Verdivalg og veivalg for en ny tid KrFs alternative melding for morgendagens utviklingspolitikk FORORD Regjeringen har satt i gang en egen prosess, «Veivalg i Samtidig foreslår KrF store reformer i norsk bistandspolitikk. utenriks- og sikkerhetspolitikken» som skal munne ut i en Det er nødvendig med nye grep som skal sikre langsiktighet, stortingsmelding til våren. Samtidig har det kommet nye forutsigbarhet og en forsterket fattigdomsorientering. Gjen- signaler om hva dette kan bety for utviklingspolitikken. nom tverrpolitisk enighet om en overordnet bistandsnøkkel kan vilkårlighet i prioriteringene unngås. Vi foreslår at store Veivalg er verdivalg. Våren 2016 ba KrF derfor regjeringen tematiske satsinger bl.a. for utdanning og helse forankres om en egen melding som tar for seg utviklingspolitikken i flerårige avtaler i Stortinget. Samtidig er vi tydelige på at som helhet. Dette kravet kom også som en reaksjon på de fattigdomsbekjempelse og ikke norske egeninteresser skal betydelige endringer som nå gjøres i bistanden uten tilstrek- være styrende for arbeidet med å bistå sårbare stater. Det kelig forankring i Stortinget. Ettersom regjeringen ikke har bør være slike verdivalg som styrer veivalgene i utviklingspo- levert på dette, lanserer KrF nå en egen utviklingsmelding, litikken. Verdivalg og veivalg for en ny tid. Vi vil rette en spesiell takk til lederen for KrFs internasjo- KrF viser i dette dokumentet behovet for en ny retning for nale utvalg, Sturla Henriksbø, for hans innsats med denne norsk utviklingspolitikk. utviklingsmeldingen. Han har fått god hjelp av stortingsre- presentant Kjell Ingolf Ropstad, politisk rådgiver Odd Jostein Meldingen fokuserer på de store politikkområdene som på- Sæther, trainee Mathias Slettholm og resten av KrFs interna- virker utviklingslandene utover «bare» bistanden, enten det sjonale utvalg. gjelder Statens Pensjonsfonds disponeringer eller skatte- paradiser. Dette krever politiske endringer. Norge bør ikke gi med den ene hånden og ta med den andre. Knut Arild Hareide Hilde Frafjord Johnson partileder generalsekretær INNHOLD Sammenfatning og konklusjoner 6 Verdivalg i norsk bistand 32 5.1. Fattigdomsbekjempelse Bakgrunn 10 og rettighetsbasert utvikling 32 5.1.1. Tverrpolitisk bistandsforlik 32 5.1.2. Ingen utvanning av bistanden 32 2.1. Behovet for en helhetlig 5.1.3. Hva som ikke er bistand 33 utviklingsmelding 10 5.1.4. Prioritering av de fattigste landene 33 2.2. Utviklingspolitikkens formål – 5.1.5. Sårbarhet og sårbare stater 34 og andre interesser 11 5.2. Reformer for resultater – omlegging av norsk bistand 36 Utviklingstrekk og 5.2.1. Bistandsnøkkelen - en kvalitetsreform av norsk bistand 37 internasjonale trender 12 5.2.2. Konsentrasjon om de fattigste landene 39 5.2.3. Konsentrasjon om utvalgte sektorer 41 5.2.4. Prioriteringer på tvers 42 Utviklingspolitikk er mer enn bistand: 5.2.4.1 Godt styresett, demokrati og Behov for en samstemthetsreform 18 menneskerettigheter 42 5.2.4.2 Bærekraftsmålene 44 4.1. Handel 18 5.2.4.3 Kvinner og likestilling 44 4.1.1. Preferanser til de fattigste 19 5.2.5. Satsingsområdene 46 4.1.2. WTO 19 5.2.5.1 Utdanning 46 4.1.3. Bistand og investeringer som drivere for handel 19 5.2.5.2 Global helse 48 4.2. Investeringer 20 5.2.5.3 Jordbruk og matsikkerhet 51 4.2.1. Investeringer gjennom Statens Pensjonsfond 5.2.5.4 Klima, miljø og fornybar energi 52 Utland (SPU) 21 5.2.5.5 Innovasjon og ny teknologi 56 4.2.2. Norfund og næringsutvikling 22 5.2.5.6 Jobbskaping 56 4.2.3. Andre investeringer, fond og obligasjonshandel 24 5.2.6. Bistand til fred og forsoning 58 4.3. Skatt og kapital 25 4.3.1. Skatteinngang, kapitalflyt og 5.3. Bistandskanaler 58 korrupsjonsbekjempelse 25 5.3.1. Bilaterale programmer 58 4.3.2. Skjult eierskap 25 5.3.2. Multilateral bistand og globale initiativer 59 4.3.3. Internasjonal regulering av skatteparadiser 25 5.3.3. Bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner 61 4.3.4. Land–for-land-rapportering 26 5.3.4. Forskning og evaluering av bistanden 62 4.3.5. Rapporteringsplikten for norske selskaper 27 4.3.6. Skatt for utvikling 27 5.4. Humanitær innsats for fremtiden 64 5.4.1. Reform for bedre koordinering 65 4.4. Klima og miljø 28 5.4.2. Prioritering av lokale aktører 66 4.4.1. Nullutslippsvisjon for Norge 28 5.4.3. Mer langsiktighet i det kortsiktige 67 4.4.2. Klimatilpasning og klimafordrevne mennesker 29 5.5. Selvhjelpsordningen 68 4.4.3. Investeringer i fornybar energi 29 4.5. Sikkerhet 30 Omfattende reform 4.5.1. Norske militære bidrag i utlandet 30 av bistandsforvaltningen 69 4.5.2. Norsk våpeneksport 30 6.1. Bedre forvaltning av bistanden 69 6.2. Omorganisering av budsjettproposisjonen 70 KrFs utviklingsmelding KAPITTEL 1 Derfor trengs en samstemthetsreform: 1. Handel: Meldingen viderefører målet om tollpreferanser for fattige land, som i dag. Det foreslås at Norge støtter Sammenfatning opp under samlede demokratiske handelsforhandlinger fremfor bilaterale handelsavtaler, og at forhandlinger om og konklusjoner bilaterale handelsavtaler og i WTO bør ligge under ett ko- ordinerende departement, i UD, med én politisk ledelse. 