Dokument 13 (2009–2010) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Natos Parlamentariske Forsamling
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Dokument 13 (2009–2010) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs For valgperioden 2005-2009 besto delegasjonen parlamentariske forsamling for 2009 av følgende medlemmer: Medlemmer Varamedlemmer Til Stortinget Per Ove Width (FrP), leder Eirin Faldet (A) Marit Nybakk (A), 1. Innledning nestleder Sverre Myrli (A) Stortingets delegasjon til NATOs parlamenta- Tore Nordtun (A) Jan Arild Ellingsen (FrP) riske forsamling for valgperioden 2009–2013 består Jan Petersen (H) Hans Olav Syversen (KrF) av følgende representanter: Heikki Holmås (SV) Alf Ivar Samuelsen (Sp)/ Medlemmer Varamedlemmer Lars Peder Brekk (Sp) Erna Solberg (H), leder Tore Nordtun (A) Marit Nybakk (A), Alf Ivar Samuelsen erstattet Lars Peder Brekk nestleder Siv Jensen (FrP) 14. oktober 2008 som Senterpartiets medlem av dele- gasjonen. Sverre Myrli (A) Ivar Kristiansen (H) Jan Arild Ellingsen (FrP) Ola Borten Moe (Sp) 1.1 Generelt Heikki Holmås (SV) Hans Olav Syversen (KrF) NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) Komitévervene er fordelt som følger: er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs 28 medlemsland. I tillegg deltar 14 asso- Komité Medlem sierte land og observatører fra ytterligere land og Politisk komité Erna Solberg internasjonale organisasjoner. Forsamlingen ble opp- (delegasjonsleder) og rettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av Marit Nybakk en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg Forsvars- og sikkerhets- Sverre Myrli og en praksis med rotasjon mellom en nordamerikaner, komiteen Heikki Holmås en europeisk konservativ og en europeisk sosialist. Komiteen for sivile Siv Jensen og Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme dimensjoner av sikkerhet Ola Borten Moe NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om NATOs politikk. Den engasjerer seg på de fleste Komiteen for økonomi og Tore Nordtun og områder som dekkes av Atlanterhavspakten. Som sikkerhet Hans Olav Syversen ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger ret- Vitenskaps- og teknologi- Jan Arild Ellingsen og tet til NATOs råd og medlemslandenes regjeringer og komiteen Ivar Kristiansen nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler Spesialgruppen for Middel- Jan Arild Ellingsen og ofte under forsamlingens sesjoner og gir skriftlig svar havsområdet og Midtøsten Ivar Kristiansen på dens resolusjoner. Beriktiget 2 Dokument 13 – 2009–2010 Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon kretæren våren 2010, i tide til alliansens endelige til NATOs parlamentariske forsamling ivaretas av skriveprosess. Stortingets internasjonale sekretariat. Utenriksdepar- Det foreløpige utkastet som ble sirkulert i Edin- tementet betaler årlig kontingent til forsamlingen burgh tok i korte trekk utgangspunkt i artikkel 5-for- etter anmodning fra Stortinget. pliktelsen og berørte forholdet mellom styrkenivå, Alle medlemmer av Stortingets delegasjon deltar gjennomføringsevne og ambisjoner. Det drøftet på forsamlingens arrangementer gjennom året, her- måter å håndtere nye trusler på (cyber security, mari- under vår- og høstsesjonene, komitémøter og semi- tim sikkerhet, energisikkerhet, masseødeleggelsesvå- narer. Forsamlingen har et aktivt engasjement over- pen) og tok opp behovet for et mer forpliktende sam- for nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å arbeid med partnerland og andre internasjonale orga- støtte demokrati og stabilisering. NATO PAs omfat- nisasjoner. Andre temaer som ble berørt var artikkel tende virksomhet gir mulighet til å styrke Stortingets 2 (bl.a. styrking av frie institusjoner og verdigrunnla- kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren i get de er bygget på) og artikkel 10 (alliansens geogra- samtaler om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørs- fiske grenser). Et sentralt punkt sett fra en parlamen- mål, og med partnere og assosierte land. tarisk synsvinkel var behovet for bedre kommunika- sjon med egne borgere for å styrke oppslutningen om 1.2 Hovedspørsmål NATOs kjerneverdier og gjennom dem, en balansert byrdefordeling og solidaritet i fremtidige militære Det viktigste temaet i 2009 var utviklingen i operasjoner. Afghanistan generelt og den NATO-ledede ISAF- operasjonen spesielt. Afghanistan ville være allian- Nestleder for den norske delegasjon, Marit sens hovedprioritet også i årene fremover. Generalse- Nybakk, la i diskusjonen under høstsesjonen vekt på kretær Anders Fogh Rasmussen understreket under at arbeidsprosessen var vel så viktig som det endelige høstsesjonen at Al Qaeda ikke lenger hadde baser i konseptet. Hun sa videre at Norge la vekt på at NATO Afghanistan, men at organisasjonen umiddelbart vil måtte forbli en forsvarsallianse i stand til å ivareta etablere seg på nytt, skulle NATO trekke seg ut. Han felles sikkerhetspolitiske utfordringer, og at NATO la ikke skjul på at kostnadene for NATO, så vel per- måtte være et sentralt forum for transatlantisk dia- sonellmessige som økonomiske, var høye, men