DOCSLIB.ORG

2431 2006 Møte Tirsdag Den 30. Mai Kl. 10 President

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
2431 2006 Møte Tirsdag Den 30. Mai Kl. 10 President 2006 30. mai – Forslag fra repr. Lien, Solvik-Olsen, Eriksson og Bredvold om å inkludere 2431 enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet for ulv Møte tirsdag den 30. mai kl. 10 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: C a r l I . H a g e n til 3 minutter – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 78): 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag Heidi Sørensen (SV) [10:04:25] (ordfører for saken): fra stortingsrepresentantene Tord Lien, Ketil Solvik- Den saken vi i dag behandler, omhandler et av de dyrene Olsen, Robert Eriksson og Per Roar Bredvold om å i norsk natur som er mest truet av utrydding. Det handler inkludere enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet om ulv. I dag har vi to ynglende flokker av ulv i Norge. for ulv Målsettingen er at vi skal klare å komme opp på tre yng- (Innst. S. nr. 167 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:22 lende flokker. (2005-2006)) Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8-for- 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om for- slag som innebærer at også enkelte av grenseflokkene slag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- skal inkluderes i bestandsmålet for ulv. Flertallet i komi- Olsen, Tord Lien, Kåre Fostervold og Øyvind teen, alle utenom Fremskrittspartiet, legger til grunn for- Korsberg om å gjennomgå alle særnorske miljø- liket i Stortinget om rovdyrpolitikk i 2004. Det er altså krav som kan medføre konkurranseulemper for bare to år siden Stortinget hadde en bred gjennomgang av norsk industri rovdyrpolitikken. (Innst. S. nr. 150 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:42 Med utgangspunkt i de bestandsmål som ble fastsatt av (2005-2006)) Stortinget i 2004, skal Norge bidra til levedyktige bestan- 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag der av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn, og det skal ar- fra stortingsrepresentantene Tord Lien, Ketil Solvik- beides aktivt med konfliktdempende tiltak. Bestandstall Olsen, Torbjørn Andersen, Bård Hoksrud, Anders skal kunne vurderes ut fra effekten på beiting, beitedyr og Anundsen, Jan Arild Ellingsen, Per Roar Bredvold, livskvaliteten for folk i områder som har mye rovdyr. Jan-Henrik Fredriksen og Ulf Erik Knudsen om utvi- Det er et bredt flertall som går inn for å avvise forslaget det deltakelse i forsøket med ny forvaltningsordning fra Fremskrittspartiet. Jeg vil likevel kommentere noen av for motorferdsel i utmark de andre punktene som er omtalt i denne saken, spesielt (Innst. S. nr. 148 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:57 knyttet til merknadene som er lagt inn på vegne av Høyre (2005-2006)) og Kristelig Folkeparti. 4. Referat La meg først ta merknaden fra Høyre og Kristelig Folkeparti hvor man antar at grenseflokkene har økt kraf- tig de senere årene. Det medfører ikke riktighet. Da rov- Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli vil dyrforliket ble inngått for to år siden, var det tre grense- fremsette et privat forslag. flokker av ulv. I dag er det to. Det er altså ikke riktig det som blir lagt til grunn, at forutsetningene er endret. Høyre Sonja Irene Sjøli (H) [10:02:40]: På vegne av repre- og Kristelig Folkeparti skriver at grenseflokkene i dag er sentantene Inge Lønning, Trond Helleland og meg selv vil utenfor nasjonal forvaltning. Det er selvsagt ikke riktig. jeg fremme et forslag om å gi legevaktbiler tillatelse til å Det ble gjort en konkretisering av regjeringen Bondevik II kjøre i kollektivfelt. i mars 2005 som det brede flertall sluttet seg til, som inne- bærer at vedtak om felling som berører familiegrupper Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger mentsmessig måte. i Sverige, skal fattes etter kontakt med svenske myndighe- ter. I denne saken er det grunn til å understreke at norsk viltlov gjelder på den norske siden av grensen. Det inne- Sak nr. 1 bærer at grensegrupper også framover skal forvaltes av Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag norske myndigheter dersom det oppstår skader eller fare fra stortingsrepresentantene Tord Lien, Ketil Solvik- for skader på norsk side av grensen. Siden det her er snakk Olsen, Robert Eriksson og Per Roar Bredvold om å inklu- om problemstillinger som berører naboland, skal forvalt- dere enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet for ulv ningen av grenseflokkene skje etter forskrift lagt til sen- (Innst. S. nr. 167 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:22 trale myndigheter og ikke til rovviltnemndene. (2005-2006)) Det er i merknaden fra Høyre og Kristelig Folkeparti også lagt til grunn at stortingsforliket for to år siden utvi- Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen det levearealet for ulv i Norge. Det er ikke riktig, og jeg er vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minut- overrasket over at man kan skrive det. Forslaget fra Bon- ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inn- devik II-regjeringen var et forvaltningsområdet for ulv på til 5 minutter til statsråden. 17 706 km2. Det endelige forvaltningsområdet etter forli- Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til ket i Stortinget var på 16 616 km2. Det ble altså redusert replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter med 90 km2 og er mindre enn det Bondevik II la opp til i statsrådens innlegg innenfor den fordelte taletid. utgangspunktet. Også her er jeg overrasket over at Høyre 2432 30. mai – Forslag fra repr. Lien, Solvik-Olsen, Eriksson og Bredvold om å inkludere 2006 enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet for ulv og Kristelig Folkeparti bryter med det som den gang ut- Det å sette fram forslag om at Regjeringen må komme gjorde rovdyrforliket. tilbake til Stortinget med forslag om tiltak dersom grense- Når det gjelder det som er sakens kjerne i Fremskritts- bestanden blir større enn da rovdyrmeldingen ble vedtatt partiets forslag, å inkludere enkelte grenseulvflokker inn i 2004, sier alt om bruddet Høyre og Kristelig Folkeparti i bestandsmålet, er man i rovdyrforliket helt tydelig på at nå har gjort med forliket. Dette er en ny politikk. De hen- man ikke vil det. Bondevik II var også i sin presisering i viser til at situasjonen er annerledes enn ved det inngåtte forskrift av 18. mars 2005 og senere i behandlingen i Stor- forlik. Det er den altså ikke. Nå vet ingen hvilken rovdyr- tinget av et Dokument nr. 8-forslag våren 2005 helt tyde- politikk disse to partiene har. Men Venstre står ved det lig på at sånn skal det ikke være. På den bakgrunn er det vedtatte forliket. et bredt flertall som avviser forslaget fra Fremskrittsparti- Senterpartiet var ikke med i forliket i 2004, men vil al- et. likevel følge dagens praksis i rovdyrpolitikken. De rød- Jeg anbefaler komiteens innstilling. grønne står samlet bak Soria Moria-erklæringen, og den er gjeldende rovdyrpolitikk i dag. Jeg forventer at Regje- Torny Pedersen (A) [10:09:53]: Norge har et ansvar ringen følger utviklingen i grenseflokkene av ulv nøye, for å forvalte naturen, og her er bevaringen av artsmang- noe som er spesielt viktig dersom grensebestanden øker foldet en stor utfordring. Vi har Bern-konvensjonen å for- vesentlig. holde oss til, og derfor er det ikke spørsmål om vi skal ha Flertallet har sagt at man skal ta hensyn til at det sam- rovdyr i norsk natur, men om hvordan vi skal forvalte det, lede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner der det og hvordan forvaltningen skal finne sted. er mye fra før, antallet bør heller ned. Den siste rovdyrmeldingen ble behandlet i Stortinget Rovdyrpolitikken er ikke problemfri, det skal vi ikke våren 2004. Det var et bredt forlik mellom Arbeiderparti- skjule, men jeg tar som en selvfølge at når rovviltnemnde- et, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkepar- ne får ferdig forvaltningsplanene for de ulike regionene, ti. Dette forliket har den rød-grønne regjeringen forholdt som det i revidert nasjonalbudsjett er bevilget penger til, seg til gjennom Soria Moria-erklæringen og vil følge opp og får den fulle oversikten, vil 2006 være et unntaksår på alle nivå. med hensyn til at enkelte bønder får beiteforbud på ut- Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, mark. gaupe, jerv og kongeørn, og det skal arbeides aktivt med konfliktdempende tiltak. Det siste er spesielt viktig, for Tord Lien (FrP) [10:15:20]: Først vil jeg si at jeg noen lokalsamfunn opplever frykt, og frykt for rovdyr nekter å tro at Stortingets flertall ved inngåelsen av rov- skal vi ta på alvor. Jeg tror ikke vi kan unngå konflikter dyrforliket i 2004 kan ha sett for seg den spesielle situa- helt, det har vel ingen land med rovdyrbestander greid, sjonen som nå har