Innst. O. Nr. 58 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Innst. O. nr. 58 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov Markalovens formål (§ 1) om naturområder i Oslo og nærliggende kommu- Lovens hovedformål er å fremme friluftslivet og ner (markaloven) tilrettelegge for naturopplevelse i Marka – og med følgende tre hovedelementer: Til Odelstinget – Loven skal bidra til å bevare et rikt og variert landskap, samt Markas natur- og kulturmiljø. SAMMENDRAG – Loven skal "sikre områdets spesielle verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett". Sikring av Marka består av følgende store og til dels sam- menneskers naturopplevelse er gjort til kriterium menhengende skogområder i 19 kommuner fordelt for vern av naturområder, noe som innebærer en på fem fylker i Oslo-regionen: Kjekstadmarka, Vest- ny form for vern. marka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Øst- – Det skal tas hensyn til "bærekraftig bruk til andre marka og Sørmarka. formål". Med "andre formål" menes etablert næ- Markagrensen ble trukket opp av Miljøvernde- ringsvirksomhet i Marka, i første rekke landbruk partementet i 1986. Grensen med tilhørende bestem- og enklere servering og lignende i tilknytning til melser for Marka var forutsatt nedfelt i kommunenes friluftslivet. generalplaner, senere er det gjennomført enkelte grenseendringer. Kommuneplanene for markakom- Idrett som markahensyn er i formålsparagrafen munene fastsetter i dag markagrensen, arealbruken presisert til "idrett som naturlig kan innpasses i Mar- reguleres av kommuneplanbestemmelser. Områdene ka". Departementet viser til at dette i utgangspunktet innenfor markagrensen er i hovedsak angitt som vil si idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka, landbruks-, natur- og friluftsområder i kommunepla- og som følge av krav til topografi og areal har en na- nen. For enkelte områder som ligger helt eller delvis turlig arena i Marka. Idretter som krever idrettshaller innenfor markagrensen, er det fastsatt annen areal- eller andre anlegg som medfører større inngrep i na- bruk gjennom kommuneplanens arealdel eller i regu- turen, omfattes etter departementets vurdering ikke leringsplan. Eksempler er hytteområder, boligområ- av lovens formål. Motorsport vil heller ikke omfattes der, idrettsanlegg, skytebaner, masseuttak, veger og av lovens formål. Nye idrettsformer som det er aktu- lignende. elt å etablere i Marka, vil dermed måtte vurderes opp Marka består av ca. 2 000 eiendommer, mer enn mot disse kriteriene i tillegg til konsekvensene for 1 800 av eiendommene er på under 1 000 dekar. Vel øvrig for idrett og friluftsliv i Marka. En stor del av 70 pst. av arealet er i privat eie, resten er noenlunde den idrett som utøves i Marka vil også kunne define- likt fordelt mellom kommuneskoger og allmennin- res som friluftsliv. ger. Staten eier bare små arealer i Marka. Det er re- Departementet viser til at hensynet til bærekraf- gistrert 1583 boenheter med fast helårsbeboelse og tig bruk til andre formål, herunder landbruk og skog- 3131 hytter/fritidshus i Marka. bruk, skal ikke sidestilles med lovens øvrige formål. Lovens hovedhensyn skal være å beskytte Marka som et område for friluftsliv og naturopplevelse. Selv 2 Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 om landbruk og annen næringsvirksomhet har vært tilføyes i § 2 om lover som Statens naturoppsyn har med på å forme Markas rike kulturlandskap, er næ- oppsynsansvar for. Det enkelte fylkesmannsembete ringsvirksomhet – spesielt skogbruk – den faktor som har fortsatt en rådgivende og forberedende rolle i vil kunne ha størst negativ påvirkning på de naturver- saksbehandlingen, og Fylkesmannen i Oslo og dier og naturopplevelsesverdier som finnes i Marka. Akershus skal være klageorgan for kommunale ved- Det er derfor en grunnleggende forutsetning for be- tak etter markaloven. varing av Markas unike natur- og kulturmiljø at Fylkesmannen i Oslo og Akershus skal tillegges skogsdriften foregår på en bærekraftig og miljøvenn- myndighet til å behandle en del saker etter markalo- lig måte. ven som første instans for å få en så samlet og helhet- Hensynet til å begrense støy i Marka er innarbei- lig forvaltningspraksis som mulig. Det forutsettes en det i § 1. Problematikken rundt flystøy i forbindelse klar og effektiv kommunikasjons- og styringslinje med overflyvninger over Marka faller imidlertid mellom departementet og Fylkesmannen i Oslo og utenfor loven. Akershus. Oppgavene vil i hovedsak være: Grensene for Marka (§ 2) – å fungere som regionalt fagorgan for saker etter Regjeringen foreslår at markagrensen skal fast- markaloven, med kompetanse innen naturvern og settes direkte i loven. Virkeområdet vil i henhold til friluftsliv så vel som innen landbruk, for å sikre loven fremgå av Miljøverndepartementets digitale et godt