Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument 8:174 S (2009–2010)

Innstilling fra næringskomiteen om representant- må være å minske de administrative kostnadene som forslag fra stortingsrepresentantene Borghild har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Tenden og om snarest å fast- minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- skape en merkbar og målbar forandring til det bedre vets administrative kostnader knyttet til regler og i bedriftenes hverdag. skjemavelde innen 2012 I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kost- nader. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel Til Stortinget i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av adminis- trative kostnader, spesielt rettet mot små og mellom- store bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Euro- Sammendrag pas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av Stortinget har ved flere anledninger behandlet EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen forslag fra Venstres representanter og øvrige opposi- 2012. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende sjonspartier om tiltak for å minske de administrative viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler og det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine næringslivets kostnader. Uten et konkret mål å Skei Grande og om et eget norsk strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater. regelråd, Representantforslag 61 S (2009–2010). Forslagsstillerne mener at en reduksjon på 25 Selv om regjeringen og regjeringspartiene tilsy- prosent både er oppnåelig og realistisk. Det viser nelatende er enige i behovet for å redusere de admi- erfaringene fra Sverige og Danmark. Resultatoppnå- nistrative kostnadene, skjer det etter forslagsstiller- elsen er helt avhengig av den politiske viljen. Den er nes mening fint lite. Fortsatt bruker norske bedrifter dessverre, etter forslagsstillernes syn, fraværende hos hvert år 54 mrd. kroner på rapportering pålagt av det den norske regjeringen. offentlige. Regjeringen har ikke greid å redusere for- Følgende forslag fremmes i dokumentet: pliktelsene med mer enn 0,5 prosent de siste tre årene, og initiativ til regel- og lovendringer som er «Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et helt sentralt for å kunne oppnå resultater, er fravæ- mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets admi- rende. Finansavisen har beregnet at skjemabelastnin- nistrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde gen i løpet av 2009 kun har blitt redusert med 4,8 pro- innen 2012.» mille. Det har så langt ikke kommet et konkret for- slag fra regjeringen i denne perioden som tyder på at tallene skal bli noe bedre i 2010. Tvert imot mener forslagsstillerne at det er en sendrektighet i dette Komiteens merknader arbeidet som er påtakelig. Komiteen, medlemmene fra Arbei- Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å derpartiet, Else-May Botten, Lillian starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø 2 Innst. 95 S – 2010–2011 og lederen , fra Frem- «unødvendig ekstra utgifter for kreative mennesker skrittspartiet, , som driver sin egen bedrift». Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, Disse medlemmer konstaterer derfor at det fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke- samlede politiske klima nå burde være optimalt både Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra for å få i gang forenklingsarbeidet og ikke minst å Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Hol- fastsette eksakte mål for dette arbeidet, noe som vil melid, fra Senterpartiet, Irene Lange være en pådriver til at forenklingsarbeidet får større Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, oppmerksomhet over tid. R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til Dokument Disse medlemmer viser til at bedriftenes 8:174 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverk har Borghild Tenden og Trine Skei Grande om snarest å holdt seg uforandret siden 2006 og at det altså ikke fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- har vært noen reduksjon i tidsrommet fra 2006–2010, vets administrative kostnader knyttet til regler og snarere har det vært en økning i ressursbruken i dette skjemavelde innen 2012, og til vedlagte brev av tidsrommet på 0,09 prosent, hvilket fremkommer i et 2. november 2010 fra statsråd med svar fra Finansdepartementet på et spørsmål fra statsrådens syn på forslaget. finanskomiteen i forbindelse med budsjettarbeidet K o m i t e e n er samd i at det vert fastsett eit for 2011. kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er Disse medlemmer mener at det bør bli samd med forslagsstillarane i at eit slikt mål må administrativt mindre ressurskrevende enn nå å skapa ei merkbar og målbar endring til det betre i starte, eie og drive næringsvirksomhet i Norge, sær- bedriftene sin kvardag. lig når det gjelder småbedrifter som er den mest utsatte gruppen ved økte kostnader eller mangel på Vidare er komiteens fleirtal, medle- reduserte kostnader. mene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Disse medlemmer viser videre til at våre Venstreparti og Senterpartiet, samd i at når naboland Danmark og Sverige har redusert sine kost- det vert vist til 54 mrd. kroner, er ikkje dette saman- nader betydelig i de senere år, Danmark med 20 pro- fallande med potensialet for forenkling, då det må sent etter at det ble fastsatt et mål på 25 prosent som skiljast mellom aktivitetar som bidreg til verdiska- skulle nås i 2010 og Sverige med 7 prosent foreløpig ping i bedriftene og i samfunnet elles, og aktivitetar og med et mål på 25 prosent, som er EU-målet, innen som kan vurderast gjennomført på ein enklare måte 2012. ev. verte fjerna heilt eller delvis. Disse medlemmer har derfor med tilfredshet F l e i r t a l e t er samd med regjeringa i at det vert merket seg statsråd Giskes positive kommentarer til grundigare vurdert korleis eit meiningsfullt for- VG 27. oktober 2010 hvor han tallfester en reduksjon enklingsmål bør fastsetjast, og at det vert henta kunn- i de administrative kostnader på ca. 7 mrd. kroner, skap også frå våre naboland og andre europeiske noe som ville utgjøre ca. 12 prosent regnet ut fra den land. totale, kartlagte ressursbruk. F l e i r t a l e t går inn for at dokumentet blir lagt til Disse medlemmer merker seg imidlertid at møteboka. det ikke er satt noen tidsfrist på denne reduksjonen. Disse medlemmer hadde forventet seg at Komiteens medlemmer fra Frem- dette løftet om reduksjoner ville bli materialisert og skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- kommunisert til Stortinget i statsrådens svarbrev i k e p a r t i viser til at næringslivet over lang tid har forbindelse med behandlingen av Dokument 8:174 S krevd en reduksjon i bedriftenes administrative kost- (2009–2010), men registrerer at så ikke er skjedd. nader og i skjemaveldet gjennom regelforenklinger Disse medlemmer ser imidlertid av svarbre- og fjerning av administrative kostnader. Senest under vet at statsråden i stedet synes å sette spørsmålstegn NHOs Småtinget i Alta i august 2010 var dette et sen- ved de metoder som over lang tid har vært benyttet tralt krav fra de små og mellomstore bedrifter som er for å beregne ressursbruken, og at han nå skisserer et de som er minst rustet til å håndtere byråkrati og har nytt arbeid med nye metoder og kunnskapsinnhen- mest behov for reduserte administrative kostnader. ting fra utlandet. Disse medlemmer viser videre til at alle par- Disse medlemmer vil understreke at det nå tier på Stortinget over en lengre periode har signali- haster med å komme i gang med forenklingsarbeidet sert at administrative kostnader må reduseres. og at det enkleste vil være å gå i gang med konkrete Eksempelvis uttalte næringskomiteens leder Terje områder som for eksempel revisjonsplikten samtidig Aasland fra Arbeiderpartiet 17. oktober 2010 til som en setter seg fastlagte totale mål, og at dette vil Finansavisen om revisjonsplikten at han var positiv være mer nyttig for næringslivet enn et nytt arbeid til en opphevelse av den, og mente at den førte til med metodikken i forhold til grunnlagsdata. Innst. 95 S – 2010–2011 3

