Verdivalg Og Veivalg for En Ny Tid

Verdivalg og veivalg for en ny tid

KrFs alternative melding for morgendagens utviklingspolitikk

FORORD

Regjeringen har satt i gang en egen prosess, «Veivalg i Samtidig foreslår KrF store reformer i norsk bistandspolitikk. utenriks- og sikkerhetspolitikken» som skal munne ut i en Det er nødvendig med nye grep som skal sikre langsiktighet, stortingsmelding til våren. Samtidig har det kommet nye forutsigbarhet og en forsterket fattigdomsorientering. Gjen- signaler om hva dette kan bety for utviklingspolitikken. nom tverrpolitisk enighet om en overordnet bistandsnøkkel kan vilkårlighet i prioriteringene unngås. Vi foreslår at store Veivalg er verdivalg. Våren 2016 ba KrF derfor regjeringen tematiske satsinger bl.a. for utdanning og helse forankres om en egen melding som tar for seg utviklingspolitikken i flerårige avtaler i Stortinget. Samtidig er vi tydelige på at som helhet. Dette kravet kom også som en reaksjon på de fattigdomsbekjempelse og ikke norske egeninteresser skal betydelige endringer som nå gjøres i bistanden uten tilstrek- være styrende for arbeidet med å bistå sårbare stater. Det kelig forankring i Stortinget. Ettersom regjeringen ikke har bør være slike verdivalg som styrer veivalgene i utviklingspo- levert på dette, lanserer KrF nå en egen utviklingsmelding, litikken. Verdivalg og veivalg for en ny tid. Vi vil rette en spesiell takk til lederen for KrFs internasjo- KrF viser i dette dokumentet behovet for en ny retning for nale utvalg, Sturla Henriksbø, for hans innsats med denne norsk utviklingspolitikk. utviklingsmeldingen. Han har fått god hjelp av stortingsre- presentant Kjell Ingolf Ropstad, politisk rådgiver Odd Jostein Meldingen fokuserer på de store politikkområdene som på- Sæther, trainee Mathias Slettholm og resten av KrFs interna- virker utviklingslandene utover «bare» bistanden, enten det sjonale utvalg. gjelder Statens Pensjonsfonds disponeringer eller skatteparadiser. Dette krever politiske endringer. Norge bør ikke gi med den ene hånden og ta med den andre.

Knut Arild Hareide Hilde Frafjord Johnson partileder generalsekretær

INNHOLD

Sammenfatning og konklusjoner 6 Verdivalg i norsk bistand 32

5.1. Fattigdomsbekjempelse Bakgrunn 10 og rettighetsbasert utvikling 32 5.1.1. Tverrpolitisk bistandsforlik 32 5.1.2. Ingen utvanning av bistanden 32 2.1. Behovet for en helhetlig 5.1.3. Hva som ikke er bistand 33 utviklingsmelding 10 5.1.4. Prioritering av de fattigste landene 33 2.2. Utviklingspolitikkens formål – 5.1.5. Sårbarhet og sårbare stater 34 og andre interesser 11 5.2. Reformer for resultater – omlegging av norsk bistand 36 Utviklingstrekk og 5.2.1. Bistandsnøkkelen - en kvalitetsreform av norsk bistand 37 internasjonale trender 12 5.2.2. Konsentrasjon om de fattigste landene 39 5.2.3. Konsentrasjon om utvalgte sektorer 41 5.2.4. Prioriteringer på tvers 42 Utviklingspolitikk er mer enn bistand: 5.2.4.1 Godt styresett, demokrati og Behov for en samstemthetsreform 18 menneskerettigheter 42 5.2.4.2 Bærekraftsmålene 44

4.1. Handel 18 5.2.4.3 Kvinner og likestilling 44 4.1.1. Preferanser til de fattigste 19 5.2.5. Satsingsområdene 46 4.1.2. WTO 19 5.2.5.1 Utdanning 46 4.1.3. Bistand og investeringer som drivere for handel 19 5.2.5.2 Global helse 48

4.2. Investeringer 20 5.2.5.3 Jordbruk og matsikkerhet 51 4.2.1. Investeringer gjennom Statens Pensjonsfond 5.2.5.4 Klima, miljø og fornybar energi 52 Utland (SPU) 21 5.2.5.5 Innovasjon og ny teknologi 56 4.2.2. Norfund og næringsutvikling 22 5.2.5.6 Jobbskaping 56 4.2.3. Andre investeringer, fond og obligasjonshandel 24 5.2.6. Bistand til fred og forsoning 58 4.3. Skatt og kapital 25 4.3.1. Skatteinngang, kapitalflyt og 5.3. Bistandskanaler 58 korrupsjonsbekjempelse 25 5.3.1. Bilaterale programmer 58 4.3.2. Skjult eierskap 25 5.3.2. Multilateral bistand og globale initiativer 59 4.3.3. Internasjonal regulering av skatteparadiser 25 5.3.3. Bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner 61 4.3.4. Land–for-land-rapportering 26 5.3.4. Forskning og evaluering av bistanden 62 4.3.5. Rapporteringsplikten for norske selskaper 27 4.3.6. Skatt for utvikling 27 5.4. Humanitær innsats for fremtiden 64 5.4.1. Reform for bedre koordinering 65 4.4. Klima og miljø 28 5.4.2. Prioritering av lokale aktører 66 4.4.1. Nullutslippsvisjon for Norge 28 5.4.3. Mer langsiktighet i det kortsiktige 67 4.4.2. Klimatilpasning og klimafordrevne mennesker 29 5.5. Selvhjelpsordningen 68 4.4.3. Investeringer i fornybar energi 29

4.5. Sikkerhet 30 Omfattende reform 4.5.1. Norske militære bidrag i utlandet 30 av bistandsforvaltningen 69 4.5.2. Norsk våpeneksport 30

6.1. Bedre forvaltning av bistanden 69

6.2. Omorganisering av budsjettproposisjonen 70 KrFs utviklingsmelding

KAPITTEL 1 Derfor trengs en samstemthetsreform: 1. Handel: Meldingen viderefører målet om tollpreferanser for fattige land, som i dag. Det foreslås at Norge støtter Sammenfatning opp under samlede demokratiske handelsforhandlinger fremfor bilaterale handelsavtaler, og at forhandlinger om og konklusjoner bilaterale handelsavtaler og i WTO bør ligge under ett koordinerende departement, i UD, med én politisk ledelse.

2. Satsing på investeringer i Afrika sør for Sahara: KrF mener at det er behov for en helhetlig satsing på Det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i bi- bedre rammebetingelser for verdiskaping i denne regi- standspolitikken. Noen endringer skyldes politiske valg som onen gjennom forbedring av institusjonell kapasitet og er gjennomdrøftet i det offentlige ordskifte. Andre er skjedd styresett og investeringer i infrastruktur. Dette bør inngå uten samme grad av prinsipiell forhåndsavklaring. Gjennom som del av bistandssatsingene i regionen. denne alternative meldingen vises det blant annet til at: 3. Statens Pensjonsfond - Utland: Meldingen inneholder (i) Mer og mer bistand gis til mellominntektsland, mens fatti- bl.a. følgende forslag: ge land i Afrika sør for Sahara taper; • Det bør etableres et investeringsprogram innen SPU med en målsetning om samlet investeringsramme (ii) den bilaterale langsiktige bistanden til de fattigste lande- på 20 mrd kroner, som foreslått i KrFs program for ne er kraftig redusert, mens mer og mer av bistanden går til inneværende periode. humanitære kriser og bestemte politiske satsinger. • SPUs investeringsunivers bør utvides til også å gjelde unotert infrastruktur som på sikt vil muliggjøre inves- (iii) bistanden er fragmentert og spredt på 85 land og utallige teringer i fattige land og fornybar energi. sektorer, og selv valg av fokusland har hatt lite å si for hvor pengene går; • SPU bør trekke seg ut av alkoholselskaper og spillselskaper.

(iv) Norge har blitt en uforutsigbar partner, ved at både land, 4. Norfund: Meldingen mener at det er viktig at man må multilaterale aktører og frivillige organisasjoner opplever styrke Norfund og sikre større investeringer i de fattigste uforutsette og betydelige svingninger i bevilgningene fra år landene. Samtidig må man i større grad kunne måle til år; og utviklingseffekten av Norfunds investeringer. Det fore- slås en gjennomgang av hvorvidt Norfund har funnet den (iv) den sentrale bistandskompetansen og forvaltningskapa- riktige vektleggingen av utviklingseffekter og addisjona- siteten er iferd med å forvitre. litet opp mot ønsket om avkastning og kostnadseffektivitet. Det foreslås videre at Norfund må avvikle sin aktivitet Dette er en utvikling som har skjedd de siste 10 årene, i skatteparadiser i form av nyinvesteringer i løpet av en men som har akselerert de siste årene hvor Norge har vært treårsperiode. uten en egen statsråd for utvikling. På den positive siden framhever meldingen den sterke utdanningssatsingen og 5. Norske selskapers investeringer i fattige land: Norske videreføringen av helsesatsingen og bidragene til de store bedrifter må være foregangsaktører i operasjonali- helsefondene. seringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt økt finansiell åpenhet. I denne meldingen gjennomgås viktige prioriteringer og Meldingen foreslår at norske selskaper som har deler av behovet for reformer i utviklingspolitikken. Den er delt i tre sin virksomhet i utlandet bør være forpliktet til å foreta hoveddeler, første del dreier seg om resultater og interna- aktsomhetsvurderinger, der selskapene må kartlegge, sjonale trender, dernest en del som tar for seg utviklingspo- forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de hånd- litikken og norsk politikk på andre områder som har konse- terer eksisterende og potensielle negative innvirkninger kvenser for landene i sør (samstemthet) og en tredje del som på menneskerettighetene i sin internasjonale virksom- setter fokus på bistandspolitikken. het. Dette må inngå i selskapenes rapporteringskrav i årsrapportene.

Noen av de viktigste anbefalingene er tatt med i dette 6. Skatt og kapital: Skatteparadiser og skatteunndragelser sammendraget: er et stort problem i mange utviklingsland. Det foreslås at det norske eierskapsregistret som er under behandling Utviklingspolitiske prioriteringer – skal innbefatte opplysninger om alle norske selskaper og Samstemthetsreform sørge for at alle eiere blir registrert og entydig identifi- Arbeidet for samstemthet må ikke ende med en tilpasning av sert. Registeret må være åpent og lett tilgjengelig for utviklingspolitikken til norske interesser innenfor ulike sek- allmenheten. Det foreslås videre at Norge skal arbeide torer. Norsk politikk med konsekvenser for utviklingslandene for å etablere internasjonale avtaler om etablering av skal derimot tilpasses hensynet til fattige lands behov. et globalt finansregister, om automatisk informasjons utveksling og om internasjonal minstesats for selskapsbeskatning. Målet er å begrense bruken av skatteparadiser for å unndra skatt. Det foreslås derfor også at det skal stilles krav til aktivitet av realøkonomisk betydning for at enkeltpersoner eller selskaper skal anses for hjemme-

6 Kapittel 1 – Sammenfatning og konklusjoner KrFs utviklingsmelding

hørende i skatteparadiser. Bevilgningene til «Skatt for • Utredningsinstruksen bør endres slik at alle forslag utvikling»-programmet foreslås doblet innen 2020 i tråd fra regjeringen til Stortinget med betydelige virknin- med forpliktelsene under Addis Tax Initiative. ger for utviklingsland må inneholde en vurdering av disse konsekvensene. 7. Klima og miljø: Utviklingslandene er de som taper mest på klimaendringene. Meldingen tar utgangspunkt i Pa- • Det bør etableres et regjeringsoppnevnt råd bestå- ris-avtalen og at Norge må gjennomføre tiltak som redu- ende av representanter for blant annet næringslivet, serer klimagassutslippene i tråd med målet om å begren- forskning og det sivile samfunn for å sikre en bred se den globale oppvarmingen til 1,5- 2 grader. Norges mål debatt rundt samstemt utvikling, slik som foreslått av om 40 prosent klimakutt innen 2030 opprettholdes, men samstemthetsutvalget. meldingen foreslår en enda mer ambisiøs målsetning om at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030. Innen klima- bistanden foreslås følgende satsinger: • Fortsatt skogsatsing, men innretning på skogsatsingen REDD+ oppdateres på grunnlag av en systematisk resultatgjennomgang. • Ta initiativ til etablering av ledende globale programmer for verdenshavene, kystområdene og for våtmarker. • Støtte opp under Det grønne klimafondet (GCF) som det internasjonale samfunnets hovedkanal for klimafinansiering.

8. Militære operasjoner i fattige land: Meldingen understreker viktigheten av internasjonal oppslutning om FNs fredsbevarende operasjoner. Det foreslås at Norge i større grad enn i dag bør åpne for å delta i disse, særlig i fattige land. Meldingen understreker også viktigheten av kvinners og ungdoms medvirkning i fredsbyggingsarbeid. Norges bidrag til internasjonale militære operasjoner må ha forankring i folkeretten, fortrinnvis gjennom mandat fra FNs sikkerhetsråd.

9. Våpeneksport: Norge har som fredsnasjon og som en av verdens største våpeneksportører et etisk ansvar for hvor våpnene ender opp. Meldingen inneholder tre sentrale forslag: • Eksport av militært materiell, samt tilslag og avslagsgrunnlag, må offentliggjøres • EU-kriteriet for menneskerettighetssituasjonen i mottakerland må tolkes strengere enn i dag og sikre at Norge ikke eksporterer militært utstyr som kan bli brukt til indre undertrykking eller brudd på menneskerettighetene av regimer som er ansvarlige for utstrakte menneskerettighetsbrudd. • Intensivert arbeid for en felles NATO-norm for re-eksport av våpen, innføring av sluttbrukererklæring for all eksport av norsk militærmateriell og skjerping av etterkontrollmekanismene, også til NATO-land, for å styrke kontrollen for å forhindre at våpen havner på avveie.

10. Tiltak for bedre samstemthet i Norge: Så langt har regjeringens tiltak for å øke graden av samstemthet vært lite koordinert og virkningsfull. Den årlige samstemthetsrap- porten bærer mer preg av selvskryt over egne prioriteringer enn en helhetlig statusrapportering. Meldingen inneholder følgende forslag til tiltak: • De årlige samstemthetsrapportene fra regjeringen til Stortinget bør også inneholde uavhengige eksterne vurderinger. • Det bør etableres en egen organisatorisk enhet ved Statsministerens kontor med ansvar for å koordinere de ulike departementenes samstemthetsarbeid.

Kapittel 1 – Sammenfatning og konklusjoner 7 KrFs utviklingsmelding

Bistandspolitiske prioriteringer – 3. Partnerland: Regjeringens 12 fokusland innebærer i Reformer for resultater i norsk bistand realiteten ingen konsentrasjon, siden denne priorirte- Norsk bistand er blitt mindre fattigdomsorientert. Dette er ringen så langt ikke er blitt knyttet til bistandsvolum. effekten av prioriteringen av mellominntektsland, sprednin- Meldingen legger opp til en geografisk konsentrasjon gen av bistand på en rekke land og aktører og manglende for- som har konsekvenser for bistandsvolumet. Det foreslås utsigbarhet i bevilgningene. Dette går også utover kvaliteten et antall partnerland (nytt begrep) i samme størrelses- i bistanden. Meldingen foreslår: orden som i Sverige, Danmark og Nederland, om lag 20 – 23 land. Disse bør velges etter et sett med kriterier som 1. «Innramming» av bistanden på en måte som sikrer fat- inkluderer fattigdomsnivåer og sårbarhet (prioritering tigdomsrettingen: av sårbare stater). Bistanden til land som er stabile blant • Flerårig forpliktelse på minst 1 prosent av BNI til disse vil regnes inn som del av hoveddelen med bindende offentlig bistand (ODA). flerårige bistandsbeløp. Når denne bistanden utgjør en • Flyktningeutgifter og bidrag til regnskogssatsing stor del av bistandsnøkkelen ovenfor, innebærer dette holdes utenom, samtidig som en arbeider for å hindre en betydelig konsentrasjon. For sårbare stater legges det nye forsøk på utvanning og «uthuling» av bistanden. opp til større fleksibilitet. • Ny inndeling av bistandsrammen som sikrer at ho- 4. Bindende langsiktige tematiske satsinger (inspirert av veddelen av bistanden er fattigdomsrettet og bundet modellen med Langtidsplaner for forsvaret): Det legges opp i tverrpolitiske flerårige politiske avtaler i Stortin- opp til en særskilt satsing på sektorer som gir resultater get som vil holde uansett regjering (se pkt 2). for fattigdomsbekjempelse på den ene siden og bidrar til inntektsutvikling og bistandsuavhengighet på den 2. Etablering av en ny bistandsnøkkel for fattigdomsretting: andre. Det foreslås derfor at de tematiske flerårige Det foreslås at bistandsbudsjettet deles inn i tre: satsingene skal gjelde utdanning og helse på den ene (i) En langsiktig del (om lag 70%) som er bundet opp i en siden og næringsutvikling på den andre. Jordbruk og/eller tverrpolitisk avtale som omfatter langsiktige tematis- fornybar energi vurderes inkludert i dette. Satsingene ke innsatser for i alle fall utdanning og helse (se pkt. må også sees på i en tverrsektoriell sammenheng for å 4 under), bistand til et antall prioriterte partnerland, sikre oppfyllelse av FNs bærekraftsmål. Slike satsinger utviklingsbankenes flerårige finansieringsforpliktel- vil da omfatte bistand gjennom globale fond, multilate- ser, kjernebidragene til prioriterte FN-organisasjoner rale bevilgninger og bilateral bistand, samt til frivillige og deres programmer, bevilgningene til Norfund (som organisasjoner. Disse vil regnes inn i hoveddelen – den ansees som kapitalpåfyllinger), og bevilgningene til fattigdomsorienterte langsiktige bistanden. det sivile samfunn som har langsiktige rammeavtaler 5. Andre tematiske innsatsområder: Ved siden av utdan- med Norad. Regionbevilgninger, der andre tematiske ning og helse (inkludert vann og sanitær), foreslås det at satsinger inngår, og multilaterale bistandsprogram- følgende sektorer blir prioritert – jordbruk og matsikkerhet, mer for øvrige prioriteringer vil også høre med her, klima og fornybar energi, jobbskaping, innovasjon og ny selv om disse vil være basert på årlige budsjettbevilg- teknologi. Det vil kun bli anledning til å støtte maksimum 4 ninger og ikke være gjenstand for tilsvarende avtaler. sektorer i hvert land. I tillegg vil det være tverrgående pri- Det samme gjelder kunnskapsbanken, som er en ny oriteringer som vil gjelde for all norsk bistand, demokrati, ordning som omfatter faglig rådgivning innen olje, godt styresett og menneskerettigheter, oppfyllelse av bæ- fisk, energi, marin forvaltning osv. rekraftsmålene og kvinner og likestilling. Dette innebærer (ii) En sårbarhetsdel (om lag 20 %) som omfatter bistand at disse formålene bør tas hensyn til i utformingen av alle til prioriterte sårbare partnerland, , fred og forsoning, bistandsprogrammer og norsk støtte til disse. samt en ny type overgangsbistand, som får betegnelsen: Selvhjelpsordningen. Denne vil inkludere 6. Sårbare stater: KrF ser sårbarhet i et fattigdomsperspek- langsiktig humanitær bistand som etter enigheten tiv. Fremfor å la hensynet til migrasjon og sikkerhets- om overgang til flerårige finansieringsordninger i politiske interesser styre valget av hvilke sårbare stater land der kriser har vart i svært lang tid skal forvaltes Norge skal støtte, bør kriterier knyttet til fattigdom og annerledes. norske forutsetninger være retningsgivende også for valget av partnerland blant de sårbare statene. Både for (iii) En akutt del – som omfatter akutt humanitær bistand ordinære partnerland og sårbare stater er det å styr- (om lag 10 %). ke statens kjernefunksjoner en nøkkel til stabilitet og tjenester til den fattige befolkningen. Dette er prioritert høyt i meldingen. Flere av partnerlandene vil være sår- bare stater som kan støttes over mer fleksible budsjetter, gitt mangelen på stabilitet i flere av disse landene. KrF vil ta initiativ til en global dugnad for fødselsregistrering av alle barn og uregistrerte barn i sårbare stater. Dette er en menneskerettighetssak og grunnlaget for alle andre tjenester.

8 Kapittel 1 – Sammenfatning og konklusjoner KrFs utviklingsmelding

7. Frivillige organisasjoner: Et sterkt sivilsamfunn er ikke 11. Reformer i bistandsforvaltningen: Det haster med å kon- bare et middel til å oppnå positiv endring, men et mål i solidere den resterende forvaltningskompetansen i norsk seg selv. Forutsigbarhet og forenkling er nøkkelordet for bistand å styrke forvaltningskapasiteten. Dagens løsning å sikre de frivillige aktørene gode arbeidsvilkår. Dette er ikke bærekraftig.KrF foreslår følgende endringer: innebærer at organisasjonenes rammeavtaler inkluderes • All bistand under den langsiktige delen av bistands- i bistandsnøkkelens langsiktige del, og at lengden på budsjettet og mesteparten av sårbarhetsdelen, avtalene økes fra 4 til 5 år. Bistanden gjennom frivil- inkludert Selvhjelpsordningen overføres til Norad. lige organisasjoner bør økes og skal ikke omfattes av Bevilgningene til fred og forsoning og den akutte konsentrasjonsprinsippet. Organisasjonene skal kunne delen, umiddelbar humanitær bistand, blir liggende i få programstøtte under de tematiske satsingene, så vel UD, Det er en klar forutsetning at Norads direktør er som under regionbevilgningene, selvhjelpsordningen og integrert i UDs ledelse/direksjon og vil stå under di- den humanitære bistanden. Samtidig skal kapasiteten på rekte instruks av utviklingsministeren, slik at en inte- forvaltningssiden i Norad økes. grert og helhetlig tilnærming, der politisk utvikling og bistandsprioriteringer sees i sammenheng, ivaretas. 8. Kunnskapsbanken: I dag gis faglig rådgivning innenfor Norads kapasitet må økes tilsvarende. Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, i tillegg til Riksrevisjonens faglige rådgivning og Statistisk • Den mer akutte humanitære bistanden administreres Sentralbyrås faglige rådgivning. Dette er svært et- i UD, men under utviklingsministeren. terspurt og bør ikke begrenses til partnerland. For å styr- • Det bør være ambassade eller stedlig representasjon ke dette arbeidet (uten at de skal forvalte bistandsmid- i alle partnerland med bilaterale programmer. Etable- ler) foreslås etablering av en faglig rågivningstjeneste, ring av slike haster mest i sårbare stater. Kunnskapsbanken. Her bør det vurderes å etablere også • Det må foretas en gjennomgang av kapasiteten på nye fagområder som Energi for utvikling og rådgivning alle utenriksstasjoner som forvalter bistandsmidler i innen forvaltning av hav og marine ressurser. vesentlig omfang med tanke på en betydelig styrking 9. Overgangsbistanden omdannes til selvhjelpsordningen: (jfr. Afghanistan-kommisjonens rapport). Det humanitære toppmøtet i Istanbul vedtok en rekke tiltak, bl.a. (i) at land som har vært i kriser over lang tid bør over på mer langsiktige finansieringsordninger og at tilnærmingen endres, (ii) at 25 % av den humanitære hjelpen må kanaliseres gjennom lokale og nasjonale organisasjoner, og (iii) å investere mer i lokale og nasjonale organisasjoners motstandskraft og evne til å klare seg selv, responsevne og koordinering, blant annet gjennom flerårige bistandsprogrammer og partnerskap for kapasitetsbygging og forebygging. For å kunne realisere dette i tillegg til den opprinnelige intensjonen bak gap-bevilgningen foreslås kapitlet omgjort til en ny ordning, selvhjelpsordningen. Intensjonen med det nye kapitlet er at bistanden til de mer langvarige krisene finansieres over denne bevilgningen og at mer gjøres for å endre bistandstilnærmingen til å gi hjelp til selvhjelp.

10. Reformer i humanitær bistand: Det er forventet at de humanitære behovene vil øke både på kort og lang sikt, knyttet både til konfliktbildet (som er økende) og klimaendringer (flere og mer omfattende naturkatastrofer og større sårbarhet). Mens de langvarige krisene tas over selvhjelpsordningen, bør de akutte krisene finansieres over den ordinære humanitære bevilgningen. Her kreves også reformer, blant annet styrket koordinering, bruk av ny teknologi (mobil etc.) og nye finansieringsformer, bl.a. ved bruk av kontantbetaling. Det siste kan benyttes for eksempel til anskaffelse av mat og nødvendige varer, fremfor utdeling fra hjelpeorganisasjonene. Dette gjøres enkelte steder nå, men er ikke systematisk benyttet, noe det i større grad bør bli.

Kapittel 1 – Sammenfatning og konklusjoner 9 KrFs utviklingsmelding

KAPITTEL 2 Ny teknologi gir nye muligheter for innovasjon og jobbskaping, samt nye måter å bistå fattige befolkningsgrupper på. Veien ut av fattigdom går gjennom utdanning og arbeid, og Bakgrunn muligheten for å få en selvstendig inntekt til å forsørge sin familie. Samtidig har internett og telekommunikasjon i stor grad påvirket utviklingsarbeidet. For eksempel har mange utviklingsaktører begynt å bruke direkte pengeoverføringer Det er behov endringer i norsk utviklingspolitikk for å sørge til fattige i nødhjelpsarbeid, noe som har gitt mange fattige 3 for at våre bidrag til fattigdomsbekjempelse fortsatt skal verdighet og mulighet til å ha kontroll over eget liv . være treffsikre og gi gode resultater. Det er flere grunner til dette. Det er i utgangspunktet myndighetene i det enkelte land som har ansvaret for sine innbyggere, og derfor er skatteinntek- For det første er det lenge siden forrige fullstendige stor- ter svært viktig for at en stat skal fungere. Et notat fra den tingsmelding om utviklingspolitikken som helhet, samtidig amerikanske tenketanken Center for Global Development som det har skjedd betydelige endringer i norsk bistand. Gitt påpeker at nesten åtte av ti kunne blitt løftet ut av ek- de store endringene vi ser i internasjonal utviklingspolitikk, strem fattigdom gjennom bedre og mer rettferdige skatte- 4 både med nye aktører, nye utviklingstrekk og nye teknologis- systemer . Norge må aktivt støtte oppbygging av robuste ke muligheter er en ny melding nødvendig. skattesystemer i fattige land.

For det andre har en gått over fra «Tusenårsmålene» (Mil- Et viktig formål med denne alternative meldingen fra Kriste- lenium Development Goals) til «Bærekraftsmålene» som lig Folkeparti, er å fremme debatt om norsk utviklingspolitikk. innebærer en annen tilnærming til måloppnåelsen og som I lys av de utfordringer vi nå står overfor – etter FNs tusen- gir nye utfordringer og muligheter i utviklingspolitikken. årsmål og ved starten av arbeidet for å realisere FNs nye Overgangen fra et bistandsmobiliserende fokus på FNs åtte bærekraftsmål – er det behov for en egen stortingsmelding «Tusenårsmål» til en bredere agenda for å nå de 17 målene som tar for seg helheten i utviklingspolitikken. vil reise nye spørsmål om bruken av bistanden som virkemiddel. Videre er målet å peke på hvilke løsninger en utviklingspolitikk for fremtiden bør bygges på. Det er tverrpolitisk enighet For det tredje er det viktig med et konkret fokus på fattig- om at kamp mot fattigdom skal ligge fast som en hovedmål- domsbekjempelse. Dette innebærer at vi må ta noen viktige setting for norsk utviklingspolitikk. Hvor mye av bistandsmi- verdivalg i hvordan vi innretter bistanden. Mange land har dlene som i dag målrettet brukes på det er mer uklart. I den tatt enorme steg og fått en stor andel mennesker ut av mangfoldige virksomheten som mottar finansiering gjennom ekstrem fattigdom. For eksempel har Kina alene tatt 680 norske bistandsmidler, forfølges i realiteten et svært bredt millioner mennesker ut av fattigdom, og antall fattige i Kina spekter av mål. Det skaper utfordringer for den løpende er nå under 10 prosent av befolkningen 1. Tilsvarende trekk forvaltning av bistanden, for planlegging og kvalitets ser man i andre land som India og Brasil. Dette er land med sikring av tiltak og for måling av resultater i ettertid. I denne relativt sterke statsinstitusjoner, der myndigheter har ka- meldingen angir vi en rekke grep for å styrke innsatsen i pasitet til å nå ut til fattige deler av befolkningen. Kvaliteten kampen mot fattigdom. Disse er nødvendige, skal vi lykkes på statsapparatet er svært viktig når det kommer til fattig- med å nå bærekraftsmålene, ikke minst for den fattige delen domsbekjempelse. En betydelig og økende andel av verdens av verdens befolkning. fattigste mennesker bor i sårbare stater med manglende eller svake statsstrukturer. Dette gjør at vi må tenke nytt for å klare å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom. 2.1. Behovet for en helhetlig

De nye bærekraftsmålene har som mål å «leave no one utviklingsmelding behind». Målsetningen er at alle mennesker kommer seg ut av ekstrem fattigdom. Fattigdommen globalt sett er blitt mer Det er nå mer enn tre år siden Stortinget sist hadde en grun- enn halvert gjennom de 15 årene i tråd med «Tusenårsmåle- dig diskusjon om utviklingspolitikken. Siste utviklingspolitis- ne», men å klare å få de siste 700 millionene ut av ekstrem ke redegjørelse kom i 2006. I 2008 kom Instefjord-utvalgets fattigdom, vil kreve en ekstrainnsats av oss alle. Disse NOU 2008:4 «Samstemt for utvikling?». Den drøftet hvordan menneskene er ofte vanskelige å nå. Dessuten er det svært en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land. store forskjeller internt i mange stater. Redd Barna har for Oppfølgingen går seint. Det er ennå langt igjen i arbeidet eksempel påpekt hvordan for spedbarnsdødeligheten er tre for en mer samstemt politikk i arbeidet for utvikling i fattige ganger høyere blant de etniske minoritetene enn majoritets- land. befolkningen i Vietnam 2. Tilgangen til mennesker som blir systematisk marginalisert er vanskeligere. Det er stort behov Etter årtusenskiftet har det blitt lagt fram tre stortingsmel- for en sårbarhetsstrategi, med tiltak for de som er sitter fast i dinger som har forsøkt å gi et samlende blikk på utviklings- en fattigdomsspiral. politikken. I 2004 la Regjeringen Bondevik fram den første

3 UK Overseas Development Institutite (2015) Doing cash differently. 1 http://www.economist.com/news/leaders/21578665-nearly-1- How cash transfers can transform humanitarian aid billion-people-have-been-taken-out-extreme-poverty-20-years- 4 Sumner, 2016: Gasoline, Guns, and Giveaways: Is There New Capa- world-should-aim city for Redistribution to End Three Quarters of Global Poverty? 2 Save the Children: Every Last Child 2016 Center for Global Development

10 Kapittel 2 – Bakgrunn KrFs utviklingsmelding meldingen om utviklingspolitikk på åtte år. Stortingsmelding Andre endringer er gjennomført etter en klarere politisk nr. 35 (2004-2005) «Felles kamp mot fattigdom» hadde forankring. Det gjelder blant annet en ny prioritering av FNs tusenårsmål som utgangspunkt. For å nå målene måtte utdanning som satsingsområde i bistanden. Den ble fulgt opp rike land øke bistanden og sørge for helhet i politikken. De med en egen stortingsmelding i juni 2014 for dette innsats- fattige landene måtte foreta krevende prioriteringer av området – Meld. St. Meld. St. 25 (2013–2014) «Utdanning for utviklingsmålene og gjennomføre tiltak for å bedre styresett utvikling». og korrupsjonsbekjempelse. I Utenriksdepartementets budsjetter ble det under Stolten- I 2009 la Regjeringen Stoltenberg II fram St.meld. nr. 13 berg II-regjeringen gjennomført budsjett-tekniske endringer (2008-2009) «Klima, konflikt og kapital — Norsk utviklings- som gjorde at Stortinget fikk mindre innflytelse på hvor mye politikk i et endret handlingsrom». Den drøftet klima- bistand som skulle bevilges til de viktigste samarbeidslan- endringer, voldelig konflikt og mangel på kapital, tre sentrale dene. For tiden forelegges Stortinget i de årlige budsjettene utfordringer i kampen mot fattigdom. forslag til bilateral bistand til fire kapitler, regionbevilgninger til henholdsvis Afrika, Asia, Midtøsten og Nord-Afrika og La- Etter statsrådskiftet kom Meld. St. 25 (2012–2013) «Dele tin-Amerika. Budsjettproposisjonene gir ikke lenger ramme- for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i tall, ikke engang indikative tall, for de viktigste samarbeids- utviklingspolitikken». Meldingen tok et kritisk oppgjør med landene, som nå kalles fokusland, med et unntak for kap. 151, troen på at økonomisk vekst automatisk vil «sildre ned» til de post 72: Bistand til Afghanistan og Pakistan. Afghanistan er fattige («trickle-down-teorien») og understreket at «verden et av de 12 fokusland for norsk bistand, Pakistan er det ikke. trenger mer rettferdig fordeling av makt og penger». Under de enkelte budsjettkapitler gis Stortinget relativt lite informasjon om hvilken bistand som vil bli gitt i kommende Etter regjeringsskiftet i 2013 har det blitt lagt fram flere år, men mer omfattende rapportering om hva som faktisk stortingsmeldinger om spesifikke innsatsområder, men ingen ble overført to år tidligere. Stortingets innsikt, innflytelse og helhetlig melding om utviklingspolitikken. Samtidig har det rolle i bistands- og utviklingspolitikken preges av dette. skjedd betydelige endringer både når det gjelder land, sektorer, bistandsavtaler og budsjettprioriteringer uten at dette er forankret i en overordnet stortingsmelding. Parallelt er 2.2. Utviklingspolitikkens formål – det blitt mer usikkerhet i budsjettallokeringene. Stortingets mulighet for innsikt, påvirkning og kontroll av ressursforde- og andre interesser lingen er over tid svekket. Norsk utviklingspolitikks hovedmål er fattigdomsbekjem- Den langsiktige bistanden – især til Afrika sør for Sahara – er pelse og sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Dette over tid redusert. Regjeringen har samtidig varslet en drei- målet er ikke nødvendigvis i samsvar med de prioriteringer ning av fokuset mot «beltet av sårbare stater fra Nord-Afrika som gis for rike lands utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk, og Sahel via Midtøsten til Afghanistan». Dette begrunnes i som i stor grad defineres ut fra de rike landenes nasjonale truslene mot europeisk og norsk sikkerhet og migrasjonshen- interesser. Å la egeninteresser bli styrende for utviklingspo- 5 syn . Det er likevel ikke klart hvilke praktiske implikasjoner litikken blir galt fordi hovedmålet for bruk av bistandsmidler en slik prioritering vil få. skal være å bekjempe fattigdom i utviklingsland. Det er for øvrig dokumentert at hvis egeninteresser blir styrende for de Sivilsamfunnets rolle er utfordret. I budsjettet for 2016 ble ulike givernes prioriteringer i hvert land, blir koordineringen det for eksempel foreslått å kutte kapittel 160: Sivilt sam- dårligere, det blir mindre effektiv bruk av bistandsmidlene og funn, med to tredjedeler – uten noen prinsipiell begrunnelse. dårligere resultater. Dette ble korrigert i Stortinget gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det ble i 2016-budsjettet Det er det siste året kommet politiske signaler fra regje- også foreslått en kraftig forskyvning av midler til flyktning- ringspartiene om at store omlegginger skal presenteres i en tiltak i Norge – i stor grad på bekostning av langsiktig bistand stortingsmelding om utenriks- og sikkerhetspolitikken, hvor i fattige samarbeidsland. Dette ble i mindre grad korrigert, også utviklingspolitikken «skal sees gjennom et sikkerhets- selv om en betydelig økning av bistandsrammen i budsjett- politisk prisme». Samtidig er det ikke varslet noen egen forliket dempet en del av utslagene. stortingsmelding om utviklingspolitikken. Dette vil ikke gi en hensiktsmessig eller tilstrekkelig ramme for utformingen av Tall fra Norad viser at det i 2015 ble brukt flere bistandspen- norsk utviklingspolitikk. Selv om det er riktig at utviklingspo- ger til flyktningtiltak i Norge (3,7 milliarder kroner) enn det litikk og utenrikspolitikk henger sammen skal ikke det første Norge brukte i nødhjelp (3,2 milliarder kroner). Totalt brukte underordnes det andre. Norge 10,8 prosent av bistandsmidlene til tiltak i Norge 6. Selv om den økte bruken av bistandspenger i Norge skyldes Kristelig Folkeparti krever derfor en egen stortingsmelding økt antall personer som søkte asyl, var det en uheldig utvik- om utviklingspolitikken – basert på de mål og forutsetninger ling der penger ble tatt fra andre poster på bistandsbudsjet- som den skal gjelde for. tet. De fattigste menneskene i verden fikk mindre fordi flere mennesker kom til Norge.

5 Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 01.03.2016; http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/satser-ogsa-pa-tu- nisia/ 6 Norad: ”Slik var norsk bistand i 2015), hentet fra https://www. norad.no/aktuelt/nyheter/2016/slik-var-norsk-bistand-i-2015/

Kapittel 2 – Bakgrunn 11 KAPITTEL 3 Utviklingstrekk og internasjonale trender

Tusenårsmålene Fra år 2000 til 2015 la FNs Tusenårsmål (Millenium De- velopment Goals) avgjørende rammer for prioriteringene i bistandspolitikken spesielt. Det ble oppnådd betydelig framgang for flere av de 8 hovedmålene, særlig ved at antall ekstremt fattige i utviklingsland ble markant redusert og at flere barn enn noensinne nå går på skole7 . Samtidig gjenstår det fortsatt svært mye, blant annet ved at gapet mellom rike og fattige land øker og at vi står overfor enorme klimautfor- dringer.

Figur 1: Måloppnåelse av FNs Tusenårsmål.

Kilde: FN-sambandet

«Tusenårsmålene er historiens mest vellykkede kampanje for bekjempelse av global fattigdom»

FNs generalsekretær: Ban Ki-moon

Tusenårsmålene har bidratt til at mer enn én milliard mennesker er kommet ut av fattigdom i løpet av perioden 2000-2015. Målet om å halvere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom (Mål 1) fra 1990 til 2015 har blitt oppnådd med god margin globalt sett. I 1990 levde omlag halvparten av (47 prosent) av mennesker i utviklingsland i ekstrem fattigdom, mens i 2015 hadde det tallet blitt redusert til 14 prosent. Samtidig er det fortsatt over 700 millioner som lever under den nye fattigdomsgrensen på 1,9 dollar om dagen. Disse menneskene er konsentrert i et færre antall land og regioner, og reduksjonen i antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom er minst i Afrika sør for Sahara. Mens utviklingsland under ett reduserte antall personer som levde i ekstrem fattigdom med 69 prosent, var det kun en nedgang

7 http://www.un.org/millenniumgoals/2015_MDG_Report/pdf/ MDG%202015%20rev%20(July%201).pdf

12 Kapittel 2 – Bakgrunn KrFs utviklingsmelding

på 28 prosent i Afrika sør for Sahara (se figur 2). Afrika hen- regionen var 74 jenter innrullert i skolesystem per 100 gutter 14 | The Millennium Development Goals Report 2015 ger etter i kampen mot fattigdom, mye på grunn av dårlige i 1990. I 2015 var 103 jenter innrullert per 100 gutter. Global institusjonelle forhold, og et økende antall ekstremt fattige sett får nå ni av ti barn gå på skole. Selv om Afrika sør for Sa- kommer fra denne regionen. I 1990 bodde omlag halvparten hara fortsatt er det kontinentet med færrest barn innrullert av alleTarge ekstremtT 1.a fattige i Øst-Asia mens omtrent 15 prosent på skolen har dette tallet økt markant, til 73 prosent i 2012 boddeHalve, i Afrika. between I 2015 1990 er disseand 2015, tallene the nestenproportion nøyaktig of people snudd (fra 54 prosent i 1990). På tross av at tusenårsmålene har Goal 1 på hodet.whose Verdensbanken income is less than estimerer $1 a day at halvparten av alle sikret livskvalitet for mange mennesker gjenstår det fortsatt ekstremt fattige bor i Afrika, mens 12 prosent nå bor i Øst- mye arbeid for å sikre at flere kommer ut av reell fattigdom. Eradicate Asia.The 8 extreme poverty rate has dropped Fallet på de som lever rett over den ekstreme fattigdoms- significantly in most developing regions grensa har ikke vært like stor og det er mer enn 2 milliarder extreme Figur 2 mennesker som lever på under 3,11 dollar om dagen ifølge de 9 Proportion of people living on less than $1.25 a day, 1990, 2011 siste estimatene fra Verdensbanken. poverty and and 2015 (percentage) Sub-Saharan Africa Mobiliseringen av bistand til oppfølging av FNs tusenårsmål 57 hunger 47 28% i perioden 2000 – 2015 har gitt ny kunnskap om hvordan 41 bistand virker. Innsatsen for de helserelaterte målene er ett Southern Asia eksempel. Effekten av helsebistand består ikke bare i å redde 52 23 66% liv og bedre helsen til millioner av mennesker. Helsebistan- 17 den styrker også ryggraden for økonomisk og menneskelig Southern Asia (excluding India) 53 utvikling. En redusert sykdomsbyrde gir direkte besparelser i 20 73% 14 et lands helseutgifter, forløser arbeidskraft, styrker en- South-Eastern Asia keltfamiliers økonomi og bidrar til samfunnets stabilitet og 46 produktivitet. 12 84% 7 Eastern Asia (China only) Vaksinealliansen GAVI har lagt stor vekt på å tallfeste ef- 61 Key facts 6 94% fekten av sine tiltak. Siden oppstarten i 2000 har alliansen 4 vaksinert omtrent 500 millioner barn under 15 år. De anslår Latin America and the Caribbean X More than 1 billion people have 13 at hvis verdenssamfunnet investerer én milliard dollar på been lifted out of extreme 5 66% bedre vaksinedekning, vil det redde om lag én million liv, 4 poverty since 1990. Caucasus and Central Asia men i tillegg gi en langt høyere avkastning ved en friskere 8 befolkning. Alliansen estimerer denne verdien til å være 20 X Despite progress, almost half 4 77% of the world’s employed people 2 ganger større enn den faktiske kostnaden, som følge av at work in vulnerable conditions. Western Asia vaksineringen gjør mennesker bedre rustet mot fremtidige 5 2 46% sykdommer. Alliansen viser videre til beregninger som anslår X The proportion of 3 at deres samlede program frem mot 2021 vil bidra til en øko- undernourished people in the Northern Africa nomisk besparelse på nærmere 100 milliarder USD i fattige developing regions has fallen by 5 2 81% land. Forskning viser også at der barnedødeligheten går ned, almost half since 1990. 1 Developing regions (excluding China) vil det lede til lavere fødselstall og bidra til bedre mødrehelse. X One in seven children worldwide 41 Helseforbedringer har også stor innvirkning på utdannings- are underweight, down from one 22 57% 18 feltet, da barn som er friske og har god helse er bedre i stand in four in 1990. Developing regions til læring. 47 X By the end of 2014, conflicts had 18 69% 14 forced almost 60 million people Bistandens rolle og FNs nye bærekraftsmål to abandon their homes. World 36 I 2015 vedtok FN nye bærekraftsmål for perioden fram 15 68% 12 til 2030. Totalt 17 hovedmål og 169 delmål ble vedtatt i september 2015. Inkludert i målene er å utrydde ekstrem 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 fattigdom og fremme varig, inkluderende og bærekraftig 1990 2011 2015 projection økonomisk vekst. Det er noen forskjeller fra tusenårsmålene. 2015 target Percentage change between 1990 and 2015 Bærekraftsmålene er for det første langt flere. Og for det Note: Sufficient country data are not available for Oceania. andre omfatter de i stor grad også mål for tiltak i høyinn- tektsland som er svært essensielt for å skape en bærekraftig KIlde UN (2015): The Millenium Development Goals Report 2015 framtid globalt. Det gjelder å redusere forskjeller internt og mellom land og bidra til bærekraftig produksjon og forbruk og Når det gjelder de andre målene er store steg blitt tatt, både redusere klimautslippene. når det gjelder å redusere barnedødeligheten, øke andelen av barn som går på skolen og redusere svangerskapsrelatert dødelighet. Men også her er det store regionale forskjeller. For eksempel, når det kommer til likestilling og jenters skolegang har den største framgangen skjedd i Sør-Asia. I denne

8 Verdensbanken (2015) http://www.worldbank.org/en/news/ press-release/2015/10/04/world-bank-forecasts-global-poverty- to-fall-below-10-for-first-time-major-hurdles-remain-in-goal-to- 9 http://www.worldbank.org/en/topic/poverty/brief/global-pover- end-poverty-by-2030 ty-line-faq

Kapittel 3 – Utviklingstrekk og internasjonale trender 13 KrFs utviklingsmelding

Figur 3: FNs bærekraftsmål. Skal disse målene bli nådd i løpet av de neste 15 årene, er det nødvendig at store ressurser mobiliseres til utviklings- finansiering, ikke bare gjennom offentlige bistandskanaler. Tiltak fra det private næringsliv er svært essensielt.. Handel, investeringer og annen økonomisk næringsvirksomhet er svært sentralt for at mennesker i fattige land kan skaffe seg et levebrød. Det er god utviklingspolitikk å sikre gode ram- mevilkår for investeringer i fattige land. Det må være et re- gelbasert, forutsigbart, åpent og rettferdig handelssystem. I tillegg overfører migranter omtrent 400 millioner dollar til familiemedlemmer og andre i sine opprinnelsesland. Selv om motivasjonen for disse overføringene spriker er det ingen tvil Kilde FN-sambandet om at det er mer enn de omlag 135 millioner dollar som blir overført i offisiell utviklingshjelp (ODA). Summen av migran- Andre mål krever samarbeidstiltak internasjonalt som nok toverføringer (remittances) og private investeringer (FDI) er kan gjelde globale fellesgoder eller internasjonale fellesin- omtrent åtte ganger så stor som offisiell utviklingshjelp, viser teresser som er viktig for et større antall land, uten at disse tall fra Verdensbanken, se figur 4. nødvendigvis er tiltak spesifikt for å fremme sosial og økono- misk utvikling i fattige land. Figur 4

Regjeringen lanserte en handlingsplan i New York i juli 2016 10 for hvordan Norge skal jobbe for å implementere bærekraftsmålene. Handlingsplanen listet opp utdanning, global helse, partnerskap med privat sektor i sør og likestil- lingsarbeidet som noe av det Norge skal fokusere på. Det er bra at Norge var et av de første landene som var ute med en handlingsplan, men det hadde vært en fordel om handlingsplanen hadde blitt lagt fram for Stortinget som egen sak. Bærekraftsmålene skal påvirke våre egne prioriteringer og Norges globale innsats de neste 15 årene. Dette bør Kilde: Verdensbanken: Migration and Remittances Factbook 2016 forankres i Stortinget. Bærekraftsmålene vil samtidig påvirke strategier for utviklingsarbeid i lang tid. Å definere bistan- Samtidig er det viktig å påpeke at størsteparten av private di- dens rolle og prioriteringer i en slik, større kontekst blir viktig rekteinvesteringer og migrantoverføringer ikke nødvendigvis i tiden framover. når de mest sårbare statene. For eksempel er Mexico og Kina de største mottakerne av migrantoverføringer. Derfor er bi- Bærekraftsmålene bygger videre på tusenårsmålene. Et stand fortsatt svært viktig for å nå de aller fattigste som ofte eksempel på dette er mål 4 som skal ’Sikre inkluderende, bor i land hvor det er mindre internasjonale investeringer, rettferdig og god utdanning, og fremme muligheter for og færre internasjonale emigranter, noe som er tilfelle for livslang læring for alle’. I «Tusenårsmålene» var fokuset å mange afrikanske land. For de utviklingslandene som har fått få flest mulig barn inn i skoleverket. Det neste steget som fart på sin økonomiske vekst og tiltrekker seg store private bærekraftsmålene tar opp er å sørge for at barn faktisk investeringer, betyr utviklingshjelp stadig mindre. lærer noe på skolen. Ifølge Redd Barna har hele 130 millioner barn gått på skole i fire år uten å tilegne seg grunnleggende Det er nærmest en selvfølge at land som selv skaper eller til- lese- og matematikk-ferdigheter 11. I tillegg er det en global trekker seg store økonomiske ressurser blir mindre avhengig lærerkrise, som gjør det utfordrende å sikre god nok læring av bistand. Slik har det alltid vært. Et sentralt utviklingspoli- til alle barn. tisk poeng er at slike land viser politisk vilje til å fremme en inkluderende vekst, til å fordele verdiskapningen slik at også Bærekraftsmålene krever bred finansiering de ressurssvake deler av befolkningen får del i framgangen. av utvikling Dette er også en klar forpliktelse i bærekraftsmålene, der arbeidet for å redusere forskjeller står sentralt. I moderne Bærekraftsmålene er historiens mest ambisiøse veikart for utviklingspolitikk er det følgelig et sentralt poeng å bidra til utvikling. Dersom rike land i økende grad begynner å bruke mobilisering av egne ressurser til utvikling innad i utviklings- bistandsbudsjettene til å finansiere internasjonale oppføl- land, for eksempel gjennom mer effektive og rettferdige gingstiltak de selv har størst interesse av, og ikke de som er skattesystemer. viktigst for å løse fattigdomsutfordringene, kan det undergrave innsatsen i de fattigste landene. Norge bør derfor være Et viktig aspekt er å redusere den enorme ressurstappingen en pådriver for at rike land forplikter seg til en langsiktig av fattige land gjennom skatteunndragelser og kreative innsats på bistandsfeltet, for å sikre at bærekraftsmålene former for skatteomgåelse, blant annet i internasjonale realiseres der behovene er størst. selskaper. Norge har lang erfaring med dette og bør bidra aktivt på dette området.

