Innst. S. nr. 88 (2001-2002)

Innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001)

Til Stortinget

KOMITEENS MERKNADER sin parlamentariske basis i stortingsgruppene til Høyre, Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Kristelig Folkeparti og Venstre, og bygger sin politikk partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald på Sem-erklæringen. Hansen, , Torstein Rudiha- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samarbeidsregje- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, ringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demo- Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi kratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kul- Larssen og , fra Frem- turarv, og vil føre en politikk som verner om skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, lederen og , verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmen- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein nesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransva- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og ret. Som borgere bærer vi demokratiet og eier staten. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at hovedmå- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- lene for den økonomiske politikk er arbeid til alle, resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rett- fra Venstre, May Britt Vihovde og fra ferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for Innst. S. nr. 230 (2000-2001) der komiteen og de ulike å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fast- fraksjonene la fram sitt syn på Langtidsprogrammet landsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i 2002-2005. Norge. Uansett utvikling i petroleumspriser og produk- sjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt Komiteens medlemmer fra Kristelig høyere enn inntektene fra petroleumssektoren. Det må Folkeparti og Venstre viser til fellesmerkna- derfor legges vekt på tiltak som fremmer verdiskaping dene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. i Innst. S. nr. 230 (2000-2001). Fellesmerknadene var Det er nødvendig å forbedre og sikre stabile rammevil- uttrykk for de tre sentrumspartienes vilje til fortsatt kår for næringsvirksomhet. Alle delene av den økono- samarbeid, og den politiske basisen for dette samarbei- miske politikken må virke sammen for å sikre målene det. Stortingsvalget 2001 ga imidlertid ikke grunnlag om høy, stabil og bærekraftig økonomisk vekst. for en regjering utgått av disse tre partier. D i s s e m e d l e m m e r mener at finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling i produksjon Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- og sysselsetting. Finanspolitikken er også avgjørende telig Folkeparti og Venstre viser til - for å bestemme størrelsen på offentlig og privat, her- valget 10. september 2001 og den sammensetning under konkurranseutsatt, sektor. Det er et viktig mål å Stortinget fikk ved dette valget. Partier som til sammen gi konkurranseutsatt sektor bedre muligheter. D i s s e utgjør et flertall i Stortinget, bekreftet etter valget at de m e d l e m m e r har derfor som målsetting å holde den ønsket regjeringsskifte. Høyre, Kristelig Folkeparti og reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i Venstre har på dette grunnlag i fellesskap tatt på seg perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fast- ansvaret for å gi landet en ny regjering i tråd med vel- lands-Norge. gernes ønske om et skifte. Samarbeidsregjeringen har 2 Innst. S. nr. 88 - 2001-2002

D i s s e m e d l e m m e r mener det er riktig å videre- ter og avgifter må reduseres slik at familiene får føre retningslinjene for forsvarlig forvaltning av petro- beholde mer av egen inntekt. Samtidig må vi ha offent- leumsinntektene, i tråd med årlig forventet realavkast- lige, frivillige og private tilbud som er tilpasset ning av Petroleumsfondet, slik det var bred enighet om moderne menneskers behov, og som kan gi familiene ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000- trygghet og valgfrihet. 2001). Økningen i bruken av petroleumsinntekter bør Frivillige organisasjoner har lange historiske tradi- rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og sjoner og representerer viktige verdier. Det er viktig at dermed vekstevnen, i resten av økonomien. de frivillige organisasjonene gis gode og stabile øko- Det er viktig å styrke fastlandsøkonomiens kostnads- nomiske betingelser. Lokal- og nærmiljøet er en viktig messige konkurranseevne. For å motvirke at de beste arena for frivillige organisasjoner. De frivillige organi- investeringene og forretningsideene flytter til land med sasjonene er også en viktig sosial møteplass, der sam- mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nød- vær og deltakelse har en egenverdi ut over organisasjo- vendig med en gradvis reduksjon av det samlede nenes primære formål. Organisasjonene er viktige for skatte- og avgiftsnivået. utviklingen av demokrati og deltakelse i samfunnet, så D i s s e m e d l e m m e r vil styrke folks muligheter til vel som for produksjon av tjenester. Frivillige organi- å klare seg på egen inntekt, og gi større valgfrihet. sasjoner har en verdi i seg selv og utgjør både et alter- Skatte- og avgiftslettelser er nødvendig for å oppnå nativ og et supplement til det offentlige tjenestetilbu- dette. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samarbeidsre- det. D i s s e m e d l e m m e r mener at de frivillige gjeringen tar sikte på at det i løpet av stortingsperioden organisasjonene må sikres tilstrekkelige økonomiske 2001-2005 skal gjennomføres skatte- og avgiftslettel- ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats, ser på om lag 25 mrd. kroner. I tillegg kommer oppføl- uten at det offentlige legger føringer på deres virksom- ging av vedtaket om fjerning av investeringsavgiften. het. Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfat- Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir trygghet og tende, organisert på en rekke ulike måter og med ulike evne til å mestre utfordringer og omstillinger i et sam- formål. I mange tilfeller oppstår det konflikter mellom funn hvor forandringer skjer raskere enn tidligere. statens roller som eier og kontrollmyndighet. D i s s e Læring er en livslang prosess. Den gode skole skal for- m e d l e m m e r går inn for at staten rydder opp i sitt midle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunn- eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med skap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige sosial utvikling. Et høyt utdannings- og kompetanse- eierskap må begrenses til selskaper av forvaltnings- nivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapin- messig karakter og selskaper der eierskapet har en klar gen, og derved et fortsatt høyt velferdsnivå. D i s s e politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte m e d l e m m e r vil derfor øke satsingen på utdanning offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virk- og kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r har som mål å somhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennom- infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesver- snittlig OECD-nivå innen 2005. dier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utvik- Verdiene som skapes i næringslivet er grunnlaget for lingsinnsats. Der det ikke foreligger spesielle begrun- velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet. nelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut Gode arbeidsvilkår for bedriftene er derfor nødvendige av virksomhetene. for å trygge fremtidens velferd og bosetting. D i s s e Miljø- og ressursutfordringene er omfattende både m e d l e m m e r understreker derfor viktigheten av at nasjonalt og internasjonalt. D i s s e m e d l e m m e r vil det legges bedre til rette for bedrifter og mennesker føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på med pågangsmot og skaperevne. Det skal bli enklere å målet om en bærekraftig utvikling. Føre-var-prinsip- starte og drive egen bedrift. pet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken enkelte av oss. Offentlige etater bør ha et slikt tjeneste- som skal føres. Det miljøpolitiske perspektivet må perspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den være sektorovergripende. Her vil Nasjonal Agenda 21 enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester være et viktig redskap. Energipolitikken skal fremme en har krav på når en trenger det. Staten er til for bor- verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig gerne, ikke omvendt. D i s s e m e d l e m m e r vil ha en utvikling. Det er nødvendig med en aktiv politikk som offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov overlates til seg selv, blant annet gjennom tiltak som og ønsker. Publikum må gis større mulighet til å velge sikrer økt energieffektivitet. hvem som skal utføre tjenester som det offentlige beta- Familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. ler. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. D i s s e m e d l e m m e r vil arbeide for et slankere og Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin mer effektivt byråkrati, slik at ressurser blir frigjort til tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. offentlige kjerneoppgaver. Lover og forskrifter bør for- D i s s e m e d l e m m e r vil sikre valgfrihet gjennom enkles. Unødig regelverk bør fjernes for å minske kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Skat- reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for Innst. S. nr. 88 - 2001-2002 3 offentlig saksbehandling. Dette er ikke minst viktig for bidra til å styrke utviklingslandenes egen økonomiske at bedrifter kan konsentrere innsatsen om produktiv vekstkraft og demokratiske institusjoner og prosesser. virksomhet. D i s s e m e d l e m m e r vil legge vekt på å styrke iva- D i s s e m e d l e m m e r vil styrke regionalpolitikken retakelsen av menneskerettighetene, lovverk og retts- for å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyk- statsinstitusjoner, offentlige forvaltningssystemer og tige lokalsamfunn over hele landet. Det er derfor nød- det sivile samfunn, samt bedre rammebetingelsene for vendig med en vridning av virkemidlene mot en mer investeringer og næringsutvikling. målrettet distriktspolitikk der primærnæringene fort- D i s s e m e d l e m m e r har som mål at norsk utvik- satt vil være sentrale, samtidig som det legges vekt på lingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI gode rammebetingelser for småbedriftene og styrket innen 2005. innsats på samferdselssektoren. Økt satsing på infra- Både i Norge og andre land må Forsvaret gjennom en struktur er god distriktspolitikk og god næringspoli- krevende omstilling og effektivisering for bedre å tikk. kunne å løse de utfordringer vi stilles overfor i det nye D i s s e m e d l e m m e r vil føre en politikk som sik- internasjonale trusselbildet - ikke minst når det gjelder rer gode samferdselsløsninger over hele landet. Visjo- terrorbekjempelse. Samarbeidsregjeringen vil legge nen skal være ingen drepte eller hardt skadde i trafik- stor kraft inn på å gjennomføre den nødvendige omleg- ken. Det legges opp til en økt satsing på kollektiv- ging av det norske Forsvaret for å nå disse mål. Forsva- transporten som vil gi positive virkninger både for ret trenger stabile og forutsigbare rammer for å kunne miljø og trafikksikkerhet. D i s s e m e d l e m m e r vil lykkes med den krevende omleggingen som nå skal øke ressursene til veginvesteringer og vedlikehold. gjennomføres. Bomringer og bompenger er aktuelt som finansierings- kilder. D i s s e m e d l e m m e r vil satse på bedre kol- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- lektivtrafikk, spesielt i storbyene. Godt utbygd kollek- t i e t viser til sine merknader i Innst. S. nr. 230 (2000- tivtransport gir mindre utslipp og dermed bedre 2001) Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om luftkvalitet, reduserer støyproblemene og arealbeho- Langtidsprogrammet 2002-2005 og til Innst. S. nr. 229 vet. Et velfungerende kollektivtilbud gir mindre køer; (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om ret- bedre framkommelighet for nærings- og nyttetransport ningslinjer for den økonomiske politikken. og reduserer behovet for nye vegprosjekter. Når en D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i innstillingen større andel reisende velger kollektivløsninger, bedres til regjeringen Stoltenbergs forslag til nye retningslin- trafikksikkerheten. jer for den økonomiske politikken var bred enighet i D i s s e m e d l e m m e r mener at målet må være at Stortinget om den nye handlingsregelen for en moderat alle skal gis et likeverdig tilbud av helsetjenester uav- opptrapping av bruken av petroleumsinntekter i norsk hengig av bosted og økonomi. Nærhet, likhet og kvali- økonomi tilsvarende avkastningen av Petroleumsfon- tet skal være idealet for helse- og omsorgstjenestene. det og omleggingen av pengepolitikken i den forbin- D i s s e m e d l e m m e r vil satse på målrettede tiltak delse. Dette kom også til uttrykk i merknader til Lang- for å hjelpe mennesker ut av fattigdom og for å bedre tidsprogrammet 2002-2005. levekårene for fattige barnefamilier. Det vil være nød- D i s s e m e d l e m m e r viser til at både regjeringen vendig både med tiltak som kan settes i verk raskt og Stoltenberg, regjeringen Bondevik II og stortingsfler- mer langsiktige tiltak som kan gi varig bedret livssitu- tallet fulgte den nye handlingsregelen for innfasing av asjon. Tiltakene skal i stor grad være personrettede, oljeinntekter når denne ble anvendt for første gang i slik at de når dem som trenger det. Utformingen av forbindelse med statsbudsjettet for 2002. skattesystemet og de ulike støtteordninger må bidra til D i s s e m e d l e m m e r viser til at en bred oppslut- å løse fattigdomsproblemet og stimulere til arbeid ning om de nye retningslinjene for den økonomiske framfor passiv mottakelse av stønader. politikken ikke reduserer rommet for de