Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:174 S (2009–2010) Innstilling fra næringskomiteen om representant- må være å minske de administrative kostnadene som forslag fra stortingsrepresentantene Borghild har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fast- minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- skape en merkbar og målbar forandring til det bedre vets administrative kostnader knyttet til regler og i bedriftenes hverdag. skjemavelde innen 2012 I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kost- nader. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel Til Stortinget i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av adminis- trative kostnader, spesielt rettet mot små og mellom- store bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Euro- Sammendrag pas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av Stortinget har ved flere anledninger behandlet EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen forslag fra Venstres representanter og øvrige opposi- 2012. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende sjonspartier om tiltak for å minske de administrative viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler og det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine næringslivets kostnader. Uten et konkret mål å Skei Grande og Borghild Tenden om et eget norsk strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater. regelråd, Representantforslag 61 S (2009–2010). Forslagsstillerne mener at en reduksjon på 25 Selv om regjeringen og regjeringspartiene tilsy- prosent både er oppnåelig og realistisk. Det viser nelatende er enige i behovet for å redusere de admi- erfaringene fra Sverige og Danmark. Resultatoppnå- nistrative kostnadene, skjer det etter forslagsstiller- elsen er helt avhengig av den politiske viljen. Den er nes mening fint lite. Fortsatt bruker norske bedrifter dessverre, etter forslagsstillernes syn, fraværende hos hvert år 54 mrd. kroner på rapportering pålagt av det den norske regjeringen. offentlige. Regjeringen har ikke greid å redusere for- Følgende forslag fremmes i dokumentet: pliktelsene med mer enn 0,5 prosent de siste tre årene, og initiativ til regel- og lovendringer som er «Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et helt sentralt for å kunne oppnå resultater, er fravæ- mål om 25 prosent reduksjon i næringslivets admi- rende. Finansavisen har beregnet at skjemabelastnin- nistrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde gen i løpet av 2009 kun har blitt redusert med 4,8 pro- innen 2012.» mille. Det har så langt ikke kommet et konkret for- slag fra regjeringen i denne perioden som tyder på at tallene skal bli noe bedre i 2010. Tvert imot mener forslagsstillerne at det er en sendrektighet i dette Komiteens merknader arbeidet som er påtakelig. Komiteen, medlemmene fra Arbei- Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å derpartiet, Else-May Botten, Lillian starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø 2 Innst. 95 S – 2010–2011 og lederen Terje Aasland, fra Frem- «unødvendig ekstra utgifter for kreative mennesker skrittspartiet, Per Roar Bredvold, som driver sin egen bedrift». Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, Disse medlemmer konstaterer derfor at det fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke- samlede politiske klima nå burde være optimalt både Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra for å få i gang forenklingsarbeidet og ikke minst å Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Hol- fastsette eksakte mål for dette arbeidet, noe som vil melid, fra Senterpartiet, Irene Lange være en pådriver til at forenklingsarbeidet får større Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, oppmerksomhet over tid. R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til Dokument Disse medlemmer viser til at bedriftenes 8:174 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverk har Borghild Tenden og Trine Skei Grande om snarest å holdt seg uforandret siden 2006 og at det altså ikke fastsette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- har vært noen reduksjon i tidsrommet fra 2006–2010, vets administrative kostnader knyttet til regler og snarere har det vært en økning i ressursbruken i dette skjemavelde innen 2012, og til vedlagte brev av tidsrommet på 0,09 prosent, hvilket fremkommer i et 2. november 2010 fra statsråd Trond Giske med svar fra Finansdepartementet på et spørsmål fra statsrådens syn på forslaget. finanskomiteen i forbindelse med budsjettarbeidet K o m i t e e n er samd i at det vert fastsett eit for 2011. kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er Disse medlemmer mener at det bør bli samd med forslagsstillarane i at eit slikt mål må administrativt mindre ressurskrevende enn nå å skapa ei merkbar og målbar endring til det betre i starte, eie og drive næringsvirksomhet i Norge, sær- bedriftene sin kvardag. lig når det gjelder småbedrifter som er den mest utsatte gruppen ved økte kostnader eller mangel på Vidare er komiteens fleirtal, medle- reduserte kostnader. mene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Disse medlemmer viser videre til at våre Venstreparti og Senterpartiet, samd i at når naboland Danmark og Sverige har redusert sine kost- det vert vist til 54 mrd. kroner, er ikkje dette saman- nader betydelig i de senere år, Danmark med 20 pro- fallande med potensialet for forenkling, då det må sent etter at det ble fastsatt et mål på 25 prosent som skiljast mellom aktivitetar som bidreg til verdiska- skulle nås i 2010 og Sverige med 7 prosent foreløpig ping i bedriftene og i samfunnet elles, og aktivitetar og med et mål på 25 prosent, som er EU-målet, innen som kan vurderast gjennomført på ein enklare måte 2012. ev. verte fjerna heilt eller delvis. Disse medlemmer har derfor med tilfredshet F l e i r t a l e t er samd med regjeringa i at det vert merket seg statsråd Giskes positive kommentarer til grundigare vurdert korleis eit meiningsfullt for- VG 27. oktober 2010 hvor han tallfester en reduksjon enklingsmål bør fastsetjast, og at det vert henta kunn- i de administrative kostnader på ca. 7 mrd. kroner, skap også frå våre naboland og andre europeiske noe som ville utgjøre ca. 12 prosent regnet ut fra den land. totale, kartlagte ressursbruk. F l e i r t a l e t går inn for at dokumentet blir lagt til Disse medlemmer merker seg imidlertid at møteboka. det ikke er satt noen tidsfrist på denne reduksjonen. Disse medlemmer hadde forventet seg at Komiteens medlemmer fra Frem- dette løftet om reduksjoner ville bli materialisert og skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- kommunisert til Stortinget i statsrådens svarbrev i k e p a r t i viser til at næringslivet over lang tid har forbindelse med behandlingen av Dokument 8:174 S krevd en reduksjon i bedriftenes administrative kost- (2009–2010), men registrerer at så ikke er skjedd. nader og i skjemaveldet gjennom regelforenklinger Disse medlemmer ser imidlertid av svarbre- og fjerning av administrative kostnader. Senest under vet at statsråden i stedet synes å sette spørsmålstegn NHOs Småtinget i Alta i august 2010 var dette et sen- ved de metoder som over lang tid har vært benyttet tralt krav fra de små og mellomstore bedrifter som er for å beregne ressursbruken, og at han nå skisserer et de som er minst rustet til å håndtere byråkrati og har nytt arbeid med nye metoder og kunnskapsinnhen- mest behov for reduserte administrative kostnader. ting fra utlandet. Disse medlemmer viser videre til at alle par- Disse medlemmer vil understreke at det nå tier på Stortinget over en lengre periode har signali- haster med å komme i gang med forenklingsarbeidet sert at administrative kostnader må reduseres. og at det enkleste vil være å gå i gang med konkrete Eksempelvis uttalte næringskomiteens leder Terje områder som for eksempel revisjonsplikten samtidig Aasland fra Arbeiderpartiet 17. oktober 2010 til som en setter seg fastlagte totale mål, og at dette vil Finansavisen om revisjonsplikten at han var positiv være mer nyttig for næringslivet enn et nytt arbeid til en opphevelse av den, og mente at den førte til med metodikken i forhold til grunnlagsdata. Innst. 95 S – 2010–2011 3 Disse medlemmer viser til at Norge er blitt I det svenske regelrådets årsrapport heter det at: liggende langt etter i dette arbeidet i forhold til våre naboland og til EU som har hatt et fastsatt mål på 25 «Regelrådet har sett altfor mange eksempler på prosent over lang tid, og hvor flere land kan vise til dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som nye oppgave- gode resultater. Reduksjon i bedriftenes lovpålagte krav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er byråkrati er da også et hovedtema i EUs industristra- imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot tegi under Europa 2020-strategien. slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk Disse medlemmer vil understreke at trover- mot begynnelsen av året.» digheten til at norske myndigheter kan få til en reduk- sjon nå må styrkes, og at det kan gjøres ved å fastsette Disse medlemmer mener dette viser at det et konkret mål. nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også ville gi gode resultater i Norge. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer viser til regjeringens ini- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener imidlertid at det er tiativ i Prop. 5 L (2010–2011) til å gjøre det enklere nødvendig at det fastsettes realistiske mål som er å sende inn meldinger til Brønnøysundregistrene oppnåelige, og disse medlemmer mener at elektronisk.