10 https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/ Riktignok vil de fattigste landene heller ikke kunne finansi- vedlegg/utvikling/sdg_rapport_full_en.pdf ere utvikling alene gjennom å hindre skatteflukt. Nesten all 11 Redd Barna (2016): ’Every Last Child’ hentet fra https://www. skatteflukt i Afrika skjer fra en håndfull land, og det gjelder reddbarna.no/Media/dokumenter/EveryLastChild-report.pdf

14 Kapittel 3 – Utviklingstrekk og internasjonale trender KrFs utviklingsmelding ikke de fattigste landene. Det er derfor behov for også andre kinesiske banken Eximbank står for mesteparten av lånene, og virkemidler, slik som Skatt for Utvikling. var i 2013 en like stor utlåner som Verdensbanken 14. En utfordring er graden av åpenhet, og frykten for at mange afrikanske I juli 2016 kom siste utgave av OECDs årlige rapport om land igjen opparbeider seg en stor illegitim gjeld, særlig også utviklingssamarbeid 12. Den har som et sentralt budskap at in- fordi kredittratene til mange afrikanske land er fallende og vestering i bærekraftig utvikling er en smart investering som mange land opplever en depresiering av sin valuta 15. også privat sektor bør prioritere sterkere. OECD-rapporten peker på fem veier til finansiering av FNs nye bærekraftsmål. Det første er utenlandske direkte investeringer. Dette er den klart største kilden til kapitalstrømmer, særlig om vi ser på den store gruppen av utviklingsland under ett, og ikke bare Verdensbankens fattigdomsgrense fra 2015 de fattigste landene. Det å ha kapitaltilgang i et fattig land er å leve for under 1,9 dollar om dagen. er svært viktig for å skape arbeidsplasser og få en vei ut av 700 millioner mennesker gjør det fattigdommen. Kilde Verdensbanken Det andre er det som kalles blandingsfinansiering («blended finance»). Dette innebærer at offentlige midler brukes til for eksempel å redusere risiko i instrumenter for private investorer. Dette kan øke omfanget av utviklingsinvesteringer sterkt dersom de brukes riktig. Samtidig er det viktig å opprettholde fokuset på demokrati, godt styresett og likestilling i alt bistandsarbeid. Også finan- Det tredje er bedre datasamling på utviklingstiltak, både siell åpenhet og nasjonalt eierskap, der utviklingsprosjek- gjort av det offentlige og private aktører. OECD påpeker ter’eies’ av det landets egne myndigheter, bør fortsatt være imidlertid at det gjenstår mye arbeid for å finne måter å måle viktige mål i utviklingsarbeidet. hva den reelle «katalytiske» effekten er av offentlige tiltak på oppnåelsen av globale mål og takling av klimaendringene, Et annet aspekt ved dagens utviklingssituasjon er den noe som det trengs mer forskning på i fremtiden. såkalte migrasjonskrisen. I dag er omtrent en av syv personer migranter, enten internt i eget land eller internasjonalt. I OECD peker for det fjerde på at hvis utvikling virkelig skal 2014 ble det estimert at siden 1990 har tallet på internasjo- være bærekraftig og inkluderende, må den komme hele be- nale migranter i vesten økt med 65 prosent 16, og det er liten folkningen til gode – særlig de aller fattigste, mest marginali- grunn til å tro at dette tallet er noe lavere i dag. Folk forlater serte og sårbare. Bedrifter som genererer sosial og finansiell sitt hjem av mange forskjellige grunner, som arbeidsløshet avkastning, kan bringe innovasjon og nye dimensjoner til og konflikter. Selv om det kan være vanskelig å bedømme utviklingsarbeidet. hvorvidt flyttingen skjer frivillig eller ved tvang, har klima- tiske forhold blitt en viktigere grunn for å flykte. Over 184 For det femte understreker OECD at for at næringslivet skal millioner mennesker ble i perioden 2008-2014 tvunget til å lykkes uten at det gir skadevirkninger for lokalsamfunnet, må forlate sitt hjem grunnet naturkatastrofer og klimaendringer privat sektor holdes til de samme standarder for internasjo- ifølge Flyktninghjelpen 17. Dette tallet forventes å bli vesent- nal transparens og for ansvarlighet som alle andre aktører. lig større i tiden som kommer. I tillegg har flyktningstrømmen som følge av konflikter i Midtøsten og Nord-Afrika skapt Internasjonale trender betydelige utfordringer, først og fremst i nærområdene, men også i Europa. Det er flere internasjonale trender som har betydning for fattige menneskers livssituasjon. «Nye» stormakter er store aktører når det gjelder internasjonale investeringer og er i 700 millioner ’left behind’ – viktigheten av bistand ferd med å sette sitt preg på den globale utviklingsarenaen. På tross av store steg er det fortsatt en stor jobb som må De såkalte BRIK-landenes (Brasil, Russland, India og Kina) gjøres for å få verdens fattigste ut av fattigdom. Retten til et inntog i utviklingssamarbeid er et eksempel. I 2009 gikk Kina liv i verdighet – til å få oppfylt de grunnleggende menneske- forbi USA som Afrikas største handelspartner – når både rettighetene – gjelder alle. Alle har samme menneskeverd, handel og investeringer regnes med. Verdien av handelen men alle har ikke fått del i framgangen. Fortsatt lever over var nær 200 milliarder dollar 13. Dette endrer strukturene og 700 millioner mennesker i «ekstrem fattigdom», slik dette kan gjøre vestlig handel og bistand mindre viktig for mange afrikanske land. Også India og Brasil har økt sine bistandsprogrammer, selv om dette ikke er i samme omfang. 14 Rønning (2016) Lån fra Kina er livlinje for afrikanske land. Bistandsaktuelt http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/ Den kinesiske tilnærmingen, kjent som ’no strings attached’ kina-laner-gigantsummer-til-afrikanske-land/ utfordrer den tradisjonelle bistandsstrukturen. Et eksempel er 15 The Economist (2016): Ante upped. http://www.economist.com/ hvordan fattige land i økende grad utsteder statsobligasjoner news/finance-and-economics/21695939-africa-discovers-down- for å få finansiert prosjekter med kinesisk hjelp. Den statlige side-foreign-borrowing-ante-upped 16 IOM (2014). Internationahttp://missingmigrants.iom.int/sites/ default/files/documents/Global_Migration_Trends_PDF_FinalVH_ 12 OECD (2016): Development Co-operation Report 2016 – The Sustai- with%20References.pdf nable Develompent Goals as Buseiness Opportunities 17 Flyktninghjelpen (2015): Global Estimates 2015 – People displaced 13 Dews (2014)) 8 Facts about China’s Investments in Africa. by disasters. http://www.internal-displacement.org/assets/libra- Brookings Institute. https://www.brookings.edu/blog/brookings- ry/Media/201507-globalEstimates-2015/20150713-global-esti- now/2014/05/20/8-facts-about-chinas-investments-in-africa/ mates-2015-en-v1.pdf

Kapittel 3 – Utviklingstrekk og internasjonale trender 15 KrFs utviklingsmelding defineres av Verdensbanken18 . De er «left behind» – et- for private investeringer i landet 22. Dette viser at bistand terlatt i uverdige kår. De fortjener et særlig fokus i bruken alene ikke kan skape varig utvikling; det er i tillegg behov av offentlig bistand. En del av dem lever i fattige lommer privat næringsliv som kan bidra med investeringer og sårt i nyindustrialiserte land, for eksempel i store økonomier tiltrengt kapital. som i India og Brasil. I slike land, med store ressurser, stor økonomisk ulikhet og mangelfull fordeling, er det et sterkt Nær sagt alle studier som er gjort på bistandseffekter viser behov for politiske og økonomiske reformer som bidrar til en at bistand har positiv effekt på fattigdomsindikatorer velferd mer inkluderende vekst, mindre økonomisk ulikhet og er mer (helse, utdanning osv) og de fleste andre politiske formål rettferdig fordeling. som giverne har tatt sikte på å støtte. Med noen unntak: For det første gir like studier ulike svar på om bistand bidrar til KrF mener at offentlig bistand – Official Development Assis- økonomisk vekst. Dette må sees i lys av at økonomisk vekst tance (ODA) – primært bør konsentreres om de fattigste lande- ikke er et hovedmål for størsteparten av bistanden. De stu- ne. Det er grunn til å ha et spesielt fokus på de minst utviklede dier som ser på den delen av bistand som tar sikte på vekst landene – «MUL-landene», og de fleste av dem er på det afri- (ca 25 prosent av all OECD-bistand siden 1990) konkluderer kanske kontinentet. Noen av dem trenger betydelig bistand og imidlertid entydig positivt. Målrettet bistand ser med andre reformer for å skape rammevilkår som kan utløse en bære- ord til å virke. For det andre er det usikkerhet om bistan- kraftig vekst. Andre land har relativt sett opplevd en betydelig dens effekt på politisk og institusjonell utvikling, inkludert vekst, men fra et så ekstremt lavt utgangspunkt at veien ut av demokratisering. Her peker studier i ulike retninger. Også fattigdom er lang. I tillegg har den økonomiske veksten mange her synes det som om bistand som er målrettet politisk eller afrikanske land har sett siste tiåret ikke i tilstrekkelig grad institusjonell endring virker mens den samlede effekten av kommet befolkningen til gode. Selv om Latin-Amerika ofte er all bistand er usikker. kjent for å ha høy ulikhet, viser estimater fra Verdensbanken i 2014 at de fire mest ulike landene i verden er afrikanske19 . Erfaringene fra mange års innsats for å realisere «Tusenårs- Dette gjelder blant annet Sør-Afrika og oljeproduserende land. målene» viser at flere av de norske samarbeidslandene i Afri- Samtidig har Afrika hatt en stabilt høy BNP vekst på 5 % siden ka sør for Sahara har oppnådd meget gode resultater i kam- 2001, viser tall fra FNs økonomiske kommisjon for Afrika 20. pen mot fattigdom. Effekten av bistandsinnsatsen vil alltid Derfor bør Norge – i samarbeid med naturlige partnere – følge variere og på noen sektorer er det lettere å vise til resultater opp og forsterke framgangen med et fokus på at veksten skal enn andre. Men generelt sett er det slik at effekten blir større nå ut til bredere lag av befolkningen. når landets myndigheter og donorer jobber i fellesskap mot samme mål. Dette fordrer også nødvendig stabilitet i landet Resultater av bistanden og at myndighetene faktisk representerer folket. Derfor må all norsk bistandsinnsats fremme godt styresett, demokrati Hvorvidt bistand fungerer er gjenstand for debatt i mange og folkelig deltakelse. Samtidig kan være ekstra krevende å land, både blant politikere og akademikere. Norge har i lang oppnå gode bistandsresultater i de mest sårbare og ustabi- tid ligget helt i toppen når det gjelder størrelsen på bistands- le landene, der behovet for bistand ofte er størst. Dette er budsjettet, og er et av få land som ligger over FNs mål om at utfordrende. KrF ønsker at fattigdomsbekjempelse i de aller land skal gi 0,7 % av BNI. I tillegg til å være en stor bidragsyt- fattigste og mest sårbare landene skal ha prioritet. Samtidig er både bilateralt og multilateralt, er det funn som tyder på at trengs en større og bedre verktøykasse for hvilke virkemidler ’skandinavisk bistand’ virker best. I en artikkel fra IMF i 200921 som gir best resultater i de sårbare statene. Bistandsfokuset fant forskere at bistand fra land som tradisjonelt har hatt en vårt må være på å nå de 700 millionene som lever i ekstrem tett kobling mellom bistand og egeninteresse, som USA og fattigdom. Frankrike, er mindre effektive en skandinavisk bistand som i en større grad har vært drevet på mottakerlandets premisser. En økning i bistand fra de skandinaviske landene på 1 pro- Sårbare stater og humanitære kriser sentpoeng av mottakerlandets BNP i perioden 1960-1990 Mange av de fattigste landene hører dessuten hjemme i ga en økning i BNP-vekst per person på 1,2 prosentpoeng. gruppen av «sårbare stater». I praksis er mange av dem Dette er et signifikant funn og mye høyere enn når man ser berørt av konflikt, hvor rammebetingelsene for å få til en bæ- utviklingshjelp fra ti vest-europeiske land under ett, der rekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse er svært kre- tilsvarende økning i utviklingshjelp kun førte til en BNP vekst vende. Bistand til slike områder kan lett få et kortsiktig preg. per person på 0,14 prosentpoeng i mottakerlandet. Dette Forsømmes det langsiktige og forebyggende, kan det gå kort viser viktigheten av å unngå at egeninteressen til rike land tid før området på ny er i krise. Samtidig kan ikke stat-til- skal være styrende for utviklingspolitikken. stat-bistand løse store samfunnsmessige utfordringer alene. Det er svært viktig at en støtter opp om politiske prosesser Forskere ved den amerikanske tenketanken ’Center for Global som kan bidra til fred og stabilitet over tid. Det er i bistanden Development’ bekreftet i en meta-studie i 2011 at bistand til sårbare stater at det internasjonale giversamfunnet har har en positiv effekt på veksten ved at det øker mulighetene størst problemer med å lykkes med tiltak for statsbygging og fredsbygging. Her trengs det nye tiltak.

18 https://datahelpdesk.worldbank.org/knowledgebase/ar- Det er viktig at kortsiktig nødhjelp ikke fortrenger det langsikti- ticles/746163-what-is-the-1-90-poverty-line-and-based-on-this ge bistandsarbeidet. Humanitær bistand i konfliktområder eller 19 http://data.worldbank.org/indicator/SI.POV.GI- hjelp ved naturkatastrofer administreres ofte i et kortsiktig NI?end=2013&start=2013&view=bar perspektiv. I en krisesituasjon kan flere forhold bidra til at det 20 http://reliefweb.int/sites/reliefweb.int/files/resources/MDG%20 Report%202015_ENG.pdf 21 Development Aid and Economic Growth: A Positive Long-Run Rela- 22 Clemens m.fl. Counting chicken when they hatch: Timing and the tion. IMF 2009 effects of aid on growth. Economic Journal (2011).

16 Kapittel 3 – Utviklingstrekk og internasjonale trender KrFs utviklingsmelding kortsiktige fokuset blir for framtredende. Ett av disse er medias tendens til å konsentrere seg om det dramatiske, om kriser og hendelser som har åpenbar nyhetsinteresse. Det kan bidra til at den politiske oppmerksomhet flytter med medias søkelys.

Flere av dagens største humanitære kriser vil vedvare i mange år. Det er derfor grunn til bevisste politiske føringer for å sikre et mer langsiktig perspektiv på innsatsen. Utviklingspo- litikken må ha et langsiktig, samfunnsbyggende perspektiv. Den må bidra til å redusere framtidig sårbarhet, forebygge at det oppstår nye krisesituasjoner og legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling som gir befolkningen større sikkerhet og bedre livskvalitet. På lang sikt gir dette også best resultater. Det er som regel mye mer kostnadseffektivt å forebygge en krise enn å forsøke å reparere skader etter at de har inntruffet.

Kortsiktig nødhjelp administreres i mange donorland til dels av andre beslutningsorganer og med mindre systematikk enn den langsiktige utviklingsinnsatsen. Dersom bistand ikke forvaltes på grunnlag av tilstrekkelig kompetanse om de langsiktige virkninger, kan den varige effekten bli redusert. I en internasjonal situasjon med flere kriser på høyeste nivå i henhold til FNs klassifisering, må Norge stille opp som en sterk humanitær aktør som samtidig bevare det langsiktige perspektivet. Dette kan blant annet gjøres ved å videreføre innsatsen etter akuttfasen slik at de kriserammede samfunn blir mindre sårbare og har bedre kriseberedskap før internasjonal innsats fases ut. I lys av disse utfordringene, bør det utarbeides en ny sårbarhetsstrategi i norsk utviklingspolitikk.

Kapittel 3 – Utviklingstrekk og internasjonale trender 17 KrFs utviklingsmelding

KAPITTEL 4 rene bistand, investeringer, åpenhet og tilgjengeliggjøring av teknologi, klima og miljø, handel, sikkerhet og migrasjon. I den siste CDI fra 2015 kom Norge på en 3. plass totalt sett. Utviklingspolitikk Norge er rangert høyt innen indikatorene for bistand, investeringer, sikkerhet og migrasjon, mellomhøyt for tilgjengelig- gjøring av teknologi og lavt innen indikatorene klima og miljø er mer enn bistand: og handel. KrF mener at Norge bør sette som målsetning å Behov for en sam- komme øverst på CDI-rangeringen. I dette kapittelet av meldingen behandles fem politikkom- stemthetsreform råder hvor det er nødvendig at Norge gjør grep for at vi få en mer samstemt politikk for utvikling. Dette er handel, investeringer, skatt og kapital, klima og miljø og sikkerhet. KrF mener det er behov for en samstemthetsreform som inkluderer Utviklingspolitikk er mer enn bare bistand. Utviklingspolitikk disse sektorene. handler om at Norge har en samstemt politikk for utvikling på tvers av ulike samfunnssektorer. Organisasjonen for økono- KrF har også konkrete forslag til grep som bør gjøres i forvalt- misk samarbeid og utvikling (OECD) definerer samstemthet ningen for å legge grunnlaget for en mer samstemt politikk: for utvikling som: • Regjeringen må jevnlig rapportere til Stortinget om konsekvenser av norsk politikk for utviklingslandene og «Policy Coherence for Development means working to ivaretakelse av menneskerettighetene. Rapportene skal ensure that the objectives and results of a government’s også inneholde uavhengige eksterne vurderinger. development policies are not undermined by other poli- • De ulike departementenes arbeid som påvirker utviklingslandene må koordineres ved en egen organisatorisk enhet cies of that same government which impact on develo- ved Statsministerens kontor. ping countries, and that these other policies support • Regjeringen må endre utredningsinstruksen slik at alle development objectives where feasible.» forslag fra regjeringen til Stortinget med betydelige virkninger for utviklingsland må inneholde en vurdering Samstemthet innebærer altså at Norges totale politikk så av disse konsekvensene. langt det er mulig tilpasses slik at den ikke begrenser utvi- • Et regjeringsoppnevnt råd bestående av representan- klingslandenes utviklingsmuligheter. Kort og godt handler ter for blant annet næringslivet, forskning og det sivile samstemthet om å unngå at Norge gir med den ene hånden samfunn bør etableres for å sikre en bred debatt rundt og tar med den andre. samstemt utvikling, slik som foreslått av samstemthetsutvalget KrF ønsker at alle sider ved norsk politikk som kan ha påvirk- ning på utviklingslandene trekker i samme retning, og vil trekke frem handel, investeringer, skatt og kapital, sikkerhet, migrasjon og klimapolitikk som særskilte politikkområder 4.1. Handel hvor vår samstemthet ofte utfordres. Å delta i handel med andre land og markeder gir mulighet Samstemthet er en eksplisitt del av FNs bærekraftsmål, for økonomisk diversifisering, industrialisering og utvikling. der delmål 17.14 er å «Oppnå en mer samstemt politikk for Å legge til rette for at fattige land i større grad kan delta i bærekraftig utvikling» 23. Dette delmålet forplikter. Samtidig internasjonal handel er noe av det viktigste vi kan gjøre for å har Kirkens Nødhjelp foretatt 3 uavhengige evalueringer bekjempe fattigdom. Mens verdenshandelen som helhet har av hvor samstemt den norske politikken er, i 2011, 2014 og blitt mindre spesialisert og rike land har fått en mer diversi- i august 2016 24. Disse dokumenterer en utvikling som går i fisert næringsstruktur er eksporten fra fattige til rike land feil retning. For eksempel har Regjeringen Solberg vært min- fortsatt fokusert på en liten gruppe varer. dre aktiv på den internasjonale gjeldspolitikken enn sine to forgjengere. Dessuten kritiserer Kirkens Nødhjelp regjerin- Mange av de aller fattigste landene deltar nesten ikke i gen for ikke å være samstemt når regjeringen tillater Statens verdenshandelen, og blant de som gjør det består eksporten Pensjonsfond å investere i statsobligasjoner i land som i stor grad av varer som i hovedsak omsettes som råvarer på Burma og Iran, uten at dette har vært behandlet i Stortinget. verdensmarkedet. At bearbeidelsen skjer i større grad i mellominntektsland kan på sikt svekke muligheten for å utvikle Den anerkjente amerikanske tenketanken Center for Global nye komparative fortrinn. Den svake deltakelsen i handel er Development presenterer hvert år sin Commitment to De- et alvorlig hinder for utvikling og holder mange fattige land velopment Index (CDI) 25 hvor 27 rike land rangeres etter hvor tilbake i fattigdom. Rike lands nasjonale politikk og interna- samstemt deres politikk er for utvikling, basert på indikato- sjonale handelsregimer er med på å opprettholde dette møn- steret. For å motvirke dette må Norge gi handelspreferanser 23 https://www.norad.no/om-bistand/barekraftsmalene/barekrafts- til de fattigste landene, forhandle om nye regler i internasjo- malene-hovedmal-og-delmal/ nal handel (WTO-regelverket) og dessuten bruke bistand og 24 KN «Fortsatt Ustemt» https://www.kirkensnodhjelp.no/conten- investeringer for å øke handelen. tassets/c1403acd5da84d39a120090004899173/samstemt- 2016-final-web.pdf 25 http://www.cgdev.org/cdi-2015

18 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding

4.1.1. Preferanser til de fattigste Det er en stor utfordring både for små land som Norge og for de aller fattigste landene at forhandlingene i WTO har gått Handelshindre som toll, kvoter, subsidier og krav til høye trått. Med unntak av en midlertidig avtale om matsikkerhet standarder i rike gjør det vanskelig for mange fattige land å på Bali-møtet i 2013 har WTO-rammeverket stått stille siden få innpass for sine varer i rike lands markeder. Mange fattige 2001. De mektigste landene satser nå mer på såkalt plurila- land har store eksportpotensialer for landbruksprodukter, terale og bilaterale avtaler utenom WTO-systemet. KrF me- men småskala produksjon, lite utviklede varekjeder og svak ner Norge må prioritere WTO. Norske myndigheters svar på industriell kapasitet utgjør barrierer for eksport. I tillegg at våre viktigste handelspartnere har økt tempoet i bilaterale har mange aktuelle importmarkeder høye standarder og forhandlinger har imidlertid vært at Norge og EFTA selv må nasjonale importbestemmelser som gjør det vanskelig for de bli mer aktive. Norge har fulgt de fleste plurilaterale initiativ i fattigste landene å konkurrere med de ledende eksportørene WTO-sammenheng og vært aktiv i bilaterale forhandlinger. på verdensmarkedet. For å bidra til økt handel og økonomisk KrF mener at prioriteringen av WTO må få praktiske følger. utvikling må rike land, deriblant Norge, bedre utnytte mulig- Norge bør ta initiativ til å samordne de små medlemslan- heter til å gi handelspreferanser til de fattigste landene. Et- dene i en gruppe som arbeider for sterkere koordinering av ter hvert som de generelle tollsatsene bygges ned, reduseres handelsregimet og mer demokratiske prosedyrer, og ikke mulighetsrommet for å gi slike preferanser, og regulatoriske prioritere bilaterale forhandlinger. og industrielle barrierer blir viktigere. Norge vil sannsynligvis likevel ha nytte av å inngå noen bila- Verdien av importen av landbruksvarer til Norge utgjorde terale handelsforhandlinger gjennom EFTA. Det er imidlertid 15,4 milliarder kroner i 2015, men nesten en tredel kom fra behov for bedre koordinering. ett land: Brasil. Importen fra de aller fattigste MUL-landene utgjorde kun 1,4 prosent av den totale importen av land- For å sikre en mer helhetlig styring på handelsfeltet, mener 26 bruksvarer i 2015 . KrF at koordineringen av bilaterale og multilaterale avtaler må skje i ett departement, med én politisk ledelse. Det er KrF mener Norge fortsatt må gå foran og gi de fattigste naturlig at dette gjøres av Utenriksdepartementet. Det vil landene tollfordeler for sine varer på det norske markedet og gjøre det lettere å veie nytten av bilaterale forhandlinger mot samtidig opprettholde et sterkt tollvern overfor andre rike kostnaden- at det kan undergrave WTO-forhandlingene, og land. også enklere å sørge for at Norges politikk er samstemt, som er et bærekraftsmål i seg selv. Mange av preferansene (GSP) som de fattigste landene har når det gjelder toll, som «Toll- og kvotefri adgang for MUL», er viktige, og en må forvente at det tar lang tid å utvikle ek- 4.1.3. Bistand og investeringer som sportkapasitet i disse landene. Fattige utviklingsland som har en noe bedre økonomisk status enn MUL-klassen, bør også drivere for handel tilgodeses med sterke handelspreferanser, f.eks. gjennom Et sterkt næringsliv er avhengig av juridiske rammebe- tollfrihet innenfor kvoter. KrF har i flere omganger støttet en tingelser, fysisk infrastruktur og kompetanse hos produsen- utvidelse av lettelsene for de fattigste landenes import til ter og forbrukere. I tillegg er tilgang på finansielle tjenester Norge, både for tekstiler og landbruksvarer. essensielt. Alle disse faktorene er minst like avgjørende for næringslivet som prøver å etablere seg i utviklingsland og Når det gjelder landbruksprodukter, har importen blant annet fremvoksende markeder, som de er for næringslivet i etabler- blitt begrenset av produsentenes evne til å innfri de høye te markeder i industrialiserte land. krav til matvaresikkerhet og sikkerhet for regelmessighet i leveransene. Dersom vi åpner for at de mer velstående, store Juridiske rammebetingelser eksportørland i Latin-Amerika og Asia får samme preferanser Tilgang til verdensmarkedet forutsetter at man kan levere som de fattigste landene, vil import fra de fattigste landene produkter og tjenester som holder definerte standarder. fort bli utkonkurrert av mer høyeffektive storprodusenter. En Standardene skal sikre kvalitet, kompatibilitet mellom pro- videre utvikling av importmulighetene fra fattige utviklings- dukter og motvirke skader på miljø og helse. SPS-avtalen un- land må derfor avveie flere hensyn. der WTO bestemmer hvilke krav en skal stille til matsikkerhet og dyre- og plantehelse for å sikre trygg mat, samtidig som en ikke ender i en situasjon hvor ulike standarder umuliggjør 4.1.2. WTO handel på tvers av landegrensene. Verdens handelsorganisasjon, WTO, er den beste arenaen for å sikre rettferdige handelsvilkår for alle land. KrF vil arbeide Å oppfylle slike standarder krever imidlertid store ressur- for globale handelsregler i WTO som gir de fattigste landene ser til kompetanse og dokumentasjon. Kenyanske roser og tilgang til rike lands markeder, samtidig som de gis bedre grønnsaker har nå blitt en eksportsuksess til Europa, men for mulighet til å beskytte egne markeder dersom de har behov å komme dit har både bransjeorganisasjoner og myndigheter for det. KrF vil også arbeide for et WTO-regelverk som ikke drevet omfattende opplæring av småbønder for å møte stan- hindrer viktige klimatiltak som er avhengig av subsidier og darder. Det er et stort behov for bistand til opplæringsinsti- innkjøpsregler. tusjoner i utviklingsland, slik at kompetansen øker hos både enkeltaktører, bransjeorganisasjoner og myndigheter. Det er også viktig å stille opp med bistand til implementering og tilpasning av avtaler til landenes ulike utviklingsnivåer. 26 https://www.regjeringen.no/contentassets/c60a- 6e2cb85748559d230ee50a9e5573/no/pdfs/ prp201520160133000dddpdfs.pdf s 46

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 19 KrFs utviklingsmelding

I det enkelte utviklingsland er det juridiske systemet ofte • Prioritere WTO som arena for alle handelsforhandlinger og ikke harmonisert med industrialiserte lands standarder når forhandlingsinitiativ. det eksempelvis gjelder eiendomsrett, opphavsrettigheter, • Støtte initiativ som kan gi små og fattige land større gjen- ekspropriasjon, korrupsjon og skatt. Samtidig er myndighets- nomslag ved internasjonale handelsforhandlinger, bl.a. apparatet ikke satt opp med tanke på å samarbeide effektivt ved å støtte organisering av u-land med like interesser med private aktører. Dette er forhold som fører til at både (like-minded countries) og bidra med faglig og økonomisk investorer fra utviklingsland og industrialiserte nasjoner støtte for å øke forhandlingskapasiteten til disse landene. ofte velger å etablere virksomhet i tradisjonelle markeder. • Gi fattige land tollfordeler for sine varer på det norske Det er derfor viktig å bistå gjennom bilaterale og multilate- markedet. rale kanaler slik at utviklingslandene får på plass en juridisk sektor som støtter opp under handel på hjemmemarkedet og • Arbeide for at utviklingsland kan bevare et næringspo- internasjonalt. Dette er en strategi som vil gjøre det mindre litisk handlingsrom for å bygge opp sin hjemlige industri risikabelt for privat kapital å satse i utviklingsland. og økonomi. Dette gjelder også i eventuelle bilaterale investeringsavtaler. Bilaterale investeringsavtaler (BITs) har som formål å redu- • Arbeide for å bygge ut unntakene fra WTO-regelverket sere risiko og legge til rette for flere investeringer. Likevel slik at viktige klimatiltak som innebærer subsidier og inn- har en del slike avtaler vært preget av uklare definisjoner og kjøpsregler ikke blir hindret av handelsregelverk. dermed gitt omfattende adgang til at selskap kan saksøke • Øke bistanden til å bygge opp kapasitet til å oppfylle stan- stater for legitime vedtak. I tillegg har noen avtaler gått ut- darder nødvendige for eksport fra fattige til rike land. over å være beskyttelsesavtaler til å bli handelsavtaler som • Etablere målrettede bistandsprogrammer for å heve setter grenser for kompetanseoverføring og sysselsetting. kompetansen i utviklingslandenes myndighets- og KrF mener det er nødvendig med globale regler også for in- utdanningsinstitusjoner som er knyttet til internasjonale vesteringsbeskyttelse, og mener en internasjonal BITs-dom- standarder, forretningsjus og finansielle tjenester. stolsløsning etter modell fra CETA er et godt alternativ.. • Bidra til risikovillig kapital til å bygge opp eksportrettede Det er i tillegg behov for risikovillig kapital til å investere i nye næringer i fattige land gjennom Norfund og SPU. eksportrettede næringer og å øke kvaliteten og kapasiteten i eksisterende næringer i de fattigste landene. KrF vil fortsette å styrke Norfunds kapasitet til å stille opp med slik kapital, 4.2. Investeringer legge til rette for ordninger som gjør det enklere for norsk privat kapital å investere i fattige land, og arbeide for at SPU kan gå inn i ulistede markeder (se egne kapitler om Norfund Veien ut av fattigdom består for millioner av mennesker av og om SPU). en jobb som gjør det mulig å selv arbeide seg til en bedre framtid. De aller fleste av alle jobber i utviklingsland skapes i privat sektor. Private bedrifter er avhengig av at noen er Finansiell infrastruktur villige til å investere i virksomheten, i tro på at den vil være Investeringer, produksjon og handel er avhengig av pålitelige lønnsom. I tillegg til arbeid bidrar lønnsomme bedrifter til og effektive systemer for finansielle transaksjoner. Utvi- skatteinntekter som kan brukes til å finansiere offentlig klingsland har ofte varierende kvalitet i banksektoren, noe velferdsgoder som helsevesen og utdanning. som gjøre transaksjoner mellom parter i stor og liten skala både tungvinte og tidkrevende. I tillegg er det ofte svært En stor utfordring for mange av verdens fattigste land er at dårlige vilkår for forsikringssektoren i utviklingsland, og til- det er for få aktører som er villige til å investere i bedrifter gjengeligheten og prisen på forsikring av produksjonsutstyr, som kan skape de jobbene landene trenger. Høy risiko, ofte transport og varer er ofte et hinder for økt handel internt og som følge av ustabile rammebetingelser, gjør at for få uten- internasjonalt. Ineffektive oppgjørsmetoder og manglende landske investorer tar sjansen på å satse, og at mange av forsikringsordninger kan føre til at investeringer uteblir, noe landenes egne innbyggere som har tilgang på kapital, velger som fører til lav produksjon og begrenset handel. å plassere pengene sine i rike land fremfor i eget land.

KrF mener derfor at det bør etableres målrettede bistands- De fire sentrale faktorene for et fungerende næringsliv, programmer for å heve kompetansen i utviklingslandenes juridiske rammebetingelser, infrastruktur, kompetanse hos myndighets- og utdanningsinstitusjoner som er knyttet produsenter og forbrukere, og tilgang på finansielle tjenes- til internasjonale standarder, forretningsjus og finansiel- ter, er i større eller mindre grad dels svake eller fraværende le tjenester. Dette vil gjøre det mer attraktivt for private i en rekke fattige land. Bedrifter opererer ikke i vakuum fra investorer å gå inn i utviklingsland, og fremme handel internt resten av samfunnet. Forutsigbare rettslige forhold om i utviklingsland og internasjonalt styrke bistanden rettet mot eiendom, import, eksport, standardkrav, skatt, offentlige å bygge opp finansiell infrastruktur i fattige land. godkjenninger, ansettelsesvilkår og annet er nødvendig for at en investor skal ha kontroll på virksomheten som etable- KrF vil: res, uavhengig av om en bedrift etableres med nasjonal eller • Samle arbeidet med handelsavtaler i Utenriksdeparte- internasjonal kapital. mentet for å sikre intern koordinering og samstemthet innenfor handelsarbeidet. Institusjonene i et land har stor betydning for transaksjons- • Arbeide for globale regler som sikrer like handelsvilkår, kostnadene i næringslivet: Veier og infrastruktur, elektrisi- noe som er spesielt viktig for alle små land. tetsforsyning, hyppigheten og kvaliteten på institusjoner som sykehus og skoler, spiller også en rolle for hvor mye res-

20 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding surser bedriften selv må bruke for å få varer og tjenester ut i markedet. Kompetansenivået i landet generelt, hos under- leverandører, kunder, offentlige etater og ansatte, er viktig for å sikre at varer og tjenester produseres med riktig kvalitet og bidra til en effektiv produksjons- og forbrukskjede. Det er behov for effektive og pålitelige oppgjørsordninger fra finanssektoren i landet, i tillegg til tilpassede forsikringsordninger som reduserer enkeltinvestorers og gründeres risiko. Uten effektive forsikringer risikerer man at kriminalitet, og kortsiktige økonomiske tap kan føre til at investeringer blir verdiløse.

For KrF er det viktig at Norge fører en politikk som stimulerer til bedre rammebetingelser for verdiskaping i fattige land. Her vil også norsk politikk i forhold til Det internasjonale pengefondet, Verdensbankens arm for privat sektor, IFC og Verdensbanken være viktig. På sikt vil det gi grunnlag for økte investeringer fra rike land til næringslivet i fattige land, og at norske statlige selskaper og fond i økende grad er villig til å investere i utviklingsland.