at log. kostnaden ved å trekke seg ut ville bli mye høyere. Et annet viktig temaområdet var NATOs evne til Debattene dreide seg i stor grad om veien videre, å tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer. Cyber og forsamlingen la til grunn at afghanske styrker og defence, energisikkerhet, piratvirksomhet, spredning myndigheter gradvis måtte overta ansvaret for egen av masseødeleggelsesvåpen og klimaendringer, var sikkerhet. NATOs treningsmisjon ville spille en sen- eksempler på dette. Et stadig endret trusselbilde i tral rolle i dette arbeidet, og flere delegasjoner la vekt hurtig utvikling krevde en langt mer fleksibel alli- på behovet for å gi treningsmisjonen nødvendig anse. Diskusjonene berørte blant annet følgende opp- støtte og bistand. Generalsekretæren mente at man gaver: allerede neste år ville se økt ansvarsoverføring til afghanske styrker. – militær transformasjon med vekt på mobilitet, Parallelt økte erkjennelsen for at sivil bistand og fleksibilitet og utplasseringsevne (deployability) utvikling ville stå sentralt i det videre arbeidet. For- – sikre adekvate ressurser til nasjonale forsvars- samlingen sluttet opp om at FN måtte lede og koordi- budsjetter, bruke midlene smartere (relevant nerer dette arbeidet, som ville kunne legge grunnla- capabilities), felles styrkebidrag (pooling of get for en robust og langsiktig utvikling. På samme resources) tide var det tvingende nødvendig at det ble stilt klare – videreutvikle et mer ansvarlig forhold til Russ- krav og forventninger til president Karzhai og land og samarbeide om felles interesser, uten at afghanske myndigheter om å bekjempe korrupsjon dette gikk på bekostning av alliansens åpen dør- og narkotikaproduksjon, og å forbedre og profesjona- politikk lisere styresettet på alle nivåer. – videreutvikle kontaktene med andre partnerland Arbeidet med alliansens nye strategiske konsept – intern reformprosess for å forbedre prosedyrer, skjøt fart i løpet av 2009, og etter invitasjon fra gene- sikre bedre utnyttelse av egne ressurser og etter- ralsekretæren arbeidet NATO PA med innspill i pro- retning, gjøre det sivil-militære samarbeidet mer sessen. Dette arbeidet ble inntil sesjonen i Oslo i mai sømløst. 2009 ledet av tidligere stortingsrepresentant Jan Petersen. Under høstsesjonen ble det sirkulert et fore- Sverre Myrli la under høstsesjonen frem rappor- løpig papir, og dette dannet grunnlaget for diskusjo- ten «NATO and Cyber Defence». Erkjennelsen av nene i de enkelte komiteer. Etter planene ville for- forebyggende arbeid og operative tiltak mot cyber- samlingens omforente innspill oversendes generalse- angrep var økende, og fra flere hold ble det pekt på Dokument 13 – 2009–2010 3 behovet for å løfte problemstillingen inn i alliansens Security Committee. Jan Arild Ellingsen fortsatte nye strategiske konsept. Rapporten pekte på behovet som nestleder i Sience and Technology Committee, for en helhetlig strategi, og at NATO manglet kom- og Marit Nybakk ble valgt til leder av sosialistgrup- mando- og kontrollsystemer som tilpasset utfordrin- pen. gene. Flere etterlyste grundigere politisk debatt om cyber-trusler i medlemslandene. Det var ulike syns- 1.3 Vårsesjonen i Oslo 22.–26. mai 2009 punkter på om nye trusler burde defineres inn som relevant for artikkel 5 eller om spørsmålet var bedre Stortinget sto som vertskap for NATO PAs vårse- tilpasset artikkel 4 om konsultasjonsmekanismer. sjon ultimo mai 2009. Stortinget arrangerte tilsva- I løpet av 2009 økte erkjennelsen i NATO PA om rende sesjoner i 1994 og 1987. Sesjonen, som fant behovet for å styrke sin kompetanse på nordområde- sted i Oslo Kongressenter, samlet opp mot 750 delta- og arktiske sikkerhetsspørsmål. Ikke minst hadde kere fra NATOs medlems- og partnerland. Det forbe- dette bakgrunn i det sterke fokus som de norske inn- redende arbeidet ble organisert som et prosjekt, og i lederne hadde under vårsesjonen i Oslo. Nordområ- alt 70 av Stortingets egne ansatte deltok i forberedel- dene ble således tema i flere sammenhenger, og ser og gjennomføring. Tilbakemeldingene fra delta- NATO PAs byrå besluttet å utnevne en nordområde- kere og samarbeidspartnere var svært positive, både koordinater. Planer ble også lagt for en studietur til når det gjaldt det faglige innholdet, logistikken og de Grønland og Island, og i forlengelsen av dette en sosiale evenementene. Statsminister Jens Stolten- egen nordområderapport i løpet av 2010. Sikkerhets- berg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utfordringer i nord ville likeledes komme på dagsor- utviklingsminister Erik Solheim representerte den den i NATO-Russland-parlamentarikerkomiteen i norske regjeringen med innlegg i plenum (statsminis- tiden fremover. teren) og to av fagkomiteene. NATOs generalsekre- Under høstsesjonen ble Sverre Myrli valgt til tær Jaap de Hoop Scheffer og FNs spesialrepresen- leder av underkomiteen Sub-Committee on Future tant for Afghanistan, Kai Eide, holdt begge også inn- Security and Defence Capabilities i Defence and legg under plenumssesjonen. Oslo, den 24. februar 2010 Erna Solberg delegasjonsleder www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen.