2237 2005 Møte Onsdag Den 11. Mai Kl. 10 President: Inge Lønning D

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2237 2005 Møte Onsdag Den 11. Mai Kl. 10 President: Inge Lønning D 2005 11. mai – Muntlig spørretime 2237 Møte onsdag den 11. mai kl. 10 Muntlig spørretime President: I n g e Lø n n i n g Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil Dagsorden (nr. 77): møte til muntlig spørretime: – statsråd Dagfinn Høybråten 1. Spørretime – statsråd Hilde Frafjord Johnson – muntlig spørretime – statsråd Torild Skogsholm – ordinær spørretime (nr. 19) De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi 2. Referat er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – fremsette et privat forslag. Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Haakon Blankenborg. Øystein Hedstrøm (FrP) [10:01:33]: På vegne av stortingsrepresentantene Lodve Solholm, Arne Sortevik Haakon Blankenborg (A) [10:04:44]: Eg har eit og meg selv vil jeg fremsette et forslag om tilslutning til spørsmål til statsråden for utviklingssaker. Den europeiske patentkonvensjonen. Eg veit ikkje om statsråden har fått med seg at nestlei- aren i Framstegspartiet, Siv Jensen, har vore i Afrika. Eg Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter vil hadde heller ikkje visst det om ikkje VG tilfeldigvis var i fremsette et privat forslag. Gulu i Uganda akkurat same dagen som Siv Jensen var der. Det har naturlegvis ført til nokre kommentarar, og det Gjermund Hagesæter (FrP) [10:01:59]: Eg vil på eg byggjer på, er det tvilsame utgangspunktet at det som vegner av representantane Lodve Solholm, Per Sandberg, står i avisa, er rett. Men der seier Siv Jensen at ho trur det Øystein Hedstrøm og meg sjølv fremje forslag om at Inn- skulle vere «ganske lett» for Kristeleg Folkeparti og ovasjon Norge sine verkemiddel i større grad blir gjorde Framstegspartiet å bli samde om ein felles politikk på det- landsdekkjande. te området, dvs. utviklingssamarbeid, i ei regjering. No er det mogleg at Siv Jensen har det same forholdet til utvik- Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil lingssamarbeid som statsministeren har til EU – han blir fremsette tre private forslag. meir positiv når han er ute og reiser. Men dersom dette er riktig, er da statsråden samd i at det vil vere mogleg for Steinar Bastesen (Kp) [10:02:30]: Jeg vil på vegne dei to partia å samarbeide om utviklingspolitikk? av meg selv sette fram tre forslag. Det første forslaget går på at 30 milliarder kr av årets merinntekter fra petrole- Presidenten: Da får vi høre hva statsråden har fått umssektoren blir brukt til at vedtatte rassikringstiltak og med seg. nødvendige utbygginger av vegnettet kan ferdigstilles. Det andre forslaget jeg setter fram, går på at det utar- Statsråd Hilde Frafjord Johnsen [10:05:50]: Jeg beides en lov om forvaltning av kraftselskap for å sikre at tror representanten Blankenborgs utgangspunkt når det folk får dekket sitt grunnleggende behov for elektrisk gjelder tvil om korrektheten av diverse avisoppslag, må kraft til en makspris på forbrukerkraft som skal ligge in- tas med som et viktig forbehold. Men vi i Kristelig Folke- nenfor det minstepensjonister og flerbarnsfamilier i eget parti merket oss selvfølgelig uttalelsene fra Siv Jensen hus har råd til å betale. – de fant sted da Kristelig Folkeparti hadde sitt landsmøte. Det tredje forslaget går på at fiskerpensjonen og sjø- Uttalelsene om at det ville kunne bli mulig med enighet mannspensjonen ikke skal samordnes ved uførhet, og at om en felles politikk på dette området, mener jeg raskt fiskere og sjømenn får utbetalt fiskerpensjon og sjø- fikk en litt annen vending da vi dagen etter så viktige re- mannspensjon uavhengig av samordning. presentanter for Fremskrittspartiet uttale seg i motsatt ret- ning, og også da Siv Jensen i senere avisoppslag og i me- Kjetil Bjørklund (SV) [10:03:47]: På vegne av repre- dia sa at stat-til-stat-bistanden og synet på den stod fast, sentantene Hallgeir H. Langeland, Heidi Grande Røys, Jør- nemlig at Fremskrittspartiet var meget kritisk og imot und Leknes og meg selv vil jeg sette fram forslag om en hand- mye av den stat-til-stat-bistanden som skjer, og til like at lingsplan for bærekraftig bruk av verneområder i Norge. man primært burde satse på frivillige organisasjoner. Det- te er i strid med Kristelig Folkepartis