Disse medlemmer viser til at Norge er blitt I det svenske regelrådets årsrapport heter det at: liggende langt etter i dette arbeidet i forhold til våre naboland og til EU som har hatt et fastsatt mål på 25 «Regelrådet har sett altfor mange eksempler på prosent over lang tid, og hvor flere land kan vise til dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som nye oppgave- gode resultater. Reduksjon i bedriftenes lovpålagte krav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er byråkrati er da også et hovedtema i EUs industristra- imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot tegi under Europa 2020-strategien. slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk Disse medlemmer vil understreke at trover- mot begynnelsen av året.» digheten til at norske myndigheter kan få til en reduk- sjon nå må styrkes, og at det kan gjøres ved å fastsette Disse medlemmer mener dette viser at det et konkret mål. nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også ville gi gode resultater i Norge. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer viser til regjeringens ini- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener imidlertid at det er tiativ i Prop. 5 L (2010–2011) til å gjøre det enklere nødvendig at det fastsettes realistiske mål som er å sende inn meldinger til Brønnøysundregistrene oppnåelige, og disse medlemmer mener at elektronisk. Disse medlemmer mener at det nå er viktig å følge opp dette med forenklingstiltak som arbeidet så langt har gått så langsomt at å tidfeste et kan gi effektiviseringsgevinster for privatpersoner, mål om 25 prosent reduksjon innen 2012 fremtrer privat næringsliv så vel som offentlig administrasjon. som tvilsomt oppnåelig. Disse medlemmer viser i denne sammen- heng til representantforslag som representanter fra Komiteens medlemmer fra Frem- Fremskrittspartiet har fremmet om å utarbeide en s k r i t t s p a r t i e t viser til at rapporteringskrav og et stortingsmelding om rammevilkår for små og mel- omfattende næringsregelverk er tyngende for lomstore bedrifter, Dokument 8:50 S (2009–2010), næringslivet og er spesielt en utfordring for små og representantforslag om å senke krav til aksjekapital mellomstore bedrifter. D i s s e m e d l e m m e r mener for aksjeselskaper, Dokument 8:16 S (2010–2011) og at det straks må gjennomføres regelverksforenklinger representantforslag om endring av revisjonsplikt for og reduksjon i skjemamengden for næringsdrift da små og mellomstore bedrifter samt endring av tidsbe- omfattende offentlige pålegg rammer verdiskapin- grenset krav til oppbevaring av regnskapsdokumen- gen. ter, Dokument 8:19 S (2010–2011). Disse medlemmer viser til at Fremskritts- Disse medlemmer viser til sine merknader i partiet har fremmet flere forslag om forenklingstiltak komiteens innstilling til Dokument 8:10 S (2010– for næringsdrift, herunder Dokument 8:83 (2005– 2011) hvor disse medlemmer fremmer følgende 2006) om å opprette et samarbeidsprogram for å forslag: redusere skjemabelastningen for næringslivet og offentlig sektor samt Dokument 8:15 S (2009–2010) «Stortinget ber regjeringen vurdere fjerning av om forenklinger i rapportering, skjemaer og regel- skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med verk for næringslivet. tilhørende regler. Disse medlemmer er skuffet, men ikke Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortin- get en vurdering av hendelsesbetinget innrapporte- overrasket over at regjeringen Stoltenberg i forbin- ring på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og delse med Innst. 224 S (2009–2010) ikke støttet for- arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken grad dette slaget om å opprette et eget regelråd som kunne innebærer forenklinger for næringslivet. bidratt til forenkling for norsk næringsliv. Regjerin- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at gen, med sine fire næringsministre i rekken, har de representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at ingen siste fem år i store ordelag skrytt over eget forenk- betingelser avskjærer fradragsretten. lingsarbeid. Fasiten kom i en pressemelding fra Stortinget ber regjeringen åpne for fullt skatte- Nærings- og handelsdepartementet 5. februar 2010, messig fradrag for alle kontingenter med relevans for hvor det fremgikk at kostnadsnivået var «stabilt». virksomheten, eventuelt med et beløpsmessig tak. Disse medlemmer registrerer at departementet Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsfor- med en snedig formulering søker å dekke over at skjeller i forhold til regnskapsmessige vurderinger. denne regjeringen ikke har lyktes i å redusere skje- Stortinget ber regjeringen samkjøre skattemessig maveldet. Dette er alvorlig, all den tid norsk nærings- vurdering av varelager med regnskapsmessig vurde- liv bruker 54 mrd. kroner årlig på det såkalte skjema- ring, dog slik at ukuransvurdering holdes utenfor. veldet. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Stortinget ber regjeringen fjerne det sjablong- messige fradraget for tap på kundefordringer. regjeringen, med nærings- og handelsminister Trond Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet ko- Giske i spissen, ikke vil høste av de gode erfaringene der i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å reduse- fra Sverige. re antallet koder. 4 Innst. 95 S – 2010–2011

Stortinget ber regjeringen gjennomføre lønnspro- «Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i sjektet med sikte på å redusere omfanget av skjema- forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, er, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekkopp- gaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave for fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiver- vets administrasjonskostnader knyttet til regler og avgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over re- skjemavelde og med konkret tidsangivelse for når gistrerte og innberettede beløp kan fjernes. målet skal være nådd.» Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne næ- ringsoppgave 1 som alternativ til fordel for nærings- oppgave 2. Stortinget ber regjeringen se på enklere og bedre Forslag fra mindretall løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt på næringer. Forslag fra Fremskrittspartiet: Stortinget ber regjeringen sørge for en holdnings- endring hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer Forslag 1 forståelsesfulle og serviceinnstilt overfor skattyter. Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et mål Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å om 25 prosent reduksjon i næringslivets administra- fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, tive kostnader knyttet til regler og skjemavelde innen men går over til terminvise deklarasjoner. utgangen av 2012. Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale innførselsmerverdiavgift. Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti: Stortinget ber regjeringen tilrettelegge innrap- Forslag 2 porteringsskjemaene for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må gå igjennom listen med Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i for- irrelevante spørsmål for driften. bindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011, fast- Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis sta- tistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets årlig statistikkrapportering. administrasjonskostnader knyttet til regler og skje- Stortinget ber regjeringen flytte fristen for rap- mavelde og med konkret tidsangivelse for når målet portering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av janu- skal være nådd. ar til slutten av januar. Stortinget ber regjeringen sørge for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsopp- Komiteens tilråding gaven. Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelses- Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- styrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven.» lemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Disse medlemmer fremmer følgende for- og Senterpartiet. slag: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser «Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets admi- slikt nistrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde innen utgangen av 2012.» vedtak:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte for- Dokument 8:174 S (2009–2010) – representant- slaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. forslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fastsette et mål om Komiteens medlemmer fra Høyre og 25 prosent reduksjon i næringslivets administrative K r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer følgende for- kostnader knyttet til regler og skjemavelde innen slag: 2012 – vedlegges protokollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 25. november 2010

Terje Aasland Svein Flåtten leder ordfører Innst. 95 S – 2010–2011 5

Vedlegg

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 2. november 2010

Dokument 8:174 S (2009–2010) Representantfor- mål må skape en merkbar og målbar forandring til det slag om fastsetting av et 25 prosent reduksjonsmål bedre i bedriftenes hverdag. knyttet til regler og skjemavelde innen 2012 I min vurdering ser jeg også til våre naboland Jeg viser til brev av 12. oktober fra Næringsko- som har tallfestede mål allerede, særlig Sverige og miteen angående representantforslag 8:174 S (2009– Danmark. Selv om dette har bidratt til å redusere de 2010). Stortingsrepresentantene Borghild Tenden og administrative byrdene der, er likevel erfaringene noe Trine Skei Grande ber regjeringen ”om snarest å blandede når det gjelder effektene av målsettingene. fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- Den kartlagte ressursbruk som er estimert til om vets administrative kostnader knyttet til regler og lag 54 milliarder kroner er ikke sammenfallende med skjemavelde innen 2012”. potensialet for forenkling. I metoden som er benyttet Arbeidet med næringsforenkling har pågått i en ved målingen er det ikke skilt mellom aktiviteter som årrekke. Nærings- og handelsdepartementet har gjen- bidrar til verdiskaping i bedriftene og i samfunnet for nomført en kartlegging av alle administrative aktivi- øvrig, og aktiviteter som kan vurderes gjennomført teter som næringslivet må forholde seg til og som har på en enklere måte eller fjernes helt eller delvis. Et sitt opphav i etterlevelse av lover og forskrifter. Kart- meningsfullt mål, det vil si et mål som ikke reduserer leggingen er gjort ved bruk av den såkalte standard- samfunnets samlede verdiskaping, må derfor ta kostmetoden. utgangspunkt i unødvendige kostnader. Jeg vurderer Resultatet viste at bedriftenes ressursbruk knyttet nå hvordan et meningsfylt forenklingsmål bør fast- til etterlevelse av regelverk har holdt seg stabilt siden settes. I denne vurderingen henter jeg kunnskap fra 2006. blant annet våre naboland og andre europeiske land Jeg har ved flere anledninger signalisert et ønske som er kommet langt i sitt arbeid med næringsfor- om å fastsette et kvantifiserbart mål for forenklings- enklinger. arbeidet, og er enig med representantene i at et slikt

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen