørn Venn, initiativtaker og leder ger i programmene? har foretatt åpningen av Men hvis man som leder – i for arbeidsgruppen som jobbet – Dyktige programmerere kan et splitter nytt nasjonalt privat eller offentlig sektor – skal frem «Nasjonalt kompetansesen- gjøre ting med programmene, men bestemme seg for om man skal gå ter for fri programvare». Senteret, den vesentlige forskjellen ligger i kompetansesenter for fri for fri programvare eller ikke, må som blir lokalisert i henholdsvis lisensen. Når man kjøper tradi- programvare. Ukeavisen man vite noe om forskjellen mel- Drammen og Tromsø, skal blant sjonell, proprietær programvare, Ledelse gir deg oversikten lom fri programvare med åpen annet holde kurs og seminarer, gi kjøper man en lisens som begren- kildekode og den tradisjonelle, ut et magasin og utarbeide analy- ser bruken av programmene, det over hva fri programvare er, lukkede, proprietære programva- ser og undersøkelser. Alt med ett være seg til én maskin, eller til for for hvem. ren. For å øke kunnskapen om og mål for øye: Å øke bruken av fri eksempel til fem brukere. Fri pro- bruken av it-løsninger basert på fri programvare. Det er også et mål å gramvare kan du derimot bruke AV ANITA MYKLEMYR programvare, ble det den 15. august få etablert studier i fri programvare som vil, du betaler ingenting for [email protected] åpnet et nasjonalt senter for fri pro- ved høyskolene. lisensen og du kan kopiere pro- gramvare. Ukeavisen Ledelse opp- grammene i så mange eksemplarer Fri programvare er fremdeles rela- søkte senteret for å fi nne ut mer om Kostnadsfri lisens du vil. Programmerere kan endre tivt lite kjent blant folk som ikke er hva fri programvare er, og hvem det – Fri programvare blir ofte forveks- og feilrette i programmene, vilkåret over gjennomsnittlig interessert i er som bruker den slags. let med gratis programvare, sier er imidlertid at du må dele endrin- IT. Fornyings- og administrasjons- Bjørn Venn. Han forklarer at hvis ger du har gjort med andre. minister Heidi Grande Røys ønsker Lov å kopiere du kjøper et it-magasin og det ligger imidlertid at fl ere ledere skal ta i Per i dag er det en god del organi- ved en CD med gratis programvare, Kultur for å dele bruk fri programvare. Statsråden sasjoner både i privat og offentlig vil dette som regel være lukket pro- Regneark, tekstbehandling, databa- vil ha økt bruk av sektor som har gramvare med brukerbegrensnin- ser, bildebehandling, e-post og kon- fri programvare i tatt i bruk fri pro- ger. Ofte får du teste en demover- torstøttesystemer. Alt fi nnes som offentlig sektor og «Fri programvare gramvare, men sjon, hvorpå du må betale penger fri programvare. Leverandørene av viser blant annet kan du bruke som andelen blir liten for å få tak i fullversjonen. Dette er fri programvare tjener ikke penger til et ønske om en hvis man sam- ikke fri programvare. på selve programmene, men på mer leverandøru- du vil.» menligner med – Fri programvare er 100 prosent tilleggstjenester som konsulenttje- avhengig offent- den utbredelsen fri. Det betyr at kildekoden til selve nester, kurs, installasjon, drift og lig sektor. Når det Microsofts luk- programkoden er tilgjengelig for maskinvare. gjelder kroner og øre, ligger det i år kede programvare har. alle, og at man har frihet til å bruke Fri programvare er et barn av 10 millioner kroner i statsbudsjet- – Fri programvare gir frihet, er programmene som man vil. Internett, og forklaringen på hvor- dan fri programvare har oppstått ligger nettopp i den delekulturen som råder på Internett. Mens andre har fotball, musikk, bunadssøm eller snekring som Treg start hobby, fi nnes det entusiaster ver-

FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: den over som har programmering Foreløpig er det få kunder som etterspør it-tjenester som hobby. Kunnskapsnivået er høyt, og dette er folk som bruker for fri programvare. fritid på å forbedre og rette opp fri I de samme lokalene som «Nasjonalt sjonelle produkter, ettersom det er programvare. kompetansesenter for fri program- her det er mest etterspørsel. De sender løsningene sine til vare» holder til, befi nner dram- programmenes opphavsmenn mensavdelingen til konsulentsel- – Stor operasjon – noe som gjerne er en betin- skapet Itum Buskerud seg. Til tross Sandnes mener det kan være fl ere gelse for bruk av fri programvare. – Fri programvare gir frihet, er billigere for lokaliseringen, jobber konsulen- grunner til at kundene er tilbake- Opphavsmennene bestemmer seg fri programvare». tene først og fremst med tjenester holdne med å satse på fri program- så for om de vil ta inn rettelsene og tannhelsesystemer eller systemer og drift bygget rundt tradisjonell vare. Han tror noen frykter at det forbedringene i programmene sine for barnehagehåndtering. Bjørn programvare og tradisjonelle, store fi nnes for lite kompetanse om fri eller ikke. Å ha fått inn en forbe- Venn er imidlertid overbevist om leverandører som Microsoft, IBM, programvare, og at det dermed ikke dring i et program kan være viktig at mange organisasjoner kan spare HP og Cisco. er hjelp å få hvis man får problemer. for CV-en. Det gir status i de rette mye fri programvare, og det bare på – Vi jobber mye i offentlig sek- En annen faktor er at mange alle- Torgeir Sandnes i Itum tror fri pro- kretsene, og kan rett og slett være bortfall av lisenskostnader. tor, men selv om alle snakker fri rede har investert mye i tradisjonell gramvare først vil få feste i enkelte inngangsporten til en attraktiv jobb, – Jeg vil tro at norsk næringsliv programvare, og vurderer om det programvare. nisjer. for eksempel for dyktige program- og offentlig sektor bruker mange er muligheter til å spare penger, er – Hvis man har et titall appli- merere i India. hundre millioner kroner på pro- etterspørselen liten, forteller Torgeir kasjoner er det en stor operasjon – Microsoft har mye bra, og det gramvarelisenser hvert eneste år, Sandnes fra Itum. å skifte dem ut, sier konsulenten, skal mye til før en ny aktør kan Millioner å spare sier han. – Vi prøver å være innovative og som mener fri programvare først vil klare å bli stor i dette markedet. På Tilbake i Drammen forteller Bjørn VGs nettutgave av avisen er jobber kontinuerlig for å få oversikt få sin utbredelse på enkelte, isolerte kort sikt tror jeg at fri programvare Venn at det ikke er slik at alle propri- bygget på fri programvare, og VG over og kunnskap om fri program- områder hvor løsningene er inno- kan få feste i enkelte nisjer. Så gjen- etære programmer kan erstattes av anslår å ha spart 50-60 millioner vare, men vi skal drive kommersiell vative og smartere enn tradisjonell står det å se hva som kan skje på fri programvare. Dette gjelder særlig over ti år på dette. Ifølge en artikkel butikk også. Vi satser mest på tradi- programvare. lang sikt. spesialsystemer, som for eksempel i magasinet Friprog skyldes dette NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 topp-ti listen over hva slags egen- Coaching på retur? skaper de ser etter: BRUKEN AV PROFESJONELLE coacher har nådd at denne motebølgen er på retur hos vår nabo i sør. 1. Engasjert (80 %) toppen, mener dansk trendforsker. En motbølge er på I stedet er det en ny bølge på vei, skriver business.dk, 2. En lagspiller (74 %) vei, hvor vennene er tilbake i våre liv. og viser til kvalitative studier fra trendforskningsfi r- 3. Kreativ (67 %) Coaching – disse veiledningsmetodene hvor den maet Firstmove. Og i denne bølgen vil folk ha de nære 4. Driftig ( 64 %) som søker svar selv skal bidra til å fi nne svar og inn- relasjonene; vennene og nettverket, tilbake. 5. Mål- og resultatfokusert (61 %) sikt gjennom samtaler med og spørsmål fra den coac- Kirsten Poulsen, direktør i Firstmove, sier til Urban 6. Lyttende (47 %) hende veilederen – har vært svært populært i noen år at det virker som om individdyrkelsen har nådd høy- 7. Beslutningsdyktig (46 %) nå. Så populært ble det, at det ble mote, både i arbeids- den. Det blir for lettkjøpt å bruke coach. Holdningen 8. Analytisk (45 %) livet og i folks privatliv. Dermed vokste det frem et blant trendsetterne er nå at man selv må ta ansvar for 9. Nysgjerrig (41 %) brokete marked bestående av både seriøse og useriøse sitt eget liv. De mener det ikke nytter å skyve proble- 10. Empatisk (35 %) aktører. Nå mener imidlertid danske trendforskere mene sine over til en tilfeldig coach. Ny trend: Eget nettverk erstatter coacherne. fri programvare

«Nasjonalt kompetan- sesenter LEDERVERKTØY for fri pro- gramvare» FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: ble åpnet den 15. Frie programvaretips august og Bjørn Venn fra «Nasjonalt til dels gjennom frivillig holder til i kompetansesenter for fri «dugnad». nye lokaler ■ på Papir- programvare» har følgende Stol på dem som sier at fri bredden i tips til ledere som vurderer fri programvare er meget sikkert Drammen. programvare: og stabilt. Det vil også ■ Lær deg forskjellen på ■ Snakk med noen av dem komme et kontor i en fri programvarelisens som allerede bruker fri Tromsø. kontra kommersiell lisens. programvare. Hovedforskjellen er at man ■ Søk råd og be om tilbud har stor frihet i bruken av fri hos dem som driver med fri programvare, og at man ikke programvare. I det norske betaler noe for selve lisensen. markedet fi nnes blant annet (se hovedartikkel) Linpro, Freecode, Bouvet, ■ Lær deg utviklings- og Conduct, Kantega og mange forretningsmodellen til fri mindre leverandører. programvare. Leverandørene ■ Vil du teste en fri kontor- bruker en forretningsmo- pakke, kan denne lastes ned dell der de tjener penger på fra http://no.openoffi ce.org/ tjenester, installasjon, sup- ■ Hvis du går for fri program- port, drift og opplæring, ikke vare, velg en leverandør med på lisensen. Utvikling foregår kompetanse.