oppstått. Vedtaket den gangen innebar men vi kan dempe konfliktene og bedre livskvaliteten en ulvesone hvis utbredelse strekker seg over store deler for folk. av Østfold og Akershus – og paradoksalt nok også Nord- Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet er be- marka i Oslo. I tillegg til disse områdene består ulvesonen grenset til å omhandle grenseulv. Dersom grenseulven er av en stripe øst i Hedmark. Inne i denne sonen mente fler- halvparten av tiden på norsk side, mener Fremskrittspar- tallet at det skulle være minst tre ynglende ulveflokker før tiet at den skal telles med i bestandsmålet på tre årlige man skulle tillate at de lokale rovviltnemndene skulle få ynglinger. Om dette sier forliket i Innst. S. nr. 174 for overta forvaltningen og bestandsreguleringen av ulv. 2003-2004 at grensegruppene «må forvaltes i samarbeid Denne vinteren har det ynglet fire flokker innenfor med Sverige, og kan ikke legges inn i et norsk mål». Dette denne sonen. Alle disse fire flokkene har det til felles at kan ikke forstås på annen måte enn at grenseflokkene av de har størstedelen av sitt revir og tilbringer mest tid i ulv ikke skal telles med i bestandsregistreringen av ulv i Norge.
Load more

Recommended publications
  • Strukturert 23.Fm
    Innst. S. nr. 23 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:106 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen V om representantforslag fra stortingsrepresentan- Stortinget ber Regjeringen om å avvikle Samerettsut- tene Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, valget, samt terminere alle igangsatte prosesser, her- Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien under forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i om å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Troms og Nordland til samiske interesser. Sametinget VI Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Til Stortinget nødvendige forslag, slik at Sametinget nedlegges. VII SAMMENDRAG Stortinget ber Regjeringen si opp ILO-konvensjon I dokumentet fremmes følgende forslag: nr. 169 ved første og beste anledning." "I KOMITEENS MERKNADER Stortinget ber Regjeringen oppheve finnmarksloven. Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra nødvendige forslag, slik at alt tettstedsrelatert areal i Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei- kommunene umiddelbart. kvam, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet, III Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nød- T r i n e N o o d t , viser til at stortingsrepresentantene vendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, Jan grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom, og Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien i at festegrunn under denne blir lovlig fradelt som fast Dokument nr.
    [Show full text]
  • Sak 10/19 VALG
    Sak 10/19 VALG Senterpartiets landsstyre oppnevnte i møte 29.10.2018, etter innstilling fra de oppnevnte fylker og sentralstyret, jfr. vedtektenes § 11 nr. 6 i), følgende valgkomité: Tove Henøen, Møre og Romsdal, leder Morten Vollset, Akershus Synne Lerhol, Oslo Aasa Gjestvang, Hedmark Ivar Andreassen, Vestfold Margrethe Handeland, Vest-Agder Jostein Ljones. Hordaland Per Olav Tyldum, Trøndelag Svein Eggesvik, Nordland Henrik Gjertsen, Senterungdommen I henhold til vedtektenes § 10, nr. 6 j) skal velges 1. Leder. 2. 1. nestleder. 3. 2. nestleder. 4. Seks medlemmer av sentralstyret. 5. Seks vararepresentanter i rekkefølge. 6. Sju medlemmer med varamedlemmer til representantskapet i Senterpartiets Studieforbund. 7. Medlemmer til komiteer landsmøtet beslutter nedsatt. Valgkomiteens forslag til sentralstyre 2019-2021: Leder: Trygve Slagsvold Vedum, Hedmark gjenvalg 1. nestleder: Ola Borten Moe, Trøndelag gjenvalg 2. nestleder: Anne Beathe K. Tvinnereim, Akershus gjenvalg Styremedlemmer: Sigrid Brattabø Handegard, Hordaland gjenvalg Gro Anita Mykjåland, Aust-Agder gjenvalg Ivar B. Prestbakmo, Troms gjenvalg Erling Laugsand, Møre og Romsdal/Oslo ny Kjersti Bjørnstad, Oppland ny Arnhild Skretting, Rogaland ny Vararepresentanter: 1. Geir A. Iversen, Finnmark gjenvalg 2. Bjørg Sandkjær, Oslo gjenvalg 3. Erling Sande, Sogn og Fjordane ny 4. Hege Nordheim-Viken, Trøndelag ny 5. Kari Anne Sand, Buskerud gjenvalg 6. Tron Kallum, Østfold gjenvalg Alle valg er for to år. Representantskapet i SpS 2019-2021: Representantskap for Senterpartiets Studieforbund: • Mari Gjestvang, Hedmark • Ingvar Botnen, Oslo • Ingrid Waagen, Møre og Romsdal • Vidar Nedrebø, Rogaland • Pål Sverre Fikse, Trøndelag • Marit Aakre Tennø, Sogn og Fjordane • Elin Bergerud, Buskerud Vararepresentanter i rekkefølge: 1. Kåre Gunnar Fløystad, Agder 2. Kjersti Steinsvåg Hansen, Nordland 3. Kurt Wikan, Finnmark 4.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 41 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 41 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:123 (2007–2008) Innstilling fra næringskomiteen om representant- I Innst. O. nr. 26 (2000–2001) frå næringskomi- forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn teen om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 69 Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Bent Høie, om offentlige anskaffelser (jf. Ot.prp. nr. 3 (2000– Peter Skovholt Gitmark og André Oktay Dahl om 2001)), ble det konkludert med at: et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser "Komiteen er samd med Regjeringa i at det på dette tidspunktet ikkje er ønskjeleg å etablere ei sær- skilt tilsynsordning ved sidan av eit nytt tvisteløy- Til Stortinget singsorgan." SAMMENDRAG Forslagsstillerne er av den oppfatning at regel- verket om offentlige anskaffelser i altfor liten grad Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffel- overholdes. I den senere tid er det blitt kjent at regel- ser har ifølge § 1 som formål å bidra til økt verdiska- verket fremdeles brytes i stor grad også i departemen- ping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv res- tene. Nesten ingen av Regjeringens overtredelser av sursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forret- anskaffelsesregelverket er klaget inn. Det er grunn til ningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal å anta at mange potensielle tilbydere ikke ser seg bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, tjent med å klage inn offentlige myndigheter til slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaf- KOFA, dels fordi man ikke har egen interesse i en felser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffel- slik klagebehandling i etterkant, og dels fordi man sesregelverket er viktig for næringslivet som leveran- frykter at slike klager kan gi virksomheten et negativt dør til offentlig sektor ved at man kan legge til grunn omdømme med hensyn til fremtidige innkjøp.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 313 (2007–2008) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 313 (2007–2008) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:112 (2007–2008) Innstilling frå næringskomiteen om representant- bredde kan presentere de utfordringer næringen forslag frå stortingsrepresentantane Øyvind møter, samt legge grunnlaget for en aktiv reiselivspo- Korsberg, Per Sandberg, Hans Frode Kielland litikk. Asmyhr og Kåre Fostervold om å be Regjeringa Følgende forslag fremmes i dokumentet: utarbeide ei reiselivsmelding "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en stor- tingsmelding om en samordnet og målrettet strategi Til Stortinget for norsk reiselivsnæring." SAMANDRAG MERKNADER FRÅ KOMITEEN Reiselivsnæringen er i Norge en betydelig aktør Komiteen, medlemene frå Arbeidar- med hensyn til sysselsetting og verdiskaping og er en partiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, betydelig eksportnæring. Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den Hansen og Arne L. Haugen, frå Fram- politiske dagsorden har tiltakene på området vært stegspartiet, Hans Frode Kielland preget av uklare og skiftende målsettinger. Den inter- Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind nasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir sta- Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen dig sterkere, og for å styrke konkurranseposisjon og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosia- trengs en mer målrettet satsing på internasjonal mar- listisk Venstreparti, Inge Ryan, frå kedsføring av Norge som reisemål. For å kunne lyk- Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sør- kes er det viktig med en politisk forankret, samordnet fonn, frå Senterpartiet, leiaren Ola strategi i likhet med hva mange andre land har gjort. Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Forslagsstillerne viser til at Regjeringen har lagt K o n g s h a u g , viser til representantforslag (Doku- frem en egen nasjonal strategi for reiselivsnæringen ment nr.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon.
    [Show full text]
  • 27941 St Nr 6 Møte 14-16
    2012 14. nov. – Muntlig spørretime 405 Møte onsdag den 14. november 2012 kl. 10 Enoksen avviste behovet for ei energimelding, medan Ås- laug Haga varsla ei stortingsmelding i 2007–2008. Så kom President: D a g Te r j e A n d e r s e n Terje Riis-Johansen og la Haga sitt prestisjeprosjekt på hylla seint i 2008. Så snur Riis-Johansen i 2010 og varslar D a g s o r d e n (nr. 15) at ei energimelding kjem likevel, og det blei sett ned eit 1. Muntlig spørretime energiutval for å lage ein NOU. Dagens statsråd, Borten 2. Ordinær spørretime Moe, mottek energiutgreiinga i 2012, og OED legg fram 3. Referat status for energipolitikken, samtidig med statsbudsjettet, og kvitterer med dette ut energiutgreiinga. Med andre ord: Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal, som Energimeldinga er atter ein gong avvist. har vært permittert, har igjen tatt sete. Meiner statsråden at denne mangelen på føreseieleg- Representanten Robert Eriksson vil framsette et repre- heit er måten å behandle Noregs viktigaste næringar på, sentantforslag. ikkje minst på bakgrunn av at vi er ein av verdas største energinasjonar, og at inntektene frå dette representerer ein Robert Eriksson (FrP) [10:00:44]: Jeg har på vegne tredjepart av landets inntekter – og dermed òg det vel- av representantene Vigdis Giltun, Laila Marie Reiertsen og ferdssamfunnet vi kjenner i dag? Det tek altså sju år og meg selv gleden av å fremsette et forslag om endringer i fire statsrådar frå Senterpartiet, og det står på staden kvil. arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere mulighet til å stå Maken til mangel på handlekraft! i arbeid til fylte 75 år.
    [Show full text]
  • Møteprotokoll Bystyret
    Trondheim kommune Møteprotokoll Bystyret Møtested: Bystyresalen i Rådhuset, 3. etg. Møtedato: 25.08.2005 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Rita Ottervik, Rune Olsø, Hanne Moe Bjørnbet, Ole Kristian Lundereng, Brit Vinje, Jens Ivar Tronshart (til kl 1815), Bjarne Søreng, Bjørn Nergaard, Emil Raaen, Rita Kumar, Sissel Trønsdal, Randi Selfjord, Per O. Digre, Paal Mehlum, Synne Bendal, Ola J. Lenes, Monica I. Fornes, Inger-Lise Kvaale, Tom Hanssen, Roger Holmeng, Aage Borrmann, Jorun Tronhus, Frank Jenssen, Lars Tvete, Nina Wikan, Lise Sandvik, Kristen Mo, Margit Bjørnerud, Gunvor Wendel, Niklaus Haugrønning, Ola Hogstad, Christian Wiig, Bjørn Yseteng, Anders Støren Berg, Elin Kvikshaug Berntsen, Trine Fissum, Torleif Hugdahl, Kjersti M. Stensrud, Tarek Ali Yousef, Torill Skaftnesmo, Torbjørn Modig, Rie Wester, Inge Morten Ofstad, Hilde Opoku, Anne Wullum Aasback, Wenche Malmedal, Anne Trine Kjørholt, Kristian D. Hauge, Torgny Hagerup, Harald Berg, Morten Kokaas, Hanne S. Hagen, Jorunn Kofoed, Marianne Lehn, Gerda Rekstad, Else Eide Ulseth, Berit Svarva, Morten Jørum, Kamilla Lydersen, Solveig Bratseth, Anita Utseth, Monica Rolfsen, Arne Byrkjeflot, Ann Kristin Alseth, Harald Nissen, Svein Otto Nilsen Varamedlemmer: Roy Lund, Aasta Loholt, Francis Chagula, Frøydis Gaare, Ingvar Brattbakk (fra kl 1815), Jon S Gudmundsson, Grete Tønnesen, Ann-Christine Gottfries Kierulf, Jan Prestmo, Joar Fornes, Bente Hofstad, Geir Sirås, Kenneth Brodal, Terje Østhus, Morten Ellefsen, Solfrid Nilsen, Arne Ivar Denstad, Kolbjørn Frøseth, Arnt Frøseth (til kl 2000), Fredrik Carstens Meldt forfall: Aase Sætran, Nils A. Nesjan, Eva Kristin Hansen, Geir Svanholm, Yngve Cappelen, Torild Bjørlykke, Tove Hassel, Stian Gårdsvoll, Michael Setsaas, Christian Lykke, Knut Fagerbakke, Snorre S. Valen, Thomas Jacobsson, Elin M Andreassen, Tord Lien, Odd Anders With, Ola Borten Moe, Jan-Yngvar Kiel (til kl 2000), Brynjulf Moe, Ikke møtt: Fra administrasjonen: Rådmann Inge Nordeide, kommunaldirektørene Jorid Midtlyng, Tor Åm, Elin Rognes Solbu, Snorre Glørstad, Håkon Grimstad, revisjonsdir.
