Dokument Nr. 15:8 (2012–2013). Spørsmål Nr. 1051-1200

Dokument nr. 15:8 (2012–2013) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1051 – 1200 21. mars – 19. april 2013

Innhold

Spørsmål Side 1051. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. import av metervarer til eit EU-land, besvart av finansministeren ...... 13 1052. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. rettighetene til spesialundervisning for hjerneslagpasienter, og andre med hjerneskade etter ulykke eller sykdom ved SIHF Lillehammer, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 14 1053. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. politidekning, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 15 1054. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Rana havn, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 17 1055. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. budsjettet til Sør-Trøndelag politidistrikt for 2013, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 18 1056. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ressurspersoner med opparbeidet kompetanse på indentifisering av mulige ofre for menneskehandel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 20 1057. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. budsjettet til Romerike politidistrikt, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 21 1058. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. nedleggelser av bomstasjoner, besvart av samferdselsministeren ...... 23 1059. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. tolk i fengselshelsetjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 24 1060. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. ID i fengselshelsetjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 25 1061. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. budsjettet til Follo politidistrikt for 2013, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 27 1062. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. budsjettet til Østfold politidistrikt for 2013, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 29 1063. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. avvikling av Quick Reaction Alert (QRA) i Bodø, besvart av forsvarsministeren ...... 31 1064. Fra stortingsrepresentant Karin Yrvin, vedr. brukermedvirkning innenfor psykisk helse, besvart av helse- og omsorgsministeren ..... 32 1065. Fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup, vedr. miljøsertifisering, besvart av miljøvernministeren ...... 33 1066. Fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup, vedr. miljøgifter, besvart av miljøvernministeren ...... 34 1067. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. hydrogen i Oslo og Akershus, besvart av samferdselsministeren ...... 35 1068. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. smerteklinikker, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 36 Side 1069. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. prosentsatsen for arbeidsgiveravgift, besvart av finansministeren ...... 38 1070. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. skolen underlagt uavhengig kontroll, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 38 1071. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. rusbehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 40 1072. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. Innovasjon Norge og konkurransevridning, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 41 1073. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. OECDs kontaktpunkt i Norge, besvart av finansministeren ...... 42 1074. Fra stortingsrepresentant Kjell Arvid Svendsen, vedr. barnehus, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 43 1075. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. DNA-laben i Tromsø, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 44 1076. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. skytefeltet på Hjerkinn, besvart av forsvarsministeren ...... 45 1077. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. politihuset i Bergen, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 45 1078. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. skytevåpen, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 46 1079. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. politidekning og store utfordringer for Bodø politistasjon, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 47 1080. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. avtalene rundt kjøp av nye F 35 jagerfly, besvart av forsvarsministeren ...... 47 1081. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. parkeringsplasser ved det nye Østfoldsykehuset, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 48 1082. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. førerkort, besvart av samferdselsministeren ...... 49 1083. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. globale temperatur- målinger, besvart av miljøvernministeren ...... 50 1084. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. ordninger som hyller terrorister og terrorisme, besvart av utenriksministeren ...... 52 1085. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. økonomiske støtte til fanger dømt for terrorisme, besvart av utenriksministeren ...... 53 1086. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. abort med abortpiller, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 54 1087. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. rovdyrgjerde for å skille bufe og rovdyr spesielt i områdene i Oppland og Hedmark, besvart av miljøvernministeren ...... 55 1088. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. gårdsnavn, besvart av miljøvernministeren ...... 55 1089. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. veiskulders bredde, besvart av samferdselsministeren ...... 56 1090. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. begrense sosiale ytelser og helsehjelp til innvandrere, besvart av arbeidsministeren . 57 1091. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. pepperspray til selvforsvar i tollvesenet, besvart av finansministeren ...... 57 1092. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. utslippsfrie energibærere, besvart av olje- og energiministeren ...... 58 Side 1093. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. Telenor-ansatte, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 59 1094. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. konkurransen i meierimarkedet, besvart av landbruks- og matministeren ...... 59 1095. Fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth, vedr. kjønnsdelte skoler, besvart av utenriksministeren ...... 61 1096. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. barns rettigheter til å ha et verdig sted å bo, besvart av arbeidsministeren ...... 61 1097. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. surrogati, besvart av utenriksministeren ...... 63 1098. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. F35 fly, besvart av forsvarsministeren ...... 63 1099. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. sørlandsbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 64 1100. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. politiressurser i Buskerud, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 65 1101. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. politibemanning på Flesland flyplass, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 67 1102. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. opprettelse av fengselsplasser, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 68 1103. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. voldsoffererstatning, besvart av justis- og beredskapsministeren .... 69 1104. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. oppmykning av regelverket for samdrifter, besvart av landbruks- og matministeren ...... 69 1105. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. kjøp av skog, besvart av landbruks- og matministeren ...... 71 1106. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. innløsning av festetomter til hytteformål, besvart av landbruks- og matministeren ...... 71 1107. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Sørlandsbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 72 1108. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. flyforsinkelser, besvart av samferdselsministeren ...... 73 1109. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Gjeldsoffer-alliansen, besvart av arbeidsministeren ...... 74 1110. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. kommunal kontantstøtte, besvart av finansministeren ...... 75 1111. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. bærekraft, besvart av finansministeren ...... 76 1112. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. konsulentbruk, besvart av samferdselsministeren ...... 78 1113. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Bamble lensmannskontor, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 89 1114. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. tekstilavfall, besvart av miljøvernministeren ...... 91 1115. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. biodrivstoff, besvart av miljøvernministeren ...... 91 1116. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. oversikter Innovasjon Norge opererer med med hensyn til realiserte og urealiserte tap på lån og garantier, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 92 1117. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. rentefradrag for lån, besvart av finansministeren ...... 98 Side 1118. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. rusmisbrukernes bomiljø, besvart av helse- og omsorgsministeren . 99 1119. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. akuttmottakene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 100 1120. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. statlig boliglån, besvart av finansministeren ...... 101 1121. Fra stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, vedr. Nordic Mining, besvart av miljøvernministeren ...... 102 1122. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. støtte til aviser hvor eierne har tatt utbytte, besvart av finansministeren ...... 103 1123. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. lånefinansiert OPS-utbygging, besvart av samferdselsministeren ...... 104 1124. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. sammenslåing av DN og Klif, besvart av miljøvernministeren ...... 105 1125. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. Vansjø regelendring, besvart av miljøvernministeren ...... 106 1126. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. fysiske krav til politiansatte, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 107 1127. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. surrogati, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 108 1128. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. garantiordning for Nord-Norge-linjen, besvart av samferdselsministeren ...... 109 1129. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. nytt forslag til rutemodell på Sørlandsbanen, besvart av samferdselsministeren ..... 110 1130. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. nødmelding på sms, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 111 1131. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. undervisningstilbudet ved Fossumkollektivet og Tyrili, besvart av kunnskapsministeren ...... 111 1132. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. Schengen- avtalen, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 112 1133. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Avinor, besvart av samferdselsministeren ...... 113 1134. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. vaksine mot hjernehinnebetennelse, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 114 1135. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. forbedringer i ligningsregelverkene, besvart av finansministeren .... 115 1136. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. 35 000 personer som ikke lenger lever som blir kalt inn til helsetjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 116 1137. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. forskrift om motorsport på lukket bane eller annen avsperret område, besvart av samferdselsministeren ...... 117 1138. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. elever som blir oppfordret til å søke fritak for eksamen i tiende klasse, besvart av kunnskapsministeren ...... 117 1139. Fra stortingsrepresentant Tom Staahle, vedr. forhandlingene mellom Israel og palestinerne, besvart av utenriksministeren ...... 118 1140. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. habilitet og gyldighet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 119 1141. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. MINURSOs mandat, besvart av utenriksministeren ...... 119 1142. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. kvalitetssikre oppfølgingen til berørte etter ulike katastrofer, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 120 Side 1143. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. KOFA, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 122 1144. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. sertifiseringsordninger, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 123 1145. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. regelverket for utmåling av tilskudd til private barnehager, besvart av kunnskapsministeren ...... 124 1146. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. kravet til grunnbemanning i barnehagene, besvart av kunnskapsministeren ...... 125 1147. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. alkoholloven, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 125 1148. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. beredskap ved overgrep, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 126 1149. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. salgsprossess i SAS, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 127 1150. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. Ryanair, besvart av samferdselsministeren ...... 128 1151. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. varebeholding utland, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 131 1152. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Nord-Norge-linjen, besvart av samferdselsministeren ...... 131 1153. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Bitcoin, besvart av finansministeren ...... 132 1154. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. forhandlinger mellom Kina og Norge, besvart av nærings- og handelsministeren . 133 1155. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. at personer med senkomplikasjoner som følge av sin diabetes får nødvendig behandling, besvart av helse- og omsorgsministeren ..... 134 1156. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. tvang i psykiatrien, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 135 1157. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. lungtransplantasjon og LAR, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 136 1158. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. fødetilbud i Lofoten, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 137 1159. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. Ryanair, besvart av arbeidsministeren ...... 138 1160. Fra stortingsrepresentant Sylvi Graham, vedr. honnørkort, besvart av arbeidsministeren ...... 139 1161. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. søskenmoderasjon for tannbehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 139 1162. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. deltidsplasser i barnehagene, besvart av kunnskapsministeren ...... 140 1163. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. internasjonale regler etterfulgt fra norsk politi, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 141 1164. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. trygdebil av Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 142 1165. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. kostnader til innvandring, besvart av finansministeren ...... 143 1166. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. auke i byråkratiet, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 144 Side 1167. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. Guolas kraftverk, besvart av olje- og energiministeren ...... 145 1168. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. bruk av piggtråd til gjerding i skog og utmark, besvart av landbruks- og matministeren ...... 147 1169. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. gjennomsnittlige timelønnen og årsinntekt for bønder, besvart av landbruks- og matministeren ...... 148 1170. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. Jakobselv, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 148 1171. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. politimesteren på Helgeland og HA, besvart av justis- og beredskapsministeren .... 150 1172. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. tillatelse til flyfoto, besvart av samferdselsministeren ...... 150 1173. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. utredningen om pengespill, besvart av kulturministeren ...... 151 1174. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. Bodø fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 152 1175. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. nytt lov- og regelverk for luftfarten, besvart av samferdselsministeren ...... 152 1176. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. leverpostei, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 153 1177. Fra stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen, vedr. nynorsk og bokmål på Altinns nettportaltenester til skattytarane, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 154 1178. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. Oslopolitiets innsatsgruppe mot lommetyverier, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 155 1179. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. Siragrunnen havvindpark utenfor Egersund, besvart av finansministeren ...... 155 1180. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. fylkesvei 17 gjennom Meløy kommune i Nordland, besvart av samferdselsministeren ...... 156 1181. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. Postkodelotteriet, besvart av kulturministeren ...... 157 1182. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. legemidler mot rus- og nikotinavhengighet, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 158 1183. Fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide, vedr. nærings- livsaktører som vil investere eller etablere seg på Taiwan, besvart av finansministeren ...... 159 1184. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. ordningen der enkelte selskaper har en fratredelseplikt for enkelte ansatte eller ledere, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 159 1185. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Bodø fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 160 1186. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. salær fra Nav for bistand, besvart av arbeidsministeren ...... 161 1187. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. hovedveisystemet for Moss og Rygge, besvart av samferdselsministeren ...... 162 1188. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. broer som oppgraderes for tyngre kjøretøy, besvart av samferdselsministeren . 162 1189. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. kabotasjekjøring i Norge, besvart av samferdselsministeren ...... 163 1190. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. jernbanenettet, besvart av samferdselsministeren ...... 164 Side 1191. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. konsekvensene av EFFEKT-programmet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 166 1192. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. kart med samiske stedsnavn, besvart av miljøvernministeren ...... 167 1193. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. utslipp i forhold til kvotekjøp i utlandet, besvart av miljøvernministeren ... 169 1194. Fra stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid, vedr. likeverdige rettigheter for ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), besvart av kunnskapsministeren ...... 170 1195. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. ukontroversielle utbyggingsprosjekter av småkraft, besvart av olje- og energiministeren ...... 171 1196. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. ulv, grenseflokker og samarbeid med naboland, besvart av miljøvernministeren ...... 172 1197. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. rehabilitering for på privat institusjon i Helse Sør-Øst RHF, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 173 1198. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. nye finansierings- løsninger når det gjelder veibygging, besvart av finansministeren .. 174 1199. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. skatt på tilbakebetaling av overkurs i aksjeselskap, besvart av finansministeren ...... 175 1200. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. forutsigbarhet for ideelle aktører på barnevernsfeltet, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 176

Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte spørsmål (1051 - 1200) for sesjonen 2012-2013. Partibetegnelse: A Det norske Arbeiderparti Sp Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti

Anundsen, Anders (FrP) 1143, 1144, 1195 Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 1093 Aspaker, Elisabeth (H) 1075 Astrup, Nikolai (H) 1065, 1066 Bakke-Jensen, Frank (H) 1121 Bekkevold, Geir Jørgen (KrF) 1056 Bredvold, Per Roar (FrP) 1076, 1087, 1088, 1104, 1105, 1151, 1168, Dahl, André Oktay (H) 11057,169 1132 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 1079, 1080, 1171, 1174 Flåtten, Svein (H) 1094 Fredriksen, Jan-Henrik (FrP) 1170, 1172 Giltun, Vigdis (FrP) 1186 Gitmark, Peter Skovholt (H) 1099 Godskesen, Ingebjørg (FrP) 1137 Graham, Sylvi (H) 1160 Grande, Trine Skei (V) 1067, 1073, 1141, 1156, 1181 Grimstad, Oskar J. (FrP) 1114, 1115, 1193 Gundersen, Gunnar (H) 1120, 1196 Gåsvatn, Jon Jæger (FrP) 1059, 1060 Hagesæter, Gjermund (FrP) 1070, 1072, 1140, 1148 Hansen, Sigvald Oppebøen (A) 1177 Helleland, Linda C. Hofstad (H) 1055, 1124, 1145, 1146 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 1071, 1097, 1134, 1155, 1176, 1197 Hoksrud, Bård (FrP) 1058, 1082, 1089, 1112, 1113, 1129, 1189, Holen, Ida Marie (FrP) 11901069, 1198, 1199 Holmelid, Alf Egil (SV) 1194 Horne, Solveig (FrP) 1173, 1200 Høie, Bent (H) 1182 Håbrekke, Øyvind (KrF) 1161, 1162 Johansen, Morten Ørsal (FrP) 1167 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 1118, 1119, 1136, 1142 Kristiansen, Ivar (H) 1054, 1063, 1152, 1185 Leirstein, Ulf (FrP) 1078, 1081, 1090, 1091, 1125, 1130, 1163, Michaelsen, Åse (FrP) 11781102, 1103, 1126 Nesvik, Harald T. (FrP) 1116, 1147, 1149, 1184 Reiertsen, Laila Marie (FrP) 1086, 1096, 1164, 1166 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 1085, 1084, 1092, 1107, 1127 Sandberg, Per (FrP) 1191 Sanner, Jan Tore (H) 1053, 1131, 1159 Schou, Ingjerd (H) 1061, 1062, 1187, 1188 Sjøli, Sonja Irene (H) 1068 Skumsvoll, Henning (FrP) 1179, 1192 Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 1098, 1123, 1153, 1154 Sortevik, Arne (FrP) 1077, 1083, 1101, 1108, 1133, 1175 Starheim, Åge (FrP) 1051 Staahle, Tom (FrP) 1139 Svendsen, Kenneth (FrP) 1180 Svendsen, Kjell Arvid (KrF) 1074 Syversen, Hans Olav (KrF) 1150 Søreide, Ine M. Eriksen (H) 1183 Tenden, Borghild (V) 1128, 1157, 1158 Thommessen, Olemic (H) 1052 Thomsen, Ib (FrP) 1122 Thorsen, Bente (FrP) 1138 Trettebergstuen, Anette (A) 1110, 1111 Trældal, Torgeir (FrP) 1106 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 1109, 1117, 1135, 1165 Werp, Anders B. (H) 1100 Woldseth, Karin S. (FrP) 1095 Yrvin, Karin (A) 1064

Dokument nr. 15:8 (2012-2013)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 1051

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 5. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: I dei aller fleste tilfelle utgjer metervara ein ve- «Eg viser til spørsmål nr. 985 vedrørende tollre- sentleg mindre andel av den totale produktprisen enn gler på import av metervarer til eit EU-land, som er det tilførte arbeidet. Dermed vert den eksakte same avgiftspliktige. vara rimelegare i EU-sona enn den vert ved import til Eg viser til nye moment i problemstillinga i be- Noreg. grunninga for mitt nye spørsmål, og stiller statsråden Verksemder som er i denne situasjonen meiner at følgjande spørsmål; vil statsråden på bakgrunn av dette er i strid med EØS-avtala, som skal sikre fri flyt nemnde grunngjeving i tidlegare spørsmål nr. 985 og av varer og tenester. ytterlegare grunngjeving i noverande spørsmål vur- Ein stiller seg også undrande til at dette skulle dere om det bør føretakast endringar av gjeldande re- vere intensjonen med EØS-avtala. gelverk, slik at verksemder unngår store økonomiske kostnadar p.g.a. ufornuftige reglar?» Svar:

GRUNNGJEVING: Spørsmålsstillinga tyder på ei misoppfatning om innhaldet av EØS-avtala. Noreg er ikkje ein del av Eg viser til problemstillingar grunngjeve i mitt tollunionen til EU. tidlegare spørsmål nr. 985. Når ei metervare vert innført til EU frå eit tredje- Eg forstår av svaret på mitt spørsmål nr. 985 at land for vidareforedling i EU er det klart at det ikkje dette er reglar som i utgangspunktet har sin opprinnelse i EØS-avtalen. Det framstår likevel for meg kjem ytterlegare toll på vidareforedlinga av vara inn- som eit problem på følgjande bakgrunn: anfor tollunionen, dersom vara er for omsetjing i EU. Import av metervarer til eit EU-land er avgifts- Når derimot ei metervare frå eit tredjeland vert pliktig, men import av metervarer til Noreg er i dei importert til EU, og metervara deretter vert sydd om fleste tilfelle ikkje avgiftspliktig. til bukser, skjorter og liknande i EU, vert desse vare- Når metervara vert vidaresendt til eit EU-land for ne tollpliktige ved seinare import til Noreg. Reglane vidareforedling, vert heile produktet tollpliktig ved i EU er tilsvarande. Når ei metervare til dømes vert import til Noreg. Dvs. at ein betalar toll på meirver- importert frå eit tredjeland til Noreg for vidarefored- dien som metervara vert tilført i eit EU-land. ling her og deretter vert eksportert til EU vert desse Vert vara vidareseld i EU-området er det KUN varene tollpliktige ved import til EU. Forklaringa er metervara som er tollpliktig. Satsen varierer, men eg som nemnt i mitt tidligare svar at EØS-avtala, som meiner at det ligg mellom 6,8 % og 12 %. vilkår for tollfritak, stiller krav om opphav i EØS. 14 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1052

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 3. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Hvordan vil statsråden sikre rettighetene til spe- Opplæringsloven § 4A-2 annet ledd fastsetter at sialundervisning for hjerneslagpasienter, og andre voksne som har et særlig behov for opplæring for å pasienter med hjerneskade etter ulykke eller sykdom vedlikeholde eller utvikle grunnleggende ferdigheter, ved SIHF Lillehammer, slik at de fortsatt kan sikres har rett til slik spesialundervisning. Bestemmelsen er tidlig innsats og rask vurdering av logopeder ved sy- utarbeidet med tanke på voksne som grunnet sykdom kehuset?» eller ulykke har særlige behov for opplæring for å kunne fungere tilfredsstillende i samfunnet og i dag- BEGRUNNELSE: liglivet. Oppland fylkeskommune har sagt opp avtalen For å sikre at voksne med rettigheter etter opplæ- om logopedi/spesialundervisning til slagrammede ringsloven kapittel 4A nyter godt av rettighetene til med afasi og andre språkvansker etter Opplæringslo- spesialundervisning, er det gitt detaljerte regler om ven § 4A-2.ledd. Endringen trådte i kraft fra 1.2.2013 saksbehandlingen i opplæringsloven kapitel 5, jf. og fra denne dato vil Sykehuset innlandet HF, Divi- § 4A-2 tredje ledd. Et vedtak om spesialundervisning sjon Lillehammer(SIHF Lillehammer) ikke lenger ha skal alltid bygge på en sakkyndig vurdering fra PP- logopedkompetanse i sin slagenhet. Oppland fylkes- tjenesten. Dersom PP-tjenesten ikke har nødvendig kommune viser til Rundskriv 3 -2012 - Voksnes rett fagkompetanse i en sak, må de innhente kompetanse til grunnskoleopplæring etter Opplæringslovens utenfra. Dette er understreket i forarbeidene til opp- § 4A, og begrunner avgjørelsen med at det i pkt. læringsloven. PP-tjenesten kan i så fall innhente 10.2.2 omtales at dersom den voksne skal ha rett til kompetanse fra det statlige spesialpedagogiske støt- spesialundervisning etter nevnte paragraf, skal hen- tesystemet (Statped), det regionale helseforetaket, sikten være opplæring, ikke behandling, aktivisering, kommunehelsetjenesten eller private sakkyndige. rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Det For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om saks- samme rundskriv beskriver i pkt. 10.2.1 en tydelig behandlingstid, jf. opplæringsloven § 15-1. rettighet for voksne når det gjelder opplæring og ut- Det følger av opplæringsloven § 13-1 første ledd vikling av grunnleggende ferdigheter, også ved repe- at det er kommunen som skal oppfylle retten til tisjon av tidligere innlærte ferdigheter. Dette punktet grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp et- er spesielt gjeldende for hjerneslagpasienter med føl- ter opplæringsloven. Av § 13-3a følger at det er fyl- getilstander som afasi. keskommunen som har ansvaret for pasienter i helse- Hvert år rammes ca. 15000 personer av hjerne- institusjoner og helseforetak. Om ansvaret ligger hos slag i Norge. Forekomsten antas å øke med alder i be- kommunen eller fylkeskommunen er uten betydning folkningen. 2/3 av de som rammes av hjerneslag le- for den enkeltes rettigheter. Fylkesmannen fører til- ver med funksjonssvikt. Mange hjerneslagpasienter syn med at kommunene og fylkeskommunene opp- opplever språkvansker, afasi, etter hjerneskaden. fyller sine plikter etter opplæringsloven, jf. § 14-1. Svært mange av disse pasientene har et særlig behov Av opplæringsloven § 4A-4 annet ledd følger at for opplæring og repetisjon av tidligere innlærte fer- kommunen/fylkeskommunen kan bruke andre til å digheter og ADLI-trening(opplæring i daglige gjøre- oppfylle plikten til å gi tilbud om opplæring til voks- mål). Pasienter med afasi/språkvansker som følgetil- ne. Hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune stand ette hjerneskade har frem til 1.2.2013 fått rask ønsker å organisere sine tjenestetilbud, herunder om vurdering og behandling av logopeder ved SIHF Lil- de ønsker å benytte avtaler med andre tjenesteytere lehammer. Når oppland fylkeskommune sier opp av- for å oppfylle sine plikter etter opplæringsloven, lig- talen om logopeditjenester med SIHF Lillehammer ger innenfor den enkelte kommunens/fylkeskommu- på bakgrunn av rundskrivets pkt. 10.2.2 mener jeg nens handlingsrom. man ikke legger korrekt vekt på pasientenes rettighe- Jeg vil understreke ppfylle rettighetene til spesi- ter i forhold til rundskrivets pkt. 10.2.1. Fra leger og alundervisning for pasienter i helseinstitusjoner og spesialister fremheves det også at det er av avgjøren- helseforetak. Opplæringsloven har et forsvarlig sys- de betydning for disse pasientenes rehabilitering at tem for å sikre rettighetene til voksne med behov for tiltak og opplæring settes i gang så tidlig som mulig, opplæring i grunnleggende ferdigheter. og at dette skjer ved tilbud om logopeditjenester på sykehuset i tidlig fase etter oppstått skade. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 15

SPØRSMÅL NR. 1053

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: stillinger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øk- «Vil budsjettet til Asker og Bærum politidistrikt ningen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik for 2013 føre til flere ansatte, mer midler til forebyg- at uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra som- gende arbeid og bedre beredskap enn budsjettet for meren 2013. 2012, og i så fall hvordan?» Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke bevilgninger til politidistriktene. Departementet for- BEGRUNNELSE: deler bevilgningene til Politidirektoratet, som igjen På tross av økte bevilgninger, opplever mange le- fordeler til det enkelte politidistrikt og særorgan. Po- dere i politiet at fagre ord blir til stramme budsjetter litidirektoratet har de siste årene benyttet den samme på veien fra Stortinget, via Justis- og beredskapsde- fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), partementet og Politidirektoratet til det enkelte poli- med et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier. tidistrikt. Jeg ber derfor om at statsråden kvantifise- Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- rer eventuelle økninger i antall ansatte og økte midler rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- til forebygging og beredskap for Asker og Bærum gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse politidistrikt. som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- forankret i organisasjonen. For å kunne realisere må- Svar: lene på disse innsatsområdene, vil POD måtte priori- Budsjettet til politi- og lensmannsetaten (kap. tere økt politibemanning, ledelse, kultur og kompe- 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og tansetiltak, IKT og analysearbeid. kap. 441 Oslo politidistrikt) er økt med 673,9 millio- Det er den enkelte politimesterens ansvar å dis- ner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert budsjett ponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver sam- 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kom- let sett blir best mulig ivaretatt. Dette gjelder også pensasjon for lønns- og prisstigning. 269,1 millioner forebyggende arbeid og bedre beredskap. kroner er en styrking av budsjettet utover lønns- og Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for prisvekst. 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for Årets avgangskull på Politihøgskolen er på 720 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter søker litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten blir for Asker og Bærum politidistrikt framgår av linje ni som beregnet, vil det være en økning på omlag 350 under kap. 440. 16 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

Kap. 440: Østfold politidistrikt 427 257 943 16 460 607 20 577 Follo politidistrikt 245 644 421 8 948 720 10 315 Romerike politidistrikt 475 287 890 18 180 886 26 619 Hedmark politidistrikt 281 306 258 10 174 358 9 370 Gudbrandsdal politidistrikt 112 623 288 4 198 131 7 144 Vestoppland politidistrikt 158 248 125 6 011 575 9 199 Nordre Buskerud politidistrikt 139 807 955 5 184 467 7 188 Søndre Buskerud politidistrikt 323 366 329 12 238 287 20 413 Asker og Bærum politidistrikt 263 206 728 9 636 160 6 325 Vestfold politidistrikt 339 671 075 12 389 910 5 448 Telemark politidistrikt 302 262 922 10 580 824 5 382 Agder politidistrikt 454 268 137 16 872 425 10 576 Rogaland politidistrikt 532 739 101 20 367 587 26 710 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 201 800 830 7 579 830 10 256 Hordaland politidistrikt 722 915 678 27 400 604 26 930 Sogn og Fjordane politidistrikt 157 614 735 5 459 008 7 191 Sunnmøre politidistrikt 176 851 522 6 394 757 10 229 Nordmøre og Romsdal politidistrikt 182 571 225 6 203 648 5 231 Sør-Trøndelag politidistrikt 467 480 250 17 689 048 20 622 Nord-Trøndelag politidistrikt 206 397 615 7 477 649 5 282 Helgeland politidistrikt 133 984 910 5 026 555 5 185 Salten politidistrikt 129 330 292 4 977 752 5 189 Midtre Hålogaland politidistrikt 199 915 148 7 150 079 5 256 Troms politidistrikt 221 174 124 8 393 398 5 300 Vestfinnmark politidistrikt 100 609 734 3 746 722 5 135 Østfinnmark politidistrikt 140 920 548 4 701 729 5 174 Sum politidistrikter 9 156 599 783 331 535 716 343 11 801 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 17

SPØRSMÅL NR. 1054

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 3. april 2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: Kystverket har pekt ut et prosjekt i Mo i Rana havn «Rana Kommune og Mo i Rana Havn KF har et mht. utdyping. akutt behov for å få utdypet havnefasiliteter som kan At utdypingen først kommer i siste periode av ta i mot skip som krever større dybde. Problemet er nevnte NTP er ikke tilfredsstillende i og med at bety- akutt, bl.a. i og med at store transportlaster til Rana i delig økt aktivitet og endring i fartøystørrelse krever forbindelse med oljeaktiviteter i Norskehavet må akutte tiltak. omlastes i større havner i Europa, noe som er lite effektivt og fordyrende. Svar: Hvordan kan statsråden bidra til at utdyping av Regjeringen vil i den kommende meldingen til Rana Havn kan fremskyndes slik at havna kan frem- Stortinget om Nasjonal transportplan legge fram sine stå som meget effektiv bl.a. ifm. de betydelige aktivi- forslag til samferdselsprioriteringer for perioden tetsøkningene på sokkelen utenfor Helgeland?» 2014 – 2023. I februar 2012 la transportetatene fram sitt planforslag. I dette planforslaget er innseilingen BEGRUNNELSE: til Mo i Rana foreslått startet opp i perioden 2018 – Siste eksempel som er dukket opp som illustrerer 2023. det akutte behovet for utdyping av Mo i Rana Havn, I Nordland fylkeskommunes høringsuttalelse til er skipningen av rør for WASCO som skjer fra fjerne transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Østen på store skip på rundt 50 000 DWT. Per i dag 2014-2023 slutter fylkeskommunen seg til Kystver- kan denne båtstørrelsen ikke anløpe lossekaiene i Mo kets prioriteringer. Fylkestinget peker i uttalelsen på i Rana grunnet dybdeforholdene. Rana Industritermi- at det er mange positive farledstiltak i planforslaget, nal har i dag 8 meters dybde ved egen kai, en dybde og framholder at den ikke har forslag til ompriorite- som man ikke kan øke ved dette kaiavsnitt. Løsnin- ringer av prosjekter. gen på dette for WASCO, er at store skipet må losse Representanten Ivar Kristiansen viser i begrun- sin last i en større europeisk havn, og at lasten fraktes nelsen for sitt spørsmål at Rana kommune og Mo i til Mo i Rana på mindre skip. En slik omlasting blir Rana Havn KF har uttrykt at de er fornøyd med at meget kostbar og svekker effektiviteten. Kystverket har pekt ut et prosjekt i Mo i Rana havn I Mo i Rana er Toraneskaia I og II samt RO-an- mht. utdyping, men representanten framholder sam- legg i 2001/2 utbygget til et moderne kaiavsnitt, til- tidig at det ikke er tilfredsstillende at utdypingen knyttet CargoNets jernbaneterminal i bakområdet. kommer i siste del av planperioden. Jeg er glad for at Den utbygde kaia har en dybde ved kai på 8 meter, det er økende aktivitet i Mo i Rana havn. Transporte- denne dybden kan økes til 14 meter eller mer om nød- tatenes planforslag viser imidlertid at det er mange vendig. I tillegg til alt dette prosjekterte man en dyp- gode prosjekter som det må prioriteres mellom. vannskai på vestenden, med en dybde på 23 meter Gjennomføringstakten vil avhenge av den totale in- som nå kan realiseres. vesteringsrammen for transportplanen og de årlige Det nylig avholdte Kystseminar 2013 handlet budsjetter. mye om NTP 2014 – 2023. Rana kommune og Mo i Arbeidet med meldingen til Stortinget om Nasjo- Rana Havn KF har uttrykt at de er fornøyd med at nal transportplan for perioden 2014 – 2023 er nå under sluttføring, og Regjeringens plan er å legge fram meldingen for Stortinget i vårsesjonen 2013. 18 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1055

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: som beregnet, vil det være en økning på omlag 350 «Vil budsjettet til Sør-Trøndelag politidistrikt for stillinger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øk- 2013 føre til flere ansatte, mer midler til forebyggen- ningen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik de arbeid og bedre beredskap enn budsjettet for 2012, at uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra som- og i så fall hvordan?» meren 2013. Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke BEGRUNNELSE: bevilgninger til politidistriktene. Departementet for- For å sikre trygge lokalsamfunn og god bered- deler bevilgningene til Politidirektoratet, som igjen skap er det viktig med et tilgjengelig og tilstedevæ- fordeler til det enkelte politidistrikt og særorgan. Po- rende politi i hele landet. Bevilgningene til politiet er litidirektoratet har de siste årene benyttet den samme høyere enn noen gang. Allikevel opplever mange le- fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), dere i politiet at fagre ord blir til stramme budsjetter med et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier. på veien fra Stortinget, via Justis- og beredskapsde- Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- partementet og Politidirektoratet, til hvert enkelt po- rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- litidistrikt. Dette fører til stor frustrasjon, fordi politi- gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse et ikke settes i stand til å utføre det oppdraget sam- som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- funnet har pålagt dem. forankret i organisasjonen. For å kunne realisere må- lene på disse innsatsområdene, vil POD måtte priori- Svar: tere økt politibemanning, ledelse, kultur og kompe- Budsjettet til politi- og lensmannsetaten (kap. tansetiltak, IKT og analysearbeid. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og Det er den enkelte politimesterens ansvar å dis- kap. 441 Oslo politidistrikt) er økt med 673,9 millio- ponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver sam- ner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert budsjett let sett blir best mulig ivaretatt. Dette gjelder også 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kom- forebyggende arbeid og bedre beredskap. pensasjon for lønns- og prisstigning. 269,1 millioner Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for kroner er en styrking av budsjettet utover lønns- og 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for prisvekst. 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- Årets avgangskull på Politihøgskolen er på 720 litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter søker for Sør-Trøndelag politidistrikt framgår av linje 19 jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten blir under kap. 440. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 19

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

SPØRSMÅL NR. 1056

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold Besvart 5. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Hvalstad transittmottak til Mysebu og at bl.a. gjen- «Hva vil statsråden gjøre for å sørge for å bevare nomføring av intervjuer, helseundersøkelser og al- ressurspersoner med opparbeidet kompetanse på in- derstesting heretter vil foregå mens asylsøkerne er på dentifisering av mulige ofre for menneskehandel?» Mysebu. UDI har inngått ny kontrakt med Hero som er BEGRUNNELSE: driftsoperatør for Hvalstad transittmottak som inne- bærer en ny rolle som avlastningstransittmottak. Som Siden 2007 har Hvalstad transittmottak hatt et en følge av nye oppgaver, har Hero besluttet å omor- eget team som jobber med saksfeltet menneskehan- ganisere driften og redusere bemanningen. Omorga- del. Teamet, som utgjør 2 årsverk, gir forebyggende niseringen omfatter også menneskehandelsarbeidet. informasjon til beboerne og jobber med å avdekke Hero har besluttet å oppløse menneskehandelteamet menneskehandel. De har øremerkede vakter til å gjø- de i sin tid valgte å opprette, men har informert UDI re nettopp dette arbeidet. om at arbeidet mot menneskehandel videreføres og Teamet har høy kompetanse og stor erfaring ivaretas av personer med kompetanse på feltet. knyttet til identifisering av mulige ofre for mennes- UDI har retningslinjer som skal sikre at mottake- kehandel. I 2011 identifiserte teamet 26 mulige ofre ne klarer å identifisere mulige ofre for menneskehan- for menneskehandel. I 2012 hadde teamet samtaler del og gi disse tilpasset oppfølging. Disse retnings- om menneskehandel med 95 ungdommer. Av disse linjene er like for alle mottak og stiller krav til arbeid ble 42 identifisert som mulige ofre for menneskehan- mot menneskehandel i mottak. Det stilles blant annet del. krav om at alle mottak skal ha en medarbeider med Det siste året har Hvalstad mottak drevet på sta- ansvar for mottakets menneskehandelsarbeid. Ved- dig midlertidige kontrakter med UDI, etter at kon- kommende skal inneha spisskompetanse på feltet, og trakten Hero ble sagt opp. For to uker siden fikk de skal bidra til å sikre oppdatert kunnskap blant de øv- ansatte på Hvalstad beskjed om at svar fra UDI var rige mottaksansatte samt bidra til å opprettholde fo- kommet og at dette ville medføre store nedskjærin- kus på temaet. Mottaket kan innenfor rammen av ger. UDIs retningslinjer velge hvordan de vil organisere Som følge av nedskjæringen på Hvalstad legges arbeidet for best mulig å tilfredsstille de kravene som menneskehandel-teamet ned. Samtlige av menneske- er stilt. handel-teamets medlemmer rammes av nedskjærin- Identifisering av mulige ofre for menneskehandel gene. Det vil dermed ikke være noen videreføring av er en forutsetning for å kunne yte bistand og beskyt- den kompetansen teamet har bygget opp på feltet telse til ofrene. I tillegg til det pågående arbeidet i gjennom flere år. mottak har Regjeringen egne tiltak for å styrke arbeidet med identifisering av sårbare barn i mottak både Svar: i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel Driftsavtalene for transittmottakene for enslige (2011-2014) Sammen mot menneskehandel og i mindreårige asylsøkere har nylig vært konkurranse- Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt. Gjennomfø- utsatt. Mysebu transittmottak med Link AS som ringen av disse tiltakene og utviklingen av arbeidet driftsoperatør vant anbudsrunden. Dette medfører at mot menneskehandel i mottak, er noe Justis- og be- funksjonen som hovedankomsttransitt flyttes fra redskapsdepartementet følger tett. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 21

SPØRSMÅL NR. 1057

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: som beregnet, vil det være en økning på omlag 350 «Vil budsjettet til Romerike politidistrikt for stillinger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øk- 2013 føre til flere ansatte, mer midler til forebyggen- ningen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik de arbeid og bedre beredskap enn budsjettet for 2012, at uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra som- og i så fall hvordan?» meren 2013. Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke BEGRUNNELSE: bevilgninger til politidistriktene. Departementet for- For å sikre trygge lokalsamfunn og god bered- deler bevilgningene til Politidirektoratet, som igjen skap er det viktig med et tilgjengelig og tilstedevæ- fordeler til det enkelte politidistrikt og særorgan. Po- rende politi i hele landet. Bevilgningene til politiet er litidirektoratet har de siste årene benyttet den samme høyere enn noen gang. Allikevel opplever mange le- fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), dere i politiet at fagre ord blir til stramme budsjetter med et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier. på veien fra Stortinget, via Justis- og beredskapsde- Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- partementet og Politidirektoratet, til hvert enkelt po- rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- litidistrikt. Dette fører til stor frustrasjon, fordi politi- gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse et ikke settes i stand til å utføre det oppdraget sam- som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- funnet har pålagt dem. forankret i organisasjonen. For å kunne realisere må- lene på disse innsatsområdene, vil POD måtte priori- Svar: tere økt politibemanning, ledelse, kultur og kompe- Budsjettet til politi- og lensmannsetaten (kap. tansetiltak, IKT og analysearbeid. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og Det er den enkelte politimesterens ansvar å dis- kap. 441 Oslo politidistrikt) er økt med 673,9 millio- ponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver sam- ner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert budsjett let sett blir best mulig ivaretatt. Dette gjelder også 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kom- forebyggende arbeid og bedre beredskap. pensasjon for lønns- og prisstigning. 269,1 millioner Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for kroner er en styrking av budsjettet utover lønns- og 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for prisvekst. 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- Årets avgangskull på Politihøgskolen er på 720 litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter søker for Romerike politidistrikt framgår av tredje linje un- jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten blir der kap. 440. 22 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

SPØRSMÅL NR. 1058

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 9. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: historiske oversikter knyttet til enkeltprosjekter. Det «I forbindelse med at bompengefinansierte vei- vil derfor være ressurskrevende å utarbeide og sam- prosjekter blir nedbetalt, så skal bomstasjonene fjer- menstille en slik oversikt. Samferdselsdepartementet nes og området ryddes. Jeg ber om å få en spesifisert vil på denne bakgrunn komme tilbake med et mer de- taljert svar på deler av den informasjonen som etter- oversikt over alle prosjektene som er nedbetalt, og spørres, innen utgangen av mai 2013. hva det har kostet å fjerne bomstasjonene og rydde Tilleggssvar 4. juni 2013: opp, og at dette spesifiseres på hvert enkelt prosjekt. Etterfølgende tabell gir en oversikt over kostna- Kan jeg også be om at oversikten inneholder en der ved fjerning av innkrevingsutstyr og istandsetting oversikt over hva man forventer at kostnadene vil bli av vegen etter avvikling av bompengeinnkrevingen på de prosjektene som legges ned i 2013?» for prosjekter som er avviklet de siste ti årene (2003- 2012). Tabellen omfatter også anslag for avviklings- Svar: kostnadene for prosjekter som etter planen skal avvi- Representanten Hoksrud etterspør informasjon kles i 2013. på høyt detaljeringsnivå for lang tid tilbake. Statens vegvesen er ikke pålagt å utarbeide slike detaljerte (1 000 kr) Bompenge- Bompengeprosjekt innkreving Avviklings- avsluttet kostnader Rv 546 Utlegging av overskuddsmasser fra E39 Trekantsambandet ved Hundvåkøy/Huftarøy1) 2003 0 Fv 207 Bjorøytunnelen 2005 750 Rv 64 Skålavegen 2005 700 Trondheimspakken 2005 6 500 Rv 17 Helgelandsbrua 2005 40 E39 Nordhordlandsbrua 2005 1 900 Ryfylkepakken - forhåndsinnkreving på ferje til planlegging1) 2005 0 E39 Rennfast 2006 3 000 Rv 562 Askøybrua 2006 750 Rv 61 Hareid sentrum1) 2007 0 Rv 755 Skarnsundbrua 2007 1 100 Rv 108 Fastlandssamband til Kirkøy i Hvaler 2009 1 000 Rv 658 Ålesundstunnelene 2009 1 100 Rv 5 Lærdal – Fodnes – Mannheller – Kaupanger1) 2009 0 Fastlandssamband til Hitra og Frøya 2010 200 Rv 5 Naustdal – Svarthumle (Sunnfjordtunnelen) 2010 2 900 Rv 5 Fjærland – Sogndal 2010 2 300 E39 Teigen – Bogen1) 2011 0 Fv 661 Ny bru over Straumen i Skodje 2011 600 E69 Kåfjord – Honningsvåg (Fatima) 2012 500 E39 Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast) 2012 15 000 E39 Trekantsambandet 2013 30-40 000 E18 Gutu – Kopstad – Gulli 2013 39 000 Rv 35 Lunner – Gardermoen 2013 5 000 Rv 4 Reinsvoll – Hunndalen 2013 8 000 1) Innkreving på ferje. 24 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Iht. bompengeavtalen som inngås mellom Sta- re for prosjekter med manuell innkreving enn for pro- tens vegvesen og det enkelte bompengeselskap, skal sjekter med helautomatisk innkreving. bompengeselskapet finansiere alle kostnader ved De bompengeprosjektene som er avviklet de siste fjerning av innkrevingsutstyret og nødvendig istand- ti årene, har som hovedregel hatt manuell innkreving. setting av vegen etter avvikling av bompengeinnkre- For flere av prosjektene har det derfor vært nødven- vingen. Øvrige tiltak i forbindelse med avviklingen dig med relativt store arbeider for å rydde opp og til- skal ikke finansieres med bompenger med mindre bakestille områdene etter at innkrevingen ble avslut- dette er særskilt bestemt. tet. Dette vil også være situasjonen i noen år fram- Kostnadene ved å fjerne innkrevingsutstyret og over. Jeg forventer imidlertid en gradvis reduksjon sette området i stand etter avsluttet innkreving vil va- av kostnadene, etter hvert som flere prosjekter med riere betydelig med størrelsen på stasjonsområdet. helautomatisk innkreving blir avviklet. Normalt vil derfor avviklingskostnadene være høye-

SPØRSMÅL NR. 1059

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 5. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: vesentlig merutgift uten at de er tilført nødvendige «Det finnes ingen overordnet avtale om hva kom- økonomiske midler til å kunne sørge for tilstrekkelig munale helsetjenester i fengsel skal yte. En ny veile- tolketjeneste. Tidligere var dette politiets ansvar for der sier nå blant annet at helsetjenesten skal betale for de som var i varetekt. De økte utgifter ovenfor tolk egen bruk av tolk. Tidligere var dette politiets ansvar fører til mindre penger i den øvrige kommunale hel- for de som var i varetekt. setjenesten. Vil statsråden sørge for at fengselshelsetjenesten som betjener et stort antall utenlandske innsatte får Svar: tilstrekkelig med midler til tolketjeneste, og vil han Helse- og omsorgstjenester i fengsel skal være li- arbeide for å få på plass en formell avtale mellom jus- keverdige med tjenestene den øvrige befolkningen tis- og helsedepartementet slik en har på utdannings- har krav på. De innsatte skal gis et tjenestetilbud til- siden?» passet den enkeltes behov etter en individuell vurdering. I fengsel, som utenfor fengsel, er det faglige BEGRUNNELSE: vurderinger som skal legges til grunn. Innsatte i feng- Det finnes i dag ingen overordnet avtale om hva sel har krav på nødvendige og forsvarlige tjenester. kommunale helsetjenester i fengsel skal yte. Det har Etter innføringen av importmodellen ytes disse tje- kommet en revidert Veileder (IS-1971), men denne nestene av fengslenes vertskommuner og for spesia- tar ikke for seg detaljerte utfordringer fengselshelse- listhelsetjenestenes del av helseforetakene. Veilede- tjenesten trenger å få definert. Det er mange aktører ren for helse- og omsorgstjenester til innsatte i feng- som skal samarbeide: Kriminalomsorgen, politiet, sel, som utkom i revidert utgave i januar 2013, gir in- Helseforetak og kommunehelsetjenesten. formasjon og anbefalinger om helse- og omsorgstje- Skolen (Fylkeskommunen) har en formell avtale nestetilbudet til innsatte. som er utarbeidet mellom justis- og utdanningsdepar- Utgifter til kommunale helse- og omsorgstjenes- tementet. Det er et påtrengende behov for å få på ter dekkes gjennom et øremerket tilskudd på Helse- plass en slik avtale også mellom justis- og helsede- og omsorgsdepartementets budsjett til vertskommu- partementet. nene for fengsel, mens spesialisthelsetjenestene dek- Østfold er et grensefylke og Halden fengsel har i kes gjennom rammeoverføring til de regionale helse- dag rundt 45 % utenlandske innsatte. I forbindelse foretakene. Tilskuddsmidlene fordeles av Helsedi- med den reviderte veilederen, har det blitt bestemt at rektoratet. En arbeidsgruppe nedsatt av direktoratet helsetjenesten skal betale for egen bruk av tolk. Dette har vurdert fordelingsmodellen for tilskuddsmidlene påfører fengselshelsetjenesten ved Halden fengsel en til kommunene og anbefaler at tilskuddet baseres på Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 25 antall plasser og sikkerhetsnivå. Det er en økning av frem også i Integreringsguiden som Utlendingsdirek- antall innsatte i norske fengsel med begrensede toratet utgir.» norskkunnskaper. For kommunene medfører mer bruk av tolk økte utgifter til helse- og omsorgstjenes- Det er ikke nødvendig med ytterligere regulering ter til innsatte i fengsel. Helse- og omsorgsdeparte- av utgiftsdekningen for tolk, men det kan være hen- mentet vil be Helsedirektoratet vurdere om antall siktsmessig med samarbeidsavtaler i de enkelte innsatte av utenlandsk opprinnelse med dårlig norsk- fengsler, slik at tolk kan benyttes til flere tjenester kunnskap bør telle med i fordelingsmodellen. samtidig. Tolketjenester og finansiering av disse er regulert Tilrettelagt kommunikasjon via tolking er et nød- i UDI-rundskriv 23/ 94 TIA ”Veiledende retningslin- vendig verktøy for at det offentlige skal kunne yte li- jer for dekking av utgifter ved bruk av tolketjenes- keverdige tjenester av god kvalitet til innsatte med ter”, hvor det bl.a. står: begrensede norskkunnskaper. Helse- og omsorgsper- sonell har ansvar for å vurdere behovet for å bestille «I mangel av bestemmelser i særlover må forvalt- kvalifisert tolk i møte med pasient/bruker som har ningslovens bestemmelser legges til grunn ved offent- begrensede norskkunnskaper, og i møte med samisk- lig tjenesteyting. Dette innebærer bl.a. at vedkommen- språklige, døve, hørselshemmede og døvblinde. Hel- de forvaltningsorgan må sikre innhenting av opplys- sedirektoratet utarbeidet i 2011 en egen veileder om ninger (jf.§ 17). Organet har videre plikt til å gi opplysninger på en forståelig måte (jf. § 11), også når kommunikasjon via tolk. Når personell i helse- og saken gjelder en fremmedspråklig. Når han har bruk omsorgstjenesten vurderer at de har behov for tolk for tolk eller skriftlig oversettelse for å sikre forsvarlig for å kunne utføre sine tjenester, må tjenesten selv be- kommunikasjon under arbeidet, er det derfor naturlig stille og betale for tolketjenesten. Det samme gjelder at etaten selv tilkaller tolk og svarer for utgiftene som dette fører med seg. Det er mao. tjenesteyterens, eta- for andre offentlige tjenesteytere hvor ikke annet er tens, institusjonens eller f.eks. den behandlende le- spesifisert i særlover. gens behov for tolkebistand som skal vektlegges og Dersom politiet har behov for tolk for å få utført også gjøres synlig i etatens regnskap og budsjett. Det sine oppgaver hos varetektsinnsatte, må politiet dek- er det offentliges brukeransvar som understrekes bl.a. i Helsedirektoratets veiledning for tolkebruk i helsear- ke utgifter til dette. beid for flyktninger og innvandrere og det trekkes

SPØRSMÅL NR. 1060

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 3. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: helsehjelp. Pasienter som får medisiner utskrevet på «Hvordan ser statsråden for seg at en kan løse de blå-resept og ikke har personnummer eller D-num- økonomiske merbelastningene fengselshelsetjenes- mer, får ikke refundert egenandel. Fengselshelsetje- ten påføres når et stort antall innsatte ikke har ID nesten ser at utgiftene deres har skutt i været. Som nummer, og således ikke får refundert egenandelen kommunal helsetjeneste må de dekke hele summen ved elektronisk bestilling av medisiner på blå re- som om medikamentene ble bestilt på hvit resept. sept?» Dette får igjen den konsekvens at det blir mindre penger igjen til den øvrige kommunale helsetjenesten. BEGRUNNELSE: Kommuner med fengsel med mange utenlandske innsatte får dermed en særlig økt økonomisk belast- Apotekene har nytt IT-system, hvor pasienter ning og det er ønskelig å få vite hvordan statsråden skal legges inn med 11-sifret personnummer. De som mener at denne saken kan løses. ikke har dette skal kunne få et D-nummer fra Lik- ningskontor/Folkeregister. Dette er særlig en utfor- Svar: dring for Halden fengsel med hele 45 % utenlandske innsatte. Mange av disse personene har ikke rett til å Det er noe uklart hva som er problemet her. Så få D-nummer, men de har fortsatt rett til nødvendig langt departementet kan se skal det ikke være noe i regelverket eller de tekniske løsningene i apotek og 26 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Helfo som tilsier at norske fengsler skal få økonomis- deretter alle egenandeler som påløper resten av ka- ke merbelastninger på grunn av blåresepter til uten- lenderåret. landske innsatte uten personnummer eller D-num- Ved forskrivning av legemidler på resept skal mer. vanligvis personnummer eller D-nummer oppgis, Utenlandske innsatte i norske fengsler sin rett til både på resepten og i apotekenes datasystem. Ved å få legemidler forskrevet på blå resept er ikke avhen- forskrivning av e-resept til personer uten personnum- gig av om de har norsk personnummer eller D-nummer eller D-nummer, blir det automatisk generert en mer. Retten til helsehjelp for ovennevnte følger av låst resept. Den er knyttet til et referansenummer som pasient- og brukerrettighetsloven, med tilhørende må oppgis på apoteket ved uthenting. Ved ekspede- presiseringer i forskrift om rett til helse- og omsorgs- ring i apotek er det mulig å legge inn kun fødselsdato tjenester til personer uten fast opphold i riket §§ 2 og og navn for personer som mangler et slikt nummer. 5. Når det gjelder dekningen av utgifter til legemid- Helfos oppgjørsordning godtar også dette. Det skal ler, følger det av folketrygdloven § 2- 17 (Medlem- dermed ikke være noe ved de tekniske løsningene i skap under fengselsopphold mv.) fjerde ledd at «ut- apotek eller Helfo som gjør at utenlandske innsatte gifter til helsetjenester for personer som ikke er med- ikke kan få legemiddelutgifter dekket på blå resept på lemmer i trygden under frihetsberøvelsen, dekkes vanlig måte. som om vedkommende var medlem i trygden, forut- Automatisk frikort ble innført i 2010. Dette inne- satt at utgiftene ikke dekkes av andre eller av ved- bærer at alle betalte egenandeler rapporteres inn til kommendes egne midler». Helfo gjennom oppgjørskrav fra apotek/behandler, For innsatte som ikke er medlem av folketryg- og når datasystemet i Helfo har registrert at en per- den, er følgelig trygden en sekundærkilde for dekning av utgifter til helsetjenester. Dersom den innsat- sons innbetalte egenandeler overstiger taket, blir fri- te har egne midler, blir utgifter til legemidler ikke kort automatisk sendt vedkommende. Frikort blir dekket gjennom blåreseptordningen. Eksempel på imidlertid ikke utstedt automatisk for personer uten når ”andre” dekker utgiftene vil være innsatte EØS- person- eller D-nummer. For pasienter uten person- borgere som er omfattet av EØS-avtalens trygdefor- nummer eller D-nummer er det mulig å få utstedt fri- ordning (forordning 883/2004) og som oppholder seg kort ved oppnådd egenandelstak ved å sende inn do- midlertidig i Norge. Disse er gjennom forordningen kumentasjon på betalte egenandeler til Helfo. Dette sikret retten til å bli omfattet av norsk lovgivning, kan gjøres i form av originale, spesifiserte kvitterin- herunder folketrygdloven. Enkelte innsatte i norske ger fra apoteket eller utskrift fra apotekenes datasys- fengsler vil således få dekket sine utgifter som om de tem. Dersom blåresepter til samme person er ekspe- var medlemmer, men for hjemlandets regning. dert ved ulike apotek, må dokumentasjon fremskaf- Når legemidler forskrives på blå resept, dekker fes fra hvert av apotekene dersom alle egenandeler trygden utgiftene til legemidlene minus en egenan- skal bli regnet med. I disse tilfellene vil HELFO be- del. Egenandelen på blå resept er i 2013 på 38 prosent handle kravet manuelt, rekvirere D-nummer og derav reseptbeløpet, men ikke mer enn 520 kroner per etter fatte vedtak om frikort. utlevering av et kvantum svarende til tre måneders Dersom det er flere spørsmål knyttet til denne sa- forbruk. Egenandeler på blå resept inngår i egenan- ken, vil jeg oppfordre Halden fengsel til å ta direkte delstak 1. Når egenandelstaket er nådd (2040 kroner kontakt med Helfo for å avklare eventuelle proble- i 2013), får pasienten frikort. Folketrygden dekker mer. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 27

SPØRSMÅL NR. 1061

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten blir «Vil budsjettet til Follo politidistrikt for 2013 som beregnet, vil det være en økning på omlag 350 føre til flere ansatte, mer midler til forebyggende ar- stillinger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øk- beid og bedre beredskap enn budsjettet for 2012, og i ningen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik så fall hvordan?» at uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra sommeren 2013. BEGRUNNELSE: Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke bevilgninger til politidistriktene. Departementet for- For å sikre trygge lokalsamfunn og god bered- deler bevilgningene til Politidirektoratet, som igjen skap er det viktig med et tilgjengelig og tilstedevæ- fordeler til det enkelte politidistrikt og særorgan. Po- rende politi i hele landet. litidirektoratet har de siste årene benyttet den samme Bevilgningene til politiet er høyere enn noen fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), gang. Allikevel opplever mange ledere i politiet at fa- med et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier. gre ord blir til stramme budsjetter på veien fra Stor- Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- tinget, via Justis- og beredskapsdepartementet og Po- rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- litidirektoratet, til hvert enkelt politidistrikt. gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse Dette fører til stor frustrasjon, fordi politiet ikke som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- settes i stand til å utføre det oppdraget samfunnet har forankret i organisasjonen. For å kunne realisere må- pålagt dem. lene på disse innsatsområdene, vil POD måtte prioritere økt politibemanning, ledelse, kultur og kompe- Svar: tansetiltak, IKT og analysearbeid. Budsjettet til politi- og lensmannsetaten (kap. Det er den enkelte politimesterens ansvar å dis- 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og ponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver sam- kap. 441 Oslo politidistrikt) er økt med 673,9 millio- let sett blir best mulig ivaretatt. Dette gjelder også ner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert budsjett forebyggende arbeid og bedre beredskap. 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kom- Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for pensasjon for lønns- og prisstigning. 269,1 millioner 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for kroner er en styrking av budsjettet utover lønns- og 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- prisvekst. litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene Årets avgangskull på Politihøgskolen er på 720 for Follo politidistrikt framgår av andre linje under studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter søker kap. 440. 28 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

SPØRSMÅL NR. 1062

Innlevert 21. mars 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten blir «Vil budsjettet til Østfold politidistrikt for 2013 som beregnet, vil det være en økning på omlag 350 føre til flere ansatte, mer midler til forebyggende ar- stillinger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øk- beid og bedre beredskap enn budsjettet for 2012, og i ningen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik så fall hvordan?» at uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra sommeren 2013. BEGRUNNELSE: Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke bevilgninger til politidistriktene. Departementet for- For å sikre trygge lokalsamfunn og god bered- deler bevilgningene til Politidirektoratet, som igjen skap er det viktig med et tilgjengelig og tilstedevæ- fordeler til det enkelte politidistrikt og særorgan. Po- rende politi i hele landet. Østfold med sin plassering litidirektoratet har de siste årene benyttet den samme har særlige oppgaver og utfordringer. fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), Bevilgningene til politiet er høyere enn noen med et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier. gang. Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- Allikevel opplever mange ledere i politiet at fa- rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- gre ord blir til stramme budsjetter på veien fra Stor- gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse tinget, via Justis- og beredskapsdepartementet og Po- som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- litidirektoratet, til hvert enkelt politidistrikt. forankret i organisasjonen. For å kunne realisere må- Dette fører til stor frustrasjon, fordi politiet ikke lene på disse innsatsområdene, vil POD måtte priori- settes i stand til å utføre det oppdraget samfunnet har tere økt politibemanning, ledelse, kultur og kompe- pålagt dem. tansetiltak, IKT og analysearbeid. Det er den enkelte politimesterens ansvar å dis- Svar: ponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver sam- Budsjettet til politi- og lensmannsetaten (kap. let sett blir best mulig ivaretatt. Dette gjelder også 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og forebyggende arbeid og bedre beredskap. kap. 441 Oslo politidistrikt) er økt med 673,9 millio- Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for ner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert budsjett 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kom- 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- pensasjon for lønns- og prisstigning. 269,1 millioner litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene kroner er en styrking av budsjettet utover lønns- og for Østfold politidistrikt framgår av første linje under prisvekst. kap 440. Årets avgangskull på Politihøgskolen er på 720 studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter søker 30 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

SPØRSMÅL NR. 1063

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 4. april 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: fe og drifte moderne våpen og systemer. En vellykket «Det uttrykkes stor bekymring for utviklingen i omstilling av Luftforsvaret avhenger av at ulike sat- Luftforsvaret. Nøkkelpersonell forlater sine stillin- singer, endringstiltak og prioriteringer som den nye ger. Det er skapt en betydelig usikkerhet mht. tids- langtidsplanen inneholder, og som henger nært punkt for innfasing av nye kampfly og for avvikling sammen med hverandre, ses som en helhet. av Quick Reaction Alert (QRA) i Bodø. Forsvarsle- Forsvarssjefen har, med bakgrunn i Forsvarsde- delsen deler denne bekymringen, og viser til at Luft- partementets iverksettingsbrev til forsvarssektoren forsvaret ikke vil makte de økonomiske utfordringer for langtidsperioden 2013-2016 (IVB LTP), gitt ge- som følge av vedtakene i LTP. Forsvarssjefen uttaler neralinspektøren for Luftforsvaret (GIL) oppdrag om til dagbladet.no at han deler bodøpersonellets be- å utarbeide en overordnet og helhetlig omstillings- kymring for avvikling av QRA i Bodø. plan for Luftforsvaret. Er dette en oppfatning som nå også deles av stats- Jeg er kjent med at GIL har tilskrevet Forsvars- råden?» staben om utfordringer Luftforsvaret ser når det gjelder enkelte deloppdrag i IVB LTP. Spesielt gjelder Svar: dette etablering av NATO QRA med F-16 på Evenes Jeg viser til brev fra Stortingets president av 22. fra utgangen av 2016, samt tidsfasing for opphør av mars 2013 med spørsmål fra stortingsrepresentant faseettersyn vedlikehold på F-16 og nedlegging av Ivar Kristiansen om utviklingen i Luftforsvaret. enkelte spesialverksteder på Bodø. GIL mener at Etableringen av en ny basestruktur for Luftfor- drift av parallell aktivitet på flere baser enn nødven- svaret er langtidsplanens mest omfattende og kom- dig i en omstillingsperiode bør unngås så langt det er pliserte grep, og henger uløselig sammen med an- mulig, da dette er personell- og kompetansemessig skaffelsen av nye kampfly – forsvarssektorens største krevende og økonomisk utfordrende. Forsvarsstaben materiellinvestering noensinne. Det er avgjørende å opplyser at de har startet arbeidet med å avklare gjen- sikre at infrastruktur, organisasjon og kompetanse, stående utfordringer og Forsvarsdepartementet av- understøttet av et tilstrekkelig økonomisk grunnlag, venter Forsvarsstabens videre behandling av saken. er på plass på rett sted til rett tid. Luftforsvaret skal gjennomføre en krevende om- Ved behandlingen av Innst. 388 S (2011-2012), stilling. I arbeidet med å følge opp Stortingets beslut- jf. Prop. 73 S (2011-2012), vedtok Stortinget bl.a. ninger har det vært lagt vekt på å ivareta ulike hensyn oppretting av én hovedbase for kampfly på Ørland på en forsvarlig måte innenfor rammen av de over- flystasjon og at Bodø hovedflystasjon legges ned. ordnede mål som er satt for den videre utviklingen av Det ble også vedtatt å etablere en fremskutt opera- Forsvaret. Luftforsvarets omstilling skal være kost- sjonsbase for kampfly i Nord-Norge på Evenes. Det- nadseffektiv og mest mulig forutsigbar for personel- te ligger fast. let. For meg er det viktig at det legges fullt trykk på Hensikten med omstillingen i Luftforsvaret er å snarlig å få på plass en endelig fremdriftsplan. Jeg har kraftsamle og utvikle robuste kompetansemiljøer tiltro til at forsvarssjefen gjennomfører omstillingen samt frigjøre ressurser som gir grunnlag for å anskaf- av Forsvaret på en god måte. 32 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1064

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Karin Yrvin Besvart 3. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: ningen er uttrykk for at holdninger endrer seg og for «Hva gjør statsråden for å sikre brukermedvirk- at nye arbeidsmåter tas i bruk. ning innenfor psykisk helse?» Også gjennom tilskudd til blant annet brukerorganisasjoner, selvhjelp, talspersonsordningen og verktøykassa for brukermedvirkning bidrar Helse- og BEGRUNNELSE: omsorgsdepartementet til å styrke brukerperspektivet Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov på psykisk helsefeltet. i sentrum. Det gjelder særlig når brukeren benytter Selv om mye er blitt bedre, er vi ikke i mål. Mens offentlige tjenester, spesielt innen helse, sosial, ar- brukermedvirkning på systemnivå er godt etablert, beid og trygd. Brukerne skal medvirke og ta beslut- tror jeg det fortsatt er en vei å gå før brukerne alltid ninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning får medvirke reelt på individnivå i møte med tjenes- skjer når brukerne er aktive deltakere i planlegging, ten. Dette var også det klare signalet jeg fikk da jeg gjennomføring og evaluering av tiltak. Det er viktig møtte mange av brukerorganisasjonene i januar. Jeg å legge til rette for reell brukermedvirkning. vil derfor invitere dem til et innspillsmøte hvor vi skal utfordre hverandre på hvilke konkrete tiltak vi Svar: kan sette inn for å få en bedre og mer reell bruker- Jeg vil begynne med å si at jeg deler representan- medvirkning. tens syn om at brukermedvirkning er viktig, og da Det konkrete arbeidet for å endre dette og dermed bedre kvaliteten i tjenesten, må skje ute i virksomhe- som mer enn pene ord. For at brukere skal sikres reell tene. Systematisk kvalitetsarbeid er et ansvar for le- påvirkning som omfatter både planlegging, gjennom- dere på alle nivåer i tjenesten. Derfor har jeg for 2013 føring og evaluering av tiltak, må brukerne delta på gitt tydelige styringssignaler til de regionale helse- både system- og individnivå. Jeg er derfor fornøyd foretakene om at kvalitetsarbeidet blant annet må med at Helse- og omsorgsdepartementet over tid har bygge på en ny pasient- og brukerrolle i tråd med sig- lagt grunnlaget for en aktiv brukerrolle på begge ni- nalene i stortingsmeldingen. Det er også tidligere gitt våer i tjenestene - gjennom lover, meldinger, veilede- signaler om betydningen av brukermedvirkning, men re, oppdragsdokumenter og retningslinjer. oppdragsdokumentet for 2013 tydeliggjør mine økte At brukermedvirkning er viktig og riktig er ikke forventninger på dette området. en ny erkjennelse. Vi utvikler allikevel vår forståelse. På et overordnet nivå arbeider også departemen- I Meld. St. 10 (2012-2013) ”God kvalitet – trygge tje- tet for å inkludere brukerne tidlig når det skal gjøres nester” har Regjeringen lagt vekt på en mer aktiv pa- endringer i tjenestene. I møtet med brukerorganisa- sient- og brukerrolle som et sentralt element i kvali- sjonene innen psykisk helse i januar, inviterte jeg til tetsarbeidet. Dette innebærer at det skal tilrettelegges å legge frem de sakene de brenner for. Dette ga meg for at bruker/pasient kan ta et aktivt grep om egen til- verdifulle innspill, blant annet knyttet til utviklingen friskningsprosess og egen livssituasjon. Dette igjen av medikamentfrie behandlingsalternativer. Jeg vil forutsetter at bruker og behandler inngår i et likever- fortsette å ha en tett dialog med brukerorganisasjone- dig samarbeid, hvor brukernes verdier og erfaringer ne. og profesjonell kunnskap går hånd i hånd. En slik Konkret vil departementet i tiden som kommer endring krever omstilling, nytenkning og opplæring i bidra til å utvikle nettløsninger, legge frem forslag nye arbeidsformer. om å styrke pasientrettighetene, styrke pårørendes Det er ikke noe område hvor det har vært lagt stilling, sørge for at brukerperspektivet får en sentral større vekt på å styrke brukerrollen enn innen psykisk plass i nasjonale faglige retningslinjer, utvikle og im- helse. De siste 15 årene har tjenestene utviklet seg plementere verktøy for beslutningsstøtte som grunn- mot å bli åpne, aktivt inkluderende og mer bruker- lag for aktiv medbestemmelse, vurdere tiltak for å be- styrte. Et konkret eksempel er at det etableres stadig dre kommunikasjon, videreutvikle brukererfa- flere brukerstyrte plasser ved distriktspsykiatriske ringsundersøkelser og stimulere til økt brukermed- sentre over hele landet. Dette er senge-plasser som virkning i forskning og innovasjon. Dette er nærmere brukerne selv bestemmer om de ønsker å benytte ut omtalt i stortingsmeldingen om kvalitet og pasient- fra en avtale mellom brukeren og avdelingen. Ord- sikkerhet. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 33

SPØRSMÅL NR. 1065

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 4. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: oritert. Arbeidet krever dessuten innsats på mange «For to år siden ble den offentlige utredningen fronter, slik utvalgets anbefalinger illustrerer. Anbe- "Et Norge uten miljøgifter" ferdigstilt og overlevert falingene som gis av utvalget er derfor et viktig bi- til daværende miljø- og utviklingsminister Erik Sol- drag til vårt arbeid med å stanse utslipp av miljøgifter heim. Solheim uttalte da at miljøgifter er en av våre frem mot 2020. største miljøutgifter. Det ble foreslått 18 tiltak i ut- Et særlig viktig forslag fra utvalget er å styrke redningen. Norges internasjonale kjemikaliearbeid. Fordi vi i Hva har regjeringen gjort for å følge opp utred- stor grad har felles regelverk med EU på kjemikalie- ningen, og hvilke konkrete tiltak har blitt gjennom- området er vi avhengig av gode reguleringer på euro- ført?» peisk nivå for at vi skal nå våre nasjonale mål. Også fordi miljøgiftene langtransporteres til våre områder Svar: med hav- og luftstrømmer, og fordi de tilføres det norske markedet gjennom import av produkter, må vi Etter at det ble varslet i Stortingsmelding nr. 14 arbeide internasjonalt for å fase ut bruken. Både ar- Sammen for et giftfritt miljø, forutsetninger for en beidet vårt mot EU og det øvrige internasjonale ar- tryggere fremtid (2006-2007), ble det i mars 2009 beidet med miljøgifter er avgjørende for å kunne fase oppnevnt et utvalg som skulle foreslå hvordan utslip- ut miljøgifter i forbrukerprodukter, noe vi prioriterer pene av miljøgifter kan stansen innen 2020. Den of- høyt og som er i tråd med utvalgets anbefaling. fentlige utredningen ”Et Norge uten miljøgifter” ble overlevert til daværende miljø- og utviklingsminister Vi arbeider derfor kontinuerlig for strenge regu- Erik Solheim 9. november 2010, og identifiserte 18 leringer av stoffer og produkter i det felleseuropeiske prioriterte tiltak som ble ansett som avgjørende for at regelverket, og Norge er nå blant de mest aktive lan- Norge skulle kunne nå 2020-målet. Både sektorover- dene når det gjelder å vurdere stoffer og foreslå regu- gripende tiltak, sektorvise tiltak, og tiltak knyttet til leringer. Norge har blant annet utarbeidet forslag om kunnskapsoppbygging ble foreslått. For eksempel å forby produksjon, import, omsetning og bruk av foreslås en mer slagkraftig kjemikalieforvaltning, økt fem fenylkvikksølvforbindelser i hele EU/EØS, som kunnskap om miljøgifter, økte ressurser til forskning nå er vedtatt i det europeiske kjemikalieregelverket og overvåkning, utfasing av miljøgifter i produkter REACH. I tillegg arbeider vi nå sammen med Tysk- og økt innsamling og bedre miljøsanering av miljø- land for at PFOA skal forbys i det samme regelver- giftsholdig avfall. ket. Vi arbeider også for å videreutvikle regelverket Utredningen fra miljøgiftsutvalget ble i desember slik at det skal møte nye utfordringer, som for eksem- 2010 sendt på bred høring. Høringsinstansene støttet pel utfordringer fra nanomaterialer. Her har vi levert opp under flere av utvalgets vurderinger, slik som be- konkret innspill til EU om at vi mener regelverket må hovet for å styrke innsatsen i EU/EØS-området og sikre at helse- og miljøaspekter ved nanomaterialer globalt, styrket overvåkning og forskning, og mer vurderes og eventuelt reguleres på lik linje som for kunnskap og kompetanse i kommunene og i virksom- øvrige kjemikalier. heter. Vi arbeider også aktivt for å styrke de globale Jeg mener utvalget peker på mange viktige over- miljøgiftsavtalene, blant annet ved å foreslå at nye ordnede problemstillinger og tiltak som det er nød- stoffer skal omfattes av avtalene og reguleres globalt. vendig å prioritere for at 2020-målet skal nås. Samti- Norge har vært pådriver for regulering av bromerte dig var mange av anbefalingene i tråd med den poli- flammehemmere i Stockholm- konvensjonen gjen- tikk og de prioriteringer som ble trukket opp i stor- nom å foreslå to stoffer, og Norge forbereder nå en tingsmelding nr. 14, og det tas ikke til orde for noen tredje nominasjon før sommeren. Norge og Sveits helt nye grep i kjemikaliepolitikken. De fleste av de var de som først foreslo global regulering av kvikk- foreslåtte tiltakene følges derfor allerede opp gjen- sølv, og Norge har vært en svært aktiv pådriver for at nom pågående arbeid. Samtidig påpeker utvalget at det i januar i år ble enighet om en ny global kvikk- vi må intensivere innsatsen mot miljøgifter for å sikre sølvkonvensjon. tilfredsstillende måloppnåelse. Dette er en vurdering Jeg er også enig i den betydning utvalget gir økt jeg er helt enig i. Miljøgiftsutfordringen er fremdeles kunnskap om miljøgifter for å nå 2020-målet. Økt en av våre største miljøutfordringer og arbeidet med kunnskap er avgjørende for at vi skal kunne identifi- å redusere bruk og utslipp av miljøgifter er høyt pri- sere nye miljøgifter som skal omfattes av 2020-må- 34 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 let, og det er også avgjørende for at vi skal få på plass Arbeidet med økt innsamling og forsvarlig be- gode reguleringer og tiltak for miljøgifter. Slik kunn- handling av avfall som inneholder miljøgifter er også skap kommer først og fremst gjennom forskning og svært viktig for å nå 2020-målet, og trekkes frem av overvåkning og må prioriteres. En viktig milepæl for utvalget. Dette er arbeid vi prioriteter høyt. I det på- kunnskapsoppbyggingen var åpningen av den nasjo- gående arbeidet med nasjonal avfallsstrategi vurderer nale miljøprøvebanken for miljøgifter i november vi flere av utvalgets anbefalinger vedrørende miljø- 2012. Miljøprøvebanken lagrer prøver fra norsk na- giftsholdig avfall. Strategien vil bli lagt frem før tur og vil gi et viktig grunnlag for vurdering av tiltak sommeren. etter hvert som nye miljøgifter identifiseres.

