Bistandsbransjen: Givermarkedet: Bistand og sikkerhet: Bare én hane Humanitære budeier tema: ti år etter 10 igjen i kurven 16 melker samme ku 12 11. september

Forstår vi det lokale maktspillet? Side 23

nr 6 – september 2011 www.bistandsaktuelt.no FAGbLAD Om bIstAnD OG UtVIKLInG En varslet katastrofe For ett år siden ble det advart om en mulig hungersnød på Afrikas horn. Politisk vilje til å reagere manglet. Nå er 12 millioner rammet av en sultkatastrofe. Side 2-9 nt Foto: Scanpix Foto: EmE

onn Indias kasteløse B ta

S løsner lenkene Side 18 B-Po  6.2011Bistandsaktuelt

Kvinnelige ledere dominerer 2 nå de store norske bistands- organisasjonene. Aktuelt les mer på side 10

Tragedien en varslet

l Somalia et er ikke tilfeldig at det er nettopp Somalias katastrofe innbyggere som i disse dager er hardest eder rammet av sultkatastrofen på Afrikas Igjenblirverdenssamfunnetkonfrontertmed Horn. I tidsskriftet Foreign Policys kåring av verdens dårligst fungerende stater for redselsbilderavAfrikasbarn,utmagredetildet D2011 topper Somalia listen, for fjerde år på rad. Ingen groteske.IngeneroverrasketoveratSomaliaer andre land kan måle seg med anarkiet som råder i dette landet. Indikasjonene på sammenbruddet er hardestrammet.Utenenpolitiskløsningerdet mange: et nærmest fraværende statsapparat, interne barespørsmålomtidførhistorienvilgjentaseg. motset ninger mellom en rekke ulike fraksjoner, elendig sikker het for landets innbyggere, flyktningstrømmer og av Hege Opseth ekstrem fattigdom.

Somalia har ikke hatt en samlende regjering siden millioner sulter på direktør ved International Food Po- 1991. I dag er landet splittet. Den svake føderale over- Afrikas Horn. Både licy Research Institute. gangsregjeringen har kontroll over de midtre delene av Djibouti, Kenya og Også utenriksminister i USA, Hil- landet. Sør-provinsene kontrolleres av den islamistiske Etiopia er hardt lary Clinton, fastslår at vi står overfor opprørsgruppen al-Shabab. Det er her situasjonen er rammet, men verst det som var en varslet katastrofe. klart verst. 12er det i Somalia. FN har for første gang på flere tiår erklært hungers- komplisert Historiene flyktningene fra landets sørlige provinser nød i de verst rammede områdene i Hvordan kunne det gå så galt når vi forteller er hjerteskjærende. Mødre har sett sine menn de sørlige delene av landet. visste hva som ventet? bli drept av opprørssoldater, landsbyene er avkrevd Med elver og friskt vann som kom- – Det er ikke tilfeldig at det er Soma- opprørsskatt og deres «livsforsikring» når tørke ram- mer fra høylandet i Etiopia har bøn- lia som er i fokus, at det er derfra folk mer, buskapen, er blitt tatt fra dem. Derfor har de dene vanligvis et godt utgangspunkt flykter. I over tjue år har landet vært følt seg presset til å ta barneflokkene med seg, for å for å overleve – selv i ekstreme tørke- i en situasjon med interne krigshand- legge ut på en livsfarlig vandring på vei mot overfylte perioder. Men al-Shabaab har nektet linger, lovløshet og mangel på effektiv flyktning leirer. hjelpeorganisasjoner tilgang, selv et- nasjonal styring. Dermed har de ikke ter at situasjonen tilspisset seg mer klart å bygge noen beredskap eller å Beretningene fra Somalia vitner enda en gang om at det og mer og varsel om en ventende tør- forebygge den typen katastrofe som som oftest er politisk vanstyre, krig og konflikt, som kekatastrofe gikk verden over. Det man nå ser, sier Kjell Harald Dalen, se- fører til sultkatastrofer, ikke tørke i seg selv. Verdens fikk utvikle seg som en stille tsunami niorrådgiver i Utenriksdepartementet. småbønder vil nesten alltid klare seg gjennom en tørke – uten verdens oppmerksomhet. Han mener årsakene til situasjo- bare de får lov til å dyrke jorda si i fred, etablere korn- – Jeg tror ingen av oss egentlig nen er sammensatt og komplisert. lagre, utnytte buskapen sin, høste av naturens egne fatter omfanget av katastrofen, sier – Men når man i tillegg hindrer inter- reserver. I tillegg har verdens stater, FN og hjelpe- utviklingsminister Erik Solheim. nasjonale nødhjelpsorganisasjoner organisa sjoner de siste årene etablert bedre inter- å komme til med hjelp, og gjør dette nasjonale beredskapsordninger. Flykter for livet bevisst, kan man vel si at al-Shabaab Den varslede tørken ble til en sult- har sultet sine egne, sier Dalen. Men i Somalia har det meste slått feil. Katastrofen krise. Så til hungersnød. Det er den De fleste som har forlatt sine viser enda en gang hvor ekstremt viktig det er at alvorligste kategorien FN opererer hjem, kommer nemlig fra områder verdenssamfunnet arbeider hardt for politiske løsninger med. Det betyr at minst to mennesker som har vært kontrollert av denne i «mislykkede stater». per 10 000 dør av sult hver dag, og at opprørsgruppen. I årevis har folk minst 30 prosent av barn under fem måttet kjempe mot tørke, mens de år er underernærte. Internasjonale samtidig har måttet leve med en nyhetsbyråer rapporterer at rundt 30 ekstremistgruppe som – for å fi- 000 barn så langt har dødd i katastro- nansiere sine egne aktiviteter – har fen, ifølge USAID. 100 000 mennesker drevet knallhard beskatning av be- har søkt tilflukt i sønderskutte Moga- folkningen. dishu. Over 100 000 andre har gått i så – Bøndene hadde nok vært bedre mye som tre uker for å nå grensen til rustet til å håndtere situasjonen om Kenya og gigantleiren Dadaab. ikke dette hadde skjedd. De var alle- International Food Policy Rese- rede utpint når situasjonen eskalerte, arch Institute har i årevis studert mat- sier Dalen. produksjon, dyrkingsmetoder, tørke og sult i regionen. klarer ikke å samarbeide BistAndsaktuelt – Så langt tilbake som sist som- Det internasjonale samfunnet har mer har FEWS-NET, som støttes av gjort en rekke forsøk på å skape Etablert 1998. USAID, sendt ut varslinger om at en fred etter at diktaturet til Siad Barre Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen svak regnsesong var ventet i Øst- falt i 1991. Men til tross for nesten Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens Afrika og at det ville være en mulig tjue forskjellige freds- og forsonings- redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. nødssituasjon under oppseiling. Det prosesser, skjer det igjen og igjen: Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til som manglet, var handling – og poli- Somaliere sliter med å samarbeide bladets redaktør – [email protected]. tisk vilje – som trengs for å gjøre bruk på en måte som gjør at en effektiv av informasjonen, sier Shenggen Fan, regjering kommer på plass. Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 3 ]] kapitaLFLUkt ]] SkatteparadiSer Mangler 1,3 milliarder dollar Fn mener det fortsatt er behov for 1,3 mrd dollar til nødhjelp på afrikas horn. et nesten like stort beløp forsvinner ut av etiopia, kenya og Somalia i ulovlig kapitalflukt hvert år ifølge en rapport fra Global Financial integrity. – det er trist å se at så store pengesummer hvert år forsvinner ut av land som i dag kunne trengt pengene mer enn noen andre, sier anne-Marie Helland, leder i utviklingspolitisk avdeling i av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste kirkens Nødhjelp. 10skatteparadiser, ifølge Aftenposten. % Få vil svare på hvorfor, ifølge avisen.

Over 200 000 mennesker har flyktet fra hjemmene sine i jakten på mat. Kvinnene i Badbado-leiren løper for å komme tidligst mulig frem til dagens matutdeling. Foto: Foto: Stuart Price/FN

Al-Shabaab- kritikk mot kenya ville vart er usikkert. Erfaring viser at krigere under Mange av de somaliske flyktningene noe av det som kan samle somalierne trening i har dratt til gigantleiren Dadaab i nettopp er motstand mot utenlandsk Lafofe sør for Kenya. Den ble opprettet for 20 år si- intervensjon, og det råder en utbredt Mogadishu. den, og var ment som en midlertidig skepsis til om det internasjonale sam- Foto: Foto: ScaNPix/aP/ Farah abdi WarSameh løsning for å huse somaliere på flukt funnet virkelig vil det som er godt for fra krigen. Somalia, sier Kjell Harald Dalen. I dag er det over 400 000 flyktnin- ger i området og kenyanske myndig- Forebygging heter frykter for sikkerheten til både Utviklingsminister Erik Solheim har flyktninger og lokalbefolkningen. nettopp vært på reise i de katastrofe- Kenya er det landet som har flest so- rammede områdene. Han forteller om maliske flyktninger og immigranter i tre år gamle barn som er like små som verden, og det er vel kjent at grense- en norsk nyfødt. Rystet over situasjo- områdene hyppig brukes til å smu- nen hadde han følgende melding når gle våpen inn i Somalia. I tillegg til å han kom til Norge igjen: – Finner vi hanskes med situasjonen i nord, får ikke en politisk løsning, vil vi igjen se Alle­ myndighetene i Kenya krass kritikk det vi ser i Somalia i dag! rede« sist for at de ikke fylte opp nødhjelpsla- Og mens samtalene om politiske sommer grene, til tross for klare varslinger om løsninger går, kjemper hjelpeorgani- at en sultkatastrofe var i ferd med å sasjonene på to fronter: Å redde livet var det utvikle seg i regionen. til de som allerede er rammet. Og å Overgangsmyndighetene i landet baab, regjeringen, fredsstyrkene fra varslet at en – Regjeringene i Øst-Afrika visste sørge for at det blir en annen satsing er av eksperter blitt betegnet som Den afrikanske unionen (AMISOM), mulig nøds­ at tørke ville ramme regionen alle- på å forebygge sult i framtiden. gjennomkorrupt. En fersk rapport fra Kenya og Etiopia deler alle skyld for rede ved årsskiftet. Likevel gjorde – Vi kan fastslå at vi har gjort for Human Rights Watch sier at giverland lidelsene til sivilbefolkningen», heter situasjon de ingen ting for å minske skadevirk- lite både i forhold til forebygging og bør revurdere støtten til overgangsre- det i rapporten. var under ningene. Det hevder Stephen Muchiri, forberedelser til denne varslede ka- gjeringen i Somalia dersom ikke men- – Det gjør seg dessverre gjel- leder for Eastern Africa Farmers Fe- tastrofen. Nå er vi opptatt av å se på neskerettighetssituasjonen forbedres. dende en viss Somalia-tretthet in- oppseiling. deration (EAFF). hva vi kan forebygge til neste gang Mandatet til samlings regjeringen skal ternasjonalt, og enkelte har nær- Det som – Hva kunne vært gjort for å hjel- dette skjer. Dette må vi tenke på nå! fornyes neste år. mest gitt opp landet fordi de ikke manglet var pe Somalia? Forebygging må skje samtidig som vi Rapporten «You Don’t Know Who klarer å samarbeide internt. Land – Hvis det internasjonale samfunn håndterer krisen som allerede er her, to Blame: War Crimes in Somalia» med fungerende statsinstitusjoner handling – hadde satt inn betydelige styrker for å sier Torild Skogsholm, generalsekre- retter sterk kritikk mot en rekke aktø- klarer seg bedre i slike situasjoner, og politisk knekke al-Shabaab kunne en kanskje tær i CARE Norge. ] rer i landet. «Islamistgruppen al-Sha- sier Dalen. vilje » ha oppnådd dette, men hvor lenge det [email protected]  6.2011Bistandsaktuelt 4 Aktuelt ]] FredSkorpSet ]] Sikkerhet ]] tekNoLogi nye fredskorpsere Gjør livet enklere 98 unge fredskorpsdeltakere fra 15 land møttes tanzanias største teleoperatør tilbyr kvinnelige nylig i oslo for å forberede seg til ett år med nyetablerere lån som kan overføres elektronisk til deres arbeid for en bedre verden. de er tilknyttet ni mobiltelefoner. ifølge Vodacoms administrerende ulike norske ungdomsorganisasjoner. 61 av direktør dietlof Mare har det blitt utdelt lån på totalt deltakerne reiser fra Norge, mens de øvrige 90 millioner tanzanianske shilling (303 000 kroner) til 37 nylig har ankommet til Norge fra land i Asia, hjelpearbeidere ble drept, skadet eller kidnappet 4500 kvinnelige nyetablerere over hele landet. Målet Afrika og Latin-Amerika. 242i fjor. Antall drap er tredoblet på ti år. er å nå 10 000 kvinner innen slutten av året. krigsherrer søkkrike av Fn-kontrakter ]] Krigsherrererblittmangemillionærersom kontraktørerforverdensorganisasjonen. ]] Mellom40og50prosentav matvarehjelpenblirstjålet. ]] FN‑bilerbrukesiselvmordsangrep aval‑Shabaab. Dissebeskyldningenerettesnåmot VerdensmatvareprogramiSomalia. NåskalFN‑organisasjonenkoordinereverdens størstenødhjelpsinnsats. av Hege Opseth

ultrammede Somalia har i FNs rolle i Somalia, sier Hansen. vært gjennom 20 år med I forrige uke kom rapportene om mer eller mindre kon- at det igjen var funnet stjålet nød- tinuerlig krise. Det har hjelp på markedene i Mogadishu. vært borgerkrig, stats- WFP har innrømmet at det har vært Skollaps, mislykkede fredssamtaler, undersøkelser om tyverier av nød- lovløshet, krigsherrer har fått herje hjelp de siste to månedene. «Størrel- fritt, hundretusener er drevet på sen og intensiteten på sultkrisen er flukt – både internt og til nabolan- så voldsom at det ikke er aktuelt å dene. Det har vært kronisk matman- sette en stopper for hjelpen. Det vil gel, piratvirksomhet og islamistisk føre til mange unødvendige dødsfall», ekstremisme. responderte WFP.

knusende kritikk store penger Midt oppe i dette har FN-organisasjo- Men det mange kaller «FN-skandalen nen Verdens matvareprogram (WFP) Somalia» går langt tilbake i tid. I det jobbet for å koordinere den humani- kaotiske landskapet har det vært få tære innsatsen. I rapporten «Report ikke-somaliere på bakken. Det har of the monotoring Group on Somalia blitt regnet for å være for farlig. Det pursuant to Security Council reso- har svekket kontrollen med nødhjel- lution 1853» fra FNs overvåkings- pen til Somalia – i takt med at tvil- gruppe ble det i 2010 reist knusende somme aktører har tjent seg søkkrike. kritikk mot WFPs hjelpearbeid siden Store deler av den humanitære bi- diktator Siad Barres fall i 1991. Det standen til Somalia har vært mat. Tall ble en kraftig oppvask etter det som for 2009 viser at WFP hadde ansvaret kom frem, men i følge eksperter har for rett under 60 prosent av FNs to- det ikke ført til store forandringer på tale budsjett for innsatsen i Somalia. bakken. Det utgjør 850 millioner dollar eller – WFP har katastrofalt lite kon- om lag 4,6 milliarder kroner. Av dette troll og har hatt det i 20 år uten at utgjorde transportkontrakter med lo- de har tatt initiativ til å gjøre noe. kale forretningsmenn om lag 1,1 mil- På sett og vis er vi i en gisselsitua- liarder kroner. sjon – aktørene i Somalia vet at vi Tre enkeltpersoner har i flere år vet at om pengestrømmen stopper, sikret seg 80 prosent av disse kon- vil mennesker dø. Ergo må vi finne traktene. «Konsekvensene av denne oss i at så mye som 40 – 50 prosent praksisen er at, i mer enn 12 år, har av nødhjelpen som skulle gått til de matleveranser fra WFP vært domi- sultrammede blir stjålet, sier før- nert av tre individer, deres familier steamanuensis i internasjonale for- og forbindelser,» heter det i FN-rap- hold ved Universtitet for miljø- og porten. biovitenskap Stig Jarle Hansen. Han Disse tre, Abukar Omar Adaani. er ekspert på sikkerhetspolitikk på Abdulquadir Mohamed Nur og Mo- Afrikas Horn, har vært en rekke gan- hamed Deylaaf, er blant Somalias ger i Somalia og følger utviklingen i mektigste menn. Ifølge FNs egen landet tett. rapport har de langt på vei kontrol- Adaani-familien, som var WFPs kontrollert og betalt for sharia- lert matforsyningene i landet. største kontraktør gjennom mange domstoler. Vil ha gransking Før matleveransene når de trengen- år, har ifølge FN selv lenge finan - – Noe matvarehjelp kommer fram. Vi de, er de innom en rekke aktører – som siert bevæpnede grupper og er en lurer Fn? må fortsette å gi. Men når situasjo- alle krever sin del av kaken. Det har til nær alliert med lederen av Hizbul Etter at FN-rapporten avslørte hvor- nen er under kontroll må vi gripe fatt tider vært lite mat igjen til de fattigste. Islam. Familiedynastiet har også dan organisasjonen hadde bidratt til Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 5 ]] FunkSjonSHEmmEdE ]] HELSE Glemt i tusenårssatsing Vil ha 1 mrd. mer til helse Funksjonshemmede har dårligere levekår enn andre i fattige land. Likevel er det Redd Barna har stilt seg i spissen for et krav til regjeringen om å øke bistanden ingen henvisninger til funksjonshemmede i Fns tusenårsmål fra 2000, hvor ett til helse med 1 milliard kroner. av hovedmålene er å redusere fattigdommen i verden. nå mobiliserer Verdens – I tillegg til den ene milliarden som regjeringen har satt av til vaksiner, bør helseorganisasjon og Verdensbanken. man gi én ekstra milliard til utdanning av helsearbeidere og gjøre helsetjenester – Hvis ikke funksjonshemmede tas med i prosessen vil man ikke klare å ut- tilgjengelig for fattige og marginaliserte grupper, sier generalsekretær i Redd rydde fattigdom, sier forskningssjef Arne H. Eide i SInTEF. Han påpeker at det er Barna, Tove R. Wang. Hun viser til beregninger som går ut at verden mangler 3,5 en nær sammenheng mellom funksjonshemning og fattigdom. millioner helsearbeidere. krigsherrer søkkrike av Fn-kontrakter FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP) har i en årrekke fraktet store mengder mat til befolkningen i Somalia. I flere rapporter hevdes det at store deler av nødhjelpen er blitt stjålet og at WFP ikke har nok kontroll med hvor matvarehjelpen blir av. Foto: UN Photo

å styrke lokale sterke menn, ble kon- brukes. Men selv om det er tatt grep bruker andre underkontraktører og flinke til å sjekke dette, konstaterer traktene med de tre som i årevis had- for å få bedre oversikt og kontroll, sånn fortsetter det i ledd for ledd. Hansen som har liten tro på at situa- de kontroll over matleveransene av- mener Hansen WFP fortsatt ikke har Nødhjelps-profitørene registrerer seg sjonen har bedret seg særlig. viklet, ifølge en FN-rapport fra 2011. oversikt nok. også i USA slik at de har en fremto- Selv om aktørene tilsynelatende På papiret skal det nå være rotasjon – Forretningsmenn bruker vest- ning som et ikke-somalisk selskap – ikke er de samme, fører WFP og andre i forhold til hvilke kontraktører som lige underkontraktører som igjen med en vestlig frontfigur. WFP er ikke FN-organisasjoner store summer inn  6.2011Bistandsaktuelt 6 Aktuelt ]] Sør-AFrIkA i dette øyeblikket - her kjemper for å bli stormakt igjen - samler verden seg for sør-afrika er ikke lenger yndlingen til utenlandske investorer på det afrikanske kontinentet. å si med en stemme: Trolig blir Nigeria en større økonomi enn Sør-Afrika innen 2025. Landet som selv sprer investeringer over hele Afrika ligger kun på 10. plass i en FN-oversikt over de største Velkommen, sør-sudan. mottakerne av direkte utenlandske investeringer i Afrika i 2010. Nå settes det i gang en rekke Velkommen til fellesskapet av nasjoner tiltak. – Sør-Afrika innser at konkurransen om utenlandske investeringer hardner til og at » pengene ikke automatisk havner her, sier økonom Eckart Naumann til avisen « Business Day». « FNs generalsekretær Ban Ki Moon

WFP avviser korrupsjons­ anklagene Verdensmatvareprogramavviserat50prosent avmatbistandentilSomaliablirstjålet.Demener ogsåatanklagenesomblerettetmotorganisa­ sjoneni2010manglerrotivirkeligheten. av ingvild sahl

