Innst. O. Nr. 58 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Innst. O. nr. 58 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen

Ot.prp. nr. 23 (2008–2009)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov Markalovens formål (§ 1) om naturområder i Oslo og nærliggende kommu- Lovens hovedformål er å fremme friluftslivet og ner (markaloven) tilrettelegge for naturopplevelse i Marka – og med følgende tre hovedelementer: Til Odelstinget – Loven skal bidra til å bevare et rikt og variert landskap, samt Markas natur- og kulturmiljø. SAMMENDRAG – Loven skal "sikre områdets spesielle verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett". Sikring av Marka består av følgende store og til dels sam- menneskers naturopplevelse er gjort til kriterium menhengende skogområder i 19 kommuner fordelt for vern av naturområder, noe som innebærer en på fem fylker i Oslo-regionen: Kjekstadmarka, Vest- ny form for vern. marka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Øst- – Det skal tas hensyn til "bærekraftig bruk til andre marka og Sørmarka. formål". Med "andre formål" menes etablert næ- Markagrensen ble trukket opp av Miljøvernde- ringsvirksomhet i Marka, i første rekke landbruk partementet i 1986. Grensen med tilhørende bestem- og enklere servering og lignende i tilknytning til melser for Marka var forutsatt nedfelt i kommunenes friluftslivet. generalplaner, senere er det gjennomført enkelte grenseendringer. Kommuneplanene for markakom- Idrett som markahensyn er i formålsparagrafen munene fastsetter i dag markagrensen, arealbruken presisert til "idrett som naturlig kan innpasses i Mar- reguleres av kommuneplanbestemmelser. Områdene ka". Departementet viser til at dette i utgangspunktet innenfor markagrensen er i hovedsak angitt som vil si idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka, landbruks-, natur- og friluftsområder i kommunepla- og som følge av krav til topografi og areal har en na- nen. For enkelte områder som ligger helt eller delvis turlig arena i Marka. Idretter som krever idrettshaller innenfor markagrensen, er det fastsatt annen areal- eller andre anlegg som medfører større inngrep i na- bruk gjennom kommuneplanens arealdel eller i regu- turen, omfattes etter departementets vurdering ikke leringsplan. Eksempler er hytteområder, boligområ- av lovens formål. Motorsport vil heller ikke omfattes der, idrettsanlegg, skytebaner, masseuttak, veger og av lovens formål. Nye idrettsformer som det er aktu- lignende. elt å etablere i Marka, vil dermed måtte vurderes opp Marka består av ca. 2 000 eiendommer, mer enn mot disse kriteriene i tillegg til konsekvensene for 1 800 av eiendommene er på under 1 000 dekar. Vel øvrig for idrett og friluftsliv i Marka. En stor del av 70 pst. av arealet er i privat eie, resten er noenlunde den idrett som utøves i Marka vil også kunne define- likt fordelt mellom kommuneskoger og allmennin- res som friluftsliv. ger. Staten eier bare små arealer i Marka. Det er re- Departementet viser til at hensynet til bærekraf- gistrert 1583 boenheter med fast helårsbeboelse og tig bruk til andre formål, herunder landbruk og skog- 3131 hytter/fritidshus i Marka. bruk, skal ikke sidestilles med lovens øvrige formål. Lovens hovedhensyn skal være å beskytte Marka som et område for friluftsliv og naturopplevelse. Selv 2 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 om landbruk og annen næringsvirksomhet har vært tilføyes i § 2 om lover som Statens naturoppsyn har med på å forme Markas rike kulturlandskap, er næ- oppsynsansvar for. Det enkelte fylkesmannsembete ringsvirksomhet – spesielt skogbruk – den faktor som har fortsatt en rådgivende og forberedende rolle i vil kunne ha størst negativ påvirkning på de naturver- saksbehandlingen, og Fylkesmannen i Oslo og dier og naturopplevelsesverdier som finnes i Marka. Akershus skal være klageorgan for kommunale ved- Det er derfor en grunnleggende forutsetning for be- tak etter markaloven. varing av Markas unike natur- og kulturmiljø at Fylkesmannen i Oslo og Akershus skal tillegges skogsdriften foregår på en bærekraftig og miljøvenn- myndighet til å behandle en del saker etter markalo- lig måte. ven som første instans for å få en så samlet og helhet- Hensynet til å begrense støy i Marka er innarbei- lig forvaltningspraksis som mulig. Det forutsettes en det i § 1. Problematikken rundt flystøy i forbindelse klar og effektiv kommunikasjons- og styringslinje med overflyvninger over Marka faller imidlertid mellom departementet og Fylkesmannen i Oslo og utenfor loven. Akershus. Oppgavene vil i hovedsak være:

Grensene for Marka (§ 2) – å fungere som regionalt fagorgan for saker etter Regjeringen foreslår at markagrensen skal fast- markaloven, med kompetanse innen naturvern og settes direkte i loven. Virkeområdet vil i henhold til friluftsliv så vel som innen landbruk, for å sikre loven fremgå av Miljøverndepartementets digitale et godt samarbeid både overfor Miljøverndepar- kart "Markagrensen" datert 19. desember 2008. Med tementet og landbruksmyndighetene, hjemmel i forskrift kan grensene etter loven utvides – å behandle klager på kommunenes førsteinstans- eller justeres. vedtak etter markaloven, Departementet viser i proposisjonen til at det i det – å behandle alle klager på kommunale vedtak etter opprinnelige høringsutkastet fremgikk at det nærme- skogloven og markaforskriften som gjelder Mar- re geografiske virkeområdet for markaloven ikke ka, skulle fastsettes direkte i loven. Det ble der foreslått – å behandle nærmere spesifiserte saker om dis- at markagrensen skulle fastsettes i forskrift med pensasjon eller tillatelse, hjemmel i markaloven, og det ble forutsatt at fastset- – å forberede vernesaker, ting av grensen i forskrift skulle skje etter en særskilt – å medvirke i planbehandling, forestå planinitiativ prosess med vurdering av de forskjellige grensestrek- og å utarbeide planforslag i samarbeid med kom- ningene. munale og regionale planmyndigheter, Samtidig med at høringsutkastet ble sendt ut, ble – ev. å utføre sekretariatsfunksjonen for et mar- imidlertid gjeldende markagrense midlertidig fastsatt karåd. ved rikspolitisk bestemmelse etter plan- og bygningsloven § 17-1. Departementet mener at fastset- Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka ting og sikring av Markas grenser i et langsiktig per- Det foreslås i markaloven et generelt forbud mot spektiv vil utgjøre en viktig del av bakgrunnen for bygge- og anleggstiltak mv. innenfor markagrensen, markaloven og således bør stå sentralt i loven, og at som også omfatter bygge- og anleggstiltak i landbru- markagrensen bør fastsettes direkte i loven. ket. Det generelle byggeforbudet vil i utgangspunktet Kongen kan i forskrift etter § 2 vedta justering av gjelde foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner markagrensen. Grensejusteringer kan, slik det vises og kommuneplanens arealdel, dersom ikke annet føl- til at flere høringsinstanser har ønsket, også skje ved ger av loven. at nye områder legges til Marka slik at lovens virke- Loven inneholder videre nærmere bestemmelser område utvides. Denne forskriftshjemmelen åpner om etablering av idrettsanlegg og anlegging av løy- for at kommunene kan ta initiativ til grensejusterin- per og stier. For slike tiltak kreves tillatelse fra kom- ger eller at nye områder legges til Marka. Grenseend- munen etter markaloven. For etablering av større an- ring ved forskrift forutsetter at det gjennomføres or- legg og løyper kreves det i tillegg reguleringsplan et- dinær høring. ter plan- og bygningsloven. Som hovedregel skal ikke stier og løyper anlegges uten grunneiers tillatel- Myndigheter etter loven (§ 3) se. Etter markaloven skal Miljøverndepartementet Loven har en egen bestemmelse om etablering av være øverste myndighet, kommunene skal være til- offentlig infrastruktur som kraftproduksjonsanlegg, syns- og kontrollmyndighet direkte etter markaloven. dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger Statens naturoppsyns oppgaver som tilsyns- og som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven mv. kontrollmyndighet i Marka skal hjemles i lov om Slike tiltak krever dispensasjon fra departementet et- statlig naturoppsyn. Departementet foreslår derfor at ter markaloven og reguleringsplan etter plan- og byg- lov om statlig naturoppsyn endres slik at markaloven ningsloven. Kraftproduksjonsanlegg som krever Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 3 konsesjonsbehandling, er unntatt fra kravet om regu- Skogloven og forskrift om skogbehandling og leringsplan. Større overføringslinjer for elektrisitet er skogsdrift i Marka er viktige for å ivareta et "mini- også unntatt fra planbestemmelsene i plan- og byg- mumsnivå" av skogbrukshensyn i Marka generelt. ningsloven. Vedlikehold eller utbedring av offentlig Dette regelverket er imidlertid ikke egnet til å ivareta infrastruktur kan utføres uten tillatelse etter markalo- behovet for å sikre avgrensede områder i Marka som ven. har spesielle naturopplevelsesverdier. Dette skyldes i I Marka finnes det i dag flere etablerte lokalsam- hovedsak at verken skogloven eller forskrift for funn, for eksempel i Maridalen og i Sørkedalen, samt skogsdrift i Marka gir hjemmel for å gjennomføre til- et stort antall hytter. En del av disse ligger samlet i tak som begrenser skogsdrift i så stor grad at man kan hyttefelt. Markaloven skal være tilpasset de spesielle sikre slike viktige naturopplevelsesverdier. For å utfordringer som gjør seg gjeldende for denne type oppnå dette vil det ofte være nødvendig med tiltak etablert bebyggelse, og loven skal gi rom for at bestå- som begrenser lønnsomheten i skogbruket i vesentlig ende bebyggelse og anlegg kan videreføres og inngå grad, noe som følgelig må påregnes å utløse krav om i bindende arealplan. Imidlertid vil mulighetene for erstatning fra grunneier. De verdier man søker å ta nybygg og utvidelser være svært begrensede. vare på gjennom denne bestemmelsen, anslås ifølge proposisjonen å ligge på i størrelsesorden 1 pst. av Motorisert ferdsel (§ 10) det totale skogarealet i Marka. Departementet viser til at restriksjonsnivået for Motorferdsel i utmark og vassdrag i Marka skal skogbruket stort sett vil være det samme som før ikke være tillatt med mindre annet følger av loven el- markaloven. Det vil imidlertid bli foretatt en ny gjen- ler forskrift gitt i medhold av loven. All motorferdsel nomgang av gjeldende markaforskrift etter skog- i utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og på bruksloven med sikte på en tilpasning til Regjerin- tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper gens samlede markapolitikk og skogbrukslovens vir- for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser keområde og innretning. Det forutsettes i proposisjo- for dyrelivet. nen at de nødvendige endringer gjennomføres i skog- Departementet kan ved forskrift forby eller be- bruksloven med forskrifter, slik at Fylkesmannen i grense ferdselen med motorkjøretøy på privat veg for Oslo og Akershus også overtar klagemyndigheten fra andre enn fastboende og besøkende til disse når ferd- de enkelte fylkesmannsembeter og Fylkeslandbruks- selen ikke har erverv, forvaltning eller oppsyn til for- styret for alle kommunale vedtak etter skogloven og mål eller skjer i politi-, ambulanse-, brannverns- eller markaforskriften som gjelder Marka. sikringsøyemed. Det kan fastsettes regulerende be- Det generelle skogvernarbeidet har frivillig vern stemmelser for ellers lovlig ferdsel med motorkjøre- som hovedstrategi. Departementet viser til at det vil tøy på vegene. være naturlig å prøve ut denne strategien også i for- Departementet viser for øvrig til at det ikke eksis- bindelse med særskilt vern etter markaloven. terer nevneverdig konflikt mellom grunneiere og andre brukere av Marka, og det er i dag ikke behov for Markarådet (§ 13) strengere regler for ferdsel til og fra hytter eller boli- Regjeringen foreslår i markaloven en hjemmel ger i Marka. Ferdsel til og fra eiendommene for hyt- for å opprette et eget råd for markasaker (Markarå- teeiere og fastboende vil dermed ikke bli strengere det), som vil kunne ivareta en ombudsmannsfunksjon regulert med markaloven. i Marka. Departementet skal i forskrift kunne gi bestemmelser om sekretariatsordningen for Markarå- Særskilt vern av friluftsområder (§ 11) det, herunder hvilket organ som skal fungere som rå- Det foreslås en hjemmel i markaloven for sær- dets sekretariat og antall medlemmer og varamed- skilt vern for å sikre spesielle områder i Marka som lemmer i rådet. har store naturopplevelsesverdier, og hvor verdien av Markaloven inneholder også en hjemmel for de- menneskers naturopplevelse er gjort til kriterium for partementet til gjennom forskrift å vedta bestemmel- vern av naturområder. Denne vernebestemmelsen er ser om flerbruk i Marka, og utarbeidelse av forslag til særlig nødvendig for å sikre begrensede arealer med slik forskrift vil falle inn under Markarådets oppdrag. spesielt viktige "eventyrskoger", hvor det er avgjø- Departementet forutsetter for øvrig at Markarå- rende at man kan oppleve et stabilt naturmiljø over det og øvrige markamyndigheter utarbeider rutiner tid. I slike områder vil det kunne gis nærmere verne- som sikrer en god dialog. bestemmelser som også kan rette seg mot skogsdrift, dersom dette er nødvendig av hensyn til friluftslivet. Tiltak, dispensasjon, klage mv. (§§ 14–16) For økonomisk tap som følge av vernevedtak kan det Det foreslås at plan- og bygningslovens plandel kreves erstatning etter alminnelige rettsgrunnsetnin- og planvirkemidler delvis skal virke sammen med ger. markaloven, og at bygningsdelen i hovedsak skal 4 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 komme til anvendelse først etter at et tiltak er avklart tilsidesatt. Det vil ikke være aktuelt å dispensere fra etter markaloven. Ethvert tiltak i strid med det gene- bestemmelser i markaloven i tilfeller der hensynene relle byggeforbudet vil således måtte godkjennes et- bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra, ter markaloven før eventuell byggesaksbehandling i fortsatt gjør seg gjeldende tilnærmet fullt ut, selv om den aktuelle kommune kan igangsettes. Kommunene det i den konkrete saken skulle foreligge grunner som vil fortsatt være bygningsmyndighet etter plan- og tilsier dispensasjon. Det kan settes vilkår for dispen- bygningsloven. sasjonen. Kommunene, regional planmyndighet og departementet skal etter behov kunne forestå planlegging Tilsyn og kontroll (§ 17) etter plan- og bygningsloven så lenge dette skjer Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene innenfor markalovens formål og bestemmelser. Mar- gitt i og i medhold av markaloven blir overholdt, og kaloven skal ha særskilte regler som begrenser hvilke kommunen avgjør på hvilke områder det skal føres arealformål og tiltak det kan planlegges for. Loven tilsyn. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt til- angir både krav om departementets tillatelse til at syn som forholdene tilsier med minst mulig belast- arealplanlegging blir satt i gang og krav om at depar- ning for miljøet. tementet skal stadfeste alle kommunale planvedtak i Ved tilsyn skal den som blir kontrollert eller den Marka. Nye planer kan dermed bare utarbeides, ved- ansvarlige for virksomheten gi tilsynsmyndigheten tas og stadfestes innenfor nærmere angitte rammer nødvendig bistand og opplysninger. Tilsynsmyndig- som skal sikre at markaområdene får en tilstrekkelig heten kan stanse personer, fartøyer og motorkjøre- og langsiktig beskyttelse mot uheldige inngrep. Det tøyer dersom dette er nødvendig for utøvelsen av til- vil være forbud mot planlegging av ny spredt bebyg- synet. gelse i LNF-område. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler Utover dette kan bygge- og anleggstiltak bare om tilsyn, kontroll og rapportering. gjennomføres etter dispensasjon i henhold til markaloven. Dette gjelder også for tiltak i landbruket. Etter lovforslaget gis departementet også hjem- KOMITEENS MERKNADER mel til å behandle planoppgaver etter reglene i plan- Innledende bestemmelser og bygningsloven om statlig plan i tilfeller hvor en oppgave eller et arealbruksspørsmål krever samord- Komiteens flertall, medlemmene fra ning over kommunegrenser, eller hvor det oppstår Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, ekstraordinære behov eller en situasjon av nasjonal Asmund Kristoffersen, Marianne eller viktig regional karakter. Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pe- dersen og Terje Aasland, fra Høyre, Dispensasjon Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristi- ansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Markaloven inneholder en egen dispensasjonsbe- Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig stemmelse. Det kan ikke dispenseres fra kravet til ut- Folkeparti, Line Henriette Holten arbeidelse av reguleringsplaner etter plan- og byg- Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling San- ningsloven eller andre saksbehandlingsregler. de, og fra Venstre, lederen Gunnar Markaloven skiller mellom tillatelse og dispensa- K v a s s h e i m , alle unntatt medlemmene fra Frem- sjon. Tillatelse etter § 14 benyttes for å godkjenne til- skrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil tak som ligger innenfor rammen av lovens bestem- Solvik-Olsen, viser til at Marka som område for fri- melser og som er i samsvar med eventuelle arealpla- luftsliv og naturopplevelse omfatter unike naturom- ner. Dispensasjon kan benyttes i tilfeller hvor det er råder og et rikt kulturlandskap, som har vært verdsatt nødvendig å gjøre unntak fra lovens bestemmelser el- som tur- og rekreasjonsområde helt siden 1800-tallet. ler fra vedtatte arealplaner, som er vedtatt innenfor Områdets rike kulturlandskap er et resultat av tidlige- rammen av markalovens formål og bestemmelser. re tiders bruk av Marka helt siden steinalderen. Etter markaloven § 15 kan departementet og kommu- F l e r t a l l e t peker på at virksomhet innen tradi- nen behandle og avgjøre søknader om dispensasjon. sjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har bi- Denne bestemmelsen angir også nærmere kriterier dratt til – og bidrar fortsatt til – å vedlikeholde Mar- for når dispensasjon kan gis. Siktemålet er at den alt kas verdifulle kulturlandskap, ikke minst ved å sikre overveiende del av tillatelsene etter markaloven vil og vedlikeholde de tradisjonelle ferdselsvegene i om- gis i form av tillatelse etter § 14 og at dispensasjon rådet. På denne måten bidrar denne næringsutøvelsen bare er aktuelt i rene unntakstilfeller. til å gjøre Marka attraktiv som et friluftsområde, og Det er kommunen som vurderer søknader om dis- er viktig for å sikre tilgjengeligheten til naturverdiene pensasjon, grunnvilkåret er at hensynene bak den be- i Marka for allmennheten. F l e r t a l l e t mener at stemmelsen det dispenseres fra, ikke blir vesentlig jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 5