Fakta Fri programvare Fri programvare betyr at Hvem: brukerne har frihet til å kjøre, ■ Eksempler på organisasjo- kopiere, distribuere, studere, ner som har it-løsninger basert forandre på og forbedre på fri programvare: programvaren. Dette i motset- ■ Universitetssykehuset ning til tradisjonell, proprietær i Tromsø, BBS (Bankenes programvare hvor lisensene betalingssentral), VG, kraft- inneholder passuser som børsen Norpool, Sarpsborg begrenser bruken, eksempelvis kommune, Netfonds, Møre og forbud mot kopiering. Romsdal fylkeskommune. ■ Det fi nnes fl ere norske Det fi nnes mange typer fri leverandører som leverer opp- og bedre, mener Bjørn Venn, initiativtaker og leder for arbeidsgruppen som jobbet frem «Nasjonalt kompetansesenter for programvare. Dette er noen av læring, rådgivning, drifting og de vanligste: utvikling av fri programvare. blant annet at VG selv har utviklet Det er bedre å kjøpe løsninger. Det skap og for få konsulenter i mar- ■ Linux (operativsystem) ■ «Nasjonalt kompetanse- løsninger som er blitt rimeligere du må ha, er bestillerkompetanse, kedet for fri programvare. ■ Apache (webtjener) senter for fri programvare AS» enn om de skulle ha kjøpt dem. sier Venn. – Hvordan er mulighetene ■ My SQL (database) skal fremme bruken av og Operativsystemene de bruker kre- – Hva er ulempene med fri for brukerstøtte hvis du velger fri ■ Php (utviklingsverktøy) kunnskap om fri programvare ver dessuten en relativt beskjeden programvare? programvare? ■ Open Offi ce (kontorpakke) og sikre næringsutvikling innen maskinpark. I artikkelen kom- – Det er ingen spesielle – Leverandørene leverer sup- fri programvare i Norge. Disse mer det imidlertid frem at VG har ulemper ved bruk, men det er port, det er det de tjener penger på. Du får alle vanlige program- står bak senteret: Buskerud mye it-kompetanse i eget hus, noe to hovedproblemer: Norske pro- Foreløpig fi nnes imidlertid de fl este mer, som regneark, tekst- fylkeskommune, Troms fyl- som minsker behovet for ekstern gramvarebedrifter leverer for lite leverandørene i Oslo-området. behandler, bildebehand- keskommune, IKT Norge, KS, hjelp. programvare som er bygget på – Vil «Nasjonalt kompetanse- lingsprogrammer, e-post, Høyskolen i Buskerud, Rådet frie plattformer. Hvis du kjøper senter for fri programvare» drive webløsninger og økonomi- for Drammensregionen og For lite kunnskap et skreddersydd program som rådgivning? system som fri programvare. Drammen kommune. For mer – Er du avhengig av å ha gode IT-folk er bygd på Microsofts plattform, – Til en viss grad, men vi skal Begrensningene ligger i informasjon, se hjemmesiden ansatt for å velge fri programvare? krever det at du først kjøper lisens ikke drive i konkurranse med pri- spesialprogramvare. www.friprog.no – Jeg tror generelt sett ikke på en på Microsofts produkter. Et annet vate aktører. Hvis tilbudet fi nnes i strategi der man utvikler mye selv. problem er at det er for lite kunn- markedet, blir man henvist dit.

NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Å skape et godt miljø, er noe vi gjør i felleskap. Det gode, stimule- rende miljøet er et resultat av en samlet innsats fra leder og medar- beidere, skriver forfatter og bedriftsrådgiver. Johan Velten.

Medarbeiderskap og lederskap

et er altfor mye fokus på lederens ansvar og for lite fokus på hvilket ansvar medar- Arbeidsglede og Dbeiderne har for å skape en god og effektiv engasjement arbeidsplass. Neste alle virksomheter med respekt for seg selv har et offi sielt dokument som heter «Krav til ledere», men det fi nnes ikke noe tilsvarende dokument som forteller hva Ansvarlighet og medarbeiderne må ta ansvar for. Denne ensidige Åpenhet og tillit vektlegging av lederansvaret medfører ofte at Handlingsenvne medarbeiderne peker på lederen, i stedet for å ta ansvar selv for forhold på arbeidsplassen som de har avgjørende innvirkning på. Et eksempel kan være ansvaret for å utvikle et Fellesskap og godt arbeidsmiljø. Dersom arbeidsmiljøet ikke samarbeid er slik det bør være, medfører «krav til ledere» i verste fall at lederen mister jobben sin, til tross for at han bare i begrenset grad kan bidra til å det skal? Burde ikke det være et felles ansvar? kningskjede for medarbeiderskapet. Han kaller skape det gode miljøet. Dersom enkelte medar- De fl este medarbeiderundersøkelser har dette det medarbeiderskapshjulet og det består av beidere dyrker det negative, rotter seg sammen som underliggende premiss. Medarbeiderne ordparene: og konspirerer mot «ledelsen» – og øvrige med- inviteres til å evaluere sin leder, fullstendig uten Arbeidsglede & Engasjement, Åpenhet arbeidere stilltiende lar de få holde på, er lederen risiko for dem selv. De kan fritt dele ut «stryk- & Tillit, Fellesskap & Samarbeid, samt på det nærmeste sjanseløs. Uansett hva han gjør karakter» til sin overordnede og lene seg tilbake Ansvarlighet & Handlingsevne. eller ikke gjør, tolkes det negativt. Og den eneste og vente på hva han/hun vil gjøre med det. Dersom dette hjulet spinner riktig vei, er mulige konklusjonen er at lederen må byttes ut. Nærmest peke fi nger til lederen, og på toppen det gjensidig forsterkning mellom elementene. Å skape et godt miljø, er noe vi gjør i fel- «Hvem som av det hele kommer kanskje den overordnede på Dersom det spinner feil vei blir det en negativ lesskap. Det gode, stimulerende miljøet er et besøk med budskapet og gjør lederen ansvarlig utvikling på hele arbeidsplassen. Folk tar ikke resultat av en samlet innsats fra leder og med- er sjefen og for å sette i verk tiltak som kan snu opp ned på ansvar, samholdet svikter, det blir et lukket miljø arbeidere. God kommunikasjon er et beslektet hvem som den begredelige situasjon. uten ærlig meningsutveksling, og både arbeids- tema. Å kommunisere er selvfølgelig noe vi gjør Forskeren Stefan Tengblad ved gleden og engasjementet forsvinner. sammen. Lederen kan ikke alene skape god er medar- Handelshögskolan i Göteborg har forsket på Det er nettopp disse forholdene som alle må kommunikasjon. Han kan si det han mener beideren medarbeiderskap i en årrekke. Selve ordet ta tak i og ta ansvar for om vi skal oppnå gode på en OK måte, men dersom medarbeiderne lyder ganske sært i norske ører, men jeg fi nner resultater. Lederen alene kan ikke holdes ansvar- ikke responderer med tilsvarende åpenhet, blir er ofte eet ikke noe bedre. (Har tenkt på å ta kontakt med lig for alt dette. Han er sjanseløs dersom ikke det monolog og uutgrunnelig nikking rundt Språkrådet i saken anledning, men det har blitt medarbeiderne tar tak sammen med han. Dette bordet, uten at det er uttrykk for reell enighet. resultat av med tanken.) Poenget hans er at alle er med- betyr selvfølgelig ikke at lederen er uten ansvar Man jatter med, uten å ta ansvar, og etterlater historiske arbeidere. Enkelte medarbeidere har dessuten for situasjonen. Han er tvert imot absolutt lederen i et kommunikasjonsmessig vakuum et lederansvar, men fremfor alt er man med- ansvarlig – men han er ikke alene om ansvaret. som kan være vanskelig å tolke, enn si leve med. tilfeldighe- arbeider, uansett hvor i hierarkiet man hører Stefan Tengblads forskning om medarbeider- Medarbeidernes passivitet gjør lederen maktes- ter.» hjemme. Det han defi nerer som medarbeider- skap er nye takter i organisasjonsteorien, og jeg løs på dette viktige området. skap er hvordan vi forholder oss til jobben, til tror den får stor betydning fremover. Dette er en I ekstreme situasjoner gjøres lederen også arbeidsfellesskapet og til virksomheten. Godt nødvendig endring for å frigjøre ansvarlighet og eneansvarlig for medarbeidernes motivasjon og medarbeiderskap er preget av ansvarlighet og initiativ i arbeidslivet, og det bringer et etterleng- arbeidsglede. Selvfølgelig kan ledere ødelegge handlingsevne. Man ser hva som bør gjøres for tet korrektiv inn i forestillingene om hva lederen arbeidsgleden – altså er det en sammenheng å skape en god arbeidsplass og gode resultater, skal klare å få til på egen hånd, uten medarbei- – men det er mer usikkert om han kan skape man tar ansvar for det som ikke er som det skal dernes medvirkning. arbeidsglede. Arbeidsglede henger sammen være, og man har nødvendig initiativ til å gjøre med selvrespekt og god selvfølelse. Det å vite noe med det. Johan Velten er Forfatter og bedriftsrådgiver med seg selv at man gjør en god jobb, med solid Hans forskning viser at det er en del forhold http://www.TeamWork.no profesjonell standard og er til nytte for det sam- som henger sammen og utgjør en årsak/vir- [email protected] funnet man er en del av, er en vesentlig kilde til arbeidsglede. Alt dette henger sammen med hvordan medarbeideren forholder seg til jobben og arbeidsfellesskapet. Kirkens Sosialtjeneste er en selvstendig diakonal stiftelse med hoved- «Kom og gled meg» er en håpløs bestilling å kontor i Oslo. Stiftelsen engasjerer seg innen helse- og sosialfeltet og gi sin leder. Arbeidsgleden er et resultat av fremra- driver 22 virksomheter med over 300 ansatte i en desentralisert gende innsats, ikke en forutsetning for innsatsen. Kirkens Sosialtjeneste modell over hele landet. Dersom man ikke opplever arbeidsglede, er det bare en måte å komme videre på; ta tak, gå inn i Vi søker nå ny jobben med energi og engasjement. Da vil man etter hvert merke at selvrespekten stiger, og med den, arbeidsgleden. GENERALSEKRETÆR Et annet forhold som ytterligere tilsier at vi bør stille omtrent de samme krav til ledere og For full utlysningstekst se www.kirkenssosialtjeneste.no eller www.headvisor.com til medarbeidere, er at det ofte er helt ubetydelig Nærmere opplysninger om stillingen kan en få ved henvendelse til styreleder Einar Kongsbakk, tlf. 92415050 eller til forskjell i kompetanse hos den som leder og den vår rådgiver i rekrutteringsprosessen, Rune Aaserød, Headvisor, tlf. 91542476. Alle henvendelser vil bli behandlet som blir ledet. Hvem som er sjefen og hvem som er medarbeideren er ofte et resultat av historiske fortrolig – via Headvisor, om ønskelig også i forhold til Kirkens Sosialtjeneste. tilfeldigheter. Når kompetansen er tilnærmet lik, En kortfattet søknad sendes snarest mulig og senest innen med hvilken god grunn skulle vi peke på en enkelt 10. september d.å. til [email protected] Rekruttering • Management/PR Consulting person i enheten (lederen) dersom ikke alt er som 30 LIV & LEDELSE NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Enno er det mykje å læra

esle vitet – og vesle livet strekk ikkje til. Kunnskapsmengda veks fortare enn vi Vklarar å absorbera. Samtidig utvidar kunn- skapsformidlinga seg formidabelt og gjev oss tilgangar vi aldri kunne drøyme om i tidlegare tider. Dagsens unge menneske har meir informa- sjon tilgjengeleg enn summen av alle tidlegare generasjonars berg av kunnskap.Likevel går mykje verdifull røyndom tapt og vert skifta ut med sokalla gangbar og omsetteleg kunnskap. MER ENN Fjorden min Eg sit og ser på fjorden – ein fjord eg vaks opp ved og har «studert» heile livet. Ikkje som marinebiolog JOBBEN – men som beundrar av Av JAN det vakre og spanande ved fjorden og årstidsskiftin- SPURKELAND gane. Fargane, rørslene, livet Jan Spurkeland er rådgiver og dri- ver– fi rmaet Relasjonsledelse AS. i overfl ata – og fuglane som E-post: [email protected] bur ved fjorden og bokstaveleg lever i eit estetisk symbiotisk samspel. Kva var fjorden utan fuglane – og kva var fuglane utan fjorden ? Eg er frigjort frå fjorden – treng ikkje hausta slik forfedrane gjorde. Fiskematen kjem frå fryse- diskar. Eg lystfi skar ein sommarmakrell og steikjer han berre for å ha kjensle av å ha kontakt med naturmennesket i meg. Men frigjeringa frå fjorden har gjort meg Ellen vankunnig på eit område der tidlegare folk visste Kjos-Kendall mykje meir. Eg veit knapt kvar hummaren og hysa bur i denne fjorden – og spør du meg om Gamal naturkunnskap blir i vår tid erstatta av såkalla omsetjeleg kunnskap. Taper vi noko på dette? mè og midtfjords fi skeplassar, må eg sanne mi vankunne. Ikkje kunne eg lære nye generasjonar lane veit litt kva rikdom og nytte som fi nst under prinsessehistoriar ? Kan hende kan eg ta attende å livnære seg frå denne fjorden. yta. Ein stakkars villfaren landkrabbe kan kjenne noko av fjordulkens rike kunnskapsbase berre Om nauda skulle tvinge nakne kjerringar til seg som analfabet på sin eigen barndoms fjord. ved å sleppe ned eit snøre – omlag der eg hugsar å lære å spinne – og lære utsvelta kallar å egne ei Naturkunnskap er ikkje noko overlevingssak i han låg ? line. Eg tykkjer eg ser føre meg dei høgskulelærde den vestlege verda. Natur er nyting og fråtsing i Glytte over ripa etter botnsylv frå djupet og Morten Müller-Nilssen naboane mine og eg sitja ved fjordbukta med ei estetiske opplevingar. Men frigjeringa frå denne kjenne urkjensla av fangstglede. kastenot mellom hendene og vakta kunnskapsbasen gjer oss Sitje storøygd og ovundre det sprelande livet på sild og makrell! åndeleg fattigare. Fantasien, under meg. Mate havmåsen med småfi sk til han spaninga og fangstgleda ved søkk under fl ygeførleikmerket. Kjenne lukta av Siste fjordulken «Naturkunnskap naturhausting er ei grunnleg- rå sjøange blanda med det levande frå djupet. Eg hugsar den siste fjordulken i er ikkje noko gande kjensle vi ber i oss frå Hauste og lære noko som gjekk meg forbi i jaget bygda. Gamle kroken var på sjøen urmennesket. etter bokleg kunnskap og ubrukelege teoriar. kvar dag og drog storfi sk på stader overlevingssak Skog , eng og sjø har verdiar Berit han kunne alt om. Låg trufast som kan tilfredsstille meir Vi skulle visst meir om Cappelen i den vestlege midtfjords på mè ingen no kan grunnleggande behov enn dei den torva vi trør på peila inn. Brukte fi skereiskapar og verda. Natur blankpolerte kjøpedoningane Ikke slik å forstå at ein treng det for å overleva agn som ingen no nyttar. Eg ser er nyting vi installerer oss i. Men vi treng – men mest fordi vi må innsjå at naturen er eit luksusbåtane kryssa gløymde fi s- noko basiskunnskap for å leggje vanrøkta område for ein generasjon med globalt keplassar i djupet utan at skipparen og fråtsing ut på dette eventyret. Kva kan perspektiv på alt som rører seg der ute. Utanfor lear på ein ugge. Skipskjøleskapet, vi rekne med å fi nne uti der ? vår påverknad og nytteområde. Vi skulle visst på storleik med eit gamalt stabbur, i estetiske Kva må vi sokne oss fram til ? meir om den torva vi trør på og den fjorden vi Lisa inneheld nok havdelikatessar. Utan opplevingar.» Gåta om fjorden din kan vera ror på, enn om det vi konsumerer av gagnlaus Wade å bry seg med å søle med snøre og ein god start på eventyret om fjernkunnskap. fi skeblod. nærmiljøet. Nyleg stod eg under grågåsvegane og beundra Fjordulken gjekk i grava med alt dei plogkjeftande storfuglane. han kunne om sjøfi ske. Ingen spurte han – og Til våren Tre av barnebarna mine kom forbi og lurte på med han gjekk hundre generasjonars røynsle Til våren skal eg setje eit garn i vika der eg lærde kva eg stira på. So fekk vi eit kjærkome høve til å same vegen. å symje. Berre for å starte i nærfjøra – og fi nne prata litt om eit naturunder. Mykje kan tenkjast No ligg fjorden der mest like gåtefull som før ut kven som bur der. Kan hende lærer eg meir på og undrast når ein ser slik klokskap på himme- menneska fann han første gongen. ei garnsetjing enn på månadsvis med fjernsyns- len. Samhandling på skyhøgt plan. Jomfrueleg vakker og løyndomsfull. Berre fug- måping ,avisblading og offentlege himmelfjerne Det er lærerikt å bu under grågåsvegane.

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 31 ETIKK & SAMFUNNS- ANSVAR

ETISK DILEMMA: Våpensuksess

Politikerne liker det ikke, men Norge er faktisk verdens største våpenprodusent – målt i forhold til med bismak innbyggertall. Bla om! FOTO: KONGSBERG.COM 32 ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Nå betrakter også selskaper Grønn mote gryr Etikk-butikk i mektige London City produk- FREMTIDENS moteindustri må norske motemerket Fin, og tror sjon av klasevåpen som uetisk bli økologisk, syntetisk og resir- fremtiden er naturlig nedbrytbare, øker makten og humanitært uakseptabelt kulerbar. Ikke minst må forbruket syntetiske stoffer som samtidig er SELSKAPER I CITY i London – og dermed også fi nansielt tøyles. attraktive å ha på seg. følger Oljefondet og boikotter uakseptabelt. Den delen av motebransjen – Jeg tror mye spennende vil produsenter av klasebomber. Det er press fra investorer som som satser i etisk og miljøvennlig skje på dette området de nær- Oljefondet er et foregangsek- får selskaper i fi nansdistriktet retning må forberede seg på å ta meste 20 årene, sier han til E24. sempel på å boikotte selskaper City til å boikotte produsenter av mange og lange skritt fremover Også store kjeder som Hennes av etiske grunner. Selskaper klasebomber, skriver Dagavisen. i årene som kommer, spår Eivind & Mauritz, KappAhl og Cubus har som EADS, Lockheed Martin Franske Axa har meldt at det Kjole av Pytte Ødegård. heist seilet i den grønne vinden resirkulert og Thales er alle svartelitset av trekker ut alle investeringer i sel- Han er etikkansvarlig i det som blåser om dagen. materiale. Oljefondet av etiske grunner. skaper som produserer slike våpen.

