Møteprotokoll Bystyret
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
2431 2006 Møte Tirsdag Den 30. Mai Kl. 10 President
2006 30. mai – Forslag fra repr. Lien, Solvik-Olsen, Eriksson og Bredvold om å inkludere 2431 enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet for ulv Møte tirsdag den 30. mai kl. 10 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: C a r l I . H a g e n til 3 minutter – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 78): 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag Heidi Sørensen (SV) [10:04:25] (ordfører for saken): fra stortingsrepresentantene Tord Lien, Ketil Solvik- Den saken vi i dag behandler, omhandler et av de dyrene Olsen, Robert Eriksson og Per Roar Bredvold om å i norsk natur som er mest truet av utrydding. Det handler inkludere enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet om ulv. I dag har vi to ynglende flokker av ulv i Norge. for ulv Målsettingen er at vi skal klare å komme opp på tre yng- (Innst. S. nr. 167 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:22 lende flokker. (2005-2006)) Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8-for- 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om for- slag som innebærer at også enkelte av grenseflokkene slag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- skal inkluderes i bestandsmålet for ulv. Flertallet i komi- Olsen, Tord Lien, Kåre Fostervold og Øyvind teen, alle utenom Fremskrittspartiet, legger til grunn for- Korsberg om å gjennomgå alle særnorske miljø- liket i Stortinget om rovdyrpolitikk i 2004. Det er altså krav som kan medføre konkurranseulemper for bare to år siden Stortinget hadde en bred gjennomgang av norsk industri rovdyrpolitikken. -
Sak 10/19 VALG
Sak 10/19 VALG Senterpartiets landsstyre oppnevnte i møte 29.10.2018, etter innstilling fra de oppnevnte fylker og sentralstyret, jfr. vedtektenes § 11 nr. 6 i), følgende valgkomité: Tove Henøen, Møre og Romsdal, leder Morten Vollset, Akershus Synne Lerhol, Oslo Aasa Gjestvang, Hedmark Ivar Andreassen, Vestfold Margrethe Handeland, Vest-Agder Jostein Ljones. Hordaland Per Olav Tyldum, Trøndelag Svein Eggesvik, Nordland Henrik Gjertsen, Senterungdommen I henhold til vedtektenes § 10, nr. 6 j) skal velges 1. Leder. 2. 1. nestleder. 3. 2. nestleder. 4. Seks medlemmer av sentralstyret. 5. Seks vararepresentanter i rekkefølge. 6. Sju medlemmer med varamedlemmer til representantskapet i Senterpartiets Studieforbund. 7. Medlemmer til komiteer landsmøtet beslutter nedsatt. Valgkomiteens forslag til sentralstyre 2019-2021: Leder: Trygve Slagsvold Vedum, Hedmark gjenvalg 1. nestleder: Ola Borten Moe, Trøndelag gjenvalg 2. nestleder: Anne Beathe K. Tvinnereim, Akershus gjenvalg Styremedlemmer: Sigrid Brattabø Handegard, Hordaland gjenvalg Gro Anita Mykjåland, Aust-Agder gjenvalg Ivar B. Prestbakmo, Troms gjenvalg Erling Laugsand, Møre og Romsdal/Oslo ny Kjersti Bjørnstad, Oppland ny Arnhild Skretting, Rogaland ny Vararepresentanter: 1. Geir A. Iversen, Finnmark gjenvalg 2. Bjørg Sandkjær, Oslo gjenvalg 3. Erling Sande, Sogn og Fjordane ny 4. Hege Nordheim-Viken, Trøndelag ny 5. Kari Anne Sand, Buskerud gjenvalg 6. Tron Kallum, Østfold gjenvalg Alle valg er for to år. Representantskapet i SpS 2019-2021: Representantskap for Senterpartiets Studieforbund: • Mari Gjestvang, Hedmark • Ingvar Botnen, Oslo • Ingrid Waagen, Møre og Romsdal • Vidar Nedrebø, Rogaland • Pål Sverre Fikse, Trøndelag • Marit Aakre Tennø, Sogn og Fjordane • Elin Bergerud, Buskerud Vararepresentanter i rekkefølge: 1. Kåre Gunnar Fløystad, Agder 2. Kjersti Steinsvåg Hansen, Nordland 3. Kurt Wikan, Finnmark 4. -
Innst. S. Nr. 41 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
Innst. S. nr. 41 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:123 (2007–2008) Innstilling fra næringskomiteen om representant- I Innst. O. nr. 26 (2000–2001) frå næringskomi- forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn teen om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 69 Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Bent Høie, om offentlige anskaffelser (jf. Ot.prp. nr. 3 (2000– Peter Skovholt Gitmark og André Oktay Dahl om 2001)), ble det konkludert med at: et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser "Komiteen er samd med Regjeringa i at det på dette tidspunktet ikkje er ønskjeleg å etablere ei sær- skilt tilsynsordning ved sidan av eit nytt tvisteløy- Til Stortinget singsorgan." SAMMENDRAG Forslagsstillerne er av den oppfatning at regel- verket om offentlige anskaffelser i altfor liten