SPØRSMÅL NR. 1066

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Nikolai Astrup Besvart 4. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser som kom «Staten har gitt støtte til utvikling av miljøsertifi- i 2007 er alle statlige virksomheter pålagt å ha et mil- seringsordninger i Norge. Mange kommuner og pri- jøledelsessystem som er godt integrert i virksomhe- vate virksomheter har valgt å miljøsertifisere sine tens øvrige styringssystem. Det er fagdepartemente- virksomheter. Oslo kommune har for eksempel mil- ne som har ansvar for oppfølging av miljøledelse i jøsertifisert samtlige av sine virksomheter. underliggende etater med rapportering til Miljøvern- Hvordan vurderer statsråden nytteverdien av mil- departementet. jøsertifisering, hvor mange av statens virksomheter Statlige virksomheter med betydelige miljøkon- er miljøsertifisert, og hva vil det koste å gjennomføre sekvenser er bedt om å innføre tredjepartsertifiserte miljøsertifisering av de virksomhetene som i dag miljøledelsessystemer som ISO 14001 eller EMAS. ikke er sertifisert?» Det vil si at en tredjepart går god for systemet. Øvrige etater skal som et minimum ha et enkelt miljøledel- Svar: sessystem som ikke krever sertifisering. Dette gjelder særlig kontorvirksomheter. Prioriterte områder er Miljøsertifisering eller innføring av miljøledelse virksomhetenes innkjøp, avfall, transportbruk og handler om å kartlegge og identifisere de mest kritis- energiforbruk. ke miljøpåvirkningene av egen drift, og jobbe syste- Direktoratet for forvaltning og IKT har fått an- matisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. svaret for å følge opp arbeidet med miljøledelse i sta- Ved å innføre miljøledelse vil virksomhetene kunne ten. De har utviklet et rapporteringsskjema Miljørapp redusere sine kostnader gjennom mer miljøeffektiv som de statlige virksomhetene kan rapportere opp- drift. Ved å velge tredjepartsertifisert system er det nådde resultater på, som for eksempel energiforbruk andre som ser en i kortene. Dette betyr både transpa- pr årsverk eller andel av anskaffelser der det er stilt rens og økt troverdighet og tillitt både hos samar- miljøkrav. Skjemaet ligger ute på Altinn. Når Mil- beidspartnere, kunder og ansatte. jørapp nå gradvis blir tatt i bruk av de statlige virk- Jeg ser på bruk av miljøledelsessystemer i statli- somhetene vil vi få tallmateriale som viser både hvil- ge virksomheter som et viktig grep for å fremme mil- ke etater som har innført miljøledelsessystemer, om jøhensyn ved offentlige innkjøp, samt å se tiltak de er sertifisert eller ikke og hvor miljøeffektivt virk- knyttet til innkjøp som en del av en helhetlig miljø- somheten er. Statistikken vil dermed gi grunnlag for politikk i virksomheten. Dette vil bidra til å rette fo- sammenligning mellom virksomheter slik at man kan kus mot miljøkonsekvensene av driften i den enkelte identifisere gode eksempler. virksomhet og gi ledelsen et verktøy for å følge opp miljøarbeidet. Gjennom handlingsplanen for miljø- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 35

SPØRSMÅL NR. 1067

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 9. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: genprosjekt i 2013, i tråd med tildelingsbrevet. «Hvorfor har statsråden valgt å overprøve Trans- HYOP er velkommen til å søke om midler på lik linje novas faglige anbefaling om støtte til hydrogenfyl- med andre aktører. Samferdselsdepartementets hold- lestasjoner i Oslo og Akershus?» ning i denne saken har vært helt klar siden Statoil trakk seg ut av driften av hydrogenstasjonene i be- gynnelsen av 2012. I tildelingsbrevet til Transnova BEGRUNNELSE: for 2012 sto det følgende: Det er usikkerhet om fram- I samferdselsdepartementets tildelingsbrev for tiden til flere av hydrogenstasjonene, og vi ber Trans- Transnova framgår det at for at Transnova skal kunne nova følge utviklingen. Dersom det er nødvendig ber støtte drift av og investeringer i hydrogenstasjoner, vi Transnova gå i dialog med relevante aktører for å så må det også være bidrag fra næringslivet. få til løsninger/samarbeidsformer for å opprettholde Transnova har fått svar fra Samferdselsdeparte- driften av en hensiktsmessig hydrogenstasjonsstruk- mentet at den næringslivsstøtten som er synliggjort i tur i de nærmeste årene. Det forutsettes at Transnova søknaden ikke er stor nok hvis det skal være i tråd ikke skal fullfinansiere drift av pumpene, og at næ- med de intensjonene som er gitt i tildelingsbrevet til ringslivet må bidra med egen økonomisk og adminis- Transnova for 2013 og at det ikke er grunnlag for å trativ innsats. Eventuell støtte fra Transnova skjer på inngå en avtale om driftsstøtte med HYOP.Transno- vanlige vilkår og må vurderes opp mot andre prosjekt va har søkt samferdselsdepartementet om å kunne gi for å redusere klimagassutslippene. videre driftsstøtte til HYOP AS og støtte til kjøp av Departementet har fulgt opp dette i budsjettpro- hydrogenstasjoner på Gaustad, som nå eies av H2 posisjonen for 2013 budsjettet og basert på Stortin- Logic i Danmark og som nå vil selge eller demontere gets behandling av denne, jf. Innst. 13 S (2012-2013) denne. er det i tildelingsbrevet til Transnova for 2013 tatt inn Samferdselsdepartementet ber Transnova utlyse følgende tekst om hydrogenstasjonene: en konkurranse om drift og videreutvikling av hydro- Eventuell støtte til driften av hydrogenstasjonene gensatsjoner og hvor det stilles krav til næringslivs- forutsetter at næringslivet bidrar. Transnova bør lyse bidrag og hvor Samferdselsdepartementet har satt en ut et hydrogenprosjekt i 2013 der det forutsettes at øvre ramme for hvor mye Transnova kan gi i årlig næringslivet bidrar med støtte til hydrogenstasjone- støtte. ne. Transnova kan dermed ikke gi videre støtte til Samferdselsdepartementet ber Transnova følge HYOP frem til en konkurranse er avgjort. Transnova opp Innst. 13 S ved å invitere til en dialog om på hvil- kan heller ikke gi garantier for kjøp av hydrogensta- ken måte næringslivet kan bidra til driften av hydro- sjonen på Gaustad. Stasjonen koster 5,5 mill. Akers- genstasjonene. hus fylkeskommune har bevilget 3 millioner kroner Bakgrunnen for departementets holdning er at for å sikre at hydrogenstasjonen på Gaustad ikke tas dersom markedet/næringslivet ikke viser interesse ned og selges ut av landet. Hyop har driftsmidler ut for teknologien, er det på prinsipielt og faglig grunn- april måned. lag feil at myndighetene fortsetter å drifte hydrogen- Akershus og Oslo er den regionen som er fremst stasjonene. Dette bryter med prinsippet om teknolo- i Europa når det gjelder tilrettelegging for tidlig inn- ginøytralitet og at det er markedet og ikke myndighe- fasing av hydrogenkjøretøy. Flere av bilprodusente- tene som må finne frem til de beste teknologiene. ne har bekreftet at de vil levere hydrogenbiler til mar- Det er bevilget store summer til forskning og ut- kedet i Norge i 2014. Dersom driften av hydrogensta- vikling av hydrogen i Norge de siste 10 årene. I til- sjonene nå må stanses og fagkompetansen blir borte, legg er hydrogenbiler med brenselceller fritatt fra alle vil muligheten for tidlig innfasing av hydrogenbiler i avgifter, har tilgang til kollektivfelt, samt gratis par- Norge forsinkes vesentlig. kering og bomring. Dette bør være så gode incentiver at næringslivet også bør kunne ta en aktiv rolle i fi- Svar: nansieringen av driften av hydrogenstasjonene. Først og fremst vil jeg presisere at Samferdsels- Det er riktig at Transnova har belyst en nærings- departement ikke har avvist Transnovas anbefaling livsstøtte i driften av hydrogenstasjonene. Størrelsen om å støtte drift av hydrogenfyllestasjoner i Oslo og på denne støtten har ikke vært av betydning for de- Akershus. Vi ber Transnova om å lyse ut et hydro- partementets vurdering. Departementet mener at det 36 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 er behov for en aktiv deltakelse fra næringslivet for å er ingen bindende avtaler knyttet til når vi vil ha et sikre en effektiv drift av hydrogenstasjonene. Den bestemt antall hydrogenbiler i landet. belyste næringslivsstøtten kan ikke anses for å være Videre vil jeg påpeke viktigheten av å legge til aktiv. Driften av hydrogenstasjonene i 2012 har i all rette for infrastruktur for elektriske kjøretøy. Vi har hovedsak vært basert på statlige midler. nå passert 10 000 elektriske kjøretøy i landet, dette Jeg vil også presisere at det er usikkerhet knyttet plasserer oss på verdenstoppen for antall elbiler per til når og hvor mange hydrogenbiler som vil komme innbygger. Det medfører et stort behov for infra- til Norge i fremtiden. Transnova antyder at det vil ta struktur, både for normalladning og hurtigladning. 4 til 7 år før hydrogenbilene blir kommersielt tilgjen- Næringslivet har deltatt aktivt i utbyggingen av infra- gelig til en akseptabel pris. Mye av fremtidsutsiktene struktur for elektriske kjøretøy. Dette, i kombinasjon for disse bilene baserer seg på intensjonsavtaler. Det med gode incentivordninger, mener jeg har bidratt til den positive utviklingen vi har sett for elbiler i Norge.

SPØRSMÅL NR. 1068

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 3. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: også tatt opp problemene med refusjonsordningen «Det er anslått av opp mot 30 % av den voksne ved kroniske smerter. I dag kan allmennlegene for- befolkningen lider av kroniske smertetilstander. Si- skrive morfinlignende medikamenter til de som har den 2007 har HOD stilt krav om at helseforetakene i behov for det, men det er bare sykehusspesialistene samarbeid med primærhelsetjenesten skal styrke til- som kan foreskrive slike legemidler på blå resept. Fra budet til denne pasientgruppen ved at det skal etable- enkelte faglig hold er det tatt til orde for å endre re- res smerteklinikker i alle fylker. Mange kroniske glene for forskrivning av smertestillende legemidler smertepasienter kommer dårlig ut av dagens refu- på forhåndsgodkjent refusjon for selekterte pasienter sjonsordning med individuelle refusjon. med langvarige smerter av kjent årsak som f.eks. pa- Hva er status for arbeidet med å etablere smerte- sienter med artrose og langvarige smerter. klinikker, hva tenker statsråden når det gjelder refu- Det begrunnes med at dagens ordning gir pasien- sjonsordningen?» ter med god økonomi og bosted med god spesialist- dekning best tilgang på god og nødvendig behand- BEGRUNNELSE: ling. Ved en konferanse om smertebehandling i Oslo Svar: den 9. mars 2012, som samlet bortimot 300 leger og sykepleiere fra hele landet, ble det ifølge et oppslag i Helsedirektoratet utarbeidet i 2009 en priorite- Dagens medisin 21. mars 2012 hevdet at helseforeta- ringsveileder om smertetilstander (IS-1711). Veile- kene ikke følger opp helsedepartementas oppdrag om deren beskriver de vanligste smertetilstander og ret- å styrke tilbudet til kroniske smertepasienter. I en in- tigheter knyttet til prioritert helsehjelp. Det fremgår terpellasjonsdebatt i Stortinget 12. mars 2012 uttalte av veilederen at det er behov for en tverrfaglig tilnær- helseminister Strøm Erichsen at det var etablert tverr- ming i smertebehandlingen. faglige smerteklinikker i alle fylker unntatt to. Erfa- Som representanten Sjøli viser til, har departe- ringen viser at det bare er fem-seks smerteklinikker, mentet de senere årene stilt krav til de regionale hel- og at det feilrapporteres ved at man teller med tilbu- seforetakene om å styrke tilbudet til pasienter med det om lindrende behandling. kroniske smerter. Siden 2007 har departementet stilt krav om at Ifølge opplysninger fra Helsedirektoratet er det foretakene i samarbeid med primærhelsetjenesten nå etablert smertepoliklinikker ved de fleste helsefor- skal styrke tilbudet til pasienter med kroniske smer- etakene. Det er imidlertid store forskjeller når det ter. Det skal legges til rette for tilstrekkelig kompe- gjelder bemanning, tverrfaglig kompetanse og res- tanse og kapasitet. Det ble ved nevnte konferanse surser. Helse Sør-Øst RHF utarbeidet i 2011 en egen Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 37 veileder for tilbud til pasienter med kroniske smerter. skrive uten å gå veien om spesialist, og det er heller Denne veilederen omhandler hvordan tilbudet til ingen krav om langvarig behandling eller vurdering denne pasientgruppen bør organiseres, med vekt på av avhengighetsfare. desentralisert virksomhet. Overføringen av sterke smertestillende legemid- Jeg er opptatt av at pasienter med kroniske smer- ler fra bidragsordningen til blåreseptordningen i ter skal få et godt behandlingstilbud. For å bedre til- 2008 gav pasientene bedre rettigheter, lavere egenan- budet til denne pasientgruppen, har departementet i del og innebar en forenkling av refusjonsordningen. 2013 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere tiltak Da forslaget til endringer var på høring, ble det gitt for å styrke utredning og behandling av pasienter bred støtte til at opioider til behandling av kroniske, med langvarig smerte. Helsedirektoratet har nylig sterke smerter kun skal dekkes etter individuell refu- nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en veile- sjon. De fleste av høringsinstansene var i utgangs- der for organisering og drift av tverrfaglige smerte- punktet også positive til kravet om spesialistvurde- klinikker. Veilederen vil bli utarbeidet i samarbeid ring, men uttrykte samtidig bekymring for at dette med fagmiljøene og brukerorganisasjonene. kan føre til at pasienter ikke får tilgang til nødvendige Fra 2008 kan legemidler mot kroniske, sterke legemidler. smerter forskrives på blå resept. Flere typer ikke-va- Selv om departementet så at ordningen ville med- nedannende legemidler kan forskrives direkte på blå føre en viss økning i bruk av begrensede spesialis- resept (forhåndsgodkjent refusjon, § 2) av fastlege/ tressurser, ble det den gang ansett som nødvendig for allmennlege. Ved behov for vanedannende smerte- å sikre at folketrygden ikke bidrar til å finansiere mis- stillende legemidler (opioider), må det søkes om in- bruk av legemidler. Det er viktig med mekanismer, dividuell refusjon (§ 3a). Søknaden skal komme fra også i refusjonssystemet, som sikrer at denne type le- relevant spesialist, og det stilles flere vilkår for refu- gemiddelbehandling er velbegrunnet og jevnlig blir sjon. Spesialistkravet og vilkårene knyttet til refusjon tatt opp til ny vurdering. for vanedannende smertestillende legemidler har Det har i ettertid kommet en del kritikk mot ord- vært satt for å sikre at folketrygden ikke bidrar til å ningen, særlig på grunn av tilgangen til relevante spe- finansiere misbruk av legemidler. sialister. Flere har blant annet tatt til orde for at også Det er kun ved oppstart og endringer i behandlin- spesialist i allmennmedisin bør kunne søke om indi- gen av kroniske, sterke smerter at det er krav om spe- viduell refusjon. Jeg ser at det kan være flere utfor- sialisterklæring. Ved fortsatt behandling med samme dringer knyttet til dagens ordning, og vil derfor vur- virkestoff og dosering utover to år, kan fastlegen etter dere behovet for eventuelle endringer i regelverket. å ha konferert med relevant spesialist skrive ny søk- Avslutningsvis vil jeg vise til en rapport fra Fol- nad. Det samme gjelder ved oppstart for pasienter kehelseinstituttet i 2009 som konkluderte med at det over 75 år med et avklart smerteproblem. ikke er grunnlag for å hevde at visse sosioøkonomis- Ved palliativ (lindrende) behandling i livets slutt- ke grupper har lettere tilgang på legemidler på indivi- fase kan en rekke legemiddelgrupper, også opioider, duell refusjon eller legemidler på forhåndsgodkjent forskrives direkte på blå resept. Fastlegen kan for- refusjon som må være instituert av spesialist. 38 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1069

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie Holen Besvart 5. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: I Meld. St. 13 (2012-2013) Ta heile Noreg i bruk, «Hva blir prosentsatsen for arbeidsgiveravgift om distrikts- og regionalpolitikken legger regjeringa dersom man innfører samme sats over hele landet, og opp til samme prosentsats og soneinndeling slik som legger til grunn at endringen skal være provenynøy- den er i dag og at de nye retningslinjene gjeldene fra tral?» 2014 skal være provenynøytrale.

BEGRUNNELSE: Svar: Lav arbeidsgiveravgift er viktig for bedrifter som Arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert. ligger langt fra markedene. Hensikten er blant annet Satsen varierer fra 0 til 14,1 pst. Det anslås at arbeids- å øke sysselsettingen i distriktskommunene. Flere giveravgiften må settes til om lag 13 pst. dersom den kommuner ser på soneinndelingen som urettferdig, skal være den samme over hele landet og samlet på- spesielt de små distriktskommunene. NHO Buskerud løpt proveny skal opprettholdes. har uttalt at de ønsker like vilkår i Hallingdal og Val- Anslaget tar utgangspunkt i Statistisk sentralby- dres. Kommunene i Hallingdal har en prosentsats på rås statistikk over grunnlaget for arbeidsgiveravgif- 10,6, Valdres har 6,4 %. ten i 2011.

SPØRSMÅL NR. 1070

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 5. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Tiltalende fysiske omgivelser gir et godt lærings- «Kontrollen av private skoler er streng. Derimot miljø. Derfor må kontrollen også av offentlige skoler er kontrollen av offentlige skoler ivaretatt av skoleei- styrkes. ere, nemlig kommunene og fylkeskommunene. Dette er uheldig og det burde ikke være tvil om at kontrol- Svar: len ville ha blitt bedre om den ble ivaretatt av en uav- Det er i dag både kommunalt og statlig tilsyn med hengig instans. offentlige og private skoler. Det stilles de samme Vil kommunalministeren ta initiativ til at også krav til inneklima og fysisk skolemiljø for begge sko- kommunale skoler og fylkeskommunalt drevne sko- leslag. Kommunen skal dokumentere særskilt i sin ler blir underlagt uavhengig kontroll?» internkontroll at tilsynet er organisert slik at uavhengighet og likebehandling sikres. Dette kravet er nytt BEGRUNNELSE: fra 2012 og følger av folkehelseloven § 30 annet Mange skoler har dårlig inneklima, noe som kan ledd. Regjeringen har videre i Meld. St. nr. 24 (2012- være en direkte eller indirekte årsak til fravær både 2013) Framtidens barnehage varslet en gjennomgang når det gjelder elever og ansatte. Stort fravær hindrer av dagens lovverk for barnehagemiljøet. læring og frafallet i norsk skole på videregående nivå De senere år har det blitt gjennomført flere under- er altfor høyt. søkelser av arbeidsmiljøet for elever og ansatte ved Selvfølgelig kan dette tilskrives flere forhold enn landets skoler fra både arbeidsmiljø-, utdannings- og inneklima, men dårlig inneklima kan være en med- helsemyndighetene. Det er kjent at det fysiske miljø- virkende faktor. et ved mange skoler ikke samsvarer med krav i gjeldende regelverk. Kartlegginger som er gjennomført har vist at kun 50 % (2007) og 68 % (2009) av skole- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 39 ne var godkjente. Dette er alvorlig siden det er en for- legges til skoleetaten eller etat med ansvar for skole- utsetning for elevenes læring og helse at skolemiljøet bygg. Dokumentasjonskravet er nytt fra 2012 og føl- tilfredsstiller grunnleggende helsekrav. ger av folkehelseloven § 30 annet ledd. Kommunens tilsyn etter forskrift om miljørettet Regelverket helsevern i barnehager og skoler § 25 er uforsvarlig Krav til skolebarns fysiske og psykososiale miljø dersom tilsynsmyndigheten ikke er regulert både gjennom helselovgivningen og opp- læringslovgivningen. Det er skoleeier som er ansvar- – har oversikt over godkjenningspliktige skoler lig for at skolene drives i tråd med lovverket. – unnlater å følge opp forhold som tilsier at miljøet Folkehelseloven og forskrift 1. desember 1995 i skolene er uforsvarlig, inkl. skoler som ikke har om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller søkt om godkjenning krav om at skoler skal planlegges, bygges, tilretteleg- – ikke fører et regelmessig tilsyn med skolene. ges og drives slik at kravene til fysisk og psykososialt miljø oppfylles. Skolene skal ha et tilfredsstillende Tilsynsmyndigheten bør regelmessig rapportere inneklima, og det stilles krav til rengjøring, vedlike- til kommunens ledelse om status for miljøet i skole- hold, lydforhold, sanitære forhold m.v. Alle skoler ne. En slik oversikt bør være offentlig tilgjengelig. skal være godkjent, og for å få godkjenning skal kravene i forskriften være oppfylt. Kommunen (miljø- Fylkesmannens ansvar rettet helsevernmyndighet) fører tilsyn og er klagein- Kunnskapsdepartementet har ansvaret for det stans. statlige tilsynet med skolenes og skoleeiernes oppfyl- Opplæringsloven kapittel 9a gir elevene i grunn- lelse av kravene som følger av opplæringsloven. skolen og i videregående skole rett til et godt fysisk Oppgaven har departementet delegert til fylkes- og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og mannsembetene. Dersom det ved et statlig tilsyn blir læring. Opplæringsloven § 9a-2 stiller krav til at det oppdaget forhold som står i strid med lovens krav, fysiske miljøet skal være i samsvar med de faglige kan fylkesmannen gi pålegg om å rette på forholdene. normer som fagmyndighetene til enhver tid anbefa- I tillegg til å gi pålegg skal fylkesmannen gi veiled- ler. Bestemmelsen inneholder de samme kvalitative ning i hvordan kravene kan møtes og samarbeide krav til det fysiske miljøet som forskrift om miljøret- med skoleeier for å sikre et godt resultat for elevene. tet helsevern i barnehager og skoler. Fylkesmannen Fylkesmannen har også ansvar for å gi råd og vei- fører tilsyn og er klageinstans. Opplæringsloven ka- ledning til kommunene når det gjelder miljørettet pittel 9a om elevenes skolemiljø gjelder også for pri- helsevern. Videre er fylkesmannen klageinstans for vate skoler som er godkjent etter privatskoleloven og saker som omhandler miljørettet helsevern, jf. folke- private grunnskoler som er godkjent etter opplæ- helseloven § 19. ringsloven § 2-12. Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med private skoler. Oppfølging Jeg har sammen med kunnskapsministeren sendt Kommunens ansvar et brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner Kommunen som godkjennings- og tilsynsmyn- og fylkesmenn der vi gjør rede for regelverk og an- dighet skal etter folkehelseloven § 9 og forskrift om svar. I brevet understreker vi hvor viktig det er at miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 25 føre kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere plan- tilsyn med miljørettet helsevern. Dette innebærer at legger og iverksetter de tiltak og forbedringer som tilsynsmyndigheten har oversikt over alle barneha- må til for at skolene oppfyller kravene i regelverket. ger, grunnskoler og videregående skoler i kommunen Vi varsler også at det i 2013 skal gjennomføres en ny (kommunale, fylkeskommunale og private) og over kartlegging av godkjenningsstatus og tilsynspraksis elevenes skolemiljø. Kommunen skal godkjenne bar- ved landets skoler. Kartleggingen skal ses i sammen- nehager og skoler som oppfyller kravene om fysisk heng med fylkesmannens oppgave med å føre tilsyn og psykososialt miljø i forskriften. Kommunen har med miljørettet helsevern (jf. folkehelseloven § 31). også et ansvar for å drive råd og veiledning, jf. § 4 i Resultatet av kartleggingen vil være et aktuelt grunn- folkehelseloven. lag i fylkesmannens dialog med kommuner som Kommunens ledelse har ansvar for at det føres et kommer dårlig ut i forhold til andel godkjente skoler forsvarlig tilsyn med skolene og barnehagene i kom- i kommunen, eller hvor det avdekkes svikt i tilsyns- munen, uavhengig av om de er offentlige eller priva- praksis. te. Kommunen skal gjennom sin internkontroll doku- Regjeringen har i Meld. St. nr. 24 (2012-2013) mentere særskilt at tilsynsoppgaven er organisert slik Framtidens barnehage varslet en utredning av krav til at faglighet, uavhengighet og likebehandling sikres. fysisk og psykososialt miljø i barnehageloven. Erfa- Det betyr for eksempel at tilsynsoppgaven ikke kan ringene med eksisterende klage- og tilsynsordninger 40 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 og kunnskap om den faktiske etterlevelse av opplæ- med å eventuelt endre reglene på dette området vil ringsloven og forskrift om miljørettet helsevern i bar- være å sikre alle barn et miljø som fremmer fysisk og nehager og skoler vil være en nødvendig del av utred- psykososial helse, trivsel, gode sosiale og miljømes- ningen av eventuelle nye lovbestemmelser. Målet sige forhold og forebygger sykdom og skade.

SPØRSMÅL NR. 1071

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 11. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Helse Vest «Statsråden uttalte 18. mars 2013 i Stortinget at Antall Antall pol. det har vært en økning i antall plasser til tverrfaglig Oppholdsdøgn Konsult. spesialisert rusbehandling fra ideelle aktører fra 2005 Faktisk forbruk 2004/06 1) 54 285 2) 17 626 til 2012 fra litt under 800 til om lag 950. Faktisk forbruk 2012 57 267 25 637 Hva utgjør denne økningen for ideelle aktører i 1) Tall for 2004. Faktisk forbruk døgnplasser 2005 ikke tilgjengelig. antall døgnopphold og polikliniske konsultasjoner?» 2) Tall for 2006

Svar: Helse Midt-Norge Helse Sør-Øst RHF har ikke tilgjengelig aktivi- Antall Antall pol. tetstall for hele perioden for de private avtalepartene Oppholdsdøgn Konsult. og kan derfor kun gi tall for årene 2009-12. Helse Forbruk 2005 20 216 2 803 Sør-Øst opplyser at årsaken til dette bl.a. er at man i sørdelen av regionen hadde rammebaserte avtaler, og Forbruk 2012 38 629 7 825 at alle aktivitetstallene fra de to tidligere helseregionene ikke lenger er tilgjengelige. Helse Nord Antall Antall pol. Liggedøgn og poliklinisk aktivitet for ideelle aktører Oppholdsdøgn Konsult. innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmid- Forbruk 2005 2 920* 0*** delbrukere (TSB) Forbruk 2012 8 086** 0*** 2009 2012 * Helse Nord har ikke oversikt over antall døgn ved private ideelle TSB-institusjoner i 2005, men hadde avtale om 8 døgnplasser ved Liggedøgn - forbruk 209 931 208 374 ideell institusjon i 2005. Forutsettes disse fullt belagt gjennom hele Polikliniske kons. året, utgjør det ca 2 900 døgn. ** Helseforetakene har også ved behov i tillegg kjøpt spotplasser. Det- - forbruk 29 934 28 137 te utgjorde 4 111 døgn i 2012 ved de ideelle institusjonene vi har avtale med, dvs totalt ca 12 200 døgn *** Helse Nord kjøper ikke polikliniske konsultasjoner fra private TSB- institusjoner.

Enkelte regioner opplyser at det knytter seg noe usikkerhet til kvaliteten på rapporteringen fra private tjenesteytere innen TSB for bl.a. 2005. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 41

SPØRSMÅL NR. 1072

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 11. april 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: vilgninger som er stilt til rådighet og ordninger som «Kan statsråden garantere at Innovasjon Norge forvaltes på vegne av staten, skal disponeres i sam- sine ulike tilskudds- og låneordninger ikke kommer i svar med statens økonomiregelverk og det til enhver strid med regelverket knyttet til forbud mot statsstøt- tid gjeldende regelverk for statsstøtte. te?» Når det gjelder den aktuelle saken som foranledi- ger spørsmålet, har vi innhentet opplysninger både BEGRUNNELSE: fra Innovasjon Norge og SIVA SF. De oppgir at de har tilknytning til i Industrihallene Eiendom AS som Nettstedet E24 hadde 22.mars 2013 en artikkel er eier av bygget Rica Rock City Hotell leier. med følgende overskrift: «Legger ned etter at staten Vi har fått opplyst fra SIVA at de i 2004 organi- ga millioner til ny konkurrent». serte alle sine eiendomsengasjementer i Namsos i Ifølge artikkelen presser det nye rockehotellet i SIVA Namsos Eiendom AS hvor også Jaras Eiendom Namsos - Rica Rock City - de etablerte hotellene ut AS og Namsos Trafikkselskap ASA er medeiere. av markedet. Hotellet skal angivelig være bygget SIVA Namsos Eiendom AS er sammen med Utstil- med 18 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Nor- lingsplassen Eiendom AS og Vulkan Eiendom AS ge. I tillegg har staten, gjennom næringsutvi- eier av Vestre Havn Bygg AS i som igjen eier hele In- klingssselskapet SIVA SF, gått inn på eiersiden. dustrihallene Eiendom AS. Industrihallene Eiendom EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 fastsetter at støtte AS har en markedsmessig langsiktig utleieavtale gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med Rica Rock City Hotell, og det er således ikke et med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte støtteelement i leieavtalen. foretak eller produksjon av enkelte varer, er uforenlig Innovasjon Norge opplyser at de den 23. april med EØS-avtalen i den utstrekning støtten påvirker 2008 fattet vedtak om å innvilge til sammen 18 mill. samhandelen mellom avtalepartene. kroner i tilskudd til Sverres gt. 33 AS (som senere skiftet navn til Industrihallene Eiendom AS) i forbin- Svar: delse med planene om bygging av nytt hotell i Nam- Innovasjon Norge er organisert som et særlovs- sos. Industrihallene Eiendom AS inngikk senere en selskap i henhold til lov om Innovasjon Norge. Til- leieavtale med Rica Rock City Hotell og hotellet ble knytningsformen innebærer at selskapet er et eget ferdigstilt i november 2011. Innovasjon Norge har rettssubjekt med et selvstendig og faglig ansvar for bidratt med ordinære investeringstilskudd, hvor støt- beslutninger knyttet til enkeltsaker. Bakgrunnen for ten stammer fra midler bevilget over Kommunal- og organiseringen som særlovsselskap var selskapets regionaldepartementets budsjett kap. 551 Regional forretningsmessige virksomhet kombinert med rollen utvikling og nyskaping, post 60 Tilskot til fylkes- som sektorpolitisk virkemiddel, der myndighetenes kommunar for regional utvikling og post 61 Næ- behov for styringsmulighet på et overordnet nivå ringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon skulle balanseres mot selskapets selvstendighet og for auka arbeidsgivaravgift. Midlene på disse postene faglige ansvar for beslutninger i enkeltsaker. Hoved- går til fylkeskommunene. Nord-Trøndelag fylkes- styret i selskapet er således ansvarlig for den faglige kommune har gitt Innovasjon Norge i oppdrag å for- behandlingen av enkeltsaker. valte de aktuelle midlene som tilskuddene er gitt fra. Nærings- og handelsdepartement skal, som eier i All støtte som gis skal være innenfor ordninger Innovasjon Norge, påse at selskapet har et kompetent som er meldt inn eller notifisert til EFTAs overvåk- styre og gode rutiner for intern kontroll, jf. Regle- ningsorgan ESA, eller som bagatellmessig støtte. mentet for økonomistyring i staten § 14 og 15. Sam- Kommunal- og regionaldepartementet regulerer be- tidig har den enkelte oppdragsgiver ansvar for å sette vilgningene til fylkeskommunene gjennom doku- vilkårene for ordningene Innovasjon Norge forvalter mentet Retningslinjer Kapittel 551, post 60 Tilskot til for dem, jf. Lov om Innovasjon Norge § 8, herunder fylkeskommunar for regional utvikling Kapittel 551, kommer betingelser om at forvaltningen av tilskudd post 61 Næringsretta midlar til regional utvikling, skal være i tråd med de til en hver tid gjeldene regler kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift. Der fremfor statsstøtte. går det at ”midlane [skal] forvaltast innanfor dei av- Det er slått fast i oppdragsbrevene fra Nærings- grensingane EØS-avtalen set for offentleg støtte, jf. og handelsdepartementet til Innovasjon Norge at be- The EFTA Surveillance Authority State Aid Guideli- 42 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 nes, kommisjonsforordninga om gruppeunntak og ”Innovasjon Norge gjør i alle saker en vurdering bagatellstøtte”. av om støtte ligger innenfor lovlig støtte etter EØS-re- Når det gjelder etterlevelsen av statsstøtteregel- gelverket. Det ble også gjort i denne saken.” verket har vi fått følgende opplyst fra Innovasjon Norge:

SPØRSMÅL NR. 1073

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 5. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: § 2-2. Eierskapsutøvelse (2) Eierskapsutøvelsen skal «Har Finansdepartementet godkjent at Norges baseres på FNs Global Compact, OECDs retningslin- Bank ikke vil svare på de spørsmålene OECDs kon- jer for eierskapsutøvelse og OECDs retningslinjer for taktpunkt i Norge har stilt knyttet til Statens Pen- multinasjonale selskaper. Banken skal ha interne ret- sjonsfond-Utlands investering i POSCO, og deler fi- ningslinjer for utøvelse av eierrettighetene hvor det nansministeren Norges Banks vurdering av at banken framgår hvordan disse prinsippene er integrert.» Fon- ikke underlagt OECDs retningslinjer?» det i Nederland har til sammenligning ingen slik referanse til OECDs retningslinjer. BEGRUNNELSE: Til Dagsavisen 8. mars i år opplyser det norske Forum for utvikling og miljø (paraplyorganisa- kontaktpunktets leder, Hans Petter Graver at Norges sjon for 54 norske miljø-, utviklings- og fredsorgani- Bank har svart at banken ikke er underlagt OECDs sasjoner) klaget i oktober 2012 Norges Bank inn for retningslinjer som en begrunnelse for ikke å svare på OECDs kontaktpunkt i Norge for investeringen i det spørsmålene som er sendt fra OECDs kontaktpunkt i sørkoreanske stålselskapet POSCO. Klagen er også Norge. rettet til kontaktpunktene i Sør Korea hvor selskapet I fjor fremmet undertegnede og Borghild Tenden er registrert, og i Nederland fordi et nederlandsk penet firedelt representantforslag (Dokument 8:81 S sjonsfond ABP/APG også har investert i POSCO. (2011-2012) for å styrke den etiske forvaltningen at Klagen mot selskapet og investorene er knyttet til Statens Pensjonsfond-Utland. Et av forslagene (for- miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd i forslag 4) var at Norges Bank bør utvise mer åpenhet i bindelse med etablering av et enormt stålverk i den sitt eierskapsarbeid. Til dette forslaget svarte finans- fattige delstaten Orissa i India. ministeren i brev til stortingets finanskomite, datert Klagen fra Forum for utvikling og miljø har ført 19. april 2012 at det er stor åpenhet om flere av vir- til at OECDs kontaktpunkt i Norge for første gang kemidlene NBIM bruker i eierskapsarbeidet, bl.a. har åpnet en sak mot det norske oljefondet. Som med- stemmegivning, høringsuttalelser og forventningsdo- lem av den internasjonale organisasjonen OECD har kumenter. Det er i denne sammenhengen interessant Norge underlagt seg OECDs retningslinjer for an- å registrere at Norges Bank så langt har nektet å svare svarlig næringsliv. OECD har et kontaktpunkt i hvert OECDs norske kontaktpunkt på alle de 33 spørsmå- land, som skal vurdere om selskaper og investorer lene kontaktpunktet har stilt om investeringen i det overholder regelverket. sør-koreanske selskapet POSCO. Et av disse er hvor- Mens det nederlandske pensjonsfondet som er dan NBIM har integrert OECDs retningslinjer i sitt klaget inn i samme sak har innrømmet at de har et aktive eierskap. NBIM avviser også at OECDs kon- medansvar og inngått en avtale om å bruke sitt hand- taktpunkt har grunnlag for å behandle klagen Forum lingsrom overfor selskapet, nekter Norges Bank å for utvikling og miljø har framsatt om at investerin- svare på spørsmålene som det norske kontaktpunktet gen i selskapet POSCO bryter med OECDs retnings- har stilt om investeringen med svarfrist 25. januar. linjer. Dette til tross for at nettopp OECDs retnings- Dette til tross for at Kapittel 2 i mandatet for forvalt- linjer utgjør det formelle grunnlaget i mandatet for ningen av Statens Pensjonsfond Utland slår fast at: « Norges Banks eierskapsutøvelse. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 43

Svar: går det fram at eierskapsutøvelsen er basert på disse Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond ut- prinsippene. land etter et mandat fastsatt av departementet. Man- Jeg er kjent med at det norske OECD kontakt- datet er rammepreget og prinsippbasert og forutsetter punktet for ansvarlig næringsliv har henvendt seg til at forvalter fastsetter mer detaljerte interne regler. Norges Bank. I tråd med den etablerte ansvars- og Rammeverket for forvaltningen av Statens pensjons- rolledelingen mellom departementet som eier og fond innebærer at Norges Bank har en viss grad av Norges Bank som forvalter og kravene stilt i manda- frihet i gjennomføringen av forvaltningen. Løpende tet, er det Norges Bank selv som må ta stilling til be- detaljstyring fra departementet er verken mulig eller svarelse av slike henvendelser. Det er ikke noe som ønskelig. skal forelegges departementet for godkjennelse. Mandatet for Statens pensjonsfond utland slår Norges Bank har opplyst at det har vært møter og fast at Norges Bank skal ha som overordnet målset- kontakt mellom Norges Bank og OECDs kontakt- ning i sin eierskapsutøvelse å sikre fondets finansiel- punkt i den aktuelle saken, hvor banken blant annet le interesser. I mandatets § § 2-2 andre ledd er det har gjort rede for sin eierskapsutøvelse. Så vidt jeg er også vist til internasjonalt anerkjente prinsipper, her- kjent med, ligger saken fortsatt til behandling hos det under OECDs retningslinjer for multinasjonale sel- norske OECD kontaktpunktet for ansvarlig nærings- skaper. I bankens strategi for ansvarlige investeringer liv.

SPØRSMÅL NR. 1074

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Kjell Arvid Svendsen Besvart 5. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Formålet med opprettelsen av barnehus var å «Vi har 8 barnehus i dag, samt 2 nye i 2013, som samle en tverrfaglig oppfølging av barn som selv har skal foreta dommeravhør og medisinske undersøkel- opplevd overgrep eller vært vitne til dette, hvor kom- ser av barn i saker om vold og overgrep. De er spredt petanse på feltet skulle konsentreres og bygges opp. geografisk rundt i landet. For å sikre et godt og for- Man skulle sikre at barnet og de foresatte skulle slip- svarlig tilbud til alle barn og unge, bør man sikre at pe å forholde seg til flere etater. det foreligger et barnehus i rimelig geografisk nærhet På grunn av store geografiske avstander avhøres av alle barn i Norge. barn der de bor i tilknytning til nærmeste tinghus, og Har regjeringen planer om å bygge ut tilbudet om dermed kan man gå glipp av den oppfølging barna barnehus til andre deler av landet enn de 2 nye fore- både har krav på og behov for. slåtte barnehus, hvor vil de opprettes, og når vil dette Årsmeldingen fra Barnehusene fra 2012 viser at eventuelt skje?» det tar 63 dager i snitt før barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep blir avhørt. Det er 49 dager BEGRUNNELSE: lengre enn straffeloven tillater. Det viser at kapasiteten til barnehusene er stor, og at man ikke klarere å Barnehusene er et tilbud til barn og unge hvor det oppfylle lovens krav. Barna blir dermed den skadeli- foreligger anmeldelse i sak om vold eller seksuelle dende part. overgrep, hvor barnet selv har blitt utsatt eller har Forskningen viser klart at barn som er utsatt for vært vitne til dette. Tilbudet er også for voksne med overgrep kan få store traumer og utvikle psykiske li- en psykisk utviklingshemming. delser. Tidlig intervensjon er derfor svært kritisk for Statens Barnehus gir råd og veiledning til privat- å bekjempe skadeomfanget. personer og offentlige instanser i anonyme saker som I tillegg kan lang ventetid av den medisinske un- er uavklarte. De tilbyr støtte til barn og foresatte/føl- dersøkelsen medføre at viktige bevis går tapt. Dette geperson underveis og i etterkant av dommeravhør. I kan bety at saken svekkes betydelig, og rettssikker- tillegg blir det foretatt en vurdering av behov for heten til barnet svært redusert. eventuell oppfølging eller behandling. Barnehusene skal sikre barn og unges rettssikkerhet. 44 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Svar: Regjeringen har bestemt at det skal etableres to Arbeidet mot overgrep og vold er høyt prioritert nye barnehus høsten 2013, lokalisert til Bodø og San- av regjeringen. Dette gjelder i særlig grad overgrep defjord, for å avhjelpe utfordringene som bl.a. reise- og vold mot barn og unge. For å sikre et mer helhetlig avstand medfører både for barn/foreldre og for sa- og bedre hjelpe- og behandlingstilbud til barn som kens øvrige aktører. utsettes for vold og seksuelle overgrep, har regjerin- Videre vil jeg styrke ressurssituasjonen ved de gen siden 2007 etablert Statens barnehus, i alt åtte, i eksisterende barnehusene, da det er grunn til å vente alle helseregioner. at fortsatt økning i antall avhør vil gi kapasitetsutfor- Basert på de seks først etablerte barnehusene ble dringer ved barnehusene, slik det også framgår av ordningen evaluert i 2012. Evalueringen viser at i sti- evalueringen. Gjennom denne styrkingen økes be- gende grad gjennomføres hovedtyngden av dommer- manningen ved de eksisterende barnehusene med til avhør på barnehusene. Samarbeidet mellom de ulike sammen 17 stillinger. yrkesgruppene som er knyttet til barnehusene opple- Ordningen med barnehus er landsdekkende. Etter ves som positivt og fører til bedre ivaretakelse av bar- min mening vil vi med to nye barnehus og en betyde- na. Evalueringen peker også på at bruken av barnehu- lig ressursøkning ved de etablerte, få en betydelig sene i stor utstrekning synes styrt av ressurssituasjo- styrking av kapasiteten ved barnehusene. nen, herunder geografisk avstand og reisevei til nær- Evalueringen og oppfølgingen av den er omtalt i meste barnehus. regjeringens Meld. St. 15 Forebygging og bekjem- I evalueringen pekes det på at det i første rekke er pelse av vold i nære relasjoner som nylig ble over- to tingretter som i mindre grad enn andre bruker bar- sendt Stortinget. nehus til gjennomføring av dommeravhør. Det er Det er naturlig å se an effekten av de allerede Salten og Helgelands-regionen og Vestfold/Tele- vedtatte tiltakene før man tar stilling til spørsmålet mark. om etablering av ytterligere barnehus. I denne sammenheng vil jeg også understreke viktigheten av å sikre kvaliteten i de eksisterende barnehusene.

SPØRSMÅL NR. 1075

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 3. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: seinstitutt (FHI) levert et forslag til hvordan spørsmå- «DNA-laben i Tromsø som i Statsbudsjettet for let kan utredes. Forslaget omtaler også en alternativ 2013, endelig fikk midler til ordinær drift, har likevel tilnærming fra Universitetet i Tromsø. Saken er til ikke kommet i gang med analyser av DNA-prøver behandling i departementet, og tidspunkt for sluttfø- fordi det gjenstår å avklare hvordan arbeidet med ring for utredningen er derfor ikke fastsatt. DNA-analyser i Norge skal organiseres. Fire år etter Jeg kan for øvrig orientere om at jeg i tråd med stortingsvedtaket har ennå ikke regjeringen avklart Stortingets vedtak har fastsatt regelverk for tilskudd premissene for virksomheten i Tromsø. til Rettsgenetisk senter (RGS) ved Universitetet i Tromsø til kompetanseutvikling og forskning, jf. Når kan det pågående utredningsarbeidet i Helse- Innst. 11 S (2012-2013). Det forventes at bevilgnin- departementet og Folkehelseinstituttet forventes gen bidrar til utvidet faglig samarbeid mellom RGS sluttført slik at det kan gis klarsignal for analyser ved og FHI. I påvente av utredningen er institusjonene DNA-laben i Tromsø?» oppfordret til å utvikle samarbeid der dette er relevant. Nasjonalt folkehelseinstitutt rapporterer om at Svar: institusjonene har presentert og diskutert pågående Organiseringen av rettsgenetiske tjenester er et og planlagte forskningsprosjekter som kan danne spørsmål som interesserer og berører flere departe- grunnlag for videre samarbeid, og at institusjonene menter, etater og andre aktører. På bestilling fra Hel- har dialog om en konkret samarbeidsavtale som er i se- og omsorgsdepartementet har Nasjonalt folkehel- tråd med Stortingets budsjettvedtak. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 45

SPØRSMÅL NR. 1076

Innlevert 22. mars 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 5. april 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Ved utgangen av 2012 var 127 av skytefeltets 165 «Hvor langt har man kommet med rydding og kvadratkilometer ryddet med ett eller flere søk. "reparasjon" av det militære skytefeltet på Hjerkinn Naturrestaurering av områdene med store skyte- og ligger man i rute iht. det tidsskjemaet som ble la- anlegg og masseuttak er i sluttfasen, og anleggsarbei- get for dette prosjektet?» dene planlegges avsluttet i 2013. Noe revegeterings- arbeid vil skje i 2014. Naturrestaureringen vil da trappes ned inntil fjerning av veganlegg i løpet av de Svar: tre siste årene av prosjektet. Prosjektet for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt Fjerning av Snøheimvegen fra Stridåbrua til Snø- til sivile formål er forutsatt gjennomført i perioden heim (4 km) er ikke gjennomført i fase 1, siden Stor- 2006-2020, med fase 1 i 2006-2012 og fase 2 i 2013- tinget har forutsatt ny behandling av hva som skal 2020. Tilbakeføringen er banebrytende, både når det skje med vegen. Fjerning av veg gjennom Grøndalen gjelder omfang og kompleksitet knyttet til eksplosiv- (8 km) er utsatt til fase 2 av hensyn til tilgjengelighet rydding, og naturrestaurering med strenge krav til for gjenstående eksplosivrydding i området. standard i krevende høyfjellsterreng. Erfaringen fra Nødvendige arealplaner, kulturminneundersø- fase 1 er at søk i forbindelse med eksplosivryddingen kelser og tillatelse til forurensningstiltak foreligger er mer tidkrevende enn opprinnelig antatt. godkjent for hele prosjektet. Framdrift på eksplosivrydding ligger til rette for Økonomisk og framdriftsmessig status tilsier at en ferdigstillelse av prosjektet som planlagt i 2020. prosjektet kan avsluttes i henhold til planen i 2020.

SPØRSMÅL NR. 1077

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 5. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Jeg viser til svar på spm. nr. 587 om arbeidstil- I brev til Politidirektoratet av 03.04.2013 har de- synets rapport om arbeids-forholdene for politiet i partementet uttalt at vi er åpne for at leieavtale for det Hordaland/Bergen i Allehelgens gt. 6 i Bergen. Jeg nye politihuset i Bergen kan inngås med en privat ut- viser videre til oppslag i Bergensavisen 20.3.2013 leier dersom dette er økonomisk mest fordelaktig for der det fremgår at det fortsatt ikke er avklart en løs- staten. ning vedrørende bygg; dvs. tiltak som kan skaffe po- Departementet legger til grunn at det er betydeli- litiet arbeidsforhold som tilfredsstiller kravene i ge kostnader knyttet til inngåelse av ny husleieavtale AML og ikke minst krav til tjenesteutøvelse mer i for politihuset i Bergen over en lengre periode. For tråd med politiets egne mål og publikums forventnin- statlige prosjekter med en antatt fremtidig leiefor- ger til et moderne politi. pliktelse for hele avtaleperioden som samlet oversti- Når kommer avklaring om bygg?» ger 750 mill. kroner skal det foretas en konseptvalgu- tredning (KVU) og en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KS1). Dette skal sikre at regjeringen har et godt beslutningsgrunnlag. Slike utredninger tar erfaringsmessig noe tid. 46 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1078

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 5. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Kripos utarbeider en årlig nasjonal drapsoversikt. «Kan statsråden redegjøre for hvor mange saker Denne viser at det ble registrert 28 drap i Norge i som involverer skytevåpen, fordelt på lovlig og ulov- 2012. Av disse ble 3 utført med skytevåpen. Til sam- lig våpen, ble meldt og etterforsket av politiet i 2012, menlikning ble 17 drap utført med kniv. Antall drap og om statsråden ser behov for mer fokus på krimina- med skytevåpen har i den siste femårsperioden vari- litet som involverer skytevåpen?» ert mellom 3 og 8, med unntak av for 2011 hvor tallene er meget høye grunnet terrorsaken 22. juli. Svar: Ulovlig våpen anmeldes etter våpenloven. Det ble registrert 279 saker for ulovlig bæring av skyte- Registreringen av våpen og våpenbruk i politiets våpen i 2012. Antall saker innenfor denne kategorien straffesaksregister er avhengig av type lovbrudd og har gått ned de siste årene. Det ble registrert 211 sa- hvordan våpenet inngår i de aktuelle straffesakene ker som omfattet ulovlig innførsel, avhending eller (modus operandi). erverv av skytevåpen/ammunisjon, samt ytterligere Det er innenfor kriminalitetstypen vold en sær- 60 saker som anses som grove overtredelser av vå- skilt koding av henholdsvis trusler med skytevåpen penloven jf. § 33,2. Dette var for begge kategorier en og legemsbeskadigelser med skytevåpen. De regis- økning siden året før. Politidirektoratet vurderer det trerte tallene skiller ikke mellom lovlige og ulovlige dithen at økningen kan tilskrives kontrollmyndighe- våpen. tenes høye prioritering av disse sakene. Tall innhentet fra Politidirektoratet viser at det Politiet har ingen indikasjoner pr. i dag som tilsi- ble registrert 291 anmeldelser for trusler med skyte- er at kriminelle nettverk har spesialisert seg på vå- våpen i 2012. De siste fem årene har antall anmeldel- pensmugling til Norge. Det vil likevel være kriminel- ser i denne kategorien variert mellom 271 og 338 an- le miljøer som etterspør skytevåpen/ammunisjon. meldelser. I 2012 ble det registrert 13 anmeldelser for Det er en prioritert oppgave for politiet å ha fokus på legemsbeskadigelse med skytevåpen. Antall saker i denne typen kriminalitet. denne kategorien har de siste fem årene variert mel- Regjeringen ser det som et viktig tiltak å begren- lom 8 og 19 saker. se tilgangen til og øke kontrollen med våpen. Regje- Det er ut fra disse tallene ikke mulig å konkludere ringen vil fremme en proposisjon for Stortinget om mht. en særskilt tendens innenfor voldskriminalitet ny våpenlov våren 2014. Loven vil følge opp Våpen- med skytevåpen. Det er relativt få voldssaker som in- lovutvalgets totale gjennomgang av gjeldende regel- volverer bruk av skytevåpen. Til sammenlikning er verk og forslag til ny våpenlov, NOU 2011:19 Ny vå- tallene for bruk av kniv høyere, samtidig som den penlov. Anbefalingene om våpen fra 22. juli-kommi- store majoriteten av voldssakene skjer uten bruk av sjonen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget til noen form for våpen. en ny våpenlov. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 47

SPØRSMÅL NR. 1079

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 5. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- «Bodø kommune har kommet med en uttalelse rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- om lav politidekning og store utfordringer for Bodø gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse politistasjon. Hovedargumentene er antall innbygge- som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- re, universitetet, Forsvarets aktivitet og at byen er et forankret i organisasjonen, og at bl.a. økt bemanning knutepunkt kommunikasjonsmessig. Videre har man må prioriteres for å nå målene knyttet til innsatsom- den siste tiden opplevd flere saker med grove seksu- rådene. Årets avgangskull på Politihøgskolen er på elle overgrep. 720 studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter Er statsråden enig i de bekymringer Bodø kom- søker jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten mune beskriver, og vil statsråden ta et initiativ slik at blir som beregnet vil det være en økning på 350 stil- Bodø politistasjon får flere ressurser?» linger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øknin- gen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik at Svar: uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra sommeren 2013. Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke Bodø politistasjon, som nevnes konkret i spørs- bevilgninger til politidistriktene. målet, ligger i Salten politidistrikt. Politidirektoratet Departementet fordeler bevilgningene til Politi- informerer om at dette politidistriktet har hatt en øk- direktoratet, som igjen fordeler til det enkelte politi- ning i antall politiårsverk fra 107 i 2010 til 111 i distrikt og særorgan. I de senere årene har Politidi- 2012. Tildelingen fra Politidirektoratet til Salten po- rektoratet i fordelingen benyttet en ressursfordelings- litidistrikt er økt fra 122,2 mill. kroner i 2012 til modell (Fürst og Høverstad-modellen), med et sett 129,3 mill. kroner i 2013, inkludert en økning på fem forhåndsdefinerte fordelingskriterier. politiårsverk. Politimesteren i Salten har ansvaret for Budsjettet til politi- og lensmannsetaten er økt å disponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver med 673,9 millioner kroner fra saldert budsjett 2012 samlet sett blir best mulig ivaretatt. til saldert budsjett 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kompensasjon for lønns- og prisstigning.

SPØRSMÅL NR. 1080

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 8. april 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Atter en gang har diskusjonen rundt kjøp av nye Forsvarsdepartementet kan bekrefte at de forelig- F 35 jagerfly økt i omfang. Det fremsettes bekymrin- gende kostnadsestimatene som ble orientert om i ger rundt Lockheed Martins evne og mulighet til å Prop. 1 S (2012-2013) fortsatt står ved lag. Kostnads- overholde avtalt pris, flyets forventede egenskaper estimatene er utarbeidet gjennom en grundig nasjo- og leveringstidspunkt. nal usikkerhetsanalyse. Denne tar høyde for hele Kan jeg derfor be statsråden bekrefte at den pris usikkerhetsbildet knyttet til flyanskaffelsen og gir som Forsvarsdepartementet har oppgitt fortsatt er re- grunnlag for den forventede kostnad som er presen- ell, og at flyene vil bli levert i henhold til gitt tidsplan, tert for Stortinget. Gjennom informasjon Norge får gitt pris pr. fly og at norsk industri blir tilgodesett som partner i det flernasjonale JSF-programmet har med industriavtaler, slik Stortinget har forutsatt?» det ikke fremkommet opplysninger som ikke er behandlet i den nasjonale usikkerhetsanalysen. Dette 48 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 innebærer at kostnadene relatert til hvert enkelt fly målsetningen om industriell retur forutsetter at både også er stabile i forhold til tidligere presentert kost- industrien og de politiske myndigheter opprettholder nadsbilde. et aktivt engasjement mot produsentene. Forsvarsde- Videre kan Forsvarsdepartementet bekrefte at partementet legger også stor vekt på at både Joint den tidsplan departementet har lagt til grunn og som Strike Missile fra Kongsberg Defence Systems AS tidligere er presentert til Stortinget fortsatt er gyldig. og 25 mm kanonammunisjon (APEX) fra Nammo I forhold til gjeldende plan i det flernasjonale pro- AS, blir integrert i F-35. På disse områdene har det i grammet vil F-35 ha tilstrekkelig teknisk modenhet den senere tid vært god fremgang, både i forhold til til å løse norske krav til initiell operativ evne i god tid amerikanske myndigheter og det flernasjonale JSF- innen dette planlegges oppnådd i Norge. I løpet av programmet. I tillegg legger Forsvarsdepartementet våren 2013 har det blitt presentert flere rapporter fra stor vekt på å promotere annen norsk industri. Ek- amerikanske myndigheter (eksempelvis GAO-rap- sempler på dette er min reise til USA før jul, og stats- porten som ble utgitt i mars 2013). Disse rapportene, sekretær Eirik Øwre Thorshaugs besøk til USA i be- sammen med rapporteringen internt i det flernasjona- gynnelsen av mars, sammen med en større norsk in- le programmet, bekrefter at programmets tekniske ut- dustridelegasjon. fordringer er håndterbare og at gjeldende plan derfor Jeg kan ikke se at det har fremkommet faktainfor- er realistisk og gjennomførbar. masjon i den offentlige debatten som ikke allerede er Som orientert om i Prop. 73 S (2011-2012) er re- rapportert gjennom det flernasjonale programmet. gjeringens industrielle målsetning å sikre en nasjonal Informasjonen er derfor allerede lagt til grunn i våre verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som analyser og i mine anbefalinger til Stortinget. Jeg er anskaffelseskostnaden for flyene, noe som utgjør om trygg på at både den norske anskaffelsesplanen og det lag halvparten av anskaffelseskostnaden for hele tilhørende kostnadsbildet er solid. kampflyprogrammet. Realisering av den politiske

SPØRSMÅL NR. 1081

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 5. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: nok parkeringsplasser da hensynet til pasientene og «Vil statsråden ta initiativ og sørge for at det nye de pårørende må gå foran en symbolsk miljøpolitikk. Østfoldsykehuset får nok parkeringsplasser til å dekke nåværende og kjent fremtidig behov?» Svar: Jeg er av den oppfatning at det enkelte sykehus i BEGRUNNELSE: samspill med lokale myndigheter er bedre enn depar- Det nye Østfoldsykehuset på Kalnes er nå under tementet i Oslo til å vurdere lokale parkeringsbehov. bygging. Det legges kun opp til 1400 parkeringsplas- Sykehuset Østfold HF opplyser at den totale par- ser som da kun dekker halvparten av behovet. Det keringskapasiteten på Kalnes er basert på en bereg- legges til grunn at 40 % av trafikken til sykehuset ning av antall ansatte og besøkende per døgn, samt en skal foregå med kollektivtransport. forutsetning om at 60 % kjører egen bil til sykehuset. Vi vet at mange innbyggere i Østfold bor på ste- Det vil si at 40 % benytter enten felleskjøring, offent- der med dårlig kollektivtransport noe som i praksis lig transport, motorsykkel, sykler eller går. Den aktu- gjør det umulig for dem å reise kollektivt til det nye elle reguleringsplanen er vedtatt av kommunestyret i sykehuset. Sarpsborg kommune. Mange av pasientene og besøkende er også i en I tillegg kommer all pasienttransport som gjen- helsetilstand der kollektivtransport er vanskelig og nomføres med drosje, fellestransport og helseek- ikke ønskelig. Når man først bygger et sykehus for spress. Dette utgjør en vesentlig del av pasienttran- fremtiden er det underlig med at man ikke bygger sporten til og fra sykehuset, og vil ikke belaste den planlagte parkeringskapasiteten. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 49

Den totale parkeringskapasiteten på 1250 plasser god kapasitet for å møte fremtidige behov. Det er vi- er fordelt på ansatte, pasienter og besøkende, inklusiv dere, etter hva jeg har forstått, etablert et konstruktivt egne plasser for funksjonshemmede. I tillegg kom- samarbeid med Østfold kollektivtrafikk for å utvikle mer plasser til ambulanser, utrykningskjøretøy og et godt kollektivtilbud med hensiktsmessige trafikk- spesialtransport. ruter. Dette er basert på de ansattes gjeldende bo- Antall parkeringsplasser som blir etablert på Kal- stedsmønster og arbeidstider. Videre er det etablert nes er ifølge Sykehuset Østfold dimensjonert for å egne gang- og sykkelveier for ansatte og besøkende dekke behovet når sykehuset tas i bruk. I likhet med som bor i nærområdet. øvrige sykehus vil det kunne oppstå behov for senere Sykehuset Østfold HF mener at den totale parke- utvidelser knyttet til økt aktivitet og endringer i syke- ringskapasiteten, sammen med et godt utviklet kol- hustilbudet. I reguleringsplanen som kommunen har lektivtilbud, vurderes å være tilstrekkelig for å kunne vedtatt for anlegget er det lagt til rette for dette, samt ivareta et godt tilbud til pasienter, besøkende og an- at tomtens størrelse og tilgjengelighet tilsier at antall satte. Hvis det på et senere tidspunkt skulle være be- parkeringsplasser raskt vil kunne utvides dersom det hov for å utvide parkeringskapasiteten, så vil dette skulle vise seg å bli behov for det. ikke medføre vesentlige merkostnader. Ut over dette er det viktig å være klar over at anlegget tilrettelegges godt for kollektivtrafikk, med

SPØRSMÅL NR. 1082

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 10. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: tyngre kjøretøy, skal vektlegges gjennom hele opp- «Fra flere yrkessjåfører kommer det innspill om læringsforløpet. at det i forbindelse med føreropplæringen for de som Det er opp til trafikkskolene å velge metode for skal ta førerkort på bil så burde man hatt noen timer hvordan de vil gjennomføre undervisningen for å nå hvor man får opplæring i hvordan trafikkbildet opp- målene, bl.a. avhengig av den enkelte elevs forutset- leves i en lastebil/vogntog, helst gjennom praktisk ninger. Blant trafikkskoler som tilbyr føreropplæring øvelser. både for tunge og lette kjøretøy, er det noen som be- Vil statsråden vurdere om dette bør inngå som en nytter demonstrasjon med tyngre kjøretøy i deler av del av den obligatoriske førerkortopplæringen?» undervisningen til klasse B. Det er imidlertid ikke satt obligatorisk krav til slike demonstrasjoner, da Svar: dette er ansett å være for kostbart og komplisert å Ved utformingen av dagens føreropplæring, som oppfylle for trafikkskoler som ikke har opplæring for har vært gjeldende siden 2005, ble det gjort omfatten- tyngre kjøretøy som en del av sitt eget opplæringstil- de vurderinger av både innhold og metode i opplæ- bud. ringen. Utvikling av evnen til å ta andre trafikanters Vegdirektoratet gjennomfører nå en omfattende perspektiv er et svært viktig element i opplæringen evaluering av føreropplæringen. Evalueringen vil bli av nye førere. Læreplanen har blant annet klare mål- oppsummert i egen rapport med tilrådninger til even- formuleringer når det gjelder innsikt i særlige risiko- tuelle endringer og videreutvikling. I dette arbeidet forhold og evne til samhandling. Kjennskap til forut- vil det innkomne forslaget bli vurdert sammen med setningene for særlige trafikantgrupper, som blant andre innspill til forbedring av opplæringen nye føre- annet gående, barn, førere av kjøretøy på to hjul og re får. 50 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1083

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 5. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Kilde; http://www.dailymail.co.uk/news/article- «Når siste offisielle globale temperaturmålinger 2294560/The-great-green-1-The-hard-proof-finally- fra Met Office (UK) sammenlignes med prognosene shows-global-warming-forecasts-costing-billions- fra IPCC over global temperaturøkning fremvises WRONG-along.html#ixzz2NtHILWL6 hvor feilaktig IPCCs temperaturprognoser har vært og fortsatt er. Dette er alarmerende informasjon sett Svar: på bakgrunn av hvordan Klimapolitikken spesielt i Dette spørsmålet går inn i eit større bilete der flei- Norge drives av hypotesen om at menneskeskapt re fremstående politikarar frå FrP gjer utrykk for CO2 øker temperaturen på jorden. Nettopp faktisk skepsis, eksplisitt eller implisitt, til om menneske- temperaturmåling av god kvalitet gir mulighet til å skapte klimaendringar eksisterer og til konklusjone- justere mål, strategi og tiltak i forhold til feilaktige ne til FNs klimapanel (IPCC). Representanten Sorte- prognoser. vik har åleine stilt tre skriftlege spørsmål til meg i år. Gjøres det?» – Det fyrste spørsmålet gjaldt resultat frå fors- BEGRUNNELSE: kningsinstituttet CERN, om kva innstråling frå Jeg viser til internasjonalt presseoppslag: sola og kosmisk stråling har å seie for skydanning og klimautviklinga. Representant Sortevik hevda

"Myles Allen, Oxford University’s Professor of at desse resultata måtte føre til at CO2-basert Geosystem Science, said that until recently he belie- klimapolitikk vart lagt til side. I mitt svar viste eg ved the world might be on course for a catastrophic temperature rise of more than five degrees this centu- til dei resultata representant Sortevik viser til, frå ry. But he now says: ‘The odds have come down,’ – CERN-laboratoriet, er lagt til grunn som ein del adding that warming is likely to be significantly lo- av dei vitskaplege resultata som blir vurdert i den wer. femte hovudrapporten og altså er ein del av kunn- Prof Allen says higher estimates are now ‘looking skapsgrunnlaget. Vidare påpeikte eg at CERN iffy’.The graph confirms there has been no statistical- ly significant increase in the world’s average tempera- sjølv ikkje hevder at desse resultata fører til at ture since January 1997. konklusjonane om effekten av CO2 og andre kli- Its source is impeccable. The line showing world magassar i atmosfæren må endrast. Desse fak- temperatures comes from the Met Office torane vart også beskrivne i den fjerde hovudrap- ‘HadCRUT4’ database, which contains readings from porten til klimapanelet. Den samla vurderinga more than 30,000 measuring posts. This was added to the 75 and 95 per cent certainty bands to produce the var at den globale oppvarminga ikkje kunne graph by a group that amalgamates the work of 20 cli- forklårast utan at ein tok med effekten av men- mate model centres working for the IPCC. neskeskapte utslepp av klimagassar. Piers Forster, Climate Change Professor at Leeds – Det andre spørsmålet gjaldt ei undersøking repre- University, said: ‘The fact that global surface temperatures haven’t risen in the last 15 years, combined sentant Sortevik viste til, med påstand om at den- with good knowledge of the terms changing climate, ne undersøkinga viser stor usemje blant fagfolk make the high estimates unlikely.’ Professor Judith om korvidt menneskeskapt CO2 påverkar klima- Curry, head of climate science at the prestigious Ge- et. I mitt svar viste eg til at dette stammar frå ei orgia Institute of Technology, said: ‘The models are undersøking om haldningar til klimaspørsmålet running too hot. The flat trend in global surface temperatures may continue for another decade or two.’ blant tilsette i oljebransjen i Alberta i Canada. Til James Annan, of Frontier Research For Global forskjell frå dette gjer FNs klimapanel ein syste- Change, a prominent ‘warmist’, recently said high es- matisk gjennomgang av den forskinga som er pu- timates for climate sensitivity now look ‘increasingly blisert og dei observasjonane som føreligg, med untenable’, with the true figure likely to be about half vurderingar frå tunge fagmiljø i mange land. Ho- of the IPCC prediction in its last report in 2007.Avo- wed climate sceptics are more unequivocal. vudrapportane til klimapanelet er derfor eit viktig Dr David Whitehouse, author of a new report on kunnskapsgrunnlag for regjeringas klimapoli- the pause published on Friday by Lord Lawson’s Glo- tikk. bal Warming Policy Foundation, said: ‘This changes everything. It means we have much longer to work things out. Global warming should no longer be the På bakgrunn av dette vel eg å svare særleg grun- main determinant of anyone’s economic or energy po- dig på dette spørsmålet. Eg vel også å gå gjennom om licy.’ det finst noko kjend, forskningsbasert grunnlag over- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 51 hodet for å så tvil om menneskeskapte klimaendrin- 2020. I 2010 fatta man også eit FN-vedtak om at do- gar. kumentasjonen frå FNs klimapanel kravde djupe kutt Kunnskapen om klimaendringane er basert på i globale utslepp av klimagassar, med sikte på å halde forsking over meir enn 30 år. I denne perioden har det global temperaturstigning under 2 grader. Sett i lys sjølvsagt vore framsatt mange hypotesar og ulike re- av desse vedtaka, og framveksten av klimapolitikk sultat, som utfyller biletet. Sjølvsagt er det ikkje full og klimamål i om lag 90 land – inkludert alle dei sto- innsikt i alle detaljar. Men det er den samla vurderin- re utsleppslanda og alle land i OECD – verker det ga som tel. Fordi klimasystemet er komplekst og for- ikkje spesielt for Noreg å ha ein klimapolitikk basert di klimaforskinga dekker mange fagfelt, er det uråd å på at vi må redusere CO2-utsleppa for å motverke kli- konkludere om menneskeskapte klimaendringar på maendringar. grunnlag av einskilde observasjonar og betraktningar Til sist går eg inn på det faktiske innholdet i det om berre avgrensa delar. Ein systematisk gjennom- siste spørsmålet til Sortevik. gang av den forskinga som er publisert og dei obser- Spørsmålet til representant Sortevik gjeld etter vasjonane som føreligg, gjer FNs klimapanel. Som det eg forstår, korleis ein skal forstå kortvarige svin- sagt er den samla vurderinga til FNs klimapanel at gingar (over 5-10 år) i global temperaturutvikling, den globale oppvarminga ikkje kunne forklårast utan samstundes som prognosar viser ein langsiktig trend at ein tok med effekten av menneskeskapte utslepp av med global oppvarming. klimagassar. Ikkje noko enkeltresultat har til no gjort Observasjonar viser at oppvarminga dei siste ti at ein kan sjå bort frå menneskeskapte utslepp av kli- åra har gått langsommare enn oppvarminga i tiåret magassar som eit avgjerande bidrag til klimaendrin- før. Desse resultata har blitt grundig drøfta og opp- gar. Tvert imot har stadig meir forsking og stadig summert av blant anna Met Office, NASA og andre. fleire observasjonar understøtta at menneskeskapte Kort fortalt er det ikkje uvanleg å sjå variasjonar på klimaendringar allereie er i gang, og at dei vil halde 10-årig basis. Oppsummeringa frå NASA forklarer at fram. Arbeidsmåten til klimapanelet krev at ein går den lågare oppvarminga det siste tiåret i hovudsak gjennom all relevant publisert forsking, som har vore skuldast naturlege og godt kjende variasjonar i hav- gjennom kritisk fagleg vurdering. Hovudrapporten sirkulasjon. Konklusjonen er samstundes at vi er inne inneheld gjerne fleire tusen referansar. Meir enn 800 i ei global oppvarming, og at denne berre kan forkla- forfattarar bidreg i utarbeiding av den femte hovud- rast om ein tek effekten av menneskeskapte utslepp rapporten, som skal publiserast i 2013-14. Det er om- av klimagasser med i betraktninga. Temperaturmå- fattande faglege høyringar av rapportane. Det finst lingar og framskrivingar for korte tidsrom – til dømes ikkje ei tilsvarande bredt anlagt, vitskapleg basert og fem eller ti år – vil vise kortvarige naturlege svingin- grundig samla vurdering, basert på tilsvarande kvali- gar tydeleg, men er ikkje eigna til å vurdere den lang- tetssikring, som kjem til ein annan konklusjon enn siktige klimautviklinga. FNs klimapanel. Met Office har også publisert framskriving av På bakgrunn av premisset i spørsmålet om ”… global temperatur for dei neste fem åra. Framskrivin- hvordan klimapolitikken spesielt i Norge drives av ga viser litt lågare temperatur enn den førre framskri- hypotesen om menneskeskapt CO2 øker temperatu- vinga viste (i 2011). Met Office presiserer at begge ren på jorden” går eg også gjennom om det finst noko versjonane konsekvent viser at vi framleis vil sjå re- anna land i OECD-området eller verda forøvrig som, kordhøge globale temperaturar dei neste åra. Det er etter vår kjennskap, baserer politikken sin på eit anna altså framleis snakk om global oppvarming. Nytten grunnlag enn dette. Eg vil her gjere merksam på at av slike prognosar for 5-10 år er at ein kan få betre FNs Klimakonvensjon vart oppretta i 1992, og har kjennskap til omfanget av naturlege variasjonar, og 192 medlemsland. For meir enn 30 år sidan vart altså samspelet mellom naturleg variasjon og effekten av verda samd om at ein avtale som har som føremål ”..å menneskeskapte klimagassutslepp. Dette er viktig stabilisere konsentrasjonen av klimagassar i atmo- kunnskap, men slike framskrivingar kan ifølgje Met sfæren på eit nivå som hindrar farlege menneske- Office ikkje brukast til å trekkje konklusjonar om skapte klimaendringar” (mi oversetjing). Eg vil tolke langsiktig global oppvarming. Difor er IPCC sine dette slik at alle dei 192 medlemslanda til Klimakon- prognosar langsiktige og omhandlar tidshorisontar på vensjonen, deler synet om at menneskeskapte utslepp 100 år. Eg meiner difor representant Sortevik trekk av klimagassar fører til klimaendringar og auker tem- konklusjonar på sviktande grunnlag når han hevder at peraturen på jorda. FNs klimapanel har ei tilsvarande prognosane til Met Office viser at IPCC sine tempe- brei støtte, med 195 medlemsland, som vedtek ar- raturprognosar er feilaktige. beidsprogrammet til klimapanelet, og som godkjen- Enten ein snakker om temperaturmålingar eller ner rapportane. framskrivingar, er konklusjonen at ein periode på ti I 2010 la om lag 90 land fram mål om nasjonale år vil vere prega av naturlege variasjonar og ikkje vil tiltak for å redusere utslepp av klimagassar, fram til vere eit adekvat grunnlag for å vurdere langsiktige 52 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 klimaendringar. Alle resultata som tek for seg lengre lege variasjonar påverkar klimaet, men det er den tidsrom enn ti år, viser ei tydeleg global oppvarming langsiktige og aukande trenden i menneskeskapte ut- der dei menneskeskapte utsleppa av klimagasser har slepp av klimagassar som gir grunn til bekymring og avgjerande betydning. Eg kan derfor forsikre repre- til utvikling av politikk. sentant Sortevik med at vi ikkje står overfor nokon Det er svært viktig at Met Office og andre raskt fundamental svikt i kunnskapsgrunnlaget for klima- publiserer forskingsresultat og målingar. Alle slike politikken. Kunnskapen vi har no tilseier at mennes- klimadata bør vere lett tilgjengelege. Samstundes må keskapte utslepp av CO2 gir eit avgjerande bidrag til vi være oppmerksam på kva målingane og resultata global oppvarming gjennom auka konsentrasjonar i faktisk kan fortelje noko om, og kva dei ikkje kan atmosfæren. Dette utelukkar sjølvsagt ikkje at natur- fortelje oss.

