Dokument nr. 15:9 (2008–2009) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1460 – 1615 17. august – 30. september 2009 Dokument nr. 15:9 (2008–2009) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1460 – 1615 17. august – 30. september 2009

Innhold

Spørsmål Side 1460. Fra stortingsrepresentant , vedr. oljevernbasen på Træna, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 13 1461. Fra stortingsrepresentant , vedr. TrønderEnergi, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 14 1462. Fra stortingsrepresentant , vedr. skolerett, besvart av kunnskapsministeren ...... 14 1463. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. behandlings- mulighetene for barn med Absent Pulmonary Valve Syndrom, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 15 1464. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. nasjonalt senter for sjøfugl ved Runde Miljøsenter, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 16 1465. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. strid mellom Saarivourna sameby og Bardu kommune ang. ulovlige hytter, besvart av landbruks- og matministeren ...... 17 1466. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. saltfisknæringen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 18 1467. Fra stortingsrepresentant , vedr. vegdekke og utnyttet trafikkmessig kapasitet på norske veier, besvart av samferdselsministeren ...... 19 1468. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. prisen på utstedelse av førerkort, besvart av samferdselsministeren ...... 19 1469. Fra stortingsrepresentant , vedr. "gjeldstelefonen" til foreningen Fattignorge, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 20 1470. Fra stortingsrepresentant , vedr. flyktningemottak, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 21 1471. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. utgiftsføring av kostbar operasjon i selvangivelsen, besvart av finansministeren ...... 22 1472. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. kjøpesenterforskriften, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 23 1473. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. utbetalt utbytte til aksjonærene, besvart av finansministeren ...... 24 1474. Fra stortingsrepresentant , vedr. "flyferger", besvart av samferdselsministeren ...... 25 1475. Fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug, vedr. sviktende marked i saltfisknæringen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 26 1476. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. vindmøller, besvart av olje- og energiministeren ...... 27 Side 1477. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. Politihøgskolen i Stjørdal, besvart av justisministeren ...... 28 1478. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. bygging av Skipstunneler og fritas for moms, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 29 1479. Fra stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen, vedr. effektkjøring - pul- skjøring ved Trollheimen kraftstasjon, besvart av olje- og energiministeren ...... 30 1480. Fra stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen, vedr. prisen på den 4 km kabelen frå Nyhamna til Tornes, besvart av olje- og energiministeren ...... 31 1481. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kildeskatt for pensjonister bosatt i utlandet, besvart av finansministeren ...... 31 1482. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. førstehjemslån, besvart av finansministeren ...... 33 1483. Fra stortingsrepresentant , vedr. Galventispa, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 34 1484. Fra stortingsrepresentant , vedr. barnevernet, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 34 1485. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. Mosseveien i tunnel, besvart av samferdselsministeren ...... 35 1486. Fra stortingsrepresentant , vedr. verneverdiene ved det gamle smelteverket i Odda, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 35 1487. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. pleiepenger, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 36 1488. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. egenandelen for å bo på sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 37 1489. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. flystøy, besvart av samferdselsministeren ...... 38 1490. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. gjenbruk av hjelpemidler til funksjonshemmede, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 39 1491. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. Verdalsprosjektet, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 40 1492. Fra stortingsrepresentant , vedr. biodrivstoff, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 41 1493. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. Helse Stavanger og Sykehuset HF, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 42 1494. Fra stortingsrepresentant , vedr. utbygging av E6 i Stange kommune i Hedmark, besvart av samferdselsministeren ...... 43 1495. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. galventispa, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 43 1496. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. støtte til biodieselprosjekt, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 44 1497. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. Galven-tispa, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 45 Side 1498. Fra stortingsrepresentant , vedr. togpendlere fra Ås, Son og Kambo, besvart av samferdselsministeren ...... 46 1499. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Drammensbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 47 1500. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. fusjonen mellom DnB Nor og Gjensidige, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 47 1501. Fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug, vedr. fergedrift for 2010 i Møre og Romsdal, besvart av samferdselsministeren ...... 48 1502. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. statlig driftsstøtte til Utstein Kloster, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 49 1503. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. trafikkflygerutdanningen, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 50 1504. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. Ahus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 50 1505. Fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, vedr. bedre energiløsninger i sitt nye regjeringsbygg, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren ...... 51 1506. Fra stortingsrepresentant , vedr. kirkeasyl, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren 52 1507. Fra stortingsrepresentant , vedr. trafikksystem- knutepunkter, besvart av samferdselsministeren ...... 53 1508. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. behandling i utlandet, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 54 1509. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. foreldres rett til pleiepenger, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 55 1510. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. verdikort på ferjer, besvart av samferdselsministeren ...... 56 1511. Fra stortingsrepresentant May Hansen, vedr. CaféTellus, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 57 1512. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. jernbanesatsing i bergensregionen, besvart av samferdselsministeren ...... 57 1513. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. grensetrafikk, besvart av justisministeren ...... 58 1514. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. elbilprodusenten Think, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 59 1515. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. effektivisering og forenkling av lostjenesten, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 60 1516. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. økonomiske situasjonen for Polarmuseet i Tromsø, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 61 1517. Fra stortingsrepresentant Ola T. Lånke, vedr. arkitektur, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 61 Side 1518. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. likebehandlingen av offentlige og private barnehager, besvart av kunnskapsministeren ...... 62 1519. Fra stortingsrepresentant , vedr. Dublin-prosedyren, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 63 1520. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. mobbe- og trakasseringssaker i Forsvaret, besvart av forsvarsministeren ...... 64 1521. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. en kvinne fra Sveio sin erfaring fra norsk helsevesen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 65 1522. Fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, vedr. dekning av regningen i forbindelse med Aker-saken, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 66 1523. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. utviklingen ved Ahus for bydel Alna og Follo, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 67 1524. Fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug, vedr. stabilt tilbud innen høyere utdanning i Kristiansund, besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren ...... 68 1525. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. avgiftsfritak for utrykningskjøretøy i Politiet, besvart av finansministeren ...... 69 1526. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. unge bostedsløse, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 69 1527. Fra stortingsrepresentant Åslaug Haga, vedr. reklamefinansiering og privatisering av NRK sin virksomhet, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 70 1528. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. torskeoppdrett, besvart av finansministeren ...... 79 1529. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. forskjellsbehandling i skattesystemet, besvart av finansministeren ...... 81 1530. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. konsesjonsvilkårene for Torp lufthavn, besvart av samferdselsministeren ...... 81 1531. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. avhending av 15 F-5A jagerfly, besvart av forsvarsministeren ...... 82 1532. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. petroleumsaktivitet på Helgelandskysten, besvart av olje- og energiministeren ...... 82 1533. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. granitt kantstein, besvart av samferdselsministeren ...... 83 1534. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, besvart av forsvarsministeren ...... 84 1535. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. utviklingen i sysselsettingen av norske sjømenn, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 86 Side 1536. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. arbeidsplasser langs Storfjorden, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 87 1537. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. forsinkelser på jernbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 88 1538. Fra stortingsrepresentant , vedr. antall styremedlemmer i styrer og råd innen kulturfeltet, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 89 1539. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. strømforsyning ved Haugesund sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 96 1540. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. arealkonflikten mellom Forsvaret og Avinor, besvart av samferdselsministeren ...... 97 1541. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. ferjesambandene i Hordaland, besvart av samferdselsministeren ...... 98 1542. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. taxfree-butikken i avgangshallen på Gardermoen, besvart av finansministeren ...... 99 1543. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. DNA-prøver hos Rettmedisinsk Institutt, besvart av justisministeren ...... 100 1544. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. nettregisteret "Ettersøkt", besvart av justisministeren ...... 101 1545. Fra stortingsrepresentant , vedr. kolonnekjøring over Hemsedalsfjellet og rv 7 over Hardangervidda, besvart av samferdselsministeren ...... 102 1546. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. rovdyrpolitikk, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 104 1547. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. lokaltogtrafikken på Jessheim, besvart av samferdselsministeren ...... 105 1548. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. driften av gatemagasinet ASFALT, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 106 1549. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. E39 fra grensen til Vest- og frem til Ålgård er uten belysning, besvart av samferdselsministeren ...... 107 1550. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. ansvar for helsepersonell, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 107 1551. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. tautrekkinger mellom kommuner om hvem som har ansvaret for ressurskrevende brukere, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 108 1552. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. Sørlandet sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 109 1553. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. Bjørnang rehabiliteringssenter i Levanger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 110 Side 1554. Fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug, vedr. politiet i Møre og Romsdal, besvart av justisministeren ...... 111 1555. Fra stortingsrepresentant , vedr. Sørlandet sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 112 1556. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. gamle båter som miljøproblem, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 113 1557. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. nødvendige hjelp til mennesker med alvorlige diagnoser, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 114 1558. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. mottak av bilvrak til opphugging, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 115 1559. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. opprydning og rensing av nærmiljøet etter Full City-havariet, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 115 1560. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. felles marked for grønne sertifikater i Norge og Sverige, besvart av olje- og energiministeren ...... 116 1561. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. Klagenemnda for merverdiavgift, besvart av finansministeren ...... 117 1562. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. bilvrak til opphugging, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 117 1563. Fra stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide, vedr. bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov, besvart av kunnskapsministeren ...... 118 1564. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. Bekkjavika hyttefelt i Hervik i Tysvær kommune, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 119 1565. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. bostøtte for pensjonister, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 120 1566. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. småkraftverk, besvart av olje- og energiministeren ...... 120 1567. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. ferjefri E39 mellom Stord og Bergen, besvart av samferdselsministeren ...... 122 1568. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. Havdrøn AS, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 122 1569. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. engangsavgift på politibiler, besvart av finansministeren ...... 123 1570. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. behandlingstilbudet for seksuelt misbrukte barn ved Betania Malvik, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 124 1571. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. Nav og pleiepenger, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 125 1572. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. konkurranseforholdene i meierimarkedet, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren ...... 126 Side 1573. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. nedre grense for revisjonsplikt for bedriftene, besvart av finansministeren ...... 127 1574. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. rentefrie lån for skolebygg, besvart av kunnskapsministeren ...... 127 1575. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. svarfristene på spørsmål fra Stortinget, besvart av samferdselsministeren ...... 128 1576. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kostnadsutvikling og kostnadsprognoser for bygging av Hardangerbrua, besvart av samferdselsministeren ...... 128 1577. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. Capio anoreksisenter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 129 1578. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. ulovlig fildeling, besvart av justisministeren ...... 130 1579. Fra stortingsrepresentant , vedr. hvordan pass kan bestilles/utstedes under soning, besvart av justisministeren ...... 131 1580. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. et nytt Sotra-samband, besvart av samferdselsministeren ...... 132 1581. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Flesland som nasjonalt og regionalt trafikk-knutepunkt, besvart av samferdselsministeren ...... 132 1582. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. traseen for E16 fra Bjørum til Skaret, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 133 1583. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. private leverandører av spesialisthelsetjenester innen kirurgi, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 133 1584. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. ligning av indre selskaper, besvart av finansministeren ...... 134 1585. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. momsrefusjon, besvart av finansministeren ...... 136 1586. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. ME-pasienter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 137 1587. Fra stortingsrepresentant , vedr. behandling av ME, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 138 1588. Fra stortingsrepresentant Torstein Rudihagen, vedr. tiltakspakke for å restaurere Haugøy i Vågå kommune, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 140 1589. Fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen, vedr. regelverket for store lotterier, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 142 1590. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. kvoteflyktninger, besvart av finansministeren ...... 143 1591. Fra stortingsrepresentant Ola T. Lånke, vedr. søtningsmidlet Stevia, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 144 1592. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. overvåkning av finansstrukturer, besvart av finansministeren ...... 145 1593. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. Oljefondets investeringer i to banker i Singapore, besvart av finansministeren ...... 146 Side 1594. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. økt egenkapital til SIVA til utbygging av infrastruktur i Verdal, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 148 1595. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. ny beløpsgrense for når overformynderiet overtar forvaltningen, besvart av justisministeren ...... 149 1596. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. økonomiske analyser og beregninger, besvart av finansministeren ...... 150 1597. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. forvaltningsansvaret for ordningen med frikort, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 151 1598. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. Trysilveien i Hedmark, besvart av samferdselsministeren ...... 152 1599. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. rovviltskader, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 153 1600. Fra stortingsrepresentant , vedr. kalking, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 154 1601. Fra stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen, vedr. oljevernberedskap langs kysten, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 155 1602. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. sultkatastrofen i Øst-Afrika, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 155 1603. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. sykehjemsdekning, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 156 1604. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. nedleggelse av Egersund tollsted, besvart av finansministeren ...... 157 1605. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. hurtigarbeidende komité for forenklinger for næringslivet, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 157 1606. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. trucker i baseområder med kommunal veg, besvart av samferdselsministeren ...... 158 1607. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, besvart av landbruks- og matministeren ...... 159 1608. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. standardsenkning på ferjesambandet Stavanger - Tau, besvart av samferdselsministeren ...... 159 1609. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kostnadsutvikling og kostnadsprognoser for bygging av Hardangerbrua, besvart av samferdselsministeren ...... 160 1610. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. barnevernsaken i Karasjok, besvart av justisministeren ...... 161 1611. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. godstransport på Raumabanene, besvart av samferdselsministeren ...... 161 Side 1612. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. delvis bompengefinansiering av Kvammapakken, besvart av samferdselsministeren ...... 162 1613. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. behandling av nakkeskadede, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 163 1614. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve, vedr. brevsorteringen ved Postterminalen i Ålesund, besvart av samferdselsministeren ...... 163 1615. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. frakt av atomavfall langs norskekysten, besvart av miljø- og utviklingsministeren ...... 165

Dokument nr. 15:9 (2008-2009)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 1460

Innlevert 17. august 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 27. august 2009 av fiskeri- og kystminister

Spørsmål: driftsbasen i Sandnessjøen vil ivareta beredskapen «Etter at oljevernbasen på Træna har eksistert i samlet sett og i forhold til myndighetenes bered- mange år og lokal kompetanse er oppbygd, foretas skapskrav overfor operatørene i petroleumsnærin- det nå en avvikling av basen. Samtidig øker petrole- gen. SFT og Kystverkets vurdering ble oversendt ved umsaktivitene sterkt i denne delen av Norskehavet. brev 12. juni 2008, og deres konklusjon var at "Loka- Trænas nærhet til feltene og geografiske plassering lisering av depot på Træna eller i Sandnessjøen er var i sin tid basens største fortrinn. Langesund ulyk- ikke av betydning for å ivareta SFTs krav." De på- ken har igjen satt fokus på manglende oljevern langs pekte videre at det viktigste vil være å sikre tilgjen- norskekysten. gelighet og mobilitet for beredskapsmateriell. Kan miljøvernministeren forsvare nedleggingen Oljeverndepotet på Træna, som er oljeindustriens av basen på Træna, eller vil han ta det nødvendige in- eget depot, opereres av Norsk Oljevernforening for itiativ til å berge og oppruste basen på Træna?» Operatørselskap (NOFO). NOFO har besluttet å sam- lokalisere denne funksjonen med driftsbase i Sand- Svar: nessjøen, og oljevernutstyr er nå flyttet fra Træna til Sandnessjøen. Bakgrunnen for samlokaliseringen er Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket har blant annet at moderne beredskapsskip ikke kommer ansvar for den statlige beredskapen mot akutt foru- rensning og for å samordne privat, kommunal og stat- inn til Træna på grunn av for grunt farvann. I tillegg lig beredskap i et samlet nasjonalt beredskapssystem. kan losse- og lasteoperasjoner foregå parallelt i Sand- Miljøverndepartementet og Statens forurensningstil- nessjøen. Dette begrenser mobiliseringstiden siden syn har ansvar for å stille beredskapskrav til operatø- fartøyene uansett må losse av last i Sandnessjøen for rene på norsk sokkel, blant annet gjennom vilkår i en- å kunne ta om bord oljevernutstyr. kelttillatelser. Det påligger petroleumsnæringen selv Jeg er for øvrig kjent med at NOFO nylig har inn- å sørge for at dimensjoneringen og plasseringen av gått en avtale med Træna Båtservice om å føre tilsyn beredskapsfunksjoner gir en best mulig beredskap med slepebåtflåten tilknyttet oljeindustriens olje- innenfor kravene som følger av lovverket. vernberedskap. Dette utgjør ca. 25 fertøyer som be- fylkeskommune og Træna kommune nyttes til slep av oljelenser. Oljeindustrien vil dermed har tidligere uttrykt bekymring for beredskapssitua- fortsatt benytte ressurser på Træna selv om de har sjonen i området ved en samlokalisering til Sandnes- vurdert at oljevernsystemene bør ligge i Sandnessjø- sjøen. Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystde- en. partementet ba derfor ved brev av 24. april 2008 Sta- Ansvaret for vurdering av den samlede beredska- tens forurensningstilsyn (SFT) og Kystverket å foreta pen mot akutt forurensning i området ligger under en felles vurdering av hvordan en samlokalisering til fiskeri- og kystministerens ansvarsområde. 14 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1461

Innlevert 17. august 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 26. august 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: på 8 milliarder kroner og en nedjustering av den lang- «I følge Adresseavisen den 14. august skal stats- siktige utbyttepolitikken overfor selskapet. Bakgrun- råden i et møte med TrønderEnergi ha uttalt at ”han nen for anmodningen er selskapets strategiske plan ville se Statkrafts ønske om ekspansjon på nettsiden frem til 2015. i sammenheng med forespørselen om åtte milliarder Da saken er under behandling, kan jeg ikke gå inn i frisk egenkapital fra staten. En mulighet er å gi fø- på enkeltelementer knyttet til Statkrafts strategi. ringer for hvor pengene eventuelt skal brukes.” Det jeg imidlertid kan si at er at Statkrafts kapi- Medfører dette riktighet og hvordan tenker en seg talsøknad behandles etter normale prosedyrer for at slike føringer skal gis?» denne typen saker, og at departementet som et ledd i dette selvsagt vurderer ulike elementer av Statkrafts Svar: strategi, herunder også Statkrafts engasjement på nettsiden. Dersom det blir aktuelt å foreslå endringer Da forvaltningen av det statlige eierskapet i Stat- i Statkrafts egenkapital, vil det i så fall bli fremmet kraft ligger i Nærings- og handelsdepartementet, er forslag til Stortinget om dette, hvor det også i så fall det enighet mellom miljø- og utviklingsministeren og vil bli redegjort for hvilke forutsetninger et eventuelt meg om at jeg besvarer spørsmålet. forslag bygger på. Statkraft har fremmet en anmodning til Nærings- og handelsdepartementet om et egenkapitalinnskudd

SPØRSMÅL NR. 1462

Innlevert 18. august 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 28. august 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Dette har vært gjeldende rett siden retten til videregå- «Budstikka skriver 14. august om en jente som ende opplæring ble lovfestet med virkning fra 1. au- ikke får fullført videregående skole fordi hun både er gust 1999, jf. opplæringsloven § 3-1. Det er derfor for gammel og for ung til å få skolerett. Etter de nye ikke korrekt, slik representanten Sanner legger til reglene vil en som går ut fra grunnskolen ha rett til grunn, at ungdom som går ut fra grunnskolen fra og fire år i vgs. før fylte 24 år dersom grunnskolen ble med 2005 har rett til fire år i videregående skole før fylte 24 år. avsluttet etter 2005. Eleven som står frem i Budstikka gikk ut i 2003, og droppet ut av videregående på Med virkning fra 17. juni 2005 ble opplæringslo- grunn av sykdom. Nå er hun toppmotivert, men har i ven § 3-1 tredje ledd endret slik at retten til tre års vi- følge reglene ikke skolerett. deregående opplæring for ungdom som hovedregel må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på Vil statsråden myke opp regelverket slik at det fem år (eventuelt seks) regnet fra det tidspunktet ved- ikke får slike utfall?» kommende begynner i videregående opplæring, og Svar: innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Lovendringen i 2005 gjaldt bare for elever som Ungdom som har fullført grunnskolen har etter gikk ut av grunnskolen våren 2005. Før lovendringen søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. i 2005 måtte retten normalt tas ut i løpet av fem I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid (eventuelt seks) år etter at grunnskolen var fullført. enn tre år, blir retten utvidet slik at den svarer til den Lovendringen i 2005 gjør det mulig for ungdom å opplæringstiden som er fastsatt for det aktuelle faget. kunne vente med å bruke retten til videregående opp- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 15 læring, men den må tas før fylte 24 år. Enkelte som ansvar å opplyse elevene om de mulighetene som fin- har behov for det, får dermed bedre tid til å tenke seg nes i regelverket til å søke om utsettelse eller avbrudd om og bli mer motivert med hensyn til valg av utdan- i opplæringen. Den enkelte elevs rett til nødvendig ningsprogram. Men også etter gjeldende rett vil ut- rådgivning fremgår av kapittel 22 i forskrift til opp- taksrammen for retten være brukt opp etter fem læringsloven. Fylkeskommunen plikter dessuten (eventuelt seks) år når en elev starter i videregående gjennom oppfølgingstjenesten å ta kontakt med all opplæring umiddelbart etter grunnskolen. Uttaks- ungdom som avbryter opplæringen, og skal blant an- rammen for retten har for øvrig vært uendret siden 1. net sørge for at vedkommende får tilbud om veiled- august 2000, da den ble utvidet fra fire til fem år for ning, jf. opplæringsloven § 3-6 og kapittel 13 i for- opplæring i skole, og fra fem til seks år for opplæring skriften. i bedrift. Jeg viser også til at en elev som etter fullført Vg1 Det fremgår også av opplæringsloven § 3-1 tredje foretar omvalg til et annet utdanningsprogram er ga- ledd at fylkeskommunen kan gi en elev utsettelse el- rantert ett ekstra år i videregående opplæring, og at ler avbrudd i opplæringen uten av retten tar slutt. Be- elever med rett til spesialundervisning har rett til inn- stemmelsen åpner altså for at opplæringsretten kan til to år ekstra dersom eleven på grunnlag av sakkyn- utsettes utover den tidsrammen på fem (eventuelt seks) år som lovteksten hjemler. Avgjørelsen vil bero dig vurdering trenger mer opplæring for å nå opplæ- på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. ringsmålene. Formuleringen ”normalt” i lovteksten viser også at Dette viser etter min mening at gjeldende be- fylkeskommunen kan gi unntak fra bestemmelsen ut stemmelser gir ungdom relativt stor grad av fleksibi- fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Opplæ- litet for uttak av retten til videregående opplæring. ringsloven er altså ikke til hinder for at fylkeskom- Det er ikke regelverket som er til hinder for dette i munen kan gi en ungdom mulighet til å fullføre et nevnte sak. Dersom det i særskilte tilfelle er aktuelt opplæringsløp selv om vedkommende av ulike årsa- med ytterligere unntak enn det opplæringsloven åp- ker har brukt opp de lovfestede rettighetene. Det gjel- ner for, kan også fylkeskommunen tilby opplæring der også i det nevnte tilfellet hvor det er fylkeskom- selv om de formelle vilkårene mangler. Jeg finner munen som treffer avgjørelsen. derfor ikke grunnlag for å endre regelverket på dette Jeg vil understreke at det er fylkeskommunens området, på nåværende tidspunkt.

SPØRSMÅL NR. 1463

Innlevert 18. august 2009 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 24. august 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: pasientene kan ha tillit til avgjørelsen. Samtidig er «Hva vil statsråden gjøre for å sikre en uavhengig det viktig at den norske helsetjenesten støtter seg på second opinion av behandlingsmulighetene for barn utenlandske fagmiljø, dersom disse har ny eller bedre med Absent Pulmonary Valve Syndrom, og andre kunnskap om behandlingsmuligheter. pasienter som ønsker en ny vurdering?» Svar: BEGRUNNELSE: Jeg er kjent med at dette er en krevende og van- Foreldre til barn med Absent Pulmonary Valve skelig sak, særlig fordi den handler om medisinsk be- Syndrom mener at de ikke har fått et godt nok be- handling av et lite barn. handlingstilbud i Norge, og har ønsket at barnet skal Pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd angir vil- få en vurdering ved et sykehus i Boston. kårene for når en pasient har rett til behandling i ut- Det er viktig at pasienter får en reell mulighet for landet. Det stilles blant annet krav til tilstandens al- en ny vurdering av behandlingsmuligheter, en såkalt vorlighetsgrad, forventet nytte av behandlingen, at second opinion. Vurderingen bør gjøres av andre fag- kostnaden ved behandlingen må stå i rimelig forhold miljø enn de som vurderte saken opprinnelig, slik at til behandlingens nytteeffekt, og at det ikke finnes et 16 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 tilpasset medisinsk behandlingstilbud i Norge. Den Departementet kan ikke gripe inn i, eller ta stil- faglige vurdering i det enkelte tilfellet om det forelig- ling til faglige vurderinger som et sykehus/regionalt ger rett til behandling i utlandet og eventuelt hvor helseforetak gjør i behandlingen av enkeltsaker. lenge behandling/oppfølgning skal foregå, er det re- De fleste beslutninger om behandlingstilbud tas i gionale helseforetakets ansvar. enighet mellom pasient/pårørende og sykehuset. Det Klager på avgjørelser på søknader om behand- oppstår imidlertid fra tid til annen uenighet. Det er da ling i utlandet kan påklages til en egen klagenemnd viktig med en god dialog mellom pasienten/pårøren- for behandling i utlandet. Nemndas vedtak er endeli- de og helsetjenesten for å sikre at beslutningene tas i ge, men kan bringes inn for domstolene på vanlig må- felles forståelse og på et godt faglig og etisk grunn- te. lag. Selv om pasienter ikke har et lovfestet krav på å Etter pasientrettighetsloven § 2-3, jf § 2-2, er ret- bli henvist til fornyet vurdering i utlandet, er dette ten til fornyet vurdering (second opinion) begrenset ikke til hinder for at regionale helseforetak etter en til pasienter som henvises til offentlige sykehus, her- konkret vurdering og i kraft av sitt ”sørge for”-ansvar under offentlig spesialistpoliklinikk. Retten omfatter kan velge å akseptere at en pasient blir henvist til ut- ikke henvisning til helsetjeneste i utlandet. Dette landet for foretakets regning. fremgår av forarbeidene til pasientrettighetsloven, jf Ot. prp. nr 12 (1998-99) kap 4.5.

SPØRSMÅL NR. 1464

Innlevert 18. august 2009 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad Besvart 25. august 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: Svar: «Runde Miljøsenter har tatt flere initiativ inn mot I stortingsmeldingen om forvaltningsplan for Regjeringa for å få sentrale retningslinje for hva som Norskehavet framgår det at regjeringen vil gjennom- skal skje når fugler bader i olje etter ulike katastrofer, føre en vurdering/evaluering av erfaringer med reha- og om en vil opprette et nasjonalt senter for sjøfugl, bilitering av oljeskadet sjøfugl og vurdere behov for uten å få positivt svar. videre oppfølging av dette temaet i forhold til bestan- Vil Regjeringa opprette et nasjonalt senter for der og dyrevelferdshensyn. sjøfugl ved Runde Miljøsenter og få sentrale ret- Fiskeri- og kystdepartementet har det overordna ningslinjer?» ansvaret for statens beredskap mot akutt forurens- ning. Kystverket er delegert ansvar for drift og utvik- BEGRUNNELSE: ling av statens operative beredskap på dette området. Overordnet ansvaret for oljeskadd sjøfugl og annet En rekke steder langs kysten har det skjedd ulyk- vilt er i tilfeller med akutt forurensning tillagt Miljø- ker med oljesøl i sjøen og store mengder sjøfugl har verndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning blitt rammet. Nå sist den store katastrofen etter skips- og Mattilsynet er delegert ansvar for å fatte avgjørel- forliset utenfor Langesund. Det å vite hvordan en se om tiltak. skal håndtere katastrofer i forkant er mye bedre enn å I forbindelse med grunnstøtingen av lasteskipet diskutere i etterkant hva man skulle ha gjort. Runde MV Full City ved Langsund, ga Direktoratet for na- Miljøsenter sitter på en betydelig kompetanse på det- turforvaltning den 2. august 2009 tillatelse til at en te området, de har etterlyst sentrale retningslinjer om sammenslutning av organisasjoner kan fange inn ol- hva en skal gjøre når katastrofene skjer og understre- jeskadet fugl for å vaske dem. Som oppfølging av ket behovet for et nasjonalt senter for sjøfugl lenge dette ble det den 10. august 2009 gjennomført et møte før den siste katastrofen - men har ikke nådd igjen- med aktuelle organisasjoner i Miljøverndepartemen- nom med statlige myndigheter. tet, som gjennomgikk status for rehabiliteringsopera- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 17 sjonen og drøftet framtidig beredskap for rehabilite- Det er for tidlig å si hvordan den framtidige be- ring av oljeskadet vilt. redskapen for rehabilitering av oljeskadet sjøfugl vil Miljø- og utviklingsministeren starter nå arbeidet bli organisert. Blant annet skal det foretas en grundig med å vurdere hvordan rehabilitering av oljeskadet evaluering og rapportering av den pågående opera- sjøfugl kan inngå i beredskapen ved framtidige olje- sjonen i Langesund med hensyn til forhold som kan søl. Det settes i den sammenheng stor pris på de ini- ha betydning. tiativ som er kommet fra Runde Miljøsenter.

SPØRSMÅL NR. 1465

Innlevert 18. august 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 24. august 2009 av landbruks- og matminister

Spørsmål: konkrete forholdene. Jeg har i den forbindelse i møte «Det har oppstått en strid, mellom Saarivourna med ordfører gitt klart uttrykk for at jeg støtter kom- sameby og Bardu kommune ang. at representanter fra munen i en slik oppfølging, og som i siste omgang samebyen har ført opp ulovlige hytter i området uten kan føre til riving av hyttene. tillatelse fra kommunen. Området er mye brukt av sa- Jeg vil også understreke at Reindriftsforvaltnin- mer i forbindelse med norsk/svensk reindrift. Kom- gen løpende har et ansvar for å overvåke at reindrift mune må nå bruke mange ressurser på å opprette lov – både norsk og svensk – skjer etter gjeldende lover og orden i området og kan også risikere å bruke bety- og bestemmelser, og at forvaltningen også har et an- delige summer på juridisk bistand. svar for å følge opp eventuelle ulovlige forhold Vil statsråden sørge for at Bardu kommune får innenfor reinbeiteområdene. dekket alle sine utgifter i denne saken siden årsaken For øvrig kan jeg nevne at også det framforhand- er norsk/svensk reindrift?» lede forslaget til ny konvensjon mellom Norge og Sverige som nå foreligger, forutsetter at bygging av Svar: gjeterhytter skjer etter de bestemmelser som gjelder Innledningsvis vil jeg gi uttrykk for at jeg ser al- på norsk side. vorlig på den hyttebyggingen ved Altevatn som sven- Når det gjelder kostnader, kan det i tilfeller der en ske reindriftssamer har foretatt. kommune er påført ekstraordinære utgifter vurderes Svenske reindriftssamer har rett til å utøve rein- skjønnsmidler. Kommunal- og regionaldepartemen- drift i nærmere angitte områder på norsk side. I dette tet fordeler årlig en del av rammetilskuddet etter ligger også en adgang til å føre opp nødvendige gje- skjønn. terhytter. Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere kom- Men, slik oppføring av gjeterhytter må skje i hen- muner og fylkeskommuner for spesielle lokale for- hold til gjeldende norske bestemmelser vedrørende hold som ikke fanges opp i den faste delen av inn- svensk reinbeiting i Norge, og som er de samme som tektssystemet. Kommunal- og regionaldepartementet for norske reindriftsutøvere. Eventuell oppføring av fastsetter årlig rammene på fylkesnivå som fylkes- hytter må naturligvis skje innenfor de områder i Nor- mennene fordeler videre på enkeltkommuner, etter ge der svensk reinbeiting er tillatt, og før oppføring kan skje må det være gitt tillatelse fra norske myndig- retningslinjer gitt av departementet. Fylkesmennene heter på basis av søknad. kan ved fordelingen holde tilbake skjønnsmidler til Det kan ikke være tvil om at svenske reindriftssa- senere fordeling gjennom budsjettåret. mer i dette tilfellet har oppført hytter uten forutgåen- Dersom en kommune blir påført ekstraordinære de søknad, som derfor har skjedd uten tillatelse fra utgifter, kan fylkesmannen vurdere om det er grunn- norske myndigheter. Noen hytter er oppført utenfor lag for å gi skjønnsmidler. Også Kommunal- og regi- det området som gir rett til svensk reinbeiting. Noen onaldepartementet holder igjen skjønnsmidler som hytter er oppført innenfor regulert område til fritids- kan benyttes ved ekstraordinære hendelser som inn- bebyggelse. Slik hyttebygging er derfor selvfølgelig treffer i løpet av budsjettåret. Praksis er da at den ak- å anse som ulovlig. tuelle kommunen kan søke departementet om midler Det er nødvendig at kommunen følger opp disse via fylkesmannen. 18 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1466

Innlevert 18. august 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 25. august 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: lands og i eksportmarkedene. Jeg har en dialog med «Situasjon innen fiskerinæringen er alvorlig. Eksportutvalget for fisk mht innretningen av den økte Spesielt innenfor saltfisknæringen er situasjon svært markedsføringsaktiviteten, både på kort og lang sikt. alvorlig med fulle lager, lav etterspørsel etter fisk, Bl.a. er det viktig å øke kampanjevirksomheten i samt lave priser. Av denne grunn har næringen bedt kjernemarkedene i forbindelse med det kommende om flere tiltak fra myndigheten for å få tømt sine salt- julesalget. fisklager bl.a. økt markedsføring i utlandet og mulig- Fra forskjellig hold er det foreslått ulike tiltak ret- heter for rente og avdragsfrie likviditetslån. tet mot fiskeindustrien. Enkelte av disse er ikke for- Hvilke tiltak vil statsråden komme med for å av- enlig med Norges forpliktelser basert på det interna- hjelpe situasjon for fiskeindustrien og saltfisknærin- sjonale regimet om statsstøtte til næringslivet. gen?» Samtidig ser regjeringen at de likviditetsutfor- dringene som fiskeindustrien innenfor torskesekto- Svar: ren står overfor er så alvorlige at det er betydelig fare La meg innledningsvis få understreke at store de- for at torskefisket i 2010 ikke vil kunne gjennomfø- ler av norsk fiskeri- og havbruksnæring faktisk går res på en god måte. Dette vil i så fall ha alvorlige godt. Det blir rapportert om en god markedsutvikling samfunnsøkonomisk konsekvenser og det vil ramme for bl.a. oppdrettslaks, pelagisk fisk og klippfisk. fiskere, industrien og de kystsamfunnene som er av- Samtidig vet vi at prisfallet innenfor hvitfisksek- hengig av torskefisket. toren har vært betydelig, særlig for torsk. Vi får nå Regjeringen ønsker å bidra til å håndtere likvidi- signaler som kan tyde på at prisfallet har flatet ut, tetsutfordringen som mange fiskeindustribedrifter men prisnivået er fortsatt lavt, særlig for saltfisk. står overfor, og har derfor besluttet at det raskt skal Enkelte fiskeindustribedrifter har enten realisert, fremmes et forslag for Stortinget om en ny likvidi- eller vil komme til å realisere, til dels betydelige tap, tetslåneordning for fiskeindustrien med en låneram- noe som kan føre til vesentlig redusert egenkapital og me på i alt 250 millioner kroner gjennom Innovasjon tap av driftskreditt. I en slik situasjon er bankene er Norge. restriktive med å bidra med ytterligere driftskreditt. I tillegg vil det fremmes forslag om å justere mål- Vansker i mottaksapparatet kan lett forplante seg gruppen til den eksisterende garantirammen for til andre ledd i næringen. Slike ringvirkninger vil driftskreditt for fiskerinæringen på 97,5 millioner være særlig bekymringsfulle for de mange lokalsam- kroner slik at denne kan tilbys fiskeindustrien innen- funn langs kysten som er tuftet på virksomhet og ver- for hele torskesektoren. diskaping fra høsting og bearbeiding av fiskeressur- Samtidig kan ikke regjeringen gå inn og kompen- sene. sere for tapene industrien har hatt. Det vil fortsatt Regjeringen har hatt, og vil fortsatt ha, en nær og være nødvendig å stille krav til kredittverdighet. fortløpende dialog med næringen mht hvilke virke- Bankene må fortsatt bidra og ta deler av den økte ri- midler det er eller vil være behov for. Siden i fjor høst sikoen for at Innovasjon Norge skal kunne innvilge har regjeringen fremmet en rekke tiltak for å bedre si- lån eller garantier. tuasjonen for norsk næringsliv. Foruten generelle Regjeringen vil, som jeg har vist til, følge utvik- næringsrettede tiltak er det fremmet flere tiltak direk- lingen nøye i tiden fremover. Jeg får fortløpende inn- te rettet mot fiskerinæringen. spill fra enkeltaktører og næringsorganisasjoner. Jeg Ekstrabevilgningene bl.a. til økt føringstilskudd har også oppnevnte en ekstern rådgivende ekspert- og mottaksstasjoner har fungert som forutsatt. De gruppe bestående av representanter fra næringen, statlige ekstraordinære midlene til markedstiltak for forskningen, virkemiddelapparatet, samt bank- og fi- torsk har, sammen med økte bidrag fra næringen nansmiljøer. Denne gruppen har hittil hatt tre møter, selv, gitt økt etterspørsel etter norsk torsk både innen- senest den 11. august i år. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 19

SPØRSMÅL NR. 1467

Innlevert 19. august 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 2. september 2009 av samferdselsminister

Spørsmål: som et viktig grunnlag ved planlegging og priorite- «Vil statsråden ta initiativ til at det innføres stan- ringen av vedlikeholdet av vegdekker. dardkrav til vegdekke og utnyttet trafikkmessig ka- Jeg vil i tillegg peke på at denne regjeringen har pasitet på norske veier - og at jevnlige målinger av økt bevilgningene til drift og vedlikehold av vegnet- graden av oppfylling av slike standarder gjennomfø- tet betydelig. De siste fire årene er det bevilget til res og offentliggjøres?» sammen 30,6 mrd. kr til post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksvegnettet med mer. Dette er 2,7 mrd. kr mer enn det som ble bevilget under Bon- Svar: devik II regjeringen. Dessuten er det i NTP 2010- Vedrørende standardkrav til vegdekke: 2019 lagt til grunn en ramme på post 23 på 57,7 mrd. kr i perioden 2010-2019 til det framtidige riksvegnet- Statens vegvesen planlegger drift og vedlikehold tet. Dette er en årlig økning på nær 1,2 mrd. kr sam- av riksvegnettet i forhold til håndbok 111, Standard menlignet med NTP 2006-2015. Dette viser at denne for drift og vedlikehold. Standarden beskriver grunn- regjeringen prioriterer vedlikehold av vegnettet høyt. laget for drift og vedlikehold av riksvegene gjennom funksjonskrav, samt konkretiserer nivået for innsat- Vedrørende standardkrav til utnyttet trafikkmessig sen gjennom krav til tilstand og/eller krav til tiltak. kapasitet: Standardkravene angir de nivåer som samfunnet er tjent med. Standard for drift og vedlikehold omfatter Jeg tolker spørsmålet slik at det er snakk om i også vegdekker. For fylkesveger og kommunale ve- hvilken grad det foretas trafikktellinger som gir over- ger er det den enkelte fylkeskommune og kommune sikt over trafikkbildet på den enkelte veg. Statens som fastsetter eventuell vedlikeholdsstandard. vegvesen har 350 faste tellepunkt fordelt på det stat- Statens vegvesen foretar årlige målinger av dek- lige og fylkeskommunale vegnettet. I disse punktene ketilstand (spor og jevnhet) på hele riksvegnettet foretas døgnkontinuerlig trafikktellinger. Basert på samt store deler av fylkesvegnettet. Målingene utfø- dette datagrunnlaget beregnes det en rekke paramete- res etter at sesongen for dekkelegging er avsluttet, og re, bl.a. årsdøgntrafikk (ÅDT) og en vegtrafikkin- måleresultatene angir i hvilken grad standardkravene deks som gir et godt bilde av utviklingen i trafikkar- til spor og jevnhet er oppfylt. Resultater av målinge- beidet i forhold til foregående år. Resultatene offent- ne lagres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og inngår liggjøres på Statens vegvesens nettsider.

SPØRSMÅL NR. 1468

Innlevert 19. august 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 27. august 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Eldre bilfører har mulighet til årlig fornyelse av Førerkort er i vår tid blitt en del av allmennutdan- førerkort. Ved fremleggelse av tilfredsstillende lege- nelse, arbeidskvalifisering og for mobilitet. Kostna- attest kreves utstedelse av nytt førerkort til en pris på den ved utstedelse av førerkort bør reflektere dette og ca. kr. 1000. derfor settes lavt. Både for unge som tar førerkort for Vil statsråden vurdere om prisen på utstedelse av første gang og for eldre som må fornye førerkort årlig førerkort kan reduseres for eldre bilførere spesielt og kan dagens kostnad for utstedelse av selve forslaget for alle generelt?» virke urimelig høyt. Jeg håper derfor statsråden vil ta initiativ til at prisen blir satt ned. 20 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Svar: Samtlige gebyrer innen vegvesenets ansvarsom- I dag utstedes førerkort i de lette førerkortklasse- råde er nylig gjennomgått i samarbeid med Finansde- ne med livsvarig gyldighet, angitt til innehaverens partementet for å sikre at disse er kostnadsriktige, 100-årsdag. Føreretten er imidlertid etter fylte 70 år dvs. at de er i samsvar med faktiske påløpte kostna- avhengig av at det også medbringes gyldig legeattest der. Prisen for utstedelse av førerkort er ut fra dette under kjøring. Slik legeattest kan utstedes for en pe- fastsatt til 200 kroner. Det foreligger ikke planer om riode på ett til fem år, avhengig av innehaverens hel- å redusere størrelsen på dette gebyret. setilstand, og førerkortet må fornyes i samsvar med denne gyldighetsperioden.

SPØRSMÅL NR. 1469

Innlevert 19. august 2009 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 1. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister

Spørsmål: dertegnede mener tiden er inne for å se muligheter og «Foreningen Fattignorge har utviklet "gjeldstele- ikke begrensninger, derfor håper jeg at statsråden fonen" som er et gratis lavterskeltilbud til alle som sørger for å ta tak i saken og sikre nødvendig pro- sliter med økonomien. Tilbudet er omtrent nøkkelfer- sjektstøtte slik at man kan komme i gang. dig men Nav har gitt avslag på prosjektstøtte, hoved- Tilbudet er som nevnt et lavterskeltilbud som saklig fordi tilbudet bør være offentlig. Avslaget lig- ennå ikke finnes her i landet. Tjenesten skal, i følge ger nå hos AID for endelig avgjørelse. Et lignende til- foreningen, etter hvert bli kreditorfinansiert slik de bud har vært drevet i fire land i 15 år, deriblant Eng- tilfellet er i de andre landende. Det vil si at man tren- land, med stor suksess. ger offentlig støtte kun i en oppstartsperiode. Med Vil statsråden sørge for å imøtekomme Fattignor- andre ord, er det nå utformet et profesjonelt, kvali- ges søknad om prosjektstøtte, slik at tilbudet kan tetssikret og ikke minst gratis tilbud til alle, som bare iverksettes snarest?» venter på å bli tatt i bruk. Fattignorge har lokaler, arbeidsplasser til 10 tele- BEGRUNNELSE: fonoperatører og tre kontor til saksbehandlere som skal jobbe med gjeld og kreditorer. Foreningen Fattignorge har utviklet "gjeldstele- Foreningen i juni og juli foretatt en undersøkelse fonen" som er et gratis lavterskeltilbud til alle som i kommunene som er ganske så entydig. 58 pst av sliter med økonomien. Tilbudet er omtrent nøkkelfer- kommunene svarte. Nøkkeltallene er som følger: dig men har fått avslag på prosjektstøtte, hovedsaklig fordi slike tilbud bør være offentlige, men også fordi – 77 % av kommunene sier klart ja til et gratis, kva- det ikke er penger på budsjettet. Avslaget ligger nå litetssikret tilbud. hos AID for endelig avgjørelse. Paradokset er at dette – 35 % av kommunene opplever ventetid- og saks- er en lovpålagt tjeneste, men det offentlige ikke har behandlingstiden utilfredsstillende. et adekvat tilbud. Ferske tall fra England viser at of- fentlig gjeldsrådgivning koster fire ganger så mye – 62 % av kommunene har ikke tilstrekkelig resur- som ikke-offentlig. Man står nå i fare for at man vel- ser til gjeldsarbeidet. ger bort det ikke-offentlige initiativ med resultat at – 78 % av kommunene har opplevd økt pågang i mange med store gjeldsproblemer trolig forblir i 2009. gjeldsfellen fremfor en hverdag med kontroll over – 22 % av kommunene benytter eksterne tjenester egen økonomi og som gjør dem i stand til å bli et vel- ved behov. fungerende samfunnsmedlem. Svar: Et lignende tilbud har vært drevet i fire land i 15 år med stor suksess. Foreningen Fattignorge er i Foreningen Fattignorge har søkt Arbeids- og vel- stand til å starte opp umiddelbart her hjemme. Syste- ferdsdirektoratet om tilskudd til prosjektet Gjeldste- met er også på vei inn i Australia og Syd-Afrika. Un- lefonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt av- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 21 slag på søknaden i brev av 3. juli 2009. Jeg kan opp- lig forvaltning av enkeltpersoners økonomi, samt en lyse om at jeg vil be direktoratet om å øke tilskuddet veileder om økonomi og gjeld. Arbeids- og velferds- til Fattignorge med 200 000 kroner for å støtte foren- direktoratet arrangerer årlig en nasjonal konferanse ingens arbeid med oppfølging av personer med på feltet, ”Penger til besvær”. Det er gitt tilskudd til gjeldsproblemer. flere interkommunale prosjekter i små kommuner for Generelt kan jeg opplyse om at i henhold til sosi- å bidra til utvikling av tjenesten. For å spre informa- altjenesteloven § 4-1 har alle rett på opplysning, råd sjon om tjenesten er det opprettet en egen nettside for og veiledning fra sosialtjenesten som kan løse eller økonomi og gjeld med relevante lenker. forebygge sosiale problemer. Alle kommuner skal ha Arbeids- og velferdsdirektoratet har på oppdrag et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til per- fra departementet utredet oppretting av et grønt num- soner med økonomiske problemer. Tilbudet om øko- mer til en veiledningstjeneste for økonomi og gjeld. nomisk rådgivning er i de fleste kommunene lagt til Jeg kan opplyse om at direktoratet er i tett dialog med NAV-kontoret. Mange kommuner har egne gjelds- NAV kundesenter Nordland om etablering og drift av rådgivere. en slik telefontjeneste med sikte på oppstart i løpet av Siden 2004 har Sosial- og helsedirektoratet og se- andre halvår i 2009. Det legges opp til at telefonen nere Arbeids- og velferdsdirektoratet, i nært samar- beid med fylkesmennene, trappet opp arbeidet med å skal betjenes av personer med tverrfaglig kompetan- legge til rette for utviklingen av økonomisk rådgiv- se, herunder sosialfaglig, juridisk og økonomifaglig ning i kommunene. Formålet er å bedre informasjon kompetanse, i tillegg til å ha god forvaltningskunn- og bevissthet om den økonomiske rådgivningen og skap. Arbeids- og velferdsdirektoratet har et bredt sikre best mulig kvalitet på den økonomiske rådgiv- nettverk av samarbeidspartnere i arbeidet med råd- ningen ved å øke kompetansen i kommunen. givningstelefonen, blant annet representanter for lan- For å heve kompetansen er det blant annet utvi- dets fylkesmenn, Namsfogden i , Høgskolen i klet et landsdekkende tredelt kompetanseløp om øko- Lillehammer og Gjeldsoffer-Alliansen. Arbeidet nomi og gjeld rettet mot ansatte i kommunene og ved med å etablere en landsdekkende telefonrådgivnings- NAV-kontor. Kursene er delt inn i grunnkurs, videre- tjeneste er et av flere tiltak for å bedre tilgjengelighet, gående kurs og oppfølgingskurs. Formålet er å heve kvalitet og kompetanse i økonomi- og gjeldsrådgiv- det faglige nivået på fagområdet. Det er utarbeidet ningstilbudet til personer med økonomiske proble- landsdekkende veiledningsrutiner for frivillig offent- mer.

SPØRSMÅL NR. 1470

Innlevert 19. august 2009 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 27. august 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: opprettelse av flyktningemottak er sentralstyrt og at «Kan statsråden rettferdiggjøre at opprettelse av det er ingenting lokale politikere kan gjøre. flyktningemottak er styrt av sentrale politikere og Både Nes FrP og Høyre skrev til kommunen og UDI og at det er ingenting lokalbefolkningen og lo- krevde konsekvensutredning samt politisk behand- kale politikere kan gjøre for å påvirke dette?» ling av tiltaket, men fikk avslag. Det er forøvrig et stort engasjement hos lokalbefolkningen. Selve pro- BEGRUNNELSE: sessen provoserer også fordi saken skal tvinges igjen- I begynnelsen av juni i år får noen naboer av Sol- nom i rekordfart. UDI sier at om kommunen krever haug, et nedlagt sykehjem i Nes kommune, vite at konsekvensutredning så tar det for lang tid for dem. Hero Norge AS har levert anbud til UDI på drift av et Ordføreren henviser kun til hva UDI bestemmer og flyktningemottak for enslige asylsøkere og at det han ikke er villig til å høre på lokalbefolkningen som planlegges åpnet allerede 15. august. Ordføreren i ønsker å få vite mer om hva opprettelse av et flykt- Nes kommune blir kontaktet og et informasjonsmøte ningemottak vil bety for dem og kommunen. De rea- blir holdt 16. juni hvor både UDI, Hero Norge AS og gerer også på at Nes kommune selv ikke kan få be- ordføreren er til stede. På møtet blir det opplyst at stemme om man ønsker et mottak eller ikke. 22 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Kort oppsummert kan man si at engasjementet blering av asylmottak, og at kommunene skal motta går på hvordan man opplever at UDI og sentrale po- god informasjon i forkant av etableringen. Dette har litikere overkjører lokaldemokratiet. jeg understreket overfor UDI, og UDI har i tråd med dette endret sin praksis for kontakt med vertskommu- Svar: ner. Både UDI og de som driver mottakene ønsker en Vår tilslutning til internasjonale konvensjoner god dialog og et godt samarbeid med vertskommune- (flyktningkonvensjonen og EMK) innebærer at vi er ne. I gjeldende konkurransegrunnlag for drift av stat- forpliktet til å vurdere asylsøknaden til alle som kom- lige mottak forutsetter UDI at tilbyder på et tidligst mer til Norge og søker asyl her. En asylsøker har en mulig tidspunkt oppretter kontakt med vertskommu- lovfestet rett til et tilbud om innkvartering mens asyl- nen og gir kommunen informasjon som er relevant i søknaden er til behandling. Det er en nasjonal oppga- forbindelse med en eventuell etablering. I tildelings- ve å gi et innkvarteringstilbud til alle asylsøkere, men kriteriene for valg av tilbud er tilbyders dokumenta- jeg legger stor vekt på at denne oppgaven må løses i sjon av planlagt/avtalt samarbeid med vertskommu- samarbeid med lokale krefter. UDI har det operative nene satt opp som ett av kriteriene. ansvaret for at det er et tilstrekkelig innkvarteringstil- Jeg vil avslutningsvis vise til at staten og KS inn- bud innenfor de rammer og retningslinjer som er satt gikk en ny avtale 3.april 2009 om bosetting av flykt- av Stortinget og Arbeids- og inkluderingsdeparte- ninger i kommunen, og om etablering og nedlegging mentet. Etablering og drift av statlig mottak for asyl- av mottak av omsorgssentre. Der forplikter partene søkere er underlagt regelverket for offentlige anskaf- seg til å samarbeide for å tilpasse kapasiteten i asyl- felser. Det betyr at driftsavtalene skal konkurranseut- mottakene til det nasjonale behovet. Staten ved UDI settes. Dette har bidratt til større åpenhet og lavere er avhengig av at norske kommuner tar sin del av an- driftsutgifter. svaret for at Norges internasjonale forpliktelser over- Jeg er opptatt av at det må være et godt samarbeid holdes. mellom UDI, driftsoperatør og kommunene ved eta-

SPØRSMÅL NR. 1471

Innlevert 19. august 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 27. august 2009 av finansminister

Spørsmål: rasjonskostnadene" selv om jeg vet jeg har spart sam- «Er statsråden enig i at det er svært urimelig at en funnet for mange millioner ved at jeg er i arbeid og person som selv dekker utgiftene til en meget kostbar ikke uføretrygdet". Kvinnen førte istedenfor opp operasjon og som gjennom operasjonen blir 100 % operasjonskostnadene på selvangivelsen for 2008 un- arbeidsfør, ikke skal kunne få godkjent kostnadene til der posten om "særfradrag for ekstra store sykdoms- operasjonen som "særfradrag for usedvanlig store utgifter". Kravet om "særfradrag" ble videresendt til sykdomsutgifter", og hvis statsråden er enig, hva vil Fylkesmannen i Hordaland for avgjørelse. Fylkes- hun gjøre for at dette kan utgiftføres i selvangivelsen mannen avslo søknaden om fradrag fordi det hevdes under posten "særfradrag"?» fra Fylkesmannen at den gjennomførte operasjonen ikke kan anses som "faglig forsvarlig". Det betyr at BEGRUNNELSE: den vellykkete operasjonen som kvinnen har fått ut- ført, og som har brakt henne fra uførhet til arbeidsfør- Jeg har blitt kontaktet av en kvinne som har fått het ikke er faglig forsvarlig. Dette til tross for at den- utført en vellykket skiveproteseoperasjon ved et pri- ne type operasjoner også utføres ved norske sykehus vat sykehus i juni 08. Hun ble ikke tilbudt den samme drevet av det offentlige. operasjonen ved noe offentlig sykehus. Allerede etter 3 måneder var hun tilbake i 50 % stilling. Siden mars Svar: 09 har kvinnen vært tilbake i full stilling. Hun har selv betalt for operasjonen og har som hun sier "for For at kostnader ved behandling i institusjon eller så vidt slått meg til ro med at jeg ikke får dekket ope- hos privatpraktiserende helsepersonell i utlandet skal Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 23 gi rett til særfradrag for usedvanlig store kostnader aktuelle behandlingen kan anses for å være fullt for- ved sykdom, er det et vilkår at tilsvarende behandling svarlig etter en helsefaglig vurdering. At også be- ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen. Videre er handling som vurderes som helsefaglig uforsvarlig i det krav om at helsemyndighetene vurderer det opp- visse tilfelle kan gi positive resultater for enkelte pa- søkte helsetilbudet som faglig forsvarlig. Dersom sienter, endrer ikke dette. disse betingelsene er oppfylt, gis særfradrag etter Skattyteren kan kreve at fylkesmannen tar stil- skatteloven § 6-83 annet ledd. ling om det oppsøkte behandlingstilbudet er faglig Det vil være uheldig å stimulere skattyterne skat- forsvarlig. Fylkesmannens vedtak kan påklages til temessig til å betale for og undergi seg medisinsk be- Helsedirektoratet. Helsemyndighetenes/fylkesman- handling som ikke var ansett som fullt forsvarlig. nens avgjørelse er bindende for ligningsmyndighete- Særfradraget er derfor begrenset til tilfelle hvor den ne.

SPØRSMÅL NR. 1472

Innlevert 19. august 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 27. august 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: messig forstand. Et enstemmig planutvalg, kommu- «Kjøpesenterforskriften ble innført i 2008. Den nestyre og regionråd ønsker utbyggingen, men allike- skulle ikke stoppe etablering av kjøpesenter i sentrale vel stoppes dette av Fylkesmannen. Det framstår som deler av byer og regionssentra, men erfaringene viser utidig innblanding i lokaldemokratiet og forskriften at det er nettopp det den gjør. I Kongsvinger stoppes blir brukt til å stoppe en utvikling som statsråden i utvikling av byen og resultatet er økende handelslek- DN den 8. juli 2008 uttrykte at "det vil derfor være kasje, økte reisedistanser og stopp i utviklingen av fullt mulig å etablere kjøpesentra som er større enn nye arbeidsplasser. 3000 kvm så lenge de ligger sentralt med god kollek- tivbetjening." Det er ikke første gang statsråden gir Innser statsråden at forskriften brukes til å stoppe uttrykk for at intensjonene i det han gjør er noe annet regionale sentra fra en naturlig utvikling, vil han gi enn det som blir realiteten. dispensasjon i dette tilfellet, eller i beste fall fjerne Eksemplet fra Langeland er ikke enestående i forskriften?» Hedmark. Over hele fylket opplever man at Fylkes- mannen bruker forskriften til å overkjøre lokaldemo- BEGRUNNELSE: kratiet og til å stoppe sentrumsnær utvikling. Kongsvinger er regionsenter sør i Hedmark og er På Kongsvinger snakker man om en etablering hardt rammet av finanskrisen. En rekke eksportorien- som er beregnet å skulle gi en kundetilstrømning på terte industribedrifter har måttet redusere aktiviteten 1000 nye kunder pr dag. Beregningene tilsier at 365 eller stoppe produksjonen helt. Byen og regionen av disse ellers reiser til Charlottenberg og Eda, resten trenger nye arbeidsplasser. Kongsvinger som han- til Oslo/Romerike. Der er det for øyeblikket "bonan- delssenter er i sterk konkurranse både med Sverige, za", sterk vekst og økning i handelen. 4 av 5 kunder der det satses stort på nordmenn og handel i Eda, og anslås å være norske og svært mange av dem passerer med Oslo/Romerike. Handelslekkasjen er stor. eller kommer fra Kongsvinger-distriktet. Den eksis- Det har i lengre tid vært planer om å utvikle en el- terende handelslekkasjen til Sverige, som man ved dre industrieiendom på området Langeland til han- etableringen av Coop Extra vil demme opp for, er del. Langeland er for menigmann en del av sentrum alene beregnet til å forårsake 2,6 mill. ekstra kjørte og inneholder allerede en rekke handelsbedrifter og kilometer pr år! Legger man til turene til Oslo/Rome- omkranses av boligområder og fritidsaktiviteter. Til- rike vil man ved en etablering redusere dagens trans- gjengeligheten både til fots, sykkel og med offentlig portarbeid med godt over 5 mill. unødvendig kjørte kommunikasjon er på linje med andre sentrumsarea- kilometer pr. år. CO2-regnskapet er i dag tilsvarende ler i Kongsvinger. Det er COOP Extra som ønsker å negativt. etablere seg og dette ville skape mange arbeidsplas- Den aktuelle industrieiendommen ligger sentralt ser og bli et trekkplaster for Kongsvinger i handels- plassert, den er i forfall og den må finne ny, tidsmes- 24 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 sig bruk for ikke å gi et negativt preg på et område ger-samfunnet. Ved avgjørelsen vil jeg som vanlig som ellers har hatt en fin utvikling over flere år. Det foreta en grundig avveining mellom de ulike hensyn. bor 3450 mennesker med kortere gangavstand enn to Det er likevel et forhold i begrunnelsen for spørs- kilometer fra dette området og 5100 personer (50 % målet, som jeg vil kommentere på generelt grunnlag. av byens befolkning) har kortere sykkeltid enn ti mi- Det gjelder påstanden om at Fylkesmannen bruker nutter. La Kongsvinger få utvikle den tiltreknings- forskriften til å overkjøre lokaldemokratiet. Som det kraften en hel region trenger. framgår av forskriften, er fylkesmannen gitt myndig- het av Miljøverndepartementet til å håndheve den Svar: rikspolitiske bestemmelsen. Dette innebærer at fyl- Jeg besvarte 28. mai i år et tilsvarende spørsmål kesmannen er pålagt å foreta en vurdering av den en- fra representanten Gundersen om forskriften for riks- kelte sak og bare fravike bestemmelsen i tilfeller der politisk bestemmelse for kjøpesentre og praktiserin- dette anses å være forenlig med bestemmelsens for- gen av den i Hedmark fylke. Her redegjorde jeg ge- mål. Departementet har i utfyllende kommentarer til nerelt for bakgrunnen og hensikten med bestemmel- bestemmelsen understreket at det ikke skal være rom sen og for plansituasjonen i fylket. for vesentlige avvik. Denne gangen dreier spørsmålet seg om en be- Etter min oppfatning utøver fylkesmannen sin stemt lokaliseringssak i Kongsvinger kommune. Sa- funksjon fullt ut i overensstemmelse med sin deleger- ken er til behandling i Miljøverndepartementet etter te myndighet. Dette er ikke en overkjøring av lokal- klage fra utbygger på fylkesmannens vedtak. Be- demokratiet fra fylkesmannens side, men en oppføl- handlingen er ikke avsluttet, og jeg finner derfor ikke ging av nasjonal politikk fastsatt av regjering og å kunne kommentere den konkrete saken. Jeg har . At enkelte saker bringes inn for departe- imidlertid merket meg dine synspunkter, som for så mentet til endelig avgjørelse, kan være hensiktsmes- vidt er kjent gjennom saksdokumentene og informa- sig for å få avklart prinsipielle sider i forhold til den sjon fra utbygger, kommune og andre fra Kongsvin- nasjonale politikken.

SPØRSMÅL NR. 1473

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 28. august 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: inntektsåret skattyteren får en ubetinget rett til ytel- «I forbindelse med finanskrisen opplever enkelte sen. Det har ikke betydning når skattyteren faktisk får aksjeselskaper at de ikke får utbetalt vedtatt utbytte utbetalt beløpet eller får tilgang til ytelsen. Et viktig til aksjonærene. Siden krav på utbytte er å anse som unntak fra hovedregelen gjelder for arbeidsinntekter, en fordring fra aksjonæren mot selskapet, må perso- pensjonsinntekter og lignende. Slike inntekter tidfes- ner som faller innenfor den såkalte aksjonærmodel- tes etter kontantprinsippet. Det vil si at inntekten len skatte 28 % av penger de ikke har mottatt. skattlegges det året beløpet faktisk utbetales. Mener statsråden at det er rimelig at firkantete Utbytte følger hovedregelen i skatteloven og tid- skatteregler kan føre til at folk går personlig kon- festes etter realisasjonsprinsippet. Det avgjørende for kurs?» tidfestingen er derfor når aksjonæren får en ubetinget rett til utbyttet, ikke når utbyttet faktisk utbetales Svar: (kontantprinsippet). Aksjeutbytte er som kjent skattepliktig for per- Etter aksjelovgivningen må utbytte vedtas på sel- sonlige aksjonærer, for den del som overstiger det in- skapets generalforsamling. Ordinær generalforsam- dividuelle skjermingsfradraget som hver aksjonær ling skal avholdes innen seks måneder etter utgangen har. av regnskapsåret, som normalt tilsvarer kalenderåret. Hovedregelen i skattelovgivningen er at skatte- Utbetalingsdagen skal ikke settes senere enn seks plikten for inntekter tidfestes etter realisasjonsprin- måneder etter beslutningen om utbytte. Beslutningen sippet. Det vil si at inntektene tas til beskatning i det om utdeling og faktisk utbetaling av utbytte, vil der- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 25 for normalt skje i samme inntektsår. Aksjonærene får i selskapet leder til konkurs eller likvidasjon med tap imidlertid en ubetinget rett til utbyttet når det er ved- av utbyttefordringen, oppstår spørsmål om fradrags- tatt på generalforsamlingen. Det innebærer at lovlig rett for tapet. Slike tap faller ikke inn under den al- besluttet utbytte skal tas til inntekt og skattlegges i minnelige fradragsretten for tap på aksjer. Men vi har beslutningsåret selv om utbytte først skulle kommer særregler i skatteloven om visse typer fordringstap. til utbetaling senere år. Aksjonærenes krav på utbytte Skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3, sam- må fra beslutningstidspunktet betraktes som en for- menholdt med § 9-4, vil kunne gi slik fradragsrett for dring på selskapet. Den mulige risiko for at selskapet tap på fordring, så langt fordringen gjelder den skat- ikke makter utbetaling ved forfall, er det aksjonæren tepliktige del av et utbytte. De nærmere vilkår her går selv som må bære. jeg ikke inn på. I de mer sjeldne tilfeller hvor aksjene Var utbyttebeslutningen ulovlig på grunn av for og utbyttefordringen anses som eiendeler i aksjonæ- svak økonomi i selskapet allerede da, vil det ikke rens personlige næringsvirksomhet, kan for øvrig være grunnlag for beskatning utløst av beslutningen. skattereglene om tap i næring lede til en mer generell Hvis etterfølgende inntreden av økonomisk svikt fradragsrett.

SPØRSMÅL NR. 1474

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug Besvart 28. august 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Det etterlyses likebehandling for Normørskom- «Møre og Romsdal fylke og Vegdirektoratet har munene slik at folk og næringsliv blir behandlet på ved en rekke fergeanbudspakker de siste åra lagt samme måte på Ytre Nordmøre som andre steder prinsippene i fylkets vedtatte standard til grunn for langs kysten. framtidige tilbud. Det har medført åpningstider som Både Smøla og Aure har mange offshorearbeide- har sikret korrespondanse med første og siste fly i fle- re og andre pendlere. re øysamfunn i fylket- de såkalte "flyfergene". I Disse kunne lettere valgt disse kommunene som Nordmørspakken, som nå er ute på anbud, er dette bosted om kommunikasjonene hadde vært tilfreds- prinsippet ikke fulgt. stillende. Det blir en ekstra belastning å bo i disse Hvorfor skal ikke innbyggerne i kommunene kommunene nåe en må ha en ekstra overnatting når Aure og Smøla med sine 6000 innbyggere, likebe- en skal reise med flyet fra Kristiansund Lufthavn, handles med andre deler av fylket?» Kvernberget. At kommuner på Nordmøre får et annenrangs BEGRUNNELSE: fergetilbud og diskrimineres i forhold til andre regio- ner i samme fylke oppleves urettferdig og er dårlig Kommunene Aure, Smøla og Kristiansund har distriktspolitikk. henvendt seg til Statens Vegvesen angående dette i brev datert 22.06.09. Kommunene har fått svar i brev Svar: datert 29.07.09 der det framgår at Samferdselsdepar- tementet har "satt foten" ned. Merkostnadene vil ikke I Nasjonal transportplan for 2006 – 2015, jf. St. bli dekt av staten. Dette selv om SAS har endret meld. nr. 24 (2003 – 2004), presenteres blant annet kveldskorrespondansen slik at passasjerene nå rekker standardmålene for åpningstider og frekvens i riks- siste ferga om kvelden. vegferjedrifta. Generelt har disse måltallene blitt lagt Dette medfører at kostnadene med "flyferge" for til grunn for konkurranseutsettinga av riksvegferje- dette området er blitt redusert. drifta, dog slik at eksisterende tilbud videreføres i de Det var heller ikke vilje til å legge inn tilbudet tilfeller der tilbudet i utgangspunktet er bedre enn som en opsjon i anbudsdokumentene slik at prisen servicemålene. kunne bli kjent. Da kunne en ha vurdert situasjonen Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal har stilt ut fra en gitt pris, men departementet åpnet heller krav til tilbudet i de aktuelle sambandene, som for an- ikke for det. dre samband som har blitt konkurranseutsatt. Fyl- 26 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 keskommunen krevde at tilbudet som minimum skul- målene for alle fem samband som inngår i pakken. le oppfylle fylkeskommunens egen ferjestandard. Dette skyldes i all hovedsak at tilbudet i utgangs- For ordens skyld kan opplyses at fylkesstandarden i punktet er bedre enn gjeldende standardmål. Møre og Romsdal ligger over gjeldende standardmål Fra august 2007 til mai 2008 dekket Møre og for riksvegferjedrifta. Samferdselsdepartementet Romsdal fylkeskommune kostnader til ruteutvidelser legger for sin del til grunn at det viktig å oppfylle de for 7 riksvegferjesamband i Møre og Romsdal (de så- gjeldende standardmålene for hele landet før en prio- kalte ”flyferjene”). Fylkeskommunen og/eller aktu- riterer lokale ønsker om tilbud ut over dette. Det er elle kommuner vil også i framtida kunne gå inn og likevel grunn til å påpeke at standard i konkurranse- kjøpe tilleggstjenester ut over det som ligger i kon- grunnlaget i pakke Nordmøre er høyere enn standard- kurransegrunnlaget.

SPØRSMÅL NR. 1475

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug Besvart 25. august 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: En hjelpende hånd til saltfisknæringa for å få den «Vil fiskeri- og kystministeren ta initiativ til å over kneika vil også være et viktig bidrag for å sikre gjennomføre nye tiltak for å dempe virkningene av et klippfiskindustrien og den betydelige verdiskapnin- sviktende marked, spesielt rettet mot saltfisknærin- gen som foregår der. Næringa har heller ikke råd til gen?» at det blir færre mottak og produsenter langs kysten. Neste år skal det fiskes betydelig mer torsk enn BEGRUNNELSE: tidligere noe som forutsetter at det finnes tilstrekkelig med tilvirkere og at disse har en fornuftig økonomisk Etter flere år med økt etterspørsel og gode priser plattform for sin drift. Uten mottak vil selvfølgelig har torskesektoren stått ovenfor store utfordringer i heller ikke fiskerne ha mulighet til omsatt fangsten 2009. Fiskerne i Norges Råfisklags distrikt har til nå sin. tjent 1.1 milliarder kroner mindre enn på tilsvarende tid i fjor. Store deler av industrien har slitt med et Svar: vanskelig marked og dårlig lønnsomhet. For å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringa har La meg innledningsvis få understreke at store de- myndighetene via Innovasjon Norge bevilget midler ler av norsk fiskeri- og havbruksnæring faktisk går til en statlig garantiordning ved omsetning av fisk, godt. Det blir rapportert om en god markedsutvikling det er avsatt ekstra midler til føring av fisk og i et for bl.a. oppdrettslaks, pelagisk fisk og klippfisk. spleiselag med næringa er det skaffet penger for å Samtidig vet vi at prisfallet innenfor hvitfisksek- øke markedsføringsinnsatsen. Dette er tiltak som har toren har vært betydelig, særlig for torsk. Vi får nå hatt en positiv effekt og som et stort sett samlet poli- signaler som kan tyde på at prisfallet har flatet ut, tisk miljø har stått bak. men prisnivået er fortsatt lavt, særlig for saltfisk. Situasjonen for saltfiskindustrien har ikke forbe- Enkelte fiskeindustribedrifter har enten realisert, dret seg særlig, da markedskrisen for saltfisk er i ferd eller vil komme til å realisere, til dels betydelige tap, med å tappe denne delen av næringen for egenkapi- noe som kan føre til vesentlig redusert egenkapital og tal. I verste fall kan vi også oppleve at tørrfiskprodu- tap av driftskreditt. I en slik situasjon er bankene er sentene etter hvert havner i samme uføre. Det haster restriktive med å bidra med ytterligere driftskreditt. derfor med å få på plass ordninger som gjør at de Vansker i mottaksapparatet kan lett forplante seg mest utsatte bedriftene kan sikres fornuftig drift til andre ledd i næringen. Slike ringvirkninger vil fremover. være særlig bekymringsfulle for de mange lokalsam- Næringa frykter at markedskrisa kan få mer dypt- funn langs kysten som er tuftet på virksomhet og ver- gående strukturelle virkninger som vil påvirke aktø- diskaping fra høsting og bearbeiding av fiskeressur- rer både på sjø og land. Fra forskerhold er det doku- sene. mentert hvordan tidligere kriser innen tørrfisk- og fi- Regjeringen har hatt, og vil fortsatt ha, en nær og letindustrien har skapt store omveltninger. fortløpende dialog med næringen mht hvilke virke- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 27 midler det er eller vil være behov for. Siden i fjor høst Regjeringen ønsker å bidra til å håndtere likvidi- har regjeringen fremmet en rekke tiltak for å bedre si- tetsutfordringen som mange fiskeindustribedrifter tuasjonen for norsk næringsliv. Foruten generelle står overfor, og har derfor besluttet at det raskt skal næringsrettede tiltak er det fremmet flere tiltak direk- fremmes et forslag for Stortinget om en ny likvidi- te rettet mot fiskerinæringen. tetslåneordning for fiskeindustrien med en låneram- Ekstrabevilgningene bl.a. til økt føringstilskudd me på i alt 250 millioner kroner gjennom Innovasjon og mottaksstasjoner har fungert som forutsatt. De Norge. I tillegg vil det fremmes forslag om å justere statlige ekstraordinære midlene til markedstiltak for målgruppen til den eksisterende garantirammen for torsk har, sammen med økte bidrag fra næringen driftskreditt for fiskerinæringen på 97,5 millioner selv, gitt økt etterspørsel etter norsk torsk både innen- kroner slik at denne kan tilbys fiskeindustrien innen- lands og i eksportmarkedene. Jeg har en dialog med for hele torskesektoren. Eksportutvalget for fisk mht innretningen av den økte Samtidig kan ikke regjeringen gå inn og kompen- markedsføringsaktiviteten, både på kort og lang sikt. sere for tapene industrien har hatt. Det vil fortsatt Bl.a. er det viktig å øke kampanjevirksomheten i være nødvendig å stille krav til kredittverdighet. kjernemarkedene i forbindelse med det kommende Bankene må fortsatt bidra og ta deler av den økte ri- julesalget. Fra forskjellig hold er det foreslått ulike tiltak ret- sikoen for at Innovasjon Norge skal kunne innvilge tet mot fiskeindustrien. Enkelte av disse er ikke foren- lån eller garantier. lig med Norges forpliktelser basert på det internasjo- Regjeringen vil, som jeg har vist til, følge utvik- nale regimet om statsstøtte til næringslivet. Samtidig lingen nøye i tiden fremover. Jeg får fortløpende inn- ser regjeringen at de likviditetsutfordringene som fis- spill fra enkeltaktører og næringsorganisasjoner. Jeg keindustrien innenfor torskesektoren står overfor er så har også oppnevnte en ekstern rådgivende ekspert- alvorlige at det er betydelig fare for at torskefisket i gruppe bestående av representanter fra næringen, 2010 ikke vil kunne gjennomføres på en god måte. forskningen, virkemiddelapparatet, samt bank- og fi- Dette vil i så fall ha alvorlige samfunnsøkonomisk nansmiljøer. Denne gruppen har hittil hatt tre møter, konsekvenser og det vil ramme fiskere, industrien og senest den 11. august i år. de kystsamfunnene som er avhengig av torskefisket.

SPØRSMÅL NR. 1476

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 31. august 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Land som for eks Spania og Tyskland har kom- «Hva er i veien for at norske myndigheter kan met langt i satsingen på ny, fornybar energi gjennom satse mer offensivt på målrettede feed-in-tariffer som målrettede støtteordninger som såkalte feed-in-tarif- virkemiddel for å få fart på bygging av vindmøller og fer. Disse sikrer en langsiktig kraftpris og stimulerer satsing på bioenergi?» derfor til investeringsevne og vilje når det gjelder for- nybar energi. BEGRUNNELSE: Svar: Norge har kommet alt for kort i forhold til pro- duksjon av alternativ, fornybar energi som utbygging Det finnes mange ulike støtteordninger for forny- av vindkraft og bioenergi. Etter at arbeidet med grøn- bar kraft i Europa. EU-landene har valgt forskjellige ne sertifikater stoppet opp, har Regjeringen kun sat- varianter av feed-in-ordninger, sertifikatsystemer og set på støtteordninger gjennom ENOVA, noe som investeringsstøtte. I Norge har vi en investeringsstøt- ikke har ført til en storstilt satsing på ny produksjon teordning gjennom Enova for vindkraft. Vi arbeider av alternativ energi. Regjeringen har ikke lykkes i å nå for å få på plass et felles elsertifikatmarkedet med få på plass et nytt støttesystem for fornybar energi. Sverige. Regjeringen har forpliktet seg gjennom klimaforliket Sverige har hatt et elsertifikatmarked siden 2003. til å komme med et nytt forslag til Stortinget. Vi ser at det svenske markedet legger til rette for be- 28 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 tydelige investeringer i fornybar elektrisitet. Jeg ser katmarked med det svenske Näringsdepartementet det ikke som naturlig å vurdere andre støtteordninger ved flere anledninger, senest i forbindelse med EUs mens arbeidet med det felles elsertifikatmarkedet på- uformelle energiministerkonferanse i Åre i sommer. går. Arbeidet er godt i gang. Ambisjonen er å ha på plass Det har i år vært drøftinger om et felles elsertifi- de sentrale prinsippene innen 1. oktober i år.

SPØRSMÅL NR. 1477

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 28. august 2009 av justisminister

Spørsmål: tillegg skjer det fra i år utdanning av førsteårsstuden- «Hvordan og når vil statsråden legge til rette for ter på Kongsvinger - i tilknytning til kurs- og øvings- at det kan opprettes en ny avdeling av Politihøgsko- senteret der. Grunnutdanningen i Kongsvinger er un- len i Stjørdal?» derlagt avdelingen i Oslo. Videre har Politihøgskolen et kurs- og øvingssenter i Stavern. Jeg er innstilt på å BEGRUNNELSE: videreføre dette desentraliserte studieopplegg for po- Det er behov for en ytterligere økning av antall litiutdanningen. plasser innenfor politiutdanningen i Norge. Det bør I Politidirektoratets rapport ”Politiet mot 2020 av opprettes en ny avdeling i Midt Norge, noe som vil 2008” går det klart fram at politiet de kommende 5 år kunne rekruttere nye politistudenter fra dette områ- vil ha en anstrengt bemanningssituasjon. For å unngå det, noe som vil kunne skape økt stabilitet og mindre en svekkelse av politiet må politidekninga følge be- utskiftlig av personell i politidistriktene i Midt-Nor- folkningsutviklinga. Regjeringa har derfor økt oppta- ge. Det ligger godt til rette for en ny avdeling i Stjør- ket av studenter til Politihøgskolen i år til 552 studen- dal fordi det er gode øvings og treningsfasiliteter ved ter. Opptaket av studenter må fortsatt være høyt i åre- Værnes. Stortingets vedtak om å legge ned HVUV ne framover. Nåværende lokaliteter til Politihøgsko- (Heimevernet) på Værnes gir muligheter for en poli- len er derfor for små for å fange opp en slik økning i tiutdanning her. studenttallet. Arbeidet med å få vurdert nye lokaler til politiut- Svar: danningen er i en innledende fase. Som kjent utdannes det politistudenter ved Poli- Jeg kan ikke nå si noe om hva som blir resultatet tihøgskolen i Oslo og ved en egen avdeling i Bodø. I av dette arbeidet. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 29

SPØRSMÅL NR. 1478

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 28. august 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: et slikt fritak ville vært mer lønnsomt for staten å «Vil statsråden på ny se på mulighetene for å endre gjennomføre veiutbygginger med egne ansatte uten merverdigavgiftloven § 16 første ledd nr. 13, slik at merverdiavgift enn å kjøpe tjenester fra private aktø- også bygging av Skipstunneler kan fritas for moms?» rer, som for eksempel ved bruk av OPS (Offentlige privat samarbeid). BEGRUNNELSE: Merverdiavgift på tjenester knyttet til bygging av skipstunneler er ikke omfattet av dette fritaket etter Mer transport over på sjø og bane, er fremtidsret- gjeldende regelverk. ta og viktig for næringslivet langs vår langstrakte Jeg viser for øvrig til Dok. 8:93 (2007 – 2008) fra men også svært så værutsatte kyst. Stad skipstunnel undertegnede og Stortingsrepresentant Leif Helge vil resultere i at langt mer av varetransporten fra næ- Kongshaug fra Venstre, vedrørende forslag om å en- ringslivet langs kysten, kan gå over fra veg til sjø. Det dre merverdiavgiftloven § 16 første ledd nr. 13, slik vil bidra til kortere, tryggere og mer miljømessig at også bygging av Skipstunneler kan fritas for skipstrafikk i et svært utsatt område. Den vil også ha moms. Forslaget ble avvist og vedlagt protokollen. stor betydning for sikkerheten for rutegående fartøy- Flertallet i komiteen mente for øvrig følgende: er, og ikke minst for fiskerinæringen som også vil få sikrere og mer uavhengig transport. ”Flertallet mener forøvrig at spørsmålet om et Stad skipstunnel har lenge vært til utredning, og er eventuelt merverdiavgiftsfritak må vurderes nærmere et viktig prosjekt som en ønsker å få realisert for å si- hvis vedtak om bygging av Stad skipstunnel forelig- ger." kre fremtidig raskere og tryggere transport langs kys- ten. Den siste utredningen fra Kystverket ser på seks Svar: ulike alternativ. I sluttrapporten som ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet, konkluderes det med Som representanten Røbekk Nørve viser til er at tunnelen vil gi positiv samfunnsøkonomisk nytte. spørsmålet om 0-sats ved bygging av skipstunneler Saken har tatt svært lang tid med utallige utred- tatt opp tidligere. Jeg viser til Dokument nr. 8:93 ninger og sikkerhetsklareringer. Nå endelig forelig- (2007-2008) og behandlingen i Innst. S. nr. 48 (2008- ger det planer og prosjektet har fått sin plass i NTP, 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. men først i siste del av planperioden. Det betyr i beste Jeg viser også til mine brev av 19. juni 2008 og 7. no- fall at den vil bli igangsatt i 2019 – 2020. vember 2008 til finanskomiteen. Høyre vil ha fortgang i realiseringen av Stad Begrunnelsen for innføringen av gjeldende av- skipstunnel, og starte byggingen allerede i 2013. I det giftsfritak i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. videre arbeidet er det derfor viktig å få avklart om re- 13 var som kjent ønsket om å nøytralisere den oppfor- gjeringen vil tilrettelegge for at prosjektet vil kunne dring til egenregi i vegsektoren som merverdiavgifts- bli behandlet på lik linje som veiprosjekt på land. regelverket kan føre til. Avgiftsfritaket innebærer at I de økonomiske beregninger som blir lagt frem det i forbindelse med statlig finansiering av et vegut- for Stad skipstunnel, er merverdiavgiften på nesten byggingsprosjekter ikke skal tas hensyn til merverdi- en halv milliard tatt med som en kostnad. avgiftskostnadene på den delen som gjelder tjenester. Etter merverdiavgiftloven § 16 første ledd nr. 13 Som representanten Røbekk Nørve viser til me- skal det ikke betales merverdiavgift av omsetning av ner finanskomiteens flertall at spørsmålet om et tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planleg- eventuelt merverdiavgiftsunntak må vurderes nær- ging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlike- mere hvis vedtak om bygging av Stad skipstunnel hold av offentlig vei og baneanlegg utelukkende for foreligger. skinnegående kollektiv persontransport, samt fram- I tråd med finanskomiteens forutsetning om at et stilling på verksted av bruker og deler av bruer stil eventuelt avgiftsunntak vurderes nærmere dersom slik vei eller bane. det foreligger et utbyggingsvedtak, framgår det av Avgiftsfritaket i § 16 første ledd nr. 13 har i ho- mitt brev av 19. juni 2008 at det ved et eventuelt ved- vedsak som formål å motvirke konkurransevridning tak om å bygge Stad skipstunnel måtte foretas en or- og skape avgiftsmessig nøytralitet mellom offentlig dinær vurdering av bevilgningene som ledd i denne og privat drift i veisektoren når det gjelder arbeid på beslutningen. Et eventuelt forslag om å endre loven vei, jf. Ot.prp.nr. 13 (1971 – 72). Begrunnelsen for vil også måtte fremmes for Stortinget og behandles i fritaket (0-satsen) er derfor knyttet opp til at det uten sammenheng med de ordinære budsjettene. 30 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1479

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen Besvart 31. august 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: i å få nye prosjekter, og vil vel dermed bidra til rea- «Kva blei prisen på den 4 km kabelen frå Nyham- listiske kostnadsberegninger. na til Tornes per km minus dei omkoblingskostana- Svar: dane som ligg i begge ender og anser statsråden det som realistisk å jamføre ein slik pris med heile strek- NVE har fattet vedtak om sentralnettsforsterk- ket Nyhamna (Ørskog) - Fardal?» ning mellom Fardal og Ørskog. Vedtaket er påklaget. I tråd med forvaltningslovens bestemmelser er klage- GRUNNGJEVING: ne nå til saksforberedelse i NVE. Som klageinstans Statnett påstår at å kable Ørskog-Fardal kostar 10 vil departementet få saken til behandling etter over- gong meir enn luftline. Eg har prøvd å få rekna ut ein sendelse fra NVE senere på høsten. kilometerpris for denne type kablar, men det viser Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå seg å vere vanskeleg. nærmere inn på noen deler av denne konkrete nettfor- NorNed kabelen er 580 km og kostet 4,6 milliar- sterkningssaken nå. Mitt svar må derfor begrenses til der kr. å kommentere generelt spørsmål om kabel og pris Det er en 450 kv HVDV kabel – dvs. en like- ved sentralnettsforsterkninger. strømskabel. Statnett ønsker vekselsstrømledning Rent generelt kan jeg opplyse at mange faktorer Ørskog-Fardal. påvirker hvor mye en sjø- eller jordkabel koster per En lang kabel som NorNed, med én tilknytning i kilometer. Det kan derfor ikke oppgis en standard ki- hver ende, er selvsagt billigere enn en kabel med flere lometerpris som kan brukes uavhengig av den kon- ”deler”. krete sak. Det er derfor ikke et tall som kan brukes direkte Pris er kun ett av mange elementer som påvirker inn i diskusjonene om kabling av Ørskog-Fardal. valget mellom sjø-/jordkabel og luftledning. System- Nexan (tidligere Standard Telefon og Kabelfa- tekniske forhold vil stå sentralt. Det kan bli spørsmål brikk) bygde kraftkabelen til Ormen Lange - en om man ved valg av sjøkabel i tillegg må forsterke 420kv XLPE AC kabel på kun 4 km. Dette var den eksisterende nett på land, Andre hensyn er blant an- første kabelen av slik type i verden og derfor et utvi- net forsyningssikkerhet, nytteeffekten forsterkningen klingsprodukt. Nexan er ledende i verden på sjøka- gir ved valg av ulike traseer og tilknytningspunkter, bler, men kan, ifølge markedssjefen, ikke oppgi en muligheter for fjerning av eksisterende nett på lavere ”tommelfingerpris” på slike kabler. Om de kunne, spenningsnivå og de totale miljøvirkninger ved aktu- ville de heller ikke presentere en slik pris utenom de- elle traséer. Alle disse spørsmål vil bli vurdert i de- res dialog med Statnett. Ifølge markedssjefen er de partementets klagebehandling av saken, og jeg vil da med på å gi input til Statnetts beregninger. Som pro- selvsagt kunne gi svar på konkrete spørsmål om den- dusent av sjøkabler er de samtidig selvsagt interessert ne nettforsterkningssaken. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 31

SPØRSMÅL NR. 1480

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen Besvart 28. august 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: ne skal til enhver sørge for tilsyn med at fastsatte vil- «Kan statsråden stoppe Statskraft si effektkjøring kår og pålegg overholdes. fram til revisjon av Statkrafts konsesjonsvilkår i Sur- Jeg er gjort kjent med at det har vært utfall i kraft- na og kan en påregne at etter revisjon av konsesjons- verket som følge av tekniske problemer gjennom åre- vilkåra så vil ikke effektkjøring bli tillat ved Trollhei- ne. Vannstrømmen ut av kraftverket til Surna stopper men kraftstasjon?» da brått med den følge at vannføringen synker raskt. I følge de opplysninger jeg har fått har Statkraft inn- skjerpet og endret sine prosedyrer for å redusere fa- BEGRUNNELSE: ren for uønskede hendelser. Elva Surna på Nordmøre er utsatt for effektkjø- Statkraft har inngått avtale om økonomisk kom- ring eller såkalt pulskjøring ved Trollheimen kraft- pensasjon med elveeigarlaget, kommunen og samar- stasjon. Effekten av dette er til tider lav vannstand. beidsorganet for Surna. Avtalen innebærer opprettel- Fiskeyngel og den maten fisken spiser dør i mengder se av to ulike fond som skal brukes til tiltak for å styr- som er skadelig for elva på sikt, som en følge av det- ke og bevare lakse- og sjøaurestammen i Surna. Fon- te. dets størrelse er på totalt ca 9 millioner kroner. Statkraft regner med å installere omløpsventil i kraftverket i løpet av 2010. Denne omløpsventilen vil Svar: sikre at vannstrømmen til Surna i stor grad opprett- Samtykke til statsregulering av Folla-Vindø- holdes selv om kraftverket skulle falle ut. lavassdragene ble gitt i 1962. I reguleringen inngår to Tillatelsen fra 1962 kan tas opp til vilkårsrevisjon store reguleringsmagasiner, Gråsjø og Follsjø. Troll- med virkning fra 2012. Selv om det ennå ikke formelt heim kraftverk utnytter fallet mellom Follsjø og Sur- er åpnet for revisjon av vilkårene, har NVE allerede na, og har utløp på lakseførende strekning noen kilo- mottatt et krav om vilkårsrevisjon, og de berørte menter fra Surnas utløp i sjøen. kommunene har også varslet at de vil komme med et I reguleringstillatelsen er det ingen bestemmelser revisjonskrav. om minstevannføring, men gjennom skjønnsforutset- Vilkårsrevisjoner vil primært omfatte fastsetting ningene har Statkraft under normale forhold en for- av nye vilkår for å rette opp miljøskader som følge av pliktelse til å holde en minstevannføring på 15 m3/s utbyggingen. Aktuelle forhold for Surnas del kan målt ved Harrang Bru i Surna. være slipp av minstevannføring og vurdering av ef- Reguleringstillatelsen er ikke til hinder for at fektkjøring/pulskjøring. Dette er spørsmål som vass- Statkraft effektkjører kraftverket så lenge manøvre- dragsmyndighetene vil komme tilbake til når det er ringsreglementet overholdes. Vassdragsmyndighete- åpnet for en eventuell vilkårsrevisjon.

SPØRSMÅL NR. 1481

Innlevert 20. august 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 2. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: som Norge har skatteavtale med, eller om en innfø- «Etter at de rød-grønne partiene vedtok å innføre ring av kildeskatt her først forutsetter en reforhand- kildeskatt for pensjonister bosatt i utlandet er det ling av skatteavtalen. skapt forvirring hvorvidt dette vedtaket også vil om- Kan finansministeren snarest oppklare om regje- fatte pensjonister bosatt i f.eks. Thailand og Spania ringen har planer om å pålegge kildeskatt også for pensjonister bosatt i f.eks. Thailand og Spania?» 32 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Svar: talen med Thailand og praktiseringen av denne fram- Våre skatteavtaler med blant andre Pakistan, over for norsk pensjon er beskrevet på Finansdeparte- Russland, Spania, Thailand og de baltiske stater leg- mentets hjemmesider i en artikkel skrevet av ekspedi- ger i utgangspunktet beskatningsretten til bostedssta- sjonssjef i Skattelovavdelingen, Thorbjørn Gjølstad, ten. se www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dep/org/avdelin- For at skattyter skal bli skattlagt i tråd med dette, ger/skattelovavdelingen/thorbjorn-gjolstad/kilde- og dermed i utgangspunktet ikke bli berørt av innfø- skatt-pa-pensjon-til-personer-som-e.html?id=573365. ringen av norsk kildeskatt på pensjoner fra 2010, må I den forutgående, mer generelle informasjon fra de- han dokumentere overfor norske myndigheter at han partementet og meg om saken om pensjonsbeskat- er i posisjon til å påberope seg det fritaket fra norsk ning var det ikke naturlig å komme inn på slike detal- beskatning som disse skatteavtalene innebærer. Dette jer i en enkelt av mange skatteavtaler. Det foreligger innbærer for det første at skattyter må dokumentere at ingen motstridende informasjon fra departements- han skal anses bosatt i det andre landet etter skatteav- hold i saken, og dermed heller ingen grunn til forvir- talen. Her vil det gjelde samme type dokumenta- ring. sjonskrav som når skattyteren ellers vil påberope seg Norge har om lag 80 skatteavtaler. Hver enkelt skatteavtalebestemmelser for å slippe norsk skatt. avtale blir presentert i detalj for Stortinget i Stor- Kildeskatten på pensjoner gjelder kun for personer tingsproposisjonene om samtykke til ikraftsetting av som er emigrert, så disse dokumentasjonskravene vil avtalen. Dette gjelder også skatteavtalen med Thai- være godt kjent for den det gjelder fra den perioden land. Avtalen ble fremmet for Stortinget i St.prp. nr. etter utflytting da vedkommende fortsatt var bosatt i 13 (2003-2004) av Regjeringen Bondevik II, se Norge etter skatteloven. For det andre må skattyter www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/ være klar over at bostedsstatsbeskatning er et ut- 20032004/stprp-nr-13-2003-2004-/3.html?id=138603. gangspunkt og en hovedregel, som det kan være unn- Overføringsbestemmelsen er beskrevet under omta- tak fra. len av artikkel 23. I tråd med skatteavtalenes formål om å hindre Stortinget ga samtykke til ikraftsettingen av skat- dobbeltbeskatning og skatteunngåelse, har skatteav- talen med Thailand en spesiell klausul i artikkel 23 teavtalen på grunnlag av en enstemmig innstilling fra punkt 3 bokstav e) om at avtalens fritak fra norsk be- Finanskomiteen, se www.stortinget.no/no/Saker-og- skatning av inntekter ikke gjelder dersom pensjonen publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/ verken er skattepliktig eller beskattet i Thailand. I sli- 2003-2004/inns-200304-058/. ke tilfeller kan Norge skattlegge, enten den interne Skatteavtalen med Spania innholder ikke en slik hjemmelen er at vedkommende er skattemessig bo- spesiell klausul som i avtalen med Thailand. Pensjo- satt i Norge etter skatteloven eller den interne hjem- nister i Spania kan derfor være fritatt for norsk kilde- melen er de vedtatte reglene om kildeskatt på pensjo- skatt selv om Spania ikke skattlegger pensjonen. I ner. Dersom skatteavtalen ikke hadde hatt en slik be- praksis har Spania skatteplikt for visse pensjoner fra stemmelse, ville den gitt fritak fra norsk beskatning i Norge til bosatte der, men ikke for alle typer pensjo- større grad enn formålet om å hindre dobbeltbeskat- ner. Uansett dette blir altså ikke norsk kildebeskat- ning tilsier. ning aktuelt for de dokumentert Spania-bosatte fra Informasjon til publikum om detaljene i skatteav- 2010. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 33

SPØRSMÅL NR. 1482

Innlevert 21. august 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 31. august 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: sjon, og ordningen har helt klart bedret bankens sam- «Norges største bank, DNB NOR, har nylig en- lede innlånskostnader. Det er derfor ikke mulig å an- dret vilkårene for førstehjemslån slik at beste låne- slå i hvilken grad bytteordningen direkte har gitt la- rente nå bare gis på 75 % av lånetakst mot 100 % tid- vere utlånsrenter, og hvordan fordelen av lavere ren- ligere. Begrunnelsen som blir gitt til førstegangseta- ter er fordelt på bankenes ulike utlånsprodukt. Den blerne er at dette er betingelser som Staten / Finans- isolerte effekten av bytteordningen kan ikke øremer- departementet har gitt i forbindelse med bankpakke- kes og gis særlige fordeler til bare de lån som er brukt ne. som sikkerheter. Dette avhenger av den til enhver tid Kan Finansministeren bekrefte, eventuelt avkref- gjeldende markedssituasjon, konkurransesituasjonen te, sammenhengen mellom bankpakkene og de skjer- i kredittmarkedet, kapitaldekningskrav og bankenes pede lånevilkårene for førstehjemsetablerne?» egne vurderinger. Generelt har Regjeringens tiltak, sammen med Svar: tilbud av lange F-lån fra Norges Bank og lavere rente, Den internasjonale finanskrisen har ført til en bedret bankenes finansieringssituasjon. Risikopåsla- krevende situasjon for norsk økonomi og for norske gene i pengemarkedene har kommet klart ned siden banker, og er en viktig årsak til at det for mange har nivåene i fjor høst, og aktiviteten i pengemarkedet blitt vanskeligere å få lån. Dette har sammenheng har kommet i gang igjen. Dette er til fordel for alle med høyere risiko i utlånsmarkedet, og at bankene er norske banker, store som små, og for alle norske stilt overfor høyere krav til kapitaldekning og økte fi- bankkunder. nansieringskostnader i innlånsmarkedet. Også Statens finansfond og Statens obligasjons- Regjeringen har truffet flere tiltak for å få finans- fond vil bidra til at næringsliv og husholdninger får markedene til å fungere bedre, herunder styrke ban- lettere tilgang på nye lån. Statens obligasjonsfond har kenes mulighet til utlån som skal komme alle lå- en ramme for obligasjonskjøp på 50 mrd kroner. Sta- nekunder til gode. Bytteordningen har lettet banke- tens finansfond har en ramme for innskudd av kjerne- nes finansieringsmuligheter og bidratt til at forholde- kapital i bankene på 50 mrd kroner. Det er også god ne i pengemarkedene er vesentlig bedret. Innenfor grunn til å tro at Statens finansfond og Statens obli- denne ordningen er det så langt tildelt nær 203 mrd. gasjonsfond også vil virke positivt for finansmarke- kroner. Denne bytteordningen gir bankene mulighet dene og for norske lånekunder framover. til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot Bankene er underlagt en rekke regler de må føl- statspapirer for en avtalt periode for at de skal bedre ge, som skal sikre at bankene er solide. Bankene må sin likviditet og mulighet for finansiering. selv vurdere hvilken utlånspraksis og rentemargin Regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett i som er nødvendig for å føre en sunn drift av banken finansieringsvirksomhetsloven setter rammer for innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder også hvilke typer pantesikrede lån som kan inngå som sik- hvilke sikkerheter som kreves. Bankene står fritt til å kerheter i obligasjoner med fortrinnrett (OMF) som da kan byttes mot statspapirer. Det følger av finan- fastsette sine utlånsrenter, og hvilken rente bankene sieringsvirksomhetsloven at sikkerhetsmassen for setter på lån til førstehjemslåntakere er det opp til OMF blant annet kan bestå av lån sikret ved pant i bankene å avgjøre ut fra bankenes kredittvurderings- bolig (bolighypoteklån). Videre er det regler for hvil- prinsipper. Myndighetene regulerer ikke betingelse- ken belåningsgrad de ulike lånene kan ha i forhold til ne for bestemte gruppers lånevilkår. en forsvarlig markedsverdi når de innføres i sikker- Det også viktig at konkurransen i bankmarkedet hetsmassen. Det er likevel ikke slik at effekten av fungerer tilfredsstillende. Konkurransen mellom bytteordningen kun kommer den delen av lånet til bankene skal sikre at lånekunder ikke betaler urime- gode som ligger innenfor disse belåningsgradene. I lig høye renter. Det er nå blitt lettere å sammenlikne dette regelverket differensieres det heller ikke mel- rente- og andre betingelser fra ulike banker, etter lom ulike grupper av boligkunder, hhv. førstegangs- opprettelsen av informasjonssiden Finansportalen på lånekunder og andre. Hensikten med bytteordningen internett, og det er også lagt til rette for enklere bank- er å bedre bankenes likviditet og finansieringssitua- bytte via denne nettsiden. 34 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1483

Innlevert 21. august 2009 av stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum Besvart 31. august 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: tig ulv, og det har derfor i første omgang vært ønske- «Hvor mye offentlige midler er brukt på Galven- lig å gjennomføre forsøk på skremming og flytting tispa etter at den kom til Norge?» for å avverge skader på sau i områdene hvor Galven- tispa har oppholdt seg denne sommeren. BEGRUNNELSE: Totalt er det brukt om lag kr 575.000,- på tiltak rettet mot Galventispa i perioden fra ulven vandret Etter at Galventispa innvandret fra Sverige til inn til Norge i mai 2009. Beløpet fordeler seg på ca Hedmark tidligere i år, har det vært satt i gang en rek- kr 300.000,- i lønnskostnader til veterinær og mann- ke tiltak for å overvåke, skremme vekk og flytte den- skap fra Statens naturoppsyn (SNO), ca kr 260.000,- ne ulven for bl.a. å forhindre skade på beitedyr. til bruk av helikopter i forbindelse med flyttefor- Åpenhet i rovdyrforvaltningen er viktig for at søkene og ca kr 15.000,- til diverse transportutgifter folk skal beholde tilliten til forvaltningsmyndighete- gjennom sommeren. Deler av lønnskostnadene er ne. Derfor ønsker jeg å få belyst kostnadssiden ved knyttet til fast ansatt SNO-personell. denne typen rovviltforvaltning. For øvrig vil jeg vise til at det i 2009 totalt er bud- Svar: sjettert med 80,5 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader Den skandinaviske ulvestammen er sterkt preget på landsbasis, og av disse er 17 millioner kroner til- av innavl og avhengig av jevnlig innvandring av ulv delt Rovviltnemnda i Region 5 (Hedmark). fra Finland/Russland. Galventispa er en genetisk vik-

SPØRSMÅL NR. 1484

Innlevert 21. august 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 28. august 2009 av kommunal- og regionalminister

Spørsmål: og lønnsvekst og gitt over hovedstadstilskuddet i inn- «Barnevernet er til uvurderlig hjelp for mange tektssystemet for fylkeskommunene. Denne situasjo- barn. Oslo har beholdt ansvaret for barnevernet i nen er spesiell. Staten har ikke på andre områder kommunen, herunder institusjonene. Dette straffes overført ansvaret for en statlig oppgave til en enkelt- nå Oslo for ved at økte statlige bevilgninger ikke kommune. kommer Oslo tilgode. Beregninger fra KS viser at Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble ikke Oslo skulle fått 189 mill. kr. mer enn de faktisk har justert for aktivitetsvekst eller vekst i utgifter til tiltak fått siden 2004 og bare i år er beløpet 73 mill. kr. i andrelinjebarnevernet i 2005, det første året etter re- Statsråden uttalte i mai at hun skulle drøfte dette med formen av barnevernet, under regjeringen Bondevik barne- og likestillingsministeren. Tiden går og jeg II. spør derfor: Barne- og likestillingsministeren og jeg er opp- Hva er Regjeringen konklusjon?» tatt av å legge til rette for gode barneverntjenester i hele landet, også i hovedstaden. Som det står i kom- Svar: muneproposisjonen for 2010, og som jeg har presi- Staten overtok i 2004 ansvaret fylkeskommunene sert i brev til Oslo kommune av 20. august, vil stør- tidligere hadde hatt for andrelinjebarnevernet, her- relsen på hovedstadstilskuddet bli presentert i forbin- under barnevernsinstitusjonene. Oslo kommune fikk delse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2010. etter eget ønske beholde ansvaret for andrelinjebar- Det vil si at spørsmålet om størrelsen på hovedstads- nevernet, og bevilgningen til Oslo kommunes andre- tilskuddet til Oslo kommune er et budsjettspørsmål, linjebarnevern har siden den tid blitt justert for pris- og at jeg ikke kan si noe videre om dette nå. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 35

SPØRSMÅL NR. 1485

Innlevert 21. august 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 2. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med Nasjonal Transportplan tok Jeg vil bidra til å gjennomføre Mosseveien i tun- endelig de rød-grønne bort foten fra bremsen når det nel når det foreligger planer for prosjektet og prosjek- gjelder offentlig-privat samarbeid innenfor veiutbyg- tet prioriteres av lokale myndigheter og styringsgrup- ginger. Mosseveien i tunnel har lenge vært en priori- pen for Oslopakke 3. Når planer og prioritering av tert sak for lokalbefolkningen og er nå også lagt inn i prosjektet er på plass, vil gjennomføring av prosjek- Oslopakke 3. Prosjektet er av mange sett på som ide- tet skje så effektivt som mulig. Jeg viser for øvrig til elt for et slikt offentlig-privat samarbeid og med en mitt svar av 3. november 2008 på spørsmål til skrift- betydelig miljøeffekt i tillegg. Et slikt samarbeid kan lig besvarelse fra stortingsrepresentant Syversen, jf. også forsere prosjektet. Dokument nr. 15:172 (2008-2009). Vil statsråden bidra til et slikt samarbeid i denne saken?»

SPØRSMÅL NR. 1486

Innlevert 24. august 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim Besvart 4. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Hva vil miljøvernministeren gjøre for å forhin- Odda og Tyssedal er sammen med Rjukan/No- dre at verneverdiene ved det gamle smelteverket i todden oppført på Norges tentative liste over områder Odda forringes gjennom de rivningsarbeidene som er man har til hensikt å fremme til verdensarvlisten de igangsatt, og slik at mulighetene til å nå opp på kommende år. Formålet er å fremme dette som en no- UNESCOs verdensarvliste ikke svekkes?» minasjon som representanter for industrihistoriske kulturminner knyttet til kraftproduksjon. BEGRUNNELSE: Når det gjelder Odda har Riksantikvaren, i dialog Smelteverket i Odda er sammen med Norges med fylkeskommunen, utredet hvilke verdier man Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal og in- anser som viktige i en potensiell verdensarvsøknad. dustribyen Rjukan ført opp som kandidat på norsk Disse er sikret dels gjennom reguleringsplan og dels tentativ liste for UNESCOs verdsarv. Industriminner gjennom fredning. Kommunen stiller seg også bak er underrepresentert på UNESCO si verdsarvliste. dette. Det har vært en lang prosess for å komme frem Smelteverket og området det ligger i representerer til enighet i denne saken. Lokal forankring er en vik- noe helt unikt, og vil sette både Odda og Norge på tig forutsetning ved lovpålagt sikring og et vilkår for verdenskartet i industriminnesammenheng. Det lig- en verdensarvnominasjon. ger i tillegg svært godt tilrette for å kombinere vern Det er ikke uenighet om at ovn 1 og 2 ved tidlige- gjennom ny og fremtidsrettet aktivitet på smelteverk- re Odda Smelteverk har verneverdi, men etter Riks- stomten. antikvarens vurdering er de ikke avgjørende for å be- Ifølge Hardanger folkeblad den 10. august 2009 grunne en fremtidig verdensarvnominasjon. En for- er riving av ovnshusa ved smelteverket i gang, men nuftig forvaltning og ny bruk av de bygningsressur- er foreløpig stanset av fylkeskonservatoren. ser som ikke er fredet eller regulert til bevaring vil kunne styrke Oddas mangfold og tidsdybde. Smelte- verkstomta gir også spennende muligheter for byut- 36 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 vikling og verdiskaping innenfor pilotprosjektet lite aktuelt å gripe inn i saken med fredning etter kul- "Oddaprosessen" i Verdiskapingsprogrammet. turminneloven. Jeg vil imidlertid, i kontakt med Odda kommune har anledning til å sikre ovnene kommunen og berørte aktører, undersøke muligheten gjennom plan- og bygningsloven. På bakgrunn av for å sikre ovnene på andre måter, f.eks. gjennom prosessen frem mot dagens løsning og mitt fagdirek- samarbeidsavtaler om ny bruk eller lignende. torats klare tilrådinger i saken vurderer jeg det som

SPØRSMÅL NR. 1487

Innlevert 24. august 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 1. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: situasjonen, og at de som følge av å stå frem i media, «Hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordnin- har blitt kontaktet av andre fortvilte foreldre fra andre gen med pleiepenger, og andre økonomiske støtte- steder i landet. Barn som har fått enda dårligere tilbud ordninger for familier som ikke kan være i arbeid på enn Elise. Problemet for disse foreldrene er at de ikke grunn av omsorg for sine pleietrengende barn?» har klart å ta kampen mot systemet, slik foreldrene til Elise har gjort. Det kan umulig være statsråden og re- BEGRUNNELSE: gjeringens mening at familier som befinner seg i en fysisk og psykisk nedslitt tilstand, i tillegg skal bli Det viser seg at antall klager på Navs avslag om nødt til å slåss mot et firkantet byråkratisk system pleiepenger øker, og at NAV på landsbasis mottok 92 som ikke fungerer, stikk motsatt av det en må kunne klager i 2008 - en økning på 16 klager fra året før. For forvente, til det beste for brukerne av tjenestene. 2009 har jeg ingen tall, men ser vi på situasjonen og problemene i NAV siste halvår, kan en bare anta at Svar: ting ikke har bedret seg. Arne-Sverre Vassbotn er blant de som mottar pleiepenger for å ta seg av sin Ettersom pleiepengeordningen ligger under Ar- datter Elise, etter at hun ble rammet av hjerneblød- beids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområ- ning i fjor vinter. Familien har måttet kjempe en de, har helse- og omsorgsministeren bedt meg besva- skammelig kamp mot det offentlige for å få nødven- re spørsmålet. dig rehabiliteringstilbud. I tillegg møter de motvilje I begrunnelsen for spørsmålet vises det bl.a. til at hos Nav som også vil trekke pleiepengene til en av Arbeids- og velferdsetaten i et tilfelle ikke lenger vil foreldrene fra 1. august. Flere I Møre og Romsdal innvilge pleiepenger til en av foreldrene til en jente klager i følge Sunnmørsposten på at de mister den som i fjor ble rammet av hjerneblødning og at etaten kompensasjonen som pleiepenger er, for tapt arbeids- begrunner dette med at hun nå er medisinsk stabil. I inntekt når de er hjemme og pleier sine syke barn. den forbindelse stilles det spørsmål om dette er en Det hevdes at NAV skal utvise skjønn i forhold til riktig vurdering all den tid hun viser fremgang. sykdomstilfellene. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Innledningsvis vil jeg bemerke at regelverket kjenner godt til de utfordringene som Elises familie skiller mellom på den ene side situasjoner hvor bar- har hatt fra starten av. Når et av argumentene til NAV net lider av en varig sykdom hvor tilstanden over tid nå er at Elise pr. i dag er medisinsk stabil, at hun med er stabil, og på den annen side situasjoner hvor bar- andre ord, ikke er syk nok til at de vil forlenge pleie- nets sykdom er forbigående. I de tilfellene tilstanden pengepermisjonen, håper jeg at også statsråden for- er varig og stabil over tid, vil forutsetningene være står at det i dette tilfelle mangler mye på at NAV ut- tilstede for å etablere offentlige, tilpassede hjelpetje- viser nødvendig skjønn. Det er all grunn til å stille nester, slik at foreldrene kan delta i yrkeslivet. Aktu- seg spørsmålet om Elise virkelig er medisinsk stabil, elle ytelser for yrkesaktive foreldre som av ulike år- ettersom hun stadig (heldigvis!) viser fremgang, tak- saker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av sitt barn er da ket være det at nettopp foreldrene har maktet å stå på hjelpestønad fra folketrygden og omsorglønn fra og sørget for at hun har fått riktig behandling. kommunen. Etter folketrygdloven § 9-11 gis det der- Familien viser til at de slett ikke er alene i denne for ikke rett til pleiepenger dersom sykdommen er Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 37 varig, med mindre det dreier seg om en svært alvorlig fylt. I enkeltsaker vil det være Arbeids- og velferdse- progredierende sykdom. Det gis likevel pleiepenger i taten og eventuelt Trygderetten som uavhengig anke- de periodene en varig, svært alvorlig sykdom er usta- instans som tar stilling til om vilkårene er oppfylt. Jeg bil, eller i startfasen av sykdommen. ønsker derfor ikke å kommentere de vurderingene Hvorvidt en sykdom er varig, eller hvorvidt en som er gjort i den omtalte saken. varig sykdom kan anses å være i en ustabil fase, må Jeg vil imidlertid bemerke at departementet nylig avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. har hatt på høring forslag til lovendringer som tar sik- Generelt vil det kunne være en problemstilling om te på å bedre yrkesaktives muligheter til å kombinere utsiktene er slik at sykdommen ikke er varig eller om arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver, herunder for- barnet opplever bedring uten at sykdomssituasjonen bedringer i pleiepengeordningen. Disse forslagene i det store og hele endres. Hvor barnet blir bedre er må også ses i sammenheng med at det i høringsbrevet det imidlertid et spørsmål om vilkåret om at det må er nevnt at Helse- og omsorgsdepartementet vil fore- dreie seg om en svært alvorlig sykdom stadig er opp- ta en gjennomgang av omsorgslønnsordningen.

SPØRSMÅL NR. 1488

Innlevert 24. august 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 28. august 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: taling for avlastningsopphold redusere og at satser «Vederlagsforskriften regulerer betaling på insti- for beboere med ektefelle i egen bolig også reduse- tusjon. Dagens ordning medfører at de som bruker res. avlastning på sykehjem over 60 dg og de som bor Svar: permanent betaler en meget stor del av sin nettoinn- tekt etter skatt som egenandel. Offentlig pensjon og Jeg legger til grunn at spørsmålet omhandler ved- privat pensjon behandles også ulikt. Alle egenandeler erlag for opphold i sykehjem, og at henvisningen til i helsesektor har økt de siste fire årene. Regulering av sykehus i spørsmålet beror på en inkurie. egenbetaling i sykehjem har ikke vært endret på len- Innledningsvis vil jeg bemerke at det ikke medfø- ge. rer riktighet at offentlig og privat pensjon behandles Vil statsråden sørge for at egenandelen for å bo ulikt i vederlagsforskriften. Regelverket omtaler inn- på sykehus blir redusert?» tekt generelt på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, renter BEGRUNNELSE: og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt Dagens regler innebærer at kommunene benytter og gjeldsrenter. Av inntekter inntil folketrygdens maksimalsatser. Av offentlig pensjon betales inntil grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 pr. år, 70 % av nettoinntekt i egenandel, av privat pensjon kan det kreves betalt inntil 75 % årlig. Av inntekter betales inntil 85 %. Dette innebærer at betalingen for utover folketrygdens grunnbeløp kan det kreves be- samme plass i samme institusjon blir dramatisk ulik talt inntil 85 %. Jeg vil videre vise til at det i forskrif- for de enkelte brukerne. For de som bruker jevnlig tens § 5 er særskilte fradragsregler for beboere med avlastningsopphold i sykehjem men som fortsatt har hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn. sitt hovedbosted i eget hjem betales full egenandel For ordens skyld gjør jeg også oppmerksom på at dersom korttidsopphold i løpet av et år overstiger 60 det heller ikke medfører riktighet at reguleringen av dg. For ektepar blir det en stor belastning når den ene egenbetalingen ikke har blitt justert på lenge. 1. janu- ektefelle belastes full egenandel og den andre bor ar 2009 ble fribeløpet hevet med kr. 200,- Jeg gjør vi- igjen i felle hjem med fulle boutgifter. dere oppmerksom på at dersom sykehjemsoppholdet Jeg håper statsråden vil ta et initiativ for å endre er et avlastningstiltak for personer og familier som forskriften for betaling i sykehjem. Jeg håper statsrå- har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter sosialtje- den vil sørge for at satsene reduseres kraftig, at bebo- nesteloven § 4-2 bokstav b, kan det ikke kreves ved- ere likebehandles uavhengig av pensjonstype, at be- erlag for oppholdet. 38 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Når det gjelder vederlag for opphold i sykehjem, Jeg vil videre vise til at vederlagsbetalingen i så dekker dette vederlaget kost, losji, nødvendig 2007 utgjorde et inntektsgrunnlag for kommunene på tannbehandling, medisiner og helsetjenester som i underkant av 4,2 milliarder kroner, noe som utgjør kommunen organiserer i medhold av kommunehel- en viktig andel av finansieringsgrunnlaget for drift av setjenesteloven. Dette er varer og tjenester som kommunale pleie- og omsorgstjenester. Jeg vil derfor hjemmeboende i prinsippet må dekke selv, og som i ikke redusere egenandelssatsene for opphold i syke- mange tilfeller vil utgjøre en betydelig del av den en- hjem dersom det vil medføre et redusert pleie- og keltes inntekt. Det er derfor ikke urimelig å kreve omsorgstilbud i kommunene. vederlag for sykehjemsopphold.

SPØRSMÅL NR. 1489

Innlevert 24. august 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 2. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Evalueringsrapporten ble lagt fram for Samferd- «Mange i Groruddalen har lenge ventet på en selsdepartementet i mai 2002. På bakgrunn av evalu- nærmere regulering av flytrafikken som kan redusere eringen ba departementet Luftfartstilsynet utrede an- støyen for beboerne mest mulig. Nye forskrifter for befalingene i evalueringsrapporten og utarbeide for- Oslo lufthavn skal, bl.a. etter opplysninger fra Gro- slag til endring av traséforskriften. ruddalen Miljøforum, ha vært under arbeid siden Luftfartstilsynet etablerte en arbeidsgruppe med 2005. Saken skulle derfor nå være vel kjent for depar- deltakelse fra daværende Luftfartsverket (Avinor AS tementet. fra 1. januar 2003) og OSL og utarbeidet utkast til ny Vil statsråden sette fortgang i arbeidet, slik at lo- forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gar- kalmiljøet får en forskrift som kan dempe flystøyen dermoen. Luftfartstilsynet foretok høring av forskrif- mest mulig?» ten og det ble foretatt noen mindre endringer i for- skriften på bakgrunn av høringen. Forslaget til for- Svar: skrift samt høringsuttalelser, støysoneberegninger med mer ble oversendt Samferdselsdepartementet i I forbindelse med etableringen av ny hovedfly- februar 2005. plass på Gardermoen vedtok Samferdselsdeparte- Samferdselsdepartementet har etter dette mottatt mentet i desember 1997 forskrift om inn- og utfly- en rekke innspill og avholdt flere møter med nabo- gingstraséer for Oslo lufthavn, Gardermoen. Formå- kommuner, naboer og interessegrupper. Disse har let med forskriften var å regulere flyaktiviteten ved tatt opp flere spørsmål vedrørende forskriften, som lufthavnen slik at støyulempene ble minimalisert, har vært utredet ytterligere og avklart. Dette har dess- samtidig som flyoperative hensyn ble ivaretatt. Ved verre tatt tid. fastsettelsen av forskriften ble det bestemt at det om lag to år etter åpningen av hovedflyplassen skulle Utkast til ny forskrift ble sendt på høring i no- gjennomføres en evaluering av konsekvensene av vember 2003 av Luftfartstilsynet. Etter dette har det forskriften. Luftfartstilsynet startet opp arbeidet vå- vært endringer i trafikkgrunnlaget på Gardermoen, ren 2000 og evalueringen av forskriften ble sendt på sammenlignet med de prognosene som var lagt til høring i desember 2001. grunn. En utfordring ved dette er at forslaget til ny Resultatene fra evalueringen ga ingen entydige forskrift i henhold til OSL ikke er helt tilpasset trafik- svar på i hvilken grad formålet med forskriften var ken slik den er i dag. Hvordan dette skal håndteres er blitt oppfylt, men det kom frem at gjeldende forskrift nå til vurdering i departementet. på flere områder er vanskelig å tolke, praktisere og håndheve. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 39

SPØRSMÅL NR. 1490

Innlevert 24. august 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 1. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: madrasser og hjelpemidler på badet som av hygiene- «Det har kommet signaler om at hjelpemiddele- årsaker ikke egner seg for gjenbruk. Arbeids- og vel- sentralene i langt mindre grad enn før gjenbruker ut- ferdsetaten mente det var behov for å målrette kravet styr som rullestoler, senger etc. til gjenbruk ut fra hvilke hjelpemidler som er sam- Hvordan kan statsråden sørge for fornuftig gjen- funnsøkonomisk lønnsomt å gjenbruke. bruk av hjelpemidler (rullestoler, senger, etc.) til Arbeids- og velferdsetaten hadde høsten 2007 en funksjonshemmede?» gjennomgang på hvilke typer hjelpemidler som det faktisk lønner seg å gjenbruke, dvs. at de ikke skal BEGRUNNELSE: koste mer å sette i stand for utlevering til nye brukere enn det koster å kjøpe inn nytt hjelpemiddel. Man Det har kommet signaler fra Vekst og Attførings- valgte da ut de hjelpemidlene som er dyre i innkjøp, bedrifter om at de i langt mindre grad enn tidligere får og som ut fra økonomiske beregninger lønner seg å oppdrag med å rengjøre og reparere hjelpemidler. sette i stand på nytt, for eksempel manuelle og elek- Før NAV reformen hadde Hjelpemiddelsentralene er triske rullestoler, personløftere, elektriske senger pålegg om å gjenbruke minst 50 % av hjelpmidlene. m.m. Fordi Arbeids- og velferdsetaten setter målkrav Det kan se ut som om NAV hjelpemiddelsentraler til de hjelpemiddelgruppene som faktisk lønner seg å ikke har midler til reparasjoner og gjenbruk, og at gjenbruke, så ble det fra og med 1. januar 2008 satt Hjelpemiddelsentralene derfor er tvunget til å kjøpe krav til en høyere gjennomsnittlig gjenbruksprosent inn nytt i stedet. Utstyr som kan brukes flere ganger, på 50 prosent for disse. På resterende hjelpemidler er bør kunne settes i stand i gjenbruk. Utstyret er kost- kravet til gjenbruk 10 prosent. Jeg mener at dette gir bart, og det er også riktig å gjenbruke ut fra et miljø- en bedre målretting av gjenbruket, og et bedre bilde perspektiv. I tillegg gir dette nyttig arbeidstrening for på hvilke hjelpemidler som er samfunnsøkonomisk attføringsbedrifter. lønnsomt å sette i stand til nye brukere. Svar: Hjelpemiddelsentralene må videre vurdere om de skal utføre oppgaven selv, eller om de skal kjøpe Før 2008 hadde hjelpemiddelsentralene et gene- gjenbrukstjenesten. De må også vurdere hvem det relt krav om å gjenbruke 45 prosent av hjelpemidle- lønner seg å kjøpe denne tjenesten fra. Da spiller ne. Om hjelpemidlene egnet seg for gjenbruk eller blant annet også kompetanse inn som et kriterium. ikke, ble ikke tatt med i denne beregningen. En stor Kjøp av tjenester hos eksterne for klargjøring av hjel- andel av hjelpemidlene som leveres, spesielt lavkost- pemidler for gjenbruk har økt fra ca 338 mill. kroner hjelpemidlene, er langt dyrere å gjenbruke enn å kjø- i 2006 til 385 mill. kroner i 2008. pe inn nytt. Mange av disse hjelpemidlene er heller Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som ikke av en slik art at de kan gjenbrukes. har fått i mandat å vurdere ulike sider hjelpemiddel- Hjelpemiddelsentralene leverer også mange forvaltningen. Utvalget skal levere utredningen om kroppsnære hjelpemidler for eksempel sitteputer, hjelpemidler og tilrettelegging 1. desember 2009. 40 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1491

Innlevert 24. august 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 1. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: Svar: «Hvordan vil statsråden sørge for at flere kom- Oppfølgingsansvaret for ”Verdalsprosjektet – muner kan lære av de positive erfaringene fra Ver- Krafttak for inkludering” ble fra høsten 2007 overført dalsprosjektet?» fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Inte- grerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Med sin BEGRUNNELSE: utstrakte kontakt med kommunene er IMDi en viktig instans for å formilde resultatene fra prosjektet. Verdalsprosjektet har lyktes med å få et stort an- Flere kanaler brukes allerede for å formidle erfa- tall arbeidsløse innvandrere inn i jobb. ringene fra Verdalsprosjektet. Dette inkluderer inter- Dette har de klart gjennom å ha prøvd ut en næ- nett, møter og seminarer. ringslivsdrevet modell for inkludering av innvandre- IMDi hadde en nyhetssak på sin nettside re i arbeidslivet. Initiativet til prosjektet ble tatt høs- www.imdi.no i forbindelse med sluttmarkeringen av ten 2005. Da så man at det til tross for mangel på ar- Verdalsprosjektet på Stiklestad nasjonale kultursen- beidskraft i industrien i Verdal, stod mange innvan- ter 26. mai 2009. Fokuset her var på resultatoppnåel- drere uten arbeid. Verdal kommune og Aker Verdal se, SINTEFs følgeforskning og verktøyboken som startet prosjektet i 2006 med pengestøtte fra Arbeids- prosjektet hadde utarbeidet. og inkluderingsdepartementet, NHO og bransjeorga- IMDi har i tillegg formidlet og formidler resulta- nisasjonen Norsk Industri. Målet var å utvikle meto- ter og metoder fra prosjektet i møter med kommuner der for rekruttering av innvandrere, der næringslivet og i samarbeidsmøter mellom IMDis regionkontor i ble trukket inn tidlig i kvalifiseringsfasen. 16 lokale Midt-Norge (som omfatter fylkene Møre og Roms- virksomheter fra industri, handel, helse, omsorg og dal, Sør- og Nord-Trøndelag) og fylkeskontorene for skoler har vært med på arbeidsgiversiden og en dia- NAV i Midt-Norge. Verdalsprosjektet er for eksem- logpartner for å finne gode løsninger med utgangs- pel tema på en fagdag som NAV Nord-Trøndelag ar- punkt i næringslivets tankegang og behov. Dette har rangerer for sine ansatte i oktober. resultert til at 39 av totalt 43 deltakere i prosjektet er IMDi skal arrangere en stor nasjonal konferanse i arbeid ved prosjektets avslutning. 1. og 2. september 2009 for å markere at det er fem år Det er flere sukessfaktorer i Verdalsprosjektet: siden introduksjonsordningen for nyankomne inn- vandrere trådte i kraft som en obligatorisk ordning. Konferansen vil ha fokus på kvalitet i introduksjons- – Arbeidslivsrettet norskopplæring og grunnopp- programmet og hvordan en skal oppnå gode resulta- læring i norsk arbeidsliv ter i økonomiske nedgangstider. Målgruppen for – Offensiv arbeidsformidling: Innvandrerne har konferansen er bl.a. ledere og ansatte som jobber med blitt presentert som en ressurs ovenfor arbeidsli- bosetting, introduksjonsordningen, opplæring i norsk vet, og ikke som en klient. Innvandrernes utdan- og samfunnskunnskap, kvalifiseringsprogrammet i ning og erfaring har blitt godt kartlagt. NAV, Ny sjanse, NAV intro, NAV arbeid, fylkes- – Alternative løp for fagopplæring. Gradvis opplæ- mannsembetene, NHO, LO, UDI, frivillige organisa- ring i bedriftene med praksisbasert undervisning sjoner og forskere. Nærmere 850 personer er påmeldt og tilpasset teoriundervisning. konferansen. Gjennom parallelle minikonferanser vil prosjektlederen fra Verdalsprosjektet få anledning til Nå er det viktig at andre kommuner kan lære av å formidle resultatene og grepene som ble tatt i pro- prosjektet. sjektet. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 41

SPØRSMÅL NR. 1492

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Erling Sande Besvart 4. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Samstundes er karbonrekneskapet i forhold til «Kan statsråden garantere at biodrivstoff som produksjon, transport og bruk av biodrivstoff er vert tatt i bruk i Noreg, er framstilt på berekraftig, høgst varierande, frå god klimaeffekt til negativ kli- etisk og miljøvennlig vis, og ikkje fortrenger matpro- maeffekt. duksjon eller fører til auka matprisar i områda der På den andre sida er det positive verknader av bi- drivstoffet vert produsert?» odrivstoff, der produksjonen medfører velstandsut- vikling for lokalbefolkninga, og der produksjonen har en positiv klimaeffekt. Biodrivstoff kan også pro- GRUNNGJEVING: duserast på måtar som ikkje nødvendigvis konkurre- rer med matproduksjon, eksempelvis GROT og an- I februar vart det sendt på høyring eit forslag om dre råvarer til 2. generasjons biodrivstoff, vekstar ein omsetningsandel på minst 2 pst biodrivstoff i som tåler salthaldig jord, etc. Dyrking kan både gi 2008, stigande til minst 5 pst f.o.m. 2009 (andel i vo- inntekter og gjøre folk sjølvforsynt med energi. lum av samla mengde omsatt drivstoff til veitrafikk). I høvrings forslaget låg det ikkje inne forslag til mil- jøkrav til biodrivstoffa. Svar: Departementet ser bærekraft-omsynet som det viktigaste elementet sem no må vurderast. Det vert i Regjeringa legg vekt på at biodrivstoff skal være notatet til forlikspartnarane fokusert på moglegheiten berekraftig produsert. Dette har vi understreka i om- for nasjonale rapporteringskrav, friviljug bransjeav- talen av norsk politikk i fleire stortingsdokument, t.d. tale eller merkeordning og bruk av akseptkriteriar i klimameldinga (St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk knytt opp til ulike typar verkemiddel. Departementet klimapolitikk) og i samband med forskriftsfestinga meiner det synes fornuftig å leggje seg på eller tett om bruk av 2,5% biodrivstoff i vegtrafikken. Noreg opp til bærerekraft-omsynet som EU no jobbar med å har som einskild land ikkje fritt handlingsrom til å fa på plass. setje særnorske krav til produkt som skal kunne sel- Estimat på kor mykje biodrivstoff har å seie for jast her i landet. Vi meiner difor at det er særs viktig matvareprisar varierer frå 3-30 % (FAO). FAO esti- med gode internasjonale ordningar for berekraftig bi- merer at aukinga vil være på ytterligare 12-15 % til odrivstoff. Denne regjeringa har arbeidd aktivt med å 2017 som følge av etterspørsel etter biodrivstoff. påverke internasjonale prosessar i så måte, med sær- 1EA estimerer at andelen dyrkbar mark direkte leg vekt på det pågåande arbeidet i EU med å lage og brukt til biodrivstoffkan bli vesentlig. Andel dyrkbar forbetre eit system for berekraftig biodrivstoff i sam- mark brukt til å dyrke tobakk er ca 5,3 mill hektar - band med det nye fornybardirektivet. tilsvarande 0,4 % av samla dyrkbar jord (WTO). Som representanten skriv i sitt spørsmål, så er bi- Denne jorda kunne bli brukt til å fø om lag 10-20 mil- odrivstoff generelt ikkje klårt bra eller dårleg, verken lionar menneske. I 2004 ble 13,8 millionar hektar for klimarekneskapet, for miljøet elles, for fattige dyrkbar jord brukt til produksjon av biodrivstoff. Jf. bønder i fattige land eller liknande. Om eit særskilt tobakk-dømet, kunne denne jorda bli brukt til å fø biodrivstoff er bra eller dårleg, kjem an på mange for- opp mot 52 millionar menneske. Produksjonen av bi- hold som kor og på kva måte det er produsert, endrin- odrivstoff har vore aukande etter 2004. gar i arealbruken, energikjelder og metode for pro- I FAOs scenarier er det snakk om at opp mot 58,5 sessering, vilkår for dei som arbeider med produksjo- millionar hektar kan bli brukt til biodrivstoff-produk- nen, eigedomsretter for lokalbefolkninga og mykje sjon i 2030. Dette tilsvarer mat til opp mot 220 milli- anna. Det er openbart både viktig og utfordrande å få onar menneske! I tillegg kommer problem som rasert på plass internasjonale ordningar som på ein fagleg regnskog til fordel for biodrivstoffproduksjon, kar- bra og truverdig måte kan skilje mellom ”godt” og bonutslipp grunna bearbeiding av jord, utslipp grun- ”dårleg” biodrivstoff. na bruk av kunstgjødsel, skade på grunnvatn, og I Noreg har vi som eit første steg innført nokre manglande reell utslippsreduksjon. rapporteringskrav for biodrivstoff som vert omsett i Vidare er det utfordringar i forhold til fattiges til- landet. Det skal rapporterast på type råstoff og opp- gang til land, eksempelvis hvor lokalbefolkninga tra- havsland for råstoffet, som gjev grunnlag for ei for- disjonelt har brukt såkalla "wasteland" til beite, san- enkla berekning av klimaeffekt. Regjeringa har i for- king og liknande (FAO/ IIED 2008). skrifta om biodrivstoff også sagt at vi tek sikte på å 42 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 innføre berekraftskriterium for biodrivstoff. I dette drivstoffbransjen om ei mogleg frivillig bransjeord- arbeidet vil vi så langt som mogleg basere oss på dei ning for berekraftig biodrivstoff. berekraftskriteria som EU har laga og som også utvi- Eg ser at representanten sluttar brevet sitt med at klast vidare no i 2009 og 2010. Desse kriteria tek føre produksjon av biodrivstoff også kan ha positive kon- seg forhold om netto klimaeffekt, biologisk mangfald sekvensar. Høgare priser på landbruksprodukt treng og område med stor karbonbinding (som t.d. regn- ikkje vere dårleg for folk i fattige land. Auka priser skog). I direktivet er det i tillegg ein lang rekke rap- kan gi ny drivkraft for fattige bønder, gjennom nye porteringskrav om mellom anna utslepp til vatn, jord investeringar i infrastruktur, utstyr og andre innsats- og luft, verknad på matproduksjon og matprisar, ar- faktorar i landbruksproduksjonen. Mangel på mat er beidstakarretter, eigedomsretter og andre samfunns- heller ikkje berre eit spørsmål om produserte meng- messige forhold. Dette er også noko som vi vil vur- der, men også i høgste grad eit spørsmål om inntekt, dera å innføre i Noreg. Vi samarbeider også med fordeling og samfunnsmessig påverknad.

SPØRSMÅL NR. 1493

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 28. august 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Eierstyringen har gjennom flere år hatt oppmerksom- «Helsepolitikken er preget av en kontinuerlig de- het rettet mot behovet for å få en bedre kvalitet i spe- batt om ressursmangel og budsjettunderskudd. Helse sialisthelsetjenestens anskaffelser. I de senere år har Stavanger og Sykehuset Innlandet HF har likevel det fra departementets side blitt rettet større opp- valgt å sløse bort økonomiske verdier ved brudd på merksomhet mot organisatoriske tiltak som skal bi- anskaffelsesregelverket. Sykehuset Innlandet fikk 20/ dra til dette. 8 gebyr på kr 450.000 for brudd på kunngjøringsplikt. I foretaksmøtene i januar 2006 ble de regionale Helse Stavanger er nylig dømt i en tilsvarende sak. helseforetakene pålagt å sikre at internkontrollen i de Er statsråden fornøyd med at budsjettmidlene blir regionale helseforetakene og helseforetakene hadde sløst vekk, og hva vil statsråden eventuelt gjør for et omfang og en systematikk som var tilstrekkelig til- stoppe denne uakseptable praksisen?» passet det aktuelle bildet for risiko og vesentlighet, og at dette arbeidet hadde den nødvendige ledelses- BEGRUNNELSE: messige forankring. I 2007 ble de regionale helseforetakene pålagt å Det vises til vedtak i KOFA offentliggjort 20/8 gjennomgå sine innkjøpssystemer, og å påse at nytt (Sykehuset Innlandet HF og Oppland fylkeskommu- regelverk om offentlige anskaffelser blir gjort kjent ne) og sak på TV2 om Helse Stavanger 6. august 2009. og etterlevd. http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/kommu- I 2009 har departementet pålagt de regionale hel- ner-og-offentlige-etater-sloser-bort-milliarder- seforetakene å gjennomføre ytterligere tiltak for å be- 2843310.html dre kvaliteten i anskaffelsesprosesser. De regionale Svar: helseforetakene ble i foretaksmøtene i januar 2009 bedt om å utrede og vurdere en eventuell etablering De regionale helseforetakene og helseforetakene av en ny nasjonal kompetanseenhet for offentlige an- gjør omfattende anskaffelser på vegne av den offent- skaffelser. De ble samtidig bedt om å vurdere hvor- lige spesialisthelsetjenesten. Sektoren kjøper varer vidt andre løsninger, for eksempel etablering av et og tjenester for om lag 16 mrd. kroner hvert år. Re- nettverk, kunne være mer hensiktsmessig for å sikre gelverket knyttet til offentlige anskaffelser er faglig bedre kvalitet i anskaffelsesprosesser. Det ble også relativt krevende, og en ser at foretakene dessverre bedt om å vurdere andre supplerende tiltak utover for ofte bryter reglene. dette. Denne utredningen med vurderinger og anbe- Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom falinger vil bli oversendt departementet mot slutten sin styringsdialog med de regionale helseforetakene av sommeren, og Helse- og omsorgsdepartementet understreket betydningen av at regelverket skal over- vil følge opp dette arbeidet i forbindelse med fore- holdes ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. taksmøtene for 2010. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 43

SPØRSMÅL NR. 1494

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 3. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Statens vegvesen opplyser at kontrakten med ho- «I forbindelse med utbygging av E6 i Stange vedentreprenør Hæhre Entreprenør er utformet slik at kommune i Hedmark kan det synes som om man all transport av masser som tas ut i veglinja har en og frakter masse lenger enn nødvendig. Det kan synes samme pris uavhengig av transportlengde. Trans- som det hadde vært enklere, og ikke minst billigere, portlengden er altså uten betydning for transportkost- å ta masse nærmere det stedet man bruker den. I ste- naden så lenge transporten foregår i veglinja. Det er det kjøpes masse fra en privat aktør, og man får len- derfor også kontraktsfestet at ekstra behov for masser ger transport. kan tas ut og transporteres fra naboparsellen i sør Synes statsråden dette er merkelig, eller har stats- (Skaberudkrysset) som har masseoverskudd. Denne råden en god grunn for denne massetransporten?» massedisponeringen er i samsvar med St.prp. nr. 87 (2006 – 2007) hvor det er beskrevet som aktuelt å ta BEGRUNNELSE: ut masser på mellomliggende strekninger dersom Det er kjent at det er tilbudt gratis masse som lig- dette sikrer rasjonell utbygging. Utbygging av Ska- ger nærmere der denne skal brukes, men SVV har berudkrysset inngår som del av fase 2 av E6-utbyg- takket nei. gingen, jf. St.prp. nr. 82 (2008-200). Utnyttelse av overskuddsmasser på naboparsellen vil gi en bespa- Svar: relse på denne parsellen anslått til ca. 20 mill. kr. Det Spørsmålet refererer seg til anleggsparsellen har ikke vært aktuelt for Statens vegvesen å vurdere Skaberud - Kolomoen som i tillegg til parsellen Ho- eventuelle gratismasser fra private massetak i dette vinmoen – Dal utgjør første utbyggingsetappe av tilfellet. strekningen E6 Gardermoen – Kolomoen. Disse an- Entreprenøren står ellers fritt til å inngå avtaler leggsparsellene utgjør til sammen ca. 23 km med ny med hvem han måtte ønske om leveranser av spesial- firefelts veg. Anleggsarbeidene er i sluttfasen og par- masser av ulike slag, slik som for eksempel finknuste sellene vil bli åpnet for trafikk hhv. 1. og 7. oktober masser til omfylling rundt rør og kummer, så lenge 2009 etter en anleggsperiode på 21 måneder. massene holder den kontraktsfestede kvaliteten.

SPØRSMÅL NR. 1495

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 3. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Undertegnede er av den oppfatning at den såkal- Jeg viser til spørsmål nr. 1495 fra representanten te galventispa må felles. Per Roar Bredvold. Spørsmålet er rettet til landbruks- Vil statsråden bidra til at denne ulven drepes sna- og matministeren, men oversendt Miljøverndeparte- rest?» mentet ettersom rovviltforvaltning tilhører miljø- og utviklingsministerens ansvarsområde. BEGRUNNELSE: Den skandinaviske ulvestammen er sterkt preget av innavl og avhengig av jevnlig innvandring og eta- Galventispa har herjet i bl.a. store deler av Hed- blering av ulv fra Finland/Russland. Galventispa er mark i sommer. Hun har skapt stor frykt, samt øde- en genetisk viktig ulv, og slike individer må gis et lagt for næringslivet både i form av tapte inntekter, strengt vern for at vi skal kunne sikre artens overle- men også arbeidsplasser som er vanskelig å erstatte i velse i Skandinavia. Jeg mener derfor at det må for- dagens vanskelige arbeidsmarked. 44 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 søkes i det lengste å legge til rette for at denne ulven ger mellom Elverum og Kongsvinger, og den har skal spre sine gener videre. oppholdt seg delvis innenfor og delvis utenfor for- Det er sterkt beklagelig at flere saueeiere i områ- valtningsområdet for ynglende ulv. Skulle det oppstå det har lidd betydelige tap denne beitesesongen. Etter nye store skader utenfor forvaltningsområdet for at skremmingsforsøk ble iverksatt opphørte den på- ynglende ulv vil spørsmålet om fellingstillatelse bli gående skadesituasjonen i Stange, men Galventispa vurdert på nytt. Jeg vil ha fokus på kontinuerlig opp- er imidlertid blitt værende i området mellom Glom- følging av ulvens vandringer for å forsøke å unngå at ma og Mjøsa og har oppholdt seg delvis innenfor og slike skadesituasjoner skal oppstå. delvis utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Dersom det pågående forsøket på flytting av Gal- Norge. Ettersom det har vist seg vanskelig å få ulven ventispa ikke lykkes, og ulven blir værende i dette til å krysse barrierene i øst og vandre lenger inn i for- området utover høsten og vinteren, vil det bli iverk- valtningsområdet for ulv er det iverksatt forsøk på satt nye flytteforsøk i god tid før neste beitesesong. innfanging og flytting av ulven til områdene øst for Vinterstid øker mulighetene for vellykket innfanging Glomma. og flytting av ulv. Galventispa har den siste tiden foretatt vandrin-

SPØRSMÅL NR. 1496

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 2. september 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: nologiske områder som blant annet solenergi/materi- aler, bioenergi, CO -håndtering, miljøvennlig skips- «Dagens Næringsliv har i to artikler den 21. og 2 22.8. avdekket at Norske Skog til tross for "en ende- teknologi, og miljøvennlig olje- og gassproduksjon. I løs rekke møter" med departementer og virkemidde- tillegg har Norge ledende kompetanse på flere andre lapparat og masse gode og positive tilbakemeldinger miljøteknologiområder som avfallshåndtering og på sitt biodieselprosjekt, ikke får støtte fordi man miljøovervåking. Det er derfor viktig både for Norge ikke finner "noe relevant program som dekker dette". og for arbeidet med verdens klimautfordringer at nor- Uten de store bedriftenes deltagelse, vil det bli umu- ske bedrifter og norsk industri har gode rammevilkår lig å nå klimamålene. og gode forutsetninger for å utvikle seg i miljøvenn- lig retning gjennom satsing på miljøteknologi. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at prosjekter som løftes fram av de store bedriftene kan få støtte?» Norske Skog og deres planer om å etablere et an- legg for produksjon av bio-olje på Follum, og på len- Svar: gre sikt produksjon av andre generasjons biodiesel, kan etter mitt syn bli et viktig bidrag til CO2-reduk- Miljøutfordringene verden står overfor de neste sjon i Norge. Selskapet har skissert spennende mulig- generasjonene vil kreve kraftige omlegginger for alle heter for videreutvikling av konseptet, herunder de- land. Norge må i likhet med andre industrialiserte ponering av CO2-utslipp fra produksjon av andre ge- land i løpet av de kommende tiårene foreta kraftige nerasjons biodiesel, noe som vil gjøre at produksjo- reduksjoner i utslippene av CO2 til atmosfæren. Næ- nen ikke bare blir miljøvennlig, men CO2-negativ. ringslivets medvirkning er helt nødvendig for å nå de Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for målene vi må sette oss. industriprosjekter av denne typen, og at dette bør Miljøteknologi vil være av vesentlig betydning være en viktig del av industri- og miljøpolitikken. for å løse dagens og fremtidens miljøutfordringer Regjeringen vil derfor foreslå en budsjettsatsing både nasjonalt og globalt. Norske industribedrifter er på miljøteknologi på 100 mill. kroner i 2010 til Inno- i dag på flere områder blant de mest miljøvennlige i vasjon Norge over Nærings- og handelsdepartemen- verden. Vi har et sterkt norsk næringsliv innenfor tets budsjett. Formålet med satsingen er nettopp å sti- områder som maritim sektor, olje og gass, skogsdrift, mulere til bedriftsetableringer og pilot- og demon- sjømat, prosessindustri, metaller/materialer og gjen- strasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi, her- vinning. Det gir oss kompetanse innenfor miljøtek- under bio-olje- og biodrivstoffproduksjon. Satsingen Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 45 skal fremme forretningsutvikling som bidrar til at lot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøtek- Norges miljømålsetninger kan realiseres og bidra til nologi. Alle tildelinger skal være i tråd med ESAs at norsk industris konkurranseevne styrkes. statsstøtteregler. Gjennom satsingen skal Innovasjon Norge kunne Dersom Stortinget slutter seg til vårt forslag vil gi støtte til små, mellomstore og store bedrifter som Innovasjon Norge vurdere alle søknader om midler skal eller er i gang med å etablere virksomheter og pi- og foreta tildelinger gjennom ordningen.

SPØRSMÅL NR. 1497

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 3. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: for å lette nødvendig dialog i forbindelse med flytte- «For noen dager siden uttalte en direktør i Direk- forsøket. På denne bakgrunn har direktoratet beslut- toratet for Naturforvaltning (DN) i et intervju i NRK, tet at Galventispa skal forsøkes flyttet til Statsskog i forbindelse med flytting av "Galven-tispa" at "DN sine eiendommer i Kongsvinger kommune. Tiltaket ønsker ikke å flytte problemet til nye områder". er etter mitt syn i tråd med Stortingets intensjoner om Spørsmålet kom som svar på om det er aktuelt å flytte en bærekraftig forvaltning av ulvebestanden, og har den til Nordmarka. min fulle støtte. Mener statsråden at dette svaret er i samsvar med Avslutningsvis vil jeg gjøre det klart at flytting av mandatet til direktoratet og i tråd med Stortingets in- rovvilt ikke inngår i de tiltakene som normalt vurde- tensjoner i rovviltforliket?» res i rovviltforvaltningen. Selv om spørreundersøkel- ser viser en meget positiv holdning til rovvilt i Oslo- Svar: regionen, er det også andre faktorer som må legges til Formålet med forsøket på flytting av Galventispa grunn ved valg av lokalitet for flytting. Tatt i betrakt- er å unngå videre skader på beitedyr, samtidig som ning den skandinaviske ulvebestandens behov for til- det legges til rette for at denne ulven kan få spre sine førsel av nye gener, vil det være lite hensiktsmessig å gener i bestanden. Direktoratet for naturforvaltning flytte en genetisk svært verdifull ulv til et område har derfor etter en samlet vurdering kommet fram til hvor muligheten pr. i dag er liten for å finne en poten- at det vil være mest hensiktsmessig å forsøke å flytte siell make. Jeg minner i så måte om Stortingets mål- ulven inn i de sentrale områdene av forvaltningsom- setting om at Norge skal bidra til å opprettholde leve- rådet for ulv. Her er det størst sannsynlighet for at dyktige rovviltbestander. Ulv er i Norge klassifisert den kan finne en make, samtidig som det i området som kritisk truet, jf Norsk Rødliste 2006, og uten til- ikke er sau på utmarksbeite. Videre er det lagt vekt på førsel av nye gener vil ulvebestanden på lengre sikt å finne et område med oversiktlige grunneierforhold ikke være levedyktig. 46 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1498

Innlevert 25. august 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 3. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: get fast i mange år med 30-minutters frekvens på in- «Hvilke tiltak vil samferdselsministeren iverk- nerstrekningen Ski – Skøyen og timesfrekvens på øv- sette for at togpendlere fra Ås, Son og Kambo får et rige lokal- og regiontogstrekninger. Infrastrukturen bedre tilbud?» på Østfoldbanen tillater på kort sikt ikke at NSB øker frekvensen ytterligere. Strekningen Oslo S – Ski er BEGRUNNELSE: av Jernbaneverket ansett å være overbelastet mellom Togpendlere fra Ås, Vestby, Son og Kambo opp- 6:30 - 9:00 og 15:00-17:30 på hverdager. lever at de har et dårligere tilbud enn de som reiser NSB har informert meg om at selskapet ikke kan mellom Oslo-Ski og de som reiser mellom Oslo og se at det på kort sikt er rom for økning i togtilbudet østfoldbyene. Det pekes på at ruteplanen på denne for reisende til de ovennevnte stasjoner. For på sikt å strekningen er lite robust i forhold til å ta igjen forsin- kunne gi de reisende et bedre og mer pålitelig og ro- kelser og at det oppleves at togene har lav prioritet. I bust togtilbud blir nå strekningen vest for Oslo S ut- tillegg oppleves det at det er relativt få stopp på de videt med et nytt dobbeltspor mellom Lysaker og As- aktuelle stasjonene. ker (Vestkorridoren). Arbeidet med det nye dob- belsporet startet i 2001, og er planlagt ferdigstilt i Svar: 2011/12. Dette vil ikke bare gjøre eksisterende av- ganger og tilbud mer pålitelig og robust, men kapasi- NSBs lokaltog på strekningen Moss – Spikkestad betjener bl.a. de reisende på stasjonene Ås, Vestby, tetsutvidelsen gir også rom for en betydelig vekst i Sonsveien og Kambo. Strekningene sør for Oslo mot antall avganger og redusert reisetid. Dette vil være Moss og vestover mot Asker/Spikkestad er blant de med på å legge til rette for et bedret togtilbud også på mest trafikkerte jernbanestrekningene i landet. Strek- Østfoldbanen. ningen mot Moss trafikkeres av flere lokaltoglinjer Gjennom flere tiår har vedlikeholdet og fornyelse (Østfoldbanens østre og vestre linje), regiontog til av jernbanens infrastruktur ikke blitt prioritert høyt Halden og en betydelig mengde godstog. nok. Bevilgningene til jernbaneformål er i 2009 på De reisende fra Ås, Vestby, Sonsveien og Kambo over 10 mrd. kroner, mens i Bondevik II-regjeringens har i dag et grunnrutetilbud som i utgangspunktet siste budsjettforslag for 2006 ble det foreslått å bevil- kjøres med 1 tog per time og 2 tog per time i rushti- ge om lag 6 mrd. kroner. Det er i alt bevilget mer enn den. Alle togene som trafikkerer pendelen mellom 3,7 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer, noe som er Moss og Spikkestad stopper på disse stasjonene. mer enn 170 % mer enn det Bondevik II-regjeringen Dette tilbudet er tilsvarende det som tilbys de reisen- la opp til i budsjettet for 2006. de med regiontog til og fra Halden. Jeg vet at NSB deler mine ambisjoner om en Tilbudet for pendlerne på Østfoldbanen har lig- kraftig bedring i togtilbudet på Østlandet fra 2012. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 47

SPØRSMÅL NR. 1499

Innlevert 26. august 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 2. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: og som planlegges revet og erstattet med parkerings- «Vil samferdselsministeren medvirke til at tilbu- plasser. I tillegg er det en del ledige arealer på begge det med innfartsparkering blir styrket på Drammens- sider av sporet som vil kunne utnyttes. Ut fra tilgang banen sør for Asker?» på midler vil det kunne anlegges ca. 100 nye plasser i hvert av årene 2010 - 2012, totalt 300 nye plasser. BEGRUNNELSE: Den samlede parkeringskapasiteten ved Dram- men stasjon vil øke som følge av bygging av parke- Reisende fra Asker og området omkring opplever ringshus med til sammen minst 450 plasser. Jernba- at tilreisende fra Drammen og Lier parkerer ved As- neverket har i sitt forslag til handlingsprogram avsatt ker stasjon og reiser videre med tog. Dette har ført til 30 mill. til parkering i Drammensområdet, hvorav 25 at presset på parkeringen ved Asker stasjon har økt mill. i 2010. Videre er det inngått avtale om at ROM uforholdsmessig mye. Mangel på parkeringsplasser Eiendom kjøper ut Jernbaneverkets disposisjonsrett bidrar til at reisende fra Asker og området omkring til dagens parkeringsareal til takst, noe som antas å velger bilen i stedet for toget. Det er åpenbart et stort kunne bidra med 15-20 mill. kr til parkeringshus. Det behov for å bygge ut tilbudet med innfartsparkering pågår fremdeles forhandlinger mellom ROM, Jern- langs Drammensbanen. baneverket og Drammen kommune om saken. Svar: Jernbaneverket ser på mulighetene for å bedre innfartsparkeringen ved å leie plasser i parkeringshus Jeg er kjent med at det er stor etterspørsel etter nær Asker stasjon og det undersøkes også noen andre parkeringsplasser for pendlere ved Asker stasjon og muligheter for å etablere nye plasser. Et alternativ er at avgangshyppigheten her gjør at også en del pend- bortfalt fordi grunneier heller ville leie ut til et privat lere fra Drammen og Lier benytter Asker stasjon. parkeringsselskap som tilbyr plasser til togreisende Jernbaneverket har imidlertid opplyst at det planleg- mot avgift. Det har imidlertid økt den samlede parke- ges tiltak som vil styrke tilbudet med innfartsparke- ringskapasiteten ved stasjonen. ring ved Drammensbanen. For øvrig antar Jernbaneverket at forlengelsen av Ved Brakerøya stasjon vil det skje en opprusting Flytoget til Drammen vil avlaste parkerings-situasjo- av parkeringsplassen med blant annet asfaltering og nen i Asker noe, siden det er mange flytogpassasjerer noen få nye plasser. som i dag kjører bil til Asker og parkerer der og som Jernbaneverket er i dialog med ROM Eiendom vil kunne benytte Drammen stasjon fra og med sep- for å overta et lagerbygg som ligger ved Lier stasjon tember 2009.

SPØRSMÅL NR. 1500

Innlevert 26. august 2009 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 2. september 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Er statsråden enig i at dette samsvarer dårlig Det vises til Dokument nr. 15:1405 (2008-2009) med Stortingets forutsetninger for å godkjenne fusjo- og St.prp. nr. 59 (2002-2003), Innst. S. nr. 212 (2002- nen, og hva vil statsråden foreta seg for at Vital skal 2003). oppfylle Stortingets vedtak om selskapets videreut- I forbindelse med behandling av fusjonen mel- vikling i ?» lom DnB Nor og Gjensidige ga et enstemmig Stor- ting følgende klare føring for selskapet: ”komiteen 48 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 understreker betydningen av at de eksisterende mil- tet fra Trondheim til Bergen. Jeg vil i den forbindelse jøene rundt fusjonspartnernes aktiviteter i Bergen og vise til følgende utdrag fra St.prp. nr. 59 (2002- Trondheim beholdes og videreutvikles. ”Det er nå 2003): gjort kjent at gjøres store personellreduksjoner på Vi- tals Trondheims-kontor. ”Fusjonsplanen opprettholder Gjensidige NORs status som sparebank. Gjensidige NORs samarbeids- avtale med Gjensidige NOR Forsikring vil bli søkt vi- Svar: dereført i det nye konsernet. Vital og Gjensidige NOR Innledningsvis vil jeg vise til mitt svar av 16. juni Spareforsikring vil bli drevet videre med hovedkonto- rer i henholdsvis Bergen og Trondheim, men vil bli 2009 på spørsmål nr. 1297 vedrørende forholdet mel- søkt koordinert til ett livselskap. lom vedtektene til Vital og dette selskapets aktivite- Målet er å beholde og videreutvikle den beste ter i Trondheim, og mitt svar av 26. juni 2009 på kompetansen fra de to selskapene og gi økte karriere- spørsmål nr. 1405 vedrørende Vital og dette selska- muligheter. Nedbemanninger vil i hovedsak søkes pets aktivitet i Trondheim. gjennomført ved naturlig avgang og frivillige ordnin- ger. Behovet for nedbemanning er anslått til 1600 års- Som det fremgår av mitt brev til Stortinget av 26. verk.” juni 2009 ser jeg det som en viktig oppgave å påse at Stortingets forutsetninger knyttet til fusjonen mellom Beslutning om kostnadsbesparelser og nedbe- virksomhetene til DnB Holding ASA og Gjensidige manning tilligger styret i DnB NOR ASA og styret i NOR ASA overholdes. Vital AS. At slik beslutning ligger til styret har også DnB NOR opplyser at Vitals samlede bemanning Høyre understreket bl.a. i sine merknader i innstilling i Trondheim har økt siden fusjonen, og det er nå flere til Eierskapsmeldingen. Omstillinger i selskaper er et ansatte i Vital i byen enn på fusjonstidspunktet. Vital virkemiddel for å oppnå effektivitet og konkurranse- skal fortsatt være tydelig til stede i Trondheim, i tråd kraft, og var også som vist over et sentralt poeng i med selskapets vedtekter. Som alle andre selskap har forbindelse med fusjonen mellom DnB Holding ASA imidlertid Vital krav på seg til kostnadseffektiv drift. og Gjensidige NOR ASA. Gjennom hensiktsmessig Vitals program for å styrke sin konkurransekraft og omstilling bedres grunnlaget for arbeidsplasser. Jeg redusere sine kostnader er en integrert del av dette ar- er imidlertid opptatt av at omstruktureringer skal skje beidet. på en skikkelig og ryddig måte. Det er vurderingen Det følger av DnB NOR ASAs rapport for andre både til Vital og morselskapet at hovedfunksjoner i kvartal 2009 at Vital har videreført kostnads- og om- Vital er og vil finnes i Trondheim også etter at den stillingsprogrammet, som har som mål å redusere planlagte organisasjonsendringen i selskapet er gjen- kostnadene med minst 210 millioner kroner innen ut- nomført. gangen av 2010. Programmet omfatter blant annet Trondheimskontoret skal etter planen ha ansvaret tiltak for å unngå parallelle verdikjeder og doble for områdene innskuddspensjon, personalforsikrin- funksjoner samt å integrere Vitals aktiviteter tettere ger og drift av ytelsesbasert pensjonsforsikring. De to med DnB NOR-konsernet. Det er vedtatt en nedbe- første områdene er vekst- og satsingsområder for Vi- manning på 150 årsverk, og 50 årsverk er vedtatt flyt- tal.

SPØRSMÅL NR. 1501

Innlevert 26. august 2009 av stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug Besvart 7. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: lioner kroner pr. år. Dette har fylket påpekt flere gan- «Ifølge kommuneøkonomiproposisjonen som ger bl.a. i brevs form til Samferdselsdepartementet ble lagt fram i mai i år, går det fram at Møre og etter fylkestingets behandling og vedtak. Kan samferdselsministeren bekrefte at disse pen- Romsdal fylke får 194 mill. kroner til fergedrift for gene vil komme slik at kraftige kutt i fergetilbudet 2010. For å videreføre dagens drift, medregnet nye unngås?» anbudskontrakter, trengs det ytterligere 40 til 50 mil- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 49

BEGRUNNELSE: lysingar samt vedtatt ferjestrategi for Møre og Roms- dal fylke." Ved kommende årsskifte overtar fylkene ansva- ret for dagens riksveger samt driften av riksvegferge- Dersom dette ikke rettes opp, vil det få katastro- ne.(Regionvegene). fale følger for fergetilbudet i landets største fergefyl- Videreføring av dagens drift av fergene i Møre og ke. Tilbudet må kuttes med hele 25 % om ikke til- Romsdal krever ca. 240 millioner kroner pr. år. strekkelige midler kommer på plass. Forslaget i kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 er imidlertid på bare 194 millioner kroner. Da Svar: dette ble oppdaget, gjorde fylkets politiske organ, det Jeg viser til mitt brev til Kommunal- og forvalt- vil si samferdselsutvalget, fylkesutvalget og fylkes- ningskomiteen 10.6.09 om fylkesfordelingen av fer- tinget, vedtak med begrunnet krav til staten om å rette jemidler i kommuneproposisjonen for 2010. Jeg opp denne uakseptable skjevheten. skrev her at jeg regner med at det vil bli endringer i Fylkestinget i Møre og Romsdal gjorde slik ved- fylkesfordelingen og fordeling mellom stat og fylker tak i juni i år: av ferjemidlene omtalt i kommuneproposisjonen. Jeg "Rammeoverføringer til ferjedrift er for lave. Sta- vil komme tilbake til dette i forbindelse med framleg- tens ramme må aukast slik at det kan takast høgde for ging av statsbudsjettet for 2010. dagens drift, inngåtte anbodskontrakter og anbodsut-

SPØRSMÅL NR. 1502

Innlevert 26. august 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 3. september 2009 av kultur- og kirkeminister

Spørsmål: sultat. Det er viktig at staten her går inn og sikrer stif- «Utstein Kloster er landets best bevarte klos- telsens arbeid slik at vårt best bevarte klosteranlegg teranlegg. Kommersielle innekter har vært et viktig ikke blir skadelidende som følge av svingninger i det supplement til de offentlige tilskuddene. Inntektene kommersielle markedet. Statlig driftstilskudd må er nå sterkt fallende, og den offentlige underfinan- derfor på plass snarest. sieringen blir svært tydelig. Det offentlige har et be- Svar: tydelig ansvar for denne kulturinstitusjonen. Vil statsråden sørge for statlig driftsstøtte til Ut- Utstein Klosters betydning og posisjon som kul- stein Kloster, og vil tilskuddet være på et nivå som turminne er udiskutabel. sikrer at driften ved anlegget ikke blir skadelidende Jeg er kjent med at Miljøverndepartementet v/ som følge av svingninger i det kommersielle marke- Riksantikvaren har bidratt med tilskudd til istandset- det?» ting og vedlikehold på nærmere 7 mill. kroner i peri- oden 2000-2008, og at Riksantikvaren mener kultur- BEGRUNNELSE: minnet er i god teknisk stand. Utstein ønsker imidler- Dersom staten ikke går inn og sikrer driftsgrunn- tid fast driftstilskudd til fremtidige vedlikeholdsbe- laget til Utstein Kloster, vil resultatet bli sterkt redu- hov og ønsker at kulturminnet skal ha god tilgjenge- sert tilgjengelighet til Klosteret. Museets åpningsti- lighet for publikum. der og utlån/bruk av kirken kan og bli innskrenket. På Staten har medvirket substansielt til bevaringen grunn av den økonomiske situasjonen klosteret be- av klosteret som kulturminne. Søknad om statlige finner seg i, er det vanskelig å benytte seg av ordnin- midler til istandsetting og vedlikehold av Utstein ger innen for eksempel Norsk Kulturminnefond, Kloster vil også i framtida måtte adresseres til Riks- samt en rekke andre private stiftelser og fond, etter- antikvaren, som er det faglige organet med kompe- som disse krever betydelige egenandeler. tanse ril å vurdere slike behov, og som forvalter de Stiftelsen Utstein Kloster har gjentatte ganger relevante støtteordninger. gjort forsøk på å etablere statlig driftsstøtte, uten re- Jeg er enig i at det er viktig å legge til rette for å 50 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 formidle klosterets historie til et bredt publikum. Det kompetanse og kapasitet i arbeidet med tilgjengelig- er mulig for Kultur- og kirkedepartementet å medvir- het og annet museumsfaglig arbeid ved kulturminnet. ke til en styrking av denne funksjonen. Utstein Klos- Det må samtidig presiseres at kommersiell drift ter må da finne sin plass i det nasjonale museums- ved klosteret ikke kan subsidieres av offentlige nettverket i tråd med ABM-meldingen fra regjerin- driftstilskudd fra KKD. Det vil være i strid med EØS- gen Bondevik i 1999. Dette vil kunne øke Utsteins regelverk og konkurranselovgivning.

SPØRSMÅL NR. 1503

Innlevert 26. august 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 2. september 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: luftfartsutdanning ved Universitetet i Tromsø. Uni- «I forbindelse med finansiering av trafikkflyger- versitetet i Tromsø er derfor tildelt 5 mill. kroner som utdanningen ved Bardufoss uttaler samferdselsminis- bidrag til å finansiere utdanningen både i 2008 og teren til Folkeblad: "Jeg er lut lei kunnskaps- 2009, jf St.prp. nr. 1 (2007-2008), Budsjett-innst. nr. departementets ansvarsfraskrivelse når det gjelder 12 (2007-2008), St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Bud- trafikkflygerutdanning." sjett-innst. nr. 12 (2008-2009). Det er imidlertid ikke Er statsråden enig i denne uttalelsen?» gitt lovnader om fullfinansiering av utdanningen, og Stortinget har heller ikke prioritert denne i sine bud- Svar: sjettvedtak. Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse av Universiteter og høyskoler finansieres ved et 26. august 2009, til kunnskapsministeren fra repre- rammetilskudd til institusjonene. Institusjonene fast- sentanten Øyvind Korsberg, angående trafikkflyger- setter selv, innenfor de faglige fullmakter de har etter utdanning og uttalelse fra samferdselsministeren. Sa- universitets- og høyskoleloven, hvilke studier de vil ken faller inn under mitt ansvarsområde og jeg vil tilby. I tråd med sine fullmakter valgte Universitetet derfor svare på spørsmålet. i Tromsø å starte opp utdanning i luftfartsfag høsten Jeg har uttalt at jeg vil bidra til å legge til rette for 2008.

SPØRSMÅL NR. 1504

Innlevert 26. august 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 4. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: selvfølgelig også er beregnet til å betjene Akershus «Er helse- og omsorgsministeren enig i at Ahus sin befolkning. Akershus befolkning, og i særdeles- er et mer naturlig sykehusvalg for innbyggerne i Nes, het de som bor i Romerikskommunene gleder seg og hva vil han i så tilfelle gjøre for at innbyggerne i over det nye sykehuset som har stor behandlingska- Nes skal bli henvist til Ahus og få ha dette sykehuset pasitet og mange spesialisttjenester. Derfor blir av- som sitt sykehus?» gjørelsen om at innbyggere i Nes på Romerike skal reise til Kongsvinger sykehus en merkelig avgjørel- BEGRUNNELSE: se. Kongsvinger sykehus ligger lenger unna de be- folkningstette områdene i Nes enn det Ahus gjør. Fra Som Helse og omsorgsministeren er vel kjent kommunegrensen Nes/Ullensaker går det en firefelts med er det bygget et nytt sykehus i Akershus som Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 51 motorvei som kan følges helt til Ahus. Motsatt vei, til behandlet spørsmålet om sykehustilknytning for inn- Kongsvinger, er det en "sliten" tofeltsvei. Det er be- byggerne i Nes kommune høsten 2008, etter en bred tydelig kortere kjøretid til Ahus en til Kongsvinger. I høring (styresak 108/2008). I styrevedtaket ble det denne sammenheng bør det også nevnes at det er et lagt til grunn at Nes kommune fortsatt skulle få lokal- bedre utbygget kollektivtilbud fra Nes til Ahus enn sykehustjenester ved Sykehuset Innlandet, Kongs- det er fra Nes til Kongsvinger. Kongsvinger sykehus vinger (Innlandet sykehusområde) og spesialiserte mangler spesialisering på flere helseområder noe tjenester ved Ahus (Akershus sykehusområde). som vil medføre at pasienter vil måtte sendes videre Jeg har forståelse for at mange pasienter og pårø- til eksempelvis Elverum sykehus. Elverum ligger 2 rende kan oppleve det mer tungvint å reise til Kongs- timer unna Nes med bil. Må en følge offentlig kom- vinger enn til Ahus. Som kjent skal ansvaret for tje- munikasjon vil reisetiden fort bli det dobbelte. Inn- nester til befolkningen i bydel Alna i Oslo og Follo i byggerne i Nes gledet seg som alle andre innbyggere Akershus overføres fra Oslo sykehusområde til på Romerike til å kunne ta i bruk et nytt og moderne Akershus sykehusområde innen 31.desember 2010. I sykehus i sitt hjemfylke. Desto større ble skuffelsen behandlingen av spørsmålet om sykehustilknytning når de nå blir henvist til et mindre sykehus utenfor for innbyggerne i Nes kommune, ble dette forhold til- fylket, et sykehus med langt færre tilbud enn Ahus. lagt vekt. Styrevedtaket ble derfor supplert med at det Nes er en kommune i Akershus med kort transportvei etter at overføringen er gjennomført, skal foretas ka- til Ahus. For innbyggerne i Nes er det et stort ønske pasitetsanalyser ved Ahus. I den forbindelse vil det om å tilhøre Akershus, også når det gjelder hvilket bli gjort en fornyet vurdering av hvorvidt befolknin- sykehus de skal benytte. gen i Nes også skal få sine lokalsykehustjenester ved Ahus, slik flere av høringsinstansene foreslo i forbin- Svar: delse med høringen. Som representanten er vel kjent med, har Helse Jeg er kjent med at arbeidet med å overføre bydel Sør-Øst RHF foretatt enkelte endringer i foretaks- Alna i Oslo og Follo i Akershus til Akershus syke- strukturen samt etablert sykehusområder i regionen. husområde nå pågår. I tråd med Helse Sør-Øst RHFs Dette er en del av et større omstillingsarbeid i Helse styrevedtak i saken, vil det i etterkant av overførin- Sør-Øst etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse gen gjøres en fornyet vurdering av Nes kommunes Øst i 2007. lokalsykehustilhørighet, og om kommunen fullt ut Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at de skal integreres i Akershus sykehusområde.

SPØRSMÅL NR. 1505

Innlevert 27. august 2009 av stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Besvart 2. september 2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: Svar: «Hvorfor vil ikke Regjeringen betale for bedre Regjeringen har fulgt opp klimaforliket i forhold energiløsninger i sitt nye regjeringsbygg, og følge til offentlige nybygg og særlig i de nye regjerings- opp klimaforlikets punkt 8.8 på dette området?» byggene (R6). Byggeprosjektet R6 består av tre bygg: Teatergata 9, som vil være et nybygg; Keysers BEGRUNNELSE: gate 6, som i dag er et råbygg; og Keysers gate 8, som I klimaforliket (Innst. til St. meld. nr 34 (2006- er det gamle bygget til Statens enkekasse som opp- 2007) Norsk klimapolitikk) står det: rinnelig ble oppført i ny renessansestil over tre etasjer i 1899. I 1955 ble det bygd på med tre etasjer. Bygget "Partene er enig i at offentlige nybygg så langt det skal behandles som fredet, og fredningen omfatter ut- er praktisk mulig, må overgå de til enhver tid gjelden- vendig fasade i alle etasjer og interiør i deler av byg- de energikrav." get. Bygget oppgraderes til høyverdig kontorstan- dard i samråd med Riksantikvaren. Dette påvirker mulighetene for å redusere energibehovet. 52 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

I begrunnelsen til spørsmålet viser stortingsre- I tillegg til dette har jeg bedt Statsbygg vurdere presentant Foss til klimaforliket, der det blant annet mulighetene for ytterligere reduksjoner av energifor- står at: bruket og hvilke kostnads- og framdriftskonsekven- ser dette vil gi. Statsbygg konkluderer med at ytterli- ”Partene er enig i at offentlige nybygg så langt det er praktisk mulig må overgå de til enhver tid gjeldende gere bygningsmessige endringer i den fasen prosjek- energikrav.” tet nå er i, vil medføre risiko for forsinket framdrift med 4-6 måneder, til en kostnad fra 4-40 mill kroner. Det ble i 2006 satt krav om 140 kwh/m2 netto I tillegg kommer estimerte investeringskostnader for energibehov for Teatergata 9 og 160 kwh/m2 for tiltakene på 20-27 mill kroner. De vurderte tiltakene Keysers gate 6. Kravet i gjeldende Teknisk forskrift med størst energireduserende potensial er de det også (2007) er 165 kwh/m2 netto energibehov. Byggene er knyttet størst usikkerhet til når det gjelder kostna- har følgelig hele tiden hatt strengere energimålsettin- der og framdrift. Disse tiltakene representerer likevel ger enn de gjeldende kravene. Når det gjelder Key- bare maksimalt om lag 6 pst gjennomsnittlig energi- sers gate 8 er som nevnt vilkårene for prosjektet og reduksjon. Etter mitt syn er det derfor ikke regnings- mulighetene for energieffektivitet annerledes enn for svarende å sette i verk tiltak som er så usikre i forhold nybygg. Likevel er den prosjekterte løsningen også til kostnader og framdrift, og som i tillegg gir så liten her under de opprinnelige energimålene fra 2006. miljøgevinst. Jeg ser på reduksjon av energibruken som et vik- Jeg vil til slutt minne stortingsrepresentanten om tig virkemiddel for å redusere de menneskeskapte et av de overordnede prinsippene i klimaavtalen der klimaendringene og har derfor ved flere anledninger det heter at: bedt Statsbygg om, innenfor gjeldende styrings- og kostnadsramme, å vie miljøspørsmålet stor oppmerk- ”Partene er enige om at klimapolitikken må inn- somhet. Statsbygg har derfor, i samsvar med målene, rettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen.” arbeidet med miljø og energibruk gjennom hele pro- sjektet og per i dag er det prosjekterte netto energibe- Ytterligere bygningsmessige tiltak i R6-prosjek- 2 hovet for Teatergata 9; 127 kWh/m , som er om lag tet vil gi liten miljøeffekt i forhold til kostnadene. 23 pst under maksimumskravet i Teknisk forskrift, og tilsvarende for Keysers gate 6; 129,6, som er om lag 21,5 pst under.

SPØRSMÅL NR. 1506

Innlevert 27. august 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 3. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: av landet. Nedre Romerriket innvilget oppholdstilla- «Mener statsråden at folk som sitter i kirkeasyl telse i Norge, men Borgarting lagmannsrett frikjente skal få bevege seg fritt fram til dom faller dersom UNE og utsendelsesvedtaket er derfor gyldig. NN og menneskerettsdomstolen i Strasbourg velger å ta sa- ZZ har klaget saken sin inn for den europeiske men- ken opp til behandling?» neskerettighetsdomstolen, men det kan ta lang tid før dom faller. I mellomtiden sitter søskenparet i kirkea- BEGRUNNELSE: syl. NN og ZZ kom til Norge 3 og 4 år gamle for 20 Svar: år siden sammen med sin mor. Moren tar i en periode barna med til Pakistan i 3 ½ år og dermed mister hun Bakgrunnen for spørsmålet fra representanten og barna oppholdstillatelsen. Trine Skei Grande er en enkeltsak der Utlendings- NN og ZZ er nå blitt 23 og 24 år og sitter i kirke- nemnda har fått medhold i Borgarting lagmannsrett asyl fordi de mener de ikke kan lastes for at moren om at det er truffet gyldige vedtak om at et søskenpar tok barna med ut av landet i en så lang periode at de må forlate Norge. Det vises til at søskenparet har gått mistet oppholdstillatelsen. Utlendingsnemnda i kirkeasyl og at saken er innklaget for den europeis- (UNE) fattet vedtak om at søskenparet skal sendes ut ke menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 53

Ut fra gjeldende styringsforhold kan jeg ikke gå Når et vedtak fra Utlendingsnemnda bringes inn inn i eller kommentere denne konkrete enkeltsaken. for EMD, må det tas stilling til en eventuell begjæ- Mitt svar blir derfor av mer generell art. ring om utsatt iverksettelse. Avgjørelsen vil bero på En utlending som har fått et vedtak som innebæ- en konkret helhetsvurdering, og det vil ikke være til- rer at vedkommende plikter å forlate landet, må even- strekkelig at det er fremmet klage for EMD. tuelt få et vedtak om utsatt iverksettelse hvis ved- For øvrig kan EMD selv anmode statene om å kommende skal kunne fortsette å oppholde seg her stanse iverksettelsen av en sak mens den er til vurde- mens saken prøves for internasjonale overvåkingsor- ring. Det fremgår av praksis fra EMD at statene er ganer, slik som for eksempel EMD. forpliktet til å etterleve slike anmodninger.

SPØRSMÅL NR. 1507

Innlevert 27. august 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 3. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: dret. Det er derfor viktig å få svar på om man kan for- «Hva vil Regjeringen gjøre i saker der gode tra- vente forståelse for endringer og forsering i planene fikksystemknutepunkter ikke lar seg realisere, eller slik at det ikke fører til forsinkelser. For å gå videre får betydelige merkostnader og forsinkelser, fordi en med planene må det fremgå av svaret hvor realistisk annens samferdselsetat ikke har fått sin del av saken det er og hva som må til for å realisere en samtidig ut- med i Nasjonal Transportplan?» vikling av vei og jernbane, noe som vil være best både økonomisk, miljømessig og som kan bidra til BEGRUNNELSE: vitalisering av bysentrum og handelen i Fredrikstad sentrum. I Fredrikstad holder man nå på med en konsep- tvalgsutredning knyttet til vei. Grønlikvartalet som Svar: trafikalt knutepunkt antar man vil gi betydelige be- sparelser i ekspropriasjon av areal, og besparelser i I begrunnelsen for spørsmålet er vist til et trafi- anleggskostnader for veimyndighetene. Grønlikvar- kalt knutepunkt (Grønli) i Fredrikstad. talet har som ide å samle byens jernbanestasjon, Det pågår arbeid med konseptvalgutredning i buss- og taxi holdeplass, samt knutepunkt for gang Fredrikstad som omhandler hele Nedre Glommaregi- og sykkelstier, men er også det stedet hvor RV 110 onen (KVU Nedre Glomma). Konseptvalgutrednin- og RV 109 møtes. Lokalt ser man at knutepunktet gen tar for seg hele transportsystemet (veg, kollektiv- kan styrke mulighetene for å lage gode kollektivløs- trafikk, havn, sykkel og gange). Sentralt i arbeidet er ninger for de reisende, samtidig som det vil styrke vurdering av behov og utfordringer i transportsyste- sentrums betydning handelsmessig i forhold til kjø- met i regionen. I flere av konseptene inngår utvikling pesentra, gågata og grensehandelen. Jernbaneverket av kollektivknutepunkt på Grønli. har uttalt at dette trolig er det beste byprosjektet i lan- Konseptvalgutredningen forventes å bli ferdig- det de kjenner i dag. Lokalt frykter man imidlertid at stilt i løpet av 2009. Den vil da bli sendt på høring og det kan føre til flere års forsinkelser i utbedring av bli underlagt ekstern kvalitetssikring (KS1). Dette vil veinettet dersom man kjører fram Grønlikvartalet samlet danne grunnlag for en beslutning i regjeringen som et samtidig utviklet trafikalt knutepunkt. En slik om valg av konsept og videre planlegging. Prosessen forsinkelse vil føre til en fortsatt økning i trafikkpro- bør gi svar på hva som er realistisk å realisere, blant blemene, og det vil også få uønskede miljøkonse- annet trafikknutepunkter i området. Materialet er for- kvenser i Fredrikstad som allerede har nest høyest utsatt å danne grunnlag for prioritering av prosjekter

økning i CO2 utslipp knyttet til veitrafikk av alle ved neste rullering av Nasjonal transportplan, even- kommunene i Norge. tuelt for gjennomføring av et eget opplegg med bru- Hvis man ikke får mulighet til en samtidig utvik- kerfinansiering. ling av jernbane og vei i det omtalte området vil for- Generelt blir tiltak på veg og bane samordnet i utsetning for å kunne realisere prosjektet være en- planfasen og vegmyndighetene og Jernbaneverket ut- 54 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 arbeider felles plangrunnlag for Nasjonal transport- mene blir normalt tillagt stor vekt. For øvrig viser jeg plan. Etatenes planforslag blir deretter sendt på hø- til St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transport- ring i bl.a. fylkeskommunene. Fylkeskommunenes plan 2010-2019 kap. 9.4.3 Om utvikling av kollektiv- prioriteringer innenfor de aktuelle økonomiske ram- knutepunkter.

SPØRSMÅL NR. 1508

Innlevert 27. august 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 4. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: reren som kjørte på henne er tilkjent all skyld, imid- «En kvinne som hadde levd i et smertehelvete i lertid kan nå også forsikringsselskapet her hjemme 43 år, og levd på høye morfindoser, var uførepensjo- påberope seg at "Kompetanse finnes i Norge". Kvin- nist. Hun betalte selv for behandling i utlandet hvor nen er nå redd for nok engang å bli gående med store det raskt ble fastslått at hun hadde prolaps i begge smerter uten å få adekvat behandling! Hun har ikke kjeveledd som både var forskjøvet og lå vridd. Hun muligheter til å ta opp et nytt lån og har store proble- ble frisk, og kom tilbake i jobb men har fått avslag på mer med å betjene det lånet hun allerede har måttet ta refusjon for det store utlegget hun har hatt med be- opp. Hun sier selv at rent samfunnsøkonomiske hen- grunnelsen at "kompetansen finnes i Norge." syn burde tilsi at hun fikk refundert sine utgifter til Etter 43 år uten behandling i Norge, mener stats- behandlingen i utlandet, men har fått til svar at "Re- råden dette er en god begrunnelse for avslaget?» gelverket gir ikke anledning til å ta samfunnsøkono- miske hensyn ved vurderingen av retten til å få dek- ket utgifter til behandling i utlandet". Dette virker BEGRUNNELSE: svært urimelig både med tanke på den enkelte som I 7 år gikk denne kvinnen på høye morfindoser ikke får mulighet til å bli frisk, men også med tanke for å orke hverdagen og holde ut de kroniske smerte- på målsetningen om et mer økonomisk totalt helse- ne. I Norge hadde hun forsøkt alt uten at noen i hel- regnskap! sevesenet hadde kunnet gi henne en diagnose eller behandle hennes plager. I desperasjon lånte hun pen- Svar: ger, reiste til utlandet og ble frisk! Spesialistene på stedet spurte, ifølge kvinnen, med stor undring om For å svare på representantens spørsmål vil jeg hvorfor ingen hadde gjort noe med dette tidligere. kort gjøre rede for det systemet som er etablert for å Hun satte selv opp et regnestykke og fant ut at de ut- gi den nødvendige sikkerhet for at den enkelte pasi- giftene norsk helsevesen hadde hatt på henne gjen- ent tas på alvor og følges opp på en god og likeverdig nom årene, uføretrygden inkludert, ville ha kunnet måte, herunder regelverket for refusjon av behand- betale operasjonen hun selv betalte for, mange gan- ling i utlandet. ger. Hun sparte, med andre ord, staten for store utgif- Det er det regionale helseforetaket som har et ter i fremtiden ettersom hun nå er i fullt arbeid og er «sørge for» - ansvar for at pasienter i sin region får frisk. Hun viser selv til Pasientombudets rapport fra nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. 2007 der det skal stå flg.: Det foreligger en faglig ue- Dersom de regionale helseforetakene ikke har kom- nighet om hva som er adekvat behandling. Denne si- petanse til å behandle pasienten, kan pasienten ha rett tuasjonen kan medføre at det begås urett mot pasien- til behandling i utlandet. tene. Over 80 % av pasientene som har reist for egen For å ha rett til dekning av utgifter til behandling regning, har blitt vesentlig bedre, eller friske. At be- i utlandet, er det et vilkår at pasienten har rett til nød- handlingen som er gitt i Norge ikke har gitt resultater, vendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 an- har ikke blitt tillagt vekt". I januar ble denne kvinnen net ledd og prioriteringsforskriften § 2. Blant vilkåre- påkjørt og skadet i et gangfelt. Hun var da i en post- ne for rett til nødvendig helsehjelp i utlandet er at be- operativ fase og tilstanden hennes ble forverret. Nå handlingen har dokumentert nytte og at det ikke fin- anbefaler oppfølgende tannlege her hjemme at hun nes et adekvat tilbud i Norge, jf prioriteringsforskrif- blir utredet hos behandlingsteamet i utlandet. Bilfø- tens § 3. I spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 55 sjeldne sykdomstilstander få eksperimentell eller ut- landske sakkyndige er viktig for blant annet å sikre et prøvende behandling i utlandet. uavhengig blikk på norske fagmiljø hva angår vurde- Ovennevnte innebærer imidlertid ingen rettighet ringer av kompetanse. til å oppsøke et tilbud i utlandet og motta refusjon i I behandlingen av enkeltsaker har nemnda en etterkant. Det er etablert et system for søknader om faglig uavhengig stilling, og dette innebærer at Hel- behandling i utlandet og dekning av utgifter knyttet se- og omsorgsdepartementet ikke kan gå inn og til dette. De regionale helseforetakene behandler i overprøve om organet har lagt en korrekt lovforståel- første instans søknader om behandling i utlandet etter se til grunn i den enkelte sak. pasientrettighetslovens § 2. I gjennomsnitt har om Hverken de regionale helseforetakene eller lag 70 prosent av søknadene om dekning av utgifter nemnda har anledning til å legge vekt på samfunnsø- til behandling i utlandet blitt innvilget av de regiona- konomiske hensyn i behandlingen av enkeltsaker. le helseforetakene. Klager over avslagsvedtak fattet av de regionale helseforetakene behandles i kla- Som statsråd må jeg forholde meg til de faglige geomgangen av Klagenemnda for behandling i utlan- vurderinger som gjøres i Norge hvorvidt det finnes det. kompetanse for behandling av en lidelse og hvorvidt Nemnda er et fritt og uavhengig forvaltningsor- en behandlingsmetode har dokumentert effekt. Rett- gan og har selvstendig beslutningskompetanse. sikkerheten til den enkelte er ivaretatt gjennom det Nemnda er tverrfaglig sammensatt med juridisk og klagesystem som er etablert. Saker som behandles av helsefaglig kompetanse. I saker hvor nemnda finner de regionale helseforetakene kan påklages til Klage- det nødvendig eller ønskelig av hensyn til sakens nemnda, og nemndas vedtak kan i sin tur prøves for opplysning innhentes det også eksterne sakkyndige domstolene. Jeg kan ikke overprøve de vurderingene vurderinger - både fra Norge og fra utlandet. Det at som er gjort, heller ikke beslutningene fattet av de re- vurderinger av enkeltsaker også blir gjort av uten- levante organene.

SPØRSMÅL NR. 1509

Innlevert 27. august 2009 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 4. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: styrt personlig assistanse i 60 timer og får noe hjelp «Foreldres rett til pleiepenger avhenger av at bar- fra kommunen. I hele sommer har de imidlertid vært nets sykdom er varig og det er et vilkår at den er usta- alene om omsorgen og treningen på grunn av ferieav- bil. En familie med et sterkt pleietrengende barn har vikling o.l. Uten pleiepenger er det ikke mulig for hatt pleiepenger i en periode, men Nav hevder nå at foreldrene fortsatt å være hjemme med datteren og de situasjonen er stabil og pleiepenger er avslått. Forel- er nå svært bekymret for at treningsopplegget vil drene viser til at barnet stadig utvikler seg og at fort- stoppe opp og dermed den gode utviklingen de har satt bedring er avhengig av daglig trening og arbeid sett lenge. Ettersom det ikke finnes andre som er tre- for å komme videre. De har håp om å oppnå svært net i nettopp det programmet som er nødvendig vil gode resultater. det ikke være mulig å erstatte foreldrenes innsats. Fa- Kan Nav innvilge søknaden med bakgrunn i at si- milien omfatter også to andre barn på henholdsvis 9 tuasjonen ellers vil bli og forbli stabil?» og 7 år som selvfølgelig krever sitt og som blir ska- delidende når all foreldrenes tid går med til å ta seg BEGRUNNELSE: av det syke barnet, slik situasjonen vil bli dersom for- eldrene igjen må vende tilbake til en normal arbeids- Foreldrene i denne spesielle saken har i 1,5 år situasjon utenfor hjemmet. jobbet intenst med datteren etter å ha tilbrakt tid i både Hvidovre i Danmark og i Tyskland for å lære Svar: nødvendige teknikker og fremgangsmåter som bidrar til at datteren stadig blir bedre. De har håp om borti- Innledningsvis vil jeg bemerke at det er Arbeids- mot full rehabilitering. De har fått innvilget bruker- og velferdsetaten og eventuelt Trygderetten som uav- 56 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 hengig ankeinstans som tar stilling til om vilkårene rett til pleiepenger dersom sykdommen er varig, med for rett til pleiepenger i den enkelte sak er oppfylt. mindre det dreier seg om en svært alvorlig sykdom Jeg ønsker derfor ikke å kommentere de vurderinge- hvor tilstanden gradvis forverres. Det gis likevel plei- ne som er gjort i den saken som er utgangspunkt for epenger i de periodene en varig, svært alvorlig syk- spørsmålet. dom er ustabil, eller i startfasen av sykdommen. Generelt om regelverket kan jeg opplyse at det Det spørsmålet som Arbeids- og velferdsetaten for å få rett til pleiepenger som utgangspunkt er et vil- må ta stilling til på vedtakstidspunktet i saker om kår at sykdommen ikke er varig. I de tilfellene tilstan- pleiepenger er hvorvidt sykdommen er varig, uav- den er varig og stabil over tid, vil forutsetningene hengig av forutsetninger om behovet for pleiepenger. være tilstede for å etablere offentlige, tilpassede hjel- Generelt vil det kunne være en problemstilling om petjenester, slik at foreldrene kan delta i yrkeslivet. barnet vil oppleve bedring uten at sykdomssituasjo- Aktuelle ytelser for yrkesaktive foreldre som av ulike nen i det store og hele endres eller om utsiktene er årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av sitt barn er slik at sykdommen ikke anses varig. Hva som er til- da hjelpestønad fra folketrygden og omsorglønn fra fellet, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte kommunen. sak. Etter folketrygdloven § 9-11 gis det derfor ikke

SPØRSMÅL NR. 1510

Innlevert 28. august 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 7. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: De fleste pendlere og reisende må i tillegg ha kort «Vil statsråden ta initiativ til at systemet med ver- til hurtigbåt/buss/ bompengeabonnement. Når en dikort på ferjer endres slik at de reisende fritt kan fyl- summerer opp alle slike utgifter utgjør dette et bety- le opp kortene med lavere takstbeløp uten at det går delig forskuddsvist utlegg. Dette går særlig ut over de ut over rabattordningen?» med lavest inntekt. Regjeringen bør sørge for at de reisende fritt kan velge å fylle opp verdikortet med en BEGRUNNELSE: lavere takst uten at det går ut over rabattordningen. Ordningen slik den fungerer i dag er usosial og til Svar: særlig belastning for familier og andre med lav inn- tekt. Mange ferjer har i dag en rabattordning med så- Jeg mener det er nødvendig at verdikort skal være kalte verdikort der det gis opptil 50 pst rabatt for bil for dem som reiser mye med ferje, og har høye kost- og person. Dette er i utgangspunktet en god ordning, nader med dette. Om minsteprisen for å fylle på et men utfordringen for mange er at prisen for påfylling verdikort blir mindre enn i dag, kan det føre til redu- av kortet er høy. Man tvinges til å betale en høy sum serte trafikkinntekter om ikke takstene skal øke. Jeg på forhånd for påfylling av verdikoret, dersom en skal vil imidlertid få gjort en nærmere vurdering av dette få rabatt. Beløpet er så høyt at særlig unge i etable- spørsmålet, for å få klarhet i om det kan gjennomfø- ringsfasen og familier med lav inntekt kan få proble- res uten at finansieringsgrunnlaget svekkes. mer med å kjøpe verdikort i en ellers presset økono- For øvrig er rabattordningene på ferjer under sta- misk situasjon. Alternativet for disse er å betale full dig vurdering. pris. Rabattordningen virker dermed svært usosialt. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 57

SPØRSMÅL NR. 1511

Innlevert 28. august 2009 av stortingsrepresentant May Hansen Besvart 3. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: Den 7.1.2009 skriver saksbehandleren i NAV «Hvordan stiller statsråden seg til at NAV først følgende e-post: gir CaféTellus skriftlig beskjed om at tiltaket får "Du skal bare kjøre på. Jeg kommer i hvert fall til 500 000 kr. og beskjed på e-post om at det er bare å å overføre kr 500 000, -Tilsagnsbrevet vil ikke utgå sette i gang for deretter å gjøre vedtak om at tiltaket før til uken." får 200 000 kr. mindre enn det som er lovet, og i for- lengelsen av dette, hva kan statsråden gjøre for at det- I tilsagnet blir det bevilget 300 000kr. te viktige tiltaket blir videreført?» Den 7.6.2009 skriver saksbehandler en ny e-post: "Beklageligvis er det ikke penger å tildele utover BEGRUNNELSE: det som du fikk tidligere i år. Jeg ser i e-posten fra tid- Café Tellus er et prosjekt drevet av krisesenteret ligere at jeg har lovet deg penger. Det var under for- utsetning av et tilstrekkelig budsjett. Nå viser det seg i indre Østfold. Det er et tilbud til utenlandske kvin- at budsjettet på kapitlet som jeg råder over, ikke er til- ner (fra krisesenteret) hovedsakelig trafficingofre. strekelig til å kunne gå inn med mer penger." Dette har veldig stor betydning for de kvinnene som deltar. Her lærer de språk, her får de arbeidstrening Vedtaket om at tiltaket får 300 000 setter driften og de kommer ut av en fortvilet situasjon. i alvorlig fare, særlig når det også er slik at tiltaket i Etter at prosjektet i år ble lovet 500 000 kr i en e- utgangspunktet søkte om 900 000 kr. som er beløpet post fra NAV, med beskjed om at det bare var å kjøre som er nødvendig for å opprettholde driften. i gang er det senere besluttet i NAV at prosjektet bare fikk 300 000. Dette er sværtkritisk for prosjektet og Svar: det står nå i fare for å måtte avsluttes. Jeg har tatt kontakt med Arbeids-og velferdsdi- Etter å ha gått gjennom e-postutvekslingen mel- rektoratet som har forsikret meg om at de vil overføre lom NAV og prosjektledelsen reagerer jeg sterkt på de resterende midlene på 200 000 kroner til Café Tel- at en slik saksbehandling er mulig. lus.

SPØRSMÅL NR. 1512

Innlevert 28. august 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 7. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Jeg har tidligere stilt spørsmål om jernbanesat- Som opplyst tidligere, senest i mitt svar av 6. fe- sing i bergensregionen. I BT 26.8.2009 setter NSB på bruar 2009 på skriftlig spørsmål nr. 606 fra - nytt fokus på sitt prosjekt om å forlenge dagens jern- representant Arne Sortevik, foreligger det per i dag banenett i bergensregionen til hhv Flesland flyplass ikke planer for jernbanetilknytning til Flesland utar- og til Åsane. Dette er i tråd med både Jernbanever- beidet av Jernbaneverket. Slike planer er heller ikke kets og NSBs strategi om å satse på lokaltransport i en del av stortingsbehandlet Nasjonal transportplan de store byene. Prosjektet kan gi flytog mellom Nor- 2010-2019. ges nest største by og nest største flyplass og lokaltog Jernbaneverket har de senere årene prioritert til en bydel med 45 000 innbyggere. opprusting og kapasitetssøkende tiltak Bergensba- Hvordan vil statsråden medvirke for å få prosjek- nen/Vossebana i tråd med gjeldende Nasjonal trans- tet realisert?» portplan. 58 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Kapasiteten på Vossebana mellom Bergen og skal videreføres til Flesland. Et jernbanespor bygget Arna vil få et vesentlig løft i kommende planperiode kun for persontrafikk anses derfor ikke som aktuelt. gjennom utbygging til dobbeltspor gjennom Ulriks- Det pågår nå arbeid både med konseptvalgutred- tunnelen. Kapasitet, presisjon i rutetider og hastighet ning /ekstern kvalitetssikring (KVU/KS1) for region- vil også forbedres ved en rekke mindre investerings- pakke Bergen og utredning av lokalisering av ny tiltak og oppgradering på Vossebana (strekningen havn. Resultatene av disse utredningsarbeidene vil Arna – Voss). påvirke behovet for framtidig jernbanekapasitet hhv. Som tidligere opplyst har Bergen kommune pla- for person- og godstrafikk i Bergensområdet. ner for skinnegående kollektivbane til Flesland. By- Det er naturlig å avvente resultatet av disse utred- banen ferdigstilles i løpet av 2010 til Nesttun. Det ningsprosessene før det eventuelt vurderes å igang- foreligger reguleringsplan for etappe 2 av Bybanen, sette et utredningsarbeid knyttet til jernbane til Fles- strekningen Nesttun – Rådal. Det er planen at den land.

SPØRSMÅL NR. 1513

Innlevert 28. august 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 14. september 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: masjonsutveksling er nyttige verktøy både for å fore- «Grensefylker som Østfold og Hedmark har ek- bygge og bekjempe grenseoverskridende kriminali- stra politiutfordringer knyttet til oppfølging av gren- tet. Dette gjør politiet i stand til å arbeide kunnskaps- setrafikken som er stadig økende. Tolletaten har fått basert for en effektiv og målrettet innsats. tilført ekstra ressurser, noe som har ført til at det av- Det er etablert et godt samarbeid mellom toll- dekkes stadig mer kriminalitet. Dessverre har ikke myndigheten og politiet, og etatene bistår hverandre politiet tilstrekkelig kapasitet til å følge opp dette, i en rekke saker knyttet til grensekryssende krimina- blant annet som følge av at kriteriene for tildeling av litet. Mer omfattende saker er høyt prioritert, og vil penger til politiet ikke tar hensyn til grenseproblema- etter omstendighetene kunne involvere flere politi- tikken. distrikter. I tillegg vil disse sakene jevnlig kreve sam- Vil statsråden endre den nåværende praksis?» arbeid med andre lands myndigheter. Regjeringen la denne uken frem en omfattende Svar: tiltakspakke for å styrke politiets arbeid på utlen- dingsområdet. Tiltakene, som samlet utgjør 150 mill Enkelte politidistrikt har grenseoverganger med kr, omfatter økt kontroll i grenseområdene, lokal og særskilte utfordringer. Dette gjelder først og fremst rask registrering av asylsøkere og mer effektiv ut- de politidistriktene som har grense mot Sverige i de transportering. Dette skal bidra til å redusere antallet områdene hvor det er stor trafikk, men utfordringene identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. gjelder også for politidistriktene med større flyplas- Etablering av et Nasjonalt Identitets- og dokumenta- ser og havner. Politidistriktene som har ansvaret for sjonssenter, døgnbemanning av ”grensekontrollbi- yttergrensene i forhold til Schengenavtalen, har i til- len” samt opprettelsen av en egen transportenhet i legg ansvaret for grensekontroll av reisende. Østfold for å kjøre asylsøkere direkte fra grensen til Jeg vil understreke at politiet ikke lenger utøver Politiets utlendingsenhet, er noen av tiltakene. I til- ordinær personkontroll på den norsk-svenske gren- legg vil det bli gitt en generell styrking av Østfold po- sen. Tolletaten har imidlertid ordinær varekontroll på litidistrikt. Dette er tiltak som også vil kunne bidra til grensen, og avdekker gjennom dette en rekke saker å styrke politiets arbeid knyttet til kriminalitetsbe- som gjelder blant annet ulovlig narkotikatrafikk. Sli- kjempelsen. ke saker blir overført til politiet for etterforsknings- Når det gjelder ressurstildelingen til politidistrik- messig oppfølgning og påtale. tene er det Politidirektoratets ansvar å fordele de mid- Grenseoverskridende kriminalitet krever et nært ler Stortinget har bevilget til de enkelte politidistrik- samarbeid med utenlandske politimyndigheter. Inter- ter innenfor de overordnede føringer som er gitt av nasjonale avtaler om politisamarbeid og god infor- Stortinget, supplert med blant annet prioriteringer Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 59 gitt av Justisdepartementet og Riksadvokaten. Politi- litidirektoratet, politidistriktene og særorganene, blir distriktene tildeles en ramme, og det er opp til politi- det tatt hensyn til spesielle ressursmessige forhold mesteren å anvende resursene i politidistriktet på en som for eksempel utfordringer knyttet til grensetra- slik måte at det gir en mest mulig effektiv kriminali- fikken. Jeg ser ikke noen grunn til å endre på dette tetsbekjempelse og best mulig resultat på alle områ- systemet. der politiet har ansvar for. Det er politimesterens an- Jeg ber for øvrig om forståelse for at jeg på dette svar å disponere tildelte resurser på en slik måte at det tidspunkt ikke kan gå ut med ytterligere detaljer om sikres en god oppgaveløsning i politidistriktet, her- inn på spørsmål som knytter seg til neste års budsjett. under også de spesielle utfordringer som ligger i at Dette vil som kjent bli lagt fram for Stortinget i be- enkelte distrikt har store utfordringer knyttet til gren- gynnelsen av oktober i år. setrafikk. I dialogen mellom Justisdepartementet, Po-

SPØRSMÅL NR. 1514

Innlevert 28. august 2009 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 9. september 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: gene baseres på uavhengige, faglige vurderinger. De- «Viser til oppslag i Romerikes Blad 28. august partementets kontroll av Investinor skjer for øvrig om at elbilprodusenten Think nå legger ned sin pro- gjennom den ordinære eierstyringen, basert på aksje- duksjon i Norge og samtidig mottar 30 millioner kro- lovens bestemmelser om ansvarsfordeling mellom ner fra det statlige investeringsselskapet Investinor. administrasjon, styre og eier. Vi trenger en offensiv næringspolitikk som legger Regjeringen igangsetter med jevne mellomrom grunnlag for nyskapende industriprosjekter. evalueringer av de offentlige virkemiddelaktørene. I Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang eller høst har vi igangsatt helhetlige evalueringer både av eventuelt et forskningsprosjekt rundt saken om Think Innovasjon Norge og SIVA. Tilsvarende vil det på et og forholdet til det offentlige virkemiddelapparatet?» senere tidspunkt også kunne være aktuelt å evaluere Investinor. Departementet går imidlertid ikke inn og Svar: evaluerer enkeltsaker slik stortingsrepresentant Asmyhr her spør om. Regjeringen har etablert Investinor AS for å sikre Selv om Think nå velger å flytte sin produksjon nye og eksisterende bedrifter tilgang på kapital, og på ut av landet, vil selskapet beholde administrasjon, den måten bidra til økt verdiskaping i hele landet. In- teknologiutvikling, testing og salg i Norge. vestinor gjør sine egne vurderinger av innkomne søk- nader om investeringer i enkeltbedrifter. Beslutnin- 60 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1515

Innlevert 31. august 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 3. september 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: ringsprosjektet. Forslag til endringer som følge av «Når kan man forvente at sjøtransporten langs gjennomgangen vil bli sendt på høring i 2009. De kysten kan få merke konkrete resultater av Regjerin- økonomiske virkningene vil bli nærmere redegjort i gens varslede reduksjon av ulike gebyr og avgifter, forbindelse med høringen. samt effektivisering og forenkling av lostjenesten?» I gjennomgangen vurderes det blant annet å en- dre den generelle grensen for losplikt fra fartøysstør- BEGRUNNELSE: relse 500 bruttotonn til fartøyslengde 70 meter. Bak- grunnen er at fartøyets lengde målt i meter er et vik- Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen en tigere kriterium for fartøyets navigasjonsegenskaper samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen enn fartøyets størrelse målt i bruttotonn. Forslaget sjøtransport. I Budsjettinnstilling S. nr. 13 (2005- innebærer fritak for anslagsvis 500 fartøyer som i dag 2006) slår i tillegg en enstemmig transport- og kom- anløper Norge og er omfattet av losplikt. Videre er munikasjonskomité fast det samme. På spørsmål fra det behov for å kunne vurdere strengere kriterier enn undertegnede svarer fiskeri- og kystministeren 22. den generelle grensen for losplikt på 70 meter i en- desember 2005 at arbeidet med å gjennomgå Kyst- kelte områder som anses som særs krevende å navi- verkets gebyrstruktur allerede var startet opp. gere. Det legges derfor opp til en geografisk begren- Nå snart fire år senere er lite skjedd i praksis. I set losplikt for fartøy mellom 50 og 70 meter. Det svar til stortingsrepresentant Hans Frode Kielland legges også opp til losplikt for alle fartøy over 50 me- Asmyhr skriver fiskeri- og kystministeren 25. februar ter som fører farlig eller forurensende last. i år at det innkreves om lag 655 millioner kroner i los- Videre vurderes det å gjøre farledsbevisordnin- gebyrer, kystgebyr og sikkerhetsgebyrer. gen enklere, ved å endre kravet fra vektlegging av Dette rammer både skipstransporten og mange formelle krav til fartstid og seiling på norskekysten andre næringer tilknyttet denne hardt og virker klart til faktisk prøving av kompetansen. Losplikten kan konkurransevridende. Dette setter igjen verdiskaping overholdes ved at et fartøy tar los om bord, eller ved og arbeidsplasser i fare. I Stortingsmelding nr. 16 at kapteinen om bord innehar et gyldig farledsbevis. (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019, Endringene som vurderes innebærer at en navigatør varsles det en gjennomgang av lostjenesten med sikte kan få sitt farledsbevis mye raskere. Samtidig vil det på effektivisering, uten at dette skal gå ut over sikker- stilles større krav til å bevise at vedkommende fak- heten til sjøs. tisk er i stand til å seile på norskekysten uten los- I tillegg varsles nå endelig justeringer i gebyrer bistand. og avgifter. Det vurderes også endringer i losgebyrene som Svar: vil gjøre det mer attraktivt å seile med farledsbevis enn hva som er tilfelle i dag. Gevinsten vil være re- Regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen om duserte gebyrer for skipsfarten og lavere ressursbruk å legge til rette for overføring av gods fra veg til sjø for lostjenesten. er fulgt opp. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Lostjenesten er 100 pst gebyrfinansiert. Jeg gjør transportplan 2010-2019 fremmes flere forslag for å derfor oppmerksom på at finanskrisen har medført styrke sjøtransportens konkurransevilkår. Det frem- redusert skipstrafikk og etterspørsel etter lostjenester kommer her at regjeringen foreslår å fjerne kystgeby- i 2009. Dette medfører økt usikkerhet når det gjelder ret og årsavgiften for havnesikkerhet. En konkretise- budsjettsituasjonen, og Fiskeri- og kystdepartemen- ring av disse forslagene må følges opp gjennom de tet og Kystverket har etablert en dialog om mulige til- ordinære budsjettprosesser. tak for å møte en sviktende inntektsside i 2009. Det Videre er det i Nasjonal transportplan 2010-2019 vil bli gitt en nærmere orientering om dette i forbin- redegjort for gjennomgangen av lostjenesten og los- delse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2009-2010) pliktreglene, som også er kjent som loseffektivise- for Fiskeri- og kystdepartementet. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 61

SPØRSMÅL NR. 1516

Innlevert 31. august 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 15. september 2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: konsolidering skal være grunn til utsettelse av stats- «Med bakgrunn i den prekære økonomiske situa- støtte. Polarmuseet må uansett holdes oppe fram til sjonen for Polarmuseet i Tromsø og den usikre pro- en ny konstellasjon eventuelt er på plass. gresjonen rundt prosjektet Nordområdemuseet, er Svar: statsråden villig til å sørge for at Polarmuseet kan holdes i drift fram til neste konsolidering er et fak- I tråd med museumsreformen ble kap. 328, post tum?» 60 Tilskuddsordningen for museer avviklet i 2004. Polarmuseet ble da stående på en liste over mindre BEGRUNNELSE: museer som til da ikke hadde funnet sin plass i en Polarmuseet i Tromsø er et av de best besøkte konsolidert struktur. I tilskuddsbrevene fra Abm-ut- museene i landsdelen, med over 30 000 besøkende vikling til disse museene i 2006, gikk det klart fram årlig, og deres samlinger og formidling har nasjonal at 2006 ville være det siste året for statlig tilskudd til og internasjonal viktighet. de museene som ikke gikk inn i en konsolidering med Undertegnede er kjent med at Polarmuseet fikk et større regionmuseum. Det statlige tilskuddet på kr avslag på søknad om driftsstøtte/prosjektstøtte våren 562 000 til Polarmuseet ble ikke videreført i 2007 2009, jf. brev fra departementet 27. mai. d.å. Under- fordi museet ikke hadde funnet en plass innenfor den tegnede er videre kjent med at selv ikke i Polaråret konsoliderte strukturen innen utgangen av 2006. ble dette museet tilgodesett med statsstøtte. Jeg er svært positiv til planene om et nordområ- Undertegnede mener det er grunn til å se på den- demuseum, der tanken er at Polarmuseet skal inngå ne saken på nytt, slik at Polarmuseet blir tildelt drifts- sammen med Tromsø Museum, Perspektivet muse- støtte. Polarmuseet bør i tillegg få kompensert for tid- um og mulige andre aktører i regionen. Jeg legger til ligere uteblitt statsstøtte, ettersom uteblitt støtte har grunn at Polarmuseet finner sin plass i denne proses- satt dette nasjonalt viktige museet i en svært prekær sen. økonomisk situasjon. Inntil Polarmuseet inngår i et fremtidig nordom- Det anses som urimelig at Polarmuseet også etter rådemuseum eller i en annen enhet innenfor det na- en faktisk konsolidering skal bli avskåret fra stats- sjonale museumsnettverket, anser jeg driften av mu- støtte. Det kan ikke være slik at visjoner om en ny seet som et regionalt anliggende.

SPØRSMÅL NR. 1517

Innlevert 1. september 2009 av stortingsrepresentant Ola T. Lånke Besvart 23. september 2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: kurranser. I kravene til prekvalifisering blir det krevd «Hvordan skal det offentlige fremme god arki- at arkitektkontorene kan vise til erfaring fra spesifikt tektur når fylkeskommuner og kommuner benytter et den type bygg som det skal konkurreres om. Krav om prekvalifiseringssystem som ikke belønner god arki- slik kompetanse virker svært begrensende, direkte tektur?» konkurransevridende og ikke minst konserverende i forhold til løsninger. Erfaring belønnes, god arkitek- BEGRUNNELSE: tur belønnes ikke. Det vi ser er at det innarbeides en praksis med å Offentlige oppdragsgivere gjennomfører i dag kreve erfaring i prosjektering/gjennomføring av én som regel en prekvalifisering i forkant av sine kon- spesiell type bygg. Eksempelvis kan det i forbindelse 62 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 med bygging av et psykiatrisk sykehus, stilles krav forhold til sin funksjon og i forhold til de bygde og om at arkitekten har tegnet et psykiatrisk sykehus de naturlige omgivelser og plassering. siste fem år, mens arkitekter som kanskje har tegnet Dersom det skal gjennomføres arkitektkonkur- andre typer sykehus blir utelukket fra konkurransen. ranser og det i den sammenheng er aktuelt med pre- Dette blir feil. kvalifisering må dette skje i trå med regelverket om Langt viktigere enn å stille krav til spesifikk erfa- offentlige anskaffelser. Regelverket stiller krav om at ring fra samme type bygg vil være å spørre etter erfa- alle anskaffelser skal skje etter konkurranse. Kon- ring fra bygg av tilsvarende størrelse og kompleksi- kurranseformen velges ut fra det enkelte prosjektets tet. egenart, hensynet til overordnede føringer og samlet Dette ville bidra til å åpne markedet og flytte fo- omfang. En slik konkurranse kan være åpen eller be- kuset fra kvantitet over på kvalitet. Det vil skape stør- grenset. Dersom oppdragsgiver velger å begrense an- re konkurranse og tvinge oppdragsgiverne til å vur- tall leverandører som får levere tilbud, skal dette skje dere arkitektene ut i fra arkitekturen i referansepro- gjennom en prekvalifisering der de kvalifikasjons- sjektene. Og det ville åpne for større bruk av skjønn i krav som benyttes skal være objektive og stå i for- prekvalifiseringen. hold til den aktuelle anskaffelsen. En oppdragsgiver Begrunnelsen for å etablere en praksis som nevnt står i utgangspunktet relativt fritt når det gjelder å fra det offentliges side er gjerne at man vil spare res- stille krav til leverandørene, men må holde seg innen- surser ved å slippe "å drive opplæring" av nye aktører for de rammer som regelverket stiller. I praksis betyr hver gang et prosjekt utlyses. Imidlertid oppleves dette at det i stor grad er opp til den som utlyser kon- dette å være svært kortsynt og ikke egnet til å fremme kurransen å fastsette hvilke kriterier som relevant å kvaliteten på det offentlige rom. benytte i den aktuelle konkurransen. Jeg er tilhenger av det kommunale selvstyret og Svar: mener vi må ha tillit til at kommunene og fylkeskom- Regjeringen ønsker å bidra til attraktive bygde munene selv har de beste forutsetninger for å ta an- omgivelser gjennom god arkitektur og god bygge- svar for anbudsprosesser og utformingen av kommu- skikk. Plan- og bygningslovgivningen stiller krav til nale og fylkeskommunale bygg. Det skal sterke og arkitektonisk utforming. Det stilles der krav om at et- gode grunner til for at staten skal gripe inn overfor hvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det får kommunene og fylkeskommunene med styringsvirk- en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin emidler. Jeg kan ikke se at det foreligger slike grun- funksjon. Kommunen er den lokale plan- og byg- ner på dette området. Jeg vil snarere tvert i mot hevde ningsmyndighet, og tiltak skal etter kommunens at dette er et område man med gode grunner bør over- skjønn ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i late til det kommunale selvstyret.

SPØRSMÅL NR. 1518

Innlevert 1. september 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 9. september 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Det er fortsatt uro hos private barnehager om Regjeringa varsla i samband med handsaminga i hvordan likebehandlingen av offentlige og private Stortinget av Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) Om lov om barnehager skal skje i praksis. I Oslos vestlige byde- endringer i barnehageloven (finansiering av ikke- ler er de aller fleste barnehager private og en forutsig- kommunale barnehager) at ein tek sikte på å oppnå li- bar økonomi er av stor betydning. Til nå har derfor keverdig handsaming gjennom ein opptrappingsplan det øremerkede statstilskuddet vært svært viktig. Før over fem år, jf. Innst. O. nr. 103 (2008-2009) frå fa- sommeren ble det varslet at Regjeringen snur og vil milie- og kulturkomiteen. Planen vil bli følgd opp i ha likebehandling som målsetting. statsbudsjettet for 2010. Hvordan vil dette bli fulgt opp i praksis?» Fleirtalet i Stortinget legg til grunn at hovudrege- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 63 len for likeverdig handsaming blir definert som at nane. Det vil bli nærmare utforma nasjonale reglar kommunen skal syte for kostnadsdekning i alle god- for kva som er meint med likeverdig handsaming. kjende barnehagar. Det innebær at kommunen skal Lovendringa vil etter planen gjelde frå tidspunk- dekkje kostnader til drift av barnehagar som ikkje tet for innlemming av barnehagetilskotta i rammetil- blir dekte av andre offentlege tilskott og foreldrebe- skottet til kommunane i 2011. For å sikre vidare drift taling. Fleirtalet legg òg til grunn at nasjonale for- i dei ikkje-kommunale barnehagane vil kommunen skrifter skal definere ei minimumsplikt for kommu- få en finansieringsplikt overfor barnehagar som har nen på same måte som i dag. Regjeringa vil auke mi- søkt om godkjenning før barnehagesektoren blir ram- nimumsplikta i takt med auken i tilskottet til kommu- mefinansiert.

SPØRSMÅL NR. 1519

Innlevert 1. september 2009 av stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen Besvart 9. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: at lang saksbehandlingstid innebærer at prosedyrene «Meiner statsråden at Dublin-prosedyren vert er praktisert feil, slik representanten Ludvigsen spør praktisert rett når born blir verande i Noreg i halvtan- meg om. Regjeringen legger stor vekt på at sakene na år før dei vert sendt ut til det landet der dei først skal avklares så raskt som mulig, særlig i saker der søkte asyl, vart registrert for ulovleg grensepassering barn er involvert. Men som nevnt kan saksbehand- eller fekk opphaldsløyve/Schengen-visum?» lingstiden av forskjellige grunner i noen tilfeller bli vesentlig lenger enn normalt, uten at dette skyldes GRUNNGJEVING: prosedyrefeil. Dublin II-forordningen regulerer hvilken stat I media har me kunne lese om eritreiske NN (9) som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad som som i førre veke vart henta av politiet saman med far blir fremsatt i en av statene som er forpliktet etter for- sin og sendt ut av landet til ein høgst uviss lagnad. I ordningen (medlemsstater). Hovedregelen er at det halvtanna år har dei budd i ein liten kommune medan landet en asylsøker først kommer til skal ha ansvaret UDI har handsama saka. Den eritreiske guten var for å behandle søknaden slik at søknaden kun be- godt integrert i lokalsamfunnet og prata flytande handles én gang av ett medlemsland. norsk. Saka syner at dagens sakshandsaming og Det følger av forvaltningsloven at alle forvalt- handsamingsrutinar i asylsaker ikkje held mål. ningssaker skal behandles ”uten ugrunnet opphold”. Svar: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i UDI for saker etter Dublin II-forordningen var 96 dager i 2008 og Bakgrunnen for spørsmålet fra representant Lud- 131 dager i 2009. Den økte saksbehandlingstiden har vigsen er en konkret sak om eritreiske NN (9) som sammenheng med et økt antall asylsøknader og at det ble sendt ut av Norge etter å ha oppholdt seg her i hal- er flere søkere som faller inn under Dublin-prosedy- vannet år. Ut fra gjeldende styrings-forhold kan jeg ren. ikke gå inn i eller kommentere denne konkrete en- Saksbehandlingstiden i Dublin-saker er ikke bare keltsaken. Mitt svar blir derfor av mer generell art. avhengig av behandlingstiden hos norsk utlendings- Regelverket knyttet til Dublin II forordningen er, forvaltning. Ofte vil det være nødvendig å rette som jeg skal redegjøre for, relativt komplisert. Saks- spørsmål til andre medlemsstater for å få opplysnin- behandlingstiden vil være betinget av norske myn- ger om innreise, visumutstedelse mv., før det kan digheters saksbehandlingstid, men også i stor grad av klarlegges hvilken stat som er ansvarlig for å motta saksbehandlingstiden i det landet vi henvender oss til søkeren. I slike tilfeller vil det ha betydning hvor om overtakelse av ansvaret for saken. Saksbehand- raskt man får svar fra de statene det rettes spørsmål lingstiden vil også kunne være betinget av i hvilken til. Dette kan ofte ta tid. Videre vil det være av ve- grad søker selv samarbeider og bidrar til å opplyse sentlig betydning hvor raskt den staten norske myn- saken. digheter mener at er ansvarlig for å motta søkeren, På bakgrunn av dette mener jeg man ikke kan si aksepterer dette ansvaret. Svarfristen kan i slike til- 64 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 feller være inntil to måneder. Hvis den staten som samtidig som det bes om utsatt iverksettelse. I praksis Norge mener at er ansvarlig, avslår å ta søkeren tilba- samtykkes det som hovedregel ikke til utsatt iverk- ke, kan norske myndigheter bestride avslaget innen settelse i Dublin-saker. Det kan likevel forekomme tre uker. Det er ikke knyttet noen absolutte svarfrister tilfeller hvor UDI må bruke tid på å undersøke nye til den videre kommunikasjonen mellom statene. opplysninger som fremkommer i klagen, før det tas Saksbehandlingstiden vil videre kunne variere ut stilling til spørsmålet om utsatt iverksettelse, og i fra saksforholdet i den enkelte sak, og i hvilken grad noen tilfeller samtykker UDI også i utsettelse. I beg- det må foretas nærmere undersøkelser. I noen tilfeller ge tilfeller vil resultatet bli en lengre oppholdstid i prøver også søkerne selv å hindre eller trenere en be- Norge enn normalt, men dette vil altså skyldes hen- handling av saken etter Dublin-prosedyren. For ek- synet til søkerens egen rettssikkerhet. sempel er det enkelte søkere som prøver å skjule opp- Frist for å gjennomføre selve uttransporteringen lysninger som er avgjørende for om saken kan be- er normalt seks måneder etter ansvarsfastsettelsen, handles etter Dublin-prosedyren. Hvis disse opplys- som skjer enten ved at det anmodede landet aksepte- ningene først blir kjent for UDI etter at saken har blitt rer eller oversitter svarfristen. tatt til realitetsbehandling, vil dette bety forsinkelser. Jeg vil avslutningsvis understreke at det er uhel- Tilsvarende forekommer det at enkelte søkere for- dig at saksbehandlingstidene i noen tilfelle blir lange. svinner under saksprosessen eller trenerer prosessen På den annen side anser jeg det som viktig å benytte på andre måter. Dublin-regelverket, og lang saks-behandlingstid bør Hvis det blir fattet et vedtak om å benytte Dublin- ikke medfører at saken skal realitetsbehandles i Nor- prosedyren, blir dette vedtaket som regel påklaget ge når vilkårene for retur til første asylland er oppfylt.

SPØRSMÅL NR. 1520

Innlevert 1. september 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 14. september 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ningsarbeid, etikk og bedre ledelse skulle gjøre For- «Jeg er kjent med at det foreligger flere mobbe- svaret bedre, jf. Handlingsplan for forsvarssektoren. og trakasseringssaker i Forsvaret. Noen saker er for- Dette er tydeligvis ikke ivaretatt, i alle fall ikke i de- melt sendt som varslingssak. Flere har fått store per- ler av Forsvaret. sonlige problemer og traumer, og de skadelidte ram- Spesielt vil det ramme unge kvinner som ønsker mes på ulike måter. Både Forsvarsdepartementet og verneplikt, å komme inn i et dårlig arbeidsmiljø der forsvarsledelsen er godt kjent med sakene, men pr. de kan risikere å bli trakassert og mobbet. Det dreier d.d. er det ingen som vet når eller hvordan sakene vil seg om flere alvorlige saker som nå er rullet opp. bli fulgt opp. De trakasserte lever i uvisshet og har Både varslere og rammede bør kunne forvente å få gjort det lenge. svar på når sakene deres blir behandlet, og at de blir Når vil disse alvorlige sakene bli behandlet og behandlet på en profesjonell og rettferdig måte. løst?» Svar: BEGRUNNELSE: La meg først si at én sak om mobbing og trakas- Det er meget alvorlig at Forsvarets eget vars- sering i Forsvaret, er én sak for mye. Derfor jobber vi lingssystem ikke ser ut til å virke slik det skulle. Enda kontinuerlig med denne problematikken. verre er det at alvorlige mobbe- og trakasseringssaker I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forekommer. Det som hittil har skjedd er at de skade- 2007 i Forsvaret, svarte 12,2 % at de hadde blitt utsatt lidte i flere tilfeller har måttet flytte på seg, ev. blitt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen i lø- sykemeldt. De som er skadelidte har lenge levd i pet av de siste seks måneder. uvisshet om fremtiden. Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å mot- Det er oppsiktsvekkende at Forsvaret som ar- virke mobbing og trakassering. Eksempler på tiltak beidsplass påfører ansatte alvorlige traumer. Hold- er økt fokus på holdninger, etikk og ledelse, og opp- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 65 rettelse av varslingskanaler i Forsvaret. Videre er det I dette inngår blant annet helsepersonell i kombina- stilt krav til ledere om å informere eget personell om sjon med støtte fra Feltprestkorpset. hva mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet De involverte i en varslingssak vil kunne være kan omfatte og hvilke belastninger dette kan medføre uenige i de avgjørelsene som blir tatt. Det gjøres der- for den enkelte, de nærstående og Forsvaret som ar- for rutinemessig oppmerksom på at man har rett til å beidsgiver. bringe saken videre til Forsvarets ombudsmann eller Ved en tilsvarende spørreundersøkelse i 2008 var andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter. antall ansatte som rapporterte om mobbing redusert Forsvaret vil i slutten av 2009 starte et fors- til 5,5 %. Dette er en klar nedgang, og indikerer at kningsprosjekt om mobbing og seksuell trakassering. Forsvaret ikke lenger skiller seg vesentlig ut fra ar- Hensikten er blant annet å avklare ytterligere hva beidslivet for øvrig på dette området (tilsvarende tall som ligger i Forsvarets tall, samt kartlegge måter å fra norsk referansemateriale er 4,6 %). I den samme redusere forekomsten av uønskede trekk ved arbeids- spørreundersøkelsen fremgår det imidlertid at ulike miljøet. Både ansatte og vernepliktige vil inngå i grader av seksuell trakassering forekommer, særlig forskningsprosjektet. I denne forbindelse vil det være overfor yngre kvinner. Forsvarets driftsenheter har naturlig å se på forhold knyttet til varsling. Hand- fått tilsendt resultater fra denne spørreundersøkelsen lingsplanen for holdninger, etikk og ledelse som ble for oppfølging. Det er i den forbindelse presisert vik- lansert i 2006, og som nå revideres, tar også tak i dis- tigheten av fortsatt å fokusere på tiltak for å forebyg- ge og håndtere tilfeller av mobbing og seksuell tra- se problemstillingene, blant annet ved at tematikken kassering. For å gi mulighet til å bringe slike forhold er sentral i et nyutviklet e-læringsprogram. Forskning til behandling, har Forsvaret utarbeidet et eget direk- tilknyttet kjønn og kultur vil også stå sentralt i et pro- tiv med tilhørende veiledning for varsling av kritikk- gram ledet av Forsvarsdepartementet i samarbeid verdige forhold i Forsvaret. Formålet med direktivet med eksterne forskningsmiljøer. er å gi nærmere rutiner for den varslingsrett som føl- Jeg kan forsikre deg om at det jobbes kontinuer- ger av arbeidsmiljøloven. Informasjonen ligger åpent lig for at alle saker som kommer inn til forsvarssek- tilgjengelig på internett. torens varslingskanaler gis prioritet og følges opp Varslingssaker kan være tidkrevende og vanske- med de ressurser saken krever. Representanten lige å løse på en rettferdig og klok måte. I slike saker Dåvøy peker på flere viktige hensyn som må ivaretas vil man alltid måtte ivareta rettssikkerheten til den el- ved behandlingen av slike saker. Både varslere og ler de det er varslet om. Der hvor varsler er anonym, rammede skal selvsagt være trygge på at sakene blir er man forhindret fra å orientere varsler om sakens behandlet på en profesjonell og rettferdig måte gang. innenfor bestemmelser om taushetsplikt, arbeidsgi- I varslingssaker gis det tilbud om psykososial vers ansvar og hensyn til personvern for alle parter. støtte og oppfølging til den som varsler og den det Mobbing og trakassering er ikke akseptabelt og For- varsles om. De som forvalter varslingskanalen, har svaret vil fortsette å fokusere på tiltak for å forebygge mulighet til å trekke på et bredt spekter av ressurser. og håndtere slike hendelser.

SPØRSMÅL NR. 1521

Innlevert 2. september 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 9. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Mener statsråden situasjonen er akseptabel for «Haugesunds Avis omtalte 5. august i år en kvin- Sveio-kvinnen, og hvordan bør Helsetilsynet ta den- ne fra Sveio sin erfaring fra norsk helsevesen. 9. mai ne saken videre?» 2007 sendte hun et klagebrev på behandlingen hun Svar: fikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Pr. 5. august 2009 ventet hun fortsatt på svar. Helse- Som statsråd mener jeg det er svært viktig at alle tilsynet/Fylkeslegen i Troms har flere ganger etter- helseforetak har gode rutiner og systemer for håndte- lyst svar og varslet en mulig reaksjon, uten at det har ring av klagesaker. Jeg har vært i kontakt med Helse gitt noen konsekvens. Nord RHF som informerer meg om at direktøren ved 66 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Universitetssykehuset Nord-Norge HF er kjent med fra pasienter til sykehusledelsen behandles i sykehu- at det i denne saken ikke er overholdt svarfrister både sets kvalitetsutvalg, slik at man sikrer avdekking og overfor pasienten og til Helsetilsynet i fylket. Dette oppfølging av eventuelle systemfeil. Jeg legger til er beklagelig. grunn at dette vil bidra til å unngå tilsvarende saker i Den konkrete saken som representanten refererer fremtiden. til har imidlertid i ettertid vært gjenstand for grans- Når det gjelder innholdet i klagesaken er det ue- kning og ført til gjennomgang av helseforetakets nighet om mellom klager og helseforetak. saksbehandlingsrutiner. Som et resultat av denne Jeg er informert om at saken fortsatt er under be- gjennomgangen har det blitt etablert sterkere tilsyn handling hos Helsetilsynet i Troms. Jeg er oppmerk- med saksbehandlingen i avdelingene ved Universi- som på at den lange saksbehandlingen til dels kan tetssykehuset Nord-Norge HF. Saken har også ført til skyldes forhold ved eller etterlevelsen av de retnings- forbedringer i det internkontrollsystemet som er eta- linjer for saksbehandling som er utarbeidet av Statens blert for å systematisere oppfølgingen av klagesaker. helsetilsyn. Dette vil jeg videreformidle til Statens Helse Nord RHF har informert meg om at det nå er helsetilsyn som riktig instans. etablert nye rutiner som skal sikre at alle klagesaker

SPØRSMÅL NR. 1522

Innlevert 2. september 2009 av stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Besvart 9. september 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Svar: «Skal Nærings- og Handelsdepartementet dekke I forbindelse med Aker-saken tidligere år enga- regningen på 740 000 kroner til Geelmuyden Kiese sjerte Berit Kjøll, daværende styremedlem i Aker fra Berit Kjøll i forbindelse med Aker-saken?» Holding AS, Geelmuyden Kiese til å gi medierådgiv- ning. Nærings- og handelsdepartementet har fått en BEGRUNNELSE: henvendelse fra Berit Kjøll om dekning av kostnader I forbindelse med striden rundt det omstridte sal- knyttet til denne rådgivningen. get av selskaper fra Aker til Aker Solutions våren Det er fortsatt behov for å avklare enkelte pro- 2009 hyret statens representant, Berit Kjøll, pr-rådgi- blemstillinger, men departementet tar sikte på å ta en- vere fra pr-firmaet Geelmuyden Kiese for 740 000 delig stilling til forespørselen så raskt som mulig. kroner. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 67

SPØRSMÅL NR. 1523

Innlevert 2. september 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 9. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: at det vil være tilstrekkelig kapasitet ved Akershus «Om vel ett år skal Ahus på Lørenskog overta universitetssykehus HF til å overta opptaksområdet i som lokalsykehus for bydel Alna i tillegg til Follo i tråd med vedtaket innen somatikk. Når det gjelder Akershus. Sykehuset skal dermed ha ansvar for ytter- psykisk helsevern har Helse Sør-Øst RHF vært klar ligere 180 000 innbyggere. Fylkeslegen i Oslo og over at det er utfordringer knyttet til kapasitet på Akershus roper nå det samme varsku som lokalmiljø- døgnplasser ved sykehusavdelingene. I overførings- et har gjort, nemlig hvordan Ahus skal makte å gi et oppdraget til Oslo universitetssykehus HF og Akers- tilfredsstillende tilbud. Fylkeslegen viser til at Ahus hus universitetssykehus HF er det lagt til grunn at er presset allerede i dag og er urolig for overbelegg helseforetakene i fellesskap skal finne løsninger, for som særlig kan ramme kronikere. eksempel ved at Akershus universitetssykehus HF Hvordan ser helseministeren på utviklingen ved drifter deler av sykehusavdelingene innenfor psykisk Ahus?» helsevern for sitt opptaksområde i bygg som i dag ligger under Oslo universitetssykehus HF. Svar: Siste sengepir i det nye sykehusbygget ved Akershus universitetssykehus HF fullføres frem mot Helse Sør-Øst RHF har orientert meg om at det er vedtatt at overføringen av bydel Alna og Follo i 2011 med ytterligere 112 senger, og et nytt pasient- Akershus fra Oslo sykehusområde til Akershus syke- hotell med 70-75 senger skal ferdigstilles. Ved over- husområde skal skje innen 1.1.2011, og ikke i 2010, føringen av Follo til Akershus universitetssykehus slik fylkeslegen legger til grunn i sitt brev der han ut- HF vil også Ski sykehus overføres. I det pågående trykker bekymring for overbelegg. planleggingsarbeidet vil det bli vurdert om aktivite- Helse Sør-Øst RHF har gitt Oslo universitetssy- ten og sengekapasiteten ved dette sykehuset skal ut- kehus HF og Akershus universitetssykehus HF i opp- vides. Samlet innebærer dette en vesentlig økning i drag å planlegge overføringen. Dette arbeidet er i antall somatiske senger ved Akershus universitetssy- gang. Det er etablert et fellesprosjekt som ledes av kehus HF før overføringen av opptaksområde finner administrerende direktør ved Akershus universitets- sted. sykehus HF. Gjennom dette prosjektet arbeider par- Akershus universitetssykehus HF har de siste tene for å finne løsninger som sikrer optimal utnyttel- årene gjennomført omfattende organisasjons-utvik- se av de samlede ressursene. Disse planene vil bli ling gjennom samarbeid med kommunene i opptaks- konkretisert i løpet av det neste halve året. Herunder området. Dette har ført til flere konkrete samarbeids- vil det bli utarbeidet en framdriftsplan for implemen- prosjekter, bl.a. med etablering av tre spesialiserte teringen. Som ledd i planleggingsarbeidet gjøres risi- korttidsenheter (jf. Strategisk plan for 2009-2020 for ko- og sårbarhetsanalyser. Akershus universitetssy- Helse Sør-Øst). Lokalbaserte spesialisthelsetjenester kehus HF og Oslo universitetssykehus HF ivaretar er særlig viktig for pasienter som har behov for kon- dette i samarbeid med de ansattes organisasjoner. tinuerlig oppfølgning eller har kroniske tilstander Som representanten er kjent med, flyttet Akers- som medfører gjentatte innleggelser og annen kon- hus universitetssykehus HF i 2008 inn i et nytt syke- takt med sykehus. Dette er også i tråd med tenknin- husanlegg med ny digital infrastruktur og nytt medi- gen i St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen (2008- sinsk teknisk utstyr. Dette skjedde samtidig med at 2009). store organisatoriske omstillingsprosesser ble gjen- Jeg legger til grunn at et utvidet opptaksområde nomført. I forbindelse med innflytting og bruk av ny for Akershus universitetssykehus HF skaper grunn- infrastruktur har det, som kjent, vært enkelte utfor- lag for mer effektive pasientforløp med utgangspunkt dringer og innkjøringsproblemer. Det arbeides aktivt i brukerens behov, og for god utnyttelse av en bety- med å løse disse. Sykehuset arbeider med å forbedre delig investering. Helse Sør-Øst RHF har forsikret pasientforløp og fjerne flaskehalser. Ifølge Helse meg om at det fortløpende vil bli vurdert tilpasninger Sør-Øst RHF vil innkjøringsproblemene være løst i i fremdriftsplanen for overføring av opptaksområde god tid før utvidelse av opptaksområdet finner sted. fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus univer- Det nye sykehuset er utformet for å gi mulighet for å sitetssykehus HF. Dette for å sikre at overflyttingen øke antallet utredninger og somatiske behandlinger. kan gjennomføres uten at tilbudet til befolkningen De beregninger Helse Sør-Øst RHF og Akershus svekkes i kvalitet eller kapasitet mens prosessen på- universitetssykehus HF har gjort mht. kapasitet, viser går. 68 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1524

Innlevert 2. september 2009 av stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug Besvart 8. september 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Spørsmål: virkemidlene i regional utvikling. Det er derfor et pa- «Utvikling i distriktene avhenger av tilgang på radoks at politikken for dette kun bestemmes av kompetanse, herunder utdanningstilbud, kompetan- Kunnskapsdepartementet. Derfor er det jeg ønsker semiljøer og kompetansearbeidskraft. Byene må kommunalministerens engasjement for å tilrettelegge være motorer med sterke kompetansemiljø. Framti- for høgskoleutdanning i Kristiansund. den krever kunnskap om en skal lykkes med boset- Dette er grunnleggende viktig distriktspolitikk og ting og utvikling. Kunnskapsproduksjon generelt, og avgjørende for å få sterke regioner med Kristiansund i tilknytning til lokalt næringsliv spesielt, er avgjø- som motor i utviklingen på Nordmøre. rende konkurransefaktorer. Svar: Vil kommunalministeren engasjere seg for å si- kre en by som Kristiansund et stabilt tilbud innen Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse av 2. høyere utdanning?» september 2009 fra representanten Leif Helge Kongshaug. Spørsmålet er rettet til kommunalminis- BEGRUNNELSE: teren, men jeg vil svare på spørsmålet som ansvarlig Høgskoler og universiteter har i dag for dårlige statsråd for fagområdet høyere utdanning. Spørsmå- rammevilkår for å drive høyere utdanning desentrali- let lyder som følger: ”Vil kommunalministeren enga- sert. En er i dag vitne til en sterk urbanisering av sjere seg for å sikre en by som Kristiansund et stabilt kompetanse, fortrinnsvis til de største byene. De min- tilbud innen høyere utdanning?” dre byene uten et godt fungerende høyskoletilbud blir De norske universitetene og høyskolene har en tapere i kampen om kompetansen og fremtidige ar- lovfestet autonomi. Det innebærer at de selv kan opp- beidsplasser. Høyere utdanning er positivt: rette desentraliserte utdanningstilbud innenfor, og for så vidt også utenfor, sitt regionale nedslagsfelt. Opp- – For den enkeltes personlige utvikling rettelse av eventuelle nye tilbud vil være basert på in- – For å sikre distriktet tilgang på kvalifisert ar- stitusjonenes egne vurderinger av behov for, etter- beidskraft. spørsel etter, kostnader og inntektsmuligheter knyttet – For å sikre ungdommen et valgalternativ til tilbudene. Kunnskapsdepartementet mener at in- – For å sikre de bofaste tilgang på etter- og videre- stitusjonenes frie stilling på dette området bidrar til å utdanning. sikre et godt og regionalt tilpasset utdanningstilbud over hele landet. I tillegg bidrar høyere utdanningsmiljø til: Høgskolene i Ålesund, Molde og Volda har i dag – Kompetansemiljø som kan gi knoppskytinger et samarbeid om desentralisert utdanning i Kristian- innen forskning sund. Jeg ser positivt på at høyskolene samhandler – Kompetansemiljø som kan gi knoppskyting med lokale aktører for gi et best mulig utdanningstil- innen bedriftsetableringer bud i regionen. Desentraliserte utdanningstilbud er et – Statlige kompetansearbeidsplasser viktig supplement til den ordinære driften ved de – Et arbeidsmarked med bredde og variasjon. statlige høyskolene blant annet ved at flere får mulig- het til å ta høyere utdanning. Desentraliserte tilbud I Kristiansund gir de få tilbudene som er på plass har også vist seg å være viktig for høyskolene i dis- et kjærkomment tilskudd av ungdom i tillegg til at triktene for å kunne opprettholde eksisterende rekrut- distriktet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen teringsnivå. de områdene som det gis tilbud i. Men Høgskolesen- Institusjonene er underlagt prinsippet om ramme- teret i Kristiansund er likevel ikke et kompetansemil- budsjettering og har en basisbevilgning som skal leg- jø som har kraft til å dra kompetansearbeidsplasser til ge til rette for aktivitet desentralisert eller som fjer- regionen og heller ikke forskingsmiljø. Dette til tross nundervisning. Samlet gir dette institusjonene i Møre for at Kristiansund har en meget viktig posisjon og Romsdal handlefrihet til å styrke tilbudet i Kristi- innen petroleumsvirksomheten i Norskehavet. ansund. En slik styrking må blant annet vurderes i Det er sterkt ønskelig at Høgskolen i Kristian- forhold til rekrutteringsgrunnlaget i Kristiansund og sund får en egen post på statsbudsjettet. Et eksempel prosesser som nå foregår i universitets- og høyskole- her er Finnsnes. sektoren med hensyn til samarbeid, arbeidsdeling og Tilgang på høyere utdanning er et av de viktigste faglig konsentrasjon mellom institusjonene. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 69

SPØRSMÅL NR. 1525

Innlevert 2. september 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 16. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: met er næringskjøretøy skjermet, blant annet ved at «Hva er statsrådens vurdering av et avgiftsfritak tunge lastebiler er fritatt for avgift, mens det for vare- for utrykningskjøretøy i Politiet?» biler og drosjer betales avgift med redusert sats. Det kan i denne sammenheng nevnes at politiets pansrede BEGRUNNELSE: kjøretøy er fritatt for avgift, og at brannvesenets og Fra ulike hold pekes det på at politiet er den enes- helsetjenestens anskaffelser av ordinære kjøretøy er te utrykningsetaten som ikke har fritaksbestemmelser underlagt vanlig avgiftsplikt. for avgifter på sine kjøretøy. Dette skal medføre at Midler til anskaffelse av utrykningskjøretøy i po- det anskaffes kjøretøy som ikke er ideelle i forhold til litiet har siden 2002 vært inkludert i den ordinære tjenesten kjøretøyene skal inn i. driftsbevilgningen til politiet. Anskaffelse av nye Det pekes på at et fritak for politiets kjøretøy vil kjøretøy må derfor prioriteres innenfor en helhetlig medføre at man i større grad kan velge riktig kjøretøy vurdering av politiets samlede ressursbruk. ut fra de behov man stiller til et utrykningskjøretøy, Bevilgningsforslagene som fremmes av regjerin- uten at man på samme måte som i dag må ta hensyn gen, herunder eventuelle forslag om anskaffelse av til de ulike komponentene i avgiften som motorkraft, nye kjøretøy for politiet, inkluderer alle kostnader, vekt, utslipp etc. også avgifter. Bevilgningen for engangsavgift på motorvogner på statsbudsjettets inntektsside vil in- Svar: kludere avgiftene fra både private og offentlige aktø- Engangsavgiften har som hovedformål å skaffe rer. Å frita politiets utrykningskjøretøy fra avgifter staten inntekter. Avgiften er også søkt utformet for å vil ikke gjøre det rimeligere for staten å anskaffe kjø- ivareta miljø- og sikkerhet, og fordelingspolitiske retøy til politiet. Resultatet av et slikt fritak kan imid- hensyn. Satsstrukturen i avgiften og de ulike fritake- lertid være at man ikke lenger vil oppnå de ønskede ne må ses på denne bakgrunn. I engangsavgiftssyste- effektene ved avgiften.

SPØRSMÅL NR. 1526

Innlevert 2. september 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 11. september 2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: tegrerer innsats på flere områder samtidig. Friskgår- «Hvordan kan statsråden bidra til at tverrsektori- den i Stod i Steinkjer ønsker å sette i gang et prosjekt elle prosjekter for å styrke livsmestring og boevne " Ungdom på alvor" for å prøve ut en tverrsektoriell hos unge bostedsløse, kan settes i gang?» modell. Det er vanskelig å finansiere tverrsektorielle prosjekter som dette. BEGRUNNELSE: Svar: Det er bekymringsfullt at stadig flere unge faller utenom yrkesliv og blir bostedløse. Det er unge men- Ansvaret for å bistå vanskeligstilte på boligmar- nesker som ikke mestrer det å bo, gå på skole eller stå kedet ligger i kommunene, mens staten skal opptre i arbeidsliv. De mestrer ikke livet. Det er dessverre samordnet og legge til rette for at kommunene har ofte slik at enkelttiltak over for denne gruppen ikke gode forutsetninger for å kunne bosette vanskeligstil- virker. Det må utvikles modeller eller redskaper som te. Husbanken er statens koordinator i arbeidet med å kan sørge for helhetlige, forebyggende tiltak som in- forebygge og bekjempe bostedsløshet. 70 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Det er viktig at kommunene får kunnskap om For å få videreført de gode erfaringene fra pro- gode prosjekter, økonomiske virkemidler og om an- sjektene, er det behov for god forankring og godt bo- dre kommuners erfaringer i arbeidet med å forebygge ligsosialt planarbeid i den enkelte kommune. Videre og bekjempe bostedsløshet. I dette arbeidet er Hus- er det viktig at staten legger til rette for god finansi- banken kommunenes viktigste støttespiller. For å si- ering av tjenester og økonomi til utvikling av boligs- kre erfaringsoverføring har Husbanken, i samarbeid osiale tiltak. I dette arbeidet er Husbankens økono- med fylkesmennene opprettet flere kommune- miske boligvirkemidler som kompetansetilskudd, nettverk. Regjeringen har også inngått en samar- bostøtte, boligtilskudd til utleieboliger og startlån en beidsavtale med KS om boligsosialt arbeid. forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. I 2008 ble det gjennomført en ny kartlegging av Kommunal- og regionaldepartementet ønsker bostedsløse i Norge. Denne viste at det var registrert mer langsiktighet og kontinuitet i det boligsosiale ar- 6 100 bostedsløse i uke 48. Kartleggingen viste også beidet fremover. Husbanken skal derfor fortsatt ar- at 24 prosent av disse var under 24 år. Denne gruppen beide målrettet med de kommunene som har de stør- har økt med tre prosent fra forrige kartlegging i 2005. ste boligsosiale utfordringene. I dette arbeidet legges Husbanken har stort fokus på ungdom, blant an- det stor vekt på aktiv deltagelse fra den enkelte kom- net ved å bidra til at flere tverrsektorielle prosjekter mune. for unge bostedsløse har blitt igangsatt. Følgende er Jeg ønsker også å opplyse om at Husbanken kan noen eksempler på ungdomstiltak som ble tildelt gi inntil 40 % boligtilskudd til utleieboliger der det kompetansetilskudd fra Husbanken i 2008 og 2009: kan dokumenteres et oppfølgingsbehov av beboerne. Dette er et tiltak for å bidra til at flere vanskeligstilte – ”Ungdom på alvor” ved Frisknett AS i boligmarkedet med kompliserte behov kan få et ver- – ”TIUR-prosjektet / Wraparound” ved Stavnegård dig botilbud. – ”Verdig liv” ved Trondheim fengsel – ”Flyktninger, fra mottak til egen bolig” ved NTNU Samfunnsforskning AS

SPØRSMÅL NR. 1527

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Åslaug Haga Besvart 17. september 2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: dag. Det er usannsynlig at markedet alene vil til- «Hva vil konsekvensen være dersom dagens li- føre NRK ressurser av samme omfang som i dag. sensfinansiering av Norsk Rikskringkastning avvi- – Markedsfinansiering av NRK Radio vil medføre kles og det i stedet åpnes opp for reklamefinansiering en kraftig nedskjæring av det norske radiotilbu- og privatisering av hele, eller deler av, NRKs virk- det og det er ikke usannsynlig at det bare vil være somhet?» rom for en eneste nasjonal radiokanal med all- mennkringkastingspreg. NRKs nettsatsing har Svar: vist seg å være lite attraktiv i det kommersielle markedet og vil i dagens format ha problemer Kultur- og kirkedepartementet har innhentet en med å overleve på kommersielle vilkår. ekstern vurdering av hvilke konsekvenser markedsfi- nansiering og privatisering av NRK vil ha. Utrednin- – Ved reklamefinansiering av NRK vil TV 2 få gen er utført av dr. polit. Johann Roppen. Utrednin- konkurranse fra NRK også i reklamemarkedet. gens hovedkonklusjoner er: Dette setter TV 2 i en usikker situasjon. NRKs kommersielle konkurrenter må ventes å ta rettsli- – NRKs inntreden i det kommersielle kringkas- ge skritt for å forsinke og forhindre både utsalget tingsmarkedet vil medføre dramatiske og uforut- og innføring av markedsfinansiering av NRK. sigbare endringer og det er usannsynlig at alle da- – Et salg av NRK vil få store og uforutsigbare kon- gens aktører kan ha samme aktivitetsnivå som i sekvenser for norske programprodusenter, og distributørene vil få færre og dyrere fjernsynska- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 71

naler å formidle, samtidig som et svekket NRK i dag. Det er usannsynlig at markedet alene vil til- publikumsmarkedet vil kunne svekke fjernsyn føre NRK ressurser av samme omfang som i dag. som medium. NRK kan ha ha høyere verdi som konsern, enn – Store deler av NRKs programtilbud i dag vil bli som enkeltdeler med helt andre navn. borte eller sterkt redusert i omfang. Det vil særlig – Markedsfinansiering av NRK Radio vil medføre gå ut over kostbar virksomhet som nyhets- og ak- en kraftig nedskjæring av det norske radiotilbu- tualitetsprogram. I tillegg blir det vanskelig å fi- det og det er ikke usannsynlig at det bare vil være nansiere barneprogram, programmer på samisk, rom for en eneste nasjonal radiokanal med all- programmer for minoriteter, tegnspråktolking, mennkringkastingspreg. NRKs nettsatsing har Kringkastingsorkesteret og regionale sendinger. vist seg å være lite attraktiv i det kommersielle markedet og vil i dagens format ha problemer Roppens utredning "Konsekvenser av markedsfi- med å overleve på kommersielle vilkår. nansiering og privatisering av NRK" følger vedlagt. – Ved reklamefinansering av NRK vil TV 2 få kon- kurranse fra NRK også i reklamemarkedet. Dette Vedlegg til svar: setter TV 2 i en usikker situasjon. NRKs kom- Konsekvenser av markedsfinansiering og privati- mersielle konkurrenter må ventes å ta rettslige sering av NRK. skritt for å forsinke og forhindre både utsalget og innføring av markedsfinansiering av NRK. Utredning, bestilt av Kultur- og Kirkedeparte- – Et salg av NRK vil få store og uforutsigbare kon- mentet. sekvenser for norske programprodusenter, og Av dr.polit. Johann Roppen (johann.rop- 1 distributørene vil få færre og dyrere fjernsynska- [email protected]) naler å formidle, samtidig som et svekket NRK i Volda, 9. september 2009. publikumsmarkedet vil kunne svekke fjernsyn som medium. Hovedpunkt i utredningen. – Store deler av NRKs programtilbud i dag vil bli – I denne utredningen drøftes noen av spørsmålene borte eller sterkt redusert i omfang. Det vil særlig som reiser seg hvis det skulle bli aktuelt å mar- gå ut over kostbar virksomhet som nyhets- og ak- kedsbasere finansieringen av NRK og å selge tualitetsprogram. I tillegg blir det vanskelig å fi- NRK til private. Grunnlaget for vurderingene er nansiere barneprogram, programmer på samisk, hentet fra tilgjengelig informasjon om det norske programmer for minoriteter, tegnspråktolking, kringkastingsmarkedet hva gjelder bedrifter, pu- Kringkastingsorkesteret og regionale sendinger. blikum og reklame. For noen spørsmål er det dratt paralleller til andre land, særlig Norden. 1. Om oppdraget – Usikkerhetsmomenter ved utredningen er at det Kultur- og Kirkdepartementet (KKD) ved Åse er uklart hvordan et salg og markedsfinansiering Kringstad har bestilt denne utredningen, og spørsmå- av NRK mer konkret skal gjennomføres. Det vik- let som skal utredes er formulert slik: tigste enkeltpunktet er her hvorvidt NRK eller andre kringastere fortsatt skal ha allmennkring- «Utredningen skal se på hvilke konsekvenser det kastingsforpliktelser på en eller annen måte, eller vil få dersom dagens lisensfinansiering av NRK avvi- ikke. Det er også usikkert hvordan reklamemar- kles og det i stedet åpnes for reklamefinansiering og kedet vil utvikle seg og i hvilken grad det vil være privatisering av NRKs virksomhet. Utredningen skal blant annet ta for seg hvilke konsekvenser dette vil ha mulig å finansiere allmennkringkasting uteluk- for henholdsvis NRK, andre kringkastere, og for inn- kende ved markedsbaserte løsninger. holdstilbudet til ulike grupper i befolkningen.» – NRKs inntreden i det kommersielle kringkas- tingsmarkedet vil medføre dramatiske og uforut- Jeg vil her bruke det mer generelle begrepet mar- sigbare endringer og det er usannsynlig at alle da- kedsbasert finansiering framfor begrepet reklamefi- gens aktører kan ha samme aktivitetsnivå som i nansiering, fordi både reklamefinansiering, bruker- betaling, sponsing og annet kan være aktuelle finan- 2 1. Denne utredningen er gjennomført av dr.polit. Johann Roppen sieringsformer for privateide kringkastere. Det er som privatperson. Utrederen er til daglig førsteamanuensis i likevel reklamemarkedet som er den viktigste in- journalistikk ved Høgskulen i Volda, men Høgskulen i Volda har ikke ansvar for denne utredningen. Roppen har tidligere ntektskilden i mediemarkedet. blant annet arbeidet som forskningsleder ved Møreforsking Spørsmålet tangerer mediepolitiske, juridiske, Volda og som rådgiver i Eierskapstilsynet for media. Hans økonomiske og medievitenskapelige perspektiver og doktoravhandling i medievitenskap fra 2003 handlet om medi- ekonsentrasjon og journalistikk i Norge og hadde Orkla Media som case. Han har også utgitt boka «Medieindustrien» (2003) 2. For eksempel hadde norske TV 2 i 2008 reklameinntekter på som analyserer den norske medieindustrien ut fra politisk-øko- ca 2 milliarder kroner, men hadde i tillegg formidlingsinntek- nomiske perspektiver. ter og brukerbetaling på ca 0,7 milliarder kroner. 72 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 denne utredningen kan naturligvis på ingen måte gjø- Teoretisk sett kunne det da bli skapt et finansierings- re fyllestgjørende rede for spørsmål knyttet til alle grunnlag for flere og ulike mediebedrifter. Erfaringe- disse fagfeltene. Det har bare vært mulig å peke på ne fra mediemarkedet tyder heller på at de domine- noen få, men etter min mening sentrale spørsmål og rende aktørene vil tjene mest på en slik økning fordi mulige konsekvenser. annonsørene ofte opplever det som mest effektiv å Det er problematisk å utrede disse spørsmålene benytte seg av markedslederens tjenester. fordi det er usikkert hvordan privatisering og mar- Videre må man anta at en del av dagens regule- kedsbasert finansiering mer konkret skal innføres og ringer i reklamemarkedet vil bli opphevet eller libe- gjennomføres. Det viktigste uavklarte spørsmålet er ralisert. Spesielt den første av disse faktorene vil an- om NRK i framtida skal ha allmennkringkastingsfor- takelig føre til volumvekst i reklamemarkedet, men pliktelser. Andre uavklarte spørsmål er for eksempel det er høyst usikkert hvor omfattende og langvarig en hvordan NRK skal stykkes opp? Kan det tenkes at slik vekst vil kunne bli. På den andre siden er det også flere av de oppstykkede delene kan fortsatt bruke usikkert hvor stor del av den den innsparte kringkas- navnet «NRK»? Hva skjer med deler som ikke har tingsavgiften som fortsatt vil bli brukt på medier. Det kjøpere? Skal reklamefinansiering innføres før eller vil jo også handle om hvilket medietilbud som vil blir etter at NRK blir solgt? Det finnes heller ikke direkte tilgjengelig og hvordan det samlede kostnadsbildet sammenlignbare eksempel på statlige allmennkring- for konsumentene vil endre seg. For eksempel har kastere som har blitt solgt, så det er lite erfaring å dra Fremskrittspartiet varslet at det ønsker at aviser og på. magasin/ukeblad skal ha samme sats for merverdiav- Endelig er det som kjent slik at de fleste reklame- gift, noe som kan medføre at papiraviser blir dyrere finansierte mediebedrifter på grunn av sterk reduk- og dermed mindre attraktive. sjon i reklameinntektene sliter tungt i disse dager, og det er vanskelig å vite om og når utviklingen vil bedre 3. Hva med allmennkringkasting? seg. Det er gitt meget knapp tidsfrist for utredningen Helt sentralt i vurderingen av et utsalg av NRK ved at bestillingen er inngitt av KKD den 4. septem- står hva slags oppgaver NRK skal utføre i framtida. I ber 2009 og frist for levering ble satt til onsdag 8. en salgsprosess er spørsmålet om allmennkringkas- september. Dette har naturlig nok satt store begrens- ting et viktig moment som får betydning for en rekke ninger på hvor bredt og dypt denne utredningen kan andre spørsmål. Hvis NRK ikke lenger skal oppfylle gå. allmennkringkastingsforpliktelser faller grunnlaget for særbehandling av NRK bort. Samtidig vil en 2. Bakgrunn for spørsmålet kringkaster uten slike forpliktelser ha et langt lavere programmessig ambisjons- og kostnadsnivå enn i Spørsmålet i denne utredningen har koplinger til den aktuelle politiske situasjonen. Forslaget om å pri- 3. Eierskap og finansiering av allmennkringkastere tilhører to vatisere og markedsfinansiere NRK har blitt brakt på ulike dimensjoner som er skissert i tabellen nedenfor. For ek- den politiske dagsorden av Fremskrittspartiet, som sempel finnes det et stort antall statlige kringkastere i Europa som finansieres som 2) Blandingsfinansiering, med både stat- har vært alene om dette standpunktet. Spørsmålet har lige garanterte inntekter (avgift eller direkte fra statsbudsjettet) i liten grad tidligere blitt utredet i Norge, og det er be- og fjernsynsreklame. Dette gjelder for eksempel TV 2 i Dan- grenset erfaring å gjøre seg nytte av fra andre land, mark som er statlig eid, og i sine første driftsår mottok inntek- ter både fra kringkastingsavgift og fra fjernsynsreklame. Et fordi ingen land det er naturlig å sammenligne seg annet kjent eksempel på det man kan kalle en markedsorientert med både har snudd om på finansieringsmåten og endring av en statlig kringkaster er muligens New Zealands dessuten solgt den statlige allmennkringkasteren til konkurranseutsetting av allmennkringkasting i 1980-årene. 3 Den statlige allmennkringkasteren skulle da konkurrere i re- private. klamemarkedet mot kommersielle aktører. Staten etablerte I denne utredningen vil det tas utgangspunkt i en samtidig et fond for Public Service innhold som alle kringkas- tenkt situasjon hvor Fremskrittspartiets politikk på tere kunne søke om midler fra. Det viste seg at statskanalen klarte seg meget godt i konkurransen med andre aktører, men dette området skal gjennomføres, og det skal så vur- program–politikken ble dramatisk lagt om for å møte de nye deres hvilke konsekvenser den vil få. Antakelig vil kriteriene, og det var seinere vanskelig å reversere denne ut- dette være mest politisk aktuelt i en situasjon hvor viklingen da et nytt politisk flertall ønsket en mindre markeds- styrt kringkaster. Fremskrittspartiet har regjeringsmakt og da vil kunne Til en viss grad kan man si at norsk TV 2 i sine første år drev gjennomføre sin politikk også på andre områder. sin virksomhet etter prinsippet om 3) Kontrakts–kringkasting Selv om det er usikkerhet om hva slags utslag dette ved at selskapet var privateid, men fikk en statlig garanti for sitt nasjonale monopol på fjernsyns–reklame. Verdien og rea- vil gi, blant annet fordi Fremskrittspartiet aldri har liteten i TV 2s konsesjonsvilkår kan diskuteres, men slik var vært i regjeringsposisjon tidligere, så må man anta at det i alle fall ment, men ved utgangen av 2009 har TV 2 ikke de varslede tiltakene på kort sikt vil føre til en bety- lenger allmennkringkastingsforpliktelser. Derimot finnes det få eksempel på at statlige allmennkringkastere i vestlige medi- delig styrking av privat sektor i Norge. Man kan da esystemer har blitt solgt ut og overlatt til private, så dette fram- anta at bedriftene vil øke sine reklameinvesteringer. står altså som et radikalt forslag. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 73 dag. Derimot blir det vanskelig å tenke seg at NRKs 4. Konsekvenser for NRK inntektsnivå kan bli det samme under markedsfor- Internt i NRK vil antakelig flertallet av medarbei- hold som under dagens finansiering med kringkas- derne være usikre på framtida hvis det blir bestemt at tingsavgift. selskapet skal stykkes opp og selges. Men det kan En formening om hvor mye dyrere det er å drive også være grunn til å minne om at NRK også er lan- allmennkringkasting enn å drive rent kommersiell dets største mediebedrift og besitter stor og mangfol- kringkasting kan man få ved å sammenligne nøkkel- dig kompetanse og kapasitet. Man kan derfor også tall for allmennkringkasteren TV 2 med den kommer- anta at NRKs kommersielle konkurrenter vil være sielle kanalen TVNorge.4 I 2005 var kostnaden pr sen- urolige for hva som vil skje den dagen NRK må inn detime kr 241.000 for TV 2, og kr 53.000 hos TVNor- på «deres» markeder for å overleve. ge. Hver ansatt i TV 2 produserte i gjennomsnitt 12 ti- Det kan her minnes om situasjonen på New Zea- mer program årlig, mens hver ansatt i TVNorge årlig land der det viste seg at den statlige allmennkringkas- produserte 95 timer program.5 Grunnen til at TVNor- teren klarte seg meget godt i konkurransen med kom- ge kan drive så mye billigere er i hovedsak at kanalen mersielle aktører, men ikke med tradisjonelt all- har en langt mindre ambisiøs nyhets- og aktualitets- mennkringasterinnhold.7 dekning enn TV 2, og i stedet kan sende rimeligere programmer kjøpt i det internasjonale markedet. I all 4.1 Reklamemarkedet og NRKs utgifter8 6 hovedsak er dette engelskspråklige programmer. NRKs budsjett var i 2008 på ca 4,35 milliarder Det synes i dag som at man i TV 2 er usikre på kroner hvor kringkastingsavgift utgjør 94 prosent av om det vil være mulig å tilby allmennkringkastings- inntektene. Kringkastingsavgiften og NRKs inntek- innhold bare finansiert av markedet når alle forplik- ter har de siste ti åra vokst omtrent i samme takt som telser og privilegier faller bort ved utgangen av 2009. i Danmark, mens Sverige og Finland ligger på et la- En årsak til TV 2s høye utgifter er naturligvis at NRK vere nivå. Når det gjelder allmennkringkastingens er den dominerende aktør i markedet for allmennk- omfang og tjenestetilbud kan man ikke si at det er ringasting og dermed en viktig konkurrent for TV 2 i store forskjeller mellom de nordiske land. Kan man publikumsmarkedet. Det er også knyttet usikkerhet forvente at markedet gjennom reklamefinansiering til om det kommersielle radiomarkedet kan finansi- og betalingsfjernsyn kan finansiere NRK på samme ere to reklamefinansierte allmennradioer. P4 har som aktivitetsnivå og bredde som i dag? kjent god økonomi, men konkurrenten Radio Norge Institutt for Reklame og Medias tall for 2008 vi- har gått med underskudd fram til i dag. ser at det ble solgt fjernsynsreklame for ca 3,2 milli- arder kroner og radioreklame for ca 0,6 millarder – Hvorvidt NRK eller andre kringkastere skal ha kroner. Dette utgjorde til sammen ca 20 prosent av allmennkringkastingsforpliktelser går ikke tyde- den samlede reklameomsetning i Norge og var omlag lig fram av Fremskrittspartiets forslag, noe som på samme nivå som året før. NRKs utgifter utgjør gjør det vanskelig å vite hva forslaget egentlig altså mer enn det samlede omfanget av kringkas- innebærer. tingsreklame. Skal NRK drives videre med samme omfang som i dag, og uten at de eksisterende rekla- 4. I forhold til denne utredningens tema er det naturlig å sammen- mefinansierte kanaler skal bli skadelidende må altså ligne to reklamefinansierte aktører som TV 2 og TVNorge. verdien av kringkastingsreklamen i Norge dobles.9 Sammenlignbare tall for NRK er ikke forsøkt framskaffet. NRK oppgir ikke lenger separate kostnader for radio og fjern- Vil NRK som reklamekanal medføre at annonsø- syn da avdelingsgrensene søker å følge saksfelt framfor medi- rene kan nå fram til nye, interessante publikumsgrup- etype. Statistikk fra Nordicom (2009) viser at for finske YLE per og det totale markedet for kringkastingsreklame står fjernsyn for ca 60 prosent av de samlede utgiftene. I Sve- rige får fjernsynet knapt 60 prosent av den innsamlede kring- av den grunn vil øke? TV 2 har hatt noe lavere andel kastingsavgiften (http://www.radiotjanst.se/sv/Public-service/ av publikumsmarkedet enn NRK, men har til gjen- Finansiering/). Vi har da fordelt fellesutgifter på de to medie- gjeld en sterkere stilling hos yngre aldersgrupper enn kanalene radio og fjernsyn. 5. Året 2005 er valgt fordi dette var før TV 2 og TVNorge lanser- det NRK har. Å åpne for reklame i NRK vil derfor te sine tilleggskanaler. Informasjon fra TV 2 tyder på at for ikke gi annonsørene vesentlig tilgang til nye seer- TV 2 som konsern har tilleggskanalene ført til en stor produk- grupper som i liten grad har vært eksponert for fjern- tivitetsøkning på konsernnivå, men kostnadene ved hovedka- nalen (TV 2) har fortsatt å øke. Forøvrig har også TVNorge fått en tilleggskanal slik at i hovedsak kan man anta at for- 7. Jf. Nissen (2006) holdstallene mellom kanalene ikke er mye endret. Tallene i ta- 8. Det er først i de siste år at man kan si at det har vært tilgjengelig bellen nedenfor er hentet fra TV 2 og TVNorge og statistikk som gir et riktig bilde av omfang og utvikling i det Medienorge, UIB. Man bør være oppmerksom på Medienorge norske reklamemarkedet. Medietilsynets årlige rapporter over har lagt inn kvalitative vurderinger av TV 2 og TVNorges natt- økonomien i norske medier og IRM (Institut för Reklam och sendinger, noe som medfører at TVNorge får et høyere tall sen- mediestatistik) (http://www.irm-media.no/) har de siste åra detimer enn TV 2 selv om begge kanalene har program 24/7. kommet fram til omtrent samme omsetningstall for reklame. 6. TVNorges nyhetssendinger kuttes høsten 2009 fra kanalens Begge disse datakildene legger til grunn mediebedriftenes tilbud for å spare penger. regnskapstall i vurderingen av omfanget på reklame. 74 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 synsreklame, og det er derfor liten grunn til å tro at markedspris hos potensielle kjøpere sammenlignet den samlede reklamepotten til kringkastingsreklame med den eller de kanalene som kan bruke NRK-nav- vil øke. Norge har de ti siste år hatt den høyeste om- net. Dette kan tyde på at verdien av helheten er større setningen av fjernsynsreklame pr innbygger i Nor- en enkeltdelene. Dette er i så fall en helt motsatt ver- den, noe som kan forklares både med at det har vært divurdering enn det man ser ved oppstykking av in- god økonomi i Norge, men også at markedet for dustrikonsern hvor delene ofte har større verdi enn kringkastingsreklame er velutviklet.10 helheten. Man må som sagt anta at det samlede volum av NRKs posisjon i publikumsmarkedet har sin stør- reklame vil øke som en følge av Fremskrittspartiets ste verdi i kraft av selskapets historie og å ha vært del økonomiske politikk, men hvor mye denne økningen av alle nordmenns liv fra fødselen av. I dagens medi- kan bli og om den er varig er usikkert, og de domine- elandskap har NRK også en enestående rolle i kraft rende aktørene vil antakelig ta mesteparten av øknin- av å være den statlige allmennkringkasteren. Dette gen. kan man se på som sentrale egenskaper ved merkeva- Hvis NRK skal begynne å selge reklame så vil ren NRK. En vesentlig endring av rammevilkårene i konkurransen mellom tilbydere av kringkastingsre- form av finansiering og eierskap vil kunne endre klame bli hardere, og man kan ikke forvente en volu- NRKs stilling i publikumsmarkedet på fundamentalt møkning på annonsørsiden bare som følge av at NRK vis. Sagt på en annen måte: NRK som merkevare set- kommer inn som en tilbyder av fjernsynsreklame. tes på spill. Vurderinger av dette har naturligvis be- tydning i en salgsprosess, i det minste når det gjelder – NRKs inntreden i det kommersielle kringkastings- verdivurdering. Et motargument er at NRK alt i dag markedet vil medføre dramatiske og uforutsigbare har innhold med reklamepreg i form av selvfrem- endringer og det er usannsynlig at alle dagens ak- mende virksomhet som egenreklame, henvisninger tører kan ha samme aktivitetsnivå som i dag. til nettsidene i radio og fjersynsprogram i tillegg til – Det er usannsynlig at markedet alene vil tilføre sponsorplakater. Men hvis det er en rådende oppfat- NRK ressurser av samme omfang som i dag. ning at NRK alt i dag er preget av reklameliknende budskaper, må man også anta at publikum ikke vil re- 4.2 Konsekvenser av en oppstykking av NRK agere spesielt mye på at NRK innfører reklame i full NRKs aktiviteter spenner over et stort spekter av skala. medier, kanaler og enkeltredaksjoner og program- Av andre aktiviteter enn programproduksjon og mer. Fjernsyn er det viktigste mediet når det gjelder kringkasting kan det nevnes at NRKs datterselskap kostnader, antall ansatte, publikumsandel og almin- NRK Aktivum søker å kommersialisere NRKs akti- nelig oppmerksomhet. Det er uklart på hvilken måte viteter ved å for eksempel selge DVD-er med NRKs NRK skal stykkes opp. Ett av flere sentrale spørsmål program og lisensiering av produkter med tilknyt- blir hvem som skal eie merkevaren «NRK». Det sy- ning til NRKs programmer. Det er naturligvis tenke- nes umiddelbart problematisk at konkurrerende be- lig at NRK kunne selge NRK Aktivum, men samtidig drifter skal kunne bruke samme merkenavn, og alle er hele ideen bak denne typen av kommersielle sel- deler av det tidligere NRK kan således ikke lenger skaper at de skal integreres med morselskapet, og kalle seg NRK. Mediekanaler som springer ut av igjen er dette en relasjon som blir lettere gjennom ei- NRK, men som mister NRK-navnet vil kunne få en ermessig fellesskap. vanskelig markedssituasjon og tilsvarende lavere Den desidert største investeringen til NRK Akti- vum er utbyggingen av det digitale bakkenettet for 9. AC Nielsens reklamestatistikk kom til at det i 2008 ble produ- fjernsyn gjennom 1/3 eierandel i eiersselskapet Nor- sert fjernsynsreklame til en verdi av ca 7,5 milliarder kroner ges Televisjon (NTV) og distributøren RiksTV som og radioreklame for 1,3 milliarder kroner, altså mye høyere tall enn IRM. AC Nielsens verdivurdering baserer seg på å tel- selger betalingsfjernsyn i det digitale bakkenettet. le reklameblokker i forskjellige mediekanaler, og så kalkulere NRK har gjort det kjent at eierandelen i RiksTV er til verdien ut fra listepris. Forskjellen mellom IRM og AC Niel- salgs. Man kan tenke seg at NRK også kunne selge sen kan for en stor del forklares med at kringkasterne ikke er i stand til å selge reklamen til listepris, noe som igjen kan tol- seg ut av NTV. På 1990-tallet solgte jo NRK sitt ana- kes som at det er reell og hard konkurranse mellom tilbyderne loge bakkenett til Telenor. På den andre siden ser av fjernsynsreklame, og at denne konkurransen har ført til man at i Finland ble det digitale bakkenettet solgt til press på prisene. De økonomiske resultatene for reklamefi- nansiert kringkasting har variert noe over tid og er som all an- et fransk selskap, som i kraft av å være monopolist nen annonsebasert virksomhet følsomt for konjunktursving- kunne ta en høy pris for distribusjon av kringkasting. ninger. I forhold til det som er denne utredningens fokus så ty- Det er derfor usikkert om det er lønnsomt på lengre der ikke disse tallene på at markedet for nasjonal kringkas- tingsreklame har behov for en kapasitetsøkning av konkurran- sikt å selge seg helt ut av distribusjonsnettet. semessige grunner. 10. Tall fra Nordicom (2008) viser at det i 2007 ble solgt fjern- synsreklame for ca _ 80 pr innbygger i Norge i 2007, mens tal- – NRK kan ha ha høyere verdi som konsern, enn let for Danmark var 62, Sverige 56 og Finland 50. som enkeltdeler med helt andre navn. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 75

4.3 Konsekvenser for NRK radio kanal for NRKs øvrige programmer, men dette for- Kringkastingsavgiften var opprinnelig knyttet til drer tett integrering med NRKs øvrige aktiviteter og radioapparat, men siden kringkastingsavgiften nå er vanskelig å tenke seg gjennomførbart uten eier- utelukkende er knyttet til eierskap av fjernsyn og i messig integrasjon. Skal NRK ikke lenger drives et- dagligtale kalles tv-lisens kan det være lett å overse ter allmennkringkastingsprinsipper men selges i mar- at kringkastingsavgiften også finansierer NRK radio. kedet kan man ikke på den ene siden begynne å ta be- NRKs radiotilbud omfatter 15 kanaler formidlet i talt for formidling fra fjernsynsdistributører og sam- FM, DAB og på nett. I 2008 sendte NRKs hovedka- tidig la det samme stoffet være gratis tilgjengelig på naler (P1, P2 og P3) til sammen ca 21.000 program- nett. Dette taler for at NRK.no enten må redusere sitt timer. gratistilbud eller innføre brukerbetaling. Per i dag sy- I det norske nasjonale radiomarkedet har NRK en nes begge alternativer å gjøre nrk.no mindre attraktiv særstilling med ca 60 prosent markedsandel av sam- enn konkurrerende tilbud. let lyttertid. NRK P1 er Norges største enkeltkanal med en innholdsmessig profil som ikke er så forskjel- – NRKs nettsatsing har vist seg å være lite attraktiv lig fra P4 og Radio Norge. Man kan derfor anta at P1 i det kommersielle markedet og vil i dagens for- fortsatt ville kunne være stor i radiomarkedet, også mat ha problemer med å overleve på kommersi- med reklamefinansiering. P1s posisjon bygger riktig- elle vilkår. nok også på store innslag av lokale sendinger og på NRKs spesielle egenskaper som allmennkringkaster 5. Konsekvenser for andre mediebedrifter - for eksempel at NRK er reklamefri. Disse faktore- Andre mediebedrifter, særlig kringkastere, vil ne kan altså endre seg under markedsfinansiering ved komme i et dilemma den dagen NRK blir til salgs og at lokalsendinger er kostbart, og fordi man ikke kan skal konkurrere i reklame- og betalingsmarkedet. På vite sikkert om publikum vil reagere negativt på at den ene siden kunne de fleste aktører godt klare seg NRK får reklame. NRKs nisjekanaler vil sannsynlig- med færre konkurrenter, og spesielt sterke konkur- vis få store problemer med å overleve på markedsvil- renter. På den andre siden kunne det være fristende å kår. sikre seg NRKs sterke markedsposisjon. Men denne Markedsleder på kommersiell allmennkringkas- markedsposisjonen er jo basert på dagens system ting er i dag P4 med knapt 100 ansatte og årlige med NRK som allmennkringkaster, og det er vanske- driftsutgifter på vel 200 millioner kroner og god øko- lig å vite hvordan NRK vil klare seg som bare nok en nomi. P4 har lang erfaring som markedsleder innen reklamefinansiert aktør. reklamefinansiert kringkasting, og utvider nå også sin aktivet til lokalradio. Konkurrenten Radio Norge 5.1 Finnes det kjøpere? (tidligere Kanal 24) har knapt 70 ansatte, en omset- Det synes å være to hovedtyper av aktører som ning på 60-70 millioner kroner og store driftsunder- kunne vært aktuelle som kjøpere av NRK. Det er nor- skudd. Dagens reklamemarked for radio finansierer ske avisbaserte medieaktører og utenlandske kring- altså i praksis bare en kommersiell kanal, og det er kastings- eller multimediale aktører. Erfaringene fra ikke sannsynlig at reklamemarkedet for radio vil øke etableringen både av TV 2 og av lokalfjernsyn viser drastisk bare fordi det blir mer reklameplass tilgjen- at norske avisbaserte aktører har vært viktige for eta- gelig. bleringer i kringkastingssektoren. Schibsted spilte en nøkkelrolle da TV 2 ble etablert i 1992 og var på et – Markedsfinansiering av NRK Radio vil medføre tidspunkt i ferd med å etablere et nordisk nettverk av en kraftig nedskjæring av det norske radiotilbu- kommersielle fjernsynskanaler, men har nå solgt seg det og det er ikke usannsynlig at det bare vil være helt ut av fjernsynsmarkedet. A–pressen er fortsatt en rom for en eneste nasjonal radiokanal med all- stor eier i TV 2, sammen med danske Egmont. Tele- mennkringkastingspreg. nor og/eller A–pressen ville kunne være et norsk al- ternativ med tilstrekkelig kapital og mediekompetan- 4.4 Konsekvenser for NRKs digitale tjenester se, men Telenors stilling i det norske mediemarkedet NRK har siden 2000 solgt reklame på sine nettsi- ville da bli ytterligere forsterket. Det er også tvilsomt der, og i åra 2000 til 2007 solgte NRK også reklame om Konkurransetilsynet ville akseptere en fusjon på tekstfjernsyn. Salgsinntektene på NRKs nettsider mellom TV 2 og NRK og en slik fusjon ville også har etter de siste offentliggjorte tall ikke oversteget ca være stikk i strid med det bakenforliggende formålet 10 millioner kroner. Dette er så små inntekter at det med å stykke opp og selge ut NRK. I et mangfolds- ikke er sannsynlig at NRK.no vil kunne klare seg som perspektiv ville det selvsagt også være dypt proble- et selvstendig selskap. matisk med en samordning av NRK og TV 2. Derimot kan NRK.no fungere som en tilleggska- Da Kanal24 (i dag Radio Norge) ble etablert var nal for distribusjon av NRKs program og som retur- flere norske avishus sentrale i etableringsfasen, men 76 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 trakk seg seinere ut til fordel for utenlandsk kapital – Ved et utsalg av NRK er det mest sannsynlig at da de ikke klarte å drive kanalen lønnsomt. Papiravi- utenlandske kommersielle aktører vil overta det ser har også stått sentralt i oppbyggingen av lokal- meste av NRK. fjernsyn, og har tatt over de aller fleste lokalfjern- synsselskap. Men lokalfjernsyn har aldri blitt lønn- 5.2 Konsekvenser for TV 2 somt, og en rekke av kanalene likevel blitt lagt ned da Blant NRKs konkurrenter står TV 2 i en særstil- annonsemarkedet i det siste har blitt svekket. ling ved at selskapet har hatt allmennkringkastings- Det er usikkert hvorvidt NRKs regionale sendin- forpliktelser siden 1992, og siden da har vært NRKs ger har bidratt til å gjøre det vanskelig å skape lønn- viktigste konkurrent i publikumsmarkedet for fjern- somme lokalkringkastere, men i den grad det stem- syn. For TV 2 spiller NRK en tvetydig rolle. NRK mer kan man ikke se bort fra at lokale og regionale har på den ene siden influert TV 2s programpolitikk mediehus kan være interessert i å overta NRKs lo- og tvunget TV 2 til å investere mye i redaksjonell kalkringkasting, men den må da drives på et helt an- innsats for å hevde seg i konkurransen med NRK om net ambisjonsnivå enn i dag. Noe som kan øke risiko- nyheter og aktualiteter. NRK har som den først eta- en ved å overta eller å drive NRKs lokalkringkastere blerte aktøren satt standarden for hva allmennkring- er at Fremskrittspartiet også ønsker å gjøre det enkle- kasting skal være. Men på denne måten har TV 2 re å etablere kringkasting. Det er derfor grunn til å også oppnådd en høyere markedsandel og en profil anta at norske avisbaserte mediekonsern vil være for- som klart skiller kanalen fra de to rent kommersielle siktige med å gjøre framtidige storinvesteringer i konkurrentene TVNorge og TV3.11 kringkasting. Skal NRK finansieres av markedet, vil TV 2 få Akkurat nå er det meget vanskelig å reise norsk full konkurranse også i annonsemarkedet fra en an- kapital i den størrelsesorden som ville trenges for å nen allmennkringkaster og mister dermed sitt kan- overta og drive NRK. Av denne grunn har også skje viktigste konkurransefortrinn. Det er vanskelig å Schibsted utsatt børsnoteringen av MediaNorge i si om det er mest fornuftig av TV 2 å satse høyt og inntil sju år. En faktor som kan endre på situasjonen kostbart ved å konkurrere mot NRK, eller om det er kunne være en dramatisk vekst i reklameinntektene mest fornuftig å legge seg opp til TVNorge og TV3s til norske medier som følge av en ny økonomisk po- mindre kostbare forretningsmodeller. De samme vur- litikk. deringene vil naturligvis også NRK måtte gjøre. Man De siste årene har vi også sett en tendens til et må anta at det vil stå igjen bare èn vinner i konkur- større utenlandsk eierskap i norsk kringkasting. P4 ransen mellom allmennkringkastere, og den andre og Radio Norge, TV3 og TVNorge eies i dag av uten- aktøren blir da tvunget til å velge en nisjestrategi for landske selskaper og TV 2 er 50 prosent eid av dan- å overleve. Om det blir NRK eller TV 2 som vinner ske Egmont. På programsiden har vi også sett at er umulig å si på forhånd. Schibsted har solgt sitt produksjonsselskap Sandrew Metronome til det engelske selskapet Shine Group. – Ved reklamefinansering av NRK vil TV 2 få kon- På produksjonssiden er danske Egmont en av de stør- kurranse fra NRK også i reklamemarkedet. Dette ste aktørene i Norge og Norden gjennom selskapet setter TV 2 i en usikker situasjon. Nordisk Film. NRK er dermed den eneste 100 pro- sent norskeide nasjonale kringkaster og representerer 5.3 Konsekvenser for konkurrenter og også et stort nasjonalt produksjonsmiljø. Ved et forholdet til EU eventuelt utsalg av hele eller deler av NRK synes det derfor rimelig å anta at de utenlandske kommersielle NRK har spesielle rettigheter gjennom kringkas- medieselskapene som alt er representert i Norge vil tingsavgift, universell distribusjon og særlige sende- være mest aktuelle som nye eiere av NRK. Slike sel- rettigheter i det digitale bakkenettet. Hel- eller delvis skaper vil antakelig også være best rustet til å drive reklamefinansiering av NRK vil medføre at de kom- NRK som betalingskanal og/eller reklamefinansiert mersielle kringkasterne får en konkurrent med særli- kringkaster. ge fordeler knyttet til formidlingsrett og formidlings- Som kjent medfører eierskap også retten til å sel- plikt i distribusjonsnettene og siden NRK også har en ge et selskap videre. Selv om det skulle være politisk svært høy andel av publikumsmarkedet vil NRK kun- eller konkurransemessig ønskelig å stykke opp NRK ne bli en meget alvorlig konkurrent for kommersielle i enkeltdeler så vil enkeltdelene likevel kunne selges aktører. Man må kunne anta at konkurrerende bedrif- videre uten noen statlige virkemidler for å påvirke ter vil gå til rettslige skritt for å få omstøtt disse sær- dette. Skulle også eierskapsloven for media bli fjer- lige fordelene som NRK har hatt som allmennkring- net vilte det bare være konkurranseloven som ut fra 11. Jf. også Kind og Schjelderups gjennomgang av ulike finan- rent forretningsmessige kriterier ville kunne gripe sieringsformer for kringkasting i vedlegg til Stortingsmelding inn.. nr 30 (2006-2007). Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 77 kaster. Det synes som at NRK ut fra slike hensyn ikke få stor overkapasitet med påfølgende restrukturering kan eller bør etablere seg i reklamemarkedet for av bransjen. kringkasting uten at det skjer samtidig med et salg og Fjernsynsdistributører (Kabel, satellitt, bakkenett samtidig må alle særrettigheter og forpliktelser falle og IP-TV) vil etter privatisering trolig ikke lenger ha bort. formidlingsplikt for NRK, men vil nå møte NRK som Den borgerlige danske regjering har helt siden en frittstående kommersielt orientert leverandør av 2001 prøvd å privatisere dansk TV 2, som er en stat- program. Fjernsynsdistributørene vil dermed måtte lig eid, reklamefinansiert allmennkringkaster. Priva- betale for å få tilgang til NRKs programtilbud. Så tiseringsprosessen har løpt inn i en rekke juridiske lenge NRK er markedsledende på fjernsyn i Norge problemer som har medført at salget gang på gang vil det være en klar ulempe for fjernsynsdistributører har blitt utsatt og antakelig tidligst kan skje i 2011. å ikke kunne tilby NRK. På den andre siden vil et nytt Ett av problemene har vært at dansk TV 2 i oppstart- NRK med en lavere andel av originalt norskprodusert fasen ble tilført inntekter fra kringkastingsavgiften, innhold og generelt sett lavere investeringer på pro- og dette har TV 2s konkurrenter (MTG og gramsiden være mindre attraktiv i publikumsmarke- ProSiebenSat112) hevdet er ulovlig statsstøtte som det enn i dagens situasjon, noe som kan føre til min- ble brukt til å dumpe prisen på fjernsynsreklame. dre interesse for fjernsyn som medium.14 Dette er de samme to aktørene som eier TVNorge, Radio Norge, TV3 og P4, altså etablerte aktører i – Et salg av NRK vil få store og uforutsigbare kon- markedet for kringkastingsreklame.13 Ved et even- sekvenser for norske programprodusenter og dis- tuelt utsalg må man regne med at NRKs konkurrenter tributørene vil få færre og dyrere fjernsynskana- vil søke å opptre på samme måte som de gjorde i ler å formidle, samtidig som et svekket NRK i pu- Danmark for å gjøre det vanskeligere for en ny rek- blikumsmarkedet vil kunne svekke fjernsyn som lamefinansiert konkurrent å tre inn på markedet. medium. En langdryg juridisk prosess sammen med den generelle usikkerheten skapt omkring et utsalg vil 6. Konsekvenser for informasjonsformidling og kunne skape langvarig usikkerhet i NRK som organi- smale grupper sasjon og i hele kringkastingsbransjen. Når det gjelder konsekvenser for befolkningen som konsumenter er dette berørt i flere tidligere – NRKs kommersielle konkurrenter må ventes å ta punkter. Vi skal her si hvilke konsekvenser bortfall rettslige skritt for å forsinke og forhindre både ut- av allmennkringkastingstilbudet vil få for publikum salget og innføring av markedsfinansiering av når det gjelder informasjonsformidling og program- NRK. mer for smale grupper.

5.4 Konsekvenser for programprodusenter og dis- 6.1 Konsekvenser for informasjonsformidling tributører Den økonomiske krisen vi nå er inne i har ram- Uavhengige norske programprodusenter vil ved met annonsebaserte medier i sterk grad. Nyhets- og en oppstykking av NRK antakelig få flere konkurren- aktualitetssendinger representerer store utgifter for ter ved at deler av NRKs programvirksomhet kan bli kringkasterne. Som følge av dette har vi det siste året privatisert. Samtidig er det ikke særlig sannsynlig at sett dramatiske utslag ved at en rekke lokale fjern- NRKs budsjett for innkjøp av program vil øke, det er synsstasjoner har blitt lagt ned, TVNorges nyhetssen- mer sannsynlig at NRK får langt lavere inntekter enn dinger stoppes høsten 2009, og TV 2 har det siste året i dag, og dermed lavere budsjett for innkjøp. Det nor- gjennomført flere kuttrunder – høsten 2009 ble det ske produksjonsmiljøet vil da antakelig i en periode varslet at 100 ansatte måtte slutte. Dette setter naturligvis hver enkelt ansatt i en 12. MTG er den vanlige forkortelsen for medieselskapet Modern Times Group. MTG eier blant annet TV3 og P4 og satellittsel- vanskelig situasjon siden det synes som at hele ar- skapet Viasat, som også har egne fjernsynskanaler. beidsmarkedet for fjernsynsjournalister er i ferd med ProSiebenSat1 er et tysk selskap som blant annet eier SBS å krympe for andre aktører enn NRK. Skulle i tillegg (Scandinavian Broadcasting System). SBS eier i sin tur TV- Norge og Radio Norge. I Danmark eier SBS TVDanmark som altså er en av saksøkerne i spørsmålet om ulovlig statsstøtte til 14. Gebyrene for kabel- og satellittfjernsyn er alt i dag høyere enn TV 2 (Danmark). kringkastingsavgiften. Abonnerer man på kabelfjernsyn eller 13. Begge disse kringkasternes morselskaper er medlemmer i de satellittfjernsyn er NRKs kanaler bare tilgjengelige som del europeiske kommersielle kringkasteres lobbyistorgansisasjo- av grunnpakker som har ca samme pris som ett års kringkas- nen ACT (L'Association des Televisions Commerciales Euro- tingsavgift. For eksempel koster Canal Digitals Norgespakke peennes) som sammen med den tilsvarende organisasjonen kr 199,- pr mnd og Grunnpakken på kabelfjernsyn koster kr for trykte medier, EPS (European Publishers Council) har 274,- pr mnd. Begge disse alternativene inkluderer alle NRKs framført et 30-talls klager til EU-kommisjonen med påstander fjernsyns- og radiokanaler og i tillegg et stort antall andre ka- om ulovlig statsstøtte til offentlig eide allmennkringkastere naler. Gebyrene må nødvendigvis øke når også NRK begyn- (Mortensen, 2008:183-184). ner å kreve formidlingsavgift fra fjernsynsdistributørene. 78 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

NRK med ca 3.400 ansatte gå i gang med nedskjæ- bare for det norske markedet vil ha et mye høyere ringer som følge av omlegging av finansieringen vil kostnadsnivå enn for eksempel animerte serier arbeidsmarkedet bli dramatisk forverret. Det er for som selges på verdensmarkedet. Det er usikkert enkelt å si at færre fjernsynsjournalister automatisk om norskprodusert barnefjernsyn lar seg finansi- medfører at norsk ytringsfrihet og mediemangfold ere med reklame. kommer i fare. Norsk Journalistlag hadde i 2008 ca – Andre typer innhold som blir formidlet under all- 9.500 medlemmer, og medlemstallet har blitt doblet mennkringkastingsparaplyen men som man må de siste 20 år, og i all hovedsak har økningen kommet anta vil ha et dårlig markedsgrunnlag vil kunne av at mediebedriftene har ansatt stadig flere journa- være tjenester som kommersielle aktører i dag lister. Når det i disse dager forsvinner anslagsvis ca ikke finansierer. Dette er blant annet: 200 journaliststillinger fra fjernsyn, så er det prosent- – Programmer på samisk. vis en mindre nedgang. – Programmer på fremmedspråk (for minorite- Men i et samfunnsperspektiv representerer færre ter). fjernsynsjournalister likevel et problem ved at fjern- – Tegnspråktolking rettet mot døve. syn er et svært viktig medium. I 2008 tilbrakte det – Kringkastingsorkesteret. norske publikum daglig nesten 3 timer foran skjer- – Regionale programmer (jf tidligere kommen- men – vi har aldri brukt så mye tid til fjernsyn som i tarer. dag. Norske kanaler er de mest brukte, og naturlig – Formidling av norsk musikk og teater. nok de eneste som har et vesentlig innslag av norsk- språklige programmer. Når norske fjernsynskanaler Kilder: må redusere sitt tilbud av norskproduserte nyhets- og Under publisering: aktualitetsprogrammer vil det billigste alternativet være å formidle engelskspråklige programmer inn- Lund, Anker Brink, Lars Nord og Johann Roppen kjøpt i det internasjonale markedet. Det samlede me- (2009): Multimediale Udfordringer for Skandinavisk dietilbudet på norsk vil da kunne bli redusert, og man Public Service [Blir utgitt høsten 2009], Göte- vil kunne si at mediemangfoldet blir redusert. Be- borg:NORDICOM folkningens tilgang til informasjon, debatt og kultur- Roppen, Johann (2003): Medieindustrien, Oslo: opplevelser på norsk og om norske forhold vil også Det Norske Samlaget [under oppdatering] bli redusert noe som dermed på sikt vil medføre dår- ligere vilkår for ytringsfrihet og kanskje også for be- Årsrapporter mm.: 15 folkningens generelle kunnskapsnivå. NRK, TV 2 (Norge), TV 2 (Danmark), TV 2 (Danmark) allmennkringkastingsrapporter – Publikum vil få færre norske kanaler, færre norskproduserte programmer og færre nyhets- og Politiske dokumenter, utredninger: aktualitetsprogram. St.meld nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet. Oslo: Kulturdepartementet. 6.2 Konsekvenser for smale grupper St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en di- Som sagt er det usikkert om Fremskrittspartiet gital fremtid. Oslo: Kulturdepartementet. ønsker at NRK eller andre kringkastere i framtida skal drive med allmennkringkasting, men det virker Nettsteder: som at man ikke vil finansiere allmennkringkasting www.nrk.no www.ap.no med offentlige midler. Som det går fram av det som www.TV 2.no www.sv.no står ovenfor er det grunn til å tro at NRK må redusere www.TV 2.dk www.sp.no sine budsjetter, og det virker sannsynlig at en rekke www.frp.no www.medietilsynet.no av de oppgavene som NRK har som allmennkring- www.kkd.dep.no www.nordicom.gu.se kaster vanskelig lar seg finansiere med markedsba- www.hoyre.no www.medienorge.uib.no serte løsninger. For noen programtyper kan man der- www.venstre.no www.obs.coe.int for uten videre anta at det vil bli meget vanskelig å oppnå finansiering i markedet: Artikler, bøker, rapporter mm. – Sendinger rettet mot barn skal etter dagens regel- Bastiansen, H. G., & Dahl, H. F. (2003). Norsk verk ikke ha reklame. Det blir altså nødvendig å mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. oppheve reklameforbudet for å finansiere barne- Curran, J., Iyengar, S., Brink Lund, A., & Salo- program over hodet, og barneprogram produsert vaara-Moring, I. (2009). «Media System, Public Knowledge and Democracy: A Comparative Study.» 15. Jf. Curran et.al. (2009) European Journal of Communication, 24(1), 5-26. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 79

Enli, G., & Skogerbø, E. (2008). Digitale dilem- Nissen, C. S. (2006). Public service media in the maer nye medieformer, nye utfordringer. Oslo: Gyl- information society. Report prepared for the Council dendal akademisk. of Europe’s Group of Specialists on Public Service Erdal, I. J. (2008). Cross-media news journalism Broadcasting in the Information Society (MC-S- : institutional, professional and textual strategies PSB): Media Division, Directorate General of Hu- and practices in multi-platform news production. man Rights, Council of Europe. [Oslo]: Faculty of Humanities Unipub. Ottosen, R., & Krumsvik, A. H. (Eds.). (2008). Halse, K. J., & Østbye, H. (2003). Norsk kring- Journalistikk i en digital hverdag. Oslo: IJ Forlaget / kastingshistorie. Oslo: Det Norske Samlaget. Høyskoleforlaget. Moe, H. (2009). Public broadcasters, the Inter- Roppen, J., Lund, A. B., & Nord, L. (2009). Nor- net and democracy : comparing policy and exploring dic PSBs, Media Systems and Multimedia Develop- public service media online. [Bergen]: University of ment, Paper presented at the Nordic Media Resear- Bergen. chers Conference, August 14th, Karlstad Nordicom (2008). The Nordic Media Market Waldahl, R., Rønning, H., & Bruun Andersen, 2009. Media companies and Business Activities. M. (2002). Nyheter først og fremst : norske tv-nyhe- Compiled by Eva Harrie. Göteborg: Nordicom. ter: myter og realiteter. Oslo: Universitetsforl. Mortensen, F. (Ed.). (2008). Public service i netværkssamfundet. Frederiksberg: Samfundslittera- tur.

SPØRSMÅL NR. 1528

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 11. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: I juli 2008 ble det truffet vedtak relativt likely- «Torskeoppdrett er et satsingsområde. Det bru- dende med varslene og nå foreligger det utkast til kes store ressurser på å gjøre dette til en økonomisk vedtak i Skatteklagenemnda fra Skatt Vest hvor det bærekraftig distriktsnæring. Et slikt prosjekt er fastholdes at fradragsgrunnlaget skal reduseres med LYSTORSK, igangsatt etter initiativ fra Havforsk- totalt 8,9 mill. kroner. Effekten av dette er en mulig ningsinstituttet og godkjent av Innovasjon Norge og tilbakebetaling av 1,8 mill. kroner av i alt ca. 2,5 mill. Forskningsrådet. Skatt Vest har i etterkant underkjent kroner som tilskudd fra SkatteFunn. mesteparten av fradragene under SkatteFunn, og kre- Skatt Vests standpunkt vil få store prinsipielle og ver tilbakebetalt 1,8 mill. kroner. praktiske konsekvenser for SkatteFunn-ordningen, og innebærer at skatteytere ikke kan regne med at Vil Regjeringen presisere overfor Skatteetaten kostnader direkte tilknyttet SkatteFunn-prosjekter hvilke kostnader som skal ansees fradragsberettiget nødvendigvis blir godkjent som fradragsgrunnlag. for slike prosjekter slik at denne saken blir løst?» Tre andre selskaper tilknyttet prosjektet LYSTORSK er blant annet varslet om tilsvarende BEGRUNNELSE: endringer og tilbakebetaling av tilskudd. Disse sake- Torskeoppdrettsselskapene Havlandet Marinfisk ne er stillet i bero i påvente av en prinsipiell avkla- Russenes AS og Havlandet Marinfisk Fanevik AS ring. ble i mars 2008 varslet om at nåværende Skatt Vest Alle de aktuelle sakene knytter seg til prosjekter vurderte å redusere grunnlaget for skattefradrag med godkjent som FoU prosjekter av Norges Forsknings- betydelige beløp. råd, noe som innebærer at prosjektene ikke har karak- Fradragene var krevd på bakgrunn av kostnader ter av løpende drift, jf. skattelovforskriften § 16-40-2 som var tilknyttet godkjente FOU-prosjekter, som i annet ledd bokstav a. betydelig grad var initiert av forskningsmiljøet rundt Problemstillingen dreier seg om kostnader som torskeoppdrettsnæringen. Prosjektene skulle løse vik- er direkte tilknyttet et forsknings- og utviklingspro- tige utfordringer i forhold til å oppnå lønnsom drift. sjekt likevel ikke kan tas med hvis det er tale om 80 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 kostnader som etter sin art er en del av den aktuelle avgjørelser fattet av ligningsmyndighetene følger re- virksomhetens ordinære drift. glene i ligningsloven. På samme måte som ved ordi- Torskeoppdrett er i en startfase og har ikke opp- nær ligningsbehandling innebærer dette at fradraget nådd lønnsomhet. Prosjekter av typen LYSTORSK kan bli gjenstand for endring i ettertid. Det kan derfor innebærer både oppdrett av torsk og forskning på uli- være knyttet usikkerhet til størrelsen av fradraget ke virkemidler for å få denne til å bli økonomisk reg- inntil dette er endelig avgjort. Forut for dette kan fra- ningssvarende. draget da ha blitt gitt basert på kravet eller påstanden Det vil være en kraftig vingeklipping av Skatte- fra de ansvarlige for prosjektet, uten nærmere vurde- Funn-ordningen om Skatteetaten legger til grunn en ring fra ligningsmyndighetene. praksis hvor fradragsgrunnlaget ikke omfatter de fak- Når Forskningsrådet godkjenner FoU- prosjekter tiske utgifter som påløper i forbindelse med slik til Skattefunn, sendes det ut et godkjenningsbrev. I FoU-virksomhet, inkludert utgifter til smolt, anlegg, dette brevet benytter Forskningsrådet rutinemessig fôr osv når dette er direkte knyttet til det godkjente følgende tekst: FoU-prosjektet. ”For ordens skyld understreker vi at Forskningsrå- Svar: dets godkjenning ikke gjelder kostnadsrammen, hvil- ke kostnader som inngår, eller om søker faller innen- Saken vedrørende LYSTORSK-prosjektet, som for ordningen. Disse forholdene vurderes og avgjøres det vises til i din henvendelse, er til behandling hos av ligningsmyndighetene basert på det revisorbekref- Skatteklagenemda, og er ikke endelig avgjort. Det er tede vedlegg til selvangivelsen. (Rev. Forskriftens § også mulig at saken senere vil komme for rettsappa- 16-40-9 Kompetanseforhold og klageadgang).” ratet. Jeg finner ikke å kunne kommentere denne Mottakere av støtte etter Skattefunnordningen konkrete saken, men vil gi noen mer generelle kom- har dermed allerede ved godkjenningen fått varsel mentarer knyttet til den problemstillingen represen- om at ligningsmyndighetene vil kunne foreta endrin- tanten Hansen reiser. ger selv om Forskningsrådet har godkjent FoU- pro- Skattefunnordningen gir støtte til forskning og sjektet. Dette innebærer ikke at skatteetaten overprø- utvikling (FoU) i bedriftenes egen regi. Det er en ret- tighetsbasert skattefradragsordning uten noen bud- ver Forskningsrådets vurderinger av hva som er FoU. sjettmessig begrensing. Dette innebærer at alle pro- Usikkerheten knyttet til endelig godkjenning av kost- sjekter som tilfredsstiller lov og forskrift gir rett til nadene som støttemottakeren står overfor er en direk- skattefradrag for forskningsrelevante kostnader i pro- te konsekvens av at ordningen er lagt til skattesyste- sjektet (FoU-fradrag) Dette skattefradraget kommer i met. Ved at ordningen er hjemlet i skatteloven, må tillegg til den ordinære føring av inntektsfradrag ved skatteetaten for det første vurdere om kostnadene be- beregningen av bedriftens nettoinntekt. rettiger til inntektsfradrag etter loven. Videre må eta- Det er bedriftene selv som velger ut prosjektene. ten vurdere hvilke av disse kostnadene som er direkte Krav om FoU-fradrag fremmes sammen med innle- knyttet til det aktuelle FoU prosjektet, og som derfor vering av foretakets selvangivelse. Ligningsmyndig- berettiger til FoU-fradrag i tillegg til inntektsfradra- hetene, eventuelt domstolene i siste instans, avgjør get. om kostnadene inngår i beregningsgrunnlaget for fra- Av forarbeidene til skatteloven framgår det klart draget. Regelverket er forankret i skatteloven med at kostnader til ordinær drift av virksomheten faller tilhørende forskrift. Fradrag gis med inntil 20 prosent utenfor ordningen. En uttømmende regulering av av kostnadene til prosjektet, begrenset oppad til hhv. hvilke kostnader som kan inngå i FoU-fradraget vil 4 og 8 millioner kroner pr. år (fra og med inntektsåret neppe være mulig. Jeg viser her til at ordningen om- 2009 5,5 og 11 millioner kroner) for hhv. egenutført fatter alle typer næringer og gir støtte til en mengde og innkjøpt FoU. Når virksomheten ikke er i skatte- ulike prosjekter. posisjon, utbetales tilsvarende hva skattefradraget Grensespørsmål mellom drift og FoU-aktivitet ville utgjort. kan oppstå i mange relasjoner, og må i stor grad be- Administrasjonen av ordningen er todelt. Norges dømmes konkret. Dette gjelder også tilfeller der tid- forskningsråd vurderer FoU- innholdet i prosjektene ligere etablerte produksjonsmidler, råvarer og andre og avgjør søknader etter ordningen, mens det tillig- innsatsfaktorer fortsatt brukes i produksjonen, men ger ligningsmyndighetene å kontrollere om kostna- med tillegg av klart FoU-preget, eksperimentell inn- dene faktisk er påløpt og om disse knytter seg til det sats for forbedring av produksjonsmetodene. Den or- godkjente prosjektet. dinære, etablerte kostnadsprofil for fortsatt produk- Etter regelverket behandles klager over spørsmål sjon kan vanskelig regnes like med de særlige FoU- om godkjenning av om det foreligger et forsknings- kostnader, så lenge denne profilen har et sterkt preg prosjekt av et særskilt klageorgan, mens klager over av fortsatte driftskostnader. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 81

SPØRSMÅL NR. 1529

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 11. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: nærer (fritaksmetoden), uten at det stilles krav til «Det er en klar forskjellsbehandling i skattesyste- opprettelse av et personlig investeringsselskap. For- met mellom personer som investerer i aksjer i privat slaget innebærer at det opprettes en lukket spareinn- regi og personer som investerer via aksjeselskap og retning bestående av en dedikert bankkonto med til- dermed kommer inn under fritaksmetoden. Private hørende verdipapirkonto, men uten aksjekapital og investorer har klare ulemper som følge av fortløpen- uten krav til foretaksregistrering, regnskapsavleggel- de skattemessig realisering. Oslo Børs og Aksjonær- se mv. Utbytte og gevinst ved realisasjon av verdipa- foreningen har utredet en modell, KLAS, som gir li- pirer innenfor spareinnretningen skattlegges først når kebehandling. de tas ut av innretningen. Hensikten bak forslaget er Hva er Regjeringens vurdering av den foreslåtte at personlige sparere, i likhet med selskapsaksjonæ- modellen, og hva vil Regjeringen gjøre for å legge rer, skal ha muligheten til å reinvestere midlene ved bedre til rette for private aksjeeiere?» å kjøpe nye verdipapirer, uten å betale skatt av gevin- sten på realisasjonstidspunktet. Svar: Finansdepartementet har den foreslåtte modellen Finansdepartementet har mottatt et innspill fra til vurdering, men har ikke tatt stilling til om man vil Aksjonærforeningen til hvordan personlige sparere foreslå å innføre en slik ordning for personlige spare- kan falle inn under et regelverk som langt på vei til- re. Jeg må derfor få komme tilbake til dette på et se- svarer de reglene som i dag gjelder for selskapsaksjo- nere tidspunkt.

SPØRSMÅL NR. 1530

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 16. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: er medeiere i Sandefjord Lufthavn AS selv skal kun- «Det er skapt en usikkerhet om de fremtidige ne bestemme over eventuelle takster og åpningstider konsesjonsvilkår for Sandefjord Lufthavn etter at – delvis i strid med innstillingen fra Luftfartstilsynet også Arbeiderpartiet nå har sagt at de er imot det som i saken. er sagt i NTP om statlig regulering av betingelsene Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at for ikke-statlige lufthavner. det i Nasjonal transportplan 2010 -2019 er uttalt at Vil samferdselsministeren endelig avgjøre kon- Samferdselsdepartementet "[...] vil i reguleringen av sesjonsvilkårene for Torp i sitt departement i tråd lufthavner utenfor Avinor ta hensyn til den viktige med signalene i NTP, eller vil saken bli revurdert i rollen Avinor og Oslo lufthavn, Gardermoen, har i fi- Regjeringen før endelig avgjørelse?» nansieringen av det desentraliserte lufthavnnettet i Norge". Svar: Dette er hensyn jeg vil legge stor vekt på. Representanten Flåtten har ikke gjengitt hvilke Ut over dette finner jeg ikke grunn til å foregripe konkrete uttalelser fra Arbeiderpartiet han her sikter utfallet av saken før den er forsvarlig utredet. Det til. Jeg antar imidlertid at det dreier seg om uttalelser dreier seg om et viktig vedtak som vil bli avgjørende der Arbeiderpartiet går inn for at de kommunene som for driften av lufthavnen for mange år fremover. 82 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1531

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 17. september 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: mer fornuftige formål enn å oppta lagerplass. Eleve- «I statsrådens svar til meg av 15. mai 2009 blir ne og undervisningsansatte forventer nå at det iverk- det vist til at det er satt en endelig frist til september settes handling. d.å. for avhending av 15 F-5A jagerfly. Etter 10 års Svar: forsøk på salg av flyene, har dette ikke lykkes. Vil nå statsråden endelig kunne tilby F-5A fly til Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. Bodø videregående skole og de tre andre skolene i september 2009 med spørsmål fra stortingsrepresen- Norge som utdanner flymekanikere bl.a. til Luftfor- tant Ivar Kristiansen vedrørende mulig overtagelse svaret, slik at langt mer oppdatert flymateriell snarest av F-5 jagerfly til undervisningsformål ved noen av kan komme på plass til undervisningsformål?» landets videregående skoler. Forsvaret har for en tid tilbake signert en kontrakt BEGRUNNELSE: med et amerikansk firma om salg av samtlige F-5 ja- Forsvaret har etter en langvarig og omfattende gerfly. Det vises til tidligere svar på spørsmål nr. prosess jobbet med å avhende F-5A flyene uten å lyk- 1141 av 15. mai 2009, hvor det går frem at det i kon- kes. I flere tilfeller er det gjort forsøk på å få til en løs- trakten er satt en frist til september 2009 for gjen- ning hvor de fire yrkesskolene i landet som utdanner nomføring av salget. Denne fristen er forlenget med flymekanikere tilbys F-5A fly til undervisningsfor- seks måneder til mars 2010 av hensyn til at salget mål. Skolene sliter med meget gammelt og delvis ut- krever godkjenning både av amerikanske og norske rangert flymateriell. Ifølge statsråden selv ble det satt myndigheter. en frist for avhending av flyene, som nå er gått ut. Salget behandles for tiden av amerikanske myn- Derfor skulle alt nå ligge til rette for at statsråden nå digheter, og Forsvaret har opplyst at det kan forven- kan løse skolenes behov for "nye" fly, og at skolene tes et svar i november 2009. nå kan tilbys F-5A fly. Etter mer enn 10 års forsøk på Dersom salget ikke skulle bli gjennomført som salg av flyene, vil det etter min oppfatning nå være på forutsatt, vil skoler kunne få et tilbud om overtakelse høy tid at i alle fall noen av flyene kan anvendes til av enkeltfly.

SPØRSMÅL NR. 1532

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 15. september 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «På tross av betydelig økt aktivitet på sokkelen Baser sør for Helgeland melder om kraftig øken- utenfor Helgeland, viser aktivitets og leverandørbil- de aktivitet som følge av utviklingen utenfor Helge- det at ringvirkningene som følge av aktiviteten er landskysten. Det foretas en utstrakt transport av varer langt større i "sør" enn i regionen. Etablerte nettverk, og tjenester fra sør til Helgeland for å serve petrole- innkjøpsmønstre og rutiner kombinert med manglen- umsaktiviteten. I mange tilfeller ser vi også at selv de forståelse i enkeltselskaper for behovet for knopp- personelltransport ikke skjer ut fra basen i Brønnøy- skyting/etablering på Helgeland skaper denne situa- sund som representerer kortest mulig avstand til fel- sjonen. tene, men fra lokasjoner lengre sør. Ulike forklarin- Hva vil statsråden foreta seg for å legge tilrette ger på hvorfor selskapene handler i sør dukker opp, for økte lokale ringvirkninger på Helgeland som føl- samtidig som selskapene naturlig nok ønsker økt til- ge av økt petroleumsaktivitet på Helgelandskysten?» stedeværelse i nord. Det kan i noen tilfeller synes Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 83 som om ikke selskapene i stor nok grad, herunder sta- ratøren har vært konstruktive og opptatt av å søke tens eget selskap, forstår at mulighetene for økt akti- løsninger som utnytter og utvikler lokal kompetanse. vitet i nord og tilstedeværelse i nord, handler mest om StatoilHydro orienterte før sommeren om selska- lokale ringvirkninger og lokal forståelse. pets nye strategi for kontrakter innen vedlikehold og modifikasjoner. De vil bruke sin erfaring og kompe- Svar: tanse for å sikre at lokalt næringsliv får størst mulig Jeg vil påpeke at utviklingen av petroleumsrettet andel av verdiskapingen. Som olje- og energiminister industri i Nordland er gode eksempler på lokale ring- vil jeg følge med på denne strategien videre. virkninger vi har hatt langs norskekysten som følge Det er viktig at operatørene arbeider aktivt for å av olje- og gassvirksomhet. Men det er viktig å huske bidra til regionale ringvirkninger. Samtidig må også på at det tar tid å utvikle en petroleumsrettet in- lokalt næringsliv utnytte mulighetene. De lokale dustriklynge. gründerne og entreprenørene må vise seg fram. Føl- I 2006 omsatte den petroleumsrettede industrien geforskningsanalysene forteller at selv med ulike ut- i regionen for 985 mill. kroner. En undersøkelse byggingsløsninger er det mulig å skape betydelige lo- Kunnskapsparken Bodø har foretatt nylig viser at i kale og regionale ringvirkninger. Dette fordrer en ak- 2008 har dette tallet steget til nesten 1,5 mrd. kroner. tiv prosess både fra operatør og lokalt næringsliv. Når det gjelder sysselsettingen er tallene nesten like Regjeringen har en aktiv letepolitikk og en kunn- positive, fra 589 ansatte i regionen i 2006 til 830 an- skapsbasert ryddig prosess for å legge grunnlaget for satte i 2008. Tallene inkluderer kun bedrifter som le- videre aktivitet. Av de 21 blokkene som ble tildelt i verer bransjespesifikke varer og tjenester til petrole- 20. konsesjonsrunde ble 9 utvinningstillatelser tildelt umsindustrien. Ringvirkningene er derfor enda større i Barentshavet, mens 12 ble tildelt i Norskehavet. En hvis flere næringer hadde blitt tatt med. aktiv letepolitikk er viktig for å sikre fremtidige ar- Helgeland har et godt utgangspunkt for å ta del i beidsplasser innen petroleumssektoren, og ringvirk- petroleumsaktivitetene i tråd med at petroleumsakti- ningene denne sektoren bringer med seg. viteten trekker nordover. Her eksisterer allerede en Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten livskraftig verkstedsindustri blant annet i Mo i Rana. skal som kjent oppdateres i 2010, og det samles nå I snart 25 år har oljebasen i Sandnessjøen holdt lete- inn mer kunnskap om havområdet. Når denne for- riggene i Norskehavet med forsyninger av varer og valtningsplanen foreligger vil det avgjøres hvilke utstyr. området som skal åpnes, og hvilke områder det ikke Skarv er nå under utbygging med BP som opera- skal foregå petroleumsvirksomhet. Dette skal be- tør. Løsningen som er valgt gir viktige impulser til stemmes av Stortinget. ringvirkninger og kompetanseutvikling, samtidig Som olje- og energiminister er jeg opptatt av at som den utnytter den kompetansen som finnes i regi- nye utbygginger skal skape ringvirkninger. Dette har onen. Departementet fulgte prosessen rundt utbyg- vi ikke minst erfart i forbindelse med Skarvutbyggin- gingsbeslutningen på Skarv tett, og opplevde det som gen som har gitt gode impulser til sysselsetting og en god prosess. Både de lokale myndigheter og ope- næringsutvikling på Helgeland.

SPØRSMÅL NR. 1533

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 11. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Hvordan kan statsråden forsvare at det prioriteres «Statens vegvesen bygger firefelt E6 fra Garder- å bruke store ressurser på unødig kantstein fremfor å moen til Kolomoen i Hedmark. Fra Gardermoen til øke trafikksikkerhet med asfaltert veiskulder?» Dal bygges en standard 25 meters firefelt. Videre nordover bygges en smalere utgave på 21 meter med BEGRUNNELSE: en minimal veiskulder. Veiskulderen fundamenteres Det koster mye penger manuelt å legge granitt og planeres, men asfalteres ikke. Derimot brukes det kantstein på denne flere mil lange strekningen. Kant- store ressurser på å legge granitt kantstein på begge steinen har overhode ingen misjon, verken når det sider av midtrabatten. gjelder trafikksikkerhet eller estetikk. Derimot kan 84 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 det virke forstyrrende for trafikantene, da de vil føle 28 og 29, og Statens vegvesen region østs formings- at veien er smalere enn den egentlig er. Saken blir veileder for prosjektet. Kantsteinen leder overvannet spesielt merkelig siden en unødvendig kantstein pri- mot drenssystemet og det spares kummer i midtdeler. oriteres fremfor en nødvendig veiskulder, som ville Granitt er valgt primært fordi dette materialet er langt fremmet trafikksikkerhet. mer robust og dermed mer slitesterkt enn betong, noe som gir lavere vedlikeholdskostnader. Bruk av kant- Svar: stein på de etterfølgende utbyggingsstrekningene vil E6 Gardermoen – Kolomoen er planlagt iht. da- bli nærmere vurdert. gjeldende vegnormaler, nedfelt i "HB 235 Stamveg- Etter Statens vegvesens vurdering har delvis gru- utforming". Trafikkmengden er avgjørende for hvil- set skulder samme trafikksikkerhetsmessig effekt ket profil som er valgt. Fram til Dal er tverrprofilet 26 som fast dekke for hele skulderen. Skulderfundamen- m mens det nord for Dal er 20 m. Bruk av kantstein i tet ved en slik løsning er bygget opp av samme typer midtdeleren på strekningen Skaberud – Kolomoen er masser, men har kun forskjellig overflate. i samsvar med de ovennevnte normalene, jf. sidene

SPØRSMÅL NR. 1534

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 14. september 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: I St.prp. nr. 48 (2007-2008) er investeringene knyttet til endringene ved å etablere FOH på Reitan «Hvordan vurderer statsråden de opplysninger beregnet til ca.452 mill. kroner. Årsakene til forskjel- som ligger til grunn for TV2 sitt innslag om FOH 31. len mellom kostnaden oppgitt i St.prp. nr. 48 (2007- august, hvorfor fremkommer ikke utgiftene på 129 2008) og den beregnede kostnaden for etablering av FOH, er bl.a. økte kostnader knyttet til utbedring av mill. kroner til sikkerhetstiltak i statsrådens svar til HMS-forhold, og tilrettelegging for initielle sikker- forsvarskomiteen i forbindelse med årets investe- hetstiltak som følge av en fornyet risikoanalyse for ringsproposisjon, hva er pr. i dag den totale stipulerte FOH gjennomført av Forsvarets sikkerhetsavdeling kostnaden for etableringen for FOH - fordelt på alle (nå Forsvarets sikkerhetstjeneste) høsten 2008." budsjettposter og underliggende investeringsprosjek- Svar: ter, og hvor stor del av kostnadene - fordelt på tilsva- rende post og prosjekt - er allerede investert?» Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. september 2009 med spørsmål fra stortingsrepresen- BEGRUNNELSE: tant Bent Høie om kostnader i forbindelse med opp- TV2 viser i et nyhetsinnslag 31. august at det i rettelsen av Forsvarets operative hovedkvarter på forbindelse med etableringen av FOH på Reitan vil Reitan. kunne påløpe utgifter på 129 mill. kroner til nye sik- Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. kerhetstiltak. Jeg kan ikke se at denne kostnaden er nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), å gjort kjent for Stortinget. legge ned Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og I sitt svar til forsvarskomiteen i forbindelse med Landsdels-kommando Nord-Norge, samt opprette et Stortingets behandling av Innst. S. nr. 70 (2008- samlet Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. 2009) skriver statsråden følgende: Forslaget i St.prp. nr. 48 (2007-2008) var primært be- grunnet i regjeringens nordområdesatsning og nord- "Den totale kostnaden for å etablere FOH på områdenes sentrale betydning for fremtiden. I tillegg Reitan, inkludert forslaget i St.prp. nr. 70 (2008- la regjeringen vekt på at tiltaket ville gi en økono- 2009), er anslått til ca. 485 mill. kroner. Kostnadene er misk innsparing. fordelt med ca. 345 mill. kroner på investeringer i I St.prp. nr. 48 (2007-2008) ble det redegjort for EBA (kapittel 1710 post 47) og med ca. 140 mill. kro- ner på investeringer i materiell (kapittel 1760 post 45). de økonomiske konsekvensene av tiltaket, herunder Både EBA- og materiellinvesteringene er delt opp i også det samlede investeringsbehovet knyttet til eta- flere ulike investeringsprosjekter. bleringen av Forsvarets operative hovedkvarter. In- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 85 vesteringsbehovet ble i proposisjonen anslått til ca. dommer, bygg og anlegg fremsendes Forsvarsdepar- 452 mill. kroner (2008-kroner). tementet iht. etablerte rutiner en gang pr. år. I mitt brev av 10. juni 2009 til forsvarskomiteen Det aktuelle dokumentet, som er grunnlaget for med svar på komiteens spørsmål av 2. juni 2009 påstanden i TV2, er følgelig et innspill fra Forsvarets knyttet til behandlingen St.prp. nr. 70 (2008-2009), operative hovedkvarter til Forsvarsstaben om mulige redegjorde jeg nærmere for endringer i det totale in- fremtidige sikkerhetstiltak som bør vurderes for vesteringsbehovet fra ca. 452 mill. kroner til ca. 485 Reitan-anlegget. Innspillet fra Forsvarets operative mill. kroner (2009-kroner). Økningen i totalrammen hovedkvarter er nå til behandling i Forsvarsstaben. med 33 mill. kroner omfatter, i tillegg til teknisk kor- Det er derfor på det nåværende tidspunkt ikke mulig rigering av kroneverdi, tilleggskostnader knyttet til å ha noen oppfatning av hvilke tiltak som eventuelt i utbedring av HMS-forhold og tilrettelegging for en- fremtiden vil bli gjennomført på Reitan og til hvilken kelte sikkerhetstiltak som følge av en fornyet risiko- kostnad. analyse for anlegget. I summen inngår også tilrette- Som det fremgår av ovennevnte var det ikke legging for implementering av et nytt kommando- grunnlag for å redegjøre for eventuelle fremtidige konsept med en integrert operasjonsromsløsning. kostnader knyttet til sikkerhetstiltak for Reitan-an- Disse behovene er blitt identifisert underveis i ar- legget i tilknytning til forsvarskomiteens behandling beidet med flyttingen og var følgelig ikke inkludert i av investeringsproposisjonen i vårsesjonen. Det er de kostnadsanslagene som det ble redegjort for i følgelig heller ikke grunnlag for å si at implemente- St.prp. nr. 48 (2007-2008). ring av eventuelle fremtidige sikkerhetstiltak er en Kostnadene knyttet til HMS og sikkerhet skyldes merkostnad i forhold til de beregnede flyttekostnade- ikke alene etableringen av Forsvarets operative ho- ne. I tillegg er det slik at kostnader knyttet til sikker- vedkvarter, men ville i stor grad vært nødvendige å hetstiltak, som eventuelt i fremtiden vil bli gjennom- gjennomføre selv om hovedkvarteret ikke hadde blitt ført ved Reitan, også i stor grad ville påløpt enten besluttet opprettet på Reitan. Det endrede komman- samlingen var gjennomført eller man hadde valgt å dokonseptet var en løsning som ble identifisert lokalt videreføre en løsning med virksomhet både på Reitan ved Reitan i forbindelse med implementeringsarbei- og Jåtta. det. Denne løsningen gir gode operative effekter Forsvarets operative hovedkvarter ble formelt knyttet til gjennomføring av den daglige virksomhe- åpnet 21. august 2009, og etableringen vil i tråd med ten, og ble vurdert som en fremtidsrettet og langsiktig planen ferdigstilles i 2011. Hovedtyngden er perso- løsning til en relativt begrenset tilleggskostnad. nellet er allerede plass. Etableringen gjennomføres I spørsmålet viser representanten Høie til TV2s innenfor en totalkostnad på ca. 485 mill. kroner. Av påstand om at et behov på 129 mill. kroner knyttet til denne summen er om lag 345 mill. kroner på kapittel sikkerhetstiltak på Reitan-anlegget ikke fremkommer 1710 post 47 knyttet til konkrete prosjekter som in- i mitt svar til forsvarskomiteen i juni 2009. Påstanden frastruktur, mannskapsforlegning, befalsforlegning, er basert på et gradert dokument sendt fra Forsvarets boliger og kommandoplass. Om lag 140 mill. kroner operative hovedkvarter 9. juli 2009 til Forsvarssta- på kapittel 1760 post 45 er knyttet til IKT. Pr. 1. sep- ben, som journalisten skal ha fått tilgang til. Forsvaret tember 2009 er totalt i overkant av 80 mill. kroner av ser alvorlig på at graderte dokumenter og gradert in- totalsummen på 485 mill. kroner forpliktet. I henhold formasjon kompromitteres, og jeg er kjent med at det- til planlagt fremdrift er det innen utgangen av 2009 te forholdet vil bli undersøkt nærmere. forventet at rundt 125 mill. kroner er forpliktet og i Jeg vil sterkt understreke at Reitan-anlegget i dag løpet av 2010 anslås det at rundt 380 mill. kroner vil er sikkerhetsgodkjent for den aktiviteten som foregår være forpliktet. der, og at sikkerheten ved anlegget vil bli ivaretatt på Etableringen av ett operativt hovedkvarter vil, i tilstrekkelig nivå også fremover. tillegg til å gi driftsmessige besparelser primært gjen- Forsvarstaben har i denne sammenhengen opp- nom å redusere antall fjellanlegg i drift, også innebæ- lyst at det, som en del av det løpende sikkerhetsarbei- re en robust kapasitet til å lede operasjoner og større det i Forsvaret, bl.a. med utgangspunkt i sikkerhets- øvelser nasjonalt, samt oppfølging av styrkebidrag til lovens bestemmelser, jevnlig gjennomføres risiko- operasjoner i utlandet. og sårbarhetsvurderinger ved Forsvarets installasjo- Denne regjeringen ønsker et Forsvar med god ba- ner. Dette er faglige råd til den lokale sjefen om hvil- lanse mellom budsjetter, struktur, ambisjoner og ope- ke sikkerhetstiltak og -løsninger som bør prioriteres. rativ evne. Vi har et klart fokus på nordområdene. Eventuelle forslag til sikkerhetstiltak som følger av Derfor har vi kraftsamlet Forsvarets operative ledelse slike gjennomganger fremmes deretter til Forsvarsta- og lokalisert den til de områdene som har de største ben for vurdering og helhetlig prioritering som del av strategiske utfordringene, og samtidig frigjort midler investeringsplanleggingen i Forsvaret. Forsvarssje- til økt operativ virksomhet. Det er god forsvarspoli- fens prioriterte behov innenfor investeringer i eien- tikk – og effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser. 86 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1535

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 11. september 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Regjeringen har videreført nettolønnsordningen. «Hvordan forventer statsråden at utviklingen i I 2008 var 11 300 norske sjøfolk omfattet av til- sysselsettingen av norske sjømenn, maritimt tilsatte skuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette og verftsarbeidere vil bli de neste fire år, tatt i be- er en økning fra om lag 10 000 sjøfolk i 2006. Til- traktning offentlige tilskudd, renter, kronekurs og skuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk sysselsettingsvekst, generelt, og hvordan er den pro- skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sentvise forventede utvikling i forhold til de siste åtte norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier år?» gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vil- kårene i andre land. Finanskrisen og den internasjonale konjunktur- BEGRUNNELSE: nedgangen har siden høsten 2008 sterkt påvirket de Sysselsettingen langs kysten er svært viktig for maritime næringene. Dette har gitt seg utslag i krafti- norsk velferd, distriktspolitikk og den samlede ar- ge fall i rateverdier, aksjekurser og skipsverdier, beidsledigheten. "Det er kun ett godt barometer på strammere finansieringsmuligheter, nedgang i inves- hvor vellykket et lands økonomi er, og det er arbeids- teringer og kanselleringer av ordre. I verfts- og ut- ledighet. Vi er europamestere i lav arbeidsledighet. styrsindustrien er aktiviteten ennå høy for de fleste Ingen andre land er i nærheten av oss", sa Stoltenberg verft og bedrifter på grunn av tidligere ordre. Det har i NRKs valgsending 31. august d.å. imidlertid kommet få nye ordre siden finanskrisen og ordrebøkene reduseres etter hvert som skip ferdigstil- les. Når det gjelder offshore- og supplymarkedene vil Svar: den videre utvikling blant annet avhenge av oljesel- De maritime næringene, som omfatter verft, ma- skapenes fremtidige produksjons- og utviklingspla- ritime utstyrs- og tjenesteprodusenter og rederier, er ner. viktige for Norge og sysselsetter til sammen om lag Regjeringen har lagt frem flere tiltakspakker i 97 000 personer. Mange av disse er bosatt i distrik- 2008 og 2009. Flere av tiltakene har hatt stor betyd- tene. Etter en fallende trend på slutten av 90-tallet har ning for maritime bedrifter. Garantiinstituttet for ek- det vært en økning i sysselsettingen i de maritime næ- sportkreditt (GIEK) fikk utvidede rammer i 2008 ringene i Norge siden 2005 da sysselsettingen var un- som virkemidler for eksportfinansiering og skipsbyg- der 90 000 personer. ging, inkludert utvidet ramme for byggelånsgaranti- Regjeringen har gjennom den maritime strategi- ordningen for skip som et virkemiddel ovenfor skips- en ”Stø kurs” satset spesielt på utviklingen av de ma- verftene. En betydelig andel av ordrene ved norske ritime næringer i Norge, og Stortinget har til sammen verft er ikke fullfinansiert og det kan bli økt etter- bevilget 200 mill. kroner ekstra i 2008 og 2009 til spørsel og volumøkning i GIEK’s byggelånsgaranti- kompetanse, forskning og innovasjon innen denne er. Samtidig er det risiko for ytterligere garantiutbe- sektoren. talinger på inngåtte engasjementer. Midlene til maritim kompetanse har gått til kom- Regjeringen har inngått en avtale om statlige lån petanseheving i maritim utdanning, herunder kompe- til Eksportfinans og stilt til disposisjon en låneadgang tanseheving for lærere, professor II/lektor II - stillin- for Eksportfinans på 30 mrd kroner i 2009. Dette sik- ger, masterstudium, stipendordninger, tilskudd til rer Eksportfinans fortsatt utlånskapasitet. I februar skoleskipet GANN og maritimt utstyr til skolene. 2009 ble det åpnet for at Eksportfinans kan benytte Dette vil på sikt bidra til styrking av norsk maritim lån under avtalen med staten til å finansiere marked- kompetanse både på skip og i landbaserte stillinger i slån for allerede inngåtte eksportkontrakter, deriblant maritim industri- og tjenesteproduksjon. for norske skipsverft og annen maritim industri. Rederiskatteordningen ble endret i 2007 og etter- Videre har Norges Bank kuttet renten fra 5,75 kommer i større grad rederienes ønsker om gunstige pst. til dagens 1,25 pst. i løpet av det siste året. Dette og stabile rammevilkår. Flere rederier er nå blitt med har bidratt til en svakere kronekurs og til å redusere i ordningen. Dette er et vesentlig bidrag for å opprett- bedriftenes renteutgifter. Dermed er fallet i bedrifte- holde konkurransedyktige vilkår for norsk skipsfart, nes lønnsomhet blitt noe dempet. og således også viktig for å opprettholde norske kom- Endringer og justeringer av forskriftene for mil- petansemiljøer i næringen. jøfondsavsetningen på 1/3 av rederienes skattekreditt Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 87 vil gi lettere tilgang til finansiering og investeringer i omkring utviklingen framover. Regjeringen vil følge skip og miljøtiltak. Regjeringen foreslo i forbindelse utviklingen i de maritime næringer nøye. med bankpakke II i februar 2009 å etablere to nye De norske maritime næringer omfatter mange fond, Statens Finansfond og Statens obligasjonsfond ulike typer bedrifter som betjener ulike markeder, og for å øke tilførselen av kapital. Statens obligasjons- har en sterk posisjon både nasjonalt og internasjonalt. fond vil kunne investere i obligasjoner med relativt Jeg har tro på at Regjeringens satsing på utvikling av lav investeringsrating og dermed i større grad være de maritime næringer, gjennom gode og stabile ram- tilgjengelig for blant annet verft og industri. mevilkår, nettolønnsordningen, rekrutterings- og De maritime næringer er i sin natur globale og kompetansehevingstiltak og satsing på forskning og sterkt utsatt for konjunktursvingninger. Virkningene innovasjon vil gi et betydelig antall maritimt ansatte av finanskrisen er langt fra over og det er usikkerhet i Norge også i fremtiden.