grad Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffel- overholdes. I den senere tid er det blitt kjent at regel- ser har ifølge § 1 som formål å bidra til økt verdiska- verket fremdeles brytes i stor grad også i departemen- ping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv res- tene. Nesten ingen av Regjeringens overtredelser av sursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forret- anskaffelsesregelverket er klaget inn. Det er grunn til ningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal å anta at mange potensielle tilbydere ikke ser seg bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, tjent med å klage inn offentlige myndigheter til slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaf- KOFA, dels fordi man ikke har egen interesse i en felser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffel- slik klagebehandling i etterkant, og dels fordi man sesregelverket er viktig for næringslivet som leveran- frykter at slike klager kan gi virksomheten et negativt dør til offentlig sektor ved at man kan legge til grunn omdømme med hensyn til fremtidige innkjøp. -
Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W. -
Innst. S. Nr. 313 (2007–2008) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
Innst. S. nr. 313 (2007–2008) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:112 (2007–2008) Innstilling frå næringskomiteen om representant- bredde kan presentere de utfordringer næringen forslag frå stortingsrepresentantane Øyvind møter, samt legge grunnlaget for en aktiv reiselivspo- Korsberg, Per Sandberg, Hans Frode Kielland litikk. Asmyhr og Kåre Fostervold om å be Regjeringa Følgende forslag fremmes i dokumentet: utarbeide ei reiselivsmelding "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en stor- tingsmelding om en samordnet og målrettet strategi Til Stortinget for norsk reiselivsnæring." SAMANDRAG MERKNADER FRÅ KOMITEEN Reiselivsnæringen er i Norge en betydelig aktør Komiteen, medlemene frå Arbeidar- med hensyn til sysselsetting og verdiskaping og er en partiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, betydelig eksportnæring. Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den Hansen og Arne L. Haugen, frå Fram- politiske dagsorden har tiltakene på området vært stegspartiet, Hans Frode Kielland preget av uklare og skiftende målsettinger. Den inter- Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind nasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir sta- Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen dig sterkere, og for å styrke konkurranseposisjon og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosia- trengs en mer målrettet satsing på internasjonal mar- listisk Venstreparti, Inge Ryan, frå kedsføring av Norge som reisemål. For å kunne lyk- Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sør- kes er det viktig med en politisk forankret, samordnet fonn, frå Senterpartiet, leiaren Ola strategi i likhet med hva mange andre land har gjort. Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Forslagsstillerne viser til at Regjeringen har lagt K o n g s h a u g , viser til representantforslag (Doku- frem en egen nasjonal strategi for reiselivsnæringen ment nr. -
Saksframlegg
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon. -
27941 St Nr 6 Møte 14-16
2012 14. nov. – Muntlig spørretime 405 Møte onsdag den 14. november 2012 kl. 10 Enoksen avviste behovet for ei energimelding, medan Ås- laug Haga varsla ei stortingsmelding i 2007–2008. Så kom President: D a g Te r j e A n d e r s e n Terje Riis-Johansen og la Haga sitt prestisjeprosjekt på hylla seint i 2008. Så snur Riis-Johansen i 2010 og varslar D a g s o r d e n (nr. 15) at ei energimelding kjem likevel, og det blei sett ned eit 1. Muntlig spørretime energiutval for å lage ein NOU. Dagens statsråd, Borten 2. Ordinær spørretime Moe, mottek energiutgreiinga i 2012, og OED legg fram 3. Referat status for energipolitikken, samtidig med statsbudsjettet, og kvitterer med dette ut energiutgreiinga. Med andre ord: Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal, som Energimeldinga er atter ein gong avvist. har vært permittert, har igjen tatt sete. Meiner statsråden at denne mangelen på føreseieleg- Representanten Robert Eriksson vil framsette et repre- heit er måten å behandle Noregs viktigaste næringar på, sentantforslag. ikkje minst på bakgrunn av at vi er ein av verdas største energinasjonar, og at inntektene frå dette representerer ein Robert Eriksson (FrP) [10:00:44]: Jeg har på vegne tredjepart av landets inntekter – og dermed òg det vel- av representantene Vigdis Giltun, Laila Marie Reiertsen og ferdssamfunnet vi kjenner i dag? Det tek altså sju år og meg selv gleden av å fremsette et forslag om endringer i fire statsrådar frå Senterpartiet, og det står på staden kvil. arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere mulighet til å stå Maken til mangel på handlekraft! i arbeid til fylte 75 år. -
