Bistandsaktuelt 1-2002

Home , Hilde Frafjord Johnson

FOLKESTYRE: Utgitt av NORAD Afrikas «demokraturer» Afrikanske ledere f gjør sitt ytterste for e I Norges hovedsamarbeidsland Zambia har regjeringsparti- å sikre at demokrati et vunnet presidentembetet etter en valgprosess som betyr mest mulig b mange mener har luktet vondt. På Madagaskar mobiliserer makt til presidenten

r folkemassene mot myndighetenes manipulasjoner og og hans parti. Fra v.

. manglende åpenhet. I Zimbabwe fortsetter Mugabe å Levy Mwanawasa stramme grepet, og slår hardt til mot opposisjon og presse. (Zambia), Robert Er det likevel håp for demokratiene i Afrika? Mugabe (Zimbabwe) og Didier Ratsiraka 2002 Side 16-19 (Madagaskar). FOTOS: SCANPIX

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 1 . 2002 Portrett: Zambias nye leder Side 3

Kritikk mot Tanzanias britiske «luftslott» Side 8

Intervju: Pakistans utdan- nings- minister Side 10

Reportasje: Colombias voldsofre Side 20-21

Den tid er forbi da NORAD sendte egne fagfolk ut for å arbeide med landsbygdsutvikling blant fattige mennesker i fattige land. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN DEBATT: Per Ø. Grimstad om ytrings- – Ut på landsbygda! frihet i forvalt- Bistandsveteran tar til orde for 4 ukers årlig plikttjeneste blant de fattige ningen Side 25 I – Den moderne på landsbygda eller i fattigstrøk i byene bistandsarbeideren hvert år. har mistet evnen Strømme- Norsk til å sette seg inn i I – Bistandsarbeiderne – særlig de som firma hverdagen til de er i bilaterale og multilaterale organisa- mennesker som er sjoners tjeneste – blir isolert i utviklings- partnere lanserer bistandens primæ- landenes storbyer, sier Chambers. aids- re målgruppe. Skal Den britiske sosialantropologen og for- vaksine dette bedres, må fatteren mener at bistandsgivernes ster- får smekk Side 28 NORAD og andre ke fokus på sektorprogrammer og makro- sende folk ut dit nivå har virket negativt inn på bistands- Den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har sagt farvel til hvor fattige mennesker lever, sier den arbeidernes holdninger og kunnskaps- , t l

e flere av sine lokale samarbeidspart- .

u britiske bistandsveteranen Robert nivå. t o l k s

a nere i Bangladesh og India. Årsaken O s Chambers (bildet).

d 0 n

3 er avsløringen av alvorlige uregelmes- a Side 12-13 t 0 s d i 0

, sigheter i regnskapene. B Han utfordrer nå NORAD og andre bi-

. : p a E e S laterale bistandsgivere til å sørge for at Side 4 l D S

E 4 R

3 ansatte får minst 4 ukers plikttjeneste D b 0 A 8 R -

U s T k E o b A R Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.com 2 . MENINGER 1/2002 • bistandsaktuelt Boikotten må opphøre bistands AV TANJA WINTHER aktuelt DEN NORSKE bistanden til Zanzibar Fagblad om utviklingssamarbeid R ble stoppet i 1996 som en reaksjon A nr. 1/2002 – 5. årgang B på den politiske utviklingen i delsta- I

Z ten, og har siden ligget på is. Like før Ansvarlig redaktør: N jul i fjor møttes norske og tanzani- Astrid Versto A anske myndigheter for å drøfte lan- Z denes videre samarbeid. I den for- Redaktør: bindelse besøkte også den norske Gunnar Zachrisen delegasjonen Zanzibar. Fra resulta- [email protected] tet av forhandlingene heter det at Redaksjonssekretær: Norge er beredt til å gjenoppta bi- Gro-Helene S. Henriksen standen til Zanzibar, forutsatt at Journalister: den nylig inngåtte avtalen mellom Odd Iglebæk regjeringspartiet Chama Cha Map- [email protected] induzi (CCM) og opposisjonspartiet Bibiana Dahle Piene Civic United Front (CUF) følges opp. [email protected] Jeg vil argumentere for at boi- Liv Røhnebæk Bjergene kott av bistand til Zanzibar ikke har [email protected] hatt den tiltenkte virkningen. Det er Camilla Solheim de tanzanianske myndigheter som [email protected] sitter med det øverste ansvaret for Redaksjonsråd: den politiske utviklingen i landet, Helene Bank og eventuelle sanksjoner må derfor Stein Hansen rettes mot disse. Jeg vil hevde at bi- Rut Haug stand til konkrete prosjekter i Zanzi- Leiv Lunde bar nettopp vil kunne virke i positiv Internett: retning for demokratiseringsproses- www.norad.no/bistandsaktuelt sen. Mitt inntrykk er at norske myn- www.bistandsaktuelt.com digheter, med ambassaden i Dar Es Salaam i spissen, i stor grad har lyt- Postadresse: tet til opposisjonen og noe ensidig Boks 8034 Dep., 0030 Oslo fulgt deres råd om å ekskludere Zan- Kontoradresse: zibar i bistandssammenheng. Ruseløkkv. 26 (6. etg.) Telefon sentralbord: JEG FØLGER GJERNE ideen om at det Under valgene i 1995 og 2000 kritiserte internasjonale observatører forfølgelsen og trakasseringen av 22 24 20 30 må kunne stilles krav til mottakere opposisjonelle. Vestlige givere stanset i 1996 den bilaterale bistanden til Zanzibar. Telefon redaksjon: av bistand om at menneskerettighe- FOTO: SCANPIX/SAYYID AZIM, AP tene må ivaretas for alle innbygger- 22 24 20 40 - 22 24 20 64 ne i vedkommende land. Måten bi- form av gjenopptakelse av bistan- E-post redaksjon: stand gis (eller ikke gis) på, kan ut- debatt den. [email protected] gjøre et effektivt politisk virkemid- I Den 27. januar 2001 blir minst 23 Telefon annonser: del for å forbedre vanlige folks ret- opposisjonelle CUF-tilhengere skutt 22 24 20 40 - 22 24 20 41 tigheter. zibar har i tillegg en egen president og drept av tanzaniansk politi under E-post annonser: Det spesielle i Zanzibars tilfelle som samtidig fungerer som visepre- demonstrasjoner på Pemba, Zanzi- [email protected] er at øyriket inngår som en delvis sident i Unionen. Det er verd å mer- bar. Den daværende norske utvik- autonom stat innenfor unionen ke seg her at det nettopp var CCM lingsminister, Anne Kristin Sydnes, Fax: med Tanzania. Konstitusjonen som sentralt som utpekte Karume som uttrykker i dagene som følger sin be- 22 24 20 66 beskriver fordelingen av makt og an- presidentkandidat i Zanzibar i 2000. kymring overfor tanzanianske myn- Design / produksjon:

svar mellom Zanzibar og Tanzania Dette vedtaket, som gikk imot inn- digheter og fordømmer det tanzani- ok design as, Larvik #3267-Fred er på mange måter høyst uklar, også stillingen som var kommet fra CCM Jeg vil hevde anske politiets brutalitet ved denne Trykk: for tanzanianere (inkludert zanziba- Zanzibar selv, viser den store graden hendelsen. I mars samme år kunn- at bistand til Media Øst Trykk AS, rere) selv. Et eksempel illustrerer av innflytelse som de sentrale de- gjør Sydnes at Norge vil ettergi all Lillestrøm dette: 18 opposisjonelle i Zanzibar lene av partiet har i saker som angår konkrete gjeld til Tanzania, vel 100 millioner satt fengslet i 2 1/2 år anklaget for Zanzibar. prosjekter i kroner. Abonnement: landsforræderi. I denne perioden Zanzibars politiske problemer er Zanzibar I Fredsavtalen mellom CCM og CUF Bistandsaktuelt, NORAD, diskuterte tanzanianske jurister så sterkt synliggjort fordi folk som nettopp vil inngås i Zanzibar 10. oktober 2001 boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Telefon: 22 24 20 71. heftig seg imellom om det i det hele bor på øyene fordeler seg i to tilnær- kunne virke i for å få slutt på den fastlåste situa- tatt var mulig å dømme noen for met like store fløyer, henholdsvis re- sjonen. Norske myndigheter uttryk- Fax: 22 24 20 66. positiv ret- E-post: [email protected] landsforræderi mot Zanzibar, tatt i presentert i partiene CCM og CUF. ning for de- ker at man avventer partenes oppføl- betraktning at den administrative Dette setter det nylig innførte demo- ging av avtalen før bistanden til Zan- Abonnement kan også tegnes enheten kun er en delstat. Skulle de kratiet på en utfordrende prøve. I mokratise- zibar eventuelt kan gjenopptas. via internett: tiltalte eventuelt kunne dømmes fra Zanzibar er faren reell for at CCM ringsproses- www.bistandsaktuelt.com Zanzibar eller Tanzania? Så langt skal miste sin makt som regjerende sen. AVTALER MELLOM partene på Zanzi- Abonnementet er gratis. jeg oppfattet saken, er dette spørs- parti. Derfor settes «alle midler» inn, bar er imidlertid også inngått tidli- Artikler i Bistandsaktuelt målet ennå ikke avklart. De 18 ble fra CCM sentralt til hver lokale gere, uten at de lovede resultatene uttrykker ikke nødvendigvis imidlertid satt fri av den nyinnsatte landsby i Zanzibar, for å unngå det- har vist seg. Man har heller ikke den- et offisielt syn. presidenten på Zanzibar, Amani Ka- te. ne gangen noen garanti for at de Utgiver: rume, like etter valgene i november mål som er satt opp vil bli nådd, el- 2000. JEG VIL TREKKE frem noen viktige ler tolket som oppnådd av de invol- Oppgaver som er klart underlagt hendelser i Zanzibar og peke på hvil- verte parter. Optimismen som nå rå- unionens ansvar er blant annet poli- ken respons norske myndigheter der er skjør. ti- og sikkerhetsstyrkene. Bilateral har gitt som svar på disse. Norge var med på å tvinge bistand skjer også gjennom tanzani- I Gjennomføringen av de politiske gjennom demokratiseringsproses- ISSN 1501-0201 anske organer. Politisk er organise- valgene i Zanzibar både i 1995 og sene i Tanzania. Da har vi etter mitt Redaksjonen avsluttet: ringen av det dominerende partiet 2000 blir massivt kritisert av inter- skjønn også et ansvar for å bidra ak- Mandag 28. januar 2002 CCM uhyre viktig. CCM har flertall i nasjonale observatører. Opposisjo- tivt til å bygge opp lokale institusjo- Opplag - denne utgave: unionsparlamentet og besitter pre- nelle i Zanzibar mister jobber og for- ner som er tilpasset den nye situasjo- 11 000 eksemplarer sidentembetet i Tanzania. Her vant følges. Resultat: Bilateral bistand fra nen, fremfor å trekke oss ut fra Zan- Benjamin Mkapa med stort flertall i vestlige land, inkludert Norge, til zibar for så å innta en vente-og-se- 2000, et resultat som ble akseptert Zanzibar stanses i 1996 og er siden holdning. Det viktigste poenget er av internasjonale observatører. Zan- ikke gjenopptatt. Mål: Presse tanza- imidlertid at krav om forbedringer MÅNEDENS SITAT: nianske og zanzibarske myndighe- av demokrati og menneskerettigheter til å forbedre de demokratiske ter må stilles til dem som faktisk sit- «…dette tredjeverden- forholdene. ter med ansvaret. Boikott av bistand svermeriet er en sekulari- Prøv et søk i vårt I De 18 opposisjonelle blir fengslet i til Zanzibar er her et prinsipielt – og Zanzibar og soner uten dom i 2 1/2 i praksis – feilrettet virkemiddel. sering av gammel norsk internett-arkiv. år, offisielt mistenkt for landsforræ- misjonsiver.» Her finner du ca. 2000 deri. Den norske ambassadøren i Tanja Winther er doktorgradsstipendiat i sosi- Førsteamanuensis ved Høyskolen artikler om bistands- Dar Es Salaam uttaler den 8. novem- alantropologi ved Senter for Utvikling og Mil- i Lillehammer Stefan Snævarr, leser- ber 2000 at Norge avventer spørsmå- jø, Universitetet i Oslo. Hun har vært på felt- innlegg i Aftenposten 13. januar 2002. og utviklingsspørsmål. let om ny bistand til Zanzibar i for- arbeid i Zanzibar fra august 2000 til juni www.bistandsaktuelt.com hold til hva som skjer med de 18. 2001 for å se på de sosiale implikasjonene av Når disse personene løslates noen elektrifisering på landsbygda i Zanzibar. dager senere, får det ingen følger i bistandsaktuelt • 1/2002 MENINGER . 3

Ikkje nok å vera norsk

Berekraftig produksjon og økonomisk vekst R

A er ein føresetnad for å redusere fattigdomen I

E i dei minst utvikla landa. Næringsutvikling, L auka investeringar og handel er avgjerande for at tusenårsmåla om å halvere fattigdomen innan 2015 skal kunne nåast.

OECD har tilrådd at alle medlemslanda skal avbinde bistanden til dei fattigaste landa. Mange har alt gjort det og fleire er i gang. Dette blir også fylgt opp av Noreg. Det er slutt med at NORAD-finansierte oppdrag er øyre- merkte norske bedrifter. Mwanawasa sier han vil legge vekt på sterk styring gjennom institusjoner som skal kjempe mot korrup- No er det ikkje lenger nok å vera norsk, det er sjon, narkotika og brudd på menneskerettighetene. FOTO: SCANPIX/REUTERS, MIKE HUTCHINGS viktigare å vera god. God nok til å vinne internasjonale tilbodsrundar. Det trur me norsk næringsliv er. Avbindinga Omstridt gjer at marknaden for norske bedrifter som ønskjer å satse i utviklingsland er mange gonger større i dag enn den var for få år si- dan. Bedrifter med kompetanse som er etter- president med spurt i utviklingsland og som er i stand til å konkurrere internasjonalt har større moge- legheiter enn før. fete løfter Hovudutfordringa for dei fleste samarbeidslanda våre er å få til auka investeringar i pri- portrett – Levy er høyt respektert for den integrite- vat sektor. Dette er ei utfordring også for ten han har vist i sitt offentlige liv, sier Mum- ba. norsk næringsliv. Dessverre har det vore slik Zambias nyvalgte president Levy at dårlege rammevilkår i dei fattigaste landa Patrick Mwanawasa har trådt inn på Kallenavnet «kålhode». Folk stiller derimot spørsmål ved Mwanawasas helse, noe som ble har vore eit hinder for private investorar – den politiske arenaen med slagord både lokale og utanlandske. Her vil UD og HVEM: ondsinnet brukt i valgkampen. Mens han var Levy Patrick som «A deal with change». Han inn- visepresident i 1991, var Mwanawasa nær ved NORAD gjera ein kraftinnsats i tida som Mwanawasa rømmer at det ikke blir noen enkel å miste livet i en mystisk bilulykke. Med alvor- kjem. Det skal satsast endå meir på å styrkje oppgave å forandre det zambiske lige hodeskader ble han sendt til et sykehus i dei institusjonane i samarbeidslanda som HVA: Nyvalgt Sør-Afrika, hvor han lå i nesten et år. Enkelte samfunnet, men tror regjeringen er i fremjar næringsutvikling og handel. Vi skal president partimedlemmer anklaget Miyanda, lederen i Zambia stand til å endre utviklingen. for Heritage Party, for å ha hatt med bilulyk- bidra til utbygging av infrastruktur der dette ken å gjøre, men beskyldningene ble aldri be- er viktig for næringsutvikling og ikkje minst HVORFOR: vist. styrkje finansforvaltninga, den økonomiske Omstridt presi- • BENEDICT TEMBO OG NDUBI MVULA Politiske motstandere har oppfattet Mwa- styringa og den sterke satsinga på anti-kor- dent som blir I ryggen har den 53-årige advokaten Move- nawasas langsomme og til tider utydelige tale ment for Multiparty Democracy (MMD), som som tegn på at han ikke er skikket til å være rupsjonsarbeid. beskyldt av opposisjonen for har sittet ved makten siden 1991. Det var tidli- president. Selv holder Mwanawasa fast ved at å ha jukset seg gere president og partileder Frederick Chilu- han er ved god helse. Men motstandernes om- NORAD vil også arbeide for at dei internasjo- til valgseieren ba som selv utpekte Mwanawasa til sin etter- tale av ham som en «grønnsak» spredte seg nale anbudsdokumenta skal innehalde krav 27. desember følger. raskt og ble snart til kallenavnet «kålhode». til samarbeid, opplæring og forankring i 2001. Er utdan- Mwanawasas tiltredelse i embetet skapte uro i Zambia. Opposisjonspartiene bestrider Ifølge valgløftene vil samarbeidslanda i tillegg til pris, kvalitet og net advokat. Står Lover sterk styring. overfor en van- innsettelsen, og mange tviler på at Mwanawa- Mwanawasa legge vekt på sterk styring leveringstid. Her vil mange norske bedrifter skelig jobb med sa vil klare å ivareta et godt forhold til sine gjennom institusjoner som skal kjempe mot ha eit fortrinn. å skulle skape kolleger i regionen. korrupsjon, narkotika og brudd på mennes- tillit hos opposi- – Jeg er enig i at det er blitt begått feil, kerettighetene. Eitt godt døme på næringslivssamarbeid sjonen, befolk- men jeg tror MMD kan rette opp disse, sier Økonomien vil også gjennomgå foran- ningen og i regi- han. dringer gjennom strengere kontroll med med god utviklingseffekt finn me i Tanzania. onen for øvrig. Under valgkampen gjentok Mwanawasa veksling av valuta, for å Der har norsk bistand innan vegsektoren lagt ofte at han baserer sin overbevisning på lov unngå valutaspekulasjon. grunnlaget for etableringa av Veidekkes dot- og rett. Mwanawasa håper dessu- terselskap Noremco som har 3000 lokalt til- – Det skal ikke være to slags lover, en for ten å skape et bedre klima sette. lederne og en for vanlige folk. Hvis en leder Det skal ikke for investeringer, slik at det bryter loven, skal han straffes. være to skapes nye arbeidsplasser i kampen for å utrydde fat- slags lover, Det treng ikkje vera nokon motsetnad – Høy integritet. Enkelte kommentatorer me- ’’ tigdommen. Zambia inne- mellom statleg langsiktig utviklingsarbeid ner Mwanawasa med det henviste til tidli- en for leder- har dessuten formannska- og næringslivets krav til profitt, men det gere skandaler i eget parti, eller til og med til ne og en for pet for African Union og vil krevst at offentleg og privat sektor saman Chilubas mislykkede forsøk på å sitte som vanlige folk. gjennom det være med å president en tredje periode. MMD har vært et Hvis en påvirke utviklingen i Afri- finn dei gode løysingane. Det ser ut til å vera splittet parti, og det taler til Mwanawasas for- leder bryter ka. godt i gang no. del at han ikke var blant partiets ledere da loven, skal Om Mwanawasa lykkes striden gikk som verst. med å følge opp valgløf- han straffes. ASTRID VERSTO Da MMD ble dannet i 1990/91, var Mwana- tene gjenstår å se. Selv har wasa en politisk nybegynner, men med stor han tro på at partiet kan innflytelse innen advokatstanden hvor han gjennomføre forandring- har drevet praksis siden 1973. Han ble valgt ene, og ektemannen og fembarnsfaren hev- bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagre inn i MMDs pionergruppe, og ble etter hvert der selv å være frisk som en fisk. og utgi alt stoff i fagbladet i elektronisk form. partiets visepresident. – Ellers ville de ikke ha valgt meg, konklu- Redaksjonen forbeholder seg også retten til å Tre år senere trakk Mwanawasa seg som derer han. forkorte innsendte manuskripter. visepresident. Han hevdet selv at det var en På grunn av stor pågang av debattinnlegg, kro- prinsippsak. Selv politiske motstandere bru- nikker, reisebrev, og lignende vil mange artikler ker ord som ’integritet’ og ’ærlighet’ om ham. Benedict Tembo og Ndubi Mvula er tanzanianske journa- ikke komme på trykk. Nevers Mumba, som selv var presidentkandi- lister tilknyttet Sørvis Presse & Informasjon. Debattinnlegg honoreres ikke. dat, sier at det ikke fins skandaler rundt landets nye president. (Se også artikkel side 16-17). 4 . AKTUELT 1/2002 • bistandsaktuelt Pengerot hos bistandspartnere Norsk revisjon avslører utroskap og regnskapsrot hos Strømmestiftelsens allierte i Bangladesh og India

Hjelpeorganisasjonen Han mener at det å tillate at utro opplevde fortsatt at de ikke ville gi Strømmestiftelsen bryter tjenere får fortsette i jobben ville gi STRØMMESTIFTELSEN oss nok innsyn – i tillegg til at det helt gale signaler overfor andre – økonomiske oppfølgingssystemet samarbeidet med flere av både internt i organisasjonen og I 2000 hadde Strømmestiftelsen 82 lokale partnere ikke var godt nok. Etter en prosess sine lokale samarbeidsorga- utenfor. og mer enn 130 større og mindre prosjekter i 17 som har vart i 1-2 år, så har vi be- land. nisasjoner i Bangladesh og – På dette punktet er vi knallhar- stemt oss for at partnerskapet ikke de og konsekvente. Utroskap er ikke I Organisasjonen har tre kjerneområder: Mikrofinans, kan fortsette, sier Garcia de Presno. India etter å ha oppdaget akseptabelt, understreker Garcia de utdanning og kapasitetsbygging. Samarbeidet med Swadhina ble økonomisk utroskap. Tre av Presno. I I 2000 mottok organisasjonen 33,8 millioner kro- avsluttet 31. desember 2001, mens prosjektene har nytt godt av ner i NORAD-støtte. Organisasjonen var med det den partnerskapet med Sambandh blir statlig norsk bistandsstøtte Kutter ikke CDP. Likevel kutter ikke syvende største mottaker av NORAD-støtte til frivillige avsluttet ved utgangen av dette året. Strømmestiftelsen samarbeidet organisasjoner. fra NORAD. med CDP, fordi de mener at organi- Givermøter. – Men når pengestrømmen sasjonen har undertegnet en for- kuttes, i hvor stor grad kan partnerorga- • CAMILLA SOLHEIM pliktende avtale om å følge opp lå- pel på videreutvikling, sier general- nisasjoner skaffe penger fra andre gi-

I Strømmestiftelsens norske revisor nene på en bedre måte og at de ute- sekretæren. vere?

M har oppdaget økonomisk utroskap stående pengene er innhentet. I til- – I en del tilfeller har vi initiert

O og mangel på åpenhet om økono- legg er de åtte utro ansatte oppsagt. Ikke innsyn. Men Strømmestif- givermøter for å dele våre bekym- N miske forhold hos fem av sine part- – Vi mener at avsløringene om telsen bryter kontakten med de to ringer eller informere om funn, og O

K nere. Flere av samarbeidsforhol- utroskap og mislighold har ført til andre organisasjonene Sambandh vi har fortalt våre partnere at vi dis-

Ø dene, som har vart fra fem til ni år, er en bedre organisasjon som er villig og Swadhina. kuterer med andre givere. Samtidig nå avsluttet eller vil bli det. For tre år til å ta et oppgjør og fortsette med – Den indiske organisasjonen har vi jo understreket at vi ikke er siden avsluttet den aktive kristne nye rutiner. Dette er et godt eksem- Swadhina har ryddet opp, men vi ute etter «å ta rotta på» noen, men at hjelpeorganisasjonen også et samarbeid med en organisasjon i Kenya.

Pengeproblemer. – Vi har systematisk byttet partnere dersom de viser for liten grad av åpenhet eller nekter å svare på våre spørsmål, sier ge- neralsekretær Øistein Garcia de Pre- sno til Bistandsaktuelt. Kristiansand-baserte Strømme- stiftelsen fikk en rammeavtale med NORAD i 1994, som pålegger organisasjonen å revidere den lokale revisor som benyttes i samarbeidslan- det. Det gjøres av revisor Sven O. Pe- dersen i PricewaterhouseCoopers, som har oppdaget dårlig økonomi- styring hos flere av Strømmestif- telsens partnerorganisasjoner. Pe- dersen vil ikke kommentere saken i Bistandsaktuelt.

Blinker rødt. Hos partnerorganisa- sjonen CDP i Bangladesh viste revis- orgjennomgang at organisasjonen hadde cirka 410.000 norske kroner i utestående fordringer av lån og at åtte ansatte hadde misligholdt låne- midler. – Vi har normer for tilbakebeta- ling av lån, og når en stor del av por- teføljen er utestående så blinker det et rødt lys. Da vi undersøkte saken oppdaget vi at det var gitt lån utenfor reglementet. Vi krevde at daglig leder laget en plan for hvordan pengene skulle tilbakebetales, samt at han måtte si opp disse utro med- arbeiderne. Har man først vist seg utro, så er det ikke håp, sier Garcia Organisasjonen Swadhinas målgruppe er fattige i den indiske provinsen Orissa, men organisasjonen viser liten vilje til å innføre et godt økonomisty- de Presno. ringssystem. Derfor kutter Strømmestiftelsen nå samarbeidet. FOTO: EGIL MONGSTAD, STRØMMESTIFTELSEN Alvorlig korrupsjon i samarbeidskirke i Kamerun

Én million norske kroner er ikke at deres penger er forsvunnet 586 000 av disse NORAD-kronene Vekstproblemer. – Burde NMS sende svindlet fra pengekassen til eller at prosjektene de er involvert i, går til EELC. NMS har et totalbud- økonomer i stedet for prester til Kame- er blitt skadelidende. – Etter det jeg sjett på 11 millioner kroner i Kame- run? Den evangelisk-lutherske kir- kan forstå har ikke noen av våre run, der 5,5 millioner er NORAD-re- – Det gjør vi, og det har vi gjort ke i Kamerun. Både Det penger forsvunnet, men vi vet at kir- latert. – Store deler av disse pengene lenge, sier Aano. Norske Misjonsselskap og ken generelt har hatt svake rutiner Man begyn- går til å lønne norsk personale. De Samtidig forteller han at det for forvaltning, sier regionkoordina- andre midlene går direkte til pro- ikke er lett å finne ut hvilken økono- Kirkens Nødhjelp samarbei- tor for Vest-Afrika Riborg Knudsen i ner kanskje sjekter og er ikke rammet av denne mistyringsmodell som fungerer der med denne kirken. Kirkens Nødhjelp. ’’for sent med svindelen. Men det er tappet én mil- best i en annen kultur. Aano mener kontrollme- lion kroner fra den felles kirkekas- at noe av problemet oppstår idet en • CAMILLA SOLHEIM Ikke rammet. For 2002 har Kirkens kanismer, sen, og det er en tragedie for en fat- kristen organisasjon, bygd på idea-

I Det var i fjor kirkeledelsen avdekket Nødhjelp (KN) planlagt sju prosjek- fordi man tig kirke. Likviditeten er dårlig, og lisme, begynner å vokse.

M at et betydelig beløp ble tappet fra ter i Kamerun, der fem av disse helt regner med gjennom det blir våre prosjekter – Man begynner kanskje for sent O den sentrale kirkekassen ved et nøye eller delvis implementeres av den delvis rammet, sier generalsekretær med kontrollmekanismer, fordi

N at man har planlagt samspill mellom kirkelige evangelisk lutherske kirken (EELC). Kjetil Aano i NMS. man regner med at man har med O med ærlige

K og offentlige ansatte. Falske skjøter Dette betyr at den evangelisk luther- Han berømmer samtidig kirke- ærlige folk å gjøre. Når arbeidet vok-

Ø til kirkelige eiendommer ble utstedt ske kirke i Kamerun er samarbeids- folk å gjøre. ledelsen i Kamerun, som oppdaget ser, oppdager man at man er sårbar. – men avgiftene for registrering hav- partner for hovedvekten av KNs ar- Kjetil Aano, general- korrupsjonen. Men Aano innrøm- Men dette er ikke noe spesielt for Ka- net i gale hender. beid i Kamerun. Det totale engasje- sekretær i Det normer også at det er en for dårlig for- merun, men kan skje overalt, sier De to norske frivillige organisa- mentet i Kamerun er på cirka 1 mil- ske Misjonsselskap valtningskultur i kirken i Kamerun, Aano. sjonene, Det Norske Misjonsselskap lion kroner, der NORADs andel er i (NMS). og forteller at NMS nå vil vedta et og Kirkens Nødhjelp, tror likevel overkant av 700 000 kroner. Cirka eget anti-korrupsjonsprogram. Usikkert om landbruk. KN støttet i bistandsaktuelt • 1/2002 AKTUELT . 5

notiser

Nytt forskningsnett- og India verk om utdanning og utvikling vi har et ansvar overfor våre givere i men som oftest blir det innhentet i interne prosedyrer kan endres, me- NETREED (Network for Rese- Norge, sier Garcia de Presno. revisjonen. Vi er inne for å skape sel- ner Garcia de Presno. arch and Evaluation on Educa- Han understreker at partnere vstendige partnere, gi dem kompe- Generalsekretæren er betenkt tion and Development) er et som ikke er villige til fullstendig tanse og være et forbilde på god for- over det han mener er en total taus- nyetablert nettverk for perso- «gjennomsiktighet» når det gjelder retningsskikk, påpeker Øistein Gar- het etter avsløringene om kirkekor- ner som driver med forskning økonomiforvaltning vil bli faset ut. cia de Presno. rupsjonen i Kamerun. og evaluering av utdanning i Sjefen i Strømmestiftelsen er – Jeg synes det er rart at omgi- utviklingsland – med base i opptatt av at økonomisk utroskap Taus om korrupsjon. Garcia de Pre- velsene rundt er tause. Alle norske Norge. Nettverket er finansiert ikke er noe som bare kan skje i ut- sno er opptatt av at man ikke må kri- organisasjoner opererer i en verden av Norges Forskningsråd og Pe- viklingsland. tisere NMS for at de ikke kutter kon- som er korrupt, og den blir bare ver- dagogisk Forskningsinstitutt – Vårt mål er å skape systemer takten med kirken i Kamerun etter re og verre. Da må det være flere ved Universitetet i Oslo. En hos våre partnere som gjør at det at det ble oppdaget en svindelsak som har opplevd det som vi og NMS nettside med informasjon om ikke er mulig at slikt skjer, slik vi hos denne partneren. opplever. De som ikke opplever det- forskning og evaluering om har det i Norge. Også her finnes det – En kirkelig partner er mye te, kan i tilfelle ikke ha rutiner og utdanning i utviklingsland er smutthull og folk som forsøker seg, Plettfrie tyngre og tøffere å kutte samarbei- systemer som er gode nok til å fange tilgjengelig på www.pfi.uio.no/ regnskaps- det med, og den har man også et opp dette. Plettfrie regnskapsbøker forskning/netreed/ ’’bøker er større ansvar overfor. Samtidig har er kanskje den største trusselen mot vel ikke gode økonomisystemer vært antikorrupsjonsarbeid på partner- PENGEROTET kanskje den største trus- misjonens største styrke. Med slike nivå. Men hvis de andre organisasjo- Dette er organisasjonene som partnere er det likevel viktig at man nen har gode grep, så vil vi gjerne Strømmestiftelsen har oppdaget selen mot regelmessig fornyer samarbeidsavta- høre om det og lære av dem, sier Norske olje- økonomirot hos. Alle tre har mot- antikorrup- lene slik at økonomisystemer og han. selskaper tatt statlig norsk bistandsstøtte sjonarbeid fra NORAD via Strømmestif- på partner- satser i Angola telsen: nivå. Angola er ifølge Aftenposten I CDP (Bangladesh): det nye hovedsatsingsområde Hva skjedde: Svake rutiner for til Statoil og Norsk Hydro. De lånefondet. Utestående fordring- to norske selskapene samar- er og ansatte som har mislig- beider om et nytt oljefelt ved holdt lån. Angolas kyst, kalt Girassol (sol- Sanksjon: Skifte av lokal revisor sikke). TotalFinaElf er operatør (hadde ikke oppdaget mislighold for oljefeltet og eier 40 pro- av lånemidler). Åtte ansatte sent, mens Statoil og Hydro sparket. Nye retningslinjer for eier henholdsvis 13,33 og 10 økonomisk kontroll er vedtatt, og prosent hver. Daglig leder for Strømmestiftelsen fortsetter Statoils råoljesalg sier at Giras- samarbeidet. Øistein Garcia de sol har en meget bra beliggen- I Sambandh (India): Presno, general- het, med kortere vei til Asia Hva skjedde: Ikke formelt påvist sekretær i Strømme- enn fra Nordsjøen og enklere utroskap, men forskjell mellom stiftelsen levering til USA og Brasil. listen over ansatte presentert i budsjettet og de som faktisk fikk utbetalt lønn. Revisor fikk ikke innsyn i regnskapsbøkene. Inntektsskapende tiltak for kvinner har vært en av Strømmestiftelsens satsings- Heller gaver Sanksjon: Stømmestiftelsen vel- områder. FOTO: STRØMMESTIFTELSEN enn lån ger å fortsette samarbeidet om ett av prosjektene ut 2002 for å USAs regjering vil erstatte nes- følge opp forpliktelsene i forhold ten halvparten av Verdensban- til lokalbefolkningen. Partner- – Ingen standard løsning kens lån til de fattigste lan- skapet er planlagt avsluttet i de- dene med tilskudd. I forbin- sember 2002. NORAD ba Strømmestiftelsen om en ver en form for forvaltningsmessig delse med dette har frivillige I Swadhina (India): redegjørelse etter at det ble oppda- detaljstyring av bistandsmidler og organisasjoner (NGO’er) blitt Hva skjedde: Et evalueringsteam get økonomisk utroskap hos flere av at det er en form for kvalitetssik- presset til å støtte USAs forslag fikk ikke innblikk i regnskapet. partnerorganisasjonene. Avdelings- ring. om å gi tilskudd til Internatio- Penger til oppbygging av et låne- direktør Else Berit Eikeland ved av- – Den viktigste funksjonen NO- nal Development Association fond ble ikke satt inn på separat deling for sivilt samfunn og næ- RAD har er at det settes i gang et var- (IDA). USA har søkt støtte hos bankkonto. ringsutvikling vil ikke kommentere selsystem og at det blir ryddet opp. frivillige organisasjoner for å Sanksjon: Samarbeidet ble av- hvordan NORAD vil reagere på den- Og så er det organisasjonen selv som presse andre giverland til å gå sluttet 31. desember 2001 på ne saken. i samarbeid med den lokale partner med på dette. Europeiske re- grunn av manglende vilje til å – Det vil vi ta opp i en direkte dia- foreslår for oss hvordan det skal gjeringer mener en slik ord- innføre et bedre økonomi- log med Strømmestiftelsen, og ikke skje, om man fortsetter eller om ning vil frata Verdensbanken styringssystem for lånevirksom- i Bistandsaktuelt, sier Eikeland. man faser ut samarbeidet. Det fin- framtidige inntekter. Også heten. Hun mener at denne typen saker nes ikke noen standardløsninger på flere NGO’er er bekymret over viser at det er viktig at NORAD dri- dette, påpeker Eikeland. mangelen på inntekter fra lån dersom tilskuddsordningen blir utbredt. (Financial Times)

Strid om GAVI lengre tid et jordbruksprosjekt som per fra våre samarbeidspartnere, standsnemnd i denne saken. Bi- En rapport laget av Save the i 1997-98 ble nedlagt på grunn av som vi deretter sjekker i tråd med standsnemnda er et bindeledd Children er sterkt kritisk til store problemer, deriblant dårlig NORADs retningslinjer. Det er klart mellom misjonsorganisasjonene The Global Alliance for Vacci- forvaltning av ressurser. at i realiteten kan det skje mye kor- som driver bistand og NORAD. nes and Immunisations – Det ble foretatt en gjennom- rupsjon uten at det gir utslag i et re- – Vi ønsker å jobbe videre med (GAVI). Rapporten påstår at gang i 1999 for å se om man skal vidert regnskap og dermed kan det denne problemstillingen som hand- GAVI konsentrerer seg om å starte opp igjen jordbruksprosjek- være vanskelig å avsløre. Men vi er ler om å styrke økonomi- og admi- distribuere nye vaksiner i ste- tet, og det er nå bestemt å starte pro- jevnlig på besøk og har etablert ruti- nistrasjonsfunksjonen i de lokale den for å øke antall vaksinerte sjektet igjen. Men KN har etterspurt ner som gjør at det ikke så lett skal kirkene. Og Bistandsnemnda er vel- barn i fattige deler av verden. hos kirken hvordan anbefalingene i kunne skje. Det dreier seg om å eta- dig klar over at man også må overfø- Ifølge rapporten er det sterke den gjennomgangen er tatt til følge. blere rutiner som ikke gir spillerom re annen kompetanse enn den teolo- interessekonflikter i GAVIs le- Vi avventer utbetaling av støtte til vi for korrupte handlinger, sier Knud- giske. Det dreier seg om kapasitets- delse, der det blant annet sit- har fått et tilfredsstillende svar på sen. bygging, som er en forutsetning for ter representanter for farmas- det, sier Knudsen. Kjetil Aano, KN støtter EELC gjennom Det all type bistand, sier Eikeland. øytindustrien. Deres firmaer Ifølge Knudsen visste ikke KN generalsekretær Lutherske Verdensforbund. får ifølge rapporten mulighet om den konkrete korrupsjonssaken i Det norske til å markedsføre og selge sine før den ble omtalt i Stavanger Aften- Misjonsselskap Styrke administrasjon. Avdelingsdi- produkter. Stoltenberg-regje- blad i slutten av desember i fjor. (NMS). rektør Else Berit Eikeland ved avde- ringen vedtok å støtte GAVI – Hvilke rutiner har dere for å opp- ling for sivilt samfunn og nærings- med én milliard kroner fordelt dage korrupsjon? utvikling i NORAD opplyser at de over fem år. Det kan du jo spørre om. Vi kre- har bedt om en skriftlig redegjø- ver rapporter og reviderte regnska- relse fra Det Norske Misjonsråds Bi- 6 . AKTUELT 1/2002 • bistandsaktuelt – Vi er ved et veiskille notiser Ber Norge ta opp Utviklingsministeren varsler nye tiltak for næringsutvikling i Sør barns situasjon i Afghanistan ringsutvikling i Sør – NIS-enheten – trinn, samt hvilke flaskehalser som Den internasjonale Redd Bar- Den internasjonale bistands- er opprettet i UD. Enheten skal først eksisterer. na-alliansen har i et brev til situasjonen er endret. Det og fremst fungere som et bindeledd utenriksminister og leder for samme gjelder næringslivs- mellom næringsliv og myndigheter. Snu trenden. Frafjord Johnson er Afghanistan Support Group, ordningene. Nå er det på I UD vil ta et initiativ internasjo- også opptatt av at innsatsen må gå Jan Petersen, bedt om at Norge nalt når det gjelder utformingen av mer i retning av å skape arbeidsplas- tar spesielt hensyn til barns tide å få fart på samarbeidet anbud. Her ønsker man at anbuds- ser i Sør. rettigheter i Afghanistan. mellom næringslivet og bi- dokumentene ikke bare skal stille – Norske bedrifter har tradisjo- Redd Barna ber om at det eta- standsmiljøene, slår utvik- krav til pris, men også til miljøstan- nelt vært mest opptatt av eksport. bleres en egen ombudsmann darder, sosiale forhold og arbeider- Jeg er opptatt av å snu denne tren- som overvåker og fremmer lingsminister Hilde Frafjord rettigheter. den, sier hun til Bistandsaktuelt. barns rettigheter, at barns si- Johnson fast. Hun varsler I Alle hovedsamarbeidslandenes tuasjon i Afghanistan blir flere nye tiltak – og nærings- forhold til næringsutvikling skal grundig analysert, at det av- livet er fornøyd. gjennomgås systematisk, for å iden- holdes en nasjonal konferanse tifisere områder der norsk nærings- om barn og at FNs fredsbeva- liv har et konkurransemessig for- rende styrker i Afghanistan • BIBIANA DAHLE PIENE Ros fra NHO etablerer en egen rådgiver for – Utfordringen nå er å se hvordan vi barns sikkerhet.(Redd Barna) R

Ø kan samarbeide for å få best utvik- til «Hilde 2» S lingseffekt, sier statsråden.

Den tiden er definitivt forbi da Næringslivets hovedorganisasjon

G enkelte hevdet at norske bedrifter (NHO) er svært godt fornøyd med de Triumph stenger N

I hadde et sugerør ned i statskassen nye tonene fra utviklingsministe-

L Burma-fabrikk gjennom bindingen av bistanden. I ren. K I dag er 95 prosent av all norsk bi- – Vi registrerer med glede at vi Olympiatoppen har valgt å V

T stand avbundet. På OECDs anbefa- nå møter en form for tillit fra Uten- bryte en sponsoravtale med

U ling skjer den samme utviklingen riksdepartementet og NORAD som undertøysfabrikken Triumph S også i en rekke andre giverland, vi ikke alltid har følt tidligere, sier etter at Kirkens Nødhjelp satte G

N med Storbritannia som verbal front- seksjonssjef Vidar Lindefjeld i NHOs fokus på bedriftens virksom- I kjemper. internasjonale avdeling. het i Burma. – Dette er en seier R – Dette skaper nye muligheter Ifølge Lindefjeld har NHO lenge for oss og demokratibeve- Æ internasjonalt for norsk næringsliv, ivret for å gi strategien for nærings- gelsen i Burma, sier generalse- N understreker Hilde Frafjord John- utvikling i Sør et praktisk innhold, kretær i Kirkens Nødhjelp, son. og synes det er svært positivt at «Hil- Atle Sommerfeldt. Ifølge Som- Hun er selv smertelig klar over de II» – som organisasjonen var raskt merfeldt må Triumph nå sørge at omleggingen av næringslivsord- ute med å døpe utviklingsministe- for etterlønn for de rundt 1000 ningene under hennes første perio- ren – nå legger opp til nettopp dette. arbeiderne på fabrikken. Det de i utviklingsministerstolen ikke – Nå skal vi ta utfordringen, og er fremdeles mange interna- har gitt henne ry som spesielt næ- bidra med det vi er gode på, sier Lin- sjonale selskaper i Burma, og ringslivsvennlig. Men på Norges Ek- defjeld. Kirkens nødhjelp oppfordrer sportråds årlige bistandskonferanse NHO mener det er spesielt posi- den norske regjeringen til en understreket hun flere ganger at bi- tivt at myndighetene er blitt mer internasjonal lovfestet boikott stand og næringsliv må gå hånd i lydhøre overfor bedriftene og hvilke av landet. hånd, for å skape utvikling i Sør. utfordringer en ny virkelighet med nye krav stiller dem overfor. Spark bak. Utviklingsministeren Samtidig vil myndighetenes øn- brukte også anledningen til å gi et ske om å dreie flere av investering- Blodig valgkamp lite spark til den forrige regjeringen. ene til de minst utviklede landene i Kambodsja Etter at hun i sin forrige periode i (MUL) koste penger, fremholder Jon statsrådstolen lanserte en ny strate- Vea, leder i NHOs internasjonale av- BANGKOK (IPS): Kambodsja av- gi for næringsutvikling i Sør (NIS), er deling. vikler sitt første demokratiske det gjort lite på området, hevder – Myndighetene må forstå at lokalvalg 3. februar. Da den of- hun. større investeringer i de minst utvik- fisielle valgkampen begynte – Vi begynte, men fikk ikke fulgt lede landene er risikofylte. De kan 18. januar i år, var det doku- skikkelig opp før vi gikk av. Så skjed- ikke forvente at bedriftene skal mentert 15 drap og nesten 250 de det enda mindre. Det ønsker jeg bære all risikoen alene. Her trengs tilfeller av trusler og trakasse- nå å rette på, sa Hilde Frafjord John- det nye virkemidler og incitamen- ringer. Disse hadde alle son til allment bifall i den mannsdo- ter, sier han. sammenheng med det kom- minerte, dresskledde forsamlingen. NHO ønsker foreløpig ikke å gå mende valget. Statsminister ut med konkrete tanker om hvordan Hun Sen benekter alle beskyld- Ny NIS-enhet. Utviklingsministeren strategien for næringsutvikling bør ningene om drap og trusler. varsler en rekke tiltak som skal få operasjonaliseres. Han avviser også påstander fart på samarbeidet med næringsli- – Norske bedrifter har tradisjonelt vært mest opptatt av ek- – Men det vil koste penger å opp- om at regjeringspartiet Det ka- vet: sport. Jeg er opptatt av å snu denne trenden, sier utviklings- nå næringspolitiske mål innen bi- bodsjanske folkepartiet forsø- I En ny enhet for handel og næ- minister Hilde Frafjord Johnson. FOTO: GØRIL TRONDSEN standen, lyder meldingen fra Vea. ker å kjøpe velgere ved å tilby gaver og kontanter.

Vil løse GIEK-problemet Økonomisk fram- Mangel på eksportkreditt- minst utviklede landene for tiden – Men jeg er meget interessert i å gang i Bangladesh garantier har skapt proble- ikke er operativ. Rammen på 1,5 mil- finne en løsning, forsikrer Frafjord liarder kroner er rett og slett brukt Johnson. DHAKA (IPS): Bangladesh er et mer for tempoet i avbinding- opp. av de minst utviklede landene en av bistanden. Men nå Øke rammen? Utviklingsministeren i verden, men har likevel mer lover utviklingsministeren en Hemmer konkurranseevnen. Det be- vil trolig ta sikte på å få økt rammen enn fordoblet matvareproduk- tyr at norske bedrifter ikke får ek- for særordningen, mener kilder i sjonen de siste 20 årene. Ande- løsning. sportgarantier til disse landene, og miljøet. Rammen blir bestemt ut fra len av fattige blant landets 133 • BIBIANA DAHLE PIENE dermed sakker akterut i den inter- to variabler, nemlig et grunnfond millioner innbyggere har også Den 1. januar 2001 ble det innført en nasjonale konkurransen. som ganges med en bestemt multi- sunket fra 65 prosent på be- ordning for ubundne blandede kre- Dette skal – Jeg har stor forståelse for skep- plikator. Grunnfondet er i dag er på gynnelsen av 1970-tallet til 45 ditter, og fra 1. januar i år ble så den regjeringen sisen til å innføre ordningen med 300 millioner, mens multiplikato- prosent i dag. Bangladesh kun- eksisterende bundne blandede kre- ’’finne en ubundne kreditter så lenge GIEKs ren er 5. ne dessuten vise til en økono- ditt-ordningen avskaffet. Det inne- løsning på særordning ikke er operativ. Dette Rammen kan dermed teknisk misk vekst på 5,7 prosent i fjor. bærer at kreditter som låntakere i i løpet av skal regjeringen finne en løsning på økes på to måter: Enten ved å øke Ifølge Verdens matvarepro- utviklingslandene får i forbindelse våren. i løpet av våren, sier utviklingsmi- grunnfondet gjennom en tilleggsbe- gram lever imidlertid fortsatt med bistandsprosjekter, ikke lenger nister Hilde Frafjord Johnson. vilgning, eller ved å øke multiplika- hele 30 millioner mennesker i er bundet til leveranser fra Norge. Hilde Frafjord John- Imidlertid er ikke GIEK utvik- toren, fra 5 til for eksempel 8. Ram- Bangladesh i ekstrem nød. Avbindingen møter imidlertid son, utviklings- lingsministerens konstitusjonelle men ville i så tilfelle bli 2,4 milliar- skarp kritikk fordi Garantiinstitut- minister. ansvar. Det ligger under Nærings- og der kroner med uendret grunnfond. tet for Eksportkreditt (GIEK) sin sær- handelsdepartementet, som må ordning med eksportgarantier til de fremme saken for Stortinget. bistandsaktuelt • 1/2002 AKTUELT . 7 USA setter foten ned Bush vil ikke forplikte seg til bistandsfordobling under FN-konferanse

Verdensbanken har sagt det. Likeså Kofi Annan, Gordon Brown og Göran Persson, for å nevne noen. Alle har de offentlig indikert, at det må være et mål for Monterrey- konferansen å få til bin- dende formuleringer: Om en fordobling av verdens bistand! Men et problem er at USA ikke vil ha noe av det.

• ODD IGLEBÆK Mandag 28. januar var det slutt på E

S mer enn to ukers forhandlinger i

N New York. Forhandlingene foregikk A i FN-komiteen som forbereder den R

E internasjonale konferansen «Finan- F siering av utvikling». N

O – Det var tautrekking til siste

K stund, men på overtid klarte vi hel- -

N digvis å bli enig om et utkast til tek- F sten for konferansen, sier Jan Erik Leikvang, spesialrådgiver i UD. Det er Leikvang, som har ledet forhandlingene fra norsk side. Han berømmer særlig innsatsen til G-77 og til USA, selv om sistnevnte har nektet å forplikte seg til et mål på eget bistandsvolum.

0,22 pst. av BNI. – De var begge meget konstruktive. Det forberedende møtet viste også at USA nå virkelig Begivenhetene 11. september i fjor har foreløpig ikke gjort USAs president George Bush til tilhenger av et høyt nivå på utviklingsbistand. Her foto- er interessert i en debatt om utvik- grafert sammen med Afghanistans nye leder Hamid Karzai. FOTO: SCANPIX/AP, J. SCOTT APPLEWHITE ling og bistand, og at de vil bruke Monterrey-konferansen i en slik ned mot 0,1 prosent. Under forbere- Bush-administrasjonen hele tiden vært der i snart 32 år, uten at det har sammenheng, sier han. delsene til årets store begivenhet gjort det klart, at USA ikke vil godta ført til noe. Et annet argument har Under høstsesjonen 1999 vedtok innen utviklingspolitikk, konferan- utsagn som binder dem til å øke bi- vært, at det trengs bedre beregning- FNs generalforsamling den såkalte sen «Finansiering av utvikling» i den standsnivået. De har argumentert er om behovet for bistand, før man Millenniums-erklæringen. Den sier meksikanske byen Monterrey, har med at FNs mål om 0,7 prosent har vedtar nye mål. at målet skal være å halvere verdens – Men til slutt gikk de likevel fattigdom innen 2015. Et steg på med på at ta med formuleringen om veien skal være konferansen om «Fi- 0,7 prosent i sin opprinnelig form. nansiering av utvikling». FAKTA: Det var nødvendig for å få til enig- Etter at prosessen startet har et- I Konferansen «Finansiering av utvikling» skal avvikles i Monterrey Fordoblet bi- het, sier Jan Erik Leikvang. ter hvert flere sentrale bistandsaktø- i Mexico i tida 18.-22. mars. Alt tyder på at den blir årets begivenhet i forstand inne- rer kommet på banen. Både Ver- hold til denne typen evenementer. Antagelig blir det flere tusen deltakere. bærer å øke densbanken, FNs generalsekretær, En av dem ser ut til å bli George Bush. fra nåvæ- den britiske finansminister Gordon I Brown og Sveriges statsminister Gö- Noe av det nye med denne konferansen er at FN og Bretton Woods- rende 450 ran Persson har alle sagt, at dette institusjonene, det vil si Verdensbanken og Det internasjonale Pengefon- milliarder til må innebære en fordobling av da- det (IMF), står sammen om arrangementet. Også næringsliv og frivillige 900 milliar- gens bistand. Den må økes fra nåvæ- organisasjoner er invitert. der kroner I rende 450 milliarder til 900 milliar- Temaene som konferansen vil behandle er definert slik: (fra 50 til der kroner (fra 50 til 100 milliarder • Mobilisere nasjonale ressurser til utvikling. 100 milliar- dollar) per år. Målt som andel av • Mobilisere internasjonale private ressurser til utvikling. brutto nasjonalinntekt utgjør da- der dollar) gens bistand 0,22 prosent. En for- • Internasjonal handel som en trekkraft for vekst og utvikling. per år. dobling vil dermed bety 0,44 pro- • Et forbedret internasjonalt økonomisk samarbeid for utvikling. sent. (Herunder bistand.) • Bærekraftig finansiering av gjeldsbyrden. Resultatløst FN-mål. Mindre enn en • Forbedrede internasjonale systemer for handel og finanser håndfull land har nådd opp til FNs Den britiske finansministeren Gordon • Forbedret politisk styring i en global sammenheng. mål om 0,7 prosent. USA er blant Brown ønsker en fordobling av verdens dem som har redusert og ligger nå bistand.

Fire utviklingsministre til krigsherjet område

• CAMILLA SOLHEIM delen av Afrika, sier informasjons- området, mest nødhjelp. Er det aktuelt å Ifølge Mørland har den tyske ut-

N I løpet av fire hektiske dager skal de sjef Jon Mørland i Utenriksdeparte- benytte seg av den nye posten på stats- viklingsministeren ennå ikke be-

E fire utviklingsministrene i Utstein- mentet. budsjettet, gap-bistanden? kreftet sin reise, dermed er det usik- P gruppen besøke fire land i Great La- Både Arusha-avtalen – en freds- – Det er en fornuftig antakelse. kert på hvilket politisk nivå Tysk- P

U kes-området i Afrika. plan som innebærer en maktdeling Great Lakes kan være en naturlig 10.-15. land deltar med. Det er foreløpig

R De fire kvinnelige utviklingsmi- mellom hutuer og tutsier i Burundi mottaker av overgangsbistand, og februar går ikke avgjort om statsrådene vil reise G

- nistrene fra henholdsvis Norge, Stor- – og Lusaka-avtalen – våpenhvileav- dette vil være en fin tur for å vurdere ferden til inn til Goma i Kongo som er rammet N

I britannia, Nederland og Tyskland er talen i Kongo fra 1999 – skal tas opp det og hvordan den best kan benyt- DR Kongo, av vulkanutbrudd. Statsrådene mø- E i full gang med å koordinere sitt nes- når «firerbanden» møter presiden- tes, sier Mørland som understreker tes i Kongos hovedstad Kinshasa og

T Burundi, te treff i den såkalte Utstein-grup- tene i disse fire landene. I tillegg at ingen pengesum er avklart. Han flyr derfra videre til østre deler av S Rwanda og T pen. 10.-15. februar går ferden til skal man blant annet diskutere viser til at det vil være naturlig å ko- Kongo for å møte geriljaledere. Så U Den demokratiske republikken Kon- tilbakevending av flyktninger, vå- ordinere og samarbeide om dette ar- Uganda. venter presidentene i Burundi, go, Burundi, Rwanda og Uganda. – peninnlevering, nødhjelp, mennes- beidet med noen av de andre i Ut- Rwanda og Uganda. Den nederland- Målet for reisen er blant annet å se kerettigheter, fortsatt giverkoordi- stein-gruppen, spesielt Storbritannia ske regjeringen har stilt sitt fly til på hvordan bistand kan være med nering og overgangsbistand. som har betydelig interesse, innfly- statsrådenes disposisjon. på å styrke fredsprosessen i denne – Norge gir i dag lite bistand til dette telse og kunnskap om området. 8 . AKTUELT 1/2002 • bistandsaktuelt Kritikk mot dyre planer notiser Rettssaken mot Tanzania vil kjøpe britisk luftforsvarssystem til 360 millioner kroner Cardoso-familien utsatt • BIBIANA DAHLE PIENE En delikat strid utspiller seg Rettssaken som sønnen til Mo- nå i britisk politikk etter at sambiks president, Nhimpine det ble kjent at statsminister Chissano, har anlagt mot de to Tony Blair støtter det kontro- barna til den myrdede journalisten Carlos Cardoso er utsatt versielle salget av et avansert igjen. Rettssaken skulle etter britiskprodusert, militært planen vært holdt den 21. ja- luftforsvarssystem til nuar, men er i stedet satt til 11. mars. Tanzania. Verdensbanken Nhimpine Chissano hev- mener at Tanzania kaster der han er utsatt for ærekren- penger ut av vinduet, mens kelser, etter at avisa Metical, som Cardoso-barna arvet etter myndighetene i landet for- sin far, trykket historien om svarer retten til å bruke hvordan han ble arrestert i penger som de vil. Sør-Afrika. Også Meticals fungerende redaktør Marcelo Mosse, som skrev artikkelen, • BIBIANA DAHLE PIENE er saksøkt. – Vi er moralsk forpliktet til å sette Presidentsønnen krever er- A I hensynet til fattige land foran våre statning på rundt 700 000 kro- N egne kommersielle behov, sier Stor- ner. Siden Metical var et per- A

Z britannias bistandsminister Claire sonlig eid selskap, står Cardo- N Short. Hun protesterer kraftig på sal- sos barn på seks og 12 år per- A