IFølgE greg Barrow, direktør for – Vi har iverksatt et rigid system kommunikasjon og sosiale medier av kontroll og overvåking av enhver i Verdens matvareprogram (WFP), fase i utdelingen av matvarehjelp, fra Kvinner og barn fra sør­Somalia står i kø i landets hovedstad Mogadishu for å få mat av Verdens har organisasjonen alltid vært uenig maten ankommer Somalia, til den når matvareprogram. Foto:FArAhAbDiWArSAmeh/ScAnPix i korrupsjonsbeskyldningene som ble de sultne ute i regionene. Hvis vi blir rettet mot dem i rapporten fra 2010. oppmerksomme på potensielle tyve- i landet fremdeles – og er fremdeles – Det er et logistikkproblem, sik- – Bevisene som støttet påstandene rier, går vi inn i situasjonen med en et sentralt element i krigsøkonomien. kerheten er så dårlig at man ikke har om korrupsjon var svært tvilsomme. gang, og tar nødvendige grep, bedyrer I en kommende rapport som Stig hatt kontroll på bakken. Men Flykt- Den siste rapporten fra FNs over- han. ] Jarle Hansen har vært med på å skrive ninghjelpen har løst det – det er helt våkingsgruppe fant at det ikke var som heter «Conflict, Corruption, Per- klart at det er mulig å løse dette om tilstrekkelig grunnlag for beskyld- ception, Remedies – The role of United man bare vil. ningene, sier han, og legger til at somalia Nations in War Economies» hevdes overvåkingsgruppen samtidig berøm- ]]Somalia ligger på Afrikas Horn, det at både FN og andre internasjo- aksepterer svinn met WFP for å ha fått på plass gode Greg Barrow, har rundt ti millioner innbyggere og nale aktører er med å betale skatter Militsen al-Shabaab har fått mye av mekanismer for gjennomsiktighet direktør for regnes blant verdens fattigste land. og avgifter til al-Shabaab. «Skattene er skylda for at nødhjelp ikke når inn til og ansvarlighet. Organisasjonen fikk kommunikasjon betalt med prosjekt-penger samlet inn de verst rammede områdene. Organi- også skryt for å ha samarbeidet fullt ]]Ble i 1960 en selvstendig nasjon og sosiale medier av FN», heter det i rapporten som er sasjonen har blant annet nektet WFP og helt med granskerne. etter å ha vært under britisk og i WFP finansiert av Utenriksdepartementet. tilgang til flere områder. Men ifølge italiensk herredømme. I tillegg beskrives Adaani-dynastiet Hansen er bildet noe mer nyansert usannsynlig ]]Landet har vært preget av krig og som en part i konflikten «betalt av FN enn man kan få inntrykk av. At så mye som 50 prosent av matvare- anarki siden diktator Mohamed Siad uten at giverne visste det». Makten – Det er ikke slik at al-Shabaab hjelpen som nå gis til de tørkeram- Barre ble styrtet i 1991. har Adaani bygget opp ved hjelp av ikke har grepet fatt i situasjonen. In- mede i Somalia kan ha forsvunnet i I 1993 ble en USA-ledet FN-styrke lukrative WFP-kontrakter. ternasjonale hjelpearbeidere jeg har tyveri og korrupsjon, er fullstendig ]] «Det hevdes at WFP er verst, men snakket med forteller sågar at det er usannsynlig, mener Barrow. (UNOSOM I og II) sendt til Somalia for mye tider på at andre FN-organisasjo- lettere og mer effektivt å operere i – Påstanden kan spores tilbake til å sikre leveransene av matvarehjelp ner i Somalia har samme problemer», områder kontrollert av al-Shabaab – én enkelt anonym kilde hos Associ- samt avvæpne de stridende hærene. Aksjonen var mislykket, og i 1995 skriver forfatterne. simpelthen fordi det finnes en form Stig Jarle Hansen, ated Press. Hver måned frakter WFP trakk styrken seg tilbake. for fungerende institusjoner det går førsteamanuen­ 5000 tonn mat gjennom Mogadishu. nødhjelpsprofitører an å forholde seg til, sier Hansen. sis ved Universi­ Dette er en svær operasjon. Å påstå ]]I 2006 grep islamister makten i «Noen av de iverksettende partnerne I mellomtiden er det mange som tetet for miljø­ at individer, kriminelle grupper eller Mogadishu etter å ha jaget ut ulike har lagrene lokalisert nær markeder, tjener store penger på katastrofen som og biovitenskap andre uformelle enheter skulle ha krigsherrer. hvor mat som er «omdirigert» lett kan utspiller seg. 2010-rapporten fra FNs kapasitet til å stjele halvparten av bli solgt. Noen instruerer også de som overvåkingsgruppe fastslår at mange dette og selge det videre på lokale ]]For en kort stund ble det slutt transporterer til å levere mat direkte humanitære aktører «aksepterer en markeder, svekker ens troverdighet, på lovløsheten, men i desember til lagrene i stedet for til matutde- viss risiko, tap, tyveri og nødhjelp sier han. 2006 invaderte etiopiske lingsstasjoner», heter det i 2010-rap- som blir omdirigert som en pris man regjeringsstyrker med støtte fra porten fra FNs overvåkingsgruppe. må betale for å operere i Somalia». – Hjelpen kommer frem USA. – Enkelte av disse aktørene har jo – Så langt har ikke initiativene til Selv om Somalia er en av verdens ]]I 2008 gjenerobret islamistene, startet en krig mot den vestlig-støt- å rydde opp i WFP vært tilstrekke- mest komplekse, utfordrende og usi- som USA anklager for å stå i ledtog tede overgangsregjeringen så FN har lige. Det er vårt ansvar at vi ikke har kre regioner, understreker Barrow at med al Qaida, store deler av Somalia. indirekte betalt folk for å gå til krig ryddet opp i FN-systemet. At de er Verdens matvareprogram gjør alt de I januar 2009 trakk de etiopiske mot overgangsregjeringen, sier Stig en multilateral aktør kan være noe kan for å sikre at all hjelp kommer ]] Jarle Hansen og fortsetter: av årsaken. Men anbefalinger som frem dit den skal. styrkene seg ut, og den moderate har kommet er ikke tatt til etter- islamisten Sharif Sheikh Ahmed ble retning. Jeg ønsker ikke at de skal utpekt som president. trekke seg ut, men at de skal bli mer ]]Over 12 millioner mennesker er WFPharkatastrofalt åpne og transparente. At de skal vise les mer Påstandenkan nå direkte rammet av tørke- og på nett  lite«kontrollogharhattdet en genuin vilje til å finne nye stra- spores« tilbaketilén mat varekrisen på Afrikas Horn. Bare tegier for å rydde opp i situasjonen, i20årutenatdehartatt Følg utviklingen enkeltanonymkildehos i Sør-Somalia er 640 000 barn akutt understreker Hansen. ] på Afrikas horn på feilernærte. initiativtilågjørenoe» [email protected] bistandaktuelt.no AssociatedPress» BistaNdsaktuelt 6.2011 Aktuelt 7 ]] Jobb Mange unge vil jobbe i Norad Nylig utlyste Norads avdeling for sivilt sam- søke. Vanligvis trenger man flere års erfaring for sivilt samfunn. Det nesten utrolig hva en del unge mennes- funn en førstekonsulentstilling. I og for seg for og i det hele tatt bli vurdert til slike stil- og resultatene lot ikke vente på seg. Da ker har av både utdannelse, språkkunnska- ikke så uvanlig, Norad søker jevnlig etter linger. – Vi synes det er viktig å få inn unge søknadsfristen gikk ut i begynnelsen av au- per og utenlandsopphold. Det blir ikke lett medarbeidere. Men det som var uvanlig var at og entusiastiske mennesker, derfor valgte gust hadde 240 søkere meldt sin interesse å bestemme hvem som skal få jobben. For denne gangen sto det spesifikt i utlysnings- vi denne gangen å åpne opp også for de som for den ene stillingen. Scancke jobber nå med Norad er det jo selvfølgelig strålende at så teksten at det ikke var nødvendig med mye ikke har så mye arbeidserfaring, forteller Gun- å gå gjennom alle sammen. mange unge og dyktige mennesker ønsker arbeidserfaring og at nyutdannede kunne vor Skancke som er underdirektør på Avdelig – Jeg er imponert over nivået på søkerne. å jobbe her, sier Skancke.

FN søker nye talenter FN-sekretariatet søker høyt kvalifiserte kandidater som ønsker seg en karriere i en internasjonal organisasjon. Young professionals programme (YPP) (tidligere National Competitive Recruitment Exam) er et rekrutterings- initiativ som skal bringe nye talenter til FN via en årlig opptakseksamen. Kandidater som består eksamen, blir tatt opp i en ”roster” og vil senere bli tilbudt stilling i FN innen sitt fagområde.

Norske kandidater inviteres til å delta i den årlige rekrutteringseksamenen som er en fordel med kjennskap til ett eller flere av de øvrige offisielle språkene i FN skal finne sted 7. desember 2011. Det kan avlegges eksamen i ulike fagområder, (arabisk, kinesisk, russisk og spansk). jf. punkt 3 nedenfor. Søknadsskjema lastes ned fra FNs karriereportal: http://careers.un.org/ For å kvalifisere til deltakelse må følgende krav være oppfylt: og søknad sendes kun gjennom denne website Norsk statsborgerskap. Ikke være eldre enn 32 år pr. 31. desember 2011. Inneha minst en Bachelor-grad fra norsk eller utenlandsk lærested i ett av følgende fag: Søknadsperiode: 11. juli – 10. september 2011. ]]Administrasjon Kandidater som blir ansett som kvalifisert til å delta, vil motta nærmere informasjon ]]Humanitære spørsmål direkte fra FN om avholdelse av eksamen. ]] Kommunikasjon Mer informasjon: http://careers.un.org/ (engelsk og fransk) ]] Statistikk http://www.facebook.com/UN.Careers http://twitter.com/un_careers Det er kun mulig å delta i ett av fagene. Være flytende i engelsk og/eller fransk. Det http://linkd.in/un_careers

ÅRETS VIKTIGSTE PUBLIKASJON 43,7 millioner mennesker er på flukt – hvem er de og hvorfor flykter de? Millioner av mennesker blir født, vokser opp og dør på flukt. I årets Flyktningreg-Flyktningreg- FLYKTNING2011 nskap må vi dessverre melde om en ny og sørgelig rekord, med det høyeste antall mennesker på flukt i dette århundredet. Hovedårsak til flukt i 2010 er fastlåste konflikter, og mange steder er det vanskeligere å komme til med hjelp REGNSKAPET ALT om mENNESKER På FLuKT vERdEN ovER og beskyttelse. Likevel er det lyspunkter i flere land hvor mennesker har kunnet vende hjem etter tiår på flukt. I Flyktningregnskapet finner du landprofiler om 80 land samt utdypende artikler om: • De 10 mest neglisjerte fluktsituasjonene • Verdens flyktningtall for 2010 i statistikk samt analyse av regionale og globale trender • Neglisjerte fluktsituasjoner, kriminalisering av nødhjelp, EUs flyktningpolitikk, urfolk og FNs flyktningkonvensjon er 60 år • Begreper, konvensjoner og regelverk

Flyktningregnskapet 2011 kan bestilles gratis på www.flyktninghjelpen.no eller ved å ringe 23 10 98 00. Den er også tilgjengelig i elektronisk versjon på våre internettsider.

• Omfattende statistikk over verdens flyktninger og internt fordrevne • Analyse av globale og regionale trender 1 • 80 landprofiler samt regionale bakgrunnsartikler • Interessante tematiske artikler • Oversikt over begreper, konvensjoner og regelverk  6.2011Bistandsaktuelt 8 Aktuelt sultens tragiske historie –Minfamiliedroavsted,degikktilSudan.Jegble igjen.Vihaddelitemat.Jeghuskeratvispistebare éngangomdagen.av Gunnar Zachrisen

onden vi møter et sted i bevisst unnlot å hjelpe befolknings- det nordlige Tigray er en grupper i områder der opprørsgrup- mager, stillfaren mann i per sto sterkt, eksempelvis i Tigray. midten av 30-årene. Han Samtidig tok regimet initiativ til store husker ennå godt tørken, tvangsforflytninger av mennesker, Bkrigen og «den store sulten» og alle hardhendte tiltak som forårsaket som måtte dra til andre områder i håp tusener av nye dødsfall. Det meste om å livnære seg. skjedde i det stille, fordi regimet Hundretusener flyktet. Gebrezgia- ikke ønsket fokus på sulten eller på bher Gebremikael var bare rundt ti år sine egne overgrep mot befolkningen. den gang. Gutten var svak – og måtte Da nødhjelpen etterhvert kom inn til bli igjen med de gamle, da resten av landet, ble den bevisst utnyttet til familien dro. krigsformål – både av regimet og av Bonden har allerede fortalt oss at opprørerne. det var mange som mistet livet. Når vi stiller spørsmålet «Var det også noen Band aid i din egen familie som døde?» svarer Det var britiske og canadiske tv- han lavmælt med en gjentakelse: journalister som høsten 1984 vekket – Det var mange i dette området verden med dramatiske tv-bilder av som døde den gangen. desperate, gråtende mødre og utma- En tåre i øyekroken. Der og da for- grede barn. Journalistene fortalte om står vi at vi ikke bør bore noe dypere i en katastrofe «av bibelske proporsjo- det temaet. Minnene er fortsatt sterke ner», og reportasjene ble opptakten – selv om 25 år har gått. til en kraftig reaksjon fra sjokkerte vestlige land. En viktig initiativtaker i Én million døde? mobiliseringen av vestlig opinion var Det vi har snakket om er sultkatastro- den britiske artisten Bob Geldof. Han fen under tørken som rammet Etiopia sto sentralt i Band Aid-kampanjen, ut- (og den daværende etiopiske provin- givelsen av juleplaten «Do they know sen Eritrea) i 1984-85. Så mange som it’s Christmas» og de senere Live Aid- én million mennesker døde, ifølge de konsertene i USA og Storbritannia. Josef Stalin har medansvar for at mellom 6 og 10 millioner mennesker døde. Foto: Scanpix/camera preSS vanligste anslagene. Andre mener det Alle disse initiativene hadde som «bare» var hundretusener. Nøyaktige formål å samle inn penger til sultofre- tall om historiske sultkatastrofer er ne i Etiopia, anslagsvis åtte millioner som oftest umulige å få tak i. mennesker. Hjelpeinitiativene bidro vanstyre, etnisk undertrykkelse, krig vat eie står nå fram som historikernes Var tørke årsaken? Jo, i 1984 had- til å finansiere viktig nødhjelp, men og konflikt. viktigste forklaringer. de regnet under den «korte regntida» tok lang tid: Innen mat- og medisin- Oversikten over de mest død- Lignende forklaringsfaktorer uteblitt, men som så ofte før i histo- leveransene var på plass hadde de bringende katastrofene i historien trekkes også fram for å forklare rien var politiske forhold en vel så fleste som sto i fare for å dø allerede er dramatisk lesning. Øverst på den hungerkatastrofen i Sovjetunionen i viktig forklaringsfaktor. dødd. Dessuten mener britiske BBC lite ærerike listen troner den store 1932-34, som særlig rammet området Befolkningen i de fire provinsene å kunne dokumentere at opprørsbe- sultkatastrofen fra den tidlige kom- som i dag er Ukraina. Dette var un- Gojjam, Hararghe, Tigray og Wollo vegelsen i Tigray trolig stakk av med munistperioden under Mao Zedong i der Stalin-perioden, med sentralstyrt var hardt rammet, men den brutale mye av maten (noe Geldof bestrider). Kina i 1958-61. En katastrofe som av industrialisering, beslagleggelse av militærdiktatoren Mengistu Haile  myndighetene i mange år ble tilskre- korn til militære formål og tvangs- Mariam brukte mer penger på å be- Maos synder «Hungersnød vet «tre år med naturkatastrofer». Si- messig omlegging av jordbruket til kjempe regionale opprørsbevegelser Hungersnøden på Afrikas Horn i den 1980-årene har imidlertid erkjen- kollektivbruk. Alt dette ga bøndene og opposisjonelle enn på å gi mat til 1984-85 kan stå som eksempel for oppstårikkei nelsen av menneskelige feilgrep blitt få incentiver til å investere og dyrke de nødstedte. Samme år som regnet mange sult-situasjoner i verdenshis- demokratiske klarere, og Kinas politiske ledere har egen jord. Andre historikere har ment sviktet annonserte Mengistu at 46 torien: Selv om naturens luner spil- fordelt skylden «30 prosent på natur- det var et «bevisst folkemord» anspo- prosent av statsbudsjettet ville bli ler inn, er det som oftest andre fak- land» katastrofer og 70 prosent på politisk ret av et ønske fra den sovjetiske dik- satt av til militære formål, mens sta- torer som er de mest utslagsgivende Amartya vanstyre». Omlegging fra jordbruk tatorens side om å knekke ukrainsk tens utgifter til helse ble redusert. for om en krise blir til en katastrofe: Sen, indisk til industri, tvangskollektivisering av nasjonalisme. Mange mener at Mengistu-regimet Økonomisk sammenbrudd, politisk nobelprisvinner landbruket og forbud mot jord i pri- Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 9 Historiens største sultkatastrofer katastrofe land Årstall antall omkomne 1 sult i kina (under Mao-perioden Kina 1958–1961 15 000 000 – 43 000 000 «det store spranget») 2 sult i india Britisk India 1896–1902 19 000 000 3 sult i Bengal, inkludert India 1769–1771 15 000 000 Bihar og Orissa 4 sult i nord-kina Kina 1876–1879 13 000 000 5 sult i det sørlige og sentrale india India 1876–1879 10 000 000 6 den store europeiske sulten Europa (hele) 1315–1317 7 500 000 7 den sovjetiske sulten Sovjetunionen 1932–1934 6 000 000 – 10 000 000 (Ukraina) 8 den kinesiske sulten Kina 1936 5 000 000 8 den russiske sulten Russland, 1921–1922 5 000 000 Ukraina 10 sult og sykdom DR Kongo 1998–2003 3 800 000 – 5 000 000 under kongo-krigen 11 sult og tørke i kina Kina 1941 3 000 000 11 sult i kina Kina 1928–1930 3 000 000 13 sult i Russland Russland 1601–1603 2 000 000 13 sult under krigen i Vietnam Vietnam 1943–1945 2 000 000 15 sult i Bengal India 1943 1 500 000 – 4 000 000 16 den store sulten i irland Irland 1846–1849 1 000 000 – 1 500 000 17 den store sulten i etiopia Etiopia 1984-85 1 000 000 17 sult på afrikas Horn Etiopia, Sudan, 1888 1 000 000 Somalia 17 sult i Bangladesh* Bangladesh 1974 1 000 000 20 sult i nord-korea Nord-Korea 1996–1998 900 000 – 2 600 000 * Offisielle kilder oppgir at 26 000 omkom. Andre hevder rundt én million. Kilde: Wikipedia. (Bistandsaktuelt understreker at listen ikke er utfyllende og at anslagene for døde under katastrofer alltid vil være omstridt.)

Mao Zedong har medansvar for at mellom 15 og 43 millioner mennesker døde. Foto: Scanpix/akg-imageS nord-koreas feilgrep i 2010 rapporterte Norges Røde Kors Totalitære kommunistregimers bi- om omfattende matmangel og sjokke- drag til sultkatastrofer gjelder ikke rende forhold på landets barnehjem. bare for avgåtte regimer. Fortsatt Om lag en tredjedel av befolkningen i dag prøver det sittende regimet i er underernærte, og Verdens matvare- Nord-Korea å skjule sine spor etter program bidrar hvert år med hundre- hva som skjedde i verdens mest luk- tusener av tonn mat for å stille sulten. Bob Geldof klarte kede land i 1996-98, men innrømmer i 1985 å samle svært fattige, vil en hungersnødsitu- Han understreker i den samme at 200.000 kan ha mistet livet. Inter- sens teser verdens fremste asjon komme til å true den sittende artikkelen at den spredte, mindre nasjonale forskere og hjelpeorgani- Sentralstyrte diktaturers og totalitære artister til de regjeringens overlevelse. Årsaken er synlige sulten – kjent under begrepet sasjoner anslår imidlertid at mellom lands manglende evne til å takle mat- berømte Live at det ikke er lett å vinne valg etter «underernæring» og nært knyttet til 600.000 og 3,5 millioner nordkorea- mangel peker videre til den indiske Aid-konsertene, hungersnød. Tilsvarende er det heller fattigdom, fortsatt finnes i stor grad nere – av en totalbefolkning på rundt økonomen Amartya Sens forskning. blant dem Tina ikke enkelt å motstå kritikken man også i demokratiske land. ] 25 millioner mennesker – omkom i En av Sens hovedteser er at sult ikke Turner og Mick blir møtt med av opposisjonspartier [email protected] disse årene. vil forekomme i et fungerende demo- Jagger. og aviser. Det er nettopp derfor at Lærdommene av faren Kim Il krati med fri informasjonsformidling, Foto: Scanpix/topFoto hungersnød ikke oppstår i demokra- (Artikkelen har tidligere stått på Sungs feilgrep ser heller ikke ut til å der landets myndigheter er avhengig tiske land», skriver den indiske no- trykk i Bistandsaktuelts temabilag ha ført til noe avgjørende kursendring av støtte fra sine velgere. belprisvinneren i en artikkel i avisen «SULT, underernæring og mat­ hos sønnen Kim Jong-il. Så sent som «I demokratiske land, selv i de Observer for noen år tilbake. sikkerhet», april 2010.)  6.2011Bistandsaktuelt 10 Aktuelt ]] Aktivister ]] vOLD nødhjelp til rettighetsaktivister aktivister i mange land lever i fare for å bli arrestert, trakassert eller drept. Norge bidrar til et nytt globalt fond som skal gi støtte slik at rettighetsforsvarere skal kunne fortsette sitt frihetsarbeid. Flere land og sivile samfunnsorganisasjoner har gått sammen om å etablere «The embattled NGO Assistance Fund,» også kalt «Lifeline». – i mange land blir sivilsamfunnsaktivister arrestert og trakassert i økende omfang og deres organisasjoner blir truet. Fondet skaper et globalt nettverk for å gi assistanse til organisasjoner når de har mest behov for det og for å ta ordet på deres vegne, sier David J. kramer, presidenten av amerikanske Freedom House, en av flere ikke-statlige organisasjoner av ti jenter og nesten tre av 20 gutter i Tanzania har vært som inngår i samarbeidet. 3utsatt for seksualisert vold, ifølge UNICEF.

Kvinnelige ledere dominerer nå de store norske organisasjonene, Atle Sommerfeldt er eneste hane i kurven. Fra øverst til venstre med klokka: ]] Norsk Folkehjelp – Liv Tørres ]] Røde Kors - Åsne Havnelid ]] Flyktninghjelpen – Elisabeth Rasmusson ]] Redd Barna – Tove R. Wang I midten: ]] Kirkens Nødhjelp – Atle Sommerfeldt kvinnekupp på bistandstoppen Fireavdefemstørstebistandsorganisasjonene 40-årskrise Når man har så mange flinke folk å Tidligere hodejeger og kommenta- velge mellom, spiller det ingen rolle iNorgeharnåenkvinnepåtopp.Tidligerehode­ tor på økonominettstedet E24, Elin om 90 prosent av dem er kvinner. For jegerElinØrjasætergir40­årskrisenskylden. Ørjasæter, er mest overrasket over toppledere på et så høyt nivå, har det at mennene klarte å legge beslag på ingen betydning om man er mann av ingvild sahl sjefsjobbene i bistandsbransjen så eller kvinne, sier hun, og får støtte lenge som de gjorde. fra Mari Teigen, forskningsleder ved høst vil Liv Tørres (49) ha sin før- Havne lid (50), som ledet Norge gjen- Når – Som hodejeger opplevde jeg at Institutt for samfunnsforskning, og ste dag på jobb som ny generalse- nom VM på ski i vinter, tok over leder- man«harså kvinner i tunge stillinger i nærings- medlem av det regjeringsoppnevnte kretær i Norsk Folkehjelp. Da vil vervet 15. august i år, etter at Børge mangeflinke livet ofte fikk lyst til å gjøre noe «nyt- likestillingsutvalget. seks av de syv største bistands- Brende takket ja til en lederstilling tig» når de rundet 40. De hadde helt organisasjonene i Norge ledes av i World Economic Forum. Havnelid folkåvelge andre drømmer enn menn, og en van- – strålende Ikvinner. bryter dermed en 30 år gammel rek- mellom, lig drøm var å jobbe i en bistandsor- – Jeg synes det er strålende at kvin- Atle Sommerfeldt i Kirkens Nød- ke av mannlige generalsekretærer i ganisasjon, sier hun. ner innehar sentrale stillinger i så vik- hjelp blir dermed den eneste hanen organisa sjonen. Også store organisa- spillerdet Ørjasæter opplever at kvinnetren- tige organisasjoner, som forvalter så i flokken som skal styre størstepar- sjoner som Plan og Care har fått kvin- ingenrolle den gjelder for alle nivåer i bistands- store midler. Dette er en glimrende ten av norsk nødhjelp og bistand fra ner på toppen de siste årene. om90 bransjen, men tror ikke det er et utvikling, sier hun, men legger samti- den ikke-statlige siden i årene som Kvinneinvasjonen har kommet problem at flere kvinner enn menn dig til at organisasjonene alltid må ar- kommer. hurtig. I 2007 ble de fem største nød- prosent ønsker å jobbe med bistand og ut- beide for å fremstå som inkluderende hjelps- og bistandsorganisa sjonene avdemer vikling. for både menn og kvinner. Bryter lang mannsrekke styrt av fire menn og en kvinne. kvinner – Disse organisasjonene tiltrek- – Man må være varsomme, slik at Norges Røde Kors er blant organi- Siden 1990 har kun fire av 27 topp- » ker seg enormt mange søkere fra den interne kulturen ikke favoriserer sasjonene som for første gang i his- sjefer i de samme organisasjonene Elin Ørjasæter både næringslivet og andre steder, det ene eller det andre kjønnet, sier torien nå styres av en kvinne. Åsne vært kvinner. og mange er trolig overkvalifiserte. hun. ] Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 11 ]] SvenSk biStand tydelig framgang i sverige Hvis du hadde kommet til laboratoriet den svenske regjeringen får skryt og viser tydelig framgang mot å forbedre vårt da forskningen ble gjennomført, resultater, sektortilnærming og åpenhet i sitt bistandssamarbeid. det framgår av en midtveisgjennomgang av svensk bistand foretatt av OeCds ville du trodd at noen med en svett fot utviklingskomité daC. Gjennomgangen kommer etter en periode der svensk bistand har vært nettopp hadde tatt av seg sokkene sine » gjennom store endringer, både i forhold til strategiske prioriteringer, størrelsen Forsker Fredros Okumu om arbeidet med å finne lukter som skremmer malaria-myggen på de årlige budsjetter og hvordan systemet er organisert og ledet. « Malawi går tom for medisiner Etter at Storbritannia og andre sentrale givere har stanset sin budsjettstøtte, begynner folk i Malawi nå å merke konsekvensene. Norge har foreløpig halvert sin budsjettstøtte for 2011 og avventer utviklingen. av Raphael Mweninguwe, lilongwe og Gunnar Zachrisen, Oslo

or Norge er det ikke aktuelt lønnen var blitt overført til kontoen å gi budsjettstøtte så lenge hennes, men fant ut at det var den det ikke foreligger noen av- fortsatt ikke. tale mellom Malawi og Det – Hvorfor behandler regjeringen internasjonale pengefondet oss på denne måten? Nå er det den Fog så lenge andre sentrale bistands- 10. august, og lønningene våre for de givere har stanset sin budsjettstøtte, to siste månedene er ikke blitt satt sier Norges ambassadør i Malawi As- inn. Betyr det at jeg blir nødt til å bjørn Eidhammer. vente i fire måneder til? raser hun. Han understreker samtidig at den Bistandsgivernes tilbakeholdelse øvrige norske bistanden til landet vil av støtte har også hatt virkninger på fortsette som før. en rekke andre sektorer, som utdan- ning, vann og kloakk. Politisk krise Når dette skrives er det østafrikan- udemokratisk styre ske landet midt oppe i en dyp politisk Da Malawis regjering la fram bud- krise. Landets president Bingu wa sjettforslaget for 2011/2012 var det Mutharika har nettopp avsatt samt- skåret til beinet med totale statlige ut- lige ministre i regjeringen. Samtidig gifter på 303 milliarder kwacha (om- har Malawi kommet på kant med kring 11 milliarder norske kroner). I Det internasjonale pengefondet og forrige budsjettperiode utgjorde bud- sentrale bistandsgivere. Anslagsvis sjettstøtten rundt 31 prosent av bud- 80 prosent av offentlig ansatte hadde sjettet. Denne prosenten skal nå ned i Sykepleiere i statssekretær for internasjonal utvik- programmer. En rekke norske leger sent i august ennå ikke mottatt lønn 20-21 prosent, og brukes utelukkende Malawis offent- ling, viser til at Storbritannia driver og sykepleiere har de siste årene ar- for juli 2011. Dette gjelder også leger på investeringer, ikke drift. lige helse vesen med bistand for å hjelpe samfunn til beidet i landets sykehus. Tilsvarende og sykepleiere, som i de fleste tilfelle Bistandsgiverne har lenge vært aner ikke når de å løfte seg selv opp fra knugende fat- var malawiske sykepleiere nylig i har fått lønnen finansiert av bistands- misfornøyd med en president som vil få lønn neste tigdom, enten det skjer ved å skaffe Norge for å lære mer med støtte fra givere. har opptrådt mindre og mindre de- gang. barn skolegang, sikre at kvinner over- norske myndigheter. Ved de fleste sykehus og helse- mokratisk. Foto: Ken opprann lever fødsler eller å hjelpe bønder til sentre er myndighetene i ferd med å Da budsjettstøttegiverne, som å dyrke nok mat til å fø sine familier arrogant land? gå tomme for medisiner, rapporterer består av Storbritannia, Norge, Tysk- og lokalsamfunn. – Malawi kan ikke overleve uten gi- Bistandsaktuelts lokale journalist- land, EU-kommisjonen, Verdensban- – Men både fattige mennesker i vermidler. Vi opptrer arrogant, men kontakt i Lilongwe. ken og Den afrikanske utviklings- Malawi og britiske skattebetalere er vi er nødt til å svelge stoltheten, sier banken, i juli stoppet bistanden til blitt sviktet. Under slike omstendig- en regjeringsansatt ved Capital Hill til tomt for medisiner Malawi var det begrunnet med ulike heter kan jeg ikke forsvare at vi skal Bistandsaktuelt. Pasientene blir bedt om å kjøpe medi- forhold i Malawi som de lenge har bidra med generell budsjettstøtte til Storbritannia hadde opprinnelig sinene i apoteker, eller de får hodepi- vært misfornøyd med: Dårlig sty- Malawi, sier Mitchell. lovet å gi Malawi 93 millioner britiske nemedisin mot alvorlige sykdommer. resett, mangel på respekt for retts- Statssekretæren sier at Storbri- pund (omlag 830 mill. kroner) hvert – Jeg dro til sykehuset, men jeg staten og befolkningens, spesielt tannia i mellomtiden vil søke å finne år, og av dette skulle omlag en firedel fikk bare en resept og ikke noen me- minoriteters, rettigheter, unnlatelse andre måter å gi støtte for å ta vare være budsjettstøtte. disiner. Legene sa at jeg skulle kjøpe av å avholde lokalvalg, og en dårlig på fattige mennesker og sørge for at Stansen i bistanden har også ført dem på apoteket, sier Enelesi Banda, økonomisk politikk som har ført til basistjenester som helse og utdan- til at myndighetene har unnlatt å som er plaget av magesmerter. valutamangel og drivstoffkrise. ning, kan fortsette. kjøpe drivstoff. Dette har tvunget Trebarnsmoren sier at om hun bilister til å tilbringe dager og netter hadde visst hvordan ting var på sy- er blitt sviktet 70 mill. kroner årlig i kø på bensinstasjoner i påvente av kehuset, ville hun ikke ha dratt dit i Andrew Mitchell, Storbritannias Norge har de siste årene gitt omlag drivstoff. Det har samtidig vært pro- det hele tatt. 70 millioner kroner i årlig budsjett- blemer med å få fraktet syke mennes- – Jeg ville bare ha dratt til apote- støtte til Malawi, en bistandsform ker til sykehus. ket og kjøpt medisinen, sier hun, og som innebærer direkte støtte til Det vanligvis fredelige Malawi har beskylder politikere for «å drive po- Både fattige statsbudsjettet og at det er myndig- i sommer for første gang på mange litikk på bekostning av vanlige men- hetene selv som prioriterer bruken år opplevd omfattende voldelige nesker.» mennesker« i Malawi og av pengene. opptøyer og gateprotester. Folket britiske skattebetalere Norge har særlig vært aktive i å protesterer både mot økonomiske uten lønn er blitt sviktet Bingu Wa støtte Malawis svake helsesektor. innstramninger og en stadig mer Omtrent like sint er en sykepleier » Mutharika, Blant annet har man hatt samarbeid eneveldig president. I sommer ble 19 vi møter. Hun forteller at hun reiste Andrew Mitchell, Malawis president om utdanning av helsepersonell, her- mennesker drept i landsomfattende hjemmefra til banken for å sjekke om britisk statssekretær Foto: WikiMEdia coMMoNS under norsk-malawiske utvekslings- demonstrasjoner. ]  6.2011Bistandsaktuelt 12 TEMA: Ti år etter terrorangrepene i 2001 arven etter 11. september Tiårergåttsiden11.september2001daislamistisketerroristersjokkerteenhelverden medetangrepihjertetavUSA.AngrepeneendretikkebareUSAs,menogsådenvestlige verdensutenrikspolitikk.Ogsådeninternasjonalebistands-ogutviklingspolitikkenble sterktpregetavdennyeterrortenkingen. av even tømte

2001, året for terrorangrepene i til utsatte grupper i verdens fattig- USA, var bistanden i verden på ste land og mindre langsiktighet i et historisk lavmål. Ifølge OECDs bistanden. utviklingskomité utgjorde bistan- – Det er viktig at bistandsarbeidet den som ble gitt bare 0,22 prosent får gå over mange år, for eksempel Iav giverlandenes brutto nasjonalinn- med fokus på utdanning som kan gi tekt. Året etter satte bistandsgiverne en ny generasjon en mulighet. Jeg seg nye mål for å øke bistanden på en tror mange fattige har blitt tapere når internasjonal konferanse i Monterrey et mer kortsiktig sikkerhetsaspekt i Mexico, mål som ble konkretisert har blitt rådende, sier Hareide. under G8-møtet i Gleneagles i Skott- land i 2005. Mer til Pentagon Inspirert av enigheten om FNs tu- I år 2000 mottok Irak og Afghanistan senårsmål og delvis begrunnet med et omtrent like mye bistand. Deres an- ønske om å bruke «myk makt» for å del utgjorde beskjedne 0,16 prosent forebygge terrorisme i verden vedtok av all bistand som ble gitt fra OECD- de rike landene nye forpliktelser om landene. I 2008 hadde tallet økt til økt bistand og sletting av gjeld. Siden over 3 prosent for Afghanistan, mens har bistanden steget til sitt høyeste Iraks andel hadde økt til rundt 8 pro- nivå noensinne, tross den internasjo- sent. Etter at USA og deres allierte nale finanskrisa. gikk til krig har disse landene altså gått fra ingenting til å legge beslag på Mer bistand til noen land mer enn hver tiende bistandsdollar i Men økningen som kom i bistands- verden. budsjettene skjedde ikke primært Samtidig har en større del av utvi- ut fra vurderinger av i hvilke land klingsbistanden kommet under kon- fattigdomsbehovene var størst. Hos troll av militæret hos verdens største sentrale vestlige bistandsgivere, med bistandsgiver, USA. En rapport fra USA i spissen, ble sikkerhetspolitiske 2008 slo fast at Pentagon kontroller- Osama bin Laden er død, men kaster fortsatt skygge over hensyn tillagt en mye større vekt enn te 22 prosent av den offisielle bistan- utenriks- og bistandspolitikken. Foto: Scanpix tidligere. Dette fikk stor innvirkning den, mot tre prosent et tiår tidligere. på i hvilke land de nye bistandspen- USAIDs andel hadde falt fra 65 til 40 bistand, har Norge også engasjert gene havnet. prosent. seg mye mer i internasjonale mili- – Jeg tror vi i dag kan slå fast at tære operasjoner i utviklingsland, sikkerhetspolitiske hensyn er avgjø- tohodet troll påpeker forskeren. rende for hvor bistandskronene går. – Liberal invervensjonisme er et to- – Det sentrale er at vestlige poli- Et nært eksempel er at Afghanistan hodet troll, der bistand og våpenmakt tikere tar på seg å være samfunns- er et av landene som mottar mest bi- går hånd i hånd, sier Asle Toje, uten- arkitekter i land der de aldri vil måt- standspenger i verden, sier KrF-leder rikspolitisk forsker og kommentator. te stå til ansvar for resultatene av Knut Arild Hareide, Knut Arild Hareide. Den «liberale intervensjonismen» sine velmente handlinger, enten det leder i KrF Han mener at kampen mot terror Toje snakker om, innebærer at tra- skjer med våpenmakt eller bistand, har ført til at mindre hjelp har gått disjonelle «altruistiske» bistandsgi- sier Toje. vere som Norge og Nederland, har Han mener 9/11 førte til et stort funnet sammen med de mer inter- løft for bistandspolitikken. – USA vensjonistiske statene Storbritannia enga sjerte seg mye tyngre i Afrika Hvismananalyserer og USA. Også små land som Norge under Bush, særlig innenfor helse, verden« medterroristbriller og Nederland har, etter 11. septem- hiv/aids og vaksinasjonsprogrammer, på,sermanbareterrorister ber-angrepene, framvist en økt vilje der vi nå ser en klart målbar effekt i » til å bruke makt for å gripe inn i fat - forhold til FNs tusenårsmål. Asle Toje, utenriks- Morten Bøås, tige lands indre liv, både militært og Ifølge Toje er det en sammenheng politisk forsker og forskningsleder ved Fafo økonomisk. Ved siden av å øke sin mellom at amerikanerne nå trekker kommentator

]]7. august 1998: De ameri­ ]]20. august 1998: ]]6.-8. september 2000: FN vedtar ]]11. september 2001: Terrorister kaprer kanske ambassadene i Nairobi og Ameri kanske styrker tusenårs målene, som blant annet fire passasjerfly. To av dem krasjer inn i Dar es Salaam blir bombet. Minst bomber en medisin fabrikk inklu derer å halvere andelen mennes­ World Trade Center i New York, et i Penta­ 229 mennesker mistet livet og i Sudan og fire trenings­ ker som lever i absolutt fattigdom og å gon og et krasj lander på vei mot Washington tusenvis ble skadet i angrepene. leire i Afghanistan. redusere barne­ og mødredødelighet. DC. Nesten 3000 mennesker mister livet.

1998 1999 2000 2001 Bistandsaktuelt 6.2011 TEMA: Ti år etter terrorangrepene i 200113

World Trade Center i New York 11. september 2001. Empire State Building i forgrunnen. Foto: Scanpix

7. oktober 2001: 26. oktober 2001: Den ameri­ 7. oktober 28. november 2002: 16 men­ 13. desember 11. mars 2004: ]] ]] ]] ]] ]] ]] 18. juni 2004: USA og en koali­ kanske kongressen vedtar 2002: Opera­ nesker mister livet og 80 blir 2003: Saddam 191 mennesker blir ]] 20. mars USA setter i sjon av støtte­ Patriot Act, som gir vidtrekkende tion Enduring skadet i et selvmords angrep mot ]] Hussein blir drept og 1800 ska­ 2003: gang en serie spillere invaderer nye full makter til myndig hetene Freedom – Paradise Hotel i Mombasa i Kenya. funnet og tatt til det i en serie koordi­ Invasjonen drone angrep Afghanistan. for å drive blant annet over­ Horn of Africa Samtidig avfyres to raketter mot fange av ameri­ nerte bombeangrep av Irak i nordvest­ våking, spio nasje og regu lering iverksettes. et israelsk fly, men bommer. kanske styrker. mot tog i Madrid. begynner. Pakistan. av finans transaksjoner.

2001 2002 2003 2004  6.2011Bistandsaktuelt 14 TEMA: Ti år etter terrorangrepene i 2001 seg ut militært av Irak og Afghanistan og at USA nå også vil kutte i bistan- den i Afrika. ulike agendaer Jude Howell, professor ved London School of Economics, mener det er en for stor forenkling å si at bistand er blitt helt underordnet sikkerhets- hensyn. – Det er store forskjeller mellom giverlandene. USAs bistandsorga- nisasjon USAID er tett knyttet til utenriksdepartementet. DFID i Stor- britannia er mer selvstendig og har en klar agenda for utvikling og fattigdomsre- duksjon, selv om sikkerhet er blitt et viktigere hen- syn enn før, argu- menterer hun. Howell viser Jude Howell, til Kenya som et professor ved godt eksempel London School of på en ny, sterke- Economics re kobling mel- lom bistand og terrorbekjempelse. I 1998 ble de amerikanske ambassade- ne i Nairobi og Dar es Salaam sprengt i en samordnet bombeaksjon. De to blodige terrorhandlingene førte til at Osama bin Laden for første gang ble ført opp på listen over USAs ti mest ettersøkte personer. Fire år senere angrep terrorister et israelsk fly og et israelsk-eid hotell i den kenyanske turistbyen Mombasa. – Som en motytelse for bistand, forventer giverlandene, særlig USA, at den kenyanske regjeringen vil bistå med antiterrorisme i regionen. Dette har samtidig bidratt til at menneske- rettigheter, demokrati og styresett har blitt prioritert lavere, sier hun.