SPØRSMÅL NR. 1084

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 4. april 2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Svar: «Palestinske selvstyremyndigheter har en egen Som jeg også tidligere har gitt uttrykk for, tar jeg «fangeminister», Issa Karake, som jevnlig besøker sterk avstand fra enhver form for støtte eller oppfor- familiene til fanger som er dømt for alvorlige terror- dring til terrorisme. Det er problematisk at noe av handlinger og drap på israelske statsborgere. Fange- Den palestinske selvstyremyndighetens (PAs) støtte ministeren overrekker da gjerne priser, penger og til fanger i israelske fengsler kan mottas også av en- hyller fangen som frihetskjemper og tar avstand fra at kelte fanger som kan ha begått terrorhandlinger. Israel behandler terroristen som en kriminell. Jeg vil påpeke at PA under president Abbas og Hva mener utenriksministeren om dette, og gjø- statsminister Fayyad gjennomgående har gitt uttrykk res noe for å få slutt på selvstyremyndighetenes hyl- for at de tar avstand fra vold og vil arbeide for en fre- lest av terrorister?» delig løsning på konflikten. PA har lagt ned et betydelig arbeid for å øke sikkerheten for både palestinere BEGRUNNELSE: og israelere, blant annet gjennom systematisk opp- Palestinske myndigheter tar på den ene siden av- bygging av rettsapparat og sikkerhetstyrker. stand fra terror, men står samtidig for ordninger som Det foregår også et viktig arbeid med sikkerhets- hyller terrorister og terrorisme. Det finnes ikke bare koordinering mellom Palestina og Israel. Antallet ter- støtteordninger til palestinske fanger som er dømt for rorangrep med utgangspunkt i Vestbredden har falt terrorisme som utenriksministeren bedømmer som dramatisk siden avslutningen av den andre intifadaen «problematiske». I boken «Dobbeltspill. Sviket mot og har de siste årene vært på et historisk lavt nivå. fredsprosessen» gis en utførlig dokumentasjon av at For en varig og stabil fred i Midtøsten er vi av- de palestinske selvstyremyndighetene også har en egen «fangeminister», Issa Karake. Han besøker hengig av at palestinerne lykkes med sitt mål om en jevnlig familiene til fanger som er dømt for alvorlige to-statsløsning. Manglende fremgang på forhand- terrorhandlinger og overrekker da gjerne priser til lingsfronten kan fort undergrave det som er oppnådd ære for terroristen, overrekker penger og hyller terro- så langt innen institusjonsbygging og sikkerhet. risten som frihetskjemper. Det tas også avstand fra at Som nevnt gjør PA mye for å slå ned på terroris- Israel behandler fangene som kriminelle. Denne me, også i samarbeid med Israel. PAs politikk over- praksisen skaper tvil om selvstyremyndighetenes of- for fangene og deres familier blir da også delvis for- fisielle holdning mot terrorisme og for en fredelig klart med at det skal bidra til å motvirke radikalise- konfliktløsning. ring og rekruttering til ytterliggående grupper. Jeg tar uansett sterk avstand fra uttalelser og handlinger som måtte hylle dem som gjennomfører terrorhandlinger, og dette er noe jeg vil meddele palestinske ledere. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 53

Jeg har tatt opp saken med støtteordninger for pa- penger ikke går til å belønne eller finansiere terroris- lestinske fanger i israelske fengsler med palestinske me. Jeg vil i så måte arbeide videre sammen med ledere. Jeg kommer også til å ta opp denne saken i Verdensbanken, som forvalter flergiverfondet vis-a- mine samtaler med palestinske ledere under en reise vis PA. til Midtøsten denne uken. For øvrig vil jeg vise til tidligere svar på skriftlige Utenriksdepartementet vil samarbeide med andre spørsmål om palestinske fanger fra KrFs represen- giverland gjennom giverlandskomiteen i denne sa- tanter og mine svar på spørsmål fra Stortingets kon- ken. Vi forutsetter at Verdensbankens kontroll av bi- troll- og konstitusjonskomite om dette saksfeltet. standsmidlene også bidrar til å sikre at giverlands-

SPØRSMÅL NR. 1085

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 3. april 2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Svar: «Statssekretær Torgeir Larsen bekreftet til NRK Palestinske selvstyremyndigheter (PA) opplyser Dagsrevyen at støtten fra selvstyremyndighetene til at støtteordningen for palestinske fanger i israelske palestinske fanger i israelske fengsler øker med straf- fengsler er avhengig av hvor mange barn familien har fens lengde. De verste terrorhandlinger gir særlig sto- og hvor mange år den innsatte har vært fengslet. Det- re utbetalinger til fangen og familien. Kanal 2 i Israel te er en del av palestinsk lovgivning. Det ble infor- hevder at terrordømte Abbas al-Sayyeed mottar ca. mert om denne ordningen i daværende utenriksmi- 17 000 kr. i måneden. nister Støres svar på spørsmål til skriftlig besvarelse Har utenriksministeren sjekket om dette er tilfel- nr. 1876 (2011-2012). le, og nøyaktig hvilke støtteordninger som kan resul- Det har ikke vært mulig å undersøke støtten til tere et slikt beløp?» fangen Abbas al-Sayyed, som er dømt for terrorhandlinger, men materialet vi har mottatt fra PA viser at BEGRUNNELSE: det er mulig for støtten å nå opp i en størrelsesorden Kanal 2 i Israel brakte i september 2012 en repor- som nevnes i representanten Ropstads spørsmål. Det- tasje om palestinske selvstyremyndigheters økono- te gjelder for fanger som har sittet mange år i fengsel miske støtte til fanger dømt for terrorisme. Det ble da og som har store familier. bl.a. vist til utbetalinger på ca. 17 000 kr. i måneden Jeg tok opp støtteordningen med statsminister til den terrordømte fangen Abbas al-Sayyeed. Han er Fayyad under giverlandsmøtet for Palestina (AHLC) dømt for planlegging av et terrorangrep mot et hotell i Brussel 19.3.13, og jeg ga klart utrykk for at jeg fant i påsken 2002, der 30 mennesker ble drept og over sider ved ordningen problematisk. Sammen med bri- 140 mennesker ble skadet. En annen som sitter fengs- tiske myndigheter har Norge etterspurt mer inngåen- let for å ha medvirket flere til terroraksjoner der man- de informasjon om ordningen, jfr. mine brev til Kon- ge menneskeliv gikk tapt, er Abdullah Barghouti. Ut- troll- og konstitusjonskomiteen av 11.3.13 og betalingene i hans tilfelle beløper seg til ca. 8 000 kr. 19.3.13. Jeg vil ta saken opp igjen i mine møter med i måneden. Det er meget bekymringsfullt at palestin- palestinske myndigheter under en reise til Midtøsten ske selvstyremyndigheter har utformet støtteordnin- denne uken. ger som i praksis framstår som belønning av grov terrorisme. 54 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1086

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 5. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: sjektet viser at dette fungerer og det fungerer godt. «I Bergens Tidende 22. mars kan en lese om et Det at de involverte nå ikke vil vente lenger på avkla- prosjekt som gjør at kvinner kan slippe å komme på ringer er forståelig. Og det blir et tap hvis en nå ikke sykehus for å få utført abort med abortpiller. Noe som klarer å gå videre. Det handler rett og slett om å bevil være det beste for kvinnen som slipper sykehus og stemme seg. ikke minst at sykehuset vil få kapasitet til å utføre andre oppgaver. Prosjektet har vart i to - år. Men en har Svar: arbeidet med dette langt ut over disse årene. Nødven- Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilot- dig regelendringer og forskrifter er nå på plass. Bare prosjekt med medikamentelt svangerskapsavbrudd finansieringen gjenstår. hos avtalespesialister. Kan kvinner, spesialister og sykehus forvente en Før prosjektet kan starte, har det vært nødvendig avgjørelse raskt?» å gjøre en mindre endring i abortforskriftens § 4. Det- BEGRUNNELSE: te for å åpne for at medikamentelt svangerskapsavbrudd kan utføres utenfor sykehus. Endringen ble I Bergens Tidende 22. Mars kan en lese om en gjennomført med virkning fra 24. oktober 2011. Det sak om å få til aborter utenfor sykehus. En vet at sy- ble etablert en prosjektgruppe i Helsedirektoratet vå- kehusene er nok presset som de er på mange områder. ren 2012. I arbeidet med å etablere pilotprosjektet har Og det må da være i alles interesse at sykehuset kun- det oppstått noen utfordringer med hensyn til å finne ne ha frigjort kapasitet til andre oppgaver. Når man en juridisk holdbar og kostnadseffektiv løsning for fi- her finner oppgaver som spesialister kan og vil utføre så må det være svært positivt. Og ikke minst bra for nansiering. samfunnet. Det er altså gått to år der blant annet den- Departementet arbeider nå med å avklare de fi- ne gynekologen har deltatt i prosjektet der kvinner nansielle rammene for prosjektet. Målsettingen er at blir undersøkt og får abortpiller på gynekologen sitt prosjektet skal være klart for oppstart i løpet av vå- legekontor i stede for å få det på sykehus. Samtidig ren, i Helse Vest og Helse Sør-Øst. har norske leger jobbet i fire år får å få dette i gjen- Departementet legger til grunn at pilotprosjektet nom. Det er viktig at når ekspertene selv kommer med medikamentell abort hos avtalespesialister vil med forslag så bør det gjøres alt for at det blir endret ivareta god kvalitet og pasientsikkerhet, og at det og ikke motarbeides. Forskrifter og regelendringer er også vil være en kostnadseffektiv løsning sammen- på plass men finansieringsordningen mangler. Pro- liknet med tilsvarende behandling i sykehus. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 55

SPØRSMÅL NR. 1087

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 5. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: en forskriftsfestet standard for oppføring og vedlike- «Hvordan ser statsråden på planene om å bygge hold av rovdyravvisende elektriske gjerder som er ut- mer rovdyrgjerde for å skille bufe og rovdyr spesielt arbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Stan- i områdene i Oppland og Hedmark?» darden sier blant annet at det må påses at reglene i na- turmangfoldloven, plan- og bygningsloven og gran- Svar: negjerdeloven ivaretas. Her vil det være spesielt viktig å se på konsekvensene som rovdyravvisende elek- Jeg ønsker ikke å kommentere konkrete enkeltsa- triske gjerder kan medføre for blant annet allmenn ker som gjelder søknader om rovdyravvisende elek- ferdsel, naturinngrep, annet vilt og reindrift. Av erfa- triske gjerder. På generelt grunnlag er jeg positiv til ring kan vi se at tapene er redusert i flere av område- at denne typen tiltak, i den grad de er egnet, blir be- ne hvor rovdyravvisende elektriske gjerder er satt nyttet som forebyggende tiltak mot rovviltskader. opp i tråd med standarden. Det viser at gjerdene har Før slike gjerder settes opp må Fylkesmannen god- fungert effektivt for å forebygge rovviltskader. kjenne området som skal gjerdes inn. Dette følger av

SPØRSMÅL NR. 1088

Innlevert 25. mars 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 10. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: trikkelen. Offisiell adresse må ikke forveksles med «Enkelte gårdbrukere og andre er ikke fornøyd postadresse som registreres av Posten Norge AS. med at gården eller stedet de bor på ikke får beholde Offisielle adresser skal i utgangspunktet fastset- navnet i den offisielle adressen. Ofte er dette navn tes i form av en vegadresse, for eksempel «Kirke- som har eksistert i flere generasjoner. veien 12». Regler om skrivemåten framgår av lov 18. Hva vil statsråden bidra med for å hjelpe de som mai 1990 nr. 11 om stadnamn som ligger under Kul- må forandre på gårdens opprinnelige navn slik at de turdepartementets ansvarsområde. får beholde det stedsnavnet de ønsker?» Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, Svar: kreve at den offisielle adressen også skal omfatte går- dens bruksnavn dersom navnet faller språklig og geo- Spørsmålet referer seg i hovedsak til regelverk grafisk sammen med et nedarvet stedsnavn, for ek- som Miljøverndepartementet har ansvaret for, jf. for- sempel «Presterud, Kirkeveien 12». Det gjelder uav- skrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering hengig av når gårdsbruket ble en selvstendig matrik- (matrikkelforskriften), kapittel 12 om adressering. kelenhet. Det gjelder for eksempel også for hus- Gjeldende regelverk legger godt til rette for å be- mannsplasser og nyrydningsbruk. Med gårdsbruk vare nedarvede gårdsnavn som del av den offisielle menes ikke nødvendigvis at vanlig gårdsdrift utøves adressen til det aktuelle gårdsbruket. av eieren i dag. Offisielle adresser angir atkomsten til bygninger Det er ikke noe i veien for at private setter navn i en kommune. Offisielle adresser er viktig for alle på egen bolig eller hytte, for eksempel «Bamsebo» som skal finne fram, for offentlig forvaltning og og «Solgløtt», men det er ikke regnet som noen of- mange typer næringsvirksomhet. Adresser er ikke fentlig oppgave å holde orden på slike rent private minst viktig for sikkerhet og beredskap. Offisiell navn. Private navn er lite egnet til offisiell adresse- adresse fastsettes av kommunen og registreres i ma- ring. 56 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Matrikkelen inneholder 2,3 millioner adresseob- som at vedkommende ”mister” navnet på boligen el- jekter. Om lag 26 % av disse mangler fortsatt vega- ler hytta. Det gjelder som nevnt kun i forbindelse dresse. Det er et mål å få registrert vegadresse på så med offisiell adressering. Eieren vil fortsatt kunne mange adresseobjekter som mulig. For adresseobjek- bruke navnet i private sammenhenger. Når adressen ter som mangler vegadresse, er det ikke uvanlig at det gjelder et gårdsbruk, vil det nedarvede gårdsnavnet fra tidligere er registrert opplysninger om rent private fortsatt kunne brukes som del av den offisielle adres- navn i matrikkelen. Når kommunen da tildeler vega- sen. dresse, kan det være at eieren opplever endringen

SPØRSMÅL NR. 1089

Innlevert 26. mars 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 10. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: mest trafikkerte vegene (ÅDT over 20 000), som E18 «Det legges opp til å bygge nye 4-feltsveier med i Vestfold, brukes bred motorveg. Slank motorveg 20 meter bredde og veiskulder på 1,5 m mot tidligere (ÅDT mellom 12 000 og 20 000) med 20 m bredde 3 m. Flere er svært skeptiske til dette både nødetater, kom i vanlig bruk på slutten av 1990-tallet. Erfarin- lokale veimyndigheter og driftsoperatører mener at gen så langt er at 20 m bred motorveg fungerer godt. det er mye farligere. Jeg forutsetter at før beslutning Det er ikke automatikk i at økt bredde gir mer sikker- om å redusere veiskulderen fra 3 til 1,5 m, så ble det het på motorveger med middels trafikk. foretatt risikovurdering på hva det å redusere veiskul- Trafikken på E18 i Bamble er godt under de mest deren fra 3 til 1,5 m. betyr for sikkerheten. belastede motorvegstrekningene i Norge. Det avgjø- Kan jeg be om å få denne risikovurderingen, rende på en slik nasjonal hovedveg er å få på plass eventuelt annet som dokumenterer at dette er fornuf- 2(3) felts veg med midtrekkverk og «mykt» sideom- tig?» råde. En slik løsning har betydelig trafikksikkerhetseffekt. Utvidelse til 20 m slank 4-felts veg, som plan- Svar: legges på E18 i Bamble, gir betydelig økt kapasitet Det antas at spørsmålet er knyttet til E18 i Bam- og en liten trafikksikkerhetseffekt. Ytterligere utvi- ble. delse fra slank til bred motorveg gir marginal effekt Vegbredden fastsettes ut fra gjeldende vegnor- for både kapasiteten og trafikksikkerheten. maler (håndbok 017 Veg- og gateutforming) og base- Nevnte vegnormal er gitt av Vegdirektoratet med res i hovedsak på forventet trafikkmengde i progno- hjemmel i forskrift etter vegloven § 13 om anlegg av seåret, dvs. vanligvis 20 år etter vegåpning. På de offentlig veg av 29. mars 2007. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 57

SPØRSMÅL NR. 1090

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 9. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: britannia. Denne likebehandlingen innebærer at man «I Storbritannia vil regjeringen nå legge frem for- har de samme pliktene, for eksempel til å betale tryg- slag om å begrense sosiale ytelser og helsehjelp til deavgifter, og de samme rettighetene. Jeg gjør for or- innvandrere fra Romania og Bulgaria. dens skyld oppmerksom på at det for enkelte ytelser Har Storbritannia unntak i avtalene med EU eller kreves lang tids opptjening for å få rett til en full ytel- gjøres dette på en måte Norge også kan?» se. Jeg er kjent med at man i Storbritannia nå blant Svar: annet vurderer hvilket handlingsrom man har for å iverksette forskjellige tiltak, men etter det jeg forstår Spørsmålet er opprinnelig stilt til utenriksminis- har man ennå ikke konkludert. teren, men er overført til meg for besvarelse. Arbeidsdepartementet har igangsatt et internt ar- Det er innledningsvis grunn til å påpeke at det re- beid med sikte på å foreta en helhetlig gjennomgang gelverket som ligger til grunn for trygdekoordinerin- av gjeldende regelverk for medlemskap i folketryg- gen innen EØS (forordning 883/2004) ikke omfatter den og eksport av ytelser fra folketrygden. Formålet økonomisk sosialhjelp. For slike sosiale ytelser er det med dette arbeidet er blant annet å få utredet omfan- de nasjonale reglene som er avgjørende for rettighe- get av Norges handlingsrom på området, innenfor de tene. folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg gjen- For de ordinære trygdeytelsene er det imidlertid i nom bi- og multilaterale avtaler, herunder EØS-avta- henhold til forordningen slik at arbeidstakere skal li- len. Det er imidlertid på nåværende tidspunkt for tid- kebehandles, uavhengig av om de er landets egne lig å si noe om videre oppfølging av dette arbeidet. statsborgere eller om de kommer fra et annet EØS- land. Dette gjelder på samme måte for Norge og Stor-

SPØRSMÅL NR. 1091

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 9. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden redegjøre for når spørsmålet om Spørsmålet om Toll- og avgiftsetatens tjeneste- bruk av pepperspray til selvforsvar i tollvesenet er menn skal ha anledning til å benytte pepperspray til ferdig utredet, og anslå når tollbetjentene eventuelt selvforsvar er et prinsipielt spørsmål som krever kan få tilgang til å utstyre seg med dette?» grundig behandling. Finansdepartementet forventer å motta en anbefaling fra direktoratet i løpet av 2. halv- BEGRUNNELSE: år 2013, og vil deretter på vanlig måte gjøre en selv- Vi hører stadig om en tøffere hverdag for våre stendig vurdering av spørsmålet. tollbetjenter. Flere tollere enn før blir angrepet, slått Toll- og avgiftsetatens ansatte gjør en solid inn- og truet på jobb. Norsk Tollerforbund er klare på at sats, ofte under vanskelig omstendigheter. Som re- man ønsker at tollbetjentene skal ha tilgang til pep- presentanten Leirstein påpeker er det en risiko for perspray, for å kunne forsvare seg. Siden sommeren trusler og vold ved utøvelsen av yrket. Både Toll- og 2012 har spørsmålet om dette ligget i direktoratet til avgiftsdirektoratet og jeg mener derfor det er viktig å utredning. arbeide for å trygge tollernes hverdag. Iverksetting av prøveprosjekt med bruk av utrykningskjøretøy i grensekontrollen er et slikt tiltak. Andre tiltak er økt 58 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 bevisstgjøring av de ansatte og kurs i å forebygge tallene også kan innebære at etatens ansatte har blitt uønskede hendelser. Det er også viktig at etaten har flinkere til å rapportere avvik. et oppdatert instruksverk som viser hva tollerne skal Siden 2007 har etaten gjennomført arbeidsmiljø- gjøre ved uønskede hendelser. undersøkelser hvor blant annet de ansattes følelse av Toll- og avgiftsdirektoratet har informert meg trygghet på arbeidsplassen og deres møter med trus- om at de ikke finner grunnlag for påstanden i begrun- ler og voldssituasjoner har blitt kartlagt. Resultatene nelsen til spørsmålet om at flere tollere enn før blir fra medarbeiderundersøkelsene viser ikke en økning angrepet, slått og truet på jobb. Toll- og avgiftsetaten i de ansattes følelse av utrygghet, eller at de opplever innførte i 2008 et rapporteringssystem for alle avvik, en tøffere hverdag på jobben. herunder trusler og voldssituasjoner. Det er registrert Det som vil være avgjørende er uansett ikke en viss økning i antall hendelser som er rapportert utrygghetsnivået i seg selv, men om pepperspray er et gjennom dette systemet. Direktoratet kan imidlertid hensiktsmessig og kostnadseffektivt virkemiddel for ikke konkludere med at dette betyr en reell økning, da å trygge tollernes hverdag.

SPØRSMÅL NR. 1092

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 16. april 2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: Det eksisterer i dag en rekke forskrifter og stan- «Klimautfordringen krever omlegging fra fossile darder som daglig fører til beslutninger der man til- legger bruk av elektrisitet C0 -utslipp på høyde med til utslippsfrie energibærere. 2 fossil energi. I Enovas mandat og i NVEs energimer- Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av keordning blir bruk av elektrisitet vurdert på linje forskrifter og regelverk slik at elektrisitet behandles med fossil energi. Dette diskuteres også i forbindelse på lik linje med andre utslippsfrie energibærere?» med revisjon av byggeforskriftene. En energiomleg- ging fra elektrisitet til bioenergi som regelverket over BEGRUNNELSE: fører til, medfører ikke klimagassreduksjoner og bør Energibruk står i dag for 2/3 av klimagassutslip- derfor ikke være ledd i ett virkemiddelapparat for å pene - også i Norge. Klimautfordringen kan derfor redusere klimagassutslipp. bare løses gjennom omfattende omstilling av energi- systemet. Skal temperaturstigningen begrenses til Svar: maksimum 2 grader, må så og si all energibruk skje Ulike miljøhensyn, herunder utslipp av klima- uten utslipp av C02. Energien til sluttbrukere må le- gasser, begrenser hvilke energiløsninger det er ak- veres gjennom utslippsfrie energibærere. Eventuelle septabelt å ta i bruk. Forsyningssikkerhet er også et utslipp må fjernes i produsentleddet. Dette krever et viktig hensyn ved valg av energiløsninger. Dagens regelverk som stimulerer en omlegging fra fossile til regelverk er etablert for å ivareta ulike hensyn og jeg utslippsfrie energibærere, der elektrisitet vil være den legger ikke opp til en spesiell gjennomgang av regle- viktigste. ne nå. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 59

SPØRSMÅL NR. 1093

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: hetsklarering av ansatte ved Telenors politisvarsen- «EOS- utvalget har avdekket at ansatte ved poli- ter. Det ble ved starten av dette året nedsatt en ar- tisvarsenteret til Telenor som håndterer betydelige beidsgruppe ledet av Forsvarsdepartementet, der mengder sensitiv informasjon på vegne av politiet og også Justis- og beredskapsdepartementet deltar, som PST ikke er sikkerhetsklarert. I følge Aftenposten er foretar en bred gjennomgang av sikkerhetsloven. regelverket i dag til hinder for at man skal kunne kre- Problemstillinger i tilknytning til sikkerhetsklarerin- ve sikkerhetsklarering av ansatte. Dette medfører et ger vil bli gjennomgått av arbeidsgruppen, som har betydelig sikkerhetshull i politiets innhenting av in- som mål å sende forslag til ny lov på høring innen ut- formasjon. løpet av 2013. Vil statsråden sørge for at vi snarest får på plass Imidlertid legger jeg til grunn at opplysninger om et regelverk som stiller krav til sikkerhetsklarering til personer som PST følger med på gjennom metode- ansatte i slike stillinger?» bruk er å anse som graderte opplysninger (KONFI- DENSIELT eller høyere), og at det følgelig er hjem- Svar: mel for PST til å kreve at personell i Telenor som vil få slik kunnskap sikkerhetsklareres. I den grad prak- Jeg registrerer at det har oppstått tvil om hvorvidt sis frem til nå har fraveket dette, vil dette bli endret. lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) gir tilstrekkelig hjemmel til å kreve sikker-

SPØRSMÅL NR. 1094

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 10. april 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: litiske tiltak som kunne være virksomme på perma- «Konkurransen er fortsatt svak i meierimarkedet nent basis for å oppnå de ønskede målene for god og ubetydelig endret fra 2007, jfr. begrunnelsen. konkurranse. Ordningen skal nå, også ifølge Stortin- gets vedtak evalueres etter 5 år og saken har vært på Vil statsråden sørge for at Stortingets vedtak fra høring. I den forbindelse har SLF allerede varslet 2007 om forbedrede rammevilkår på permanent basis endringer i prisutjevningsordningen som skal gjelde også reflekteres i oppfølgingen av evalueringen, og fra 1/7-13, uten at Stortinget har vært forelagt noe at resultatet av evalueringen fremlegges for Stortin- forslag til endringer fra regjeringen. Endringsforsla- get til avgjørelse?» gene går på avkorting av distribusjonstilskudd og manglende oppjusteringer av øvrige konkurransepo- BEGRUNNELSE: litiske tiltak. Ved behandlingen av St.prp.nr. 77 (2006-2007) sluttet Stortinget seg til endringer i prisutjevnings- Svar: ordningen for melk som skulle legge til rette for økt Prisutjevningsordningen for melk er en del av konkurranse i meierimarkedet. Stortingets intensjon markedsordningen for melk og har som formål å re- var å dimensjonere avgifter og tilskudd på en slik gulere prisdifferensieringen av melk som råvare til måte at Tine som dominerende markedsaktør skulle ulike anvendelser. Ordningen skal samtidig gi melke- pålegges strengere økonomiske betingelser i forhold produsenter muligheter for å kunne realisere jord- til andre, mindre aktører. Stortinget var samstemmig bruksavtalens målpris på melk uavhengig av melke- i at det var nødvendig med så sterke konkurransepo- anvendelse og lokalisering av produksjonen. Ordnin- 60 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 gen ble innført fra 1.7.1997 som en følge av avviklin- NHO Mat og Landbruk. SLFs evaluering ble offent- gen av Riksoppgjøret for melk og innføringen av en liggjort i Rapport-nr: 22/2012 av 31.10.2012. ny markedsordning for melk, og har etter dette tids- En av hovedkonklusjonene var at det norske mar- punktet, vært gjenstand for flere justeringer. kedet for meieriprodukter har økt både i volum og Ny og revidert markedsordning for melk ble verdi fra 2007 til 2011. Importen har imidlertid tatt iverksatt 1. januar 2004. For å øke konkurransen i sin del av økningen. meierivaremarkedet besluttet Stortinget i 2007 at det Når det gjelder bruken av norsk melk, skjer det en var nødvendig å bedre rammebetingelsene for Tines gradvis utvikling hvor meieriselskaper utenom Tine konkurrenter. Det ble gjort endringer i prisutjev- øker sine andeler. Dette indikerer økt konkurranse ningsordningen for melk som la ytterligere til rette innenfor norsk produksjon. Samtidig bidrar også økt for konkurranse i markedet for meierivarer. import til økt konkurranse. Innenfor alle områder av foredling av meieriva- En annen hovedkonklusjon var at de økonomiske rer i Norge der Tine er dominerende aktør, unntatt for nøkkeltallene viser at økonomien hos de meierisel- produksjon av tradisjonelle reguleringsvarer, ble det skapene som mottar tilskudd, har utviklet seg positivt fastsatt en lavere avgift/et høyere tilskudd for uav- siden 2007. Alle selskap har forbedret sin økonomis- hengige aktører med virkning på 25 øre pr. liter an- ke situasjon, og de fleste har et markant skifte i 2007. vendt melk. Dette skulle legge til rette for høyere for- Evalueringen konkluderer videre at det vil være edlingsmarginer for uavhengige aktører i meieribran- sjen, og dermed gi økt økonomisk slagkraft og større nødvendig å fortsette med de konkurransepolitiske konkurranse. tiltakene for å bidra til at de uavhengige aktørene kan Samlet innebar endringene i 2007 en beregnet bedre lønnsomheten for sin meieridrift, vokse og be- forbedring av rammevilkårene for uavhengige aktø- arbeide en enda større del av den norske melkepro- rer på 60-65 mill. kroner pr. år, beregnet med basis i duksjonen. daværende volumer. I 2011 var de reelle utbetalinge- Etter SLFs evaluering av de konkurransepolitiske ne fra disse ordningene om lag 130 mill. kroner ba- tiltakene i prisutjevningsordningen for melk (PU), sert på nåværende volumer. sendte Landbruks- og matdepartementet 1. februar ut Stortinget mente at disse tiltakene samlet sett vil- et konkret høringsforslag med visse justeringer i pris- le legge godt til rette for økt konkurranse i markedet utjevningsordningen for melk som tok utgangspunkt for meierivarer innenfor forutsigbare rammer. I 2007 i forslagene fra evalueringen. Endringene foreslås bestemte Stortinget at den nye ordningen skulle eva- gjennomført fra 01.07.13. Departementet legger opp lueres etter 5 år. til at man skal evaluere de konkurransepolitiske tilta- I brev fra Landbruks- og matdepartementet av kene etter en ny periode på fem år. Høringsfristen 22.05.12 fikk Statens landbruksforvaltning (SLF) gikk ut 18. mars. mandat til å gjennomføre evalueringen. SLF skulle Saken er nå til behandling i mitt departement. benytte Bransjeforum for meierier som referanse- Gjennomgangen ovenfor viser at Stortingets tidligere gruppe for arbeidet, og bransjeforum skulle suppleres vedtak blir fulgt opp. Jeg vil komme nærmere tilbake med Konkurransetilsynet, NHO Mat og Drikke og til Stortinget med saken. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 61

SPØRSMÅL NR. 1095

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Besvart 10. april 2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: jenter og gutter. Skolene ble planlagt og bygget i di- «Vil utenriksministeren ta opp i dertil egnede fo- alog med foreldreutvalgene. ra, at skoler som drives i FNs regi, ikke følger Hamas Det er altså bare noen få ikke-offentlige skoler nye lovforslag om kjønnsdelte skoler på Gazastri- som ikke har vært kjønnsdelte. Lovendringen som pen?» Hamas nylig har vedtatt i Gaza innebærer et påbud om å opprette kjønnsdelte skoleklasser fra 9-års alde- BEGRUNNELSE: ren - også for de ikke-offentlige skolene. Det er det Hamas har vedtatt en lovendring som påbyr nye. Fra samme alderstrinn skal jenter heretter under- kjønnsdelt undervisning fra 9 års alder på Gazastri- vises av kvinnelige lærere og gutter av mannlige læ- pen. Dette er en undergraving av kvinners rettigheter, rere. og en dreining mot et mer islamistisk samfunn. Lov- Norge anser Den palestinske selvstyremyndighe- endringen får konsekvenser for private skoler, kristne ten i Ramallah som den legitime palestinske myndig- skoler, og ikke minste også for skoler drevet i FN-re- heten i hele Palestina. Palestinske lover skal fattes av gi. I henhold til BBC-utsendinger i området, skal den palestinske lovgivende forsamlingen, men den grunnen være at Hamas ønsker å styrke islamsk re- har ikke vært funksjonsdyktig siden splittelsen mel- nomme i området. lom Hamas og Fatah i 2007. Palestinske lover gis nå gjennom beslutninger av President Abbas. Svar: Fremme av jenters og kvinners rettigheter er Jeg vil første minne om at det er en lang tradisjon blant Norges utenrikspolitiske prioriteringer. Jenter for kjønnsdelte skoler i store deler av Midtøsten. og gutter har lik rett til utdanning. Jenters rettigheter Uavhengig av lovbestemmelser er også de fleste står derfor sentralt i norsk utdanningsstøtte. skolene både på Gazastripen og Vestbredden allerede Norsk støtte til UNRWA bidrar til å sikre at alle kjønnsdelte. barn i Gaza, både jenter og gutter, får skolegang. UN- FNs organisasjon for palestinske flyktninger, RWA driver 243 skoler med over 200 000 elever i United Nations Relief and Work Agency (UNRWA), Gaza. 48 prosent av elevene er jenter (tall fra UNR- har opplyst at også alle UNRWA-skolene i Gaza har WA for 2012). kjønnsdelt undervisning. Allerede på 1960-tallet Jeg vil følge med på om denne praksisen i Gaza bygget UNRWA skoler med adskilte fasiliteter for får negative virkninger for jenters utdanning.

SPØRSMÅL NR. 1096

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 15. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil statsråden gjøre for å styrke barns rettig- I nettavisen Hordaland fra 1.april då, kan vi lese heter til å ha et verdig sted å bo, selv om de har forel- om en far med to små barn som gjennom kommunens dre som ikke har mulighet til å kjøpe seg en bolig, og sosialtjeneste har fått tildelt en campinghytte som hva mener statsråden om at foreldre med små barn får husvære, hytten er uten innlagt toalett. Det virker tilbud om en campinghytte uten moderne sanitæran- som om det ikke er tatt hensyn til barnas beste ved tillegg som et husvære?» deling av husvære. I andre sammenlignbare saker ville barnevernet blitt koblet inn, så derfor er det under- 62 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 lig at sosialtjenesten har valgt å bosette barn under Kommunenes ansvar for vanskeligstilte på bolig- slike uverdige og kummerlige forhold, som i dette til- markedet er regulert i lov om sosiale tjenester i ar- fellet. Gjennom et slikt vedtak sørger kommunen for beids- og velferdsforvaltningen. Det følger av denne at barna vokser opp i det som vil kalles fattigdom, og loven at kommunen er forpliktet til å finne midlerti- det skal være unødvendig i dagens Norge. dig botilbud for dem som ikke klarer dette selv (§ 27). Kommunene skal også medvirke til å skaffe Svar: boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan De fleste i Norge bor godt og trygt. Både boliger ivareta sine interesser på boligmarkedet (§ 15). Mid- og bomiljø er jevnt over av god kvalitet, og boligpo- lertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet, litikken har vært innrettet slik at flest mulig skal få dvs. situasjoner der den enkelte ikke har et sted å mulighet til å eie egen bolig. Likevel er det slik at en sove og oppholde seg det neste døgnet, og er ikke del husholdninger har ustabile og dårlige boforhold ment å vare over tid. og sliter med å skaffe seg en bolig eller å holde på Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et den. I et land hvor de fleste bor bra, er det uverdig at veiledende rundskriv til loven. Det framgår her at noen faller utenfor. Særlig alvorlig er det når boligen midlertidige botilbud som benyttes må være kvali- eller bomiljøet ikke er en trygg ramme for oppvek- tetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemot- sten til barn og unge. takers behov og ha en forsvarlig standard. Det skal Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmel- normalt være adgang til bad og toalett og mulighet ding om boligpolitikken, jf. Meld. St. 17 (2012-2013) for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal Byggje-bu-leve. Det er satt tre hovedmål for politik- ha rett til privatliv og kunne motta besøk. ken framover: Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom. Kravene til botilbu- – Boliger for alle i gode bomiljø det skjerpes hvis det skal benyttes til barn og unge, og – Trygg etablering for alle i gode bomiljø tilbudet må ikke være stigmatiserende. Midlertidige – Boforhold som fremmer velferd og deltakelse botilbud må blant annet ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre, og mulighet Meldingen presenterer et bredt spekter av strate- til å gjøre lekser uforstyrret. gier og tiltak for å nå disse målene, herunder en ny Når midlertidig botilbud benyttes, skal NAV- nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak skal utvikles i løpet av 2013 med tanke på iverkset- for å sikre overgang til varig botilbud. NAV-kontoret ting fra 2014. Boforhold for vanskeligstilte barnefa- skal sikre at tjenestemottakere innkalles til oppføl- milier er ett av innsatsområdene i det boligsosiale ar- gingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering i beidet, og i meldingen foreslås flere tiltak som skal eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig ka- bidra til økt bostabilitet for barn. Kommunal- og regionaldepartementet vil blant annet sende på høring rakter ønskes sikret. et forslag om å øke minstetiden i husleiekontrakter Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesman- fra tre til fem år. nen følger opp kommunene gjennom ulike kompe- Det refereres som bakgrunn for spørsmålet til en tansehevende tiltak, og både Arbeids- og velferdsdi- konkret sak omtalt i nettavisen Hordaland 1. april i rektoratet, Helse- og omsorgsdirektorat og Husban- år. Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken, ken forvalter tilskudd til videreutvikling av boligso- men vil gi noen generelle synspunkter om den pro- sialt arbeid i kommunene. blemstillingen som reises. I tillegg er tilsyn et viktig virkemiddel for å sikre Bolig er i utgangspunktet den enkeltes ansvar. at kommunene ivaretar sitt ansvar på en god måte. I Boligpolitikken skal sammen med annen velferdspo- 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn litikk hjelpe de som ikke selv klarer å skaffe seg en med tildeling av sosiale tjenester til personer som har bolig eller som ikke på egen hånd klarer å bli boende omsorg for barn. Tilsynet viser at det i alt for mange i den boligen de har. Det er kommunene som har ho- kommuner ikke tas tilstrekkelig hensyn til barnas be- vedansvaret for gjennomføring av boligpolitikken lo- hov ved tildeling av sosiale tjenester. Helsetilsynet kalt. Staten forvalter en rekke virkemidler for å legge og Fylkesmennene følger opp dette, slik at de kom- til rette for at kommunene ivaretar sitt ansvar på en munene det gjelder endrer sine rutiner og sikrer at god måte. hensynet til barn ivaretas på en god måte fremover. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 63

SPØRSMÅL NR. 1097

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 10. april 2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: land tillater surrogati, og at norske borgere inngår og «Stadig flere norske borgere velger å benytte seg gjennomfører avtaler om surrogati i utlandet. av surrogatmødre i utlandet. Ansatte ved norske Det kan for eksempel være tidkrevende og van- utenriksstasjoner i flere land må som en følge av det- skelig å få etablert og overført foreldreskap og få bar- te håndtere problemstillinger rundt surrogati. Regje- net til Norge etter bruk av surrogati i utlandet fordi ringen har presisert at utenriksstasjonene fraråder flere lands regelverk må tas i betraktning. Motstrid inngåelse av surrogatiavtaler og at ansatte ikke veile- mellom norsk og utenlandsk regelverk, endringer i der om muligheter for surrogati og regelverk i andre andre lands regelverk samt forventingen fra den pri- land. vate part om hva en utenriksstasjon likevel skal bistå Kan utenriksministeren gjøre rede for hva slags med, er alle utfordringer som utenrikstjenesten mø- utfordringer utenriksstasjonene møter i forbindelse ter. med surrogatibruk, i hvilket omfang, og hvordan de Norske utenriksstasjoner gir såkalt forvaltnings- håndteres?» messig bistand til norske borgere. Det innebærer bistand til registrering og endring av farskap og utste- Svar: delse av pass. Etter norsk rett gjelder det ingen sær- regler for etablering og endring av farskap etter bruk Surrogati er ikke tillatt i Norge. Norske borgeres av surrogati i utlandet. Vi kan derfor ikke tallfeste bruk av surrogati i utlandet reiser derfor en rekke omfanget av dette i forhold til andre farskapssaker spørsmål for norske utenriksstasjoner som bes om å utenriksstasjonene håndterer. yte konsulær bistand i slike saker. Utenriksstasjone- nes utfordringer dreier seg i første rekke om at flere

SPØRSMÅL NR. 1098

Innlevert 2. april 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 9. april 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ledet av Forsvarets forskningsinstitutt for å få en opp- «En rekke medieoppslag i Norge og utlandet sår datert analyse av i) status og fremdrift for kampfly- tvil om F35 JSF vil ha de egenskaper og pris som har prosjektet og ii) konsekvensene for både anskaffel- vært forespeilet. Flere amerikanske analytikere er ses- og driftskostnader for Forsvarsdepartementets fremtidige budsjetter. skeptisk til prosjektets langsiktige robusthet. Det kan i så fall få store konsekvenser for norsk luftvåpen. Forsvarets forskningsinstitutt har allerede en sentral rolle som rådgiver i det norske kampflyprogram- Vil forsvarsministeren sikre at det nedsettes en met, og er tungt involvert i arbeidet knyttet til anskaf- arbeidsgruppe ledet av FFI for å få en oppdatert ana- felsen av F-35. I tillegg til bl.a. faglig bistand knyttet lyse av 1) status og fremdrift for prosjektet og 2) kon- til kampflyenes operative egenskaper, støtter Forsva- sekvensene for både anskaffelses- og driftskostnader rets forskningsinstitutt arbeidet med å utarbeide ana- for Forsvarsdepartementets fremtidige budsjetter?» lyser for forventede anskaffelses- og driftskostnader for de norske kampflyene. Svar: Alle sentrale beslutningsdokument for kampfly- Jeg viser til brev fra Stortingets president av 3. anskaffelsen har gjennomgått ekstern kvalitetssik- april 2013 med spørsmål fra stortingsrepresentant ring, og det har vært et betydelig arbeid, blant annet Ketil Solvik-Olsen om å nedsette en arbeidsgruppe med bruk av eksterne konsulenter som har bidratt. 64 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Kostnadsestimatene for både anskaffelses- og Forsvarsdepartementet følger fremdriften i pro- driftskostnader for F-35-kampflyene er således utar- grammet tett, herunder kostnadsbildet, og vil oriente- beidet gjennom en grundig nasjonal analyse der det re Stortinget på egnet måte. Da det allerede er etablert oppdaterte kostnadsbildet senest ble presentert i et eget kampflyprogram som med støtte fra Forsva- Prop. 1 S (2012-2013). rets forskningsinstitutt deltar i og følger opp det fler- Som partnernasjon sitter Norge i styret til det flernasjonale programmet, herunder også utviklingsar- nasjonale F-35-programmet og er også representert i beidet knyttet til F-35, ser jeg ikke behov for å ned- de sentrale, underliggende fora i partnerskapet. Dette sette en egen arbeidsgruppe ledet av Forsvarets fors- gjør at Norge har en god innsikt i status og fremdrift i kningsinstitutt for å få en oppdatert analyse av status det flernasjonale programmet og i utfordringene knyt- og fremdrift i kampflyprosjektet. Hva gjelder de for- tet til utviklingen av kampflyet. Gjennom informasjo- ventede anskaffelses- og driftskostnader så er disse nen Norge får som partner i det flernasjonale program- allerede hensyntatt i Forsvarsdepartementets lang- met har det ikke fremkommet opplysninger som ikke tidsplanlegging og budsjetter. er behandlet i de nasjonale analysene.

SPØRSMÅL NR. 1099

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 10. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: slag innen årlig frist 15. januar slik at endringsforsla- «NSB har arbeidet tett med Jernbaneverket for å gene kan vurderes i den ordinære budsjettprosessen. kvalitetssikre praktisk gjennomføring av to-timers Ett av endringsforslagene som flere av fylkes- frekvens på Sørlandsbanen. Prosessen har pågått i kommunene langs Sørlandsbanen har fremmet for over ett år. Overraskelsen var derfor stor da departe- Samferdselsdepartementet, er å utvide togtilbudet på mentet kunngjorde sin beslutning rett før påske. Sørlandsbanen til to-timers frekvens. Endringsforsla- get innebærer at sovevognene omdisponeres til øvri- Mener statsråden at denne beslutningen er å opp- ge nattogstrekninger og at nattoget på Sørlandsbanen fatte som et forbedret tilbud og hva er forventet be- opprettholdes med kun sitteplasser. hov?» Sovevognene er et godt og miljøvennlig alternativ til fly, da reisende har mulighet til å sove gjennom Svar: hele reisen. Beleggsprosenten på sovekupeene på Samferdselsdepartementet kjøper bedriftsøkono- Sørlandsbanen er om lag 50 %, og i gjennomsnitt er misk ulønnsomme togtilbud fra NSB og kjøpet er re- 30 av 60 senger per avgang fulle. Nattogtilbudet er gulert gjennom Trafikkavtalen for 2012-2017. generelt et populært tilbud i Norge. NSB har gjort en For å sikre likebehandling av forskjellige lokale kundeundersøkelse på slutten av 2012, som viser at og regionale innspill til endringer i togtilbudet, har 92 % av alle kundene er svært fornøyd/ganske for- Samferdselsdepartementet og NSB gjennom Tra- nøyd med sovevognene. Resultatet har styrket seg fikkavtalen innført en prosess hvor fylkeskommu- kraftig siden 2007 hvor 75 % av kundene var svært nen, hvis den har endringsforslag til de kjøpte togtil- fornøyd/ganske fornøyd. budene, fremmer skriftlig søknad om endringer i tog- Samferdselsdepartementet ønsker ikke å fjerne et tilbudet innen årlig frist 1. juni. NSB sender sin over- godt og miljøvennlig transporttilbud. Samferdselsde- ordnede vurdering av endringsforslagene til Sam- partementet har derfor gitt NSB beskjed om at de ferdselsdepartementet innen årlig frist 15. august. ikke skal arbeide videre med forslaget om å fjerne so- Samferdselsdepartementet oversender deretter rele- vevogntilbudet på Sørlandsbanen. Passasjerer på vante endringsforslag til Jernbaneverket, for vurde- strekningen Oslo-Stavanger skal fortsatt ha et tilbud ring av om forslaget lar seg gjennomføre med tanke om sovekupeer på nattoget. på kapasitetsutfordringer og infrastrukturtiltak. Vur- Det er ikke spilt inn forslag til departementet som deringene fra Jernbaneverket skal foreligge innen år- innebærer både to-timers frekvens og sovevogner på lig frist 1. november. Samferdselsdepartementet ber nattoget på Sørlandsbanen. Et slikt forslag er derfor deretter NSB om pristilbud på relevante endringsfor- ikke vurdert eller utredet. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 65

SPØRSMÅL NR. 1100

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: som beregnet, vil det være en økning på omlag 350 «Vil budsjettet til Nordre Buskerud og Søndre stillinger i løpet av 2013. 150 millioner kroner av øk- Buskerud politidistrikter for 2013 føre til flere ansat- ningen i budsjettet er knyttet til disse årsverkene, slik te, mer midler til forebyggende arbeid, og bedre be- at uteksaminerte studenter kan tilbys jobb fra som- redskap enn budsjettet for 2012, og i så fall hvor- meren 2013. dan?» Justis- og beredskapsdepartementet fordeler ikke bevilgninger til politidistriktene. Departementet for- BEGRUNNELSE: deler bevilgningene til Politidirektoratet, som igjen fordeler til det enkelte politidistrikt og særorgan. Po- For å sikre trygge lokalsamfunn og god bered- litidirektoratet har de siste årene benyttet den samme skap er det viktig med et tilgjengelig og tilstedevæ- fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), rende politi i hele landet. Bevilgningene til politiet er med et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier. øket. Allikevel opplever mange ledere i politiet at fa- Departementet har i tildelingsbrevet til Politidi- gre ord blir til stramme budsjetter på veien fra Stor- rektoratet for 2013 fremhevet beredskap, forebyg- tinget, via Justis- og beredskapsdepartementet og Po- gende arbeid og effektiv kriminalitetsbekjempelse litidirektoratet, til hvert enkelt politidistrikt. Dette fø- som tre innsatsområder som skal være spesielt leder- rer til stor frustrasjon fordi politiet ikke settes i stand forankret i organisasjonen. For å kunne realisere må- til å utføre det oppdraget samfunnet har pålagt dem. lene på disse innsatsområdene, vil POD måtte prioritere økt politibemanning, ledelse, kultur og kompe- Svar: tansetiltak, IKT og analysearbeid. Budsjettet til politi- og lensmannsetaten (kap. Det er den enkelte politimesterens ansvar å dis- 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og ponere bevilgningen slik at distriktets oppgaver sam- kap. 441 Oslo politidistrikt) er økt med 673,9 millio- let sett blir best mulig ivaretatt. Dette gjelder også ner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert budsjett forebyggende arbeid og bedre beredskap. 2013. 404,8 millioner kroner av økningen er kom- Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for pensasjon for lønns- og prisstigning. 269,1 millioner 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for kroner er en styrking av budsjettet utover lønns- og 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- prisvekst. litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene Årets avgangskull på Politihøgskolen er på 720 for Nordre Buskerud og Søndre Buskerud politidis- studenter. Forutsatt at uteksaminerte studenter søker trikter framgår av hhv. linje sju og åtte under kap. jobb i politiet og at forventet avgang fra etaten blir 440. 66 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

SPØRSMÅL NR. 1101

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 8. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: lingsmodellen (Fürst og Høverstad-modellen), med «I 2013 er det kun 7 personer ansatt til å følge et sett forhåndsdefinerte fordelingskriterier, supplert opp grensekontrollen på Bergen Lufthavn Flesland, av annet statistisk tilgjengelig relevant materialet. landets nest største lufthavn. I 2002 var det 12 ansat- I 2012 fikk Hordaland politidistrikt 14 nye politi- te. Siden den gang er trafikken økt kraftig. Sola luft- stillinger og i 2013 har Hordaland politidistrikt fått havn v/Stavanger har 13 politi-ansatte. Bergen burde tildelt 26 nye politistillinger. Politidirektoratet følger hatt 42 ansatte for å utføre grense-kontroll i tråd med utviklingen nøye og kunne forsikre at Politidirektora- Schengen-avtalens forpliktelser. Dagens bemanning tet har tillit til at politimesterens disponering av res- med-fører også at heller ikke øvrige politioppgaver sursene gir en tilfredsstillende polititjeneste i hele po- dekkes tilfredsstillende. litidistriktet, også innen grensekontrollen på Bergen Hva vil statsråden gjøre for å styrke politibeman- lufthavn Flesland. ningen på Flesland i 2013?» Politidirektoratet opplyser at Hordaland politidistrikt har besluttet at politiets lufthavnseksjon kun Svar: skal gjennomføre grensekontroll og ikke utføre andre politioppgaver på lufthavnen. Disse gjennomføres Politi- og lensmannsetatens budsjett, kap. 440 med mannskap fra Bergen sør politistasjonsdistrikt. Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og Det er således korrekt at det tjenestegjør 7 fast ansatte kap. 441 - Oslo politidistrikt, er styrket med 673,9 politiutdannede grensekontrollører på Bergen luft- millioner kroner fra saldert budsjett 2012 til saldert havn. I tillegg kommer en hospitant fra Bergen sør budsjett 2013, herav er 269,1 millioner kroner til politistasjonsdistrikt og etterforskere fra Bergen sør styrking av budsjettet utover lønns- og prisvekst. politistasjonsdistrikt som styrker grensekontrollen Med utgangspunkt i årets avgangskull fra Politi- ytterligere i helgene. høgskolen er det realistisk å regne med en økning på Dagens bemanning på lufthavnen skal ivareta omlag 350 stillinger i løpet av 2013. 150 millioner grensekontroll, primært ytre Schengen- grensekon- kroner av økningen i budsjettet er knyttet til disse års- troll og fra sensommeren 2013 vil bemanningen for verkene, slik at uteksaminerte studenter kan tilbys grensekontroll styrkes med ytterligere tre personer. jobb fra sommeren 2013. De øvrige politioppgavene på flyplassen vil da fort- Justis- og beredskapsdepartementet fordeler be- satt håndteres av mannskap fra Bergen sør politista- vilgningene til Politidirektoratet, som igjen fordeler sjonsdistrikt. til det enkelte politidistrikt og særorgan. Politidirek- toratet har de siste årene benyttet den samme forde- 68 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1102

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 10. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå: «Hvor er de 870 nye fengselsplassene opprettet, – Halden fengsel - 24 plasser og hva slags plasser er dette?» – Hedmark fengsel, Bruvoll avd. - 70 plasser – Hedmark fengsel, Ilseng avd. - 6 plasser BEGRUNNELSE: – Vestoppland fengsel, Vestre Slidre avd. - 5 plas- Jeg refererer til statsrådens svar på mitt skriftlige ser spørsmål nr. 1027. Her viser statsråden til at kapasi- – Bjørgvin fengsel - 90 plasser teten i kriminalomsorgen har økt betydelig under nå- – Ravneberget fengsel - 40 plasser værende regjering, samt at det er opprettet ca. 870 – Lyderhorn overgangsbolig - 16 plasser nye plasser i tidsrommet 2006 til 2012. – Hof fengsel - 4 plasser – Bodø fengsel, Fauske avd. - 18 plasser Svar: – Arendal fengsel, Evje avd. - 20 plasser – Kristiansand fengsel, Solholmen avd. - 15 plasser I perioden 2006 til 2012 er det etablert sonings- Totalt 308 plasser kapasitet i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 870 plasser. Det er opprettet 657 nye fengselsplasser, in- Straffegjennomføring med elektronisk kontroll: kludert 251 plasser ved Halden fengsel samt etablert straffegjennomføring med elektronisk kontroll som – Oslo og Akershus fylke – 46 plasser gir 221 plasser. Plassene fordeler seg som følger: – Hedmark og Oppland fylke – 28 plasser – Vestfold fylke – 22 plasser Fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå: – Agder fylkene – 20 plasser – Rogaland fylke – 31 plasser – Drammen fengsel - 14 plasser – Troms fylke – 22 plasser – Oslo fengsel - 17 plasser – Hordaland fylke – 30 plasser – Bredtveit fengsel og forvaringanstalt - 5 plasser – Sogn og Fjordane fylke – 22 plasser – Åna fengsel - 24 plasser Totalt 221 plasser – Ullersmo fengsel – 10 plasser – Vik fengsel - 21 plasser Dette utgjør til sammen en kapasitet på 878 plas- – Hustad fengsel – 8 plasser ser hvorav 649 av disse er fengselsplasser. – Trondheim fengsel – 10 forvaringsplasser Det er også i perioden gjennomført stengning av – Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt - 11 enkelte fengselsplasser, bl. a. ved ombyggingen av plasser flermannsceller ved Åna fengsel. Det reduserte enhe- – Vestoppland fengsel, Gjøvik avd. - 2 plasser tens kapasitet med 40 plasser. Jeg viser for øvrig til – Halden fengsel – 227 plasser Prp. nr. 1 S (2012-2013) der det fremgår at den sam- Totalt 341 plasser lede nettotilveksten i fengselsplasser fra 2006 til 2013 er 513 plasser. I tillegg kommer kapasiteten etablert for straffegjennomføring med elektronisk kontroll med 221 plasser. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 69

SPØRSMÅL NR. 1103

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 12. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: for hva staten utbetaler i voldsoffererstatning er hevet «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at voldsofre flere ganger. Ved lovvedtak i mars 2012 ble grensen selv slipper å kreve inn erstatning/oppreisning av hevet til 60 G, ca. 4, 7 mill. kroner. For tilfeller hvor gjerningspersonen?» skadevolder plikter å betale mer enn den øvre grensen på skadetidspunktet, må det overskytende drives BEGRUNNELSE: inn fra skadevolder. Vi mener at voldsofre som er tilkjent erstatning/ Statens innkrevingssentral (SI) bistår voldsofre oppreisning skal få dette forskuttert av staten, slik at og etterlatte med å drive inn erstatningskrav pådømt det er staten og ikke den fornærmede som får ansva- i straffesaker som ofrene og de etterlatte har krav på ret med innkrevingen. Noe har blitt endret på dette fra gjerningspersonen. Krav tilkjent i sivil sak kan i området, men mange sliter i dag med å få sin rettmes- dag begjæres tvangsfullbyrdet gjennom de alminne- sige erstatning utbetalt da saken ligger tilbake i tid. lige namsmyndighetene. Det eneste alternativet i dag for ofre for kriminalitet Lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkre- begått tidligere er dessverre å enten selv forholde seg vingssentral (SI-loven) gir Finansdepartementet til namsmannen, eller betale en advokat for å gjøre hjemmel til å gi forskrift om hvilke krav SI skal kreve dette. inn. Loven er fra januar i år og er ennå ikke trådt i kraft. Det legges opp til at SI kan drive inn alle erstat- Svar: ningskrav som faller inn under voldsoffererstatnings- Utgangspunktet er at skadevolder skal betale er- loven § 1, også krav som er tilkjent i sivile saker før statning til ofrene. Når skadevolder er ukjent eller be- ikrafttredelsestidspunktet for SI-loven. SI er i dialog talingsudyktig, trer staten inn og utbetaler erstatning med Domstoladministrasjonen om hvordan oversen- etter lov om voldsoffererstatning. Den øvre grense delsen av erstatningskrav i sivile saker skal foregå.

SPØRSMÅL NR. 1104

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 11. april 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: av 5 enkeltkvoter. Videre heter det at samdriftsdelta- «Er det noen planer om å myke opp regelverket kerne verken kan leie ut eller inn grunnkvote. for samdrifter for dermed å styrke næringsgrunnlaget En harmonisering av regelverket mellom enkelt- for denne type drift?» bruk og samdrifter har lenge vært en del av den land- brukspolitiske debatten. Debatten er imidlertid kom- Svar: pleks fordi endringer i kvoteregelverket også vil måt- te medføre endringer i tilskuddsregelverket (forskrift Jeg legger til grunn at representanten Bredvold 2002-03-22 nr. 283 om produksjonstilskudd i jord- sikter til regelverket for samdrifter som ligger i for- bruket). skrift 2011-12-23 nr. 1502 om kvoteordningen for Etter melkereformen i 2004 har hovedidéen vært melk. I § 5 går det fram at landbrukseiendommene at tilskuddsutmålingen til foretak av samme størrelse som inngår i samdriften må ha en avstand til drifts- skal harmoniseres, slik at like store bruk får likt til- senteret som ikke overstiger 17 km målt langs vei, og skudd uavhengig av organisasjonsform. Harmonise- at samdriftskvoten maksimalt kan utgjøre summen ringen av tilskuddsordningene mellom enkeltbruk og samdrifter ble initiert av Næringskomiteen på Stor- 70 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 tinget, gjennomført av Bondevik II og fulgt opp av medlemmene kan få tilskudd opp til maksimalbe- sittende regjering. Gjennom jordbruksforhandlinge- løpet på kr 280 000 både for samdriften og for ne i 2010 ble driftstilskuddet i melkeproduksjonen hvert samdriftsmedlem. Enkeltbruk av samme harmonisert helt ut. størrelse som samdriften må søke samlet for hele I den grad det i dag er avvik fra prinsippet om like bruket, og får maksimalt kr 280 000 i tilskudd til tilskudd og rammebetingelser for like store bruk, er husdyr. det samdriftene som fortsatt har bedre rammebetin- – Samdriftsmedlemmene kan søke om avløsertil- gelser enn enkeltbruk av samme størrelse. Dette gjel- skudd både for samdriften og til egne foretak. En- der for følgende ordninger: keltbruk av samme størrelse som samdriften kan kun søke om ett avløsertilskudd. Videre er det – Arealtilskudd grovfôr er strukturdifferensiert, ikke krav til dokumentasjon på avløsning for av- med høyere tilskudd for de første 250 daa. Sam- løsertilskuddet til samdriften, slik det for enkelt- driftsmedlemmene kan søke arealtilskudd i egne bruk. foretak, dvs. at de ikke må søke samlet for hele – Samdriftene kan i år produsere opp til et tak på samdriften. De kan dermed få den høyeste areal- 773 000 liter, mens enkeltbruk kan produsere opp tilskuddssatsen for mer enn 250 daa når en ser det til et tak på 412 000 liter. samla arealet til medlemmene under ett. Enkelt- bruk av samme størrelse som samdriften må søke NILFs driftsgranskinger viser også at samdrifte- samlet for hele bruket, og får høyeste sats kun for ne kommer bedre ut økonomisk enn enkeltbruk av de første 250 dekarene. samme størrelse, jf. tabell 1 under, uavhengig av – Tilskudd til husdyr har et tak for hvor mye til- hvilken resultatindikator som benyttes. skudd som kan utbetales per foretak. Samdrifts-

Tabell 1 Tall for regnskapsåret 2011, 2007 og 2004

2011 (81 regnskap) 2007 (63 regnskap) 2004 (34 regnskap) Samdrift1) Enkeltbruk Samdrift1) Enkeltbruk Samdrift1) Enkeltbruk Antall kyr 43 43 37,5 38,5 30,1 33,8 Gjennomsnittlig ytelse 7 644 7 310 6 442 6 088 Beregnet kvotestørrelse 328 692 314 330 241 575 248 017 183 249 208 774 Arbeidstimer2) 4 972 4 474 4 764 4 450 5 030 4 681 Driftsoverskudd 771 800 612 300 694 200 500 100 505 400 354 400 Vederlag til arbeid og egenkapital i foretaket 758 200 606 400 665 100 526 000 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk 281 400 250 100 257 600 218 100 195 200 182 500 Lønnsevne per time 142 129 119 89 92 88 1) Resultatet til samdriften er slått sammen med deltagernes regnskap for å få sammenlignbarhet. Det er likevel alltid noen tilfeldigheter når en ser på utvalg av faktiske regnskap, som driftsopplegg, soneplassering m.v.. 2) 1. årsverk i jordbruket er 1 845 timer

Som landbruks- og matminister er jeg opptatt av ne i hele melkesektoren, uavhengig av hvordan bøn- å styrke næringsgrunnlaget for jordbruket generelt. dene har valgt å organisere drifta si. Jeg vil arbeide videre for å bedre inntektsmulighete- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 71

SPØRSMÅL NR. 1105

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 11. april 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: tersom han fire ganger tidligere har stilt lignende «I forbindelse med kjøp av skog ble det bestemt spørsmål knyttet til omfang og framdrift av salget. at Statskog skulle selge betydelige deler av sin eien- Statskog SFs arronderingssalg er positivt, både domsmasse. fordi det fører til en bedre arrondering og mer effek- I henhold til planen for dette salget ligger vi trolig tiv drift av foretakets eiendommer, samtidig som det i rute, men er det noen planer om å intensivere salget gir mulighet for å styrke næringsgrunnlaget til bl.a. slik at private skogeiere på denne måten kan styrke private skogeiere. sin eiendom og næringsgrunnlag ved kjøp av skog?» Som representanten Bredvold er inne på, går salget etter planen som er vedtatt av foretaksmøtet i Svar: Statskog SF, og som jeg har redegjort for i tidligere svar på spørsmål fra representanten. Jeg er svært opp- Jeg registrerer at representanten Bredvold er tatt av at salget skal foregå på en måte og i et tempo svært interessert i Statskog SFs arronderingssalg, et- som gjør at vi kan styrke det private eierskapet i skogbruket best mulig.

SPØRSMÅL NR. 1106

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 11. april 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: slags festekontrakt og tomteverdi det er snakk om i «Jeg er gjort kjent med at når Statskog innløser det enkelte tilfellet. festetomter til hytteformål brukes det to måter. 1. pri- Tomtefesteloven skiller mellom tidsbestemte elsen er 25 ganger festeavgiften. 2. prisen er 40 prosent ler oppsigelige avtaler på den ene siden, og avtaler av tomteverdien. uten tidsavgrensning på den andre siden. Kan statsråden redegjøre for hvilken måte Stat- Når det gjelder avtaler uten tidsavgrensning, skal skog håndterer innløsning av hyttetomter på og om disse kunne innløses til en pris tilsvarende 25 ganger det er en lik praksis over hele landet?» festeavgiften. For festekontrakter som er tidsavgren- set, eller kan sies opp av bortfester, kan bortfester et- Svar: ter loven i stedet kreve innløsningssummen satt til 40 % av råtomteverdien. For disse tomtene tilbyr Statskog håndterer innløsning av festetomter til Statskog SF innløsning til 25 ganger festeavgiften el- hytteformål i tråd med tomtefestelovens bestemmel- ler 40 % av tomteverdien, dersom dette gir et bedre ser. Denne praksisen følges over hele landet, men be- resultat for foretaket. regning av innløsningssum varierer avhengig av hva 72 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1107

Innlevert 3. april 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 15. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: relevante endringsforslag til Jernbane- verket, for «Departementet har avvist NSBs satsing på dag- vurdering av om forslaget lar seg gjennomføre med tog på Sørlandsbanen. Dette på tvers av faglige råd tanke på kapasitetsut-fordringer og infrastrukturtil- og på tross av at alle fylkeskommunene langs Sør- tak. Vurderingene fra Jernbaneverket skal foreligge landsbanen hadde uttalt seg positiv til endringen. innen årlig frist 1. november. Samferdselsdeparte- Vil statsråden vurdere på nytt NSBs forslag om mentet ber deretter NSB om pristilbud på relevante hyppigere avganger på Sørlandsbanen som et tillegg endringsforslag innen årlig frist 15. januar slik at en- til sovevognene, og hva vil kostnaden av denne sat- dringsforslagene kan vurderes i den ordinære bud- singen på hyppige avganger være?» sjettprosessen. Ett av endringsforslagene som flere av fylkes- BEGRUNNELSE: kommunene langs Sørlandsbanen har fremmet for NSB har ønsket å kutte sovevognene og kjøre Samferdselsdepartementet, er å utvide togtilbudet på med kun sitteplasser i nattogene for å frigjøre ressur- Sørlandsbanen til to-timers frekvens. Endringsforsla- ser til en kraftig utbygging av dagtog-tilbudet. Planen get innebærer at sovevognene omdisponeres til øvri- var avganger mot Oslo og Stavanger fra Kristiansand ge nattogstrekninger, og at nattoget på Sørlandsba- hver andre time. Antall avganger skulle nesten do- nen opprettholdes med kun sitteplasser. bles. Dette ville ifølge NSB gitt et vesentlig bedre til- Sovevognene er et godt og miljøvennlig alterna- bud til de reisende. tiv til fly, da reisende har mulighet til å sove gjennom Lokale myndigheter var entusiastiske til NSBs hele reisen. Beleggsprosenten på sovekupeene på satsing på dagtog, men regjeringen valgte å sette fo- Sørlandsbanen er om lag 50 %, og i gjennomsnitt er ten ned for planene og i stedet opprettholde sovevog- 30 av 60 senger per avgang fulle. Nattogtilbudet er nene. Regjeringens beslutning ble tatt på tvers av fag- generelt et populært tilbud i Norge. NSB har gjort en lige råd, mot lokale myndigheters ønsker, og uten kundeundersøkelse på slutten av 2012, som viser at noen videre god begrunnelse. 92 % av alle kundene er svært fornøyd/ganske for- Det er nå viktig at det stilles statlige midler til dis- nøyd med sovevognene. Resultatet har styrket seg posisjon slik at NSBs storsatsing på Sørlandsbanen kraftig siden 2007 hvor 75 % av kundene var svært kan gjennomføres. fornøyd/ganske fornøyd. Samferdselsdepartementet har behandlet forsla- Svar: get om to-timers frekvens på Sørlands- banen med Samferdselsdepartementet kjøper bedriftsøkono- utgangspunkt i de opplysningene som fremkom i misk ulønnsomme togtilbud fra NSB og kjøpet er re- mottatte søknader fra fylkeskommunene. Søknadene gulert gjennom Trafikkavtalen for 2012-2017. la til grunn at sovevognene ikke skulle opprettholdes For å sikre likebehandling av forskjellige lokale på strekningen. En alternativ rutemodell med økt fre- og regionale innspill til endringer i togtilbudet, har kvens, i tillegg til opprettholdelse av sovevognene, er Samferdselsdepartementet og NSB gjennom Tra- derfor ikke utredet og vurdert i denne runden. Det vil fikkavtalen innført en prosess hvor fylkeskommunen bli vurdert om vi mottar en slik søknad. Prosess for har mulighet til å fremme skriftlig søknad om endrin- regionalt fremsatte forslag til endringer i togtilbudet ger i togtilbudet innen årlig frist 1. juni. NSB sender er årlig, og Samferdselsdepartementet tar sikte på å ta sin overordnede vurdering av endringsforslagene til stilling til samtlige søknader om endringer som frem- Samferdselsdepartementet innen årlig frist 15. au- mes av fylkeskommunene innen fastsatt frist den 1. gust. Samferdselsdepartementet oversender deretter juni 2013. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 73

SPØRSMÅL NR. 1108

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 11. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Oslo Lufthavn, Gardermoen, innførte nye innfly- «En gjennomgang av tall fra Avinor synes å tyde gingsrutiner i slutten av februar. De nye rutinene skal på at nesten samtlige av landets mest brukte flyplas- gi kortere og mer effektive innflyginger enn tidligere. ser har hatt en økning i antall forsinkelser de siste åre- Ifølge Avinor vil man ved iverksettelsen av slike ne. Gjennomgangen viser også at nesten hvert femte endringer redusere rutinemessig antall flygninger fly som har tatt av fra Gardermoen hittil i år har vært som kan håndteres i løpet av en time. Dette gjøres av forsinket. Det er økning fra i fjor og året før. sikkerhetshensyn og kan gi seg utslag i forsinkelser, Hvilke tiltak gjennomføres av Avinor for å snu særlig i de mest trafikktette periodene. Ifølge Avinor denne utviklingen og for å sikre mindre omfang av hadde flere flyselskap også fått mangelfulle kartdata forsinkelser både på landets hovedflyplass og på øv- fra sine underleverandører, noe som ga seg utslag i rige flyplasser i landet?» betydelige forsinkelser, særlig de første dagene. Av- inor har opplyst at alle aktørene var orientert om om- Svar: leggingen i luftrommet. Avinor har ellers siden sommeren 2012 iverksatt Punktligheten ved Avinors lufthavner er høy en rekke tiltak som skal sikre en stabil trafikkavvik- sammenlignet med andre land, og Avinor har vunnet ling sommeren 2013. Blant annet har Avinor leid inn flere internasjonale punktlighetspriser. flygeledere som har begynt opplæringen nå. Avinor Ifølge Avinor har konsernets totale punktlighets- er også i gang med å forhåndsavtale overtid med fly- tall ligget på fra 86 til 89 prosent de siste fire årene. I geledere for å være sikre på at vakter dekkes opp 2012 oppnådde selskapet sitt eget interne mål om 88 sommeren 2013. Selskap mener nå å ha kontroll på prosent punktlighet. For øvrig har punktligheten ved avviklingen av sommertrafikken, men vil for sikker- de mest trafikkerte lufthavnene gjennomgående lig- hets skyld gjøre en ny internrevisjon av planene for get på mellom 85 og 90 prosent de siste årene. Oslo trafikkavviklingen. lufthavn, Gardermoen, har de siste fire årene hatt en I tiden framover skal Avinor i gang med store in- punktlighet i området 86 til 88 prosent. Punktligheten frastrukturprosjekter, blant annet ved Stavanger luft- på Gardermoen i 2012 endte på over 86 prosent i havn, Sola, samtidig som utbyggingen ved Oslo luft- 2012, på tross av driftsforstyrrelsene sommeren havn tiltar i omfang. Dette vil medføre noen regule- 2012. ringer som vil kunne skape forsinkelser, særlig i de Norge har spesielle klimautfordringer om vinte- mest trafikktette periodene. Avinor arbeider sammen ren. Både Avinor og de norske flyselskapene har lang med flyselskapene for å minimere forsinkelsene, men erfaring med, og kunnskap om, vinterdrift. Det vil det er på det rene at trafikken vil bli kunne bli påvir- være store naturlige variasjoner i vinterforholdene ket under arbeidene. fra år til år. I deler av Norge har vinteren i år vært så- pass krevende at trafikken har blitt påvirket. 74 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1109

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 15. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: Svar: «Gjeldsoffer-alliansen har i mange år mottatt be- Spørsmålet fra representant Tybring-Gjedde om- tydelig offentlig økonomisk støtte. Deler av denne handler tilskudd forvaltet av Arbeids- og velferdsdi- støtten benyttes i annonsekampanjer hvor det rakkes rektoratet under kap. 621, post 70 Frivillig arbeid og ned på annen lovlig og seriøs privat virksomhet som tilskudd gitt til Gjeldsofferalliansen. Spørsmålet er bistår mennesker med gjeldsproblemer. derfor oversendt meg som rette vedkommende. Mener finansministeren at Gjeldsoffer-Allian- Bevilgningen på kap. 621, post 70 går til frivilli- sens annonsekampanjer med offentlig tildelte midler ge organisasjoner og private stiftelser som blant aner akseptabel, og dersom ikke, hva vil finansministe- net fungerer som talerør for sosialt og økonomisk ren foreta seg for å stanse Gjeldsoffer-Alliansens vanskeligstilte og utfører likemanns og selvhjelpsar- misbruk av fellesskapets midler?» beid. Tilskuddsordningen for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial BEGRUNNELSE: eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivil- Gjeldsoffer-alliansen har oppnevnt seg selv som lige organisasjoner, har som målgruppe sosialt og et slags "kontrollorgan" hvor de har laget en egen økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom "svarteliste" over det de mener er useriøse private og står i fare for sosial ekskludering. Formålet er å gjeldsrådgivere, og det skal ikke noe særlig mer til styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelps- enn at en privat rådgiver har tatt seg betalt før man aktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk ar- havner på denne "svartelisten". Alle virksomheter beid. kan ikke leve av offentlige bevilgninger, og privat Gjeldsofferalliansen er en frivillig organisasjon virksomhet må selvsagt ta betalt for sine tjenester. basert på medlemskap, bestående av gjeldsofre som Selv rådgiverselskaper som aldri er blitt nevnt på arbeider for å hjelpe andre gjeldsofre. Den faller inn Gjeldsoffer-Alliansens "svarteliste", har opplevd å under målgruppen for ordningen og ordningens for- bli hengt ut på det groveste ved at Gjeldsoffer-Allian- mål. Arbeids- og velferdsdirektoratet har bevilget til- sen eksempelvis benytter en bedrifts firmanavn som skudd ut fra organisasjonens arbeid med å hjelpe søkeord på en av sine kampanjer på Google. Potensi- gjeldsofre, sette søkelyset på deres problemer og gi elle kunder foretar gjerne noen bakgrunnsundersø- innspill om å forbedre aktuelle lover, forskrifter m.v. kelser om bedriften de planlegger å søke hjelp fra og Organisasjonen har mottatt støtte i flere år og mottok vil automatisk søke på firmanavnet for å forsøke å 900 000 kroner i 2012 og 1 100 000 kroner i 2013. finne frem relevante opplysninger om selskapet. Når For tilskuddsordningen settes det krav om at or- mulige kunder foretar et slikt søk dukker det alltid ganisasjonene som får driftstilskudd hvert år leverer opp en annonse fra Gjeldsoffer-Alliansen med føl- årsrapport for organisasjonens aktiviteter og årsregn- gende tekst: skap for det foregående år. Aktivitetene må stemme overens med de tiltak organisasjonene har fått midler "Se opp for "rådgiverne" - Gjeldsoffer-alliansen til å gjennomføre. En forutsetning for å få nye drifts- advarer mot såkalte "rådgivere". midler er at årsrapport og årsregnskap for foregående Når en aktuell kunde så sjekker nærmere nettsi- år godkjennes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. dene til Gjeldsoffer-alliansen om denne advarselen, Utviklingen av et levende og godt samfunn forut- så blir private rådgivere gjerne beskrevet som "skrup- setter at organisasjoner for sosialt og økonomisk van- pelløse" og som "uvesenet". skeligstilte deltar. Egenorganisering bidrar til brede- Gjeldsoffer-Alliansen har over tid opparbeidet re deltakelse i samfunnet og legger bedre grunnlag seg et "renomme", og mange oppfatter organisasjo- for fellesskap. Det er viktig å få fram standpunkter og nen som et "talerør for det offentlige". Dette fører til kritiske meninger fra egenorganiserte. Det bidrar til å at mange mennesker med gjeldsproblemer unnlater å skape oppmerksomhet om aktuelle problemer ulike ta kontakt med andre private rådgivere, noe som grupper møter. åpenbart også er Gjeldsoffer-alliansens intensjon. At Gjeldsofferalliansen velger å sette kritisk sø- kelys på private gjeldsrådgivere og uttrykker sine meninger og standpunkt om dette offentlig, er deres valg. Jeg mener at man bør ha stor takhøyde for ulike meninger i det offentlige rom, så fremt disse er innen- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 75 for de rammer norsk lovgivning setter. Kontroll av godkjenningsrollen Arbeids- og velferdsdirektoratet organisasjonens standpunkter og hvordan de presen- har. Hvis oppslag skulle oppfattes som ærekrenkende teres, enten på deres hjemmesider eller gjennom an- og ikke kan løses i minnelighet, vil dette i siste om- nonsekampanjer på nett, er ikke en del av tilsyns- og gang være en oppgave for rettsvesenet.