    [Show full text]
  • Innst. 18 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 18 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Medlemmer: mer og varamedlemmer til Nordisk Råd 1. Bendiks H. Arnesen, 2. Gunn Olsen, 3. Tor- stein Rudihagen, 4. Anna Ljunggren, 5. Torfinn Opheim, 6. Sonja Mandt, 7. Martin Kolberg, 8. Tone Til Stortinget Merete Sønsterud, 9. Hans Frode Kielland Asmyhr, 10. Per Arne Olsen, 11. Oskar J. Grimstad, 12. Vigdis Giltun, 13. Torgeir Trældal, 14. Per-Kristian Foss, Bakgrunn 15. Olemic Thommessen, 16. Sonja Irene Sjøli, 17. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars Michael Tetzschner, 18. Alf Egil Holmelid, 19. Per 1962 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Olaf Lundteigen, 20. Dagfinn Høybråten. Sverige lyder: Varamedlemmer: «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- For 1-8: Gerd Janne Kristoffersen, Tor-Arne ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes Strøm, Hilde Magnusson Lydvo, Jorodd Asphjell, og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrel- Lillian Hansen, Gorm Kjernli, Tove-Lise Torve, se. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Arild Stokkan-Grande. Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting For 9-13: Tord Lien, Solveig Horne, Laila Marie og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting Reiertsen, Ingebjørg Godskesen, Peter N. Myhre. og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- For 14-17: Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Svein Harberg, Øyvind Halleraker. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene For 18: Geir-Ketil Hansen. skal forskjellige politiske meningsretninger gis re- For 19: Janne Sjelmo Nordås. presentasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsam- For 20: Rigmor Andersen Eide.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:9 (2008-2009)
    Dokument nr. 15:9 (2008–2009) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1460 – 1615 17. august – 30. september 2009 Dokument nr. 15:9 (2008–2009) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1460 – 1615 17. august – 30. september 2009 Innhold Spørsmål Side 1460. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. oljevernbasen på Træna, besvart av fiskeri- og kystministeren ..................................... 13 1461. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. TrønderEnergi, besvart av nærings- og handelsministeren ......................................... 14 1462. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. skolerett, besvart av kunnskapsministeren ........................................................ 14 1463. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. behandlings- mulighetene for barn med Absent Pulmonary Valve Syndrom, besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................ 15 1464. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. nasjonalt senter for sjøfugl ved Runde Miljøsenter, besvart av fiskeri- og kystministeren ................................................. 16 1465. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. strid mellom Saarivourna sameby og Bardu kommune ang. ulovlige hytter, besvart av landbruks- og matministeren ............................................ 17 1466. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. saltfisknæringen, besvart av fiskeri- og kystministeren ................................................. 18 1467. Fra stortingsrepresentant