utviklingspolitikk, Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- som går på at skal vi lykkes i kampen mot fattigdom og mentsmessig måte. løfte millioner av mennesker ut av fattigdom, må vi også bygge nasjoner som fungerer, stater og institusjoner som Sak nr. 1 kan levere tjenester for sin befolkning. I tillegg til dette, som et viktig supplement, er frivillige organisasjoner og Spørretime aktører særlig gode ytere. Vi må med andre ord både drive – muntlig spørretime med politikk – utviklingspolitikk – på handel, på gjeld, på – ordinær spørretime 2238 11. mai – Muntlig spørretime 2005 investeringer, vi må drive med reform av bistand og levere Afrika. De tre tingene henger veldig nøye sammen. Hva mer og bedre bistand både via stat og via andre kanaler, vil Regjeringen nå gjøre for å skaffe Afrika og også even- og så må vi ta det ansvaret vi har for å løse de humanitære tuelt Uganda flere fredsbevarende styrker, for de trenger problemene gjennom viktige innsatser på grasrota. Denne både fred, konfliktløsning, konfliktforebygging og utvik- utviklingspolitikken har Stortinget sluttet seg til. Frem- ling? skrittspartiet var det eneste partiet som ved utenrikskomi- teens behandling avstod fra store deler av innstillingen og Statsråd Hilde Frafjord Johnson [10:11:07]: La hadde et helt annet syn. Jeg kan ikke se at Siv Jensens ut- meg først si at vi mener at også denne regjeringen har talelser har endret på dette. fulgt opp de ambisjonene vi hadde i Sikkerhetsrådet. Vi har også i forhold til Nord-Uganda inntatt en særlig aktiv Haakon Blankenborg (A) [10:07:55]: I og med at holdning, og Norge har spilt en rolle og spiller en rolle der statsråden ikkje trudde på det Siv Jensen sa, går eg vidare akkurat for øyeblikket i de påløpende bestrebelsene for å på del 2 av observasjonane, som gjeld innhaldet i utvik- få til en løsning mellom LRA, altså Kony, og den ugandis- lingspolitikken. Siv Jensen seier også i den same avisa at ke regjeringen. Det må også tas med i vurderingen av den ein må stille «langt større krav til de som mottar bistand ugandiske regjeringens levering i forhold til styresett, me- enn hva tilfellet er i dag. Kravet må være at man innfører ner vi, hvorvidt denne prosessen vil lykkes eller ikke. demokrati og menneskerettigheter». Dette gjeld spesielt Tilsvarende utøver vi et betydelig engasjement i andre Uganda. Viss det er riktig at det ikkje blir lagt vekt på de- deler av Afrika, og det er når Sikkerhetsrådet selv bestem- mokrati og menneskerettar i utviklingspolitikken, slik mer at de vil gi mandat til en FN-styrke, at Norge kan vur- som dette skulle tyde på, er det utviklingsministeren som dere hvorvidt vi skal bidra. Siden denne regjeringen kom ikkje har gjort jobben sin, for det er det som både storting inn, er det først og fremst i forhold til den store og omfat- og regjering har sagt at ein skal gjere. Da vil eg også gjer- tende innsatsen i Sudan dette er tilfellet. Der vil Norge ne ha eit synspunkt på situasjonen i Uganda og på norsk stille opp med styrker, og der har vi, så langt vi kan forstå, utviklingssamarbeid med Uganda. også Stortingets tilslutning til de 30 observatørene som vi kommer til å sende fra norsk side. Statsråd Hilde Frafjord Johnson [10:08:46]: Inn- satsen i forhold til demokrati og menneskerettigheter og Presidenten: Bjørn Jacobsen – til oppfølgingsspørs- kravene i så måte er helt klare og utvetydige i norsk utvik- mål. lingspolitikk. Det omfatter også Uganda, og vi følger ut- viklingen der meget nøye. Situasjonen er den at man øns- Bjørn Jacobsen (SV) [10:12:21]: Representanten ker innføring av flerpartisystem. Dette har også skjedd Blankenborg spurte om forholdet mellom Regjeringa og etter betydelig påvirkning og press fra internasjonale gi- det partiet, Framstegspartiet, som er det parlamentariske vere. Det vil bli avholdt en folkeavstemning om dette. Vi grunnlaget for denne regjeringa her i salen. Eg må jo seie fra giversiden setter vel et visst spørsmålstegn ved om det- at erfaringa frå SVs side med Framstegspartiet og utvik- te er nødvendig i henhold til den ugandiske grunnloven. lingspolitikk har vore positiv på enkelte område. Fram- Vi mener også at det er grunn til uro over deler av utvik- stegspartiet var f.eks. med på å få Regjeringa med på å lingen av styresettet i Uganda. Et betydelig internasjonalt lage ein handlingsplan for miljø og å be Regjeringa greie press utøves nå overfor president Museveni både for å fin- ut om sletting av gjeld osv. Så vi har sett ein del konkrete, ne en løsning på problemene i Nord-Uganda, der Norge positive resultat av Framstegspartiets politikk. også bidrar på fredsprosessiden, og i forhold til styresett- Men det store problemet gjeld volumet på bistand, alt- problemene i landet. Tiden vil vise om vi lykkes, men vi så kor mykje skal vi gje, og kor mykje skal vi omfordele er nå i en veldig kritisk fase, og Norge følger utviklingen til dei fattige. Kva gjer statsråden for å få Framstegsparti- steg for steg og påvirker fra Kampala og fra Oslo. et, det parlamentariske grunnlaget, med på å støtte opp om kanskje det viktigaste i bistandspolitikken, nemleg Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål i denne volumet? runden – først Marit Nybakk. Statsråd Hilde Frafjord Johnson [10:13:13]: La Marit Nybakk (A) [10:10:02]: Jeg registrerer at det meg si meg enig i representanten Jacobsens vurdering, at fortsatt er langt mellom Kristelig Folkeparti og Frem- det har skjedd en utvikling også i Fremskrittspartiet når skrittspartiet når det gjelder bistand.
Recommended publications
  • United Nations Peace Operations in a Changing Global Order
    United Nations Peace Operations in a Changing Global Order Cedric de Coning · Mateja Peter Editors United Nations Peace Operations in a Changing Global Order Editors Cedric de Coning Mateja Peter Norwegian Institute of International School of International Relations Affairs University of St Andrews Oslo, Norway St Andrews, Fife, UK ISBN 978-3-319-99105-4 ISBN 978-3-319-99106-1 (eBook) https://doi.org/10.1007/978-3-319-99106-1 Library of Congress Control Number: 2018951555 © The Editor(s) (if applicable) and The Author(s) 2019. This book is an open access publication. Open Access This book is licensed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license and indicate if changes were made. The images or other third party material in this book are included in the book’s Creative Commons license, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the book’s Creative Commons license and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder. The use of general descriptive names, registered names, trademarks, service marks, etc. in this publication does not imply, even in the absence of a specifc statement, that such names are exempt from the relevant protective laws and regulations and therefore free for general use.
    [Show full text]
  • Indias Kasteløse Løsner Lenkeneside 18 NB! Vennligst Oppgi Gate-/Leilighets- Og Ev
    Bistandsbransjen: Givermarkedet: Bistand og sikkerhet: Bare én hane Humanitære budeier tema: ti år etter 10 igjen i kurven 16 melker samme ku 12 11. september Forstår vi det lokale maktspillet? Side 23 nr 6 – september 2011 www.bistandsaktuelt.no FAGbLAD Om bIstAnD OG UtVIKLInG En varslet katastrofe For ett år siden ble det advart om en mulig hungersnød på Afrikas horn. Politisk vilje til å reagere manglet. Nå er 12 millioner rammet av en sultkatastrofe. Side 2-9 nt Foto: Scanpix Foto: EmE onn Indias kasteløse B ta S løsner lenkene Side 18 B-Po 6.2011Bistandsaktuelt Kvinnelige ledere dominerer 2 nå de store norske bistands- organisasjonene. Aktuelt les mer på side 10 Tragedien en varslet l Somalia et er ikke tilfeldig at det er nettopp Somalias katastrofe innbyggere som i disse dager er hardest eder rammet av sultkatastrofen på Afrikas Igjenblirverdenssamfunnetkonfrontertmed Horn. I tidsskriftet Foreign Policys kåring av verdens dårligst fungerende stater for redselsbilderavAfrikasbarn,utmagredetildet D2011 topper Somalia listen, for fjerde år på rad. Ingen groteske.IngeneroverrasketoveratSomaliaer andre land kan måle seg med anarkiet som råder i dette landet. Indikasjonene på sammenbruddet er hardestrammet.Utenenpolitiskløsningerdet mange: et nærmest fraværende statsapparat, interne barespørsmålomtidførhistorienvilgjentaseg. motset ninger mellom en rekke ulike fraksjoner, elendig sikker het for landets innbyggere, flyktningstrømmer og av Hege Opseth ekstrem fattigdom. Somalia har ikke hatt en samlende regjering siden millioner sulter på direktør ved International Food Po- 1991. I dag er landet splittet. Den svake føderale over- Afrikas Horn. Både licy Research Institute. gangsregjeringen har kontroll over de midtre delene av Djibouti, Kenya og Også utenriksminister i USA, Hil- landet.
    [Show full text]
  • (Nr. 16): 1. Innstilling
    250 1. feb. – Forslag fra repr. Gabrielsen og Hernæs om endr. i ekspropriasjonserstatningsloven 2000 Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.50 punkter er blitt svakere enn forutsatt av Stortinget da eks- propriasjonserstatningsloven ble vedtatt i 1984. Et tilsva- President: G u n n a r S k a u g rende forslag var et av flere som ble fremmet i 1996 ved Dokument nr. 8:87 for 1995-1996. Dagsorden (nr. 16): Komiteen peker i sine merknader på at forslaget gri- 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end- per fatt i en sentral og sammensatt problemstilling, nem- ring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 m.m. lig spørsmålet om hvilken betydning reguleringsplaner (Innst. O. nr. 41 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 23 (1999- skal ha når det fastsettes erstatning for ekspropriasjon. 2000)) Komiteen mener at det er behov for en juridisk avklaring 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- før en tar endelig stilling til det fremlagte lovforslaget. representantene Ansgar Gabrielsen og Bjørn Hernæs Komiteen peker på at rettstilstanden når det gjelder om lov om endring i lov av 6. april 1984 nr. 17 om ve- forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonser- derlag ved oreigning av fast eigedom statninger, er et vanskelig og kontroversielt spørsmål. (Innst. O. nr. 39 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:66 Gode grunner tilsier at det kan være behov for å trekke (1998-1999)) opp en klarere grense som bidrar til å fjerne de mulige 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i uklarheter som i dag eksisterer. politiloven (den sentrale politiledelsen) Komiteen ber departementet opprette et eget utvalg (Innst.
    [Show full text]
  • Verdivalg Og Veivalg for En Ny Tid
    Verdivalg og veivalg for en ny tid KrFs alternative melding for morgendagens utviklingspolitikk FORORD Regjeringen har satt i gang en egen prosess, «Veivalg i Samtidig foreslår KrF store reformer i norsk bistandspolitikk. utenriks- og sikkerhetspolitikken» som skal munne ut i en Det er nødvendig med nye grep som skal sikre langsiktighet, stortingsmelding til våren. Samtidig har det kommet nye forutsigbarhet og en forsterket fattigdomsorientering. Gjen- signaler om hva dette kan bety for utviklingspolitikken. nom tverrpolitisk enighet om en overordnet bistandsnøkkel kan vilkårlighet i prioriteringene unngås. Vi foreslår at store Veivalg er verdivalg. Våren 2016 ba KrF derfor regjeringen tematiske satsinger bl.a. for utdanning og helse forankres om en egen melding som tar for seg utviklingspolitikken i flerårige avtaler i Stortinget. Samtidig er vi tydelige på at som helhet. Dette kravet kom også som en reaksjon på de fattigdomsbekjempelse og ikke norske egeninteresser skal betydelige endringer som nå gjøres i bistanden uten tilstrek- være styrende for arbeidet med å bistå sårbare stater. Det kelig forankring i Stortinget. Ettersom regjeringen ikke har bør være slike verdivalg som styrer veivalgene i utviklingspo- levert på dette, lanserer KrF nå en egen utviklingsmelding, litikken. Verdivalg og veivalg for en ny tid. Vi vil rette en spesiell takk til lederen for KrFs internasjo- KrF viser i dette dokumentet behovet for en ny retning for nale utvalg, Sturla Henriksbø, for hans innsats med denne norsk utviklingspolitikk. utviklingsmeldingen. Han har fått god hjelp av stortingsre- presentant Kjell Ingolf Ropstad, politisk rådgiver Odd Jostein Meldingen fokuserer på de store politikkområdene som på- Sæther, trainee Mathias Slettholm og resten av KrFs interna- virker utviklingslandene utover «bare» bistanden, enten det sjonale utvalg.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • RASTLØS VISJONÆR SIDE 16 SIDE 20 FOTO: SCANPIX FOTO: Utvalgt Irmelin Drake: Kvinner Må Overtales Utsatt Til Å Bli Ledere SIDE 14
    Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: Shapes personlighetstest og 'SFNHBOHTSJL)3 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX 31. AUGUST 2007 NR. 30 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: BJØRN R. JENSEN Lite «mandig» Gro Kielland, BP Norge: lederstil i Norden RASTLØS VISJONÆR SIDE 16 SIDE 20 FOTO: SCANPIX FOTO: Utvalgt Irmelin Drake: Kvinner må overtales Utsatt til å bli ledere SIDE 14 FOTO: SCANPIX FOTO: Uthengt Åslaug Haga: Utfordret Begge beina i Han ble utvalgt som den beste KrF hadde til å overta en kyllingsalaten utsatt posisjon etter et elendig valg. Nå blir han uthengt SIDE 2 av sine egne for å opptre sårende og støte både velgere og medarbeidere fra seg. Utfordringen for Dagfi nn Høybråten MER ENN JOBBEN: er å gå i dialog framfor å angripe, for oppslutning kan han bare «Vi skulle visst meir vinne, ikke kreve. Side 4, 8 og 10 om den torva vi FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX SIDE 26 SIDE 30 LEDERVERKTØY: trør på.» BYTT TIL GRATIS PROGRAMVARE Gratistips fra Bjørn Venn FOTO: ANITA MYKLEMYR Børsen ned i 400... Behold roen med TRYGG LØNN 2 NR. 30 – FREDAG 31. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS utviste Hansen småliberale, slik at Høybråtens hennes synspunkter er godt kjent selv har bekref- konservative og «tunge» profi l i partiet, og at stortingsgruppen – Han er en tøff leder, men jeg tet historien overfor VG. Det er kunne bli lettet litt opp. Foreløpig derfor visste hvilke argumenter den en episode som ikke akkurat har tyder ikke meningsmålingene på at ikke fi kk høre da hun ble nektet er også en tøff nestleder, sier mildnet inntrykket av Dagfi nn taktikken har lyktes.
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:174 S (2009–2010) Innstilling fra næringskomiteen om representant- må være å minske de administrative kostnadene som forslag fra stortingsrepresentantene Borghild har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fast- minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- skape en merkbar og målbar forandring til det bedre vets administrative kostnader knyttet til regler og i bedriftenes hverdag. skjemavelde innen 2012 I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kost- nader. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel Til Stortinget i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av adminis- trative kostnader, spesielt rettet mot små og mellom- store bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Euro- Sammendrag pas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av Stortinget har ved flere anledninger behandlet EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen forslag fra Venstres representanter og øvrige opposi- 2012. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende sjonspartier om tiltak for å minske de administrative viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler og det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine næringslivets kostnader. Uten et konkret mål å Skei Grande og Borghild Tenden om et eget norsk strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater.
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 27 · 6. desember Sesjonen 2018–2019 2018 6. des. – Permisjoner 1111 Møte torsdag den 6. desember 2018 kl. 10 gikk hun inn i samferdselskomiteen. Å være samferdselspolitisk talsperson er en viktig rolle, og at President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n Jorunn Ringstad hadde denne posisjonen i to perioder, Dagsorden (nr. 27): sier mye om hvor mye hun betydde både for stortings- gruppen og partiet for øvrig. 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Jorunn Ringstad var et arbeidsjern. Politisk sto hun om Endringer i statsborgerloven (avvikling av prin- godt plantet midt i partiet. Det gjorde sitt til at hun var sippet om ett statsborgerskap) en samlende person innad i gruppen. Hun fant veier og (Innst. 74 L (2018–2019), jf. Prop. 111 L (2017– løsninger som ulike sider i Senterpartiet kunne være 2018)) fornøyd med. Hun var lun og ryddig, og man visste alltid 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen hvor man hadde henne. Kort sagt hadde folk tillit til om Representantforslag fra stortingsrepresentan- Jorunn Ringstad. Det gjorde at hun bl.a. satt i gruppesty- tene Heidi Greni, Marit Arnstad, Jenny Klinge og ret, var parlamentarisk nestleder og medlem i Stortin- Willfred Nordlund om endring av inndelingslovas gets presidentskap. bestemmelser om behandling av grensejustering Ved siden av politikken hadde hun også en rekke mellom kommuner verv. Hun var bl.a. leder i veitilsynsutvalget og medlem i (Innst. 86 S (2018–2019), jf. Dokument 8:238 S riksvalgstyret. I ti år var hun også med i styret for Helse (2017–2018)) Førde, først som styremedlem, så nestleder og til sist 3.
    [Show full text]