Det Norske Alkoholkonsumet Har Auka Med Nær 40 Prosent På Tjue År, Mykje Grunna Auka Tilgang Og Lågare Pris. Likevel Vil Hø
4 SAMFUNN DAG OG TID FREDAG ��. JANUAR ���� Politiske leverskadar Det norske alkoholkonsumet har auka med nær 40 prosent på tjue år, mykje grunna auka tilgang og lågare pris. Likevel vil Høgre og Frp liberalisere alkoholpolitikken vidare. RUS vårt er framleis svært høgt i ein PER ANDERS TODAL historisk målestokk. Ifølgje tal [email protected] frå Statens institutt for rusmid- delforsking (Sirus) var 2008 tru- ylla har skulda for så mangt, leg året da den norske drikkinga og få vil nekte for at alkohol igjen kom opp på nivået frå åra Fer av dei største helsepro- 1875 og 1876, som lenge hadde blema vi har. Alkoholskadar stel vore toppunktet i SSBs graf over tusenvis av leveår, alkoholisme alkoholomsetnad i Noreg (sta- raserer familiar og skaper trage- tistikken går attende til 1851). diar dagleg. Ingen kan seie sik- I 1870-åra vekte drikkinga stor kert kva samfunnskostnaden er i debatt og folkeleg motstand: pengar, men ein rapport frå Oslo 1875 var til dømes året da Det Economics i fjor anslo at alkohol- Norske Totalafholdsselskab vart misbruk kostar Noreg 22 milliar- ein landsdekkjande organisasjon. dar kroner årleg, det meste av det I dag ser vi inga slik folkereising grunna sjukefråvær og uførleik. mot alkoholen. Dei siste åra har nordmenn i snitt truleg drukke meir alkohol enn SOBRE INTENSJONAR nokon gong sidan 1870-åra. Den sterke auken i alkoholfor- bruket i Noreg er stikk i strid Dei seinaste åra er det særleg vinforbruket som har auka i Noreg. Ei delforklaring på dette HISTORISK HØGT med dei vedtekne politiske måla kan vere innføringa av pappvinen. -
EU Climate and Energy Policy: New Challenges for Old Energy Suppliers
See discussions, stats, and author profiles for this publication at: https://www.researchgate.net/publication/327823366 EU Climate and Energy Policy: New Challenges for Old Energy Suppliers Chapter · January 2019 DOI: 10.1007/978-3-319-93360-3_4 CITATIONS READS 3 800 1 author: Indra Overland Norwegian Institute of International Affairs 155 PUBLICATIONS 773 CITATIONS SEE PROFILE Some of the authors of this publication are also working on these related projects: Russian Oil Companies in an Evolving World: The Challenge of Change View project Science and Business in Arctic Environmental Governance- POLGOV View project All content following this page was uploaded by Indra Overland on 26 September 2018. The user has requested enhancement of the downloaded file. CHAPTER 4 EU Climate and Energy Policy: New Challenges for Old Energy Suppliers Indra Overland THE FUTURE EU ENERGY DEMAND MIX Much recent research on the EU’s international energy policy analyses how the EU seeks to enforce its energy rules outside the union, for exam- ple, in the antitrust case against Gazprom or in the regulatory battles over the Nord Stream pipelines (see Andersen, Goldthau, & Sitter, 2017; also Chaps. 2 and 3 in this volume). Another strand of the literature focuses on the geopolitics of energy, energy security and energy-related tensions with Russia (see Cwiek-Karpowicz, Godzimirski, & Nowak, 2015; Romanova, This chapter is a product of the EUNOR project, financed by the Research Council of Norway’s programme ‘Europe in Transition (EUROPA)’, and the RusCasp project, financed by the Research Council of Norway’s programme PETROSAM. I am grateful to Ole Gunnar Austvik, Elin Lerum Boasson, Jakub M. -
Senterparti-Topp Ola Borten Moe Tar Et Kraftig Oppgjør Med Norsk Integreringspolitikk
- Vi må tenke norsk - adressa.no http://www.adressa.no/nyheter/article1374508.ece forsiden / nyheter Senterparti-topp Ola Borten Moe tar et kraftig oppgjør med norsk integreringspolitikk. Han mener den har mislyktes på grunn av manglende norsk selvtillit og at sentrale norske verdier hver dag er truet. –Tenk norsk, oppfordrer han. LAJLA ELLINGSEN Mobil: 951 98 717 MARI K. BY RISE Mobil: 951 98 779 Publisert: 28.08.2009 kl. 09:52 Endret: 07.09.2009 kl. 10:40 Dette er Norge. Det fins ikke noe annet utgangspunkt enn vårt. Vår religionsfrihet og ytringsfrihet blir truet hver eneste dag. I dette intervjuet tar stortingsrepresentanten fra Sør-Trøndelag, som av mange er løftet frem som Sps kronprins, bladet fra munnen og fyrer av en bredside motdet han mener er en mislykket norsk innvandring – og integreringspolitikk. Ifølge den profilerte lederen av næringskomiteen har manglende norsk selvtillitført til misforstått snillisme og kulturrelativisme som har preget integreringspolitikken i flere tiår. Dette har igjen ført til Frps vekst, ifølge Borten Moe. Borten Moe slår derfor et slag for et uttrykk hentet fra bestefar, tidligere statsminister Per Bortens, siste nyttårstale: Tenk norsk! –For å lykkes i å ønske andre velkommen, må vi være trygge på vår egen kultur, historie og våre verdier. Problemet er at vi har altfor lite selvtillit på det norske. Dette har ført til en til dels mislykket integreringspolitikk. Først i dag står tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold på dagsordenen, dette har samfunnet sett gjennom fingrene med i 30 år. Her må skolen spille en viktig rolle, og her har vi mye å lære av USA. -
Dokument 13 (2009–2010) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Natos Parlamentariske Forsamling
Dokument 13 (2009–2010) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs For valgperioden 2005-2009 besto delegasjonen parlamentariske forsamling for 2009 av følgende medlemmer: Medlemmer Varamedlemmer Til Stortinget Per Ove Width (FrP), leder Eirin Faldet (A) Marit Nybakk (A), 1. Innledning nestleder Sverre Myrli (A) Stortingets delegasjon til NATOs parlamenta- Tore Nordtun (A) Jan Arild Ellingsen (FrP) riske forsamling for valgperioden 2009–2013 består Jan Petersen (H) Hans Olav Syversen (KrF) av følgende representanter: Heikki Holmås (SV) Alf Ivar Samuelsen (Sp)/ Medlemmer Varamedlemmer Lars Peder Brekk (Sp) Erna Solberg (H), leder Tore Nordtun (A) Marit Nybakk (A), Alf Ivar Samuelsen erstattet Lars Peder Brekk nestleder Siv Jensen (FrP) 14. oktober 2008 som Senterpartiets medlem av dele- gasjonen. Sverre Myrli (A) Ivar Kristiansen (H) Jan Arild Ellingsen (FrP) Ola Borten Moe (Sp) 1.1 Generelt Heikki Holmås (SV) Hans Olav Syversen (KrF) NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) Komitévervene er fordelt som følger: er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs 28 medlemsland. I tillegg deltar 14 asso- Komité Medlem sierte land og observatører fra ytterligere land og Politisk komité Erna Solberg internasjonale organisasjoner. Forsamlingen ble opp- (delegasjonsleder) og rettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av Marit Nybakk en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg Forsvars- og sikkerhets- Sverre Myrli og en praksis med rotasjon mellom en nordamerikaner, komiteen Heikki Holmås en europeisk konservativ og en europeisk sosialist. Komiteen for sivile Siv Jensen og Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme dimensjoner av sikkerhet Ola Borten Moe NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om NATOs politikk. -
ÅRSMELDING 2018 Trøndelag Senterparti
Trøndelag ÅRSMELDING 2018 Trøndelag Senterparti Årsmelding 2018 Trøndelag Senterparti 2 Innhold 1 Tillitsvalgte ....................................................................................................................................... 5 2 Fylkesårsmøtet 2018 ....................................................................................................................... 6 3 Fylkesstyrets arbeid ......................................................................................................................... 8 3.1 Styremøter............................................................................................................................... 8 3.2 Politiske saker .......................................................................................................................... 8 3.3 Distriktsvise arbeidslag ............................................................................................................ 9 3.4 Strategisamling ........................................................................................................................ 9 3.5 Høringer ................................................................................................................................... 9 3.6 Senterpartiets hedersmerke ................................................................................................. 10 4 Lokallag .......................................................................................................................................... 11 4.1 Medlemstall