Grunnlovsforslag

1999–2000 Dokument nr. 12 1

Dokument nr. 12 (1999–2000) Grunnlovsforslag

fremsatt på

144. Storting samt Norges Grunnlov som den lyder etter de av Stortinget i 1993–1994 og 1994–1995 foretatte grunnlovsendringer 2 Dokument nr. 12 1999–2000 1999–2000 Dokument nr. 12 3

INNHOLD

1 Forslag fra Øystein Djupedal og Rolf Reikvam om endringer i Grunnloven §§ 1, 3, 12–14, 16–22, 25–31, 62, 67–69, 74–81, 86 og 112, om opphevelse av Grunnloven §§ 4–9, 11, 23, 24, 32, 34–37, 39–41, 43–48, om ny § 113 og om endring av Grunnlovens overskrift. (Innføring av republikansk statsform) ...... 5 2 Forslag fra Øystein Djupedal og Hallgeir H. Langeland om endringer av Grunnloven §§ 2, 5, 9, 12, 21, 22, 27, 44 og 106, opphevelse av Grunnloven §§ 4 og 16 og endring av overskriften til kapittel A. (Statskirkeordningen og religions- og livssynsfrihet) ...... 8 3 Forslag fra Carl I. Hagen om endringer av Grunnloven §§ 20, 30 og 86. (Riksretten) ...... 10 4 Forslag fra Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik om endringer av Grunnloven §§ 21 og 22. (Geistlige embetsmenn) ...... 12 5 Forslag fra Carl I. Hagen om endringer av Grunnloven §§ 21 og 22. (Fjerning av regjeringens rett til å utnevne biskoper og øvrige kirkelige embetsmenn) ...... 14 6 Forslag fra Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug om ny § 49 a, alternativt § 82 eller § 85 a i Grunnloven. (Kommunalt selvstyre) ...... 15 7 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny § 82. (Valgordnin- gen) ...... 17 8 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 54, 63, 68, 71, 79 og 112. (Oppløsningsrett) ...... 23 9 Forslag fra Per-Kristian Foss og Inge Lønning om endringer av Grunnloven §§ 54, 68, 71 og 112. (Oppløsningsrett) ...... 28 10 Forslag fra Gunnar Halvorsen om endring av Grunnloven § 59. (Tildeling av distriktsrepresentant) 33 11 Forslag fra Carl I. Hagen om endring av Grunnloven § 71. (Opphør av partimedlemskap) ...... 34 12 Forslag fra Carl I. Hagen og Fridtjof Frank Gundersen om ny § 82 i Grunnloven. (Bindende, alternativt rådgivende, folkeavstemning og initiativrett) ...... 36 13 Forslag fra Thomas Chr. Wyller, vedtatt til fremsettelse av Anne Enger Lahnstein og John Dale, om endring av Grunnloven § 93. (Rådgivende folkeavstemning) ...... 39 14 Forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven § 93. (Norsk tilslutning til Den europeiske Union) ...... 40 15 Forslag fra Kjell Magne Bondevik og Åse Gunhild Woie Duesund om ny § 95 a i Grunnloven. (Vern av liv) ...... 42 16 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven § 100. (Ytringsfrihet) ...... 44 17 Forslag fra Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om ny § 100 a i Grunnloven. (Offentlighetsprin- sippet) ...... 50 18 Forslag fra Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa om ny § 110 d i Grunnloven. (Lokalt selvstyre) ...... 51 19 Forslag fra Karin Andersen om ny § 110 d i Grunnloven. (Retten til bolig) ...... 52 20 Forslag fra Carl I. Hagen om ny § 110 d i Grunnloven. (Avkastningen av Folketrygdfondet og Pe- troleumsfondet og bruk av fondets midler) ...... 55 21 Forslag fra Carl I. Hagen om ny § 110 e i Grunnloven. (Grunlovssikre opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter) ...... 57

Kongeriget Norges Grundlov ...... 58 4 Dokument nr. 12 1999–2000 1999–2000 Dokument nr. 12 5

Til Stortinget § 13 skal lyde: Vi fremmer dette forslag til endringer i Grunnlo- ven, slik at Norge kan endre sin formelle styreform Regjeringens Forretninger afgjøres ved stemme- fra monarkisk til republikansk. Bare de strengt nød- givning, hvorved, i Tilfælde at Stemmerne ere lige, vendige endringene er tatt med i forslaget. De opp- Statsministeren eller, i dennes Fraværelse, det første gavene som etter den någjeldende Grunnloven er af de tilstedeværende Medlemmer af Regjeringen lagt til Kongen, vil etter forslaget ligge hos Regjerin- har tvende Stemmer. gen. § 14 skal lyde: Forslag Regjeringen kan beskikke Statssekretærer til at I bistaa Regjeringens Medlemmer under Udførelsen Overskriften endres fra «Kongeriget Norges af deres Forretninger udenfor Regjeringens Møder. Grundlov» til «Grundlov for Norges Rige». Den enkelte Statssekretær handle paa Vegne af det Medlem af Regjeringen, til hvem han er knyttet, i den Udstrækning vedkommende bestemmer. II § 1 skal lyde: I §§ 16, 17, 18 og 19 Norge er en fri, selvstændig, udelelig og uav- erstattes «Kongen» med «Regjeringen». hændelig Republik. § 20 første ledd skal lyde: Overskriften til kap. B skal lyde: Regjeringen har Ret til i Regjeringsmøde at be- Om den udøvende Magt. naade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryde- ren har Valget, om han vil modtage Regjeringens § 3 skal lyde: Naade, eller underkaste sig den ham tildømte straf. Den udøvende Magt er hos Regjeringen. § 21 skal lyde: §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves. Regjeringen vælger og beskikker alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før § 12 skal lyde: Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Regjeringen skal bestaa af en Statsminister og i Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen til- det mindste syv andre Medlemmer. Alle Regjerin- sige Konstitutionen Lydighed og Troskab; dog kun- gens Medlemmer skulle være stemmeberettigede ne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved norske Borgere. Lov fritages for denne Pligt. Af Regjeringens Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. I § 22 gjøres følgende endringer: Regjeringen fordeler Forretningerne iblandt sine Medlemmer, saaledes som den det for tjenligt erag- Første ledd første og annet punktum skal lyde: ter. Til at deltage i Regjeringens Møder kan Regje- Statsministeren og de øvrige Regjeringens Med- ringen ved overordentlige Leiligheder, foruden de lemmer samt Statssekretærerne kunne, uden fore- sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Bor- gaaende Dom, afskediges af Regjeringen. Det sam- gere, kun ingen Medlemmer af Storthinget. me gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte Ægtefeller, Forældre og Børn eller to Søskende ved Regjeringens Kontorer eller ved Diplomatiet el- maa ei paa samme Tid være Medlemmer af Regje- ler Konsulatvæsenet, civile og geistlige Overøvrig- ringen. 6 Dokument nr. 12 1999–2000 heds-Personer, Regimenters og andre militære derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Odelsthinget sættes under Tiltale for Rigsretten. Høistbefalende paa Krigsskibe. § 31 skal lyde: I annet ledd erstattes «Kongen» med «Regjerin- gen». Alle Regjeringens Beslutninger udfærdiges i dens Navn. Beslutningerne underskrives af Statsmi- §§ 23 og 24 oppheves. nisteren eller, om han ikke har været tilstede, af det første af Regjeringens tilstedeværende Medlemmer, I §§ 25 og 26 og medunderskrives af Regjeringssekretæren. erstattes «Kongen» med «Regjeringen». §§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, § 27 skal lyde: 44, 45, 46, 47 og 48 oppheves. Alle Regjeringens Medlemmer skulle, naar de § 62 skal lyde: ikke have lovligt Forfald, deltage i Regjeringsmøde, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over De Tjenestemænd, som ere ansatte ved Regjerin- det halve Antal Medlemmer ere tilstede. gens Kontorer, Statssekretærerne dog undtagne, Medlem af Regjeringen, der ikke bekjender sig kunne ikke vælges til Repræsentanter. Det samme til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Be- gjælder Tjenestemænd, som ere ansatte ved Diplo- handlingen af Sager, som angaa Statskirken. matiet eller Konsulatvæsenet. Regjeringens Medlemmer kunne ikke møde paa § 28 skal lyde: Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Sæde i Regjeringen. Ei heller kunne Statssekretærer- Forestillinger om Embeders Besættelse og andre ne møde som Repræsentanter, saalenge de beklæde sager af Vigtighed skulle foredrages i Regjerings- sine Embeder. møde af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sager- ne af ham expederes overensstemmende med den af Regjeringen fattede Beslutning. Dog kunne egentli- I § 67 ge militære Kommando-Sager i saadan Udstrækning går «Kongeriget» ut. som Regjeringen bestemmer, undtages fra Behand- ling i Regjeringsmøde. I §§ 68 og 69 erstattes «Kongen» med «Regjeringen». I § 29 gjøres følgende endringer: Første ledd skal lyde: I § 74 gjøres følgende endringer: Forbyder lovligt Forfald et Regjeringsmedlem at Nåværende annet ledd blir første ledd, dog slik at: møde og foredrage de Sager, som hendhøre under hans Fag, skulle disse foredrages af et andet Medlem Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, som Regjeringen dertil konstituerer. have Statsministeren og Statsraaderne ... erstattes med: I annet ledd erstattes «Statsraadet» med «Regjerin- gen». Naar Storthinget har konstitueret sig, have Stats- ministeren og Regjeringens øvrige Medlemmer ... § 30 skal lyde: I Regjeringsmøde føres Protokol over alle de Sa- Annet ledd skal lyde: ger, som der forhandles. De diplomatiske Sager, som Paa det første møde i Stortingsaaret efter at af Regjeringen besluttes hemmeligholdte, indføres i Storthinget har konstitueret sig, afgiver Statsmini- en egen Protokol. Paa samme maade forholdes med steren en Redegjørelse for Rigets almindelige Til- de militære Kommando-Sager, som af Regjeringen stand og de af Regjeringen paatenkte Foranstaltnin- besluttes hemmeligholdte. ger. Enhver, som deltager i Regjeringsmøde, er plik- tig til med Frimodighed at sige sin Mening. I § 75 gjøres følgende endringer: Finder noget Medlem af Regjeringen, at Regje- ringens Beslutning er stridende mod Statsformen el- Bokstav e oppheves. ler Rigets love, eller øiensynligen er skadelig for Ri- get, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger der- I bokstav f erstattes «Statsraadets» med «Regjerin- imod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den gens». der ikke saaledes har protesteret, ansees at have væ- ret enig i Regjeringens Beslutning, og er ansvarlig I bokstav g erstattes «Kongen» med «Regjeringen». 1999–2000 Dokument nr. 12 7

Bokstav h skal lyde: ne Beslutning har vi godkjent og stadfæster den som At kunne fordre Enhver til at møde for sig i Lov ved vor Underskrift og Rigets Segl.» Statssager; I § 86 første ledd I § 76 første ledd erstattes «Statsraadets» med «Regjeringens». erstattes «en Statsraad» med «et av dens Medlem- mer». I § 112 gjøres følgende endringer: «Kongeriget» går ut i første og annet ledd. I annet I §§ 77 og 78 ledd erstattes «Kongen» med «Regjeringen.» erstattes «Kongen» med «Regjeringen» og «hans» med «dens». III § 113 (ny) skal lyde: I § 79 Nærværende Grundlovsforandringer træder i skal ordene etter «og den da forelægges» lyde: Kraft naar den nuværende Konge, Harald, afgaar Regjeringen, saa vorder den lov, om end Regje- ved Døden eller fraskriver sig Retten til Tronen. ringens Sanktion ikke paafølger inden Storthinget De som paa det Tidspunkt ere Medlemmer af adskilles. Statsraadet, overtager Regjeringens Funktioner efter den forandrede Grundlov. § 80 tredje ledd skal lyde: Hvor der i gjældende Love tillægges Kongen nogen Myndighed, tilfalder denne fremtidigt Regjerin- Inden denne Tid meddeler Statsministeren Re- gen. gjeringens Bestemmelse om de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), ved en- Oslo, den 27. september 2000 ten at stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som ikke udtrykkelig ere blevne antagne, ansees som forkaste- Rolf Reikvam Øystein Djupedal de.

§ 81 skal lyde: Referert i Stortingets møte 28. september 2000. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Re- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på gjeringens Navn, under Norges Riges Segl og i føl- første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» gende Udtryk: «Den Norske Regjering gjør vitterlig, at der er blevet forelagt os Storthingets Beslutning, Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Den- president sekretær 8 Dokument nr. 12 1999–2000

2 Forslag fra Øystein Djupedal og Hallgeir H. Langeland om endringer av Grunnloven §§ 2, 5, 9, 12, 21, 22, 27, 44 og 106, opphevelse av Grunnloven §§ 4 og 16 og endring av overskriften til kapittel A. (Statskirkeordningen og religions- og livssynsfrihet)

Til Stortinget

Forslaget går ut på å § 16 oppheves. – oppheve statskirkeordningen – innføre religions- og livssynsfrihet på like vilkår § 21 skal lyde: for alle innvånere i riket. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. Forslag Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, høitideli- gen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og I Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved lov fritages for denne Pligt. De Overskriften til kapittel A skal lyde: kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder. Om Statsformen § 22 første ledd skal lyde: I § 2 gjøres følgende endringer: Statsministeren og de øvrige Statsraadets Med- Første ledd skal lyde: lemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaa- Alle Indvaanere af Riget have paa lige Vilkaar ende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom Frihed til Udøvelse af Religion og Livsanskuelse. har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjæl- der for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Stats- Andre ledd oppheves. raadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsu- latvæsenet, civile Overøvrigheds-Personer, Regi- § 4 menters og andre militære Korpsers Chefer, Kom- mandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa oppheves. Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste § 5 skal lyde: Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres forhen havte Gage. Kongen kan ikke lastes, eller anklages. Ansvar- ligheden paaligger hans Raad. § 27 andre ledd § 9 skal lyde: oppheves. Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regje- § 44 skal lyde: ringen, aflægger han for Storthinget følgende For- sikring: «Jeg lover og forsikrer, at ville regjere Kon- Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 an- geriget Norge i Overensstemmelse med dets Konsti- førte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Stor- tution og Love!» thinget skriftlig aflægge følgende Forsikring: «Jeg Er intet Storthing paa den Tid, samlet, nedlægges lover og forsikrer at ville forestaa Regjeringen i Forsikringen skriftlig i Statsraadet og gjentages høi- Overensstemmelse med Konstitutionen og Lovene!» tideligen af Kongen paa første Storthing. Holdes ei Storthinget paa den Tid, nedlægges Forsikringen i Statsraadet, og tilstilles siden næste Storthing. § 12 andre ledd Den Prinsesse eller Prins, som een Gang har oppheves. aflagt Forsikringen, gjentager den ikke senere. 1999–2000 Dokument nr. 12 9

§ 106 første punktum Referert i Stortingets møte 28. september 2000. oppheves. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på Oslo, den 27. september 2000 første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Øystein Djupedal Hallgeir H. Langeland Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye president sekretær 10 Dokument nr. 12 1999–2000

3 Forslag fra Carl I. Hagen om endringer av Grunnloven §§ 20, 30 og 86. (Riksretten)

Til Stortinget Det fremmes med dette forslag om å endre tallet av politiske grunner ikke ønsker en regjerings- Grunnloven slik at Riksretten bare skal dømme i sis- krise, vil intet skje med en eller flere medlemmer av te instans og ikke i første instans. Det betyr at ankla- regjeringen som eventuelt har begått lovbrudd i sin ger om lovbrudd mot de som etter Grunnloven skal embetsgjerning. Situasjonen er i dag den at eneste dømmes for Riksretten først kan behandles av det reaksjonsform overfor en statstråd er at vedkom- ordinære domstolsystem med den normale påtale- mende må gå av. En forenklet sammenligning med myndighet som anklager, Først når saken eventuelt straffeloven ville være at enten blir en person fri- ankes til den høyeste domstol trer Riksretten inn i kjent eller idømt livsvarig fengsel uansett alvorlig- stedet for Høyesterett. Når det er påtalemyndighet hetsgrad i forbrytelsen. Dette er selvsagt ikke i sam- som anker foreslås det at prosedyren blir en anbefa- svar med det faktiske forhold, idet straffeloven og ling til Odelstinget om å fremme anken til Riksret- andre lovbestemmelser alltid ser reaksjon eller straf- ten. Odelstinget må således først ta stilling til om an- femessig konsekvens i sammenheng med lovbrud- ken bør fremmes før det eventuelt blir sak for Riks- dets alvorlighetsgrad. Lovverket inneholder også i retten. Når Odelstinget slutter seg til anken, går sa- dag tilsvarende bestemmelser om et gradert reak- ken til riksrett i samsvar med det etablerte system. sjonsmønster overfor lovbrudd begått av statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere gjennom ansvarlighetsloven av 5. februar 1932. Ved Begrunnelse brudd på disse bestemmelser kan det idømmes både Da Grunnloven ble vedtatt i 1814, var det tiltale bøter, betinget og ubetinget fengsel. Det som skiller for riksrett som var Stortingets eneste mulige reak- denne lov i praksis fra alt annet lovverk er at det er sjon overfor regjeringen eller medlemmer av regje- Riksretten som dømmer både første og siste instans ringen. Ved innføring av parlamentarismen fra 1884 og med Odelstinget som påtalemyndighet. Domsto- ble dette delvis erstattet av mistillitsinstitutet idet lens historiske og spesielle rolle, dens sammenset- hovedinnholdet i det parlamentariske styringssystem ning og anklager er i dag en reell hindring for å følge er at regjeringen eller regjeringsmedlemmer må tre opp brudd på ansvarlighetsloven og andre lover som tilbake når Stortinget ved votering uttrykker sin mis- de nevnte embetspersoner måtte begå. Denne situa- tillit. Selve systemet ga åpning for at et stortingsfler- sjonen medfører at det blir en betydelig forskjellsbe- tall når som helst kunne fjerne ett eller flere med- handling mellom lovbrudd begått av statsråder, stor- lemmer av regjeringen eller hele regjeringen. Med tingsrepresentanter og høyesterettsmedlemmer og tiden har imidlertid skikk og bruk endret seg, slik at i alle andre yrkesgrupper som også måtte begå lov- dag regnes det som usannsynlig at en regjering vil brudd i sin arbeidsutførelse. Når det nå etter hvert er tillate stortingsflertallet å fremme reell mistillit mot innført bestemmelser om straff for en rekke andre kun én eller flere statsråder. Det ansees som en selv- yrkesgrupper og bedriftsledere for brudd på meget følge at statsministeren da vil stille kabinettspørmål kompliserte lovregler som forurensningslov, ar- på vegne av hele regjeringen, slik at vedtagelse av beidsmiljølov, legelov, m.m. er det også naturlig mistillit rettet mot en statsråd vil medføre at hele re- med en endring av Grunnloven slik at denne for- gjeringen går av og at det utnevnes en helt ny regje- skjellsbehandling blir opphevet, dvs. at også lov- ring, altså regjeringskrise. Konsekvensen av dette er brudd begått i embets medfør av statsråder, stor- at dersom det ikke foreligger et klart regjeringsalter- tingsrepresentanter og høyesterettsmedlemmer blir nativ, vil den til enhver tid sittende regjering i prak- behandlet i det ordinære rettssystem. Riksretten skal sis være fredet, og enhver statsråd vil kunne begå de kun bevares som en siste instans når det gjelder lov- groveste feil og også straffbare handlinger uten at brudd begått av egne medlemmer. det i praksis medføre noen konsekvenser. De to te- Situasjonen er i dag også den at den eneste reak- oretiske muligheter for Stortinget, nemlig mistillit sjonsform overfor en statsråd, nemlig mistillit, kun og riksrett, krever begge et stortingsflertall, og vil i kan utøves overfor sittende statsråder. I praksis vil begge tilfelle medføre en regjeringskrise. Hvis den det imidlertid ofte kunne skje at mulige lovbrudd av- politiske sammensetning av Stortinget er slik at fler- dekkes lenge etter at statsråden er gått ut av regjerin- 1999–2000 Dokument nr. 12 11 gen etter kontrolltiltak eller revisjon, men uten at § 86 første og annet ledd skal lyde: foreldelsesfristen er utgått. Fravær av en straffereak- Rigsretten dømmer i sidste Instans i de Sager, sjon fordi en statsråd er gått ut av regjeringen med- som ere anlagde mot Statsraadets, Høisterets eller fører en grov forskjellsbehandling i forhold til andre Storthingets Medlemmer for strafbart Forhold, de grupper som kan tiltales for rettsapparatet i ettertid. som saadanne maatte gjøre sig skyldige i. Anker Domfældte, skal Sagen fremmes for Rigsretten. An- Forslag ker Anklagemyndigheden, afgjør Odelsthinget om Sagen skal fremmes for Rigsretten. Odelsthinget er På denne bakgrunn fremmes følgende Anklagemyndighed naar Sagen behandles for Rigs- retten. f orslag: De nærmere Regler om Paatale i Sager som ere omhandlede i første Led, fastsættes ved Lov. Dog I Grunnloven gjøres følgende endringer: kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved § 20 annet ledd skal lyde: Tiltale i slige Sager. I de Sager, som ere paadømte af Riksretten, kan Oslo, den 27. september 2000 ingen anden Benaadning, end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted. Carl I. Hagen

§ 30 tredje ledd annet punktum skal lyde: Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at Referert i Stortingets møte 28. september 2000. have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- saaledes som siden bestemmes, og kan sættes under kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på Tiltale derfor. første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye president sekretær 12 Dokument nr. 12 1999–2000

4 Forslag fra Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik om endringer av Grunnloven §§ 21 og 22. (Geistlige embetsmenn)

Til Stortinget Forslag 40 (1980–1981). Ved denne debatten ble det av flere Undertegnede fremmer følgende forslag til end- sterkt understreket at Den norske kirke må betraktes ringer av Grunnloven §§ 21 og 22: å være et trossamfunn. I tiden som har fulgt, og gjennom de politiske vedtak som er fattet om Kirkens or- § 21 skal lyde: ganisering og trosmessige innhold, har det gjentatte ganger blitt understreket fra Stortinget at Kirken må Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt ha større frihet og selvstendighet. Kirkeloven av sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. 1996 bygger på de prinsipper som Stortinget la til Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge el- grunn ved denne behandlingen. En naturlig konse- ler, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, kvens førte til at ansettelsesmyndigheten av sogne- høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Ly- prester og enkelte andre prestestillinger ble flyttet dighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der fra Kongen i Statsråd til bispedømmerådene ved ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne kgl.res. av 17. juni 1988. De kirkelige organ har Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile gjennom sin praksis vist at de ivaretar dette ansvar Embeder. på en betryggende og god måte. § 22 skal lyde: Også ved behandling av Ot.prp. nr. 50 (1986– 1987) har Stortinget vist tillit til de kirkelige organer Statsministeren og de øvrige Statsraadets Med- når det gjelder avgjørelse av læremessig karakter. lemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaa- Biskop og prost er sentrale stillinger i Den nor- ende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom ske kirke som også kan ha innflytelse på læremessi- har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjæl- ge avgjørelser i Kirken. Biskoper og prosters oppga- der for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Stats- ve er ikke først og fremst å være statlige embets- raadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsu- menn, men å være Kirkens åndelige ledere. Slike an- latvæsenet, civile Overøvrigheds-Personer, Regi- settelser må derfor sies å høre inn under et trossam- menters og andre militære Korpsers Chefer, Kom- funns indre anliggender. Reformarbeidet de siste mandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa årene har gitt Kirken organer til å gjennomføre en Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saale- slik ansettelsesprosess. Overføring av ansettelses- des afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste myndighet av biskop og prost til kirkelige organ vil Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres være et viktig og naturlig steg i Kirkens selvstendig- forhen havte Gage. het og vil være med på å understreke at Den norske Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes kirke først og fremst er et trossamfunn. af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstole- Det foreslåes at «geistlige» strykes i Grunnloven ne, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei hel- §§ 21 og 22. Dette vil føre til at det ikke lenger er ler, mod deres Vilje, forflyttes. Kongen i Statsråd som utnevner biskoper og proster, Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende og at denne heller ikke kan avskjedige personer i sli- Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov ke stillinger. Endringen vil medføre behov for end- fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at ringer i kirkeloven, eller at det gis bestemmelser til visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne ud- denne med hjemmel i kirkeloven, lov av 7. juni 1996 nævnes paa Aaremaal. nr. 31 om Den norske kirke. Det vil også være naturlig å vurdere om praksis i tilsettingsprosedyren av Begrunnelse proster justeres slik at det gjennom denne tydelig I løpet av de siste ti år har det vært flere reformer kommer fram at prostens arbeidsområde er knyttet i Den norske kirke. Et viktig utgangspunkt for disse til en større region enn det sogn hvor vedkommende ble lagt ved Stortingets behandling av St.meld. nr. er prest. 1999–2000 Dokument nr. 12 13

Endringsforslaget av Grunnloven vil ikke føre til Referert i Stortingets møte 28. september 2000. oppløsning av statskirkeordningen som sådan. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på Stortinget, den 26. september 2000 første, annet eller tredje Storting etter neste valg.»