tradisjonelle Rusproblemene er økende, og brer seg til nye grup- skillelinjene i politikken. Vi vil fortsatt ha like stor per. Antallet overdosedødsfall er svært høyt i Norge uenighet om for eksempel skattepolitikken og forde- sammenlignet med andre europeiske land. D i s s e lingspolitikken mellom høyresiden og venstresiden i m e d l e m m e r vil satse på forebyggende arbeid og norsk politikk. Likeledes vil den brede enigheten om målrettede helse- og sosialpolitiske virkemidler for å økt innfasing av petroleumsinntekter og den nye pen- bekjempe narkotikamisbruk. gepolitikken ikke viske bort uenighet mellom Arbei- Rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom derpartiet og de borgerlige partiene om offentlig sek- er viktige forutsetninger for frihet og livsutfoldelse. tors rolle, arbeidsmarkedspolitikken eller inntektspoli- Derfor må forebygging og bekjempelse av kriminalitet tikken for å nevne noe. være blant myndighetenes viktigste oppgaver. D i s s e m e d l e m m e r viser derimot til at den brede D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten enigheten om de nye retningslinjene for den økono- av at utviklingslandene får bedre adgang til markedene miske politikken er viktig for at det føres en ansvarlig i industrilandene og for økonomisk og teknologisk økonomisk politikk som gir mulighet for å sikre vel- bistand som kan gi landene økte inntekter til å finansi- ferd og arbeid til alle. ere egen utvikling. Norsk bistand skal i større grad 4 Innst. S. nr. 88 - 2001-2002

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet punkter mellom de tre partier som nå utgår i felles og Sosialistisk Venstreparti ikke sto bak den brede regjering. Det innebærer at mye av innholdet ikke len- enigheten om de nye retningslinjene for den økono- ger er bærende politikk fra de tre partienes side og miske politikken. d i s s e m e d l e m m e r tar det til etterretning. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot en politikk D i s s e m e d l e m m e r har merket seg stadige utta- som gir inntrykk av at alle gode formål kan løses med lelser fra Regjeringen om "ny kurs" og etterlyser mer bruk av oljepenger slik særlig Fremskrittspartiet denne. Så langt har ikke d i s s e m e d l e m m e r regis- gjør seg til talsmenn for. En rask og kraftig økning i trert noen omfattende kursendring i forhold til regjerin- bruken av oljeinntekter i norsk økonomi vil gi økte pri- gen Stoltenberg og mener tiden er kommet for konkret ser og renter, føre til raskt økende ledighet i industrien handling fra Regjeringens side. D i s s e m e d l e m - og påføre oss store omstillingskostnader i mange år m e r legger til grunn at Regjeringen har til hensikt å fremover. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har gjennomføre Sem-erklæringen og svar på Fremskritts- meget høy sysselsetting sammenliknet med andre land. partiets spørsmål, men venter fortsatt på konkrete for- Mindre mulighet for å øke antall sysselsatte i årene slag som realiserer disse intensjonene. Etter d i s s e som kommer vil være en viktig begrensende faktor for m e d l e m m e r s oppfatning er dette et minimum av den videre utvikling av norsk økonomi. D i s s e m e d - hva som må til for gradvis å effektivisere og moderni- l e m m e r mener derfor at den viktigste utfordringen i sere norsk økonomi, og siden Norge allerede på en den økonomiske politikken ligger i å utnytte samfun- rekke områder ligger langt etter land det vil være natur- nets ressurser, vår arbeidskraft og kapital, på en slik lig å sammenligne med, bør Regjeringen sette fortgang måte at evnen til fornyelse i både offentlig og privat i sitt arbeid. sektor bedres med best mulig resultat for velferd og D i s s e m e d l e m m e r mener det er et sterkt behov sysselsetting. for en kraftig omlegging av den økonomiske politikken D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Stol- slik at vekst og økt verdiskapning blir grunnleggende tenberg la vekt på at det nye økonomiske handlings- bærebjelker fremfor et fastlåst forhold til budsjettba- rommet som følger av økt innfasing av petroleumsinn- lanse og forsøk på å detaljstyre økonomien. Det fordrer tekter skulle brukes både på å styrke velferden en omlegging til en mer tilbudssideorientert finanspo- gjennom økte offentlige utgifter og gjennom skatte- og litikk og langt større vilje til å ta i bruk Norges finansi- avgiftslettelser som særlig var rettet inn mot lettelser i elle styrke til innenlandske formål. Grunnlaget for økt skatten på arbeid og andre måter å styrke næringslivets verdiskapning i fremtiden legges gjennom investerin- konkurranseevne. Det siste er viktig for bl.a. å mot- ger i forskning, utvikling, infrastruktur og utstyr, gjen- virke