FOTO: PAULO WHITAKER/SCANPIX Etisk dilemma: Norsk våpen- eksport til himmels Som en av verdens største Det er også verdens mest korrupte bransje. 50 prosent våpenhandlere har Norge et av all korrupsjon i verden fi nnes stor moralsk ansvar. Men få i våpenbransjen. Våpenmarkedet er politiske ledere er villig til å et lukket marked, unntatt fra alle normale konkurransevilkår. ta klare standpunkt i saken. En stor del av våpenavtalene står øverst på det internasjonale nal våpenhandel beviser det stikk skal ha et forhold til Lockheed bygger på gjenkjøpsavtaler. Det samfunnets agenda, og man tren- motsatte. Vi er verdens sjette stør- Martin, opplyser næringsminister AV FRODE HAUKENES vil, for eksempel, si at om Norge ger 240 milliarder for å nå FNs ste våpenhandler målt i volum, noe Dag Terje Andersen. [email protected] kjøper jagerfl y fra USA, forplikter mål om fattigdomsbekjempelse, som gjør oss til et stor bidragsyter USA seg til å kjøpe ammunisjon bruker verden samtidig 956 mil- til verdens mest destruktive busi- Ingen klare standpunkt Norge er blant verdens 20 største fra Norge. liarder dollar på å lage våpen. ness, mener Harang og Norges Amnesty International mener det er våpenprodusenter. Målt i forhold For cirka 10 milliarder dollar Fredsråd. sjokkerende at så få land tar seriøse til innbyggertall er vi størst. Målt i Finansierer krig og terror kunne man sikret grunnskole- hensyn til hvordan deres våpenek- volum er vi på sjette plass. Verdien på den internasjonale utdanning til alle barn i verden. Etisk retrett sport påvirker utviklingen. Norsk våpenindustri omset- våpenhandelen var for noe år siden Det er også slått fast av FN at I forbindelse med stortings- Norske politikere har også van- ter for sju milliarder kroner i anslått til 34 mil- en nedbygging av meldingen om statlig eierskap skelig for å ta klare standpunkt i året. Våpenindustrien er vår liarder dollar våpenindustrien uttalte næringsminister Dag Terje saken. Problemet er forholdet til største inntektskilde, utenom (200 milliarder «Det har aldri er en forutset- Ander sen følgende om etiske våre allierte NATO-land. oljevirksomheten. kroner), tilsva- ning for en bære- retningslinjer: SVs forsvarspolitiske talsmann, Våpenproduksjonen er en av rende 2,7 pro- vært meningen dyktig økonomisk – Statlige bedrifter bør ikke ha Bjørn Jacobsen, uttrykker det slik: – de viktigste driverne når det gjel- sent av verdens at kapittelet om vekst. forbindelser som kommer i konfl ikt Stortinget kan ikke forhindre at det der høyteknologisk utvikling her samlede brutto Likevel øker med de etiske retningslinjene som skjer brudd på folkeretten, men vi til lands, og tusenvis av arbeids- nasjonalprodukt. etikk skulle sette verdens – og gjelder for Statens Pensjonsfond har ansvar for at Norge ikke bidrar plasser er avhengig av denne 22 milliar- Norges – våpen- Utland (Oljefondet). til dette. Å si at andre vil tjene pen- industrien. der dollar kom begrensninger for produksjon med De stat lige selskapene Kongsberg ger på dette hvis ikke vi gjør det, er Siden 1997 har Norge eksportert fra våpenhandel norsk forsvars- cirka 5 prosent i Defence & Aerospace og Nammo er ansvarsfraskrivelse. våpen til diktatoriske regimer for med land i Afrika, året. Norges største og viktigste våpen- SV har lagt fram fl ere forslag for 1,2 milliarder kroner. Asia, Midtøsten og industri.» – Siden mili- produsenter, og handler blant andre å sikre bedre kontroll med våpen- Selv om vår våpeneksport er Latin-Amerika. tært forbruk leg- med jagerfl yprodusenten Lockheed eksporten. Men regjeringen er ment å gå utelukkende til våre De fem faste ger beslag på Martin som er svartelistet av lite imøtekommende, ifølge Bjørn allierte NATO-land, er det ingen medlemmene i FNs sikkerhets- svært store teknologiske og men- Oljefondet. Jacobsen. garanti for at norske våpen, norsk råd – USA, Storbritannia, Russ- neskelige ressurser, taper samfun- I ettertid har næringsministeren – Norske våpen kan bli videre- våpenteknologi og norsk ammuni- land, Frank rike og Kina – står net økonomisk på sitt militære for- trukket uttalelsen tilbake. eksportert til land for eksempel i sjon havner i hendene på diktatorer for 85 prosent av den samlede bruk, mener Alexander Harang i – Stortingsmeldingen er kanskje Afrika, der de kan komme til å og terrorister. våpenhandelen. Norges Fredsråd. klarere enn den var ment å være, jobbe mot norsk utviklingspolitikk Det bør også nevnes at 20 pro- Tallene det refereres til i denne – Det som ingen betydelige poli- rent språklig sett. Det har aldri fordi land og konfl ikter militarise- sent av u-landenes samlede gjeld artikkelen er innhentet av Norwatch, tiske krefter hittil synes å si rett ut vært meningen at kapittelet om res. Norsk våpenpolitikk kan under- stammer fra våpenkjøp. Fremtiden i Våre Hender, Norges er at produksjonen av våpen må etikk skulle sette begrensninger for grave norsk utviklingspolitikk, Fredsråd, Amnesty International begrenses om vi skal oppnå bære- norsk forsvarsindustri og samarbei- mener SV. Som narko og FN. kraftig utvikling for verden som det med selskaper som Lockheed På internasjonalt plan er våpenin- helhet, sier han. Martin eller EADS. Våpen eller arbeidsplasser dustrien verdens største industri. Dobbeltmoral i praksis – Glem alle myter om Norge som – Meldingen skal ikke forstås – Fra mitt ståsted må norske Kun overgått av narkoindustrien. Mens bekjempelse av fattigdom fredsnasjon. Vår rolle i internasjo- slik at Kongsberg og Nammo ikke arbeidsplasser komme i andre NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNNSANSVAR 33 Beriket seg selv GRANSKINGEN av Evangeliesenteret viser at dag- lekt, ansatte har fått kjøpe eiendommer til underpris, lig leder Lise Karlsen har handlet på egen hånd, solgte intervjurettigheter for familien til senteret for manglet kontroll og kjøpt og solgt eiendeler til 300 000 kroner og solgte en campingvogn og biler til familiemedlemmer. familiemedlemmer uten samtykke fra styret. – Vi synes ikke disse forholdene er alvorlige. Dette Evangeliesenteret har mottatt 100 millioner kro- er ikke bevisste handlinger, men vitner om manglende ner i statsstøtte. I Sosial- og helsedepartementet tar kompetanse og mangelfulle rutiner, sier styreleder i de ikke kritikken like rolig som i senterstyret, skriver Evangeliesenteret, Frank Henning Holm, til Dagbladet. Dagbladet. I kritikken fra granskingen høyesterettsadvokat Else – Evangeliesenteret mottar betydelige beløp fra Finansdidstriktet Bugge Fougner har gjennomført, heter det blant annet staten, så det er naturlig å vurdere støtten, sier avde- City i London. Lise at det ikke har vært tilfredsstillende kontroll med kol- lingsingeniør Jens J. Guslund. FOTO: CAMERA PRESS / JAMES VEYSEY/SCANPIX Karlsen

FOTO: MORTEN HOLM/DCANPIX

FOTO: SCANPIX

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Det statlige selskapet Nammo, tidligere Raufoss Ammunisjons ffabrikk,abrikk, er en av Norges største våpen- produsenter. Her et utvalg «multipurpose»-ammunisjon, Det gigantiske utviklet for å trenge gjennom karosserier. flykjøpet Norge er i ferd med å gjøre – Når staten er eier gjennom landets største investering Pensjonsfondet, legger vi oss noensinne – utenfor olje- på den strenge linjen. Men når vi kjøper produkter og tjenester, sektoren. Det dreier seg om er det komplisert å praktisere de jagerfl y for mellom 70 og 130 samme kravene. Barth Eide peker milliarder kroner. også på at nesten ingen produk- ter lages av bare ett selskap. For Flykjøpet er omstridt av fl ere eksempel er det svenske alterna- årsaker. Noen stiller spørsmål om tivet, JAS Gripen, også fylt med vi faktisk trenger nye jagerfl y, eller amerikanske komponenter. om vi ikke kan kjøpe fra andre land som for eksempel Russland, Kulturavhengig og ikke minst stilles det spørsmål Norge forhandler stadig med om hvorfor vi mest sannsyn- både Sverige og Frankrike om lig velger amerikanske fl y som eventuelt kjøp av fl yene JAS produseres av Lockheed Martin Gripen og Eurofi ghter. som er svartelistet på grunn av Men ifølge en mastergrad- at selskapet også lager såkalte oppgave i statsvitenskap, laget av klasebomber. Tor Arne Morskogen, er det store norske fl ykjøpet på mange måter Svartelistet avgjort på forhånd på grunn av Norge har allerede investert kulturelle og historiske bånd til nærmere en milliard kroner i USA. utviklingen av de ny amerikanske – Mange av dem som er rekke når norsk våpeneksport skal jagerfl yene, Joint Striker Fighter. involvert i forarbeidet til beslut- Direktør David R. Hamilton i franske Eurofi ghter håper Norge vil velge dem vurderes. Problemet er at vi får fl ere På spørsmål fra bladet ningen har tette bånd til USA og som leverandør for sine nye jagerfl y. allierte – NAT0 vokser og en del av Økonomisk Rapport om det kan dermed forventes å favori- våre allierte starter kriger vi er imot er et problem for den norske sere det amerikanske alterna- Norge velger franske Eurofi ghter, lagret her får ikke Norge tilgang i navnet, men for i gagnet, fordi nor- regjeringen at man investerer i tivet. I tillegg har Luftforsvaret vil det svekke det tradisjonelt til fordi USA mener de inneholder ske våpen er til stede. en fabrikk som er svartelistet av arvet mye av den amerikanske sterke båndet til USA og bringe altfor sensitive opplysninger. – USAs forhåndslagring i Trønde- blant andre Statens Pensjonsfond tankemåten, både operasjonelt oss nærmere EU. Hvis vi velger Storbritannia har lagt press på lag, ment som forsvar av Norge, (Oljefondet), svarer fi nansminis- og teoretisk. Luftforsvaret ble JAS Gripen vil det signalisere et USA ved å si at de ikke vil kjøpe brukes i dag i Irak og Afghanistan, ter Kristin Halvorsen: født inn i Royal Air Force, men tettere samarbeid med Sverige, JSF-fl yene hvis ikke de kan utføre påpeker Jacobsen. – I arbeidet med å integrere seinere adoptert av US Air Force, påpeker Hansen. vedlikeholdet selv. etiske hensyn i forvaltningen av skriver Mortenskogen i sin At Norge allerede har betalt Statens pensjonsfond må man mastergrad-oppgave. Betaler for godt selskap nesten en milliard dollar for å være klar over at fondet og dets Hvilke fl y som egentlig er best utvikle fl yene, reiser spørsmål om retningslinjer ikke kan forventes å Politikk for Norge, er vanskelig å vurdere. hva det egentlig er vi betaler for. Oljefondet være et godt virkemiddel for å løse Vegard Valter Hansen som er Kritikerne av de amerikanske Leder for NUPIs internasjo- etiske utfordringer på alle områder. militær rådgiver i NUPI legger alternativet, JSF, peker på at Norge nale avdeling, Ståle Ulriksen, sier heller ikke skjul på at fl ykjøpet i allerede har kjøpt seg inn i en tek- det slik: To sett regler stor grad handler om politikk. nologi som vi ikke får fullt innsyn i. – Vi betaler for å være med i i etisk Statssekretær i Forsvars departe- – Amerikanerne legger ikke Det dreier seg om de såkalte det gode selskap, og for å få tidlig mentet, Espen Barth Eide, sier skjul på at det handler om poli- «svarte boksene» som fi nnes i tilgang på fl y hvis vi ønsker å hengemyr det slik: tikk og forholdet til USA. Hvis alle fl y. Informasjonen som blir kjøpe dem. Statens Pensjonsfond Utland, Følger våpenhandelen våpeninvesteringene i Statens skapene har økt med hele 43,1 pro- Pensjonsfond har solgt seg ut av eller Oljefondet, har fortsatt Norwatch har fulgt Oljefondets Pensjonsfond hadde sunket kraf- sent på ett år. store våpenselskaper som er invol- 11 milliarder kroner investert økende aksjeinvesteringer i våpen tig. Men slik er det ikke, hevder vert i klasebombe- og atomvåpen- i våpenindustri – til tross for over fl ere år. Norwatch, som drives av organisa- Uansvarlig produksjon, er det like alvorlig å skjerpete etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene førte i sjonen Fremtiden i Våre Hender. – Pensjonsfondets våpeninvesterin- være inne i andre våpenselskaper. 2005 til at selskap som produserer For mens de samlede aksjein- ger står i skarp kontrast til Norges Til tross for at klasebombe- og atom- komponenter til klasebomber og vesteringene i 45 av verdens 100 rolle som fredsnasjon. Norge burde Uholdbart våpenprodusenter er kastet ut, økte atomvåpen ble trukket ut. Deriblant største våpenselskaper i 2004 var trekke seg ut av enhver våpeninves- Norsk fredsråd mener at det er investeringene i 30 av verdens 100 ni av de ti største innen internasjonal på nesten 11.300 millioner kroner, tering, istedenfor å ha en så uan- uholdbart at det norske pensjons- største våpenselskaper med 43 prosent forsvarsindustri. Investeringer for 3,4 viser Norwatchs gjennomgang av svarlig investeringspolitikk, sier fondet fortsetter å sette penger i fra 2004 til 2005, ifølge Norwatch. milliarder i våpenaksjer og 1,8 milli- porteføljen for 2005 at investerin- Babs Sivertsen i Norges Fredsråd våpenindustrien. – For fredsnasjonen Norge er arder i våpenobligasjoner er solgt. gene i våpenaksjer fortsatt ligger på til Norwatch. – De etiske retningslinjene må dette fullstendig uansvarlig, sier 11.043 millioner kroner. Og hun legger til: – Våpen er utvides slik at alle våpenselskap daglig leder i Norges Fredsråd, Babs Stadig nye investeringer Årsaken til dette er at investerin- i dag altfor lett tilgjengelig. Selv selges ut av pensjonsfondet, mener Sivertsen. Man skulle dermed forvente at gene i de gjenværende 30 våpensel- om det er svært positivt at Statens Sivertsen. NYHET