Arne Lyngstad Elsa Skarbøvik Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye president sekretær 14 Dokument nr. 12 1999–2000

5 Forslag fra Carl I. Hagen om endringer av Grunnloven §§ 21 og 22. (Fjerning av regjeringens rett til å utnevne biskoper og øvrige kirkelige embetsmenn)

Til Stortinget I de senere år er den partipolitiske styring av Den § 22 skal lyde: norske kirke blitt stadig mer fremtredende. Regjerin- Statsministeren og de øvrige Statsraadets Med- ger har ikke fulgt Kirkens egne råd og avstemninger lemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaa- om hvem som bør utnevnes og det har vært lagt så ende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom åpenbare politiske føringer til grunn at selv en tidli- har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjæl- gere formann i Senterpartiet er utnevnt til biskop på der for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Stats- tross av at en annen person var ønsket av Kirken. raadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsu- Begrepet folkekirke er derfor i stadig større grad er- latvæsenet, civile Overøvrigheds-Personer, Regi- stattet med den «politisk styrte kirke». menters og andre militære Korpsers Chefer, Kom- Regjeringens utnevnelser av biskoper og andre mandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa såkalte «geistlige» embetsmenn er i dag regulert i Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saale- Grunnloven §§ 21 og 22. Ved at denne grunnlovs- des afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste hjemmel fjernes vil utnevnelse skje i henhold til Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres vanlige lovbestemmelser om Kirkens ordninger og forhen havte Gage. det blir da mulig å overføre retten og oppgaven med Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes å utnevne biskoper og andre teologiske kirkelige af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstole- stillinger til Kirkens egne organer, enten nuværende ne, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei hel- eller nyopprettede. ler, mod deres Vilje, forflyttes. Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov Forslag fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at På denne bakgrunn fremmes følgende forslag til visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne ud- endringer av Grunnlovens bestemmelser § 21 og nævnes paa Aaremaal. § 22: Oslo, den 27. september 2000 § 21 skal lyde: Carl I. Hagen Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge el- Referert i Stortingets møte 28. september 2000. ler, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Ly- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på dighet og Troskab, dog kunne de Embedsmænd der første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De Kongelige Prinser maa ei beklæde civile Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye Embeder. president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 15

6 Forslag fra Gunnar Kvassheim og Leif Helge Kongshaug om ny § 49 a, alternativt § 82 eller § 85 a i Grunnloven. (Kommunalt selvstyre)

Til Stortinget Vi setter med dette fram grunnlovsforslag om (1988-1989). Det heter i denne konvensjonens Ar- kommunalt selvstyre. Det fremmes alternativt som tikkel 1 følgende: § 49 a, § 82 og § 85 a. «Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes Grunnloven, med etterfølgende konstitusjonell i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar sedvanerett om den utøvende makts uavhengighet av seg gjennomføre.» Stortinget, bygger på folkesuverenitetsprinsippet. Folket styrer gjennom valgte representanter. Det må være Stortingets ansvar i henhold til den- Det kommunale selvstyret slik dette har vært ne konvensjonen å vedta en grunnlovsbestemmelse praktisert i nær 160 år, representerer en forsterkning om lokalt selvstyre. Det forhold at det kreves kvalifi- av dette prinsippet. Ivaretakelse og videreutvikling sert flertall for en grunnlovsbestemmelse, vil bare av det kommunale selvstyret er en sentral politisk frita staten Norge fra en grunnlovsfesting dersom oppgave. Grunnlovfesting av det kommunale selv- flertallet prøver å få gjennomført slik grunnlovsfes- styret vil være et bidrag til dette. Vi viser til Kom- ting, men stanses av et stort nok mindretall. Konven- munelovutvalget som i NOU 1990:13 uttaler følgen- sjonen ble for øvrig vedtatt enstemmig i Stortinget. de: Vi vil med dette gi vårt bidrag til at Stortinget kan oppfylle Norges internasjonale forpliktelse til å «Grunnlovsfesting av det kommunale og fylkes- verne det lokale selvstyret gjennom Grunnloven. kommunale selvstyre vil etter utvalgets oppfatning Vi viser her også til at Kommunelovutvalget i sin neppe gi kommuner/fylkeskommuner en sterkere innstilling foreslo at prinsippet om det lokale selv- posisjon enn de allerede har innenfor eksisterende styret bør grunnlovsfestes, jf. NOU 1990:13 s. 338– system. At prinsippet er nedfelt i Grunnloven kan på den annen side tenkes å markere en holdning fra sta- 339. ten/sentrale myndigheters side som på sikt kan bidra Forslaget til ny grunnlovsbestemmelse fremset- til å styrke kommuners/fylkeskommuners posisjon tes i flere alternativ. Det første alternativet er vårt og derved kunne bidra til å prioritere arbeidet med å prinsipale forslag til grunnlovstekst. Det inneholder opprettholde og utvikle et aktivt folkestyre på dette sentrale elementer i det kommunale selvstyret kom- nivå.» munene og fylkeskommunene i dag har, og sentrale elementer fra den konvensjon Norge har tiltrådt. Et- Det er viktig for oss å understreke at lokalt selv- ter Venstres oppfatning bør så vidt mange elementer styre i form av kommuner og fylkeskommuner er av det kommunale selvstyre grunnlovsfestes. mer enn et spørsmål om en hensiktsmessig fordeling Alternativ to fremmes som et forslag som bør av statens myndighet. Det representerer verdier om kunne vinne mer allmenn tilslutning, dersom alter- at den enkelte innbygger skal ha størst mulig delta- nativ 1 skulle bli oppfattet som for omfattende. Det kelse i, og innflytelse på, de beslutninger som gjel- tredje alternativet fremmes med det siktemål i alle der den enkelte. fall å få grunnlovsfestet et minimum av kommunalt Etter vår mening er det en styrking av den enkel- selvstyre dersom de to første alternativene ikke skul- te innbyggers rettslige stilling å ha størst mulig inn- le vinne tilstrekkelig flertall. Systematisk hører en flytelse på de offentlige beslutninger som angår den slik bestemmelse hjemme enten som ny § 49 a eller enkelte. ny § 85 a, samtidig som § 82 er «ledig». Vi mener videre at Grunnloven bør inneholde de grunnleggende trekk i vårt styringssystem, og det Forslag kommunale selvstyret er en del av dette. En grunnlovsbestemmelse vil imidlertid nødvendigvis måtte Vi fremmer derfor forslagene med alternative vise til nærmere konkretisering av innholdet gjen- plasseringer. De alternative forslagene er følgende: nom lov. A lternativ 1: Stortinget ga den 6. april 1989 samtykke til at Norge undertegnet Europarådkonvensjonen av 15. Ny § 49 a skal lyde: oktober 1985 om lokalt selvstyre. Det vises til Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kom- St.prp. nr. 19 (1988–1989) og Innst. S. nr. 110 munalt Selvstyre. 16 Dokument nr. 12 1999–2000

Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade Nærmere Bestemmelser om Kommuneordnin- og dets Indbyggere, maa tages af deres egne folke- gen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fast- valgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hen- sættes ved Lov. syn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau. Det tilkommer Staten at sikre Kommunerne Ad- A lternativ 6: gang til egne Indtægter og Midler forøvrigt, som Ny § 82 skal lyde: staar i Overensstemmelse med de Opgaver Kommu- Stedlig Selvstyre udøves ved folkevalgte Orga- nerne skulle løse. Statlig Kontrol med Kommunerne ner. Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved skal i Hovedsag afgrænses til, at Beslutninger ere i Lov. Overensstemmelse med Loven. A lternativ 7: Nærmere Bestemmelser om Kommuneordnin- gen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fast- Ny § 85 a skal lyde: sættes ved Lov. Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kommunalt Selvstyre. A lternativ 2: Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade Ny § 49 a skal lyde: og dets Indbyggere, maa tages af deres egne folke- Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kom- valgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hen- munalt Selvstyre. syn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau. Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade Det tilkommer Staten at sikre Kommunerne Ad- og dets Indbyggere, maa tages af deres egne folke- gang til egne Indtægter og Midler forøvrigt, som valgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hen- staar i Overensstemmelse med de Opgaver Kommu- syn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau. nerne skulle løse. Statlig Kontrol med Kommunerne Nærmere Bestemmelser om Kommuneordnin- skal i Hovedsag afgrænses til, at Beslutninger ere i gen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fast- Overensstemmelse med Loven. sættes ved Lov. Nærmere Bestemmelser om Kommuneordnin- gen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fast- A lternativ 3: sættes ved Lov. Ny § 49 a skal lyde: A lternativ 8: Stedlig Selvstyre udøves ved folkevalgte Orga- ner. Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved Ny § 85 a skal lyde: Lov. Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kom- A lternativ 4: munalt Selvstyre. Ny § 82 skal lyde: Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade og dets Indbyggere, maa tages af deres egne folke- Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kom- valgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hen- munalt Selvstyre. syn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau. Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade Nærmere Bestemmelser om Kommuneordnin- og dets Indbyggere, maa tages af deres egne folke- gen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fast- valgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hen- sættes ved Lov. syn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau. Det tilkommer Staten at sikre Kommunerne Ad- gang til egne Indtægter og Midler forøvrigt, som A lternativ 9: staar i Overensstemmelse med de Opgaver Kommu- Ny § 85 a skal lyde: nerne skulle løse. Statlig Kontrol med Kommunerne Stedlig Selvstyre udøves ved folkevalgte Orga- skal i Hovedsag afgrænses til, at Beslutninger ere i ner. Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved Overensstemmelse med Loven. Lov. Nærmere Bestemmelser om Kommuneordnin- gen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fast- Oslo, den 27. september 2000 sættes ved Lov. Gunnar Kvassheim Leif Helge Kongshaug A lternativ 5: Ny § 82 skal lyde: Referert i Stortingets møte 28. september 2000. Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kom- «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- munalt Selvstyre. kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» og dets Indbyggere, maa tages af deres egne folkevalgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hen- Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye syn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau. president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 17

7 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny § 82. (Valgordningen)

Til Stortinget Undertegnede stortingsrepresentanter har vedtatt A lternativ 2: for fremsettelse alternative forslag til endringer i Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver Grunnlovens bestemmelser om valg. at vælge, bestemmes til 169. Forslagene forutsettes vurdert nærmere når for- Riget inddeles i 19 Valgdistrikter. slag til ny valglov foreligger i neste valgperiode. 150 af Storthingsrepræsentanterne blive at vælge som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 19 som Forslag Udjævningsrepræsentanter. På denne bakgrunn fremmes følgende Ethvert Valgdistrikt skal have 1 Udjævnings- mandat. f orslag: Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge fra hvert Valgdistrikt, bestemmes paa Forslag A Grundlag af en Beregning af Forholdet mellem hvert Distrikts Antal Indvaanere samt Areal, og det hele § 50 første ledd skal lyde: Riges Antal Indvaanere samt Areal, naar hver Ind- Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de vaaner giver 1 Point og hver Kvadratkilometer giver norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det 1,8 Point. Beregningen bliver at foretage hvert otten- Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar. de Aar. Nærmere Bestemmelser om Rigets Inddeling i Forslag B Valgdistrikter og Storthingsmandaternes Fordeling § 50 tredje ledd oppheves. paa Valgdistrikterne fastsættes ved Lov.

Forslag C A lternativ 3: § 53 pkt. d oppheves. Som alternativ 2, bortsett fra at i femte ledd skal det i stedet for «1,8 Point» stå «1,6 Point». Forslag D § 57 skal lyde: A lternativ 4: A lternativ 1: Som alternativ 2, bortsett fra at i femte ledd skal det i stedet for «1,8 Point» stå «1,4 Point». Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at vælge, bestemmes til 169. A lternativ 5: Riget inddeles i 19 Valgdistrikter. 150 af Storthingsrepræsentanterne blive at vælge Som alternativ 2, bortsett fra at i femte ledd skal det i som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 19 som stedet for «1,8 Point» stå «1,2 Point». Udjævningsrepræsentanter. Ethvert Valgdistrikt skal have 1 Udjævnings- A lternativ 6: mandat. Som alternativ 2, bortsett fra at i femte ledd skal det i Det Antal Storthingsrepræsentanter, der bliver at stedet for «1,8 Point» stå «1,0 Point». vælge fra hvert Valgdistrikt, bestemmes paa Grund- lag af en Beregning af Forholdet mellem Antal Ind- A lternativ 7: vaanere i hvert Distrikt og Antal Indvaanere i det hele Rige. Beregningen bliver at foretage hvert ottende Som alternativ 1, bortsett fra at sjette ledd bortfaller Aar. og femte ledd skal lyde: Nærmere Bestemmelser om Rigets Inddeling i Bestemmelser om Rigets Inddeling i Valgdistrik- Valgdistrikter og Storthingsmandaternes Fordeling ter og Storthingsmandaternes Fordeling paa Valgdi- paa Valgdistrikterne fastsættes ved Lov. 18 Dokument nr. 12 1999–2000 strikterne fastsættes ved Lov. Forat en slik Lovbe- Forslag F slutning skal blive gyldig, maa den vedtages af § 59 skal lyde: Odelsthinget med to Trediedeles Flertal, baade ved første og eventuel anden Gangs Behandling. I Lag- A lternativ 1: thinget maa et Forslag til Anmærkning ved Odels- Valget af Distriktsrepræsentanter foregaar som thingets Beslutning ikke opnaa mer end en Trediedel Forholdstalsvalg, og Mandaterne fordeles mellem af Stemmerne. Ved eventuel anden Gangs Behand- Partierne efter nedenstaaende Regler. ling i Lagthinget maa et Forslag om Forkastelse af De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden Odelsthingets Beslutning ikke opnaa mer end en de enkelte Valgdistrikter blive at dele med 1,4; 3; 5 Trediedel af Stemmerne. og 7 og saaledes videre indtil Stemmetalet er delt saa mange Gange som det Antal Mandater vedkommen- A lternativ 8: de Parti kan forventes at faa. Det Parti, der efter det Som alternativ 1, bortsett fra at femte ledd bortfaller. Foranstaaende faar den største Kvotient, tildeles det første Mandat, medens det næste Mandat tilfalder A lternativ 9: det Parti, der har den næst største Kvotient, og saaledes videre, indtil alle Mandater ere fordelede. Som alternativ 1, bortsett fra at andre ledd skal lyde: Listeforbund er ikke tilladt. Riget inddeles i Valgdistrikter. Udjævningsmandaterne fordeles mellem de i Udjævning deltagende Partier paa Grundlag af For- A lternativ 10: holdet mellem de sammenlagte Stemmetal for de en- Som alternativ 2, bortsett fra at andre ledd skal lyde: kelte Partier i det hele Rige i det Øiemed at opnaa størst mulig Forholdsmessighed Partierne imellem. Riget inddeles i Valgdistrikter. Ved en tilsvarende Anvendelse for det hele Rige og for de i Udjævningen deltagende Partier af Reglerne A lternativ 11: om Fordelingen af Distriktsmandaterne angives, Som alternativ 3, bortsett fra at andre ledd skal lyde: hvor mange Storthingsmandater hvert Parti ialt skal Riget inddeles i Valgdistrikter. have. Partierne faar sig derefter tildelt saa mange Udjævningsmandater, at de tilsammen med de alle- A lternativ 12: rede tildelede Distriktsmandater udgjøre et saa stort Antal Storthingsmandater som vedkommende Parti Som alternativ 4, bortsett fra at andre ledd skal lyde: efter den foranstaaende Angivelse skal have. Har et Riget inddeles i Valgdistrikter. Parti allerede ved Fordelingen af Distriktsmandater- ne faaet et større Antal Mandater, end hvad det efter A lternativ 13: foranstaaende Angivelse skal have, skal der foretages ny Fordeling af Udjævningsmandaterne udeluk- Som alternativ 5, bortsett fra at andre ledd skal lyde: kende mellem de øvrige Partier, saaledes at der bort- Riget inddeles i Valgdistrikter. sees fra det Stemmetal og de Distriktsmandater, som det først nævnte Parti har opnaaet. A lternativ 14: Intet Parti kan tildeles noget Udjævningsmandat medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det Som alternativ 6, bortsett fra at andre ledd skal lyde: samlede Stemmetal for det hele Rige. Riget inddeles i Valgdistrikter. Nærmere Bestemmelser om Fordelingen af Par- tiernes Udjævningsmandater paa Valgdistrikterne A lternativ 15: fastsættes ved Lov. Som alternativ 7, bortsett fra at andre ledd skal lyde: Riget inddeles i Valgdistrikter. A lternativ 2: A lternativ 16: Valget af Distriktsrepræsentanter foregaar som Forholdstalsvalg og Mandaterne fordeles mellem Som alternativ 8, bortsett fra at andre ledd skal lyde: Partierne efter nedenstaaende Regler. Riget inddeles i Valgdistrikter. De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden de enkelte Valgdistrikter blive at dele med 1,4; 3; 5 Forslag E og 7 og saaledes videre, indtil Stemmetallet er delt saa mange Gange, som det Antal Mandater, ved- § 58 skal lyde: kommende Parti kan forventes at faa. Valgthingene afholdes særskilt for hver Kommu- Listeforbund er ikke tilladt. ne. Paa Valgthingene stemmes der direkte paa Stor- Udjævningsmandaterne fordeles mellem de i thingsrepræsentanter med Varamænd for det hele Udjævning deltagende Partier paa Grundlag af For- Valgdistrikt. holdet mellem de sammenlagte Stemmetal for de en- 1999–2000 Dokument nr. 12 19 kelte Partier i det hele Rige i det Øiemed at opnaa A lternativ 9: størst mulig Forholdsmessighed Partierne imellem. Som alternativ 5, bortsett fra at det i femte ledd i ste- Ved en tilsvarende Anvendelse for det hele Rige og det for «4 Procent» skal stå «3 Procent». for de i Udjævningen deltagende Partier af Reglerne om Fordelingen af Distriktsmandaterne, angives A lternativ 10: hvor mange Storthingsmandater hvert Parti ialt skal have. Partierne faar sig derefter tildelede saa mange Som alternativ 6, bortsett fra at det i femte ledd i ste- Udjævningsmandater, at de tilsammen med de alle- det for «4 Procent» skal stå «3 Procent». rede tildelte Distriktsmandater udgjøre et saa stort A lternativ 11: Antal Storthingsmandater, som vedkommende Parti efter den foranstaaende Angivelse skal have. Som alternativ 7, bortsett fra at det i femte ledd i ste- Intet Parti kan tildeles noget Udjævningsmandat det for «4 Procent» skal stå «3 Procent». medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige. A lternativ 12: Nærmere Bestemmelser om Fordelingen af Par- Som alternativ 8, bortsett fra at det i femte ledd i ste- tiernes Udjævningsmandater paa Valgdistrikterne det for «4 Procent» skal stå «3 Procent». fastsættes ved Lov. A lternativ 13: A lternativ 3: Som alternativ 1, bortsett fra at i annet ledd skal til- Som alternativ 1, bortsett fra at det i femte ledd i ste- føyes følgende tredje punktum: det for «4 Procent» skal stå «3 Procent». Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige, uden fra Valg- A lternativ 4: distrikt hvor det har faaet mindst 12 Procent af det Som alternativ 2, bortsett fra at det i femte ledd i ste- samlede Stemmetal. det for «4 Procent» skal stå «3 Procent». A lternativ 14: A lternativ 5: Som alternativ 2, bortsett fra at i annet ledd skal til- føyes følgende annet punktum: Som alternativ 1, bortsett fra at i annet ledd skal til- føyes følgende tredje punktum: Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat samlede Stemmetal for det hele Rige, uden fra Valg- medmindre det har faaet mindst 3 Procent af det distrikt hvor det har faaet mindst 12 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige. samlede Stemmetal.

A lternativ 6: A lternativ 15: Som alternativ 2, bortsett fra at i annet ledd skal til- Som alternativ 13, bortsett fra at det i femte ledd i føyes følgende annet punktum: stedet for «4 Procent» skal stå «3 Procent». Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat A lternativ 16: medmindre det har faaet mindst 3 Procent af det Som alternativ 14, bortsett fra at det i femte ledd i samlede Stemmetal for det hele Rige. stedet for «4 Procent» skal stå «3 Procent». A lternativ 17.: A lternativ 7: Som alternativ 1, bortsett fra at i annet ledd skal til- Som alternativ 1, bortsett fra at i annet ledd skal til- føyes følgende tredje punktum: føyes følgende tredje punktum: Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige, uden fra Valg- samlede Stemmetal for det hele Rige. distrikt hvor det har faaet mindst 10 Procent af det samlede Stemmetal. A lternativ 8: Som alternativ 2, bortsett fra at i annet ledd skal til- A lternativ 18: føyes følgende annet punktum: Som alternativ 2, bortsett fra at i annet ledd skal til- Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat føyes følgende annet punktum: medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat samlede Stemmetal for det hele Rige. medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det 20 Dokument nr. 12 1999–2000 samlede Stemmetal for det hele Rige, uden fra Valg- anden Gangs Behandling. I Lagthinget maa et For- distrikt hvor det har faaet mindst 10 Procent af det slag til Anmærkning ved Odelsthingets Beslutning samlede Stemmetal. ikke opnaa mer end en Trediedel af Stemmerne. Ved eventuel anden Gangs Behandling i Lagthinget maa A lternativ 19: et Forslag om Forkastelse af Odelsthingets Beslut- Som alternativ 17, bortsett fra at det i femte ledd i ning ikke opnaa mer end en Trediedel af Stemmerne. stedet for «4 Procent» skal stå «3 Procent». A lternativ 27: A lternativ 20: Som alternativ 2, bortsett fra at siste ledd skal lyde Som alternativ 18, bortsett fra at det i femte ledd i som i alternativ 26. stedet for «4 Procent» skal stå «3 Procent». A lternativ 28: Som alternativ 3, bortsett fra at siste ledd skal lyde A lternativ 21: som i alternativ 26. Som alternativ 1, bortsett fra at i annet ledd skal til- føyes følgende tredje punktum: A lternativ 29: Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat Som alternativ 4, bortsett fra at siste ledd skal lyde medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det som i alternativ 26. samlede Stemmetal for det hele Rige, uden fra Valg- distrikt hvor det har faaet mindst 8 Procent af det A lternativ 30: samlede Stemmetal. Som alternativ 5, bortsett fra at siste ledd skal lyde som i alternativ 26. A lternativ 22: A lternativ 31: Som alternativ 2, bortsett fra at i annet ledd skal til- føyes følgende annet punktum: Som alternativ 6, bortsett fra at siste ledd skal lyde som i alternativ 26. Intet Parti kan tildeles noget Distriktsmandat medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det A lternativ 32: samlede Stemmetal for det hele Rige, uden fra Valg- distrikt hvor det har faaet mindst 8 Procent af det Som alternativ 7, bortsett fra at siste ledd skal lyde samlede Stemmetal. som i alternativ 26.

A lternativ 23: A lternativ 33: Som alternativ 21, bortsett fra at det i femte ledd i Som alternativ 8, bortsett fra at siste ledd skal lyde stedet for «4 Procent» skal stå «3 Procent». som i alternativ 26.

A lternativ 24: A lternativ 34: Som alternativ 22, bortsett fra at det i femte ledd i Som alternativ 9, bortsett fra at siste ledd skal lyde stedet for «4 Procent» skal stå «3 Procent». som i alternativ 26.

A lternativ 25: A lternativ 35: Som alternativ 3, bortsett fra at andre ledd skal lyde: Som alternativ 10, bortsett fra at siste ledd skal lyde som i alternativ 26. De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden de enkelte Valgdistrikter bliver at dele med 1,2; 3; 5 A lternativ 36: og 7 og saaledes videre indtil Stemmetalet er delt saa mange Gange som det Antal Mandater vedkommen- Som alternativ 11, bortsett fra at siste ledd skal lyde de Parti kan forventes at faa. som i alternativ 26.