Helhetlig satsing på investeringer i Afrika sør for utrede om det vil være hensiktsmessig at Norfund forvalter Sahara et slikt program for SPU. Afrika sør for Sahara er det området i verden som i størst grad henger etter når det gjelder internasjonale investeringer og Forbedring av SPUs etiske forvaltning og mer næringsutvikling. KrF mener at det er behov for en helhetlig bærekraftige investeringer satsing på bedre rammebetingelser for verdiskaping gjen- SPU er et av de statlige investeringsfondene i verden med nom forbedring av institusjonell kapasitet og styresett og den tydeligste holdningen til etisk forvaltning 27. Likevel er investeringer i infrastruktur. Dette bør inngå som del av bi- det rom for ytterligere forbedringer i fondets etiske forvalt- standssatsingene i regionen. Det er viktig å bidra katalytisk, ning. slik at støtte fra andre aktører som Verdensbanken og IFC utløses. Disse har betydelig større kapasitet på infrastruktur I 2009 trakk SPU seg ut av tobakksindustrien. I 2015 var og mer omfattende investeringer enn Norge. Der bistands- likevel SPU tungt inne med investeringer på omtrent 80 midler brukes, skal målet være fattigdomsbekjempelse og milliarder kroner i alkoholproduserende selskaper. Investe- dokumentert utviklingseffekt. ringene i slike selskaper er mer enn tredoblet siden 2011. De ti største porteføljene i denne sektoren står for nærmere 90 prosent av investeringene. Investeringer i alkoholsektoren 4.2.1. Investeringer gjennom Statens er skadelige for verdens helse og utvikling. Til tross for sterk Pensjonsfond Utland (SPU) motstand fra alkoholindustrien vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en global alkoholstrategi i 2010. Alkohol er Statens pensjonsfond – Utland (SPU) er et viktig verktøy også klassifisert som en av de fire viktigste risikofaktorene for fremtidig norsk velferd og hvor avkastning er et sentralt for den globale epidemien av nye folkesykdommer. I bære- formål. Som verdens største statlige investeringsfond kan kraftsmålene (delmål 3.4 og 3.5) er alkohol spesielt trukket det samtidig gå foran i det etiske arbeidet for en mer bæ- frem som et hinder for internasjonal utvikling. KrF mener rekraftig verden. Fondets bruk av etiske retningslinjer gjør derfor at regjeringen bør utrede grunnlaget for å trekke ut det allerede til en rollemodell, og hvor uttrekk fra konkrete sine investeringer i alkoholselskaper. selskaper eller sektorer har bidratt til å sette søkelys på uetisk virksomhet internasjonalt. I den grad investeringer kan Norsk lovgivning har strenge restriksjoner for pengespill på gjøres i utviklingsland med tilstrekkelig grad av sikkerhet og grunn av de sosiale problemene som pengespill og spille- avkastning vil SPU også kunne bidra til økt økonomisk vekst i avhengighet skaper, og i Norge har vi et spillmonopol hvor disse landene. Norsk Tipping har enerett og hvor overskuddet går til idrett og kultur. Norsk pengespillovgivning uthules imidlertid av Et eget investeringsprogram innen SPU for fremvok- utenlandske pengespill som er tilgjengelig på Internett. SPU sende markeder investerer i slike internasjonale spillselskaper, og bidrar der- I flere år har det vært vurdert å opprette et eget fond eller med til å finansiere en kynisk industri som vi ikke ville tillatt investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og om spillselskapene ville forsøkt å etablere seg i Norge. KrF mindre utviklede markeder, noe som også er i tråd med mener at regjeringen bør utrede grunnlaget for å trekke ut anbefalingene til Utviklingsutvalget (2008) og Norfund. sine investeringer i spillselskaper. KrF mener at det bør etableres et slikt investeringsprogram innen SPU med en målsetning om samlet investeringsramme på 20 mrd kroner. Formålet vil være å investere i bærekrafti- ge bedrifter og prosjekter i fattige land, og med samme krav 27 BI-artikkel om at Oljefondet er det største statlige investeringsfon- til forvaltningen som alle andre av SPUs investeringer. KrF vil det i verden, februar 2014: https://www.bi.no/bizreview/artikler/ norge-som-verdens-storste-investor/

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 21 KrFs utviklingsmelding

SPU og investeringer i unotert infrastruktur spørsmål i og ved de selskaper Norges Bank investerer i. Mange har lenge tatt til orde for at SPU skal kunne åpne for Det er derfor behov for at Norges Bank utarbeider et forvent- investeringer i såkalt unotert infrastruktur. Slik infrastruk- ningsdokument om skatt for de selskaper de investerer i. tur omfatter eksempelvis veier, havner, flyplasser, vann- og avløpsnett, kraftforsyning og telekommunikasjon. Men det KrF mener også at regjeringen bør foreta en vurdering av kan også omfatte sosial infrastruktur som sykehus, skole- Statens pensjonsfond utlands virksomhet i skatteparadis bygg og lignende. I et utviklings- og fattigdomsperspektiv vil og hvordan denne kan begrenses og at regjeringen påser at investeringer i infrastruktur kunne åpne for at SPU i større uetisk skattepraksis og skatteunndragelse aktivt følges opp i grad kan investeres i såkalte umodne markeder i fattige land eierdialogen til NBIM. der finansinstitusjonene er svake. Det samme gjelder for sektoren fornybar energi. Selv om SPU er verdens største KrF vil: statlige investeringsfond har fondet fremdeles ikke tillatelse • at NBIM rapporterer tydeligere på klimaavtrykket av inves- til å investere i unotert infrastruktur. I desember 2015 anbe- teringene til SPU sammenlignet med referanseindeksen. falte en ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet at • at Norges Bank utarbeider et forventningsdokument om SPU kunne begynne å investere i unotert infrastruktur, mens skatt for de selskaper de investerer i. Finansdepartementet et halvt år senere advarte Stortin- get mot å åpne for slike investeringer. Begrunnelsen fra • utrede hvordan SPUs virksomhet i skatteparadiser kan departementet går i hovedsak ut på at slike investeringer kan begrenses. forbindes med stor omdømmerisiko for SPU. • at de etiske retningslinjene utvides til å omfatte krav til åpenhet og rapportering om blant annet selskapsstruktur, Stortingsflertallet valgte, i behandlingen av meldingen om desentralisering og sentralisert skatteposisjon. forvaltningen av SPU våren 2016, å be regjeringen utrede • at det åpnes for investeringer i unotert infrastruktur dette spørsmålet videre. KrF legger vekt på at saken allerede som på sikt vil muliggjøre investeringer i fattige land og har blitt utredet. Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen fornybar energi. og Norges Bank anbefaler å åpne for investeringer i unotert • at grunnlaget for uttrekk av SPUs investeringer i alkohol- infrastruktur. KrF mener at argumentene for å åpne for slike selskaper og pengespillselskaper utredes nærmere. investeringer veier tyngre enn motforestillingene. Mulighe- ten for investeringer i unotert infrastruktur åpner også for • at utelukkelsen fra SPU av våpen som ved normal bruk investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og strider med grunnleggende humanitære prinsipper også unotert infrastruktur i fattige land, slik KrF har ønsket. omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infrastruktur til kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen KrF tar samtidig ikke lett på regjeringens argumentasjon eller tjenester knyttet til produksjon, vedlikehold og bruk om usikkerhet og politisk og regulatorisk risiko, ikke minst i av kjernevåpen. fattige land. Norges Bank tar imidlertid langt på vei høyde for • at det utarbeides etiske retningslinjer for statsobligasjo- dette. Banken foreslår å gå skrittvis frem med små investe- ner hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til ringer i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, grunn. for å høste erfaringer og bygge opp kompetanse. KrF mene- • at utelukkelsen fra SPU av våpen som ved normal bruk rat dette er riktig vei å gå, for på sikt å kunne bevege seg over strider mot grunnleggende humanitære prinsipper, også i fattige land – gjerne sammen med institusjoner som IMF og omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infra- Verdensbanken, for å redusere risikoen. Derfor fremmet KrF, struktur til kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen sammen med Venstre og SV, forslag i Stortinget våren 2016 eller tjenester knyttet til produksjon, vedlikehold og bruk om at det åpnes for at SPU kan investere i unotert infrastruk- av kjernevåpen. tur på den måten Norges Bank foreslår, med små investerin- • opprette et investeringsprogram innen Statens penger i utviklede land med stor grad av sikkerhet i starten, for å sjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen høste erfaringer og bygge kompetanse. som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en SPUs bruk av skatteparadiser samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner. Finansielt hemmelighold er en sentral driver i utviklingen av økonomiske og sosiale forskjeller globalt. Hemmeligholdsju- risdiksjoner, lovverk som hindrer skatteinnkrevere relevant 4.2.2. Norfund og næringsutvikling innsyn og selskapskonstruksjoner som anonymiserer det reelle eierskapet, er helt sentrale utfordringer som må be- Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i kjempes for å opprettholde samfunnskontrakten og skatte- Utviklingsland) ble opprettet i 1997 med mål om å bidra med grunnlaget i både rike og fattige land. finansiering som fører til etablering og utvikling av lønn- somme og bærekraftige bedrifter som ellers ikke ville blitt Økte krav til åpenhet og rapportering fra selskapene SPU er igangsatt på grunn av høy risiko. Norfund aksepterer høy investert i om inntektsstrømmer og skatteforhold kan mot- risiko og lav avkastning, og investerer i land og sektorer som virke effekten av hemmeligholdet som jurisdiksjonene tilbyr. er svært utfordrende, men viktige for utvikling, og fondet Tydelige forventninger fra finansielle investorer som SPU styrker utviklingseffektene av sine investeringer gjennom kan på dette området motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner aktivt eierskap, høye krav til sosiale og miljømessige hensyn til å skjule ulovlige handlinger som blant annet korrupsjon, og støtte til utvikling av bedriftene. hvitvasking og skatteunndragelser og slik bidra til mer velfungerende og legitime markeder. KrF mener det vil være viktig med mer kunnskap om de forskjellige sider av skatte-

22 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding

Utviklingseffekter og addisjonalitet Samarbeid med norske selskaper En nylig evaluering «Evaluation of the Norwegian Invest- Det er svært positivt at norske selskaper velger å investere ment Fund for Developing Countries (Norfund)»28 som i utviklingsland og dermed bidrar til å skape arbeid og utvik- ble publisert av Norad i 2015 (og utført av Gaia Consulting ling. Det er naturlig at Norfund også har samarbeidet med en Ltd.), viser at Norfund fyller rollen som fødselshjelp for ny rekke norske selskaper om slike investeringer. Slike investe- næringsvirksomhet i utviklingsland, og ikke bare bidrar med ringer må imidlertid kritisk vurderes opp mot målsettingen penger, men også kompetanse til utvikling av nyetableringer. om addisjonalitet. Norfund skal ikke være et verktøy til å Evalueringen konkluderte imidlertid med at Norfund ikke kan finansiere norsk næringslivs internasjonaliseringsstrategi. vise utviklingseffekten av investeringene på en systematisk Samtidig er det viktig at Norfund kan tilby sin kompetanse nok måte, og at allerede innsamlede data kunne vært utnyt- til norsk næringsliv og hjelpe dem i gang med investeringer tet bedre til å dokumentere disse. i utviklingsland der Norfund har opparbeidet seg verdifulle erfaringer og kontakter. Også i slike tilfeller vil det foreligge Utfordringer er først og fremst å vurdere hva som ville dokumentasjon på om de norske selskapene har forsøkt og vært situasjonen uten Norfund’s investeringer, ville det fått avslag på henvendelser om medfiansiering av virk- ellers ikke ha vært noen som ville gjort den investeringen? somhet i fattige land. Slik dokumentasjon bør reflekteres i Utfordringen med attribusjon er et iboende problem med all Norfunds beslutningsgrunnlag. virkningsevaluering av investeringer i fungerende markeder. KrF mener det må arbeides videre med å finne gode mål Bruk av skatteparadis på utviklingseffekter av investeringene gjennom Norfund. Om lag 40 av Norfunds om lag 130 investeringer er gjennom- Samtidig er det svært viktig at man ikke skaper unødvendig ført via selskap etablert i tredjeland, blant annet Mauritius, byråkrati gjennom rigide rapporteringskrav. Forskning og Bahamas, British Virgin Islands, Cayman Islands og Luxem- ekstern evaluering kan bidra med viktig innsikt som så kan bourg som er kjent som skatteparadis. Skatteparadis har en institusjonaliseres. På noen områder kan det være mer kre- svært uheldig rolle i både ulovlig skatteunndragelse og lovlig, vende å dokumentere effektene for land og befolkning der men etisk tvilsom, skatteplanlegging. UDs retningslinjer sier investeringen har blitt gjort. Selv om det har vært en god del i dag at Norfund ved investeringer i tredjeland skal følge feilslåtte bistandsfinansierte investeringer i fattige land, må OECDs retningslinjer på skatteområdet og unngå å benytte vi tørre å prøve og feile for å skape utvikling – på samme måte skatteparadiser som ikke følger standardene til Global Forum som i tidligere tider i rike land (det var ingen dokumentasjon om transparens og effektiv informasjonsutveksling eller land av utviklingseffekter av offentlige investeringer da heller). som ikke har inngått informasjonsutvekslingsavtale med Norge. De slår også fast at Norfund skal ha en tilbakeholden Norfund skal gjøre investeringer som er addisjonelle i praksis med investeringer gjennom tredjeland. forhold til hva som ellers ville skjedd i markedet. Det vil si at fondet skal investere i næringsvirksomhet som ellers ville Mange av de fattigste landene, som det er særlig ønskelig hatt problemer med å finne tilstrekkelig kapital. Hvorvidt et at Norfund skal investere i, har ofte svakt utviklede retts- selskap Norfund har investert i, faktisk kunne ha fått tilsva- systemer. Det gjør at det det er en reell risiko for at bedrifter rende kapital gjennom andre kilder er ofte en implisitt eller i landet skal bli utsatt for press fra lokale makthavere som eksplisitt del av vurderingen rundt investeringen. KrF mener på ulike måter vil ha en del av kaka. Når Norfund investerer det er viktig at denne målsettingen operasjonaliseres og in- i et selskap med både lokale og internasjonale partnere, kluderes i dokumentasjonen over investeringsbeslutningen. slik man ofte ønsker, kan det være særlig vanskelig for de Da vil Norfunds ledelse og styret få et mye bedre beslut- andre investorene å ha tillit til at den lokale partneren ikke ningsgrunnlag for kanalisering av investeringer i tråd med utnytter kontakter med landets beslutningstakere. Det kan mandatet. Samtidig vil det være et grunnlag for å vurdere om derfor være gode grunner til at man foretrekker å etablere Norfund i tilstrekkelig grad skiller seg fra rent kommersielle selskapet på «nøytral grunn» i et tredjeland som gir bedre investorer og når målet om addisjonalitet. Målet må hele rettsbeskyttelse, og som har kompetanse som sikrer effektiv tiden være at fondet fungerer katalytisk til å bidra til at flere saksbehandling i opprettelse av selskapene, og etableringer våger å gå inn med kapital, og at man ikke konkurrerer med i et slikt land behøver ikke ha noen betydning for hvor mye andre villige investorer. skatt som blir innbetalt i landet der selskapet skal operere.

Selskaper som ikke tjener penger, har ingen positive KrF ser imidlertid ingen grunn til at Norfund skal investe- utviklingseffekter. Det er derfor viktig at man bevarer målet re i tredjeland som også er skatteparadiser De eventuelle om at bedriftene Norfund investerer i skal være bærekraf- fordeler Norfund måtte ha av å gjøre investeringer via tige og gå med overskudd. KrF mener imidlertid at det er skatteparadiser må veies opp mot faren for at man kan bidra viktig at staten som eier av Norfund hele tiden følger opp til å legitimere bruk av skatteparadiser, som bidrar til å tappe at er en mest mulig riktig balanse mellom ønsket om størst utviklingsland for skatteinntekter og underminere målene mulig utviklingseffekt, og ønsket om størst mulig avkastning. for utviklingspolitikken. KrF mener derfor at Norfund gradvis Så lenge Norfund er finansiert av bistandsmidler, bør det må fase ut alle nyinvesteringer i det som må karakteriseres vurderes om det er mulig å ta enda større risiko enn i dag, og som skadelige skatteparadiser i løpet av en treårsperiode. å bruke mer tid og ressurser på administrasjon, forundersø- Det er i den forbindelse behov for å foreta en ny kritisk gjen- kelser og aktivt eierskap. nomgang av hvilke kriterier som må ligge til grunn for at bruk av et tredjeland skal anses som akseptabelt.

28 https://www.norad.no/globalassets/import-2162015-80434-am/ www.norad.no-ny/filarkiv/evalueringsavdelingens-filer/eva- Innbetalt skatt er og skal være en av de viktigste indikatore- luation-of-the-norwegian-investment-fund-for-developing-co- ne på utviklingseffekten av Norfunds virksomhet. Det er der- untries-norfund1.pdf for særlig viktig å sikre at Norfund aldri på noen måte bidrar

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 23 KrFs utviklingsmelding til at tredjeland brukes for å unngå beskatning. KrF vil også høyverdige enn andre bedrifter og selskaper fra andre sikre at Norfund har gode nok rutiner og ressurser til å følge nasjoner, bare fordi disse er norske. Det vil være en misfor- opp at selskapene man investerer i ikke på noen måte inngår stått omsorg for norske bedrifter og selskaper å la være å i strukturer der man unndrar seg skatt, verken ulovlig eller stille krav til disse internasjonalt bare fordi de er norske. For gjennom lovlig, men åpenbart uetisk, utnyttelse av smutthull en rekke utviklingsland, spesielt i Afrika, er det avgjørende at i skatteregler. norske bedrifter er foregangsaktører i operasjonaliseringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneske- Likestilling rettigheter, samt økt finansiell åpenhet. Dessuten bør også OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og ILOs Stortinget har gjennom statsbudsjettet stilt krav om at agenda for anstendig arbeid som omfatter jobbskaping og Norfund skal ha fokus på likestilling i sine investeringer. I sysselsetting og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet, evalueringsrapporten fra Norad nevnt ovenfor 29 påpekes følges. Hvis ikke kan vi risikere at investeringer ikke vil bidra det at Norfund i liten grad mainstreamer kvinner og likestil- til bærekraftig utvikling, men tvert imot hindre en slik utvikling i de ulike investeringsfasene og det rapporteres i veldig ling. Eksempelvis bør Norge støtte den pågående prosessen begrenset grad på likestillingsresultater. Per i dag rappor- der man utreder muligheten for å opprette en bindende terer Norfund kun på andel kvinner blant de sysselsatte i internasjonal traktat om næringsliv og menneskerettigheter. bedriftene hvor fondet har investert og andel kvinnelige ledere, men ikke hvilke tiltak Norfund har igangsatt for å øke kvinneandelen eller fremme likestilling på andre måter. Bedriftsstøtte for næringsutvikling Flere internasjonale utviklingsfond og -banker, blant annet Regjeringen lanserte i september 2016 et nytt program kalt Verdensbanken, har egne strategidokumenter for hvordan «Bedriftsstøtte for næringsutvikling», som har som formål de skal jobbe helhetlig med likestilling. KrF mener at Norfund å bidra til levedyktige bedriftsetableringer og jobbskaping i også bør utvikle en slik likestillingsstrategi. utviklingsland. Målet er å oppnå dette gjennom risikoavlast- ning og økonomisk støtte til bedrifter som ønsker å satse KrF vil: i utviklingsland. Ordningen forvaltes av Norad i samarbeid • Styrke kapasiteten i UD til å definere krav til lønnsomhet med Innovasjon Norge. Tilskudd gis for å redusere risiko i og utviklingseffekt av Norfunds investeringer. forkant av en investeringsbeslutning. Dette inkluderer støtte til forundersøkelser, partnersøk, prøveproduksjon, opplæring • Fortsette å øke Norfunds evne til å investere i lønnsomme av lokalt ansatte, styrking av lokale leverandører og lokale og bærekraftige bedrifter i utviklingsland som ellers ikke infrastrukturinvesteringer. ville blitt igangsatt på grunn av høy risiko gjennom videre påfyllinger over statsbudsjettet. Det er ingen tvil om at det er svært ønskelig at norske selska- • Gjennomgå hvorvidt Norfund har funnet den riktige vekt- per i større grad investerer i lavinntektsland, og det er behov leggingen av utviklingseffekter og addisjonalitet opp mot for å i større grad legge til rette for at dette skjer. KrF mener ønsket om avkastning og kostnadseffektivitet. imidlertid det i utgangspunktet er grunn til å være varsomme • At Norfund skal avvikle sin aktivitet i skatteparadiser i med å gi bistand som støtte direkte gjennom kommersielle form av nyinvesteringer i løpet av en treårsperiode. selskaper. Det er viktig at man i oppfølgingen av dette pro- • At Norfund skal utvikle en egen progressiv likestillings- grammet er svært nøye med å kunne dokumentere at tiltake- strategi innen 2017. ne som finansieres faktisk ikke ville vært gjennomført uten støtten, og at pengene brukes effektivt til å katalysere større private investeringer enn det som ellers ville vært tilfelle. 4.2.3. Andre investeringer, fond og KrF vil: obligasjonshandel • at norske selskaper som har deler av sin virksomhet i Investeringer kan være viktige for å bidra til oppnåelse av utlandet bør være forpliktet til å foreta aktsomhetsvurde- bærekraftsmålene, i tillegg til at norske investeringer er ringer, der selskapene må kartlegge, forebygge, begrense svært ønsket i utviklingsland. Investeringer har potensial og gjøre rede for hvordan de håndterer eksisterende og til enormt positiv innvirkning på utvikling og fattigdomsre- potensielle negative innvirkninger på menneskerettig- duksjon. Som ved andre kapitalinnsprøytninger, er det heller hetene i sin internasjonale virksomhet. Dette må inngå i ikke ved investeringer en automatikk som tilsier at investe- selskapenes rapporteringskrav i årsrapportene. ringer bidrar til bærekraftig utvikling. Det er en fare at en • at Norge tar en ledende rolle i arbeidet med å få på plass del investeringer bare vil bidra til vekst uten at det dermed et forpliktende rammeverk for at flernasjonale selska- skaper arbeidsplasser, såkalt «jobless growth». Dessuten er per og finansielle institusjoner skal beskytte miljøet og det en fare at mange investeringer kan ha form av kortsiktige respektere menneskerettigheter. pengeplasseringer som i verste fall har negative konsekven- • at Norge arbeider for at investorer forholder seg til den in- ser for både mennesker og miljø. I land der lovlig minstelønn ternasjonale anstendig arbeid-agendaen som blant annet ligger under nivået for levelønn, er det avgjørende at Norge innebærer å betale levelønn for lokalt ansatte. arbeider for at investorer sikrer levelønn til lokalt ansatte i sine investeringsprosjekter.

Norske myndigheter bør ikke legge til grunn at norske bedrifter og selskaper som investerer i utlandet er mer moralsk

29 «Evaluation of the Norwegian Investment Fund for Developing Countries (Norfund)» fra Norad i 2015

24 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding

4.3. Skatt og kapital Det er finansielt hemmelighold som danner grobunn for kapitalflukt, korrupsjon og økonomisk kriminalitet, og som gjør dette mulig. Å bekjempe korrupsjon og kapitalflukt, samt å Et stabilt skattesystem er nøkkelen til god utvikling for et sikre utviklingsland skatteinntekter, krever derfor en koordi- land. Dette systemet må være preget av forutsigbarhet og nert innsats for å sikre finansiell åpenhet og offentlig tilgjen- tillit mellom befolkning og myndigheter. Gjennom skatteinn- gelig informasjon. Tiltak for å bekjempe skjult eierskap og tekter kan staten sikre et grunnleggende tjenester. Ambisjo- sørge for automatisk informasjonsutveksling er avgjørende nen på lang sikt bør være offentlige velferdsordninger som å få på plass for å sikre den nødvendige åpenheten, samtidig kan bidra til et trygghetsnett rundt den enkelte borger. som nasjonale skattemyndigheter må styrkes. Samtidig må åpenhet om finansielle transaksjoner og korrupsjonsbekjempelse gis høy prioritet internasjonalt. 4.3.1. Skatteinngang, kapitalflyt og korrupsjonsbekjempelse 4.3.2. Skjult eierskap Å ha en sikker skatteinngang er svært viktig for et velfungerende demokrati. Selv om økonomisk vekst er pekt på Skattesystemene i ulike land er basert på at aktører opptrer som nøkkelen til veien ut av fattigdom, er det svært viktig med faktisk identitet, slik at en har mulighet til å få infor- med gode fordelingsmekanismer. Åtte av ti ekstremt fattige masjon om disse aktørene, og sørge for at de oppfyller sine kunne i dag blitt løftet ut av fattigdom ved en bedre og mer forpliktelser og kan holdes ansvarlige. Men å vite hvem som rettferdig skattefordeling. Derfor er fattigdom like mye et eier og kontrollerer et selskap eller en konto er ikke alltid politisk problem som et økonomisk. Stor ulikhet har også en like enkelt. Kompliserte selskapsstrukturer, plassering av negativ påvirkning på økonomisk vekst 30. Derfor er det viktig selskaper og konti i skatteparadiser, og bruk av nominerte å støtte mekanismer som sørger for at økonomisk vekst når eiere (stråmenn) uten reelt ansvar gjør det svært vanskelig befolkningen som helhet. for myndigheter og andre å finne ut hvem som til syvende og sist tjener og nyter godt av pengene det skal betales skatt av. Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlige for å inndra skatt fra befolkningen. Samtidig unndrar mange I Norge er etableringen av et register over egentlige eiere av multinasjonale og nasjonale selskaper store summer fra selskaper under behandling. Dette eierskapsregisteret bør skatt. Dette gjør de ofte også lovlig, ved skatteplanlegging og inneholde opplysninger om alle norske selskaper, sørge for bruk av smutthull i nasjonale regelverk. Et skattesystem som at alle eiere er registrerte og blir entydig identifisert, og bør ikke er vanntett er en stor utfordring i møte med målet om være åpent og lett tilgjengelig for alle. I videreføringen av å utrydde ekstrem fattigdom. Den politiske og økonomiske dette vil KrF at det skal jobbes for et globalt finansregister eliten i mange fattige land betaler sjelden skatt. I tillegg gir som gir innsikt i eierforhold, og som får frem de egentlige myndighetene i mange fattige land svært generøse skat- eierne av selskaper og verdipapirer. teinsentiver og fritak til både innenlandske og utenlandske selskaper. I Tanzania anslår en at skattefritak/-insentiver har en størrelsesorden i form av tapte skatteinntekter på minst 4.3.3. Internasjonal regulering av 4% av BNP. Når landet har en skatteinngang på 11,7 % (skatt skatteparadiser som andel av BNP) i 2012 31, vitner dette om store skatte- messige utfordringer. Dette har ført til store debatter om Skatt er en helt avgjørende nøkkel for å skape utvikling og multinasjonale selskapers virksomhet og press mot nasjona- fremgang i alle land. Skatt bidrar til å skape nødvendige le tanzanianske myndigheter. mekanismer mellom et lands innbyggere og dets ansvarlige myndigheter. Skatt har viktig omfordelende virkning og er en Enorme summer forsvinner også ut av mange fattige land nøkkel også i kampen mot verdens fattigdom. som følge av ulovlig kapitalflukt. Tax Justice Network estimerer dette tallet til å være 1 260 milliarder dollar hvert eneste Stater taper vesentlige skatteinntekter som følge av at år.32 Ulovlig kapitalflukt består av penger fra korrupsjon og selskaper og enkeltpersoner unndrar skatt ved å etablere seg kriminalitet, samt skatteunndragelser. Den største ande- i skatteparadiser. Spesielt rammer dette verdens fattigste len kapitalflukt er kommersiell og foregår i multinasjonale land der pengene som skulle ha gått til velferdstjenester som selskaper. Denne kapitalflukten undergraver økonomisk skole, sykehus og rent vann i stedet blir plassert i hemmelige vekst, utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv, of- bankkonti i skatteparadis. Det finansielle hemmeligholdet fentlige tjenester og sørger for at fattige land forblir fattige. som skatteparadiser tilbyr sikrer kriminelle anonymitet, og Utviklingsland har et begrenset potensial til å erstatte tap av gjør ulovlig aktivitet som skatteunndragelse og korrupsjon skattegrunnlag, og inntektsbortfallet må da tas ut i form av enklere å gjennomføre. redusert økonomisk aktivitet. Dette gjør det vanskeligere for utviklingsland å sørge for at innbyggerne får sine grunnleg- I følge organisasjonen Global Finance Integrity har ulovlig gende menneskerettigheter ivaretatt. Et økt fokus på å sikre kapitalstrøm (engelsk ’Illicit Financial Flow’) ut av Afrika vært utviklingsland sine rettmessige skatteinntekter er derfor nesten dobbel så stor som bistanden som har gått til konti- avgjørende for å sørge for langvarig og stabil utvikling. nentet (se figur på neste side). Selv om det er store regionale forskjeller er det verdt å merke seg hvor mye større denne andelen er blant de som eksporterer fossilt brennstoff. Norge 30 IMF-NOTAT: Ostry, Berg og Tsangarides (2014) https://www.imf. kan spille en større rolle i arbeidet med å sørge for at oljeek- org/external/pubs/ft/sdn/2014/sdn1402.pdf sporterende land sikrer at ressursene kommer befolkningen 31 http://data.worldbank.org/indicator/GC.TAX.TOTL.GD.ZS til gode. 32 Tax Justice Network http://taxjustice.no/ressurser/tall

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 25 KrFs utviklingsmelding

Figur 5: Rate mellom ulovlig kapitalflukt og bistand33 Det er behov for en internasjonal konvensjon som forhindrer at stater utvikler lukkede økonomiske rom som er egnet til Groups IFF/ODA (ratio) 1970s 1980s 1990s 2000-2008 1970-2008 å frarøve stater sine rettmessige skatteinntekter. Et aspekt Africa 2.10 2.41 1.05 2.38 1.92 i dette som kan fjerne problemet med skatteparadiser er en North Africa 2.38 3.31 1.42 3.35 2.40 internasjonal enighet om en minstesats for selskapsskatt. Sub-Saharan 1.98 2.10 0.90 2.24 1.79 Horn of Africa 1.41 1.42 0.49 0.77 0.88 Dette vil føre til at skatteposisjonering ikke blir en faktor som Great Lakes 1.18 1.01 0.22 0.28 0.47 bestemmer hvor et selskap opererer. KrF vil derfor at Norge Southern 1.80 1.49 1.04 3.33 2.12 West and Central 2.71 3.48 1.24 3.19 2.61 i multilaterale fora fremmer forslag om en internasjonal Fuel-exporters 5.74 7.02 3.70 5.65 5.47 minstesats for beskatning av selskaper, og jobber for et mel- Nonfuel-exporters 1.51 1.38 0.67 0.51 0.77 lomstatlig skatteorgan. Et mulig slikt fora kan være FN, som allerede er vertskap for en ekspertkomite for internasjonale Både multinasjonale selskaper og enkeltpersoner benytter skattespørsmål. seg ofte av skatteparadiser til å gjemme unna store summer penger som burde ha vært skattlagt. Et stort problem er den kunstige flyttingen av overskudd til skatteparadiser som 4.3.4. Land–for-land-rapportering skjer gjennom (kunstig) internprising mellom multinasjonale selskaper. For å bekjempe denne type ulovlig aktivitet må det Et skritt på veien for å motvirke de skadelige effektene av stilles strenge krav til aktivitet av realøkonomisk betydning skatteparadis, er å sørge for at skattemyndigheter, presse, for at enkeltpersoner og selskaper skal kunne bli betraktet sivilsamfunn og andre får mer informasjon om hva som fore- legitimt hjemmehørende i skatteparadiser. går i skatteparadisene. Den mest effektfulle måten å gjøre dette på, er å utvide den såkalte land for land-rapportering fra selskaper betydelig. Land for land-rapportering betyr at multinasjonale selskaper må offentliggjøre en rapport hvor de oppgir sine inntekter, utgifter, antall ansatte, skatte- betalinger, verdier osv. for hvert land de driver økonomisk 83% av kapitalflukten kommer fra feilprising 34 virksomhet i.35

Med informasjon om selskapenes aktivitet for hvert land de opererer i vil vi ha større mulighet til å holde eiere og selskaper ansvarlige for sine handlinger. For eksempel vil det bli 34 enklere for skattemyndigheter å oppdage skattejuks. Skatteparadis bidrar til å opprettholde global urettferdighet, Investorer vil også ha nytte av slik rapportering, ettersom og må bekjempes. Det er de fattiges problem som trenger investorer i dag ikke har tilstrekkelig informasjon når de skal globale løsninger. For å nå denne målsettingen trenger vi evaluere økonomisk risiko med dagens rapporteringsstan- en internasjonal innsats. OECD gjør mye viktig og nødvendig dard. arbeid, men dette er ikke tilstrekkelig. Arbeidet trenger en global forankring. De siste årene har det kommet flere tiltak som har som mål å skape større åpenhet i og innsyn i selskapers virksomhet For å bekjempe ulovlig kapitalflukt og bruk av skattepara- og finanser. De fleste av disse tiltakene har kommet innen diser må skattesystemene i de enkelte landene være mer utvinningssektoren, en sektor hvor det har kommet spesielt samstemte. Én måte å gjøre dette på er å innføre enhetlig mange avsløringer om korrupsjon og hvor det antas at stater skattlegging av multinasjonale selskaper, der beregningen årlig taper store verdier i skatteunndragelse. USA vedtok i av skatten selskaper skal betale i hvert land baserer seg på 2010 den såkalte Dodd-Frank-loven, som blant annet påleg- den reelle virksomheten selskapet har i landet. Enhetlig ger selskaper i utvinningsindustrien å rapportere informa- skattlegging av selskaper gjør det umulig å tjene penger på sjon om betalinger og overføringer til myndigheter for hvert postboksvirksomhet, og den gunstige effekten ved å sluse land de opererer i, og inndelt for hvert prosjekt. overskuddet inn i skatteparadiser elimineres. I 2013 vedtok EU en liknende lov som skal gjelde for EU-lan- På den tredje internasjonale konferansen om utviklingsfinan- dene, gjennom en oppdatering av EUs regnskaps- og siering, i Addis Abeba i juni 2015, ble det enighet om et glo- åpenhetsdirektiver. Ifølge regelverket må selskaper innen balt rammeverk for finansiering av utvikling,the Addis Abeba utvinningsindustrien og skogvirke rapportere alle sine over- Action Agenda, som omfatter både økonomisk vekst, miljø- føringer til myndigheter for alle land de opererer i. hensyn og behovet for sosial utvikling med utgangspunkt i bærekraftsmålene. Rammeverket har en klar ambisjon om Norge implementerte samme år et liknende regelverk for at en større andel av bistanden skal gå til de minst utviklede denne sektoren, med effekt 01.01.2014. Norge vedtok at sel- landene, samtidig som landene selv må ta større ansvar for skapene i tillegg skal rapportere om faktorer som inntekter, å skaffe egne inntekter, blant annet gjennom skatt. Det ble antall ansatte og andre økonomiske nøkkeltall. også enighet om opprettelsen av Addis Tax Initiative (ATI) hvor Norge deltar. Det er viktig at Norge fortsatt følger opp Storbritannia hadde også en ny regulering som ble iverk- og bidrar til å opprettholde oppslutningen om avtalen. satt fra 1. desember 2014: «The Reports on Payments to

33 http://www.gfintegrity.org/storage/gfip/documents/reports/ gfi_africareport_web.pdf 35 Tax Justice Network (2012) – Country-by-Country Reporting. Acco- 34 http://www.gfintegrity.org/storage/gfip/documents/reports/ unting for globalization locally. http://www.taxresearch.org.uk/ gfi_africareport_web.pdf Documents/CBC2012.pdf

26 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding

Governments Regulations »36. Denne reguleringen krever at KrF mener at land-for-land-rapporteringen må innbefatte selskaper i utvinningssektorene må offentliggjøre betaling alle sektorer, hvilke land selskapene opererer i og hvilket de gjort til myndighetene i de land der de driver sin operative navn det bruker når det handler i hvert land. Rapporteringen virksomhet. Denne har allerede ført til noen avsløringer. Aca- må i utgangspunktet innbefatte alle selskapers sentrale cia Mining (et stort gruveselskap innen gullutvinning, med økonomiske aktiviteter i landene der de opererer. hovedkvarter i London) offentligjorde nylig sin første rapport om skatten de har betalt til Tanzania i 2015. Nær halvparten av all innbetalt skatt selskapet oppgav var i realiteten per- 4.3.6. Skatt for utvikling sonbeskatning av ansatte.37 «Skatt for utvikling» er et program hvis hensikt er å bidra til bedre skattesystemer og økte skatteinntekter i utviklings- 4.3.5. Rapporteringsplikten for norske land. selskaper På tross av at Afrika er et kontinent rikt på naturressurser og Dessverre har den norske land-for-land-rapporteringen i sin en god økonomisk vekst i mange afrikanske land, er skat- nåværende form flere svakheter. For det første gjelder den teinntektene i en del av disse lave. Disse skatteinntektene kun land hvor utvinningsaktivitet finner sted. Dette uteluk- kunne vært en viktig kilde til en stabilisering av økonomi, ker blant annet skatteparadis. Den gjelder heller ikke alle utvikling, infrastruktur og andre statlige oppgaver. I følge sektorer. Det er svært uklart hvilke selskaper som er omfattet Norad utgjør skatteinntekter i land sør for Sahara 14 prosent av rapporteringsforpliktelsen, og det finnes ingen sanksjons- av BNP. Til sammenligning utgjør de norske skatteinntektene system dersom selskaper unnlater å rapportere. Selskaper en andel på 43 prosent. Dersom målet til «Skatt for utvik- står også fritt til å velge hvilke tall de rapporterer på. En ling» nås vil dette kunne være med på å skape rettferdige og bedre løsning hadde vært å bruke reviderte regnskapstall, og skattesystemer i utviklingsland som generer økte skatteinn- at land-for-land-rapporten stod oppført som noter i selska- tekter. «Skatt for utvikling»-programmet slik det foreligger i pets årsregnskap. dag har imidlertid ikke fungert optimalt. Derfor må programmet gjennomgås og forbedres. OECD har gjennom sitt arbeid med det såkalte Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)-prosjekt utviklet et forslag til KrF vil arbeide for å nå målet om å doble bevilgningen til pro- en type rapporteringsforpliktelser for selskaper, som skal grammet innen 2020 i tråd med forpliktelsene under Addis sendes inn til skattemyndighetene i landet hvor et multi- Tax Initiative. nasjonalt selskap har morselskap. På tross av kritikk mot at deler av disse implementeringsforpliktelsene innebærer mye I mellominntektsland, hvor sosial og økonomisk ulikhet teknisk assistanse kan Norge ta et lederansvar i å jobbe for har bidratt til at ekstrem fattigdom vedvarer til tross for at disse rapporteringene kan bli utvidet til også å gjelde land økonomisk vekst, bør norsk bistand bidra til å støtte progres- utenfor OECD. sive skattesystemer og sivilsamfunn som jobber for å innfri rettighetene til ekskluderte grupper. Disse rapportene er konfidensielle, og kan ses på som et supplement til selskapers selvangivelse. Rapportene kan KrF vil: utveksles mellom land som har avtale om informasjonsut- • at det norske eierskapsregistret som er under behandling veksling med hverandre. skal innbefatte opplysninger om alle norske selskaper og sørge for at alle eiere blir registrert og entydig identifi- Stortinget har krevd at Regjeringen reviderer den eksis- sert. Registeret skal være åpent og lett tilgjengelig for terende land-for-land-rapporteringen slik at den bedre allmenheten. svarer til målsetningen om å bidra med informasjon som kan • at Norge skal arbeide for å etablere internasjonale avtaler være nyttig for utviklingsland for skatteformål. om etablering av et globalt finansregister, om automatisk informasjonsutveksling, om internasjonal minstesats for Samtidig har EU innført offentlig land-for-land-rapportering selskapsbeskatning. for banksektoren, og i sin revidering av de eksisterende • at det skal stilles krav til aktivitet av realøkonomisk betyd- land-for-land-forpliktelsene vil de vurdere å utvide dette til å ning for at enkeltpersoner eller selskaper skal anses for gjelde alle sektorer. hjemmehørende i skatteparadiser. Land-for-land-rapportering er et område i rask utvikling, og • at bevilgningene til «Skatt for utvikling»-programmet med mange parallelle prosesser. Men det virker som utvik- dobles innen 2020 i tråd med forpliktelsene under Addis lingen går tydelig i en retning hvor forventningen til multi- Tax Initiative. nasjonale selskaper i framtiden vil være at de er åpne rundt hva de har av økonomisk virksomhet for hvert enkelt land de er tilstede i – altså offentlige land-for-land-rapporter for alle sektorer.

36 The Reports on Payments to Governments Regulations 37 Business and Human Rights Resource Centre April, 2016: https:// business-humanrights.org/en/tanzania-tax-tribunal-says-aca- cia-mining-evaded-tax-between-2010-2014-includes-compa- nys-response#c134821

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 27 KrFs utviklingsmelding

4.4. Klima og miljø 4.4.1. Nullutslippsvisjon for Norge Norske klimautslipp var 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter Klimaendringer truer velferden og fremtiden til hele verdens i 2015, som var en økning på 1,5 prosent sammenlignet med befolkning, og de fattigste rammes allerede hardest. FNs 2014 38. Hovedgrunnen til økningen var oppgang i utslipp fra klimapanels femte hovedrapport slår fast at de globale ut- olje- og gassutvinning og industri, hvor økt bruk av naturgass slippene bør reduseres med 40-70 prosent innen 2050, sam- offshore stod for mye av økningen. menlignet med 2010, dersom verden skal unngå alvorlige og irreversible klimaendringer. Ifølge FNs klimapanel risikerer De norske klimagassutslippene i 2015 tilsvarer en økning på vi en gjennomsnittlig global oppvarming på mellom 3,7 og 3,9 prosent i forhold til 1990-nivå. Til sammenligning var EUs 4,8 grader i 2100 sammenlignet med perioden 1850–1900, samlede klimagassutslipp i 2014 ca. 24 prosent lavere enn i dersom utslippene ikke reduseres betydelig. Tørke, flom og 1990 39. andre klimaendringer vil kunne få enda større konsekvenser enn tidligere antatt. Figur 6: Norske klimagassutslipp.

Under klimatoppmøtet i Paris 2015 (COP-21) ble partene enige om en ambisiøs klimaavtale med et mål om at den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5-2 grader. Avtalen har imidlertid liten verdi om ikke verdens ledere viser større vilje til å innføre tiltak som kutter utslipp. Med dagens innmeldte utslippskutt står vi foran en oppvarming på 2,7-3,7 grader.

Det trengs en stor nasjonal innsats og styrket internasjonalt samarbeid for å nå målet fra klimatoppmøtet i Paris. Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å lede an i det grønne skiftet; vi har mulighet til å skape koalisjoner av land som vil gå foran i å utvikle og skape markeder for ny utslippsfri teknologi.

Kilde SSB

Klimatoppmøtene I Klimaforliket fra juni 2012 ble stortingsflertallet enige om å redusere Norges klimagassutslipp med 30 prosent innen United Nations Framework Convention on Climate 2020. 2/3 av disse utslippsreduksjonene skal tas i Norge, noe som innebærer at utslippene i 2020 skal være i størrelsesor- Change (UNFCCC) ble vedtatt i 1992. Konvensjonen utgjør den 45-47 millioner tonn. Før klimatoppmøtet i Paris vedtok rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. Stortinget å skjerpe ambisjonene ytterligere: Norge skal

kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Forhandlingene under konvensjonen styres av årlige partsmøter (COP). Her møtes klima- og miljøministre fra Klimamålet skal oppfylles i fellesskap med EU. I kvotepliktig landene som har sluttet seg til konvensjonen. sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs Fra 2007 arbeidet partene om å enes om en ny global kvotesystem. Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i klimaavtale. I desember 2015 ble landene enige om ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt Paris-avtalen, som styrker det globale samarbeidet på utslippsmål sektor på linje med sammenlignbare EU-land. klimaområdet og landenes innsats for å forhindre farlige, Norge har også mulighet til å bidra med utslippsreduksjoner ut over en felles forpliktelse med EU om 40 prosent kutt i menneskeskapte klimaendringer. utslippene innen 2030, blant annet ved kjøp av klimakvo-

ter gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM). KrF De neste klimaforhandlingene, COP 22, finner sted i mener at Norge skal være karbonnøytralt i 2030, og har en Marrakech i Marokko fra 7. til 18. november. langsiktig visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn.

Kilde: Klima- og miljødepartementet KrF vil integrere hensynet til utvikling og utviklingslands behov i norsk klimapolitikk. Dette innebærer blant annet jevnlige vurderinger av hvorvidt norske klimamål bidrar til en rettferdig fordeling av den internasjonale klimainnsatsen, slik Paris-avtalen legger opp til.

38 Tall fra SSB. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/kli- magassn/aar-forelopige/2016-05-20 39 Tall fra Energi og Miljø: http://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/

28 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding

For å sikre at norsk virksomhet ikke bidrar til økt press på sårbare naturressurser i utviklingsland bør Norges samlede belastning («fotavtrykk») på regnskog og andre sårbare økosystemer utenfor landegrensene kartlegges, i tråd med anbefalingene i NOU 2013:10 «Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester».

4.4.2. Klimatilpasning og klimafordrevne mennesker Konsekvensene av globale klimaendringer er svært dramatiske i store deler av verden. KrF vil at det systematisk arbeides med å kartlegge kortsiktige og langsiktige konsekvenser, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak. Dette må også gjelde i fattige og sårbare land der tilpasning til klimaendringer blir en stor utfordring i fremtiden, og hvor Norge må bidra til reduserte utslipp og til klimaforebyggende tiltak.

Hvert år flykter gjennomsnittlig 26 millioner mennesker fra ekstremvær og naturkatastrofer som storm og flom. Dette tilsvarer ett menneske per sekund, og antallet forventes å 4.4.3. Investeringer i fornybar energi øke. Klimaendringer gjør naturkatastrofene hyppigere og kraftigere, samtidig vokser befolkningen i sårbare grupper. Noe av det viktigste Norge kan bidra med i arbeidet med å Katastrofene rammer ikke bare skjevt, ved at de fattigste og bekjempe klimaendringer, er å investere i fornybar energi mest marginaliserte blir hardest rammet, men de forsterker internasjonalt. Det er stort behov for både norsk kompetanse også sårbarhet og hindrer økonomisk vekst. Manglende fore- innen fornybar energi og for risikovillig kapital. Mer om dette bygging av naturkatastrofer kan reversere år med utvikling, i kapitlene om investeringer og om klima, miljø og fornybar true kampen med å utrydde fattigdom innen 2030 og drive energi. mennesker på flukt. KrF vil: Flyktninghjelpens Senter for overvåkning av intern flukt • følge opp Paris-avtalen og sikre at Norge gjennomfører (IDMC) har identifisert fem utviklingsrelaterte faktorer tiltak som reduserer klimagassutslippene i tråd med målet som bidrar til flukt etter naturkatastrofer: klimaendringer, om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader. befolkningsvekst i utsatte områder, rask og dårlig planlagt • fastholde Norges mål om 40 prosent klimakutt innen urbanisering, svakt styresett og fattigdom. Norge må føre en 2030. utviklingspolitikk som motvirker slike faktorer for å forhindre • arbeide for at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030. at mennesker drives på flukt, noe som igjen kan føre til de- stabilisering og sårbarhet for mange stater. Den humanitære • bidra til reduserte utslipp i fattige land, i tillegg til de bistanden må i større grad fokusere på klimatilpasning og norske utslippsmålene. forebygging av katastrofer. • forebygge flukt og migrasjon relatert til klima og naturkatastrofer ved å prioritere forebyggende tiltak og klima- Den langsomme katastrofen er imidlertid like dramatisk, og tilpasning på regionalt, nasjonalt og lokalt nivå i sårbare det er knyttet til landbrukssektoren og matsikkerhet. Klima- stater som del av den humanitære innsatsen. endringene gjør værforholdene mer ustabile, med manglende forutsigbarhet når det gjelder regnfall og tørkeperioder. Dette er antatt å få dramatiske virkninger for matproduksjonen, særlig på det afrikanske kontinentet. Småbønder har allerede begynt å merke konsekvensene i form av reduserte avlinger.

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 29 KrFs utviklingsmelding

4.5. Sikkerhet 4.5.1. Norske militære bidrag i utlandet Norge skal fremme fred og sikkerhet globalt. Når det Dagens konfliktbilde har en økende grad av global karakter. unntaksvis ikke lykkes å forebygge eller stanse væpnede Terrorisme og voldelig ekstremisme er kommet mye nærmere konflikter på sivilt vis må Norge også være beredt til å bidra i oss de siste årene. Disse utfordringene gjør også utviklings- internasjonale humanitære intervensjoner for å bevare eller politikken mer kompleks enn tidligere. Internasjonale gjenopprette fred. Norske militære bidrag må imidlertid ha prosesser og samarbeid vil være viktig fremover for å kunne en klar og tydelig forankring i folkeretten. håndtere denne kompleksiteten. Norske militære styrker bør bidra til FNs fredsbevarende I utviklingspolitikken er det imidlertid ikke Norges sikkerhets- operasjoner der vi har kapasitet og kompetanse til dette. De interesser som skal være førende. Det å knytte bistand til sik- senere årene har norske militære bidrag til FN-operasjoner kerhetspolitikk vil føre til at den sikkerhetspolitiske agenda- vært meget begrenset, parallelt med at Norge har støttet en vil dominere, heller enn de utviklingspolitiske målene som opp under den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan. De bør være førende for norsk utviklingspolitikk. KrF ønsker at fleste FN-operasjoner er i fattige land, hvor de væpnede kon- utviklingsarbeidet skal ha fokus på fattigdomsbekjempelse fliktene bidrar til å skape ustabilitet og fortsatt fattigdom. uavhengig av utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Det KrF mener at Norge bør styrke bidragene til FN-operasjoner, er derfor viktig å presisere at utviklingspolitikken ikke skal særlig i fattige land hvor Norge vil ha potensial til å kunne være et middel for sikkerhetspolitikken, men at utviklings- bidra til langsiktig fredsbygging og statsbygging etter at politikken skal være et selvstendig mål. Der sikkerhetspoli- freden er gjenopprettet. Fra norsk side bør en være beredt tiske- og utviklingspolitiske hensyn går hånd i hånd, kan man til å komme med et betydelig bidrag til FNs fredsbevarende kombinere disse hensynene. Det er dessuten viktig at norsk operasjoner i Afrika. sikkerhetspolitikk bidrar til samstemt utvikling. I dag ser vi flere eksempler på at det motsatte skjer. Norges bidrag til internasjonale militære operasjoner må ha forankring i folkeretten, fortrinnsvis gjennom mandat fra FNs Krig og konflikt er et hinder for å oppnå menneskerettighe- sikkerhetsråd. tene og sosial og økonomisk utvikling. Det er derfor viktig at Norge fortsetter å bidra til konflikthåndtering og legger vekt på forebygging av krig og konflikt og å bidra til fred og forso- 4.5.2. Norsk våpeneksport ning. Vi må alltid søke å redusere de humanitære lidelsene og Norge er i forhold til folketall en av verdens største ekspor- bidra til å skape fred. tører av våpen og krigsmateriell. Våpeneksport er med på å undergrave utvikling og opprettholde liv i voldelige konflikter Det sivile samfunn, religiøse aktører og lokalsamfunn vil og krig. I 2014 fikk vi en internasjonal våpenhandelsavtale spille en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. (Arms Trade Treaty). I en verden preget av stadig mer usikkerhet er åpenhet og bedre kontroll rundt norsk og global Norge må fortsette å sikre at kvinners deltakelse i freds- og våpenhandel viktigere enn noensinne for vår felles trygghet. sikkerhetsspørsmål økes og at FNs sikkerhetsrådsresolusjon KrF vil arbeide for at det blir en robust implementering og 1325 og påfølgende resolusjoner om kvinner, fred og sikker- gjennomføring av avtalen, både i Norge og internasjonalt. het implementeres. Dette gjelder ikke kun å beskytte kvinner Det er viktig å forhindre at våpen havner på avveie og her vil mot seksuell vold i krig, men også sikre at kvinner deltar, på sivilsamfunnet spille en viktig rolle som vaktbikkjer for å sikre lik linje med menn, i fredssamtaler og forhandlinger. åpenhet og kontroll. I 2015 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2250 om KrF vil intensivere arbeidet for innføring av felles norm for ungdom, konflikt og radikalisering. Dette er første gang i sluttbrukererklæringer i NATO og krav om sluttbrukererklæ- historien at det fokuseres på ungdoms rolle for å bidra til ring fra alle land Norge selger våpen til, også NATO-land. fredsbygging og jobbe mot voldelig ekstremisme. KrF støtter KrF vil arbeide for bedre sikring av norsk våpeneksport ved at ungdom har en viktig rolle som fredsbyggere i sine sam- å kreve retten til å utføre en stikkprøvekontroll på oppgitt funn og arbeidet med å inkludere ungdom må styrkes. sluttbrukererklæring etter en viss tid, dette må også gjelde NATO-land. Norge må ikke tillate eksport av våpen til land der det er risiko for at materiellet blir brukt til intern undertrykking eller systematiske og alvorlige brudd på menneskerettighetene. KrF har bidratt til at våpeneksportreglene gradvis har blitt gjort mer restriktive i seinere år og vil fortsette dette arbeidet, spesielt overfor autoritære stater som viser manglende respekt for menneskerettighetene.

30 Kapittel 4 – Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform KrFs utviklingsmelding

KrF vil utrede en ordning med et parlamentarisk utvalg eller etikkråd for eksport av norsk forsvarsmateriell. I en slik utredning vil det være naturlig å se nærmere på erfaringene fra Sverige, England, Belgia og andre land med ordninger for økt parlamentarisk innsyn.

KrF vil: • Være strengere når det gjelder Norges implementering av FNs resolusjon 1325 og stille større krav til at kvinner deltar i fredssamtaler, spesielt der hvor Norge spiller en aktiv rolle, og øke bevilgninger slik at dette arbeidet prioriteres. • Legge økt vekt på og bidra med øremerkede midler slik at ungdom får delta mer aktivt i fredsbyggingsarbeid, som forutsatt i FNs resolusjon 2250. • At Norge i større grad bør være åpen for å delta i FNs fredsbevarende operasjoner, særlig i fattige land. • Ta initiativ til at eksport av militært materiell, samt tilslag og avslagsgrunnlag, må offentliggjøres. • Tolke EU-kriteriet for menneskerettighetssituasjonen i mottakerland strengere enn i dag, og sikre at Norge ikke eksporterer militært utstyr som kan brukes til intern undertrykking av regimer som er ansvarlige for utstrakte menneskerettighetsbrudd. • Innføre sluttbrukererklæring for all eksport av norsk militærmateriell og skjerpe etterkontrollmekanismene, også til NATO-land, og styrke kontrollen for å forhindre at det havner på avveie. Intensivert arbeid for en felles norm for sluttbrukererklæringer i NATO er viktig for å oppnå framgang på dette området.

Kapittel 4 –Utviklingspolitikk er mer enn bistand: Behov for en samstemthetsreform 31 KrFs utviklingsmelding

KAPITTEL 5 5.1.1. Tverrpolitisk bistandsforlik Fra 1960 og fram til 1976 har utviklingshjelpen som andel av BNI økt fra 0,1 prosent til 0,7 prosent. FN har et etablert Verdivalg i norsk mål om at bistanden fra de rikeste landene skal utgjøre 0,7 prosent av BNI, og etter 1976 har Norges bistandsandel ikke bistand ligget under dette nivået. Norge har i tillegg til FNs mål på 0,7 prosent, en tverrpolitisk enighet om at norsk bistand skal utgjøre minst én prosent av BNI.

5.1. Fattigdomsbekjempelse og For KrF er dette et verdispørsmål. Norge har en histoirie som et fattig land som har blitt løftet ut av fattigdom gjennom en rettighetsbasert utvikling kombinasjon av bistand fra andre land, tilgang på naturressurser og godt styresett i en kritisk fase av overgangen fra KrFs utgangspunkt i utviklingspolitikken er menneskeverdet, fattig til rikt land. Vi har som et av verdens rikeste land en som gir alle mennesker grunnleggende rettigheter i kraft forpliktelse til å gå foran for å bistå andre land i gjøre den av det å være menneske. For KrF er sivile, politiske, økono- samme utviklingsreisen som vi selv har gjort, og vår satsing miske, sosiale og kulturelle rettigheter like viktige, og vi har på bistand kan være et eksempel for andre rike land. alle et ansvar for å bidra til at alle mennesker får oppfylt sine rettigheter. Fattigdom er ut fra en slik tanke et grunnleg- KrF mener derfor at én-prosent-målet bør opprettholdes, gende menneskerettighetsproblem. Når mennesker ikke får og vil jobbe for et tverrpolitisk forlik i Stortinget om dette ivaretatt sin rett til nok mat, rent vann, tilstrekkelig helse- gjennom en tverrpolitisk flerårig forpliktelse. Storbritannia hjelp eller utdanning, på grunn av fattigdom, kan ingen som har sitt bistandsmål på 0,7 prosent vedtatt som egen lov i er opptatt av menneskeverdet være likegyldige, og særlig Underhuset. ikke når man bor i et av verdens rikeste land. Vi plikter å gjøre det vi kan for å bidra. Hovedmålet er å utrydde all ekstrem fattigdom, i tråd med FNs bærekraftsmål 1. 5.1.2. Ingen utvanning av bistanden

Vi lever i en verden som er stadig tettere knyttet sammen, og OECDs utviklingskomite (DAC) har det autoritative ansvaret der hendelser langt borte fra oss, på kort tid kan få direkte for å definere hva som kan betraktes som bistand. Komiteen betydning også for våre egeninteresser, vår sikkerhet og vår består av giverland, og det er deres representanter som til økonomiske velstand. Til tross for uttalt enighet om at målet enhver tid fatter beslutningene om hva som kan betraktes for bistanden er å bekjempe fattigdom, har bistanden til alle som bistand («ODA», Official Development Assistance). tider blitt knyttet opp mot andre politiske mål, helt fra den OECD/DACs definisjon av hvilke utgifter et giverland kan kalde krigens dager. Dette gjelder også Norge i dag. De tre godskrive som bistand inkluderer også flere utgifter som ikke største mottakerlandene av norsk bistand, Brasil, Afgha- har noen direkte sammenheng med fattigdomsbekjempel- nistan og Palestina, er alle prioritert ut fra andre årsaker enn se eller humanitær hjelp i sårbare land. Samtidig utfordres fattigdom. KrF ønsker en endring av norske bistandspriori- bistandsdefinisjonen av stadig nye forslag om utvidelse av teringer, i tråd med målet om fattigdomsbekjempelse, som definisjonen til ulike utgifter hos giverlandet, som militær- også får konsekvenser for prioriteringene i bistandsbudsjet- og sikkerhetsutgifter m.v. tet. Arbeidet i OECDs utviklingskomité har stor påvirkning for Kombinasjonen av økt migrasjon til Europa og terrortrusselen rammene for norsk bistandsforvaltning. Tekniske endringer i fra islamsk ekstremisme, brukes nå som begrunnelse for å ODA-definisjonen kan til syvende og sist få store konsekven- se utviklingspolitikken som en del av sikkerhetspolitikken. ser for livene til millioner av fattige mennesker. Samtidig er Utviklingspolitikken henger selvsagt tett sammen med disse viktige politiske prosessene preget av lite åpenhet og resten av utenrikspolitikken, og det er selvsagt ingenting få muligheter til å gi kvalifiserte innspill, både for sivil- galt i å påpeke at vi også har egeninteresse i stabiliteten samfunnet og for myndigheter i partnerland. Vurderinger av som følger av mindre fattigdom. KrF vil imidlertid advare mot hva som skal defineres som bistand er spørsmål som burde enhver dreining i retning av å dreie utviklings- og bistands- være gjenstand for debatt og diskusjon, både med viktige politikken bort fra sitt hovedmål, og gjøre den til et virkemid- bistandsaktører og med Stortinget. del i vår egen sikkerhetspolitikk. Fattigdomsbekjempelse skal fortsatt være hovedmålet for norsk bistand. Vi kommer I OECD/DAC bør Norge arbeide for at viktige bistandsprin- tilbake til dette. sipper som fattigdomsorientering, mottakerorientering, nasjonalt eierskap, giverkoordinering fastholdes og at disse Forutsetningen for at Norge tar sitt globale ansvar på alvor er i større grad får prege praksis i ulike giverland. Dette har imidlertid at bistandsnivået opprettholdes på 1 prosent og at vært forankret i internasjonal enighet om Paris-erklæringen, en ikke aksepterer en utvanning av bistanden. Busan-erklæringen og tilsvarende.

32 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Norge har tradisjonelt inntatt en restriktiv linje og vært KrF vil: påpasselig med å motarbeide forsøk på utvanning av inter- • Opprettholde bistandsnivået på minst én prosent av BNI. nasjonal bistand. KrF ser med bekymring at Norge under • Gjøre en dreining av norsk bistand slik at en hovedvekt Solberg-regjeringen i OECD/DAC blant annet har støttet av bistanden går til de fattigste landene, i Afrika sør for tiltak for å utvide bistandsdefinisjonen med en ny kategori Sahara. for forebygging av anti-terror-tiltak. KrF er kritisk til dette og mener at en fra norsk side fortsatt bør hindre en utvikling der • At alle flyktningutgifter og regnskogssatsingen skal være bistandsbudsjettet blir brukt som finansieringsmekanisme addisjonelle i forhold til bistandsbudsjettet. for en rekke andre tiltak i land i sør. Norge bør fortsatt kjen- • At norske myndigheter skal arbeide aktivt i OECD/DAC og netegnes av en restriktiv linje der bistanden benyttes til det andre relevante arenaer for at bistandsdefinisjonen ikke som er dens hovedformål: fattigdomsbekjempelse. skal utvides. • At Norge jobber for en større åpenhet i DAC, slik at organi- Norske myndigheter må derfor fastholde etablerte prinsipper sasjoner og andre kan være aktivt involvert og konsultert i i internasjonal bistand og jobbe aktivt i OECD/DAC og andre ODA-reformarbeidet. relevante arenaer for at bistandsdefinisjonen ikke utvannes • At norske posisjoner i viktige spørsmål knyttet til defini- og utvides. sjonen av bistand bør drøftes med Stortinget/utenriksko- miteen i Stortinget. 5.1.3. Hva som ikke er bistand Etter OECD/DACs nåværende bistandsdefinisjon kan Norge 5.1.4. Prioritering av de fattigste godskrive blant annet utgiftene Norge har til håndtering av landene flyktninger og asylsøkere de første 12 månedene de er i Nor- ge. Den økte flyktningstrømmen til Norge i 2015 og begyn- Målet for den brede utviklingspolitikken er ivaretakelse av nelsen av 2016 førte til massive kutt i de delene av bistanden alle menneskers rettigheter og å bekjempe fattigdom. Bi- som gikk til utviklingsland for å finansiere Norges håndtering stand er ett viktig verktøy i dette arbeidet. Gitt de ressursene av flyktningestrømmen. Dermed innebar en brutto økning av det er mulig å få gjennomslag for å bruke til dette formålet, bistandsbudsjettet for 2016 i realiteten en reduksjon i den er det viktig at vi bruker bistanden der det er størst behov og «reelle bistanden» og til at Norge ble største mottakerland der den kan brukes mest effektivt. Mens mange land er blitt av norsk bistand. mindre avhengige av bistand ettersom andre kapitalstrøm- mer har blitt viktigere, er de aller fattigste landene fortsatt Norge har i internasjonale klimaforhandlinger forpliktet seg svært avhengige av mer tradisjonelle utviklingshjelp. til å redusere våre klimautslipp. Samtidig øker de norske klimautslippene, og for å kompensere for dette finansierer En stor del av verdens fattigste bor riktignok i mellominn- Norge klimatiltak i andre land. Det norske klima og skogsat- tektsland, men i disse landene handler fattigdomsbekjem- singen og prioriteringen av REDD+ har ført til at Brasil er det pelse primært om intern omfordeling. Norge bør støtte arbeid landet – bortsett fra Norge selv – som mottar flest bistandsfor å styrke demokrati, sivilt samfunn og fagforeninger penger fra Norge. også i enkelte slike land for å bidra til reduserte forskjeller. Hovedvekten av norsk bistand bør imidlertid gå til de aller KrF mener bistandens legitimitet svekkes ved at bl.a. utgifter fattigste landene, for å bidra til at de kan komme seg ut av til mottak av flyktninger og utgifter for å kompensere for fattigdomsfellene de befinner seg i. De aller fleste av de norske økte klimautslipp defineres inn på bistandsbudsjet- fattigste landene befinner seg i Afrika sør for Sahara, og KrF tet i stadig større grad. Det gjør det vanskelig for bistanden mener det er gode grunner til å konsentrere bistanden mest å oppnå resultater, og svekker også forutsigbarheten for om disse landene og til dels Sør-Asia, selv om samarbeidet partnere og mottakerland når andelen som faktisk når frem også med enkelte andre land foreslås videreført. til verdens aller fattigste svinger i takt med flyktningstrøm- mene i Nord-Europa.

KrF mener derfor at finansieringen av flyktningutgifter i Norge og av klimatiltak som ikke har direkte utviklingseffekt men er ment å kompensere for norske klimautslipp ikke skal medregnes i målet om 1 prosent av BNI i bistand, men skal komme i tillegg – addisjonelt.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 33 KrFs utviklingsmelding

5.1.5. Sårbarhet og sårbare stater statene enn til bedrestilte utviklingsland. Fortsatt prioriteres mellominntektsland høyest i internasjonal bistand, med unntak Sårbare stater er ikke kun stater preget av krig og konflikt. I av Irak og Afghanistan som mottar betydelige bistandsvolumer. dag snakker man gjerne om «sårbarhet» som et mer univer- Ti av de elleve landene som OECDs rapport viser at er «meget selt fenomen som kan ramme mange, eller alle, land, og er lavt prioritert» av donorlandene er sårbare stater. KrF mener at ikke kun begrenset til land man historisk sett har karakterisert Norge må bidra til å snu denne utviklingen. som «sårbare stater». FNs bærekraftsmål er universelle og relevante for sårbare Sårbarhet er oftest flerdimensjonal, og sårbarheten er ikke stater. De erkjenner at bærekraftig utvikling og fred henger statisk. Sårbarhet er et gradsspørsmål, og i en OECD-rapport sammen. Det betyr at det er nødvendig å bekjempe de under- 40 fra 2015 omtales ikke lenger «sårbare stater» men isteden liggende årsakene til vold og sårbarhet som en integrert del ble det introdusert et sårbarhetsbarometer med fem dimen- av utviklingen, og ikke bare håndtere symptomene. Lang- sjoner: preget av voldelighet; mangler rettsstatsprinsipper og siktig utviklingsinnsats, utover den humanitære, i de mest fungerende rettsapparat; mangler ansvarlige og inkluderen- sårbare landene kan fremme fattigdomsreduksjon, noe som de offentlige institusjoner; preget av økonomisk utenforskap også forutsetter at man lykkes i å bygge motstandsdyktige og manglende stabilitet, og mangler kapasitet til å unngå og/ institusjoner og samfunn, samt reduserer konflikt. eller tilpasse seg sosiale, økonomiske og miljømessige sjokk Sårbarhet har mange lag - konsekvensene av klimaendringer eller katastrofer. Disse fem dimensjonene kan brukes til å og naturkatastrofer er større i land som allerede sliter med identifisere de mest utsatte landene i sammenheng med sår- ustabile forhold og/eller med å etablere en skjør fred. Kriser barhet, samt å definere nasjonale og internasjonale bistand- og katastrofer reduserer dessuten mulighetene for å sette i stiltak og ressurstildeling. verk forebyggende tiltak. Inkludering, rettferdighet, trygghet og likeverd er i seg selv globale utviklingsmål, og det er Selv land uten konflikt, der politisk styresett og økonomi enighet om at suksess på disse områdene er nært knyttet utvikler seg i riktig retning, der flere løftes ut av fattigdom, til å oppnå alle andre utviklingsmål. En målrettet innsats kan være utsatt for naturkatastrofer og andre alvorlige, og vedvarende investeringer vil være nødvendig for å gjøre uforutsigbare hendelser som gjør dem sårbare i kortere eller fremskritt i sårbare stater. lengre tidsrom. Ofte kan det ha begrenset verdi å vurdere sår- barhet på landnivå. Innenfor stater vil det være områder eller Konsekvensen av sårbarhet, vold og konflikter er ikke begren- grupper som er mer sårbare, grunnet for eksempel diskrimi- set kun til opphavsland. Det smitter over på nabolandene og nering (og derigjennom politisk og økonomisk eksklusjon), videre, med regionale og globale konsekvenser som nå repre- geografisk plassering (slik som avsidesliggende samfunn), senterer utfordringer i mange land, både i nord og sør. utsatthet for klimarelaterte kriser (både i urbane sentre og på landsbygda) eller nærhet til vold eller væpnede konflikter. For KrF er det imidlertid utenkelig å la utviklingspolitiske prioriteringer bli styrt av norske sikkerhetspolitiske egenin- KrF ser imidlertid sårbarhet først og fremst i et fattigdoms teresser eller migrasjonsutfordringer. Målet for norsk bistand perspektiv. Nesten 1,4 milliarder mennesker lever i de mest er ikke å fremme norsk sikkerhetspolitikk eller å få færre sårbare områdene. I følge FNs generalsekretærs rapport til flyktninger til Norge, som fremhevet av Solberg-regjeringen. Verdens humanitære toppmøte (mai 2016) kommer antallet Disse politikkområdene bør holdes utenfor bistands- og til å øke til 1,9 milliarder innen 2030. UNHCRs 2015 Global utviklingsbudsjettet. Trends rapport viser at antall flyktninger og internt fordrevne i verden er på det høyeste nivået noensinne. Ifølge rapporten Innretning av bistanden til sårbare stater hadde antall tvangsfordrevne mennesker ved utgangen av 2014 økt til 59,5 millioner mennesker, hvorav halvparten var For KrF er følgende fire prioriteringer grunnleggende for barn. Mange sårbare stater gjorde fremskritt i forbindelse arbeidet i sårbare stater: med tusenårsmålene, men som gruppe gjorde de det klart • Ha en god forståelse av kontekst, det politiske og institu- dårligere enn andre utviklingsland, spesielt med hensyn sjonelle miljøet for å kunne utforme effektive utviklings- på fattigdom. Denne trenden peker mot en konsentrasjon tiltak. En må ta utgangspunkt i det som faktisk fungerer av fattigdom i sårbare sammenhenger. Det er de sårbare lokalt og bygge på dette. statene som henger mest etter når det gjelder realiseringen • Bærekraftsagendaen må tilpasses lokale forhold. Dette er av målene om fattigdomsbekjempelse. Det er helt klart her spesielt viktig i sårbare situasjoner hvor sentrale myndig- fattigdomsutfordringene er størst. heters rekkevidde og autoritet kan være begrenset eller ikke-eksisterende. Siden en stor andel av verdens fattigste i fremtiden antas å bo i • Legge grunnlag for nasjonalt eierskap, noe som muliggjø- sårbare stater vil KrF prioritere bistanden til de sårbare statene res gjennom å legge til rette for fem stats- og fredsbyg- i Afrika sør for Sahara høyest, som i et fattigdomsperspektiv gingsmål, (i) inkluderende politiske beslutningsprosesser, på sårbarhet skiller seg ut og basert på OECDs sårbarhetsba- (ii) sikkerhet, (iii) en fungerende justissektor, (iv) skape rometer. Av de 48 minst utviklede landene (MUL) er 34 av dem arbeidsplasser og bedre levekår, (v) styrke kapasiteten til å i Afrika sør for Sahara, og det er disse landene som generelt generere nasjonale inntekter, samt å levere grunnleggen- henger etter i den internasjonale utviklingen. OECD41 har de offentlige tjenester. dokumentert at bistand i mindre grad går til de mest sårbare • Akselerasjon av utviklingsfremskritt forutsetter konkrete utviklingstiltak som når befolkningen og som bidrar til 40 http://www.oecd.org/dac/states-of-fragility-2015- 9789264227699-en.htm fredsbygging, sammen med tiltak som bygger statens 41 http://www.oecd.org/dac/states-of-fragility-2015- kjernefunksjoner. Dette kan bidra til å redusere vold og 9789264227699-en.htm ustabilitet.

34 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Det er viktig å inkludere et kjønnsperspektiv i alle utviklings- Det er likevel utfordringene knyttet til politisk legitimitet programmer, og motarbeide diskriminering og umyndiggjø- og tillit som vil være mest avgjørende for at landet stabili- ring som rammer kvinner. Dette kan for eksempel dreie seg seres over tid og statlige institusjoner styrkes. Det er derfor om støtte til kvinner som vil engasjere seg i politiske proses- tilstedeværelse fra norsk side også er så viktig. For at Norge ser og til straffeforfølgning av seksuell og kjønnsbasert vold. effektivt skal kunne bidra må en ikke bare ha tilstedeværelse gjennom egen ambassade eller felles representasjon med Det er også viktig å sikre unges deltakelse i utvikling og andre givere. Det må også arbeides med nye virkemidler som fredsbygging for å styrke stabiliteten i samfunn. Det nylige bedre kan styrke lokale institusjoner som faktisk fungerer og vedtaket av resolusjon 2250 (2015) om ungdom, fred og på sikt bidra til å styrke statens kjernefunksjoner og samtidig sikkerhet i FNs sikkerhetsråd er en anerkjennelse av viktig- hindre korrupsjon. Fremfor å fokusere på det som er dysfunk- heten av å inkludere ungdom i arbeidet med å bygge fred og sjonelt, bør en støtte opp om de nettverkene og institusjo- stabilitet. nene som har legitimitet og som folk har tillit til. Det er viktig å være åpen på disse utfordringene og på risikofaktorene Veien til mer fredelige og inkluderende samfunn er ut- knyttet til slik bistand i sårbare stater. På finansieringssi- fordrende. Land og samfunn trenger vedvarende støtte, den er det samtidig bør en søke å unngå bistandstiltak som ekspertise og finansiering for å kunne endre kurs fra krise systematisk går utenom staten, slik at kapasitetsarbeidet for mot fred og inkluderende, bærekraftig utvikling. Bærekrafts- å styrke statlige institusjoner i realiteten undergraves. Dette mål 16 peker på behovet for å bygge fredelige og inklude- er meget vanskelig og stiller store krav til norsk bistandsfor- rende samfunn ved å etablere effektive, ansvarlige og åpne valtning. institusjoner. Bedre koordinering og større verktøykasse Erfaringer tilsier at gjennomføring av dramatiske reformer Det er krevende, men ikke umulig å bidra til utvikling i sårbare på kort tid sjelden er en god ide i konfliktrammede områder. stater. Det må arbeides systematisk med et sett med virke- Innsats bør innrettes mot å få til grunnleggende funksjoner i midler som kan bidra til stabilitet og styrke statens kjerne- forvaltningsapparatet, og at statlige myndigheter også rek- funksjoner i disse landene, blant annet gjennom bruk av: ker ned til lokalt nivå og kan bidra til å stabilisere en sårbar (i) giverkoordinering, (ii) nye finansieringsmekanismer, (iii) og ustabil situasjon. Ved valg av sårbare stater bør det sees tilpasning av bistandsvolum til lokale forhold, (iv) sekonde- hen til land der Norge har en særkompetanse, har et utstrakt ringsprogrammer, og (v) full åpenhet om ressursbruken. kontaktnett, har bidratt gjennom fredsprosesser eller har hatt et vedvarende engasjement over tid. En styrket giverkoordinering er avgjørende for å sikre at statens kjernefunksjoner blir bygget. Denne bør også om- Det å bidra til stabilitet og et bedret styresett i sårbare fatte den sivile siden av FNs fredsbevarende operasjoner, stater, ikke minst gjennom å styrke statlige institusjoner, er slik at reformer i sikkerhetssektor, politi og justissektoren et generasjonsprosjekt. Det krever langsiktig innsats, et be- er koordinert. For at FNs virksomhet skal fungere bedre må tydelig politisk engasjement på høyt nivå og vilje til å ta stor det imidlertid grunnleggende reformer til, slik det uavhen- risiko. Norge bør være beredt til dette. Derfor kan heller ikke gige høynivåpanelet for FNs fredsoperasjoner (HIPPO) har prioriteringene svinge med internasjonale begivenheter eller foreslått i sin rapport fra juni 2015.42 Dette er en nøkkel til midlertidige fram- eller tilbakeskritt. Når en først går inn med forbedringer i sårbare stater. Norge bør være en pådriver for et større engasjement, må det være klart at en viser vilje til å slike reformer og for effektiv koordinering på landnivå, og bør stå løpet ut, med mindre styresettet landet skulle tilsi at det fortsette sitt aktive arbeid for gjennomføring av reformer i blir umulig for Norge å påvirke utviklingen i positiv retning, FN-systemet. selv over tid. Samtidig trengs en større ‘verktøykasse’ for virkemidler som Utfordringen er at de tradisjonelle bistandskanalene i liten gir resultater i sårbare stater. Når det gjelder finansierings- grad bidrar til å å realisere stats- og fredsbyggingsmålene, mekanismer er det vanskelig å komme utenom ulike varianter enten det gjelder å styrke landenes egen forvaltningska- av flergiverfond gitt mangelen på god finansforvaltning. pasitet og de statlige kjernefunksjonene, det være seg Flergiverfond har fungert godt noen steder, og dårlig andre regjeringsapparatet, finansforvaltning, reform av sikkerhets- steder – avhengig av utforming og hvilken organisasjon som sektoren, politi og rettsapparatet. Statens kjernefunksjoner har hatt det administrative ansvaret. Som regel bidrar slike styrkes best gjennom direkte opplæring og oppbygging av fond til bedre koordinering og kan styrke statlige institusjo- slike institusjoner. I tillegg er selvsagt grunnleggende sosiale ner. De erfaringer man har gjort seg må imidlertid benyttes til tjenester for befolkningen innen helse og utdanning viktige. å etablere en ny generasjon flergiverfond, der tidligere svakheter er rettet opp. Her bør også nye typer sektorbaserte Tross kunnskapen om viktigheten av slik innsats og de fond vurderes, som for eksempel det vellykkede UNICEF-ad- sårbare statenes egne prioriteringer, viser OECDs bistands- ministrerte fondet for utdanningssektoren i Zimbabwe. statistikk at kun fire prosent av all bistand til slike land går til politisk institusjonsbygging. To prosent går til sikkerhetssek- Svært få givere har nå implementeringskapasitet i felt. I toren og tre prosent til å støtte rettsstaten. De fleste givere sårbare stater har ikke landets myndigheter og aktører slik og internasjonale aktører fortsetter å prioritere det de selv gjennomføringskapasitet heller. Givere som Norge er derfor har mest interesse av, uten å skjele nevneverdig til det vi vet om hva som fungerer best eller til det landene selv ønsker. Innsatsen synker også fem år etter fredsavtalen. Kun på 42 Uniting Our Strengths for Peace, Politics, Partnerships and People, justisområdet skjer det en økning. Report of the High-Level Independent Panel on UN Peace Operati- ons, 16 June 2015, http://www.un.org/sg/pdf/HIPPO_Report_1_ June_2015.pdf

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 35 KrFs utviklingsmelding avhengig av partnere for å få til resultater. Samtidig må en dem opplæring i institusjonell kompetanse og statsforvalt- unngå å basere seg på partnere som kontinuerlig går utenom ning. staten, og som derfor indirekte bidrar til å undergrave den. Her må det arbeides med nye virkemidler og samarbeidsfor- Slike sekonderingsprogrammer kan gjerne baseres på sekon- mer der kapasiteten hos landets myndigheter økes, samtidig dering av personell fra andre land i sør, slik det skjedde for med at utviklingstiltak gjennomføres. Dersom en skal lykkes Mosambik. Norge støttet et program i regi av IGAD, samar- i kampen mot fattigdom må også satsingen på utdanning beidsorganisasjonen på Afrikas Horn, i Sør-Sudan, basert på og helse økes i nettopp disse landene, der utfordringen er slike prinsipper, selv om det ikke hadde et tilsvarende fokus størst. Desto viktigere er arbeidet med å finne nye verktøy på statens kjernefunksjoner. KrF mener at Norge bør bidra til som både kan levere kapasitet og tjenester i sårbare stater. å initiere og finansiere slike sekonderingsprogrammer, gjerne som ledd i et sør -sør-samarbeid. Faren for en for sentralistisk og elitistisk tilnærming gjør at en parallelt med dette bør søke å nå befolkningen på lands- Metodene som er benyttet i olje for utvikling-programmet bygda direkte med ressurser til egendrevne utviklingstiltak. har også fungert godt i land som Timor Leste og andre Det nasjonale solidaritetsprogrammet i Afghanistan er et oljeproduserende land. Dette potensialet bør utnyttes enda slikt vellykket eksempel. Evalueringer viser dette. Dette pro- bedre. Dette kommer vi tilbake til i kap. 5.2.1 der Kunnskaps- grammet, som gir kontantoverføringer til landsbyer som selv banken er beskrevet. planlegger og gjennomføringer egne utviklingsprosjekter, har potensial for å kunne benyttes i en rekke andre sårbare KrF vil: stater. • At det skal være norsk ambassade eller norsk representasjon i fellesskap med andre givere i alle sårbare stater som De fleste sårbare stater har en desperat mangel på ressurser, Norge innleder et prioritert utviklingssamarbeid med. og er ofte ignorert av giverlandene, slik det også fremgår • At det utarbeides en større og bedre ‘verktøykasse’ for av OECDs rapporter. Unntaket for Norges vedkommende er virkemidler i bistanden til sårbare stater, der vellykkede Afghanistan, der en har bidratt med meget store bistandsprogrammer som det nasjonale solidaritetsprogrammet i volumer. Samtidig har bistanden til landet være preget av Afghanistan blir vurdert også for andre land. stormaktsinteressene, enorme overføringer og tilsidesetting av flere bistandspolitiske prinsipper. I Afghanistankommisjo- • Utforme en ny generasjon flergiverfond, basert på best nens rapport (NOU 2016:6),43 trekkes det viktige lærdommer. praksis. Landets totale absorbsjonskapasitet var for begrenset til å • Benytte sekonderingsprogrammer for statsforvaltningen nyttiggjøre seg bistandsvolumene på en effektiv måte, slik i sårbare stater. både den danske og norske Afghanistan-evalueringen viser. • At Afghanistan-kommisjonens rapport før legges frem og Det samme fenomenet gjorde seg gjeldende i Irak. Dette bør drøftes som egen sak i Stortinget. få konsekvenser for omfanget av norsk bistand til landet. En • At det må foretas en gjennomgang av Afghanistan-kom- annen viktig lærdom er at statsbygging er nærmest umulig å misjonens rapport på bistandsområdet og lærdommer må oppnå mens det pågår konflikt. Dette har stor betydning for trekkes for Afghanistan-bistanden, så vel som for andre hvilke sårbare stater Norge kan og bør gi bistand til, enten sårbare stater. det er Syria, Libya eller Jemen som vurderes. Det bør foretas en egen gjennomgang av kommisjonens rapport, slik at disse lærdommene bidrar til å påvirke innretning og omfang på bistanden til Afghanistan, så vel som til andre sårbare stater. 5.2. Reformer for resultater – omlegging av norsk bistand Når det gjelder andre sårbare stater, er ressurssituasjonen annerledes enn for Afghanistan. Også for andre sårbare stater bør imidlertid absorbsjonskapasiteten vurderes nøye. Norsk bistand er i dag svært fragmentert. Det er vanskelig å få Der den ikke er stor, kan det være vel så viktig å gi smart klarhet i hvor norske bistandsressurser går, både når det gjel- bistand som mye bistand. Dette krever inngående kjennskap der land, bistandskanaler og tematiske satsingsområder. Norsk til landet og tilstedeværelse over tid. bistand har hatt en tendens til stor sektormessig spredning, selv om det også ble gjort forsøk på å stramme inn prioriterin- For å styrke statens kjernefunksjoner er kapasitetsbygging gene i tidligere år. Siden den gang er bistanden blitt ytterligere avgjørende. Her bør tiltak som har vist seg å fungere godt fragmentert ikke bare geografisk, men også tematisk – der benyttes i større skala i nye land. Dette gjelder blant annet innsatsen er blitt spredt på en rekke sektorer. Det har gitt en sekonderingsprogrammer for å bygge kapasitet i finansier- uoversiktlig bistand. Når bistandskompetansen og forvaltnin- ingsinstitusjonene slik en gjorde Botswana, Mosambik og gen ikke er blitt tilsvarende styrket, er det stor fare for at kva- Uganda på 90-tallet. Dette har fungert meget godt og har litet og resultater blir skadelidende. Mangelen på oversikt er hatt langvarig positiv effekt. For Mosambik ble tusener av også blitt kritisert av et flertall på Stortinget, som har bedt om statsansatte fra portugisisk- og spansk-talende land sekon- budsjettproposisjoner som tydeliggjør prioriteringene bedre. dert til hele statsforvaltningen fra 1992 til tusenårsskiftet, Bistanden er de siste par årene også blitt mer og mer ufor- både for kjernefunksjoner og tjenesteleveranser. En brukte utsigbar, med store svingninger i prioriteringer og bevilgnin- altså personell fra tilsvarende institusjoner i andre land til å ger til ulike formål. Dette skaper problemer og manglende bygge kapasitet, ikke for å erstatte de nasjonale, men for å gi forutsigbarhet for partnere for norsk bistand, de aktørene vi er mest avhengige av for at bistanden skal gi resultater.

43 NOU 2016: En god alliert – Norge i Afghanistan 2001 – 2014, Oslo, 6. juni 2016.

36 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Regjeringen har gjort et forsøk på å gjøre noe med den 5.2.1. Bistandsnøkkelen - en geografiske spredningen ved å velge 12 fokusland for norsk kvalitetsreform av norsk bistand bistandsinnsats. Det er imidlertid ikke klart hva begrepet fokusland i praksis betyr og hvorvidt dette har en reell be- For å sikre resultater på sikt er det nå behov for en kvalitets- tydning for bistandsvolumet. Så langt har Stortinget heller reform som kan sikre langsiktige satsinger i norsk bistand ikke fått klarhet i hvor mye av bistanden som kanaliseres over tid og på tvers av regjeringer. Forutsigbarhet er nøkke- til disse landene, ei heller om de skal prioriteres for bilate- len til kvalitet. Dette har tre viktige begrunnelser: (i) lang- rale programmer. Dersom en geografisk konsentrasjon av siktighet gir forutsigbarhet, mulighet for bedre planlegning bistanden skal ha mening, må dette få betydning for hvor og gjennomføring over tid og derfor også bedre resultater, stor del av den totale bistanden som skal gå til fokus-lande- (ii) langsiktighet gir mulighet for å bygge norsk kapasitet og ne og hvordan samarbeidet utformes. Det er omfanget av fagkompetanse til å sikre kvalitet både på multilaterale og bi- bistanden som gis til prioriterte land som er interessant, ikke laterale innsatser, og (iii) langsiktighet gir mulighet til å styr- at en kategoriserer 12 land som fokusland. Regjeringen har ke statlig forvaltning i de ulike partnerlandene, slik at disse likeledes lagt opp til en reduksjon i antall land som mottar over tid selv kan evne å yte tjenester til sin egen befolkning, norsk bistand i en eller annen form, den såkalte landlisten. redusere bistandsavhengigheten og muliggjøre avslutning Størrelsen på en slik global landliste forteller imidlertid svært av norsk bistand. Fleksibiliteten i norsk bistand har vært en lite om spredning eller konsentrasjon av bistanden dersom styrke både for å kunne respondere raskt når utviklingen i et den ikke omfatter bistandsvolumer. Den forteller i realiteten land har endret seg og ikke minst, i freds- og forsoningsar- lite om hvor bistandskronene går. beidet. Denne fleksibiliteten må bevares, men uten at det går ut over den langsiktige innsatsen for fattigdomsbekjempelse Generelt er inntrykket at ingen av disse to grepene hatt noen og resultater for de som trenger det mest. vesentlig betydning for konsentrasjon av bistandsvolumet. Så langt har det ikke vært gjort noen grep for å konsentrere I norsk forvaltning er flere virkemidler tatt i bruk for å sikre den tematiske bistandsinnsatsen mer, og når det gjelder langsiktig satsing over tid i ulike sektorer, uansett regjering. forutsigbarhet har utviklingen gått i negativ retning, sna- I forhold til oljefondet eller Statens Pensjonsfond, hand- rere enn det motsatte. En til dels uintendert konsekvens lingsregelen for statsbudsjettene og i Langtidsplanene av manglende konsentrasjon, tidligere regjeringers store for Forsvaret, har en sørget for tverrpolitisk enighet om bevilgninger til vern av regnskog og de siste årenes enorme prioriteringene, slik at en unngår for store svingninger fra år humanitære satsing har bidratt til en forskyvning i retning til år. Disse virkemidlene bør nå tas i bruk også på bistandssi- av mer bistand til mellominntektsland og mindre til fattig- den. Det kan for eksempel innføres nye handlingsregler, der domsorientert bistand rettet mot de fattigste landene. Inn- en enes om langsiktige prioriteringer på tvers av partiene, trykket er også at det gis mindre og mindre bilateral bistand, for eksempel prosentvise andeler av bistanden som skal gå og at ressursene primært kanaliseres gjennom andre kanaler. til bestemte formål. Et alternativ kan være bindende planer Dette er knyttet til manglende forvaltningskapasitet og på samme måte som Langtidsplanen for Forsvaret. Siden bistandskompetanse, samt nedprioritering av kapasiteten på prosentvise prioriteringer alltid er vanskelige å operasjona- landnivå. Samtidig klager mange partnere på at Norge gjør lisere i bistandssammenheng, er det kanskje lettere å bruke bruk av mer øremerking enn før og at det er mindre fleksibili- modellen fra langtidsplanene på forsvarssiden. tet knyttet til midlene. Det er imidlertid vanskelig å legge nye juridiske bindinger på Det er et stort paradoks at det går stadig større volumer med bistandsbudsjettene. En politisk avtale om en langtidsplan betydelig fleksibilitet til globale fond og initiativ, Norfund, på et prioritert bistandsområde mellom partiene på Stor- regnskogssatsing og humanitære bistand, mens den bilate- tinget bør derfor føles så forpliktende at de ulike partiene rale bistanden og bistanden til sivilt samfunn-organisasjoner forholder seg til denne uansett regjering. En endring av er blitt mer preget av øremerking, kontroll og detaljstyring. avtalens rammeverk og betingelser bør bare skje dersom Denne bistanden utgjør også en mindre del av bistanden enn det skjer dramatiske endringer som tilsier en ny, omfattende før. Det ser med andre ord ut til å være mindre kontroll og diskusjon i Stortinget, på grunnlag av en ny stortingsmel- styring med de store beløpene på bistandsbudsjettet, mens ding. Endringer i slike prioriteringer må være gjenstand for det er mer kontroll med de mindre beløpene, uten at noen særskilt behandling i Stortinget. synes å egentlig ha et overordnet grep. Bistandsnøkkelen Viktige prinsipper i norsk bistand som konsentrasjonsprinsip- Bistandsbudsjettet bør deles inn i tre deler, en langsiktig pet, fattigdomsorienteringen og mottakerorienteringen ser del som er basert på langsiktige prioriteringer. Disse bør ha også ut til å være under press, og undergraves, uten at Stor- tverrpolitisk oppslutning, og gjelde viktige tematiske satsin- tinget har fått mulighet til å drøfte dette. Det har heller ikke ger, for eksempel utdanning og helse. Det gjør det mulig å vært noen debatt i Stortinget om en fra norsk side skal gå styrke fagkompetansen og bidra til bedre kvalitet og resulta- bort fra bilateral bistand eller ikke. Det er på tide at landets ter, både globalt og på landnivå. I tillegg bør prioriteringene nasjonalforsamling drøfter denne utviklingen og setter en ny gjelder bistand til et antall prioriterte partnerland. Sistnevn- og klar kurs for utviklings- og bistandspolitikken. te land må regnes som stabile over tid og antas å oppfylle noen grunnleggende kriterier på i forhold til styresett, noe vi skal komme tilbake til.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 37 KrFs utviklingsmelding

Også multilaterale institusjoner med flerårige finansierings- på prioriterte tematiske satsingsområder. De skal ikke ha mu- forpliktelser bør regnes inn i en slik de langsiktige avtalene, lighet til selv å forvalte bistandsressurser eller gjennomføre samt kjernebidragene til prioriterte FN-organisasjoner og bistandsprogrammer. Der et faglig rådgivningssamarbeid har deres programmer (også valgt ut på grunnlag av bestemte større omfang, bør den bistandsfaglige kompetansen hos kriterier). Bevilgningene til Norfund bør komme inn under en bistandsmyndighetene ha hovedansvaret. slik langsiktig ordning. Bevilgningene til det sivile samfunn som har langsiktige rammeavtaler med Norad, bør også Kunnskapsbanken bør også kunne finansiere sekondering inngå i denne rammen. Dette bør omfatte hovedtyngden av av andre lands eksperter og faglige rådgivere innenfor norsk bistand. Mens det legges opp til flerårige tverrpolitis- forvaltningen til sårbare stater. Dette kan ikke minst være ke avtaler for disse områdene, vil det være mer fleksibilitet viktig innenfor statens kjernefunksjoner i sårbare stater. Det knyttet til regionbevilgninger, der andre tematiske satsinger bør foretas en særskilt vurdering av muligheten for et eget inngår og andre multilaterale bistandsprogrammer for øvrige sekonderingsprogram med et slikt formål, ikke minst der land prioriteringer, samt den nye ordningen Kunnskapsbanken (se i regionen kan bidra. Rent praktisk kan en større satsing på nedenfor). Totalt skal den langsiktige delen utgjøre om lag 70 dette området også bygge på den såkalte Nordem-modellen prosent av den totale bistanden. som har fungert godt når det gjelder sekondering av norske eksperter. Bistandsbudsjettets andre del, sårbarhetsdelen, vil inne- bære større fleksibilitet. Dette kan gjelde land der situasjo- Selvhjelpsordningen nen er mindre stabil, som i prioriterte sårbare partnerland. Overgangsbistanden har vært gjenstand for mye diskusjon. Denne delen av bistanden vil utgjøre omlag 20 prosent av Etter hvert som den langsiktige bistanden er blitt lavere den totale bistanden. Følgende bistandsområder bør høre prioritert og store deler av bistandsbudsjettet er blitt brukt inn under disse: mer fleksibelt (i realiteten som overgangsbistanden) er denne • Landbevilgningene til prioriterte sårbare stater, der en budsjettposten blitt sett på som lite hensiktsmessig av den ikke på samme måte kan forutsette stabilitet over tid; sittende regjering. I opplegget som skisseres i denne meldin- • Fred og forsoning; gen vil det være større forutsigbarhet og langsiktighet i prio- • Selvhjelpsordningen - en ny type overgangsbistand (se riteringene, noe som tilsier at en slik budsjettpost bevares. nedenfor). Samtidig som regionbevilgningene vil ivareta en god del av Bistandsbudsjettets tredje del bør være den akutte humani- den nødvendige fleksibiliteten er det behov for en ny og tære bistanden. Denne delen bør utgjøre om lag 10 prosent revitalisert bevilgning som kan fange opp viktige prioriterin- av den totale bistanden. ger som faller mellom mange stoler i bistandsbudsjettet og viktige prioriteringer fra det humanitære toppmøtet. Dette Humanitære katastrofer kan oppstå brått og uventet, og i er særlig knyttet til den nye internasjonale enigheten på den den grad det ikke er rom for omprioriteringer innad i budsjet- humanitære siden, reflektert gjennom det siste store huma- tet for den humanitære bistanden når et nytt akutt behov nitære toppmøtet i Istanbul i mai 2016, der landene sluttet oppstår, mener KrF at regjeringen bør gå til Stortinget og be seg til den såkalte Grand Bargain (se kap 5.4.1) der en blant om ekstrabevilgninger fremfor å omdisponere fra den lang- annet forpliktet seg til: siktige delen av bistandsbudsjettet. • Mer langsiktighet i det kortsiktige, der det legges opp til langsiktige finansieringsløsninger for den humanitære bistanden i land der kriser har pågått i lang tid. Dette inne- Kunnskapsbanken bærer en omlegging fra kortsiktige bevilgningsprosesser Mens de første tre kategoriene vil sikre nødvendig fleksibi- til mer bærekraftige løsninger over tid. litet i bi- og multilateral bistand legges det også opp til en ordning som vil bli kalt Kunnskapsbanken. Denne omfatter • Støtte til lokale og nasjonale organisasjoner for å sikre spesialisert faglig rådgivning der Norge har særlige forutset- motstandskraft og overlevelsesevne i møte med nye ninger for å bidra og der vår kompetanse er etterspurt. Den- kriser og bedre deres responskapasitet og ne faglige rådgivningen bør ikke være omfattet av konsentra- • Forebygging og risikoreduksjon (disaster risk reduction) i sjonsprinsippet, bortsett fra at en bør søke å prioritere land et klimaperspektiv. der behovene er størst og der Norge har best forutsetninger for å bistå. Denne faglige rådgivningen er etterspurt i mange Denne bevilgningen er nærmere omtalt i sammenheng med land som ikke er samarbeidsland eller prioriterte partnerland. den humanitære bistanden, men bør forvaltes forskjellig Dette manifesterer seg ofte i institusjonssamarbeid og bruk fra denne, slik det også fremgår av enigheten fra det siste av faglige rådgivere. humanitære toppmøtet. Sist, men ikke minst, bør den siste delen av bistandsbudsjettet fortsatt settes av til akutt Eksempler på faglig rådgivning innenfor Kunnskapsbanken humanitær bistand. De store humanitære krisene har ført portefølje vil være Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt til ekstraordinært store bevilgninger til nødhjelp og huma- for utvikling, Riksrevisjonens faglige rådgivning, Statistisk nitær bistand over bistandsbudsjettet. Ved en overføring Sentralbyrås faglige rådgivning etc. som allerede er etablert, av de kontinuerlig og sykliske humanitære bevilgningene til og som bør styrkes. I tillegg bør det vurderes å etablere nye gap-bevilgningen, vil det likevel være mye rom og fleksibilitet fagområder som Energi for utvikling og forvaltning av hav og til humanitære kriser over det kortsiktige budsjettet. marine ressurser. En større innsats når det gjelder finansforvaltning kan også være et viktig bidrag i kampen mot kor- Etter KrFs vurdering bør de store tematiske innsatsene og rupsjon, ikke minst i prioriterte partnerland. Det er også her prioriteringen i forhold til den langsiktige porteføljen følges norske faginstitusjoner kan komme inn med faglig rådgivning opp gjennom en konsentrasjon av bistanden til de fattigste

38 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding landene, der Afrika sør for Sahara skal ha prioritet. Bistand mottok kun 41 % av den norske bilaterale bistanden i 201546. gjennom frivillige organisasjoner og humanitær bistand har Samtidig er den bilaterale bistand redusert som andel av totalt vært unntatt av konsentrasjonsprinsippet i norsk bistand bistandsvolum. Flere andre land som ikke er kategorisert som fram til nå, og bør fortsatt være det. Det er derfor den øvrige fokusland mottar mer bistand fra Norge enn flere av fokuslande- bistanden som bør gjennomgås med tanke på tematisk og ne. I én fjerdedel av fokuslandene (Mali, Haiti og Somalia) er det geografisk konsentrasjon. heller ingen norsk utenriksstasjon 47.

KrF vil: • Innføre en tredeling av norsk bistand, der hoveddelen er langsiktige satsinger basert på flerårige forpliktelser ret- De fire prinsippene vedtatt i Busan i 2011 tet mot fattigdomsbekjempelse, en sårbarhetsdel, mens akutt humanitær bistand utgjør en tredje mindre del. 1. Eierskap: Utviklingspolitikken og prioriteringene skal • Jobbe for en tverrpolitisk enighet i Stortinget om de lang- eies og ledes av utviklingslandene selv. Gjennomføringen må siktige satsingene, med en egen politisk flerårig avtale om være skreddersydd landspesifikke situasjoner og behov. prioriteringene, slik at forutsigbarhet over tid kan sikres. • Innføre en ny ordning for faglig bistand som kalles Kunn- 2. Fokus på resultater: Våre investeringer og innsats skapsbanken, der det satses på faglig rådgivning der Nor- må ha en varig innflytelse på å utrydde fattigdom og ge har spesielle forutsetninger for å dele med andre land. redusere ulikhet, på bærekraftig utvikling og på å styrke • Innføre en ny og reformert gap-bevilgning Selvhjelpsord- utviklingslandenes kapasitet på linje med de prioriteringer ningen: fokusert på endrete bistandsformer i varige kriser, og retningslinjer fastsatt av utviklingslandene selv. styrkning av lands og lokale organisasjoners motstandskraft, responskapasitet. 3. Inkluderende utviklingspartnerskap: Åpenhet, tillit, gjensidig respekt og læring er kjernen i et effektivt utviklingssamarbeid der en anerkjenner ulike og 5.2.2. Konsentrasjon om de fattigste komplementære roller til alle aktører. landene 4. Åpenhet og ansvarlighet: Gjensidig ansvarlighet og OECD/DACs siste peer review av Norge44 som ble presentert ansvarlighet til de tiltenkte mottakerne, samt våre respektive i januar 2014 anbefalte tydelig en sterkere konsentrasjon av norske bistandsland45, nettopp for å kunne evne å følge opp innbyggere, organisasjoner, bestanddeler og aksjonærer, er bistandsinnsatsen bedre. Også Danmark og Sverige har de kritisk for å levere resultater. Åpenhet danner grunnlag for senere årene gjennomført en sterk reduksjon av antall bi- økt ansvarlighet. standsmottakende land. Flere norske bistandsorganisasjoner, som Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har selv gjennomført en konsentrasjon av egen virksomhet for å styrke kapasiteten de stedene de vil satse på. Kirkens Nødhjelp har de siste seks årene trukket seg ut av 40 land, og har nå arbeid i 30 land og Solberg-regjeringen har dessuten etablert en landliste over kontorer i 16 land. land som har mottatt norsk bilateral bistand og har fra 2015 redusert antallet fra 114 til 85, uten at det foreligger noen I tråd med prinsippene som det ble enighet om på de fire topp- konkrete kriterier til grunn for seleksjonen. Det er gjort møtene om bistandseffektivitet (Roma i 2003, Paris i 2005, unntak for bistand gitt over sivilsamfunnsbevilgningen. Når Accra i 2008 og Busan i 2011) bør den bilaterale bistanden gis det ikke knyttes et bistandsomfang til fokuslandene, og de er i et tett og inkluderende partnerskap mellom partene og med relativt få sett i forhold til størrelsen av bistandsbudsjettet, rammer som kan bidra til gjensidig tillit. Et tett partnerskap vil realiteten være at mer av bistanden uvegerlig blir spredt forutsetter tilstedeværelse, kunnskap og relasjoner, slik at på en rekke andre land på denne landlisten. Sluttresultatet bistanden gis på landets egne premisser og i henhold til iden- er derfor ikke konsentrasjon av bistanden, men fortsatt tifiserte behov. Dette bør være grunnlaget for samarbeidet fragmentering. med samarbeidslandene. Det er derfor viktig å ta grep som sikrer en reell konsentra- Regjeringen har kategorisert 12 land som «fokusland» som sjon av bistanden. Forpliktende partnerskap for utvikling skal særlig prioriteres. Fokuslandene er gruppert i to grupper, med de enkelte landene er viktig slik at den norske innsatsen seks land med fokus på humanitære utfordringer og seks land kan levere mer, være mer effektiv og gi bedre resultater. Når med fokus på langsiktig utviklingsbistand. Fokuslandene ble det etableres et slikt langsiktig og gjensidig forpliktende presentert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. bistandssamarbeid bør landene motta en større andel av Det er der ikke etablert noen kriterier for valg av fokusland, og Norges bistand, slik at dette representerer en reell kon- valget av de aktuelle landene synes svakt begrunnet. sentrasjon av bistanden. Her bør bilateral bistand, , bidrag Selv om det er uttalt at fokuslandene skal prioriteres er det ikke fra globale fond og tematiske satsinger, samt multilaterale gitt noen mål eller forpliktelser på bistandsvolum, avtale, varig- bidrag sees i sammenheng (såkalt multi-bi). het eller norsk representasjon i landene. De tolv fokuslandene

46 NORAD: Slik var norsk bistand i 2015 https://www.norad.no/aktu- 44 http://www.oecd.org/dac/peer-reviews/Norway_FINAL_2013.pdf elt/nyheter/2016/slik-var-norsk-bistand-i-2015/ 45 http://www.norad.no/no/aktuelt/nyheter/Ny-OECD-rapport-anbe- 47 Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/org/ faler-mer-m%C3%A5lrettet-og-resultatorientert-norsk-bistand utenriksstasjoner/id524467/

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 39 KrFs utviklingsmelding

Prioriterte partnerland Fokusert landinnsats basert på nasjonale planer gjøres KrF foreslår å endre betegnelsen på landene til prioriterte best gjennom felles bistandsordninger, sammen med andre partnerland. Dette beskriver bedre relasjonen mellom Norge givere. Dette kan gjøres enten gjennom multilaterale pro- og landene vi samarbeider med. Utviklingssamarbeid er i dag grammer, gjennom felles tematiske satsinger, gjennom felles i mye større grad basert på et partnerskap enn på en giver/ sektorprogrammer under landets ledelse der bilaterale give- mottaker-relasjon. Det bør legges opp til et gjensidig forplik- re som Norge bidrar eller gjennom delegerte løsninger, der tende samarbeid, der begge parter har rettigheter og plikter Norge er med og finansierer andre giveres programmer. Det og har et langsiktig perspektiv for å oppnå resultater. I en del er svært viktig at de statlige institusjonenes kapasitet styr- tilfeller etterspørres nå mer faglig rådgivning og kapasitet kes i partnerlandene. Uansett hvilke bistandskanaler Norge enn tradisjonelle bistandsprosjekter. Fleksibilitet i bruk av benytter må dette være et hovedmål for all norsk bistand. bistandskanaler og -virkemidler er nødvendig for å tilpasse norske bidrag til partnerlandenes behov. Et indikativt plan- Selv om målet må være felles programmer og finansierings- tall for bistanden til hvert land bør så langt mulig omfatte løsninger, bør Norge påta seg et bilateralt bistandsansvar der bistand fra ulike kanaler, både globale fond, multilaterale og ingen andre givere kan stille med kapasitet for styrket statlig bilaterale bidrag. Våre naboland har flere prioriterte partner- institusjonsbygging innenfor en prioritert sektor. Om en ka- land enn i Norge. Danmark har 22 prioriterte land og Sverige naliserer midler mer igjennom multilaterale programmer eller har 23 prioriterte land. KrF mener at antallet partnerland som initiativ (noe vi skal komme til under tematiske satsinger), må Norge har bør økes til et tilsvarende nivå. en fra norsk side sørge for at en vesentlig prosentandel av bistanden går direkte til tiltak i land, herunder prioriterte norske partnerland, og at kapasitetsutvikling av statlige institusjoner utgjør en viktig del. Dette gjelder for eksempel for de globale Norges fokusland under Solberg-regjeringen helseinitiativene, globale finansieringsfasiliteter (GFF) så vel som for det globale partnerskapet innenfor utdanning (Global 1. Fokus på humanitære utfordringer. Sårbare land: Partnership for Education, GPE). Utvikling av helsesystemet Afghanistan, Palestina, Haiti, Sør Sudan, Mali og Somalia. og utdanningssystemet i partnerland er allerede vektlagt fra norsk side og bør ha høy prioritet i fortsettelsen. 2. Fokus på langsiktig utviklingsbistand: Myanmar, Etiopia, Nepal, Mosambik, Tanzania og Malawi. Samtidig som en vesentlig større andel av bistanden skal konsentreres om lag 20 – 23 partnerland, bør det legges vekt på lokale tilpasninger og kompetanse. De norske ambas- sadene i partnerlandene bør derfor styrkes slik at de har Det bør etableres klare og forutsigbare faglige kriterier for lokalkunnskap og er i stand til å bygge sterke relasjoner og valg av prioriterte partnerland vedtatt av Stortinget, og fore- samarbeid med landene. I partnerlandene bør ambassade- slår fem konkrete kriterier: ne og stedlige representasjoner i større grad få ansvar for forvaltningen og oppfølgingen av bistanden. En slik desen- a) Land der behovene er størst (sikrer reell fattigdomsori- tralisering var en forutsetning for forvaltningsomleggingen i entering) 2004/2005, uten at denne delegeringen ble realisert. Dette b) Land hvor Norge kan gi best mulig bidrag (added value) er også viktig for å kunne følge pengene som gis via andre basert bl.a. på særlige fortrinn, tilstedeværelse eller kanaler. kompetanse KrF ønsker derfor en konsentrasjon av norsk bistand også c) Land hvor bistanden landet trenger vil støtte opp om FNs utover den reduksjonen av antall land på landlisten som bærekraftsmål og hvor bistanden kan virke som katalysa- regjeringen har foretatt. Det bør være rom for å redusere tor for andre prosesser i landet. antallet vesentlig. Imidlertid skal ikke bistanden via frivillige d) Land hvor det ligger til rette for koordinert bistandsinn- organisasjoner, Kunnskapsbanken, Selvhjelpsordningen (den sats sammen med likesinnede land eller multilaterale reformerte overgangsbistanden) og humanitær bistand være partnere hvor det er mulig å etablere et giversamarbeid undergitt konsentrasjonsprinsippet.48 eller få positive synergieffekter. e) Land med en politisk ledelse som har som målsetning å fremme menneskerettighetene og kampen mot korrup- Landene som mottok mest bistand i 2015 48 sjon, og som ikke selv motarbeider slike verdier.

Siden KrF vil foreslå at antallet partnerland økes, bør andelen 1. Brasil (1268 mill) 6. Nepal (492 mill) av bistand som går til partnerlandene oppskaleres betydelig. 2. Afghanistan (691 mill) 7. Sør-Sudan (472 mill) Den bilaterale bistanden bør konsentreres om de prioriterte 3. Palestina (630 mill) 8. Etiopia (390 mill) partnerlandene. Der bilaterale programmer er begrenset, bør 4. Malawi (591 mill) 9. Tanzania (384 mill) tematiske satsinger gjennom globale og multilaterale kanaler 5. Syria (516 mill) 10. Uganda (360 mill) konsentreres mer om disse landene. Sammensetningen av bistanden kan derfor være både av bilateral og multilateral karakter (såkalt multi-bi), og inkludere satsing gjennom globale initiativer og andre felles givermekanismer. Det bør nedfelles i regjeringens budsjettproposisjon hva den totale bistandsrammen til hvert av disse landene skal være. 48 NORAD: Slik var norsk bistand i 2015 https://www.norad.no/aktuelt/nyheter/2016/slik-var-norsk-bistand-i-2015/

40 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Reduksjonen av antall land vil ha store forvaltningsmessige 5.2.3. Konsentrasjon om utvalgte fordeler, med mindre kostnader og lavere ressursbruk til sektorer forvaltning og kontroll. Det er imidlertid viktig at utfasing av bistanden til etablerte programmer og prosjekter gjøres i Norge bør satse særskilt på innsatsområder og sektorer som samarbeid med de involverte og over tid. gir størst effekt når det gjelder bekjempelse av fattigdom og oppfyllelse av barns rettigheter, og bidrar til bærekraft og KrF vil: mindre avhengighet av bistand på sikt. Dette kan for eksem- • Fortsette den geografiske konsentrasjonen av den bilate- pel gjelde utdanning, helse og landbruk på den ene siden, rale bistanden slik at mer av bistanden går til færre land. som alle bidrar til å redusere fattigdom og bedring av barns Bistanden bør i hovedsak konsentreres om de fattigste levekår, mens energiutvikling og infrastruktur, jobbskaping landene, særlig på det afrikanske kontinentet. Konsen- og næringsutvikling, kan gi inntekter på sikt. Kapasiteten hos trasjon og eventuell utfasing må gjøres forsiktig, over noe bilaterale givere som Norge til å håndtere infrastruktur-pro- tid, og i samarbeid med både partnere i mottakerland og i sjekter er som regel for liten, og bør støttes gjennom multila- Norge. terale utviklingsbanker og investeringsfond som Norfund. • At bistand gjennom frivillige organisasjoner og humani- Samtidig bør det satses på en tredje dimensjon: styrking av tær bistand skal unntas fra konsentrasjonsprinsippet i statens kjernefunksjoner og statlige institusjoner, som er norsk bistand. grunnlaget både for stabilitet og utvikling i alle land. Egen • Erstatte «fokusland»-ordningen med etablerte langsikti- ressursmobilisering gjennom styrket skatteinngang bidrar ge bistandssamarbeid med prioriterte partnerland, basert også til mindre avhengighet av bistand. Dette utgjør ingen på konkrete faglige kriterier vedtatt av Stortinget. egen sektor, men bør gjennomsyre alt samarbeid. Samtidig er • Oppskalere betydelig andelen av norsk bistand, bilateralt det viktig å se innsatsen i de ulike sektorene i sammenheng. og gjennom andre kanaler, som skal gå til de prioriterte Bærekraftsmålene kan i realiteten ikke oppfylles uten å job- partnerlandene. be tverrsektorielt. Da får man også synergi-effekter som ikke kan oppnås gjennom isolert innsats. • Styrke norske ambassader og stedlige representasjoner i

partnerland og gi dem økt ansvar for forvaltning og opp- Det er viktig å få tverrpolitisk enighet om de viktigste tema- følging av deler av bistanden. tiske satsingene, på samme måte som langtidsplaner i andre

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 41 KrFs utviklingsmelding sektorer. Gitt den sterke norske satsingen på helse over de evne til å levere tjenester til egen befolkning. Det forutsetter siste 10-15 årene og enigheten om utdanningssatsingen, også at det er interesse blant giverne for å jobbe i fellesskap. er det naturlig at disse to sektorene blir prioritert for en slik Både globalt og på landnivå bør Norge være en pådriver for langsiktig flerårig satsing. Det bør gjennomtenkes om en bør dette. En bør bl.a. sette som forutsetning at størstedelen av inkludere også 1-2 sektorer til i denne gruppen av tema- norsk bistand til globale initiativer og fond går direkte til til- tiske satsinger. Denne prioriteringen bør gjøres gjeldende tak i de fattigste landene og til å styrke nasjonale systemer. for bilateral så vel som multilateral bistand, globale fond og finansieringsmekanismer. I sistnevnte tilfeller bør en stille Når det gjelder sårbare stater vil særlige forutsetninger gjøre krav om at en betydelig andel av midlene skal gå til program- seg gjeldende, både når det gjelder begrenset absorbsjons- mer på landnivå, og til utvikling av egen kapasitet til å levere kapasitet, store korrupsjonsutfordringer og hvilke sektorer tjenester. Det bør skilles mellom slike innsatsområder og som kan være aktuelle å bistå. Her bør grundige analyser av- andre prioriteringer og spesialisert faglig rådgivning i regi av gjøre sammensetningen av den norske bistandsporteføljen i Kunnskapsbanken (som også kan være et viktig bidrag til å dialog med landets myndigheter og sentrale politiske støtte- styrke statlige institusjoner). spillere (knyttet til en fortsatt fredsprosess i vedkommende land, eller en fredsbevarende operasjon). Tett koordinering Viktige hensyn som godt styresett, demokrati og respekt for for å sikre at bistanden støtter opp om slike fredsprosesser menneskerettighetene, bærekraftsmålene og kvinner og blir svært viktig. Det er også langt mer krevende å få til resul- likestilling, er tverrgående prioriteringer som bør gjennomsy- tater i disse landene, noe som tilsier støtte til færre sektorer re all norsk bistandsinnsats, og bør således ikke regnes som enn for øvrige partnerland og større forvaltningskapasitet. enkeltsektorer med mindre innsatsen er oppe i et volum som Tilsvarende blir bistand til utvikling av statens kjernefunk- tilsier at feltet kan defineres som egen sektor (for eksempel sjoner og grunnleggende sosiale tjenester for en nødstedt 10 – 20 millioner kroner). Det samme gjelder faglig rådgiv- befolkning viktig. ning og institusjonssamarbeid innen et fagområde. Det er først når en bygger betydelige bistandsprogrammer opp i Det er to sektorer som særlig peker seg ut for tverrpolitisk tillegg til den faglige rådgivningen at et fagområde kvalifise- enighet om prioriterte tematiske satsinger over tid, helse rer som egen sektor. og utdanning. Her bør det legges opp til langtidsplaner av den typen som er skissert ovenfor. Det er også her en har de Norsk bistandsinnsats er i større og større grad blitt kana- mest troverdige internasjonale aktørene som kan levere i lisert gjennom bistandskanaler som går utenom staten og felt. Det bør gjøres en full gjennomgang og grundig analyse dens forvaltning i de ulike landene. Multilaterale kanaler, av sektorer og innsatsområder. På grunnlag av dette bør en globale fond og andre institusjoner opererer på grunnlag av foreslå hvilket annet innsatsområde som bør være gjenstand avtaler med statlige institusjoner, men bidrar i ikke alltid til for en tilsvarende prioritering. Siktemålet for gjennomgan- å styrke disse. Dersom landene vi samarbeider med over tid gen må også være forenkling, konsentrasjon og forutsigbar- skal bli mindre avhengige av bistand må deres egen for- het. Gjennom bistandsvolumene som tilgodesees Norfund er valtningskapasitet og evne til å levere tjenester til sin egen næringsutvikling i realiteten et mulig tilsvarende satsings- befolkning styrkes. En styrking av de statlige institusjonene område. Et annet alternativ kan for eksempel være landbruk, må prioriteres i alt sektorsamarbeid. Her er det ikke alltid at gitt fattigdomsfokuset og klimaproblemenes innvirkning på norske eksperter er det beste. En kan like gjerne satse på å matvaresikkerheten i de mest sårbare områdene. Det bør finansiere et sør-sør samarbeid, sekonderingsprogrammer imidlertid vurderes om en har partnere og aktører som er av andre lands eksperter eller bidra med samfinansiering av kvalitativt gode nok til å forsvare en slik satsing. En tilsvaren- institusjoner som er bedre egnet til å levere slike kapasitets- de analyse bør foretas når det gjelder andre sektorer. byggingsprogrammer enn bruk av norsk ekspertise. Det er samtidig svært viktig å få en full oversikt over dagens Færre sektorer i hvert land norske bilaterale bistand, herunder hvilke kanaler og sektorer en har støttet. Med sterkere konsentrasjon, vil store Det er imidlertid situasjonen i det enkelte partnerland som omlegginger bli nødvendig. Sanering av programmer og må avgjøre hvilke sektorer Norge støtter og hvordan. Nasjo- prosjekter bør skje over tid, slik at partnere og aktører har nalt eierskap og mottakerorientering bør være retningsgi- tid til tilpasning. Slike endringer vil også gjøre det mulig å gå vende for den norske bistandsinnsatsen. Gitt behovet for tyngre inn i noen sektorer i prioriterte partnerland. oppfølging og kvalitetssikring bør Norge som hovedregel ikke gå inn i flere enn maksimum 4 sektorer i sin bistand i partnerland, selv om dette dreier seg om både bilaterale og multilaterale innsatser. 5.2.4. Prioriteringer på tvers

Gode fellesordninger som bidrar til felles gjennomføring på 5.2.4.1. Godt styresett, demokrati og landnivå innenfor de ulike sektorene er utvilsomt bedre for menneskerettigheter det enkelte partnerland enn et mangfold av ukoordinerte givere med hver sine programmer og prosjekter. Felles løsnin- Det overordnede målet for utviklingspolitikken er for KrF å bi- ger og bistandsmekanismer der en gjerne bidrar med større dra til at alle mennesker får oppfylt rettighetene som de har i volumer gjør jobben enklere for landene og for giverne. Dette kraft av sitt menneskeverd. Demokratiet er den eneste styre- taler for multilaterale løsninger, felles innsatser eller bila- formen som kan sikre alle menneskers sivile og politiske ret- teralt sektorsamarbeid med felles finansieringsmekanismer tigheter, og demokratisk utvikling er derfor et viktig mål i seg som for eksempel kurvfinansiering. En forutsetning er at en selv. Reelt folkestyre er imidlertid også en viktig forutsetning gjennom dette samarbeidet styrker forvaltningskapasiteten for en utvikling som kommer alle landets innbyggere til gode. i det enkelte landet og statens mulighet til å styrke sin egen Selv om autoritære regimer i perioder kan virke effektive i å

42 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding få på plass gode resultater, viser historien at makt samlet på mulighet til selv å holde lederne ansvarlige for hva de velger få hender uunngåelig fører til korrupsjon, maktmisbruk og en å bruke hele statens finanser til. Det må arbeides internasjo- skjev fordeling av velferden. Skal man lykkes med å bekjempe nalt for å skape oppslutning blant noen likesinnede givere for korrupsjon og vanstyre, er man helt avhengig av åpenhet, å prøve ut et slikt samarbeid. ytrings-, organisasjons- og pressefrihet. At land i perioder gjør store framskritt i kampen mot fattigdom, kan uansett Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et levende aldri godtas som unnskyldning for brudd på demokratiske demokrati. Målrettet bistand til styrking av frivillige orga- rettigheter. nisasjoner i utviklingsland og deres evne til å drive påvir- kningsarbeid må derfor være en viktig del av en helhetlig De fleste utviklingsland har utfordringer når det gjelder utviklingspolitikk. Bistanden som i dag kanaliseres gjennom styresett, demokrati og menneskerettigheter. Dette bør norske ideelle organisasjoner skal i dag i praksis både styrke ikke hindre oss i å samarbeide med disse landene. Norges det sivile samfunnet og oppnå en rekke andre utviklingspoli- bilaterale samarbeid om langsiktig utvikling bør imidlertid tiske mål. En rekke krav knyttet til rapportering på de øvrige forbeholdes land som viser reell vilje til å bevege seg i riktig målene og praktiseringen av «nulltoleranse» for korrupsjon retning. Land med autoritære regimer som ikke viser vilje til gir i dag sterke insentiver til å velge profesjonaliserte sam- bedring, bør ikke gis legitimitet og status gjennom direkte arbeidspartnere basert i hovedstedene som kan levere godt stat-til-stat-samarbeid. Det er viktig å bidra til å styrke stat- skrevne rapporter og feilfrie regnskap. Grasrotorganisasjoner lige institusjoner, som nevnt ovenfor, men disse institusjo- med lokale ildsjeler som er mindre profesjonelle, velges bort nene må også stilles til ansvar for sin forvaltning og sine fordi de i liten grad kan levere rapportene som kreves og ikke beslutninger overfor det enkelte lands innbyggere. har systemene på plass som kan sikre at ingen penger blir borte, til tross for at disse ofte ville vært viktigere bidrag til «Do no harm» er et viktig utgangspunkt for alt utviklingsar- et fungerende demokrati i mottakerlandet. KrF mener det er beid. Bistand har til tider dessverre gjort at lokale myndig- behov for en helhetlig gjennomgang av bistanden til ideelle heter i større grad har blitt stilt til ansvar overfor donorer organisasjoner, med sikte på å gi klarere insentiver til samar- enn overfor egne innbyggere. Det svekker mulighetene for å beid som bidrar til et sterkt og bærekraftig sivilt samfunn, og bygge opp et levedyktig demokrati. Øremerkede bistandsmi- en større satsning på dette feltet. dler til løsninger tenkt ut i rike land, bidrar også til å hemme viktig demokratisk debatt om hvilken vei et land bør velge for I den forbindelse er det også behov for å utvikle tydeligere å arbeide seg ut av fattigdom. For å bidra til mer lokalt eier- retningslinjer for hvordan man skal minimere potensielle skap og reel demokratisk debatt, må vi være villige til å prøve negative effekter av internasjonale organisasjoners arbeid ut nye løsninger i stat-til-stat-bistanden. i fattige land. Det er blant annet viktig å forsøke å unngå at bistandsorganisasjoner driver opp lønnsnivået og i for stor Figur 7: Midler til budsjettstøtte gjennom OECD. grad rekrutterer den best kvalifiserte arbeidskraften i landet bort fra offentlig sektor og lokalt næringsliv.

Handlingsrommet for frivillige organisasjoner, presse og fagforeninger snevres stadig inn i en rekke land over hele verden. Norge må konsekvent tar opp brudd på organisasjons-, ytrings- og pressefriheten både direkte med landene det gjelder og i internasjonale fora. I en tid der andre aktører som Kina blir viktigere samarbeidspartnere for mange utviklingsland, er det desto viktig at Norge og andre likesinnede land stiller opp med støtte til demokratisk utvikling, som disse landene ikke har noen interesse av å støtte opp under. Kilde: OECD 2014 (sektorfordelingen) KrF vil: Budsjettstøtte er den foretrukne bistandsformen for mange • Styrke menneskerettighetsdialoger med land med sårbare utviklingsland, den har bred faglig støtte, er effektiv og bidrar eller svake demokratier, og satse på bistand gjennom til å bekjempe korrupsjon – i tråd med intensjonene i Paris-er- sivilsamfunn i land med autoritære regimer som ikke viser klæringen. Likevel har budsjettstøtte blitt stadig mindre vanlig tegn til bedring, fremfor direkte stat-til-stat-samarbeid. de siste årene (se figur ovenfor), fordi donorlandene frykter • Inngå bistandssamarbeid der myndighetene viser vilje til korrupsjonsproblemer og skandaler knyttet til mottakerlandets å gå i riktig retning når det gjelder styresett, demokrati og pengebruk og ønsker å beholde mer av kontrollen selv. menneskerettigheter.

Både for å la mottakerland selv få styre egne prioriteringer i • Prioritere korrupsjonsbekjempelse i forhold til alle part- utviklingssamarbeidet og for å styrke innbyggernes mulig- nerland. heter til å holde sine ledere ansvarlige, mener KrF det bør • Etablere en forsøksordning med direkte budsjettstøtte gjøres forsøk med å gi direkte budsjettstøtte der betingel- der betingelsene ikke knyttes til hva pengene brukes sene ikke knyttes til hva pengene brukes til, men til målbar til, men til målbar fremgang i åpenhet og demokratisk fremgang i åpenhet og demokratisk behandling av alle deler behandling av alle deler av mottakerlands offentlige bud- av mottakerlands offentlige budsjetter og regnskap, samt sjetter og regnskaper og en fungerende finansforvaltning styrket finansforvaltning. Ved å knytte betingelsene til tiltak og revisjon. som reell parlamentsbehandling, publisering av statsbudsjettet og presse- og ytringsfrihet, vil man styrke velgernes

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 43 KrFs utviklingsmelding

5.2.4.2. Bærekraftsmålene En Norad-evaluering av norsk likestillingsbistand i 2015 49 understreker at det er behov for økt kompetanse på tematik- FNs bærekraftsmål setter agendaen for hvordan verdens ken kvinner og likestilling blant ulike utviklingsaktører. Dette land skal jobbe fram mot 2030. Nettopp fordi utviklingsfel- betyr at det fortsatt er en stor jobb å gjøre innen dette feltet tet er komplekst er disse målene viktige som en agenda for selv etter mange år med et større fokus på viktigheten av å fremtiden, og som kan bidra til at de ulike landene trekker inkludere kvinner i utviklingspolitikken. Den svake kompe- i samme retning. De 17 hovedmålene det er enighet om er tansen på kvinners rettigheter og likestilling i bistandsfor- ambisiøse, men ikke umulige å oppnå. Politisk vilje vil bli valtningen kan reduseres ved bruk av konkrete tiltak. Krav avgjørende. Norge og andre likesinnede land bør jobbe for at om kjønnsanalyser før utviklingsprosjekter settes i gang og disse målene blir realisert og de bør være en viktig del av vårt klare krav til rapportering på kjønn og likestilling i tiltakene engasjement i de landene vi samarbeider med på utviklings- som mottar støtte vil stå sentralt. Med dette må det også føl- området. ge ressurser slik at likestillingskompetansen økes for å møte disse utfordringene. Disse tiltakene må gjelde alle norske Bærekraftsmålene bør gjennomsyre alt Norge gjør på satsninger, også innen multilateral- og bilateral støtte. bistandsområdet og være styrende for prioriteringene. KrF ønsker en tverrsektoriell tilnærming til gjennomføringen av Vi kan ikke si at vi skal satse på kvinner og likestilling uten bærekraftsmålene, der for eksempel helsebistand og ut- å følge dette opp med den finansieringen som behøves. danningsarbeidet integreres i større grad slik at man oppnår KrF vil arbeide for at den politiske viljen styrkes for å oppnå større synergieffekter. Et annet eksempel er fødselsregis- bedre likestilling og ekstra fokus på kvinner og likestilling i trering. Dersom en kan få til en global dugnad for fødselsre- utviklingspolitikken, herunder oppfølging av FNs kvinnekon- gistrering av alle barn og uregistrerte barn i sårbare stater vensjon (CEDAW). I denne sammenhengen ønsker vi et større og kombinere dette med vaksinering og tiltak for barne- og fokus på sivilsamfunnsorganisasjoner, både i Norge, men ikke mødrehelse, kan en oppnå helseeffekter, forbedre oppføl- minst også i samarbeidslandene. God lokal forankring, med- ging i forhold til skolegang og gode styresettresultater. Dette bestemmelse fra kvinneorganisasjoner og andre relevante er også en menneskerettighetssak og kan grunnlaget for alle nasjonale aktører vil være viktig for å kunne lykkes bedre andre tjenester. KrF mener at Norge bør ta et slikt initiativ med den internasjonale likestillingsagendaen. sammen med likesinnede land.

Også når det gjelder miljø, klima og energi kan en oppnå Kjønnsbasert vold resultater ved å jobbe på tvers av sektorer. Det er dessuten Kjønnsbasert vold har store samfunnsmessige konsekvenser svært viktig å gjennomføre konsekvensanalyser for miljøef- og er et av verdens mest utbredte menneskerettighetsbrudd. fekter der dette er relevant, og sørge for at bærekraftsprin- Den er en helsetrussel mot kvinner, men påvirker også deres sippene gjelder for all bistand. All politikk må trekke i samme sosiale, økonomiske og politiske deltakelse. I humanitære kri- retning og en må hindre at tiltak på ett område undergraver ser og konflikt ser vi at kvinner er spesielt sårbare for fysisk innsatsen på andre områder(det såkalte ’do no harm’-prinsip- og kjønnsbasert vold. Kjønnsbasert vold er mangefasettert pet). og omfatter blant annet vold i nære relasjoner, kjønnslem- lestelse, barneekteskap, voldtekt, drap og menneskehandel. Forpliktelsene som følger av bærekraftsmålene bør inne- På verdensbasis er det 700 millioner kvinner som ble giftet bære også en samordning av bistanden blant giverlandene, bort som barn, under 18 år. Av disse var 250 millioner gift før og at en tilstreber felles løsninger. I fellesskap kan en oppnå de fylte 15 år.50 Minst 200 millioner kvinner og jenter har blitt effekter et enkelt land ikke kunne oppnådd alene. Norge utsatt for kjønnslemlestelse i 30 land. Flertallet av disse ble bør ta lederskap for å tilstrebe at bærekraftsmålene kan utsatt for dette overgrepet før de fylte 5 år.51 Dette illustre- gjennomføres i alle våre partnerland, og være en pådriver rer noen av de utfordringene vi fortsatt står ovenfor når det for å sikre nødvendig finansiering til dette. Det er også viktig gjelder kjønnsbasert vold. med tett oppfølging og rapportering, både av egeninnsats og av det man gjør i fellesskap for at bærekraftsmålene kan En utfordring er at kjønnsbasert vold er basert på diskriminering realiseres. og ulikhet. Kvinner må få informasjon om deres rettigheter slik at de kan stille krav til myndigheter og organisasjoner; befolk- 5.2.4.3. Kvinner og likestilling ningen generelt må få tilgang til opplysning og ressurser for å ta tak i dette store problemet. Holdningsendringer og i noen For å kunne gjennomføre de nye bærekraftsmålene og tilfeller også endringer av nasjonale lovverk tar tid. Med økt skape utvikling er deltakelse og involvering av kvinner helt bevissthet øker også muligheten for å stoppe denne volden. nødvendig. Uten involvering av kvinner mister utviklingsa- gendaen sin legitimitet. Derfor vil KrF ha som mål å integrere likestilling og kvinners deltakelse og rettigheter i all norsk 49 https://www.norad.no/globalassets/publikasjoner-2015-/ utviklings og utenrikspolitikk. Denne meldingen har derfor evaluering/evaluation-of-norways-support-to-womens-righ- inkludert kvinner og likestilling i hvert kapittel der dette er ts-and-gender-equality-in-development-cooperation/evaluat- relevant. Likevel er det noen likestillingsområder som tren- ion-of-norways-support-to-womens-rights-and-gender-equality-in-development-cooperation.pdf ger et ekstra fokus og som KrF ønsker å jobbe særskilt for å 50 UNICEF (2014). Ending Child Marriage: Progress and Prospects påvirke. - See more at: http://www.unwomen.org/en/what-we-do/ending-violence-against-women/facts-and-figures#sthash.XtI8ZV- mR.dpuf 51 UNICEF (2016). Female Genital Mutilation/Cutting: A global concern - See more at: http://www.unwomen.org/en/what-we- do/ending-violence-against-women/facts-and-figures#sthash. XtI8ZVmR.dpuf

44 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Hvis vi ønsker å redusere fattigdom og fremme utvikling må politiske organer. Dette har gitt mange positive resultater.54 vi ha målrettede tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold på Den høye kvinneandelen i det nasjonale parlamentet i Rwan- alle områder. Tiltak for forebygging er særskilt viktige og da viser imidlertid at god kvinnerepresentasjon er mulig også ikke minst inkludere gutter og menn. Det er ofte strukturelle uten kvoteordninger (47 %). årsaker som ligger til grunn for slike overgrep og disse kan man redusere ved å starte tidlig med holdningsskapende Kvinners økte politiske deltakelse er viktig fordi kvinner arbeid, for eksempel i skolen. Det er viktig å satse på ungdom da vil kunne påvirke nasjonale politiske systemer, vedtak spesielt. Religiøse og tradisjonelle aktører kan spille en in- av nye lover og regler og hvordan disse skal gjennomføres. strumentell rolle i dette preventive arbeidet. Kvinner trenger Mange land reviderer sine grunnlover og her kan politisk tilgang på trygge rom både i hjemmet og i offentligheten. aktive kvinner spille en stor rolle for å fremme likestilling og Økt sikkerhet og deltakelse i samfunnet for kvinner vil kunne kvinners rettigheter. For eksempel kan dette føre til endring bidra til å bedre likestilling og redusere vold mot jenter og av diskriminerende lover knyttet til arv, eierskap til jord og kvinner. økonomiske rettigheter. Flere politisk aktive kvinner, på alle nivå, vil kunne bidra til fremgang på andre rettighetsområder Politisk deltakelse som er viktige for likestillingen verden over. En sentral del av satsningen på økt likestilling er å øke KrF vil: kvinners politiske deltakelse. I august 2015 var det kun 22% kvinner representert i parlamentene, en økning på 11,3% fra • Øke innsatsen for å sikre universell ratifisering av FNs 1995.52 I januar 2015 utgjorde kvinnelige ministre bare 17% kvinnekonvensjon slik at denne får full implementering totalt og de hadde i hovedsak ansvar for sosiale sektorer.53 globalt. KrF ønsker å fremme kvinners deltakelse i politiske prosesser • Legge vekt på at det utføres kjønnsbaserte analyser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette er viktig for og sikre at jenter og kvinners behov tas hensyn til i alle å kunne lykkes med utviklingspolitikken fremover. I dette utviklingstiltak. arbeidet vil en satsning på nasjonale kvinneorganisasjoner • Styrke tiltak mot kjønnsbasert vold ved å prioritere og støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner være sentralt. preventive og holdningsskapende arbeid og inkludere Kvinneorganisasjoner er viktige for å utvikle og fremme deltakelsen til gutter og menn i dette arbeidet. kvinners lederkompetanse og gjøre dem oppmerksomme på • Legge sterkere vekt på kvinners politiske deltakelse, sine rettigheter og hvordan de kan kreve oppfyllelse av disse. blant annet gjennom støtte til kvinneorganisasjoner og Påvirkningsarbeidet vil være viktig for å endre holdninger og sivilsamfunnsaktører. fremme kvinners deltakelse på lik linje med menn. I en rekke afrikanske land har man ulike kvoteordninger så vel som

økonomiske insentiver for å øke den kvinnelige deltakelsen i 54 For eksempel har Rwanda verdensrekorden i andelen kvinnelige parlamentarikere med 65 prosent, og i Senegal innførte man en 52 Inter-Parliamentary Union, «Women in national parliaments, as at lov om at halvparten av alle politiske representanter skulle være 1 August 2015» kvinner The Economist, 2013 http://www.economist.com/news/ 53 Inter-Parliamentary Union, March 2015, «Sluggish progress on middle-east-and-africa/21589490-quota-systems-are-transfor- women in politics will hamper development» ming-african-parliaments-women-are-winning

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 45 KrFs utviklingsmelding

5.2.5. Satsingsområdene I dette arbeidet er det også viktig å øke innsatsen til tilgang på ungdomsskoler og yrkesfag. Vi når ikke målene for vekst og utvikling om gutter og jenter stopper skolegangen etter 5.2.5.1. Utdanning barneskolen og ikke får tilgang på videre utdanning på ung- Satsning på utdanning for alle er en forutsetning for å domsskole, yrkesskoler, videregående og høyere utdanning. kunne oppnå vekst og utvikling og redusere fattigdom. Et I 2015 er det 61 millioner ungdom som ikke går på skolen 57. sterkt fokus på utdanning vil derfor fortsatt være en viktig Denne trenden må vi snu. satsning for KrF i utviklingspolitikken. Selv om det har skjedd fremskritt de senere årene ble ikke FNs tusenårsmål om å Samtidig er 781 millioner voksne analfabeter 58. At også voks- sikre universell utdanning for alle nådd innen 2015. Selv ne menn og kvinner lærer grunnleggende ferdigheter som å om andelen barn som begynner på skole nå har økt til 91% lese og skrive er svært viktig, og vi har en stor jobb å gjøre for i 201555 er det fortsatt 58 millioner barn som ikke går på å sørge for at også voksne inkluderes i utdanningssatsingen. skole og 100 millioner barn som ikke fullfører barneskolen.56 En av hovedutfordringene for å nå det nye bærekraftsmålet Dette krever at vi fortsetter med målrettede tiltak for å sikre om å sikre inkluderende, rettferdig kvalitetsutdanning for at vi når målene om en universell utdanning for alle. Utdan- alle og fremme livslang læring er å faktisk sikre at «alle» er ning bør derfor være blant de områdene som er gjenstand med. Ulikhetene i tilgang på utdanning øker for de mest sår- for en tverrpolitisk enighet om langsiktig flerårig satsing. bare gruppene, altså fattige og marginaliserte barn, og barn KrF er støtter regjeringens ambisjoner om en fordobling av som bor i konfliktområder.59 Geografiske ulikheter er store, utdanningsinnsatsen, så vel som engasjementet innenfor men over halvparten av alle barn som ikke går på skole bor i det globale partnerskapet for utdanning (Global Partnership Afrika sør for Sahara.60 Selv om det er store forskjeller innad for Education, GPE). Samtidig vil det være viktig å satse på i regionen gir dette oss en viktig veiviser for hvor behovene bilaterale programmer på utdanningsområdet. er størst og hvor det må målrettede tiltak til for å sørge for at alle barn får oppfylt sin rett til å gå på skolen.