Nr. 9/2007 46. årg. NOMISK NR. RAPPORT kr. 75 www.

Lykkedame i 40

9/2007 www manns bransje Silicon Valley- gründerne 42 rir igjen Velkommen til 52 .orapp.no industri eventyr Markedsføring: Si det p å 4 80 sekunder!

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas:

KNUSER 12 Helge Lund og Eivind Reiten

ERIK MUST: TJENER RÅTT ISSN 1501-9403 09 NÆRINGSLIVET PÅ KYOTO- 27 RASER MOT22-39 AVTALEN CO2-JENS 9 771501 940195 MÅNEDSMAGASIN for økonomi og næringsliv • Fyldigere • Flere reportasjer • Nye seksjoner • Nytt design

Bestill prøve- Økonomisk Rapport abonnement på www.orapp.no/ I SALG NÅ kampanje NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 35

INNOVASJON: Økt eksport med NYSKAPING Innovasjon Møbel Side 38

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

INNOVASJON: Reindrift i boligfeltet Lavvo er den boformen de fl este av oss assosierer med reindrift i Finnmark. I Kautokeino har imidlertid en kommunal planlegger tatt doktorgrad på integrering av reindriftsfamilier i vanlige boligfelt. På KS’ Arbeidslivskonferanse denne uken var innovasjon i kommune-Norge et sentralt tema. Bla om! FOTO: ARNE NÆVRA/SCANPIX FOTO: 36 NYSKAPING NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Kvinnelige forskere publiserer minst Designrådet søker etter søkere KVINNELIGE FORSKERE humanistiske fakultetet (HF) – Kvinner er ikke så gode til NORSK DESIGNRÅD har søker får sitt produkt evalu- ved Universitetet i Oslo produserte kvinner og menn å konsentrere seg om egen startet jakten på søkere til ert av en jury bestående av publiserer langt færre viten- henholdsvis 0,21 og 0,44 karriere, de er fl inkere på det Merket for god design for eksperter innen design og skapelige artikler enn sine publikasjonspoeng per års- kollegiale og på undervisning. 2008. De som vil være kan- nyskaping. De som ikke når mannlige kolleger. På Institutt verk i 2005 og 0,23 og 0,42 Lederen i Forskerforbundet, didater må melde seg innen opp til en utmerkelse får en for litteratur, områdestu- publikasjonspoeng per års- Bjarne Hodne, beklager 17. oktober. tilbakemelding fra juryen dium og europeiske språk verk i 2006. situasjonen. Med utmerkelsen Merket med råd for videre arbeid. (ILOS) var kvinneandelen Karen Gammelgaard, – Dersom kvinner har mer for god design får bedrifter Norske bedrifter som har av publikasjoner i 2006 helt forskningsleder ved ILOS, administrativt ansvar og er mer og samarbeidende desig- samarbeidet med designere Kvinnelige forskere pro- nede i syv prosent, skriver antyder at menn er mer kar- opptatt med undervisning, er ner et kvalitetsstempel på om å utvikle innovative og duserer mindre enn sine avisen Universitas. Ved Det rierebevisste. det et problem mener han. sitt designarbeid. Alle som gode produkter, kan søke mannlige kolleger.

Innovasjon i kommune-Norge:: Mye aktivitet, men lite samarbeid

Små norske kommuner er fullt i stand til å være Fragmentert – Men samtidig ble det sagt at det lig sektor er krav om forutsigbarhet, – Det foregår mye innovasjon i offentlige manglet tradisjon for å trygghet og stabilitet, mener han. innovative, men de er i mindre grad i stand til å utveksle offentlig sektor, men den skjer i samarbeide med forskningsmiljø- – Dette er krav som kan komme i erfaringer om innovasjon seg imellom. Derimot er de stor grad i sektorene og fremstår ene. Derfor er det litt overraskende konfl ikt med den fornyingen som fl inke til å benytte seg av nettverk, ikke minst gjennom som fragmentert, sier programko- når Universitetet i Tromsø fi nner at innovasjon vil kunne innebære. Det ordinator Trond kommunene fak- samme er det faktum at innovasjon å utnytte akademiske miljøer i de større sentrene. Knudsen i Norges tisk er fl inke til å nødvendigvis er langsiktig arbeid, forskningsråd. «Selv i benytte sine nett- samtidig som det offentlige må AV DAG HÅKON HELLEVIK selv. Vi fant en rekke eksempler på Politikk er også verk i slike insti- forholde seg til årlige budsjetter og [email protected] at det også på små steder gjøres innovasjon, og kommuner hvor tusjoner, påpeker fi reårige valgperioder. lokale innovasjoner som bidrar eksempelvis kan Knudsen. Likevel scorer offentlig sektor høyt Professor Nils Aarsæther ved til å forbedre lokale arbeidsvilkår kontantstøtteord- det skjer mye – Derimot rap- når norske virksomhetsledere blir Universitetet i Tromsø ledet i 2004 og levekår. Nettverk er viktige for ningen sies å være innovasjon, er porteres det at spurt om de har eller har hatt pla- et prosjekt som kartla innovasjons- å få frem innovasjoner, og små- et av de høyest selv i kommuner ner om å sette i gang innovasjons- arbeid i en rekke nordlige utkant- kommunene var fl inke til å bruke profi lerte innova- det lite fokus hvor det skjer mye eller fornyingsprosjekter. Innenfor kommuner i fem nordiske land. forskningsinstitusjoner og høysko- sjonsprosjektene på å dele innovasjon, er det helse/sosial, offentlig administra- En av konklusjonene er at selv om lemiljøer på mer sentrale steder for i offentlig sektor lite fokus på å sjon og undervisning svarer hen- kommunene manglet nedfelte å utvikle sine egne ideer, fremhever de senere årene. erfaringene med dele erfaringene holdsvis 85, 82 og 80 prosent ja på strategiplaner om innovasjon, så Aarsæther. Lokalt er utvikling andre. Det kan med andre. Det dette spørsmålet. I industrien sva- hadde de gjennomgående positive Det er en forestilling om at folk i av nye tjenester for kan kanskje skyl- rer 79 prosent ja og i tjenesteyting holdninger når de konkrete for- kystområdene er mer innovative innbyggerne tema kanskje skyldes des manglende 76 prosent, mens tallet i bransjer slagene først dukket opp. Private enn folk i innlandsområdene, for mange innova- manglende tradisjon for sys- som varehandel og bygg/anlegg er næringslivsinnovatører ble tatt imot mener han. sjonsprosesser. tematisk innova- nede i 66 og 55 prosent. med stor interesse og velvilje, men – Den teorien holdt ikke stikk. Forskningsrådet tradisjon for sjonsledelse, og Forskningsrådet bruker to mil- den største gruppen gjennomførte Derimot viste det seg at offentlig fi kk for en tid til- systematisk det stemmer med liarder kroner i året på å fremme innovasjoner i de undersøkte kom- støtte ikke er noe hinder for inno- bake en rapport påstanden om at innovasjon i Norge. Mindre enn ti munene gjaldt likevel aktiviteter i vasjon. Det er slik at små utkant- fra Statskonsult innovasjons- innovasjon er lite prosent av dette går til arbeid innen- offentlig sektor. kommuner gjennom hele spekteret om innovasjon i synlige i kommu- for offentlig sektor. av ordninger mottar mer offentlig offentlig sektor. ledelse.» nenes strategiske – Kanskje hadde det vært en tanke å Ikke ensidige mottakere støtte per innbygger enn hva de Her fremgikk arbeid. komme opp med et offentlig organ – En hensikt med prosjektet var å se store stedene gjør. Denne støtten det at det var lite som kan støtte innovasjon i offent- om de små utkantkommunene var legger åpenbart ikke noen dem- arbeidsdeling og lite erfaringsut- Innovasjon kontra lig sektor på samme måte som ensidige mottakere av innovasjo- per på innovasjonsviljen, påpeker veksling kommunene og etatene forutsigbarhet Innovasjon Norge skal støtte privat ner utenfra, eller om de også bidro Aarsæther. imellom. Et problem for innovasjon i offent- sektor, antyder Trond Knudsen.

21 kommuer i fem land

■ Nils Aarsæther la frem undersøkelsen om innovasjon i nord- lige utkantkommuner på KS Arbeidslivskonferanse i Oslo denne uken. Kommunale innovasjoner i Nord ■ Undersøkelsen omfatter 21 utkantkommuner i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland, samt Island og Færøyene. Innland og kystområder var likt representert. Fem av disse Reindrift fra Aktiviteter kommunene var norske, og alle våre tre nordligste fylker var representert. boligfelt for alle ■ Alle kommunene var små. Den største i utvalgte var Kiruna i En lokal planlegger kom frem med nene kombineres. Aktive reineiere Aktivitetssenteret Valmuen i Sverige med 25.000 innbyggere. Undersøkelsen omfattet perio- et nytt prinsipp for å integrere rein- kunne «ta med jobben hjem» ved at Storfjord kommune i Troms driver den fra 1994 til 2003. driftsfamilier i sentrale boligfelt i de fi kk tilgang til både en stor egen verksted, forretning og tjenestepro- ■ Undersøkelsen omfattet bare innovasjoner som var vellyk- Kautokeino kommune i Finnmark. tomt og til offentlige fellesområder i duksjon som sysselsetter yrkesvalg- kede, i den forstand at de var kommersialisert eller implemen- Reindriften utføres i stor grad av umiddelbar tilknytning til boligen. hemmede og sosialklienter med tert. Innovasjonsforsøk som ikke hadde lyktes, eller som var blitt menn, og deres levesett er å være ute Her kunne aktiviteter som kjøtt- og svært ulike typer problemer. avvist og derfor ikke forsøkt realisert, var ikke med i materialet. på vidda med fl okken store deler av skinnbearbeiding utføres, og her Tradisjonelt har eksempelvis funk- ■ Av de 311 registrerte vellykkede innovasjonene var 129 gjen- året. Samtidig er ektefeller og barn kunne nødvendig transport med sjonshemmede, langtidsledige og nomført i offentlig sektor, mens 114 var næringslivsinnovasjoner gjerne opptatt av skolegang, jobb og scooter og andre kjøretøyer foregå rusmisbrukere såpass ulike behov som var blitt kommersialisert. 68 innovasjoner var realisert i sosiale nettverk som i større grad er uten at det ble et problem for nabo- at de sokner til egne sentra hvor de sivilsamfunnet, i form av aktiviteter som enkeltpersoner eller knyttet til «storsamfunnet.» ene. Samtidig kunne familiene bo tilbys aktiviteter og terapi. På små organisasjoner sto bak. Mange av disse var festivaler eller andre Dette har betydning for boformen. sentralt. Planleggeren bak ideen steder er det sjelden anledning til å former for lokale arrangement. Ved å tilby reindriftsfamiliene brukte prosjektet som bakgrunn for sette opp fl ere ulike institusjoner til- tomter i utkanten av et nytt bolig- en doktoravhandling ved NTNU i passet hver enkelt brukergruppe. felt, kunne fl ere av disse hensy- Trondheim. Derfor har kommunen bygget et NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 37 om utmerkelsen. Norske En undersøkelse gjort for NHO Reiseliv designere med utenlandske Kommunene tror på verdiskaping i reiseliv viser at det er stor enighet blant ledere i kommune-Norge om at reiseliv er en kunder kan også søke. Alle AT NHO REISELIV mener at økt verdiskaping og sysselset- henholdsvis 13,5 og 17 prosent. næring med stort potensiale. typer produkter og løsninger reiselivsnæringen er viktig for ting. Det er NHO Reiseliv som Undersøkelsen, som ble fra alle bransjer vil bli evalu- fremtidig verdiskaping, forbauser selv har bestilt undersøkelsen. gjennomført på forsommeren, ert. Dette kan eksempelvis kanskje ingen. En undersøkelse Hele 79 prosent av de spurte viser også at økt markedsføring, være industriprodukter, viser imidlertid at fi re av fem svarer at reiselivet har svært stort bedre infrastruktur, økt satsing emballasje, visuelle profi ler, ledere i kommune-Norge er eller stort potensial. Ingen andre på lokal mat og kultur og bedre møbler, tekstiler, konfeksjon enige med dem i den påstanden. næringer kommer i nærheten koordinering og samarbeid eller nettsider. En undersøkelse blant 600 av dette: Mens nær 44 prosent mellom aktører i reiselivet og på Deltakerne konkurrerer kommuneledere i 371 kommuner svarer at reiselivet har et svært myndighetssiden er virkemidler dessuten også om designrå- peker ut reiseliv som den nærin- stort potensial, er tallene for er viktig for at reiselivets poten- dets hederspriser. gen som har størst potensial for primærnæringene og industrien sial skal tas ut.

FOTO: TERJE MORTENSEN/SCANPIX

Vikingmuseet Lofotr på Borg i Lofoten er et eksempel på hvordan kommune, forskere og næringsliv kan samarbeide om innovasjon i et lokalmiljø.

av Ukeavisen Ledelse -Norge Arkeologi og reiseliv senter hvor disse gruppene tilbys På Vestvågøy i Lofoten i Nordland aktiviteter under samme tak. Dette er det gjort mange og viktige funn er ikke vanlig i Norge. I tillegg ligger av en bosetting fra vikingtiden. senteret nær en vernet bedrift, hvor Her har kommunen, arkeologer fra personer som er i stand til det kan Universitetet i Tromsø og den lokale tilbys jobb i et mer industrialisert reiselivsnæringen gått sammen om miljø. På samme måte kan mennes- et stort friluftsmuseum hvor det ker som ikke passer i den vernete er bygget opp et høvdingsete fra bedriften, tilbys plass på aktivitets- vikingtiden slik de lokale funnene senteret dersom dette skulle være tyder på at dette så ut. mer hensiktsmessig. Museet er svært populært blant til- reisende, og er med på å gi turister og andre et bilde av at Lofoten er mer enn «bare» fi sk. 38 NYSKAPING NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Konferansen gir deltakerne Flytende kraftverk kan redde Midt-Norge Norsk vinner en mulighet til å lære seg mer SIEMENS OG SEVAN har vært blant utrederne, vil elektrisitetsforbruk. om blant annet entreprenør- MARINE har i over to år også kunne levere strøm til Selskapet har utviklet en av Emax Nordic skap, gruppedynamikk og jobbet med et konsept andre offshoreinstallasjoner. sylindrisk produksjonsplatt- ET LAG FRA ledelse. Deltakerne er hånd- for fl ytende gasskraft- Hensikten er å pumpe avgas- form for bruk offshore, og BJØRKELANGEN med Jørgen plukket av byrå i de respektive verk. Det kan plasseres sene ned i havbunnen, slik at tenker seg gasskraftverket Brynildsen som «kaptein» landene. Mange driver allerede tett inntil gassfeltene på kraftverket blir utslippsfritt. plassert på et lignende vant innovasjonskonkurransen eget selskap og noen har Haltenbanken, og dermed Ytelsen vil være 450 understell. Det er det Emax Nordic denne uken. Emax utviklet egne patenter, skriver Sevan Marine har utviklet bidra til å løse den mulige megawatt, noe som vil sylindriske skroget som gjør Nordic er et arrangement for Innovasjon Norge på sine en sylindrisk produk- kraftkrisen i Midt-Norge, gi oppunder fi re TWh konseptet mulig, ettersom Nordens mest talentfulle unge nettsider. sjonsplattform som de vil skriver Teknisk Ukeblad. per år. Det er drøye tre det da ikke dreier seg etter entreprenører, ledere, innovatø- Den røde tråden i arrange- bruke også til fl yteytendende Kraftverket, hvor Sintef prosent av Norges årlige vær og vind. rer og bedrifter. mentet er en nettbasert gasskraftverk.

FOTO: SEVAN MARINE

ALLE FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Økt eksport Innovasjon INNOVASJON

Fra 2003 til 2006 gjennomførte den norske møbelindustrien og Innovasjon Norge programmet Norske kontorstoler fra Håg er blitt et eksportprodukt. Bransjesjef Egil Sundet i Norsk Industri håper bedriften får følge av fl ere eksportsuksesser de kommende årene. Innovasjon Møbel, et arbeid som tok sikte på å bedre industriens konkurransekraft og eksport. Resultatet ble så bra at man nå er i ferd med å starte en fase to for å gi bransjen et ytterligere løft.