en svekkelse av næringslivets konkurranseevne nom betydelige reduksjoner i skatter og avgifter og en som følger av den økte innfasingen av petroleumsinn- næringspolitikk som setter grundere i høysetet og tar tekter i økonomien. næringslivets behov for stabile og langsiktige ramme- D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Bon- betingelser på alvor. En mer effektiv og mer rasjonell devik II som bygger sin politikk på Sem-erklæringen offentlig sektor vil frigjøre betydelige ressurser til mer legger ensidig vekt på at det større handlingsrommet presserende formål og vil ikke minst bidra til en mer som følger av økt innfasing av petroleumsinntekter velfungerende økonomi. Mindre byråkrati og en effek- skal brukes til skattelette. D i s s e m e d l e m m e r tiv lovsanering vil frigjøre ressurser i både næringsliv mener at regjeringen Bondevik II på denne måten har og organisasjoner som kan benyttes til mer målrettet og valgt tradisjonell høyrepolitikk: skattelette framfor lønnsomt arbeid. Utredninger og arbeidsgrupper må bedre fellesskapsløsninger. Vi har allerede sett hvordan erstattes med konkret handling. D i s s e m e d l e m - dette i statsbudsjettet for 2002 har gitt store skattelet- m e r vil fortsette å arbeide for at disse målene blir rea- telser til de som har mest. Denne politikken har gått på lisert. bekostning av viktige tiltak for næringsliv og arbeids- For d i s s e m e d l e m m e r fremstår den norske for- plasser i distriktene og videre satsing på brede vel- valtningen av petroleumsformuen som et stadig større ferdsordninger. paradoks. Den norske stat er en av verdens rikeste, men D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen likevel makter man ikke å løse de aller mest grunnleg- Bondevik II har lagt om den politiske kurs. Arbeider- gende utfordringer på innbyggernes vegne. Det er fort- partiet vil ikke være med på å dreie politikken til høyre satt bred politisk enighet i Norge om at all vår formue med skattelettelser til de rike og redusert satsing på skal plasseres i utenlandske selskaper og verdipapirer solidariske fellesskapsløsninger. fremfor gradvis å fase deler av formuen også inn i norsk næringsliv. Det har lenge vært et faktum at Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Norge har mangelfull tilgang på privat egenkapital, p a r t i e t viser til sine merknader i Innst. S. nr. 230 som ikke minst skyldes et vedvarende høyt skattenivå (2000-2001) Foreløpig innstilling fra finanskomiteen og en inngrodd oppfatning om at et høyt skattenivå er om Langtidsprogrammet 2002-2005. Etter avgivelsen god fordelingspolitikk. Problemet er like fullt at en har det vært stortingsvalg og Samarbeidsregjeringen omlegging av skattesystemet med lavere satser ikke har avløst regjeringen Stoltenberg. I Innst. S. nr. 230 umiddelbart generer privat egenkapital av noen stør- (2000-2001) fremkommer det åpenbart ulike syns- relse, fordi denne tar tid å bygge opp. Den norske stat Innst. S. nr. 88 - 2001-2002 5 har derfor et ansvar for å bidra til at norsk kapital tilfly- funnsborgere i framtida. Det bør være sjølsagt at ter norsk næringsliv på en slik måte at forskningen får både barnehage og skolefritidsordning skal være en ny vår, at ny næringsvirksomhet vokser opp, og ikke rimelige nok til at alle kan benytte seg av dem. minst slik at eksisterende næringsliv får større mulig- Skolen skal være fri for egenandeler, og ingen barn het til å opptre på flere arenaer i det internasjonale skal vokse opp i fattigdom. mangfoldet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Frem- – Bruk den utenrikspolitiske handlefriheten. Utenfor skrittspartiet gjennom flere år har tatt til orde for å eta- EU har Norge handlefrihet. Både i miljøpolitikken, blere fondsløsninger hvor statlig kapital kan inngå, sikkerhetspolitikken og bistandspolitikken kan som kan opptre som langsiktige institusjonelle investo- Norge være et alternativ til stormaktene. Proble- rer også i det norske markedet, fordi dette er en mulig met er at denne handlefriheten i stor grad ikke måte å redusere det direkte statlige eierskapet på og benyttes. Norge velger i stor grad å være et hale- samtidig tilføre norsk næringsliv sårt tiltrengt kapital. heng til USA og/eller EU i alle saker av betydning. Gjennom en slik mekanisme kan også statens pen- Når det gjelder plassering av oljefondet har Norge sjonsforpliktelser fondsbaseres og derved rettighetsba- full frihet. Vi kan velge å plassere vår rikdom i en seres slik at befolkningen ikke lenger vil være like rekke etisk tvilsomme virksomheter, vi kan innføre avhengig av politiske avgjørelser fra år til år. retningslinjer som forhindrer kapitalplassering hos D i s s e m e d l e m m e r mener videre at dagens for- verstingene, eller vi kan bruke denne kapitalen i valtning av petroleumsformuen fremstår som et direkte virksomheter som bringer verden framover. hinder for alternativ formuesplassering i nødvendige – Bærekraftig miljøpolitikk koster. Vi står overfor og verdiskapende investeringer i Norge. Det er et skri- en rekke avgjørende veivalg i miljøpolitikken. kende behov for en forbedret infrastruktur, for økt Klima, energi, samferdsel, biologisk mangfold og forskning og ikke minst betydelige investeringer i grønne skatter er stikkord på områder der våre valg utstyr i offentlig sektor. Å la være å benytte denne i kommende langtidsplanperiode vil få konsekven- unike muligheten er e t t e r d i s s e m e d l e m m e r s ser i mange tiår framover. Å være føre var vil med- oppfatning å utarme norsk økonomi over tid. føre kostnader på mange nivå, men å ta sjansen på å la være vil kunne gi voldsomme konsekvenser på Komiteens medlemmer fra Sosialistisk lang sikt. Sosialistisk Venstreparti er ikke villig til V e n s t r e p a r t i viser til sine merknader i Innst. S. nr. å ta denne sjansen. 230 (2000-2001) Foreløpig innstilling fra finanskomi- – Fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøko- teen om Langtidsprogrammet 2002-2005. nomi. Verdien av den framtidige arbeidsinnsatsen D i s s e m e d l e m m e r understreker at Norge i den er 13 ganger høyere enn verdien av oljeformuen. kommende perioden vil være i en særstilling. Vi vil Dette illustrerer behovet for endring av fokus i innkassere svært store inntekter fra oljevirksomheten, næringspolitikken. Satsing på utdanning og forsk- noe som gir oss økonomiske muligheter som nesten ning som kan øke verdien av den menneskelige ingen andre land har opplevd. Samtidig vil vi ha uløste kapitalen vil ha en mye større effekt på vår vel- oppgaver på mange områder i samfunnet, som vi for en ferdsutvikling enn noe annet. Gjennomføring av stor del ikke vil ha arbeidskraft nok til å løse. Å finne den grønne skattereformen er en forutsetning for at balansen mellom bruk av penger til å løse viktige sam- bedrifter skal gis grunnlag for å legge om sin pro- funnsoppgaver, og holde igjen for å unngå overopphe- duksjon i miljøvennlig retning. Dette må gjøres i ting og ivareta hensynet til framtidige utgifter, vil stille planperioden. neste periodes overfor vanskelige valg. – Rettferdig fordeling. Fremdeles finnes det fattig- D i s s e m e d l e m m e r vil prioritere følgende dom i Norge. Som et av verdens rikeste land er hovedutfordringer neste periode: dette uakseptabelt. Sosialistisk Venstreparti krever gjennomføring av en rekke tiltak som vil gi de sva- – Velferdsstaten må utvikles videre. Alle innbyggere keste gruppene i vårt samfunn et verdig liv. Sen- skal være sikret et anstendig velferdsnivå - uav- tralt er omfordeling gjennom skattepolitikken, hengig av inntekt, helsetilstand, bosted og familie- fjerning av egenandeler i skolen og helsevesenet, situasjon. Særlig er det viktig å skape sikkerhets- økte overføringer og maksimalpriser på skolefri- nett som gjør at de svakeste ikke faller utenom. tidsordningen og barnehager. Dette forutsetter en offentlig sektor som gir mest – Toleranse. Det norske samfunnet er og vil være mulig velferd for hver krone, og som sikrer at det mangfoldig og flerkulturelt. All politikk må ha ikke vil være behov for konkurranseutsetting eller dette som et positivt utgangspunkt, og legge til privatisering. Men en velferdsstat med tilfredsstil- rette for respekt og inkludering av minoriteter i lende kvalitet vil allikevel ikke være mulig uten at samfunn og sosialt fellesskap. Prinsippene om vi er villig til å bruke mer penger på velferd. likestilling mellom kjønnene og solidaritet er en – Barn og unge er framtida. Det vil være en meget viktig del av vårt verdigrunnlag. Disse verdiene er god investering å satse på et tilbud til barn og ung- ikke kultur- eller religionsrelative. Dette verdi- dom av høy kvalitet og i et tilstrekkelig antall. På grunnlaget er en nødvendig forutsetning for et like- denne måten kan vi gi dem en start på livet som set- verdig samfunn, og for å lykkes i å ivareta interes- ter dem i stand til å være gode og produktive sam- sene til minoriteter. 6 Innst. S. nr. 88 - 2001-2002

Disse hovedprioriteringene er grundigere utdypet i for statlig kontroll med selskaper med nasjonal betyd- merknader til de enkelte kapitlene i langtidsprogram- ning. met, og det henvises derfor til disse. D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi etter valget har Komiteens medlem fra Senterpartiet fått en ny sammensetning av Stortinget, som har gitt viser til fellesmerknadene i Innst. S. nr. 230 (2000- grunnlag for en borgerlig regjering der Venstre og 2001). Senterpartiet står fast på sentrumspolitikken. Kristelig Folkeparti har gått inn sammen med Høyre. For utdyping av Senterpartiets politikk vises til innstil- Allerede i prosessen fram mot regjeringsdannelsen lingene til statsbudsjettet for 2002. framgikk det tydelig at Fremskrittspartiet var tiltenkt D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti, en rolle som støtteparti. Dette ble bekreftet gjennom Senterpartiet og Venstre hadde omfattende og klare fel- høstens budsjettopplegg. Den borgerlige regjeringens lesmerknader til regjeringen Stoltenbergs langtidspro- tilleggsproposisjon hadde en svært tydelig høyreprofil. gram. Kristelig Folkeparti og Venstre har valgt et Med noen justeringer på symbolsaker kom regjerings- regjeringssamarbeid med Høyre og d e t t e m e d l e m partiene Frp i møte, og fikk deres støtte for hovedlin- ser allerede nå på mange områder at Kristelig Folke- jene i budsjettet, uten egentlig å gjøre særlige endrin- parti og Venstre har gått bort fra vesentlige punkter i ger. den politikken som ligger i fellesmerknadene: D i s s e m e d l e m m e r understreker at dette mønste- D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, sammen ret i den økonomiske politikken gir signaler om viktige med Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 omlegginger av det norske samfunnet på flere sentrale (2000-2001) uttalte følgende i sin fellesmerknad om områder. Regjeringens valg i flere viktige saker bærer distriktspolitikk: bud om at utviklingen vil gå i gal retning. Den største "Disse medlemmer ønsker systematisk å legge til trusselen rettes mot en rettferdig fordeling av samfun- rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med nets ressurser. Regjeringens prioriteringer i innevæ- utgangspunkt i de ulike landsdelers naturgitte forutset- rende års budsjett viser tydelig at skatte- og avgiftslet- ninger… Dette krever en bred gjennomgang og økt sat- telser til de rikeste prioriteres langt foran tiltak for å sing på distriktspolitiske virkemidler i tillegg til gene- rell styrking av utdanning, forskning, m.v. Gjennom redusere fattigdom og ulikhet. D i s s e m e d l e m m e r skatte-, avgifts- og inntektspolitikken skal levekårsfor- vil advare mot å videreføre denne politikken. skjeller mellom grupper og deler av landet jevnes ut." Barn og unge er også blant gruppene som må stille seg bak i køen når samfunnets ressurser skal fordeles. D e t t e m e d l e m viser til at den høyredominerte Signalet fra høstens budsjett er klart. Skattelettelser er Samarbeidsregjeringen foretok dramatiske kutt i de viktigere enn barnehagepriser og situasjonen i grunn- distriktspolitiske virkemidlene under budsjettbehand- skolen. D i s s e m e d l e m m e r vil sette de viktigste lingen høsten 2002. Bevilgningene til kommunale sakene først, noe som betyr at ressurser til et velfunge- næringsfond ble nullet helt ut og det ble foretatt svært rende utdanningssystem må være viktigere enn skatte- store kutt i SND. Gjennom de kommunale næringsfon- lettelser for de rike. dene ble det i år 2000 etablert 970 nye bedrifter og På tross av høy og god profil i enkelte viktige miljø- skapt 1 810 nye arbeidsplasser. Denne ordningen, som saker er helhetsinntrykket av Regjeringens miljøpoli- var betraktet som et av de mest målrettede og vellyk- tikk tvilsom. Utbyggingen av Snøhvitfeltet før utred- kede distriktspolitiske tiltakene, fjernet Regjeringen ningen av konsekvensene av olje- og gassvirksomhet med et pennestrøk. Dette er stikk i strid med den poli- for miljøet er gjennomført, viser at hensynet til oljesel- tikken Kristelig Folkeparti og Venstre stod for før val- skapene veier tyngre enn hensynet til miljøet. Tilsva- get. rende ser vi at tilhengerne av tradisjonelle gasskraft- Videre ble ordningen med fraktutjevning på bensin verk har vunnet den kampen, sjøl med en Kristelig avviklet. Dette betyr dyrere bensin i hele landet. I til- Folkeparti-statsråd i Olje- og energidepartementet. For legg fjernet Regjeringen frakttilskuddsordningen for miljøet vil en videreføring av denne linjen gjøre det grønt og melk til Nord-Norge. Dette betyr dyrere frukt, vanskeligere å løse Norges miljøproblemer og ivareta grønnsaker og melk i en landsdel der prisene allerede våre internasjonale forpliktelser. er høye. Sentrale deler av strukturpolitikken er under omleg- 19 veikontorer blir redusert til 5, slik at til og med ging. Tradisjonelt har vi i Norge hatt sterkt fokus på å Høyres egen byrådsleder i , reagerer på legge til rette for verdiskapning i hele landet, men sentraliseringen. Regjeringen fokuserer nå på nedbygging av sentrale Før valget var motstanden mot å omdanne spareban- virkemidler i distriktspolitikken. Det er også gitt klare ker til AS en viktig valgkampsak for Kristelig Folke- signaler om at det statlige eierskapet i norsk næringsliv parti og Venstre. Etter valget har Kristelig Folkeparti skal reduseres. Det betyr at kontrollen over naturres- og Venstre snudd også i denne saken. Det er svært surser og strategisk viktig infrastruktur fort kan uheldig ettersom omdanning av sparebanker vil føre til komme på utenlandske hender. I de siste statlige ned- at folk i distriktene får et dårligere banktilbud. Gjen- salgene (Statoil, Telenor og DnB) har den utenlandske nom oppkjøp og sammenslåinger vil det nasjonalt eide andelen vært på rundt 80 pst. D i s s e m e d l e m m e r sparebankmiljøet stå i fare for å bli kjøpt opp av uten- vil arbeide for en fortsatt offensiv distriktspolitikk, og landske investorer. Innst. S. nr. 88 - 2001-2002 7

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, sammen "Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde med Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur og (2000-2001) uttalte følgende i sin fellesmerknad om allsidig drift, både av beredskapshensyn, hensyn til behovet for trygg mat og av hensyn til bosetting og boligpolitikk: levende bygder." "Det er derfor nødvendig med sterkere offentlig inn- Landbruksminister Lars Sponheim har varslet en sats innenfor sosial boligbygging, slik at alle får mulig- omfattende strukturrasjonalisering, ikke minst innen het til å eie eller leie bolig til en pris de kan makte." melkeproduksjonen. Videre: D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 "Husbankens ordinære oppføringslån, som ikke er (2000-2001) uttalte følgende i sin fellesmerknad om behovsprøvd, må fortsatt kunne sikre en vedvarende gasskraftverk: tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Samtidig må Husbankens behovsprøvde tilskudds- og låneordnin- "Disse medlemmer vil ikke bygge gasskraftverk med ger være så omfattende at de kan bidra vesentlig til å gammel og forurensende teknologi." dekke behovet for ulike sosiale botilbud til enkeltper- soner og grupper som har problemer med å komme inn Energiminister Einar Stensnæs åpner nå for å for- på boligmarkedet." lenge den konsesjon som er gitt til Naturkraft for byg- Dette står i skarp kontrast til kommunalminister Erna ging av sterkt forurensende gasskraftverk ut over 2004. Solbergs uttalelse i Dagsavisen 6. februar 2002. Der I tillegg går Regjeringen inn for utbygging av Snøhvit. avviser hun ønsket om flere billige utleieboliger for Dette innebærer at det vil bli bygd ytterligere et sterkt ungdom i etableringsfasen. Hun vil kun prioritere de forurensende gasskraftverk. fattigste og da ved å gi penger til dem som bor i boli- D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, sammen gene. Dette er et viktig prinsipielt brudd med det stor- med Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 tingsflertallet har ment, nemlig at subsidieringen skal (2000-2001) uttalte følgende i sin fellesmerknad om ligge i boligene. modernisering av offentlig sektor: D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 "Svarene på utfordringene i offentlig sektor ligger i større grad i bedre organisering, en klarere prioritering (2000-2001) uttalte følgende i sin fellesmerknad om av oppgavene og forenkling av den statlige styringen alkoholpolitikk: av kommunene." "Disse medlemmer vil understreke at det er helt enty- Victor D. Normans orientering til Stortinget viser at dige forbindelser mellom lavere pris og økt forbruk av Regjeringen mener at konkurranseutsetting og privati- alkohol. Det vil uten tvil øke skadene som alkoholmis- sering nå er svarene. bruk påfører samfunnet, enten det er fysisk og/eller psykisk sykdom, og/eller omfattende problemer i fami- lier, samt vold og ulykker. Disse medlemmer vil derfor Komiteens medlem fra Kystpartiet viser videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken i form av til representanten Steinar Bastesens merknad i Innst. S. salgs- og åpningstider, relativt høye avgifter og rekla- nr. 230 (2000-2001). meforbud." Samarbeidsregjeringen reduserte alkoholavgiftene i sitt første budsjett og har varslet ytterligere avgiftsre- KOMITEENS TILRÅDING duksjoner og liberalisering av åpningstidene. K o m i t e e n viser til meldingen og til det som står D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, sammen foran og rår Stortinget til å gjøre slikt med Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 230 (2000-2001) uttalte følgende i sin fellesmerknad om vedtak: landbrukspolitikk: St.meld. nr. 30 (2000-2001) - om Langtidsprogram- met 2002-2005 - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. februar 2002

Siv Jensen Ingebrigt S. Sørfonn leder og ordfører sekretær