å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og luftsliv og naturopplevelse. Markalovens formålspa- tilgjengelig friluftsområde. ragraf er utformet slik at den favner hele Marka. Der- F l e r t a l l e t mener at markaloven må sikre en for er friluftsliv, naturopplevelse og idrett de fremste flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interes- fellesnevnerne i det formål loven skal fremme. An- ser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kul- legg som for eksempel fotball- og friidrettsarenaer turmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirk- omfattes ikke av lovens formål. Anlegg for motor- somhet og etablert bosetting. F l e r t a l l e t vil gjen- sport eller nye skytebaner lar seg heller ikke innpasse nom balansert flerbruk varig sikre Marka til beste for i Marka. Slike anlegg vil være til ulempe for Markas folkehelsen i omkringliggende områder, fysisk så vel øvrige brukere. Dette vil ikke være i tråd med lovens som mentalt, kvalitativt så vel som kvantitativt. Gode formål, slik d e t t e f l e r t a l l e t har utformet den. naturopplevelser er særdeles viktig for vår mentalhy- D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Marka blir brukt giene. Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt aktivt til forskjellige former for idrett – organisert så av flest mulig. vel som uorganisert. Idrettsaktiviteter som kan inn- F l e r t a l l e t viser til at både idrett og friluftsliv passes i Marka, skal fortsatt sikres innenfor rammene er i konstant endring i tråd med utviklingen i samfun- av bærekraftig flerbruk. Vurderingen av hva som kan net for øvrig. Kommende generasjoner vil ikke ver- innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Mar- ken drive idrett eller friluftsliv på samme måte som ka anlegget ønskes bygget og hva som er i området våre foreldre gjorde det, eller på samme måte som vi fra før. Det vil for eksempel kunne innpasses større i dag er aktive i naturen. F l e r t a l l e t vil understreke anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i om- at bruk av Marka er det beste vern. Når en ny lov skal råder som ikke er bebygd. Det vil på samme måte vedtas, mener f l e r t a l l e t at det er viktig at den både kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt ivaretar hensynene til fremtidens friluftsliv, unike na- inne i Marka. Større utbygging av idrettsanlegg skal turopplevelser, rekreasjon og aktivitet til alle dem etter dette flertallets mening i størst mulig grad som sogner til Oslo-området. Samtidig må ikke loven samlokaliseres og plasseres så nært bebyggelsen som fryse tilbudet i Marka uten en naturlig utvikling både mulig, men slik at det samtidig legges vekt på befolk- av friluftsliv og idrett som hører hjemme der. ningens behov for grønne omgivelser og turområder. Markalovens nære samspill med plan- og bygnings- E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene loven legger til rette for slike differensierte vurderin- fra Fremskrittspartiet og Høyre, er fornøyd med at ger. Regjeringen foreslår å verne Marka gjennom lov, og D e t t e f l e r t a l l e t vil påpeke at det innenfor er enig i at markaloven representerer en milepæl for lovens formål også vil kunne legges til rette for nye friluftslivet i Norge. idrettsformer og friluftsaktiviteter. Ved siden av å D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at Marka er understreke formålene friluftsliv, naturopplevelse og et av de aller viktigste friluftsområdene i landet, og at idrett, legger loven vekt på at Marka skal kunne be- markaloven vil sikre over en million mennesker til- nyttes av flere berettigede interesser på samme tid gang til naturen og et verdifullt kulturlandskap i sitt nærmiljø. Samtidig har Marka levende lokalsamfunn (flerbruk). og bærekraftig næringsutøvelse som det er viktig å ta D e t t e f l e r t a l l e t understreker at det selvsagt vare på, og som kan videreføres innenfor rammen av skal være rom for opprustning, utbygging og videre- markaloven. Marka betyr mye for innbyggerne i hele utvikling av idrettsanlegg. Utendørs vintersportsan- fem fylker og 19 kommuner. For eksempel bruker 75 legg er generelt en type anlegg som vil kunne falle pst. av Oslos befolkning Marka regelmessig. Loven inn under lovens formål. Det må i hver enkelt sak vil derfor etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening være imidlertid foretas en vurdering hvor man ser hen til viktig for å fremme friluftslivet og tilrettelegge for lovens øvrige formål. Når det i merknaden til for- naturopplevelse i Marka. Loven skal sikre Markas målsparagrafen står at etablering av idrettshaller og grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- "større idrettsanlegg" i utgangspunktet ikke vil være og kulturmiljø med kulturminner i Marka. i samsvar med lovens formål, er dette bl.a. for å unn- Dette flertallet er enige om at lovens gå at for eksempel store fotball- eller friidrettsarenaer hovedformål er å fremme og tilrettelegge for frilufts- legges innenfor markagrensen. liv, naturopplevelse og idrett. Disse tre hensynene er D e t t e f l e r t a l l e t mener at markastuer og enk- sidestilt. Hensynet til å fremme og tilrettelegge for le serveringssteder er viktige for å tilrettelegge for idrett er avgrenset til å gjelde idrett som kan innpas- friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal der- ses i Marka. D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig for ikke være til hinder for utvidelse av eksisterende å avgrense hensynet til idretten med hensyn til store markastuer og enkle serveringssteder og bygging av idrettsanlegg av en karakter eller størrelse som kan nye slike, dersom dette er nødvendig for å tilretteleg- medføre konflikt med annen idrettsutøvelse eller fri- ge for friluftsliv eller idrett. 6 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer følgende forslag til ha nye ønsker og forventninger til anlegg og tilbud ny formålsparagraf: innenfor idretten. Dette skal det tas høyde for i forvaltningen av Marka. "§ 1 Formål skal lyde: Disse medlemmer vil også understreke at Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge markaloven ikke må sette en stopper for videre ut- for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal bygging av idretten i randsonen av Marka. Det er vik- sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert land- tig at eksisterende anlegg som Holmenkollen, Va- skap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. ringskollen, Linderudkollen/Grefsenkleiva, Skulle- Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk rud skianlegg og Tryvann Vinterpark gis mulighet til til andre formål." opprustning, modernisering og videreutvikling. Ut- bygging av Tryvann Vinterpark er stilt i bero i påven- Komiteens flertall, medlemmene fra te av markaloven, til tross for at et enstemmig bystyre Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- har bevilget 35 mill. kroner til utbyggingen. D i s s e parti og Senterpartiet, vil likevel understreke m e d l e m m e r mener en likestilling av idretten med at utbygging til kommersielle formål ikke ligger øvrige formål i lovens § 1 vil fjerne tvil knyttet til ut- innenfor lovens formål. bygging og videreutvikling av idrettsanlegg i randsonen av Marka. Komiteens medlemmer fra Høyre, Disse medlemmer viser til statsråd Erik Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Solheims svarbrev til komiteen 4. mars 2009, hvor det er viktig at lovens formål legges til grunn for alle han svarer følgende på spørsmål om markaloven vil bestemmelsene og merknadene til loven, og at loven være til hinder for utviklingen av Wyller Multiarena må legge til rette for økt bruk av Marka, og ikke virke i Tryvann Vinterpark: begrensende eller byråkratiserende når det gjelder nåværende og fremtidig bruk av Marka. "I henhold til forslagets § 7 første ledd nr. 3 kan det uavhengig av byggeforbudet planlegges for D i s s e m e d l e m m e r mener at lovforslagets idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens for- formålsparagraf er for begrensende med hensyn til mål. Bygge- og anleggsforbudet i § 5 vil dermed ikke hvilke brukere og interessegrupper som prioriteres være til hinder for utvikling, opprusting og utvidelse som brukere av Marka. Disse medlemmer øn- av eksisterende idrettsanlegg i Marka, så lenge det sker et sterkt vern av Marka, men Marka må vernes dreier seg om anlegg som kan innpasses i Marka. An- legg som vil kunne tenkes å kunne inngå i plan etter til bruk og ikke til brakk. Det er viktig at loven legger denne bestemmelsen er Holmenkollen, Linderudkol- til rette for at Marka kan brukes av flere berettigede len/Grefsenkleiva og Skullerud skianlegg og Try- interesser på samme tid. Lovforslaget, slik det fore- vann Vinterpark. Vurderingstemaet vil være hvorvidt ligger, åpner for et stort tolkningsrom med hensyn til og evt i hvilken grad slike planer konkret vil gi nega- hvilken bruk av Marka som er i tråd med lovens for- tive følger for lovens øvrige prioriterte formål." mål. I særdeleshet gjelder dette idretten. Disse medlemmer mener at spørsmålet om D i s s e m e d l e m m e r viser til at § 1 første ledd utvidelse av Tryvann Vinterpark må avklares før lo- tredje punktum i lovforslaget slår fast at det skal leg- ven vedtas i Stortinget. Statsrådens svar bidrar ikke ges til rette for idrett som naturlig kan innpasses i Marka. Paragrafen rammes inn av merknader som til noen endelig avklaring av dette spørsmålet. sier at dette i utgangspunktet vil si idrett som tradisjo- Disse medlemmer vil understreke at eksis- nelt har vært utøvd i Marka, og som følge av krav til terende og ny næring som er en naturlig del av en ut- topografi og areal har en naturlig arena i Marka. vikling av tilbudet til friluftslivets og idrettens bruke- Disse medlemmer mener at formålsparagrafen re i Marka, kan tillates videreført og etablert i Marka. med dette nedvurderer idretten som berettiget bruker av Marka til fordel for det tradisjonelle friluftslivet, Komiteens medlemmer fra Frem- noe en ikke kan tillate seg i landets største pressom- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- råde. Marka er en av de viktigste arenaene for rekre- parti og Venstre mener at det fremlagte lovfor- asjon og fysisk aktivitet for alle som bor langs rand- slaget i Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) på en rekke punk- sonen. Nøkkelen til økt fysisk aktivitet og friluftsliv, ter bærer preg av mangelfullt forarbeid og åpner for i særdeleshet blant barn og unge, ligger ikke i å be- utstrakt tolkning av loven. grense mulighetene til allsidig bærekraftig bruk av Disse medlemmer har merket seg at kritik- Marka. ken mot Regjeringens lovforslag også deles av repre- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at loven sentanter for regjeringspartiene. D i s s e m e d l e m - ikke skal være til hinder for tidsmessig utvikling eller m e r viser til Aftenposten 19. mars 2009 der Senter- utøvelse av ikke-motorisert idrett i Marka. Idretten partiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen ut- endrer seg over tid, og nye generasjoner brukere vil taler følgende om forslaget til markalov: Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 7

"Vi må ha endringer. Endringene behøver ikke m e d l e m m e r peker på at det er disse kommunenes være så store, men de krever et annet syn på bruk av ansvarlige arealforvaltning med hensyn til marka- natur enn det som kommer til uttrykk nå. Vi ønsker at marka skal brukes." grensen som har sikret at vi har bevart Marka som det attraktive friluftsområdet det er for mer enn 1 million Disse medlemmer viser til at Lundteigen mennesker. Erfaringene fra mer enn 100 år med lokal presiserer at han snakker for Senterpartiets stortings- forvaltning av Marka og naturverdiene i dette områ- gruppe. D i s s e m e d l e m m e r har videre merket det viser at det ikke er noe akutt behov for en ny lov seg at Lundteigen sier til Aftenposten at som innebærer statlig vern av Marka. D i s s e m e d - l e m m e r vil likevel slutte seg til at det kommer en "det ikke er samsvar mellom det en ønsker å opp- lov om Marka som kan sikre disse naturområdene nå og lovens tekst. Praktiseringen av en så uklar lov vil skape uenighet og konflikt, derfor bør det jobbes også for fremtiden. mer med loven." D i s s e m e d l e m m e r mener Marka må vernes gjennom bruk, ikke ved hermetisering. Disse medlemmer slutter seg til Lundtei- D i s s e m e d l e m m e r frykter at en mer byrå- gens kritikk. kratisk behandlingsprosess av planlagte tiltak som Disse medlemmer viser videre til at propo- følge av loven vil gjøre det vanskeligere å blant annet sisjonen skaper en rekke uklarheter og potensielle tilrettelegge for barnehager, funksjonshemmede, an- konflikter i den fremtidige forvaltningen av loven. legg og vedlikehold av skiløyper, drift og vedlike- D i s s e m e d l e m m e r peker på manglende sam- hold av markastuer og annen aktivitet i Marka enn i svar mellom lovens formål og de øvrige bestemmel- dag. ser og merknadene til loven i proposisjonen. D i s s e m e d l e m m e r peker på at loven legger Disse medlemmer har merket seg at miljø- opp til en detaljregulering som kan hindre nye skiløy- og utviklingsminister Erik Solheim i Dagsnytt Atten per, vedlikehold av bygg og true Sørkedalen og Ma- 9. mars 2009 uttalte at markaloven ikke skal hindre at ridalen som bygdesamfunn og landbruksmiljø – stikk folk som allerede eier en bolig i Marka kan gjøre end- i strid med det som bør være lovens formål. Konse- ringer i den, at den ikke skal hindre hytteeierne i å bygge en ny utedo, og at den ikke skal hindre Ski- kvensene av loven vil bli mer dramatiske enn hva Re- foreningen i å gjøre endringer i eksisterende skiløy- gjeringen gir uttrykk for. per i Marka, og at kun større endringer krever be- Disse medlemmer er bekymret for konse- handling etter plan- og bygningsloven. kvensene av loven, blant annet når det gjelder bygge- Disse medlemmer viser videre til Aftenpos- og anleggstiltak i landbruket, betingelsene for dagens ten 12. mars 2009 der miljø- og utviklingsminister eksisterende bosettinger i Marka, betingelsene for Erik Solheim uttaler at idrettsaktiviteter og bygging av nye idrettsanlegg i Marka og rydding av løypetraseer før det utløses krav "hytteeiere behøver ikke å frykte at de må ha de- om reguleringsplan. partementets godkjennelse for å bygge en utedo, det D i s s e m e d l e m m e r har merket seg miljø- og er uproblematisk å bygge om en driftsbygning fra fjøsdrift til hestehold, og Vegard Ulvang trenger ikke utviklingsminister Erik Solheims mange kommenta- aksept fra departementet for å utbedre en skiløype." rer til lovforslaget i media, og peker på at det er betydelig forskjell på hva statsråden sier om loven i me- Videre har disse medlemmer merket seg at dia og hva som faktisk står i lovforslaget. statsråden uttaler at loven skal tolkes positivt, og at D i s s e m e d l e m m e r viser til at advokat dr. ju- han ikke ønsker en rigid fortolkning. Statsråden utta- ris Bjørn Stordrange på oppdrag fra Norskog har ler at alt som skjer i Marka, skal veies opp mot hen- gjort en gjennomgang av loven og statsrådens uttalel- synet til å fremme friluftsliv og idrett. D i s s e m e d - ser. Denne gjennomgangen er oversendt medlemme- l e m m e r har videre merket seg at statstråden uttaler ne i energi- og miljøkomiteen. D i s s e m e d l e m - at det ikke vil by på problemer å få opprettholdt og m e r har merket seg at Stordrange skriver at gjen- vedlikeholdt eksisterende løyper. Videre sier statsrå- nomgangen viser følgende: den at dispensasjon også kan gis for tiltak som ikke er i samsvar med lovens formål, så lenge ikke formå- "Miljøvernminister Erik Solheim har gitt uttalel- let vesentlig tilsidesettes. ser som ikke er i samsvar med lovens faktiske inn- Disse medlemmer forutsetter at den fremti- hold. Til dels spriker uttalelser og faktisk lovinnhold dige praktiseringen og tolkningen av markaloven er i betydelig. Flere tiltak miljøvernministeren fremhe- tråd med disse uttalelsene fra miljø- og utviklingsmi- ver som viktige, og som han mener kan gjennomføres i medhold av loven, kan ikke gjennomføres i henhold nisteren. til lovens hovedregler. Ikke minst når det gjelder Disse medlemmer viser videre til at Marka byggeforbudet gir lovteksten ikke hjemmel for de til- strekker seg over 5 fylker og 19 kommuner. D i s s e tak miljøvernministeren tar til ordet for." 8 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Stor- Komiteens medlemmer fra Frem- drange i gjennomgangen kommer med flere konkrete skrittspartiet og Høyre vil peke på at verne- eksempler på tiltak som statsråden mener kan gjen- formålet, å sikre tilgang på gode friluftsopplevelser nomføres, men som er i strid med det som faktisk står for befolkningen, også synes å være truet av vernet. i lovforslaget. Dette gjennom at fremføring av nødvendig infrastruktur, for eksempel løyper og anlegg, nå vil måtte Komiteens medlemmer fra Frem- ha dispensasjon gjennom reguleringsplan for å kunne skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- bygges. Disse medlemmer mener at et slikt k e p a r t i peker videre på at markagrensen er fastsatt krav overfor frivillige aktører og kommunene er uri- i lovforslaget uten at kommuner og andre berørte par- melig og vil gjøre ethvert tiltak i Marka dyrere. Plan- ter har fått uttale seg om dette i høringsrunden, i strid prosessene vil også måtte medføre at slike tiltak vil ta med løfter fra Miljøverndepartementet – om at de i en svært mye lengre tid å få etablert. senere runde ville få uttale seg om dette spørsmålet. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Høyre me- s k r i t t s p a r t i e t støtter Regjeringens intensjon om ner på denne bakgrunn at proposisjonen bør sendes å sikre befolkningen i indre del av Oslofjorden og tilbake til Regjeringen. områdene nord for Oslo tilgang til friluftsarealer også D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- i fremtiden. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid slag: ikke at en statlig overtakelse av arealforvaltningen i de berørte områdene er riktig fremgangsmåte for å "Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) – Om lov om natur- oppnå dette. områder i Oslo og nærliggende kommuner (markalo- Disse medlemmer vil peke på at Regjerin- ven) sendes tilbake til Regjeringen. Regjeringen bes gen foreslår å ta fra Norges mest folkerike kommune legge frem et nytt lovforslag basert på et samspill retten til å forvalte to tredjedeler av sitt areal. Også de med vertskommunene og Markas brukergrupper." øvrige 18 kommunene er mer eller mindre folkerike områder, og disse kommunene utgjør kjernen i Nor- D i s s e m e d l e m m e r fremmer dette som sitt ges sterkeste pressområde. Å frata lokalpolitikere i primærforslag, men vil subsidiært i innstillingen disse kommunene retten til å forvalte egne arealer er fremme egne merknader og forslag til den fremlagte etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning svært uhel- lovtekst. dig og helt urimelig. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at områdenes Komiteens medlemmer fra Frem- status som LNF-område og "Markaforskriften" i årti- skrittspartiet er primært imot markaloven, og vil er har fungert helt utmerket, og at det med lokal for- i utgangspunktet stemme mot loven i sin helhet. valtning av disse arealene er mer enn 1,2 millioner D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke er behov friluftsbrukere av Marka årlig. Statusen som LNF- for noen særlov for vern av Oslomarka, og ønsker område gjør også at jord- og skogbruket i området derfor primært ikke å stemme for forslag fra mindre- kan opprettholdes og utvikles i takt med tidens krav. tallet om å sende lovutkastet tilbake til Regjeringen. Disse medlemmer vil påpeke at aktiv Subsidiært vil imidlertid d i s s e m e d l e m m e r skogsdrift gjennom minst 400 år i Nordmarka gjen- støtte mindretallets forslag om tilbakesendelse og nom etablering av skogsbilveier har åpnet området eventuelt lovtekniske endringer mindretallet foreslår for friluftslivet. Skogsdriften gjør også at kulturland- i denne innstillingen. skapet er variert – med nye hogstflater, plantefelt, ungskog og gammelskog, som kan oppleves i løpet Komiteens medlemmer fra Høyre, av en eneste søndagstur. Kristelig Folkeparti og Venstre vil under- Disse medlemmer mener at det er en kvali- streke at markaloven ikke må være til hinder for tids- tet i seg selv at befolkningen i Norges største by kan messig utvikling eller utøvelse av ikke-motorisert oppleve kulturlandskap og aktiv skogsdrift uten å idrett eller friluftsliv i Marka. Idrett og friluftsliv end- forlate kommunen sin. D i s s e m e d l e m m e r er rer seg over tid, og nye generasjoner brukere vil ha skremt over at Regjeringen mener at skogsdrift er en nye ønsker og forventninger til anlegg og tilbud trussel for det tradisjonelle friluftslivet, og deler ikke innen idretten. Dette må det tas høyde for i forvalt- den oppfatningen. D i s s e m e d l e m m e r frykter at ningen av Marka. en ny forskrift for skogsdrift i marka vil medføre yt- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at eksis- terligere vanskeligheter for en skogsdrift som i man- terende og ny næring som er en naturlig del av en ut- ge områder har marginal lønnsomhet, samtidig som vikling av tilbudet til friluftslivets og idrettens bruke- den forsyner en stor trelast-, massevirke- og bioener- re i Marka, må tillates videreført og etablert i Marka. giindustri. Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 9

Disse medlemmer vil peke på at Stortinget get som ble sendt på høring. F l e r t a l l e t viser i den blir invitert til å fatte vedtak om ny markalov, mens forbindelse til brev av 17. desember 2008 fra Miljø- det er stor grad av usikkerhet både om hvordan verndepartementet til kommunene. skogsdriftforskriften vil bli utformet og om erstat- F l e r t a l l e t understreker at slike grensejusterin- ningsreglene. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke ger bare kan skje dersom friluftsliv-, natur- eller kul- på at Regjeringen har varslet at hele norsk vernepoli- turverdier ikke blir vesentlig skadelidende. Dette tikk, herunder erstatningssøksmål og eventuelle nye innebærer etter f l e r t a l l e t s mening at også miljø- verneformål, skal revideres gjennom forslag til ny og friluftsverdier av lokal betydning tas med i vurde- naturmangfoldslov. D i s s e m e d l e m m e r mener at ringen. vernet av Oslomarka med fordel kunne ha ventet til Av hensyn til helheten bør det foretas en vurde- ny naturmangfoldslov var på plass. ring av den samlede virkning av grensejusteringene, dersom det foretas flere slike justeringer samtidig el- Komiteens medlemmer fra Høyre har ler over tid. F l e r t a l l e t peker i denne sammenheng merket seg at til tross for den store betydning jord- og på at det også bør tas hensyn til eventuelt økt press på skogbruket har hatt for vedlikehold av naturlandska- dyrket mark. pet i marka og tilgjengeligheten til Marka for frilufts- F l e r t a l l e t mener det vil være naturlig at kom- liv, er disse næringene ikke omtalt under lovens for- munene tar initiativ overfor departementet dersom de mål annet enn under sekkebetegnelsen "andre for- ønsker grensejusteringer. Dette vil kunne skje i for- mål". D i s s e m e d l e m m e r mener det bør være en bindelse med kommunenes ordinære planarbeid. henvisning til disse næringene i lovens formålspara- Flertallet viser til at kommunenes medvirknings- graf. mulighet ikke vil være vesentlig svekket med hensyn Disse medlemmer fremmer følgende for- til det opprinnelige høringsutkastet. slag: F l e r t a l l e t mener det ikke vil være nødvendig "§ 1 Formål, skal lyde: med lovendring for å justere grensene etter forelig- gende forslag, kommunene vil kunne ta initiativ til Formålet med loven er å fremme friluftslivet og forskriftsendringer uten at det settes tidsbegrensning. tilrettelegge for naturopplevelse og idrett i Marka. F l e r t a l l e t peker på at det utenfor Markas Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og grense i de berørte kommuner finnes andre sårbare variert landskap og natur- og kulturmiljø med kultur- områder, slik som dyrket mark, dyrkbare arealer og minner i Marka. Det skal legges til rette for bærekraf- våtmarksområder. Det er viktig at en samlet vurde- tige bosettinger i eksisterende lokalsamfunn som en ring også tar hensyn til eventuelt økt press på dyrket naturlig del av kulturmiljøet. mark og andre verdifulle områder. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Loven skal ikke være til hinder for Et annet flertall, medlemmene fra tidsmessig utøvelse av primærnæringer." Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Grensene for Marka parti, Kristelig Folkeparti, Senterpar- t i e t o g V e n s t r e , ønsker å unnta "øyene" rundt Komiteens flertall, medlemmene fra Langen-vassdraget fra Marka. På denne bakgrunn vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- d e t t e f l e r t a l l e t endre markakartet, samt henvis- parti, Senterpartiet og Venstre, har mer- ningen til kartet i § 2 i loven. ket seg at lovforslaget vil sikre Markas grenser, slik de framgår av Miljøverndepartementets digitale kart Komiteens flertall, medlemmene fra "Markagrensen", datert 19. desember 2009. Denne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- grensen er i det vesentlige en videreføring av marka- parti, Senterpartiet og Venstre, fremmer grensen fastsatt av Miljøverndepartementet i 1986, følgende forslag: med endringer i 1996. De endringene som er gjort i markagrensen etter 1996, har skjedd som ledd i kom- "§ 2 Geografisk avgrensning, første ledd skal lyde: munenes arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, og er basert på kommunenes egne arealplaner Lovens geografiske virkeområde (Marka) består uten vesentlige endringer. av følgende områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, F l e r t a l l e t viser til at bestemmelsen (§ 2) inne- Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmar- holder et fleksibelt virkemiddel for å kunne utvide lo- ka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, vens virkeområde ved at grensen utvides der dette an- Østmarka og Sørmarka. Virkeområdet er nærmere ses hensiktsmessig eller ønskelig. Adgangen til å avgrenset, som det fremgår av Miljøverndepartemen- gjennomføre innskrenkende grensejusteringer i lov- tets digitale kart "Markagrensen" datert 2. april festet markagrense vil være den samme som i forsla- 2009." 10 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

Komiteens medlemmer fra Frem- "Det har de ingen grunn til. De er blitt hørt." skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- p a r t i o g V e n s t r e viser til at i høringsutkastet til Disse medlemmer er sterkt kritisk til denne loven som ble sendt ut til berørte parter, ble det slått fremgangsmåten fra Miljøverndepartementet, og me- fast at det nærmere geografiske virkeområdet for ner at dette er meget slett forvaltningspraksis. markaloven ikke skulle fastsettes direkte i loven. Det ble slått fast at markagrensen skulle fastsettes i for- Når det gjelder fastsettelsen av grensene for hvil- skrift med hjemmel i markaloven. Før vedtak om den ke områder som skal omfattes av vernet, vil k o m i - endelige markagrensen kunne fattes, skulle forslag til teens medlemmer fra Fremskrittsparti- vedtak sendes på høring og legges ut til offentlig et- e t o g H ø y r e påpeke den klare motsetningen det er tersyn i de berørte kommuner og gjøres tilgjengelig i Regjeringens argumentasjon for å fastsette grensene ved lov. På den ene siden hevder Regjeringen i gjennom elektroniske medier. Utvidelser og mindre Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) at "fastsetting og sikring justeringer av eksisterende grenser skulle foretas på av Markas grenser i et langsiktig perspektiv vil utgjø- samme måte. re en viktig del av bakgrunnen for markaloven og så- D i s s e m e d l e m m e r viser til at til tross for ledes bør stå sentralt i loven, og at markagrensen bør dette valgte departementet i Ot.prp. nr. 23 (2008– fastsettes direkte i loven". Regjeringen foreslår på 2009) med det endelige lovforslaget å fastsette mar- den annen side i § 2 å innvilge seg selv – ved Miljø- kagrensen direkte i lovens § 2. Kommuner og andre verndepartementet – rett til å flytte grensene, og til berørte som hadde uttalt seg til høringsutkastet til lo- både å utvide og innskrenke disse ved bruk av for- ven, har derfor ikke fått uttale seg om ett av de mest skrift. sentrale områder i loven før proposisjonen ble over- D i s s e m e d l e m m e r mener at vernets utstrek- sendt Stortinget. På side 16–17 i Ot.prp. nr. 23 ning burde vært redusert i tråd med de innspill som er (2008–2009) tar departementet flere kommuners hø- kommet fra de berørte kommunene. Videre mener ringsuttalelser til inntekt for denne endringen, til disse medlemmer at å innlemme to firefelts tross for at kommunene uttrykkelig la vekt på at de motorveier og fremtidige traseer for dobbeltsporete måtte høres når Markas grenser skulle fastsettes. I toglinjer, burde vært unngått. energi- og miljøkomiteens høring den 17. februar 2009 uttrykte samtlige tilstedeværende kommuners Komiteens medlemmer fra Høyre og representanter sterk misnøye med at de ikke hadde Kristelig Folkeparti mener departementet fått anledning til å uttale seg om lovens geografiske langt på vei har ført kommunene bak lyset ved å fore- avgrensning. ta en endelig geografisk avgrensning av Marka uten høring og offentlig ettersyn i de berørte kommuner, Komiteens medlemmer fra Høyre, stikk i strid med det som var forutsatt i høringsutkas- Kristelig Folkeparti og Venstre viser vi- tet. Departementet bør på denne bakgrunn ta § 2 i dere til statsrådens svarbrev til komiteen 4. mars lovforslaget tilbake, og sørge for at lovens virkeom- 2009, hvor han unnlater å svare på spørsmål fra ko- råde og geografiske avgrensning blir forankret og miteen om hvorvidt de berørte kommunene er blitt kvalitetssikret slik at grensetvister blir avklart. Miljø- hørt i forbindelse med fastsettelsen av markagrensen verndepartementets digitale kart "Markagrensen", i lovforslaget. Statsråden fastholder derimot at lov- datert 19. desember 2008, må sendes på høring og forslaget ligger innenfor rammen av høringsutkastet legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner. og de innkomne høringsuttalelsene. I det samme bre- Disse medlemmer fremmer følgende for- vet skriver statsråden at: slag:

"Kommunenes medvirkningsmulighet vil der- "Forslaget til § 2 i lov om naturområder i Oslo og med ikke være vesentlig svekket i forhold til det opp- nærliggende kommuner (markaloven) realitetsbe- rinnelige høringsutkastet." handles ikke ved behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (2008–2009). Regjeringen bes komme tilbake til Tatt i betraktning at kommunene i høringsutkas- Stortinget med nytt forslag til § 2 – med forslag til tet var blitt lovet bred medvirkning i forbindelse med markagrense i form av digitalt kart etter at denne har fastsettelsen av markagrensen, og at denne skulle vært til høring ved de samme høringsinstanser som fastsettes i etterkant av lovbehandlingen, synes stats- det opprinnelige lovforslaget." rådens svar på disse spørsmålene besynderlig. Det samme gjør statsrådens uttalelser til Aftenposten Disse medlemmer er ikke avvisende til at torsdag 12. mars 2009, hvor han på direkte spørsmål markagrensen tas inn direkte i loven, og mener det er fra journalisten knyttet til at kommunene føler seg gode grunner som taler for dette, men da burde mar- overkjørt, svarer at: kagrensen også blitt tatt inn i høringsutkastet, eller Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 11 det burde ha vært en egen høringsrunde på grense- Komiteens medlemmer fra Høyre me- spørsmålet før lovforslaget ble oversendt Stortinget. ner at markagrensen i Oslo kommune bør justeres slik at Huken pukkverk tas ut av Marka. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t mener på prinsipielt grunnlag at Komiteens medlem fra Kristelig grensefastsettelse ved alle større statlige vernepro- F o l k e p a r t i forutsetter at spørsmålet om videre sesser i størst mulig grad bør gjøres av Stortinget. drift av Huken pukkverk ikke avgjøres i forbindelse Disse medlemmer mener også at den utvi- med grensesettingen i markaloven, men vurderes se- delsen i det foreslåtte verneområdet som Regjeringen parat i etterkant basert på avveining av miljømessige har foretatt etter høringsrunden, ikke er forenelig konsekvenser. med god forvaltningspraksis. Etter gjeldende markaforskrift hadde ikke Hobøl kommune noen arealer Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka innenfor verneområdet, mens det i det forslaget som Komiteens flertall, alle unntatt medlem- er fremlagt for Stortinget i Ot.prp. nr. 23 (2008– mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at lov- 2009), har fått store arealer – bl.a. området Gaupe- forslaget innebærer at ny næringsvirksomhet til an- steinmarka – foreslått vernet. dre formål enn landbruk i utgangspunktet ikke kan etableres i Marka, og at eksisterende næringsvirk- Komiteens medlemmer fra Høyre og somhet i utgangspunktet ikke kan utvides i marka. Kristelig Folkeparti viser til Ski kommunes F l e r t a l l e t peker på at serveringsstedene i Marka forslag om å justere markagrensen slik at Langen- er en viktig del av friluftstilbudet i Marka, og at disse området tas ut av Marka, og slutter seg til dette. D i s - gjør bruk av Marka mer attraktiv. Slik næringsvirk- s e m e d l e m m e r viser videre til Bærum kommu- somhet er derfor i tråd med formålet i loven. F l e r - nes forslag om å justere markagrensen slik at området t a l l e t vil understreke at forbudet mot ny nærings- rundt Ila sikringsanstalt og landsfengsel, samt Lø- virksomhet og utvidelser av eksisterende nærings- venskiold-banen, tas ut av Marka, og slutter seg til virksomhet ikke må være til hinder for etablering av dette. nye serveringssteder for brukerne av Marka, samt ut- Disse medlemmer er kjent med at Hobøl videlser og modernisering av eksisterende serve- kommune vedtok ny kommuneplan i 2002, som ble ringssteder innenfor markagrensen. rullert i 2006, hvor Gaupesteinmarka var holdt uten- F l e r t a l l e t vil bemerke følgende til § 4 i lovfor Marka og definert som LNF-område. Kommune- forslaget: Til forskjell fra LNF-områder utenfor Mar- planen ble godkjent av fylkesmannen uten bemerk- ka, kan det innenfor rammene av § 6 ikke vedtas pla- ninger. ner for ny spredt bebyggelse eller vesentlig utvidelse Disse medlemmer er videre kjent med at av eksisterende bebyggelse i Marka etter plan- og Gaupesteinmarka i Hobøl kommune verken er inklu- bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav c. Dette vil dert i skogforskriften for Marka eller i fylkeskommu- ikke være i tråd med lovens formål. F l e r t a l l e t leg- nens kart over friluftsområder i Østfold. D i s s e ger imidlertid til grunn at det i samsvar med lovens m e d l e m m e r mener på denne bakgrunn at Gaupe- formål kan gis bestemmelser i plan om spredt utbyg- steinmarka ikke bør inkluderes i markaloven. ging i tilknytning til eksisterende bebyggelse innenfor rammene av § 6. Slike bestemmelser kan også an- Komiteens medlemmer fra Frem- vendes for å presisere hvilke bygningsmessige end- skrittspartiet og Høyre vil peke på at sten- ringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i ging av Huken pukk- og asfaltverk er en miljømessig et område. F l e r t a l l e t vil bemerke at disse reglene katastrofe. Stenging av Huken vil medføre at befolk- vil være av betydning for å opprettholde etablerte lo- ningen i Oslo både blir utsatt for farligere svevestøv kalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen. og en stor økning i CO2-utslippene fra transport av steinmasser. Det meste av de massene som kan er- Videre vil flertallet fremme følgende forslag: statte massen som i dag tas ut ved Huken, må komme fra områder nordøst for Oslo, og vil måtte fraktes "§ 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak, andre ledd gjennom Groruddalen. Denne transporten vil tilsvare skal lyde: 100 millioner tonn-km eller 7 millioner lastebillass Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstil- pr. år. Hvis man regner dette om i økt utslipp av CO2, tak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1- vil dette medføre 12 000 tonn CO2 hvert år frem til 3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tred- 2050. je ledd i samme lov." Disse medlemmer peker også på at massene fra uttakene nord for Oslo generelt sett inneholder F l e r t a l l e t ønsker ikke at bygge- og anleggs- mer kvarts som medfører mer og farligere svevestøv. forbudet i § 5 skal gjelde for bygge- og anleggstiltak 12 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 i landbruket. F l e r t a l l e t vil imidlertid understreke Disse medlemmer viser til energi- og miljø- følgende: I henhold til plan- og bygningsloven § 1-9 komiteens høring 17. februar 2009, hvor det kom siste ledd er departementet klageinstans for enkelt- klare tilbakemeldinger fra landbruket og skogbruket vedtak etter plan- og bygningsloven. Dette er en vi- om at lovforslaget vil gjøre det tilnærmet umulig å dereføring av klageordningen i plan- og bygningslo- drive et tidsmessig landbruk innenfor markagrensen, ven av 1985. Kommunal- og regionaldepartementet og at eksisterende småbruk risikerer å bli nedlagt. og Miljøverndepartementet har delegert sin klage- Næringsdrivende og beboere i Sørkedalen og Mari- myndighet i henholdsvis byggesaker og plansaker til dalen fremholdt at lovforslaget vil kunne medføre fylkesmannen i de respektive fylkene gjennom dele- forvitring av eksisterende lokalsamfunn og gjengro- gasjonsrundskriv. ing av kulturlandskapet. For å oppnå en helhetlig forvaltning av Marka er Disse medlemmer mener at Regjeringen det etter f l e r t a l l e t s mening, nødvendig at Fylkes- har ført landsbruksnæringen og lokalsamfunnene i mannen i Oslo og Akershus skal behandle alle klage- Sørkedalen og Maridalen bak lyset gjennom de til saker innenfor markalovens virkeområde. Det forut- dels betydelige endringer av lovforslaget som er fore- settes derfor at Kommunal- og regionaldepartemen- tatt etter høringsutkastet. Konsekvensene av å inn- tet og Miljøverndepartementet gjennom delegasjons- lemme landbruket i det generelle forbudet mot byg- rundskriv delegerer klagemyndigheten etter plan- og ge- og anleggstiltak er dårlig utredet og begrunnet i proposisjonen. I særdeleshet gjelder dette hvilke kon- bygningsloven § 1-9 siste ledd til Fylkesmannen i sekvenser forbudet vil få for mulighetene til å drive Oslo og Akershus. Dermed samles klagebehandlin- tidsmessig landbruk innenfor markagrensen, for opp- gen i saker om landbrukstiltak etter plan- og byg- rettholdelse av kulturlandskapet, og for fremtiden til ningsloven for alle berørte fylker hos Fylkesmannen eksisterende lokalsamfunn. i Oslo og Akershus, på samme måte som dette tidligere er forutsatt for skogbrukssaker og saker etter Komiteens flertall, medlemmene fra markaforskriften. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- F l e r t a l l e t forutsetter videre at Landbruks- og parti og Senterpartiet, vil understreke at mar- matdepartementet gjennomfører de nødvendige end- kaloven er en miljølov som skal hindre at det gjen- ringer i landbruksvegforskriften, slik at klagemyn- nomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lo- digheten for saker etter landbruksvegforskriften også vens øvrige formål, slik dette framgår av formålspa- overføres til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ragrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra Komiteens medlemmer fra Høyre, hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at innenfor markalovens grenser søkes om å gjennom- høringsutkastet forutsatte at Marka skal anses som føre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneom- landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område), råde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket og at arealbruk i strid med dette formålet er forbudt. oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at Dette innebærer at alle nye bygge- og anleggstiltak en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne mv. som ikke er nødvendige tiltak i forbindelse med gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dis- landbruk, vil være i strid med loven. I det endelige pensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. lovforslaget er dette strammet inn ved at det generelle Men dersom markaloven har bestemmelser som gir bygge- og anleggsforbudet også omfatter bygge- og et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvern- anleggstiltak i landbruket. Hovedbegrunnelsen for loven, og dette ikke er i strid med verneformålet i for- dette er at bygge- og anleggsvirksomhet innen land- skriften, vil markaloven gjelde i tillegg til vernefor- bruket vil kunne forringe Markas kvaliteter for fri- skriften. luftslivet i samme grad som andre bygge- og anleggstiltak. I tillegg finner departementet at det er viktig å Komiteens medlemmer fra Høyre, unngå en gradvis utbygging i Marka til skade for fri- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at luftsliv og naturopplevelse. det i dag finnes flere områder i Marka som er vernet D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør legges etter naturvernloven. Denne loven og lovens forskrif- opp til en flerbrukspolitikk for Marka, og viser til at ter regulerer tiltak og virksomhet i disse områdene. landbruket gjennom alle tider har vært en naturlig del Dette kan komme i konflikt med markaloven. av bruken av Marka. D i s s e m e d l e m m e r mener Disse medlemmer vil vise til at det i propo- derfor at det fortsatt bør være mulig med bygge- og sisjonen heter at: anleggstiltak i landbruket innenfor markagrensen, så "Eventuell motstrid mellom verneforskrifter og lenge dette ikke kommer i konflikt med lovens markaloven vil måtte avgjøres etter alminnelige hovedformål. rettskildeprinsipper. Departementet antar at markalo- Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 13 ven normalt vil måtte gis forrang ved konflikt med gynnelsen av 1980-tallet, hadde man altså måtte ha verneforskriftene." politisk behandling på departementsnivå av spørsmå- let om hvorvidt skøyting på ski skulle tillates i marka. Disse medlemmer ønsker ikke å svekke Disse medlemmer mener at denne begrensnin- vernet og verneforskriftene i allerede etablerte verne- gen er meget urimelig og byråkratisk. områder, og mener på denne bakgrunn at vern etter naturvernloven må gjelde foran markaloven. Andre bygge- og anleggstiltak, boenheter, Disse medlemmer fremmer følgende for- hytter m.m. slag: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- "§ 4 Arealformål, andre ledd skal lyde: mene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det må tas hensyn til etablerte lokalsamfunn og tradisjonelt I områder som er regulert til spesialområde, for hytteliv i Marka. Loven skal ikke være til hinder for eksempel til naturvernformål, bevaring eller sik- vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre ringsområde for drikkevann, eller områder som inn- bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opp- går i særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd rettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt nr. 3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de hytteliv på et tilfredsstillende nivå. F l e r t a l l e t vi- konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven." ser til at det også må tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål, som landbruk og annen næringsvirk- "§ 4 Arealformål, nytt tredje ledd skal lyde: somhet. I områder som er vernet etter naturvernloven F l e r t a l l e t mener at dersom lokalmiljø skal be- gjelder de bestemmelsene som følger av naturvernlo- stå som en del av kulturen, må mulighetene for tiltak ven og verneforskriftene foran denne lov." og virksomhet sikres. Tiden forandrer krav til boareal og en families normale behov. F l e r t a l l e t viser til Komiteens medlemmer fra Høyre at store deler av Marka ligger utenfor det offentlige fremmer videre følgende forslag: vann- og kloakknettet, og det må være rom for forbe- dringer av de sanitære forhold i tråd med utviklingen "§ 4 Arealformål, første ledd skal lyde: av teknologiske løsninger. Marka er landbruks-, natur- og friluftsområde Komiteens medlemmer fra Høyre, (LNF-område) etter plan- og bygningsloven." K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at det ifølge Statens kartverk er registrert 1 583 boenhe- "§ 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak, første ledd ter med fast helårsbeboelse i Marka. Det finnes flere skal lyde: etablerte lokalsamfunn, blant annet i Maridalen og Bygge- og anleggstiltak i strid med arealformålet Sørkedalen. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til er forbudt i Marka." at det er registrert 3 131 hytter/fritidshus i Marka. De mange hyttene utgjør en del av områdets kulturhisto- Komiteens medlemmer fra Frem- rie, og er i dag en viktig del av Markas friluftsliv. skrittspartiet og Høyre vil peke på at Ot.prp. D i s s e m e d l e m m e r mener at eierne av boli- nr. 23 (2008–2009) legger til grunn at bare etablert ger og fritidshus innenfor markagrensen må kunne ha næringsvirksomhet i marka skal kunne videreføres, muligheter til å vedlikeholde og eventuelt foreta om- og at ny næringsvirksomhet ikke skal tillates. Denne bygninger av disse i tråd med sine tidsmessige behov, formuleringen vil etter d i s s e m e d l e m m e r s opp- samt utvikle sine bomiljøer, på linje med samfunnet fatning ikke medføre en konservering av pågående for øvrig – og innenfor generelle retningslinjer for virksomhet, men det vil medføre at virksomhet som bevaring av kulturminner. pågår i dag, i løpet av forholdsvis kort tid vil forsvin- D i s s e m e d l e m m e r viser til høringsuttalel- ne helt. For eksempel vil denne formuleringen van- sen fra Solemsskogen velforening der det heter: skeliggjøre bruksomlegginger og avlingsomleggin- ger innenfor verneområdet. Den samme virkningen "Vi er som beboere i Marka opptatt av at Markas kvaliteter beholdes og eventuelt styrkes. For de fleste vil formuleringen om at bare "idrett som tradisjonelt av oss er nettopp det grunnen til at vi bor der vi gjør. har blitt utøvd i Marka" skal kunne utøves i marka Vi har også forståelse for at det er viktig å sikre et uten en omstendelig politisk prosess som til syvende helhetlig grep på Marka. Vi er imidlertid av den opp- og sist vil bli avgjort i Miljøverndepartementet. fatning at vårt krav om å få utvikle våre hjem på lik Hvordan friluftsliv og friluftsbasert idrett utøves, er i linje med velstandsutviklingen ellers i samfunnet er av avgjørende betydning for oss, uten at det går på stadig forandring. For eksempel var skøyteteknikk bekostning av Markas særegne kvaliteter. Vi er av for 20 år siden ikke en del av vanlig friluftsutøvelse. den oppfatning at levende og velstelte lokalsamfunn Hadde Regjeringens lovforslag vært gjeldende på be- vil oppfattes som berikende av alle markas bruker … 14 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