T get som hennes kolleger i den britis- sonlig ansvarlig dersom de ke regjeringen, med Blair i spissen, Tanzania har allerede en gjeld på over 60 milliarder kroner. Likevel vil landets president Benjamin blir dømt til å betale. nylig ga lisens til. Mkapa bruke 360 millioner kroner på et nytt luftforsvarssystem. FOTO: SØRVIS Flere journalistorganisa- sjoner, blant dem Journalists Dyrt. 360 millioner kroner, eller nes- igjennom, vil det reise slike spørs- tilsvarer en tredel av landets utdan- sans Frontiéres og The Com- ten dobbelt så mye som den norske mål, advarer lederen for Tanzanias ningsbudsjett. mittee for Protection of Jour- bilaterale bistanden til Tanzania, vil Arbeiderparti Augustine Mrema. nalists, har engasjert seg i saden avanserte radaren fra British Selv om radaren er av militær Siste ord. Kjøpet skal finansieres ken, og bedt Chissano om å fra- Aerospace Systems (BAS) koste. art, insisterer tanzaniske myndighe- gjennom et lån fra Barclays Bank til falle søksmålet. Myndighetene Mange mener det er langt mer enn ter på at den kun skal brukes til sivi- 4,9 prosent rente. Dette til tross for i Mosambik har også mottatt det et av verdens fattigste land har le formål. Ifølge utenriksminister Ja- at Tanzania gjennom gjeldsletteord- hundrevis av protestbrev mot råd til. kaya Kikwete vil radaren føre til et ningen HIPC – Heavily Indebted Poor rettssaken. Mange reagerer Ingen bestrider det faktum at tryggere luftrom, som igjen vil gi Countries Debt Initiative – (som lan- også på at saken skal føres før Tanzania trenger et bedre system for mer turisme. det nylig fikk innvilget, red.anm.) Cardosos antatte drapsmenn å overvåke luftrommet, og at forbe- Men redaktør David Rider i det har forpliktet seg til å ikke ta opp er stilt for retten. dret overvåking av sivil luftfart kan anerkjente magasinet Jane’s Air kommersielle lån på grunn av sin Metical ble for øvrig ned- gi hardt tiltrengte inntekter til en Traffic Control hevder at BAS-syste- eksisterende gjeldsbyrde. Ingen gi- lagt på fjorårets siste dag. Et slunken statskasse. Men svært met ikke er egnet til å kontrollere si- vere vil medvirke til å finansiere kjø- forsøk på å overdra selskapet mange spør seg hvorfor myndighe- Tanzania har vil luftfart. pet. Derimot har Den europeiske in- til de ansatte førte ikke fram. tene har valgt et militært system, som store mulig- – Tanzania har store muligheter vesteringsbanken sagt seg villig til å attpåtil er et av de dyreste på marke- til å kjøpe seg et anstendig luftkon- gi et langt rimeligere lån dersom det. ’’heter til å trollsystem for en brøkdel av prisen, Tanzania kjøper et billigere sivilt kjøpe seg et mener Rider. luftkontrollsystem. Het debatt. For britene betyr salget anstendig Men det siste ordet ligger hos ANC bekymret et være eller ikke være for 250 ar- luftkontroll- Press. Tanzania er under sterkt Verdensbanken, som må gi et ende- over utenlandske beidsplasser på øya Isle of Wight. system for internasjonalt press for å kansellere lig klarsignal før avtalen kan realise- Like før jul i fjor ble det også kjent at en brøkdel kjøpet. Blant annet mener Verdens- res. Siden 2000 har Banken enga- eiendomskjøp radarsystemet, et såkal Watchman- av prisen. banken at dette er bortkastede peng- sjert to eksperter til å vurdere syste- system, allerede er bygget, etter for- er for et land som kun har åtte mili- met, som begge konkluderer med at JOHANNESBURG (IPS-Farah sikringer fra forsvarsminister Geoff David Rider, redak- tærfly. I en rapport konkluderer radaren ikke er egnet til formålet, Khan): Den afrikanske nasjo- Hoon om at salget ville bli godkjent. tør i magasinet Banken med at Tanzania kan kjøpe og at prisen ikke er konkurranse- nalkongressen (ANC) - Sør-Afri- Nyheten sparket i gang en opp- Jane’s Air Traffic et sivilt luftforsvarssystem for en dyktig. Tanzania har imidlertid kas regjeringsparti - er bekym- hetet debatt i den britiske regjering- Control fjerdedel av prisen. underkjent begge vurderingene. ret over at stadig flere utlen- en. Både finansminister Gordon I tillegg er både Verdensbanken Men Verdensbanken vet å bruke dinger kjøper eiendom i lan- Brown og bistandsministeren mener og IMF svært bekymret over at kjø- sin pengemakt. Like før HIPC-møtet det. vedtaket bryter med Labour-regje- pet vil innebære en ny byrde til Tan- i Washington i november i fjor fikk Prisene på jord og andre ringens mål om å fremme utvikling zanias allerede massive gjeld på Banken overtalt Tanzania til å over- former for eiendom er blitt bil- i 3.verden, og å føre en etisk uten- over 60 milliarder kroner, for ikke å late spørsmålet om systemets egnet- lig for utenlandske investorer rikspolitikk. glemme utgiftene til vedlikehold, het til International Civil Aviation på grunn av at landets valuta, skriver den engelske avisa The Guar- Organisation (ICAO), og til forplikte rand, har gått ned i verdi med Neo-kolonialisme. Tanzanias myn- dian. seg til å følge ICAO-ekspertenes råd. om lag 37 prosent i forhold til digheter mener imidlertid at den Kostnadene vil utgjøre nær halv- Norge har hittil ikke gått ut med dollar det siste året. Mediene engelske debatten smaker av neo- parten av det Tanzania årlig vil tjene offisielle standpunkter i saken. I lik- melder stadig om at turister kolonialisme. på gjeldsletteordningen, som landet het med de øvrige giverne avventer har kjøpt herregårder, farmer – Tanzania er en selvstendig stat nylig kvalifiserte seg til – penger man ICAO-rapporten, og hvordan sa- og hytter i Western Cape, lan- som selv må få bestemme hva landet som er ment å skulle brukes til helse ken blir håndtert videre av Tanzani- dets flotteste område. trenger. Dette er en innblanding i en og utdanning. Bare kjøpesummen as myndigheter. intern affære, som er blitt blåst ut av proporsjoner, sier en høytstående embedsmann i Tanzanias utenriks- Database om inter- departement til avisa East African. nasjonale forhold Men også i Tanzania raser disku- sjonen om radar-kjøpet. Etter at det Norsk forskning om interna- ble kjent at tanzaniske myndigheter sjonale forhold – NINFO – er en i flere år har forhandlet med britene ny database med oversikt over om kjøpet, har nesten samtlige op- kompetanse om internasjona- posisjonspolitikere stilt seg negative le forhold. Databasen, som er til handelen. Flere påpeker også at et samarbeid mellom åtte nor- hele prosessen har vært holdt hem- ske forskningsinstitutter, har melig; hadde det ikke vært for den til hensikt å skape tettere sam- engelske lovgivningen som krever arbeid mellom forskere og eksportlisenser for militært utstyr, journalister. Basen er også en ville saken heller ikke ha blitt kjent, snarvei for andre som er inter- skriver avisa The African på leder- Storbritannias statsminister Tony Blair og bistandsminister Claire Short er rykende essert i norsk forskningskom- plass. uenige om regjeringen skal støtte salget av et britiskprodusert forsvarssystem til petanse om internasjonale for- – Hvem tjener egentlig på dette Tanzania. Her er de to fotografert under Nord-Irland-forhandlinger i 1998. hold. (NUPINFO) kjøpet? Dersom denne saken går FOTO: SCANPIX/CAMERA PRESS DIGITAL bistandsaktuelt • 1/2002 AKTUELT . 9 – Feil norsk satsing i Sør-Sudan Landbruksøkonom mener Norge satser for lite på langsiktig utvikling

Norge har satset for mye på høyprofilerte fredskonferan- ser og for lite på langsiktig utvikling, mener den norske landbruksøkonomen professor N. Shanmugarantnam ved Norges Landbruks- høgskole som er ekspert på utvikling under konflikt.

• ODD IGLEBÆK – Jeg ville tro det hadde vært bedre å N

A gjøre det motsatte. I alle fall om for-

D målet var å bidra til et mer levedyk- U tig og fredelig Sør-Sudan, sier han. S - Shanmugarantnam er til daglig R

Ø landbruksøkonom ved Noragric,

S Senter for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges Land- brukshøgskole. Bakgrunnen for uttalelsen er en studie han nettopp har gjennomført i Sør-Sudan. Den handler om landbrukets muligheter for å medvirke til vekst og utvikling av det sivile samfunn i en krigssitua- sjon. Særlig har Shanmugarantnam sett på deler av arbeidet som Norsk Folkehjelp har drevet i Sør-Sudan, de siste 7-8 år. Det vil si den innsatsen som organisasjonen har gjort for å få til økt åkerbruk. Tradisjonelt er dyrehold den dominerende næ- ringsveien i denne delen av Afrika. Matvaresituasjonen har vært vanskelig for befolkningen i Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp har forsløkt å bidra til økt selvforsyning. FOTO: SCANPIX

Viktige framganger. – Vi har konklu- at det kan arbeides med langsiktig varebistand utenfra helt nødvendig de 20 prosent er fra norsk UD og NO- dert med at Norsk Folkehjelp har utvikling, selv om det er krig i et om- for å overleve. Om lag halvparten må RAD: gjort et imponerende pilotarbeid. råde. Mye kan gjøres i tillegg til nød- ha slik hjelp i fire til fem måneder. – Forklaringen på de store ameri- Det er tydelig at åkerbruket har slått hjelp, fortsetter han En mindre del trenger det dobbelt kanske bidragene er ønsket fra Was- an, og mange har fordoblet sitt dyr- – Dessuten, når det gjelder Nor- så lenge. hington til å bekjempe banditt-regi- kede areal. Dermed har de fått mu- ge og Sør-Sudan, så burde nok først- met i Khartoum, sier Halle Jørn ligheter til å bli selvforsynt med mat nevnte være mindre opptatt av å ek- Uheldig mathjelp. – Dette peker på Hanssen, tidligere generalsekretær i hele året, og noen få produserer fak- sponere seg sjøl som fredsmekler, og det andre grunnleggende proble- Norsk Folkehjelp. tisk et lite overskudd, som de kan Norsk kanskje heller tenke mer på levekå- met, nemlig hvordan matvarehjelp Han sier også at EU har valgt å selge, forteller Shanmugarantnam. rene for konfliktens ofre, framhever utenfra kan bidra til å undergrave holde seg helt unna bistand til Sør- Han viser samtidig til at det også Folkehjelp professor Shanmugarantnam. langsiktig utvikling. Den kan rett og Sudan: – Det er fordi de er interes- er store svakheter med arbeidet til ’’har gjort et slett forhindre mulighetene for å sert i oljeforekomstene, som ligger i Folkehjelpen. imponerende Krig i 19 år. Krigen i Sør-Sudan har lage et marked for mat produsert lo- grenseområdene mellom den nord- – Den største svakheten er at or- pilotarbeid. pågått siden 1983. To millioner har kalt, fortsetter professor Shanmuga- lige- og den sørlige delen av landet, ganisasjonen i dag bare har penger mistet livet. På den ene siden står re- rantnam. tilføyer han. for ett år av gangen. Et annet er at N. Shanmugarant- gjeringen i Khartoum, og på den an- Han tilføyer at Norsk Folkehjelp den langsiktige planleggingen nam, professor i dre siden er Sudan People’s Liberati- heldigvis har begynt å endre på det- Stor norsk mottaker. Norsk bistand mangler, sier Noragric-forskeren. landbruksøkonomi. on Movement (SPLM). Sistnevnte te: – For å bidra til å redusere akutt til Sudan var 125 millioner kroner i kontrollerer mer enn 70 prosent av sult deler de ikke lenger bare ut 2000. Landet var dermed den 14. Tre til fem år. – Det beste hadde vært landområdene, og er i realiteten matbistand med utgangspunkt i største mottaker av norsk bistand om penger hadde vært tilgjengelig den eneste myndighet på stedet. Vestens overproduksjon, men nå dette året. Samlet er mer enn 1,5 for en tre-til-fem års periode. Og sær- Kanskje så mye som 10-12 millioner kjøper de også lokalt korn og sorg- milliarder kroner overført fra Norge lig viktig blir dette, om virksomhe- mennesker bor i de SPLM-kontroller- hum til slike innsatser, framhever siden 1973. Det aller meste har vært ten skal trappes opp, slik den abso- te områdene. han. nødhjelp. lutt bør i dette tilfellet, understre- I gjennomsnitt kommer det år- Kostnader for studien i Sør-Su- ker landbruksøkonomen. lig 900 millimeter nedbør i Sør- USA men ikke EU. Virksomheten til dan har vært ca. 250 000 norske kro- Han er for øvrig spesialist på net- Sudan, men regnet faller meget Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan utgjør ner. I tillegg til N. Shanmugarant- topp utvikling under konflikt. ujevnt. Noen år blir det helt borte, årlig rundt 100 millioner kroner. nam, som har ledet arbeidet, har – Viktig å få fram er at det er bare og sult har vært et stort problem – Om lag 80 prosent av dette kommer også forskerne Michael Roberto Ke- givermyndigheter, som kan endre også før krig kom på dagsorden. For fra den amerikanske kongressen og nyi og Daniel Mamer deltatt. De er på dette. De må forstå at det må og storparten av befolkningen er mat- er formidlet via USAID. De resteren- begge fra Sør-Sudan.

– De fleste vet hvordan aids smitter, sier NORAD-rådgiver

• GUNNAR ZACHRISEN ungdom i det hiv/aids-forebyggende rådgiveren, være at ungdom i større – Samtidig må vi innse at det all- UNICEF-undersøkelsen om kunn- arbeidet. grad tar i bruk kondomer eller at tid vil være visse grupper som faller S

D skapsnivået om hiv/aids blant ung- – Undervisning gjennom opini- jenter blir i bedre stand til å takle utenfor, sier Marit Berggrav. I

A dom er ikke dekkende for situasjo- onsdannere blant ungdommen – så- sex-press. Ifølge Berggrav er det også et lys- / nen i de hardest rammede landene i kalte «peer educators» – har vist seg I UNICEF-undersøkelsen fram- punkt at myndighetene i flere land V I Det sørlige Afrika, mener NORADs Hoved- mye mer effektivt enn tradisjonell kom det at over halvparten av ung- etter hvert viser en mye klarere er- H aidsrådgiver Marit Berggrav. Under- problemet er undervisning når det gjelder å bidra dommene mellom 15 og 24 år i et kjennelse av problemet og at det er søkelsen ble referert i forrige Bi- ’’å bidra til at til holdningsendringer, sier Berg- dusin land aldri hadde hørt om hiv- større vilje til å ta ansvar og å bidra standsaktuelt. kunnskapen grav. viruset eller hadde grove vrangfore- til åpenhet. Hun trekker fram Zam- – Hovedproblemet i disse lan- folk faktisk Dette innebærer blant annet at stillinger om hvordan det smittet. bia og Uganda som eksempler på dene er ikke kunnskapsnivået eller har bidrar til man bringer informasjon ut til uli- NORAD-rådgiveren kjenner ikke til land der utviklingen synes å gå i en kunnskapsmangel om hiv/aids, men ke arenaer der ungdommen finnes: at lignende bredere undersøkelser riktig retning. å bidra til at den kunnskapen folk en atferds- for eksempel skole, idrettslag, ar- er gjort i NORADs hovedsamarbeids- – Vi ser også at Tanzania etter faktisk har bidrar til en atferdsen- endring. beidsplasser og kulturforeninger. land i Det sørlige Afrika, men mener hvert begynner å komme «bedre på dring, sier Berggrav. Marit Berggrav, De praktiske virkninger av en slik at tilbakemeldingene fra fagmiljø- banen» i hiv/aids-arbeidet, sier Berg- Hun viser til en økende erkjen- NORADs aids- innretning på kunnskapsformid- ene i disse landene tyder på at kunn- grav. nelse for å ha gode rollemodeller for rådgiver. ling om hiv/aids kan, ifølge NORAD- skapsnivået her er godt nok. 10 . REPORTASJE 1/2002 • bistandsaktuelt Vil spille på lag med mullahene Pakistans undervisningsminister sier det er uaktuelt å nasjonalisere islamistenes skoler

I Pakistans militærregjering har forpliktet sektoren og er den største utdanningsrefor- hensikt å demme opp for rekruttering til yt- seg til å sette ut i livet en Education For All- men noensinne i Pakistan. terliggående, militante islamistiske miljøer. reform som innebærer at regjeringen garante- rer alle rett til utdanning innen år 2015. I Under reformen hører også den såkalte I Bistandsaktuelt har snakket med Denne reformen omfatter hele undervisnings- madrassa-reformen, som blant annet har til Pakistans undervisningsminister.

ringen nå er i gang med å utvikle. Ja- ISLAMABAD (b-a): Økono- lal understreker at de skolene regje- misk krise gjør at militærre- ringen støtter alle har sin finansie- gimet i Pakistan heller vil re- ring fra lokale givere. – Det blir ikke aktuelt for oss å formere enn å overta skoler støtte skoler som mottar direkte fi- som drives av islamistiske nansiering fra utenlandske givere, grupper. sier hun. – Slik den økonomiske situa- Mangler oversikt. Jalal anslår at tal- sjonen er i dag, ville det let på madrassaer som driver med være helt uaktuelt så mye direkte ulovlig aktivitet, som kamp- som å tenke på at regjering- opplæring og lignende ikke utgjør mer enn rundt en prosent av det to- en skulle nasjonalisere ma- tale antallet madrassaer. drassaene, sier Pakistans – Utover denne lille andelen gjør undervisningsminister de andre madrassaene en stor jobb. Zobaida Jalal. Slik den økonomiske situasjonen er i dag ville det være helt uaktuelt så mye som å tenke på at regjeringen • I PAKISTAN: ANDREA SØNDERVIK skulle nasjonalisere madrassaene, De religiøse skolene har av mange sier Jalal. N

A vært ansett for å være de fremste re- Hun forteller at regjeringen

T krutteringsanstaltene for islamistis- tvert imot har tilbakeført visse na- S

I ke ekstremister og jihad-krigere. sjonaliserte privatskoler til sine tid- K Derfor vil den pakistanske regje- ligere eiere, først og fremst de krist- A

P ringen under ledelse av kupp-gene- ne skolene. Ifølge Jalal utgjør disse ralen Pervez Musharraf nå bidra til å et positivt tilskudd til skoletilbudet. modernisere og sekularisere fag- kretsen i madrassaene, blant annet i Må legge til rette for jentene. Imid- form av en omfattende skolereform. lertid handler den pakistanske sko- Undervisningsminister Zobaida lereformen om mye mer enn en re- Jalal understreker overfor Bistand- form av madrassaene. Den handler saktuelt at regjeringen har disku- først og fremst om en reform av hele tert denne reformen med fem ulike skolesystemet. Madrassaene er bare «madrassa-styrer» – organer som – Mange av skolene våre er i så dårlig forfatning at det er en akutt risiko for at takene skal falle ned, en liten del av dette og hva jentene representerer flertallet av de religiø- sier Pakistans undervisningsminister Zobaida Jalal til Bistandsaktuelt. FOTO: ANDREA SØNDERVIK angår har madrassene et svært be- se skolene. Alle disse er enige i at re- grenset tilbud. Blant de ca. 1 million formen er viktig og riktig, hevder ene et svært godt tilbud, forteller tet for madrassaer. Utover dette vil madrassaelevene som pr. i dag er re- hun. undervisningsministeren. det bli gitt et lønnstilskudd på 5000 gistrert hos utdanningsdeparte- Regjeringens tiltak for å bringe – Barna får tak over hodet og rupies i måneden til de lærerne som mentet utgjør ikke jentene mer enn madrassaene under det offentliges mat, i tillegg til en religiøs utdan- tar kurs i de nye tilleggsfagene, eng- ca ti prosent. kontroll var forøvrig også et punkt nelse, som mange foreldre oppfatter elsk, matematikk og naturfag – dvs. Men også i det ordinære skole- president Pervez Musharraf la stor som en god utdannelse. Det at fag- en fordobling i forhold til hva de el- verket er jentene fremdeles under- vekt på i sin mye omtalte tale til fol- kretsen er mer eller mindre begren- lers ville tjent. Av stor betydning representerte. Tidligere var det ikke ket 14. januar i år, der han tok et set til religiøse fag gjør imidlertid at både for skolene og elevene er det at alle foreldre som innså verdien av sterkt oppgjør med ytterliggående denne utdannelsen ikke kvalifiserer når skolene har gjennomført de en utdanning for barna sine, dette ekstremister. til noe annet enn lærer på madrassa endringene som reformen forutset- gikk særlig utover jentene som ofte eller mullah, og det er jo ikke et helt ter, vil regjeringen gi dem en er blitt holdt hjemme mens brø- Rekrutterer blant de fattige. I et ubegrenset behov for mennesker godkjennelse som innebærer at ele- drene har fått skolegang. land hvor over 40% av befolkningen med disse kvalifikasjonene, konsta- vene får en offentlig godkjent eksa- – Slik er det ikke lenger. Nå er lever under fattigdomsgrensen er terer Jalal underfundig. men. alle positive til utdannelse, for de det ikke nok å innføre skoleplikt for Hun mener derfor at det er Utarbeidelse av pensum for dis- ser hva mangel på utdannelse fører alle. Mange barn må arbeide for at svært viktig å bringe disse skolene se skolene er tidligere blitt gjort i til, men likevel finnes det fremdeles familiene i det hele tatt skal overle- mer på linje med pensumet i skole- samarbeid med Departementet for hindringer som vi arbeider med å ve. For disse familiene er madrassa- verket forøvrig. religiøse spørsmål. Det samme de- overkomme. For eksempel er det partementet vil forøvrig også være mange som er engstelige for å sende Fem pc-er og en skriver. Fem pc-er ansvarlig for etablering og drift av jentene sine på skole fordi det på FAKTA: og en skriver er en del av incentiv- «mønstermadrassaer» som skal mange skoler ikke finnes separate pakken regjeringen gir til de 100 tjene som forbilder for den nye ge- toaletter for jentene, sier hun. I Zobaida Jalal (42) – en av tre skolene som er med på pilotprosjek- nerasjonen madrassaer som regje- De er ofte henvist til å bruke toa- kvinner i Musharrafs regjering – Slik vår øko- letter hos naboer og dette føles ikke ble utnevnt til undervisnings- nomi er i særlig betryggende for foreldrene. minister i 1999. Hun har en dag ville det Dessuten har mange skoler ikke fy- Master i litteratur, og markerte ’’ være helt siske skiller slik at jentene og gut- seg tidlig blant annet gjennom å tene kan få undervisning hver for starte jenteskole i sin hjembygd uaktuelt så seg og dette er et stort problem. i Baluchistan. Hun startet se- mye som å nere et pilotprosjekt for rentefri tenke på å Akutt risiko. – 3.5 millioner rupies kreditt finansiert av UNICEF. nasjonali- fra utviklingsbudsjettet skal brukes I Senere har hun samarbeidet sere madras- til restaurering og opprusting av både med nasjonale og interna- saene. skolebygninger for å komme en del sjonale organisasjoner. Hun ut- av disse problemene til livs. Mange arbeidet bl.a. pensum for en Zobaida Jalal, av skolene er i så dårlig forfatning at skole for voksne analfabeter. undervisnings- det er en akutt risiko for at takene I Hun har høstet stor interna- minister. skal falle ned. Såkalte «shelterless sjonal respekt for sitt arbeid schools» skal oppgraderes og det med å reformere det pakistanske skal settes opp skillevegger og lages skolesystemet. På en Education toaletter slik at disse tingene i hvert- for All-konferanse i regi av Unes- fall ikke skal få foreldrene til å holde co i Paris i oktober i fjor ble hun jentene hjemme. hedret for sin innsats. Til slike sparsomt utrustede klasserom sender de fattigste sine sønner – og i noen – Vi tror også at dersom myndig- grad sine døtre. FOTO: ANDREA SØNDERVIK hetene kunne holde i hvert fall de bistandsaktuelt • 1/2002 AKTUELT . 11

Rapport: Unngå bistand til afghanske krigsherrer

Givere skal være forsiktig er det mulig å legge et grunnlag for varig fred. med å gi for mye penger til Hva med bistandspenger? Her Afghanistan. Særlig ut fra at advarer de tre klart mot det som kal- slike midler lett kan havne i les en massiv innsprøytning av mid- lommene til ulike krigsher- ler til gjenoppbygging. De understreker at først må afghanerne selv rer. Det er en av hovedkon- lage en plan for å få landet på fote klusjonene i en fersk rapport igjen. Den planen må igjen ta utfra Chr. Michelsens Institutt gangspunkt i at det etableres sterke nasjonale institusjoner, i tråd med i Bergen. avtalen fra Bonn-møtet i slutten av november. For mye penger nå, kan • ODD IGLEBÆK lett føre til en kamp om «fredsgevin- Rapporten er laget av forskerne As- sten» og til en styrking av krigsher- N

A tri Suhrke, Arne Strand og Kristian renes makt, sier CMI-rapporten. T Harpviken på oppdrag fra Utenriks- Forskerne advarer også giverne S

I departementet og var et av innspil- mot å gjøre som før, det vil si å satse N lene til den store giverkonferansen på raske og lettvinte løsninger. Et ek- A

H som ble avviklet i Tokyo 21. og 22. ja- sempel på slike løsninger kan være å

G nuar. samarbeide primært med lokale Elevene i madrassaen vasker seg før fredagsbønnen. FOTO: ANDREA SØNDERVIK F

A Som kjent kom det løfter om bi- kommandanter og regionale partier stand for til sammen 40 milliarder med et militært utspring. Foruten å kroner for de neste fem år, fra dette styrke disse, kan en slik politikk dårligst stillte med uniformer, ett ede i løpet av et par tre år. Tilgangen møtet. På den andre siden hadde FN også lett føre til at andre stater, na- måltid og gratis skolebøker ville det- på finansiering vil naturligvis påvir- og Verdensbanken bedt om mer enn boer og de som er lenger borte, lett te gjøre det enklere for svært mange ke hvor hvor fort reformen kan set- det dobbelte, nemlig hele 90 milliar- får beholde sin store innflytelse i det å sende barna sine på skolen, sier Ja- tes ut i større skala, føyer hun til. der. strategisk viktige landet. Løsningen lal. – Vi satser på å komme fram til De norske forskerne har en nå må derfor være et virkelig lang- en bytteordning med våre bistand- grundig gjennomgang av tidligere siktig perspektiv og engasjement fra «Ghost schools». – Det går hardnak- spartnere – en «debt-for-education bistandsinnsatser og fredsinnsatser. givernes side, understreker de tre. kede rykter om at det finnes rene «»ghost swap». Da kan vi få skikkelig fart på Ut fra dette trekker de tre konklusjo- schools», skoler som bare eksisterer på denne undervisningsreformen, sier nen, at bare ved å ta utgangspunkt i Hele rapporten er tilgjengelig på papiret? hun. For mye eksisterende politiske strukturer – internett: www.cmi.no – Ja, det er nok dessverre riktig. penger nå, på lokalt, regionalt og sentralt nivå – Dette er en av grunnene til at vi nå Andrea Søndervik er nosk frilansjournalist. kan lett føre har lagt så stor vekt på å desentrali- til en kamp sere ansvaret for skolene. Femti pro- om «freds- sent av midlene vi har til rådighet gevinsten» for skolene vil nå fordeles direkte på provinsnivå. Vi mener at desentrali- og til en sering helt ned på laveste nivå vil FAKTA OM BISTAND: styrking av krigsher- føre til at lokalsamfunnene føler et I USAID har gjenopptatt støtten helt annet eierskap enn det som har til utdanningssektoren i Pakistan renes makt. vært tilfellet fram til nå. Hadde eier- og skal bidra med om lag 110 skapet vært der hadde slikt aldri millioner kroner til Education kunnet passere, legger hun til. For All i løpet av de neste tre Undervisningsministeren fortel- årene. ler også at det vil bli iverksatt et eget I program for å skaffe elevene på 5000 Saudi-Arabia og EU vil også jenteskoler et varmt måltid på sko- bidra med betydelige midler. len hver dag. – Mødrene blir invitert I Også britiske DFID og cana- til å komme og lage mat for barna diske CIDA er givere, i tillegg til etter tur. På den måten har vi den Verdensbanken, and Asian Deve- beste garantien for at maten blir lopment Bank (ADB) har vist trygg for ungene, føyer hun til. interesse for å bidra til finansie- I tillegg til grunnskolereformen, ringen av skolereformen. som får 75% av budsjettet, skal refor- I Den norske bistanden til Pa- men også omfatte voksen-alfabetise- kistan vil øke fra om lag 32 mil- ring og ha et tilbud til de som faller lioner kroner til 66 millioner kro- ut av 10-årig skole. ner neste år – i hovedsak til til- Bistand til Afghanistan kan bidra til å styrke krigsherrer, advarer forskere. Nord- tak innenfor helse, utdanning, Alliansens general Dostum er en av landets «sterke menn» Resultater om 2-3 år. Zobaida Jalal menneskerettigheter og demo- .FOTO: SCANPIX/AP, DARKO BANDIC tror at man vil begynne å se resulta- krati. ter av reformene som er i gang aller- – Hårfin balansegang, sier KN

• TOR AKSEL BOLLE positive til den massive bistandsinn- USA vil gi «betydelige beløp» De to norske organisasjonene med satsen verdenssamfunnet nå legger lengst erfaring fra Afghanistan, Kir- opp til. USA vil gå inn med betydelig bi- ringens initiativ for å strømlinjefor- kens Nødhjelp og Afghanistankomi- – Afghanerne erkjenner at FN og standsstøtte for «å normalisere» sko- me madrassaene, og kommer til å teen, er positive til løftene som nylig Verdensbanken må spille en sentral learbeidet i de omdiskuterte madra- bidra med betydelige beløp til ma- ble gitt på givermøtet i Tokyo. Begge rolle. Enkelte frykter imidlertid at saene – de religiøse skolene som drassa-reformen, sier Zobaida Jalal. organisasjoner ser imidlertid faren bistanden gjennom store aktører mange har ansett for å være rekrut- Planen er å registrere dem slik at for at for mye hjelp kommer inn for ikke vil nå ut til folk flest på grunn teringsanstalter for islamistiske eks- de blir en del av det pakistanske sko- fort. av unødvendige utgifter og adminis- tremister og jihad-krigere, opplyser lesystemet og ikke som nå, et paral- – I Afghanistan er det snakk om trasjonskostnader. Det er også en be- Pakistans undervisningsminister lelt system som lever sitt eget liv en hårfin balansegang. Behovene kymring for at hjelpen kan bli brukt Zobaida Jalal til Bistandsaktuelt. mer eller mindre utenfor myndighe- for hjelp til landet er enorme. Der- i maktkampen mellom lokale krigs- – Etter 11. september har USA øn- tenes kontroll. som for mye anvendes på kort tid, er herrer, sier Tunold. sket å støtte spesielt opp om regje- det fare for at de langsiktige virk- Leder av Afghanistankomiteen i ningene reduseres i bestrebelsene Norge, Ulrik Motzfeldt, forteller at på å nå kortsiktige synlige resultater de har fått lignende tilbakemelding- – Koranen i politisk spill Samtidig har interimsregjeringen et er fra sine lokalt ansatte som Kir- behov for å vise resultater for å opp- kens Nødhjelp. – «Ikke for mye for – Problemet med madrassaene idag Asian Studies ved universitetet i Pes- rettholde oppslutningen, sier regio- fort» er beskjeden fra våre lokalt aner at de fleste ikke har fulgt med i hawar. nalkoordinator for Sørøst-Asia i Kir- satte. For øyeblikket er det ikke utviklingen. Mange har nesten bare Han mener også det er et pro- kens Nødhjelp, Anders Tunold. strukturer som kan ta i mot hjelpen, religionsundervisning, ofte lærer blem at mullaher tar koransitat ut Kirkens Nødhjelp samarbeider det finnes for eksempel ikke myn- elevene koran-vers på arabisk uten av sin sammenheng og bruker dem med cirka ti lokale organisasjoner. digheter vi kan forholde oss til på lo- at de forstår innholdet, sier profes- til å fremme sine politiske agendaer. Tunold understreker at deres samar- kalt nivå, sier han. sor Safraz Khan, Institutt for Central beidspartnere i utgangspunktet er 12 . AKTUELT 1/2002 • bistandsaktuelt – Send NORAD-ansatte ut på grasrota Robert Chambers tar til orde for obligatoriske feltopphold blant de fattige

Den britiske «bistandsveteranen» Robert Chambers er sjokkert over bistandsarbei- deres manglende evne til å kommunisere direkte med sin primære målgruppe – de fattige i utviklingsland. – Alle som arbeider for bilaterale bistandsgivere burde ha minst 4 uker i året der de beveger seg «ut i felt», fast- slår den frittalende briten.

• GUNNAR ZACHRISEN Historikeren og utviklingskonsulen- T

T ten Chambers har vært ideologen A bak deltakende metoder i moderne B

E utviklingsarbeid – kjent under navn D som Participatory Rural Appraisal S

D og Participatory Learning and Acti-

N on. Han var også en av de sentrale A forfatterne bak den mye omtalte T

S boka «Crying Out for Change» byg- I

B get på gigantundersøkelsen Voices of the Poor – en omfattende holdnings- og meningsundersøkelse finansiert av Verdensbanken blant 60.000 fattige kvinner og menn i ut- Bistandsgivernes fagfolk står stadig mer fjernt fra bistandens primære målgruppe – de fattigste. De fleste kjenner livet i en «country club» bedre viklingsland. enn livet i en landsby. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN Uttalelsen om behovet for «plikt- opphold» blant de fattigste bygger bistandsarbeider han nylig snakket ne at gapet mellom retorikk og prak- deres er høyere enn våre bare dere han på årelang kontakt med repre- med i britiske DFID – en virkelig «bi- sis er større enn noen gang, sier blir her lenge nok til at vi blir kjent sentanter for DFID (britenes NO- standsveteran» – ikke hadde vært i Chambers. med dere og dere blir kjent med RAD, red. anm.) og andre statlige uten landsby på 20 år. Han viser samtidig til at det fin- oss.» viklingsinstitusjoner. nes en del positive unntak fra denne – Kjenner ikke bistandsarbeidere vir- – Bilaterale givere bør sette ett Utfordrer NORAD. – Bistandsarbeidet trenden. keligheten i mottakerlandet godt nok? mål svært høyt på prioriteringslis- har endret seg en god del, i hoved- – Det finnes utvilsomt eksem- – Dette er et problem for alle ty- ten – å legge mye mer vekt på læring sak til det bedre ved at man har blitt pler på godt teamwork, og det per utenlandske bistandsgivere, og holdningsendring. Det fordrer dyktigere til å fokusere på mottaker- finner man i situasjoner der det er men særlig for bilaterale givere. De blant annet at man faktisk snakker landets prioriteringer, men noe kan en kombinasjon av sensitivitet på flytter staben sin altfor ofte. Uten med de man arbeider for å hjelpe, også ha gått tapt på veien i forhold giversiden og vilje og evne til å gi re- høy kunnskap om kultur, språk og sier han. til hvordan man tidligere hadde et spons på mottakersiden. Ofte er det situasjonen «ute i felt» vil man aldri sterkere fokus på faglig bistand og en tendens til å undervurdere betyd- kunne få til en felles forståelse Fanget i hovedstaden. Chambers Robert Cham- mikronivå. Det man lett kan tape er ningen av personligheten til de indi- innenfor et samarbeid om utvik- mener at en av årsakene til stor av- bers, historiker, mangfoldet i tilnærminger, vilje til videne som er involvert i en dialog. lingstiltak. stand til målgruppa er at den økte forfatter og å eksperimentere og evne til å lære, Skal man få et til et fruktbart samar- opptattheten av sektorprogrammer utviklings- sier Chambers. beid, er det tilsvarende også et be- Sikkerhet og selvrespekt. – Du har de siste årene har bidratt til at bi- konsulent. Nå utfordrer han samtidig NO- hov for å ha en klar bevissthet om vært en av de sentrale forfatterne bak standsgivernes fagfolk «holdes fang- RAD til å ta problemstillingen på al- maktrelasjonen dem imellom. den mye omtalte boka «Crying Out for et» i mottakerlandenes hovedsteder, vor. Han mener en konkret test på Change, som er bygget på Verdensban- fjernt fra flertallet av landenes fatti- fattigdomsorientering og vilje til læ- Må rekke å bli kjent. – Hvor er det du kens gigantiske holdnings- og menings- ge som fortsatt bor på landsbygda. ring kan være å sammenligne hvor mener man finner eksemplene på at de undersøkelse blant fattige i utviklings- Han viser samtidig til at Ver- mye man var «i felten» for fem år si- fine ordene har resultert i holdningsen- land: «Voices of the Poor». Hva er det vik- densbanken – en utviklingsinstitu- den sammenlignet med i dag. dring og endret praksis? tigste vi kan lære av dette arbeidet? sjon han ellers er ytterst skeptisk til «Crying Out for – På ulike nivåer og mellom uli- – Verdensbanken skal ha stor – har innført en ny modell, der man Change». Deepa Gapet vokser. – Tidligere het det u- ke institusjoner og bistandsformer, ære for at de har tatt initiativ til den- har gjort en ukes feltopphold i en Narayan, Robert hjelp, nå heter det utviklingssamarbeid. men kanskje mest utviklet hos en ne studien, som gir et unikt inn- landsby til en obligatorisk del av de Chambers, Mee- Har vi kommet lenger i retning å sette del ikke-statlige organisasjoner. blikk i virkeligheten til 60.000 fatti- ansattes opplæring – med mulighet ra K. Shah, Patti mottakeren i førersetet? Mange har for eksempel blitt mye ge i en rekke land. («Crying Out for til forlengelse. Petesch, Oxford – Jeg synes man kan se en utvik- mer bevisst på viktigheten av å byg- Change», som er en av tre bøker, er University Press – Jeg har møtt flere som har del- ling i riktig retning, men det mest ge opp og pleie personlige relasjo- basert på dybdeintervjuer med for the World tatt i dette, som har hatt en svært markante er at bistandsspråket har ner over tid. Avdelingen til «Action 20.000 fattige i 23 land. Red.anm.) Et Bank. 2000. positiv opplevelse av feltoppholdet. endret seg. Vi har fått nye ord som Aid» i India var bekymret for om det viktig funn er at hva fattige tenker www.world- De mener at nettopp denne delen av bank.org/pover- «partnership», «empowerment»,var et problem for samarbeidet om «det gode liv» og «det dårlige liv» opplæringen var det som ga det al- ty/voices/re- «ownership», «participation», «trans- mellom dem og den lokale partner dreier seg om mye mer enn tradisjo- ler dypeste og varigste inntrykket, ports.htm#crying parency», «accountability» og «pri- at lønnsnivået deres lå betydelig nelle materielle goder. Veldig sier Chambers. mary stake holders». Det er et herlig høyere. Svaret var litt overraskende: mange legger for eksempel stor vekt Han forteller blant annet at en språk! Men samtidig må vi se i øyne- «Vi har ikke noe imot at lønningene på sikkerhet, selvrespekt og familie.

50-årsmarkering for norsk bistand med kritisk tilbakeblikk debatt omkring norsk utviklings- ten her er Nobelprisvinner i økono-

M I år er det 50 år siden norsk • LIV RØHNEBÆK BJERGENE

U utviklingshjelp ble en egen 26. februar er utviklingsministeren hjelp. Selv om norsk bistand har ført mi, Amartya Sen. E vert for arrangementene i konsert- til store resultater, er det også ting Norge vil dessuten være vertskap L I post på statsbudsjettet med huset, hvor kronprins Haakon vil som ikke har vært vellykket, sier infor flere store internasjonale arran- B Kerala-prosjektet i India. åpne festforestillingen, mens stats- formasjonssjef i Utenriksdeparte- gementer i året som kommer. I be- U J Jubileumsmarkeringen, som minister Kjell Magne Bondevik vil mentet Jon Mørland. gynnelsen av juni arrangeres det en være hovedtaler. På listen over artis- fellesnordisk utviklings- og utdan- vil foregå utover hele året, ter figurerer blant annet Herborg Nobelprisvinner. ningsminister-konferanse i Oslo. I sparkes i gang 26. februar Kråkevik, Mari Boine og Triluk Gur- Markeringen fortsetter 4. mars slutten av juni vil så den store Annu- med egen vandreutstilling og tu fra India. på et seminar om fattigdom og ut- al Bank Conference on Develop- festforestilling i Konsert- – Utviklingsminister Hilde Fra- vikling hvor også regjeringens ment Economics i regi av Verdens- fjord Johnson ønsker at markering- handlingsplan for fattigdomsbe- banken finne sted i Oslo. Deretter vil huset. ene skal brukes til en åpen og kritisk kjempelse legges fram. Hovedgjes- OECD/DACs utviklingsseminar - det bistandsaktuelt • 1/2002 AKTUELT . 13 ota –Satspåhelse WHO: En krone til helse gir seks tilbake

Sikkerhet og fred er for eksempel sjoner som de på en eller annen Verdens Helseorganisasjon ging under svangerskap og fødsel. mye viktigere enn materiell utvik- måte har en viss kontroll over selv. (WHO) mener det er mulig å ling, og mange nevner viktigheten Det kan være kirkeorganisasjoner, Økt produktivitet. WHO mener økt av å kunne oppdra sine barn i trygge lokale selvhjelpsorganisasjoner el- redde åtte millioner mennes- satsing på å bekjempe disse helse- omgivelser og kunne gi dem en bed- ler kvinnegrupper. Statlige organi- keliv hvert år ved å øke bi- problemene, kombinert med famili- re framtid. sasjoner standen til helse fra 54 mil- eplanlegging, vil gi gevinster som i mottakerlandet blir generelt økt levealder og økt produktivitet. Kropp som kapital. – Et annet inter- ansett som lite hjelpsomme. Blant liarder kroner hvert år til 243 Befolkningsveksten vil dessuten essant funn er betydningen av dem er politiet trolig den verste, milliarder innen 2007. også trolig gå ned. «kropp». Når vi i den rike verden med unntak av i enkeltland som i Forutsetningen er at utvik- Ifølge WHO er det kun ti prosent snakker om verdier og kapital er det Sri Lanka. Paradoksalt nok forbin- av verdens befolkning som bor i om- som regel penger det dreier seg om. der ikke de fattige politiet med lingslandene innen 2015 råder hvor infrastrukturen er så dår- For veldig mange fattige er kroppen trygghet, snarere med trakassering, øker sine budsjetter til helse lig at det vil være spesielt vanskelig deres den viktigste verdi de besitter. ran, vold og fengslinger – og dette er med et beløp tilsvarende to å bygge opp et godt helsetilbud. For Ved hjelp av den kan de skaffe seg noe som opprører veldig mange. den øvrige del av verdens fattigste inntekter og trygghet for seg og fa- Dette burde jo for øvrig være et om- prosent av brutto nasjonal- befolkning er det ifølge rapporten i milien. Men dette er jo en uforsikret råde for bistandsgivere – å bidra til å inntekt. første rekke mangelen på penger og kapital, og mange fattige har opp- endre politiet og «politi-kulturen» i det å ta i bruk eksisterende teknolo- levd at kropp plutselig går fra å være ulike land. • LIV RØHNEBÆK BJERGENE gi som fører til mangelfulle helsetil- et aktivum til å bli en utgiftspost. Satsingen vil ifølge Verdens helseor- bud. O

Den kunnskap utviklingsinstitusjo- Skeptisk til Verdensbanken. – Du er H ganisasjon gi en mer enn seksdoblet

ner kan trekke av dette er selvsagt blant dem som virkelig har fulgt vestlig W økonomisk gevinst. Rapporten, som Opptrapping innen 2007. Økningen hvor enormt viktig det er å styrke utviklingsbistand til fattige land er skrevet av en gruppe anerkjente i bistand WHO anbefaler tilsvarer at helsevernet i fattige land – både det gjennom en årrekke. Vil du si at utvik- økonomer og helseeksperter, hevder de rike landene bruker 0,1 prosent forebyggende og det kurative helse- lingsbistanden alt i alt har bidratt til ut- at forbindelseslinjene mellom av sin brutto nasjonalinntekt på hel- vern. Man skal være forsiktig med å vikling? helse, fattigdomsbekjempelse og seutvikling i fattige land. WHO fore- trekke for bombastiske slutninger – Utviklingsbistand har generelt økonomisk vekst er mye sterkere slår at FNs planlagte «Global Fund» og sammenligninger, men for bidratt positivt til utvikling, det tror enn hva som hittil har vært antatt. for bekjempelsen av aids, tuberkulo- mange fattige er dette faktisk enda jeg. Men man må samtidig innse at Ekspertene mener det er klare se og malaria skal spille en sentral viktigere enn for eksempel utdan- bistand bare er ett virkemiddel vitenskapelige grunner til å utfor- rolle. ning. blant flere, og det er heller ikke den dre de tradisjonelle argumentene I tillegg foreslår man at det opp- viktigste kraft bak det å skape utvik- om at økonomisk vekst automatisk rettes et nytt globalt «Health Rese- Nærhet gir tillit. – Hvilke aktører er ling. Det er også grunn til å påpeke vil føre til bedre helse. Rapporten arch Fund». Hensikten med dette det som kan hjelpe de fattige med trygg- at bistand – under gitte omstendig- hevder at det motsatte snarere er til- skal være å sørge for at det forskes het og en bedre framtid – er det bistands- heter – kan bidra til å gjøre forhol- felle – at forbedret helse er en helt fram nye medisiner og vaksiner som organisasjoner? dene verre. Men når en forverring nødvendig forutsetning for økono- skal behandle sykdommer som spe- – Et veldig tydelig funn er at det inntrer er det som oftest på tross av, misk utvikling i fattige land. sielt rammer de aller fattigste. I sat- er de nære organisasjonene og nett- ikke på grunn av bistandens tilste- singen legges det vekt på nærhet til verkene folk har tillit til – organisa- deværelse, sier Chambers. Gro tok initiativet. WHOs generalse- brukeren ved at de lokale helsesta- kretær Gro Harlem Brundtland sat- sjonene skal rustes opp med tilstrek- te for to år siden ned en kommisjon kelig personale og medisiner. som skulle se på hvordan en kan Så gjenstår det å se om donorene – I utgangspunktet en god idé løse mangelen på grunnleggende er villig til nesten å femdoble bistan- helsetjenester for til sammen 2,5 den til helseformål. Til FNs Global • LIV RØHNEBÆK BJERGENE Han sier NORAD vil se nærmere milliarder mennesker, og hvor mye Fund har det hittil kun kommet inn – Vi ser behovet, og Chambers idé er på muligheten for å utplassere an- dette vil koste. Før jul i fjor forelå drøye 15 milliarder kroner – tross i utgangspunktet god, sier avde- satte i felt, og at de vil ta kontakt rapporten «Investing in Health for målsetningen om å få inn mellom lingsdirektør ved NORADs personal- med Verdensbanken for å høre mer Economic Development». 63 og 90 milliarder kroner årlig. Og og administrasjonsavdeling, Terje om deres opplegg for feltopphold. Den slår fast at nesten en tredel den internasjonale målsetningen Vigtel. av alle dødsfall i lav- og mellominn- om at de rike landene skal bruke 0,7 Personalsjefen forteller at mens tektsland skyldes sykdommer det er prosent av brutto nasjonalinntekt mange av de el- mulig å bekjempe - som hiv/aids, tu- til bistand, følges i dag bare av fem dre i NORADs ar- FAKTA: berkulose, malaria og dårlig oppføl- land. beidsstokk har I Norges langsiktige bilaterale felterfaring ved samarbeid med utviklingslan- at de i lengre pe- dene (stat-til-stat-samarbeid) rioder har bodd drives gjennom Direktoratet for på landsbygda, er utviklingssamarbeid (NORAD). situasjonen ofte I Om lag 85 personer tilknyttet noe annerledes NORAD er ansatt ved norske for yngre ansatte utenriksstasjoner i Afrika, Asia Avdelingsdirektør nå når NORADs og Mellom-Amerika. Antallet va- og personalsjef i Fredskorps og ek- rierer fra to til ni personer. NORAD, Terje spertbistand er I Vigtel. avviklet. I tillegg er om lag 200 perso- Han mener ner ansatt ved NORADs hoved- samtidig det er viktig å ta hensyn kontor i Oslo. nettopp til felterfaring når NORAD I «NORAD-eksperten» er på det rekrutterer nyansatte. nærmest utdødd. I Afrika var – Vi har derfor hatt FNs juniorek- kun seks årsverk knyttet til nor- sperter som en interessant målgrup- ske eksperter på faglig bistand i pe i rekrutteringen de siste årene, 2000. sier Vigtel.

såkalte «Tidewater» – gå av stabelen i men med femti prosent innen 2015, Norge i begynnelsen av juli. Her del- sier NORADs avdelingsdirektør for tar de mest sentrale internasjonale kommunikasjon og samfunnskon- utviklingsaktørene. takt, Astrid Versto. I løpet av året planlegges det Fattigdomskonferanse og bokverk. også å avholde fire regionale konfe- Den internasjonale fattigdomsda- ranser rundt om i landet. gen 17. oktober vil bli behørig mar- Fem historikere har dessuten kert med en større fattigdomskonfe- sett på effekten av norske bistands- ranse i regi av NORAD/SIDA. kroner. Det første av i alt tre bind av – Her vil vi debattere mål og vir- bokverket «Norsk utviklingshjelps Ei kvinne holder hånda til en syk slektning på et overfylt sykehus i Malawi i 1998. kemidler for å nå FNs tusenårsmål- historie» vil etter planen bli lansert i Ifølge WHO skyldes en tredel av alle dødsfall i lav- og mellominntektsland syk- setning om å redusere fattigdom- månedsskiftet oktober/november. dommer det er mulig å bekjempe. FOTO: SCANPIX/AP, DENIS FARRELL 14 . REPORTASJE 1/2002 • bistandsaktuelt I 50 år har de ventet på billetten hjem Folkehjelpen går i bresjen for palestina-flyktningenes krav i Libanon

BEIRUT (b-a): Etter mer enn femti års eksil er det palestinske flyktningsamfunnet i Libanon fremdeles preget av sosial unntakstilstand. Norsk Folkehjelp, som driver nød- hjelp og utviklingsprosjekter for flyktningene på det nit- tende året, uttrykker at løs- ningene ligger i politiske be- slutninger.

• I LIBANON: BENDIK SØRVIG (TEKST) OG GORM K. GAARE (FOTO). I den palestinske flyktningeleiren N

O Borj al-Barajneh, i utkanten av Bei-

N rut, spør en gammel mann om jeg A kan skaffe ham en ny krykke. B I Grunnen til at han spør er at L han vet jeg er norsk. For mange palestinske flyktninger i Libanon er nemlig Norge omtrent ensbety- dende med Norsk Folkehjelp. Folkehjelpen har vært dypt involvert i det palestinske eksilsam- funnet siden den israelske invasjonen i 1982, hvor organisasjonen bidro under gjenoppbyggingen av Shatila, etter de israelske massa- krene. I de to etterfølgende årene ble organisasjonens første institusjoner innen fysisk rehabilitering og yrkesutdanning etablert. Siden den tid har det norske engasjementet økt til å omfatte partnerskap med, og kapasitetsbygging for, lokale frivillige organisasjoner. Samtidig har Norsk Folkehjelps aktiviteter i Libanon i flere år blitt drevet av palestinere. Av den lokale staben på 55 finnes Wafa Yassir, ingen nordmenn. Palestinere flest Norsk tenker på organisasjonen som en lo- Folkehjelps loka- kal organisasjon. le leder i Libanon. Hjelper krigsskadde. I en hvitkalket murbygning ved enden av flyktningeleiren Mar Elias, ikke langt fra Beirut sentrum, ligger Norsk Folke-

hjelps fysiske rehabiliteringssenter. Maya er ett og et halvt år og kommer hver dag med moren til fysioterapaut Aish Kayed for å motta behandling for problemer med skulderleddet. A Et tilsvarende senter i leiren Shatila hadde hjulpet krigsskadde fra den israelske invasjonen i 1982, til det ble ødelagt under nye krigshand- linger tre år senere. I 1987 ble senteret gjenåpnet i Mar Elias, noen få kilometer unna. I dag behandler de ansatte på senteret et stort antall palestinske så vel som libanesiske pasienter. Fysioterapeut Hala Shabaan viser oss rundt i de trange lokalene. - Den lokale Dette er en rolig dag, sier hun. - An- lobbyvirk- dre dager i uken er det mange flere somheten for pasienter her. å motivere For oss ser det ganske travelt ut. På den andre siden av smuget som Libanon til å leder inn til leiren ligger senterets respektere eget proteseverksted. Protesemaker flyktning- Majed Suleiman, som selv er fysisk enes men- handikappet, står bøyd over arbeids- neskerettig- Undervisningen i klassen for handel og kontorpraksis foregår på engelsk. benken hvor han tilpasser krykker heter har og proteser for senterets klienter. hatt bare be- sene av diskrimineringen uttrykkes han. Også han later til å ha mer enn nok å gjennom skyhøy arbeidsledighet og Store deler av det palestinske grenset suk- Fysioterapeut Hala Shabaan ved Norsk gjøre. Folkehjelps fysiske rehabiliteringssen- økonomisk avhengighet. flyktningsamfunnet har i flere ge- sess. ter og Administrerende leder nerasjoner levd i en sosial unntaks- Ekskludert fra 70 yrker. I etasjen Mohammad Kassem ved Folkehjelpas Supplement til UNRWA. Wafa Yassir, tilstand. Ti år med relativ stabilitet i over det fysiske rehabiliteringssen- to sentra for yrkesutdanning i Libanon Norsk Folkehjelps lokale leder i Liba- det tidligere krigsherjede Libanon teret ligger et av Folkehjelpens to som ligger i etasjen over. non, sier at organisasjonen og dens har så langt ikke produsert den øko- sentra for yrkesutdanning i Liba- lokale samarbeidspartnere utgjør et nomiske og sosiale normaliseringen non. Administrerende leder Mo- For de palestinske elevene er viktig supplement til FNs byrå for som flyktningene lengter etter. hammad Kassem viser villig frem senterets tilbud et viktig supple- Palestinaflyktningene (UNRWA): klasserommene hvor årets nye to ment for å overleve på et arbeids- – I de senere årene har vi sett en Støtter krav om hjemvending. Wafa kull blir undervist. En klasse for se- marked hvor de blir systematisk dis- nedskjæring av UNRWAs tjenester i Yassir legger stor vekt på det politis- kretærtrening, og en for handel og kriminert. Det libanesiske lovverket Libanon, noe som til dels skyldes et ke aspektet ved Norsk Folkehjelps kontorpraksis. Undervisningen fore- ekskluderer palestinere fra over syt- økt fokus på Vestbredden og Gaza i engasjement overfor de palestinske går på engelsk, språkkyndighet er ti yrker, og tilgjengelige jobber er kjølvannet av Oslo-avtalen. Samti- flyktningene: en viktig ressurs i yrkeslivet i Liba- ofte begrenset til manuelt, lavt løn- dig har de sosiale forholdene for – En av grunnene til at vi nyter non. net arbeid. De sosiale konsekven- flyktningene bare blitt verre, sier stor respekt i det palestinske miljøet bistandsaktuelt • 1/2002 REPORTASJE . 15 jem

Majed Suleiman, som selv er fysisk handikappet, har nok å gjøre på proteseverkstedet til Norsk Folkehjelps fysiske rehabiliteringssenter. Retten til å vende hjem BEIRUT (b-a): Palestinske foreslo for eksempel at Israel i prin- med utsikt til sine byer og det som flyktninger slutter opp om sippet skulle anerkjenne flyktninger igjen av sine tidligere landsbyer, enes rett til å vende hjem mot at pa- vil sinnet bli enormt.» Det er liten den nye intifadaen. Slik de lestinerne på sin side godtok at grunn til å tro noe annet. Hele 60 oppfatter det, representerte «hjem» defineres innenfor grensene prosent av Gazas innbyggere er «Oslo-prosessen» et forsøk av en fremtidig palestinsk stat på allerede flyktninger fra områder i eddet. ALLE FOTO: GORM K.GAARE Vestbredden og Gaza. Problemet dagens Israel. på å ta fra dem retten til å med en slik løsning er at majorite- Flyktningene selv har liten poli- her er at vi aktivt støtter flyktning- vende tilbake. ten av flyktningene kommer fra om- tisk påvirkningskraft. De fleste av enes rett til å vende tilbake til Pales- • BENDIK SØRVIG råder utenfor den grønne linjen deres organisasjoner i eksil fordøm- tina. Sammen med lokale samar- Før sammenbruddet i de palestinsk- som i dag skiller de palestinske om- te Oslo-prosessen, vel vitende om at beidspartnere fremmer vi flyktning- israelske fredsforhandlingene i fjor rådene fra Israel. det var liten sjanse for at retten til å enes rettigheter i og utenfor Liba- høst, var det palestinske flyktnings- vende hjem ville bli inkludert i en non. I tillegg driver vi lobbyvirksom- pørsmålet blitt aktualisert av utsik- Beinhard Sharon. Israel nekter på eventuell sluttforhandling. Da den het for å stoppe den offentlige dis- tene til sluttforhandlinger mellom sin side å akseptere at landet bærer nye intifadaen brøt løs tok tusenvis krimineringen mot flyktningene, partene. Flyktningenes skjebne ut- noe ansvar for den palestinske flykt- av flyktninger til gatene i demon- sier han gjorde et av hovedpunktene som ningtragedien, langt mindre å aner- strasjoner til støtte for opprøret. For De politiske oppgavene organisa- skulle behandles i en endelig freds- kjenne legaliteten i flyktningenes dem representerer intifadaen et sis- sjonen har tatt på seg synes allikevel avtale, i tillegg til spørsmålet om is- krav om å vende tilbake. Statsminis- te glimt av håp om at deres krav på mer utfordrende enn de humanitæ- raelske bosetninger, Jerusalems stater Ariel Sharon har uttalt at palesti- sikt skal kunne vinne frem. re. Wafa Yassir innrømmer da også tus og grensene for en fremtidig pa- nerne bare har seg selv å takke for Bendik Sørvig og Gorm K. Gaare er norske fri- at den lokale lobbyvirksomheten for lestinsk stat. sin miserable situasjon. lansjournalister. å motivere de libanesiske myndighe- Nesten halvparten av dagens pa- I sin bok A New Middle East, tene til å respektere flyktningenes lestinske befolkning på åtte millio- grunngir nåværende utenriksminis- menneskerettigheter har hatt bare ner er fortsatt registrerte flyktning- ter Shimon Peres den israelske hold- begrenset suksess. er. I Libanon utgjør de 360 000 pa- ningen med de demografiske konse- FAKTA: Senest sist vår vedtok det libane- lestinske flyktningene ti prosent av kvensene av en eventuell tilbakeven- I Norge støtter ulike tiltak for siske parlamentet en lov som tok landets innbyggere. ding. En palestinsk tilbakevending palestinske flyktninger i Liba- retten til eiendom fra flyktningene. vil slette staten Israels nasjonale ka- non, blant andre via FNs organi- Det er et overveldende politisk kon- Hvor er «hjem»? Den palestinske rakter ifølge Peres, som konkluderer sasjon for palestinske flyktninger sensus i Libanon om at flyktning- forhandlingsposisjonen har tatt ut- med at flyktningenes krav aldri vil (UNRWA) og Norsk Folkehjelp. ene, som utgjør ti prosent av befolk- gangspunkt i FN-resolusjonen fra bli akseptert. I tillegg har også Norges Røde ningen i landet, ikke på noen måte 1948, som fastslår flyktningenes rett Kors bistandsaktiviteter. skal integreres i vertssamfunnet. Li- til å vende tilbake til sine byer og Frykter sinne. Under den israelske I banons politiske og religiøse ledere landsbyer. Retten til å vende hjem retorikken ligger også vissheten om UNRWA har de siste årene minner ofte flyktningene på at de er omfatter også etterkommerne av de at den institusjonelle diskrimine- mottatt om lag 100 millioner uvelkomne. Dialogen mellom verts- som i sin tid f lyktet, såfremt de er re- ringen av landets nasjonaliserte pa- norske kroner per år. samfunnet og flyktningenes politis- gistrert som flyktninger gjennom lestinere ikke vil kunne oppretthol- I Norsk Folkehjelp mottok om ke representanter er stort sett be- FNs organisasjon for palestinaflykt- des dersom demografien svinger i lag 16 millioner kroner i offent- grenset til gjensidige bekreftelser ningene (UNRWA). palestinernes favør. Selv en «tilbake- lig støtte til sine Libanon-pro- om standhaftighet rundt retten til å Palestinske forhandlere har vending» til de palestinske selvstyre- sjekter i 2000. Organisasjonen vende tilbake til Palestina. imidlertid vært på glid i fortolkning- områdene blir avvist av Sharon, som driver blant annet bistandstiltak Dette er en ekstra grunn til at de en av resolusjonen. Salim Tamara, har sagt at «hvis disse menneskene for å rehabilitere funksjonshem- ikke-statlige organisasjonenes lob- et av medlemmene i den palestinske nok en gang finner seg selv repatri- mede og mineskadde, yrkesopp- byvirksomhet spiller en potensielt delegasjonen til den multilaterale ert i miserable flyktningeleirer i Ju- læring og helse. viktig rolle. arbeidsgruppa for flyktningene, dea, Samaria [Vestbredden] og Gaza, DEMOKRATI DEMOKRATI 16 rett vei – om enn langsomt. enn om – vei rett ty- som tegn der det på er at også disse Likevel to statene erresultatet. på for valggjennomføringenpe hundre nep- får prosent eller Madagaskar, og godkjent valg- Zambia fjor, verken i desember i valg gjennomførte som mibia, Benin og Mali. De to landene Na- Botswana, Ghana, Sør-Afrika, lig nem- – valg» «frie godkjentstempelet det afrikanske på land seks kun det er House» dom kontinentetU S som får A - Kongo. DR bgerkrigsherjede a s eitrea og Somaliland, i tillegg r til bor- tform. e o Unntakenegjennomført r g aalle n er nesten har årene i ti stater siste de av valg løpet I s land a i en som s eller Er- j i o Afrika annen n e n « sør F framover.ringsprosessene r for e elangsomt driverdemokratise- Sahara - de ulikeafrikanskelandene vel myepåatbefolkningeni Tross tilbakeskritttyderlike- pet framforvalgetimars. d Zimbabwe strammerpresi- I test motvalgresultatene. massedemonstrasjoner ipro- somendtemed flerpartivalg førte ZambiaogMadagaskar For fåukersidengjennom- Afrika snublervidere pådemokratiets vei trikslov? Er lure mannskretser bidrar tilvalgsystem å favorisere sier Rakner og pekerdessuten på hvordan med et Selve flertallsvalg dennesom ligger typedentvervet i det mekanismer,rer dette å være i med en- direktegjennomgående president. valg valgordningen til presi- trekk, og og vi Sahara. allfor forkla- denene med erfaring- om Worse» for or myndighet Better for flerpartivalgdet rapporten utarbei- og gjennomført har Zambia i «Elections Afrikamere sørved Universitetet in Africa i Zambia på settCMI og nær- Institute for Social de Researchnorske tre Rakner. ambassaden Lise flerpartivalgene(CMI), framheverved Christiangang på rad er så dårlig, sier forsker i Zambiavalgprosessennomført. Michelsens haradministrativt– Selve i Zambia Institutt valgprosessen Det for er– Alarmerendedårligvalgprosess,sierCMI-forsker i Zambia tredje alarmerende var svært dårlig at gjen- Klaget inn for høyesterett. re valgresultatet for ugyldig. ugyldig. for valgresultatet re erklæ- å om høyesterett landets bedt Opposisjonslederskiltevar de det to mennesker millioner ti alt i på ning bare presidentkandidatene.Mazoka fikk 35.000 27 prosent. I en befolk- sin stemmerNational Development Mazokaopposisjonspartiet presidentkandidat som (UPND) medmed 29 prosent av stemmene, mens dat United regjeringskandi- har deres og Party MMD valg. Levy for nåavholdt Mwanawasa ble også samtidig gang første for det i Zambia parlamentsvalgkandidater vant 27. stilte til presidentvalget desember valget 2001, hvor Anderson og lokal- ent Mugabeytterligere gre- Ifølge The Economist og den – Dominans av ett parti er et På oppdrag fra NORAD og Den . AKTUELT • LIV RØHNEBÆK BJERGENE RØHNEBÆK LIV • BJERGENE RØHNEBÆK LIV • I alt 11 ’’ Demonstranter løper gjennom Zambias hovedstad Lusaka 1. januar i år etter å ha protestert motvalgresultatet.Demonstranter løpergjennomZambiashovedstadLusaka1.januariåretteråhaprotestert (CMI). Institutt chelsen Mi- Christian ved Lise Rakner gjøre. kan tører ak-eksterne ene tilhva forventning- må justere Giverlandene Mali. Benin og Namibia, Botswana, Ghana, Sør-Afrika, «frie valg»: stempelet får godkjent- kontinentet afrikanske land pådet Kun seks president, side 3 side president, av Zambiasnye portrett også Se , forsker , ten slår også fast at giverlandene Overdreven tro på bistand. støtte. etnisk eller personlig av markante politikerei år, slagord mensderopte mot landetsnyepresident. med storHundervis avzambiske kvinnerblottetbrysteneunderendemonstrasjon8.januar grad soldater. og Studenter nesker som faktisk avla stemme. stemme. avla faktisk som nesker Av men- 1,7 kun millioner det var disse registreringsfristen. innen pa- pirene riktige de seg skaffe å greide som total velgermassekun 2,4 millioner mennesker (av en nomic Eco- and på Social of 3,6 Institute med beid millioner) Researchchelsens Instituttrapport i Zambia i utarbeidet Bergenge omstendeli- og i samar- registreringsmetoder. tungvinte av på Christianskylden var Mi- detlav, og observatører legger mye Ifølge av en ter skulle få stemme. Både studenter Både stemme. få skulle ter solda- og studenter at for hindringer Blant annet varbidratt det ulike til ha kan som forhold, rekke en på ker praktiske å påvirke sluttresultatet. Velgeroppslutningen var vært demokrati iAfrika Forskerne pe- Forskerne Rappor- ventningene til hva eksterne aktører eksterne hva til ventningene land. et i ringsprosessene standhar hatt en overdreven tro på kan at bi- fremme demokratise- Sa nei til tredje periode. ter. ter. å hindre opposisjonen i å holde mø- media og brukte presidenten kontrollerte aktivt fly, for og biler fentlige surserkevel overlegent li- var ettersom regjeringspartiet men sjonen, nårbåde av regjeringspartiet det og opposi- gjaldt de res- disponerte plakaten. av tatt for regjeringspartiet,grammer som kunne slå uheldig ut of-dia. For me- til adgang eksempel opposisjonens gjorde bleav fjernsynspro- at avbrutt vil- regjeringspartiet opposisjonen. trolig støttet le som grupper er soldater og eller vanskelig- endredent Frederick Chilubas konstitusjonen forsøk påat å de i fjoren i Zambia stanset demonstrerttikkverdige makt forhold tidligere ved har befolkning- slik presi- at han – Giverlandene må justere for- Kjøp av stemmer var utbredt – preget dessuten var Valgkampen FOTO: SCANPIX/REUTERS,SALIMHENRY Tross kri- ve valgprosessen, sier Rakner. sier valgprosessen, ve giverlandene som tok ansvar for sel- nen. Det ble derfor i altfor stor grad blemenedette, ble ikkegere. disse vel- som registrert Mens ble ikke mange at administrative nevnt donorerkomplisert stadig av valgregistreringhvordan opposisjo- pro- tok førte opp tildonorene eksempel for det var fjor i desember dårligkan som gjøre. administrering bekymret Under valget i Zambia seg i over og 71 pst. for opposisjonen. Ratsiraka. mot Folket velgerregistrering. at til ført har det fjor, heretter i desember i skalvalget være kontinuerlighetene meddje å presidentperiode. registrereselv kunne seg bli Og under gjenvalgt vanskelig- for en tre- myndigheteneav sterke krav nektet fra opposisjonen,mot Ratsirakas har å oppgihar valg- 35 prosent. fått valgkretsene og kommet På ulike fram de til at han tross fra 53stemmeresultatene prosentam har imidlertid av prosent. 40 fikk (68) stemmene Ratsiraka er selvmens den sittende presidenten Didi- samlet2001 inn med 46 prosenttelling vant valget av den 16. stemmene, desember iføl- som g (51), e Ravlomanana Marc ren i nstrere n e sinstrømmet n støtte ut på gatene for å demon- r tilgaskar i opposisjonslede- k s d e har p a folket r t e m e de n siste t e t s ukene e g e n Rakner. skje ikkekandidater overraskemen ettersom denstemte var splittet bør noen, på ti valgresultatet sierringspartiet. Lise ne bli en virkelig utfordrer faktisk til regje- én motkandidat kan- om seg samle å til vilje og evne nens for dermedi å kun- Zambia Universitetet ved Research Social for påringsrapporten påpeker opposisjonen, fra CMI og Institute også opposisjo- Ravalomanas eget valgkampte- – 71 prosent av befolkningen 1 20 • /2002 OO SCANPIX/AP, SALIMHENRY FOTO: bistandsaktuelt Også på Mada- på Også Evalue- bistandsaktuelt • 1/2002 AKTUELT . 17

resultatene fra de enkelte valgkretsene. – To skritt fram og ett tilbake

Vil ha offentlig høring. Ravalomana- • LIV RØHNEBÆK BJERGENE bør støtte private medieaktører. na forlanger nå at landets konstitu- – Sett under ett går demokratise- demokrati i Afrika – Den norske bistanden til medi- sjonelle høyesterett skal holde en of- ringsprosessene i Afrika riktig vei. ene er for dårlig gjennomtenkt. Støt- fentlig høring for å sammenholde Men det er en prosess preget av sta- te til uavhengige medier innebærer de ulike resultatene fra lokalt og na- dige tilbakeslag, slik at det hele ti- fjor, hvor alt tyder på at det var store også støtte til privat næring, men sjonalt nivå. Ifølge valgreglene skal den er viktig med internasjonalt uregelmessigheter, var det stor grad Norge har hittil vært for nølende til det arrangeres en annen valgom- press og støtte til interne pressgrup- av pressefrihet. Og til tross for dra- å støtte privat næringsvirksomhet, gang dersom ingen av kandidatene per, sier medieprofessor Helge Røn- pet på journalisten Carlos Cardoso i mener Rønning. har fått over femti prosent av stemning. Mosambik har landet oppnådd økt Han trekker videre fram hvor- mene. Rønning, som spesielt følger me- grad av gjennomsiktighet i adminis- dan kirken framstår som en svært Gatene i Madagaskars hovedstad dieutviklingen i Afrika, mener det trasjonen og en friere presse, sier viktig aktør i demokratiserings- Antananarivo har vært preget av fol- er særlig viktig å få til et samspill Rønning. prosessen. Både i Zambia og på Ma- kemasser på opptil 100.000 mennes- mellom frie, uavhengige medier og Han understreker likevel at det dagaskar har kirken gått sammen ker som roper slagord om at Ratsira- et aktivt sivilt samfunn. er for langt mellom de ansvarlige og med befolkningen i protest mot ka må gå av og overgi makten til – Vi ser stadige framskritt. Selv frie mediene, og mener at givere Medieprofessor valgresultatene. motkandidaten Marc Ravalomana- under valget i Zambia i desember i som Norge i større grad enn i dag Helge Rønning. na. Også det nasjonale kirkerådet har tatt klar stilling til fordel for Ra- valomananas krav.

Støtteapparatet rakner. Mange frykter at opprøret på Madagaskar skal ende med vold. Siden høyesterett MADAGASKAR ikke har avgitt en kjennelse i tråd I Ble uavhengig fra den franske med opposisjonen og folkemassenes kolonimakten i 1960. Didier krav, kan det hele nå ende med gene- Ratsiraka har sittet som presi- ralstreik og fullt kaos, slik at til slutt dent siden juni 1975, med unn- landets hær blir satt inn (se egen ar- tak av noen få år på begynnelsen tikkel, side 18). Spørsmålet er da hvil- av 1990-tallet, før han overras- ken lojalitet Ratsiraka har hos presi- kende ble gjenvalgt i 1996. dentgarden og landets øvrige mili- I Anslagsvis 75 prosent av en tære styrker. Madagaskars forsvars- befolkning på 16 millioner men- minister har allerede erklært at han nesker lever under fattigdoms- sympatiserer med folkets krav, og grensen og landet er, ifølge FN, mye tyder på at hele støtteapparatet verdens ellevte mest fattige til Ratsiraka nå rakner. land. Mye skyldes Ratsirakas To ganger tidligere har befolk- mislykkede økonomiske politikk ningen gitt presidenter sparken. da han på 1970-tallet ville inn- Vinner folket fram også denne gang- føre den sosialistiske revolusjon en, har de nok en gang demonstrert og nasjonaliserte hele næringsli- at de makt til selv å velge sine le- Tilhengere av regjeringspartiet feirer at Levy Mwanawasa ble tatt i ed som presi- vet. Økonomien brøt sammen, og dere. dent. FOTO: SVANPIX/AP, SALIM HENRY befolkningen tvang Ratsiraka til å gå av i 1992. I I 2000 var den norske bistanden til Madagaskar på om lag 40 Valget kan gi parlamentet muligheter millioner kroner Regjeringen har sagt at den vil foreta en nær- – Jeg ser lyst på Zambias framtid et- mener at utgangspunktet for regje- kan føre til at opposisjonsvinnerne mere vurdering av muligheten ter dette valgresultatet. For første ringspartiet og opposisjonen til å skifter side til regjeringspartiet for å innlemme Madagaskar i gang gir det parlamentet mulighet drive valgkamp var svært ulikt, men MMD. gruppen av nye samarbeidsland. til virkelig å arbeide, sier Chilese L. tilbakeviser at det foregikk bevisst Zambia-eksperten håper også at Mulenga fra Institute for Economic valgfusk. en sterk opposisjon skal klare å and Social Rese- tvinge fram konstitusjonelle en- arch ved Univer- Zam- dringer, slik at presidenten får min- Opposisjonen må stå samlet. ZAMBIA sity of Zambia. biakjenneren professor Peter Bur- dre makt og parlamentet mer. Chilese L. Sammen med nell ved det britiske University of Mulenga mener I Ble uavhengig fra den britiske det faktum at CMI er han en av Warwick, som ved fjorårets valg var Burnell viser til at det kolonimakten i 1964. Etter et Liten makt. opposisjonen i flere forskere i Zambia som valgobservatør, deler zambiske parlamentet i utgangs- 27 år langt ettpartistyre overga Zambia fikk 71 Kenneth Kaunda i 1991 makten som har sett nær- til en viss grad Mulengas tro på valg- punktet har svært begrenset makt prosent av stem- til Movement of Multiparty De- mere på valgpro- resultatet kan gi muligheter for par- når det gjelder for eksempel økono- mene vil tvinge mocracy (MMD) og dets leder sessen i Zambia, lamentet. misk finansiering, ettersom over presidenten til å Frederick Chiluba. Landet og som deltok – Men mye avhenger av hvordan halvparten – og i noen år: hele – re- inngå kompro- gjennomførte flerpartivalg i under et seminar opposisjonen oppfører seg i parla- gjeringens budsjett blir bestemt av misser i parla- – Opposisjonen 1991 og 1996. på CMI hvor rap- må være mer vil- mentet, det vil si om de velger å opp- eksterne aktører. mentet. I porten og valget i lig til å ta opp in- tre sammen og danne en fruktbar – I så fall må de vise mer vilje til å FOTO: LIV RØHNEBÆK Ifølge tall fra FNs utviklings- Zambia ble dis- stitusjonelle en- opposisjon, eller om de velger å hop- ta opp omfattende institusjonelle BJERGENE program, UNDP, er Zambia det kutert. dringer, sier pro- pe av, sier Burnell. endringer. For å få dette til, vil det eneste landet i verden hvor nivå- Mulenga erfessor Peter Han mener opposisjonens frykt dessuten være viktig å få til en mer et for menneskelig utvikling var kritisk til selve Burnell. for at regjeringspartiet ikke vil gi slagkraftig og gravende presse slik dårligere i 1997 enn i 1975. I gjennomføring- FOTO: LIV RØHNEBÆK midler til de valgkretsene og kom- at parlamentet og media kan spille 1998 levde 72,9 prosent av lan- en av valget. Han BJERGENE munene hvor opposisjonen vant, på lag, sier Peter Burnell. dets ti millioner innbyggere under fattigdomsgrensen og 57,9 prosent var ekstremt fattige. I løpet av hele 1990-tallet falt Zambias økonomi med sju Norge vil styrke demokrati-støtten prosent og gjennomsnittsinntek- ten per innbygger med 28 pro- • LIV RØHNEBÆK BJERGENE ten over hovedsamarbeidsland. grad, sier utviklingsministeren. Etter vår sent – mye på grunn av krise i Regjeringen arbeider med et eget – Valget i desember i fjor er et Også når det gjelder Madagaskar mening fore- opplegg for økt støtte til demokrati- viktig innspill i denne debatten, sier har regjeringen sagt at de vil kom- kopperindustrien. ’’kom det ure- I Zambia er norsk hovedsamar- seringsprosesser, og vil se på hvor- Frafjord Johnson. me tilbake til formen på samarbei- dan man kan øke støtten til medier, Hun mener EU har vært mer kri- det i forbindelse med utviklingspoli- gelmessighe- beidsland. I 2000 var den nor- partier og parlament. tisk til valget enn mange andre gi- tisk redegjørelse denne våren. ter, men ske bistanden til Zambia på om – Disse innehar alle viktige «vakt- vere. – Her er det mer snakk om hvor- ikke i over- lag 213 millioner kroner. Den bikkjefunksjoner», sier utviklings- – Selv om vi må bruke mer tid på dan vi skal ivareta de programmene veiende norske regjeringen har påpekt at minister Hilde Frafjord Johnson. å gjennomgå valget, mener vi det vi har på Madagaskar, det vil si om grad. utviklingen i landet ikke har Statsråden har tidligere kunn- ikke er grunnlag for å slå fast at det disse skal fases ut slik den forrige re- svart til forventningene og vil gjort at hun vil følge nøye med på ble jukset med valgresultatet. Etter gjeringen foreslo eller om landet Hilde Frafjord John- vurderer om Zambia skal fortsette å være hovedsamarbeidsland. utviklingen i Zambia for å vurdere vår mening forekom det uregelmes- skal være med på listen over samar- son, utviklingsminis- om landet fremdeles skal stå på lis- sigheter, men ikke i overveiende beidsland, sier Frafjord Johnson. ter. 18 . REPORTASJE 1/2002 • bistandsaktuelt Frihetskamp i stekende sol Norsk øyenvitne: Hundretusener fyller gatene i Antananarivo i protest mot valget

Stedlig representant i Det Norske Misjonsselskap (NMS) på Madagaskar, Rolf Ekenes, har fulgt opptøyene etter valget 16. desember 2001 på nært hold. Her er hans øyenvitneskildringer fra folkeopprøret i hovedstaden de siste ukene.

R 11. januar 2002:

A Presset øker stadig mot president

K Ratsiraka og hans regime. Demon- S

A strasjonene på den såkalte 13. mai-

G plassen midt på avenyen i hovedsta- A den Antananarivo har nå pågått i en D

A uke, og hver dag øker tallet på de-

M monstranter. I går anslo man folke- massen til å være omkring 150 000 mennesker. Hele avenyen er som et bølgende menneskehav med transparenter, sanger og en egen form for ‘bølgen’ – folk svinger i takt fram og tilbake med oppstrakte armer når kamp- sangen synges. Den var opprinnelig slageren som opposisjonsleder Marc Ravalomanana brukte under valgkampen, men har etter hvert blitt Stedlig representant i Norsk Misjonsselskap Rolf Ekenes forteller hvordan folk på Madagaskar i ukevis har fylt gatene i protest mot valgresultatet sangsymbolet for den kampen som 16. desember i fjor. FOTO: SCANPIX/EPA, ALEXANDER JOE nå utkjempes i gatene i hovedstaden og etter hvert også i provinshoved- Kirken oppfordrer til at alt opposi- stedene. demokrati i Afrika sjonen iverksetter av streiker og de- Det som har skjedd de siste da- monstrasjoner må foregå uten vold. gene er at soldatene ikke lenger prø- Siktemålet med generalstreiken ver å hindre folkemassene i å de- kehavet på avenyen. er ifølge Ravalomananasiden at det monstrere her i Antananarivo. Etter Til hva? Til landet får en blir en administrativ blokade som mandagens gateslag med mange yoghurtbrygger som president? El- lammer alle vesentlige funksjoner skadde og sårede har soldatene ler til noen setter en jernklemme på slik at myndighetene ikke lenger trukket seg tilbake. En slik mennes- alt som er av liv og røster? kan styre normalt. Det er grunn til å kemengde kan de ikke fordrive med tro at i tillegg til departementskon- køller, gass og granater, slik solda- 26. januar 2002: torene og den statlige og kommuna- tene prøvde for fire dager siden. Opposisjonsleder Marc Ravalomana- le administrasjon vil også trafikk- Man skyter heller ikke inn i na har proklamert generalstreik sektoren ganske snart bli berørt for- mengden av skolebarn, torgselgere, over hele Madagaskar fra og med 28. di det ikke kjøres ut drivstoff. Dette funksjonærer, katolske nonner, brø- januar. Dette er svaret opposisjonen var mønsteret under generalstrei- dre og søstre, prester og pensjonis- gir på høyesteretts erklæring om at ken i 1991. Trolig vil ikke livsviktige ter. Opprøret, som har som sitt frem- Opposisjonsleder Marc Ravalomanana har proklamert gene- ingen av kandidatene fikk over fem- funksjoner og telesambandet bli be- ralstreik over hele Madagaskar fra og med 28. januar. ste krav at høyesterett skal legge ti prosent av stemmene i første valg- rørt, men det er ikke gitt noen ytter- fram valgresultatet i alle detaljer og omgang, slik at det dermed blir en ligere informasjoner om dette. åpne for en offisiell sammenlikning Det hele begynner og slutter annen valgomgang. I sin tale fortal- Myndighetene vil ikke kunne av stemmene, har de siste dagene med en kort, men sterk gudstjeneste te Ravalomanana at han hadde kon- leve lenge med en slik situasjon. To fått støtte fra stadig bredere hold. med skikkelig trøkk. Hundre tusen ferert med de fire kirkelederne i Det av generalene som er lojale mot Rat- I forgårs kom alle de store am- mennesker deltar på andakt i gata. kristne råd før de vedtok å gå til det- siraka skal allerede ha bedt om å få bassadene på banen, med den ame- Det hele er en så sterk demonstra- te skrittet. Kirkelederne er like opp- frie hender til å gjenopprette ro og rikanske, franske, tyske, japanske og sjon av tro, besluttsomhet, folkelig gitt som opposisjonen over myndig- orden. Situasjonen for landet er al- britiske samt EUs offisielle represen- samhold og håp om forandring at hetenes steile holdning, og gir sin vorlig. Det er vanskelig å se at det tant i spissen og støttet folkets krav. det nesten går kaldt nedover ryggen Hvem er det støtte til den fortsatte kampen som finnes noen diplomatisk og fredelig på meg midt i varmen. som kan ten- nå altså innebærer generalstreik. utvei på krisen. 22. januar 2002: Hvem kan stå imot en slik lavine ’’ke seg å sky- Stillingskrigen mellom de stridende av mennesker som har en troverdig politiske partene er nå mer intens sak å kjempe for? Enn si – hvem er te inn i en ennnoensinne. Antananarivo er en det som kan tenke seg å skyte inn i slik levende – Folket ønsker regimeskifte kokende gryte – både fordi det har en slik levende mur? Jeg har vanske- mur av men- satt inn en hetebølge og fordi ryk- lig for å forstå noe annet enn at nesker? • LIV RØHNEBÆK BJERGENE ren i landets hovedstad Antananari- tene om hva som skjer bak kulissene kampen er tapt for Ratsiraka. – Det virker nå som om vinden blå- vo vinner valget, tror Øyvind Dahl at nesten ikke kjenner noen grenser. Men det er på den annen side ser opposisjonsleder Marc Ravalom- landet kan ha fått en president som Trykket i opposisjonen øker sta- veldig farlig å undervurdere ham. ananas vei og at president Didier kan innebære en vending for Mada- dig i styrke. Jeg var nede på avenyen Han har mange lojale støttespillere Ratsirakas dager er talte, sier gene- gaskar. i formiddag, og det gjør et veldig som er villige til å kjempe sammen ralsekretær i Norsk Misjons Bi- – Ravalomanana tar vist handle- inntrykk å se et slikt folkehav som med ham til siste skanse fordi de standsnemnd, Øyvind Dahl. kraft ved å ta tak i korrupsjonspro- krever et ærlig valgoppgjør. Det er har alt å miste om han blir borte. Dahl, som også er professor ved blemet, sette i gang byutvikling i ho- nesten ikke til å tro at en slik kjem- Han har helt sikkert lojale offiserer Misjonshøgskolen og har bodd og vedstaden og rydde opp i blant an- peforsamling kan være så disipli- og regjeringsstyrker og en presi- arbeidet mange år på Madagaskar, net renovasjonssystemet. Han er nert. Det er ikke mange skyggefulle dentgarde som har det utstyret til å følger spent med på utviklingen i derfor en mann som kan bidra til å steder på avenyen, og under trærne ivareta presidentens interesser og landet. skape tillit hos Verdensbanken og langs sidene er det fullstendig pak- utføre hans ordre. Rolf Ekenes, stedlig Han mener kunngjøringen fra Det Internasjonale pengefondet ket. Ute på gatene, på plenene på Ratsiraka har ikke minst tilgang representant i Anta- høyesterett som gir opposisjonsle- (IMF), tror Dahl. midten, oppe i stolpene – overalt står til alt det materiell og økonomi han nanarivo for Det Nor- der Ravalomanana mindre enn fem- Ravalomanana er i dag en mek- og sitter folk tett i tett i solsteiken og trenger for sine operasjoner. Men ske Misjonsselskap. ti prosent av stemmene, vil føre til et tig forretningsmann. Han begynte følger med på talene, appellene og hvor mange blant de væpnede styr- massivt folkeopprør. med å foredle melkeprodukter i Ant- sangen. Stadig nye grupper, bedrif- kene er det som er lojale mot presi- – Høyesterett hadde valget om å sirabe-regionen, støttet av blant an- ter, sammenslutninger, skoler og or- denten? Hvem har lyst til å være gå imot landets innenriksdeparte- net norsk misjon og NORAD. I dag ganisasjoner erklærer sin støtte. med på et tapende lag – i en båt som ment, og dermed president Ratsira- har han utviklet en næringsmidde- Skolene legger om undervisningen holder på å synke? Folk skifter fort ka, eller å gå imot sitt eget folk, sier lindustri gjennom firmaet TIKO, til ettermiddagene, bedrifter gir ar- side nå. Dahl. som er blitt et landsomfattende beiderne fri i puljer slik at noen kan – Bare noen få dager til nå! roper Dersom folket til slutt når fram konsern. være med på demonstrasjonene. Ravalomanana og vinker ut over fol- slik at den populære borgermeste- bistandsaktuelt • 1/2002 REPORTASJE . 19 Mugabe ruster opp til valgkamp Strammer grepet ytterligere overfor opposisjon og media

tere perioder. Ingen nyhetsbyråer vil HARARE (b-a): Folket og op- demokrati i Afrika kunne motta økonomisk støtte posisjonspartiet i Zimbabwe utenfra, noe som vil bremse produk- står overfor den vanskelige sjonen av Zimbabwes eneste uav- oppgaven å stoppe president talte på en pressekonferanse 9. janu- hengige dagsavis, The Daily News. ar 2002 at de ikke kom til å aner- – De såkalte endringene er kos- Robert Mugabaes 21 år kjenne en president som ikke selv metiske. Loven er fortsatt for streng lange håndfaste grep om har deltatt i frigjøringskrigen. Utta- og et forsøk på å begrense media, sa makten. Det avgjørende lelsen er direkte rettet mot presi- Abel Mutsakani, leder for Forening- dentkandidat Morgan Tsvangirai, le- en for uavhengige journalister i presidentvalget er fastsatt til deren til opposisjonspartiet MDC, Zimbabwe under en demonstrasjon 9. og 10. mars i år. Nå som ikke deltok i frigjøringskrigen i mot loven 19. januar i år. møter Mugabe motstand Jeg tror ikke 1980. Zanu-PF vil også i eget parti. Mange mener at militærmak- Truet med sanksjoner. The Public ’’tillate oss å tens lojalitet mer eller mindre er Order and Security Bill ble vedtatt i drive frede- kjøpt og betalt av Mugabe. I oktober parlamentet 10. januar i år, etter en • I ZIMBABWE: lig valg- 2001 forlenget han kontraktene til rekordlang diskusjon på 17 timer. NINA MONSEN OG ALFONCE MBIZWO kamp. Seks alle militære ledere som hadde av- Ifølge den nye sikkerhetsloven er det

E Opposisjonspartiet Movement for sluttet tjenesten for mer enn tre år blant annet forbudt å gå rundt uten av våre med-

W Democratic Change (MDC) sin tals- siden. Politiet og militæret fikk sam- identifikasjonspapirer, og å komme

B lemmer er mann, Learnmore Jongwe, sier at re- tidig en lønnsøkning på 155 pro- Forslaget om ny informasjonslov, som med uttalelser som kan sverte presi- A gjeringspartiet Zanu-PF prøver å gjø- allerede sent. denten eller regjeringen. B skulle øke Mugabes sjanser for å bli re det umulig for partiet hans å dri- drept, men MDC og lederen Tsvangirai kom- EU har lenge truet med sanksjo-

M gjenvalgt, blir møtt med fordømmelse I ve valgkamp. politiet på- mer til å gi Mugabe den største ut- ner mot Zimbabwe, og har gitt regje-

Z både innad i Zimbabwe og fra det inter- – Jeg tror ikke Zanu-PF vil tillate står at de fordringen siden uavhengigheten i nasjonale samfunnet. Loven er ennå ringen en tidsfrist for å tillate pres- oss å drive fredelig valgkamp. Seks har dødd av 1980. Opposisjonspartiet skremte ikke godkjent i parlamentet. sefrihet. Det at lovforslaget ble ut- av våre medlemmer er allerede først Zanu-PF i parlamentsvalget i FOTO: TSVANGIRAYI MUKWAZHI satt og revidert, kan ses på som en drept, men politiet påstår at de har malaria. 2000, da de fikk 57 seter mot Zanu- stille kapitulasjon overfor EUs krav. dødd av malaria. Vi kan ikke forven- Learnmore Jongwe, PFs 62. Det skjedde etter en voldelig ven, fastslår lederen for parlamen- USA truet også med sanksjoner hvis te politibeskyttelse i denne saken, MDCs talsmann. valgkamp som krevde 31 menneske- tets lovkomité Eddison Zvogbo fra loven ble godkjent i sin opprinneli- sier Jongwe, som er sikker på at liv, flest opposisjonstilhengere. Zanu-PF. ge utgave. dødsfallene er et resultat av politisk Mugabes forslag til ny informa- Det gjenstår å se om det revider- vold. Motstand mot informasjonslov. Ro- sjonslov har allerede gjennomgått te lovforslaget går gjennom. Da for- Regjeringen har allerede utle- bert Mugabes forslag om ny infor- 37 endringer, men både presse, poli- slaget om å endre grunnloven kom vert våpen til en gruppe krigsvetera- masjonslov, hvor han ønsker å gjøre tikere og lovkyndige mener fortsatt opp i 2000, fikk folket selv bestem- ner i forbindelse med Mugabes valg- det forbudt for journalister å kriti- at den er både ulovlig og uaksep- me og stemte det ned i en folkeav- kamp. sere presidenten og å referere fra re- tabel. Det nye forslaget gjør det mu- stemning. Øverstkommanderende for Zim- gjeringsmøter, møter motstand fra lig for utenlandske mediebedrifter å Alfonce Mbizwo er journalist i The Chronicle babwes militære styrker, general Vi- alle hold – også fra hans eget parti ha kontor i Zimbabwe. Utenlandske og er med i journalistnettverket til Sørvis talis Zvinavashe, og senioroffiserer i Zanu-PF. journalister får kun akkreditering Kommunikasjon. Nina Monsen er journalist i hæren, politiet og luftsstyrkene for- – Forslaget strider mot grunnlo- for å dekke konkrete hendelser i kor- Sørvis, og basert i Harare.

Mange ideer, men få kroner preger Cuba-samarbeid HAVANA (b-a): Daglig leder Cuba har særlig kompetanse, ek- sempelvis innenfor helseprogram- av Norges nye ambassade i mer i den tredje verden. Havana, chargé d’affaires Johan Vibe, kan vise til spen- Pilotprosjekter. Norges chargé nende pilotprosjekter for d’affaires forteller at man håper å få igang to pilotprosjekter på miljøom- norsk bistand i Cuba. Men rådet i Cuba. FNs utviklingsprogram mer penger til det beskjedne UNDP er samarbeidspartner på det bistandssamarbeidet kan ene prosjektet, der det skal igangset- tes et pilotprosjekt med sikte på å han foreløpig ikke love. utvinne bioenergi fra sukkerrør-avfall. Det andre pilotprosjektet er i • I CUBA: regi av Norges Landbrukshøgskole GUNNAR ZACHRISEN på Ås, der man vil utarbeide et pro- Verken Arbeiderparti- eller sen- gram for å resirkulere avfall fra hus- A

B trum/Høyre-regjeringen har fore- holdningene. Erfaringene kan også

U slått å putte mer penger i potten for bli nyttige for arbeidet med bioener- C Cuba. Dette til tross for ny ambassa- gi i Norge. de, en intern utredning om det bila- Et mer kontroversielt område er terale forholdet til Cuba, flere UD- menneskerettigheter, der Norge har og NORAD-besøk og eks-Ap-statsse- tatt initiativ til en tosidig dialog kretær Raymond Johansens sterke med cubanerne. Foreløpig har det utspill om det store potensialet for vært avholdt møter i to runder, en i norsk-cubansk bistand (se Bistand- Havana og en i Oslo. I tillegg til saktuelt 10/2000 eller www.bistand- Utenriksdepartementet har også re- saktuelt. com). presentanter for norske organisasjo- – Det er foreløpig ingen ting som Fiskeriforvaltning, petroleumssektoren og miljøvern er områder hvor Norge har en del å bidra med, utfra ner og universitetsfolk deltatt. På tyder på at nivået vil endres vesent- egen kompetanse og bistandserfaringer i andre utviklingsland, sier charges d’affaires Johan Vibe. cubansk side har det vært deltakelse lig i forhold til hva det ligger på i FOTO: GUNNAR ZACHRISEN fra både Utenriksdepartementet og dag. Det er imidlertid en åpning for norsk ambassade i Havana. landet blir mer integrert i verdens- et internasjonalt institutt. å bruke av regionbevilgningene for – Cuba er i en spesiell økonomisk samfunnet. Mellom-Amerika, sier Vibe. og politisk situasjon på grunn av I Bondevik-regjeringens tilleggs- embargoen fra sin store nabo i nord. Olje, fisk og miljø. – Dessuten kan FAKTA: proposisjon heter det at man «vil Hvis det etter hvert kommer en- både de og vi ha nytte av et samar- I vurdere konkrete tiltak for å støtte dringer i dette forholdet – ved at det beid på enkeltområder. Fiskerifor- Norsk Folkehjelps bistands- reformprosesser i land som Cuba og åpnes opp for en større grad av mar- valtning, petroleumssektoren og program har vært norsk bistands Colombia». kedsøkonomi, vil det være nyttig for miljøvern er områder hvor Norge hovedsatsing i Cuba. Prosjek- Norge å være etablert i landet. Cuba har en del å bidra med, utfra egen tene har hatt et volum på cirka 6 millioner kroner. Posisjonering. Vibe fremhever to ligger strategisk plassert i Karibien, kompetanse og bistandserfaringer i forhold – langsiktig posisjonering ikke minst i forhold til norske skips- andre utviklingsland, sier Vibe. I Totalvolumet for norsk bistand av norske økonomiske interesser og fartsinteresser, sier Vibe. Han sier også at det er interesse har ligget på 8-9 millioner kro- ønsket om å bidra til å integrere Han tror også at det er viktig for fra norsk side for å se på muligheter ner per år, og har ikke økt etter Cuba i verdenssamfunnet – som ho- reformtempoet og utviklingen for trepartssamarbeid med cubaner- at ambassaden ble etablert. vedforklaring på etableringen av en internt i Cuba at man bidrar til at ne innenfor bistandsområder der 20 . REPORTASJE 1/2002 • bistandsaktuelt 2,2 millioner på flukt i Colombia Desperate internflyktninger okkuperer parker og bygninger

BOGOTÁ/BUCARAMANGA opp med svart jordbruksplast som (b-a): Colombias nær 40 år gir skygge for sola og ly for regnet. I snart to uker har 300 mennesker ok- gamle borgerkrig har etterlatt kupert en park. De er internt for- seg et av de største flykt- drevne – og krever rett til mat, hus, ningproblemene på den vest- helse og utdanning. Det yrer av liv i parken når okku- lige halvkule. 2,2 millioner pantene kobler seg opp til en vann- mennesker er på flukt av en ledning og lager et bad. Toalettet er befolkning på 43 millioner. hullet etter et kumlokk på fortauet, med et telt rundt. Busser, biler, dro- De mest desperate har sjer og mopeder suser forbi. Eksosen okkupert Røde Kors. blander seg med barnegråt, latter og dagligdags prat. Den lokale fag- • I COLOMBIA: foreningen stiller med musikk for å TONE FOSS ASPEVOLL (TEKST) OG løse opp stemningen, pinsevennene RUNE ERAKER (FOTO), med saks og speil for å pynte den.

A Nord i Bogotá, Colombias hoved- I stad, hvor gatene er rolige og rene, Okkupantene B Vitner til overgrep. ligger Hard Rock Café og byens mest kommer fra alle kanter av landet. M

O eksklusive kjøpesenter. Ved inn- Med en liten bag, en pose, med det L gangen til senteret står et par tig- de gikk og sto i da det ble «for hett» O

C gende unger. De hører hjemme i på hjemplassen. Igjen står husene, den okkuperte Røde Kors-bygningen ofte hele spøkelsesbyer. Historiene tvers over gata. om menneskets grusomheter er Utenfor bygningen står en punk- mange, og Claudia kjenner flere av tert ambulanse. Vinduene med klær dem. og tepper roter til det ellers så ryddi- – De tvang oss til å se på at de ge nabolaget, mens Hamilton Hotel drepte en gravid kvinne. De stakk med sine delikate, grønne markiser henne med kniv i magen. De stakk forsøker å holde oppe strøkets stan- her og her og her… dard. Fingeren peker over hele magen. 540 familier inntok bygningen for to år siden. Familier på flukt fra 40.000 tapte liv. Bare de ti siste krigen i sitt eget land som desperat årene har den skitne krigen i Colom- trengte et tak over hodet. Okkuperte bia tatt 40.000 liv. Hvert år skjer de Røde Kors, var faren for å bli minst 300 forsvinninger og 3000 skutt på mindre enn ved okkupa- kidnappinger. Først og fremst ram- sjon av de aller fleste andre bygning- mes de sivile. En dag kan morgenly- er. Etter to måneder trakk Røde Kors set legge seg fredelig over en lands- seg ut, men organisasjonen betaler by. En annen dag bringer lyset men- fortsatt strøm og vann for okkupan- nesker med våpen og navnelister. tene. Paramilitære står for 80 prosent Matforsyningene kommer som hjelp fra byens befolkning. Ris, yuca, stekte bananer og kylling er vanlig mat.

Bare enker og barn. Før- ste dør til høy- re i tredje eta- sje: Her bor det tre små familier, ti mennesker, på et boareal som tidligere huset nitti be- boere. Til sammen er 20 voksne og 200 barn fortsatt igjen i bygningen. Sta- dig flytter noen ut her- fra, og inn til venner og familie, mens En gutt har fått seg en ekstra lekekamerat. For de 200 barna som okkuperer Røde 80 mennesker venter på å få registrert seg som «internt fordrevne». Det gir tilgang andre har tak- Kors er lekeplassen en 15 kvadratmeter stor bit av et fortau. til utdanning, helsetjenester og offentlig støtte for et halvår. ka ja til statens tilbud om støtte til et halvt års husleie. av alle brudd på menneskerettighe- Internt fordrevne har ikke til- mitet. Ved å komme hit og registrere – Her er alle enslige mødre, for- ter i Colombia, ifølge en rapport fra gang til offentlig helsevesen hvis de seg, utsetter de seg for en viss fare. teller de da jeg spør hvem som bor Human Rights Watch. Hæren står ikke reiser tilbake til hjemplassen Her får myndighetene vite hvor de på dette rommet. Mennene ble mas- for om lag fem prosent, og geriljaen sin, hvor det ikke alltid er trygt. Mel- er, og ingen vet hvor den informasjo- sakrert før enkene og ungene ble resten. der de flytting, får myndighetene nen vandrer videre. skremt på flukt – bort fra sine hjem- vite hvor de er, og sjansen svekkes En far løfter sønnen sin opp på steder. Manglende helsetilbud. Røyken fra for at en av gruppene som drev dem armen. For fjerde dag på rad kom- Lukt av stekt kjøtt brer seg ut- bålet ligger over parken, grytene hol- på flukt ikke leter dem opp igjen. mer han hit, før han til slutt får en over rommet. Den eldste av kvinne- des varme for «panela», fattigmann- kølapp, og slipper inn. Blikket hans ne steker noe kjøtt hun har fått i en skaffe, i et av verdens fremste kaffe- I kø for å få bevis. Tilbake i Bogotá fylles med en glede som når som slakterbutikk like ved. Dagene går eksporterende land. Okkupantene er den kjølige nattelufta fra Sør- helst kan eksplodere i tårer. Tre av med til å tigge på gata, og i butik- har nettopp inntatt lunsj når ei av Her er alle Amerikas Andesfjell i ferd med å kvinnene er ikke like lykkelige. I ett- kene. Noen av de voksne er heldige jentene lener seg mot sidemannen enslige slippe taket i køen av menneskene. I tida i natt stilte de seg i køen på ny, og får dagarbeid, gjerne som hus- mens de står og snakker. Så segner dag er de bare 80 som venter, som for femte dag på rad. Heller ikke i hjelper. Slikt arbeid dukker ikke opp hun om. De andre griper tak i hen- ’’mødre. håper, på at det blir deres tur i dag. dag ble det deres tur. De trekker jak- av seg selv, men krever gode referan- ne, og løfter henne inn under plast- Internflyktningene Deres tur til å få dokumentet de kene litt tettere om seg, og forbere- ser. Mennesker som flykter fra noe, duken. Med bekymret mine holder forteller om omfat- trenger for å bevise at de er internt der seg på å komme tilbake dagen representerer en fare, en fare de fær- de henne fast, mens krampene tar tende drap på menn fordrevet, og at de har rett på medi- etter. reste vil ha i hus. tak i bena hennes, knyter seg gjen- i stridsdyktig alder. sinsk hjelp eller skolegang til ung- nom magen, opp til hodet, og om ene sine. Hovedstaden er ofte det sis- Tone Foss Aspevoll er journalist i Klassekam- Okkuperer en park. Det er lørdag igjen. Hun har hatt slike epileptiske te stedet folk kommer til etter å ha pen. Rune Eraker er norsk frilansfotograf med formiddag i en park i Bucaramanga, anfall tre ganger i løpet av de fjorten flyktet både fire og fem ganger. Her spesiell interesse for den tredje verden. De to lenger nord i landet. 20 telt er slått dagene de har campet sammen. kan de søke flukt i storbyens anony- besøkte Colombia i desember 2001. bistandsaktuelt • 1/2002 REPORTASJE . 21

Spennende nedtelling for FARCs soldater

SAN VINCENTE DEL CAUGAN (b-a): Etter to nervepirrende uker med brudd i fredssamtalene kom partene i Colombia sammen igjen 20. januar. Fristen for en våpenhvile er nå utsatt til 7. april.

• I COLOMBIA: TONE FOSS ASPEVOLL (TEKST) OG RUNE ERAKER (FOTO) På et sted hvor Amazonas’ trekroner tar av for den tropiske sola lader soldatene i Fuerzas Armadas Revolucio- narias de Colombia sine geværer, mens de skeptisk venter på resultater av fredssamtalene. For tre år siden overlot Colombias regjering et område på størrelse med Sveits sør i Colombia til nettopp denne gerilja- organisasjonen. Opprettelsen av den demilitariserte sonen i 1998 var et ledd i fredsprosessen. De kvinnelige effektene hører med når Kerly skal på jobb. Ørepynt, sminke og dameundertøy er like vanlig i leiren som maskingevær og granater. I siste liten. Den tre år gamle fredsprosessen i Colombia var nær ved å hadde sin første treningsrunde den- bryte sammen den 20. januar i år, ne dagen. men i siste liten ble partene enige En plutselig flydur tiltrekker seg om å fortsette forhandlingene. all oppmerksomhet. De væpnede Spenningen er imidlertid ikke FARC-soldatene stanser opp og ven- over. Forhandlingene har fått en ny der nesa i været. De ser det ikke, frist. Kommer ikke partene fram til men hører godt det lille flyet som en våpenhvile innen 7. april, krever nærmer seg leiren, lavt over trekro- regjeringen at FARC forlater sonen nene. Et selvsikkert «klarer ikke ta i løpet av tre dager. Skjer ikke det, er oss»-flir brer seg over ansiktene de- det igjen fare for at år 2002 kan bli et res når de peker opp i lufta. usedvanlig blodig år for Colombia. Borgerkrigen i landet har vart i Leir for 30 kvinner og menn. Etter nær førti år. Andres Pastrana er den 11. september skjerpet de colombi- eneste av landets presidenter som anske myndighetene sin kontroll har møtt geriljaen for fredssamtaler. over FARC. 7. oktober innførte regje- – Stadig Til våren er det presidentvalg, mens ringen restriksjoner i sonen, og Et kjærestepar i geriljaen holder siesta mens verden leter et- sittende president Pastrana avslutter FARC anså allerede da samtalene ter terrorister. Jakten på Osama bin Laden har ført til skjer- mer spent sin periode til høsten. Ingen av de som brutt. Regjeringen startet med pede tiltak mot FARC. mest populære presidentkandida- sine daglige flygninger med etter- tene lover å fortsette prosessen. retningsfly over sonen, og lar ikke stemning lenger utlendinger reise inn og ut av ne er aldri langt unna. – Stemningen i landet er blitt stadig Fem pst. eier 90 pst. FARC er Col- området uten regjeringens godkjen- FARC er ikke bare en av verdens mer spent det siste halve året, sier ombias, og en av verdens, største ge- nelse. største geriljagrupper, men også en stedlig representant for Flyktninge- riljagrupper med sine 18.000 solda- Spredt mellom de tettvokste av verdens rikeste. Våpnene, som rådet i Colombia, Eigil Kvernmo. ter. Hovedpunktene i forhandling- trærne som sjelden slipper inn sol- bærer inskripsjonen «Made in the Han frykter at en intensivering ene fra regjeringens side har vært å stråler ligger skjulestedet til om lag USA», er større og blankere enn av konflikten først og fremst vil ram- få til en våpenhvile. For FARC har tretti kvinner og menn. Rundt hele mange andre geriljaers våpen, uni- me de sivile. det vært viktig å få regjeringen til å leiren går skyttergravene. Foreløpig formene sitter som de skal, og det Flyktningerådet er tungt inne i ta opp kampen mot de paramilitære fungerer de kun som drenering av mangler verken biler eller satellitt- Colombia, hvor de har flere prosjek- styrkene, og å gjennomføre sosiale den tidvis svært regnfulle, og forelø- sendere for pc. ter for internt fordrevne, blant an- reformer – som en jordreform. I dag pige fredfulle, skogbunnen. Colombia er en av verdens stør- net i provinsen Urabá, ved grensa til eier om lag fem prosent av befolk- ste produsenter av kokain, som sel- Panama. Her har bistandsorganisa- ningen 90 prosent av landet. «Alltid terrorister.» Nestkomman- FARC er som ges i Europa og USA. Narko-trafik- sjonen bistått internt fordrevne som Brudd i fredsprosessen, og opp- derende og talsperson for FARC Raúl en liten ken finansierer alle parter i borger- har ønsket å returnere til hjemplas- hevelsen av den demilitariserte so- Reyes har hengt av seg uniformen, ’’regjering, en krigen, inkludert geriljaen. På sen sin. nen vil føre til opptrapping av kri- og stiller med uflidd skjegg, iført en liten stat grunn av denne produksjonen skaf- gen. hvit t-skjorte. Han er ikke bekymret som kjemper fer landet seg oppmerksomhet fra – Hvis sonen opphører, er freds- over at USA og deres allierte ser på USA, og deres krig mot narkotika, prosessen over. Vi vil da fortsette kri- FARC som noen av verdens fremste for å regjere «war on drugs». I år 2000 vedtok se- gen, og kommer til å dra opp i fjel- terrorister. over Colom- natet å bidra med 1,3 milliarder dol- lene. De som taper på dette blir fol- – De har alltid kalt oss terroris- bia, og er lar i militær støtte til landets regje- ket. Vi kommer til å søke til byene, ter, vi kan ikke bekymre oss over det. ikke avheng- ring. Daglig sprøyter USA-produser- for å ta kontroll over dem, sier Raul Det er blitt en ny situasjon etter 11. ige av uten- te militærhelikoptre Colombias ko- Reyes, nestkommanderende i FARC. september, men for hvem? USA er i forstående. kamarker for å rive opp vestens nar- NORGE I COLOMBIA en økonomisk krise, og nå må de kotikaproblem med rota, og for å I Norge er ett av vennelandene Kjærester i krig. Da vi besøker om- omorganisere seg. Noen støtter USA stanse krigens inntektskilde. til Colombia, som legger til rette rådet viser kalenderen desember, og av solidaritet, andre av frykt, men – FARC har en stor kapital, og et for fredsprosessen i landet. geriljaen er fortsatt stasjonert i den støtten vil gi seg, spår Reyes. eget liv. FARC er som en liten regje- Fram til nyttår var Jan Egeland demilitariserte sonen, en times kjø- Han mener dette kan bli den 3. ring, en liten stat som kjemper for å (som er blitt ny generalsekretær ring fra San Vincente, senteret i det verdenskrig, og legger vekt på at regjere over Colombia, og er ikke av- 2 i Norges Røde Kors) FNs spesi- 42.000 km store området. USA nå innser at de har mange fien- hengige av utenforstående. FARC vil alutsending i landet. Han er nå Et kjærestepar hviler siesta. Hun der, og at de er sårbare. være en del av en regjering hvor uli- erstattet med James Lemoyne har nettopp lest ferdig en artikkel ke interesser deltar. Hvis internasjo- fra USA. om Osama bin Laden, og sendt bla- Nybadet Kerly. Kerly er nybadet. nale selskaper vil fortsette å operere det videre til kjæresten. Selv tar hun Iført kun bukser, bh og ei uniforms- i Colombia, skal ikke vi nekte dem I Colombia mottok i fjor 51 mil- leppestiften sin i nærmere øyesyn lue over det våte håret, henger hun det. De må regne med å betale skatt, lioner kroner i bistand fra Norge. Raúl Reyes, nest- mens hun hviler ut i de hete etter- et gevær over skuldra. 30 prosent av kommanderende og og gi en trygghet for arbeiderne, og I På grunn av den økte norske middagstimene, vel vitende om at FARCs soldater er kvinner, og de le- talsperson for FARC. muligheter til å delta i fagforening- aktiviteten i landet oppretta Nor- de står høyt på USAs liste over ver- ver sammen med sine mannlige ka- er. Vi vil ha en ny regjering, en velge i fjor en ambassade i Colom- dens terrorister. De to er soldater i merater. En av dem tørker av seg ferdsstat og et demokrati. Slik det er bias hovedstad, Bogotá. FARC. Klokka er ett. Paret har vært vannet fra det felles bassenget, hvor nå, er det bare demokratisk for stor- oppe siden fem om morgenen, da de både klær og kropp blir rene. Våpne- kapitalistene, mener Reyes. 22 . BAKGRUNN 1/2002 • bistandsaktuelt Fredsprosess for de rike

