Strukturert 88.Fm
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 88 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001) Til Stortinget KOMITEENS MERKNADER sin parlamentariske basis i stortingsgruppene til Høyre, Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Kristelig Folkeparti og Venstre, og bygger sin politikk partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald på Sem-erklæringen. Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samarbeidsregje- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, ringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demo- Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi kratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kul- Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- turarv, og vil føre en politikk som verner om skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmen- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein nesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransva- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og ret. Som borgere bærer vi demokratiet og eier staten. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at hovedmå- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- lene for den økonomiske politikk er arbeid til alle, resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rett- fra Venstre, May Britt Vihovde og fra ferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for Innst. S. nr. 230 (2000-2001) der komiteen og de ulike å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fast- fraksjonene la fram sitt syn på Langtidsprogrammet landsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i 2002-2005. Norge. Uansett utvikling i petroleumspriser og produk- sjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt Komiteens medlemmer fra Kristelig høyere enn inntektene fra petroleumssektoren. Det må Folkeparti og Venstre viser til fellesmerkna- derfor legges vekt på tiltak som fremmer verdiskaping dene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. i Innst. S. nr. 230 (2000-2001). Fellesmerknadene var Det er nødvendig å forbedre og sikre stabile rammevil- uttrykk for de tre sentrumspartienes vilje til fortsatt kår for næringsvirksomhet. Alle delene av den økono- samarbeid, og den politiske basisen for dette samarbei- miske politikken må virke sammen for å sikre målene det. Stortingsvalget 2001 ga imidlertid ikke grunnlag om høy, stabil og bærekraftig økonomisk vekst. for en regjering utgått av disse tre partier. D i s s e m e d l e m m e r mener at finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling i produksjon Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- og sysselsetting. Finanspolitikken er også avgjørende telig Folkeparti og Venstre viser til Stortings- for å bestemme størrelsen på offentlig og privat, her- valget 10. september 2001 og den sammensetning under konkurranseutsatt, sektor. Det er et viktig mål å Stortinget fikk ved dette valget. Partier som til sammen gi konkurranseutsatt sektor bedre muligheter. D i s s e utgjør et flertall i Stortinget, bekreftet etter valget at de m e d l e m m e r har derfor som målsetting å holde den ønsket regjeringsskifte. Høyre, Kristelig Folkeparti og reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i Venstre har på dette grunnlag i fellesskap tatt på seg perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fast- ansvaret for å gi landet en ny regjering i tråd med vel- lands-Norge. gernes ønske om et skifte. Samarbeidsregjeringen har 2 Innst. S. nr. 88 - 2001-2002 D i s s e m e d l e m m e r mener det er riktig å videre- ter og avgifter må reduseres slik at familiene får føre retningslinjene for forsvarlig forvaltning av petro- beholde mer av egen inntekt. Samtidig må vi ha offent- leumsinntektene, i tråd med årlig forventet realavkast- lige, frivillige og private tilbud som er tilpasset ning av Petroleumsfondet, slik det var bred enighet om moderne menneskers behov, og som kan gi familiene ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000- trygghet og valgfrihet. 2001). Økningen i bruken av petroleumsinntekter bør Frivillige organisasjoner har lange historiske tradi- rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og sjoner og representerer viktige verdier. Det er viktig at dermed vekstevnen, i resten av økonomien. de frivillige organisasjonene gis gode og stabile øko- Det er viktig å styrke fastlandsøkonomiens kostnads- nomiske betingelser. Lokal- og nærmiljøet er en viktig messige konkurranseevne. For å motvirke at de beste arena for frivillige organisasjoner. De frivillige organi- investeringene og forretningsideene flytter til land med sasjonene er også en viktig sosial møteplass, der sam- mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nød- vær og deltakelse har en egenverdi ut over organisasjo- vendig med en gradvis reduksjon av det samlede nenes primære formål. Organisasjonene er viktige for skatte- og avgiftsnivået. utviklingen av demokrati og deltakelse i samfunnet, så D i s s e m e d l e m m e r vil styrke folks muligheter til vel som for produksjon av tjenester. Frivillige organi- å klare seg på egen inntekt, og gi større valgfrihet. sasjoner har en verdi i seg selv og utgjør både et alter- Skatte- og avgiftslettelser er nødvendig for å oppnå nativ og et supplement til det offentlige tjenestetilbu- dette. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samarbeidsre- det. D i s s e m e d l e m m e r mener at de frivillige gjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden organisasjonene må sikres tilstrekkelige økonomiske 2001-2005 skal gjennomføres skatte- og avgiftslettel- ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats, ser på om lag 25 mrd. kroner. I tillegg kommer oppføl- uten at det offentlige legger føringer på deres virksom- ging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften. het. Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfat- Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir trygghet og tende, organisert på en rekke ulike måter og med ulike evne til å mestre utfordringer og omstillinger i et sam- formål. I mange tilfeller oppstår det konflikter mellom funn hvor forandringer skjer raskere enn tidligere. statens roller som eier og kontrollmyndighet. D i s s e Læring er en livslang prosess. Den gode skole skal for- m e d l e m m e r går inn for at staten rydder opp i sitt midle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunn- eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med skap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige sosial utvikling. Et høyt utdannings- og kompetanse- eierskap må begrenses til selskaper av forvaltnings- nivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapin- messig karakter og selskaper der eierskapet har en klar gen, og derved et fortsatt høyt velferdsnivå. D i s s e politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte m e d l e m m e r vil derfor øke satsingen på utdanning offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virk- og kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r har som mål å somhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennom- infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesver- snittlig OECD-nivå innen 2005. dier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utvik- Verdiene som skapes i næringslivet er grunnlaget for lingsinnsats. Der det ikke foreligger spesielle begrun- velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet. nelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut Gode arbeidsvilkår for bedriftene er derfor nødvendige av virksomhetene. for å trygge fremtidens velferd og bosetting. D i s s e Miljø- og ressursutfordringene er omfattende både m e d l e m m e r understreker derfor viktigheten av at nasjonalt og internasjonalt. D i s s e m e d l e m m e r vil det legges bedre til rette for bedrifter og mennesker føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på med pågangsmot og skaperevne. Det skal bli enklere å målet om en bærekraftig utvikling. Føre-var-prinsip- starte og drive egen bedrift. pet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken enkelte av oss. Offentlige etater bør ha et slikt tjeneste- som skal føres. Det miljøpolitiske perspektivet må perspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den være sektorovergripende. Her vil Nasjonal Agenda 21 enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester være et viktig redskap. Energipolitikken skal fremme en har krav på når en trenger det. Staten er til for bor- verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig gerne, ikke omvendt. D i s s e m e d l e m m e r vil ha en utvikling. Det er nødvendig med en aktiv politikk som offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov overlates til seg selv, blant annet gjennom tiltak som og ønsker. Publikum må gis større mulighet til å velge sikrer økt energieffektivitet. hvem som skal utføre tjenester som det offentlige beta- Familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. ler. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. D i s s e m e d l e m m e r vil arbeide for et slankere og Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin mer effektivt byråkrati, slik at ressurser blir frigjort til tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. offentlige kjerneoppgaver. Lover og forskrifter bør for- D i s s e m e d l e m m e r vil sikre valgfrihet gjennom enkles.