A lternativ 26: A lternativ 37: Som alternativ 1, bortsett fra at siste ledd skal lyde: Som alternativ 12, bortsett fra at siste ledd skal lyde som i alternativ 26. Nærmere Bestemmelser om Fordelingen af Par- tiernes Udjævningsmandater paa Valgdistrikterne fastsættes ved Lov. Forat en slik Lovbeslutning skal A lternativ 38: blive gyldig, maa den vedtages af Odelsthinget med Som alternativ 13, bortsett fra at siste ledd skal lyde to Trediedeles Flertal, baade ved første og eventuel som i alternativ 26. 1999–2000 Dokument nr. 12 21

A lternativ 39: Forslag H Som alternativ 14, bortsett fra at siste ledd skal lyde § 62 skal lyde: som i alternativ 26. A lternativ 1: De Embedsmænd, der ere ansatte ved Statsraa- A lternativ 40: dets Kontorer, Statssekretærerne dog undtagne, kun- Som alternativ 15, bortsett fra at siste ledd skal lyde ne ikke vælges til Repræsentanter. Det samme gjæl- som i alternativ 26. der Høiesterets Medlemmer, og Tjenestemænd, der ere ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet. Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa A lternativ 41: Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Som alternativ 16, bortsett fra at siste ledd skal lyde Sæde i Statsraadet. Statssekretærerne kunne ikke som i alternativ 26. møde paa Storthinget, saalænge de beklæde deres Embeder. Ei heller kunne de politiske Raadgivere ved Statsraadets Kontorer møde paa Storthinget, A lternativ 42: saalænge de indehave deres Stillinger. Som alternativ 17, bortsett fra at siste ledd skal lyde som i alternativ 26. A lternativ 2: Som alternativ 1, men andre ledd tredje punktum A lternativ 43: skal lyde: Som alternativ 18, bortsett fra at siste ledd skal lyde Ei heller kunne politiske Raadgivere og andre som i alternativ 26. Tjenestemænd ved Statsraadets Kontorer møde paa Storthinget, saalænge de indehave deres Stillinger. A lternativ 44: Som alternativ 19, bortsett fra at siste ledd skal lyde A lternativ 3: som i alternativ 26. Som alternativ 1, men andre ledd tredje punktum skal lyde: A lternativ 45: Ei heller kunne Tjenestemænd ved Statsraadets Som alternativ 20, bortsett fra at siste ledd skal lyde Kontorer møde paa Storthinget, saalænge de indeha- som i alternativ 26. ve deres Stillinger.

A lternativ 46: A lternativ 4: Som alternativ 21, bortsett fra at siste ledd skal lyde De Tjenestemænd, der ere ansatte ved Statsraa- som i alternativ 26. dets Kontorer, Statssekretærerne og de politiske Raadgivere dog undtagne, kunne ikke vælges til Re- A lternativ 47: præsentanter. Det samme gjælder Høiesterets Med- lemmer, og Tjenestemænd, der ere ansatte ved Di- Som alternativ 22, bortsett fra at siste ledd skal lyde plomatiet eller Konsulatvæsenet. som i alternativ 26. Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have A lternativ 48: Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærer- Som alternativ 23, bortsett fra at siste ledd skal lyde ne møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde som i alternativ 26. deres Embeder, og de politiske Raadgivere ved Statsraadets Kontorer kunne ikke møde paa Stor- thinget, saalænge de indehave deres Stillinger. A lternativ 49: Som alternativ 24, bortsett fra at siste ledd skal lyde som i alternativ 26. Forslag I § 63 første ledd bokstav c oppheves. Forslag G § 61 skal lyde: Forslag J Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være § 82 skal lyde: Stemmeberettiget. A lternativ 1: Storthinget kan bestemme, at en Sag, der kræver Afgørelse efter § 93, forelægges de Stemmeberetti- 22 Dokument nr. 12 1999–2000 gede i en Folkeafstemning. Resultatet af Folkeaf- A lternativ 6: stemningen er bindende for Storthinget, dersom Som alternativ 2, bortsett fra at første punktum inn- mindst 50 Procent af de Stemmeberettigede har af- ledes slik: gitt Stemme. Nærmere Bestemmelser om Folkeaf- stemningen fastsættes ved Lov. Storthinget kan, med to Trediedeles Flertal, bestemme, ... A lternativ 2: A lternativ 7: Som alternativ 1, men første punktum skal lyde: Som alternativ 3, bortsett fra at første punktum inn- Storthinget kan bestemme at en Sag, der vurde- ledes slik: res at være af særdeles stor Vigtighed, forelægges de Storthinget kan, med to Trediedeles Flertal, be- Stemmeberettigede i en Folkeafstemning. stemme, ...

A lternativ 3: A lternativ 8: Som alternativ 1, men andre punktum skal lyde: Som alternativ 4, bortsett fra at første punktum inn- Resultatet af Folkeafstemningen er bindende for ledes slik: Storthinget, dersom mindst 70 Procent af de Stem- Storthinget kan, med to Trediedeles Flertal, be- meberettigede har afgitt Stemme. stemme, ...

A lternativ 4: Oslo, den 27. september 2000 Som alternativ 2, men andre punktum skal lyde: Gunnar Skaug Einar Steensnæs Resultatet af Folkeafstemningen er bindende for Storthinget, dersom mindst 70 Procent af de Stem- Carl I. Hagen Kristin Halvorsen meberettigede har afgitt Stemme. Lars Sponheim Jan Petersen A lternativ 5: Som alternativ 1, bortsett fra at første punktum inn- ledes slik: Referert i Stortingets møte 28. september 2000. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- Storthinget kan, med to Trediedeles Flertal, be- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på stemme, ... første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 23

8 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven §§ 54, 63, 68, 71, 79 og 112. (Oppløsningsrett)

Til Stortinget Undertegnede stortingsrepresentanter har vedtatt indtil det nyvalgte Storthing træder sammen. De saa- for fremsettelse grunnlovsforslag om innføring av ledes nyvalgte Medlemmer af Storthinget skulle fun- oppløsningsrett. gere, indtil den ordinære Funktionstid for det tidlige- Forslagene forutsettes vurdert nærmere når for- re valgte Storthing er ude. slag til ny valglov foreligger i neste valgperiode. § 79 skal lyde: Forslag Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen På denne bakgrunn fremmes følgende af to Storthing, sammensatte efter to forskjellige Valg og indbyrdes adskilte ved mindst to og mest tre f orslag: mellemliggende Storthing, uden at afvigende Lov- Alternativ 1: beslutning i Mellemtiden fra den første til den sidste Antagelse af noget Storthing er bleven fattet, og den §54 skal lyde: da forelægges Kongen med Begjæring, at Hans Ma- Valgthingene holdes i Almindelighed i det fjerde jestæt ikke vil negte en Lovbeslutning sin Sanktion, Kaldenderaar som følger efter det foregaaende ordi- som Storthinget efter det modneste Overlæg anser nære Valg. De skulle være tilendebragte inden Sep- for gavnlig, saa vorder den Lov, om end Kongens tember Maaneds Udgang. Sanktion ikke paafølger, inden Storthinget adskilles. Kongen alene eller Storthinget med et Flertal af sine Medlemmer kan dog til enhver Tid beslutte, at § 112 skal lyde: der skal holdes ekstraordinært Valg over det hele Ri- ge til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeri- valgte Storthing, før dettes ordinære Funktionstid er get Norges Grundlov bør forandres, skal Forslag ude. Beslutningen skal indeholde Bestemmelse om derom fremsættes paa første, andet eller tredie Stor- Tiden for Afholdelse af Valgthingene, hvilke ikke thing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. skulle paabegyndes før tidligst seksti Dage efter Be- Men det tilkommer det første, andet eller tredie slutningens Kundgjørelse. At saadant ekstraordinært Storthing efter næste Valg at bestemme, om den Valg bliver holdt, bevirker ingen Udsættelse af det foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. dernæst følgende ordinære Valg. Dersom nyt Valg overensstemmende med § 54 andet Led besluttes, skal de Forslag, som da maatte I § 63 første ledd skal bokstav b lyde: foreligge uden at blive afgjorte før Valget, overgaa til Behandling paa første eller andet Storthing efter Han har mødt som Repræsentant paa mindst to Valget. De Forslag som ere fremsatte overensstem- Storthing efter forrige Valg. mende med første Leds første Punktum, maa, for at kunne behandles i den paafølgende Periode, være I § 68 tilføyes som nytt annet ledd: indkomne til Storthinget og kundgjorte ved Trykken Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til § 54 senest tre Maaneder før Valgthingenes Paabegyndel- andet Led, skal denne Beslutning tillige indeholde se, og kunne først behandles i den paafølgende Pe- Bestemmelse om Dagen for det nyvalgte Storthings riode paa et Storthing, som er adskilt fra det Stor- Sammentræden. thing, hvortil Forslaget indkom, med mindst eet mellemliggende Storthing. § 71 skal lyde: Forandringen maa aldrig modsige denne Grund- Storthingets Medlemmer fungere i Almindelig- lovs Principer, men alene angaa Modifikationer i en- hed som saadanne i fire paa hinanden følgende aar. kelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konsti- Bliver der i Overensstemmelse med § 54 andet tutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget væ- Led holdt ekstraordinært Valg til nyt Storthing, fun- re enige i saadan Forandring. gere de tidligere valgte Medlemmer af Storthinget En saaledes fattet Grundlovsbestemmelse under- 24 Dokument nr. 12 1999–2000 skrives af Storthingets Præsident og Sekretær og § 54 annet og tredje ledd: sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som Har Statsraadet faaet et Flertal mod sig under en gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Afstemning i Storthinget, kan dog Kongen inden ot- Grundlov. te Dage derefter beslutte, at der skal holdes ekstraor- dinært Valg over det hele Rige til nyt Storthing, som A lternativ 2: skal afløse det tidligere valgte Storthing, før dettes Som alternativ 1, unntatt at § 54 annet ledd første ordinære Funktionstid er ude. punktum skal lyde: Beslutningen om ekstraordinært Valg skal indeholde Bestemmelse om Tiden for Afholdelse af Kongen kan dog til enhver Tid beslutte, at der Valgthingene, hvilke ikke skulle paabegyndes før skal holdes ekstraordinært Valg over hele Riget til tidligst seksti Dage efter Beslutningens Kundgjørel- nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte se. Det dernæst følgende ordinære Valg holdes ikke Storthing før dettes ordinære Funktionstid er ude. senere end ved Udløbet af den ordinære Valgperio- de, som blev afbrudt af det ekstraordinære Valg, A lternativ 3: medmindre der før dette Valg ved Lov bestemmes, Som alternativ 1, bortsett fra at følgende bestemmel- at den nye Valg- og Funktionsperiode skal være un- ser skal lyde: dergiven den almindelige Regel.

§ 54: I § 71 annet ledd skal det istedenfor «§ 54 andet Led» stå «§ 54 andet og tredie Led». Valgthingene holdes i Almindelighed i det fjerde Kalenderaar som følger efter det foregaaende Valg. A lternativ 6 a: De skulle være tilendebragte inden September Maa- neds Udgang. Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd skal Kongen alene eller Storthinget med et Flertal af lyde: sine Medlemmer kan dog til enhver Tid beslutte, at Har Statsraadet faaet et Flertal mod sig under en der skal holdes ekstraordinært Valg over det hele Ri- Afstemning i Storthinget, kan dog Kongen efter ge til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere Samtykke givet af Storthinget med et Flertal af dets valgte Storthing, før dettes ordinære Funktionstid er Medlemmer beslutte, at der skal holdes ekstraordi- ude. Beslutningen skal indeholde Bestemmelse om nært Valg over det hele Rige til nyt Storthing, som Tiden for Afholdelse af Valgthingene, hvilke ikke skal afløse det tidligere valgte Storthing, før dettes skulle paabegyndes før tidligst seksti Dage efter Be- ordinære Funktionstid er ude. slutningens Kundgjørelse. A lternativ 6 b: § 71 annet ledd: Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- Bliver der i Overensstemmelse med § 54 andet ledes slik: Led holdt ekstraordinært Valg til nyt Storthing, fungere de tidligere valgte Medlemmer af Storthinget Har Statsraadet faaet et Flertal mod sig under en indtil det nyvalgte Storthing træder sammen, og de Afstemning i Storthinget, kan dog Kongen, naar nyvalgte Medlemmer indtil endda en ny Stortingspe- Storthinget med to Trediedele af de afgivne Stem- riode tager til efter det næst paafølgende Valg. mer har givet sit Samtykke, beslutte, - - -

A lternativ 4: A lternativ 6 c: Som alternativ 3, bortsett fra at § 54 annet ledd skal Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- lyde: ledes slik: Kongen kan dog til enhver Tid beslutte, at der Har Statsraadet faaet et Flertal mod sig under en skal holdes ekstraordinært Valg over det hele Rige Afstemning i Storthinget, kan dog Kongen, naar til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthinget med tre Fierdedele af de afgivne Stem- Storthing, før dettes ordinære Funktionstid er ude. mer har givet sit Samtykke, beslutte, - - - Beslutningen skal indeholde Bestemmelse om Tiden for Afholdelse af Valgthingene, hvilke ikke skulle A lternativ 6 d: paabegyndes før tidligst seksti Dage efter Beslutnin- Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- gens Kundgjørelse. ledes slik: Har Statsraadet faaet et Flertal mod sig under en A lternativ 5: Afstemning i Storthinget, kan dog Kongen, naar Som alternativ 3, bortsett fra at følgende bestemmel- Storthinget med fire Femtedele af de afgivne Stem- ser skal lyde: mer har givet sit Samtykke, beslutte, - - - 1999–2000 Dokument nr. 12 25

A lternativ 7 a: Femtedele af de afgivne Stemmer har givet sit Sam- Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- tykke, til enhver Tid beslutte, - - - ledes slik: A lternativ 9: Kongen kan dog, dersom Storthinget med et Flertal af sine Medlemmer har givet sit Samtykke, til Som alternativ 1, bortsett fra at § 54 annet ledd førs- enhver Tid beslutte, - - - te punktum skal lyde: Storthinget kan dog til enhver tid med et Flertal A lternativ 7 b: af sine Medlemmer beslutte, at der skal holdes eks- Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- traordinært Valg over det hele Rige til nyt Storthing, ledes slik: som skal afløse det tidligere valgte Storthing, før dettes ordinære Funktionstid er ude. Kongen kan dog, dersom Storthinget med to Tre- diedele af de afgivne Stemmer har givet sit Samtyk- ke, til enhver Tid beslutte, - - - A lternativ 10: Som alternativ 3, bortsett fra at § 54 annet ledd førs- A lternativ 7 c: te punktum skal lyde som i alternativ 9. Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- ledes slik: A lternativ 11: Kongen kan dog, dersom Storthinget med tre Fi- Som alternativ 1, bortsett fra at § 54 annet ledd førs- erdedele af de afgivne Stemmer har givet sit Sam- te og annet punktum skal lyde: tykke, til enhver Tid beslutte, - - - Kongen kan dog, dersom det ansees nødvendigt for at kunne vælge et Statsraad som har Støtte fra et A lternativ 7 d: Flertal i Storthinget, beslutte, at der skal afholdes Som alternativ 5, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- ekstraordinært Valg over det hele Rige til nyt Stor- ledes slik: thing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing før dettes ordinære Funktionstid er ude. Slikt ekstra- Kongen kan dog, dersom Storthinget med fire ordinært Valg bør afholdes inden tre Maaneder, ef- Femtedele af de afgivne Stemmer har givet sit Sam- terat Beslutningen er tagen. tykke, til enhver Tid beslutte, - - - A lternativ 12: A lternativ 8 a: Som alternativ 11, bortsett fra at § 54 annet ledd an- Som alternativ 1, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- net punktum skal lyde: ledes slik: Kongen bestemmer, hvilken Dag ekstraordinært Kongen kan dog, dersom Storthinget med et Valg bør afholdes. Flertal af sine Medlemmer har givet sit Samtykke, til enhver Tid beslutte, - - - A lternativ 13: A lternativ 8 b: Som alternativ 5, bortsett fra følgende: Som alternativ 1, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- I § 54 tilføyes et fjerde ledd, som skal lyde: ledes slik: Kongen kan, dersom det ansees nødvendigt for Kongen kan dog, dersom Storthinget med to Tre- at kunne vælge et Statsraad som har Støtte fra et diedele af de afgivne Stemmer har givet sit Samtyk- Flertal i Storthinget, beslutte, at der skal holdes eks- ke, til enhver Tid beslutte, - - - traordinært Valg over det hele Rige til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing før det- A lternativ 8 c: tes ordinære Funktionstid er ude. Saadant ekstraor- dinært Valg bør afholdes inden tre Maaneder efterat Som alternativ 1, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- Beslutningen er tagen. At saadant ekstraordinært ledes slik: Valg bliver holdt, bevirker ingen Udsættelse af det Kongen kan dog, dersom Storthinget med tre Fi- dernæst følgende ordinære Valg. erdedele af de afgivne Stemmer har givet sit Sam- tykke, til enhver Tid beslutte, - - - I § 71 annet ledd skal det i stedet for «§ 54 andet Led» stå «§ 54 andet, tredie og fjerde Led». A lternativ 8 d: Som alternativ 1, bortsett fra at § 54 annet ledd inn- A lternativ 14: ledes slik: Som alternativ 13, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- Kongen kan dog, dersom Storthinget med fire net punktum skal lyde: 26 Dokument nr. 12 1999–2000

Kongen bestemmer, hvilken Dag ekstraordinært A lternativ 28: Valg bør afholdes. Som alternativ 27, bortsett fra at § 54 fjerde ledd annet punktum skal lyde som i alternativ 14. A lternativ 15: Som alternativ 6 a, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og A lternativ 29: § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. Som alternativ 7 d, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. A lternativ 16: Som alternativ 15, bortsett fra at § 54 fjerde ledd annet punktum skal lyde som i alternativ 14. A lternativ 30: Som alternativ 29, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- A lternativ 17: net punktum skal lyde som i alternativ 14. Som alternativ 6 b, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. A lternativ 31: A lternativ 18: Som alternativ 8 a, bortsett fra at det i § 54 tilføyes et tredje ledd som skal lyde som § 54 fjerde ledd i al- Som alternativ 17, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- ternativ 13, og § 71 annet ledd skal lyde som i alter- net punktum skal lyde som i alternativ 14. nativ 5. A lternativ 19: A lternativ 32: Som alternativ 6 c, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. Som alternativ 31, bortsett fra at § 54 tredje ledd annet punktum skal lyde som fjerde ledd annet punk- A lternativ 20: tum i alternativ 14. Som alternativ 19, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- A lternativ 33: net punktum skal lyde som i alternativ 14. Som alternativ 8 b, bortsett fra at § 54 tredje ledd A lternativ 21: skal lyde som § 54 fjerde ledd i alternativ 13, og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 5. Som alternativ 6 d, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. A lternativ 34: A lternativ 22: Som alternativ 33, bortsett fra at § 54 tredje ledd annet punktum skal lyde som fjerde ledd annet punk- Som alternativ 21, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- tum i alternativ 14. net punktum skal lyde som i alternativ 14.

A lternativ 23: A lternativ 35: Som alternativ 7 a, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og Som alternativ 8 c, bortsett fra at § 54 tredje ledd § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. skal lyde som § 54 fjerde ledd i alternativ 13 og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 5. A lternativ 24: Som alternativ 23, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- A lternativ 36: net punktum skal lyde som i alternativ 14. Som alternativ 35, bortsett fra at § 54 tredje ledd annet punktum skal lyde som fjerde ledd annet punk- A lternativ 25: tum i alternativ 14. Som alternativ 7 b, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. A lternativ 37: Som alternativ 8 d, bortsett fra at § 54 tredje ledd A lternativ 26: skal lyde som § 54 fjerde ledd i alternativ 13 og § 71 Som alternativ 25, bortsett fra at § 54 fjerde ledd an- annet ledd skal lyde som i alternativ 5. net punktum skal lyde som i alternativ 14. A lternativ 38: A lternativ 27: Som alternativ 37, bortsett fra at § 54 tredje ledd an- Som alternativ 7 c, bortsett fra at § 54 fjerde ledd og net punktum skal lyde som fjerde ledd annet punk- § 71 annet ledd skal lyde som i alternativ 13. tum i alternativ 14. 1999–2000 Dokument nr. 12 27

A lternativ 39: Referert i Stortingets møte 28. september 2000. Som alternativ 9, bortsett fra at § 54 tredje ledd skal «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- lyde som § 54 fjerde ledd i alternativ 13 og § 71 an- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på net ledd skal lyde som i alternativ 5. første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye A lternativ 40: president sekretær Som alternativ 39, bortsett fra at § 54 tredje ledd annet punktum skal lyde som fjerde ledd annet punktum i alternativ 14.

Oslo, den 27. september 2000

Gunnar Skaug Carl I. Hagen

Lars Sponheim 28 Dokument nr. 12 1999–2000

9 Forslag fra Per-Kristian Foss og Inge Lønning om endringer av Grunnloven §§ 54, 68, 71 og 112. (Oppløsningsrett)

Til Stortinget Vi tillater oss hermed å fremsette og begrunne et utløp innebærer en styrkelse av Regjeringens stilling grunnlovsforslag om å innføre begrenset oppløs- i forhold til Stortinget. Begrunnelsen for et slikt for- ningsrett. Forslaget fremmes i to hovedalternativer: slag ligger i en engstelse for at parlamentarismen over tid har forrykket maktbalansen så langt i nasjo- 1) Adgang for Kongen til å utskrive nyvalg, etter nalforsamlingens favør gjennom dens adgang til å nederlag for Regjeringen under votering i Stor- skifte regjering, at det i bestemte situasjoner har tinget over mistillitsforslag eller kabinettspørs- oppstått et behov for å styrke Regjeringens stilling. mål. En trussel om nyvalg fra Regjeringens side overfor 2) Adgang for Stortinget til å oppløse seg selv og Stortinget kan i hvert fall i noen tilfelle bidra til å utskrive nyvalg før utløp av den ordinære valg- styrke Regjeringens autoritet og motvirke at en periode. mindretallsregjering blir styringsudyktig. Men for samtidig å forhindre at oppløsningsretten blir et I. Innledning maktmiddel som en regjering kan benytte etter for- Man kan ikke utelukke at det også i Norge kan godtbefinnende, inneholder de fremsatte grunnlovs- oppstå så problemfylte parlamentariske forhold at forslag bestemte begrensninger i anvendelsen av det blir praktisk talt umulig å etablere mindretallsre- dette instituttet. I motsatt fall vil en regjering kunne gjeringer med selv det nødvendige minimum av utskrive nyvalg på tidspunkter som er gunstig for re- handlekraft. Samtidig synes de problemer som skal gjeringspartiene uten at det foreligger noen tvingen- løses i årene fremover usedvanlig krevende enten de parlamentarisk grunn som tilsier at nasjonalfor- det dreier seg om innenriks- eller utenrikspolitiske samlingen bør oppløses. spørsmål. Dette gjør det hensiktsmessig på ny å Samtlige alternativer tar sikte på å gi adgang til fremme forslag om oppløsningsrett selv om forskjel- nyvalg bare dersom Regjeringen har lidd nederlag lige forslag om oppløsningsrett har vært behandlet i ved en votering i Stortinget, etter at det på forhånd er Stortinget en rekke ganger fra 1907 og frem til siste varslet at voteringens utfall kan avgjøre om det blir gang i 1992 uten å oppnå det nødvendige grunnlovs- nyvalg. Som kjent er dette en mer begrenset adgang flertall. Norge er fortsatt det eneste parlamentariske til nyvalg enn den man finner i mange andre vestlige demokrati i Vest-Europa uten oppløsningsrett. land. Uansett politisk syn er det sikkert enighet om at skal en regjering kunne ivareta landets interesser på en forsvarlig måte, må den besitte et minimum av III. Adgang for Stortinget til å oppløse seg selv autoritet overfor nasjonalforsamlingen. Dersom det- og utskrive nyvalg før utløp av den ordinære te minimum av autoritet ikke lenger er tilstede, kan valgperiode det ha oppstått en situasjon hvor folkeviljen påny bør komme til uttrykk gjennom valg. De fremlagte Mens oppløsningsrett på Kongens hånd generelt forslag om oppløsningsrett innebærer således ikke at vil styrke Regjeringens stilling, vil nasjonalforsam- det skal bli lettere for en regjering å styre på tvers av lingens adgang til å oppløse seg selv ha mer situa- folkeviljen, men snarere at folkeviljen skal avgjøre i sjonsbetingede virkninger for maktforholdet mellom en situasjon der Stortinget er lammet av splittelse el- Regjering og nasjonalforsamling. I enkelte situasjo- ler der det har oppstått en uløselig konflikt mellom ner kan en mindretallsregjering risikere at et flertall i Stortinget og regjeringen. Stortinget utskriver nyvalg på et ugunstig tidspunkt for Regjeringen. På den annen side vil også en mindretallsregjering kunne søke å vinne økt oppslutning II. Forslag om adgang for Kongen til å utskrive om sitt syn gjennom å appellere til folket i valg. For nyvalg før utløpet av valgperioden, etter medlemmene av en nasjonalforsamling foreligger nederlag for Regjeringen i Stortinget dessuten alltid faren for at et nyvalg kan frata dem Adgang for Regjeringen til å oppløse nasjonal- deres mandat, noe som ventelig vil være en bremse forsamlingen og utskrive nyvalg før valgperiodens på nasjonalforsamlingens lyst til utskrive nyvalg 1999–2000 Dokument nr. 12 29 som ledd i en alminnelig maktkamp med Regjerin- Merknader til forslaget til tilføyelser til § 54: gen. Grunnen til adgangen til å utskrive nyvalg er Hovedgrunnen til å foreslå en alternativ grunn- knyttet til forkastelse av et forslag som regjeringen lovsendring der Stortinget kan oppløse seg selv, er anbefaler, og ikke til et forslag fra Kongen, er at man snarere å kunne ha tilgjengelig en sikkerhetsmeka- må være forberedt på votering over forslag som man nisme til bruk kun i ekstreme parlamentariske situa- ikke kan rekke å drøfte i formelt statsråd før avstem- sjoner som man i dag vanskelig kan forutse. At et ningen. Et krav om statsrådsbehandling av et forslag slikt oppløsningsinstitutt er uvanlig i forhold til de som kan danne grunnlag for varsel om nyvalg ville ordninger som forekommer i de vestlige parlamenta- kunne gjøre det vanskeligere å vise rimelig elastisi- riske demokratier, er ikke i seg selv et tilstrekkelig tet under behandlingen i Stortinget. argument mot å innføre en slik adgang i Norges Av tilsvarende grunner er det foreslått at for- Grunnlov. håndsvarsel om muligheten for nyvalg skal gis til Stortinget av statsministeren eller dennes stedfortre- Under henvisning til ovenstående fremsettes føl- der, uten at det kreves at dette skal skje etter beslut- gende forslag til forandringer i Grunnloven: ning av Kongen i statsråd. Politiske hensyn tilsier at det i alle fall vil foregå omfattende drøftelser foran Forslag A en slik avgjørelse, men det vil neppe være hensikts- § 54 nye annet og tredje ledd skal lyde: messig å stille opp bestemte formkrav i den forbindelse, utover at meddelelse skal gis av regjeringens A lternativ 1: politiske leder, med det nødvendige tillegg med hen- Kongen kan dog udskrive extraordinært Valg syn til stedfortreder ved uunngåelig forfall som over hele Riget til nyt Storthing, som skal afløse det f.eks. sykdom. tidligere valgte Storthing før dettes ordinære Funk- Den lange avstand mellom korteste og lengste tionstid er ude, dersom et Forslag som Regjeringen frist for nyvalg er foreslått for å gjøre det mulig å anbefaler ikke er blevet antaget i Storthinget, eller unngå et valg om sommeren som følge av regje- Storthinget har bifaldt et Forslag som Regjeringen ringsnederlag mot slutten av vårsesjonen. Men her har modsat sig, og Statsministeren eller dennes Sted- fremsettes flere alternativer for å gi valgmuligheter. fortræder før Afstemningen har meddelt Storthinget, Varigheten av funksjonstiden for et Storting som eller i Tilfælde dets Afdelinger, at det vil blive ud- velges ekstraordinært, kan være et kontroversielt skrevet extraordinært Valg saafremt denne Afstem- spørsmål. Svaret bør antagelig være en mellomløs- ning faar et Resultat som Regjeringen ikke kan ak- ning, med en viss forkortelse i forhold til den ordi- septere. Kongens Beslutning om Udskrivning af ex- nære valgperiode for ikke å friste til for utstrakt bruk traordinært Valg maa i Tilfælde fattes senest to Dage av ekstraordinære valg. Også på dette punkt fremset- efter Afstemningen og strax meddeles Storthinget, tes alternativer. Men det tas ikke opp noe forslag hvorefter Valget skal være tilendebragt ikke tidlige- som innebærer at neste ordinære valg ikke kan for- re end 3 Uger og ikke senere end 9 Uger efterat Kon- skyves. En slik ordning ville innebære at oppløs- gens Beslutning er meddelt Storthinget. ningsretten ville få meget begrenset verdi, idet tiden Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære mellom det ekstraordinære valg og det derpå følgen- Valg holdes i den tredie September Maaned efter de valg ville kunne bli altfor kort til at man kan rek- Udgangen af den Maaned i hvilken det extraordinæ- ke å løse problemer for landet. re Valg er afholdt, dog saaledes at næste ordinære Valg efter et extraordinært Valg ikke skal holdes tid- IV. Andre forslag i tilknytning til ligere end det som vilde ha fulgt af denne Paragrafs forannevnte forslag om tilføyelse til § 54 første Led dersom intet extraordinært Valg var afholdt. Alle nedennevnte forslag betraktes formelt som særskilte forslag, med den valgfrihet med hensyn til A ndre alternativer kombinasjoner som dette gir under behandlingen. til forslag til nye ledd til § 54: Forslag B B. Ordene «3 Uger» erstattes med «4 Uger». «5 § 54 første ledd skal lyde: Uger» eller «6 Uger». Valgthinget holdes i Almindelighed hvert fjerde C. Alle foran nevnte alternativer kombineres med at Aar. De ordinære Valgthing skulle være tilendebrag- tallet «9» erstattes med «8», «10» eller «12». te inden September Maaneds udgang. D. Alle foran nevnte alternativer kombineres med at siste ledd skal lyde: Merknad: Det nye her er at ordene «i Alminde- Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære lighed» er tilføyet i første punktum, og at ordene Valg holdes i den fjerde September Maaned efter «ordinære Valgthing» er innføyet i annet punktum. Indgangen af den Maaned i hvilken det sidste extra- Derved gjøres det klart at eventuelle ekstraordinære ordinære Valg er afholdt. 30 Dokument nr. 12 1999–2000 valg i tilfelle også kan holdes efter utløpet av sep- uden at blive afgjort før Valget, overgaa til Behand- tember. Dette vil antagelig være tilfelle også uten en ling paa første eller andet Storthing efter Valget. slik spesiell tilføyelse, men forslaget tas likevel med Forslag som kunne settes overensstemmende med for å gi Stortinget valgfrihet også med hensyn til det- første Leds første Punktum, maa, for at kunne be- te formspørsmål. handles i den paafølgende Periode, være indkommet til Storthinget og kundgjort ved Trykken senest tre Forslag C Maaneder før Valgthingets Paabegyndelse, og kun- § 68 nytt annet ledd skal lyde: ne først behandles i den paafølgende Periode paa et Storthing som er adskilt fra det Storthing, hvortil A lternativ 1: Forslag indkom, med mindst eet mellemliggende Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til para- Storthing. graf 54, andet Led, skal Storthinget før det indstiller Forhandlingerne bestemme Dagen for det nyvalgte Merknad: Det er ikke uten videre nødvendig Storthings Sammentræden. med noen tilføyelse til § 112. Paragrafen kan anven- A lternativ 2: des som den står også for tilfelle av et ekstraordinært valg. Men uten et tillegg vil selve det demokratiske Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til Para- grunnprinsipp i § 112 kunne bli sterkt fraveket ved graf 54, andet Led, skal denne Beslutning tillige in- et ekstraordinært valg. Et slikt valg kan da medføre deholde Kongens Bestemmelse om Dagen for det at folket ikke får den i § 112 tilmålte tid til å vurdere nyvalgte Storthings Sammentræden. de fremsatte grunnlovsforslag før valget. Dessuten vil – for tilfelle man vedtar det prinsipale forslag til Merknad: En tilføyelse av denne art synes nødven- § 54 tredje ledd – grunnlovsendring kunne bli ved- dig som ledd i et regelverk om adgang til utskrivning tatt på det siste Storting etter et ekstraordinært valg, av nyvalg. og umiddelbart før et nytt valg. Dette er også i strid Det kan være grunn til å drøfte om dagen for det med det nåværende system i § 112. nyvalgte Stortings sammentreden etter et ekstraordi- Den gjengitte forslagstekst er praktisk talt iden- nært valg bør fastlegges av Stortinget selv, eller om tisk med formuleringen i Innst. S. nr. 94 for 1956 s. slik myndighet kan overlates til Kongen. Forslag 169. Det er bare tilføyet at ordet "Forslag" gjelder fremmes derfor i to alternativer. grunnlovsforslag. Teksten er nok komplisert, men ikke tvetydig. Forslag D Det første punktum gjelder tidspunktet for vedta- § 71 første ledd skal lyde: gelse av allerede fremsatte forslag. Disse forslag får Storthingets Medlemmer fungere i Almindelig- en tilleggsfrist ved ekstraordinært valg. Dette punk- hed som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar. tum ivaretar det hensyn at en regjering ikke skal kunne hindre vedtagelse av tidligere fremsatte Merknad: Det nye her er innføyelse av ordene «i grunnlovsforslag ved å avbryte et storting gjennom Almindelighed». Denne tilføyelse er muligens ikke sin oppløsningsrett. Dessuten sørger regelen i første påkrevet, men kan virke klargjørende dersom man punktum for at selve vedtaket treffes såvidt lang tid innfører adgang til ekstraordinære valg. før neste valg at folkets mulige reaksjon skal få tid til å påvirke dette valget. Det annet punktum gjelder Forslag E både tidspunktet for fremsettelse av nye forslag og tidspunktet for vedtagelse av slike forslag. Dette § 71 nytt annet ledd skal lyde: punktum avveier det hensyn at en regjering heller ik- Bliver der i Overensstemmelse med paragraf 54, ke skal kunne hindre gyldig fremsettelse av grunn- andet Led, holdt extraordinært Valg til nyt Storthing, lovsforslag mot det hensyn at folket skal få tid til fungere de tidligere valgte Medlemmer af Storthin- vurdering før det ekstraordinære valg. Fremsettelse get indtil det nye Storthing er valgt. senest tre måneder før valget – sammen med et års betenkningstid og debatttid deretter – er vel en ak- Merknad: En slik tilføyelse er kanskje ikke helt septabel kompromissløsning i så henseende. nødvendig. Man vil antagelig uten en slik tilføyelse innfortolke den nødvendige reservasjon. Men § 71 vil da formelt stå som en for generell regel. Merknad: Det fremmes således fire alternative forslag om adgang for Stortinget til å oppløse seg Forslag F selv før ut1øp av den ordinære valgperiode. Således vil Stortinget enten med alminnelig flertall eller med § 112 nytt tredje ledd skal lyde: to tredjedels flertall av de avgitte stemmer kunne Dersom nyt Valg overensstemmende med para- oppløses. Det nyvalgte storting vil enten ha funk- graf 54, andet Led, besluttes, skal Forslag om Foran- sjonstid for resten av den ordinære valgperioden el- dring af denne Grundlov, som da maatte foreligge ler for en ny fireårs-periode. 1999–2000 Dokument nr. 12 31

V. Forslag A lternativ 8: Under henvisning til ovenstående fremsettes føl- Som alternativ 4, bortsett fra at tallet «9» erstattes gende forslag til forandringer i Grunnloven: med «8».

Forslag A A lternativ 9: § 54 nye annet og tredje ledd skal lyde: Som alternativ 1, bortsett fra at tallet «9» erstattes A lternativ 1: med «10». Kongen kan dog udskrive extraordinært Valg A lternativ 10: over hele Riget til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing før dettes ordinære Funk- Som alternativ 2, bortsett fra at tallet «9» erstattes tionstid er ude, dersom et Forslag som Regjeringen med «10». anbefaler ikke er blevet antaget i Storthinget, eller Storthinget har bifaldt et Forslag som Regjeringen A lternativ 11: har modsat sig, og Statsministeren eller dennes Sted- Som alternativ 3, bortsett fra at tallet «9» erstattes fortræder før Afstemningen har meddelt Storthinget, med «10». eller i Tilfælde dets Afdelinger, at det vil blive ud- skrevet extraordinært Valg saafremt denne Afstem- A lternativ 12: ning faar et Resultat som Regjeringen ikke kan akseptere. Kongens Beslutning om Udskrivning af ex- Som alternativ 4, bortsett fra at tallet «9» erstattes traordinært Valg maa i Tilfælde fattes senest to Dage med «10». efter Afstemningen og strax meddeles Storthinget, hvorefter Valget skal være tilendebragt ikke tidlige- A lternativ 13: re end 3 Uger og ikke senere end 9 Uger efterat Kon- Som alternativ 1, bortsett fra at tallet «9» erstattes gens Beslutning er meddelt Storthinget. med «12». Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg holdes i den tredie September Maaned efter A lternativ 14: Udgangen af den Maaned i hvilken det extraordinæ- re Valg er afholdt, dog saaledes at næste ordinære Som alternativ 2, bortsett fra at tallet «9» erstattes Valg efter et extraordinært Valg ikke skal holdes tid- med «12». ligere end det som vilde ha fulgt af denne Paragrafs første Led dersom intet extraordinært Valg var af- A lternativ 15: holdt. Som alternativ 3, bortsett fra at tallet «9» erstattes A lternativ 2: med «12». Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «3 Uger» erstattes med «4 Uger». A lternativ 16: Som alternativ 4, bortsett fra at tallet «9» erstattes A lternativ 3: med «12». Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «3 Uger» erstattes med «5 Uger». A lternativer 17 til 32: A lternativ 4: Som henholdsvis alternativene 1 til 16, bortsett fra at tredje ledd skal lyde: Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «3 Uger» erstattes med «6 Uger». Efter extraordinært Valg skal næste ordinære Valg holdes i den fjerde September Maaned efter A lternativ 5: Udgangen af den Maaned i hvilken det sidste extra- ordinære Valg er afholdt. Som alternativ 1, bortsett fra at tallet «9» erstattes med «8».

A lternativ 6: Forslag B Som alternativ 2, bortsett fra at tallet «9» erstattes § 54 første ledd skal lyde: med «8». Valgthingene holdes i Almindelighed hvert fjerde Aar. De ordinære Valgthing skulle være tilende- A lternativ 7: bragte inden September Maaneds Udgang. Som alternativ 3, bortsett fra at tallet «9» erstattes med «8». 32 Dokument nr. 12 1999–2000

Forslag C 3 Uger og ikke senere end 9 Uger efterat Beslutnin- § 68 nytt annet ledd skal lyde: gen er tagen. A lternativ 1: A lternativer 2 til 32: Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til para- Som forslag A, henholdsvis alternativene 2 til 32; li- graf 54, andet Led, skal Storthinget før det indstiller kevel slik at «alternativ 1» betyr alternativ 1 under Forhandlingerne bestemme Dagen for det nyvalgte forslag G osv. Storthings Sammentræden. A lternativ 33: A lternativ 2: Som alternativ 1, bortsett fra at ordene «et Flertal af Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til para- sine Medlemmer» erstattes med «to Trediedele af de graf 54, andet Led, skal denne Beslutning tillige in- afgivne Stemmer». deholde Kongens Bestemmelse om Dagen for det nyvalgte Storthings Sammentræden. A lternativer 34 til 64: Forslag D Som alternativene 2 til 32, med den endring at «alternativ 1» erstattes med «alternativ 33» osv. § 71 første ledd skal lyde: Storthingets Medlemmer fungere i Almindelig- Forslag H hed som saadanne i fire paa hindanden følgende Aar. A lternativ 1: Forslag E Som forslag A, alternativ 1, annet ledd, med tilføyel- se av forslag G, alternativ 1, slik at annet og tredje § 71 nytt annet ledd skal lyde: ledd i forslag G, alternativ 1 blir henholdsvis tredje Bliver der i Overensstemmelse med paragraf 54, og fjerde ledd i § 54. andet Led, holdt extraordinært Valg til nyt Storthing, fungere de tidligere valgte Medlemmer af Storthin- A lternativer 2 til 32: get indtil det nye Storthing er valgt. Som forslag A, henholdsvis alternativene 2 til 32, likevel slik at «alternativ 1» betyr alternativ 1 under Forslag F forslag H osv. I alternativene 17 til 32 gjøres den en- § 112 nytt tredje ledd skal lyde: dring at de i stedet for tredje ledd gjelder fjerde ledd. Dersom nyt Valg overensstemmende med para- A lternativ 33: graf 54, andet Led, besluttes, skal Forslag om Foran- dring af denne Grundlov; som da maatte foreligge Som alternativ 1, med den endring at «forslag G, al- uden at blive afgjort før Valget, overgaa til Behand- ternativ 1» erstattes med «forslag G, alternativ 33». ling paa første eller andet Storthing efter Valget. Forslag som kunne fremsættes overensstemmede A lternativer 34 til 64: med første Leds første Punktum, maa, for at kunne Som alternativene 2 til 32, med den endring at «al- behandles i den paafølgende Periode, være indkom- ternativ 1» erstattes med «alternativ 33» osv. met til Storthinget og kundgjort ved Trykken senest tre Maaneder før Valgthingets Paabegyndelse, og Forslag I kunne først behandles i den paafølgende Periode paa et Storthing som er adskilt fra det Storthing, hvortil Som forslagene C, E og F, med den endring at orde- Forslaget indkom, med mindst eet mellemliggende ne «§ 54, andet Led» erstattes med «§ 54, andet eller Storthing. tredie Led». Oslo, den 25. september 2000 Forslag G A lternativ 1: Per-Kristian Foss Inge Lønning Som forslag A, alternativ 1, bortsett fra at § 54 nytt annet ledd erstattes med følgende nye annet ledd: Storthinget kan dog til enhver Tid med et Flertal Referert i Stortingets møte 28. september 2000. af sine Medlemmer beslutte, at der skal holdes extra- «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- ordinært Valg over hele Riget til nyt Storthing, som kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på skal afløse det tidligere valgte Storthing før dettes første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» ordinære Funktionstid er ude. Beslutningen skal indeholde Bestemmelse om Tiden for Afholdelse af Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye Valget, som skal være tilendebragt ikke tidligere end president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 33

10 Forslag fra Gunnar Halvorsen om endring av Grunnloven § 59. (Tildeling av distriktsrepresentant)

Til Stortinget Undertegnede stortingsrepresentant fremmer Referert i Stortingets møte 28. september 2000. med dette et grunnlovsforslag som går ut på at et «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- parti må ha en oppslutning på minst 4 pst. på lands- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på basis for å få distriktsmandat ved valg. første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye Forslag president sekretær § 59 sjette ledd skal lyde: Intet Parti kan tildeles nogen Distriktsrepræsen- tant eller Udjævningsrepræsentant med mindre det har faaet mindst 4 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Riget.

Oslo, den 28. september 2000

Gunnar Halvorsen 34 Dokument nr. 12 1999–2000

11 Forslag fra Carl I. Hagen om endring av Grunnloven § 71. (Opphør av partimedlemskap)

Til Stortinget Jeg fremmer herved på vegne av meg selv føl- ren for visse partiers vedkommende vet at partiets gende forslag til endring av Grunnloven § 71: ledende organer kan instruere stortingsgruppen i viktige spørsmål og at et kvalifisert flertall i gruppen § 71 skal lyde: kan instruere mindretallet til å stemme i samsvar med flertallets syn, såkalt partibinding. Det tredje Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i element velgeren kan ta i betraktning ved sin stem- fire paa hinanden følgende Aar, dog slik at et Med- megivning er de personer som står på de første lis- lem indvalgt paa en liste udgaaet af et politisk Parti teplasser. Det er imidlertid partiene som utpeker trer ud af Storthinget naar Medlemskabet i dette Par- hvem som skal stå på hvilken plass og velgeren ba- ti eller dette Partis Storthingsgruppe bringes til op- serer seg på at kandidatene er bundet av partipro- hør. gram og partivedtekter med mindre de på forhånd har reservert seg på enkelte punkter. Partigruppenes Begrunnelse vedtektsfestede beslutningssystem blir ansett for å I moderne tid er det flere tilfelle av partiovergan- være velgerens garanti for at alle de innvalgte i en ger og utganger av partimedlemmer fra folkevalgte partigruppe vil følge partiets politikk fastlagt av par- grupper i kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. tiprogrammet og partiets styrende organer som Dette kan skape betydelige styringsproblemer og landsmøte, landsstyre og stortingsgruppe. Når det frustrasjon fra velgere som hevder at de har stemt på gjelder avgjørelser i enkeltsaker og tolkninger av et parti og ikke de enkelte folkevalgte som av en el- partiprogrammet vet velgeren at det er flertallet i deler annen grunn ikke lenger er medlem av den parti- mokratiske partier som bestemmer og at mindretallet gruppe de ble innvalgt for. Opprinnelig var det også i omstridte saker kan bindes til å stemme sammen i Norge valgkretser som hver valgte en representant med flertallet hvis det er to tredjedels flertall for slik til Stortinget og andre folkevalgte organer, men etter binding, Det er dette systemet som også er basisen hvert ble systemet endret og politiske partier vokste for samarbeidskonstellasjoner mellom partier og frem som bærebjelken i det norske demokrati. Selv- grunnlag for koalisjonsregjeringer. Det er ikke slik sagt kan det argumenteres sterkt mot det partipolitis- som i folkevalgte organer basert på valg fra en- ke system slik det nu er organisert og for en tilbake- mannskretser hvor det er forholdet mellom den valg- vending til enmannskretser slik det fortsatt er i flere te og vedkommendes velgere i valgkretsen som er land, bl.a. USA og Storbritannia, men systemet i dag den dominerende styringsfaktor for den valgte. Nå er bygger på politiske partier. De senere år er valgsy- det partiene i valgkretsen som er den dominerende stemet med valglister utgått fra rikspolitiske partier styringsfaktor for den valgte. Når det er partiene som med et felles program og selvstendige vedtekter det velger personer til å representere partiet og velgerne vanlige. Dette er understreket ved at det i Grunnlo- stemmer på partilister blir det partiene som blir tyng- ven er innført utjevningsmandater som tildeles et depunktet. Hvis en person er innvalgt på en partiliste parti basert på den landsomfattende oppslutning om bør velgerne ha trygghet for at vedkommende følger partiet. Når velgere stemmer på et parti eller en par- partiets politikk og respekterer det vedtektsfestede tiliste ved et valg regner velgerne med at de personer beslutningssystem, men slik er det ikke i Norge i som blir innvalgt er forpliktet til å følge partiets pro- dag. Det er fullt mulig for en person å bruke et parti- gram, samt rette seg etter partiets egne vedtekter for system for å oppnå en folkevalgt posisjon for deret- beslutningsprosessen innad i den valgte partigruppe. ter å forlate partiet og partiets folkevalgte gruppe, Det kan hevdes at det velgerne stemmer på når de men allikevel beholde den folkevalgte plass som benytter et partis valgliste til Stortinget i realiteten er velgerne ga til en representant for partiet og ikke til en treenighet. For det første gjelder partiets program vedkommende person. Valgsystemet er således i dag som fastlegger den politikk eller ideologi velgeren ulogisk og usammenhengende. Når partisystemet ønsker skal følges. For det andre er det et beslut- tross alt er innført burde det være slik at en folke- ningssystem for parti og stortingsgruppe, idet velge- valgt person innvalgt på en partiliste og forpliktet av 1999–2000 Dokument nr. 12 35 et partimessig beslutningssystem så burde vedkom- til en politisk konkurrent av det parti velgerne ga sin mende tre ut av sitt folkevalgte verv hvis partigrup- stemme. pemedlemskapet opphørte. Når det i nyere tid er ek- sempler på at personer innvalgt for et parti melder Forslag seg ut av gruppen og over i andre partier viser det systemets svakhet. De velgere som har stemt på et På denne bakgrunn fremmes følgende parti opplever altså at i praksis blir stemmen i realiteten gitt til et konkurrerende parti uten at velgeren f orslag: kan gjøre noe med det. I et parlamentarisk system basert på partigruppeoppslutning blir også hele sy- §71 skal lyde: stemet sårbart når et enkelt medlem kanskje kan for- purre regjeringsdannelsen ved å true med utmeldelse Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i og ved å nekte å følge beslutningssystemet. Dersom fire paa hinanden følgende Aar, dog slik at Medlem flertallsgrunnlaget for en regjering bygger på en el- indvalgt paa en Liste udgaaet af et politisk Parti trer ler bare noen få mandater mer enn det det partimes- ud af Storthinget naar Medlemskabet i dette Parti el- sige beslutningssystem baserer seg på hvis ikke ler dette Partis Storthingsgruppe bringes til ophør. mandatet er knyttet til partiet og partigruppen, men til den enkelte person. Dette forslaget tar således sik- Oslo, den 27. september 2000 te på å skape et logisk og sammenhengende system ved at alle folkevalgte verv hvis medlemskapet i par- Carl I. Hagen tiet opphører. Hvis vedkommende melder seg ut av partiet eller blir eskludert fordi vedkommende nek- ter å følge det demokratiske beslutningssystem for Referert i Stortingets møte 28. september 2000. partiet og partigruppen mister vedkommende sitt «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- folkevalgte verv. Da vil velgerne være garantert at kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på hvis et politisk parti får innvalgt en person som følge første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» av velgernes oppslutning om partilisten så vil vedkommende parti beholde dette folkevalgte verv for Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye hele valgperioden og man risikerer ikke at vervet går president sekretær 36 Dokument nr. 12 1999–2000

12 Forslag fra Carl I. Hagen og Fridtjof Frank Gundersen om ny § 82 i Grunnloven. (Bindende, alternativt rådgivende, folkeavstemning og initiativrett)

Til Stortinget Forslag I særdeles paatrængende Tilfælde kan et Forslag, Vi tillater oss herved på vegne av Fremskritts- som kan undergives Folkeafstemning, stadfæstes af partiet og Fremskrittspartiets gruppe å fremsette føl- Kongen straks efter dets Vedtagelse, når Forslaget gende indeholder Bestemmelse herom. Saafremt en Trediedel af Storthingets Medlemmer efter i 1ste f orslag: Led omhandlede Regler begjærer Folkeafstemning Alternativ A.1 om Forslaget eller det stadfæstede Forslag, afholdes saadan Folkeafstemning efter foranstaaende Regler. Ny § 82 skal lyde: Forkastes Forslaget ved Folkeafstemningen, kund- Naar et Forslag er vedtaget af Storthinget, kan en gjøres dette af Kongen uden unødigt Ophold og se- Trediedel af Storthingets Medlemmer indenfor en nest Fjorten Dage efter Folkeafstemningens Afhol- Frist af tre Søgnedage fra Forslagets endelige Ved- delse. tagelse overfor Storthingets President begjære Fol- Fra Kundgjørelsesdagen er Forslaget bortfaldet. keafstemning om Forslaget. Begjæringen skal være De i denne Paragraf omhandlede Forslage gjælde skriftlig og underskrevet af de deltagende Medlem- Forslage om Love saavel som almindelige Forslage. mer. De nærmere Regler for Begjæringer om Folkeaf- Et Forslag, som kan undergives Folkeafstem- stemning og for Folkeafstemningens Forberedelse ning, jfr. 6ette Led, kan kun i det i Led 7 omhand- og Gjennemførelse gives ved Lov. lede Tilfælde stadfæstes af Kongen inden Udløbet af den i 1ste Led nævnte Frist, eller inden begjæret Fol- A lternativ A.2 keafstemning har funnet sted. Som alternativ A.1 med den endring at bestemmel- Naar det er begjæret Folkeafstemning om et For- sen inntas som ny § 85 a. slag, kan Storthinget indenfor en Frist af fem Søgne- dage fra Forslagets endelige Vedtagelse beslutte, at Begrunnelse Forslaget skal bortfalde. Forslaget som fremsatt over er i realiteten iden- Træffer Storthinget ikke Beslutning i Henhold til tisk med et som er § 42 i den danske grunnlov. Det 3die Led, skal Meddelelse om at Forslaget skal prø- er således presedens for en ordning med avgjørende ves ved Folkeafstemning snarest tilstilles Kongen, folkeavstemninger og ankeadgang for et mindretall i der derefter lader Forslaget bekjendtgjøre med Med- nasjonalforsamlingen i et av våre nordiske demokra- delelse om, at Folkeafstemning vil finde sted. Folke- tier. I den senere tid er det mange saker som er av- afstemningen iværksettes efter Kongens nærmere gjort i Stortinget med simpelt flertall på Stortinget. Bestemmelse tidligst Atten og senest Tretti Søgne- Demokrati betyr egentlig folkestyre, og det er derfor dage efter Bekjendtgjørelsen. naturlig med den sikkerhetsventil som et system Ved Folkeafstemningen stemmes for og imod med ankeadgang og endelig avgjørelse av folket selv Forslaget. Til Forslagets Bortfald kræves, at et Fler- innebærer. Et system som foreslått i dette forslag vil tall af de i Afstemningen deltagende Borgere, dog også stimulere interessen for politikk og samfunns- mindst 30 Procent af samtlige Stemmeberettigede, styring fordi det gir den enkelte velger mulighet for har stemt mod Forslaget. å medvirke direkte i avgjørelsen av større konkrete Folkeafstemning i henhold til denne Paragraf saker. kan ikke begjæres angaande Sager om a. at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre of- A lternativ B.1 fentlige Byrder; b. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Penge- Ny § 82 skal lyde: summe; Naar et Forslag er vedtaget af Storthinget, kan en c. Gager eller Pensioner til Statens Tjenestemænd; Trediedel af Storthingets Medlemmer indenfor en d. Udnævnelser som ikke gælde Tronfølgen; Frist af tre Søgnedage fra Forslagets endelige Ved- e. Militære, diplomatiske og andre udenrigspolitis- tagelse overfor Storthingets President begjære Fol- ke Anliggender. 1999–2000 Dokument nr. 12 37 keafstemning om Forslaget. Begjæringen skal være skriftlig og underskrevet af de deltagende Medlem- Begrunnelse mer. Forslagstillerne finner det viktig at det enkelte Et Forslag, som kan undergives Folkeafstem- individ får størst mulig adgang til å påvirke sam- ning, jfr. 6ette Led, kan kun i det i Led 7 omhand- funnsutviklingen og dermed sin egen situasjon både lede Tilfælde stadfæstes af Kongen inden Udløbet af i sin rolle som forbruker på markedet og i sin rolle den i 1ste Led nævnte Frist, eller inden begjæret Fol- som velger på den politiske arena. I en periode da of- keafstemning har funnet sted. fentlige reguleringer og statlig økonomisk makt blir Naar det er begjæret Folkeafstemning om et For- stadig mer omfattende, er det spesielt viktig å ha slag, kan Storthinget indenfor en Frist af fem Søgne- rettsregler som er egnet til å tilbakeføre innflytelse dage fra Forslagets endelige Vedtagelse beslutte, at til den enkelte. Folkeavstemninger, dvs. direkte de- Forslaget skal bortfalde. mokrati, er et viktig element i bestrebelsene på å Træffer Storthinget ikke Beslutning i henhold til skape en bedre maktbalanse mellom de som styrer 3die Led, skal Meddelelse om at Forslaget skal prø- og de som blir styrt. Folkeavstemninger fremstår ves ved Folkeafstemning snarest tilstilles Kongen, som en korreksjon til det representative demokrati. der derefter lader Forslaget bekjendtgjøre ved Med- Det er derfor naturlig at politikere og byråkrater som delelse om, at Folkeafstemning vil finde sted. Folke- innenfor Grunnlovens rammer er gitt ubegrenset afstemningen iværksettes efter Kongens nærmere makt over folket i 4 år, vil føle en umiddelbar mot- Bestemmelse tidligst Atten og senest Tretti Søgne- vilje mot at folket gjennom folkeavstemninger skal dage efter Bekjendtgjørelsen. kunne gripe forstyrrende inn i deres maktsfære. Ved Folkeafstemningen stemmes for og imod Grunnlovsforslaget går ut på at en tredjedel av Stor- Forslaget. Dersom et Flertall af de i Afstemningen tingets representanter innen en viss frist skal kunne deltagende Borgere, dog minst 25 Procent af samt- kreve at visse vedtak i Stortinget blir lagt ut til en lige Stemmeberettigede, har stemt imod Forslaget, rådgivende folkeavstemning. Dersom det er mer enn maa det, for at være gyldigt, vedtages paa ny af 25 pst. valgdeltagelse, og et flertall går imot vedta- Storthinget. ket, må Stortinget ta det opp på nytt for at det skal bli Folkeafstemning i henhold til denne Paragraf gyldig. Det dreier seg m.a.o. ikke om å gi folket en kan ikke begjæres angaande Sager om rett til å kreve at visse saker skal tas opp til folkeav- a. at paalægge Skatter, Avgifter, Told og andre of- stemning, såkalt folkeinitiativ, men om en rett for et fentlige Byrder; mindretall i Stortinget til å spørre folket til råds når b. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Penge- det gjelder forslaget som alt er vedtatt, i håp om at summe; dette skal føre til at vedtaket blir omgjort. De som er c. Gager og Pensioner til Statens Tjenestemænd; imot bindende folkeavstemninger fordi disse inne- d. Valg eller Udnævnelser som ikke gjælde Tron- bærer et brudd på vårt representative demokrati, vil følgen. neppe med troverdighet kunne anføre dette argu- I særdeles paatrængende Tilfælde kan et Forslag, ment mot rådgivende folkeavstemning. Dersom sli- som kan undergives Folkeafstemning, stadfæstes af ke folkeavstemninger skulle frata våre sentrale poli- Kongen straks efter dets Vedtagelse, naar Forslaget tikere noe av deres sterke medieoppmerksomhet, vil- indeholder Bestemmelse herom. Saafremt en le dette neppe skade verken demokratiet eller politi- Trediedel af Storthingets Medlemmer efter i 1ste kerne. Det fremheves undertiden at folkesavstem- Led omhandlede Regler begjærer Folkeafstemning ninger om enkeltsaker, i motsetning til vanlige indi- om Forslaget eller det stadfæstede Forslag, afholdes rekte partipolitiske valg, fører til at spørsmål blir av- saadan Folkeafstemning efter foranstaaende Regler. gjort isolert, dvs. uten at de avveies i en større sam- Forkastes Forslaget ved Folkeafstemningen, kund- menheng. Til dette er å si at det jo er full anledning gjøres dette af Kongen uden unødigt Ophold og se- for de politikerne som deltar i den offentlige debatt nest Fjorten Dage efter Folkeafstemningens Afhol- forut for folkeavstemningen å trekke frem konse- delse. kvensene av forslaget. Og skulle et flertall av de fol- De i denne Paragraf omhandlede Forslage gjælde kevalgte mene at det mer generelle helhetssyn ikke Forslage om Love saavel som almindelige Forslage. er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til i folkeavstemnin- De nærmere Regler for Begjæringer om Folke- gen, kan de jo med denne begrunnelse la være å føl- afstemning og for Folkeafstemningens Forberedelse ge folkets råd. Her synes å være større grunn til å og Gjennemførelse gives ved Lov. trekke frem en positiv side ved folkeavstemninger. De gir nemlig vanlige mennesker en foranledning til å sette seg inn i viktige enkeltsaker og dermed skape A lternativ B.2 et informert engasjement som ikke bare er basert på Som alternativ B.1 med den endring at bestemmel- et valg mellom rundt formulerte partiprogrammer og sen inntas som ny § 85 a. sympati for partilederes TV-opptreden hvert fjerde år. I Sveits har man sterkt sakrettede debatter i mas- semedia. Det dreier seg om en meget dyptgående 38 Dokument nr. 12 1999–2000 folkeopplysningsprosess som bidrar til at hver enkelt A lternativ C.1 borger følger et ansvar for sin stemmegivning i den Ny § 82 a skal lyde: enkelte sak. Dersom viktige politiske beslutninger blir truffet på basis av folkets direkte råd, vil dette Storthinget skal bestemme at en Sag der 10 Pro- bidra til at folket lettere vil akseptere konsekvensene cent af de Stemmeberettigede kræver det, forelæg- dersom beslutningene senere skulle vise seg å være ges de Stemmeberettigede i en Folkeafstemning. Re- uheldige. Det ville bremse på en utvikling som har sultatet af Folkeafstemningen er bindende for Stor- bragt politikerne mer og mer i miskreditt. Det er thinget dersom mindst 50 Procent af de Stemmebe- fremholdt som en svakhet ved folkeavstemninger at rettigede har afgitt Stemme. Nærmere Bestemmelser hver stemme teller likt uten hensyn til hvor i landet om Initiativretten og Folkeafstemningen kunne fast- den er avgitt, mens enkelte deler av landet er over- sættes ved Lov. representert ved stortingsvalg. Selv om man oppfat- A lternativ C.2 ter dette som et problem, omfatter det i liten grad rådgivende folkeavstemninger, hvor man i Stortin- Som Alt. C. 1, men tallet «10 prosent» i første punk- get vil ha full anledning til å trekke inn slike di- tum skal være «5 prosent». striktsvise representasjonsspørsmål i vurderingen om man vil følge folkeavstemningsresultatet. Det vil A lternativ C.3 selvsagt være et politisk avveiningsspørsmål hvor- Som Alt. C. 1, men tallet «10 prosent» skal være «15 vidt man vil følge en rådgivende folkeavstemning. prosent». Her vil også mindretallets interesse kunne tas i betraktning. Et problem ved folkeavstemninger er at Begrunnelse det kan være vanskelig å formulere relativt korte og En naturlig konsekvens av Fremskrittspartiets presise spørsmål der det kan svares et enkelt ja eller støtte til innføring av også direkte demokrati gjen- nei. Det vil imidlertid være en nyttig utfordring for nom grunnlovsfesting av folkeavstemning er også å politikerne å stille klare spørsmål. Makter de det ik- innføre den såkalte initiativretten hvor en viss andel ke, vil heller ikke folkeavstemningsresultatet bli til- av de stemmeberettigede kan kreve et spørsmål av- lagt vesentlig betydning når Stortinget skal avgjøre gjort ved folkeavstemning. Forslagene i Alt. C inn- saken. Behovet for folkeavstemninger er særlig stort fører en slik bestemmelse med hovedforslag om at hvis det i valgperioden må tas stilling til spørsmål det skal være 10 prosent av de stemmeberettigede som ikke forelå da Stortinget ble valgt. I en slik si- som ved sin underskrift skal kunne kreve avholdt en tuasjon kan man vanskelig hevde at Stortinget repre- folkeavstemning, men med 5 og 15 prosent som al- senterer folkemeningen. Det er på det rene at Stor- ternativer. tinget i dag kan bestemme at det skal holdes rådgi- vende folkeavstemning om ethvert spørsmål. Men i Oslo, den 27. september 2000 dag er det et flertall som må kreve folkeavstemning. Det innebærer at folkeavstemningsalternativet prak- Carl I. Hagen Fridtjof Frank Gundersen tisk talt er blokkert. Det er ytterst usannsynlig at et flertall på Stortinget, efter å ha fattet et vedtak, vil spørre folket til råds efterpå. Skal folkeavstemninger Referert i Stortingets møte 28. september 2000. få noen praktisk betydning som korrektiv til det re- «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- presentative demokrati, må et mindretall kunne kre- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på ve folkeavstemning. På denne måten blir folkeav- første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» stemningsinstituttet en reell demokratisering, samtidig som initiativet i prosessen forblir hos folkets re- Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye presentanter. president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 39

13 Forslag fra Thomas Chr. Wyller, vedtatt til fremsettelse av Anne Enger Lahnstein og John Dale, om endring av Grunnloven § 93. (Rådgivende folkeavstemning)

Til Stortinget Forslag To prosedyreregler foreslås grunnlovsfestet: At Undertegnede tillater seg med dette å fremme folkeavstemning i § 93-relevante saker er obligato- forslag til tilføyelse til Grunnloven § 93 første ledd: risk og rådgivende. Den første regel formaliserer den realpolitiske situasjonen (EU-medlemskap), § 93 første ledd tredje punktum skal lyde: men binder dertil Stortinget til å be om velgernes råd før enhver suverenitetsavståelse. Den andre kodifi- Inden Storthinget træffer sin Afgjørelse, skal det serer gjeldende rett. lade afholde en raadgivende Folkeafstemning om Forslaget omfatter maksimum av sikring mot be- Sagen. slutningskrise, så langt grunnlovsregler – uten bindende folkeavstemning – kan påvirke den politiske Begrunnelse prosess. Prosedyren ved folkeavstemningene i 1972 og 1994 var uklar med hensyn til Stortingets, respektive Oslo, den 26. september 2000 «folkets», beslutningskompetanse. Konstitusjonelt tillå avgjørelsen om EU-medlemskapet Stortinget, Thomas Chr. Wyller men politisk ble det hevdet at den tillå velgerflertal- let. Et velger-ja konfrontert med en tilstrekkelig stor nei-minoritet i Stortinget (1/4 pluss 1) ville ha brakt Vedtatt til framsetting: landet inn i en dypt alvorlig beslutningskrise. Den ble bare unngått ved at velgerflertall og stortingsmi- Anne Enger Lahnstein John Dale noritet inntok samme standpunkt. Ved en eventuell ny avstemning er regelverket fortsatt potensielt kriseskapende. Krisen kan inntref- Referert i Stortingets møte 28. september 2000. fe via uenighet mellom velgerflertall og Storting: En «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- ja-nei-, men også en nei-ja-konstellasjon. Forslaget kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på tilsikter å motvirke – så langt som mulig – at vårt be- første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» slutningssystem låser seg fast. Det kan best hindres ved at Stortingets konstitusjonelle enekompetanse Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye eksplisitt markeres. president sekretær 40 Dokument nr. 12 1999–2000

14 Forslag fra Erna Solberg om endring av Grunnloven § 93. (Norsk tilslutning til Den europeiske Union)

Til Stortinget Dette forslaget har som siktemål å etablere klare ning så innebærer det at man har til hensikt å følge regler for innmelding i Den europeiske Union. rådet man får. Dette er en politisk moralsk forpliktel- Dette forslag er ment som en mulig løsning på et se, i så henseende burde en ny folkeavstemning in- alvorlig potensielt konstitusjonelt problem: Uten en nebære at det er tilstrekkelig med et vanlig flertall i egnet grunnlovsendring vil så få som 42 stortingsre- Stortinget for en tiltredelsesavtale. Grunnlaget for presentanter – 25,5 prosent av Stortinget – kunne det fremmede forslag er at det burde være tilstrekke- blokkere for ratifisering av en eventuell medlem- lig med det samme flertall som kan endre Grunnlo- skapsavtale mellom Norge og Den europeiske ven, nemlig 2/3 flertall. Union, selv om både et folkeflertall i en folkeav- Forslaget baserer seg på at det også i tilknytning stemning, regjeringen og mer enn to tredeler av stor- til en ny sak om medlemskap i Den europeiske tingsrepresentantene ønsker en slik ratifisering. Det Union vil bli avholdt folkeavstemning. Folkeav- synes svær unaturlig at det i en politisk sak som for- stemninger er i utgangspunktet ikke et konstitusjo- utsettes å bli så grundig belyst som et eventuelt med- nelt institutt i Norge. Hensikten med dette grunn- lemskap i Den europeiske Union, skal kreves et stør- lovsforslaget er heller ikke å innføre folkeavstem- re flertall på Stortinget enn ved grunnlovsendringer. ninger som en del av norsk grunnlov. Folkeavstem- Forslagsstilleren er ikke prinsipielt imot mindretalls- ning er nå så nært knyttet til spørsmålet om EU- vern ved viktige parlamentariske beslutninger, men medlemskap gjennom de to tidligere avstemninger, et mindretallsvern som gir 25,5 prosent av Stortinget at det for forslagsstilleren danner en klar premiss om en slik blokkeringsmakt som her nevnt, er for vidt- at også et kommende EU-medlemskap vil bli gjen- gående. stand for folkeavstemning. Når folkeavstemning ik- Spørsmålet om EU-medlemskap avgjøres ikke i ke er en del av Grunnloven, vil etter forslagsstilleren stortingsvalg, men i folkeavstemningen – det er blitt det fremlagte Alternativ 1 være det mest aktuelle. sterkt hevdet under de tidligere folkeavstemningene Når folkeavstemning ikke er nevnt betyr det ikke at om spørsmålet. Men det er bare sant dersom de kon- et vedtak etter paragrafen kan fattes uten å gjennom- stitusjonelle beslutningsreglene kan justeres slik at føre en folkeavstemning. Forslaget er en tilpasning det parlamentariske mindretallsvern ved konstitusjo- til at folkeavstemning ikke er spesifisert i Grunnlo- nelle avgjørelser får rimelige proporsjoner. ven. Dette er forslagsstillers prinsipale forslag. I årene 1993–1994 var det høyt på dagsordenen Hvis det er behov for å ta forutsetningen om en at beslutningsreglene for en eventuell EU-tiltredelse folkeavstemning inn i Grunnloven er dette utformet var mangelfulle. Dette på grunn av at Grunnloven for 2 ulike forhold. Alternativ 2 innebærer at folke- ikke kjenner folkeavstemninger, og at flere partier avstemning avholdt etter medlemskapsforhandlinger før stortingsvalget 1993 signaliserte at de meget og Alternativ 3 er formulert for det tilfellet at man sannsynlig ville kunne gjøre bruk av § 93’s blokke- velger å avholde folkeavstemning før en ny søknad. ringsadgang for 42 representanter, dersom det hadde Det har vært diskusjoner om alternative tidspunkt blitt et flertall for EU-medlemskap i folkeavstemnin- for å avholde folkeavstemning i debatten og det gen i 1994. Samtidig ble alle forslag til mer rimelige fremmes derfor flere forslag for å sikre at de ulike beslutningsregler den gang (i 1993–1994) avvist av alternativene for folkeavstemning kan bli belyst hvis sentrale stortingsrepresentanter, som for eksempel Stortinget mener premissen om folkeavstemning må Kjell Magne Bondevik, under henvisning til at «man innarbeides i grunnlovsteksten om medlemskap i endrer ikke spillereglene mens spillet er i gang». Den europeiske Union. I dag da medlemskapsspørsmålet ikke står på dagsordenen, må det være mulig å drøfte konstrukti- Forslag ve reformforslag for å unngå en potensiell krise i A lternativ 1: fremtiden. Ennå er det mulig å diskutere «spillereglene» utfra et ønske om demokratisk rimelighet. Og §93 nytt annet ledd skal lyde: det er på høy tid at så gjøres, slik at beslutningsregle- Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den eu- ne kan bli rimelige. Det rimelige vil være at når en ropeiske Union dersom Storthinget, med to Tredie- søker Folkets Råd i en sak gjennom en folkeavstem- deles Flertal, bifalder en Kongelig Proposition om 1999–2000 Dokument nr. 12 41

Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Storthin- deles Flertal, bifalder en Kongelig Proposition om get skal give sit Samtykke, bør mindst to Trediedele Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale, som er fremfor- af dets Medlemmer være tilstede. handlet efter at Folkets Raad er indhæntet. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør mindst to Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

A lternativ 2: Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. §93 nytt annet ledd skal lyde: Oslo, den 29. juni 2000 Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Tredie- Erna Solberg deles Flertal, efter at have faaet Folkets Raad, bifalder en Kongelig Proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale. Naar Storthinget skal give sitt samtykke, bør mindst to Trediedele af dets Medlem- mer være tilstede. Referert i Stortingets møte 28. september 2000. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» A lternativ 3: Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye §93 nytt annet ledd skal lyde: president sekretær Kongeriget Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Storthinget, med to Tredie- 42 Dokument nr. 12 1999–2000

15 Forslag fra Kjell Magne Bondevik og Åse Gunhild Woie Duesund om ny § 95 a i Grunnloven. (Vern av liv)

Til Stortinget Forslag Retten til «personlig Frihed» er av vesentlig be- Undertegnede stortingsrepresentanter tillater seg tydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel. I et herved å sette frem forslag om en ny paragraf 95 a i demokrati tilhører den grunnprinsippene. Den kor- Grunnloven sålydende: responderer med en utbredt oppfatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en Ny § 95 a skal lyde: motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver bånd på mennesket og frata det selvbestemmelses- har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse retten på følsomme livsområder. til naturlig Død. Den medisinske utvikling har ført til en situasjon Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og hvor mennesker i større grad enn tidligere kan velge Livsudfoldelse inden de Grændser som følger af Lov mellom liv og død. Vi står overfor nye problemstil- og Ret. linger både ved livets begynnelse og avslutning og Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og trenger en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurde- Ret og deres Retsværn gives ved Lov. ringer i disse sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivning på til dels nye områder skal utformes. Begrunnelse Flere problemstillinger reiser seg omkring svan- Respekten for liv og menneskeverd er et av de gerskapsavbrudd og fosterdiagnostikk. Stadig flere grunnleggende prinsipper i vår kulturarv og preger sykdommer og misdannelser kan diagnostiseres alle- vårt samfunn både gjennom lovgivning og etiske rede på fosterstadiet. Vi står derfor ikke lenger bare normer. overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hen- Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er syn til andre enn fosteret, for eksempel moren, men i fastslått i Verdenserklæringen for menneskerettighe- økende grad spørsmål som svangerskapsavbrudd tene av 10. desember 1948 (art. 3) som Norge har som innebærer kvalitative vurderinger av menneske- sluttet seg til. Norge har også ratifisert Den europeis- verdet. ke Domstol for menneskerettigheter. Høsten 1990 Vi viser her til debatten om «sorteringssamfun- samtykket Stortinget også i at Norge ratifiserte De net» og de sterke reaksjonene på at det nå er mulig Forente Nasjoners konvensjon av 20. november ved hjelp av ulike former for fosterdiagnostikk se- 1989 om barnets rettigheter. lektivt å fjerne fostre med for eksempel uønsket Vern om menneskelivet og personlig frihet er så kjønn, eller med funksjonshemninger som Downs’ grunnleggende prinsipper at de også bør komme til syndrom. uttrykk i Grunnloven. Retten til liv og retten til frihet Utviklingen innen bio- og genforskning reiser yt- er to av grunnpilarene i vår vestlige kulturkrets. Etter terligere spørsmål om vern av fosteret, bruk av fos- denne tradisjon er det et mål for ethvert samfunn å tervev m.v. Den raske utvikling innen moderne re- trygge det enkelte menneskes liv og gi det mulighet produksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet rei- for livsutfoldelse. ser også spesielle etiske spørsmål. Hensikten med en grunnlovsbestemmelse er å Den medisinske utvikling har også ført til at en understreke at den grunnleggende respekt for liv og ved livets avslutning oftere enn før står overfor menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn. vanskelige etiske avveininger. Hvor lenge skal den Menneskeverdet er ikke avhengig av det enkelte medisinske behandling fortsette eller kunstig liv menneskets egenskaper og mulighet for livsutfoldel- opprettholdes? Det har i stor utstrekning vært over- se. Alle mennesker har samme verdi. latt til legene å vurdere og ta standpunkt i disse Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, spørsmål. Det er imidlertid også et samfunnsansvar å utseende, alder, seksuell legning, helse eller funk- sørge for en gjennomdrøfting av disse spørsmål. Det sjonsdyktighet. Mennesket oppnår ikke sin egenarte- er rimelig å grunnlovsfeste at retten til liv gjelder til de verdi i kraft av en bestemt utrustning eller som en naturlig død. følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den Som en konsekvens av det menneskesyn vi har mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. gitt uttrykk for, mener vi at menneskelivet er ukren- 1999–2000 Dokument nr. 12 43 kelig fra begynnelse til slutt. Retten til liv og legem- Referert i Stortingets møte 28. september 2000. lig integritet må omfatte hele livsspennet fra den «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- første begynnelse ved befruktning til døden inntref- kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på fer. første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Hvordan menneskeverdet og vern av livet skal utformes og hvilke nødssituasjoner som skal kunne Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt, president sekretær må avklares i forbindelse med lovgivningsarbeidet på de enkelte felter.

Oslo, den 26. september 2000

Kjell Magne Bondevik Åse Gunhild Woie Duesund 44 Dokument nr. 12 1999–2000

16 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven § 100. (Ytringsfrihet)

Til Stortinget Regjeringen har fremmet St.meld. nr. 42 (1999– A lternativ 4: 2000) «Om endring av Grunnloven § 100». I ved- Enhver har Ret til Ytrings- og Informationsfri- legg til stortingsmeldingen har Regjeringen utformet hed. alternative utkast til ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet. Formålet er å gi Stortingets represen- A lternativ 5: tanter en anledning til å vurdere og eventuelt frem- Trykkefrihed bør finde Sted. sette flere ulike forslag til endringer i § 100 i Grunn- loven, slik at Stortinget kan sikre seg større handle- A lternativ 6: frihet ved en eventuell behandling av spørsmålet om endring i grunnlovsbestemmelsen i neste stortings- Trykkefrihed bør finde Sted, ligesom Frihed til periode. Utkastene er utformet med bakgrunn i mundtlig Ytring. Ytringsfrihetskommisjonens utredning inntatt i NOU 1999:27 «Ytringsfrihed bør finde Sted». I mel- Annet og tredje ledd skal lyde: dingen gis det også en kort redegjørelse for de vikti- H ovedalternativ 1: ge konsekvensene av de ulike utkastene. De ulike forslagene er ikke i særlig grad vurdert opp mot Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have hverandre ut fra en rettspolitisk synsvinkel. Det er meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller opplyst i meldingen at Regjeringen vil foreta en Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op grundigere analyse og vurdering av de problemstil- imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssø- linger som Ytringsfrihetskommisjonens utredning gen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. reiser, i en ny stortingsmelding som planlegges Det retslige Ansvar bør være klart foreskrevet i Lov. fremmet i løpet av første halvdel av kommende stor- Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at en Paastand tingsperiode. er usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro. Undertegnede stortingsrepresentanter har vedtatt Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- for fremsettelse de alternative forslag til endringer i kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Grunnloven § 100 som Regjeringen har utformet i vedlegget til St.meld. nr. 42 (1999–2000). H ovedalternativ 2: De ulike forslag og alternativer forutsettes vur- Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet dert nærmere når den varslede nye stortingsmeldin- grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrund- gen om ytringsfrihet foreligger i neste valgperiode. lag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsva- Forslag re holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i På denne bakgrunn fremmes følgende Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Me- ningsdannelse. f orslag: Annet ledd annet punktum alternativ 1: §100 første ledd skal lyde: Det retslige Ansvar bør være klart foreskrevet i A lternativ 1: Lov. Ytringsfrihed bør finde Sted. Annet ledd annet punktum alternativ 2: A lternativ 2: Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Ytringsfrihed skal finde Sted. Annet ledd annet punktum alternativ 3: A lternativ 3: (Som annet ledd tredje punktum alternativene 1 Enhver har Ret til Ytringsfrihed. til 3) 1999–2000 Dokument nr. 12 45

Annet ledd tredje punktum alternativ 1: Tredje ledd alternativ 7: Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at en Paa- Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- stand er usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro. kensomhelst anden almen Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes Grændser for denne Ret, Annet ledd tredje punktum alternativ 2: hvor tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Ingen kan straffes for at en Paastand er usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro. H ovedalternativ 3: Ingen kan holdes retslig ansvarlig af Statens Annet ledd tredje punktum alternativ 3: Myndigheder for at have meddelt eller modtaget (Annet ledd tredje punktum utelates) Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Be- grundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets Tredje ledd alternativ 1: frie Meningsdannelse. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: (Som de tilsvarende bestemmelsene under hovedalternativ 2) Tredje ledd alternativ 2: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- H ovedalternativ 4: kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Ingen kan straffes for at have meddelt eller mod- Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser taget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjø- det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihe- re det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Be- dens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og grundelser. Individets frie Meningsdannelse.

Tredje ledd alternativ 3: Annet ledd annet punktum: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- (Som annet ledd tredje punktum under hovedal- kensomhelst anden almen Gjenstand ere Enhver til- ternativ 2) ladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Tredje ledd: Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytrings- (Som tredje ledd under hovedalternativ 2) frihedens Begrundelser. H ovedalternativ 5: Tredje ledd alternativ 4: Retslig sanktionerede Indskrænkninger i Frihe- Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- den til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. eller Budskab, der ikke følge af Kontrakt eller andet Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser privat Retsgrundlag, kunne ikke opstilles, medmind- for denne Ret, hvor tungtveiende Hensyn gjøre det re det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihe- forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrun- dens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og delser. Individets frie Meningsdannelse.

Tredje ledd alternativ 5: Annet ledd annet punktum alternativ 1: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- Indskrænkningen og det retslige Ansvar bør væ- kensomhelst anden almen Gjenstand ere Enhver til- re klart foreskrevet i Lov. ladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor tungtveiende Hensyn Annet ledd annet punktum alternativ 2: gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Indskrænkningen og det retslige Ansvar bør væ- Begrundelser. re foreskrevet i Lov.

Tredje ledd alternativ 6: Annet ledd annet punktum alternativ 3: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- (Som annet ledd tredje punktum) kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes Grændser for denne Ret, hvor Annet ledd tredje punktum og tredje ledd: tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op (Som de tilsvarende bestemmelsene under imod Ytringsfrihedens Begrundelser. hovedalternativ 2) 46 Dokument nr. 12 1999–2000

H ovedalternativ 6: hedssøgen, Demokrati og Individets frie Menings- Statens Myndigheder kunne ikke opstille retslig dannelse. sanktionerede Indskrænkninger i Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer eller Bud- Annet ledd annet og tredje punktum: skab, medmindre det lader sig forsvare holdt op (Som de tilsvarende bestemmelsene under imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssø- hovedalternativ 9) gen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Tredje ledd alternativ 1: Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- (Som de tilsvarende bestemmelsene under kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. hovedalternativ 5) Tredje ledd alternativ 2: H ovedalternativ 7: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- Indskrænkninger i Ytringsfriheden, der ikke føl- kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. ge af Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, og Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser der ere belagte med retsligt Ansvar, kunne ikke op- for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjø- stilles, medmindre det lader sig forsvare holdt op re det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Be- imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssø- grundelser. gen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Tredje ledd alternativ 3: Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- (Som de tilsvarende bestemmelsene under kensomhelst anden almen Gjenstand ere Enhver til- hovedalternativ 5) ladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende H ovedalternativ 8: Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfri- Indskrænkninger i Ytringsfriheden, der ere be- hedens Begrundelser. lagte med Straf, kunne ikke opstilles, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Tredje ledd alternativ 4: Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Indivi- Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- dets frie Meningsdannelse. kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser Annet ledd annet punktum og tredje ledd: for denne Ret, hvor tungtveiende Hensyn gjøre det (Som de tilsvarende bestemmelsene under tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundel- hovedalternativ 4) ser.

H ovedalternativ 9: Tredje ledd alternativ 5: Indskrænkninger i Friheden til at meddele eller Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- modtage Oplysninger, Ideer eller Budskab, der ikke kensomhelst anden almen Gjenstand ere Enhver til- følge af Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, ladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede kunne ikke opstilles, medmindre det lader sig for- Grændser for denne Ret, hvor tungtveiende Hensyn svare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Me- Begrundelser. ningsdannelse. Tredje ledd alternativ 6: Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- (Som de tilsvarende bestemmelsene under kensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. hovedalternativ 5, bortsett fra at ordene «og det rets- Det kan kun sættes Grændser for denne Ret, hvor lige Ansvar» ikke tas med i annet ledd annet punk- tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op tum) imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

H ovedalternativ 10: Tredje ledd alternativ 7: Indskrænkninger i Friheden til at meddele eller Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvil- modtage Oplysninger, Ideer eller Budskab, der ikke kensomhelst anden almen Gjenstand ere Enhver til- følge af Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, ladte. Det kan kun sættes Grændser for denne Ret, kunne ikke opstilles, medmindre det er tilbørligt hvor tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sand- op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. 1999–2000 Dokument nr. 12 47

H ovedalternativ 11: Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Indivi- Statens Myndigheder kunne ikke opstille Ind- dets frie Meningsdannelse. skrænkninger i Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det er Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundel- (Som de tilsvarende bestemmelsene under se i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie hovedalternativ 10) Meningsdannelse. H ovedalternativ 16: Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: Indskrænkninger i Friheden til at meddele eller (Som de tilsvarende bestemmelsene under modtage Oplysninger, Ideer eller Budskap om Stats- hovedalternativ 10) styrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, kunne ikke opstilles, medmindre det lader sig forsvare H ovedalternativ 12: holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sand- hedssøgen, Demokrati og Individets frie Menings- Statens Myndigheder kunne ikke opstille Ind- dannelse. skrænkninger i Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Be- Annet ledd annet punktum: grundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets (Som annet ledd tredje punktum under hovedal- frie Meningsdannelse. ternativ 2)

Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: Tredje ledd alternativ 1: (Som de tilsvarende bestemmelsene under (Som fjerde ledd første, annet og tredje punk- hovedalternativ 9) tum)

H ovedalternativ 13: Tredje ledd alternativ 2: Statens Myndigheder kunne ikke indskrænke (Som femte ledd første og annet punktum) Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsva- Tredje ledd alternativ 3: re holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Me- (Som sjette ledd alternativ 1) ningsdannelse. Tredje ledd alternativ 4: Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: (Tredje ledd utelates) (Som de tilsvarende bestemmelsene under hovedalternativ 9) § 100 fjerde ledd første punktum skal lyde: A lternativ 1: H ovedalternativ 14: Forhaandscensur og andre forebyggende For- Statens Myndigheder kunne ikke indskrænke holdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod ska- Ideer eller Budskab, medmindre det er tilbørligt delig Paavirkning fra levende Billeder. holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sand- hedssøgen, Demokrati og Individets frie Menings- A lternativ 2: dannelse. Statens Myndigheder kunne ikke udøve For- Annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd: haandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytrin- ger, medmindre særlig tungtveiende Hensyn gjøre (Som de tilsvarende bestemmelsene under det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Be- hovedalternativ 10) grundelser.

H ovedalternativ 15: A lternativ 3: Retslig sanktionerede Indskrænkninger i Frihe- Statens Myndigheder kunne ikke udøve For- den til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer haandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytrin- eller Budskab, der ikke følge af Kontrakt eller andet ger, medmindre tungtveiende Hensyn gjøre det for- privat Retsgrundlag, kunne ikke opstilles, medmind- svarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundel- re det er tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens ser. 48 Dokument nr. 12 1999–2000

A lternativ 4: A lternativ 4: Statens Myndigheder kunne ikke udøve For- Censur af Brev og anden privat Korrespondance haandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytrin- kan kun sættes i Værk i Anstalter og efter Tilladelse ger, medmindre særlig tungtveiende Hensyn gjøre af Domstol. det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Be- grundelser. A lternativ 5: Forhaandscontrol af trykt Skrift bør ikke finde A lternativ 5: Sted. Statens Myndigheder kunne ikke udøve For- haandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytrin- A lternativ 6: ger, medmindre tungtveiende Hensyn gjøre det til- (Fjerde ledd annet punktum utelates) børligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundel- ser. A lternativ 7: A lternativ 6: (Som femte ledd annet punktum) Statens Myndigheder kunne ikke udøve For- haandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytrin- § 100 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: ger, medmindre det er nødvendigt for at beskytte A lternativ 1: imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. (Som fjerde ledd annet punktum) A lternativ 7: A lternativ 2: Statens Myndigheder kunne ikke udøve For- (Fjerde ledd tredje punktum utelates) haandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytrin- ger, medmindre det er nødvendigt for at beskytte imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder, eller § 100 femte ledd første punktum skal lyde: det ikke forstyrrer Ytringsfrihedens Begrundelser. A lternativ 1: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommu- A lternativ 8: nernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Rets- Disse Grundsætningers Anvendelse på kommer- møder og folkevalgte Organer. cielle Ytringer og de Indskrænkninger de bør undergaa, fastsættes ved Lov. A lternativ 2: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde A lternativ 9: sig i statlig Forvaltning eller hos Kommunerne, og Disse Grundsætningers Anvendelse på Reklame til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og kommu- og de Indskrænkninger de bør undergaa, fastsættes nale Organer valgte af Folket. ved Lov. A lternativ 3: A lternativ 10: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde (Fjerde ledd første punktum utelates) sig i statlig Forvaltning eller hos Kommunerne, og til at følge Forhandlingerne i folkevalgte Organer. A lternativ 11: (Som femte ledd første punktum) A lternativ 4: § 100 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde sig i statlig Forvaltning eller hos Kommunerne, og A lternativ 1: til at følge Forhandlingerne i kommunale Organer Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter valgte af Folket. og efter Tilladelse af Domstol. A lternativ 5: A lternativ 2: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstal- sig i Statlig Forvaltning eller hos Kommunerne. ter. A lternativ 6: A lternativ 3: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde Censur af Brev og anden privat Korrespondance sig hos Statens Myndigheder, og til at følge For- kan kun sættes i Værk i Anstalter. handlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. 1999–2000 Dokument nr. 12 49

A lternativ 7: A lternativ 7: Enhver har Ret til Indsyn i Akter, der befinde sig (Som fjerde ledd første, annet og tredje punk- hos Statens Myndigheder, og til at følge Forhandlin- tum) gerne i Retsmøder og kommunale Organer valgte af Folket. A lternativ 8: A lternativ 8: (Som sjette ledd alternativ 1) (Som alternativ 8 eller 9 til fjerde ledd første punktum) § 100 sjette ledd skal lyde: A lternativ 1: A lternativ 9: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge (Som sjette ledd alternativ 1) Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. A lternativ 10: (Femte ledd første punktum utelates) A lternativ 2: (Som femte ledd første og annet punktum) § 100 femte ledd annet punktum skal lyde: A lternativ 1: A lternativ 3: Loven kan kun sætte slike klarlig definerede (Sjette ledd utelates) Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre dette nødvendigt. § 100 sjuende ledd skal lyde: A lternativ 2: A lternativ 1: Loven kan kun sætte slige klarlig definerede (Som sjette ledd alternativ 1) Grændser for denne Ret, hvor tungtveiende Hensyn gjøre dette nødvendigt. A lternativ 2: A lternativ 3: (Sjuende ledd utelates) Loven kan kun sætte slige klarlig definerede Oslo, den 27. september 2000 Grændser for denne Ret, hvor offentlige eller private Hensyn gjøre dette nødvendigt. Gunnar Skaug Carl I. Hagen

A lternativ 4: Einar Steensnæs Jan Petersen Loven kan kun sætte Grændser for denne Ret, hvor offentlige eller private Hensyn gjøre dette nød- Kristin Halvorsen Lars Sponheim vendigt.

A lternativ 5: Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Referert i Stortingets møte 28. september 2000. Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungt- «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- veiende Grunde. kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» A lternativ 6: Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye (Femte ledd annet punktum utelates) president sekretær 50 Dokument nr. 12 1999–2000

17 Forslag fra Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om ny § 100 a i Grunnloven. (Offentlighetsprinsippet)

Til Stortinget Vi vil med dette sette fram forslag til ny § 100 a i A lternativ 6: Grunnloven om offentlighet for dokumenter, og Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde åpenhet knyttet til møter i kommunale organ og sig hos Statens Myndigheder, og til at følge For- rettsmøter. Disse forslag er også satt fram som nytt handlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. femte ledd til en revisjon av § 100, og forslaget framsettes derfor alene for å få dette spørsmålet be- A lternativ 7: handlet dersom det ikke lykkes å få vedtatt revisjon av § 100. Et forslag som ivaretok mange av de sam- Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde me hensyn ble framsatt av Lars Sponheim i forrige sig hos Statens Myndigheder, og til at følge For- periode, men ble ikke vedtatt i Stortinget, bl.a. under handlingerne i Retsmøder og kommunale Organer henvisning til at dette ville bli behandlet i tilknyt- valgte af Folket. ning til § 100 i neste periode. Det vises til begrunnelsen fra Ytringsfrihetskommisjonen, og til begrun- § 100 a annet punktum skal lyde: nelsen i forslaget fra Lars Sponheim i forrige perio- A lternativ 1: de. Loven kan kun sætte slike klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Forslag Hensyn gjøre dette nødvendigt. Vi fremmer med dette følgende alternative for- A lternativ 2: slag til § 100 a: Loven kan kun sætte slige klarlig definerede § 100 a første punktum skal lyde: Grændser for denne Ret, hvor tungtveiende Hensyn A lternativ 1: gjøre dette nødvendigt. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommu- A lternativ 3: nernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Rets- møder og folkevalgte Organer. Loven kan kun sætte slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor offentlige eller private Hensyn gjøre dette nødvendigt. A lternativ 2: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde A lternativ 4: sig i statlig Forvaltning eller hos Kommunerne, og Loven kan kun sætte Grændser for denne Ret, til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og kommu- hvor offentlige eller private Hensyn gjøre dette nød- nale Organer valgte af Folket. vendigt.

A lternativ 3: A lternativ 5: Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne sig i statlig Forvaltning eller hos Kommunerne, og Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungt- til at følge Forhandlingerne i folkevalgte Organer. veiende Grunde.

A lternativ 4: Oslo, den 27. september 2000 Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde Gunnar Kvassheim Lars Sponheim sig i statlig Forvaltning eller hos Kommunerne, og til at følge Forhandlingerne i kommunale Organer valgte af Folket. Referert i Stortingets møte 28. september 2000. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- A lternativ 5: kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Enhver har Ret til Indsyn i de Akter, der befinde sig i Statlig Forvaltning eller hos Kommunerne. Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 51

18 Forslag fra Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa om ny § 110 d i Grunnloven. (Lokalt selvstyre)

Til Stortinget Undertegnede representanter vil med dette sette behov for spesiell grunnlovfesting. Dessuten ble det fram forslag om å grunnlovfeste det lokale selvsty- bl.a. hevdet at det er usikkert om formuleringene ret. «vil kunne påberopes som grunnlag for krav fra fyl- ker og kommuner overfor Storting og Regjering». I Innledning debatten ble det også pekt på at fylkeskommunenes Folkestyret har verdi i seg selv for å avveie mot- stilling er under debatt og at det derfor ville være stridende interesser og løse konflikter i viktige sam- uheldig å grunnlovsfeste fylkeskommunen. funnsspørsmål. Brede demokratiske prosesser bidrar Mye tyder på at det var det aktuelle grunnlovs- til oppslutning om avgjørelsene. Beslutningsproses- forslaget mer enn selve prinsippet om grunnlovfes- sen kan ta tid, men avgjørelsene som treffes på den- ting som var avgjørende for Stortingets motstand. ne måten får en legitimitet som er vanskelig å oppnå Det kom bl.a. til uttrykk ved at Stortinget året etter på annen måte. ratifiserte Europarådets konvensjon om lokalt selv- Selv om det kommunale selvstyret står sterkt i styre, hvor det i artikkel 1 heter som følger: vårt land, er det under stadig press. Lav interesse for å delta i folkevalgte organ, kompliserte interne sty- «Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes ringsforhold, økende byråkratisering og sterkere i nasjonal lovgivning, og i Grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre.» statlig styring bidrar til å svekke det kommunale selvstyret. Til tross for at Stortinget hadde ratifisert Europa- I både Sverige og Danmark er det lokale selvsty- rådets konvensjon om lokalt selvstyre, hevdet staten ret grunnlovfestet. under behandling av Sak nr. 84/4395 A-75 Forhand- lingsrett vedr. Undervisningspersonale i Oslo byrett, Historikk og begrunnelse våren 1995, at kommunenes selvstyre ikke uten vi- I stortingssesjonen 1983–1984 ble det fremsatt dere kan betraktes som noe konstitusjonelt prinsipp. følgende forslag om grunnlovfesting av det lokale Dette fikk rettens medhold, og viser at Norge i virke- selvstyret: ligheten ikke tilfredsstiller konvensjonens krav. I stortingsperioden 1993–1997 ble det derfor «Norge er inndelet i Kommuner og Fylkeskom- fremmet to forslag om å grunnlovsfeste det lokale muner, som udøve kommunalt og fylkeskommunalt Selvstyre. Den enkelte Kommune og Fylkeskommu- selvstyret. Også disse forslagene ble avvist i Stortin- ne har Ansvar og Myndighet i lokale Sager, og i Sa- get da de var oppe til behandling 27. april 1999. ger av Betydning for Distriktet. Nærmere bestem- Denne gangen var begrunnelsen at det lokale selv- melser om Kommuneordningen og om Myndigheds- styret har vært et dypt forankret prinsipp i over 160 og Ansvarsfordelingen fastsættes ved Lov. år og at en grunnlovfesting ikke ville gjøre det lokale Kommunen ledes af et Kommunestyre, valgt ved styresettet mer effektivt eller rasjonelt. Videre var særskildt Valg, af og blant de Stemmeberettigede i Kommunen. Fylkesthing, som velges af og blant de Stortinget redd for at en slik grunnlovfesting ville Stemmeberettigede i Fylket. Regler om Stemmeret svekke og skape uklarheter om mulighetene til å og Valgbarhed ved Kommune- og Fylkesthingsvalg gjennomføre en nasjonal fordelingspolitikk. fastsættes ved Lov. Det er Statsmyndighedernes Pligt at sikre Kom- Begrunnelse for grunnlovfesting muner og Fylkeskommuner nødvendige Tilganger til at udøve sine Funktioner og give dem reell Med- Selv om Europakonvensjonens artikkel 1 ikke innflydelse ved Afgørelse av Spørgsmål som er vik- stiller et absolutt krav om grunnlovfesting av prin- tige for Distriktet.» sippet om lokalt selvstyre, så er det likevel en relativ sterk oppfordring i formuleringen «hvor det lar seg Forslaget ble avvist i Stortinget da dette ble be- gjennomføre.» At prinsippet er nedfelt i loven kan handlet 25. februar 1988. Begrunnelsen var i hoved- markere en holdning fra statens/sentrale myndighe- sak at det kommunale selvstyret i Norge hadde en så ters side som på sikt kan bidra til å styrke kommune- sterk konstitusjonell stilling at det derfor ikke var nes posisjon, og derved kunne bidra til å prioritere 52 Dokument nr. 12 1999–2000 arbeidet med å opprettholde og utvikle et aktivt fol- Forslag kestyre på dette nivå. Det fremmes derfor følgende Det har i den senere tid ofte vært påpekt fra flere politiske hold at det er alt for mye detaljstyring fra f orslag: statlige myndigheters side, og at det er ønskelig med større kommunalt selvstyre. Det kommunale selv- Ny § 110 d skal lyde: styret er grunnlovfestet både i Sverige, Danmark og Finland, uten at dette har fratatt sentrale myndighe- Stedlig Selvstyrelse udøves ved folkevalgte Or- ter retten til å gjennomføre en nasjonal fordelingspo- ganer. Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved litikk. Lov. Det er med andre ord ingen tungtveiende prinsipielle innvendinger mot å ta inn en slik bestemmelse Oslo, den 28. september 2000 i Grunnloven. Ved at vi får en grunnlovsbestemmelse, vil kommunenes selvstyre måtte betraktes som et Morten Lund Magnhild Meltveit Kleppa konstitusjonelt prinsipp. Det vil føre til at Storting, regjering og det sentrale embetsverk vil måtte bli mindre detaljstyrende. Dette vil også innebære at Stortinget ikke vil kunne oppheve det kommunale selvstyret ved lovendringer, noe mange mener Stor- Referert i Stortingets møte 28. september 2000. tinget nå kan. Grunnlovsendring må i så fall til. «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- En grunnlovfesting av det lokale selvstyret vil kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på bidra til et sterkere gjennomslag for lokaldemokrati- første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» et i praktisk politikk. Det vil bli mer utfordrende og attraktivt å påta seg folkevalgte verv, og den demo- Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye kratiske vitaliteten kan bli større. president sekretær 1999–2000 Dokument nr. 12 53