57 GMR 2015 55 FN.no 58 GMR 2015 56 UNESCO Global Monitoring Report (GMR) 2015: Education For All 59 GMR 2015 2000-2015 Achievements and Challenges. 60 GMR 2015

46 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Kvalitet er de som mest sannsynlig ikke vil gå på skolen. Det er derfor Det er fremdeles store kvalitetsutfordringer i skolen i mange viktig å opprettholde fokuset på jenter og utdanning. utviklingsland. Godt kvalifiserte lærere er en nøkkelfak- tor for å øke læringskvaliteten i skolen. Til det trengs flere Spesielt er det fortsatt en vei å gå når det gjelder barneek- lærere. KrF vil derfor gå inn for et løft for lærerutdanningen i teskap og skole relatert seksuell vold. Tidlig ekteskap og utviklingsland. KrF vil derfor gå inn for et løft for lærerutdan- graviditet hindrer jenter i å gå på skolen og å fullføre skolen. ningen i utviklingsland. I tillegg mangler de fleste skoler i de fattigste landene det meste. Det er et stort behov for mer og Tiltak som kan bedre jenters skolehverdag er bedre tilgang bedre undervisningsmateriell og andre hjelpemidler til læring. på vann og sanitærforhold, redusere avstanden til skolen, reform av pensum slik at man blir kvitt kjønnsdiskrimineren- Teknologi kan også være viktige hjelpemidler for å fremme de lærebøker, rekruttering av kvinnelige lærere på alle nivå læring. UNESCO viser til at både bruk av radio og mobiltele- og en opplæring i kjønnssensitiv læring. foner er vel så viktige i denne sammenhengen. Radio er en viktig ressurs spesielt for barn som bor i isolerte områder og Sårbare grupper bruk av mobiltelefon er mindre ressurskrevende enn data- For å nå målet om at alle barn skal få gå på skolen så må man 61 maskiner hvor man også har tilgang på internett og video. ha tiltak for å nå de sårbare og marginaliserte gruppene. De med funksjonshemming, urfolk og de som befinner seg i Det er særlig jentene som dropper ut tidlig i skolegangen, komplekse humanitære situasjoner. Det må ekstra tiltak til og langt flere tiltak må innføres for å sikre at de står løpet for å identifisere disse barna og sørge for at de får oppfylt sin ut, slik vi redegjør for nedenfor. Selv om ni av ti barn nå får rett til utdanning på lik linje med andre barn. gå på skole er de barna som fortsatt er ekskludert et alvorlig problem. Det gjelder en del jenter, barn i konflikt, flyktning- Barn med funksjonshemming møter mange ulike former for barn, barn av etniske og religiøse minoriteter og barn med diskriminering som fører til at de holdes utenfor både sam- funksjonsutfordringer. Selv med et fokus på kvalitet, må funnet og skolesystemet. For å bekjempe dette må barn med arbeidet for å sikre alle rett til utdanning fortsette. funksjonshemming få et læringsmiljø som er tilpasset deres behov og som de har fysisk tilgang til, kvalifiserte lærere og For 15 år tilbake lyktes en med å fjerne skolepengene i involvering av samfunnet slik at de inkluderes på lik linje med grunnskolen i de aller fleste utviklingsland. Nå er det imid- andre barn. lertid fare for at skolepengene gjeninnføres. Den kommer- sialiseringen av utdanningssektoren en ser i flere land, der Urfolk møter utfordringer når det gjelder tilgang på utdan- private skoler eid av internasjonale kommersielle aktører tar ning generelt, men også når det gjelder tilgang på en utdan- skolepenger, er et klart faresignal og et brudd på prinsippet ning som passer deres historiske, kulturelle og tradisjonelle om retten til utdanning for alle. KrF mener at Norges stemme behov. Barn fra marginaliserte grupper, som urfolk og andre må være klar og entydig mot en slik utvikling. etniske minoriteter, som har fått undervisning på eget mors- mål, fortsetter skolegangen lengre, har lavere dropout-fre- I flere land er morsmålsundervisning for alle viktig og en vik- kvens og oppnår statistisk sett bedre karakterer etter endt tig del av utdanningsstrategien. Når undervisning og lærebø- grunnskole enn de som ikke har fått dette tilbudet. Utfordrin- ker går på et annet språk enn barnets morsmål hindrer dette ger som tilgang på relevant skolemateriell på sitt eget språk, deres naturlige utvikling. Studier viser at barn i de grunnleg- tilgang på skoler i sitt nærmiljø, da de ofte bor langt fra majo- gende årene av skolegangen presterer bedre dersom de får ritetsbefolkningen, og mangel på lærere fra deres eget miljø lære å lese og skrive på sitt eget morsmål før de må forholde må møtes. Blant urfolk er også tallene på jenter som ikke går 62 seg til et andrespråk. på skole høye.64 Urfolk er en marginalisert gruppe som har krav på en skole som er tilpasset deres behov. Det må derfor Gjennom helhetlige sektorprogrammer kan Norge bidra til iverksettes tiltak slik at også denne gruppen barn får oppfylt å ta tak i alle disse utfordringene og løfte hele utdannings- sin rett til utdanning. sektoren i hvert enkelt land. Her har Norge en viktig rolle å spille. Det er også innenfor denne sektoren at potensialet for Utdanning utover grunnskolen bilaterale programmer er stort, og gjerne gjennom å bidra til felles finansieringsløsninger. Fra norsk side bør den globale Mange unge mangler grunnleggende ferdigheter slik at de lederrollen en har tatt på utdanningssiden følges opp også kan skaffe seg en jobb. I altfor lang tid har yrkesskoler og fag- med et politisk lederskap når det gjelder viktige utdannings- utdanning hatt lav prioritet i internasjonal bistand. Dette har politiske prinsipper og et praktisk lederskap på landnivå. ført til at altfor mange unge ender sin skolegang etter grunnskolen og at de som kommer seg videre til videregående skole ofte utdanner seg til ledighet. Videregående utdanning Jenter i de fleste utviklingsland er legge grunnlaget for en høgsko- Viktigheten av jenters utdannelse har blitt satt på dagsorden le- eller universitetsutdanning de færreste har råd til. KrF og jobbet aktivt med de siste 15 årene. Det er flere jenter i har lenge påpekt at videregående utdanning i mange fattige barneskolen, men færre i ungdomskolen. Det er fortsatt 65 land, ikke minst i Afrika, ofte har en for teoretisk innretning 63 millioner jenter som ikke går på barne- eller ungdomsskole. og i for liten grad gir ungdom en mer praktisk rettet yrkes- Igjen er det de fattigste som faller utenfor, fattige jenter opplæring som er tilpasset behovene i arbeidsmarkedet.

61 GMR 2015 62 http://www.mlenetwork.org/faq 63 UNESCOs Global Monitoring Report (GMR)2013/14 64 International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA)

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 47 KrFs utviklingsmelding

Svaret for det store flertallet av unge er yrkesutdanning eller • Legge økt vekt på støtte til utdanningstiltak i humanitære fagskoler. Det er svært viktig at den globale satsingen på kriser. utdanning følges opp med et tilsvarende løft for yrkesfagene • Støtte opprettelsen av «Speedschools», hvor barn og og fagskolene i utviklingslandene. Globale tiltak må til for å voksne som har mistet deler av utdanningen, kan ta dette gjøre noe med dette. Utdanningen må gjøres mer relevant for igjen og fullføre utdanningsløpet. arbeidslivet med en betydelig satsning på en yrkesutdanning • Være en pådriver for å få på plass systemer som bedre kan som tar utgangspunkt i de behovene som arbeidslivet tren- måle kvaliteten i utdanningsbistanden. ger. Yrkesskoler og fagskoler må utvikles slik at de samsvarer med arbeidsmarkedet. • Arbeide for at morsmålsbasert flerspråklig utdanning inkluderes i utdanningsstrategiene der dette er naturlig, Jenter, funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper og at kompetanse og ressurser innen morsmålsundervis- må også få økt tilgang til disse skolene. ning økes.

Det nyetablerte programmet for yrkesopplæring – 5.2.5.2. Global helse Building Skills for Jobs Mye er oppnådd KrF ser det derfor som positivt at regjeringen i september FNs tusenårsmål, og den brede samlingen om målbare, 2016 iverksatte et nytt program for yrkesopplæring – «Buil- ambisiøse og tydelige målsettinger, bidro til fornyet fokus ding Skills for Jobs». Det er i første omgang avsatt 50 millio- og framdrift i internasjonalt utviklingsarbeid. Tre av åtte ner kroner i støtte til prosjekter som kan startes raskt og over tusenårsmål omhandlet spesifikt helse. Det gjaldt mål 4 en femårsperiode er det dessuten lagt opp til å kunne bruke om å redusere barnedødeligheten, mål 5 om å redusere inntil 450 millioner kroner i støtte til prosjektideer og skisser svangerskapsrelatert dødelighet og mål 6 om å bekjempe som kan resultere i framtidige yrkesrettede utdannings- spredningen av HIV/Aids, tuberkulose, malaria og andre prosjekter. Begge formene for støtte har som mål å linke smittsomme sykdommer. næringsaktører og offentlige aktører. Det er oppnådd svært gode resultater innen global helse og Etter KrFs syn kan et slikt samarbeid bidra til å fremme mer de helserelaterte tusenårsmålene, selv om det fortsatt er arbeidsrettet utdanning som det er etterspørsel etter. Ved mye som gjenstår. På tross av befolkningsvekst i utviklings- gjennomføringen av en satsing på en mer markedsrelevant land, har antallet barn som dør før fylte fem år blitt mer enn utdanning er det samtidig viktig å sikre at den blir knyt- halvert, fra 12,7 millioner i 1990 til 6 millioner i 2015. Nå dør tet opp til det offentlige utdanningstilbudet. Norge må gi det altså 17.000 færre barn hver dag, enn i 1990. markant økt støtte til utviklingen av en bærekraftig offentlig yrkesutdanning og ikke bare støtte supplerende kvalifise- Dødeligheten for mødre i forbindelse med svangerskap og ringsprogrammer spesielt tilpasset behovene til utenlandske fødsel ble nesten halvert fra 1990 til 2015. Nye tilfeller av investorer. Derfor er det viktig at også nasjonale og lokale HIV smitte har sunket med 40 prosent mellom år 2000 og aktører har tilgang til de nye støtteordningene. 2013, fra rundt 3,5 millioner til 2,1 millioner. For barn har antallet nye HIV-smittede gått ned med 58 prosent siden 2001. Over 6,2 millioner dødsfall på grunn av malaria har blitt Høyere utdanning forhindret mellom 2000 og 2015. Samlet sett har forventet Den unge arbeidsstyrken må også få tilgang til utdanning på levealder ved fødsel økt med 6 år siden 1990. høyere nivå innen akademia. Samarbeid mellom norske uni- versiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i utvalgte Resultatfokusert og globalt koordinert bistand har vært utviklingsland er et virkemiddel som kan bidra til å høyne avgjørende for å redde liv og bedre helsen til millioner av kvaliteten i høyere utdanning. mennesker. Ved å bedre folks helse, har bistanden bidratt til å bygge og forsterke ryggraden for økonomisk og menneske- KrF vil: lig utvikling i fattige land. Redusert sykdomsbyrde gir direkte • Videreføre satsningen på utdanning og spesielt prioritere besparelser i et lands helseutgifter. Bedre helse forløser tilgang på ungdomsskoler og videregående skoler. også arbeidskraft, styrker enkeltfamiliers økonomi og bidrar • Arbeide for et løft for yrkesutdanningen globalt og i norsk til samfunnets stabilitet og produktivitet. bistand og bidra til at den er markedsrelevant og knyttet opp til det offentlige utdanningstilbudet. Tross formidabel framgang er det fortsatt store helseutfor- • Styrke globale initiativ for å redusere analfabetisme, dringer – særlig i de fattigste landene og i konfliktområder. inkludert økt finansiering til nasjonale alfabetiseringspro- grammer. Prioriteringer av helsebistanden til de fattigste • Legge økt vekt på kvalitet i utdanningsbistanden med landene fokus på en betydelig økning i antall lærer og kvalifiserte Norsk helsebistand bør være i tråd med bærekraftsmål 3 som lærere, samt utvikling av pensum og tilgang på lærebøker er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett og læremateriell som er kulturelt tilpasset lokale behov. alder. For å sikre bærekraft med hensyn til resultater må helsebistanden innrettes slik at den styrker og motiverer økt • Fortsette det internasjonale arbeidet for å øke antall innenlandsk investering for helse; ledet av myndighetene, jenter som går på og fullføre skolen, med spesielt fokus på men der både sivilsamfunnet, privat sektor og utviklingspart- fattige jenter. nere bidrar til og opererer innenfor overordnede planer. • Prioritere inkludering av marginaliserte grupper i skolen og innføre målrettede tiltak slik at disse har tilgang til et læringsmiljø og ressurser tilpasset deres behov.

48 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Andelen av norsk bistand som går til helseformål har gått noe opp de siste årene. I 2010 utgjorde helsebistanden 11 prosent av norsk bistand, i 2014 hadde helseandelen økt til 14 prosent. Det tilsvarende tallet for 2015 ligger ifølge Norad på mellom 12,5 og 13,5 prosent av de tilsammen 34,5 milliarder kroner som Norge brukte på bistand.

KrF støtter en fortsatt høy prioritering av helsebistand, som en av de sektorene hvor bistandskronene kan gjøre mest for flest mennesker og som bør være gjenstand for en tverrpolitisk enighet om flerårig langsiktig satsing.

Figur 8: Norsk helsebistand 2005-2015

Også globale fond, som GAVI, vektlegger i økende grad styrking av helsesystemer. Norge må bidra politisk til å ytterlige- Kilde: Norad re forsterke dette fokuset. Ved å forene kreftene enda bedre, kan de sterke drivkreftene for vaksinedekning brukes til å Oppslutning om globale helseinitiativer fremme nasjonalt dekkende helsesystemer. De siste tiårene har det skjedd en betydelig dreining av den norske helsebistanden med større vekt på globale initiativ Det er behov for bedre koordinering og samarbeid av rettet mot målrettede enkeltintervensjoner som vaksiner mot innsatsene på dette feltet, gjennom en felles plattform for utbredte barnesykdommer og visse smittsomme sykdommer helsesystemstyrking for de ulike internasjonale initiativ. Det som aids og malaria. Støtten til dette er i stor grad kanalisert nye Global Financing Facility for Every Woman Every Child gjennom internasjonale fond, i første rekke Den globale vaksi- (GFF) er opprettet med dette formålet. Her er Norge en av nealliansen (GAVI) og Det globale fondet mot Aids, Tuberkulose initiativtaker og største bidragsyter. Fondet er etablert i og Malaria. Økningen av støtten til globale initiativer har fått Verdensbanken, som har tatt ledelsen sammen med H6+ (de politisk oppmerksomhet, gjerne knyttet til disse initiativenes helserelaterte FN organisasjonene) . KrF støtter prioriterin- 65 sterke resultatfokus og gode dokumentasjon av effektene av gen av GFFs arbeid. innsatsen. Norge har vært en pådriver for at både GAVI og Det globale fondet må bidra til å styrke nasjonale helsesystemer og Forsterket innsats mot barnedødelighet ikke drives som rene vertikale initiativer på siden av nasjonale Sjansen for å dø før fylte 5 år er 15 ganger større i Afrika sør systemer. Med assistanse fra de globale helseinitiativene har for Sahara enn i rike land. Til tross for at det er gjort store en rekke fattige land oppnådd høy vaksinedekning til tross for fremskritt i å redusere barnedødelighet de senere årene dør at de har svake helsesystemer. Den norske satsingen gjennom fortsatt omkring 6 millioner barn under 5 år hvert år. De aller disse globale initiativene fortsetter: Regjeringen lovet i sep- fleste av disse barna kunne vært reddet dersom de hadde til- tember 2016 å øke det norske bidraget til Det globale fondet gang til enkle og billige midler slik som vaksiner og medisiner, for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria til 2 milliarder rent vann og bedre sanitærforhold. kroner for perioden 2017 til 2019. Ifølge FNs nye bærekraftsmål skal alle land ha som mål å En rekke land vil frem mot 2030 gå over fra lav- til mellomin- redusere barnedødeligheten til under 2,5 prosent innen ntektsstatus på grunn av økonomisk vekst og vil dermed gå 2030. Målrettet innsats er nødvendig for å nå dette målet. fra å være støttet av GAVI til å måtte ta ansvar for en større I gjennomsnitt må utviklingslandene fortsette å redusere andel egenfinansiering av vaksiner. Denne overgangen bør barnedødeligheten med 4 prosent årlig, mens det i Afrika er følges nøye, og det må vises en viss fleksibilitet for å hindre nødvendig med en årlig reduksjon som er dobbelt så stor som at vaksinearbeidet i disse landene blir satt tilbake. dette.

I de fattigste landene blir en sentral utfordring for vaksi- De tre viktigste dødsårsakene blant barn er komplikasjoner neprogrammene i tiden framover å nå ut til de siste 10-20 hos nyfødte (som pusteproblemer og infeksjoner, særlig prosent av befolkningen, de som hittil ikke er nådd. For å øke blodforgiftning), lungebetennelse og diaré. Det forårsaker dekningsgraden slik at alle blir vaksinert, må det satses mer 70 prosent av dødsfallene. på utbygging av helsesystemer. Det betyr flere helsestasjo- ner i utkantstrøk, i noen urbane slumområder – og ikke minst Den mest kritiske fasen for ethvert barn er de første timene i områder rammet av kriser, konflikt eller krig. Det betyr økt og dagene etter fødselen. Halvparten av alle dødsfall skjer i behov for helsefaglig utdanning. Dette må prioriteres høyere i årene framover. 65 http://www.globalfinancingfacility.org/

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 49 KrFs utviklingsmelding løpet av den første måneden. Tilgang til kyndig helsehjelp i Innsats mot tobakk denne fasen er avgjørende. I dag foregår 70 prosent av alle Tobakk dreper opp mot halvparten av sine brukere, nesten fødsler i utviklingsland med assistanse av helsepersonell, 6 millioner mennesker hvert år ifølge tall fra WHO. Om ikke en økning fra 60 prosent i 2000. Denne andelen må økes, tiltak settes i verk raskt, vil tallet øke til 8 millioner i 2030. samtidig som kvaliteten på tjenestene må styrkes. Bedring Nesten 80 prosent av jordens 1 milliard røykere bor i lav- og av kvinners helse og ernæring før og under graviditet er også mellominntektsland. Norge må bidra til anti-tobakks-arbei- viktig, både for deres egen del, for å redusere antall dødføds- det internasjonalt gjennom oppfølging av den internasjonale ler og for de nyfødtes helse og utvikling. rammekonvensjonen om tobakkskontroll, og gjennom støtte og dele av erfaring når det gjelder tobakksregulerende tiltak Sykdommer som særlig rammer barn fra én måneds alder, som økte skatter, mer informasjon, bildebruk på pakker, som lungebetennelse og diaré, kan forebygges ved at flere reklameforbud og røykeforbud på offentlige steder. spedbarn ammes lenger, ved bedre sanitærforhold og tilgang på rent vann. Malaria kan forebygges ved bruk av myggnett, Tilgang til rent drikkevann noe som er i ferd med å bli vanlig praksis i en rekke land. Hvert år dør 1,7 millioner mennesker som følge av dårlig tilgang på vann og sanitære tjenester og halvparten av verdens Tilgang til trygg svangerskaps- og fødselshjelp er viktig også sykehusplasser fylles av mennesker som lider av sykdommer for de 800 kvinnene som hver dag dør i forbindelse med relatert til skittent vann66. Utbygging av infrastruktur for å barnefødsel og graviditet. Komplikasjoner i forbindelse med gi folk tilgang til rent vann og for å sørge for tilstrekkelige tidligfødsel fører til mer enn 1 million dødsfall hvert år. Mer forbedrede sanitærforhold er en helsemessig prioritet.. enn tre-fjerdedeler av disse barna kunne overlevd gjennom enkel og kostnadseffektiv behandling. Det er gjennom en helhetlig innsats, der det satses på både vaksiner, bedre Behov for bedre koordinering og finansiering ernæring, rent vann og bedre tilgang på helsetjenester at The Lancet Commission on Investing in Health har tatt til flest liv kan reddes før fylte 5 år. Norge må arbeide for en slik orde for etableringen av en global finansieringsplan for hel- helhetlig tilnærming i kampen mot barnedødelighet. se67. Det er behov for en slik helhetlig plan kan bidra til brede allianser, som er viktig i all bistand, og unngå at satsinger leg- Motvirkning av «hjerneflukt» i helsesektoren ges ved siden av hverandre og i verste fall blir konkurrerende. Et slikt forslag bør utredes nærmere og bør i så tilfelle søkes Mange lands helsevesen har store mangler når det gjelder koordinert i FN som del av arbeidet med bærekraftsmålene. faglig kvalifisert helsepersonell. Personellkrisen er til dels Verdens Helseorganisasjon (WHO) er en nøkkelinstitusjon i skapt av at utdannet personell rekrutteres til bedre betalte arbeidet for global helse. WHO har behov for reformer ut fra jobber i høyinntektsland. Slik «hjerneflukt» rammer ikke de nye utfordringene. Industrilands vilje til finansiering av bare helsesektoren, men også denne. Med økende tilgang til WTO henger sammen med viljen til reformering av organi- massemedier og informasjon om arbeidsmuligheter uten- sasjonen. KrF mener at Norge bør jobbe for en evaluering av lands, vil emigrasjon av ressurssterke personer forbli en WHO og bidra til nødvendige reformer. utfordring i mange fattige land. Det viser også behovet for å gi helsearbeidere forutsigbarhet om sysselsetting, bedre KrF vil: bo- og arbeidsvilkår, karrieremuligheter lokalt – kort sagt det langsiktige arbeid for å styrke nasjonale helsesystemer. • Prioritere bekjempelse av barne- og mødredødelighet, Personellkrisen handler også om skjev fordeling av helsear- reduksjon av sykdomsbyrden gjennom forebyggende beidere mellom rurale og urbane strøk. Dårlige boforhold og helsearbeid og styrking av nasjonale helsesystem og ut- manglende servicetilbud i utkantene gjør at det er vanskelig danning av helsepersonell for å sikre alle rett til grunnleg- å fylle stillingene med kvalifisert personale. Økt rekruttering gende helsehjelp. lokalt kan være et godt virkemiddel for å fylle slike stillinger. • Fortsatt satse på globale helseinitiativer som kan dokumentere høy resultatoppnåelse, slik som GAVI og Det glo- Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter bale fondet. Norge må bruke sin innflytelse til å sikre økt Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) favner et vektlegging av helsesystembygging og at vaksinearbeidet bredt spekter av rettigheter som trygg graviditet og fødsel, inngår i nasjonale helseplaner som er bærekraftige. forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdom- • Prioritere arbeidet med å sikre at retten og tilgangen til mer, og familieplanlegging. Tilgang og bruk av prevensjons- grunnleggende helsetjenester og vaksinasjonsprogram- midler bidrar til at aborttallene går ned og begrenser farlige mer oppnås også i sårbare stater og konfliktrammede aborter for både mor og barn. Disse rettighetene er i ferd områder. med å bli svekket i flere land og i multilaterale og regionale • Bidra til at helse prioriteres og fokuseres innen humani- fora. Det er derfor viktig at Norge fortsetter arbeidet med å tær innsats, med et langsiktig bistandsperspektiv. forsvare og styrke disse rettighetene. Seksuelle minoriteter • Styrke innsatsen på SRHR med spesielt fokus på seksual- utsettes for grove menneskerettighetsbrudd i mange land og veiledning og tilgang til prevensjonsmidler. arbeid for avkriminalisering av homofil praksis og bekjempelse av vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet vil stå sentralt i dette arbeidet. Holdnings- skapende arbeid og støtte til lokalt påvirkningsarbeid vil være viktig i den videre satsningen på SRHR, sammen med seksualveiledning og økt tilgang til prevensjonsmidler. Dette er også viktig i den fortsatte kampen mot HIV/AIDS. 66 http://fivas.org/vann-og-sanitaer/vann-og-sanitaer/ 67 http://www.thelancet.com/commissions/global-health-2035

50 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

5.2.5.3. Jordbruk og matsikkerhet drede produksjonsforhold og for dårlig tilpasningsevne. Fra før er avlingsnivået på kontinentet langt lavere enn verdens- Jordbruk er en viktig del av fattigdomsorientert bistand. gjennomsnittet. Importbehovet er økende og det er allerede i 70 % av verdens ekstremt fattige lever på landsbygda i utvi- dag et stort underskudd på matvarer. Norsk støtte til jordbruk klingsland, hvor det finnes få andre inntektsmuligheter enn bør derfor spesielt innrettes mot Afrika. Landbruket i Afrika jordbruk. Vekst i jordbruket er mer enn dobbelt så effektivt sør for Sahara er særlig utsatt, men også områder i Sahelbel- for å bekjempe fattigdom som vekst i alle andre sektorer tet, der folkegrupper som lever på marginene når det gjelder (Verdensbanken). En omfattende studie fra Department for husdyrhold og matproduksjon kan miste sitt utkomme. Dette International Development (DfID) fra 2014 viser sammen- fører også mange på flukt. Norge støttet i mange år et eget heng mellom vekst i jordbruket og reduksjon i fattigdom. utviklingsprogram i Sahel-beltet mot desertifisering eller Sammenhengen mellom jordbruk, økonomisk vekst og fat- forørkning. Det bør vurderes om tilsvarende tiltak bør igang- tigdomsreduksjon er vesentlig. Få land har klart å skape utsettes i et klimaperspektiv. Det må imidlertid også tas hensyn vikling uten en landbrukssektor som sørger for matsikkerhet til andre geografiske områder hvor matsikkerheten er truet, og legger grunnlag for industrialisering og effektivisering av som flomutsatte områder i Asia. matproduksjon og i neste omgang annen næringsutvikling. Dette var også grunnen til at Bondevik II-regjeringen vedtok Kvinner har færre muligheter og svakere rettigheter enn en egen handlingsplan for landbruk i utviklingssamarbeidet. menn i de fleste utviklingsland. Dette kommer særlig til syne i rurale områder i jordbrukssamfunn. Kvinner utgjør Siden denne tiden har nye utviklingstrekk gjort en satsing over halvparten av arbeidsstyrken i jordbruket og står for på landbruket enda viktigere. Verdens matproduksjon trues store deler av matproduksjonen på det afrikanske kontinen- av klimaendringer. Få andre sektorer er så avhengige av tet. Samtidig har kvinner dårligere tilgang til ny kunnskap, velfungerende økosystemer som jordbruket. Økt temperatur, opplæring og ressurser i jordbruket og i samfunnet ellers. svingninger i nedbørsmengder og mer ekstremvær får katas- Dersom kvinnenes potensial som bønder fullt ut skal realise- trofale følger for fattige bønder og gjør det vanskelig å skaffe res er det behov styrket likestilling. seg et levebrød på landsbygda i utviklingsland. Dette smitter over til hele samfunnet. Det kan skape ustabilitet og svekke Favorisering av menn hindrer matsikkerhet: Estimater hardt tilkjempet fremgang, slik vi ser i for eksempel Etiopia gjort av FNs organisasjon for ernæring og landbruk viser av etter den ekstreme tørken som rammet deler av landet i 2015 produktiviteten i jordbruket på verdensbasis ville økt med og 2016. Arbeid med klimatilpasning må være en viktig del 20 % dersom kvinner hadde hatt tilgang til, og kontroll over, av jordbruksbistanden. Både endrede produksjonsmetoder de samme produksjonsressursene som menn. Dette kunne som vanningsanlegg, og forskning på klimatilpassede sorter redusert antallet som sulter i verden med mellom 11 og 17 er nødvendig. %. Økt støtte til jordbruk må kombineres med særlig fokus på kvinner. Støtten bør innrettes slik at den sikrer kvinner bedre Det afrikanske kontinentet pekes på som et av de mest sår- tilgang til opplæring, ny teknologi, kreditter og markeder, bare for klimaendringer, både på grunn av høy risiko for en- samt kontroll og økt innflytelse over produksjonen.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 51 KrFs utviklingsmelding

Nesten 800 millioner mennesker sulter. I tillegg lider omkring 5.2.5.4. Klima, miljø og fornybar energi to milliarder mennesker av såkalt skjult sult – mangel på viktige Bærekraftmålene og Paris-avtalen, som bør definere de over- mineraler og vitaminer. Det kan gi varige og uopprettelige ordnede målene for utviklingspolitikken framover, har som helseskader. Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. grunnpremiss at beskyttelse av miljø og naturressurser og Nok og næringsrik mat er en forutsetning både for god helse begrensing av klimaendringer er forutsetninger for økono- og for evnen til å lære. Nesten halvparten av alle dødsfall blant misk fremgang og utvikling. Dersom vi ikke klarer å gjøre noe barn under fem år skyldes underernæring. En godt utviklet med klima- og miljøtruslene vil det undergrave mye av det jordbrukssektor er forutsetningen for å sikre god ernæring. som er oppnådd de siste årene når det gjelder utvikling og Bistanden må hensynta at bønder i Afrika er en svært hetero- fattigdomsreduksjon. gen gruppe: Mindre enn 1 % er kommersielle storskalabøn- der, 10 % er markedsrettede bønder og opp mot 80 % kan Miljø og fattige menneskers livsvilkår henger nøye sammen. karakteriseres som småskala bønder som hovedsakelig driver Oppfølging av bærekraftsmålene og Paris-avtalen krever selvbergingsjordbruk. Disse har ulike behov. Norsk bistand både en styrking av miljø- og ressursforvaltningshensyn i til jordbruk bør primært innrettes mot småskala bønder for eksisterende bistand, og det sikres tilstrekkelige midler til å ha størst mulig fattigdomsbekjempende effekt. Jordbruket miljøtiltak i utviklingsbudsjettet, herunder til bærekraftig kan støttes gjennom ulike multilaterale aktører som IFAD og forvaltning av de fattiges naturressurser som jord, skog, frivillige bistandsorganisasjoner og -aktører, i tillegg til Nor- vann og biologisk mangfold. fund. Det bør vurderes om en på norsk side vil ha kapasitet til egne bilaterale programmer på jordbruksområdet. Alle tiltak som finansieres gjennom norsk bistand må ta hensyn til behovet for klimatilpasning, og planlegges med tanke KrF vil: på at klimaendringer vil føre til mer ekstremvær og at det • øke innsatsen innen jordbruk og matsikkerhet og støtte derfor blant annet må sørges for at tiltakene er dimensjonert prosjekter som sikrer bærekraftig produksjonsøkning for med tilstrekkelig motstandsdyktighet («resilience»). småbønder. • at Norge bidrar med investeringer og bistand som gir Det er en klar sammenheng mellom klimaendringene og småprodusenter tilgang til innsatsfaktorer og moderne menneskeskapt forurensning, knyttet til spesielt energipro- teknologi. duksjon. I tillegg til at rike land må redusere våre klimagassutslipp, kan utviklingspolitikken bidra til å skape endringer i • at Norge støtter program som satser på diversifisert fattige land, særlig hva gjelder satsing på fornybar energi. matproduksjon som sikrer variert og sunn mat for barn og familier. • sikre oppbygging av veiledningstjenester i jordbruket Skogsatsingen i offentlig, privat og frivillig sektor med vektlegging på Trær og jordsmonn binder store mengder karbon, og ved landbruks- og skogbruksopplæring for å utdanne gode hugging av trærne slippes CO2 ut i atmosfæren. Avskoging veiledere, med særlig vekt på kvinner. og skogforringelse er den andre største årsaken til global oppvarming, og er direkte årsak til rundt 12-15 prosent av de • prioritere prosjekter som kan skape arbeidsplasser i globale utslippene av drivhusgasser – mer enn utslipp fra alle tilstøtende næringer til jordbruket (foredlingsindustri, verdens biler. grossistledd, detaljister, transportører og næringsmidde- lindustrien). KrF mener at Norge fortsatt bør være et ledende land innen • støtte opp under initiativ som sikrer småbøndene større arbeidet for å begrense avskoging og skogforringelse. I vide- innflytelse i flere ledd av verdikjeden, herunder de større re klimaforhandlinger, allerede fra og med COP 22 bør Norge markedsaktørene, og dermed bedre inntjeningsmulighe- jobbe for at skog blir integrert i avtalen for å nå togradersmå- ter. let. • bidra til at småprodusenter har adgang til hjelpemidler som styrker deres stilling overfor oppkjøpere, blant annet I det norske klima- og skoginitiativet står bidraget til REDD+ oppdaterte prisnivåer gjennom omsetningsleddene via sentralt. Gjennom REDD+ arbeidet finansierer Norge beva- mobil teknologi. ring av tropisk skog mot hogst og rydding til landbruksformål. • at Norge skal arbeide for å sikre småbønders eiendoms- Norge er en betydelig bidragsyter til REDD+ og har de senere rettigheter, med spesielt fokus på kvinner. Et kjønns- og årene bevilget om lag 3 milliarder kroner årlig til dette arbei- likestillingsperspektiver må integreres i all jordbruksbi- det, som innebærer at rundt 9 prosent av all norsk bistand stand. går til skogsatsingen. Dette gjør også mellominntektslandet Brasil til den største mottakeren av norsk ODA-godkjent bistand utenfor Norge.

52 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

De norske bidragene til REDD+ evalueres jevnlig på konsu- lentbasis, men gitt den store andelen av det totale bistands- Bærekraftmål 13: budsjettet som disse bidragene representerer er det behov «Ta aktivt og umiddelbart ansvar for å bekjempe for en mer helhetlig evaluering hvor en også vurderer innret- klimaendringer og konsekvensene av disse» ning, effektivitet og måloppnåelse av REDD+. KrF vil derfor ta initiativ til en bred og uavhengig vurdering av effekten på Bærekraftmål 7: klimautslipp og utviklingspolitiske mål av Norges klima- og «Sikre tilgang til pålitelig og bærekraftig energi som alle kan skoginitiativ. Vurderingen må inkludere en sammenlikning ha råd til» av andre klimapolitiske virkemidler både med hensyn til utviklingseffekt og utslippsreduksjoner. Denne evalueringen vil gi bedre grunnlag for å vurdere innretningen på det norske bidraget til REDD+. KrF mener derfor at utviklingspolitikken baseres på internasjonale avtaler og konvensjoner om naturressurser og Bærekraftig naturressursforvaltning biologisk mangfold i utviklingsland, blant annet Aichi-målene Land, vann, fisk og skog er naturressurser som gir et direkte under konvensjonen om biologisk mangfold, og Norge må inntekts- og livsgrunnlag for de fleste mennesker i utvi- jobbe for at disse konvensjonene implementeres. klingsland. Bærekraftig utnyttelse av disse ressursene er en forutsetning for å øke matsikkerheten og skape grunnlag Norge bør støtte utviklingslands arbeid med vern og bæ- for utvikling i et langtidsperspektiv. De fattigste befolk- rekraftig forvaltning av globalt viktige naturområder og ningsgruppene rammes hardest av miljøødeleggelser, tap av økosystemer i samarbeid med lokalsamfunn. Som del av den fornybare naturressurser og naturkatastrofer. Hvordan res- politiske dialogen med myndighetene i utviklingsland bør sursene forvaltes er derfor også helt sentralt for å forebygge Norge jobbe for at urfolksgrupper får anerkjent tradisjonelle katastrofer, og for utviklingslands muligheter til å bekjempe kollektive rettigheter til naturressurser som land, skog, vann, fattigdom. vilt og fisk.

I tillegg å være et sentralt element i kampen mot klimaendringer, har tropisk skog avgjørende betydning for lokale og regionale nedbørsmønstre, og for matproduksjon langt utenfor skogens grenser. Utviklingspolitikken må bidra til å bevare disse økosystemtjenestene som er livsviktige både for lokalsamfunn i sør og over tid også for hele menneske- heten, og hensynet til bærekraftig forvaltning av naturressurser som skog, jord og vann bør integreres i relevante sektorer av norsk bistand.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 53 KrFs utviklingsmelding

av ny infrastruktur skal bistå samarbeidsland med å øke REDD+ strømproduksjon ut på sentralnettet, gi sikrere strømforsy- ning i et mer robust strømnett og være med på å elektrifisere REDD er et engelsk akronym som betyr reduserte utslipp landsbygda. 68 fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland - på engelsk: «Reducing Emissions from Deforestation and forest Behov for risikovillig kapital for satsing på fornybar Degradation in developing countries.» I de internasjonale energi klimaforhandlingene inkluderer REDD+ også bærekraftig De siste årenes raske teknologiske utvikling har gjort sol, skogforvaltning, skogbevaring og økning av karbonholdet i vind og biomasse stadig mer konkurransedyktig med fossile eksisterende skoger. energikilder. Utfordringen er imidlertid ofte at de fornybare alternativene er avhengig av større investeringer og trenger

en lenger tidshorisont for å være lønnsomme. Den viktigste Det er opprettet flere program administrert av etablerte bremsen for utvikling av fornybar energi i utviklingsland er multilaterale organisasjoner, som kanaliserer økonomisk derfor mangelen på̊ risikovillig og langsiktig kapital. og teknisk støtte til utviklingslandene som arbeider med REDD. Verdensbanken administrerer to slike initiativ, Norfund har allerede vist hvilke muligheter det er innen og FN har opprettet FNs REDD-program (UN-REDD energisektoren i fattige land gjennom betydelige investerin- Programme). UN REDD Programme (FNs REDD-program) ger innen særlig vannkraft og solenergi. KrF mener det fort- er ikke det samme som, og må ikke forveksles med, REDD+ satt må settes av betydelige midler til at Norfund skal kunne eller det internasjonale arbeidet med REDD+ under FNs bidra til ytterligere vekst gjennom investeringer i fornybar klimakonvensjon (UNFCCC). energi (se også eget kapittel om Norfund).

KrF mener Statens Pensjonsfond utland (SPU) også bør få Kilde: Wikipedia mandat til å investere direkte i fornybar energi, som solpar- ker og vindenergianlegg. Med et infrastrukturmandat vil SPU kunne være med å drive teknologiutviklingen framover og Tilgang til ren energi prisene på fornybar energi ned, samtidig som man får god av- To tredjedeler av de globale klimagassutslippene kommer kastning og bidrar til å spre risiko (se eget kapittel om SPU). i dag fra energisektoren. Det er de rike landene som har bidratt mest til utslipp som har ført til klimautfordringene vi Flere norske selskaper investerer allerede betydelige nå står overfor. Samtidig vet vi at utviklingsland er avhengige beløp innen fornybar i utviklingsland. KrF mener GIEK og av en dramatisk økning i tilgangen til energi for å kunne bidra Eksportkreditt Norge i enda større grad må kunne bidra til å til at flere løftes ut av fattigdom. Det er ikke mulig å nå målet mobilisere norske aktører til flere slike investeringer. I dag om å begrense klimaendringene til «godt under to grader», er disse verktøyene i for stor grad rettet inn mot tradisjonell slik verden ble enige om i Paris, dersom utviklingslandene vareeksport. En endring bør legge til rette for økt eksport følger samme fossile utviklingsvei som de rike landene. Vi av norsk kompetanse og kapital, som det er stort behov for i har derfor et stort ansvar for å bidra til at energibehovet utviklingslandene (se også eget kapittel om private investe- deres i størst mulig grad dekkes av fornybare energikilder, ringer). samtidig som det største ansvaret for å redusere klimautslippene påligger de rike landene. Gjennom Statens pensjonsfond utland, Norfund, statlig eide selskaper og forbedrede ordninger for private investerin- Tilgang til ren energi er en nøkkel til fattigdomsbekjempelse, ger, mener KrF det bør være mulig å bidra til å bygge opp en og oppnåelse av flere av bærekraftsmålene, inklusive fat- grønn finansklynge i Norge. Gjennom investeringer i fornybar tigdomsbekjempelse, bedre helse og utdanning, likestilling, energi kan det gjøres verdifulle bidrag både til lokal utvikling rent vann og matsikkerhet. I tillegg til konsekvensene for og bekjempelse av klimaendringene. klima, har mangelen på energitilgang store direkte konsekvenser for økonomisk og menneskelig utvikling. Over fire Behov for en ny og mer effektiv strategi for energibi- millioner mennesker dør hvert år av sykdommer knyttet til stand luftforurensning i hjemmet. Tradisjonelt energiforbruk har Private investorer er imidlertid også avhengige av et godt store lokale miljøkonsekvenser i form av skogforringelse og samarbeid med lokale og sentrale myndigheter, og at disse jorderosjon. Næringslivsledere oppgir at mangelen på stabil legger til rette for gode rammebetingelser og nødvendig elektrisitet er det viktigste hinderet for deres virksomhet i infrastruktur. Der de mest nødvendige rammebetingelser Afrika. Fortsatt lever imidlertid 1,1 milliarder mennesker uten mangler, kan selv ikke de mest risikovillige investorene ta elektrisitet, og 2,9 milliarder bruker forurensende brensel sjansen på å investere. som parafin, brennved, trekull og møkk til matlaging og oppvarming. Norge har lang erfaring med bilateralt energisamarbeid basert på våre erfaringer fra særlig vannkraft. Som følge av Norsk energibistand består av to hovedsatsinger: Ren evalueringer som har vist svakheter ved tidligere prosjekter, energi-initiativet og Norfund. Det internasjonale energi- og har energibistanden de siste årene blitt kraftig kuttet. KrF klimainitiativet Energy+ ble nedlagt ved budsjettbehandlin- mener det nå må bygges opp en ny og mer effektiv strategi gen for 2016. Initiativet for ren energi i utviklingsarbeidet for bistand til fornybar energi, som bygger videre på Norges er et bilateralt program som gjennom blant annet kompetansebygging i offentlige etater og støtte til utredninger 68 WWF Norges utviklingspolicy 2016

54 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding lange erfaring med energibistand og som tar inn over seg KrF vil: kritikken mot tidligere satsninger og de nye mulighetene ny • At Norge skal støtte opp under Det grønne klimafondet teknologi har skapt de siste årene. (GCF) som det internasjonale samfunnets hovedkanal for klimafinansiering. Teknologiutviklingen innen sol-, vind og batteriteknologi gjør • Ta initiativ til en bred og uavhengig vurdering av effekten at desentraliserte løsninger som minigrid eller hjemmebaser- på utslipp og utviklingspolitiske mål av Norges klima -og te systemer kan gi store befolkningsgrupper direkte og rime- skog initiativ. Vurderingen må inkludere en sammen- lig tilgang på fornybar energi, uten å være avhengig av dyre likning av andre klimapolitiske virkemidler både med og kompliserte utbygginger av infrastruktur. Slike løsninger hensyn til utviklingseffekt og utslippsreduksjoner. kan bidra effektivt til fattigdomsbekjempelse og reduserte klimagassutslipp, samtidig som de kan ha positive effekter på • Gi SPU mandat til å investere direkte i fornybar energi i helse, utdanning og naturmangfold. utviklingsland. • Videre utvide Norfunds rammer til å investere i fornybar Styrking av Det grønne klimafondet (GCF) energi i utviklingsland. For å nå bærekraftsmål 13 og for å redusere de globale • Forbedre og styrke Eksportkreditt og GIEKs ordninger for klimagassutslippene innenfor de målene som er vedtatt ved støtte til private investeringer i fornybar energi i utvi- klimatoppmøtene er det viktig at det sikres tilstrekkelig fi- klingsland. nansiering om nødvendige klimatiltak. For at tiltakene skal bli • Ta initiativ til etablering av utviklingsprogrammer for ver- tilstrekkelig robuste, helhetlige og koordinerte er det behov denshavene og kystområdene i samarbeid med relevante for en sterk finansieringsmekanisme som kan koordinere det internasjonale institusjoner, og for våtmarker. internasjonale spleiselaget. KrF mener at Norge bør jobbe for at klimafondet settes i stand til å fylle rollen som den sentrale kanalen for multilateral klimafinansiering.

Norge bidro med 400 millioner til Det grønne klimafondet Det grønne klimafondet (GCF) i 2015 og har gitt lovnader om å videreføre denne støtten til totalt 1,6 milliarder kroner for perioden 2015- Det grønne klimafondet («The Green Climate Fund (GCF)») 2018. Det er viktig at fondet får tilstrekkelig finansiering i en er en mekanisme innen FNs klimakonvensjon (UNFCCC) tidlig fase for å etablere det som en robust aktør, og KrF vil med formål å finansiere tiltak for klimatilpasning og opprettholde den høye støtten til klimafondet. utslippsreduksjoner i utviklingsland. Fondet ble etablert ved klimakonferansen i Cancun i 2010 (COP16). FNs Behov for nye globale programmer for verdens hav og klimakonvensjon har som målsetning få donorland og kystområder og for verdens våtmarker private givere til innen 2020 å gi USD $100 mrd (NOK 820 KrF mener at Norge bør starte miljørettet utviklingsprogram mrd) årlig til klimatiltak, og Det grønne fondet er for å styrke forvaltningen av verdenshavene i samarbeid med tiltenkt en sentral rolle i dette arbeidet. relevante internasjonale institusjoner– nærmere bestemt for

å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske, minime- Kilde: Wikipedia re habitatsødeleggelse og forurensning, og for å sikre en helhetlig og bærekraftig hav- og kystforvaltning til fordel for folk og miljø.

Det nye programmet «Fisk for utvikling» kan inngå som en del av denne satsingen, og bør i større grad koples på andre internasjonale prosesser. Norge bør lede an og søke samarbeid med andre fiskerinasjoner og naturlige alliansepartnere for å skape et internasjonalt løft for en helhetlig og bære- kraftig marin forvaltning. Forvaltningsdelen av programmet må styrkes og støtten til regionale hav- og fiskeriforvalt- ningsorganer bør økes.

Våtmarker er en truet naturtype som er artsrik og som lagrer store mengder karbon. I tillegg til karbonlagring, leverer våt- marker økosystemtjenester som flomdemping og vannren- sing. Våtmarker er i dag beskyttet i henhold til RAMSAR-konvensjonen, en internasjonal avtale for bevaring, restaurering og bærekraftig bruk av våtmarker. Norge bør samarbeide med parter under RAMSAR-konvensjonen for å begrense nedbygging og degradering av våtmark i utviklingsland. Det bør videre utvikles en resultatbasert mekanisme for å hindre tap av våtmark.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 55 KrFs utviklingsmelding

5.2.5.5. Innovasjon og ny teknologi KrF vil: Ny teknologi gir nye muligheter, ikke minst for fattige land. • Lage en handlingsplan for bruk av innovasjon og innova- Den kan også være avgjørende for oppnåelse av bærekrafts- sjonsteknologi i utviklingssamarbeidet. målene. Mobil- og internetteknologi gir mulighet til å nå folk • Videreføre støtteordningen for innovasjonsprosjekter både i byer og på landsbygda uavhengig av tradisjonell infra- «VISJON2030» til støtte for innovasjonsprosjekter i norsk struktur, men også til de mest fattige og sårbare områdene. bistand. Over 70 prosent av menneskene i Afrika sør for Sahara har • Stimulere til utvikling av innovasjon og gründervirksom- tilgang på en mobiltelefon og tallet stiger fortløpende. Til og het lokalt i utviklingslandene gjennom å støtte Unicefs med blant de 20 prosent fattigste har over halvparten tilgang innovasjonsfond som virker som et såkornfond for nye på mobil. Innovasjonsteknologi åpner en rekke nye mulighe- innovative prosjekter. ter i utviklingsarbeidet. • Støtte arbeidet med utvikling av Ureport og Edutrac for å styrke ungdoms og de mest sårbares mulighet til å påvirke Eksempelvis gir teknologien umiddelbar tilgang på informa- egen hverdag. sjon for brukerne, som for eksempel informasjon via mobil om markedspriser for småbønder som vil selge sine varer eller informasjon om hvor brukerne skal møte opp for å vaksi- 5.2.5.6. Jobbskaping nere barna eller raskere svar på HIV-test. Det er nå vanlig å gi Jobber gir mennesker et levebrød, verdighet og er en nøkkel helseinformasjon og folkeopplysning på SMS til innbyggerne. til å utrydde fattigdom. Verden trenger 600 millioner jobber For myndighetene kan teknologien i tillegg benyttes i plan- bare for å unngå at arbeidsledigheten stiger 69. Multilaterale legging og koordinering i sanntid, for eksempel hvordan en organisasjoner, forskning og utdanning, sivilsamfunn og epidemi er i ferd med å spre seg slik at staten kan identifisere privat sektor er helt sentrale aktører i dette arbeidet. og isolere smittekilden eller hvorvidt læreren dukker opp på skolen i dag slik at man kan sette inn strakstiltak dersom det KrF mener at mye av dette arbeidet kan skje gjennom ordi- mangler lærere. Anonym informasjon om brukere kan tas i nær næringsutvikling uten bistandens involvering og ønsker bruk sammen med annen type data for mer eksakte analyser. økte investeringer fra næringslivet velkommen også til Bevegelsesmønstre lagres i taleloggen på mobiler. Ved å se fattige land. De har et stort potensial til å bidra til økonomisk hvordan mennesker flytter på seg eller hva mennesker søker vekst og utvikling. på i Google sitter vi etter hvert på nyttig anonymisert data, som kan tas i bruk for å se sammenhenger og forutse hvor- I arbeidet med jobbskaping og sysselsetting vil det også dan zika- eller dengue-viruset brer om seg eller når neste være viktig å opprettholde et fokus på likestilling. Mange influensautbrudd vil finne sted. land har lover som innebærer restriksjoner for kvinner og som blokkerer kvinners muligheter til økonomisk deltakelse. Teknologi kan bidra til å gi ungdom og sårbare grupper en KrF vil støtte det normative arbeidet for å bidra til at kvinner stemme. For eksempel gir nesten 2,5 millioner ungdom i inkluderes på lik linje med menn. 25 land regelmessige tilbakemeldinger på ukentlige spør- reundersøkelser via mobil-verktøyet «u-report» om hvilke Tilgang på kreditt og investeringer er avgjørende for alle utfordringer de møter i hverdagen. Det kan gjelde alt fra lands økonomiske utvikling. Det er derimot ingen automatikk utbrudd av nye sykdommer, om familien har fått besøk at investeringer fører til anstendig arbeid og til skatteinntek- av vaksinekampanjer eller som i Liberia hvor en utbredt ter som igjen bidrar til velferd i et land. FNs guiding principles praksis med sexpress mot elevene fra lærere i bytte for gode er her styrende. karakterer ble avdekket. Nå blir praksisen møtt av myndighetene med klare regler om at dette er ulovlig, nye rutiner Kristelig Folkeparti mener at jobbskaping er en avgjørende og oppfølging. U-report gjennomføres i tett samarbeid med faktor for at land kan bli bærekraftige og uavhengig av bi- politikere, myndigheter og media som sørger for at summen stand. Kampen mot fattigdom kan ikke nås uten et tett sam- av ungdommenes innspill blir offentliggjort og tatt på alvor arbeid mellom privat sektor, myndigheter og frivillig sektor. av beslutningstakere. IKT-infrastruktur som bedre tilgang på internett og bruk av mobiltelefoner kan revolusjonere infor- Noen sentrale prinsipper må ligge til grunn: 1) Målet er å ska- masjonstilgang og -lagring, fjernundervisning og sky-tek- pe bærekraftig vekst i lokalt næringsliv i samarbeidslandet, nologi. Ved bruk av solcelleteknologi og fornybar energi kan 2) Bistand kanalisert til privat sektor og utviklingsfinansin- også internett-tilgang bli en realitet for langt flere. Dette har stitusjoner skal være addisjonell, og rettes mot sektorer og et stort potensial for utdanning, videreutdanning og kompe- aktiviteter som det ellers ikke ville ha blitt investert i, og tanseutvikling. 3) All norsk bistand skal være ubunden og uavhengig av norske interesser.

69 Verdensbanken: 2013 World Development Report on Jobs http://econ.worldbank.org/external/default/main?contentM- DK=23044836&theSitePK=8258025&piPK=8258412&pa- gePK=8258258

56 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Små og mellomstore bedrifter er et kjent begrep i Norge KrF vil: og sammen med mikrobedrifter er også disse sentrale i • Gjennomgå den multilaterale støtten til næringsutvikling. næringsutvikling i fattige land. De bidrar til flest arbeids- • Kople utdanningssatsingen tett med næringsutvikling, og plasser for de fattige. KrF tror det er disse bedriftene som særlig yrkesfaglig utdanning. er de sentrale i næringsutviklingen. De blir ofte kalt «the missing middle» fordi det på grunn av mangel på kapital er få • Styrke Skatt for utvikling-programmet og videreutvikle av dem i utviklingsland. Potensialet her er likevel stort. Gode dette med fortsatt vekt på kapasitetsbygging og støtte til finansielle analyser og lokalt eierskap er sentralt for å lykkes. sivilsamfunn i utviklingsland. Uformell sektor er likevel arenaen der flest mennesker i • Øke støtten til oppstartsbedrifter og entreprenører i fattige land arbeider. utviklingsland, inkludert inkubasjonsentre og fond som kan sikre risikokapital. Det er avgjørende å utvikle og innføre mekanismer som sikrer • At rapportering på næringsutvikling må inkludere bred, at norske investeringer og selskap som mottar støtte (ODA/ ikke-finansiell rapportering, inkludert hvordan selskape- ikke-ODA) ikke bidrar til å fortrenge eller utkonkurrere lokale nes virksomhet bygger opp under menneskerettigheter selskap og investorer. og bærekraftig utvikling. • Konsentrere innsatsen rundt noen få områder for å sikre Statens rolle i form av regulering, antikorrupsjon, skatt- målbar resultatoppnåelse og effektivitet. Arbeidet må legging og så videre er avgjørende for både å tiltrekke seg sikres faglig forankring i Norad. investeringer og for å sikre fordeling av økonomisk vekst. Næringsutvikling må derfor sees i sammenheng med motta- • Utrede bruk av satellitteknologi for å gi internettilgang i kerlandets øvrige politikk. Hvilke land og hvilke regjeringer vanskelig tilgjengelige områder i Afrika man vil jobbe med bør tillegges betydelig vekt. Her spiller sivilsamfunnet i mottakerlandene en avgjørende rolle for å holde myndigheter og næringsliv ansvarlige. Et samspill mellom sivilsamfunn, myndigheter og næringsliv kan sikre utviklingseffekt av privat sektor-bistand.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 57 KrFs utviklingsmelding

5.2.6. Bistand til fred og forsoning 5.3. Bistandskanaler Bevilgningene til fred og forsoning er svært viktige som del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette området er 5.3.1. Bilaterale programmer høyt prioritert, men i mindre grad sett som et eget tematisk satsingsområde på bistandssiden. Bevilgningene for fred og Intet land kan utvikles utenfra. Ansvaret for å ivareta landets forsoning er først og fremst et knyttet til det diplomatiske utvikling og innbyggernes behov tilligger først og fremst arbeidet Norge gjør i internasjonal sammenheng for å støtte myndighetene i det aktuelle landet. Norsk bistand må derfor opp under fredsskapende og fredsbyggende virksomhet. ha som mål å bidra til at myndighetene i utviklingsland kan bygge opp statlig kapasitet og gode tjenester som ivaretar Samtidig som arbeidet med fredsprosesser og konfliktløsning befolkningens rettigheter. Omfanget av bilateral bistand er primært er en diplomatisk oppgave, er det sjelden at en kan blitt betydelig redusert de siste årene. Det vil kreve mye å lykkes uten bruk av ressurser og bistandspolitiske virkemid- bygge opp en egen bilateral gjennomføringskapasitet i norsk ler. I alle faser av fredprosesser, enten det er for å få parter forvaltning på en rekke områder. Det vil derfor være viktig å til forhandlingsbordet, å bistå i forhandlinger og underbygge velge hvilke sektorer der Norge kan bidra særskilt gjennom dem med målrettede tiltak eller i arbeidet med gjennomførin- egne bilaterale programmer, og hvilke områder der en kan gen av fredsavtaler, er ressurser svært viktig. De bistandspo- oppnå like mye ved samarbeid med multilaterale aktører eller litiske virkemidlene er ofte avgjørende for at en skal lykkes i globale fond og initiativ. alle faser av prosessen. Det er derfor viktig med en tett koordinering mellom de som sitter med ansvaret for å støtte poli- Bistand har til tider gjort at lokale myndigheter i større grad tiske prosesser og de som sitter på virkemiddelapparatet og har blitt stilt til ansvar overfor givere enn overfor egne inn- bistandsressursene. Fra norsk side har en aktivt støttet opp byggere. Det er en uheldig utvikling. Bistanden må i stedet om FNs politiske og diplomatiske arbeid gjennom økonomiske rettes inn på en slik måte at den bygger opp under landets overføringer både til relevante avdelinger, oppbygging av egne utviklingsstrategier samt bidrar til å bekjempe korrup- rostere av ressurspersoner og deployering av meklingsteam i sjon og styrke innbyggernes muligheter til å stille sine ledere felt. Dette har vært svært viktig for FNs politiske virksomhet. til ansvar.

Norge har også støttet en rekke ikke-statlige institusjoner Der det er mulig og hensiktsmessig bør den bilaterale bistanden kanaliseres via offentlige myndigheter, og slik bidra til å som har vært viktige medspillere i fredsprosesser, både styrke statens legitimitet og demokratiske prosesser i mot- norske og utenlandske. Samtidig har ressursene over denne takerlandet. Rundt tusenårsskiftet ble budsjettstøtte derfor bevilgningen også vært avgjørende for Norges egen fred- brukt som et viktig virkemiddel. De siste ti årene er bruken av sinnsats i forhold til en rekke konflikter. Her har også frivillige budsjettstøtte imidlertid gått kraftig tilbake, både fra norsk organisasjoner og aktører spilt en viktig rolle, i det som ofte side og blant andre givere. Det er også færre felles program- er blitt karakterisert som «den norske modellen». Norges mer og felles finansieringsmekanismer enn før, samtidig som innsats for fred og forsoning varierer avhengig av konflikten bruken av øremerking har økt betydelig. På sikt bidrar dette i og lokale forhold, men noen viktige kjennetegn bør fortsatt liten grad til å bygge statlig kapasitet. karakterisere innsatsen: langsiktighet og forutsigbarhet, upartiskhet og uten strategiske egeninteresser, kort vei Det er vanskelig å se for seg tilstrekkelig oppslutning om en mellom beslutningstakere og aktører, tverrpolitisk enighet, retur til tidligere tiders virkemiddelbruk. Samtidig trengs nært samarbeid med frivillige aktører og vektlegging av bi- en omlegging til mer effektive virkemidler som på en bedre ståer-rollen fremfor aktør-rollen. KrF mener at dette fortsatt måte vil gi resultater i form av styrket statlige kapasitet og bør kjennetegne norsk innsats. bedre tjenester til befolkningen gjennom felles finansiering. Å bidra til felles løsninger gjennom kollektive finansierings- KrF legger stor vekt på dette fredsarbeidet, både i regi av FN, ordninger er ofte mer kostnadseffektivt enn når hver enkelt eksterne institusjoner og norske aktører. Det er beklagelig giver opererer for seg. Det krever nytenkning. Det er særlig at bevilgninene til fred og forsoning i budsjettet for 2016 to virkemidler som bør vurderes: (i) en ny form for budsjett- ble kuttet, slik at viktige formål ble skadelidende. I en tid der støtte og (ii) felles finansieringsmekanismer på landnivå konfliktnivået har vist en betydelig økning og der borgerkri- basert på tematiske innsatser. gene har vist nesten en tredobling fra 2007 – 2014, er fredsskapende og fredsbyggende arbeid viktigere enn noen gang. En reformert budsjettstøtte bør være basert på gjensidige Bevilgningene til fred og forsoning må derfor prioriteres høyt forpliktelser. Budsjettstøtte kan kun gis med betingelser i tiden framover. knyttet til målbar fremgang fra år til år i finansforvaltning, åpenhet og demokratisk behandling av alle deler av mottakerlands offentlige budsjetter og regnskap. Ved å knytte betingelsene til tiltak som reell parlamentsbehandling, et fritt sivilsamfunn, publisering av statsbudsjettet og presse- og ytringsfrihet, vil man styrke velgernes mulighet til selv å holde lederne ansvarlige. Når det gjelder felles finansieringsmekanismer på landnivå, kan de globale initiativene og fondene innenfor utdanning og helse være et utgangspunkt for nye former for slik finansiering på landnivå. Slike mekanismer kan ha likhetspunkter med sektorprogrammer med kurvfinansiering. Forskjellen nå vil være at de globale tematiske fondene kan bli navet og drivkraften i støtten på landnivå og finansi-

58 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding eringen av denne. Dersom mye av den bilaterale bistanden Særlig om bistand gjennom FN-organisasjoner innenfor sektoren finansieres gjennom slike felles løsninger, FN har en utfordrende, men viktig rolle å spille i en verden kan dette bidra større effektivitet og bedre resultater. med stadig økende globale utfordringer. Dette er en arena hvor ulike krefter og interesser ofte står mot hverandre, men Det vil være naturlig at et sentralt område i samarbeidet med også en arena hvor det er skapt viktige internasjonale avtaler Norges prioriterte partnerland (punkt 5.2.2.) å fortløpende og institusjoner. Det er derfor viktig å fortsette å jobbe for et vurdere om budsjettstøtte er en egnet bistandsform. mer spisset og effektivt FN som kan møte de utfordringene verden står ovenfor. FN må bli mer effektive administrativt og operasjonelt. Her bør man vurdere antall organisasjoner og 5.3.2. Multilateral bistand og globale se på felles løsninger på systemer og rutiner. initiativer FN er en viktig partner for norsk utviklingsarbeid, både som Norge gir bistand gjennom flere multilaterale organisasjo- normsetter globalt, gjennom FNs utviklingsorganisasjoners ner, hvor de mest sentrale er de ulike FN-organisasjonene, bistandsprogrammer og gjennom de universelle målene Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Samtidig verdensorganisasjonen setter. FNs tusenårsmål har bidratt kanaliseres en stadig større andel av denne bistanden via til betydelig fremgang for kampen mot fattigdom i verden og globale fond og initiativer. Det internasjonale pengefondet bærekraftsmålene setter nå en ny standard. En stor andel av (IMF) er ikke en bistandsaktør, men bidrar primært med faglig norsk multilateral bistand kanaliseres derfor også gjennom rådgivning på det økonomiske området til utviklingsland. FN. Hensikten med å benytte disse organisasjonene er å bidra til felles finansiering av globale forpliktelser. Det har vært en Koordinering og samordning på landnivå er imidlertid fortsatt økning i bruken av disse bistandskanalene de senere årene. en stor utfordring, og reformer på dette området har snarere gått i revers etter hvert som konkurransen om bistandskro- Norge har vært og bør fortsatt være en viktig bistandsak- nene har økt. Norge bør være en pådriver for nye reformer på tør i multilateral sammenheng. Når disse aktørene leverer dette området, og bør stille som forutsetning for norsk støtte bistand av høy kvalitet og får til resultater er dette definitivt at organisasjonene viser vilje til koordinering og samordning bedre enn at de samme giverne bruker hver sine bilatera- nasjonalt og regionalt. Også evnen til å oppnå resultater i felt le kanaler med tilsvarende høye transaksjonskostnader. bør være styrende for norske bistandsprioriteringer. Tradisjonelt har KrF derfor stått for en linje der multilateral bistand sammen med multi/bi bør utgjøre om lag halvparten FNs særorganisasjoner, fond og programmer har utviklet seg av norsk bistand. Gjennom nye tematiske globale fond er over tid. Noen fond og programmer leverer godt i felt og har dette bildet nå endret, og en slik fordeling gir ikke lenger fortsatt global styrke og relevans. Andre sliter atskillig mer mening. En bedre tilnærming vil være å la resultatene styre på begge fronter, og får desto mindre bistandsressurser til valg av bistandskanaler. De kanalene som kan oppnå best sine programmer. Mandater som i sin tid var viktige for å løse resultater per krone bør prioriteres. Samtidig er det behov for bestemte behov er blitt mindre aktuelle, samtidig som andre reformer, både i FN-organisasjonene, utviklingsbankene og er blitt utvidet for å dekke nye utfordringer. Andre har over- de tematiske fondenes bistandsvirksomhet. De multilaterale lappende mandater, og er i liten grad til i stand til å samarbei- organisasjonene som er mest innstilt på koordinering på de der de har samme eller komplementær kompetanse. På landnivå og som søker felles løsninger globalt, regionalt og i landnivå, der FNs utviklingsorganisasjoner (UNDG) skal sørge felt, bør bli prioritert. for god koordinering, er dette blitt vanskeligere, ikke minst på grunn av konkurransen om knappere bistandsmidler. Det Samtidig bør Norge være en pådriver for å kreve at de multi- er enda mer krevende å sikre effektiv koordinering med Ver- laterale organisasjonene etablerer en felles måte å rapporte- densbanken og utviklingsbankene. re på bidrag til bærekraftsmålene til FN på.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 59 KrFs utviklingsmelding

Norsk bistand gjennom FN-organisasjonene ble gjennomgått Norge har tradisjonelt gitt mye kjernebidragsstøtte til en- i St.meld. 33 (2011-2012), hvor syv kriterier skulle benyttes kelte sentrale FN-organisasjoner, herunder UNDP, noe som for en vurdering av de ulike FN-organisasjonenes relevans og er viktig for å sikre global tilstedeværelse og ivaretakelse av effektivitet, med budsjettmessige konsekvenser. Stortinget kjerneoppgavene. ga sin tilslutning til kriteriene, men i den senere tid synes det fortsatt ikke å være noen overordnet vurdering eller priorite- KrF mener at Norge fortsatt må kjennetegnes ved å være ring av FN-bistanden. 70 en raus, reformorientert og forutsigbar bidragsyter til de av FNs utviklingsorganisasjoner som leverer best i felt. Norge må opprettholde en betydelig kjernebidragsstøtte til enkelte FN-organisasjoner, men må samtidig stille klare krav til organisasjonene knyttet til prioriteringer og omstillingsvilje. Kriteriene for prioritering av norsk fn-bistand Omfanget av kjernebidragene bør generelt stå i forhold til

andelen av Norges samlede bistand som forvaltes gjennom 1. Organisasjonens resultater og evne til den enkelte organisasjonen. Eventuelle endringer i kjernebi- å dokumentere disse. dragsstøtten må skje i tett dialog med den aktuelle organisa- 2. Relevans i forhold til norske politiske prioriteringer. sjonen for å sikre forutsigbarhet. 3. Organisasjonenes systemer for planlegging, budsjettering og resultater. Utviklingsbankene 4. Organisasjonens systemer for internkontroll Bistanden som ytes gjennom Verdensbanken og utviklings- og arbeid mot korrupsjon. bankene er mer forutsigbar enn noen annen bistand, gitt 5. Bidrag til nasjonal kapasitets- og institusjonsutvikling ordningen med jevnlige påfyllingsforhandlinger til låneord- og fremme av nasjonalt eierskap. ningene til utviklingslandene på veldig generøse betingelser. 6. Norges mulighet for påvirkning av organisasjonen Verdensbanken og IMF er også viktige makroøkonomiske som helhet. premissleverandører for hvilke makro-økonomiske krav som 7. Vilje til å bidra til reform gjennom konkrete tiltak. stilles til utviklingsland, delvis som forutsetning for lån- givningen. I tillegg støtter imidlertid også Norge en rekke andre bistandsprogrammer innenfor ulike innsatsområder på frivillig basis gjennom utviklingsbankene.

KrF mener at det bør foretas en ny kritisk gjennomgang av Norge har vært en tydelig aktør i dialogen med utviklingsban- bistanden som formidles via de ulike FN-organisasjonene, kene om fattigdomsorientering og nasjonalt eierskap både og at bistanden til de ulike organisasjonene prioriteres i tråd i den bistanden som gis og i politikken som kreves. Det bør med de øvrige overordnede målene for norsk bistand. Denne fortsatt være tilfelle. Samtidig er det viktig å klargjøre hva nye og kritiske gjennomgangen må særlig teste organisa- utviklingsbankene er gode på, og hva de er mindre gode på. sjonene på evne til å levere i felt. Det er utfallet av denne Dette bør ikke minst være retningsgivende for i hvilken grad gjennomgangen som bør legge grunnlaget for anbefalt nivå utviklingsbankenes bistandsprogrammer skal støttes utover på kjernebidragene til de mest sentrale FN-organisasjone- låneordningene og i hvilket omfang. En tilsvarende kritisk ne, samt omfanget av bistand til de ulike organisasjonenes gjennomgang som en legger opp til på FN-siden, bør gjøres programmer. også av utviklingsbankenes evne til å levere i felt.

Bistanden til FN-organisasjoner gis henholdsvis som kjer- Det er viktig å være klar over at utviklingsbankene ikke selv nebidrag til organisasjonen eller som midler til utviklings- er en utviklingsaktør som gjennomfører programmer og programmer som organisasjonene driver. Kjernebidrags- prosjekter i egen kapasitet. Utviklingsbankene, og særlig støtten spiller en svært viktig rolle for å sikre fortsatt drift Verdensbanken, er avhengige av andre aktørers gjennomfø- i FNs utviklingsorganisasjoner. For FNs utviklingsprogram ringsevne. Det kan være myndigheter, private og kommer- (UNDP), som er den av FN-organisasjonene som ivaretar sielle operatører eller organisasjoner. Utviklingsbankene koordineringsfunksjonen på bakken for FN i ca. 170 land, er derfor best egnet til å gjennomføre store infrastruktur- er kjernebidragene sentrale i å opprettholde FNs stedlige programmer (gjennom operatører) eller land som er relativt representasjon, og bidrar dermed indirekte også til virksom- bedre fungerende, mens utfordringene er desto større i heten til andre FN-organisasjoner i felt. Denne støtten er land med svakt styresett og i sårbare stater. Bankene har i derfor viktig. De siste årene er den blitt betydelig redusert. stedet administrert flergiverfond bestående av andre giveres Reduksjonene skyldes dels en politisk prioritering fra norsk penger, særlig i sårbare stater. Erfaringene her er imidlertid side, og dels valutasvingninger. blandet. Bruken av flergiverfond i en slik sammenheng bør drastisk forbedres dersom utviklingsbankene påny skal få slike tunge administrative roller. I noen tilfeller, der landene ikke har gjeld til utviklingsbankene og der den styresettet og den økonomiske politikken er akseptabel, har en fått for- skuttert lån til infrastruktur- og andre programmer. Dette er positivt, og bør være noe Norge bør støtte opp under.

70 Kilde: Meld. St. 33 Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger» s. 105 https://www.regjeringen.no/contentassets/46e5f2773f7d4b- 56b268eda58eccd984/no/pdfs/stm201120120033000dddpdfs. pdf

60 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

Figur71 9: Norges kjernebidragsstøtte til UNDP årlig (i millioner USD)

Year 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

In USD 97.8 108.9 108 131.6 137.6 122.5 117.7 132.5 137.8 133.2 112.2 81.2 60.6

Globale fond og initiativer Konstruktive sivile samfunnsorganisasjoner har en egen- Som vi har vært inne på under omtalen av helse og utdanning verdi, spesielt som en arena som gir anledning til deltagelse ovenfor, globale fond og initiativer og finansieringsmeka- på grasrotnivå. For ungdom og kvinner er engasjement i det nismer er blitt viktige særlig innenfor helse og etterhvert sivile samfunn ofte en døråpner for deltagelse i demokratiske utdanningssektoren. Slike givermekanismer er som regel prosesser. Det sivile samfunn gir mennesker mulighet til å delta gode på kvantifiserbare resultater, mens det har vært et også i land hvor denne rettigheten er under press. Tilrette- problem at en ikke har lagt like stor vekt på å bygge landenes legging av deltagelse stimulerer sårbare grupper - ungdom, egne systemer for å levere slike tjenester. Norge har vært en kvinner og menn- til å bli aktive samfunnsborgere («active citi- pådriver for å endre på dette, som en av de tyngste giverne zens») som etterspør rettferdige beslutninger fra sine ledere, til disse fondene, ikke minst på helsesiden. Etter hvert har og bidrar til bærekraftig endring og utvikling. man fått gjennomslag for at slik støtte er nødvendig i GAVI, mens det har vært mer vanskelig å få dette til i Det globale Både fagbevegelse og trossamfunn er viktige aktører i mange fondet for HIV/AIDS, tuberkulose og malaria og andre fond. fattige land. De har en stor merverdi gjennom å være lokale Når tilsvarende fond nå får mer sentrale roller på utdannings- aktører som kjenner eget land godt. De har ofte stor tillit og vil området, er det svært viktig at hensynet til å bygge nasjonale være aktører som er i landet uavhengig av bistanden. Det sikrer utdanningssystemer blir en sentral del av satsingen. god bærekraftighet og støtter opp om landets egne krefter.

Fortsatte store norske bidrag til disse fondene bør knyttes til Handlingsrommet for sivilsamfunnsorganisasjoner er i ferd klare forutsetninger om bygging av nasjonale systemer for med å svekkes i en rekke land. Norske myndigheter må derfor tjenesteleveranser. tilrettelegge for konstruktivt samarbeid med aktører i det sivile samfunn og for at hindringer for slikt samarbeid blir fjernet. Dette er i tråd med vedtatte internasjonale stan- 5.3.3. Bistand gjennom darder som bygger på sentrale menneskerettigheter som sivilsamfunnsorganisasjoner ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til fri informasjon. Skal vi lykkes i kampen mot fattigdom og økt ulikhet, og nå de Et sterkt sivilsamfunn spiller også en rolle som en forutset- nye bærekraftmålene, forutsetter det et nært samspill mel- ning for et levende demokrati. Målrettet bistand til styrking lom lokale myndigheter, det sivile samfunn og privat sektor. av frivillige organisasjoner i utviklingsland og deres evne til Det sivile samfunn som drivkraft må styrkes, både for å bidra å drive påvirkningsarbeid må derfor være en viktig del av en til at grunnleggende rettigheter respekteres og for å bidra til helhetlig utviklingspolitikk. Det er sivilsamfunnsorganisasjo- mer åpne og demokratiske samfunn. 72 nene som er den beste sikkerheten mot utviklingen i retning autoritære styrer, ulikhet og sosial uro. Frivillige organisasjoners arbeid bidrar til å oppfylle grunnleggende utviklingsrettigheter og spiller en viktig rolle som Forvaltning: forenkling og forutsigbarhet kanal for norsk bistand 73. Et sterkt sivilsamfunn er ikke bare Sivilt samfunn er en nøkkelpilar i norsk bistand og bør prio- et middel til å oppnå positiv endring, det er et mål i seg selv. riteres og satses på i større grad enn i dag. De har i mange Norske sivilsamfunnsorganisasjoner er de som kanaliserer land en helt avgjørende funksjon og er en viktig partner for mest penger til de minst utviklede landene og er dermed med norsk bistand og utviklingspolitikk. Norge har mange store på å bekjempe fattigdom i fremste rekke. De kjenner de lokale og sterke organisasjoner, og noen av dem kan også spille en behovene godt og har ofte etablert langvarige og gode part- rolle utover Norge gjennom sine globale nettverk. nerskap som danner grunnlag for bærekraftig utvikling. Særlig i land med udemokratiske regimer ved makten, eller hvor Det er i dag i stor grad Norad som forvalter støtteordningene utstrakt korrupsjon eller væpnet konflikt gjør stat-til-stat-bi- til frivillige organisasjoner, mens både UD og Norad forvalter stand uhensiktsmessig, spiller sivilsamfunns-organisasjonene prosjektmidler. Disse støtteordningene har vært gjenstand en uvurderlig rolle som kanal for norsk bistand til befolkningen. for en rekke endringer de siste årene. Det meldes om økt byråkratisering, sendrektighet i saksbehandling, små mulig- 71 Kilde: UNDP heter til langsiktig planlegning, samt at de økte kravene til 72 Stortingsmelding 35 (2004-2005) om sivilt samfunns rolle side resultatrapportering ikke alltid er tilpasset den virkeligheten i kapittel 8. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/st- organisasjoner og aktører opererer i. Samtidig stilles det krav meld-nr-35-2003-2004-/id404767/?ch=8 til reduserte administrative kostnader. Partnere i fokusland 73 Rapport fra Norads sivilsamfunnspanel: https://www.norad.no/ og andre partnere som frivillige organisasjoner, sivilsamfun- aktuelt/nyheter/2012/bistand-gjennom-frivillige-organisasjo- net og humanitære operatører har alle fremmet et unisont ner-nytter/

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 61 KrFs utviklingsmelding krav om forenkling og større forutsigbarhet. Videre trengs det en gjennomgang av prosedyrene dersom KrF mener at endringer som gjøres må ha bedre resultater og misligheter avdekkes, ikke minst når tapte midler blir inndek- mer fattigdomsbekjempelse som målsetting og må tilpasses ket av organisasjonene selv. Her kan det i enkelte tilfeller for dette. Innføringen av RAM light regelverket har bidratt til en de vanskeligst tilgjengelige områdene også være behov for økt profesjonalisering av arbeidet og har for mange fungert risikodeling. tilfredsstillende. En reduksjon av antall avtaler har skjedd og noe av dette har vært nødvendig, da det er vanskelig å opp- Informasjonsstøtten fyller flere viktige formål. Formålet med rettholde god kvalitet på 6000 avtaler. KrF ønsker sterke og bevilgningen er å bidra til demokratisk deltakelse og fremme effektive organisasjoner der resultater, merverdi og relevans kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer. Dagens støtte er sentrale krav. har en viktig funksjon i å bidra til nettopp bred politisk og faglig debatt om store globale utfordringer. Nettopp i en tid De viktige rammeavtalene har fått en reduksjon i omfang som nå, bør brede utviklingsområder som kapitalflukt, skatt, fra fem til fire år. Dette har skjedd de siste årene og ofte i klima, migrasjon, våpenhandel og investeringer med flere forbindelse med inngåelse av nye avtaler. Dette gir mindre prioriteres. Panama Papers har vist hvilken kraft det er i store langsiktighet og er en endring KrF er kritisk til. Det samme globale utfordringer, men også hvilke muligheter som finnes. gjelder det forhold at det ikke lenger er anledning til å søke nye midler i rammeavtaleperioden uten invitasjon fra Norad Informasjonsstøtten bør ha flerårige rammeavtaler som eller UD. Når kapasiteten til å behandle avtalene er mindre og hovedregel og tildelingssystemet og rapporteringen bør kombineres med mer detaljkontroll fører dette til svært lang forenkles. Endringer i informasjonsstøtten må forankres i behandlingstid. samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjonene.

Sene tilsagn på avtaler er et stort problem. I noen tilfeller KrF vil: har organisasjoner holdt prosjekter og programmer gående • Utvide rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra 4 i påvente av både vedtak og utbetaling. I andre tilfeller har til 5 år; ikke midlene for inneværende år blitt overført før en er midt • Inkludere bistanden over rammeavtalene til frivillige i budsjettåret, til tross for at søknader er innsendt innenfor organisasjoner i de tverrpolitiske flerårige avtalene som gjeldende tidsfrister. Organisasjoner som ikke har mulighet inngås. til å holde programmene gående, kan miste gode ressurser og ansatte. Dette gjøre det også til en effektivitetsutfor- • Forenkle og gi større forutsigbarhet for tildelingssystemet dring. for bistand via frivillige organisasjoner, bl.a. ved flerårige avtaler og lengre tids varsling av endringer i prioriteringer. Det samme problemet gjør seg gjeldende for tildeling av midler til bistandsprogrammer over øvrige bevilgninger. Der bistandsmidlene har vært gjenstand for store svingninger, 5.3.4. Forskning og evaluering av slik tilfellet har vært de siste par årene, skaper dette store bistanden problemer. Manglende forutsigbarhet bidrar til dårligere planlegning og gjennomføring og mindre effektiv bruk av En kunnskapsbasert utviklingspolitikk er en forutsetning for ressursene. Det gir dårligere resultater. å heve kvaliteten på innsatsen og oppnå bedre resultater. Forskning og evaluering styrker kunnskapsgrunnlaget for KrF vil derfor at det tas grep som kan bedre forutsigbarhet, utviklingsarbeidet og bidrar til læring, nytenkning og en langsiktighet og kapasitet for de frivillige organisasjonene. informert offentlig debatt om utviklingsspørsmål. Det må skje gjennom endringer i dagens system. RAM light har bidratt til mer åpenhet, men det er fortsatt mer som bør Norge er den niende største bistandsgiveren i verden og gjøre for å sikre åpenhet og gjennomsiktighet Det inkluderer har ambisjoner om ta en ledende rolle på flere områder. utlysning av tilskudd og der kravene for å motta støtte er Dette setter store krav til å være i front også når det gjelder offentlig tilgjengelige. Som ledd i dette forbedringsarbeidet kunnskapsutvikling. Behovet for ny kunnskap i kampen mot vil KrF også vurdere kravet til bærekraftig finansiering. Sam- fattigdom forsterkes av at rammebetingelsene er i rask tidig må en unngå kutt i bistanden som bidrar til manglende endring gjennom ny teknologi, demografiske endringer, økt forutsigbarhet. migrasjon, urbanisering, klimaendringer, (ujevn) økonomisk vekst, globale maktforskyvninger, osv. Økt dokumentasjonskrav, også midt i en prosjektperiode, har ikke medført høyere administrasjonsandel. I noen tilfeller har KrF mener at forskning på de store globale utfordringene, den tvert imot blitt strammet inn og dette er en uheldig ut- med fattigdomsreduksjon som det aller viktigste, må bli vikling som ikke bidrar til best mulig resultater. Det er derfor del av langtidsplanen for forskning. Norge har over lang tid behov for en gjennomgang av hvordan dette slår ut og best bygd opp sterke kunnskapsmiljøer på utviklingsfeltet, både kan forbedres. i instituttsektoren og ved universitetene. Vi har gode forutsetninger for å bidra i den globale kunnskapsproduksjonen. Samtidig har EU gitt lav prioritet til utviklingsspørsmål i sin forskningspolitikk, til fordel for fokus på egne utfordringer. Dette innebærer både et ekstra behov for at Norge tar kunnskapsproduksjonen på dette feltet på alvor, og en mulighet for at norske miljøer kan ta en ledende rolle internasjonalt. Dette bør være en ambisjon for kunnskapsnasjonen Norge.

62 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

For å sikre høy kvalitet i bistanden, må forvaltningen syste- hva pengebruken fører til.74 Derfor er det vanskelig å finne matisk etterspørre forskningsbasert kunnskap som grunnlag god og troverdig dokumentasjon av erfaringene fra og resul- for beslutninger. Det er i dag stor variasjon i hvordan dette tatene av den norske innsatsen.75 Manglende grunnlagsdata praktiseres. KrF mener kulturen for å etterspørre og benytte (baseline), manglende resultatrammeverk og mangelfull forskningsbasert kunnskap må styrkes. måling av indikatorer er noen av utfordringene.

Bruken av forskningsmiljøene som partnere i den løpen- Det trengs et krafttak for å heve kvaliteten på resultatopp- de faglige rådgivningen ble paradoksalt nok svekket da følging og læring i bistandsforvaltningen. Mye kan oppnås Norad ble et fagdirektorat i 2005. Dette kom blant annet til gjennom bedre oppfølging av de retningslinjer og prosedy- utrykk gjennom redusert bruk av langsiktige rammeavtaler rer som allerede foreligger. I tillegg er det behov for at det i som stimulerer til samspill og dialog mellom forvaltning og utvalgte prosjekter settes av midler til baseline-studier og forskningsmiljøer. Reformen av bistandsforvaltningen som følgeevalueringer, særlig der kunnskapsgrunnlaget er svakt i det legges opp til i denne meldingen vil styrke behovet for utgangspunktet, både for å lære underveis og for å doku- et effektivt samspill mellom forvaltningen og forskningsmil- mentere resultater. jøene. Det er prisverdig at Utenriksdepartementet nylig har inngått rammeavtaler med forskningsmiljøene som legger til Norge må fortsatt bidra til å styrke høyere utdannings- og rette for dette. forskningsinstitusjoner i utviklingsland. Slike institusjoner spiller en viktig samfunnsbyggende rolle ved å heve kompe- For å sikre både høy kvalitet og høy relevans av forsknings- tanse og kvalitet i skole- og helsevesen, i offentlig adminis- investeringene, må det være god balanse mellom oppdrags- trasjon og næringsliv. Gjennom samarbeid om forskning og forskning som dekker forvaltningens løpende kunnskapsbe- undervisning med partnere i utviklingsland, bidrar norske hov og den langsiktige kompetanseutviklingen som skal sikre forskningsmiljøer til å heve lokal forskningskapasitet og styr- høy internasjonal kvalitet. ke sivilsamfunnet. All norsk utviklingsforskning bør foregå i slike partnerskap. Regjeringen må utvikle en helhetlig strategi for den langsiktige kompetansebyggingen på utviklingsfeltet, og for Det er også viktig å styrke evalueringen av norsk bistand. hvordan denne kunnskapen skal tas i bruk i det løpende Samtidig som Norads egen evalueringsavdeling foretar verdi- utviklingsarbeidet. En slik strategi har vært varslet lenge, fulle evalueringer av enkeltprogrammer og støtteordninger, men er ennå ikke kommet på plass. er følgeforskning svært viktig. I tillegg vil det være avgjøren- de for troverdigheten og legitimiteten i norsk bistand at en Langsiktig kompetansebygging bør primært skje gjennom også styrker den uavhengige evalueringen. Ved en endring Forskningsrådets programmer. Forskningen bør konsentreres av Norads funksjoner med direkte forvaltningsansvar for mye som de tematiske områdene der det er tverrpolitisk enighet av bistanden vil det dette hensynet bli enda viktigere, og en om at Norge skal ha et langsiktig engasjement, slik som hel- uavhengig evalueringsfunksjon bør da vurderes. Her er et se, utdanning, jobbskaping, jordbruk og matsikkerhet, demo- sterkt forskningsmiljø på utviklingssiden svært viktig. krati, likestilling og menneskerettigheter. Under sittende Re- gjering har bevilgningene til langsiktig kompetansebygging KrF vil: blitt kraftig svekket, særlig ved at NORGLOBAL-programmet i • At Norge tar en ledende rolle i kunnskapsutviklingen på Forskningsrådet ikke er videreført. I dag er det i praksis ingen utviklingsområdet. aktive programmer for langsiktig utviklingsforskning, med • Gjøre globale utfordringer, med fokus på fattigdomsre- unntak av global helse, hvor en langsiktig satsing gjennom duksjon, til del av Regjeringens langtidsplan for forskning. GLOBVAC-programmet har bidratt til å utvikle norske miljøer i verdensklasse. Den øvrige forskningsinnsatsen har frag- • Knytte langsiktige kompetansebygging til de områdene mentert, med små og kortvarige programmer, gjerne knyttet hvor det er tverrpolitisk enighet om at Norge skal ha et til sittende regjerings løpende politiske prioriteringer. Her langsiktig engasjement. trengs en ny kurs. Langsiktigheten som har preget forsknin- • Videreføre NORGLOBAL-programmet i Forskningsrådet gen på global helse må gjennomføres også på andre områder med et mer langsiktig og helhetlig fokus, med et volum hvor Norge har et langsiktig engasjement. Dette kan skje på forskningsinnsatsen som kan gi Norge internasjonal gjennom en revitalisering av NORGLOBAL-programmet. slagkraft, og med tydelige krav til forskningens relevans for å forstå og løse utviklingsutfordringer. Den langsiktige kunnskapsutviklingen på feltet må innrettes • Øke bruken av forskningsbasert kunnskap i forvaltningens slik at den gir en klar merverdi i arbeidet for redusert fattig- løpende arbeid. dom og en bærekraftig utvikling. Det må etableres strukturer • Styrke evalueringsarbeidet for økt kunnskap om og læring som i enda større grad sikrer at utviklingsforskningen gjen- av resultatene av norsk og internasjonal bistand, særlig nom Forskningsrådet oppnår denne målsettingen, samtidig gjennom økt følgeforskning knyttet til viktige innsatser. som man bevarer forskernes mulighet til nytenkning og til å utfordre etablerte sannheter. • Styrke fattige lands kapasitet innen høyere utdanning og forskning ved å videreutvikle modellene for samarbeid Å lære av erfaringer er viktig for å sikre høy kvalitet i bistan- mellom lokale forskningsinstitusjoner og norske universi- den. På tross av et sterkt resultatfokus i bistanden over man- teter og forskningsinstitutter. ge år, er dette et lavt prioritert område i forvaltningen. Man er ofte mer opptatt av å utbetale penger enn å dokumentere 74 «Can we demonstrate the difference that Norwegian aid makes?» Rapport 1/2014. Evalueringsavdelingen, Norad. 75 Evalueringsavdelingens årsrapport, 2015.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 63 KrFs utviklingsmelding

5.4. Humanitær innsats for 4. Klimaendringene forventes å bidra til flere og større naturkatastrofer, samt matvarekriser på grunn av konse- fremtiden kvensene for landbruksproduksjonen.

5. I mange tilfeller er slike sjokk og kriser ikke lenger be- Kjernen i humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers grenset av landegrenser, men sprer seg raskt både regio- liv, lindre nød, fremme og beskytte menneskerettighetene nalt og globalt. Dette gjelder ikke minst på helsesiden. og sikre menneskelig verdighet, uavhengig av faktorer som etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Dette er utfordringer vi må håndtere. Vi må tilpasse det hu- manitære responsapparatet til disse realitetene, slik at vi kan Mennesker i fattige land er særlig sårbare når krig eller tjene den mest sårbare befolkningen effektivt. naturkatastrofer inntreffer, og rammes raskere av globale eller regionale klimaendringer, og økonomiske sjokk. Mer enn Humanitær respons handler om gjenoppretting av men- 1,5 milliarder mennesker lever i dag i land rammet av vold neskers rettigheter. Den humanitære bistanden skal være og ustabilitet, og antallet forventes å øke. Det er anslått at basert på det humanitære imperativ om å redde liv. En bør innen 2030 vil opp til 325 millioner ekstremt fattige mennes- derfor prioritere de situasjonene og krisene hvor behovene ker bo i de 49 mest katastrofeutsatte landene. De fleste av er størst og ikke ta hensyn til sikkerhetspolitiske eller andre disse er i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. interesser.. Dette gjelder så vel for den mer akutte fasen, som bistanden på mellomlang sikt og mer langvarige kriser. Det er flere utviklingstrekk som kan forverre situasjonen Samtidig krever disse utfordringene nye måter å operere på. og medføre en betydelig økning i behovet for humanitær bistand: Forebygging, beredskap og risikoreduksjon på den ene siden 1. Antallet konflikter øker. Mer ustabilitet og konflikt påfører og tidlig gjenoppbygging på den andre, blir svært viktig. samfunnsmessige sjokk i form av tilbakegang i utvikling Det er også sentralt å forstå den politiske og økonomiske og økende sårbarhet. konteksten, og å respondere på en måte som forsterker motstandsdyktighet og robusthet i lokalsamfunn og nasjonalt, 2. Sivilbefolkningen er systematisk mest utsatt, og er ofte kan forhindre tilbakefall. For humanitære, utviklings- og målet for væpnete grupper. Det gjelder også for voldelig fredsbyggende aktører som arbeider i sårbare og utsatte ekstremisme, og tilgang for humanitær hjelp i konflikt- områder over tid betyr det blant annet å ha et mer effektivt områder er nå et stadig økende problem. og helhetlig samarbeid og bedre koordineringen av innsat- 3. Mange slike kriser vedvarer, kompleksiteten øker og de sen. Dette, og omfanget av humanitære behov, krever at en forblir uløste i årevis, noe som øker behovet for ressurser. arbeider på nye måter.

64 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

5.4.1. Reform for bedre koordinering The Grand Bargain Både i den akutte fasen etter at en humanitær katastrofe har inntruffet og ulike nødhjelpsorganisasjoner rykker inn for å bistå, og i det mer langvarige humanitære arbeidet er På Verdens humanitære toppmøte «World Humanitarian det behov for å styrke koordineringen av innsatsen. I dag Summit» i Istanbul mai 2016 ble en rekke land og skjer dette gjennom det såkalte «cluster»-systemet, med institusjoner enige om en rekke tiltak for å bedre den en fast arbeidsdeling mellom de humanitære hjelpeorgani- humanitære bistanden («The Grand Bargain – a shared sasjonene (både FN og frivillige aktører) og under ledelse av commitment to better serve people in need»). Dette gjelder FNs nødhjelpskoordinator. Gjennom felles behovsanalyser forhold knyttet til finansieringsmekanismer, støtte og vurderinger etableres en felles forståelse av situasjonen. gjennom lokale aktører, bidrag til større forutsigbarhet og Det utstedes humanitære nødhjelpsappeller per krise og langsiktighet osv. Det dreier seg blant annet om å ta tak i det landsituasjon, som dernest støttes av internasjonale givere, kunstige skillet mellom humanitær bistand og øvrig bistand. fortrinnsvis på årlig basis, med mindre det er en ny krise. Det er klart for alle at status quo ikke er en opsjon når det Felles rapportering tilstrebes også. gjelder forvaltningen av den humanitære bistanden. Det er Dette koordineringssystemet har sine begrensninger, men enighet om følgende forpliktelser: har fungerte relativt tilfredsstillende, og reformene for å • Å nå målet om at minst 25 prosent av all humanitær møte de store humanitære krisene etter 2010 var viktige i bistand skal gå til lokale og nasjonale organisasjoner og at så måte. Kombinasjonen av tre humanitære kriser på nivå tre bidrag gis så direkte til nødlidende som mulig. (verst tenkelige) på en gang i 2014, med Syria, Sør-Sudan og • Flerårige finansieringsmekanismer som samtidig Den sentralafrikanske republikk, satte imidlertid hele det hu- er fleksible og samarbeidsorienterte bør i langt større manitære systemet på prøve. Når de mer langvarige krisene grad brukes i humanitær bistand, og at slike ordninger også skulle bistås på samme måte som før, var kapasiteten sprengt og mangelen på ressurser prekær. Underfinansierin- også benyttes for implementerende partnere. Dette skal gen av humanitære operasjoner er blitt et stort problem, og gjennomføres i fem land allerede fra 2017. hele det operative apparatet knirker nå i sammenføyningene. • Bedre koordinering mellom humanitære aktører og Flere og flere humanitære kriser er blitt langvarige; noen har utviklingsaktører både i planlegning, risiko-analyse og vart i 10 – 20 år. De humanitære hjelpetiltakene er imidlertid implementering kortsiktige, basert på årlige tildelinger (eller mindre). Den • Å investere mer i lokale organisasjoner og største andelen av humanitær bistand i verden gis innenfor en slik årlig syklus. Tiltakene har derfor ikke noen lengre lokal og nasjonal kapasitet, herunder forebygging, tidshorisont. Dette er problematisk. Samtidig er det også en motstandsdyktighet, respons og koordinering, blant annet rekke glemte humanitære kriser som ikke vår oppmerksom- gjennom flerårige bistandsprogrammer og partnerskap for het, verken av det internasjonale samfunn eller i form av kapasitetsbygging. finansiering. Det er ofte en sammenheng mellom neglisjerte • I større grad ta i bruk kurvfinansiering (en form for sårbare stater og glemte kriser. Dette har satt i gang en de- flergiverfond) som modell for å bidra til at lokale og batt om nye reformer, ikke minst på finansieringssiden. nasjonale aktører får mer av de humanitære ressursene.

Det er særlig på tre områder det er et stort behov for refor- • Bedre koordinering av den humanitære bistanden, der mer: (i) styrking av lokalsamfunns og lokale og nasjonale lokale og nasjonale organisasjoner blir inkludert og, der det organisasjoners motstandskraft, evne til risikoreduksjon er mulig, leder koordineringen. og responskapasitet, (ii) nye finansieringsordninger og • Mer bruk av kontantoverføringer som gis direkte til -mekanismer, og (iii) en mer differensiert operativ modell, mottakerne, slik at de selv anskaffer hjelpen de trenger, og at som mellom akutte kriser og katastrofer med behov for det lages nye verktøy for slik finansiering, samt standarder umiddelbar nødhjelp, og langvarige kriser, og en langt bedre koordinering med utviklingsaktører i sistnevnte fase og ved og retningslinjer. tidlig gjenoppbygging. • Bruk av ny teknologi, som mobilteknologi og andre digitale plattformer for å bidra til mer effektiv humanitær KrF mener at Norge må støtte opp under tiltakene omfattet av bistand. the Grand Bargain fra Verdens humanitære toppmøte (World • Bedre og mer uavhengige behovsanalyser, bedre Humanitarian Summit) i Istanbul fra mai 2016. Her kom en koordinering, og reduksjon i overlapping og duplisering frem til enighet om viktige endringer som delvis svarer på disse tre utfordringene, selv om langt mer omfattende reformer mellom de ulike humanitære aktørene. er nødvendig. En offensiv gjennomføring av disse tiltakene vil • Sørge for at mottakerne, gjennom lokale organisasjoner gi positive resultater. KrF vil særlig framheve tre viktige refor- og aktører, har større innflytelse på hjelpen som gis og mer: (i) mer støtte til lokale og nasjonale organisasjoner mot hvordan den skal gis i humanitære operasjoner. et mål om 25 %, inkludert en større satsing på forebygging, (ii) bruk av flerårige finansieringsløsninger innen humanitær bistand, slik at en kan få mer langsiktighet i det humanitære arbeidet; (iii) overgang til bruk av kontantoverføringer som virkemiddel, noe som gjennom flere år har vist seg å fungere meget godt og som er mer bærekraftig, gir mottakerne større innflytelse og har bidratt til vekst i de lokale markedene.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 65 KrFs utviklingsmelding

For eksempel skal lokale organisasjoner styrkes gjennom 5.4.2. Prioritering av lokale aktører flerårige bistandsprogrammer og partnerskap for kapasitetsbygging. Dessuten ligger det en klar forpliktelse inne Lokale organisasjoner er til stede både før, under og etter at om bedre koordinering mellom humanitære aktører og katastrofer inntreffer, enten det er krig, sult, flom eller jord- utviklingsaktører både i planlegning, risiko-analyse og imple- skjelv. De er i første linje og det er disse aktørene som først mentering. Dette er imidlertid i liten grad operasjonalisert i responderer når en krise eller katastrofe inntreffer. Dess form av endringer i den operative modellen. bedre deres kapasitet er, dess raskere kommer responsen og dess flere kan få hjelp. Dessuten kjenner de lokale aktørene KrF mener at en fra norsk side må være en pådriver for mer samfunnet og kulturen best. Skal dagens humanitære utfor- omfattende reformer og selv kreve slike endringer gjen- dringer møtes er det helt nødvendig at det investeres i lokale nom våre humanitære bidrag. Vi må også gjennomføre slike og nasjonale aktører, og at det skjer en markant dreining endringer i norsk sammenheng, noe som innebærer at en mot større eierskap og deltakelse fra lokale organisasjoner i større del av den humanitære bistanden vår må gå til kapa- humanitær respons. sitetsbygging av lokale organisasjoner og til deres humani- tære respons og til å utvikle verktøy som styrker beredskap, Dette vil kreve nytenkning innenfor det humanitære motstandskraft og reduserer sårbarhet og risiko. Det bør systemet, både når det gjelder koordinering og finansiering. utvikles en handlingsplan for Norges forpliktelser i «the Det vil også kreve større åpenhet og inkludering av nasjo- Grand Bargain», med tidsplaner, mål og tydelige mekanismer nale og lokale grupper i det internasjonale humanitære for gjennomføring og oppfølging. Det gjelder også målet hjelpeapparatet. Det er behov for styrking av kapasiteten om at 25 prosent av bistanden skal gå til lokale og nasjonale hos nasjonale og lokale aktører, og i mange tilfelle nasjonale aktører kan nås innen 2020. myndigheter. Ansvar for kapasitetsbygging må ligge hos både langsiktige utviklingsaktører og humanitære aktører. En mer differensiert respons som både er bedre og mer Dette forutsetter økt økonomisk støtte til nasjonale og lokale kostnadseffektiv etter at den mer akutte fasen er over, ligger aktører og tilrettelegging for økt deltakelse i koordinering og i å styrke lokale og nasjonale organisasjoner og ta dem med operativ gjennomføring av den humanitære responsen. Det i koordineringen av de humanitære operasjonene - så langt er viktig at cluster-systemet videreutvikles og blir mer åpent dette er mulig. Dette er først og fremst utviklingsarbeid av og inkluderende, med gode mekanismer for inkludering og mer langsiktig karakter, noe som også forsterker behovet for representasjon av marginaliserte grupper. utviklingskompetanse i håndteringen av humanitær bistand. I dag mottar lokale humanitære aktører kun 20 øre per 100 Det bør også gjøres endringer i finansieringsordningene: Siloer kroner bevilget til humanitær bistand. Resten går primært til i giverbudsjetter bør brytes ned, slik at ikke mangel på fleksi- FN-systemet, en håndfull store internasjonale organisasjo- bilitet i giverbudsjetter hindrer nødvendige bevilgninger. Et ner (NGOer) og andre internasjonale organisasjoner. De nye bredere spekter av finansielle verktøy bør også benyttes i hu- forpliktelsene der en fjerdedel av de humanitære midler skal manitære operasjoner. Bruk av flergiverfond for flerårig finan- kanaliseres til lokale og nasjonale humanitære aktører, vil siering kan gi insentiver til felles programmering av utviklings- måtte innebære en tilsvarende tilpasning av rapporterings- humanitær- og fredsbyggende hjelp. Det vil også være et viktig krav. redskap for forutsigbarhet i finansieringen over tid. Humanitær bistand bør i større grad innrettes slik at den Bruk av kontantutbetaling fremfor utdeling av nødhjelpsva- bidrar til å styrke motstandskraft, «resilience», på lang sikt rer der det er mulig, og ikke minst etter at den mest akutte for å forebygge tilbakefall. KrF mener at styrking av lokal fasen er over, er et annet virkemiddel som har vist seg å kapasitet og motstandsdyktighet, «resilience», og lokale fungere meget bra. Evalueringer viser det samme. Dette er kriseplaner, og foreslår at bevilgningene til dette prioriteres hjelp til selvhjelp til sivilbefolkningen, som også bidrar til høyt. Norge må videre bidra til å styrke staters kapasitet til å støtte opp om lokale markeder og den lokale økonomien. selv å respondere på kriser og støtte nasjonale myndigheter Norge bør arbeide aktivt for en større omlegging i retning til å styrke sine nasjonale katastrofelover, retningslinjer og kontantutbetaling. institusjoner og bygge nasjonal kapasitet til å mobilisere innenlandske ressurser. Det er viktig å legge et bedre grunnlag for felles humanitær- og utviklingsinnsats. Formålet må være å sikre en samordnet Religiøse aktører og trosbaserte organisasjoner er blant strategisk analyse, felles planlegging for å identifisere og de første av lokale og nasjonale organisasjoner som er til benytte aktører med kapasitet og komparative fortrinn og stede med assistanse til mennesker og lokalsamfunn som for å bidra til en best mulig gjennomføring av innsatsen til er rammet av kriser. De tilbyr husly, har store og vidtrekken- hver enkelt aktør. Siktemålet må være å komme frem til en de nettverk av frivillige som raskt kan mobiliseres, er godt mer koordinert respons mellom utviklings-, humanitær- og forankret og kjent blant menneskene de hjelper, og tilbyr i fredsbyggende aktører og, der det er mulig, med nasjonale mange tilfeller også psykososial støtte til mennesker som myndigheter, og involvering av berørte lokalsamfunn. kan ha mistet alt. Det er internasjonalt en økende anerkjennelse av rollen religiøse aktører spiller som førstelinje-or- Forpliktelsene fra det humanitære toppmøtet når det gjelder ganisasjoner innen den humanitære sektoren, og at de ofte mer langsiktighet i det kortsiktige, både gjennom flerårige fungerer som bindeledd mellom langsiktig utviklingsarbeid finansieringsforpliktelser og langt mer bruk av lokale og og kortsiktig nødhjelpsarbeid, da de er til stede før, under og nasjonale organisasjoner tilsier en differensiering mellom etter katastrofer. akutt nødhjelp for den første fasen i humanitær bistand og håndteringen av mer langvarige kriser over tid.

66 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

I mange katastrofer er de religiøse strukturene ofte er en av Utviklingsaktører bør komme tidligere på banen og ta over de få strukturene som i det hele tatt noenlunde fungerer. De for de humanitære organisasjonene når den akutte krisen representerer strategiske ressurser å bygge på for å nå ut er over. Videre er det viktig å tette gapet mellom humanitær med konfliktdempende og konfliktløsende tiltak, i tillegg til og langsiktig bistand fordi kriser ofte varer i årevis, mens humanitær assistanse. Den unike rollen som lokale trosba- den humanitære responsen har en svært kortsiktig tidsho- serte organisasjoner og andre religiøse aktører spiller må risont. Kravene til bistandsfaglig kompetanse vil økes, med derfor anerkjennes og inkluderes i koordinering og respons i konsekvenser også for bistandens kvalitative innhold. Norad det humanitære hjelpearbeidet. er fagetat for bruken av alle bistandsmidler. Med disse reformene er det klare sammenhenger mellom vanlig bistand og Konflikt og katastrofe har alltid en kjønnsdimensjon. Kvinner humanitær bistand, noe som forsterkes også ved vektleg- og menn, jenter og gutter rammes ulikt av humanitære gingen av sårbare stater. Dette tilsier også en tyngre rolle for kriser, men jenter og kvinner rammes uforholdsmessig hardt. utviklingsaktører, herunder Norad som fagetat. Under tsunamien i 2004 var kvinneandelen blant de drepte over 60 prosent, og under syklonen i Bangladesh i 1991 var Det store volumet når det gjelder humanitær bistand og de kvinneandelen blant de drepte 90 prosent. Jenter og kvinner omfattende omleggingene som følger av Istanbul-toppmøtet utsettes i større grad for såkalte «doble katastrofer», ved at tilsier en grundig vurdering. Dette bør skje ved opprettelse de utsettes for økt kjønnsbasert vold, redusert seksuelle og av et bredt sammensatt utvalg som får i oppgave fremme reproduktive helse og rettigheter og økning i barneekteskap en offentlig utredning om den humanitære bistanden, dens og menneskehandel. I kriser der konflikt er en del av bildet, innretning og forvaltningsordning. må Sikkerhetsresolusjon 1325 og de påfølgende resolusjo- nene om kvinner, fred og sikkerhet, være førende for Norges KrF vil: humanitære innsats. Beskyttelse, deltakelse og forebygging • At det utarbeides en handlingsplan for Norges forpliktel- er de tre bærebjelkene i dette arbeidet og alle tre områder er ser i the Grand Bargain, med tidsplaner, mål og tydelige viktig i humanitær innsats i sårbare stater. mekanismer for gjennomføring og oppfølging. • Opprette et offentlig utvalg som skal utrede innretning og forvaltningsordningen for den humanitære bistanden, 5.4.3. Mer langsiktighet i det kortsiktige inkludert UD/NORAD. Utvalget må inkludere fageksperter Humanitære behov kan oppstå av ulike årsaker. Sammen- og forskningsinstitusjoner, representanter for OCHA/FNs satte politiske og naturgitte årsaker skaper økt sårbarhet i koordinerende enhet og representanter for humanitære befolkningen som utløses når f.eks. væpnet konflikt, natur- NGO-er og sivilsamfunn, som oppfølging av The Grand katastrofer, eller feilslåtte avlinger inntreffer. Det er også Bargain. ofte slik at kvinner og barn, etniske og religiøse minoriteter • At 25 prosent av norsk humanitær bistand bør gå til lokale er mest utsatt når slike hendelser inntreffer. Det er derfor og nasjonale organisasjoner etter hvert som responskapa- viktig å tenke forebyggende, med et målrettet fokus på risi- siteten bygges innen 2020. koreduserende tiltak der faren for naturkatastrofer er stor og • Skalere opp bruken av mobilteknologi og andre digitale styrkingen av mer motstandsdyktige lokalsamfunn. plattformer for å bidra til mer resultatorientert humanitær bistand. De to største driverne av kriser i dag er klimaendringer og • At Norge bør ta i bruk flerårige finansieringsmekanismer i konflikt. Dette er også en viktig grunn til at KrF prioriterer humanitær bistand, med innføring i fem land allerede fra fred og forsoning og kampen mot klimaendringer høyt. For 2017 (i tråd med landvalgene i oppfølgingen fra toppmø- hver krone som brukes på forebygging, spesielt innen klima tet), og være en pådriver for kontantoverføringer som og konflikt, spares det syv kroner i nødhjelp. Hadde verdens- virkemiddel. samfunnet tatt seg råd til effektiv forebygging og gode lokale kriseplaner, hadde behovet for ekstern hjelp vært mindre når katastrofen først inntreffer.

Når krisen er et faktum er det viktig å koble akutt nødhjelp til tiltak for gjenoppbygging. Da vil kriserammede områder kunne komme raskere tilbake etter katastrofen. Kriser går ofte over i en kronisk situasjon hvor behovene vedvarer. Da er det nødvendig med parallelle initiativer mellom livreddende hjelp og assistanse og de som jobber mer langsiktig. Det må være et større fokus på det langsiktige allerede i de humanitære nødssituasjonene. Humanitært arbeid og utvikling må derfor sees i sammenheng.

Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand 67 KrFs utviklingsmelding

5.5. Selvhjelpsordningen Det tredje prioriterte innsatsområdet, å arbeide mer langsiktig i det kortsiktige er relatert til land der humanitære operasjoner har vart i 5 -10 år. Det er et problem at den Ved statsbudsjettet for 2016 foreslo Solberg-regjeringen å samme operative modellen benyttes i disse landene som i fjerne ordningen med overgangsbistand – de såkalt GAP-mid- land i akutt krise. Det bør være et mål å arbeide sammen med lene – som ble etablert i 2002. Den var ment for behov som andre givere i disse landene for å redusere avhengigheten av ikke kunne dekkes av den humanitære bistanden og hvor slik bistand over tid. Dette er bakgrunnen for at det huma- den langsiktige bistanden ennå ikke var tilstrekkelig eta- nitære toppmøtet satte fokus på dette og forpliktet seg til å blert, og som et fleksibelt virkemiddel i arbeidet med tidlig gjennomføre endringer i finansieringsordningene gjennom gjenoppbygging etter konflikt eller naturkatastrofer. Den flerårige finansieringsordninger for 5 pilotland fra 2017. norske overgangsbistanden var et viktig, fleksibelt og unikt Norge må være med i dette arbeidet. instrument i slike krisesituasjoner. Overgangsbistanden bør imidlertid erstattes av et nytt program for mellomfinansi- Fra norsk side bør en endre finansieringsløsning for de ering av bistand i tråd med de nye forpliktelsene under the samme landene. Der en går over på langsiktige finansierings- Grand Bargain. løsninger, bør midlene tas av selvhjelpsordningen. Samtidig bør nye land identifiseres der krisene har vart i 5-10 år, med Tiltak for å dekke opp gap-problemet bør fremdeles være in- tanke på justeringer, ikke bare i finansieringsmodellen, men kludert, selv om vi i mindre grad ser en lineær utviklingsbane også i måten en gir bistand på. Den samme operative model- i forhold til kriser og dessverre opplever mer og mer kom- len er ikke bare dyr og lite effektiv i slike langvarige kriser. plekse og sykliske krisesituasjoner. Her bør det fokuseres Den bidrar heller ikke til noen løsning på sikt. langt mer på koordineringen mellom humanitære aktører og utviklingsaktører med utvikling av felles verktøy for planleg- KrF mener også at Norge bør ta initiativ til en revurdering av ning, analyse og gjennomføring. den operative modellen i land der humanitære operasjoner har vart mer enn 5 – 10 år, med tanke på justeringer som Samtidig bør det satses på andre viktige tiltak i skjæringspunk- kan øke lokal kapasitet og lokal evne til å klare seg selv. Et tet mellom humanitære operasjoner og utviklingsaktører. Det viktig virkemiddel i slike operasjoner er kontantutbetalinger gjelder (i) risikoreduksjon og forebygging i møte med naturka- fremfor utdeling av mat og andre nødvendige varer, samt tastrofer og lokalsamfunns motstandsdyktighet og robusthet i lokale innkjøp (fremfor innførsel av varer kjøpt på det globale møte med kriser og klimaendringer, (ii) en betydelig styrking av markedet). I tillegg bør lokale og nasjonale organisasjoner få lokale og nasjonale organisasjoners kapasitet til gjennomføring et vesentlig større ansvar. Vedtaket om at 25 % av ressurse- av humanitære operasjoner, blant annet gjennom flerårige ne skal til disse aktørene bør bli en realitet. For at dette skal kapasitetsbyggingsprogrammer, (iii) tiltak for å sikre mer lang- være mulig må kapasiteten styrkes. Det bør derfor legges siktighet i det kortsiktige i land der staten er dysfunksjonell og opp til at humanitære operasjoner i disse landene finansi- kriser har hatt varighet over lengre tid eller går i sykluser, bl.a. eres av selvhjelpsordningen, og at en betydelig andel av den gjennom flerårige finansieringsordninger.. For disse mer varige humanitære bistanden bevilges over selvhjelpsordningen. krisene, bør en over på mer langsiktige flerårige bevilgninger Regjeringen bør arbeide videre med en fordelingsnøkkel som og bruk av utviklingskompetanse for å styrke responskapasite- kan fungere på dette området. Det bør være et mål at en over ten til lokale og nasjonale aktører. tid kan bidra til en reduksjon i avhengigheten av humanitær bistand. Det humanitære toppmøtet satte fokus på disse tre prioriteringene. Norge må inkludere disse tiltakene i handlings- KrF vil: planen for gjennomføring av forpliktelsene fra toppmøtet. • Styrke koordineringen mellom humanitære aktører og Dette kan best gjøres gjennom en ny bevilgning som kan utviklingsaktører på en rekke områder, både i planlegning, kalles selvhjelpsordningen, en reformert og utvidet over- risiko-analyse og gjennomføring, og at dette bør være en gangsbistand. Denne ordningen bør særlig være myntet på forutsetning for norsk støtte. gjennomføringen av tiltak på disse tre områdene. De første • Opprette en ny bevilgning som erstatter overgangsbistan- to vil særlig være knyttet til norske og internasjonale organi- den, Selvhjelpsordningen, til formål i skjæringspunktet sasjoners evne til å bygge kapasitet i lokalsamfunn og lokale mellom humanitær bistand og utvikling, med særlig fokus og nasjonale organisasjoner (både norske frivillige organisa- på oppfølgingen av det humanitære toppmøtet. sjoner og FN-organisasjoner). • At Norge må bidra til å styrke staters kapasitet til selv å Dette er i første rekke utviklingsarbeid, og i liten grad huma- respondere på kriser; støtte nasjonale myndigheter til å nitær bistand. De beste aktørene på dette området vil være styrke sine nasjonale katastrofelover, retningslinjer og organisasjoner som både opererer innenfor det humanitære institusjoner og bygge nasjonal kapasitet til å mobilisere hjelpearbeidet og på utviklingssiden, med godt kjennskap til egne ressurser. begge områder. Med omfanget av kriser og den forventede økningen i humanitære behov, er det bedre – både for dem det gjelder – og for forutsigbarheten for operasjonene at en styrker lokalsamfunn og -organisasjoners evne til over tid å kunne greie seg selv.

68 Kapittel 5 – Verdivalg i norsk bistand KrFs utviklingsmelding

KAPITTEL 6 Ansvaret for forvaltningen av bistandsmidler er nå spredt på en rekke enheter i Utenriksdepartementet, uten at de som er tildelt oppgavene har særlige forutsetninger for å gjøre Omfattende en slik jobb. Departementet forvalter nå over 30 milliarder kroner, gjennom utallige bevilgninger og tilskuddsordnin- ger. Samtidig er Norads rolle som fagdirektorat blitt mindre reform av bistands rendyrket, noe som har ført til mer og mer uklarhet om rollefordelingen mellom departement og direktorat. Det er forvaltningen i dag mangel på oversikt i tilskuddsforvaltningen og mye dobbeltarbeid mellom disse to institusjonene. Enda mer komplisert er bildet blitt med de omfattende bevilgningene til regnskogssatsing over Miljøverndepartementets budsjett. Norsk utviklingsforvaltning har gått igjennom mange Bistandsforvaltningen er blitt mer uoversiktlig og probleme- endringer, fra opprettelsen av Departementet for utviklings- ne knyttet til manglende kapasitet, kompetanse, overlap- hjelp 1. januar 1984, til integrering i Utenriksdepartementet pende og uoversiktlig forvaltning, parallelt med økende noen år senere og omleggingen av Norad fra et forvaltnings- bevilgninger, innebærer behov for en omfattende reform i organ til et fagdirektorat i 2004/5. Det har alltid vært den bistandsforvaltningen. til enhver sittende regjerings prerogativ å gjøre endringer i strukturen i statsforvaltningen. Forvaltningen av norsk bistand er ikke bare blitt mer kompleks og lite oversiktlig. Utfra en rekke tilbakemeldinger fra Når denne utviklingsmeldingen ikke bare tar for seg politik- aktører her hjemme og i samarbeidsland er den også mindre ken, men også utviklingsforvaltningen, er det på grunn av de forutsigbar og preget av mer kortsiktige prioriteringer. Dette betydelige endringene som har skjedd de siste ti årene på rammer ikke bare samarbeidspartnere i samarbeidsland og bistandsområdet. Disse endringene har fått store konse- fokusland, men har også konsekvenser for andre bistandsak- kvenser for norsk bistandsforvaltning, der utviklingen de tører. Dette er problemer som er blitt forverret de siste par siste årene har vært særlig urovekkende. Dette krever nå en årene. debatt også i Stortinget. ECON-rapporten, som i 2004 foretok en uavhengig vurdering Utviklingsforvaltning er samtidig mer enn anvendelse av bi- av bistandsforvaltningen, foreslo i sin tid at all norsk bistand standsressurser. Hva som skjer på områder som handel og in- burde forvaltes enten av et styrket NORAD eller i sin helhet vesteringer, for eksempel gjennom Statens Petroleumsfond, av Utenriksdepartementet. Bondevik II-regjeringen valgte en kapitalflukt og skatteunndragelser og øvrig norsk politikk kan mellomløsning, som senere har vist seg å ikke være fullt ut ha like stor betydning som bruken av bistandsressursene. En gjennomførbar. Et tredje alternativ ville vært å gjenopprette offensiv utviklingspolitikk krever derfor fokus på også kom- et eget departement for utvikling og bistand, slik Storbritan- petanse på disse feltene i utviklingsforvaltningen, inkludert nia har (Department for International Development). Selv om gjennom en egen koordinerende enhet ved Statsministerens dette er et attraktivt alternativ er det lite sannsynlig at det er kontor (se kapittel 4 innledningsvis). politisk flertall for en slik omlegging.

Med mindre Utenriksdepartementet foretar en grunnleg- 6.1. Bedre forvaltning av gende reform i rekrutteringssystemet fra en fortsatt bruk av generalist-prinsippet til en spesialiseringsordning der bistanden departementets ansatte velger et karriereløp innenfor ulike fagområder, herunder utvikling, det ikke tilrådelig at Behovet for et mer helhetlig grep om utviklingspolitikken og departementet fortsatt sitter med den direkte forvaltningen bistanden gjorde at Bondevik II-regjeringen gjennomførte en av bistandsressursene. Intet tyder på at slike reformer er viktig reform i bistandsforvaltningen i 2004-2005. Gjennom å på gang i utenrikstjenesten eller at en slik reform vil la seg overføre det overordnete beslutningsansvaret for den bilatera- realisere på kort sikt. le bistanden til Utenriksdepartementet sørget en for at styresett og politisk utvikling ble sett i sammenheng med bistanden. Den forvaltningsmodellen som gjenstår som mest aktuell er Norad ble omgjort til et rådgivende fagdirektorat. Samtidig ble derfor en overføring av forvaltningsansvaret av nesten all det lagt opp til at forvaltningen av bistanden skulle ivaretas ved bistand til Norad og at dette gjøres slik at intensjonene bak utviklingsspesialisering og ved desentralisering til utenrikssta- reformen om koherens mellom politisk utvikling, styresett og sjonene. En egen «pillar» i Utenriksdepartementet skulle bidra bistandsprioriteringer fortsatt ivaretas. til dette, mye etter samme modell som en hadde i Danmark. Dette vil innebære at direktoratet får ansvaret for forvaltnin- Regjeringene som fulgte i ettertid fulgte opp hovedgrepet i gen av alle bistandsressurser innenfor den langsiktige delen reformen, samtidig som to forhold skapte store utfordringer: av budsjettet, mesteparten ordningene under sårbarhetsde- Kapasiteten på utenriksstasjonene ble redusert; det skjedde len og den langsiktige delen av den humanitære bistanden. ingen spesialisering og desentralisering av beslutningsan- Kapasiteten i direktoratet må styrkes tilsvarende. Norad vil svaret. I samme periode økte det norske bistandsbudsjettet be- da utgjøre et faglig tungt bistandsmiljø der bi- og multila- tydelig. Kapasiteten og kompetansen i bistandsforvaltningen terale virkemidler sees i sammenheng og der den politiske ble dermed betydelig svekket. I kombinasjon innebærer dette dimensjonen og hensynet til styresett ivaretas gjennom en nå en fare for kvaliteten og for effektiviteten i forvaltningen av integrert strukturell direksjonsløsning. Den beste løsningen norsk bistand. vil være at Norad-direktøren sitter i direksjonen i Utenriksde-

Kapittel 6 – Omfattende reform av bistandsforvaltningen 69 KrFs utviklingsmelding partementet. Direktøren vil stå direkte under utviklingsmi- KrF mener at det behov for en tung politisk ledelse av dette nisterens instruks, med daglig kontakt med UDs ledelse om feltet, både politisk og forvaltningsmessig. En ny utviklingsforvaltningen av bistandsressursene. Slik kan intensjonen minister bør få ansvaret for all norsk bistand og lede etable- bak reformen i 2004-5 ivaretas med fortsatt sammenheng ringen av bistandsnøkkelen og gjennomføringen av forvalt- mellom politisk utvikling og bistandsprioriteringer. ningsreformen.

KrF mener at UD fortsatt bør ha forvaltningsansvaret for de Formålet bak å forene utenrikspolitikken og utviklingspoli- bistandspolitiske virkemidlene som er viktige knyttet til fred tikken under én minister var at disse politikkområdene skulle og forsoning, regionbevilgninger knyttet til slike fred- og nå gå hånd i hånd. I praksis ser vi imidlertid at det altfor ofte forsoningsprosesser, og den mer kortsiktige eller akutte ender opp med at utviklingspolitikken tilpasses utenrikspo- humanitære bevilgningen. Norads mandat er å være fagetat litikken. for all norsk bistand, inkludert faglige råd også på det huma- nitære bistandsområdet, og Norad må derfor konsulteres i I dag har Norge vesentlig mindre innflytelse og gjennom- tråd med dette. slagskraft på utviklingsfeltet internasjonalt enn en kunne hatt ved at utviklingsministeren er fraværende. I motsetning Samtidig er en desentralisert forvaltning svært viktig. Det er til det som er intensjonen har denne endringen medført at et paradoks at kapasiteten på utestasjonene redusert sam- Norge har hatt en svakere utviklingspolitisk røst interna- tidig som bistandsvolumene er økt. Norge har til og med fo- sjonalt, ikke sterkere. I internasjonale utviklingsfora vil ikke kusland for norsk bistand der det ikke er en tilstedeværende en statssekretær eller en ledende embetsperson ha samme norsk ambassade. Dette gjelder Mali og Haiti. Dette er ikke slagkraft som en statsråd. I Verdensbankens styre er det for akseptabelt. Det er utvilsomt behov for en betydelig styrking eksempel kun ministre som har talerett (den nordisk/baltiske av forvaltningen på utenriksstasjonene. Det må foretas en stol). Utenriksministre vil sjelden prioritere utviklingsfora, helhetlig gjennomgang av forvaltningskapasiteten på norske og resultatet vil raskt bli at Norge har mindre innflytelse over utenriksstasjoner sett i forhold til bistandsvolumene. utviklingspolitikken internasjonalt. Også eksternt er derfor en egen dedikert utviklingsminister svært viktig. Dette bør Siden politisk utvikling og bistand henger så klart sammen, være det første grepet som gjøres i gjennomføringen av ikke minst i sårbare stater, må det være et minimumskrav at denne reformen. Norge har en tilstedeværelse ved egen ambassade eller stedlig representasjon i alle prioriterte partnerland. Med mindre bistanden utelukkende kanaliseres gjennom multilaterale 6.2. Omorganisering av kanaler, må en fra norsk side også sørge for tilstrekkelig stab med solid bistandskompetanse. budsjettproposisjonen

Videre bør bistandsforvaltningen, herunder tilskuddsord- Betydningen av langsiktighet og forutsigbarhet på den ene ningene, tilpasses den forvaltningsmodellen som velges, og siden, og fleksibilitet på den andre er viktig for prioriterin- baseres på de funn som er gjort av tidligere vurderinger, en- gene i norsk bistand. Det er avgjørende at både de tematiske ten det gjelder forvaltningstilrådingene fra Riksrevisjonens satsingene og den geografiske konsentrasjonen av bistan- rapporter eller Norads evalueringer. Det bør også vurderes den sikrer en forutsigbar fattigdomsorientert norsk innsats. om utredningsinstruksen som gjelder for norsk forvaltning For å sikre at dette hensynet ivaretas i praksis, og at viktige for øvrig bør gjøres gjeldende også for utviklingsforvaltnin- bistandspolitiske prinsipper fortsatt er styrende for priorite- gen (forvaltningen av 03-midler). ringene, må budsjettproposisjonen omorganiseres.

Samtidig bør et viktig prinsipp gjelde: Norske bistandsmidler Budsjettproposisjonen skal gi en full oversikt over forslag skal forvaltes av utenriks- og utviklingsforvaltningen, og til fordeling på bistandskanaler, både hoveddelen, den ikke overføres verken til andre departementer eller fageta- langsiktige, langtidsplanene for tematiske satsingsområder ter. Norsk fagekspertise er viktig for å sikre at norsk bistand og øvrige flerårige bidrag, samt de fleksible ordningene og holder faglig kvalitet, samtidig som land som etterspør slik de ulike programmene som hører til denne. Alle prioriterte kompetanse kan få støtte gjennom Kunnskapsbanken. partnerland bør ha egne landbevilgninger. Disse bør omfatte Etableringen av den såkalte bistandsnøkkelen, opptrappin- indikative tall for den samlete norske bistanden til hvert gen av et langsiktig samarbeid med prioriterte partnerland land (gjennom de ulike kanalene). For de prioriterte landene og gjennomføringen av denne forvaltningsreformen bør som er stabile bør tallene angi et flerårig nivå. For de sårbare nå ha førsteprioritet. Dette er så viktig og vil kreve så mye statene bør det være mer fleksibilitet. Andre samarbeidsland innsats at det ikke bør tas nye store globale initiativ fra norsk som kan få bistand over regionbevilgningen bør også iden- side på minst to år. Dette to-årige hvileskjæret når det gjel- tifiseres i budsjettproposisjonen og tildeles et antatt beløp, der nye initiativ må benyttes til å legge på plass bistandsnøk- uten at dette er bindende. Det bør legges opp til en langt mer kelen og forvaltningsreformen. detaljert rapportering til Stortinget.

70 Kapittel 6 – Omfattende reform av bistandsforvaltningen KrFs utviklingsmelding

Det er viktig at Stortingets autoritet opprettholdes i styrin- gen av utviklings- og bistandspolitikken. Det er til syvende og sist landets nasjonalforsamling som skal bestemme hvordan norsk utviklingspolitikk skal innrette og hvilke prioriteringer som skal settes for norsk bistand, både når det gjelder tematiske innsatser, landvalg og hvor mye ressurser som overfø- res til de ulike landene og aktørene.

KrF vil: • At Norge får en utviklingsminister som har ansvar for all norsk bistand. • Foreslå en omfattende forvaltningsreform, der Norad gis forvaltningsansvaret for alle bistandsressurser, unntatt fred og forsoning, enkelte deler av regionbevilgningene og de kortsiktige eller mer akutte humanitære midlene. • Ha en gjennomgang av forvaltningsrelaterte tilrådinger fra Riksrevisjonens gjennomganger og Norads evalueringer, med sikte på styrket forvaltningskapasitet. • Ha en helhetlig gjennomgang av kapasiteten på utenriksstasjonene med sikte på betydelig økning, slik at bistandsforvaltning bedre ivaretas. • Etablere norsk ambassade eller stedlig representasjon i alle prioriterte partnerland og i alle sårbare stater. • At prinsippet om at bistandsmidler skal forvaltes av utenriks- og bistandsforvaltningen skal ivaretas. • Omorganisere budsjettproposisjonen for utenriks området.

Kapittel 6 – Omfattende reform av bistandsforvaltningen 71 KrFs utviklingsmelding

Tabell 1: Statistikk om bistand, flyktningutgifter, regjeringer m.m. 1995-2014

Sum Andel Sum ODA- flyktninge- flyktninge- ODA-godkjent Antall godkjent utgifter i Norge utgifter i Norge År bistand som asyl-søkere Regjering bistand i som ODA- som ODA- andel av BNI til Norge mill. kroner godkjent godkjent bistand bistand

1995 7 902 202 0,86 1 460 60 000 0,8 % Brundtland III

1996 8 472 840 0,83 1 778 60 870 0,7 % Brundtland III /Jagland 76

1997 9 241 023 0,84 2 273 84 875 0,9 % Jagland /Bondevik I 77

1998 9 973 737 0,89 8 543 250 200 2,5 % Bondevik I

1999 10 680 091 0,88 10 160 433 200 4,1 % Bondevik I

2000 11 115 146 0,76 10 843 864 400 7,8 % Stoltenberg I 78

2001 12 103 756 0,80 14 782 607 694 5,0 % Stoltenberg I/ Bondevik II 79

2002 13 544 316 0,89 17 480 994 152 7,3 % Bondevik II

2003 14 468 882 0,92 15 613 1 248 874 8,6 % Bondevik II

2004 14 814 938 0,87 7 950 750 111 5,1 % Bondevik II

2005 17 994 996 0,94 5 402 431 020 2,4 % Bondevik II/Stoltenberg II 80

2006 18 826 914 0,89 5 320 398 782 2,1 % Stoltenberg II

2007 21 808 456 0,95 6 528 456 234 2,1 % Stoltenberg II

2008 22 862 066 0,89 14 431 805 993 3,5 % Stoltenberg II

2009 25 623 595 1,06 17 226 2 532 839 9,9 % Stoltenberg II

2010 26 423 932 1,05 10 064 2 027 068 7,7 % Stoltenberg II

2011 26 653 166 0,96 9 053 1 475 103 5,5 % Stoltenberg II

2012 27 638 175 0,93 9 785 1 318 883 4,8 % Stoltenberg II

2013 32 805 293 1,07 11 983 1 586 683 4,8 % Stoltenberg II/Solberg 81

2014 31 662 521 0,99 11 480 1 756 514 5,5 % Solberg

Kilder: Stortingets utredningsseksjon med videre henvisning til Norad, Statistisk sentralbyrå og Statsministerens kontor 76 77 78 79 80 81

76 Regjeringen Jagland fra 25. oktober 1996 77 Regjeringen Bondevik I fra 17. oktober 1997 78 Regjeringen Stoltenberg I fra 17. mars 2000 79 Regjeringen Bondevik I fra 19. oktober 2001 80 Regjeringen Stoltenberg II fra 17. oktober 2005 81 Regjeringen Solberg fra 16. oktober 2013

72 Kapittel 6 – Omfattende reform av bistandsforvaltningen KrFs utviklingsmelding

Tabell 2: Flyktningutgifter i OECD som andel av ODA-godkjent bistand 82 og samlet ODA-godkjent bistand i forhold til BNI

Flyktningutgifter som andel av ODA-god- Samlet ODA-godkjent bistand som andel av Land kjent bistand 2013 83 BNI i 2013

Sveits 14,1 % 0,45 %

Sverige 12,1 % 1,01 %

Italia 11,8 % 0,17 %

Hellas 8,9 % 0,10 %

Australia 7,1 % 0,33 %

Nederland 6,9 % 0,67 %

Belgia 6,8 % 0,45 %

Danmark 5,5 % 0,85 %

Østerrike 5,4 % 0,27 %

Norge 4,8 % 1,08 %

Canada 4,3 % 0,28 %

New Zealand 4,3 % 0,26 %

Tsjekkia 4,2 % 0,11 %

Frankrike 4,0 % 0,41 %

USA 3,4 % 0,18 %

Finland 1,5 % 0,54 %

Slovakia 1,1 % 0,09 %

Spania 1,0 % 0,18 %

Tyskland 1,0 % 0,38 %

Island 0,9 % 0,25 %

Portugal 0,3 % 0,23 %

Storbritannia (UK) 0,3 % 0,71 %

Slovenia 0,2 % 0,13 %

Luxembourg 0,1 % 1,00 %

Japan 0,0 % 0,23 %

Irland 0,0 % 0,46 %

Kilder: Stortingets utredningsseksjon med videre henvisning til Norad og OECD 83

82 2013 er det seneste året med slik statistikk for de fleste av landene i OECD/DAC 83 Det er ikke tilgjengelige opplysninger fra Korea og Polen for ODA-godkjente flyktningutgifter

Kapittel 6 – Omfattende reform av bistandsforvaltningen 73 Kristelig Folkeparti Kirkegata 32 Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Tlf: 23 10 28 00 E-post: [email protected]