– Vi utfordret de deltakende bedrif- Vi hadde behov for å gjøre noe som tene på to ting: Om de ville spisse kunne bedre konkurransekraften produktene sine og om de ville ta mer permanent. med produkter de allerede hadde Dette «noe» ble utformet som ut på eksportmarkedene. Samtidig et program hvor utvikling av spiss- måtte de bygge opp egen kompe- kompetanse var et hovedelement. tanse på eksport, sier bransjesjef for De norske produsentene som hadde møbelindustrien i Norsk Industri, oppnådd suksess ute hadde alle sine Egil Sundet. nisjer. Ekornes satset på hvilestoler, Opp merksomheten rundt pro- Stokke på barnemøbler og Håg på dukter som Trip-trap-stolen og kontormøbler. Ekornes berømte Stressless kan – Vi så det som nødvendig at enda ha forledet noen til å tro at Norge fl ere spisset sine produktutvalg. Det lenge har vært en stor møbelekspor- har den fordelen at du kan innrette tør. Det er imidlertid ikke tilfelle. markedsføringen på færre produk- Da Innovasjon Møbel ble påtenkt ter, samtidig som større serier gjør like etter årtusenskiftet var norsk det lettere å redusere kostnadene, møbelindustri i en vanskelig situa- forklarer Sundet. Møbelutstillingen Insidenorway har vært vist i en rekke land de siste årene, og er frem til 5. september å se i Norsk sjon. Bransjens mange bedrifter Designråds lokaler i Oslo. Her blir det beste fra norsk møbeldesign gjennom de senere tiårene vist frem for publikum. Trip var stort sett opptatt av hjemme- Bedriftens egen strategi Trap-stolen er en av de desiderte klassikerne markedet, hvor de møtte konkur- Hva hver enkelt bedrift har ønsket ranse fra lavkostland. For bedrifter å satse på har ikke programmet lagt som ønsket å komme ut i verden seg opp i. En viktig designpilot var både norsk lønnsnivå og norsk – En viktig grunn til at dette kronekurs samt et markant kompe- er blitt en suksess er at arbeidet I tillegg til tolv bedriftsprosjekter har tansegap betydelige problemer. har vært basert på hver enkelt Innovasjon Møbel også bestått av tre bedrifts egen strategi. Vi har spurt Trengte et løft «piloter» – særskilte satsinger på bedriftene hva deres egne målset- – Men langt fra alle som kunne ha tinger er, og vi har utfordret dem henholdsvis teknologi, eksport og design. satset på eksport tok mulighetene på hvordan de best skulle jobbe alvorlig nok, fastslår Egil Sundet. for at disse kunne bli oppnådd. Så – Skal du nå ut med et produkt må du gjøre noe – Industrien trengte et løft, og da har vi silt ut de bedriftene som vi særegent. Norske møbelfabrikker har i for stor ikke i form av kortsiktig førstehjelp. mente hadde best forutsetninger grad basert seg på å gjøre det samme som alle andre også har gjort, sier Jan Stavik, administre- rende direktør i Norsk Designråd. Han har sittet i styringsgruppen for Innovasjon Møbel. Noen få store, veldig mange små – De siste årene har det dukket frem fl ere Statistisk sentralbyrå regner lemsbedrifter, og oppgir at disse unge norske møbeldesignerne som nå har svært med at møbelbransjen teller 400 teller 5000 årsverk. Imidlertid sys- gode resultater å vise til. Imidlertid har mange bedrifter og 8500 årsverk. I selsetter de tre store eksportørene, av dem har lettere for å få sine ting produsert i Håg, Ekornes og Stokke, omtrent utlandet enn å få dem laget i Norge. Det er et dette regnestykket er imidlertid to tusen årsverk alene. Enkel hode- av de forholdene vi har ønsket å gjøre noe med. et betydelig antall en- og regning forteller da at snittstørrel- Forhåpentligvis skjer det også ved at disse desig- «nullmannsbedrifter» regnet med. sen på de øvrige blir lav som på 30 Jan Stavik med en stol i Balans-serien. Balans har nerne tar sine utenlandske erfaringer med seg årsverk. blitt et betydelig eksportprodukt de senere årene, og hjem når de etter hvert for oppdrag for norske Bransjeforeningen har 114 med- I 2003 eksporterte bransjen for stolserien har blant annet en egen brukerklubb i USA. produsenter, sier Stavik. NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 39 bedriftssimulering, hvor del- takerne blir belønnet for kjappe Energihøstere kan erstatte batterier avgjørelser og strategi. Deltakerne SENSONOR I HALDEN lager men batterier har også sine – Det er noe av det samme vi www.ukeavisenledelse.no deles opp i lag på ca. fem per- batteridrevne sensorer som sitter begrensninger. forsøker å få til på mikroskala, sier soner, som til sammen utgjør i et bildekk og forteller om trykket – Derfor arbeider vi med å Halvorsen. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledelsen i den simulerte bedriften. er riktig. Nå arbeider Høgskolen utvikle systemer som får sin energi Høgskolen i Vestfold samar- ledere og ressurs personer som er Den første dagen er viet team- i Vestfold (HVE) med å erstatte ved energihøsting, sier førsteama- beider med SensoNor, som har opptatt av verdi skaping, samfunns- ansvar og faglig utvikling. building og gruppedynamikk for batteriene med «energihøstere» nuensis Einar Halvorsen ved HVE fått midler til et brukerstyrt inno- Vi fokuserer på det viktigste å få til best mulig samarbeid i som kan utnytte risting og det fak- til forskning.no. vasjonsprosjekt, «Nanomaterialer som skjer innen ledelse, politikk, laget. Resten av uken forsøker tum at hjulet går rundt, til å danne Prinsippet har vært kjent for mikroenergihøsting», økonomi og næringsliv. de sammen å komme frem til de den nødvendige energien. lenge, og dagens vann- og vind- innenfor Forskningsrådets pro- Ukeavisen Ledelse er uavhengig beste avgjørelsene for å vinne Mikroelektronikk kan ikke alltid kraftverk er eksempler på energi- gram Nanomat. Også Sintef i og ikke et talerør for noen konkurransen. drives med strøm via ledninger, høstere i storformat. Trondheim deltar i arbeidet. organisasjoner.