For beboerne på Solemskogen vil det være uhensikts- Disse medlemmer vil også påpeke at innfø- messig og vanskeliggjørende om alle tiltak må be- ring av et byggeforbud for landbruket i et LNF-om- handles som dispensasjonssøknad til Fylkesmannen. Dette er tiltak som ikke på noe område reduserer da- råde er veldig merkelig og uheldig. gens tilgjengelige markaområde og burde derfor av- Disse medlemmer vil peke på at jordbruket gjøres av en god reguleringsplan. Vi vil sterkt hen- kommer uheldig ut på mange måter i denne saken. At stille til at det også tas hensyn til vår situasjon." Oslo-området er Norges sterkeste pressområde bør være udiskutabelt. Et vern av to tredjedeler av Oslo D i s s e m e d l e m m e r viser til at lignende syns- kommunes areal og tilsvarende i andre kommuner vil punkter fremmes også av Sørkedalens Vel, Marida- uvegerlig medføre et økt press på matjorda. Foruten len Vel, Sørbråten Vel og enkeltbeboere i Sørbråten. Jæren og Trondheimsområdet/Innherred må de jord- D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til disse syns- bruksarealene det her er snakk om rundt Oslofjorden, punktene. være de beste i Norge, og burde således være verdt å D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at punkt 3 ta vare på, noe Regjeringen også tidligere har gitt ut- i § 7 første ledd i lovforslaget omtaler idrettsanlegg trykk for at den mener er et mål. Med vern av største- som kan innpasses innenfor lovens formål. D i s s e delen av de uutbygde områdene i de berørte kommu- m e d l e m m e r viser til at med hjemmel i denne be- nene vil matjord måtte ofres for å sikre videre utvik- stemmelsen vil det gjennom arealplan kunne tilrette- ling av de berørte kommunene. legges for nye skiløyper og andre skianlegg, turveger og lignende, i tillegg til eventuelle andre bygninger K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- og anlegg som bidrar til å fremme bruken av Marka mene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at barn og til friluftsformål. unges meninger skal tas hensyn til i forvaltningen av D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- den videre praktiseringen av markaloven, jf. FNs slag: Barnekonvensjon. Barn og unge er en viktig bruker- gruppe, som har rett til å bli hørt. "§ 7 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige pla- F l e r t a l l e t mener videre at hensynet til et støy- ner, første ledd skal lyde: fritt miljø må vektlegges i den videre praktiseringen Uten hensyn til § 4 kan kommunale planer åpne av markaloven. for følgende tiltak i Marka: 1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terreng- Alminnelige rammer for tiltak og virksomhet inngrep K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- 2. tiltak i eksisterende bosettinger, herunder byg- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at igangsetting ninger, terrenginngrep og eventuell næringsvirk- av tiltak enten vil kreve tillatelse eller dispensasjon somhet knyttet til eksisterende bosetting etter markaloven. 3. stier og løyper etter § 9 F l e r t a l l e t peker samtidig på at hensynet bak 4. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens byggeforbudet først og fremst er å hindre tiltak til formål ulempe for friluftsliv og miljø. F l e r t a l l e t har mer- 5. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernba- ket seg at kraftproduksjonsanlegg som krever konse- ne, dammer, vannforsyningssystemer, kraftled- sjonsbehandling, er unntatt fra kravet om regule- ninger mv., samt områder for igangværende rå- ringsplan. Større overføringslinjer for elektrisitet er stoffutvinning også unntatt fra planbestemmelsene i plan- og byg- 6. hytter som er åpne for allmennheten ningsloven. Vedlikehold eller utbedring av offentlig 7. andre tiltak i lokalsamfunn som allerede er eta- infrastruktur kan utføres uten tillatelse etter markalo- blert innenfor markagrensen." ven. F l e r t a l l e t merker seg at skogsdriften fortsatt Når det gjelder bygge- og anleggstiltak i Marka, vil bli regulert av skogbruksloven med forskrifter. mener komiteens medlemmer fra Frem- Restriksjonsnivået for skogbruket vil stort sett være s k r i t t s p a r t i e t at det er uheldig at det nye bygge- det samme som før markaloven. Det vil imidlertid bli forbudet blir gjort gjeldende foran eksisterende regu- foretatt en ny gjennomgang av gjeldende markafor- leringsplaner i området. At 1 583 boenheter med fast skrift etter skogbruksloven, med sikte på en tilpas- helårsbeboelse og 3 131 fritidshus blir underlagt byg- ning til Regjeringens samlede markapolitikk og geforbud og "svært begrensede muligheter for ny- skogbrukslovens virkeområde og innretning. bygg og utvidelser", er et overgrep mot privat eiendomsrett og lokaldemokratiet. Det bør være hevet E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene over enhver tvil at disse 4 714 enhetene får et markert fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker beho- verdifall som resultat av vernet, sannsynligvis uten vet for raskt å få på plass nye skogforskrifter, og ber noen som helst mulighet for erstatning fra staten. Regjeringen prioritere dette. Det forutsettes i denne Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 15 forbindelse at de nødvendige endringer gjennomfø- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- res i skogbruksloven med forskrifter, slik at Fylkes- mene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av å sikre kul- mannen i Oslo og Akershus også overtar klagemyn- turlandskapet i Marka, og har merket seg at flere hø- digheten fra de enkelte fylkesmannsembeter, og Fyl- ringsinstanser har påpekt behov for forskjellige so- keslandbruksstyret for alle kommunale vedtak etter ner. Dette vil etter f l e r t a l l e t s syn kunne ivaretas skogloven og markaforskriften som gjelder Marka. ved at det innenfor markaloven er rom for mer differensierte vurderinger av del-områder etter ordinær Komiteens flertall, medlemmene fra bruk av plan- og bygningsloven. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av at p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at bygge- og plan- og bygningslovens plandel brukes i et samspill anleggsforbudet vil rette seg mot tiltak til ulempe for med markalovens byggeforbud. Slik vil rammene og friluftslivet og naturmiljøet. Enkle tiltak i og på ek- bestemmelsene for tilpasning og forvaltning bli mer sisterende bygninger som ikke har innvirkning på fri- nyansert. I tillegg vil dette bidra til å skape grunnlag luftslivet, vil dermed ikke omfattes av byggeforbu- for områdevise vurderinger og sonevise rammer. det. F l e r t a l l e t mener at byggeforbudet ikke bør ram- F l e r t a l l e t viser til at systemet med søknadsbe- me mindre tiltak som ikke kommer i konflikt med handling vil være i tråd med forslag til ny bygnings- markalovens intensjon. del av plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 45 F l e r t a l l e t viser til at forbudet mot ny spredt (2008–2009), hvor hovedregelen er at alle bygge- og bebyggelse avgrenses til å gjelde nye tiltak eller ve- anleggstiltak krever søknad til kommunen. Videre sentlig utvidelse av eksisterende tiltak. Dette innebæ- kan det - uavhengig av byggeforbudet og lovens are- rer at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging alformål - planlegges for tiltak i landbruket, herunder i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike be- for bygninger og terrenginngrep. stemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser Komiteens medlemmer fra Frem- som kan aksepteres i et område. F l e r t a l l e t er av skrittspartiet og Høyre reagerer på at Regje- den oppfatning at disse reglene vil være av betydning ringen uten noen som helst miljøfaglig begrunnelse for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, innfører et nytt begrep; "eventyrskoger". D i s s e for eksempel i Maridalen og Sørkedalen. m e d l e m m e r mener imidlertid at et særskilt vern F l e r t a l l e t er opptatt av å sikre en enhetlig for- av inntil 1 pst. av Markas skogsareal av særskilt verdi valtning av Marka. F l e r t a l l e t viser til at igangset- for friluftslivet er akseptabelt, så lenge skogsdriften i ting av arbeid med arealdel av kommuneplan eller re- de øvrige skogsområder kan drives uten flere hind- guleringsplan som vedrører Marka, krever tillatelse ringer enn de som er satt gjennom "Markaforskrif- av departementet. Kommunale vedtak av kommune- ten", "Skogloven" og "Levende Skog-standarden". planens arealdel eller reguleringsplan som vedrører Dette vernet bør i størst mulig grad søkes gjennom- Marka, krever statlig stadfesting for å få rettsvirk- ført på statsgrunn eller på kommuneskoger, dernest ning. som frivillig vern i private skoger. F l e r t a l l e t viser til alt det verdifulle arbeid som legges ned av frivillige i friluftsorganisasjonene og Kommunale og statlige planer; unntak for idrettslagene. F l e r t a l l e t mener at markaloven og tiltak mv. praktiseringen av denne ikke må innføre nye byråkra- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- tiske eller økonomiske hindre i forhold til det frivilli- mene fra Fremskrittspartiet, mener at det er viktig ge arbeidet i friluftsorganisasjonene og idrettslagene med en god infrastruktur som gjør at flest mulig får i forbindelse med arrangering av idrettskonkurranser, tilgang til bruk av Marka. Dette inkluderer sykkel- vedlikehold og utbedring av friluftsområder og veier, stier og skiløyper av ulik bredde og prepare- idrettsanlegg og lignende. ringsgrad. F l e r t a l l e t peker på at skogbruket gjennom bygging av skogsbilveier som egner seg godt Et annet flertall, medlemmene fra som sykkelveier, har gitt et viktig bidrag til å gjøre Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Marka tilgjengelig for friluftslivet. parti, Kristelig Folkeparti og Senter- p a r t i e t , viser til at det gjennom arealplan vil kunne Komiteens medlemmer fra Frem- tilrettelegges for nye skiløyper og skianlegg, turveier skrittspartiet og Høyre mener at dette er et o.l., i tillegg til eventuelle andre bygninger og anlegg godt eksempel på at næringsvirksomheten i Marka som bidrar til å fremme bruken av Marka til frilufts- har bidratt til å styrke friluftslivet. formål. 16 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

Komiteens flertall, medlemmene fra Dette innebærer at mindre inngrep som regel ikke vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- kreve reguleringsplan. D e t t e f l e r t a l l e t har mer- parti og Senterpartiet, viser til at det uavhen- ket seg at det også skal legges vekt på om traseens gig av byggeforbudet kan planlegges for idrettsan- lengde, beliggenhet og belysning påvirker andre de- legg som kan innpasses innenfor lovens formål. Byg- ler av friluftslivet. ge- og anleggsforbudet i § 5 vil dermed ikke være til D e t t e f l e r t a l l e t viser til svar fra statsråden hinder for utvikling, opprusting og utvidelse av ek- på brev fra energi- og miljøkomiteen 24. februar sisterende idrettsanlegg i Marka, så lenge det dreier 2009, hvor det tydelig framgår at spørsmålet om løy- seg om anlegg som kan innpasses i Marka. pene har skøytetrasé ikke vil være et moment i vur- F l e r t a l l e t viser til svarbrev til komiteen fra deringen av om løypene kan klassifiseres som "stør- statsråden, datert 4. mars 2009, hvor det påpekes at: re", og dermed kreve reguleringsplan. Loven vil derfor ikke etablere noe skille mellom klassisk skigåing "Anlegg som vil kunne tenkes å kunne inngå i og skøyting når det gjelder mulighetene for tilrette- plan etter denne bestemmelsen er Holmenkollen, Linderudkollen/Grefsenkleiva og Skullerud skian- legging av traseer i Marka. legg og Tryvann Vinterpark." Komiteens medlemmer fra Høyre, Vurderingstemaet vil være hvorvidt og eventuelt Kristelig Folkeparti og Venstre peker på i hvilken grad slike planer konkret vil gi negative føl- at lovforslaget bruker den noe upresise betegnelsen ger for lovens øvrige prioriterte formål. "større løyper", uten at det uten videre er klart hva dette omfatter. D i s s e m e d l e m m e r mener at for Komiteens medlemmer fra Høyre, å unngå konflikter rundt fortolkningen av loven, må Kristelig Folkeparti og Venstre har mer- begrepet "større løyper" defineres nærmere. ket seg at Regjeringen i lovforslaget har lagt opp til D i s s e m e d l e m m e r viser til at Skiforeningen en vesentlig byråkratisering ved at igangsetting av ar- i sin høringsuttalelse til komiteen er sterkt kritisk til beid som krever arealdel av kommuneplan eller regu- skillet mellom "større" og "mindre" løyper i § 9 i lov- leringsplan som vedrører Marka, krever tillatelse av forslaget, og definisjonen av dette i merknadene til departementet. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at § 9. Av merknadene i lovforslaget fremgår det at bare Regjeringen med dette legger opp til en prosess hvor løyper med to spor som kan legges i terrenget uten at man må søke om å få søke. det er behov for sprenging, masseforflytning eller til- D i s s e m e d l e m m e r mener det legges opp til førsel av eksterne masser, kan karakteriseres som unødvendig byråkratisering gjennom lovformulerin- "mindre løyper". Ifølge Skiforeningen vil de be- gen, og foreslår følgende: grensningene som følger av definisjonen gjøre at størstedelen av dagens løypenett ville blitt klassifi- "§ 6 Kommunale og statlige planer, første ledd stry- sert som "større løyper". Lovforslaget vil ifølge Ski- kes." foreningen medføre at selv mindre endringer og nød- vendige omlegginger av skiløyper med skøytetrasé Ferdsel, friluftsliv og hensynsfull bruk av Marka vil kreve omfattende søknadsprosess og regulerings- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- plan, noe som vil gjøre Skiforeningens arbeid urime- mene fra Fremskrittspartiet, peker på at tillatelse til lig tungvint og i verste fall uhåndterlig. anlegging, rydding, merking og preparering av per- Disse medlemmer viser til at løyper med manente stier uten grunneiers samtykke etter lovens spor og skøytemulighet holder seg under fire meters § 9 femte ledd, bare kan gis i unntakstilfeller. bredde. Det er logisk at man legger til rette også for fremtidens skiteknikk, samtidig som løyper som kre- Et annet flertall, medlemmene fra ver enda større bredde blir underlagt krav om tillatel- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- se og reguleringsplan. parti og Senterpartiet, har merket seg at an- Disse medlemmer viser til at også mindre legging av stier og løyper krever tillatelse etter mar- løyper ofte krever masseforflytning, og at det kun må kaloven, mens anlegging av større løyper vil kreve være ved vesentlig masseforflytning at dette utløser både tillatelse fra kommunen og reguleringsplan. krav om reguleringsplan. Dersom det ikke er et slikt D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg noe usikker- vesentlighetskrav vil et stort omfang av anlegg og het knyttet til hva som skal regnes som "større løy- vedlikehold av løyper kreve reguleringsplan, noe per". I den forbindelse vil d e t t e f l e r t a l l e t presi- disse medlemmer mener vil være svært uheldig. sere at tiltakets antatte virkning for friluftslivet og na- Disse medlemmer vil blant annet peke på at turmiljøet skal tillegges vekt. Inngrep som krever på grunn av klimaendringene må Skiforeningen og sprengning, masseforflytning eller tilførsel av ekster- andre som preparerer skiløyper i dag preparere dem ne masser, vil som hovedregel kreve reguleringsplan. på mindre snø enn tidligere. Det krever mer rydding, Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 17 planering og annet grunnarbeid i løypetraseen enn F l e r t a l l e t påpeker at departementet ved for- tidligere. Dette krever masseforflytning. Det er viktig skrift kan forby eller begrense ferdselen med motor- at dette viktige arbeidet for å legge til rette for bruk kjøretøy på privat veg. F l e r t a l l e t påpeker likevel av Marka ikke må bli kvalt av byråkratiet gjennom at motorferdsel på visse vilkår er tillatt bl.a. i forbin- krav om reguleringsplan. delse med person- og godstransport til og fra faste Disse medlemmer peker på det betydelige bosteder, i jordbruks- og skogbruksnæringen, og i arbeidet Skiforeningen, kommuner og idrettslag gjør forbindelse med vedlikehold og drift av løyper, for å rydde og preparere skiløyper i Marka, og mener idrettsanlegg mv. at dette arbeidet ved den fremtidige forvaltningen av markaloven ikke blir vanskeligere eller mer byråkra- Et annet flertall, medlemmene fra tisk enn i dag. Dersom denne bestemmelsen utløser Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- økt krav om reguleringsplan, vil dette legge hindrin- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t legger – med bakgrunn ger i veien for å tilrettelegge for bruk av Marka, og i lovforslagets § 10 første ledd nr. 1 – til grunn at de være i strid med lovens formål. som deltar i redningstjenesten, kan gjennomføre Disse medlemmer mener på denne bak- øvelser med motoriserte kjøretøy i utmark når dette grunn at løyper som holder seg under en bredde på skjer som ledd i et øvelsesprogram, jf. lov om motor- fire meter, og som kan legges i terrenget uten at det ferdsel i utmark. I verneområder gjelder vernebe- er behov for sprengning eller vesentlig masseforflyt- stemmelsene. ning/tilførsel av eksterne masser, skal kunne anlegges uten krav om reguleringsplan. Organisasjoner Komiteens medlemmer fra Frem- med idrett som formål må også gis rett til å anlegge, s k r i t t s p a r t i e t viser til lov om motorferdsel i ut- rydde, merke og preparere stier og løyper i Marka. mark og vassdrag § 3, som slår fast at: Disse medlemmer fremmer følgende for- "I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt slag: med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven." "§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, første ledd skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at et ytterligere forbud mot motorferdsel i Oslomarka er nød- Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter vendig. denne lov. Anlegging av løyper over fire meter i bredden krever tillatelse fra kommunen og regule- Komiteens medlemmer fra Høyre og ringsplan etter plan- og bygningsloven, kapittel 12." K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at unntaksbe- stemmelsene i § 10 i forhold til forbudet mot motor- "§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, fjerde ferdsel i utmark er upresise og gir stort rom for ledd skal lyde: skjønn. For eksempel punkt 4: Hva er "skånsom Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offent- transport" av felt elg? D i s s e m e d l e m m e r mener lige myndigheter og organisasjoner for allment fri- videre at alle hyttene i Marka må ha muligheter for luftsliv eller idrett som formål rett til å anlegge, ryd- transport til vedlikeholdsarbeid. D i s s e m e d lem- de, merke og preparere stier og løyper i Marka." m e r mener det er i tråd med lovens formål at kultur- landskapets bygninger er i god stand. D i s s e m e d - "§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, femte l e m m e r peker på at det i dag er vanskelig å forutsi ledd første punktum skal lyde: tekniske fremskritt, muligheter for næring og men- neskelige behov i fremtiden. D i s s e m e d l e m m e r Fylkesmannen i Akershus kan i særskilte tilfelle mener at det er viktig å sikre muligheten for endrin- vedta at inngrep etter annet og fjerde ledd kan foretas ger av fremtidige forandringer, uten å undergrave lo- uten forutgående samtykke." vens formål. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det er behov Motorisert ferdsel for transport i forbindelse med landbruksnæringen i K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Marka. Det gjelder både transport i forbindelse med mene fra Fremskrittspartiet, er enig i at motorisert skogbruk og transport av beitedyr etc. D i s s e m e d - ferdsel i utmark og vassdrag i Marka som hovedregel l e m m e r forutsetter at transport knyttet til skogbru- forbys. All motorferdsel skal foregå varsomt og på ket og dyretransport i forbindelse med jordbruket er tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper omfattet av pkt. 3 i listen over unntak fra forbudet for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrer dy- mot motorferdsel i § 10. relivet. Det skal alltid velges kjøretraseer som etter D i s s e m e d l e m m e r mener at motorferdsel en helhetsvurdering medfører minst mulig ulempe. også må være tillatt i forbindelse med frakt av nød- 18 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 vendig utstyr og varer til serveringsstedene i Marka. 14. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og Disse medlemmer mener videre at det må være kraftanlegg, tillatt å kunne bruke motorisert ferdsel for å kunne 15. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områ- vedlikeholde eksisterende løyper og andre ski- og der som er vernet eller midlertidig vernet etter idrettsanlegg. Videre mener d i s s e m e d l e m m e r §11." at dersom man har fått tillatelse til å bygge nye stier, løyper eller andre anlegg, må det være tillatt med Særskilt vern av friluftsområder motorisert ferdsel for å få realisert det man har fått til- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- latelse til å bygge eller anlegge. D i s s e m e d l e m - mene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sik- m e r mener dessuten at dersom det blir gitt tillatelse re spesielle områder i Marka av hensyn til friluftsli- til arrangementer innenfor Marka, må arrangøren vet og opplevelsesverdien av områdene. F l e r t a l - kunne bli gitt anledning til nødvendig motorisert l e t støtter derfor den foreslåtte hjemmelen til å eta- ferdsel. blere særskilt vern. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- F l e r t a l l e t viser til at de verdier man gjennom slag: dette vernet ønsker å ta vare på, i proposisjonen an- slås nå å kunne ligge i størrelsesorden 1 pst. av det to- "§ 10 Regler for motorisert og annen ferdsel, skal ly- tale skogarealet i Marka. de: I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at egnede om- forskrift gitt i medhold av denne lov. All motorferd- råder for vern etter § 11 må registreres og sikres mens sel i utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og verneprosessene pågår. I registreringsarbeidet bør på tidspunkter som i minst mulig grad medfører kunnskap og kompetanse fra de frivillige naturvern- ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller for- og friluftslivsinteressene benyttes i arbeidet med å styrrelser for dyrelivet. På disse vilkår er nødvendig identifisere aktuelle områder. motorferdsel tillatt i forbindelse med: 1. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og opp- Komiteens flertall, medlemmene fra syns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- denne lov. Redningstjenesten kan bedrive opplæ- parti, Kristelig Folkeparti og Senter- ring, øvelseskjøring, kjentmannskjøring samt p a r t i e t , vil presisere at ordninger med frivillig vern sikringskjøring med motoriserte kjøretøy i ut- kan benyttes som et supplement til de offentlig styrte mark uten å søke spesielt om dette, når dette skjer verneprosesser. F l e r t a l l e t har merket seg at de i henhold loven og lov om motorferdsel i utmark. områdene som vil kunne vernes etter hjemmel for Dette gjelder også i vernede områder, særskilt vern, generelt ikke vil kvalifisere for vern 2. offentlige post- og teletjenester, som naturreservat etter naturvernloven. 3. person- og godstransport til og fra faste bosteder og fra næringsdrift. Jakt, fiske og bærsanking Komiteens medlemmer fra Frem- regnes ikke som næring i denne forbindelse, skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- 4. skånsom transport av felt elg, p a r t i o g V e n s t r e har merket seg at det i Regje- 5. drift og vedlikehold av hytter, ringens lovforslag er lagt opp til at erstatning skal gis 6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, etter alminnelige rettsgrunnsetninger: Konsekvense- 7. transport i forbindelse med anlegg og drift av ve- ne for de berørte grunneierne vil bli omtrent de sam- ger og større anlegg, herunder dammer, me som ved vern som landskapsvernområde eller re- 8. rutetransport som drives med løyve i henhold til servater etter naturvernloven. Da det arbeides med yrkestransportloven, nye erstatningsregler for disse vernekategoriene i den 9. vedlikehold av eksisterende løyper og andre ski- nye naturmangfoldloven, forutsetter d i s s e m e d - og idrettsanlegg, l e m m e r at erstatningsreglene i markaloven blir 10 anlegg av nye stier, løyper og andre ski- og snow- samordnet med disse reglene når naturmangfoldlo- boardanlegg, ven er vedtatt. 11. utvidelse av eksisterende stier, løyper og andre ski- og idrettsanlegg som er godkjent etter denne Komiteens medlemmer fra Høyre, lov, K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at 12. avholdelse av frilufts- og idrettsarrangementer, Regjeringen i lovforslaget har lagt opp til at økono- begrenset til arrangøren, misk tap ved vern av friluftsområder kan kreves er- 13. transport i forbindelse med fiskekultiveringstil- stattet i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetnin- tak med offentlig formål, ger. D i s s e m e d l e m m e r mener at erstatning for Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 19 slikt vern etter § 11 skal skje etter de samme reglene vens bestemmelser. For andre tiltak som ikke har som for vern av reservat etter naturvernloven. grunnlag i plan, vil det kreves dispensasjon. Disse medlemmer viser til at for å verne av- F l e r t a l l e t understreker at det bør kunne gis grensede områder i Marka som har spesielle natur- dispensasjon for mindre tiltak på eller i forbindelse opplevelsesverdier, vil det ofte være nødvendig med med eksisterende bebyggelse til lovlig bruk, f.eks. tiltak som begrenser lønnsomheten i skogbruket i ve- for å bedre sanitærløsninger eller en mer tidsmessig sentlig grad. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at planløsning, dersom dette ikke har negativ betydning dette må medføre erstatning til de berørte grunneiere for naturkvaliteter og friluftslivskvaliteter i området. for deres inntektstap som følge av vernet. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt i forbin- Disse medlemmer viser til at det generelle delse med hytter eller etablerte lokalsamfunn i Mar- skogvernarbeidet har frivillig vern som hovedstrate- ka. F l e r t a l l e t understreker at det generelle bygge- gi. Disse medlemmer viser til at det i proposi- forbudet ikke omfatter vedlikehold. F l e r t a l l e t vil sjonen står at det vil være naturlig å prøve ut denne også påpeke at lovens formål ikke er til hinder for – strategien også i forbindelse med særskilt vern etter etter en konkret vurdering i den enkelte sak – å kunne markaloven. Også "frivillig vern"-strategien vil nor- gi dispensasjon til hensiktsmessig modernisering og malt medføre opprettelse av særskilte verneområder andre bygge- og anleggstiltak, som er nødvendige for etter § 11. Disse medlemmer fremmer følgende for- å opprettholde etablerte lokalsamfunn, inkludert slag: landbruk. F l e r t a l l e t viser til at kommunene tillegges "§ 11 Særskilt vern av friluftsområder, femte ledd myndighet til å behandle en rekke enkeltsaker i første første punktum skal lyde: instans. For å legge til rette for en helhetlig og samordnet forvaltning av Marka, er departementet øver- Økonomisk tap som følge av vedtak etter denne ste myndighet etter markaloven. Videre er Fylkes- paragraf kan i samsvar med naturvernloven § 20 kre- mannen i Oslo og Akershus klageinstans for kommu- ves erstattet av staten." nale vedtak etter markaloven, uavhengig av hvilket Rådet for markasaker fylke og hvilken kommune klagesaken gjelder. Dette for å sikre en helhetlig behandling. I tillegg får Fyl- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- kesmannen i Oslo og Akershus ansvaret for en del mene fra Fremskrittspartiet, støtter at det opprettes et enkeltsaksbehandling som første instans. De øvrige råd for markasaker, og mener rådets arbeid og sam- fylkesmenn vil fortsatt ha en rolle ved behandlingen mensetning vil være viktig for å tilrettelegge for bæ- av saker innenfor sine områder, i form av faglige ut- rekraftig bruk og flerbruk av de vernede områdene. talelser, veiledning til kommunene mv. F l e r t a l l e t er enig i dette. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- F l e r t a l l e t mener at tidsmessig bosetting, næ- parti, Kristelig Folkeparti og Senter- ringsaktivitet og landbruk i Marka er viktig for en dy- p a r t i e t , mener det er naturlig at Markarådet består namisk utvikling av Marka som et attraktivt og av representanter for friluftslivet, idretten, grunneier- mangfoldig friluftslivsområde. På denne bakgrunn interesser, fastboende, hytteeiere, landbruk, kommu- mener f l e r t a l l e t at det som hovedregel må gis dis- nene og andre representanter for Markas forskjellige pensasjon for mindre tiltak på eller i forbindelse med interesser. eksisterende bebyggelse til lovlig bruk, herunder bedre sanitærløsninger, mer tidsmessig planløsning og Komiteens medlemmer fra Høyre og fasadeendringer. V e n s t r e mener at følgende grupper skal være re- presentert i Markarådet: Friluftslivets organisasjo- Et annet flertall, medlemmene fra ner, Skiforeningen, idrettsorganisasjoner, grunnei- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ere, velforeninger, jordbrukets og skogbrukets næ- parti og Senterpartiet, viser til at i henhold til ringsorganisasjoner, kommunene og andre represen- Ot.prp. nr. 45 (2008–2009) om lov om planlegging tanter for Markas forskjellige interesser. og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen), slås plan- og bygningslovens nå- Tillatelse til tiltak, dispensasjon, saksbehandling værende meldings- og søknadsordning sammen. Det- og klage te medfører at dagens meldingsordning opphører. Av K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- §§ 20-1–20-4 fremgår hvilke tiltak som vil kreve mene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tillatelse søknad etter ny plan- og bygningslov. Det vises i den kan gis til å gjennomføre tiltak som er i samsvar med forbindelse til svar fra statsråden på spørsmål fra ko- en bindende arealplan vedtatt innenfor rammen av lo- miteen datert 26. februar 2009. 20 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

D e t t e f l e r t a l l e t framhever at tiltak som inn- teresser. Således kan hensynet til privat eiendomsrett går i eller kan godkjennes på grunnlag av vedtatt are- undergraves. aldel av kommuneplan eller reguleringsplan, kan be- Disse medlemmer fremmer følgende for- handles etter markaloven § 14, jf. §§ 6 og 7. Gjen- slag: nomføring av andre tiltak som angitt i markaloven § 5, jf. § 1-6, jf. § 20-1 i ny plan- og bygningslov, vil "§ 14 Søknad om tiltak, første ledd skal lyde: kreve dispensasjon etter markaloven § 15. Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at når stad- dersom det er gitt tillatelse av myndigheten etter lo- festet kommunal plan foreligger, skal kommunen ven. Tillatelse kan bare gis dersom fordelene ved til- kunne gi tillatelse til tiltakene etter en forenklet pro- taket må anses større enn de skader og ulemper tilta- sedyre der søknadsbehandlingen begrenses til å kon- ket vil medføre for eksisterende bosettinger, frilufts- trollere at tiltaket er i tråd med de unntak som er livet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øv- nevnt i lovens § 7. rig." Komiteens medlemmer fra Høyre, "§ 15 Dispensasjon, andre ledd skal lyde: Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er meget avgjørende for praktiseringen av Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i loven at fylkesmannen ved sin klagebehandling prø- lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsi- ver alle sider av klagesakene, og ikke bare utfører en desatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en ren lovlighetskontroll av vedtak etter markaloven. samlet vurdering anses for å være klart større enn Markalovens formålsparagraf skal stå sentralt i saks- ulempene for eksisterende bosettinger, friluftslivet, behandling etter loven. D i s s e m e d l e m m e r un- naturmiljøet eller allmenne interesser. Det kan ikke derstreker viktigheten av at fylkesmannen som kla- dispenseres fra kravet om utarbeidelse av regule- georgan aktivt prøver alle sider av sakene. ringsplan etter plan- og bygningsloven eller andre saksbehandlingsregler. Bestemmelsene om dispensa- Komiteens medlemmer fra Frem- sjon i plan- og bygningsloven gjelder ikke." s k r i t t s p a r t i e t reagerer på de uklare signalene som kommer i forhold til hvorvidt og hvilke tiltak som kommer inn under tillatte tiltak etter § 14 og dis- Tilsyn, kontroll, retting og straff pensasjonsadgangen etter § 15 i forslag til markalov, K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- og hvilke tiltak som bare er meldingspliktige i med- mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til hold av plan- og bygningslov også etter et eventuelt selve lovteksten eller fortolkningen av den. lovvedtak. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at ekspansjonen i Oslo-området de senere år har foregått utenfor kommunens grenser. En av årsakene til dette FORSLAG FRA MINDRETALL har vært mangelen på tilgjengelig areal for utvikling. Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Når nå også flere omkringliggende kommuner blir Venstre: utsatt for et skjerpet vernetrykk, står denne ekspansjonen også i fare. D i s s e m e d l e m m e r peker på Forslag 1 at konsekvensen mest sannsynlig vil bli én av to ting: § 4 Arealformål, andre ledd skal lyde: Ekspansjonen tilknyttet Oslo kommunes arbeidslivs- I områder som er regulert til spesialområde, for område vil enten skje utenfor de kommunene som eksempel til naturvernformål, bevaring eller sik- berøres av markaloven, noe som vil medføre store ringsområde for drikkevann, eller områder som inn- trafikale og miljømessige utfordringer, eller ekspan- går i særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd sjonen vil måtte skje på de beste kornåkrene i landet. nr. 3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven. Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det i § 14 står at tillatelse til tiltak omfattet av loven bare kan gis dersom fordelene ved til- Forslag 2 taket må anses som større enn de skader og ulemper tiltaket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller § 4 Arealformål, nytt tredje ledd skal lyde: de allmenne interesser for øvrig. D i s s e m e d l e m - I områder som er vernet etter naturvernloven m e r peker på at det alltid vil kunne hevdes at privat gjelder de bestemmelsene som følger av naturvernlo- eierskap og tiltak vil være til hinder for allmenne in- ven og verneforskriftene foran denne lov. Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 21

Forslag 3 Forslag 8 § 7 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige pla- § 11 Særskilt vern av friluftsområder, femte ledd før- ner, første ledd skal lyde: ste punktum skal lyde: Uten hensyn til § 4 kan kommunale planer åpne Økonomisk tap som følge av vedtak etter denne for følgende tiltak i Marka: paragraf kan i samsvar med naturvernloven § 20 kre- 1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terreng- ves erstattet av staten. inngrep 2. tiltak i eksisterende bosettinger, herunder byg- Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti: ninger, terrenginngrep og eventuell næringsvirk- Forslag 9 somhet knyttet til eksisterende bosetting Forslaget til § 2 i lov om naturområder i Oslo og 3. stier og løyper etter § 9 nærliggende kommuner (markaloven) realitetsbe- 4. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens handles ikke ved behandlingen av Ot.prp. nr. 23 formål (2008–2009). Regjeringen bes komme tilbake til 5. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernba- Stortinget med nytt forslag til § 2 – med forslag til ne, dammer, vannforsyningssystemer, kraftled- markagrense i form av digitalt kart etter at denne har ninger mv., samt områder for igangværende rå- vært til høring ved de samme høringsinstanser som stoffutvinning det opprinnelige lovforslaget. 6. hytter som er åpne for allmennheten 7. andre tiltak i lokalsamfunn som allerede er eta- Forslag 10 blert innenfor markagrensen. § 10 Regler for motorisert og annen ferdsel, skal lyde: Forslag 4 I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag § 6 Kommunale og statlige planer, første ledd stry- ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller kes. forskrift gitt i medhold av denne lov. All motorferdsel i utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører Forslag 5 ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. På disse vilkår er nødvendig § 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, første motorferdsel tillatt i forbindelse med: ledd skal lyde: 1. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og opp- Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter syns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i denne lov. Anlegging av løyper over fire meter i denne lov. Redningstjenesten kan bedrive opplæ- bredden krever tillatelse fra kommunen og regule- ring, øvelseskjøring, kjentmannskjøring samt ringsplan etter plan- og bygningsloven, kapittel 12. sikringskjøring med motoriserte kjøretøy i utmark uten å søke, spesielt om dette når dette skjer i henhold loven og lov om motorferdsel i Forslag 6 utmark. Dette gjelder også i vernede områder, § 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, fjerde 2. offentlige post- og teletjenester, ledd skal lyde: 3. person- og godstransport til og fra faste bosteder og fra næringsdrift. Jakt, fiske og bærsanking Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offent- regnes ikke som næring i denne forbindelse, lige myndigheter og organisasjoner for allment fri- 4. skånsom transport av felt elg, luftsliv eller idrett som formål rett til å anlegge, ryd- 5. drift og vedlikehold av hytter, de, merke og preparere stier og løyper i Marka. 6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, 7. transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, herunder dammer, Forslag 7 8. rutetransport som drives med løyve i henhold til § 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper, femte yrkestransportloven, ledd første punktum skal lyde: 9. vedlikehold av eksisterende løyper og andre ski- Fylkesmannen i Akershus kan i særskilte tilfelle og idrettsanlegg, vedta at inngrep etter annet og fjerde ledd kan foretas 10. anlegg av nye stier, løyper og andre ski- og snow- uten forutgående samtykke. boardanlegg, 11. utvidelse av eksisterende stier, løyper og andre ski- og idrettsanlegg som er godkjent etter denne lov, 22 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009

12. avholdelse av frilufts- og idrettsarrangementer, Forslag 16 begrenset til arrangøren, § 15 Dispensasjon, andre ledd skal lyde: 13. transport i forbindelse med fiskekultiveringstil- tak med offentlig formål, Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i 14. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsi- kraftanlegg, desatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering anses for å være klart større enn 15. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områ- ulempene for eksisterende bosettinger, friluftslivet, der som er vernet eller midlertidig vernet etter naturmiljøet eller allmenne interesser. Det kan ikke §11. dispenseres fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven eller andre Forslag fra Høyre: saksbehandlingsregler. Bestemmelsene om dispensa- Forslag 11 sjon i plan- og bygningsloven gjelder ikke. Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) – Om lov om natur- områder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) sendes tilbake til Regjeringen. Regjeringen bes KOMITEENS TILRÅDING legge frem et nytt lovforslag basert på et samspill med vertskommunene og Markas brukergrupper. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre Forslag 12 slikt § 1 Formål, skal lyde: vedtak til lov Formålet med loven er å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse og idrett i Marka. om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og (markaloven) variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner i Marka. Det skal legges til rette for bærekraf- Kapittel 1 Innledende bestemmelser tige bosettinger i eksisterende lokalsamfunn som en § 1 Formål naturlig del av kulturmiljøet. Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal til andre formål. Loven skal ikke være til hinder for sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert land- tidsmessig utøvelse av primærnæringer. skap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk Forslag 13 til andre formål. § 4 Arealformål, første ledd skal lyde: Marka er landbruks-, natur- og friluftsområde § 2 Geografisk avgrensning (LNF-område) etter plan- og bygningsloven. Lovens geografiske virkeområde (Marka) består av følgende områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Forslag 14 Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmar- § 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak, første ledd ka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, skal lyde: Østmarka og Sørmarka. Virkeområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Miljøverndepartemen- Bygge- og anleggstiltak i strid med arealformålet tets digitale kart «Markagrensen» datert 2. april er forbudt i Marka. 2009. Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om juste- Forslag 15 ring av grensen etter første ledd og gjøre loven gjel- § 14 Søknad om tiltak, første ledd skal lyde: dende for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging eller skjøtsel kan få, tilsvarende Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk verdi for friluftslivet. dersom det er gitt tillatelse av myndigheten etter loven. Tillatelse kan bare gis dersom fordelene ved tiltaket må anses større enn de skader og ulemper tilta- § 3 Myndigheter etter loven ket vil medføre for eksisterende bosettinger, frilufts- Departementet er øverste forvaltningsmyndighet livet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øv- etter denne lov. Departementet kan legge nærmere rig. angitte oppgaver etter denne lov til den enkelte fyl- Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 23 kesmann, fylkeskommune, kommune eller Direkto- 3. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens ratet for naturforvaltning. formål Når område, anlegg eller byggverk er erklært 4. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernba- hemmelig i medhold av lov om forsvarshemmelighe- ne, dammer, vannforsyningssystemer, kraftled- ter, påhviler det vedkommende militære myndighet å ninger mv., samt områder for igangværende rå- se til at de bestemmelser som er gitt i eller i medhold stoffutvinning av denne lov blir overholdt. Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som åpner for Kapittel 2 Alminnelige rammer for tiltak og tiltak etter første ledd, skal bare stadfestes dersom til- virksomhet takene etter departementets syn lar seg forene med lovens formål. Departementet kan gjøre de endringer § 4 Arealformål i kommunens plan som det anser nødvendig for at Marka er landbruks-, natur- og friluftsområde planen skal være i samsvar med lovens formål. (LNF-område) etter plan- og bygningsloven, med de Departementet kan fravike forbudet i § 5 ved stat- presiseringer og unntak som følger av §§ 5 og 6. lig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4. I områder som er vernet etter naturvernloven og områder som er regulert til spesialområde, for ek- § 8 Gjennomgang av planer som gjelder innenfor sempel til naturvernformål, bevaring eller sikrings- Markagrensen område for drikkevann, eller områder som inngår i Kommunen skal sørge for at dens planer er i sam- særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 svar med denne lov senest fire år etter lovens ikraft- og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de kon- tredelse. krete verne- eller planvedtak i tillegg til loven. Kapittel 3 Ferdsel, friluftsliv og hensynsfull bruk § 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak av Marka Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med § 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper. bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter plan- og bygningsloven § 1-6, for eksempel oppfø- denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatel- ring, riving, endring, herunder fasadeendringer, end- se fra kommunen og reguleringsplan etter plan- og ret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, kon- bygningsloven kapittel 12. Ved tvil om tiltaket kre- struksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opp- ver reguleringsplan kan saken kreves avgjort av Fyl- rettelse og endring av eiendom. kesmannen i Oslo og Akershus. Avgjørelsen kan Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstil- ikke påklages. tak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1- Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem- 3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tred- melser om anlegging, rydding, merking og prepare- je ledd i samme lov. ring av stier og løyper i Marka. Det kan gis bestemmelser om at det ikke, eller bare på nærmere vilkår, § 6 Kommunale og statlige planer skal ryddes, anlegges, merkes eller prepareres stier Igangsetting av arbeid med arealdel av kommu- eller løyper innenfor bestemte områder i Marka. neplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, Anlegging, rydding, merking og preparering av krever tillatelse av departementet. permanente stier og løyper krever samtykke fra Kommunens endelige vedtak om arealdel av grunneier eller fester. kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offent- Marka, må stadfestes av departementet før planen får lige myndigheter og organisasjoner med allment fri- rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departe- luftsliv som formål rett til å anlegge, rydde, merke og mentet kan endre kommunens plan dersom det anser preparere stier og løyper i Marka. Tillatelse kan gis det nødvendig for at planen skal være i samsvar med for avgrensede områder eller for enkelte stier eller lovens formål. løyper. Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan i det enkelte tilfelle vedta at inngrep etter annet og fjerde § 7 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige ledd kan foretas uten forutgående samtykke. Volder planer tiltaket skade, kan vedkommende eier eller fester Uten hensyn til §§ 4 og 5 kan kommunale planer kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. De åpne for følgende tiltak i Marka: lovbestemte kostnader ved skjønnet skal erstattes 1. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terreng- grunneier eller rettighetshaver, hvis skjønnet ikke inngrep finner at det kan gjøres unntak fordi erstatningssøke- 2. stier og løyper etter § 9 ren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rime- 24 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 lig grunn har forlangt skjønn. I den utstrekning det Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring finnes rimelig kan erstatningssøkeren også tilkjennes med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme erstatning for utgifter som har vært nødvendig for å gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjø- ivareta hans tarv under skjønnsaken. ring med bil. Grunneier, fester eller bruker kan kreve omlagt Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bek- sti eller løype som påfører ham særlig skade eller ker og innsjøer. Med motorferdsel menes i denne lov ulempe, dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, for friluftslivet eller allmenne interesser for øvrig. snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller sve- For stier og løyper som medfører eller kan medføre vende fartøy drevet med motor, samt landing og start vesentlig skade på naturmiljøet, kan omlegging også med motordrevet luftfartøy. kreves av organisasjoner med naturvern eller frilufts- Departementet kan ved forskrift forby eller be- liv som formål. grense ferdselen med motorkjøretøy på privat veg for Krav om omlegging rettes til den som holder løy- andre enn fastboende og besøkende til disse når ferd- pa eller stien ved like. Tvist om omlegging kan kre- selen ikke har erverv, forvaltning eller oppsyn til for- ves avgjort av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. mål eller skjer i politi, ambulanse-, brannvern- eller § 10 Regler for motorisert og annen ferdsel sikringsøyemed. Det kan fastsettes regulerende bestemmelser for ellers lovlig ferdsel med motorkjøre- I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag tøy på vegene. ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov. All motorferd- § 11 Særskilt vern av friluftslivsområder sel i utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører Kongen kan verne som friluftslivsområde områ- ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller for- der som på grunn av naturopplevelsesverdier har sær- styrrelser for dyrelivet. På disse vilkår er nødvendig skilte kvaliteter for friluftslivet. Det kan fastsettes motorferdsel tillatt i forbindelse med: nærmere bestemmelser om området, herunder be- 1. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og opp- stemmelser om skjøtsel og bruk. syns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i Departementet kan verne områder midlertidig for lov, å forhindre skade på verneverdier. Det kan fastsettes 2. offentlige post- og teletjenester, nærmere bestemmelser om området, herunder be- 3. person- og godstransport til og fra faste bosteder stemmelser om skjøtsel og bruk. og i jordbruks- og skogbruksnæring. Jakt, fiske Naturvernlovens bestemmelser om saksbehand- og bærsanking regnes ikke som næring i denne ling i kapittel VI gjelder for opprettelse av frilufts- forbindelse, livsområder. 4. skånsom transport av felt elg, Det kan ikke iverksettes tiltak i friluftslivsområ- 5. drift og vedlikehold av hytter som er åpne for all- de som vesentlig kan endre områdets verdi som fri- mennheten, luftslivsområde. Departementet avgjør i tvilstilfelle 6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, om et tiltak kan endre områdets verdi vesentlig som 7. transport i forbindelse med anlegg og drift av ve- friluftslivsområde. ger og større anlegg, herunder dammer, Økonomisk tap som følge av vedtak etter denne 8. rutetransport som drives med løyve i henhold til paragraf kan i samsvar med alminnelige rettsgrunn- yrkestransportloven, setninger kreves erstattet av staten. Med mindre an- 9. vedlikehold av eksisterende løyper, net er avtalt, avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn 10. anlegg av nye løyper og utvidelse av eksisterende etter begjæring av en av partene innen ett år etter at løyper som er godkjent etter denne lov, vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge 11. transport i forbindelse med fiskekultiveringstil- fristen. Reglene i domstolloven og tvisteloven gjel- tak med offentlig formål, der så langt de passer. 12. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, § 12 Hensynsfull bruk av Marka 13. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områ- der som er vernet eller midlertidig vernet etter Departementet kan gi forskrift om hensynsfull §11. bruk av Marka. Bestemmelsene i forskriften skal bi- Med utmark menes udyrket mark som etter lov dra til å bevare og utvikle et godt forhold mellom bru- om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som inn- kere av Marka innen henholdsvis friluftsliv, idrett og mark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, næringsutøvelse i tillegg til hytteeiere og fastboende. engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i Det skal legges vekt på at flerbruken i Marka skal utmark, regnes i denne lov like med utmark. foregå innenfor rammen av bærekraftig bruk. Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 25

Kapittel 4 Rådet for markasaker (Markarådet) § 16 Klage mv. § 13 Rådet for markasaker (Markarådet) Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klagein- Departementet kan oppnevne et råd for markasa- stans for kommunens vedtak etter denne lov. Direk- ker. Markarådet skal arbeide for å fremme formålet toratet for naturforvaltning er klageinstans for fylkes- med loven og kan av eget tiltak ta opp saker til be- mannens vedtak. Fylkesmannen og fylkeskommunen handling i rådet. Markarådet kan blant annet gi utta- kan av eget tiltak påklage kommunens dispensa- lelse til: sjonsvedtak etter § 15 og andre vedtak som kommu- a) søknader om tillatelse i større saker og dispensa- nen fatter i eller i medhold av denne lov. sjon Organisasjoner som har friluftsliv, idrett, natur- b) forslag til planer vern eller kulturvern som formål kan påklage vedtak c) forslag om særskilt vern av friluftslivsområde i fattet av kommunen etter § 5, § 7 første ledd, § 9 og henhold til § 11 i denne lov. § 10. Ellers gjelder reglene om klage i forvaltnings- Markarådet kan utarbeide forslag til forskrift om loven tilsvarende. hensynsfull bruk av Marka. Markarådet med varamedlemmer oppnevnes for Kapittel 6 Tilsyn, kontroll, retting og straff fire år om gangen. Rådet velger selv sin leder. § 17 Tilsyn og kontroll Departementet fastsetter nærmere bestemmelser Myndighetene etter loven skal gjennom råd, vei- om Markarådets sammensetning, antall medlemmer, ledning og opplysning arbeide for å fremme formålet oppgaver og arbeidsordning, sekretariatsordning, med denne lov. herunder hvilke oppgaver sekretariatet skal utføre Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene mv. gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Kom- munen avgjør på hvilke områder det skal føres tilsyn. Kapittel 5 Tillatelse til tiltak, dispensasjon, Det skal legges vekt på å føre et så effektivt tilsyn saksbehandling og klage som forholdene tilsier med minst mulig belastning § 14 Søknad om tiltak for miljøet. Tiltak omfattet av loven kan bare settes i verk Ved tilsyn skal den som blir kontrollert eller den dersom det er gitt tillatelse av myndigheten etter lo- ansvarlige for virksomheten gi tilsynsmyndigheten ven. Tillatelse kan bare gis dersom fordelene ved til- nødvendig bistand og opplysninger. Tilsynsmyndig- taket må anses større enn de skader og ulemper tilta- heten kan stanse personer, fartøyer og motorkjøre- ket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller de tøyer dersom dette er nødvendig for utøvelsen av til- allmenne interesser for øvrig. synet. For søknader som går inn under § 7 skal søknads- Myndighetene etter loven kan påpeke plikt etter behandlingen begrenses til å kontrollere at tiltaket er andre lover som er av betydning for formålet med i samsvar med de vilkår som framgår av § 7. denne lov og skal melde antatte brudd på plikter etter annet lovverk til ansvarlig tilsynsmyndighet. § 15 Dispensasjon Departementet kan i forskrift gi nærmere regler Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispen- om tilsyn, kontroll og rapportering. sasjon fra bestemmelsene i § 4, § 5, § 7 første ledd nr. 1–3 og § 10. Departementet kan gi dispensasjon fra § 18 Retting og avbøtende tiltak bestemmelsene i § 4, § 5, § 7 første ledd nr. 1–4 og Kommunen kan pålegge den ansvarlige å rette el- § 10. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. ler stanse forhold som er i strid med loven eller i strid Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i med vedtak med hjemmel i loven. lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsi- Den som ved å overtre loven eller vedtak med desatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en hjemmel i loven forårsaker fare for miljøforringelse, samlet vurdering anses for å være klart større enn skal sette i verk tiltak for å forhindre at slik miljøfor- ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmen- ringelse skjer. Har miljøforringelsen allerede inn- ne interesser. Det kan ikke dispenseres fra kravet om trådt, plikter skadevolder å hindre ytterligere miljø- utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og byg- forringelse. Han plikter som hovedregel også å gjen- ningsloven eller andre saksbehandlingsregler. Be- opprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, stemmelsene om dispensasjon i plan- og bygningslo- rydding, fjerning, planering eller andre egnede tiltak. ven gjelder ikke. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av Kommunen kan ikke dispensere fra planer, lo- noen betydning, skal bare iverksettes etter tillatelse vens bestemmelser om planer eller forbudet i § 4 når fra departementet eller pålegg etter første ledd. en direkte berørt statlig eller regional myndighet har Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder uttalt seg mot at det blir gitt dispensasjon. ikke dersom det i lys av kostnadene og virkningene 26 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og tredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på over- overtrederens skyld og økonomiske stilling ville tredelsens omfang og virkninger og graden av utvist være særlig urimelig. skyld.

§ 19 Tvangsmulkt Kapittel 7 Ikrafttredelse For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold § 21 Ikrafttredelse av denne lov blir gjennomført, kan myndigheten etter Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. loven fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelsen av § 22 Overgangsbestemmelse en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begyn- ner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem- for retting av forholdet som myndigheten etter loven melser om hvordan reglene i plan- og bygningsloven har fastsatt. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd 14. juni 1985 nr. 77 skal virke sammen med bestem- dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en melser i denne lov. eventuell overtredelse inntreffer. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold va- § 23 Endringer i andre lover rer, eller at den forfaller for hver overtredelse. I lov om statlig naturoppsyn 21. juni 1996 nr. 38 Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse (naturoppsynsloven) skal § 2 første ledd lyde: er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelse- mulkt eller engangsmulkt. ne gitt i eller i medhold av Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for over- 1. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, tredelsen. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag 2. lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, for utlegg. Departementet kan frafalle påløpt tvangs- 3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark mulkt. og vassdrag, 4. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 20 Straff 5. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den 6. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlands- som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestem- fisk m.v., og melsene i eller i medhold av § 5, § 7 første ledd, § 9, 7. lov xxxxxxxxxx nr. xx om naturområder i Oslo § 10, § 11, § 17 eller § 18. og nærliggende kommuner (markaloven) Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig mil- blir overholdt. Det samme gjelder lov 13. mars 1981 jøskade, eller overtredelsene er grove, kan fengsel nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, så inntil tre år anvendes. Ved vurderingen av om over- langt departementet bestemmer.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. mars 2009

Gunnar Kvassheim Inga Marte Thorkildsen leder ordfører