Mer stat, mindre frivillig En sterkere vektlegging av bistand gjennom statlige kanaler heller enn gjennom frivillige organisasjoner er et annet utslag av dreiningen i vest- lig bistands- og utenrikspolitikk etter 2001, mener den britiske professoren. – Rett etter den kalde krigen ble giverlandene begeistret for organisa- sjonene i det sivile samfunn, men si- den 2001 har det blitt en mer forsiktig holdning, en slags mistro til det sivile samfunn og veldedighetsorganisa- sjoner. Både i USA og Storbritannia tillegg til 2,8 millioner internt fordrev- kvier seg for å gå inn i noe som kan i dag legger hindringer for politiske har nonprofit-sektoren blitt strengere ne. Flere millioner mennesker har falle inn under lovens ganske brede løsninger på konflikter. På den måten regu lert, sier Howell. flyktet fra Afghanistan til Pakistan. definisjon av støtte til terrorisme. blir det også en medvirkende årsak til Konflikten og ustabiliteten fortsetter – Grupper som al-Shabaab i Soma- humanitære kriser. Han bruker Soma- store humanitære kriser i disse landene i dag, sier hun. lia og Taliban i Afghanistan kontrol- lia som eksempel: Generalsekretær Elisabeth Rasmus- Samtidig merker organisasjonen lerer landområder der humanitære – Lederen for FNs nødhjelpsorga- son i Flyktninghjelpen viser til at kri- at den internasjonale kampen mot aktører arbeider, og dermed er vi nisasjon sa nylig at partene i konflik- gene som ble innledet i etterkant av terror har påvirket arbeidsvilkårene nødt til å forholde oss til dem. Anti- ten i Somalia må ta seg sammen og 11. september 2001 har ført til store for egne ansatte ute i felten. For å nå Elisabeth terrortiltak har gjort dette veldig van- finne en politisk løsning. Men nettopp humanitære lidelser og at mange fram med humanitær hjelp i kriseram- Rasmusson, skelig, sier Rasmusson. det at man er «låst inn» i krig mot ter- mennesker er drevet på flukt. I mange mede områder er Flyktninghjelpen og generalsekretær ror umuliggjør en politisk løsning i land er dette flyktningsituasjoner som andre organisasjoner ofte nødt til å i Flyktninghjelpen Hindrer dialog Somalia, sier Bøås til Bistandsaktuelt. fremdeles vedvarer. forhandle med væpnede grupper. Forskningssjef Morten Bøås ved Fafo Han mener at det ikke kan bli noen – Irak har fremdeles 1,7 millioner Anti-terrorlover har ført til at særlig er opptatt av hvordan internasjonal politisk løsning uten at al-Shabaab er flyktninger utenfor landets grenser, i mange amerikanske organisasjoner terrorbekjempelse etter 2001 fortsatt med på en eller annen måte.

]]7. juli 2005: 52 men­ ]]6.-8. juli 2005: G8­møtet ]]6. februar 2007: USA iverk­ nesker blir drept og 700 i Gleneagles i Skottland lover setter Operation Enduring skadet av selvmords­ en kraftig opptrapping av Freedom – Trans Sahara for å bombere på t­banen bistanden og sletting av il­ bekjempe terrorisme i landene og en buss i London. legitim gjeld i utviklingsland. omkring Sahara­ørkenen.

2005 2006 2007 2008 Bistandsaktuelt 6.2011 TEMA: Ti år etter terrorangrepene i 200115

– Å arbeide for utvikling og bekjempe fattigdom er en del av arbeidet for Norges egen sikkerhet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Foto: GuNNar ZachriseN – Mindre fattigdom i verden gir mer trygghet i Norge Kamp mot fattigdom bidrar til et tryggere Norge, mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. av even tømte

– 11. SepTeMBer-Angrepene inn- hjelpe til, vil ikke konflikter som dem ledet en krig mot terror som økte kon- man ser i Afghanistan ta slutt uten å fliktnivået i verden, og som fremmet få politiske løsninger på plass. Støtten til norske økt konfrontasjon framfor samarbeid, – Vi har lært noe av dette tiåret. De politimenns sier miljø- og utviklingsminister erik enkle slagordene og den overdrevne opplæring av Solheim. troen på militærmakt som ble for- afghanske Han viser blant annet til at verdens fektet av [USAs tidligere president kolleger er et største bistandsgiver, USA, har brukt george W.] Bush og [forsvarsminis- eksempel på nesten hele sitt bistandsbudsjett på ter Donald] rumsfeld ligger på his- sikkerhets- noen ytterst få konfliktland: Irak, toriens gravplass. Afghanistan er et politikkens Afghanistan, pakistan og noen andre. av landene som mottar mest bistand inntog i det – Dette har hatt uheldige konsekven- og man har brukt militærmakt der i norske bistands- ser for verdens fattige, sier Solheim. ti år. Men det avgjørende er politiske budsjettet. Tendensene til en sterkere samord- løsninger, sier Solheim. Foto: KeN oppraNN ning av bistand og sikkerhetspolitikk har også vært merket i utviklingsminis- utvikling for sikkerhet – Men man forhandler jo ikke med rister. Da ender man lett opp med en terens eget hjemland. norge var med Samtidig går ikke utviklingsministe- terrorister – bortsett fra i Afghanis- selvoppfyllende profeti, mens den mer da vestlige land intervenerte militært i ren uten videre med på at en større tan, der vi etter hvert har kommet pragmatiske bistandstilnærmingen til Afghanistan i årene etter 2001, og lan- opptatthet av sikkerhetspolitikk er fram til at vi må snakke med Taliban problemene blir borte, advarer han. det har under regjeringer av ulik farge negativt. Han er snarere opptatt av likevel, sier han. Fafo-forskeren tror at den øko- vært blant de viktigste samarbeidslan- at sikkerhetspolitikk og kamp mot nomiske krisen som nå truer USA og dene for norsk bistand de siste årene. fattigdom kan henge sammen. krig via stedfortredere andre vestlige land vil legge en dem- I løpet av Solheims ministerperiode – At bistand kan bidra til stabili- – Oppmerksomheten om mislykkede per på mulighetene og ønsket om å har det norske bidraget til Afghanistan tet og sikkerhet er en forståelse som stater har blitt sterkere de siste ti åre- involvere seg i flere militære eventyr økt fra 386 til 726 millioner kroner, og er verdifull. Vi vet at ustabile stater ne. Men nå oppfattes de ikke primært i utviklingsland. landet er i dag den tredje største mot- kan brukes som plattform for terror. som et humanitært eller politisk pro- – Krigen mot terror vil endre ka- takeren av norsk bistand. Derfor må vi gjøre vårt for å hjelpe blem, men først og fremst som et sik- rakter. Den vil kunne bli utkjempet på Morten Bøås, fram fungerende stater. Å arbeide kerhetsproblem, sier Bøås. samme måte som under «den kalde forskningssjef Historiens gravplass for utvikling og bekjempe fattigdom – Hvis man analyserer verden med krigen», via sted fortredere i fattige ved Fafo Solheim sier til Bistandsaktuelt at er en del av arbeidet for norges egen terroristbriller på, ser man bare terro- land, sier han. ] selv om militærmakt og bistand kan sikkerhet, sier Solheim. ]

]]Mars 2009: Det meldes ]]2. mai 2011: at USAs president Barack Osama bin Laden Obama har gitt ordre om at blir drept av ameri­ uttrykket «krig mot terror» kanske spesial­ ikke lenger skal brukes. styrker i Pakistan.

2008 2009 2010 2011  6.2011Bistandsaktuelt 16 Aktuelt

Humanitære organisasjoner: Jakter på samme bytte Dentypiskegiverentilnorskebistandsorganisasjoner harofterehøyutdannelseennhøyinntekt. Givernelignerhverandreuavhengigavorganisasjon. MenPlansgivereskillersegut. av even tømte

lle de store bistandsorgani- – Bistandsorganisasjoner er både gruppe skiller altså de som gir penger – Høyre-velgere ligger litt under sasjonene konkurrerer om politisk farget og livsstilsfarget. De til Plan seg ut. Plan har en sterkere snittet for alle de store bistandsorga- støtte fra mennesker med fleste organisasjoner snakker om in- appell blant mennesker med mye nisasjonene, bortsett fra Plan. Men høy akademisk utdannelse, ternasjonal solidaritet. Dette har for økonomisk kapital og relativt gode Plan gjør det også svært godt blant sier analytiker Dag Inge lengst blitt et politisk ladet budskap jobber i privat sektor. Samtidig opp- AP-velgere. Min fortolkning er at de AFjeld. Han har brukt analyseverktøyet som det ikke er tilfeldig hvem som gir de å være meget interessert i å som kalles «businesseliten» i AP og Sosioraster til å se på forskjeller og lik- responderer på, sier Fjeld. være oppdatert innen klær og sko, Høyre deler perspektivet som Plan heter mellom givere til ulike bistands- Blant dem med mindre utdanning moter, fritid, reiser, interiør, hus og kommuniserer, sier Fjeld. Dag Inge Fjeld, organisasjoner. Gjennomgangen viser eller kapital, merker Fjeld seg at støt- hjem. Norsk Folkehjelp-givere er ikke analytiker at de største organisasjonene i stor ten er sterkere til organisasjoner som – Plan-givere legger nok stor vekt overraskende AP-velgere. Foto:CF-WesenberG/ grad appellerer til de samme giverne. jobber med problemer som ligger Kolonihaven.no på å fremstå som ressurssterke og – Norsk Folkehjelp er et godt ek- nærmere dem selv, som Kreftfore- viktige i samfunnet. Organisasjons- sempel på en organisasjon som har Farget av politikk og livsstil ningen eller Foreningen for hjerte- og valget blir ikke tilfeldig. De støt- utviklet et språk som sammenfaller Alle bistandsorganisasjonene appel- lungesyke. ter en organisasjon som vektlegger med AP og LO medlemmenes per- lerer sterkere til dem med høy utdan- – Nærhet er nok en sterk motiva- et perspektiv de selv kjenner seg spektiver. På APs grunnplan tror jeg ning eller inntekt, går det fram av tor for å involvere seg som giver. Men igjen i. Typiske Plan-givere er men- det er vanskelig for de andre å gjøre Fjelds analyse – til middelklassen og den indre gleden man får ved å hjelpe nesker som ønsker «avkastning» på det bedre enn Norsk Folkehjelp. Men eliten, men gjerne til den delen som er mennesker man mener fortjener det, sine midler. Og hva kan være bedre fordi Norsk Folkehjelp har eksistert rikere på kultur enn på penger. Orga- har nok ingen politisk eller sosiokul- avkastning enn å ha hjulpet de van- lenge, og kanskje blir oppfattet som nisasjoner som Redd Barna, Kirkens turell av-og-på-knapp. Jeg tror alle skeligstilte barna til en utdannelse noe traust, tror jeg at businesseliten Nødhjelp og Leger uten grenser har en ønsker å hjelpe noen dersom motta- og god jobb gjennom et fadderskap? i AP omfavner Plan. tydelig overvekt av givere fra denne kerne og prosjektene blir fremstilt på spør Fjeld. For de mindre partiene blir utval- gruppen. Det forener også alle giverne en måte som støtter givernes grunn- gene i undersøkelsen litt små til å å være helt enig i utsagn som «Jeg be- syn, mener Fjeld. Businesselite trekke bastante konklusjoner, men taler gjerne litt ekstra for en vare som – Forskjellen mellom Plan og de andre det er tydelig at KrF-velgere støtter er miljøvennlig» og «Det er spennende Plan-giverne annerledes høres ut som et høyre/venstre-skille? Kirkens Nødhjelp i stort monn, og SV- med fremmede kulturer i Norge». Men blant en ganske enhetlig giver- Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 17

Det er hard konkurranse mellom bistands organisa sjonene om publikums giverkroner. Likevel appellerer organisasjonene i stor grad til den samme gruppen av befolkningen. IllustRasjon: ane HeM

velgere støtter Leger uten Grenser og forsøker ikke å treffe noe spesielt Mangfold er styrke vel skeptisk til å snakke for høyt om Norsk Folkehjelp. segment, sier hun. Innenfor det store antallet givere fin- hvilke grupper organisasjonen hen- – Frp-velgere er sterkt under- Plan Norge har 114.000 faddere. nes det et stort spenn av ulike polit- vender seg til. representert som givere til de store Organisasjonen liker å tenke at det iske og verdimessige holdninger, sier – Det norske samfunnet er på bistandsorganisasjonene, så der er står en familie bak hvert fadderskap, Kristensen. mange måter ganske homogent. Våre det trolig en produktutviklingsmulig- slik at antallet som identifiserer seg – Men det er nok noe i fadderska- saker knytter an til allmenne verdier het for innovatører i bistandsmarke- som Plan-givere kan være en god del pet som handler om troen på enkelt- som solidaritet og nestekjærlighet. det, tror Fjeld. høyere enn det faktiske tallet. mennesket, at hvert menneske har Jeg vi si vi appellerer til alle sam- I sin analyse har han brukt data – Vi appellerer helt klart til fami- potensial og kan gjøre en forskjell. funnsengasjerte mennesker. Jeg vet fra undersøkelsen «Forbruker og lier. Det er noe i fadderskapet som de Kristensen tror det kan være en ikke hvor hensiktsmessig en slik dif- media» som gjennomføres årlig av opplever som veldig positivt. Det er styrke både for Plan Norge og bistands- ferensiering er. Det som er litt farlig, TNS Gallup. veldig konkret, samtidig som de bru- bransjen generelt at organisasjonen har er at det kan oppfattes som at vi skal ker det aktivt overfor sine egne barn. en litt annerledes appell enn de øvrige fortelle folk hvem som ikke passer Vil nå ut til alle organisasjonene. Det er bra at ikke alle inn i går organisasjon. Jeg synes hel- Konstituert markedssjef Lise Regine organisasjoner er like, mener hun. ler folk heller må finne ut selv om vi Kristensen i Plan Norge, sier orga- – Vår plassering i forhold til de an- passer for dem, sier hun. nisasjonen vet mye om de politiske dre organisasjonene er kanskje med på Hun vil ikke gå inn på om Norsk preferansene til sine faddere, men Med unntak av Plan, åpne for at flere kan bidra og gjøre en Folkehjelps tilknytning til fagbeve- ønsker ikke å gjøre noe stort num- «og i en viss grad Røde Kors, forskjell, sier Plan Norges markedssjef. gelsen kan føre til at organisasjonen mer ut av det. konkurrerer alle de store i større grad appellerer til ulike grup- – Det er viktig for oss at vi er po- Homogent samfunn per enn andre. litisk og religiøst nøytrale, og vi er bistandsorganisasjonene om Røde Kors og Norsk Folkehjelp ut- – Vi er fagbevegelsens humanitæ- sterkt opptatt av ikke-diskriminering. støtte fra mennesker med merker seg med å ha en sterkere re organisasjon, men LO har 850.000 Vi prøver å nå ut så bredt som mu- appell på tvers av alle segmentene i medlemmer som gir et godt snitt av lig, og tenker at vårt budskap er noe høy akademisk utdannelse » Fjelds modell. Markedssjef Marianne befolkningen. Der finnes alle typer som passer veldig mange grupper. Vi Dag Inge Fjeld, analytiker Hagelund i Norsk Folkehjelp er like- mennesker, sier Hagelund. ]  6.2011Bistandsaktuelt 18 Aktuelt

indias kasteløse øyner håp De tømte latrinene, garvet skinn og slaktet dyr. De tok de «skitne» jobbene som andre indere ikke ville ha. De skulle ikke berøres av mennesker fra høyere kaster. Men nå er ting i ferd med å endre seg for dalitene. av ken Opprann (tekst og foto) Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 19

Til stor forlystelse for hele klassen spiller syv år gamle Arkind rollen til en av figurene i et dikt som lærerinnen Neeta Sahni nettopp har lest opp. Skolen som Arkind og de andre elevene går på ligger i Bagawanaha, like utenfor byen Varanasi. Det er den første skolen i området som er gratis for dalit-barn. Den ble etablert for sju år siden. Utdanningsnivået blant dalitene er stigende i hele India.

indias kasteløse øyner håp De tømte latrinene, garvet skinn og slaktet dyr. De tok de «skitne» jobbene som andre indere ikke ville ha. De skulle ikke berøres av mennesker fra høyere kaster. Men nå er ting i ferd med å endre seg for dalitene. av ken Opprann (tekst og foto)  6.2011Bistandsaktuelt 20 Aktuelt

Somaru Musghar (70), leder i dalit-landsbyen Ayar, husker godt tiden da dalitene nærmest ble sett på som slaver. Han forteller at høykastene utnyttet dem grovt økonomisk, og fysisk berøring av daliter var helt forbudt. Men ting har bedret seg. - Nå er vi fri og kan selv velge hvilke jobber vi vil ta. Med pengene vi tjener kan vi gå på markedet og kjøpe det vi har lyst på så lenge vi har penger til det, sier Musghar.

å steder har det indiske kas- tesystemet stått sterkere enn i den fattige delstaten kastesystemet Uttar Pradesh – med dalite- ]]Kastesystemet er hierarkisk og ne rangert helt nederst. De opprinnelig basert på en hinduistisk har blitt og blir fremdeles utsatt for verdensforståelse. Befolkningen er F delt inn i fire hovedkaster og flere diskriminering og blir utnyttet økono- misk. Men systematisk og langvarig tusen underkaster. Systemet ble rettighetsarbeid, modernisering og offisielt avskaffet ved lov i 1950, men økonomisk vekst gjør at situasjonen særlig på den indiske landsbygda er for dalitene gradvis er i ferd med å kaste fortsatt viktig. bedres. Fotograf Ken Opprann har møtt noen av de 32 millioner dalitene som Forskning bor i delstaten Uttar Pradesh. ]]Tre indiske og en amerikansk Landsbylederen i Shivrampur, Shyamji Kumar har selv utdannelse innen sosiologi. forsker har studert situasjonen for Han understreker betydningen av å organisere landsbyen på best mulig måte dalitene i Uttar Pradesh. I rapporten og verdien av skolegang. - Vi er veldig glade for at stadig flere barn med dalit- «Rethinking Inequality: Dalits in Uttar bakgrunn går på skole. Det er en viktig forutsetning for at vi skal frigjøre oss fra Pradesh in the Market Reform Era» gamle fordommer og maktstrukturer, sier han. dokumenterer de at dalitene har fått det bedre både sosialt og økonomisk de siste 20 årene. Faktisk har de klart seg bedre enn mange andre fattige grupper. Hovedforklaringen er ifølge forskerne modernisering, mobilitet, økonomisk vekst, tilgang til informa- Kina sjon og ny teknologi. Nepal daliter ]]Dalitene omtales også som urør- Varanasi bare eller kasteløse. De er nederst i det indiske kastesystemet og hadde Uttar Pradesh opprinnelig ofte jobber som ble regnet som «urene». De blir fortsatt India utsatt for religiøs, politisk og økono- misk undertrykking. En stadig strøm av papirer må gjennomgås og signeres av Lenin Raghuvanshi ]]Situasjonen blir gradvis bedre for (til høyre) på kontoret til Peoples Vigilance Group on Human Rights (PVCHR). dalitene, men fortsatt lever mange Raghuvanshi, som selv tilhører en høykaste, etablerte organisasjonen i 1996 og i stor fattigdom. Det er om lag 170 har kjempet mot kastesystemet siden. Flere ganger er han blitt truet på livet. millioner daliter i India og 32 millioner - Jeg er inspirert og henter styrke fra min bestefar. Han kjempet for indisk uav- bare i delstaten Uttar Pradesh. hengighet fra Storbritannia. Jeg kjemper også mot undertrykkere – men disse undertrykkerne kommer innenfra, sier Raghuvanshi. Bistandsaktuelt 6.2011

Helt sjef! Lyst på en utfordring som minister, diplomat eller utviklingsekspert?

På Utviklingshuset tilbys gratis under- visningsopplegg spesielt utarbeidet for skolegrupper på 10. trinn, i videre- gående skole, folkehøgskoler og uni- versitet/høgskoler. Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet og oppleggene dekker kompetansemål i sentrale skolefag.

UtviklingsLab UtviklingsLøypa Innsikt og utsikt - I dette interaktive rollespillet om internasjonalt Hvordan ser en rettferdig verden ut? Hva handler utviklingssamarbeid og politikk er det deltakerne utviklingssamarbeid om? Gjennom engasjerende omvisning selv som får ansvar for fattigdomsbekjempelse oppgaver og aktiviteter som tar utgangspunkt En omviser følger en gruppe rundt i Utviklings- og samfunnsbygging i to land. Som minis- i Utviklingshusets faste, interaktive utstilling husets utstilling. Omvisningen kan gjerne kombi- tere eller utviklingseksperter må de innhente skal deltakerne i Utviklingsløypa finne svar på neres med UtviklingsLøypa, og tilbys på norsk kunnskap om sentrale samfunnsområder for å blant annet disse spørsmålene. Underveis må de og engelsk. kunne utforme og presentere sin egen plan for også reflektere rundt grunnleggende temaer som samfunnsutviklingen i sine respektive land. I en verdighet, likeverd og respekt. Opplegget tilbys verden uten fasitsvar må deltakerne argumentere på norsk og engelsk. for sine løsninger og ta i mot innspill fra andre. Kanskje åpnes det opp for nye perspektiver? Besøk oss også på www.utvikling.no. For påmelding Her finnes blant annet lærerressurser, oppgaver og informasjon om andre aktiviteter til undervisningsopplegg eller omvisning: på Utviklingshuset som kan være av interesse for dere! www.utvikling.no, telefon: 954 52 000, e-post: [email protected]

Norads opplevelsessenter for engasjement, refleksjon og debatt om bistand og utvikling.  6.2011Bistandsaktuelt 22 Aktuelt – Min mest utfordrende jobb –Detvartøftnokåkjempemotbistandskuttda jegsattiregjeringenhjemmeiNorge.Mendette ernokhakketmerkrevende,sierHildeFrafjord Johnson.SidenjuliharhunledetFN-operasjonen iSør-Sudan.av tor aksel Bolle

ør-Sudan er verden ny- este stat. Et land med norsk bistand store naturressurser og Sør-Sudan er blant Norges aller en befolkning som fort- ]] viktigste bistandsland. Ifjor beløp satt er i lykkerus etter at norsk Sudan-bistand seg til omlag Sør-Sudan ble selvstendig 9. juli i år. S 700 millioner kroner. Men også et land hvor store deler av befolkningen lever i fattigdom, som er gjennom militarisert etter tiår med borgerkrig, med etniske spenninger unMiss og som mangler fungerende statsin- United Nations Mission in the Re- stitusjoner. ]] public of South Sudan ble etablert 9. Norges tidligere utviklingsminister juli 2011 og ledes av Norges tidligere Hilde Frafjord Johnson ble tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord i sommer utnevnt til FNs spesialre- Johnson. presentant for Sør-Sudan. Fra hoved- staden Juba leder den tidligere KrF- ]]Har som mandat å bidra til fred, statsråden FN-operasjonen UNMISS stabilitet og utvikling. som har som oppgave å bidra til sta- ]]Skal kunne beskytte sivile hvis de bilitet, fred og utvikling. er i fare. Styrken skal være på opp til 7000 soldater og 900 politifolk. Massedrap Dagen før Bistandsaktuelt snakket med Frafjord Johnson kom nyheten – For øyeblikket har vi ikke full om at så mye som 600 mennesker var kapasitet verken sivilt eller militært. blitt drept et oppgjør mellom ulike et- Men det er allikevel ting vi kan gjøre: niske grupper i staten Jonglei. Vi kan bidra med overvåkning fra – Hvordan er sikkerhetssituasjo- luften og noe deployering i felt, det nen i Sør-Sudan nå? vet vi er preventivt. Samtidig er det – Nasjonalt sett er ikke situasjo- veldig viktig å ha en dialog med myn- nen spesielt kritisk, det har blant dighetene slik at slike hendelser blir annet vært en positiv prosess fram tatt på alvor. Vi bidrar også til freds- mot uavhengigheten hvor flere milits- og forsoningsarbeid. grupper har benyttet seg av amnes- – FN-operasjonen UNMISS skal tiet som president Salva Kiir hadde også beskytte sivile. Har dere egent- utlyst. Denne Jonglei-krisen skyldes lig kapasitet til det? at en type tradisjonell form for kveg- – Per i dag har vi begrenset ka- tyveri nå har fått en helt annen skala pasitet. Men vi regner med å ha nye og brutalitet enn det vi har sett tidli- soldater på plass i løpet av oktober/ gere, med mange tusen i angrep med november. Vi har et sterkt mandat og moderne våpen og kommunikasjons- vil beskytte sivile med militær kraft utstyr og nye gjengjeldelser. Så dette hvis de er i fare. Det er selvfølge- er en sirkel av vold som er vanskelig å lig innenfor de begrensingene vår stanse, men vi er allerede i gang med kapasitet setter, men vi har et langt forsoningsarbeid. sterkere mandat enn den tidligere – Det har vært en rekke rapporter FN-operasjonen. Jeg har bedt om om denne typen konflikter mellom styrker som er risikovillige, fleksible Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har lenge hatt et sterkt engasjement for Sør‑Sudan. etniske grupper. Kan dette true sta- og handlingsorienterte. Dette har jeg Her er hun avbildet sammen med nåværende president Salva Kiir. Frafjord Johnson leder nå FNs arbeid i biliteten i Sør-Sudan? vært veldig tydelig på og jeg skulle det nye landet. Foto: BiBiana Dahle Piene – Denne type etniske konflikter selvfølgelig gjerne hatt bidrag fra fle- ligger under overflaten i særlig fire re vestlige land, men om vi får til det tigheter både i hæren og i politiet. her. Men vi skal bidra til fred og sta- delstater. Samtidig har disse konflik- gjenstår å se. Når vi får nye soldater Men den politiske viljen til å gjøre bilitet og legge forholdene til rette for tene hatt et større omfang tidligere. på plass vil vi plassere enheter i de noe med det er stor. Presidenten har utviklingsarbeid slik at de kan nå ut til Konflikten i Jonglei er lokal og ikke mest urolige områdene, noe som vil selv tatt sterk avstand fra overgrep flere. For å få til dette vil vi blant an- på nasjo nalt nivå. Men samtidig er det virke fredsbevarende. begått av SPLA og politiet ved flere net bruke en mye mer desentralisert helt klart at en av de største ufordrin- anledninger. Men å forandre slike modell enn det som er vanlig i tidligere gene for regjeringen er å skape en Politisk vilje holdninger tar tid. Det er for eksem- FN-operasjoner. Foreløpig har bistan- nasjonal sørsudansk identitet som er – Det har også vært en rekke rap- pel snakk om en stor hær med svært den ikke i tilstrekkelig grad klart å sterkere enn den etniske identitet folk porter om SPLA-overgrep mot egen mange analfabeter. skape synlige forbedringer for folk har. Hvis man ikke lykkes med det, befolkning. Er det en utfordring for – Hva er din oppgave på utviklings- flest utenfor hovedstaden Juba. Jeg vil det skape store problemer på sikt. dere som skal beskytte sivilbefolk- siden? håper virkelig at vi kan bidra til at man ningen. – UNMISS som jeg leder har ikke i større grad lykkes med det. Som over- Overvåkning – Ja, definitivt. Det er ingen tvil et eget utviklingsmandat. Det har en ordnet ansvarlig for hele FN-familien – Hva gjør FN for å hindre slike om at det er store mangler når det rekke FN-organisasjoner og andre skal jeg gjøre mitt for at det skjer. ] hendelser? gjelder forståelsen av menneskeret- utviklingsorganisasjoner som jobber [email protected] Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 23

Kvinner i kø for å motta elevstipender for sine barn. Stipendene er viktige for familieøkonomien. Foto: Bodil Maal det skjulte maktspillet Hvordan har internasjonal bistand påvirket om brønner, Bangladesh? På hvilke områder har den bidratt til endringer? Og hvordan har den påvirket maktforholdene? Dette var noen av spørsmålene stipender og sosial antropologen og bistandsveteranen Eirik G. Jansen tok med seg i bagasjen da han besøkte «sin landsby» i Bangladesh 30 år etter det kunstgjødsel første besøket. av eirik G. Jansen, i Bangladesh  6.2011Bistandsaktuelt 24 Aktuelt

Keshem Ali har i alle år vært Shamsul Huqs trofaste tjener. Foto: GMB AkAsh Veibyråkraten Shamsul Huqs bolig har alltid vært et maktsentrum i landsbyen. Foto: GMB AkAsh

På 1980-tallet var det de færreste som kunne lese. I dag går alle barn på skolen. Foto: GMB AkAsh Shamsul Huq (i hvite bukser) i 1988. Han sto alltid i fremste rekke og talte på vegne av landsbyen. Foto: Eirik G. JAnsEn

å slutten av 1970­tallet var overtatt på markene der oksespann uuAv hensyn til Bedre levekår byråkraten Shamsul Huq er blitt en Bhaimara* en svært fattig og plog tidligere var enerådende. enkelte involverte Utviklingen i Bhaimara er ikke ulik gammel mann, pensjonist og bor nå i landsby. Det var støvete Folk forteller meg at det er nok mat brukes ikke lands- det som har skjedd i mange av Bang­ landsbyen permanent. jordveier, oksespann og til at alle kan spise sine tre måltider byens egentlige ladesh sine 86 000 landsbyer. Ny Vi sitter ofte sammen på terras­ svette mennesker i arbeid om dagen. Det er ikke lenger noen navn. teknologi, næringsutvikling og ar­ sen foran huset hans om kveldene og Pute på markene. Slik husker jeg det som sulter. beidsmuligheter har bidratt til at leve­ snakker om utviklingen i landsbyen de fra mine sosialantropologiske studier standarden er hevet mange hakk. I til­ siste 30 årene. Gjennom ham får jeg en hvor jeg bodde der i lange perioder kvinnearbeidsplasser legg har også bistanden, som har vært god forståelse for hva som har skjedd mellom 1976 og 1980. Hver dag var – Jeg syr klær på en fabrikk inne i kanalisert gjennom myndighetene og med bistanden som kom til landsbyen omtrent lik den forrige. byen. – Min datter har fått jobb på en store lokale utviklingsorganisasjoner, og den rollen han selv har spilte i den­ Bare et fåtall mennesker kunne tekstilfabrikk i Dhaka. bidratt til den positive utviklingen. ne sammenheng og spiller fremdeles. lese og skrive. Den nærmeste offent­ Slike utsagn hører jeg nå fra vel­ Det finnes mange synlige beviser Første gang jeg traff Shamsul Huq lige skolen sto ofte tom og nærmeste dig mange av kvinnene fra Bhaimara. på det: I løpet av de siste 30 årene i 1976 hadde han en viktig stilling i helsesenter var langt unna. Om kvel­ De er billig arbeidskraft for landets har landsbyen fått en flott offentlig Veidirektoratet i hovedstaden Dhaka. dene var det mørkt, veldig mørkt, og blomstrende tekstilindustri. 70 pro­ skole, og i motsetning til tidligere er Det var også der han bodde til van­ lite å ta seg til bortsett fra samtaler sent av befolkningen i Bhaimara får lærerne også til stede siden de jevn­ lig. Likevel hadde statsbyråkraten en ved en parafinlampe eller å lytte til i dag sin hovedinntekt utenfor jord­ lig får utbetalt lønn. Mange av elev­ sterk tilstedeværelse i landsbyen som lydene fra insektene. bruket – fra småindustri, transport ene, spesielt jentene, får stipend til bare er et par timers kjøretur unna De fleste av menneskene i lands­ og handel. skolegangen. (Norge har gjennom Dhaka. Han var ofte på helgebesøk, byen eide lite eller ingen jord og var Om lag en tredjedel av landsbyens mange år gitt betydelig støtte til ut­ og gjennom slektninger og allierte helt avhengig av sesongarbeid for jord­ unge menn arbeider eller har arbei­ danningssektoren i Bangladesh og til spilte han en dominerende rolle i det eiere. Med en daglønn fra jordbruket det utenlands i mange år, i hoved­ stipend for jenter.) På helsefronten meste som foregikk i landsbyen. kunne en slik familie den gang bare sak Midtøsten. Arbeidsmigrantene er det også veldig mange framskritt. kjøpe 1–2 kilo ris. Men i lange peri­ har sendt mange penger tilbake til Mødrene forteller meg for eksempel Yrende liv oder av året var det ofte lite arbeid å familiene sine i landsbyen. Det synes at alle barn blir vaksinert. – Hjertet mitt ligger i Bhaimara – det få. I disse periodene spiste de fleste fa­ på husene. De er bygget i murstein. Fra ulike kilder får jeg bekreftet er her jeg vil realisere alle mine drøm­ milier bare ett til to måltider om dagen. Mange har smijernsgitter foran vin­ at alle i landsbyen har hatt god nytte mer, sa han til meg ved flere anlednin­ Da var sult en del av hverdagen. duene, store fjernsynsantenner og en av bistanden som er blitt gitt. Det er ger den gang. Hver gang han besøkte solid mur rundt. likevel feil å si at bistanden er jevnt landsbyen var hjemmet hans som en annerledes og rettferdig fordelt. Noen har utnyt­ jernbanestasjon: Folk kom og gikk I 2011 er situasjonen helt annerledes. tet deler av pengene – særlig de som nesten hele døgnet. Alle skulle snak­ På veien til huset jeg bor i ser jeg har gått via statlige kanaler – til fordel ke med ham, få råd eller støtte enten elektrisitetsstolper. Alle de hundre for seg og sine. det gjaldt planlegging og plassering familiene i landsbyen har fått strøm. av prosjekter, valg av representanter Om lag halvparten av familiene har DaNoradkompå den sterke mann til administrative organer på lokalni­ eget fjernsyn. De tidligere smale grus­ Da jeg gjorde feltarbeid i Bhaimara på vået, konflikter om jordeiendom og veiene som så vidt var brede nok til besøk« varlandsbyens slutten av 1970­tallet leide jeg et væ­ familietvister i den lokal domstolen. en sykkelrickshaw for 30 år siden er sterkemannalltidpåplass relse i huset til landsbyens mektigste Hans status og posisjon var opp­ utvidet og asfaltert. Nå kjører biler og foråvisedebesøkende mann, Shamsul Huq (fiktivt navn). I høyet, fryktet og udiskutabel. For scootertaxier om kapp med mennes­ mars 2010 og februar 2011 er jeg til­ hvem vil kunne kritisere en rik, utdan­ ker på vei til jobb og skoler. rundt.Hantaltepå bake i landsbyen, og får leie et rom i net mann, med en høy stilling i hoved­ Små traktorer og jordfresere har vegneavdefattige» samme hus. Den vennlige og gjestfrie staden, som attpåtil sto nærmere Gud Bistandsaktuelt 6.2011 Aktuelt 25

Da landsbyen skulle få brønn og vannpumpe var det ikke tilfeldig hvor den havnet. Foto: GMB AkAsh

Tilgang til ny teknologi, som vannpumper, har økt landbruks- produksjonen. Foto: GMB AkAsh

Shamsul Huq (i hvite bukser) i 1988. Han sto alltid i fremste rekke og talte på vegne av landsbyen. Foto: Eirik G. JAnsEn Landsby- kvinnen Gede må ikke lenger tigge penger enn noen andre i landsbyen? av rike menn. selge vann til bønder med jord i det – Han er den eneste i landsbyen Foto: GMB AkAsh samme området. som er en hadji (en pilegrim som har Landsbyens største og dypeste vært i Mekka), sa mange folk - med dam, som er til stor nytte i tørketi- ærbødig tone. De visste også godt at den, ligger ved siden av hjemmet til det var han som lønnet mullahen i Shamsul Huq. Den er bygget av fat- landsbyens moské. tige kvinner og menn med støtte fra internasjonal bistand, et såkalt «food tjenestefolk Forskjellen på for work»-prosjekt. Shamsul Huq hadde dessuten flere levestandarden fattige familier i fast tjeneste. De fra 1980-tallet til styrte statens penger bodde i små hytter ved siden av hans i dag er enorm. Shamsul Huq er mangeårig leder av hus. En av disse var Kashem Ali og Motorsykler er skolekomiteen, en posisjon som har hans familie. blitt vanlige. gitt makt over fordelingen av statlige Kashem Ali var den sentrale per- Foto: GMB AkAsh stipender til utvalgte elever i lands- son som sto for den daglige driften byen. Tilsvarende har han også hatt av eiendommene til Shamsul Huq og Den vel ansette muslimen var også Waterlord innflytelse over fordelingen av alders- gjorde mye av det praktiske arbeidet. pengeutlåner overfor naboer og folk i Shamsul Huq hadde gode kontakter pensjoner. Kashem Alis far hadde tidligere vært i nød. Det betydde samtidig at han tok i ministerier i Dhaka og i administra- Fordi han var så sentral i fordelin- livslang tjeneste for veibyråkraten og høy rente og sørget for å ta jorda til tive organer på lokalt nivå. Gjennom gen av livsnødvendige ressurser var hans familie. Når Shamsul Huq var i låntakerne som pant. Dersom de ikke disse klarte han å kanalisere mye av Shamsul Huq tidligere en utsatt per- Dhaka, var det Kashem Ali og hans fa- klarte avdragene kunne han dermed bistanden slik at han fikk fordeler son. Han hadde fiender både i lands- milie og storfamilie jeg omgikk mest overta jordeiendommer til en gunstig av den. Den asfalterte hovedveien byen og nabolandsbyene. – Mange siden de bodde rett ved siden av meg. pris. i landsbyen går således like forbi liker ikke at jeg har lykkes så bra, De ga meg et annet bilde enn Shamsul hjemstedet hans med en flott bygget sier han. Huq, et bilde av hvordan landsbyver- kunstgjødsel sidevei opp til hans eget hus. Lands- denen så ut nedenfra. Shamsul Huq selv er stolt over hva byens første brønn kom i 1977. Den Pistol i lommen han har oppnådd i Bhaimara. Under kunne vanne 100 mål jord og ble På 1970-tallet beveget han seg aldri Jord er makt mitt siste besøk tok han meg opp på naturlig nok plassert på ett av hans rundt alene og gikk alltid med pistol På 1970-tallet var levestandard og landsbyens eneste lille høydedrag ved jordstykker. Shamsul Huq ble på den i lommen. Det «oste makt» når Sham- maktposisjon i stor grad avhengig av huset sitt og pekte utover: – Se, hva måten ikke bare landsbyens store sul Huq med sitt følge strenet gjen- hvor mye jord en eide. Shamsul Huq jeg har gjort for denne landsbyen. «landlord», han ble også landsbyens nom landsbyene. var landsbyens største jordeier, en Det er jeg som har skaffet gode veier, «waterlord». I tillegg til å vanne egne Av og til kom det representanter posisjon han befestet gjennom stadig elektrisitet, brønner og ny teknologi i jordstykker kunne han nå samtidig fra giverorganisasjoner på besøk til nye oppkjøp. Deler av jorda leide han jordbruket, forteller han. landsbyen. Også folk fra det statlige ut på åremål. Med sine forbindelser både sen- norske bistandsorganet Norad var i Mange titalls fattige bønder, som tralt og lokalt greide Shamsul Huq landsbyen ved flere anledninger. Da enten var jordløse eller eide lite jord, å få tak i subsidiert kunstgjødsel og Shamsul Huq var var landsbyens sterke mann alltid på fikk dag- og sesongarbeid hos Sham- ugressmidler til jordbruket. «ikke bare landsbyens store plass for å vise de besøkende rundt. sul Huq. Det var stor arbeidsledighet – Det jeg ikke har hatt bruk for Som byråkrat behersket Shamsul i landsbyen og de som fikk arbeid ble selv, har jeg gitt videre til slektninger ‘landlord’, han ble også Huq utviklingsspråket i bistandsmil- hans støttespillere i landsbyen. og venner i landsbyen, sier han. landsbyens ‘waterlord’ » jøet og traff giverne på hjemmebane.  6.2011Bistandsaktuelt 26 Aktuelt

Han snakket lett på vegne av de fat- tige og kunne beskrive deres behov. Besøkene fra Dhaka ledet ikke alltid til nye prosjekter. Likevel, han fikk vist landsbyens innbyggere hvem som hadde kontakter til mektige personer med penger utenfra.

Halvparten borte De i landsbyen som først dro nytte av bistanden via myndighetene var de som var med i Shamsul Huqs store nettverk. Men på veien dit, fra sen- tralmyndighetene og ned til lokalt nivå, var det mange offentlige ansatte som ‘spiste av lasset’. Entreprenørene som skulle bygge veien eller skolen tok seg også ekstra godt betalt. – Som regel er det bare halvparten av pengene som er blitt bevilget fra sentralt nivå som kommer til Bhaima- ra og som blir brukt til de planlagte jordbruks- og infrastrukturprosjek- tene i landsbyen, sier Shamsul Huq. endret maktbalanse noen har altså spist av lasset, men alt i alt har bistanden likevel bidratt sterkt til å tippe maktbalansen til for- del for vanlige folk. Det må være kon- klusjonen per 2011. to viktige lokale utviklingsaktører, støttet av blant an- net norge, har vært sentrale. På 1980- og 1990-tallet begynte Grameen Bank og den ikke-statlige organisasjonen Kashem Alis sønn, som har kjøpt Organisasjonen tisk for tjenestene han yter folk fra folk plassert i råd, komiteer og utvalg. BrAC å låne ut penger til fattige folk scootertaxi med lån fra Grameen BRAC ga de fat- landsbyen. Det er i disse organene det fattes av- i landsbyen. Det har bidratt sterkt Bank, gir et klart uttrykk for dette: – tige et alternativ gjørelser om prosjekter og tiltak som til å redusere avhengigheten fattige Jeg trenger ikke være en del av følget til å låne penger Vanskeligere skal få støtte og hvor de skal plasse- hadde til rike. som går med Shamsul Huq til marke- av «landsbyens Påvirkning utenfra, herunder bi- res geografisk. – Grameen Bank endret livet mitt, det og bære det han kjøper tilbake til sterke mann». standsaktørenes rolle, har gjort at – I februar i år var det slåsskamper sier landsbykvinnen Geddy, – nå tren- hans hjem. Hvis jeg allikevel skulle Foto: GMB akash Shamsul Huq har mistet mye av sin mellom tilhengere og motstandere av ger jeg ikke å låne penger av Shamsul gjøre det, ville det være for å hjelpe makt over de fattige i landsbyen. Det Shamsul Huq i forbindelse med valg av Huq. Han har ikke taket på meg len- min gamle far som ikke er så sterk innser han. Men fortsatt kjemper han representanter til distriktsrådet, fortel- ger, sier hun. lenger, sier han. en daglig kamp for å forbli den sterke ler assistenten Kashem Ali. Shamsul også mange andre i Bhaimara som mannen i landsbyen. Han må blant Huqs kandidat fikk 3500 stemmer, men var avhengig av landsbyens sterke nye veier til makt annet «sikre» jordeiendommene sine, manglet 500 på å bli valgt. mann for 20-30 år siden, er det ikke I en tid da jordbruket gradvis har mis- som han tilegnet seg i sine år som lenger i dag. De fattige behøver ikke tet betydning og han har blitt utkon- pengeutlåner. Han er også fortsatt stå med lua i hånden overfor de rike kurrert som pengeutlåner har Sham- avhengig av et nettverk støttespillere Politiske posisjoner og hele tiden være til deres disposi- sul Huq likevel klart å skape seg en for å få kontroll over nye prosjekter Familiens framtidige posisjon er en sjon. ny nisje. Han har blitt en nyttig støt- som kommer til landsbyen. annen grunn til at Shamsul Huq fort- tespiller for folk som skal prøve å få Men den tidligere veibyråkraten satt ønsker å delta aktivt i landsbyens arbeid utenfor landsbyen. Shamsul Huq er ikke lenger alene på politiske og økonomiske liv. Sønnene – Uten støtte fra Shamsul Huq har den lokale maktens tinde. Han kon- hans har ledende stillinger i offentlig jeg ikke en sjanse til å få en jobb, selv kurrerer i dag med andre rike menn i og privat sektor. En av dem planleg- Undervalgenetil om jeg var blant de beste på den vi- området for å få kontroll over ressur- ger å stille som kandidat til parlamen- distriktsrådet« ifebruariår deregående skolen, sier en ung mann ser som kommer ned på distrikts- og tet ved neste valg, en posisjon som vardetslåsskampermellom i nabolaget. landsbynivå. I denne kampen må han gir tilgang til innflytelse, høy lønn og Shamsul Huq kan ha en del utgif- ta i bruk nye metoder for å forsvare mange privilegier. Da vil han trenge tilhengereogmotstandere ter i slike sammenhenger, men tar sin maktposisjon. bred støtte fra mange av landsbyene avShamsulHuq» seg betalt både økonomisk og poli- Han kjenner betydningen av å ha sine og distriktene i området. ]

– Bistanden undervurderer behovet for lokal kunnskap

Hvor rEPrESEntAtIv er beskri- bistanden, sier sosialantropologen og føres i praksis, sier han. velsen av maktspillet i Bhaimara for bistandsveteranen Eirik G. Jansen. Ifølge norad-veteranen, med erfa- landsbygda i Bangladesh? Han mener at nettopp slike makt- ring både fra Øst-Afrika og Sør-Asia, – I alle landsbyer i Bangladesh er forhold og maktspill som man finner i har moderne bistandsgivere lite lokal det mektige menn med kontaktnett Bhaimara, danner et viktig rammeverk kunnskap, tilstedeværelse og nærhet som på ulike måter dominerer det som bistanden opererer innenfor. til der hvor bistanden skal vise sine økonomiske og politiske liv. De er også – Har bistandsgiverne vært til- resultater. En årsak til dette er at det sentrale i spillet om å få kontroll over strekkelig oppmerksomme på dette er få insentiver og liten forståelse for rammeverket? at vi trenger slik kunnskap på toppen – Etter min mening har vi ikke i vårt eget bistandssystem. vært det. vi har nesten hele vårt fo- – En grundig politisk og økonomisk Vivetfintliteom kus rettet mot overordnet planlegging analyse av lokale forhold hvor vår bi- hvilke«hindringersommøter og koordinering på høyt nivå. På det stand skal virke, burde være en forut- nivået er vi blitt eksperter, men vi vet setning når støtte gis til prosjekter på Sosialantropolog Eirik G. Jansen (t.h.) sammen med forskeren bistandennårdenskal fint lite om hvilke hindringer som mø- lokalt plan. Uten dette kan man risikere Nazibor Rahman og den lokale altmuligmannen Keshem Ali. gjennomføresipraksis» ter bistanden når den skal gjennom- å gjøre mer skade enn gagn, sier han. ] Foto: Privat Bistandsaktuelt 6.2011

Jobber du med bistand i et utviklingsland?

Da har du sikkert også noe å fortelle våre lesere. Om gleder eller frustrasjoner, om hverdag eller fest, om storm eller stille, om politikk eller kultur, om det kjente eller det fremmedartede, om framskritt eller tilbakeslag, eller rett og slett om mennesker du møter langs stien i landsbyen eller i storbyens gater. Skriv et innlegg til vår populære nettspalte Utekontoret. Maks 4000 tegn. Send gjerne med bilder. Send til: [email protected] telefon 97 97 80 08 eller 22 24 20 71.  6.2011Bistandsaktuelt

Bistandsbransjen i USA 28 forbereder seg nå på kutt i bistandsbudsjettet. Økonomi Les mer på denne siden Budsjettkutt kan ramme nødlidende Detteerikketidspunktetforåkutteinødhjelpen,advarer bistandseksperter.MenUSAmåstrammeinnpåbusjettet, ogamerikanskepolitikereforeslårkraftigereduksjonerbåde ilangsiktigbistandognødhjelp. av tiril a. skarstein

ersom det gjennomføres nasjonalinntekt i bistand, og landet et kutt i matvarestøtten ligger dermed under gjennomsnittet av samme omfang som i OECD-landene på 0,32 prosent. foreslått, vil det ha store – USA gir ikke så mye i bistand konsekvenser, sier as- per innbygger, men er likevel verdens Dsisterende direktør i USAID Donald største bistandsland. Et kutt i USAs Steinberg til Reuters. bistandsbudsjett vil derfor få store Bistandseksperter reagerer på konsekvenser, forklarer professor i amerikanske politikeres forslag om samfunnsøkonomi ved Universitetet å kutte i nødhjelpsbudsjettet på et i Oslo, Kalle Moene. tidspunkt hvor verdenssamfunnet Han frykter også at den økono- ikke har klart å komme opp med nok miske krisen i Europa vil føre til kutt penger til å håndtere sultkatastrofen i bistandsbudsjettene i land som Hel- på Afrikas horn. las, Spania og Portugal. En underkomité i Representantenes Den store økonomiske usikkerhe- hus foreslo i slutten av juli å kutte nød- ten i Europa gjør oss alle mer nær- hjelpsbudsjettet med rundt 40 prosent, synte og kan i mange land gjøre det sammenlignet med USAs bidrag to år vanskeligere å samle støtte om høye tilbake i tid. Blant annet er det foreslått bistandsbudsjett, sier Moene. at matvarestøtten reduseres. I tillegg Han mener at krisen i USA og flere går komiteen inn for kutt i den vanlige europeiske land nå gjør det nødven- utviklingsbistanden, i USAs bidrag til dig å tenke gjennom hele bistands- FN-organisasjonene og i driftsutgiftene systemet. til utviklingsdirektoratet USAID. – Vi må få på plass et system som Bistandskuttene vil ramme alle- er mindre avhengig av de løpende rede marginaliserte mennesker i de budsjettene i giverlandene, under- fattigste delene av verden, sier Sam streker Moene. Republikanerne og demokratene har som de gjør det, kan konsekvensene Worthington, leder av InterAction, en blitt enige om å kutte 1500 milliarder bli katastrofale. Det betyr at bered- paraplyorganisasjon for amerikanske svekker beredskapen dollar fra USAs nasjonalbudsjett over skapen ved sultkatastrofer som nå på bistandsorganisasjoner. I USA er kuttforslagene et resultat de neste ti årene. Afrikas horn, vil svekkes, sier Moene. av behovet for å få kontroll på USAs Men USAs ambassadør til FNs Han tviler på om noen politikere store konsekvenser statsgjeld, som har bygget seg opp et- matvareprogram (WFP) Tony Hall vil ta ansvar for slike kutt. Men han I 2010 ga USA 0,21 prosent av brutto ter år med høye budsjettunderskudd. spør likevel i et kritisk blogg-innlegg frykter likevel at kuttene kan komme. i The Huffington Post hvordan ame- Det er ikke bare en statsfinans- Kalle Moene rikanske politikere kan foreslå kutt i krise i USA, det er også en politisk er professor matvarehjelpen på et tidspunkt hvor krise. De sidene ved det amerikan- i samfunns­ Forslag til bistandskutt i usa Afrikas horn er rammet av en sult- ske politiske systemet som normalt økonomi ved katastrofe. Universitetet ]]Til sammen foreslås det kutt i sjon siden 2010, da budsjettet var på «12 millioner står i fare for å bli i Oslo internasjonal bistand og nødhjelp på 1,3 milliarder. rammet av alvorlig underernæring, 2 milliarder dollar, fra rundt 16 milliarder ]]USAIDs driftskostnader skal redu- sult og død. (..) I mellomtiden vur- Vimåfåpåplass dollar til rundt 14. seres med 27 prosent, fra 1,3 milliarder derer noen av USAs politiske ledere Utviklingsbistanden kuttes med til 982,5 millioner dollar. «etsystemsomer ]] kutt som vil gjøre det umulig for oss å 18 prosent fra 2,5 milliarder dollar i 2011 mindreavhengigavde ]]Bidrag til multilaterale tiltak for å svare på lignende kriser i framtiden», til 2,1 i 2012. bekjempe klimaendringer kuttes fra advarer ambassadøren. løpendebudsjettene ]]Nødhjelpsbudsjettet kuttes med 12 248 millioner dollar til null. igiverlandene prosent fra 863 millioner dollar i 2011 til «Hjerteløst» » 758 i 2012. Dette er en kraftig reduk- Kilde: AlertNet – Det vil jo være helt hjerteløst å kut- Kalle Moene, professor te i nødhjelpsbudsjettet nå, og der- i samfunnsøkonomi Bistandsaktuelt 6.2011 Økonomi 29 ]] JORDBRUK ]] JORDBRUKSBUDSJeTT Behov for enorme investeringer ifølge en ny rapport fra FaO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) må man investere 11 milliarder dollar årlig, om lag 60 milliarder kroner, i jordbrukssektoren i Afrika sør for Sahara for å kunne av nasjonalbudsjettet er hva enkelte land i Øst­Afrika bruker på investeringer i jordbrukssektoren, ifølge Eastern skape nok vekst til å brødfø befolkningen innen 2050. 1Africa Farmer Federation.% Dette til tross for at over 70 prosent av befolkningen i regionen er sysselsatt i jordbruket.

Økokrim anker norconsult-dom Ansatte i Norconsult er i tingretten funnet skyldig i medvirkning til grov korrupsjon i Tanzania, men selskapet slapp foretaksstraff. Feil signal, mener Økokrim, som anker saken. av tiril a. skarstein

TRe NORCONSUlT-ANSATTe ble i Oslo tingrett i juli dømt for medvirkning til grov korrup- sjon. De skal ha bidratt til at flere hundre tusen kroner ble utbetalt i bestikkelser til ansat- te i vann- og avløpsetaten i Dar es Salaam i Tanzania i perioden 2003–2006. Tingretten gjorde det klart at de tre handlet på vegne av Norconsult og at vilkårene for Forsvarer Cato Schiøtz (f.v.), Andreas Fjeld foretaksstraff er til stede. like- Halvorsen og Norconsult­direktør John vel slapp det norske ingeniør- Nyheim var tydelig fornøyde da selskapet i selskapet straff. Oslo tingrett i juli ble frikjent for korrupsjon. Vi mener at det er prinsipielt Nå har Økokrim anket saken. viktig at foretaksstraff benyt- tes i saker der ansatte har tatt på rygg, forklarte direktøren. i bruk bestikkelser på vegne av et «Norconsult kan kritiseres for å ha selskap, sier førstestatsadvokat Arnt kommet for sent inn med tilstrekke- Seks år gamle Angell, som har valgt å anke saken. lige korrupsjonsforebyggende tiltak, Faranza fikk hjelp Nå er det opp til lagmannsretten med det foreligger også hensyn av fra USAID da om korrupsjonssaken skal gå en ny vekt som taler mot foretaksstraff», hun ble ram­ runde i rettsapparatet. skrev retten i den omfattende dom- met av fjorårets men som frikjente selskapet. flomkatastrofe Frikjent Retten tok blant annet hensyn til i Pakistan. Nå Norconsult-direktør John Nyheim var de dramatiske konsekvensene en dom foreslår ameri­ tydelig lettet etter å ha mottatt dom- kunne få for selskapet. Selskaper som kanske politikere men i Oslo tingrett. er dømt for korrupsjon, skal ifølge kutt i bistands­ På grunn av anskaffelsesforskrif- forskriften for offentlige anskaffelser budsjettet som ten hadde en dom vært meget alvor- utestenges fra offentlige oppdrag. Nor- kan ramme lig. I verste fall kunne selskapet gått consult, som har en rekke oppdrag for den framtidige det offentlige, blant annet for Norad, beredskapen ved sto dermed i fare for å miste rundt lignende kata­ halvparten av sin omsetning. strofer. Foto: Scanpix norconsult- Men aktoratet mener at eventuelle saken reaksjoner fra oppdragsgivere ligger framheves som positive med sine president Barack Obama om å legge utenfor straffeloven og ikke burde Det norske ingeniør selskapet «checks and balances», innebærer ned veto, dersom forslaget skulle nå ]] hatt betydning for rettsaken. Norconsult inngikk en joint venture- også store muligheter for å blokkere så langt. Ikke minst mener hun at avtale med to utenlandske selskaper vedtak. Nå er de samlede mulighe- kuttforslagene rammer hennes mulig- ansatte dømt for å fornye og oppgradere et vann- tene for vetorett så store at det er het til å bruke bistanden strategisk i Førstestatsadvokaten er bekymret forsyningssystem i Tanzania i 2003. vanskelig å få gjennom noe budsjett utenrikspolitikken. for signalet som sendes ut når selska- Kunden var vann- og avløpsetaten i i det hele tatt. Da blir det lett for po- pet går fri, mens de ansatte straffes. Dar es Salaam. litikerne å skylde på hverandre, sier ingen tvil Én av de tre tidligere prosjekt- Moene. Ambassadesekretær ved den norske ]]Tre Norconsult-ansatte ble i Oslo ansatte i Norconsult er idømt feng- ambassaden i Washington, Martin H. tingrett i juli 2011 dømt for å ha med- selstraff på seks måneder, hvorav fire ikke avgjort Torbergsen, som følger prosessen, virket til at flere hundre tusen kroner måneder ubetinget, mens to andre er Det er nemlig duket for politisk drag- sier at det ikke er tvil om at bistands- ble utbetalt i bestikkelser til ansatte i dømt til betinget fengsel. Én av de tre kamp i Washington. Forslaget om bransjen i USA nå forbereder seg på vann- og avløpsetaten i forbindelse har valgt å anke saken. kutt i bistandsbudsjettet har støtte kutt i bistandsbudsjettet. Samtidig med prosjektet. Det er riktig å også reagere mot i Representantenes hus, der republi- understreker han at det er kompli- ]]Retten mente at de tre handlet på de ansatte. Men de ansatte handlet på kanerne er i flertall, men et budsjett serte forhandlinger som gjenstår. vegne av Norconsult, men beslut- vegne av selskapet og hadde ikke selv skal også gjennom Senatet. Der sit- Forslaget fra komiteen er en tet likevel ikke å idømme selskapet noe å tjene på bestikkelsene, under- ter demokratene med flest stemmer. indikasjon på at det er politikere i foretaksstraff. streker Angell. I tillegg har presidenten et ord med Representantenes hus, særlig på re- Han påpeker at bedrifter har an- ]]Økokrim, som hadde lagt ned en i laget. publikansk side, som mener at det påstand om 4 millioner i foretaks- svar for å ha skikkelige regelverk og Utenriksminister Hillary Clinton er riktig å kutte i bistandsbudsjettet. straff, har anket saken. Det har også rutiner for å forhindre korrupsjon, og har uttalt at forslaget fra komiteen Men det er for tidlig å si hva som blir én av de tre ansatte. at de må sørge for å formidle dette til er bekymringsverdig, og at hun vil be resultatet, påpeker Torbergsen. ] de ansatte. ]  6.2011Bistandsaktuelt

– Det internasjonale samfunn må kreve 30 garanti for Aung San Suu Kyis sikkerhet. MeningerLes mer til høyre på siden. debatt: Oljefondet spenner bein for regjeringens regnskogpolitikk av nils Hermann Ranum, på å bevare regnskogen enn noen- OLJEPALMEPLANTASJER ER den ganger mer enn Indonesia så langt Regnskogfondet sinne. Dessverre har Stoltenberg og viktigste årsaken til at regnskogen i har mottatt for å bevare den samme miljøvernminister Erik Solheim hatt Sørøst-Asia ødelegges i rekordfart. regnskogen. LA OSS begynne med det som er bra. større gjennomslag utenfor våre En rapport fra de to miljøorganisa- Norge har siden Jens Stoltenberg egne landegrenser enn her hjemme. sjonene Environmental Investigation DEN INDONESISKE organisasjonen lanserte de norske regnskogsmilli- Gjennom Oljefondet investerer Nor- Agency og Telapak rett før somme- Greenomics har i en rapport vist at ardene på klimatoppmøtet på Bali ge mye mer penger på regnskogsød- ren viser hvordan Norge tjener pen- fem andre selskaper driver ulovlig i 2007 blitt et foregangsland i dis- eleggelse enn vi bruker på å bevare ger på å rasere den samme skogen avskoging i Indonesia. Til sammen Nils Hermann kusjonen om bevaring av regnskog. den. Regnskogfondet har funnet at som vi prøver å redde. Selskapet eier Norge aksjer for over 1,5 mrd Ranum er leder To av verdens viktigste regnskogs- minst 14 milliarder kroner av pen- PT Menteng drev i mai i år ulov- kroner i disse fem selskapene. Ol- for kampanje- og land, Brasil og Indonesia, vil begge sjonspengene våre investeres i sel- lig flatehogst i regnskogen på den jefondet har også aksjer i selskaper policyavdelingen motta 5-6 milliarder kroner dersom skaper som ødelegger regnskogen. indonesiske delen av Borneo for å som er beryktet for miljøødeleggen- i Regnskogfondet de lykkes med å bremse avskogin- Selskapenes ødeleggende aktiviteter etablere plantasjer. Oljefondet har de oljevirksomhet i Amazonas. En av gen. Dette er et viktig tiltak. Norge er godt dokumentert, både av Regn- investert 242 millioner kroner i mo- de verste er det spanske oljeselska- har gjennom sin innsats bidratt til skogfondet og utenlandske organi- derselskapet til PT Menteng, Kuala pet Repsol. Repsol driver oljeleting at det er større internasjonalt fokus sasjoner. Lumpur Kepong bhd. Dette er åtte i et områdde av Peru hvor det lever

kronikk: En bistandspolitisk tidsreise

av kjell Roland, konkurranse om kraften, verdens 2008. Elektrisitetsforsyningen har viste det seg at etiopiske myndighe- daglig leder i norfund mest avanserte kraftbørs og avan- altså blitt stadig knappere og mer ter samtidig planla en annen og mye sert monopolregulering av nettene. I forurensende. Denne utviklingen re- større utbygging lenger nede i Nilen. BISTANDSPOLITIKKEN HAR som Afrika sliter de fleste av landene med flekteres i elektrisitetsforbruket: Det Et av de norsk-finansierte prosjekte- mål å bekjempe fattigdom, særlig i akutt mangel på elektrisitet og ustabil gikk ned på 90-tallet, mens man det ne ville faktisk forsvinne i den store de fattigste land i verden. Avstanden strømforsyning. Bistandens utford- siste tiåret har sett en svak vekst. dammen myndighetene planla. Men mellom Norge, som er på toppen av ring er om den kompetansen vi har Problemet er at økningen i forbruk Norge ble ikke informert og etiopiske inntektspyramiden, og de land som utviklet for å løse våre regulerings- hovedsakelig har vært basert på tung myndigheter gjorde ikke forsøk på Kjell Roland er på bunnen, er større enn mange utfordringer anno 2011 hadde vært fyringsolje. å stoppe de unødvendige utrednin- er daglig leder tror. Mange av de viktigste samar- anvendelig om den hadde blitt sendt gene til flere titalls millioner kroner. i Norfund beidslandene i norsk bistand ligger i tilbakre i tid og satt til å løse utbyg- EN VIKTIG DEL av norsk energibis- Hvorfor? Og hvorfor fortsetter nor- Foto:NorFuNd Øst-Afrika, som Mosambik, Uganda gingsutfordringene vi hadde i 1920. tand har vært støtte til myndighetene ske myndigheter, som over to-tre tiår og Tanzania. Forbruket av elektrisitet Det er nettopp det vår bistandspoli- for å legge til rette for utbygging av har brukt tresifrede millionbeløp på per innbygger i disse landene er på tikk har forsøkt å gjøre i Øst-Afrika kRonikk vannkraft. I Norge startet vi i 1985 mulighetsstudier, å finansiere slike nivå med Norge på 1920-tallet. For gjennom de siste 20 årene, med et med å lage en Samlet Plan for vann- studier som når de er ferdige går rett Kronikkforslag Norge var utbygging av vannkraftres- begredelig resultat. Vestens bistands- kraftutbygging; en nasjonal forvalt- i et arkiv? sendes til sursene ryggraden i moderniseringen politiske tenkning har de siste to tiår ningsplan for å sikre en optimal ut- even.tomte og de første viktigste skrittene ut av vært helt dominert av Verdensbanken bygging eller vern. I bistanden er det UTFORDRINGENE for vestlig ener- @gmail.com absolutt fattigdom. Vannkraften var og anglosaksisk ideologi (ofte kalt også laget Samlet Plan for en rekke gibistand er flere. Som illustrert med (maks 7000 tegn spredd over nesten hele landet. Ut- Washington-konsensus). Tanken u-land. Dessuten er det brukt store denne bistandspolitiske tidsreisen, inkl. mellomrom) byggingen skjedde ofte i kommunal har vært at strukturreformer av den beløp på å detaljplanlegge enkeltpro- er et viktig spørsmål om dagens nor- regi ved utnyttelse av mindre fosse- type vi gjennomførte i kraftsektoren sjekter (mulighetsstudier/feasibility ske energieksperter ville vært gode fall og etablering av et lokalt distri- i Norge på 1990-tallet – privatisering studies). Hensikten var å sikre skån- rådgivere for norske kommuner på busjonsnett. Store forpliktelser på og mer markedsbaserte priser – vil somme og godt gjennomtenkte utbyg- 1920-tallet. Uganda har i dag et elfor- kommunenes hånd sammen med løse problemene. Oppskriften var gingsløsninger og å senke terskelen bruk på linje med Oslo i 1950. Likevel partipolitikken (kronen knyttet til overraskende lik på tvers av land og for at private (eller offentlige) utbyg- har vi prøvd å bruke dagens medisin gullstandarden) og senere krisen på kontinenter. I dag vet vi at dette ikke gere ville igangsette prosjektene. for Norge på landet. En annen utfor- 1930-tallet, førte til en omfattende virket. Dessverre har dette ofte ført til stu- dring ligger i måten bistanden evalu- gjeldskrise i kommune-Norge. Like- dier for titalls millioner kroner som eres. Bistanden er blitt mer opptatt vel er ingen i dag i tvil om hvor viktig DET VI SER er at utbygging av forny- nå ligger og samler støv i afrikanske av å være resultatorientert, og det utbyggingen av vannkraften og elek- bar energi i Afrika sør for Sahara nær- departementale hyller. Problemet brukes store ressurser på evaluerin- trifiseringen av landet var. mest stoppet opp på begynnelsen av med mulighetsstudiene er at det ikke 90-tallet. Ny elektrisitetsproduksjon har vært noen fornuftig kobling fra DAGENS UTFORDRINGER i Øst- har de to siste tiårene i all hoved- utrednings- til investeringsfasen. Et Afrika har mye til felles med Norge i sak vært basert på tung fyringsolje. eksempel er en avtale Norge inngikk 1920 og lite til felles med Norge anno Tragedien er at den lille økningen i med Etiopia i slutten av 2009 om å fi- dagensutfordringer 2011. Det skaper store utfordringer produksjonskapasitet som har kom- nansiere mulighetsstudier for to store i«Øst-Afrikaharmye i bistanden. Norge har i dag et av met, langt fra har vært nok til å holde vannkraftprosjekter på Den Blå Nil. tilfellesmedNorgei verden mest avanserte kraftsyste- følge med befolkningsveksten – pro- Kostnadsrammen var på 135 millio- mer, med skille mellom produksjon, duksjonskapasitet per innbygger gikk ner kroner. Konsulenter ble hyret inn 1920oglitetilfellesmed overføring og distribusjon, effektiv ned med 20 prosent mellom 1990 og og arbeidet igangsatt. Men i mars i år Norgeanno2011.» Bistandsaktuelt 6.2011 Meninger 31 Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no

nett OljefONDeT nett AfrikAs HOrN nett GUATeMAlA Ønsker mer grønne Møte med livet som investeringer i utlandet katastrofen ud-praktikant Oljefondet bør investere mer i penger prosjekter og bedrifter Jessie Thomson fra CAre skriver om ada nissen og anne Håskoll-Haugen som er miljøvennlige. Det mener Hanna e. Marcussen i sitt første møte med sultkatastrofen skriver om hvordan det var å være prakti­ Miljøpartiet De grønne. på Afrikas Horn. kanter på ambassaden i Guatemala City.

debatt: Oljefondet spenner bein for regjeringens regnskogpolitikk Hva nå, Burma? ukontaktede indianere. Felles for de gjennom flere tiår. Selskapet nekter av inger lise Husøy der militærjuntaen. Seniorgeneral indianergruppene som frivillig lever å gjøre opp for seg. 12,3 milliarder BURMA BEFINNER SEG i en skjeb- Than Shwe, som ledet juntaen frem uten kontakt med storsamfunnet er kroner var de norske investeringene netid. På den ene siden etableres en til ny sivil regjering var innsatt, spil- at de er veldig sårbare hvis de kom- i disse selskapene ved årsskiftet – en sivil regjering og sivile institusjo- ler fortsatt en viktig rolle i kulissene. mer i kontakt med folk utenfra. Syk- økning på nesten 15 prosent på ett ner og opposisjonsleder Aung San Landets utvikling vil først og fremst dommer som er vanlige og ufarlige år. Suu Kyi er løslatt. Samtidig har kamp- avhenge av regimets egne beslutnin- for oss kan ta livet av en hel landsby Det er godt gjort at Finansdepar- handlingene i etniske områder økt og ger og hvilke krefter som har størst hvis noen der smittes. tementet ikke ser at Oljefondet un- mange tvinges på flukt. Etter at stats- innflytelse i regimets ledersjikt. Derfor Inger Lise Husøy dergraver det arbeidet andre i regje- sekretær Espen Barth Eide besøkte er det avgjørende å støtte de krefter er daglig leder OLJEFONDET EIER r også aksjer i ringen gjør for å redde regnskogen. landet i mai konkluderte han med at som arbeider for en genuin demokra- i Den norske selskapet Occidental, som i over 30 Norge krever at regnskogland skal det var en lovende utvikling i Burma. tisk prosess, også i militære kretser. Burmakomitè år har sluppet ut store mengder olje lage nasjonale planer for hvordan de Fjorårets valg har ikke ført til nevne- Norges engasjement må være for- i regnskogen i Peru, og i Chevron skal ta vare på skogen sin. Kanskje verdige bedringer av demokrati og men- ankret i representative krefter innen- som nylig ble dømt til å betale 48 Norge også bør lage en plan for hvor- neskerettigheter, og det har ikke vært for den politiske opposisjon og etniske milliarder kroner som erstatning for dan vår egen regnskogspolitikk skal noen løslatelse av politiske fanger av nasjonaliteter og må unngå å legitime- forurensing av regnskogen i Ecuador henge sammen? ] betydning. Nyvalgte parlamentarikerne re regimet. Det må stilles strenge krav har et svært begrenset spillerom. til regimet om å følge opp annonsert Suu Kyis parti National League for politikk gjennom praktisk handling, og Democracy (NLD) er forbudt, og po- støtte positive endringer. litisk arbeid er risikabelt. På hennes Burmas generaler har gjennom forrige reise i 2003 ble hun utsatt for mange år maktet å holde det inter- attentat av regimets folk. Det er der- nasjonale samfunn stangen gjen- Netto forbruk elektrisitet per innbygger for viktig at det internasjonale sam- nom å signalisere at positive end- kWh funn krever garanti for hennes sikker- ringer er på gang. Norge bør derfor het og at hun, NLD og andre politiske ha en sindig vurdering av den reelle 30000 aktører gis reell politisk frihet. situasjonen i Burma, og unngå de Det er viktig å forstå at militæret fall gruver tidligere prosesser har 25000 vil fortsette å ha avgjørende makt i strandet i. ] Burma i årene fremover, og at det ikke er etablert et system med sivil 20000 kontroll over militæret. Parlamen- tet har ikke vanlig lovgivende og Fjorårets valg har 15000 budsjettbesluttende makt. Den nye ikke« ført til nevneverdige Norge regjeringen består av tidligere gene- Zambia raler som har ikledd seg sivile klær, bedringer av demokrati 10000 Mosambik og presidenten var statsminister un- og menneskerettigheter » Uganda 5000

Tanzanianeren Godfrey Mwampembwa, bedre Gados kjent som Gado, er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for 1930 1934 1938 1942 1946 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 verden den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation.

ger. Men hvorfor har ingen oppdaget større ydmykhet for de land vi job- at tross betydelig energibistand er ber med. Men det betyr selvsagt ikke utbyggingen av produksjonskapasitet at Norges løsninger i 1920 er anven- nesten stoppet opp? Problemet er at delige i Tanzania i dag. Det er mye vi evaluerer enkeltprosjektene: En å lære siden den gang og mye kan gjennomført mulighetsstudie er vel- gjøres bedre. Skal Norge bli mer nyt- lykket når den er avsluttet, likeså et tig for Øst-Afrika på energiområdet, opplæringsprogram for de ansatte i må vi tilbake til den gang vi bygget energidepartementet. Men ingen spør kraftverk og finne gode måter å støtte seg om vi løser samfunnsproblemene elektrifiseringen på. Min påstand er at – om det faktisk fases inn flere mega- vi gjorde dette bedre på 1980-tallet. watt eller om det fører til økonomisk utvikling! STATSMINISTER STOLTENBERG le- det på oppdrag av FN en gruppe som DET AFRIKA TRENGER er mer ener- skulle utrede nye måter å finansiere gi. For at det skal skje miljøvennlig, klimatiltak i utviklingsland. Kon- krever det i første rekke utbygging av klusjonen var at det er nødvendig å det store vannkraftpotensialet som mobilisere 100 milliarder dollar per finnes. Det Afrika har fått nok av de år, og at en stor del av dette må skje siste tiårene, er gode råd, opplæring i form av privat kapital. Ikke minst der vi skal eksportere våre løsninger forutsetter u-landenes deltakelse i og nye studier. Vi må ta et oppgjør internasjonal klimapolitikk at vi lyk- med forestillingen om at vi kan alt kes med å bistå dem med å bygge ut (i Afrika) mye bedre enn dem. Det fornybar energi i stor skala. Afrikas kan vi ikke! Ikke minst bistanden på store vannkraftpotensial er i så måte energiområdet har vist det. Vi må ha en lavthengende frukt. ]  6.2011Bistandsaktuelt 32 Bakerst Perlesmykkenes hemmeligheter av Victoria Buhanza mens i noen kulturer er de blitt båret  med stolthet utenpå klærne eller rundt  AfrikAnske  kvinner  har  mange  en naken midje. Og iatter  andre er det  hemmeligheter. en  del  av  dem er forbudt åvise  frem perlene rundt livet;  knyttet de fargerike perlene som bru- dem er det bare den kommende ekte - kes til å lage suvenirer til utenland- mannen som skal få se. ske turister. Jeg vil fortelle om noen  Perler  rundt  livet  er  et symbol mysterier og hemmeligheter som er  på kvinnelighet. Perlene er uløselig  knyttet til slike perler. knyttet til det å bli kvinne i Afrika.  Perlesmykker er nemlig langt mer  Unge kvinner begynte å bære slike  enn bare pynt i Afrika. De kan blant  sett fra perler  når de  hadde  fått  sin  første annet brukes til å fortelle omverde- menstruasjon, som en markering av  nen hvem man er, hva man tror på,  sør deres overgang fra å være pike til å hva man føler og til å utrykke poli- Victoria Buhanza bli kvinne. i noen områder er midje- tiske meninger. er tanzaniansk perlebånd gaver som gis til kvinner  og de gir dessuten bæreren beskyt- som bor langs kysten – som brukte  Perletradisjonen  brukes  av  de frilansjournalist som skal gifte seg. i andre områder  telse mot besettelsestanker og onde  perlebåndene, men etter hvert ble de fleste stammene i Tanzania. De fles- og bistands­ brukes perlebåndene rundt midjen  ånder. i noen matriarkalske samfunn  også tatt i bruk av mange stammer  te  kvinner  bruker  perler  til  pynt,i arbeider, for når kvinner er gravide, eller kvinnene  er perlebåndene rundt midjen både  inne  i  landet.  Det  var  hovedsaklig  halsbånd  og  armbånd.  Perlebånd  tiden bosatt tar dem på seg når de vil forføre sin pynt og medgift. Den kommende ek- folk fra landsbygda som bruker per- rundt livet brukes i mange kulturer  i Sør­Afrika. ektemann. temannen gir da sin tilkommende et lene; kvinner i middelklassen brukte  av kvinner som skal gifte seg. Midje- sett  perlebånd  som  både  omfatter  i stedet gull, sølv, diamanter og andre  perlebånd har flere ulike hensikter og Perlene, sOM bæres for å frem- midjebånd og perlebånd for halsen,  edelstener. De har sett på bruken av antakelig enda flere ulike former. heve midjen, hjelper kvinner til å hol- armene, håndleddene og anklene. perler  som  en  usivilisert  tradisjon.  Tradisjonelt har afrikanske kvinner  de på fasongen. De skal også hjelpe  i Tanzania var det opprinnelig så- Dette har imidlertid endret seg blant  båret perler rundt livet under klærne,  kvinnene til å holde på mannen sin,  kalte swahilifolk  –  som  betyr folk annet fordi lokale designere har be-

Kritiker i 20 år RedaktøriDevelopmentToday,BjørnH.Amland, hargjortsegtiluvennmedenrekkeinforma- sjonssjefer.Menetter20årmedkritiskbistands- journalistikkinnrømmerhanathanegentligliker folkibistandsbransjen. av tiril a. skarstein

nnen  bistandsbransjen  er  det  – Jeg reagerte på at det var forven - mange engasjerte mennesker, og  tet at en skulle drive en annen type  jo eldre en blir desto mer liker en  journalistikk om en skrev om bistand  kanskje folk. Det er mange en får  enn om en skrev om andre ting, min - stor respekt for, men vi må stille  nes Amland. Iogså dem de vanskelige spørsmålene,  Han forteller at han fikk ansatte i  sier Amland. norad på nakken, men legger fort til  Det er i år 20 år siden han og en  at han nå er blitt venn igjen med flere  gruppe kolleger opprettet det uavhen - av dem han den gang la seg ut med.  gige bistandsmagasinet Development  Men fortsatt mener han at bistands- Today. Målet var ådrive  gravende og  bransjen må bli bedre til åtåle  kritikk. kritisk journalistikk om de nordiske  – De som jobber med bistand, er  landenes bistand. godt utdannede folk som ønsker å  –  Vi  kjørte  en  ganske  aggressiv  bidra til en bedre verden. Å skrive  stil i starten, men det var nødvendig  kritisk om deres virksomhet kan ab- for å markere oss og synliggjøre hva  solutt være ømtålig. Men jeg mener  Development  Today  var,  forklarer  det er ibistandens  interesse at vi har  HVem? pa, og det ble lagt inn en masse gratis - aldri vært aktuelt. Det er nettopp den  Amland. en kritisk journalistikk om bistanden  arbeid fra alle sammen, sier Amland. økonomiske uavhengigheten som gjør  snart hang informasjonssjefer fra  slik vi har det på alle andre områder i  ]]Redaktør Han innrømmer samtidig at bladet  at Development Today skiller seg ut  diverse  bistandsorganisasjoner  på  samfunnet, understreker han. i Development aldri ble den økonomiske suksessen  fra andre blader om bistand, mener  tråden  for  å  fortelle  hva  de  syntes  Today. de hadde håpet på. Amland. om det nye bidraget til bistandsjour- Gründerånd ]]Var med å redaktøren er blitt 20 år eldre og  nalistikken. redaktøren minnes sinte  i 1991 kom den første utgaven av De - starte opp det Økonomisk uavhengig noe  mindre  aggressiv  i  stilen,  men  telefoner fra Afrikabanken, eU og or - velopment Today. Amland var 34 år  uavhengige for å få det til å gå rundt tar avisas  avisa ser omtrent ut som den gjorde  ganisasjoner iOslo.  og hadde både journalistikkutdanning  bistands­ to fast ansatte journalister nå enkelte  den gangen i1991:  12 sider iA4-format   og studier iantropologi,  sosialøkono - magasinet som jobber ved siden av. Amland har hatt  norad på nakken mi og sammenlignende politikk bak  nå er 20 år. en hektisk sommer med rapportering  Development Today var en motreak- seg. sammen med en gruppe journa- for nyhetsbyrået Associated Press og  sjon på datidas rådende oppfatning  listkolleger leide han et kontor iDag  - skal snart i gang med et bokprosjekt.  Jegreagertepå hos mange om at bistanden skulle  bladets  bakgård  der  de  fikk  slippe  Prosjektet skal ta ham tilbake til Tan - skjermes fra enhver kritikk. Amland  inn for tusen kroner i måneden, og  zania der karrieren som bistandsjour - at«detvarforventetat hadde som ung journalist reist på de knyttet til seg frilansere ide  andre  nalist startet. enskulledriveenannen reportasjereise  til  bistandslandet  nordiske hovedstedene. bokprosjektet kommer godt med,  typejournalistikkom Tanzania, og han var overrasket over  – Vi var en syv-åtte stykker som  for i Development Today har reise- hvordan de kritiske spørsmålene ble  jobbet med å få prosjektet opp å gå.  budsjettene vært stramme. Å skulle  bistandennomenskrev mottatt. Det var skikkelig gründerånd i grup- ta imot økonomisk støtte har likevel  omandreting» Bistandsaktuelt 6.2011 Bakerst 33

Perler er et symbol på kvinnelighet. Hva i all

verden?av Ba-Musa Ceesay kunstnere lager vakre, tradisjonelle perlesmykker, men det er også en del som er kreative og utvikler nye ideer Hvem er dette? for nye og moderne smykker ved å 1 bruke de tradisjonelle perlene. 1 Masaikulturen er en av de største Fra hvilken oldtidsby kom turistattraksjonene i Tanzania. Masai- 2 Abraham i Bibelen? ene brukte perlesmykker som gaver til nygifte par, og disse smykkene er Hva heter kanalen som går fra fargerike, med en egen betydning for 3 Rødehavet til Middelhavet? hver farge. rødt for mot, fare, styrke Hva var det tidligere navnet på og enhet. blå står for himmelen, som Sri Lanka? sørger for vann til kveget. grønt re- 4 presenterer gresset, som er mat for Har en dromedar gynt å lage perlebånd med ulikt utse- kveget. Orange er gjestfrihet, hvitt 5 to pukler? ende for ulike anledninger. betyr renhet, som melk fra kuene, og svart står for menneskenes lidelse. Et høyt utropstårn ved en Hvor jobbet Villa Kulid før hun I dag er bruken av perler aksep- Mange masai-kvinner har etter hvert 6 moské kalles? 13 ble Norads direktør? tert av mennesker i alle klasser og skaffet både seg og familien sin et Når ble Mahatma Gandhi brukt som smykker ved ulike anled- leve brød gjennom å lage smykker Hva heter den nye direktøren skutt og drept? ninger, for eksempel i brylluper. det som de selger til turistene. dette har 7 for NUPI? 14 fins et bredt utvalg av ulike former igjen inspirert andre kvinner i Tanza- Hvilke land grenser til og fasonger av smykker som tilbys nia og vist at det er mulig for kvinner Swaziland? turistene i suvenirbutikker, men de både å drive forretninger og å for- 15 fleste turister kjøper perler. noen sørge seg og familien sin. ] Hva heter Malis sagn­ 10 16 omsuste by som nå er et islamsk lærested?

Hva slags kraft driver kjøre­ tøyet rickshaw framover?

