1. Spørretime Presidenten: Representanten Karin Andersen Vil - Muntlig Spørretime Fremsette Et Privat Forslag

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1. Spørretime Presidenten: Representanten Karin Andersen Vil - Muntlig Spørretime Fremsette Et Privat Forslag 2248 7. mars – Muntlig spørretime 2001 Møte onsdag den 7. mars kl. 10 Per Erik Monsen (Frp): På vegne av Kenneth Svend- sen, Torbjørn Andersen og meg selv vil jeg sette frem et President: Hans J. Rø sjorde forslag om å gjøre momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner generell. Dagsorden (nr. 62): 1. Spørretime Presidenten: Representanten Karin Andersen vil - muntlig spørretime fremsette et privat forslag. - ordinær spørretime (nr. 15) 2. Interpellasjon fra representanten Hallgeir H. Lange- Karin Andersen (SV): På vegne av representantene land til utenriksministeren: Kristin Halvorsen, Ågot Valle og meg sjøl vil jeg sette «USA har lenge arbeidd med planar for utplasse- fram et forslag om strakstiltak for å bedre den økonomis- ring av eit nasjonalt rakettforsvar (NMD), og ulike ke situasjonen for fattige barnefamilier. kjelder, m.a. russiske, har knytt ein radar i Vardø til planane. President Bush og den nye amerikanske Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- administrasjonen har sagt at dei vil utvikle og utplas- mentsmessig måte. sere NMD. Det er stor skepsis til dette i heile verda. Dette m.a. fordi eit amerikansk rakettforsvar vil bryte Sak nr. 1 med den viktige ABM-avtalen frå 1972. Det verste er likevel at ei utplassering av NMD vil utløyse ein ny Spørretime rustningsspiral, noko Russland og Kina allereie har – muntlig spørretime varsla, og andre land, som India og Pakistan, kan føl- – ordinær spørretime gje etter. Kva har Noreg gjort for å klargjere at radarsystem Muntlig spørretime på norsk jord ikkje inngår i planane, og for å sørgje for at USA ikkje går vidare med NMD, og kva vil Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse utanriksministeren sjølv gjere, eventuelt i samarbeid fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- med andre NATO-land, for å stanse USA i å utvikle medlemmer vil møte til muntlig spørretime: og utplassere eit slikt rakettforsvar, som altså kan – statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen starte eit nytt atomvåpenkappløp?» – statsråd Otto Gregussen 3. Referat – statsråd Bjarne Håkon Hanssen De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi Presidenten: Representantene Fridtjof Frank Gunder- er klare til å starte den muntlige spørretimen. sen, Lars Sponheim, Haakon Blankenborg, Marit Nybakk, De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- Dag Danielsen, Lisbet Rugtvedt, Einar Steensnæs og Johan te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – J. Jakobsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Har hr. Enoksen reist seg? Odd Roger Enoksen (Sp): Ja. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to Presidenten: Presidenten ser at Odd Roger Enoksen settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det er på vei til talerstolen. Da foreligger det nok en misfor- som vedtatt. ståelse. Presidenten spurte om hr. Enoksen hadde meldt Presidenten ber om forslag på settepresidenter. seg til hovedspørsmål, han signaliserte ikke hvem som skulle starte. Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per Presidenten er tilhenger av private initiativ, men ikke i Ove Width og Kenneth Svendsen. enhver sammenheng. (Munterhet i salen.) Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- Presidenten: Per Ove Width og Kenneth Svendsen er tanten Per-Kristian Foss. foreslått som settepresidenter. – Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width og Kenneth Svendsen anses en- Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til finans- stemmig valgt som settepresidenter for dagens møte. ministeren. Representanten Odd Einar Dørum vil fremsette et pri- I regjeringen Stoltenbergs første dokument til Stortin- vat forslag. get – så å si iallfall – revidert nasjonalbudsjett fra i fjor, skrev man følgende om skatter: Odd Einar Dørum (V): Jeg vil fremsette et forslag «Mulighetene til å øke skatte- og avgiftsinntektene om å gjennomgå lover, forskrifter og praksis for å sikre er begrenset i årene som kommer. Skatte- og avgiftsni- forfulgte kvinner bedre beskyttelse. vået i Norge er allerede høyt sammenliknet med andre land.» Presidenten: Representanten Per Erik Monsen vil Etter det økte man skatte- og avgiftsnivået i budsjett- fremsette et privat forslag. forslaget sitt med 12 milliarder kr. Siden har man kom- 2000 7. mars – Muntlig spørretime 2249 met på bedre tanker. Finansministeren har iallfall lansert jeg arbeider så godt jeg kan for å få det til. Men jeg må tanker om å redusere toppskatten, og man har i et bud- nok si at det er bedre å få til et budsjettforlik med null sjettforlik forpliktet seg til å fjerne investeringsavgiften. skatte- og avgiftsøkninger enn et budsjettforlik med skat- Når slike tanker lanseres fra andre partier, pleier finans- te- og avgiftsøkninger i størrelsesorden 12 milliarder kr. ministeren i Stortingets «svaretimer» å bruke anlednin- Det er noe av det drøyeste vi har hatt på lenge, og det står gen til å spørre om inndekningen. i grell kontrast til hva Regjeringen selv har lovet. Mitt spørsmål er derfor: Hva er Regjeringens planer Man kan diskutere hvor troverdig man er når man lo- når det gjelder inndekning av lettelser i toppskatten og av ver lettelser i toppskatten etter først å ha økt den ved hver helt å fjerne investeringsavgiften? Hvilke andre skatter mulig anledning. La meg bare peke på at på hele 1990- mener Regjeringen skal gå opp når disse går ned? tallet økte antallet som betalte toppskatt formidabelt, med unntak av ett eneste år. Da var det ingen økning, og Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Nå er det jo det var i 1999 da Høyre hadde innflytelse på budsjettfor- slik at representanten her spør om innretningen av stats- liket. Vi skulle gjerne hatt mer. budsjettet for neste år. Det vil jeg naturlig nok ikke kom- mentere. Men det representanten her også reiser spørs- Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Den gang mål om, er om det er et flertall i Stortinget som ønsker å det virkelig ble en endring i marginalskatten på arbeids- gjennomføre endringer i skattesystemet slik at man får en inntekt, var i forbindelse med den skattereformen som ar- tilnærming i beskatning av arbeid og kapital. Jeg har beiderpartiregjeringen la fram. Fra 1991 til 1992 ble den gjort det klart at Arbeiderpartiet for sin del mener at det økte marginalskatten redusert fra 57,8 pst. til 48,8 pst. er sterke grunner til en viss reduksjon i toppskatten, og Men utgangspunktet for mitt svar og mitt motspørs- det håper jeg hr. Foss og jeg kan være enige om. mål til representanten er at når Høyre og Fremskrittspar- Jeg er litt overrasket over den stadige skattedebatten tiet står fram i opposisjon, står fram i debatter i stortings- fra Høyres side, og også fra Fremskrittspartiets side. Det salen, framstiller man det som at man vil redusere skatter er jo slik at det var to år hvor Høyre og Fremskrittspartiet og avgifter, og det er det helt sentralt at man skal få til- hadde en mulighet for å øve innflytelse på utformingen slutning til. Men man har faktisk hatt muligheter til å få av budsjettet, da de inngikk budsjettforlik med regjerin- tilslutning til sin politikk, delvis da man selv var i regje- gen Bondevik. Og det er slik at tallene for 1998 og 1999 ringsposisjon, men ikke minst i de årene hvor man inn- er interessante for å se hvordan skattene endret seg. Det gikk budsjettforlik, for 1998 og 1999. Og da er det ikke kunne være interessant å sende representanten Foss et slik at vi finner igjen at Høyre prioriterte nedsettelse av forstørrelsesglass for å prøve å vise: Hvor skjedde det skatter og avgifter. Det var ikke slik at bensinavgiften ble skattenedsettelser i de budsjettforlikene som Høyre da satt ned, det var ikke slik at alkoholavgiften ble satt ned, var part i? Var det slik at overtidsskatten ble redusert? det var ikke slik at skattenivået ble satt ned. Derfor blir Nei, det ble den ikke. Tvert imot ble faktisk overtidsskat- det en sterk motstrid mellom det Høyre framstiller som ten og marginalskatten redusert fra 57 pst. til 48,8 pst. da sin politikk, og det de faktisk gjør når de har muligheten Arbeiderpartiet la fram skattereformen i 1992. Ble ben- til innflytelse, for en gangs skyld. sinavgiften redusert? Nei, den ble ikke det. Første gang bensin- og dieselavgiften har blitt redusert, er under den- Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan ne regjeringen. Er det slik at alkoholavgiften ble redu- Petersen. sert? Nei, den ble ikke det. Det er faktisk slik at denne re- gjeringen foreslo å sette ned brennevinsavgiften med 17, 5 pst. Er det slik at matvareprisene ble redusert? Nei, Jan Petersen (H): Etter å ha hørt på finansministe- heller ikke det. Men det er inngått et budsjettforlik i år ren, skjønner jeg at det er behov for en reform i Stortin- som innebærer at man halverer momsen på matvarer. gets spørretimeordning, en ordning hvor statsrådene får Derfor synes jeg denne diskusjonen om hvordan skat- anledning til å stille spørsmål til representantene. Jeg har tene har utviklet seg, bl.a. i 2001, som Høyre og Frem- skjønt at det er mangt og mye statsråden lurer på som han skrittspartiet stadig kommer tilbake til, kommer i et litt ikke har svar på. Men nå er det engang slik at i denne spesielt lys når man ser tilbake på hvilke erfaringer man spørretimeformen er det stortingsrepresentantene som har hatt med de budsjetter hvor Høyre faktisk har hatt stiller spørsmål til finansministeren, og finansministeren mulighet for å øve innflytelse. evnet altså ikke å svare på spørsmålet. Thorbjørn Jagland, Arbeiderpartiets leder, har fra den Per-Kristian Foss (H): Jeg vil gjerne gjøre statsråden talerstolen Schjøtt-Pedersen nå står på, sagt at alle ve- oppmerksom på at jeg svarer på vegne av Høyre, og jeg sentlige spørsmål bør legges på bordet før valget. Hvor- forstår at dette også er en «svaretime». Jeg skal gjerne dan har det seg da at Schjøtt-Pedersen bare er innstilt på svare på de spørsmål statsråden stiller.
Recommended publications
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Strukturert 88.Fm
    Innst. S. nr. 88 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001) Til Stortinget KOMITEENS MERKNADER sin parlamentariske basis i stortingsgruppene til Høyre, Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Kristelig Folkeparti og Venstre, og bygger sin politikk partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald på Sem-erklæringen. Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samarbeidsregje- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, ringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demo- Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi kratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kul- Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- turarv, og vil føre en politikk som verner om skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmen- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein nesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransva- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og ret. Som borgere bærer vi demokratiet og eier staten. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at hovedmå- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- lene for den økonomiske politikk er arbeid til alle, resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rett- fra Venstre, May Britt Vihovde og fra ferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for Innst. S. nr. 230 (2000-2001) der komiteen og de ulike å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fast- fraksjonene la fram sitt syn på Langtidsprogrammet landsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i 2002-2005.
    [Show full text]
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Ikkesjefpå Ordentlig SIDE 16-17
    A-BLAD Lederspeilet FREDAG 19. SEPTEMBER 2003 SALGSPERIODE: 19. – 26. SEPTEMBER NR. 32 — 16. ÅRGANG LØSSALG KR. 20 BEDRE TIDER: DET BESTE FOR OSS: KONKURRANSE: Bedriftsmeglerne spår bedre – Det er helt og holdent i vår egen Mange organisasjonser slåss tider for kjøp og salg av interesse å redusere eget import- om å være det beste nett- bedrifter, og bedriftslederne vern, skriver forsker Knut Røed verket for nyskaping, men tror på økt sysselsetting. etter forhandlingsbruddet i Cancun. ingen får det helt til. SIDE 4-5 SIDE 8 SIDE 6-7 (Foto: Espen Zachariassen) Svein Roald Hansen: Ikkesjefpå ordentlig SIDE 16-17 Sjefen skal Guttorm Toverud Skjerpede krav om likestilling En arbeidsgiver som er redd SIDE 21 for at en ansatt har et rus- problem, skal absolutt bry seg. Men sjefen skal ikke prøve å løse problemet. Sjefen skal forsterke tvert i mot gjøre sitt beste for å maksimere krisen. Det hevder dr. philos. og rusrådgiver Guttorm Toverud. Hun vil kle Se side 10 i temaavisen Rus og arbeidsliv deg opp rus-krisen SIDE 18-19 Lederplass NR. 00 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2003 – UKEAVISEN LEDELSE Ukeavisen er for ledere og ressurs- personer som er opptatte av verdi- skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. Vi har det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko- nomi og næringsliv i fokus. Ukeavisen er fri og uavhengig Stoltenberg med og ikke et talerør for noen organisasjoner. BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo regjeringskurs UTGIVER: Næringslivets Forlag AS et er for så vidt kan Ap i framtiden PRIS: 990 kr. pr. år (45 utg.) greit å utrope SV framstå som mer TRYKKERI: Orkla-Trykk Dog Frp til valgets Magne dristig og dynamisk Lerø OPPLAG: 13 000 vinnere.
    [Show full text]
  • 0931 Bok.Indb
    KS MØTESENTER – Midt i Oslo rNUFSPNNFELBQBTJUFUGSBQFSTPOFS r-ZTFMPLBMFSNFEBJSDPOEJUJPO NPEFSOFUFLOJTL Konferanser VUTUZSPHUSÇEMTUOFUUWFSL og dagmøter r&UWBSJFSUVUWBMHBWEFJMJHNBUUJMBMMFUZQFS BSSBOHFNFOUFS Tlf: 66765400 Se våre hjemmesider www.kommuneneshus.no eller kontakt oss direkte på 24 13 27 50 eller [email protected] KS Møtesenter, Haakon VII’s gt. 9, 0161 Oslo. www.semgjestegard.no A-AVIS 18. SEPTEMBER 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 31 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 ANNE TERJESEN MAREN FOTO: Erik Grønner: KLIMA- Ann-Kristin Olsen, Vest-Agder: FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK GLAD OG LITT IRRITERT FYLKESMANN SIDE KRIM 36 SIDE 24 FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX FRODE FOTO: Sykehussjefens umulige jobb FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX Åslaug Haga: Angriper regjeringens miljøpolitikk SIDE 12 FOTO: JON OLAV NESVOLD/SCANPIX Siri Hatlen er blitt sjef for det nyfusjonerte Oslo universitetssykehus. Nå skal hun slå sammen tre rivaliserende kulturer – med pengemangel. Vekkelsespredikantene kjenner seg igjen På A-hus i Akershus ga sykehusdirektør Erik Normann opp kampen mot legene. i Tom Nordlie: SIDE 16–19 LEDERVERKTØY: SIDE 30 Predikanten SLIK FÅR DU KVINNER INN I LEDELSEN SIDE 26 Blue Billettbestilling: Cabaret Blue 815 70 435 Billettservice 815 33 133 Hotell pakker 09901 www.cabaretblue.no Spilles på Radisson Blu Scandinavia Hotel 2 NR. 31 – FREDAG 18. SEPTEMBER 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: JON-MICHAEL JOSEFSEN/SCANPIX Lars Sponheims siste hilsen til landsmøtet til våren vil være: For all del, hold Venstre unna Frp. Småpartienes nederlag Landets småpartier er slått til jorden. Likevel er det ikke noe som tyder på at de vil nyorientere seg i det politiske landskapet. Det kan gå med fl ere som det gikk med Lars Sponheim.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • 2349 2005 Møte Torsdag Den 26. Mai Kl. 10 President: Inge
    2005 26. mai – Pensjonsreform – trygghet for pensjonene 2349 Møte torsdag den 26. mai kl. 10 Valg av settepresident President: I n g e Lø n n i n g Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 83): som vedtatt. Presidenten vil foreslå Øyvind Halleraker. – Andre 1. Innstilling fra finanskomiteen om pensjonsreform – forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses en- trygghet for pensjonene stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i (Innst. S. nr. 195 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 12 dag. (2004-2005)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgningsregle- mentet Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 187 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 48 Innstilling fra finanskomiteen om pensjonsreform – (2004-2005)) trygghet for pensjonene (Innst. S. nr. 195 (2004-2005), 3. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005)) i kraft en skatteavtale mellom Norge og Tsjekkia, un- dertegnet i Praha den 19. oktober 2004 Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi- (Innst. S. nr. 181 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 42 denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 40 (2004-2005)) minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: 4. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter, Frem- i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen med skrittspartiet 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti og tilhørende protokoll mellom Norge og Sveits av Kristelig Folkeparti 20 minutter hver, Senterpartiet 10 mi- 7. september 1987, undertegnet i Oslo den 12. april nutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
    [Show full text]
  • Forskerblikk På Politikk II -HR 2012 Endelig.Pdf
    © 2012 IRIS og forfatterne ISBN 978-82-490-0774-5 Publikasjonsnr. ved bestilling: IRIS - 2012/054 Omslag/foto: Åshild Finnestad IRIS - International Research Institute of Stavanger Postboks 8046 4068 Stavanger www.iris.no Forord International Research Institute of Stavanger (IRIS) har sitt utspring i Stiftelsen Rogalandsforskning (RF) som ble opprettet i 1973. I 2006 ble forsknings- virksomheten ved RF overført til det nyetablerte IRIS. IRIS eies av Stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger. I forbindelse med 30-årsjubileet i 2003 ga RF ut heftet Forskerblikk på politikk, en samling populærvitenskapelige artikler basert på noe av den forsk- ningen som var utført ved instituttet. I forordet framholdt jeg at forskningen har flere funksjoner. Den skal opplyse og forklare, slik at vi kan forstå oss selv og finne løsninger på våre problemer, men den skal også rette et kritisk søkelys mot våre myter og fordommer. Det var mitt håp at artiklene i heftet kunne rokke ved noen av de forestillingene og mytene om politikkens virkemåte som vi ofte kan se i mediene. Dette gjelder også for Forskerblikk på politikk II. Her presen- teres artikler som er skrevet i tiden etter at det første heftet ble utgitt. Jeg vil takke Åshild Finnestad og Kari Aarsheim for hjelpen med å redigere heftet. Jeg vil også takke forskerkollegene ved RF/IRIS for et inspirerende fagmiljø. I tillegg til medforfatterne av kapittel 9 og 13, Gottfried Heinzerling og Christin Berg, er det også en rekke andre kolleger som skal ha takk for å ha deltatt i og støttet opp under den forskningen som ligger til grunn for artiklene i heftet - ingen nevnt, ingen glemt.
    [Show full text]