AV BEATE THORESEN, DAVID BERGAN OG PER RANESTAD

år fredsprosesser ikke leder til A

L reformer, rettferdiggjør de

A N urett i stedet for å bidra til

M demokratisering. Viktige deler av E

T fredsavtalene fra 1996 i Guatemala

A følges ikke opp. Dette legitimerer U den sosiale urettferdigheten som G ble forsterket av det USA-regisserte militærkuppet i 1954. Både kuppet og fredsforhandlingene førti år etter ble styrt utenfra og over hodene på det fattige flertallet. Fredsavtalene er svake på sosiale reformer, og få reformer er gjennomført. Overklassen har be- holdt sine privilegier, og det internasjonale samfunnet betaler sosiale tiltak gjennom bistand. Det er derfor viktig å revidere strategien før det internasjonale givermøtet med Guatemala i februar 2002. Norge holder ofte fram fredsprosessen i Guatemala som en av suk- sesshistoriene i norsk fredsarbeid. Bakgrunnen for slutten på denne «siste» krigen i regionen ble imidlertid lagt under den mellomameri- kanske fredsprosessen, som davæ- rende president Oscar Arias i Costa Rica fikk Fredsprisen for i 1987. Nor- Freden i Guatemala har gjort lite med landets grunnleggende problemer. Kløften mellom fattige og rike har økt, og det store flertallet er fortsatt ske aktører kom først inn i proses- uten innflytelse. FOTO:SCANPIX/JAIME PUEBLA, AP sen i forkant av fredsforhandlingene i Oslo i 1990, og spilte etter hvert over presidentens daglige gjøremål marginaliserte som ønsker foran- en rolle gjennom å påvirke og legge og sivil etterretning. Denne institu- kronikk dring. For disse gruppene vil en re- til rette for forhandlinger i noen kri- sjonen er ennå ikke oppløst, slik dusert støtte være kritisk. For at in- tiske faser. fredsavtalene forutsatte. Videre la ternasjonal støtte skal kunne bli Fredsforhandlingene skulle fin- avtalene opp til reduksjon av for- ørti år etter kuppet ble regje- mer effektiv i Guatemala, må det ne løsninger på to store utfordring- svarsbudsjettet og økning av sosial- ringen og de militære presset også legges økt press på gjennomfø- er: Oppgjør med overgrepene under budsjettene. Forsvaret har imidler- F til å forhandle og undertegne ring av strukturelle reformer. Man borgerkrigen, og strukturelle en- tid brukt mer enn budsjettert i år. I fredsavtalen med geriljaen. Over- bør ikke godta at regjeringen nå går dringer for en jevnere ressursforde- tillegg foreslo regjeringen en re- klassen så seg tjent med en fredsav- tilbake på de moderate endringene ling med bedre sosiale tjenester for kordøkning av militærbudsjettet for tale som innebar at utlandet ville som ble avtalefestet i 1996. Guate- befolkningen. For å oppnå dette, 2002. Samtidig ble sosiale tiltak re- stille med bistandsmidler til sosiale malas store avhengighet av utlandet måtte man styrke demokratiske in- dusert i forhold til årets budsjett. tiltak. Slik kunne en unngå økt be- gjør at det internasjonale samfun- stitusjoner og fremme folkelig del- Skolefrokosten ble avviklet, jord- skatning og samtidig minske faren Før det in- net ikke kan forholde seg passivt til tagelse. Underliggende var behovet kjøp til småbøndene redusert og for sosialt opprør. Geriljaen tapte ternasjonale mangelfull oppfyllelse av fredsavta- for å få slutt på den samfunnsmessi- kommunene har hittil fått mindre krigen militært, men de ble aner- givermøtet i lene. ge utestengningen av Maya-india- overføringer enn forutsatt. kjent som politisk aktør av det inter- Washington i Den store sosiale uretten styrer nerne, som utgjør flertallet i befolk- Under krigen etablerte de mili- nasjonale samfunnet. februar de behov og prioriteringer som indi- ningen. tære et lokalt kontrollapparat, sivil- Fredsavtalene svarte ikke på anske grupper og lokalsamfunn rei- patruljene, som innrullerte nesten Guatemalas mange utfordringer, 2002 bør ser sammen med mange andre na- uatemala er det eneste landet i ti prosent av befolkningen. Noen pa- men var et skritt i riktig retning. Det det internasjonale organisasjoner. En interna- Latin-Amerika som ikke har truljer var ansvarlige for overgrep internasjonale samfunnet støttet sjonale sam- sjonal støtte til utvikling i Guatema- G gjennomført noen jordre- mot sivile. Nå er disse patruljene of- ønsket om reformer, men presset funnet, la må ta utgangspunkt i hva disse or- form. Litt over to prosent av jordeier- fisielt nedlagt, men flere medlem- også den tidligere geriljaen til måte- Norge inklu- ganisasjonene selv ønsker. Demo- ne disponerer hele to tredjedeler av mer har fortsatt stor makt i mange hold i forhandlingene – spesielt i for- dert, revide- kratisering forutsetter at disse aktø- den dyrkbare jorda. Sammen med kommuner. De representerer en mi- hold til avtalenes sosiale profil. re sin rene sitter i førersetet. Sør-Afrika og Brasil har Guatemala litær og antidemokratisk kultur. Kirkens og FNs sannhetskommi- Regjering og næringsliv viser blant verdens største inntektsfor- Disse ble også styrket i 1999 med sjoner har lagt fram rapporter om Guatemala- manglende vilje til å følge opp freds- skjeller. Paradoksalt nok har Guate- valgseieren til den gamle diktato- folkemord og brudd på menneske- strategi. avtalene – til tross for at disse ikke mala verdens største tetthet av pri- ren, Rios Montt og hans parti, FRG, rettigheter, men et rettsoppgjør lar representerer noen radikal omforde- vate helikoptre per innbygger, sam- Frente Republicano Guatemalteco. vente på seg. Fredsprosessen bidro lingspolitikk. Anbefalinger fra freds- tidig som analfabetismen er blant Nylig kunne historikeren Matil- til at flyktninger kom tilbake, den kommisjoner med representasjon kontinentets høyeste. de Gonzáles dokumentere dette. Da politiske volden minsket, geriljaen fra ulike interesser blir oversett og Skattetrykket er latterlig lavt. ble huset hennes ransaket, forsk- ble demobilisert og hæren redusert. avtalenes viktige politiske reformer Statens inntekter er fortsatt mindre ningsmaterialet stjålet og hun måt- Det er nå mulig å gi offentlig ut- utsatt. enn ti prosent av bruttonasjonalpro- te gå i dekning etter at hun ble truet trykk for politiske oppfatninger og å I dag er de fleste skuffet over de dukt. Skatteprofilen er også usosial på livet. Et av hennes intervjuobjek- organisere seg. Dialog mellom ulike nasjonale aktørene i Guatemala, ved at indirekte skatter utgjør nær ter taler for mange når hun sier: grupper er institusjonalisert. FNs samtidig som man lett ser bort fra 85 prosent. Mens Det Internasjonale «Her er det veldig trist, vi føler ikke siste rapport hevder imidlertid at side strukturelle forholdene som hin- Pengefondet og Verdensbankens re- frihet til å snakke, men bare frihet tuasjonen fortsatt minner om apar- drer utviklingen. De nasjonale aktø- sept vanligvis er å redusere statens til å holde ut.» Rapporter fra blant theid på grunn av en ekstremt skjev rene får ansvaret for manglende re- rolle, får Guatemala beskjed om å annet FN og USA påpeker at men- ressursfordeling og en sterk diskri- former, mens utlendingene tar styrke staten. Næringslivet ser på neskerettighetssituasjonen er for- minering av indianerne. æren for freden. staten som en garantist for sine pri- verret det siste året. Freden har gjort lite med Guate- vilegier. Derfor har ikke staten frem- Med en samfunnsstruktur som malas grunnleggende problemer. Artikkelforfatterne er mangeårige Latin-Ameri- met utvikling og heller ikke sikret har overlevd helt fra kolonitiden er Politiske konjunktur er like etter at ka-kjennere og alle er for tiden bosatt i Guate- en jevnere ressursfordeling. Tidlige- det ikke rart at apati og resignasjon fredsavtalene ble inngått, ble ikke mala. Fra venstre: David Bergan, stedlig repre- re i år forsøkte regjeringen å styrke er utbredt. «Lua i hånda»-mentalitet utnyttet til å gjennomføre reformer. sentant for Redd Barna, Beate Thoresen, kon- kontrollen med et skattesnyteri an- overfor sjefer er vanlig – både i poli- De samme gruppene sitter stadig sulent og Per Ranestad, stedlig representant slått til hele 40 prosent, og samtidig tikk, arbeids- og organisasjonsliv. De ved makten, og det store flertallet er for Norsk Folkehjelp. økte de momsen fra ti til 12 prosent. eneste årene med sosial reformpoli- fortsatt uten innflytelse. Kløften Da reagerte næringslivet med å kla- tikk, under den såkalte «revolusjo- mellom fattig og rik har økt. De ge til utlandet. De rike i Guatemala nen» i 1944–1954, truet de amerikan- samfunnsforholdene som førte til har mer karakter av en privilegert ske og overklassens økonomiske in- borgerkrigen, er fortsatt de samme. føydal overklasse enn av et progres- teresser. Denne reformpolitikken sivt borgerskap. tok en brå slutt med militærkuppet ør det internasjonale givermø- i 1954. Jordreformen ble stoppet og tet i Washington i februar 2002 ilitæret er ikke åpent med i reversert, og loven mot tvangs - Fbør det internasjonale samfun- politikken, men deres inn- arbeid ble opphevet av det som er net, Norge inkludert, revidere sin M flytelse er åpenbar. Den mi- kalt «frigjøringen fra kommunis- Guatemala-strategi. Det internasjo- litære institusjonen Estádo Mayor men». nale samfunnet er en mulig alliert Presidencial sitter med tett kontroll for demokratiske krefter og for de bistandsaktuelt • 1/2002 FASTE SPALTER . 23 Landet som forsvinner

AV SAMEERA HUQUE, BANGLADESH sett fra sør Bangladesh mister mange fatti- H ge familier eiendommene sine. I spalten Sett fra Sør vil du møte S korrespondenter fra afrikanske E I Landet vaskes rett og slett bort

D og asiatiske land. av flom og oversvømmelser. A

L Sohida Begum (75) går sammen G med meg fra huset hvor hun arbei- Sameera Huque er N der i Bananim, til hjemmet hennes A fotojournalist i Drik,

B som ligger tjue minutter unna. Hun Bangladesh. Hun er bor med familien i Korails bosti med i det internasjo- (slum) på den sørlige siden av inn- nale journalistnett- sjøen Gulshan Lake. Her bor det verket til Sørvis 14.000 mennesker som arbeider på Presse & Informa- nærliggende klesfabrikker og konto- sjon. rer eller i velstående hjem. Jo lengre vi går, desto smalere og mer gjørme- te blir stien – akkurat som ute i landsbyene. Mursteinsbygninger blir avløst av bølgeblikk og bambusveg- – Se hvor mange vi er. Det ville ta ger, og butikkene blir mindre og årevis for staten å gjøre noe for alle, mer beskjedent utstyrt. sier Mohammad Kaikobad. Han er en av grunnleggerne av pprinnelig kommer Sohida fra Korail Bashi Bhola Shomiti, en ny I tre år etter at flommen tok Sohidas hjem, var hun konstant på flyttefot. Tomten står ennå fire-fem me- Bhola, ei øy som er omkran- selvhjelpgruppe for Bholas landløse ter under vann, og hun har funnet et slags ly i Dhaka. Men hun lengter etter trygghet. FOTO: SAMEERA HUQUE O set av de store elvene Meghna i Korail. Med lån fra andre organisa- og Tetulia som renner ut i Bengal- sjoner driver gruppen et kredittsy- bukta. I 1964 førte monsunregnet til håndkjerre. De siste sju årene har tiet og myndighetene kutter led- stem som gir medlemmene en ele- at elvene steg langt over sine bred- han imidlertid vært ute av stand til ningene med jevne mellomrom, mentær tilgang på kontanter. Men der. En morgen våknet Sohida og å arbeide, slik at Sohida ble nødt til men på en eller annen måte får hus- frykten for å få en dårlig avtale eller oppdaget dype sprekker i bakken. å ta seg jobb som hushjelp. verten strømmen tilbake etter et par ikke kunne betale tilbake til faste ti- Familien rakk verken å drive sam- Tenk deg at dager, forteller Monsur, mens mo- der, kan føre til at folk ikke tør. men kyrne eller tenke over hva de eg setter meg på ei treseng som et mer enn ren hans forsøker å kjøle oss ned – Monsur ønsket å bli med i Bho- skulle redde. fyller det eneste rommet der fa- 15 meter med en håndvifte. la Shomiti, men jeg advarte ham: – Tenk deg at et mer enn 15 me- J milien nå bor. For tiden bor den ’’ Hør her, sønn, du tjener om lag seks langt jord- ter langt jordstykke blir sugd med yngste sønnen, Monsur Alam (32), or et par måneder siden dro So- kroner en kveld og ingenting den av elva, og at vannet stiger mer enn her med sin familie. Han hviler stykke blir hida til Bhola for å se om tom- neste. Hvordan skal du betale de må- 15 meter opp i været. Jeg samlet bare hjemme etter å ha vært ute med sugd med av F ten deres hadde hevet seg over nedlige avdragene? forteller Sohida. ungene mine og løp, forteller hun. rickshawvogna hele natten. I dag er elva, og at elven. Men fortsatt står det fire-fem På spørsmål om hva hun ser I løpet av de neste tre årene flyt- familien uten strøm. Alle strømled- vannet stiger meter vann over stedet som var mest frem til, sier Sohida: tet hun og familien over femten ningene inn i slummen er ulovlige, mer enn 15 hjemmet deres. Av de tusenvis som – Alt jeg ber om, er litt land å bo ganger. Til slutt flyttet de til Dhaka og kvelden før ble ledningene kuttet. meter. mister hjemmet sitt til elvene i på, et sted jeg ikke trenger å være for godt. Sohidas ektemann Abdul – Vi betaler 23 kroner i måneden Bangladesh hvert år, er det forholds- redd for å miste neste dag. Resten er Mannan Hawladar (75) tjente til li- for strøm, i tillegg til 78 kroner i Sohida Begum, vis få som blir hjulpet av rehabilite- opp til Allah. Om jeg bare kunne vets opphold ved å frakte varer og ut- husleie til husverten. Da får vi strøm landsbykvinne. ringsprogram drevet av staten og være sikker på at jeg hadde et trygt styr til byggeplasser ved hjelp av ei kanskje 10-15 dager i måneden. Poli- hjelpeorganisasjoner. sted å bo.

Gados verden

Tanzanianeren Godfrey Mwam- pembwa, bedre kjent som «Gado», er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation. 24 . AKTUELT 1/2002 • bistandsaktuelt Store ord, lite dollar notiser Stans i støtten Afrika-banken rammet av «11. september-effekten» til IPS

• LIV RØHNEBÆK BJERGENE African Development Bank forhandlingene om påfylling i ADBs brutto nasjonalinntekt, åpne marke- Nyhetsbyrået Inter Press Ser- (ADB) har igjen fått trover- fond. dene sine og slette utenlandsgjel- vice (IPS), som formidler nyhe- Kesteren forklarer manglende gi- den, ville disse faktorene alene fri- ter fra den tredje verden, har dighet blant giverne, takket verglede med at mange donorer gjøre nok ressurser til at Afrikas ut- siden 1983 mottatt omlag 36 være bankpresident Omar kjemper med budsjettinnstram- vikling kan fortsette. millioner kroner fra den nor- Kabbajs reformer. Men be- minger, som et resultat av fallet i Ifølge Kabbaj berører ettervirk- ske stat. Nå fryser Utenriksde- verdensøkonomien etter angrepet ningene av 11. september 2001 aller- partementet støtten inntil vi- vilgningene til banken fra de mot USA 11. september i fjor. ede Afrikas økonomi gjennom redu- dere. Bakgrunnen er den poli- 24 ikke-afrikanske medlem- serte utsikter for private investering- tiske situasjonen i Zimbabwe. mene av ADB har ikke stått i Norge utfordrer rike land. Ifølge det er og turisme. – Vi ser an den politiske si- forhold til lovprisningene. norske Utenriksdepartementet har tuasjonen i Zimbabwe før vi Norge presset på for å få til en bety- 16 pst. av investeringene. – Dette gir ytterligere tilskudd til orga- delig påfylling av kapital, og i for- skjer på et tidspunkt da ADB og Afri- nisasjonen, sier informasjons- • MOUSSA AWUONDA handlingene gjort det klart at Norge ka som helhet hadde begynt å utvik- sjef Jon Mørland i Utenriksde- På det rådgivende møtet i Stock- er villig til å opprettholde sitt rela- le seg i riktig retning. Vi har kom- partementet til Dagens Næ- R President i E holm i desember i fjor var målet å African tivt store bidrag på om lag 945 milli- met med retningslinjer for utryd- ringsliv. Danmark og Sverige K samle inn om lag 23 milliarder kro- oner kroner, basert på rettferdig byr- ding av fattigdom og initiativer som øker derimot støtten til IPS.

N Development

A ner. Forhandlingene ble imidlertid Bank (ADB), defordeling. Thabo Mbekis New African Initiati- UD hadde opprinnelig bud- B utsatt. Få givere, bortsett fra Sverige, Omar Kabbaj får – Norge utfordrer rike land med ve. Nigerias president Olusegun sjettert med to millioner kro- S var villig til å inngå nye forpliktelser relativt lave andeler til å øke det to- Obasanjo har dessuten gitt ADB en ner i støtte til IPS i år.

G ros for å ha refor-

N overfor såkalt «myke lån» – spesielt mert banken, tale påfyllingsnivået. For å rettfer- tilleggsrolle når det gjelder finansie- I

L gunstige lån som gis til de fattigste men har klart å diggjøre en betydelig ekstrabevilg- ring, ekspertise i privat sektor og – Straffer uskyldig part. Styre-

K landene, også kalt African Develop- mobilisere lite ning har vi lagt vekt på at banken de infrastruktur, sier Kabbaj. medlem i IPS internasjonalt I

V ment Fund (ADF). pengestøtte. senere årene har gjennomgått en Banken skaffer 16 prosent av de og leder av eksekutivkomite- T Analytikere mener situasjonen FOTO:SCANPIX/CAMERA stor reformprosess. ADB må dessu- totale direkte kapitalinvesteringene en, Halle Jørn Hanssen, er U bekrefter at Afrika nå er med og bæ- PRESS DIGITAL ten være i stand til å følge de politis- i Afrika. Sammen med Verdensban- svært kritisk til UDs avgjørelse rer den økonomiske byrden for de ke retningslinjer i Poverty Reduction ken er ADB ofte den eneste kilden om å stanse støtten til IPS. vestlige militære operasjoner i Af- Strategy Papers (PRSP). Sist, men som tilbyr «myke lån» til sine 53 re- – IPS har ikke ansvaret for ghanistan etter 11. september. ikke minst, vil den ganske kostbare gionale medlemsstater. Noen av dis- det forfallet som nå utspiller – Giversamfunnet har ingen pro- etableringen av nye representanter i se, som Tanzania og Mosambik, er seg i Zimbabwe, men er tvert blemer med hvordan ADB leder fon- felt kreve store ressurser, sier infor- blant de aller fattigste på det afri- imot svært kritisk til situasjo- det. Tvert imot har vi tro på bankens masjonssjef Jon Mørland i Utenriks- kanske kontinentet. nen. Det Norge nå gjør er å prosjekter og prioriteringer i årene departementet. straffe en uskyldig part, sier som kommer, uttaler den neder- Mørland beklager utsettelsen av Nytt møte i februar. ADB har en tøff Hanssen, som uttaler seg på landske representanten Karel van påfyllingsforhandlingene, og mener jobb foran seg hvis samtalene som vegne av styret. Kesteren, som er koordinator for hjelpen til Afghanistan ikke kan skal avholdes i februar 2002 skal bli African brukes til å rettferdiggjøre lavere bi- en suksess. Per Enarsson i SIDA avslø- Gift med minister. IPS’ general- Development drag til ADF. rer at Sverige akkurat har vedtatt en sekretær, Patricia Made, er gift – Bidragsyterne til ADF deler vårt økning i tildelingen til ADB fra 940 med Zimbabwes landbruksmi- FAKTA Bank skaffer syn om at effektene av 11. september millioner til 1,2 milliarder svenske nister, noe som har fått mange I African Development Bank 16 prosent har økt behovet for en betydelig på- kroner. Dette gjør Sverige til den åt- til å stille spørsmål ved nyhets- (Den afrikanske utviklingsban- av de totale fylling, sier Jon Mørland. tende største giveren, etterfulgt av byråets uavhengighet. En inn- ken) ble etablert i 1963, og har direkte Norge. holdsanalyse av IPS-nyhetene i som mål å bidra til økonomisk kapital- Appell til G8-landene. Det er lite – Vi er glade for bankens evne til første halvår 2001 utført av vekst og sosial utvikling i Afrika. investering- sannsynlig at disse verbale forsik- å rydde opp i sine ledelsesproble- professor Helge Rønning på I Banken ble på 1990-tallet ene i Afrika. ringene vil gi mye trøst til ADB og mer. Målsetningen om å fokusere på oppdrag fra UD/NORAD kunne sterkt kritisert for dårlig ledelse, Afrika generelt. landbruk, menneskelige ressurser, imidlertid ikke påvise at den- og kom under press fra vestlige På slutten av Stockholmsmøtet, godt styresett og regional integra- ne situasjonen påvirker byrå- land som krevde effektivisering hvor Kabbaj tolket den fastlåste situ- sjon er i tråd med våre ønsker. Kab- ets rapportering. og senere også økt andel av ban- asjonen som et tegn på at verre ting baj har klart å gjøre ADB til en mo- Ifølge Hanssen har likevel kens aksjekapital. er i vente, appellerte han til G8-lan- derne institusjon, sier Enarsson. IPS-styret foreslått at regional- I Norge bidro med 312 millio- dene – verdens sju rikeste land samt Marokkaneren Omar Kabbaj ble kontoret for Afrika bør flyttes Russland – om å etterligne den tradi- i mai i fjor gjenvalgt som president i enten til Nairobi eller Johan- ner kroner til bankens fond i sjonelle nordiske solidariteten: banken for nye fem år. nesburg. 2000. – Hvis alle industriland kunne øke sin bistand til 0,7 prosent av Moussa Awuonda er svensk frilansjournalist. IPS Norge legges ned. Også IPS sitt kontor i Norge legges ned fra 1. august 2002 på grunn av manglende bevilg- ninger. Tror på fred mellom Etiopia og Eritrea – Vi søkte om én million kroner, men fikk kun 600.000, • ODD IGLEBÆK – Jeg vet at der er mye bitterhet, vende tilbake til den såkalte sikker- forteller redaktør i IPS Norge, – Jeg er rimelig optimistisk i forhold men jeg har hatt en serie samtaler hetssonen, som ligger fra grensa og Kristin Havgar. A

E til at freden mellom Etiopia og Er- med statsminister Meles Zenawi i 25 km inn i Eritrea. Samlet grense- Ifølge Havgar er begrun-

R itrea vil holde, sier Joseph Legwaila, Etiopia og president Isayas Afewer- lengde er 1000 km. nelsen fra UD blant annet at T

I generalsekretær Kofi Annans spesi- kis i Eritrea, og begge sier klart at – Men her er fortsatt store oppga- IPS er for lite synlige i norske R alrepresentant for de to landene. det var en stor feil å gå til krig mot ver med gjenoppbygging og mine- medier. E / Han besøkte nylig Norge for å disku- 28. februar hverandre, sier Joseph Legwaila. rydding. Om alt går bra, kan arbei- A I tere situasjonen på Afrikas Horn vil den inter- – Det andre er at våpenhvilen det med selve markeringen av gren- P med norske myndigheter. nasjonale mellom de to ikke har vært brutt en sa bli gjennomført i løpet av 2003. Vietnam: Vold mot O I Den 28. februar vil den interna- kommisjo- eneste gang siden avtalen ble inn- FN-styrkene kan da trekkes tilbake, T kvinner skyldes E sjonale kommisjonen, som har stu- nen, som har gått i desember 2000. Den ble faktisk men det vil likevel være behov for dert grensene mellom Etiopia og Er- studert gren- overholdt lenge før den ble satt på internasjonal assistanse i fortsatt machokultur itrea, legge fram sine konklusjoner. sene mellom papiret, understreker han videre. flere år, sier FN-representanten. Ingen vet i dag hva de vil konklu- Legwaila sier også at folk er begynt å HO CHI MINH-BYEN(IPS): En dere med, men i prinsippet er det to Etiopia og ekstrem machokultur domi- muligheter, et kompromiss eller en Eritrea, nerer det vietnamesiske sam- klar favorisering av den ene av de to legge fram funnet og det fører til at uro- partene. sine konklu- vekkende mange kvinner blir Velger de det siste er det store sjoner. utsatt for vold i hjemmet. muligheter for krig igjen. Velger de Sikkerhetsrådet til Afrikas Horn Dette er konklusjonen i en derimot kompromisset kan det også Norges FN-ambassadør Ole Peter Kol- de to landene. Det planlegges at de- rapport ført i pennen av Viet- bli en anspent situasjon. Det var en by skal lede en stor delegasjon fra legasjonen gjennomfører samtaler nams kvinneforbund (VWA). av konklusjonene som ble trukket, Sikkerhetsrådet, som skal besøke med ledere i begge hovedsteder, Halvparten av de kvinnene da temaet ble diskutert på et semi- Etiopia og Eritrea i slutten av febru- samt foretar en befaring i den mid- som forbundet intervjuet, nar i regi av Norsk utenrikspolitisk ar. Delegasjonen reiser til området i lertidige sikkerhetssonen mellom kunne fortelle at de hadde institutt (NUPI) og Utenriksdeparte- forkant av at Grensekommisjonen de to landene. blitt slått av sine ektemenn et- mentet i Oslo den 25. januar. Et mu- fremlegger sin rapport den 28. fe- Også utenriksminister Jan Peter- ter at de hadde kommet fulle lig kompromiss er for eksempel at bruar. sen skal besøke de to landene i febru- hjem. Eritrea får Zalambesa, mens Etiopia Grensekommisjonen har i opp- ar. Det skal skje før delegasjonen fra får Badme-platået, ble det antydet. gave å trekke opp grensen mellom Sikkerhetsrådet ankommer. bistandsaktuelt • 1/2002 MENINGER . 25

hvem? hvor? Byråkraten i offentlig debatt hva i all verden?

AV PER Ø. GRIMSTAD hodet under prosessen). Når det gjelder organisatoriske DEN SMULE DEBATT som har duk- regler og ledelsesprinsipper mener T

E ket opp i den siste tid om ytringsfri- jeg at strategiprosesser og veivalg i K het i embedsverket, har igjen bi- en offentlig organisasjon uten ska- R

E dratt til å vise at dette ikke er et ende, i større grad enn man ofte ser

V kelt og ukontroversielt tema. Kåre idag, bør kunne skje i det åpne rom S

T Willochs kronikk i Bistandsaktuelt i (Innenfor de rammer som person-

E desember 2001 bidrar langt på vei til vern og lignende hensyn setter). B å avklare de juridiske, og delvis de Til gjengjeld plikter en ansatt å M etiske, sider av embedsverkets ret- vise lojalitet overfor veivalg som er E tigheter (og plikt) til å delta i den of- foretatt, når de er foretatt. Både av fentlige debatt. I et land hvor over hensyn til sine kolleger, og til orga- 40% av den yrkesaktive befolkning nisasjonen. Når det gjelder vedtak i har tilknytning til en offentlig ar- konkrete saker, er kravet til lojalitet beidsgiver, og hvor man må anta at etter min mening en selvsagt ting. en god del innsikt og forstand for- Noe annet vil gjøre en organisasjon valtes av disse såkalte byråkrater, vil- helt ustyrlig, ineffektiv og umulig å FOTO: SCANPIX le det også være meningsløst hvis de lede. ikke skulle kunne bidra i den offent- 1. Hvem er dette? lige prosess. INNEN OMRÅDER med stor grad av 2. Har Norges utenriksminister I etterkant av kronikken har det personlig engasjement (som for ek- tittelen statsråd? dukket opp en aktuell sak fra uten- sempel innen miljø/utviklings- rikstjenesten som berører akkurat hjelp/sosial sektor) har vi sett eksem- 3. Hvem er nyvalgt president i dette. Den er påklaget til sivilom- pler på mennesker som er i utakt Zambia? budsmannen og vil bli behandlet med den organisasjonen de arbeider 4. Hvilket land var Bangladesh der. for – svært ofte med en moralsk be- en del av fram til 1971? I en tid hvor media tillater seg de grunnelse, og hvor hensikten der- merkeligste kyllingsprell, og hvor med helliger middelet. 5. Hvilke fem land får støtte fra grensene til det offentlige rom er I de aller fleste tilfeller vil dette i Det norske Urfolksprogram- vage, virker kanskje en slik debatt lengden være en umulig situasjon, met? Hvilke land burde vært hovedsamarbeidsland dersom faglige om «uttalerett» noe pedantisk. og ødeleggende for alle parter. Både 6. I hvilket afrikansk land har argumenter skulle vært de viktigste? FOTO: GUNNAR ZACHRISEN Men egentlig er det kanskje vik- for de som er i opposisjon, for orga- presidenten lovet fri skolegang tigere (og vanskeligere) enn noen- nisasjonen, og for de saker den skal fra år 2002? sinne at man holder klare linjer i debatt arbeide for. Er man grunnleggende disse spørsmål. Og det tjener både uenig i sentrale veivalg og prinsipi- 7. Hvem er Norges FN-ambassaden norske embedsstand og den elle holdninger til den organisasjon dør? norske folkesjela til ære at det har Kanskje er dette man arbeider i, bør man finne seg et 8. Hva heter folket som lever i vært såpass ryddighet på dette feltet det beste forsvar annet ståsted, politisk eller organi- Kaokoland, på grensen mellom – i en media-jippotid hvor det meste mot debatter og satorisk. Namibia og Angola? er politisert. oppslag som Når det til slutt gjelder den aktu- både er media- elle saken er det, etter min mening, 9. Hvilket år opphørte apartheid- MEN NÅR DET ER SAGT:Kanskje skapte og medi- rimelig klart at man vanskelig kan styret i Sør-Afrika? hadde det likevel vært en fordel om astyrte. sitte på en ambassade og offentlig 10. Hvilke fem land er faste med- det hadde vært en noe «freskere» Politiske me- ha personlige meninger om Norges lemmer av FNs sikkerhetsråd? deltagelse fra embedsverket og byrå- ningsytringer fra politikk, spesielt overfor det landet kratiet i den offentlige debatt? Og at byråkratiet man sitter i. Det eneste argumentet 11. Hvor finner man Rwenzori- det ble såpass akseptert at det var innen eget fag- jeg kan se imot, i dette spesielle til- fjellene? slik, at det ble unødvendig å skule felt må det være fellet, er at den norske regjering ved 12. Hvem er den fremste motkan- til latente karrierefarer. lov å reagere på. I å innta en «vente-og-se» – holdning didaten til president Robert Jo klarere rammene trekkes, jo grovere tilfeller har unnlatt å formulere en politikk Mugabe ved valget i lettere blir det å få dette til, og få en- med disiplinære eller å gjøre konkrete vedtak. Og at Zimbabwe? gasjert lett nervøse offentlig ansat- tiltak. Jo høyere i en saklig og faglig analyse av situa- te. hierarkiet ved- sjonen kan ses på som et innlegg i 13. Hvilken fotballturnering fore- Aftenpostens oppslag om Lasse Etter min mening er det noen få kommende er, utarbeidelsen av en slik politikk el- gikk i Afrika i januar i år? Qvigstad og UD har aktualisert forholdsvis faste regler som bør kun- desto strengere ler strategi. «åpenhetsdebatten». 14. Hvor og når startet norsk utvik- ne fungere som retningslinjer. tiltak. Kanskje Det er i hvert fall et argument lingshjelp? Etter at det er slått fast prinsipi- finnes det grunnlag for å hevde at som kan bli hevdet. elt at embedsmenn og andre offent- ansatte uten sentralt ansvar i proses- 15. Hvem fikk Nobelprisen i litte- lig ansatte har uttalerett, vil disse sen kan ha åpning for å delta i en de- KONKLUSJON:Jeg tror utviklings- ratur i 2001? regler så vidt jeg kan se hovedsake- batt, også innen fagfeltet den insti- prosessene i vårt samfunn ville bli 16. Fra hvilket land kommer lig dreie seg om to forhold: tusjon de tilhører behandler. Jeg Valg av mer positive, og bedre forstått, hvis Newcastle-spilleren Nolberto – Skillet mellom politiske avgjø- mener egentlig ikke det, tror jeg, i flere av de involverte og fagkunnska- Solano? relser og byråkratiets fagansvar. ryddighetens navn. samarbeids- pen i det offentlige var med på å leg- – Organisatoriske og ledelses- Derimot må det selvsagt være land er et ge premissene for debatten. Kanskje 17. Hvilket motiv er avbildet på messige prinsipper, og mulighetene lov for offentlig ansatte, som alle an- saksområde kunne vi dermed oppnå en bredere Sri Lankas flagg? for å styre en organisasjon i henhold dre borgere, å uttale seg om saker som også samfunnsdebatt, som ikke var medi- 18. Hva heter det som ofte regnes til strategi og fattede vedtak. (også på politisk grunnlag) utenfor har en bi- astyrt. som Guatemalas nasjonalrett? Når det gjelder det første må det sin organisasjons eget saksområde. Samtidig bør man legge vekt på standsfaglig 19. Hvem er Taslima Nasrin? være klart at et embedsverk, og/eller Som private borgere. side. Det vil- større åpenhet når offentlige organi- et fagdirektorat har plikt til å uttale sasjoner gjør veivalg, og utformer le være be- 20. Hvem fikk Fritt-ord-prisen i seg på faglig grunnlag om forslag til ETTER MIN MENINGburde en del sin strategi og sine visjoner og mål- 2001? policy, og virkninger av eksisterende politiske og faglige utviklingspro- tryggende setninger. Jeg tror dette ville skape vedtak, innen sitt fagområde. Videre sesser med fordel kunne bli åpnere, om slike vur- langt bredere forståelse for hva de Svarene finner du på side 27. at slike uttalelser normalt bør være slik at faglige argumenter for og deringer ble holder på med, og hvorfor. Det ville offentlige. Det vil kunne utgjøre al- imot blir bedre kjent. Det er ikke sikkert stille krav til ledelsen, men alment kjent Spørrespalten er laget av menhetens kvalitetssikring av poli- noen skade for verden at f.eks også ha sine fordeler for ledelsens vi- før avgjø- Gro-Helene Henriksen tiske vedtak. At byråkratiet kan over- NORAD som fagdirektorat for utvik- relsene ble dere arbeid. prøves politisk, er selvsagt. lingsarbeid har egne analyser og ar- For å få dette til, er to forhold gumenter, og at disse blir offentlige, tatt i viktige: I SLIKE SAKER må det kunne stilles selv om de kanskje ikke alltid er i Stortinget. 1. Ryddighet i å skille mellom strenge krav til embedsverkets fagli- tråd med den politiske ledelses syn. faglige uttalelser og politiske me- ge integritet, slik at det ikke utarter Valg av Samarbeidsland er et ek- ninger. Prøv en til politisk synsing, og skapes et ledd sempel på et saksområde hvor det Kåre Willochs 2. At man følger grunnleggende med pseudo-politikere under faglig både er en politisk og en bistands- kronikk prinsipper for organisasjon og le- annonse eller ilegg i flagg. faglig side. Det ville være betryg- i Bistandsaktuelt delse, og viser ri- Men egentlig tror jeg ikke man gende om slike vurderinger ble al- nr. 10/2001 melig lojalitet skal være redd for dette. Jeg har stor ment kjent før avgjørelsene ble tatt i finner du på overfor den orga- tro på almenhetens evne til å for- Stortinget. Jeg er nokså sikker på at www. nisasjon man be- bistands nemme når det er faglig baserte ut- landlista over våre Samarbeidsland bistandsaktuelt. finner seg i. talelser, – og når skap-politikerne ut- ville sett annerledes ut hvis proses- com . taler seg. I det hele tatt tror jeg den sen hadde vært mer åpen, – og ikke Per Ø. Grimstad var aktuelt offentlige debatt både ville bli bedre iblant ga inntrykk av at landet ble direktør i NORAD i og mer progressiv hvis den ble mer trukket ut av en hatt. (Med forholdet perioden 1988-96 og Tlf. 22 24 20 40 åpen, og basert på faglige innspill. til andre nasjoners integritet i bak- norsk ambassadør i 26 . AKTUELT 1/2002 • bistandsaktuelt Nye studietilbud i øst og vest

Norges Landbrukshøgskole på Ås og Misjonshøgskolen i Stavanger lanserer nå hvert sitt nye tilbud til folk som vil studere utviklingsspørsmål og andre kulturer.

• TOR AKSEL BOLLE

E Interessen for globale spørsmål og

S den tredje verden er stor i Norge. L

E Ved Høyskolen i Oslo er det årlig om

N lag ett tusen søkere til de 42 plas-

N sene ved utviklingsstudiet. Det be- A tyr at faget er omtrent like vanskelig D

T å komme inn på som medisin og U journalistikk. Landbrukshøgskolen på Ås og Misjonshøgskolen i Sta- vanger tar nå konsekvensene av den store interessen. De to skolene kommer med hvert sitt nye tilbud for studenter som vil lære mer om verden rundt oss.

Tverrfaglig. På Ås er alt klart for å ta imot inntil førti studenter som etter to år vil kunne smykke seg med tittelen «Master i utviklingsstudier». Stu- Idealisme og muligheten for reiser til eksotiske steder som India lokker norsk ungdom til læresteder som tilbyr utviklingsstudier. diet starter opp til høsten. ILLUSTRASJONSFOTO: GUNNAR ZACHRISEN – Dette blir et unikt tilbud i norsk sammenheng. Vi legger vekt Ved Misjonshøgskolen i Stavan- plomati. Gjennom dette kurset kan på en tverrfaglig tilnærming og stu- ger er det første kullet allerede i de formalisere og bygge videre på er- FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling, er diet skal gi bred innsikt i utviklings- gang med studiet «Tverrkulturelle faringene og kunnskapene sine. Det en norsk bistandsorganisasjon med basis i teori, samtidig som studentene vil kommunikasjon og globalt samar- er det mange som føler behov for, freds- og edruskapsorganisasjonene IOGT, få mer spesifikk kunnskap om tema- beid». Studiet skal gi kunnskaper understreker leder for Senter for Juvente og IOGTs Juniorforbund. FORUT er som teknologi, biologi og økono- om globale prosesser og i å kommu- tverrkulturell kommunikasjon, har prosjektsamarbeid i seks utviklingsland mi. I masterprogrammet inngår nisere over kulturgrenser. Det er på Kåre Kristiansen. i tillegg til omfattende arbeid i Norge. også et ett-semesters feltarbeid, for- 20 vekttall og organisert slik at folk Han forteller at det fremdeles er Nå søker vi: teller Ruth Haug som er direktør for som er i full jobb kan delta. mulig for interesserte å kaste seg på Noragric (Senter for internasjonale – Dette er først og fremst et til- studiet som startet i januar. Stedlig representant i Sri Lanka miljø- og utviklingsstudier) ved bud til folk som allerede har erfa- – Vi har plass ennå, men da må FORUT Sri Lankas virksomhet er omfattende, Landbrukshøgskolen. ring fra bistand, næringsliv og di- folk være raske, sier han. både i økonomisk, geografisk og tematisk forstand. FORUT søker en person med både bistandsfaglig og administrativ kompetanse til å lede organisasjo- SWAHILI nens virksomhet i landet. Relevant erfaring vil bli Vil se resultater Skal du gjøre feltarbeid, skal du arbeide, tillagt stor vekt. Det kreves gode samarbeidsevner skal du reise i Øst-Afrika, eller er du bare interessert og gode engelskkunnskaper. Bistandsminister Hilde Frafjord Johnson mener at infor- i å lære et afrikansk språk… masjonen om bistanden og dens resultater kan bli bed- Informasjon om kveldskurs i swahili kan du få Stedlig representant vil være stasjonert i Colombo. re. Det bekreftet hun i et svar til SV i Stortingets spørreti- hos Nina Onstad, [email protected] Kontraktsperioden er to år. Tiltredelse juli 2002. me nylig. – Vi vil jobbe mer med evalueringer og NORAD skal Prosjektleder i Sri Lanka også forbedre sin nettbaserte informasjon, sa Johnson. FORUT gjennomfører et 5-årig NORAD-finansiert Bistandsministeren minnet også om at det i år er 50 rehabiliterings- og nødhjelpsprosjekt i den nordlige år siden norsk bistand startet og at det derfor vil bli satt provinsen av Sri Lanka (Vanni). Prosjektet er rettet av ekstra midler til å øke kunnskapen og engasjementet mot det store antall internflyktninger som er fordre- rundt norsk bistand. vet av borgerkrigen som har preget Sri Lanka de Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen fra Sosialistisk siste atten årene. Venstreparti etterlyste bedre og lettere tilgjengelig infor- Nettbasert kurs i bærekraftig masjon om de konkrete resultatene av norsk bistand. landbruk og miljø, 2 vekttall Vi søker en person med adekvat utdanning og – Rapporten «Norsk Bistand i fokus» gir et godt bilde erfaring fra bistandsarbeid, organisasjonsarbeid, av mål og retning for bistand, men sier ingenting om Noragric, Senter for Internasjonale Miljø- og Utviklingsstudier administrasjon, ledelse og økonomi. Det kreves hvilke konkrete resultater som er oppnådd. Den type in- ved Norges Landbrukshøyskole, tilbyr våren 2002 et kurs i bære- gode engelskkunnskaper. Vedkommende må formasjon er viktig for å opprettholde støtten i den nor- kraftig landbruk og miljø. Kurset tar sikte på å gi studentene en dessuten ha sterk fysisk og psykisk helse, gode ske befolkningen til bistanden, understreket Jacobsen. forståelse av hva som er karakteristisk for landbruk i utviklings- samarbeidsevner og være beredt på tøffe leve- og land – hvordan har forskjellige landbrukssystemer utviklet seg, arbeidsforhold i et konfliktområde. og hva slags betydning har landbruket for utvikling og miljø? Prosjektlederen vil bo og arbeide i Vanni. Kurset egner seg for personer som er interessert i, eller jobber Kontraktsperioden er to år. Snarlig tiltredelse er med, problemer knyttet til landbruk, miljø- og utviklingsspørs- ønskelig. mål. Fordi det er et Internett-basert kurs, har studenten mye Development leads to fleksibilitet, og det egner seg derfor godt for fulltidsansatte Som følge av FORUTs bistandsprofil vil praktise- såvel som «vanlige» studenter. ring av totalavhold fra alkohol og andre rusgifter i conflict and conflict kontraktsperioden være en forutsetning for å kun- Innledningsvis vil det bli gitt en innføring i ulike praksiser og ne bli ansatt i stillingene i Sri Lanka. leads to development! landbrukssystemer, først og fremst i tropiske strøk, samt beskri- Community mediation as an optimal method for de- velser av vann- og jordforvaltning. De miljømessige konse- Internasjonal prosjektkonsulent velopment and peacebuilding. A 3-day workshop kvensene av intensivt og ekstensivt landbruk vil bli diskutert, in Community Mediation, March 5-7 in Oslo, lin- og potensialet for å intensivere bærekraftig landbruk i margina- FORUTs utenlandsvirksomhet ledes fra hovedkon- king the latest theories, practice and experiences. le strøk vil bli drøftet, innenfor et utviklingsperspektiv. toret på Gjøvik. Vi søker en person med bistandsfaglig erfaring til ett års engasjement med mulighet Krav til studentene er at de må ha en B. Sc. eller Cand. mag., Trainers: Chris Spies, involved as mediator in the for forlengelse. Arbeidsoppgavene vil primært samt adgang til en PC med stabil nett-tilgang, og Internett reform for redistribution of land in South Africa. være knyttet til bistandsfaglig og administrativ opp- Explorer 5.0 eller Netscape 4.7 installert. Community development trainer associated with følging av prosjektvirksomheten. Stillingen vil inne- the Centre for Conflict Resolution (CCR) in Cape Praktisk informasjon bære omfattende reisevirksomhet. Snarlig tiltre- Town and responsible for CCR’s Malawi project. Instruktør: Dr. Jens B. Aune delse. Graham Dyson, has worked many years as a facili- Kursstart: 15. april 2002 tator and trainer internationally, especially in the Påmeldingsfrist: 20. mars 2002 Balkans and eastern Europe. Background as Varighet: 8 uker Ytterligere informasjon finnes på vår hjemmeside a human rights lawyer from South Africa. Kursavgift: NOK 10 000,- www.forut.no Ring eventuelt Ståle Stavrum eller Ellen Bjølseth på tlf. 61 18 74 00. More information and registration, contact Centre For mer informasjon, kontakt SEVU, Senter for Etter- og Faks nr. 61 18 74 01. for Conflict Management and Peacebuilding, Videreutdanning ved NLH, tlf. nr. 64 94 75 60, faks 64 94 74 40, ph: 22 12 99 20, e-mail: [email protected], e-post: [email protected], evt. Synne Movik, Noragric, Søknad til FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik web-site: www.ccm.no e-post [email protected] innen 18. februar 2002 bistandsaktuelt • 1/2002 FASTE SPALTER . 27

nytt om navn? Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medar- Svar beider på e-post: [email protected] eller på telefon 37 14 98 95. hvem? hvor? hva i all verden?

Bjørn A. Wegge (54) er ansatt som ny ministrasjon. Tom er utdannet bedrift- Taran Knudstad og Elin Kjelstadli slut- terråd ved ambassaden som er under 1. Lederen for den afghanske generalsekretær i Norsk Misjon i Øst. søkonom fra BI, og har bakgrunn fra tet begge i NORADs avdeling for sivilt etablering i Kabul. overgangsregjeringen, Hamid Han vil tiltre i april 2002. Wegge er nå blant annet Skattefogden i Oslo, Meteo- samfunn og næringsutvikling 20. de- Karzai Alf Arne Ramslien vil i Bjørn Johannes- informasjonssjef i Normisjon. Wegge er rologisk Insitutt, Redd Barna-Oslo, sember 2001. sens fravær vikariere som ambassade- 2. Nei, statsminister og utenriks- utdannet lektor med kristendom hoved- Redd Barna i det sørlige Afrika og 11 år Hans Petter Melby er på korttidsopp- råd i Islamabad. minister har tittelen minister fag, og har en bred yrkeserfaring fra uli- som daglig leder i Pegasus Supplies AS. drag som ambassaderåd ved ambassa- og ikke statsråd som de øvrige ke stillinger i kristne organisasjoner – Happiness G. Nakajumo tiltrer januar Tove Bjørgaas er ansatt som fagansvar- den Bangladesh til 13.mai. deriblant som informasjonssjef i Støm- 2002 som IT-koordinator ved Norges regjeringsmedlemmene lig for nettverk og kursutvikling i Freds- mestiftelsen og i Santalmisjonen/Nor- Rannveig Sund i NORADs personal- ambassade i Tanzania. korpset. Tove har tid- 3. Levy Mwanawasa misjon. Han har også vært lærer ved avdeling er tilbake fra ambassaden Ni- ligere arbeidet som Siri Skåre er fra 1. januar 2002 pro- 4.Pakistan Tryggheim folkehøgskole og kultursjef i caragua, og blir å treffe på sitt gamle journalist i Aftenpos- sjektleder for Nordem, Norsk Ressurs- Hå kommune i Rogaland. Bjørn A. Weg- kontor. 5. Brasil, Chile, Guatemala, ten og NRK, og hun ge overtar stillingen etter John Victor base for Demokrati og Menneskerettig- Paraguay og Peru avsluttet våren 2001 Selle som ved sin avgang vil ha ledet Nazrul Islam tiltrer 4. februar som lo- heter, ved Institutt for Menneskerettig- sin M.A. i Internatio- 6. Tanzania organisasjonen i 13 år. Selle vil gå over kalt ansatt programrådgiver ved ambas- heter. Skåre er statsviter og har arbei- nal Relations ved i en stilling som spesialrådgiver i Norsk saden Bangladesh. Shabnam John det i Miljøverndepartementet, NORAD 7. Ole Peter Kolby Johns Hopkins Uni- Mushtaq har sluttet ved ambassaden i og Utenriksdepartementet siden 1991. Misjon i Øst. 8. Himba-folket versity i Washington Pakistan. Hun har også vært med i Nordem siden Erling Kvernevik (36) er ansatt som DC. Hun har også bred organisasjonser- begynnelsen i 1993. 9. 1994 Einar Ellefsen har sluttet ved ambassa- nødhjelpskoordinator i Norges Røde faring, spesielt fra AFS Internasjonal 10. Storbritannia, Frankrike, USA, Kors. Kvernevik er Utveksling. den Zimbabwe. Han tiltrer ved ambas- Jan Thomas H. Odegard er engasjert Russland og Kina klinisk ernæringsfysi- saden Mosambik 6.februar. som Brasil-koordinator i Regnskogsfon- Margrethe W. Berglyd (38) er ansatt i olog fra Universitetet det. Odegard er utdannet Cand.Polit. 11. Vest i Uganda, ved grensen til markedsavdelingen i Strømmestiftelsen Erik Berg er tilbake fra ambassaden i Oslo og Gøteborg. med hovedfag i samfunnsgeografi. DR Kongo og skal arbeide med Bangladesh. Han er å treffe i UD. Han har tidligere job- Fram til høsten 2001 var han juniorek- innsamling og kam- 12. Morgan Tsvangirai bet som daglig leder Odd Ekeli, avdeling for Øst/ Sentral spert for FN i Mosambik i drøyt to år. panjer. Hun erstatter for Barne- og Ung- Afrika, er på korttidsoppdrag ved am- Før dette arbeidet han i ti år med tema- 13. African Nations Cup stillingen til Karin domsrådet i Oslo og bassaden Eritrea til medio mars. er relatert til Latin-Amerika, særlig med Stray Helle, som har 14. I India, med den såkalte som Generalsekretær det sivile samfunn, menneskerettighe- sluttet i Strømmestif- Gunvor Alida Endresen i UD tiltrer 15. «India-hjelpen» i 1952 for YFU Norge-Internasjonal ungdoms- ter og miljø. telsen. Berglyd kom- februar som ambassaderåd ved ambas- utveksling. Han har det siste halvannet 15. Sir V.S Naipaul (1932-), født mer fra jobb som for- saden i Angola. Ola Relling er ansatt året vært prosjektleder for Norges Røde på Trinidad, oppvokst i lagsredaktør i Høg- i Utviklingsfondet Kors sitt trainee/Fredskorpsprogram. Siri Willadsen tiltrer 14. februar som Storbritannia skoleforlaget. Fra 1992 til 1994 var som koordinator for lokalt ansatt rådgiver ved ambassaden i fredskorpsprosjektet 16. Peru Veslemøy Lothe hun ansatt i Strømmestiftelsen, da i Sri Lanka. Salvesen sluttet den programavdelingen med ansvar for «Frivillige for en bæ- 17. En gul løve som holder et sverd rekraftig utvikling» 15. januar i jobben Asia. Juoti David tiltrer som lokalt ansatt re- og fire gule blader som informasjonsan- sepsjonist ved ambassaden i India. som NORAGRIC, Tørres Gilje (40) er tilsatt som økono- svarlig i Fredskorpset Norsk Bonde- og 18. Tamales, et puddinglignende mikonsulent i avdeling for administra- Farida Semambo tiltrer som lokalt an- for å studere i Sør Småbrukarlag og Ut- maismåltid, bakt inn i et ba- sjon og programstøt- satt seniorsekretær ved ambassaden Afrika. viklingsfondet står bak. nanskall, ofte fylt med kylling te. Gilje overtar stil- Uganda. lingen etter Øivind Knut Nyfløt er ansatt 19. Forfatter fra Bangladesh, Marita Isaksen har tiltrådt som første- Sævareid som har i Utviklingsfondet (1962-), mest kjent for boka Kristin Høgdahl er fra 1. januar 2002 konsulent på NORADs kommunika- sluttet i Strømmestif- som ny prosjektkoor- «Shame: A novel» gått over i ny stilling som prosjektadmi- sjonsavdeling. Hun har bakgrunn som telsen. Gilje er ut- dinator i staben som nistrativ leder ved Institutt for Mennes- journalist og skal arbeide med Inter- 20. Frilansjournalisten Åsne dannet siviløkonom, har ansvar for Afrika. kerettigheter, IMR. Høgdahl er statsvi- nett. Seierstad og kommer fra stil- ter og har tidligere vært prosjektleder lingen som økonomi- Bjørn Johannessen, ministerråd i Isla- Alt riktig: Les spørsmålene før for Nordem siden 1993. konsulent i Bjørgvin Bispedømmeråd. mabad, vil fra 10. januar og inntil fire svarene – ikke omvendt! Liz Rekve er ansatt i Gilje har tidligere blant annet arbeidet måneder fremover fungere som minis- 15-18: Verden trenger deg. seks år i Nepal for Norsk Tibetmisjon og Fredskorpset som 10-14: Du kan se framtiden kursleder region Øst- United Mission to Tibet. lyst i møte. landet. Hun kommer Raymond Johansen, tidligere statsse- fra Forskerforbundet 5-9: Ikke så verst. kretær i Utenriksdepartementet, tiltrer ved UiO og hoved- 28. januar som fungerende stasjonssjef 1-4: Din interesse for globale fagsstudier i utvik- på den kommende ambassaden i As- spørsmål er kanskje av ny lingssosiologi. Neste mara i Eritrea. Rådgiver i NORAD Odd dato? Tom Garmannslund Ekeli skal arbeide samme sted. Johan- 0: Utenriksdepartementets er ansatt som økono- sen og Ekeli skal vurdere mulighetene bistandsaktuelt aspirantkurs er kanskje ikke mikonsulent i Freds- for en permanent ambassade og legge det du burde søke på i år? korpset, og skal blant grunnlaget for et framtidig bistandspro- annet arbeide med gram til landet. utkommer ca. 8. mars budsjett, regnskap, Spørrespalten er laget av Sigrun Møgedal, tidligere statssekretær, rapportering, IT, inn- Gro-Helene Henriksen er tilbake i NORADs fagavdeling som kjøp, personal og ad- seniorrådgiver.

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: PER KR. LUNDEN FOTO: INGER A. HELDAL Litt mer enn krig og katastrofer… Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistands- faglige debattene? Nå har du muligheten. ... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt. Navn:...... Adresse: ...... Postnr./sted:...... SENDES TIL: bistandsaktuelt , NORAD, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.com e VISSTE DU AT... «Et tre som bøyer

t Den totale norske bilaterale bistanden til universitets- og høysko- leutdanning i 2000 var på 164 mill. kr., og at dette til sammen- seg blir ikke s ligning bare var 60 mill. kr. mindre enn den totale norske bistan- knekket av vinden.» i den til grunnutdanning samme år. Kilde: «Norsk bistand i tall – 2000», NORAD. Ordtak fra sukuma-folket (Tanzania). s Et nytt skritt mot aids-vaksine Norskprodusert vaksine kan være på markedet innen tre til fem år

Den lille bedriften Bionor Immuno AS i Skien har utviklet en terapeutisk vaksine for behandling av hiv-positi- Vaksinen er utprøvd på ve. Stortingets sosialkomité 11 personer har bevilget ti millioner kro- med hiv ved ner til klinisk utprøving av Haukeland vaksinen i Norge. Den nye sykehus i vaksinen kan bli det eneste Bergen. reelle behandlingsalternati- Ingen fikk vet for hiv-positive i utvik- bivirkninger og alle følte lingsland. at helsetil- standen ble • SYLVIA JUUKO Bionor Immuno tror at den nye vak- betydelig S bedret. D sinen kan være på markedet i løpet I

A av tre til fem år. Det store spørsmå- / let er om vaksinen blir så rimelig i V I innkjøp at den virkelig blir et reelt H alternativ for bruk i fattige land i Afrika. Bionors direktør Birger Sø- rensen understreker at målet med å utvikle en vaksine er at den både skal selges og brukes. – Vi har store utviklingskostna- der å dekke inn over salget, men dette skal ikke bare bli en vaksine for Inger Johanne Lunde ved Bionors laboratorium er en av mange nøkkelpersoner i det møysommelige arbeidet med å utvikle en rike mennesker. Ved en differensiert terapeutisk vaksine for hiv-smittede. FOTO: MWANZO L. MILLINGA/SØRVIS prispolitikk vil vaksinen også bli mulig å kjøpe til en overkommelig Så langt er den terapeutiske vak- forskningskroner i dette arbeidet. Vi Dette har vært diskutert i afrikanske pris for fattige land. Ikke minst i sinen utprøvd på 11 personer med vil ikke prøve vår terapeutiske vaksi- land. Afrika, der aids-problemet er størst, hiv ved Haukeland sykehus i Bergen. ne på friske mennesker og så utsette sier Sørensen. Testresultatene er svært lovende. dem for hiv-smitte. Til det har vi Systematiske tester. – Vi ser ofte at Ingen av pasientene hadde bivirk- fortsatt for lite kunnskap og det vil alternative legemidler eller ulike ty- Klinisk utprøving. Den nye vaksinen ninger, og alle følte at helsetilstan- være altfor risikabelt, sier Sørensen. per alternativ behandling ser ut til å som Bionor Immuno utprøver er en den ble betydelig bedret. En ny stat- ha svært positive effekter for noen få terapeutisk vaksine. Den brukes av lig bevilgning til vaksineprosjektet Ventetid. Mens Bionor Immuno, og mennesker. Men vaksiner og medisi- mennesker som allerede har hiv-vi- på ti millioner kroner skal brukes til andre forskningsmiljøer over hele ner som skal gi reelt håp for millio- ruset i kroppen. Målet er at vaksi- en klinisk utprøving av vaksinen på verden, arbeider for å teste ferdig en ner av mennesker må systematisk nen skal styrke kroppens evne til å 40 pasienter ved Ullevål sykehus i aids-vaksine, dør tusener av aids i testes og utprøves med den største bekjempe hiv-viruset og stoppe ut- – Dagens hiv- 2002/2003. Afrika. Overfor en gruppe afrikan- nøyaktighet og årvåkenhet vikling av aids. medisiner gir ing- ske journalister, som nylig besøkte gjennom lengre tid, sier direktør en kur, samtidig Fram til nå har legevitenskapen – Selv om bedriften i Skien, gir ikke Birger Sø- Birger Sørensen i Bionor. som det er en Forebyggende vaksine. satt sin lit til medikamentell virus- vår vaksine bare har vært igjennom rensen store håp i ventetiden fram Bionor Immunos søsterselskap, kostbar behand- behandling. Den har redusert ling. Den nye bio- én klinisk utprøving så langt, tror til en effektiv aidsvaksine foreligger. Bionor, har for øvrig gjennom flere mengden av hiv-virus i blodet, men nor-vaksinen gir jeg vi nå arbeider med et legemiddel – Dagens virusbekjempende me- år levert enkle hiv-test-sett, og disse hiv-viruset sprer seg fortsatt ved å et stort potensial som vil bli svært viktig for mange av disin er bare «et virkemiddel» som er brukt i forbindelse med anti-aids- angripe immunforsvarets celler og for hiv-smittede i verdens nær 30 millioner hiv-positi- forlenger livet for enkelte hiv-smit- kampanjer i Uganda og Zambia. Nå «gjemme» seg inne i disse cellene. den tredje ver- ve. Målet er at hiv-positive kan leve tede og aids-syke i påvente av en vak- har Bionor utviklet et nytt test-sett Den nye behandlende vaksinen vir- den, sier Birger et helt normalt liv uten å utvikle sine. Det må en svært streng over- som med hundre prosent sikkerhet ker slik at kroppen tror vaksinen er Sørensen, direk- aids, sier direktør Birger Sørensen. våkning til for å hindre resistens avgjør om en person er smittet av en ny variant av hiv-virus – og der- tør i Bionor i Han er langt mer usikker på når mot disse kostbare medisinene, sier hiv eller ikke. Teste- og informa- med begynner den å produsere mer Skien. en forebyggende vaksine, som hin- Sørensen. sjonsarbeidet vil også bli satt i verk i effektive «dreperceller». Hvis be- FOTO: MWANZO L. drer at hiv-negative blir smittet, kan Han er heller ikke optimistisk flere andre land i det østlige og sørli- handlingen er vellykket, vil kroppen MILLINGA/SØRVIS bli utviklet. med tanke på Afrikas mulighet til ge Afrika. selv naturlig sørge for at celler som – Å lage en effektiv preventiv vak- selv å kunne utvikle effektive medi- Sylvia Juuko er journalist i Monitor i Uganda produserer hiv-virus ødelegges av sine blir en lang prosess, selv om det siner mot aids, for eksempel ved og med i det internasjonale nettverket til Sør- immunforsvaret. allerede er lagt ned milliarder av hjelp av alternativ lokal medisin. vis Presse & Informasjon.

UNICEF-sjef anker trolig korrupsjonsdom Tidligere UNICEF-avdelingssjef Haa- UNICEF. Den tidligere avdelingssje- Water and Sanitation Section, en av Både Schjerven og Frisholm har vald Heide Schjerven anker trolig fen ved UNICEFs København-kontor FN-systemets største innkjøpsdivi- hele veien erklært sin uskyld, og dommen på fem år og seks måne- må også betale organisasjonen 14,6 sjoner. Ved en rekke anledninger Schjervens forsvarer, advokatfull- ders fengsel for grovt økonomisk ut- millioner kroner i erstatning for de skal han ha manipulert innkjøps- mektig Erik Christian Saunes, fortal- roskap i tilknytning til sin stilling i tapene hans virksomhet har påført prosesser og anbud, og for dette ha te pressen rett etter domsavsigelsen organisasjonen. organisasjonen, heter det i dommen mottatt mer enn fem millioner kro- mandag 28. februar at de trolig vil I tillegg får Schjerven inndratt fra Oslo tingrett. ner i bestikkelser. Den medtiltalte anke. 4,6 millioner kroner i forbindelse Aktoratet hadde lagt ned på- forretningsmannen, Hans-Petter – Vi skal nå sette oss ned og gå med bestikkelser som han aktivt har stand om seks års fengsel og 26 mil- Frisholm, fikk to års fengsel for å ha gjennom domspremissene, men jeg skaffet seg fra flere selskaper i veder- lioner kroner i erstatning til UNI- medvirket til Schjervens korrupsjon regner med at vi kommer til å anke, lag for å ha gitt dem kontrakter med CEF. Schjerven var leder for UNICEFs og for å ha brutt regnskapsloven. sa Saunes til NTB.

BISTANDSAKTUELT, BOKS 8034 DEP., 0030 OSLO. TLF.22 24 20 40 / 22 24 20 64. FAX: 22 24 20 66.