SPØRSMÅL NR. 1536

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 11. september 2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: I tillegg er det i områdene som kan rammes av et «Hvordan mener statsråden at det skal kunne ska- ras fra Åkerneset i praksis fortsatt full byggestopp. pes arbeidsplasser langs Storfjorden i fremtiden når Dette til tross for at beredskapssenteret nå er i drift. det for alle praktiske formål er byggestopp i området, Dermed skulle innbyggernes sikkerhet være ivare- og hva konkret vil statsråden gjøre på kort og lang tatt. sikt for å sørge for at folk fremdeles skal få seg job- Tilbakemeldinger viser at befolkningen fortviler. ber, at næringslivet skal kunne skape arbeidsplasser, at kulturlandskapet skal holdes ved like til glede for Svar: fastboende og turister og at det skal være attraktivt å Som kommunal- og regionalminister er jeg opp- bo i området?» tatt av at de virkemidler i arealbrukspolitikken som tas opp i spørsmålet ikke skal ha slike negative virk- BEGRUNNELSE: ninger for utvikling av næringsliv og arbeidsplasser I et høringsnotat, som er sendt ut fra Miljøvern- som hevdet av stortingsrepresentanten. departementet, blir det fastslått at bygging i hundre- I ny plan- og bygningslov (plandelen) av 27. juni metersbeltet og reglene for dispensasjoner nå skal 2008 nr. 71 ble det fastsatt nye regler om strandsonen strammes inn. hvor byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og Jon Aasen, Arbeiderpartiets egen gruppeleder i reglene om dispensasjon er strammet inn. Miljøvern- fylkestinget i Møre og Romsdal uttalte følgende til departementet, som er ansvarlig for plandelen av Sunnmørsposten 2. september 2009: -Strandsonen i plan- og bygningsloven, sendte før sommeren på hø- Oslo og sentrale østlandsområder, som reglene er ring forslag til statlige planretningslinjer for differen- ment å ivareta, et noe helt annen enn Møre og Roms- siert forvaltning av strandsonen. Disse retningslinje- dal. Her har vi noen få pressområder, men mest ut- ne søker å ivareta lokale og regionale forskjeller med mark. hensyn til press på arealene i strandsonen. Det legges Han mente at de som utformer reglene mest av alt derfor opp til to sett retningslinjer, en for områder sitter og tror noe om Distrikts-Norge. Han uttalte at: med stort press på arealene, og en for områder med -De tror visstnok at Distrikts-Norge er et eneste stort mindre press på arealene. Etter Miljøverndeparte- rekreasjonsområde for dem som bor i sentrale strøk mentets forslag til geografisk inndeling, vil det i av landet. De synes å mene at vi som bor er tar rekre- Møre og Romsdal bare være bykommunene Ålesund, asjonsområdene fra det urbane mennesket. Kristiansund og Molde som vil måtte forvalte strand- Faktum er at de ikke kjenner til det som skjer her sonen etter retningslinjer for områder med stort press ute i distriktene og de lokale forholdene. på arealene. Øvrige kommuner i fylket skal etter for- 88 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 slaget forvalte strandsonen etter retningslinjer for endringen vil bidra til at det blir bedre mulighet til å områder med mindre press på arealene. Dette inne- drive næringsutvikling og leve i disse områdene. bærer at det gjennom plan kan åpnes for utbygging i Hensynet til liv og helse innebærer imidlertid at strandsonen, etter en vurdering av hvilke områder det vil være enkelte begrensninger med hensyn til som er å anse som strandsone der tiltak skal vurderes hvilke typer byggverk som kan tillates oppført i opp- strengt, og hvilke områder som kan være egnet for ut- skyllingsområdet etter en flodbølge som skyldes bygging. I kommuneplanens arealdel kan kommunen fjellskred. Det vil derfor fortsatt være forbud mot å også gi nærmere bestemmelser om oppføring av nød- oppføre for eksempel sykehus, sykehjem. Dette fordi vendige bygninger og mindre anlegg og opplag for beboerne ikke kan evakueres ved egen hjelp. Heller landbruk, reindrift, fiske, fangst og akvakultur og an- ikke brannvesen, politistasjoner og infrastruktur av legg for ferdsel til sjøs. På denne måten kan kommu- stor samfunnsmessig betydning slik som telekommu- nen aktivt legge til rette for en sunn utvikling av næ- nikasjon kan bygges ettersom dette er byggverk som ringsliv og arbeidsplasser i et område, også langs sjø- har en viktig funksjon i beredskapssammenheng. en. Kommunal- og regionaldepartementet vedtok 3. Under forutsetning av at det ikke er snakk om september 2009 endringer i teknisk forskrift slik at oppføring av bygninger hvor konsekvensene av det nå åpnes for bygging i de rastruede områdene skred, herunder flodbølge som skyldes fjellskred, er rundt Storfjorden. Endringen har allerede trådt i særlig stor og vilkårene for øvrig er oppfylt, vil det kraft. Et viktig element i forskriften er skillet mellom ikke være noen øvrige begrensninger i forhold til hva personell og materiell sikkerhet. Det betyr at det ak- slags bygninger som kan oppføres. Dette innebærer septeres at materielle verdier kan gå tapt så lenge at man lovlig vil kunne oppføre blant annet hoteller, menneskeliv reddes. Av hensyn til liv og helse er det fabrikker, forretninger, restauranter, leilighetskom- stilt flere vilkår som alle må være på plass for å kunne pleks, lagerbygg og dypvannskaier. Skoler og enkel- tillate bygging. Ett av disse er at det er etablert et ap- te institusjoner, som for eksempel barneverninstitu- parat for varsling og evakuering, slik som rundt Stor- sjoner og daginstitusjoner vil også etter en særskilt fjorden gjennom Åknes-Tafjord-prosjektet. Denne vurdering kunne tillates i disse områdene.

SPØRSMÅL NR. 1537

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 11. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Han mener NSB nå må begynne å gjøre målinger «Vil samferdselsministeren ta initiativ til å få på på hvor mange passasjerer som faktisk blir berørt av plass et system for telling av passasjerer som gir et forsinkelsene. På denne måten kan myndighetene og Jernbaneverket lettere se konsekvensene av forsin- riktigere bilde av hvor mange togpassasjerer som kelsene. daglig berøres av forsinkelser på jernbanen?» Svar: BEGRUNNELSE: Jeg tar det svært alvorlig at det fortsatt er store Jernbaneverket har nylig offentliggjort statistikk forsinkelser i togtrafikken, spesielt når dette skjer i som viser at 9 av 10 tog i Norge er punktlige. Leder rushtiden og rammer de mange arbeids- og skolerei- av Pendlerforeningen i Østfold, Willy Frantzen, utta- sende i Østlandsregionen. Jeg har stort fokus på kva- ler i dag til NRK at statistikken er misvisende. Til litet i togproduksjonen og jeg legger press på Jernba- NRK Østfold uttaler han følgende: neverket og NSB for at virksomhetene skal arbeide målrettet for å oppnå en høyere punktlighet i togtra- "- Det er jo i rushtidene det store trøkket er, og det er da de fleste forsinkelsene oppstår. Da er det merke- fikken. lig at det ikke finnes en tabell som viser hvor mange Jernbaneverket registrerer alle togbevegelser på personer som kommer for sent på jobben hver dag." det norske jernbanenettet. Intercity- og nærtrafikktog Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 89 som ankommer mer enn 3 minutter og 59 sekunder ger på alle lokaltog i Osloområdet, to ganger i året forsinket til endestasjon, og øvrige tog som ankom- telles det tre dager i løpet av en uke. Slike tellinger gir mer mer enn 5 minutter og 59 sekunder forsinket til et anslag på hvor mange reisende det er med lokaltog endestasjon, blir av Jernbaneverket registrert som i Osloområdet. Ved siste telling våren 2009 var det forsinket. NSB får dermed oversendt materiale som 518 000 passasjerer omregnet til ukestall. Et slik tall gir en god oversikt over påliteligheten til sine ulike er beheftet med stor usikkerhet og angir naturlig nok togprodukter. Målet er at 90 % av alle tog skal være ikke hvor mange passasjerer som blir rammet av en i rute til endestasjonen, unntatt flytoget på Garder- konkret forsinkelse. moen, hvor målet er 95 % mellom Oslo S og Garder- Staten bruker allerede i dag 1.7 milliarder kroner moen. Staten har i sin trafikkavtale med NSB krav på kjøp av persontransport med jernbane fra NSB. om at 90 % av alle tog skal være i rute. Gjennom utbyggingen av Vestkorridoren åpner det Dersom NSB skulle utført målinger av hvor man- seg muligheter for økt produksjon i Osloområdet som ge passasjerer som faktisk blir berørt av forsinkelser, vil medføre at jernbanen må tilføres betydelig midler. vil dette krevd omfattende investeringer i togmateri- Jeg mener at det på kort sikt er mer fornuftig å benyt- ellet. Alt materiell ville fått installert automatisk pas- te ressursene til jernbanen på å fjerne årsakene til for- sasjertellerutstyr og i tillegg ville det blitt nødvendig sinkelser og til å utbedre tilbudet til de reisende, med utstyr for å sende dataene inn til en sentral for re- fremfor å etablere kostbare tellesystemer. Jeg er gistrering og bearbeiding. Slikt utstyr vil i følge NSB imidlertid helt enig i at det er viktig å få en oversikt kostnadsmessig overstige 100 millioner kroner, i til- over de samfunnsøkonomiske konsekvensene, ikke legg kommer kostnader knyttet til drift og vedlike- minst tidstapet for de reisende, av driftsavvikene på hold, og installasjonene må over tid fornyes. jernbanen. Dette som grunnlag for prioriteringer av Et alternativ til automatiske tellinger kunne vært innsatsen fremover. Departementet vil derfor arbeide manuelle tellinger. Allerede i dag utføres det tellin- med problemstillingen.

SPØRSMÅL NR. 1538

Innlevert 3. september 2009 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 15. september 2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Hvor mange styremedlemmer, oppnevnt av de- Det er pr. i dag 406 sittende styre-, råds- og partementet, sitter det i styrer og råd innen kulturfel- nemnds- og utvalgsmedlemmer oppnevnt av Kultur- tet, hvilke råd og styrer sitter disse i, hvordan så den- og kirkedepartementet innen kulturfeltet. Da jeg star- ne oversikten ut i 2005, og hva forklarer eventuelle tet min inneværende periode som kulturminister i endringer i antallet fra 2005 frem til i dag?» 2005 var det 456 sittende medlemmer oppnevnt innen kulturfeltet. Tallene inkluderer både ledere, or- BEGRUNNELSE: dinære medlemmer og varamedlemmer, heretter Det er hevdet av kulturministeren i Aftenposten samlet referert til som antall verv. 2. september d.å. at antallet statlige styreutnevninger Det statlige styringsbehovet innen kulturfeltet innen kulturfeltet er redusert i løpet av denne stor- ivaretas først og fremst gjennom det årlige tilskudds- tingsperioden. Det er behov for å få klarhet i om en brevet og gjennom den løpende dialogen med institu- slik reduksjon dreier seg om antallet oppnevninger sjonene. Departementet oppnevner i hovedsak styre- eller om det er antallet sittende representanter fra sta- medlemmer til nasjonale, region-/landsdels- og knu- ten som har gått ned, om årsaken er sammenslåing av tepunktinstitusjoner innen musikk- og scenekunstfel- institusjoner eller om det er institusjoner hvor staten tet, til noen museer i det nasjonale museumsnettver- har trukket seg ut. Det er også et behov for å få klar- ket, enkelte institusjoner på billedkunst- og kultur- gjort i hvilke styrer og råd staten har sine oppnevnte arvsfeltet og til egne statlige virksomheter. styremedlemmer, herunder navnet på representante- Den største endringen jeg har gjennomført når ne og navnet på institusjonene de sitter i styret i. det gjelder antall statlige verv, er en systematisk re- 90 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 duksjon av antallet styremedlemmer valgt etter for- tivalen, Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-da- slag fra staten i region-/landsdelsteatrene. Fra og med gene, Notodden Blues Festival, Stiftelsen Horisont/ de ordinære valgene i styrene i 2008 er antallet statlig Mela, Øyafestivalen, Peer Gynt Stemnet og Riddu oppnevnte verv i de enkelte teatrene redusert fra opp Riddu Festivála, og blant knutepunktinstitusjonene til 10 til 4 medlemmer (styreleder, to ordinære med- er det en samlet økning på 16 statlige verv. lemmer og ett varamedlem), og staten har gått bort Til tross for styrket bruk av knutepunktordningen fra kravet om statlig styreflertall. for festivaler, opprettelsen av Dansens Hus, oppret- Jeg har også tilsvarende redusert antall statlige telsen av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, og verv i orkestrene noe – fra opp til 10 til 6-7 statlige klarere ansvarsforhold og forankring for Nasjonal- verv pr. orkester. Når det gjelder opera- og symfoni- museet for kunst, arkitektur og design – tiltak som orkestervirksomheten i Nord-Norge, er det forutsatt har gjort det nødvendig å opprette nye statlige verv – at Tromsø Symfoniorkester skal inngå i Nordnorsk så har jeg i min periode redusert antall statlige styre- Opera og Symfoniorkester AS. Tromsø Symfonior- medlemmer oppnevnt av Kultur- og kirkedeparte- kester som stiftelse vil bestå uten virksomhet inntil mentet med 11 %. det nye selskapet er evaluert etter 5 år. Blant de statlige virksomhetene på kulturfeltet har Vedlegg til svar: antallet medlemmer til Norsk kulturråd, KORO og 11. september 2009 - Oversikt over sittende styre-, Riksteatret utnevnt av departementet blitt redusert. råds- og nemndsmedlemmer oppnevnt av Kultur- og Språkrådets styre har derimot hatt en økning – i forbin- kirkedepartementet delse med overgangen til ordinært styre ble det oppret- Eventuelle endringer i antall statlige verv opp- tet 3 nye verv for varamedlemmer til Språkrådet. nevnt av Kultur- og kirkedepartementet 2005-2009 I området for billedkunst og offentlige rom er an- er kommentert i parentes etter virksomhetens navn. tallet verv oppnevnt av departementet redusert. Stat- lig oppnevnte medlemmer til styret i Kunst for of- ALLMENNE KULTURFORMÅL fentlige rom (KORO) ble i 2008 redusert fra 14 til 7 Fond for lyd og bilde medlemmer. Det er også skjedd en mindre reduksjon i oppnevnte medlemmer til styret i Norsk Form. Når Øystein Blymke (styreleder) det gjelder Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og Larry Bringsjord (styremedlem) design ble det i 2008 gjennomført en vedtektsendring Leif Holst Jensen (styremedlem) med det til følge at staten nå oppnevner seks medlem- Ingrid Kindem (styremedlem) mer til museets styre, herav tre varamedlemmer. Anne Helgesen (styremedlem) På museumsområdet er den største enkeltreduk- Renee Rasmussen (styremedlem) sjonen Arkeologisk museum i Stavanger. Museet ble Elin Aamodt (styremedlem) i 2009 overført til Universitetet i Stavanger under Harald Olsen (varamedlem) Kunnskapsdepartementet, og Kultur- og kirkedepar- Marthe Thorsby (varamedlem) tementet oppnevner ikke lenger styremedlemmer til Ellen Jacobsen (varamedlem) museet. Universitetsmuseene er underlagt de enkelte Bjørn Bolstad Skjelbred (varamedlem) universitetsstyrene. Elisabeth Sjaastad (varamedlem) Departementet oppnevner i begrenset grad styre- Knut Aafly (varamedlem) medlemmer til museene, kun 22 av 85 museer som i Yngve Sæterås (varamedlem) dag utgjør det nasjonale museumsnettverket har sty- remedlemmer oppnevnt av Kultur- og kirkedeparte- Norsk Kulturråd (reduksjon på 3 verv siden 2005) mentet. I forbindelse med museumsreformen og kon- Bentein Baardson (rådsleder) solidering, oppnevner staten ikke lenger styremed- Ivar Roger Hansen (rådsmedlem) lemmer til Ringve museum eller Trondheim kunst- Ottar Grepstad (rådsmedlem) museum, som begge har gått inn i den nye enheten Ingrid Lorentzen (rådsmedlem) Museene i Sør-Trøndelag. Tilsvarende vil styret til Solveig Øvstebø (rådsmedlem) Kunstmuseum pga. konsolidering avvikles Aslaug Juliussen (rådsmedlem) ved årsskiftet, og museet har selv opprettet et inte- Vegar Snøfugl (rådsmedlem) rimstyre som leder virksomheten. Antallet medlem- Arnfinn Bjerkestrand (rådsmedlem) mer oppnevnt av departementet til styrene i Norsk Erik Fosnes Hansen (rådsmedlem) Folkemuseum og Nynorsk kultursentrum er redusert. Asta Busingye Lydersen (rådsmedlem) Endringene gjelder antall vararepresentanter. Frøydis Moberg (vara rådsmedlem) I perioden 2005-2009 er det gitt knutepunktstatus Corinne Lyche Campos (vara rådsmedlem) til 8 nye virksomheter på musikk-, litteratur- og sce- Eivind Falk (vara rådsmedlem) nekunstfeltet: Feststpillene i Elverum, ULTIMA-fes- Harald Solberg (vara rådsmedlem) Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 91

Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for Per A. Bjørnstad (varamedlem) kunstnere Elin Børrud (varamedlem) Per Norstrøm (leder) Alfhild Skaardal (medlem) Office for Contemporary Art (OCA) Lars G. Norheim (medlem) Gro Bonesmo (styreleder) Astrid Marie Haga (varamedlem) Gavin Jantjes (styremedlem) Gerhard Dalen (varamedlem) Øystein Haugen (styremedlem) Elisabeth Solberg (varamedlem) Hilde Hauan Johnsen (styremedlem) Øysten Ustvedt (varamedlem) BILLEDKUNST, KUNSTHÅNDVERK OG Gunvor Antonsen (varamedlem) OFFENTLIGE ROM Birgit Bærøe (varamedlem) Bildende Kunstneres Hjelpefond MUSIKKFORMÅL Viggo Hagstrøm (styreleder) Tore Lysdahl (styremedlem) Det Norske Blåseensemble anno 1734 Laila Haugan (styremedlem) Fritz Huitfeldt (styreleder) Marit Aabel (styremedlem) Asle Bugdø-Petersen (styremedlem) Per Odd Bakke (styremedlem) Ida Fredriksen (styremedlem) Svein Bjørkås (varamedlem) Tove Lund (styremedlem) Helge Røed (varamedlem) Heidi Wiggen (varamedlem) Morten Krohg (varamedlem) Nina Solli (varamedlem) Rita Marhaug (varamedlem) Festspillene i Bergen Trine Mauritz-Eriksen (varamedlem) Pål W. Lorentzen (styreleder) Anne Gine Hestetun (styremedlem) FORART - Institutt for forskning i internasjonal Arild Sondre Sekse (varamedlem) samtidskunst Line Sandsmark (varamedlem) Ina Blom (styremedlem) Festspillene i Elverum (ny knutepunktinstitusjon fra KORO - Kunst i offentlige rom (reduksjon på 7 verv 2006, økning på 4 verv siden 2005) siden 2005) Per Gunnar Sveen (styreleder) Kari Metliaas (styreleder) Elisabeth Frydenlund (styremedlem) Kari Dyrdal (styremedlem) Mette Grønvold (varamedlem) Odd Fredrik Heiberg (styremedlem) Mona Pedersen (varamedlem) Petter T. Moshus (styremedlem) Torunn Lein (styremedlem) Festspillene i Nord-Norge Gunnar Hagen (varamedlem) Ernst Isaksen (styreleder) Rita Kumar (varamedlem) Barbro L. Hætta-Jacobsen (styremedlem) Knut Holte (varamedlem) Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Inger Aksberg Johansen (varamedlem) (økning på 6 verv siden 2005) Svein Aaser (styreleder) Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Grete Knudsen (styremedlem) Kristin Hill Valla (styreleder) André Støylen (styremedlem) Geir Nygård (styremedlem) Samir M'Kadmi (varamedlem) Kjetil Solvik (varamedlem) Liv Sandven (varamedlem) Gabriella Lukassen (varamedlem) Einar Niemi (varamedlem) Nordnorsk Kunstnersenter Harmonien, Stiftelsen (reduksjon med 2 verv siden Even Aursand (styremedlem) 2005) Siri Kvitvik (varamedlem) Anne Kverneland Bogsnes (styreleder) Åse Hedstrøm (styremedlem) Norsk Form (reduksjon på 1 verv siden 2005) Audun Hasti (styremedlem) Paul H. Amble (styreleder) Lubna Jaffery Fjell (styremedlem) Inger Lindgren (styremedlem) Peter Frølich (varamedlem) Samir M'Kadmi (styremedlem) Ragna Sofie Grung Moe (varamedlem) 92 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Kristiansand Symfoniorkester Nina Othilie Høiland (varamedlem) Torbjørn Karlsen Urfjell (styreleder) Berit Tennbakk (varamedlem) Vidar Hartveit (styremedlem) Stiftelsen Horisont/Mela (ny knutepunktinstitusjon Bjørg Wallevik (styremedlem) fra 2008, økning på 3 verv siden 2005) Annbjørg Lien (styremedlem) Torunn Lauvdal (styremedlem) Anders Heger (styreleder) Dorrit Svenning (varamedlem) Aida Mrgan (styremedlem) Sverre Eftestøl (varamedlem) Rebecca Mahboubi (varamedlem)

Molde International Jazzfestival (reduksjon Tromsø Symfoniorkester* (reduksjon på 2 verv siden med 1 verv siden 2005) 2005 Britt Flo (styreleder) Roger Ingebrigtsen (styreleder) Håvard Kongshaug (styremedlem) Gerd Bjørhovde (styremedlem) Randi Dyrnes (varamedlem) Marit Reutz (styremedlem) Rolf Cato Raade (styremedlem) Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (ny virksomhet Gerd Ersdal (varamedlem) i 2009, økning med 2 verv siden 2005) Bob Benoni (varamedlem) Roger Ingebrigtsen (styreleder) *Tromsø Symfoniorkester som stiftelse vil bestå Marit Reutz (styremedlem) uten virksomhet inntil det nye selskapet, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS, er evaluert etter 5 år. Notodden Blues Festival (ny knutepunktinstitusjon fra 2008, økning med 3 verv siden 2005) Trondheim Symfoniorkester (reduksjon med 2 verv siden 2005) Jan Lasse Hansen (styreleder) Nita Kapoor (styremedlem) Kari Werner Øfsti (styreleder) Maj-Lis Stordal (varamedlem) Erik Haugane (styremedlem) Gunnar Flikke (styremedlem) Olavsfestdagene i Trondheim Trine Brænden (styremedlem) Trond Espås (varamedlem) Per Ivar Maudal (styreleder) Ingvild Kjerkol (varamedlem) Åslaug Haga (styremedlem) Robert Grande (varamedlem) ULTIMA - Oslo Contemporary Music Festival Bjørg Tørresdal (varamedlem) (ny knutepunktinst. fra 2006, økning på 5 verv siden 2005) Oslo-Filharmonien Stein Olav Henrichsen (styreleder) Ida Børresen (styreleder) Ingrid Røynesdal (styremedlem) Håkon Berge (styremedlem) Martin Biehl (styremedlem) Grete Faremo (styremedlem) Audun Hasti (varamedlem) Sture Carlsson (styremedlem) Eva Fredrikke Dahr (varamedlem) Turi Langeland (varamedlem) Eirik Birkeland (varamedlem) Øyafestivalen (ny knutepunktinstitusjon fra 2008, økning på 2 verv siden 2005) Rikskonsertene Monica Larsson (styremedlem) Leif Holst Jensen (styreleder) Silvia Tofte (styremedlem) (styremedlem) Gerhard Dalen (styremedlem) SCENEKUNSTFORMÅL Sissel Knutsen Heldal (styremedlem) Namik Mackic (varamedlem) Agder Teater (reduksjon på 2 verv siden 2005) Malika Makouf Rasmussen (varamedlem) Anne Halvorsen (styreleder) Theis Pedersen (styremedlem) Stavanger Symfoniorkester(reduksjon på 3 verv Asta Busingye Lydersen (styremedlem) siden 2005) Cheryl Elizabeth Macdonald (varamedlem) Cecilie Bjelland (styreleder) Jostein Soland (styremedlem) Carte Blanche Ellinor Svela (styremedlem) Hallvard Bakke (styreleder) Gulale Samiei (styremedlem) Gro Reppen (styremedlem) Nils Henrik Asheim (styremedlem) Tone Pernille Østern (styremedlem) Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 93

Glenn Erik Haugland (styremedlem) Hålogaland Teater (reduksjon med 2 verv siden Chiku Ali (varamedlem) 2005) Andreas Grieg (varamedlem) Nina Margaret Hjort (styreleder) Brynjar Østgård (styremedlem) Dansens Hus (økning på 2 verv siden 2005) Nina Lorentzen (styremedlem) Long Litt Woon Nestleder Harald Gaski (varamedlem) Geir Bergkastet (styreleder) Nationaltheatret Den Nationale Scene Anne Enger (styreleder) Ole B. Berrefjord (styreleder) Siri Frost Sterri (styremedlem) Johan Fredrik Odfjell (styremedlem) Leif Pagrotsky (styremedlem) Juliet Balgobin (styremedlem) Jens P. Heyerdahl (styremedlem) Anne Kverneland Bogsnes (styremedlem) Annicken Thue (styremedlem) Ragna Aarli (styremedlem) Margaretha Østern (varamedlem) Kirsten Haune (varamedlem) Andreas Grieg (varamedlem) Henrikke Helland (varamedlem) Nordland Teater (reduksjon med 4 verv) Den Norske Opera & Ballett Bjørg Simonsen (styreleder) Magne Pettersen (styremedlem) Ellen Horn (styreleder) Torvald Sund (styremedlem) Mia Haugland Habib (styremedlem) Anne Drage (varamedlem) Stein Erik Moe (styremedlem) Ingebrigt Steen Jensen (styremedlem) Regionteateret i Møre og Romsdal - Teatret Vårt Michael Christiansen (styremedlem) (reduksjon med 2 verv siden 2005) Tone Lein (varamedlem) Elen Lein (styreleder) Heidi Løklingholm (styremedlem) Det Norske Teatret Per Kristian Øyen (styremedlem) Hege Marie Norheim (styremedlem) Leon Aurdal Aurdal (varamedlem) Arild Sundberg (styremedlem) Lars André Bjaadal (styremedlem) Riksteatret (reduksjon med 3 verv siden 2005) Astrid Søgnen (varamedlem) Marit Reutz (styreleder) Elizabeth Bjørn-Hansen (varamedlem) Steinar Ness (styremedlem) Sharam Alghasi (varamedlem) Per Norstrøm (styremedlem) Monique Skavlan Sunderland (styremedlem) Haugesund Teater (reduksjon med 1 verv siden Shanti Brahmachari (styremedlem) 2005) Astrid Arnøy (varamedlem) Gro Hafsaas (styremedlem) Trond Hannemyr (varamedlem) Nuri Ribera (styremedlem) Rogaland Teater (reduksjon med 4 verv siden 2005) John Malvin Økland (styreleder) Bjørg Myksvoll Garvik (varamedlem) Brit Kristin Sæbø Rugland (styreleder) Agnes Inderhaug (styremedlem) Hedmark Teater Ardashir Esfandiari (styremedlem) Bodil Sivertsen (varamedlem) Anne-Lise Bakken (styreleder) Kristen Bartnes (styremedlem) Sogn og Fjordane Teater (reduksjon med 2 verv si- Knut Faldbakken (styremedlem) den 2005) Anna Ottosen (varamedlem) Rasmus Felde (styreleder) (varamedlem) Steinar Lægreid (styremedlem) Øyvind Hartvedt (varamedlem) Tone Stangeland (styremedlem) Synnøve Bjørset (varamedlem) Hordaland Teater (reduksjon med 3 verv siden 2005) Ågot Valle (styreleder) Teater Ibsen - Telemark og Vestfold Regionteater Monica Jangaard (styremedlem) (reduksjon med 6 verv siden 2005) Vidar Høviskeland (styremedlem) Olaf Brastad (styreleder) Morten W Knudsen (varamedlem) Frode Bakken (styremedlem) 94 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Hege Hansson (styremedlem) Språkrådet (økning på 3 verv siden 2005)* Hilde Fiskum (varamedlem) Ida Berntsen (styreleder) Jan Olav Fretland (styremedlem) Teater Manu, Norsk Tegnspråkteater Magni Øvrebotten (styremedlem) Grethe Henden (styreleder) Ottar Grepstad (styremedlem) Jon Evang (styremedlem) Silje Solheim Karlsen (styremedlem) Steinar Vestli (varamedlem) Tor Fuglvik (styremedlem) Jan Hoel (styremedlem) Trøndelag Teater (reduksjon med 5 verv siden 2005) Helene Uri (varamedlem) Terje Roll Danielsen (styreleder) Lars Rottem Krangenes (varamedlem) Leif Bjerkan (styremedlem) Marit Hovdenak (varamedlem) Susanne Brattlie (styremedlem) * Økningen gjelder overgangen til ordinært sty- Aina Holst (varamedlem) re. Interimsstyret hadde ikke varamedlemmer.

SAMORDNINGSTILTAK FOR ARKIV, MUSEUMS- OG ANDRE KULTURVERNS- BIBLIOTEK OG MUSEER FORMÅL ABM-utvikling, Statens senter for Arkiv, bibliotek og Eidsvoll 1814 museum (ABMU) Per Kristian Skulberg (styreleder) Kari Gjesteby (styreleder) Grethe Fossli (styremedlem) Arne Benjaminsen (styremedlem) Gunnar Hagen (styremedlem) Bente Andreassen (styremedlem) Linn Bay Gundersen (styremedlem) Karl Kallhovd (styremedlem) Eli Nistov (varamedlem) Ola Stave (styremedlem) Ruth Hemstad (varamedlem) Anniken Thue (styremedlem) Henie-Onstad Kunstsenter SPRÅK OG LITTERATUR- OG BIBLIOTEK- FORMÅL Siri Hov Eggen (styremedlem) Elisabeth Solberg (varamedlem) Det Norske Samlaget, Litteraturselskapet Bjørg Sandal (styremedlem) Kulturkvartalet Bjørn Nesse Hunderi (styremedlem) Petter I. Søholt (styremedlem) Norvald Mo (varamedlem) Terri-Ann Senior (varamedlem) Grete Riise (varamedlem) Kvinnemuseet - Solør-Odalmuseene Det Norske Samlaget, Stiftinga Elisabeth Grændsen (styremedlem) Tor Fuglevik (styremedlem) Mona Larsen-Asp (varamedlem) Eli Fiskvik (varamedlem) Lillehammer Kunstmuseum Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek* Gunnar Hagen (styreleder) Fred-Arne Ødegaard (styreleder) Britt Sørensen (styremedlem) Lisbeth Tangen (styremedlem) Anne Holbø Wendelbo (varamedlem) Gunnar Haugsveen (styremedlem) Jorid Vaagland (varamedlem) Åge Nygardsøy (styremedlem) Siri Bjerkestrand (styremedlem) Maihaugen Helena Kettner Rudberg (styremedlem) Trygve G. Nordby (styreleder) Pål Hals (styremedlem) Peter Andreas Kjeldsberg (styremedlem) Tone Moseid (styremedlem) Ingjerd Lien Kvelstad (styremedlem) Morten Tollefsen (varamedlem) Gert Kroken (varamedlem) Long Litt Woon (styremedlem) Ranveig Eckhoff (varamedlem) Knut Brandrud (varamedlem) Elisabeth Bratland (varamedlem) Hege Finnseth Eidseter (varamedlem) Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Tone Nybakken (varamedlem) Heide Fossland (styreleder) Toril Laberg (varamedlem) Astrid Løvlien (styremedlem) * I 2005 var ett verv i NLB ubesatt, differansen Bård Eidet (styremedlem) regnes ikke som økning Inge Fottland (styremedlem) Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 95

Grete Wennes (varamedlem) Norsk Teknisk Museum, Stiftelsen Anne Sofie Hunstad (varamedlem) Olav Soleng (styreleder) Arild Kalkvik (varamedlem) Bjørg Sanndal (styremedlem) Nirmal Singh Dhunsi (varamedlem) Bjørn Vassnes (styremedlem) Håkon With Andersen (styremedlem) Nordnorsk Kunstmuseum Mona Lilleheim (styremedlem) Tove Veierød (styreleder) Arne Bjerke (varamedlem) Per Kvist (styremedlem) Ragnhild Bø Raugland (varamedlem) Åsa Sonjasdotter (styremedlem) Allis Helleland (varamedlem) Nynorsk kultursentrum (reduksjon på 2 verv siden Anders Hjort (varamedlem) 2005)* Siri Hermansen (varamedlem) Målfrid Snørteland (styremedlem) Oddvar Haugland (styremedlem) Norsk Bergverksmuseum Georg Arnstad (styremedlem) Hans Christian Gabrielsen (styreleder) Sigrun Høgtveit Berg (styremedlem) Elen Roaldset (styremedlem) Astrid Førland (varamedlem) Trond Bergh (styremedlem) Bente LaForce (varamedlem) Inger Sofie Johansen (styremedlem) *vedtektsendringen skjedde i mars 2005; første Øyvind Wike (styremedlem) endring i sittende styre skjedde i 2006 Inger Vagn-Henriksen (varamedlem) Stein Erik Hansen (varamedlem) Preus museum Torill Rambjør (styreleder) Norsk Folkemuseum (reduksjon med 2 verv siden Einar Petterson (styremedlem) 2005) Bente Molvig (styremedlem) Gry Mølleskog (styreleder) Lisabet Risa (styremedlem) Øystein Djupedal (styremedlem) Rune Høiseth (styremedlem) Michelle Tisdel Flikke (styremedlem) Anne Jorun Kjær (varamedlem) Per Kristian Skulberg (styremedlem) Eivor Mydland (varamedlem) Britt Hildeng (varamedlem) Sanaa Mustafa (varamedlem) Punkt Ø (i 2005 som Galleri F 15) Marianne Lie (styreleder) Norsk Industriarbeidermuseum Kari Agerup (varamedlem) Anna Kristine Jahr Røine (styremedlem) Hans Jakob Ågotnes (styremedlem) Rogaland Kunstmuseum* Knut Kjeldstadli (varamedlem) Mette Paavola (styreleder) Lene E. Walle (varamedlem) Leif Wærum Larsen (styremedlem) Ove Jølby (varamedlem) Norsk Luftfartsmuseum Tone Haugen (varamedlem) Thomas Colin Archer (styreleder) *Vil utgå i 2010 Stig Fossum (styremedlem) Anne Rørvik (varamedlem) Stiklestad Nasjonale Kultursenter Svein Olav Lundestad (varamedlem) Aina Holst (styreleder) Anne Karin Nygård (styremedlem) Norsk Sjøfartsmuseum, Stiftelsen Mona Lilleheim (styremedlem) Sørlandets Kunstmuseum Bjørg Christophersen (varamedlem) Stein Devik (styreleder) Jan Hannestad (varamedlem) Norsk Skogmuseum Tone Jørstad (styremedlem) Bogstad Stiftelse Jens-Petter Jensen (styremedlem) Westye Høegh (styremedlem) Berit Halvorsen (styremedlem) Bunad- og folkedraktrådet Kjærsti Gangsø Rådsleder Atle Ove Martiniussen (rådsmedlem) 96 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Kari-Anne Pedersen (rådsmedlem) ARKIVFORMÅL Kirsten Røvig Håberg (rådsmedlem) Norsk lokalhistorisk institutt Tommy Olsson (rådsmedlem) Arne Nerjordet (varamedlem) Torveig Dahl (styreleder) Mari Rorgemoen (varamedlem) Lisabet Risa (styremedlem) Åse Eikemo Strømme (styremedlem) Klagenemnda for stadnamnsaker Finn Einar Eliassen (styremedlem) Ola Alsvig (styremedlem) Marit Halvorsen (nemdleder) Oddleif Lian (varamedlem) Dag Michalsen (nemndmedlem) Hans P. Hosar (varamedlem) Eira Söderholm (nemndmedlem) Atle Døssland (varamedlem) Inge Særheim (nemndmedlem) Guri Vallevik Håbjørg (varamedlem) Laila Susanne S. Oskarsson (nemndmedlem) Pål Christensen (varamedlem) Oddlaug Walaker (nemndmedlem) Tom Schmidt (nemndmedlem) STYRER HVOR KULTUR- OG KIRKEDEPAR- Anna-Riitta Lindgren (vara nemndmedlem) TEMENTET TIDLIGERE HAR OPPNEVNT Endre Mørch (vara nemndmedlem) MEDLEMMER: Jorunn Vandvik Johnsen (vara nemndmedlem) Margit Harsson (vara nemndmedlem) Ringve museum (reduksjon på 6 verv siden 2005) Trondheim Kunstmuseum (reduksjon på 4 verv siden 2005) Arkeologisk museum i Stavanger (reduksjon på 10 verv siden 2005).

SPØRSMÅL NR. 1539

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 9. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Fonna HF blir testet hver måned. Den 7. august ble «Vil helse- og omsorgsministeren gripe inn og det gjennomført en slik test av anlegget ved Hauge- sørge for at Haugesund sykehus får en tilfredsstillen- sund sjukehus, men det oppsto dessverre problemer de strømforsyning slik at ikke liv og helse kommer i da en skulle sette anlegget tilbake til ordinær strøm- fare ved sykehuset?» forsyning. Dette førte til at sykehuset kun fikk strøm til de viktigste funksjonene via en etablert nødløsning BEGRUNNELSE: fra kl 07.00 fredag den 7. august til formiddagen søn- dag den 9. august. Ifølge oppslag i Haugesunds Avis 31. august er Når en benytter denne nødløsningen med redu- strømforsyningen til Haugesund sykehus langt fra til- sert kapasitet, går det kun strøm til de aller viktigste fredsstillende. Dette har medført at sykehuset i to funksjonene vurdert ut i fra forsvarlighet, liv og hel- døgn har vært drevet med nødstrøm etter at en hoved- se. Bruken av nødløsning førte til at en stor del av strømbtyter røk. Helse Fonna kan ifølge avisen ikke driften ved sykehuset ble rammet. garantere at sykehuset ikke blir totalt mørklagt igjen, Nødstrømsaggregatene ved Haugesund sjukehus men hevder at nytt anlegg vil koste 20 millioner kro- – som er av nyere dato – fungerte imidlertid tilfreds- ner og disse pengene finnes ikke. stillende da testen ble gjennomført. En slik situasjon er fullstendig uholdbar og kan Årsaken til problemene er etter hva jeg har for- sette liv og helse i fare dersom ikke noe gjøres raskt. stått, i hovedsak at strømnettet/tavlene ved Hauge- Svar: sund sjukehus er gamle og slitte, og at den tekniske levetiden på hovedbryterne nærmer seg slutten. An- Helse Vest RHF har orientert meg om at nød- slagsvis 60 prosent av det elektriske anlegget er fra strømsaggregatene ved de ulike sykehusene i Helse 1976. Alderen på det elektriske anlegget gjør at det er Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 97 utfordrende for sykehuset å fremskaffe reservedeler, bygningsmessige arbeider eller etablering av nye sti- og følgelig også krevende å gjennomføre ordinær gekabler m.v. service og vedlikehold av anlegget. Rehabilitering av det elektriske anlegget vil Styret i Helse Fonna HF ble orientert om den ak- sannsynligvis måtte gjennomføres over 2 til 3 år. Ad- tuelle hendelsen den 27. august i styresak 55/09. ministrerende direktør vil initiere nødvendig forpro- Rehabilitering/utskifting av hovedtavler og eta- sjekt i inneværende år. Investeringsbudsjettet skal et- blering av ny moderne infrastruktur i et eksisterende ter planen behandles av styret i Helse Fonna HF den sykehusbygg er meget komplisert, kostbart og tidkre- 26. november 2009. vende. Det foreligger et kostnadsestimat for rehabili- Helse Vest RHF har overfor meg lagt til grunn at tering av hovedfordelingsnettet på ca. 20 millioner oppgraderingen av anlegget ved Haugesund sjukehus kroner. Dette estimatet inkluderer ikke nødvendige blir gitt den nødvendige prioritet.

SPØRSMÅL NR. 1540

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 14. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: og tjene begge formål på en fullt ut tjenlig måte. «Vil samferdselsministeren ta initiativ mot for- Vil jeg nevne at det er to typer arealer det bør svarsministeren for å avklare arealkonflikten mellom skilles mellom. Vi har arealer som i dag eies av For- Forsvaret og Avinor for å sikre videre utvikling av svaret og som benyttes av Avinor til lufthavnrelaterte Trondheim Lufthavn Værnes?» formål, og disse benevnes nedenfor som eksisterende lufthavnkritiske arealer. I tillegg eier Forsvaret area- BEGRUNNELSE: ler som Avinor vil ha behov for å disponere til utvi- delser og fremtidig bruk, og disse benevnes fremtidi- Denne uavklarte situasjonen har vært tema for ge lufthavnkritiske arealer. møter med begge departementene over flere år. Stats- Eksisterende lufthavnkritiske arealer utgjør i dag råder har latt seg informere uten at dette har bidratt til ca. 1100 daa på Værnes. Fremtidig eierskap og bruk endelige avklaringer. av disse arealer er av sentral betydning for driften og Det er avgjørende viktig å få en avklaring av hvil- utviklingen av lufthavnen. Det kan nevnes at Avinor ke areal som er nødvendig for å utvikle lufthavna i nylig har kjøpt tomtearealer av Forsvaret på ca 55 daa tråd med vedtatt Masterplan. En plan som har invol- til en pris av 19,5 mnok til nytt bygg for plass-, vert en rekke organisasjoner og miljøer i trøndelags- brann- og redningstjenesten. Prisen var i henhold til regionen. En samlet region har sluttet seg til denne. takst innhentet av Forsvaret. Det aktuelle bygget er Staten, som eier av Avinor, må bidra til å sikre nå ferdigstilt. nødvendig areal til fornuftige og akseptable vilkår. I Når det gjelder fremtidige luftfartskritiske arealer dag krever Forsvaret høy markedspris som gjør det som i dag eies av Forsvaret, og som Avinor har behov umulig for Avinor å sikre nødvendige arealer. En høy for, utgjør disse ca. 594 daa. I tillegg vil Avinor eta- pris reduserer Avinors muligheter for nødvendige in- blere et areal på ca. 106 daa ved utfylling i sjøen for vesteringer i flyplassnettet. å utvide sikkerhetsområder på en slik måte at dagens De omtalte arealene har samme eier nemlig sta- rullebanelengder kan opprettholdes. ten, og det er uforståelig at denne saken ikke er av- I Avinors planer er Forsvarets arealer sør for rul- klart på statsrådsnivå i henholdsvis Forsvarsdeparte- lebanen i et kortsiktig perspektiv viktig for utviklin- mentet og Samferdselsdepartementet. gen av den sivile lufthavnen. Betydelig helikopter- virksomhet og mellomstore fly opererer i dag på om- Svar: råder som er forbeholdt store passasjerfly på grunn av Værnes har vært og er en viktig lufthavn både for arealknapphet. Arealer i Forsvarets eie nord for rulle- militære og for sivile formål. Det er likevel verken banen, er av vital betydning for den mer langsiktige min eller forsvarsministerens oppfatning at de ulike utviklingen av lufthavnen. interesser er til hinder for at lufthavnen kan utvikles Avinor har vedtatt å prioritere alle tiltak knyttet 98 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 til teknisk/operativ godkjenning fra Luftfartstilsynet. fattende kartlegging av sine gjensidige arealbehov. Tiltakene omfatter forlengelse av sikkerhetsområdet Likeså har partene lagt ned et stort arbeid for å kom- ut i sjøen slik at banelengden kan opprettholdes, og me frem til korrekte prinsipper for arealprising hen- utvidelser av flyoppstillingsområdet sør for rulleba- syn tatt til regelverk og etablerte rettigheter. nen/vest for terminalen. Dette er tiltak som forutset- De ev. uavklarte arealkonflikter mellom Forsva- tes gjennomført i løpet av de første 10 år, og flyopp- ret og Avinor på Værnes som spørsmålsstilleren tar stillingsområdet må være etablert før den videre ut- opp, synes ikke å være til hinder for at lufthavnen kan bygging av terminalen kan finne sted. utvikles i samsvar med Avinors vedtatte planer. Avinor og Forsvaret har nå gjennomført en om-

SPØRSMÅL NR. 1541

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 15. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: sambandet Halhjem – Sandvikvåg ved verkstedopp- «Som en del av valgkampen har samferdselsmi- hold for ferjene både i Mortavika – Arsvågen og Hal- nisteren fra Senterpartiet lovet ny ferje på sambandet hjem - Sandvikvåg. Ved innsetting av 3. ferje i Bok- E39 Mortavika-Arsvågen fra 2012. I Hordaland sliter nafjordsambandet, vil en gå med to ferjer ved verks- næringsliv og enkeltreisende med en c-ferje på E39- tedopphold for ferjene i dette sambandet. Når C-ferja sambandet Halhjem-Sandvikvåg, som ofte er innstilt ikke skal være reserveferje for Boknafjorden, vil og med for liten kapasitet på ferjen mellom Krokeide kanselleringene i Halhjem – Sandvikvåg reduseres, og Hufthamar. og trafikantene i ferjesambandet vil få bedre regula- Hvilke initiativ vil statsråden gjøre for å forbedre ritet og større forutsigbarhet i rutetilbudet. Det er kvalitet og kapasitet på disse to viktig ferjesamban- ikke kapasitetsproblemer i dette sambandet. dene i Hordaland?» Ferjesambandet Krokeide – Hufthamar er kon- kurranseutsatt med oppstart 1. januar 2011. I forbin- Svar: delse med konkurranseutlysningen ble det lagt opp til økt frekvens og ruteproduksjon på ferjesambandet i Det er nødvendig å sette inn en ny ferje i samban- tråd med lokalpolitisk behandling. Samferdselsde- det E39 Mortavika – Arsvågen av hensyn til trafikk- partementet har fra og med 1. mai 2009 økt frekven- veksten i området som har vært sterk. Uten økt ferje- sen på ferjesambandet Krokeide – Hufthamar slik at kapasitet i sambandet vil en fra 2012 få kapasitets- frekvensen er nå den samme som ligger til grunn i an- problemer med høy gjensitting. Ved innsetting av ny budet som starter opp 1. januar 2011. Samferdselsde- ferje i sambandet Mortavika – Arsvågen løses både partementet følger for øvrig med på kapasitetsutvik- problemstillingen i Boknafjorden med høy trafikk- lingen i sambandet. vekst, og kanselleringer av turer med ferje C på sam- bandet Halhjem – Sandvikvåg. I dag brukes ferje C i Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 99

SPØRSMÅL NR. 1542

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 16. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: verdiavgift og særavgift) i det avgifrie utsalget. Et «Synes ikke finansministeren det er inkonse- unntak fra dette gjelder imidlertid salg av kosmetikk kvent at taxfree-butikken i avgangshallen på Garder- som ikke er særavgiftspliktig, men som likevel kan moen ikke får selge vann og snacks, og hva vil fi- selges uten merverdiavgift i det avgiftsfrie utsalget. nansministeren gjøre for å bedre konkurransen i av- Forklaringen er at kosmetikk tidligere var særavgifts- gangshallen, slik at prisene reduseres til glede for rei- pliktig, men uten at det ble gjort endringer i vareom- sende?» fanget ved avvikling av særavgiften fra 1. januar 1993. Andre varer som for eksempel snacks, vann, BEGRUNNELSE: brus, kaffe og is mv. kan altså ikke selges avgiftsfritt I avgangshallen på Norges hovedflyplass Garder- på lufthavn. moen er vann dyrt og snacks som peanøtter dyrt som Finansdepartementet har i forbindelse med en følge av manglende konkurranse mellom kioskene. klagesak i 2007 tatt stilling til om det også bør åpnes Det er én kjede som har monopol, og en løsning kun- opp for salg av varer (eksempelvis vann og peanøtter) ne vært at taxfree-butikken solgte slike varer. med merverdiavgift i det avgiftsfrie utsalget. Etter Taxfree-butikken får imidlertid ikke lov av Fi- tilrådning fra Toll- og avgiftsdirektoratet fant Finans- nansdepartementet til å selge vann og snacks. Be- departementet ikke grunnlag for dette. grunnelsen er at man ikke skal blande avgiftsfrie og Jeg ser at det er uheldig at en aktør rent faktisk særavgiftsbelagte varer. Noe som virker underlig i og har monopol på å selge vann på Oslo Lufthavn så len- med at det allerede gjøres i dag ved at kosmetikk kan ge det ikke er anledning til å bringe med seg fylte kjøpes på taxfree-butikken. vannflasker og lignende gjennom sikkerhetskontrol- På grunn av strenge sikkerhetsbestemmelser kan len. Likevel antar jeg at det kan være uheldig å tillate heller ikke reisende ta med vann gjennom sikkerhets- salg av også varer med avgift i det avgiftsfrie utsal- kontrollen. get. For de reisende vil en slik ordning kunne opple- Det ønskes besvart hva Finansdepartementet vil ves som villedende. En slik endring vil også kunne gjøre for å bedre konkurransen i avgangshallen til medføre at det avgiftsfrie utsalget gis et konkurranse- beste for reisende. fortrinn på bekostning av andre aktører som ikke har rett til å selge avgiftsfrie varer på lufthavn. Svar: For øvrig vi jeg vise til oppslag i Aftenposten 31. Etter gjeldende regler kan alkohol, tobakk, sjoko- august 2009 hvor det framgår at det er tillatt å ta med lade- og sukkervarer, parfyme/kosmetikk lagres og seg en tom vannflaske gjennom sikkerhetskontrollen. selges avgiftsfritt (”tax free”) på lufthavn, jf. tollfor- Vannflaskene kan fylles opp helt gratis på drikkefon- skriften § 4-30-13 første ledd og forskrift nr. 24 til tener i avgangshallen. Ifølge informasjonssjef Jo Ko- merverdiavgiftsloven § 4 første ledd nr. 1. bro på OSL er det også tillatt å forsyne vannflaskene Utgangspunktet er altså at det bare er enkelte sær- med vannet fra dispensere på restauranter og barer i avgiftspliktige varer som kan selges uten avgift (mer- avgangshallen. 100 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1543

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 14. september 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: ansatte økte. Denne bemanningssituasjonen er nå for- «Kan statsråden redegjøre for hva det koster å bedret gjennom Regjeringens satsningsmidler til analysere alle typer DNA-prøver hos RMI, og for DNA-reformen. Som et vesentlig element i kostnads- gjennomsnittlig og median saksbehandlingstid ved bildet hører også med at både laboratoriebehandlin- alle typer prøver ved RMI?» gen og kommunikasjon mellom politidistriktene, RMI og Kripos har vært basert på svært ressurskre- vende manuelle rutiner. BEGRUNNELSE: I forbindelse med DNA-reformen er rutinene for Regjeringen har i sin tilnærming til analyser av sikring, håndtering og undersøkelse av biologiske DNA-prøver vært svært prinsipiell. Det har blitt et spor betydelig endret. Det er nå bl.a. innført et elek- prinsipp for Regjeringen at gode løsninger ikke skal tronisk saksbehandlingssystem mellom politiet, RMI velges. Det statlige Rettsmedisinsk Institutt bruker og DNA-registeret for å kunne behandle et stort vo- opp mot tre måneder på DNA-analyser som utføres, lum av både spor- og personprøver på en rask og sik- og har etter det jeg har fått opplyst et gjennomsnitt på ker måte. Som en del av effektiviseringsprosessen er over én måned. Dette medfører at politiet må vente også deler av analysearbeidet automatisert. Alle be- veldig lenge før de får svar på prøver som er sendt inn rørte instanser har fått tilført nytt personell som er un- til analyse. Dermed blir det svært vanskelig for poli- der opplæring. Det nye IKT-systemet er satt i drift og tiet å sette ulike forbrytelser begått på ulike steder i justeres nå for å hente ut en betydelig effektivise- sammenheng med hverandre, og risikoen for at de ringseffekt i saksbehandlingskjeden. kriminelle blir tatt reduseres dramatisk. Dette ser vi Det vil imidlertid ta tid å få på plass en effektiv særlig på antallet ran, tyverier og innbrudd - som har samhandling og optimalisering av saksbehandlings- økt drastisk den senere tiden. Hvis politiet hadde hatt rutinene i alle ledd i saksbehandlingen, noe som for svar tidlig på DNA-prøvene ville flere kriminelle øvrig må være en kontinuerlig prosess som DNA-re- blitt avslørt og kriminaliteten hadde blitt redusert. formen vil følge opp de nærmeste årene. Ved RMI opereres det med forskjellige priorite- Svar: ringer på analyseoppdragene fra politiet. La meg innledningsvis minne om at det er denne Noen sakstyper får automatisk høy prioritet i regjeringen som har fått på plass en sentralt finansiert saksbehandlingen. Saker med overgrep mot barn un- ordning med DNA. Vi har fått på plass lovgivningen, der 16 år og identifiseringer av døde personer får au- vi har fått på plass utvidet kapasitet ved RMI og vi tomatisk høy prioritet i saksbehandlingen. har fått på plass tjenestemenn/kvinner i politiet som Andre saker gis prioritet dersom politidistriktet kan sikre spor. Uten dette ville det ikke vært noe ber om det, for eksempel i saker der det sitter perso- spørsmål om gjerningsmenn som går fri grunnet for ner i varetekt eller det av andre årsaker haster med sene analyser. Tvert imot blir nå gjerningsmenn tatt i analysen. I hastesaker/prioriterte saker kan svar gies større omfang og etter hvert som reformen utvikles i løpet av kort tid (analysen tar i underkant av et blir resultatene stadig bedre. døgn) eller innen angitt tidsfrist. RMI har pr. dags Finansieringsordningen for DNA-analyse base- dato ikke overskredet tidsfrister som er gitt i rimelig rer seg som kjent ikke på Stykkprisfinansiering etter tid på forhånd. 01.09 2008. Videre for å kunne svare kort og direkte For øvrige saker som ikke er prioritert eller der på ditt spørsmål om saksbehandlingstid krever dette det er satt tidsfrist for analyse, analyseres disse fort- et opplegg for føring av besvarelsestider knyttet til løpende og så raskt som mulig. Laboratoriet har i sakstype. RMI har pr. dato ikke et slikt system, men snitt ca. 1 måned i saksbehandlingstid på disse sake- statistikkverktøy er nå under anskaffelse. ne. Denne saksbehandlingen omfatter også analyse Jeg vil likevel minne om hva som står i tilrådnin- og sammenligning med prøver fra kjente personer i gen til politidirektøren fra gruppen som ble ledet av saken dersom det fins, samt samhandling med DNA- politimester Hareide (Hareide-rapporten). Det frem- registeret på Kripos. går der at RMIs kostnader pr. analyse - og dermed Årsaken til at den totale saksbehandlingstiden fra stykkprisen - er mer enn halvert de siste fem årene spor sikres til resultatet/rapport foreligger har økt (2000-2005). Dette skyldtes at omfanget av DNA- noe, er økte kvalitetskrav. Før innsending av materi- analyser økte betraktelig i disse årene uten at antall alet utføres en kvalitetskontroll i politidistriktene slik Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 101 at saker med manglende informasjon og/eller med dobling av antall sporsaker. Saksbehandlings-tiden prøver av dårlig kvalitet ikke går inn i saksbehand- vil gå ned, noe som er ett av hovedmålene med effek- lingskjeden. Vi arbeider nå med å bedre kvaliteten på tiviseringen av systemet. det spormateriale som sikres av politiet. Samtidig som tiltak for kvalitetssikring gjennom- Kapasiteten i saksbehandlingen ved RMI øker føres i politiet er det nå etablert en effektiv samhand- for hver måned. Både i juli og august 2009 har det ling med RMI. Dette vil være fundamentet for videre blitt saksbehandlet flere saker, enn det som har kom- effektivisering av DNA-saksbehandlingen i årene met inn fra politidistriktene. Dette til tross for en fremover.

SPØRSMÅL NR. 1544

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 14. september 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: skulle være blitt feilinformert. «Hvilken kontakt har statsråden hatt med grunn- Jeg er kjent med at det ble utviklet et samarbeid leggeren av "Ettersøkt", og hvorfor nekter statsråden mellom nettstedet og politiet, der registeropplysnin- å bruke alle midler i kampen mot den økende vin- ger ble utlevert. Stortingsrepresentant Anders ningskriminaliteten?» Anundsen tok i et brev av 10.august i år opp det for- hold at registeropplysninger ikke lengre ble tillatt ut- BEGRUNNELSE: levert til bruk på nettstedet. I mitt svarbrev til ham sluttet jeg meg til det syn at politiet i større grad har Høyre har i lang tid vært i kontakt med grunnleg- behov for å samarbeide med allmennheten for å opp- geren av "Ettersøkt", et nettregister hvor eiendeler klare og forebygge kriminalitet. Det ble påpekt at da- som er stjålet kan registreres. Slik reduseres sannsyn- gens rettslige utgangspunkt er at utlevering av opp- ligheten for omsetning av gjenstander som er stjålet lysninger fra politiets registre til bruk utenfor og vinningskriminaliteten reduseres. Dessverre har rettskjeden som en hovedregel er forbudt, jf. lov om vi en regjering som nekter å se alternative løsninger strafferegistrering med forskrift. Det er på denne på etablerte problemer. Dette medfører at samfunnet bakgrunn Politidirektoratet har besluttet at man ikke ligger langt bak de kriminelle i utviklingen av nye kan utlevere de aktuelle opplysninger til nettstedet et- metoder og virkemidler. Både ved å nekte GENA å tersokt.no. utføre DNA-analyser for politiet, som ville ha redu- Departementet har imidlertid sett at dagens regel sert saksbehandlingstiden betraktelig, og ved å feilin- er for kategorisk og har i forslaget til ny politiregis- formere Stortinget om Regjeringens påståtte dialog terlov, som nå legges frem for Stortinget med "Ettersøkt", hindrer Regjeringen politiet i å gjø- (Ot.prp.nr.108 (2008-2009)), åpnet opp for en gene- re en så god jobb som de har mulighet og kompetanse rell større adgang til dette. til å gjøre. I forslaget til ny lov må spørsmålet vurderes etter Svar: reglene i § 34 om unntak fra taushetsplikten som gjør at allmennheten kan gis opplysninger fra en straffe- Det fremgår at grunnleggeren av ”Ettersøkt” ret- sak. Nærmere regler vil bli gitt i forskrift. tet en skriftlig henvendelse til Justisdepartementet I den grad Stortinget slutter seg til det nye lovfor- høsten 2006 der han orienterte om sitt medlemsskap- slaget, vil det trolig i fremtiden i større grad være mu- og reklamefinansierte tyveriregister. Det ble den lig for enkeltpersoner å bidra til forebygging og opp- gang ikke avholdt noe møte med vedkommende. klaring av lovbrudd ved initiativ og tiltak der opplys- Statssekretær Moland Pedersen har senere blitt orien- ninger hentes fra politiets registre. tert om prosjektet i møte med grunnleggeren Jan Når det gjelder hvem som skal foreta DNA-ana- Karlsen. lyser i Norge har som kjent dette vært gjenstand for Jeg stiller meg uforstående til representantens på- utredning og politisk avklaring. Jeg viser bl.a. til Ot. stand om at Stortinget på et eller annet tidspunkt prp. nr. 19 (2006-2007), Innst. 0. nr. 23 (2007-2008) 102 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 debatten i Stortinget 13. desember 2007, St. prp. nr. åsteder, for å bidra til å bekjempe såkalt hverdagskri- 1 (2007-2008) side 104. Jeg vil ikke gå inn i en debatt minalitet. Opplæringen fortsetter som en kontinuer- om navngitte private laboratorier. Offentlig bruk av lig prosess. private laboratorier forutsetter som kjent utlysning i Mellom 800 og 950 DNA-saker behandles hver tråd med det statlige regelverk for anskaffelser. Det måned. Omfattende tiltak for kvalitetssikring og inn- vises til at Regjeringen og et flertall av Stortinget er føring av nytt IKT-system medførte økt saksbehand- av den oppfatning at rettssikkerhet og kvalitet best lingstid i sommer. Det er satt inn ekstra ressurser i sikres ved at den type analyser vi her snakker om, ut- saksbehandlingen, slik at det ikke oppstår restanse. føres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinte- De prioriterte sakene, som for eksempel voldtektssa- resser. Regjeringen har også i tråd med Stortingets ker, saksbehandles på kort tid. ønske, bevilget midler til forberedelse av et nytt of- Utvidet bruk av DNA-sporprøver har ført til en fentlig analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø, jf. rekke identifiseringer i registeret. Grove tyverier fra Innst.O. nr. 23 (2007-2008). hele landet knyttes til såkalte gjengangere som ope- La meg tilføye at 1. september var det ett år siden den nye DNA-lovgivningen åpnet for utvidet adgang rerer på tvers av politidistriktsgrensene. til å registrere personer i politiets DNA-register. Si- I sommer ble 13 grove tyverier fra privatboliger den da har antall personer i registeret økt med 38 pro- knyttet opp til en og samme gjerningsmann. Flere sent. Pr. i dag ligger 15 840 personer søkbare i regis- overfallsvoldtekter på Østlandet er blitt gjenopptatt teret. på grunn av identifiseringer i DNA-registeret. Sammenlignet med tall fra før DNA-reformen, I løpet av noen år vil DNA-registrene inneholde sendes det nå inn dobbelt så mange spor pr. måned flere tusen nye profiler fra domfelte personer. Politiet fra politidistriktene til Rettsmedisinsk Institutt. vil da ha opparbeidet seg ytterligere kompetanse i Rundt halvparten av de spor som legges inn i registe- sikring av biologiske spor. Basert på erfaringer fra ret, treffer mot registrerte personer. 2800 polititjenes- andre land, vil DNA i fremtiden bli ett av politiets temenn er opplært i sikring av biologiske spor fra viktigste redskap i bekjempelse av kriminalitet.

SPØRSMÅL NR. 1545

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Trond Helleland Besvart 11. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: av landets største reiselivskommuner, og 40 pst. av «Statens vegvesen i Sogn og Fjordane har uten turisttrafikken kommer fra Vestlandet. Reiselivet i noen form for høring med kommuner og næringsliv i Hallingdal har 5-6 millioner gjestedøgn hvert år, og Hallingdal bestemt at det ved kolonnekjøring over er helt avhengig av god infrastruktur og kommunika- fjellovergangene, rv 52, rv 7og rv 50 bare skal åpnes sjon. De frykter usikkerhet hos bilistene om dette vedtaket gjennomføres. Det reageres også sterkt på at for lastebiler over 7,5 tonn i kolonnen. Personbiler verken kommuner eller næringsliv har blitt hørt i skal dirigeres over E16, Filefjell. Dette forslaget vil denne saken. De eneste som tydeligvis er hørt er las- kunne ha store konsekvenser for landets største reise- tebilnæringen. Det fremstår som lite gjennomtenkt at livsregion, Hallingdal. en distriktsvegsjef nærmest på egen hånd kan fatte Vil statsråden stoppe dette forslaget, og gi bilis- vedtak som vil berøre et helt dalføres livsgrunnlag. tene en mulighet for å kjøre direkte til Hallingdal?» Hallingdal er landets største reiselivsregion, og den næringen som absolutt sysselsetter flest i Hallingdal. BEGRUNNELSE: En hytteeier fra Bergen med hytte på Ustaoset vil Det har vakt sterke reaksjoner i Hallingdal at Sta- måtte kjøre flere timer ekstra, dersom han må kjøre tens vegvesen i Sogn og Fjordane vil stenge person- E16 til Fagernes, derfra videre til Gol, og så opp Hal- biler ute fra kolonnekjøring over bl.a. Hemsedalsfjel- lingdal til Ustaoset. Gjennom alle tider har personbi- let og rv 7 over Hardangervidda. Hol kommune er en ler kunnet kjøre i kolonner over fjellovergangene, Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 103 hva er det som tilsier at det i 2009 skal være umulig Svar: å få til dette. Jeg ber statsråden omgjøre vedtaket, og For å skaffe meg et best mulig grunnlag for å vur- samtidig sørge for topp brøyteberedskap på de vikti- dere problemstillingen har jeg innhentet følgende ge fjellovergangene mellom Øst- og . opplysninger og vurderinger fra Vegdirektoratet: ”Kolonnekjøring brukes for å kunne tilby en viss trafikkavvikling i uværsperioder når vegen er stengt for fri ferdsel av hensyn til sikkerheten for trafikante- ne. Tabellen nedenfor viser omfanget av kolonnekjø- ring for fjellovergangene mellom Sogn og Hallingdal / Valdres.

Høyfjells-strekning Midlertidig stengt (timer) Nattestengt (timer) Kolonne (timer) Kolonne over 7,5t (timer) År 06/ 07 07/ 08 08/ 09 06/ 07 07/ 08 08/ 09 06/ 07 07/ 08 08/ 09 06/ 07 07/ 08 08/ 09 Rv.50 Hol- Aurland 826 907 492 0 20 27 246 132 200 0 0 0 Rv. 52 Hemsedal 84 168 23 0 0 0 257 229 285 6 35 10 Rv 53 Årdal- Tyin 1260 927 591 256 54 41 ------E16 Filefjell 22 122 15 0 0 0 19 96 25 0 0 0

Vi vil presisere at det er full ressursinnsats på alle Personbiler er mer risikoutsatte i uvær på fjellet fjellovergangene for å holde disse åpne så langt det er enn lastebiler både fordi sjåføren sitter nærmere veg- forsvarlig ut fra sikkerheten til trafikantene. Dette gjør banen der det er mer drivsnø, har dårligere evne til å at normalsituasjonen er fri ferdsel over fjellet og at det ta seg gjennom drivsnøfonner og klarer seg i kortere er begrenset antall dager det er nødvendig med enten tid uten evakuering om uhellet skulle være ute og ko- full stenging eller stenging med kolonnekjøring. lonnen kjører seg fast. I vogntogene er det i tillegg Stenging på grunn av uvær varierer fra fjellover- profesjonelle sjåfører som ofte kjører de samme rute- gang til fjellovergang. Det som påvirker situasjonen er ne og mange av dem er derfor godt kjent med både ve- vindstyrke, temperatur, vindretning og nedbør. Over gen og vinterforhold. Dette er i mer varierende grad Hemsedalsfjellet viser erfaringstall at fjellet stenges tilfelle med sjåfører i personbiler. For å bedre sikker- for all trafikk ved varslet vindstyrke over liten kuling heten ved kolonnekjøring er det derfor innført en rek- (> 22 knop). Samtidig må det være minusgrader og ke krav til trafikkavviklingen. Blant annet skal maksi- snø. Ved økende nedbør og vind fra sør / sørøst kan mal kjørefart være 40 km/t, det skal være brøytebil vegen også bli stengt ved vindstyrke frisk bris (20 foran og følgebil bak kolonnen og trafikantene skal knop). Dette fjellet er sjelden stengt ved vindstyrke være utrustet for og informert om hvilke forhold som lett eller laber bris (10 – 15 knop), men også her er si- venter dem over fjellet. tuasjonen litt verre ved sør / sørøstlig vindretning der Dette medfører naturligvis langt mindre kapasitet det kan bli stengt også ved laber bris. over fjellet når det er kolonnekjøring enn hva som er tilfelle når vegen er åpen. Selv om vi gjorde forsøk Når vinden varierer mellom laber bris og liten ku- med økt redningsberedskap sist vinter, ble ventetidene ling, kan det være forsvarlig å tilby trafikkavvikling i uakseptable med opp til 6 – 8 timer ventetid på østsi- kolonne over fjellet. Været skifter raskt og det er av- den av Hemsedalsfjellet ved kolonnekjøring. På vest- gjørende at sjåfører og kjøretøy er utrustet for dette og sida av fjellet velger trafikantene alternativ rute over brøytemannskapene må straks kunne tilpasse kolon- E 16 Filefjell slik at der er ventetiden ikke noe stort nene til skiftende forhold for å ivareta sikkerheten til problem. trafikantene. Samtidig som trafikken blir ledet over Situasjonen er særlig vanskelig for tungtrafikken fjellet i kolonner, må brøytemannskap arbeide konti- som har problemer med å snu og kjøre over til alterna- nuerlig med fresing og brøyting slik at vegen ikke fy- tiv omkjøring på E 16 Filefjell etter at de har passert ker igjen. Slik kan vegen åpnes så snart værforholdene Gol. Vi ønsker derfor å tilby noe flere egne kolonner bedrer seg. Dette må også tas hensyn til i vurderingen for tunge kjøretøy på uværsdager. Vi vil presisere at av når og hvorledes kolonnekjøringen skal gjennom- dette bare er aktuelt når værsituasjonen er slik at det er føres. risiko for at personbiler vil få problem ved kolonne- Fra 2007 ble antall kjøretøy og personer som kan kjøring (om lag varslet vindstyrke frisk bris). Denne være med i en kolonne strengere regulert for å sikre at endringen for kommende vinter gjelder for rv 52 redningskapasiteten er i samsvar med antallet perso- Hemsedalsfjellet, ikke for rv 50 eller rv 7. ner som kan reddes dersom en kolonne skulle kjøre Ved noe bedre værforhold, ved vindstyrke om lag seg fast. Dette har medført at kapasiteten har blitt re- laber bris, men med forhold som er for dårlig til at ve- dusert samtidig som trafikken over E 16 og rv 52 har gen kan holdes åpen, vurderer Statens vegvesen sik- vært sterkt økende etter at Lærdalstunnelen åpnet. kerheten til å være tilfredsstillende både for lette og Særlig tungtrafikken øker mye. De siste 10 årene er tunge kjøretøy ved kolonnekjøring. I denne situasjo- trafikken over Lærdal doblet fra om lag 1000 kjøretøy nen vil Statens vegvesen tilby kolonnekjøring både for / døgn i gjennomsnitt over året til 2000 kjøretøy / lette og tunge kjøretøy. Dette vil medføre lengre ven- døgn. Om lag 20 % av disse er lastebiler (over 7,5 tetid siden trafikkmengden vil være større enn det ko- tonn). lonnene har kapasitet til å avvikle, men i denne situa- 104 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 sjonen har trafikantene anledning til å velge alternati- Jeg legger stor vekt på at fjelloverganger skal bli ve ruter. holdt åpne så langt som mulig ut fra trafikkantenes Skal trafikantene kunne velge den beste ruten og sikkerhet. Jeg forutsetter at Statens vegvesen gjør det slik unngå lange ventetider, vil god informasjon være en forutsetning. Dersom flere i uværsperioder med ko- de kan for å holde Rv 52 over Hemsedalsfjellet og an- lonnekjøring velger alternativ rute over E 16 Filefjell, dre fjelloverganger åpne og at etaten er klar på at når kan ventetidene bli redusert og slik sikre best mulig værforholdene tillater det, og sikkerheten dermed er fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Dette sø- tilfredsstillende, så vil man tilby kolonnekjøring over ker Statens vegvesen å oppnå ved å skilte kolonnekjø- ring på informasjonstavler ved Hønefoss og Gol, men Hemsedalsfjellet for både personbiler og tunge kjøre- det er ikke snakk om tvungen styring av trafikken. Øn- tøy. Kolonnekjøring bare for tunge kjøretøy vil bare sker trafikantene å vente på bedre vær eller ledig plass bli aktuelt når værsituasjonen er slik at det er risiko i kolonnene, er det et valg som den enkelte trafikant for at personbiler vil få problem. At man under vær- har. Statens vegvesen mener det er deres ansvar å syn- forhold som ikke tillater kolonnekjøring med lette liggjøre for trafikantene at de sannsynligvis kan kom- me raskere frem ved å velge sikrere omkjøring over kjøretøy likevel tilbyr kolonnekjøring for tungbiler er andre ruter. i seg selv positivt. Et slikt tiltak går ikke ut over per- Fra flere brukerhold blir det fremhevet at forutsig- sonbilistene, samtidig som det gir næringslivet anled- bare forhold og tidlig informasjon om hvilken rute ning til å nå fram med sine transporter. Alternativet som er den beste å velge er svært viktig. Dette kom hadde vært å stenge vegen helt. blant annet klart frem på en vinterkonferanse som Sta- tens vegvesen arrangerte på Voss i 2008. Statens veg- Jeg vil også peke på vegvesenet sitt fokus på å gi vesen har derfor arbeidet med å utvikle et system for trafikantene god informasjon om hindringer de kan fast prognose 6 og 12 timer frem i tid der trafikantene møte som følge av vær- eller føreforholdene. Velin- kan få en prognose på hvorledes situasjonen vil være formerte trafikanter kan i seg selv være et viktig tiltak på den enkelte fjellovergang fram i tid. Statens vegve- for å sikre god framkommelighet og sikkerhet. sen håper dette vil bli et godt verktøy for de trafikan- tene når de skal planlegge og velge den mest effektive ruten for sin reise. Dette vil være særlig viktig i perio- der med usikre værforhold.”

SPØRSMÅL NR. 1546

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 14. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Hvor mye har norsk rovdyrpolitikk kostet sam- Hoveddelen av bevilgningene til rovviltforvalt- funnet siden 01.01.99?» ning går til erstatninger for tap av sau og tamrein og til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Siden BEGRUNNELSE: 1999 har bevilgningene til henholdsvis rovvilterstat- Ønsker en totalsum hvor blant annet bufeerstat- ninger (Kap. 1427 post 72) og forebyggende og kon- ninger, forskning og andre relevante utgifter i forbin- fliktdempende tiltak (Kap. 1427 post 73) vært som delse med rovvilt er inkludert. Gjerne stipulert for følger: hvert enkelt år fra 01.01.99.

År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 p72 68 80,5 80,5 83 86,5 84,5 77 77 84 104 117 p7328284036,532323237445180,5 Alle tall er avrundet og oppgitt i millioner kroner.

Dette summerer seg til totalt 1,383 mrd. kroner I ger (overslagsbevilgning) og 80,5 millioner kroner til tillegg kommer midler til skadedokumentasjon, be- forebyggende og konfliktdempende tiltak, bevilget standsovervåking mv. For eksempel er det for 2009, 15,7 millioner kroner til bestandsregistrering og i tillegg til 116,9 millioner kroner til rovvilterstatnin- overvåking, 1,8 millioner kroner til forskingspro- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 105 gram, 16 millioner kroner til Statens naturoppsyn For mer informasjon om bevilgningene til rov- sine rovviltoppgaver og 1,9 millioner kroner til drift viltforvaltningen de enkelte årene i perioden 1999– av rovviltnemnder og nasjonalt fagråd. Den samlede 2009 viser jeg til de respektive statsbudsjettene for bevilgningen for 2009 beløper seg dermed til ca 233 perioden. millioner kroner.

SPØRSMÅL NR. 1547

Innlevert 4. september 2009 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 14. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: og oppgradering har dessverre medført at enkelte av- «Vil samferdselsministeren medvirke til å rydde ganger har kjørt med langt færre vogner/sitterplasser opp i den uholdbare situasjonen de reisende opplever enn behovet tilsier og NSB beklager at dette gjør en- i lokaltogtrafikken på Jessheim, og hva vil samferd- kelte kunder skadelidende. selsministeren gjøre for å styrke kundefokuset i NSB har også hatt ekstraordinære feil og proble- NSB?» mer med girkassene på togsett av type BM 72 som trafikkerer lange lokaltogstrekninger, også til og fra BEGRUNNELSE: Dal / Jessheim. Nye girkasser er bestilt, og NSB for- Pendlerforeningen på Jessheim har pekt på at de venter at det allerede fra oktober i år vil bli en bedring siste to ukene har passasjerer på NSBs lokaltog som i materiellsituasjonen, slik at ovennevnte trengsels- blant annet trafikkerer Jessheim besvimt som en føl- problemer blir reduserte. NSBs eldste togsett (type ge av trengsel på togene. Situasjonen betegnes av en- BM 69) som brukes på flere av NSBs lokaltogstrek- kelte som et mareritt. Bakgrunnen skal være at NSB ninger har nådd sin tekniske levealder. Dette har som kjører med mindre materiell enn vanlig. Mange er konsekvens at feilratene øker og NSB får stadige tek- fortvilet over den behandlingen man opplever fra sel- niske utfordringer. Dette tydeliggjør behovet for nytt skapets side. togmateriell. NSB har beklaget de trengselsproblemene som Svar: lokaltogreisende fra bl.a. Jessheim har opplevd på Målene med statens kjøp av persontransport er enkelte avganger den siste tiden, og vil i tiden frem- bl.a. at transporttilbudet skal være pålitelig og et kon- over avbøte problemene på enkelte strekninger med kurransedyktig alternativ for pendlere, i tillegg til at økt busskapasitet. det skal oppleves som enkelt. Det er også et sentralt Det er viktig for meg at NSB prioriterer sikkerhe- mål at transportstandarden skal være god. At togene ten høyt. NSB opplyser at ombordansvarlig er an- er så fulle at enkelte passasjerer besvimer, er selvsagt svarlig for at sikkerhetsforskriftene til enhver tid føl- ikke i tråd med disse målene og er sterkt beklagelig. ges når det gjelder antall passasjerer om bord og jeg NSB har informert meg om at materiellsituasjo- har tillit til at dette gjøres på en forsvarlig måte. nen i selskapet er anstrengt. I tillegg til en allerede I ovennevnte trafikkavtale mellom NSB og staten høy kapasitetsutnyttelse er flere av togsettene til NSB ved SD er det bestemmelser om innhold og hyppig- tatt ut av produksjon for modernisering. Dette mo- het når det gjelder NSBs rapportering av den løpende derniseringsprogrammet pågår parallelt med at NSB driften i selskapet. NSB rapporterer bl.a. på kundetil- har inngått en avtale med sveitsiske Stadler om kjøp fredshet (KTI) og rapporteringen gjennomgås i egne av 50 nye togsett. Disse nye togsettene tilfører sel- møter mellom NSB og samferdselsdepartementet. skapet 14 000 nye seter og vil bli satt i trafikk fra NSB vurderer kontinuerlig tiltak som kan bedre kun- 2012. NSB har informert meg om at anskaffelsespro- detilfredsheten og det nevnte oppgraderingsprogram- sessen er i rute. Uttaket av togsett for modernisering met som pågår er en del av dette arbeidet. 106 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1548

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 15. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: i Stavanger, Kirkens Bymisjon Rogaland. Prosjektet «Vil departementet bidra til at også driften av ga- ”Jobb1”, som er et lavterskel sysselsettingstilbud for temagasinet ASFALT i Sandnes og Jærregionen gis rusmiddelavhengige, er tildelt tilskudd innenfor til- driftsstøtte, på linje med den støtten som er gitt til skuddsordningen fra 2005. Tilskuddet i 2009 er gitt drift av samme magasin i Stavanger?» til en fortsettelse og videreutvikling av ”Jobb1” som en overgangsordning. Overgangsordningen ble eta- BEGRUNNELSE: blert i 2009 for at organisasjoner som er tildelt til- I Rogaland kommer gatemagasinet ASFALT ut skudd i perioden 2005-2008 skal få anledning til å til- både i Stavanger og Sandnes/Jæren. Salget av maga- passe seg en situasjon der det statlige tilskuddet opp- sinet gir rusavhengige en mulighet til å skaffe seg hører. Disse organisasjonene er gitt anledning til å inntekt gjennom egen jobb. Tilsvarende konsept er søke om tilskudd i inntil to nye år. kjent fra flere andre byer i landet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt avslag I Stavanger er Kirkens Bymisjon ansvarlig for på søknad fra Bypresten under Sandnes kirkelige fel- distribusjonsapparatet, mens tilsvarende ansvar i lesråd om tilskudd til gatemagasinet ASFALT. Av- Sandnes og Jærregionen tilligger bypresten i Sand- slaget er begrunnet i at tiltaket ikke vurderes å være nes. I begge byer er et korps av selgere engasjert i dis- nyskapende nok ut fra formålet med tilskuddsordnin- tribusjonen. gen, og søknaden er ikke prioritert innenfor rammen Kirkens Bymisjon er prisverdig gitt støtte til drif- av midler til fordeling. Avslaget er påklaget. Klagen ten av gatemagasinet i Stavanger, mens bypresten i er til behandling i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sandnes har fått avslag (fra NAV) på tilsvarende søk- Det ble totalt fremmet 79 søknader om tilskudd i nad om driftsstøtte. Det synes noe underlig at iden- 2009 med en samlet søknadssum på ca. 46 mill. kro- tisk konsept skal behandles ulikt. Etter min mening ner innenfor tilskuddsordningen. Det var ca. 21 mill. bør søknaden til bypresten i Sandnes få samme posi- kroner til fordeling. Arbeids- og velferdsdirektoratet tive behandling som søknaden fra Kirkens Bymisjon har innenfor rammen av bevilgningen foretatt en pri- i Stavanger. oritering av søknadene og en faglig vurdering ut fra formålet med ordningen og tildelingskriterier. Svar: Jeg kan opplyse om at Bypresten under Sandnes Formålet med tilskudd til aktivisering og arbeids- kirkelige fellesråd er tildelt et tilskudd på 200 000 trening i regi av frivillige organisasjoner over stats- kroner i 2009 til prosjektet ”Aktivisering av rusav- budsjettets kap. 621 post 70 er å styrke og utvikle uli- hengige” fra ovennevnte tilskuddsordning. ke modeller for aktivisering og arbeidstrening av per- Jeg er gjort kjent med at det kan søkes om til- soner med marginal eller ingen tilknytning til ar- skudd til oppstart av gateaviser innenfor ordningen beidsmarkedet. Nyskapende tiltak skal i henhold til med tilskudd til frivillige tiltak for rusmiddelavhen- regelverket for tilskuddsordningen gis prioritet. gige og prostituerte over statsbudsjettets kap. 761 Arbeids- og velferdsdirektoratet har tildelt et til- post 70. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordnin- skudd på 500 000 kroner i 2009 til prosjektet ”Jobb1, gen. Søknadsfristen for tilskudd i 2010 er 1. desem- gatemagasinet ASFALT” i regi av Bymisjonssenteret ber 2009. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 107

SPØRSMÅL NR. 1549

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 14. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: ler, slik at belysning kan komme på plass så raskt «Er statsråden tilfreds med at nesten hele E39 fra som praktisk mulig. grensen til Vest-Agder og frem til Ålgård er uten be- lysning, eller vil statsråden sørge for at dette kommer Svar: på plass snarest mulig av hensyn til trafikantenes sik- I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transport- kerhet?» plan 2010-2019 går Regjeringen inn for en markant satsing på programområdene knyttet til bl.a. trafikk- BEGRUNNELSE: sikkerhet. Veglys er blant de særskilte trafikksikker- Det er i dag sammenhengende belysning langs hetstiltak som er aktuelle. Midler til veglys på E39- stamveien fra Oslo til Flikka, og det arbeides med å strekningen Vest-Agder grense – Krossmoen – Ål- få på plass belysning på det korte strekket fra Flikka gård vurderes i det pågående arbeidet med Statens fram til fylkesgrensen. Det er imidlertid ikke midler vegvesens handlingsprogram for perioden 2010- til belysning fra fylkesgrensen og frem til Ålgård. 2013. På E39 sørover fra Ålgård i Gjesdal kommune Dette strekket er på 80 km, hvorav hele 75 km man- legger Statens vegvesen opp til å gjennomføre belys- gler belysning. ningstiltak med midler som er bevilget gjennom En stor del av mørkeulykkene på denne streknin- statsbudsjettet for 2009. Videre er det gjennom Stor- gen er møte- og utforkjøringsulykker. Belysning på tingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) om denne delen av E39 er viktig for å bedre trafikantenes tiltakspakka bevilget midler til belysningstiltak langs sikkerhet, og vil være et viktig ulykkesreduserende strekningen Bjerkreim – Vikeså på E39 i Bjerkreim tiltak. Det må derfor settes av tilstrekkelig med mid- kommune.

SPØRSMÅL NR. 1550

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 15. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: delse og bestemmelser om forbud mot inntak av rus- «Helsepersonell har en ansvarsfull oppgave der midler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden det er nødvendig å være skjerpet, bevisst og edruelig begynner men forskriften for å avdekke misbruk til enhver tid slik at pasientenes interesser, helse og mangler fremdeles. sikkerhet ivaretas på best mulig måte. I mitt skriftlige Misbruk av rusmidler blant helsepersonell kan spørsmål nr. 971 (april 2008), og i mitt påfølgende utgjøre en fare for pasientsikkerheten og kvaliteten i brev til statsråden 19. desember 2008 tok jeg opp pro- helsetjenesten, samtidig som dette også vil svekke blemet i forhold til at det mangler nødvendig forskrift tilliten til både helsepersonell og helsetjenesten. Til- om prøvetaking for å avdekke misbruk. synsmyndighetene behandler hvert år flere tilsynssa- Har statsråden fulgt opp denne saken i følge tid- ker med utspring i rusmiddelmisbruk. Det er grunn til ligere svar, og når vil den nye forskriften foreligge?» å anta at de sakene som avdekkes sannsynligvis bare viser en del av det misbruket som foregår. BEGRUNNELSE: Statsråden Brustad delte min oppfatning om at Helsepersonelloven § 8 er klar når det gjelder det kan være behov for en forskrift med bestemmel- inntak av alkohol eller rusmidler i arbeidstiden, men ser i forhold til prøvetaking ved mistanke om rusmis- forskrift om prøvetaking ved mistanke om overtre- bruk i arbeidstiden, samt bestemmelser om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom 108 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 før tjenestetiden. I sitt svar til meg skriver statsråden at forskriften fremdeles mangler. De spør meg nå om at hun derfor ved brev av 12. mars 2008 har bedt Sta- hva som er årsaken til at saken ikke får høyere prio- tens helsetilsyn utarbeide utkast til høringsnotat med ritet. Det er slik jeg ser det viktig å få på plass en for- forslag til slik forskrift innen 1. oktober 2008. Depar- skrift som gjør det mulig å avdekke rusmisbruk i ar- tementet skulle så etter å ha mottatt utkastet til hø- beidstiden, både for å sikre pasientene mot feilbe- ringsnotat, foreta eventuelle justeringer før forslaget handling, men også for å kunne bidra med hjelp til ble sendt ut på 3 måneders høring. Da mange venter den personen som er påvirket i arbeidstiden da dette på en ny forskrift og ingenting skjedde, purret jeg opp i mange tilfeller er personer som sliter med et rusav- saken i form av en skriftlig henvendelse i 19. desem- hengighetsproblem. ber 2008. I brevet til statsråd Bjarne Håkon Hanssen ba jeg om informasjon om hvorvidt høringsnotatet Svar: var ute til høring og når høringsfristen var satt. Som representanten Giltun viser til, har hun tidli- I sitt svar skrev statsråden følgende: gere henvendt seg om denne saken. I brev av 12. de- "Statens helsetilsyn ble noe forsinket i forhold til sember 2008 svarte jeg at departementet ville gjen- den fristen som var satt i bestillings-brevet av 12. mars nomgå og vurdere det forslaget til forskrift vi hadde 2008. Departementet mottok tilsynets forslag til for- fått fra Statens helsetilsyn (19. november 2008), før skrift ved brev av 19. november 2008. Departementet et forslag til forskrift ville bli sendt på ekstern høring vil nå gjennomgå og vurdere Helsetilsynets forslag, i 3 måneder. og vil deretter sende forslaget på ekstern høring i 3 måneder." Departementets vurderinger har beklageligvis tatt noe lengre tid enn forventet. Arbeidet med å ut- Med henvisning til tidligere svar forventes det at forme et høringsnotat er i sluttfasen, og vil antakelig saken er fulgt opp, men jeg får henvendelser fra bli sendt på ekstern høring i løpet av de nærmeste HMS- arbeidere som venter på denne saken, og som ukene. mener at saken fremdeles ikke har vært til høring og

SPØRSMÅL NR. 1551

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 15. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: ell samhandlingsreform at dette kan forsterke seg, «Ser statsråden behovet for å klargjøre regelver- fordi det lett kan oppstå endeløse tautrekkinger mel- ket, og på hvilken måte skal kostnadene for ressurs- lom store og små kommuner om hvem som har an- krevende brukere som oppholder seg i annen kom- svaret for ressurskrevende brukere. mune enn hjemstedet fordeles ved en eventuell sam- handlingsreform?» Svar: Det følger av kommunehelsetjenesteloven § 1-1 BEGRUNNELSE: at landets kommuner skal sørge for nødvendig helse- I dag opplever en rekke mennesker med funks- tjeneste for ”alle som bor eller midlertidig oppholder jonsnedsettelse at de ikke får den hjelpen de har krav seg i kommunen”. I dette ligger at kommunen ikke på når de oppholder seg i en annen kommune enn den bare plikter å yte helsehjelp til sine egne innbyggere, de er hjemmehørende i. Dette kan gjelde ferie eller men også til pendlere, feriegjester og midlertidig bo- når de er på besøk. satte skoleelever og studenter. Av lovens forarbeider Det er etter min mening derfor behov for en klar- fremgår at helsetjenesten uhindret skal stå til disposi- gjøring av hvem som har ansvaret for å dekke kostna- sjon for alle, uansett kommunetilhørighet. Stortinget dene hvis det påløper ekstra utgifter, den kommunen valgte derfor som lovgiver å legge oppholdsprinsip- de oppholder seg i eller den hjemmehørende kommu- pet, og ikke bostedsprinsippet, til grunn for retten til nen. Eventuelt i et delingsforhold mellom disse to. nødvendig helsehjelp. Det ble i denne sammenheng Jeg frykter også at ved innføringen av en eventu- vurdert en egen gjestepasientordning mellom kom- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 109 munene, men dette ble avvist under henvisning til at organisere og finansiere et tjenestetilbud der etter- dette ville bli tungvint og administrativt krevende. spørselen kan være særskilt stor i ferietiden. Disse Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at oppholdsprin- kommunene søkes imøtekommet gjennom skjønns- sippet for det alt vesentligste også er lagt til grunn for tilskuddet til kommunene. I retningslinjene for fyl- sosialtjenesteloven. kesmennenes tildeling av skjønnsmidler bes fylkes- Når ressurskrevende brukere tar midlertidig opp- mannen om å ta hensyn til kommuner som har spesi- hold i en annen kommune, for eksempel under en fe- elt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende rie eller ved et besøk, er det oppholdskommunen som tjenestemottakere, og hvor dette ikke fanges tilstrek- er ansvarlig for å yte de nødvendige pleie- og om- kelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinan- sorgstjenester. Regelverket etterlater ingen tvil på sieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenes- dette punkt. Noe annet er at det kan være vanskelig temottakere. I tillegg til dette bes fylkesmannen ta for oppholdskommunen på kort tid å etablere et for- hensyn til kommuner som har forholdsvis høye kost- svarlig og adekvat tjenestetilbud for vedkommende. nader knyttet til mange fritidsboliger. Selv om oppholdskommunen ofte løser denne oppga- ven på en tilfredsstillende måte for brukeren, har vi Samhandlingsreformen vil i utgangspunktet ikke eksempler på at brukeren ikke er fornøyd med tilbu- medføre endringer i gjeldende ansvarsforhold når det det som ytes. Etter det jeg kjenner til har imidlertid gjelder tildeling av kommunale helse- og omsorgstje- tilbudet vært vurdert som forsvarlig. nester. Fremdeles vil det være oppholdskommunen Selv om oppholdsprinsippet i utgangspunktet er som bærer ansvaret. Utfordringen ligger derfor ikke i en pasientvennlig ordning som administrativt er en- regelverket, men i kommuneøkonomien. Under ar- kel å praktisere, medfører den også utfordringer for beidet med samhandlingsreformen har det for meg enkelte kommuner. Den generelle velstandsutviklin- vært av vesentlig betydning at kommunene økono- gen har medført økt mobilitet i befolkningen og økt misk settes i stand til å kunne utføre sine nåværende fritid for den enkelte. Særlig for hytte- og feriekom- og eventuelt nye oppgaver på en forsvarlig og hen- muner kan det derfor by på særskilte utfordringer i å siktsmessig måte.

SPØRSMÅL NR. 1552

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 15. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: ved Sørlandet sykehus HF. Jeg siterer følgende fra «Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at psyki- svaret derfra: atrimidlene nå kommer dit de var øremerket, nemlig "Helse Sør-Øst RHF har innhentet en redegjørelse til psykiatrien, og ikke for å dekke underskudd i an- fra Sørlandet sykehus HF som viser følgende: dre deler av sykehusdriften, og kan statsråden rede- gjøre for om dette har skjedd andre steder i landet?» Opptrappingsmidler til psykiatrien Opptrappingsmidler til drift er i tråd med forutset- BEGRUNNELSE: ningene benyttet til å utvide tjenestetilbudet. I 2008 ble 19 mill. av opptrappingsmidlene ikke benyttet. Det Fædrelandsvennen meldte 3. september at mel- skyldes blant annet vansker med å rekruttere til fags- lom 60 - og 70 millioner kroner øremerket psykiatri tillingene. Dette er innrapportert til Helse Sør-Øst ved Sørlandet sykehus var brukt til andre formål. På- RHF. stander om at 43 millioner av øremerkede midler til Et særtrekk for SSHF er at SSHF har relativt få be- handlerårsverk, spesielt psykologer men også psykia- psykiatri i stedet har gått til somatikk er i strid med tere. Midler står ubenyttet i påvente av bedre tilgang Stortingets intensjoner. på fagpersoner innen psykiatri og avhengighetsbe- handling. Svar: Opptrappingsmidlene de øvrige år er benyttet til å bygge opp den polikliniske behandlerressursen spesi- Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt elt ved Barne- og ungdomspsykiatrien og DPSene. Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre for situasjonen Dette vises i en kraftig økning i poliklinisk aktivitet. 110 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Opptrappingsmidlene er videre benyttet til drift av ny Helse Sør-Øst RHF og Sørlandet sykehus HF psykosepost i Arendal og etablering av Ambulante opplyser videre at Klinikk for psykisk helse (KPH) i team både i Kristiansand og Arendal. årene 2005, 2006, 2007 og 2008 hadde overskudd på Utvikling i aktivitet driften, og at dette overskuddet ved utgangen av 2008 utgjorde 68,6 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF har Psykiatri og rus har hatt en aktivitetsvekst fra 2005 til 2009 på 56 % i polikliniske konsultasjoner. forsikret meg om at disse midlene vil bli kanalisert Somatiske poliklinikker har i samme periode hatt tilbake til det psykiske helsevernet, etter nærmere av- en vekst på 21,3 %. tale med Sørlandet sykehus HF. Hva gjelder døgnopphold har psykiatrien hatt en På bakgrunn av redegjørelsen fra Helse Sør-Øst økning på 9,6 %. RHF har jeg tiltro til at de omtalte midlene vil bli Somatiske døgnopphold tilsvarende har hatt en brukt i det psykiske helsevernet, i tråd med intensjo- nedgang på 2,0 % i samme periode. Oversikt over aktiviteten for psykiatriske avdelin- nene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. ger (eksklusiv Avd. for rus- og avhengighetsbehand- I henhold til tilgjengelig statistikk (SAMDATA) ling) viser mer enn dobling av polikliniske konsulta- har det psykiske helsevernet hatt mer enn dobbelt så sjoner og ubetydelig økning i døgnopphold i perioden stor vekst som den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004-2009. på nasjonalt nivå de siste fire årene. Dette er i tråd Kostnadsutvikling med føringene som ligger i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Psykisk helse og rus har i perioden 2005 og frem Psykisk helse har høy prioritet, selv om opptrap- til 2009 hatt en vekst på 31,3 % i sum mot en vekst i somatikken på 28,1 % i samme periode. pingsplanen er sluttført. Vi kommer til å følge godt Dette inkluderer nye områder i somatikken (høy- med i utviklingen både i kommuner og helseforetak, kostmedisiner) samt endrede belastningsregimer (av- og stimulere til utvikling av nye modeller, for eksem- skrivninger, merkostnader pensjoner, gjestepasienter) pel ACT-team (ambulante tjenester i samarbeid mel- samt opptrappingsplan i psykiatrien. lom kommunene og spesialisthelsetjenesten) og an- Ser vi bort fra de endrede elementene og opptrap- pingsplanen i psykiatrien, har psykiatri og rus en ut- dre forpliktende samhandlingsmodeller. I tiden frem- vikling siden 2005 på 23,3 % og somatikken tilsvaren- over vil derfor kvalitet og ventetider være sentrale de 21,0 %." styringsmål.

SPØRSMÅL NR. 1553

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 15. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Svar: «Hvordan kan statsråden gripe inn og hindre at Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder Bjørnang rehabiliteringssenter i Levanger faller ut av for kjøp av tjenester ved private opptrenings- og re- anbudsrunden på grunn av en formell feil i søknads- habiliteringsinstitusjoner. prosessen?» Det er en forutsetning at de som ønsker å levere inn anbud i forbindelse med de regionale helseforeta- BEGRUNNELSE: kenes kjøp av tjenester setter seg inn i regelverket for Bjørnang rehabiliteringssenter i Levanger kan bli offentlige anskaffelser og konkurransegrunnlaget. lagt ned som følge av at deres anbud ble avvist på Helse Midt-Norge RHF har ansvar for at befolk- grunn av en formell feil. Posen med anbudspermene ningen får nødvendige tjenester innenfor opptrening var ikke forseglet, og dermed får ikke rehabiliterings- og rehabilitering på spesialisert nivå, og for å sørge senteret på Skogn i Levanger være med i anbudspros- for at de tjenestene som tilbys er tilstrekkelige og av sessen videre. De risikerer nå å måtte si opp 30 ansat- god kvalitet. Helse Midt-Norge RHF må vurdere om te, og viktig kompetanse som er bygget opp over år, de innkomne tilbudene ivaretar disse hensynene. kan gå tapt. Videre vil pasientene miste et godt til- Jeg kan derfor ikke gripe inn i anskaffelsespro- bud. Det bør være kvaliteten på rehabiliteringstilbu- sesser mellom de regionale helseforetakene og den det og behovet for antall plasser som avgjør, ikke en enkelte institusjon. teknisk feil i søknadsprosessen. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 111

SPØRSMÅL NR. 1554

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug Besvart 14. september 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: gerende justisminister Giske besvarte spørsmål om et «Det i ferd med å spre seg usikkerhet om politiet mulig framtidig forslag til organisasjonsendringer. har de ressurser og nærhet som skal til for å skape Som det ble orientert om sist i brev av 26.06.2009 trygghet og tilstedeværelse i distriktene i Møre og har Nordmøre og Romsdal politidistriktet et utvi- Romsdal. På grunn av manglende ressurser pågår nå klingsprosjekt på gang. Prosjektet foregår lokalt og et arbeid i Nordmøre og Romsdal politidistrikt som politimesteren har ikke fremmet forslag om endrin- kan resultere i en rasering av lensmannstrukturen. ger i organiseringen av distriktet til Politidirektoratet. Vil justisministeren gripe inn og stanse denne ra- Jeg kan derfor ikke å kommentere dette prosjektet før seringen ved å gi mer budsjettmidler til Nordmøre og det eventuelt fremmes forslag om endringer, og det er Romsdal politidistrikt?» framlagt departementet. Det er Politidirektoratet som fordeler budsjettet BEGRUNNELSE: til politidistriktene på bakgrunn av det årlige budsjet- Det vises til to tidligere spørsmål fra undertegne- tet som vedtas av Stortinget. Politidistriktene tildeles de til justisministeren datert henholdsvis 1.04.09 og en ramme, og det er opp til politimesteren å anvende 18.06.09. resursene i politidistriktet på en slik måte at det gir en Begge tar opp konsekvensene av manglende be- mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse og best vilgninger til Nordmøre og Romsdal Politidistrikt. mulig resultat på alle områder politiet har ansvar for. Det være seg fare for både nedleggelse av lensmanns- Bevilgningene til politi- og påtalemyndighet er kontor og manglende utrykninger på grunn av for få økt med 2,3 milliarder kr i perioden 2005-2009. Der- disponible politifolk på vakt. som kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes Det er ikke tvil om at det er i ferd med å spre seg fra, er styrkingen på ca 1,1 milliarder kr. utrygghet om politiets tilstedeværelse ute i distrikts- Nordmøre og Romsdal politidistrikt fikk en ram- kommunene. Når lensmannskontor legges ned i øy- metildeling i 2009 på nesten 154,7 millioner kroner, samfunn som er utestengt fra landfast forbindelse til en økning – inklusive lønns- og prisstigning - på 8,6 politi store deler av døgnet på grunn av at fergene har millioner kroner fra 2008. I tidsrommet fra 2006 til innstilt for dagen, er det åpenbart at dette har uheldi- 2009 har politidistriktet fått en økt bevilgning – in- ge konsekvenser både ved enkelthendelser og for den klusive lønns- og prisstigning - på 16,2 millioner kro- forbyggende virkning. ner. Det er intet som tyder på at Nordmøre og Roms- Det er spesielt viktig at distriktskriterier blir lagt dal politidistrikt kommer dårligere ut i denne sam- til grunn ved endring av strukturer av lensmannskon- menheng enn andre sammenlignbare politidistrikter. tor. Øysamfunn må ha prioritet, som for eksempel I St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i stats- Smøla og avstander med hensyn til utrykningstid. budsjettet 2009 med tiltak for arbeid tok regjeringen Det understrekes også at det synes å bli sett helt bort et krafttak for å øke bemanningen i politi- og lens- fra den lokalkjennskap det enkelte lensmannskontor mannsetaten. Det ble gitt en tilleggsbevilgning på har med tanke på å takle "kjenninger" for politiet og hele 242 millioner kroner slik at det kunne opprettes sette inn forebyggende tiltak ut fra lokale forhold. 460 nye sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. Nordmøre og Romsdal politidistrikt fikk 6 av stillin- Svar: gene. Disse stillingene gir politidistriktet mulighet til Jeg vil innledningsvis få vise til mine svar av å frigjøre polititjenestemenn til operativ tjeneste. Jeg 01.04.2009 og 26.06.2009 på skriftelige spørsmål (nr vil til slutt minne om at vi har forhandlet fram en av- 956 og 1387) om Møre og Romsdal politidistrikt fra tale med Politiets Fellesforbund som vil frigjøre yt- representanten Kongshaug. Videre vil jeg også få terligere ressurser i politiet. Jeg har tillit til at vi nå vil vise til Stortingets spørretime 18.03.2009 hvor fun- se resultater av disse tilførte ressursene. 112 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1555

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 15. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Oversikt over aktiviteten for psykiatriske avdelin- ger (eksklusiv Avd. for rus- og avhengighetsbehand- «Ledelsen ved Sørlandet Sykehus HF har de siste ling) viser mer enn dobling av polikliniske konsulta- årene omdisponert nesten 70 mill. kroner øremerket sjoner og ubetydelig økning i døgnopphold i perioden psykisk helsevern til å saldere sykehusbudsjettet. Det 2004-2009. er påpekt at dette også skjer ved sykehus andre steder i landet. Rapport fra Riksrevisjonen viser at det fort- Kostnadsutvikling satt er store udekkede behov innen det psykiske hel- Psykisk helse og rus har i perioden 2005 og frem severnet. til 2009 hatt en vekst på 31,3 % i sum mot en vekst i somatikken på 28,1 % i samme periode. Har departementet godkjent en slik bruk av øre- Dette inkluderer nye områder i somatikken (høy- merkede midler, og i så fall på hvilket grunnlag?» kostmedisiner) samt endrede belastningsregimer (av- skrivninger, merkostnader pensjoner, gjestepasienter) Svar: samt opptrappingsplan i psykiatrien. Ser vi bort fra de endrede elementene og opptrap- Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedt pingsplanen i psykiatrien, har psykiatri og rus en ut- Helse Sør-Øst RHF om å redegjøre for situasjonen vikling siden 2005 på 23,3 % og somatikken tilsvaren- ved Sørlandet sykehus HF. Jeg siterer følgende fra de 21,0 %." svaret derfra: Helse Sør-Øst RHF og Sørlandet sykehus HF "Helse Sør-Øst RHF har innhentet en redegjørelse opplyser videre at Klinikk for psykisk helse (KPH) i fra Sørlandet sykehus HF som viser følgende: årene 2005, 2006, 2007 og 2008 hadde overskudd på driften, og at dette overskuddet ved utgangen av 2008 Opptrappingsmidler til psykiatrien utgjorde 68,6 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF har Opptrappingsmidler til drift er i tråd med forutset- forsikret meg om at disse midlene vil bli kanalisert ningene benyttet til å utvide tjenestetilbudet. I 2008 ble 19 mill. av opptrappingsmidlene ikke benyttet. Det tilbake til det psykiske helsevernet, etter nærmere av- skyldes blant annet vansker med å rekruttere til fags- tale med Sørlandet sykehus HF. tillingene. Dette er innrapportert til Helse Sør-Øst På bakgrunn av redegjørelsen fra Helse Sør-Øst RHF. RHF har jeg tiltro til at de omtalte midlene vil bli Et særtrekk for SSHF er at SSHF har relativt få be- handlerårsverk, spesielt psykologer men også psykia- brukt i det psykiske helsevernet, i tråd med intensjo- tere. Midler står ubenyttet i påvente av bedre tilgang nene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. på fagpersoner innen psykiatri og avhengighetsbe- I henhold til tilgjengelig statistikk (SAMDATA) handling. har det psykiske helsevernet hatt mer enn dobbelt så Opptrappingsmidlene de øvrige år er benyttet til å bygge opp den polikliniske behandlerressursen spesi- stor vekst som den somatiske spesialisthelsetjenesten elt ved Barne- og ungdomspsykiatrien og DPSene. på nasjonalt nivå de siste fire årene. Dette er i tråd Dette vises i en kraftig økning i poliklinisk aktivitet. med føringene som ligger i Opptrappingsplanen for Opptrappingsmidlene er videre benyttet til drift av ny psykisk helse. psykosepost i Arendal og etablering av Ambulante team både i Kristiansand og Arendal. Psykisk helse har høy prioritet, selv om opptrap- pingsplanen er sluttført. Departementet kommer til å Utvikling i aktivitet følge godt med i utviklingen både i kommuner og Psykiatri og rus har hatt en aktivitetsvekst fra helseforetak, og stimulere til utvikling av nye model- 2005 til 2009 på 56 % i polikliniske konsultasjoner. ler, for eksempel ACT-team (ambulante tjenester i Somatiske poliklinikker har i samme periode hatt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetje- en vekst på 21,3 %. Hva gjelder døgnopphold har psy- kiatrien hatt en økning på 9,6 %. Somatiske døgnopp- nesten) og andre forpliktende samhandlingsmodel- hold tilsvarende har hatt en nedgang på 2,0 % i samme ler. I tiden fremover vil derfor kvalitet og ventetider periode. være sentrale styringsmål. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 113

SPØRSMÅL NR. 1556

Innlevert 7. september 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 15. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: kommunale mottakene relativt lav. Det antas å være «Nordmenn kvitter seg med over 5000 fritidsbå- flere årsaker til dette. Det er for det første et velfun- ter hvert år, men bare 1000 av disse blir levert til mil- gerende bruktmarked for gamle fritidsbåter, det er jøstasjonene. Resten av båtene blir enten etterlatt på heller ikke uvanlig at fritidsbåter som ikke brukes land, i vannkanten, eller senket i sjøen. Dette utgjør blir stående i hager og lignende. Det er likevel en et betydelig miljøproblem. kjensgjerning at det fortsatt forekommer ulovlig dis- Hva vil miljøvernministeren gjøre med dette pro- ponering av utrangerte fritidsbåter ved at disse bren- blemet?» nes, senkes eller hensettes i fjæra eller lignende. Miljøproblemet knyttet til de utrangerte fritidsbå- BEGRUNNELSE: tene anses likevel som relativt lite, ettersom ulovlig Lørdag 5. september hadde Sarpsborg Arbeider- disponerte fritidsbåter fortsatt utgjør en liten mengde blad et oppslag om gamle båter som ingen vil ha. avfall. Prognosene viser imidlertid at antallet utran- Bent Hansen i "Kyst Bygg og anlegg" sier til SA at gerte fritidsbåter vil øke de nærmeste årene og båtene han stadig får i oppdrag å heve gamle båter som har vil gjerne være større enn i dag. Dette øker faren for gått til bunns, og opplever at båtene ikke er velkomne negative miljøkonsekvenser som følge av ulovlig noe sted. Mange eiere rømmer fra problemet, eller disponering av utrangerte båter, og vil kunne vanske- forsøker å skyve båten i fanget på andre. Hansen me- liggjøre kommunal innsamling av de utrangerte båte- ner det offentlige må gripe fatt i problemet før miljøet ne. Jeg ba derfor i oktober 2008 Statens forurens- skades for mye. Gamle båter er spesialavfall som må ningstilsyn starte dialog med bransjen med tanke på håndteres på forsvarlig vis. å utvikle en helhetlig bransjeløsning for utrangerte fritidsbåter (produsentansvar). Bransjen har selv satt Svar: i gang et slikt arbeid, og bl.a. Veolia Miljø og båt- Det er riktig at det i Norge i dag kasseres i over- bransjens egen organisasjon Norboat har inngått et kant av 5000 fritidsbåter årlig. En kartlegging gjen- prosjektsamarbeid med den hensikt å utforme et for- nomført i 2007 på oppdrag fra Statens forurensnings- slag til en returordning/produsentansvar som skal tilsyn anslår at det finnes om lag 1 million fritidsbåter presenteres for myndighetene. En slik løsning vil iva- i Norge, og at det i 2007 ble utrangert rundt 5500 fri- reta prinsippet om at forurenser skal betale og bidra tidsbåter. Antallet utrangerte båter forventes å øke til til en mer helhetlig og effektiv innsamling og be- rundt 15 000 i 2017. handling av de kasserte båtene. En bransjeløsning vil Utrangerte fritidsbåter fra privatpersoner er hus- i tillegg stimulere til utvikling av gjenvinningsløsnin- holdningsavfall og faller inn under kommunenes re- ger og incentivløsninger, samt design og produktut- novasjonsansvar. De fleste kommuner har ikke et vikling. særskilt tilbud om mottak av denne typen avfall og Dersom en frivillig ordning viser seg å være van- gjeldende system er ikke godt kjent. Som represen- skelig vil miljømyndighetene vurdere alternative vir- tanten viser til er returandelen av fritidsbåter til de kemidler. 114 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1557

Innlevert 8. september 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 17. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: hennes sak. Det eneste hun fikk vite var at hun måtte «Er statsråden enig i at det er uakseptabelt at se og finne seg en jobb. Jenta står alene igjen uten å mennesker med alvorlige diagnoser ikke får den fore- ha mottatt den hjelp hun var lovet, etter et vedtak skrevne og nødvendige hjelp de trenger i en vanske- gjort på grunnlag av en vel dokumentert epikrise i lig livssituasjon, og i tilfelle ja, hva vil statsråden gjø- 2007. Å ende opp med fortvilelse, sinne og frustra- re for at mennesker som ikke får den oppfølging de sjon over et Nav-kontor som ikke følger opp lovlige har krav på, kan bringe saken sin videre i byråkratiet fattede vedtak er ikke det hun trenger for at hun skal slik at fattede vedtak blir fulgt opp?» mestre sin hverdag.

BEGRUNNELSE: Svar: En fortvilet mor har henvendt seg til meg med Jeg vil understreke at oppfølgingen av brukere historien til sin datter, som har fått diagnosen F90 med sammensatte behov står sentralt innenfor Ar- Hyperkinetisk forstyrrelse. Diagnosen som ble stilt i beids- og velferdsetatens samlede virksomhet. Gjen- 2004 beskrev et sykdomsbilde med ADHD, angst, nom informasjon som jeg har mottatt fra Arbeids- og selvskading og hallusinatoriske opplevelser. I tillegg velferdsdirektoratet om denne konkrete saken, går fastslås det at hun har problemer med oppmerksom- det fram at oppfølgingen har vært mangelfull, og at het, konsentrasjon, har sosial angst og er i ferd med å brukeren ikke har mottatt nødvendig bistand. Jeg er utvikle en personlighetsforstyrrelse. Jentas mor har orientert om at det aktuelle NAV-kontoret nå vil se til sendt meg en kopi av den siste epikrisen omhandlen- at det utarbeides en plan for brukeren som gir grunn- de datteren. Epikrisen er utferdiget av psykolog ved lag for hensiktsmessig oppfølging og bistand. Akershus universitetssykehus i desember 2007. Vur- NAV-kontoret som det refereres til, ble åpnet vå- deringen av psykolog konkluderer med at pasienten ren 2008 med endrede oppgaver og ny organisering. vil få oppfølging av den kommunale sosialtjenesten Parallelt med etableringen var det enkelte som sluttet samt lokalt psykiatriteam, og det vil bli utarbeidet In- ved kontoret, og det var også et betydelig behov for dividuell plan og ansvarsgruppe samt arbeidsutprø- kompetanseheving. Flere tiltak ble satt inn og disse er ving ved ASVO. I sak nr. 11/2007 i Sørum kommune nå i ferd med å gi effekt. Kompetansen er hevet og or- ble det truffet vedtak om at det skulle utarbeides in- ganiseringen av kontoret er endret med sikte på å gi dividuell plan for jenta. I april 2008 mottar jenta brev bedre tjenester til brukerne. fra veileder ved Nav Sørum som beklager at det har tatt lang tid før hun ble innkalt til samtale, men at Arbeids- og velferdsetaten har vært gjennom en samtale skulle gjennomføres i nær fremtid. Samtale omfattende omstillingsperiode som følge av NAV- ble gjennomført 17. april 2008. Etter dette har ikke reformen. Omstillingsperioden har vært mer kreven- jenta hørt noe fra Nav. Uttallige etterlysninger og de enn opprinnelig regnet med. Etaten har generelt purringer til Nav Sørum om hvordan det går med sa- ikke klart å opprettholde nivå og kvalitet på flere av ken hennes har vært resultatløst. Det opplyses fra tjenestene i denne perioden. Dette har ført til hendel- Nav Sørum at saksbehandler har blitt syk og ingen ny ser som det refereres til i spørsmålet. For å øke kapa- saksbehandler kan forventes før til neste år. Vi skri- siteten i tjenesteproduksjonen er bevilgningene til ver nå september 2009. Jentas problemer og syk- etaten styrket både i 2008 og i 2009. I tilegg vil jeg domsbilde blir bare verre og verre og hun føler mak- nevne at etaten arbeider med å få på plass et system tesløshet overfor Nav. Jenta har etter vedtak blitt inn- for intern kontroll. Dette vil bidra til god kvalitet på vilget boveiledere som skulle besøke henne minst en tjenestene som tilbys og sikre at brukerne blir fulgt gang pr. uke. Disse har ikke vært i kontakt med henne opp på en god og respektfull måte. Jeg legger stor siden juni d.å. Nå skriver vi september 2009 og fort- vekt på at NAV-reformen skal bidra til at Arbeids- og satt er ingenting gjort. Jenta er med andre ord overlatt velferdsetaten i økende grad skal fremstå som bru- til seg selv. Jentas siste henvendelse til Nav Sørum kervennlig, selv om det nok fortsatt vil ta noe tid å re- om sin sak gav ingen avklaring. Hun fikk riktignok alisere alle målene med reformen. Dette handler bl.a. snakke med en saksbehandler, men han kjente ikke om god service og et godt tilpasset tjenestetilbud. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 115

SPØRSMÅL NR. 1558

Innlevert 8. september 2009 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 15. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: retøygruppene å sørge for miljømessig forsvarlig «Vil miljø- og utviklingsministeren gjennomføre innsamling og behandling av kasserte kjøretøyer. strakstiltak for å forhindre full stopp i mottak av bil- Plikten skal oppfylles gjennom å tilhøre et retursys- vrak til opphugging, som spesielt rammer de mest tem, og dette skal godkjennes av Statens forurens- spredtbygde strøk av landet?» ningstilsyn (SFT). Et av vilkårene for godkjenning er at retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelig- BEGRUNNELSE: het. Produsentene/importørene plikter å oppnå 85 % Gjennom mange år har landets bilopphuggere gjenvinning av solgte kjøretøyer under ordningen fått et statlig tilskudd for å utføre jobben med sane- innen 1. januar 2006, og 95 % gjenvinning innen 1. ring av bilvrak. I 2006 utgjorde dette tilskuddet kr januar 2015. 631,- pr bil. Fra 01.01.2007 forsvant imidlertid dette For å oppnå kravene til geografisk tilgjengelighet tilskuddet, og nå truer manglende økonomisk dek- og gjenvinning, knytter produsentene/importørene til ning det som i mange år var Europas mest effektive seg biloppsamlere som kan motta kjøretøyene til vra- returordning. Fra 01.01.2007 skulle en avtale mel- king. Staten befatter seg ikke med på hvilke vilkår lom bilprodusentene og selskapet Autoretur sikre en disse avtalene inngås. Miljøvernmyndighetene be- videreføring av returordningen. Dette fungerer imid- grenser seg til å føre tilsyn med at kravene til gjenvin- lertid ikke, og mindre biloppsamlere i Trøndelag ta- ning og tilgjengelighet overholdes. Dersom økono- per nå anslagsvis ca. kr 500,- for hver bil de tar imot. miske forhold skulle medføre at biloppsamlere slut- Mange mottak i Trøndelag og Nordland har nå ter å motta biler i retursystemet og dette leder til re- sluttet å ta imot bilvrak. Dette medfører at bilvrak i dusert gjenvinningsrad og geografisk tilgjengelighet, store mengder på nytt vil havne rundt omkring i na- vil myndighetene reagere overfor retursystemet. turen, med de omfattende forurensningene dette vil Samtidig med at produsentansvaret ble innført, medføre. ble ordningen med tilskudd til biloppsamlere avslut- tet. Jeg er kjent med at retursystemet Autoretur AS nå Svar: tilbyr en økonomisk støtte til biloppsamlerne som er Med virkning fra 1. januar 2007 ble det innført et tilknyttet dette retursystemet. Dersom det ikke skulle produsentansvar for utvalgte grupper kjøretøyer, her- være økonomisk forsvarlig for biloppsamlere å fort- under alle personbiler. Etter forskrift om gjenvinning sette å motta biler til vraking, må dette være gjen- og behandling av avfall (avfallsforskriften) plikter stand for forhandlinger mellom biloppsamleren og alle produsenter og importører av de omfattede kjø- avtalemotparten, altså retursystemet.

SPØRSMÅL NR. 1559

Innlevert 8. september 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 16. september 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: de ansvarlige for ulykken må stå økonomisk ansvar- «Full City-havariet utenfor Langesund 31.07.09 lig for den nødvendige opprydning?» har medført store behov for opprydning og rensing av Svar: nærmiljøet. Slike aksjoner tar tid og er kostbare. Hvilke garantier vil Regjeringen gi private Staten ved Kystverket iverksatte en statlig olje- grunneiere for at de får dekket sine kostnader til opp- vernaksjon i forbindelse med grunnstøtingen av MV rydning og hvilken garanti vil man gi for at prinsippet ”Full City”. Det betyr at det er staten som står ansvar- om at "forurenser må betale" legges til grunn slik at lig for å lede opprydningsarbeidet etter ulykken. 116 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Regjeringen vil sørge for økonomiske ressurser offentliges utgifter, skade eller tap kreves dekket av som er nødvendige for opprydningsarbeidet blir stilt den ansvarlige for forurensingen gjennom et refu- til disposisjon. Umiddelbart etter iverksettelse av den sjonskrav. statlige oljevernaksjonen fikk Kystverket fullmakt til Begrensningsreglene i sjøloven kan imidlertid å overskride sine bevilgninger med inntil 15 mill. medføre at den norske stat ikke fullt ut får dekket sitt kroner. Fiskeri- og kystdepartementet fikk gjennom refusjonskrav. Reglene modifiserer således prinsip- kongelig resolusjon 7. august 2009 fullmakt til å pet om at "forurenser må betale”. Det er skipets ton- overskride Kystverkets bevilgninger med ytterligere nasje som er avgjørende for ansvarsgrensene. Der- 110 mill. kroner til opprydningsarbeidet. Regjerin- som de samlede kostnadene som følge av havariet - gen vil fremme forslag til tilleggbevilgning overfor og som omfattes av reglene om ansvars-begrensning Stortinget når Kystverket har utarbeidet et endelig - overstiger ansvarsbegrensningsbeløpet, vil kravsha- kostnadsoverslag for aksjonen. verne ikke få full dekning av sine krav, men en for- Ved en statlig aksjon bistår berørte kommuner, holdsmessig andel av ansvarsbegrensningsbeløpet. blant annet ved å utføre det vesentligste av strandren- Ansvarsbegrensningsbeløpene i den norske sjø- singen, også på private eiendommer. Kostnadene ved loven er høyere enn i en del andre land. Norge har tatt dette har kommunene rett til å få dekket gjennom et forbehold mot deler av en internasjonal konven- vederlag fra Kystverket. Kystverket inkluderer sene- sjon på området. Dette gir Norge mulighet til å lov- re dette i sitt refusjonskrav til forurenser, se omtale feste høyere ansvarsgrenser enn de konvensjonsbe- under om at ”forurenser skal betale”. stemte grensene. Rederens ansvar for forurensings- Utgangspunktet ved en statlig aksjon er at opp- skade som følge av bunkersoljesøl er dermed høyere rydningsarbeidet blir gjort i statlig regi. Det skal så- i Norge enn i land som ikke har tatt lignende forbe- ledes ikke være behov for at privatpersoner skal ak- hold eller brukt sin rett til å lovefeste høyere ansvars- sjonere uavhengig av det statlige apparatet som er grenser enn det som følger av konvensjonen. etablert. Avdekkes likevel skade på privat eiendom I ”Full City”–saken har Kystverket bedt rederiet som man ikke har kunnet bekjempe ved den statlige om, og fått bekreftet, at norske ansvarsbegrensnings- aksjonen, vil skadelidte måtte rette et såkalt tredje- regler skal legges til grunn for erstatningsoppgjøret. mannskrav til forurenser eller ev. til dennes forsi- Dette medfører at de norske høyere ansvarsbegrens- kringsselskap. ningsbeløpene vil gjelde. Når det gjelder spørsmålet om hvilken garanti Jeg vil avslutningsvis gjenta at Regjeringen vil man vil gi for prinsippet om at ”forurenser må beta- sørge for at nødvendige økonomiske ressurser til le”, er utgangspunktet i gjeldende rett at forurenser opprydningsarbeidet blir stilt til disposisjon. Størrel- skal betale. Dette er et grunnleggende prinsipp i for- sen på beløpet vil fastsettes på bakgrunn av kostnads- urensningsloven. Ved en statlig aksjon vil det være prognoser for aksjonen, og således fastsettes uavhen- myndighetene som pådrar seg kostnader som den an- gig av størrelsen på MV ”Full Citys” ansvarsbegren- svarlige selv skulle ha gjennomført. Følgelig vil det sing.

SPØRSMÅL NR. 1560

Innlevert 8. september 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 18. september 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «07.09.09 ble det kunngjort at Norge og Sverige Jeg er opptatt av at det skal bli investert i fornybar vil samarbeide om et felles marked for grønne serti- elektrisitet i perioden frem til oppstart av sertifikat- fikater. Denne ordningen vil tre i kraft i 2012. markedet. Saksbehandlingen av prosjekter for forny- Hvilke konsekvenser vil dette få for Enovas saks- bar kraftproduksjon fortsetter for fullt. Fram til serti- behandling frem til ny ordning trer i kraft, vil man for fikatmarkedet er på plass, gjelder investeringsstøtten eksempel allerede nå kunne søke støtte til småkraft til Enova for nye vindkraftprosjekter og biokraftpro- og biokraftprosjekter?» sjekter. Enovas saksbehandling står dermed fast fram til ny ordning trer i kraft. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 117

SPØRSMÅL NR. 1561

Innlevert 8. september 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 16. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: drift skal kunne yte private hjemmehjelpstjenester «Klagenemnda for merverdiavgift har gått inn uten merverdiavgift. for at en omsorgsbedrift uten kommunal avtale skal Ettersom det omstridte kravet til avtale med kom- ha merverdiavgiftsfritak. Finansdepartementet vil munen er ansett for å ikke komme tilstrekkelig klart ikke omgjøre klagenemndas avgjørelse. fram av merverdiavgiftsregelverket, har departemen- Betyr dette at regelverket vil praktiseres tilsva- tet valgt å ikke omgjøre klagenemndas vedtak. Et rende for alle omsorgsbedrifter fremover eller ser fi- moment i denne vurderingen har også vært at depar- nansministeren behov for å endre regelverket for å si- tementets omgjøringsadgang ikke er videreført i den kre dette?» tekniske reviderte merverdiavgiftsloven som Stortin- get nylig har vedtatt. Svar: Det resultat som klagenemnda har kommet fram til må legges til grunn i tilsvarende saker. Saken viser Som representanten Sanner viser har klagenemn- imidlertid at regelverket på dette området kan fram- da for merverdiavgift kommet til at en kommunal av- stå som uklart. Det kan derfor være behov for en nær- tale ikke er avgjørende for om en privat omsorgsbe- mere gjennomgang av dette.

SPØRSMÅL NR. 1562

Innlevert 9. september 2009 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 15. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Vil Miljø- og utviklingsministeren gjennomføre Med virkning fra 1. januar 2007 ble det innført et strakstiltak for å forhindre full stopp i mottak av bil- produsentansvar for utvalgte grupper kjøretøyer, her- vrak til opphugging, noe som spesielt rammer de under alle personbiler. Etter forskrift om gjenvinning mest spredtbygde strøk av landet?» og behandling av avfall (avfallsforskriften) plikter alle produsenter og importører av de omfattede kjø- BEGRUNNELSE: retøygruppene å sørge for miljømessig forsvarlig Landets bilopphuggere har gjennom mange år innsamling og behandling av kasserte kjøretøyer. fått et statlig tilskudd for å utføre jobben med sane- Plikten skal oppfylles gjennom å tilhøre et retursys- ring av gamle bilvrak. I 2006 utgjorde dette tilskud- tem, og dette skal godkjennes av Statens forurens- det 631,- kr pr bil. Fra 01.01.2007 forsvant imidlertid ningstilsyn (SFT). Et av vilkårene for godkjenning er dette tilskuddet, og nå truer manglende økonomisk at retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelig- dekning det som i mange år var Europas mest effek- het. Produsentene/importørene plikter å oppnå 85 % tive returordning. Fra 01.01.2007 skulle en avtale gjenvinning av solgte kjøretøyer under ordningen mellom bilprodusentene og selskapet Autoretur sikre innen 1. januar 2006, og 95 % gjenvinning innen 1. en videreføring av returordningen, dette fungerer januar 2015. imidlertid ikke, og indre bilopprettere i Trøndelag ta- For å oppnå kravene til geografisk tilgjengelighet per nå anslagsvis 500,- kr for hver bil de tar imot. og gjenvinning, knytter produsentene/importørene til Mange mottak i Trøndelag og Nordland har nå seg biloppsamlere som kan motta kjøretøyene til vra- sluttet å ta imot bilvrak. Dette medfører at mange bil- king. Staten befatter seg ikke med på hvilke vilkår vrak på nytt vil havne rundt omkring i naturen, med disse avtalene inngås. Miljøvernmyndighetene be- den forurensing det medfører. grenser seg til å føre tilsyn med at kravene til gjenvin- 118 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 ning og tilgjengelighet overholdes. Dersom økono- tet. Jeg er kjent med at retursystemet Autoretur AS nå miske forhold skulle medføre at biloppsamlere slut- tilbyr en økonomisk støtte til biloppsamlerne som er ter å motta biler i retursystemet og dette leder til re- tilknyttet dette retursystemet. Dersom det ikke skulle dusert gjenvinningsrad og geografisk tilgjengelighet, være økonomisk forsvarlig for biloppsamlere å fort- vil myndighetene reagere overfor retursystemet. sette å motta biler til vraking, må dette være gjen- Samtidig med at produsentansvaret ble innført, stand for forhandlinger mellom biloppsamleren og ble ordningen med tilskudd til biloppsamlere avslut- avtalemotparten, altså retursystemet.

SPØRSMÅL NR. 1563

Innlevert 9. september 2009 av stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide Besvart 17. september 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: dekkende spesialpedagogiske sentre. Da er det svært «Midtlyng-utvalget avga sin innstilling NOU betenkelig at de samme sentrene er fullstendig utelatt 2009:18 "Rett til læring" 2. juli 2009. Innstillingen er i den omfattende gjennomgangen av det statlige pe- nå ute til høring. Utvalget har fått sterk kritikk for at dagogiske støttesystemet. to av landets ledende kompetansemiljøer innen spe- Svar: sialpedagogikk, Senter for atferdsforskning (SAF) og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Jeg har merket meg at Midtlyngutvalget har fått (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger, er ute- kritikk for at Senter for atferdsforskning og Nasjonalt latt i utredningen. senter for leseforskning og leseopplæring er utelatt Hva er begrunnelsen for dette, og hvilke svakhe- fra den historiske omtalen og tiltaksdelen i NOU ter mener statsråden denne utelatelsen medfører for 2009:18 Rett til læring. Departementet har tidligere utvalgets innstilling?» svart på denne kritikken i brev av 26.08.09 til Univer- sitetet i Stavanger. BEGRUNNELSE: Jeg vil først understreke at Midtlyngutvalget er et Utvalget for bedre læring for barn, unge og voks- uavhengig utvalg som innen det gitte mandatet selv ne med særskilte behov, ofte omtalt som Midtlyng- vurderer hvilke områder som skal beskrives og hvil- utvalget, avga sin innstilling før sommeren. Utvalget ke tiltak som skal foreslås. Departementet har sendt har hatt et omfattende mandat, og statsråden har uttalt rapporten på en bred høring med uttalefrist 27. no- at utvalgets innstilling vil ha stor betydning for opp- vember 2009 og vil gjennomføre høringskonferanser læringstilbudet for barn, unge og voksne med sær- i oktober for å bidra til en god høringsprosess. Hø- skilte behov. ringsprosessen og den debatten som allerede foregår På denne bakgrunn finner denne representant det i kjølvannet av utredningen vil gi et godt beslutnings- både underlig og kritikkverdig at viktige pedagogis- grunnlag for den videre behandling av utvalgets for- ke sentre med landsdekkende oppgaver fullstendig er slag. utelatt i utvalgets arbeid og innstilling. Den betydeli- Jeg er sikker på at betydningen av både Senter for ge forskningen og kompetansen som SAF og Lese- atferdsforskning og Nasjonalt senter for lesefors- senteret innehar får ingen betydning når utvalget kning og leseopplæring vil framgå av denne hørings- gjennomgår hele det statlige spesialpedagogiske støt- prosessen. Uansett vil disse sentrenes kompetanse og tesystemet og den fremtidige tiltakskjeden foreslås. rolle inngå i departementets videre vurdering av or- Begge sentrene har helt siden midten av 1990-tallet ganiseringen av det helhetlige spesialpedagogiske årlig rapportert sin virksomhet til Statped, og dagens støttesystemet og den framtidige tiltakskjeden for regjering har selv slått fast at de to sentrene er lands- barn, unge og voksne med særskilte behov. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 119

SPØRSMÅL NR. 1564

Innlevert 10. september 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 18. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: bygging av inntil 13 hytter i det aktuelle området. «Vil kommunal- og regionalministeren ta initia- Det ble 26. juni 2007 varslet om nytt oppstartmø- tiv overfor Tysvær kommune for å løse saken om te for Bekkjavika Hyttefelt A/S, der det ble levert inn Bekkjavika hyttefelt i Hervik i Tysvær kommune, nytt planforslag som var i tråd med kommuneplanen slik at grunneier blir gitt muligheten til å utvikle dette og gjeldene forskrifter. Kommunen gir i møtet klar som tillegsnæring til gårdsdriften?» beskjed om at forslaget ikke vil bli godkjent av fyl- kesmannen og det oppleves som at fylkesmannen BEGRUNNELSE: brukes som unnskyldning for å stoppe prosjektet til I Soria Moria erklæringen skriver regjeringen tross for at planene er justert flere ganger etter ønske bl.a.: nettopp fra fylkesmannen. Dette hytteprosjektet er forsøkt igangsatt av "Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og grunneier som tilleggsnæring for å ha flere ben å stå sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Nor- på. Det har også en god synergieffekt med hensyn til ge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre utvidelse av et turistanlegg like ved. matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig Det kommunale byråkratiet oppleves som en og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift kraftig bremsekloss for denne type næringsutvikling og den er viktig også for reiseliv, kultur og nærings- som regjeringen oppfordrer til, og dette fullstendig middelindustri." og i et av strekpunktene under heter det at "Regjeringen vil videreutvikle verdiskapings- uakseptabelt. programmene for mat, trevirke og reindrift og stimu- lere til utvikling av nisjeprodukter". Svar: I Senterpartiets partiprogram kan man lese under Jeg viser til at forslag til Reguleringsplan for kapitlet om å "Ta hele landet i bruk" bl.a. at man vil Bekkjavika hyttefelt er til behandling i Tysvær kom- "sikre utvikling av tilleggsnæringer til erstatning for mune. Forslaget ble vedtatt utlagt til offentlig etter- de arbeidsplasser som forsvinner fra primærlandbru- syn den 28.05.2009 med ordinær høringsfrist ket." 01.09.2009. Fylkesmannen i Rogaland har fått utsatt I 2004 ble det inngått en intensjonsavtale om ut- frist til den 30.09.2009. viklingen av Bekkjavika hyttefelt i Tysvær kommu- I henhold til plan- og bygningsloven er det som ne, og det ble samme år levert søknad om endring av utgangspunkt kommunen som avgjør den nærmere kommuneplanen. Tysvær kommune gav tilbakemel- arealbruken innen sitt område. Fylkeskommune, na- ding om at saken ikke ville bli behandlet isolert, men bokommune og berørte statlige fagmyndigheter kan ville bli tatt med som en del av revisjonen av kommu- imidlertid fremme innsigelse til en plan dersom den neplanen i løpet av 2005 eller 2006. er i strid med nasjonale eller viktige regionale inter- Det har vært utstrakt kontakt mellom kommune esser. og fylkesmann der hyttefeltet har vært tema. Tilbake- Dersom kommunen og innsigelsesorganet ikke meldinger om at noen av hyttene lå for nær sjøen blir enige må planen sendes Miljøverndepartementet medførte justeringer av planene flere ganger. I 2006 for avgjørelse. Jeg ønsker derfor ikke å gå nærmere ble det vedtatt kommuneplan der det ble åpnet for inn på realitetene i saken på dette tidspunktet. 120 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1565

Innlevert 10. september 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 16. september 2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål: I begrunnelsen for endringen står det blant annet «Synes statsråden det er rimelig at minstepensjo- at: nister som får vedtak om økt bostøtte med 17 kroner "For at bustøtta skal vere eit effektivt verkemiddel i måneden, skal miste hele bostøtten fordi den ikke i arbeidet mot fattigdom, kan det vere naturleg å rette overstiger 300 kroner i måneden, og dersom statsrå- støtta mot dei som både har låge inntekter og høge bu- den synes dette ikke er rimelig, hva vil hun foreta seg utgifter i høve til inntekta. Dette inneber at dei som har i saken?» låge buutgifter skal dekkje desse sjølve. Ein vanleg trygd eller inntekt skal da kunne dekkje låge buutgif- ter. Dette fører til at bustøtta får ei klårare rolle i høve BEGRUNNELSE: til andre offentlege ytingar." En pensjonist som har ca 140.000 kroner i året og som er innvilget 278 kroner i måneden i bostøtte har Minsteutbetalingen i bostøtten ble økt fra 2 000 fått varsel om at bostøtten hennes er vedtatt økt til til 3 600 kr i året, tilsvarende fra 167 til 300 kr i må- 295 kroner i måneden. For denne minstepensjonisten neden. Forslaget ble gitt følgende begrunnelse: betyr dette at hun/han vil få utbetalt 3540 kroner i bo- støtte på årsbasis. Dette er et betydelig bidrag for en "Bustøtta må vere av ein viss storleik om ho skal bidra til auka bustadkonsum. Ved å auke beløpet for som har minstepensjon og har lite fra før. Gleden minste utbetalte bustøtte, kan midlar bli omfordelte over økningen av bostøtten ble derimot kortvarig. frå dei som har låge buutgifter, til dei som har høge Nederst på det mottatte brevet fra Husbanken om øk- buutgifter. Støtta må òg vere så stor at ho står i sam- ningen av bostøtten stod det at: ALT UNDER kr svar med kostnadene til administrasjon." 300,00 BLIR IKKE UTBETALT. En aleneboende minstepensjonist får etter de nye Svar: reglene bostøtte når boutgiftene er høyere enn 25 570 kr i året, eller 2 131 kr i måneden. En aleneboende I St.prp. nr. 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte ble minstepensjonist, med en pensjon på 136 000 kr i blant annet formålet og minsteutbetalingene for bo- året, må dermed dekke boutgiftene selv når disse er støtten foreslått endret. Stortinget sluttet seg sam- lavere enn 19 % av pensjonen. stemmig til begge disse forslagene. Jeg mener fortsatt at det var riktig å klargjøre bo- Formålet med bostøtten ble dermed endret til: støttens rolle, både som boligpolitisk virkemiddel og "Bustøtta skal sikre dei med låge inntekter og i forhold til andre offentlige ytelser. Det var også rett høge buutgifter ein høveleg bustad." å målrette bostøtten til dem som har høye boutgifter.

SPØRSMÅL NR. 1566

Innlevert 10. september 2009 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 22. september 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil statsråden foreta seg for at det skal bli Det er av de fleste partier og fleste politikere, in- lettere å få bygget småkraftverk gjennom avbyråkra- kludert regjeringspartiene, uttrykt et sterkt ønske om tisering og en mer lettvint søknadsprosess, og å åpne å satse på minikraftverk. Dette har fått en rekke for en større samfunnsmessig vurdering av forskjelli- grunneiere ute i distriktene til å satse på minikraft- ge hensyn slik at opprettholdelse av artsmangfoldet verk for å skape både næringsvirksomhet, og sørge blir sett i sammenheng med det store behovet for ut- for å dekke energibehovet til hustander og næringsliv bygging av mer fornybar energi?» rundt omkring i landet. Imidlertid viser det seg nå at Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 121 veldig mange av dem som søker om konsesjon til mi- ger og ved informasjon om vedtak. Søknader har nå nikraftverk, møter et tungvint regelverk, et vanskelig bedre kvalitet enn tidligere, og NVE kan bruke min- byråkrati og at søknadsprosessen tar altfor lang tid. dre tid på kvalitetssikring av dem. Nils Arne Bergsund, som driver Koparvike mini- Konsesjonsbehandlingen er blitt styrket betyde- kraftverk, har søkt om etablering av nok et minikraft- lig. I 2009 er NVEs kapasitet doblet sammenliknet verk, Islandsmoen minikraftverk i Sør-Aurdal kom- med 2005. I 2004 ble 25 konsesjonssaker om små mune. Han har brukt fem år på søknadsprosessen, vannkraftverk avgjort. De tre siste årene har over men fikk nylig avslag an NVE på grunn av ti rødlis- dobbelt så mange slike saker blitt avgjort årlig. Med tearter langs strekningen. Det er viktig å legge vekt kapasitetsstyrkingen som er gjennomført, er dette på at strekningen hvor disse befinner seg er vanskelig forventet å øke ytterligere. Det vil ta noe tid fra saks- å nå for rekreasjonsopplevelser i naturen, og at artene behandlingskapasiteten styrkes til det gir full effekt vil bli minimalt berørt av utbyggingen. med hensyn til antall ferdigbehandlede saker. Nils Arne Bergsund sier til Avisa Valdres 28.au- Det kreves tid og ressurser for å gjennomføre for- gust følgende: "Da jeg for ti år siden arbeidet med svarlige, helhetlige vurderinger og en behandling søknaden for Koparvike kraftverk, nøyde NVE seg som inkluderer konsekvensutredninger, høringer, med en 25 sider søknad i ti eksemplarer. Søknaden folkemøter, befaringer etc. innenfor lovfastsatte jeg sendte denne gangen hadde mer enn over 80, og måtte trykkes i 30 eksemplarer". Bergsund sier vide- krav. Stor pågang av konsesjonssøknader øker beho- re at det tunge søknadskravet fører til at mange gir vet for å se sakene i sammenheng og vurdere sum- opp før de får tenkt å starte, og at store utbyggings- virkninger. De siste årene har det blitt gjort tiltak for selskaper heller kjøper rettighetene fordi det er van- å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbe- skelig for en liten aktør å håndtere søknadsprosessen. handlingen, herunder fastsettelse av retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk, og regionvis koordi- Svar: nering av konsesjonsbehandlingen. Regionvis koor- dinering kan føre til at rekkefølgen for behandlingen Departementet og NVE arbeider kontinuerlig av enkelte saker forskyves, for å sikre at både ressurs- med å effektivisere og forbedre behandlingen av utnyttelse og virkninger av flere prosjekter i samme småkraftsøknader samtidig som vi sikrer at vedtake- området kan vurderes i sammenheng. ne hensyntar andre viktige nasjonale mål. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjons- Fra 2010 vil konsesjonsvedtak for mini- og mi- behandling gjennom flere år har ført til at behand- krokraftverk delegeres til fylkeskommunen. Dette vil lingstiden per sak er redusert. Det er gjennomført en styrke det regionale selvstyret i saker som i første rekke tiltak for å forenkle saksbehandlingen de siste rekke berører lokale og regionale interesser. årene. NVE arrangerer seminarer for utbyggere og Det er fastsatt forenklede krav til utredninger for konsulenter hvor det informeres om søknadskrav, og småkraftverk, sammenlignet med krav til konse- alle krav til søknader er tilgjengelig på internett. kvensutredninger for større kraftverk. OED gjen- NVEs nye hjemmesider gir mer informasjon lett til- nomførte i 2009 en evaluering av undersøkelsene av gjengelig. Koblingen mellom NVEs konsesjonsdata- biologisk mangfold som blir gjort i forbindelse med base og NVE-Atlas gir kartfestet informasjon til nyt- konsesjonssøknader for små vannkraftverk. Evalue- te for utbyggere og høringsparter. NVE har også til- ringen følges nå opp med tiltak som sikrer at ressur- rettelagt for innsendelse av høringsuttalelser på nett sene som brukes på slike undersøkelser utnyttes mer og bruker generelt internett i økende grad ved hørin- effektivt. 122 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1567

Innlevert 11. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 17. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Hensikten med en konseptvalgutredning er å gjø- «I valgkampen har statsråden blant mange re overordnede og prinsipielle vurderinger for utvik- valgløfter også lovet konsekvensutredning av en fer- ling av transportsystemet. Generelt sett vil slike ut- jefri E39 (Kyststamvei) mellom Stord og Bergen redninger omhandle prinsipielt forskjellige løsninger gjennom en indre trasé via Fusa. Ekstra kjørelengde som for eksempel bruk av ulik teknologi (ferje, bru/ er over 40 km og ekstras kostnader 4-5 mrd. kroner. tunnel med flere) eller forskjellige korridorer. En Vil statsråden sørge for at en ferjefri løsning konseptvalgutredning består av fire hoveddeler; be- innenfor rammen av dagens vedtatte trasé for E39 hovsanalyse, strategidokument, kravdokument og al- mellom Stord og Bergen over Tysnes også inngår i en ternativsanalyse. Disse dokumentene bygger på slik konsekvensutredning?» hverandre. På bakgrunn av behovsanalyse formule- res mål og krav til utvikling av transportsystemet. Svar: Når dette er gjennomført vil en søke etter konsepter som oppfyller mål og krav. Aktuelle konsepter skal Det er riktig at jeg har lovet at det skal startes ut- vurderes/utvikles i samarbeid med berørte myndig- redning for en ferjefri kyststamveg mellom Hauge- heter. Jeg mener at det er naturlig at ferjefri løsning sund og Bergen. KS1 skal stå ferdig som grunnlag for innenfor rammen av dagens vedtatte trase for E39 neste Nasjonal transportplan. Dette innebærer utar- mellom Stord og Bergen over Tysnes er et aktuelt beidelse av en konseptvalgutredning med påfølgende konsept. ekstern kvalitetssikring (KS1), ikke konsekvensut- redning etter plan- og bygningsloven.

SPØRSMÅL NR. 1568

Innlevert 11. september 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 18. september 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: mentet foreslo i et høringsnotat 20. november 2007 at «En del fiskere har fått store problemer som følge lengdegrensen skulle oppheves og erstattes med en av uventet innstramming av et regelverk man har lagt øvre lasteromsbegrensning på 300 kubikkmeter. For- til grunn ved fartøysinvesteringer. Havdrøn AS er et slaget ble etter høring vedtatt 8. februar 2008 og tråd- slikt eksempel, hvor innstramming knyttet til laste- te i kraft straks. Formålet med endringen var å legge til rette for en friere fartøyutforming. Norges Fiskar- romsvolum sparker beina under en stor investering lag gikk for øvrig i sin høringsuttalelse inn for en og en rekke arbeidsplasser. øvre lasteromsbegrensning på 500 kubikkmeter. Kan Regjeringen gjøre rede for den saksbehand- Fiskeri- og kystdepartementet fastsatte 11. febru- ling og den informasjon som har vært gitt overfor dis- ar 2008 en instruks til Fiskeridirektoratet om hva som se fartøyene, hva er begrunnelsen for innstrammin- regnes som lasteromsvolum. Rom som skulle holdes gen, og hva vil Regjeringen gjøre for dette ikke påfø- utenfor beregningen av lasteromsvolum, måtte etter re disse fiskerne urimelig tap?» instruksen stå i et rimelig forhold til fartøyets laste- Svar: romsvolum for føring av fangst. Instruksen er godt kjent i næringen. Fiskeflåten er inndelt i ulike fartøygrupper som Behandlingen av saker om ervervstillatelse ved er avgrenset av ulike parametre. For kystflåten var Fiskeridirektoratets regionkontorer viste etter hvert det frem til 8. februar 2008 slik at de kunne ha en at kravet til ”rimelig forhold” mellom lasterom og største lengde på 28 meter. Fiskeri- og kystdeparte- andre rom i praksis var vanskelig å håndtere. Det ble Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 123 i noen tilfeller gitt ervervstillatelse til fartøyer av en Norges Fiskarlag har engasjert seg i spørsmål slik størrelse at andre rom vanskelig kunne sies å stå knyttet til direktoratets presisering av departementets i et rimelig forhold til lasteromsvolumet. På denne instruks med hensyn til situasjonen for de som har bakgrunn sendte Fiskeridirektoratet 24. juni 2009 en fått ervervstillatelse for fartøy der lasterom og andre presisering av departementets instruks til regionkon- rom overstiger 500 kubikkmeter. Fiskarlaget har torene, for å sikre enhetlig behandling av slike saker. sendt departementet et innspill i saken og dette spørs- Næringsorganisasjonene ble også gjort kjent med målet er nå til behandling i departementet. denne. Når det så gjelder den konkrete saken nevnt i Presiseringen innebærer at tilleggsrom/tanker på spørsmålet, er det slik at Havdrøn A/S har søkt om er- mer enn 200 kubikkmeter, vanskelig kan sies å stå i vervstillatelse for et fartøy som ikke med rimelighet et rimelig forhold til fartøyets lasteromsvolum. Det kan sies å fylle de krav som følger av gjeldende in- var for øvrig aldri intensjonen med innføringen av en struks. Dette er en risiko som næringsaktøren selv må øvre lasteromsbegrensning til erstatning for en me- bære. Det kan ikke være slik at myndighetene skal tergrense, at det skulle gis ervervstillatelse til havfis- avhjelpe næringsaktører som har gamblet på at de kefartøyer til bruk som kystfiskefartøyer. skal få tillatelser i strid med gjeldende instruks.

SPØRSMÅL NR. 1569

Innlevert 11. september 2009 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 24. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: I engangsavgiftssystemet er næringskjøretøy «Hva er begrunnelsen for at politibiler ikke fritas skjermet, blant annet ved at tunge lastebiler er fritatt for engangsavgift slik som andre utrykningskjøretøy for avgift, mens det for varebiler og drosjer betales som ambulanser og brannbiler?» avgift med redusert sats. Det kan i denne sammen- heng nevnes at politiets pansrede kjøretøy er fritatt BEGRUNNELSE: for avgift, men at brannvesenets og helsetjenestens anskaffelser av ordinære kjøretøy er underlagt vanlig Etter avgiftsvedtaket om avgift på motorvogner avgiftsplikt. og engangsavgift ved erverv av nytt kjøretøy er am- Midler til anskaffelse av utrykningskjøretøy i po- bulanser og brannbiler fritatt for engangsavgiften. litiet har siden 2002 vært inkludert i den ordinære Det samme gjelder pansrede biler til offentlig bruk. driftsbevilgningen til politiet. Anskaffelse av nye Politibiler kommer derimot ikke inn under fritaksbe- kjøretøy må derfor prioriteres innenfor en helhetlig stemmelsene. vurdering av politiets samlede ressursbruk. Mange politibiler kunne vært i bedre stand, og Bevilgningsforslagene som fremmes av regjerin- den fordyrende engangsavgiften utgjør ikke et posi- gen, herunder eventuelle forslag om anskaffelse av tivt bidrag til nyere, bedre, sikrere og mer miljøvenn- nye kjøretøy for politiet, inkluderer alle kostnader, lige politibiler. også avgifter. Å frita politiets utrykningskjøretøy fra Det ønskes også oppgitt hvor mye staten tar inn i avgifter vil ikke gjøre det rimeligere for staten å an- engangsavgift på politibiler årlig, alder på politibil- skaffe kjøretøy til politiet. Resultatet av et slikt fritak parken (også fordelt per politiddistrikt), og hvilken kan imidlertid være at man ikke lenger vil oppnå de anslått fornyelse en fjerning av engangsavgiften for ønskede effektene ved avgiften. politibiler ville medført. Informasjon fra Justisdepartementet viser at poli- tiet disponerer om lag 1600 statseide biler og 650 Svar: leiebiler. Per 1.1. 2008 var 66 pst. av patruljebilene Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å og 70 pst. av de administrative bilene eldre enn 5 år. skaffe staten inntekter. Avgiften er videre søkt utfor- I 2006 ble 58 nye biler anskaffet, i 2007 ble 170 met for å ivareta miljø-, sikkerhets- og fordelingspo- biler anskaffet og i 2008 ble 130 biler anskaffet. Den litiske hensyn. De ulike fritakene og satsstrukturen gjennomsnittlige kostnaden (inkl. avgifter) per bil for avgiften må ses i lys av dette. var om lag 500 000 kroner. På svært usikkert grunn- 124 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 lag kan anslås at det i 2008 ble betalt engangsavgifter Det har ikke vært mulig å fremskaffe mer detal- ved kjøp av nye biler til bruk i politiet på i størrelses- jert informasjon, herunder fordeling av biler på poli- orden 20 mill. kroner. tidistrikt, innenfor svarfristen.

SPØRSMÅL NR. 1570

Innlevert 14. september 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 18. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Helse Midt-Norge RHF. De erkjenner at tilbudet til «Jeg er gjort kjent med at behandlingstilbudet for denne gruppen i det psykiske helsevernet i dag ikke seksuelt misbrukte barn ved Betania Malvik ikke vil er godt nok. Helse Midt-Norge har videre informert bli videreført i samarbeid med Helse Midt-Norge. meg om at de for ca. 2 år siden innledet et 2-årig Vil statsråden gripe inn og hindre at tilbudet til FOU-samarbeid med Betania Malvik for å evaluere denne sårbare gruppen legges ned, slik vedtaket i nytten av behandlingen som gis der. Avtalen om det- Helse Midt-Norge innebærer?» te FOU-samarbeidet går ut per 31.09.09. Jeg er videre informert om at Helse Midt-Norge BEGRUNNELSE: erkjenner at den evalueringen som ble igangsatt av ulike årsaker ikke har gitt oss det grunnlaget som vi Landsforeningen for seksuelt misbrukte, Blålys, forventet. En viktig årsak er at bare ca 1/3 av de som krever at behandlingstilbudet ved Betania Malvik be- har gjennomgått behandling valgte å delta i undersø- står og videreutvikles i samråd med brukerne. De kelsen. Etter den informasjon jeg har fått, har Helse frykter at nedleggelsen vil bety et alvorlig tilbake- Midt-Norge besluttet at den rapporten som ble lagt skritt for denne gruppen, og en svekkelse av deres fram ikke alene kan danne grunnlag for å vurdere det samlede tilbud. videre tilbudet til denne gruppen. Svar: Etter det jeg er kjent med, arrangerte Helse Midt- Norge tidligere i høst et dagsseminar med bred repre- Barn og unge som utsettes for seksuelt misbruk er sentasjon fra ledende fag- og forskningsmiljøer na- i særlig grad sårbare for å ta med seg slike traumer vi- sjonalt, samt fra Nasjonalt kompetansesenter for vold dere i livet dersom de ikke får den hjelp, oppfølging og traumatisk stress (NKVTS). Anbefalinger fra det- og omsorg de har behov for. Jeg er derfor opptatt av te seminaret vil etter Helse Midt-Norge sin vurdering at de ivaretas på en så forsvarlig og god måte som ha stor betydning når Helse Midt-Norge i sakens an- mulig, og at de gis tjenester av god kvalitet. ledning nå forbereder sak til styremøtet 1. oktober Samtidig er det grunn til å nevne at det har vært 2009. faglig uenighet om hvilke behandlings-metoder som Samtidig er jeg informert om at Helse Midt-Nor- er effektive, og det har vært få tilgjengelige fors- ge er i dialog med Betania Malvik om hvordan en kan kningsresultater som kan fortelle hva som er ”beste benytte fagressurser og behandlingskapasitet i et praksis”. framtidig tilbud til denne pasientgruppen i tråd med Jeg har i sakens anledning vært i kontakt med anbefalingene fra den nasjonale faggruppen. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 125

SPØRSMÅL NR. 1571

Innlevert 14. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 23. september 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: skulle skje, burde Nav i det minste sørge for at bru- «Hva vil statsråden gjøre for at familien NN og keren blir tilbudt kommunal omsorgslønn. andre i tilsvarende situasjon skal få den hjelpen de Nav skal være her for brukerne, men for denne har krav på, og vil statsråden bidra til at saken til fa- familien er Nav en propp i hele velferden. De blir milien NN blir tatt opp på nytt og behandlet i tråd tvunget til enten å ta permisjon uten lønn eller over- med intensjonene i NAV reformen, - på en god og late datteren til seg selv – fordi Nav ikke klarer å stil- ryddig måte?» le opp der de burde. Det er rett og slett skammelig! Det må ikke være sånn at regelverket skal stå i veien for at de som trenger det skal få den hjelpen de BEGRUNNELSE: burde ha krav på. Når mange faller mellom to stoler, Jeg viser til tidligere spørsmål nr 1487 "Hva vil med pleiepenger fra folketrygden på den ene siden og statsråden gjøre for å forbedre ordningen med pleie- omsorgslønn fra kommunen på den andre siden, så penger og andre økonomiske støtteordninger for fa- forventer jeg at statsråden snarest sørger for at det milier som ikke kan være i arbeid på grunn av omsorg ryddes opp i dette. Hensikten med Nav-reformen var for sine pleietrengende barn?" Svaret fra statsråden at det skulle bli lettere for dem som har behov for var generelt, lite konkret og slett ikke til hjelp for fa- hjelp. Dette eksempelet viser at det ikke har skjedd. milien NN eller andre som sliter med tilsvarende ut- fordringer. Svar: Familien NN fikk avslag på sin søknad om pleie- I begrunnelsen for spørsmålet vises det til mitt penger for sin datter. For 2 uker siden tok de kontakt svar av 1. september 2009 til representantens tidlige- med NAV for å få utlevert utskriftene fra deres saks- re spørsmål nr. 1487 til skriftlig besvarelse. Selv om gang og behandling av søknaden om pleiepenger, for det ikke framgår direkte, antar jeg derfor at den saken å kunne lage en klage. NAV Molde henviste da til det vises til gjelder samme sak som er nevnt i spørs- NAV Ålesund, da papirene skulle ligge der. Men der mål nr. 1487. hadde de ingen papirer, og satte derfor i gang "etter- Hva gjelder innholdet i saken og Arbeids- og vel- forskning" for å finne papirene som nå har dukket ferdsetatens vurderinger, holder jeg fast ved at jeg opp hos NAV Kristiansund, som skal ha ansvar for ikke ønsker å kommentere de konkrete vurderingene pleiepengesakene i M&R. som er gjort i den nevnte saken. Det skyldes at kom- Som om ikke det var nok at papirene var på "av- petansen til å behandle sakene er lagt til Arbeids- og veie", så viste det seg at det heller ikke finnes noen velferdsetaten med Trygderetten som uavhengig an- saksbehandlingspapirer på søknaden fra familien keinstans. Etter kontakt med Arbeids- og velferdseta- NN. NAV Ålesund kunne fortelle at saksbehandlerne ten har jeg fått vite at klage på vedtak i saken er re- i Molde (eller Kristiansund?) kun har sett på søkna- gistrert den 11.09.2009 hos NAV Forvaltning Kristi- den og vedlegget fra datterens lege ved Barnehabili- ansund. Der vil saken bli vurdert på nytt, og ved en teringa og på det grunnlag laget avslaget om pleie- eventuell opprettholdelse av avslaget, vil saken bli penger. Dvs. at der finnes ingen papirer som forklarer sendt som klagesak til NAV Klage og anke. Saken er nærmere hva det er de har gitt familien avslag på. I derfor fortsatt til behandling i de instanser som er gitt avslaget vises det kun til paragraftekster. Vedlegget kompetanse til å behandle den. som ble sendt fra datterens lege, sier ganske klart at Jeg ønsker derfor heller ikke å vurdere betydnin- han anbefaler/anmoder at det bør videreføres pleie- gen av de nærmere opplysninger om og innsigelser til penger, av hensyn til rehabiliteringen som foreldrene saksbehandlingen som framgår av spørsmålets be- gjør med sin datter. Dette har NAV valgt å overse. De grunnelse. Det er fordi eventuelle saksbehandlings- har heller ikke vært i kontakt med NAVs rådgivende feil vil kunne være et spørsmål i klagesaken som nå leger, men tatt avgjørelsen helt på egenhånd. Slik er til behandling. Dette gjelder både vedtakets inn- skal ikke NAV fungere! hold og om det er innhentet tilstrekkelige opplysnin- Nav-reformen skulle innebære mer og bedre bru- ger. Jeg kan imidlertid informere om at søknaden om kerkontakt, vekk med rigid regelstyre og inn med in- pleiepenger ble avgjort av NAV Forvaltning Molde dividuell, skreddersydd behandling. Det kan ikke 3. august 2009, men at saksdokumentene senere er være sånn at Nav skal henvise til regler når de avslår blitt sendt til NAV Forvaltning Kristiansund, som har åpenbare saker sånn som dette. Og dersom så likevel overtatt ansvaret for pleiepengesaker i fylket. Jeg er 126 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 blitt gjort kjent med at det er korrekt at det beklage- spørsmål nr. 1487, de forslagene som har vært på hø- ligvis i overføringen av saken har tatt tid å lokalisere ring om tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter til saksdokumentene til Kristiansund. Jeg har videre fått å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver, opplyst at de nevnte saksdokumentene inneholder ses i sammenheng med at det i høringsbrevet er nevnt både søknadene fra familien og etatens vedtak. at Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en Hva gjelder tilbudet til dem som ikke fyller vilkå- gjennomgang av omsorgslønnsordningen. rene for pleiepenger må, som nevnt i mitt svar på

SPØRSMÅL NR. 1572

Innlevert 14. september 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 18. september 2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: kurranseforholdene i meierimarkedet. Stortinget ved- «Konkurranseforholdene i meierimarkedet er tok i 2008 å styrke Konkurransetilsynets budsjett ved viktig for aktører som vil gå inn med nye produkter. å overføre 1,5 millioner kroner fra Statens landbruks- Tine har dominerende stilling. Q-meieriene lanserte forvaltning til Konkurransetilsynet, i tilknytning til nylig et nytt produkt, yoghurten Skyr, et alternativ til den nevnte endringen i markedsordningen for melk. Tine. Tine svarer med å øke markedsføringen og an- Dette er bakgrunnen for at tilsynet har etablert en dre tiltak for å holde på sin dominerende posisjon. overvåkingsordning i meierisektoren, med virkning Det samme skjedde, ifølge Q-meieriene, da Bio-Q fra 1, januar 2008. ble lansert i fjor. Konkurransetilsynet har offentliggjort en rapport Hva gjør konkurransemyndighetene for å sikre at om tilsynets overvåking av meierisektoren. I rappor- ikke Tine misbruker sin dominerende markedsmakt ten redegjør tilsynet for hvordan markedsovervåkin- til å hindre konkurranse i enkeltsegmenter?» gen gjennomføres, og for resultatene fra første halvår 2008. BEGRUNNELSE: Gjennom ordningen beregner Konkurransetilsy- Det vises blant annet til oppslag i Dagens Næ- net Tines marginer. Dette gir et godt grunnlag for å ringsliv 12. september og i Aftenposten 1. september vurdere eventuelle klager på Tines prisingsatferd. hvor Tine gjør rede for hvordan de vil holde posisjo- Resultatene fra overvåkingen kan eventuelt også gi nen mot nye aktører. grunnlag for at tilsynet på eget initiativ foretar nær- Q-meieriene mistenker kryssubsidiering og pe- mere undersøkelser. ker på at det er vanskelig å lansere nye produkter og Det foreligger resultater for overvåkningsordnin- dermed gi forbrukerne lavere priser og økt mangfold gen for første halvår 2008. Basert på den foreliggen- når den dominerende aktøren går tungt i mot ved lan- de informasjonen har tilsynet ikke funnet grunnlag sering av produkter i nye kategorier. for å foreta ytterligere undersøkelser. En mer detal- jert rapport er kunngjort på Konkurransetilsynets Svar: hjemmesider. Fra 2000 til 2007 foretok landbruksmyndighete- Prisreduksjoner, selektive rabatter og økte mar- ne etterregning av Tine. Etterregningsordningen kedsføringsmidler som Tine bruker for å møte kon- innebar en kontroll av at Tines marginer på meieri- kurransen når konkurrenter lanserer nye produkter, leddet ikke ble satt så lavt at det ville være vanskelig vil reflekteres i de priser og kostnader som blir rap- for andre meieriselskap å overleve. Ordningen ble portert til tilsynet i overvåkningsordningen. Ved en- opphevet med virkning fra 1. juli 2007. dret konkurransesituasjon i et meierimarked har til- I forbindelse med avviklingen av etterregnings- synet mulighet til å endre eller øke antallet produkter ordningen ble det forutsatt at Konkurransetilsynet som inngår i overvåkningsordningen for å styrke måtte forsterke sin overvåking og oppfølging av kon- kontrollen i denne produktgruppen. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 127

SPØRSMÅL NR. 1573

Innlevert 16. september 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 24. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: get konkluderer med at revisjonsplikten bør opprett- «Næringsministeren kan i Østlendingen 11. sep- holdes for samtlige aksjeselskaper og at det også bør tember bringe nyheten om at Regjeringen vil innføre innføres revisjonsplikt for enkelte norskregistrerte en nedre grense for revisjonsplikt for bedriftene, men utenlandske foretak (NUFer) for å oppnå likestilling at selve grensen skal utredes. Samtidig med avisopp- mellom de to foretakstypene, mens utvalgets mindre- slaget skriver fornyingsdepartementet i rapporten tall foreslo å oppheve revisjonsplikten for små aksje- "Fire år med fornying av offentlig sektor at FIN sikter selskaper. Dersom lovgiver innfører unntak fra revi- mot et lovforslag høsten 2009. sjonsplikten, foreslår utvalget at unntaket omfatter Vil finansministeren foreslå å fjerne revisjons- aksjeselskaper med driftsinntekter under fem millio- plikten for mindre bedrifter i høst i tråd med informa- ner kroner, men bare dersom balansen ikke oversti- sjonen fra FAD, eller mener hun det er nødvendig ger 20 millioner kroner eller selskapet har et gjen- med ytterligere utredninger?» nomsnittlig antall ansatte høyere enn 10 årsverk. Saken er for tiden til behandling, og det er ennå Svar: ikke fattet noen konklusjoner. Jeg ser imidlertid ikke Finansdepartementet sendte 2. juli 2008 NOU at det er behov for en ny utredning av dette spørsmå- 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak på høring, let før det kan fremmes lovforslag, og legger opp til med høringsfrist 20. oktober 2008. Flertallet i utval- å fremme lovforslag så snart som mulig.

SPØRSMÅL NR. 1574

Innlevert 17. september 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 6. oktober 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: delte rammer kan søke om rentekompensasjon til re- «St. Sunniva, som er en viktig friskole i Oslo, må habilitering av skolebygg på vegne av private grunn- på grunn av manglende rehabiliteringsmuligheter og skoler og private videregående skoler med rett til svak økonomi redusere antallet elever betydelig. statstilskudd. Det skal ikke kunne søkes om rente- Nåværende Regjering fjernet kapitaltilskuddet og re- kompensasjon for investering i nybygg eller svøm- gjeringspartiene har i Stortinget stemt mot forslag om meanlegg for private skoler. å inkludere friskoler i ordningen med rentefrie lån for I regelverket vil det bli innarbeidet krav til søker skolebygg. Noen dager før valget lovet imidlertid og vilkår som skal gjelde for bruken av rentekompen- statssekretæren at man ville finne en løsning. sasjonsordningen, herunder hvilke typer private sko- Hva konkret vil statsråden gjøre for å bidra til at ler med rett til statstilskudd som vil komme inn under St. Sunniva kan tilby et godt skoletilbud fremover?» ordningen. Videre vil det i regelverket bli presisert at rentekompensasjonen blir stoppet dersom en privat Svar: skole blir lagt ned eller ved overdragelse av lokaler til Regjeringen vil endre regelverket for ordningen eiere som ikke oppfyller kravene til søker. med kompensasjon for utgifter til renter til investe- Jeg legger til grunn at det så snart som mulig eta- ringer i skole- og svømmeanlegg slik at det åpnes for bleres kontakt mellom Oslo kommune og St Sunniva at kommuner og fylkeskommuner innenfor sine til- med sikte på at de kommer fram ril en løsning. 128 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1575

Innlevert 18. september 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 25. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: gen gi skriftlig svar på spørsmålet til Stortingets pre- sident gjennom Stortingets administrasjon, eller med- «Mitt spørsmål nr. 1530 til statsråden stillet 4. dele skriftlig hvorfor spørsmålet ikke blir besvart september er innført besvart i Stortingets protokoller innen fristen, og i tilfelle når det vil bli besvart, eller at 16. september 2009 og kom til min kunnskap samme det ikke vil bli besvart.” dag. Statssekretær Solbakken sier i Sandefjords Blad 18/9 at svaret er gitt innen fristen. Det er ikke riktig. Uttalelsen til statssekretær Solbakken er basert Overholdt frist skulle gitt svar 10/9. på vanlig språklig forståelse av ordet ”hverdag” som Hva vil statsråden foreta seg for at hennes depar- alle dager unntatt helgedager og helligdager. I etter- tement overholder svarfristene på spørsmål fra Stor- tid ser vi likevel at ordet hverdag i denne spesielle tinget og for at hennes politiske medarbeidere blir bi- sammenhengen blir forstått slik at det også omfatter brakt nødvendig kunnskap om hvordan regelverket lørdager. Denne praksisen innebærer at spørsmålet – skal forstås?» som ble sendt fra Stortinget fredag 4. september 2009 – skulle ha vært besvart fredag 11. september. Svar: Det er dermed ikke riktig at svarfristen løp ut torsdag 10. september, slik representanten Flåtten Stortingets forretningsorden § 52 tredje ledd før- hevder. Jeg beklager imidlertid at spørsmålet fra re- ste setning lyder: presentant Flåtten ble besvart noen dager etter fris- ”Innen seks hverdager etter at spørsmålet ble ten. oversendt fra Stortinget, skal et medlem av regjerin-

SPØRSMÅL NR. 1576

Innlevert 18. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 25. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Bygging av Hardangerbrua er et av de store og Hardangerbrua vil være en del av riksvegnettet kompliserte samferdselsprosjekt som Stortinget ved- også etter gjennomføring av forvaltningsreformen fra tok i perioden 2005-2009. Prosjektet har i tillegg en 01.01.2010. Som andre større riksvegprosjekter blir spesiell forhistorie gjennom tidligere avslag i Stortin- Hardangerbrua omtalt i de årlige budsjettproposisjo- get. Under siste behandling ble det stilt en rekke nene. For prosjekter som har vært til ekstern kvali- spørsmål knyttet til beregninger av trafikk og kostna- tetssikring, omtales eventuelle kostnadsendringer der. Anbudsrunden for bygging er nå gjennomført, dersom disse overskrider kostnadsrammen for pro- avtaler inngått og bygging igangsatt. sjektet. Ved behov vil Stortinget selvsagt bli orientert Når og på hvilken måte vil Stortinget får informa- på annen måte, fortrinnsvis gjennom samleproposi- sjon om kostnadsutvikling og kostnadsprognoser for sjoner. bygging av Hardangerbrua?» Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 129

SPØRSMÅL NR. 1577

Innlevert 18. september 2009 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 25. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: fektiv behandling for mennesker med spiseforstyrrel- «Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at pasi- ser. Denne kunnskaps-oppsummeringen vil danne enter ved Capio anoreksisenter må avbryte sin be- grunnlaget for en ny veileder til tjenesten, som skal handling, og sikre at pasienter fra hele landet kan vel- sikre god og likeverdig faglig praksis. Jeg vil også be ge behandling ved senteret?» Helsedirektoratet om å foreta en kartlegging av det totale tilbudet til denne pasientgruppen når det gjel- BEGRUNNELSE: der kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet. Kartleggin- gen må omfatte tilbudet på regionalt nivå, i helsefor- Nordlandsykehuset HF har i brev til Capio ano- etak og DPS, i BUP, i privat regi, samt i kommunene. reksissenter av 20.08.09 informert om at helseforeta- De regionale helseforetakene skal til enhver tid ket ikke lenger vil benytte behandlingstilbudet ved vurdere om tilbudet til mennesker med spiseforstyr- senteret. Pasienter som er under behandling ved sen- relse har god nok kvalitet og kapasitet. Dersom tilbu- teret må overføres til andre tiltak i løpet av innevæ- det i det offentlige ikke er tilfredsstillende, skal de re- rende år. Pasienter fra Helse Nord vil ikke lenger ha gionale helseforetakene for å ivareta sitt ”sørge for”- anledning til å velge behandling ved Capio. Dette be- ansvar inngå avtaler med private institusjoner. Jeg vil grunnes med at det ikke lenger er midler til å finansi- understreke at det ikke er noen formelle hindringer ere behandlingen fra Helse Nords side. for at de regionale helseforetakene kan inngå avtaler Det fremstår som helt uakseptabelt at pasienter med Capio Anoreksi Senter dersom de har behov for som er under behandling for alvorlige spiseforstyr- det. relser må avbryte et behandlingsopplegg av hensyn Jeg har på bakgrunn av spørsmålet bedt Helse til budsjettbalansen i Helse Nord. Videre er det av- Nord RHF om å redegjøre for opphør av kjøp av gjes- gjørende at det finnes et mangfold av behandlingstil- tepasientplasser ved Capio Anoreksi Senter. I tilba- bud, slik at pasientene har flere valgmuligheter i for- kemeldingen fra Helse Nord RHF framgår det at be- hold til behandlingssted. Det påpekes at 78 % av pa- grunnelsen for at Nordlandssykehusets kjøp av gjes- sientene ved Capio tidligere har fått behandling ved tepasientplasser opphører ikke er budsjettbalansen i offentlige tilbud, uten at dette har ført til tilstrekkelig Helse Nord, men at det hele tiden har vært en forut- bedring. Stortingets Helse- og omsorgskomite har setning at midler som er brukt til kjøp av gjestepa- enstemmig understreket nødvendigheten av et bredt sientplasser skal trekkes inn i drift av egen regional spekter av tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, enhet når denne er ferdigstilt og har 12 døgnplasser jf. innst.s. nr. 328 (2008-2009). Komiteens flertall, til rådighet. Senteret kan ta i mot pasienter fra 12. ok- herunder regjeringspartiene, uttalte i samme innstil- tober 2009. Helse Nord RHF har forsikret meg om at ling at behandlingstilbud som Capio anoreksisenter ingen pasienter skal være nødt til å avbryte et normal- er et godt supplement til det offentlige helsetilbudet, opphold ved Capio Anoreksi Senter, og at pasienter som pasienter i hele landet kan ha nytte av. Det frem- som trenger ytterligere behandling ut over det som er går videre av saken at det kreves lovendring for å inn- kontraktsfestet kan overføres til døgnenheten ved det lemme Capio i retten til fritt sykehusvalg, noe komi- regionale senteret for spiseforstyrrelser. Ifølge Helse teens flertall gikk inn for. Nord RHF er det gjort konkrete avtaler om dette for enkelte pasienter. Svar: Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad tilbyr spesi- Det er stilt krav om at det skal være regionale kli- alisert behandling til personer med spiseforstyrrelser. niske kompetansemiljøer for spiseforstyrrelser i alle Capio tilbyr ikke behandling til de aller sykeste. Dis- helseregioner. Disse er nå på plass i 3 regioner, og se vil ha behov for et tilbud på regionalt nivå, i tett Helse Nord RHF har informert meg om at de skal ha samarbeid med somatisk spesialisthelsetjeneste. sitt kompetansemiljø på plass i løpet av 2009. Opp- Capio har søkt Helse- og omsorgsdepartementet dragsdokumentene til de regionale helseforetakene om sykehusgodkjenning, men fått avslag fordi sente- for 2008 og 2009 har videre vært tydelige på at tilbu- rets aktivitet ikke anses som sykehusbehandling. det til mennesker med spiseforstyrrelse fortsatt må Capio er derfor ikke omfattet av ordningen med fritt videreutvikles. sykehusvalg slik at pasienter fra hele Norge kan vel- I årets tildelingsbrev har jeg bedt Helsedirektora- ge seg dit. Fritt sykehusvalg gjelder for institusjoner tet om en kunnskapsoppsummering av hva som er ef- som er godkjent som sykehus og for distriktspsykia- 130 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 triske sentre. For private sykehus er det i tillegg et den offentlige helsetjenesten. Jeg vil likevel oppfor- vilkår at de har avtale med ett eller flere regionale dre de regionale helseforetakene til å bruke tilbudet helseforetak som gir pasientene slik valgrett. ved Capio Anoreksi Senter der dette er riktig ut fra en Som helseminister skal jeg ikke overprøve de faglig vurdering. Jeg vil følge opp dette videre i møte faglige vurderingene knyttet til om Capio vil være med de regionale helseforetakene om oppdragsdoku- det beste tilbudet for enkeltpasienter, eller om disse mentet for 2010 i september/oktober d.å. vil kunne få et like godt eller bedre tilbud innenfor

SPØRSMÅL NR. 1578

Innlevert 18. september 2009 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad Besvart 25. september 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: det med etterforskning og påtale av datakrimsaker. «Ulovlig fildeling bidrar til å undergrave grunn- Fra 2002 ble teamet utvidet til Politiets datakrimsen- laget for produksjon av kunst og kultur. Det må settes ter, som blant annet hadde ansvar for fildelingspro- mer ressurser inn særlig på å avdekke de aktører som blematikken. I forbindelse med omorganisering i po- systematisk laster opp store mengder rettighetsbe- litiet ble Den nasjonale enhet for bekjempelse av or- skyttet materiale med overlegg. Økokrim er godt eg- ganisert og annen alvorlig kriminalitet – Kripos – net til å etterforske fildelingssaker. opprettet fra 1. januar 2005. Overføring av Politiets Vil statsråden etablere en egen enhet i Økokrim datakrimsenter fra Økokrim til det nye særorganet som har tilstrekkelig med ressurser til å arbeide sys- var en sentral del av denne prosessen, jfr. St.prp. 63 tematisk mot ulovlig fildeling og for håndhevelse av (2003-2004) og Inst.S.nr.250 (2003-2004). Økokrim åndsverksloven?» har således ikke hatt etterforskning og påtalearbeid av datakriminalitet som sitt arbeidsområde siden BEGRUNNELSE: 2004. I forbindelse med Politireform 2000 ble antall Teknologiutviklingen kan bidra til å sikre rettig- politidistrikt redusert fra 54 til 27 gjennom fastsettel- hetsinnehaverne i form av nye brukervennlige beta- se av nye distriktsgrenser. Distriktsinndelingen som lingstjenester. Men skal disse tjenestene utvikles, og da ble etablert medførte større enheter, og dermed bli kommersielt drivverdige og attraktive for forbru- fordeler, med tanke på kapasitet og kompetanse. Et- ker, er det helt nødvendig at det settes mer ressurser terforskning av datakriminalitet – herunder piratko- inn for å demme opp for ulovlig fildeling. En egen piering og ulovlig fildeling – ivaretas i dag i utgangs- enhet i Økokrim, som har tilstrekkelig med ressurser punktet av det enkelte politidistrikt. Datakrimavde- til rådighet, vil her kunne være et viktig virkemiddel. lingen ved Kripos er et nasjonalt kompetansesenter som yter stedlig og konsultativ bistand til politidis- Svar: triktene, i tillegg til at Kripos selv etterforsker alvor- Jeg vil presisere at den som skaper et åndsverk, lige og kompliserte saker innenfor sitt saksområde. har opphavsrett til verket. Opphavsretten gir – innen- Jeg har ikke vurdert nærmere en løsning som for de grenser som åndsverkloven setter – enerett til innebærer å gå tilbake til etablering av en enhet i å råde over åndsverket ved eksemplarfremstilling og Økokrim som skal jobbe særskilt med ulovlig filde- ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Mange ling. Jeg finner dette mindre hensiktsmessig, med åndsverk – herunder musikk og film – er tilgjengelig tanke på den omorganiseringen som har funnet sted i på Internett uten rettighetshaverens samtykke. politidistriktene og i særorganer for øvrig, og som jeg Økokrim hadde tidligere et eget team som arbei- her har redegjort for. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 131

SPØRSMÅL NR. 1579

Innlevert 21. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 2. oktober 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: behov for øvrige endringer av regler, praksis eller ru- «En innsatt på ILA med en svært alvorlig draps- tiner. dom har under permisjon greid å komme seg til utlan- Det er viktig for meg å fremheve at det i 2008 ble det og senere ikke vendt tilbake til fengselet. Samti- innvilget over 32 000 permisjoner fra norske fengs- dig er det blitt kjent at vedkommende har greid å be- ler. Det forekom svikt i omlag 2 promille av disse sa- stille pass. Både utreise fra landet og passbestilling kene. Kun i et fåtall av svikttilfellene ble det begått fremstår som høyst merkverdig. alvorlig kriminalitet. I et internasjonalt perspektiv Hvordan vil justisministeren forklare svikten i har Norge svært lave svikttall. Likevel ser jeg det oppfølgingen av den innsatte, og hva vil statsråden som viktig å gjennomgå alle tilfeller med alvorlig foreta seg for å forhindre slik svikt i forhold til inn- svikt slik at vi alltid tilstreber forbedring av rutiner og satte med særlig alvorlige dommer og at pass kan be- regelverk. stilles/utstedes under soning?» Ordningen med permisjon er en svært viktig del av den innsattes tilbakeføring til et lovlydig liv. Et Svar: langt fengselsopphold med høyt sikkerhetsnivå og en brå overgang til frihet vil ofte medføre en økt risiko Jeg ser alvorlig på situasjoner hvor innsatte dømt for tilbakefall til kriminalitet etter løslatelse. Prinsip- for grov kriminalitet ikke returnerer tilbake til fengs- pet om en gradvis tilbakeføring til samfunnet – pro- let etter endt permisjon. Alvorligheten gjenspeiles i gresjon – fikk derfor sin tilslutning av en samlet Jus- straffegjennomføringsloven ved at den som unndrar tiskomité ved behandling av stortingsmeldingen om seg gjennomføringen av fengselsstraff i alvorlige til- kriminalomsorgen. I innstillingen fra Justiskomiteen feller kan straffes med fengsel inntil 6 måneder. Jeg av 26. februar 2009 (Inst.S.nr.169 2009-2009) side er kjent med at kriminalomsorgen har foretatt en an- 11 gis det utrykk for at: meldelse i den konkrete saken representanten viser til. "Komiteen vil peike på at det må vera progresjon På generelt grunnlag vil jeg si det er et grovt til- i soninga, den innsette må ha gradvis tilvenning frå so- litsbrudd når innsatte ikke kommer tilbake etter per- ning til fridom. Dette skjer ved overgangen frå lukka til opent fengsel, kanskje vidare til overgangsbustad misjon. Jeg mener derfor at det bør reageres strengt i og ved permisjonar frå fengslet." forhold til nye permisjoner og andre goder i slike sa- ker. Kriminalomsorgen er derfor bedt om å vurdere Utstedelse av pass til innsatte som gjennomfører praksis og regelverket på dette området. straff, kan nektes etter passlovens bestemmelser. Hva Når det gjelder de nærmere detaljer i denne en- som har skjedd i denne konkrete saken, og hvordan keltsaken kan jeg ikke uttale meg om dette. Men jeg regelverket blir praktisert, er svært viktig for meg å få kan forsikre om at både kriminalomsorgen og politiet klarhet i når det skal vurderes om det er behov for skal ha en full gjennomgang av hva som har skjedd. endring av regler, praksis eller rutiner på dette områ- Jeg vil på bakgrunn av dette vurdere hvorvidt det er det. 132 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1580

Innlevert 21. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 2. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: med etterfølgende lokal høring og ekstern kvalitets- «Et Bergensselskap har lansert rørbro til Sotra sikring (KS1). Videre planlegging av tunnelløsninger som løsning for et nytt Sotra-samband. Prinsipp for ut over det som allerede er gjennomført i kommune- konstruksjonen er likt den senketunnelen som bygges planarbeidet, er derfor ikke aktuelt. i Bjørvika. Senketunnel med vann over og løs bunn I kommuneplanarbeidet har Statens vegvesen under er det bygget mange av på verdensbasis. Rør- vurdert rørbro som en uaktuell løsning. Mellom Ber- tunnel ble forkastet av Statens vegvesen i starten av gen og Sotra er sjødybden 80-90 meter, og det er planleggingsfasen som foreløpig har konkludert med sterk strøm og mye skipstrafikk. Usikkerheten knyt- ny bro. Mange ønsker tunnel, ikke minst Bergen tet til gjennomførbarhet, kostnader, sikkerhet og sår- kommune. barhet er høy. Statens vegvesen har også vurdert en Vil statsråden sørge for at tunnelløsninger blir løsning med senketunnel. Dette er en mer kjent tek- vurdert på nytt som løsning for nytt Sotrasamband?» nologi enn rørbro, men senketunnel har mange av de samme ulempene som rørbro. Svar: Jeg mener at en omkamp om de faglige vurderin- ger og de valg som er foretatt, vil være uheldig, da det Regjeringen har besluttet at videre planlegging vil medføre ytterligere ressursbruk og potensielt for- for Sotra-sambandet skal baseres på konsept J og F, sinke arbeidet. det vil si to ulike brokonsepter. Denne beslutningen bygger på Statens vegvesens konseptvalgutredning

SPØRSMÅL NR. 1581

Innlevert 21. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 28. september 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: overføring av transport fra veg til sjø eller bane, og «Et viktig mål i ny NTP er utvikling av gode tra- det øker fleksibiliteten og effektiviteten i transporte- fikk-knutepunkt der flere transportformer kobles di- ne. rekte sammen. Utvikling av slike knutepunkt krever Jeg viser til at spørsmål knyttet til utviklingen av politisk styring på nasjonalt nivå. Et slikt viktig tra- transportsystemet i Bergensregionen er redegjort for fikk-knutepunkt kan utvikles ved Flesland i Bergen. i mine svar på spørsmål 100, 107, 109, 111, 114 og Flyplass kan her kobles sammen med ny ringvei i 128 fra transport- og kommunikasjonskomiteen i for- Bergen, ny godshavn i Bergensregionen, nasjonal bindelse behandlingen av Nasjonal transportplan 2010-2019. Som omtalt i svarene et det satt i gang ar- jernbane og ny forbindelse mellom Bergen og Sotra. beid både når det gjelder lokalisering av Bergen havn Vil statsråden sikre nasjonal politisk styring med og konseptvalgutredning (KVU) for Bergensregio- utvikling av Flesland som nasjonalt og regionalt tra- nen (Regionpakke Bergen). Det er naturlig å se fyl- fikk-knutepunkt?» kesdelplanarbeidet knyttet til framtidig havnelokali- Svar: sering i sammenheng med KVU/KS1 for Regionpak- ke Bergen. Som redegjort for i Nasjonal transportplan 2010- Bergen havn har på sikt behov for større arealer. 2019 vil regjeringen utvikle gode nett for hver trans- Dagens beliggenhet i Bergen sentrum gir liten mulig- portkorridor og gode koblinger mellom nettene. het for ekspansjon. Hordaland fylkeskommune har Sammenkobling er viktig for å styrke mulighetene til derfor startet opp et fylkesdelplanarbeid med sikte på Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 133

å definere en framtidig lokalisering av Bergen havn. (KS1). Departementet har bedt Statens vegvesen om Prosessen er fortsatt i en tidlig fase med vurdering av å lede dette arbeidet som skal skje i nært samarbeid ulike lokaliseringer, herunder Flesland. Kystverket med blant andre transportetater, Bergen kommune, og Jernbaneverket deltar aktivt i dette arbeidet. andre kommuner i regionene og Hordaland fylkes- Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til en kommune. Dette arbeidet blir en arena for å diskutere konseptvalgutredning (KVU) for Bergensregionen overordnede konseptvalg og en samordnet utvikling (Regionpakke Bergen), som grunnlag for ekstern av transportsystemet for hele Bergensregionen. kvalitetssikring av konseptvalg i tidlig planfase.

SPØRSMÅL NR. 1582

Innlevert 21. september 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 29. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «I Budstikka lørdag 12. september bekrefter Spørsmålet gjelder kommunedelplan for E16 på statssekretær Guri Størvold at Samferdselsdeparte- strekningen fra Bjørum til Skaret i Bærum kommune. mentet vil ha en ny vurdering av den omstridte trasé- Miljøverndepartementet tok stilling til traséval- en for E 16 fra Bjørum til Skaret. Ifølge artikkelen get i avgjørelsesbrev av 19. juni 2008, blant annet på mener Senterpartiet at Miljøverndepartementets E 16 bakgrunn av tilråding fra Samferdselsdepartementet i beslutning er uheldig med tanke på bl.a. miljø. brev av 18. februar 2009. Vil Miljøverndepartementet åpne for en ny vur- Vi har 29. september 2009 fått en skriftlig hen- dering av trasévalget, og sikre god dialog med Bæ- vendelse fra Samferdselsdepartementet med anmod- rum kommune i arbeidet med å finne en ny løsning?» ning om å se på saken på nytt. På denne bakgrunn vil vi vurdere om det er grunnlag for endre på vedtaket om trasévalg for E16 på strekningen Bjørum – Ska- ret.

SPØRSMÅL NR. 1583

Innlevert 21. september 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 29. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: sitet innen kirurgi kan delta i anbudskonkurransene «Ledig privat kapasitet innen kirurgiske tjenester og dermed bidra til reduksjon av helsekøene?» avskjæres fordi anbudskonkurransene unødvendig stiller krav til sykehuskonsesjon for levering av dag- BEGRUNNELSE: kirurgiske tjenester. Konkurransegrunnlag som ikke Helseforetakene bl.a. Helse Sør-Øst er nå ute i skiller mellom dagkirurgi og inngrep som krever markedet for å innhente tilbud fra private leverandø- overnatting og dermed sykehusopphold, ekskluderer rer av spesialisthelsetjenester innen kirurgi. Grunnen paisentvennlige og konkurransedyktige alternativ. er utilstrekkelig kapasitet i det offentlige, noe som fø- Hva vil statsråden gjøre for at mer godkjent kapa- rer til økte helsekøer. 134 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

I sin kravsspesifikasjon til aktuelle tilbydere av fredsstillende måte. Disse hensynene gjelder uansett kirurgiske tjenester fra private tilbydere, avgrenses om tjenestene leveres fra egne helseforetak, private målgruppen av tilbydere til leverandører som har ideelle sykehus, eller som i dette tilfellet, fra private konsesjon som sykehus. Det betyr at flere private til- kommersielle leverandører. Krav til henholdsvis of- bydere som kan tilby dagkirurgi uten å være godkjent fentlig godkjenning som sykehus og offentlig god- som sykehus blir ekskludert fra å kunne delta i an- kjenning som spesialist, er derfor etter Helse Sør-Øst budskonkurransen, fordi forespørslene ikke er tilret- RHFs oppfatning nødvendig for å sikre kvalitet på telagt for dette. Det betyr at det offentlige først ber behandlingstilbudet. om hjelp til å redusere helsekøene hvilket nå er helt Jeg har tillit til at Helse Sør-Øst RHF ivaretar sitt nødvendig. Deretter avskjærer man mye ledig kapa- ”sørge for”-ansvar på en tilfredsstillende måte, og sitet ved å ekskludere private klinikker som daglig har tiltro til at de krav som er satt i forhold til kjøp av utfører de etterspurte tjenester, tilfredsstiller alle krav kirurgiske tjenester baserer seg på gode faglige vur- til dagbehandling, men ikke er godkjent som syke- deringer og ivaretakelse av hensynet til pasientsik- hus. kerhet. Når det gjelder Helse- og omsorgsdepartementets Svar: godkjenningsordning knyttet til private sykehus, så Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at de opplever departementet ikke stor pågang av søknader har utlyst to konkurranser for kjøp av kirurgiske tje- om godkjenning etter spesialisthelsetjenesteloven § nester. Det er utlyst en konkurranse for kjøp fra pri- 4-1. Departementet har ingen restanser i forhold til vate sykehus og en konkurranse for kjøp fra private behandling av slike søknader, og saksbehandlingsti- spesialister. den er relativ kort. Når det gjelder konkurransen for kjøp fra private Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 4-1 sykehus, så inkluderer denne kirurgi med både dag- annet ledd at det ved vurdering av om godkjenning og døgnopphold. Utlysningen i denne kategorien om- skal gis, blant annet kan legges vekt på om samfunns- fatter tjenester som Helse Sør-Øst RHF ut fra en fag- messige hensyn taler for at virksomheten godkjen- lig vurdering anser som vesentlig å få utført ved et of- nes. Slike samfunnsmessig hensyn kan være at det ut fentlig godkjent sykehus - med de faglige krav som fra et statlig synspunkt synes å være behov for privat da ansees oppfylt av institusjonen. sykehus i området, jf. Ot.prp. nr. 10 (1998-1999). Det Når det gjelder den andre konkurransen om dag- er overlatt til departementets frie skjønn å avgjøre om kirurgi som Helse Sør-Øst RHF har utlyst, så stiller godkjenning skal gis etter en vurdering av bl.a. oven- den krav til at leverandøren har offentlig godkjennel- nevnte hensyn. Under behandling av en søknad, vil se som spesialist. Det stilles i denne delen av konkur- søknaden forelegges Helsedirektoratet og det aktuel- ransen ikke krav til sykehusgodkjenning for å inngi le regionale helseforetak for uttalelse. tilbud. Siden august 2009 har tre virksomheter fått god- For Helse Sør-Øst RHF er det avgjørende at de kjenning som privat sykehus etter spesialisthelsetje- tjenester de tilbyr befolkningen er av god kvalitet, og nesteloven § 4-1, hvorav to nye godkjenninger og én at hensynet til pasientsikkerhet blir ivaretatt på en til- utvidelse av en allerede eksisterende godkjenning.

SPØRSMÅL NR. 1584

Innlevert 21. september 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 29. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Vil statsråden sørge for en prinsipiell avklaring «Uttalelsen fra Skattedirektoratet 21.08.09 om av dette spørsmålet gjennom lovendringer, slik at uakseptable skatteopplegg i indre selskaper skaper grensen for hva som er akseptabelt kan trekkes ut fra skatterettslig uklarhet og uforutsigbarhet for alle ak- prinsipielle betraktninger, ikke gjennom uttalelser fra direktoratet?» tive eiere som deltar i ulike typer selskapskonstruk- sjoner som eksempelvis ordinære AS-er hvor de selv arbeider, og eier gjennom sine holdingselskap. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 135

BEGRUNNELSE: relse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeids- inntekt.” Skattedirektoratet har 21.08.09 publisert en utta- lelse i forbindelse med ligning av indre selskaper I uttalelsen tas det forbehold om at det er adgang hvor man omtaler nærmere et forbehold om tilord- til tilsidesetting/ulovfestet gjennomskjæring i illojale ning av inntekt til riktig subjekt, omtalt i en annen ut- tilfeller. Det legges til grunn at gjennomskjæring talelse fra mars 2009 om behandling av arbeidende bare kan anvendes i et fåtall typer saker. Direktoratet eiere i deltagerlignede selskaper og aksjeselskaper. bemerker også at det fortsatt kan være aktuelt å be- I uttalelsen av 21.08.09 sies det at aktive eiere skatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert som overdrar sine eierandeler til holdingselskaper inntekt, der saken dreier seg om tilordning av inntekt slik at holdingselskapet mottar en overskuddsandel i til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker tillegg til den aktive eiers lønnsgodtgjørelse, ikke er der eieren arbeider for et selskap som vedkommende et akseptabelt opplegg og at den hovedsakelige delen eier indirekte. av overskuddet skal tilordnes den aktive eier og klas- I Skattedirektoratets uttalelse av 21. august 2009 sifiseres som arbeidsinntekt. beskrives et tilfelle der den aktive eieren av et indre Skattedirektoratets uttalelse omfatter riktignok selskap, som eies indirekte gjennom et holdingsel- bare såkalte indre selskap og ikke aktive eiere i andre selskapsforhold. Det er imidlertid vanskelig å se at skap, etter direktoratets syn skal tilordnes den hoved- det i skatterettslig forstand er noen forskjell på aktive sakelige delen av avkastningen fra det indre selska- eiere i et indre selskap og aktive eiere i andre sel- pet. Det legges også til grunn at inntekten skal klas- skapsforhold, eksempelvis aksjeselskaper om i det sifiseres som arbeidsinntekt. vesentlige selger de aktive eieres kompetanse. Hensynet til forutberegnelighet tilsier at skattere- Uttalelsen fra Skattedirektoratet gjelder direkte glene i størst mulig grad er klare og enkle å forholde indre selskaper, men som utgangspunkt skal jo sel- seg til. I mange tilfeller vil skattyter foreta tilpasnin- skaper likebehandles når det gjelder skatt, slik at ger for å oppnå en fordelaktig beskatning. De skatte- samme prinsipper skal legges til grunn uavhengig av messige virkningene av ulike former for organisering selskapsform. Det er imidlertid nå skapt en uklarhet av virksomhet og investeringer må vurderes konkret. gjennom denne uttalelsen om hvorvidt slike prinsip- Normalt må den organisering og struktur skattyter per vil bli lagt til grunn. har valgt aksepteres av ligningsmyndighetene. I noen tilfeller kan likevel den organisering og struktur som Svar: er valgt anses å være illojale mot skattereglene og, dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, settes til side I en uttalelse av 24. mars 2009 gir Skattedirekto- etter de ulovfestede reglene om gjennomskjæring. I ratet sitt syn på skattlegging av arbeidende eiere i ak- andre tilfeller, som i det tilfellet som er vurdert i sjeselskaper og deltakerlignede selskaper. I uttalel- Skattedirektoratets uttalelse av 21. august 2009, kan sen henvises det til forarbeidene og uttales blant an- de alminnelige prinsippene for tilordning lede til at net: inntekter skal tilordnes et annet skattesubjekt enn det ”Det skal altså være stor grad av valgfrihet for ar- skattyter har lagt til grunn. Den konkrete vurderingen beidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeids- av de skattemessige virkningene av ulike former for vederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at tilpasning er ofte dårlig egnet for detaljregulering. denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på ar- Slike konkrete avgjørelser hører etter mitt syn først beidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd og fremst hjemme i ligningspraksis, med adgang for som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjø- skattyterne til å få avgjørelsen prøvet i rettsapparatet. 136 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1585

Innlevert 22. september 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 29. september 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: inngående merverdiavgift som betales på anskaffel- «Seks psykisk utviklingshemmede har etablert et ser til virksomheten. Forbrukere, som ikke er avgifts- eget borettslag på Frekhaug i Meland kommune. Ved pliktige, har ikke fradragsrett for inngående avgift. hjelp av en foreldregruppe skal de i gang med byg- Det betyr at ved omsetning til siste ledd vil forbruke- ging av leiligheter. Kommunen har ikke kunnet eta- re dermed belastes full avgift. Det gjelder eksempel- blere boliger for disse ungdommene, der de fleste er vis ved anskaffelser til oppføring av boliger. Merver- i alderen 20-30 år. Dersom kommunen hadde bygget diavgiftsregelverket har ingen regler om fritak (null- leilighetene, hadde den fått momsrefusjon. Men når sats) for oppføring av boliger. Dette gjelder uten hen- ungdommene ser seg nødt til å bygge selv, får de ikke syn til hvem som bebor boligene. momsrefusjon. Fravær av fradragsrett det her er redegjort for Vil finansministeren sørge for å endre lovverket gjelder i utgangspunktet også for kommuners anskaf- slik at momsrefusjon kan gis til slike prosjekter?» felser av varer og tjenester. En kommune vil dermed stå overfor et valg mellom å produsere avgiftspliktige BEGRUNNELSE: tjenester med egne ansatte (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private næringsdrivende (med avgift). Dette er igangsatt fordi kommunen, som har et For å nøytralisere den oppfordring til egenregi som klart ansvar, ikke har vært i stand til å dekke behovet merverdiavgiftsregelverket kan føre til for kommu- for omsorgsleiligheter for alle som trenger det. Disse nesektoren, ble det 1. januar 2004 innført en generell ungdommene har ventet lenge. Borettslaget har ved- merverdiavgiftskompensasjonsordning for kommu- tekter som sikrer at ikke leilighetene senere kan om- ner, fylkeskommuner mv., jf. lov 12. desember 2003 settes fritt. Dessuten skal kommunen drive hjelpetje- nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for nester for den enkelte og drifte fellesareal. kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonslo- Jeg er kjent med at gruppeledere i kommunen fra ven). de fleste partiene har gått sammen om et brev til fi- Som det framgår er formålet med den generelle nansministeren om å løse denne saken, til beste for kompensasjonsordningen å nøytralisere merverdiav- disse ungdommene og ev. andre i samme situasjon. giften slik at den i minst mulig grad påvirker kommu- Etter min mening vil det ikke dreie seg om mange nenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenes- som på eget initiativ kan igangsette slike prosjekter. ter selv eller å kjøpe tjenestene fra private. Det vil si Men uansett er det god økonomi for samfunnet at at formålet ikke er å være en støtteordning for kom- også hjelpetrengende etablerer sin egen leilighet/bo- munesektoren. Ordningen er finansiert av kommune- rettslag. De tar selv lån og den risiko som følger med. ne selv ved at de er trukket i de statlige overføringene Det vil derfor slik jeg ser det være riktig å kunne gi tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er momsrefusjon, når de på denne måten tar ansvar for- dermed provenynøytral for staten. di kommunen ikke klarer det. Den generelle kompensasjonsordningen gjelder i Det vil være naturlig å se saken i sammenheng første rekke kommunesektoren. For å motvirke kon- med budsjettet for 2010. kurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er også enkelte private aktører omfattet Svar: av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virk- Innledningsvis vil jeg vise til at tilsvarende pro- somheter som produserer helsetjenester, undervis- blemstilling har vært tatt opp tidligere, jf. mitt svar på ningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen skriftlig spørsmål nr. 845 av 11. mars 2009 fra repre- eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre, jf. sentanten Gjermund Hagesæter. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Nedenfor vil jeg redegjøre nærmere for kommu- Det tilfellet representanten Dåvøy tar opp gjelder nekompensasjonsordningens avgrensning mot priva- privates oppføring av bygg som skal brukes som bo- tes oppføring av bygg til boligformål. lig av utviklingshemmede. Avgiftsmyndighetene har Merverdiavgiften er som kjent en generell for- lagt til grunn den forståelse at oppføring av bygg til bruksavgift på omsetning av varer og tjenester. Av- boligformål ikke anses som en lovpålagt tjeneste. giftssystemet er innrettet slik at det er avgiftspliktige Private aktører som oppfører slike bygg anses der- virksomheter som oppkrever merverdiavgift av salg med heller ikke kompensasjonsberettiget. til forbrukerne. Motstykket er at de får fradrag for En sak om rekkevidden av kompensasjonsloven Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 137

§ 2 første ledd bokstav c er for tiden til behandling i for tilfeller av den art som representanten Dåvøy tar rettsapparatet. Når endelig dom foreligger vil depar- opp. tementet vurdere hvorvidt denne får konsekvenser

SPØRSMÅL NR. 1586

Innlevert 22. september 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 29. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Helse Sør-Øst RHF har opplyst at de har brukt nød- «I statsbudsjettet for 2008 foreslo Regjeringen å vendig tid på å kartlegge hva slags tilbud de sykeste opprette 10 skjermete sengeplasser for svært syke CFS/ME-pasientene trenger og hvilken institusjon i ME-pasienter i Helse Sør Øst. Men ingen sengeplas- Helse Sør-Øst RHF som er best egnet. Oslo universi- ser kom. Forslaget ble gjentatt i statsbudsjettet for tetssykehus HF har allerede etablert et poliklinisk 2009. På nye skriftlige spørsmål fra meg, svarte da- tverrfaglig tilbud, et ambulant team og mestringskurs gens helseminister bl.a. at de 10 sengeplassene i HSØ for voksne pasienter med CFS/ME. Det var derfor skulle komme i vår. Ingen sengeplasser er etablert. naturlig å gi dem i oppdrag å utrede etablering og Jeg har nå fått opplysninger om at prosjektet er lagt drift av tilbudet til de aller sykeste CFS/ME-pasien- på is pga. pengemangel. tene. Vil helseministeren sørge for at sengeplassene Jeg har fått opplyst at RHFet i juni fikk overlevert etableres umiddelbart?» en rapport om tilbudet til de aller sykeste pasientene. På denne bakgrunn har Oslo universitetssykehus HF BEGRUNNELSE: fått i oppdrag å detaljplanlegge og etablere tilbudet innen 31.12.2009. Det er overført 15,2 millioner kro- Jeg vil vise til flere spørsmål sendt fra meg til Re- ner i rammen til Oslo universitetssykehus HF for gjeringens to helseministre i denne perioden. Jeg har 2009 for å sikre tilbudet til CFS/ME-pasientene. Hel- spesielt vært opptatt av de sykeste ME-pasientene se Sør-Øst RHF har informert meg om at de er i dia- som mangler behandlingstilbud. Jeg har også doku- log med Oslo universitetssykehus HF om hvordan mentert at mange pasienter får en uverdig behandling oppdraget skal settes i drift, herunder antall senge- i dagens helsevesen. Det er for meg totalt uaksepta- plasser det er faglig behov for (oppad begrenset til 10 belt at regjeringen ikke har sørget for opprettelsen av plasser). de 10 sengeplassene til de sykeste ME-pasientene. Jeg har blitt informert om at de andre regionale Det er nå gått ca 2 år siden denne gruppen pasienter helseforetakene har blitt bedt om å anslå behovet for ble lovet at disse sengeplassene skulle etableres. disse plassene, og at det er igangsatt et arbeid med å Svar: utarbeide faglige retningslinjer for de regionale hel- seforetakenes bruk av tilbudet. Det er etablert en ar- Jeg har vært i kontakt med Helse Sør-Øst RHF beidsgruppe med representanter fra alle de regionale for en nærmere redegjørelse om status for prosjektet helseforetakene, og det er utarbeidet et mandat for ar- med å etablere et tilbud til de sykeste pasientene som beidet. er rammet av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk Helse Sør-Øst RHF understreker at tilbudet for- encefalopati (CFS/ME). utsettes å være operativt innen 31.12.2009 som plan- Det tar tid å etablere gode behandlingstilbud. lagt. 138 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1587

Innlevert 22. september 2009 av stortingsrepresentant Torstein Rudihagen Besvart 28. september 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: logisk ut. Og derfor tror jeg ikke på at psykologer eller tenk-deg-frisk kurs som Lightening Process kan kure- «En dame fikk diagnose ME for 7 år siden. Hun re virus eller infeksjoner eller ME. Professoren har ut- har ikke fått noe tilbud om spesialistbehandling i viklet både blod og urinprøver man kan diagnostisere Norge. På eget initiativ har hun fått god behandling i ME ut fra. Han har behandlet meg med antivirusmedi- utlandet. Hun har ikke fått noen veiledning av fastle- siner, antibiotika, kosttilskudd, probiotika og diett, og jeg har vært til kontroller ca. hver 3 mnd. Han følger gen om at hun på forhånd måtte søke om godkjenning veldig godt opp, og sjekker heller en ting for mye. Jeg for å få dekket utgiftene. har vært oppe i 20 tabletter om dagen, og setter 9 Mener statsråden at hun bør få refundert sine ut- sprøyter i uka selv. Dette har selvfølgelig kostet skjor- gifter?» ta, både undersøkelser, analyser og medisiner har gitt meg utgifter på ca 150 000 kr det siste året. Men det er verdt det, for nå er jeg nesten frisk, og har begynt å BEGRUNNELSE: jobbe igjen i 20 % jobb. Men hvis jeg kunne søkt om å få noe refundert, så hadde jo det vært flott. Fastlegen I en e-post til undertegnede skriver ME-pasient min har ikke gitt meg noe info om at jeg kunne søkt på blant annet: forhånd om å få det dekket, enda jeg ringte henne i for- kant for å få hennes velsignelse til å sette i gang med "Jeg fikk altså ME-diagnosen for 7 år siden, og be- behandlingen." handlingsmetoden her har vært "vente og se”-teknik- ken. Det er meget utilfredsstillende. Jeg har ikke vært Jeg viser til passientrettighetsloven § 2-1 annet sendt til noen spesialist på noe plan, eller fått noe til- ledd og prioriteringsforskriften § 2. Jeg er klar over bud om behandling. Det er skremmende lite kunnskap om ME i Norge! Det er også veldig skummelt at en- at en forutsetning for å få dekket behandlingen, er at kelte norske leger får uttale seg om at psykolog, mest- det søkes på forhånd, men en pasient har selvsagt in- ringskurs og gradert trening er kjempeflott for de med gen mulighet til å kjenne dette systemet uten å bli vei- ME. Det hadde vært min dødsdom hvis jeg hadde fulgt ledet i det. Jeg viser til at pasienten i dette tilfelle tok de rådene, det er jeg sikker på! Jeg skal forklare hvor- for. Etter mange års sykdom ble jeg så utålmodig og kontakt med fastlegen i forkant av behandlingen. desperat i fjor, at jeg måtte finne på en løsning. Jeg kunne ikke fortsette i denne tilstanden, det var midt Svar: mellom å leve og dø. Jeg er utdannet sivilingeniør i Miljø og gjenvinningsteknikk, og dessuten designer Jeg vil først og fremst understreke at det er glede- jeg kjoler og selger smykker, vesker, og håndarbeid. lig at helsetilstanden til personen du har vært i kon- Det har ikke vært mulig for meg å gjøre noen ting de takt med, har bedret seg. Vi mottar stadig informa- siste 3 årene, og de siste 10 årene har vært preget av sjon om alternative behandlere og private klinikker, gjentatte infeksjoner, betennelser, forkjølelser, migre- ne (i flere år 5 dager pr uke), kronisk feber, nyrebek- både i Norge og i utlandet, som tilbyr utredning og kenbetennelser, kvalme, magesmerter, bronkitt, hud- behandling til pasienter som er rammet av kronisk ut- kreft, celleforandringer på livmorhalsen, høyt blod- mattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). trykk, høye leververdier, utmattelse, og lignende. De Noen av pasientene melder om positiv effekt og an- klarte faktisk å finne ut her at jeg hadde kyssesyken i dre om negativ eller ingen effekt. 2002, og dermed fikk jeg ME-diagnosen. I fjor reiste jeg til Brussel etter å ha funnet ut at det fantes en ME- For å ha rett til dekning av utgifter til behandling spesialist der. Han heter Prof. Dr. Kenny De Meirleir, i utlandet, må pasienten, slik du viser til, ha rett til og er en verdenskjent forsker. Etter masse undersøkel- nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 ser (flere 100 blodprøver, hjertetest, gastroskopi, pus- annet ledd og § 2 i prioriterings-forskriften (FOR te og allergitester, urin og avføringsprøver) fant Pro- fessoren ut at jeg har hatt 4 virus, hvorav 2 reaktiveres 2000-12-01 nr. 1208). Blant de øvrige vilkårene for med jevne mellomrom, mageinfeksjon, lekk tarm, 10 rett til nødvendig helsehjelp i utlandet på grunn av blødende magesår, div matintoleranser og irritabel manglende kompetanse i Norge er at behandlingen tarm. Dette har igjen ført til ME, og alle de andre tin- har dokumentert nytte, og at det ikke finnes et ade- gene. Etter det jeg har skjønt (alt det han holder på kvat tilbud i Norge, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 med er medisinsk meget avansert og høyteknologisk) så er det som skjer med utmattelsen at mitokondriene femte ledd og prioriteringsforskriften § 3. I spesielle i cellene ikke klarer å omdanne mer ATP (energi) når tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstil- lagrene tømmes, og det kan ta flere dager før de fylles stander få eksperimentell eller utprøvende behand- igjen. Derfor har jeg blitt så ekstremt sliten når jeg ling i utlandet. feks har gått tur, for det er rett og slett ikke noe energi i cellene. Professoren er veldig klar på at ME bare er Hvorvidt den aktuelle pasientens tilstand oppfyl- en tilstand kroppen kommer i, at det MÅ ha en årsak. te vilkårene i prioriteringsforskriften, og hvorvidt det For meg som er naturvitenskapelig anlagt, høres dette forelå kompetanse til å behandle vedkommende i Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 139

Norge, må avgjøres av spesialisthelsetjenesten på Pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. grunnlag av en medisinskfaglig vurdering. Dette er Pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd stiller spørsmål som jeg, som du forstår, ikke kan ta stilling ikke som vilkår at pasienten har innhentet for- til. Jeg kan imidlertid opplyse at pasientrettighetslo- håndstillatelse om utgiftsdekning for å kunne reise til ven § 2-1 femte ledd ikke stiller som vilkår at pasien- utlandet og motta behandling for det offentliges reg- ten har innhentet forhåndstillatelse om utgiftsdek- ning. Verken lovens ordlyd eller uttalelser i forarbei- ning for å kunne reise til utlandet og motta behand- dene gir holdepunkter for hva som skal være konse- ling for det offentliges regning. Heller ikke i priorite- kvensen dersom pasienten selv velger tjenesteyter i ringsforskriften er det stilt som vilkår at pasienten har utlandet og krever behandlingsutgiftene dekket i et- innhentet forhåndstillatelse for å kunne reise til utlan- tertid. det og motta behandling ved manglende kompetanse Med hjemmel i pasientrettighetsloven § 2-1 er i Norge. det fastsatt nærmere bestemmelser om pasienters ret- Det er etablert et system for søknader om dekning tigheter etter denne lovbestemmelsen i forskrift om av utgifter til behandling i utlandet. RHFene behand- prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig hel- ler søknader om behandling i utlandet i første instans. sehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling I gjennomsnitt har om lag 70 prosent av søknadene i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd (pri- om dekning av utgifter til behandling i utlandet blitt oriteringsforskriften), FOR 2000-12-01 nr. 1208. innvilget av RHFene. Klage over vedtak truffet av Vilkårene for å ha rett til nødvendig helsehjelp i ut- RHFene kan fremmes for Klagenemnda for behand- landet på grunn av manglende kompetanse i Norge ling i utlandet. Nemnda er et fritt og uavhengig for- fremgår av forskriften § 3. Heller ikke i forskriften er valtningsorgan opprettet med hjemmel i priorite- det stilt som vilkår at pasienten har innhentet for- ringsforskriften. I saker hvor nemnda finner det nød- håndstillatelse for å kunne reise til utlandet og motta vendig eller ønskelig av hensyn til sakens opplys- behandling for det offentliges regning ved manglen- ning, innhentes det også eksterne sakkyndige vurde- de kompetanse i Norge. ringer - både fra Norge og fra utlandet. I merknaden til prioriteringsforskriften § 3 frem- Jeg er kjent med at Klagenemnda i flere saker har går det at det er en forutsetning for rett til behandling uttalt at det ikke er et krav om forhåndstillatelse i re- i utlandet ved manglende kompetanse i Norge at vil- gelverket. Departementet har i brev av 24. august kårene etter § 2 i forskriften er oppfylt slik at pasien- 2007 til Utenlandskontoret, Ullevål sykehus, uttalt at ten har rett til nødvendig helsehjelp. I tillegg må de det etter departementets vurdering ikke foreligger tidligere gjeldende vilkårene for at trygden skulle krav om forhåndstillatelse som vilkår for utgiftsdek- kunne bevilge bidrag til behandling i utlandet etter ning når pasienter har rett til nødvendig helsehjelp i folketrygdloven § 5-22 annet ledd være til sted. Før utlandet ved kompetansemangel i Norge. Kopi av 1. september 2004 var disse vilkårene nedfelt i for- brevet er vedlagt til orientering. skrift om bidrag til behandling i utlandet og om kla- Denne regjeringen har engasjert seg i arbeidet genemnd for bidrag til behandling i utlandet, fastsatt med å tilrettelegge for et bedre tilbud til pasienter av Sosial- og helsedepartementet 14. januar 1999 (bi- som er rammet av CFS/ME. Pasientene har til dels dragsforskriften). Merknaden til prioriteringsfor- har vært usynlige og mistrodd gjennom mange år. skriften § 3 presiserer hvilke vilkår som må være til Tilbudet til gruppen har blitt styrket de siste årene. stedet for at bidrag til behandling i utlandet kunne Jeg er opptatt av at behandlingstilbudet til disse pasi- ytes etter bidragsforskriften. Heller ikke bidragsfor- entene må oppfylle de faglige kravene som gjelder skriften stilte krav om at pasienten hadde innhentet andre pasienter. forhåndstilsagn om bidrag for å kunne reise til utlan- det og motta behandling for trygdens regning. Vedlegg til svar: Valg av behandlingssted ved utenlandsbehandling. Praksis i Dispensasjons- og klagenemnda. Vi viser til e-post av 11. mai fra Harald Platou. Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i I henvendelsen reises spørsmålet om hvorvidt utlandet har i seks saker innvilget bidrag til behand- forhåndstillatelse kan settes som vilkår for dekning ling i utlandet etter bidragsforskriften selv om det ble av utgifter til behandling i utlandet i tilfeller hvor pa- søkt om bidrag etter at behandlingen i utlandet var sienten har rett til nødvendig helsehjelp i utlandet avsluttet. Det dreier seg om følgende saker: Sak 23- fordi det ikke foreligger kompetanse i Norge jf. pasi- 99 (nemndas vedtak 15. april 1999), sak 26-01/00031 entrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Vi forstår det slik (nemndas vedtak 24. august 2001), sak 37-00/00040 at problemstillingen dreier seg om hvorvidt pasienter (nemndas vedtak 17. september 2001), sak 37-00/ som selv har valgt tjenesteyter i utlandet, kan kreve 00040 (nemndas vedtak 17. september 2001), sak 68- behandlingsutgiftene dekket i ettertid. 04/00075 (nemndas vedtak 13. april 2005) og sak 22- 140 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

05/00004 (nemndas vedtak 13. april 2005). Videre Departementets vurdering har nemnda avgjort en sak etter at endringene i asien- Departementet viser til at en slik fast fortol- trettighetsloven, jf. prioriteringsforskriften, trådte i kningspraksis i nemnda, er en rettskildefaktor som kraft, se sak 06/82 (nemndas vedtak 16. oktober må tillegges betydelig vekt ved forståelsen av pasien- 2006). Nemnda har i tre saker som er avgjort etter at trettighetsloven og prioriteringsforskriften. Dersom endringene i pasientrettighetsloven om rett til be- lovgiver hadde ment at det skulle gjøres endringer i handling i utlandet ved kompetansemangel trådte i forhold til den praksis som var etablert med å dekke kraft, uttalt at det ikke er et krav om forhåndstillatelse utgifter til behandling i utlandet selv om pasienten i regelverket. Imidlertid har pasientene ikke fått med- ikke hadde innhentet tillatelse på forhånd, ville det hold i kravet om dekning av utgiftene i disse sakene, dessuten vært naturlig å regulere dette i pasientrettig- fordi nemnda har konkludert med at norsk helsetje- hetsloven eller i prioriteringsforskriften. neste hadde den nødvendige kompetansen. Etter departementets vurdering foreligger det ikke krav om forhåndstillatelse som vilkår for utgifts- dekning når pasienter har rett til nødvendig helse- hjelp i utlandet ved kompetansemangel i Norge.

SPØRSMÅL NR. 1588

Innlevert 22. september 2009 av stortingsrepresentant Torstein Rudihagen Besvart 28. september 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: dragene på flere anlegg for å medføre sysselsetting så «Regjeringen øremerket i sin tiltakspakke 2009 snart som mulig. Stokstad Bygg AS v/Ola Stokstad er for Oppland fylke midler til å "fullføre restaureringen imidlertid innstilt på og har forsikret meg om at han av Haugøy i Vågå kommune." Haugøy er det eneste vil kalle inn eksterne, godt kvalifiserte håndverkere fredete anlegget i Oppland som er nevnt i tiltakspak- og dessuten drive opplæring av håndverkere for å ken. Bevilgningen til formålet er på 4,75 mill kr. Pris- fullføre restaureringen av Haugøy i løpet av sommer- overslaget for fullføringen er på 3 mill kr. Likevel til- sesongen i år. Ola Stokstad er lærer innenfor antikva- deles kun 615 000 kr til Haugøy, det resterende tilde- risk bygningsarbeid. les andre restaureringstiltak. Jeg har mottatt telefoner og gratulasjoner fra po- Vil statsråden ta initiativ til en tilleggsbevilgning litikere og andre etter at det ble offentlig kjent at slik at tiltakspakken blir gjennomført i tråd med Re- Haugøy er en vinner i Regjeringens tiltakspakke. gjeringens vedtak?» Alle har forstått og forventer at alt gjenstående arbeid på Haugøy endelig skal gjennomføres i år. Tiltaks- BEGRUNNELSE: pakken for Oppland er på 4,75 millioner kroner og dette beløpet er større enn gjenstående arbeider på Eieren av Haugøy klaget fylkeskonservatorens Haugøy. vedtak inn for Riksantikvaren i et brev fra 21. april Det er derfor en enorm skuffelse og en stor over- 2009 (vedlagt). Her skriver eieren bl.a. annet: "Haug- raskelse at det fra fylket kun gis tilsagn om et beløp øy er som eneste fredete anlegg i Oppland løftet opp på inntil kr. 615.000,- Et så lavt tilsagnsbeløp tilsier på høyeste nivå og øremerket i tiltakspakken fra Re- høyst sannsynligvis at ferdigrestaureringen av Haug- gjeringen. Det står tindrende klart i "Regjeringens til- øy på nytt blir satt "på venteliste" for flere år frem- takspakke for stimulering av den økonomiske aktivi- over. Tilsagnet er ikke i tråd med "øremerkingen" i teten i 2009" i et eget punkt; Fullføre restaureringen Regjeringens krisepakke til Haugøy." av Haugøy i Vågå kommune". Det står også i tiltaks- Da midlene fra tiltakspakka nå er fordelt på andre pakken at "tilskuddet er et engangstilskudd for 2009" prosjekt, må det til en tilleggsbevilgning for at Regje- og at oppstart og sluttføring av arbeidene skal skje i ringen oppfyller det som står i pressemeldingen om 2009. tiltakspakken. Det står i begrunnelsen i tilsagnsbrevet fra Opp- land fylkeskommune at det er ønskelig å fordele opp- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 141

Vedlegg til spørsmål: nes prosjekter der eier av fredete bygninger blir fritatt Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo. for egeninnsats eller økonomisk bidrag, dersom det ikke kan forventes at det ferdige anlegget fører til Klage på tilsagn om midler til freda hus på Haugøy i inntekter for eier. Haugøy er et slikt prosjekt. Gården Vågå har ikke lenger jord som kan drives. Jeg viser til tilsagnsbrev om midler til freda hus Vår familie har ytt økonomisk bistand til restau- på Haugøy, g.nr. 22 br.nr. 2 i Vågå kommune, Opp- rering av Haugøy tidligere. Siste gang vi bidro, ble land. Det er gitt tilsagn om inntil 615.000,- kroner for restaureringsarbeidene på Haugøy stanset fordi da- 2009. Stokstad Bygg AS har på oppdrag fra Oppland værende eier, Kristian Haugøy, ikke maktet å fortset- fylkeskommune foretatt en oversikt over gjenstående te med økonomiske bidrag til "materialer". Han måtte arbeid og kostnader knyttet til arbeidet med å ferdi- i denne forbindelse ta opp et (for han) større banklån, grestaurere Haugøy. De totale kostnader for fullfø- et lån han aldri maktet å innfri før han døde i 2007. ring vil være ca. 3 millioner kroner. Det er uaktuelt for meg å gå inn på noen avtale Haugøy er som eneste fredete anlegg i Oppland om økonomisk bidrag til restaureringen nå. Jeg er løftet opp på høyeste nivå og øremerket i tiltakspak- ikke i en slik økonomisk posisjon at jeg kan bidra ken fra Regjeringen. Det står tindrende klart i "Regje- med vesentlige midler fordi jeg har investert i og ba- ringens tiltakspakke for stimulering av den økono- sert min tilværelse på å bo andre steder enn på Haug- miske aktiviteten i 2009" i et eget punkt; "Fullføre re- øy. Tiltakspakken fra Regjeringen er som nevnt et staureringen av Haugøy i Vågå kommune". Det står engangsbeløp. Så vidt jeg har fatt vite, settes det ikke også i tiltakspakken at "tilskuddet er et engangstil- som krav at eier bidrar økonomisk når tiltaket settes i skudd for 2009" og at oppstart og sluttføring av arbei- verk. dene skal skje i 2009. Jeg har selvfølgelig en positiv holdning og stor Det står i begrunnelsen i tilsagnsbrevet fra Opp- interesse for at det fredete anlegget Haugøy blir be- land fylkeskommune at det er ønskelig å fordele opp- vart for framtiden. I den forbindelse ser jeg fram til dragene på flere anlegg for å medføre sysselsetting så godt samarbeid med alle parter framover. snart som mulig. Stokstad Bygg AS v/ Ola Stokstad er imidlertid innstilt på og har forsikret meg om at Konklusjon: han vil kalle inn eksterne, godt kvalifiserte håndver- 1. Jeg ber innstendig om at det gjøres en utvidet inn- kere og dessuten drive opplæring av håndverkere for sats for Haugøy nå og at man fullfører restaure- å fullføre restaureringen av Haugøy i løpet av som- ringen i 2009. Regjeringens krisepakke til Haug- mersesongen i år. Ola Stokstad er lærer innenfor an- øy er helt klar og jeg oppfordrer sterkt til at man tikvarisk bygningsarbeid. ikke fraviker dette vedtaket på høyeste politiske Jeg har mottatt telefoner og gratulasjoner fra po- plan i Norge. Det bes derfor om at tilsagnet for litikere og andre etter at det ble offentlig kjent at 2009 blir identisk med de kostnadene det medfø- Haugøy er en vinner i Regjeringens tiltakspakke. rer å ferdigrestaurere Haugøy, ca. 3 millioner Alle har forstått og forventer at alt gjenstående arbeid kroner. på Haugøy endelig skal gjennomføres i år. Tiltaks- 2. Jeg kan ikke bidra økonomisk til restaureringen pakken for Oppland er på 4,75 millioner kroner og av Haugøy nå og ber om at dette kravet fjernes. dette beløpet er større enn gjenstående arbeider på Haugøy. Øygardsvegen 5, 2680 Vågå, 21. april 2009 Det er derfor en enorm skuffelse og en stor over- raskelse at det fra fylket kun gis tilsagn om et beløp Med vennlig hilsen på inntil kr. 615.000,- Et så lavt tilsagnsbeløp tilsier Odd Kåre Haugøy høyst sannsynligvis at ferdigrestaureringen av Haug- øy på nytt blir satt "på venteliste" for flere år fram- Svar: over. Tilsagnet er ikke i tråd med "øremerkingen" i Oppland fylkeskommune fikk i 2009 i alt kr Regjeringens krisepakke til Haugøy. 6 250 000 over Riksantikvarens budsjett til fordeling Restaureringsarbeidene på Haugøy har stått stille til fredete kulturminner i fylket. Kr 4 250 000 av dis- i mange år og 4 av husene står fortsatt kun med et ytre se midlene kom fra Regjeringens tiltakspakke. Tilde- skall og kan ikke benyttes til noe positivt. Da er det lingen skjedde på bakgrunn av prioritering fra fylkes- forståelig nok heller ikke mulig å legge noen planer kommunen. Gården Haugøy i Vågå kommune ble til- for bruk. delt kr 651 000. Det forventes ingen inntekter fra Haugøy i frem- I forbindelse med offentliggjøringen av tiltaks- tiden, selv etter at restaureringen er fullført. Riksan- pakkemidlene ble det opplyst at enkelte bygninger og tikvarens representant, Liv Nytrøen Leden, informer- anlegg skulle tilgodeses med midler fra pakken. Med te meg om på en befaring på Haugøy i fjor at det fin- noen unntak ble det ikke sagt noe om hvilke summer 142 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 som de nevnte bygningene skulle få tildelt. Fullfø- antikvaren og Oppland fylkeskommune har fulgt opp ring av restaurering av Haugøy er nevnt som ett pro- Regjeringens tiltakspakke på en god måte. Det gjen- sjekt i offentliggjøringen av tiltakspakkemidlene. stående arbeidet på Haugøy er ifølge Riksantikvaren Jeg kan se at ordlyden i pressemeldingen kan ha og fylkeskommunen så omfattende at det uansett må gitt forhåpning om konkrete beløp til å fullføre re- fullføres over tid. Etter min mening er tildelingen et staureringen av anlegget. Det er likevel viktig å være tydelig signal om at Haugøy er et prioritert anlegg og klar over at pressemeldingen er formulert med sikte at arbeidene skal videreføres. Det er også tidligere på å angi noen særlig aktuelle prosjekter, men er ikke gitt betydelig tilskudd til anlegget. i seg selv et vedtak om tildeling av midler. Den gir Jeg kan her og nå ikke love tilleggsbevilgning, heller ikke eksakte opplysninger om hvor store til- men ut fra hva Riksantikvaren har gitt uttrykk i sine skudd som det kunne være aktuelt å tildele eller hvil- vurderinger, legger jeg til grunn at restauringsarbei- ke arbeider som skulle gjøres. dene på Haugøy blir fulgt opp gjennom nye tilskudd Jeg beklager likevel sterkt de misforståelser dette over Riksantikvarens budsjett. kan ha bidratt til. Jeg mener imidlertid at både Riks-

SPØRSMÅL NR. 1589

Innlevert 22. september 2009 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 6. oktober 2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden presisere regelverket slik at store Lotteritilsynet gir godkjenning og tillatelser til å lotterier, hvor inntekten går til misjon, skal være til- avholde lotteri med omsetning over kr 150 000, jf. latt?» lotteriloven § 4 og forskrift 21.12.200 nr 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. § 2-1. Det er BEGRUNNELSE: Lotteritilsynet som vurderer hva som er å anse som Kristiansand frikirke har fått avslag fra lotteritil- lotteriverdig i lotterilovens forstand, herunder vurde- synet på sin søknad om å drive lotteri til inntekt for re om et formål er å anse som ”humanitært”. misjon. Begrunnelsen er at misjon ikke er humani- Jeg er informert om at den klagen fra Kristian- tært arbeid. Misjonsorganisasjoner har hatt en stor sand frikirke som det vises til ikke er endelig avgjort andel av humanitært arbeid knyttet til sitt virke. Det og jeg kan derfor ikke kommentere denne saken spe- har vært integrert i hverandre. Men poenget i denne sielt. Klager over Lotteritilsynets vedtak skal be- saken er at da Stortinget vedtok lotteriloven var det handles av Lotterinemnda. Departementet kan etter aldri meningen å nekte misjonsorganisasjoner å drive lotteriloven § 4a første ledd ikke instruere nemnda i lotteri. Et sånt vedtak vil kunne få konsekvenser for enkeltsaker. Jeg vil imidlertid informere om at Kris- mange andre lotterier/julemesser. Det vil være helt tiansand frikirke og lignende organisasjoner kan av- uholdbart, og det vil bryte med lange tradisjoner. holde smålotter, dvs. lotteri med omsetning under kr. Hvis betegnelsen "humanitært arbeid ikke skal om- 150 000 og basar/lynlotteri på samme vilkår som tid- fatte misjon, må regelverket endres slik at misjon an- ligere, uten tillatelse fra Lotteritilsynet. ses som lotteriverdig formål. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 143

SPØRSMÅL NR. 1590

Innlevert 23. september 2009 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 5. oktober 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: – fullstendig og korrekt utfylt flyttemelding «Vil statsråden gjøre endringer slik at kvoteflykt- – personlig fremmøte på skattekontoret ninger som blir bosatt i norske kommuner umiddel- – fremvisning av gyldig ID-dokument (pass eller bart får tildelt et personnummer, slik at de blir regis- tilsvarende) trert som innbyggere i kommunen og kan starte inte- – dokumentasjon på oppholdstillatelse/asyl greringsarbeidet?» Hvis disse vilkår er oppfylt, skal skattekontoret BEGRUNNELSE: foreta følgende: Bø kommune mottok i mars/april i år 13 kvote- – generell meldingskontroll flyktninger som kom til kommunen direkte fra leir i – kontrollere at de materielle vilkår for bostedsre- Somalia. Per dato har de ikke enda fått personnum- gistrering er oppfylt mer. Dette skaper store problemer for kommunen og – kontrollere at vedkommende ikke tidligere er til- for flyktningene. Kommunen mister et års innbyg- delt fødsels- eller D-nummer gertilskudd for disse innbyggerne på grunn av at de – tildelt fødselsnummer ikke blir registrert som innbyggere i kommunen før 1. juli. Flyktningene får heller ikke søkt om statligbo- Hvis alt er i orden, skal denne prosessen etter støtte og barnetrygd. Noe som gjør at kommunen får skatteetatens gjeldende resultatkrav i gjennomsnitt ta ekstra utgifter. De får heller ikke skattekort, opprettet maksimalt ni dager. Dette gjelder også for kvote- bankkonto, og ikke abonnere på mobiltelefon. Når flyktninger som blir bosatt i Norge, slik at de skal få dette går så lang tid så forsinkes og rammes integre- et fødselsnummer tildelt innen rimelig tid hvis alle ringsarbeidet og kommunen taper betydelige beløp. vilkår nevnt ovenfor er oppfylt. Skattedirektoratet Dette gjør at Bø kommune nå ikke vil ta imot flere opplyser at det dessverre er en del returer av meldin- kvoteflyktninger. Dette rammer de svakeste flyktnin- ger til mottaket i Bø i Nordland fylke som følge av gene som skal ha permanent lovlig opphold i Norge. manglende underskrift, manglende bekreftelse på Svar: kopi av legitimasjon eller ufullstendig adresse. På re- turene gir skattekontoret tilbakemeldinger om hva I henhold til Lov om folkeregistrering § 4 tildeles som må rettes før ny innsending for tildeling av fød- fødselsnummer i samband med at man registreres selsnummer. som født eller innflyttet til riket. Personnummeret ut- Det er uheldig for både flyktningene og kommu- gjør individsifferdelen (de første seks sifre) i det elle- nen om det er lang saksbehandlingstid i slike saker. ve-sifrede fødselsnummeret. Skattedirektoratet mener at hovedutfordringen i flere Ved innflytting tildeles fødselsnummer i forbin- av sakene er bedre informasjon/veiledning til flykt- delse med at man blir registrert som bosatt i riket. For ningemottakene. Dette vil Finansdepartementet og borgere av stater utenfor EØS-området må følgende direktoratet følge opp. vilkår være oppfylt for at man skal bli registrert som innflytter fra utlandet (registrert som bosatt i riket): 144 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1591

Innlevert 23. september 2009 av stortingsrepresentant Ola T. Lånke Besvart 5. oktober 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: eventuelt godkjenne den som ny mat før den kan om- «Produksjon og omsetning av Stevia som et alter- settes. Mattilsynet har imidlertid ikke mottatt søkna- nativ til sukker i matvarer er ikke tillatt i Norge, an- der fra virksomheter som ønsker å få godkjent Stevia. givelig på grunn av at det ikke er tillatt i EU-land. Ekstrakt fra Stevia (steviolglykosider) anses som Derimot benyttes Stevia i mange andre land i andre tilsetningsstoffer etter forskrift 21. desember 1993 verdensdeler. nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Bare Vil statsråden vurdere å gå inn for en frigivelse tilsetningsstoffer som er godkjent, kan omsettes og av Stevia som søtningsmiddel i Norge?» brukes. Regelverket for tilsetningsstoffer er harmoni- sert på EØS-nivå. BEGRUNNELSE: På samme måte som ny mat må tilsetningsstoffer risikovurderes og godkjennes før de kan brukes. Før Det synes faglig dokumentert at bruk av Stevia et stoff kan godkjennes som tilsetningsstoff må det som søtningsmiddel i matvarer byr på mange fordeler settes en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI). framfor bruk av sukker. Ikke minst vil det være ernæ- ADI- verdien er et mål for et stoffs uskadelighet og er ringsmessig fordelaktig sett i et folkehelseperspektiv. den mengden et menneske kan innta hver dag gjen- I en tid hvor fedme i ferd med å bli en av våre alvor- nom hele livet uten risiko for helseskade. På bak- ligste folkesykdommer burde et kalorifritt naturpro- grunn av denne verdien, foreslåtte bruksbetingelser i dukt som Stevia være en velegnet erstatning for suk- mat og kjennskap til hvor mye vi spiser av ulike mat- ker. Det synes heller ikke å være påvist farlige bivirk- varer, kan det settes grenseverdier som skal ivareta ninger ved bruk av Stevia. En er kjent med at Stevia forbrukernes helse. benyttes i stor utstrekning i mange andre land særlig Innenfor EØS-systemet utføres slike risikovurde- i Østen og Sør-Amerika. Blant annet brukes det visst- ringer av Den europeiske myndighet for næringsmid- nok også av Coca Cola i sukkerfrie produkter. Det er deltrygghet (EFSA). Europakommisjonen har nylig hevdet at forbudet i Europa skyldes press fra sukker- bedt EFSA vurdere tre søknader om godkjenning av industrien og/eller farmasøytisk industri som frykter steviolglykosider. EFSA har opplyst at disse risiko- konkurransen dersom produktet fikk større utbredel- vurderingene vil være ferdige i mars 2010. Deretter se. skal søknadene og risikovurderingene vurderes av Svar: Europakommisjonen, og Europakommisjonens an- befalinger behandles på politisk nivå i EU. Det vil Stevia rebaudiana Bertoni er en plante med søt derfor ta noe tid før bruk av steviolglykosider som til- smak som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. setningsstoff eventuelt blir godkjent i EU- og EØS- Både planten og ekstrakt fra planten brukes som søt- landene. ningsmiddel i Sør-Amerika og Asia. Bladene til ste- Norge har en viss adgang til å godkjenne nye til- viaplanten inneholder en kompleks blanding av åtte setningsstoffer nasjonalt. Mattilsynet har imidlertid forskjellige søte steviolglykosider, disse ekstraktene foreløpig ikke mottatt søknader om godkjenning av isoleres fra bladene og renses. steviolglykosider. Planten Stevia og dens tørkede blader anses som Felles for eventuelle søknader om godkjenning ”ny mat” etter generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 av Stevia som ny mat og steviolglykosider som tilset- om produksjon og omsetning mv. av næringsmidler. ningsstoff er at de må ledsages av holdbar vitenska- Etter dette regelverket regnes matvarer og ingredien- pelig dokumentasjon for at produktene ikke har hel- ser som ikke har vært omsatt i Norge før 1999, som seskadelige virkninger. Mattilsynet vil være behjel- ny mat. Ny mat må risikovurderes og godkjennes før pelig med veiledning om dette for eventuelle søkere. den kan selges til forbrukere. Godkjenningen skal si- Spørsmålet om Stevia er en velegnet erstatning kre at slike matvarer og ingredienser ikke medfører for sukker vil inngå som en av problemstillingene helsemessig risiko. ved behandling av søknader om godkjenning. Jeg vil Det er ikke dokumentert at denne planten har avvente behandlingen av de søknadene som forelig- vært solgt i Norge før 1999. Derfor må Mattilsynet ger i EU-systemet og eventuelle norske søknader. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 145

SPØRSMÅL NR. 1592

Innlevert 24. september 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 5. oktober 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: synspunkter norske myndigheter har hatt på dette «Europakommisjonen legger i dag 23. september foreslåtte regelverket og hvordan disse synspunktene frem forslag til nye EU-strukturer for overvåkning av er formidlet til ulike organer i EU-systemet. finansstrukturer, med blant annet European Banking Svar: Authority og European System of Financial Supervi- sors. Med forslaget om ny tilsynsstruktur i Europa som Hva er finansministerens holdning til EUs initia- ble lagt frem 23. september 2009, ønsker EU-kommi- tiv, og hvordan er eventuelle norske synspunkter for- sjonen å styrke tilsynet med finansmarkedene. Dette midlet til de relevante organene i EU?» er tiltak som jeg mener det er viktig å slutte opp om. Finanskrisen har vist oss hvor viktig det er med godt BEGRUNNELSE: tilsyn med finansmarkedene, og jeg mener det er Siden starten av finanskrisen har EU lansert en gode grunner for å foreta en styrking og omorganise- rekke tiltak for å styrke kontrollen med og regulerin- ring av finansmarkedstilsynet både på mikro- og ma- gen av finanssektoren. Dette er tiltak som gjennom kronivå, innenfor en europeisk ramme. EØS-avtalen vil få store konsekvenser også i Norge. EU-prosessen som har ledet fram til forslaget av Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes, påpe- 23. september har gått raskt. Med bakgrunn i den på- ker i notatet som ble offentliggjort i Aftenposten: gående finanskrisen satte EU-kommisjonen i novem- "Det er heller ikke noe nytt at vi kan støte bort i kon- ber 2008 ned en høynivågruppe ledet av tidligere stitusjonelle problemer når EU-byråer tillegges over- IMF-sjef Jacques de Larosière med mandat å særlig nasjonal myndighet. Så langt har det kun skjedd på vurdere hvordan tilsynet med, og reguleringen av eu- avgrensede tekniske områder. Men med Kommisjo- ropeiske finansinstitusjoner og markeder best bør or- nens forslag fra 27. mai til oppfølging av de Larosi- ganiseres. Gruppen la fram sin rapport i februar 2009. ere-rapporten foreslås det etablert en europeisk til- I rapporten anbefaler gruppen en etablering av en to- synsmyndighet for finansmarkedet som skal ha over- delt tilsynsstruktur på europeisk nivå med blant annet nasjonal myndighet og treffe beslutning i enkeltsaker en omgjøring av dagens nivå 3-komiteer til byråer som involverer banker og kredittinstitusjoner. Da blir som skal drive tilsyn på mikronivå, European System mer krevende å finne gode løsninger for norsk til- of Financial Supervisors (ESFS), og opprettelsen av knytning i samsvar med EØS-avtalens system og et nytt organ som skal drive overvåking på makroni- innenfor de grenser vi har for overføring av norsk vå, dvs. overvåking av systemrisiko i finansmarkede- myndighet til overnasjonale organer." Sletnes nevner ne, European Systemic Risk Board (ESRB) – ”Risi- spesielt utfordringer knyttet til norsk deltakelse i dis- korådet”. Det daglige tilsynet med finansinstitusjo- se byråene og tilsynsorganene. ner bør i henhold til rapporten fortsatt ligge hos na- I samme notat viser også ambassadør Sletnes til sjonale tilsynsmyndigheter. EØS-EFTA statenes rol- at "Det er ikke noe nytt at hastigheten i beslutnings- le i den nye tilsynsstrukturen er ikke omtalt i de La- prosessen øker som følge av økende politisk opp- rosière gruppens rapport. merksomhet. EU-kommisjonen har i flere omganger gitt sin Men vi har det siste året sett at håndteringen av fi- brede tilslutning til rapporten og bygget videre på nanskrisen har medført et helt annet tempo i saker denne. I Kommisjonens melding av 27. mai 2009 som berører selve fundamentet for lik konkurranse på framgår blant annet at EØS- EFTA-statene er tiltenkt det indre markedet. Ett eksempel var nytt regelverk observatørstatus i det nye systemet for mikrotilsyn. I for harmonisering av garantier på bankinnskudd, og henhold til meldingen skal imidlertid EØS-EFTA- tilsvarende press for raske konklusjoner ser vi nå i statene ikke kunne delta i diskusjoner om enkeltsel- forhold til forslag om styrket tilsyn med det europeis- skaper. EØS-EFTA-statene var i meldingen heller ke finansmarked." ikke tiltenkt noen deltakelse/rolle i det nye ”Risiko- Ambassadør Sletnes peker altså på at det kan bli rådet”. vanskelig å finne gode ordninger for en norsk tilknyt- Kommisjonens melding ble blant annet lagt ut på ning til de nye tilsynsstrukturene, og samtidig at be- offentlig høring med høringsfrist 15. juli 2009. Til slutningsprosessen i saken går uvanlig raskt, noe som denne høringen ble det utarbeidet et felles EØS- vanskeliggjør norsk innflytelse på strukturenes utfor- EFTA-høringsinnspill der forslaget om ny tilsyns- ming og mandat. Det er derfor av stor interesse hvilke struktur ønskes velkommen, men der det samtidig ty- 146 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 delig understrekes viktigheten av at EØS-EFTA-sta- jeg vil i tiden som kommer arbeide videre for at Nor- tene får full rett til deltakelse i alle diskusjoner også ge også får full observatørstatus i dette organet. Jeg om enkeltinstitusjoner under ESFS, og dessuten rett mener at norsk deltakelse i ”Risikorådet” er viktig for til observatørstatus i Risikorådet. at dette organet skal kunne fylle sin funksjon som Jeg mener at EØS-EFTA-statenes deltakelse i de overvåker av systemrisiko i hele Europa. Jeg vil der- nye tilsynsbyråene og i ”Risikorådet” er viktig. I lø- for nå ta initiativ overfor blant annet det svenske for- pet av høringsperioden ble det derfor også utarbeidet mannskapet for ytterligere å fremme Norges syns- et norsk posisjonspapir hvor viktigheten av slik del- punkter i denne saken. takelse understrekes. Posisjonspapiret ble bredt dis- Representanten Sanner er i begrunnelsen for sitt tribuert blant annet gjennom utenriksstasjonene til spørsmål inne på problemstillingen om den ny struk- samtlige av mine kollegaer i ECOFIN, til kommissær turens overnasjonalitet, og om dette eventuelt vil McCreevy og kommissær Almunia, og også ved sær- vanskeliggjøre en norsk deltakelse. Slik Kommisjo- skilt brev til min svenske, danske og finske kollega. nens forslag er utformet er ”Risikorådet” ikke tillagt Parallelt med dette har også EU-delegasjonen v/ blant annet ambassadør Sletnes jobbet aktivt mot sine noen overnasjonal beslutningsmyndighet. De nye til- kontakter i Kommisjonen. synsorganene vil i en viss utstekning kunne inneha I Kommisjonens forslag, som ble lagt fram den slik myndighet, men da bare i forhold til de land som 23. september, og som representanten Sanner viser er fullverdige deltakere i den nye strukturen, det vil i til, er Norge gitt observatørstatus, og dessuten rett til praksis si EU-landene. Det vises eksempelvis til at å delta i diskusjoner om enkeltselskaper under ESFS tilsynsbyråene er tenkt å inneha en tvisteløsnings- der det foreligger en direkte interesse. Jeg er tilfreds kompetanse der nasjonale tilsynsmyndigheter står med at Kommisjonen har endret syn på dette punktet mot hverandre. EØS-EFTA-statene får med Kommi- blant annet etter omfattende norsk påvirkningsarbeid sjonens forslag kun adgang til å delta i diskusjoner de siste månedene. Videre er det i Kommisjonens om enkeltselskaper der det foreligger direkte interes- forslag nå åpnet for samarbeid mellom EØS-EFTA- se. I dette ligger dermed ingen avståelse av myndig- statene og ”Risikorådet”. Den nærmere formen på het til noen av de nye organene under den nye struk- dette samarbeidet er imidlertid ikke ennå klarlagt, og turen.

SPØRSMÅL NR. 1593

Innlevert 24. september 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 5. oktober 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Hvordan synes finansministeren Oljefondets in- Kampen mot såkalte skatteparadiser er svært vik- vestering i to banker i Singapore, som bidrar til å tig for Regjeringen, som har gitt dette arbeidet høy trygge Burmas militærdiktatorers urettmessige tileg- prioritet. nede penger, harmonerer med finansministerens Skatteparadiser er ikke en ensartet gruppe, og det selverklærte kamp mot såkalte skatteparadiser?» opereres med flere ulike definisjoner. Slike stater omtales også ofte som lukkede jurisdiksjoner eller BEGRUNNELSE: lukkede finanssentre på grunn av deres lovgivning Ifølge en NTB-melding på Hegnar.no 24. sep- som muliggjør hemmelighold. De såkalte skattepara- tember er Oljefondet deleier i to banker i Singapore disene er særlig kjennetegnet av tre forhold: Det har som forvalter milliardkontoene til Burmas generaler. lav eller ingen skatt, det beskytter investorer mot Dette er med stor sannsynlighet penger stjålet fra det utenlandske skattemyndigheter, og det mangler burmesiske folket, og ifølge en rapport fra organisa- åpenhet omkring de foretakene som er registrert. På sjonen Earth Rights underslår juntaen en stor del av grunn av hemmeligholdet de tilbyr, tiltrekker slike Burmas oljeinntekter. stater seg både lovlige og ulovlige midler. Hemme- Bankene er Overseas-Chinese Banking Corpora- ligholdet kan legge til rette for å skjule økonomisk tion (OCBC) og DBS Group. kriminalitet som for eksempel korrupsjon, hvitvas- Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 147 king og skatteunndragelse. På grunn av disse uheldi- egnet for å motvirke effekten av hemmeligholdet ge konsekvensene, foregår det internasjonalt arbeid i som lukkede jurisdiksjoner tilbyr. mange ulike fora, som retter seg mot å påvirke slike Departementet la i meldingen lagt til grunn at det stater til å gi opp sin status som lukket jurisdiksjon. ikke vil være hensiktsmessig med et eget uttrekkskri- Det er lover og regler i det enkelte land som av- terium for aksjeinvesteringer knyttet til virksomhet i, gjør om man har med et såkalt skatteparadis eller en etablering i eller annet forhold til en lukket jurisdik- lukket jurisdiksjon å gjøre. Lukkede jurisdiksjoner er sjon. Dette ble ansett å være lite gjennomførbart fordi som andre stater suverene med hensyn til den nasjo- det ville være svært vanskelig å avgrense og praktise- nale lovgivningen. Når de velger løsninger som vi re. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst.S. nr. 277 ikke er enige i, må den mest effektive bekjempelsen (2008-2009). Etablering i, eller annen tilknytning til, først og fremst skje på myndighetsnivå. Norge jobber lukkede jurisdiksjoner vil derfor ikke i seg selv være derfor politisk i bred skala, bl.a. gjennom internasjo- grunn til å utelukke verken banker eller andre typer nalt samarbeid for å bekjempe lukkede jurisdiksjoner selskaper fra pensjonsfondets portefølje. og skadevirkninger som følge av deres praksis. Nor- Finansdepartementet kommenterer ikke saker ge deltar i denne sammenheng i en rekke internasjo- som gjelder enkeltselskaper i porteføljen, før det nale initiativer (OECD, FATF og Interpol). Regjerin- eventuelt offentliggjøres at et uttrekk er besluttet. Jeg gen satte også ned et eget utvalg for å se på ulovlig vil derfor ikke gå nærmere inn på konkrete forhold kapitalflukt fra utviklingsland. Utvalget har avgitt som gjelder de to bankene som er navngitt i represen- NOU 2009: 19 ”Skatteparadis og utvikling” som nå tanten Hagesæters spørsmål. Det er ingen inkonsis- er sendt på høring. Vi jobber også bilateralt med slike tens mellom Regjeringens kamp mot såkalte skatte- land, bl.a. med tanke på å inngå avtaler om informa- paradiser, og at det fra tid til annen vil kunne dukke sjonsutveksling. Dette lykkes vi med i stor grad. opp saker hvor det er spørsmål om midler som er er- Pensjonsfondets forhold til lukkede jurisdiksjo- vervet på en uetisk eller ulovlig måte er plassert som ner ble grundig drøftet i St.meld. nr. 20 (2008-2009) innskudd i finansinstitusjoner fondet har eierandeler i forbindelse med evalueringen av de etiske retnings- i. linjene. Vi har allerede lagt begrensninger på oss selv når det gjelder hvor unoterte eiendomsselskaper og - Etter gjeldende etiske retningslinjer vil økono- fond kan være etablert. Disse kan bare være etablert misk kriminalitet, enten i form av grov korrupsjon, i land som enten er OECD-land, eller som Norge har eller virksomhet som på annen måte er så alvorlig at skatteavtaler eller andre avtaler med som gir tilstrek- det kan medføre brudd på kriteriet om ”andre særlige kelig innsyn, eller som Norge har inngått en særskilt grove brudd på grunnleggende etiske normer”, kunne avtale med, og som heller ikke står på OECDs svar- føre til uttrekk etter tilrådning fra Etikkrådet. Etikk- teliste. Norges Bank støtter opp om økt åpenhet og rådet overvåker til enhver tid fondets investeringsu- transparens gjennom EITI (Extractive Industries nivers med tanke på å avdekke brudd på de etiske ret- Transparency Initiative) og har i forbindelse med ar- ningslinjene. Departementet legger til grunn at Etikk- beidet med en ny internasjonal regnskapsstandard rådet på vanlig måte og i henhold til sitt mandat, vil (IFRS) støttet opp om såkalt ”land til land-rapporte- avgi tilrådning om uttrekk dersom det avdekkes og ring” for selskaper som driver innenfor utvinningsin- kan dokumenteres at hemmelighold i en lukket juris- dustrier (gruvedrift, oljevirksomhet mv). diksjon brukes til å foreta handlinger som rammes av I St.meld. nr. 20 (2008-2009) la departementet de etiske retningslinjene. vekt på å styrke innsatsen mot lukkede jurisdiksjoner Situasjonen i Burma har for øvrig ført til at inves- gjennom økt innsats i eierskapsarbeidet, og har bedt teringer med tilknytning til Burma er blitt gitt sær- Norges Bank om å utarbeide et forventningsdoku- skilt behandling i to sammenhenger. Det er ikke til- ment som retter seg inn mot selskapers åpenhet og latt for pensjonsfondet å investere i statsobligasjoner rapportering om sine betalingsstrømmer. Etter depar- utstedt av Burma, og det er heller ikke tillatt å inves- tementets mening vil denne typen tiltak, som er rettet tere i aksjer utstedt av selskaper som selger aksjer til mot selve spillereglene i finansmarkedene, være vel- regimet i Burma. 148 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1594

Innlevert 24. september 2009 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 2. oktober 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: trykk for at statsråden kan påvirke hva de ekstra 200 «Innherred Folkeblad hadde som overskrift på millionene SIVA mest sannsynlig får tilført i egenka- forsiden 5. sep. d.å.: "Brustad-jubel på Aker". Stats- pital skal brukes til. Det virker allikevel ikke som le- råden hadde dagen i forveien lovet 200 millioner kro- delsen i SIVA er helt innforstått med at pengene nød- ner for å styrke egenkapitalen til SIVA slik at man vendigvis skal gå til å bygge ut infrastruktur til sel- kunne sikre utbygging av infrastruktur for å få til den skapene som har gått sammen i vindklyngen i Verdal. ønskede satsingen på vindindustri. Tirsdag 22.9.2009 Selv om SIVA er i gang med å se på hvordan infra- hadde samme avis følgende overskrift: "Ikke sikkert struktur kan bygges ut på Ørin industriområde, er det om Burstad-millionene". altså ikke sikkert at spaden faktisk vil bli stukket i Kan statsråden forsikre at den økte egenkapitalen jorda noen gang. til SIVA vil bli benyttet til utbygging av infrastruktur På følgende spørsmål fra Innherred Folkeblad til i Verdal?» SIVA-direktør Per Andersen: "-Vil du si at det var en forenkling når Brustad kom til Aker og sa at regjerin- BEGRUNNELSE: gen har 200 millioner til vindsatsingen?" var svaret Den 4. september d.å. var statsråden på besøk hos fra SIVA-direktøren: "Sa hun det?, er Andersens Aker Verdal. I den forbindelse var budskapet at hun overraskende respons." hadde med seg 200 millioner kroner til å styrke egen- Det er liten tvil om at disse oppslagene har skapt kapitalen hos SIVA slik at man kunne sikre finansi- debatt og undring blant innbyggerne og de industri- ering av nødvendig infrastruktur på Ørin industriom- ansatte i Verdal. Det vil derfor være på sin plass å få råde i Verdal. Altså nødvendig infrastruktur for å få en forsikring fra statsråden på om de ekstra midlene realisert planene om økt satsing knyttet til vindindus- på 200 mill. kr. vil komme vindklyngen i Verdal til trien og en vindklynge i Verdal. gode, samt at man får en forsikring på at statsråden I etterkant av besøket var det skapt et klart inn- vil benytte den påvirkningskraft hun har for å sikre at trykk av at den økte egenkapitalen til SIVA skulle gå pengene blir brukt til det formålet det opprinnelig var til en slik satsing. I Adresseavisa den 5. september ment til. kunne man lese: "Nærings- og handelsminister Syl- via Brustad hadde med seg en diger sjekk til Verdal i Svar: dag", og "Kom til Aker med pengene" skrev Innher- red Folkeblad. Jeg setter pris på den interessen stortingsrepre- Den 22. september d.å. kunne man lese: "SIVA- sentant Eriksson viser for vindkraftsatsingen i Ver- direktør Per Andersen understreker at de 200 millio- dal, og for egenkapitalvirksomheten til SIVA SF. nene som Brustad vil styrke egenkapitalen i SIVA Spørsmål om styrking av egenkapitalen til SIVA med, ikke nødvendigvis vil bli brukt på vindklyngen er en budsjettsak. Jeg kan ikke drøfte enkeltheter i det i Verdal". Det kom også frem at det er ikke statsråden kommende budsjettfremlegget, før dette i sin helhet som bestemmer bruken av pengene, og at de ikke er er lagt frem for Stortinget. Jeg ser derfor frem til å få øremerket. anledning til å svare på representantens spørsmål i et- Da statsråden var på besøk i Verdal ble det gitt ut- terkant av budsjettfremleggelsen 13. oktober 2009. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 149

SPØRSMÅL NR. 1595

Innlevert 24. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 2. oktober 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: fastsettes i forskrift, jf. lovforslaget § 49 første ledd «Når vil justisministeren legge frem en sak for første punktum. Når det gjelder spørsmålet om he- Stortinget om ny beløpsgrense for når overformynde- ving av beløpsgrensen, sies det følgende på side 114 riet overtar forvaltningen av midler eiet av en som er i proposisjonen: umyndig, og hvor anslår justisministeren at en slik "Bestemmelsen om en beløpsgrense for hvilke beløpsgrense bør ligge?» midler som skal forvaltes av vergemålsmyndigheten, er fulgt opp i departementets lovforslag § 49 første BEGRUNNELSE: ledd. Når det gjelder spørsmålet om heving av den be- Viser til den nylig fremlagte proposisjonen med løpsmessige grensen, viser departementet til at dette senest ble vurdert i forbindelse med Representantfor- forslag til ny vergemålslov. Lovutkastet har vært et- slag nr. 53 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene terlengtet. Fra Regjeringen har det flere ganger i stor- og Odd Einar Dørum. Justisminister tingsperioden, som nå snart avsluttes, vært vist til at Knut Storberget uttalte blant annet i sitt svar til Stor- konkretiseringer om hvilke beløpsgrenser som skal tinget 10. mars 2008 at det ikke forelå noe akutt behov gjelde for forvaltningen av umyndiges midler vil leg- for endring av beløpsgrensen, og at han ville se nær- ges frem til diskusjon ved denne proposisjonen. Høy- mere på denne i forbindelse med forslaget til ny ver- gemålslov. Departementet mener at det kan anføres re har den senere tid blitt kontakt av flere som har fått gode grunner for å foreta en oppjustering av beløps- problemer i møtet med overformynderiet, når de har grensen, og da særlig med henblikk på den generelle hatt verv som hjelpeverge. De har opplevd uklarheter samfunns- og velstandsutviklingen som har vært siden i regelverket og uforutsigbarhet fra overformynderi- beløpet sist gang ble endret. Etter departementets syn et. Dette ønsker Høyre å bidra til at unngås for frem- kan det også være hensiktsmessig å knytte beløpet for eksempel til folketrygdens grunnbeløp slik at beløpet tiden, ved at vergemålsloven utformes på en forutsig- blir justert automatisk. Dette kan det være aktuelt å bar og allment tilgjengelig form. fastsette i forskriften etter § 49 første ledd."

Svar: Forskrifter til den nye vergemålsloven vil bli Etter gjeldende vergemålslov § 63, jf. § 62, jf. fastsatt slik at de kan tre i kraft samtidig med loven. forskrift 8. februar 2000 plikter overformynderiet å Dette gjelder også forskriften etter § 49 første ledd forvalte umyndiges midler når disse overskrider kr. første punktum. Jeg vil vurdere beløpsgrensen nær- 75 000. mere i forbindelse med dette forskriftsarbeidet. Det Spørsmålet om beløpsgrensen er behandlet i er foreløpig ikke tatt stilling til når en ny vergemåls- Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) Ny vergemålslov. Som lov - hvis den blir vedtatt av Stortinget - skal tre i etter gjeldende lov foreslås det at beløpsgrensen skal kraft. 150 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1596

Innlevert 24. september 2009 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 5. oktober 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «På TV2 nyhetene 18.30 9. september kunne tv- I Norge er det tradisjon for å legge fram grundige stasjonen presentere beregninger gjort av Finansde- analyser av langsiktige utfordringer og valgmulighe- partementet som viste at Oljefondet ville være tomt ter i den økonomiske politikken, inkludert forvaltnin- etter 22 år med Fremskrittspartiet. Man tok i bereg- gen av petroleumsformuen. Skiftende regjeringer har ningene ikke hensyn til fremtidige inntekter, og reg- presentert slike analyser bl.a. i form av langtidspro- net heller ikke inn dynamiske effekter av skatte- og gram eller perspektivmeldinger, samt i de årlige na- avgiftslettelser. sjonalbudsjettdokumentene. Langsiktige hensyn Synes finansministeren dette er et akseptabelt se- knyttet til forvaltningen av petroleumsformuen har riøsitetsnivå når det gjelder økonomiske analyser og også blitt behandlet i andre meldinger til Stortinget beregninger, og er dette seriøsitetsnivået man kan og i offentlige utredninger. forvente av Finansdepartementet i årene fremover?» Handlingsregelen er en strategi for jevn og grad- vis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå BEGRUNNELSE: som kan opprettholdes på lang sikt. Innbetalingene fra petroleumsvirksomheten til staten plasseres i Sta- På 18.30 nyhetene 9. september 2009 kunne TV2 tens pensjonsfond – Utland, mens det over tid er den presentere beregninger gjort av Finansdepartementet forventede realavkastningen av fondet – anslått til 4 som viste at Statens pensjonsfond - utland (Oljefon- pst. av kapitalen ved inngangen til budsjettåret – som det) ville være tomt om 22 år. Bakgrunnen var Frem- skal brukes. Når kapitalen i fondet bevares, kan av- skrittspartiets skattelettelser anslått til 70 mrd. kro- kastningen – for et gitt skattenivå – finansiere et varig ner. høyere nivå på statens utgifter. Dermed vil petrole- At Fremskrittspartiets skattelettelser kommer umsinntektene kunne bidra til å opprettholde velfer- opp i 70 mrd. kroner på årsbasis etter fire år før dyna- den også for kommende generasjoner. miske effekter virker inn kan så være. Vi ville være Analysene i Perspektivmeldingen 2009 viste at vi stolte om vi fikk det til. Men regnestykket tok over etter hvert vil stå overfor store utfordringer i finans- hodet ikke hensyn til statens overskudd i tiden frem- politikken som følge av en aldrende befolkning. over. FrP har aldri foreslått å finansiere statens utgif- Mens befolkningsutviklingen i Norge de siste 20 åre- ter ved å spise av det oppsparte Oljefondet, men å re- ne har vært forholdsvis gunstig for offentlige finans- dusere statens årlige overskudd som har vært og lig- er, vil en gradvis økende andel eldre i tiårene fram- ger an til å bli i 100-milliarderkronersklassen noe. over legge et stort press på offentlige utgifter. Den Når beregninger kommer fra Finansdepartemen- sparingen som handlingsregelen legger opp til i Sta- tet, som også alle partiene på Stortinget er prisgitt for tens pensjonsfond vil gi et viktig – men ikke tilstrek- å få gjort sine beregninger i statsbudsjettsammen- kelig – bidrag til å møte de utfordringene som en al- drende befolkning innebærer. heng, hefter det en viss tyngde og troverdighet. Det er derfor alvorlig når dette blir misbrukt i propagan- I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble markedsver- dien av kapitalen i Statens Pensjonsfond – Utland daøyemed for å oppnå politisk gevinst. ved utgangen av 2009 anslått til 2 400 mrd. kroner. Dersom dette er seriøsitetsnivået som vil prege Høye oljeinntekter ventes å bidra til fortsatt vekst i Finansdepartementets analyser og beregninger i de fondskapitalen i årene framover, jf. tabell 3.6 i Revi- neste år bør man vurdere et uavhengig utredningsor- dert nasjonalbudsjett 2009. gan, også innen budsjettområdet når det gjelder pro- Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen venyberegninger. Dette har man blant annet i Sveri- i Statens pensjonsfond – Utland i årene framover. ge. Denne usikkerheten er tydelig illustrert med de end- Når det gjelder spørsmålet om finansministeren ringene vi har observert i fondet det siste året. Statens synes det er greit at den til en hver tid sittende finans- oljeinntekter, som avsettes i fondet, har blitt lavere minister bruker Finansdepartementet som et propa- enn ventet som følge av lavere oljepriser. I tillegg har gandamaskineri for sitt parti, anses det besvart posi- uttaket fra fondet for å dekke det oljekorrigerte un- tivt, ettersom dette har skjedd. Men dersom finansmi- derskuddet på statsbudsjettet økt kraftig, dels fordi nisteren likevel mener fremgangsmåten var kritikk- konjunkturtilbakeslaget har gitt lavere skatteinntek- verdig ønskes det redegjort for i svaret. ter, og dels som følge av aktive budsjettiltak for å Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 151 dempe virkningen av finanskrisen på norsk økonomi. Vedlegg 1 Den faktiske avkastningen i fondet har også svingt Akkumulert bruk av oljeinntekter ved en vedvarende med utviklingen i internasjonale finansmarkeder. merbruk på 70 mrd. 2010-kroner utover forventet Beregningene omtalt av TV2 gir en enkel tall- fondsavkastning. Mrd. 2010-kroner1 messig illustrasjon av konsekvensene for Statens Merbruk av oljeinntekter Akkumulert pensjonsfond – Utland av en vedvarende bruk av ol- Antall år utover forventet merbruk av jeinntekter over statsbudsjettet utover forventet fondsavkastning oljeinntekter fondsavkastning. Dersom en hvert år bruker for ek- 17070,0 sempel 70 mrd. 2010-kroner utover forventet fonds- 270142,8 avkastning, vil den akkumulerte merbruken utgjøre om lag 2 400 mrd. kroner etter 22 år, jf. tabellen i 370218,5 vedlegg 1. Som omtalt ovenfor tilsvarer dette kapita- 470297,3 len i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 570379,1 2009, slik denne ble anslått i Revidert nasjonalbud- 670464,3 sjett 2009. 770552,9 Det er riktig at staten også i årene framover ven- tes å ha betydelige inntekter fra petroleumsvirksom- 870645,0 heten, slik at pensjonsfondet vil bli tilført ytterligere 970740,8 midler. Men med et ekstra årlig uttak som ligger 70 10 70 840,4 mrd. kroner over forventet fondsavkastning vil kapi- 11 70 944,0 talen i fondet etter 22 år uansett være 2 400 mrd. 12 70 1051,8 2010-kroner mindre enn om en hadde fulgt hand- lingsregelen for bruk av oljeinntekter. I samme peri- 13 70 1163,9 ode vil statens forpliktelser til alderspensjoner i fol- 14 70 1280,4 ketrygden øke. Videre vil aldringen av befolkningen 15 70 1401,7 innebære økte utgifter til bl.a. helse og omsorg, selv 16 70 1527,7 med en videreføring av dagens dekningsgrader og 17 70 1658,8 ressursbruk per bruker. Disse forholdene fanges ikke opp i det forenklede regnestykket som representant 18 70 1795,2 Hageseter reagerer på. Regnestykket illustrerer imid- 19 70 1937,0 lertid svært tydelig at økt bruk av oljeinntekter til la- 20 70 2084,5 vere skatter eller økte utgifter i dag vil bety et mindre 21 70 2237,8 pensjonsfond. Dette gir lavere inntekter fra fondet 22 70 2397,4 som må møtes med høyere skatter eller lavere utgifter 1 i framtiden. Som det framgår ovenfor er det flere for- . Det er lagt til grunn en realrente på 4 pst. hold som altså trekker i retning av at statens finan- sieringsutfordringer kan bli enda vanskeligere enn hva den omtalte beregningen i TV2-nyhetene viser.

SPØRSMÅL NR. 1597

Innlevert 25. september 2009 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 2. oktober 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Spørsmål: peker på at ordningen er blitt betydelig vanskeligere «Ifølge St. prp. nr. 1 (2008-2009) skulle forvalt- for brukere å forholde seg til. Det må søkes om fri- ningsansvaret for ordningen med frikort overføres fra kort, skjemaer må fylles ut og sendes inn og saksbe- NAV til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009. FrP's handlingen tar mange uker. En bruker har nå ventet i gruppe gikk i sine merknader i innstillingen imot for- 6 uker. slaget. Jeg mottar nå henvendelser fra brukere som Vil statsråden sørge for å endre dette?» 152 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

BEGRUNNELSE: oppfølging av etatens brukere. I tillegg vil brukernes Tidligere kunne man levere egenandelskortet ved rettssikkerhet styrkes ved at de som i dag av ulike skranken i trygdekontoret og få utlevert frikort umid- grunner ikke sender inn sine kvitteringer eller frem- delbart. Dette fungerte utmerket og burde være den mer krav om frikort, likevel få sine egenandeler re- beste løsningen. Alle brukerens data forelligger jo al- gistrert og frikort tilsendt. lerede i NAV's database. Når ordningen med utleve- For bl.a. å forberede endringer i frikortforvaltnin- ring av frikort nå er overført til Helsedirektoratet fin- gen ble utsending av frikort sentralisert fra 1. mai nes det ingen skranke/konsulent å henvende seg til. 2007. Formålet med sentraliseringen var å sikre mer Søknadsskjema må hentes hos NAV og leveres enhetlige og effektive saksbehandlingsrutiner. Selve sammen med egenandelskortet. Derfra blir søknaden behandlingen av søknader om frikort finner fortsatt i antagelig sendt videre til Helsedirektoratet. Dette er all hovedsak sted ved det enkelte NAV-kontor. Tre en byråkratisering og forvanskning av en prosess fylker har imidlertid sentralisert saksbehandlingen – som burde være rimelig enkel å gjennomføre. For Hordaland, Akershus og Sogn- og Fjordane. I en pe- brukerne er dette blitt en dårligere ordning og en ord- riode var særlig saksbehandlingstiden på frikort i ning som krever lang ventetid og økonomiske utlegg Hordaland og Akershus lengre enn det som regnes mens man venter på frikortet. Dette er en svært uak- som normalt. Dette skyldes i første rekke den akutte septabel utvikling til det verre for brukerne. situasjonen i flere fylker med høye restanser i ytelses- behandlingen. Arbeids- og velferdsetaten er blitt til- Svar: ført ekstra ressurser både i 2008 og i 2009 for å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden Det tas sikte på at automatisk frikortordning skal innenfor dette området. Det har også vært iverksatt implementeres så raskt som mulig i 2010. Dette er flere tiltak i etaten med det samme formålet. Jeg er omtalt i St.prp. nr. 51 (2008-2009). Egenandeler vil informert om at saksbehandlingstiden for frikort nå etter omleggingen bli rapportert og registrert elektro- har stabilisert seg til få dager. For frikortkrav påheftet nisk, og frikort vil automatisk bli utstedt og sendt reiserefusjoner vil saksbehandlingen kunne være noe brukerne. Dette innebærer en vesentlig forenkling lengre, men den vil i nær framtid være nede på sam- både for brukerne og forvaltningen. I stedet for å bru- me saksbehandlingstid som for øvrige frikortsaker. ke ressurser på manuelle saksbehandlingsprosesser, frigjøres ressurser i Arbeids- og velferdsetaten til

SPØRSMÅL NR. 1598

Innlevert 25. september 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 6. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: valtningsreformen i 2010. Fra Elverum og østover «Vegvesenet og politiet ønsker å redusere farten har rv 25 i dag en bredde på tilnærmet 8,5 meter, og på rv 25 (Trysilveien) i Hedmark. kurvaturen er tilfredsstillende på hele strekningen. Vil statsråden bidra til at veien kommer opp på en Fartsgrensen er her 90 km/t. Trafikkgrunnlaget er 4 normal veistandard slik at veien fortsatt kan ha 90 300 ÅDT ved Rønningen øst for Elverum, mens det km/t som fartsgrense på store deler av strekningen?» videre østover er 2 300 ÅDT. Helgetrafikken i febru- ar og mars er mellom to og tre ganger høyere enn el- BEGRUNNELSE: lers i året, og mange av trafikantene er uvante med norske vinterveger. Trafikken på rv 25 mellom Elverum og Trysil er Rv 25 er ulykkesbelastet. I perioden 2001-2008 økende bl.a. pga. satsing på turistnæring både i Trysil er det er registrert åtte drepte og 11 hardt skadde på og i Sälen på svensk side. Den er også en viktig vei strekningen Elverum - Nybergsund. Nullvisjonen for næringslivet og fastboende. innebærer at det legges størst vekt på å unngå de al- vorligste trafikkulykker, ulykker med drepte og hardt Svar: skadde. Det er en klar sammenheng både mellom Riksvei 25 fra kryss med rv 3 ved Basthjørnet i ulykkesrisiko og alvorlighetsgraden av en ulykke, og Elverum mot Trysil vil fortsatt være riksveg etter for- kjørefarten. Dette innebærer at konsekvensen av en Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 153 møte- eller utforkjøringsulykke på veger med farts- Det er ikke prioritert midler til investeringer på rv grense 90 km/t er vesentlig større enn på veger med 25 i Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. lavere fart. Det er imidlertid forutsatt utført dekkefornying på Ett virkemiddel for å få ned antall ulykker og al- deler av rv 25 etter 2010. Videre blir det lagt vekt på vorlighetsgrad er nedsatt fartsgrense. Statens vegve- drift og vedlikehold på rv 25 med et spesielt fokus på sen Region øst har derfor søkt om å få redusert farts- helgetrafikken til Trysilfjellet. grensen fra 90 km/t til 80 km/t. Denne saken er p.t. til behandling i Vegdirektoratet.

SPØRSMÅL NR. 1599

Innlevert 25. september 2009 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 6. oktober 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: der på sau for perioden 1. januar 2009 - 10. september «Antall rovviltskader økte fra 2008 til 2009. Spe- 2009. Dette er skader som er innrapportert til Statens sielt er det antall ulveangrep som øker mest. Hed- naturoppsyn (SNO) og vurdert som dokumentert eller mark er i en særstilling når det gjelder flest angrep. antatt drept av rovvilt. Det foreligger imidlertid ikke Hva vil statsråden bidra med for at antall skader endelige tall for tap av beitedyr til rovvilt for 2009, og blir redusert slik at man forsatt kan ha bufehold og det er derfor ikke riktig på nåværende tidspunkt å f.eks. fortsatt ha jaktmuligheter?» trekke konklusjoner om tapsutvikling. Jeg har likevel merket meg at de foreløpige tallene, som viser økt BEGRUNNELSE: skadeomfang forårsaket av ulv slik du påpeker, sam- tidig kan tyde på en nedgang av tapene til jerv. Hedmark er det fylket med flest registrerte rov- Det er jerven som erfaringsmessig har vært den dyrangrep inneværende år, nemlig 1 036. Dette ska- største skadevolderen. Ulveskader kan imidlertid slå per fortvilelse hos bufedrivere og de som har jakt hardt ut for den enkelte, og jeg har stor forståelse for som sin hobby. Det går også ut over den generelle at dette er en stor belastning for de som rammes. Er- livskvaliteten. faringsmessig varierer omfanget av ulveskader mye fra år til år. I all hovedsak er det de siste årene raskt Svar: gitt fellingstillatelse i situasjoner med store skader Et av hovedprinsippene for rovviltforvaltningen forårsaket av ulv. er at rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal være Når det gjelder jaktmuligheter antar jeg at du arealdifferensiert. Dette prinsippet er lagt til grunn i først og fremst sikter til risikoen for at ulv kan ta jakt- rovviltnemndenes forvaltningsplaner. I tillegg har hunder. Frykten for å miste hunden, og en god venn, rovviltnemndene hjemmel til å fatte vedtak om kvot- er noe jeg har stor forståelse for. Risikoen for at dette ejakt og skademotivert lisens- og skadefelling når re- skal skje er likevel lav utenfor ulverevir, og kan gionalt bestandsmål er nådd, mens Direktoratet for innenfor ulverevir i stor grad forebygges ved å unngå naturforvaltning kan fatte tilsvarende vedtak når be- jakt med løs hund. Direktoratet for naturforvaltning standen ligger under regionalt eller nasjonalt be- har nylig inngått et samarbeid med Svenska Jägare- standsmål. Denne regjeringen har styrket innsatsen på förbundet, Länsstyrelserna, Viltskadecenter og Skan- forebyggende og konfliktdempende tiltak vesentlig, dUlv om en nettside som viser de siste posisjonene og i 2009 ble det bevilget 80,5 millioner kroner til sli- for noen av de GPS-merkede ulvene i Norge og Sve- ke tiltak. Arealdifferensiering, lisens- og skadefelling, rige. Blant annet kan man følge bevegelsene til leder- kvotejakt og fortsatt sterk økonomisk satsning på dyrene i Osdalsreviret og i Julussareviret. Meg be- forebyggende tiltak er virkemidler som samlet sett kjent er det et godt og variert jakttilbud i Hedmark. over tid skal bidra til at bestandsmålene nås samtidig Jeg kan ikke se at dagens rovviltpolitikk utgjør en som tap og konflikter reduseres til et minimum. trussel mot framtidige jaktmuligheter i fylket, selv Direktoratet for naturforvaltning har nylig lagt om også jegerinteressene i enkelte områder må til- fram en foreløpig oversikt over registrerte rovviltska- passe seg tilstedeværelsen av rovvilt. 154 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

SPØRSMÅL NR. 1600

Innlevert 25. september 2009 av stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Besvart 2. oktober 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: Svar: «Fullkalking av vassdrag i indre Vest-Agder har Jeg deler Anne Margrethe Larsens syn på at kal- vært et viktig miljøtiltak ved forsuring/opprettholdel- kingsvirksomheten skal gjennomføres på et best mu- se av laksebestanden, men overkalking fører nå til lig faglig grunnlag, og miljøforvaltningen bruker der- endring av marint mangfold bl.a. for aurebestanden for betydelige ressurser for bl.a. å innhente og vurde- øverst i vassdragene. re ny kunnskap som del av dette arbeidet. Kunnskaper om kalkig og doseringssteder er vik- Så langt er det ikke noe som tyder på at overkal- tig, vil statsråden derfor påse at all nødvendig kunn- king er noe generelt problem, men det har vært nevnt skap blir etterprøvd og fulgt opp ved videre dosering i forbindelse med kalkingen i Lygna og i Eksinge- av kalking i vassdragene og vil statsråden bidra med dalsvassdraget. Dette er en problemstilling det arbei- statlige prosjektmidler for å få fisket opp småfisk?» des med kontinuerlig for å sikre så riktig og god bruk av kalk i vassdragene som mulig. BEGRUNNELSE: Når det gjelder småvokste og lite attraktive aure- Flere vassdrag i indre Agder, også Rogaland, har bestander foreligger det ikke kunnskap som tilsier at blitt fullkalket siden forsuring på 70-tallet. Nå rap- kalking i seg selv gir slike effekter. Den kunnskapen porterer flere grunneiere/forskere/ interesseorganisa- vi har tyder på at overbefolkning i vannene er hoved- sjoner om store mengder kalk som ligger i elver og forklaringen på dett fenomenet. Det har derfor vært vann, og som ødelegger bl.a. for aurebestanden. Fis- gjennomført forsøk med uttynningsfiske for å redu- ken er liten, grå og ingen vil fiske for å spise den. sere bestandene i overbefolkede vann, noe som er Noen grunneiere har også fått kalket sine vann, uten svært ressurskrevende. Direktoratet for naturforvalt- at de har ønsket dette, men rutiner blir nå endret hos ning vurderer derfor om bl.a. endringer av gyteområ- Fylkesmannens miljøavdeling for å innskjerpe dette. der kan gi tilsvarende positiv effekt. Kalking er selvsagt viktig der det er behov og nød- Det er nå igangsatt arbeid med å utarbeide en ny vendig for laksen, men det synes nå å være fare for plan for kalkingsvirksomheten i perioden 2011 – overkalking i flere vassdrag. I Rossevatn mener man 2015. Planen vil i stor grad bygge på eksisterende at det ligger flere tonn med kalk på bunnen! Det er kalkingsplan, men optimalisering av kalkmengde vil derfor nødvendig med mer kunnskaper og nøye opp- være en av de problemstillingene som fokuseres. følging på kalkdoseringssteder, slik at man ikke for- Som del av dette kan (vil?) også problemet med over- rykker den naturlige bestanden av fisk. Det synes kalking bli nærmere belyst. Den nye planen vil også også nødvendig å samarbeide over fylkesgrensene. belyse mulige sammenhenger mellom kalking og småfallen fisk, men eventuell støtte til utfisking eller andre tiltak kan først bli vurdert dersom det påvises en slik sammenheng. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 155

SPØRSMÅL NR. 1601

Innlevert 25. september 2009 av stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Besvart 2. oktober 2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: og forslag til investeringsplan frem til 2010 med økte «I evalueringen etter Full City-forliset er det nød- bevilgninger. vendig med en bred gjennomgang av Kystverkets ut- Innkjøp av statlig oljevernutstyr gjøres i henhold styr langs kysten. Kystverket vil ikke teste oljeoppta- til regelverket om offentlige anskaffelser, og ansvaret keren OP OIL Skimmer Slurpen fra Søgne i Vest- for å lyse ut anskaffelsene og vurdere innkomne til- Agder, vil statsråden følge opp med en uavhengig bud ligger til Kystverket. Ved slike offentlige anbud- test av dette utstyret?» skonkurranser vil produsenten av OP OIL Skimmer Slurpen ha mulighet til å legge inn tilbud og bli vur- dert på lik linje med andre produsenter som legger BEGRUNNELSE: inn tilbud. Når det gjelder erfaring med bruk av ovennevnte Kystverkets oljevernberedskap fikk mye omtale oljeopptager, kan det opplyses at Kystverket har be- etter Full City-forliset ved Langesund i juli/ august. nyttet utstyret i oljevernaksjoner. Kystverket benyttet Statsråden har lovet en full gjennomgang av bered- OP OIL Skimmer Slurpen i oljevernaksjonene etter skap og Kystverkets håndtering av ulykken. Utstyret forliset av MS Rocknes og MS Server i henholdsvis langs kysten synes å være mangelfullt og lite oppda- 2004 og 2007. Kystverket har således praktisk erfa- tert innen teknologi. OP OIL Skimmer Slurpen er en ring med bruk av nevnte oljeopptager. opptaker av oljesøl som både Haakonsvern og Jeg ser på bakgrunn av ovennevnte ikke grunn til StatoilHydro på Mongstad har tatt i bruk, med gode at departementet skal ta initiativ til å få gjennomført resultater. Kystverket har sin egen Foxtail (som fun- en testing av oljeopptageren OP Oil Skimmer Slur- gerer dårlig i sterk vind og strøm), og sier at Slurpen pen. "ikke passer inn" i deres system. Det viktigste må nå Det kan for øvrig opplyses at ved aksjoner som være at alt teknologisk utstyr blir utprøvd. ledes av staten, plikter den som har beredskapsplikt etter forurensingslovens bestemmelser om akutt for- Svar: urensing å stille til rådighet utstyr og personell. Et det fare for meget betydelig forurensningsskade, kan Regjeringen har i inneværende periode fulgt opp Kystverket pålegge enhver å stille til rådighet mate- Kystverkets statusrapport fra 2006 om oljevernutstyr riell eller personell for å bekjempe forurensingen.

SPØRSMÅL NR. 1602

Innlevert 25. september 2009 av stortingsrepresentant Morten Høglund Besvart 2. oktober 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: me en politikk som bidrar til matsikkerhet for befolk- «I følge en rapport fra FN har sultkatastrofen i ningen?» Øst-Afrika eskalert den siste tiden og opp mot 20 millioner mennesker er nå rammet, blant annet i Ken- BEGRUNNELSE: ya. Tørke og høye matvarepriser allerede satt sitt FNs nødhjelpskoordinator John Holmes sier til preg på økonomien i landet. BBC at konflikt, tørke og høye matvarepriser er blant Hvilke tiltak treffer Norge for å bistå de hardest årsakene til krisen som nå sprer seg til stadig nye land rammede landene og på hvilken måte blir nasjonale på Afrikas Horn. myndigheter i disse landene stilt til ansvar for å frem- 156 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Svar: matvarebistand. Dette er et eksempel på at man gjen- Jeg deler representant Høglunds bekymring for nom en fornuftig politikk kan snu en negativ utvik- befolkningen på Afrikas horn, på samme måte som ling. Kenya har dessverre gått motsatt vei. Interne jeg deler hans beskrivelse av de komplekse årsakene konflikter, avskoging og dårlig styresett er utfordrin- til krisen. Humanitær bistand vil ikke være nok. Vi ger myndighetene må ta tak i for å bedre matsikker- trenger helhetlige politiske løsninger som tar hensyn heten. Dette har Norge i samarbeid med andre giver- til klimautfordringer, sikkerhetssituasjonen, og beho- land tatt opp på høyeste nivå med kenyanske myn- vet for å styrke befolkningens selvhjelpsmekanismer. digheter. For å bidra til dette ga vi blant annet i 2008 55 mill. Norge må samtidig bidra til å avhjelpe den akutte kroner til de hardest rammede områdene i Etiopia. situasjonen. I september økte vi våre humanitære bi- Dette for at befolkningen skulle stå bedre rustet mot drag til regionen med ytterligere 50 mill. kroner. Vårt en tørkekatastrofe. samlede direkte humanitære bidrag til Afrikas horn i Nasjonale myndigheter har ansvaret for å ivareta 2009 er dermed oppe i underkant av 200 mill. kroner. egen befolknings behov, og for å snu trenden med det Norge har også bidratt med 300 millioner kroner til stadig økende behovet for matvarehjelp. Malawi har FNs nødhjelpsfond slik at FN raskt kan bistå land gjennom en langsiktig landbrukspolitikk, som har som rammes av akutte katastrofer. Også Røde Kors fått norsk og internasjonal støtte, redusert behovet for sitt nødhjelpsfond har fått norsk støtte.

SPØRSMÅL NR. 1603

Innlevert 28. september 2009 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 5. oktober 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: nen for psykisk helse, 2008, var det et udekket behov «Regjeringen har i valgkampen lovet full syke- på 2 800 enheter. hjemsdekning, og at det fra Husbankens side ikke skal være begrensninger på hvor mange syke- Svar: hjemsplasser og omsorgsboliger det vil bli gitt til- Husbankens tilskudd til omsorgsboliger og syke- skudd til i årene fremover. hjemsplasser ble etablert i 2008. Det er et mål å gi til- Gjelder det også for inneværende år?» sagn til 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser i perio- den frem til 2015. Husbanken ble det første året gitt en tilsagnsram- BEGRUNNELSE: me på 1 000 enheter. Tilsagnsrammen for 2009 er 2 Ifølge fylkesmennenes behovsvurdering i 2007 500 enheter, til sammen 3 500 enheter for årene 2008 som er gjengitt i St.prp.nr. 1 (2007-2008) for Helse- og 2009. Regjeringen har siden tilskuddets oppstart og omsorgsdepartementet, er det frem til 2015 behov understreket at søknadsinngangen i Husbanken føl- for 14 000 enheter begrunnet i behovet til befolknin- ges nøye og at behovet skal vurderes etter hvert som gen over 67 år, der fordelingen er 12 000 syke- Husbanken mottar dokumenterte søknader som er hjemsplasser og 2 000 omsorgsboliger, mens det for politisk behandlet i kommunene. Det vil i statsbud- personer under 67 år er behov for 6 000 enheter, der sjettet for 2010 bli foreslått å gi ytterligere tilsagn om ca. 3 000 av disse er knyttet til personer med psykiske tilskudd bygging av omsorgsboliger og syke- lidelser. Allerede i det siste året for opptrappingspla- hjemsplasser. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 157

SPØRSMÅL NR. 1604

Innlevert 29. september 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 5. oktober 2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: (nedgradert) til en ekspedisjons- og kontrollenhet. «Vil departementet foreta en nærmere vurdering Enheten skulle drive med kontroll og ekspedisjon av beslutningen om å legge ned Egersund tollsted, i knyttet til fergetrafikk og ellers betjene publikum og lys av de påtalte negative konsekvensene for regio- næringsliv når det ikke var fergeankomster eller –av- nens næringsliv, eller er beslutningen endelig?» ganger. Fergetrafikken ble vurdert som den avgjøren- de årsaken til at etaten den gang opprettholdt sin re- BEGRUNNELSE: presentasjon i Egersund. Fergetrafikken mellom Egersund og Danmark er Tollregion Vest-Norge har besluttet å legge ned nå opphørt. Etaten mener derfor at grunnlaget for Egersund tollsted, jfr. også skriftlig spørsmål 15:898 fortsatt tilstedeværelse i Egersund er falt bort. Toll- (2008-09) fra representanten Gunnar Kvassheim (V). og avgiftsdirektoratet foreslo derfor i brev av 30. mai Både talspersoner i Eigersund kommune og i regio- 2009 at ekspedisjons- og kontrollenheten i Egersund nens næringsliv har ment at næringslivets nytte av legges ned. Egersund tollsted er klart høyere enn det som frem- Det er Finansdepartementets vurdering at i Eger- kommer i finansministerens svar på nevnte spørsmål. sund har bortfall av sentrale tollfaglige arbeidsopp- På den bakgrunn er det viktig å få avklart om beslut- gaver blitt erstattet med utføring av tildels ikke-toll- ningen i tollregionen er endelig, eller om finansmi- faglige oppgaver. Det er et faktum at det utføres et nisteren som politisk ansvarlig for toll- og avgiftseta- lavt volum av tollmessige oppgaver ved denne enhe- ten også vil se på saken i lys av konsekvenser for næ- ten. Dette leder til uheldige skjevheter i ressursbru- ringslivet. ken i etaten. Svar: Ifølge etaten kan de tollmessige forhold til lokalt næringsliv ivaretas uten egen tollenhet, slik det gjø- Innledningsvis vil jeg vise til ditt brev av 14. mai res på flere steder med større kontaktflate til etaten 2009 og mitt svarbrev av 3. juni 2009 om denne sa- enn i Egersund. ken. Jeg håper sistnevnte brev ga grunnlag for bedre I brev av 23. september 2009 samtykket departe- å forstå mitt svar til representanten Kvassheim. mentet til nedleggelse av etatens ekspedisjons- og Ved omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens kontrollenhet i Egersund. Det er ikke aktuelt å om- ytre etat i 2004 ble tollstedet i Egersund omgjort gjøre dette samtykket.

SPØRSMÅL NR. 1605

Innlevert 29. september 2009 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 7. oktober 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: nedsatte hurtigarbeidende komité omtalt i Østlendin- «16. juni meldte departementet i PM at det skulle gen 4/9 med hensyn til mandat, sammensetning og settes ned et lovutvalg som skulle foreslå forenklin- avgivelsesfrist?» ger for næringslivet, særlig for småbedrifter. 4/9 sier Svar: statsråden iflg. Østlendingen at det er satt ned en hur- tigarbeidende komité som skal se på revisjonsplikt og De små og mellomstore bedriftene er viktige i aksjelov. Lovutvalget som ble varslet 16/6 er meg be- norsk økonomi, og jeg vil legge til rette for at disse kjent ikke nedsatt. bedriftene skal ha best mulig forutsetninger for vekst Kan statsråden gi nærmere informasjon om den og utvikling. Regjeringen har tatt initiativ til flere 158 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 prosesser for å få til lettelser for de minste bedriftene, de minste bedriftene der verdiskaping vil stå sentralt. og det arbeides grundig med å gjennomgå regelverk Strategien skal fokusere på hva som skal til for å og ordninger for å få til forenklinger. Regjeringen vil fremme konkurranseevne, vekst og internasjonalise- gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt ring. I forbindelse med dette er det også etablert et rettet mot små og mellomstore bedrifter. Et tiltak som Strategisk råd for SMB. skal vurderes er endringer i blant annet regnskapslo- Vi har også satt i gang et prosjekt som skal foren- ven og aksjeloven. kle prosessen med å etablere bedrift. Vi arbeider nå med en næringspolitisk strategi for

SPØRSMÅL NR. 1606

Innlevert 29. september 2009 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 8. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden vurdere å endre Vegloven og for- Adgangen til å foreta transport av gods med truck skrift om bruk av kjøretøy, hvis det er nødvendig, slik på veg reguleres av vegtrafikkloven, forskrift 25. ja- at den kan anvendes mer smidig når det gjelder mu- nuar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy og forskrift 4. lighet for dispensasjon til å bruke trucker i baseområ- oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjen- der med kommunal veg?» ning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskrif- ten). BEGRUNNELSE: I tillegg gjelder generelle krav om hensynsfull og Det vises til søknad om dispensasjon fra bredde- aktpågivende adferd i trafikken, krav til sikring av og aksellastbestmmelsene i Risavika industriområde, last osv., så lenge transporten foregår på veg eller Sola kommune og avslaget på denne av 09.06.2009 område der det er alminnelig adgang til og vanlig å fra Statens Vegvesen. Søknaden gjelder å kunne bru- kjøre med motorvogn. Skillet mellom privat og of- ke truck til transport i Risavika industriområde mel- fentlig veg blir først avgjørende hvis truckene har lom Odfjell Drilling sine forskjellige lokasjoner. større vekter eller dimensjoner enn det som er tillatt Lengste distanse som ønskes kjørt på veg er ca 70 m. på offentlig veg etter forskrift om bruk av kjøretøy. Med dagens regelverk må lasten for denne korte Adgangen til å gi dispensasjon for å kjøre med transporten flyttes over i semitrailere, for å ivareta trucker som har større vekter eller dimensjoner enn både bredde, høyde og vektkrav til last. Innkjøings- det som generelt er tillatt på offentlig veg, reguleres forhold i området er ikke beregnet på så store biler og av forskrift om bruk av kjøretøy med tilhørende ved- vil utgjøre en sikkerhetsrisiko. legg. De største aksellaster og dimensjoner det kan På privat veg kan kommunene gi dispensasjoner, gis dispensasjon for er angitt i vedlegg 2. men siden det er kommunal veg må dispensasjonen Ved slike søknader om dispensasjon skal det gjø- gis av Statens Vegvesen. Sola kommune opplyser at res en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, hvor på grunn av eierforholdene og reguleringsforholdene det tas hensyn til trafikksikkerhet, bevaring av veger i industriområde er det vanskelig med omregulering og bruer, fremkommelighet for andre trafikanter etc. til privat veg for å kunne gi dispensasjon. Området Jeg har tiltro til at denne prosessen ivaretar viktige fremstår som et industri/havneområde og Sola kom- generelle hensyn, samtidig som den gir mulighet for mune vil skilte om transportforholdene hvis dispen- i enkelte tilfeller å kjøre på offentlig veg med vekter sasjon gis. Det fremstår som både mer hensiktsmes- og dimensjoner utover det normalt tillatte. Jeg ser sig og som tryggere at en i denne saken finner en smi- derfor ikke behov for å endre det aktuelle regelver- dig løsning. Tilsvarende problemer er også kjent fra ket. andre baseområder - for eksempel Dusavik basen i Jeg er for øvrig gjort kjent med at enkeltvedtaket Stavanger. det vises til i begrunnelsen for dette spørsmålet er på- klaget til Vegdirektoratet, og at direktoratet avventer oversending av klagesaken fra Statens vegvesen Re- gion vest. Saken er dermed ikke ferdig behandlet. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 159

SPØRSMÅL NR. 1607

Innlevert 29. september 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 7. oktober 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Spørsmål: og omfattes av de fleste statlige regelverk. De sær- «Viser til oppslag i Nationen 29.september om at skilte fullmaktene består i at virksomheten er netto- en forsker Ved Norsk institutt for landbruksøkono- budsjettert, det vil i korthet si at Stortinget vedtar misk forskning hadde et leserinnlegg på trykk om bare det statlige tilskuddet til virksomheten og at in- landbrukspolitikk som det ble reagert negativt på fra stituttet følgelig står friere til å benytte egne inntek- Landbruks- og matdepartementet. ter. I tillegg har NILF et styre og egne vedtekter. Er Norsk institutt for landbruksøkonomisk fors- I NILF sine vedtekter, fastsatt av Landbruks- og kning å regne som et uavhengig og frittstående fors- matdepartementet, er det bestemt at NILF skal ha en kningsinstitutt eller er det underlagt politisk kon- fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål. NILF troll?» har, ved siden av forskning, viktige nasjonale oppga- ver i produksjon og tilrettelegging av statistikk og Svar: dokumentasjon. Instituttet ivaretar bl.a. sekretari- Norsk institutt for landbruksøkonomisk fors- atsoppgavene for Budsjettnemnda for jordbruket. kning (NILF) er et forvaltningsorgan med særskilte Styret er virksomhetens øverst organ og skal bl.a. ar- fullmakter under Landbruks- og matdepartementet. beide for at instituttet bevarer sin faglige uavhengig- Statsråden er konstitusjonelt ansvarlig overfor Stor- het og har kvalitet, effektivitet og relevans som pre- tinget. NILF er således en del av statsforvaltningen misser for sin virksomhet.

SPØRSMÅL NR. 1608

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 9. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Er det statsråden og Regjeringens politikk og in- Riksvegferjesambandet Stavanger – Tau blei lyst struksjon overfor Statens Vegvesen (SVV) som lig- ut for konkurranse i 2008. Tide Sjø ASA leverte det ger til grunn for begrunnelsen og avgjørelsen om økonomisk sett mest fordelaktige tilbudet, og er til- standardsenkning på ferjesambandet Stavanger - delt kontrakt for perioden 2010- 2015. Dette selska- Tau, ved overføringen fra staten til fylkeskommu- pet driver sambandet også i dag. nen?» Etter at kontrakt blei inngått har det oppstått dis- kusjon om framtidig tilbud i sambandet, både med BEGRUNNELSE: omsyn til avganger og bruk av materiell. Sambandet Stavanger – Tau er i dag døgnåpent, I en sak til samferdselsutvalget i Rogaland Fyl- og har 31 avganger i døgnet på hverdager. Standar- keskommune skal ruteplan for sambandet Stavanger den etter gjeldende transportplan er 30 avganger i - Tau behandles. I saken går det fram at hurtigferja er døgnet og 18 timers åpningstid for dette sambandet. tatt ut av anbudsgrunnlaget. Antall daglige seilinger I samsvar med vanlig praksis for konkurranseutset- blir også redusert. Begrunnelsen for dette oppgis fra ting i riksvegferjedrifta valgte en å legge til grunn ek- SVV å være at standarden og tilbudet på sambandet sisterende standard (da sambandet blei konkurranse- skal reduseres når fylkeskommunen overtar ansvaret. utsatt all den tid denne lå over de langsiktige stan- Dette til tross for at sambandet også inngår i en trans- dardmålene). Tilbudet i sambandet vil med andre ord portkorridor fra Stavanger mot Rv13 nordover, som ikke bli redusert fra 2010. fortsatt skal være riksveg. I nasjonal transportplan som gjelder fra 2010, jf. 160 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

St. meld. nr. 16 (2008 – 2009), er standardmålene re- bruk av tre like store fartøy med kapasitet 110 per- vidert, og det legges opp til en gradvis innfasing av sonbilenheter. Dette vil etter Statens vegvesen sin det nye tilbudet i takt med nye utlysinger av anbud i vurdering gi det beste opplegget i sambandet både de sambandene som fortsatt inngår i riksvegnettet. driftsmessig og driftsøkonomisk. Miljømessig vil Som kjent overføres de fleste riksvegferjesambande- dette også trolig være et bedre opplegg enn bruk av ne til fylkeskommunene fra 2010. Transportplanen hurtigferje. presenterer også standardmål for disse sambandene, Kontrakt for sambandet Stavanger – Tau er inn- men her vil fylkeskommunene i framtida avgjøre gått, basert på en åpen anbudskonkurranse. Vesent- hvilken standard som skal legges til grunn ved ny lige endringer i inngått kontrakt vil kunne få rettslig konkurranseutsetting av disse sambandene. Stan- etterspill, og de juridiske sidene vil måtte vurderes dardmålene for disse sambandene må derfor oppfat- nøye før det eventuelt blir gjort større endringer i inn- tes som rettledende. For sambandet Stavanger – Tau gått kontrakt. Fylkeskommunen står på sin side fritt med årsdøgntrafikk under 2500 pbe er også de rettle- til å gjøre slike vurderinger, og eventuelle endringer dende standardmål i framtida frekvens på 30 og åp- i kontrakten, etter at den overtar ansvaret for drift av ningstid 18 timer i døgnet. ferjesambandet om knappe tre måneder. Kontrakten I konkurransegrunnlaget ble det stilt krav om åpner for å kunne foreta justeringer i antall avganger halvtimesfrekvenser, og det ble ikke stilt krav om be- i det omfang fylkeskommunen ønsker. stemt materiell. Et krav om bruk av en hurtigferje I forbindelse med forvaltningsreformen innen ville i praksis skapt problemer i forhold til å sikre en vegsektoren er det lagt opp til at bl.a. Rogaland er til- reell konkurranse, og ville dermed kunne utfordre delt ekstra skjønnsmidler. Fylkeskommunen vil kun- EØS-rettens anbudsregler. ne prioritere økning av antall avganger i sambandet Kontrakten om framtidig drift baserer seg på innenfor egne rammer.

SPØRSMÅL NR. 1609

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 8. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: linjer, kjøreregler og verktøy for styring av usikker- «Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 1 576 het, herunder risikostyring, ved gjennomføring av om informasjon om kostnadsutvikling og kostnads- vegprosjekter. Prinsippene for styring av usikkerhet i prognoser for bygging av Hardangerbrua. Jeg har gjennomføringsfasen vil henge nøye sammen med oppfattet det slik at det er under utarbeidelse prosedy- både identifisering av usikkerhet i planfasen og risi- rer og verktøy for bedre styring av usikkerhet slik at kovurderingen som uansett skal gjennomføres i praktisk usikkerhetsstyring (PUS) trekkes ut som en HMS-sammenheng i henhold til byggherreforskrif- selvstendig del av grunnlaget for prosjektstyringen. ten. Er det riktig at et slikt arbeid med usikkerhets- I en tidlig fase av utviklingsarbeidet (september håndtering i store statlige prisjekter pågår, og at Har- 2008) ble mulig metodikk og prosess for usikkerhets- dangerbrua er at av 4 veiprosjekt som inngår i dette styring diskutert i en idédugnad på hvert av fire veg- arbeidet?» prosjekter. Ett av disse prosjektene var Hardangerbrua. Erfa- Svar: ringene fra idédugnadene er benyttet i det videre ut- Sammen med Statoil, Telenor, Jernbaneverket, viklingsarbeidet. Ut over idédugnadene har de fire Statsbygg og Forsvarsbygg deltar Statens vegvesen i vegprosjektene i liten grad inngått i arbeidet, bortsett et større forskningsprosjekt om praktisk styring av fra deltakelse med enkeltpersoner i en referansegrup- usikkerhet i utbyggingsprosjekter (PUS). Prosjektet, pe. som vil bli avsluttet sommeren 2010, er omtalt i Statens vegvesen regner med at systemet for St.prp. nr. 45 (2007-2008) Om nokre saker som gjeld praktisk styring av usikkerhet vil være tilstrekkelig veg og jernbane, side 3-4. Som del av dette prosjektet utviklet for bruk i etaten tidlig i 2010, dvs. i forkant har Statens vegvesen utarbeidet forslag til retnings- av avslutningen av prosjektet PUS. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 161

SPØRSMÅL NR. 1610

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Vera Lysklætt Besvart 5. oktober 2009 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Vil justisministeren ta de nødvendige grep i for- Når det gjelder spørsmål om effektuering av bindelse med den mye omtalte barnevernsaken i Ka- rettskraftige dommer, vil jeg vise til mitt svar rasjok slik at gjeldende dom fra Indre- Tin- 03.07.09 på spørsmål nr. 1438. I mitt svar den gangen grett av 3. april 2007 effektueres?» understreket jeg at kommunen ved barneverntjenes- ten, som alle andre, skal innrette seg etter rettskrafti- BEGRUNNELSE: ge dommer. Jeg vil påpeke at jeg som justisminister ikke har myndighet til å gripe inn i behandlingen av Viser til mine tidligere spørsmål i denne saken, konkrete barnevernsaker. Dok. nr. 15:1344 (2008-2009) og Dok. nr. 15:1438 Jeg vil for øvrig vise spesielt til barne- og likestil- (2008-2009). lingsministerens svar på spørsmål nr. 1344, hvor det Jeg ber justisministeren om å engasjere seg i den- blant annet ble uttrykt at det ligger mange personsen- ne konkrete saken og at justisministeren tar de nød- sitive opplysninger i barnevernsaker, og at ministe- vendige grep slik at indre-Finnmark Tingretts ståen- ren derfor generelt ikke kommenterer disse. de dom snarest blir effektuert og at barnet får vokse For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. opp med de rettigheter han har krav på. Dette til bar- 1438 og Barne- og likestillingsministerens svar på nets beste. spørsmål nr. 1344, som jeg slutter meg til. Saken handler i korthet om barnets rettigheter til å vokse opp i en samisk reindriftsfamilie med samisk som morsmål, samisk kultur og en samisk levemåte. Barnet er per i dag avskåret fra all kontakt med både sin samiske tilhørighet, sin familie og sitt språk.

SPØRSMÅL NR. 1611

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 8. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: nalen på Åndalsnes, er de likevel bare "halvvegs" til «Hva vil statsråden foreta seg for å sikre fremti- markedet. Det er viktig å ta med seg at dagens contai- dig godstransport på Raumabanene også i fremti- nermengde på Raumabanen svarer til 30 vogntog per den?» døgn kvar veg. Konsekvensen dersom det blir en nedlegging av godstransporten på Raumabanen blir en svært dårlig miljøprofil, ettersom det vil bli en BEGRUNNELSE: kraftig økning i biltrafikken, tilsvarende 60 vogntog Åndalsnes Avis kunne lørdag 19. september for- i døgnet gjennom Romsdalen daglig. En fra før av telle at Raumabanen går en svært så usikker tid i mø- svært dårlig veg som allerede har tatt altfor mange te. Dette fordi CargoNet AS som er forlengeren av liv. Regjeringen snakker mye om at mer gods må NSB Gods, mest trulig vil legge ned virksomheten på fraktes på sjø og bane. Jeg forventer derfor at statsrå- Raumabanen fra 13. desember i år. Det vises til at sel- den finner en gunstig løsning på problemstillingen, skapet har gått med underskudd og at det er en kre- slik at en også sikrer trygg og miljøvennlig godstran- vende strekning som mangler elektrifisering. Det vi- sport også til og fra Møre og Romsdal. ses også til at sjøl om godset fraktes på bane til termi- 162 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009

Svar: Regjeringens samferdselspolitikk innebærer Etter hva jeg har fått opplyst av Cargo Net AS, blant annet å legge forholdene til rette for at mest mu- vurderer selskapet å avvikle sitt produkt for frakt av lig godstrafikk kan overføres fra veg til bane av hen- containere og semitrailere mellom Oslo og Åndals- syn til miljøet og trafikksikkerheten. Dette gjøres i nes. Årsaken er svak konkurransekraft på streknin- første rekke ved å sikre at infrastrukturen er tilfreds- gen. CargoNet AS driver i dag strekningen med bety- stillende. Infrastrukturen på Raumabanen og godster- delig tap selv om togene går med godt belegg. minalen ved Åndalsnes er tilstrekkelig i forhold til CargoNet AS informerer om at de har innledet di- dagens trafikk. Regjeringen har fjernet kjørevegsav- alog med kundene for å forsøke å gjennomføre en giften på bane for transporter med aksellast under 25 prisøkning, samt sikre avtaler på volumene ved en ny tonn samt fjernet el-avgiften. CargoNet og de fleste pris. Videre er selskapet selv innstilt på å ta deler av andre operatørene betaler således ikke for bruken av risikoen. Det vurderes også alternative produksjons- jernbaneinfrastrukturen. Regjeringen kan av konkur- modeller, herunder tiltak for å redusere personell og ransehensyn ikke pålegge CargoNet å fortsette en materiellforbruk. Cargo Net AS informerer meg om ulønnsom drift eller subsidiere transportene. at endelig beslutning fra selskapets side ikke tatt, og Godstrafikken med tog er fra 1.1.2007 åpen for det er valgt å ha en åpen dialog om de vurderingene alle godkjente jernbaneselskaper. I tillegg til Cargo- som gjøres med henblikk på å sikre at alle forhold blir Net kjører også selskapet CargoLink AS godstog på belyst. Konjunktursituasjonen er ytterligere et viktig Raumabanen. Dersom CargoLink eller andre jernba- moment i denne sammenhengen, da det ikke er rom neselskaper kan drive strekningen lønnsomt hvis for å drive enkeltstrekninger over tid med tap. Cargo CargoNet trekker seg ut, vil det være mulig å overfø- Net AS har opplyst at endelig beslutning vil bli tatt i re transporten av containere og semitrailere på Rau- månedsskiftet oktober/november. mabanen til disse.

SPØRSMÅL NR. 1612

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 8. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Vedtak i Innst. S. nr. 342 (2008-2009) om delvis Jeg viser til at Stortinget behandlet saken 16. juni bompengefinansiering av Kvammapakken (St.prp. 2009. Til grunn for St.prp. nr. 77 (2008-2009) Om nr. 77 2008-2009)) har medført sterke reaksjoner fra delvis bompengefinansiering av Kvammapakken lig- vel 1 800 hytteeiere på Kvamskogen. Trafikk fra ger en lokalpolitisk behandling som bl.a. omfatter Kvamskogen til Norheimsund blir belastet med bom- bomstasjonsopplegget. Dette innebærer en bomsta- penger mens nytten av de veitiltakene som skal gjen- sjon på rv 7 øverst i Steinsdalen, om lag 5 km vest for nomføres i stor grad skjer andre steder i Kvam. Norheimsund, og en bomstasjon på rv 7 ved kommu- Vil statsråden vurdere muligheten for en annerle- negrensen mellom Granvin og Kvam kommuner. des innretning av bomplassering i Kvammapakken Jeg er kjent med at Kvammapakken ble diskutert for å sikre bedre balanse mellom brukerbetaling og i Kvam kommunestyres møte 8. september 2009, der brukernytte?» det ble fattet følgende vedtak: ”Saka vert ikkje opna igjen.” Jeg forholder meg til de vedtakene som er fattet av Stortinget og av lokale myndigheter. Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 163

SPØRSMÅL NR. 1613

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 14. oktober 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Svar: «Viser til vedtak som Stortinget gjorde 16. juni Det er for enkelte sykdomsgrupper utarbeidet 2009 om bruk av WHOs retningslinjer for behand- veiledningsmateriell for å bidra til standardisering av ling av nakkeskadede. kodepraksis. Den internasjonale klassifikasjon av Er det igangsatt tilstrekkelig oversettings arbeid sykdommer og helseproblemer (ICD-10) er et stan- av WHOs retningslinjer til norsk i form av veileder, dardisert system som er godkjent av WHO. Kodever- håndbok eller prosedyrebok, slik at alle nivå og insti- ket ICD-10 benyttes blant annet som en del av aktivi- tusjoner har tilstrekkelig informasjon og fagkunn- tetsrapporteringen i spesialisthelsetjenesten. Dette skap om ICD-10 traumaguide, ICF og artikkel 12 danner grunnlag for planlegging og dimensjonering, som omhandler menneskerettigheter og pasientret- samt for finansiering av aktiviteten gjennom ISF-sys- tigheter?» temet. Med dette som utgangspunkt vil Helse- og omsorgsdepartementet be Helsedirektoratet vurdere BEGRUNNELSE: om det bør lages nærmere retningslinjer for kode- Stortinget vedtok den 16. juni at alle parter skal praksis for nakkeskader. forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom bruk ICF utfyller diagnoseklassifikasjonen ICD-10 av ICD-10, ICF og med dette også forholde seg til ar- ved å sette det enkelte mennesket inn i en større sam- tikkel 12 som omhandler menneskerettigheter og pa- menheng hvor hovedvekten legges på funksjonsev- sientrettigheter. Slik undertegnede ser det er særdeles ne, aktiviteter og samspill med miljøfaktorer. ICF- viktig at alle nivå, fra fastlegen til større institusjoner kodeverket er under utvikling og etablering i et nor- har tilgang til veileder, håndbok og prosedyrebøker disk samarbeid. Kompetansesenter for IT i helse- og på norsk for at vi skal overholde WHOs retningslin- sosialsektoren (KITH) har sammen med en arbeids- jer. Skal Stortingets vedtak få praktisk betydning for gruppe utviklet et funksjonskodeverk basert på ICF de nakkeskadede så må det slik undertegnede ser det, for områdene habilitering, rehabilitering, rusbehand- komme i gang et større arbeid om informasjon og ling og psykisk helsevern. Kodeverket har vært ut- opplysning til alle nivå som forholder seg til nakke- prøvd ved flere enheter i spesialisthelsetjenesten. Re- skadede hvis Stortingets vedtak blir lagt til grunn. sultatet av utprøvingen er til behandling i Helsedirek- toratet. Det foreligger en norsk utgave av Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF. Det er også utarbeidet en kortversjon på norsk og norsk brukerveiledning.

SPØRSMÅL NR. 1614

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 9. oktober 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Mener statsråden at postens kundetilbud for næ- Sunnmørsposten skriver onsdag 30. september at ringslivet på Sunnmøre ikke forringes når det nå kut- 40 av 63 årsverk skal kuttes ved Postterminalen i tes 40 plasser i brevsorteringen ved Postterminalen i Ålesund til våren, og at all brevsortering skal flyttes Ålesund, og kan statsråden garantere at Ålesund til Molde. Samtidig skal det oppbemannes med 18 Postterminal får beholde pakkesorteringen i fremti- nye årsverk ved Postterminalen i Molde. At arbeids- den?» plassene forsvinner, er i seg selv alvorlig, spesielt for 164 Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 alle de som mister jobben sin. Samtidig er det god basert på at etableringen av ny østlandsterminal på grunn til å stille spørsmål om ikke denne strukturend- Robsrud og volumnedgangen gjør at en annen type ringen også vil ramme næringslivet i Ålesund og på terminalstruktur vil gi mer effektiv og forbedret post- Sunnmøre. Jeg viser i den anledning til skriftlig distribusjon enn det dagens terminalstruktur gir. Det spørsmål nr. 1 298 (2008-2009) fra undertegnede da- har derfor også vært nødvendig å se på terminalstruk- tert 8. juni 2009 og besvart 22. juni 2009, hvor jeg turen i Møre og Romsdal. Her har det vært to store stilte følgende spørsmål: "Hvordan vurderer statsrå- brevterminaler liggende forholdsvis nært hverandre den den fremtidige strukturen for Posten Norge AS, geografisk. med tanke på det å ivareta og trygge distriktene sine Når det gjelder flyttingen av brevproduksjonen i næringsinteresser og konkurransevilkår, som for ek- Møre og Romsdal, var det en samlet vurdering som sempel Haugen Bok AS i Volda?" I svaret som jeg førte til at Molde ble valgt framfor Ålesund. Det Pos- den gang fikk, viste statsråden til at en måtte forvente ten la størst vekt på i vurderingen var hensynet til en vurdering av ytterligere rasjonalisering i posten Postens kunder, effektiviseringsgevinster, posttermi- sin struktur i forbindelse med ferdigstillingen av ny, nalens egnethet, miljøhensyn og nærhet til flyplass. terminal på Østlandet som skal stå ferdig i 2010. Det Løsningen som nå er foretrukket og valgt, betyr ble også i svaret til undertegnede vist til at mange av at det i Møre og Romsdal vil være følgende tilpasnin- terminalene har ulike oppgaver, fordelt mellom sor- ger: tering av brev, pakker og reklame. Med det svaret forventer jeg at det med den struktureringen som nå – All produksjon av adresserte brev samles i løpet er foretatt ved å legge all sortering av brev til Molde, av første halvår 2010 i Molde. vil Ålesund få beholde oppgaven med sortering av – All produksjon av uadressert reklame samles i lø- pakkepost i fremtiden. pet av første halvår 2010 i Ålesund, som en mid- Jeg forventer også at kundetilbudet til Haugen lertidig løsning til 2012. Bok i Volda og andre næringsdrivende i regionene – Pakkeproduksjon opprettholdes i både Ålesund ikke forringes, i tråd med det svar statsråden ga til og Molde. meg i brev av 22. juni 2009: "Posten har gjennom – Posten starter arbeidet med å samlokalisere pak- postlov, sin konsesjon og sine kundeavtaler plikt til å ke- og godsproduksjonen for Posten og Bring i levere likeverdige posttjenester over hele landet. Ålesund fra 2012 når Postens leieavtale for ter- Kravene og bl.a. fremsendingstider ligger fast." Jeg minalen i Ålesund løper ut. minner nok en gang om at Møre og Romsdal med sine fergefjorder og fjell, er et fylke som overhode Det er Postens daglige ledelse og styret i Posten ikke kan sammenlignes med Østlandet og den infra- sitt ansvar å se til at konsernet har en forsvarlig drifts- struktur som der finnes. struktur innenfor de rammene som er lagt for Postens Svar: virksomhet. Postens ledelse må derfor kontinuerlig vurdere Fallende brevvolumer gjorde at Posten i vår behovet for terminaler tilpasset postvolumene og fremskyndet vurderingen av hvordan den fremtidige strukturen på hele terminalsystemet i Norge. Det er terminalstrukturen skal bli. Da arbeidet med ny ter- derfor for meg som samferdselsminister ikke mulig å minalstruktur startet, var målet å komme frem til en gi lovnader om at det ikke vil komme flere omleggin- beslutning før sommeren. Arbeidet med omlegginger ger i terminalstrukturen i fremtiden. Slik planen nå i enkelte regioner viste seg å være tidkrevende, og er, skal pakkeproduksjonen fortsatt beholdes i Åle- Posten og fagforeningene ble enige om å bruke mer sund også etter 2012. Dette er også avklart med ar- tid før endelig beslutning skulle fattes. Det ble derfor beidstakerorganisasjonene. bestemt at ny terminalstruktur skulle vedtas i 3. kvar- Forslagene som nå er lagt frem medfører noen tal 2009. mindre serviceendringer. Posten er gjennom sin kon- Vurderingen av konsernets terminalstruktur er en sesjon og postloven bundet til å opprettholde et visst del av Posten-konsernets omstillingsprogram Spinn- servicenivå over hele landet. Det blir ingen store ser- aker, som skal forbedre lønnsomheten i konsernet viceendringer for næringslivet eller privatpersoner med 2,3 milliarder kroner de neste tre årene. Tiltake- generelt. Haugen Bok, som har vært brukt som ek- ne er nødvendig for å kompensere for volumfall og sempel fra enkelte hold som eksempel på en bedrift konsekvensen dette har for lønnsomheten innenfor som ville få et mye dårligere servicetilbud med den postsegmentet. Endringene i brevmarkedet er varige. nye terminalstrukturen, får like servicevilkår som Posten kan ikke forvente at volumene som forsvinner før. For enkelte aviser blir det mindre endringer, men nå, vil komme tilbake. Posten må derfor tilpasse seg disse vil løses med ekstra transport. denne utviklingen og gjøre tiltak i tide. De forholdsvis små endringene i innleverings- Arbeidet med terminalstrukturen har bl.a. vært frister for enkelte områder i Møre og Romsdal med Dokument nr. 15:9 – 2008-2009 165 den nye strukturen medfører at i underkant av 100 og Molde. Når Posten i tillegg kunne redusere antall brev per dag får to dagers framsendingstid. Dette er flyginger med påfølgende reduksjon i CO2-utslipp vesentlig færre brev enn om brevsorteringen ble flyt- ved å velge Molde, mener både Samferdselsdeparte- tet til Ålesund. Postens kostnadsreduksjoner er ve- mentet og Posten at man har funnet en løsning som sentlig større ved flytting til Molde, samtidig som vil minimere uønskede konsekvenser samtidig som dette er den eneste av de to terminalene som kan Posten får gjennomført en helt nødvendig kostnads- håndtere hele volumet som i dag sorteres i Ålesund tilpasning.

SPØRSMÅL NR. 1615

Innlevert 30. september 2009 av stortingsrepresentant Vera Lysklætt Besvart 8. oktober 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: store land som transporterer slikt materiale er imot, «Hva vil miljøvernministeren gjøre for å sikre at og fordi det er komplisert å definere hvilke land som avtalen om rapportering av frakt av atomavfall langs er tredjeland. I tillegg framhever transportlandene at norskekysten følges?» bred kjennskap til slike transporter vil øke faren for terroranslag. BEGRUNNELSE: I Norge er det konsesjonsplikt for alle fremmede ikke-militære fartøyers ferdsel i indre farvann, og for Norske myndigheter ble ikke varslet da et trans- anløp til norske havner når de har atomsubstans i las- portskip nylig fraktet atomavfall langs kysten vår fra ten. Dette innebærer en søknadsplikt, og er regulert i Polen til Murmansk. Norge har en klar rett til å bli in- atomenergiloven og anløpsforskriften. Konsesjons- formert når det skal fraktes atomavfall langs norske- plikten gjelder ikke i norsk sjøterritorium utenfor kysten. Den lange norskekysten er svært værutsatt grunnlinjen og ut til territorialgrensen – det vil si 12 noe som medfører en høy ulykkesrisiko. Hvis det nautiske mil utenfor grunnlinjen. skjer ei ulykke må redningspersonell selvfølgelig Med utgangspunkt i Norges bilaterale avtale med være informert dersom det er atomavfall i lasten. Polen om varsling i forbindelse med atomulykker hadde Statens strålevern et møte med polske myndig- Svar: heter våren 2009. På dette møtet fikk Strålevernet Det finnes ikke internasjonale avtaler om vars- kjennskap til at en transport av atomavfall fra Polen ling av tredjepartsland for skip som transporterer til Murmansk i Russland var forestående. Strålever- atomavfall. net formidlet i møtet et ønske om å bli informert om International Maritime Organization (IMO)s når transporten skulle foregå. Noen slik informasjon konvensjon om sikkerhet til sjøs (SOLAS-konven- ble ikke oversendt da transporten fant sted tidligere i sjonen)setter imidlertid strenge krav til skip som høst. Polske myndigheter har imidlertid ikke noen transporterer kjernefysiske stoffer. Også Havretts- varslings- eller informasjonsplikt i henhold til den bi- konvensjonen krever at skip skal ha om bord nødven- laterale avtalen eller internasjonalt avtaleverk. dig dokumentasjon om lasten, og iaktta de særlige Kystverket forvalter et europeisk meldesystem forholdsregler som er fastsatt for slike skip i interna- for skipsfarten som kalles SafeSeaNet. sjonale avtaler når de utøver retten til uskyldig gjen- I korthet betyr dette at alle skip som går til eller nomfart gjennom sjøterritoriet. Ved eventuell ulykke fra en EU/EØS havn, har plikt til å melde inn en del som kan ha konsekvenser for Norge, foreligger det en data ved avgang og før ankomst av seilasen til en sen- klar varslingsplikt. Spørsmålet om varsling av tredje- tral database. SafeSeaNet vil således kunne være et partsland for skip som transporterer kjernefysiske nyttig verktøy for å fremskaffe informasjon om farlig stoffer har vært drøftet internasjonalt, men det er ikke last. Kystverket samarbeider med flere etater i Norge oppnådd enighet om å innføre en varslingsplikt til og distribuerer data fra SafeSeaNet, og Statens strå- tredjepartland. Erfaring til nå tilsier at det vil være levern vil fra nå av være en del av dette samarbeidet. svært vanskelig å forandre på dette bl.a. fordi flere 241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2009 www.stortinget.no