2. Satsing på investeringer i Afrika sør for Sahara: KrF mener at det er behov for en helhetlig satsing på Det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i bi- bedre rammebetingelser for verdiskaping i denne regi- standspolitikken. Noen endringer skyldes politiske valg som onen gjennom forbedring av institusjonell kapasitet og er gjennomdrøftet i det offentlige ordskifte. Andre er skjedd styresett og investeringer i infrastruktur. Dette bør inngå uten samme grad av prinsipiell forhåndsavklaring. Gjennom som del av bistandssatsingene i regionen. denne alternative meldingen vises det blant annet til at: 3. Statens Pensjonsfond - Utland: Meldingen inneholder (i) Mer og mer bistand gis til mellominntektsland, mens fatti- bl.a. følgende forslag: ge land i Afrika sør for Sahara taper; • Det bør etableres et investeringsprogram innen SPU med en målsetning om samlet investeringsramme (ii) den bilaterale langsiktige bistanden til de fattigste lande- på 20 mrd kroner, som foreslått i KrFs program for ne er kraftig redusert, mens mer og mer av bistanden går til inneværende periode. humanitære kriser og bestemte politiske satsinger. • SPUs investeringsunivers bør utvides til også å gjelde unotert infrastruktur som på sikt vil muliggjøre inves- (iii) bistanden er fragmentert og spredt på 85 land og utallige teringer i fattige land og fornybar energi. sektorer, og selv valg av fokusland har hatt lite å si for hvor pengene går; • SPU bør trekke seg ut av alkoholselskaper og spillsel- skaper. (iv) Norge har blitt en uforutsigbar partner, ved at både land, 4. Norfund: Meldingen mener at det er viktig at man må multilaterale aktører og frivillige organisasjoner opplever styrke Norfund og sikre større investeringer i de fattigste uforutsette og betydelige svingninger i bevilgningene fra år landene. Samtidig må man i større grad kunne måle til år; og utviklingseffekten av Norfunds investeringer. Det fore- slås en gjennomgang av hvorvidt Norfund har funnet den (iv) den sentrale bistandskompetansen og forvaltningskapa- riktige vektleggingen av utviklingseffekter og addisjona- siteten er iferd med å forvitre. litet opp mot ønsket om avkastning og kostnadseffektivi- tet. Det foreslås videre at Norfund må avvikle sin aktivitet Dette er en utvikling som har skjedd de siste 10 årene, i skatteparadiser i form av nyinvesteringer i løpet av en men som har akselerert de siste årene hvor Norge har vært treårsperiode. uten en egen statsråd for utvikling. På den positive siden framhever meldingen den sterke utdanningssatsingen og 5. Norske selskapers investeringer i fattige land: Norske videreføringen av helsesatsingen og bidragene til de store bedrifter må være foregangsaktører i operasjonali- helsefondene. seringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt økt finansiell åpenhet. I denne meldingen gjennomgås viktige prioriteringer og Meldingen foreslår at norske selskaper som har deler av behovet for reformer i utviklingspolitikken. Den er delt i tre sin virksomhet i utlandet bør være forpliktet til å foreta hoveddeler, første del dreier seg om resultater og interna- aktsomhetsvurderinger, der selskapene må kartlegge, sjonale trender, dernest en del som tar for seg utviklingspo- forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de hånd- litikken og norsk politikk på andre områder som har konse- terer eksisterende og potensielle negative innvirkninger kvenser for landene i sør (samstemthet) og en tredje del som på menneskerettighetene i sin internasjonale virksom- setter fokus på bistandspolitikken. het. Dette må inngå i selskapenes rapporteringskrav i årsrapportene. Noen av de viktigste anbefalingene er tatt med i dette 6. Skatt og kapital: Skatteparadiser og skatteunndragelser sammendraget: er et stort problem i mange utviklingsland. Det foreslås at det norske eierskapsregistret som er under behandling Utviklingspolitiske prioriteringer – skal innbefatte opplysninger om alle norske selskaper og Samstemthetsreform sørge for at alle eiere blir registrert og entydig identifi- Arbeidet for samstemthet må ikke ende med en tilpasning av sert. Registeret må være åpent og lett tilgjengelig for utviklingspolitikken til norske interesser innenfor ulike sek- allmenheten. Det foreslås videre at Norge skal arbeide torer. Norsk politikk med konsekvenser for utviklingslandene for å etablere internasjonale avtaler om etablering av skal derimot tilpasses hensynet til fattige lands behov. et globalt finansregister, om automatisk