19 Forslag fra Karin Andersen om ny § 110 d i Grunnloven. (Retten til bolig)

Til Stortinget Undertegnede vil med dette fremsette forslag om Det faktum at det i Norge i mange år har vært å grunnlovsfeste retten til bolig. flere tusen bostedsløse og at stadig flere verken har I den norske rettsstaten påhviler det staten ulike råd til å kjøpe eller leie bolig, viser at grunnleggende plikter som skal legge til rette for at den enkelte bor- og elementære behov ikke blir dekket. Dette dreier ger skal inneha og ha tilgang til de mest fundamenta- seg både om et alvorlig velferdsproblem for den en- le rettigheter som er avgjørende for å fungere som en kelte, et anstendighetsproblem i fordelingspolitikken likeverdig borger. Rettene som er fastlagt i Grunn- og et demokratisk problem for samfunnet. loven dreier seg både om demokratiske rettigheter Det er uverdig at mennesker i ett av verdens ri- slik som stemmerett, ytrings- og næringsfrihet, retts- keste og kaldeste land må bo på gata eller på hospits. sikkerhet,- og materielle rettigheter som rett til ar- Utover samfunnets og fellesskapets ansvar for å beid og til et rent miljø som sikrer sunnhet og natu- legge samfunnet til rette slik at den enkelte kan gjøre rens produksjonsevne. I tillegg finnes bestemmelser seg nytte både av sine demokratiske rettigheter og om innskrenkinger i myndigheters rett til inngripen i sine sosiale rettigheter, ligger det en stor samfunns- enkeltmenneskers liv. Grunnloven pålegger staten å interesse i å hindre nød og uverdige levekår hos inn- respektere menneskerettighetene. byggerne. Økte forskjeller og mangel på elementære Dette viser at mennesket og de menneskelige be- goder skaper store konflikter og sosial uro og bidrar hovene står i sentrum for samfunnsbygging og de in- til at samfunnets menneskelige ressurser ikke blir ut- stitusjoner Grunnloven fastsetter. Dette er et verdi- nyttet. valg for samfunnet og det nedfelles i Grunnloven Boligsektoren er en av de viktige infrastrukture- gjennom de ulike bestemmelsene. De områdene som ne i samfunnet Boligsektorens sammensetning, vo- har fått egne bestemmelser i Grunnloven må anses lum og pris, bestemmer livskvalitet og levekår for som det samfunnet og myndighetene mener er av av- den enkelte. gjørende betydning for å kunne ivareta både samfun- I Norge er nesten hele boligsektoren overlatt til nets og enkeltmenneskets interesser og at dette er markedet og den enkelte. Markedet vil aldri kunne helt grunnleggende og nødvendige faktorer som må framskaffe nok rimelige boliger til folk med dårlig være på plass for å realisere målsettingene. råd, fordi det ikke vil være bedriftsøkonomisk lønn- Bolig er et nødvendig gode ingen i Norge kan somt å bygge eller leie ut til en tilstrekkelig lav pris. klare seg uten. Markedet vil ikke avspeile den reelle etterspørsel Uten et sted å bo er en ikke sikret å kunne bruke fordi ingen priser er lave nok for de med lavest be- verken sine demokratiske rettigheter, kunne gjøre talingsevne. Skal en sikre at mennesker med dårlig seg nytte av skole- og helsestell, eller ha noen form råd eller liten egenkapital har en akseptabel bolig, for privatliv. Bolig må ses på som en forutsetning må staten og myndighetene forpliktes på å føre en både for å få og fungere i en jobb, ha mulighet til å sosial boligpolitikk som sikrer bolig til alle. stifte familie og til å kunne ta vare på helsa. I tillegg Bolig er et grunnleggende og helt uunnværlig er klimaet så strengt i Norge at behovet for en bolig gode i Norge. Derfor er det riktig at retten til bolig er udiskutabelt. Det er rett og slett livsfarlig å ikke nedfelles i Grunnloven § 110 som et nytt punkt. ha et sted å bo. § 110 i Grunnloven dreier seg om retten til arbeid, et Trygghet og likeverdighet for alle borgere i sam- annet grunnleggende gode som anses så viktig både funnet er avhengig av tilgang til en bolig av rimelig for den enkelte og for samfunnet at det omfattes av og nøktern kvalitet for alle. Et samfunn som ikke har Grunnlovens bestemmelser. Retten til arbeid er av- nok boliger til borgere som enten varig eller i en fase grenset gjennom ordlyden: «ethvert arbeidsdyktigt av livet har dårlig råd, vil preges av store og økende Menneske». For å presisere hvem som skal ha en rett sosiale forskjeller og av at økonomiske eller sosiale bolig, må begrepet «enhver Borger» forstås slik at problemer forsterkes. Andelen personer som blir låst retten gis til alle som har lovlig opphold, arbeids- og fast i en avmakt-situasjon med varig utestenging fra bosettingstillatelse i Norge. å kunne ta del i samfunnslivet på like vilkår vil øke. I og med at bolig er en materiell ting, en gjen- Samfunnets innsats på områder som helse, omsorg stand som kan fremskaffes gjennom politiske ved- og skole vil ikke fungere effektivt overfor personer tak, er det mulig for staten å organisere, gi lover og uten bolig. 54 Dokument nr. 12 1999–2000 på annen praktisk måte sørge for å sikre en slik rett. A lternativ B: Det skulle derfor ikke være tungtveiende praktiske Ny § 110 d skal lyde: grunner som skulle tale imot et slikt forslag. En grunnlovsfesting av retten til bolig vil være et Det paaligger Statens Myndigheder at lægge viktig bidrag til å bygge ut og forsterke det norske Forholdene til Rette saaledes at enhver Borger har velferdssamfunnet og gi enkeltmennesker et vern Ret til en Bolig. mot å bli bostedsløse. Ulike boligløsninger kan være Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af aktuelle. I reglene for bostøtte står det at bostøtten denne Grundsætning fastsættes ved Lov. skal gis til personer som fyller kriteriene i ordningen og at bostøtten skal gjøre det mulig å anskaffe en Oslo, den 13. desember 1999 god, hensiktsmessig og nøktern leie- eller eiebolig som vedkommende skal ha mulighet til å bli boende Karin Andersen i. Det vil derfor være aktuelt å gi begrepet «bolig» en definisjon som tilsvarer de en finner i reglene om bostøtten. Nedenfor er formulert to ulike tekster til tillegg til Grunnloven. Alternativ A og B. Begge tekstene Referert i Stortingets møte 28. september 2000. har samme intensjon, den at staten gjennom lovgiv- «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- ning må sikre retten til bolig. kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye Forslag president sekretær A lternativ A: Ny § 110 d skal lyde: Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Be- stemmelser om Gjennemførelsen af denne Grund- sætning fastsættes ved Lov. 1999–2000 Dokument nr. 12 55

20 Forslag fra Carl I. Hagen om ny § 110 d i Grunnloven. (Avkastningen av Folketrygdfondet og Petroleumsfondet og bruk av fondets midler)

Til Stortinget I den offentlige debatt er det ofte hevdet at både vedtak om overføring av midler til Petroleumsfondet Folketrygdfondet og Statens Petroleumsfond må an- eller Folketrygdfondet. Når slike vedtak er fattet og sees som en sikkerhet for de fremtidige pensjonsfor- overføring er gjennomført vil midlene være låst i pliktelser som er nedfelt i Folketrygden. Det henvi- henhold til grunnlovsforslaget. I denne sammenheng ses til at pensjonsutbetalingene i årene fremover vil kan det vises til at Fremskrittspartiet ønsker å over- stige som følge av medlemmenes opptjente rettighe- føre deler av SDØE og aksjer som staten i dag eier i ter. Det bør være slik at disse opptjente rettigheter ulike selskaper til Folketrygdfondet slik at dette fon- bl.a. til pensjon og tilleggspensjon er rettigheter som det bygges opp til et mer ordinært fond for sikring av er grunnlovsbeskyttet og som sådant ikke mulig å re- pensjonsforpliktelsene. På lang sikt kan det også dusere gjennom endringer i lov- og regelverk. For å muligens være fornuftig å slå sammen Folketrygd- trygge disse rettigheter bør pensjonssystemet fonds- fondet med Petroleumsfondet. Grunnlovsforslaget sikres så langt det er mulig, selv om full fondssikring tar således i denne omgang sikte på å hindre at mid- vil ta noen tid. Det er imidlertid fullt mulig å påbe- ler tas ut av fondene til andre formål enn pensjonsut- gynne prosessen med fondssikring gjennom å knytte betalinger. Det forutsettes at dersom det en gang i Folketrygdfondet og det såkalte Petroleumsfondet til fremtiden blir et så stort fondsopplegg at avkastnin- Folketrygdens pensjonsforpliktelser. I dag er verken gen alene vil sikre alle pensjonsutbetalinger, så bør Folketrygdfondet eller Petroleumsfondet gjennom tilgangen av nye fondsmidler til fondene avskjæres. lovgivning og regelverk på noen måte knyttet til I selve fondsforvaltningen skal det være mulig å kjø- pensjonsforpliktelsene. Det er således ingen dekning pe og selge eiendeler som aksjer, andel i oljefelt, i dag for å hevde at disse fondene på noen måte kan obligasjoner, lån, eiendommer, samt plassere midler ansees for å sikre statens evne til å dekke de fremti- i utenlandsk valuta og kontantbeholdning. Det vil dige pensjonsforpliktelser. Dette forslag til ny også gjennom lovs form være mulig å lage bestem- grunnlovsbestemmelse har som formål å endre på melser og retningslinjer for hvorledes fondene skal dette forholdet slik at både avkastning av fondenes forvaltes og hvilke formål fondsforvaltningen skal midler og midlene selv skal øremerkes folketryg- ivareta. Det forutsetts videre at det i lovs form utar- dens pensjonsutbetalinger. En slik øremerking eller beides bestemmelser om bruk av avkastning til å tilknytning kan også gjennomføres ved vanlige lov- dekke pensjonsutbetalinger og i hvilke situasjoner endringer, men da er det også mulig for et tilfeldig også fondets midler kan benyttes til dette formål. stortingsflertall å endre lovene slik at øremerkingen Slike bestemmelser kan ta utgangspunkt i de be- oppheves. Skal fondenes langsiktige sikring av pen- stemmelser som ligger til grunn for private pensjonsforpliktelsene ha en vedvarende troverdighet sjonsforsikringer der slike er sammenlignbare med slik et pensjonsfond har i private forsikringsselska- et fondsbasert statlig pensjonssystem. Dette grunn- pers fondsordninger må det en grunnlovfesting til. lovsforslag vil heller ikke være til hinder for et mer Da vil de som eventuelt ønsker å bruke av fondene individuelt forvaltet fondsbasert pensjonssystem. til andre og mer vanlige populære statsutgifter gå Hvis fondene oppdeles og deles ut som individuelle veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være fond til dekning av pensjonsforpliktelser vil det være kjent med ved et stortingsvalg. innenfor rammen av den foreslåtte grunnlovsbe- Folketrygdfondet administreres i dag av et eget stemmelse. Siktemålet er begrenset til å sikre at av- styre i henhold til regelverk vedtatt i Stortinget i kastning og fondsmidler benyttes til nødvendig pen- samsvar med folketrygdlovens § 16–7, mens Petro- sjonssikring før andre formål. Det må også påpekes leumsfondet forvaltes og styre av en egen lov. Dette som følge av en offentlig debatt om disse forslag at grunnlovsforslag forutsetter at lov om Statens Petro- det i henhold til forslaget er fullt mulig med en kom- leumsfond utformes slik at alle ordinære inntekter binasjon av utbetaling av pensjoner fra fondene og som skatter og avgifter i utgangspunktet tilfaller over statsbudsjettet eller folketrygdbudsjettet inntil statskassen med mindre de er øremerket gjennom eventuelt fondene er tilstrekkelig store. Når således lovverket til spesielle formål og at fattes konkrete deler eller hele pensjonsutbetalingen dekkes av fon- 56 Dokument nr. 12 1999–2000 dene frigjøres selvsagt det tilsvarende beløp til andre A lternativ 3: formål i statsbudsjettet eller folketrygdbudsjettet el- Afkastning og Brug af Folketrygdfondets Midler ler det kan benyttes til reduksjon i skatter, premier er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensions- eller avgifter. forpligtelser.

Forslag Oslo, den 27. september 2000 På denne bakgrunn fremmes følgende Carl I. Hagen f orslag:

Ny § 110 d skal lyde: A lternativ 1: Afkastning og Brug af Folketrygdfondets og Pe- Referert i Stortingets møte 28. september 2000. troleumsfondets Midler er begrænset til dekning af «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- Folketrygdens Pensionsforpligtelser. kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» A lternativ 2: Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye Afkastning og Brug af Petroleumsfondets Midler president sekretær er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensions- forpligtelser. 1999–2000 Dokument nr. 12 57

21 Forslag fra Carl I. Hagen om ny § 110 e i Grunnloven. (Grunlovssikre opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter)

Til Stortinget Fra tid til annen dukker det opp en debatt om med Stortingets vilje er det nødvendig for Stortinget hvorvidt opparbeidede rettigheter i folketrygdsyste- å slå grunnlovsvernet fast gjennom en ny bestem- met egentlig er til å stole på eller om Stortinget kan melse i Grunnloven. Fremskrittspartiet er klar over endre folketrygdloven slik at verdien av opptjente at det foreligger avgjørelser fra Høyesterett i disse folketrygdpoeng blir redusert eller ytelsene på andre spørsmål, men anser ikke disse for å være klare og måter kan reduseres. Det er flere som har hevdet at gode nok. Grunnlovens bestemmelse i § 97 om at lover ikke må gis tilbakevirkende kraft vil være en hindring for at Stortinget kan endre folketrygdloven slik at ytel- Forslag ser eller forventede ytelser blir redusert. Dette er et På denne bakgrunn fremmes følgende syn som forslagsstilleren deler. Andre hevder imidlertid at rettigheter som følger av folketrygdloven ik- f orslag: ke er vernet mot ny lovgivning gjennom Grunnloven § 97. Regjeringen hevder at for slike rettigheter, som er et resultat av brede samfunnspolitiske prioriterin- Ny § 110 e skal lyde: ger, må Grunnloven § 75 bokstav a om at det tillig- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere ger Stortinget å gi og oppheve lover, gjelde uten den og sikre oparbeidede Trygde- og Pensionsrettighe- begrensning som følger av Grunnloven § 97. Når det der. hevdes at Stortinget når som helst gjennom endring i folketrygdloven kan redusere de løpende pensjoner Oslo, den 27. september 2000 og fjerne folketrygdpoeng og derved tilleggspensjo- ner som folk baserer sin pensjonisttilværelse på, er Carl I. Hagen det et sterkt behov for å grunnlovssikre alle opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter. Fremskritts- partiet har alltid ment at opparbeidede rettigheter etter folketrygdloven er beskyttet av Grunnloven. Referert i Stortingets møte 28. september 2000. Fremskrittspartiet kan vanskelig tro at Stortinget har «Forslaget blir under presidentens ansvar å be- ment at rettigheter i henhold til folketrygdloven ikke kjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på skulle omfattes av det vern Grunnloven § 97 og første, annet eller tredje Storting etter neste valg.» § 105 gir. Når flere har inntatt et standpunkt som et- Kirsti Kolle Grøndahl Signe Øye ter Fremskrittspartiets mening neppe er i samsvar president sekretær 58 Dokument nr. 12 1999–2000

Kongeriget Norges Grundlov*)

A Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er Om Statsformen og Religionen født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Bro- § 1 der, eller selv er dennes Søster eller Broder. Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udele- Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinses- ligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er se eller Prins fødes, skal hennes eller hans Navn og indskrænket og arvelig monarkisk. Fødselstid tilkjendegives førstholdne Storthing og antegnes i dets Protokol. § 2 For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvel- blev vedtaget den 18de November 1905. For dem se. som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Sta- at Mand gaar foran Kvinde. tens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. § 7 Er ingen arveberettiget Prinsesse eller Prins til, B kan Kongen foreslaa sin Efterfølger for Storthinget, Om den udøvende Magt, Kongen og der har Ret til at bestemme Valget, hvis Kongens den kongelige Familie Forslag ikke bifaldes. § 3 § 8 Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har ervervet Kronen efter Reg- Kongens Myndighedsalder fastsættes ved Lov. lerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar Saasnart Kongen har opnaaet den lovbestemte den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har Alder, erklærer han sig offentligen at være myndig. hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves av Kongen. § 9 Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regje- § 4 ringen, aflægger han for Storthinget følgende Ed: Kongen skal stedse bekjende sig til den evange- «Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget lisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte den- Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og ne. Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!» Er intet Storthing paa den Tid samlet, nedlægges § 5 Eden skriftlig i Statsraadet, og gjentages høitideli- Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, el- gen af Kongen paa første Storthing. ler anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad. § 10 § 6 [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 29. fe- Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt bruar 1908/14. mars 1908.] Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den § 11 nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. Kongen skal bo inden Riget og maa ikke uden Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufød- Storthingets Samtykke opholde sig udenfor Riget te, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, længere end sex Maaneder ad Gangen, medmindre naar hun eller han fødes til Verden. han for sin Person vil have tabt Ret til Kronen. Kongen maa ikke modtage nogen anden Krone *) Slik som den lyder etter de av Stortinget i 1993-1994 og 1994-1995 eller Regjering uden Storthingets Samtykke, hvortil foretatte grunnlovsendringer. to Trediedele af Stemmerne udfordres. 1999–2000 Dokument nr. 12 59

§ 12 § 18 Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skat- de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en ter og Afgifter, som Storthinget paalægger. Statsminister og i det mindste syv andre Medlem- mer. § 19 Af Statsraadets Medlemmer skulle over det hal- Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og ve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraa- bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade. dets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter. Til at tage Sæde i Statsraadet kan Kongen ved overordentlige Leiligheder, foruden Statsraadets § 20 sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Bor- Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade For- gere, kun ingen Medlemmer af Storthinget. brydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Val- Ægtefeller, Forældre og Børn eller to Søskende get, om han vil modtage Kongens Naade, eller un- maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. derkaste sig den ham tildømte Straf. I de Sager, som af Odelsthinget foranstaltes an- § 13 lagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted. Under Kongens Reiser inden Riget kan han over- drage Rigets Bestyrelse til Statsraadet. Dette skal fø- re Regjeringen i Kongens Navn og paa hans Vegne. § 21 Det skal ubrødelig efterleve, saavel denne Grund- Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt lovs Bestemmelser, som de særskilte dermed over- sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Em- ensstemmende Forskrifter, som Kongen i Instruk- bedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder tion meddeler. Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Forretningerne afgjøres ved Stemmegivning, Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen hvorved, i Tilfælde at Stemmerne ere lige, Statsmi- og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Em- nisteren eller, i dennes Fraværelse, det første af de bedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov frita- tilstedeværende Medlemmer af Statsraadet har tven- ges for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei be- de Stemmer. klæde civile Embeder. Om de Sager, som Statsraadet saaledes afgjør, har det at give Indberetning til Kongen. § 22 Statsministeren og de øvrige Statsraadets Med- § 14 lemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaa- Kongen kan beskikke Statssekretærer til at bistaa ende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom Statsraadets Medlemmer under Udførelsen af deres har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjæl- Forretninger udenfor Statsraadet. Den enkelte Stats- der for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Stats- sekretær handler paa Vegne af det Medlem af Stats- raadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsu- raadet, til hvem han er knyttet, i den Udstrækning latvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Perso- vedkommende bestemmer. ner, Regimenters og andre militære Korpsers Che- fer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende § 15 paa Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det [Opphevet ved stortingsbeslutning av 18. no- næste Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af vember 1905, jf. beslutning av 7. juni s.å.] deres forhen havte Gage. Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes § 16 af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstole- Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstje- ne, men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei hel- neste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssa- ler, mod deres Vilje, forflyttes. ger, og paaser, at Religionens offentlige Lærere føl- Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende ge de dem foreskrevne Normer. Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov fastsat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at § 17 visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne ud- nævnes paa Aaremaal. Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de (saaledes § 23 som efterfølgende §§ 77, 78 og 79 bestemme) af Kongen kan meddele Ordener til hvem han for Storthinget givne Love. De gjælde provisorisk til godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortje- næste Storthing. 60 Dokument nr. 12 1999–2000 nester, der offentligen maa kundgjøres; men ei an- § 29 den Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfø- Forbyder lovligt Forfald en Statsraad at møde og rer. Ordenen fritager Ingen for Statsborgernes fælles foredrage de Sager som henhøre under hans Fag, Pligter og Byrder, ei heller medfører den fortrinlig skulle disse foredrages af en anden Statsraad, som Adgang til Statens Embeder. Embedsmænd, som i Kongen dertil konstituerer. Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Ti- Hindres saa mange ved lovligt Forfald fra at mø- tel og Rang. Dette gjælder dog ikke Statsraadets de, at ikke flere end Halvparten af det bestemte An- Medlemmer eller Statssekretærerne. tal Medlemmer ere tilstede, skulle andre Mænd eller Ingen personlige, eller blandede, arvelige Forret- Kvinder i fornødent Antal konstitueres til at tage tigheder maa tilstaaes Nogen for Eftertiden. Sæde i Statsraadet. § 24 § 30 Kongen vælger og afskediger, efter eget Godtbe- I Statsraadet føres Protokol over alle de Sager, findende, sin Hofstat og sine Hofbetjente. som der forhandles. De diplomatiske Sager, som i Statsraadet besluttes hemmeligholdte, indføres i en § 25 egen Protokol. Paa samme Maade forholdes med de militære Kommando-Sager, som i Statsraadet be- Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- sluttes hemmeligholdte. og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overla- med Frimodighed at sige sin Mening, hvilken Kon- des i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremme- gen er forbunden at høre. Men det er denne forbe- de Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod holdt at fatte Beslutning efter sit eget Omdømme. fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Storthingets Samtykke. Beslutning er stridende mod Statsformen eller Ri- Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til gets Love, eller øiensynligen er skadelig for Riget, Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ik- Grænser. ke saaledes har protesteret, ansees at have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som § 26 siden bestemmes, og kan af Odelsthinget sættes un- Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, be- der Tiltale for Rigsretten. gynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter. § 31 Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter for at blive gyldige, kontrasigneres. I militære Kom- Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Stor- mando-Sager kontrasigneres Beslutningerne af den, thingsbeslutning, bliver først bindende, naar Stor- som har foredraget Sagerne, men ellers af Statsmini- thinget har givet sit Samtykke dertil. steren eller, om han ikke har været tilstede, af det første af Statsraadets tilstedeværende Medlemmer. § 27 § 32 Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke have lovligt Forfald, være nærværende i Stats- De Beslutninger, som tages af Regjeringen under raadet, og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke Kongens Fraværelse, udfærdiges i Kongens Navn og over det halve Antal Medlemmer ere tilstede. undertegnes af Statsraadet. Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behand- § 33 lingen af Sager, som angaa Statskirken. [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 12. au- gust 1908/24. oktober 1908.] § 28 § 34 Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham som til Kronen ere arveberettigede. expederes overensstemmende med den, i Statsraa- det, fattede Beslutning. Dog kunne egentlige militæ- § 35 re Kommando-Sager i saadan Udstrækning, som Saasnart Tronarvingen har fyldt sit 18de Aar, er Kongen bestemmer, undtages fra Behandling i Stats- hun eller han berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, raad. dog uden Stemme eller Ansvar. 1999–2000 Dokument nr. 12 61

§ 36 Holdes ei Storthinget paa den Tid, nedlægges En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse el- Eden i Statsraadet, og tilstilles siden næste Stor- ler Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. thing. Ei heller maa hun eller han modtage nogen anden Den Prinsesse eller Prins, som een Gang har Krone eller Regjering uden Kongens og Storthingets aflagt Eden, gjentager den ikke senere. Samtykke; til Storthingets Samtykke udfordres to Trediedele af Stemmerne. § 45 Handler hun eller han herimod, taber Vedkom- Saasnart deres Statsstyrelse ophører, skulle de mende saavel som Efterkommerne Retten til Norges aflægge Kongen og Storthinget Regnskab for sam- Trone. me. § 37 § 46 De kongelige Prinser og Prinsesser skulle, for Efterlade Vedkommende, i Overensstemmelse deres Personer, ikke svare for Andre end Kongen, med § 39, strax at sammenkalde Storthinget, da paa- eller hvem han, til Dommer over dem, forordner. ligger det Høiesteret, som en ubetinget Pligt, saasnart fire Uger ere forløbne, at foranstalte denne § 38 Sammenkaldelse. [Opphevet ved stortingsbeslutning av 18. november 1905, jf. beslutning av 7. juni s.å.] § 47 § 39 Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragel- se bør, hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af Dør Kongen og Tronfølgeren endnu er umyndig, dem derom har efterladt nogen skriftlig Bestemmel- skal Statsraadet strax udstede Indkaldelse af Stor- se, fastsættes af Storthinget. thinget. § 40 § 48 Indtil Storthinget er forsamlet og har anordnet Er Kongestammen uddød, og ingen Tronfølger Regjeringen under Kongens Mindreaarighed, fore- udkaaret, da skal en ny Dronning eller Konge vælges staar Statsraadet Rigets Bestyrelse, med Iagttagelse af Storthinget. Imidlertid forholdes med den ud- af Grundloven. øvende Magt efter 40de §.

§ 41 C Er Kongen fraværende fra Riget uden at være i Om Borgerret og den lovgivende Magt Feldt, eller er han saa syg, at han ikke kan varetage Regjeringen, skal den til Tronen nærmest arveberet- § 49 tigede, saafremt han har opnaaet den for Kongen Folket udøver den lovgivende Magt ved Stor- fastsatte Myndighedsalder, forestaa Regjeringen thinget, der bestaar af to Afdelinger, et Lagthing og som Kongemagtens midlertidige Udøver. I modsat et Odelsthing. Fald forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse. § 50 § 42 Stemmeberettigede ere de norske Borgere, [Opphevet ved stortingsbeslutning av 18. no- Mænd og Kvinder, som senest i det Aar Valgthinget vember 1905, jf. beslutning av 7. juni s.å.] holdes have fyldt 18 Aar. I hvilken Udstrækning dog norske Borgere, som § 43 paa Valgdagen ere bosatte udenfor Riget men opfyl- Valget af Formyndere, som skulle bestyre Regje- de foranstaaende Betingelser, ere stemmeberettige- ringen for den umyndige Konge, skal foretages af de, fastsættes ved Lov. Storthinget. Regler om Stemmeret for ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide af § 44 alvorlig sjælelig Svekkelse eller nedsat Bevidsthet, kunne fastsættes ved Lov. Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 an- førte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Stor- thinget skriftlig aflægge følgende Ed: «Jeg lover og § 51 sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstem- Regler om Mandtalsførselen og om de Stemme- melse med Konstitutionen og Lovene, saasandt berettigedes Indførsel i Mandtallet fastsættes ved hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!» Lov. 62 Dokument nr. 12 1999–2000

§ 52 Storthingsrepræsentanter med Varamænd for det he- [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 26. ok- le Valgdistrikt. tober/12. november 1954.] Valget af Distriktsrepræsentanterne foregaar som Forholdstalsvalg og Repræsentanterne fordeles § 53 mellem Partierne efter nedenstaaende Regler. Stemmeret tabes: a. ved Domfældelse for strafbare Handlinger over- (Laguës metode.) ensstemmende med, hvad derom i Lov bestem- De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden mes; de enkelte Valgdistrikter bliver at dele med 1,4, 3, 5 b. ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Re- og 7 og saaledes videre indtil Stemmetalet er delt saa gjeringens Samtykke; mange Gange som det Antal Repræsentanter ved- [c. Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 23. kommende Parti kan forventes at faa. Det Parti som april 1959/15. mai 1959.] efter det Foranstaaende faar den største Kvotient, til- d. ved at overbevises om at have kjøbt Stemmer, deles den første Repræsentant, medens den næste solgt sin egen Stemme eller stemt i flere end een Repræsentant tilfalder det Parti som har den næst Valgforsamling. største Kvotient, og saaledes videre indtil alle Re- § 54 præsentanter ere fordelte. Har flere Partier den samme Kvotient, afgjøres Fordelingen af vedkommende Valgthingene holdes hvert fjerde Aar. De skulle Repræsentant ved Lodkastning. Listeforbund er ikke være tilendebragte inden September Maaneds Ud- tilladt. gang. Udjævningsrepræsentanterne mellem de i Udjævning deltagende Partier fordeles paa Grundlag § 55 af Forholdet mellem de sammenlagte Stemmetal for Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved de enkelte Partier i det hele Rige i det Øiemed at op- Lov fastsættes. Stridigheder om Stemmeret afgjøres naa størst mulig Forholdsmessighed Partierne imel- af Valgstyret, hvis Kjendelse kan indankes for Stor- lem. Ved en tilsvarende Anvendelse for det hele Ri- thinget. get og for de i Udjævningen deltagende Partier af Reglerne om Fordelingen af Distriktsrepræsentan- § 56 terne angives hvor mange Storthingsrepræsentanter [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 23. hvert Parti i alt skal ha. Partierne faar sig derefter til- mars 1972/21. april 1972.] delt saa mange Udjævningsrepræsentanter at de tilsammen med de allerede tildelte Distriktsrepræsen- § 57 tanter udgjør et saa stort Antal Storthingsrepræsen- tanter som vedkommende Parti efter den foranstaa- Det Antal Storthingsrepræsentanter som bliver at ende Angivelse skulle ha. Er der efter disse Regler to vælge, bestemmes til 165. eller flere Partier som ere lige nær til at faa sig god- § 58 skrevet en Repræsentant, skal det Parti ha Fortrins- ret, som har det største Stemmetal, eller, i tilfælde af Ethvert Fylke udgjør et Valgdistrikt. Stemmelighed, som udpeges ved Lodkastning. Har 157 af Storthingsrepræsentanterne bliver at væl- et Parti allerede ved Fordelingen af Distriktsrepræ- ge som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 8 som sentanterne faaet et større Antal Repræsentanter end Udjævningsrepræsentanter. hvad det efter foranstaaende Angivelse skulle ha, Distriktsrepræsentanterne fordeles paa Rigets skal der foretages ny Fordeling af Udjævningsrepræ- Valgdistrikter saaledes: Fra Østfold Fylke vælges 8, sentanterne udelukkende mellem de øvrige Partier, fra Oslo 15, fra Akershus Fylke 12, fra Hedmark saaledes at der bortsees fra det Stemmetal og de Di- Fylke 8, fra Oppland Fylke 7, fra Buskerud Fylke 7, striktsrepræsentanter som det første nævnte Parti har fra Vestfold Fylke 7, fra Telemark Fylke 6, fra Aust- opnaaet. Agder Fylke 4, fra Vest-Agder Fylke 5, fra Roga- Intet Parti kan tildeles nogen Udjævningsrepræ- land Fylke 10, fra Hordaland Fylke 15, fra Sogn og sentant medmindre det har faaet mindst 4 Procent af Fjordane Fylke 5, fra Møre og Romsdal Fylke 10, det samlede Stemmetal for det hele Riget. fra Sør-Trøndelag Fylke 10, fra Nord-Trøndelag De Udjævningsrepræsentanter som et Parti op- Fylke 6, fra Nordland Fylke 12, fra Troms Fylke 6 naar, fordeles paa Partiets Lister ved Distriktsvalget, og fra Finnmark Fylke 4. saaledes at den første Repræsentant tildeles den Lis- te med den største Kvotient til Ræst efter at Distrik- § 59 tets Repræsentanter ere fordelede, den næste Repræ- Enhver Kommune udgjør et særskilt Valgsogn. sentant tildeles den Liste som har den næst største Valgthingene afholdes særskilt for hvert Valg- Kvotient, og saaledes videre indtil alle Partiets sogn. Paa Valgthingene stemmes der direkte paa Udjævningsrepræsentanter ere udvælgede. 1999–2000 Dokument nr. 12 63

§ 60 § 66 Hvorvidt og under hvilke Former de Stemmebe- Repræsentanterne ere paa deres Reise til og fra rettigede kunne afgive sine Stemmesedler uden per- Storthinget, samt under deres Ophold der, befriede sonligt Fremmøde paa Valgthingene bestemmes ved fra personlig Heftelse, medmindre de gribes i offent- Lov. lige Forbrydelser, ei heller kunne de udenfor Stor- thingets Forsamlinger drages til Ansvar for deres der § 61 ytrede Meninger. Efter den der vedtagne Orden er Enhver pligtig at rette sig. Ingen kan vælges til Repræsentant, medmindre han i 10 Aar har opholdt sig i Riget samt er stemmeberettiget. § 67 De paa forestaaende Maade valgte Repræsentan- § 62 ter udgjøre Kongeriget Norges Storthing. De Tjenestemænd, som ere ansatte ved Statsraa- dets Kontorer, Statssekretærene dog undtagne, eller § 68 Hoffets Betjente og dets Pensionister, kunne ikke Storthinget sammentræder i Almindelighed den vælges til Repræsentanter. Det samme gjælder Tje- første Søgnedag i October Maaned hvert Aar i Ri- nestemænd, som ere ansatte ved Diplomatiet eller gets Hovedstad, medmindre Kongen paa Grund af Konsulatvæsenet. overordentlige Omstændigheder, saasom fiendtligt Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa Indfald eller smitsom Syge, dertil bestemmer en an- Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have den Kjøbstad i Riget. Saadan Bestemmelse maa da Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærer- betimelig bekjendtgjøres. ne møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde sine Embeder. § 69 § 63 Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sam- menkaldes af Kongen dersom han finder det fornø- Enhver, som vælges til Repræsentant, er pligtig dent. til at modtage Valget, medmindre: a. Han er valgt udenfor det Valgdistrikt, indenfor § 70 hvilket han er stemmeberettiget. b. Han har mødt som Repræsentant paa alle Stor- [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 29. thing efter forrige Valg. mai 1990/13. juli 1990.] c. Han have fyldt 60 Aar senest i det Aar Valgthin- get holdes. § 71 d. Han er Medlem af et politisk Parti, og han er Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i valgt paa en Valgliste der ikke udgaar fra dette fire paa hinanden følgende Aar. Parti. Regler for inden hvilken Tid og paa hvilken Maade den som har Ret til at nægte Valg, skal gjøre § 72 denne Ret gjældende, fastsættes ved Lov. [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 29. Det skal ligeledes ved Lov bestemmes, inden mai 1990/13. juli 1990.] hvilken Tid og paa hvilken Maade En, som vælges til Repræsentant for to eller flere Valgdistrikter, skal afgive Erklæring om, hvilket Valg han vil modtage. § 73 Storthinget udvælger blandt sine Medlemmer en § 64 Fjerdepart, som udgjør Lagthinget; de øvrige tre Fjerdeparter danne Odelsthinget. Udvalget sker paa De valgte Repræsentanter forsynes med Fuld- første Storthing, der sammentræder efter nyt Valg, magter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget. hvorefter Lagthinget forbliver uforandret paa alle efter samme Valg sammensatte Storthing, uden forsaa- § 65 vidt Afgang, der maatte indtræffe blandt dets Med- Enhver Repræsentant og indkaldt Varamand er- lemmer, ved særskilt Udvalg bliver at erstatte. holder af Statskassen Godtgjørelse bestemt ved Lov Hvert Thing holder sine Forsamlinger særskilt for Reiseomkostninger til og fra Storthinget og fra og udnævner sin egen Præsident og Sekretær. Intet Storthinget til sit Hjem og tilbage igjen under Ferier af Thingene kan holdes, medmindre mindst Halvde- af mindst 14 Dages Varighed. len af dets Medlemmer ere tilstede. Dog kan ikke Desuden tilkommer han Godtgjørelse ligeledes Grundlovsforslag behandles, medmindre mindst to bestemt ved Lov for Deltagelse i Storthinget. Trediedele af Storthingets Medlemmer ere tilstede. 64 Dokument nr. 12 1999–2000

§ 74 Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner Uret mod den enkelte Borger; Kongen eller den, han dertil beskikker, dets For- m. at naturalisere Fremmede. handlinger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han § 76 især ønsker at henlede Storthingets Opmerksomhed. Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthin- Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nær- get, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regje- værelse. ringen ved en Statsraad. Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, Er Forslaget der antaget, sendes det til Lagthin- have Statsministeren og Statsraaderne Ret til at mø- get, som enten bifalder eller forkaster det, og, i sidste de i Storthinget samt i begge dets Afdelinger og lige Tilfælde, sender det tilbage med tilføiede Anmerk- med sammes Medlemmer, dog uden at afgive Stem- ninger. Disse tages i Overveielse af Odelsthinget, me, at deltage i de forefaldende Forhandlinger, for- som enten henlægger Lovforslaget, eller atter sender saavidt disse holdes for aabne Døre, men i de Sager, det til Lagthinget med eller uden Forandring. som forhandles for lukkede Døre, kun forsaavidt det Naar et Forslag fra Odelsthinget to Gange har af vedkommende Thing maatte tilstedes. været Lagthinget forelagt, og anden Gang derifra er blevet tilbagesendt med Afslag, træder hele Stor- § 75 thinget sammen, og med to Trediedele af dets Stem- mer afgjøres da Forslaget. Det tilkommer Storthinget: Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, mindste, tre Dage hengaa. Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31 December i det næst § 77 paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Stor- thing udtrykkelig fornyes; Naar en af Odelsthinget foreslaaet Lovbeslutning b. at aabne Laan paa Rigets Kredit; er bifaldt af Lagthinget eller af det samlede Stor- c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen; thing, sendes den til Kongen med Anmodning om at d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Penge- erholde hans Sanktion. summer; e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales § 78 Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kon- Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han gelige Families Apanage, som dog ikke maa be- den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov. staa i faste Eiendomme; Billiger han den ikke, sender han den tilbage til f. at lade sig forelægge Statsraadets Protokoller og Odelsthinget med den Erklæring, at han ikke for Ti- alle Offentlige Indberetninger og Papirer; den finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutnin- g. at lade sig meddele de Forbund og Traktater, gen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede som Kongen paa Statens Vegne har indgaaet Storthing forelægges Kongen. med fremmede Magter; h. at kunne fordre Enhver til at møde for sig i Stats- § 79 sager, Kongen og den kongelige Familie undtagen; dog gjælder denne Undtagelse ikke for de Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen kongelige Prinser, forsaavidt de maatte beklæde af to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa Embeder; hinanden følgende Valg og indbyrdes adskilte ved i. at revidere midlertidige Gage- og Pensionslister mindst to mellemliggende Storthing, uden at afvi- og deri gjøre de Forandringer, det finder fornød- gende Lovbeslutning i Mellemtiden fra den første til ne; den sidste Antagelse af noget Storthing er bleven k. at udnævne fem Revisorer, der aarligen skulle fattet, og den da forelægges Kongen, med Begjæ- gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre ring, at Hans Majestæt ikke vil negte en Lovbeslut- Extrakter af samme ved Trykken, hvilke Regn- ning sin Sanktion, som Storthinget efter det modnes- skaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer in- te Overlæg anser for gavnlig, saa vorder den Lov, den sex Maaneder efter Udgangen af det Aar, for om end Kongens Sanktion ikke paafølger inden hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne, samt Storthinget adskilles. at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regn- § 80 skabsbetjente; Storthinget forbliver samlet saalænge det finder l. at udnævne en Person, der ikke er Medlem af det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere har tilendebragt sine Forretninger. bestemt i Lov, at have Indseende med den of- I Overensstemmelse med Regler i den af Stor- fentlige Forvaltning og alle som virker i dens thinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjen- 1999–2000 Dokument nr. 12 65 optages, men de ophøre senest sidste Søgnedag i af Lagthinget, udtræder ikke af Retten, om den Tid, September Maaned. for hvilken han er valgt til Storthingsrepræsentant, Inden denne Tid meddeler Kongen sin Resolu- udløber før Rigsrettens Behandling af Sagen er til- tion paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbe- endebragt. Ophører han af nogen anden Grund at slutninger (jfr. §§ 77-79), ved enten at stadfæste el- være Medlem af Storthinget, fratræder han som ler forkaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeli- Dommer i Rigsretten. Det samme gjælder, om en gen antager, ansees som af ham forkastede. Høiesteretsdommer, som er Medlem af Rigsretten, fratræder som Medlem af Høiesteret. § 81 Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i § 87 Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i føl- Den Anklagede, og den som handler i Sagen paa gende Udtryk: «Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er ble- Odelsthingets Vegne, har Ret til at udskyde saa man- ven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saaly- ge af Lagthingets og Høiesterets Medlemmer, at 14 dende: (her følger Beslutningen). Thi have Vi anta- Medlemmer af Lagthinget og 7 Medlemmer af get og bekræftet, ligesom Vi herved antage og be- Høiesteret blive tilbage som Dommere i Rigsretten. kræfte samme som Lov, under Vor Haand og Rigets Fra hver af Siderne kan udskydes lige mange af Segl.» Lagthingets Medlemmer, dog saaledes at den Ankla- gede har Fortrinsret til at udskyde een mere, dersom § 82 det Antal, som kan udskydes, ikke er deleligt med to. [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 25. ju- Det samme gjælder om Udskydning af Høiesterets ni 1913/7. juli 1913.] Medlemmer. Er der i en Sag flere Anklagede, udøve de Udskydningsretten i Fællesskab efter Regler, som § 83 fastsættes ved Lov. Bliver Udskydning ikke foreta- get i den Udstrækning, hvortil der er Adgang, udtræ- Storthinget kan indhente Høiesterets Betænkning der efter Lodtrækning det Antal af Lagthingets og over juridiske Gjenstande. Høiesterets Medlemmer, som er over henholdsvis 14 og 7. § 84 Naar Sagen er optaget til Doms, udtræde efter Storthinget holdes for aabne Døre, og dets For- Lodtrækning saa mange af Rigsrettens Dommere, at handlinger kundgjøres ved Trykken, undtagen i de den dømmende Ret faar 15 Medlemmer, deraf høist Tilfælde, hvor det modsatte besluttes ved Stemme- 10 Medlemmer af Lagthinget og 5 Høiesteretsdom- flerhed. mere. Rigsrettens Præsident og Høiesterets Formand § 85 udtræde ikke i noget Tilfælde efter Lodtrækning. Den der adlyder en Befaling, hvis Hensigt er at Skulde Rigsretten ikke kunne sammensættes forstyrre Storthingets Frihed og Sikkerhed, gjør sig med saa mange af Lagthingets eller Høiesterets derved skyldig i Forræderi mod Fædrenelandet. Medlemmer som foran er foreskrevet, kan Sagen dog behandles og paadømmes, naar Retten har mindst 10 Dommere. D De nærmere Forskrifter om Fremgangsmaaden Om den dømmende Magt ved Sammensætningen af Rigsretten fastsættes ved § 86 Lov. Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de § 88 Sager, som Odelsthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for straf- Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høieste- bart Forhold, de som saadanne maatte gjøre sig skyl- rets Afgjørelse bestemmes ved Lov. dige i. Høiesteret skal bestaa af en Formand og mindst De nærmere Regler om Odelsthingets Paatale ef- fire andre Medlemmer. ter denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale § 89 for Rigsretten. [Opphevet ved grunnlovsbestemmelse av 14. de- Lagthingets faste Medlemmer og de fast ud- sember 1920/17. desember 1920, jf. grunnlovsbe- nævnte Medlemmer af Høiesteret ere Dommere i stemmelse av 7. juli 1913.] Rigsretten. Om Sammensætningen af Rigsretten i den enkelte Sag gjælder Forskrifterne i § 87. I Rigs- § 90 retten har Præsidenten i Lagthinget Forsædet. Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde Den der har taget Sæde i Rigsretten som Medlem paaankes. 66 Dokument nr. 12 1999–2000

§ 91 § 97 Ingen kan beskikkes til Medlem af Høiesteret, Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. førend han er 30 Aar gammel. § 98 E Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, Almindelige Bestemmelser bør ingen Afgifter til Statskassen være forbundne. § 92 § 99 Til Embeder i Staten maa alene udnævnes de norske Borgere, Mænd eller Kvinder, som tale Lan- Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt dets Sprog, samt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. a. enten ere fødte i Riget af Forældre, der da vare For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Ved- Statens Undersaatter; kommende den Fængslede til Ansvar. b. eller ere fødte i fremmede Lande af norske For- Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts ældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de Undersaatter; i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen c. eller som herefter opholde sig i Riget i ti Aar; Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed d. eller som af Storthinget vorde naturaliserede. og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler Dog kunne Andre beskikkes til Lærere ved Uni- i Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gan- versitetet og de lærde Skoler, til Læger og til Konsu- ge lydelig forelæste af den civile Øvrighed. ler paa fremmede Steder. § 100 § 93 Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed for noget Skrift, af hvad Indhold det end maatte væ- eller fremme international Retsorden og Samarbeide re, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtyk- han forsætligen og aabenbare har enten selv vist, el- ke i, at en international Sammenslutning som Norge ler tilskyndet Andre til, Ulydighed mod Lovene, er tilsluttet eller slutter sig til, paa et sagligt begræn- Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de kon- set Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter stitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalin- denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, ger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyld- dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. ninger mod Nogen. Frimodige Ytringer, om Stats- Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som styrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Tre- Enhver tilladte. diedele af dets Medlemmer være tilstede. § 101 Bestemmelserne i denne Paragraph gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, Nye og bestandige Indskrænkninger i Nærings- hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virk- friheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden. ning for Norge. § 102 § 94 Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal kriminelle Tilfælde. foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er § 103 muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid blive Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere. de ei stride imod denne Grundlov eller de provisoris- ke Anordninger, som imidlertid maatte udgives. § 104 De nuværende permanente Skatter vedblive lige- Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes. ledes til næste Storthing. § 105 § 95 Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye al- bør han have fuld Erstatning af Statskassen. mindelige Lov er sat i Kraft. § 106 § 96 Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. 1999–2000 Dokument nr. 12 67

Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud til disses Gavn. fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivareta- ger denne Ret ogsaa for Efterslægten. § 107 For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af plan- nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nyt- lagte og iværksatte Indgreb i Naturen. te for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedbli- Statens Myndigheder give nærmere Bestemmel- ve, fastsættes af det første eller andet følgende Stor- ser til at gjennemføre disse Grundsætninger. thing.

§ 108 § 110 c Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fidei- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere kommisser, maa for Eftertiden opprettes. og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af § 109 Traktater herom fastsættes ved Lov. Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. § 111 Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Ind- Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved skrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov. Lov.

§ 110 § 112 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeri- Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt get Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. derom fremsættes paa første, andet eller tredie Stor- Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbe- thing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. stemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Lov. Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog § 110 a maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikatio- Det paaligger Statens Myndigheder at lægge ner i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Stor- kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Sam- thinget være enige i saadan Forandring. fundsliv. En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær § 110 b og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold Grundlov.