    [Show full text]
  • Det Norske Alkoholkonsumet Har Auka Med Nær 40 Prosent På Tjue År, Mykje Grunna Auka Tilgang Og Lågare Pris. Likevel Vil Hø
    4 SAMFUNN DAG OG TID FREDAG ��. JANUAR ���� Politiske leverskadar Det norske alkoholkonsumet har auka med nær 40 prosent på tjue år, mykje grunna auka tilgang og lågare pris. Likevel vil Høgre og Frp liberalisere alkoholpolitikken vidare. RUS vårt er framleis svært høgt i ein PER ANDERS TODAL historisk målestokk. Ifølgje tal [email protected] frå Statens institutt for rusmid- delforsking (Sirus) var 2008 tru- ylla har skulda for så mangt, leg året da den norske drikkinga og få vil nekte for at alkohol igjen kom opp på nivået frå åra Fer av dei største helsepro- 1875 og 1876, som lenge hadde blema vi har. Alkoholskadar stel vore toppunktet i SSBs graf over tusenvis av leveår, alkoholisme alkoholomsetnad i Noreg (sta- raserer familiar og skaper trage- tistikken går attende til 1851). diar dagleg. Ingen kan seie sik- I 1870-åra vekte drikkinga stor kert kva samfunnskostnaden er i debatt og folkeleg motstand: pengar, men ein rapport frå Oslo 1875 var til dømes året da Det Economics i fjor anslo at alkohol- Norske Totalafholdsselskab vart misbruk kostar Noreg 22 milliar- ein landsdekkjande organisasjon. dar kroner årleg, det meste av det I dag ser vi inga slik folkereising grunna sjukefråvær og uførleik. mot alkoholen. Dei siste åra har nordmenn i snitt truleg drukke meir alkohol enn SOBRE INTENSJONAR nokon gong sidan 1870-åra. Den sterke auken i alkoholfor- bruket i Noreg er stikk i strid Dei seinaste åra er det særleg vinforbruket som har auka i Noreg. Ei delforklaring på dette HISTORISK HØGT med dei vedtekne politiske måla kan vere innføringa av pappvinen.
    [Show full text]
  • EU Climate and Energy Policy: New Challenges for Old Energy Suppliers
    See discussions, stats, and author profiles for this publication at: https://www.researchgate.net/publication/327823366 EU Climate and Energy Policy: New Challenges for Old Energy Suppliers Chapter · January 2019 DOI: 10.1007/978-3-319-93360-3_4 CITATIONS READS 3 800 1 author: Indra Overland Norwegian Institute of International Affairs 155 PUBLICATIONS 773 CITATIONS SEE PROFILE Some of the authors of this publication are also working on these related projects: Russian Oil Companies in an Evolving World: The Challenge of Change View project Science and Business in Arctic Environmental Governance- POLGOV View project All content following this page was uploaded by Indra Overland on 26 September 2018. The user has requested enhancement of the downloaded file. CHAPTER 4 EU Climate and Energy Policy: New Challenges for Old Energy Suppliers Indra Overland THE FUTURE EU ENERGY DEMAND MIX Much recent research on the EU’s international energy policy analyses how the EU seeks to enforce its energy rules outside the union, for exam- ple, in the antitrust case against Gazprom or in the regulatory battles over the Nord Stream pipelines (see Andersen, Goldthau, & Sitter, 2017; also Chaps. 2 and 3 in this volume). Another strand of the literature focuses on the geopolitics of energy, energy security and energy-related tensions with Russia (see Cwiek-Karpowicz, Godzimirski, & Nowak, 2015; Romanova, This chapter is a product of the EUNOR project, financed by the Research Council of Norway’s programme ‘Europe in Transition (EUROPA)’, and the RusCasp project, financed by the Research Council of Norway’s programme PETROSAM. I am grateful to Ole Gunnar Austvik, Elin Lerum Boasson, Jakub M.
    [Show full text]