samarbeid både overfor Miljøverndepar- kart "Markagrensen" datert 19. desember 2008. Med tementet og landbruksmyndighetene, hjemmel i forskrift kan grensene etter loven utvides – å behandle klager på kommunenes førsteinstans- eller justeres. vedtak etter markaloven, Departementet viser i proposisjonen til at det i det – å behandle alle klager på kommunale vedtak etter opprinnelige høringsutkastet fremgikk at det nærme- skogloven og markaforskriften som gjelder Mar- re geografiske virkeområdet for markaloven ikke ka, skulle fastsettes direkte i loven. Det ble der foreslått – å behandle nærmere spesifiserte saker om dis- at markagrensen skulle fastsettes i forskrift med pensasjon eller tillatelse, hjemmel i markaloven, og det ble forutsatt at fastset- – å forberede vernesaker, ting av grensen i forskrift skulle skje etter en særskilt – å medvirke i planbehandling, forestå planinitiativ prosess med vurdering av de forskjellige grensestrek- og å utarbeide planforslag i samarbeid med kom- ningene. munale og regionale planmyndigheter, Samtidig med at høringsutkastet ble sendt ut, ble – ev. å utføre sekretariatsfunksjonen for et mar- imidlertid gjeldende markagrense midlertidig fastsatt karåd. ved rikspolitisk bestemmelse etter plan- og bygningsloven § 17-1. Departementet mener at fastset- Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka ting og sikring av Markas grenser i et langsiktig per- Det foreslås i markaloven et generelt forbud mot spektiv vil utgjøre en viktig del av bakgrunnen for bygge- og anleggstiltak mv. innenfor markagrensen, markaloven og således bør stå sentralt i loven, og at som også omfatter bygge- og anleggstiltak i landbru- markagrensen bør fastsettes direkte i loven. ket. Det generelle byggeforbudet vil i utgangspunktet Kongen kan i forskrift etter § 2 vedta justering av gjelde foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner markagrensen. Grensejusteringer kan, slik det vises og kommuneplanens arealdel, dersom ikke annet føl- til at flere høringsinstanser har ønsket, også skje ved ger av loven. at nye områder legges til Marka slik at lovens virke- Loven inneholder videre nærmere bestemmelser område utvides. Denne forskriftshjemmelen åpner om etablering av idrettsanlegg og anlegging av løy- for at kommunene kan ta initiativ til grensejusterin- per og stier. For slike tiltak kreves tillatelse fra kom- ger eller at nye områder legges til Marka. Grenseend- munen etter markaloven. For etablering av større an- ring ved forskrift forutsetter at det gjennomføres or- legg og løyper kreves det i tillegg reguleringsplan et- dinær høring. ter plan- og bygningsloven. Som hovedregel skal ikke stier og løyper anlegges uten grunneiers tillatel- Myndigheter etter loven (§ 3) se. Etter markaloven skal Miljøverndepartementet Loven har en egen bestemmelse om etablering av være øverste myndighet, kommunene skal være til- offentlig infrastruktur som kraftproduksjonsanlegg, syns- og kontrollmyndighet direkte etter markaloven. dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger Statens naturoppsyns oppgaver som tilsyns- og som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven mv. kontrollmyndighet i Marka skal hjemles i lov om Slike tiltak krever dispensasjon fra departementet et- statlig naturoppsyn. Departementet foreslår derfor at ter markaloven og reguleringsplan etter plan- og byg- lov om statlig naturoppsyn endres slik at markaloven ningsloven. Kraftproduksjonsanlegg som krever Innst. O. nr. 58 – 2008–2009 3 konsesjonsbehandling, er unntatt fra kravet om regu- Skogloven og forskrift om skogbehandling og leringsplan. Større overføringslinjer for elektrisitet er skogsdrift i Marka er viktige for å ivareta et "mini- også unntatt fra planbestemmelsene i plan- og byg- mumsnivå" av skogbrukshensyn i Marka generelt. ningsloven. Vedlikehold eller utbedring av offentlig Dette regelverket er imidlertid ikke egnet til å ivareta infrastruktur kan utføres uten tillatelse etter markalo- behovet for å sikre avgrensede områder i Marka som ven. har spesielle naturopplevelsesverdier. Dette skyldes i I Marka finnes det i dag flere etablerte lokalsam- hovedsak at verken skogloven eller forskrift for funn, for eksempel i Maridalen og i Sørkedalen, samt skogsdrift i Marka gir hjemmel for å gjennomføre til- et stort antall hytter. En del av disse ligger samlet i tak som begrenser skogsdrift i så stor grad at man kan hyttefelt. Markaloven skal være tilpasset de spesielle sikre slike viktige naturopplevelsesverdier. For å utfordringer som gjør seg gjeldende for denne type oppnå dette vil det ofte være nødvendig med tiltak etablert bebyggelse, og loven skal gi rom for at bestå- som begrenser lønnsomheten i skogbruket i vesentlig ende bebyggelse og anlegg kan videreføres og inngå grad, noe som følgelig må påregnes å utløse krav om

Load more