SPØRSMÅL NR. 1110

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 11. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: sorgssektoren og der familien har ett, to og tre barn «Med utgangspunkt i Spydeberg kommune sin både over og under to år. modell for kommunal kontantstøtte og eventuelle re- Svar: duserte utgifter til barnehage, hvor mange barn under skolepliktig alder må en familie ha før det vil være Lønnsomheten av å arbeide og ha barn i barneha- økonomisk lønnsomt for en av foreldrene å slutte og gen framfor å motta kontantstøtte avhenger av flere jobbe sammenlignet med en gjennomsnittlig lønns- forhold, blant annet nivået på lønnsinntekten den en- inntekt for kvinner?» kelte kan oppnå ved å jobbe samt antall barn som får kontantstøtte. BEGRUNNELSE: Tabell 1 viser seks eksempler for en person som jobber og skattlegges i klasse 1, og som har to eller I likhet med flere andre borgerlig styrte kommu- tre barn i barnehage. Det er tatt utgangspunkt i gjel- ner har Spydeberg kommune innført en ordning med dende skatteregler. Beregningene ser bort fra andre kommunal kontantstøtte. På Spydeberg sine hjem- overføringer fra folketrygden og regler på skattesi- mesider kan vi lese at de vil gi kommunal kontant- den som vil kunne påvirke lønnsomheten av å arbei- støtte til alle barn under skolepliktigalder som ikke de. For eksempel vil enslige forsørgere kunne ha rett benytter seg av kommunal barnehage. Den kommu- til overgangsstønad som trappes ned mot arbeidsinn- nale kontantstøtten gis i tillegg til den statlige kon- tekt. I tillegg vil ektepar der den ene personen har lav tantstøtten. Satsene for 100 % kommunal kontant- eller ingen inntekt, ha rett på skatteklasse 2 som med- støtte i Spydeberg pr mnd. er: Barn i alderen 13-18 fører lavere skatt. Beregningene tar heller ikke hen- mnd. 5.000 kr, 19-23 mnd. 3.303 kr og barn i alderen syn til renteutgifter og andre fradrag i alminnelig inn- 24 mnd. til skolestart 6.606 kroner. Alternativet til fa- tekt. miliene ville ofte vært å betale for full barnehagedek- I de to eksemplene lengst mot høyre i tabell 1 er ning. bruttolønnsnivået tilpasset slik at nettolønnen fra- Vis gjerne eksempler sammenlignet med gjen- trukket utgifter til barnehage er lik eksempler på kon- nomsnittlig inntekt for kvinner som jobber i om- tantstøtte fra tabell 2.

Tabell 1. Eksempler på bruttolønn, lønn etter skatt (nettolønn) og barnehagekostnader i 2013. Avrundet til nærmeste hundre kroner. Kroner Antall barn i barnehage 2 2 3 3 2 3 Bruttolønn 326 000 485 000 326 000 485 000 262 800 394 600 Nettolønn 256 500 358 500 260 600 362 700 215 900 304 700 Barnehageutgift. 50 200 50 200 66 300 66 300 50 200 66 300 Nettolønn etter barnehageutgift. 206 300 308 300 194 300 296 400 165 700 238 400 Kilde: Finansdepartementet. 76 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Beregningene i tabell 1 forutsetter at personen restaurantsektoren (313 500 kroner) og i statlig eide ikke har andre inntekter enn lønn og ikke har skatte- helseforetak (466 800 kroner) framskrevet med 4 pliktig formue. I tillegg til standardfradrag antas det prosent lønnsvekst til 2013. at personen får foreldrefradrag på 25 000 kroner for Tabell 2 viser eksempler på hva en kan motta første barn og 15 000 kroner per barn utover det før- samlet i statlig og kommunal kontantstøtte med Spy- ste. Utgiftene til barnehage er maksbeløpet på 2 330 deberg kommunes regler, jf. satsene oppgitt i spørs- kroner per barn per måned (med henholdsvis 30 og målet. Det er lagt til grunn at en samlet fra folketryg- 50 pst. søskenmoderasjon for andre og tredje barn) i den og kommunen mottar 10 000 kroner per måned 11 måneder. I tillegg er det forutsatt 300 kroner i mat- for barn som er 13-18 måneder gamle og 6 606 kro- penger per barn per måned. Lønnsnivåene som er be- ner for barn som er 19 måneder og eldre (fram til sko- nyttet i de fire første eksemplene, er om lag gjennom- lestart). Kontantstøtten utbetales i 11 av årets måne- snittlig årslønn i 2012 for kvinner ansatt i hotell- og der og er skattefri.

Tabell 2. Eksempler på kommunal og statlig kontantstøtte per år (11 måneder). Avrundet til nærmeste hundre kroner. Kroner Antall barn Kontantstøtte 2 barn over 18 mnd. 145 300 3 barn over 18 mnd. 218 000 1 barn under 18 mnd. (i 6 mnd.) + 1 barn over 18 mnd.1 165 700 1 barn under 18 mnd. (i 6 mnd.) + 2 barn over 18 mnd.1 238 400 1 Ettersom man kun kan motta 10 000 kroner i kontantstøtte per måned i 6 måneder for et bestemt barn, er det her lagt til grunn at man mottar 10 000 kroner i 6 måneder og 6 606 kroner i 5 måneder for det yngste barnet. Kilde: Finansdepartementet.

Det nederste eksemplet i tabell 2 viser at om man ket utgifter til barnehage for en person har en brutto har ett barn som man mottar støtte for fra barnet er 13 årslønn på om lag 394 600 kroner. Forventer man en måneder samt to barn over 18 måneder (og under lavere årslønn enn dette, vil det da ikke lønne seg å skolealder), vil man motta om lag 238 400 kroner i arbeide. kontantstøtte. Dette tilsvarer altså nettolønn fratruk-

SPØRSMÅL NR. 1111

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 12. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: kommunal kontantstøtte. På Spydeberg sine hjem- «Dersom Spydebergmodellen for kommunal mesider kan vi lese at de vil gi kommunal kontant- kontantstøtte blir en landsdekkende modell og alle støtte til alle barn under skolepliktigalder som ikke kvinner som ville fått like mye eller mer i kontant- benytter seg av kommunal barnehage. Den kommu- støtte i stedet for å jobbe sluttet i arbeid, hva ville det- nale kontantstøtten gis i tillegg til den statlige kon- te hatt å si for den kvinnelige yrkesdeltakelsen og bæ- tantstøtten. Satsene for 100 % kommunal kontant- rekraften i velferdssystemet vårt jf. utfordringene støtte i Spydeberg pr mnd. er: Barn i alderen 13-18 som ble synliggjort blant annet i Perspektivmeldin- mnd. 5.000 kr, 19-23 mnd. 3.303 kr og barn i alderen ga?» 24 mnd. til skolestart 6.606 kroner. Alternativet til familiene ville ofte vært å betale for full barnehagedek- BEGRUNNELSE: ning. I likhet med flere andre borgerlig styrte kommuner har Spydeberg kommune innført en ordning med Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 77

Svar: dre med barn i denne aldersgruppen. På dette grunn- Finansdepartementet har ikke tallgrunnlag eller laget anslår Rønsen at innføringen av kontantstøtte- modeller til å beregne hvordan Spydeberg-modellen ordningen har gitt en total nedgang i arbeidsinnsatsen vil slå ut for yrkesdeltakelsen om den ble gjort lands- blant mødre tilsvarende om lag 11 000 årsverk. Un- dekkende. Svaret på spørsmål 1110 viser imidlertid dersøkelsen til Rønsen viser at det først og fremt var at kommunal og statlig kontantstøtte kan gi relativt arbeidstiden som ble påvirket den første tiden etter høye inntekter. For eksempel vil kontantstøtte for to reformen, ved at andelen som arbeidet heltid ble re- barn gi en inntekt som tilsvarer en brutto årslønn på dusert. På lengre sikt var det imidlertid flere mødre 262 800 kroner med forutsetningene beregningene som trakk seg tilbake fra arbeidslivet. Undersøkelsen bygger på, mens kontantstøtte for tre barn gir en inn- viser at også fedres arbeidstilbud ble påvirket. Røn- tekt som tilsvarer en brutto årslønn på 394 600 kro- sen finner at samlet arbeidstid blant fedrene i utvalget ner. gikk ned med 1,2 timer per uke, eller tre pst., som føl- Til sammenlikning viser beregninger basert på ge av reformen. Anvendt på alle fedre med barn un- Statistisk sentralbyrås (SSB)skattemodell LOTTE- der seks år tilsvarer dette om lag 3 300 årsverk. Skatt at i om lag 30 000 husholdninger med hhv. to Den samlede vurderingen av hvorvidt man øn- eller tre barn i alderen 0 – 5 år har den av foreldrene sker å jobbe hjemme eller ute, avhenger av flere for- med lavest bruttoinntekt en inntekt som er lavere enn hold. Kontantstøtte bidrar imidlertid entydig negativt nivåene nevnt ovenfor. Disse beregningene er usikre i denne avveiningen, fordi kontantstøtte øker den ar- bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyt- beidsfrie inntekten. Det blir dermed mer attraktivt å erne og er sjablongmessig framskrevet basert på inn- ikke være i arbeid sammenliknet med å jobbe. Over- tektsstatistikk for husholdninger for 2011. I tillegg føringer fra folketrygden og regler på skattesiden vil vil bruttoinntektstallet som er benyttet, kun gi en også kunne påvirke lønnsomheten av å arbeide, jf. grov indikasjon på antallet som har en årsinntekt un- svar på spm. 1110. I tillegg er det mange andre for- der eller lik kontantstøtten. Lav bruttoinntekt kan re- hold som avgjør hvorvidt man ønsker å arbeide eller flektere at en bare har hatt inntekt deler av året. Brut- ikke, slik som at arbeid gir opptjening av rettigheter i toinntektstallene i datagrunnlaget inneholder dessu- folketrygden. ten også andre inntekter enn arbeidsinntekt, slik som Høyere utdanningsnivå og en familievennlig ar- pensjoner, kapitalinntekt m.m. En nedgang i antall beidslivspolitikk er viktige årsaker til at yrkesdelta- sysselsatte kvinner på 30 000 vil redusere sysselset- kelsen blant kvinner har økt over lang tid og nå ligger tingsandelen for kvinner med 1-2 prosentenheter. Vi tett opp mot menns yrkesdeltakelse. Sysselsetting- understreker at ettbarnsfamilier ikke er medregnet. sandelen for kvinner med barn der yngste barn er un- Det har blitt gjennomført flere empiriske under- der skolealder ligger vel 15 prosentenheter over den søkelser av hvordan innføringen av kontantstøtten i samlede sysselsettingsandelen for kvinner. Videre er 1998 påvirket arbeidstilbudet. Rønsen1 (SSB) under- deltidsandelen klart lavere enn deltidsandelen for søker langtidsvirkningene av reformen ved å studere kvinner generelt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser arbeidsinnsatsen blant et utvalg mødre med barn mel- også at om lag 65 pst. av kontantstøttemottakere er i lom null og seks år fra 1998 til 2002. Hun finner at arbeid. Med andre ord har kvinner med barn en tett den gjennomsnittlige arbeidstiden for mødrene i ut- tilknytning til arbeidslivet i dag. Det er uheldig med valget ble redusert med om lag 3,75 timer per uke ordninger som kan gi økonomisk motivasjon til å stå som følge av at kontantstøtten ble innført. Dette til- utenfor arbeidslivet og dermed bidra til å undergrave svarer en reduksjon på 20 pst. av arbeidstiden for mø- de gode resultatene vi har oppnådd på dette området. Bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene 1. Rønsen, M.: Kontantstøttens langsiktige effekter på mødres og avhenger at vi lykkes med arbeidslinja, slik det ble fedres arbeidstilbud. Rapport 2005/23 Statistisk sentralbyrå. understreket i Perspektivmeldingen. 78 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1112

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 12. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: DR ING A AAS-JAKOBSEN AS «Årsrapporten fra Statens vegvesen viser at man STERIA AS i 2012 har brukt 2,4 mrd. kroner på utgifter til konsu- ASPLAN VIAK AS lenter mot 1,5 mrd. i 2010. Dette er en kraftig økning SWECO NORGE AS på 2 år. COWI AS Kan jeg derfor be om en oversikt over hvilke CIBER NORGE AS konsulenter som er benyttet, og hvor mange av disse REINERTSEN AS som har vært ansatt i Statens vegvesen, samt hvor VIANOVA PLAN OG TRAFIKK AS stor andel av utgiftene som har gått til disse?» TRIONA AS ACANDO AS Svar: AAS-JAKOBSEN TRONDHEIM AS STIFTELSEN SINTEF Statens vegvesen har hatt en stor økning i bevilg- BEKK CONSULTING AS ningene de siste årene. For å få omsatt tildelte midler EVRY CONSULTING AS er det både tilsatt nye medarbeidere og kjøpt tjenester JERNBANEVERKET i det private markedet. Hvor mye som bør kjøpes av tjenester og hvor mye som bør være egen produksjon, STRÅLFORS AS kan diskuteres, men Statens vegvesen hverken kan el- TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT ler bør produsere alt selv. Kjøp av tjenester til gjen- STATENS KARTVERK nomføring av KVU/KS1 og KS2 må finne sted. Kjøp, JOHS HOLT AS og hvor mye som skal kjøpes, av planleggings-, INTEROPERABILITETSTJENESTER AS byggherre- og prosjekteringstjenester er mer en vur- OBJECTNET AS deringssak. Det er ikke unaturlig at slike kjøp øker EFLA VERKFRÆDISTOFA når bevilgningene øker betydelig. Dette er oppgaver VIANOVA SYSTEMS AS som er helt nødvendige for etatens produksjon og DIGITAL INNOVATION AS gjennomføring av prosjekter. TELEPLAN CONSULTING AS Det er en kontinuerlig utfordring å beholde flinke STIFTELSEN NORGES GEOTEKNISKE ansatte med ettertraktet kompetanse. Mange av de INSTITUTT ansatte i Statens vegvesen arbeider naturlig nok tett CONSTRADA AS sammen med konsulenter og entreprenører, og det er VIANOVA KRISTIANSAND AS ikke uvanlig at ansatte får tilbud om tilsetting hos dis- FAVEO PROSJEKTLEDELSE AS se. På tross av at de private firmaene stort sett kan STEMA RÅDGIVNING AS lokke med høye lønninger, klarer Statens vegvesen å ENTREPRENØRSERVICE AS beholde de aller fleste som får slike tilbud. Det er DOVRE GROUP AS bare en håndfull av etatens medarbeidere som går VECTURA CONSULTING AS over til konsulenter. Hvor mange personer som opp NETLIGHT AS gjennom tidene har arbeidet i Statens vegvesen og VEXTA AS som nå arbeider hos et konsulentfirma, har ikke Sta- DET NORSKE VERITAS AS tens vegvesen oversikt over. GEOMATIKK AS Fra regnskapet vedlegges en oversikt over hvilke BRUCON AS leverandører Statens vegvesen har benyttet i 2012. SCAN SURVEY AS De fem største i 2012 var Norconsult, Rambøll, Mul- GEOPHYSIX AS ticonsult, Dr. Ing. A Aas-Jakobsen og Steria. HJELLNES CONSULT AS TERRAMAR AS Vedlegg: NORKART AS Regnskap 2012 - konsulenter, leverandør BANESERVICE AS ALMENNA VERKFRÆDISTOFAN Leverandørnavn IF SKADEFORSIKRING NUF NORCONSULT AS INSPECTA AS RAMBØLL NORGE AS NORCONSULT INFORMASJONSSYSTEMER MULTICONSULT AS AS Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 79

ELEKTROPROSJEKT AS FORBES CONSULTING AS TUNNEL OG GEOCONSULT AS ATELIER PETER ZUMTHOR & PARTNER UNIVERSITETET I BERGEN RANUM EDB AS FOKUS PROSJEKT AS EL-RÅD J. H. THORISMIDT & INGEBRIGTSEN UNIVERSITETET I AGDER AS METIER AS GHILARDI+HELLSTEN ARKITEKTER AS ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS ATEA AS VIANOVA LILLEHAMMER AS VAGSTAD PROSJEKTSERVICE AS AXICON AS PLAN URBAN AS MANPOWER AS ASTER AS EVRY AS ELECTRONOVA AS VIATECH AS ADVOKATFIRMAET GRETTE DA VEIDEKKE INDUSTRI AS DINAMO AS SBV CONSULT AS SIVILINGENIØR NILS RØMOEN AS ANKO NOVA AS JIM CONSULT AS DET NORSKE METEOROLOGISKE INSTITUTT STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR FORNEBU CONSULTING AS KULTURMINNEFORSKNING GEOPLAN ØST AS VIANOVA TRANSIT AS VISTA ANALYSE AS JÆRCONSULT AS MORECOM AS MELLOMROM ARKITEKTURPSYKOLOGI AS MEDIACOM AS BARLINDHAUG CONSULT AS DIMENSJON RÅDGIVNING AS DELL COMPUTER AS HR PROSJEKT AS LARSEN ERIK INFORMASJONSTJENESTER NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING BJØRN SMITH-HALD AS REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS BP CONSULT AS MESTA DRIFT AS VEITEKNISK INSTITUTT RASMUSSEN & STRAND AS EID KOMMUNE CARL-VIGGO HØLMEBAKK AS COMBIA PROSJEKT OG EIENDOM EVRY CARD SERVICES AS TS PROSJEKT TORE STEIMOEN PLAN- OG PROSJEKTPARTNER AS NORWEGIAN ROCK GROUP AS UNIVERSITETET I OSLO JARMUND/VIGSNÆS AS ARKITEKTER MNAL JOHS J SYLTERN AS PÖYRY SWEDPOWER AB GEODATA AS TERRATEC AS TJT DA NIDAROS OPPMÅLING AS DR TECHN OLAV OLSEN AS GEOSENSE SA NORDPLAN AS STIFTELSEN FOR NATURFORSKNING OG HJELP24 AS KULTURMINNEFORSKNING ENOKSEN CONSULTING QUALISOFT AS ADECCO NORGE AS HOJ CONSULTING GMBH NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE EVRY ASA UNIVERSITET ELDEN AS TORKILDSEN, TENNØE & CO ADVOKAT- AASLUND'S EL-TJENESTE FIRMA AS WIFLADT KUNNSKAPSUTVIKLING AS SVEIN A STIGRE NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING IBM - INTERNATIONAL BUSINESS SIVILINGENIØR ROLF BRYHNI MACHINES AS TECHNOGARDEN ENGINEERING PLANIA AS RESOURCES AS PLAN VEST AS ERLING ROLSTAD AS VERDAL INSPECTION & TECHNOLOGY GEOMAP AS CENTER AS KVORNING DESIGN KOMMUNIKATION FIRSTVENTURA AS RG-PROSJEKT AS OLEICO AB SK THORBJØRNSEN NORGES VASSDRAGS- OG ENERGI- FESTE GRENLAND AS DIREKTORAT (NVE) NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE HOLTE CONSULTING AS WENDIA NORGE AS A-2 NORGE AS MØREFORSKING MOLDE AS 80 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

TEØK AS ODD ERIK DELBEKK LIMITED LØVLIEN GEORÅD AS- INGEBERG ARVE J STAVIK AS OSLO ECONOMICS AS NORPLANT AS TEKNA-TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI FORENING (NORSKE SIVILING FOR) HBI HAERTER AG HOEM & AAMODT OPPMÅLING AS TEKNISK DATA AS LUND RANDI STØRDAL OMEGA IAT AS DR TECHN KRISTOFFER APELAND AS AKASIE SPRÅKTJENESTER AS BRO- & ANLEGGNINGSKONSULT AB AGDER OPS VEGSELSKAP AS NOVAFORM AS KULTURMINNECONSULT OSLO VEI AS ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS JENSEN & SKODVIN ARKITEKTKONTOR AS BOUVET NORGE AS R&P GEO SERVICES AS GEOMATIKK IKT AS ELAN IT RESOURCE AS KJELLER VINDTEKNIKK AS UNIFORM AS PIR II PLAN AS OPPLAND FYLKESKOMMUNE TRANSPORTSTYRELSEN TRAFSYS AS PLANSMIA AS ECON ANALYSE AS SYKLISTENES LANDSFORENING SVERRE JOHAN KVINNESLAND LAUKLI LANDSKAP TRIONA AB JOINT COLLABORATION AS VIANOVA TRONDHEIM AS SVENDBY BYGG CONSULT AS OSLO KOMMUNE VANN- OG AVLØPS- GEOVEST-HAUGLAND AS ETATEN RIGHT MANAGEMENT CONSULTANTS ISS FACILITY SERVICES AS NORWAY AS RAMBØLL SVERIGE AB FAK PROKURIA AS ROGALAND FYLKESKOMMUNE SIVILING REITAN AS URBANET ANALYSE AS V/BÅRD NORHEIM SAFETEC NORDIC AS BURSON-MARSTELLER AS GEONORD AS DIMCO SUNDE TERJE AS TS TENESTER NIELSEN ING FRED H FINSRUD AS SIVILINGENIØR HELGE HOPEN AS SVEND OLE HANSEN APS DELOITTE STATSAUTORISERTE CRENO AS REVISORER AS KASPER NORDMELAN AS CAUTUS GEO AS ROKTA AS ROCKMA SYSTEM AB UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG EUREKA SYSTEMS AS BIOVITENSKAP Q-FREE ASA PARKER MARITIME AS AREAL OG EIENDOM AS SYSTEMLØSNING AS LARS HÅKON SEIM WOLD KNUT AKVAPLAN-NIVA AS MOWA CONSULT BIOFORSK RUTER AS CODE ILLUSTRATED FUTURE AS DAHLMAN INGE LANDSKAPSARKITKET MN GRØNDALEN UTVIKLING CIVITAS AS ÅF NORGE AS READ ASA ADVOKATFIRMAET NORDIA DA SIEMENS AS DTZ REALKAPITAL EIENDOMSMEGLING AS HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG HEIMDAL EMIL OSLO KOMMUNE BYMILJØETATEN NORSTART NORSK ELBILFORENING HEISTAD BRØNNBORING AS SAMFUNNS OG NÆRINGSLIVSFORSKNING GEOSUBSEA AS AS AVENTI TECHNOLOGY AS SIV.ING. FINN-ERIK NILSEN AS TEGN 3 AS ROADSCANNERS OY SAMNØY AS VIANOVA SYSTEMS TIPS FM AS CORPORATER AS OPINION PERDUCO AS RAMBØLL DANMARK AS SP SVERIGES TEKNISKA FORSKNINGS- SYSTAD PROSJEKTSTYRING AS INSTITUT Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 81

GRINDAKER AS COWI AS - DANMARK GEO DRILLING AS TAKST TEAM AS VEGTJENESTER DAVID GRØVDAL JEESSAA AS BERGEN KOMMUNE TRAFIKANTEN AS JOHANNESEN MANAGEMENT ARTIFICIAL SOLUTIONS SCANDINAVIA AB VEILYSKOMPETANSE AS IMPAKT GEOFYSIK PLAN OG PROSJEKT LILLEHAMMER INSTITUTT FOR MEDSKAPENDE LEDELSE AS ARKITEKTTEAM AS BOMEK CONSULTING AS B & A - OPPFØLGING PLAN ARKITEKTER AS FLATELAND VEGMERKING AS TELEMARK FYLKESKOMMUNE EIENDOMSUTVIKLING KNUT GUNDERSEN TIMEOUT NEDREGÅRD OG BERTELSEN ANS PROACTIMA AS L J B AS FOSSCOM TAIEB BYGGTEKNIKK LIE ØYEN ARKITEKTER AS INDERØY KOMMUNE-997391853 SINUS AS BUSKERUD FYLKESKOMMUNE RESCON MAPEI AS REFSDAL GEIR INGENIØR ARNFINN PETTERSEN EPINION AS HÅVARD ØSTLID CONSULT VESTNORSK BRUNNBORING AS OSLO KOMMUNE PLAN- OG BYGNINGS- RED KOMMUNIKASJON AS ETATEN MILJØFAGLIG UTREDNING AS TRAFIKVERKET BRUER KJELL ROAD SOLUTIONS AS MANTHEY KULA ANS UNIFOB AS CATHRINE JUELL AS KON-SUL AS SIRIUS IT AS HAUK AS ARKITEKST AS KLIMATOR JØRGEN BOGREN TRONDHEIM KOMMUNE KNUT THØRRING DAVIDSEN SMELAND MAGNE INGE BERGUM MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE AQUATEAM NORSK VANNTEKNOLOGISK INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF SENTER AS STAVANGER CACON TECSIDEL NORWAY AS TUNNEL & GEO CONSULT PER ARNE MOEN SIVILING ARNE HAUGEN VVA BERG & DYRING AS PROSJEKTERING ULSTEIN POWER & CONTROL AS MEDIEPARTNER AS LUND, MOHR & GIÆVER-ENGER MARIN AS KAI HANSEN TRYKKERI AS DOMSTOLADMINISTRASJONEN MANNVIT HF TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING AS VAGSTAD PROSJEKTSERVICE VEISERVICE V/HELGE SETTEMSDAL TROMSØ KOMMUNE HAUGEN / ZOHAR ARKITEKTER AS TROMS FYLKESKOMMUNE JUSTERVESENET INGENIØR TERJE JAKOBSEN AS ODD IVAR BAKKEN RUDEN LTD AURLAND NATURVERKSTAD AS AFF KONSULENT AS OLSEN FINN HOLM GEMALTO NORGE AS APROVA AS ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS NORSK REGNESENTRAL ODD HÅLAND KONSULENTTJENESTER OLRUDGÅRDEN AS DET NORDENFJELDSKE ADVOKATKONTOR INGENIØRSERVICE ØST AS ADVOKAT TERJE SKJØNHALS AS HILDE AAGAARD VISINDI OSLO AS UKJENT KUNDE AS NAMDAL RESSURS AS NORSK RIKSKRINGKASTING AS ASLE FARNER - STRATEGI OG SAMSPILL VISTA UTREDNING AS NORDNORSK BRØNNBORING AS PLAN OG OPPMÅLING VALDRES A/S GEO CON SUBSEA INTERNATIONAL AS SENTER FOR INNOVASJON & BEDRIFTS- ADVOKATFIRMA SELMER DA ØKONOMI AS CEDR CONFERENCE OF EUROPEAN SVEIN OLA JOHNSEN/SOJOS CONSULTING DIRECTORS OF ROADS HØGSKOLEN I FINNMARK 82 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

ICE CONSULTING AS SAFE CONTROL AS MISA AS SKAGERAK ELEKTRO AS MARIT GUNHILD ARNEKLEIV LCI LIGHT CONSULT INTERNATIONAL DRAMMEN KOMMUNE KNUT O STRAND PER ANTONSEN SIVILINGENIØRENE HAUG OG NETTSKOG AS BLOM-BAKKE AS ROM EIENDOM AS TANAQUIL ENZENSBERGER ALS LABORATORY GROUP NORWAY AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE BEVER CONTROL AS BODØ KOMMUNE STÆRK & CO AS NODE RÅDGIVENDE INGENIØRER AS KSK - KAARE STEFAN KRINGLEBU RØE KOMMUNIKASJON AS BOVIM FUGLU SVINGEN AS ARKITEKTER BYGNINGSINGENIØR TAKSTMANN TOR STIFTELSEN NORSK SJØFARTSMUSEUM EINAR SUNDNES AS ÅNONSEN CONSULTING SWARCO NORGE AS IDE HOUSE OF BRANDS AS INNHERRED HMS BA ASPLAN VIAK INTERNET AS ADVOKAT JOHN OLAV ENGELSEN OPAK AS AUTOMASJON OG DATA AS BUGGE ARENTZ-HANSEN & RASMUSSEN PIREN HMS LIMITED ØSTENGEN & BERGO AS GLABAKK SKOG INGER LISE AMUNDSEN IPO AS JKL OSLO AS SKANSKA NORGE AS ANLEGGSIMPORTØREN AS FAK PROKURIA AS-INAKTIV NOVATEK AS EUROSKILT DRIFT AS COMPUTATIONAL INDUSTRY RÅDGIVENDE BIOLOGER AS TECHNOLOGIES AS FYLKESKASSEREREN I NORD-TRØNDELAG EUROPEAN FEDERATION FOR TRANSPORT BLOM GEOMATICS AS AND ENVIRONMENT AISBL ING R ROSE AS STEINSVIK ARKITEKTKONTOR AS BJØRBEKK & LINDHEIM AS SIVILINGENIØR EINAR HANSEN AS MULTICONSULT WSP ANALYSE & BÅSUM BORING TRØNDELAG STRATEGI AS BMO ENTREPRENØR AS ADVOKATFIRMA DLA PIPER NORWAY DA SELBERG ARKITEKTER AS SLA AS ARKIVVERKET DNB BANK ASA TUPELO ARKITEKTUR AS MORTEN LØVSETH SIVILARKITEKT PER A ØREN AS MNAL AS NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING SALTEN ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP SAMETINGET STORDRANGE DA CR GROUP AS GARTNER NORGE AS NEXCONSULT AS CONSULENTPARTNER AS ULLENSAKER KOMMUNE STANDARD NORGE AS K BAUGERØD ANLEGG AS RENNEBU KOMMUNE NESTE JAN DESIGN AS MOSJØEN GEOLAB AS HEGGELIEN OPPMÅLING AS MARINE BUNNDYR AS KJELL SANDNES KLAPP MEDIA AS STUEDAL KOMMUNIKASJON SANDEN MEDIA AS PUSHAK AS TOFT ARKITEKTER AS LANDMÅLER SØR AS PROSJEKTUTVIKLING MIDT-NORGE AS NILS BJØRDAL NORDBRO I STOCKHOLM AB ARTEC AS STATENS VÄG & TRANSP FORSK INST STRIKKAREN AS MERCURI URVAL NATURE AS FISKUM KJELL ERICHSEN & HORGEN AS SIMCON AS ERNST & YOUNG AS, OSLO GILLEBO AS LANDSKAPSFABRIKKEN AS DESIGN MANAGEMENT AS MAURER SÖHNE GMBH & CO. KG HELGELAND LANDBRUKSRÅDGIVNING E. OPEDAL & SØNNER AS BIOTOPE AS AGDER-TELEMARK PLANSELSKAP AS Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 83

KVIKNE RENNEBU KRAFTLAG AL MJELDE OG JOHANNESEN AS MATRICULA AS AGDER BERGKONSULENT AS ERIK JACOBSEN MEDIA-PRODUKSJONER SALTEN KARTDATA AS BRØDRENE MYHRE AS BREKKE & STRAND AKUSTIKK AS GEO SURVEY AS GEOSCAN AS STIFTELSEN NÆS JERNVERKSMUSEUM EUROFINS NORSK MILJØANALYSE AS RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING AS SYSTOR TRONDHEIM AS TRANSPORT SIMULATION SYSTEMS DIPL. ING FLORIAN KOSCHE AS TERRATEKNIKK AS HELMERS GABRIEL K B CONSULT KÅRE BJØRGE MOLDE FORUM AS ALLKOPI AS MJØSLAB IKS TAKSTKONTORET VALDRES AS SENTER FOR LEDELSE AS STAAHR CONSULTING AS PARADOKS AS QUARTZ+CO NORGE AS VEGAMOT AS ASKER KOMMUNE AGLOBER AS MARITIME CONSTRUCTION SOLUTIONS AS RANDESUND PLANTESKOLE DRIFT AS AALERUD AS QUALITY HOTEL RESIDENCE AS KONGSVINGER KOMMUNE SVEN ERIK HEM SINTEF ENERGI AS DR KAARE FLAATE OPEN SPACE CONSULTING FJERMESTAD ARBEIDSVARSLING IVERSEN INGE 70 GRADER N ARKITEKTUR AS LINDA BAKKE PRODUCTIONS PAS INGENIØRER AS KJELL SKRETTEBERG BYGGE- OG JOHNSEN CONSULT PROSJEKTLEDELSE AS BERGEN ENERGI AS SIGURD LANGERØD GEOTEKNISK DYNAGRAPH AB RÅDGIVNING HAFSLUND NETT AS SISTE SJANSE ROGNSTAD TROND DANI BÅTCHARTER ADWAYS DESIGN LTD SD BYGGELEDELSE SVEIN DAG JOHANSEN FRU LYSHOLM AS LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS RØNNING SVEIN ANKO OPPMÅLING AS DE UTENKTE TANKERS TÅRN U8 AS INDRE SOGN TAKSTKONTOR UGLAND IT GROUP AS WIERSHOLM, MELBYE & BECH NORDENFJELDSKE CREDITREFORM AS ADV.FIRMA AS BYGG CONTROL AS NORSK MUGGSOPP OG BAKTERIE- TUE GREENFORT KONTROLL GEOPLAN AS SYNOVATE NORWAY AS NOR BRIDGE AS UNIVERSUM COMMUNICATIONS ERIK SELMER SIVILARKITEKT M.N.A.L. SWEDEN AB DR ING BJØRN BUEN AS HAMMERØ & STORVIK PROSJEKT AS CONSOLVO AS ANLEGGSHJELP AS BETEC AS AJL - ANDRESEN, JACOBSEN & LØYNING AS ALLEGRO AS SIVILINGENIØR INGER HILDE SOLSTAD SEPAS NORD AS J.R DYKKERSERVICE AS SLAGSVOLD HEKNE DESIGNMENT VIA TRAVEL NORGE AS ADVOKAT FRODE SAMUELSEN PHILIP B HAYES MIED ENGINEERING DESIGN NEOLAB AS CONSULTANT BLÆST DESIGN AUD GLOPPEN AS SULDAL ELVERK FAUN NATURFORVALTNING AS PA CONSULTING GROUP AS NCC ROADS AS HANS GRØNVOLD PAPIR OG FIBERINSTITUTTET AS TERRATEKNIKK - TOR KVILJO NORTAX ASFALT AS NORFILM AS VVS- OG KLIMARÅDGIVNING AS ECOFACT SØRVEST AS OMEGA PLAN-CONSULT AS GRAM HAMBRO & GARMAN ADVOKAT- HENNING HANSEN INVEST AS FIRMA AS GUDBRANDSDAL ENERGI AS MIMIR AS LULEÅ TEKNISKA UNIVERSITET 84 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

PROSJEKTSTØTTE AS ORACLE NORGE AS STORM WEATHER CENTER AS JESPER JAMES ALVÆR METAFILM RADISSON BLU AIRPORT TRONDHEIM SVINDAL BIL XTRA PERSONELL NORGE AS VESETH AS INSTANES POLAR AS INSTRUMENTTJENESTEN AS OSLO KOMMUNE FRILUFTSETATEN KAASAMASKIN AS COACHTEAM AS NORSK TRETEKNISK INSTITUTT EMIL AALL DAHLE ENK DOKKEN AS SINTEF NBL AS ELAN AS LASSE STØVLAND HALLGEIR SKOG GEHL ARCHITECTS JARLAND KRANUTLEIE AS KRIPOS SENSEBIT AB ADVOKAT KNUT-ARNE EKERN TECHPOWER AS PERSONELLASSISTANSE NORGE AS Q-MATIC NORGE AS BRAND MANAGEMENT GROUP AS PLANCONSULT VVS AS OG ARKITEKTER AS ØSTLENDINGEN AS B HEYERDAHL CATHWELL AS SIVILINGENIØR ANDERS BLEIE HALVORSEN & REINE AS RÅDGIVENDE INGENIØR QA & WELD TECH AS BANGS OPPMÅLING AS SIMA AS KRAFTVERK AS FITJAR KOMMUNE HEDMARK FYLKESKOMMUNE SPAREBANK 1 FACTORING AS BJØRN MYHRE SPORT AS INFO TEK SURNADAL UTVIKLING AS SUSAN BROCKETT PLAN OG PROSESS NAF TRAFIKKSENTER AS ECT AS BYGDESERVICE AURSKOG HØLAND BA KRISTIAN GÅRDEN OG SØNNER AS PÖYRY INDUSTRY AS INGE MØLLER CONSULT AKER ENGINEERING & TECHNOLOGY AS TOTAL CONSULT NORGE AS IPP AS ELLEFSEN KARL OTTO OB BRENDEMOEN AS AV-TEAM VIDEOPRODUKSJON BRANNKONSULT SØR AS KARL SEGLEMGASTRONOMISK GRASMO JON INSTITUTT AS VATTENFALL POWER CONSULTANT AB - MYHRE ENTREPRENØR AS NORGE NILS-OTTO KITTERØD ORKLA INSPECTION SERVICES AS T C TAKST CONSULT TORGER CARLSEN SNORRE NICOLAISEN / GEONIC STEDS- GALLAGHER & ROBERTSON AS PROFILERING BRØDRENE JØLMELAND AS GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN AS TJ CONSULTING BOTANISK UTREDNING VEGERSTØL GEIR ARNE OSE INGENIØRKONTOR AS ARBEIDSFORSIKRINGSINSTITUTTET AS SUNDLI PLAN ØYSTEIN JOHANSEN PLASS- OG GATE- ALFATEKST OVERSETTELSER AS OPPMERKING NORSKE ARKITEKTERS LANDSFORBUND BÆRUM KOMMUNE ATLES ALVOR Atle Ingolf Smedsund STATNETT SF PRICEWATERHOUSECOOPERS AS BRACON AS GJERMUNDSHAUG ANLEGG AS CUSTOMPUBLISH AS ALL REK AS SAGA INNOVATION AS ONECO MIDT NORGE AS LENSVIK MASKIN AS INSPIRERT AS ECOFACT NORD AS ROYAL TRANSPORT AS HAUGEN ZOHAR ARKITEKTKONTOR SUBITO! RESEARCH&FUTURES ERIK F SIMARUD ELECTRONIC AS ØVERLAND STIFTELSEN KONTROLLRÅDET ØKONOMISTØTTE - EIKELAND STATKRAFT ENERGI AS FOTOGRAF ARVE ULLEBØ AS VIANETT AS FOLKEUNIVERSITETET ARENDAL KRISTIANSAND KOMMUNE NORCONSULT AB Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 85

REIDAR ANDERSBAKKEN AS MO OG JØSTER VIDAREGÅANDE SKULE HEMIS AS GROW COMPETENCE CONSULTING AS NORFLAM AS LOCUM - SIMEN SAMUELSEN DRONNINGA LANDSKAP AS SEADIVE AS KAMIL ROBERT GRZYBOWSKI TESAKER VANN AS FJELLRENOVERING AS HABIT AS COMPONENT SOFTWARE NORGE AS EIDSIVA ANLEGG AS HØYDAL PROSJEKTERING AS LEICA GEOSYSTEMS AS SOGNDAL DYKKERKLUBB STRANDA KOMMUNEKASSA VEGFINANS AS AALUND PR & COMMUNICATIONS ROLSTAD OLE HANS OLAF AANENSEN - SIVILARKITEKT RELACOM AS MNAL EARTHTREE MEDIA AS FOSSEKALL AS STRYVO AS STIKK & MÅL AS OSLOTRIKKEN AS ADVOKAT ARNE JØRGENSEN HAUGALAND LANDBRUKSRÅDGJEVING SWECO INFRASTRUCTURE AB 3RW ARKITEKTER SERTIFISERING I SØR AS NORBIT ITS AS SIDSEL K TVEØY SITMA AS LANDSKAP DESIGN AS FJELLINJEN AS DYNAROAD OY GOODTECH PROJECTS & SERVICES AS GEOINGENIØRENE AS ARBEIDSLEDER T. A. HYNNE AGDER ENERGI NETTKONSULT AS NORSK BETONG OG TILSLAGS- ADITRO AS LABORATORIUM AS SIVILINGENIØR RODVELT AS TT ANLEGG AS E18 VESTFOLD AS HØGSKOLEN I TELEMARK LOOMIS NORGE AS KIRKEBY AS ULSTEIN KOMMUNE OSLO KOMMUNE SAMFERDSELSETATEN NORGEODESI AS ANNETTE MARIE KIERULF ØVERGÅRD`S TRAFIKKOMPETANSE STORD OPPMÅLING AS FORTELL GEIR ANDERS RYBAKKEN TRIPLETEX AS ØRSLIEN MAGELI & CO ADVOKATFIRMA ANS NORLEB TOLKE- OG TRANSLATØR- VENUA AS TJENESTER AS MIDTBØ BYGG AS AKERSHUS FYLKE V/ØKONOMIAVD DIN KANTINEPARTNER AS STOA TREVARE AS FROG MUSIC AS HAMAR ARBEIDERBLAD AS MESTA ELEKTRO AS VIKEN SKOG BA HUMAN FACTORS RESEARCH LTD GANGDAL JON KATHRIN BÖGELSACK HENNING BANG AS HYDRO ALUMINIUM VEJDIREKTORATET OLE TOTLAND VESLEFLIKK AS INGEN INGE NESBØ M-MEDIA MORTEN BROKS KVÆRNER ENGINEERING AS OLSRUD AADNE TDC SONG AS AGJOHNSEN AS NOKAS AS DELOITTE ADVOKATFIRMA AS ONECO SAMFERDSEL AS JONSSON CECILIA CAMILLA GULLAKSEN COACHING LINE ULEKLEIV VIAL AS PROSJEKTVISION Egil Sorgendal STIFTELSEN NORSK HJORTESENTER STIFTELSEN NORSK MATKULTUR NSO GROUP AB LINDCON AS INTUI AS BERG GEOMATICS TEAM GRØTTE WEST LAB SERVICES AS WILSON BRYAN M MULTICOM NORGE AS SIVILING K A SOLBERG AS CASPERSENS TRYKKERI AS NORGES TAK AS HARTMARK CONSULTING AS ONE VOICE AS GJØVIK TOTAN MEDIA AS 86 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

ØYVIND UREVATN PROSJEKT SØRVIS AS EIDSVOLL KOMMUNE BELT-PRODUKTER AS PROSTIK AS COMPARTNER AS S KLEIVANE SAG AS CHALMERS UNIVERSITY OF TECHNOLOGY GEOSAFE AS PER MULVIK AS RANHEIM IDRETTSLAG HØGSKULEN I VOLDA BEDFORD ROBERT B STUDIO 4 ARKITEKTER AS MOBMAN DYBWAD ENGINEERING AND GØRAN LANGEDAL AS MANAGEMENT CONSULTANT GEONOR AS PRINTHUSET AS STRAND GJØVIK AS MAKO SYSTEMER JEVNAKER KOMMUNE EVENTMEDIA PAUL SÆTRANG THUROCZY ATTILA LYSE INFRA AS BERGEN RØRINSPEKSJON AS DANSK CYKLIST CYKLISTFORBUNDET INFRATEK ENTREPRENØR AS FESTE NORDØST AS UNIFIED MESSAGING SYSTEMS AS OLA ASBJØRN BETTUM UNIVERSITETET I TROMSØ GEOLOG EYSTEIN GRIMSTAD SECURITAS AS KARLSEN & KVILE AS LABNETT AS HERMOD BJØRKESTØL REHAB DYKKERENTREPENØR REIDULF PROMITEK AS BERGHEIM V&B SOFTWARE SERVICES LTD BEDRIFTSIDRETTSLAGET VEG OPPLANDSKE BETONGINDUSTRI AS BEDRIFTSIDRETTSLAGET LILLEHAMMER KWINTET NORGE AS SVV GUNNAR STUSDAL MASKIN DOKK HOLM AS OSLO KOMMUNE VELFERDSETATEN HJELLNES CONSULT FLORØ AS SUNNE ORGANISASJONER AS LEARN BY MOTION AS EPRO EIENDOMSUTVIKLING AS ONLIVE RESEARCH AS VESTRE TOTEN KOMMUNE KPMG AS BRAATEN MEDIEPRODUKSJON BIOPLAN NORGE AS SPOR 3 AS DTZ REALKAPITAL VERDIVURDERING AS TREDE ARKITEKTER AS GRANNES KARL MAGNE LOSBY GODS AS NORCON ENGINEERING AS GASTELUM ANDREA SKAUGEN MASKIN AS BRØDRENE HAGENBORG AS DEEP SEA ANCHORS AS ELLING WESTERÅS NORICOM NORD AS A-PRESSEN NASJONALT SALG AS WINSENTS ELEKTRO FRODE VINGELSGÅRD STRAND APRO TELE OG DATA AS TELENOR NORGE AS NOOMAS KRISTIANSUND AS BATNFJORD VASSVERK SA TC CONNECT AS ADVOKATFIRMA HAAKSTAD & CO DA PERDUCO AS ADVOKATFIRMAET LND & CO DA SEM SIKKERHET HOOTON R.D., PHD. APPLIED TRAFFIC LIMITED DANNEVIG FOTO AS BJØRG THORVIK HELGEN LANDSKAPS- OSLO MODELLVERKSTED ANS ARKITEKT MNLA REZIDOR HOTELS NORWAY AS TT-TEKNIKK AS HAGENTOFT HUS AB SOFTWARE INNOVATION ASA ERGONOMIKONSULENTENE AS PMC SERVI AS STEINAR JOHANSEN TRANSPORT AS TRL LIMITED POSTEN NORGE AS CARL FREDRIK EKKER BJØRN BRUVOLD T ANDERSEN INGENIØRTJENESTER ING S LINDEBERG AS STEIN FYKSEN AS THOMAS LØVDAHL SOLVANG OG FREDHEIM AS LERSTAD THOR HENNING ESON PAC NORGE AS LEGE GEIR FLATABØ TEMA ENK TERJE MAURING OLAV ERIK HAGEN AS ANDA & HIRTH ANS HYOP AS Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 87

UAB DET NORSKE VERITAS GATA REKLAME AS LEIF GJERDE BYGGEBISTAND AS SIV ING STENER SØRENSEN AS SELSKAPET GUDME STAD AS STAVANGER KOMMUNE SCANDINAVIAN MOTORCENTER HARDANGER OPPMÅLING AS NORSK TRAFIKKDIRIGERING AS K O MYHRE AS PIR II AS AALAND ARKITEKTKONTOR AS KLIMA 2020 AS FARLEIA FORLAG GJEVIK GRAND DRIFT AS NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND VAKT SERVICE ALARM & LÅS VESTFOLD AS AKERHAUG TERJE MOLDE KOMMUNE MAT & PERSONAL PARTNER AS CHRISTIN BASTIANSEN PETER BUTENSCHØN ARNE J ØVRETVEIT AS JANE SVERDRUPSEN KUNST NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON SOLHEIM OG JACOBSEN ARKITEKTER AS PRIKO REKLAME AS HEIS TEK BERGEN AS BYGGMESTER OG TAKSTMANN TORE FJELLSIKRING INTER HANDLING AS THEODORSEN VÅGHALSEN SKRIVERI HOTEL BERGEN AIRPORT AS COMPARTNER AS SANNE BETONGSAGING AS AANDERAA DATA INSTRUMENTS AS RAGN SELLS AS RICA HOTELLENE OSLO AS SOGN BEDRIFTSHELSETJENESTE STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN SIVILINGENIØRENE SJÅTIL & FORNÆSS SYLTE MASKINSTASJON AS KONGSVINGER AS RG OPPMÅLING CATO GEOTEKNIKK SOLBERG PROXLL AS ULRICH LINNEMANN SIGURD STAVE MASKIN AS SPK FORVALTNING JØSOK PROSJEKT AS ADVOKATFIRMAET KYRRE ANS AUTO METODIKK AS BYGGMESTER SAGEN AS SVEIN MAGNE SIRNES PORSGRUNN KOMMUNE FRISKVERNSFORETAKET VEGARD NILSEN GULBRANDSEN ROLF LANDSK ARK MNAL INGENIØRTJENESTER AS BRAVIDA NORGE AS TORSTEIN KJÆRVIK ELEKTRO VENTILASJON RØR NORGE AS NORICOM TOLKE- OG TRANSLATØR- XYZ OPPMÅLING AS TJENESTE AS KLARTEKST NILS PETTER SMEBY DATAMETRIX AS NORDRE EKRE GÅRD MARIT EKRE NORDVEST TAKST ING. ROLF BJERKESETH GØTZ AS DIMCO AS SOGNLAB AS FISKEHELSE OG MILJØ AS STATISTISK SENTRALBYRÅ FELIX KONFERANSESENTER AS A7 PRINT AS AKVATOR AS MACSIMUM DESIGN AS OPPEDAL ANITA GEOSOLUTIONS S.A.S DI SIMONE KJELL TOKVAM AS GIANNECCHINI & C. INGENIØR S J WIIK AS TROLLHEIMSLAB AS OSLO KOMMUNE BYANTIKVAREN ARNSTAD-HEGGENHOUGEN-HAGE AS PRINTTING PRODUKSJON AS NORSAM AS QUALITY SKJÆRGÅRDEN HOTEL OG NIVI ANALYSE AS BADEPARK AS RØDE KORS FØRSTEHJELP AS MILLSTREAM ASSOCIATES LIMITED CENTRUM BIRKEDAL TRAFIKKSKOLE AS KNUT HJELTNES SIVILARKITEKTER TRØNDERLINJEN AS MNAL AS STATENS FORURENSNINGSTILSYN ANLEGGDATA SØR AS PROFINOVA LYDLARS LARS-CHRISTIAN BAKKELUND VOSS OPPMÅLING AS BRØDRENE DAHL AS STEFFENSEN PETTER PROMO1 BERGEN AS AURE KOMMUNE-974619032 DOZERDRIFT AS DMT ALVDAL AS GEOVITA AS TORIL REDALEN BRO & TUNNELSELSKAPET AS PÅL VIGELAND 88 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

NORGES NATURVERNFORBUND G4S SECURE SOLUTIONS AS FORUM ETNIKO EIDE INGOLF GRESSMYR ASBJØRN UNIVERSITÄT STUTTGART EIDE OTTO DILIGENT GROUP AFRICAN (PTY) LTD ALTA KOMMUNE VEISKILTKONSULENTEN AS DIREKTORATET FOR ARBEIDSTILSYNET HITRA KOMMUNE EIKEN HARALD CHRISTIAN HOWDEN VILLY ASTRID SLEIRE LT KONSULTIT OY ELI HAGELUND OKKELMO JENSEN BJØRN - REINE PER SOLEM ARKITEKTKONTOR AS BERG KNUDSEN AS VANNLABORATORIET AS PER ARTHUR SOLLI TRØNDER- PLAN AS SKJERVØY ARBEIDSSAMVIRKE AS FILEMAIL AS ST OLAVS HOSPITAL HF ASTOR FURSETH NICOLAE BOGDAN TIDENS KRAV AS KVISVIKS KOMBINASJON MYCOTEAM AS SEMANTIX INTERPRETO AS GJØVIK KOMMUNE RÅDHUSKANTINA ANS SIV ING TORE NORDBY ERIK ROAR LOFTESNES SANDBERG OLE VRIO LÅS & NØKKEL AS KURT WATHNE SEHM HARALD BÜRO FÜR VERKEHRSÖKOLOGIE SOLLIHØGDA SKI OG SALONGSKYTTERLAG OTERA INFRA AS ANDREAS BJØRKLUND HØLMEBAKK CARL-VIGGO ARKITEKT SEG - SAMISK NÆRINGS-OG UTREDNINGS- ING JACOB REME AS SENTER AS TRONRUD ANLEGG AS TRE KOKKER VOSS AS AMDAHL JØRGEN TRAINOR ELSIKKERHET AS UMEÅ UNIVERSITET ASTRICS CATERING SERVICE SUNNLAB AS TV 2 AS RØRL.MESTER JAN YNGVE MATHISEN HOLTÅLEN KOMMUNE JAUKKURI MAARETTA SCAN-MATIC AS RICHARDSEN IDAR ROMSDAL JORDSKIFTERETT TURID WINTHER-LARSEN KLUBB 81 MELBY TOM BAIN PHILIP HARBOE LILLEJOD MATHIAS MØLLER UNDALL AS ANDENES SKOLEKORPS HARALD NESSET RÅDGIVING & SANDE KRO & HOTELL AS CONSULTING ELTRON AS FELLOWES NORGE AS SKIPPER WORSE AS OSCAR JANSEN ILLUSTRASJON HOVDMOEN HOTELLDRIFT AS OSKAR BRUGRAND AS LARS J BERGE GUNHILD KJESERUD-BØRNICH DOLMSUNDET HOTELL AS OMDAL SIV ELLEN TOM VAN DE VEN KRISTIANSUND KOMMUNE ICE NORGE AS MEDIAWEB RINGSAKER KOMMUNE SJÅTIL & FORNÆSS AS BRYN EIENDOM AS ING EGIL BRAADLAND AS EUREST PERSONALRESTAURANTER AS ABS ANDREASSENS BILSKOLE AS DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET RAINBOW HOTEL NORDLYS AS OG BEREDSKAP ØIEN & INDERGAARD AS UNIWEB AS LUNDQUIST PIANOSERVICE GRID STRATEGISK DESIGN AS BG SULDAL AS NEVERDAL SKOLEMILLSTREAM ANVIK CECILIE HØJ ASSOCIATES LTD WEB SYS AS SVV KANTINER RINGERIKS-KRAFT INDUSTRISERVICE AS ARCTIC TRANSLATIONS MARI HAEGSTAD MORFEUS AS TELIASONERA NORGE AS ROGALAND TAXI AS ONNINEN AS Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 89

SPØRSMÅL NR. 1113

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 15. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: tilført mer midler, og at disse skal brukes til å styrke «Politiet i Telemark sine rammer i 2013 er 3,5 tjenestene. mill. kr mindre enn det de var i 2012. Konsekvensene Når realiteten ute i den "virkelige" verden er en er at Politimesteren nå foreslår 9 uker sommerstengt helt annen enn det glansbildet regjeringen tegner. Vi ved Bamble Lensmannskontor. Dette er et av landets ser at det er stadig færre politifolk ute i operativ tje- største lensmannskontor. Flere andre lensmannskon- neste, samtidig som tilbudet ved lensmannskontore- torer i Telemark har også fått melding om mulig som- ne er redusert både i forhold til åpningstid og tjenes- merstenging. Dette betyr at tilbudet til kundene vil bli ter man kan få hjelp til der. Dette er en utvikling som langt dårligere. ikke kan fortsette. Mener statsråden at dette er forsvarlig, og ser statsråden at dette vil gå ut over bl.a. straksetterfors- Svar: kning og tjenester til publikum?» Det er Politidirektoratet som fordeler bevilgningene til politidistriktene. Tildelt ramme til Telemark BEGRUNNELSE: politidistrikt har økt fra 292 mill. kroner i 2012 til Bamble Lensmannskontor er et av landets største 302 mill. kroner i 2013. lensmannskontor. Politidirektoratet har opplyst følgende i forbin- Rammene til Politiet i Telemark er 3,5 millioner delse med representantens spørsmål: lavere i 2013 enn det de var i 2012. Allikevel frem- Døgnberedskapen i Bamble ivaretas av Grenland stilles det og argumenteres det med at Politiet i Tele- driftsenhet og operasjonssentralen i politidistriktet. mark i 2013 har fått tilført 5 nye stillinger. Men hvor- For å sikre tilfredsstillende vakt- og beredskapsfunk- dan man skal kunne få ansatt 5 nye polititjeneste- sjoner i Telemark politidistrikt sommeren 2013, an- menn, samtidig som rammen for 2013 er redusert settes 22 ferievikarer på driftsenhetene. Samtidig vil med 3,5 millioner i forhold til rammene for 2012 er Lensmannskontorer være helt eller delvis stengt un- et stort spørsmål. Politimesteren i Telemark har tatt der sommerferieavviklingen. Dette gjøres for å fri- dette opp med POD og jeg forutsetter at også Statsrå- gjøre operativt personell, og dermed sikre at også er- den er klar over dette. Dette kuttet innebærer at Poli- farne mannskaper med tilstrekkelig kompetanse er på timesteren i Telemark har fått en enda vanskeligere jobb gjennom sommeren. budsjettsituasjon, og hun må derfor prioritere bruken Jeg har tillit til at politimesterens disponering av av midlene sine svært strengt. Jeg er også kjent med ressursene gir en tilfredsstillende polititjeneste og at det er sendt ut melding til flere av lensmannskon- publikumsservice i hele politidistriktet sommeren torene i fylket, med beskjed om at det vil bli sommer- igjennom. stengt. Dette betyr at store deler av fylket vil få et Vedlagt følger oversikt som viser bevilgning for langt dårligere tilbud til publikum i mange uker i 2013, kompensasjon for lønns- og prisstigning for sommer. Jeg syns derfor det er merkelig at justismi- 2013, antall årsverk per 31.12.2012 og antall nye po- nisteren fortsetter å skryte av at politidistriktene er litiårsverk fordelt i 2013 for politidistriktene. Tallene for Telemark politidistrikt framgår av linje elleve under kap. 440. 90 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Bevilgning for Kompensasjon for Antall årsverk Antall årsverk pr Politidistrikt 2013 lønns- og prisvekst fordelt i 2013 31.12.2012

Kap. 441 Oslo politidistrikt 2 059 343 000 68 091 000 70 2 555

SPØRSMÅL NR. 1114

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 11. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden orientere om regjeringens arbeid Noreg har oppnådd gode resultat i avfallspolitik- for å styrke gjenvinningen av tekstilavfall?» ken. Mange verkemiddel og tiltak er på plass, mellom anna gode produsentansvarsordningar. Vårt ge- BEGRUNNELSE: nerelle nasjonale mål om å gjenvinne 80 prosent av avfallet vårt er nådd, og måloppnåinga var i 2011 på Energi- og miljøkomiteen har ved flere anlednin- 87 prosent. Dette er svært positivt, samstundes som ger etterlyst en mer aktiv politikk når det gjelder det framleis er behov for å vidareutvekle avfallspoli- gjenvinning av tekstilavfall, uten at dette har blitt tikken på enkelte område. fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Avfallsmeng- Når det gjeld tekstilar, skjer det ei betydeleg inn- den fra 2006 av tekstiler som kastes har økt for hvert samling gjennom frivilleg innsats. Berekningar viser år. I år 2012 ble mengden av tekstiler som ble kastet samtidig at det er eit potensial for å samle inn ein i Oslo og Akershus anslått til å være omlag 20-25.000 større del av tekstilavfallet, særleg frå hushaldninga- tonn. Av dette ble ca. 8.000 tonn samlet inn. Noe av ne, og at ein større del av dette avfallet kan gå til om- dette ble solgt i Fretex butikker. I hovedsak ble bruk og materialgjenvinning. mengden av innsamlede tekstiler i Oslo og Akershus Miljøverndepartementet arbeider no med ein av- sendt til utlandet for sortering, ombruk og forbren- fallsstrategi der status på avfallsfeltet blir gjennom- ning. Når det gjelder avviket mellom tekstiler som gått og der behovet for ytterlegare tiltak og verkemid- ble samlet inn og det som ble kastet - 12-17.000 tonn del vil bli gjennomgått. - er det rimelig å anta at det meste gikk til deponi og Nye tiltak og verkemiddel overfor tekstilavfall forbrenning. vil bli vurdert i denne strategien.

SPØRSMÅL NR. 1115

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 11. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell av fornybardirektivet som ikke allerede er gjennom- ført i andre deler av norsk regelverk. Høringen er fortsatt i prosess. Spørsmål: Samtidig som forslaget gikk på høring avgjorde «I et høringsforslag fra Klif vedrørende krav til regjeringen at det nasjonale omsetningspåbudet for biodrivstoff og flytende biobrensel, foreslås det at det biodrivstoff blir opprettholdt på dagens nivå på 3,5 nasjonale omsetningskravet for innblanding av bio- prosent samtidig som bærekraftskriteriene blir inn- drivstoff skal opprettholdes på 3,5 %. ført, jamfør pressemelding fra Miljøverndepartemen- Har regjeringen tatt noen beslutning om ytterli- tet 17. januar i år. Regjeringen har ikke tatt noen kon- gere opptrapping?» kret beslutning om ytterligere opptrapping. Som det fremgår av klimameldingen vil en økning av omset- ningspåbudet avhenge av at bærekraftskriteriene er Svar: tilfredsstillende og at det er opparbeidet erfaring med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har et- dem. Her vil særlig den videre utviklingen i EUs bæ- ter oppdrag fra Miljøverndepartementet i vinter sendt rekraftskriterier være viktig. Utviklingen av kriterier på høring forslag om forskrift for innføring av forny- for bærekraft for biodrivstoff internasjonalt har tatt bardirektivets krav om biodrivstoff, bærekraftskrite- mer tid enn ventet, samtidig som det de siste årene rier m.v. Dette innebærer innføring av de siste delene har kommet mer kunnskap om mulige negative ef- 92 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 fekter av arealbruk. Det har særlig vært uro knyttet til kan gi store klimagassutslipp. Europakommisjonen indirekte klimagasseffekter. For eksempel kan økt la i høst fram et forslag til endringsdirektiv om hånd- bruk av eksisterende jordbruksareal til dyrking av bi- tering av de indirekte effektene av arealbruk. Forsla- odrivstoffvekster fortrenge dagens matproduksjon. get er tidlig i prosessen ennå, og vi vil følge nøye med Dette kan igjen øke presset på å dyrke nye arealer på den videre utviklingen på feltet. som skog eller torvjord. Slike indirekte arealeffekter

SPØRSMÅL NR. 1116

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 17. april 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden redegjøre for hvilke oversikter For å forsøke å gi et godt svar på spørsmålet, vil Innovasjon Norge opererer med med hensyn til reali- jeg først orientere om hvilke rapporteringskrav Inno- serte og urealiserte tap på lån og garantier, samt frem- vasjon Norge er underlagt og hvilke oversikter Inno- legge en oversikt over lån/tilskudd Innovasjon Norge vasjon Norge utarbeider i dag. Deretter vil jeg legge har måtte avskrive som tap (realiserte og urealiserte) frem oversikter fra Innovasjon Norge som viser rea- de siste tre år, fordelt på lån og garantier, bransje, re- liserte og urealiserte tap for de ulike ordningene. Tal- gion og programområde?» lene er basert på avlagte regnskap for 2010 og 2011, og foreløpig regnskap for 2012. For omtale av de uli- BEGRUNNELSE: ke ordningene og ordinær rapportering, viser jeg til de årlige budsjettproposisjonene. Når det gjelder Inn- Innovasjon Norge (IN) tilbyr fem tjenestetyper: ovasjon Norges tilskuddsvirksomhet, påløper ikke finansieringstjenester, kompetansetjenester, rådgiv- Innovasjon Norge tap på samme måte som for låne- ningstjenester, nettverkstjenester og profileringstje- ordningene, og jeg går derfor ikke nærmere inn på det nester. her. Ifølge årsrapporten for 2011 hadde IN et netto tap Innovasjon Norge er et særlovsselskap, og lov på utlån på 41,2 mill. kroner, som i sin helhet var re- om Innovasjon Norge § 33 angir at selskapet skal føl- latert til lavrisikoordningen. ge regnskapsloven. Selskapet følger deretter Finans- Tilsvarende tall for 2010 var netto tap på utlån på departementets Forskrift om årsregnskap m.v. for 40,2 mill. kroner, hvorav 6,1 mill. kroner var knyttet banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, til Såkornfondene og 34,1 mill. kroner til lavrisiko- med de modifikasjoner som er nødvendig ut fra at ordningen. Innovasjon Norge har virksomhet utover bankvirk- Nettstedet E24 hadde 3. april 2013 en artikkel somheten. Selskapet har oppstillingsplan for resultat med følgende overskrift: "Giske åpner for konkursre- og balanse og noter som gjelder for banker generelt. gister". Innovasjon Norge har som følge av regnskapslo- - Vi gjør store digitaliseringsfremskritt med ven og årsregnskapsforskriften for banker, m.v., de Brønnøysundregisteret. Så vi får se. Kanskje kan det samme opplysninger, herunder noter, i årsregnskapet være en idé å koble det opp mot Innovasjon Norge, som øvrige norske banker. Dette betyr at Innovasjon slik at vi kan få et sømløst system, uttaler nærings- og Norge i sitt årsregnskap bl.a. informerer om: handelsministeren til E24. - Dette forutsetter at vi ikke skaper mer byråkrati. – Prinsippene for verdsettelse av utlån, herunder Det er veldig lett for politikere å kreve store prinsippene for nedskrivning av individuelle ut- mengder dokumentasjon på kryss og tvers, men det lån og grupper av utlån kan gå ut over effektiviteten og det vi faktisk får ut av – Prinsippene for resultatføring av renteinntekter pengene som Innovasjon Norge forvalter, legger han – Finansiell markedsrisiko/renterisiko til. – Kredittrisiko Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 93

– Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt Tap som belaster resultatregnskapet nedskrivning for tap Innovasjon Norge har flere ulike låneordninger. – Spesifikasjon av periodens endringer i nedskriv- De to hovedgruppene er lavrisikolån og innovasjons- ninger på utlån lån/risikolån. Lavrisikolåneordningen regnskapsfø- – Spesifikasjon av balanseposter utlån res som utlån i banker generelt, det betyr at lavrisiko- – Renter på utlån låneordningen har egenkapital og at tapene belastes – Tap på utlån og garantier, med underliggende resultatregnskapet. spesifikasjoner Innovasjons-/risikolåneordningene er annerledes – Tapsdekning for de ordninger som har tapsfond enn lavrisikolåneordningen. Risikolåneordningene har ikke egenkapital, men det bevilges avsetninger til Som særlovsselskap er Innovasjon Norge ikke tapsfond. Brutto tap på ordningene dekkes av taps- underlagt lov om finansierings-virksomhet og finans- fond, slik at netto tap blir et nullresultat. Renteinntek- institusjoner. Kontroll kan utføres av Riksrevisjonen, tene skal dekke ordningenes kostnader og det over- og Innovasjon Norge har ekstern og intern revisor. skytende tilbakeføres til eierne hvert år. Innovasjon Norge legger imidlertid opp til å følge sentrale retningslinjer som er fastsatt for finan- Til og med 2011 hadde såkornfondordningen sieringsinstitusjoner i den grad dette lar seg tilpasse netto tap i Innovasjon Norges resultatregnskap. I for Innovasjon Norge på en praktisk måte. Prop. 1 S (2011-2012) ble det presisert at: ”Såkorn- fondene er en statlig ordning hvor statens interesser Orientering fra Innovasjon Norge om praksis for er forvaltet av Innovasjon Norge. Det er derfor en un- regnskapsføring derliggende forutsetning at tap utover tapsfond ikke skal belaste Innovasjon Norges regnskap og egenka- Den regnskapsmessige behandlingen av tap på pital.” Fra 2012 bokføres derfor en tapsdekning i Inn- utlån og garantier i Innovasjon Norge er så langt det ovasjon Norges regnskap, slik at netto tap for såkorn- er mulig tilpasset prinsippene i FOR 2004-12-21 nr. fondordningen blir et nullresultat. 1740: ”Forskrift om regnskapsmessig behandling av ut- Oversikt over tap på lån og garantier lån og garantier i finansinstitusjoner”, fastsatt av Fi- nansdepartementet. Innovasjon Norge opplyser at helhetsbildet av Det gjennomføres individuelle nedskrivninger2 tap på lavrisikolån er at tapene er moderate, godt for lavrisikolån og risikolån/garantier. Gruppevise innenfor budsjettene og nær tapsnivåene i bankene, nedskrivninger3 gjennomføres kun for lavrisikolån, og at helhetsbildet av tap på risikolån er at disse er da risikolån/garantier har tapsfond som er ment å ganske nær budsjetterte tall og innenfor forutsatt ni- skulle dekke fremtidige tap. vå. Under følger Innovasjon Norges innspill om tap Innovasjon Norge foretar beregning av tap to på låne- og garantiordningene. ganger per år i forbindelse med utarbeidelse av halv- årsregnskap og årsregnskap. Styret får i denne for- Lavrisikolån er å sammenligne med banklån bindelse en redegjørelse for tap på utlån. Regnskapet Innovasjon Norges største låneordning er lavrisi- viser tapene på aggregert nivå. Innovasjon Norge le- kolåneordningen, hvor det er forutsatt at Innovasjon verer for øvrig omfattende års- og halvårsrapporte- Norge skal dekke alle kostnader, inkl. tap på utlån, ring til departementene om virksomheten. For så- over rentemarginen. Kravet er at låneordningen dri- kornvirksomheten leveres i denne forbindelse en de- ves på markedsmessige betingelser, og Innovasjon taljert, ikke offentlig, rapport. Tapsrapporteringen er Norge skal betale utbytte til staten på inntil 75 pst. av for øvrig i disse rapportene på aggregert nivå. overskuddet. Nærings- og handelsdepartementet og Kommu- Lavrisikolån fremstår i markedet tilsvarende or- nal- og regionaldepartementet får i tillegg en oversikt dinære banklån. Lånene benyttes i stor grad til å dele over situasjonen for de ulike tapsfondene. langsiktig risiko med bankene, og slike lån er da også regelmessig gitt basert på deling av langsiktig belå- ning med bankene, og på sideordnede sikkerheter. Om lag to tredjedeler av utlånene er i distriktsområ- der. Låneordningen har et tyngdepunkt mot landbruk, fiskebåtfinansiering, industri og tjenesteyting 2. Individuelle nedskrivninger fastsettes ved gjennomgang av konkrete engasjementer der det har oppstått en tapshendelse. (jf. at Statens Landbruksbank, Statens Fiskarbank og Tap beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og Industribanken er fusjonert inn i Innovasjon Norge). neddiskontert verdi av forventet kontantstrøm på det enkelte Innovasjon Norge har en portefølje av løpende lån. 3. Gruppevise nedskrivninger beregnes ut fra kalkulert risiko i lavrisikolån per 31. desember 2012 på brutto om lag porteføljen. 12,5 mrd. kroner. Det ble i 2012 utbetalt nye lån for 94 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 om lag 1,8 mrd. kroner, som var litt mer enn nedbe- ledes bli tilbakeført til Nærings- og handelsdeparte- talingene på løpende lån. Porteføljen av lavrisikolån mentet for landsdekkende risikolåneordninger og om økte dermed med ca. 430 mill. kroner i 2012. lag 17 mill. kroner vil bli tilbakeført for distriktsret- Innovasjon Norge regner med at lavrisikolåne- tede risikolåneordninger. ordningen i gjennomsnitt kan bære tap på utlån i stør- Tapsfondene etableres ved at det i hvert enkelt lå- relsesorden 0,5 pst. av utlånsporteføljen, og det var i netilsagn gjøres en vurdering av risikoen knyttet til 2012 budsjettert med tap på slike lån på 60 mill. kro- låneforholdet. Ved tilsagn om innovasjons-/risikolån ner. Som regnskapet viser ble bokførte tap mindre, eller garantier foretas en avsetning til tapsfond til med tap på om lag 25 mill. kroner, tilsvarende om lag dekning av fremtidige tap. Avsetningen dekkes av 0,2 pst. av utlånsporteføljen. Tap på utlån på lavrisi- tildelte tilskuddsrammer. Størrelsen fastsettes nor- kolån de tre siste årene har vært 34 mill. kroner i malt ut fra kalkulert risiko i det enkelte prosjekt. Inn- 2010, 41 mill. kroner i 2011 og 25 mill. kroner i ovasjon Norge må sørge for at tap som oppstår over 2012. tid på lånene er innenfor rammen av foretatt taps- Lavrisikolåneordningen hadde negative regn- fondsavsetninger. skapsresultater i forbindelse med vanskelighetene i Regelverk for låneordningene fra Nærings- og næringslivet rett etter tusenårsskiftet. Siden etable- handelsdepartementet og Kommunal- og regionalde- ringen av Innovasjon Norge i 2004 har resultatene partementet sier at: ”Innovasjon Norge skal hvert år imidlertid vært på plussiden. Lavrisikolåneordningen vurdere tapsfondets størrelse opp mot anslått risiko i har de tre siste årene hatt et overskudd etter tap på ut- låneporteføljen og etterfylle tapsfondet dersom dette lån på henholdsvis 4 mill. kroner (2010), 63 mill. kro- avviker negativt med mer enn ti prosentpoeng. Næ- ner (2011) og 139 mill. kroner (2012). rings- og handelsdepartementet skal informeres dersom avviket er på mer enn 5 prosentpoeng, slik at Risikolåneordningene er subsidierte låneordninger eventuelle tiltak kan settes inn på et tidlig tidspunkt.” Landsdekkende innovasjonslån og distriktsrette- Per 31. desember 2012 har tapsfondene for de de risikolån er de to dominerende risikolåneordnin- største risikolåneordningene, landsdekkende innova- gene Innovasjon Norge forvalter, med en portefølje sjonslån/garantier og distriktsrettede risikolån en av landsdekkende innovasjonslån på henholdsvis 1,4 overdekning (tapsfondet er større enn nåværende mrd. kroner i 2010 og 1,5 mrd. kroner i 2011 og vurdering av risiko i restlåneporteføljen) på 18 pro- 2012, og med en portefølje av distriktsrettede risiko- sentpoeng. lån på 1,3 mrd. kroner i 2010 og 1,2 mrd. kroner i Ut fra det regimet som er etablert og den risiko- 2011 og 2012. Landsdekkende og distriktsrettede ga- profil disse låneordningene representerer vil det i rantier forvaltes sammen med disse ordningene, og normalår oppstå tap tilsvarende om lag 5 pst. av por- ordningene har felles tapsfond. teføljen. Tapene for de landsdekkende innovasjons- Risikolåneordningene er subsidierte låneordnin- låne- og garantiordningene, som Innovasjon Norge ger med bakgrunn i at det er lagt opp til at låneord- forvalter på vegne av Nærings- og handelsdeparte- ningene skal kunne påta seg høyere risiko enn kom- mentet, tilsvarte i 2012 4,6 pst. av porteføljen. Til- mersielt forsvarlig, og at tapene som oppstår på den- svarende tall for distriktsrettede risikolån og garanti- ne ordningen dekkes av bevilgede tapsfond. Renteni- er er 4,8 pst. I sum var utlånstapene på disse ordnin- vået er 2-3 prosentpoeng høyere enn de beste vilkåre- gene i tråd med budsjettet. ne for lavrisikolån. Tap på utlån på disse låne- og garantiordningene Risikolåneordningene dekker løpende kostnader de siste tre år har vært 130 mill. kroner i 2010, 91 knyttet til forvaltningen av låneordningene over ren- mill. kroner i 2011 og 134 mill. kroner i 2012. temarginen, men tap på utlån dekkes av tapsfond. I den grad marginen overstiger løpende forvaltnings- Tap på lån og garantier fordelt på ordning kostnader tilbakeføres nettoen til oppdragsgiverne, Under følger det oversikter fra Innovasjon Norge henholdsvis Nærings- og handelsdepartementet og med detaljerte oversikter over selskapets tap fordelt Kommunal- og regionaldepartementet ved fylkes- på ordning, geografi og bransje, for henholdsvis kommunene. Fra 2012 vil om lag 24 mill. kroner så- 2012, 2011 og 2010. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 95

Bokførte individuelle tap1 på utlån og garantier i 2012 fordelt på fylke (distriktskontor)2

1 Bokførte tap er summen av konstaterte tap i løpet av året, og endringene i nedskrevet verdi i forhold til forrige årsavslutning. 2 Forkortelser brukt i tabellene: – LAV er lavrisikolån til industri og tjenesteyting – GFL er lavrisikolån til fiskeflåte – LAL er lavrisikolån til landbruk – LRL er landsdekkende innovasjonslån (risikolån) – LGA er landsdekkende garantier – RRL er distriktsrettet låneordning (ytes ikke nye slike lån lenger) – DRL er distriktsrettede risikolån – DGA er distriktsrettede garantier – BRL er risikolån landbruk

Bokførte individuelle tap på utlån og garantier i 2011 fordelt på fylke (distriktskontor)

96 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Bokførte individuelle tap på utlån og garantier i 2010 fordelt på fylke (distriktskontor)

Bransjemessig fordeling av tap Landsdekkende innovasjonslån og garantier Under følger en oversikt over den bransjemessi- (Nærings- og handelsdepartementet) ge fordelingen av individuelle bokførte tap (tall i Bransje 2010 2011 2012 mill. kroner). Fiske og oppdrett 7 27 10 Lavrisikolån (Nærings- og handelsdepartementet) Industri og tjenesteyting 73 24 60 Bransje 2010 2011 2012 Sum 80 51 70 Jordbruk/skogbruk 6 14 0 Grunnen til at tallene for de tre risikolåneordnin- Fiske og oppdrett 4 0 6 gene over ikke stemmer helt overens med de tidligere Industri og tjenesteyting 8 25 28 refererte tapstallene, er at sistnevnte også omfatter Sum 18 39 34 mindre tap på risikolåneordninger som er under avvikling. Risikolån landbruk (Landbruks- og matdepartementet) Innovasjon Norges lån til såkornfond Bransje 2010 2011 2012 Statens interesser i såkornordningene forvaltes av Innovasjon Norge og de regnskapsmessige opp- Jordbruk/skogbruk 2 3 4 lysningene nedenfor er basert på selskapets rapportering. Ordningene skal stimulere til private investerin- Distriktsrettede risikolån og garantier (Kommunal- ger i bedrifter i tidlig fase. Bedriftene det investeres og regionaldepartementet/fylkeskommunene) i, skal også tilføres kompetanse. Alle eksisterende så- Bransje 2010 2011 2012 kornfond er privat eiet og forvaltes av de private ei- Fiske og oppdrett 25 11 6 erne på kommersiell basis. Innovasjon Norge har tilført kapital til de eksiste- Industri og tjenesteyting 27 35 51 rende såkornfondene som ansvarlige lån med forfall Sum 52 46 57 for hovedstol og akkumulerte renter etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. De tilbakebetalte avdragene skal tilbakeføres til statskassen. Til og med 2011 hadde Innovasjon Nor- ge fått tilbakeført 79 mill. kroner i forskuddsinnbeta- linger fra såkornfondene. Dette beløpet ble vedtatt Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 97 tilbakeført til statskassen gjennom behandlingen av kroner). Ved utgangen av 2012 var 145,2 mill. kroner revidert nasjonalbudsjett 2012. Tilbakebetalingene av hovedstolen tapsført utover tapsfond. Tilsvarende kommer som følge av avhendinger av porteføljesel- for 2011 var 164,7 mill. kroner og for 2010 142,2 skaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon mill. kroner. Konkursen i Såkorninvest Innlandet i Norge, blir de plassert på en ikke-rentebærende kon- 2007 ga en dividende til Innovasjon Norge på 2,4 to i Norges Bank, slik at rentene på disse midlene til- mill. kroner. I forbindelse med revidert nasjonalbud- faller staten. sjett 2010 ble tapsfondet økt med 23,8 mill. kroner til Tap på de ansvarlige lånene består dels av kon- dekning av Innovasjon Norges engasjement (inkl. ak- staterte tap4 og dels av individuelle nedskrivninger. kumulerte renter) med Såkorninvest Innlandet. Så- Konstaterte tap innenfor 25 pst. av utbetalte lån dek- korninVest ble avviklet i 2011. Innovasjon Norge kes av etablerte tapsfond, som Stortinget allerede har hadde totalt 63,8 mill. kroner utestående ved avvik- bevilget midler til. Konstaterte tap utover dette dek- lingen, fordelt med 44,2 mill. kroner i lån og 19,6 kes av særskilte bevilgninger fra staten. mill. kroner i renter. Av dette ble 1,8 mill. kroner til- Helhetsbildet av tapene i gruppen av fond oppret- bakebetalt og 11,1 mill. kroner ble dekket av tidligere tet i 1997 og 2000 er at tapene er høye, og langt større bevilget tapsfond. I forbindelse med revidert nasjo- enn forventet ved etableringen av fondene, mens ta- nalbudsjett 2012 ble det bevilget 50,9 mill. kroner til pene i fondene etablert etter tusenårsskiftet så langt dekning av tap etter avviklingen. etter Innovasjon Norges kan sies å være i tråd med forventningene. Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004 Det er opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fond opprettet i 1997 og 2000 Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkorn- fond i Namsos. Ordningen har en økonomisk ramme fond og fire regionale fond som dekker henholdsvis på 996,5 mill. kroner hvorav 642,7 mill. kroner er i Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I form av ansvarlig lån fra Innovasjon Norge. Det er til 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Øst- ordningen knyttet tapsfond på 25 pst. av utlånet fra landet. Kommitert kapital under ordningen er 776 Innovasjon Norge. Det er ikke påløpt tap på lånene ut mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlige lån fra staten over det som er satt av til tapsfond. (388 mill. kroner). Ett fond er konkurs og et er avviklet. Landsdekkende fond opprettet i 2005 Ved utgangen av 2012 hadde Innovasjon Norge Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen utbetalt 378,4 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilsvaren- og Trondheim. Ordningen har en økonomisk ramme de for 2011 var 374,9 mill. kroner og for 2010 367,2 på 1 379,2 mill. kroner fordelt på fire fond hvorav mill. kroner. Tilhørende tapsfond ved utgangen av 667 mill. kroner er i form av ansvarlig lån fra Innova- 2012 utgjorde 94,6 mill. kroner (25 pst. av 378,4 mill. sjon Norge. Det er til ordningen knyttet tapsfond på 25 pst. av utlånet fra Innovasjon Norge. Det er ikke 4. Konstaterte tap gjennomføres når det med endelig virkning kan fastslås at tap har oppstått, for eksempel etter godkjent påløpt tap på lånene ut over det som er satt av til taps- gjeldssanering eller avslutning av konkursbo. fond.

Oppsummert bilde av tap på såkornfondene – akkumulerte tall i 1 000 kroner Utbetalte ansvarlige lån Bokførte tap 2012 2011 2010 2012 2011 2010 Fond opprettet i 1997 og 2000 304 175 344 875 367 165 12 365 28 092 45 052 Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004 388 064 338 164 274 500 30 175 10 933 6 386 Landsdekkende fond opprettet i 2005 484 390 415 890 337 390 21 221 11 676 10 762 Totalt 1 176 629 1 098 929 979 055 63 761 50 701 62 200 98 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1117

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 12. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: selvangivelsen i Norge, vil således avhenge av skat- «Mange norske pensjonister har kjøpt bolig eller teavtalen mellom Norge og den aktuelle staten. feriested i andre land enn Norge. Etter skatteavtalen mellom Norge og henholdsvis Spania, Thailand og Kypros, kan inntekt fra fast eien- I hvilken grad kan pensjonister som har gjort det- dom beskattes både i den stat hvor eiendommen lig- te trekke fra gjeldsrenter på selvangivelsen i Norge ger (kildestaten), og i skattyterens hjemstat. Videre knyttet til slike eiendomskjøp i Spania, Thailand, Ky- følger det av disse skatteavtalene at skattyters hjem- pros og Pakistan?» stat skal gi fradrag (kredit) for den skatt som er betalt i kildestaten for å unngå dobbeltbeskatning. Dette Svar: innebærer at en skattyter som er bosatt i Norge, og Jeg antar at du med “norske pensjonister” sikter som eier fast eiendom i Spania, Thailand eller på Ky- til pensjonister som er skattemessig bosatt i Norge, pros, vil få fullt fradrag for sine gjeldsrenter ved den og som følgelig har alminnelig skatteplikt hit. norske ligningen. Skattytere med alminnelig skatteplikt til Norge Også etter skatteavtalen mellom Norge og Pakis- har i utgangspunktet full fradragsrett for alle gjelds- tan kan inntekt fra fast eiendom i utgangspunktet be- renter ved den norske ligningen. Hvis skattyter erver- skattes både i kildestaten og i skattyters hjemstat. For ver fast eiendom i utlandet, vil imidlertid retten til Norges vedkommende bygger imidlertid denne avta- fradrag begrenses dersom inntekten av den faste ei- len på unntaksmetoden for å unngå dobbeltbeskat- endommen er unntatt fra beskatning i Norge etter ning. Norge som hjemstat skal således unnta fra be- skatteavtale med den andre staten. skatning inntekt som i henhold til avtalen kan skattlegges i Pakistan. Dette innebærer at en skattyter som Begrunnelsen for fradragsbegrensningen er sym- er bosatt i Norge, og som eier fast eiendom i Pakistan, metrihensyn, og begrensningen gjelder derfor bare kun vil få begrenset fradrag for sine gjeldsrenter ved der Norge har fraskrevet seg beskatningsretten til den den norske ligningen. faste eiendommen i utlandet. Dersom den aktuelle Fradragsbegrensningen skjer etter en nærmere skatteavtalen bygger på kreditmetoden, vil inntekt av angitt fordelingsnøkkel. For skattytere som ikke har den faste eiendommen komme til beskatning i Norge, regnskapsplikt, utgjør fordelingsnøkkelen forholdet og rentene vil da fullt ut være fradragsberettiget ved mellom ligningsmessig verdi av den faste eiendom- den norske ligningen. Det samme gjelder der det ikke men i utlandet, og ligningsmessig verdi av skattyters foreligger skatteavtale med den aktuelle staten. I dis- samlede formue. Den delen av gjeldsrentene som et- se tilfellene har Norge ikke fraskrevet seg beskat- ter fordelingsnøkkelen faller på utlandet, er ikke fra- ningsretten til den faste eiendommen i utlandet, og dragsberettiget i Norge. Dersom verdien av skattyters symmetrihensyn tilsier da full fradragsrett for gjelds- eiendom i utlandet utgjør 1/3 av skattyters totale for- rentene ved den norske ligningen. mue, vil skattyters rett til fradrag ved den norske lig- I hvilken grad en pensjonist som er bosatt i Nor- ningen begrenses til 2/3 av skattyters samlede gjelds- ge, og som eier fast eiendom i Spania, Thailand, Ky- renter. pros eller Pakistan, kan trekke fra gjeldsrenter på Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 99

SPØRSMÅL NR. 1118

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 12. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: opplæring eller støttekontakt, er kommunale tjenes- «Mener statsråden at det er akseptabelt med en ter som skal bidra til å utvikle og styrke evnen til å praksis i kommunene som bidrar til at rusmisbrukere mestre hverdagen og boforholdet. En undersøkelse som har gjennomført langtidsbehandling blir sendt fra 2011 viser at det i flere kommuner er utstrakt og tilbake til bomiljø der de selv mener risikoen for til- økende bruk av slike tilbud. bakefall er stor, og hvordan vil statsråden forklare en I Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje – bu – leve, slik praksis, som åpenbart strider med intensjonen i har regjeringen varslet at vi vil legge frem en bred og lov om helsefremmende og forebyggende arbeid i langsiktig strategi for det boligsosiale arbeidet. An- kommunen?» svaret for å gi folk hjelp til å skaffe bolig og å yte ulike tjenester sorterer under flere sektorer, både i den BEGRUNNELSE: kommunale og den statlige forvaltningen. Samarbeid Jeg er kjent med at en tidligere rusmisbruker har på tvers er derfor en utfordring på alle nivå. Strategi- fått tilbud om en kommunal utleiebolig. I vedtaket en skal samle og målrette den offentlige innsatsen. står det: «Det gis i utgangspunktet bare ett tilbud, og Den skal synliggjøre ansvarsforholdene i det boligs- det er svært strenge regler for hva som er saklig grunn osiale arbeidet generelt og innenfor de enkelte inntil å avslå et tilbud. Dersom du avslår tilbudet vil det- satsområder spesielt. Strategien skal også tydeliggjø- te medføre at du blir strøket fra ventelisten.» Jenta rere hvilke virkemidler som kan anvendes for å hjelpe agerer på at hun blir tildelt en plass som hun uttryk- dem som sliter i boligmarkedet. kelig har gitt beskjed om at hun ikke ønsker, da hun Representanten henviser i sitt spørsmål til en en- tidligere har opplevd flere psykiatriske akuttinnleg- keltsak. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke har in- gelser, selvmordsforsøk og overdoser der og dermed struksjonsmyndighet eller overprøvelsesadgang når mener bestemt at dette vil gi henne tilbakefall. det gjelder hvordan tjenesten er organisert eller når Lov av 2011-06-24 nr. 30(Lov om kommunale det gjelder behandlingstilbudet som ytes til den en- helse- og omsorgstjenester m.m.) § 3.3, sier om Hel- kelte pasient/bruker. sefremmende og forebyggende arbeid at "Kommu- På et generelt grunnlag vil jeg imidlertid fremhe- nen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester ve viktigheten av at kommunene og behandlingstilta- fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og ket samarbeider om et best mulig behandlingsforløp, sosiale problemer". Jeg stiller spørsmål ved forsvar- herunder en konkret vurdering av bolig etter endt be- ligheten når man velger å flytte mennesker til adres- handling. Dette bør være tema i de samarbeidsavtaler ser de historisk sett har dårlige erfaringer med, ikke kommunene inngår med sykehusene i forbindelse minst når den enkelte bruker selv frykter tilbakefall. med samhandlingsreformen. At mennesker risikerer å havne på gata fordi de blir I pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og strøket fra ventelisten om de takker nei til dette tilbu- omsorgstjenesteloven heter det at tjenestetilbudet så det, er ikke akseptabelt. langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasi- Viser samtidig til at Nordlandsforskning tidligere enten, og at det skal legges stor vekt på hva pasienten i år går ut med et notat som sier det stikk motsatte, mener. I avgjørelsen av hvor brukeren skal tilbys bo- nemlig at "En trygg bolig gir mindre rus" (NF-notat lig, må derfor den enkeltes vurderinger veie tungt og 1001/2013). hensyntas innenfor de rammene kommunen har til rå- dighet. Svar: Vi har forenklet klagereglene og lagt til rette for Egnet bolig gir den enkelte trygghet og vil ofte et felles klagesystem for de kommunale helse- og være en forutsetning for at andre tjenester vil være omsorgstjenestene. Vi har også utvidet pasient- og virksomme. Bistand med bolig kan være viktig for å brukerombudenes mandat til å omfatte de kommuna- få god effekt av behandling. Mange rusavhengige har le helse- og omsorgstjenestene, i tillegg til spesialist- ikke egnet bolig eller kan ha vanskeligheter med å helsetjenester. Jeg vil derfor sterkt oppfordre brukere mestre et boforhold. Oppfølging og bistand i form av som ikke er fornøyd med kommunenes tjenestetilbud personlig assistanse, som omfatter praktisk bistand, til å klage. 100 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1119

Innlevert 4. april 2013 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 11. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: kehusene planlegger også ytterligere tiltak. Iverksat- «I 2008 kom rapporten hvor Helsetilsynet kom te og planlagte tiltak innebærer blant annet styrket le- med knusende kritikk om uverdige forhold ved akutt- gekompetanse, innføring av nye systemer for haste- mottakene. Den var klar på at behandlingen var ufor- gradsvurdering, og regelmessig trening og kompe- svarlig til tider. tanseheving. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt Det er et ansvar for det enkelte sykehus å sikre at siden denne rapporten kom?» uerfarne leger får nødvendig veiledning, og at mer er- farne leger er tilgjengelige ved behov. Det må være BEGRUNNELSE: lav terskel for å tilkalle hjelp. Tilbakemeldingen fra sykehusene tyder på at det i stor grad er etablert slike På bakgrunn av de siste dagers avsløringer om til- systemer. For eksempel melder sykehusene i Nord- standen ved norske akuttmottak, ser jeg det nødven- Trøndelag at dersom ambulansetjenesten melder om dig å minne statsråden på at det helt tilbake til 2008 en mulig alvorlig tilstand, så kalles bakvakt til akutt- ble lovet av daværende helseminister Sylvia Brustad mottaket før pasienten er kommet fram til sykehuset. at Helse- og omsorgsdepartementet skulle ta øyeblik- Det betyr at de fleste alvorlige tilstander vurderes og kelige grep for å sikre forsvarligheten. behandles av erfaren lege i akuttmottaket. Ved mot- Tilsynet fra 2007 påpekte alvorlig svikt og man- tak av pasienter etter ulykker der det er grunn til å tro gler ved den faglige styringen i akuttmottakene. I at det kan forekomme skader av betydning, står et spørretimen den 3/4- 2013 opplyste Helseministeren team på ca. 10 personer, derav 4 leger, klare når pa- at det var gjort en rekke tiltak for å bedre situasjonen. sienten kommer inn. Vi kjenner til at Ahus, etter tilsynssak i 2012, har De fleste akuttmottakene bruker internasjonalt gjort en rekke endringer for å utbedre rutiner og be- anerkjente systemer for å hastegradsvurdere pasien- dre vilkårene for pasientene. ter. Resultatet av denne vurderingen avgjør om erfa- Det er vanskelig å se at det faktisk er gjennomført ren lege skal tilkalles umiddelbart. tiltak. Før sommeren vil Helsedirektoratet legge fram sine anbefalinger for fremtidig spesialist-struktur for Svar: leger. Dette arbeidet vil omfatte tiltak for å styrke Denne regjeringen er opptatt av å ha gode akutt- kompetansen i akutt- og mottaksmedisin. mottak med tilgang på nødvendig kompetanse. Samlet sett vil de tiltakene som er iverksatt og Etter Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i planlagt, både nasjonalt og lokalt, bidra til en ytterli- 2007 er det gjennomført mange tiltak for å styrke gere styrking av kvalitet og pasientsikkerhet i akutt- kompetansen og beredskapen i akuttmottakene. Sy- mottakene i tiden fremover. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 101

SPØRSMÅL NR. 1120

Innlevert 5. april 2013 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 12. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: spørsmål i tarifforhandlingene mellom partene i ar- «Utlånsveksten fra Statens pensjonskasse var i beidslivet. De som er medlem i Statens pensjonskas- 2012 på 36,2 pst., fem ganger så høy som i de private se, kan få boliglån der. For å få boliglån i Statens pen- bankene. Tilsvarende rapporterer Husbanken om en sjonskasse må låntakeren selv stille med 20 pst. egen- vekst på 37 pst. i startlånutbetalingene via kommune- kapital, og det kan lånes opptil 1,7 mill. kroner per ne. person. I 2012 ble om lag tre fjerdedeler av utbetalte I hvilken grad mener statsråden at den sterke vek- lån fra Statens pensjonskasse tatt opp for å refinansi- sten i statlige boliglån virker prisdrivende, og ser ere eksisterende lån i ordinære banker. Statens pen- statsråden paralleller til utviklingen i USA frem mot sjonskasse stiller strenge krav til låntakers gjeldsbet- finanskrisen som ble utløst i 2008?» jeningsevne og kan pålegge trekk i lønn eller pensjon for renter og avdrag ved mislighold. Vilkårene for lån Svar: i Statens pensjonskasse er dermed på dette punktet strengere enn vilkårene som typisk gjelder for lån i I Norge er både boligprisene og husholdningenes private banker. gjeld på historiske toppnivåer, samtidig som rentene er svært lave. Både boligprisveksten og gjeldsvek- Ordningen med startlån fra kommunene skal sup- sten er høy. Gjeldsoppbyggingen gjør husholdninge- plere de øvrige delene av kredittmarkedet og gi lån til ne sårbare for renteøkninger, inntektsbortfall og fall i formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspo- boligprisene. Det gjør hele også økonomien samlet litisk ønskelige. Hovedformålet med startlånet er å gi mer sårbar. Da er det særlig viktig at banker og andre lån til de som har vansker med å etablere seg på bo- långivere fører en forsvarlig kredittpraksis. Hushold- ligmarkedet eller bli boende i boligen sin. I 2012 ble ningene må også selv passe på at de ikke tar opp stør- det gitt om lag 7 mrd. kroner i startlån. Til sammen- re lån enn de kan betjene hvis f.eks. rentenivået skul- ligning var den samlede økningen i husholdningenes le stige betydelig. lån fra private banker og andre kredittinstitusjoner i Den amerikanske subprimekrisen er en av mange 2012 om lag 93 mrd. kroner, ifølge Statistisk sentral- kriser som har vist hvor farlig det er å la låneopptak byrå. Det er grunn til å anta at startlån i noen grad har – og finansmarkedets virkemåte – komme ut av kon- erstattet boliglån fra andre kilder, og i noen grad bi- troll. I årene før finanskrisen var det mange ameri- dratt til at banker har delfinansiert boliglån sammen kanske husholdninger med lav inntekt som kunne få med startlån. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvil- store boliglån. Lånene ble i mange tilfeller solgt viken nettovirkning startlån har på husholdningenes lå- dere fra opprinnelig långiver til andre investorer, ofte neopptak. i form av «pakking» av låneporteføljer hvor ulike Boligprisene og husholdningenes gjeld er høye i verdipapirer kunne gi ulike rettigheter til kontant- Norge. Det var de også i USA før finanskrisen. Men strømmen fra lånene. Den lange veien fra långiver til det er samtidig store forskjeller i utvikling og virke- investor bidro til uoversiktlige finansmarkeder og måte for de to økonomiene. Det er likevel viktig at vi svekket kontroll med risikoen – og hvor risikoen var sikrer at bankene er solide og at andre långivere fører plassert – i bolig- og kredittmarkedene. en forsvarlig utlånspraksis. I motsatt fall kan en god Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse ble økonomisk utvikling og lave renter gi ubalanser i tariffestet for over 20 år siden, og lånerammene er et husholdningenes finanser og i boligmarkedet. 102 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1121

Innlevert 5. april 2013 av stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen Besvart 15. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Forvaltningsmessig står lovsaker, budsjettsa- Partene i en sak er de første som underrettes om ker, meldinger og lignende i en annen stilling enn sa- de avgjørelser som treffes i saken. Dette gjelder både ker med konkret berørte private parter. Det vises til avgjørelser som treffes under saksbehandlingen i de- begrunnelse under. partementet, og vedtak som saken eventuelt munner Mener statsråden at det er i tråd med god forvalt- ut i. ningsskikk å gi informasjon om saksbeslutninger til Mange av de avgjørelser og vedtak departemen- andre enn sakens berørte parter før partene selv får tet treffer har stor allmenn interesse. For Miljøvern- slik informasjon, her konkret børssensitiv informa- departementet vil dette ikke minst være tilfelle i sasjon, og hvilken forvaltningsmessig betydning mener ker med miljø- og samfunnsinteresser av stor regio- statsråden at såkalt sperrefrist har?» nal eller nasjonal betydning, men også saker som er omfattet av stort lokalt engasjement. Allmennhetens BEGRUNNELSE: interesser i slike saker vil normalt ivaretas gjennom Undertegnede stilte 15. mars d.å. følgende spørs- informasjon via media. Departementet vil derfor mål til Miljøvernministeren: Er det statsrådens opp- også vektlegge hensynet til de som i forvaltnings- fatning at underretningen til sakens parter om at regu- messig forstand ikke er parter i en sak. Jeg forutsetter leringsplan ikke kan godkjennes er i tråd med lov og her at det ikke er tale om opplysninger som er under- god forvaltningsskikk, at statsrådens handlemåte har gitt lovbestemt taushetsplikt. muliggjort en god håndtering for selskapet Nordic Også i saker hvor forvaltningen finner grunn til å Mining ASA og vil statsråden offentliggjøre Klima- informere allmennheten, er utgangspunktet at parte- og forureiningsdirektoratets utredninger om landde- ne informeres først Unntaksvis vil det likevel kunne poni? forekomme tilfeller hvor pressen får tilgang til opp- Svar forelå 2. april, hvor det blant annet frem- lysningene samtidig med eller rett før partene. Dette kom: henger ikke minst sammen med frister i redaksjone- ne, mulighetene for å rigge opp teknisk opptaksutstyr "Når det gjelder offentliggjøring av departemen- osv. I slike situasjoner vil det bli fastsatt en sperrefrist tets brev av 13. mars 2013, ble Naustdal og Askvoll for å unngå at opplysningene publiseres før partene er kommuner samt Nordic Mining ASA varslet ca to og en halv time før brevet ble offentliggjort i pressen og informert. Sperrefristene er også knyttet til pressens lagt ut på departementets nettside. Dette er etter min kontakt mot andre interessenter. Dette er vel etablert vurdering tilstrekkelig til at bedriften kunne vurdere praksis for håndtering av saker med stor allmenn in- om informasjonen var av en slik betydning at Oslo teresse. En sperrefrist vil på avtalemessig grunnlag Børs burde varsles. være bindende for den som mottar opplysningene, Det er min vurdering at behandlingen av saken har skjedd i tråd med forvaltningslovens bestemmelser og men den begrenser ikke retten til innsyn i forvaltnin- intensjon." gens saksdokumenter. Jeg kan ikke se at verken forvaltningsloven eller ulovfestede krav til god forvalt- I oppslag i NRK Sogn og Fjordane 2. april vises ningsskikk er til hinder for den ordning som er eta- det til uttalelse fra nyhetsredaktør i BT Tor Olav blert. Mørseth: Når det gjelder den delen av spørsmålet som har tilknytning til min håndtering av Engebøsaken, her- "I vår kontakt med MD fekk vi beskjed om at saka under om opplysningene som omfattes av verdipapir- kunne publiserast om lag klokka 14. Det var begrunna med at dei ville sikre seg at begge partane hadde fått handellovens regler om innsideinformasjon, finner informasjonen først. Det vart frå departementet si side jeg det ikke riktig å gå nærmere inn på dette nå. For- ikkje sagt noko om børssensitiv informasjon." holdet er anmeldt til Økokrim, og jeg vil avvente behandlingen der før jeg uttaler meg nærmere om det. Undertegnede ønsker med dette skriftlige spørs- mål belyst statsrådens syn på sakens generelle for- valtningsmessige sider. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 103

SPØRSMÅL NR. 1122

Innlevert 5. april 2013 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 12. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: tar produksjonsstøtte. I perioden 2009-2013 er det «AP har vært negative til at skoleeiere tar utbytte, nominelt bevilget til sammen 1 415 mill. kroner til fordi det er samfunnets midler. Man skal altså ikke få produksjonsstøtte over kap. 335 Mediestøtte, post 71 avkastning på kapital investert i skoleverket. Veldig Produksjonstilskudd. mange aviser får statlig støtte. Samtidig tar eierne ut I Prop. 1 LS (2012-2013), side 287-291, er det store utbytter. gitt anslag på verdien av den indirekte pressestøtten Kan finansministeren fremskaffe oversikt over gjennom fritak fra merverdiavgift. For årene 2011 til hvor mye penger som er gitt i støtte til aviser hvor ei- 2013 er verdien av den indirekte støtten anslått til om erne har tatt utbytte siste 5 år, hvor mye har eierne tatt lag 1,8 mrd. kroner per år. Dette er anslag som har i utbytte fra disse avisene, og samt redegjøre for prin- blitt gjort før en kjenner den faktiske utviklingen. Ba- sippforskjell på å ta utbytte fra offentlig støttede avi- sert på regnskapstall for papiraviser, innhentet av ser og skoler?» Medietilsynet, er det anslått at verdien av merverdi- avgiftsfritaket utgjorde omtrent 1,6 mrd. kroner i Svar: hvert av årene 2009 og 2010. Statlig støtte til aviser gis over Kulturdeparte- Finansdepartementet er ikke kjent med at det mentets budsjett. I tillegg mottar papiravisene indi- foreligger særskilt statistikk over utbytter til eierne rekte støtte gjennom fritaket fra merverdiavgift. Avi- av aviser som mottar indirekte støtte i form av mer- ser som mottar produksjonstilskudd kan under gjel- verdiavgiftsfritak. dende forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser Privatskoleloven § 6-3 fastsetter at alle offentlige ikke betale utbytte til aksjonærene. Aviser i konsern- tilskudd og skolepenger skal komme elevene til go- forhold kan heller ikke betale konsernbidrag, ut over de. Dette innebærer blant annet at private skoler ikke en administrasjonsutgift begrenset oppad til 1 pst. av har lov til å gi utbytte eller på annen måte overføre avisens driftsinntekter. Regelverket inneholder også overskudd til eierne eller deres nærstående. I Ot.prp. bestemmelser som skal sikre mot skjulte utbetalin- nr. 37 (2006-2007) Om lov om endringar i friskolelo- ger. Medietilsynet kan kreve en oversikt over vesent- va er det vist til at kontrollhensyn og hensynet til å lige transaksjoner med andre selskap i konsernet og begrense muligheten for kommersiell drift ligger bak en bekreftelse fra forretningsmessig leder, styrefor- privatskolelovens generelle forbud mot overføringer mann og revisor på at transaksjonene er skjedd til til eierne. Regjeringen ønsker ikke at statstilskuddet markedsvilkår. Formålet med bestemmelsene er å si- til private skoler skal gå til utbytte til private, kom- kre at de statlige tilskuddsmidlene faktisk blir brukt i mersielle aktører, men til opplæring av elevene. Jeg henhold til forutsetningene. gjør også oppmerksom på at private skoler som er I Prop. 1 S (2012-2013) for Kulturdepartementet, godkjent etter privatskoleloven driver tilnærmet ute- side 170-171, er det gitt nærmere opplysninger om lukkende på grunnlag av statstilskuddet, i tillegg til formålet med ordningen med produksjonstilskudd, skolepenger fra elevene (begrenset til 15 pst. av til- og den økonomiske situasjonen for avisene som mot- skuddsgrunnlaget). 104 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1123

Innlevert 5. april 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 17. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Vedlegg til svar: «Samferdselsministeren mener lånefinansiert Vektet lånerente for bompengeselskapene OPS-utbygging av vei er urimelig dyrt sammenlignet pr. 31. desember 2011 med å betale veien "kontant". Samtidig bygges det ut Bompengeselskap Rente mange titalls offentlige bomveier som også lånefi- nansierer utbyggingen. E6 Gardermoen – Moelv AS 3,08 % Hva er snitt lånerenter på OPS-prosjekter og på E6 Oppland AS 3,18 % offentlige bomprosjekter, hvordan påvirker offentli- Fjellinjen AS 4,59 % ge garantier lånekostnadene til OPS og offentlige Fredrikstad-Distriktets Vegfinansiering AS 4,34 % bomprosjekter, og hvor mye av kostnadene med dagens OPS-prosjekter dekkes av statsbudsjettet og Gausdalsvegen AS 2,83 % hvor mye av bilistene gjennom bompenger?» Hadelandsvegen AS 3,19 % Oslofjordtunnelen AS 3,45 % Svar: Rv. 2 Kongsvingerveien AS 3,09 % Både bompengeselskap og OPS-selskap har lån Oppland Bompengeselskap AS 3,45 % som er tatt opp på ulike tidspunkt og med ulike vil- Svinesundforbindelsen AS 5,05 % kår. OPS-selskapene har 25 års fastrente (erstatter Østfold Bompengeselskap AS 3,06 % flytende NIBOR) pluss kredittmargin. Gjennomsnitt- lig fastrente for de tre OPS-selskapene ligger mellom Tønsberg Hovedvegfinans AS 3,20 % 5 og 6 pst., og gjennomsnittlig kredittmargin ligger E18 Vestfold AS 3,15 % på om lag 0,5 pst. Horten Bompengeselskap rv 19 AS 4,28 % Vedlagt følger en oversikt over bompengeselska- Aust-Agder Vegfinans AS 3,68 % penes lånerenter pr. 31. desember 2011 basert på bompengeselskapenes regnskapsrapportering for Setesdal Vegfinans AS 2,93 % 2011. Gjennomsnittlig vektet lånerente for bompen- Nye Kristiansand Bompengeselskap AS 3,15 % geselskapene på dette tidspunktet var 3,6 pst. Bom- Lister Bompengeselskap AS 3,22 % pengeselskapenes lån kan omfatte både fast og fly- Folgefonntunnelen AS 4,82 % tende rente. Jondalstunnelen AS 2,91 % Offentlige garantier fører til at bompengeselskapene får lavere lånerenter. Det er ikke uvanlig at dette Bømlo Vegselskap AS 3,35 % fører til ett prosentpoeng lavere rente. Det er ikke gitt Fatlatunnelen AS 4,75 % spesielle garantier i OPS-prosjektene. Her er imidler- Bergen Bompengeselskap AS 2,82 % tid staten kontraktspart og dermed ansvarlig for at av- talte vederlag til selskapene blir betalt. Hordaland fylkeskommune: Det er valgt ulike betalingsprofiler for de tre – E134 Åkrafjorden 3,18 % OPS-prosjektene, og bompengebidragene, fra de to – Fv 551 Årsnes ferjekai 3,18 % prosjektene med brukerbetaling, varierer mye fra Osterøy Bruselskap AS 4,82 % prosjekt til prosjekt. Statens vegvesen anslår imidlertid at om lag 15 pst. av samlet vederlag til OPS-pro- Hardangerbrua AS 3,17 % sjektene (ekskl. betaling for driftsstandard) dekkes Voss og Omland Bompengeselskap AS 3,18 % med bompenger og om lag 85 pst. med statlige mid- Gjesdal Bompengeselskap AS 2,77 % ler. I tillegg er det benyttet bompenger til planlegging Finnfast AS 2,70 % og forberedende arbeider på noen av prosjektene, Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap AS 3,20 % men dette utgjør en liten andel av totalkostnaden. AS Austevoll Bruselskap 3,45 % Kvam Bompengeselskap AS 3,20 % Fastlandssambandet Halsnøy AS 4,05 % Eiksundsambandet AS 3,75 % Atlanterhavstunnelen AS 4,36 % Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 105

Bompengeselskap Rente Imarfinans AS 2,26 % E39 Knutset – Astad As 3,27 % Namdal Bomvegselskap AS 3,54 % Sykkylvsbrua AS 3,70 % Trøndelag Bomveiselskap AS: – E6 Trondheim – Stjørdal 5,35 % Ryaforbindelsen AS 4,50 % Tromsø Veg AS 2,53 % Vegpakke Salten AS: – Fv 17 Tverlandet - Godøystraumen 5,50 % – Rv 80 Røvika – Strømsnes 5,15 % – Rv 80 Løding - Vikan Tverlandsbrua 2,80 %

SPØRSMÅL NR. 1124

Innlevert 5. april 2013 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 15. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Ettersom direktoratet er lokalisert i både Trondheim «For å sikre en samlende og slagkraftig miljøetat og Oslo, må direktøren påregne å bruke mye tid i er en sammenslåing av DN og Klif et godt initiativ. begge byer. En kan spørre seg om hva det vil innebære at Miljø- Hovedsetet for leder av Miljødirektoratet er lagt direktoratets øverste leder ikke vil ha sitt hovedsete i til Trondheim. Spørsmålet hviler på en feil forutset- Trondheim. ning, nemlig at direktøren ikke skal ha hovedsete i Oppfatter statsråden dette som en omgåelse av Trondheim. regjeringens vedtak eller innebærer dette at det er gitt Plasseringen av direktørstillingen og lokaliserin- signaler til ledelsen i Miljødirektoratet om at dette er gen av direktoratet var presisert i kunngjøringen av i tråd med regjeringens intensjoner?» stillingen og var en føring i selve tilsettingsproses- sen. Det essensielle i valg av direktør har vært å finne BEGRUNNELSE: den beste kandidaten. Direktørens bostedsadresse har Sammenslåingen av Direktoratet for naturfor- ikke vært tema i utvelgelsesprosessen. Det er ikke valtning (DN) og Klima- og forurensningsdirektora- boplikt tilknyttet stillingen. Derimot har vi vektlagt tet (Klif) vil i følge miljøvernministeren føre til at at direktøren må påregne utstrakt reisevirksomhet og miljøpolitikken blir bedre, mer effektiv og helhetlig. tilstedeværelse både i Trondheim og Oslo. Jeg vil I regjeringens vedtak om å opprette det nye Miljødi- også tillegge at Ellen Hambro i ansettelsesprosessen rektoratet slåes det fast at den overordnede ledelsen har vært helt klar på at hun ikke kommer til å melde skal være i Trondheim. Den nylig utnevnte miljødi- flytting til Trondheim, til tross for at hun vil bruke rektøren har allerede varslet at hun ikke kommer til å mesteparten av sin arbeidstid i byen. bosette seg i Trondheim. Det viktige er at interne strukturer og ledelses- funksjoner i Miljødirektoratet organiseres slik at de Svar: bygger opp under beslutningen om at direktørstillin- Opprettelsen innebærer at Miljødirektoratet vil gen ligger i Trondheim. Dette er jeg trygg på at den ha avdelinger i både Trondheim og Oslo. Direktora- nye direktøren vil følge opp, og jeg har også formid- tets overordnede ledelse blir lokalisert i Trondheim. let dette til henne. 106 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1125

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 15. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: de areal som ligger innenfor vassdragets nedbørfelt «Fylkesmannen i Østfold påpeker i et brev til skal overvintre med plantedekke. Dette har medført blant annet Moss, Våler, Rygge og Råde kommuner at flatere arealer som ikke ligger i nærheten av vass- at man må endre forskriften for regionale miljøtiltak drag blir omfattet av restriksjoner. Forskning utført i Vansjø- og Hobølvassdraget. Fylkesmannen fremfor Statens Landbruksforvaltning fra 2011 viser både holder at dette er å betrakte som en instruks fra Land- usikkerhet og store variasjoner av effekten av å la sli- bruksdepartementet. ke arealer ligge i stubb over vinteren. Det er denne Dette vil kunne medføre økt høstpløying, og der- generelle 60 % - regelen i forskriften som nå blir fjer- med økt avrenning og økt forurensning i Vansjø. Hva net. mener Miljøvernministeren om denne instruksen fra Landbruks- og matdepartementet har i brev av Landbruksdepartementet?» 19.12.2012 til fylkesmennene i Akershus og Østfold gitt retningslinjer om at dagens forskriftsbestemmel- Svar: se med en prosentvis avgrensning av arealer som kan Det er nå i gang et arbeid i hele landet for å lage pløyes om høsten er for lite målrettet og har lav kost- regionale forvaltningsplaner for et godt vannmiljø i nadseffektivitet. Videre sier Landbruks- matdeparte- henhold til vannforskriften. Målet er at god kjemisk mentet at det ved gjennomføring av forvaltningspla- og økologisk tilstand skal oppnås innen 2021. I noen nene i henhold til vannforskriften må arbeides sterke- områder, herunder Vansjø- og Hobbølvassdraget, er re med målretting av virkemidlene. Målrettede virke- det allerede laget slike planer der målet er at god til- midler i denne sammenhengen kan omfatte ytterlige- stand nås innen utgangen av 2015. Tiltak for å nå det- re buffersoner mot vassdrag, grasdekte vannveier, te målet er allerede satt i verk eller settes i verk nå. hydrotekniske tiltak i form av fangdammer og bedre I de områder der vannmiljøet er utilfredsstillende gjødslingspraksis. Dette betyr ikke at det er fritt frem vil det måtte settes inn tiltak for å kunne nå målet om for å høstpløye på alle arealer. Restriksjonen vil fort- god tilstand. Det er den enkelte sektor, i dette tilfelle satt gjelde for bratte, vassdragsnære og flomutsatte landbruks- og matmyndighetene, som har ansvar for arealer i de sårbare vassdragene, og kan også påleg- å finne fram til og gjennomføre de mest egnede tilta- ges i det enkelte tilfelle. I tillegg har Fylkesmannen i kene for å oppnå miljømålene i disse planene. Østfold fått 1 mill. kroner ekstra fra Landbruks- og Fylkesmennene har gjennom forskrift om pro- matdepartementet for å gjennomføre rådgiving for å duksjonstilskudd hjemmel til å fastsette regional for- øke omfanget av målrettede og kostnadseffektive til- skrift om tiltak i jordbruket i de vassdragene der det tak i jordbruket. er nødvendig. Fylkesmannen i Østfold har praktisert Det er sektormyndigheten som har ansvaret for et regelverk hvor bratte arealer, flomutsatte og vann- valg av virkemidler og tiltak. Jeg har merket meg at førende arealer ikke skal jordarbeides om høsten (lig- Landbruks- og matdepartementet mener at virkemid- ge i stubb), og hvor det skal være buffersone på alle lene i Akershus og Østfold må målrettes bedre. Jeg vassdragsnære arealer. Forskningsresultater viser at vil understreke at miljømålene for Vansjø- og Ho- det er god effekt av slike tiltak. bølvassdraget skal nås innen fristen som er utgangen Videre har Fylkesmannen også praktisert en ge- av 2015. Jeg forutsetter derfor at den foreslåtte mål- nerell regel om at minst 60 % av foretakets fulldyrke- rettingen av virkemidler skjer raskt og er effektiv. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 107

SPØRSMÅL NR. 1126

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Åse Michaelsen Besvart 12. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: satte. Det er lagt opp til en fleksibel ordning, basert «Hvorfor har vi ikke fysiske krav til politiansatte på frivillighet, og hvor tilbudet skal være tilpasset på lik linje med ansatte innen brann og redning?» ulike aldersgrupper og individuelle forutsetninger. Det er gitt anledning til å sette av en time pr. uke BEGRUNNELSE: til å trene i arbeidstiden for alle tilsatte i politiet. Po- I motsetning til brannvesenet, stilles det ingen litidirektoratet støtter politiidretten ved årlige bevilg- helsekrav til politiansatte. ninger til innkjøp av utstyr, leie av trimrom, etc. så Det er et krevende yrke, særlig operativ tjeneste, langt budsjettsituasjonen gir rom for dette. Staten kan men norsk politi har ingen fysiske krav, verken til i idrettssammenhenger gi permisjon med inntil 12 kondisjon eller styrke. Det er opp til hver enkelte tje- tjenestedager. nestemann- og kvinne å holde seg i form. Det har Politiets innsatspersonell skal gjennomføre årlig vært snakket om fysiske krav til politiansatte, men i pålagt trening i operative disipliner. Innsatspersonel- dag er det ingen tester du kan stryke på. Leder av let er delt inn i forskjellige kategorier. Omfanget av Kristiansand politiidrettslag, Jan Kåre Eriksen, viser den årlige pålagte treningsmengde er tilpasset kate- til at ingen som jobber i politiet er pålagt å trene. gori innsatspersonell og oppgaver den enkelte enhet I brannvesenet er situasjonen en helt annen. En skal utføre. De ulike innsatsenhetene er f.eks. Bered- gang i året gjennomføres en obligatorisk styrke- og skapstroppen, livvakter, utrykningsenheter, hunde- utholdenhetstest, en attest Arbeidstilsynet krever for tjeneste og ordinære mannskaper i ordenstjenesten. å få lov til å arbeide innen branntjenesten. For de enhetene som skal utføre de mest krevende oppgavene gjennomføres det årlige konkrete fysiske Svar: tester som må bestås for å kunne tjenestegjøre i disse. Jeg vil innledningsvis nevne at det generelle ut Den årlige pålagte treningen omfatter disiplinene gangspunkt i politiet er at det påhviler enhver ar- skyting, polititaktikk, arrestasjonsteknikk, øvelser, beidstaker et personlig ansvar for i sin fritid å innrette som inneholder elementer av fysisk trening. Den år- seg slik at man stiller både fysisk og psykisk skikket lige treningen skal avsluttes med godkjenningsprøve, for å løse de arbeidsoppgaver som er lagt til det yrket som må bestås for at den enkelte tjenestemann kan vedkommende har valgt. bevæpnes med politiets skytevåpen. Godkjennings- Spørsmålet fra representanten Michaelsen har prøven skal være en test på om den enkelte etter av- vært forelagt for Politidirektoratet som opplyser at sluttet årlig pålagt trening har de nødvendige kvalifi- direktoratet i skriv av 30. november 2004 til politidis- kasjoner for å rykke ut med våpen. Våpeninstruksen triktene oppfordret til å legge til rette for tilbud om setter krav om at den enkelte tjenestemann må være fysisk aktivitet/trening i arbeidstiden for samtlige an- skikket til å utføre bevæpnet tjeneste. 108 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1127

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 16. april 2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: skap. Det er imidlertid ikke bare regelverk om forel- «Norske borgere benytter seg av surrogatmødre i dreskap som får anvendelse i surrogatisaker, men andre land. også bioteknologiloven, folkeregisterloven, passlo- Hvor mange surrogatbarn er kommet til Norge og ven og utlendingsloven. Det er dermed flere departe- hvor kommer de fra, og dersom statsråden ikke har menter som har ansvar for regelverk på surrogatiom- oversikt over antallet, har statsråden i så fall interesse rådet. I tillegg har flere etater og andre myndigheter av å finne ut hvor mange surrogatbarn som har kom- oppgaver i forbindelse med etablering, overføring og met, eller utbedre praksis slik at man har oversikt registrering av foreldreskap og foreldreansvar, og over hvor mange som kommer i fremtiden?» utenriksstasjonene bistår i saker med tilknytning til utlandet. BLDs brev til etatene Barne-, ungdoms- og BEGRUNNELSE: familieetaten (Bufetat), Arbeids- og velferdsetaten Så lenge man ikke tillater surrogati i Norge bør (NAV) Skatteetaten (som også formidles til utenriks- man fraråde norske innbyggere å benytte seg av sur- stasjonene via Utenriksdepartementet) gir nærmere rogati i utlandet. Regjeringen har i stedet foreslått å oversikt over regelverk og hvilke oppgaver de ulike fjerne straffebestemmelsen som gjør at privatperso- etatene og myndighetene har. Etatsbrevet er tilgjen- ner kan bli straffet for å bryte bioteknologiloven. gelig på departementets hjemmesider på regjerin- Bruk av surrogati i utlandet reiser flere dilemma- gen.no. er. Surrogatmødre kommer ofte fra fattige land og Måten barn blir til på er ikke gjenstand for regis- vanskelige kår, og i tillegg til barna, kan også om- trering verken ved etablering eller overføring av for- sorgspersonene som sterkt ønsker seg barn, være sår- eldreskap, eller ved registrering i folkeregisteret. En bare. Surrogatmødre, barna og omsorgspersonene slik registrering av en gruppe av barn vil prinsipielt kan som følge av dette bli utnyttet, og det kan være og etisk være uheldig. Det foreligger følgelig ikke risiko for menneskehandel og trafficking. samlet statistikk over hvor mange barn født av surro- Det bør være av interesse å ha oversikt over hvor gatmor i utlandet som er kommet til Norge. mange surrogatbarn som kommer til Norge. Ved Eventuell samlet statistikk over antall barn i Nor- adopsjon registreres informasjon og det er mulig å ge født av surrogatmor, slik representanten Ropstad hente ut informasjon om hvilke land barna kommer etterspør, vil forutsette registrering av personsensiti- fra og hvor mange som er kommet til Norge. Lignen- ve opplysninger om barnet, og videre innsamling og de informasjon burde også være om surrogatbarn. overføring av opplysninger knyttet til det enkelte barn på tvers av etater og myndigheter. Av hensyn til Svar: barnets personvern er dette etter mitt syn ikke ønske- Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- lig. Jeg vil imidlertid vurdere hvorvidt det er mulig å mentet (BLD) har ansvar for regelverk om foreldre- skaffe en oversikt over omfanget uten registrering. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 109

SPØRSMÅL NR. 1128

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 16. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden foreta seg noe i anledning nedleg- Det er regjeringens mål å overføre gods fra vei til gelse av Nord-Norge-linjen, enten at dagsens skip sjøtransport og jernbane der det er gunstig for sam- «Tege» blir oppgradert og kan fortsette trafikken funnet. I Nasjonal transportplan 2014-2023, som noen år til, eller bidra til en løsning i felleskap med nettopp er lagt frem, har Regjeringen satt av om lag flere transportører og staten slik at et nytt skip kan 8,3 mrd. kr til godstransport på jernbanen. Regjerin- kontraheres?» gens viktigste tiltak for å øke godstransporten med jernbane er å bygge ut tilstrekkelig kapasitet og sikre BEGRUNNELSE: høy driftsstabilitet på jernbanenettet. I Nasjonal transportplan 2014-2023 foreslås også Et av de raskeste og kanskje mest miljøvennlige flere tiltak for å styrke sjøtransporten. Regjeringen transportalternativene finner vi i bane-båt kombina- vil bl.a. innenfor rammen av nærskipsfartsstrategien sjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres con- utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nær- tainerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre skipsfart. Tiltakene vil bli nærmere konkretisert i lø- på båt ut fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord- pet av 2013. De vil omfatte tilskuddsordning med Norge. Årlig transporteres 13 000 containere. Dette statlig støtte til investeringer i utpekte havner, til- tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet skuddsordning for havnesamarbeid og konsentrasjon våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nord- av gods, videreutvikling av lostjenesten, samt å legge landsbanen. Godsselskapet Tollpost Globe vurderer til rette for utvikling av knutepunkt gjennom økt ka- å legge ned all godstrafikk med båt fra Bodø og nord- pasitet og effektivitet i terminalleddet og bedre veg- over fra 1. oktober i år. Dette vil medføre om lag tilknytning til terminaler og havner. 6000 ekstra vogntog på allerede tungt belastede vei- Utover å utvikle infrastrukturen slik at det legges er. Alle disse veiene er ikke dimensjonert for mer tra- til rette for at transportbrukere som ønsker det kan fikk pr dags dato. Den såkalte Nord-Norge-linjen benytte sjø og jernbane, må politikken baseres på ge- regnes som den raskeste og mest miljøvennlige trans- nerelle virkemidler. Dette henger sammen med at portløsningen i landsdelen. Den er basert på denne godstransporten i Norge bygger på markedsbaserte lastebåten. Regiondirektør Nord i Tollpost Globe løsninger. Innenfor rammevilkårene er det aktørene AS, Jon Kenneth Selven, sier de ikke har råd til å som selv velger transportmiddel. Samarbeid mellom opprettholde dagens fraktebåt i drift. En ideell løs- flere speditører om bruk av skip er også noe som ak- ning hadde vært hvis flere kunne knyttet seg til en tørene i utgangspunktet selv bestemmer. På denne løsning med båt langs kysten, slik det gjøres på tog. bakgrunn er det ikke aktuelt å gripe direkte inn i den- For Tollpost alene blir det for dyrt. ne saken. 110 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1129

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 15. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: ber deretter NSB om pristilbud på relevante en- «NSB har i dialog med fylkeskommunene i Ag- dringsforslag innen årlig frist 15. januar slik at ender, Buskerud og Telemark kommet frem til et nytt dringsforslagene kan vurderes i den ordinære bud- forslag til rutemodell på Sørlandsbanen. Det nye for- sjettprosessen. slaget innebærer at man nesten dobler kapasiteten på Ett av endringsforslagene som flere av fylkes- strekningen uten at det medfører særlig økte utgifter kommunene langs Sørlandsbanen har fremmet for for NSB. Forslag innebærer faste 2 timers avganger Samferdselsdepartementet, er å utvide togtilbudet på på Sørlandsbanen, og vil medføre et kraftig løft i tog- Sørlandsbanen til to-timers frekvens. Endringsforsla- tilbudet. get innebærer at sovevognene omdisponeres til øvri- Vil statsråden se på saken på nytt og sørge for at ge natttogstrekninger og at nattoget på Sørlandsba- det nye forslaget til ruteplan iverksettes, slik at pas- nen opprettholdes med kun sitteplasser. sasjerene på Sørlandsbanen kan få et bedre togtil- Sovevognene er et godt og miljøvennlig alterna- bud?» tiv til fly, da reisende har mulighet til å sove gjennom hele reisen. Beleggsprosenten på sovekupeene på Svar: Sørlandsbanen er om lag 50 %, og i gjennomsnitt er Samferdselsdepartementet kjøper bedriftsøkono- 30 av 60 senger per avgang fulle. Nattogtilbudet er misk ulønnsomme togtilbud fra NSB og kjøpet er re- generelt et populært tilbud i Norge. NSB har gjort en gulert gjennom Trafikkavtalen for 2012-2017. kundeundersøkelse på slutten av 2012, som viser at For å sikre likebehandling av forskjellige lokale 92 % av alle kundene er svært fornøyd/ganske for- og regionale innspill til endringer i togtilbudet, har nøyd med sovevognene. Resultatet har styrket seg Samferdselsdepartementet og NSB gjennom Tra- kraftig siden 2007 hvor 75 % av kundene var svært fikkavtalen innført en prosess hvor fylkeskommunen fornøyd/ganske fornøyd. har mulighet til å fremme skriftlig søknad om endrin- Samferdselsdepartementet ønsker ikke å fjerne et ger i togtilbudet innen årlig frist 1. juni. NSB sender godt og miljøvennlig transporttilbud, og har med sin overordnede vurdering av endringsforslagene til bakgrunn i dette gitt NSB beskjed om at de ikke skal Samferdselsdepartementet innen årlig frist 15. au- arbeide videre med forslaget om å fjerne sovevogntil- gust. Samferdselsdepartementet oversender deretter budet på Sørlandsbanen. Den foreslåtte ruteplanen relevante endringsforslag til Jernbane- verket, for vil derfor ikke iverksettes fra desember 2013. Det er vurdering av om forslaget lar seg gjennomføre med ikke spilt inn forslag til departementet som innebærer tanke på kapasitetsutfordringer og infrastrukturtiltak. både to-timers frekvens og sovevogner på nattoget. Vurderingene fra Jernbaneverket skal foreligge innen Et slikt forslag er derfor ikke vurdert eller utredet. årlig frist 1. november. Samferdselsdepartementet Det vil bli vurdert om vi mottar en slik søknad. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 111

SPØRSMÅL NR. 1130

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 12. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: taler fra funksjonshemmede, hovedsakelig døve. For disse brukerne er det etablert et separat nummer for «Viser til statsrådens svar på mitt spørsmål om nødmeldinger (1412) som gis prioritet ved formid- nødmeldetjeneste, hvor statsråden opplyser om at det lingssentralen. Denne tjenesten er bare tilgjengelig fra eksisterer en midlertidig ordning for døve og hørsels- stasjonære terminaler, dvs. særskilte teksttelefoner. Vi hemmede som gjør det mulig å nå nødmeldetjenesten har imidlertid forstått at det også er mulig å sende en over hele landet både med SMS og gjennom ordnin- sms til 2080. Det skrives da «NØD» i tekstmeldingen og så blir beskjeden formidlet videre. Dette er ikke en gen med teksttelefon for døve. Interesseorganisasjo- fullgod løsning for behandling av nødanrop da SMS nen for døve kjenner ikke til at det er mulig å sende ikke har noen prioritet i forhold til andre henvendel- nødmelding som SMS. ser.» Kan statsråden fortelle hvilket nummer døve skal sende melding til?» Basert på den informasjon Justis- og beredskapsdepartementet nylig har mottatt fra formidlingstje- BEGRUNNELSE: nesten for teksttelefoner foreligger muligheten for å Gjelder Dokument nr. 15:968 (2012-2013). sende SMS til 2080 fortsatt og det er også mulig å sende SMS til 149 fra Telenor/djuice-abonnement el- Svar: ler Telenors mobilnett. Før informasjonen om disse nødnumre bekjent- Justis- og beredskapsdepartementet opplyste i gjøres som reelle nødnumre overfor Norges Døvefor- brev av 15.11. 2010 til Norges Døveforbund bl.a. føl- bunds medlemmer, har Justis- og beredskapsdeparte- gende: mentet anbefalt overfor forbundet at de ber om å få «Som Døveforbundet kjenner til har Telenor siden informasjonen bekreftet av Telenors formidlingstje- 1984 drevet formidlingstjeneste for teksttelefonsam- neste for teksttelefoner.

SPØRSMÅL NR. 1131

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 12. april 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Undervisningstilbudet ved Fossumkollektivet Jeg vil innledningsvis vise til pasienter ved rus- og Tyrili er en viktig del av behandlingstilbudet ved behandlingsinstitusjoner har de samme rettighetene disse institusjonene og helt avgjørende for at ung- til opplæring som alle andre. Det er fylkeskommunen dommene skal komme videre. Manglende forutsig- der institusjonen er plassert som har ansvar for at pa- barhet i finansieringen av tilbudet har skapt mye tur- sienter i rusbehandlingsinstitusjon får oppfylt retten bulens. For 2013 gis støtte gjennom rammen av Ny til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og GIV. Samtidig har statsråden lovet at hun vil finne en videregående opplæring etter opplæringsloven, jf. varig løsning. Forutsigbarhet og god kvalitet er viktig opplæringsloven § 13-3a. Institusjonsfylket har et både for ungdommene og lærere. helhetlig ansvar (faglig, juridisk og økonomisk) for å Vil statsråden presentere en løsning i revidert na- oppfylle pasientenes rettigheter etter opplæringslo- sjonalbudsjett for 2013?» ven. Pasienter ved Tyrilistiftelsen og Fossumkollekti- vet har til nå fått et opplæringstilbud som strekker seg utover opplæringslovens krav, finansiert av fylkes- 112 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 kommunen. Jeg har tidligere varslet at departementet opplæringstilbudet som i dag gis ved Fossum og Ty- vil vurdere hvordan problemstillingen knyttet til fi- rili, må også hensynet til likebehandling og forutsig- nansieringen av dette tilbudet kan møtes. barhet ivaretas. I dag er om lag 40 offentlige og private rusbe- Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan si noe om handlingsinstitusjoner som har innrettet seg ulikt i eventuelle forslag i revidert nasjonalbudsjett før dette forhold til spørsmålet om opplæring og behandling. I legges fram for Stortinget i mai. vurderingen av en langsiktig løsning for helheten i

SPØRSMÅL NR. 1132

Innlevert 8. april 2013 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 18. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: som informasjonskilde og kommunikasjonsverktøy i «Kan statsråden klargjøre at Schengen-avtalen vårt brede europeiske politi- og grensekontrollsamar- fortsatt sikrer Norge bedre mot grensekryssende kri- beid. SIS gir rask og meget omfattende spredning av minalitet enn uten, og hvilke tiltak for styrket grense- relevant informasjon til politimyndigheter i hele EU/ kontroll og bedre bekjempelse av grensekryssende Schengenområdet. Det innebærer at deltakende lands kriminalitet vil statsråden fremover iverksette, for å myndigheter kunngjør at navngitte personer er siktet motvirke noen av de mer uheldige og nasjonalistiske og ettersøkt for kriminelle handlinger og ønskes utle- strengene som man kan se enkelte spille på som argu- vert til gjerningsstedets rettshåndhevende myndighe- ment mot internasjonalt og forpliktende samarbeid?» ter. Systemet benyttes også til etterlysning av biler, båter, dokumenter, pass og andre typer gjenstander BEGRUNNELSE: som knyttes til straffbare forhold. Gjennom SIS vil kommunikasjon om utlevering finne sted etter EU- I etterkant av at Senterpartiets landsmøte vedtok regler som sikrer en rask og effektiv gjennomføring at regjeringspartiet ønsker Norge ut av Schengen, av utleveringen. finner undertegnede det nødvendig å stille statsråden Gjennom SIS kan landene dessuten holde hver- noen spørsmål. Undertegnede tar det selvfølgelig for andre orientert om personer som oppholder seg i gitt at Arbeiderpartiets og regjeringens politikk lig- Schengenområdet, og som allerede har begått alvor- ger fast, i pakt med det stortingsflertallet har bestemt; lig kriminalitet i et land. At Norge er et naturlig medlem av Schengen-samar- SIS er også informasjonsbasen for opplysning beidet. Samtidig er det grunn til å ta på alvor de argu- om borgere av land utenfor Schengenområdet som er mentene som flertallet hos Sp anførte, nemlig at in- erklært uønsket i et Schengenland. Andre deltakende ternasjonal grenseoverskridende kriminalitet er svært land kan benytte informasjonen til å vurdere å treffe krevende for et lite rikt land som Norge. Det tilsier beslutning om å nekte vedkommende innreise til sitt ikke at man sier opp Schengen-avtalen, men det er territorium. grunn til å spørre om statsråden har gjort seg noen Bruk av SIS forutsetter deltakelse i Schengen- tanker om mulighetene for å ha en mer aktiv holdning samarbeidet, og gir store gevinster i bekjempelsen av knyttet til eventuelle nødvendige justeringer i Schen- grensekryssende kriminalitet. Land utenfor Schen- gen-regelverket, styrket grensekontroll og bedre be- gen-samarbeidet kan ikke benytte SIS. kjempelse av grensekryssende kriminalitet. I den Gjennom Schengen-samarbeidet kan Norge grad statsråden trenger mer enn de 6 virkedagene dessuten delta i arbeidet i Frontex som er EUs gren- som er satt som frist for å svare på dette spørsmålet sekontrollbyrå. Frontex koordinerer og bistår alle på en utfyllende måte, kan undertegnede allerede på deltakende land med å forbedre grensekontrollaktivi- forhånd si at det har han forståelse for. teter. Schengen-samarbeidet har videre vært en viktig Svar: premiss for at Norge har sikret seg avtaler med EU Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet sikrer om deltakelse i politisamarbeidet Europol, påtale- at vi kan benytte Schengen informasjonssystem, SIS, samarbeidet Eurojust og praktisering av EUs regler Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 113 om forsterket rettslig samarbeid i straffesaker. Her lede innsatsen mot kriminalitet, og det gjør at vi står skal også nevnes deltakelse i Prum-samarbeidet som i en gunstig posisjon for å forhandle om deltakelse i sikrer tilgang på informasjon om DNA spor og fin- nye EU tiltak på dette området. Vi er for tiden i ferd geravtrykk fra andre europeiske land i straffesaker. med å knytte oss til et system for overvåking av EUs Norge er med i Visa informasjonssystemet (VIS) yttergrenser, European Border Surveilance System som skal sikre korrekt og kontrollerbare informasjo- (Eurosur)som vil effektivisere oversikten over situa- ner om personer som fremviser visum for å komme sjonen på utsatte områder langs Europas yttergrenser. inn i et Schengenland. Systemet har både et innvan- EU kommisjonen har nettopp fremmet forslag om et dringspolitisk formål og et formål som gjelder bedre nytt system for registrering av inn- og utpasseringer informasjon for å forebygge og bekjempe grov krimi- over EUs yttergrenser. Systemet heter Entry- Exit, og nalitet og terrorhandlinger knyttes til Schengen-regelverket. Norge deltar i for- Til sammen bidrar dette til at norske myndigheter handlingene om utforming av regelverket. Regjerin- gjennom Schengen-samarbeidet står klart sterkere til gen tar sikte på fortsatt å føre en aktiv politikk når det å forebygge og bekjempe alvorlig, grensekryssende gjelder samarbeid med EU på det samlede justispoli- kriminalitet enn om vi sto utenfor samarbeidet. tiske fagområdet. Våre ulike avtaler med EU på det justispolitiske området gjør at vi er tett integrert med EU i den sam-

SPØRSMÅL NR. 1133

Innlevert 9. april 2013 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 17. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Avinor har iverksatt tiltak som skal sikre en stabil tra- «Avinor eier og driver 46 av landets flyplasser og fikkavvikling sommeren 2013. har derved nesten monopol på flyplassdrift i Norge. Avinors samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvi- Virksomheten er i det alt vesentlig brukerfinansiert. kle et landsomfattende nett av lufthavner for den si- Avinor har betydelige utfordringer med å levere sta- vile luftfarten og en samlet flysikringstjeneste for den bil lufttransport grunnet vedvarende problemer med sivile og militære luftfarten. Avinor er organisert flygelederbemanning. I tillegg viser utviklingen ved som et aksjeselskap, og det er Avinors styre og ledel- Avinors flyplasser økende forsinkelser ved flyav- se som har ansvaret for selskapets drift. Spørsmål om gang og mye kø for reisende. Likevel planlegger Av- merkevareprofil ligger innenfor dette ansvaret. inor ny merkevareprofil til 50 mill. kr. På spørsmål fra Samferdselsdepartementet har Avinor opplyst at arbeidet med det som kalles en ny Vil statsråden akseptere denne prioriteringen av visuell identitet i Avinor, inngår i et strategisk arbeid selskapets inntekt?» som skal bidra til en effektivisering av selskapet. Pro- sjektet har ifølge Avinor en kostnadsramme på 50 Svar: mill. kr. Kostnadene ved den nye visuelle identiteten La meg innledningsvis vise til at punktligheten utgjør under halvparten av kostnadsrammen. ved Avinors lufthavner er høy sammenliknet med an- På generell basis forutsetter Samferdselsdeparte- dre land, og at Avinor nådde sitt interne mål om 88 mentet som eier at de tiltak selskapet iverksetter, er i prosent punktlighet samlet for hele landet i 2012. På tråd med selskapets formål. Samferdselsdepartemen- tross av driftsforstyrrelsene sommeren 2012 endte tet arbeider for tiden med en melding til Stortinget Oslo lufthavn, Gardermoen, på en punktlighet på om virksomheten i Avinor, og vil blant annet i den over 86 prosent i 2012. Både som eier og myndighet sammenheng gi en vurdering av selskapets planer og har Samferdselsdepartementet forsikret seg om at strategier. 114 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1134

Innlevert 9. april 2013 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 16. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: I 2010 og 2011 fikk Folkehelseinstituttet meldt «Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom mel- henholdsvis ni og fire tilfeller av smittsom hjernehin- lom 17 og 19 år tar vaksine mot hjernehinnebetennel- nebetennelse (meningokokksykdom) som kunne re- lateres til russefeiringen. Begge årene var det omtrent se. Tall Aftenposten har hentet inn viser at det er sto- like mange tilfeller blant russ som hos ungdom som re fylkesvise forskjeller i andel russ som tar denne hadde festet med russen eller gikk på en skole der vaksinen. Vaksinen koster om lag 600 kroner, i til- russ var blitt syke. I 2012 var det totalt 24 tilfeller av legg må det betales for konsultasjon hos lege for å få meningokokksykdom, hvorav sju i aldersgruppen satt vaksinen. 17-19 år. Hittil i 2013 er det ingen i aldersgruppen Vil statsråden utrede om de fylkesvise variasjo- 17-19 år som har vært syke med hjernehinnebeten- nene har sammenheng med pris, og om det bør innfø- nelse. res gratis vaksine mot hjernehinnebetennelse til alle Det er viktig å være oppmerksom på at den regis- 17-åringer?» trerte variasjonen i vaksinering mellom landsdeler kan skyldes ulik registreringspraksis. Det er ikke på- BEGRUNNELSE: budt å registrere meningokokkvaksinering i Sysvak- Det er et sentralt helsepolitisk mål å sikre likever- systemet, slik det er for vaksinering i Barnevaksina- dig helsetilbud i hele landet. Det er også viktig å fore- sjonsprogrammet. Vi kjenner derfor bare antall regis- bygge sosiale helseforskjeller. En utredning av om trerte vaksineringer, ikke det antall vaksiner som fak- vaksine mot hjernehinnebetennelse skal tilbys alle tisk er gitt. 17-åringer gratis, bør inneholde en prioriteringsvur- Folkehelseinstituttet anbefalte i fjor at ungdom dering. som skal delta i russefeiring, burde vurdere å vaksi- Trondheim kommune har opprettet vaksina- nere seg mot hjernehinnebetennelse. I år anbefales sjonsteam som reiser ut til skolene og tilbyr vaksine det i tillegg at all ungdom i alderen 17-19 år bør vur- mot hjernehinnebetennelse. Det er grunn til å anta at dere å la seg vaksinere. Samtidig er det viktig at det det øker andelen som tar vaksinen, samt at det redu- gis informasjon om hva ungdommen selv kan gjøre serer kostnadene knyttet til å utføre vaksineringen, for å redusere risikoen for smitte; som å unngå å drik- sammenliknet med om hver ungdom skal oppsøke ke av samme flaske, ikke dele sigaretter, unngå for fastlegen. mye alkohol og hvile nok. Det har ikke vært vurdert av helsemyndighetene å gjøre vaksinen mot hjernehinnebetennelse gratis. Svar: Vaksinering er foreløpig bare gratis i Barnevaksina- Det er viktig med fokus på risiko for hjernehinne- sjonsprogrammet. Andre vaksiner som anbefales, for betennelse blant russ. Selv om risikoen for å bli smit- eksempel reisevaksiner, må den enkelte betale selv. tet er liten, viser erfaring at den er større i russetiden Om en vaksine skal gjøres gratis eller ikke, må vur- enn i andre faser av livet. deres faglig og opp mot andre helseprioriteringer. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 115

SPØRSMÅL NR. 1135

Innlevert 9. april 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 16. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: som gjør det mulig å behandle de grunnleggende «Skatteetaten og Finansdepartementet har gåen- rettssikkerhetsprinsippene på tvers av ulike skatte- de et prosjekt som skal se på forbedringer i lignings- og avgiftsarter. En samordning av forvaltningsregle- regelverkene, som finansministeren har vist til ved ne på skatte- og avgiftsområdet vil også gjøre regel- flere anledninger. verket mer oversiktlig og lettere å anvende både for Hvilke konkrete tiltak i dette arbeidet går på å be- skattyterne og Skatteetaten. dre skattyters rettssikkerhet, og hvilke alternativer Med skatteforvaltningsloven tar departementet vurderes?» sikte på å samle forvaltningsbestemmelser som sikrer skattyterne en rettferdig og korrekt saksbehandling. Svar: Eksempler på slike bestemmelser er regler om habi- Jeg legger til grunn at stortingsrepresentanten litet og taushetsplikt. Retten til å klage på avgjørelser sikter til departementets arbeid med forslag til ny er også blant de sentrale temaer for skattyters retts- skatteforvaltningslov. sikkerhet som vil inngå som del prosjektet med ny Det er bred enighet om at rettssikkerheten for den skatteforvaltningslov. enkelte kan ivaretas ved betryggende regler for saks- Som jeg tidligere har opplyst om tar departemen- behandling i forvaltningen. Etter min mening sikrer tet sikte på å sende et samlet lovforslag på høring i lø- gjeldende regelverk og Skatteetatens praksis en god, pet av 2014. Departementet vurderer også løpende og betryggende behandling av skattyterne. Det er li- regelverksforbedringer som kan skje parallelt med kevel viktig at man regelmessig ser på regelverket og arbeidet med ny skatteforvaltningslov. I denne for- praktiseringen av dette. bindelse vil jeg vise til departementets forslag til nye Jeg mener det er en utfordring at regelverket kontrollbestemmelser i ligningsloven og merverdiav- knyttet til skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt giftsloven, som nylig ble vedtatt av Stortinget. Jeg vi- og lite samordnet. Det gjør at regelverket kan være ser også til at departementet har sendt på høring et vanskelig å finne fram i, samtidig som det har opp- lovforslag om at skattekontoret skal kunne endre sitt stått ubegrunnede forskjeller i saksbehandlingsregle- vedtak til fordel for skattyter under den forberedende ne for de ulike skatteartene. Ved å harmonisere og klagebehandlingen. Dette vil redusere skatteklage- samle forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområ- nemndenes arbeidsmengde, og medfører at de skatt- det i en felles skatteforvaltningslov ønsker departe- yterne dette gjelder vil oppleve kortere saksbehand- mentet å oppnå en mer hensiktsmessig tilnærming lingstid. 116 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1136

Innlevert 9. april 2013 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 18. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Tall gjengitt i media i denne saken er hentet fra «Hvor mange av disse innkallelsene skjer til hen- Skattedirektoratets rapport ”Modernisering av folke- holdsvis konsultasjoner og operasjoner, hvilke kost- registeret – Forstudierapport”, som nylig ble offent- nader er forbundet med dette og hva vil statsråden liggjort. Jeg gjør oppmerksom på at tallene som be- gjøre for å forbedre denne situasjonen?» nyttes i rapporten ikke er kvalitetssikret. Tallene er estimater og benyttet for å belyse mulige konsekven- BEGRUNNELSE: ser av at sykehusene ikke får oppdaterte opplysninger fra folkeregisteret raskt nok. Aftenposten avslører 9. april at så mange som I dag benytter flere sykehus folkeregisterdata 35 000 personer som ikke lenger lever blir kalt inn til som er opptil flere uker gamle. For å sikre enklere til- helsetjenesten. Dette skyldes i stor grad byråkrati og gang til oppdaterte data, fikk Norsk Helsenett SF i umoderne teknologiske løsninger som gjør at helse- 2009 en egen folke-registerkatalog i helsenettet. Fol- tjenesten ikke sitter med oppdatert informasjon om keregisterkatalogen i Norsk Helsenett SF oppdateres sine pasienter. Slike innkallelser er unødvendige, vi- daglig. Denne tjenesten har vært tilgjengelig for sy- ser at helsetjenesten ikke har tilstrekkelig oversikt og kehusene siden 2009. Jeg er kjent med at ikke alle be- representerer store kostnader. Undertegnede er opp- nytter seg av denne muligheten i dag, og vil derfor tatt av at helsetjenesten bruker sine tildelte midler oppfordre sykehusene til å ta i bruk folkeregistertje- fornuftig og effektivt. Jeg mener derfor det bør kart- nesten i Norsk Helsenett SF. legges hvor mye disse unødige innkallingene som Fra 1. januar i år fikk helse- og omsorgstjeneste- også kan bety økt belastning for pårørende i en sørge- ne i kommunene og private helsevirksomheter som periode faktisk koster samfunnet. utøver oppgaver på vegne av det offentlige, mulighet til å få folkeregisteropplysninger fra Norsk Helsenett Svar: SF. Tjenesten er gratis for de som er koblet til helse- Det forekommer dessverre at avdøde personer nettet. mottar innkalling til konsultasjon og operasjon ved Skattedirektoratet er i gang med å modernisere norske sykehus. Det er mange parter som skal infor- folkeregisteret. Dette vil bidra til at folkeregisteret meres etter dødsfall, noe som krever til dels omfat- oppdateres hurtigere slik at også antall unødvendige tende, tidkrevende og i stor grad papirbaserte prose- innkallinger til sykehusene reduseres. Helse- og om- dyrer. Jeg er enig i at dagens prosedyrer ikke er gode sorgssektoren deltar i dette arbeidet. nok, og at det er behov for forenkling og modernisering for å redusere antall unødvendige innkallinger. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 117

SPØRSMÅL NR. 1137

Innlevert 9. april 2013 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 17. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Norsk Motorsykkel Forbund som det nevnes i teksten «Jeg har fått henvendelser fra folk i motorsport- i forskriften, skal ha opphørt å eksistere. Norsk Mot- miljøet i Norge når det gjelder forskrift om motor- orsport forbund eksisterer. sport på lukket bane eller annen avsperret område og I Sverige skal det ha blitt en prinsipiell avgjørelse om annen bruk av go-kart. De mener at denne for- om at deres lignende lov er i strid med konkurranse- skriften er utdatert og i strid med konkurranseregel- loven. verket i EU/EØS. Vil statsråden se på dette og eventuelt gjøre noe Svar: for å endre forskriften dersom det viser seg at dette Forskrift 15. januar 2001 nr. 26 om motorsport på medfører riktighet?» lukket bane eller annet avsperret område og om annen bruk av go-kart har ikke blitt revidert siden 2004. BEGRUNNELSE: Vegdirektoratet har likevel gitt årlig dispensasjoner Forskriften motormiljøet henviser til er http:// for grener som ikke er opplistet i forskriften, slik at www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-20010115-0026.html manglene i forskriften ikke har ført til praktiske pro- Jeg får opplyst at denne forskriften i dag ikke blemer. Det er planlagt en revisjon av forskriften for praktiseres, fordi mye av motorsporten organiserer å ajourføre den til dagens situasjon. seg gjennom egne forbund eller står helt fritt, f.eks. Samferdselsdepartementet kan ikke se at det nor- tractor pulling og de store gatebilarrangementene. ske regelverket er i strid med gjeldende EU/EØS-rett.

SPØRSMÅL NR. 1138

Innlevert 9. april 2013 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 17. april 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: understreket i rundskriv fra Utdanningsdirektoratet at «En god del elever blir oppfordret til å søke fritak dette er en snever unntaksregel, og at rektor må være for- for eksamen i tiende klasse. siktig med å innvilge slike fritak.(Rundskriv Udir-1- 2010) Jeg er ikke kjent med at elever oppfordres til å søke Har kunnskapsministeren en oversikt over antall fritak etter denne bestemmelsen. elever som benytter seg av dette, av fritaksgrunn, Ett årskull i grunnskolen er på ca. 60 000 elever. hvilke konsekvenser dette får for elevene i forbindel- Av disse var 1467 elever fritatt fra eksamen i ett eller se med videre skolegang, og blir foreldrene gjort flere fag våren 2012. 1123 elever var fritatt fra skriftlig oppmerksomme på eventuelle konsekvenser?» eksamen. 344 elever var fritatt fra muntlig eksamen. Medregnet i disse tallene er også elever som ikke skal Svar: delta i eksamen fordi de er fritatt for vurdering med ka- Elever i grunnskolen skal normalt ha sluttvurderinger rakter i fag som blir avsluttet med eksamen, jf. for- i form av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. skrift til opplæringsloven § 3-24 første ledd. Forskrift til opplæringsloven § 3-24 annet ledd åpner Alle elever som har fullført grunnskolen vil etter imidlertid for at rektor, etter søknad fra foreldrene, kan søknad ha rett til tre års videregående opplæring. frita en elev fra eksamen når det foreligger tungtveiende Elevene har videre rett til nødvendig rådgivning for å grunner. Det er kun rektor som kan frita fra eksamen etter kunne ta avgjørelser knyttet til fremtidige yrkes- og denne bestemmelsen, det kan ikke gjøres av kontaktlærer utdanningsvalg. Dersom fritak fra eksamen får be- eller andre. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet tydning for inntak til videregående opplæring, skal om noe kan regnes som ”tungtveiende grunner”. Det er skoleeier informere eleven om dette. 118 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1139

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Tom Staahle Besvart 16. april 2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Derfor var også mitt budskap til både det israel- «I VG den 03.04.13 kan vi lese at utenriksminis- ske og det palestinske lederskapet at det nå må gjøres teren setter en tidsfrist til 2015 for forhandlinger om ekstra anstrengelser for å gjenoppta forhandlingene en palestinsk stat. Bakgrunnen er den fastlåste situa- slik at statsbyggingsarbeidet kan sluttføres og kon- sjonen i forhandlingene mellom Israel og palestiner- flikten avsluttes. Hvis de griper denne muligheten, ne. Det har vært uttrykt sterk bekymring for den fast- vil giverne gjøre sitt for å understøtte prosessen og låste prosessen tidligere, men nå varsler altså uten- videreføre finansielle bidrag. Jeg konstaterte at både riksministeren en tidsfrist og at Norge og giverlande- statsminister Netanyahu og president Abbas uttrykte ne må se en endring. klar og tydelig støtte til tostatsløsningen og at de ville Hvilke endringer er det utenriksministeren ser samarbeide med utenriksminister Kerry om å få pro- må til?» sessen i gang igjen. Samtidig er relasjonene mellom israelske og palestinske ledere preget av dyp mistillit. Jeg registrerer Svar: også manglende tiltro fra deler av både det israelske Da jeg besøkte Israel og Palestina 3. og 4. april i og palestinske samfunnet til tostatsløsningen som år, var et av mine budskap til både det israelske og det løsningsmodell. Dette er svært bekymringsfullt. palestinske lederskapet at fredsprosessen må gjen- Utviklingen på bakken, i form av stadige utvidel- opptas umiddelbart. Tostatsløsningen står i alvorlig ser av de folkerettsstridige bosettingene og fortsatte fare som følge av at det ikke har vært ført politiske begrensninger på palestinsk økonomi og økonomisk forhandlinger på flere år og som følge av palestinske utvikling, må snus i en positiv retning; ellers frykter selvstyremyndigheters finansielle krise og vedvaren- jeg at vi snart kommer til et punkt der opprettelsen av de bosettingsekspansjon på okkupert land. en palestinsk stat ikke lenger er mulig. Under besøket informerte jeg om at jeg som for- Det er viktig å sette i gang tiltak som kan skape mann for giverlandsgruppen (Ad Hoc Liaison Com- tillit mellom partene som kan bidra til å få de politis- mittee, AHLC), har merket meg at stadig flere land ke forhandlingene i gang. Under besøket formidlet stiller spørsmål ved hvor lenge de kan fortsette sine jeg til Israel at det er viktig med konkrete tiltak for å økonomiske bidrag til Palestina på samme nivå som fremme økonomisk utvikling og fjerne hindringer for i dag. næringslivet i Palestina. Ikke minst er det viktig med Det er her viktig å understreke at giverlandenes økt palestinsk aktivitet i de deler av Vestbredden som bidrag har som mål å bygge det institusjonelle funda- Israel fremdeles administrerer etter Oslo-avtalen. Jeg ment for den palestinske staten og et bærekraftig formidlet til palestinerne at de må fortsette å kutte økonomisk grunnlag for driften av en selvstendig pa- kostnader, fortsette reformarbeidet og bidra til å opp- lestinsk stat. AHLC har konkludert med at det insti- rettholde sikkerheten på Vestbredden. President Ab- tusjonelle grunnlaget er nå på plass for statsdannel- bas sa at fanger som har sittet i israelske fengsler si- sen. Analysene som Verdensbanken og IMF har lagt den før Oslo-avtalen, må bli frigitt slik han tidligere frem for gruppen på de to siste møtene, viser imidler- er blitt lovet, og at bosettingsvirksomheten må stop- tid at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økono- pe. Statsminister Netanyahu ønsker tegn på pales- misk grunnlag for en palestinsk stat uten at okkupa- tinsk anerkjennelse av det jødiske folks nasjonale ret- sjonen avvikles. tigheter. Det er i år 20 år siden partene signerte Oslo-avta- Som leder av AHLC har jeg sett det som mitt an- len. Uten snarlige fremskritt i det politiske arbeidet svar å si tydelig ifra. Sammen med andre giverne vil med å finne en løsning på konflikten, er jeg bekymret vi nå forberede en diskusjon om hvor vi står og veien for at dette historiske forsøket vil mislykkes. Jeg tror videre i forbindelse med det neste AHLC-møtet, i 2013 vil bli et avgjørende år for å starte opp proses- september i New York. Da vil vi forhåpentligvis også sen igjen. Dette er et synspunkt som deles av USAs kunne registrere om det er fremgang i forsøkene på å utenriksminister Kerry, som har gitt seg selv en frist gjenoppta forhandlingene og den politiske prosessen på to år. som er selve grunnlaget for givernes innsats. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 119

SPØRSMÅL NR. 1140

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 18. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: blemstillingen om hva som vil skje hvis en represen- «En folkevalgt med verv i kommunestyre og fyl- tant på Stortinget fratas sitt statsborgerskap og deri- kesting har lagt ned sine verv da vedkommende har gjennom mister stemmeretten, noe spørreren ikke erkjent at hans oppholdstillatelse og senere statsbor- kan erindre har vært en problemstilling tidligere. gerskap og familiegjenforening i Norge, er kommet i Det spørreren søker å finne svar på er om de ved- stand på falske premisser. takene vedkommende har vært med på å gjøre er lov- Kan statsråden redegjøre for om de vedtak ved- lige, tatt i betraktning at han har oppholdt seg i Norge kommende folkevalgte representant har vært med på ulovlig og fått statsborgerskap på falske premisser. er lovlige, og om han etter loven har vært valgbar, og hvordan det ville stilt seg hvis vedkommende hadde Svar: vært innvalgt som stortingsrepresentant?» De vedtak som en folkevalgt med verv i kommunestyre og fylkesting er med på å treffe, vil ikke være BEGRUNNELSE: ugyldige av den grunn at den folkevalgte senere får Nylig valgte en folkevalgt representant å legge tilbakekalt oppholdstillatelse eller statsborgerskap. ned sine verv i fylkes- og lokalpolitikken, samt melde Tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap seg ut av sitt parti fordi han har erkjent at han har løy- gjelder kun fra det tidspunkt det er truffet endelig et i forbindelse med sin asylsøknad og siden fått både vedtak om tilbakekall. familiegjenforening og statsborgerskap i Norge på For å være valgbar til kommunestyre og fylkes- falske premisser. ting må vilkårene i valgloven § 3-3 være oppfylt. Den Vedkommende har under sitt politiske virke vært som har oppholdstillatelse eller norsk statsborger- med på utforming og utførelse av politiske vedtak i skap og ellers fyller vilkårene i valgloven § 3-3, vil egenskap av sine verv, mens det i ettertid er frem- være valgbar til kommunestyre og fylkesting. Det er kommet at personen har fått opphold i Norge på fal- først ved et eventuelt tilbakekall av oppholdstillatel- ske premisser. sen eller statsborgerskapet at man ikke lenger vil Spørreren mener dette er viktige prinsipielle være valgbar. spørsmål. Tatt i betraktning at vedkommende folke- Dersom statsborgerskapet til en stortingsrepre- valgte person også har hatt norsk statsborgerskap, sentant tilbakekalles, vil vurderingen måtte ta ut- kunne ha blitt innvalgt på Stortinget, reiser dette pro- gangspunkt i de samme betraktninger.

SPØRSMÅL NR. 1141

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 16. april 2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I lys av Ban Ki-Moons nylige rapport til Sikker- Marokko begår alvorlige overgrep mot saharawi- hetsrådet om situasjonen i Vest-Sahara, vil utenriks- er i okkuperte Vest-Sahara. For få uker siden ble le- ministeren være tydelig på at FNs operasjon i Vest- dende menneskerettighetsaktivister dømt til livstid i Sahara må få mandat til å rapportere om de alvorlige fengsel av en militær marokkansk domstol. menneskerettighetsovergrepene i territoriet?» Norge har tidligere krevd at MINURSO-opera- sjonen i Vest-Sahara må få utvidet sitt mandat til også å rapportere om menneskerettighetsovergrep. Dette har vært i tråd med hva saharawienes frigjø- 120 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 ringsbevegelse Polisario, og flere stater i FNs Sikker- Norge støtter utvidelse av MINURSOs mandat til hetsråd, har bedt om. Imidlertid har Marokko og å inkludere menneskerettighetsovervåkning, noe det Frankrike gang på gang forhindret dette fra å skje. tidligere er gitt uttrykk for i svar på spørsmål til På grunn av Sikkerhetsrådets manglende evne til skriftlig besvarelse fra Stortinget. I samarbeid med å bli enige om mandatet til MINURSO, uttalte davæ- nærstående land arbeider vi for at Sikkerhetsrådet rende utenriksminister Jonas Gahr Støre i et svar på skal vedta en slik mandatutvidelse. spørsmål fra representanten Tenden i april 2012 at Samtidig er det viktig at partene legger til rette Norge «følger sikkerhetsrådets forestående behand- for at MINURSO får utnyttet sitt eksisterende man- ling av fornyelsen av MINURSOs mandat», jf. Do- dat fullt ut. kument nr. 15:1213 (2011-2012). Dette kunne tolkes La meg også peke på at Norge støtter en rekke som om Norge tonet ned og evt. forlot sitt tidligere humanitære tiltak og menneskerettslig innsats, hvor- uttalte engasjement om at overvåkning av menneske- av jeg kan nevne: rettighetsovergrep skulle inkluderes i MINURSOs mandat. Norges støttet det humanitære arbeidet i Vest-Sa- Ifølge Reuters har FNs Generalsekretær Ban Ki- hara med 8,5 millioner kroner i 2012. Vi støtter Kir- Moon nylig appellert til Sikkerhetsrådet om et akutt kens Nødhjelps matvarebistand med 3,5 mill. kroner behov for en vedvarende og omfattende menneske- årlig, og minerydding og bistand til mineofre i Vest- rettighetsovervåkning i området. Sahara med 5 mill. kroner årlig gjennom organisasjo- Undertegnede ser det som nødvendig at Norge nen Action on Armed Violence. Videre bidrar vi med åpent gir uttrykk for samme holdning som FNs gene- direkte prosjektbistand og ikke-øremerkede bidrag til ralsekretær, og at Norge på alle måter bidrar til en end- innsatsen til UNHCR, Unicef, Røde Kors og Verdens ring av MINURSOs mandat i tråd med ovenstående. matvareprogram. Norge vil også i 2013 gi støtte til UNHCRs be- søksprogram i Vest Sahara. Programmet gir mulighet Svar: for sahrawier, som er blitt adskilt som følge av kon- Norges konsekvente linje i Vest-Sahara-konflik- flikten, til å besøke sin familie. Programmet omfatter ten er å støtte FNs arbeid for en varig og rettferdig også samlinger i Portugal for sahrawier i og utenfor politisk løsning som ivaretar den sahrawiske befolk- leiren for å utveksle og bevare kultur og skikker. ningens rett til selvbestemmelse og å kreve at begge Norge støtter dessuten menneskerettighetsorga- parter overholder menneskerettighetene. nisasjonen Association Marocaine des Droits Hu- Som representanten Skei Grande peker på, begås mains (AMDH) som også følger menneskerettighets- det menneskerettighetsbrudd i Vest-Sahara. Dette er situasjonen i Vest-Sahara. bl.a. dokumentert av FNs spesialrapportør for tortur, Norge tar også opp menneskerettigheter i samta- som nylig fremla sin rapport fra sitt besøk til området. ler med marokkanske myndigheter.

SPØRSMÅL NR. 1142

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 18. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Mener statsråden oppfølgingen til berørte er Fremskrittspartiet er blitt kontaktet av 2207-stif- godt nok, eller vil statsråden vurdere og endre an- telsen som jobber med likemannsarbeid mellom be- svarsfordelingen slik at staten får et større ansvar for rørte av terroren 22.07. Stiftelsen er bekymret for at å finansiere å kvalitetssikre oppfølgingen til berørte resurser som blir tildelt kommunene til oppfølging etter ulike katastrofer?» etter slike katastrofer ikke i tilstrekkelig grad kommer frem til dem som har behov for det. Stiftelsen på- peker at mange får god oppfølging og hjelp, mens det andre steder er mer mangelfullt. Fremskrittspartiet er Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 121 opptatt av at berørte etter katastrofer får tilstrekkelig som skal sikre at pasienter som har behov for det får oppfølging. Spesielt viktig er dette for berørte etter raskere og bedre tilgang til sykehusbehandling. terroren 22.07. Norske veteraner er en annen gruppe Helse- og omsorgstjenestens kompetanse om som ofte er utsatt for hendelser som krever forplik- oppfølging av traumeutsatte etter katastrofer ble ge- tende oppfølging over tid. En oppfølging av denne nerelt styrket under opptrappingsplanen for psykisk karakter kunne også være fordelaktig i tilfeller der helse gjennom etableringen av de regionale ressurs- mange norske innbyggere rammes av naturkatastro- sentrene for vold og traumatisk stress (RVTS). Både fer, eksempelvis etter tsunamien i 2004. Det er derfor psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helse- avgjørende at man lykkes med å gi et godt tilbud til vern for voksne har kompetanse på området. Nasjo- berørte parter i slike situasjoner. Spesielt viktig er nalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress dette der mange unge mennesker er berørt. (NKVTS) ble etablert i 2004 for styrke kompetansen på volds- og traumefeltet. Svar: Regjeringenes mål og tiltak for traumeutsatte er gjort nærmere rede for i blant annet stortingsmeldin- Oppfølging av berørte etter alvorlige hendelser er gene Forebygging og bekjempelse av vold i nære re- en svært viktig del av samfunnets totale håndtering lasjoner (Meld.St. 15, 2012-2013), og Terrorbered- av katastrofer, og det er en prioritert oppgave for hel- skap – Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. se- og omsorgstjenesten å sikre god nok oppfølging. juli- kommisjonen (Meld.St. 21, 2012-2013). Katastrofer, enten de er på samfunnsnivå eller på in- Tjenestetilbud og kompetanse er styrket betrakte- dividnivå, stiller oss overfor store utfordringer. Målet lig de siste årene, men der er fremdeles behov for for- er å oppnå best mulig oppfølging og behandling av bedringer. For eksempel har helsemyndighetene i personer utsatt for fysiske og psykiske traumer. rundskriv om nasjonale mål og prioriterte områder Kommunen har et sørge-for ansvar for sine inn- for 2013, bedt kommunene styrke tilbudet til perso- byggere etter helse- og omsorgstjenesteloven. An- ner utsatt for vold og traumer. Veileder for psykoso- svaret innebærer at kommunen skal sørge for at per- siale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer skal soner som oppholder seg i kommunen, tilbys nød- støtte hjelpeapparatets oppfølging av kriser, ulykker vendige helse- og omsorgstjenester, herunder for- og katastrofer. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å svarlig oppfølging av traumeutsatte. Tilsvarende har revidere veilederen. de regionale helseforetakene en plikt etter spesialist- Helsemyndighetene har etter 22. juli gitt klare helsetjenesteloven til å sørge for nødvendig helse- anbefalinger om at kommunene bør sørge for en pro- hjelp til de som har behov for det. Både den kommu- aktiv og tett oppfølging av de rammede. Behovet for nale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetje- hjelp hos den enkelte er ikke konstant, og aktiv opp- nesten har ansvar for å sikre at personellet har til- følging vil bidra til å fange opp de som har det van- strekkelig kompetanse til at oppgavene kan utføres skelig når de har behov for hjelp. Tilbakemeldingen på en forsvarlig måte. viser at det foregår mye godt arbeid, men det er en- Tjenestene til personer utsatt for traumer følger kelte berørte som opplever tilbudet mangelfullt. Det- modellen som gjelder for andre typer skader og lidel- te jobbes det videre med. ser. Det er tilstandens alvorlighet og kompleksitet som Terrorhandlingene 22. juli var så ekstraordinære avgjør hvilket nivå som til enhver tid har ansvaret. at staten har iverksatt en rekke tiltak. Staten fant det For å sikre at de pasientene som trenger det mest, nødvendig å støtte kommunene økonomisk i arbeidet får behandling først, skal alle pasienter vurderes etter med den psykososiale oppfølgingen. Til sammen er kriterier gitt i forskrift om prioritering av helsetjenes- kommunene, via fylkesmennene tilført 180 mill. kro- ter mv. Veilederen for psykisk helsevern for barn og ner i skjønnsmidler til fordeling til psykososial opp- unge har en egen kategori for prioritering ved mistan- følging, hvorav 50 mill. kroner i år. Jeg har fått rede- ke om, eller alvorlige psykiske reaksjoner etter trau- gjørelser fra fylkesmennene om bruken av midlene i mer, kriser eller katastrofer. Prioriteringsveilederen 2011 og 2012, og de viser at midlene i hovedsak er for psykisk helsevern for voksne tar imidlertid ut- brukt etter intensjonen. For å forsikre oss ytterligere gangspunkt i symptomer (angst, depresjon mv.) uten om at pengene går til dette viktige formålet er ret- å relatere til årsak. Traumatiserte tilstander vil nor- ningslinjene for tildeling i 2013 strammet inn. Blant malt fanges opp, men da med utgangspunkt i lidelsen annet skal midler kun tildeles etter begrunnet søknad, og ikke i årsaken. I 2013 skal prioriteringsveilederne og eventuelle udisponerte midler tilbakeføres. revideres. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å vurdere Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å forestå koor- behovet for å tydeliggjøre prioriteringskriterier for dinert oppfølging av helsetjenestens innsats etter 22. behandling av voldsutsatte og voldsutøvere. Helse- juli. De regionale helseforetakene har samtidig fått i og omsorgsdepartementet har også nå lagt fram for- oppdrag å bidra til direktoratets arbeid og følge opp slag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten. 122 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Det er igangsatt flere forskningsprosjekter som messige konsekvenser av angrepet i regjeringskvar- vil gi nærmere svar på hvordan det går med de berør- talet i samarbeid mellom NKVTS og Statens arbeids- te etter 22. juli, samt kunnskapsgrunnlag for videre miljøinstitutt (STAMI). arbeid. NKVTS er ansvarlig for et forskningspro- Samlet sett mener jeg at tiltakene har bidratt til å gram om de psykososiale konsekvensene for de over- styrke vår håndteringsevne og oppfølging av traume- levende og deres foresatte etter terroren på Utøya. utsatte ved katastrofer av både mindre og større ska- Det er gjennomført to datainnsamlinger, og en tredje la. Fortsatt har vi et forbedringspotensial. Forbedring er under planlegging. Prosjektet bidrar også til å fan- av systemer og rutiner for oppfølging av berørte ved ge opp eventuelle udekkede helsebehov hos de ram- katastrofer, og kompetanseheving er prioriterte om- mede da intervjuene utføres av helsepersonell. Helse- råder. Hensikten er å styrke den fremtidige krisebe- personellet vil, dersom det avdekkes behov som ikke redskapen og krisehåndteringsevnen i helse- og om- er ivaretatt i helsetjenesten, henvise vedkommende sorgstjenesten. til relevant instans for behandling. Prosjektet er der- Det er viktig at alle som har behov for hjelp etter med meget viktig både i forskningsøyemed og som et katastrofer skal få det, enten det er katastrofer som ledd i den psykososiale oppfølgingen. Videre er det berører mange eller få. startet et forskningsprosjekt for å kartlegge helse-

SPØRSMÅL NR. 1143

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 17. april 2013 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden vurdere å reversere forskriftsend- Gjennom innføring av EUs håndhevingsdirektiv ringen når antallet klagesaker til KOFA nå er gått er det innført nye strengere sanksjoner som gir leve- dramatisk ned, og systemet for kontroll av offentlige randørene mer effektive muligheter til å ivareta sine innkjøp og kampen mot muligheten for korrupsjon interesser ved offentlige anskaffelser. Sanksjonene kan synes å være redusert som følge av forskriftsend- innebærer bl.a. at kontrakter som er inngått i strid ringen fra 2012?» med regelverket, kan bli kjent ”uten virkning” (en form for ugyldighet). Formålet med de nye reglene er BEGRUNNELSE: å forebygge brudd på regelverket. Ved innføringen av disse reglene vurderte et of- Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KO- fentlig utvalg om det var hensiktsmessig at KOFA FA) mistet 1. juli 2012 retten til å endelig avgjøre skulle håndheve de nye og strengere sanksjonene, klagesaker ved ileggelse av gebyr. Etter endringen er herunder å fortsette å ilegge overtredelsesgebyr. Ut- det en dramatisk nedgang i antall klagesaker for KO- valgets flertall (7 mot 1) anbefalte ikke en slik løs- FA. Bakgrunnen er neppe færre overtredelser, men ning, bl.a. fordi en da måtte innføre omfattende regler manglende mulighet for endelig avgjørelse i nemnda for å ivareta rettssikkerheten til de involverte aktøre- må antas å være utslagsgivende for reduksjonen. ne. KOFA ville få preg av å være et domstolliknende Formålet med KOFA er å hindre brudd på regel- organ og dermed ikke lenger være et raskt og rimelig verket for offentlige anskaffelser og er sett på som et tvisteløsningsorgan. Regjeringen og Stortinget fulgte svært viktig organ for å ivareta felleskapets interesser opp utvalgets flertall. Ved Stortingets vedtak den 27. slik at skattebetalernes penger brukes mest mulig ef- mars 2012 ble myndigheten til å håndheve de nye fektiv og innenfor det regelverket som gjelder. sanksjonene lagt til domstolene. Med endringen risikerer man at fokus på feil an- Disse regelendringene, sammen med økt klage- skaffelser i offentlig sektor reduseres. Det blir min- gebyr, bidrar til at antall saker til KOFA går ned. dre ris bak speilet og mindre sjans for at overtredelser Klagenemndas sekretariat melder om en reduk- og mislighold avdekkes. Det kan også påvirke mulig- sjon på ca. 60 prosent fra første halvår 2012 og til siste heten for å motarbeide korrupsjon. halvår 2012 totalt for alle typer anskaffelsessaker. År- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 123 sakene til dette er sammensatte. Endringer i regelver- Klagegebyret i Norge er etter gebyrøkningen på ket har blant annet ført til at det er blitt færre saker som linje med nivået i Danmark og Island som har tviste- gjelder ulovlige direkte anskaffelser, fra 38 saker i før- løsningsordninger som likner på KOFA. ste halvår 2012 til 3 saker i siste halvår. Jeg kan van- Det primære formålet med regelverket om of- skelig se at et gebyr på 1000 kroner alene kan forklare fentlige anskaffelser er å sikre at offentlige midler ut- denne endringen. Det kan også være en konsekvens av nyttes best mulig gjennom kostnadseffektive inn- at direkte anskaffelser i strid med regelverket kan bli kjøp, samtidig som offentlig sektor gjennom sine an- kjent uten virkning, og at de nye reglene åpner for in- skaffelser bidrar til utvikling av et konkurransedyktig tensjonskunngjøring. En slik kunngjøring betyr at norsk næringsliv. Selv om regelverket også bidrar i oppdragsgiver kunngjør at han har til hensikt å tildele kampen mot korrupsjon, så ivaretas dette primært av en kontrakt uten konkurranse og dermed gir leveran- andre instanser som kommunal revisjon, Riksrevisjo- dørene mulighet til å reagere og gripe inn dersom de nen, politi, påtalemyndighet og finanstilsynet. mener at anskaffelsen skulle vært kunngjort. Det er også gjennomført mange kurs og andre KOFAs sekretariat har opplyst at reduksjonen i kompetansehevende tiltak de senere årene. DIFI har inngående saker har resultert i at restansene i KOFA utarbeidet veiledningsmateriell for å hjelpe innkjø- går ned. Saksbehandlingstiden for prioriterte saker er perne i å gjøre riktige anskaffelser. nå på 57 dager. Prioriterte saker er saker der det er tvist Likevel oppleves anskaffelsesregelverket som om en anskaffelse som det ikke er inngått kontrakt om. komplisert og regjeringen har derfor satt ned et ek- Siden det haster å få løst tvisten for å kunne inngå kon- spertutvalg som skal gjennomgå den særnorske delen trakt, er det særlig viktig at behandlingstiden for denne av regelverket med sikte på å forenkle reglene. type saker er kort. Saksbehandlingstiden i andre saker Jeg mener det er for tidlig å trekke konklusjoner er imidlertid fortsatt lang. Nedgangen i antall restanser om hvilke effekter gebyrordningen har hatt, men at er positivt og vil etter hvert føre til at saksbehandlings- det er naturlig å vurdere dette etter noe tid. tiden går ned. Det bidrar til at KOFA kan fylle sin funksjon som et raskt og effektivt tvisteløsningsorgan.

SPØRSMÅL NR. 1144

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 15. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: håndtering. Den praktiske gjennomføringen av kur- «Hvordan har statsråden forsikret seg om at sene er satt bort til andre private aktører. Norsk brannvernforening har den nødvendige kompetansen som skal til for å være sertifiseringsmyndig- Svar: het for profesjonelt fyrverkeri og pyrotekniske scene- Dagens krav er fastsatt gjennom Direktoratet for effekter og har alternative sertifiseringsordninger samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og kravene er blitt vurdert?» blant annet en konsekvens av direktiv 07/23/EF om markedsføring av pyrotekniske artikler. Jeg har full til- BEGRUNNELSE: tro til at DSB har organisert sertifiseringsordningen på Sertifiseringsordningen for brukere av profesjo- en god måte. DSB anser Norsk brannvernforening for nelt fyrverkeri og pyrotekniske sceneeffekter er satt å være en seriøs og uavhengig aktør, og kursmateriale bort av DSB til Norsk brannvernforening, som forøv- knyttet til sertifisering er utviklet i samarbeid mellom rig er en privat stiftelse. Brannvernforeningen er der- DSB og Norsk brannvernforening. Norsk brannvernfo- med ikke å anse som et offentligrettslig organ. rening håndterer fra før av en stor kursportefølje, og Som en del av denne sertifiseringsordningen er foreningen har tilknyttet seg dyktige kursinstruktører. Norsk brannvernforening gitt i oppgave å avholde Norsk brannvernforenings organisasjon gjør dessuten kurs for å sikre at brukerne har tilstrekkelige kvalifi- at de har mulighet til å fordele kursene over hele landet. kasjoner for å imøtekomme kravet om opplæring i Utredning av alternative sertifiseringsordninger gjeldende sikkerhetsinstrukser og kravet til sikker er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt. 124 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1145

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 17. april 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: både Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og dia- «Hvordan vil statsråden sørge for en enhetlig for- log mellom kommunene og den enkelte barnehage ståelse og håndheving av regelverket for utmåling av for å løse uklarheter i forskriften. tilskudd til private barnehager slik at barn i private Private barnehager har vært og er en viktig del av barnehager og barn i offentlige barnehager sikres et mangfoldet i barnehagesektoren. Private barnehage- likeverdig barnehagetilbud uavhengig av bosteds- eiere har gjort en stor innsats i utbyggingsperioden. kommune, vil Regjeringen sørge for at den enhetlige Regjeringen er opptatt av at private barnehager skal modellen for utmåling av tilskudd til private barneha- ha rimelige driftsvilkår. Vi har innført plikt for kom- ger som er utarbeidet av KS og PBL tas i bruk?» munene til å behandle de private barnehagene likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling BEGRUNNELSE: av tilskudd. Fra 1. august 2013 øker minimumstil- skuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94 Det har vist seg at regelverket for utmåling av til- prosent av det de tilsvarende kommunale barnehage- skudd til private barnehager forstås og håndheves ne i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. svært ulikt i norske kommuner. Det nye og kompli- Både KS og PBL er viktige aktører i barnehage- serte regelverket har skapt merarbeid i norske kom- sektoren og jeg tok initiativ til at de sammen utviklet muner og ført til mindre forutsigbarhet for barn, for- en veileder for beregning av tilskudd til ikke-kom- eldre, ansatte og eiere i private barnehager. Norges munale barnehager. Prosjektet ble også støttet øko- Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK) nomisk av Kunnskapsdepartementet og veilederen opplever en markant økning i antall henvendelser fra ble ferdigstilt i september 2012. Veilederen er blitt forbundets medlemmer sammenlignet med den forri- godt mottatt i sektoren og på bakgrunn av veiled- ge forskriften, og har i brev til statsråden påpekt at ningsarbeidet KS og PBL sammen har gjennomført, den nye forskriften oppleves som vanskelig å følge er den blitt nyttig blant annet i arbeidet med å sikre at opp i kommunene. En av landets fylkesmenn har ut- alle kostnadselementer som skal inngå i tilskudds- trykt bekymring for kvaliteten i barnehagen som føl- grunnlaget blir tatt med. Både veilederen ”Beregning ge av praktiseringen av den nye forskriften. av tilskudd til private barnehager” og mal for bereg- Det vises i denne sammenheng til at Private Bar- ningsgrunnlaget er offentlig tilgjengelig for kommu- nehagers Landsforbund (PBL) sammen med kommunene og barnehagene. nenes organisasjon KS har utarbeidet en felles veile- Utdanningsdirektoratet har et nasjonalt ansvar der for beregning av tilskudd til private barnehager, for å forvalte regelverket på barnehageområdet, og og en mal som kan benyttes for å sikre korrekte og skal i løpet av våren fremlegge et revidert rundskriv godt dokumenterte beregninger for kommunale til- om forskriften om likeverdig behandling ved tilde- skudd til private barnehager. Veilederen viser hvor- ling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barne- dan kommunene kan gjøre beregningene i tråd med hager. Dette vil bidra til å klargjøre de enkelte be- regelverket, på en etterprøvbar måte. stemmelsene i forskriften. Jeg vil fortsette dialogen jeg har hatt med aktøre- Svar: ne i barnehagesektoren for å sikre at forskriften om Barnehagesektoren har i løpet av kort tid gjen- likeverdig behandling følges opp i kommunene og nomgått omfattende forandringer når det gjelder eventuelt avdekke feil eller misforståelser ved prakti- struktur, omfang og ansvarsfordeling. Rammefinan- seringen av denne. Intensjonen med forskriften har sieringen av barnehagene fra 2011 har vært en stor vært å sikre ikke-kommunale barnehager gode og overgang for kommunene og forskriften om likever- stabile vilkår i en rammefinansiert sektor. Jeg vil der- dig behandling har virket i forholdsvis kort tid. Det for følge nøye med på utviklingen knyttet til likever- vil derfor ta noe tid for kommunene å tilpasse seg en dig behandling og foreta en vurdering av behovet for så stor reform. Det har vært behov for veiledning fra endringer i forskriften på sikt. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 125

SPØRSMÅL NR. 1146

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 17. april 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Hvilket grunnlag skal benyttes i beregningen av Regjeringen legger i Meld. St. 24 (2012-2013) kravet til grunnbemanning i barnehagene som fore- Framtidens barnehage opp til at det skal innføres et slås i barnehagemeldingen, og på hvilken måte vil krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen statsråden hjemle at kompensasjonen skal ta utgangs- per tre småbarnsplasser og én voksen per seks stor- punkt i bemanningsnivået ni år før den nye bestem- barnsplasser innen 2020. Kravet vil gjelde for barne- melsen skal tre i kraft?» hagen i sin helhet, ikke den enkelte barnegruppe. Til- strekkelig grunnbemanning i barnehagen skal sikres BEGRUNNELSE: gjennom hele dagen og ved sykdom. I meldingen er Regjeringen foreslår i «Framtidens barnehage» det varslet at departementet i løpet av 2013 vil sette i (Meld. St. 24 2012-2013) at det skal innføres et krav gang en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per Jeg vil i forbindelse med lovgjennomgangen diskute- tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks stor- re innføringen av bemanningskravet med kommune- barnsplasser (1:6) innen 2020. Det fremkommer ikke sektoren, og komme med et konkret forslag til utfor- av meldingen hvordan dette skal beregnes, om det er ming av bestemmelsen. et øyeblikksbilde av bemanningen når barnehagenes Regjeringen legger til grunn at kompensasjonen årsmeldingsskjema leveres 15. desember som skal til kommunene for innføring av kravet til grunnbe- legges til grunn, eller om det skal brukes snittbereg- manning skal ta utgangspunkt i faktisk bemannings- ninger i løpet av barnehageåret, eller hvordan disse i nivå i barnehagene ved utgangen av 2011. Dette sik- så fall foretas. rer at kommunene fullt ut blir kompensert for merut- Statsråden har ved flere anledninger uttalt at giftene ved bemanningskravet, og er slik sett i tråd kompensasjonen kommunene skal få for innføringen med prinsippene for finansiering av kommunesekto- av bemanningsnormen i 2020, skal ta utgangspunkt i ren. Samtidig betyr det at kommunene ikke vil få økt bemanningsnivået i 2011, uten å presisere hvordan kompensasjon dersom bemanningen i barnehagene kravet skal hjemles og når slik hjemling skal skje. blir redusert fram mot 2020. Dette vil bidra til å forhindre kutt i barnehagebudsjettene og sikre at det blir nok voksne i barnehagene til å passe på og følge opp hvert barn. Kompensasjonen til kommunene vil bli fremmet som et budsjettforslag, og skal ikke følges opp i lov.

SPØRSMÅL NR. 1147

Innlevert 10. april 2013 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 22. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: problematisk å planlegge investeringer i et lengre «I henhold til alkohollovens bestemmelser i § 1- perspektiv. Det kan heller ikke sies å ha noen særlig 6 følger det at kommunal skjenkebevilling gis for alkoholpolitisk begrunnelse. inntil 4 år av gangen, dog slik at bevilling bortfaller Vil statsråden bidra til at denne paragrafen endres og at skjenkebevilling gis inntil videre?» senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Den usikkerhet som knytter seg til dette gjør at det er 126 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Svar: ikke tilstrekkelig at kommunene har fokus på kon- Jeg mener begrunnelsen for at kommunale bevil- troll- og oppfølgingssiden av bevillingssystemet. Vi linger kan gis for inntil 4 år av gangen, og med opp- vet at begrenset tilgjengelighet gjennom å begrense hør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre til- antall salgs- og skjenkesteder kan bidra til å begrense trer, er riktig, og at den nåværende regelen er alko- skadeomfanget. I henhold til folkehelseloven har holpolitisk viktig. Jeg vil derfor ikke sette i gang et kommunene en plikt til å handle dersom det er store arbeid for å endre alkoholloven § 1-6. utfordringer i kommunen knyttet til alkoholbruk. Jeg Ansvaret for utforming av alkoholpolitikken er vil ikke bidra til å begrense kommunenes muligheter delt mellom stat og kommune. Staten trekker opp til å føre en forsvarlig alkoholpolitikk. rammene for bl.a. bevillingssystemet gjennom lov og Alkohol er ingen ordinær vare, men en vare det forskrift, mens kommunene har ansvar for å utarbei- knytter seg en rekke skadevirkninger til, både for den de og utøve en lokalt tilpasset alkoholpolitikk. som inntar alkohol, for familie og andre, og for samfunnet. Omsetning av alkohol er derfor regulert, og I dette ligger det blant annet at hvert kommune- det kreves at man har offentlig tillatelse til salg og styre skal ha reell mulighet til å utforme en strengere skjenking. Dette er ikke en tillatelse man har krav på, – eller mer liberal – alkoholpolitikk. Å gi bevillinge- men en tillatelsesordning som skal bidra til å begren- ne ubegrenset løpetid ville bryte med det lokale selv- se skadeomfanget av alkohol. Folkehelsehensyn vei- styret, og begrense kommunenes mulighet til å føre er i dette tilfellet tyngre enn hensynet til næringsinte- en ansvarlig alkoholpolitikk ved å regulere antallet ressene. salgs- og skjenkebevillinger og deres salgs- og skjen- ketider. For å føre en ansvarlig alkoholpolitikk er det

SPØRSMÅL NR. 1148

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 19. april 2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: Svar: «Prosjektrapporten "Etablering av rutiner for Det er lover og forskrifter som pålegger offentli- forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep ge og private virksomheter å utarbeide rutiner som mot mennesker med psykisk utviklingshemming" vi- skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud, og forebygge ser at mange kommuner, i strid med loven, ikke har og avdekke lovstridige forhold som vold, overgrep varslingsrutiner ved overgrep mot psykisk utvi- og trakassering. Det er bl.a. helsepersonelloven, opp- klingshemmede i institusjoner. læringsloven, forskrift om kvalitet i pleie- og om- Hva vil statsråden gjøre for å styrke de utvi- sorgstjenestene og forskrift om internkontroll i sosi- klingshemmedes rettssikkerhet, samt bedre å fore- al- og helsetjenesten. Den nærmere utforming av ru- bygge og varsle overgrep?» tiner og systemer er overlatt til den enkelte virksomhet. BEGRUNNELSE: Det er også en rekke sektoroverskridende lover, Prosjektrapporten, som ble fremlagt i mars 2013, regler og instanser for å forhindre, avdekke og varsle viser at psykisk utviklingshemmede i Norge i praksis om overgrep. Arbeidsmiljøloven inneholder regler har et særdeles dårlig rettsvern og at de i vesentlig om varsling. Straffeloven har regler om plikt til å av- større grad enn den øvrige befolkning er utsatt for verge straffbare handlinger, deriblant seksuelle over- vold og seksuelle overgrep. Så vidt man kan se har grep. disse forholdene vært kjent i hele regjeringsperioden Eksisterende lover, regler og rutiner skal ivareta på snart åtte år, men intet er gjort. tjenestemottakere, pasienter, elever, og personer på arbeidsmarkedstiltak osv. I liten grad er det etablert særlige rutiner for personer med utviklingshemming. De skal ha samme rettsvern, rettigheter og plikter som resten av befolkningen, og de må sikres en reell Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 127 tilgang til det samme vernet mot overgrep som alle Prosjektgruppen foreslår en omfattende utprø- andre. Utviklingshemmede er mennesker med svært ving av sine forslag før de eventuelt iverksettes i alle ulike forutsetninger. Vi må få systemene og reglene kommuner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til å virke slik at de gir en reell beskyttelse for alle, (Bufdir) har fått i oppgave å vurdere forslagene i rap- uavhengig av funksjonsnivå. porten og hvordan disse kan følges opp. Departemen- Arbeid med overgrep mot utviklingshemmede tet vil drøfte med Bufdir, berørte organisasjoner og reiser noen særlige problemstillinger ettersom mange departementer hva som bør og kan gjøres i mellomti- personer med utviklingshemming har mindre evne til den. å forstå situasjoner som innebærer overgrep, og ikke Prosjektgruppen retter fokus på voksne utvi- minst er det vanskeligere for noen å formidle til andre klingshemmede. Sommeren 2013 vil BLD i samar- hva som har skjedd. beid med andre berørte departementer legge fram et Kommunene er sentrale aktører i arbeidet med å strategidokument om vold og seksuelle overgrep mot håndtere overgrep mot utviklingshemmede. Mange barn og ungdom. Dokumentet skal synliggjøre regje- utviklingshemmede er i kontakt med kommunen via ringens politikk, samt presentere perspektiver og til- kommunens pleie- og omsorgstjeneste, helsetjeneste, tak for å forebygge, beskytte og hjelpe barn og ung- skole- og oppvekstetat, eller annet. BLD sendte i mai dom som utsettes for vold og overgrep i og utenfor 2011 et brev til alle kommuner om eksisterende ma- hjemmet. I dokumentet vil det bli gitt en generell om- teriell om hvordan man kan forebygge, avdekke og tale av problemområdene og hvordan personer ram- håndtere overgrep mot utviklingshemmede. Temaet mes ulikt på grunn av individuelle forutsetninger. ble fulgt opp i fem regionale konferanser for kommu- Barn med funksjonsnedsettelse er særlig sårbare, og nene og organisasjonene på området. Dette var et vil bli omtalt spesielt. ledd i oppfølging av Informasjons- og utviklingspro- Jeg vil også nevne at Bufdir har fått i oppgave å grammet Mennesker med utviklingshemming skal utarbeide materiell om kropp, intimitet og grenseset- heller ikke diskrimineres! ting til bruk i undervisningen for personer med utvi- Rapporten som representanten Hagesæter refere- klingshemming. rer til, er laget av et prosjekt som BLD har støttet. Nasjonalt kompetansesenter for vold og trauma- Prosjektet har vurdert mulighetene for et sett med ret- tisk stress skal i løpet av våren gi en kunnskapsstatus ningslinjer/standarder for forebygging, varsling og for vold og overgrep mot utviklingshemmede. Den oppfølging av seksuelle, fysiske, psykiske, økono- vil være et viktig grunnlag for vårt videre arbeid på miske og diskriminerende overgrep mot voksne men- dette området. I forbindelse med handlingsplanen nesker med utviklingshemming til bruk på førstelin- mot tvangsekteskap, hentes det inn kunnskap om jenivå. tvangsgifte av mennesker med utviklingshemming Prosjektrapporten gir ikke opplysninger om hvor og mottiltak. mange kommuner som har vedtatt egne retningslin- Jeg vil til slutt nevne at Justis- og beredskapsde- jer. Opplysninger i Stavanger Aftenblad tyder på at partementet arbeider med oppfølging av en rapport mange foreløpig ikke har det. om avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

SPØRSMÅL NR. 1149

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 22. april 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: nom salg av Widerøe, bakketjenestene og eiendom- «Statsråden har både i Stortinget og i mediene ut- mer. talt at forutsetningen for at staten skulle være med på Kan jeg be statsråden redegjøre for måloppnåel- den siste økonomiske redningspakken til SAS var at sen i disse prosessene, og hvor mye midler som nå er det skulle frigjøres kapital også i SAS system gjen- fremskaffet i selskapet, da dette er lagt som en forutsetning blant annet for trekkfasiliteten som er gitt?» 128 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Svar: innebærer omtrent 700 mill. svenske kroner i ka- Stortingsrepresentant Nesvik ber om en status- pitalfrigjøring. oppdatering på salgsprosesser og tilhørende kapital- – SAS i mars inngikk en intensjonsavtale med frigjøring i SAS som ligger til grunn for trekkfasilite- Swissport International som omfatter bakketje- ten som den norske stat deltar i. Salg av eiendeler el- nester. I første omgang er planen å opprette en jo- ler virksomheter er forretningsmessige forhold som int venture hvor disse tjenestene inngår. Swis- ikke er offentlige så lenge selskapet er i en salgs- eller sport vil eie 51 prosent av det nye selskapet, mens forhandlingsprosess. SAS vil eie de resterende 49 prosent. På sikt vil Informasjon vil derfor først være tilgjengelig når Swissport overta hele selskapet. salgsprosesser er ferdigstilt. SAS er et børsnotert selskap, og offentliggjøring Detaljene i denne avtalen, herunder pris, er ikke av salg vil enten komme i selskapets ordinære rap- offentliggjort på nåværende tidspunkt. portering eller gjennom egne pressemeldinger. Det er I sin rapport for første kvartal 2012/2013 kom- ut fra det selskapet har rapportert kjent at: menterer SAS andre salgsprosesser slik:

– SAS i februar inngikk en såkalt sale/leaseback- – Widerøe – Salgsprosessen er påbegynt og utvi- avtale som omfatter 19 flymotorer. Disse salgene kler seg i forhold til plan – Eiendommer – Prosess for å selge flyplassrelater- te eiendommer pågår.

SPØRSMÅL NR. 1150

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 17. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Kommunikasjonsdirektøren i Luftfartstilsynet «Hvordan, og hvor raskt, vil statsråden sørge for sier til NTB 10.04.2013 at man ikke kan utelukke at at det ryddes opp i de kritikkverdige forholdene i et arbeidsmiljø som det de ansatte hevder å ha opp- Ryanair-saken, og vil statsråden iverksette tiltak for å levd hos Ryanair, vil kunne gå ut over sikkerheten. gjenopprette tilliten til at norske myndigheter ivare- Situasjonen er alvorlig. tar flysikkerheten i Norge?» Norsk luftfart er avhengig av tillit i befolkningen, og de flyreisene må kunne stole på at sikkerheten iva- BEGRUNNELSE: retas. Norske myndigheter har et ansvar for å påse at Gjennom media kommer det nå fram at Luftfart- flytrafikken er sikker. Det må forventes at regjerin- stilsynet, som har ansvaret for å føre tilsyn med om gen rydder opp i denne åpenbare systemsvikten slik lag 5000 ansatte i norsk luftfart, ikke har ført et enes- at folk kan være trygge på at det er trygt å fly i Norge. te tilsyn med Ryanair etter at de i 2010 overtok Ar- beidstilsynets ansvar for å kontrollere arbeidsmiljøet Svar: for flygende personell i flybransjen. Forutsetninger for svaret Det bør være kjent for norske myndigheter at Ry- anair over tid har hatt en kontroversiell og omdisku- Før jeg svarer på spørsmålet er det helt nødven- tert drift knyttet til blant annet ansattes arbeidsvilkår. dig å kommentere noen av de forutsetningene som er Det ville vært mer enn naturlig at Luftfartstilsynet lagt til grunn i spørsmålet. Det skapes et inntrykk av foretok et tilsyn med Ryanair. at Luftfartstilsynet er ansvarlig for å kontrollere alle De ansatte i flyselskapet Ryanair er beskyttet av de kritikkverdige sidene ved de arbeidsforholdene den norske arbeidsmiljøloven. Til tross for dette får som har vært belyst i mediene. Siden denne forutset- vi nå dokumentasjon på arbeidskontrakter som er ningen er lite treffende mener jeg det er nødvendig å stikk i strid med norsk lovgivning, og som nærmest forklare hvordan de ulike regelsettene som har vært må karakteriseres som slavekontrakter. nevnt i mediene håndheves og forvaltes i dag. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 129

For det første er det slik at det i Norge ikke finnes hetslovgivningen i sitt hjemland driver sikkerhets- lovforankrede regler om lønnsnivå, bortsett fra regle- messig forsvarlig. ne om allmenngjøring av tariffavtaler. Tariffavta- For det femte er det skatte- og trygdemyndighe- lestrukturen i luftfarten er så fragmentert at eksiste- tene som tar stilling til om de ansatte i luftfarten som rende avtaler ikke er allmenngjorte. Fordi det ikke bor i Norge skal betale skatt til Norge, eller om det finnes lovforankrede regler om lønn føres det heller skal betales arbeidsgiveravgift eller trygdeavgift i til- ikke tilsyn med lønn. Verken Luftfartstilsynet eller knytning til arbeidsforholdet i Norge. andre myndigheter kan føre tilsyn med lønnsregler. For det sjette er det Arbeidstilsynet som driver For det andre har medieoppslagene omhandlet tilsyn med den bakkevirksomhet Ryanair selv driver, mulige svakheter ved midlertidig ansettelser og stil- eller som selskapet kjøper, ved norske lufthavner – lingsvern (vilkår for oppsigelse eller avskjed). Dette typisk bagasjehåndtering, catering, drivstoffylling, finnes det regler om i den norske arbeidsmiljøloven, osv. men de er av såkalt privatrettslig art. I det ligger det Det som står igjen etter disse presiseringene er at at offentlig myndigheter ikke fører tilsyn med dem Luftfartstilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn med slik de gjør med offentligrettslige bestemmelser (se helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelsene (HMS) i nedenfor). Mener den ansatte at arbeidsgiver har arbeidsmiljøloven for så vidt gjelder Ryanairs fly- vende personell med base i Norge. HMS-krav til det brutt lovreglene må vedkommende bringe saken inn fysiske arbeidsmiljøet (støy, vibrasjoner, kjemikalier for domstolen. Jeg understreker at dette skillet mel- og gass) har direkte eller indirekte klare flysikker- lom privatrettslige og offentligrettslige regler ikke er hetsmessige aspekter, og er slik sett også omfattet av spesielt for luftfarten, men gjelder arbeidslivet gene- flysikkerhetslovgivningen. Det er vanskelig, eller relt. Jeg nevner for ordens skyld at Borgarting lag- praktisk umulig, å se for seg et pålegg fra Luftfarts- mannsrett har avgjort at en Ryanair-ansatt med til- tilsynet om en fysisk endring på et luftfartøy. Det knytning til Moss lufthavn Rygge hadde krav på å få som da står igjen er først og fremst de organisatoriske behandlet sin oppsigelsessak for Moss tingrett (norsk bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om verneorgani- verneting). Selv om saken senere ble forlikt viser det- sasjon, konfliktorganisering og internkontroll. te at ansatte i Ryanair med klar tilknytning til Norge ikke er nødt til å anlegge sak for irske domstoler. Svar på spørsmålet For det tredje har oppmerksomheten vært rettet Som kjent er regjeringen i disse dager i ferd med mot de Ryanair-ansatte sine trygderettigheter. Fra 2. å starte opp en intern utredning av de ulike problem- februar 2013 er regelen at piloter eller kabinansatte stillingene som den stadig tiltagende konkurransen i som blir ansatt etter denne datoen, og som har ”base” internasjonal luftfart skaper for norsk luftfart. Vi ten- i Norge, som utgangspunkt er pliktig medlem den ker da særlig på konsekvensene av liberaliseringen norske folketrygden. Medlemskapet er ikke avhengig av europeisk luftfart, den stadig økende andelen av av at det er fattet en beslutning om det. Regelen om lavprisreiser, og utvikling av nye flytyper som gjør base omfatter ansatte i luftfarten som vanligvis star- det mindre kostbart å fly langt. ter og ender sin tjeneste ved en norsk lufthavn, der- Planen er at dette arbeidet skal sluttføres innen som arbeidsgiveren ikke har ansvar for innkvarterin- utløpet av 2013. gen der. Det er trygdemyndighetene som tar stilling I det følgende vil jeg kommentere noen av de del- til om en person er medlem av den norske folketryg- problemstillingene jeg antar at spørsmålsstilleren er den basert på disse kriteriene. opptatt av, og som vil måtte bli sentrale i utrednings- For det fjerde er det slik at Luftfartstilsynet eller arbeidet. andre norske myndigheter ikke fører tilsyn med den viktigste sikkerhetsfaglige tillatelsen de utenlandske Lønn flyselskapene må ha – Air Operator’s Certificate De opplysningene som har fremkommet i medie- (AOC). For å unngå ansvarspulverisering er det be- ne kan tyde på at ansatte i Ryanair har lønnsbetingel- stemt at ett land skal være ansvarlig for utstedelse og ser som er vanskelige å forene med kostnadsnivået i løpende kontroll med denne, og det er det landet der Norge. For å kunne danne seg et sikrere bilde av selskapet har hovedkontor – for Ryanairs del Irland. lønnsvilkårene i luftfarten har Samferdselsdeparte- Flysikkerhetsreglene krever at flyselskapene do- mentet det siste halvåret henvendt seg til arbeidsgive- kumenterer at de driver flyvirksomheten sin på en re og arbeidstakere i bransjen for å innhente opplys- sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Herunder er det ninger som kan gi forskere grunnlag for å foreta sys- fastsatt regler om maksimal arbeidstid. Selv om ar- tematiske sammenligninger av lønnsnivået mellom beidstidsregelverket ikke er helt ferdig harmonisert i norske flyselskaper og mellom norske flyselskaper EØS-retten (ventet å bli det i løpet av 2013), er prin- og utenlandske flyselskaper. Dette har vist seg van- sippet at et selskap som flyr i henhold til flysikker- skelig å få partene til å gi oss tilgang til tilstrekkelig 130 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 informasjon om lønnsbestemmelsene i tariffavtalene flyselskapet er gjennom den internasjonale flysikker- til å kunne danne oss et representativt bilde av lønns- hetslovgivningen, herunder reglene om Air Opera- nivå- og struktur. tor’s Certificate. Meg bekjent er det ikke lagt frem Lønn er underlagt avtalefrihet. Det overordnede opplysninger som viser at Ryanair eller irske myn- bildet er at norske arbeidstakerorganisasjoner er eni- digheter ikke har fulgt flysikkerhetslovgivningen, ge i denne politikken fordi regelbestemt minstelønn herunder arbeidstidsbestemmelsene. vil kunne føre til at den nåværende avtalebestemte lønnen, som typisk er høyere, vil falle. Etter det jeg Øvrig HMS-lovgivning kan se har det så langt ikke fremkommet klare utta- Utgangspunktet er at den selvstendige betydnin- lelser fra arbeidslivets parter som tilsier at dette ut- gen av denne lovgivningen er begrenset ved siden av gangspunktet bør endres. flysikkerhetslovgivningen. Slik jeg ser det nå bør det Viktigheten av å gi staten tilgang til lønnsopplys- diskuteres internasjonalt hvordan grensen mellom in- ninger vil avhenge av i hvilken grad man mener at det ternasjonal flysikkerhetslovgivning og nasjonal offentlige skal gripe direkte inn i lønnsdannelsen i luftfartsmarkedet. Som allerede nevnt har partene HMS-lovgivning er å forstå i dag, og om denne opp- selv vist tilbakeholdenhet i så måte. gavefordelingen er hensiktsmessig. Et av spørsmåle- ne er hvor selvstendig virksomhet et flyselskap må Midlertidig ansettelse og stillingsvern drive i et annet land enn det landet som har utstedt AOCen før myndighetene i dette andre landet skal Bruken av midlertidige ansettelser – herunder kunne drive HMS-tilsyn etter sin arbeidsmiljølovgiv- bruk av ansatte i ”vikarbyråer” – har vært av de mest ning. I tillegg bør det foretas en tematisk grensedrag- omstridte temaene i norsk arbeidsliv de siste årene. ning mellom flysikkerhetstilsyn og HMS-tilsyn slik Gjeldende norsk arbeidsmiljølov gir de ansatte et vi forstår det. godt vern mot bruk av midlertidige avtaler. I den aktuelle saken om Ryanairs ansatte er det sentrale tema- Trygderettigheter et om norske domstoler er kompetente (besvart be- kreftende) og om de i så fall skal legge til grunn norsk Fra 2. februar 2013 er som nevnt nye ansettelses- rett til grunn (foreløpig ikke avklart). Så lenge det lig- avtaler underlagt norske trygderegler og medlemskap ger til domstolene å besvare dette spørsmålet er det i folketrygden. Selv om norske trygderegler også galt av meg å kommentere det. inneholder visse bestemmelser om oppholdstid osv. Skulle det vise seg at disse såkalte lovvalgsspørs- er ikke disse annerledes for ansatte i luftfarten enn for målene gir uakseptable svar må endringer vurderes. andre ansatte. For ansettelseskontrakter som er inn- Da må vi samtidig være klar over at norske interesser gått før 2. februar 2013 finnes det overgangsregler ikke nødvendigvis er sammenfallende med andre som kan innebære at de aktuelle ansatte i Ryanair er lands interesser. Politikere ellers i Europa opplever underlagt trygderegler i andre land (typisk Irland el- omfattende arbeidsledighet i sin hjemland. Selv om ler et annet hjemland). Jeg legger til grunn at det ut- jeg står fullt ut bak ambisjonen om et sterkt stillings- redningsarbeidet vi er i ferd med å starte opp må kon- vern, mener jeg dette vil skape krevende diskusjoner. sentrere seg om hvordan reglene bør være i fremti- Når denne diskusjonen løftes til et europeisk eller den. globalt nivå, vil det trolig være vanskelig å oppnå enighet. Inntektsskatt og arbeidsgiveravgift Plikten til å betale inntektsskatt og trygdeavgift Flysikkerhet og arbeidstid for personer som har tilknytning til Norge er i denne Spørsmålet knytter indirekte de etter manges me- sammenhengen først og fremst et spørsmål om kon- ning kritikkverdige forholdene i Ryanair-saken til kurransevilkår mellom innenlandske og utenlandske flysikkerheten i Norge. Samtidig er det ikke gitt noen flyselskaper. Jeg har ikke dekning for å hevde at noen konkretisering av hvilke kritikkverdige forhold som flyselskaper bevisst velger å ha en svak organisato- eventuelt skulle ha negative virkinger på flysikkerhe- risk tilknytning til de landene de driver virksomhet. ten. I internasjonal luftfartslovgivning er sikkerhet Mitt utgangspunkt vil være at internasjonal luftfart den viktigste av alle problemstillinger. Den viktigste har særtrekk som kan gjøre det krevende å avgjøre til måten man følger opp dette på overfor det enkelte hvilket land ansatte skal skatte. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 131

SPØRSMÅL NR. 1151

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 22. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: en tilslutningsavtale med EU til EUs rettshjelpskon- «Stadig flere utenlandske kriminelle begår straff- vensjon fra 2003. Disse konvensjonene gir adgang til bare handlinger her i landet. Flere blir først tatt av po- å be om at beslaglagt tyvegods blir tilbakeført til det litiet i et annet land, når de skal tilbake til sitt opprin- landet det er stjålet fra. nelige hjemland. Flere butikkeiere melder om proble- Riksadvokaten har innhentet informasjon fra den mer med å få tilbakelevert varebeholdning som poli- norske statsadvokaten som gjør tjeneste i Eurojust, tiet f.eks. i Sverige har gjort beslag i. Dette kan få sto- EUs byrå for påtalesamarbeid. Derfra rapporteres det re økonomiske konsekvenser for butikkene, og spesi- at denne type problemstillinger sjelden blir reist i sa- elt for mindre butikker. ker som passerer byrået. Politiet i Oslo opplyser at Hva vil statsråden gjøre for at det blir enklere og man der har erfaring med tilbakeføring av stjålet gods raskere å få tilbakelevert de varene som er stjålet til fra utlandet. Gjennom rettsanmodning til myndighe- den rettmessige eier?» tene i rette vedkommende land har man fullført flere slike operasjoner. I enkelte tilfeller viser det seg alli- Svar: kevel at tilbakeleveringen kan ta noe lengre tid enn ønskelig. Årsaken til dette er å finne i de formelle ru- Jeg har forelagt spørsmålet for riksadvokaten tinene for saksbehandling som ligger i det internasjo- som peker på at det etter hans oppfatning ikke er nale regelverket. Som justisminister forholder jeg rettslige hindringer for tilbakelevering av gods som meg til de nedfelte prosedyrene i disse konvensjone- er stjålet i Norge, og senere beslaglagt av utenlandske ne. I særskilte tilfeller kan fornærmede i Norge even- myndigheter. Slikt gods vil gjennomgående anses tuelt via stedlig politi eller Kripos anmode om at vår som bevismateriale, og det kan således oversendes til statsadvokat i Eurojust engasjerer seg for å intensive- Norge som ledd i internasjonalt samarbeid i straffe- re samarbeidet med rette vedkommende myndigheter saker. Norge er part i flere internasjonale konvensjo- i det aktuelle landet. ner om rettslig bistand i straffesaker, både med de øv- rige nordiske land, gjennom Europarådet og gjennom

SPØRSMÅL NR. 1152

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 19. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Tollpost Globe driver Nord-Norge-linjen som Jeg viser til vedlagte brev datert 16. april 2013 overfører gods fra vei til bane og sjø ved å kombinere som svar på spørsmål nr. 1128 fra stortingsrepresen- bruk av Nordlandsbanen til Bodø med båtrute videre tant Borghild Tenden om samme sak. nordover. Fartøyet som benyttes er nå utdatert, og selskapet som drifter det signaliserer at de ikke vil Vedlegg til svar: være i stand til å drifte ruten alene da det må investeres i nytt skip. Dersom båtruten må opphøre, vil det Svar på spørsmål nr. 1128 fra stortingsrepresen- medføre at rundt 6000 nye vogntog kommer i trafikk tant Borghild Tenden: på veinettet i nord. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at Nord- Det er regjeringens mål å overføre gods fra vei til Norge-linjen vil bestå og videreutvikles?» sjøtransport og jernbane der det er gunstig for samfunnet. I Nasjonal transportplan 2014-2023, som 132 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 nettopp er lagt frem, har Regjeringen satt av om lag til rette for utvikling av knutepunkt gjennom økt ka- 8,3 mrd. kr til godstransport på jernbanen. Regjerin- pasitet og effektivitet i terminalleddet og bedre veg- gens viktigste tiltak for å øke godstransporten med tilknytning til terminaler og havner. jernbane er å bygge ut tilstrekkelig kapasitet og sikre Utover å utvikle infrastrukturen slik at det legges høy driftsstabilitet på jernbanenettet. til rette for at transportbrukere som ønsker det kan I Nasjonal transportplan 2014-2023 foreslås også benytte sjø og jernbane, må politikken baseres på ge- flere tiltak for å styrke sjøtransporten. Regjeringen nerelle virkemidler. Dette henger sammen med at vil bl.a. innenfor rammen av nærskipsfartsstrategien godstransporten i Norge bygger på markedsbaserte utforme tiltak som stimulerer til økt bruk av nær- løsninger. Innenfor rammevilkårene er det aktørene skipsfart. Tiltakene vil bli nærmere konkretisert i lø- som selv velger transportmiddel. Samarbeid mellom pet av 2013. De vil omfatte tilskuddsordning med flere speditører om bruk av skip er også noe som ak- statlig støtte til investeringer i utpekte havner, til- tørene i utgangspunktet selv bestemmer. På denne skuddsordning for havnesamarbeid og konsentrasjon bakgrunn er det ikke aktuelt å gripe direkte inn i den- av gods, videreutvikling av lostjenesten, samt å legge ne saken.

SPØRSMÅL NR. 1153

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 19. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: er tvungent betalingsmiddel i Norge, og at Norges «Bitcoin er en desentralisert global digital valuta Bank har enerett til å utstede og trekke tilbake norske som ikke kontrolleres av noen sentralbank. Foreløpig pengesedler og mynter. aksepterer få nettbutikker valutaen, og valutaen har Selv om Bitcoins ikke faller inn under vanlige de- dessuten hatt store verdisvingninger. Hvis tillitten til finisjoner av penger eller valuta, har Bitcoins mange sentralbankene forsvinner, vil imidlertid bitcoin og likhetstrekk med vanlige valutaer. Bitcoins kan for andre kryptovalutaer fort kunne bli populære. For eksempel brukes til betalinger mellom personer og til noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken betaling for varer og tjenester på internett. Bitcoins på Kypros. kan også «veksles» inn i andre valuter. Det kan derfor Hvordan vurderer regjeringen inntreden av digi- være naturlig å omtale Bitcoins som en «virtuell va- tale valutaers konsekvenser for skatteinnkreving, kri- luta». minalitetsbekjempelse og økonomisk styring?» I en tolkningsuttalelse fra The Financial Crimes Enforcement Network (et organ underlagt det ameri- Svar: kanske finansdepartementet) 18. mars 2013 til den amerikanske hvitvaskingslovgivningen (Bank Jeg bemerker innledningsvis at jeg legger til Secrecy Act), er virtuell valuta definert som grunn at spørsmålsstiller ber om min vurdering. Bitcoin faller utenfor den tradisjonelle forståel- «a medium of exchange that operates like a cur- sen av penger. I Store Norske Leksikon er eksempel- rency in some environments, but does not have all the vis penger definert som: attributes of real currency. In particular the virtual currency does not have legal tender status in any jurisdic- «penger, alminnelig godtatte betalingsmidler; har tion». også som funksjon å virke som verdimåler og ver- dioppbevaringsmiddel. Pengebegrepet kan avgrenses En virtuell valuta er ikke knyttet til noen nasjo- til å omfatte lovlige betalingsmidler (eng. legal ten- nalstat, og kursen vil således avhenge av tilliten til der); disse pengene er tvungent eller frigjørende beta- systemet som sådan, samt tilbud og etterspørsel av lingsmiddel, fordi man kan gjøre opp forfallen gjeld den virtuelle valutaen. Verdien av én Bitcoin svinger ved å betale med dem. (…)» mye. I april 2013 har prisen variert mellom ca. 50 og I sentralbankloven §§ 4, 13, 14 og 15 er det be- 200 dollar per Bitcoin. Til sammenligning var prisen stemmelser som regulerer at den norske pengeenhet i januar 2012 ca. 6 dollar per Bitcoin. er kronen, at sedler og mynt utstedt av Norges Banker Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 133

Utbredelsen til virtuelle valutaer som Bitcoin vil med Bitcoins er uregulert og at transaksjonene er blant annet avhenge av pris, tilgjengelighet og tillit til anonyme. Dette medfører risiko for skatteunndragel- bankene og de ordinære betalingssystemene. For for- se og hvitvasking. Skatteetaten følger med på dette. brukere vil det være svært høy risiko ved å bruke sli- Det er også en utfordring at egenskapene ved Bitco- ke virtuelle valutaer sammenlignet med å bruke det ins gjør den egnet som betalingsmiddel ved annen ordinære betalingssystemet. Virtuelle valutaer har kriminell aktivitet. derfor særlig potensiale til å bli utbredt i markeder Bitcoins faller utenfor virkeområdet for de nor- hvor tilliten til bankene og det ordinære betalingssys- ske bestemmelsene om betalingstjenester og e-pen- temet er lav, eller i land med dårlig utbygde elektro- ger i finansavtaleloven og finansieringsvirksomhets- niske betalingssystemer eller som har innført valuta- loven. Bestemmelsene gjennomfører EØS-rettslige restriksjoner. regler i henholdsvis betalingstjenestedirektivet og e- Norge er et av de land hvor digital betaling er pengedirektivet. Handel med Bitcoins omfattes ikke mest utbredt, og det er god tilgang på effektive, billi- av disse direktivene. Handel med Bitcoins er i ut- ge og sikre elektroniske betalingsløsninger både for gangspunktet ikke rapporteringspliktig etter hvitvas- kjøpere og selgere. I 2011 behandlet bankene nesten kingsloven, men rapporteringspliktige foretak vil 2 milliarder betalingsoppdrag fra kunder (eksklusive være forpliktet til også å rapportere om Bitcoin-trans- minibank). Av disse ble 98,7 prosent innlevert til aksjoner. Jeg påpeker imidlertid at medvirkning til bank i elektronisk form. Norge ligger også i verden- hvitvasking er straffbart etter straffeloven § 317 uav- stoppen når det gjelder bruk av betalingskort, og det hengig av hvilke offentligrettslige reguleringer som gjennomføres i gjennomsnitt mer enn 4 millioner gjelder for virksomheten. kortbetalinger med norske betalingskort hver dag. Jeg vil følge utviklingen og vurdere behovet for å Med et så velfungerende ordinært betalingssystem, regulere virksomhet knyttet til omsetning av virtuelle og med store verdisvingninger for virtuelle valutaer, valutaer som Bitcoin. Finansdepartementet deltar i er det foreløpig lite sannsynlig at Bitcoins vil oppnå diskusjoner på europeisk nivå om behovet for regule- stor utbredelse i Norge. ring av slik virksomhet. En felles internasjonal til- En utfordring ved Bitcoins er at systemet er de- nærming til virtuelle valutaer er etter mitt syn det sentralisert. Det er også utfordringer ved at handel mest hensiktsmessige.

SPØRSMÅL NR. 1154

Innlevert 11. april 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. april 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: venter man at Kinas BNP vil øke med 7,7 % i både «Perspektivmeldingen peker på at Kina vil bli en 2013 og 2014, mens veksten vil øke til 8,2 % i 2015 enda viktigere handelspartner for Norge fremover. I og 8,6 % i 2016. IMF forventer enda høyere vekst i Finansdepartementets svar på FrPs spørsmål 6 til Kina. Dette er en økonomisk vekst som representerer Perspektivmeldingen kommer det frem at det var for- en stor mulighet for Norge og norsk næringsliv. handlinger mellom Kina og Norge om ny frihandels- Norge er i en unik geografisk posisjon når det avtale frem til høsten 2010, men at Kina etter det tids- gjelder Kina. Det er 40 prosent kortere å kjøre skip punktet ikke har invitert til nye forhandlinger. fra London til Yokohama (Japan) over Nordøstpassa- Hva har Norge gjort for at forhandlingene kan sjen enn via Suez, og fra Kirkenes er det omtrent like gjenopptas så snart som mulig?» kort til Beringstredet som til Middelhavet. Norge er på mange måter det landet i Europa etter Russland BEGRUNNELSE: som er nærmest Kina. Kina var ifølge SSB i februar 2013 Norges viktigste handelspartner i Asia og Norges tredje viktig- Svar: ste partner på importsiden. I SSBs "Økonomiske ana- Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom lyser 1/2013 økonomiske utsyn over året 2012" for- Norge og Kina startet opp i september 2008. Åttende 134 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 forhandlingsrunde ble avholdt i Oslo i september ter at de trenger tid til interne konsultasjoner for å ta 2010. Som ledd i oppfølgingen av åttende forhand- stilling til det nye tilbudet. Kinesiske myndigheter er lingsrunde oversendte Norge et revidert tilbud for re- gjort kjent med at det fra norsk side er et ønske om å duksjon av toll på landbruksvarer til Kina i begynnel- fortsette forhandlingene så raskt kinesisk side åpner sen av november 2010. Kinesiske myndigheter har for dette. Det har ikke funnet sted konkrete samtaler ikke respondert skriftlig på tilbudet. Kinesiske myn- for å beramme eventuelle nye forhandlingsrunder. digheter har muntlig respondert til norske myndighe-

SPØRSMÅL NR. 1155

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 22. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: regjeringen bl.a. snart legge frem en stortingsmel- «Hva vil statsråden gjøre for at personer med sen- ding om innovasjon i omsorg. Det er samtidig viktig komplikasjoner som følge av sin diabetes får nødven- å slå fast at ansvaret for pasienter med diabetes ikke dig behandling?» er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Alle som trenger veiledning og oppfølging i syke- BEGRUNNELSE: hus skal fremdeles få det. Helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF har i dag "Må man vente til man har blitt blind eller har for eksempel en egen tverrfaglig diabetespoliklinikk amputert en fot før man får hjelp til å regulere og be- for diagnostisering, behandling og oppfølging av handle sin diabetes" spør generalsekretæren i Norsk barn og unge med diabetes. Helseforetakene i helse- Diabetesforbund på sin blogg denne uken. Personer regionen har også egen diabetespoliklinikk for opp- med diabetes har aldri stått i kø på poliklinikkene. følging av voksne med diabetes type I og II. Voksne Poliklinisk behandling har vært effektivt og bidratt til pasienter med diabetes type II blir primært fulgt opp trygghet og mestring for personer som har en kreven- i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men de, kronisk sykdom. I dag er det derimot lange køer henvises ved behov til spesialisthelsetjenesten. som stadig blir lengre. Noen venter i 3 måneder, an- Den videre satsingen på diabetesfeltet bør skje dre venter i 12 måneder. Noen får ikke engang mulig- som en integrert del av det tverrsektorielle folkehel- heten til å vente, men blir avvist av spesialisthelsetje- searbeidet og oppfølging av samhandlingsreformen. nesten og sendt tilbake til en fastlege. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen om- disponert 30 mill. kroner, som bl.a. skal gå til utvik- Svar: ling av modeller for bedre oppfølging av personer Ansvaret for at diabetestilbudet er av god kvalitet med diabetes i kommunene. I tillegg har regjeringen ligger både til den kommunale helse- og omsorgstje- styrket Diabetesforbundets arbeid knyttet til informa- nesten og til spesialisthelsetjenesten. sjonsvirksomhet med 2,5 mill. kroner i 2013 til totalt I arbeidet med diabetestilbudet er helse- og om- 5 mill. kroner. Midlene utbetales av Helsedirektora- sorgstjenesten i kommunene nøkkelen til tidligere og tet. bedre oppfølging, bl.a. for pasienter med diabetes Jeg har registrert Diabetesforbundets bekymring type II. Den nye kommunale helse- og omsorgstje- om lange ventetider og avvisning av diabetespasien- nesteloven tydeliggjør kommunenes ansvar for å til- ter. Jeg har derfor tatt initiativ til dialog med forbun- by innbyggerne gode og tilgjengelige helse- og om- det for å belyse og diskutere dagens utfordringer og sorgstjenester. Det er fremover behov for et utvi- hvordan vi vil kunne gi tjenestetilbudet til mennesker klingsarbeid knyttet til disse tjenestene. Derfor skal med diabetes et løft. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 135

SPØRSMÅL NR. 1156

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 22. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: ler må virke sammen, dersom tvangsbruken skal re- «På hvilke måter har statsråden fulgt opp anbefa- duseres. lingen som kom frem i strategien i «NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet» om å nedset- Svar: te et lovutvalg som skal arbeide med å samle all Som representanten Grande påpeker, er det i NOU tvangslovgivning innen helse- og sosialsektoren i en 2011:9 ”Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet” refe- felles lov, og hvordan vil statsråden sørge for en rert til en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartemen- praksis som lukker helsetilsynets avvik i psykisk hel- tet i Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helsevern?» se- og omsorgstjenester m.m. Av denne proposisjonen framgår det at departementet på lengre sikt vurderer BEGRUNNELSE: som hensiktsmessig å samordne de forskjellige tvangsreglene i helse- og omsorgstjenesten. I Dagbladet 8. og 9. april i år kan vi lese om flere Etter dette har departementet i Prop. 1 S (2012- saker om tvangsbruk innen psykisk helsevern, hvor 2013) vist til at det er satt i verk en nasjonal strategi det blant annet fremkommer at en mann på 37 år ble for økt frivillighet i psykiske helsetjenester: Bedre lagt i belter i en sykehusseng i 28 døgn og at en jente kvalitet – økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt fri- på 16 år ble lagt i belter over 30 ganger over en toårs- villighet i psykiske helsetjenester (2012-2015). Den- periode. Tvangsbruk som har blitt oppfattet som en ne strategien inneholder tiltak som veiledning, kom- straffereaksjon og ikke nødvendig behandling. petanseoppbygging, bedre dokumentasjon og styr- Tvangsbruken har også i følge pasientene forverret king av kontroll- og tilsynsordningene. I tillegg er det helsetilstanden og gitt negative senvirkninger. på regionalt og lokalt nivå stilt en rekke krav til eta- Tvangsbruk er et alvorlig inngrep i menneskers fri- blering og gjennomføring av tiltaksplaner for å redu- het, og det er politiske føringer som ønsker å redusere sere bruken av tvang. Departementet har i Prop. 1 S bruken. Likevel går ikke tvangsbruken ned. (2012-2013) uttalt: Det kan gjøres mye med reduksjon av tvang innen psykisk helsevern innenfor dagens lovverk. ”Målsetningen med strategien og forslagene i Det handler om ledelseskultur, kommunikasjon, NOU 2011:9 er i stor grad sammenfallende: å sørge hvordan man forholder seg til pasientene, kompetan- for at psykisk helsehjelp i størst mulig grad gis frivillig, og at tvang, når dette er nødvendig, skal skje på en sen til helsearbeiderne, samt deres evne til å lytte til riktig og ensartet måte. Erfaringene med strategien vil den det gjelder tidlig. Store geografiske forskjeller i være viktige å bygge videre på i vurderingen av hvor- omfanget av tvangsbruk, bekrefter dette. dan kvaliteten i psykisk helsevern kan økes og tvang Det er en grunnleggende forskjellsbehandling i reduseres. Departementet ønsker derfor ikke å gjen- nomføre større lovendringer nå.” lovverket, fordi lovverk knyttet til tvang overfor personer med alvorlige psykiske lidelser er i en egen Jeg mener fortsatt at det er riktig å avvente erfarin- særlov. Skal mennesker som sliter psykisk sikres li- gene med den nasjonale strategien for økt frivillighet i keverdighet i samfunnet, må grunnleggende for- psykiske helsetjenester før det tas initiativ til å gjen- skjellsbehandling som for eksempel særloven ”lov nomføre større endringer i tvangsreglene. Dette gjel- om psykisk helsevern” fjernes og psykiske helsetje- der også for anbefalingen i NOU 2011:9 om å nedsette nester implementeres i øvrig lovverk. Dette vil være et lovutvalg for å utrede spørsmålet om en felles lov i tråd med departementets oppfatning og anbefalin- for tvangsreglene i helse- og omsorgstjenesten. ger i strategien «NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse Når det gjelder representanten Grandes spørsmål og rettssikkerhet» at det bør nedsettes et lovutvalg om lukking av avvik i psykisk helsevern, har Helse- som skal jobbe for å samle all tvangslovgivning og omsorgsdepartementet gjennom sin eierstyring av innen helse- og sosialsektoren i en felles lov. de regionale helseforetakene stilt krav om oppfølging Helsetilsynet har tilsyn i helsevesenet der de på- av tilsynssaker. Kravet innebærer systematisk opp- peker avvik. Avvik innen psykisk helsevern er avvik følging av rapporter fra tilsynsmyndigheter for å si- som vi ser er vanskeligere å rette opp enn avvik i an- kre at tiltak iverksettes, og at virksomheten kontinu- dre deler av helsevesenet. For å redusere bruk av erlig lærer av gjennomførte tilsyn. Videre har depar- tvang, er det også avgjørende å få en praksis som luk- tementet pålagt styrene å gjøre en samlet gjennom- ker avvik. Lovgivning, praksis og andre styringsmid- gang av tilstanden i helseforetakene vedrørende blant 136 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 annet påviste avvik, minimum en gang i året. Resul- nåelse. Dersom det innen utløpet av planperioden tatene av gjennomgangen skal rapporteres i årlig skulle vise seg at vi ikke har oppnådd en ønsket re- melding til departementet. duksjon av tvang, vil det være naturlig for departe- Med hensyn til oppfølging av frivillighetsstrate- mentet å vurdere om det er nødvendig å ta i bruk an- gien legger departementet helseforetakenes innrap- dre virkemidler, for å nå målet. porterte resultater til grunn for vurdering av målopp-

SPØRSMÅL NR. 1157

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 22. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: årene. Antallet transplantasjoner er begrenset av til- «Mener helse- og omsorgsministeren at det på gangen på brukbare donorlunger. Dette er en situa- generelt grunnlag er riktig å unnta metadonbrukere sjon som er felles for Norge og Europa for øvrig. på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra å stå Utvelgelse av pasienter som blir satt på venteliste på venteliste for lungetransplantasjon, og på hvilke for transplantasjon foregår ved Oslo universitetssy- måter vil ministeren sørge for at disse pasientene kehus, Rikshospitalet. Helsedirektoratet opplyser at ikke forskjellsbehandles og får en medisinskfaglige man ved utvelgelsen følger internasjonale retnings- individuell vurdering i tråd med Pasientrettighetslo- linjer tilpasset nasjonale erfaringer. De pasienter som ven?» er aktuelle har alvorlig lungesykdom der alle andre behandlingsmuligheter er utprøvd, og der man vurde- BEGRUNNELSE: rer at pasientene har kort forventet levetid, dvs. ett til to år. For å utnytte den begrensede tilgangen på lun- I Bergens Tidende 9. april i år kan vi lese om en getransplantater, velges pasienter der sjansen for en lungesyk kvinne som nektes å stå i kø for lungetrans- vellykket transplantasjon er størst. Mange pasienter plantasjon, fordi hun er i legemiddelassistert rehabi- er ikke aktuelle for transplantasjon på grunn av medi- litering (LAR) og bruker metadon. Uten transplanta- sinske og andre risikofaktorer, i tillegg til den alvor- sjon vil hun ikke overleve. lige lungesyk-dommen. Det følger av Pasientrettighetsloven at det skal Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven foretas en individuell og medisinsk vurdering av pa- § 2-1 b andre ledd at pasienter har rett til nødvendig sientens rett til helsehjelp. Når det gjelder pasienter helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten til nød- som mottar LAR synes det som om praksis er at be- vendig helsehjelp gjelder bare dersom pasienten kan handlingen i seg selv utelukker livsnødvendig helse- ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står hjelp, som lungetransplantasjon, uten at pasienten får i rimelig forhold til tiltakets effekt. Om en pasient har en individuell vurdering. Dette reiser et grunnleggen- en materiell rett til nødvendig helsehjelp fra spesia- de spørsmål om likebehandling, og det er grunn til å listhelsetjenesten, skal avgjøres etter en konkret indi- stille spørsmål ved at det stille opp generelle og rigi- viduell vurdering av vedkommende pasients helsetil- de kriterier allerede ved inngangen til transplanta- stand. Vurderingen skal baseres på alvorlighetsgrad, sjonskøen som ekskluderer hele grupper. Ved at alle pasientens lidelse, utsikt til bedring og behandlingens som har behov for lungetransplantasjon får stå i effekt. Vilkårene for å ha rett til nødvendig helsehjelp transplantasjonskø, sikres alle å få være med i den fra spesialisthelsetjenesten er nærmere presisert i pri- medisinske og etisk vurderingen og prioriteringen oriteringsforskriften. mellom de som venter på livreddende behandling. Alle pasienter har i dag krav på en konkret indi- Ved å stå utenfor køen mister hele grupper mulighet viduell vurdering av deres behov for helsehjelp. Det- til transplantasjon og det synes å være et brudd på Pa- te gjelder også pasienter som får legemiddelassistert sientrettighetsloven. rehabilitering. Pasienter som opplever at deres pasi- entrettigheter blir brutt, kan klage til Fylkesmannen. Svar: Siden 1990 har det vært gjennomført ca. 380 lun- getransplantasjoner i Norge, 25 – 30 hvert år de siste Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 137

SPØRSMÅL NR. 1158

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 24. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Vil helseministeren sørge for at det snarest utar- Norge er blant landene i verden som har tryggest beides en risiko- og konsekvensanalyse for fødetilbu- fødselsomsorg. Dessverre skjer det fortsatt av og til det i Lofoten slik den nasjonale veilederen ”Et trygt skader og dødsfall som kunne vært unngått. Helsedi- fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen” fore- rektoratet stiller derfor kvalitetskrav til fødeavdelin- skriver?» ger som oppfølging av St. meld. nr. 12 (2008-2009) ”En gledelig begivenhet” og omfatter krav til organi- BEGRUNNELSE: sering, oppgave- og funksjonsfordeling og kompetanse. Veilederen inneholder egne kvalitetskrav til Da Helse Nord vedtok nye kriterier for selekte- jordmorstyrte fødestuer, herunder kriterier for utvel- ring av gravide i 2012, ble fødetilbudet i Lofoten om- gelse av hvilke kvinner som kan føde på fødestue. gjort til en jordmorstyrt fødestue med akuttbered- Med bakgrunn i entydige råd fra fagfolk i denne pro- skap. I følge veilederen ”Et trygt fødetilbud. Kvali- sessen, fant Helsedirektoratet det ikke tilrådelig å tetskrav til fødselsomsorgen” skal en risiko- og kon- støtte etablering eller fortsatt drift av eksisterende sekvensanalyse ligge til grunn før slike beslutninger forsterkede fødestuer. tas. Helse Nord har ikke foretatt en slik analyse i for- Kvalitetskravene skal bidra til at tilbudet blir li- kant av omlegging av fødselsomsorgen i Lofoten keverdig og av høy kvalitet i ulike deler av landet. De som fører til store endringer i fødetilbudet. I veilede- regionale helseforetakene, også Helse Nord, har der- ren står det også at helseforetaket skal «vurdere om for lagt kvalitetskravene til grunn for fødselsomsor- enkelte små fødeavdelinger unntaksvis skal bestå av gen i sin region. geografiske hensyn», i tillegg til at kvalitetskravene i Fødetilbudet i Lofoten er med bakgrunn i Helse- fødetilbudet innfris. direktoratets krav omgjort til jordmorstyrt fødestue, Seleksjonskriteriene i fødselsomsorgen er ment å noe som har medført skjerpede krav til selektering av fremme kvalitet for fødende, men oppleves for de gravide. Dette skal sikre at risikofødende føder på in- gravide i Lofoten som en betydelig belastning og fø- stitusjoner med rett kompetanse som kan ivareta både rer til reduserte muligheter for fars deltakelse. Lofo- mor og barn. ten er et værutsatt område av betydning for både fly- Helse Nord har informert meg om at det er iverk- , båt- og veitransporten, og selekterte fødende må rei- satt flere tiltak for å redusere ulempene med skjerpet se hjemmefra én uke før termin og tilbringe siste del seleksjon, blant annet: av svangerskapet på hotell. Gravide i Lofoten risike- – Informasjonsbrosjyre til gravide rer en reise på inntil 27 mil, det er ikke etablert følge- – Informasjon til fastleger og på nettsiden tjeneste og det er en erkjent mangel på flykapasitet – Regionale retningslinjer for opphold i nærheten mellom Lofoten og Bodø. av fødested samt finansiering av oppholdet Før omleggingen hadde Lofoten en forsterket fø- – Følgetjeneste for gravide med lang reisevei til destue som i realiteten fungerte som en fødeavdeling, fødested og som ivaretok mellom 60-70 % av alle fødende. 2011 ble det født 259 barn med bosted Lofoten. I Lofoten er det jordmødrene på fødestuen som Omleggingen har ført til at ca.70 % av de gravide i ivaretar følgetjenesten. Lofoten nå må føde ved Nordlandssykehuset Vester- Helse Nord er også i gang med å gjennomføre en ålen eller Nordlandssykehuset Bodø og alle gravide ROS-analyse for fødetilbudet i Lofoten. Arbeidet er i må inntil de når uke 36 i svangerskapet forholde seg startfasen og planlegges sluttført over sommeren. til en usikkerhet om fødested. Viktige aktører vil bli involvert i arbeidet. 138 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1159

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 22. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: (AOC). Reglene om arbeidstid i den norske arbeids- «Ryanair-sjef Michael O`Leary fastholder at sel- miljøloven gjelder med andre ord ikke for flygende skapets ansatte bosatt på Rygge skal forholde seg til personell. irske regler for arbeidsmiljø og skatt. Samtidig er jeg Når det gjelder de privatrettslige reglene, er gjort kjent med at Norwegians ansatte bosatt i Spania spørsmålet noe mer komplisert. Som nevnt ovenfor, og i Storbritannia forholder seg til nasjonal lovgiv- er det dessuten bare domstolene som har myndighet ning. til å avgjøre tvister om de privatrettslige bestemmel- Kan statsråden redegjøre for hva som er regelver- sene, herunder spørsmålet om hvilket lands rett som ket og hvem som fastsetter det knyttet til arbeidsmil- gjelder. Jeg vil likevel gi en overordnet oversikt over jø og skatt i slike situasjoner?» de norske lovvalgsprinsippene. De norske lovvalgsreglene følger av ulovfestet Svar: rett. Norge har med andre ord ikke egne skrevne regler om dette. Innenfor EU er lovvalgsspørsmål i I arbeidsmiljøloven går det et skille mellom lovens offentligrettslige og privatrettslige bestemmel- kontraktsforhold regulert i den såkalte Roma I-for- ser. Eksempel på lovens offentligrettslige regler, er ordningen (EF) 593/2008. Denne forordningen er bestemmelsene om arbeidsmiljøet. Stillingsvernsre- ikke en del av EØS-avtalen, men Høyesterett har i glene, og andre regler om arbeidskontrakten er av flere avgjørelser lagt til grunn at de samme normer privartettslig art. De offentligrettslige reglene hånd- som følger av EU-forordningen skal legges til grunn heves av tilsynsmyndighetene, mens de privatrettsli- også i norsk rett. ge bestemmelsene må håndheves av kontraktsparte- Det rettslige utgangspunktet er at partene kan be- ne. Her er det altså bare domstolene som kan fatte stemme hvilket lands rett som skal gjelde. Etter for- bindende avgjørelser for partene. ordningen (og norsk rett) er det likevel ikke adgang Det klare utgangspunktet for all norsk offent- til å avtale seg bort fra ufravikelige lovregler i det ligrettslig lovgivning er at den gjelder på norsk terri- land der arbeidet normalt utføres i eller fra (”the con- torium. Både samferdselsministeren og jeg legger tract shall be governed by the law of the country in derfor til grunn at Ryanair er omfattet av de norske which or, failing that, from which the employee ha- arbeidsmiljøreglene for den virksomhet de driver på bitually carries out his work in performance of the Rygge. Vi er også tydelige på at Luftfartstilsynet har contract» (artikkel 8(2)). Lovvalget styres altså ikke tilsynskompetanse overfor arbeidsmiljøforholdene av hvor arbeidsgiveren er registrert eller har sitt ho- for flygende personell på Ryanairs base i Norge. Jeg vedkvarter. Det er det landet der arbeidet utføres i/fra har da også registrert at Luftfartstilsynet har varslet som er bestemmende for hvilket lands rett som gjel- snarlig tilsyn med Ryanair. I tillegg til HMS-reglene der. i arbeidsmiljøloven, kan det føres tilsyn med at form- Konkret blir altså spørsmålet om personell som kravene til arbeidsavtalen er oppfylt, dvs. at arbeids- bor i Norge og er stasjonert ved en base her, skal an- takerne har en skriftlig arbeidsavtale, og at den minst ses for normalt å utføre arbeidet i eller fra Norge. regulerer bestemte forhold som loven angir. Det nær- Dersom domstolen svarer ja på dette er de aktuelle mere innholdet i avtalen hører imidlertid til det pri- arbeidstakerne beskyttet av de norske reglene om vatrettslige. I kraft av sitt alminnelige veiledningsan- stillingsvern, midlertidig ansettelse osv. svar, kan imidlertid tilsynsmyndigheten veilede par- Når det gjelder Norwegianansatte som bor og ar- tene om forståelsen av de kontraktstrettslige reglene. beider ut fra en base i f.eks. Spania eller Storbritan- Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at Luft- nia, er det de samme prinsipper for lovvalg som gjel- fartstilsynet ikke fører tilsyn med arbeidstiden til Ry- der. Her speilvendes imidlertid situasjonen. Dette anairs flygende personell, uansett hvor i verden de innebærer for øvrig også at Luftfartstilsynet fører til- flyr. Det er egne arbeidstidsbestemmelser for luftfar- syn med arbeidstiden til alt flygende personell i Nor- ten, som er en del av et EØS-regelverk om sikker wegian, selv om de har base i andre land. drift av flyselskaper. I følge dette regelverket fører Når det gjelder trygdelovgivningen, gjør jeg opp- myndighetene i det landet der selskapet har sitt ho- merksom på at EØS-reglene om trygdetilknytning vedkontor (Irland) tilsyn med arbeidstiden som del for flypersonell ble endret fra 2. februar 2013. Ho- av tilsynet med den overordnede driftstillatelsen alle vedregelen vil heretter være at flypersonell skal være flyselskaper må ha – Air Operator’s Certificate omfattet av trygdelovgivningen i det landet de har Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 139

”hjemmebase”. Hjemmebasen er der hvor arbeidsta- Når det gjelder spørsmål om skatt, hører dette un- keren vanligvis starter og ender en tjenesteperiode, der finansministerens ansvarsområde, så her må jeg og der arbeidsgiver ikke har ansvar for innkvartering. henvise til ham.

SPØRSMÅL NR. 1160

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Sylvi Graham1 Besvart 22. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: valtning utsteder kortet på vegne av Samferdselsde- «Vil Nav endre størrelsen på og utformingen av partementet til personer som er innvilget uførepen- honnørkort?» sjon. Arbeids- og velferdsetaten bestiller kortene fra Departementenes servicesenter (DSS). Dersom bru- BEGRUNNELSE: ker mister kortet og det må utstedes nytt kort, utføres dette ved brukers NAV-kontor. Ordningen omfatter Dagens honnørkort er påskrevet for hånd, for- også synshemmede og døvblinde, og det er henholds- holdsvis store og av papir. Det medfører at det er vis Norges Blindeforbund og kompetansesentre for større risiko for forfalskning i tillegg til at det er døvblinde som utsteder kort til disse gruppene. upraktisk for brukerne. Utformingen av disse kortene Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferds- har tidligere blitt tatt opp i brukerutvalg i Nav uten at direktoratet om saken og direktoratet har informert det til nå er kommet endringer. Det virker merkelig at meg om at det har vært en dialog med samferdsels- denne typen gammeldagse kort fortsatt brukes av myndighetene om å foreta en endring av dagens hon- Nav, når offentlige og private instanser for øvrig er nørkort i retning av et legitimasjonskort med bilde i gått over til kort i vanlig kredittkortstørrelse. bankformat. Jeg har videre fått opplyst at dette skal vurderes på nytt til høsten i forbindelse med IKT- Svar: moderniseringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten. Jeg kan informere om at honnørkortordningen forvaltes av Samferdselsdepartementet. NAV For-

SPØRSMÅL NR. 1161

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 22. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Mener statsråden det i lys av et moderne fami- I Forskrift om stønad til dekning av utgifter til liemønster og ulike samarbeidsformer mellom forel- undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom dre er behov for å se på nytt på regelverket for søs- er det bestemmelser om søskenmoderasjon. Her heter kenmoderasjon for tannbehandling, og vil statsråden det: ta initiativ til en slik gjennomgang?» "Ved samlivsbrudd omfattes den av foreldrene som har retten til barnetrygden for de aktuelle søsken av ordningen om søskenmoderasjon. Der de aktuelle 140 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 søsken har halvsøsken, er det et vilkår at barnetrygden Svar: for de aktuelle søsken utbetales til søsknenes felles mor/far." Ordningen med utvidet stønad av utgifter til kjeveortopedisk behandling (tannregulering) ble innført Intensjonen med en ordning med søskenmodera- for om lag 10 år siden. Det er riktig at bakgrunnen for sjon må være å avlaste familier som får utgifter til innføringen av ordningen var et ønske om å redusere denne type behandling for flere barn. I lys av de ulike utgiftene til familier med to eller flere barn med be- samarbeidsløsninger som finnes etter samlivsbrudd hov for kjeveortopedisk behandling. kan det da synes som om det er et behov for å vurdere Jeg kan opplyse at den problemstillingen som re- forskriftens bestemmelser på nytt. Det trenger ikke presentanten tar opp er kjent i Helse- og omsorgsde- være samsvar mellom hvem som mottar barnetrygd partementet og i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet og hvem som betaler de faktiske utgiftene for en slik har startet et arbeid med å vurdere behov for endrin- behandling. Dette kan betales av den ene av foreldre- ger i reglene for hvem av foreldrene som skal motta ne eller de kan ha avtaler som gjør at de deler denne stønaden til barnas tannregulering, gjeldende fra type utgifter seg mellom seg. I tilfeller med halvsøs- 01.01.2014. I dette inngår også vurdering av reglene ken vil den forelderen som er forelder til begge barna for utbetaling av stønad i de tilfeller det gis søsken- kunne få utgifter for to behandlinger, uten nødven- moderasjon ved stønad til tannregulering. digvis å motta barnetrygd for noen av dem. Nytt regelverk fastsettes av departementet. Jeg vil sørge for at representantens innspill tas med i arbeidet med endringer i regelverket.

SPØRSMÅL NR. 1162

Innlevert 12. april 2013 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 22. april 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Mener kunnskapsministeren det er viktig å leg- Jeg er opptatt av at alle familier får det barnehage til rette for at det også finnes tilbud om deltidsplas- getilbudet de ønsker og har behov for, og mener bar- ser i barnehagene, og i hvilken grad legger de ulike nehageloven legger til rette for dette. Det følger av rammevilkår som utforming av pedagognorm, bereg- barnehageloven § 12 at søkernes ønsker og behov ning av barnehageutgifter i rammefinansieringen skal tillegges stor vekt ved barnehageopptaket. For- samt beregning av overføring til private barnehager eldrenes valg må være styrende så langt det er mulig, opp til at det skal være lett å tilby deltidsplasser til de og foreldrene må kunne søke om den type plass de familier som ønsker dette?» ønsker for sitt barn, dvs. om de ønsker heltids- eller deltidsplass. Det er kommunens ansvar å sørge for at BEGRUNNELSE: foreldre som ønsker deltidsplass i barnehage for bar- Dersom de ulike rammevilkårene for barnehage- net sitt, får det. ne innrettes slik at det blir uhåndterlig å tilby deltids- I § 1 i forskrift om pedagogisk bemanning står plasser, medfører dette reduserte muligheter for flek- det at skal være minimum én pedagogisk leder per sible løsninger for familiene og for barnehagene. Det 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk kan medføre at familier som egentlig ønsker deltids- leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas plass må velge å betale for heltidsplass eller at man daglige oppholdstid er over seks timer. Departemen- velger å ikke benytte barnehagetilbudet i det hele tatt. tet har presisert at normen setter en absolutt øvre Fleksibilitet ut fra de ulike familiers behov bør grense på 18/9 barn per pedagogisk leder, og at regle- være et viktig premiss for barnehagepolitikken. ne ikke gir adgang til å beregne en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Jeg er kjent med at denne presiseringen ifølge KS har ført til at enkelte private barnehager ikke ønsker å tilby deltidsplasser da disse blir dyrere enn heltidsplasser, og det dermed blir opp Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 141 til kommunen å tilby deltidsplasser i sine barnehager. barn 1 år uten kontantstøtte. Faktisk antall barn i bar- KS har i sitt innspill til det andre konsultasjonsmøtet nehage, herunder barn med deltidsplass, påvirker med staten uttrykt at det er behov for et regelverk ikke beregningen av rammetilskuddet til kommune- som sikrer reell likebehandling mellom kommunale ne. og private barnehager. Jeg vil vurdere innspillet fra Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager be- KS nærmere i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2012- regnes ut fra gjennomsnittlige kostnader per heltids- 2013), jf. at det i meldingen er varslet en helhetlig plass til ordinær drift i tilsvarende kommunale barne- gjennomgang av barnehageloven med forskrifter. hager. I beregningen omregnes deltidsplasser til hel- Beregningen av rammetilskuddet til kommunene tidsplasser. Finansieringsordningen legger således til er basert på objektive kriterier, dvs. faktorer som rette for at ikke-kommunale barnehager skal kunne kommunene ikke kan påvirke. Delkostnadsnøkkelen tilby deltidsplasser på lik linje med kommunale bar- for barnehager består av kriteriene antall barn 2–5 år, nehager. antall innbyggere med høyere utdanning og antall

SPØRSMÅL NR. 1163

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 22. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: pelet, for å bli akseptert av brasiliansk rett. Dette er «Tidligere justisminister Knut Storberget har tid- ikke blitt gjort. ligere forsikret Stortinget om at internasjonale regler I tillegg har Sivilombudsmannen spurt Økokrim har blitt etterfulgt fra norsk politis side. om de vurderte å forvisse seg om denne rapporten Ser justisministeren at det i denne saken kunne hadde kommet fram til rett instans i Brasil, noe det vært hensiktsmessig å gjøre mer enn det absolutte viste seg at den ikke hadde gjort. minimum av det som kreves, for å sikre norske stats- Selv om ikke Norge folkerettslig er forpliktet til borgeres interesser?» å oversette, antyder SOM at Økokrim bør vurdere å gjøre dette, slik at saken blir opplyst best mulig. BEGRUNNELSE: Svar: Den 8. mai 2007 ble blant andre to trønderske forretningsfolk arrestert i Natal. Arrestasjonen og Norsk politi har i nærværende sak hatt et etter- den påfølgende rettsprosessen var ifølge det brasili- forskningssamarbeid med brasiliansk politi. Behand- anske rettsapparatet i stor grad rettslig begrunnet i en ling av enkeltsaker på straffesaksområdet hører un- "Foreløpig økonomisk rapport" utarbeidet av det nor- der påtalemyndigheten som ledes av Riksadvokaten. ske Økokrim. Påtalemyndigheten kan i sin behandling av enkeltsa- Det har senere vist seg at denne rapporten inne- ker ikke instrueres av politiske myndigheter. Jeg har holder en rekke faktiske feil og man kan trekke den imidlertid innhentet Riksadvokatens uttalelse i anled- konklusjon at norske politimyndigheter kan ha bi- ning spørsmålet. dratt til urettmessig fengsling i Brasil av disse to Den kritikken som refererer seg til oversendelse nevnte forretningsfolk. av den norske rapporten er behandlet av Sivilom- Den 22. august 2007 blir imidlertid en ny rapport, budsmannen, jf. hans uttalelse av 2. september 2011 kalt "Endelig økonomisk rapport" utarbeidet, der fle- – sak 2011/678. Ombudsmannen gir uttrykk for at re påstander om forretningsfolkene tilbakevises. han vanskelig kan laste Økokrim for ikke å ha foretatt Rapport er også er oversendt det brasilianske rettsve- ytterligere undersøkelser for å forsikre seg om at den senet og myer tyder på at rapportens innhold kan få «endelige rapporten» var kommet frem til domme- store konsekvenser for saken. En av forretningsfolke- ren. nes forsvarer har poengtert at hele rapporten må over- I 2012 ble tre norske statsborgere dømt av brasi- settes til portugisisk og påføres det norske løvestem- liansk rett til lengre fengselsstraffer. 142 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Det har etter domfellelsen vært kontakt mellom res oppmerksom på at norske myndigheter er rede til de domfelte, deres støttegruppe og norsk politi og på- å gi ytterligere informasjon. talemyndighet. Riksadvokaten har i brev av 15. okto- Riksadvokaten har pr i dag ikke mottatt noen ber 2012 gitt uttrykk for at påtalemyndigheten er be- henvendelse fra noen av de domfelte som dokumen- redt til å komme med ytterligere supplerende infor- ter feil i dommen basert på uriktig informasjon fra masjon, dersom det kan dokumenteres at dommen norske myndigheter. Han har heller ikke mottatt noen bygger på uriktig informasjon fra norske myndighe- henvendelse fra brasilianske myndigheter hva gjelder ter. Riksadvokaten har tidligere ved oversendelse av behov for tilleggsinformasjon. rapporter og annet via Justis- og beredskapsdeparte- Avslutningsvis er det grunn til å understreke at mentet også bedt om at brasilianske myndigheter gjø- den aktuelle sak er et anliggende for brasilianske myndigheter.

SPØRSMÅL NR. 1164

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 19. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: med kan komme seg ut og inn av bilen uten å bruke «I Bergens Tidende onsdag 10. april kan en lese heis eller rampe. Men er ikke dette positivt da? Det er om en familie som har fått avslag på trygdebil hos flott at et barn har noen funksjoner som er i orden, Nav for sin autistiske sønn. Dette til tross for at me- men dette skal da ikke brukes mot en. Jeg velger å tro disinske grunner foreligger helt klart fra spesialister at det er viktig at en ser helheten for en familie med for en trygdebil. funksjonshemmede barn når en skal saksbehandle en Mener statsråden at man her har ivaretatt barnets søknad. Og at en har fokus på hvordan samfunnet kan beste og familiens liv, slik at dette kan bli bedre for være med å bidra med at barnets beste og familiens at de også sammen kan få et bedre liv og få mulighet liv kan bli bedre på mange områder for en samfunns- for samfunnsdeltagelse på lik linje som andre?» deltakelse.

BEGRUNNELSE: Svar: I Bergens Tidende onsdag den 10. april i år kan Representanten viser til et oppslag i Bergens Ti- en lese om en familie som har kjempet for at deres dende der det fremgår at en autistisk gutt har fått av- autistiske sønn bør ha en spesialbil men har fått avslag på stønad til bil. Jeg har vært i kontakt med Ar- slag for dette hos Nav. Selv om det samme Nav sier beids- og velferdsdirektoratet som gitt meg en status at det medisinske grunnlaget for å innvilge trygdebil for den aktuelle saken. er til stede. Dette er ikke en spesiell sak da det har Det er riktig som representanten viser til – det er vært flere slike. Der familier opplever en kamp for at gitt et avslag på søknad om stønad til bil i den aktu- deres liv med funksjonshemmede barn skal noenlun- elle saken. Jeg har også fått opplyst at avslaget er på- de oppleves litt lettere. Der en trygdebil kan være klaget, og saken ligger nå til behandling i NAV med på å gjøre livet litt lettere. Vi snakker i mange Klageinstans. Jeg ønsker derfor ikke uttale meg om sammenhenger om barnets beste. Dette er viktig. den bestemte saken, men kan si noe generelt om re- Men barnets beste inkluderer mye. Og i dette tilfellet gelverket for stønad til bil. ser en ikke barnets beste da man først og fremst nek- Det vises til at den aktuelle søkeren fyller det meter familien en bil selv om det medisinske grunnlaget disinske vilkåret for rett til stønad til bil, og dermed er klart. Så bruker en argument som går på at det ikke bør være berettiget slik stønad. Det er ikke kun et foreligger et reelt transportbehov som ikke kan løses spørsmål om medisinske forhold hvorvidt stønad til på annen måte. Men hva da med den medisinske ut- bil skal kunne ytes. Det må i tillegg foreligge et reelt talelsen som nettopp sier det motsatte samt at sosial og betydelig behov for transport som ikke kan dekkes isolasjon vil være klart til stede uten egen transport. på annen måte enn ved stønad til bil. Dette kan for ek- Til slutt henger Nav seg opp i at barnet kan gå og der- sempel være ved grunnstønad til transport, TT-reiser Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 143 eller ved hjelp av annen bil i husstanden. Dersom det Jeg legger til grunn at Arbeids- og velferdsetaten gjenstående og udekkede behovet for transport ikke behandler bilsakene i tråd med gjeldende regelverk, er reelt og betydelig, gis det ikke slik stønad. Bilstø- og at det vurderes grundig i hver enkelt sak om alle nadsordningen skal altså dekke et behov for transport vilkår er oppfylt. Jeg mener at dagens regelverk leg- som ikke kan dekkes på annen måte. Jeg mener at det ger til rette for at de hensyn representanten peker på er riktig at ordningen har en slik innretning, da det blir ivaretatt på en god måte. ikke nødvendigvis er utelukkende et medisinsk Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg har tatt initia- spørsmål hvorvidt personer har behov for særskilt tiv til å gjennomgå dagens bilstønadsordning. Resul- transport. tatet av denne gjennomgangen vil jeg komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

SPØRSMÅL NR. 1165

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 19. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: legg kommer forpliktede fremtidige ytelser på «I Finansavisen lørdag 13. april og mandag 15. 376 milliarder kroner. april presenteres ulike oversikter over hvor mye dagens innvandring belaster ulike offentlige budsjetter Finansavisen melder om at samtlige tall overfor økonomisk. Avisen baserer sine tall på tall mottatt fra forutsetter 100 % integrering på sikt, m.a.o. at inn- SSB. vandrernes etterkommere får en økonomisk adferd Har Finansdepartement noen grunn til å betvile som den øvrige befolkningen. tallene som Finansavisen presenterer, og mener finansministeren at slike kostnader og fremtidige øko- Svar: nomiske forpliktelser vitner om at regjeringen fører I våre analyser av offentlige finanser i Perspek- en ansvarlig og økonomisk bærekraftig innvan- tivmeldingen 2013 brukte vi mye plass på å presente- dringspolitikk?» re hvordan offentlige inntekter og utgifter utvikler seg over tid. Det samme gjør Statistisk sentralbyrå i BEGRUNNELSE: rapporten med grunnlagsberegningene for Finansavi- Finansavisen kan blant annet rapportere om føl- sens anslag. Rapporten understreker for øvrig usik- gende; kerheten knyttet til disse grunnlags-beregningene. Generelt vil jeg si at slike beregninger er svært føl- 1. Hver ikke-vestlig innvandrer vil netto koste 4,1 somme ovenfor forutsetningene. Spesielt er forutset- millioner kroner i løpet av livsløpet. ningene om valg av rentesats avgjørende for den type 2. De 15 400 ikke-vestlig innvandrerne som ankom nåverdiberegninger som Finansavisen presenterer. i løpet av 2012 vil til sammen koste netto 63 milliarder kroner. Med en videreføring av dagens ordninger og da- 3. Påløpte og fremtidige nettokostnader ved ikke- gens atferd vil en gjennomsnitts-innbygger motta vestlige innvandrere og deres barn som allerede mer i offentlige tjenester og overføringer enn han el- befinner seg i Norge, beregnes til 1200 milliarder ler hun betaler i skatter og avgifter. Dette vil gjelde kroner. for alle grupper av innbyggere i Norge, uavhengig av 4. Dersom ikke-vestlig innvandring fortsetter på hvilket land de opprinnelig kommer fra. Noe av dette samme nivå som de siste 5 årene, så vil de totale dekkes inn gjennom overføringene fra Statens pen- kostnadene summere seg til 4100 milliarder kro- sjonsfond utland til statsbudsjettet som handlingsre- ner (tilsvarer størrelsen på dagens Statens Pen- gelen legger opp til. Et hovedpoeng med våre analy- sjonsfond + verdien av statens Statoil-aksjer). ser i Perspektivmeldingen er imidlertid at dette ikke 5. Antall nye innvandrere siden 2005 er 246 000. dekker alt. Det innebærer at vi står overfor et inndek- Kostnadene er så langt 71 milliarder kroner. I til- ningsbehov i offentlige finanser på lang sikt. 144 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Flere innbyggere gir flere å dele oljeformuen på. greres godt slik at flest mulig kan leve av egen inn- Det gjelder enten de nye innbyggerne er født i landet tekt. Ingenting betyr mer for å bekjempe fattigdom eller flytter hit. Jeg tror likevel det er få som vil bruke og heve folks levestandard enn arbeid. Betydningen dette som et argument for å ønske seg en minst mulig av arbeidsinnsats er mye større enn de skatteinntekte- befolkning i Norge. Jeg vil også minne om at en del ne den gir grunnlag for. av innvandringen til Norge er humanitært begrunnet. En rekke reformer er gjennomført for å styrke ar- Det gjelder både flyktninger, asylsøkere og familie- beidslinjen i arbeids- og velferdspolitikken de siste innvandrere. Her må vi ta utgangspunkt i etiske vur- årene, bl.a. pensjonsreformen og NAV-reformen. En deringer og i våre forpliktelser i forhold til det inter- fornuftig innretning av skatte- og trygdesystemene nasjonale samfunnet og mennesker som trenger be- generelt er det viktigste for å legge til rette for høy skyttelse. sysselsetting også blant innvandrere. I tillegg finnes En del innvandrere har en svakere tilknytning til det en rekke ordninger som spesifikt retter seg mot arbeidslivet enn gjennomsnitts-befolkningen. Dette denne gruppen, herunder introduksjonsordningen for peker vi også på i Perspektivmeldingen. Der framhe- nyankomne innvandrere, opplæring i norsk og sam- ver vi også at innvandrere er en svært sammensatt funnskunnskap for voksne innvandrere og Jobbsjan- gruppe, og at samletallene skjuler store forskjeller sen/Ny sjanse. mellom innvandrere fra ulike områder. Generelt er det også slik at samlet arbeidsinnsats I Perspektivmeldingen peker vi på at bedre inte- er det som i størst grad kan bidra til å løse inndek- grering er nøkkelen, både for å styrke de offentlige fi- ningsbehovet over tid. En politikk som gir lav ar- nansene, for den enkelte familie og for samfunnets beidsledighet og høy yrkesdeltakelse er derfor avgjø- samlede velstand. Vi må arbeide for at ikke bare inn- rende. Jeg viser for øvrig til den brede drøftingen av vandrernes barn, men også innvandrerne selv inte- disse spørsmålene i Perspektivmeldingen.

SPØRSMÅL NR. 1166

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 22. april 2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: følgja. Dette seier litt om arbeidsmengda. Dei fleste «I lokalavisa Os & Fusaposten kan ein den 4. kommunar prøver så langt råd er å svara på det meste. april i år lesa om ei stor frustrasjon frå rådmannen i Men når auka ressursar må på plass for å svare opp Os kommune når det gjeld auke i byråkratiet. Denne statlege føringar og kontrollar blir det mindre og utviklinga har blitt så massiv at ein nærast opplever mindre att til tenesteyting direkte til innbyggjarane. ein svekt tillit til staten. Iveren etter å måla og kon- Isolert sett kan kvar enkelt rapport eller særlov vera trollera er blitt for stor. Og ressursar går meir og meir fornuftig nok. Men det er den samanlagte mengda til administrasjon til å svara staten i staden for meir som er den store utfordringa. Kvart departement har nærleik til innbyggjarane. sine mål og sine rapportar, summen av desse vert Kva meiner statsråden om denne utviklinga og enorm. God styring i kommunane handlar om leiing ønskjer Statsråden å gjera tiltak i høve dette?» og romslege fullmakter, men i staden må ein bruka tida på rapportar og kontroll. Og er dette god og for- GRUNNGJEVING: nuftig bruk av ressursar i ein kommune. I lokalavisa Os & Fusaposten kan ein lesa om eit Svar: byråkrativelde som for lengst har teke over styring, der Rådmannen også går langt i at dette går ut over Kommunal- og regionaldepartementet la i febru- viktige arbeidsområde som er direkte knytt til inn- ar 2012 fram Meld.St.12 (2011-2012) Stat og kom- byggjarar i kommunen. I dag skal ein ha kontroll på mune – styring og samspel. I denne meldinga har re- meir enn 3.300 føresegner, rettleiarar og særlover gjeringa trekt opp prinsippa for statleg styring av som gjeld kommunane. Berre rettleiaren om intern- kommunane, og grunnlaget for eit godt samspel mel- kontroll er på 95 sider, med 85 punkt kommunen skal lom forvaltningsnivåa. Regjeringa legg til grunn at Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 145

økonomisk og juridisk rammestyring framleis skal til grunn at ein aktiv bruk av kommunal eigenkontroll vere hovudprinsippet for styringa av kommunesekto- på sikt bør kunne redusere behovet for statleg tilsyn ren. Ei slik styring er ein føresetnad for at kommu- og kontroll. Meldinga inneheld også ei målsetting om nane har eit handlingsrom, slik at dei kan fungere at staten ikkje skal påleggje kommunesektoren rap- som lokale demokrati som kan gjere lokale og indivi- porteringsordningar som ikkje blir nytta i staten. duelle tilpassingar av tenestene og foreta eigne veg- Det er ei kjensgjerning at produksjonen av statle- val. ge rettleiarar retta mot kommunane har auka monaleg Det kan likevel vere legitimt for staten å styre dei siste 10 åra. Det er difor viktig at kommunesekto- sterkare for å oppnå konkrete nasjonale mål som ren blir teken med på råd om kva for område som Stortinget har sett. Dersom regjeringa finn det naud- treng skriftleg rettleiing frå departement eller direk- synt å nytte lovføresegner om til dømes korleis kom- torat, og at kommunane i større grad også får medver- munane skal gjennomføre ei pålagt oppgåve, skal det ke i sjølve utarbeidinga av sentrale rettleiarar. gjerast ei avveging mellom dei nasjonale omsyna Eit anna tiltak som er varsla i stortingsmeldinga som tilseier sterkare styring – til dømes rettstryggleik er ein gjennomgang av direktorata sine oppgåver og eller likskap/likeverd – og omsyna til lokaldemokra- kommuneretta styring. Kommunal- og forvaltnings- tiet. Denne avveginga skal vere synleg i både høy- ringsdokument frå departementa og i proposisjonar komiteen har i Innst. 270 S (2011-2012) støtta ein til Stortinget. Nyleg er det også fastsett rutinar for kritisk gjennomgang av omfanget, mandatet og prak- korleis kommunesektoren v/KS kan medverke i stat- tiseringa til direktorata. Målet med ein slik gjennom- lege lovutgreiingar. Denne ordninga er meint å føre gang må etter komiteens meining vere å styrke den til betre synleggjering av konsekvensane for kommu- kommunale handlefridomen og kommunesektorens nane av statleg regelstyring. evne til å løyse dei oppgåvene dei er sette til å løyse. Stortingsmeldinga om forholdet mellom staten Ein gjennomgang av direktorata si rolle i styring av og kommunane har brei omtale av statleg tilsyn, kommunane er no under gjennomføring av Direkto- kommunal eigenkontroll og statlege rapporterings- ratet for forvaltning og IKT i samarbeid med Agenda krav. Ei statleg styring som byggjer på at kommu- Kaupang AS. Prosjektet skal mellom anna få fram nane har ansvar for å kontrollere si eiga verksemd, kunnskap om korleis kommunane opplever styringa gjev god effektivitet og det beste grunnlaget for eit frå- og samhandlinga med direktorata. Gjennomgan- levande lokaldemokrati og lokalt tilpassa oppgåve- gen skal etter planen vere avslutta i løpet av dette løysing. Statleg tilsyn bør innrettast slik at det fører året. Kunnskap frå denne gjennomgangen vil bli pre- til læring i den einskilde kommunen. Regjeringa legg sentert for Stortinget på eigna måte.

SPØRSMÅL NR. 1167

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 22. april 2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Reineierne i Skarfvaggi reinbeitedistrikt i Kå- Jeg viser til statsrådens svar på Dok. 15:932 fjord i Troms skal angivelig ikke ha blitt informert (2012-2013) vedrørende utbygging av Guolas kraft- om utbyggingen av Guolas kraftverk. Denne utbyg- verk. Jeg merker meg at statsråden i sitt svar uttaler gingen resulterte i at reineierne i dette distriktet mis- at: tet levebrødet sitt og ikke fikk erstatning for dette, mens reineiere i tilgrensende reinbeitedistrikter fikk "Jeg legger uansett til grunn at konsesjonsmyn- dighetenes behandling av vannkraftsaker ikke påvir- erstatning. kes av tiltak som allerede måtte være foretatt i forbin- Kan statsråden redegjøre for hvor mye som er delse med et kraftutbyggingsprosjekt som ennå ikke blitt utbetalt til de reinbeitedistriktene som ble direk- har fått konsesjon." te påvirket av utbyggingen i Guolas?» Ifølge reindriftssamer i Skarfvaggi reinbeitedistrikt, et distrikt som hadde sitt sommerbeite i hoved- 146 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 sak innenfor utbyggingsområdet ved Guolas, ble vei- kraftverk, og det finnes heller ikke dokumentert at bygging i forbindelse med utbyggingen av Guolas han skal ha blitt informert skriftlig om utbyggingen. igangsatt allerede i 1966. Jeg merker meg at det i Jeg ønsker derfor å bringe klarhet i om dette er Innst. S. nr. 146 (1967-68), jf. St. prp. nr. 55 (1967- korrekt og om det finnes dokumentasjon om at for- 68) står: mannen i Skarfvaggi reinbeitedistrikt hadde blitt orientert på en skikkelig måte og forstod hva utbyggin- "Reguleringen av Guolasjåkka vil medføre ulem- gen ville innebære, og hva reinbeitedistriktet kunne per for reindriften, idet betydelige arealer blir ned- forvente seg i form av erstatning. demmet, i alt ca. 8800 dekar. Ifølge lappefogden er området rundt Guolasjevre godt vårbeite for reinen, og i dette område er det i første rekke mangel på vår- Svar: og høstbeite." I mitt brev av 13. f.m. besvarte jeg spørsmål fra representanten Ørsal Johansen om Guolasutbyggin- Det fremkommer av komiteens merknader i gen. Innst. S. nr. 146 (1967-68) at den var urolig for inn- Når det gjelder dette spørsmålet fra representan- virkningen av reguleringen av Guolasjåkka, med ten om utbetaling til reinbeitedistriktene etter Guo- henblikk på reguleringen av Bjerka-Plura, jf. Innst. S. lasutbyggingen, er det nødvendig å få fram at vass- nr. 36 (1962-63) om at samene hadde fått lite eller in- dragsforvaltningen er tillagt konsesjonsmyndighet genting av de fordeler som kraftutbyggingen av det for kraftutbygginger etter vassdragsreguleringsloven vassdraget gav det distriktet for øvrig, samtidig som og vannressursloven. skadevirkningene, av komiteen, ble bedømt som be- Som ledd i konsesjonsbehandlingen skal konse- tydelige. sjonsmyndigheten foreta en helhetlig avveining mel- Det fremkommer av behandlingen av St. prp. nr. lom alle de interesser som gjør seg gjeldende i saken, 55 (1967-68) at lappefogden hadde god oversikt over og vurdere alle skader og ulemper ved en utbygging. ulemper, skader og tap som utbyggingen av Guola- I en slik avveining vil miljøinteressene og hensynet sjåkka medførte for reineierne i Skarfvaggi reinbei- til utøvelse av næringsvirksomhet slik som reindrift, tedistrikt. Som det fremkommer i proposisjonen ble vektlegges. Olje- og energidepartementet forbereder kraftutbyggeren pålagt å betale erstatning for skader de større utbyggingssakene for Kongen i statsråd, og og ulemper som ble påført reindriften, og at lappe- legger fram en tilråding med forslag til konsesjons- fogden disponerte midler til reindriften i samråd med vilkår og pålegg blant annet av hensyn til miljø og formennene i hvert reinbeitedistrikt. eventuelt reindrift som konsesjonæren må overholde Jeg er blitt gjort kjent med at reineierne i for å kunne foreta en vannkraftutbygging. Skarfvaggi reinbeitedistrikt aldri fikk erstatning for Uavhengig av konsesjonsbehandlingen skal skader, ulemper og tap som oppsto som følge av eventuelle erstatninger for skader og ulemper fastset- kraftutbyggingen, bortsett fra en erstatning for gjer- tes på vanlig måte ved domstolsbehandling gjennom destolper til reingjerdet fra Guolasjavre til Haldi, og etterfølgende rettslig skjønn, med mindre utbyggeren som også var et vilkår for konsesjonen som ble gitt. og rettighetshaverne løser spørsmålet i minnelighet. Lappefogden tok to ganger kontakt med forman- Dette er en egen prosess som konsesjonsmyndighe- nen i Skarfvaggi reinbeitedistrikt, mens ingen fra sii- ten ikke skal ta del i. Departementet har ingen befat- daen fikk være med på møtet. Lappefogden kunne ning med inngåelse av eventuelle avtaler eller utmå- ikke snakke samisk og hadde ikke med seg tolk, mens ling av erstatninger og pålegg av tiltak som foretas av formannen i Skarfvaggi var analfabet og forstod ikke skjønnsretten etter at konsesjon er gitt ved kongelig norsk. resolusjon. Formannen i angjeldende reinbeitedistrikt skal Departementet har av den grunn heller ingen heller ikke på andre måter ha blitt informert om hva oversikt over hva som er utbetalt av erstatninger i som var planlagt vedrørende utbyggingen av Guolas denne saken. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 147

SPØRSMÅL NR. 1168

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 23. april 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: med hjemmel i bestemmelsens tredje ledd. Over- «Bruk av piggtråd til gjerding i skog og utmark gangsperioden vil derfor bli gjenstand for en separat var lov til 1. januar 2010. Det er mye av denne type høringsprosess. Departementet har videre merket seg gjerde som skader både vilt, bufe og også mennesker at enkelte høringsinstanser mener det kan være situa- som beveger seg ute i naturen. Det heter at man kan sjoner der bruk av piggtråd i gjerde er berettiget for å bli pålagt å fjerne piggtråd. regulere dyrs ferdsel og vanskelig kan erstattes med Hvordan tolker statsråden denne loven og vil han annet materiale. For ikke å utelukke muligheten for at intensivere fjerning av brukt piggtråd?» det i særlige tilfeller kan være aktuelt å bruke pigg- trådgjerde for å regulere dyrs ferdsel, foreslår depar- Svar: tementet derfor at det gis anledning til å gjøre unntak Det er forbudt å benytte piggtråd for å regulere fra forbudet i forskrift. dyrs ferdsel. Dette generelle forbudet ble innført Mattilsynet har vurdert behovet for en ny for- 1.1.2010 i forbindelse med vedtakelsen av ny dyre- skrift som gir en overgangsordning med frist til å velferdslov. I følge lovens § 15 skal eksisterende fjerne eksisterende piggtråd, men har kommet til at gjerder og andre mindre innretninger utføres eller en slik forskrift vil være problematisk å formulere på oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes en entydig og god måte, samtidig som eksisterende for fare for unødige påkjenninger og belastninger. regelverk antakeligvis vil være tilstrekkelig for å få fjernet piggtråd som kan utgjør en fare for dyr. Mat- Forarbeidene til loven sier følgende om piggtråd: tilsynet vil i nær framtid se på muligheten for å utar- Ved lovens ikrafttredelse vil det etter forslaget bli beide en egen retningslinje for å sikre at tilsynet forbud mot å bruke piggtråd for å regulere dyrs ferd- framstår på en enhetlig måte. sel når nye gjerder settes opp. Eksisterende gjerder, Mattilsynet vil også gi pålegg om å fjerne pigg- også de med piggtråd, må vedlikeholdes i samsvar tråd der ulovlig bruk blir avdekket i forbindelse med med bestemmelsen i første punktum. Bestemmelsen ordinært tilsyn. Bruk av piggtråd har ikke vært regis- om forbud mot bruk av piggtråd medfører imidlertid treringspliktig, og Mattilsynet har derfor ingen over- at piggtråd ikke kan brukes når materiale i gamle sikt over hvor ulovlig piggtråd måtte befinne seg. De gjerder må skiftes ut. For eksisterende gjerder med vil derfor være avhengig av å få bekymringsmeldin- piggtråd vil det imidlertid være naturlig å fastsette en ger for å få kunne avklare hvor gjerdet befinner seg, overgangsperiode før slike må fjernes. Krav om fjer- om bruken er ulovlig og hvem som eventuelt skal ning av eksisterende piggrådgjerder, vil bli fastsatt være adressaten til pålegget om å fjerne gjerdet. 148 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1169

Innlevert 15. april 2013 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 23. april 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: forhandlingene. Deltagerne i driftsgranskingene gjør «Det kan være vanskelig å forstå de beregninger arbeidsforbruksregistreringer på sitt gårdsbruk. Dette for den gjennomsnittlige timelønnen og årsinntekt ligger så til grunn for beregning av årsverksinntekt bønder har i forhold til hvilken driftsform man har eller beregning av lønnsevne per time. I Budsjett- enten man produserer poteter, korn, melk eller kjøtt nemndas totalregnskap er det SSBs arbeidskraftsun- etc. dersøkelse i jordbruket som ligger til grunn for års- Er statsråden 100 % sikker på at alle tall er riktige verkstallet. i beregningene?» Jeg vil minne om at bønder er selvstendig næ- ringsdrivende og det er stor variasjon i arbeidsfor- Svar: bruksregistreringene, også for noenlunde like gårds- Ett årsverk i jordbruket er beregningsmessig fast- bruk. Årsakene til dette er sammensatt og kan skyl- lagt til 1845 utførte timeverk. Det gjelder uavhengig des mange forhold, som ulike driftsopplegg, ulik av hvilken driftsform bruket har. grad av mekanisering, ulik effektivitet osv. Arbeids- NILFs driftsgranskinger er et viktig grunnlag for forbrukstallene er basert på registreringer fra bruker- statistikk for arbeidsforbruk i ulike driftsformer. ne selv, og det må påregnes en viss usikkerhet om tal- Driftsgranskingene er også grunnlaget for referanse- lene, slik det også er beskrevet i Meld. St. 9 (2011- brukene som benyttes i forbindelse med jordbruks- 2012) Landbruks- og matpolitikken.

SPØRSMÅL NR. 1170

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 23. april 2013 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: som da var grunneier gjorde ikke flere forsøk på å «Vestre Jakobselv er blitt forpaktet av Vestre Ja- lykkes med dette prosjektet. Det gjorde derimot Ves- kobselv og Vadsø JFF siden slutten på 50-tallet. Dug- tre Jakobselv og Vadsø JFF. Gjennom dugnadsarbeid nadsarbeid fra mange medlemmer over 10 år har begynte de å få til trappene på nitti-tallet etter mye tyngre arbeid med hugging og bæring av stein m.m. medført at laksetrapper og tuneller i dag fungerer vel- Utedoer, benker og annen infrastruktur er også satt dig godt. I 2010 ble det fanget nærmere 10 tonn laks. opp på dugnad. Det var 1. fossen som var den store Nå har FEFO overtatt forvaltningen og krever at de utfordringen. Etter at den ble mestret så er det i dag frivillige vaktene som i ti år har kultivert elva, må si kommet til nye laksetrapper og tunell som fungerer i fra seg alt. Alt arbeid, som er blitt utført, hytter og godt for lakseoppgang. Noe fangsten i 2010 på nær- innbo krever FEFO vederlagsfritt. mere 10 tonn vitner om. Det er vanskelig å beskrive Mener statsråden at det er riktig at FEFO kan for- alt det arbeidet som mange frivillige vakter har gjen- lange dette vederlagsfritt?» nomført over flere ti år. Og det er vel ingen som mener det var urimelig at det frivillige oppsynet fikk an- BEGRUNNELSE: ledning til å sette opp noen hytter for å utøve et hen- I tidligere tider var ikke oppfisket kg laks pr år i siktsmessig oppsyn. I år skulle ny forpaktningskon- Vestre-Jakobselv av noe veldig høyt kvantum. På trakt underskrives. sytti tallet så var det oppfiskede kvantum på mellom Da kommer FEFO med krav om at alt, utstyr og 200 til 700 kg i året. Det ble bygd en laksetrapp i hytter med innbo, utedoer og benker og materiell. 1975, den ble tatt av en større flom i 1976. Statskog Som medlemmene i Vestre Jakobselv og Vadsø JFF Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 149 har kjøpt og bygget, og eller fått gjennom kortsalg trasjons- og kirkedepartementet som er ansvarlig de- skulle FEFO ha vederlagsfritt. Hvor er rettighetene partement for finnmarkslovens regler om Finn- til de som har bygd opp en viktig lakseelv fra noen markseiendommen. hundre kg fangst i året til nærmere ti tonn. For å ikke Finnmarksloven åpner opp for mange ulike løs- snakke om den verdiøkningen Vestre Jakobs elv har ninger når det gjelder forvaltningen av naturressurse- fått over år, takket være dugnadsarbeidet til frivillige. ne på Finnmarkseiendommens grunn. En løsning kan Skal FEFO kunne overta en forpaktning og lønnsom være at Finnmarkseiendommen selv står for forvalt- inntjening som andre har opparbeidet gjennom dug- ningen av naturressursen. Finnmarkseiendommen nadsarbeid, - gratis. Hvis dette er takken fra Staten og kan også, i tråd med § 26 i loven, velge å legge for- FEFO, så er det i tilfelle svært dårlige signaler over- valtningen til en lokal forvalter for inntil 10 år om for frivillige organisasjoner og dugnadsånd. Det er gangen. Finnmarkseiendommen må sørge for at de fire hytter som er blitt bygd, den nederste står på fes- lokale forvaltningsordningene er innenfor lovens tet tomt, og kan slik jeg forstår loven, ikke røres av rammer. FEFO. Hytte nummer to er 3 km opp i elva, den er det For Vestre Jakobselv har det lenge vært lokal for- ingen papirer på og JFF har vurdert å rive denne, da valtning av elva. Den tidsbegrensede kontrakten mel- den ikke blir brukt. Hytte nummer tre er en liten koie lom Finnmarkseiendommen og Fellesstyret for Ves- 12 km opp i elva, den ble bygd da Statskog eide grun- tre Jakobselv gikk ut i 2012. Hver av de to tidligere nen, denne blir brukt som et innsmett av oppsynet/ samarbeidspartene (Vestre Jakobselv JFF og Vadsø medlemmer. Den øverste hytta er satt opp av JFF, JFF) søkte om å få inngå forpakteravtale av vassdra- men her foreligger det avtale på at den skal kunne get med Finnmarkseiendommen. Finnmarkseien- brukes av forpakter av elva. Foreningen har tilbudt dommen gikk i forhandling med den ene søkeren, FEFO leie eller salg av hytte fire som er satt opp på Vestre Jakobselv JFF. Det ble dessverre ikke opp- dugnad, men svaret er nei. For øvrig så er det 40 an- nådd enighet mellom Finnmarkseiendommen og dre lakseelver i Finnmark som står i fare for å få den Vestre Jakobselv JFF. Finnmarkseiendommen vil samme behandlingen av FEFO. derfor stå for driften av Vestre Jakobselv i innevæ- rende sesong. Svar: Finnmarkseiendommen har signalisert at de øn- Jeg er kjent med at Finnmarkseiendommen vil stå sker en lokal forvaltning av elva basert på en kontrakt for forvaltningen av Vestre Jakobselv i 2013. Jeg har som gir Finnmarkseiendommen mulighet til å ivareta samtidig fått opplyst at Finnmarkseiendommens in- hensynene etter finnmarksloven. Finnmarkseien- tensjon er å få reetablert en lokal forvaltning i vass- dommen har samtidig opplyst at oppsynshytter og draget. andre aktiva i så fall vil gå tilbake til den lokale for- Det klare utgangspunktet er at forvaltningen av valteren. Jeg finner det ikke riktig å gå inn på den vassdragene i Finnmark må skje i tråd med reglene i konkrete uenigheten om eiendomsretten til oppsyns- finnmarksloven. Finnmarksloven ble vedtatt av Stor- hyttene ved Vestre Jakobselv. Jeg har likevel tro på tinget 17. juni 2005, og loven er en etnisk nøytral lov at Finnmarkseiendommen og den lokale foreningen om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturres- kan komme til enighet om en løsning til det beste for surser i Finnmark fylke. Det er Fornyings-, adminis- alle parter. 150 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1171

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 22. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Fjærlis beslutning og ikke minst beslutningsgrunnla- «I følge enkelte aviser pågår det for tiden en form get. Jeg går ut fra at statsråden støtter opp om en sterk for utestenging av en journalist i Helgeland Arbeider- og uavhengig presse som opererer innenfor det rom- blad. Dette i regi av politimester Håvard Fjærli. Det met den har. I så måte ser denne saken veldig spesiell blir hevdet at politimesteren nekter ansatte i politiet å ut samtidig som den har et "Fjærli" preg. Jeg ser der- snakke med journalisten. Politimesteren hevder også for frem til statsrådens svar. at han har hjemmel til å pålegge sine ansatte slik "taushet". Svar: Deler statsråden politimesterens handlemåte i Jeg har fått opplyst at Politidirektoratet har denne denne saken og i så fall bekymrer det ikke statsråden saken til vurdering. at man her ønsker å kneble pressen?» Som statsråd er det vanskelig å gå inn i enkeltsak- svurderinger. På generelt grunnlag vil jeg understre- BEGRUNNELSE: ke viktigheten av at politiet viser åpenhet overfor me- Forholdet mellom pressen og politiet varierer dia og publikum for øvrig. God kommunikasjon er en sterk men begge er, slik jeg ser det, gjensidig avhen- grunnleggende forutsetning for å skape tillit mellom gig av hverandre. Mange ganger får politiet tips fra innbyggerne og politiet. Politiet skal som alle andre pressen og slik bistår man til felles beste. Generalse- offentlige virksomheter forholde seg til prinsippene kretær Per Edgar Kokkvold reagerer svært sterkt på for statens kommunikasjonspolitikk.

SPØRSMÅL NR. 1172

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 19. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: dom på bakken samt annen flytrafikk, mens tillatel- «Fremskrittspartiets stortingsgruppe er blitt kon- sen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal beskytte taktet av en bedriftseier, som driver sin egen bedrift opplysninger om rikets sikkerhet. Luftfartstilsynet har i 2013 gitt godkjenning til 23 operatører for den- innen luftfoto. Vedkommende har tillatelse fra Na- ne type operasjoner med RPAS(Remotley Piloted sjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å gjøre slike Air System)-luftfartøy. Luftfartstilsynet har for å oppdrag fra luften og har alle nødvendige forsikrin- hjelpe søkerne utarbeidet og publisert en standard for ger som trengs dersom en ulykke skulle skje. NN hva en RPAS operasjonsmanual skal inneholde. En- sendte inn søknad om ny RPAS operasjonsmanual kelte søkere leverer imidlertid mangelfull dokumen- innen fristen 30. januar, men har enda ikke fått svar, tasjon som grunnlag for søknaden, og disse får fort- til tross for purringer. løpende tilbakemelding om mangler som må rettes Hvor lang tid ser statsråden for seg det vil gå, før opp, før søknaden kan behandles. Når tilfredsstillen- svar er blitt gitt fra Luftfartstilsynet?» de dokumentasjon foreligger, behandler Luftfartstil- synet søknadene fortløpende. Samtlige operasjons- Svar: håndbøker som er innlevert før 30. januar 2013, vil Saken har vært forelagt Luftfartstilsynet. Tilsy- være ferdigbehandlet innen 1. mai 2013. net viser til at den operative tillatelsen fra Luftfarts- tilsynet skal ivareta sikkerheten for personer og eien- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 151

SPØRSMÅL NR. 1173

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 19. april 2013 av kulturminister Hadia Tajik

Spørsmål: presentantene for ulike organisasjoner som har vært «Hvorfor mener statsråden det er nødvendig at del av referansegruppen for utredningen. Jeg vil også utredningen om pengespill overlevert 15. april hem- gi innsyn i rapporten til andre som etterspør denne. meligholdes for offentligheten, og hva kommer stats- Når vi om kort tid er klare til å sende et forslag fra de- råden til å gjøre for å legge til rette for at bl.a. Post- partementet på høring, vil rapporten også utgjøre en kodelotteriet - hvis søknad har ligget til behandling i del av høringsdokumentene. halvannet år - snarest mulig får en skikkelig avkla- Som representanten er kjent med, har jeg tidlige- ring omkring egen situasjon?» re signalisert at foreliggende søknader om spilltilla- telser, inkludert søknaden fra Postkodelotteriet, ville BEGRUNNELSE: være stilt i bero inntil utredningen var avsluttet. Bak- grunnen for dette var at det er ønskelig å se søknader Spørsmålsstiller er gjort kjent med at utrednin- om etablering av nye pengespill og lotterier i sam- gen, levert 15. april 2013, har et kontroversielt inn- menheng med en eventuell ny modell for fordeling hold. Hva dette består av er uklart, som følge av det av spillemidler. Forslagene og anbefalingene i rap- oppsiktsvekkende hemmeligholdet, som forøvrig porten er svært sentrale i den sammenheng, og dette fremstår som meningsløst for en utredning innen det- er årsaken til at jeg ikke har ønsket å realitetsbehand- te saksfeltet. Statsråden var svært klar i sine svar i le søknadene før jeg har fått mulighet til å vurdere spørretimen, og ga uttrykk for at hun ville komme hva som foreslås i rapporten. Mitt departement mot- raskt tilbake til Stortinget når utredningen var mottok utredningsrapporten for tre dager siden. Vi er tatt, og at Postkodelotteriets søknad skulle behandles imidlertid godt i gang med å se på disse spørsmålene deretter. og vil realitetsbehandle søknaden fra Postkodelotte- Det er derfor med undring spørsmålsstiller regis- riet og øvrige søknader om spill- og lotteritillatelser trerer at utredningen nå holdes skjult for offentlighe- innen rimelig tid. ten, og det bes derfor om en forklaring på dette samt Jeg legger ved en kopi av rapporten og ønsker re- at det etterlyses et tydelig og konkret svar på hva presentanten god lesing. statsråden foretar seg overfor Postkodelotteriet. Vedlegg til svar: Svar: Utredningsrapporten om fordeling av Norsk Tip- Utredningsrapporten om fordeling av Norsk Tip- pings overskudd øremerket humanitære og sam- pings overskudd øremerket humanitære og samfunnsnyttige og organisasjoner. funnsnyttige og organisasjoner er ikke hemmelig- holdt. Rapporten har allerede blitt distribuert til re- 152 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1174

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 22. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: innebærer et behov for tiltak på kort sikt for å nedbe- «Situasjonen i Bodø fengsel, er uforsvarlig." Det- tale merforbruket. I tillegg er det nødvendig med te hevder tillitsvalgte ved det samme fengselet. De langsiktige tiltak for å unngå nye merforbruk. Krimi- viser til at det er kuttet med 4,4 Mill kroner sammen- nalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har en tett lignet med 2010. Statsråden har ved flere tilfeller på- dialog med Region nord om situasjonen og tiltak. pekt satsingen dagens regjering skal ha gjennomført. Denne dialogen er ikke avsluttet. På bakgrunn av dette vil jeg gjerne vite hva det er Jeg har fått forsikringer om at ingen vil bli sagt de ansatte ved Bodø fengsel ikke forstår siden de opp som følge av omleggingen i regionen. Jeg vil un- åpenbart mener at virkeligheten er helt annerledes derstreke at de ansattes sikkerhet skal prioriteres enn den virkeligheten regjeringen beskriver?» høyt. De tilsatte skal føle seg trygge på jobb. Derfor er risikovurderinger av turnuser som er et av tiltakene Svar: som gjennomføres for å ivareta sikkerheten på ar- Jeg er kjent med at den økonomiske situasjonen i beidsplassen, viktig. Kriminalomsorgen region nord hvor Bodø fengsel er Jeg har fått forsikringer fra KSF om at situasjo- en enhet, er utfordrende. Situasjonen er slik fordi re- nen ved Bodø fengsel er forsvarlig både for innsatte gionen siden 2010 har hatt et merforbruk, noe som og ansatte.

SPØRSMÅL NR. 1175

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 6. mai 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: norsk luftfartsnæring og ulike sider ved lønns- og ar- «Flyselskapene og deres ansatte er misfornøyde beidsvilkår. med at regjeringen ser ut til å holde dem utenfor ar- En viktig del av arbeidet i innledende fase har beidet med mulig nytt lov- og regelverk for luftfar- vært å kartlegge hvilke forhold det har vært nødven- ten. Regjeringens mål og mandat for arbeidet ser ut til dig å utrede. Som del av utredningsarbeidet skal det å være uklart. Men om man ønsker å se konkurranse- gis en omtale av hvilke regler som gjelder for ar- vilkår, rutetilbud og arbeidsvilkår i en større sam- beidsmiljø, trygderettigheter, skatteplikt, lønns- og menheng bør det være nyttig å ha både selskap og an- arbeidsvilkår og eventuelt annet relevant regelverk. satte med i en bredt sammensatt gruppe. Det er imidlertid ikke planlagt et ”nytt lov- og regel- Vil statsråden sørge for deltagelse fra flyselskap verk for luftfarten”, og det er for tidlig å si om utred- og ansatte i arbeid med nytt lov- og regelverk og når ningsarbeidet vil vise at det er behov for nye regler vil arbeidet være ferdig?» eller for å foreta endringer i eksisterende regler. Regjeringen har bestemt at utredningen skal være Svar: intern. Både markedsaktørene og arbeidstakerorgani- Samferdselsdepartementet har startet opp et ar- sasjonene vil likevel bli konsultert underveis i arbei- beid for å undersøke konsekvenser og utfordringer det med utredningen for å sikre riktig faktagrunnlag med videre for norsk luftfart som følge av økt kon- med videre. kurranse og globalisering. Utredningen vil være bred Utredningen skal etter planen være ferdig innen og vil ta for seg blant annet betydningen av å ha en utløpet av 2013 og skal munne ut i en rapport som skal være offentlig. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 153

Når det gjelder regelverk for luftfarten generelt, det viktig at det internasjonale regelverket blir tilpas- vises det i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal Trans- set norske forhold, og det er en prioritert oppgave for portplan 2014-2023 til at mye av regelverksutviklin- regjeringen å følge opp og påvirke arbeidet i de inter- gen i dag skjer internasjonalt. For myndighetene er nasjonale organisasjonene.

SPØRSMÅL NR. 1176

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 29. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Hva vil statsråden foreta seg for å hindre at 2,2 Jeg vil først bemerke at det er Mattilsynet som millioner bokser med leverpostei må destrueres på håndterer denne saken, og at de gjør det innenfor grunn av en liten designfeil på boksen og stivbent gjeldende regelverk og etter sine vanlige rutiner. Jeg EU-regelverk?» har tillit til at Mattilsynet behandler saken på en fornuftig måte. BEGRUNNELSE: Så vil jeg knytte noen bemerkninger til sakens re- I følge flere artikler i Fredriksstad Blad forrige aliteter. Faktum er at en virksomhet har produsert et uke kan en liten designtabbe føre til at Stabburet må stort antall leverposteibokser, og merket dem med destruere nesten 2,2 millioner bokser leverpostei. feil EFTA-stempel. Dette EFTA-stempelet kalles Boksene har fått et feil EFTA-stempel. Feilmerkin- også ovalstempel. Det viser hvor innenfor EØS-om- gen forteller at boksene er produsert i Abba i Sverige, rådet et næringsmiddel som består av melk, kjøtt eller mens de i virkeligheten er laget i Fredrikstad. På fisk er produsert, og en tallkode som angir hvem som stemplet som er feil, står det «SE 900 EG», mens det er produsenten. Det er ikke tillatt å selge slike ani- riktige skal være «Norge 359 EFTA». malske næringsmidler uten at de er merket med oval- Kommunikasjonsdirektør i Stabburet, Dag Olav stempel. For å få lov til å bruke dette stempelet må Stokken, sier til Fredrikstad Blad lørdag 13. april at virksomheter som produserer melk, kjøtt og fisk til de to millioner boksene tilsvarer en nettovekt på 300 menneskelig konsum godkjennes av myndighetene i tonn. Foreløpig ligger de på Stabburets lager på Rå- landet der de er etablert. Kjøtt og fisk med ovalstem- bekken i Fredrikstad. Der blir de liggende inntil Mat- pel kan omsettes innenfor hele EØS-markedet. Det tilsynet fatter et endelig vedtak. Det vil i praksis si at betyr i praksis at ovalstempelet er en garanti for at Stabburet ikke får lov til å selge en eneste boks. Bok- melke-, kjøtt- og fiskeprodukter kommer fra en næ- sene kan heller ikke gis bort. ringsmiddelvirksomhet som er godkjent av offentlige myndigheter i opprinnelseslandet. Mattilsynet behandler for øyeblikket denne saken som en ordinær klagesak. Det er Mattilsynets hovedkontor som behandler klagen. 154 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1177

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen Besvart 24. april 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: bokmål og nynorsk. Det er lagt ned eit stort arbeid for «Nettstaden Altinn leverer gode nettportaltenes- at Altinn skal vere eit fullgodt tilbod til nynorskbru- ter til skattytarane. I den samanheng er det viktig at karane. tilgangen på elektroniske skjema er på begge målfor- Ansvaret for skjema og tenester i Altinn ligg hos mer - både nynorsk og bokmål. den enkelte tenesteeigaren. Det er etatane som deltek Kva slags krav har departementet sett til språkleg i Altinn-samarbeidet, som har ansvar for om deira jamstilling på nettportalen når det gjeld bruk av beg- skjema og tenester støttar mållova. Altinn-forvaltnin- ge målformer?» ga i Brønnøysund har lagt til rette for og oppmodar om at alle skjema og tenester skal finnast på begge GRUNNGJEVING: målformer. I det tilfellet som spørsmålet viser til, er det Skatteetaten som har ansvaret for sine skjema. I samband med nettportalen Altinn sine sider for Skatteetaten opplyser at dei har lagt stor vekt på sjølvmelding 2012, kan brukarane velje kva slags å tilby likningsskjemaa på begge målformer, og bru- målform dei ønskjer å bruke for å orientere seg fram karar som ønskjer det, kan levere sjølvmeldinga på på nettsidene. Brukarar som er lønstakarar eller pen- nynorsk. Det siste året har etaten gjort eit omfattande sjonistar, får utskrift av si sjølvmelding på den mål- arbeid med å overføre over 50 likningsskjema frå den form dei ønskjer. Når det gjeld sjølvmelding for næ- 10 år gamle Altinn-plattforma til den nye Altinn II- ringsdrivande er dette også tilfelle heilt til ein skal ta plattforma. Tidlegare har utskrift av skjema frå Al- utskrift av sjølve sjølvmeldinga. I den samanheng tinn vore basert på papirversjonen. Ved overgongen kjem utskrifta bare på bokmål og ikkje nynorsk slik til Altinn II-plattforma vart oppbygginga av sjølv- brukaren har eit ønskje om. Mange næringsdrivande meldinga for aksjeselskap (RF -1028) og tilhøyrande har eit klart ønskje om å få utskrift i den målforma dei næringsoppgåve (RF- 1167) endra slik at papirut- til dagleg brukar. Næringsdrivande som brukar ny- skriftene av desse to skjemaa frå web kom på om lag norsk, vil sjølvsagt både ha utskrifta på nynorsk og 24 sider. Skatteetaten hadde laga skjemaa på begge kunne levere alle skjema til skatteetaten på nynorsk. målformer. Organisasjonar som Revisorforbundet og NARF reagerte på at papirutskriftene vart for lange. Svar: For å kome desse brukarane i møte, valde Skatteeta- Altinn-plattformen støttar presentasjon og utvik- ten å tilby desse to skjemaa på bokmål i år slik at ut- ling av tenester på begge målformer (og engelsk). skrifta vart på berre fire sider. På grunn av knapp tid, Brukarane kan velje å få Altinn-portalen presentert ville alternativet med skjemaa på begge målformer i på den målforma dei sjølve ønskjer. Dette gjeld navi- dette tilfellet blitt ei løysing bransjen ikkje ønskte. gasjonsrammeverket, med menyar, hjelpetekstar, Neste år vil sjølvmeldinga for næringsdrivande vere feilmeldingar, informasjonsportalen etc., og dei aller tilgjengeleg på begge målformer, og med ei papirut- fleste skjema og tenester i Altinn finst også på både skrift som ønskt. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 155

SPØRSMÅL NR. 1178

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 22. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: gruppen bekjempe lommetyverier i hele hovedsta- «Vil statsråden bekrefte representanten Bøhlers den, og ikke utelukkende på Grønland. uttalelser om at Oslopolitiets nye innsatsgruppe mot lommetyverier utelukkende skal bekjempe lommety- Svar: ver på Grønland?» Spørsmålet berører en side av politiets operative virksomhet og jeg har derfor innhentet opplysninger BEGRUNNELSE: fra Politidirektoratet. Representanten Bøhler hevdet i programmet syt- Politidirektoratet opplyser: ten tretti på P4 den 15. april at Grønland politistasjon «Oslo politidistrikt har etablert en innsatsgruppe skulle styrkes med til sammen 30 nye stillinger, hvor- mot lommetyverier lokalisert på Sentrum politista- av 10 stillinger til bekjempelse av lommetyverier. sjon, som har hele Oslo som nedslagsfelt. Gruppen Det er kjent at Oslopolitiet nå skal opprette en vil med utgangspunkt i nye tildelte ressurser, blir for- innsatsgruppe mot lommetyveri. Denne innsatsgrup- sterket med 10 nye stillinger. Det skal i tillegg opp- pen skal ifølge politiet bestå av 10 tjenestemenn. Et- rettes en innsatsgruppe mot ran ved Grønland politi- ter spørsmålsstillers oppfatning skulle denne innsats- stasjon. Denne vil i all hovedsak konsentrere seg om Oslo sentrum hvor de fleste ran mot person skjer.»

SPØRSMÅL NR. 1179

Innlevert 16. april 2013 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 25. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: umsvirksomheten gir opphav til en ekstraordinær av- «På norsk sokkel er havvindmøller i sin spede be- kastning (grunnrente). Formålet med den høye skatt- gynnelse. Kostnadene til å anlegge vindparker til leggingen av petroleumsvirksomheten er å sikre fel- havs er store, noe som igjen fører til at enhetsprisen lesskapet en stor del av grunnrenten fra produksjonen for strøm fra havvindmøller også blir høy. Siragrun- av petroleumsressursene. nen havvindpark utenfor Egersund planlegges nå. For driftsmidler i petroleumsvirksomheten som Opplysninger fra utbygger går ut på at anleggs-kost- består i produksjonsinnretning eller rørledning, gjel- nadene kan komme inn under oljeskatteregime og få der særlige avskrivningsregler i petroleumsskattelo- en kostnads-reduksjon på linje med oljeinstallasjoner ven. Slike driftsmidler kan avskrives med inntil 16 2/ på 78 %. 3 pst. over 6 år. I tillegg innrømmes et ekstrafradrag Medfører dette riktighet, og hvis ja, gjelder det for investeringene i særskattegrunnlaget på 7,5 pst i 4 for alle havvindmøller?» år, til sammen 30 pst. regnet nominelt. Forutsetnin- gen for å få fradrag for avskrivninger og friinntekt et- Svar: ter petroleumsskatteloven, er at selskapet som eier Petroleumsvirksomheten på norsk kontinental- driftsmidlet driver petroleumsvirksomhet. Videre må sokkel skattlegges etter særregler i petroleumsskatte- produksjonsinnretningen mv. benyttes i slik virk- loven. I tillegg til alminnelig selskapsskatt med 28 somhet. pst., betaler petroleumsselskapene en særskatt på 50 Formålet med den særlig høye skattleggingen av pst., det vil si en marginalskattesats på 78 pst. Staten petroleumsvirksomheten er ikke å støtte vindkraft- er eier av petroleumsressursene på kontinentalsokke- produksjon til havs, men å trekke inn grunnrente til len. Petroleum er en begrenset ressurs, og petrole- fellesskapet. 156 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Havvindmøller generelt faller ikke innenfor sær- tenemnda som endelig avgjør den skattemessige be- reglene i petroleumsskatten. Forutsetningen for at et handlingen ved ligningen av petroleumsselskapet for kraftverk skal omfattes av dette regelverket, er at det det enkelte inntektsår. regnes som en (del av)produksjonsinnretning i petro- I et brev av 12. desember 2012 til Finansdeparte- leumsvirksomheten, jf. over. mentet har Oljeskattekontoret bedt om Finansdepar- Oljeskattekontoret har i en tolkningsuttalelse fra tementets syn på spørsmålet. Kontoret viser blant an- 2012 kommet til at et vindkraftanlegg til havs under net til at tolkningen av petroleumsskatteloven på det- nærmere forutsetninger vil kunne anses for å inngå i te området er usikker, samt at kontorets uttalelser til- særskattepliktig virksomhet, slik at investeringene legges større vekt i media mv. enn det er grunnlag undergis reglene om avskrivninger og friinntekt i pe- for. Departementet har ennå ikke besvart henvendel- troleumsskatteloven, jf. over. I tolkningsuttalelsen sen fra Oljeskattekontoret. tar ligningskontoret forbehold om at det er Oljeskat-

SPØRSMÅL NR. 1180

Innlevert 17. april 2013 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 8. mai 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: ganske enkelt, ved å utvide rasoverbyggene på fyl- «Fylkesvei 17 gjennom Meløy kommune i Nord- kesveien. Det bør være en enkel sak å utvide og byg- land er over lengere perioder stengt pga. ras eller fare ge sammen de to overbyggene. Det er snakk om et for ras, uten at noe blir gjort. Mens små biler kan kjø- lite prosjekt, som vil ha stor betydning for folket i re en omvei og ta ferje, er større biler med bl.a. annet Meløy, og ikke minst næringslivet, sier eieren. fersk laks forhindret i å passere. Fylkeskommunen Kommunen har også engasjert seg sterkt i saken, som veieier ser ut til å være handlingslammet. og krevd at fylkeskommunen griper inn uten at noe Aksepterer statsråden at en slik viktig vei kan har skjedd. være stengt i over en uke av gangen?» Når veien er stengt kan personbiler kjøre en omvei og ta en ferje, mens større kjøretøy ikke kommer BEGRUNNELSE: seg videre. Det sier seg selv at når veien er stengt en uke av gangen fører dette til store kostnader for bru- Fylkesvei 17 gjennom Meløy kommune har gang kerne, og rammer næringslivet i området hardt. Flere på gang, og over uker vært stengt på grunn av ras og næringsdrivende som er avhengig av transport med rasfare. Dette har gått ut over innbyggere, næringsliv større biler er oppgitt over at ingenting ser ut til å og pasienter som fraktes mellom Bodø og Nordtun skje, og krever handling. rehabeliteringsklinikk. Det rasutsatte området i Kil- vik er et kort område hvor det er etablert rassikring. Svar: Problemet er at rassikringen, som er to korte rasover- bygg, er for korte. Dette problemet har vært helt si- Ved gjennomføring av forvaltningsreformen fra den overbyggene ble bygd i 1986, men det er fremde- 2010 ble daværende rv 17 omklassifisert til fylkes- les ikke gjort noe. veg. Det er derfor Nordland fylkeskommune som har Det går både interntrafikk i mellom Halsa områ- ansvar for denne vegstrekningen. det og inn til industriområdet i Glomfjorden, pasient- Gjennomføringen av forvaltningsreformen i transport fra Bodø til Nordtun rehabeliteringsklinikk 2010 hvor fylkeskommunene overtok de fleste riks- og tungtransport langs kystriksveien og inn til E6 for- veger som ikke var stamveger, er fulgt opp fra statens bi dette området. Eieren av Pasienttransport sier at side med vesentlig økte bevilgninger til fylkeskom- flere ganger har pasienter bedt om å få ta ferga på munene. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble grunn av at de frykter områdene i Kilvik. De er uro- økt med 1 mrd. kr utover rammeoverføringen fra lige, og jeg skjønner dem godt. Jeg er heller ikke høy Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg kom- i hatten når jeg passerer i dette området om dagen, mer midlene som regjeringen har satt av til rassikring sier eieren. Han mener at denne frykten kan fjernes på fylkesvegnettet, om lag 500 mill. kr årlig etter Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 157

2010. I Nasjonal transportplan 2010-2019 ble det straordinær statlig finansiering. På denne bakgrun- også opprettet en rentekompensasjonsordning for nen vil regjeringen styrke rammetilskuddet slik at transporttiltak i fylkene. Det ble lagt til grunn en årlig fylkene kan fornye og ruste opp fylkesvegnettet. låneramme på 2 mrd. kr, og med kompensasjon til Rammen settes til 10 mrd. kr i perioden, og vil være fylkene for den tilhørende rentebelastningen. del av det fylkeskommunale rammetilskuddet på I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transport- Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I til- plan 2014-2023 økes bevilgningene til fylkeskom- legg legges det opp til en årlig tilskuddsramme til ras- munene ytterligere. Det er regjeringens vurdering at sikring på fylkesvegnettet, og nær 2,3 mrd. kr til ren- fylkeskommunene ikke vil være i stand til å ta igjen tekompensasjonsordningen. vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet uten ek-

SPØRSMÅL NR. 1181

Innlevert 17. april 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 19. april 2013 av kulturminister Hadia Tajik

Spørsmål: fordeling av Norsk Tippings overskudd øremerket «Når vil Postkodelotteriet få svar på sin søknad humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner var til departementet om etablering?» avsluttet. Årsaken til dette er at jeg har vurdert det som ønskelig å se søknader om etablering av nye BEGRUNNELSE: pengespill og lotterier i sammenheng med en eventuell ny modell for fordeling av spillemidler. Anbefa- Lotteritilsynet gav allerede i desember 2011 sin lingene i rapporten er svært sentrale i den sammen- anbefaling til at Postkodelotteriet kan etableres, slik heng. at viktige menneskeretts-, miljø og humanitære orga- Mitt departement mottok utredningsrapporten nisasjoner kan sikres mulighet til større inntekter til 15. april 2013 og forslagene i rapporten vurderes nå i sitt arbeid. departementet. Vi tar sikte på snarlige konklusjoner Søknaden er imidlertid fortsatt ikke behandlet av om hva departementet vil anbefale som fremtidig departementet, og i spørretimen 13. februar d.å. un- modell for fordeling av de aktuelle midlene. Vi vil derstreket statsråden at hun avventet til en utredning med denne bakgrunn kunne realitetsbehandle søkna- om fordelingen av tippemidler til organisasjonene den fra Postkodelotteriet og øvrige søknader om foreligger. Den skulle i følge statsråden foreligge 15. spill- og lotteritillatelser innen rimelig tid. april, noe den etter det undertegnede kjenner til også Representanten nevner i sin begrunnelse at det er gjør – selv om den oppsiktsvekkende nok ikke er oppsiktsvekkende at rapporten ikke er gjort allment gjort allment tilgjengelig. tilgjengelig. Jeg vil påpeke at rapporten er offentlig Undertegnede mener på generelt grunnlag at det og mitt departement har gitt innsyn i denne til de som er underlig at godkjenningen av Postkodelotteriet har etterspurt dette. Jeg legger ved en kopi av rappor- knyttes så direkte opp til fordelingen av midlene fra ten til informasjon. Om kort tid vil departementet Norsk Tipping, men når vi nå har passert 15. april, og sende et forslag på høring, og rapporten vil da utgjøre utredningen presumptivt er gjort, er det naturlig å et- en del av høringsdokumentene. terspørre en konkret avklaring fra statsråden og departementet i denne saken. Vedlegg til svar: Svar: Utredningen om fordeling av Norsk Tippings overskudd øremerket humanitære og samfunnsnytti- Som representanten kjenner til, har jeg tidligere ge organisasjoner. informert Stortinget om at søknader om nye spilltil- latelser ville være stilt i bero inntil utredningen om 158 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1182

Innlevert 17. april 2013 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 29. april 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: sjonalt kolsråd, Samhandlingsreformens kols-for- «Legemiddelforskriften § 14-14 hindrer for- løpsgruppe, Nasjonalt råd for Tobakksforebygging, håndsgodkjent refusjon av legemidler mot rus- og ni- Kreftforeningen, LHL og Helsedirektoratet. kotinavhengighet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behand- Hva mener statsråden i dag er den helse- og let på sitt møte 17. september 2012 spørsmål om re- legemiddelpolitiske begrunnelsen for og verdien av fusjon til røykesluttmidler. Rådet anbefalte også en § 14-14, og kan denne bestemmelsen etter hans vur- endring i regelverket. dering hindre at effektiv og verdifull behandling blir tilgjengelig for pasienter?» Svar: Legemiddelforskriften § 14-14 slår fast at et lege- BEGRUNNELSE: middel ikke skal innvilges forhåndsgodkjent refusjon Legemiddelforskriftens § 14-14 slår fast at et le- dersom det hovedsakelig skal benyttes til behandling gemiddel ikke skal innvilges forhåndsgodkjent refu- av bl.a. rus- og nikotinavhengighet. Bestemmelsen sjon dersom det hovedsakelig skal benyttes i behand- kom inn i forskriften i 2003 og var begrunnet med at lingen av bl.a. rus- og nikotinavhengighet. sykdomsbegrepet i refusjonssammenheng ikke om- Paragrafen åpner riktignok for at departementet fattet disse tilstandene. Når det gjelder legemidler til kan sørge for at denne type legemiddel blir tilgjenge- behandling av narkotikaavhengighet (LAR), har lig gjennom å vurdere behovet for utredning av en sykehusene finansieringsansvaret. særskilt refusjonsordning. Dette har imidlertid ikke I regjeringens nasjonale strategi i arbeidet mot to- sett ut til å affisere praksis, med unntak for LAR-be- bakksskader 2013-2016 er det uttalt at det er holde- handling. punkter for at legemidler til hjelp ved tobakksavven- Samtidig ser vi, parallelt med en mer medikali- ning bør brukes mer aktivt. Dette er, som represen- sert forståelse av avhengighet, at det er kommet flere tanten Høie også skriver, blant annet i tråd med anbe- legemidler på markedet som bistår personer som øn- falinger fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. sker å bli kvitt eller håndtere avhengighet av rusmid- Jeg vil også presisere at utfordringene på to- ler og nikotin. bakksområdet, så vel som på andre avhengighetsom- De nasjonale retningslinjene for kols-behandling råder, ikke løses ved mer bruk av legemidler alene, fremhever viktigheten av røykeslutt for denne pasi- men at legemidler kan være et element i en helhetlig entgruppen. Bare halvparten av kols-pasienter slutter plan for avvenning. å røyke. Landsforeningen for hjerte- og lungesykes I tråd med tobakksstrategien skal Helsedirektora- (LHL)har også ønsket at et forslag om endringer i tets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud denne paragrafen skal sendes på høring. om hjelp til røyke- og snusavvenning følges opp. Som Helsedirektoratet har flere ganger foreslått, alle- en del av dette arbeidet vil jeg vurdere om det bør rede i september 2009, at det bør gjøres endringer i gjennomføres tiltak for å sikre en bedre bruk av lege- denne paragrafen, nettopp for at det skal kunne søkes midler til behandling av nikotinavhengighet, inklu- om forhåndsgodkjent refusjon for legemidler som bi- dert om det bør innføres en refusjonsordning for lege- drar til røykeslutt. midler til røykeavvenning. I denne sammenheng vil Mange har over lengre tid pekt på viktighetene av jeg også vurdere om legemiddelforskriften § 14-14 å endre denne paragrafen slik at legemidler som bi- bør endres når det gjelder legemidler til behandling av drar til røykeslutt kan refunderes, blant disse er Na- rus- og nikotinavhengighet. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 159

SPØRSMÅL NR. 1183

Innlevert 17. april 2013 av stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide Besvart 24. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: land har gjort i senere år. Saken er fortsatt til behand- «Norske næringslivsaktører som vil investere elling i departementet. ler etablere seg på Taiwan opplever dobbeltbeskat- Norge inngår i sin alminnelighet skatteavtaler ning, ettersom det ikke foreligger noen skatteavtale med andre stater i medhold av dobbeltbeskatningsav- mellom Norge og Taiwan. En lang rekke europeiske, taleloven av 28. juli 1949 nr. 15. Det følger av denne inkludert nordiske, land har inngått avtaler med Tai- loven § 1 at slike avtaler kan inngås “med fremmed wan på måter som ikke kan utlegges som en aner- stats regjering” av “Kongen med Stortingets samtyk- kjennelse av Taiwan eller som generelt forbindes ke”. Bestemmelsen forutsetter altså at avtalemotpar- med mellomstatlige forhold. ten er en annen stat og at det for Norges del er Kon- Hvilke muligheter finnes for denne typen avtaler i gen som inngår overenskomsten. Norge, og vil statsråden legge til rette for en slik avtale?» Siden Norge ikke har anerkjent Taiwan som selvstendig stat, er vanlig framgangsmåte ikke anvende- Svar: lig. I tillegg til å vurdere behovet for og ønskelighe- Finansdepartementet mottok 21. september 2012 ten av en skatteavtale, vil det i dette tilfellet også en anmodning fra Taiwans representasjonskontor i eventuelt måtte gjøres en vurdering av de formelle Norge (Taipei Representative Office in Norway), om spørsmål som saken reiser. Dette inngår i den be- det er mulig å få til en skatteavtale slik en del andre handlingen som ikke er avsluttet i departementet.

SPØRSMÅL NR. 1184

Innlevert 17. april 2013 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 24. april 2013 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: ge-saken konkluderte Høyesterett med at bedriftsin- «Det er en uttalt målsetting at flere skal stå lenger i tern aldersgrense på 67 år er lovlig så fremt denne er arbeid i tiden som kommer. I den forbindelse er det også konsekvent praktisert, kjent blant de ansatte, og at viktig at man ser på ordningen der enkelte selskaper har den er kombinert med en tilfredsstillende pensjons- en fratredelsesplikt for enkelte ansatte eller ledere. ordning. Som eier er vi opptatt av at selskapene utnytter Kan jeg i den forbindelse be statsråden redegjøre sine ressurser på best mulig måte, herunder at den for om noen statlige selskaper, eller selskaper der sta- best tilgjengelige kompetansen benyttes i alle ledd. ten har en vesentlig eierpost, har en fratredelsesplikt Med mindre aldersgrense for fratredelse er fastsatt i for noen av sine ledere eller ansatte ved en gitt opp- selskapets vedtekter er dette et spørsmål som hører nådd alder, og i så fall i hvilket omfang praktiseres inn under ansvaret til selskapets styre og daglig leder dette?» og er således noe som ligger utenfor eiers ansvarsom- råde. Nærings- og handelsdepartementet har ikke er- Svar: fart at styrene i selskaper underlagt departementets I utgangspunktet er arbeidstakere beskyttet av eierforvaltning har foreslått å vedtektsfeste lavere al- stillingsvernet etter arbeidsmiljøloven (aml.) § 15-7 dersgrenser enn 70 år, men vi kan ikke utelukke at første ledd frem til fylte 70 år. Lavere aldersgrense slike aldersgrenser praktiseres uten at eier har vært enn 70 år kan følge av annet grunnlag når grensen er involvert i slike vurderinger. Vi legger til grunn at saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripen- eventuelle bedriftsinterne aldersgrenser praktiseres i de, jf. aml. § 13-3 andre ledd. I den såkalte Gjensidi- samsvar med gjeldende rett på området. 160 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1185

Innlevert 17. april 2013 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 25. april 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Regjeringen har styrket kriminalomsorgens «Tillitsvalgte ved Bodø fengsel er bekymret for driftsbudsjett med 14 mill. kroner i 2013 for å sikre ansattes sikkerhet, etter at flere stillinger nå kuttes. fleksibilitet og samtidig opprettholde et høyt aktivi- Fengselskøen øker, sammen med antall voldelige tetsnivå som ivaretar tilsatte og domfelte/varetekts- fanger. Frigangshjemmet nedlegges, noe som betyr innsatte. Jeg er kjent med den økonomiske situasjo- at eksisterende tilbud som kan bidra til å få kriminelle nen i Kriminalomsorgen region nord, og at den er ut- "tilbake til samfunnet," forsvinner. Stillingskutt fordrende. Situasjonen er utfordrende fordi regionen kommer som følge av en ny økonomisk fordelings- siden 2010 har hatt et merforbruk, noe som innebærer nøkkel, som rammer region nord. et behov for innsparingstiltak på kort sikt for å ned- Er statsråden enig i beskrivelsen som tillitsvalgte betale merforbruket. I tillegg er det nødvendig med ved Bodø fengsel gir, og hva vil hun gjøre for å for- langsiktige tiltak for å unngå nye merforbruk. Krimi- bedre forholdene?» nalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er i tett dialog med Region nord om situasjonen og om ulike til- BEGRUNNELSE: tak. Denne dialogen er ikke avsluttet og ingenting er besluttet ennå. Jeg har fått forsikringer om at ingen Undertegnede viser til behovet for at kapasitets- vil bli sagt opp som følge av omleggingen i regionen. plan for kriminalomsorgen blir underlagt behandling Et av innsparingstiltakene som vurderes ved i Stortinget. Undertegnedes parti har gjentatte ganger Bodø fengsel er å legge ned frigangsavdelingen med foreslått dette, men dessverre har dette blitt nedstemt. 6 plasser og bygge den om til administrasjon. I 2013 Dette er en viktig grunn til at dimensjoneringen av utvides straffegjennomføring med elektronisk kon- kriminalomsorgen preges av ad hoc løsninger og at troll i Nordland med 16 nye plasser og det er bevilget også varetektssituasjonen i store deler av landet er så 6 mill. kroner til dette formålet.. De seks frigangs- vidt krevende som den er. plassene planlegges erstattet med lukkede fengselsplasser inne i fengslet. Disse tiltakene vil samlet sett Svar: kunne innebære et forbedret soningstilbud i Nord- Jeg er opptatt av at sikkerhet i fengslene gis høy land og Salten området. prioritet. De ansatte i fengslene skal føle seg trygge Når det gjelder soningskøen er køen for ubetinget på jobb. Sikkerhet prioriteres av kriminalomsorgen. fengselsstraff kraftig redusert siden denne regjerin- Ett av de tiltakene som gjennomføres for å ivareta gen tiltrådte. Fengselskøen har de de siste to-tre årene sikkerhet på arbeidsplassen, er risikovurderinger av ligget på et stabilt, lavt nivå. I dag er soningskøen for turnusene. ubetinget fengselsstraff på 820 dommer. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 161

SPØRSMÅL NR. 1186

Innlevert 18. april 2013 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 25. april 2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: hans bistandsyter) med rimelighet har oppfattet som «Mange har behov for bistand når de skal søke nødvendige og naturlige tiltak for å få endret vedta- om rettigheter, eller når de skal klage på saker i NAV, ket. Videre må det være årsakssammenheng mellom eller til Trygderetten. I noen tilfeller benyttes advo- utgiftene og det forhold at vedtaket ble endret. kater, mens i andre tilfeller kan andre bistå med nød- Dersom en bruker skal få dekket utgifter utover vendig hjelp. Det må være forutsigbart for den som det som er hjemlet i forvaltningsloven § 36, må dette benytter bistand om NAV dekker utgiftene. gjøres gjennom alminnelig erstatningsrett. Hvilke kriterier legges til grunn for at et familie- Lov om fri rettshjelp gir også et grunnlag for å få medlem, en venn, eller andre med bistandskompetan- dekket utgifter man har hatt i forbindelse med en sak. se skal få utbetalt salær fra NAV for den jobben de Arbeids- og velferdsetaten har ikke kompetanse til å gjør med å hjelpe en bruker med å fremme sin sak?» innvilge fri rettshjelp. Kompetansen er lagt til fylkesmennene og advokatene. Svar: Fri rettshjelp er en subsidiær ordning i forhold til Utgangspunktet er at man ikke har noen generell dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven rett til å få dekket kostnader man har hatt i forbindel- § 36. Det vil si at dersom brukeren velger å benytte se med en sak som nevnt av representanten Giltun. dekning etter rettshjelploven, gjelder denne ordnin- Fra dette utgangspunktet finnes det noen unntak. gen uttømmende, og man kan ikke i tillegg kreve Det viktigste unntaket finner vi i forvaltningslo- dekning etter forvaltningsloven. Ordningen med fri ven § 36 om dekning av saksomkostninger. Etter rettshjelp gjelder som hovedregel for bistand av ad- denne bestemmelsen kan man få dekket ”vesentlige vokater eller andre sakkyndige (jurister), slik at fami- kostnader som har vært nødvendige for å få endret liemedlemmer eller venner som yter bistand også fal- vedtaket”. Dette gjelder der vedtaket er endret til ler utenfor denne ordningen. gunst for brukeren. Det er bare sakens parter som kan Jeg mener at de etablerte ordningene gir tilstrek- få dekket saksomkostninger etter forvaltningsloven kelig forutsigbarhet i forhold til dekning av eventuel- § 36. Bestemmelsen gir brukeren rett til å få dekket le utgifter man har i forbindelse med en sak for ar- egne reelle utgifter til advokat, sakkyndige og andre beids- og velferdsforvaltningen. som har bistått ham eller henne i saken. I vurderingen Avslutningsvis vil jeg nevne at Regjeringen la av om utgiftene til slik bistand skal dekkes, legges det frem en stortingsmelding om offentlig rettshjelp i vekt på den aktuelle bistandsyterens kvalifikasjoner 2009 (St.meld. nr. 26 (2008-2009). Det er her tatt til for å sikre brukeren forsvarlig bistand. I praksis har orde for å etablere en førstelinjetjeneste der alle, uav- det vært vanlig å kreve at bistandsyteren har ytt bi- hengig av inntekt og formue, får tilgang til gratis før- stand i kraft av sin profesjon, for eksempel som ad- stegangskonsultasjon hos advokat eller rettshjelper. vokat (jurist), revisor, lege eller lignende. Utgifter til Som det framgår av Prop. 1 S (2012-2013) for Justis- familiemedlemmer, venner eller andre som har ytt bi- og Beredskapsdepartementet, har dette vært prøvd ut stand mer som rene ”vennetjenester”, dekkes som re- som et forsøksprosjekt i noen kommuner i Buskerud, gel ikke. Det er videre bare de ”nødvendige” utgifte- Rogaland og Vest-Agder. Ordningen er nå under ne som skal dekkes. Hvorvidt kostnadene har vært evaluering, og resultatene vil foreligge våren 2013. nødvendige, avgjøres etter en konkret vurdering, der Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at eva- det legges vesentlig vekt på hva brukeren selv (og lueringen foreligger. 162 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1187

Innlevert 18. april 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 23. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: I Nasjonal transportplan står følgende å lese om «Når mener statsråden at KS1 for hovedveisyste- prosjektet: met for Moss og Rygge vil være ferdig og at statsrå- "Samferdselsdepartementet har gitt Statens veg- den har valgt konsept, slik at det videre planarbeidet vesen i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutred- i Moss kan startes opp igjen?» ning, KVU, for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Utredningen er sendt til ekstern kvalitetssikring, KS1. Samferdselsdepartementet vil legge opp til vide- BEGRUNNELSE: re planlegging når valg av konsept er avklart." I forbindelse med KVUen for hovedveisystemet i Moss og Rygge ble det i løpet av januar sendt inn Svar: høringsuttalelser fra de berørte kommunene og Øst- Rapport fra ekstern kvalitetssikring KS1 av KVU fold fylkeskommune. for hovedvegsystemet i Moss og Rygge ble mottatt i Høringsfristen var kort for å rekke gjennomfø- Samferdselsdepartementet 19. april 2013. Kvalitets- ring av KS1 før fremlegget av NTP. sikringen har vært gjennomført av konsulentgruppe- Ordføreren i Moss beskriver prosessen frem til ringen Terramar/Oslo Economics. ferdig KVU og behovet for påfølgende prosess i skriv Samferdselsdepartementet tar sikte på at avkla- oversendt statsråden 28. januar 2013. I svar fra stats- ring i saken på bakgrunn av KS1 vil foreligge innen råden 20. mars skrives det at KS1 er i sluttfasen. sommeren 2013.

SPØRSMÅL NR. 1188

Innlevert 18. april 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 26. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden ta initiativ til at broer som opp- Næringslivet må ha gode og forutsigbare ramme- graderes for tyngre kjøretøy omklassifiseres umid- vilkår. Blant annet må de som planlegger og utfører delbart?» transporter ha tilgang til oppdatert informasjon om hvilke begrensninger som gjelder for vegnettet. Opp- BEGRUNNELSE: og nedskrivninger av største tillatte vekter og dimen- Fra næringslivet etterlyses det langt sterkere næ- sjoner for kjøretøy på vegene, fastsettes av Statens ringsorientering i Vegdirektoratet. Blant annet er det vegvesen i veglistene en gang i året. viktig at en veg må omklassifiseres umiddelbart når Hyppigere oppdatering av veglistene vil gjøre det forbedringer er foretatt. mulig å utnytte forbedringer på vegnettet raskere. Veg- Det kommer meldinger om at broer som oppgra- direktoratet tilrettelegger nå for dette. Forslag til nød- deres og forsterkes sensommer ett år ikke blir regis- vendige forskriftsendringer har allerede vært på høring. trert omklassifisert før ny liste lages 1,5. hvert år. Jeg vil understreke at fastsetting av veglistene, er Høyre er opptatt av at dette arbeidet skjer fortløpende avhengig av et kartleggingsarbeid i forkant, og det er og umiddelbart. ofte behov for å se vegstrekninger i sammenheng. En hel vinter gikk uten at f.eks. skogeiere som Endringer og oppdateringer må selvsagt også følge transporterte tømmer fikk tatt ut forbedret effekt. Og ordinære regelverksprosedyrer, da veglistene har sta- ved denne praksis først fikk tatt i bruk og nyttiggjort tus som forskrift. Dette innebærer at umiddelbar og gevinsten når ny liste ble sendt ut 1.5. fortløpende oppdatering av veglistene ikke er mulig eller tilrådelig. Oppgraderinger bør imidlertid skje med jevne mellomrom, og langt oftere enn i dag. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 163

SPØRSMÅL NR. 1189

Innlevert 18. april 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 29. april 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: tilsvarende bestemmelser om kabotasje i norsk rett, «I lang tid har det vært debatt om store utfordrin- jf. forskrift om internasjonal person- og godstran- ger i transportbransjen, som følge av kabotasjekjø- sport, samt kabotasje §§ 2, 2a og 4. Dette medfører at ring i Norge. Statsråden er utfordret både av bransjen det i hovedsak er de samme regler som gjelder for ka- og FrP flere ganger på når og hva regjeringen vil gjø- botasje innen hele EØS, og det er derfor ikke anled- re med problemet. Nå har Finland (nok et EU land) ning til å lage egne nasjonale bestemmelser som re- innført nasjonale regler som både gjør det vanskeli- gulerer adgangen til kabotasje. gere å drive med kabotasjekjøring, samtidig som de Når det gjelder spørsmål om å gjøre transportkjø- også har gjort varekjøper ansvarlig ved brudd på re- per ansvarlig for brudd på regelverket, viser jeg til at gelverket. straffebestemmelsen i yrkestransportlova § 41 også Statsråden har i lang tid tenkt, men når vil hun rammer den som medvirker til brudd på loven. Det handle og gjøre lignende tiltak som i Finnland?» betyr at transportkjøper kan bli ansvarlig for brudd på yrkestransportlova, inkludert brudd på kabotasjere- Svar: glene. Derfor anser jeg per i dag et tiltak om utvidelse av medvirkningsansvaret for brudd på regelverk Jeg er klar over at det finnes utfordringer knyttet knyttet til yrkestransportlova som lite hensiktsmes- til kabotasje, særlig de ulike lønns- og arbeidsvilkå- sig. Jeg vil prioritere først å kartlegge omfanget av rene for sjåfører innad i EØS. Som nevnt tidligere (i kabotasje, for deretter å se hvilke tiltak som bør mitt svar på spørsmål nr. 975), arbeider departemen- iverksettes. Jeg vil uansett fremheve viktigheten av at tet med å kartlegge utviklingen av kabotasjekjøring, transportkjøperne forholder seg til seriøse leverandø- samt at vi ser på om dagens sanksjoner etter yrkes- rer. transportlova er tilstrekkelige når det gjelder kabota- Det kan nevnes at EU-Kommisjonen arbeider sje. Dette er for å få et bredere grunnlag for å vurdere med nye regler for godstransportkabotasje. Jeg er i hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes. den forbindelse opptatt av at det i et fremtidig regel- I EU er kabotasje i dag regulert gjennom forord- verk for kabotasje skal tas hensyn til de ulike lønns- ning 1072/2009 art. 8-10 for godstransport, og for- og arbeidsvilkår som er mellom de ulike medlems- ordning 1073/2009 art. 14-17 for persontransport. land. Jeg vil jobbe for å få en felles nordisk holdning Disse forordningene avløser tidligere bestemmelser til et fremtidig kabotasjeregelverk som kan kommu- om kabotasje i EU. De nye forordningene er ennå niseres til Kommisjonen. ikke tatt inn i EØS-avtalen. I påvente av at forordningene blir gjennomført i norsk rett, har Norge innført 164 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1190

Innlevert 18. april 2013 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 2. mai 2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: gen til 2005. Tabellen angir kun kryssingsspor over «På Jernbaneverkets hjemmesider er det en over- 600 m. Totalt er det om lag 320 kryssingsspor på det sikt over nøkkeltall for jernbanenettet per januar norske jernbanenettet med en samlet lengde på om 2013. Tabellen viser bl.a. antall km dobbeltspor og vi lag 175 km. Total sporlengde er større fordi det på en kan regne oss frem til antall km enkeltspor. rekke stasjoner er flere spor. Kan statsråden i tabellform, tilsvarende oven- Fra og med 2005 til i dag er det tatt i bruk ca. 38,6 nevnte oversikt, gjøre rede for antall km med enkelt- km dobbeltspor, ca. 8,1 km enkeltspor, to nye krys- spor, dobbeltspor og kryssingsspor ved inngangen til singsspor og fire kryssingssporforlengelser. 2005 og hvor mange km av enkeltspor, dobbeltspor Ingen nye dobbeltsporparseller ferdigstilles og og kryssingsspor som er bygget frem til inngangen av tas i bruk i 2013, men tre store prosjekter som til 2013 samt prognose for 2013?» sammen utgjør ca. 54 km dobbeltspor er under bygging. Prosjektene er planlagt ferdigstilt mellom 2015 Svar: og 2018. To nye kryssingsspor er planlagt tatt i bruk i 2013. Nedenfor følger tabell som viser antall km enkeltspor, dobbeltspor og kryssingsspor ved inngan- Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 165 166 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1191

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 3. mai 2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: saksbehandling i kurante fornyelsessaker. Kurante «Hva har Statsministeren gjort for å følge opp de fornyelser gjelder for personer med lovlig opphold. uheldige konsekvensene av EFFEKT-programmet?» Løsningen gjør det lettere å få fornyet tillatelse om opphold, samt at det gis varsler når en tillatelse er i BEGRUNNELSE: ferd med å utløpe. Når flere søker før fristen utløper, bidrar løsningen til at vi får færre personer med ulov- Spørsmålsstiller tok opp flere kritikkverdige for- lig opphold i Norge. hold ved EFFEKT-ordningen i Stortingets spørreti- I en del typer fornyelser er innvilgelsesprosenten me den 20. mars. i dag svært høy (over 99 %). Ordningen for kurante UDI ønsker å endre saksbehandlingsrutinene for fornyelser legger opp til en enklere saksbehandling i innvilgning og fornyelse av oppholdstillatelse. Dette gjøres uten at politiets interesseorganisasjoner har hatt de fornyelsessakene som erfaringsmessig anses som en rolle i prosessen. Dette er i seg selv kritikkverdig. særlig kurante. Saker der kontrollbehovet tilsier en Problemet med den konkrete løsningen som fore- grundigere saksbehandling behandles som tidligere slås, er at denne med stor sannsynlighet vil redusere og vil ikke omfattes av løsningen. muligheten for kontroll ved søknad om fornyelse. Det- Personer som er omfattet av ordningen for kurante te fordi ingen dokumenter skal lagres i disse sakene. fornyelser må fremvise dokumenter for kontroll ved Søknadene vil altså ikke behandles i tradisjonell oppmøte hos politiet, men det er ikke lagt opp til skan- forstand, noe som vanskeliggjør politiets kontrollar- ning og lagring av dokumentene. Løsningen er imid- beid. lertid ikke til hinder for dette, dersom politiet mener I spørretimen 20. mars hevdet Statsministeren at det er nødvendig i enkelte saker og sakstyper. Politiet han ikke hadde oversikt over detaljene i saken, og re- har også anledning til å stoppe en sak og sende den til pliserte følgende: UDI for en grundigere behandling. Min vurdering er at kontrollbehovet ivaretas på en forsvarlig måte. "Jeg kan love representanten Sandberg at jeg skal Utlendingsforvaltningen har allerede i dag en ri- ta det opp med justisministeren og vise til det brevet sikobasert tilnærming i sin saksbehandling. Det vil si og de problemstillingene representanten tar opp." at noen saker kontrolleres grundigere enn andre. Løs- Videre besvarte Statsministeren oppfølgings- ningen for kurante fornyelser støtter opp om og ef- spørsmålet til representanten Leirstein slik: fektiviserer en allerede eksisterende arbeidsform. Videre foregår ikke kontroll kun i politiets første- "Jeg kjenner ikke detaljene i dette EFFEKT-pro- linje ved søknad om fornyelse. Omgåelse av regelver- grammet. Det høres ut som et forsøk på å forenkle. Det ket avdekkes også i andre sammenhenger. Blant annet er mulig det ikke er et vellykket forsøk. Det skal jeg spørre justisministeren om." kontrolleres saken grundig ved første gangs vedtak og ved permanent oppholdstillatelse. Utlendingsmyndig- Spørsmålsstiller understreker i denne sammen- hetene følger også med på hvordan regelverket slår ut hengen viktigheten av å bedre kontrollen med perso- for de ulike sakstypene og tillatelsene. ner med opphold i riket, og vil sterkt advare mot å Ordningen for kurante fornyelser er en del av en fel- svekke dagens ordninger i noen form. les satsing på utlendingsfeltet der både UDI og politiet har deltatt. Dette er en satsing som har vært gjennom en Svar: omfattende kvalitetssikringsprosess. Politiet har vært Spørsmålet er oversendt meg fra Statsministeren med på å utvikle løsningen og også vært med på å be- for besvarelse på vegne av Regjeringen. stemme hvilke saker som omfattes av løsningen. EFFEKT-programmet er et omfattende fornyel- Sandberg tar spesielt opp politiets interesseorga- sesprogram i utlendingsforvaltningen som nå avslut- nisasjoner og hvilken involvering disse har hatt i pro- tes. Det effektiviserer saksbehandlingen og bedrer sessen. Jeg er kjent med at det nylig har vært avholdt servicen overfor brukere i utlendingsforvaltningen. et møte mellom POD og organisasjonenes tillitsvalg- Hovedinnholdet i EFFEKT-programmet ble fremlagt te angående dette spørsmålet. Jeg legger til grunn at for Stortinget i Prop. 1 S (2010-2011). Spørsmålet fra prinsippet om medbestemmelse blir ivaretatt i forbin- Sandberg gjelder en liten del av programmet, kalt ku- delse med gjennomføringen av ny ordning, herunder rante fornyelser. Løsningen legger opp til en enklere lokale tilpasninger av løsningen. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 167

SPØRSMÅL NR. 1192

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 26. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Finnes det navn på begge språk, føres i utgangs- «Synes statsråden det er greit at Kartverket sine punktet begge navnene i kartet. For noen kartmåle- kart for deler av Nord-Norge kun lages med samiske stokker vil dette kunne være upraktisk. Det er da an- stedsnavn?» ledning til å utelate ett av språkene, jf. forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn § 7 fjerde ledd: Svar: Stedsnavn er en viktig del av offisielle kart. Kart- «Der det av praktiske årsaker er særskilt vanske- leg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom verket legger vekt på at stedsnavnene skal være re- norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit presentative, tilpasset den aktuelle kartmålestokken namn som har lengst tradisjon og er best kjent på sta- og egnet for de ulike formålene kartet er ment å dek- den. Det norske namnet treng ikkje vere med dersom ke, herunder hensynet til beredskap og trygg ferdsel. det er ei fornorska form av det samiske eller kvenske namnet, skil seg lite frå det og ikkje er i vanleg bruk i Bruken av stedsnavn i offisielle sammenhenger den norske forma. (Døme: norsk Skaidi av samisk er regulert i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Skáidi.)» Formålet med loven er å ta vare på stedsnavnene som kulturminner uansett språklig opphav, gi navnene en Bruken av samiske navn på offisielle kart er i høvelig skriftform og medvirke til kjennskap og til samsvar med gjeldende regler og er uttrykk for den aktiv bruk av navnene. § 9 andre ledd i loven sier spe- sentrale posisjonen samisk språk har i deler av landet. sifikt at: Det synes jeg er bra. Kartverket er hele tiden opptatt av å kvalitetssi- «Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta kre innholdet i kartene. Gjennom tjenesten ”Rett i blant folk som bur fast på eller har næringsmessig til- kartet”, som en finner på nettsidene til Kartverket, knyting til staden, skal til vanleg brukast av det offent- lege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt kan alle informere om eventuelle feil på kartet, både norsk namn.» om stedsnavn og annet kartinnhold, og en kan informere om stedsnavn som en mener burde komme inn I områder med overveiende samisk språktradi- på kartet i tillegg til de som alt står der. sjon er situasjonen at de fleste stedene har samiske Vedlagt utsnitt fra topografisk hovedkartserie i navn. Ofte uten at stedet har et eget norsk navn. De målestokk 1:50.000 ved Brennelva i Lakselv kom- fleste stedsnavnene i kartet vil dermed være samiske. mune illustrerer navnebruken i et område med både Det gjelder i særlig grad for indre Finnmark. samisk, norsk og kvensk navnetradisjon. 168 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

Vedlegg til svar:

Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 169

SPØRSMÅL NR. 1193

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 26. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: med en gjennomgang av strategien for statens kjøp «Kan statsråden redegjøre for hvordan man føl- av klimakvoter for andre forpliktelsesperiode under ger opp om kvotekjøp i utlandet faktisk fører til min- Kyotoprotokollen i revidert nasjonalbudsjett. dre utslipp?» Den grønne utviklingsmekanismen er en resultat- basert mekanisme hvor kvotene utstedes etter at ut- Svar: slippsreduksjonene er oppnådd. Det stilles omfattende krav til å dokumentere at utslippsreduksjonene Norge fører en aktiv nasjonal klimapolitikk, og vi faktisk har skjedd gjennom det enkelte prosjekt. For bruker et bredt sett av virkemidler for å redusere de at prosjektene skal kunne godkjennes må det doku- nasjonale utslippene. Avgifter og det europeiske kvo- menteres at de er ”addisjonelle”, dvs. at utslippsre- tesystemet er to av hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk. Disse virkemidlene setter en pris på duksjonene ikke ville blitt realisert uten inntekter fra utslipp av klimagasser og bidrar dermed til å endre mekanismen. Før kvotene kan utstedes fra godkjente produksjons- og forbruksmønstre over tid. Riktig ut- prosjekter må det også dokumenteres at prosjektene formede avgifts- og kvotesystemer gir insentiver til er gjennomført som forutsatt. Prosjektene må også at utslippsreduksjonene gjennomføres til lavest mu- godkjennes av vertslandet og går gjennom høringer lig kostnad for samfunnet. Som et supplement til til- med berørte parter. Hvert prosjekt og alle kvotene tak nasjonalt kan Norge også kjøpe klimakvoter fra som utstedes gjennom prosjektet skal også kontrolle- utlandet. Norske bedrifter som er en del av EUs kvo- res av uavhengige tredjeparter før de kan godkjennes tehandelssystem har rett til å bruke et begrenset antall av FN. kvoter fra prosjekter i andre land for å oppfylle sin Siden oppstarten har det vært en kontinuerlig for- kvoteplikt. Staten kjøper i tillegg en del kvoter som bedring av Den grønne utviklingsmekanismen basert brukes til å overoppfylle utslippsforpliktelsen på 10 på erfaringene som er gjort med prosjekter og hånd- prosent under Kyotoprotokollens første forpliktelses- heving av regelverket. En rekke norske aktører, både periode i 2008-2012, hovedsakelig fra Den grønne myndigheter og private, har vært engasjert i utviklin- utviklingsmekanismen (CDM). Statens kvotekjøps- gen av regelverk og prosjekter, samt kontroll av dis- program omtales nærmere i Finansdepartementets se. Samtidig som dagens system har gode mekanis- budsjettdokumenter. Kjøp av kvoter fra Den grønne mer for å sikre utslippsreduksjoner, arbeides det kon- utviklingsmekanismen vil også være viktig for opp- tinuerlig for å gjøre systemet bedre og mer robust. fyllelsen av de vesentlig strammere forpliktelsene Landene under Kyotoprotokollen skal gjennomgå re- under Kyotoprotokollen som Norge har påtatt seg i gelverket for Den grønne utviklingsmekanismen i andre forpliktelsesperiode, frem mot 2020. Regjerin- 2013, og her er Norge en aktiv part i diskusjonene. gen har varslet Stortinget om at vi vil komme tilbake 170 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1194

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid Besvart 24. april 2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: lovparagrafer. ISAAC har kommet med innspill og «Det er en del elever i skolen som helt eller delvis forslag til lovbestemmelsen om ASK og har belyst mangler funksjonell tale og har behov for andre ut- hva de mener er viktig å sikre for gruppen som bruker trykksformer og spesiell oppfølging. Betegnelsen ASK. ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) Den nye lovbestemmelsen sier klart og tydelig at omfatter ulike måter å kommunisere på og brukes av elever som har behov for ASK skal få benytte egnede denne elevgruppa. Jeg viser til stortingets anmod- kommunikasjonsformer og nødvendige kommunika- ningsvedtak nr. 349 fra mai 2009 der regjeringen bes sjonsmidler i opplæringen. Bestemmelsen viser vide- om å vurdere lovendring som skal sikre at elever som re til reglene om spesialundervisning. Det er under- har behov for ASK får likeverdige rettigheter. streket at når elever med behov for ASK har behov Hva har regjeringen gjort for å følge opp dette for spesialundervisning, skal dette inkludere nødven- vedtaket?» dig opplæring i å bruke ASK. Den nye bestemmelsen om ASK skal bidra til å sikre rettighetene og bedre Svar: mulighetene for dem som har behov for alternative Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 13 fra ok- og supplerende kommunikasjonsformer. Bestemmel- tober 2008 bedt regjeringen om å vurdere forslag til sen innebærer ikke nye rettigheter, men er en tydelig- tiltak slik at elever som har behov for alternativ og gjøring av allerede gjeldende rett og presiserer det supplerende kommunikasjon (ASK) får innfridd sine som følger av reglene om tilpasset opplæring og spe- rettigheter. I anmodningsvedtak nr. 349 fra mai 2009 sialundervisning. At ASK har fått en helt egen be- bes regjeringen om å vurdere lovendring slik at elev- stemmelse i loven vil kunne øke bevisstheten og er som trenger ASK sikres likeverdige rettigheter. I kunnskapen om ASK. tillegg har Stortinget i anmodningsvedtak nr. 350 fra Ytterligere har Kunnskapsdepartementet i brev mai 2009 bedt regjeringen om å gjennomgå Statped- av 11. mars 2013 gitt Utdanningsdirektoratet i opp- systemet samt å vurdere å opprette ett eller flere na- drag å vurdere behovet for og eventuelt utvikle en sjonale kompetansesentre for ASK. veileder for opplæring av elever og voksne med be- Anmodningsvedtakene ble fulgt opp gjennom hov for ASK. Aktuelle brukerorganisasjoner skal in- Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap, som volveres i dette arbeidet, og ISAAC Norge har allere- ble behandlet i Stortinget 18. november 2012, og et- de blitt kontaktet av direktoratet i denne sammen- terfølgende forslag til lovvedtak. I meldingen til heng. Stortinget foreslår departementet å innføre en egen Som følge av forslag til tiltak i meldingen Læring lovbestemmelse om ASK. Videre foreslås det at Stat- og fellesskap ble Statped fra og med 1. januar 2013 ped (statlige spesialpedagogisk støttesystem)omor- omorganisert til én virksomhet med fire flerfaglige ganiseres til én virksomhet med fire flerfaglige regi- regionssentre. Omorganiseringen skal sikre brukerne onssentre. I meldingen konkluderes det med at med likeverdig tilgang til Statpeds tjenester uavhengig av en regionsenterstruktur vil det ikke være hensikts- hvor i landet de bor. Statped skal blant annet hjelpe messig å opprette egne kompetansesentre for ASK. kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette Kompetanse om ASK skal videreutvikles som en del av flerfagligheten slik at den samlede kompetansen i for ASK. Statped skal også gi tilbud om opplæring Statped kan utnyttes på best mulig måte. for foreldre til barn og unge med behov for ASK. For å tydeliggjøre rettighetene for elever med be- Tilrettelegginger for ASK har vært et høyt priori- hov for ASK vedtok Stortinget 12. juni 2012 en egen tert område i tilskuddsordningen for særskilt tilrette- lovbestemmelse i opplæringsloven (§ 2-16) og pri- lagte læremidler i de siste årene. I perioden 2010- vatskoleloven (§ 3-14)om opplæring av disse eleve- 2012 er det blitt gitt til sammen 21,4 mill. kroner i til- ne. Det ble også vedtatt tilsvarende bestemmelser i skudd til læremiddelprosjekter med ASK–tilretteleg- opplæringsloven for lærlinger, lærekandidater og ginger av en total tildelingssum på 54,4 mill. kroner; voksne. Lovendringene trådte i kraft 1. august 2012. hhv. 4,6 mill. kroner i 2010, 5,5 mill. kroner i 2011 Kunnskapsdepartmentet har avholdt møter og og 11,3 mill. kroner i 2012. hatt konstruktiv og verdifull kontakt med ISAAC Det er Utdanningsdirektoratet som forvalter til- Norge, en interesseorganisasjon for alle som bruker skudd til utvikling av læremidler på områder som og legger til rette for ASK, i prosessen fram mot nye ikke er ivaretatt av det kommersielle markedet. En Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 171 rekke prosjekter med tilskudd fra Utdanningsdirekto- Årets utlysing er på 15 500 000 kroner, og priori- ratet er under utvikling eller er gjennomført: terer prosjekter som har tilrettelegginger for ASK, innen barnehage og grunnskole. Midlene ble lyst ut i – læremidler som har barn/elever med behov for april, med søknadsfrist i juni. ASK som hovedmålgruppe (eksempelvis ASK- På bakgrunn av ovennevnte mener jeg at regje- IT skole – språkutvikling, norsk, samfunnsfag, ringen har gjort mye for å sikre rettighetene og bedre engelsk 1.-4. trinn, ASK for Ipad, Nyheter i bil- mulighetene for dem som mangler funksjonell tale og der – samfunnsfag 1.-10. trinn) har behov for ASK. Elever med ASK er en uensartet – ordinære læremidler som også har tilretteleggin- gruppe med ulike forutsetninger og behov, og ASK ger for ASK (eksempelvis TV2 skole – norsk, omfatter et mangfold av kommunikasjonsmåter. samfunnsfag, naturfag, kunst og håndverk, mate- Målsettingen er at alle barn og unge med behov for matikk, Cappelen Damm - norsk, engelsk og na- ASK skal få den kommunikasjonshjelpen de har rett turfag) til og som er tilpasset den enkelte bruker. – veiledningsmateriell for lærere om utvikling av språk og grunnleggende ferdigheter i barnehage og grunnskole

SPØRSMÅL NR. 1195

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 2. mai 2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: Svar: «Hvorfor mener statsråden det er akseptabelt at For det alt vesentlige gjelder dette saker hvor ukontroversielle utbyggingsprosjekter av småkraft NVE har gitt konsesjon, og hvor disse har blitt påkla- skal ha saksbehandlingstid i departementet på snart get til OED. Olje- og energidepartementet og Norges to år etter godkjenning fra NVE?» vassdrags- og energidirektorat har fått betydelig økt kapasitet for behandling av konsesjonssaker. Resul- BEGRUNNELSE: tatene av dette kommer klart til syne i økningen av Utbygging av småkraftverk har vært et viktig antall behandlede saker. I 2012 ble 50 klagesaker tverrpolitisk satsningsområde over flere år. Et en- knyttet til små vannkraftverk endelig avgjort i depar- stemmig Storting har støttet opp om ordninger for å tementet, og antallet saker til behandling ble med det- stimulere til slik utbygging. For at utbygging av små- te kraftig redusert. kraft skal få en reell innvirkning på den samlede På den annen side skal enhver klagesak av små- kraftproduksjonen i Norge, er det avgjørende at saks- kraftverk og av vassdragsreguleringstiltak behandles behandlingen etter søknad om bygging behandles ef- i tråd med alle de krav til saksbehandlingen som fektivt og raskt. fremgår av forvaltningsloven og den sektorlovgiv- Jeg er nylig gjort kjent med saksbehandlingstiden ning det omsøkte tiltaket omfattes av. Selv om saks- for det som fremstår som ukontroversiell utbygging behandlingen i enkelte tilfelle kan ta tid, er det min av småkraftverk (Fjellet Småkraftverk, Godal Små- oppgave å sørge for at det fremdeles gjøres gode hel- kraftverk og Bestul pumpestasjon). Sakene har ligget hetlige vurderinger i konsesjonsbehandlingen. til endelig sluttbehandling i OED siden august 2011, Jeg er svært opptatt av at den positive utviklingen altså snart to år etter at NVE godkjente utbyggingen. i antall konsesjonsvedtak opprettholdes og styrkes Prosjektet hadde oppstart i 2002 og har gått gjennom fremover. ulike offentlige myndigheter i 11 år. 172 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1196

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 29. april 2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Avisa Glåmdalen har de siste to dagene hatt Å spore ulv er ofte vanskelig. Som oftest beveger oppslag som illustrerer både hvorfor forvaltningen de seg over store områder, og ulvepar som danner re- har liten troverdighet og at vi kan være i ferd med å vir kan bruke store arealer. I mange tilfeller er vi av- miste kontroll med utviklingen i ulvestammen. Det hengige av sporsnø for med sikkerhet å kunne kon- "dukket" plutselig opp et nytt ulverevir som ynglet i statere at det er ulv i området. Selv om Norge, i sam- fjor og det er rekordmange grenseflokker med yng- arbeid med våre naboland, har ett av verdens beste linger. overvåkingssystemer for rovvilt, vil vi fortsatt kunne Når forventes statsråden å ha ferdig utredninger oppleve at det først etter en tid lar seg verifisere at vi rundt ulv, grenseflokker og samarbeid med nabo- har revirmarkerende par eller familiegrupper i et omland?» råde. Som det framgår av avisa Glåmdalen, som repre- BEGRUNNELSE: sentanten Gundersen viser til, hadde forskere allere- Det er fortsatt to-delt målsetning som gjelder i de i fjor vinter mistanke om at ytterligere ett ulvepar, rovviltpolitikken. Stortinget har ikke tatt en reell dis- ut over det som fra før var kartlagt, hadde tilhold i kusjon om noe reservat. Allikevel utvikler grenseom- Kongsvinger. Dette ble imidlertid først bekreftet på rådene i ulvesona til å bli et reservat der ingen inn- seinvinteren. I følge Rovdata var det etter DNA-ana- grep foretas. Belastningene er nå så store at nærings- lyser at det ble bekreftet at paret har valper. muligheter i utmark fortrenges fullstendig og ingen Det aktuelle reviret som har fått navnet Hersjøre- erstatninger gis. Det er uforståelig at en statsråd kan viret, holder altså til i Kongsvingerområdet og er ett se på dette uten å ta tak i utfordringen og uten å gjøre stortinget oppmerksom på konfliktnivået det skaper av flere grenserevir. På norsk side befinner reviret og de utslag dette gjør mht. utvikling av sivil ulydig- seg innenfor det som av Stortingets er vedtatt som het og annet som ikke er ønskelig. forvaltningsområde for ynglende ulv (ulvesonen) og At flokker med yngling "dukker opp" mer enn ett skal forvaltes deretter. Vi arbeider nå med en evalue- år etter at ynglingen var et faktum, viser at målsetnin- ring av ulvesonen med grunnlag i utvalgsrapporten gene nærmest er umulig å praktisere og det viser en som ble overlevert til Miljøverndepartementet 15. forvaltning som stadig undergraver sin egen trover- oktober 2012. Miljøverndepartementet hatt flere mø- dighet. ter med Miljödepartementet i Sverige på statssekre- Det haster med å rette fokus mot disse utfordrin- tærnivå der forhandlinger om fordeling av grense- gene. Tillit og troverdighet er grunnleggende forut- flokkene har vært tema. Det er ikke forhandlet frem setninger for god styring og det er med beklagelse det en avtale med svenske myndigheter på nåværende kan konstateres at begge deler er på et minimumsnivå tidspunkt. For øvrig har vi et løpende samarbeid om hos de som er direkte berørt av utfordringene. ulveforvaltningen med Sverige. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 173

SPØRSMÅL NR. 1197

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 2. mai 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: I prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og «22 prosent av østfoldinger som fastlegen søker rehabilitering er det i tillegg anført at pasienter som rehabilitering for på privat institusjon, får avslag av henvises til rekonvalesens/avlastning blir vurdert til Helse Sør-Øst RHF. Dette gjelder i stor grad mennes- ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenes- ker med kroniske lidelser. Mange har sykdommer ten. som krever høy kompetanse for å kunne gi god reha- Det er etablert regional koordinerende enhet i alle bilitering, andre har behov for intensiv rehabilitering. helseregionene. Disse enhetene har oversikt over re- Begge deler er spesialisthelsetjenestens ansvar. Dette gionens private og offentlige rehabiliteringstilbud, kan det ikke forventes at kommunehelsetjenesten kan tilbudenes innhold, kapasitet og ventetider, og kan gi gi. informasjon om private og offentlige rehabiliterings- Mener statsråden at kronisk syke får den spesia- tilbud til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere, listrehabiliteringen de trenger?» for eksempel fastleger. Enhetene vurderer henvisnin- ger fra fastleger og avtalespesialister til private reha- BEGRUNNELSE: biliteringsinstitusjoner. Om lag 15-20 prosent av søk- Mennesker med kroniske lidelser har behov for nadene får avslag ut fra ovennevnte kriterier. Syke- rehabilitering for å hindre forverring av sykdommen husene sender ved behov pasienter direkte til rehabi- og gjenvinne funksjonstap. God rehabilitering kan literingsopphold i private rehabiliteringsinstitusjo- innebære fortsatt å kunne stå i jobb, opprettholde ner, uten vurdering fra regional koordinerende enhet. selvstendighet i hverdagen, etc. Rehabilitering har I tillegg til rehabilitering i private institusjoner stor innvirkning på livskvaliteten. gis det tilbud i helseforetakene i regionen. Det kan være kapasitetsutfordringer innenfor Svar: noen fagområder. Dette tar de regionale helseforeta- Alle pasienter som henvises til spesialisthelsetje- kene hensyn til blant annet når det inngås nye avtaler nesten blir vurdert i henhold til gjeldende lovverk: med private rehabiliteringsinstitusjoner. pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsfor- Samhandlingsreformen forutsetter at kommune- skriften, prioriteringsveiledere og forskrift om habi- ne skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rol- litering, rehabilitering, individuell plan og koordina- le. Dette gjelder også rehabilitering. Helsedirektora- tor. Dette betyr at rehabilitering i spesialisthelsetje- tet har ledet en arbeidsgruppe som bl.a. har gitt en be- nesten innvilges dersom følgende vilkår er oppfylt: skrivelse av pasientforløp med fokus på hvilke forløp som bør være henholdsvis kommunens eller spesia- – pasienten har et visst prognosetap med hensyn til listhelsetjenestens ansvar. Helse- og omsorgsdepar- livslengde eller en ikke ubetydelig nedsatt livs- tementet har bedt Helsedirektoratet, som ledd i opp- kvalitet dersom helsehjelp utsettes følging av arbeidsgruppens rapport, om å utarbeide – pasienten skal ha forventet nytte av behandlingen veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, – de forventede kostnadene står i rimelig forhold til individuell plan og koordinator, og foreslå nye kvali- tiltakets effekt tetsindikatorer og aktivitetsdata. 174 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1198

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie Holen Besvart 29. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: sammenhengende prosjekter, og selskapene kan også «Regjeringspartiene stritter imot nye finansier- lånefinansiere sine investeringer. ingsløsninger når det gjelder veibygging, for eksempel uttalte samferdselsministeren nylig til ABC nyhe- Svar: ter at «vi kan verkene ops'e oss ut eller bevilge store Det er viktig med effektiv og forutsigbar gjen- statlige midler utenfor handlingsregelen. Det er for- nomføring av samferdselsprosjekter. Prosjekter bør søk på å trikse fram friske penger til vei». defineres helhetlig på en hensiktsmessig måte, og når Hva er bakgrunnen for at regjeringen i strid med de er vedtatt bør de gjennomføres rasjonelt og effek- dette synet på handlingsregelen nå går inn for økt tivt. Regjeringen har fulgt opp de økonomiske ram- bruk av prosjektfinansiering i Nasjonal Transport- mene i NTP 2010-2019, noe som har skapt forutsig- plan?» bare forhold for gjennomføring av samferdselsprosjekter og dermed bidratt til at prosjekter kan gjen- BEGRUNNELSE: nomføres med rasjonell framdrift. Fremskrittspartiet er positiv til prosjektfinan- I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transport- siering, fordi man kan bygge vei- og jernbane langt plan 2014-2023 beskriver Regjeringen en ny ordning mer effektivt hvis man bygger lange sammenheng- for særskilte prioriterte prosjekter. Ordningen skal si- ende strekninger av gangen uten å være avhengig av kre effektiv bruk av statlige midler til samferdselsfor- de årlige statsbudsjettene. Fremskrittspartiet vil der- mål. Ordningen innebærer blant annet en særskilt for finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme vei og jernbaneprosjekter gjennom statlige infrastruktur- prosjektorganisasjon, tiltak for styrket kostnadskon- selskaper. Riksvei SF skal investere i nye samfunns- troll i prosjektet samt egne stortingsvedtak om opp- økonomisk lønnsomme riksveiprosjekter og Jernba- startsbevilgning og samlede forpliktelser for prosjek- ne SF skal investere i nye samfunnsøkonomisk lønn- tene. Ordningen innebærer også at i det enkelte års somme jernbaneprosjekter. Dette prinsippet brukes statsbudsjett skal det beløp som er nødvendig for å allerede innen norsk luftfart, der statseide Avinor eier holde rasjonell framdrift innarbeides, med mindre 46 norske flyplasser. Prinsippet brukes også av Stat- særskilte forhold foreligger og Stortinget derfor ved- nett som eier det norske kraftnettet. Fordelen med in- tar et annet beløp. Denne ordningen skal sikre de pri- frastrukturselskaper som Avinor og Statnett er at de oriterte prosjektene forutsigbar finansiering og rasjo- kan bygge ut infrastruktur uavhengig av de årlige nell gjennomføring innenfor eksisterende budsjett- statsbudsjettene. Dette gjør det mulig å bygge ut store system. Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 175

SPØRSMÅL NR. 1199

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie Holen Besvart 30. april 2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: andel av tilbakebetalingen. Dette blir for disse aksje- «Lignings-ABC har blitt endret flere ganger de ne klassifisert som skattepliktig utbytte. siste årene når det gjelder skatt på tilbakebetaling av Vi forstår det også slik at skatteetaten godtar uli- overkurs i aksjeselskap. I 2006-utgaven ble tilbake- ke selskapsrettslige tilpasninger i forkant av en slik betaling av overkurs ikke ansett som utbytte, i mot- utdeling, som gjør hele tilbakebetalingen skattefri. setning til Lignings-ABC 08/09. Det fremstår derfor som at skatteetatens praksis er en felle for uforvarende skattytere. Det må selvsagt Er tilbakebetaling av innbetalt overkurs skatte- være åpenbart at for skattyter har intensjonen vært å pliktig som utbytte hvis en enkelt aksjonær selv har tilbakebetale den innbetale kapital og ikke foreta et innbetalt kapitalen, og er det rimelig at forståelsen i skattepliktig utbytte hvilket gjenspeiles i den regn- Lignings-ABC 08/09 medfører skatteplikt og til- skaps-, selskaps- og skattemessige håndtering. leggsskatt for dem som lojalt foretok tilbakebetalin- Skatteetatens Lignings-ABC har i dag en grundig ger i 06-07?» beskrivelse av dette forholdet som åpenbart må kunne omtales som en skattefelle. Tidligere utgaver av BEGRUNNELSE: Lignings-ABCen problematiserte ikke overnevnte Skatteloven angir at "tilbakebetaling av innbetalt problemstilling. Skattedirektoratet tilkjennegav først kapital, herunder overkurs", ikke er skattepliktig ut- sitt klare rettslige standpunkt i Lignings-ABC 08/09 bytte. Denne bestemmelsen har ligget fast i flere år side 46 flg. som ble utgitt den 28. november 2008. og har ikke vært gjenstand for debatt på Stortinget. Det ser ut til at Skatteetaten i den senere tid har anlagt Svar: et unntak og innført skatteplikt i noen situasjoner. Det er riktig at skatteloven § 10-11 annet ledd Dette skjer gjennom en absolutt forståelse av aksje- sier at innbetalt aksjekapital og innbetalt overkurs for aksjeprinsippet, som innebærer at dokumentert ikke skal regnes som utbytte ved utdeling fra selska- innbetalt overkurs i visse tilfeller blir skattepliktig pet. Unntaket referer seg til det skatterettslige utbyt- som utbytte for den enkelte personlige aksjonær. Slik tebegrep. I retts- og ligningspraksis er det lagt til prinsippet oppfattes følger skatteposisjonene den en- grunn at innbetalt kapital er en individuell skattepo- kelte aksje, noe som innebærer at den enkelte aksjo- sisjon som følger den enkelte aksje, også ved eier- nær kan ha ulike skatteposisjoner knyttet til sine re- skifte. Denne praksisen er blant annet utledet av Høy- spektive aksjer i selskapet. Forståelsen går ut på at esteretts avgjørelse inntatt i Rt. 1957 s. 1239. En kon- innbetalt overkurs som kun er innbetalt på enkelte sekvens av at innbetalt kapital anses som en individu- aksjer, ved tilbakebetaling til samme aksjonær blir ell skatteposisjon, er at aksjer i et selskap kan ha ulik skattepliktig utbytte på de aksjer som det ikke er inn- størrelse innbetalt kapital, også innenfor den enkelte betalt overkurs på. Skatteetaten anvender ikke nevnte aksjonærs beholdning. prinsipp på tilbakebetalinger til personlige aksjonæ- Ved revideringen av Lignings-ABC 2008/2009, rer i børsnoterte selskap. ble det tatt inn et nytt punkt 8.2 på s. 46 (s. 42 i Lig- Eksempel: aksjeeier stifter et selskap med 10 ak- nings-ABC 2012/2013) som omhandler nettopp det sjer a pålydende NOK 10 000, totalt NOK 100 000. I forhold at skatteposisjonen innbetalt kapital knytter ettertid trenger selskapet mer kapital og aksjonæren seg til den enkelte aksje. Hensikten med å utvide om- utvider antall aksjer med l og innbetaler NOK l 000 talen av tilbakebetaling av innbetalt kapital var å gi 000 per aksje. Totalt innbetalt kapital NOK l 100 000 ytterligere veiledning om rettstilstanden og lignings- (hvorav NOK 990 000 i overkurs og NOK 110 000 i praksis på et område som ikke er detaljregulert i lov aksjekapital). Senere tilbakebetaler selskapet en del eller forskrift. Den utvidede omtalen reflekterer ikke av kapitalen i form av overkurs (NOK 990 000) i sin noen endring av ligningsmyndighetenes praksis når helhet til den personlige aksjonæren. Dette medfører det gjelder den skattemessige behandlingen av tilba- slik vi forstår skatteetatens praksis at NOK 900 000 kebetaling av innbetalt kapital. skal skattlegges som utbytte, til tross for skattelovens Jeg går ikke nærmere inn på spørsmålet om det § 10-11 klare utgangspunkt om at tilbakebetaling av kan være aktuelt å ilegge tilleggsskatt i forbindelse innbetalt kapital er skattefri. Skatteetatens forståelse med enkelte transaksjoner. Det spørsmålet er overlatt er at aksjene nr 1-10 (som ikke har innbetalt overkurs til ligningsmyndighetene og vil bero på en konkret bak seg), selskapsrettslig skal ha en forholdsmessig vurdering i den enkelte sak. 176 Dokument nr. 15:8 – 2012–2013

SPØRSMÅL NR. 1200

Innlevert 19. april 2013 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 26. april 2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: over de plasser som kjøpes i de særskilte konkurran- «Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre forut- sene. Dette på lik linje med andre private aktører. sigbarhet for ideelle aktører på barnevernsfeltet, her- Bufetat er i gang med å vurdere hva som vil bli under ivareta klageadgang for kommuner som får av- fremtidig behov på dette området. Dette gjøres for å slag ifm. ønske om bruk av ideelle familiesentra?» gi best mulig sikkerhet knyttet til den kapasitet som kjøpes. Kjøp av plasser må også sees i sammenheng BEGRUNNELSE: med utnyttelse av kapasitet i eget tiltaksapparat. I dette arbeidet er også Bufetat opptatt av hva som gir Spørsmålsstiller vil her bl.a. vise til både gjelden- tilstrekkelig sikkerhet og forutsigbarhet for drift for de lov om barneverntjenester og de foreslåtte endrin- den enkelte ideelle aktør. ger til loven i Prop. 106 L (2012-2013). Ideelle aktø- Over lengre tid har det vært betydelig vekst i an- rer på barnevernfeltet forpliktes i dag til å stille en tall barn og unge som trenger hjelp fra det statlige viss kapasitet tilgjengelig for det offentlige, uten at barnevernet. For å opprettholde et godt faglig tilbud det finnes noen forpliktelser motsatt vei mht. å benyt- til disse barna må det gjennomføres omstillingstiltak te disse plassene. For endel av disse institusjonene er i det statlige barnevernet. Omstillingen i statlig bar- det heller ingen klagemuligheter for kommunene nevern vil også kreve nye vurderinger knyttet til ka- dersom Bufetat gir avslag på søknad om plassering i pasitetsbehov og kjøp av private plasser. Dette må f.eks. ideelle familiesentra. også sees i sammenheng med regjeringens fremleg- Spørsmålsstiller synes dette vitner om en dårlig gelse av Prop.106 L (2012-2013) (endringer i barne- bruk av ressursene i barnevernet, og at fokuset på vernloven) som Stortinget skal behandle før somme- barna derfor kommer i bakgrunnen i en kamp mot ren. ikke-offentlige aktører. Representanten Horne er opptatt av at kommunene skal ha en klageadgang når de får avslag på søknad Svar: om plassering i f.eks. ideelle sentre for foreldre og Hensynet til barnets beste skal alltid legges til barn. Sentre for foreldre og barn er i henhold til bar- grunn ved valg av barneverntiltak til det enkelte barn. nevernloven å anse som en institusjon, og inngår i En viktig oppgave for barnevernet er å gi barnet sta- Bufetats samlede institusjonstilbud. bil og god voksenkontakt samt sørge for kontinuitet i Sentre for foreldre og barn har over tid vært et omsorgen. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufe- viktig tilbud til utsatte familier med sped- og små- tat) har ansvaret for å drifte og etablere institusjoner. barn. Bufetats oppgave er å bistå kommunene ved Etaten må sørge for at alle barn som har behov for plassering i sentrene og fordele eksisterende hel- det, får et forsvarlig institusjonstilbud. Bufetat kjøper døgnsplasser. Bufetat har imidlertid ikke plikt til å barneverntjenester for å dekke etatens samlede behov tilby plass i et senter for foreldre og barn. for denne type tjenester. Bufetat er i dag heller ikke forpliktet til å utvide Vårt utgangspunkt er at kapasiteten i eget statlig det eksisterende tilbudet og det er ikke inngått sentra- tiltaksapparat skal utnyttes på en best mulig måte før le avtaler om kjøp av plasser fra de ideelle på dette private tiltak tas i bruk. Dette for å sikre en best mulig området. Dermed er sentrene ikke forpliktet til å stille utnyttelse av offentlige ressurser. Jeg ønsker et bar- en viss kapasitet tilgjengelig for det offentlige. I nevern der ideelle organisasjoner har en selvsagt Prop.106 L foreslår departementet å vurdere hvordan plass, og i mindre grad et markedsstyrt tilbud. Bufe- tilbudet til utsatte sped- og småbarnsfamilier kan tat har gjennom tildelingsbrevet for 2013 fått følgen- styrkes. de oppdrag: ”Ved kjøp av private plasser skal ideelle Vurderingen av tildeling av en eksisterende plass aktører prioriteres fremfor andre aktører.” Bufetat lø- i et senter for foreldre og barn, vil bygge på de samme ser dette oppdraget ved å gjennomføre særskilte kon- prinsipper som ved plassering i institusjon. Oppgave kurranser for ideelle organisasjoner ved kjøp av insti- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune føl- tusjonsplasser. Kjøp av disse plassene innebærer ger av barnevernloven og er nærmere beskrevet i Q- også at staten betaler fullt eller delvis for ubenyttede 06/2007: Oppgave – og ansvarsfordeling mellom plasser. I tillegg til dette har de fleste ideelle organi- kommuner og statlige myndighet - herunder beta- sasjoner supplerende avtaler. Disse avtalene innebæ- lingsordninger i barnevernet. Det fremgår her at det rer at staten kun betaler for plasser som tas i bruk ut- er kommunen som avgjør om barnet skal plasseres i Dokument nr. 15:8 – 2012–2013 177 fosterhjem eller i institusjon, mens Bufetat har det Også ved fordelingen av eksisterende plasser i avgjørende ordet med hensyn til hvilken institusjon sentre for foreldre og barn er det Bufetat som må ha det enkelte barn skal plasseres i. Dette fordi Bufetat, det avgjørende ordet. Kommunens opplysninger om i kraft av sitt ansvar for det samlede tilbudet, har an- barnets og familiens behov utgjør imidlertid et ve- svar for å sikre et likeverdig og differensiert institu- sentlig faglig grunnlag. Det er derfor viktig at statlig sjonstilbud av høy kvalitet. Dette forutsetter statlig og kommunalt barnevern har en god dialog forut for styringsmulighet over bruken av plasser. Bufetat vil vurderingen. også ha oversikt over hvilke plasser som til enhver tid er ledig og som best passer det enkelte barns behov.

JØMERK IL ET M Stortingets hustrykkeri - www.stortinget.no

2 4 4 1 5 6 Trykksak