Portrett 17 amland forteller inngående og en- Hvor kommer fotball­ gasjert om hvordan avisa fulgte saken spilleren Emmanuel tett over flere år. 18 Adebayor fra? – Jeg husker spesielt en stor sak der vi vinklet på de massive korrup- Hva heter det karakteris­ sjonsproblemene i Verdensbanken. tiske fjellet og landemerket banken fortalte senere at de hadde 19 Hva er Polisario? ved byen Cape Town? gått gjennom framstillingen i detalj, men ikke funnet en eneste feil. det 8 Når ble organisasjonen eneste de var uenige i var konklusjo- Bolivia har to offisielle hoved­ 20 Oxfam grunnlagt? nen, smiler han. 9 steder. Hva heter de? norge bør lære Brasil produserer mest kaffe ekspertnøtter Flere svenske firmaer var involvert 10 i verden. Men hvilket land i korrupsjonsskandalen, og svenske produserer nest mest? Hva er en manul? myndigheter var flinke til å utlevere 1 dokumenter. amland mener både no- Hva heter varianten av rad og utenriksdepartementet har en kinesisk som folk flest Hvilke 4 land i utgjør Sør- 11 Amerika i spillet Risk? Bjørn H. Amland del å lære av vår nabo i øst når det snakker i Hong Kong? 2 mener det er gjelder behandling av innsynsbegjæ- Hvilket ulovlig produkt er Hvilke øyer var det Charles i bistandens ringer. Colombia hovedeksportør av Darwin besøkte i 1935? interesse at – Hvis vi jobber med noe som er 12 3 i verdenssammenheng? noen følger viktig, får vi ofte avslag. Mye har kritisk med skjedd de siste 20 årene, og uten- på hvordan riksdepartementet har blitt flinkere bistands­ til å komme med gode begrunnelser pengene blir for sine avgjørelser, men fortsatt brukt. synes jeg det er altfor mye hemme- 19 Foto: tiril A. SkArStein lighold av dokumenter knyttet til norsk bistand, sier den uavhengige er stiftet sammen. Titlene er på stør- kritikeren. relse med notis-overskriftene i Vg. Han mener folk har rett til å få nesten helt uten bilder. Mens prisen innsyn i hvordan norske skattepen- for den økonomisk uavhengige jour- ger brukes i utlandet, et argument nalistikken er stiv: godt i overkant av han gjerne gjentar. en hundrelapp per utgave. – Det er ikke akkurat for ’folk flest’? Må tåle kritikk – nei, vi henvender oss til beslut- – Men kan kritikken ta knekken på ningstakere og driver ikke folkeopp- bistanden? lysning. Men det hender jo at sakene – Hvis det er slik at det vi driver våre snappes opp av de store medi- med i norsk bistand ikke tåler of- ene, påpeker amland. fentlig innsyn, da burde vi kanskje slutte med det. Så enkelt er det. unntatt offentlighet Om vi avdekker kritikkverdige Mangelen på økonomisk suksess har forhold i norsk bistand, så kan jeg blitt veid opp av journalistiske opptu- ikke la være å skrive om det fordi sVaR: 1: Salva Kiir Mayadit, president i Sør­Sudan. 2: Ur. 3: Suez kanalen. 4: Ceylon. 5: En. rer, mener redaktøren. Fremskrittspartiet kan komme til 6: Minaret. 7: Ulf Sverdrup. 8: Frigjøringbevegelse fra Vest­Sahara. 9: Sucre og La Paz. – Ikke minst er jeg fornøyd med å bruke saken som et argument 10: Vietnam. 11: Kantonesisk. 12: Kokain. 13: Olje­ og Energidepartementet. 14: 1948. vår dekning av korrupsjonsskandalen for bistandskutt, understreker 15: Mosambik og Sør Afrika. 16: Timbuktu. 17: Personen som løper foran og trekker den i Verdensbanken. a mland. ] etter seg. 18: Togo. 19: Table Mountain. 20: 1942. ekspertnøtter: 1: En asiatisk villkatt. 2: Brasil, Argentina, Peru og Venezuela. 3: Galápagosøyene.  6.2011Bistandsaktuelt 34 Bakerst Bokanmeldelse: En dyp kløft i Sør-Afrika av tuva Bugge patruljerer gatene om natta, sam­ Anton Harber: plass på den allokerte eiendommen, DiEPslOOt, som på afrikaans betyr funnsdomstoler for å opprettholde «Diepsloot» men også at det allerede bor noen der dyp kløft, er en uformell bosetting en form for lov og orden og gjøre noe Jonathan Ball – en fredet frosk. noen kilometer unna de store kjøpe­ med kriminaliteten i området. ANC Publishers, Boka gir et rikt og nyansert sentrene og kasinoene for de rikeste prøver nå å innføre kontroll i området Johannesburg & bilde av livet i bosettingen gjen­ i Johannesburg. Fra hovedveien ser gjennom formelle strukturer og byg­ Cape Town, 2011 nom intervjuer og observasjoner man skurene plassert tett i tett. Her ging av en politistasjon, som fremde­ av lokale politikere, samfunns­ dominerer arbeidsledighet, og volds­ les bare er halvferdig. Det er imidler­ engasjerte, kirke ledere, kunst nere, tatistikken er skyhøy. Bosettingen tid vanskelig å opprettholde orden i et organisasjons arbeidere og van lige oppstod i overgangen fra apartheid til område hvor det knapt finnes kjørbare folk på gata. Det som fra utsiden demokrati, og er dermed et produkt veier, og hvor politi lett blir tallmessig virker som en uoversiktlig jungel av av det nye sør­Afrika. Den bærer al­ underlegne. For å innføre orden blir blikkskur, elendighet og håpløs fat­ likevel med seg mye fra apartheidtiden myndighetene nødt til å «rydde opp» i tigdom, til feldig og irrasjonell vold Bosettingen kom i søkelyset etter den tette labyrinten av skur, som betyr og manglende lov og orden, har ved voldelige angrep og drap motivert av å tvangsflytte folk med lovnader om nærmere øyesyn en egen logikk og fremmedfrykt i 2008 og 2009. Dette var hus andre steder. kompleksitet. For de sør afrikanske historier som rystet hele sør Afrika, myndighetene er problemet definert men som få gikk i dybden av for å for­ som leveranse av tjenester, men stå roten til. Den anerkjente sørafri­ Diepsloot viser at problemene er mer kanske journalisten Anton Harber gjør Detsomvirkersom komplekse og dypere enn som så og med boka Diepsloot et dypdykk for å at tilsvaret dermed blir utilstrekke­ beskrive på hva som hindrer utvikling en«uoversiktligjungelav lig. Mens den fredede frosken kvek­ i området. blikkskur,elendighetog En inngjerdet åpen slette lig­ ker høyt tvers over veien, kjemper i motsetning til kjente townships håpløsfattigdom,tilfeldig ger klar for bygging av de lovede Diepsloots be boere for å få gehør for som soweto og Khayelitsha har ikke statssubsidi erte husene. Området har sine behov. ] Diepsloot status som lovlig bebyg­ ogirrasjonellvoldogman- imidlertid blitt svøpt i politiske stri­ gelse, noe som igjen betyr at myn­ glendelovogorden,harved digheter. Problemet er ikke bare at Tuva Bugge er juniorekspert ved FNs dighetene er fraværende. Beboerne antallet mennesker som trenger hus utviklingsprogram i Johannesburg har derfor tilpasset sin egen orden og nærmereøyesynenegen for å kunne «rydde opp» i den nåvæ­ og tidligere medlem av Fellesrådet struktur gjennom lokalkomiteer som logikkogkompleksitet» rende bebyggelsen ikke vil kunne få for Afrikas informasjonsutvalg.

nyhetsbrev fra bistandsaktuelt.no DukannåabonnerepåenukentlignyhetstjenestefraBistandsaktuelt. Dufårdet–sammenmedukenskarikaturtegning–rettinnpådinpc!

Gåinnpåbistandsaktuelt.no/Forsiden/Nyhetsbrev ogskrivinndine-postadresse.

Bistand og sikkerhet: Givermarkedet: tema: ti år etter Bistandsbransjen: Humanitære budeier 11. september Bare én hane melker samme ku 12 igjen i kurven 16 10 Forstår vi det lokale maktspillet? Litt mer enn Side 23 krig og katastrofer… PORTO nG IstAnD OG UtVIKLI FAGbLAD Om b Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? www.bistandsaktuelt.no nr 6 – september 2011 Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske En varslet utviklingen? Om de mange små skrittene for å unngå katastrofe sult-katastrofer og krig? Nå har du muligheten. For ett år siden ble det advart om en mulig hungersnød på Afrikas28.000 horn. Politisk vilje til å reagere manglet. Ja, jeg vil ha et gratisabonnement Nå er 12 millioner rammetSide av 2-9 en sultkatastrofe. lesere! på fagbladet Bistandsaktuelt. Bistands- Navn aktuelt Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) Norad Postboks 8034 Dep.

Postboks 0030 OSLO

Postnummer Poststed Foto: Scanpix Foto: Indias kasteløse løsner lenkeneSide 18 NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og ev. postboksadresse.

Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud. B-PoStaBonnEmEnt Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no Bistandsaktuelt 6.2011 Bakerst 35

Bistandsaktuelt Har du skiftet jobb? Send en melding nytt om navn og bilde til [email protected].

Fagblad om andrew Preston vil tiltre etter årsskiftet og Arbeidsdepartementet. Hun britannias tidligere statsmi- utviklingssamarbeid. begynner i overta etter Peter Johan Schei etterfølger Orrvar Dalby som har nister Gordon Brown og Graca Redaksjonen arbeider i oktober som som da går av med pensjon. vært konstituert i stillingen siden Machel. Det er organisasjonen henhold til pressens Vær daglig leder i Lunde er i dag spesialrådgiver i desember 2010. Global Campaign for Education Varsom-plakat og Lov om Forum for energi- og klimapolitikk i som står bak panelet. Det er redaksjonell frihet i media. Utvikling og Miljø. Han har Utenriksdepartementet og har kristin Hetle er ansatt som en allianse av frivillige organi- Det er bladets redaktør som bakgrunn fra FORUMSs styre og tidligere bl.a. ledet Refleks-pro- direktør for stategiske partner- sasjoner og lærerforeninger fra har ansvaret for innholdet i som daglig leder i Foreningen for sjektet om norske utenrikspoli- skap i UN Women. Hun skal lede 180 land. bladet. internasjonale vannstudier tiske interesser samme sted. I avdelingen i UN Women som ansvarlig redaktør: (FIVAS). Preston har lang fartstid perioden 1997–2000 og i 2005 har ansvar for partnerskap, Hjørdis Maria Gunnar Zachrisen fra ulike organisasjoner. var han statssekretær for sivilsamfunn, kommunikasjon longva byrja som [email protected] utvikling. Lunde er utdannet og ressursmobilisering. Hetle er informasjonsas- debattansvarlig: elin enge går i statsviter fra Universitetet i for tiden kommunikasjonssjef i sistent for Noreg Even Tømte oktober fra å være Oslo. Arbeidsdepartementet. Fram til på Verdas [email protected] daglig leder i 2008 ledet hun medietjenes- matvare program sitt nordiske nettavisredaktør: ForUM til stillingen tore Gullaksen har ten til UNFPA, og har tidligere kontor i juli 2011. Ho har utdan- Jan Speed som utviklings- begynt som ny arbeidet i Norges Røde Kors og ning innan retorikk og nordisk [email protected] og bistandspolitisk rådgiver for administrasjons- Miljøverndepartementet. frå Universitetet i Bergen og Journalister: samme organisasjon. og Innsamlings- Københavns Universitet og er Tor Aksel Bolle leder i CRN – Øistein Mjærum er elles engasjert som redaktør for [email protected] Mona Wærnes Christian Relief Network. Han ansatt som det student politiske magasinet Hege Opseth begynte i juni som kommer nå fra en stilling som kommunikasjons- Kudos og for Reception, [email protected] informasjons- seniorrådgiver i Bring Dialog AS, og markedsdirek- tidsskrift for nordisk litteratur, i Ingvild Sahl ansvarlig i Forum men har tidligere mange år bak tør i Røde Kors. København. [email protected] for Utvikling og seg i Strømmestiftelsen og Han kommer fra stillingen som Tiril A. Skarstein Miljø. Wærnes er samfunns- senere som leder i ulike Orkla seksjonsleder for næringsliv og Per Øivind [email protected] geograf, har tidligere jobbet som media selskaper. samfunnsansvar i Røde Kors. landemoen er Even Tømte politisk rådgiver og samfunns- Mjærum har tidligere vært ansatt som ny [email protected] kontakt i Unge funksjons- Marit toppe Berg stabssjef og spesialrådgiver på fagsjef i inter- Prosjektansvarlig hemmede og som kommunika- har begynt som ny Oslosenteret for fred og nasjonal avdeling i adm. prosjekter: sjonsrådgiver i Sosialistisk kommunikasjons- menneskerettigheter. Fra Norges Røde Kors. Landemoen Christine M. Harg Venstreparti. leder i CRN – 2001–05 var han politisk kommer fra Midtøsten- [email protected] Christian Relief rådgiver på Statsministerens seksjonen i utenriksdeparte- administrasjon: siri luthen er Network. Hun kommer fra en kontor. Mjærum er 37 år og mentet hvor han jobbet særlig Ba-Musa Ceesay ansatt i vikariat stilling i markedsavdelingen på kommer fra Ringsaker i Hed- med Norges engasjement i De Ellen Rojahn som rådgiver med Universitetet I Agder som blant mark. palestinske områdene. Han har Redaksjonsråd: tema næringslivets annet grafisk formgiver. Hun har tidligere vært stasjonert ved Nora Ingdal samfunnsansvar i tidligere mange år bak seg i kristin Clemet Norges FN-delegasjon i New Markus Nilsen Forum for Utvikling og Miljø. Hun Strømmestiftelsen. fortsetter som York og ved ambassaden i Kairo. Ane Sigurdsdotter Mygland er statsviter fra Universitet i Oslo, styreleder i Landemoen har gått UDs Kjell Terje Ringdal og skrev masteroppgave om Mathias Bertram Norfund. Miljø- og aspirantkurs er utdannet Asle Toje statlig eierskap og samfunnsan- (28) er ansatt som utviklingsminister statsviter. internett: svar. Luthen har flere år bak seg i ny økonomi- og Erik Solheim har utnevnt nytt www.bistandsaktuelt.no Studentenes og Akademikernes administrasjonsle- styre for statens investerings- svein Bæra blir Postadresse: Internasjonale Hjelpefond, og har der i HimalPartner, fond Norfund. Det nye styret kommunikasjons- Boks 8034 Dep tidligere jobbet i Utlendings- tidligere Tibetmisjonen. Han er består av: Kristin Clemet, rådgiver hos 0030 Oslo nemnda. utdannet Bedriftsøkonom fra styreleder, Oslo. stein tønnes- Utviklingsministe- kontoradresse: Handelshøyskolen BI i Oslo. Fra son, styremedlem, Oslo. ren. Han går fra Ruseløkkveien 26 (6.etg.) Ministerråd arve Ofstad ved før har han en Bachelorgrad i Borghild Holden, styremedlem, stillingen som ministerråd ved telefoner: ambassaden i Sudan blir ny «Interkulturell forståelse» fra Oslo. Svein tveitdal, styremed- ambassaden i Dar es Salaam til 22 24 20 30 (sentralbord) ambassadør i Lusaka, Zambia. NLA i Bergen og to opphold i lem, Froland. Finn Jebsen, Utviklingsministerens presse- 22 24 20 40 (redaksjon) Avdelingsdirektør terje Theo- Kina, et studiehalvår i 2006 og 9 styremedlem, Oslo. anne kristin og kommunikasjonsenhet i 22 24 21 33 (annonser) dor nervik blir ambassadør i måneder i jobb 2009–10. sydnes, varamedlem, Oslo. Utenriksdepartementet. Svein e-post redaksjon: Kuala Lumpur, Malaysia, mens Bæra har vært ministerråd i Dar [email protected] underdirektør alf arne Ram- Bernt G. apeland sigurd kihl startet i juni i et 6 es Salaam siden 2008. e-post annonser: slien utnevnes til ambassadør i (46) er ansatt som måneders engasjement i Av- [email protected] Kathmandu, Nepal. Seniorråd- ny generalsekretær deling for sivilt samfunn i Norad. Christian egge design og produksjon: giver Bård Hopland blir Norges i UNICEF Norge. begynner som Fora Medier AS nye mann i Asmara, Eritrea. tor Han kommer fra anita Romano hadde sin siste prosjektleder for trykk: Wennesland flytter fra de pales- stillingen som kommunikasjons- dag i Norad 30. juni og har be- Rio2012-arbeidet Nr1 Trykk as tinske områdene til ambassade- og markedsdirektør i Røde Kors. gynte på ambassaden i New til Forum for abonnement: boligen i Kairo. Dehli fra august. Utvikling og Miljø i august. Han Bistandsaktuelt, Norad liv tørres (50) blir har tidligere arbeidet i jordbruk, Boks 8034 Dep, leiv lunde er ny generalsekre- Tidligere stats minister kjell som sjømann, som lærer og 0030 Oslo ansatt som ny tær i Norsk Magne Bondevik skal kjempe kurs- og konferansearrangør. telefon: 22 24 20 59 direktør ved Folkehjelp. Tørres for barns utdanning i fattige Han har utgitt bøkene «Frihe- e-post: [email protected] Fridtjof Nansens kommer fra land i et nytt, internasjonalt tens Vilkår» i 2007, og «Levende Abonnementet er gratis. Institutt (FNI). Han stillingen som politisk rådgiver i panel. Panelet ledes av Stor- Økonomi» i 2011. utgiver: Norad ISSN 1501-0201 Redaksjonen avsluttet: Tirsdag 23. aug. 2011 Opplag denne utgaven: 18 400 eksemplarer. Bistandsaktuelt er medlem av Fagpressen. Sjekk ledige stillinger neste Bistandsaktuelt : på global.no Utkommer ca. 23. sept.  6.2011Bistandsaktuelt Bistandsaktuelt 36 Returadresse: Bistandsaktuelt Boks8034Dep.0030Oslo lyser opp landsbyer med råbillig solenergi Medetrimeligmini-solcellepanelkanfattigedekke sittenergibehovoghjelpemiljøetiettogsamme håndslag,menerbritiskgründer.Nåfårhannorsk millionstøtte. av ingvild sahl

esten en fjerdedel av ver­ dens befolkning, 1,4 mil­ liarder mennesker, lever uten tilgang på elektrisi­ tet. Mange av dem bruker Nstore deler av sin inntekt på miljøfi­ endtlige energikilder som parafin el­ ler batterier. Det vil engelskmannen Andrew Transwell i ToughStuff gjøre noe med. – Jeg ble etter hvert overbevist om at verdiskapning gjennom nærings­ virksomhet er et bedre verktøy for å bekjempe fattigdom enn gaver og bistand, sier han til Bistandsaktuelt.

solgte konsulentbyrået Transwell, som har bakgrunn som konsulent i en rekke internasjonale firmaer, valgte å selge sitt eget kon­ sulentbyrå for å satse alt på Tough­ Stuff. Bedriften har utviklet et rime­ lig solcellepanel som kan brukes til å lade en egenutviklet lampe, drive en radio eller lade mobiltelefoner. Fra 2009 til 2011 har firmaet solgt over 750 000 produkter, hovedsakelig på Madagaskar og i Øst­Afrika. Transwell besøkte nylig en lands­ by på Madagaskar som tidligere lå Engelskmannen Edward Transwell helt mørklagt om natten. Nå kom det solgte konsulentbyrået sitt for å satse lys ut av hver eneste hytte. på utviklingen av det billige og enkle – En kvinne i ett av husene satt solcellepanelet ToughStuff. Nå har på gulvet og sorterte varene sine. firmaet hans fått støtte fra blant annet Barna gjorde lekser og i bakgrunnen Norfund. Foto: IngvIld Sahl surret radioen. Jeg spurte henne om hva som var det viktigste med ring, kan leie produktene fram til de å få elektrisitet. Da svarte hun; Det har nedbetalt dem. Mens noen kjøper gjør det mulig for barna mine å gå solcellepanelet til eget forbruk, star­ på skolen, forteller Transwell, som ter andre små bedrifter som leier ut besøkte Norge i forbindelse med utstyret for en billig penge til folk i en næringslivskonferanse tidligere landsbyen. i sommer. – Produktene har mellom 10 og 20 års levetid, og er så robuste at de 95 kroner kan trampes på og kastes ut fra høye I Kenya selges en pakke med et sol­ bygninger uten å bli ødelagt, forklarer cellepanel, batteri og lampe for 18 Transwell, mens han balanserer hele dollar eller rundt 95 kroner. Fattige kroppsvekten sin på en av lampene. som ikke har råd til en slik investe­ Den egenutviklede lampen som følger med solcellepanelet kan gi lys til lekselesing. Til nå er det solgt støtte fra norfund om lag 750 000 paneler og tilknyttede produkter som lamper og radioer. Foto: toughStuFF I vår besluttet Statens investe­ ringsfond for næringsvirksomhet i ringvirkninger. De vil derfor bruke «non­profit»­ eller «full­profit»­firma Jegbleetter utviklings land (Norfund) å investere overskuddet til å reinvestere i andre sier vi at vi er «for­more­than­profit». hvert«overbevistomat 33 millioner kroner i firmaet. Så langt selskaper som arbeider for det sam­ Vi er ikke profitt­maksimerende. har ingen av investorene tatt ut for­ me målet som oss. Men vi ønsker å skape sunne utbyt­ verdiskapninggjennom tjeneste, men alle inntektene har blitt Ifølge Transwell har humanitære ter, samtidig som vi skaper positive næringsvirksomheter reinvestert i selskapet. organisasjoner også begynt å skjøn­ sosiale ringvirkninger, sier han. etbedreverktøyforå – Etter hvert vil investorene våre ne at ToughStuff ikke er en profitt­ I juni vant firmaet den prestisje­ kreve at de tjener penger på dette. basert fiende, men at firmaet deler fylte Ashdan Awards­prisen for forny­ bekjempefattigdomenn Men også de er opptatt av det over­ de samme verdiene som dem. bar energi. ] gaverogbistand» ordnede målet om å skape sosiale – Når de spør oss om vi er et [email protected]