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 22 31 03 40 «Industrien DET SKJEDDE — neste uke Telefaks: 22 31 03 05 trengte et løft, E-post: [email protected] Søndag 2. sendinger ANNONSE: og da ikke i form Lisa, Lise og Liss har navnedag, og Telefon: 22 31 02 10 det er nasjonaldag i Vietnam. Torsdag 6. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] av kortsiktig ■ i 1811 ble Universitetet i Oslo Siv, Siril og Solaug har navnedag, med opprettet og det er nasjonaldag i Swaziland. POSTADRESSE: førstehjelp. Vi ■ ■ Postboks 1180 Sentrum, hadde behov for i 1965 startet kulturrevolusjo- i 1879 ble den norske politi- 0107 Oslo nen i Kina keren og statsministeren Johan BESØKSADRESSE: å gjøre noe som ■ i 1975 ble Svalbard lufthavn Nygaardsvold født Kongens gate 22, Oslo åpnet av Kong Olav ■ i 1975 omkom 2300 i et jord- UTGIVER: Mentor Medier AS kunne bedre kon- skjelv i Tyrkia PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) kurransekraften Mandag 3. ■ i 1979 meldte Oljedirektoratet TRYKKERI: Nr1Trykk AS Alise, Alvhild og Vilde har om et stort gassfunn på Møbel ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: mer permanent.» navnedag. Statfjord-feltet Magne Lerø ■ i 1947 ble Kjell Magne 22 31 03 22 — [email protected] Bondevik født Fredag 7. REDAKSJONSASSISTENT: ■ i 1959 opplevde Oslo den Regine, Robert og Rose har navne- Siv Kristiansen for å oppnå disse målene. beider med hverandre eller tilpasser varmeste septemberdagen på 79 dag, og det er nasjonaldag i Brasil. 22 31 02 07 — [email protected] Over 30 bedrifter fra åtte fylker produksjonen til hva naboen gjør, år, med maksimumstemperatur ■ i 3741 f.Kr. startet den JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik søkte om deltakelse i Innovasjon sier han. på 25,3 grader Hebraiske kalenderens år 1 22 31 02 14 — [email protected] Møbel. 12 av dem fullførte hele Skipsbyggings- og oljeindustrien ■ i 1967 innførte Sverige ■ i 1875 ble Carl Johans ryttersta- Anita Myklemyr programmet. En ekstern evalu- er gode eksempler på hvordan en høyrekjøring tue avduket på Slottsplassen 22 31 02 19 — [email protected] Marit Rasten ering, gjort av et svensk konsu- serie leverandører tilpasser sin ■ i 1986 ble Biskop Desmond 22 31 02 44 — [email protected] lentfi rma, har konkludert med at virksomhet til et hovedprodukt, for Tirsdag 4. Tutu den første fargede leder Bjørn R. Jensen måloppfyllelsen har vært svært eksempel et skip eller en offshorein- Ida og Idar har navnedag. av den anglikanske kirken i 22 31 02 22 — [email protected] Wanda Kristiansen god. Programmet har utløst en stallasjon. Møbelindustrien samar- ■ i 1682 ble Halleys komet Sør-Afrika journalist og redaksjonssjef web rekke innovasjonsprosesser, særlig beider ikke på samme måte. Det er oppdaget av den britiske astrono- 22 31 02 13 — [email protected] innenfor eksportarbeid og design. ikke slik at en bedrift lager senger, men Edmund Halley. Kometen vil Lørdag 8. DESIGNSJEF / WEBMASTER: Jørn Støylen Deltakerbedriftene har nådd kon- en annen sofaer og en tredje kjøk- returnere til vår del av solsyste- Allan og Alma har navnedag, det 22 31 02 06 — 92 43 80 51 krete internasjonale markedsmål, kenbenker rettet mot den samme met i år 2061 er nasjonaldag i Makedonia og [email protected] og mange av dem har forbedret sin huskjøperen. ■ i 1907 døde komponisten i Andorra, og det er Marimesse WEB: konkurransekraft betydelig. Edvard Grieg om høsten. I gamle dager sa Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef (permisjon) — 22 31 02 17 – Som et alternativ til Innovasjon Norsk omdømme ■ i 1931 ble grunnstenen til det Sunnmøringene at dersom åkeren [email protected] Norges vanlige program er dette en – Tradisjonelt er ikke bedriftene nye rådhuset i Oslo lagt ned skiftet farge til Marimess, kunne Mathias Rongved — Journalist modell som det er viktig å videreutvi- partnere, men konkurrenter. Lager den skjærers 24 dager etter. [email protected] Onsdag 5. Henrik Salthe — Journalist kle, heter det blant annet i rapporten, du bord og stoler, konkurrerer du ■ i 1882 ble Cecilie Thoresen [email protected] som er laget av Enebacka Consult. gjerne med bedriften rett over fjor- Brede og Brian har navnedag. Norges første kvinnelige student ANNONSER: den som gjør det samme. Gjennom ■ i 1698 innførte Tsar Peter I av ■ i 1960 startet Fjernsynsteatret Arnt-Ove Drageset Salgs- og markedssjef annonse Bedre synergi Innovasjon Møbel har vi sett på Russland skatt på skjegg opp 22 31 02 18 — 92 44 58 46 Erfaringene er så gode at Innovasjon hvordan bedriftene kan samarbeide ■ i 1926 innførte Ford Motor ■ i 1994 meldte Biskop [email protected] Møbel nå blir videreført med et om å bygge et omdømme for nor- Company åttetimers dag og Rosemarie Køhn seg ut av Den Hilde Leitring — Key Account Manager 22 31 02 12 — 98 61 71 61 nytt program for 2007-2008. Et ske møbler i utlandet, men vi har femdagers uke norske kirkes presteforening i [email protected] viktig element denne gang blir å ikke kommet så veldig mye lengre ■ i 1992 startet TV 2 sine protest mot ledelsen Per Myhre — Salgskonsulent 22 31 02 21 — 47 85 09 61 forsøke å utvikle klyngesynergiene i å utnytte klyngefordelene enn det, [email protected] i norsk møbelindustri. Dette er sier Egil Sundet. Lise Hjertaas — Key Account Manager det punktet hvor det opprinnelige – Har dere klart å gjøre norske 22 31 02 28 — 90 98 83 92 SUDOKU nr. 0730 [email protected] programmet fi kk størst problemer møbler til et internasjonalt begrep? Arne Aardalsbakke — Salgskonsulent med å oppnå målsettingene, påpe- – Vi har ikke målt omdøm- 90 04 32 82 ker Sundet. met spesifi kt, men vi har jo hatt [email protected] Camilla Larntvet — Salgskonsulent – I regioner hvor bedriftene ligger en betydelig eksportøkning. Men Ukeavisen Ledelses Sudoku 22 31 02 29 — 47 02 60 06 tett, først og fremst på Sunnmøre, får jeg bør kanskje føye til at dette [email protected] sponses av Agresso AS – Tommy Schou — Salgskonsulent industrien synergier gjennom utdan- antakelig skyldes mer enn bare 22 31 02 32 — 90 74 66 13 ning og rekruttering. Fagspesialister Innovasjon Møbel. Hvis et pro- din leverandør av kunde- [email protected] trekkes til området, noe alle får glede gram med et offentlig bidrag på og fakturaløsninger. Arne Bergsli — Prosjektleder nett 22 31 02 17 — [email protected] av. Dessuten satser skolene i regionen vel 30 millioner kroner hadde vært Geir Johansen på fag som møbelindustrien trenger. direkte årsak til 500 millioner i Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 Men på andre områder kommer ikke økt årlig eksport, så ville dette vel Sudoku spilles slik: [email protected] klyngeeffekten like lett. Dette er ikke vært litt for eventyrlig, sier Egil 7 2 6 Fyll rutene med tallene OPPLAG: en næring hvor bedriftene samar- Sundet. fra 1 til 9 slik at hver Stian Almli — Salgssjef 6 8 rad, kolonne og boks 22 31 02 70 — [email protected] (3x3 ruter) har kun én Mona Røkke — Salgsleder 22 31 02 72 — [email protected] 2,5 milliarder kroner av en produk- 2003 til 2006, med en kostnads- 8 1 7 2 forekomst av hvert tall. PFU er et sjon på om lag 9 milliarder. Tre ramme på 110 millioner kroner. Av Vanskegrad: Vanskelig klage organ opp- 7 9 3 nevnt av Norsk år senere, i 2006, hadde produk- dette har 35 millioner vært offent- Løsning på nr. 0729: Presse forbund. sjonen økt med 15 prosent til om lige midler. Innovasjon Norge har 3 1 Organet, som har medlemmer fra press- lag 10,5 milliarder, mens eksport- stilt med prosjektleder. 7 3 9 1 8 5 6 4 2 eorganisa sjonene og fra allmennheten, 1 2 8 3 6 4 7 5 9 behandler klager mot pressen i pres- verdien hadde økt med drøye 20 De deltakende bedriftene 5 8 4 5 4 6 7 2 9 1 8 3 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, prosent til litt over 3 milliarder kro- har vært Hødnebø, LK Hjelle, 9 7 5 8 1 2 3 6 4 fjernsyn og nettpublikasjoner). ner. Ambisjonen er en 50 prosent Hovden Møbel, Sandvik Møbel, 3 7 2 3 6 1 4 5 7 9 2 8 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 4 8 2 9 3 6 5 1 7 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: økning i produksjonen og en for- Hjellegjerde, Stordal Møbel, Håg, 22 40 50 55 E-post: [email protected] dobling av eksporten innen 2015. Skeie, Jensen Møbler, Helleland 9 6 4 2 1 4 5 9 3 8 7 6 8 9 7 6 4 1 2 3 5 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg Innovasjon Møbel har gått fra Møbler, Slettvold og Scan Sørlie. 6 1 5 6 5 3 2 7 8 4 9 1 retten til å lagre og utgi alt innsendt og © Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS TØFFESTE: E-post: [email protected] – Han er en tøff leder. Men jeg er også en tøff nestleder, sier nestleder Inger ABONNEMENT: Lise Hansen til VG om partileder Dagfi nn Telefon: 22 31 03 40 Høybråten. Ap er som kjent ingen Telefaks: 22 31 03 05 søndagsskole. Ikke KrF heller. E-post: [email protected] UKENS DÅP: SOM ET LEDD i sin utrettelige kamp for å holde reiselysten og FOTO: ALESSANDRO DELLA BELLA/SCANPIX FOTO:

klimautslippene oppe på et ansten- FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX dig nivå, har Bjørn Kjos vært ute og handlet et førtitall nye fl y. Vi ser oss nødsaget til å minne ham på at han er i ferd med å pådra seg et problem. Norwegian opp- kaller jo fl yene sine etter nasjonale helter som Thor Heyerdahl, Roald Spis mer hvitt kjøtt, for eksempel kjøtt fra kyllinger som denne, heter det i en pressemelding fra Amundsen og Sonja Henie. Men vi Senterpartiets leder Åslaug Haga. er et lite land, og vi tror selskapet snart vil slippe opp for helter. Erling Kagge har allerede ringt og meldt seg frivillig, Ole Gunnar Solskjær er Haga med kjøttet et helt selvfølgelig valg og Märtha I SV er det nesten slik at man blir til å lage hakkekylling av henne. Så hun Louise bør med slik at hun kan få må nedover på kjendislistene for å fratatt tallerkenen dersom man spi- måtte skynde seg å beklage og forklare at fl y om kapp med englene sine. Bak fi nne alle heltene de trenger. Vi fore- ser rødt kjøtt. De er for bra klima i Sp hun ikke visste helt hva som gikk av henne. disse derimot, er rekken av verdige slår at de vurderer Aylar Lie, Tanya også, så da er det ikke mer en Hun mente hvitt kjøtt. Men det er ingen dessverre syltynn. Hansen og Thomas Rocco Hansen rett og rimelig at partiets leder, som anbefaler folk å ikke spise hvitt kjøtt. Vi tillater oss å komme med før de eventuelt gir opp konseptet. Åslaug Haga, ber folk om ikke å Det mener Haga hun heller ikke har gjort. forslag. Alle partilederne fra Siv Vi kjenner mange norske menn og velge rødt kjøtt. Som tenkt, så Hva hun sa og hva hun har ment, men som Jensen til Torstein Dahle bør få hvert kvinner som gjerne tar en opplevelse gjort. Men det hun ikke tenkte i ettertid hun ikke ønsker å mene, vet ingen. sitt fl y. Næringslivet må også med, i ti tusen meters høyde med en eller på, var at hennes egne velgere Det hele koker nok ned til at det hun i alle helst Eivind Reiten, men han kan bli fl ere av disse tre heltene. produserer rødt kjøtt i lange fall mener er at ingen må spise grønt kjøtt. dyr. Han selger neppe navnet sitt for dhh baner. Bondelaget sto klare Det er gammelt og ødelagt. mindre enn tyve millioner kroner. FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Vi ser ikke bort fra at Norwegian Ps: Vi glemte Ari Behn. Unnskyld.

uttrykk som svir og sårer. per avstand, for eksempel Pakkis Nå kan det jo også tenkes at «ikke vestlig» – når man UKENS BEFØLTE: man ønsker å være riktig snill mener mørkhudet og mus- og inkluderende også. Da har lim. Og «muslim», når – Han tok meg på «tissen», sier suksess- internt Arbeids- og inkluderingsdepar- du mener utledning. Og forfatteren Jan Guillou til Dagbladet. Det Bjarne Håkon Hanssens tementet selvsagt gode råd. «utlending» er ikke bra når er ikke meningen at sikkerhetsfolkene på departement har i vår arbei- Man skal da unngå ord som man mener nordmann med Gardermoen skal holde på med slikt. Han det med et lite hefte i bruk av kan virke stigmatiserende. En minoritetsbakgrunn. mener grunnen må være at han er kjendis. ord og uttrykk som kan virke bør unngå ord som «neger» Her gjelder det, som Men ingen andre kjendiser støtter han, bort- sårende, skriver Dagbladet. og «pakkis», og så legges det vi forstår, å ha tunga rett i sett fra vennen Anne Holt. En gang måtte Dette er det utvilsomt behov til i parentes (hvis det ikke er munnen og følge nøye med i hun ta av seg en jakke og ble nesten ble stå- for. Både journalister, redak- internt fl eip). Internt får pakista- heftet. For viderekomne kan ende i bare BH-en. Det får hun ta som trening. tører, politikere og privatper- nerne tåle litt, med andre ord. vi anbefale boken «den store Hun har sagt at hun skal gå nedover Storgata soner kan ha nytte av et hefte Vi får også høre at man norske skjellsordboken» som i Tromsø i bare i truse og BH hvis de får der en kan fi nne nye ord og skal unngå ord som ska- kom ut for noen år siden. vintersol-OL. Det blir et syn. Kanskje hun får med seg Jan Guillou. FOTO: JON HAUGE/SCANPIX JON FOTO: