Innst. S. Nr. 236. (1998-99)

Innst. S. nr. 236. (1998-99)

Innstilling frå finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. St.prp. nr. 67 (1998-99).

Til Stortinget.

1. INNLEIING "UTSETTELSE AV DET INTERNASJONALE SYMPOSIUM OM GLOBALISERING. SAKENS 1.1 Samandrag BEVILGNINGMESSIGE SIDER. Regjeringen legger i proposisjonen fram et samlet opp- Det vises til samtale 3. ds. mellom direktør Hans legg for behandlingen av endringene på statsbudsjettet Brattestå og utenriksråd Bjarne Lindstrøm. I forbindelse med feiringen av WTOs 50-årsjubileum, våren 1999. Flere budsjettendringer er allerede fremmet tok statsminister Bondevik initiativ til å holde et interna- i egne proposisjoner tidligere i år. For nærmere omtale av sjonalt symposium om globalisering i Oslo 2. - 3. juli d.å. disse endringene vises til de aktuelle proposisjonene. Til å dekke utgiftene til symposiet er det i St.prp. nr. 67 (1998-99) foreslått bevilget tilsammen 8 mill. kroner 1.2 Merknader frå komiteen på Utenriksdepartementes budsjett, jf. omtalen under kapitlene 0100, 0140 og 0159 i pkt. 3.1 i proposisjonen. Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- Ikke minst som følge av situasjonen på Balkan og tiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, krisen i Kosovo, er det nylig blitt klart at flere inviterte Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond sentrale politiske ledere likevel ikke vil ha anledning til Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Sol- å delta. Det er derfor besluttet å utsette symposiet. Regjeringen vil komme tilbake til sakens bevilg- berg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, ningsmessige sider i forbindelse med Nysalderingen av Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, 1999-budsjettet." frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karl- strøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Inge- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- brigt S. Sørfonn, frå Høgre, Børge t i e t viser til sine merknader i innstillingen til Revidert Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug nasjonalbudsjett. Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig med et frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein finanspolitisk opplegg som er strammere enn Regjerin- Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, gens forslag. En større del av utgiftene må målrettes og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar mot tiltak i utsatte næringer i geografisk avgrensede B a s t e s e n , viser til at framlegg sett fram i Budsjett- deler av landet og til å øke kompetansen for de ledige. innst. S. II (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999, Dette vil bidrar til en styrking av industriens konkur- som er avgitt samstundes med denne innstillinga, er ranseevne, sikre arbeidsplassene og legge grunnlaget førd til framlegg under tilråding frå komiteen, avsnitt for en raskere og større rentenedgang. 22, eller under framlegg frå mindretal, avsnitt 21 i D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at innret- denne innstillinga. K o m i t e e n viser til at løyvings- ningen av budsjettet bidra til å balansere utviklingen mel- framlegga i denne innstillinga, både frå fleirtal og min- lom skjermet og konkurranseutsatt sektor. Det forhold at dretal, er sett opp i høve til den summen som frå før er viktige deler av Arbeiderpartiets alternative satsinger er løyvd under kvar post. direkte rettet mot de deler av økonomien som går dårlig K o m i t e e n viser også til at merknader og framlegg gjør vårt samlede økonomiske opplegg mer robust. som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, alternative opplegg satser 415 millioner kroner for å sikre er samla under avsnitt 19 i denne innstillinga. arbeidsplassene i utsatte industrier som petroleumsnærin- K o m i t e e n viser til følgjande brev frå utanriksmi- gen, verkstedindustrien og bygg- og anleggsnæringen. nister Knut Vollebæk til Stortingets presidentskap 4. Videre øker Arbeiderpartiet antall tiltaksplasser med 4000 juni 1999: ut over Regjeringens forslag på 6000 plasser for 2. halvår. 12 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet sysselsettingskommisjonen rekna med skulle vere ei øker bevilgningene til fornyelse av fiskeflåten og fer- balansert "friksjonsløyse" i størrelsesorden 3,5 - 4 pst. ger, ombygging av landgangsfartøy og fornyelse av D e s s e m e d l e m e n e viser til dei store uforutsette havforskningsfartøyet G. O. Sars med til sammen 152 utgiftene som har kome på statsbudsjettet i løpet av mill. kroner. Arbeiderpartiet foreslår videre midlertidig 1999. Dette gjeld mellom anna store løyvingar i sam- fjerning av investeringsavgiften på bygging og opp- band med Kosovo-krisa og meirutgifter innafor sjuke- rustning av vannkraftverk i 2 år, økt tilskudd til byg- hus- og omsorgssektoren. ging av fiskerihavner på 20 mill. kroner og økt tilskudd D e s s e m e d l e m e n e viser til at utsiktene og utfor- til bygging av studentboliger som tiltak for bygg- og dringane for norsk økonomi ikkje er vesentleg endra anleggsnæringen. etter at statsbudsjettet vart vedteke i fjor. D e s s e Disse medlemmer vil øke støtten til forsknings- m e d l e m e n e er derfor samde med Regjeringa i at det og utviklingstilskudd og utviklingskontrakter med 23 må leggast stor vekt på å unngå ein stor svekking av det mill. kroner. Arbeiderpartiet støtter Regjeringens for- finanspolitiske opplegget, og i at meirutgifter i hovud- slag til fond for teknologiutvikling i petroleumsvirk- sak må dekkjast inn. somheten på 100 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r D e s s e m e d l e m e n e meiner at hovudutfordringa i viser videre til at Regjeringen har fulgt opp Arbeider- den økonomiske politikken er å sikre ei balansert økono- partiets forslag fra i fjor høst om et forsk-ningsfond. misk utvikling i norsk økonomi, der pris- og kost- Fondet er på 3 mrd. kroner. nadsveksten kjem raskt ned på same nivå som hos våre Disse medlemmer går inn for at det bygges handelspartnerar. Dei positive utviklingstrekka så langt i 5000 flere barnehageplasser og legger inn et stimule- år må førast vidare. Dette er ein føresetnad for at norske ringstilskudd på 10 000 kroner per plass. D i s s e renter skal verta ytterlegare redusert. For å få til ei slik medlemmer vil øke tilskuddet til skolefritidsordnin- utvikling, er det viktig å føre vidare eit stramt finanspoli- gen med 56 mill. kroner slik at støttesatsene kan tisk opplegg. Dette vil også gjere økonomien mindre sår- komme opp på nivået før de borgerlige partiene kuttet bar overfor skiftande forhold i internasjonal økonomi. denne i fjor høst. Disse medlemmer vil øke innsatsen i det forebyggende barnevernet med 30 mill. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kroner og utvide tilbudet med gratis barnehageplass for p a r t i e t mener Regjeringens finanspolitikk ikke er til- både 4- og 5-åringene i Oslo indre øst. passet den faktiske situasjonen. Regjeringen har frisk- Disse medlemmer foreslår en utlånsordning for meldt norsk økonomi, til tross for at utviklingen på skolebøker i videregående skole, 560 nye studieplasser arbeidsmarkedet er mer usikker enn på svært lenge, innenfor IT og økt satsing til desentralisert høyere rentenivået fortsatt er betydelig høyere enn for andre utdanning og kunsthøyskolene. europeiske land og mange næringer sliter i motbakke. Det mest oppsiktsvekkende med det fremlagte reviderte budsjett er derfor at Regjeringen ikke foreslår til- Medlemene frå Kristeleg Folkeparti, tak som er tilpasset den faktiske situasjonen, men vel- S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e viser til at Revidert ger å skyve utfordringene foran seg. Etter d i s s e nasjonalbudsjett fører vidare eit stramt budsjett. Saman m e d l e m m e r s oppfatning er dette en farlig vei å gå med moderate inntektsoppgjer legg budsjettet til rette fordi problemene vil være langt vanskeligere å løse for at renta kan gå ytterlegare ned, som er av stor for- hvis de får sterkere grobunn i tiden fremover. delingspolitisk betydning. D i s s e m e d l e m m e r mener generelt at behandlin- Desse medlemene peiker på at norsk økonomi gen av revidert budsjett bør reflektere at hensikten med har bak seg seks år med sterk sysselsettingauke og halv- budsjettrevidering er å justere det vedtatte stats- og ering av arbeidsløysa. I samarbeid med partane i nasjonalbudsjett i forhold til endringer i de økono- arbeidslivet har ein lagt grunnlaget for å senke kostnads- miske rammebetingelser eller ved særskilte behov for nivået, og lønnsauken er no på veg ned mot nivået hos endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at våre handelspartnerar. Gjennom ein stram finanspolitikk det ordinære budsjett ble vedtatt. D i s s e m e d l e m - er veksten dempa. Utviklinga så langt i år syner at balan- m e r viser til at utvalget for vurdering av reformer av sen i økonomien er i ferd med å betra seg og vi går inn Stortingets behandling av stats- og nasjonalbudsjettet i for ei mjuk landing for norsk økonomi. Kronekuren er sin innstilling blant annet konkluderer med: styrka og det norske rentenivået er redusert med 1.5 pst. D e s s e m e d l e m e n e viser til at arbeidsløysa fram- "Revidert nasjonalbudsjett forenkles og konsentreres leis er låg. Dei fem første månadene i år var arbeids- om justeringer i årets budsjett." løysa på 4 500 færre enn for same tid i fjor. Arbeidsløy- sestatistikken for første kvartal 1999 syner ei D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at Regjeringens arbeidsløyse på 3,2 pst. Det er ingenting i den nover- forslag til Revidert nasjonalbudsjett er innenfor ram- ande situasjon som gjer dekning for påstandane om at men av denne målsettingen, fordi det både foreslås det vil vere 30 000 fleire arbeidslause i 1999 enn i bevilgninger til nye tiltak uten at dette skyldes en 1998. D e s s e m e d l e m e n e syner til omtalen i mel- ekstraordinær situasjon, og fordi det ikke foreslås å dinga der prognosen for arbeidsløyse syner ei svak løse de akutte problemer norsk økonomi står ovenfor. auke i 1999, men at arbeidsløysa ligg under det som D i s s e m e d l e m m e r oppfatter situasjonen slik at Innst. S. nr. 236 - 1998-99 13

Regjeringen har overlatt til Stortinget å løse disse pro- ikke er vesentlig høyere enn i andre land det er naturlig blemene. å sammenligne seg med. D i s s e m e d l e m m e r er D i s s e m e d l e m m e r vil videre hevde at det er svært fristet til å foreslå en rekke avgiftsreduksjoner og bekymringsfullt at Regjeringen ikke viser vilje til kla- endringsforslag i tilknytning til det reviderte budsjettet, rere å prioritere hva som skal være det offentliges men vil igjen vise til at hensikten med revidert budsjett finansieringsansvar. D i s s e m e d l e m m e r vil under- primært er å revidere budsjettet og ikke kjøre omkamp streke behovet for større strukturelle reformer som i på utallige politiske spørsmål. Videre vil en slik praksis langt større grad bidrar til å effektivisere den offentlige føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som sektor og økonomiens virkemåte som helhet. Stortin- forventer at politikken i hvert fall ligger fast et år av get og Regjeringen må legge til grunn klarere priorite- gangen. D i s s e m e d l e m m e r har derfor begrenset ringer og et ønske om en nasjonal rasjonell ressursan- seg til å fremme bevilgningsforslag på de områder pro- vendelse. D i s s e m e d l e m m e r mener videre det er blemene er mest akutt og forslag som legger premisser nødvendig at det allerede nå gis signaler for 2000-bud- foran høstens budsjettbehandling. sjettet for å styrke markedets tiltro til styringen av Disse medlemmer viser for øvrig til sine merk- norsk økonomi og ulike næringers trygghet for at det nader i Budsjett-innst. S. II (1998-99). politiske miljø tar den faktiske situasjonen på alvor. D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettbehandlin- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til gen for 1999, hvor det ble subsidiær enighet mellom merknad under avsnitt 2.2 i Budsjett-innst. S. II (1998- Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene. Her 99), med Høyres syn på hovedtrekkene i den økono- ble det blant annet kjempet hardt for tiltrengte midler miske politikken. I denne innstillingen fremmer d i s s e til forsvaret, som Regjeringen nå har klart å foreslå kut- m e d l e m m e r forslag til et revidert budsjett der de tet med 100 mill. kroner, til tross for at dette altså var vedtatte utgiftsøkningene hittil i år dekkes inn, i mot- et sentralt moment i høstens budsjettbehandling. setning til Regjeringens forslag til revidert budsjett. Videre var det sentralt for Fremskrittspartiet at pro- For d i ss e m e d le m m e r er det viktig at denne revi- sentsatsen for den innsatsbaserte finansiering av syke- sjonen av budsjettet retter opp de budsjettsvekkelser husene ble økt. Ved begge budsjettforhandlingene i som er oppstått hittil i år. inneværende periode har dette vært et sentralt tema, og Samtidig fremmer d i s s e m e d l e m m e r forslag til d i s s e m e d l e m m e r er overrasket og skuffet over enkelte satsinger som det er viktig blir gjennomført nå. den manglende forståelsen som Regjeringen synes å Dette gjelder blant annet forslag om avgiftslettelser for vise i sakens anledning. Det må være opplagt at en petroleumsnæringen og avgiftslettelser for å motvirke økning av prosentsatsen også fører til økt pasientbe- den stadige økningen i grensehandelen. Som et lite, handling og dermed økte utgifter for staten. Det er der- men viktig signal til næringslivet generelt foreslås også for lite tilfredsstillende at det eksisterer et gap mellom en viss reduksjon i formuesskatten. Stortingsflertallets den tilleggsbevilgning Regjeringen har foreslått og det manglende bevilgninger til veiutbygging har ført til fylkeskommunene faktisk hevder å ha krav på. Dette ineffektiv drift ved en rekke av de allerede igangsatte illustrerer med all tydelighet behovet for at denne prosjekter, med den følge at prosjektene blir dyrere enn bevilgningen må gjøres om til en overslagsbevilgning, nødvendig. Derfor fremmer d i s s e m e d l e m m e r og d i s s e m e d l e m m e r vil fremme forslag om at helt nødvendige forslag om tilleggsbevilgninger til vei- dette gjøres i forbindelse med budsjettet for 2000. investeringer og rassikring, for å bidra til en mer effek- D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at også jus- tiv utnyttelse av samfunnets ressurser. tisbudsjettet var gjenstand for omfattende forhandlin- For å bidra til økt kvalitet i den utdanning som sam- ger i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Særlig funnet tilbyr, foreslår disse medlemmer økte var det viktig at politiets driftsbudsjett ble styrket. bevilgninger til etterutdanning av lærere, tilskudd til D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at Regjeringen har høyere utdanning og økt lærlingetilskudd til bedrifter fulgt opp denne delen av budsjettavtalen og ser seg dersom tar inn lærlinger. for nødt til, av hensyn til politiets arbeidssituasjon og På enkelte områder fremmer Regjeringen forslag av hensyn til sikkerheten for liv og eiendom, å foreslå som går i riktig retning, men ikke langt nok. Derfor en økning i driftsmidlene til politiet. Videre vil d i s s e foreslås blant annet økte bevilgninger til blant annet medlemmer påpeke at situasjonen for norske barne- innsatsstyrt finansiering, politi og ekspressbusser. hager var et tema i forbindelse med budsjettbehandlin- For å dekke inn Regjeringens svekkelse på 1,7 mrd. gen og i forhold til sak om kontantstøtte. En forutset- kroner av det budsjettet som ble vedtatt sist høst og ning var at Regjeringen skulle tilrettelegge for større finansiere d i s s e m e d l e m m e r s forslag til satsing grad av likebehandling mellom private og offentlige på enkelte andre områder, foreslås å redusere bruken barnehager og d i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at av offentlige midler på en rekke mindre prioriterte Regjeringen har fulgt dette opp på en tilfredsstillende områder. Det vises i denne sammenheng til forslag måte. under de enkelte kapitler og poster. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke behovet for En rekke av forslagene til reduserte bevilgninger kan en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranse- ses i sammenheng med at pris- og lønnsveksten nå evnen ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået anslås til å bli lavere enn det som ble lagt til grunn da 14 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 statsbudsjettet ble vedtatt. Finansdepartementet opply- Sysselsettingsutvalget ser at reduserte anslag siden budsjettet ble vedtatt har Regjeringen gjennomførte en inntektspolitisk konfe- ført til 1,8 mrd. kroner i økt realverdi. ranse med medlemmene i Kontaktutvalget for inntekts- D i s s e m e d l e m m e r har lagt merke til at enkelte, oppgjørene på Torbjørnrud i desember 1998. En ble blant annet fra sentrumspartiene, mener Høyres forslag her blant annet enig om å nedsette et bredt sammensatt i forbindelse med revidert budsjett for 1999 er for og langsiktig utvalg for å drøfte strategier for sysselset- omfattende. Dette til tross for at de forslag til satsinger ting og verdiskaping. Utvalget ble nedsatt 23. mars som d i s s e m e d l e m m e r fremmer i denne innstil- 1999 og er ledet av professor Steinar Holden. Det er ling er av et meget beskjedent omfang. D i s s e m e d - lagt vekt på en bred sammensetning av utvalget. lemmer vil peke på at Regjeringens manglende evne Utvalgets mandat er gjengitt i proposisjonen. til å finne inndekning for økte utgifter har ført til en Regjeringen vil vise til andre setning i fjerde avsnitt betydelig svekkelse av budsjettet i forhold til det bud- i mandatet, som er likelydende med første punkt i stor- sjettet det ble inngått forlik om sist høst. Det er opp- tingsvedtaket av 30. november 1998. siktsvekkende at talsmenn for sentrumspartiene angri- per Høyre for å foreslå tiltak som bidrar til å Et enklere Norge opprettholde hovedlinjene fra budsjettforliket sist høst. Statsministeren lanserte programmet Et enklere Det er ikke d i s s e m e d l e m m e r s forslag som er pro- Norge i Stortinget 11. februar 1999. Programmet inne- blemet, men Regjeringens manglende evne til å opp- bærer en styrking og samordning av arbeidet med for- rettholde stramheten i budsjettet for 1999. enkling og effektivisering i offentlig forvaltning. Unø- dige detalj- eller dobbeltreguleringer må fjernes eller Komiteens medlem fra Sosialistisk endres. Forvaltningsapparatet må gjennomgås, bl.a. V e n s t r e p a r t i viser til sine merknader i Budsjett- med sikte på å redusere ressursbruk til administrasjon. innst. S. II (1998-99). Dette arbeidet er nødvendig for å legge til rette for at D e t t e m e d l e m legger fram et finanspolitisk opp- en større del av de offentlige ressursene - både i stat og legg med om lag samme balanse som Regjeringen, som kommune - kan brukes til nødvendig tjenesteyting, og var det nivå d e t t e m e d l e m foreslo i sitt alternative for å legge bedre til rette for nødvendig nyskaping i statsbudsjett. Hovedgrepene i dette medlems opplegg er næringslivet og blant innbyggerne. å styrke innsatsen for barn og unge, legge fram tiltak Programmet er organisert i forhold til tre mål: mot økt ledighet og for kompetanseoppbygging, samt styrke budsjettets miljøprofil. Viktige elementer for å få til dette er sterk satsing på flere og billigere barnehage- – En opprydding og forenkling i regelverket, særlig plasser, bedre kommuneøkonomi, tøffere miljøavgifter overfor næringslivet. og styrking av forskning, utdannelse og tiltaksplasser. – Det skal bli enklere for enkeltpersoner og for næringslivet å ha kontakt med det offentlige både som tjenesteorgan og som myndighetsorgan. 2. STORTINGSVEDTAK AV 30. – Kommunene skal få økt frihet. Statlige styringsvir- NOVEMBER 1998 OM EIN STATLEG kemidler må utformes slik at de ikke binder unø- MODERNISERINGSKOMITE dige ressurser og hindrer effektive løsninger lokalt. Samandrag Stortinget gjorde 30. november 1998 vedtak om at Programmet innebærer en særskilt satsing på disse det skulle oppnevnes en statlig moderniseringskomite. oppgavene, og er gitt en varighet på to år. Dette inne- Regjeringen har fulgt opp intensjonen i stortingsved- bærer likevel ikke at innholdet skal avgrenses til tiltak taket ved å nedsette to offentlige utvalg; Oppgavefor- som kan gjennomføres innen denne tidsrammen. delingsutvalget og Sysselsettingsutvalget, som arbei- For å sikre nødvendig samordning vil statsministeren der med frist til sommeren 2000, samt ved å igangsette selv lede et utvalg av regjeringsmedlemmer som skal programmet Et enklere Norge. koordinere programmet Et enklere Norge. Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsde- Oppgavefordelingsutvalget partementet og Kommunal- og regionaldepartementet Oppgavefordelingsutvalget ble nedsatt av Regjeringen er tillagt ansvaret for framdrift og oppfølging av tiltak 5. juni 1998 for å vurdere ansvars-, oppgave- og funksjons- på hver sine satsingsområder. fordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune. Kommunal- og regionaldepartementet vil gjennom Utvalget er ledet av adm. dir. i Husbanken Lars Wil- et eget prosjekt ivareta siste del av stortingsvedtaket av helmsen, og det er lagt vekt på en bred sammensetning 30. november 1998. Hensynet til arbeidstaker- og bru- av utvalget med deltakelse fra departementene, regio- kerinteresser, som også er nevnt i stortingsvedtaket, vil nal statsforvaltning, kommunesektoren og forsknings- bli ivaretatt i de pågående prosessene. miljøer. Mandatet for utvalget ble forelagt Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Regjeringen er av den oppfatning at dette utvalget på Merknader frå komiteen en god måte vil dekke det andre og det fjerde av punk- K o m i t e e n tek dette til orientering. tene i stortingsvedtaket av 30. november 1998. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 15

3. UTANRIKSDEPARTEMENTET større omfang enn det som var anslått tidligere. Rei- 3.1 Kap. 100 Utanriksdepartementet seutgiftene vil således bli betydelig høyere enn det som kan dekkes over kap. 21 Statsrådet. I lys av dette Post 01 Driftsutgifter foreslås en egen bevilgning på Utenriksdepartemen- Samandrag tets budsjett til dekning av utenriksministerens Reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet OSSE-reiser. Utenriksdepartementets reiseutgifter relatert til I tråd med ovenstående fremmes forslag om et tillegg Schengen-samarbeidet har de siste årene vært dekket på 7,5 mill. kroner under kap. 100 Utenriksdeparte- over Justisdepartementets budsjett. Det synes mest mentet post 01 Driftsutgifter til dekning av utenriksmi- hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker nisterens OSSE-reiser. disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslår Regjerin- gen at kr 200 000 overføres fra kap. 400 Justisdeparte- mentet til kap. 100 Utenriksdepartementet, jf. også Internasjonalt symposium om globalisering omtale under kap. 400 Justisdepartementet. I forbindelse med feiringen av WTOs 50-års jubileum har statsministeren tatt initiativ til å holde et Rammeoverføring av teleutgifter internasjonalt symposium om globalisering. Sympo- Fra 1. januar 1998 ble utgiftene til departementenes siet er planlagt å finne sted i Oslo 2. og 3. juli 1999. teletjenester overført fra Statens forvaltningstjeneste til Formålet er å bringe sammen internasjonale toppoliti- det enkelte departement. Det har i ettertid vist seg at kere, representanter for internasjonale organisasjoner, Utenriksdepartementet fikk overført om lag kr 750 000 næringsliv og akademika for å drøfte utfordringer og for mye i forhold til departementets faktiske bruk av muligheter i en globalisert virkelighet som stiller nye teletjenester. Beløpet foreslås derfor tilbakeført til kap. krav til politisk styring gjennom internasjonalt samar- 1522 Statens forvaltningstjeneste ved tilsvarende beid. Utgiftene til symposiet (møtelokaler, honorarer, reduksjon av bevilgningen under kap. 100 Utenriksde- reise- og oppholdsutgifter for deltagerne m.v.) er partementet post 01 Driftsutgifter. anslått til 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 100 Utenriksdepartementet og 5 mill. Utenriksministerens OSSE-reiser kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets adminis- Utenriksministerens reiseprogram i 1999 er i stor trasjon av utviklingshjelpen. grad preget av OSSE-formannskapet. Erfaringene så Det foreslås en samlet økning av kap. 100 post 01 langt viser at reisevirksomheten har et betydelig med 9,95 mill. kroner for 1999.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 3.1, kap. 100 post 01

Regj. forslag KrF, Kap. Post Betegnelse mill. kroner AP Sp, V FrP H SV TF 100 01 Utenriksdepartementet 1 Overf. fra kap. 400 + 0,200 + 0,200 + 0,200 0,200 + 0,200 + 0,200 + 2,000 2 Tilbakeføring til - 0,750 - 0,750 - 0,750 - 0,750 - 0,750 - 0,750 - 0,750 kap. 1522 3 OSSE-reiser + 7,500 + 7,500 + 7,500 + 7,500 + 7,500 + 7,500 + 7,500 4 Symposium, Globali- + 3,000 + 3,000 +3,000 + 3,000 + 3,000 + 3,000 + 3,000 sering 5 Kutt 0 - 8,000 - 8,000 0 0 0 0 Sum + 9,950 + 1,950 + 1,950 + 9,950 + 9,950 + 9,950 + 9,950

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Kap. 100 Utenriksdepartementet Senterpartiet og Venstre, gjer framlegg om å 01 Driftsutgifter, redusere løyvinga under kap. 100 post 01 med 8 mill. forhøyes med ...... kr 1 950 000 kroner i høve til framlegget i proposisjonen. Fleirtalet gjer følgjande framlegg: 16 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

fra kr 300 608 000 til ordningen. Det er uenighet mellom EU og EFTA-lan- kr 302 558 000 dene om det rettslige grunnlaget for et slikt krav. Regjeringen konkluderte likevel, etter en samlet vurdering av norske interesser, med at Norge burde bidra til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- sosial og økonomisk utjevning i EU ved å opprette en partiet, Hø yre, Sosialistisk Venstreparti ny ordning for finansielle overføringer til mindre vel- og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til stående områder i EU. Tilsvarende vurderinger ble forslaget fra Regjeringen om å forhøye bevilgningen gjort i Island og Liechtenstein. Fra Regjeringens side under kap. 100 post 01 med kr 9 950 000. ble det lagt vekt på betydningen av et velfungerende Disse medlemmer fremmer følgende forslag: samarbeid med EU både i EØS og på andre områder. Det er nå oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og Kap. 100 Utenriksdepartementet EFTA om rammen for en ny overføringsordning. Den 01 Driftsutgifter, nye ordningen vil ha en finansiell ramme på 119,6 mill. forhøyes med ...... kr 9 950 000 euro, bidragsforpliktelsen vil løpe over fem år fra 1999 fra kr 300 608 000 til kr og overføringene vil gå til de økonomisk minst utviklede 310 558 000 medlemsstater, i tråd med prioriteringene i EUs egne ordninger for tilsvarende formål. Regjeringen legger til grunn at de norske tilskudd til ordningen vil ligge innen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for en ramme på 200 mill. kroner i året. Norge skal partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene frem- betale ca. 95 pst. av EFTAs bidrag, mens de øvrige 5 pst. mer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revi- fordeles på Island og Liechtenstein. Det er enda ikke dert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets avklart om det vil bli behov for innbetaling til ordningen og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, i 1999. Dersom det ikke blir aktuelt med innbetaling i samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen 1999, vil bidragene for de resterende 4 år bli økt. av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i Regjeringen har under forhandlingsprosessen kon- budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris. sultert Stortingets organer. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte Forhandlingene om den nærmere utforming av den sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av nye overføringsordningen er ikke fullført. Når alle dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til spørsmål er avklart vil den nye ordningen bli vedtatt i sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett EØS-komiteen med forbehold av Stortingets sam- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- tykke. Regjeringen vil således fremme en egen propo- ringer av det vedtatte budsjett. sisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999, så snart alle spørsmål i tilknytning Komiteens medlem fra Tverrpolitisk til ordningen er endelig avklart. Folkevalgte ønsker at departementet ser på bruken av midlene under dette kapittel, og vurderer om ikke en Merknader frå komiteen skal overlate en større del av summene til utenrikssta- K o m i t e e n tek dette til orientering. sjonenes frie bruk. D e t t e m e d l e m mener at en må forutsette at utenriksstasjonenes lokalkjennskap er stor Komiteens medlemmer fra Fremskritts- og at disse er i stand til å utnytte midlene mer effektivt p a r t i e t viser til at Regjeringen vil komme tilbake med en enn en sentralstyrt disponering. egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødven- dig bevilgning for 1999, så snart saken er endelig avklart. 3.2 Ny låne- og tilskotsordning under EØS-avtalen (kap. 116 post 70) Komiteens medlemmer fra Hø yre merker Samandrag seg at det er oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og EFTA om en ny overføringsordning til fordel for de Under forhandlingene om EØS-avtalen var det enig- mindre utviklede områder i EU, men at forhandlingene het om å opprette en låne- og tilskuddsordning til for- om den nærmere utforming av ordningen gjenstår. del for de mindre utviklede områder i EU, jf. avtalens D i s s e m e d l e m me r merker seg videre at Regjerin- art. 115-117, protokoll 38 og tilpasningsprotokollens gen legger til grunn at de norske tilskuddene til ordnin- art. 16, samt omtale i St.prp. nr. 100 (1991-92). gen vil ligge innenfor en ramme på 200 mill kroner i EFTA-landene var etter protokoll 38 forpliktet til å året, og at den vil legge frem en egen stortingsproposi- finansiere en overføringsordning som innebar direkte sjon om saken i løpet av høstsesjonen. tilskudd på 500 mill. ecu og rentesubsidier på lån på til sammen 1 500 mill. ecu. Bidragsforpliktelsen varte i de Komiteens medlem fra Sosialistisk fem årene fra 1994 til 1998, og medførte norske bidrag V e n s t r e p a r t i har merket seg granskningene og på om lag 200 mill. kroner årlig. avsløringene av EUs overføringsordninger til de øko- Da bidragsperioden gikk mot slutten i 1998, reiste nomisk minst utviklede områdene. EUs egen gransk- Spania, etter hvert med støtte fra de andre medlemslan- ning konkluderte med sløseri, nepotisme og at store dene i EU, krav om videreføring av låne- og tilskudds- summer ikke kunne gjøres rede for i form av regnskap. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 17

Dette medlem mener at Norge bør drøfte dette pro- skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle portefølje blemet med EU. Norge bør tilby seg å øke støttebeløpet og at den vil komme tilbake til Stortinget med saken til de minst utviklede områdene dersom støtten kan gis når denne vurderingen er fullført. utenom EU-systemet, og heller gis direkte til medlemslandene eller direkte til nivåer under medlemslan- 3.4 Kap. 140 Utenriksdepartementet sin dene. administrasjon av utviklingshjelpa Post 01 Driftsutgifter 3.3 Norsk deltaking i det polske Ecofund Samandrag Samandrag Nye stillingar til arbeidet med menneskerettar (MR) Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorer i For å styrke arbeidet med menneskerettighetsspørs- Paris-klubben å restrukturere Polens gjeld til Norge. mål foreslås det opprettet en ny avdeling for mennes- Paris-klubb avtalen fastslo at gjelden til hver enkelt kerettigheter, humanitær bistand og demokratispørs- kreditor skulle nedskrives med 50 pst., enten ved mål i Utenriksdepartementet. Den nye avdelingen vil reduksjon i hovedstol eller gjennom subsidiering av få følgende hovedoppgaver: Internasjonale menneske- renten. De øvrige 50 pst. av gjelden skulle tilbakebeta- rettigheter, nasjonal koordinering av menneskerettig- les over 15 år. Det ble imidlertid lagt inn i avtalen en heter, humanitære spørsmål, humanitære kriser, flykt- mulighet for frivillig å konvertere ytterligere inntil 10 ningespørsmål, naturkatastrofer, støtte til pst. av gjelden til fordel for et polsk miljøfond. Norge demokratibygging, tilskudd til freds- og forsoningsar- var pådriver for en slik bestemmelse, men har hittil beid, MR- og flyktningespørsmål, samt humanitære ikke benyttet muligheten. saker i FN, nasjonale og internasjonale humanitære For Norge ble 50 pst. av gjelden avskrevet og 50 pst. organisasjoner, herunder UNHCR og Røde Kors. Til restrukturert gjennom en bilateral avtale. Siden avskri- sammen vil det bli knyttet om lag 30 embets- og tjenes- vingen var politisk motivert for å lette Polens overgang temenn til avdelingen. til markedsøkonomi, ble det besluttet at GIEK skulle Til å lede den nye avdelingen foreslås at det bevilges kompenseres for det inntektstap de ble påført ved at midler til en stilling som ekspedisjonssjef. Videre fore- renten ble redusert. Stortinget ble i St.prp. nr. 1 (1991- slås bevilgning til ytterligere 7 nye MR-stillinger. De 92) informert om gjeldsavtalen med Polen og kompen- øvrige stillingene i avdelingen vil bli omdisponert fra sasjonen av GIEKs inntektstap. Til og med 1998 ble andre områder i departementet. det årlig bevilget om lag 110 mill. kroner til dette for- Det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap. 140 Uten- mål under Utenriksdepartementets budsjettkapitler. riksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen Ordningen hører inn under GIEKs gamle portefølje og post 01 Driftsutgifter til dekning av de økte utgiftene i er således adskilt fra den nye virksomheten under det 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduk- "nye" GIEK som ble opprettet 1. januar 1994. sjon under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70. Det har i den senere tid, og senest under budsjettdebat- ten høsten 1998, vært reist spørsmål om å revurdere Internasjonalt symposium om globalisering spørsmålet om norsk medlemskap i det polske Ecofund. Som omtalt under kap. 100 ovenfor er det i forbin- Nærings- og handelsdepartementet har nedsatt en delse med feiringen av WTOs 50-års jubileum foreslått arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nærings- å holde et internasjonalt symposium om globalisering. og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Av de samlede utgifter på 8 mill. kroner foreslås 5 mill. GIEK som skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle kroner dekket på kap. 140 post 01. Disse utgiftene blir portefølje. Dette er spørsmål som må avklares før Regje- knyttet til utviklingsspørsmål, samt finansiering av del- ringen kan ta stilling til eventuell deltakelse i Ecofund. tagelse fra utviklingsland. Merknader frå komiteen Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på kap. 140 Uten- riksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen K o m i t e e n tek dette til orientering. post 01 Driftsutgifter til dekning av ovennevnte utgifter i Komiteens medlemmer fra Hø yre merker 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduk- seg at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som sjon under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 3.4, kap. 140 post 01 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Regj. forslag KrF, Kap. Post Betegnelse mill. kroner AP Sp, V FrP H SV TF 140 01 U-hjelpsadministrasjon 1 Ny avdeling for menneskerettigheter, inndekning fra kap. 159 post 70 + 3,0 + 3,0 + 3,0 0 0 + 3,0 + 3,0 18 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

2 Symposium, Globalisering, inndekning fra kap. 159 post 70 + 5,0 + 5,0 + 5,0 0 + 5,0 + 5,0 + 0,5 Sum + 8,0 + 8,0 + 8,0 0 + 5,0 + 8,0 + 8,0 - nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene 3.5 Kosovo-relaterte utgifter fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjerin- Samandrag gens forslag. Ved St.prp. nr. 56 (1998-99), Innst. S. nr. 149 (1998- 99), ble det netto bevilget 195 mill. kroner til humani- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo. I tillegg partiet mener at Norge skal påtale brudd på grunner det i St.prp. nr. 59 (1998-99) foreslått bevilget ytter- leggende menneskerettigheter i de internasjonale fora ligere 48 mill. kroner under kap. 192 Fred, forsoning hvor Norge deltar. og demokrati til dekning av transportutgifter m.v. for D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at om flyktninger fra Kosovo. Til sammen er således Regjeringen vil styrke staben innen dette området, må bistandsrammen økt med 243 mill. kroner. det gjøres ved en omrokering innen det eksisterende Samtidig foreslås enkelte reduksjoner under andre byråkrati, og vil derfor gå imot den foreslåtte bevilg- poster på bistandsbudsjettet, jf. omtale nedenfor. Dette ning på 3 mill. kroner. gjelder endrede forutsetninger på enkelte områder i I forhold til de Kosovo-relaterte utgiftene vil d i s s e forhold til vedtatt budsjett for 1999. Netto økning på m e d l e m m e r vise til Fremskrittspartiets forslag i bistandsbudsjettet vil etter dette utgjøre 63 mill. kro- Innst. nr. 149 (1998-99) om å bevilge 495 mill. kroner ner. til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Bistandsrammen vil fortsatt utgjøre 0,88 pst. av BNI, Kosovo basert på hjelpetiltak i Kosovo og land i nær- basert på anslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). områdene. Disse medlemmer går imot Regjeringens for- Merknader frå komiteen slag om å forhøye bevilgningen under kap. 140 post 01 K o m i t e e n viser til behandlinga i Stortinget av med 8 mill. kroner. St.prp. nr. 56 (1998-99) og St.prp. nr. 59 (1998-99) og til dei ulike avsnitta nedanfor som gjeld bistandsbud- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til sjettet. at Regjeringen vil opprette en ny avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokratispørs- Komiteens medlem fra Sosialistisk mål i Utenriksdepartementet og at det til sammen vil V e n s t r e p a r t i viser til at statsministeren ved en bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn til avde- rekke anledninger har understreket at kostnadene ved lingen. D i s s e m e d l e m m e r mener opprettelse av Kosovo-krigen ikke skulle belastes bistandsbudsjettet, nye stillinger i Utenriksdepartementet bør foretas i formen var å betrakte som en uforutsett utgift. D e t t e bindelse med ordinær budsjettbehandling og støtter m e d l e m er enig i en slik betraktning, og stiller seg derfor ikke forslaget om å bevilge 3 mill. kroner til derfor uforstående til at bistandsbudsjettet er belastet opprettelse av 7 nye stillinger i denne avdelingen. 180 mill. kroner til Kosovo-relaterte utgifter. Dette gjør D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til Regjeringens at viktig bistandsarbeid i Afrika, menneskerettsarbeid forslag om globaliseringssymposium og fremmer føl- og gjeldsslettetiltak for fattige land må betale for kri- gende forslag: gen i Kosovo. Kap. 140 Utenriksdepartementets D e t t e m e d l e m konstaterer at dette gjør at den fel- administrasjon av utviklings- les målsetting Sosialistisk Venstreparti og Regjeringen hjelpen har om en reell økning i Norges bistandsmidler, har 01 Driftsutgifter, fjernet seg enda et skritt. forhøyes med ...... kr 5 000 000 fra kr 99 595 000 til kr 3.6 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regionar 104 595 000 Post 70 Bistand til Afrika, kan overførast Samandrag Krigen mellom Etiopia og Eritrea vil ha konsekven- Komiteen viser når det gjelder kap. 159 post 70 til ser for bistandssamarbeidet med disse landene, både merknader under avsnitt 3.7. med hensyn til innhold og framdrift. For 1999 medfø- rer dette at en del langsiktige tiltak blir utsatt. Samtidig vil det være behov for betydelig humanitær innsats som vil bli ivaretatt på annen måte. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 19

Den politiske situasjonen i Zimbabwe gjør det natur- Disse medlemmer viser når det gjelder kap. 150 lig å vente med nye satsninger, og nøye vurdere innret- post 71 og post 72 til merknader under avsnitt 19.1. ningen av samarbeidet framover. Støtten over landprogrammer og regionbevilgninger Komiteens medlemmer fra Fremskritts- til ovennevnte land foreslås redusert med 60 mill. kro- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- ner. Den endelige fordelingen mellom land og under- tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det poster vil bli vurdert i lys av utviklingen i områdene. ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med Regjeringen vil understreke at det fremdeles er et mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta stort bistandsbehov i Afrika. Bistanden til øvrige land helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil vil derfor ikke bli berørt av endringene i budsjettet, og derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte vil fortsette i tråd med de planer Regjeringen presen- forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med terte i St.prp. nr. 1 (1998-99). Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 Merknader frå komiteen (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- mene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg res om nødvendige justeringer i årets budsjett. til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 150 post 70 med kr 60 000 000. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til flere uttalelser fra regjerings- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til medlemmer om at det ikke er de fattige i andre deler av spørretimespørsmål fra Siri Frost Sterri 3. mars 1999 verden som skal betale Norges økte utgifter med om menneskerettssituasjonen i Zimbabwe og behovet Kosovo-krisen. D e t t e m e d l e m er skuffet over at for å vurdere vår bistand til landet. D i s s e m e d l e m - Regjeringen likevel legger opp til dette. Når det gjelder m e r mener den negative utviklingen i Zimbabwe gjør Zimbabwe er d e t t e m e d l e m enig i at den politiske det nødvendig også å vurdere full stans i bistanden og situasjonene gjør det naturlig å vente med nye satsnin- legger til grunn at Regjeringen løpende vurderer en slik ger, men det er ingen grunn til å trekke bevilgningen handlemåte i lys av den politiske situasjonen i landet. tilbake. Midlene kan omdisponeres til andre områder Disse medlemmer merker seg at Regjeringen med store behov. D e tt e m e dl e m går derfor imot mener det er nødvendig å avvente nye satsninger og Regjeringens forslag om å redusere kap. 150 post 70 justere bistandsprogrammet med Zimbabwe, med med 60 mill. kroner. større vektlegging særlig på menneskerettighetsområ- det. Fredskorpset Disse medlemmer ønsker en mer resultatorien- Samandrag tert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og Regjeringen vil gjennomføre en grunnleggende grad av måloppnåelse fremfor størrelsen på bevilgnin- omlegging av Fredskorpsets virksomhet. Fredskorpset gene i prosent av BNI. D i s s e m e d l e m m e r mener bør ha som særskilt oppgave å bidra til å styrke det det gjennom en effektivisering og målretting av sivile samfunn i sør og å fremme kontakt og samarbeid bistandspolitikken kan oppnås minst like gode resulta- mellom mennesker, organisasjoner og institusjoner i ter med mindre bruk av ressurser. For å følge opp og Norge og i sør. Samarbeidet skal bygge på solidaritet, kontrollere bruken av bistandsmidlene på en bedre likeverd og gjensidighet, og ha som mål å styrke part- måte, er det også nødvendig med en større grad av kon- nernes grunnlag for å fremme sine interesser og å rea- sentrasjon av Norges bistandsengasjement. D i s s e lisere sine utviklingsmål. Å legge til rette for tjeneste i m e d l e m m e r viser også til at en viktig del av Norge eller i sør for deltakere fra utviklingsland vil bistandspolitikken er å åpne for handel med de minst derfor være en naturlig del av virksomheten. utviklete landene, og viser i denne sammenheng blant Fredskorpsets sentrale oppgave vil være å stimulere annet til forslag fra d i s s e m e d l e m m e r vedrørende til samarbeid om utplassering av personell. Minst halv- dette i Budsjett-innst. S. II (1998-99). parten av midlene skal gå til tiltak for samarbeid med På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r organisasjoner og institusjoner i de fattigste landene. I følgende forslag: tillegg vil Fredskorpset få viktige oppgaver når det gjelder erfaringsutveksling, veiledning og bidra til å Kap. 150 Bistand til prioriterte land kvalitetssikre og utvikle partnernes og deltakernes pro- og regioner grammer. Fredskorpset skal ikke etablere egne land- 70 Bistand til Afrika, kontorer. Samarbeidspartnerne til Fredskorpset skal kan overføres, selv være ansvarlige for å gjennomføre tiltakene og nedsettes med kr 210 000 000 følge opp den enkelte deltaker. Et viktig element vil fra kr 1 630 000 til kr 1 være at virksomheten skal resultere i at holdninger, 420 000 000 erfaring og kunnskap skal tilføres samfunnene i Norge og i sør. Fredskorpsdeltakerne skal primært være i aldersgruppen 22-35 år og forplikte seg til tjeneste i ett 20 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

år eller mer. De vil motta en nøktern godtgjørelse, men 3.8 Kap. 166 Gjeldslettetiltak det legges opp til fleksibilitet slik at betingelsene kan Post 70 Tilskot til gjeldslettetiltak, kan overførast tilpasses ulike partnere og samarbeidsformer. Freds- Samandrag korpset vil således fortsatt være et viktig instrument i Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til utviklingssamarbeidet og bygge på de samme mål og gjeldslettetiltak på 75 mill. kroner. En slik reduksjon er prinsipper som øvrig norsk innsats for utvikling i sør. mulig ettersom det i 1998 var store ekstraordinære utbe- Utenriksdepartementet er i ferd med å foreta en inn- talinger til landene som var berørt av Mitch-katastrofen. gående vurdering av organisasjonsspørsmålet og ser Bevilgningen til HIPC-ordningen for gjeldslette til de bl.a. på om det kan være hensiktsmessig å opprette et fattigste og mest gjeldstyngede land vil for 1999 bli opp- forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. rettholdt på minst samme nivå som i 1998. I 1998 ble Utgifter til planlegging og forberedelse av omleggin- bl.a. 120 mill. kroner av bevilgningen gitt som støtte i gen vil bli belastet kap. 158 Utredning, forskning, eva- forbindelse med Mitch-katastrofen. Oppfølgingen av luering og kvalitetssikring. Gjeldsplan mot år 2000 vil ikke bli berørt av endringen. NORADs utgifter til Fredskorpset viser seg å bli høyere enn forutsatt i nedbyggingsperioden. De økte Merknader frå komiteen utgiftene, beregnet til 7 mill. kroner for 1999, foreslås F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemet belastet kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget post 70 Bistand til Afrika. frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 166 Merknader frå komiteen post 70 med kr 75 000 000. K o m i t e e n sluttar seg til departementet sitt opp- Komiteens medlem fra Sosialistisk legg for utgiftsføring m.m. V e n s t r e p a r t i viser til at de menneskelige lidelsene knyttet til ødeleggelsene etter Mitch-katastrofen fort- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- setter og vil fortsette i lang tid. Utbetalingene på 120 p a r t i e t mener at ordningen med tvungne bidrag til mill. kroner som ble gitt som støtte i forbindelse med statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å katastrofen i 1998, er derfor ikke et argument for å svekke den enkeltes ansvarsfølelse og giverglede. redusere bevilgningene i år, og dette medlem går D i s s e m e d l e m m e r ser den lave levestandaren i derfor imot Regjeringas forslag om en reduksjon av disse landene først og fremst som et resultat av lande- kap. 166 post 70 med 75 mill. kroner. nes interne organisasjonsforhold og politiske system. D i s s e m e d l e m m e r mener at produksjonsevne og 3.9 Kap. 191 Menneskerettar, humanitær bistand innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket under- og flyktningtiltak trykkes av totalitære styringssystemer, Post 70 Tilskot til menneskerettar, humanitær bistand D i s s e m e d l e m m e r mener at den statlige u-hjel- og flyktningtiltak, kan overførast pen bør avvikles. Samandrag Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Bevilgningen under kap. 191 Menneskerettigheter, utenrikskomiteens behandling av utviklings- og men- humanitær bistand og flyktningtiltak post 70 Tilskudd neskerettighetsministerens redegjørelse 6. mai 1999, til menneskerettigheter, humanitær bistand og flykt- og til at utenrikskomiteen vil behandle den planlagte ningtiltak, kan overføres, foreslås redusert med 45 omleggingen av Fredskorpset i den forbindelse. mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med økningen under kap. 192 Fred, forsoning og demo- 3.7 Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak krati. Post 70 Tilskot, kan overførast Merknader frå komiteen Samandrag F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemet Til dekning av økte utgifter til nye MR-stillinger og frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget internasjonalt symposium om globalisering, jf. omtale frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 191 under kap. 140 post 01 Driftsutgifter ovenfor, foreslås post 70 med kr 45 000 000. bevilgningen under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70 Tilskudd, redusert med til sammen 8 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Merknader frå komiteen p a r t i e t ser behovet for økonomisk hjelp i kampen for K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktning- om å redusere løyvinga under kap. 159 post 70 med i tiltak som stadig økende. D i s s e m e d l e m m e r vil alt kr 8 000 000. henvise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 1999, der det ble påplusset 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 21

Komiteens medlem fra Sosialistisk ningsdepartementet. Fra 1998 til 1999 er det overført V e n s t r e p a r t i viser til at flyktningesituasjonen i 97 mill. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (1998-99). Etter en ny Jugoslavia er katastrofal, med mer enn 3 mill. mennes- vurdering har Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- ker fra tidligere Jugoslavia på flukt i eget hjemland tementet kommet til at det er grunn til å forvente en eller andre land, enten i regionen eller andre steder. lavere utbetalingstakt på posten, slik at det ikke vil Dette medlem peker likevel på at situasjonen for være behov for hele det overførte beløpet i 1999. Det flyktninger er problematisk også andre steder i verden, foreslås på denne bakgrunn at det overførte beløpet som i Palestina, og også de trenger hjelp til sikring av reduseres med 25 mill. kroner i 1999. Kirke-, utdan- menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninge- nings- og forskningsdepartementet vil følge utviklin- tiltak. Av den grunn går dette medlem imot Regje- gen på posten nøye. ringens forslag om en reduksjon av kap. 191 post 70 med 45 mill. kroner. Merknader frå komiteen Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere 4. KYRKJE-, UTDANNINGS- OG løyvinga under kap. 229 post 62 med kr 25 000 000. FORSKINGSDEPARTEMENTET 4.1 Kap. 221 Tilskot til grunnskolen Medlemene i komiteen frå Kristeleg Post 60 Tilskot til verkemiddeltiltak i Nord-Noreg, Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av kan overførast omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom Samandrag anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 229 post 62 Andre formål i grunnskulen, Reform På bakgrunn av de behov som ble innmeeldt fra sta- '97 kompensasjon m.v. med 45 mill. kroner i tillegg til tens utdanningskontorer i forbindelse med tildelingen Regjeringa sitt framlegg. for 1999 og det overførte beløp fra 1998 til 1999, vil Desse medlemene gjer følgjande framlegg: det bli et mindrebehov på denne posten. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen for 1999 med 10 mill. kroner. Kap. 229 Andre formål i grunnskolen Merknader frå komiteen 62 (Ny) Kompensasjon for merutgifter i K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa forbindelse om å redusere løyvinga under kap. 221 post 60 med kr med midlertidige 10 000 000. lokaler, kan overføres, Komiteens medlem fra Sosialistisk bevilges med ...... kr -70 000 000 V e n s t r e p a r t i viser til forslag om bevilgning til IT under kap. 221 ny post 41 under avsnitt 19.1. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 4.2 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene (jf. kap. 3229) fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag Post 21 Spesielle driftsutgifter til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- Samandrag skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til For- svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- Posten foreslås økt med 0,1 mill. kroner, jf. omtale reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av under kap. 3229 nedenfor. sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- ten 1998 innfris. Merknader frå komiteen D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte K o m i t e e n viser til merknader under avsnitt 4.3. sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det Post 62 Kompensasjon for meirutgifter i samband med har vist seg å være mindre behov for den angjeldende førebelse lokale, kan overførast kompensasjon, slik at kuttet ikke har aktivitetsreduse- Samandrag rende virkning. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbud- Posten ble bevilget med 100 mill. kroner i 1997. Det sjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige ble ikke utbetalt midler i 1997 mens det i 1998 ble justeringer av det vedtatte budsjett. utbetalt 3 mill. kroner. Ordningen ble lagt om i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forsk- 4.3 Kap. 3229 Andre formål i grunnskolen 22 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

(jf. kap. 229) (nytt) Merknader frå komiteen Post 02 Salsinntekter m.v. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Samandrag mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre- Foreldreutvalget for grunnskolen, som får sin bevilg- parti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å ning over kap. 229 post 21, utvikler bl.a. materiell som auke løyvinga under kap. 240 post 70 med kr 5 000 sendes skoler, foreldre og foreldre-tillitsvalgte. Inntek- 000. tene fra salg av materiell går til revidering, utvikling og trykking av materiell. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- På denne bakgrunn foreslås følgende: tiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at enhetsskolen skal motvirke ulikheter og gi et felles grunnlag, samtidig som den skaper vekstmuligheter – Det opprettes nytt kap. 3229 Andre formål i grunn- for den enkelte. Derfor vil vi ha ti nye år med bred sat- skolen (jf. kap. 229). sing på utdanning. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret – Det opprettes en ny post 02 Salgsinntekter m.v. for at utviklingen i retning flere private grunnskoler under ovennevnte kapittel. kan undergrave enhetsskolen og vårt desentraliserte – Bevilgningen på kap. 3229 post 02 settes til 0,1 skolemønster. I kommuner hvor oppretting av privat- mill. kroner. skoler fører til at den offentlige skolen må legges ned, – Bevilgningen på kap. 229 post 21 økes med 0,1 eller blir forringet, mener d i s s e m e d l e m m e n e at mill. kroner. staten ikke må gi tilskudd til de private tiltakene, for å sikre at enhetsskolens elever ikke må flytte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber eller får forringet sitt tilbud som følge av de private om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. skolene. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merkna- 229 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. der og forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-99) om tilskudds- 3229 post 02, jf. forslag til vedtak II. ordningen til private skoler, og foreslår å redusere kap. 240 med 122 mill. kroner i forhold til forslaget i propo- Merknader frå komiteen sisjonen. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Disse medlemmer fremmer følgende forslag: om å løyve kr 100 000 under nytt kap. 3229 post 02 og å auke løyvinga under kap. 229 post 21 med kr 100 Kap. 240 Private skoler m.v. 000. 70 Tilskudd, overslags- K o m i t e e n sluttar seg og til framlegget til fullmakt, bevilgning, jf. framlegg til vedtak II. nedsettes med ...... kr 117 000 000 fra kr 971 829 000 til 4.4 Kap. 240 Private skolar m.m. kr 866 829 000 Post 70 Tilskot, overslagsløyving 6-åringsreformen Samandrag Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Hø yre, Kristelig Fol- Ved behandlingen av Innst. S. nr. 184 (1995-96) k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , under- gjorde Stortinget følgende vedtak: streker at det er bred politisk enighet om at skole og utdannelse er en helt sentral offentlige oppgave. Pri- "Private skoler gis et øremerket tilskudd på 45 mill. vate skoletilbud vil aldri være annet enn supplementer kr, fordelt over budsjettårene 1997, 1998 og 1999, til reformrelaterte investeringskostnader i forbindelse til den offentlige skole, som et alternativ for foreldre med obligatorisk grunnskole for 6-åringer." som ønsker å gi sine barn en annen opplæring enn den de kan få i den offentlige skole. F l e r t a l l e t minner Noen skoler har fortsatt ikke gjort ferdig investerin- også om at det er bred enighet om at grunnskolen skal gene, og har således ikke fått utbetalt midler i 1997 og være en enhetsskole i den forstand at det er et overord- 1998. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet net mål å gi elevene et likeverdig opplæringstilbud uav- har gitt skolene utsatt frist til 1999 med å levere doku- hengig av geografi, kjønn eller sosial tilhørighet. mentasjon på investeringer. Disse skolene får utbetalt Grunnskolen er også en enhetsskole ved at den skal gi hele tilskuddet i 1999. Det er derfor behov for 5 mill. alle elever et felles grunnlag av tradisjoner, verdier, kroner ut over de 15 mill. kronene som er satt av til for- kunnskaper og referanserammer. målet i 1999. Dette er midler som ikke ble utbetalt i 1997 og 1998. Det foreslås på bakgrunn av dette at pos- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ten økes med 5 mill. kroner. partiet og Hø y r e vil understreke at disse medlemmer uttallige ganger har advart mot å bruke enhetssko- lebegrepet som begrunnelse for å kreve at alle elever i utgangspunktet skal ha samme tilbud. Etter d i s s e Innst. S. nr. 236 - 1998-99 23 m e d l e m m e r s mening er mangfold og fleksibilitet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- en forutsetning for at elevene får likeverdige tilbud. For p a r t i e t viser til at nedbygging/nedleggelse av statlige sterk vektlegging av enhetsskoleaspektet kan derfor bli spesialpedagogiske kompetansesentra blir gjort for en "tvangstrøye" som gjør det vanskeligere for skolen bl.a. å styrke kommunal og fylkeskommunal PP-tje- å oppfylle målet om likeverdig og tilpasset undervis- neste. Oppsigelser er foretatt og ca. 20 personer som ning for alle elever. Disse medlemmer merker seg fyller 60 år i 1999 foreslåes førtidspensjonert. D i s s e at hensynet til enhetsskolen blir brukt som argument m e d l e m m e r er skeptiske til en slik ordning av flere mot private skoler, men finner det søkt å oppkonstruere grunner. For det første en generell skepsis til å bruke noen motsetning mellom foreldrenes rett til å velge førtidspensjonering som et virkemiddel i en slik sam- skole for sine barn og samfunnets forpliktelse til å gi menheng og dessuten en spesiell skepsis i denne saken alle barn likeverdige tilbud i den offentlige skole. fordi det allerede i dag er stor mangel på fagfolk innen denne sektoren, og dette er høyt kvalifiserte personer Nye skoler/utvidelser som det vil være stort behov for ved den planlagte styr- Samandrag kingen av PP-tjenesten. Det er derfor ingen grunn til å anta at disse høyt kvalifiserte personene vil ha proble- Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har mer med å skaffe seg en passende jobb. godkjent 11 nye skoler med rett til statstilskudd og 5 Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå utvidelser av elevtall ved godkjente skoler. Bevilgnin- imot forslaget. gen på kap. 240 post 70 er om lag 970 mill. kroner. Det er på det nåværende tidspunkt usikkert hvor mange av Komiteens medlem fra Sosialistisk de nye skolene som starter opp høsten 1999, og hvor V e n s t r e p a r t i henstiller Regjeringen til å vurdere mange elever det totalt sett blir i de private skolene om de som får tilbud om førtidspensjon (FTP) skal sik- høsten 1999. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til res _ G i tillegg til ordinær FTP. Ordningen må også bevilgningsbehovet på tilskuddsposten. Kirke-, utdan- videre vurderes å omfatte dem som blir overtallige ved nings- og forskningsdepartementet vil følge elevtalls- de statlige grunnskoleinternatene i Finnmark. Videre utviklingen nøye, og om nødvendig komme tilbake må Regjeringen vurdere ytterligere omstillingstiltak med forslag om bevilgningsendring på statsbudsjettet for de overtallige i Oppland, Sogn og Fjordane og for 1999 til høsten. Finnmark. I Finnmark bør Regjeringen vurdere å sette grensen for FTP til 57 år. Regjeringen bør vurdere om Merknader frå komiteen stipendet skal gis til alle som tar utdanning, og at det K o m i t e e n tek dette til orientering. kan kombineres med arbeid dersom en tar deltidsstu- dier. Til slutt bør Regjeringen vurdere at omstillingstil- 4.5 Kap. 243 Kompetansesentra for spesial- takene i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark utvi- undervisning des med minimum to år. Omstillingstiltakene for dem Post 01 Driftsutgifter som sies opp ved Bredtvedt, Huseby og Tambartun bør Fullmakt til å førtidspensjonere i samband med ned- forlenges til august 2001. bygging av statlege spesialpedagogiske kompetansesentra Huseby/Tambartun Samandrag Samandrag Under behandlingen av St.meld. nr. 23 (1997-98) og Av St.meld. nr. 23 og Innst. S. nr. 228 (1997-98) går budsjettproposisjonen for 1999 sluttet Stortinget seg til det frem at en vil bygge ned ni statlige spesialpedago- Regjeringens forslag om sammenslåing av Huseby og giske kompetansesentra og avvikle ett, bl.a. for å styrke Tambartun kompetansesenter til ett kompetansesenter kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigel- for syn, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98) og Budsjett- ser er nå foretatt ved kompetansesentrene med fratre- innst. S. nr. 12 (1998-99). Begrunnelsen var at sam- delse 1. august 1999. Blant de overtallige er det om lag menslåingen ville gjøre det lettere å koordinere aktivi- 20 personer som fyller 60 år i 1999. I Budsjett-innst. S. tetene og tjenestetilbudet til brukerne. nr. 12 (1998-99) ble departementet anmodet om å vur- Den praktiske gjennomføringen har så langt vist at dere førtidspensjonering som et virkemiddel for å lette det er svært delte oppfatninger om lokalisering av fel- omstillingsprosessen for denne gruppen. Det foreslås lesadministrasjonen for det nye senteret. at de overtallige som fyller 60 år i 1999 gis tilbud om Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser førtidspensjonering, jf. forslag til vedtak III. det nå slik at gevinsten med en felles faglig og adminis- Merknader frå komiteen trativ ledelse ikke er tilstrekkelig stor sammenliknet Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- med om man viderefører Huseby og Tambartun som to mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå selvstendige enheter, men med et omfattende faglig og Regjeringa om tilbod om førtidspensjonering, jf. fram- administrativt samarbeid. Departementet mener derfor legg til vedtak III. at det er best å opprettholde Huseby og Tambartun kompetansesenter som to selvstendige sentra med hver sin senterledelse. Departementet vil imidlertid sørge 24 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 for at koordineringsfunksjonen mellom de to sentrene bindelse foreslås det at prøveordningen med nettobud- blir styrket. Styret vil få et særskilt ansvar for å følge sjettering evalueres. opp arbeidet med å avklare ytterligere arbeids- og Nettobevilgningen vil ut fra dette bli gitt på 50-post. funksjonsfordelingen mellom Huseby og Tambartun, På denne måten markeres at universitetenes organisa- og hvilke rutiner som må til for å sikre koordineringen toriske karakter i forhold til staten ikke endres, men at av sentrenes virksomhet etter 1. august 1999. de budsjettmessig er skilt ut fra den ordinære statsfor- Videreføring av Huseby og Tambartun som egne valtningens direkte driftsbudsjettering. Det understre- driftsenheter endrer ikke nedbemanningen på til kes at endringen ikke innebærer at universitetenes for- sammen 25 årsverk ved disse sentrene. Frigjorte midler melle organisatoriske status endres. Det vil tilligge er disponerte til styrkingen av PP-tjenesten fra 1. universitetenes ledelse å påse at driften gjennomføres august 1999 i henhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). innenfor den gitte nettobevilgningen. De resultatkrav som stilles til universitetene vil formelt bli satt som vil- Merknader frå komiteen kår til den årlige nettobevilgning. Økonomireglemen- K o m i t e e n tek dette til orientering. tet for staten med tilhørende funksjonelle krav vil gjelde for universitetenes økonomiforvaltning, med de Komiteens medlemmer fra Fremskritts- unntak som gjelder for nettobudsjettering. p a r t i e t viser for øvrig til merknad foran under dette Innføring av nettobudsjettering vil bl.a. gi universite- avsnitt. tene større frihet og fleksibilitet til å disponere midler. Drifts- og investeringsmidler over statsbudsjettet samt 4.6 Kap. 250 Staten sitt ressurs- og vaksenopplæ- eksterne midler kan i større grad enn i dag ses i sam- ringssenter og opplæring for vaksne innvandrarar menheng. Nettobudsjettering vil bidra til at universite- Post 62 Tilskot til grunnskoleopplæring for innvandra- tene kan styre totalforbruket etter kostnadstype uavhen- rar i alderen 16-20 år gig av om det er bevilgede midler eller om det er ekstern Samandrag finansiering. Videre vil nettobudsjettering gi en effekti- Som følge av at anslaget for antall elever er økt, visering av økonomiforvaltningen ved institusjonene. anslås det et merbehov på posten. Det foreslås at pos- Det er nedsatt en ny arbeidsgruppe med representan- ten økes med 27,2 mill. kroner for 1999. ter fra de fire universitetene som ser på den praktiske gjennomføringen av nettobudsjettering som en prøve- Merknader frå komiteen ordning ved universitetene. Kirke-, utdannings- og K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. forskningsdepartementet vil komme tilbake til forslaget om nettobudsjettering av universitetene i forbin- 4.7 Overgang til nettobudsjettering for universiteta delse med St.prp. nr. 1 (1999-2000). Samandrag Merknader frå komiteen I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og K o m i t e e n sluttar seg til framlegg til vedtak V om forskningsdepartementet ble det uttalt følgende: prøveordning med nettobudsjettering ved universiteta, tidlegast frå 1. januar 2000. "Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer å innføre nettobudsjettering ved universitetene fra 1. januar 2000 som en prøveordning. Departementet 4.8 Kap. 260 Universitetet i Oslo vil sette ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra de fire Post 70 Tilskot til senter for studiar av Holocaust og universitetene, Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- livssynsminoritetars stilling i Noreg tementet og Finansdepartementet for å vurdere ulike sider ved omlegging til nettobudsjettering, bl.a. om Samandrag dette vil gi effektiviseringsgevinst ved institusjonene. Regjeringen fremmet 26. juni 1998 St.prp. nr. 82 Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med til endring i budsjetteringsmåte ved universitetene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999." behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Jus- tiskomiteen avga sin innstilling i saken, Innst. S. nr. En arbeidsgruppe har vurdert budsjetteringsmåte for 108 (1998-99), 4. mars 1999. Stortinget behandlet inn- universitetene. I tråd med arbeidsgruppens tilråding stillingen 11. mars 1999 og vedtok forslaget. Ett av til- foreslås det så snart som praktisk mulig innført netto- takene var etablering av et senter for studier av Holo- budsjettering ved universitetene som en prøveordning, caust og livssynsminoriteters stilling i Norge. tidligst fra 1. januar 2000, jf. forslag til vedtak V. Det Det er ønskelig med noe mer tid til forberedelse og foreslås at innføringen i første omgang er en teknisk planlegging av et slikt senter. I samråd med ledelsen i omlegging. Et eventuelt trinn to blir spørsmålet om det Mosaiske Trossamfunn legges det derfor opp til at delegering av fullmakter utover de rent budsjett-tek- utgiftene ikke påløper før i begynnelsen av 2000. På niske føringer. Dette vil imidlertid måtte vurderes i for- grunnlag av dette foreslås det at bevilgningen under bindelse med oppfølgingen av utredningen om norsk kap. 260 post 70 reduseres med 40 mill. kroner. Det høgre utdanning etter 2000 (Mjøs-utvalget). I den for- vises for øvrig til omtale under kap. 476 post 71 under Justisdepartementet. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 25

Merknader frå komiteen 4.11 Kap. 273 Statlege kunsthøgskolar K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Samandrag om å redusere løyvinga under kap. 260 post 70 med kr Kunsthøgskolen i Oslo hadde i 1998 en budsjettover- 40 000 000. skridelse på om lag 4,3 mill. kroner. Institusjonen er pålagt en tilsvarende innsparing i 1999. Budsjettover- 4.9 Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskapelege skridelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1998 har der- universitet med ført til en vanskelig budsjettsituasjon for innevæ- Samandrag rende år. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kirke-, utdannings- og forskningsministeren varslet (NTNU) har foreslått en utvidelse på Dragvoll, bygg 11, Stortinget 15. april 1999 at han ville komme tilbake med 1 650 kvm. Universitetets kostnadsberegning belø- med en orientering om økonomien ved Kunsthøgsko- per seg til om lag 25 mill. kroner. Det har vært lagt til len i Oslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. grunn at byggeprosjektet skulle realiseres innenfor uni- I en slik orientering er det relevant både å sammenlikne versitetets tildelte bevilgning. Statsbygg har vurdert den økonomiske utviklingen ved kunsthøgskolene med prosjektet og har gitt et foreløpig kostnadsanslag på 38 andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, mill. kroner. NTNU har påtatt seg ansvaret for prosjek- og vurdere den økonomiske utviklingen ved kunsthøg- tet og for å finansiere det innenfor egne rammer. Univer- skolene etter omorganiseringen i 1996. sitetet er blitt forelagt Statsbyggs anslag, og er innstilt I St.meld. nr. 26 (1998-99) ga Regjeringen en orien- på å dekke eventuelle utgifter utover universitetets kost- tering om den økonomiske situasjonen ved de statlige nadsberegning på om lag 25 mill. kroner. Det kan bli høgskolene. I meldingens konklusjoner kommer det aktuelt å finansiere deler av prosjektet ved salg av eien- frem at utgift pr. student ved de statlige høgskolene dom som eies av universitetet. Det foreslås at Norges viser en reduksjon på om lag 1,9 pst. i perioden fra teknisk-naturvitenskapelige universitet får fullmakt til å 1992 til 1997. I universitetssektoren har det vært en gjennomføre byggeprosjektet ved bruk av midler under økning i utgift pr. student på om lag 1,2 pst. i samme kap. 262 post 45. Det vil også være behov for fullmakter periode. I meldingen er de statlige kunsthøgskolene en knyttet til eventuelt salg av eiendom som delfinansier- del av universitetssektoren. Ved å isolere regnskapstal- ing av prosjektet. Det vises til forslag til vedtak IV. lene for de statlige kunsthøgskolene kommer det frem at disse institusjonene har hatt en økning i utgift pr. stu- Merknader frå komiteen dent på om lag 5 pst. i perioden 1992 til 1997. Dersom K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa perioden utvides til å inkludere 1998 viser utviklingen om fullmakt, jf. framlegg IV. i utgift pr. student en sterkere vekst. Etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartemen- 4.10 Kap. 263 Universitetet i Tromsø tets vurdering er institusjonenes budsjetter styrket etter Post 01 Driftsutgifter opprettelsen av de to nye institusjonene fra 1. august Samandrag 1996. Departementet vil peke på at det i perioden fra omorganiseringen i 1996 og frem til i dag er tildelt Både Regjeringen og kirke-, utdannings- og fors- betydelige ekstra midler til kunsthøgskolene, bl.a. kningskomiteen har slått fast at Teorifagbygget er høy- til styrking av fellesadministrasjonen ved begge est prioritert blant statlige byggeprosjekter, jf. St.prp. institusjonene. Utviklingen i totale tildelinger pr. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99). student, inkludert ekstra tildelinger over andre Snarlig igangsetting av byggeprosjektet vil bidra til å kapitler, viser en vekst på om lag 7 pst. fra 1996 ved sikre byggebransjen i landsdelen en stabil aktivitet begge institusjonene. Det er her korrigert for tek- framover. Videre er bygget viktig for at Universitetet i niske endringer som parallelle oppjusteringer av Tromsø skal opprettholde studenttallet og for å sikre inntekts- og utgiftsbevilgningen og innføring av rekruttering av godt kvalifisert undervisnings- og forsk- bygg ved Kunsthøgskolen i Bergen i statens ningspersonell i Nord-Norge. husleieordning. Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget Utviklingen i både utgift pr. student målt ved regn- ved Universitetet i Tromsø. Det foreslås en startbevilg- skapstall og tildeling pr. student målt ved bevilgnings- ning på 16 mill. kroner på statsbudsjettet for 1999, jf. tall viser vekst. Materialet viser at kunsthøgskolene har omtale under kap. 1580 post 30. Som delfinansiering hatt en bedre utvikling enn de øvrige institusjonene i av startbevilgningen foreslås kap. 263 post 01 redusert universitets- og høgskolesektoren målt ved utgift pr. med 5 mill. kroner. student i perioden 1992-97. I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Merknader frå komiteen Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet uttalte K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa departementet følgende: om å redusere kap. 263 post 01 med kr 5 000 000. "For å rette opp skjevheter i budsjettfordelingen mellom kunsthøgskolene, er det i budsjettforslaget for 1999 foretatt utjevninger mellom de to høgskolene." 26 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

En styrking av budsjettet for Kunsthøgskolen i Oslo 1991. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke posten vil ikke bidra til en slik utjevning. med 20,9 mill. kroner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil For å møte etterspørselen som følger av kreftplanen likevel bidra med 1,2 mill. kroner som en engangstilde- når det gjelder radiografer og stråleterapeuter, er det ling for å redusere kravet til inndekning av merforbru- behov for å øke utdanningskapasiteten innenfor disse ket i 1998 ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1999. Videre vil gruppene. Det vil bli etablert radiografutdanning ved departementet legge opp til at resterende budsjettover- Høgskolen i Sør-Trøndelag fra høsten 1999 med 20 skridelse i 1998 dekkes inn over to budsjettår, dvs. i studieplasser. Etableringskostnadene er 7 mill. kroner. 1999 og 2000. Dette innebærer at Kunsthøgskolen i Av dette dekkes 3,5 mill. kroner innenfor bevilgningen Oslo samlet må dekke om lag 2,15 mill. kroner av den på kap. 274 post 01 og 3,5 mill. kroner foreslås overført totale budsjettoverskridelsen i 1999, mens de reste- fra bevilgningen til kreftplanen under Sosial- og helse- rende om lag 0,95 mill. kroner må dekkes i 2000. For departementet. Det er viktig å komme i gang med 1999 vil disse tiltakene bety at budsjettet for Kunsthøg- utdanning av radiografer for å kunne dekke den økte skolen i Oslo samlet kan økes med om lag 2,15 mill. etterspørselen som vil komme med økt stråleterapiut- kroner. Styret ved Kunsthøgskolen i Oslo har ansvar bygging og en etter hvert landsdekkende mammogra- for å fordele midlene internt i institusjonen. Kirke-, fiscreening. utdannings- og forskningsdepartementet legger til Samlet foreslås bevilgningen på kap. 274 post 01 økt grunn at høgskolen oppfyller studentmåltall og opptak- med 24,4 mill. kroner. stall i 1999. Merknader frå komtieen Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene om å auke løyvinga under kap. 274 post 01 med i alt kr fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, 24 400 000. viser til at samorganiseringen av de statlige kunsthøg- skolene hadde som bakgrunn at ingen av skolene skulle 4.13 Kap. 278 Noregs landbrukshøgskole komme dårligere ut. Imidlertid har samlokaliseringen Utviding av Meieribygget tatt tid, og f l e r t a l l e t ser at tilskuddsordningene, som Samandrag er mer historisk betinget, har fått som konsekvens at Norges landbrukshøgskole ønsker å utvide bygge- bl.a. teaterhøgskolen, operahøgskolen og kunsthøg- prosjektet Meieribygget bl.a. som følge av at Institutt skolen er kommet urimelig dårlig ut. for bioteknologifag og deler av Laboratorium for ana- Flertallet mener at det er viktig å sikre Kunsthøysko- lytisk kjemi skal samlokaliseres etter sammenslåing. len i Oslo sin økonomi og arbeidsvilkår som gjør det Dette vil kreve en arealøkning i byggeprosjektet på 720 mulig for skolens avdeling å opprettholde både omfan- kvm. Arealøkningen er kostnadsberegnet til 12,7 mill. get av og kvaliteten i undervisningen. Skal dette være kroner, og forutsettes finansiert ved salg av eiendom, mulig er det nødvendig å øke bevilgningen til skolen jf. forslag til vedtak VI. Prosjekteringsarbeidene startet utover forslaget i St.prp. nr. 67 (1998-99). opp i august 1998. Det utvidete romprogrammet på Flertallet fremmer følgende forslag: 720 kvm er inkludert i den pågående prosjekteringen. Det vises til omtale under kap. 1580 post 31. Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler Salget av eiendommene forventes å bli foretatt først (jf. kap. 3273) i 2000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartemen- 01 Driftsutgifter, tet vil derfor komme tilbake til de budsjettmessige kon- forhøyes med ...... kr 3 000 000 sekvensene ved salget i statsbudsjettet for 2000. fra kr 131 998 000 til kr 134 998 000 Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Komiteens medlemmer fra Fremskritts- om fullmakt til sal av eigedom, jf. framlegg VI. partiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til opplegget for Kunsthøyskolen i proposisjo- 4.14 Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og nen. høgskolar Byggebehov i universitets- og høgskolesektoren 4.12 Kap. 274 Statlege høgskolar Samandrag Post 01 Driftsutgifter Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Samandrag budsjettet for 1999 å be Regjeringen legge fram en sak Hovedtariffavtalen for øvingslærere i førskolelærer- om byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. utdanningen har av ulike årsaker ikke vært regulert Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 siden 1991. Avtalen har nå blitt oppregulert med de (1999-2000). lønnsendringer som har funnet sted i perioden etter Innst. S. nr. 236 - 1998-99 27

Merknader frå komiteen Post 60 Tilskot RiT 2000 K o m i t e e n tek dette til orientering. Samandrag Det vises til omtale under Sosial- og helsedeparte- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene mentet kap. 739 post 64. fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at gjennomførin- gen av kompetansereformen gir helt nye utfordringer Merknader frå komiteen for universitetene. Nye grupper utdanningssøkende vil K o m i t e e n viser til merknader under avsnitt 8.22. stille andre krav til innhold og organisering av universitetenes utdanningstilbud. Studieløpene må tilrette- 4.15 Kap. 286 Fondet for forsking og legges slik at den enkelte kan dra nytte av sin realkom- nyskaping (nytt) petanse i studiesituasjonen. Samtidig med utfordrin- Post 90 Fondskapital (ny post) gene på utdanningssiden, møter universitetene andre krav til faglige endringer: en raskere faglig utvikling, Oppretting av forskings- og nyskapingsfond økte krav til infrastruktur, mer prosjektbasert fors- Samandrag kning, økt konkurranse om forskningsmidler, større Regjeringen foreslår å opprette et forsknings- og internasjonal konkurranse og økt konkurranse fra pri- nyskapingsfond fra 1. juli 1999, med en fondskapital vate aktører. på 3 mrd. kroner. Fondet skal finansieres ved salg av I forbindelse med budsjettet for 1999 vedtok Stortin- statlige aksjer. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i get å be Regjeringen om å komme tilbake med en sam- Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Forsk- let oversikt over byggebehovene for universitetene og ningsfondet skal kunne finansiere langsiktig grunnleg- høgskolene og tar til orientering av Regjeringen vil gende forskning innenfor alle sektorer og forskning i komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000). gråsonen mellom sektorer. Norges forskningsråd får ansvaret for å disponere den årlige avkastningen av Komiteens medlemmer fra Hø yre er enige midlene innenfor rammer fastsatt av Regjering og Stor- i at gjennomføringen av kompetansereformen stiller ting. universiteter og høyskoler overfor nye utfordringer. I Det er viktig at fondet innrettes slik at de ressursene en nasjonal satsing på kompetanseutvikling og ettersom på denne måten stilles til rådighet for forsknings- og videreutdannelse vil universiteter og høyskoler formål, ikke svekker Regjeringens og Stortingets over- måtte ha en viktig plass, i et nært samarbeide med sikt over statens utgifter og inntekter og dermed også arbeidsliv og andre brukere. D i s s e m e d l e m m e r mulighetene til å drive effektiv finanspolitikk. mener at det er viktig å imøtekomme brukernes behov For å ivareta dette hensynet på best mulig måte, skal for tilpassede tilbud om etter- og videreutdannelse på avkastningen fra fondskapitalen årlig føres inn på høyere nivå, og henviser til Høyres merknader i innstil- statsbudsjettets inntektsside (80-post) og bevilgnin- lingen om kompetansereformen (Innst. S. nr. 78 (1998- gene til forskning og nyskaping tilsvarende forrige års 99)) for en utdypning av disse spørsmål. D i s s e anslag for avkastning, føres på statsbudsjettets utgifts- m e d l e m m e r er enige i at likeverdig realkompetanse side som overføring til Norges forskningsråd (50-post). bør gi adgang til høyere utdannelse i større grad enn i I tillegg vil bruken av avkastningen fra fondet bli regis- dag og henviser til at spørsmål i forbindelse med dette trert i fondets særregnskaper. er behandlet i "Realkompetanse i høgre utdanning" Hovedhensikten med fondet er å gi grunnlag for en (NOU 1999:17) som senere vil komme til Stortinget. langsiktig og stabil løpende finansiering av forsknings- D i s s e m e d l e m m e r mener at universiteter og høy- virksomhet gjennom disponering av fondets avkast- skoler har en forpliktelse til omstilling, reformer og ning. Fondets midler plasseres derfor som kontolån til nytenkning for til enhver tid å sikre at tilbudene er best staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige mulige. Dette er en kontinuerlig forpliktelse, og kan statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil gi en stabil selvsagt ikke bare relateres til gjennomføringen av avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette kompetansereformen. D i s s e m e d l e m m e r under- en enkel administrasjon av fondet. streker at det må være mulig for universiteter og høyskoler å ivareta sine forpliktelser innenfor etter- og videreutdannelse uten derved å skulle kaste om Merknader frå komiteen på opplegg og metoder i den ordinære undervisnin- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa gen. om å løyve kr 3 000 000 000 under nytt kap. 286 post 90. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Venstreparti, viser for øvrig til sine respektive for- tiet, Hø yre og Tverrpolitisk Folkevalgte slag til bevilgninger under kap. 281 under avsnitt 19.1. viser til at forskning er grunnlaget for både kunnskaps- utvikling og næringsutvikling. Arbeiderpartiet og Høyre fikk ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 flertall for at det skal opprettes et Norges Forsk- 28 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 ningsfond. Dette skal finansieres gjennom midler fra i 1999, i tillegg til å sette av midler til feriepenger som salg av statens aksjer. På den måten sikres det at statens først kommer til utbetaling i 2000. formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og Arbeidsgiveravgiften for ISAF for november og ikke går med til forbruk. Regjeringen har fulgt opp desember 1998 utgjør kr 67 000. På grunn av omorga- dette vedtaket i sitt framlegg til revidert budsjett. Fon- niseringen av ISAF blir 1999 et overgangsår, der det er på 3 mrd. kroner. NOVA belastes arbeidsgiveravgift for ISAF for november og desember 1998, og ISF og NOVA også Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- må sette av midler til dekning av arbeidsgiveravgift for tiet og Sosialistisk Venstreparti mener at november og desember 1999, som først innbetales i følgende områder bør prioriteres i bruk av fondet: 2000. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen – marin forskning på kap. 287 post 50 med kr 96 000 og på post 54 med – medisinsk forskning kr 286 000. – miljøforskning Merknader frå komiteen Når det gjelder marin forskning, vil d i s s e m e d - K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa lemmer peke på at Norge har forutsetninger for å bli under kap. 287 post 50 og 54. verdensledende på det marine området som omfatter fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien og marin bio- 4.17 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak teknologi. Når det gjelder medisinsk forskning, vil Post 72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar disse medlemmer peke på at dypere forståelse av Samandrag hva som skjer med menneskets celler ved ulike syk- Budsjettene til internasjonale organisasjoner under dommer er i ferd med å revolusjonere medisinen. Helt denne posten blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet mye metoder for å diagnostisere, forebygge og hel- er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene vil i til- brede sykdommer bryter frem. Når det gjelder miljø- legg variere som følge av endringer i valutakursene, og forskning, viser d i s s e m e d l e m m e r til at klimaend- som følge av at kontingentene fastsettes ut fra med- ringer er en av de store miljøtruslene vi står overfor. lemslandenes brutto nasjonalprodukt. Det er behov for D i s s e m e d l e m m e r vil også fremholde at klima- å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner. spørsmålene henger sammen med trekk ved vårt øko- nomiske system, samfunnsorganisering og teknologien. Klimaforskningen må derfor omfatte natur- Merknader frå komiten vitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og teknolo- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa giske spørsmål. Disse medlemmer vil legge vekt om å auke løyvinga under kap. 288 post 72 med 4,5 på at midlene skal komme i tillegg til forsknings- mill. kroner. midler som kommer i de ordinære budsjettpostene. 4.18 Kap. 291 Studiar i utlandet og sosiale formål Komiteens medlem fra Sosialistisk for elevar og studentar V e n s t r e p a r t i mener at Norge satser for lite på Post 74 Tilskot til velferdsarbeid forskning, kompetanse og utvikling og prioriterer Samandrag denne sektoren i sine alternative budsjett. D e t t e m e d l e m er positiv til at det opprettes et fond for fors- Ved behandlingen av Innst. S. nr. 101 (1993-94), jf. kning og nyskaping. D e t t e m e d l e m viser til at St.meld. nr. 14 (1993-94), ble det foreslått å avsette 5 fondskapitalen på 3 mrd. kroner skal overføres fra salg mill. kroner over tre år til prøveprosjekter av sosial/ av statlige aksjer, som Sosialistisk Venstreparti i all faglig karakter. Kirke-, utdannings- og forskningsde- hovedsak har stemt imot. D e t t e m e d l e m ville partementet har evaluert prøveprosjektene og vil ønsket en annen finansieringsmåte for fondet, men vil videreføre ordningen med støtte til samarbeidspro- ikke av den grunn motsette seg at fondet opprettes. sjekter mellom utdanningsinstitusjoner og student- samskipnader når det gjelder sosial/faglig rådgiv- 4.16 Kap. 287 Forskingsinstitutt og andre tiltak ningstjeneste. Nye prosjekter vil i 1999 først bli Post 50 NOVA iverksatt fra høsten, mens det i statsbudsjettet for 1999 er bevilget midler til helårsvirkning. Det fore- Post 54 Forskingsstiftelser slås ut fra dette å redusere kap. 291 post 74 med 1 Samandrag mill. kroner på statsbudsjettet for 1999. Instituttgruppa for samfunnsforskning (ISAF) ble avviklet som statlig forvaltningsorgan fra 1. januar Merknader frå komiteen 1999. Institutt for samfunnsforskning (ISF) og NOVA K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa har i fellesskap overtatt ISAFs oppgaver. Som følge av om å redusere løyvinga under kap. 291 post 74 med kr omorganiseringen blir 1999 et overgangsår, der NOVA 1 000 000. og ISF må dekke feriepenger for tidligere ISAF-ansatte Innst. S. nr. 236 - 1998-99 29

4.19 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning – markering i 2000-2005 med et omfattende Post 01 Driftsutgifter antall kulturprosjekter i regi av arrangørselska- Samandrag pet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, samt Kir- kens jubileum. Ved Stortingets vedtak 15. Kostnadene til utvikling og drift i 1999 i forbindelse desember 1998 er finansieringen sikret, med et med innføring av fastrenteordning er beregnet til 18 tilskudd fra staten på til sammen 270 mill. kro- mill. kroner, jf. St.meld. nr. 27 (1998-99). Det foreslås ner for årene 1999-2005 på bakgrunn av dette at posten økes med 18 mill. kro- – etablering av tusenårssteder i fylkene innenfor ner. en begrenset økonomisk ramme, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette vil normalt være Merknader frå komiteen bygge- eller investeringsprosjekter med nasjo- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa nal, kulturell og miljømessig betydning som om å auke løyvinga under kap. 2410 post 01 med kr 18 peker ut over det enkelte fylke, samfinansiert 000 000. mellom staten og bl.a. fylkeskommunene. Hvert enkelt prosjekt vil bli lagt fram for Stor- Post 72 Rentestønad tinget i de årlige budsjettproposisjonene i peri- Samandrag oden 2000-2005 Anslag for rentefritak og konverteringer/rekonverte- – tusenårssteder i alle landets kommuner. ringer mellom kunder under utdanning og kunder i til- bakebetalingsfasen er endret. På bakgrunn av dette Det er i proposisjonen redegjort nærmere for foreslås posten redusert med 300 mill. kroner. dette. Det foreslås en engangsbevilgning i 1999 under kap. 320 Allmenne kulturformål, ny post 61 Til- Merknader frå komiteen skudd til tusenårssteder i kommunene på 87,0 mill. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa kroner. om å redusere løyvinga under kap. 2410 post 72 med For de kommuner som av ulike årsaker ikke fin- kr 300 000 000. ner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusen- årssted, vil tilskuddet kunne benyttes til å for- 4.20 Kap. 5617 Renter frå Statens lånekasse for skjønne det offentlige rom i kommunen. utdanning I lys av tilskuddets størrelse til den enkelte kom- Post 80 Renter mune vil Kulturdepartementet ikke iverksette sær- Samandrag skilte kontrolltiltak. Departementet legger opp til Som følge av anslagsendringer og innføring av fast- at kommunens revisjon vil kontrollere at midlene rente, foreslås bevilgningen på posten redusert med nyttes i henhold til forutsetningene for disponerin- 295 mill. kroner. Av disse skyldes om lag 265 mill. kro- gen av tilskuddet. ner innføring av fastrente. Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Merknader frå komiteen t i e t viser til kap. 320 Allmenne kulturformål, og går K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa inn for å redusere bevilgningen under ny post 61 om å redusere løyvinga under kap. 5617 post 80 med med 35 mill. kroner i forhold til forslaget i propo- kr 295 000 000. sisjonen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5. KULTURDEPARTEMENTET Kap. 320 Allmenne kulturformål 5.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål 61 (NY) Tilskudd til Post 61 Tilskot til tusenårsstader i kommunane tusenårssted i kom- Samandrag munene, kan overføres, I St.prp. nr. 55 (1997-98) og St.prp. nr. 1 (1998-99) er det redegjort nærmere for Regjeringens planer for bevilges med ...... kr 52 000 000 tusenårsmarkeringen. Regjeringen har villet gjøre mar- keringen til mer enn et øyeblikks fest og har derfor satt Komiteens medlemmer fra Fremskritts- som mål at tusenårsmarkeringen skal bidra til et varig partiet og Hø yre vil subsidiært støtte Arbeider- kulturelt løft for Norge, og strekkes over hele perioden partiets forslag til endret budsjettering av dette 2000-2005, dvs. fram til hundreårsjubileet for unions- kapittel. oppløsningen. Tusenårsmarkeringen inneholder tre elementer: 30 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Komiteens medlemmer fra Hø y r e konsta- Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk terer at det i proposisjonen heter at: V e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e viser til at tusenårs- "Det statlige tilskuddet til hver kommune utgjør et markeringa, i perioden 2000-2005, skal bidra til eit lite beløp, og er først og fremst ment som en markering varig kulturelt lyft for landet. D e s s e m e d l e m e n e av betydningen av estetisk og miljømessig kvalitet ved vektlegg at det rundt i landet er meir enn 400 tusenårs- inngangen til det nye årtusenet." komitear i arbeid. Desse komiteane vitnar om eit bredt engasjement og dei utviser stor dugnadsånd og kreati- D i s s e m e d l e m m e r ser ingen grunn til at man vitet i arbeidet med tusenårsmarkeringa. Det er skapt skal foreta en slik "markering" når sluttsummen blir på store forventningar om at lovnadene om statleg tilskot hele 87 mill. kroner, og mener at midlene med fordel til etablering av tusenårsstadar i kvar kommune vert kan brukes til høyere prioriterte formål. D i s s e m e d - følgt opp. Av omsyn til det vidare planleggingsarbeidet l e m m e r vil derfor gå imot den foreslåtte bevilgning. i kommunane er det difor svært viktig å støtte opp under dette engasjementet ved no å løyve eit eingongs- Komiteens medlem fra Tverrpolitisk tilskot på kr 200 000 til kvar kommune i landet. F o l k e v a l g t e vil gå imot Regjeringens forslag under D e s s e m e d l e m e n e sluttar seg difor til framlegget kap. 320 post 61. frå Regjeringa om å løyve kr 87 000 000 under kap. 320 ny post 61. Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overførast Desse medlemene gjer følgjande framlegg: Samandrag Regjeringen legger opp til at forslag til økte bevilgninger på enkelte områder i hovedsak skal dekkes ved Kap. 320 Allmenne kulturformål reduserte bevilgninger på andre områder, jf. egen 61 (Ny) Tilskudd til omtale under kap. 1. Som følge av dette foreslås det at tusenårssted i kommu- Kulturdepartementets budsjettramme reduseres med nene, kan overføres, 10 mill. kroner. bevilges med ...... kr 87 000 000 På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, kan Komiteens medlemmer fra Fremskritts- overføres, er bevilgningsbehovet redusert i forhold til p a r t i e t deler ikke Regjeringens begeistring for de den tidligere vedtatte bevilgningen for 1999 under såkalte tusenårsstedene og den måten dette er lagt opp denne posten. Regjeringen foreslår derfor at posten på, med et likt tilskudd til alle kommuner uansett stør- reduseres med 10 mill. kroner. Videre foreslås det at relse blir etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning gan- økt behov for driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket ske meningsløs. Det er åpenbart at de største kommu- dekkes ved at posten reduseres med ytterligere 5 mill. nene har helt andre behov enn de minste i en slik kroner, jf. egen omtale under kap. 326 post 01 neden- sammenheng. De såkalte "møteplassene" mangler for. også en definisjon som gjør det mulig å få inntrykk av På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen hva dette egentlig skal være for noe. Disse medlemmer under kap. 320 post 73 settes ned med kr 15 000 000. vil derfor gå imot denne bevilgningen på 87 mill. kroner.

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 5.1, kap. 320 post 73

Regj. forslag KrF, Sp, Kap. Post Betegnelse mill. kroner AP VFrPHSVTF 320 73 Nasjonale kulturbygg 1 Reduksjon - 10,0 - 10,0 - 10,0 - 10,0 - 10,0 - 10,0 - 10,0 2 Inndekning for driftsmidler til Nasjonalbiblioteket - 5,0 - 5,0 - 5,0 - 5,0 - 5,0 -5,0 - 5,0 3 Jugendsenteret i Ålesund 0 + 1,5 0 0 + 1,5 + 1,5 + 1,5 Sum - 15,0 - 13,5 - 15,0 -15,0 - 13,5 -13,5 - 13,5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 31 t i e t o g V e n s t r e , sluttar seg til framlegget frå som tidligere var forutsatt, men som ikke var økono- Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 320 post misk gjennomførbar som følge av meget dårlige grunn- 73 med kr 15 000 000. forhold. Kulturdepartementet vil sammen med finan- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: sieringspartene Akershus fylkeskommune og Eidsvoll kommune, samt brukeren Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk Kap. 320 Allmenne kulturformål senter vurdere alternativene med sikte på en løsning 73 Nasjonale kulturbygg, som kan realiseres innenfor den tidligere fastsatte kost- kan overføres, nadsrammen på 56 mill. kroner. nedsettes med ...... kr 15 000 000 Statsbygg har også foretatt en ny gjennomgang av fra kr 35 300 000 til bygge- og utbedringsprosjektet for Rogaland Teater. kr 20 300 000 Byggeprosjektet skal finansieres med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune i tillegg til Rogaland Teaters egenandel. Kulturdeparte- Komiteens flertall, medlemmene fra mentet vil drøfte med partene det foreslåtte byggepro- Arbeiderpartiet, Hø yre, Sosialistisk grammet, kostnadsrammen og finansieringen av Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- denne, framdriftsplan og bevilgningsbehov. v a l g t e viser til Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det ble Kulturdepartementet vil komme tilbake til disse to slått fast at tusenårsstedene i fylkene skal finansieres byggesakene i statsbudsjettet for 2000. over post 73 Nasjonale kulturbygg. D i s s e m e d - Som redegjort for i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998- l e m m e r viser til at både Ålesund kommune og Møre 99) blir kostnadene til tilrettelegging av lokaler til og Romsdal fylkeskommune har gjort forpliktende Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum høy- vedtak for å få realisert Jugendsenteret i Ålesund. Det ere enn tidligere anslått. Det er Forsvarets bygningstje- haster nå med å få realisert dette prosjektet. Prosjektet neste som ivaretar byggherreansvaret for dette prosjek- vil bidra til å øke kunnskapene om og forståelsen for tet. Forsvarsdepartementet påtar seg ansvaret for at den spesielle jugendarkitekturen. byggesaken løses med et tilskudd fra Kulturdeparte- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor øke bevilgningen mentet på 15 mill. kroner. Over Kulturdepartementets over kap. 320 post 73 med 1,5 mill. kroner i forhold til budsjett er det tidligere under kap. 320 post 73 bevilget forslaget i proposisjonen. 5 mill. kroner til prosjektet. Det er derfor behov for å Disse medlemmer fremmer følgende forslag: øke tilsagnsrammen under denne posten med 10 mill. kroner til Norsk museum for fotografi - Preus fotomu- Kap. 320 Allmenne kulturformål seum. Forsvarsdepartementet forutsetter at museet kan 73 Nasjonale kulturbygg, flytte inn i lokalene innen 1. september 2000. kan overføres, På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Kulturde- nedsettes med ...... kr 13 500 000 partementets fullmakt i 1999 til å gi tilsagn om statstil- fra kr 35 300 000 til kr skudd til nasjonale kulturbygg ut over bevilgningen 21 800 000 under kap. 320 post 73, økes med 25 mill. kroner fra 41,8 mill. kroner til 66,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII. Tilsagnsfullmakt Merknader frå komiteen Samandrag Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Endret framdriftsplan for nasjonale kulturbygg mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå innebærer en forskyvning av bevilgninger til plan- Regjeringa, jf. framlegg til vedtak VII. lagte prosjekter under denne posten til senere budsjetterminer. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99) Om endringer partiet ser det ikke som ønskelig å bruke mer penger i Kulturdepartementets budsjettforslag for 1999 under på denne typen kulturbygg, og vil derfor gå imot for- enkelte kapitler ble det gjort rede for status for føl- slag til vedtak VII. gende tre byggeprosjekter: Eidsvoll 1814 - Rikspoli- 5.2 Kap. 322 Biletkunst, kunsthandverk og design tisk senter, Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum og Rogaland Teater, jf. også Budsjett-innst. S. Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald, nr. 2 (1998-99). kan overførast Statsbygg har arbeidet videre med planleggingen av Samandrag byggeprosjektene Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter Regjeringen bestemte høsten 1998 å kjøpe inn en og Rogaland Teater. Statsbyggs materiale forelå medio marmorbyste av prins Christian Frederik, utført av bil- april d.å. ledhuggeren Bertel Thorvaldsen. Som følge av dette For prosjektet Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter er fikk Kulturdepartementet i brev av 6. oktober 1998 fra det utredet alternativer i forhold til den lokalisering Finansdepartementet samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 322 post 45 med inntil 1,5 mill. kro- 32 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 ner i 1998. Kjøpet ble foretatt av Nasjonalgalleriet og ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved tilsvarende reduk- utgiften på 1,4 mill. kroner ble dekket over kap. 322 sjon i bevilgningen under kap. 320 post 73. post 45. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i Bevilgningen under kap. 322 post 45 benyttes til inn- 1999 under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekfor- kjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet for sam- mål post 01 Driftsutgifter økes med kr 5 000 000. tidskunst og Riksutstillinger. Fordi tilbud av kunstverk varierer fra år til år, holdes midler under denne posten Merknader frå komiteen ubrukt til de ønskede kunstverk tilbys i markedet. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Statsregnskapet for 1998 viste som følge av dette at det mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå var en ubrukt bevilgning under kap. 322 post 45 på kr Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 326 post 01 956 000. Overskridelsessamtykket ble derfor ikke med kr 5 000 000. benyttet i 1998. For at de statlige museenes ordinære budsjetter til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- innkjøp av kunst ikke skal bli redusert, foreslås det at p a r t i e t vil stemme imot Regjeringens forslag. bevilgningen i 1999 under kap. 322 Billedkunst, kunst- håndverk og design post 45 Større utstyrsanskaffelser Komiteens medlemmer fra Hø yre er enige og vedlikehold, kan overføres, økes med 1 413 000 i den foreslåtte økning i bevilgningene til Nasjonalbi- kroner. blioteket i Oslo. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig uttale stor bekymring over de opplysninger som er Merknader frå komiteen kommet om at planene om en helt nødvendig utbyg- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- ging av Nasjonalbiblioteket vil bli sterkt redusert. mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå D i s s e m e d l e m m e r mener at det er en klar statlig Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 322 post 45 oppgave å sikre Nasjonalbibliotekets uerstattelige med kr 1 413 000. samlinger av stor nasjonal betydning, og forutsetter derfor at Regjeringen tar de nødvendige skritt for å hin- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- dre at planene om et fullverdig nasjonalbibliotek blir p a r t i e t viser til at det på denne posten står en ubrukt utsatt. bevilgning fra 1998 på 956 000 kroner, og ser det ikke som problematisk om de statlige museers kunstkjøp i 5.4 Kap. 334 Film- og medieformål 1999 blir noe redusert. D i s s e m e d l e m m e r vil der- Post 01 Driftsutgifter for gå imot at bevilgningen under kap. 322 post 45 økes Samandrag med 1 413 000 kroner. Lov om film- og videogram av 15. mai 1987 ble vedtatt endret våren 1998, jf. Innst. O. nr. 40 (1997-98). 5.3 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål Det tas sikte på at loven kan tre i kraft fra 1. juli 1999. Post 01 Driftsutgifter Det ble bl.a. vedtatt å endre ordningen for merking og Samandrag registrering av videogram, og å legge om ordningen for Fra 1. januar 1999 ble nasjonalbibliotekfunksjoner innkreving av avgift til Norsk kino- og filmfond. Disse overført fra Universitetsbiblioteket i Oslo til Nasjonal- endringene vil føre til merutgifter for Statens filmtilsyn, biblioteket. Statsbygg overtok samtidig forvaltnings- samt utgifter til en klagenemnd for film- og videogram. ansvaret for bygningen på Solli plass i Oslo med Statens filmtilsyn kan i dag gi tillatelse til å for- Nasjonalbiblioteket som leietaker. håndstrykke merker på videokassettens omslag. Som I forbindelse med nevnte overtakelse ble det i stats- følge av lovendringen skal merkingen heretter foregå budsjettet for 1999 overført midler fra Universitetet i ved hjelp av klistremerker. Dette gjør at Statens filmtil- Oslo til Nasjonalbiblioteket. Det knyttet seg imidlertid syn vil få merutgifter til kjøp og distribusjon av klistre- en rekke uklarheter til størrelsen på de enkelte utgifts- merker. komponentene. Det har i ettertid vist seg at de faktiske Med utgangspunkt i omsetningen av videogrammer i utgiftene vil bli i alt 5 mill. kroner høyere enn det som 1997, er det årlige behovet for trykking av klistremer- tidligere ble beregnet. ker anslått til om lag 6 millioner merker. De samlede Tilleggsutgiftene knytter seg bl.a. til nødvendig vakt- merutgiftene til trykking og distribusjon av merker og hold, kjøp av datalisenser, utbedringer av alarm- og økte administrasjonsutgifter for øvrig ved Statens film- nøkkelsystem, samt behov for ombygginger av kanti- tilsyn kan anslås til om lag 4,4 mill. kroner på årsbasis. nen for å tilfredsstille krav til offentlig kontrollinstans. Dersom loven trer i kraft som forutsatt fra 1. juli Det har også vist seg nødvendig å flytte Norsk musikk- 1999, vil merutgiftene i 1999 beløpe seg til 2,2 mill. samling fra Observatorie-bygningen som Universitetet kroner. Det vil også påløpe utgifter til etablering, slik i Oslo skal disponere til andre formål. at de samlede merutgiftene i 1999 kan anslås til 2,4 På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter mill. kroner. under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, kan I henhold til film- og videogramlovens § 10 skal det overføres, foreslås det at behovet for økte driftsmidler betales gebyr for registrering og merking av videogrammer. Det er en forutsetning for den nye ordningen Innst. S. nr. 236 - 1998-99 33 at gebyrinntektene skal dekke de faktiske utgiftene ved av brutto omsetning ved framvisning, utleie og salg av ordningen. film- og videogram. De samlede utgiftene til merking og registrering av For å lette innkrevingen av denne avgiften ble det i videogram forventes å bli om lag 7,7 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 40 1999. Med en forventet omsetning på om lag 5 mill. (1997-98) vedtatt at det skal betales en avgift pr. vide- videogram i 1999, kan gebyret for merking og registre- ogram til Norsk kino- og filmfond for videogram som ring beregnes til kr 1,54 pr. videogram. registreres for omsetning i næring. Det ble i denne for- Anslaget for omsetning av videogram er beheftet bindelse lagt til grunn at fondet ikke skal ha vesentlige med en viss usikkerhet. For å sikre at gebyrinntektene inntektstap som følge av omleggingen. fra merking og registrering av videogram dekker utgif- I 1998 ble det regnskapsført en inntekt på om lag tene ved ordningen, foreslås gebyret satt til kr 2 pr. 17,5 mill. kroner til Norsk kino- og filmfond. Dersom videogram. Gebyrinntektene foreslås økt med 2,4 mill. det legges til grunn en årlig omsetning på om lag 5 kroner, som tilsvarer de budsjetterte merutgiftene med mill. videogram, kan avgiften pr. videogram beregnes nyordningen. til kr 3,50. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at: Anslaget for omsetning av videogram er beheftet med en viss usikkerhet. For å sikre at inntektene i 1999 – gebyret for merking av videogram, både for utleie ikke blir lavere enn i foregående år, foreslås avgiften og salg, økes med kr 1,00 fra kr 1,00 til kr 2,00 pr. satt til kr 4,00 pr. videogram fra 1. juli 1999, jf. forslag videogram, jf. forslag til vedtak VIII til vedtak VIII. – kap. 334 post 01 økes med kr 2 400 000 fra kr 78 700 000 til kr 81 100 000 Merknader frå komiteen – kap. 3334 post 70 økes med kr 2 400 000 fra Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- kr 6 808 000 til kr 9 208 000 mene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at avgifta for omsetning Merknader frå komiteen av videogram skal vera kr 4,00 pr. videogram frå 1. juli Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- 1999, jf. framlegg VIII c. mene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke gebyret for mer- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- king av videogram, jf. framlegg til vedtak VIII a og b. partiet og Hø y r e viser til at det for 1998 ble regn- F l e i r t a l e t sluttar seg også til framlegget frå Regje- skapsført en inntekt på 17,5 mill. kroner til Norsk kino- ringa under kap. 334 post 01 og kap. 3334 post 70. og filmfond. Dette beløpet dekkes inn ved en avgift på 3,50 kroner og en omsetning på 5 mill. videogrammer, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- som har vært omsetningen de seneste årene. Disse partiet og Hø y r e viser til at ESA har gjennomgått m e d l e m m e r finner det ikke sannsynliggjort at de lovendringer som ble vedtatt, men som enda ikke er omsetningen i 1999 skal bli lavere enn dette. trådt i kraft, og den nye forskriften til loven, som plan- D i s s e m e d l e m m e r vil fremme følgende forslag: legges å tre i kraft pr. 1. juli 1999. ESA har nå varslet den norske Regjering at loven etter lovendringen, samt "Avgiften til Norsk kino- og filmfond settes til 3,50 den foreslåtte forskriften, fortsatt er i strid med Norges kroner pr. videogram fra 1. juli 1999." forpliktelser etter EØS-avtalen. På denne bakgrunn mener d i s s e m e d l e m m e r at det er lite hensikts- 5.7 Tilskot til ymse publikasjonar messig å innføre et nytt og dyrt klistermerkesystem Samandrag som vil innebære store endringer i bransjens produk- I 1999 er det innenfor bevilgningen under kap. 335 sjons- og distribusjonsordning når systemet etter all Pressestøtte post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner sannsynlighet må revurderes i lys av ESAs omfattende satt av 18 mill. kroner til tilskuddsordningen for infor- og kritiske kommentarer. masjonsvirksomhet i politiske partier. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r På bakgrunn av Stortingets behandling av Kulturde- stemme imot forslaget om økning i gebyrene. partementets budsjettforslag for 1998 og 1999 fastsatte Kulturdepartementet 8. februar 1999 forskrift om til- 5.5 Kap. 3334 Film- og medieformål skudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier. Post 70 Gebyr Forskriften innebærer at den tidligere ordningen med Det vises til omtalen under kap. 334 post 01 under tilskudd til spesialpublikasjoner for de politiske partier avsnitt 5.4. som er representert på Stortinget blir erstattet av en todelt ordning med: 5.6 Avgift til norsk kino- og filmfond Samandrag – tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske par- Etter nåværende lov om film- og videogram skal det tier representert på Stortinget og betales en avgift til Norsk kino- og filmfond på 2,5 pst. – tilskudd til distribusjon av publikasjoner tilknyttet de samme politiske partiene. 34 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Det legges til grunn at størstedelen av tilskuddet bør 6. JUSTISDEPARTEMENTET gå til de politiske partiene, men at den nærmere forde- 6.1 Kap. 61 Høgsterett lingen av tilskuddet blir endelig fastsatt i statsbudsjet- Post 01 Driftsutgifter tet for hvert enkelt år, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Samandrag På denne bakgrunn foreslås det at midlene i 1999 for- For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, deles med 80 pst. til informasjonsstøtte og 20 pst. til økte husleieutgifter og helårsvirkningen av lønnsøk- distribusjonsstøtte. Dette vil i 1999 gi om lag 3,6 mill. ningen for dommerne i Høyesterett, jf. Innst. S. nr. 255 kroner til distribusjonsstøtte og om lag 14,4 mill. kro- (1997-98), foreslås det at kap. 61 post 01 økes med ner til informasjonsstøtte. 1,185 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Merknader frå komiteen kap. 410 Herreds- og byrettene post 01, jf. omtale under kap. 410. K o m i t e e n er samd i den fordelinga departementet har lagt opp til når det gjeld informasjonsstønad og dis- Merknader frå komiteen tribusjonsstønad. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 61 post 01 med kr 1 185 5.8 Endring i reglane for oppfølging og kontroll av 000. K o m i t e e n viser når det gjeld kap. 410 til merk- funksjonsdelingsinstitusjonane nader under avsnitt 6.3. Samandrag Som ledd i iverksettingen av det nye økonomiregel- Oppretting av nytt dommarembete verket for staten, la Kulturdepartementet i St.prp. nr. 1 Samandrag (1996-97) fram forslag om styrings- og kontrollopp- Justisdepartementet vil opprette et nytt dommerem- legg for de tilskuddsinstitusjoner der staten og regio- bete i Høyesterett. Embetet er en kompensasjon for nen har en fast fordeling av det offentlige tilskuddet. permisjonen til en høyesterettsdommer i forbindelse Stortinget hadde ingen merknader til forslaget. med hans lederverv i Tvistemålsutvalget. Det forutset- I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) heter det: tes at et dommerembete inndras ved ledighet når Tvis- temålsutvalgets innstilling foreligger. "Komiteen har registrert at det i den senere tid er fremkommet en rekke klager fra kunstnere og arrangø- rer over byråkrati og skjemavelde i forbindelse med de Merknader frå komiteen forskjellige kulturstøtteordningene. Komiteen mener K o m i t e e n tek dette til orientering. at det er viktig å finne en rimelig balanse mellom hensynet til å ha rimelig kontroll med at midlene brukes etter sitt formål og hensynet til en smidig og ubyråkra- 6.2 Kap. 400 Justisdepartementet tisk søknads- og kontrollprosedyre. Komiteen ber Post 01 Driftsutgifter departementet gjennomgå støtteordningene med dette for øye. En slik gjennomgang vil også kunne bidra til Samandrag at en større del av kulturmidlene går til kulturaktivite- I forbindelse med dekning av reiseutgifter relatert til ter og mindre til administrasjon." Schengen-samarbeidet, har Justisdepartementet de Kulturdepartementet har i 1997 og 1998 mottatt siste årene også dekket reiseutgifter for tjenestemenn i kvartalsvis rapportering fra institusjoner som mottar 15 Utenriksdepartementet. Det synes mest hensiktsmes- mill. kroner eller mer i statlig tilskudd. På bakgrunn av sig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgif- merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) legger tene. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilg- Kulturdepartementet opp til at rapporteringsrutinene ningen under kap. 400 post 01 med 0,2 mill. kroner endres fra kvartalsvis rapportering til halvårlig rappor- mot en tilsvarende økning under kap. 100 Utenriksde- tering for disse tilskuddsinstitusjonene. Dette vil med- partementet post 01, jf. omtale under kap. 100. føre samme krav til rapportering for alle funksjonsde- Merknader frå komiteen lingsinstitusjonene. Som følge av styrets underrettelsesplikt til departementet om eventuelle K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa vesentlige avvik fra de forutsetninger som er trukket om å redusere løyvinga under kap. 400 post 01 med kr opp i departementets tilsagnsbrev, og styrets øvrige 200 000. K o m i t e e n viser når det gjeld kap. 100 til ansvar for løpende kontroll med og oppfølging av insti- merknader under avsnitt 3.1. tusjonens virksomhet og økonomi, vil den løpende 6.3 Kap. 410 Herads- og byrettane oppfølgingen bli tilstrekkelig ivaretatt selv om rapporteringsrutinene endres slik som omtalt ovenfor. Post 01 Driftsutgifter Samandrag Merknader frå komiteen For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, K o m i t e e n tek dette til orientering. økte husleieutgifter og helårsvirkningen av økte løn- ninger for dommerne i Høyesterett, foreslås en styrking av kap. 61 Høyesterett post 01 med 1,185 mill. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 35 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 stillinger. De sentrale parter vil nå innlede forhandlin- post 01, jf. omtale under kap. 61. ger om styrking av dommerlønningene i første og annen instans. Merknader frå komiteen Komiteens flertall, medlemmene fra Merknader frå komiteen Arbeiderpartiet, Hø yre Sosialistisk Ven- K o m i t e e n tek dette til orientering. streparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- legger vekt på en hurtigere straffesaksavvikling, her- partiet og Hø y r e viser til at justiskomiteen i Bud- under domsavsigelse og iverksetting av straff. Rask sjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) viste til opplysningene i reaksjon må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. budsjettproposisjonen fra Justisdepartementet om at Det er i denne sammenheng viktig å iverksette tiltak for departementet i samarbeid med Finansdepartementet å bedre dommerrekrutteringen. For ytterligere å oppnå og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fore- en raskere saksavvikling vil f l e r t a l l e t øke herreds- tatt kartlegging av tiltak som kan bedre dommerrekrut- og byrettenes bevilgninger med 4 mill. kroner i forhold teringen, og at kartleggingen konkluderte med at en til forslaget i proposisjonen, med særlig vekt på spesi- oppjustering av dommerlønningene vil kunne være et elle tiltak/prosjekter i områder der problemene er viktig bidrag til å løse problemene. En enstemmig jus- størst. tiskomité understreket at det videre arbeidet måtte gis Flertallet fremmer følgende forslag: høy prioritet og forutsatte at Regjeringen på bakgrunn Kap. 410 Herred- og byrettene av kartleggingen snarest fulgte opp med konkrete til- (jf. kap. 3410) tak. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det til tross 01 Driftsutgifter, forhøyes for den enstemmig merknaden fra justiskomiteen ennå med ...... kr 2 815 000 ikke er innledet forhandlinger om styrking av dommer- fra kr 740 037 000 til kr lønningene i første og annen instans, og finner denne 742 852 000 sendrektigheten beklagelig og i strid med justiskomite- ens enstemmige henstilling. D i s s e m e d l e m m e r viser til at medlemmene fra Høyre og Fremskrittspar- Medlemene i komiteen frå Framstegs- tiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) forutsatte at partiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar- departementet etter forhandlinger med berørte organi- t i e t o g V e n s t r e sluttar seg til framlegget frå Regje- sasjoner kom tilbake til spørsmålet om oppjustering av ringa om å redusere løyvinga under kap. 410 post 01 dommerlønningene i forbindelse med Revidert nasjo- med kr 1 185 000 og gjer følgjande framlegg: nalbudsjett. Ettersom forhandlingene enda ikke er startet innser d i s s e m e d l e m m e r at det ikke er mulig, Kap. 410 Herreds- og byrettene men forutsetter at departementet sluttfører forhandlin- (jf. kap. 3410) gene i god tid før fremleggelsen av statsbudsjettet for 01 Driftsutgifter, nedsettes 2000, og at det i budsjettet settes av midler til en slik med ...... kr 1 185 000 oppjustering som kan sikre rekrutteringen. fra kr 740 037 000 til kr 738 852 000 6.4 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt Post 01 Driftsutgifter Samandrag Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- I St.prp. nr. 1 (1998-99) foreslo Justisdepartementet tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel. Stortinget ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med sluttet seg ikke til dette, men Justiskomiteen ga i Bud- mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta sjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) likevel uttrykk for at helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil spørsmålet om nedleggelse kunne vurderes på nytt, derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte under forutsetning av at Justisdepartementet ga en forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med grundigere redegjørelse for konsekvensene av en even- Fremskrittspartiets politikk. tuell nedleggelse. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 I et kortere tidsperspektiv finner Justisdepartementet (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at ikke faglige, ressursmessige eller kapasitetsrelaterte Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- grunner til å opprettholde Kongsberg hjelpefengsel. På res om nødvendige justeringer i årets budsjett. mellomlang og lang sikt, når tilsiget fra forutgående ledd i straffesakskjeden etter prognosene øker, vil full Dommarløn utnyttelse av kapasiteten ved andre anstalter i Buske- Samandrag rudområdet medføre marginale kostnadsøkninger målt mot kostnadene ved å opprettholde det tilsvarende Justisdepartementet har i St.prp. nr. 1 (1998-99) antall plasser en finner ved Kongsberg hjelpefengsel. redegjort for problemene med rekruttering til dommer- 36 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Det foreslås derfor at driften ved anstalten opphører så fra kr 1 206 687 000 til snart det er praktisk mulig. kr 1 219 687 000 Justisdepartementet presiserer at de ansatte ved Kongsberg hjelpefengsel har gjort og gjør et fullverdig Disse medlemmer viser når det gjelder kap. 435 kriminalomsorgsfaglig arbeid med de ressurser som post 01 til sine respektive merknader under avsnitt 19.1. står til disposisjon. I arbeidet med nedleggelsen vil departementet legge vekt på at ansatte i de stillinger Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som blir nedlagt skal få tilbud om arbeid ellers i etaten. kan overføres Justisdepartementet vil benytte de midler som frigjø- Samandrag res ved nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel til å Det har de siste årene pågått kontinuerlig vedlikehold- følge opp St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalom- og moderniseringsarbeid ved Oslo kretsfengsel. Byg- sorgen og Innst. S. nr. 6 (1998-99). ningsmassen er gammel, og deler av den er ikke opprin- Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken. nelig bygget for fengselsdrift. Både Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten, og andre offentlige etater har Merknader frå komiteen gjennom årene gitt ulike pålegg om utbedringer. Som Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- følge av disse påleggene har Stortinget ved flere anled- mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til vurderingane ninger bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold, frå departementet i proposisjonen. senest 20 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf. Innst. S. nr. 295 (1997-98). Komiteens flertall, medlemmene fra Påleggene fra Oslo kommune, brann- og redningse- Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk taten har ført til løpende tvangsmulkt i Oslo kretsfeng- V e n s t r e p a r t i tar til etterretning Regjeringens for- sel. Arbeidet med store utbedringer pågår, og en rekke slag om nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel, og tiltak er gjennomført. Dersom arbeidet stanser opp, er legger her til grunn departementets vurdering av at det en reell fare for at Brann- og redningsetaten vil soningsbehovet dekkes av de øvrige anstaltene i områ- stenge deler av anstalten. Dette vil føre til et betydelig det. tap av celler, noe som også vil gå ut over varetektska- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- pasiteten i Oslo-området. For at ikke arbeidet skal partiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser stanse opp mot slutten av 1999, er det nødvendig med til merknadene i budsjettinnstillingen og finner det ikke tilførsel av midler til fortsatt brannsikkerhetsarbeid og forsvarlig å fatte vedtak om nedleggelse av Kongsberg parallell prosjektering for å komme gjennom hele Hjelpefengsel i forbindelse med revidert budsjett. En even- anlegget med tiltak. Justisdepartementet vil ompriori- tuell nedleggelse av Kongsberg Hjelpefengsel bør drøftes i tere totalt om lag 8 mill. kroner innenfor post 45 for å forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000. holde arbeidene i gang. Justisdepartementet vil også D i s s e m e d l e m m e r vil be departementet komme omdisponere 2 mill. kroner fra fengselsvesenets drifts- nærmere tilbake til denne problemstillingen i forbin- budsjett. Det er behov for ytterligere midler, og Justis- delse med det ordinære budsjettet. departementet foreslår at bevilgningen under post 45 økes med 3 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår at Forslag om bevilgninger under kap. 430 post 01 dette dekkes inn ved en reduksjon med 3 mill. kroner i Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannseta- tiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt ten, post 45, jf. omtale under kap. 440. på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilite- Merknader frå komiteen ring og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpe- om å auke løyvinga under kap. 430 post 45 med kr 3 bane, understrekes og her må en ha spesiell fokus på 000 000. innholdet i soningen. For særlig å følge opp ambisjons- Når det gjeld kap. 440 viser k o m i t e e n til merkna- nivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid og motiva- der nedanfor. sjonsarbeid med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår ny kri- 6.5 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten minalitet, vil d i s s e m e d l e m m e r styrke kriminal- Samandrag omsorgens budsjett med til sammen 15 mill. kroner, Nye politistillinger fra høsten 1999 kriminalomsorg i anstalt med 13 mill. kroner og krimi- Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. nalomsorg i frihet med 2 mill. kroner. 1 (1998-99) fattet Stortinget følgende vedtak: Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt "Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at (jf. kap. 3430) ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys 01 Driftsutgifter, forhøyes stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminali- med ...... kr 13 000 000 teten." Innst. S. nr. 236 - 1998-99 37

Behov for 275 nye stillingar tisjefenes budsjettfullmakter å vurdere å holde ledige 384 studenter forventes uteksaminert våren 1999. stillinger ubesatt hvis det er ønskelig å omdisponere For å finne ut hvilket stillingsantall som er nødvendig ordinære lønnsmidler til andre typer utgifter, som å opprette fra høsten 1999 for å kunne tilby avgangs- f.eks. til dekning av timebetalt overtid eller til anskaf- studentene våren 1999 stilling i politi- og lensmannse- felser av utstyr. Justisdepartementet legger stor vekt på taten, har Justisdepartementet innhentet opplysninger at politisjefenes administrative fullmakter ikke skal fra politidistrikter og særorganer om ledighet innenfor uthules, men at man for de aktuelle stillinger det nå er de allerede eksisterende stillinger. Videre er det tatt tale om, som et tidsbegrenset unntakstilfelle, utøver hensyn til forventet avgang pga. aldersgrense eller kontroll fra departementets side om at stillingene fak- overgang til annen virksomhet. tisk kunngjøres og at det foretas tilsettinger raskt. Det 109 stillinger forventes ledige pr. 1. juli 1999. Basert ekstraordinære i forhold til vanlig praksis blir da at det på forventningen om 384 uteksaminerte studenter, er aktuelle politidistrikt får lønns- og driftsmidler først det et behov for å opprette 275 nye stillinger. når ansettelse er dokumentert overfor departementet. Justisdepartementet understreker at beregningen er Dette kan bryte med dagens mål- og resultatstyrings- usikker. prinsipper. I denne spesielle situasjonen anses det likevel nødvendig med sterk grad av styring fra Justisde- Overgang fra etatskole til høgskole partementets side for å sikre at Stortingets Fra 1. januar 1992 ble Politihøgskolen (PHS) oppret- forutsetninger fra budsjettvedtaket blir fulgt opp. tet. Som følge av dette ble ordningen med lønn under utdanningen avviklet, og det såkalte pliktåret bortfalt. Forholdet til tjenestemannsloven Disse prinsippene er i tråd med det som er vanlig innen Det følger av tjenestemannslovens § 2 at ledige stil- høgskolesystemet. Før høgskolereformen var antall linger skal kunngjøres offentlig om ikke annet er fast- stillinger i etaten direkte relatert til de årlige opptak på satt i forskrift, reglement eller tariffavtale. Politiskolen, og således styrt av hvor mange som ble Hovedregelen bør derfor være at stillingene skal uteksaminert det enkelte år. Etter at Politiskolen ble besettes etter offentlig kunngjøring og konkurranse på høgskole har det ikke vært en direkte sammenheng vanlig måte. "Etter konkurranse" innebærer at det ikke mellom antall politiutdannede det enkelte år og antallet er adgang til å se bort fra prinsippet om at det er den politistillinger i etaten. De nyutdannede må nå søke på best kvalifiserte blant søkerne som skal få stillingen. ledige, utlyste stillinger på vanlig måte i konkurranse Kvalifikasjonskravet vil kunne medføre at det i noen med andre søkere. tilfeller vil komme søkere med arbeidserfaring som vil De senere års problemer med å rekruttere politiut- gå foran de nyuteksaminerte søkerne. Dette fører imid- dannet personell til ledige stillinger i enkelte politidis- lertid kun til en tidsmessig forskyvning, da en annen trikter særlig i Nord-Norge har nå blitt mindre, bl.a. stilling i etaten vil bli ledig. Den nyutdannede kan søke fordi man har et visst overskudd av politiutdannede i på denne stillingen. forhold til antallet stillinger i etaten. Dette har vært av De nyopprettede stillingene må kunngjøres fast, da betydning for å sikre politiberedskap i de ulike deler av tjenestemannsloven setter klare begrensninger for bruk landet. av midlertidige tilsettingsforhold. Stortingets forutsetning om at de nyutdannede fra PHS våren 1999 skal kunne tilbys jobb vil kunne få Midler til de nye stillingene konsekvenser for politidekningen i distrikter med Arbeidet med kunngjøringer, intervjuer, innstillinger rekrutteringsvanskeligheter, ved at ansatte med erfa- og tilsettinger vil kunne settes igang tidlig på sommeren. ring vil kunne komme til å søke de nye stillingene som Når dette faller sammen med tradisjonell ferieavvikling, i hovedsak vil bli fordelt til sentrale strøk. Dette er vil selve ansettelsen for de flestes vedkommende måtte imidlertid noe departementet vil holde under oppsikt, skje i løpet av sensommeren. Departementet vil imidler- og eventuelle tiltak vil fortløpende bli vurdert. tid legge vekt på at ansettelsesprosessene gjennomføres så raskt som mulig, og innenfor gjeldende regelverk. Det Politisjefens budsjettfullmakter skal forhandles med tjenestemannsorganisasjonene om Utviklingen de senere år innen styring av offentlige fordelingen av nye stillinger. etater har gått i retning av mer rammestyring, med økte Under hensyn til at ordinære ansettelsesprosedyrer administrative fullmakter til etatslederne, ledsaget av skal følges, foreslås det bevilget 50 mill. kroner under krav om resultatoppnåelse. Politisjefene har i flere år kap. 440 Politi- og lensmannsetaten til opprettelse av hatt fullmakt til å holde stillinger ledige i kortere eller 275 nye stillinger i 1999. Noe av beløpet vil bli nyttet lengre tid. Stortingets forutsetning om at alle nyutdan- til nødvendige investeringer i politioperativt materiell nede politihøgskolestudenter fra PHS høsten 1999 skal som kjøretøyer, verneutstyr og våpen m.m. Det fore- kunne tilbys stillinger, kan komme i konflikt med slås derfor å øke bevilgningen med 42 mill. kroner denne fullmakten. under post 01 Driftsutgifter og med 8 mill. kroner Ved fordeling av nye stillinger generelt i etaten gis under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike- ikke noe pålegg fra departementet om at stillingene hold. skal besettes fra en viss dato. Det ligger innenfor poli- 38 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Merknader frå komiteen 0,75 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 466 Advo- K o m i t e e n sluttar seg til vurderingane til departe- katutgifter m.m. mentet når det gjeld behovet for 275 nye stillingar i politi- og lensmannsetaten. Når det gjeld framlegg om Merknader frå komiteen løyvingar i samband med dette viser k o m i t e e n til K o m i t e e n viser til merknader til kap. 440 post 21 merknader under avsnitt 6.5.1. under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 466 viser k o m i t e e n til merknader under avsnitt 6.10. Schengen-relaterte utgifter under Justisdepartementet Samandrag De økonomiske konsekvensene av norsk deltakelse i Oslo kretsfengsel - ekstraordinært vedlikehold Schengen-samarbeidet er beskrevet i Ot.prp. nr. 56 Samandrag (1998-99). For å kunne gjennomføre ekstraordinært vedlikehold For budsjettåret 1999 vil Schengen-utgiftene i ved Oslo kretsfengsel i 1999 og sikre den nødvendige hovedsak være knyttet til utvikling av Schengen infor- kapasitet på varetektsplasser for politiet, foreslås det å masjonssystem (SIS), SIRENE-funksjonen, og inves- redusere bevilgningen med 3 mill. kroner under kap. teringer i forbindelse med tilknytning til Forsvarets 440 post 45 mot en tilsvarende økning under kap. 430 system Coastal operations and Surveillence System Kriminalomsorg i anstalt, post 45, jf. omtale under kap. (COSS), samt diverse felleskostnader til drift av 430 post 45. Schengen-sekretariat, Norges observatørrolle m.v. Totalt vil det i 1999 under kap. 400 Justisdeparte- mentet og kap. 440 Politi- og lensmannsetaten være Merknader frå komiteen behov for 70,8 mill. kroner til dekning av Schengen- K o m i t e e n viser til merknader til kap. 440 post 45 utgifter. Av dette beløpet kan 38,5 mill. kroner dekkes under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 430 post 45 viser innenfor eksisterende rammer. For å dekke de reste- k o m i t e e n til merknader under avsnitt 6.10. rende merutgiftene i 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 Innsynsloven med 32,3 mill. kroner. Samandrag Bevilgningen under kap. 440, post 01 foreslås redu- Merknader frå komiteen sert med 1 mill. kroner i forbindelse med oppfølging av K o m i t e e n viser til merknader til løyvingsframleg- Innsynsloven, jf. omtale under kap. 443 post 01. get under avsnitt 6.5.1. Merknader frå komiteen Tiltak for å ivareta budsjettbalansen K o m i t e e n viser til merknader til kap. 440 under Samandrag avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 443 post 01 viser Som ledd i Regjeringens samlede opplegg for inn- k o m i t e e n til merknader under avsnitt 6.4. dekking foreslås det at bevilgningen under kap. 440 post 01 reduseres med 5 mill. kroner. Økonomien i Styrking av Den høyere påtalemyndighet politidistriktene vil ikke svekkes i 1999 som følge av Samandrag dette, ettersom et høyere beløp enn 5 mill. kroner er I forbindelse med forslaget om å styrke kap. 445 Den overført fra 1998. høyere påtalemyndighet, foreslås bevilgningen under Merknader frå komiteen kap. 440 post 01 redusert med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 445. K o m i t e e n viser til merknader under avsnitt 6.5.1.

Heving av advokatsalærsatsen Merknader frå komiteen Samandrag Komiteen viser når det gjeld kap. 440 post 01til merknader under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 445 Som følge av forslaget om en heving av advokatsa- viser k o m i t e e n til merknader under avsnitt 6.7. lærsatsen fra 1. oktober 1999 foreslår Justisdeparte- mentet å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med

6.5.1 Framlegg til løyvingar under kap. 440 post 01, post 21 og post 45. Post 01 Standpunkttabell, avsnitt 6.5.1, kap. 400 Politi- og lensmannsetaten, post 01

Regj. forslag KrF, Kap. Post Betegnelse mill. kroner AP Sp, V FrP H SV TF Innst. S. nr. 236 - 1998-99 39

Politi- og lensmanns- 440 01 etaten 1 275 nye stillinger + 42,0 + 42,0 + 42,0 + 42,0 + 42,0 + 42,0 + 42,0 2 Schengen + 32,3 + 32,3 + 32,3 + 32,3 + 32,3 + 32,3 +32,3 3 Innsparing - 5,0 - 5,0 - 5,0 0 0 - 5,0 0 4 Innsynsloven - 1,0 - 1,0 - 1,0 0 0 - 1,0 0 Inndekning, jf. kap. 445 5 Høyere påtalemyndighet - 1,5 - 1,5 - 1,5 0 0 - 1,5 0 6 Tilleggsbevilgning 1 0 0 0 + 51,0 + 50 0 + 54,0 7 Tillegggsbevilgning 2 0 0 +20,00000 Sum + 66,8 + 66,8 + 86,8 + 125,3 + 124,3 + 66,8 + 125,3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Medlemene i komiteen frå Kristeleg tiet og Sosialistisk Venstreparti sluttar seg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under nøgd med at Regjeringa har fremma forslag om å opp- kap. 440 post 01 med netto 66,8 mill. kroner. rette 275 nye stillingar i politi- og lensmannsetaten. For Disse medlemmer fremmer følgende forslag: å sikre eit naudsynt driftsnivå slik at dei vi nå tilsetje kan vere i operativ teneste, vil desse medlemene gjere Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten framlegg om å auke bevilgningane til politi- og lens- (jf. kap. 3440) mannsetaten med ytterlegare 20 mill. kroner ut over 01 Driftsutgifter, forhøyes forslaget frå Regjeringa. med ...... kr 66 800 000 Desse medlemene gjer følgjande framlegg: fra kr 5 195 265 000 til kr 5 262 065 000 40 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

forslagene i strid med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og vil mot- Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten sette seg en slik inndekning. (jf. kap. 3440) Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 01 Driftsutgifter, forhøyes med ...... kr 86 800 000 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten fra kr 5 195 265 000 til (jf. kap. 3440) kr 5 282 065 000 01 Driftsutgifter, for- høyes med ...... kr 125 300 000 fra kr 5 195 265 000 til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kr 5 320 565 000 partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag Komiteens medlemmer fra Hø y r e er til- til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- fredse med Regjeringens forslag om å opprette 275 nye skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- stillinger i politi- og lensmannsetaten, og viser i den svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- sammenheng til budsjettavtalen mellom Regjerings- reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av partiene, Fremskrittspartiet og Høyre. sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid ikke tilfredse ten 1998 innfris. med Regjeringens forslag til midler til de nye stillin- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte gene. Når et så stort antall nye stillinger, som her, ved- sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av tas er det for d i s s e m e d l e m m e r svært viktig at det dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin følges opp med bevilgninger som sikrer et tilstrekkelig generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett driftsnivå slik at de som ansettes kommer i operativ tje- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- neste. Regjeringens forslag til bevilgning på 42 mill. ringer av det vedtatte budsjett. kroner er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sammenheng til gjentatte uttalelser fra politiets organisasjoner og poli- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- timestre fra flere politidistrikter. I disse uttalelsene er partiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser det klart gitt uttrykk for at driftsnivået ved landets poli- til at de fleste politidistriktene fikk redusert sine tidistrikt er lavere i 1999 enn det var i 1998, og at dette midler til å dekke variable utgifter da politimidlene får konsekvenser for tjenestetilbudet i politidistriktene. for 1999 ble fordelt. Det har ført til at flere politi- D i s s e m e d l e m m e r understreker at det ved bud- mestere har vært nødt til å gi instrukser om at det sjettavtalen som ble inngått høsten 1998 var en klar ikke skal rykkes ut på kvelds- og nattetid med min- forutsetning at driftsbudsjettet til polititet skulle være dre liv og helse er i fare. Det har også vært nødven- på samme nivå i 1999 som for 1998. dig å foreta andre besparelser som har redusert det D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om en til- servicenivået publikum burde ha krav på. Nye poli- leggsbevilgning på 50 mill. kroner. Midlene skal styrke tistillinger fra høsten av til enkelte politidistrikt vil driftsbudsjettene, og sikre at de nye som ansettes kom- ikke kunne løse dette problemet på en tilfredsstil- mer i operativ tjeneste. D i s s e m e d l e m m e r under- lende måte. Det er derfor nødvendig med betydelige streker at denne tilleggsbevilgningen er nødvendig for tilleggsbevilgninger til politi- og lensmannsetaten å oppfylle de målene som det var enighet om i budsjett- for å løse den umiddelbare krisen. Disse med- avtalen. lemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Dokument nr. 8:38 (1998-99) foreslo en tilleggsbevilgning på 51 mill. kroner dekket inn gjennom en reduksjon på kap. 551: Regional næringsutvikling i Kap. 440 Politi- og lensmannseta- fylker og kommuner. Dette forslaget ble nedstemt av ten (jf. kap. 3440) Stortinget. For å sikre et akseptabelt aktivitetsnivå 01 Driftsutgifter, vil disse medlemmer gjenta forslaget om en forhøyes med ...... kr 124 300 000 økning på 51 mill. kroner. Disse medlemmer har fra kr 5 195 265 000 merket seg at departementet foreslår å redusere ulike til kr 5 319 565 000 poster på budsjettet til politi- og lensmannsetaten med til sammen 11,5 mill. kroner for å finne midler Post 21 til andre sektorer på justisbudsjettet som økte advo- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om katsalærer, ekstraordinært vedlikehold ved Oslo å auke løyvinga under kap. 440 post 21 med kr 750 000 i kretsfengsel, oppfølgingen av innsynsloven og styr- samband med auke av advokatsalærsatsen frå 1. oktober king av påtalemyndigheten, samt for å ivareta bud- 1999, jf. omtale også under kap. 466, avsnitt 6.10. sjettbalansen. Disse medlemmer finner disse Innst. S. nr. 236 - 1998-99 41

Post 45 Standpunkttabell, avsnitt 6.5.1, kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45

Regj. forslag KrF, Kap. Post Betegnelse mill. kroner AP Sp, V FrP H SV TF 440 01 Politi- og lensmannsetaten 1 275 nye stillinger, jf. post 01 + 8,0 + 8,0 + 8,0 + 8,0 + 8,0 + 8,0 + 8,0 2 Inndekning, varetektsplasser, jf. kap. 430 post 45 - 3,0 - 3,0 - 3,0 0 - 3,0 - 3,0 - 3,0 Sum + 5,0 + 5,0 + 5,0 + 8,0 + 5,0 + 5,0 + 5,0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

K o m i t e e n f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene i følging av innsynsloven, med en driftspost og en til- Fremskrittspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regje- skuddspost. På kap. 443 post 01 foreslås en bevilgning ringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 45 med for 1999 på 1 mill. kroner til etablering og drift av netto kr 5 000 000. behandlingsorganet og klagenemnd ved tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten Komiteens medlemmer fra Fremskritts- post 01. partiet fremmer følgende forslag: Merknader frå komiteen Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa (jf. kap. 3440) om å løyve kr 1 000 000 under kap. 443 ny post 01. 45 Større utstyrsanskaffel- Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader ser og vedlikehold, under avsnitt 6.5.1. kan overføres, forhøyes med ...... kr 8 000 000 6.7 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet fra kr 215 129 000 til kr Post 01 Driftsutgifter 223 129 000 Samandrag Det er påkrevet med en viss styrking av den høyere påtalemyndighet med særlig vekt på Oslo statsadvo- 6.6 Kap. 443 Oppfølging av innsynslova katembeter, hvor statsadvokatene i gjennomsnitt har Post 01 Driftsutgifter mer enn 80-90 rettsdager pr. år, mot anbefalt 50-70. Denne belastningen anses uakseptabel. Samandrag For å unngå at bl.a. sentrale oppfølgingsoppgaver Ved Stortingets behandling av Lund-kommisjonens overfor politiet blir nedprioritert i den høyere påtale- rapport ble Regjeringen bedt om å fremme forslag om myndighet, foreslås det å styrke bevilgningen under midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspo- kap. 445, post 01 med 1,5 mill. kroner mot en tilsva- litiets arkiver og registre (innsynsloven). Som følge av rende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannse- Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 6 (1998-99) skal taten post 01. det opprettes et organ til å behandle søknader om innsyn og begjæringer om erstatning. Det innebærer også Merknader frå komiteen at det oppnevnes en klagenemnd til å behandle klager K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa på søknad om innsyn og erstatning. om å auke løyvinga under kap. 445 post 01 med kr 1 Justisdepartementet legger til grunn at de administra- 500 000. K o m i t e e n viser når det gjeld kap. 440 til tive kostnadene vil beløpe seg til om lag 23 mill. kro- merknader under avsnitt 6.5.1. ner, fordelt på 4 år. Videre er erstatningsutbetalingene anslått til mellom 24 og 40 mill. kroner, avhengig av hvor mange som gis en slik rett og erstatningsbeløpe- 6.8 Kap. 449/3449 Statens innkrevingssentral nes størrelse. Samandrag For 1999 forventes ikke utbetaling av erstatninger Ved Stortingets behandling av 1999-budsjettet ble fordi etableringen av behandlingsorganet ventes å kap. 449 Statens innkrevingssentral redusert med 6 finne sted i oktober/november 1999. På grunn av mill. kroner sammenlignet med Justisdepartementets sakens særskilte karakter foreslås å opprette et midler- forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99). Hvis reduksjonen på 6 tidig budsjettkapittel til dette formålet, kap. 443 Opp- mill. kroner opprettholdes, vil statens inntekter vente- 42 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 lig kunne bli redusert med opp mot 60 mill. kroner pga. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- redusert aktivitetsnivå ved Statens innkrevingssentral partiet og Hø y r e viser til Justisdepartementets (SI). kap. 450 og forslag til vedtak IX om førtidsdimittering Nye rutiner for behandling av utleggstrekk har også av mannskaper som utfører siviltjeneste (sivil verne- konsekvenser for SI. Endrede rutiner ble pålagt av Justis- plikt). departementet i 1998 for å sikre kvaliteten på vurderin- Disse medlemmer ønsker å gi uttrykk for at gene rundt lønnstrekk. De nye rutinene medfører betyde- det skal være en forskjell mellom militær verneplikt lig merbelastning på SI, fordi de forutsetter større grad av og siviltjeneste, blant annet fordi det med verne- individuell vurdering av den enkelte skyldners trekk i plikten følger en plikt til å delta på repetisjonsøvel- f.eks. lønn, noe som ikke var tilstrekkelig ivaretatt ved ser. den gamle trekkordningen. Den nye rutinen medfører en D i s s e m e d l e m m e r understreker at en ytterligere betydelig økning i antall saker, og derav økte kostnader reduksjon av tjenestetiden for siviltjeneste (sivil verne- knyttet til personell, utskrift av brev, porto, edb etc. Bud- plikt) kan føre til at denne formen for tjeneste fremstår sjettvirkningen for 1999 utgjør 6,9 mill. kroner, inkl. som et likeverdig alternativ til militærtjenesten. D i s s e engangsutgifter på 0,8 mill. kroner. Det vil i 1999 påløpe m e d l e m m e r viser til at fritak fra verneplikten krever 3,1 mill. kroner i økte porto- og utskriftskostnader. overbevisningsgrunner, og at det er et unntak fra den Beregninger SI har foretatt på grunnlag av de erfarin- grunnlovfestede militærtjenesten, jf. Grunn-loven ger man nå har fått med de nye rutinene viser at det vil §109. være mulig å øke det gjennomsnittlige månedlige trek- D i s s e m e d l e m m e r vil med den begrunnelse som ket med ca. 100 kroner. Ut fra en forventet saksmengde er gitt gå imot forslaget til vedtak IX. på 240 000 lønnstrekksaker pr. år vil inntektene for staten øke med 24 mill. kroner på årsbasis. Basert på halv- årsvirkning vil inntektene for staten i 1999 på dette 6.10 Kap. 466 Advokatutgifter m.m. grunnlag øke med 12 mill. kroner. Post 01 Driftsutgifter Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. Samandrag 449 post 01 med 12 mill. kroner, og under kap. 3449 Salærsatsen er den timesatsen staten betaler til post 81 med 12 mill. kroner. advokater som påtar seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. Sat- Merknader frå komiteen sen ble sist oppjustert fra kr 540 til kr 555 med virk- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa ning fra 1. februar 1999. Salærsatsen har likevel over under kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 81. tid sakket betydelig akterut sammenlignet med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Justisdeparte- 6.9 Kap. 450 Sivile vernepliktige mentet har registrert en tiltakende tendens til at Førtidsdimittering av mannskaper mange advokater anser det som lite attraktivt å påta Samandrag seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. En slik utvikling vil Den sivile verneplikt omfatter vernepliktige mann- særlig kunne ramme de svakeste i samfunnet, som er skaper som er fritatt for militærtjeneste med hjemmel i avhengig av offentlig fri rettshjelp for å ivareta sine lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtje- interesser og rettigheter. I lys av dette foreslår Justis- neste av overbevisningsgrunner. Sivil verneplikt har departementet å heve salærsatsen fra 555 kroner til som funksjon å støtte opp under den alminnelige ver- 585 kroner med virkning fra 1. oktober 1999. Merut- nepliktsordningen i landet. giftene i 1999 på kap. 440, 466 og 470 er samlet Justisdepartementet mener at adgangen til førtidsdi- beregnet til 6,5 mill. kroner, med en helårsvirkning mittering bør følge de samme retningslinjer som er lagt på 25,2 mill. kroner. til grunn for tilsvarende gjeldende ordning for Forsva- På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilg- ret, jf. Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (1998-99) ningen under kap. 466 post 01 med 3,1 mill. kroner. Se og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99). Dette begrunnes også omtale under kap. 440 og kap. 470. ut fra praktiske hensyn, og skal ikke innvirke på tjenes- tetidstillegget siviltjenesten har i forhold til de militære Merknader frå komiteen vernepliktige mannskapene. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa På grunnlag av ovennevnte foreslås det at det gis om å auke løyvinga under kap. 466 post 01 med kr 3 adgang til å redusere tjenestetiden med inntil fire uker 100 000. K o m i t e e n viser når det gjeld kap. 440 til for sivile vernepliktige med 14 måneders tjeneste, jf. merknader under avsnitt 6.5.1og når det gjeld kap. 470 forslag til vedtak IX. til merknader under avsnitt 6.11. Merknader frå komiteen Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg IX. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 43

6.11 Kap. 470 Fri rettshjelp MS Polarsyssel vil bli innleid for en kortere periode Post 01 Driftsutgifter, post 70 Fri sakførsel og post 71 enn det som har vært praksis til nå. I tillegg til mer Fritt rettsråd restriktiv bruk av helikopter og båt vil det være Samandrag behov for tilførsel av ekstra midler. Det foreslås derfor å overføre 0,6 mill. kroner fra Som følge av forslaget om en heving av advokatsa- kap. 5 post 01 til kap. 6 post 01, jf. forslag til vedtak X. lærsatsen f.o.m. 1. oktober 1999, foreslår Justisdepar- tementet å øke bevilgningen under kap. 470 med til Merknader frå komiteen sammen 2,63 mill. kroner, fordelt med 0,03 mill. kro- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa ner under post 01, 1,6 mill. kroner under post 70 og 1 jf. framlegg X pkt. 1 og 2. mill. kroner under post 71, jf. omtale under kap. 466 Advokatutgifter m.m. 6.13.2 Kap. 3005 Sysselmannen Merknader frå komiteen Post 01 Diverse inntekter K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Samandrag under kap. 470 post 01, post 70 og post 71. Bevilgningen under kap. 3005 post 01 omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auk- 6.12 Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjer med sjoner og salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. I til- behandlinga i Noreg av den økonomiske likvidasjon legg er en posteringsfullmakt på 0,55 mill. kroner av den jødiske minoritet under den 2. verdskrig fra Miljøverndepartementet lagt inn i bevilgningen. Sysselmannen mottar også diverse refusjoner og får Post 71 Støtte utenfor Noregs grenser til å minnes midler stilt til disposisjon ved posteringsfullmakter. og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene Justisdepartementet finner det hensiktsmessig å ønsket å utrydde skille refusjonene og posteringsfullmaktene fra de Samandrag øvrige inntektene på dette kapitlet ved å opprette en Regjeringen fremmet 26. juni 1998 St.prp. nr. 82 ny post. (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med På bakgrunn av ovennevnte foreslås det under kap. behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon 3005 opprettet en ny post 02 Refusjoner m.v. med en av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. bevilgning på 0,55 mill. kroner, samtidig som bevilg- Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, jf. Innst. ningen under kap. 3005 post 01 reduseres tilsvarende, S. nr. 108 (1998-99) 4. mars 1999. Stortinget behand- jf. forslag til romertallsvedtak X. let innstillingen 11. mars 1999 og vedtok forslaget. Det foreslås samtidig at det gis fullmakt til å Etter en nærmere vurdering av når utgiftene vil kunne overskride bevilgningen under kap. 5 Sys- påløpe, og i samråd med ledelsen i Det Mosaiske Tros- selmannen post 01 Driftsutgifter tilsvarende mer- samfunn, foreslås det å utsette bevilgningen til støtte inntekten under kap. 3005 post 02, jf. forslag til utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den vedtak X. tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde til 2000. Merknader frå komiteen På grunnlag av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 476 post 71 reduseres med 60 mill. kro- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa ner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 260 post om å opprette ny post 02 under kap. 3005 og til fram- 70 under Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte- legg til vedtak X pkt. 3, 4 og 5. mentet. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 7. KOMMUNAL- OG REGIONAL- om å redusere løyvinga under kap. 476 post 71 med kr DEPARTEMENTET 60 000 000. K o m i t e e n viser når det gjeld kap. 260 7.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet post 70 til merknader under avsnitt 4.8. Post 21 Spesielle forskings- og utredningsoppdrag Samandrag 6.13 Svalbardbudsjettet Stiftelsen Ren Utvikling har ikke oppnådd å bli selv- 6.13.1 Kap. 5 Sysselmannen/kap. 6 Sysselmannens finansierende som planlagt, og mangler derfor midler transporttjeneste for å opprettholde et ønskelig aktivitetsnivå. Det arbei- Samandrag des nå med alternative finansieringsmodeller, blant Leiekontraktene for MS Polarsyssel og helikopter annet med å innlemme flere aktører innen renholds- viser seg å medføre større utgifter enn det som er bransjen i ordningen, med sikte på å oppnå selvfinan- lagt til grunn i svalbardbudsjettet for 1999. Som siering. For å kunne prøve ut de skisserte mulighetene følge av den knappe ressurssituasjonen vil det være for selvfinansiering er det behov for en tilleggsbevilg- nødvendig med en mer restriktiv helikopterbruk, og ning på kr 250 000. 44 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen ninger på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med under kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utred- mottak av flyktninger fra Kosovo. Den videre redegjø- ningsoppdrag, økt med kr 250 000 i 1999. Midlene vil relsen omfatter derfor kun merutgifter som følge av bli tildelt stiftelsen Ren Utvikling under forutsetning den generelle økningen i tilstrømningen av asylsøkere, av at de berørte aktører bidrar med minst tilsvarende jf. ovenfor. beløp. På bakgrunn av det ovenstående foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle drifts- Merknader frå komiteen utgifter, statlige mottak med 200 mill. kroner. Den Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- generelle usikkerheten knyttet til en rekke av budsjett- mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå forutsetningene kan imidlertid gjøre det nødvendig å Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 500 post 21 komme tilbake med ytterligere justeringer senere i med kr 250 000. budsjettåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Merknader frå komiteen p a r t i e t konstaterer at eventuell bevilgning til Stiftel- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- sen Ren Utvikling kan utstå inntil videre uten å komme mene frå Framstegspartiet, syner til anslaga om ein i konflikt med hensynet til å måtte foreta nødvendige generell auke på om lag 1 700 asylsøkarar i høve til dei revideringer av nasjonalbudsjettet. tala som vart lagt til grunn ved handsaminga av vedteke D i s s e m e d l e m m e r vil stemme imot forslaget i budsjett for inneverande år. Fleirtalet merkar seg at proposisjonen under kap. 500 post 21. Noreg på grunn av flyktningekatastrofa i Kosovo og Kosovo sitt nærområde har vedteke å ta imot 6000 7.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet flyktningar. F l e i r t a l e t sluttar seg på bakgrunn av Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak dette til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga Samandrag under kap. 520 post 21 med kr 200 000 000. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de p a r t i e t konstaterer at det er ventet en ytterligere oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i ankomst av asylsøkere utover hva som er blitt lagt til forbindelse med bosetting i kommuner samt direktebo- grunn i statsbudsjettet. D i s s e m e d l e m m e r mener setting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale at det vil være ansvarlig å møte en slik forventning med grunner. annet enn den passivitet som uttrykkes ved å bevilge Bevilgningsbehovet til statlige mottak er betinget av mer penger til mottak. en rekke forhold. I tillegg til antall asylankomster lig- D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at den kraftig ger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehand- økede vekst i antallet asylsøknader i 1998 og hittil i lingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid for 1999 er kommet som en konsekvens av Regjeringens effektuering av negative vedtak til grunn for beregning entydige signaler om å ville praktisere en oppmykning av bevilgningsbehovet på denne posten. I budsjettet for av asylkriteriene. En tilpasning av aktiviteten til det 1999 er det lagt til grunn at det vil ankomme 5 500 nye budsjetterte nivå bør naturlig bestå i å gi like entydige asylsøkere til Norge i løpet av året. signaler om en innstramning i norsk asylpolitikk, slik I siste halvår i 1998 og de første månedene i 1999 har at forventningene til å oppnå asyl i Norge dempes. det imidlertid vært en relativt stor økning i tilstrømnin- D i s s e m e d l e m m e r vil stemme imot Regjerin- gen av asylsøkere, og pr. 11. april hadde det ankommet gens forslag under kap. 520 post 21. i overkant av 2 000 asylsøkere til Norge. Hovedtyng- D i s s e m e d l e m m e r viser til at stadig flere asyl- den av asylsøkerne har kommet fra Irak, Jugoslavia og søkere kommer tilbake fra Russland like etter at deres Somalia. Hvorvidt ankomsttallene vil fortsette på dette asylsøknad er avslått. Dette sikrer dem enda et opphold nivået ut året er forbundet med stor usikkerhet. Etter en på inntil tre måneder her i landet. D i s s e m e d l e m - totalvurdering er det imidlertid lagt til grunn at det vil m e r mener at situasjonen påkaller et mer effektivt være en generell økning i ankomsten av asylsøkere på behandlingssystem for asylsøknader, og fremmer på om lag 1 700 i forhold til det som er lagt til grunn i ved- denne bakgrunn følgende forslag; tatt budsjett for inneværende år. På grunn av flyktningkatastrofen i Kosovo og i Koso- "Stortinget ber Regjeringen om snarest å iverksette et vos nærområder, er det i tillegg besluttet at Norge etter mer effektivt system for å sile ut annengangs asylsø- anmodning fra og i samråd med FNs Høykommissær kere slik at disse kan avhøres på grensen og umiddel- for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6 000 bart returneres hvis det ikke foreligger kvalitativt nye flyktninger fra Kosovo i inneværende år. Dette vil inne- og endrede opplysninger av betydning for behandlin- bære merutgifter for staten på en rekke områder. Regje- gen av deres asylsøknad." ringen har gjort nærmere rede for behovet for tilleggsbevilgninger i forbindelse med mottaket av disse Komiteens medlemmer fra Sosialistisk flyktningene i St.prp. nr. 59 (1998-99) Tilleggsbevilg- Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 45 v a l g t e vil vise til forskningsrapporten fra SINTEF 7.4 Revidering av verkeområdet for den differensi- som viser at situasjonen for alt for mange av dem som erte arbeidsgiveravgifta til Folketrygda bor på asyl- og flyktningmottak ikke er akseptabel. Samandrag Bevilgningsøkningen som er foreslått i forbindelse EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har som kjent hev- med mottak av 6 000 flyktninger fra Kosovo, vil ikke det at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift bedre situasjonen, snarere tvert om. må vurderes i henhold til statsstøttereglene i EØS-avta- D i s s e m e d l e m m e r vil vise til Sosialistisk Ven- len. Det har den norske Regjeringen bestridt. Saken er strepartis merknader til kommuneøkonomiproposisjo- nå til behandling i EFTA-domstolen. Selv om Norge nen for år 2000 der en ber om at hele saksområdet gjen- taper rettssaken, har ESA i sitt vedtak stadfestet at nomgås og revideres så raskt som mulig. Dette hovedtrekkene i den geografisk differensierte arbeids- omfatter lovverk som regulerer arbeidstillatelse og giveravgiften vil kunne videreføres som i dag. Regje- bosetting, finansiering av asylmottak og kommunenes ringen vil foreta en grundig gjennomgang av virkeom- integreringstilskudd og flyktningenes privatøkonomi. rådet for nedsatt arbeidsgiveravgift og legger opp til at D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at uten at en bedrer virkeområdet, uansett utfallet av domstolsbehandlin- situasjonen vesentlig vil det føre til en uløselig gen, vil bli revidert med virkning fra 1. januar 2000. avmaktssituasjon for flyktningene, og både integrering og tilbakevending vil bli langt vanskeligere. Merknader frå komiteen K o m i t e e n tek dette til orientering. 7.3 Kap. 3522 Senter mot etnisk diskriminering (ny) Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Post 01 Diverse inntekter mene frå Framstegspartiet og Høgre, peikar på at Samandrag EFTA-domstolen 20. mai 1999 slo fast at Noreg ut frå Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1996-97) Om EØS-avtalen må gjera endringar i den differensierte innvandring og det flerkulturelle Norge ble Senter mot arbeidsgjevaravgifta. F l e i r t a l e t viser til at dette sær- etnisk diskriminering opprettet i 1998 for en prøvepe- leg rammar deler av verftsindustrien, vasskraftforsy- riode på fem år. I budsjett for 1999 er det bevilget 5 ninga, oljeverksemd, telekommunikasjonsverksemder mill. kroner til driftsbudsjettet for Senter mot etnisk og enkelte typar berg- og stålverk i distrikta. F l e i r t a - diskriminering. l e t meiner at Regjeringa bør sjå på korleis dette kan Senteret har som hovedoppgave å utøve rettshjelp- kompenserast slik at den totale innsatsen overfor dis- virksomhet i saker om diskriminering på grunnlag av trikta ikkje vert redusert. trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse, og å dokumentere og overvåke situasjonen med Komiteens medlem fra Sosialistisk hensyn til art og omfang av denne type diskriminering. V e n s t r e p a r t i viser for øvrig til sin merknad om dif- I tillegg til dette blir Senteret ofte forespurt om å holde ferensiert arbeidsgiveravgift i Budsjett-innst. S. nr. II foredrag om ulike emner i forbindelse med etnisk dis- (1998-99). kriminering. Senteret utfører vanligvis slike oppdrag 7.5 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar vederlagsfritt, men ved enkelte oppdrag kan det likevel være naturlig å ta i mot en viss godtgjørelse. Post 60 Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning For å ha mulighet til å motta vederlag for foredrags- Nemndskjennelse om fordeling av konverteringsres- virksomhet foreslår Regjeringen at det opprettes ett surs ved spesialundervisning, leseplikt ved klassesty- nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskrimi- rerteneste m.m. nering. Videre foreslås det at det under dette kapittelet Samandrag opprettes en ny post 1 Diverse inntekter. Siden Senteret Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjo- nylig er opprettet er det vanskelig å anslå inntektene på nene og staten ved Kirke-, utdannings- og forsknings- denne posten. Basert på erfaringene fra den tiden sen- departementet om fordeling av konverteringsressurs teret har vært i drift vil imidlertid slike inntekter være ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klas- av beskjeden størrelse. Regjeringen foreslår derfor at sestyrertjeneste m.m., ble saken brakt inn for særskilt det foreløpig ikke budsjetteres med inntekter under nemnd. Nemnden avsa kjennelse 30. oktober 1998. post 1. Kjennelsen innebærer at konverteringsressursen ved spesialundervisning (redusert leseplikt) i grunnskolen Merknader frå komiteen og den videregående skolen kan brukes mer fleksibelt, I tråd med det som står ovanfor gjer k o m i t e e n føl- tilpasset den enkelte skoles behov, innenfor eksiste- gjande framlegg: rende ressursrammer. Kjennelsen innebærer videre at leseplikten for klassestyrere med flere enn 28 elever på "På statsbudsjettet for 1999 vert det oppretta eit nytt grunnskolens ungdomstrinn reduseres med G time pr. inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskrimine- klasse pr. uke. Kjennelsen forutsetter også at leseplik- ring, ny post 1 Ymse inntekter. Posten vert løyvd med ten for undervisning i samisk som førstespråk på kr 0." grunnskolens ungdomstrinn reduseres fra 22,4 timer 46 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 pr. uke til 20,4 timer pr. uke. Det undervisningsvolum fekten i 1999 og de påfølgende år er 2,9 mill. kroner som på denne måten bortfaller, må erstattes med en som foreslås lagt inn i rammetilskuddet til kommu- økning i antall lærerårsverk ved skolen. Kjennelsen har nene. virkning som særavtale fra 1. januar 1999. Budsjettef-

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 7.5 kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60

Regj. forslag mill. KrF, Kap. Post Betegnelse kroner AP Sp, V FrP H SV TF 571 60 1 Konverteringsressurs + 2,9 +2,9 +2,9 +2,9 +2,9 +2,9 +2,9 2 Styrking +100 0 0 0 +688 +100 Sum +2,9 102,9 +2,9 +2,9 +2,9 +690,9 +102,9

– nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Konverteringsressurs fra kr 22 421 368 000 K o m i t e e n viser til nemmdskjennelsen om forde- til kr 22 524 268 000 ling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrarteneste m.m. K o m i t e e n registrerer at undervisningsvolumet som Komiteens medlem fra Sosialistisk fell vekk må erstattast med ei auke i antal lærarårsverk V e n s t r e p a r t i vil hevde at Regjeringens opplegg for i skulen. K o m i t e e n sluttar seg difor til framlegget kommuneøkonomi for 2000, er et opplegg for dårligere frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 571 post skole, dyrere barnehager og skolefritidsordninger, og 60 med kr 2 900 000. flere arbeidsledige uten tiltak. Regjeringen velger å møte et nytt årtusen med en svekket innsats for barn og K o m i t e e n s f l e i r t a l , alle unntatt medlemmene i unge. Dette er lite framtidsrettet og stikk i strid med det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpoli- som trengs. tisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag D e t t e m e d l e m vil vise til at situasjonen i norsk under kap. 571 post 60. økonomi ikke kan godtgjøre Regjeringens manglende satsing på offentlig sektor. Norsk økonomi er sterk. Det Styrking av post 60 er imidlertid en svært skjev fordeling mellom veksten i Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- privat forbruk og veksten i offentlige forbruk. tiet og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at Dette har svekket fordelingspolitikken. Den største post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning bør styrkes innstrammingen i norsk økonomi på mange år er gjen- med 100 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen. nomført uten at høyinntektsgruppene i det hele tatt har D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig og riktig å bidratt. Dette ser ut til å bli videreført i neste års kom- styrke kommunenes frie inntekter slik at de får bedret muneopplegg. den lokale økonomiske handlefriheten. Økt rammetil- D e t t e m e d l e m vil vise til Voksenåsen-erklærin- skudd kan blant annet brukes til å styrke barnehagesek- gen der det står: toren og skolefritidsordningen. I tillegg vil økt rammetilskudd gjøre det lettere for kommunene å benytte seg "En Sentrumsregjering vil rette opp det misforholdet det lenge har vært mellom de oppgavene kommunene av de øremerkede tilskuddene innenfor blant annet er pålagt og de økonomiske betingelsene som er gitt." eldreomsorgs- og helseplanene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Dette medlem slår fast at Regjeringen ikke har oppfylt disse løftene og at de gjennom budsjettsamar- beidet med Høyre og Fremskrittspartiet har styrt i stikk motsatt retning av hva de lovet. Opplegget for kommu- Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner: neøkonomi for 2000 innebærer at spriket mellom opp- 60 Innbyggertilskudd/ gaver og økonomi i offentlig sektor øker enda mer, utgiftsutjevning, mens det private forbruket ikke begrenses. I 1998 fikk forhøyes med ...... kr 102 900 000 kommunesektorene et underskudd på 5 mrd. kroner. I 1999 blir det enda verre. I 1999 er det kun 15 pst. av kommunene som klarer å budsjettere med overskudd. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 47

Generelt strammere økonomi, mer øremerking, mer 572 Rammetilskot til fylkeskommunar egenbetaling, mer privatisering, salg av kommunal/fyl- Post 65 Hovudstadstilskot keskommunal eiendom og tapping av fond kan ikke Det foreslås en reduksjon med 100 mill. kroner i fortsette uten at grunnlaget for velferdsstaten blir truet. kommunenes rammeoverføringer (kap. 571) og en D e t t e m e d l e m vil vise til at rammetilskuddene reduksjon med 50 mill. kroner i fylkeskommunenes bl.a. ikke blir korrigert for befolkningsvekst på lands- rammeoverføringer (kap. 572). Reduksjonen foreslås i basis. I Norge har befolkningen vokst med 47 642 fra sin helhet tatt på post 65 Hovedstadstilskudd på de 1997 til 1999. Bare dette innebærer isolert sett en inn- respektive kapitler. stramming på 1 mrd. kroner. Det foreligger en omfattende skattesak for inn- D e t t e m e d l e m vil vise til at behovet for kvalifi- tektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er invol- sert personale til å gjennomføre de vedtatte reformene vert. Skattesaken medfører at kommuner og fylkes- er sterkt økende. Dette vil kreve en bevisst satsing på å kommuner er skyldig skatt på netto 218 mill. kroner. rekruttere og beholde personale som krever økonomisk Norsk Hydro har til gode et beløp på om lag 153 mill. rom til en slik satsing. Regjeringen har ikke lagt inn kroner, mens staten har til gode 65 mill. kroner. Som noen føringer for en slik nødvendig satsing. følge av inntektsutjevningsordningen i inntektssyste- D e t t e m e d l e m mener at staten heller skulle bruke met er Oslo og Meløy de eneste kommunene som vil få statlig investeringspolitikk og skatte- og avgiftspolitik- et betydelig inntektstap. Beløpet som Oslo skal trekkes ken mer aktivt som de viktigste styringsredskap i for er beregnet til om lag 128 mill. kroner. finanspolitikken. Det ville gi kommunesektoren mer På grunn av sakens kompleksitet og omfang legger forutsigbarhet i sin økonomi og finansieringen av de Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Dette ulike reformene kunne gjennomføres på en helhetlig vil isolert sett gi Oslo en besparelse på 128 mill. kroner. og mer påregnelig måte. Det legges opp til at denne besparelsen trekkes inn ved D e t t e m e d l e m vil vise til at egenbetaling for bar- kutt i rammeoverføringene til Oslo. nehager og hjemmehjelp har økt med 6 pst. og for sko- Det legges videre opp til et ytterligere kutt i hoved- lefritidsordningen er økningen hele 12 pst. Samtidig stadstilskuddet med 22 mill. kroner. Dette kuttet er har konsumprisindeksen bare steget med 2,3 pst. Når begrunnet ut fra hensynet til et generelt inndekningsbe- en ser dette sammen med økningen i egenbetaling ved hov i budsjettet for 1999. Oslo hadde i 1998 en vekst i sykdom på ca. 700 mill. kroner som flertallet gjennom- sine skatteinntekter på 6,7 pst., mens landsgjennom- førte i budsjettforliket, betyr dette en stor betalingspri- snittet var på 4,5 pst. Kommunen hadde også et netto vatisering som først og fremst rammer dem som har driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 6,1 pst., dårlig råd. mens gjennomsnittet for kommuner utenom Oslo fore- D e t t e m e d l e m vil hevde at slike økninger er en løpig kan anslås til i underkant av 2 pst. Oslo har også uønsket utvikling. Når egenbetalingen av viktige fel- et inntektsnivå som ligger forholdsvis høyt i forhold til lesgoder øker, har det stor betydning for hvem som har andre kommuner. råd til å bruke tjenestene. Sosialistisk Venstreparti På denne bakgrunn foreslås kap. 571 post 65 redusert ønsker å gjøre forskjellen mellom fattig og rik mindre. med 100 mill. kroner og kap. 572 post 65 med 50 mill. Da må egenbetalingen reduseres og skattefinan- kroner. sieringen øke. I sin tiltredelseserklæring la også Regje- ringen vekt på dette, men har unnlatt å følge dette opp. Merknader frå komiteen D e t t e m e d l e m vil vise til at det økende antall kommunebudsjetter ennå ikke er godkjent hos fylkes- K o m i t e e n viser til følgende brev fra finansminis- mennene. Dette er et viktig parameter på den vanske- teren Gudmund Restad til komiteen 4. juni 1999: lige budsjettsituasjonen i mange kommuner. "Oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for D e t t e m e d l e m mener at post 60 bør styrkes med årene 1966-1992. Endringer i tallgrunnlaget. 688 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen og fremmer følgende bevilgningsforslag: I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v., avsnitt 2.5.4, er det gitt en omtale av en skattesak for to Hydroselskaper for inntektsårene 1966-1992: "Det foreligger en omfattende skattesak for inn- Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner tektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert (Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Pro- 60 Innbyggertilskudd/ duksjon AS). Saken omhandler både tvister om for- utgiftsutjevning, deling av inntekter og fradrag mellom ca. 50 kom- forhøyes med ...... kr 690 900 000 muner, samt tvist mellom staten og Hydroselskapene fra kr 22 421 368 000 om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom land og sokkel og andre ligningsmessige for- til kr 23 112 268 000 hold. Etter at det foreligger vedtak i Riksskattenemda og Oljeskattenemda er det foretatt reviderte skattebe- 7.6 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar og kap. regninger. Beregningene viser at Norsk Hydro har et samlet til gode beløp på ca. 153 mill. kroner, mens 48 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

staten skal tilføres netto om lag 65 mill. Kommuner Det legges opp til at oppgjøret foretas i år 2000. og fylkeskommuner skal netto trekkes med om lag Oppgjøret av denne skattesaken overfor kommune- 218 mill. kroner. Kommuner som er skyldig større sektoren må ses i sammenheng med det samlede beløp er Oslo (128,4 mill. kroner), Meløy (41,3 mill. økonomiske opplegget for kommunesektoren i 1999, kroner), Porsgrunn (22,0 mill. kroner), Karmøy (9,7 jf. omtale i kap. 2.1." mill. kroner), Notodden (3,2 mill. kroner) og Tokke (2,4 mill. kroner). Fylkeskommuner som skyldig I redegjørelsen som ble gitt i proposisjonen om kom- større beløp er Nordland (21,8 mill. kroner), Tele- muneøkonomien ble det tatt forbehold om endringer i mark (6,3 mill. kroner) og Rogaland (3,7 mill. kro- tallgrunnlaget. Det foreligger nå opplysninger som vil ner). Enkelte kommuner har større skattebeløp til medføre endrede virkninger for enkelte kommuner. gode, Tinn (11,1 mill. kroner), Bamble (8,5 mill. kro- Det samlede omfanget på restansene anslås fortsatt å ner) og Tysvær (1,0 mill. kroner). For kommuner og være det samme (ca. 153 mill. kroner), men beløpet fylkeskommuner som omfattes av inntektsutjevnin- som spesielt vedrører Oslo kommune vil være vesent- gen i inntektssystemet (gjelder alle berørte kommu- lig lavere enn lagt grunn i forbindelse med revidert ner unntatt Oslo, Tinn, og Vinje), vil en eventuell til- nsjonalbudsjett. I omtalen i St.prp. nr. 67 og St.prp. nr. bakebetaling av skatt i hovedsak bli kompensert 69 er netto skyldig skatt for Oslo kommune anslått til gjennom inntektssystemet. netto om lag 128 mill. kroner. De nye opplysningene På grunn av sakens kompleksitet og omfang, leg- tyder på at beløpet skal reduseres til i underkant av 50 ger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. mill. kroner. Det må foretas nye beregninger i Skatte- Finansdepartementet vil foreslå at staten bevilger et direktoratet for å komme fram til de nøyaktige tallene samlet beløp til Norsk Hydro over statsbudsjettets for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og fylkes- utgiftsside, med grunnlag i beregninger som er fore- kommuner. tatt i Skattedirektoratet. Som omtalt i St.prp. nr. 69 legger Finansdepartemen- Videre foreslås det at tilbakebetalingskravene mot tet opp til en forenklet oppgjør av denne skattesaken i aktuelle kommuner og fylkeskommuner frafalles, år 2000. Det vil i denne forbindelse også bli presentert samt at staten utbetaler til de kommuner som har tall for hvordan skatterestansene fordeler seg på den beløp til gode. Det tas forbehold om justeringer i tall- enkelte kommune og fylkeskommune. grunnlaget.

Standpunkttabell, avsnitt 7.6 kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65

Regj. forslag mill. KrF, Kap. Post Betegnelse kroner AP Sp, V FrP H SV TF 571 65 1 Skatteoppgjør - 78000000 2 Generelt kutt - 22 - 22 - 150 0 0 0 0 Sum - 100 - 22 - 150 0 0 0 0

572 65 1 Skatteoppgjør - 500- 00000 - nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra nomgå saken på nytt og rydde opp i denne saken med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og de berørte kommuner på ordinært vis uten at det skal H ø y r e , viser til brev av 4. juni 1999 fra Finansdepar- gjøres noe med hovedstadstilskuddet. tementet hvor Regjeringen kommer med nye tall for oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- årene 1966-1992. Finansdepartementet opplyser at tiet støtter, av hensyn til et stramt finanspolitisk opp- pga. nye opplysninger i saken så må netto skyldig skatt legg, forslaget om kutt i hovedstadstilskuddet på 22 for Oslo kommune reduseres fra om lag 128 mill. kro- mill. kroner for 1999. D i s s e m e d l e m m e r har mer- ner til i underkant av 50 mill. kroner. Finansdeparte- ket seg synspunktene i brev av 26 mai 1999 fra byråd- mentet opplyser også at det må foretas nye beregninger slederen i Oslo og gruppelederne i Oslo bystyre. i Skattedirektoratet for å komme fram til de nøyaktige D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedstadstilskud- tallene for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og dene i statsbudsjettet for 2000 må økes til om lag nivået fylkeskommuner. i opprinnelig vedtatt statsbudsjett for 1999. Flertallet vil påpeke behovet for at Finansdepar- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: tementet og Kommunal- og regionaldepartementet sør- ger for å kvalitetssikre tall og beregninger før de legges Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner fram for Stortinget. F l e r t a l l e t ber Regjeringen gjen- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 49

65 Hovedstadstilskudd, Medlemene i komiteen frå Kristeleg nedsettes med ...... kr 22 000 000 Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av fra kr 192 025 000 til omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg gjere fram- kr 170 025 000 legg om å redusere kap. 571 post 65 med i alt 150 mill. kroner. Disse medlemmer gjer følgjande framlegg: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet, Hø yre og Tverrpolitisk Folke- Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner v a l g t e vil subsidiært stemme for forslaget fra Arbei- 65 Hovedstadstilskudd, derpartiet. n e d s e t t e s med ..... kr 150 000 000 fra kr 192 025 000 til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kr 42 025 000 p a r t i e t viser til at hovedstadstilskudd ikke engang i utgangspunktet kompenserte for Oslos tap av inntekter ved overgang til statlig selskapsskatt. Et ekstraordinært Komiteens medlem fra Sosialistisk kutt nå virker derfor helt urimelig uansett begrunnelse. Venstreparti viser for øvrig til sine merknader D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at alle andre under kap. 571. kommuner og fylker som er blitt skyldig skatt til Hydroselskapene får strøket denne skattegjelden. Det er bare Oslo som behandles særskilt. 7.7 Kap. 586 Tilskot til omsorgsboligar og D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjeringens sjukeheimsplassar egentlige begrunnelse for å tappe Oslo for 150 mill. Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast kroner, er at Oslo fortoner seg som en "rik" kommune, Samandrag fordi inntektene er høye. Den andre siden av medaljen Aktivitetsnivået for bygging av omsorgsboliger og er at Oslo har spesielle storbykostnader. Dessuten har sykehjemsplasser i handlingsplanen for eldreomsorgen Oslo i perioden 1985-1998 hatt gjennomsnittlig nøyak- er i 1999 redusert til 3 700 boenheter, mot 5 800 boen- tig samme inntektsutvikling som resten av kommune- heter i 1998 som er det opprinnelige årlige måltallet i Norge. en 4-årig handlingsplan, jf. St.meld. nr. 50 (1996-97). I D i s s e m e d l e m m e r vil stemme imot forslaget i tillegg kommer 270 omsorgsboliger i forbindelse med proposisjonen under kap. 571 post 65 og kap. 572 post opptrappingsplanen for psykisk helse. 65. Det ble i 1. kvartal 1999 gitt tilsagn til bygging av om lag 870 omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilsva- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til rende 220 mill. kroner. I samme periode kom det inn at hovedstadstilskuddet ble innført som en delvis kom- søknader om tilskudd til om lag 1 500 boliger og plas- pensasjon for inntektsbortfallet som fulgte av at sel- ser for til sammen 360 mill. kroner. Dersom denne søk- skapsskatten ble omgjort til en statlig skatt, mot disse nadsinngangen legges til grunn, og det tas høyde for at medlemmers stemmer. D i s s e m e d l e m m e r kan søknadsinngangen erfaringsmessig ligger høyere i 2. ikke akseptere Regjeringens forsøk på å redusere halvår enn i 1. halvår, kan søknadsinngangen for hele denne kompensasjonen enda mer. året grovt anslås til 1 440-1 670 mill. kroner for 6-7 000 enheter. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- St.meld. nr. 50 (1996-97) la for perioden 1998-2001 partiet, Hø yre, Sosialistisk Venstreparti opp til en utbygging av totalt 24 400 sykehjemsplasser og Tverrpolitisk Folkevalgte viser videre til og omsorgsboliger, hvorav 5 800 enheter i 1998. Ifølge brev fra finansministeren til finanskomiteen av 4. juni Husbankens statistikk fikk kommunene tilsagn for 1999, der det går frem at den begrunnelse for kuttet på bygging av 5 616 boenheter i 1998 over post 60. vel 128 mill. kroner som ble gitt i St.prp. nr. 67 (1998- Ifølge planene som kommunene har sendt fylkes- 99) ikke var korrekt. D i s s e m e d l e m m e r tar til mennene/fylkeslegene pr. 1. desember 1998 planleg- etterretning at beløpet nå er redusert til "i underkant av ges det å ferdigstille 8 000 nye omsorgsboliger/institu- 50 millioner kroner", og at det må foretas ytterligere sjonsplasser i 1999, og tilsvarende 10 500 enheter i beregninger. D i s s e m e d l e m m e r mener det er opp- 2000. For perioden 1998 til 2001 planlegges til siktsvekkende at departementet reduserer anslaget så sammen 28 500 nye institusjonsplasser/omsorgsboli- kraftig, under en måned etter at proposisjonen ble ger. Kommunene har i tillegg beregnet å ferdigstille fremmet. ytterligere 6 500 enheter i de påfølgende år. Videre D i s s e m e d l e m m e r mener prinsipielt at denne planlegger kommunene å utbedre 5 500 enheter i eksis- type skattesaker bør løses gjennom de vanlige kanaler, terende bygningsmasse i perioden 1998-2001. og ikke over statsbudsjettet gjennom mer eller mindre Sammenholdt med måltallene i handlingsplan for skjønnsmessige betraktninger. eldreomsorgen ligger det totale nivået på investerings- planene høyere enn forutsatt. Erfaringene fra 1998 tilsier likevel at ikke alle prosjekter som er planlagt blir 50 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 ferdigstilt. Kommunenes planer skal innarbeides i års- det opprinnelige vedtaket i 1997 ble tatt høyde for at budsjett og økonomiplan. Erfaringsmessig vil ofte pla- tidsperspektivet for handlingsplanen kunne utvides nene strammes noe inn når budsjettvedtak skal fattes. hvis det viste seg at kommunene ikke klarte å nå mål- Videre er det rimelig å anta at planene justeres noe når setningene innen fire år. tidspunktet for gjennomføring nærmer seg. I tillegg vil D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet i enkelte av prosjektene ikke falle inn under Husbankens statsbudsjettet for 1999 foreslo å bevilge ca. 150 mill. tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Det kr mer til handlingsplanen for eldreomsorgen enn det er også grunn til å anta at en del kommuner har tatt budsjettforliket mellom sentrumspartiene og høyresi- høyde for økningen i antall eldre også de nærmeste den innebar. Med Arbeiderpartiets budsjettforslag ville årene etter handlingsplanperiodens utløp. Tallene inne- gjennomføringen av handlingsplanen i 1999 kunne gått holder videre boligbehov knyttet til opptrappingspla- som tidligere planlagt. nen for psykisk helse og for noen andre mindre bruker- grupper. Samlet innebærer dette at antallet søknader til Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Husbanken antas å bli lavere enn det kommunenes pla- mene frå Arbeidarpartiet og Tverrpolitisk Folkevalde, ner angir i dag. Alle disse forhold tatt i betraktning, er vil understreka at forutsetninga om at kommunane kan det likevel slik at tallet på søknader til Husbanken vil bruke seks år på å gjennomføra planen må følgast opp overstige tilsagnsrammene vedtatt i St.prp. nr. 1 (1998- for å sikre at alle kommunar får høve til å motta støtte 99). innafor dei rammene som er sett for heile planen. Det foreslås på denne bakgrunn at aktivitetsnivået F l e i r t a l e t viser til tidlegare stortingshandsaming for 1999 økes med 2 100 boenheter til det opprinnelige der planen først vart vedteke innan ei tidsramme på fire måltallet på 5 800 boenheter. år som etter debatt vart utvida til seks år. Når det no ser Regjeringen legger dermed til grunn at investerin- ut til at dei fleste bustadane likevel vert bygde innanfor gene i eldreplanen gjennomføres innenfor den opprin- fireårsperioden er det ein viktig føresetnad for denne nelige tidsplanen. Dette medfører at det for 2000 vil bli løyvinga at dei kommunane som treng det kan bruka gitt tilsagn for 5 800 boligenheter. Stortingets budsjett- seks år på gjennomføringa av planen. vedtak for 1999 innebærer imidlertid også at de kommuner som har behov for noe lenger tid til å planlegge Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til og iverksette byggeprosjekter, skal få anledning til å renter og avdrag bruke ytterligere to år (til 2003). Regjeringen vil følge Samandrag opp dette innenfor de vedtatte måltall for samlet antall Departementet viser til omtale under post 60 hvor det boenheter i planen. foreslås at aktivitetsnivået mht. bygging av omsorgs- For 1999 økes tilsagnsrammen med 558 mill. kroner boliger og sykehjemsplasser økes. En slik heving av fra 1 024 mill. kroner til 1 582 mill. kroner. Bevilgnin- aktivitetsnivået medfører at bevilgningen på post 63 gen på post 60 økes med 139 mill. kroner. I tillegg må må økes med 19,8 mill. kroner. tilsagnsfullmakten økes med 419 mill. kroner. Bevilg- ningsbehovet knyttet til innfrielse av de gitte tilsagnene Merknader frå komiteen vil måtte fordeles på de tre påfølgende budsjettår. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Merknader frå komiteen 7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 586 post 60 med kr 139 Post 01 Driftsutgifter 000 000 og at tilsegnsfullmakta vert sett til inntil kr 1 Samandrag 188 500 000 i tillegg til det som er løyvd under kap. Det er behov for å foreta en parallell justering av 586 post 60, jf. framlegg XI. utgifts- og inntektskapitlet for Statens bygningstekniske etat som følge av økte inntekter fra den sentrale Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- godkjenningsordningen for foretak. I statsbudsjettet t i e t viser til at Stortinget våren 1997 etter forslag fra for 1999 ble det budsjettert med en utgifts- og inntekst- regjeringen Jagland vedtok en fireårig handlingsplan sramme på 6,6 mill. kroner for ordningen. Med bak- for eldreomsorgen for perioden 1998-2001. I denne grunn i regnskapstall for 1998 legges det nå til grunn at planen lå det en økning på 24 400 sykehjemsplasser/ gebyrene skal generere en samlet inntekt tilsvarende omsorgsboliger og 12 030 årsverk innen eldreomsor- utgiftsnivået (selvfinansiering) på 8,2 mill. kroner. gen. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 587 post 1 D i s s e m e d l e m m e r finner det positivt at Regje- oppjusteres med 1,6 mill. kroner. ringen nå legger opp til at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres i tråd med tidligere vedtak. Dette viser at Merknader frå komiteen Arbeiderpartiet hele tiden har hatt rett når vi har lagt til K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa rette for en gjennomføring av planen i løpet av fire år. om å auke løyvinga under kap. 587 post 01 med kr 1 D i s s e m e d l e m m e r presiserer nok en gang at det i 600 000. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 51

7.9 Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat forhøyes med ...... kr 500 000 000 Post 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak med fra kr 8 597 000 000 ansvarsrett til kr 9 097 000 000 Samandrag Som følge av forslag om å oppjustere kap. 587 post 7.11 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank 1 med 1,6 mill. kroner foreslås det en tilsvarende oppjustering på kap. 3587 post 04 med 1,6 mill. kroner. Post 01 Gebyrer Det vises til omtale under kap. 587 post 1. Samandrag Regnskapstall for 1998 viser gebyrinntekter på 29,5 Merknader frå komiteen mill. kroner. Gebyrinntektene for 1998 ble høyere enn K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa budsjettert, blant annet på grunn av høyere lånemasse om å auke løyvinga under kap. 3587 post 04 med kr 1 enn tidligere lagt til grunn. På bakgrunn av regn- 600 000. skapstall for 1998 og forventet utvikling i lånemassen i 1999, foreslås posten oppjustert med 1,2 mill. kroner 7.10 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank til 29,0 mill. kroner. Post 72 Rentestøtte Samandrag Merknader frå komiteen Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboli- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. ger gitt i perioden 1987-93 og til særvilkårslån gitt før 1996. Som følge av nye forutsetninger for renten i Hus- Post 90 Avdrag fra Husbanken banken og nye tilgjengelige regnskapstall, foreslås Samandrag posten oppjustert med 2 mill. kroner. På bakgrunn av en markert reduksjon i ekstraordi- nære innbetalinger foreslås posten nedjustert med 804 Merknader frå komiteen mill. kroner. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Merknader frå komiteen Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Samandrag Husbankens brutto finansieringsbehov for utlåns- 7.12 Kap. 5615 Renter fra Den Norske Stats virksomheten er knyttet til denne posten. Som følge av Husbank forslag om å øke kap. 2412 post 72 Rentestøtte med 2 mill. kroner, foreslås det en tilsvarende økning med 2 Post 80 Renter mill. kroner på denne posten. Samandrag På denne posten budsjetteres statens renteinntekter Merknader frå komiteen fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås ned- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen justert med 430 mill. kroner. Nedjusteringen kan i frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget hovedsak forklares med endring i sammensetning av frå Regjeringa under kap. 2412 post 90. låneporteføljen til Husbanken. Ved årsskiftet var det om lag 70 000 lånekunder av en samlet utlånsportefølje Komiteens medlem fra Sosialistisk på 125 000, som hadde valgt å binde renten i Husban- Venstreparti vil styrke Husbankens lånerammer ken for 5 år. Dette var en vesentlig større andel enn det med 500 mill. kroner. I første del av 1999 har det vært som var lagt til grunn ved fremleggelsen av St.prp. nr. en reduksjon i boligbyggingen i en situasjon hvor 1 (1998-99). Renten på lån med fast rente er for tiden behovet for nye boliger er økende. Samtidig er det tegn lavere enn renten på lån med flytende rente. I tillegg til til svikt i sysselsetting i byggebransjen. Igangsetting av dette er det lagt til grunn nye anslag for rentene i Hus- økt boligbygging nå kan bidra til å unngå økende ledig- banken i 1999. het i byggebransjen neste år. D e t t e m e d l e m vil også påpeke at den høye og forserte satsingen på Merknader frå komiteen omsorgsboliger har ført til et sterkt press på Husban- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa kens lånerammer. om å redusere løyvinga under kap. 5615 post 80 med Disse medlemmer fremmer følgende forslag: kr 430 000 000.

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 7.13 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsut- 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, 52 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

viklingsfond (SND) og fylkeskommunane eventuelle overskudd utover 10 pst. av tapsfondet til- Post 74 Dekning av tap på risikofond og garantier (ny) bakeføres statskassen. For enkelte låne- og garantiår- Samandrag ganger har SND allerede tapt mer enn 10 pst. av tapsfondet. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 24,1 Det er i Ot.prp. nr. 57 (1991-92) Om lov om Statens mill. kroner til dette formålet. Av dette omdisponeres nærings- og distriktsutviklingstilskudd slått fast at sta- 19 mill. kroner fra andre poster under kap. 2425. ten skal dekke tap på risikolån og garantier som overstiger 10 pst. av tapsfondets størrelse. Tilsvarende skal Tabell 3.1 Omdisponeringer under kap. 2425. Mill. kroner.

Blå bok Tilleggsbevilgning/ Ny Kap. post Betegnelse 1999 reduksjoner bevilgning 2425 SND og fylkeskommunene 2425/51 Distriktsutviklingstilskudd 809,0 -15,0 794,0 2425/53 Tilskudd til dekning av tap på lån 120,0 -4,0 116,0 2425/74 Dekning av tap på risikofond og garantier (ny) 0 24,1 24,1

Merknader frå komiteen sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- mene frå Høgre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og ringer av det vedtatte budsjett. Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2425 postene 51, 53 og 74 (ny). Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til at Høyre ønsker en satsing som styrker grunnlaget for Medlemene i komiteen frå Kristeleg bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom offentlige støtteordninger reduseres. Det er ingen god anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere løsning å basere bosettingen i distriktene på "kunstig kap. 2425 post 51 SND, Distriktsutviklingstilskudd, åndedrett" gjennom støtte til utvalgte bedrifter og fond med 10 mill. kroner i tillegg til framlegget i pro- næringer, og bevilgninger til tilfeldige distriktstiltak i posisjonen. kommunal regi. Desse medlemene gjer følgjande framlegg: D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt understreke betydningen av en effektiv infrastruktur for å gjøre bedrifter i Distrikts-Norge konkurransedyktige. Et Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklings- lønnsomt næringsliv er forutsetning for all annen sam- fond (SND) og fylkeskommunene funnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i distrik- 51 Distriktsutviklings- tene. Derfor foreslår disse medlemmer økt satsing tilskudd, fond, på veiutbygging også i denne proposisjonen. Samtidig kan nyttes under kap. foreslås reduserte skatter og avgifter, for å styrke 551 post 51, næringslivet. nedsettes med ...... kr 25 000 000 Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere fra kr 809 000 000 til bruken av ressurser, fra særskilte støttetiltak til gene- kr 784 000 000 relle tiltak som gjør det lettere for næringslivet over hele landet å stå på egne ben. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag Kap. 2425 Statens nærings- og distrikts- til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- utviklingsfond skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- (SND) og fylkeskommunene svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- 51 Distriktsutviklings- reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av tilskudd, fond, sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- kan nyttes under kap. ten 1998, innfris. 551 post 51, D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte nedsettes med ...... kr 185 000 000 sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av fra kr 809 000 000 til dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til kr 624 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 53

7.14 Kap. 5326 SIVA lingsarbeid i sykehusene. Forumet har 20 med- Post 71 Låneprovisjon lemmer fra departementene, Kommunenes Sen- Samandrag tralforbund, fylkeskommunene, sykehusene, Statens helsetilsyn og pasientorganisasjonene. En Anslaget for låneprovisjon fra SIVA er økt med kr 9 viktig del av Forumets arbeid er å gi råd om hvor- 000 på bakgrunn av endringer i beregningsgrunnlaget dan de bevilgede midlene over Sosial- og helsede- for låneprovisjon. partementets budsjett skal disponeres. I tillegg har Merknader frå komiteen Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene avsatt 9 mill. kroner i 1998 til utviklingsar- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. beidet. Det arbeides for at det også i 1999 blir stilt Post 90 Avdrag midler til disposisjon. Samandrag Forumets arbeid baseres på utviklingstiltak som Kortsiktige låneopptak med forfall i desember 1999, besluttes og gjennomføres lokalt i sykehusene, og der fører til at SIVAs innfrielser av lån øker med 30 mill. det kan ytes økonomisk bistand. Sosial- og helsedepar- kroner i 1999. tementet beslutter hvilke prosjekter det skal gis statlig støtte til. Det legges vekt på å finne fram til prosjekter Merknader frå komiteen som kan gi positive effekter ved det aktuelle sykehuset K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. og som kan gi erfaringer og kunnskap for andre sykehus. Sentrale elementer i arbeidet er derfor dokumen- 7.15 Kap. 5613 Renter frå SIVA tasjon og evaluering av prosjektene, og at det skjer for- Post 80 Renter midling av resultatene - blant annet i ulike former for Samandrag nettverksarbeid. Det overordnede målet er at det blant Redusert anslag på renter fra SIVA skyldes i hoved- sykehusene skal utvikles et faglig fundert læringsmiljø sak forskyvning av tidspunkt for nye låneopptak, og som kan bidra til at disse på en bedre måte fyller sin dermed endringer med hensyn til over-/underkurs i for- samfunnsmessige rolle og at tjenestene leveres med et bindelse med beregning av renteinnbetaling i forhold "pasienten først"-preg. Det er lagt vekt på å koordinere til opprinnelig budsjettforslag. Det foreslås en reduk- arbeidet med utviklingsprogrammet som gjennomfø- sjon på 11,8 mill. kroner. res av Statens helsetilsyn: Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten. Merknader frå komiteen I Forumets strategi er det identifisert seks områder K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. der det særlig er ønskelig med utviklingstiltak:

– ledelse i sykehus, 8. SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET – hvordan sykehusene trekker pasientene med i tje- 8.1 Utvikling av ledelse og organisering i sykehus nesteytingen og sykehusets kommunikasjon med Samandrag pasientene, Det gjennomføres nå et omfattende sett av utvik- – samhandling mellom sykehus og primærhelsetje- lingstiltak for å modernisere det offentlige helse- og neste, sykehusvesenet. Forslaget til fem nye helselover er til – hvordan arbeidskraften i sykehus brukes, med vekt behandling i Stortinget og de nye oppleggene for hen- på å finne fram til bedre og mer fleksible arbeids- holdsvis regionalt helsesamarbeid og fordeling av ordninger, legespesialister iverksettes fra i år. Et viktig element i – at systemer og organisasjonsløsninger i større grad utviklingsarbeidet er tiltak knyttet til ledelse og organi- baseres på pasientenes samlede behandlingsforløp, sering i sykehus. I NOU 1997:2 Pasienten først! og Ledelse og organisering i sykehus, ble det påpekt at det – sykehusenes rammebetingelser og styringsform. var behov for og muligheter for betydelige forbedrin- ger innen områdene ledelse og organisering i sykehus. Sykehusene har blitt oppfordret til å komme med Tilrådingen er fulgt opp ved at: innspill til utviklingsprosjekter. Det er pr. april 1999 inngått samarbeid og gitt tilsagn om økonomisk støtte – Det over Sosial- og helsedepartementets budsjett til 42 prosjekter. Foreløpig er ett prosjekt avsluttet: (kap. 739 post 21) bevilges midler til utviklingsar- Nord-Trøndelag fylkeskommune og Namdal og Innhe- beid (10 mill. kroner i 1998 og i størrelsesorden 7 rad sykehus som har kartlagt legespesialistenes tids- mill. kroner i 1999). bruk. Det vurderes nå hvordan denne kunnskapen kan – Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes brukes for å bedre arbeidsoppleggene i sykehusene. Sentralforbund har sammen nedsatt et Forum for Det er i proposisjonen redegjort for noen typer prosjek- organisasjonsutvikling i sykehus som med ter som er under arbeid. utgangspunkt i vurderingene og tilrådingene fra Etter hvert som prosjekter avsluttes vil formidlings- NOU 1997:2 skal stimulere til og bidra til utvik- og nettverksarbeid få økt betydning i Forumets arbeid. 54 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

I dette arbeidet samarbeider Forumet med de ulike Utvalgets flertall mener sykehuseierne selv må få offentlige forsknings- og utviklingsmiljøene på helse- vurdere og velge tilknytningsform, og legger "avgjø- tjenesteområdet – både for å kartlegge hvilke nye initi- rende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som ativ som bør tas og for å bidra til spredning av doku- et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmessig menterte resultater. Forumet utgir også et eget magasin hensyn." som orienterer om arbeidet og om prosjektene. Sosial- Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om og helsedepartementet mener at et bredt samarbeid om at departementet ikke legger i hindringer i veien for at utviklingstiltak innen ledelse og organisering i sykehus Oslo kommune kan få gjennomføre sitt prinsippvedtak mellom alle involverte aktører er nødvendig, og legger om å omdanne Ullevål og Aker sykehus til kommunalt vekt på at dette skjer som et organisert samarbeid mel- eide aksjeselskaper. lom statlig og fylkeskommunal sektor. Med den D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sørensen-utvalget omleggingen som gjøres i den helsepolitiske virke- særlig anbefaler en ny modell, såkalt "kommunalt sel- middelbruken stilles sykehusene overfor nye utford- skap". For at denne skal bli tilgjengelig for sykehusei- ringer, med blant annet større krav til omstillinger, og erne, krever det imidlertid ny lov. D i s s e m e d l e m - det er da avgjørende at de organisatoriske og ledelses- m e r forventer at Regjeringen følger opp messige forutsetningene er tilpasset denne nye situa- utvalgsinnstillingen og legger frem forslag til slik lov. sjonen. Departementet vil i budsjettforslaget for 2000 Det bør imidlertid ikke være til hinder for at sykehus- komme tilbake til videreføringen av arbeidet. eierne allerede nå kan utnytte de tilknytningsformer som er tilgjengelige, herunder aksjeselskapsformen. Merknader frå komiteen K o m i t e e n tek dette til orientering. 8.3 Samordning av regionsykehustenestene i Oslo (fase 2) 8.2 Tilknytingsformer for offentlege sykehus - Mål og prosess Sørensen-utvalet Som en oppfølging av Stortingets behandling av Samandrag St.meld. nr. 37 (1997-98) og den nye helseregioninnde- Utvalget la fram sin utredning 23. mars 1999 "Hvor lingen er det satt i gang et arbeid med en samordning nært skal det være? Tilknytningsformer for offentlige av regionsykehustjenestene for Sør-Østlandet. Sam- sykehus". Utvalget sto samlet i sin påpeking av et ordningsprosessen er en eierstyrt prosess med god kon- generelt reformbehov i styringen av de offentlige syke- takt til Helseregion Sør og Helseregion Øst og Univer- husene. sitetet i Oslo. Flertallet går inn for at det gis mulighet til å velge I det overordnede mandatet for samordningsproses- mellom flere organisasjonsmodeller. Foruten organise- sen er følgende målsettinger skissert: ring av offentlige sykehus som forvaltningsorgan, fore- slår flertallet at det skal være anledning til å bruke også –Å sikre en god kvalitet og kapasitet i regionsyke- andre typer tilknytningsformer. Flertallet tilrår dess- hustjenestene for Helseregion Øst og Helseregion uten at det fremmes forslag til ny lov om kommunalt Sør basert på en optimal funksjonsfordeling mel- og fylkeskommunalt selskap med henblikk på at fyl- lom regionsykehusene. Videre funksjonsfordeling keskommunene skal kunne organisere sine sykehus skal baseres på eksisterende fagprofiler hos syke- som kommunalt selskap. Mindretallet frarår at det husene. fremmes slikt lovforslag. –Å få en mer kostnadseffektiv og kvalitetsmessig Utredningen er sendt på høring til de berørte parter bedret pasientbehandling. med høringsfrist 16. juli 1999. På bakgrunn av Søren- –Å legge til rette for en god regionsykehusfunksjon sen-utvalgets utredning og høringen vil Regjeringen knyttet til fagutvikling, forskning, undervisning og sette i gang arbeid med sikte på å følge opp utrednin- faglig veiledning, basert på en funksjonsfordeling gen overfor Stortinget i høst. mellom sykehusene. – En institusjonell ordning som kan ivareta behovet Merknader frå komiteen for samordning på permanent basis. K o m i t e e n tek dette til orientering. Man har startet med de fagområdene som er karakte- Komiteens medlemmer fra Hø y r e forven- risert ved 1) et høyt pasientvolum og eksisterende pro- ter at departementet følger opp Sørensen-utvalgets inn- blemer med kapasitet/ventetider, og 2) høye investe- stilling når det gjelder sykehuseiernes adgang til å fritt ringskostnader. Ut fra dette er følgende fagområder velge tilknytningsform for sykehusene uten at dette prioritert: ortopedi, kreftbehandling, nevrokirurgi og skal overprøves av departementet. I Sørensen-utvalgets medisinsk genetikk. innstilling heter det: Resultater så langt "Flertallet mener følgelig at kommunalt selskap, Det er til nå framlagt enstemmige konklusjoner fra statsforetak, aksjeselskap og stiftelse alle bør være til- arbeidsgrupper i berørte fagmiljøer for en overordnet gjengelige tilknytningsformer for offentlige sykehus." modell for organiseringen av stråleterapitilbudet på Innst. S. nr. 236 - 1998-99 55 regionsykehusnivå innen kreftbehandlingen, samt en Merknader frå komiteen faglig samordningsmodell for ortopedi. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- For kreftbehandlingen er forslaget at Ullevål sykehus mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- (med ekstra strålekapasitet i henhold til kreftplanen) ringa om å auke løyvinga under kap. 600 post 01 med skal dekke befolkningen i Oslo, Hedmark, Oppland og kr 5 500 000. Østfold. Radiumhospitalet skal dekke Akershus, Bus- kerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Medlemene i komiteen frå Kristeleg Funksjonsfordelinger innen spesifikke områder i kreft- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser behandlingen utredes videre med tidsfrist for løsnings- til Innst. S. nr. 193 (1998-99) om salg av aksjer i Norsk forslag innen 15. mai 1999. Medisinaldepot AS, kor føringane som vart lagde frå For ortopedien er hovedtrekkene i forslaget å samle komiteen si side vektlegg følgjande : all vesentlig elektiv kirurgi i en avdeling lokalisert til Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas Institutt, og – Staten beheld ein eigarandel på minimum 34 pst. at den nye konstruksjonen (avdelingen) betraktes som – Breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske både Rikshospitalets og Ullevål sykehus’ ortopediske hender. avdeling. Traumatologi (øyeblikkelig hjelp) vil etter – Oppnå best mogelg pris. forslaget foregå ved en seksjon ved Ullevål sykehus. – Sikre kjøparar/alliansepartnarar som bidreg til Det er lagt opp til en prøveperiode på 2 år for å teste ut auka konkurranse og effektiv ressursbruk i lege- en modell for et slikt samarbeid. middelmarknaden. Utredningene har blitt forelagt de berørte helseregio- – Styrke bedrifta sin markedsposisjon og trygge nene (kreftutredningen), sykehusdirektørene og Sta- arbeidsplassar. tens helsetilsyn. – Sikre forsvarleg beredskap av legemidlar. Regjeringen vil ta endelig stilling til samordnings- modellene for regionsykehustilbudet i Oslo når de Desse medlemene har merka seg at fleirtalet i overordnede faglige anbefalingene for organiseringen sosialkomiteen meiner at avtala om salg av aksjar i av kreftbehandlingen og ortopedien og videre utred- Norsk Medisinaldepot ligg godt innafor dei føresetna- ning av økonomiske/administrative konsekvenser, og dene som Stortinget har gjeve. utredninger på øvrige fagområder foreligger. Det tas senere sikte på å presentere sentrale elementer i sam- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til ordningsarbeidet for Stortinget. behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Ansvarsfordelingen mellom sosialministeren og helseministeren for enkelte kapitler og poster Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon 01 Driftsutgifter, for 1999 er det på side 25 gitt en orientering om ansvarsfordelingen mellom sosialministeren og helse- økes med ...... kr 2 500 000 ministeren i 1999. Etter en ny gjennomgang av saks- fra kr 148 303 000 til områdene er ansvaret for kap. 797 Helse og sosialbe- kr 150 803 000 redskap flyttet over fra sosialministerens til helseministerens ansvarsområde. Videre er det i denne K o m i t e e n viser elles til merknader under kap. proposisjonen foreslått opprettet en ny post 72 Sykebe- 5332 post 90, jf. avsnitt 8.33. handling i utlandet under kap. 2790 Andre helsetiltak. Helseministeren har ansvaret for posten. 8.5 Kap. 604 Etat for rådssekretariat og ulike helse- og sosialfaglege oppgåver m.m. Merknader frå komiteen Post 01 Driftsutgifter K o m i t e e n tek dette til orientering. Samandrag Komiteen viser når det gjeld kap. 2790 ny post 72 Det foreslås at bevilgningen forhøyes med kr 12 550 000 til merknader under avsnitt 8.32. mot tilsvarende reduksjon under kap. 676 Kompe- 8.4 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet tansesentra for funksjonshemmede post 01 Driftsutgif- ter. Beløpet tilsvarer budsjettet for andre halvår 1999 Post 01 Driftsutgifter for Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og inklu- Samandrag derer både nye administrative oppgaver for etaten og I St.prp. nr. 46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk kjøp av tjenester fra Sunnaas sykehus. Medisinaldepot A/S er Stortinget invitert til å sam- TRS ved Sunnaas sykehus blir fra og med 1. juli tykke i avtale om salg av aksjer. Utgiftene i forbindelse 1999 en statlig institusjon, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). med å tilrettelegge salg av aksjene vil bli på om lag 5,5 Etat for rådssekretariater vil fra dette tidspunkt overta mill. kroner. administrasjonen av TRS. På bakgrunn av dette fore- Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner. 56 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 slås det at midlene for annet halvår 1999 til dette for- tere rusmiddelmisbrukere og redusere antallet overdo- målet bevilges under kap. 604 post 01 Driftsutgifter. sedødsfall, er det ønskelig å prøve ut mulige Det foreslås i eget romertallsvedtak om merinntekts- alternativer innen medikamentell behandling/rehabili- fullmakt at bevilgningen under kap. 604 post 01 Drifts- tering av rusmiddelmisbrukere. Det kan være aktuelt å utgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt i sette i gang et slikt forsøk med "ventelisteklienter" til forbindelse med oppdragsvirksomhet under kap. 3604 metadonbehandling i Oslo og Bergen som målgruppe. post 02 Salgs- og leieinntekter. Realistisk oppstart er august/september 1999, og aktuelt klientantall vil kunne være om lag 150. Utgiftene i Merknader frå komiteen tilknytning til et slikt forsøk (medikamenter/utleve- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- ring) anslås til 2,4 mill. kroner. mene frå Høgre, sluttar seg til framlegg XII. Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgnin- F l e i r t a l e t sluttar seg til framlegget frå Regjeringa gen under kap. 614 post 63 forhøyes samlet med 10 om å auke løyvinga under kap. 604 post 01 med kr 12 mill. kroner til dekning av økte utgifter til metadon og 550 000. utgifter til forsøk med buprenorfin.

Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Merknader frå komiteen behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen mer følgende forslag: frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 614 post Kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- 63 med kr 10 000 000. og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 01 Driftsutgifter, p a r t i e t er fornøyd med at departementet nå går inn økes med ...... kr 9 550 000 for å øke bevilgningen til metadonassistert behandling. fra kr 20 018 000 til D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiets kr 29 568 000 medlemmer i sosialkomiteen tidligere ved flere anledninger har påpekt behovet for en utvidelse av metadon- prosjektene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) 8.6 Kap. 614 Utvikling av sosialtenesta, tiltak for uttrykte Fremskrittspartiets medlemmer Alvheim og rusmiddelmisbrukarar m.m. Nesvik bekymring for utviklingen av senteret i Oslo. Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak D i s s e m e d l e m m e r regner med at dette senteret nå Samandrag vil bli tildelt tilstrekkelige midler til å kunne betjene Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevil- 350 klienter, som planlagt. ges ytterligere midler til det landsdekkende tilbudet om Disse medlemmer vil også vise til merknaden metadonassistert rehabilitering. Både antall klienter og fra sosialkomiteens medlemmer Alvheim og Nesvik i utgiftene forbundet med medikamentet og utlevering Budsjett-innst. S. nr. 11 (1989-99) der man uttrykker av metadon har økt mer enn forutsatt. I tillegg er det bekymring for at for stor del av midlene går med til behov for midler til forsøk med buprenorfin i behand- oppbygging av en organisasjon med 80 ansatte og be ling av rusmiddelmisbrukere. Regjeringen vurdere nødvendigheten av et så stort antall ansatte i forbindelse med metadonprosjektet i Økte utgifter til metadon Oslo. Pr. februar 1999 var det om lag 280 klienter som fikk Disse medlemmer vil også støtte Regjeringens behandling med metadon. I henhold til rapporter fra forslag om å sette i gang forsøk med buprenorfin i sentrene for metadonassistert rehabilitering forventes behandlingen av rusmiddelmisbrukere og regner med det totale antallet metadonklienter ved utgangen av at dette vil bli et effektivt hjelpemiddel for brukerne. 1999 å være om lag 600. Sosial- og helsedepartementet legger etter dette til grunn for utgiftsberegningen, Komiteens medlem fra Sosialistisk behandling av 450 klienter med helårsvirkning i 1999. Venstreparti går mot en bevilgning på 2,4 mill. Med en forventet klientøkning og økte utgifter til kroner til forsøksvirksomhet med bufrenorfin (Subu- medikamentet og utlevering av metadon, anslås til- tex). D e t t e m e d l e m mener at det er viktig å høste leggsbehovet for midler til metadonassistert rehabili- erfaringer med bruken av metadon til tunge rusmiddel- tering i 1999 å utgjøre 7,6 mill. kroner. misbrukere før det introduseres flere sentralt virkende medikamenter i rusmiddelomsorgen. D e t t e m e d - Forsøk med buprenorfin i behandling av l e m vil i tillegg understreke at så vel metadon samt rusmiddelmisbrukere buprenorfin er stoffer som disponerer for misbruk, Sosial- og helsedepartementet foreslår at det settes i både alene og i kombinasjon med andre narkotiske verk et forsøk med buprenorfin i behandling av rusmid- stoffer, og at det derfor er viktig med en streng tilnær- delmisbrukere. Som et ledd i arbeidet med å rehabili- ming, begrenset til grupper med et langvarig misbruk Innst. S. nr. 236 - 1998-99 57 av rusmidler, og der andre behandlingsformer med Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- målsetning om full rusfrihet fra narkotiske stoffer først t i e t viser til vedtak VIII i forbindelse med Budsjett- har vært tilstrekkelig utprøvd på forhånd. D e t te innst. S. nr. 11 (1998-99) hvor Stortinget ber Regjerin- medlem går i stedet inn for en generell styrking av gen innskjerpe overfor kommunene at de øremerkede det rusmiddelforebyggende arbeidet. bevilgninger til eldresatsingen blir brukt til økt innsats Dette medlem fremmer følgende forslag: for de eldre og ikke til andre kommunale formål. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at en del kommuner etter denne innskjerpingen har problemer med å Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rus- dokumentere aktivitetsvekst etter de kriterier som gjel- middelmisbrukere m.v. der for utbetaling av Tilskudd til omsorgstjenester 63 Utvikling av sosialtje- (dvs. eldreomsorg). nesten og rusmiddeltil- D i s s e m e d l e m m e r viser til brev fra kommunal- tak, kan overføres, og regionalministeren av 11. mai 1999 hvor det fram- forhøyes med ...... kr 7 600 000 går at det pr. 1. mai 1999 til sammen var holdt tilbake fra kr 115 150 000 til 218 mill. kroner av kap. 670-61 "Tilskudd til omsorgs- kr 122 750 000 tjenester" og at dette dreide seg om 88 kommuner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at fylkesmennene og 8.7 Kap. 670 Tiltak for eldre fylkeslegene i samarbeid med de berørte kommunene Post 61 Tilskudd til omsorgstjenester går gjennom eldreplanene og kommer med innspill og Samandrag forslag slik at kriteriene kan oppfylles, tilskuddene I vedtak VIII (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)) ber utbetales og eldreomsorgen styrkes. D i s s e m e d - Stortinget Regjeringen innskjerpe overfor kommunene l e m m e r vil understreke viktigheten av arbeidet mel- at de øremerkede bevilgninger til eldresatsinga blir lom de berørte kommuner, fylkesmennene og fylkesle- brukt til økt innsats for de eldre og ikke til andre gene med henblikk på å finne fornuftige og rettferdige kommunale formål. løsninger. Omsorgstjenestetilskudd utbetales på grunnlag av kommunens planer for styrking av pleie- og omsorgstje- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nesten. Kommunene må dokumentere at: 1) tilskudd p a r t i e t viser til den nylig fremlagte rapport fra Sta- utbetalt i 1998 ble brukt til å igangsette nye tiltak etter tens Helsetilsyn om elendige forhold innen eldreom- vedtatt plan, 2) tjenestetilbudet videreføres på det aktivi- sorgen mange steder i landet og anser det som helt tetsnivået som er etablert i 1998, 3) økningen i de øre- påkrevet at Regjeringen, som øverste ansvarlige myn- merkede tilskuddene i sin helhet nyttes til å etablere nye dighet, sørger for at det blir iverksatt tiltak umiddelbart tiltak og dermed skape reell vekst i aktiviteten i 1999. for å bedre forholdene. Det er etter d i s s e m e d l e m - Dette er krav som ble innskjerpet gjennom Stortingets m e r s syn ikke tilstrekkelig å vente på at den vedtatte behandling av årets statsbudsjett. Innenfor et samlet plan for utviklingen av eldreomsorgen skal virke. kommuneopplegg som stiller krav til omstilling og effek- Disse medlemmer er selvfølgelig klar over at det tivisering medfører dette at en del kommuner i første dreier seg om kommunalt ansvar for denne sektoren, men omgang ikke får tildelt fullt tilskudd. Av til sammen 1,89 kan ikke akseptere at Regjeringen lar denne utviklingen mrd. kroner bevilget under post 61 som generelt driftstil- fortsette. Dersom det er påkrevet for å bedre forholdene skudd til styrking av pleie- og omsorgstjenesten er pr. 4. mener disse medlemmer at Regjeringen må gå inn mai 1999 1,67 mrd. kroner stilt til rådighet for kommu- med tiltak direkte overfor kommunene. nene. 347 kommuner er tildelt fullt tilskudd. 88 kommu- D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til Fremskritts- ner får foreløpig kun utbetalt avkortet driftstilskudd fordi partiets tidligere forslag om at Staten skal overta kravene knyttet til tilskuddet ikke er innfridd. ansvaret for eldreomsorgen slik at det blir mulig å gi et Fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i tilnærmet likt tilbud til alle deler av landet. Med et stat- prosessen med å innfri kravene og har nå nær kontakt lig ansvar mener d i s s e m e d l e m m e r at den situa- med kommunene. Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen eldreomsorgen svært mange steder i landet sjonen nøye. Det forventes at et stort antall kommuner befinner seg i kunne vært unngått og disse med- i løpet av de nærmeste måneder vil innfri kravene knyt- lemmer vil derfor på nytt be Regjeringen vurdere en tet til tilskuddene og få utbetalt midlene. I enkelte kom- statlig overtakelse av ansvaret i tråd med Fremskritts- muner vil det kreve omprioriteringer og innsparinger i partiets forslag i bl.a. Dokument nr. 8:54 (1990-91). andre kommunale sektorer for å oppnå nødvendig bud- sjettbalanse. Dette er prosesser som tar tid både i forhold til beslutninger og gjennomføring. Derfor vil Post 62 Styrking av geriatri noen kommuner ha behov for lengre tid til å innfri kra- Samandrag vene knyttet til tilskuddene. Det foreslås en reduksjon i bevilgningene til forsk- Merknader frå komiteen ning og utvikling på 15 mill. kroner innenfor Sosial- og K o m i t e e n tek dette til orientering. helsedepartementets budsjett. Bevilgningen foreslås 58 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 som ledd i dette redusert med 3 mill. kroner. Det er For de kommuner som allerede har foretatt utflyt- overført 4,7 mill. kroner under post 62 fra 1998 til ting, foreslås det at disse kompenseres med kr 100 000 1999. Reduksjonen fører ikke til redusert aktivitet i slik at samlet tilskudd blir kr 700 000. geriatriprogrammet. Det foreslås at fylkesmennenes og fylkeslegenes råd- givningsvirksomhet styrkes. Det stilles til rådighet for Merknader frå komiteen fylkesmennene kr 10 000 pr. person som ønsker å K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa flytte. Dette vil medføre en kostnad på om lag 1,5 mill. om å redusere løyvinga under kap. 670 post 70 med kr kroner i 1999. 3 000 000. Økningen av tilskuddet til kommunene for utflytting av yngre funksjonshemmede som har uttalt at de ønsker 8.8 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemma å flytte i egen bolig, finansieres innenfor vedtatt bevilg- Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker ning. Dersom det skulle bli knapphet på midler, vil man med psykisk utviklingshemming prioritere de yngre, dvs. personer på 50 år og yngre. Samandrag De øremerkede midlene som bevilges til vertskom- Merknader frå komiteen munene for tidligere HVPU-institusjoner går i det alt K o m i t e e n tek dette til orientering. vesentlige til dekning av lønnsutgifter for kommunale K o m i t e e n er positiv til forslag frå Regjeringa om tjenester til psykisk utviklingshemmede. Den mang- å fremja tiltak slik at unge uføre, som i dag oppheld seg lende prisomregning av de øremerkede tilskuddene til i eldreinstitusjon mot sin vilje, får flytte ut så raskt som kommunesektoren har medført at vertskommunene mogleg. ikke er gitt noen kompensasjon for den økte pris- og lønnsveksten. Til dekning av vertskommunenes merut- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene gifter fremmes forslag om en økning av vertskommu- fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser netilskuddet med 18 mill. kroner. til merknadene fra sosialkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Merknader frå komiteen Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa (1998-99) og er fornøyd med at Regjeringen vil øke til- om å auke løyvinga under kap. 673 post 61 med kr 18 skuddet til kommunene til utskriving av unge uføre fra 000 000. aldersinstitusjonene. I merknaden uttalte komiteens flertall følgende: Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede "Flertallet mener derfor at departementet ikke bare passivt må sitte å vente på at søknad fra kommunene Samandrag om støtte til utflytting av unge funksjonshemmede skal Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag komme, men departementet må være en pådriver over- til tiltak slik at unge uføre, som i dag oppholder seg i for kommunene for at så skjer." eldreinstitusjoner, og som ønsker å flytte ut, får flytte K o m it e e n vil be Regjeringen påse at informasjo- ut så raskt som mulig. nen til kommunene om tidsbegrensningen i tilbudet om En undersøkelse foretatt av Sosial- og helsedeparte- forhøyet tilskudd blir tilstrekkelig bekjentgjort. mentet viser at det fortsatt bor rundt 160 fysisk funksjonshemmede under 67 år på alders- og sykehjem som ønsker 8.9 Kap. 676 Kompetansesentra for tilbud om egen bolig. Undersøkelsen viser også at indivi- funksjonshemma duelt botilbud er kostnadskrevende for denne gruppen. Post 01 Driftsutgifter Som ledd i styringen av arbeidet med utskriving av unge funksjonshemmede foreslår Sosial- og helsede- Samandrag partementet følgende: Innsatsen konsentreres om de Det foreslås at kr 12 550 000 av bevilgningen over- 160 personene som ifølge undersøkelsen ønsker et føres til kap. 604 Etat for rådssekretariater m.v. post 01 individuelt botilbud. Personer innskrevet etter 1. januar Driftsutgifter. Beløpet tilsvarer budsjettet for andre 1999 kommer ikke inn under tilskuddsordningen. Det halvår 1999 for Trenings- og rådgivningssenteret vises her til uttalelse fra Stortinget om at ingen skal (TRS) og inkluderer både nye administrative oppgaver flyttes inn på eldreinstitusjoner mot egen vilje. (Innst. for etaten og kjøp av tjenester fra Sunnaas sykehus. Det S. nr. 114 (1997-98) s. 14.) vises før øvrig til omtalen under kap. 604 post 01. Kommunene gis mulighet til å søke tilskudd i 1999 Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter foreslås og år 2000. Deretter avvikles tilskuddsordningen. redusert med kr 12 550 000. Individuelle botilbud kan være kostnadskrevende for sterkt fysisk funksjonshemmede. Tilskuddet foreslås Merknader frå komiteen derfor hevet fra kr 600 000 til kr 1 000 000 for de kom- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. muner som får førstegangstilskudd i 1999. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 59

8.10 Kap. 700 Statens helsetilsyn nesten og gjennomføring av planene for eldre, psykia- Post 01 Driftsutgifter tri og kreftomsorg. For å styrke fylkeslegen i Oslo sitt Samandrag arbeid med godkjenning av utenlandsk helsepersonell, foreslås bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner til Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,7 mill. kro- dekning av økte utgifter til husleie for helsetilsynet og ner. fylkeslegene. Økt tilgang på helsepersonell er en grunnleggende faktor for videre utbygging av helsetje-

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 8.10, kap. 700 Statens helsetilsyn, post 01

Regj. forslag mill. KrF, Kap. Post Betegnelse kroner AP Sp, V FrP H SV TF 700 01 Statens helsetilsyn 1 Husleie + 1,2 + 1,2 + 1,2 + 1,2 0 + 1,2 + 1,2 2 Fylkeslegen i Oslo + 1,5 + 1,5 + 1,5 + 1,5 0 + 1,5 + 1,5 3 Kutt - 9,6 Sum + 2,7 + 2,7 + 2,7 + 2,7 - 12,3 + 2,7 + 2,7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700) Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- 01 Driftsutgifter, mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- nedsettes med kr ringa om å auke løyvinga under kap. 700 post 01 med 12 300 000 kr 2 700 000. fra kr 202 892 000 til kr 190 592 000 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- 8.11 Kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med Post 21 Spesielle driftsutgifter mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta Samandrag helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil Bevilgningen foreslås redusert med 2,7 mill. kroner, derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte til dekning av merutgifter under kap. 700. forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Det foreslås en reduksjon i Sosial- og helsedeparte- Fremskrittspartiets politikk. mentets bevilgning til forskning og utvikling på totalt D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 15 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at med 4 mill. kroner. Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Videre vil Sosial- og helsedepartementet orientere res om nødvendige justeringer i årets budsjett. om at 1,5 mill. kroner av bevilgningen under posten vil bli nyttet til tilskudd til Norsk institutt for genøkologi Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til for å bidra til økt kunnskap innen genøkologi. behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- I alt foreslås bevilgningen under post 21 redusert mer følgende forslag: med 6,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 8.11, kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd, post 21

Regj. forslag mill. KrF, Kap. Post Betegnelse kroner AP Sp, V FrP H SV TF 60 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

701 21 Forsøks- og utviklingsvirksomhet 1 Til kap. 700 - 2,7 - 2,7 - 2,7 - 2,7 - 2,7 - 2,7 - 2,7 2 Reduksjon - 4,0 - 4,0 - 4,0 - 4,0 - 4,0 - 4,0 - 4,0 Sum - 6,7 - 6,7 - 6,7 - 6,7 - 6,7 - 6,7 - 6,7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) nedsettes med ...... kr 7 000 000 K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 701 post 21 med kr fra kr 191 114 000 til 6 700 000. kr 184 114 000

8.12 Kap. 705 Kursverksemd og stipend Post 61 Turnusteneste, vidareutdanning Post 21 Formidlingsverksemd Samandrag Samandrag Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til dek- I forbindelse med statsbudsjettet for 1997 ble kap. ning av merutgifter under andre poster. 710 post 21 styrket med 6,8 mill. kroner til gratisvaksi- nasjon av alle ungdomsskoleelever mot en bestemt Merknader frå komiteen type hjernehinnebetennelse (meningokokk B og C). K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Folkehelsas smittevernråd har på sitt møte den 11. november 1998 gjort følgende vedtak: Post 62 Bedriftsintern utdanning m.v. Samandrag "Basert på den nåværende epidemiologiske situasjo- Et prosjekt vedrørende utdanning av stråleterapi- nen vil rådet ikke anbefale å starte et vaksinasjonspro- assistenter var planlagt med oppstart på Ullevål syke- gram med meningokokk BC-vaksine i ungdomsskolen hus høsten 1998. Sykehuset og kommunen kom likevel i dag i hele eller deler av landet. Arbeidet med å ferdig- ikke i gang etter tidsplanen. Prosjektet har fått tilsagn stille en gruppe B-vaksine fortsetter. Den epidemiolo- om tilskudd på 1 mill. kroner, likt fordelt på 1998 og giske situasjonen følges nøye og dersom den igjen 1999. Utsettelsen medfører at beløpet må dekkes i sin endrer seg til det verre, vil rådet komme tilbake til helhet i 1999. saken og vurdere å anbefale innført et vaksinasjonstil- Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til bud i hele eller deler av landet." utdanning av stråleterapiassistenter. Sosial- og helsedepartementet har tatt vedtaket til Merknader frå komiteen etterretning. Arbeidet med å ferdigstille meningokokk K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. B-vaksinen av beredskapsmessige årsaker fortsetter. I forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 ble bevilg- 8.13 Kap. 710 Statens institutt for folkehelse ningen under posten styrket med 12 mill. kroner for å Post 01 Driftsutgifter ta i bruk ny kikhostevaksine (DtaP) i barnevaksina- Samandrag sjonsprogrammet. Årsbehovet er om lag 195 000 doser à kr 107 inkl. mva., til sammen om lag 21 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner til Det foreslås derfor omdisponert om lag 3,9 mill. kro- delvis dekning av bevilgningen under post 21 Formid- ner innen posten fra meningokokk- til kikhostevaksine. lingsvirksomhet, se omtale nedenfor. I tillegg foreslås posten styrket med 5 mill. kroner ved Merknader frå komiteen omdisponering fra andre kapitler og poster til dekning Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- av utgiftene til et helt års forbruk av kikhostevaksinen. mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- Bevilgningen under post 21 Formidlingsvirksomhet ringa om å redusere løyvinga under kap. 710 post 01 foreslås økt med til sammen 5 mill. kroner. med kr 2 000 000. Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- mer følgende forslag: ringa om å auke løyvinga under kap. 710 post 21 med kr 5 000 000. Kap. 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710) Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 01 Driftsutgifter, behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 61

"Det vert oppretta ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 715 og ny post 05 Oppdragsinntekter under Kap. 710 Statens institutt for folkehelse kap. 3715. Under begge postane vert det løyvd kr 0." (jf. kap. 3710) 21 Formidlingsvirksomhet, K o m i t e e n sluttar seg dessuten til framlegget til økes med ...... kr 1 000 000 meirinntektsfullmakt, jf. framlegg XII pkt. 2. fra kr 94 800 000 til kr 95 800 000 Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald Samandrag K o m i t e e n viser til proposisjonen og forutsetter Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til dekning av som departementet at arbeidet med å ferdigstille utgifter i forbindelse med flytting av strålemedisinsk meningokokk B-vaksinen av beredskapsmessige årsa- avdeling. Avdelingen har hatt sitt tilholdssted i Riks- ker, fortsetter. K o m i t e e n vil be om at Stortinget får hospitalets lokaler i Pilestredet 46. Pga. flyttingen av en redegjørelse om saken i statsbudsjettet for år 2000. Rikshospitalet kan disse lokalene ikke lenger benyttes. Det ble bevilget 2 mill. kroner under post 45 for å 8.14 Kap. 712 Statens helseundersøkelser dekke flyttingen av strålemedisinsk avdeling i 1998. Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald Planen var en etablering ved Ullevål sykehus. Grunnet interne behov måtte Ullevål sykehus den gang trekke Samandrag tilbudet tilbake. Flytting ble følgelig ikke gjennomført I forbindelse med at Troms og Finnmark kom med i i 1998. Etter at Statens strålevern nå har undersøkt flere mammografiscreeningen i 1998, er det behov for en alternativer, fremstår Ullevål sykehus nok en gang som mammografibuss til en kostnad av 7 mill. kroner for å et hensiktsmessig alternativ. Flere alternativer utenfor kunne undersøke flertallet av de aktuelle kvinnene i de sykehuset er også vurdert, men faglige grunner tilsier to fylkene. Det er store geografiske avstander i disse to en lokalisering i et sykehusmiljø, jf. Wist-utvalgets fylkene og for å få en størst mulig oppslutning om konklusjoner. Etableringskostnader ved oppføring av screeningen er det nødvendig å bruke buss. Stortinget brakker på Ullevål sykehus estimeres av Statens stråle- har gitt bestillingsfullmakt på 6 mill. kroner ved vern til 4 mill. kroner. Ullevål sykehus bidrar med gra- behandlingen av Innst. S. nr. 71 (1998-99). Bussen vil tis leie av tomt. være leveringsklar i desember 1999, og vil kunne settes Det foreslås bevilget 2 mill. kroner. i drift i januar/februar 2000. Bevilgningen foreslås forhøyet med 7 mill. kroner. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Merknader frå komiteen om å løyve kr 2 000 000 under kap. 715 post 45 (ny). K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 712 post 45 med kr 7 8.16 Kap. 718 Rehabilitering 000 000. Post 60 Rehabilitering Samandrag 8.15 Kap. 715 og kap. 3715 Statens strålevern Posten foreslås redusert med 7,2 mill. kroner til dek- Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 05 ning av økte utgifter til refusjoner under folketrygdens Oppdragsverksemd kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner og 1 mill. Samandrag kroner til dekning av utgifter til kikhostevaksine under Statens strålevern utfører oppdragsvirksomhet for kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 21 For- andre institusjoner. Sosial- og helsedepartementet midlingsvirksomhet. Se nærmere omtale under disse foreslår at det opprettes en ny post 21 Spesielle drifts- postene. Videre avsettes 0,5 mill. kroner til virksomhe- utgifter under kap. 715 og en ny post 05 Oppdragsinn- ten ved Institutt for fysikalsk medisin 3Tas, jf. vedtak tekter under kap. 3715. IX under Stortingets behandling av budsjettet for 1999 Videre foreslås merinntektsfullmakt som gir Sosial- Rammeområde 16 - Folketrygden. og helsedepartementet adgang til å overskride bevilg- Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 8,2 ningen under kap. 715 Statens strålevern post 21 Spesi- mill. kroner. elle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 Statens strålevern post 05 Oppdragsinntekter. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Merknader frå komiteen om å redusere løyvinga under kap. 718 post 60 med i I tråd med det som står ovanfor gjer k o m i t e e n føl- alt kr 8 200 000. gjande framlegg: 8.17 Kap. 719 Helsefremmande og førebyggjande arbeid Post 21 Tilskot til helsefremmande og førebyggjande 62 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

arbeid i helse- og sosialsektoren "Stortinget ber Regjeringen legge forholdene bedre Samandrag til rette for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokalite- Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner ter til privat virksomhet utenfor ordinær arbeidstid. til delvis dekning av kikhostevaksine, jf. kap. 710 post Regjeringen bes utarbeide forslag til standardregle- 21. Det foreslås en reduksjon i bevilgningene til forsk- ment og standardavtale for slik virksomhet." ning og utvikling på 15 mill. kroner av Sosial- og hel- Sosial- og helsedepartementet har etter drøftelser sedepartementets bevilgninger. Bevilgningen foreslås med Kommunenes Sentralforbund sendt et rundskriv til redusert med 2 mill. kroner. landets fylkeskommuner og sykehus, der departementet I alt foreslås bevilgningen under post 21 redusert peker på at det er en sentral helsepolitisk målsetning å med 2,5 mill. kroner. bedre den samlede tilgangen på helsetjenester, og at en Merknader frå komiteen bedre utnyttelse av medisinsk utstyr og annen infrastruktur vil være en god og kostnadseffektiv måte å nå K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa denne målsetningen på. Det er fylkeskommunene som om å redusere løyvinga under kap. 719 post 21 med kr etter bestemmelsene i sykehusloven (§ 2 første ledd, jf. 2 500 000. § 1 første ledd) skal sørge for planlegging, utbygging og Post 61 Mammografiscreening drift av spesialisthelsetjenester slik at behovet for nød- vendig undersøkelse og behandling blir dekket for Samandrag befolkningen. I rundskrivet gjør departementet fylkes- Bevilgningen for 1999 ble økt med 8 mill. kroner til kommuner og sykehus spesielt oppmerksom på at det oppstart av screening i 4 nye fylker. Et minimumsbeløp innenfor gjeldende refusjonssystemer og avtaleverk for å kunne starte screening er nå anslått til 3,5 mill. ligger flere muligheter for å utnytte ledig kapasitet i kroner pr. fylke, slik at det totale behov i 4 fylker sam- sykehusene utenfor ordinær arbeidstid. let er 14 mill. kroner. I rundskrivet peker Sosial- og helsedepartementet på 3 Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner. muligheter fylkeskommuner og sykehus har til å utnytte utstyr og annen infrastruktur. For det første gjennom Merknader frå komiteen avtaler med sykehusets ordinært ansatte leger om utvi- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa det arbeidstid og overtid. For det andre gjennom over- under kap. 719 post 6.1. enskomsten om fylkeskommunal avtalepraksis for legespesialister hvor en kan la leger med fylkeskommu- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nal driftsavtale benytte en del av sin arbeidsinnsats som partiet og Hø y r e viser til Innst. S. nr. 146 (1997- deltidsansatte ved sykehusene. Som en tredje mulighet 98) der komiteen enstemmig i en merknad gikk inn for kan en leie ut lokaler og utstyr til avtalespesialister eller at det skulle kunne inngås avtaler med private institut- privatpraktiserende legespesialister. Sosial- og helsede- ter for å få til en nasjonal helhetlig plan for mammogra- partementet viser til at det primært er opp til fylkeskom- fiscreening i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r vil be munen hvilke virkemidler fylkeskommuner og sykehus om at dette blir fulgt opp, da d i s s e m e d l e m m e r er benytter for å få til en bedre utnyttelse av medisinsk blitt gjort oppmerksom på at det mange steder finnes utstyr og annen ledig kapasitet. ledig kapasitet som ikke blir utnyttet. Departementet fremhever likevel at det ved privat legepraksis i offentlige sykehus finnes gråsoner når det Post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien gjelder bl.a. ansvar og informasjonsutveksling som og smittevern gjør at en må være særlig nøye med avtalene mellom Samandrag den enkelte legespesialist og fylkeskommune/sykehus Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner om privat legepraksis i offentlige sykehus. I rundskri- til delvis dekning av utgifter til kikhostevaksine i bar- vet gjøres det nærmere rede for hvilke punkter en nevaksinasjonsprogrammet, jf. kap. 710 post 21. avtale mellom fylkeskommuner og legespesialister bør inneholde for å hindre at det oppstår tvil om ansvar, Merknader frå komiteen instruksjonsmyndighet og lignende. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Merknader frå komiteen 8.18 Kap. 730 Helsetenesta i fylkeskommunane K o m i t e e n tek dette til orientering. Om å nytte sykehusenes lokaler og utstyr til privat virksomhet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Samandrag partiet og Hø y r e viser til at stortingsflertallet har I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet bedt Regjeringen legge bedre til rette for at offentlig for 1997 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1996-97)) minnet ansatt helsepersonell kan utnytte sykehusenes utstyr og sosialkomiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Fol- lokaliteter til privat virksomhet utenfor ordinær keparti og Fremskrittspartiet om følgende stortings- arbeidstid. vedtak fra 5. januar 1988: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 63

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at departe- Det ble bevilget totalt 8 313 mill. kroner på kap. 730 mentet i et rundskriv til landets fylkeskommuner og post 60 for 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). I dette sykehus har pekt på ulike muligheter disse har til å beløpet var det inkludert en nominell vekst på 802 mill. sørge for bedre utnyttelse av utstyr og annen infra- kroner for å dekke aktivitetsøkning og prisjustering for struktur ved sykehusene, og redegjort for hvilke punk- 1998. Det ble utbetalt à konto beløp til fylkeskommu- ter en avtale mellom fylkeskommuner og legespesialis- nene i henhold til de plantall som ble innrapportert, i alt ter bør inneholde for å hindre at det oppstår tvil om 8 283 mill. kroner inkl. utbetalinger til Rikshospitalet ansvar, instruksjonsmyndighet og lignende. og Radiumhospitalet. Det er også utbetalt sluttoppgjør D i s s e m e d l e m m e r ser ingen grunn til at dette for økt aktivitet 2. halvår 1997, videre er det utbetalt bare skal gjelde de fylkeskommunale sykehusene, og midler til prosjekt "ventelistedugnad" og til evaluering ber departementet ta initiativ for å medvirke til at slike av ISF. ordninger også kan gjennomføres ved de statseide Det foreligger nå materiale som gir grunnlag for sykehusene. endelig avregning for 1998. Dette viser at aktiviteten har økt betydelig i 1998 og gir totalt behov for en etter- Post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus betaling på 205 mill. kroner til fylkeskommunene. Det Samandrag er allerede tatt høyde for 95 mill. kroner i budsjett for Det samlede bevilgningsbehov som fremmes i for- 1999. Det fremmes derfor forslag om å øke kap. 730 bindelse med Revidert nasjonalbudsjett på kap. 730 post 60 med 110 mill. kroner for å isolert sett kunne post 60 er 448 mill. kroner. Av disse er 315 mill. kroner foreta den nødvendige avregningen for 1998. til dekning av høyere aktivitet i 1998 og videreføring Den nye informasjonen for aktiviteten i 1998 gir av dette aktivitetsnivået i 1999. Statssykehusene endrer grunnlag for ytterligere å øke bevilgningen for 1999 utgiftsføring av DRG-refusjoner og utbetalingene vil med til sammen 205 mill. kroner. Denne oppjusterin- følge kalenderåret. Det vil utbetales 133 mill. kroner gen skyldes videreføring av det høyere aktivitetsnivået mer gjennom ordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) i 1998 samt at det nå legges til grunn en noe større akti- i 1999, og tilsvarende mindre under budsjettkapitlene vitetsvekst (fra 0,75 pst. til 1,5 pst.) fra 1998 til 1999. til Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 8.18, kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Kap. Post Betegnelse Regj. AP KrF, FrP H SV TF for- Sp, V slag mill. kroner 730 60 Fylkeskommunenes helsetjeneste 1 Innsatsstyrt finansi- + 133 + 133 + 133 + 133 + 133 + 133 +133 ering (ISF) 2 Etterbetaling for + 110 + 110 + 110 + 110 + 110 + 110 +110 1998 3 Ytterligere økning 1 + 205 + 205 + 205 + 205 + 205 + 205 +205 4 Ytterligere økning 2 + 190 + 190 Sum + 448 + 448 + 448 + 638 + 638 + 448 +444

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) kap. 730 post 60 med kr 448 000 000. 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- mene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til t i e t viser til at Regjeringen foreslår endelig avregning for innsatsstyrt finansiering ved forslag om å etterbe- tale 205 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser 64 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 videre til at Kommunenes Sentralforbund i brev av 27. dialog med dei berørte fylkeskommunane om gjen- mai 1999 hevder at det etter avregningen fortsatt man- nomføring av dei justerte avrekningane. F l e i r t a l e t gler 386 mill. kroner i refusjon over ISF. legg til grunn at fylkeskommunane i tråd med intensjo- D i s s e m e d l e m m e r viser til den forvirring og nane for ISF-ordninga får oppgjer for all reell aktivi- usikkerhet som er skapt omkring ISF-ordningen, og tetsauke som ligg innanfor ordninga. minner om at d i s s e m e d l e m m e r gjentatte ganger F l e i r t a l e t meiner at departementet i oppsumme- har etterlyst en grunnleggende evaluering av hele ord- ring av dialogen med fylkeskommunane bør kunne gje ningen. Den siste tids utvikling forsterker behovet for oppgjer også for effekt av registreringsomlegging og dette. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er legge dette til grunn for det endelege oppgjer og utbe- viktig med forutsigbart regelverk og rammebetingelser taling for 1998. D e s s e m e d l e m e n e meiner ISF- for styring av sykehussektoren. ordninga har utprega karakter av å være ei overslags- løyving, og gjer framlegg om at kap. 730 post 60 får til- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- førd stikkordet "overslagsbevilgning". tiet og Hø y r e har merket seg at helseminister Dag- finn Høybråten i brev av 2. juni 1999 til stortingsrepre- Fleirtalet i komiteen, medlemene frå sentant Gunhild Øyangen opplyser at det gis betaling Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Kris- for all registrert aktivitet som faller inn under ordnin- teleg Folkeparti, Hø gre, Senterpartiet og gen, og at reduksjon av utbetalingene skyldes korrige- V e n s t r e , legg til grunn at Regjeringa kjem tilbake til ringer av feil for å sikre en rett forvaltning av ISF-ord- Stortinget med forslag til naudsynt løyving hausten ningen. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter på 1999. bakgrunn av helseministerens opplysninger at staten ikke har endret "spillereglene" for ISF. Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legg Komiteens flertall, medlemmene fra vidare til grunn at kodingsfeil og aktivitet som feil er Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, ført som ISF-aktivitet ikkje gjev utteljing. Senterpartiet og Venstre, har registrert at det er dialog mellom departementet og fylkeskommunene Komiteens medlemmer fra Fremskritts- om gjennomføring av avregningen for 1998, og med p a r ti e t ser med bekymring på den situasjon som har betydning også for 1999. Helseministeren konkluderer oppstått i forbindelse med den reduserte etterbetalin- i sitt brev av 2. juni 1999: gen til enkelte fylkeskommuner i forbindelse med opp- gjøret for den innsatsbaserte finansieringen av sykehu- "På bakgrunn av disse møtene har SHD så langt ikke sene i 1998. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s grunn til å tro at det skulle være uenighet om justerin- mening beklagelig at systemet for registrering av pasi- gene under kategori 1." enter, diagnoser og behandlingsopplegg ikke er så klart at feil kan unngås. Disse medlemmer vil be Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Regjeringen sørge for at registreringen i fremtiden blir tiet legger på denne bakgrunn til grunn at Regjeringen entydig og tilgjengelig slik at sykehusenes og fylkenes har ansvaret for å komme frem til en forståelse mellom budsjetteringsprosesser kan gjennomføres med nød- staten og fylkeskommunene om praktiseringen av vendig grad av sikkerhet for overensstemmelse med regelverket for ISF. resultatet. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det blir en akti- Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s mening sterkt vitetsvekst på 1,5 pst. fra 1998 til 1999, slik Regjerin- beklagelig at uoverensstemmelse mellom registrering gen fastslår i revidert budsjett for 1999. og utbetaling i 1998 vil føre til en redusert behand- Dersom Regjeringen kommer frem til at det er behov lingskapasitet i 1999 i forhold til den planlagte vekst i for økte ressurser til pasientbehandling, forutsetter virksomheten. Med sykehuskøer, der om lag 300 000 disse medlemmer at Regjeringen omgående vars- pasienter er plassert, er det viktig å opprettholde og øke ler Stortinget om dette. kapasiteten i helsevesenet. Disse medlemmer er også bekymret for at den Fleirtalet i komiteen, medlemene frå usikkerheten som nå er skapt i forhold til utbetalingene Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, etter ISF kan bidra til å skade den innsatsbaserte finan- H ø gre, Senterpartiet og Venstre, har merka sieringens omdømme, noe som ville være sterkt bekla- seg at departementet har føreteke ei justering av ISF- gelig, urettferdig og skadelig for norsk helsevesen. avregninga for 1998 og som for enkelte fylkeskommu- D i s s e m e d l e m m e r viser til forslaget i Budsjett- nar inneber at ISF-oppgjøret blir lågare enn venta. innst. S. nr. 11 (1998-99) fra sosialkomiteens medlem- F l e i r t a l e t har vidare merka seg at dette dels har bak- mer Alvheim og Nesvik der man ber om at den innsats- grunn i feilkoding og at tenester utanfor ISF er inklu- baserte finansieringen av sykehusene utbetales direkte dert i fylkeskommunane sine krav, dels at ein har jus- til sykehuset/behandlingsstedet. Disse medlemmer tert for markerte registreringsmessige omleggingar. vil peke på at en slik direkte kanalisering av midlene til F l e i r t a l e t har notert seg at departementet har ein behandlingsinstitusjon sannsynligvis ville kunne bidra Innst. S. nr. 236 - 1998-99 65 til et mindre komplisert system og til et mer forutsigbart slag, idet det er viktig at sykehusene opplever forutsig- budsjetteringsopplegg for sykehusene. barhet knyttet til aktivitetsveksten. D e t t e m e d l e m Det er disse medlemmers mening at for å få full vil samtidig påpeke at den kostnadsveksten som har effekt og mer forutsigbar utvikling for både pasienter kommet etter økning av ISF har vært større enn forven- og for sykehusene må bevilgningene til ISF gjøres om tet, og uten at årsakene til dette er tilfredsstillende til overslagsbevilgninger. Dersom oppgjørene til fyl- avklart. D e t t e m e d l e m vil anmerke at Sosialistisk keskommunen skal kunne begrenses av bevilgningens Venstreparti har gått mot den prosentvise økningen av faste størrelse vil man stadig risikere redusert virksom- ISF som ble vedtatt av stortingsflertallet ved busjettbe- het på slutten av året eller store underskudd ved års- handlingen for inneværende år, og dette medlem regnskapene. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s mener at det nå er viktig å foreta en konsekvensanalyse mening umulig å forutsi antall pasienter som vil trenge av ISF før ordningen på ny utvides, som ledd i å oppnå behandling og omfanget av behandlingen. D i s s e en mest mulig optimal ressursbruk knyttet til driften av m e d l e m m e r mener det er få kapitler i de årlige statssykehusene. budsjetter som egner seg bedre som overslagsbevilgning enn nettopp de som omhandler finansiering av Redusert etterbetaling for enkelte fylkeskommuner sykehus og helsetjenester og slik budsjetteringen fore- Samandrag går i dag mener d i s s e m e d l e m m e r at det fører til Hensikten med innsatsstyrt finansiering (ISF) er å en rasjonering av helsetjenester som er uakseptabel. øke aktiviteten i sykehusene, for derigjennom å redu- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fremme forslag om at sere ventetiden for behandling. I 1998 tilsvarte refu- kap. 730 post 60 gjøres om til en overslagsbevilgning. sjonssatsen 45 pst. av den gjennomsnittlige behand- lingskostnad. Utover statlige tilskudd til styrking av Komiteens medlemmer fra Hø yre merker sektoren, ble bevilgningen finansiert ved trekk i ram- seg at innføringen av innsatsstyrt finansiering (ISF) og metilskuddene. Uttrekket ble gjort slik at fylkeskom- forbedring av ordningen gjennom økt stykkprisandel, munene ville motta det samme i statlige overføringer har ført til en betydelig økning av aktivitetsnivået ved med samme aktivitet som i basisåret. Dette uttrekket er sykehusene. D i s se m e d l e m m e r mener det kan gjort på grunnlag av registreringspraksis i 1995. legges til rette for ytterligere aktivitetsøkning ved at Samlet sett får fylkeskommunene etterbetalt 205 stykkprisandelen økes til minst 60 pst. og at den inn- mill. kroner for meraktivitet i 1998 i forhold til plan- satsstyrte finansieringen går direkte til sykehusene. tall. Dette beløpet er imidlertid mindre enn det enkelte Disse medlemmer merker seg at Heltefs evalu- fylkeskommuner hadde regnet med. ISF er en betyde- ering så langt ikke indikerer uønskede vridningseffek- lig helsepolitisk reform, hvor 1998 var det første hele ter innenfor sykehussektoren som følge av at ISF er året ordningen var i drift. Usikkerheten som knytter seg innført. til implementeringen av en slik stor reform, burde tilsi D i s s e m e d l e m m e r understreker betydningen av en viss forsiktighet i den fylkeskommunale budsjette- at ordningen med innsatsstyrt finansiering følges opp ringen. Fylkeskommunene har i ulik grad gjort dette. med nødvendige bevilgninger. D is s e m e d le mm e r Fylkeskommunene får likevel full økonomisk uttelling viser til uenigheten mellom fylkene og staten vedrø- for økt aktivitet, men ikke nødvendigvis for endret rende beregningene. registreringspraksis. Når Sosial- og helsedepartementet har funnet å måtte K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra redusere refusjonsgrunnlaget for enkelte fylkeskom- Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag: muner, skyldes det i hovedsak to forhold:

"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av – Ved innføring av ISF var det en betydelig underre- Statsbudsjettet for år 2000 gjøre kap. 730 post 60 om gistrering av hva sykehusene faktisk utførte av til en overslagsbevilgning." pasientbehandling. Underregistreringen innebar at fylkenes rammetilskudd ble tilsvarende mindre Komiteens medlemmer fra Fremskritts- redusert. Fylkeskommunene har derfor fått betalt partiet og Hø y r e fremmer følgende forslag: for all pasientbehandling. Etter at ISF ble innført er kvaliteten på registreringen blitt bedre og mer i Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste samsvar med retningslinjene. Endret registrering 60 Innsatsstyrt finansier- vil kunne gi urimelig høy økonomisk uttelling i ing av sykehus, forhold til faktiske kostnader. Dette gjelder særlig forhøyes med ...... kr 638 000 000 registrering av dagpasienter og observasjonspasi- fra kr 10 300 000 000 enter. Fylkeskommunene er orientert i informa- til kr 10 938 000 000 sjonsskriv i januar 1998 om at bl.a. registrering av dagpasienter vil kunne bli håndtert særskilt ved fastsettelse av utbetalingsgrunnlaget. Sosial- og Komiteens medlem fra Sosialistisk helsedepartementet har derfor funnet å måtte redu- Venstreparti støtter Regjeringens bevilgningsfor- sere utbetalingene der disse klart overstiger fak- 66 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

tiske kostnader. I noen tilfeller ville fylkeskommu- De foreløpige resultatene fra Heltef (Stiftelsen for nene ellers fått en kostnadsdekning på mellom 200 helsetjenesteforskning) indikerer ingen uønskede vrid- og 400 pst., mot 45 pst. som har ligget til grunn for ningseffekter innenfor sykehussektoren som følge av ordningen i 1998. innføringen av ISF, verken når det gjelder utbygging/ – Registreringspraksis som ikke er i tråd med gjel- opprettelse av tilbudet eller behandlingspraksis for dende regler. Et eksempel er pasientbehandling enkelte pasientgrupper som kunne fryktes nedprioritert som ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt ved innføring av ISF. finansiering (legevakt og poliklinikk). Senter for helseadministrasjon har sett på fylkeskommunenes tilpasning til ISF i tråd med statlige ønsker og Departementet har dialog med de aktuelle fylkes- retningslinjer. I 1999 er det 18 fylkeskommuner som har kommunene om gjennomføring av den justerte avreg- innført aktivitetsbaserte kontrakter, mens Sogn og Fjor- ningen for 1998. dane diskuterer endringer fra 1. juli 1999. Vel 20 pst. av sykehusene viderefører de aktivitetsbaserte refusjonene Merknader frå komiteen til avdelingsnivå. Det er økende grad av fokus på bruk av K o m i t e e n viser til sine respektive merknader til DRG som måltall for sykehusene. post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. En foreløpig analyse fra Folkehelsa, basert på informasjon fra skaderegisteret, viser at det ikke har skjedd Effektane av ISF på fylkeskommunal ressursbruk en økning av innleggelse av pasienter med skader etter Samandrag oppstart av ordningen. Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Terje P. Sintef Unimed, Oslo har sett på indikatorer innen til- Hagen har gjennomført en analyse av effektene av inn- gjengelighet, tjenestetilbud, pasientflyt og klinisk kva- satsstyrt finansiering (ISF) på fylkeskommunal res- litet. Den nye finansieringsformen har virket for kort til sursbruk. Analysen fokuserer primært på hvilken å si noe om mulige endringer i tjenestetilbudet. Sintef effekt øremerkede tilskudd knyttet til ISF og andre øre- Unimed, Oslo beskriver og tallfester kvalitetsindikato- merkede tilskudd innenfor den somatiske sektoren har rer som kan danne basis for senere sammenligninger. på prioriteringer i ressursbruken mellom helsesekto- Sintef Unimed, NIS (Norsk institutt for sykehusfors- ren, videregående opplæring og samferdselssektoren. kning) skal se på om innføringen av ISF endrer pro- Analysene viser at den mest effektive utformingen av duktiviteten og kostnadseffektiviteten ved landets øremerkede tilskudd er å utforme tilskuddet som et sykehus. Resultatet at denne evalueringen vil først prisvridende tilskudd. ISF er et slikt tilskudd. Et pris- foreligge ultimo 1999. vridende tilskudd senker prisen på en tjeneste, og påvirker dermed direkte de lokale kostnadsforhold. Merknader frå komiteen Fylkeskommunen vil da bruke mer av de subsidierte K o m i t e e n tek dette til orientering. tjenestene og ressursbruken på området øker. Analysene så langt viser at ressursbruken er vridd Vurdering av 50 pst. refusjon i 1999, sett i lys av mot somatiske helsetjenester som følge av innføringen aktiviteten for 1998 av ISF. Det er samferdselssektoren som svakt nedprio- Samandrag riteres parallelt med økningen i somatiske helsetjenes- Aktivitetsutvikling i antall sykehusopphold over null ter. I analysene er det ikke funnet at fylkeskommune- liggedager økte med 2,5 pst. fra 1996 til 1997 og 2,8 nes utgifter til undervisningssektoren er påvirket av pst. fra 1997 til 1998. Veksten i 3. tertial 1998 er større ISF. ISF ble innført med virkning fra 1. juli 1997. Etter- enn de to første tertial. Videre har det vært en reell som det er relativt kort tid siden ISF ble innført, vil økning i antall dagpasienter utover den aktivitetsrap- disse konklusjonene kunne bli endret når man kan portering som nevnes her. gjøre analyser på grunnlag av erfaringsmateriale over Effekten av økt DRG refusjon fra 45 pst. til 50 pst. en lengre tidsperiode. antas å stimulere til økt aktivitet. Aktivitetsvekst i sykehus vil blant annet avhenge av kapasitetsutnyt- Merknader frå komiteen telse, og marginalkostnadene vil variere innenfor K o m i t e e n tek dette til orientering. hvilke områder aktivitetsøkninger finner sted. Det er foreløpig vanskelig å si noe om effekten av en økning Evaluering av innsatsstyrt finansiering av refusjonssatsen fra 45 pst. til 50 pst. utover det som Samandrag aktivitetstallene viser. SHD involverte ved innføringen av innsatsstyrt finansiering en rekke eksterne forskningsmiljøer for å Merknader frå komiteen evaluere ulike sider ved den nye finansieringsordnin- K o m i t e e n tek dette til orientering. gen. Resultater av evalueringsarbeidet vil i hovedsak foreligge mot slutten av 1999. Det som foreligger tidlig Post 61 Refusjon poliklinisk behandling ved i 1999 er observasjoner som baseres på datamateriale sykehus m.v. for 2. halvår 1997. Samandrag I St.prp. nr. 1 (1998-99) uttales det at: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 67

"Det er stor usikkerhet knyttet til de samlede utgif- kliniske takster gir lite forutsigbarhet for sykehusene, tene til denne posten. Departementet vil vurdere en medfører uheldige virkninger for pasientene og er dår- eventuell takstjustering når tallgrunnlaget gir grunn for lig helseøkonomi for samfunnet. det." I 1998 var veksten i den polikliniske aktiviteten Komiteens medlemmer fra Fremskritts- større enn forventet og medførte et merforbruk på 81 p a r t i e t kan ikke akseptere den reduksjon av takstene mill. kroner i forhold til budsjettet. Departementet reg- som er gjennomført overfor de offentlige poliklinikker. ner med at denne høye aktiviteten vil fortsette i 1999. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s mening helt uri- Ut fra de midler som er bevilget og forutsetninger om melig at volumvekst, dvs. økt innsats og flere behand- volumvekst, ble takstene satt ned med 4 pst. med virk- lede pasienter, skal føre til en reduksjon av takstene ning fra 1. april 1999. Dette tilsvarer 2,5 pst. på årsba- som gjør at poliklinikkenes innsats ikke står i forhold sis. til inntektene og som gjør det vanskelig å lage realis- Det har tidligere vært foretatt til dels store forandrin- tiske budsjetter. ger i de polikliniske takstene. I 1989 ble det gjennom- D i s s e m e d l e m m e r mener at poliklinisk virk- ført en omfattende økning av de polikliniske takstene somhet bidrar til å redusere utgiftene i helsevesenet som et ledd i en større omlegging. Utgiftene til de som helhet og at økt aktivitet bidrar til å redusere de offentlige poliklinikkene økte betraktelig, og i de lange køene. Det må derfor slik disse medlemmer påfølgende årene var det nødvendig å sette ned tak- ser det ikke foretas grep som reduserer forutsigbarhe- stene. I 1997 ble det på nytt foretatt en betydelig ten og muligheten til full kapasitetsutnyttelse på dette økning av refusjonen til poliklinikkene. Dette innebar området. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fremme en kraftig oppjustering av de fleste takstene i tillegg til forslag om at post 61 økes med 33 mill. kroner og innføring av en rekke nye takster. Fra 1997 økte utbe- mener at satsene bør tilbakeføres. Disse medlem- talingene med mer enn 25 pst., eller mer enn 550 mill. m e r vil også fremme forslag om at post 61, i likhet kroner i forhold til året før. Pasientens egenandel for med post 60 under kap. 730, gjøres om til en overslags- legehjelp økte med 7 pst. fra 25. januar 1999. bevilgning. For poliklinikkene utgjør denne økningen rundt 35 Disse medlemmer fremmer følgende forslag: mill. kroner i merinntekter. Den gjennomførte takstendringen fra 1. april inne- "Stortinget ber Regjeringen, ved fremleggelsen av bærer for sykehusene en redusert inntekt på 33 mill. Statsbudsjettet for år 2000, gjøre kap. 730 post 61 om kroner i forhold til de inntektene de ville hatt med uen- til en overslagsbevilgning." drede takster og samme egenandeler som i 1998. Sosial- og helsedepartementet arbeider med å få Post 62 Tilskudd til regionsykehus bedre prognoser for virksomheten ved poliklinikkene. Samandrag I forbindelse med overføring av midler til utprøvende Merknader frå komiteen behandling og forskning fra kap. 739 post 65 Tilskudd Medlemene i komiteen frå Kristeleg til kreftbehandling til omleggingen av regionsykehus- Folkeparti, Hø gre, Senterpartiet og Ven- tilskuddet for 1999 ble det teknisk overført 18 mill. s t r e tek dette til orientering. kroner for mye. Det foreslås derfor at bevilgningen settes ned med 18 Komiteens flertall, medlemmene fra mill. kroner hvorav 17 mill. kroner tilbakeføres til til- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, tak knyttet opp til kreftplanen, jf. forslag under kap. Sosialistisk Venstreparti og Tverrpoli- 274 (KUF), kap. 705, kap. 712 og kap. 719 post 61. tisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag: Merknader frå komiteen Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste: K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 61 Refusjon poliklinisk om å redusere løyvinga under kap. 730 post 62 med kr virksomhet ved 18 000 000. sykehusene m.v., Post 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak forhøyes med ...... kr 33 000 000 Telemedisin | fra kr 2 728 000 000 til kr 2 761 000 000 Samandrag Stortinget har gjennom vedtak XVI i sosialkomite- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ens budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998- tiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å 99)) vedtatt at: øke posten med 33 mill. kroner til økt pasientbehand- "Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av et ling gjennom å øke takstene til opprinnelig nivå. nasjonalt telemedisinsk senter ved Regionsykehuset i D i s s e m e d l e m m e r viser til at reduksjonen i poli- Tromsø, også finansiert med statlige midler." 68 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Videre ble gjennom interpellasjonsdebatt om teleme- tjenesten. Tjenesten er foreløpig opprettet som et pro- disinsk senter den 12. januar 1999 enstemmig vedtatt: sjekt for inntil to år, hvor Sosial- og helsedepartementet står for finansieringen. Til dekning av driftsutgifter "Stortinget ber Regjeringen vurdere særskilt bevilg- for 1999 er det bevilget 8,4 mill. kroner. ning til senteret i forbindelse med revidert budsjett for 1999 eller statsbudsjettet for 2000." Det er også nødvendig at staten dekker ombyggings- arbeider og inventar/utstyr. Bevilgningen foreslås økt Telemedisin er i dag i bruk i alle landets helseregio- med 3,1 mill. kroner. ner. Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø er nasjonalt kompetansesenter for telemedisin. Merknader frå komiteen En arbeidsgruppe har nylig undersøkt den faglige nyt- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa ten av telemedisin og Tromsø-miljøets rolle. Departe- om å auke løyvinga under kap. 730 post 67 med kr 3 mentet vil benytte kompetansen i Tromsø for å hente 100 000. inn råd ved videre utbygging av telemedisin og oppstart av telemedisinprosjekter andre steder i landet. 8.19 Kap. 731 Rikshospitalet Arbeidsgruppen konkluderer med at den medisinske Post 50 Statstilskot nytteverdien av telemedisin er reell, og kan ha betyde- Samandrag lige økonomiske innsparingsvirkninger. De nærings- Avsettingar som følgje av at Rikshospitalet er blitt for- messige og kommersielle sidene knyttet til et telemedi- valtningsorgan med særlege fullmakter sinsk senter bør utredes videre. I forbindelse med at Rikshospitalet og Radiumhospi- I 1998 ble Telemedisinsk avdeling ved regionsyke- talet fra 1. januar 1999 er blitt forvaltningsorgan med huset i Tromsø finansiert gjennom rammetilskuddet særskilte fullmakter, må det foretas avsetninger i 1999 for regionsykehusene med 4,5 mill. kroner. I tillegg til dekning av feriepenger, pensjon og arbeidsgiverav- kommer prosjektfinansiering fra eksempelvis Norges gift på i alt 168,7 mill. kroner som kommer til utbeta- forskningsråd. Sosial- og helsedepartementet brukte i ling i år 2000. Det er ikke anledning til å benytte disse 1998 til sammen 19,3 mill. kroner på telemedisinrela- midlene til drift i 1999. Dette er utgifter som ikke terte prosjekter over hele landet gjennom statsbudsjet- påvirker den underliggende utgiftsveksten. Tilskuddet tets kap. 730 post 66. foreslås økt med 168,7 mill. kroner. Sosial- og helsedepartementet har satt i gang et forprosjekt for å forberede region Nord på å etablere tele- Omleggjing av innsatsstyrt finansiering medisinske løsninger i stor skala både i primærhelse- Rikshospitalet får merinntekter av to ekstra terminer tjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Dette prosjektet med refusjon pga. teknisk omlegging av ordningen er satt i gang uavhengig av planene for et telemedisinsk med innsatsstyrt finansiering (ISF) på 105 mill. kroner, senter som regionsykehuset og Troms fylkeskommune jf. omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansi- har. Tiltaket er en konkret oppfølging av arbeidsgrup- ering. Tilskuddet foreslås redusert med 105 mill. kro- perapporten om telemedisin fra januar i år. ner, og bevilgningen på kap. 730 post 60 foreslås økt Det er videre satt i gang en utredning av de nærings- tilsvarende. messige og kommersielle sidene ved et telemedisinsk senter. Dette arbeidet er i regi av Nærings- og handels- Utsett flyttetidspunkt departementet. Sosial- og helsedepartementet samar- Det nye Rikshospitalet vil stå ferdig den 1. juni d.å. beider også med Kommunal- og regionaldepartemen- Dette innebærer en ytterligere forsinkelse på vel 2 tet når det gjelder oppfølging av planene om et måneder. Stortinget ble i et eget brev fra arbeids- og telemedisinsk senter. Videre har også Troms fylkes- administrasjonsministeren, den 26. februar d.å, orien- kommune og regionsykehuset blitt bedt om å utarbeide tert om ulykken med hetvannskjele på nytt Rikshospi- mer konkrete planer for hva et slikt senter skal inne- tal og i april d.å. orientert om ny ferdigstillelsesdato holde. Sosial- og helsedepartementet vil komme til- som er 1. juni 1999. Det vises for øvrig til omtalen bake i Statsbudsjettet for 2000 til oppfølgingen av tele- under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og til medisinarbeidet med utgangspunkt i Stortingets vedtak St.prp. nr. 37 (1998-99). Rikshospitalets styre har fast- og status for utrednings- og planarbeidet. satt nye flyttedatoer til 20. - 21. november 1999. Merknader frå komiteen Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1998-99) ble det bevilget 70 mill. kroner til dekning K o m i t e e n tek dette til orientering. av merutgifter til flytting pga. utsatt flyttetidspunkt fra Post 67 Andre tilskudd oktober 1998 til september 1999. Den ytterligere utsettelsen på 2H måned medfører økte kostnader for flytte- Samandrag prosjektet. Merkostnadene i 2H måned er beregnet til I forbindelse med flytting av hovedflyplassen fra 22,8 mill. kroner. Fornebu til Gardermoen har Akershus fylkeskommune I de tidligere flytteplanene var det forutsatt utflytting i samarbeid med Ullensaker kommune og Oslo Luft- fra Revmatismesykehuset (OSR) i mai måned. Det var havn AS etablert en beredskapstjeneste ved flyplassen i budsjettet for 1999 beregnet husleie t.o.m. juni 1999. knyttet til driften av en transittstasjon for ambulanse- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 69

Rikshospitalet vil nå få behov for å forlenge leieavta- Merknader frå komiteen lene med Oslo Sanitetsforening vedrørende OSR. Mer- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa utgiftene vedrørende forlenget husleieperiode er om å auke løyvinga under kap. 735 med kr 1 000 000. beregnet til 3,9 mill. kroner. Samlede merutgifter for Rikshospitalet i forbindelse med utsatt overtakelse og Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til flyttetidspunkt er beregnet til 27 mill. kroner. at det i januar 1999 gjennom avisoppslag kom frem at I alt foreslås bevilgningen økt med 90,7 mill. kroner. manglende utredningskapasitet ved Statens senter for epilepsi utgjorde en betydelig flaskehals for utredning Merknader frå komiteen og behandling av epileptikere. Departementet ga da K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa uttrykk for at de var kjent med problemet og ville se om å auke løyvinga under kap. 731 post 50 med netto nærmere på saken med stort alvor. D i s s e m e d l e m - kr 90 700 000. m e r viser til at Høyre tok opp forholdet i brev til helseministeren og påpekte at departementet ikke hadde 8.20 Kap. 734 Radiumhospitalet redegjort for disse forholdene i budsjettproposisjonen. Post 50 Statstilskot I svarbrev til Annelise Høegh datert 19. januar 1999 Samandrag ga helseministeren uttrykk for at departementet ville I forbindelse med at Rikshospitalet og Radiumhospi- vurdere alle forhold som kan øke den totale behand- talet fra 1. januar 1999 er blitt forvaltningsorgan med lingskapasiteten og utnyttelse av den samlede kompe- særskilte fullmakter, må det foretas avsetninger i 1999 tansen, og at man ville vurdere å komme tilbake til til dekning av feriepenger, pensjon og arbeidsgiverav- dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. gift som kommer til utbetaling i år 2000 på i alt 75,5 D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at departe- mill. kroner. Det er ikke anledning til å benytte disse mentet nå erkjenner behovet for å øke kapasiteten ved midlene til drift i 1999. Statens senter for epilepsi, og støtter forslaget om å øke Det norske Radiumhospital får merinntekter av to bevilgningene til senteret med 1 mill. kroner. ekstra terminer med refusjon pga. teknisk omlegging Disse medlemmer merker seg at departementet av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) på 28 vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for år 2000, mill. kroner, jf. omtale under kap. 730 post 60. Tilskud- og forventer at det der gis en grundig redegjørelse av det foreslås redusert med 28 mill. kroner, og bevilgnin- alle forhold knyttet til kapasitetsproblemene ved Sta- gen på kap. 730 post 60 foreslås økt tilsvarende. tens senter for epilepsi, herunder organisering av tilbu- I alt foreslås bevilgningen økt med 47,5 mill. kroner. det og behovet for en mer langsiktig oppbygging av utredningskapasiteten. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 8.22 Kap. 739 Andre utgifter om å auke løyvinga under kap. 734 post 50 med netto Post 21 Forsøk og utvikling i sjukehussektoren kr 47 500 000. Samandrag 8.21 Kap. 735 Statens senter for epilepsi Bevilgningen foreslås satt ned med 6,0 mill. kroner for å finansiere merutgifter under andre kapitler. Post 01 Driftsutgifter Videre foreslås bevilgningen redusert med 4 mill. kro- Samandrag ner, jf. samlet reduksjon av FoU-virksomhet med 15 Ressurser som går med til utredninger basert på mill. kroner. observasjon og registrering av hjerneaktivitet under epileptiske anfall, har økt betydelig. Dette har sam- Prosjekteringsutgifter. Behov for midler til Nasjonalt menheng med utviklingen i utrednings- og behand- medisinsk-historisk museum lingsmulighetene for denne pasientgruppen. "Intensiv- I sosialkomiteens innstilling om Statsbudsjettet for avsnittet" er derfor blitt en flaskehals ved senteret, og 1999 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)), uttalte det er behov for å utvide kapasiteten. komiteen under kap. 731 Rikshospitalet vedrørende Bevilgningen foreslås derfor økt med 1 mill. kroner medisinsk historisk museum: til utvidet drift i eksisterende lokaler. Det pågår drøftelser mellom staten og Oslo kom- "Komiteen viser til at Sosial- og helsedepartementet, mune om samordning av regionsykehustjenestene i etter vedtak i Stortinget våren 1998, arbeider med å Oslo. Epilepsikirurgi vurderes i tilknytning til nevroki- vurdere muligheten for å etablere et nasjonalt medisinsk-historisk museum i lokaler i Rikshospitalets byg- rurgi og utvidelse av den totale behandlingskapasiteten ninger. Komiteen mener det er behov for å få fortgang vurderes i denne sammenhengen. Sosial- og helsede- i disse planene og fremmer derfor følgende forslag: partementet vil komme tilbake til saken i forbindelse "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi- med statsbudsjettet for 2000. dert nasjonalbudsjett for 1999 redegjøre for planer og fremdrift for å etablere et nasjonalt medisinsk-historisk museum i lokaler i Rikshospitalets bygninger."" (For- slag XIX) 70 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

En arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepar- Sør-Trøndelag fylkeskommune er byggherre. Bygg- tementet vil i sin rapport komme med anbefalinger om herren er ansvarlig for at utbyggings- og utviklingspro- museets innhold, målsetting, prosjektering, rehabilite- sjektet gjennomføres innenfor vedtatte rammer. ring av bygning, etablering og drift, organisasjonsform RiT 2000 vil i henhold til utviklingsplanen bli en og finansiering. Det finnes en rekke mindre lokale/ integrert universitetsklinikk med en meget høy grad av landsdekkende medisinske museer/samlinger i Norge. integrasjon mellom universitet/høgskole og sykehus. Det tas sikte på utvikling av samarbeid mellom disse Dette vil skille den nye universitetsklinikken i Trond- og det planlagte museet. heim fra de øvrige universitetsklinikkene her i landet, Departementet tar sikte på å legge frem en samlet hvor staten i større eller mindre grad har bygget egne vurdering i statsbudsjett for 2000 basert på bl.a. kost- undervisnings- og forskningslokaler ved siden av syke- nadsoverslag fra Statsbygg. huset. RiT 2000 omfatter undervisnings og forsknings- Den store samling av gjenstander som allerede finnes arealer til NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Disse på Rikshospitalet er planlagt flyttet til egnet lager høs- arealene er dimensjonert med sikte på en økning i opp- ten 1999. Utgifter til flytting, lagerleie m.v. er beregnet taket til medisinstudiet ved NTNU til 120 studenter til kr 950 000 for inneværende år. årlig mot 90 i dag. De avtalte investeringene til univer- Bevilgningen foreslås redusert med 9,05 mill. kro- sitets- og høgskoleformål dekkes i helhet over Kirke-, ner. utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Sosial- og helsedepartementet dekker 20 pst. av kost- Merknader frå komiteen nadsrammen til sykehusformål. Videre ytes kapitalre- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- fusjoner iht. gjeldende regelverk. Iht. gjeldende avtale mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- er det også avsatt 95 mill. kroner til FoU-tiltak som ringa om å redusere løyvinga under kap. 739 post 21 dekkes med en like stor andel av staten og fylkeskom- med netto kr 9 050 000. munen. I tillegg dekker staten 1,65 pst. av brutto driftsutgifter ved RiT, beregnet til ca. 400 mill. kroner, til Komiteens medlemmer fra Hø yre vil ulempesmidler for prosjektet og eksisterende sykehus. stemme imot Regjeringens forslag under kap. 732 post Utbyggingen er planlagt å strekke seg frem til 2010. 21. I henhold til den inngåtte avtalen vil de statlige tilskudd og investeringer til Sør-Trøndelag fylkeskom- Post 64 Tilskot til RiT 2000 mune i forbindelse med RiT 2000 dekke ca. O av total- Samandrag kostnadsrammen. Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99), kap. 739 post 64 På oppdrag for Sosial- og helsedepartementet la og kap. 281 post 60 og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998- Statsbygg i november 1998 fram en rapport der det 99), kap. 739 post 64 og Budsjett-innst. S. nr. 12. pekes på at: (1998-99), kap. 281 post 60. Stortinget ble i budsjettproposisjon for 1999 orien- – det er ikke tilstrekkelig samsvar mellom areal- og tert om at Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde varslet kostnadsramme, at kostnadsrammen for RiT 2000 er stram, og at Fyl- – etter to år er prosjektet forsinket, og kestinget i juni 1998 hadde vedtatt "at det blir foretatt – prosjektets styringslinjer er uklare. ytterligere kvalitetssikring av kostnadsrammen i samarbeid med staten". I budsjettproposisjonen ble det Kostnader og areal - henvendelse fra også varslet at "Videre gjennomføres en vurdering av Sør-Trøndelag fylkeskommune framdrift, organisering og styringsformer". Sør-Trøndelag fylkeskommune ba i brev av 29. oktober 1998 om en reforhandling av avtalen med staten. Bakgrunn For videre oppfølging i saken ba Sosial- og helsedepar- Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1996-97), jf. tementet fylkeskommunen om mer opplysninger om Innst. S. nr. 281 (1996-97), vedtok Stortinget bygging RiT 2000 i januar 1999. 20. april la fylkeskommunen av ny universitetsklinikk i Trondheim (RiT 2000), med frem et nytt materiale vedrørende areal og kostnader basis i følgende hovedtall: for RiT 2000 som grunnlag for nye drøftinger med staten. Det fremlagte kostnadsestimatet fra fylkeskom- – Bruttoarealramme: 167 500 m2, herav 45 000 m2 munen er om lag 7 mrd. kroner (oktober-1998-kroner) til universitets- og høgskoleformål. inkl. brukerutstyr og basert på et bruttoareal på 195 000 – Totalkostnadsramme: 4 250 1996-kroner (indeks- m2. I tillegg kommer FoU-tiltak og spesifiserte driftsu- justert iht. avtale utgjør dette 4 600 mill. oktober- lemper for prosjektet. Marginer og reserver er heller 1998-kroner), herav 1 100 mill. kroner til universi- ikke inkludert i dette tallmaterialet. I alt summeres tets- og høgskoleformål (indeksjustert iht. avtale beløpet fra fylkeskommunen seg til om lag 8 mrd. utgjør dette 1 190 mill. kroner). oktober-1998-kroner. De største endringene i dette kostnadsestimatet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune i forhold til avtale- grunnlaget fra 1996, er knyttet til endret brutto/ netto Innst. S. nr. 236 - 1998-99 71 faktor, økning i antatt utstyrsbehov og avsetning til grunnlag for påfølgende budsjettvedtak i hhv. margin. Stortinget og Fylkestinget. Den etappevise utbyg- Fylkestinget i Sør-Trøndelag har også vedtatt at et gingen muliggjør en slik modell, og fastsettelse av psykiatrisenter skal innplasseres i RiT 2000 på Øya. rammer for hver enhet sikrer en bedre styring av Dette er under planlegging, og ikke inkludert i noen av prosjektet. Helheten av prosjektet skal styres gjen- disse areal og kostnadstallene. nom en realistisk bruttoarealramme ut fra vedtatte Fagdepartementene gjennomgår nå sammen med funksjoner. Statsbygg det fremlagte materialet fra fylkeskommunen. Regjeringen legger til grunn følgende forutsetnin- Det vil på dette grunnlaget bli gjennomført videre ger i forhandlinger med fylkeskommunen: drøftinger mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Saken vil deretter bli fremlagt for Stortinget. – styringsmodellen endres, for å sikre økt styrbarhet og tydeliggjøring av ansvar, Merknader frå komiteen – reforhandlingen tar utgangspunkt i tidligere ved- K o m i t e e n tek dette til orientering. tatte rammer og forutsetninger, og – bygging av første sykehusenhet starter ikke før ny K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene avtale er inngått og kostnadsramme for første fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser enhet er godkjent av Stortinget. til behandlingen av St.prp. nr. 67 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 281 (1996-97), hvor Stortinget enstemmig vedtok Nye forhandlingar med fylkeskommunen om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim (RiT organisering og styring av prosjektet 2000). Det er i april 1999 innledet drøftinger med Sør-Trøn- F l e r t a l l e t har merket seg at fylkeskommunen fikk delag fylkeskommune om tiltak for en bedre organise- byggherre- og utbyggingsansvaret i prosjektet, men at ring og styring av RiT 2000-prosjektet. Partene er staten gjennom et samordningsutvalg ledet av SHD har enige om at dagens organisering av prosjektet ikke fun- hatt muligheter for å følge fremdrift, kostnadsutvikling gerer tilfredsstillende. En er så langt i forhandlingene og styringsmodell kontinuerlig. enige om at RiT 2000 videreføres som et fylkeskom- Flertallet ser med bekymring på den forsinkelse munalt prosjekt, der Sør-Trøndelag fylkeskommune som er oppstått, særlig fordi sykehuset med dagens fortsatt er byggherre for utbyggingen av den nye uni- bygningsmasse ikke er i stand til å sikre effektiv drift. versitetsklinikken i Trondheim og at prinsippene i F l e r t a l l e t har merket seg at det foreligger nye utviklingsplanen skal legges til grunn. Dette innebærer oppdaterte kostnadsoverslag og at det er innledet drøf- blant annet en utbygging på Øya, et utbyggingskonsept tinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om tiltak med separate kliniske sentra og en tett integrasjon for bedre organisering og styring av RiT 2000-prosjek- sykehus-universitet. tet. En er videre enig om følgende styringsmodell: F l e r t a l l e t tar til etterretning at det føres drøftinger om en ny styringsmodell med sikte på økt styrbarhet og – For å skape klare ansvarslinjer skal det oppnevnes tydeliggjøring av ansvar. et beslutningsorgan, Plan- og byggestyret. Plan- og byggestyret er direkte underlagt Fylkestinget og er K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Plan- fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Ven- og byggestyret tilsetter prosjektdirektør som gis de stre, vil bemerke at grunnlaget for avtalen bygger på nødvendige fullmakter. Prosjektdirektøren rappor- 1996-priser og at grunnlaget den gangen var lite detal- terer til Plan- og byggestyret. jert. Våren 1999 er det foretatt en vurdering av det som – For å sikre tilstrekkelig styring over de statlige gjensto: Brutto arealbehov, IT og utstyr. Undersøkel- investeringene og tilskuddene til gjennomføringen sen viser at det er behov for en betydelig økning i are- av prosjektet RiT 2000, skal staten medvirke i den alet. overordnede styringen av prosjektet, herunder i fellesskap med fylkeskommunen utarbeide K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene instruks/mandat for, og sammensetning av Plan- fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forut- og byggestyret. Staten opprettholder sin koordine- setter at det arealomfang en legger opp til, er stort nok ring og oppfølging av prosjektet gjennom det inter- til å realisere de mål Stortinget har trukket opp for RiT departementale koordineringsutvalget (IDKU), og 2000. det skal etableres en felles møtearena mellom IDKU og fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene – Prosjektet gjennomføres med en trinnvis utbyg- fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Ven- ging i form av styrbare og avsluttbare enheter med stre, mener den rivende utvikling innenfor medisinsk hver sin godkjente kostnadsramme. Rammene og forskning og teknologi, ikke minst innen IT, gjør det fremdriftsplan for hver enhet fastsettes i forhand- nødvendig å vurdere på nytt de tidligere behov og kost- linger mellom staten og fylkeskommunen, som nadsanslag. 72 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ringa om å redusere løyvinga under kap. 739 post 65 fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har med kr 2 000 000. merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stor- tinget når reforhandlingene er gjennomført, og forut- Komiteens medlemmer fra Hø y r e vil setter at dette skjer så raskt som mulig med sikte på fer- stemme imot Regjeringens forslag under kap. 739 post digstillelse som forutsatt i 2010. 65.

Komitens medlemmer fra Arbeiderpar- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget om at løyvinga tiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til under kap. 739 post 65 skal vere overførbar, jf. fram- at Stortinget understreket allerede for to år siden at det legg XIII pkt. 1. er viktig at staten erkjenner et ansvar for at den fylkeskommunale økonomi opererer innenfor forsvarlige Post 70 Behandlingsreiser til utlandet rammebetingelser under henvisning til prinsippet om Samandrag likebehandling av fylkeskommunene. Det er bevilget 8 mill. kroner til et prøveprosjekt med D i s s e m e d l e m m e r understreker at prosjektet så behandlingsreiser til Igalo-instituttet i Montenegro for langt ikke har gått utover fylkeskommunens øvrige revmatiske pasienter. I forbindelse med at prosjektet er virksomhet og forutsetter at dette selvsagt må gjelde avlyst, har Sosial- og helsedepartementet foreslått å videre. benytte de midlene på alternative behandlingssteder. Ut fra kapasiteten på sekretariatet for behandlingsrei- Komiteens medlem fra Sosialistisk ser, har departementet bedt om at det velges det V e n s t r e p a r t i viser til partiets merknad til Innst. S. behandlingssted som er best egnet med hensyn til kva- nr. 281 (1996-97) vedrørende ny universitetsklinikk i litet og pris. Det er spesielt bedt om en vurdering av Trondheim-RiT 2000, der Sosialistisk Venstreparti i en Israel som behandlingssted gitt disse kriteriene. fellesmerknad med Senterpartiet og Kristelig Folke- Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner til parti understreket den store usikkerhet som ligger i et inndekning av andre tilleggsbevilgninger. prosjekt av denne størrelsen, med en byggetid på over 13 år. Medlemmene fra disse partiene understreket i Merknader frå komiteen merknaden at en eventuell overskridelse vil kunne Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- medføre store konsekvenser for fylkeskommunens mene frå Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar øvrige oppgaver, og at det derfor vil være nødvendig at seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løy- det opptas forhandlinger mellom byggherre og staten vinga under kap. 739 post 70 med kr 3 000 000. ved eventuelle overskridelser. I merknaden ble det videre påpekt at Regjeringen etter slike forhandlinger Komiteens medlemmer fra Hø yre og må komme tilbake til Stortinget med forslag om til- T v e r r p o l i t i s k F o l k e v a l g t e vil stemme imot leggsbevilgninger på lik linje med det som flere ganger Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen er gjort ved byggingen av nytt Rikshospital. Slike forunder kap. 739 post 70. handlinger må både dreie seg om årsakene til eventu- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget i bud- elle overskridelser og om fordeling av kostnadene ved sjettet for 1999 bevilget 3 mill. kroner for å sende en eventuelle overskridelser. Medlemmene fra disse parti- prøvegruppe muskelsyke til opptreningsopphold i ene understreket også at slike kostnadsøkninger ved syden for å evaluere kort- og langtidseffekten av slik utbyggingen ikke må gå utover fylkeskommunens behandling. øvrige oppgaver. D i s s e m e d l e m m e r viser til at faglig ekspertise fra Sunnaas, Beitostølen og Ullevål sykehus har pre- Post 65 Kreftbehandling m.m. sentert planer og tilbudt seg å gjennomføre et forsøks- Samandrag prosjekt ved Casas Heddy på Lanzarote og på Beitostø- Flere av tiltakene som dekkes av bevilgningen under len. D i s s e m e d l e m m e r finner det denne posten går over flere år, for eksempel utbygging bemerkelsesverdig at departementet og Sekretariat for av strålekapasiteten. Etter forslag fremmet i St.prp. nr. behandlingsreiser likevel vil drive tid- og kostnadskre- 18 (1998-99) ble bevilgningen for 1998 gjort overfør- vende kartlegging av andre aktuelle behandlingssteder. bar til 1999. Sosial- og helsedepartementet foreslår at D i s s e m e d l e m m e r ber departementet takke ja til bevilgningen under post 65 gjøres overførbar, jf. for- tilbudet fra Sunnaas, Beitostølen og Ullevål sykehus slag til rvedtak XIII. slik at det i budsjettet for år 2000 kan foreslås et viten- Det foreslås at den del av bevilgningen som går til skapelig basert nytt prøveprosjekt til flere grupper FoU-virksomhet (NFR) reduseres med 2 mill. kroner muskelsyke i år 2000. til inndekning av andre utgifter. D i s s e m e d l e m m e r har fra Forening for muskelsyke blitt kjent med at de har trukket seg som bruker- Merknader frå komiteen representant i prøveprosjektet fordi det har blitt for Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- snevert og ikke tilstrekkelig vitenskapelig fundamen- mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- tert. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 73

8.23 Kap. 743 Statlege stimuleringstiltak for det er ein aukande del kommunar som har etablert spe- psykisk helsevern sielle butilbod og samarbeid med arbeidsmarknadseta- Status for utviklinga av tenestene og for utbetaling ten i denne samanheng. av tilskot (post 62) Samandrag Utviklinga i fylkeskommunane Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd på Samandrag dette området fra og med 1995. Omfanget av tiltak og Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede til- tjenester i kommunene viser en meget positiv utvikling skudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester (bl.a. stillinger for særlig kvalifisert personell, antall siden 1995. Det har vært en jevn økning i antall polikli- personer henholdsvis i dagtilbud og med spesielle niske konsultasjoner og antall utskrivninger etter døgn- botilbud). Dette gjelder også personer i arbeidsmar- opphold fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. kedstiltak. En økende andel kommuner har etablert Andelen årsverk utført av kvalifisert personell har også spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkeds- en positiv utvikling. Omstruktureringen av psykisk etaten. helsevern for voksne er kommet godt i gang i de fleste En stadig mindre andel av disponible midler overfø- fylker. Utbyggingen av behandlingskapasiteten i psy- res til påfølgende år. Samtidig øker bevilgningene. Det kisk helsevern for barn og unge har også kommet godt ser ut til at det er færre kommuner som overfører mid- i gang en rekke steder, med særlig vekt på tilbud til ler, og at disse gjennomgående har konkrete planer for ungdom. bruken. For inneværende år er det over kap. 743 bevilget 503 Totalinntrykket er at kommunene i løpet av 1998 for mill. kroner i tilskudd til økt drift av fylkeskommunalt alvor har tatt fatt i utfordringene, og aktiviteten skyter psykisk helsevern, 38 mill. kroner i tilskudd til fart. Det er viktig at sentrale myndigheter kan støtte omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for opp om under denne utviklingen. voksne og 145 mill. kroner til utbygging av psykisk hel- På denne posten er det avsatt 522 mill. kroner til for- severn for barn og ungdom. I tillegg er Kommunal- og deling til kommunene etter fordelingsnøkkelen for regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskom- inneværende år. Utbetalingen av dette beløpet til de munene økt med 165 mill. kroner, hvorav 100 mill. kro- kommunene som oppfyller vilkårene fordeles over tre ner er lagt inn for at fylkeskommunene skal være i stand terminer (16. mars, 15. juli og 15. september). 350 til å dekke 40 pst. av kostnadene ved planlagte investe- kommuner har pr. 4. mai fått utbetalt fullt terminbeløp. ringer i henhold til Opptrappingsplanen. 85 kommuner har foreløpig fått utbetalt avkortet til- Tilskudd til drift fordeles til fylkeskommunene på skudd for denne terminen fordi vilkårene for utbetaling objektive kriterier, mens tilskudd til utbygging fordeles av tilskudd ikke var oppfylt. Så langt er det utbetalt 143 etter søknad. Fra 2000 blir det stilt som vilkår for utbe- mill. kroner til kommunene. 31 mill. kroner av det før- taling av tilskudd på objektive kriterier at fylkeskom- ste terminbeløpet er foreløpig holdt tilbake. munene i tillegg til tilfredsstillende rapportering for Tilskudd utbetales på grunnlag av planlagt aktivitet i bruk av tidligere tildelte midler, har en godkjent plan 1999 i kommunene på dette området. Kommunene må for oppfølging av målsettingene i Opptrappingsplanen. ha levert tilfredsstillende resultatrapportering for 1998, Fylkeskommunene ble i 1998 tildelt 418 mill. kroner og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 1999 plan- i øremerkede driftstilskudd fra kap. 743 post 63. I til- legges økt i forhold til 1998-nivået minst svarende til legg overførte fylkeskommunene i alt ca. 85 mill. kro- økningen i tilskuddet fra 1998 til 1999, jf. Stortingets ner fra 1997. Totalt disponerte fylkeskommunene behandling av årets statsbudsjett. Innenfor et samlet rundt 503 mill. kroner i øremerkede driftstilskudd. Fyl- kommuneopplegg som stiller krav til omstilling og keskommunene har i 1998 brukt ca. 400 mill. kroner av effektivisering innebærer dette at en del kommuner i det disponible beløpet (foreløpige tall). Dette tilsvarer første omgang ikke får utbetalt fullt tilskudd. SHD for- ca. 80 pst. i 1998 mot 70 pst. i 1997. Resten er overført venter at på samme måte som for tilskuddet til pleie- og til 1999. omsorgstjenesten, vil de aller fleste kommunene i løpet Tilskudd til økt drift for 1999 vil bli utbetalt til fyl- av året likevel oppfylle vilkårene og dermed få utbetalt keskommunene på grunnlag av tilfredsstillende rap- tilskuddet. Fylkeslegene og fylkesmennene vil bistå portering for bruk av midlene for 1998. kommunene i dette arbeidet. Stortinget vedtok våren 1998 en forpliktende opptrappingsplan over 8 år. Målsetningen for planen er at Merknader frå komiteen det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av K o m i t e e n tek dette til orientering. planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt om lag 4,6 mrd. kroner over Medlemene i komiteen frå Kristeleg utgiftsnivået i 1998. Det legges til rette for statlig sty- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har ring gjennom bruken av øremerkede tilskudd. Planleg- merka seg at departementet er oppteken av å styrke dei gingen av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser statlege stimuleringstiltaka for psykisk helsevern. står sentralt i gjennomføringen av tiltak og for at de D e s s e m e d l e m e n e har samstundes merka seg at statlige øremerkede tilskuddene skal nyttes på en optimal måte i tråd med forutsetningene. 74 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Det stilles krav om kommunale og fylkeskommunale Fra og med 2000 stilles det krav om politisk vedtatte planer før øremerkede midler kommer til utbetaling. planer for psykisk helsevern før fylkeskommunene tildeles øremerkede tilskudd. Plankravene er nærmere Merknader frå komiteen beskrevet i et rundskriv som sendes ut i mai 1999. K o m i t e e n tek dette til orientering. De fylkeskommunale planene for utbygging og omstrukturering av psykisk helsevern skal integreres i Planarbeidet i kommunar og fylkeskommunar. de regionale helseplanene. Fylkeskommunenes planer Vidare utvikling for psykisk helsevern bør derfor oversendes det regio- Kommunene nale helseutvalg parallelt med at de oversendes sosial- Samandrag og helsedepartementet. Kommunale planer er utarbeidet med utgangspunkt i Merknader frå komiteen signaler gitt i St.meld. nr. 25 (1996-97) og rundskriv høsten 1997. De fleste planene ble utarbeidet før Opp- K o m i t e e n tek dette til orientering. trappingsplanen var lagt fram. På tross av dette har dette arbeidet vært et viktig bidrag til utvikling og styr- Post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk king av de kommunale tjenestene. helsevern for vaksne Det er behov for å oppdatere disse planene. Samtidig Post 65 Utbygging av psykisk helsevern for har sosial- og helsedepartementet gitt sterke signaler barn og ungdom om bedret samordning på dette feltet. Dette gjelder både i forhold til andre delplaner innen helse- og sosi- Samandrag altjenesten, og mot kommunenes ordinære planarbeid Tilskudd til investeringer skal utbetales ved ferdig- (økonomiplan, kommuneplan). stillelse, og det er vanskelig å beregne nøyaktig ferdig- For kartlegging av behov og planlegging av tilbudet stillelsestidspunkt på det tidspunkt bevilgningsbehovet viser vi til at kommunene utarbeidet særskilte planer på beregnes. Videre er det prosjekter i grenselandet vok- dette området med frist 1. juni 1998 etter nærmere ret- senpsykiatri/barne- og ungdomspsykiatri og behovet ningslinjer gitt i rundskriv I-14/98. Departementet vil for fleksibel utnyttelse av bevilgningene som gjør det om kort tid komme tilbake med oppdaterte retningslin- ønskelig å kunne omdisponere mellom postene. jer for disse planene slik at de kan tilpasses måltallene Sosial- og helsedepartementet foreslår at kap. 743 for opptrappingsplanen på nasjonalt nivå. Planarbeidet post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk hel- må inngå som en del av kommunenes ordinære planar- severn for voksne får tilføyelsen "kan overføres" og beid, og skal være avsluttet med politisk godkjente pla- "kan nyttes under post 65", og at kap. 743 post 65 ner innen 1. januar 2000. Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom får tilføyelsen "kan overføres" og "kan nyttes under Merknader frå komiteen post 64". K o m i t e e n tek dette til orientering. Merknader frå komiteen Fylkeskommunane K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, Samandrag jf. framlegg XIII pkt. 2 og 3. Fylkeskommunene skal framlegge politisk behandlede planer for psykisk helsevern innen 1. januar 2000. 8.24 Kap. 750 Statens legemiddelkontroll Etter det sosial- og helsedepartementet har fått opplyst, Legemiddeløkonomiske analysar er nødvendig planarbeid, eventuelt justering/revisjon Samandrag av foreliggende planer, igangsatt i alle fylkeskommuner. Sekretariatet som er etablert for å følge opp den I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) ba sosialkomi- fylkeskommunale delen av Opptrappingsplanen har teen om at nasjonale retningslinjer for legemiddeløko- jevnlig kontakt med alle fylkeskommuner for å avklare nomiske analyser forelegges Stortinget på en egnet spørsmål, gi råd og veiledning, samt formidle erfarin- måte. Arbeidet med slike retningslinjer ventes å bli ger. sluttført til sommeren. Sosial- og helsedepartementet Alle fylkeskommuner har planer for psykisk helse- vil komme tilbake til saken i forslaget til statsbudsjett vern, men planene er i ulik grad ajourført i forhold til for 2000. de siste stortingsdokumentene. Planer som er eldre enn Merknader frå komiteen St.prp. nr. 63 (1997-98) tar ikke utgangspunkt i den betydelige opptrappingen av tilbudene som proposisjo- K o m i t e e n tek dette til orientering. nen varslet, og som Stortinget sluttet seg til. Fylkes- kommunene trenger derfor i varierende grad å justere Medlemene i komiteen frå Kristeleg og supplere sine planer for psykisk helsevern, særlig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har for å synliggjøre hvordan opptrappingsplanens målset- merka seg at departementet i forslaget til statsbudsjett ninger planlegges innfridd i det enkelte fylke. for 2000 også vil kome tilbake med forslag om nasjonale retningsliner for legemiddeløkonomiske analyser. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 75

Statleg legemiddelforvalting slik beslutning, dvs. for Norge vil Statens legemiddel- Samandrag kontroll (SLK) treffe slike beslutninger. I Ot.prp. nr. 29 (1998-99) Om lov om apotek som ble To vitenskapelige komiteer er underlagt EMEA, en lagt fram for Stortinget i desember måned, ble ansvars- komite for legemidler til mennesker og en for legemidler fordelingen i den statlige legemiddelforvaltningen til dyr. Disse komiteene som består av eksperter fra med- drøftet. I den statlige legemiddelforvaltningen er lemslandene, er ansvarlige for evalueringen av legemid- ansvaret i dag delt mellom Statens legemiddelkontroll lene. Den praktiske gjennomføringen av evalueringene (SLK), Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket (RTV). foretas av de to land som blir utpekt som såkalte rappor- Sosial- og helsedepartementet har imidlertid det over- tørland for den enkelte godkjenningssøknad. ordnete ansvaret for legemiddelpolitikken hvor utfor- Gjennom en brevveksling mellom Norge og EMEA i ming av rammevilkår og håndtering av de budsjettmes- sept/oktober 1998, ble det åpnet for at norske observa- sige og juridiske forhold er viktige oppgaver. tører kan delta på møter i arbeidsgruppene under de to Erfaringene med dagens organisering tilsier at denne vitenskapelige komiteene under EMEA før EØS-kom- bør gås gjennom på nytt, og Sosial- og helsedeparte- itebeslutningen trer i kraft. mentet startet i 1998 en gjennomgang av denne i sam- SLK deltar nå som observatør i de fora og arbeids- arbeid med sine etater. grupper innenfor EMEA som SLK anser som viktigst I Ot.prp. nr. 29 (1998-99) ble det opplyst at Sosial- (i alt 13 ulike fora/arbeidsgrupper). Denne deltakelsen og helsedepartementet la opp til å fremme forslag om gir SLK innsikt i og muligheter til å påvirke prosesser nødvendige organisatoriske endringer med eventuelle i EMEA allerede nå. Deltakelsen i EMEA gir også budsjettmessige konsekvenser for Stortinget i forbin- SLK nyttig informasjon som letter egen saksbehand- delse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Arbeidet ling her hjemme. er imidlertid ennå ikke sluttført. Forslag om endringer SLKs samlede ekstrautgifter i tilknytning til dette vil derfor bli presentert for Stortinget i St.prp. nr. 1 arbeidet i EMEA anslås til 5,6 mill. kroner i 1999. (1999-2000). Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen K o m i t e e n tek dette til orientering. K o m i t e e n K o m i t e e n tek dette til orientering. viser når det gjeld framlegg til løyving under kap. 750 post 01 til merknader nedanfor. Post 01 Driftsutgifter Nye lokaler Det europeiske legemiddelkontor (EMEA) Samandrag Samandrag Statens legemiddelkontroll må ha lokaler som er til- Regjeringen godkjente Norges tilslutning til EMEA i passet etatens arbeidsoppgaver. Arbeidsmengden ved januar 1998. Helseministeren redegjorde for saken i SLK har økt de senere år, og EMEA-arbeidet vil inne- Stortingets EØS-utvalg 22. januar 1998, og det var bære ytterligere økning. Dette har ledet til stadig ster- ingen merknader til saken. Den ferdigforhandlede kere press på lokalene. SLK har varslet at de i fremti- avtalen ventes behandlet av EØS-komiteen før som- den ikke kan løse sine oppgaver tilfredsstillende merferien i 1999. Beslutningen om norsk tilslutning dersom man ikke nå tar skritt i retning av å få utvidet skal deretter forelegges Stortinget for godkjennelse. lokalene. Det europeiske legemiddelkontor (EMEA) er et faglig, SLK leier sine lokaler av A/S Norsk medisinaldepot. vitenskapelig organ som gir tilråding i saker som gjelder 2 søknad om markedsføringstillatelse for legemidler. Syste- SLK har nå fått et tilbud om lokaler på om lag 500 km met medvirker til å harmonisere vilkårene for å innvilge i samme bygg som de pr. i dag befinner seg. markedsføringstillatelse for legemidler i EU-området. Tilbudet på nye lokaler betraktes som gunstig. Inves- Medlemslandene bruker således det samme regelverk i terings-/ombyggingsutgiftene anslås til 2 mill. kroner, sin evaluering og godkjenning av nye legemidler. mens økt husleie i 1999 vil bli 179 000 kroner (358 558 Markedsføringstillatelse kan oppnås gjennom desen- kroner pr. kalenderår). Ca. 1 mill. kroner dekkes av tralisert eller sentralisert godkjenningsprosedyre. Den overførte midler fra 1998 til 1999. desentraliserte prosedyren innebærer at en søknad om Merknader frå komiteen markedsføringstillatelse som innvilges i en stat, også skal innvilges i andre stater, dvs. gjensidig anerkjennel- K o m i t e e n tek dette til orientering. K o m i t e e n sesprosedyre. Den sentrale prosedyren skal i tillegg til viser når det gjeld framlegg til løyving under kap. 750 klagesaker etter den desentraliserte ordningen, i post 01 til merknader nedanfor. hovedsak gjelde for godkjenning av bioteknologiske 8.24.1 Framlegg til løyving, kap. 750 post 01 og andre viktige, nye høyteknologiske legemidler. Under den sentrale prosedyre sendes søknadene til Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- EMEA, og EU-kommisjonen foreslår godkjenning mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- etter anbefaling fra EMEA. For Norge og Island vil det ringa om å auke løyvinga under kap. 750 post 01 med være de nasjonale legemiddelmyndigheter som treffer kr 6 800 000. 76 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- For 1999 antas utgiftene å øke noe i forhold til ved- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- tatt budsjett. Dette motvirkes delvis av at også inntek- tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det tene under folketrygden anslås å øke noe. Det kan sam- ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med let bli en mindre nettoøkning, men denne er lavere enn mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta tidligere antatt. Nedjusteringen har sammenheng med helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil et lavere lønnsanslag enn tidligere anslått, jf. St.meld. derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte nr. 2 (1998-99). I tillegg viser regnskapstall for årets tre forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med første måneder noe mindre vekst enn lagt til grunn i Fremskrittspartiets politikk. januar. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 Det kan bli merutgifter knyttet til bl.a. uførepensjon, (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at tilskudd til biler, tekniske hjelpemidler og legespesia- Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- lister, mens utgiftene til enslige forsørgere, og syke- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. penger kan bli noe mindre enn anslått i vedtatt budsjett. Det er i første kvartal flere spesielle regnskapsutslag Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til på enkelte poster både i forhold til merutgifter og min- behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og frem- dreutgifter som tilsier at anslagene er usikre. På bak- mer følgende forslag: grunn av usikkerheten og nettobeløpets størrelse i forhold til de samlede utgiftene under folketrygden, Kap. 750 Statens legemiddelkontroll legges det ikke frem forslag om tilleggsbevilgninger (jf. kap. 3750 og 5578) nå. 01 Driftsutgifter, Sosial- og helsedepartementet vil i omgrupperings- proposisjonen til høsten komme tilbake med nærmere nedsettes med ...... kr 3 200 000 omtale av eventuelle forslag til bevilgningsendringer fra kr 63 211 000 til kr under de enkelte kapitler og poster. 60 011 000 Merknader frå komiteen Komiteen viser når det gjeld kap. 5578 postane 70 K o m i t e e n tek dette til orientering. og 71 til merknader under avsnitt 8.34. 8.27 Kap. 2600 Trygdeetaten 8.25 Kap. 751 Apotekvesenet Post 01 Driftsutgifter Post 70 Tilskot til apotek Samandrag Samandrag I ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er det Det er bevilget 79,64 mill. kroner under posten. foreslått et nytt delpensjonssystem for kombinasjon av Sosial- og helsedepartementet vil orientere om at 3,0 pensjon og arbeidsinntekt. Det er foreslått at ordningen mill. kroner av bevilgningen gis som tilskudd til Insti- skal tre i kraft i 2000. Pro rata-ordningen innebærer tutt for energiteknikk for å dekke de samfunnsfunksjo- administrative merkostnader i forbindelse med selve ner som instituttet utfører i forbindelse med omsetning omleggingen og økte kostnader som følge av noe mer- av radiofarmaka. arbeid. Innføring av pro rata-delpensjon fører til behov for EDB-messige omlegginger, saksbehandleropplæ- Merknader frå komiteen ring og nødvendige informasjonstiltak. K o m i t e e n tek dette til orientering. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner for 1999. 8.26 Folketrygda Samandrag Merknader frå komiteen For 1999 er det under programområdene 29 Sosiale Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- formål og 30 Helsevern bevilget 141 931 mill. kroner tiet og fra Sosialistisk Venstreparti vil (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)). Foran alle avvikle kontantstøtten fra 1. august 1999 og får dermed hovedbudsjettrunder gjennomgår Beregningsgruppen en innsparing i trygdeetatens administrasjonsutgifter. for folketrygden anslag for overslagsbevilgninger på D i s s e m e d l e m m e r vil derfor redusere kap. 2600 statsbudsjettet under Sosial- og helsedepartementet, post 01 med 19 mill. kroner i forhold til forslaget i pro- utgifter og inntekter under folketrygden under Sosial- posisjonen. og helsedepartementet, og yrkesmessig attføring under Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Gruppen er sammensatt med representanter fra berørte departe- Kap. 2600 Trygdeetaten ment og Rikstrygdeverket. Gruppen legger vekt på å 01 Driftsutgifter, utnytte eksisterende informasjon på best mulig måte. På møter 7. og 8 april 1999 ble blant annet regn- nedsettes med ...... kr 16 000 000 skapstall til og med mars utnyttet for viktige budsjett- fra kr 3 357 050 000 poster. til kr 3 341 050 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 77

Komiteens medlemmer fra Kristelig 1. januar 1999. Endringen ble gjennomført som et bud- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre frem- sjettiltak med helårsinnsparing på om lag 300 mill. mer følgende forslag: kroner. Endringen slår sosialt uheldig ut for enkelte grupper. Minsteinntektsgrunnlaget bør videre vurderes Kap. 2600 Trygdeetaten: i forhold til inntektsgrenser som ellers gjelder i folke- 01 Driftsutgifter, trygden, for eksempel for opptjening av pensjonspoeng nedsettes med ...... kr 24 000 000 og i forhold til ektefelletillegg. Av hensyn til dette vil fra kr 3 357 050 000 regjeringen foreta en nedjustering av minsteinntekts- til kr 3 333 050 000 grensen for rett til sykepenger i 2000-budsjettet. Merknader frå komiteen Medlemene i komiteen frå Kristeleg K o m i t e e n tek dette til orientering. Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere tiet, Hø yre og Sosialistisk Venstreparti løyvinga under kap. 2600 post 01 med 27 mill. kroner viser for øvrig til sine respektive forslag til endring av i høve til framlegget i proposisjonen. bevilgningen under kap. 2650 post 70, jf. avsnitt 19.1. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 8.29 Kap. 2711 Diverse tiltak partiet, Hø yre og Tverrpolitisk Folke- i fylkeshelsetenesta m.m. v a l g t e viser til at sentrumspartiene fremmer forslag Post 75 Opptreningsinstitusjonar til justeringer av regjeringens forslag til Revidert Samandrag nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets Skibotn kurssenter i Troms som er godkjent som og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og poli- gruppe II-institusjon med 26 godkjente sengeplasser, tiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansi- startet sin drift 1. juli 1998, og forventes å være i full eringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som drift i løpet av 1999. I tillegg har Alta Opptreningssen- forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris. ter fått godkjenning som gruppe I-institusjon med i alt Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte 50 sengeplasser og startet sin drift 7. april i år. Bevilg- sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av ningen under post 75 Opptreningsinstitusjoner foreslås dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til økt med 7,2 mill. kroner for å dekke inn økningen i sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett utgiftene mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- under kap. 718 Rehabilitering, post 60 Rehabilitering. ringer av det vedtatte budsjett. Utbetalingene til institusjonene skal gjøres i henhold til antall godkjente sengeplasser til den enkelte institu- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til sjon. behovet for omprioritering på statsbsudsjettet og fremmer følgende forslag: Merknader frå komiteen K o m i t e e n har merket seg at Haugland rehabilite- Kap. 2600 Trygdeetaten ringssenter sliter med økonomiske problemer, og at det 01 Driftsutgifter, for 1999 kan bli et større underskudd. K o m i t e e n nedsettes med ...... kr 127 000 000 mener at det er nødvendig å sikre senteret fortsatt drift fra kr 3 357 050 000 til inntil senterets framtidige status er avklart. K o m i - kr 3 230 050 000 t e e n fremmer derfor foran forslag om en samlet bevilgning på 8,7 mill. kroner, og der økningen på 1,5 mill. kroner er midler til dette formålet. Post 21 Spesielle driftsutgifter Komiteen fremmer følgende forslag: Samandrag Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.: som en del av forskningskuttet under Sosial- og helse- 75 Opptreningsinstitusjoner, departementets bevilgninger. forhøyes med ...... kr 8 700 000 fra kr 403 600 000 til Merknader frå komiteen kr 412 300 000 K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

8.28 Kap. 2650 Sjukepengar Komiteen viser når det gjeld kap. 718 post 60 til Samandrag merknader under avsnitt 8.16. Minsteinntektsgrensen for å få rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra H til 1G G med virkning fra 78 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

8.30 Kap. 2751 Medisinar m.m. for at den nødvendige informasjon tilstiles sosialkomi- Post 70 Legemidler teen slik at behandlingen av forslaget kan avsluttes og Det ble i 1993 innført et referanseprissystem for Stortinget får anledning til å behandle saken. Det er synonyme legemidler. Systemet innebærer at det er en d i s s e m e d l e m m e r s mening at dette er en viktig øvre grense for hvor mye folketrygden kan betale for sak for en stor gruppe mennesker som ikke har tid til å synonyme legemidler. Denne øvre grensen defineres vente. Av hensyn til kostnadene med Aricept og den av billigste synonympreparat, og omtales som referan- dokumenterte effekt legemiddelet har på en del pasien- seprisen. ter med Alzheimers sykdom, ser d i s s e m e d l e m - Systemet ble fra 15. mars 1998 utvidet til også å m e r det som nødvendig å få avgjort saken snarest. gjelde preparater som parallellimporteres i konkurranse med det direkteimporterte legemiddelet. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Frem til nå har det vært et krav at preparater må ha at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av samme farmasøytiske form (stikkpille, mikstur etc.) statsbudsjettet for 1999 vedtok å utvide referansepris- for å kunne grupperes sammen med lik referansepris. systemet for legemidler. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for D i ss e me dl e m m e r merker seg departementet 1999 vedtok Stortinget å justere på kravet om samme erkjennelse av at innsparingen i 1999 som følge at farmasøytisk form, samt utvide systemet til å gjelde denne utvidelsen ikke blir 75 mill. kroner slik det opp- nye sykdomsgrupper. Disse to tiltakene var forutsatt å rinnelig var forutsatt, men anslagsvis 40 mill. kroner. gi en innsparing på 75 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet, En forutsetning for at innsparingen skulle kunne Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. oppnås i 1999 var at systemet måtte være på plass tidlig nr. 11 (1998-99) advarte mot at departementets anslag i 1999. Tekniske problemer med databasen som ligger over forventet innsparing i 1999 var satt alt for høyt. til grunn for referanseprissystemet og bemanningspro- Det ble bl.a. pekt på at departementets forslag forut- blemer knyttet til oppdatering og drift av databasen har satte endring av blåreseptforskriften og omfattende ledet til at arbeidet med å vurdere hvilke legemiddel- høringsrunder i forbindelse med dette. former som både faglig og teknisk kan gis samme refe- Disse medlemmer støtter verken det nåværende ransepris, ikke har kunnet følge den forutsatte tempo- referanseprissystemet eller den utvidelsen som forven- planen. Dette har forsinket utarbeidelse av utkast til tes å tre i kraft i begynnelsen av juli. Referanseprissys- endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til temet har alvorlige svakheter, som rammer kronikere legemidler og spesielt medisinsk utstyr. og andre storforbrukere av medisiner hardest. Dersom Et utkast til endring i ovennevnte forskrift ble sendt disse har størst nytte av å bruke medisiner som ikke fal- på høring 9. februar. Høringsrunden er nå avsluttet. ler inn under referanseprissystemet, vil de enten måtte Foreløpige vurderinger av høringssvarene tilsier at det velge medisinsk mindreverdige alternativer eller dekke må foretas enkelte mindre justeringer i forhold til kostnaden fullt ut selv. høringsutkastet. Disse medlemmer viser for øvrig til fellesmerk- Det legges nå opp til at utvidelsen skal tre i kraft i nader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk begynnelsen av juli. Forsinkelsen medfører at innspa- Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99). ringseffekten i 1999 ventes å bli om lag 40 mill. kroner. En legger fortsatt til grunn at innsparingseffekten i år 8.31 Kap. 2755 Helsetenesta i kommunane 2000 blir om lag 75 mill. kroner. Post 70 Refusjon allmennlegehjelp Sosial- og helsedepartementet vil til høsten komme Øvre tak for refusjon fra folketrygda tilbake med eventuelle forslag om å endre bevilgnin- Samandrag gen. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 fattet Merknader frå komiteen Stortinget følgende vedtak: K o m i t e e n tek dette til orientering. "Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av et Komiteens medlemmer fra Fremskritts- øvre tak for refusjon fra folketrygden til den enkelte partiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser privatpraktiserende allmennlege. Stortinget forutsetter til behandlingen av Dokument nr. 8:4 (1998-99) fra at størrelsen på taket bestemmes av partene gjennom stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. forhandlinger." Alvheim og Øyvind Vaksdal om at legemiddelet Ari- cept og tilsvarende legemidler mot Alzheimers syk- Sosialkomiteens flertall uttalte i Budsjett-innst. S. nr. dom, kommer inn under ordningen med blå resept. 11 (1998-99) blant annet: Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- har ligget i sosialkomiteen til behandling siden novem- tiet, Kristelig folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosi- ber 1998 og at fremdriften nå er stoppet opp i påvente alistisk Venstreparti, ber om at det blir vurdert et refu- av bebudet brev fra helseministeren. D i s s e m e d - sjonstak knyttet til den enkelte lege som vil kunne l e m m e r vil anmode om at departementet nå sørger hindre urimelige uttak fra folketrygden. Ved å beregne Innst. S. nr. 236 - 1998-99 79 maksimale refusjonstak for ulike typer legearbeid fra praksisutvalgene gir nyttig tilbakemelding til (hverdag/helligdag med/uten legevaktarbeid) vil mak- legene om utvalgenes skjønnsmessige vurderinger av simale refusjoner til den enkelte lege kunne reduseres legers takstbruk. I tillegg bringer årsmeldingene kom- uten at dette krever inngående gjennomgang av hvert legeregningskort. Det understrekes her at et slikt tak mentarer til de ulike takstene utarbeidet av Legefore- ikke må settes så lavt at det virker hindrende for utfø- ningen og Rikstrygdeverket i samarbeid, på grunnlag ringen av det normale legearbeidet, eller ikke gir rime- av erfaringene fra utvalgene. De konfliktene som de lig inntjening for betydelig merarbeid knyttet til ekstra- siste årene er oppstått mellom leger og trygdeetaten i ordinær legevaktbelastning. Intensjonen med et slikt tak vil være at man ved riktig bruk av takstsystemet enkeltsaker vedrørende krav om tilbakebetaling, har i bare unntaksvis vil nå dette taket, mens taket skal hovedsak sin bakgrunn i Aksjon Riktig Takstbruk. Det avdekke feilbruk av takstsystemet dersom enkeltleger er grunn til å tro at omfanget av feilbruk og misbruk av stadig overskrider dette, og at man dermed unngår feil- takstsystemet vil være mindre i tiden framover. utbetalinger uten forutgående krevende saksbehand- De årlige takstforhandlingene mellom staten og ling. Flertallet vil også påpeke at den takstgjennomgang Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og Den som Rikstrygdeverket har gjennomført for den enkelte norske Lægeforening på den andre siden omhandler i lege, har vist seg å være svært ressurskrevende, og at dag driftstilskudd og honorartakster. Refusjonstak- den også har medført konflikter overfor enkeltleger stene fastsettes ensidig av staten (og egenandelene som føler seg urimelig behandlet, parallelt med at det har vært vanskelig å få til avklaringer også der det til- framkommer som differansen mellom honorartakster synelatende har foreligget klare misbruk av takstord- og refusjonstakster). Forslaget om at takstørrelsene ningen. Også av denne grunn ser flertallet det som nød- innenfor en ordning med refusjonstak skal fastsettes vendig å få til et supplement til dagens takstsystem gjennom forhandlinger, ville således innebære etable- som kan virke avklarende så vel for den enkelte lege ring av et nytt avtaleverk i tillegg til dagens. Den årlige samt for Rikstrygdeverket som ansvarlig for refusjonen." reguleringen av takstsystemet ville skje etter følgende opplegg: Departementet har gjort en vurdering av spørsmålet med utgangspunkt i Stortingets vedtak. Departementet 1. Forhandlinger om honorartakster og driftstilskudd anser at vedtaket, sammenholdt med de gjengitte pre- 2. Statlig fastsettelse av refusjonstakster missene, reiser en rekke spørsmål av prinsipiell og 3. Forhandlinger om refusjonstak praktisk art. Det viktigste prinsipielle spørsmålet er om kontrol- Selv om forslaget ikke omfatter opprettelse av refu- len av legenes regninger til trygden som grunnlag for sjonstak for legespesialistene, som har så forskjellige refusjonsoppgjør helt eller delvis kan erstattes av en kostnadsforhold at det ville måtte fastsettes separate kontroll av om disse oppgjørene over tid overskrider en ordninger innen hver spesialitet, vil etableringen av på forhånd fastsatt beløpsgrense. I sin forvaltning av refusjonstak bare for allmennleger også være kompli- folketrygdens midler har Rikstrygdeverket en generell sert. I komiteens merknader er det nevnt at det må fast- plikt til å kontrollere at utbetalinger som foretas, er i settes maksimale tak for ulike typer legearbeid (hver- samsvar med det fastsatte regelverket. En ordning med dag/helligdag med/uten legevakt). I tillegg til de refusjonstak kunne tenkes å være et supplement til eller faktorene komiteen nevner, må det gis rom for betyde- hjelpemiddel i denne kontrollvirksomheten. Etter lige forskjeller med hensyn til arbeidstid/antall konsul- departementets vurdering ville et slikt tak ikke kunne tasjoner, organisering av praksisen (herunder utstyr og erstatte dagens kontrollopplegg for legeoppgjørene, antall hjelpepersonell), praksisprofil/pasientgrunnlag som innebærer en rutinemessig kontroll av alle leger (f.eks. om legen analyserer prøver selv eller sender med visse mellomrom. En leges takstbruk kan være i dem til laboratorier, i hvilken grad legen behandler strid med regelverket helt uavhengig av om legens pasientene selv eller henviser til spesialist, noe som samlede uttak av refusjoner er på et høyt eller lavt nivå. delvis avhenger av geografi) osv. Dette tilsier at det Departementet anser at dagens kontrollopplegg vil også for allmennlegene alene ville måtte fastsettes være et langt mer effektivt virkemiddel for å oppdage flere ulike refusjonstak for å ta hensyn til de nevnte feil takstbruk enn en ordning med refusjonstak. variasjonene. Og hvert av disse takene måtte som Aksjon Riktig Takstbruk ble gjennomført mellom komiteen påpeker settes relativt høyt for ikke å virke 1994 og 1996. For første gang ble det gjennomført en hindrende for normal legevirksomhet. systematisk kontroll av refusjonsoppgjør for alle leger Resultatet ville være et system med en rekke ulike som hadde oppgjør med trygden, i alt 6 585. Mindre refusjonstak for allmennlegepraksis. Den enkelt lege enn 5 pst. av sakene resulterte i krav om tilbakebetaling måtte så tilordnes det riktige refusjonstaket som grunn- av refusjon. Tallet må vurderes på bakgrunn av at det lag for oppfølging fra trygdeetaten. På dette punktet ikke tidligere var gjennomført en så grundig og omfat- ville det lett kunne oppstå tvist mellom legen og tryg- tende kontroll av legeregninger. Gjennom aksjonen og deetaten. Siden ordningen ville være avtalebasert, i tiden etterpå har det skjedd en kompetanseoppbyg- måtte partene etablere et system for i samarbeid å ging både i trygdeetaten og blant legene når det gjelder behandle og løse slike tvister. riktig takstbruk. Det er foretatt presiseringer i takstsys- Departementet har innhentet uttalelse fra Rikstryg- temet vedrørende de ulike takstene, og årsmeldingene deverket, som blant annet uttaler: 80 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

"For å kunne vurdere hvorvidt enkeltlegers takstbruk under post 70 på 20 mill. kroner på årsbasis og 10 mill. må anses avvikende i forhold til en … "normalpraksis" kroner i 1999. måtte en dernest foreta en vurdering av den enkelte leges takstbruk på grunnlag av individbaserte opplysninger om legens pasientsammensetning (alder, kjønn Merknader frå komiteen og diagnose, antall "gjengangere" i forhold til nye pasi- K o m i t e e n tek dette til orientering. K o m i t e e n enter m.v.). I denne forbindelse måtte en også trekke viser til merknader til løyvingsframlegg under kap. inn en vurdering av legens bruk av eksternt laborato- 2790 post 70 under avsnitt 8.32.1. rium, hyppigheten av kontroller og gjentatt prøveta- king, samarbeid med eller henvisning til annenlinjetje- nesten m v. (…) Sjukebehandling i utlandet Rikstrygdeverket kan ikke se at det med det forelig- Samandrag gende datagrunnlag er mulig å fastsette et maksimalt refusjonstak for ulike typer legearbeid/legepraksiser Utgiftene til bidrag til sykebehandling i utlandet inn- og at en gjennom fastsetting av et slikt tak skal kunne går som en del av utgiftene som dekkes av bevilgnin- unngå feilutbetalinger eller lette trygdemyndighetenes gen under post 70 Bidrag, lokalt. Etter retningslinjene kontroll av legers takstbruk." kan det ytes bidrag til behandling i utlandet, men det er På denne bakgrunn finner ikke Sosial- og helsede- et vilkår at det gjelder behandling som ikke kan utføres partementet grunnlag for å gå videre med spørsmålet i Norge på grunn av manglende medisinsk kompe- om en ordning med refusjonstak for allmennleger. tanse. Fra 1. januar i år er det tatt inn en egen bestemmelse i folketrygdloven § 5-22 om bidrag til behandling i utlandet, jf. Ot.prp. nr. 22 (1997-98) og Innst. O. Merknader frå komiteen nr. 21 (1997-98). Sosial- og helsedepartementet har 14. K o m i t e e n tek dette til orientering. januar 1999 fastsatt kriterier for ytelse av bidrag i "For- skrift om bidrag til behandling i utlandet og om klage- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nemnd for bidrag til behandling i utlandet". Det er eta- tiet og Sosialistisk Venstreparti viser for blert en egen klagenemnd for vedtak om ytelsen av øvrig til forslag om endring av minstegrunnlaget for bidrag i utlandet. Bevilgningen til klagenemnda er ført rett til sykepenger under avsnitt 19.1. opp under kap. 2603 Trygderetten. Sosial- og helsedepartementet foreslår at utgiftene til sykebehandling i Medlemene i komiteen frå Framstegs- utlandet, som er anslått til 24 mill. kroner, skilles ut fra partiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar- post 70 og bevilges under ny post 72 Sykebehandling i t i e t o g V e n s t r e viser til omtale og er nøgde med at utlandet. Regjeringa vil foreta ei nedjustering av minsteinntekts- grensa for rett til sjukepengar i 2000-budsjettet. 8.32.1 Framlegg til løyving kap. 2790 post 70 og ny post 72 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser for Merknader frå komiteen øvrig til forslag under kap. 2650 post 70 under avsnitt F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen 19.1. frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2790 8.32 Kap. 2790 Andre helsetiltak post 70 med kr 34 000 000 og å løyve kr 24 000 000 Post 70 Bidrag lokalt og ny post 72 Sjukebehandling under ny post 72. i utlandet Heving av minstebeløp Komiteens medlem fra Sosialistisk Samandrag Venstreparti vil påpeke de svært uheldige konse- Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 kan det ytes kvensene av økningen av egenandelene på betaling av bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når helsetjenester. Utvidet skatt på sykdom rammer spesi- utgiftene ikke ellers dekkes etter denne loven eller elt dem som i utgangspunktet har en dårlig økonomi andre lover. eller som er kronikere. Når det i revidert budsjett leg- Det er et vilkår for å få bidrag at utgiftene til det ges opp til heving av minstebeløp for dekning av lege- enkelte bidragsformål overstiger 500 kroner i kalen- midler og medisinsk forbruksmateriell mener d e t t e deråret. Utgifter til legemidler og medisinsk forbruks- m e d l e m at det gir en rekke uheldige utslag. Velferds- materiell må overstige 600 kroner i kalenderåret. Det systemet skal være et sikkerhetsnett som samfunnet er kan som hovedregel ytes bidrag til dekning av O av bygd på, men gjennom økning av egenandelene og utgifter som overstiger minstebeløpene på henholdsvis minstebeløpene oppstår forskjeller i det reelle helsetil- 500/600 kroner. Minstebeløpene har stått relativt stille budet til befolkningen betinget av forskjeller i beta- de siste 15 årene (i 1983 var minstebeløpet generelt lingsevne. Sykdom i seg selv er en belastning for den 400 kroner). I lys av lønnsveksten i perioden kan belø- enkelte, men redusert økonomi knyttet til skatt på syk- pene økes. dom øker belastningen ytterligere. Det foreslås at minstebeløpene heves fra 500/600 Dette medlem går imot Regjeringens forslag om kroner til 900 kroner. Dette medfører en innsparing reduksjon av kap. 2790 post 70 med 10 mill. kroner i denne forbindelse. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 81

D e t t e m e d l e m slutter seg til Regjeringens forslag 8.35 Kap. 5631 Aksjar i A/S Vinmonopolet om omdisponering av 24 mill. kroner fra post 70 til ny A/S Vinmonopolets avansesystem post 72. Samandrag Dette medlem fremmer følgende forslag: I Innst. S. nr. 40 (1998-99) fra sosialkomiteen om handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998- Kap. 2790 Andre helsetiltak 2000) ba et flertall om at omleggingen av Vinmonopo- 70 Bidrag, lokalt, lets avansesystem fra 1. januar 1999 revurderes. Fler- nedsettes med ...... kr 24 000 000 tallet uttalte at det var kjent med at omleggingen ville gjøre de billigste og dyreste vinene betydelig dyrere, fra kr 358 000 000 til og at dette synes å stride mot de mål som er satt om å kr 334 000 000 få forbruket over fra sterke til svakere alkoholproduk- ter. 8.33 Kap. 5332 Inntekter ved sal av aksjar i På bakgrunn av sosialministerens anmodning har A/S Norsk Medisinaldepot AS Vinmonopolet vurdert omleggingen av avansesystemet Samandrag på nytt. Basis for gjennomgangen har vært forskrift av 30. november 1995 nr. 938 om A/S Vinmonopolets I St.prp. nr.46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk innkjøpsvirksomhet, som forutsetter at salget innenfor Medisinaldepot AS er det foreslått at staten selger 17 alkoholpolitiske rammevilkår skal skje på vanlige for- pst. av aksjene m.m. Avtalen er nå undertegnet i hen- retningsmessige betingelser og sikre likebehandling. hold til intensjonsavtalen, og salgssummen blir på Salgsprisene skal beregnes med utgangspunkt i gros- 166,6 mill. kroner. sistens leveringspris tillagt påslag for inndekning av Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevil- kostnader og fortjeneste. ges inntekter på 166,6 mill. kroner under ny post 90 Styret fant ved ny gjennomgang av kalkylen grunn til Salg av aksjer. å redusere avansepåslaget på en del dyrere produkter, Merknader frå komiteen slik at dette ikke blir for høyt i forhold til rimelig inn- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa dekning av kostnader og fortjeneste. Styret har imidler- om å løyve kr 166 600 000 under ny post 90. tid ikke funnet grunnlag for å sette ned avansen på de rimeligste produktene. En lavere avanse ville medført 8.34 Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske at de rimeligste produktene ikke hadde fått dekket sine spesialpreparat kostnader og andel av fortjenesten, dvs. at de ville blitt Samandrag subsidiert av dyrere produkter. Samlet sett medfører de omlegginger som er gjort at Statens legemiddelkontroll (SLK) finansieres i sin A/S Vinmonopolets avanse reduseres med i størrelses- helhet av egne inntekter som hentes inn gjennom avgif- orden 18 mill. kroner på årsbasis. ter pålagt legemiddelindustrien. Kostnadene forbundet Departementet foreslår ikke endringer av bevilgnin- med EMEA-arbeidet og arealutvidelsen foreslås såle- gen for 1999. des finansiert gjennom økte inntekter. En nærmere gjennomgang av SLKs inntektsside vil Merknader frå komiteen være nødvendig når norsk tilslutning til EMEA er klar. K o m i t e e n tek dette til orientering. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2000. I alt foreslås inntektene under dette kapitlet økt med 9. BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 6,8 mill. kroner. 9.1 Kap. 840 Tilskot til krisetiltak Post 70 Registreringsavgift Post 60 Tilskot til kommunar til krisetiltak Samandrag Samandrag Inntektene under denne posten foreslås økt med 0,9 Statstilskuddet er et øremerket tilskudd til krisetiltak mill. kroner. (krisesentre, incestsentre m.v.). I samsvar med Stortin- gets vedtak skal staten yte 50 pst. av budsjetterte utgif- Merknader frå komiteen ter til driften, såfremt budsjettet til krisetiltaket er i K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. balanse og er godkjent av vertskommunen (den kommunen hvor krisetiltaket ligger). Kommunen(e) even- Post 71 Kontrollavgift tuelt sammen med andre bidragsytere, dekker de reste- Samandrag rende 50 pst. Tilsvarende gjelder for etablering av nye Inntektene under denne posten foreslås økt med 5,9 tiltak. mill. kroner. Statstilskuddet utgjør halvparten av inntektene til krisetiltakene, og størrelsen på statstilskuddet følger Merknader frå komiteen således direkte av størrelsen på tilskuddene fra kom- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. munen(e) og andre bidragsytere (fylkeskommune, pri- 82 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 vate gaver o.l.). I dette ligger at dersom kommunalt reform-97 har redusert etterspørselen etter barnehage- bidrag til driften øker, øker det statlige tilskuddet til- plasser. svarende. I snitt utgjør kommunalt driftstilskudd om En undersøkelse som er foretatt av Opinion AS på lag 45 pst. av det samlede budsjett for krisetiltakene, vegne av Barne- og familiedepartementet, viser en sek- mens tilskudd fra andre utgjør om lag 5 pst. tor der omtrent halvparten av de barnehagene som var Størrelsen på det samlede tilskuddet har økt de siste med i utvalget drev med underskudd i 1998. Spørreun- årene. Dette skyldes i hovedsak at flere kommuner i dersøkelsen som ble utført i begynnelsen av 1999, dag yter tilskudd til drift av krisetiltak enn tidligere, og inkluderte 800 private barnehager. Formålet med fordi kommunene i snitt har økt bidragene sine til drif- undersøkelsen var å kartlegge den økonomiske situa- ten. De kommunale prioriteringene kan tyde på at kri- sjonen i private barnehager. Opinion AS konkluderte setiltakene har fått et bedre økonomisk fundament for med at så mange som 10 til 13 pst. av de private barne- driften. hagene står i fare for å bli nedlagt på lengre sikt. Dette Bevilgningen for 1998 ble av ovennevnte årsaker økt til tross for at nesten alle disse nedleggingstruede pri- med 5,753 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 19 (1998-99). vate barnehagene hadde gjennomført kostnadsbespa- Denne økningen er ikke videreført i bevilgningen for rende tiltak og hevet foreldrebetalingen. 1999. Søknader om tilskudd viser at det i 1999 er et samlet merbehov i forhold til vedtatt budsjett på 10,920 Kortsiktig løsning for å avhjelpe den økonomiske mill. kroner. På denne bakgrunn gjøres det fremlegg situasjonen i private barnehager om å øke bevilgingen under kap. 840, post 60 med Stortingsmeldingen som vil bli lagt fram høsten 10,920 mill. kroner. 1999 skal drøfte framtidige juridiske, økonomiske og faglige rammevilkår for barnehagesektoren. Meldin- Merknader frå komiteen gen vil også drøfte private barnehagers situasjon og K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa plass i barnehagesektoren. En sentral problemstilling om å auke løyvinga under kap. 840 post 60 med kr 10 vil være hvordan en kan oppmuntre kommunene og 920 000. private barnehageeiere til å få i stand et bedre samarbeid slik at den totale barnehagesektoren fremstår som 9.2 Kap. 856 Barnehagar mer samlet enn i dag. Regjeringen vil i stortingsmel- Post 60 Driftstilskudd til barnehager dingen foreta en vurdering av hvordan en kan sikre Samandrag økonomien til private barnehager som inngår i kommu- Foreløpige tall fra SSB viser at det i 1998 ble etablert nenes totale barnehagetilbud. færre plasser enn måltallet i budsjettet og at det i løpet Situasjonen for en del private barnehager synes å være av 1998 er færre barn under tre år i barnehage enn ved såpass vanskelig at Regjeringen i påvente av mer perma- utgangen av 1997. Disse barna mottar kontantstøtte og nente løsninger ønsker å fremme forslag om strakstiltak utløser dermed midler over kap. 844 Kontantstøtte. for å unngå ytterligere nedleggelser. Det fremmes derfor Kontantstøttesatsene i 1999 er noe lavere enn satsene forslag om å styrke private barnehager i 1999. for driftstilskudd til barnehager. Dermed vil økt bruk Midlene skal primært tildeles private barnehager av kontantstøtte medføre en reell innsparing på ap. 856 som kan dokumentere at de har økonomiske proble- på om lag 56 mill. kroner. Av disse 56 mill. kronene mer. Kommunene må få seg forelagt budsjett, regn- ønsker Regjeringen å bruke 40 mill. kroner på et skap, opplysninger om foreldrebetaling o.l. slik at det engangstiltak for å styrke økonomien i private barneha- kan gjøres en individuell vurdering av barnehagens ger med dokumenterte økonomiske problemer. behov for støtte. Det foreslås at det settes av 37 mill. kroner til ordnin- Situasjonen for private barnehager gen, og at den gjennomføres som et engangstiltak i Foreløpige tall fra SSBs barnehagestatistikk viser at 1999. Barne- og familiedepartementet vil fordele mid- antallet barnehager er redusert med vel 200 i løpet av lene til kommunene og kommunene vil forvalte ord- 1998. Det har vært en liten økning i antallet offentlig ningen. Det foreslås at kommunene tilføres 3 mill. kro- eide barnehager, mens antallet privateide er redusert ner som en kompensasjon for merarbeidet som følger med 225. av å forvalte ordningen. Totalt vil dermed ordningen Departementet har mottatt signaler fra ulikt hold om koste 40 mill. kroner over kap. 856 post 60 i 1999. Ord- at private barnehageeiere er i en utsatt økonomisk situ- ningen finansieres ved innsparing på samme post. asjon. Som årsak til dette vises det til lavere etterspør- Med bakgrunn i ovennevnte foreslår departementet sel etter barnehageplasser etter innføringen av kontant- en nedjustering av anslaget for utbetaling av ordinært støtte, liten endring i statens tilskuddssatser og økte driftstilskudd med 56 mill. kroner, samt innføring av driftsutgifter som følge av lønnsoppgjøret i 1998. særtilskudd til private barnehager på totalt 40 mill. kro- Andre undersøkelser viser også at innføringen av ner. Samlet reduseres posten med 16 mill. kroner.

Merknader frå komiteen Standpunkttabell, avsnitt 9.2, kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager Innst. S. nr. 236 - 1998-99 83

Regj. forslag mill. KrF, Kap. Post Betegnelse kroner AP Sp, V FrP H SV TF 856 60 1 Innsparing - 56 - 56 - 56 - 56 - 56 - 56 - 56 2 Styrking private barnehager + 40 0 + 40 0 0 0 0 3 Økt driftstilskudd 0 + 91 0 + 100 + 75 + 884 + 75 Sum - 16 + 35 - 16 + 44 + 19 + 884 19

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 60 Driftstilskudd til barne- t i e t ser med bekymring på den manglende satsingen hager, på barnehager. På grunn av Regjeringens prioriteringer overslagsbevilgning, i den økonomiske politikken har barnehageutbyggin- forhøyes med ...... kr 35 000 000 gen stoppet helt opp, og målet om at alle som ønsker fra kr 4 461 900 000 til det skal ha et tilbud innen 2000 kan dermed ikke nås. kr 4 496 900 000 D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at barnehagene er det beste og tryggeste omsorgstilbudet barn kan få når foreldrene er i arbeid. Disse medlemmer vil Komiteens medlemmer fra Fremskritts- derfor legge inn 5 000 barnehageplasser i revidert p a r t i e t vil subsidiært slutte seg til forslaget om å øke nasjonalbudsjett for 1999, og i tillegg legge inn stimu- det statlige driftstilskuddet med 51 mill. kroner. leringstilskudd på 10 000 pr. plass. D i s s e m e d l e m - m e r ser viktigheten i at flest mulig av innvandrerbarn Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- i barnehagealder får muligheten til å delta i barnehage- t i e t viser for øvrig til sine merknader og forslag under prosjektet i Gamle Oslo. D i s s e m e d l e m m e r legger avsnitt 19.1 nedenfor, jf. kap. 856 post 64 og 71. derfor inn ekstra midler for å utvide tilbudet til også å gjelde 4-åringene. Som er oppfølging av dette prosjek- Medlemene i komiteen frå Kristeleg tet vil d i s s e m e d l e m m e r sette ned et forsknings- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre prosjekt der barnehage og skole skal se på virkningene sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere av denne form for tilbud til innvandrerbarn. løyvinga under kap. 856 post 60 med kr 16 000 000 og D i s s e m e d l e m m e r er klar over den vanskelige fremjar følgjande forslag: situasjonen i de private barnehagene, men vil likevel ikke støtte Regjeringens forslag om å kutte 56 mill. Kap. 856 Barnehager kroner på driftstilskuddet til barnehagene for å omdis- 60 Driftstilskudd til ponere til de private barnehagene. Dette løser ingen barnehager, overslags- problemer. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke vik- bevilgning, tigheten i at man finner permanente løsninger for å nedsettes med ...... kr 16 000 000 sikre videre drift i disse barnehagene. Samtidig er det fra kr 4 461 900 000 til viktig å understreke at det da vil være naturlig å stille kr 4 445 900 000 krav til de private barnehagene bl.a. hva gjelder drifts- form, inntak, arbeidsforhold og barn med spesielle Komiteens medlemmer fra Hø yre og behov på lik linje med de offentlige barnehagene. Tverrpolitisk Folkevalgte har merket seg at de Disse medlemmergår imot Regjeringens private barnehagene befinner seg i en utsatt økonomisk omfordeling til private barnehager med 40 mill. kroner situasjon. Antallet private barnehager ble redusert med og kuttet på 56 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r vil 225 i løpet av 1998. En undersøkelse Opinion AS har i stedet foreslå en styrking av driftstilskuddet til barne- gjort blant 800 private barnehager i begynnelsen av hager med 51 mill. kroner i forhold til Regjeringens 1999 viser at halvparten av disse drev med underskudd forslag. i 1998. I følge en undersøkelse Polarfakta AS har gjort Disse medlemmer fremmer følgende forslag: for Private Barnehagers Landsforbund har bare 12 pst. av deres medlemsbarnehager budsjettert med over- Kap. 856 Barnehager skudd for 1999. Stortinget har forutsatt en utgiftsdeling for barnehagesektoren hvor staten dekker 40 pst., kommunene 30 pst. og foreldrebetalingen 30 pst. En vesentlig årsak til 84 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 de private barnehagenes økonomiske problemer er at kommunene ikke følger opp dette. Kommunenes tilskudd til de private barnehagene utgjør i snitt bare i Kap. 856 Barnehager underkant av 10 pst. Det betyr at foreldrebetalingen 60 Driftstilskudd til barne- blir tilsvarende høyere. Stortingets forutsetning om hager, overslagsbevilg- utgiftsdeling blir oppfylt for de kommunale barneha- ning, genes vedkommende. forhøyes med ...... kr 19 000 000 D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i kontantstøt- fra kr 4 461 900 000 til teavtalen mellom regjeringspartiene, Høyre og Frem- kr 4 480 900 000 skrittspartiet ble forutsatt at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag som vil gi større grad av økonomisk likebehandling mellom kom- b. munale og private barnehager som inngår i kommune- "Stortinget ber Regjeringen øke satsene for statstil- nes totale barnehagetilbud. skuddet til drift av barnehager tilsvarende 75 mill. kro- D i s s e m e d l e m m e r har med skuffelse konstatert ner fra 1. august 1999." at departementets lenge varslede barnehagemelding, som skal adressere disse spørsmålene, etter flere utset- D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at departementet i telser nå ikke kan ventes før høsten 1999. barnehagemeldingen fremmer forslag som sikrer større grad av økonomisk likebehandling mellom kommu- D i s s e m e d l e m m e r viser til at departementet nale og private barnehager som inngår i kommunenes som et ekstraordinært tiltak frem til Stortinget får totale tilbud. behandlet barnehagemeldingen foreslår å bevilge til sammen 40 mill. kroner til en støtteordning som skal Komiteens medlemmer fra Fremskritts- administreres av kommunen og hvor midler "primært partiet vil vise til kontantstøtteavtalen hvor regje- skal tildeles private barnehager som kan dokumentere ringspartiene sammen med Fremskrittspartiet og at de har økonomiske problemer". Høyre inngikk en avtale om at likestilling mellom pri- Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning svarer vate og kommunale barnehager skulle være et høyt pri- dette forslaget overhode ikke på de økonomiske van- oritert området. skeligheter de private barnehagene står overfor. Disse medlemmer vil også vise til at Regjerin- Disse medlemmer støtter ikke departementets gen ved flere anledninger forsikret at det skulle komme forslag om å bruke 40 mill. kroner på en ordning som tiltak rettet mot de private barnehagene i revidert, også medfører mye byråkrati for både barnehager og kom- etter at behandlingen av barnehagemeldingen ble utsatt munene. For å styrke barnehagenes økonomi foreslår til høsten 1999. Med Regjeringens forslag om 37 mill. disse medlemmer å øke statstilskuddet til barne- kroner "primært" til de private barnehagene som kan hagene med 75 mill. kroner. Dette finansieres over dokumentere økonomiske problemer i revidert mener samme post ved å omdisponere 40 mill. kroner fra den d i s s e m e d l e m m e r at Regjeringen bekrefter at de foreslåtte ordningen med støtte til barnehager som kan ikke har forstått alvoret i de private barnehagenes øko- dokumentere at de har økonomiske problemer. I tillegg nomiske situasjon. D i s s e m e d l e m m e r er av det til det innsparte beløp på 16 mill. kroner tilleggsbevil- oppfatning at Regjeringen ønsker å gi "et inntrykk" av ges 19 mill. kroner. å ville gjøre noe for de private barnehagene, men indi- D i s s e m e d l e m m e r viser til at departementet i rekte fører en praksis som medfører til en nedleggelse rundskriv om "Statstilskudd til drift av barnehager i av de private barnehagene eller kommunal overtakelse. 1999" endret tidspunktet for beregning av hvilke barn D i s s e m e d l e m m e r viser her til at flere kommuner det skal gis høy eller lav sats for på en måte som gjorde legger planer for overtakelse av de private barnehagene at barnehagene kom dårligere ut enn hva som lå til ved "konkurs". At Regjeringen i tillegg ønsker å dele- grunn da de søkte om tilskudd for 1999 i forbindelse gere til kommunene å være fordeler og kontrollør med årsmelding for barnehager 15. desember i fjor. mener d i s s e m e d l e m m e n e er en direkte provoka- Konsekvensen for barnehagene er at tilskuddet for et sjon mot de private barnehagene. årskull halveres i perioden august til desember 1999. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunene har Dette vil være spesielt merkbart for de private barneha- hatt denne oppgaven gjennom 11 år uten å kunne føre gene, som ikke uten videre kan vente å få dekket dette en rettferdig fordeling, d i s s e m e d l e m m e r vil her inn igjen gjennom økt kommunal støtte. Foreldrebeta- bare vise til at kommunene gir nesten alle overføringer lingen i disse barnehagene er også allerede svært høy. til sine egne, og det er jo nettopp denne forskjellsbe- D i s s e m e d l e m m e r viser til at statstilskuddet til handlingen Stortingets flertall vil ha bort. drift av barnehager har stått stille i flere år. D i s s e Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom medlemmer foreslår at satsene økes tilsvarende 75 på at Regjeringen allerede har redusert overføringene mill. kroner. til barnehagene med ca. 130 mill. kroner i 1999 gjen- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: nom å endre tilskuddet til barn født i 1996. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at barn født i 1996 a. gis driftstilskudd som barn under 3 år i hele 1999. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 85

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag barn med innvandrerbakgrunn tilegner seg det norske om å bevilge 40 mill. kroner som engangstiltak for å språket tidligst mulig. Det er viktig å videreføre gratis styrke de private barnehagene. korttidsbarnehagetilbud for 5-åringer i bydel 6 i Oslo D i s s e m e d l e m m e r mener at satsene for driftstil- indre Øst. Tilbudet kan markedsføres bedre enn det skudd til barnehagene må økes med 6 pst., tilsvarende man til nå har gjort, det viser en ny undersøkelser som ca. 100 mill. kroner og fremmer følgende forslag: er gjort blant småbarnsfamilier med innvandrerbakgrunn i Oslo indre Øst. Kap. 856 Barnehager D e t t e m e d l e m mener det er et helt feil signal i 60 Driftstilskudd til barne- forhold til mål om full barnehagedekning innen utgan- hager, overslagsbevilg- gen av 2000 å kutte 16 mill. kroner i bevilgningen ning, driftstilskudd til barnehager. Det har ikke vært oppret- forhøyes med ...... kr 44 000 000 tet så få nye barnehageplasser siden 1974 som det som fra kr 4 461 900 000 til er tilfelle i 1998 og til nå i 1999. Hvis småbarnsforeldre kr 4 505 900 000 skal ha reelle valg i forhold til valg av barnepass, er det av stor viktighet at opptrapping av opprettelse av nye barnehageplasser både for aldersgruppen under 3 år og aldersgruppen 3-5 år prioriteres og oppmuntres med Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til statlige midler. forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. D i s s e m e d l e m m e r ser at kommunene har problemer med å oppfylle utbyggingsmål i forhold til full Komiteens medlem fra Sosialistisk barnehagedekning innen utgangen av år 2000. For å V e n s t r e p a r t i viser til tall fra Husbanken som sier at kunne gi småbarnsforeldre reelle valgmuligheter i for- det så langt i år er søkt om lån til 822 nye barnehage- hold til barnepass ønsker dette medlem å stimulere plasser. I 1998 ble det opprettet 3 200 nye plasser og i til økt utbygging. Dette må gjøres for at den økte 1997 var antallet 16 400 plasser. Stortinget har vedtatt utbyggingstakten skal oppnås, da kommuneøkono- at man skal ha full barnehagedekning innen utgangen mien slik den er i dag i mange tilfeller ikke gir rom for av 2000. Pr. i dag er det et udekket behov på mellom 10 økt utbyggingstakt. Kommunene må motiveres til å 000 og 30 000 barnehageplasser, og med det tempo bidra til å skape gode barnepassordninger som gir små- Regjeringen nå holder på barnehageutbygging og prio- barnsforeldre valgfrihet, og d e t t e m e d l e m mener ritering av denne, vil målet om full barnehagedekning barnehager er en meget god ordning både kvalitetsmes- være umulig å oppfylle. Dette på tross av Stortingets sig og pedagogisk. klare vedtak. Ut fra manglende satsing på utbygging og Slik situasjonen er pr. i dag mangler det et sted mel- tilskudd som gjør kommunene i stand til å oppfylle lom 10 000 og 30 000 barnehageplasser. Stortingets vedtak, gis ikke småbarnsforeldre noen Dette medlem ønsker en økt utbygging på 10 000 reell mulighet til valg av barnehage som barnepass- barnehageplasser i 1999, og kommunene gis et ekstra form. tilskudd på 5 000 kroner pr. utbygde plass som står fer- D e t t e m e d l e m vil påpeke at tilbudet om deltids- dig innen 10. januar år 2000. plasser i barnehager har blitt betydelig redusert i D e t t e m e d l e m vil styrke kap. 856, post 60 med mange kommuner i løpet av de siste årene. Mange for- 900 mill. kroner. Midlene skal gå til 10 000 nye barne- eldre ønsker barnehageplass for sine barn noen timer hageplasser inkludert stimuleringstiltak og til å redu- pr. dag, og har ikke mulighet til å velge dette hvis de sere foreldrebetalingen. ikke er villige til å betale for full barnehagedekning. Dette medlem fremmer følgende forslag: D e t t e m e d l e m mener det er viktig å gi mulighet for mer fleksible oppholdstider i barnehager, samt Kap. 856 Barnehager større mulighet for at foreldre kan redusere sin egen 60 Driftstilskudd til bar- arbeidstid. Høye oppholdsutgifter i barnehagene er nehager, overslagsbe- med på å gjøre dette teoretisk og ikke praktisk mulig. vilgning, Dette medlem ønsker å prioritere midler som gir forhøyes med ...... kr 884 000 000 mulighet til reelle valgmuligheter for småbarnsforel- fra kr 4 461 900 000 til dre, og som samtidig gjør barnehagene til økonomisk kr 6 179 900 000 tilgjengelige valg for alle barn. Barnehagene skal kunne være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagene som en økonomisk byrde. 9.3 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Dette medlem ønsker en variert barnehagesat- Post 79 Tilskot til internasjonalt ungdomsarbeid m.m. sing som også åpner for økt bruk av og satsing på Samandrag naturbarnehager. I tillegg er det fremdeles viktig å inte- Den største delen av posten går til dekning av Norges grere barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene. bidrag til deltakelse i EUs ungdomsprogrammer, som D e t t e m e d l e m vil understreke betydningen av at 86 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 følger av EØS-avtalen. Størrelsen avhenger av Europa- gram for forbrukerpolitikk for 5-årsperioden 1999- parlamentets budsjettvedtak. 2003. Slike rammeprogram er blitt etablert på en rekke Posten har et etterslep på 2,1 mill. kroner, som skyl- områder i EU, men dette er det første rammeprogram- des at økte kostnader ved deltakelse i EUs ungdoms- met på forbrukersektoren. Formålet med rammepro- programmer, ikke har blitt kompensert. grammet er først og fremst å gi en klarere hjemmel for Videre har Europakommisjonen etter at budsjettet for at fellesskapet skal kunne finansiere aktiviteter på for- 1999 ble lagt frem, besluttet at en andel av program- brukersektoren. Den budsjettmessige rammen for pro- budsjettet skal benyttes til en spesiell ordning for sam- grammet er 112,5 mill. ECU, tilsvarende rundt 1 mrd. arbeid med middelhavslandene. For å kunne delta fullt norske kroner eller 200 mill. kroner pr. år under 5-års- ut i dette samarbeidet, forutsettes det at EFTA/EØS- perioden. landene bidrar med nasjonale midler til delfinansiering Fra Regjeringens side er det et hovedpoeng at hjem- av prosjekter. Departementet anslår at det er behov for lingen av EUs forbrukerpolitiske aktiviteter i et ram- om lag 1 mill. kroner i tillegg for å møte denne forvent- meprogram innebærer en vesentlig forbedret mulighet ningen. for norsk deltakelse og innflytelse. Midlene under pro- Departementet anser det som nødvendig med en grammet skal kunne brukes til å finansiere tiltak Kom- økning av bevilgningen for at Norge skal kunne møte misjonen setter i verk, til økonomisk støtte til euro- sine forpliktelser i EØS- avtalen. En opprettholdelse av peiske forbrukerorganisasjoner, og til prosjekter et sterkt norsk engasjement i forhold til internasjonalt innenfor programområdet som forbrukerorganisasjo- ungdomsarbeid er avhengig av en styrking av posten. ner, andre uavhengige organisasjoner og enkeltperso- Departementet har ikke muligheter for å påvirke ner søker støtte til. Kommisjonen skal stå for utarbei- utgiftsrammen i forbindelse med deltakelse i EU-pro- delse av kriterier og utvelgelse av prosjekter med grammene. bistand av en rådgivende komité med representanter Departementet gjør på bakgrunn av dette fremlegg for medlemsstatene. Det er i fortalen til beslutningen om å øke bevilgningen under kap. 857 post 79 med 3 direkte presisert at programmet vil være åpent for del- mill. kroner. takelse fra EFTA/EØS-statene. Deltakelse i programmet vil etter den faste nøkkelen Merknader frå komiteen for EFTAs andel beløpe seg til ca. 440 00 euro pr. år. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Den norske andelen vil, avhengig av kursen på euro, mene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget frå beløpe seg til mellom 3,5 og 4 mill. kroner pr. år. Del- Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 857 post 79 takelse forutsetter at alle EFTA/EØS-landene deltar. med kr 3 000 000. Programmet ble vedtatt like før årsskiftet 1998/99 og satt i verk fra 1. januar 1999. Det anses viktig å komme Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- med i programmet så raskt som mulig, og av stor t i e t viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 79 betydning at deltakelse kan innledes i løpet av året. Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid, og går inn Kostnaden for deltakelse fra annet halvår 1999 anslås for å øke posten med 2,0 mill. kroner. til 2 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Departementet gjør på bakgrunn av dette fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 865 post 21 med 2 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak mill. kroner. 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid Merknader frå komiteen m.v., K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa forhøyes med ...... kr 5 000 000 om å auke løyvinga under kap. 865 post 21 med kr 2 fra kr 10 710 000 til kr 15 000 000. 710 000 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t ser det som viktig at også Norge deltar i dette Disse medlemmer viser for øvrig til sine merk- programmet, og at deltakelse allerede blir iverksatt i nader og forslag under avsnitt 19.1 nedenfor, jf. kap. 1999. Deltakelse forutsetter at alle EFTA/EØS- lan- 857 post 70, 71, 72, 73, 74 og 77. dene deltar. D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at deltakelse her 9.4 Kap. 865 Forbrukarpolitisk forsking, forbru- vil innebære en forbedret mulighet for norsk deltakelse kartryggleik og internasjonalt samarbeid i og innflytelse på EUs forbrukerpolitiske aktiviteter og Post 21 Spesielle driftsutgifter, forsking, utviklings- støtter derfor bevilgningen. og opplysningsarbeid Samandrag Rådet for den europeiske union og Parlamentet ved- 10. NÆRINGS- OG HANDELS- tok i desember 1998 en beslutning om et rammepro- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 87

DEPARTEMENTET under kap. 903 post 70 med 1 mill. kroner, fra 37 til 36 10.1 Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999. Post 01 Driftsutgifter Samandrag Merknader frå komiteen På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 901 post 01 med 1 mill. kroner, fra 126 til 10.4 Kap. 923 Forskings- og utviklingskontraktar 125 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert Post 70 Tilskot, kan overførast aktivitet i 2. halvår 1999. Samandrag Merknader frå komiteen På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- under kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner, fra 137,8 mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- til 125,8 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller ringa. utsettelse av enkelte prosjekter. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- Merknader frå komiteen mer følgende forslag: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at denne posten har fått Kap. 901 Styret for det industrielle en reduksjon på 15 pst. i budsjettet for 1999 etter et like rettsvern (jf. kap. 3901) kraftig kutt året før. Denne bevilgningen er viktig for å 01 Driftsutgifter, stimulere til forskning og utvikling mellom kunder og nedsettes med ...... kr 2 000 000 leverandører og for å drive systematisk produktutvik- fra kr 126 000 000 til ling. Ordningen har også stor betydning for små og kr 124 000 000 mellomstore bedrifter og har en klar distriktsprofil. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om 10.2 Kap. 902 Justervesenet å redusere kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner. Post 01 Driftsutgifter Medlemene i komiteen frå Framstegs- Samandrag partiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar- På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på tiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere under kap. 902 post 01 med 1 mill. kroner, fra 70,9 til løyvinga under kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner og 69,9 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert fremjar følgjande forslag : aktivitet i 2. halvår 1999.

Merknader frå komiteen Kap. 923 Forsknings- og utviklings- Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medle- kontrakter mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- 70 Tilskudd, ringa. kan overføres, nedsettes med ...... kr 12 000 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til fra kr 137 800 000 til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- kr 125 800 000 mer følgende forslag:

10.5 Kap. 926 Spesielle IT-tiltak Kap. 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 01 Driftsutgifter, Post 71 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan nedsettes med ...... kr 2 000 000 overføres fra kr 70 900 000 til Samandrag kr 68 900 000 På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 926 post 71 med 6 mill. kroner, fra 18 til 12 10.3 Kap. 903 Standardisering mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utset- Post 70 Tilskot telse av enkelte prosjekter. Samandrag På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen 88 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Merknader frå komiteen ligere forslag om å avvikle ordninga med refusjon for Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget foreslår å avvikle ordninga fra 1. juli 1999 og redusere frå Regjeringa. bevilgningen med 100 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i vil vise til Sosialistisk Venstrepartis Kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av generelle satsing på IT. Bevilgningene under denne sjøfolk: posten skal få fortgang i å få offentlige etater til å 70 Tilskudd, overslags- anvende moderne høyhastighetsinformasjons- og kom- bevilgning, munikasjonsteknologi. Bevilgningen er særlig viktig nedsettes med ...... kr 65 000 000 for offentlige etater som er ugunstig plassert i forhold fra kr 250 000 000 til til eksisterende høyhastighetsinfrastruktur. Ordningen kr 185 000 000 skal gi bedre offentlige tjenester til publikum og næringsliv, samt stimulere til læring og kompetanseutvikling innen Internett og multimedia. Det foreslåtte 10.8 Kap. 949 (nytt) Electronic Chart Centre AS kutt på 33 pst. av bevilgningen midt i budsjettåret vil Post 90 Aksjekapital sterkt hemme det videre arbeid. D e t t e m e d l e m vil derfor gå imot Regjeringens forslag om reduksjon av Post 91 Overkursfond kap. 926 post 71 med 6 mill. kroner. Samandrag Electronic Chart Centre AS (ECC) er en divisjon i Statens kartverk (SK) som har bygget opp en unik 10.6 Kap. 932 Noregs geologiske undersøking kompetanse for produksjon, distribusjon og forvalt- Post 01 Driftsutgifter ning av sømløse elektroniske sjøkart. Teknologien er Samandrag blant annet utviklet med støtte fra statlige FoU-midler. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på Siden 1992 har SK i tillegg investert om lag 60 statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen mill.kroner i ECC. SK er underlagt Miljøverndeparte- under kap. 932, post 01 med 1 mill. kroner, fra 95 til 94 mentet. mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert akti- Miljøverndepartementet gir i St.prp. nr. 1 (1998-99) vitet i 2. halvår 1999. en omtale av samarbeidet mellom sjøkartverket i Stor- britannia (UKHO) og SK om å etablere et europeisk Merknader frå komiteen senter for forvaltning og distribusjon av autoriserte digitale sjøkart. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Den internasjonale sjøkartverkorganisasjonen (IHO) vedtok i 1992 at det skulle etableres regionale sentre 10.7 Kap. 947 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk med ansvar for produksjon, forvaltning og leveranse av Post 70 Tilskot, overslagsløyving autoriserte elektroniske navigasjonskart til skipsfarten. Samandrag Slike regionale sentra (RENC - Regional Electronic Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjø- Navigational Chart Coordinating Centre) ventes eta- folk er en regelstyrt ordning og bevilgningen er gitt blert 5-6 steder i verden. Så langt har ti land sluttet seg stikkordet overslagsbevilgning. Ved budsjettbehand- til at den nordeuropeiske RENC'en etableres i samar- lingen for 1999 forutsatte Stortinget at ordningen vide- beid mellom SK og det britiske sjøkartverket (UKHO). reføres for stortingsperioden med gjeldende innretning Disse landene forplikter seg til å levere sine digitale og støttesats. Basert på et beregnet årlig bevilgningsbe- sjøkartdata til RENC'en. hov på om lag 300 mill. kroner, foreslås bevilgningen SK og UKHO har inngått en avtale om å etablere og økt med 35 mill. kroner. Forslaget innebærer at ordnin- drive den nordeuropeiske RENC'en under navnet PRI- gen opprettholdes i sin nåværende form i 1999. I MAR. Avtalen innebærer at SK og UKHO skal dele bevilgningsforslaget er det tatt hensyn til at 14,5 mill. utgifter og inntekter av samarbeidet med en halvdel kroner er overført fra 1998. hver. PRIMAR-samarbeidet er etablert i Stavanger med personell fra UKHO og ECC og ble offisielt åpnet 28. april 1999. PRIMAR-samarbeidet får enerett til å Merknader frå komiteen motta, kvalitetssikre, forvalte og distribuere autoriserte Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- digitale sjøkartdata fra de deltakende lands sjøkart- mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, verk. PRIMAR skal også tilby oppdatering av dataene. sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. PRIMAR skal ikke distribuere sjøkartdata direkte til skipsfarten, men gjennom forhandlere som driver på kommersiell basis. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til tid- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 89

Det forventes ikke opprettet flere RENCer i Europa, for et verdensomspennende samarbeid på dette områ- slik at PRIMAR etter all sannsynlighet blir RENCen det. for hele Europa. På dette grunnlag foreslår Regjeringen at det bevil- ECC og deltakelsen i PRIMAR ligger i randsonen av ges 30 mill. kroner til etableringen av ECC AS. Mid- det et forvaltningsorgan som Statens kartverk kan lene foreslås bevilget på nytt kap. 949 Electronic Chart beskjeftige seg med, og bør således skilles ut fra SK. Centre med henholdsvis 10 mill. kroner i aksjekapital Det forutsettes imidlertid nært samarbeid med SK. på ny post 90 Egenkapital og 20 mill. kroner som over- Aksjeselskapsformen vil gi ECC den nødvendige fri- kursfond på ny post 91 Overkursfond. Det forutsettes hetsgrad som er en forutsetning for å lykkes med det at dette vil motsvares av salg av statlige aksjer for et til- kommersielle aspektet. Styret skal sette forretnings- svarende beløp i 1999/2000. messige prinsipper i fokus, noe som er nødvendig for å utvikle prosjektets økonomiske potensial. Merknader frå komiteen Det er i dag et ufravikelig krav fra de europeiske sjø- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa kartverkene at ECC etableres som et 100 pst. statlig eid om å løyve kr 10 000 000 under nytt kap. 949 post 90 selskap, fordi selskapet skal håndtere og distribuere og kr 20 000 000 under post 91 til etablering av Elec- deres autoriserte elektroniske navigasjonsdata. Fra tronic Chart Centre AS. norsk side forutsettes det imidlertid at det skal kunne K o m i t e e n viser til brev 10. juni 1999 fra statsråd tas inn private investorer på eiersiden, så raskt som mil- Lars Sponheim til stortingsrepresentant Terje Johan- jøet er modent for det. ECC og SK vil arbeide aktivt for sen, som lyder: å få andre lands sjøkartverk med på dette. Nærings- og handelsdepartementet har engasjert et "Oppklaring av forhold omkring ECC/PRIMAR i St.prp. 67 (1998-99) advokatfirma som har gjennomgått de konkurranse- Jeg viser til brev av 10. juni vedrørende St.prp. 67 messige aspektene ved saken, og som har vurdert eta- (1998-99), kapitlet om Electronic Chart Centre AS. bleringen av ECC AS med hensyn til EØS-regelverket. Jeg kan bekrefte at PRIMAR ikke skal operere i Konklusjonen i rapporten er at ECC/ PRIMARs virk- sluttbrukermarkedet. Dette markedet er forbeholdt dis- tributørene, og disse vil fremdeles få tilgang til de somhet ikke kommer i konflikt med konkurransere- samme data de har tilgang på i dag, og på samme måte. glene. Det anbefales imidlertid at EU-kommisjonen Så langt har 10 europeiske sjøkartverk besluttet at det orienteres om saken. Det vil bli tatt et slikt initiativ i skal etableres ett regionalt senter i Europa med ansvar forbindelse etableringen av ECC AS. for forvaltning, kvalitetssikring og klargjøring for dis- Prosjektet for å drive ECC videre på selvstendig tribusjon av autoriserte elektroniske navigasjonskart og oppdateringer til skipsfarten. Slike regionale sentra basis som aksjeselskap er gjennomgått av konsulentfir- (RENC - Regional Electronic Navigational Chart Coor- maet Deloitte & Touche. Nåverdien på prosjektet i dinating Centre) ventes etablert 5-6 steder i verden. De perioden 1999 til 2006 er beregnet til MNOK 68,3 10 sjøkartverkene har kommet til enighet om at den mill. kroner. De forretningsmessige utsiktene er altså nordeuropeiske RENC’en etableres i samarbeid mel- positive. lom Statens kartverk og det britiske sjøkartverket (UKHO), og legges til Stavanger under navnet PRI- I forretningsplanen beregnes det at ECC AS vil gå MAR. Det er sjøkartverkene selv som har forpliktet seg med underskudd de tre første årene og med overskudd til å levere sine digitale sjøkartdata eksklusivt til fra 2002. Kapitalbehovet foreslås dekket ved egenkapi- RENC’en med formålet på denne måten å bidra til å øke talinnskudd og ved lån i det private markedet uten stat- sikkerheten og bedre effektiviteten i sjøtransporten. ECC AS vil ved etablering bli den norske operatøren lige garantier. På bakgrunn av selskapets likviditetsbe- av PRIMAR. Det forventes ikke opprettet flere hov i startfasen legges det fram forslag om at staten RENC’en i Europa. Det faktum av RENC’en legges til tilfører selskapet en egenkapital på totalt 30 mill. kro- Norge har blitt svært godt mottatt i det internasjonale ner, hvorav 10 mill. kroner som aksjekapital og resten maritime miljøet og vil utvilsomt bidra positivt til å som del av et overkursfond. ECC AS vil med dette få framheve Norge som en av verdens ledende sjøfartsna- sjoner. en sterk egenkapitalandel i startfasen. ECC har videre Det er i dag ufravikelig krav fra de europeiske sjø- forhandlet fram en avtale med Kreditkassen om et lån kartverkene at ECC etableres som et 100 % statlig sel- på 5 mill. kroner og en kassekreditt på 15 mill. kroner. skap, fordi selskapet skal forvalte, kvalitetssikre og Departementet vil understreke at kommersialiserin- klargjøre for distribusjon autoriserte elektroniske navigasjonsdata og oppdateringstjenester. Dette vil de ikke gen av en slik IT-aktivitet alltid vil innebære risiko. overlate til private selskaper. Risikoen gjøres imidlertid mindre ved at infrastruktu- De samarbeidende sjøkartverkene har krevet at PRI- ren allerede er utprøvd. Økt bruk av informasjonstek- MAR ikke skal operere i sluttbrukermarkedet. Dette nologi bidrar til sikrere og mer effektiv sjøtransport. markedet er forbeholdt PRIMARs distributør - herunder Autoriserte elektroniske sjøkart vil ha stor betydning for eksempel det italienske firmaet C-MAPs datterselskap i Norge, som allerede har søkt om å bli distributør. for sikkerheten til sjøs og for en bedre effektivitet i sjø- Distributørene vil fremdeles få tilgang til de samme data transporten blant annet fordi de kan knyttes til de har tilgang til på i dag, og på samme måte. moderne navigasjonshjelpemidler. Opprettelsen av Skulle Statens kartverk bli nødt til å levere sine auto- ECC AS som norsk operatør av det europeiske sjøkart- riserte elektroniske sjøkartdata direkte til kartagenter, vil Norge bryte med det europeiske samarbeidet. Et senteret PRIMAR gjør Norge til en foregangsnasjon mulig resultat av dette vil være at PRIMAR flyttes til England med de konsekvensene dette vil få for høytek- 90 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 nologi-arbeidsplasser i Stavanger og norsk anseelse Innst. S. nr. 289 (1995-96) og St.prp. nr. 62 (1995-96) internasjonalt." Om Syd-Varanger og omstillinga i Sør-Varanger, samt K o m i t e e n tar departementets brev av 10. juni til de årlige budsjettproposisjoner og innstillinger. 1999 til etterretning og konstaterer at omorganiserin- Stortinget har i sin behandling av avviklinga lagt stor gen av Statens kartverks salg av tjenester til selskaper vekt på at eiendomsoverdragelsene fra Syd-Varanger som betjener sluttbrukermarkedet, med brevets presi- ASA til Sør-Varanger kommune skulle utføres snarest. seringer, ikke blir endret ved omorganisering av Sta- D i s s e m e d l e m m e r forutsetter derfor at Regjerin- tens kartverks virksomhet i selskapet ECC/Primar. gen legger fram en løsning på dette i forbindelse med budsjettet for 2000. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t viser til spørsmål om bakgrunnen for å bevilge 30 10.10 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen mill. kroner til etablering av ECC AS etter at bedriften Kulkompani A/S er etablert og til svar fra Nærings- og handelsdeparte- Post 70 Tilskot, kan overførast mentet. I svaret heter det bl.a. at: Samandrag "Forretningskonseptet har utviklet seg slik at det ikke Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) lenger faller naturlig inn som en del av Statens kartverk." har i dag drift i Gruve 7 ved Longyearbyen og i Svea- gruva (vestfeltet). Selskapet har om lag 210 ansatte og D i s s e m e d l e m m e r stiller seg undrende til at samlet produksjon i 1999 er planlagt å utgjøre om lag dette ikke var avklart før bedriften ble etablert og har 400 000 tonn. vanskelig for å skjønne at det har skjedd vesentlige Gruvedriften har dannet et viktig fundament for endringer siden bedriften ble etablert for kort tid siden. annen norsk virksomhet i Longyearbyen og for den 10.9 Kap. 950 Sydvaranger ASA norske bosettingen på Svalbard, og har vært et viktig Samandrag virkemiddel i norsk Svalbardpolitikk. Gruvedriften er Nærings- og handelsdepartementet mottok i juli derfor blitt vurdert i et bredere perspektiv enn det rent 1998 en søknad fra selskapet Arctic Bulk Minerals AS bedriftsøkonomiske. om konsesjon for erverv av bergrettigheter fra Sydva- Siden høsten 1997 har det vært fall i prisene i det ranger ASA og konsesjon for gruvedrift i Sør-Varan- internasjonale kullmarkedet. SNSK tar sikte på å avvi- ger, omtalt i St.prp. nr. 1 (1998-99). kle driften i Gruve 7 allerede i 2001. Nåværende drift i Arctic Bulk Minerals AS, som er et heleid dattersel- Svea Vest kan bare pågå ut 1999. Svea Øst er undersøkt skap av Australian Bulk Minerals Ltd., ble 22. mars og anses ikke lenger å være drivverdig. 1999 tildelt konsesjon for drift av gruvevirksomhet i SNSK la 1. februar 1999 fram forslag om satsing på Bjørnevatn, Sør-Varanger kommune. Selskapet plan- Svea Nord-feltet. Selskapet mener at reservene vil legger å ta ut jernmalm fra dagbruddene etter Sydva- kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 20 år og ranger ASA og tar sikte på drift i området i 15 til 20 år. med rundt 150 arbeidsplasser. Framtidig drift er basert Konsesjon er gitt med utfyllende vilkår som sikrer at på at gruvepersonellet pendler fra Longyearbyen, og eventuell drift foregår på en forsvarlig måte, og at det det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje til blir foretatt forsvarlig sikring og opprydding ved ned- Svea. En beslutning om langsiktig drift i Svea Nord leggelse av virksomheten. Selskapet har foreløpig ikke kan imidlertid ikke tas før feltet er undersøkt ved stoll- tatt stilling til om det vil igangsette drift. drift. Undersøkelsene antas å koste om lag 140 mill. Australian Bulk Minerals Ltd. inngikk i november 1997 kroner og vil bli sluttført i 2001. I tillegg kommer en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner til midlertidig AS som bl.a. omfattet en opsjon for overtakelse av Sydva- produksjonsdrift i samme periode i den sydlige randso- rangers produksjonsanlegg og jernbane, samt leie av gru- nen av Svea Nord. Deretter må det tas en beslutning om verettigheter, arealer og bygningsfasiliteter. Dette ble hvorvidt kulldriften skal videreføres eller avvikles. Om Stortinget orientert om i St.prp. nr. 65 (1997-98). undersøkelsene gir positive resultater, vil det være behov for ytterligere statlige tilskudd i 2001/2002 på Sydvaranger ASA har nå informert om at avtalen med Australian Bulk Minerals Ltd. er reforhandlet. om lag 100 mill. kroner til utbygging av Svea Nord. De Bakgrunnen for forhandlingene har vært det fall som samlede kostnadene for prosjektet anslås således til om har funnet sted i verdensmarkedets priser på jernmalm. lag 290 mill. kroner i perioden 1999-2002. Prisen for Sydvarangers anlegg og rettigheter er redu- SNSKs styre har anbefalt at det raskt tas beslutning sert og kjøpesummen med renter skal betales over fire om driving av en undersøkelsesstoll, og at det gis år. Opsjonsavtalen er videre forlenget med ett år. bevilgning til å igangsette arbeidet våren 1999. Det legges vekt på at dersom denne beslutningen ikke tas Merknader frå komiteen snart, vil det samlede tilskuddsbehovet bli høyere fordi K o m i t e e n tek dette til orientering. det da vil bli nødvendig å forlenge den ulønnsomme driften i Gruve 7 inntil regulær produksjonsdrift i Svea Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Nord kan starte opp. Dessuten framholder selskapet at tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det kan vise seg vanskelig å beholde nøkkelfolk, og at Innst. S. nr. 236 - 1998-99 91 det blir vanskeligere å opprettholde markedskontak- Nedtrapping av driften i Gruve 7 og i Svea Vest kre- tene. ver driftstilskudd på om lag 75 mill. kroner for perio- For 2000 har SNSK søkt om et tilskudd på 137 mill. den 2000-2001. Disse utgiftene vil påløpe uavhengig kroner, hvorav 66 mill. kroner til undersøkelsesstoll og av en beslutning om undersøkelsesstoll. Dersom 71 mill. kroner til nåværende driftsgruver. Selskapets undersøkelsene gjennomføres, vil de samlede kostna- beregninger antyder at en ordinær kullgruvedrift fra dene ved kulldrift på Svalbard ifølge SNSK utgjøre om 2003 bør kunne gå i balanse, dvs. uten årlige tilskudd, lag 415 mill. kroner i perioden 1999-2002. Dette inklu- dersom det i perioden fram til 2003 gis tilskudd til derer vedtatt tilskudd for 1999 og forslaget om tilleggs- drift, åpningsarbeider og kapitalkostnader, som ikke bevilgning i 1999, jf. nedenfor. forutsettes tilbakebetalt fra selskapets side. Dersom undersøkelsesstoll ikke besluttes og man En ekstern rådgiver har på oppdrag fra Nærings- og som alternativ trapper ned gruvedriften, har SNSK handelsdepartementet gjennomgått SNSKs utredning anslått samlede kostnader ved avvikling til 286 mill. og tilrådinger og slutter seg i hovedsak til de vurderin- kroner. Mulige inntekter ved salg eller bortleie av kull- ger som er gjort. Konsulentrapporten understreker at felt og andre aktiva er da ikke hensyntatt. Anslaget er prosjektet er følsomt for pris- og volumendringer og svært usikkert og avhenger bl.a. av hvilke miljømes- tilrår derfor at det legges opp til et forholdsvis høyt sige tiltak som må iverksettes. Dersom undersøkel- årlig produksjonsvolum med i underkant av 1 mill. sesstollen ikke etableres, vil disse kostnadene påløpe i tonn. perioden fram til 2002. Dersom det blir kulldrift i Svea SNSK har etablert kontakt med en mulig partner med Nord, vil avviklings- og oppryddingskostnader påløpe tanke på industrielt og/eller eiermessig samarbeid i når denne gruven stenges etter ca. 20 år. prosjektet dersom det er grunnlag for langsiktig drift. Styret i SNSK anbefaler at det bevilges 30 mill. kro- Slikt samarbeid kan imidlertid ikke etableres før ner slik at undersøkelsesstollen kan påbegynnes i 1999 undersøkelsesresultatene foreligger. og anbefaler styrt avvikling av hele kullvirksomheten Sysselmannen på Svalbard har behandlet og god- dersom det besluttes å ikke drive en undersøkelsesstoll. kjent SNSKs tiltak for etablering av adkomst fra Svea Ut fra en samlet vurdering, der det bl.a. er lagt vekt på opp til det planlagte påhuggstedet for undersøkel- å sikre kontinuiteten i SNSKs produksjon og leveran- sesstollen i Svea Nord. Tiltakene har vært behandlet ser og unngå at det samlede tilskuddsbehovet fram til som enkeltsaker i medhold av naturvernforskriften. eventuell produksjonsstart i Svea Nord blir vesentlig Når det foreligger en godkjent arealplan for Svea, vil høyere, foreslår Regjeringen at det over statsbudsjettet SNSK ha de nødvendige miljøtillatelser til å utføre for 1999 gis en netto tilleggsbevilgning til SNSK på 27 arbeidene med undersøkelsesstollen. Ifølge Syssel- mill. kroner på kap. 951, post 70, hvorav 30 mill. kro- mannen ventes arealplanen å bli godkjent i henhold til ner er knyttet til undersøkelsesstollen, mens det ordi- arealplanforskriften snarlig. nære tilskuddet er redusert med 3 mill. kroner. Regje- SNSK har i 1998 gjennomført undersøkelser knyttet ringen vil i budsjettproposisjonene for 2000 og 2001 til de deponi fra tidligere gruvevirksomhet som SFT komme tilbake med bevilgningsforslag til fullføring av har kartlagt. Det ble ikke funnet PCB i noen av tippene. undersøkelsesstollen. Når resultatet fra undersøkel- Undersøkelsene viste også lave PAH-verdier (tjære- sesstollen foreligger, vil Regjeringen vurdere om det stoffer). Videre kom man frem til at sur avrenning fra skal igangsettes ordinær drift i Svea Nord. Regjeringen gruvetippene og utlekking av tungmetaller er svært har med dette ikke tatt stilling til drift i Svea Nord etter begrenset. Selskapet har i tillegg fremlagt en miljørap- år 2002. Regjeringen vil i vurderingen av dette legge port som viser de utfordringer som selskapet står over- betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det øko- for. På bakgrunn av denne rapporten skal selskapet i nomiske grunnlaget (forutsatt uten tilskudd fra år 1999 utarbeide en strategisk plan for å ivareta det ytre 2003), eventuelle endringer i bosetting pga. ukepend- miljø. Når planen foreligger, vil den danne grunnlag ling samt mulighetene for alternativ virksomhet. for intensivert arbeid med bevisstgjøring og holdningsskapende aktiviteter. Merknader frå komiteen De miljømessige rammebetingelsene for kulldriften K o m i t e e n tek dette til orientering. vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard. Vilkår for eventuell fremtidig regulær pro- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen duksjonsdrift i Svea Nord vil måtte bygge på en full- frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i stendig miljøkonsekvensvurdering. Dette vil kunne ha proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 951 post betydning for SNSKs driftsopplegg, produksjonsvo- 70 med kr 27 000 000. lum og lønnsomhet. Det vil blant annet kunne være aktuelt å vurdere å stille krav for å hindre miljøskader Komiteens medlem fra Sosialistisk i forbindelse med økt skipstrafikk i Van Mijenfjorden. V e n s t r e p a r t i stiller seg skeptisk til tiltak som tar For å sikre naturområdene mellom Longyearbyen og sikte på å forlenge perioden med statlig subsidiering av Svea mot veibygging eller andre inngrep i framtiden, uttak av en energiressurs som tilhører fortidas energi- foregår det også et utredningsarbeid for å vurdere vern former. I tillegg til at kullgruvedrift i seg selv innebæ- av Reindalen med sidedalfører som nasjonalpark. rer et skadelig naturinngrep er kull en av jordas mest 92 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 forurensende energikilder. D e t t e m e d l e m ønsker å 10.12 Kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S bidra til omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser Post 91 (ny) Avskriving av aksjekapital på Svalbard, og er enig med proposisjon i at det ikke Samandrag bare kan legges bedriftsøkonomiske kriterier til grunn. Etter at gruvedriften ble avsluttet i Sulitjelma i 1991 Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot har Sulitjelma Bergverk A/S vært beskjeftiget med salg Regjeringens forslag om en økning av kap 951 post 70 av utstyr, stenging og sikring av gruveåpninger, ryd- med 27 mill. kroner. Videre fremmer d e t t e m e d l e m ding og forskjellige miljøtiltak. Pålagte krav fra miljø- følgende forslag: vernmyndighetene er gjennomført. Bevilgningen på 2 mill. kroner til Fauske kommunes tiltaksplan for opp- "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- rydding i Sulitjelma er en statlig engangsbevilgning til tinget med en tiltaksplan for utvikling av ny nærings- formålet. Bergvesenet har konkludert med at sluttar- virksomhet på Svalbard." beidene er tilfredsstillende utført, og at etaten vil stå for framtidig miljøovervåknings- og stengningsarbeider 10.11 Kap. 952 Svalbard samfunnsdrift og etter avtale med Nærings- og handelsdepartementet. På næringsutvikling ekstraordinær generalforsamling 30. januar 1998 ble Post 70 Tilskot, kan overførast det besluttet å oppløse Sulitjelma Bergverk A/S. Samandrag Det foreslås at den bokførte aksjekapitalen i Sulit- På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på jelma Bergverk A/S avskrives ved at det bevilges kr 20 statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen 050 000 under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, ny under kap. 952, post 70 med 2 mill. kroner, fra 46 til 44 post 91 Avskriving av aksjekapital, og tilsvarende mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert akti- under nytt kap. 3954 Sulitjelma Bergverk A/S, post 90 vitet i 2. halvår. Avskriving av aksjekapital for 1999.

Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa mene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg under kap. 954 ny post 91. Når det gjeld nytt kap. 3954 til framlegget frå Regjeringa. post 90 viser k o m i t e e n til merknader under avsnitt 10.17. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- 10.13 Sal av aksjane i Arcus AS mer følgende forslag: Samandrag Arcus AS ble opprettet 1. januar 1996, for å overta Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Vinmonopolets produksjons-, import-, engros- og Næringsutvikling eksportvirksomhet. Arcus-gruppen består av to hoved- 70 Tilskudd, kan overføres, virksomheter, organisert i datterselskapene Arcus Pro- nedsettes med ...... kr 4 000 000 dukter AS og Vectura AS. Arcus Produkter er produ- fra kr 46 000 000 til sent, mens Vectura er grossist og distributør av vin og kr 42 000 000 brennevin. Det vises for øvrig til omtale av selskapet i St.meld. nr. 18 (1998-99). Det foreløpige årsregnskapet viser at Arcus AS for Komiteens medlemmer fra Hø y r e ber 1998 vil få et driftsunderskudd etter finansinntekter på Regjeringen legge til rette for at Svalbard Samfunns- om lag 33 mill. kroner. Verken Arcus Produkter eller drift gis anledning til å selge ut eiendeler for 15 mill. Vectura har til nå oppnådd en tilfredsstillende lønn- kroner. I et Svalbardsamfunn i stor omstilling og med somhet. betydelig flere fastboende enn tidligere er det naturlig Arcus-konsernet har siden etableringen vært i en at private selskaper etter hvert overtar noen av de opp- kontinuerlig omstillingsprosess, i et marked der det gavene som Svalbard Samfunnsdrift ivaretar i dag. etter hvert er blitt sterk konkurranse. Utviklingen i D i s s e m e d l e m m e r ber derfor Regjeringen forbe- driftsresultater og egenkapitalavkastning i Arcus Pro- rede privatisering av aktuelle deler av Svalbard Sam- dukter og Vectura har ikke vært tilfredsstillende. Tap- funnsdrifts virksomhetsområde. perivirksomheten i Bergen og Trondheim er lagt ned og sentralisert til Hasle i Oslo, og det er igangsatt en Komiteens medlem fra Sosialistisk rekke andre tiltak for å sentralisere virksomheten og V e n s t r e p a r t i viser til sin merknad under 10.10 og øke den interne effektiviteten. Dette vil gi betydelige går i mot Regjeringens forslag om reduksjon av kap. kostnadsreduksjoner i 1999, der det er budsjettert med 952, post 70 med 2 mill. kroner. et positivt driftsresultat på i underkant av 10 mill. kroner. Målet er å organisere en virksomhet som er i stand til å gi eierne en definert avkastning på egenkapitalen. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 93

Stortinget gjorde ved behandlingen av Budsjett- pet negativt. Det er også behov for avklaring av juri- innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) følgende vedtak: diske forhold i tilknytning til varemerker. Styrets vurdering er at det er helt nødvendig for sel- "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 skapet å dokumentere troverdighet til at den økono- om delprivatisering og om børsnotering av Telenor og miske utviklingen går i riktig retning. Dette vil være salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper." avgjørende for at industrielle/strategiske interessenter Nærings- og handelsdepartementet har i samråd med vil ønske å videreføre virksomheten i Arcus. Så langt ledelsen i Arcus AS knyttet til seg Christiania Markets viser regnskapene fra 1. kvartal 1999 at Arcus ligger i (CM) som rådgiver i prosessen med salg av aksjene i forkant av salgs- og resultatbudsjetter. selskapet. CM har i sin rapport av 16. april 1999, vur- Styrets flertall er i hovedsak enig i oppsummeringen dert ulike metoder for å gjennomføre et salg av statens og anbefalingene fra CM når det gjelder salgsstrategi. aksjer i Arcus AS med dets datterselskaper. Styret vil samtidig påpeke at det innenfor flere områder Etter CMs vurdering vil optimalt tidspunkt for salg er nødvendig med ytterligere vurderinger og analyser i av aksjene i Arcus være etter at selskapet kan vise tro- det videre arbeide med privatiseringsprosessen. verdighet med hensyn til inntjening, samt at uklare Styrets mindretall, som består av de ansattes repre- rammebetingelser er avklart. I tillegg vil makroøkono- sentanter, gir uttrykk for at CMs rapport ikke går grun- miske forhold som renteutvikling og forventet utvik- dig nok inn i en del konkrete problemstillinger som må ling i aksjemarkedet være viktige for en investor, og være viktige for departementets og Regjeringens vur- påvirke salgsprisen på selskapet. dering av salget. CM foreslår at staten legger opp til å strukturere det På bakgrunn av de problemstillinger som er redegjort videre arbeidet på følgende måte: for har styret henstilt til departementet om å arbeide for å oppnå vide fullmakter og størst mulig grad av fleksi- – Det utarbeides et grundig salgsprospekt hvor det leg- bilitet gjennom privatiseringsprosessen. Dette omfatter ges stor vekt på å beskrive både det samlede selskap også et forsvarlig tidsperspektiv for å sikre best mulige og virksomheten i Arcus Produkter og Vectura. løsninger både for virksomheten, de ansatte og eier. – Når salgsprospektet er klart, avtales det én-til-én Arcus AS er eneste avtaker av norsk potetsprit og har presentasjoner med ulike investorer. På disse pre- dermed en viss landbrukspolitisk rolle. Forholdet til sentasjonene presenteres Arcus og datterselska- potetspritavtalen og rettigheter til varemerker må pene av selskapenes ledelse. avklares. Dersom Arcus privatiseres, må det også fore- – Basert på presentasjoner og salgsprospekt bes tas en revurdering av regelverket om teknisk og medi- interessenter om å melde inn indikative bud på sinsk sprit og dagens system med eneretter. En privati- kjøp av aksjer. Det være seg for hele konsernet sering av Arcus krever i utgangspunktet ikke endringer eller for de enkelte selskaper, eventuelt deler av i loven om omsetning av alkoholholdig drikk. disse. Staten vil i samarbeid med Arcus og rådgi- Regjeringen forutsetter at det arbeides videre med de ver vurdere de innkomne bud. forskjellige spørsmål som bør avklares, men legger også til grunn av staten ikke bør utsette salgsprosessen CM vil i tiden fram til 1. juli 1999 gjennomføre en til alle slike forhold er klarlagt. Nye private eiere vil verdivurdering av konsernet. måtte behandle eksisterende ordninger på en forret- Etter privatiseringsvedtaket i Stortinget i desember ningsmessig måte. Det vil si at allerede inngåtte avtaler har selskapenes styrer og ledelse startet et aktivt skal holdes, og at selskapet står fritt til i fremtiden å arbeide for å tilrettelegge og forberede privatiseringen. reforhandle eller inngå nye avtaler på disse områdene. Styret i Arcus AS foretok en bred gjennomgang av pri- Samtidig må myndighetene stå fritt til å endre dagens vatiseringsspørsmålet og samlet seg om et forslag til regler. forutsetninger og retningslinjer som departementet ble Departementet mener at Arcus-selskapene bør selges informert om. Styret foreslo som grunnleggende forut- på en måte som kan bringe virksomhetene videre, setninger for privatiseringsarbeidet: skaffe eiere som har interesse av å utvikle virksomheten i Norge og som har finansiell styrke til å gjøre det. – Videreføring av virksomheten i Norge. Innenfor disse rammene vil departementet søke å – Strategiske/industrielle eiere som kan tilføre kom- oppnå høyest mulig pris for aksjene. For å gjennomføre petanse og nødvendig kapital. dette, er det viktig ikke å begrense selgers muligheter – Videreføring av ansattes rettigheter. med hensyn til valg av kjøper og salgstidspunkt. Hen- synet til bedriften selv tilsier at det vil være ønskelig Styret viste også til behovet for avklaring innenfor med tempo i saken, men staten bør heller ikke binde enerettsområdene teknisk/medisinsk sprit og produk- seg til å selge innen en for kort tidshorisont. sjon av brennevin. Dagens regelverk ville ikke forhin- Departementet legger til grunn at statens aksjer i dre en privatisering av Arcus, men at privatisering like Arcus AS selges i hovedtrekk etter de linjer som er fullt ville påskynde prosessen med å endre lovverk og nevnt i rapporten fra Christiania Markets, om mulig retningslinjer. I den grad framtidig regelverk er uav- allerede i 1999. Målet vil være å gjennomføre en full klart, vil dette sannsynligvis påvirke verdien av selska- privatisering av virksomhetene innen Arcus-gruppen. 94 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Departementet vil avvente CMs verdivurdering som 10.14 Kap. 966 Støtte til skipsbygging ventes å foreligge innen 1. juli. Deretter vil det bli utar- Samandrag beidet et salgsprospekt som grunnlag for en fortsatt Situasjonen i skipsbyggingsindustrien salgsprosess. Skipsbyggingsindustrien har i 1998 og 1999 opplevd Regjeringen legger til grunn at salget kan gjennom- en svak ordreinngang etter flere gode år med store føres innenfor den foreliggende fullmakt til salg av ordrer. Etter de opplysninger Nærings- og handelsde- aksjer i 1999 for inntil 500 mill. kroner, jf. forslag til partementet har fått, var ordreinngangen i første kvar- vedtak III i Budsjett-innst. S. I (1998-99). tal i år på rundt 1 mrd. kroner. Merknader frå komiteen Denne situasjonen er ikke særnorsk. Også ellers i Europa sliter verftene med å få ordrer og opprettholde Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- beskjeftigelsen. Situasjonen er derfor generelt slik den tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ble beskrevet i St.prp. nr. 35 (1998-99) Om støtta til d i s s e m e d l e m m e r er mot privatiseringen av skipsbyggingsindustrien. Markedet er avventende, og Arcus. det er usikkert når markedet vil snu. Anslaget i St.prp. D i s s e m e d l e m m e r viser til at salget kan få alko- nr. 35 (1998-99) på 8 mrd. kroner for ordreinngangen i holpolitiske konsekvenser som ikke var gjennomtenkt 1999 kan synes høyt, men erfaringen viser at situasjo- da de borgerlige partiene i fjor høst ble enige om priva- nen kan endres raskt, og det er derfor for tidlig å trekke tiseringen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at behovet noen konklusjoner om ordreinngangen i 1999. for kontroll med produksjonen av teknisk og medisinsk sprit vil kunne bli kostbart når monopolet oppheves. Budsjett 1999 D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at potetsprit- Bevilgningene til byggetilskudd for den enkelte avtalen i dagens ordning sikrer landbruket avsetning årgang av kontrakter har vært overført mellom de for avrenspoteter og potetavskjær. Disse medlem- enkelte år slik at overforbruk noen år har blitt dekket av m e r mener at en opphevelse av monopolet vil kunne mindreforbruk andre år. Det gjenstår i dag utbetalinger gi både uheldige miljømessige virkninger og innebære for 1997-årgangen og senere år. Bevilgningene for stor usikkerhet for landbruket rent avsetningsmessig. årene 1997-99 er på 3 022,5 mill. kroner. Udisponerte D i s s e m e d l e m m e r mener den måten de borger- midler for tidligere årganger kan bli om lag 100 mill. lige partiene har gått fram på i sin privatiseringsiver av kroner. Dersom disse midlene overføres vil det være Arcus er uforsvarlig og at Regjeringen ikke har utredet rundt 3,1 mrd. kroner til disposisjon for disse tre årgan- viktige spørsmål rundt salget godt nok. gene. På grunn av en stor 1998-kontrakt som det nylig er søkt om støtte til og inngåtte og mulige tilleggskon- Komiteens medlemmer fra Kristelig trakter, kan de disponible midlene bli for små for å Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og dekke en ordreinngang på 8 mrd. kroner i 1999. Som T v e r r p o l i t i s k F o l k e v a l g t e tek utgreiinga til påpekt i St.prp. nr. 35 (1998-99, er imidlertid tallene orientering. meget usikre. For ordens skyld bemerkes at leveringer av fiskefartøyer til EØS-området ikke omfattes av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- denne ordningen. partiet og Hø y r e viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre høsten Tiltak 1998 om subsidiær stemmegivning, som blant annet Stortinget ba ved behandlingen av St.prp. nr. 35 innebar vedtak om salg av aksjer i Arcus med dattersel- (1998-99) Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak skaper. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dette for å styrke aktiviteten i verftsindustrien, jf. Innst. S. nr. dreier seg om alle aksjene, ikke en delprivatisering. 115 (1998-99). Skipsbyggingsindustrien har også D i s s e m e d l e m m e r forutsetter videre at det snarest fremmet en rekke forslag om nye tiltak. avklares fra Regjeringens side hvordan man har tenkt Etter Regjeringens vurdering er den foretatte øknin- gjennomført dette aksjesalget og at dette er i tråd med gen i støttesatsene som ble vedtatt ved behandlingen av Stortingets forutsetninger. St.prp. nr. 35 (1998-99) og Innst. S. nr. 115 (1998-99) D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at vedtaket et vesentlig bidrag til økte muligheter for norske verft om salg av Arcus med datterselskap er et selvstendig til å få nye ordrer. I den foreliggende budsjettsituasjon vedtak som ble fattet etter vedtaket om salg av statlige må det utvises stor forsiktighet med å øke budsjettets aksjer for 500 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r kan utgiftsside. Regjeringen har derfor ikke funnet det for- ikke akseptere at salget av Arcus og Vectura benyttes svarlig å forsere frem bestillinger av enkelte fartøyer, til å oppfylle vedtaket om salg av aksjer for 500 mill. noe som har stått sentralt i de fremkomne forslag. kroner. GIEK-garantiar til norskregistrerte eigarar Med blant annet utgangspunkt i at norske interesser i en del tilfeller registrerer selskaper i utlandet for å oppnå garantier fra Garanti-Instituttet for Eksportkre- ditt (GIEK), har GIEK gått inn for at garantier også kan Innst. S. nr. 236 - 1998-99 95 stilles overfor leveranser til norskregistrerte eiere når 10.15 Kap. 970 Internasjonaliseringstiltak leveransene gjelder fartøyer som har sin inntjening fra Post 70 Eksportfremjande tiltak, kan overførast utenriksfart og offshorevirksomhet. Samandrag Ved behandlingen av Nærings- og handelsdeparte- På bakgrunn av behovet for omprioritering på stats- mentets budsjett for 1999 fattet Stortinget blant annet budsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til eks- følgende romertallsforslag vedrørende departementets portfremme med 2 mill. kroner, fra 186 til 184 mill. garantifullmakter: kroner. "Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsde- Reduksjonene foreslås dekket inn ved å redusere partementet i 1999 kan: næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene og gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt gi regionale planer. Tilskuddet til Norges Eksportråd vil garanti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil dermed ikke bli berørt av forslaget. 30 000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler vedtatt av Stortinget 4. november 1994, med senere endringer." Merknader frå komiteen Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Regjeringen foreslår at GIEK gis anledning til å mene frå Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar utvide sin alminnelige garantiordning i tråd med oven- seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løy- nevnte innspill. Det forutsettes at GIEK ikke øker sin vinga under kap. 970 post 70 med kr 2 000 000. totale risikoeksponering som følge av denne endringen. Dersom det skal gjøres, må Stortingets beslutning Komiteens medlemmer fra Hø yre og av 4. november 1994 vedrørende formål for GIEKs Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker ikke å redu- garantigivning gis et tillegg som vedrører definisjon av sere næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene eksport (tilføyelsen i kursiv): og regionale planer. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at utenriksstasjonene har et høyt servicenivå "Med eksport forstås levering av varer og arbeids- og overfor norsk næringsliv og går på denne bakgrunn tjenesteytelser, herunder overdragelse av teknisk kunnskap, lisens- og patentrettigheter og lignende, når opp- imot å redusere bevilgningen på posten med 2 mill. gjør skal skje fra utlandet. Når hensynet til norsk kroner. eksporthandel tilsier det, kan garanti gis ved eksport av ytelser av utenlandsk opprinnelse. I spesielle tilfeller Anbudsgarantiordninga kan det gis garanti ved leveranser av utstyr til skip og Samandrag borefartøyer som bygges for norsk regning i utlandet selv om kjøpet skjer for regning av den norske bestiller. Anbudsgarantiordningen ble avviklet fra og med Det kan også i nærmere bestemte tilfeller gis garantier 1999 på grunn av behovet for omprioritering på statsfor leveranser av utstyr, skip og borefartøyer til norsk- budsjettet. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) ber registrerte eiere når leveransene gjelder enheter som har sin inntjening fra utenriksfart og offshorevirksom- næringskomiteen Regjeringen på nytt å vurdere en het." videreføring av ordningen. Det er ikke rom for å gjen- innføre ordningen i 1999 innenfor det finanspolitiske Utvidelsen fremmes som et eget romertallsforslag, opplegget som Regjeringen nå legger fram. jf. forslag til romertallsvedtak XIV. Det vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for praktiseringen av denne Merknader frå komiteen utvidelsen. K o m i t e e n tek dette til orientering.

Hurtigruteskip 10.16 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts- Regjeringen vil vurdere å videreføre en tilskuddsord- utviklingsfond ning for to nye hurtigruteskip fra og med 2002. Det er Post 50 Utviklingstilskot, fond en forutsetning at de nye skipene står ferdig til bruk i Samandrag første halvår 2002. Saken er nærmere omtalt under På bakgrunn av behovet for omprioritering på stats- 3.11 Samferdselsdepartementet. Dersom de berørte budsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til Sta- selskapene på dette grunnlaget beslutter å bestille ski- tens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) ut- pene, vil det kunne øke mulighetene for nye ordre ved viklingstilskudd med 10 mill. kroner, fra 186,1 til norske verft. 176,1 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller Merknader frå komiteen utsettelse av enkelte prosjekter eller programmer. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, Merknader frå komiteen jf. framlegg XIV om tillegg til vedtak i Stortinget 4. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- november 1994 om formålet til GIEK-garantiar. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- Komiteen viser når det gjeld tilskotsordning for politisk Folkevalgte vil framheve at denne hurtigruteskip til merknader under avsnitt 13.9. bevilgningen skal fremme nyetablering og kompetanseutvikling, og at det alt vesentlige av programvirk- somheten retter seg mot små og mellomstore bedrifter. 96 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

D i s s e m e d l e m m e r finner i sitt budsjettalternativ sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- rom for å videreføre bevilgningen og går derfor mot ten 1998 innfris. Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 2420, D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte post 50 med 10 mill. kroner. sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett t i e t viser til at bevilgningene til SND, utviklingstil- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- skudd har blitt nær halverte siden 1997. Regjeringa ringer av det vedtatte budsjett. foreslår i revidert budsjett en ytterligere reduksjon i bevilgningen med 10 mill. kroner. Post 70 Administrasjon, kan overførast D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettmerknader i Samandrag Innst. S. nr. 8 (1998-99). I forbindelse med at retningslinjene for Statens miljø- D i s s e m e d l e m m e r avviser ytterligere kutt i fond justeres, jf. omtale under 3.12 Miljøverndeparte- bevilgningen. Disse medlemmer foreslår å øke mentet, legges det opp til at SNDs kostnader ved posten med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forvaltning av ordningen skal dekkes over administra- forslag. sjonstilskuddet til SND. Kostnadene har tidligere blitt finansiert av rentemarginen på utlånene. På denne bak- Medlemene i komiteen frå Kristeleg grunn foreslås administrasjonstilskuddet til SND økt med Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5,5 mill. kroner, fra 95 til 100,5 mill. kroner. sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Merknader frå komiteen (SND) under kap. 2420 post 50 med 10 mill. kroner og K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa gjer følgjande framlegg: om å auke kap. 2420 post 70 med kr 5 500 000.

Kap. 2420 Statens nærings- og dis- 10.17 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksport- triktsutviklingsfond (jf. kreditt kap. 5320 og 5620) Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for 50 Utviklingstilskudd, SUS/Baltikum-ordningen fond Samandrag Nedsettes med ...... kr 10 000 000 På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på fra kr 186 100 000 til statsbudsjettet foreslås det å redusere tilskuddet til risi- kr 176 100 000 koavsetningsfond for Garanti-Instituttet for Eksport- kreditts SUS/Baltikum-ordning med 15 mill. kroner, Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til fra 50 mill. kroner til 35 mill. kroner på kap. 2460 post at avviklingen av nettverksprogrammet gir rom for en 50 for 1999. Dette vil medføre at det i liten grad kan gis betydelig reduksjon på denne posten i 1999 og foreslår ytterligere tilsagn i 1999. en reduksjon på 40 mill. kroner. Merknader frå komiteen Disse medlemmer fremmer følgende forslag: K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2460 post 50 med Kap. 2420 Statens nærings- og dis- kr 15 000 000. triktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620). Komiteens medlem fra Tverrpolitisk 50 Utviklingstilskudd, F o l k e v a l g t e viser til sin merknad i forbindelse med fond, St.prp. nr. 1 (1998-99) angående GIEK. D e t t e m e d - nedsettes med ...... kr 40 000 000 lem peker på at det ikke bør overlates til private aktø- fra kr 186 100 000 til kr rer og banker å ta politisk risiko og opprettholde et 146 100 000 visst nivå på engasjementet i SUS/Baltikum, for å kunne ha kontakter og erfaringer når forholdene forhå- pentligvis bedrer seg i disse områdene. Det er også vik- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tig å kunne opprettholde tilskuddsordningen for å få partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene like vilkår mellom norske eksportører og utenlandske fremmer forslag til justeringer av Regjeringens forslag aktører på dette markedet. En redusert støtteordning vil til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- særlig ramme eksporten av fiskeprodukter. På dette skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til For- grunnlaget går d e t t e m e d l e m i mot Regjeringens svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2460 reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av post 50. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 97

Trekkfullmakter dragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK Ved behandlingen av statsbudsjettet 1999 ga Stortin- merarbeid." get sin tilslutning til at ordningen med trekkfullmakter Med bakgrunn i prosessen som lå til grunn for erstat- for Garanti-Instittuet for Eksportkreditt (GIEK) ikke ningsutbetalinger knyttet til SUS/Baltikum-ordningen skulle videreføres. En trekkfullmakt gir GIEK mulig- i vinter, jf. St.prp. nr. 47 (1998-99) og Innst. S. nr. 131 het til å låne opp et gitt beløp i statskassen som følge (1998-99), har Regjeringen kommet til at ordningen av likviditetsbehov ved større erstatningsutbetalinger. med trekkfullmakter bør gjeninnføres. Dette vil sikre I Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) fra finanskomi- at GIEK kan foreta erstatningsutbetalinger når garanti- teen uttalte komiteens medlemmer fra Kristelig Folke- ansvar oppstår og at en unngår morarenter. Størrelsen parti, Høyre, Senterpartiet og Venstre følgende: på trekkfullmaktene vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene og sett i sammenheng med gjen- "Disse medlemmer vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ord- vinningspotensialet under hver ordning. For 1999 forening som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbe- slår Regjeringen at trekkfullmaktene gjeninnføres på hov for GIEK. Disse medlemmer regner med at inn- samme nivå som for 1998, jf. forslag til romertallsvedtak XV. Tabell 3.2 Forslag til trekkfullmakter 1999 (1 000 kroner)

Post Betegnelse Forslag 1999 92 Utbetaling iflg. trekkfullmakten - forretningsdelen 20 000 93 Utbetaling iflg. trekkfullmakten - samfunnsdelen 50 000 94 Utbetaling iflg. trekkfullmakten - gamle ordninger 50 000 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakten - SUS/Baltikumordningen 50 000

Komiteens merknader slik måte at en sikrer avhending av hele porteføljen til K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa en høyest mulig pris. Departementet anslår at salget vil om å innføre trekkfullmakter for GIEK på same nivået innbringe minimum 100 mill. kroner. som for 1998, jf. framlegg XV. Det vises til forslag til salgsfullmakt i eget romertallsvedtak XVI. 10.18 Kap. 3954 (nytt) Sulitjelma Bergverk A/S Post 90 Avskriving av aksjekapital Merknader frå komiten Samandrag K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, Det foreslås at det på statsbudsjettet for 1999 bevil- jf. framlegg XVI. ges kr 20 050 000 under nytt kapittel til avskriving av 10.20 Kap. 3967 (nytt) Norsk Jetmotor AS aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under kap. 954 post 91. Post 90 Salg av aksjer Post 91 Tilbakebetaling av ansvarleg lån Merknader frå komiteen Samandrag K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa I St.prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar om å løyve kr 20 050 000 under nytt kap. 3954 post 90. på statsbudsjettet for 1999 under Nærings- og handelsdepartementet, fremmet departementet forslag om å 10.19 Kap. 3958 (nytt) Kapital, diverse Venture- selge statens andel (33,33 pst.) av aksjene i Norsk Jet- selskap motor AS (NJET) til Volvo Aero Corporation (VAC). Post 90 Salg av aksjer Det ble framforhandlet en salgssum på 140,8 mill. kro- Samandrag ner. Salgsinntekten ble i samme proposisjon foreslått I statsbudsjettet for 1989 og 1992 ble det bevilget bevilget med 103,3 mill. kroner under kap. 3967 Norsk henholdsvis 100 og 80 mill. kroner til statlige kapi- Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og 37,5 mill. kro- talinnskudd i private ventureselskaper. Det ble inves- ner under post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån. I til- tert 154 mill. kroner, mens 26 mill. kroner ble tilbake- legg kom 2,5 mill. kroner i renter på det ansvarlige ført til statskassa. Målsettingen med det såkalte lånet. I henhold til låneavtalen ville rentebeløpet først Venturefondet var å styrke private ventureselskaper komme til utbetaling i 1999 og ble dermed forutsatt slik at disse kunne tilføre nødvendig egenkapital og fremmet som bevilgning i forbindelse med Revidert kompetanse til små og mellomstore bedrifter. nasjonalbudsjett for 1999. Nærings- og handelsdepartementet foretar nå en ver- I henhold til salgsavtalen skulle det gjennomføres en divurdering av Venturefondet. Denne vurderingen vil fullstendig gjennomgang av NJET, som eventuelt foreligge i løpet av mai. Regjeringen foreslår at Ventu- kunne gi grunnlag for å redusere prisen med inntil 5 refondets portefølje legges ut for salg i markedet på en mill. kroner eller gi VAC grunnlag for å heve kjøpet. 98 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Gjennomgangen førte til at VAC krevde prisreduksjon i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene. med bakgrunn i et bonusprogam for de ansatte som Videre ble et tilsagn på kr 833 000 fra 1994 som tidli- ikke lå inne i NJETs langtidsplaner eller budsjetter. gere er utbetalt, tilbakebetalt til SND i 1998 og inngår Bonusprogrammet vil innebære kostnader i 2000 på i tilbakeføringsbeløpet. 12,9 mill. kroner dersom NJET oppnår budsjettert Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kro- resultat i 1999. Det er derfor inngått tilleggsavtale mel- ner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen ble kr 43 640 lom staten og VAC om at staten skal betale inntil 4,3 482, dvs. kr 38 640 482 høyere enn budsjettert. Inn- mill. kroner (33,33 pst.) av bonusbeløpet i 2000. Dette tektsbevilgningen foreslås økt med kr 38 640 000 til kr beløpet står på en rentebærende konto hos Fondsfinans 43 640 000. som har forestått salget. Den del av bonusutbetalingen som eventuelt ikke blir utløst, vil bli tilbakeført til sta- Merknader frå komiteen ten i 2000. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Partene tok sikte på å gjennomføre salget med virk- om å auke løyvinga under kap. 5320 post 50 med kr 38 ning fra 1. januar 1999. Forskjellige forhold førte til at 640 000. salget ikke lot seg gjennomføre i 1998, men først i mars 1999. Utbetalingen til staten ble om lag 136,2 mill. Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond kroner fratrukket kurtasje til rådgivere i forbindelse Samandrag med salgsprosessen. Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende På denne bakgrunn fremmer Nærings- og handelsde- risikolåne- og garantiordning overføres i budsjettermi- partementet forslag om en inntektsbevilgning på nen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Sam- 136,16 mill. kroner knyttet til salget av statens aksje- tidig med at midler overføres til kontoen, belastes post i Norsk Jetmotor AS. SNDs kap. 2420 post 51 og 52 i statsregnskapet. Taps- Bevilgningen fordeles med 98,66 mill. kroner under fondsmidler som refererer seg til den del av låne- og kap. 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved 37,5 mill. kroner under post 91 Tilbakebetaling av utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa det ansvarlig lån. I tillegg blir det innbetalt 2,5 mill. kroner påfølgende år etter at endelig oversikt over lånetilsagn i renter av det ansvarlige lånet som foreslås bevilget foreligger. Endelig oppgjør på tapsfondsmidler knyttet under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbehold- til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av ning og andre fordringer, post 83 Av alminnelige for- det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til dringer. statskassa i samme operasjon. Sistnevnte innebærer at den del av tapsfondene for 1995 som gjelder låne- og Merknader frå komiteen garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti K o m i t e e n sluttar seg til framlegget til løyvingar for innen utgangen av 1998, tilbakeføres til statskassa frå Regjeringa under nytt kap. 3967 postane 90 og 91. i 1999. Komiteen viser når det gjeld kap. 5605 post 83 til Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kro- merknader under avsnitt 16.14. ner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen ble kr 48 956 039, dvs. kr 43 956 039 høyere enn budsjettert. Den 10.21 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts- betydelige tilbakeføringen refererer seg til låne- og utviklingsfond garantitilsagn som ble annullert fordi prosjektene aldri Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskot ble realisert eller bedriftene fant alternativ og billigere Samandrag finansiering. Låne- og garantirammen for 1998 ble på Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutvi- det nærmeste utnyttet fullt ut. Bevilgningen foreslås klingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i økt med kr 43 950 000, til kr 48 950 000. budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, Merknader frå komiteen belastes SNDs kap. 2420 post 50 i statsregnskapet. Den K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i om å auke løyvinga under kap. 5320 post 51 med kr 43 tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til stats- 950 000. kassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke 10.22 Kap. 5620 Renter og utbyte frå Statens er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at til- nærings- og distriktsutviklingsfond sagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til Post 80 Renter, grunnfinansieringsordninga statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende utviklingstilskudd i 1998 er nesten 100 pst. bundet opp, men Post 81 Renter, risikolåneordninga tilsagn fra 1995 på om lag 42,5 mill. kroner er annul- Post 82 Renter, lågrisikolåneordninga lert. Dette utgjør om lag 6 pst. av rammen for landsdekkende utviklingstilskudd som var på 684,1 mill. kroner Samandrag i 1995. Tilbakeføringen skyldes prosjekter som ikke SND kan foreta innlån fra staten til valgfri løpetid og ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang en rentesats som tilsvarer rente på statspapir med til- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 99 svarende løpetid. På bakgrunn av nye renteforutsetnin- 10.23 Kap. 5656 Aksjar i selskap under Nærings- og ger for 1999, foreslås bevilgningen under post 80 redu- handelsdepartementet sert med 10 mill. kroner, fra 358 til 348 mill. kroner. Post 80 Utbyte Bevilgningen under post 81 foreslås redusert med 10,5 Samandrag mill. kroner, fra 140 til 129,5 mill. kroner. Bevilgnin- I vedtatt budsjett for 1999 er det ført opp 1 257 mill. gen under post 82 foreslås økt med 3 mill. kroner, fra kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under 23 til 26 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. I dette Merknader frå komiteen utbytteanslaget var det blant annet lagt til grunn at samtlige av statens aksjer i Norsk Vekst ASA skulle K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa selges i 1998 og dermed ikke gi grunnlag for utbytte til under kap. 5620 postane 80, 81 og 82. staten i 1999. Gjennom St.prp. nr. 9 (1998-99) Om Post 83 Utbyte, grunnfinansieringsordninga og endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 lågrisikolåneordninga under Nærings- og handelsdepartementet, ble det åpnet for at salget av statens aksjer i Norsk Vekst ASA kunne Samandrag utsettes til 1999. Salget er foreløpig ikke gjennomført. Årsresultatet for ordningene for 1998 viser at bevilg- På den ordinære generalforsamlingen i Norsk Vekst ningen kan økes med 2,8 mill. kroner, fra 30 til 32,8 ASA ble det besluttet å utbetale 129,3 mill. kroner i mill. kroner. Dette utgjør 75 pst. av årsresultatet for utbytte for regnskapsåret 1998. Statens andel av dette ordningene. utgjør ca. 25,5 mill. kroner. Det var lagt til grunn et ekstraordinært utbytte fra Merknader frå komiten Sydvaranger ASA med 50 mill. kroner. Utbyttet fra K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. selskapet er nå nedjustert med 37,5 mill. kroner til 12,5 mill. kroner, hovedsakelig som følge av at opsjonsavta- Post 84 Utbyte, eigenkapitalordninga len med Arctic Bulk Minerals om overtakelse av pro- Samandrag duksjonsanlegg m.v. er blitt reforhandlet, jf. nærmere Det er budsjettert med et utbytte for 1998 på 50 mill. omtale under kap. 950. kroner med utbetaling i 1999. Egenkapitaldivisjonen i I forhold til tidligere anslag er utbyttet fra Kongsberg SND, som forvaltet egenkaptalordningen, ble i 1998 Gruppen ASA økt med 12 mill. kroner til 24 mill. kro- skilt ut som et eget aksjeselskap, SND Invest AS, og ner. egenkapitalen ble omgjort til aksjekapital. På grunn av Totalt innebærer ovennevnte utbytteendringer at aksjemarkedets utvikling i annet halvår 1998 fikk SND bevilgningsforslaget under kap. 5656 post 80 viderefø- Invest AS et årsresultat i 1998 på i underkant av 4,2 res uendret. mill. kroner. Det er forutsatt at utbyttet til staten skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet. På dette grunnlag fore- Merknader frå komiteen slås utbyttebevilgningen redusert med 46,9 mill. kro- K o m i t e e n tek dette til orientering og er samd i at ner, fra 50 til 3,1 mill. kroner. løyvinga under kap. 5656 post 80 ikkje vert endra. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5620 post 84 med 11. FISKERIDEPARTEMENTET kr 46 900 000. 11.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet Post 01 Driftsutgifter Post 85 Rentemargin risikolåneordninga Samandrag Samandrag Som følge av endring av departementsstrukturen har Regnskapet for SNDs risikolåneordning for 1998 Fiskeridepartementet flyttet inn i nye lokaler i Grubbe- viser at det vil bli tilbakeført i overkant av 66 mill. kro- gata 1. Det ble ved flyttingen forutsatt at økte leiekost- ner. På dette grunnlag kan bevilgningen økes med 26 nader for Fiskeridepartementet skulle kompenseres. mill. kroner, fra 40 til 66 mill. kroner. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 1000 Fiskeridepartementet, post 01 Driftsutgifter Merknader frå komiteen på 3 002 000 kroner for å dekke økte leiekostnader i K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 1999. om å auke løyvinga under kap. 5620 post 85 med kr 26 Merknader frå komiteen 000 000. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. 100 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

11.2 Kap. 1020 Havforskingsinstituttet Komiteens medlemmer fra Hø y r e ber Post 01 Driftsutgifter Regjeringen om å vurdere de fiskerifaglige og kost- Samandrag nadsmessige konsekvensene av å basere seg på innleie av egnede fartøy til forskningstoktene opp mot byg- I 1998 inngikk Havforskningsinstituttet ny husleie- ging av et nytt fartøy. Disse medlemmer ber avtale med Statsbygg Vest. Den nye husleieavtalen Regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse medførte økte husleiekostnader på 740 000 kroner for med statsbudsjettet for 2000. 1999 årlig. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på Post 45 (ny) kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 01 Driftsut- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- gifter på 740 000 kroner for 1999 for å dekke økte kost- mene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og nader som følge av ny husleieavtale. Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå Merknader frå komiteen Regjeringa om å løyve kr 3 500 000 under kap. 1021 ny post 45. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

11.3 Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Sosialistisk Venstreparti støtter for- Post 01 Driftsutgifter og post 45 (ny) Større utstyrsan- slaget om å sette i gang forprosjektering av forsknings- skaffelser og vedlikehold, kan overføres fartøyet G. O. Sars. D i s s e m e d l e m m e r mener Samandrag dette må finansieres ved friske penger, og ikke ved Det fremmes forslag om å igangsette forprosjekte- omdisponering av kapitlene innen fiskeridepartemen- ring av et nytt forskningsfartøy til erstatning for "G.O. tets område. I tillegg mener d i s s e m e d l e m m e r at Sars" med sikte på byggestart i løpet av år 2000. Kost- det må settes i gang bygging av nytt fartøy nå. Disse nadsrammen for forprosjektet er anslått til 5 mill. kro- m e d l e m m e r vil derfor bevilge ytterligere 5 mill. ner, hvorav 3,5 mill. kroner dekkes gjennom en omdis- kroner som startbevilgning. ponering fra kap. 1021 post 01, kap. 1023 post 50, kap. 1030 post 01 og kap. 1050 post 78, jf. omtaler under Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- egne punkt. Finansiering av de resterende 1,5 mill. kro- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- ner vil bli vurdert nærmere i samarbeid med Kirke-, politisk Folkevalgte fremmer følgende forslag: utdannings- og forskningsdepartementet. Det vil bli sett på mulighetene for et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Kap. 1021 Drift av forskningsfarøtyene om drift av forskningsfartøyet, med sikte på at de sam- (jf. kap. 4021) lede driftskostnadene for disse to institusjonene på sikt 45 (NY) Større utstyran- kan reduseres. skaffelser og vedlike- På denne bakgrunn foreslås det bevilget 3,5 mill. hold, kroner for 1999 på kap. 1021 Drift av forskningsfar- bevilges med kr 8 500 000 tøyene, post 45 (ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres. Midlene dekkes delvis gjennom en omdisponering av 0,5 mill. kroner fra kap. 1021 post 01 Driftsutgifter. På denne bakgrunn fore- 11.4 Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforsking slås bevilgningen under kap. 1021, post 01 redusert med 0,5 mill. kroner for 1999. Post 50 Tilskot Noregs forskingsråd Samandrag Merknader frå komiteen Det foreslås å igangsette forprosjektering av nytt Post 01 forskningsfartøy til erstatning for "G.O. Sars", jf. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- omtale under kap. 1021, ny post 45. mene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 50 Til- Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1021 skudd Norges forskningsråd, kan overføres, reduseres post 01 med kr 500 000. med 1 mill. kroner for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Merknader frå komiteen tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til merknader under om å redusere løyvinga under kap. 1023 post 50 med kap. 1021.45, og går imot Regjeringens foreslåtte kutt kr 1 000 000. på dette kapitlet. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 101

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Veterinær grensekontroll t i e t viser til merknader under kap. 1021.45, og går Stortinget vedtok 17. desember 1998 å samtykke i imot Regjeringens foreslåtte kutt på dette kapitlet. godkjenning av EØS-komitebeslutning nr. 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og 11.5 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet plantesanitære forhold). Som følge av dette er Norge fra 1. januar 1999 blant annet EUs yttergrense for vete- Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaf- rinærkontroll. Med unntak av landing av fersk fisk, må felser og vedlikehold, kan overføres innførsel av fisk og fiskevarer fra land utenfor EØS Samandrag skje over grensekontrollstasjoner. Det er under etablering 20 grensekontrollstasjoner for dette formålet. Forprosjekt nytt forskingsfartøy Finansiering og drift av 10 av disse er allerede ivaretatt Det foreslås å igangsette forprosjektering av nytt gjennom tidligere bevilgninger. Etableringskostnadene forskningsfartøy til erstatning for "G.O. Sars", jf. og driftskostnadene for de 10 siste stasjonene er anslått omtale under kap. 1021 ny post 45. til hhv. om lag 2 mill. kroner og om lag 3 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 01 Driftsutgifter, på 5 mill. kroner på kap. 1030 Fiskeridirektoratet, for- reduseres med 1 mill. kroner. delt med 3 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter, og 2 mill. kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres for 1999. Inspektørordning i fiskeflåten Tradisjonelt blir et fiskefartøy kontrollert på havet Merknader frå komiteen etter at fangstoperasjonen er ferdig (Kystvakten), eller K o m i t e e n slutter seg til framlegget frå Regjeringa fartøyet blir kontrollert når fangsten landes (Ytre etat). om å auke løyvinga under kap. 1030 post 01 med netto Disse kontrollene er stikkprøvebaserte. Erfaringene til- kr 4 900 000 og løyvinga under kap. 1030 post 45 med sier at tradisjonelle kontrolltiltak ikke alltid er tilstrek- kr 2 000 000. kelige. Blant annet som følge av omstendighetene rundt fiske etter torsk i Barentshavet finner Fiskerideparte- 11.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet mentet det nødvendig å foreslå en ekstraordinær Post 01 Oppdragsinntekter, post 10 Gebyr kontrollver- inspektørordning utover dagens stikkprøvebaserte ord- kets tenester og post 14 (ny) Refusjonar ning. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1070 Elek- Kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 01 Oppdragsinn- troniske navigasjonshjelpemidler, post 72 Radiodek- tekter er ikke oppført med bevilgning i budsjettet for ning Barentshavet, hvor det vil bli et mindreforbruk på 1999. For å få posten registrert i statsregnskapet er det 1,7 mill. kroner i 1999, jf. omtale under dette punktet. nødvendig med en bevilgning på 10 000 kroner på pos- På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på ten. Det er heller ikke opprettet en post for refusjoner kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter fra andre statsinstitusjoner. Fiskeridepartementet økes med 1,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon mener det bør etableres en egen post for refusjoner slik på kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, at skillet mellom oppdragsinntekter og refusjoner post 72 Radiodekning Barentshavet for 1999. framgår direkte av statsregnskapet. Ny forskrift om fiskemel, fiskeolje m.v. På denne bakgrunn foreslås det bevilget 10 000 kroner på kap. 4030 ny post 01 Oppdragsinntekter og 10 Fiskeridepartementet vedtok 26. mars 1999 en ny 000 kroner på kap. 4030, ny post 14 Refusjoner. forskrift om fiskemel, fiskeolje m.v., og endringer i for- Det vises også til omtale under kap. 1030 av inntekts- skrift om gebyr for kontrollverkets tjenester, med økning på kap. 4030 post 10 som følge av ny forskrift ikrafttredelse 1. april 1999. Iverksettelse av den nye om fiskemel, fiskeolje m.v. med 1,2 mill. kroner for forskriften vil blant annet medføre at Fiskeridirektora- 1999. tet blir kontrollorgan for forhold som den nye forskriften omfatter. Fiskeridirektoratets nye utgifter skal dek- Merknader frå komiteen kes inn ved at gebyrforskriften endres slik at næringen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa fullfinansierer utgiftene gjennom gebyrer. Utgiftene er om å løyve kr 10 000 både under kap. 4030 ny post 01 anslått til 1,6 mill. kroner på årsbasis. Utgiftene for og ny post 14. K o m i t e e n sluttar seg også til framleg- 1999 er anslått til 1,2 mill. kroner. get frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 4030 På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 10 med kr 1 200 000. kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter økes med 1,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning 11.7 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål av kap. 4030 Fiskeridirektoratet, post 10 Gebyr kon- Post 78 DNA-register for vågekval trollverkets tjenester for 1999. Samandrag Det foreslås å igangsette forprosjektering av nytt forskningsfartøy til erstatning for "G.O. Sars", jf. 102 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 omtale under kap. 1021 post 45. Arbeidet med kon- fiskerihavn blir startet opp i 1999, jf. Budsjett-innst. S. traktsinngåelse for analyser av DNA-prøver er forsin- nr. 13 (1998-99). ket, og som følge av dette vil det bli et mindreforbruk Det er tidligere lagt ned betydelig arbeid i forunder- på kap. 1050 post 78 i 1999. søkelser, planlegging og utbygging av Svartnes fiskeri- På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på havn. Dette arbeidet var basert på andre funksjonskrav kap. 1050 Diverse fiskeriformål, post 78 DNA-register enn de som nå ligger til grunn, noe som medfører for vågehval reduseres med 1 mill. kroner for 1999. behov for omfattende nye forundersøkelser og planlegging. Fiskeridepartementet har som målsetting at hav- Merknader frå komiteen netjenesten skal drives på en kostnadseffektiv måte, K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. med god styring og ressursutnyttelse. Dette krever detaljerte forundersøkelser og planlegging. Igangset- ting av prosjekter før fullgod planlegging og forunder- 11.8 Kap. 1064 Hamnetenesta søkelser er foretatt kan føre til framdriftsproblemer, Oppsplitting av post 30 i ein post for investeringar og forsinket ferdigstilling og kostnadsoverskridelser. ein post for drift og vedlikehald På dette grunnlag vurderer Fiskeridepartementet det Samandrag slik at det vil være uhensiktsmessig og lite effektiv res- Ved behandlingen av budsjettet for 1999 ba Stortin- sursbruk å igangsette arbeidet i Svartnes fiskerihavn i get om at Regjeringen i forbindelse med revidert bud- 1999. Kystverket vil gjennomføre nødvendig planar- sjett våren 1999 legger fram forslag om oppsplitting av beid i 1999, slik at anleggsvirksomhet i Svartnes fiske- kap. 1064 Havnetjenesten, post 30 Fiskerihavneanlegg rihavn kan starte opp i år 2000. i to poster, en for investeringer og en for drift- og ved- Merknader frå komiteen likehold, jf. IX i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99). I etterkant av Stortingets vedtak er NOU 1999:5 Det nye K o m i t e e n tek dette til orientering. Kystverket blitt lagt fram. I innstillingen fra utvalget foreslås det blant annet at det bør foretas en gjennom- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- gang av kapittel- og poststrukturen i Kystverket med tiet og Hø y r e viser til at et flertall i samferdselsko- sikte på å redusere antallet kapitler og poster. miteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, i På denne bakgrunn finner Fiskeridepartementet det Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) uttalte at en forven- riktig å vurdere utvalgets forslag nærmere, før det leg- ter at resterende utbyggingsarbeid i Svartnes havn blir ges fram eventuelt forslag om å splitte opp kap. 1064 startet opp i 1999. post 30 i to poster. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at ferdigstillelsen av havna skjer så raskt som praktisk mulig, og slik at havnesituasjonen ikke hindrer eller begrenser industri- Merknader frå komiteen utbyggingen i området. Disse medlemmer vil peke på at det er betyde- K o m i t e e n tek dette til orientering. lige uløste oppgaver i havnesektoren. Økt utbygging av fiskerihavner er av stor betydning både for fiskerinæ- Komiteens flertall, medlemmene fra ringen, næringslivet og lokalsamfunnene. D i s s e Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk m e d l e m m e r viser til at det ved behandlingen av V e n s t r e p a r t i , viser til at Stortinget ved behandlin- St.meld. nr. 46 (1996-97) Om havner og infrastruktur gen av Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) etter forslag for sjøtransport var bred enighet om en opptrapping av fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til utbygging av fiskerihavner. ba Regjeringen legge fram forslag om å dele kapittelet D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regjeringen i en post for investeringer og i en post for drift og ved- Bondevik ikke har lagt opp til en opptrapping av bevilg- likehold. ningene til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at Regjeringen og fartøyer i det omfang havnemeldinga legger opp til. kommer tilbake til inndelingen av kapittelet i budsjett- framlegget for 2000 slik at det skilles mellom investe- 11.9 Kap. 4067 Trafikksentralar ringer og drift og vedlikehold. Post 01 Sikkerhetsgebyr Grenland og post 02 Sikker- hetsgebyr Sture og Mongstad Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til forslag under kap. 1064 post Sikkerhetsgebyrene ved trafikksentralene skal dekke 30 under avsnitt 19.1. den delen av utgiftene ved trafikksentralene som knytter seg til selve driften av sentralene, mens utgiftene til los- Oppstart av mudring i Svartnes havn formidlingen ved trafikksentralene skal dekkes over kap. Samandrag 4066 Lostjenesten post 01 Losgebyr. I budsjettet for 1999 er det ved en inkurie lagt inn en overdekning på kap. 4067 Ved behandlingen av budsjettet for 1999 uttalte sam- Trafikksentraler på 1,25 mill. kroner, fordelt med 675 000 ferdselskomiteen at de forventet at arbeidet i Svartnes kroner på post 01 og 575 000 kroner på post 02. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 103

For å få samsvar mellom inntekts- og utgiftsbevilg- forventes levert i løpet av 1999. Bevilgningsreglemen- ningen fremmes det forslag om å redusere inntektsbe- tet gir kun mulighet til å overføre ubrukte bevilgninger vilgningen på kap. 4067 Trafikksentraler med 1,25 til de to følgende budsjetterminer. For å kunne dekke mill. kroner, fordelt med 675 000 kroner på post 01 resterende forpliktelser er det behov for å gjenbevilge Sikkerhetsgebyr Grenland og 575 000 kroner på post 10 mill. kroner på posten i 1999. 02 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad for 1999. På denne bakgrunn foreslås det å gjenbevilge 10 mill. kroner på kap. 2415 SND, ny post 71 Tilskudd til Merknader frå komiteen nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy til Finnmark, K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa kan overføres. Det understrekes at det ikke har funnet under kap. 4067 post 01 og 02. sted noe merforbruk i forhold til de opprinnelige bevilgningene, men at bevilgningene i samsvar med 11.10 Kap. 1070 Elektroniske navigasjons- Bevilgningsreglementet er falt bort. hjelpemiddel Post 72 Radiodekning Barentshavet Merknader frå komiteen Samandrag K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa I budsjettet for 1999 er det bevilget 1,7 mill. kroner om å løyve kr 10 000 000 under kap. 2415 ny post 71. på kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler post 72 Radiodekning Barentshavet til delfinansiering av driftsutgifter knyttet til radiodekning i Barentshavet. 12. LANDBRUKSDEPARTEMENTET Tilsvarende beløp er bevilget over Kulturdepartemen- 12.1 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling, tets budsjett. I ettertid er det blitt klart at det tar lengre kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn, kap. 1145 tid å få på plass de forberedende investeringene enn Jordskifteverket hva som lå til grunn da midlene ble bevilget, og at opp- Samandrag start av radiodekningen ikke vil kunne skje i 1999. Det vil av den grunn bli et mindreforbruk på posten på 1,7 Kompensasjon for utgifter ved innflytting i Statens hus mill. kroner i 1999. Disse midlene foreslås omdispo- Hedmark nert til inspektørordningen for fiskeflåten, jf. omtale Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens dyrehel- under kap. 1030 post 01. setilsyn og Jordskifteverket skal flytte inn i nytt statens På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på hus i Hedmark. Det er nå foretatt fordeling av arealer kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler post og endelige kostnader mellom leietakerne i det nye sta- 72 Radiodekning Barentshavet for 1999 reduseres med tens hus. Innflytting er satt til 1. september 1999. 1,7 mill. kroner til null, mot tilsvarende økning av kap. Regjeringen legger til grunn at det gis 75 pst. kompen- 1030 Fiskeridirektoratet post 01 Driftsutgifter. sasjon for utgifter i forbindelse med flyttingen og for årlige merutgifter forbundet med husleie. Ut fra sam- Merknader frå komiteen lede utgifter til flytting på 3,04 mill. kroner og økte K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa husleieutgifter på 0,65 mill. kroner er kompensasjonen om å redusere løyvinga under kap. 1070 post 72 med for 1999 beregnet til 2,765 mill. kroner. kr 1 700 000. Landbruksdepartementet foreslår på dette grunnlag at kap. 1102 post 01, kap. 1107 post 01 og kap. 1145 post 01 økes med hhv. 1 713 000 kroner, 407 000 kro- 11.11 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts- ner og 645 000 kroner. utviklingsfond Post 71 (Ny) Tilskot til nybygging og kjøp av brukte Merknader frå komiteen fiskefartøy til Finnmark Kap. 1102 post 01 Samandrag Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- I forbindelse med krisen i fiskeriene i Finnmark i mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjo- 1995/96 ble det i forbindelse med revidert budsjett nen under kap. 1102 post 01. 1996 bevilget 10 mill. kroner til et ekstraordinært investeringstilskudd over kap. 1050 Diverse fiskerifor- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til mål post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringa i Finn- behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- mark, til bygging og kjøp av fiskefartøy i Finnmark. I mer følgende forslag: forbindelse med at Fiskarbanken ble integrert med SND ble bevilgningen på kap. 1050 post 78 flyttet over Kap. 1102 Fylkesmannens landbruks- til nytt kap. 2415 SND post 71 Tilskudd til nybygging avdeling (jf. kap 4102) og kjøp av brukte fiskefartøy til Finnmark. 01 Driftsutgifter, Det ble i 1997 og 1998 gitt tilsagn om til sammen 20 nedsettes med ...... kr 8 287 000 mill. kroner. Ingen midler er utbetalt, men alle fartøy- fra kr 256 983 000 til ene som det er gitt tilsagn er i dag under bygging og kr 248 696 000 104 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- å dekke Landbrukstilsynets behov er beregnet til 16,5 p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- mill. kroner. Landbrukstilsynet kan etter kjøp og reno- tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det vering samle sin virksomhet på Ås i dette bygget. ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med De tidligere planene om utvidelse av Fellesbygget mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta kan ved kjøp av Moerveien 12 trekkes tilbake. Plante- helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil forsk vil kunne samlokalisere sine aktiviteter på Ås i derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte Fellesbygget. Den tekniske tilstand på Fellesbygget er forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med imidlertid slik at bygget må gjennomgå en omfattende Fremskrittspartiets politikk. renovering, bl.a. må ventilasjonsanlegget og vinduer D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 skiftes ut. Statsbygg har startet opp arbeidet med å pro- (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at sjektere kostnadene ved renovering av Fellesbygget. Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Kjøp og renovering av Moerveien 12 innebærer med res om nødvendige justeringer i årets budsjett. de beregninger som er lagt til grunn ovenfor, en betydelig innsparing i forhold til opprinnelig plan om utvi- Kap. 1107 post 01 delse av Fellesbygget. Landbruksdepartementet fore- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa slår derfor at kostnadsrammen på vel 74 mill. kroner under kap. 1107 post 01. for det vedtatte byggeprosjektet kan omdisponeres til kjøp og renovering av Moerveien 12 innenfor en sam- Kap. 1145 post 01 let ramme på 33 mill. kroner og at resterende del av Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- rammen, etter fradrag for eventuelle påløpte utgifter på mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjo- det vedtatte prosjektet, kan stilles til disposisjon for nen under kap. 1145 post 01. renovering av Fellesbygget etter at Regjeringen har tatt stilling til prosjektet. Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener For å sikre muligheten for et eventuelt kjøp av Moer- jordskifteretten må foreta en strengere prioritering veien 12 foreslår Regjeringen derfor at Finansdeparte- mellom ulike jordskiftesaker og unnlate å behandle mentet får fullmakt til å kunne nedsette bevilgningene saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er under kap. 1580 post 31 med 13 mill. kroner og under marginal. Ressurser som spares på denne måten bør kap1100, post 45 med inntil 3,5 mill. kroner mot en brukes til å finansiere nye oppgaver jordskifteretten er økning av bevilgningen under kap. 1110, ny post 45 pålagt. Kjøp av Moerveien 12 med inntil 16,5 mill. kroner, jf. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn forslag til romertallsvedtak. Eventuelle utgifter til følgende: renovering av Moerveien 12 i 1999 vil bli dekket over kap. 1100 post 45. Landbruksdepartementet vil Kap. 1145 Jordskifteverket komme tilbake til saken til høsten. (jf. kap. 4145) Merknader frå komiteen 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 4 355 000 K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa fra kr 128 005 000 til kr om fullmakt til å kunne redusere løyvingane under kap. 123 650 000 1580 post 31 og kap. 1100 post 45 og om å løyve tilsvarande sum under kap. 1110 ny post 45, jf. framlegg XVIII.

12.2 Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn 12.3 Kap. 1137 Forsking og utvikling Kjøp og renovering av bygg Post 50 Forskingsprogrammer Samandrag Samandrag Landbrukstilsynet og Planteforsk har store deler av Som ledd i gjennomføringen av Regjeringen s bud- sin virksomhet lokalisert på Ås. Det ble i 1996 bestemt sjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert at disse to virksomhetene skulle gå sammen om et fel- med 5 mill. kroner, fra 110,657 mill. kroner til 105,657 les byggeprosjekt hvor det såkalte Fellesbygget på Ås mill. kroner. Dette vil kunne medføre redusert aktivitet ble utvidet med et tilbygg for å romme begge virksom- i 1999. hetene. Dette byggeprosjektet har en framskrevet slutt- Merknader frå komiteen kostnad på vel 74 mill. kroner og det er bevilget 13 mill. kroner på kap. 1580 Videreføring av byggepro- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen sjekter post 31 Bygg utenfor husleieordningen til pro- frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget sjektet i 1999. frå Regjeringa. Landbrukstilsynet er tilbudt å kjøpe et annet bygg på Ås, Moerveien 12, til en pris av 16,5 mill. kroner. Nød- Komiteens medlem fra Sosialistisk vendig renovering og ombygging av Moerveien 12 for V e n s t r e p a r t i mener forskning og utvikling er svært viktig for å øke kompetansen. Regjeringens forslag til Innst. S. nr. 236 - 1998-99 105 kutt på kap. 1173 er et reelt kutt på et område som i kassen i 1997, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Nedskriving andre sammenhenger blir framhevet som viktig å av gjeld er derfor uaktuelt som oppgjørsmetode. underbygge og støtte økonomisk. Regjeringen foreslår derfor at resterstatningen til D e t t e m e d l e m vil derfor gå imot Regjeringens Statskog SF for barskogvern, fase 1, gjøres opp ved at forslag om en reduksjon av kap. 1137, post 50 med 5 det i 1999 bevilges 8,5 mill. kroner på kap. 1161 (ny) mill. kroner. post 72 Erstatning for barskogvern.

12.4 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket Merknader frå komiteen Post 77 Miljøretta prosjektarbeid K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Samandrag om å løyve kr 8 500 000 under kap. 1161 (ny) post 72. Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens bud- sjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert 12.6 Kap. 2411 Statens Landbruksbank med 4 mill. kroner, fra 27,524 mill. kroner til 23,524 Post 73 Tilskot til Landbruksbankens tapsfond mill. kroner. Samandrag Det er i år gitt tilsagn tilsvarende disponibelt beløp Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens bud- på posten. Ut fra dette og forslaget om å redusere sjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert bevilgningen foreslås en tilsagnsfullmakt på 4 mill. med 6 mill. kroner, fra 9 mill. kroner til 3 mill. kroner. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak XIX. Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i år 2000. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Merknader frå komiteen F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen 12.7 Kap. 5545 post 70 Miljøavgift på kunstgjødsel frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1140 Samandrag post 77 med kr 4 000 000 og om tilsegnsfullmakt på kr I 1988 ble det innført miljøavgift på fosfor og nitro- 4 000 000, jf. framlegg XIX. gen i mineralgjødsel. Avgiften har siden 1993 vært på 1,21 kr/kg nitrogen og kr 2,30 kr/kg fosfor. Komiteens medlem fra Sosialistisk I tiden etter at miljøavgifter ble innført i 1988 er det V e n s t r e p a r t i vil framheve at det fortsatt er store i jordbruksavtalen innført flere virkemidler for å redu- utfordringer knyttet til å omstille landbruket til mer sere forurensingen fra jordbruket. Gjennomføringen av miljøvennlige driftsformer. Innenfor sitt budsjettalter- tiltak er dokumentert i systemet med resultatkontroll i nativ finner d e t t e m e d l e m rom for å videreføre jordbruket. denne bevilgningen, og går derfor imot Regjeringens Regjeringen foreslår å fjerne miljøavgiften på kunst- forslag om å redusere kap. 1140, post 77 med 4 mill. gjødsel fra 1. januar 2000, jf. forslag til vedtak XX. kroner. D e t t e m e d l e m går derfor også imot forsla- Dette er det tatt hensyn til i årets jordbruksforhandlin- get om en tilsagnsfullmakt, jf. forslag XIX. ger. Forslaget om å fjerne kunstgjødselavgiften er et ledd 12.5 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift i arbeidet med å redusere kostnadene i jordbruket og Post 72 (Ny) Erstatning for barskogvern bringe avgiftsnivået mer på linje med situasjonen i Samandrag andre land. Det er imidlertid viktig at denne reduksjo- I samsvar med de rettsprinsipper som ligger til grunn nen kombineres med at virkemiddelsystemet i jord- for Lov om statsforetak skal Statskog SF ha full kom- bruksavtalen videreutvikles. Som et langsiktig tiltak pensasjon for grunn og rettigheter som avstås til offent- vil miljøtiltakene styrkes gjennom et helhetlig miljø- lige og private formål på lik linje med andre grunneiere. program som skal bidra til at miljøforpliktelsene på Etter forutsetningene i 1993 skulle erstatning for bar- landbruksområdet nås. skogvernets fase 1 gjøres opp ved en utbetaling fra I årets jordbruksforhandlinger er det tatt opp forslag Miljøverndepartementet på 2 mill. kroner pr. år i 7 år om å styrke miljøarbeidet i landbruket og det forutset- og resten skulle kompenseres bl.a. ved nedskriving av tes at målene om reduksjon av avrenning av nærings- Statskog SFs lån i statskassen. Avtalen omfatter et tota- stoffer kan nås med andre virkemidler. Miljøprogram- lareal på 377 000 daa, herav 93 400 daa produktiv bar- met i landbruket vil bli nærmere konkretisert i skog. Det ble ikke krevd erstatning for arealer som stortingsmeldingen om landbrukspolitikk. Det legges Statskog SF tidligere hadde vernet ved administrative opp til å innføre krav om miljøplan på alle gårdsbruk vedtak. Nåverdien av avtalt erstatning er 24,2 mill. kro- som mottar støtte gjennom miljøprogrammet. Miljø- ner og refererer seg derfor til et totalareal på 216 300 planen er bl.a. en videreutvikling av dagens krav om daa, herav 51 900 daa produktivt. Tilsvarende utgjør obligatorisk gjødselplaner. I tillegg tas det bl.a. sikte på innbetalingene fra erstatningsordningen for barskog- økt satsing på spesielle kulturlandskapstiltak, endret vern en nåverdi på 15,7 mill. kroner. Differansen er 8,5 jordarbeiding og bruk av fangvekster. mill. kroner. Statskog SF nedbetalte gjelden til stats- Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2000 i tillegg fremme forslag om å øke plantevernmiddelavgiften 106 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 med 15 mill. kroner fra 1. januar 2000 som et ledd i krav til bruken av kunstgjødsel gjennom obligatoriske miljøarbeidet. Det vil bli redegjort nærmere for miljø- gjødselplaner. Gjødselplanene sikrer at gjødslingen tiltakene i proposisjonen som vil bli fremmet om jord- dekker det enkelte bruks reelle behov for kunstgjødsel, bruksoppgjøret 1999. og har følgelig ingen negative miljøvirkninger. Kunst- Provenyvirkningen av å fjerne kunstgjødselavgiften gjødselavgiften slik den har eksistert til nå er derfor en fra 1. januar 2000 er reduserte inntekter på 165 mill. rent fiskal avgift. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kroner i år 2000. En fjerning av avgiften på kunstgjød- Høyre gjennom lang tid har fremmet forslag om å avvi- sel vil redusere kostnadene i jordbruket tilsvarende. kle kunstgjødselavgiften og er tilfreds med at Regjerin- gen nå har sluttet seg til dette standpunktet. Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens medlem fra Sosialistisk Folkeparti, Hø yre, Senterpartiet, Ven- V e n s t r e p a r t i mener at kunstgjødselavgiften har stre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg vært en suksess i arbeidet med å minimalisere bruken til framlegget frå Regjeringa om å ta bort miljøavgifta av fosfor og nitrogen i landbruket. Regjeringen vil på kunstgjødsel frå 1. januar 2000, jf. framlegg XX, og erstatte avgiften med tiltak som obligatorisk gjøds- fremjar følgjande framlegg: lingsplan og "Kvalitetssystemer i landbruket". D e t t e m e d l e m er bekymret for at en miljøavgift blir fjernet "Fjerning av kunstgjødselavgift før ordningene som skal erstatte den er på plass. Stortinget samtykker i at miljøavgift på kunstgjødsel D e t t e m e d l e m minner også om at inntektene fra blir fjernet med virkning fra 1. januar 2000." denne avgiften - beregnet til 165 mill. kroner i 1999 - er ment å gå som tilskudd til utviklingen av det økolo- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- giske jordbruket, og peker på den store betydningen et t i e t mener at avgiftsspørsmål ikke bør inngå i jord- konkurransedyktig økologisk jordbruk vil ha i fremti- bruksavtalen, og at miljøavgifter ikke bør ses på som et den, med stadig større krav til ren og sunn mat. virkemiddel i inntektsreguleringen. D i s s e m e d - Regjeringen argumenterer med at avgiftsnivået i lemmer går derfor mot Regjeringens forslag om fjer- landbruket skal bringes mer på linje med situasjonen i ning av miljøavgift på kunstgjødsel. Slike spørsmål andre land. Til det må det skytes inn; at det argumentet henvises til de årlige budsjettbehandlinger på høsten. gjerne brukes av konkurranseutsatte næringer, noe norsk landbruk vanskelig kan kalles. Men det mest Medlemene i komiteen frå Kristeleg alvorlige med Regjeringens argumentasjon er at den Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har kan overføres til alle andre næringer. Alle næringer kan merka seg framlegget frå departementet om å fjerne argumentere med at de trenger kostnadsreduksjoner i miljøavgifta på kunstgjødsel frå 1. januar 2000 med form av lavere miljøavgifter. Enten så må Regjeringen den grunngjeving at dette er ledd i eit arbeid for å redu- argumentere med at den prioriterer landbruksnæringen sere kostnadene i jordbruket og å få avgiftsnivået meir foran andre eller så har Regjeringen slått beina under på linje med situasjonen i andre land. D e s s e m e d - sin egen argumentasjon når den skal møte andre nærin- l e m e n e har og merka seg at ein arbeider med langsik- ger som krever miljøavgiftsreduksjoner. Det er Sosialis- tige tiltak gjennom eit helskapeleg miljøprogram som tisk Venstrepartis holdning at dersom det trengs kost- vil bli nærare konkretisert i den varsla stortingsmel- nadslettelser eller annen form for støtte til en næring dinga om landbrukspolitikk. skal det gis på en åpen og synlig måte, og ikke i form av å gjøre det billigere å forurense. D e t t e m e d l e m går Komiteens medlemmer fra Fremskritts- derfor imot forslag til vedtak XX om å fjerne miljøav- p a r t i e t viser til at Regjeringen foreslår å fjerne mil- giften på kunstgjødsel fra 1. januar 2000. jøavgiften på kunstgjødsel fra 1. januar 2000, jf. For- slag til vedtak XX. D i s s e m e d l e m m e r viser til at 12.8 Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruks- jordbruksavtalen ikke er ferdigbehandlet av Stortinget. departementet Disse medlemmer vil følge prinsippet om at foru- Post 90 Sal av aksjar i Statkorn Holding ASA renseren skal betale og at dette ikke skal kompenseres Samandrag gjennom overføringer eller støtteordninger. Det må I Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok Stortin- være jordbrukets ansvar , etter de til enhver tid rådende get salg av aksjer i Statkorn Holding AS for 200 mill. rammebetingelser, å planlegge slik at det etableres kroner, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). I forbindelse bærekraftige løsninger for virksomheten uten offentlig med revidert nasjonalbudsjett for 1998 vedtok Stortin- støtte. get en fullmakt om salg av inntil 25 pst. av aksjene i Disse medlemmer vil på denne bakgrunn mot- selskapet. I nysalderingen for 1998 ble Stortinget ori- sette seg forslaget fra Regjeringen. entert om at det ut fra gitte forhold 2. halvår 1998 kunne være hensiktsmessig å utsette gjennomføringen Komiteens medlemmer fra Hø y r e er til- av delprivatiseringen av selskapet til 1999. Regjerin- freds med at Regjeringen foreslår å avvikle kunstgjød- gen forutsatte at en ville komme tilbake til Stortinget selavgiften fra 1. januar 2000. Det stilles i dag strenge med saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Innst. S. nr. 236 - 1998-99 107

1999, jf. St.prp. nr. 30 (1998-99) og Innst. S. nr. 74 helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil (1998-99). derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte Generalforsamlingen har forelagt saken for styret i forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Statkorn Holding ASA. Styret ser det som lite realis- Fremskrittspartiets politikk. tisk at en kan avhende aksjer til strategisk-industrielle Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 investorer med høy grad av sammenfallende industri- (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at preferanser. Styret mener at en primært bør søke etter Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- passive finansielle investorer og med en høyest mulig res om nødvendige justeringer i årets budsjett. grad av omsettbarhet i aksjen. Styrets prinsipale syn er at staten bør selge seg ned til 51 pst. eierandel i morsel- 12.9 Kap. 5652 Innskotskapital i Statskog SF skapet og at aksjen bør børsnoteres. Post 80 Utbytte Regjeringen slutter seg til styrets prinsipale syn. Samandrag Børsnotering setter krav til at minst 25 pst. av aksjene Utbyttet for 1998 fra Statskog SF er budsjettert til 8,5 gjøres allment tilgjengelige i markedet. Det er krav til mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Erstatning for spredning av de tilgjengelige aksjene før børsnotering barskogvern har resultatvirkning og gir, sammen med kan påregnes. I 1998 ga Stortinget departementet en ordinære resultatposter og god soliditet i selskapet, salgsfullmakt på inntil 25 pst. I lys av at selskapet fore- rom for utbytte ut over den fastlagte utbyttepolitikken. slås børsnotert, at en skal finne frem til langsiktige Forslaget om økt utbytte må sees på bakgrunn av finansielle medinvestorer og at en bør tilstrebe en høy- behovet for økte utgifter til barskogvernet i dette tilfel- est mulig pris for aksjen, er det Regjeringens syn at let. Dette er å anse som en engangsforeteelse, og erstat- salgsfullmakten bør økes til inntil 49 pst. ninger for framtidige utvidelser av barskogvernet skal Departementet forutsetter at salget gjennomføres av belastes kap. 1427 post 33. megler til markedsverdi. Det kan være hensiktsmessig Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn å gjennomføre salget i 2 trinn, først et rettet salg og der- at bevilgningen på kap. 5652 post 80 Utbytte økes med etter et spredningssalg med børsnotering som forutset- 8,5 mill. kroner i 1999. ning. Ved etableringen av Statkorn Holding i 1995 ble sel- Merknader frå komiteen skapet pålagt medlemskap. i NAVO. Med bakgrunn i K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. den planlagte delprivatiseringen foreslår departementet at selskapet selv avgjør tilhørighet til arbeidsgiver- organisasjon. Regjeringen ber med dette Stortinget om fullmakt til 13. SAMFERDSELSDEPARTEMENTET å selge inntil 49 pst. av aksjene i Statkorn Holding 13.1 Kap. 1301 Forsking og utvikling m.v. ASA, jf. forslag til vedtak XVII. Landbruksdeparte- mentet tar sikte på at et eventuelt rettet salg kan gjen- Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvennlig transport nomføres i 1999. Regjeringen vil fremme nødvendige Samandrag bevilgningsforslag og orientere Stortinget om gjen- Det er bevilget 35,4 mill. kroner over posten. Som en nomføringen av delprivatiseringen av selskapet når sal- del av opplegget for å dekke inn foreslåtte budsjettøk- get er gjennomført. ninger på andre områder, foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner, fra 35,4 mill. kroner til 25,4 Merknader frå komiteen mill. kroner. Forslaget må ses i sammenheng med at Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- det er forholdsvis store overføringer på posten fra 1998 mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- til 1999. ringa om å selje inntil 49 pst. av aksjane i Statkorn Hol- Merknader frå komiteen ding ASA, jf. framlegg XVII. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener om å redusere løyvinga under kap. 1301 post 70 med staten bør selge alle aksjene i Statkorn Holding ASA, kr 10 000 000. ikke bare 49 pst. D i s s e m e d l e m m e r fremmer føl- 13.2 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak gende forslag: Post 60 Avgiftskompensasjon rutebilar "Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1999 selge alle Samandrag aksjene i Statkorn Holding ASA." Det er bevilget 380 mill. kroner i kompensasjon for tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve i forbin- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- delse med oppheving av fritaket for autodieselavgift. p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- Kompensasjonen er gitt som et øremerket tilskudd via tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det fylkeskommunene, og bevilget beløp er i samsvar med ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter. mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta 108 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Tallgrunnlaget for kompensasjonsordningen er nå Komiteens flertall, medlemmene fra gjennomgått på nytt, bl.a. basert på mer oppdaterte Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre regnskap. og faktisk dieselavgift i 1999, inkl. virknin- og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer føl- gen av merverdiavgift. På denne bakgrunn foreslås gende forslag: bevilgningen økt med 57 mill. kroner, fra 380 mill. kroner til 437 mill. kroner. Kap. 1330 Særskilt transporttiltak Økningen i bevilgningen som skyldes økte innbeta- 71 Tilskudd til ekspress- linger av autodieselavgift motsvares av tilsvarende busser, kan overføres, anslagsendringer for autodieselavgiften. Tilsvarende forhøyes med ...... kr 51 000 000 gjelder for post 71. fra kr 20 000 000 til Merknader frå komiteen kr 71 000 000 Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1330 post tiet og Hø y r e viser til departementets svar på 60 med kr 57 000 000. spørsmål av 10. mai 1999 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedrørende utforming av avgiftskompen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- sasjon for autodiesel. D i s s e m e d l e m m e r viser til partiet fremmer følgende forslag: at grunnlaget for avgiftskompensasjon skal være historisk forbruk i 1997 og de justeringer som er gjort med Kap. 1330 Særskilte transporttiltak bakgrunn i oppdaterte regnskaper og faktisk dieselav- 60 Avgiftskompensasjon gift i 1999, inkl. virkningene av mva. D i s s e m e d - rutebiler, l e m m e r forutsetter at denne kompensasjonen utlik- kan overføres, for- nes, og utbetales for de kilometer det i dag er gitt høyes med ...... kr 75 000 000 konsesjon for. Denne kompensasjonen pr. km forutset- fra kr 380 000 000 til tes justert i forhold til eventuelle senere justeringer av kr 455 000 000 autodieselavgiften. Denne faste kompensasjonen utbetales for de km det til enhver tid er gitt konsesjon for. Med dette som utgangspunkt vil avgiftssystemet bidra Post 71 Tilskot til ekspressbussar til at det motiveres til effektivisering og overgang til Samandrag mindre forurensende drivstoff, i tråd med intensjonen i Stortinget vedtok bevilgningen på 20 mill. kroner, jf. "Grønne skatter". D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99). Det ble vist til Stor- merkostnader knyttet til bedre dieselkvalitet kompen- tingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne seres ved omlegging av avgiftssystemet, jf. svensk skatter, der flertallet forutsatte at det også skulle gis modell og introduksjon av blyfri bensin i Norge, jf. kompensasjon til ikke tilskuddsberettiget bussdrift Budsjett-innst. S. II (1988-99) avsnitt 5.10.1. med ruteløyve for bortfallet av avgiftsfritaket for auto- D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til Regjeringens dieselavgift. Kompensasjonsordningen administreres forslag til økte bevilgninger med 57 mill. kroner fra av Samferdselsdepartementet. 380 til 437 mill. kroner for tilskuddsberettiget buss- Tallgrunnlaget for denne kompensasjonsordningen drift. Disse medlemmer går videre inn for at den er også gjennomgått på nytt. Det foreslås at bevilgnin- samme kompensasjonsprosenten må legges til grunn gen blir økt med 25 mill. kroner, fra 20 mill. kroner til for ekspressbusser. På denne bakgrunn foreslår disse 45 mill. kroner. Forslaget til bevilgning innebærer at m e d l e m m e r at kap. 1330 post 71 forhøyes med 26 ikke tilskuddsberettiget bussdrift gis en noe lavere mill. kroner for 1999 i forhold til Regjeringens forslag. kompensasjon enn tilskuddsberettiget bussdrift. Det er Disse medlemmer fremmer følgende forslag: knyttet større usikkerhet til aktiviteten i denne sektoren sammenlignet med de bussruter hvor rutetilbudet er "Stortinget ber Regjeringen praktisere ordningen fastlagt gjennom langsiktige avtaler med fylkeskom- med avgiftskompensasjon for autodiesel slik at munene. grunnlaget for kompensasjon for autodieselavgiften Endelig oppgjør med selskapene vil skje på grunnlag skal være historisk forbruk i 1997 og de justeringer av endelige produksjonsdata fra selskapene etter årets som er gjort med bakgrunn i oppdaterte regnskaper og utløp. Posten foreslås derfor gitt stikkordet "kan over- faktisk dieselavgift, inkl. virkningene av mva. Det føres". framtidige kompensasjonssystemet ligger fast ved at det knyttes til kjørte kilometer som det er gitt løyve Merknader frå komiteen for." K o m i t e e n sluttar seg til framlegget om å gjere løy- vinga under kap. 1330 post 71 overførbar, jf. framlegg Medlemene i komiteen frå Kristeleg XIII pkt. 4. Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Innst. S. nr. 236 - 1998-99 109

Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk skapene for innbetalt autodieselavgift, kompensasjo- F o l k e v a l d e sluttar seg til framlegget frå Regjeringa nen skal være lik for tilskudd og ikke tilskuddsberetti- om å auke løyvinga under kap. 1330 post 71 med 25 gede ruter." mill. kroner og fremjar følgjande forslag: D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at fjerningen av Kap. 1330 Særskilte transporttiltak avgiftsfritaket for autodieselavgiften kompensasjons- 71 Tilskudd til ekspress- ordningen ikke tar høyde for å løse miljømessige pro- busser, kan overføres blemer som diesel utslipp fører til. En av forutsetnin- forhøyes med ...... kr 25 000 000 gen for fjerning av fritaket var å få forbruket av Tfra kr 20 000 000 til autodiesel redusert. D i s s e m e d l e m m e r vil hevde kr 45 000 000 at det langt fra er sikkert at reduksjon i dieselforbruket er den riktige vei og gå. En av de største forurensnin- gene ved bruk av diesel er partikkelforurensing. For å Komiteens medlemmer fra Fremskritts- få ned denne type forurensing kan en benytte partikkel- p a r t i e t viser til Regjeringens omtale i St.prp. nr. 67 filter eller en kan fylle "lettdiesel", begge disse tilta- (1998-99), under kap. 1330 post 71 Tilskudd til kene fører til høyere dieselforbruk, bl.a. på grunn av ekspressbusser: lavere energieffektivitet for "lettdiesel". D i s s e m e d l e m m e r vil derfor hevde at den ved- "Forslaget til bevilgning innebærer at ikke-tilskudds- tatte avgifts- og kompensasjonsordningen for busser berettiget bussdrift gis noe lavere kompensasjon enn ikke stimulerer til miljøriktige investeringer. Dette tilskuddsberettiget bussdrift." skyldes etter d i s s e m e d l e m m e r syn blant annet en I Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) pkt. 4.9.2 skriver dårlig koordinering mellom myndighetene og selska- flertallet: penes organisasjoner. D i s s e m e d l e m m e r ser det som ønskelig å initiere tiltak for en mer miljøvennlig kol- "Flertallet foreslår at ikke-berettiga bussdrift med lektivtransport med busser. For å samordne forslag og ruteløyve skal få kompensasjon for autodieselavgift." mulige tiltak bør det nedsettes et utvalg med representanter fra myndighetene og transportbedriftenes organisasjoner. D i s s e m e d l e m m e r finner ikke at Stortinget har På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r lagt til grunn at kompensasjonen til ekspressbusser følgende forslag: skulle være lavere enn kompensasjonen til tilskuddsberettigete ruter. "Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg bestå- Disse medlemmer foreslår derfor at det bevil- ende av representanter fra Samferdselsdepartementet ges 26 mill. kroner ekstra til post 71 Tilskudd til og representanter fra bransje organisasjonene. Utval- ekspressbusser, også tilskudd til tilskuddsberettiget gets formålet er å vurdere på hvilken måte det kan gis ruter ser ut til å få en under dekning for 1999 på 18 incitamenter som fører til bruk av mer miljøvennlige mill. kroner, d i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor at transportmidler, teknologi og drivstoff på et grunnlag også post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler økes med som er samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig. 18 mill. kroner, med disse ekstra bevilgningen vil det Arbeidet forutsettes å sikre bedriftsøkonomiske ram- bli likebehandling mellom tilskuddsberettiget og ikke- mer som gir bransjen vilkår for vekst i produksjon og tilskuddsberettigete ruter. passasjervolum." D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at det er nødven- dig for de enkelte selskap, og for fylkeskommunene, at For øvrig viser d i s s e m e d l e m m e r til sine merk- det ved inngåelse av avtaler om transportoppdrag må nader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og være et minimum av forutsigbarhet, d i s s e m e d - Innst. S. nr. 247 (1997-98) der d i s s e m e d l e m m e r l e m m e r vil hevde at slik ikke er tilfelle når de for- gikk imot å fjerne fritaket for autodieselavgift for busser. skjellige aktører har forskjellige oppfatninger av hvor mye av avgiften som skal kompenseres og om hvilke type ruter som skal få redusert kompensasjon. 13.3 Kap. 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450) D is s e m e d le m m e r vil hevde at en ordning med Post 24 Driftsresultat forskjellige kompensasjon basert på om en rute får tilskudd eller ikke, vil kunne være i strid med EØS-avta- Samandrag len. Som en del av opplegget for å dekke inn foreslåtte Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn budsjettøkninger på andre områder, foreslås å øke følgende forslag: utbytte fra Luftfartsverket med 50 mill. kroner, fra 44 mill. kroner til 94 mill. kroner. For å kunne ta ut økt "Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 2000 utbytte, foreslås å redusere Luftfartsverkets investerin- legge frem forslag med full kompensasjon til buss selger med 50 mill. kroner, jf. post 30. 110 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Merknader frå komiteen 13.4 Kap. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Post 35 Til investeringsformål om å redusere løyvinga under kap. 2450 post 24 med Samandrag kr 50 000 000. Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill. kroner, Post 30 Flyplassanlegg fra 323,72 mill. kroner til 288,72 mill. kroner, som Samandrag følge av foreslåtte endringer på kap. 2450, postene 30 I St.prp. nr. 45 (1998-99) ble bevilgningen foreslått og 92, jf. omtale under disse. redusert med 30 mill. kroner, fra 648,2 mill. kroner til 618,2 mill. kroner med bakgrunn i tekniske omposte- Merknder frå komiteen ringer på Luftfartsverkets budsjett. Investeringene K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa foreslås nå redusert med 50 mill. kroner, fra 618,2 mill. om å redusere løyvinga under kap. 5450 post 35 med kroner til 568,2 mill. kroner, som en del av opplegget kr 35 000 000. for å finansiere budsjettøkninger på andre områder. 13.5 Avvikling av statleg støtte til lufttrafikktenesta Merknader frå komiteen Samandrag K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Sandefjord lufthavn, Torp, er en militær lufthavn eid om å redusere løyvinga under kap. 2450 post 30 med av staten. Det ikke statlige selskapet Sandefjord Luft- kr 50 000 000. havn AS (SL) har konsesjon for drift av flyplassen som sivil landingsplass. Selskapet fikk ny konsesjon for ti Post 92 Lån Sandefjord lufthavn AS (ny) år gjeldende fra og med 1. januar 1999. En forutsetning Samandrag for konsesjonen er at så lenge staten ved Luftfartsver- I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 64/ ket finansierer lufttrafikktjenesten, kan ikke SL fristil- Innst. S. nr. 229 (1997-98) vedtok Stortinget at Sande- les fra bruk av det statlige takstregulativet for bruk av fjord Lufthavn AS selv skulle finansiere oppføring av lufthavntjenester. nytt kontrolltårn, på basis av den betydelige veksten i Luftfartsverket er en selvfinansierende virksomhet, passasjerer og dermed inntekter ved lufthavnen. På der flyselskapene betaler for tjenester som stilles til bakgrunn av arbeidsforholdene for Luftfartsverkets disposisjon på de statlige lufthavnene. Avgiftsnivået er ansatte i tårnet på Torp, ble det åpnet for at Luftfarts- basert på kostnadene ved å frembringe tjenestene. verket kunne starte byggingen av nytt tårn, mot at sel- Luftfartsverket finansierer i dag også flygeledertje- skapet så snart som mulig refunderte Luftfartsverkets nesten ved Sandefjord lufthavn, Torp over eget drifts- kostnader knyttet til drift og investering i tårnet. budsjett, til en kostnad av om lag 7 mill. kroner årlig, Det er gjennomført forhandlinger mellom Sande- uten å få del i avgiftsinntektene ved lufthavnen. fjord Lufthavn AS og Luftfartsverket om betingelsene Avgiftsinntektene går i sin helhet til SL. Dette innebæ- for oppføring av nytt tårn. Partene har nå blitt enige om rer i praksis en subsidiering av SLs virksomhet. Luft- betingelsene, og avtale ble undertegnet av begge parter fartsverkets styre har i møte 11. februar 1998 vedtatt at i mars 1999. subsidieringen av SL må opphøre. Avtalen innebærer blant annet at Sandefjord Luft- SL ønsker å øke åpningstidene ved lufthavnen for å havn AS er tiltakshaver og ansvarlig for utbyggingen. imøtekomme økt trafikk. Etter dagens system for Det nye tårnet skal tas i bruk 15. mai 2000. Kostnadene finansiering vil imøtekommelse av ønsket kreve at for prosjektet er anslått til 29 mill. kroner (1998-kro- Luftfartsverket må øke "subsidieringen" av SL ved inn- ner). Luftfartsverket bidrar med lånefinansiering av 50 settelse av nye flygeledere/flygelederassistenter. pst. av samlet byggekostnad, maksimalt 15 mill. kro- I løpet av det siste året har trafikkutviklingen ved ner, mot pant i eiendommen. Renten på lånet er satt til lufthavnen vært meget god, blant annet ved at nye ruter 5,2 pst. Lånet forfaller til betaling tre år etter at bygget til Bergen, Stavanger, Gøteborg, Stockholm, Køben- er ferdigstilt og overtagelsesforretning er avholdt. havn og Amsterdam er etablert av selskaper som KLM, På dette grunnlag foreslås bevilget et lån til Sande- Braathens og SAS. SL har oppjustert passasjeransla- fjord Lufthavn AS på kap. 2450 Luftfartsverket post 92 gene for 1999 til 650 000 (+ 50 000). (ny) på 15 mill. kroner. Det legges til grunn at lånet Det er positivt for transportstandarden i regionen at finansieres ved en tilsvarende reduksjon i Luftfartsver- tilbudet ved Sandefjord lufthavn, Torp utvikler seg så kets reguleringsfond. sterkt som det har gjort. Spesielt kan dette virke positivt for videreutvikling av næringslivet og dermed sys- Merknader frå komiteen selsetting i regionen. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa I den grad de reisende velger Torp fremfor Garder- om å løyve kr 15 000 000 under kap. 2450 post 92 (ny). moen der disse fremstår som konkurrerende alternativer, er denne overgangen av passasjerer til Torp upro- blematisk. Det må være opp til passasjerene å velge det reisealternativ som fremstår som det beste. For å oppnå samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, bør Innst. S. nr. 236 - 1998-99 111 imidlertid tilbydere av lufthavntjenester selv dekke fjord lufthavn, Torp er i strid med flertalls merknadene utgiftene ved virksomheten. i Innst. S. nr. 229 (1997-98). Problemstillingen knyttet til Luftfartsverkets ansvar Flettallet går derfor imot forslag om å avvikle for finansiering av flygeledertjenesten illustreres ved at statlig støtte til lufttrafikktjenesten på Sandefjord luft- når SL får en betydelig tilvekst av passasjerer og der- havn, Torp fra 1. januar 2000. med øker sine inntekter, herunder også passasjerer overført fra f.eks Gardermoen, må Luftfartsverket øke Medlemene i komiteen frå Kristeleg subsidieringen av SL uten å få del i inntektene, samti- Folkeparti, Hø gre, Senterpartiet, Sosia- dig som overførte passasjerer fra Luftfartsverkets luft- listisk Venstreparti og Venstre sluttar seg til havner til Torp representerer et inntektstap for Luft- departementet sine vurderingar. fartsverket. Det er uheldig at Luftfartsverket må subsidiere rene driftsutgifter ved det som kan oppfattes som en kon- 13.6 Endring av reglane for rabatt til følgje som kurrerende lufthavn, samtidig som passasjerutviklin- reiser saman med funksjonshemma med gen tilsier at lufthavnen nå kan bære finansieringen av spesielle behov lufttrafikktjenesten selv. Samferdselsdepartementet Ved behandling av statsbudsjettet for 1999 for foreslår derfor at Sandefjord Lufthavn AS betaler for Sosial- og helsedepartementet gjorde Stortinget føl- den statlig utførte lufttrafikktjenesten. Selskapet fristil- gende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99), les dermed fra bruk av det statlige takstregulativet og vedtak X: kan selv fastlegge prisene på bruk av de tjenester selskapet tilbyr. Luftfartsverket vil dermed styrke sitt "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi- driftsbudsjett med om lag 7 mill. kroner. dert nasjonalbudsjett for 1999 vurdere endringer i SL kan kjøpe flygeledertjenester av Luftfartsverket reglene slik at ledsagere til funksjonshemmede med basert på kostnadene ved å frembringe tjenesten. Ved spesielle behov, spesielt blinde og svaksynte, får redu- knapphet på flygeledere og behov for styring av forde- sert billettpriser på offentlige kommunikasjonstilbud, lingen av disse, må SL stilles på lik linje med alle andre uavhengig om vedkommende er ektefelle." lufthavner, dvs. at særbehandling av SL i slike forde- lingsspørsmål ikke skal forekomme. I St.prp. nr. 1 (1991-92) for Samferdselsdepartemen- Samferdselsdepartementet legger opp til likebehand- tet slås det fast at de landsomfattende sosiale rabattord- ling av SL og statlige lufthavner i spørsmål om forde- ningene er begrunnet ut fra inntektsfordelingshensyn, ling av knappe flygelederressurser. og at de derfor bør holdes utenfor fylkeskommunal Samferdselsdepartementet foreslår at SLs betaling takstmyndighet. Dette til tross for at takstansvaret for for de statlig utførte lufttrafikktjenestene gjøres gjelden lokale kollektivtransporten for øvrig tilligger fyl- dende fra og med 1. januar 2000. På denne måten vil keskommunene. Det blir foreslått at de sosiale rabatt- SL og Luftfartsverket kunne forhandle om og avtale- ordningene opprettholdes inntil en har fått avklart feste de økonomiske betingelsene for en videreføring alternative muligheter for å ivareta inntektsfordelings- av Luftfartsverkets flygeledertjeneste på Sandefjord messige hensyn (jf. St.meld. nr. 42 (1986-87) og Innst. lufthavn, Torp fra og med 1. januar 2000. S. nr. 193 (1986-87)). Kriteriene for tildeling av hon- nørrabatten har senere blitt utvidet til å gjelde flere grupper (bl.a. blinde og døvblinde). Rabatten gjelder Merknader frå komiteen også for ektefelle eller partner (registrert i henhold til partnerskapsloven), som reiser i følge med person som Komiteens flertall, medlemmene fra løser honnørbillett. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Rådet for funksjonshemmede, som er Regjeringen s T v e r r p o l i t i s k F o l k e v a l g t e , viser til Innst. S. nr. rådgivende organ, har tatt initiativ til å få etablert en 229 (1997-98) der komiteens flertall blant annet uttalte landsdekkende ordning med ledsagerbevis for funk- følgende om Torp flyplass: sjonshemmede. "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- Ledsagerbeviset skal etter forslaget gi den funk- tiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk sjonshemmedes ledsager fri/rabattert adgang til offent- Venstreparti, peker på at Sandefjord lufthavn, Torp har lige kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige en viktig rolle i den regionale utviklingen i Vestfold og transportmidler som den funksjonshemmede ikke vil Grenlandsområdet og at den også framover vil være en naturlig del av det regionale flyplass tilbudet. Flertallet kunne delta i/nyttiggjøre seg uten bistand. Målsetnin- ber departementet vurdere Sandefjord lufthavns rolle i gen er å etablere en landsdekkende ordning, basert på det regionale luftfartsnettet og legge dette fram for standardisering av søknadsbehandling i kommunene Stortinget på egnet måte og senest i forbindelse med og utforming av nødvendige legitimasjonskort. samferdselsplanen i 2000." Med utgangspunkt i innspill fra Rådet for funksjons- F l e r t a l l e t oppfatter at Regjeringens forslag om å hemmede sendte Samferdselsdepartementet saken på avvikle statlig støtte til lufttrafikktjenesten på Sande- høring til fylkeskommunene og andre aktuelle hørings- 112 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 instanser. Høringspartene ble anmodet om å vurdere vurdere saken i forhold til konkurranselovens bestem- innføring av ordningen på kommersiell basis. melser om bedriftserverv. Uttalelsene tyder på at en generell ordning med ledsagerrabatt ikke lar seg realisere uten kompensasjon Merknader frå komiteen for økonomiske konsekvenser utover det som det alle- K o m i t e e n tek dette til orientering. K o m i t e e n rede er innarbeidet i rammetilskuddet til fylkeskom- viser og til Innst. S. nr. 216, jf. St.prp. nr. 76 (1998-99) munene. Departementet anser det ikke aktuelt å utvide og Innst. O. nr. 93, jf. Ot.prp. nr. 76 (1998-99). Begge sentralt fastsatte rabattordninger for ledsagere på sam- desse proposisjonane er lagde fram i samband med ferdselssektoren, men vil oppfordre fylkeskommunene plan for fusjon mellom Den norske Bank ASA og Post- og transportselskaper til å utvikle frivillige ordninger. banken AS. Noen av fylkeskommunene har eller vil innføre ordning med ledsagerrabatt på frivillig basis. En prøveord- 13.9 Tilskotsordninga for Hurtigruta ning er dessuten allerede igangsatt av NSB Persontra- Samandrag fikk (tog), og Vegdirektoratet anbefaler innføring av Regjeringen vil vurdere tilskuddsordningen for Hur- ordningen for riksvegferjene. tigruten i forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011, som fremlegges våren 2000. Dersom to av Merknader frå komiteen de eldste skipene byttes ut med nybygg, vil hurtigrute- K o m i t e e n tek dette til orientering. flåten da bestå av moderne skip som kan oppfylle stortingsvedtak om tilskuddsuavhengig drift. Regjeringen 13.7 Merverdiavgift - NSB BA vil legge frem en sak for Stortinget som følger opp Samandrag stortingsvedtak om avvikling av tilskudd fra 2002, og NSB BA har overfor Samferdselsdepartementet tatt der ta endelig stilling til eventuelle kjøp av tjenester i opp flere forhold ved dagens merverdiavgiftsregler fremtiden. som selskapet mener er konkurransevridende i disfavør av jernbanetransport. For nærmere redegjørelse vises Merknader frå komiteen det til St.meld. nr. 19/Innst. S. nr. 138 (1998-99) Om K o m i t e e n tek dette til orientering. NSB BAs virksomhet. Regjeringen vil vurdere merverdiavgiftsbelastningen Komiteens medlem fra Sosialistisk for jernbanetransport med sikte på mest mulig konkur- Venstreparti ser det som ønskelig å avklare forhol- ransenøytralitet i forhold til andre transportformer, og det mellom staten og hurtigruteselskapene, da det vil vil legge saken fram for Stortinget på en egnet måte. ha betydning for eventuell videre fornyelse av hurtig- ruteflåten. Dersom konklusjonen blir bygging av flere Merknader frå komiteen båter vil det være ønskelig at det kan iverksettes raskt , K o m i t e e n tek dette til orientering. ikke minst ut fra situasjonen i verftsindustrien. Tilknyt- ninga mellom hurtigruta som transportform og de 13.8 Om mogleg fusjon mellom Postbanken og DnB øvrige transportmidler er ikke spesielt nær. Samandrag D e t t e m e d l e m vil fremme følgende forslag: Som redegjort for i St.prp. nr. 61 (1998-99) Om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap, jf. kap. "Stortinget ber Regjeringen fremme sak om hurtigru- 1.3, inngikk styrene i Postbanken BA og Den norske tens framtid høsten 1999." Bank ASA 23. mars 1999 en avtale om å forhandle med sikte på å inngå en felles fusjonsplan om integra- 14. MILJØVERNDEPARTEMENTET sjon av virksomheten i de to selskapene i ett finanskon- 14.1 Kap. 1425 Vilt og fisketiltak (jf. kap. 4425) sern. Henholdsvis 27. og 28. april 1999 besluttet sty- Post 60 Kommunal vilt- og fiskeforvaltning, kan overførast rene i Den norske Bank og Postbanken å foreslå overfor sine respektive generalforsamlinger at Den Post 70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast norske Bank og Postbanken fusjoneres i henhold til Samandrag den fremforhandlede fusjonsplanen. I statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget 4,5 mill. Generalforsamlingen i Postbanken kan ikke god- kroner på kap. 1427 post 60 for å dekke utgifter forbun- kjenne fusjonsplanen før Stortinget har gitt sitt sam- det med overføring av myndighet og oppgaver etter tykke. Regjeringen vil komme tilbake til saken i et eget laks- og innlandsfiskeloven til kommunene. I statsbud- framlegg for Stortinget innen kort tid. sjettene for 1998 og 1999 er midlene blitt bevilget over Hvis fusjonsforslaget blir vedtatt på generalforsam- kap. 1425 post 60 Kommunal vilt- og fiskeforvaltning. lingen i de respektive bankene, vil det måtte fremmes Ordningen har vært aktivt kunngjort disse tre årene. Til konsesjonssøknad for Finansdepartementet. Konse- tross for de initiativ som er gjort, har det ikke kommet sjonssøknaden vil bli forelagt Kredittilsynet og Norges inn nok søknader fra kommuner i enkelte fylker til at Bank for uttalelse. Konkurransetilsynet vil i tillegg hele bevilgningen kunne brukes i samsvar med tilde- lingskriteriene for posten. Imidlertid er det under kap. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 113

1425 post 70, Tilskudd til fiskeformål, kvalifiserte søk- nader som ikke kan innvilges innenfor rammen av Kap. 1427 Direktoratet for naturforvalt- bevilgningen på posten. På bakgrunn av dette foreslås ning (jf. kap 4427) en omdisponering ved å redusere bevilgningen på kap. 30 Statlige erverv, båndleg- 1425 post 60 med 0,9 mill. kroner og øke bevilgningen ging av friluftsområde, på kap. 1425 post 70 med samme beløp for 1999. kan overføres, Merknader frå komiteen nedsettes med kr 2 500 000 fra kr 14 785 000 til K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa kr 12 285 000 om å redusere løyvinga under kap. 1425 post 60 med kr 900 000 og auke løyvinga under kap. 1425 post 70 Post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rov- tilsvarande. viltskadar, kan overførast 14.2 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) Samandrag Post 30 Statleg erverv, båndlegging av friluftsområ- Det er behov for tilleggsbevilgninger under kap. der, kan overføres 1427 post 73, jf. omtalen nedenfor. Behovet bygger på Samandrag en estimering av kommende skadeerstatninger basert Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1427, på dagens erstatningsordning, forventede utgifter i post 30 med 2,5 mill. kroner for 1999 for å dekke inn 1999 til klagebehandling for skader i 1998, etterslep deler av foreslåtte utgiftsøkninger på andre poster fra 1998 for erstatninger for bufe samt forebyggende under Miljøverndepartementets budsjett. Reduksjonen tiltak i 1999. Konsekvenser av omlegging til nytt regel- er mulig da utbetalingene knyttet til tidligere vern og verk og lovfesting av retten til erstatning vil en komme sikring ikke går så raskt som forutsatt. tilbake til etter at odelstingsproposisjonen om endringer i viltloven er behandlet i Stortinget. Merknader frå komiteen Komiteens flertall, medlemmene fra Erstatningar for tap av bufe Arbeiderpartiet, Hø yre, Sosialistisk Tapene av bufe viste en økende tendens i flere fylker Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- i 1998. Den samlede oversikten over tapene i 1998 ble v a l g t e , viser til at det har vært en sterk nedgang i til- ikke klar før i november/desember 1998 etter at Direk- skuddene til friluftsformål de senere år. Flertallet toratet for naturforvaltning hadde oppsummert erstat- mener det er viktig å opprettholde tilskuddene for å ningsoppgjøret i fylkene. Følgelig måtte deler av sikre verdifulle naturområder og fremme friluftsliv og erstatningsoppgjøret for 1998 utsettes til 1999. Full- er overrasket over at Regjeringen ønsker å redusere makter gitt i 1999 som er knyttet til erstatningsoppgjø- innsatsen på dette området. F l e r t a l l e t går derfor ret for 1998 utgjør 6,9 mill. kroner. Det forventes dess- imot Regjeringens forslag om å redusere posten med uten å påløpe erstatningsutbetalinger for 1,0 mill. 2,5 mill. kroner. kroner som følge av klagesaksbehandling i erstatnings- saker fra 1998. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Når det gjelder erstatningsutbetalinger for tap av tiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til bufe for 1999, anslås behovet å være på 2,0 mill. kroner at det foreslåtte kuttet fra Regjeringen innebærer 20 utover bevilgning. Det er tatt utgangspunkt i samme pst. kutt i bevilgningene til sikring av friluftsområder. satser og om lag samme skadeomfang i 1999 som i D i s s e m e d l e m m e r mener ferdselsretten er funda- sluttregnskapet for 1998. mental for utøvelse av friluftsliv. Nylig fremlagte data På bakgrunn av ovennevnte foreslås en tilleggsbevilg- fra Vestfold viser at av 758 byggesøknader i 100- ning til erstatninger for tap av bufe på 9,9 mill. kroner. metersbeltet ble 75 pst. innvilget i perioden 1994-98. Erstatningar for tap av tamrein Disse medlemmer mener derfor det er åpenbart behov for å nytte sikring som et aktivt virkemiddel for Gitt samme satser og skadeomfang som i 1998 er det å ta vare på verdifulle friluftsområder. behov for 0,5 mill. kroner mer enn det som tidligere er bevilget for å dekke erstatningsoppgjøret i 1999. Det er en målsetting å sikre at en størst mulig andel av erstat- Medlemene i komiteen frå Framstegs- ningsoppgjøret er avsluttet innen årsskiftet i søknadså- partiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar- ret. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen tiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde til erstatning for tap av tamrein med 0,5 mill. kroner. sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1427 post 30 med 2 500 000 kro- Forebyggjande tiltak mot rovviltskader ner og fremjar følgjande forslag: Arbeidet med å forebygge skader forvoldt av ulv øst for Glomma i Hedmark i 1998 krevde en særskilt bevilgning på 5,0 mill. kroner (jf. St.prp. nr. 11 (1998- 114 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

99)). Et tilsvarende opplegg foreslås gjennomført i bei- fra kr 96 002 000 til kr tesesongen 1999, for å unngå store skader på bufe. 112 072 000 ...... kr 16 070 000 I tillegg er det nå etablert en gruppe på to ulv i sauetette kan overføres, områder også vest for Glomma. Regjeringen ser behov forhøyes med for å iverksette ekstraordinære tiltak i 1999 for å unngå at bufènæringen vest for Glomma skal påføres store skader i 1999. For at tidligere planlagte tiltak under posten ikke Komiteens medlem fra Sosialistisk skal reduseres betydelig i 1999, foreslås det å øke bevilg- Venstreparti støtter denne økingen. Imidlertid vil ningen til forebyggende tiltak med 7,7 mill. kroner. dette medlem gjerne peke på de vitenskapelige rappor- tene som nylig har fremkommet, som peker på de alvor- Omstillingstiltak lige konsekvensene utmarksbeite har på det biologiske Omlegging til melkeproduksjon anses å være et sær- mangfoldet, og peker på betydningen av at utmarksbeite lig effektivt tiltak for å redusere rovviltskader på bufe i skjer med en intensitet som ikke skader dette. Videre områder med store årlige skader, fordi sau på denne peker dette medlem på forebyggende tiltak og omstil- måten fjernes permanent fra utmarksbeite. I forbin- lingstiltak også kan inkludere tiltak som gjeting av delse med Jordbruksavtalen for 1998/1999 er det der- sauer, noe som har vist seg å være effektivt i andre land, for avsatt 1,0 mill. liter melk til slike omstillingstiltak. og som kan være gjennomførbart noen steder i Norge. Kostnadene til oppkjøp av denne melkekvoten samt finansiering av utgiftene til omlegging av produksjonen på det enkelte bruk dekkes over Miljøverndeparte- 14.3 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) mentets budsjett. Post 01 Driftsutgifter Da det ikke var aktuelt å løse ut den samlede avsatte melkekvoten i 1998, ble midler til dette formålet Samandrag omdisponert til erstatninger for tap av tamrein. for å Det er gjennomført en evaluering av pilotprosjektet sikre at mest mulig av erstatningsoppgjøret for tamrein Det nordiske verdensarvkontoret (Nordic World Heri- i 1998 ble utbetalt i skadeåret. tage Office), som er basert på en samarbeidsavtale mel- For at omlegging til melkeproduksjon skal gjennom- lom Norge og UNESCO. Kontoret ble etablert 1. føres som tidligere forutsatt, foreslås det en tilleggsbe- januar 1996 som et prøveprosjekt for tre år i henhold til vilgning på 2,3 mill. kroner i 1999. en avtale mellom den norske regjering og UNESCO. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den sam- Hovedformålet til kontoret er å bidra til å styrke det lede bevilgningen på kap. 1427 post 73 økes med 20,4 arbeidet som UNESCO og UNESCO's World Heritage mill. kroner for 1999. Centre i Paris driver knyttet til bevaringen av verdens kulturarv gjennom implementeringen av Verdensarv- Merknader frå komiteen konvensjonen (World Heritage Convention, 1972). Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Kontoret skal spesielt bidra til aktiviteter knyttet til mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- verdensarvarbeidet i de nordiske landene og deres sam- ringa om å auke løyvinga under kap. 1427 post 73 med arbeidsland i Baltikum, Afrika og Asia. kr 20 400 000. På bakgrunn av de positive vurderingene som er framkommet gjennom evalueringen, ønsker Regjerin- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til gen at prøveperioden for kontoret skal utvides med at deler av erstatningsoppgjøret for tap av bufe og tam- ytterligere tre år for å få et bedre grunnlag for en rein for 1998 måtte utsettes til 1999. Samlet forventes beslutning om permanent drift av kontoret. Det fore- det utbetalinger i 1999 knyttet til erstatningsoppgjøret slås å øke bevilgningen på kap. 1429 post 01 Driftsut- for 1998 på 7,9 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r gifter med 2,0 mill. kroner for 1999. forutsetter at midler tilsvarende 4,33 mill. kroner som Merknader frå komiteen er overført fra 1998 brukes til å dekke utbetalinger knyttet til erstatningsoppgjøret for 1999. D i s s e Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå 16,07 mill. kroner på posten. Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1429 post Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 01 med kr 2 000 000. 14.4 Kap. 1441Statens forurensningstilsyn Kap. 1427 Direktoratet for naturfor- (jf. kap. 4441) valtning (jf. kap. 4427) Post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres 73 Erstatninger og fore- Samandrag byggende tiltak mot rovviltskader, Bevilgningen på posten for 1999 er på 72,6 mill. kroner. Av bevilgningen er det allerede utbetalt 22,0 mill. kroner til kommunale avløpstiltak. I tillegg forventes ytterligere Innst. S. nr. 236 - 1998-99 115 utbetalingskrav, utover bevilgningen på posten, knyttet til Post 90 Lån tilsagn som ble gitt i perioden 1995 til 1998. Samandrag Dette innebærer at det vil være behov for en økning I 1998 ble det overført 20,0 mill. kroner fra Miljø- av bevilgningen på denne posten for å dekke utbeta- verndepartementet til SND for utbetaling av lån fra lingskravene. Regjeringen vil komme tilbake med for- Statens Miljøfond. SND utbetalte imidlertid bare lån slag til den nødvendige bevilgningsøkning på denne for 17,5 mill. kroner. SND skal derfor tilbakeføre 2,5 posten i forbindelse med stortingsproposisjonen om ny mill. kroner i 1999 som inntektsføres på Miljøvernde- saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden partementets budsjett (jf. forslag under kap. 5322 post 1999. 90). For at midlene skal kunne nyttes til utlån må de gjenbevilges i 1999. Det foreslås derfor å øke bevilg- Merknader frå komiteen ningen på kap. 2422 post 90 med 2,5 mill. kroner. Sam- K o m i t e e n tek dette til orientering. let utlånsramme for Statens miljøfond i 1999 blir etter dette på 232,5 mill. kroner. 14.5 Kap. 2422 Statens miljøfond (jf. kap. 5322 og kap. 5621) Merknader frå komiteen Post 70 Rentestøtte (ny post) K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Samandrag om å auke løyvinga under kap. 2422 post 90 med kr 2 Statens miljøfond administreres av Statens nærings- 500 000. og distriktsutviklingsfond (SND) og skal sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere klimagass- 14.6 Kap. 5322 Statens miljøfond utslipp og andre miljøskadelige utslipp, og som ellers (nytt kap., jf. kap. 2422 og 5621) ikke ville bli finansiert i det ordinære kapitalmarkedet. Post 90 Tilbakeføring av lånemidlar (ny post) Det framgår ikke av retningslinjene for fondet hvordan Samandrag utlånsrenten skal fastsettes, men det har frem til nå Miljøverndepartementet vil få tilbakebetalt 2,5 mill. kr vært forutsatt at SNDs administrasjonskostnader skal fra SND knyttet til Statens miljøfond (jf. omtale under dekkes av rentemarginen på utlånene. Gjennomsnittlig kap. 2422 post 90). Det foreslås opprettet en ny post 90 utlånsrente på allerede gitte tilsagn er om lag 2,7 pst. under nytt kap. 5322 for inntektsføring av beløpet for Dette innebærer at ordningen er betydelig rentesubsi- 1999. diert uten at dette har vært reflektert gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det er derfor utarbeidet nye Merknader frå komiteen retningslinjer for hvordan utlånsrenten under Statens K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa miljøfond skal fastsettes. I arbeidet med de nye ret- om å løyve kr 2 500 000 under kap. 5322 post 90 (ny). ningslinjene er det lagt til grunn at ordningen skal ha betingelser som gjør at den tjener formålet. Videre skal 14.7 Kap. 5621 Statens miljøfond ordningen ha bedre betingelser enn andre SND-ordnin- (nytt kap., jf. kap. 2422 og 5322) ger, og hele støttebeløpet skal synliggjøres over stats- Post 80 Renter (ny post) budsjettet. Samandrag Basert på disse forutsetningene tilrås det at utlåns- rammen under Statens miljøfond bevilges over kap. I 1999 er størrelsen på renteinntektene for allerede 2422 post 90, som i dag. SNDs administrasjonskostna- bevilgede lån gjennom Statens miljøfond anslått til 1,8 der foreslås dekket ved økt bevilgning over kap. 2420 mill. kroner. Det foreslås opprettet en ny post 80 under post 70, jf. omtale under 3.8 i proposisjonen Nærings- nytt kap. 5621 med 1,8 mill. kroner i bevilgning for og handelsdepartementet. Utlånsrenten på nye lån set- inntektsføring av renteinntektene. tes lik gjennomsnittsrenten på 5-års statsobligasjoner i Merknader frå komiteen april 1999. Renten blir justert etter fem års løpetid i tråd med renten på 5-års statsobligasjoner på det tids- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa punktet hvor renten justeres. Renteinntektene inntekts- om å løyve kr 1 800 000 under kap. 5621 post 80 (ny). føres på nytt kap. 5621 post 80 (se omtale under kap. 14.8 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for 5621 post 80). Det foreslås samtidig at renten på alle- luftmiljø og polarforvaltning rede bevilgede lån opprettholdes som nå i en 5-års periode. For å synliggjøre subsidieelementet foreslås det Post 71 Internasjonale organisasjonar, kan overførast en rentestøttebevilgning over kap. 2422 ny post 70, på Samandrag 0,8 mill. kroner. Da Norge skrev under EØS-avtalen var det enighet om at EFTA-landene (med unntak av Sveits) skulle Merknader frå komiteen delta i EEA (EUs miljøbyrå i København). Da miljøby- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa råets virksomhet ble etablert, var det få ansatte og Nor- om å løyve kr 800 000 under kap. 2422 post 70 (ny). ges kontingent til EEA var tilsvarende lav. Miljøbyrået har vært og er i en oppbyggingsfase, og kontingenten til EEA har økt med om lag 1,7 mill. kroner fra 1997 til 116 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

1999. Det fremmes følgelig forslag om en tilleggsbe- forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med vilgning på 1,7 mill. kroner i 1999 under kap. 1470 post Fremskrittspartiets politikk. 71, for å finansiere økt kontingentutbetaling fra Norge. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Merknader frå komiteen Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1470 post 14.10 Kap. 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 71 med kr 1 700 000. og 5603) Samandrag Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Det vises til forslag under kap. 949 om å opprette p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- Electronic Chart Centre AS (ECC). tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det I St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet, er det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med gitt en omtale av samarbeidet mellom Statens kartverk og mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta sjøkartverket i Storbritannia om å etablere et europeisk helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil sjøkartsenter. Forretningsutsiktene ved dette samarbeidet derfor la være å gi tilslutning til enkelte innstilte for- synes nå så gode at det foreslås å omgjøre ECC, som i dag slag selv om forslagets innhold er i samsvar med Frem- er en divisjon i Statens kartverk, til et statsaksjeselskap skrittspartiets politikk. under Nærings- og handelsdepartementet. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Merknader frå komiteen Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- K o m i t e e n viser til merknader under avsnitt 10.8, res om nødvendige justeringer i årets budsjett. jf. kap. 949 (nytt). 14.9 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) 14.11 Oppfølging av Vill-laksutvalet (NOU 1999:9) Post 01 Driftsutgifter Samandrag Samandrag Utvalget som ble oppnevnt ved kgl. res. 18. juli 1997 I forhold til de forpliktelser Norge har i det nordiske for å utrede situasjonen for de ville laksebestandene og Antarktis-samarbeidet, planlegger Norsk Polarinstitutt foreslå forvaltningsmessige strategier og tiltak, la frem en Antarktisekspedisjon i 2000 - 2001. Hittil har disse sin innstilling 12. mars 1999 (NOU 1999:9). Regjerin- ekspedisjonene vært basert på bruk av et stort isgående gen tar sikte på å behandle innstillingen høsten 1999, skip for transport av materiell fra Norge til Antarktis, og vil gjøre rede for sin oppfølging av utvalgets forslag samt transport av personell fra Cape Town til Antark- i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand, som leg- tis. Kalkyler som instituttet har utarbeidet viser imid- ges frem i oktober. lertid at en alternativ transportløsning er mer effektiv, fleksibel og gir større sikkerhetsmessig beredskap. Merknader frå komiteen Innkjøp og forberedelser som må tas i år kommer på K o m i t e e n tek dette til orientering. 4,7 mill. kroner dersom den alternative transportløs- ningen skal benyttes. Det foreslås å forskuttere Antark- tisekspedisjonen ved å øke bevilgningen over kap. 15. ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONS- 1471 post 01, med 4,7 mill. kroner i 1999 mot en DEPARTEMENTET reduksjon i bevilgningsbehovet i 2000 og 2001 med henholdsvis 2,7 mill. kroner og 2,0 mill. kroner. 15.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall Merknader frå komiteen Post 01 Driftsutgifter Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Samandrag mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå I forbindelse med at arbeidet med kongeleiligheten Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1471 post er forskjøvet i tid og nå blir foreslått gjenopptatt, jf. 01 med kr 4 700 000. forslag under kap. 1580, er det behov for å forlenge engasjementet av byggekontrollør og oppfølger på Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vegne av Slottet. For å dekke ekstra utgifter i 1999 p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- foreslås bevilgningen økt med 150 000 kroner, fra 35 tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det 819 000 kroner til 35 969 000 kroner. ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta Merknader frå komiteen helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte Innst. S. nr. 236 - 1998-99 117

Post 21 Spesielle driftsutgifter sasjon av engangsinvesteringene samt merutgiftene til Samandrag husleie og drift. Ved en inkurie er det tidligere ikke tatt Bevilgningen på posten gjelder utgifter ved prosjekt- hensyn til at 75 pst. av miljøvernavdelingens engangs- organisasjonen i forbindelse med det pågående Inven- utgifter, 770 000 kroner, og økte utgifter til husleie og tarprosjektet på Slottet. Inventarprosjektet er forsinket drift, 230 000 kroner, skal dekkes over kap. 1510. Det pga. framdriften i rehabiliteringen av Slottet, og det er foreslås at fylkesmannen i Hedmark kompenseres for nødvendig å forlenge prosjektorganisasjonens arbeid. 75 pst. av merutgiftene til engangsinvesteringer, hus- Ekstrautgiftene er beregnet 900 000 kroner. På denne leie og driftsutgifter. bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 11 post 21 økt Bevilgningen foreslås økt med 1,0 mill. kroner fra med 900 000 kroner, fra 518 000 kroner til 1 418 000 326 533 000 kroner til 327 533 000 kroner. kroner. Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Arbeider- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. partiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til fram- 15.2 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons- legget frå Regjeringa. departementet Medlemene i komiteen frå Kristeleg Post 21 Spesielle driftsutgifter Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av Samandrag omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom Prosjektet Nytt Rikshospital er under fullføring og anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere departementet gav i forbindelse med St.prp. nr. 37 kap. 1510 Fylkesmannsembeta, post 01 driftsutgifter (1998-99) uttrykk for et ønske om å foreta en uavhen- for fylkesmannsembeta reduserast med 2 mill. kroner i gig og omfattende gjennomgang av byggeprosjektet. forhold til Regjeringa sitt forslag. Utviklingen senere, bl.a. ved at Riksrevisjonen har Desse medlemene fremmer følgjande forslag: startet sin egen gjennomgang av prosjektet, innebærer at departementet i stedet tar sikte på å gjennomføre en Kap. 1510 Fylkesmannsembeta analyse av utvalgte deler hvor erfaringsgrunnlaget kan 01 Driftsutgifter, skal redu- være av stor nytte også for igangsatte og nye prosjekter. serast med ...... kr 1 000 000 Det foreslås bevilget 1 000 000 kroner til dekning av frå kr 326 533 000 til kostnader knyttet til gjennomgangen. kr 325 533 000 Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdeparte- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til mentet post 21 Spesielle driftsutgifter med 1 000 000 behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- kroner, fra 56 286 000 kroner til 57 286 000 kroner. mer følgende forslag:

Merknader frå komiteen Kap. 1510 Fylkesmannsembetene Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- 01 Driftsutgifter, nedset- mene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regje- tes med ...... kr 6 000 000 ringa. fra kr 326 533 000 til kr 320 533 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mer følgende forslag: partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av Regjeringens forslag Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons- til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- departementet (jf. kap. 4500) skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- 21 Spesielle driftsutgifter, svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- nedsettes med ...... kr 5 000 000 reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av fra kr 56 286 000 til sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- kr 51 286 000 ten 1998 innfris. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte 15.3 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av Post 01 Driftsutgifter dette kapittel. D i s se m e d l e m m e r viser for øvrig til Samandrag sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett Fylkesmannen i Hedmark skal flytte inn i nytt Sta- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- tens hus bygg september 1999. Det gis 75 pst. kompen- ringer av det vedtatte budsjett. 118 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

15.4 Kap. 1522 Statens forvaltningsteneste tert med 8,0 mill. kroner til formålet i 1999 vil det være Post 01 Driftsutgifter nødvendig å øke statstilskuddet til POA med 34 mill. Samandrag kroner for å utløse etterbetaling av statstilskudd på til sammen 42 mill. kroner. Fellesbevilgning til telefon, trykning og rekvisitainn- Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at kap. kjøp ble fra 1. januar 1998 overført til brukerne av slike 1542 post 71 økes med 34 mill. kroner, fra 8 mill. kro- fellestjenester. UD fikk økt sin bevilgning til dekning ner til 42 mill. kroner. av samtalekostnader med 750 000 kroner for mye. Det foreslås derfor at 750 000 kroner tilbakeføres til kap. Merknader frå komiteen 1522 post 01, jf. forslag fra UD om tilsvarende reduk- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa sjon på kap. 100 post 01. om å auke løyvinga under kap. 1542 post 71 med kr 34 Bevilgningen foreslås økt med 750 000 kroner, fra 000 000. 247 357 000 kroner til 248 107 000 kroner.

Merknader frå komiteen 15.6 Kap. 1544 Bustadlån til tilsette i staten K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Post 90 Lån Samandrag 15.5 Kap. 1542 Tilskot til Statens Pensjonskasse og Som en følge av endringene i betingelsene for låne- Pensjonsordninga for apoteketaten ordningen og renteutviklingen i markedet for øvrig, Post 71 Tilskot til pensjonsordningane for har etterspørselen etter nye lån og refinansiering økt apoteketaten betydelig. Statens Pensjonskasse (SPK) regner med å Samandrag kunne utbetale omtrent 5 000 lån i 1999. Med et gjen- Posten omfatter tilskudd til pensjonsordning for apo- nomsnittlig lånebeløp på 325 000 kroner ventes SPK å teketaten for pensjonsrettigheter som er tjent opp før 1. betale ut ca. 1 625 mill. kroner. SPK får om lag 400 juli 1953. Pensjonsordning for apoteketaten (POA) er mill. kroner inn i innbetalte avdrag, noe som medfører regulert i Lov om pensjonsordning for apoteketaten. I en økning i hovedstolen på 1,225 mill. kroner. loven er det bestemt at Statens Pensjonskasse (SPK) Det foreslås at bevilgningen under kap. 1544 post 90 skal administrere POA. Loven trådte i kraft 1. juli 1953 økes med 1 175 mill. kroner, fra 50 mill. kroner til 1 og bestemmer at POA skal gi pensjon også for tid som 225 mill. kroner. en person har arbeidet i apoteketaten før loven trådte i kraft. Disse pensjonsutgiftene skal dekkes av staten. Merknader frå komiteen Dette skjer ved at POA hvert år får et tilskudd fra staten K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. til å dekke utgiftene. Størrelsen på det årlige tilskuddet blir fastsatt/beregnet av SPK. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- I perioden 1980 til 1997 fikk POA utbetalt for lite p a r t i e t registrer at etterspørselen etter nye lån og statstilskudd. Årsaken var svikt i SPKs kontrollrutiner. refinansiering har hatt en betydelig økning og finner Denne svikten innebar at POA i den nevnte perioden ikke dette overraskende med bakgrunn i renteutviklin- fikk til sammen 34,8 mill. kroner for lite i statstilskudd. gen, men ser det som meget uheldig og usolidarisk at POA har gjort krav på å få det manglende statstilskud- statsansatte skal få subsidierte boliglån. D i s s e m e d - det etterbetalt. I tillegg har POA krevd forsinkelses- l e m m e r vil av hensyn forutsigbarhet og stabile ram- rente av beløpet som kompensasjon for den avkastning mebetingelser ikke gå imot den foreslåtte økningen, POA kunne oppnådd på det manglende tilskuddet i men vil komme tilbake til saken ved en egnet anled- perioden. ning. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og POA søker å finne en minnelig ordning som innebærer at 15.7 Kap. 4550 Konkurransetilsynet POA får etterbetalt det manglende statstilskuddet på Post 01 Sal av publikasjonar 34,8 mill. kroner. I tillegg har en kommet fram til at Samandrag POA innrømmes en viss rentekompensasjon på det Inntektene under kap. 4550 Konkurransetilsynet manglende tilskuddet. Det er oppnådd enighet om at knytter seg til salg av tidsskriftet "Konkurranse". Kon- det gis forsinkelsesrente på det manglende tilskuddet kurransetilsynet har på bakgrunn av manglende inter- fra 27. oktober 1997, og fram til oppgjør finner sted. esse blant betalende abonnenter kommet til at tidsskrif- Dersom oppgjør finner sted 1. juli 1999 vil beløpet tet skal gis ut gratis. Det vil således ikke bli generert utgjøre 42 mill. kroner. Beløpet fordeler seg med 34,8 inntekter under kap. 4550 og det foreslås derfor at mill kroner i manglende statstilskudd og 7,2 mill. kro- bevilgningen under kap. 4550 post 01 reduseres med ner i renter for den avkastning POA kunne oppnådd på 42 000 kroner til 0 kroner. tilskuddet. Hele statstilskuddet til POA ble utløst i 1998 og det Merknader frå komiteen skulle således ikke vært bevilget midler under denne K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. posten i 1999. Ettersom det ved en inkurie er budsjet- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 119

15.8 Kap. 1560 Pristilskot Ot.prp. nr. 73 (1998-99) hvor flertallet avviser Regje- Post 70 Til regulering av forbrukarprisane ringens forslag om en selvfinansierende fraktutjev- Samandrag ningsordning som ville gi økte bensinpriser for alle. Disse medlemmer går inn for å videreføre dagens Stortinget bevilget for 1999 48 238 mill. kroner fraktutjevningsordning og bevilger 40 mill. kroner til under posten, som omfatter tilskudd til frukt i Nord- dette formål i tillegg til Regjeringa sitt forslag om å øke Norge og frakttilskudd til bensin og autodiesel. Samti- bevilgningene under kap. 1560 post 70 med kr 7 000 dig ble det vedtatt at frakttilskuddsordningen skulle 000. avvikles og erstattes med en selvfinansierende ordning. Stortinget vedtok 4. februar 1999 å gjeninnføre ordningen med frakttilskudd til bensin og autodiesel Komiteens medlemmer fra Kristelig fra 8. februar 1999 og til og med 30. juni 1999. Det ble Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser samtidig bevilget 47,5 mill. kroner til utbetaling av til- til sine merknader i Innst. O. nr. 95 og til Ot.prp. nr. 73 skudd i denne perioden. (1998-1999) og merknad om subsidær støtte til å vide- Av bevilgningen på 48,238 mill. kroner, ble det reføre dagens fraktutjamningsordning og bevilger 40 anslått at omtrent 19 mill. kroner skulle dekke utgifter mill. kroner til dette formål. til frakttilskudd for bensin og autodiesel som var påløpt i slutten av 1998. Regnskapet viser at anslaget på 19 15.9 Kap. 1580 Bygg utanfor husleigeordninga mill. kroner for etterslepet var for lavt. Nye beregnin- Samandrag ger viser at etterslepet fra 1998 vil være om lag 26 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen Post 30 Igangsetting av byggjeprosjekter (ny post) under kap. 1560 post 70 økes med 7 mill. kroner i a) Bevilgning 1999, fra 95,738 mill. kroner til 102,738 mill. kroner. Stortinget vedtok igangsetting av to byggeprosjekter Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med i 1998. Vedtakene gjelder påbygg/ombygging ved Sta- forslag om frakttilskuddsordning i en egen sak. vanger kretsfengsel og utbedring av vann- og kloakk- system ved Bygdø kongsgård. Det var i 1998 et min- Merknader frå komiteen dreforbruk på 13,6 mill. kroner under kap. 1580 post K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene 30. Ved en inkurie ble ikke posten gitt stikkordsfull- fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, makten "Kan overføres", og Arbeids- og administra- fremmer følgende forslag: sjonsdepartementet kunne følgelig ikke begjære min- dreforbruket overført til 1999. Midlene foreslås derfor Kap. 1560 Pristilskudd gjenbevilget i 1999. 70 Til regulering av forbrukerprisene, b) Teorifagbygget forhøyes med ...... kr 47 000 000 fra kr 95 738 000 til kr Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget 142 738 000 ved Universitetet i Tromsø, jf. omtale under kap. 263 post 01. Det foreslås en startbevilgning på 16 mill. kroner på statsbudsjettet for 1999. Kostnadsrammen er på Medlemene i komiteen frå Framstegs- 563,5 mill. kroner pr. januar 1996. Prisjustert kostnads- partiet og Sosialistisk Venstreparti sluttar ramme pr. 1. juli 1999 er 632 mill. kroner. Regjeringen seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga vil forelegge revidert kostnadsramme for Stortinget under kap. 1560 post 70 med kr 7 000 000. etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennom- Desse medlemene fremjar følgjande forslag: gått på nytt. Bygging av nytt teorifagbygg bør gjen- Kap. 1560 Pristilskudd nomføres parallelt med utvidelse av Statsarkivet i 70 Til regulering av for- Tromsø. Kostnadsramme for dette prosjektet er 34,6 brukerprisene, mill. kroner pr. 1. juli 1999. Byggestart for statsarkivet forhø y e s med ...... kr 7 000 000 kan skje første kvartal 2001. fra kr 95 738 000 til Det foreslås en bevilgning under kap. 1580 post 30 kr 102 738 000 Igangsetting av byggeprosjekter på totalt 29,6 mill. kroner.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter Komiteens medlem fra Sosialistisk a) Trafikkovervåkingssentral Kvitsøy Venstreparti støtter Regjeringens forslag om en selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff. Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen Kvitsøy er i St.prp. nr. 1 (1998-99) for arbeids- og administrasjonsdepartementet ved en inkurie blitt plassert under kap. Komiteens flertall, medlemmene fra 2445 Statsbygg. Prosjektet skal inngå under kap. 1580 Arbeiderpartiet, Hø yre og Tverrpolitisk Bygg utenfor husleieordningen. Kap. 1580 post 31 F o l k e v a l g t e , viser til merknader i innstilling til Videreføring av byggeprosjekter foreslås derfor økt 120 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 med 11,1 mill. kroner i 1999 og kap. 2445 post 31 før departementet kommer tilbake i Revidert nasjonal- Videreføring av byggeprosjekter foreslås redusert til- budsjett for 1999 med et konkret forslag til reservebe- svarende. løp, og eventuelt forslag om ytterligere bevilgninger. Videre er det varslet behov for en uavhengig og b) Rehabiliteringen av Det Kongelige Slott omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshos- I St.prp. nr. 1 (1998-99) varslet Regjeringen at den pital og at departementet også her vil komme tilbake ville utsette fullføringen av delprosjekt 4, kongeleilig- med forslag til slik bevilgning i forbindelse med Revi- heten, og delprosjekt 5 B, som omfatter Kronprinsens dert nasjonalbudsjett for 1999. Det vises til omtale og Prinsessens leiligheter, politieskortens lokaler og under kap. 1500. lysekroner i store festsal. Begrunnelsen for utsettelsen Etter fremleggelsen av proposisjonen, inntraff det en var at en ville sikre seg et pålitelig teknisk og økono- ulykke i fyrhuset den 23. februar 1999, som medførte misk grunnlag å gå videre på. utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet. Stortinget ble Som en konsekvens av dette ble byggearbeidene på orientert om ulykken og dens konsekvenser ved brev Slottet midlertidig stanset høsten 1998. Statsbygg av henholdsvis 26. februar 1999 og 14. april 1999. I planla videreføring av rehabiliteringsprosjektet i 1999 siste brev ble det meddelt at Arbeids- og med sikte på oppstart 1. august. Statsbygg har foreslått administrasjonsdepartementet ville komme tilbake til å holde de to delprosjektene metodisk og kostnadsmes- de kostnadsmessige konsekvensene av ulykken i for- sig samlet, og med en delvis parallell tidsmessig når bindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbud- det gjelder gjennomføringen av arbeidene. Det har sjett. Ny dato for ferdigstillelse av hovedprosjektet er vært forutsetningen å starte arbeidene med kongelei- for øvrig 1. juni 1999. ligheten først. På bakgrunn av de foretatte gjennomganger konklu- Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner til deres det med en kostnadsøkning på 145 mill. kroner arbeider med kongeleiligheten i 1999. Hittil er det (prisnivå pr. 15. februar 1999). Videre foreslås avsatt påløpt 23,3 mill. kroner i kostnader til dette formålet. en reserve på 75 mill. kroner ( prisnivå pr. 15. februar Disse kostnadene er forskuttert av Statsbygg, og 1999) for å gi en tilfredsstillende sikkerhet mot over- omfatter utgifter til prosjektering (4,5 mill. kroner), skridelser av den utvidede kostnadsrammen. Summen utførte arbeider og innkjøpt materiell (15,3 mill. kro- av kostnader og reserve utgjør 220 mill. kroner. I for- ner) og utvidelse av riggkostnader (3,5 mill. kroner). hold til St.prp. nr. 37 (1998-99) utvides imidlertid kost- Statsbygg har fått gjennomført en risikoanalyse av nadsrammen med et lavere beløp, 175 mill. kroner, på sine planer for de to gjenstående delprosjektene på grunn av nye, lavere anslag for prisstigning. Slottet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har Årsakene til kostnadsøkningen på 145 mill. kroner dessuten, av hensyn til kompleksiteten i byggeprosjek- skyldes i hovedsak at utvidelsene vedtatt i 1996 ble tet, fått et konsulentfirma til å gjennomføre en kvali- dyrere enn tidligere vurdert, at avslutningen av hoved- tetssikring av det forslag om kostnadsramme og tids- prosjektet krever mer ressurser i forbindelse med fer- plan for de gjenstående byggearbeider som er digstillelse og testing av tekniske systemer enn forut- oversendt departementet av Statsbygg. satt, og at behovet for modifikasjonsarbeider etter I forståelse med Kongehuset har Regjeringen beslut- funksjonsbefaringer har blitt mer omfattende enn tidli- tet at delprosjekt 5 B vil bli tatt ut av programmet for gere antatt. I tillegg kommer kostnader knyttet til eta- rehabiliteringsprosjektet og ansvarsmessig bli tillagt blering av 2 arbeidsplasser i stedet for 1 pr. kontor samt Slottsutvalget (Utvalget for statens kongelige eien- håndvasker i kontorområdene i forbindelse med utvi- dommer) for videre oppfølging. Departementet vil delsene i nord (utvidelsene vedtatt i 1996). Sistnevnte ytterligere bearbeide de forslag som er fremmet av kostnader, som ikke tidligere er medtatt under prosjek- Statsbygg og det innleide konsulentfirmaet, og presen- tet, er kalkulert til 5 mill. kroner. Videre er de direkte tere kostnadsramme, styringsstruktur og tidsplan for og indirekte konsekvenser av ulykken i fyrhuset den fullføring av kongeleiligheten i St.prp. nr. 1 (1999- 23. februar 1999, herunder utsatt ferdigstillelse av 2000). hovedprosjektet fra 31. mars til 1. juni 1999, samlet Arbeidet med kongeleiligheten er forutsatt å starte 1. beregnet til 15 mill. kroner. Driftskostnadene utsatt fer- november. digstillelse påfører Rikshospitalet er da ikke tatt med. I St.prp. nr. 37 (1998-99) ble det opplyst at Sosial- og c) Nytt Rikshospital helsedepartementet hadde meddelt et behov for 30 Ifølge St.prp. nr. 37 (1998-99) om utvidelsen av kost- mill. kroner til bygg og utstyr for å gjøre sykehuset nadsrammen for Nytt Rikshospital, vil forventet slutt- funksjonelt. kostnad for det totale prosjekt, utgjøre 5 160 mill. kro- Inkludert merkostnader på 145 mill. kroner, den ner. Kostnadsrammen er prisjustert pr. 1. juli 1999 i foreslåtte reserven på 75 mill. kroner og behov fra henhold til foreløpig prisprognose. Sosial- og helsedepartementet på 30 mill. kroner og på I proposisjonen er det redegjort for behovet for å bakgrunn av noe lavere anslag for prisjustering, fore- avsette midler som reserve uten at konkret reservebe- slås prosjektets kostnadsramme fastsatt til 5 336 mill. løp angis, og det opplyses at AAD vil gjennomføre en kroner (prisjustert pr. 1. juli 1999). kvalitetskontroll av kostnadene ved ekstern ekspertise Innst. S. nr. 236 - 1998-99 121

Det legges til grunn at departementet i samråd med (1996-97). I tillegg skal brukerne, Institutt for nærings- Sosial- og helsedepartementet fastsetter retningslinjer middelfag og Institutt for bioteknologiske fag, dekke for disponering av reserven, basert på at beslutning om en arealøkning i prosjektet på 720 m2. Arealøkningen disponering fastsettes på et nivå over prosjektorganisa- er kostnadsberegnet til 12,7 mill. kroner. Prisjustert sjonen. kostnadsramme pr. juli 1999 er på 120,1 mill. kroner Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgnin- eksklusive arealøkningen. gen til prosjektet Nytt Rikshospital økes med 756 mill. Det er gjennomført begrenset prosjektkonkurranse i kroner i 1999. Samlet bevilgningsbehov for 2000 og prosjektet. I denne forbindelse har konsulentene lagt 2001 blir henholdsvis 411 mill. kroner og 60 mill. kro- frem et kostnadsoverslag, som er vurdert og på enkelte ner. områder justert av Statsbygg. Overslaget beløper seg Bevilgningen under kap. 1580 post 31 Videreføring samlet til 169,3 mill. kroner pr. juli 1999 inklusive bru- av byggeprosjekter foreslås økt med til sammen kertilskudd på 12,7 mill. kroner som er forutsatt finan- 812,100 mill. kroner, fra 1 304,893 mill. kroner til 2 siert ved salg av eiendom, jf. omtale under kap. 278 116,993 mill. kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor. Norges landbrukshøgskole. Brukerne har gitt uttrykk for at prosjektets samlede areal må opprettholdes. Merknader frå komiteen Statsbygg har i samarbeid med prosjekteringsgruppen Post 30 Igangsetting av byggjeprosjekter (ny post) og brukerne gjennomgått prosjektet på nytt med sikte K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa på å ta ut kvaliteter og anlegg for å redusere kost- om å løyve kr 29 600 000 under kap. 1580 ny post 30. nadsanslaget. Gjennomgangen medfører at kostnads- overslaget for prosjektet er satt til 161,3 mill. kroner Medlemene i komiteen frå Kristeleg inklusive brukertilskudd på 12,7 mill. kroner. Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mer- En stor del av den forventede kostnadsøkningen kan kar seg at departementet igangset prosjekt og ser på ein tilskrives prisutviklingen i byggemarkedet de senere år. eventuell auke i aktivitetane som positivt i eit syssel- Erfaringer viser at SSBs byggekostnadsindeks, som settingsperspektiv. Statsbygg benytter ved indeksjustering av kostnads- rammer, ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den pris- Post 31 Videreføring av byggjeprosjekt stigningen som har vært i bransjen de siste årene. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Beregninger tilsier at merprisstigningen utgjør en om å auke løyvinga under kap. 1580 post 31 med kr økning på ca. 12,4 mill. kroner for dette prosjektet. 812 100 000. Øvrige økninger skyldes blant annet behov for omlegging av tekniske føringer i grunnen, økning av omfan- Medlemene i komiteen frå Kristeleg get av tele- og automatiseringsanlegget samt tilpasnin- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har ger til ny plan- og bygningslov. når det gjeld Rikshospitalet merka seg grunngjevin- Det legges fram forslag om at kostnadsrammen for gane for kostnadsauka som har funne stad. prosjektet utvides med 28,5 mill. kroner fra 120,1 mill. kroner til 148,6 mill. kroner pr. juli 1999 eksklusive Nytt Rikshospital - Sykehotellet brukertilskudd. I tillegg kommer 1,1 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking (0,75 pst. av kostnadsram- Samandrag men), slik at forslag til ny kostnadsramme inklusive For sykehotellet, som nå er ferdigstilt, ble det før kunstnerisk utsmykking blir 149,7 mill. kroner pr. juli byggestart konkludert med at vedtatt kostnadsramme 1999. på om lag 55 mill. kroner pr. august 1997 ikke var til- Utvidelsen av kostnadsrammen for prosjektet vil strekkelig til å dekke programmet. Det ble besluttet å ikke få bevilgningsmessige konsekvenser for 1999. gjennomføre prosjektet som forutsatt, og at kostnadsoverskridelsen skal dekkes med inntil 8 mill. kroner Merknader frå komiteen over Statsbygg egne budsjetter. Foreløpig prosjekt- K o m i t e e n tek dette til orientering. regnskap viser en sluttkostnad på om lag 63 mill. kroner. Post 36 Kunstnerisk utsmykking (ny) Samandrag Merknader frå komiteen Stortinget har fra og med 1998 godkjent etablering K o m i t e e n tek dette til orientering. av en ny ordning for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg. Ordningen innebærer at en viss prosent av Noregs landbrukshøgskule - meieribygget byggets kostnadsramme skal avsettes til formålet. Midler til kunstnerisk utsmykking er øremerket enkelt- Samandrag prosjekter, og bør holdes adskilt fra den ordinære byg- Kostnadsramme for tilbygg til meieribygget ved gebevilgningen. Som følge av dette vil det være behov Norges Landbrukshøgskole på Ås ble i forbindelse for særskilt oppfølging av disse midlene fra Statsbyggs med Revidert nasjonalbudsjett 1997 fastsatt til 108,6 side. Det foreslås derfor at det under kap. 1580 Bygg mill. kroner pr. 15. juni 1996, jf. Innst. S. nr. 295 utenfor husleieordningen opprettes en ny post for 122 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både UiB - Institutt for biologiske basalfag (BBB-bygget) i innenfor og utenfor husleieordningen, da midler til kategori 3 i forbindelse med behandling av St.prp. nr. kunstnerisk utsmykking ikke skal husleieberegnes. 17 (1998-99). Dette medfører at avsetningen til kunst- Det vises til St.prp. nr. 17 (1998-99) hvor det ble ved- nerisk utsmykking øker fra 0,5 pst. til 0,75 pst. Endrin- tatt å bevilge 3,0 mill. kroner til kunstnerisk utsmyk- gen er innarbeidet i budsjettforslaget. Kostnadsramme king av 10 bygg som fikk fondets avslag høsten 1997. inkludert kunstnerisk utsmykking (KU) for prosjek- Som følge av vedtaket foreslås kostnadsrammene for tene blir som følger: de 10 prosjektene utvidet. Stortinget vedtok å plassere

Kunstnerisk utsmykking av byggeprosjekter (i mill. kroner) Ny kostnads- Prosjekt KU-avsetning ramme UiB – Institutt for biologiske basalfag, kap. 1580 6,01 807,61 Trafikkovervåkningssentral Kvitsøy, kap. 1580 0,11 21,71 Høgskolen i Agder - nybygg, kap. 2445 4,89 657,09 Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, kap. 2445 0,25 24,95 Hamar Tinghus, kap. 2445 0,56 56,66 Statens hus i Bergen – Nonneseter-kvartalet, kap. 2445 1,01 136,11 Sør-Varanger Politikammer, Kirkenes, kap. 2445 0,25 49,75 Norges Geologiske undersøkelser (NGU), kap. 2445 0,11 22,91 Tønsberg Trygdegård, kap. 2445 0,19 25,19 Vernebygget – Domkirkeodden Hamar, 0,63 63,47

Det foreslås en bevilgning på 2,75 mill. kroner under Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 mill. kap. 1580 post 36 for budsjetterminen 1999. kroner, fra 80 mill. kroner til 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen K o m i t e e n slutter seg til framlegget frå Regjeringa Medlemene i komiteen frå Arbeidarpar- om å løyve kr 2 750 000 under kap. 1580 post 36 (ny). tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- p o l i t i s k F o l k e v a l d e sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. 15.10 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast Medlemene i komiteen frå Kristeleg Samandrag Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av Posten dekker Statsbyggs administrative utgifter i omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom forbindelse med arbeidet med etterbruk av Fornebu. På anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere grunn av faseforskyvninger i planleggingsprosjektet er kap. 1582, post 30 Utvikling av Fornebuområdet, det ikke behov for bevilgning i 1999. Regjeringen vil Investeringer på Fornebu med 3 mill. kroner i forhold komme tilbake til forslag om bevilgning i takt med til Regjeringens forslag. framdriften. Desse medlemene fremmer følgjande forslag: Posten foreslås redusert med 7 mill. kroner, fra 7 mill. kroner til kr 0. Kap. 1582 Utvikling av Fornebu- området Merknader frå komiteen 30 Investeringer på For- nebu, reduseres med . kr 23 000 000 K o m i t e e n slutter seg til framlegget frå Regjeringa. fra kroner 80 000 000 Post 30 Investeringar på Fornebu, kan overførast til kr 57 000 000 Samandrag Komiteens medlemmer fra Fremskritts- En andel av bevilgningen under denne posten er øre- partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene merket tiltak for opprydding av grunnforurensninger fremmer forslag til justeringer av Regjeringens forslag relatert til Luftfartsverkets tidligere virksomhet på For- til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- nebu. skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- Som følge av faseforskyvninger og manglende svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- avklaringer anslås det samlede behovet for 1999 til 60 reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av mill. kroner. sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- ten 1998 innfris. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 123

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte c) Salg av Tuengen allé 10 C sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av I forbindelse med at Regjeringen går inn for å pro- dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sjektere et representasjonsanlegg for Regjeringen og sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett statsministerbolig foreslår en at statsministerboligen i først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- Tuengen allé i Oslo selges i 1999, jf. forslag til romer- ringer av det vedtatte budsjett. tallsvedtak XXI, punkt 2. Salgsverdien er anslått til 10 mill. kroner. Kjøp av arealer på Fornebuområdet Det foreslås en tilsvarende økning i Statsbyggs Samandrag driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål. Det kan bli aktuelt å kjøpe andeler av Oslo kommunes arealer på Fornebuområdet, samt å innløse SAS' d) Reduksjon av Statsbyggs reguleringsfond arealer i forbindelse med etablering av IT-senter på Det foreslås å redusere Statsbyggs reguleringsfond Fornebu, jf. Innst. S. nr. 99 (1998-99). Videre ser det ut med til sammen 316 mill. kroner. Av dette foreslås en til at grunneierne kan enes om en felles utbyggingsstra- reduksjon av Statsbyggs driftsresultat med 300 mill. tegi for Fornebus infrastruktur (vei, vann og kloakk). kroner og en økt avsetning til investeringsformål på En vil komme tilbake til eventuelle kostnader forbun- post 24.5 med 16 mill. kroner. det med kjøp/innløsning av arealer og infrastrukturtil- Bevilgningen under post 24.1 Driftsinntekter foretak i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000). slås netto satt ned med 26,998 mill. kroner, fra -2 318,158 mill. kroner til -2 291,160 mill. kroner, jf. Merknader frå komiteen punktene a)-c) ovenfor. Bevilgningen under post 24.5 K o m i t e e n tek dette til orientering. Til investeringsformål foreslås netto satt ned med 10,998 mill. kroner, fra 1 187,611 til 1 176,613 mill. Medlemene i komiteen frå Kristeleg kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor. Videre foreslås Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har bevilgningen under post 24.6 Til reguleringsfond redu- merka seg den omtala departementet har av den vidare sert med til sammen 316 mill. kroner, fra -43,580 mill. utvikling av Fornebuområdet, og vil elles vise til hand- kroner til -359,580 mill. kroner i 1999. saminga i næringskomiteen i samband med etablering Statsbyggs driftsresultat foreslås økt med 300 mill. av eit IT-senter på Fornebu. kroner, fra 90 mill. kroner til 390 mill. kroner i 1999.

15.11 Kap. 2445 Statsbygg Merknader frå komiteen Post 24 Driftsresultat Komiteens flertall, medlemmene fra Samandrag Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk a) Husleieinntekter Grubbegt. 1 Venstreparti, går mot Regjeringens forslag om å Fiskeridepartementets husleieutgifter øker med 3 selge Stenersen-villaen. F l e r t a l l e t foreslår å redu- mill. kroner som følge av arealutvidelse og utvidet sere Statsbyggs driftsinntekter tilsvarende 10 mill. kro- kostnadsramme for Grubbegt. 1, jf. omtale under post ner. 31. Som følge av husleieøkningen vil inntektene under F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen ikke ser kap. 2445 Statsbygg post 24.1 Driftsinntekter øke til- muligheten for bruk av Stenersen-villaen i Tuengen svarende. Det foreslås en tilsvarende økning i Stats- alle 10 til statministerbolig og tar dette til etterretning. byggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsfor- F l e r t a l l e t vil allikevel be Regjeringen foreta en ny mål. vurdering av muligheten for å anvende villaen til andre offentlige formål. b) Villa Grande Flertallet ber også om at villaens vernestatus I statsbudsjettet for 1999 er det budsjettert med salgs- avklares før videre avgjørelser om offentlig anvendelse inntekter på 160 mill. kroner, hvorav 110 mill. kroner eller salg. baseres på planlagt salg av Villa Grande i Oslo. Ansla- get på 110 mill. kroner forutsatte at eiendommen ble Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- benyttet som et "servicesenter" for eldreboliger bebyg- tiet og Hø y r e fremmer følgende forslag: get med terrasseblokker. Eiendommen er nå erklært verneverdig av Riksantikvaren, noe som medfører at Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) tomten ikke kan benyttes som tidligere planlagt. Ny 24 Driftsresultat, takst basert på disse forutsetningene anslår eiendom- 1 Driftsinntekter, mens verdi til 70 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 40 overslagsbevilgning kr-2 281 160 000 mill. kroner i forhold til tidligere anslag. Det foreslås 2 Driftsutgifter, en tilsvarende reduksjon i Statsbyggs driftsinntekter og overslagsbevilgning kr 810 971 000 avsetninger til investeringsformål. 3 Avskrivninger ... kr 155 000 000 4 Renter av statens kapital ...... kr 118 156 000 124 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

5 Til investerings- C, vise til den arbeidsgruppa som er satt ned for å sjå formål ...... kr 1 166 613 000 nærare på kva som er den beste løysinga for bustaden, 6 Til regulerings- og derfor vente på arbeidsgruppas konklusjonar. formål ...... kr -359 580 000 Sum ...... kr -390 000 000 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta 39 Avsetning til investe- helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil ringsformål, derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte nedsettes med ...... kr 20 998 000 forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med fra kr 1 187 611 000 til Fremskrittspartiets politikk. kr 1 166 613 000 Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Medlemene i komiteen frå Framstegs- Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- partiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpar- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. t i e t o g V e n s t r e sluttar seg til framlegget frå Regje- ringa under kap. 2445 post 24, og til framlegg XXI pkt. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 2, og gjer følgjande framlegg: Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- v a l g t e fremmer følgende forslag: Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 24 Driftsresultat Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 1 Driftsinntekter, 24 Driftsresultat overslagsbevilgning kr -2 291 160 000 1 Driftsinntekter, 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning kr -2 211 160 000 overslagsbevilgning kr 810 971 000 2 Driftsutgifter, 3 Avskrivinger ..... kr 155 000 000 overslagsbevilgning kr 810 971 000 4 Renter av statens 3 Avskrivninger ...... kr 155 000 000 kapital ...... kr 118 156 000 4 Renter av statens 5 Til investerings- kapital ...... kr 118 156 000 formål ...... kr 1 176 613 000 5 Til investeringsfor- 6 Til reguleringsfor- mål ...... kr 1 096 613 000 mål ...... kr -359 580 000 6 Til reguleringsfondet kr -359 580 000 Sum ...... kr -390 000 000 Sum ...... kr -390 000 000

Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 39 Avsetning til investe- Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) ringsformål, 39 Avsetning til investe- nedsettes med ...... kr 10 998 000 ringsformål, ...... fra kr 1 187 611 000 til nedsettes med ...... kr 90 998 000 kr 1 176 613 000 fra kr 1 187 611 000 til kr 1 096 613 000 Desse medlemer fremmer følgjande forslag (jf. vedtak XXI nr. 2): Disse medlemmer vil gå imot salg av "Villa "Bygge- og eiendomsfullmakter Grande". Eiendommen er fredet og har historisk betydning. D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om at Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- det nedsettes et utvalg for å se på alternativ offentlig sjonsdepartementet i 1999 kan: bruk av eiendommen. 2. Godkjenne salg av Tuengen allé 10 C i Oslo." Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Medlemene i komiteen frå Kristeleg "Stortinget ber Regjeringen stoppe salget av Villa Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg dei føreslegne endringane i Statsbygg sine Grande, og se på alternativt offentlig bruk av eiendom- driftsinntekter og avsettingar til investeringsføremål. men." D e s s e m e d l e m e n e vil, i høve til Tuengen allé 10 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 125

Post 31 Vidareføring av byggjeprosjekt Victoria terrasse, Nordkvartalet - ombyggjing Samandrag Samandrag Bevilgninger til kunstnerisk utsmykking av statlige Det fremmes forslag om en utvidelse av kostnads- bygg foreslås samlet under kapittel 1580 post 36 rammen for ombygging av Victoria Terrasse, Nord- Kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både kvartalet. Den godkjente kostnadsrammen ble utarbei- innenfor og utenfor husleieordningen, da midler til det i 1992. Bakgrunnen for forslaget er at nye kunstnerisk utsmykking ikke skal husleieberegnes. For elementer er inkludert i prosjektet, samt at en del av omtale av bevilgningsforslaget for 1999 vises det til arbeidene fordyres av at byggene er i en dårligere for- omtale under kap. 1580 post 36 Kunstnerisk utsmyk- fatning enn tidligere antatt. king. Etter at kostnadsrammen ble utarbeidet er en rekke av forutsetningene blitt endret. Statsrådsseksjonen er Merknader frå komiteen planlagt samlet og oppgradert slik at den blir på tilnær- K o m i t e e n viser til merknader under avsnitt 15.9, met samme standardnivå som i R5. Utviklingen på IT- jf. kap. 1580 post 36. området skaper behov for aktivt nettverksutstyr samt prosjektering og levering av spredenett for tele og data. Trafikkovervakingssentral Kvitsøy I første fase av prosjektet ble det avdekket en del for- Samandrag hold som må utbedres. Dette består blant annet av Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen Kvitsøy er i råteskader, asbest, hussopp, taklekkasjer og behov for St.prp. nr. 1 (1998-99) for Arbeids- og administra- forsterkningsarbeider. Videre har det oppstått behov sjonsdepartementet ved en inkurie blitt plassert under for utbedring av tekniske anlegg som det ikke var tatt denne posten. Prosjektet skal inngå under kap. 1580 hensyn til i kostnadsrammen fra 1992. En del av disse Bygg utenfor husleieordningen, jf. omtale under kap. arbeidene, i hovedsak utbedring av råteskader, vil bli 1580 post 31. dekket av Statsbyggs vedlikeholdsmidler. Bevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill. kro- Det foreslås at kostnadsrammen for prosjektet utvi- ner, fra 961,540 mill. kroner til 950,440 mill. kroner. des fra 122,7 mill. kroner pr. 1. juli 1999 til 180,0 mill. kroner. 2,3 mill. kroner av kostnadsrammeøkningen vil Merknader frå komiteen bli dekket innenfor Statsbyggs budsjetter og fullmak- K o m i t e e n slutter seg til framlegget frå Regjeringa ter. Rammeøkningen medfører dermed et økt bevilg- om å redusere løyvinga under kap. 2445 post 31 med ningsbehov på 55,0 mill. kroner. Det vil imidlertid ikke kr 11 100 000. være behov for å få disse midlene bevilget før i 2000. Merknader frå komiteen Gamle Oslo Tinghus (Grubbegt. 1) K o m i t e e n tek dette til orientering. Samandrag Utgangspunktet for den opprinnelige kostnadsram- Himdalen - kombinert lager og deponi for men på 26 mill. kroner pr. 15. februar 1994 var en radioaktivt avfall generell oppgradering av kontorlokaler, hvor det ikke Samandrag var tatt hensyn til at lokalene skulle benyttes som regje- Prosjektet ble ferdigstilt i 1998, og har en overskri- ringslokaler. Tilrettelegging av lokaler til bruk for delse på 10,4 mill. kroner i forhold til godkjent kost- Regjeringskvartalet stiller blant annet strengere krav til nadsramme på 55,6 mill. kroner. sikkerhet. Rehabiliteringen har til dels pågått parallelt Overskridelsen skyldes i hovedsak behov for omleg- med at deler av lokalene har vært i bruk, og dette har ging av adkomstvei. Opprinnelig var adkomst planlagt bidratt til at prosjektet er blitt dyrere enn opprinnelig fra syd, men betydelig lokal motstand medførte beslut- forutsatt. Utvidelsen skyldes i hovedsak arbeider i bygning om omlegging til adkomst fra nord. Denne gets 1. etg og kjellerplan. Arbeidene består blant annet adkomstløsningen medførte betraktelig større behov av ny kantine, nytt kjøkken og inngangsparti samt ny for oppgradering og utbedring og forsterkning av veien møteromsfløy. enn opprinnelig planlagt adkomstløsning ville kreve. Kostnadsrammen for prosjektet i Grubbegt. 1 fore- Omlegging av adkomst medførte en merkostnad på om slås økt med 19,55 mill. kroner til 75,55 mill. kroner. lag 4,7 mill. kroner. Utvidelsen av kostnadsrammen foreslås finansiert Regulerings- og konsesjonsbehandling av byggesa- gjennom interne omdisponeringer innenfor Statsbyggs ken tok relativt lang tid, noe som medførte store forsin- kap. 2445 i henhold til Statsbyggs fullmakter, og med- kelser i oppstarten av byggearbeidene. Dette ga seg fører således ingen bevilgningsmessige endringer i utslag i økt godtgjørelse til entreprenør. Videre ble det 1999. nødvendig å forlenge byggetiden, samtidig som det ble igangsatt forsering av byggearbeidene for å håndtere Merknader frå komiteen endringer og tillegg som følge av brukerendringer og K o m i t e e n tek dette til orientering. sen avklaring av portalløsning med kommunen. For- sinket byggestart og forsert framdrift har samlet med- 126 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 ført en merkostnad på ca. 3,6 mill. kroner. Øvrige over- Merknader frå komiteen skridelser skyldes blant annet annen løsning for K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa framføring av telefon og høyspent enn opprinnelig om å auke løyvinga under kap. 2445 post 32 med kr 2 planlagt. 500 000. Prosjektet inngår ikke i husleieordningen, og over- skridelsene vil derfor ikke bli husleieberegnet. Over- Post 37 Utvikling av Pilestredet Park (ny) skridelsene vil i sin helhet bli dekket innenfor Stats- Samandrag byggs investeringsbudsjett, jf. Statsbyggs fullmakt til å Posten skal dekke Statsbyggs utgifter til planlegging trekke på reguleringsfondet. og tilrettelegging i forbindelse med utvikling av Pile- Årsaken til at prosjektet er ført over kap. 2445 er at stredet park. Det foreslås at det bevilges 16 mill. kroner prosjektet ble igangsatt før kap. 1580 Bygg utenfor på kap. 2445 post 37 i 1999. husleieordningen ble opprettet. Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa K o m i t e e n tek dette til orientering. om å løyve kr 16 000 000 under kap. 2445 post 37 (ny). Polarmiljøsenteret Samandrag 15.12 Kap. 5445 Statsbygg I St.prp. nr. 35 (1996-97) ble det vedtatt å utvide Post 39 Avsetjing til investeringsformål kostnadsrammen for Polarmiljøsenteret med 40,0 mill. Samandrag kroner til 268,4 mill. kroner pr. 15. juli 1997. I kost- Post 39 Avsetning til investeringsformål foreslås nadsrammen som lå til grunn for husleieberegningen redusert med til sammen 10,998 mill. kroner, fra 1 inngikk imidlertid ikke tomtekostnaden. 187,611 mill. kroner til 1 176,613 mill. kroner i forbin- Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Miljø- delse med endrede salgsinntekter, endringer i regule- verndepartementet har kommet til enighet om at hus- ringsfondet og økte husleieinntekter, jf. omtale av kap. leien for Polarmiljøsenteret ikke skal økes som følge 2445 post 24. av ovennevnte forhold. Begrunnelsen for dette er at leietakerne i bygget har tegnet kontrakt basert på opprin- Merknader frå komiteen nelig kostnadsramme. Dette medfører at husleien for K o m i t e e n viser til merknader og framlegg under bygget vil gi noe lavere avkastning enn gjeldende avsnitt 15.11. avkastningskrav for Statsbyggs forvaltningsbygg tilsier. Post 49 Sal av eigedomar Samandrag Merknader frå komiteen Regjeringen tar sikte på å starte salg av deler av eien- K o m i t e e n tek dette til orientering. dommene i Pilestredet Park i løpet av høsten 1999. Også andre eiendommer som forvaltes av Statsbygg vil Post 32 Prosjektering av bygg bli vurdert solgt i løpet av 1999. Det anslås at inntek- Samandrag tene som følge av salg av disse eiendommene i 1999 vil Statsbygg har på oppdrag fra Statsministerens kontor være 300 mill. kroner. Det vil imidlertid være nødven- utarbeidet et skisseprosjekt for et Regjeringens repre- dig med en løpende vurdering av markedssituasjonen, sentasjonsanlegg ved en samlet bruk av de tre statlige med sikte på at staten skal oppnå best mulig pris for eiendommene i Parkveien 45, Riddervolds gate 2 og eiendommene. Det er derfor mulig at deler av inntek- Inkognitogaten 18 i Oslo. I dette anlegget vil det kunne tene først vil komme etter årsskiftet dersom det viser innpasses utvidede gjeste-, oppholds- og møteromsfa- seg å være nødvendig å utsette planlagt salgstidspunkt siliteter med tilknytning til Regjeringens representa- for å ivareta statens økonomiske interesser. Det fore- sjonsbolig i Parkveien 45, samt en statsministerbolig slås at kap. 5445, post 49 bevilges med 300 mill. kro- med representasjonslokaler. Skisseprosjektet har et ner. Det foreslås videre at Statsbyggs salgsfullmakt samlet kostnadsoverslag på om lag 126 mill. kroner. økes fra 300 til 600 mill. kroner i 1999, jf. utkast til Det foreslås en bevilgning under kap. 2445 post 32 romertallsvedtak XXI pkt. 1. Prosjektering av bygg på 2,5 mill. kroner til et forprosjekt for å foreta ytterligere avklaringer av prosjektet Merknader frå komiteen før Regjeringen eventuelt beslutter å fremme forslag K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om videreføring og kostnadsramme. Det vises samti- om å løyve kr 300 000 000 under kap. 5445 post 49 dig til forslag om fullmakt til å avhende Tuengen Allé (ny). 10 C. K o m i t e e n sluttar seg også til framlegg XXI pkt. 1. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 2445 post 32 Prosjektering av bygg 15.13 Kap. 5446 Sal av eigedom på Fornebu økes med 2,5 mill. kroner, fra 15 mill. kroner til 17,5 Post 01 Inntekter frå leige/bortfeste av statleg eigedom mill. kroner. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 127

på Fornebu sluttfinansiering av bygg som faller utenfor både kap. Samandrag 1580 og kap. 2445. Det ble i St.prp. nr. 17 (1998-1999) Endringer på Stortinget anmodes om å gjøre særskilt romertalls- statsbudsjettet under Arbeids- og administrasjonsde- vedtak XXII. partementet opprettet en ny post 01 under kap. 5446, Merknader frå komiteen med sikte på budsjettering og bokføring av inntekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu. Posten K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, ble nullbudsjettert i 1998. Det foreslås at post 01 Inn- jf. framlegg XXII. tekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu Statsbygg sitt resultatmål for 1999 bevilges med 6,5 mill. kroner i 1999. Samandrag Merknader frå komiteen Resultatmål for Statsbygg i 1999 er behandlet i K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa St.prp. nr. 1 (1998-99) s. 108. Resultatmål 3 gjelder om å løyve 6,5 mill. kroner under kap. 5446 post 01. avkastning på Statsbyggs totalkapital. Resultatindika- toren skal endres til "Resultat før finanskostnader i pro- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- sent av gjennomsnittlig totalkapital". p a r t i e t viser til at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om saken, herunder forslag Merknader frå komiteen om nødvendig bevilgning for 1999, så snart saken er K o m i t e e n tek dette til orientering. endelig avklart. 15.14 Kap. 1591 Arbeidsmarknadstiltak Post 40 Salsinntekter Fornebu Ettergjeving av lån til ei arbeidsmarknadsbedrift Samandrag Samandrag Det ble i St.prp. nr. 1 (1998-99) Arbeids- og adminis- Arbeidsmarkedsbedriftenes primære målsetting er trasjonsdepartementet ikke foreslått noen bevilgning attføring av yrkeshemmede gjennom arbeidstrening og under post 40 Salgsinntekter Fornebu ettersom det ikke kvalifisering med sikte på formidling til ordinært var klarlagt ytterligere salg av statlig eiendom på For- arbeid eller utdanning. Dette tiltaket er det mest omfat- nebu som tilsa inntekter i 1999. Det foreslås at post 40 tende av arbeidsmarkedstiltakene rettet mot yrkeshem- Salgsinntekter Fornebu bevilges med 5,0 mill. kroner i mede. Arbeidsmarkedsbedriften Voss Industrier AS 1999. har en svært vanskelig egenkapitalsituasjon. Samtidig viser det seg at bedriften langt på veg har oppnådd Merknader frå komiteen resultatkravene som er satt for arbeidsmarkedsbedrif- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa tene, bl.a. gikk i overkant av halvparten av de yrkes- om å løyve kr 5 000 000 under kap. 5446 post 40 (ny). hemmede som ble utskrevet ved Voss Industrier AS i 1998 over i ordinært arbeid eller utdanning. På bak- Fullmakt til å overskride byggjeløyvingar grunn av den svært vanskelige egenkapitalsituasjonen Samandrag foreslår departementet at et lån fra staten på 3 mill. kro- Fra og med 1998 ble det opprettet et nytt kap. 1580 ner til Voss Industrier AS, som opprinnelig ble gitt Bygg utenfor husleieordningen, som fanger opp under kap. 524 post 72, og som i dag tilsvarer kap. bevilgningene til de fleste byggeprosjekter som ikke 1591 post 71, ettergis. I tillegg til å bedre selskapets inngår i husleieordningen og som eies/forvaltes av økonomi vil gjeldsettergivelsen, sammen med enkelte andre enn Statsbygg. Ved opprettelsen av kapittel 1580 andre planlagte tiltak, gi grunnlag for omorganisering ble den tidligere post 33 Reserve for byggeprosjekter av virksomheten. Dette vil kunne styrke kvaliteten på under kap. 2445 delt forholdsmessig mellom kap. 1580 attføringsarbeidet ved bedriften. og kap. 2445. Stortinget inviteres til å gjøre særskilt romertallsved- Statsbygg har tidligere hatt fullmakt til å overskride tak XXIII. andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg, mot tilsvarende innsparing Merknader frå komiteen på kap. 2445 post 33 Reserve for byggeprosjekter, jf. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, St.prp. nr. 1 (1996-97). jf. framlegg XXIII. Samlet bevilgning på kap. 1580/kap. 2445 post 33 i 1999 er på vanlig måte beregnet ut fra samtlige bygge- 15.15 Kap. 2541 Dagpengar prosjekter som skal sluttbevilges i 1999, men det viser Post 70 Dagpengar seg at noen få av disse prosjektene har bevilgning over Samandrag andre kapitler enn kap. 1580/kap. 2445. Det foreslås på Dagpengebevilgningen for 1999 er på 5 200 mill. denne bakgrunn også i 1999 at Stortinget samtykker i kroner. Utviklingen på arbeidsmarkedet hittil tilsier en at Statsbygg gis anledning til å trekke på reserven for moderat oppjustering av ledigheten i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet for 1999. 128 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

På denne bakgrunn foreslås at dagpengebevilgnin- linger til statssekretærer medfører økte utgifter på 0,3 gen for 1999 økes med 400 mill. kroner til 5 600 mill. mill. kroner. På grunn av større andel pendlere i dag kroner. enn budsjettert ved innføring av boligordningen for politisk ledelse i 1997, har kostnadene økt med om lag Merknader frå komiteen 0,8 mill. kroner. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 21 mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, Statsrådet post 01 Driftsutgifter med 3,6 mill. kroner. sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løy- vinga under kap. 2541 post 70 med kr 400 000 000. Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser 16.3 Kap. 51 Riksrevisjonen med 4 000 i annet halvår. Som en direkte konsekvens Post 01 Driftsutgifter av dette reduseres behovet for dagpenger, og Arbeider- Samandrag partiet foreslår med bakgrunn i dette en forhøyning av Fra og med lønnsoppgjøret pr. 1. mai 1998 omfattes posten som er 60 mill. kroner lavere enn Regjeringens Riksrevisjonens tilsatte av hovedtariffavtalen i staten. forslag. Virkningene av lønnsoppgjørene for 1998 og 1999 er ikke innarbeidet i bevilgningene under kap. 51 Riksre- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- visjonen post 01 Driftsutgifter. På bakgrunn av dette tiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer foreslås det å øke kap. 51 Riksrevisjonen post 01 følgende forslag: Driftsutgifter med 10 mill. kroner.

Kap. 2541 Dagpenger: Merknader frå komiteen 70 Dagpenger, over- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. slagsbevilgning, forhøyes med ...... kr 340 000 000 16.4 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet fra kr 5 200 000 000 Post 01 Driftsutgifter til kr 5 540 000 000 Samandrag Regjeringen har nedsatt et utvalg som bl.a. skal ana- Medlemene i komiteen frå Kristeleg lysere de viktigste utfordringene norsk økonomi står Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har overfor, og drøfte strategier som kan bidra til en balan- merka seg forslaget frå departementet om å auke dag- sert utvikling i norsk økonomi (Sysselsettingsutval- pengeløyvinga med 400 mill. kroner for 1999, og viser get). På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 1600 samstundes til sine merknader under Budsjett-innst. S. Finans- og tolldepartementet post 01 Driftsutgifter II, punkt 2.2. med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen 16. FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. 16.1 Kap. 20 Statsministerens kontor 16.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Post 01 Driftsutgifter toll- og avgiftsetaten Samandrag Post 01 Driftsutgifter For å styrke ulike administrative funksjoner ved Samandrag Statsministerens kontor og for å skifte ut nye dataser- Som følge av at arbeidet med deler av igangsatte IT- vere for å kunne håndtere år 2000-problematikken prosjekter er forskjøvet fra 1998 til 1999, foreslås det å foreslås det å øke kap. 20 Statsministerens kontor post øke bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsdi- 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. rektoratet post 01 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

16.2 Kap. 21 Statsrådet 16.6 Samanslåing av tolldistrikt Post 01 Driftsutgifter Samandrag Samandrag I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble Stortinget orientert om Helårsvirkningene av lønnsjusteringen for Regjerin- planene om å slå sammen Østfold tolldistrikt med Hed- gen, statssekretærene og politiske rådgivere i 1998 mark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt medfører økte utgifter i 1999 på 2,5 mill. kroner. Til- med Telemark og Vestfold tolldistrikt. Departementet setting av en politisk rådgiver og omgjøring av to stil- anslo her at endringene ville gi toll- og avgiftsetaten Innst. S. nr. 236 - 1998-99 129 mulighet til å omdisponere omtrent 24 årsverk fra Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til administrative oppgaver til kontrolloppgaver. I finans- St.prp. nr. 1 (1998-99) hvor det orienteres om planene komiteens innstilling, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998- om å slå sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og 99) ber et flertall i finanskomiteen departementet på Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med nytt vurdere om sammenslåingen av Østfold tolldis- Telemark og Vestfold tolldistrikt. D i s s e m e d l e m - trikt med Hedmark- og Oppland tolldistrikt vil gi den m e r viser til at sammenslåingene vil medføre en økt tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst. mulighet for satsing på grensekontroll. D i s s e m e d - Komiteen viser dessuten til at det i Buskerud og Tele- l e m m e r slutter seg til Regjeringens vurderinger om mark/Vestfold tolldistrikter skal foretas ytterligere vur- at arbeidet med omorganiseringene må videreføres og deringer av behovet for strukturendringer i området. gjennomføres etter forhandlinger uten at saken sendes Som ledd i oppfølgingen av dette, har Toll- og Stortinget på nytt. avgiftsdirektoratet på ny vurdert de økonomiske og effektivitetsmessige gevinster av de omtalte endrin- Komiteens medlem fra Sosialistisk gene i tolldistriktsstrukturen. Ifølge direktoratet vil V e n s t r e p a r t i vil vise til sine merknader i Budsjett- sammenslåingene medføre en mulighet for økt satsing innst. nr. 6 (1998-99) og til svarbrev fra finansministe- på grensekontroll med 25-30 årsverk, fordelt på et nytt ren av 2. juni 1999 til Sosialistisk Venstrepartis stor- Østfold, Hedmark og Oppland tolldistrikt med 10-15 tingsgruppe angående endringer i distriktsstruktur. I årsverk, og et nytt Buskerud, Telemark og Vestfold brevet vises det til at de statlige retningslinjene for stat- tolldistrikt med 15-16 årsverk. Toll- og avgiftsdirektø- lig lokaliseringspolitikk er under revidering og at disse rens valg av distriktstollsteder bygger på kriterier som retningslinjene skal komme til anvendelse i forhold til trafikkgrunnlag, geografisk beliggenhet i forhold til foreslåtte endringer. vesentlige oppgaver, eksisterende bemanning og per- Dette medlem vil peke på viktigheten av at sonalmessige konsekvenser. Hun går inn for Sande- Regjeringen arbeider aktivt for å unngå at styrking av fjord som distriktstollsted for Buskerud, Telemark og kontrollvirksomheten og en eventuelle endringer i toll- Vestfold tolldistrikt, og Fredrikstad som distriktstoll- distriktene fører til unødvendig sentralisering av opp- sted for Hedmark, Oppland og Østfold tolldistrikt. gaver og kompetanse. Alle muligheter til å beholde og Direktoratet forutsetter at Tollvesenets førstelinjetje- øke kompetansestillinger i distriktene må benyttes. neste overfor næringslivet ikke blir skadelidende, da etaten vil være lokalisert på de samme stedene som i 16.7 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten dag. Endringene berører i hovedsak interne administra- Post 01 Driftsutgifter tive funksjoner og klagebehandling. Samandrag Gevinstene kan realiseres over en periode på 2-3 år gjennom bl.a. fleksibel bruk av ledige aspirantstillinger Som følge av at arbeidet med deler av igangsatte IT- og aktiv bruk av frivillige omstasjoneringer. prosjekter er forskjøvet fra 1998 til 1999, er det behov Departementet finner at Toll- og avgiftsdirektoratets for å øke bevilgningen under kap. 1618 Skattedirekto- anslag understøtter tidligere konklusjoner, og under- ratet post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill. kroner. streker utfordringene som ligger i å styrke etatens kon- Merknader frå komiteen trollvirksomhet. Resultatene av de fornyede vurderingene tilsier at arbeidet med de omtalte organisatoriske K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. endringene videreføres. På bakgrunn av henvendelser til departementet fra 16.8 Innførsel av nytt økonomisystem ved bl.a. næringsliv og myndigheter i berørte områder, skattefogdkontora m.m. synes det å være forståelse for at de to sammenslåin- Samandrag gene av tolldistrikter for å frigjøre ressurser er både Ved behandling av kontroll- og konstitusjonskomite- nødvendig og riktig. Det er imidlertid en viss uenighet ens innstilling til Dokument nr. 1 (1998-99) opplyste om valg av lokalisering for distriktstollsteder for de finansministeren at det i revidert budsjett ville bli gitt aktuelle tolldistriktene. en orientering om skattefogdkontorenes arbeid med til- I det videre arbeid legges det opp til en bred høring pasning til nytt økonomiregelverk. av brukere og lokale myndigheter i berørte områder, samt relevante sentrale myndigheter og organisasjoner. Økonomitenesteprosjektet Økonomitjenesteprosjektet ble omtalt i St.prp. nr. Merknader frå komiteen 65 (1997-98). Prosjektets overordnede mål er å K o m i t e e n tek dette til orientering. utvikle landets 18 skattefogdkontorer til moderne regnskapssentraler for statlige virksomheter som Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tilfredsstiller kravene i nytt økonomiregelverk for sta- tiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter ten. For å nå dette målet har det vært nødvendig med at eventuelle endringer vil bli forelagt Stortinget til en omfattende oppgradering av kompetanse, kapasitet beslutning. og systemløsninger ved skattefogdkontorene. I hovedsak er dette målet nådd, men eksisterende 130 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 systemløsning for lønnsutbetaling ivaretar ikke alle sinkelser i forbindelse med kontorenes regnskapsav- kravene som regelverket stiller. Det er foreløpig ikke slutning for 1997, jf. Riksrevisjonens antegnelse i avklart hvilken løsning som velges i forbindelse med Dokument nr. 1 (1998-99). Avvikene ble for en stor del lønnsutbetalinger. rettet opp i løpet av 1998. Prosjektets hovedmålsetting er å overføre alle eksis- Forberedelsene til og gjennomføringen av skatte- terende kunder pr. mai 1998 til nye (standard) tjeneste- fogdkontorenes regnskapsavslutning for 1998 har der- modeller innen utgangen av 1999. Nye kunder, samt for vært gjenstand for omfattende oppfølging og kon- kunder som ønsker et utvidet eller spesialtilpasset tje- troller fra både skattefogdkontorene og nestetilbud, skal primært overføres til ny økonomiløs- Skattedirektoratet. Regnskapsavslutningen for 1998 ning i 2000. anses generelt å være betydelig forbedret sammenlik- Planene om oppkopling til regnskapssentral og inn- net med 1997. føring av nytt økonomisystem hos kundene, som ble Skattedirektoratet har iverksatt flere tiltak for ytterli- lagt tidlig i 1998, forutsatte en puljevis og gradvis gere å bedre arbeidsutførelsen ved skattefogdkonto- økende innføringstakt høsten 1998 og ferdigstillelse i rene. Det er spesielt fokusert på kompetanseheving, løpet av 1999. Overføring av kundemassen til nye tje- videre utvikling av funksjonalitet i systemløsningen, nestemodeller ble imidlertid delvis utsatt i november samt mer hensiktsmessige arbeids- og kontrollrutiner og desember 1998 grunnet problemer og mangler knyt- til bruk i utførelsen av regnskapsarbeidet. Det skal i tet til systemløsningen. Tapt fremdrift som følge av løpet av 1999 etableres et internkontrollsystem for å utsettelsen er i hovedsak tatt inn fordi innføringspro- sikre at avvik i rutiner og regnskap blir identifisert og sessen er blitt mer effektiv. korrigert på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidli- Av skattefogdkontorenes potensielle kundemasse gere. på ca. 550 virksomheter har ca. 375 inngått avtale som grunnlag for overflytting til nye tjenestemodeller Merknader frå komiteen innen utgangen av 1999. De øvrige virksomhetene, K o m i t e e n tek dette til orientering. som i hovedsak tilhører justissektoren, har ennå ikke besluttet om de skal benytte seg av skattefogdkonto- 16.9 Organisasjonsgjennomgang av renes tilbud, og kan derfor i utgangspunktet ikke likningsforvaltinga påregnes å bli overført innen utgangen av dette året. Samandrag Blant dagens kunder er ca. 260 virksomheter såkalte Likningsforvaltningen består av 436 likningskontor totalkunder som har valgt både regnskaps- og lønns- og folkeregistre. tjenester, mens resten er lønnskunder. Pr. april 1999 Likningsforvaltningen disponerer vel 60 pst. av ca. 6 400 er 176 totalkunder flyttet over på nye tjenestemodel- årsverk i skatteetaten totalt, og legger beslag på vel 40 pst. ler. De resterende av dagens kunder, samt enkelte nye av skatteetatens totalbudsjett på nesten 2,9 mrd. kroner for kunder, overføres fortløpende, og prosjektet forventes 1999. derfor etter forutsetningene å bli gjennomført som I likningsforvaltningen har 40 pst. av kontorene tre planlagt. eller færre årsverk, 60 pst. har fem eller færre årsverk Flere tiltak er gjennomført for å sikre at skattefogd- og 80 pst. av kontorene har 10 eller færre årsverk. Faste kontorenes tjenestetilbud utføres i samsvar med økono- kostnader pr. årsverk er klart størst for kontorer med tre miregelverket i staten, og at skattefogdkontorene frem- eller færre årsverk. De variable kostnadene knyttet til står som profesjonelle tilbydere av økonomitjenester likningsforvaltningen påvirkes bl. a. av antall kontorer. overfor eksisterende og nye kunder. Iverksatte tiltak Likningsforvaltningens organisering ble grunnlagt i har vært rettet både mot tjenestetilbudets innhold og 1911 og kontorene ble statlige i 1965. Det har ikke tid- mot å sikre nødvendig kvalitet på oppgaveutførelsen i ligere vært gjennomført en systematisk organisasjons- ordinær drift. Status for driften er nærmere beskrevet gjennomgang av den samlede likningsforvaltningen. nedenfor. Stortinget ble spesielt orientert om saken ved to anledninger i 1997, jf. Innst. S. nr. 157 (1996-97) og Innst. Merknader frå komiteen S. nr. 67 (1997-98). I vedlegg til sistnevnte innstilling K o m i t e e n tek dette til orientering. er bl.a. gjengitt Finansdepartementets brev av 9. oktober 1997 til Skattedirektoratet med mandat for en slik Den løpende økonomiforvaltning ved skattefogdkon- gjennomgang. tora Hovedmålet for organisasjonsgjennomgangen har vært å fastlegge overordnede prinsipper for en mer Samandrag effektiv organisering av likningsforvaltningen samt å Omstillingen til moderne regnskapssentral krever en foreslå hensiktsmessige endringer. betydelig ekstra innsats ved skattefogdkontorene. Den Skattedirektoratets rapport om gjennomgangen av løpende økonomiforvaltning er forutsatt å gå som nor- likningsforvaltningen ble oversendt Finansdeparte- malt og parallelt med nødvendige utviklingsaktiviteter mentet i midten av april dette år. Rapporten er basert på i forbindelse med innføring av nytt økonomisystem. prinsipielle vurderinger, konkrete undersøkelser blant Det ble imidlertid registrert til dels store avvik og for- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 131 ansatte og skattytere, samt praktiske erfaringer med ketrygdfondet i denne perioden netto 4,3 mrd. kroner i utprøvingstiltak. et langsiktig kontolån med forfall i 1999. Bevilgningen Finansdepartementet legger opp til å gi rapporten en under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post grundig behandling og vil bl.a. forelegge rapporten for 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilg- Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kom- ning foreslås derfor redusert med vel 18 571 mill. kro- munal- og regionaldepartementet for en vurdering av ner. om ulike typer konsekvenser er tilstrekkelig utredet. Dette kan føre til behov for å revidere eller supplere Merknader frå komiteen rapporten. Rapporten skal deretter sendes på bred K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa høring til berørte instanser, herunder kommunesekto- om å redusere løyvinga under kap. 1651 post 90 med ren, før saken forelegges Stortinget. kr 18 571 300 000.

Merknader frå komiteen 16.13 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet K o m i t e e n tek dette til orientering. Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjonar Samandrag 16.10 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. Antall kredittdeklarasjoner har vært økende i 1998 Post 01 Driftsutgifter og i første kvartal 1999. Volumøkningen tilsvarer en Samandrag merinntekt på 8 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. Som følge av at forvaltningsutgiftene knyttet til 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11 Gebyr på kre- statsgjelden og utgifter til øvrige tjenester Norges dittdeklarasjoner økes med 8 mill. kroner. Bank utfører for Finans- og tolldepartementet blir Merknader frå komiteen lavere enn tidligere antatt foreslås det å redusere kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 01 Driftsutgifter med K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. 4 mill. kroner. 16.14 Kap. 5605 Renter av statskassen si kontant- Merknader frå komiteen behalding og andre fordringar K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Post 83 Av alminnelege fordringar Samandrag 16.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. I forbindelse med statens salg av aksjepost i Norsk Post 89 Renter og provisjon m.m. på innanlandsk Jetmotor as foreslås det å inntektsføre renter av det statsgjeld, overslagsløyving ansvarlige lånet, tilsvarende 2,5 mill. kroner, under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning Samandrag og andre fordringer post 83 Av alminnelige fordringer. Bevilgningen foreslås redusert med 2 161 mill. kroner. Justeringen skyldes i hovedsak at staten høsten Merknader frå komiteen 1998 kjøpte tilbake statsobligasjoner på til sammen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 15,2 mrd. kroner samtidig som Folketrygdfondet gjenom å auke løyvinga under kap. 5605 post 83 med kr 2 nom 2. halvår 1998 førtidig innløste deler av et lang- 500 000. siktig kontolån, jf. omtale under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk Post 86 Av statskassa sin foliokonto i Noregs Bank statsgjeld, overslagsbevilgning. Samandrag Tilbakekjøp av gamle statsobligasjoner og Folke- Det foreslås at kap. 5605 Renter av statskassens kon- trygdfondets førtidige innfrielser medførte at påløpte tantbeholdning og andre fordringer post 86 Av stats- renter som var budsjettert i 1999, ble betalt i 1998. kassens foliokonto i Norges Bank reduseres med 2 895 Merknader frå komiteen mill. kroner. Statens innestående beløp i Norges Bank anslås for K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa 1999 å ville bli betydelig lavere enn tidligere lagt til om å redusere løyvinga under kap. 1650 post 89 med grunn. Dette skyldes at statens kontantbeholdning ved kr 2 160 800 000. inngangen til 1999 var betydelig lavere enn lagt til 16.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløysing grunn for bevilgningene i vedtatt budsjett på grunn av tilbakekjøp av statsobligasjoner og førtidig innløsning Post 90 Avdrag på innanlandsk statsgjeld, av langsiktige kontolån i 1998, jf. omtale under kap. overslagsløyving 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag Samandrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning. Opplå- Etter at arbeidet med statsbudsjettet 1999 var avslutningen i 1999 har dessuten vært mindre enn planlagt. tet ble det kjøpt tilbake statsobligasjoner for til Renten på statens kontantbeholdning fastsettes av sammen 15,2 mrd. kroner, herunder 14,3 mrd. kroner i Norges Bank. Fra og med inneværende år er det beslut- obligasjoner med forfall i 1999. Dessuten innløste Fol- tet at renten skal justeres automatisk hvert kvartal etter 132 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 en nærmere bestemt beregningsformel. Renten vil i det Merknader frå komiteen nye systemet om lag tilsvare den gjennomsnittlige ren- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ten på Norges Banks aktiva. Dette medfører at uten- fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser landske pengemarkedsrenter i det nye systemet vil få til sine merknader i Innst. O. nr. 94 (1998-99) om end- en større vekt enn tidligere i fastsettelsen av renten på ringer i lov om Statens petroleumsfond. F l e r t a l l e t statens kontantbeholdning. Norske pengemarkedsren- antar at anslaget på netto kontantstrømmen på kap. ter vil tilsvarende få en mindre vekt i rentefastsettelsen. 2800 post 50 inkluderer bevilgningen til prosjektrettet I anslaget for statens renteinntekter fra kontantbehold- teknologiutvikling på 100 mill. kroner. Dette innebæ- ningen i 1999 er rentesatsen på denne bakgrunn ned- rer i så fall at anslaget på netto kontantstrøm før forslag justert noe i forhold til det som lå til grunn for vedtatt om endring av loven for å finansiere ny bevilgning budsjett. skulle være 37 820,3 mill. kroner, og at nedsettelsen skal være på 18 321,7 mill. kroner. F l e r t a l l e t er Merknader frå komiteen uenig i forslaget om å endre lov om Statens Petrole- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa umsfond, og mener at bevilgningen til prosjektrettet om å redusere løyvinga under kap. 5605 post 86 med teknologiutvikling bør finansieres på ordinær måte kr 2 895 000 000. over budsjettet.

16.15 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter Komiteen fremmer følgende forslag: Post 1 Driftsutgifter Kap. 2800 Statens petroleumsfond Samandrag (jf. kap. 5800) Bevilgningen på posten skal dekke tilleggsbevilgnin- 50 Overføringer til ger som blir gitt i løpet av budsjettåret, herunder til- fondet, leggsbevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjør. nedsettes med ...... kr 18 321 700 000 Posten foreslås nå redusert med 934,6 mill. kroner for fra kr 56 142 000 000 å dekke tilleggsbevilgninger fremmet tidligere i vår og til kr 37 820 300 000 i proposisjonen, jf. nærmere omtale i kap. 1 i proposisjonen. K o m i t e e n viser elles til merknader i Budsjett- Post 1 Driftsutgifter innst. S. II (1998-99) avsnitt XX. Merknader frå komiteen 16.17 Kap. 5800 Statens petroleumsfond K o m i t e e n legg til grunn at Regjeringa i nysalde- Post 50 Overføringar frå fondet ringa vil kome attende med framlegg til endring av kap. 2309 post 01 der det er teke omsyn til tilleggsløy- Samandrag vingar som er vedteke etter at St.prp. nr. 67 (1998-99) Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås nå blei lagt fram. til 10 892 mill. kroner for 1999. Dette er 5 409 mill. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa kroner høyere enn budsjettert i vedtatt budsjett. Over- om å redusere løyvinga under kap. 2309 post 01 med føringen fra Statens petroleumsfond foreslås økt tilsva- 934,6 mill. kroner. rende. Det er da tatt hensyn til at det forventes en mer- utgift i statsregnskapet for 1999 i forholdt til inneværende års budsjett som følge av en overgang til 16.16 Kap. 2800 Statens petroleumsfond tilsagnsfullmakter for arbeidsmarkedstiltak og botil- Post 50 Overføring til fondet tak. Samandrag Etter lov om Statens petroleumsfond skal statbud- Merknader frå komiteen sjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i K o m i t e e n viser til at det ved fastsetjing av forslag sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Netto til løyving under post 50 er teke utgangspunkt i olje- kontantstrømmen anslås nå til 37 720,3 mill. kroner for korrigert underskot på 10 892 mill. kroner, jf. St.meld. 1999 mot 56 142,0 mill. kroner i vedtatt budsjett. På nr. 2 (1998-99) og St.prp. nr. 67 (1998-99). denne bakgrunn foreslås bevilgningen nå satt ned med Det er vidare teke omsyn til forslag frå Regjeringa 18 421,7 mill. kroner i proposisjonen. om tilleggsløyvingar i St.prp. nr. 80 (1998-99) og Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt kap. St.prp. nr. 81 (1998-99), samt 13 mill. kroner av for- 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling. Loven om slaga om auka løyvingar i St.prp. nr. 86 (1998-99). I til- Statens petroleumsfond foreslås i Ot.prp. nr. 67 (1998- legg er det korrigert for at forslag om auking av kap. 99) som fremmes samtidig med denne proposisjonen, 4792 post 11 i St.prp. nr. 34 (1998-99) ikkje vert ved- endret slik at disse utgiftene kommer til fratrekk når en teke slik det var gjort framlegg om, jf. Innst. S. nr. 143 beregner overføringen til fondet. Dette er innarbeidet i (1998-99). Budsjettkonsekvensane av behandlinga i anslaget for overføring som er gitt over. Stortinget av Innst. S. nr. 169 (1998-99) om overtaking Innst. S. nr. 236 - 1998-99 133 av Tollbugata er også innarbeidd i det oljekorrigerte sil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-99) og St.prp. nr. 28 (1998- underskotet. 99). Det er vidare lagt til grunn at forslag om netto bevilg- Det er i proposisjonen redegjort for utviklingen i ningsauke i følgjande proposisjonar, som er lagt fram Brasil i den senere tid. etter St.prp. nr. 67 (1998-99), vert dekte inn mot reduksjon av kap. 2309 post 1 som følgjer: Bruken av NAB Som omtalt i St.prp. nr. 28 (1998-99), var det under St.prp. nr. 75 - vurdering å finansiere en større del av IMFs eget bidrag Jordbruksoppgjøret 1999 kr 283 363 000 til Brasil gjennom NAB. NAB er laget for raskt å kunne St.prp. nr. 77 - supplere IMFs finansielle ressurser ved systemkriser. Lønnsoppgjøret i staten 1999 kr 519 931 000 Ordningen innebærer at IMF på visse vilkår kan låne St.prp. nr. 78 - fra sentralbankene i 25 land, deriblant Norge. Da Bra- Trygdeoppgjøret 1999 kr 2 391 000 000 sil-krisen oppsto, var IMFs likviditet anstrengt som St.prp. nr. 87 - følge av betydelige utbetalinger til land i Asia. Det ble Endringer i regulativ for verne- på denne bakgrunn vedtatt at NAB-deltakerne skulle pliktige mannskaper kr 10 566 000 stille en samlet ramme på 9 117 mill. SDR (spesielle St.prp. nr. 88 - trekkrettigheter) til disposisjon for IMF. Norges andel Humanitær bistand – Kosovo kr 350 000 000 utgjorde 112 mill. SDR, svarende til i underkant av 1,2 mrd. kroner. Vidare er det lagt til grunn at 116 mill. kroner av for- Det var samtidig en forståelse mellom NAB-landene slaget om auka bevilgningar i St.prp. nr. 86 (1998-99) og IMFs ledelse at lånene skulle være midlertidige i Takstoppgjør for leger, psykologer og fysioterapeuter påvente av ratifikasjon i medlemslandene og innbeta- vert dekt inn mot kap. 2309 post 1. ling av kvoteøkningen i IMF, i løpet 1. kvartal i år, jf. Komiteen gjer følgjande framlegg: St.prp. nr. 56 (1997-98). Kun om lag en tredel av total- rammen ble utnyttet før IMF tilbakebetalte NAB-kre- Kap. 5800 Statens petroleumsfond ditorene i mars i år etter at de vedtatte kvoteøkningene (jf. kap. 2800) hadde blitt innbetalt av medlemslandene. NAB-ordnin- 50 Overføring fra fondet, gen, som ble benyttet for første gang i forbindelse med forhøyes med ...... kr 5 946 042 000 Brasil-krisen, fungerte således etter hensikten. fra kr 5 483 358 000 til kr 11 429 400 000 Bevilgningsmessige forhold Det er vanskelig å finne objektive prinsipper for beregning av størrelsen på et tapsfond for lånet til Bra- 16.18 Statsgaranti for Noregs Bank sin garanti sil. Merrenten (rente utover det som de beste lånta- overfor Den internasjonale oppgjersbanken for lån kerne betaler ved internasjonale låneopptak) er benyt- til Brasil tet som en indikasjon på forventet tap over garantiens Samandrag løpetid. Dersom Brasil trekker fullt ut på BIS-fasilite- Bakgrunn ten og tilbakebetaling først finner sted ved utløpet av Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet programperioden (utgangen av 2001), vil det samlet bli (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for betalt merrente på 7 mill. amerikanske dollar for den Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått i norske andelen av engasjementet på 50 mill. dollar (til- landets økonomi, særlig det store og økende budsjett- svarende 14 pst.). I lys av erfaringer fra IMFs tidligere underskuddet. Et samlet finansielt støtteprogram på utlån og det forhold at BIS-lånene har samme prioritet om lag 41,5 mrd. amerikanske dollar ble samtidig stilt som IMF-utlån, er det grunn til å anta at forventet tap til rådighet fra ulike internasjonale institusjoner, blant heller vil ligge lavere enn høyere enn dette. annet fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Etter Finansdepartementets vurdering er det derfor Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 ikke nødvendig å be om bevilgning til tapsfond i for- industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for bindelse med statsgarantien for Norges Banks garanti beløpet. En del av IMFs eget utlån ble, som omtalt i overfor BIS for lånet til Brasil, jf. Finansdepartemen- St.prp. nr. 28 (1998-99), finansiert gjennom en ny låne- tets brev av 26. februar 1999 til Stortinget. Risikovur- ordning, NAB (New arrangements to borrow), jf. deringene som er foretatt har vist at statsgarantien omtale nedenfor. anses å være selvfinansierende ved at innbetalt mer- Norges Banks andel av den samlede garantien for rente ved lånet er antatt å svare til forventet tap ved BIS-lånet er 50 mill. amerikanske dollar. Banken kan engasjementet. ikke stille en slik garanti uten at det foreligger en kor- Etter Økonomireglementets bestemmelser skal responderende statsgaranti. Stortinget vedtok 3. garantiprovisjonen betales inn på et fond som skal desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å dekke forventede utgifter pga. tap og administrative stille statsgaranti med inntil 50 mill. amerikanske dol- utgifter. Det opprettes et tapsfond som bygges opp av lar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Bra- 134 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 de løpende merrentene. Første tapsavsetning vil finne dig konkurransevridning mellom ulike tekniske løsnin- sted i kapitalregnskapet for 1999. ger. Garantiprovisjonen bør normalt betales som en Forslagene anslås å ha ubetydelig provenyvirkning. engangspremie og skal normalt innbetales før garanti- Fritakene for investeringsavgift foreslås tatt inn i eksis- tilsagn gjøres gjeldende. Innbetaling vil i dette tilfelle terende § 12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiav- skje løpende over garantiens løpetid. Finansdeparte- gift og avgift på investeringer m.v. for siste halvdel av mentet vurderer det som mest hensiktsmessig å basere budsjetterminen 1999. Nødvendige avgrensningsfor- seg på en slik løpende avsetning. skrifter vil bli fastsatt av Finansdepartementet i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Fullmakt til å gi statsgaranti i 1999 Basert på en foreløpig garantiavtale mellom BIS og Merknader frå komiteen Norges Bank ga Stortinget i 1998 Finansdepartementet Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- fullmakt til å stille statsgaranti for inntil 50 mill. ame- mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå rikanske dollar. Dette svarer til lånebeløpet som Nor- Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXV. ges Bank har garantert overfor BIS. Norges Bank er imidlertid også ansvarlig for sin forholdsmessige andel 16.19.2 Produktavgift på øl (kap. 5526 post 72) av eventuelle ubetalte renter. I og med at BIS vil kunne Samandrag erklære lånet som misligholdt (og dermed realisere Regjeringen har lagt fram forslag om å oppheve garantien fra sentralbankene) så snart lånet ikke betje- ølloven, jf. Ot.prp. nr. 66 (1998-99) Om opphevelse av nes, vil dette maksimalt kunne dreie seg om ca. 2 mill. lov av 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og dollar. beskatning av øl (ølloven) og endring i lov av 2. juni I og med at sentralbanklovens § 26 pålegger Norges 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Bank å ha betryggende sikkerhet for sitt tilgodeha- (alkoholloven). Bakgrunnen er at ølloven i dag frem- vende ved avtaler om garantiordninger med utenland- står som en lite tidsriktig lov. De nødvendige bestem- ske kredittinstitusjoner eller økonomiske institusjoner, melser om avgift på øl har i dag tilstrekkelig lovhjem- bør statsgarantien utvides. På dette grunnlag foreslår mel i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. Det Finansdepartementet at Stortinget samtykker i at foreslås derfor at oppkrevingen av avgiften på øl i lik- Finansdepartementet gis fullmakt i 1999 til å stille het med de fleste øvrige særavgiftene, skjer i henhold statsgaranti for Norges Banks garanti overfor BIS med til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og at henvisningen til inntil 52 mill. amerikanske dollar (405,6 mill. kroner hjemmelslov endres i vedtakets § 1. Forslaget til opp- etter kurs ultimo april 1999), jf. forslag til vedtak heving av ølloven vil medføre at aktørene som driver XXIV. innførsel, omsetning eller tilvirkning av øl får en lov mindre å forholde seg til. Merknader frå komiteen Som ledd i forslaget om opphevelse av ølloven følger K o m i t e e n tek dette til orientering og sluttar seg til det også en opphevelse av forbudet mot å tilvirke og framlegg XXIV. innføre øl til Norge som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol. Dagens avgiftsvedtak inneholder ikke 16.19 Forslag om endra avgiftsreglar satser for øl som er sterkere enn 7 volumprosent alko- 16.19.1 Investeringsavgifta (kap. 5521 post 70) hol. Det foreslås å utvide dagens klasse g) som omfat- Samandrag ter øl som inneholder 6,75-7,00 volumprosent alkohol, Ved behandlingen av statsbudsjettet for budsjettermi- til å gjelde alt øl med alkoholstyrke over 6,75 volum- nen 1999, ba Stortinget Regjeringen i forbindelse med prosent. Det foreslås samtidig at avgiftssatsen for revidert nasjonalbudsjett å fremme forslag om fritak klasse g) blir hevet fra 30,98 til 36,42 kroner pr. liter. for investeringsavgift for nærmere angitte investerin- Allerede i dag avgiftslegges øl med alkoholstyrke ger m.v. i solenergianlegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1. over 4,75 volumprosent sterkere enn vin. Et resultat av Tillegg nr. 1 (1998-99). Regjeringen vil også fremme den foreslåtte endringen vil dermed være at øl med forslag om å frita geovarmeanlegg for investeringsav- samme alkoholstyrke som vin avgiftslegges vesentlig gift. Forslagene er i tråd med Regjeringens mål om å sterkere enn vin. Et annet resultat vil være at øl med forsterke virkemiddelbruken overfor nye fornybare alkoholstyrke på f.eks. 10 volumprosent vil avgiftsleg- energikilder. ges noe svakere pr. volumprosent enn øl med alkohol- Forslaget om fritak for geovarmeanlegg må også ses styrke på f.eks. 7 volumprosent. Det er i dag liten på bakgrunn av at denne typen anlegg i kombinasjon omsetning i Norge av øl med alkoholstyrke mellom med varmepumper allerede er omfattet av det oven- 4,75 og 7 volumprosent. Dette henger bl.a. sammen nevnte fritaket for varmepumper. Geovarme, som med at dette ølet distribueres av Vinmonopolet. Det er utnyttes direkte, vil ut fra lokale forhold kunne være en liten grunn til å tro at øl med over 7 volumprosent alko- alternativ varmekilde uansett hvordan denne kilden hol vil få noen stor utbredelse. utnyttes rent teknisk. Et generelt fritak for geovarme- Blant annet på bakgrunn av ulikhetene i avgiftsleg- anlegg kan derfor i noen grad bidra til å forhindre uhel- gingen av vin og øl er det behov for en nærmere gjennomgang av alkoholavgiftene for ulike produkter. Den Innst. S. nr. 236 - 1998-99 135 foreslåtte endringen må derfor ses som en minimums- a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent løsning for å sikre at øl som etter 1. juli 1999 blir lovlig alkohol: kr 1,55. å omsette også kan avgiftslegges. b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 De øvrige endringene er av mer teknisk karakter og volumprosent alkohol: kr 2,46. det henvises til ovennevnte odelstingsproposisjon. c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26. Merknader frå komiteen d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, volumprosent alkohol: kr 16,05. jf. forslag til vedtak XXVI bokstav B. e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 Regjeringen mener det er behov for en nærmere gjen- volumprosent alkohol: kr 29,62. nomgang av alkoholavgiftene på ulike produkter. Disse g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent medlemmer er enige i at en slik gjennomgang er nød- alkohol: kr 36,42." vendig, og mener at avgiftene på øl må vurderes i en slik helhetlig sammenheng. Disse medlemmer viser til Medlemene i komiteen frå Kristeleg sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), og Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har vil opprettholde sitt forslag om en avgift på øl over merka seg trongen for ei nærmare gjennomgang av 6,75 volumprosent på kr 33,59. produktavgifta på øl, og sluttar seg til det som er omtalt Disse medlemmer fremmer følgende forslag: i proposisjonen. D e s s e m e d l e m e n e vil subsidiært stemme for "Avgifter på alkohol Arbeidarpartiet sitt framlegg. II Avgift på øl § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med føl- partiet og Hø yre støtter Regjeringens forslag om gende beløp for hver liter: å oppheve ølloven, samt at forbudet mot å tilvirke og importere øl med volumstyrke over 7 pst. oppheves. a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at handelslekkasjen alkohol; 1,68 til Sverige og Danmark er betydelig, dette skyldes etter b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 d i s s e m e d l e m m e r s syn to hovedforhold, først og volumprosent alkohol; 2,58 fremst det høye avgiftsnivået i Norge, og dernest en feil c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 landbrukspolitikk som hindrer konkurranse og effekti- volumprosent alkohol; 9,68 vitet i landbruket, som igjen fører til høye priser på d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 landbruksprodukter. Avgiftsnivået på øl er etter d i s s e volumprosent alkohol; 16,08 m e d l e m m e r s syn en betydelig årsak til den han- e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 delslekkasjen som finner sted. volumprosent alkohol; 24,74 Det vil etter d i s s e m e d l e m m e r s syn være helt f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 feil å øke avgiftssatsene for øl og de går følgelig imot volumprosent alkohol; 32,11 den foreslåtte avgiftsøkningen i avgiftsklasse g). g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent alkohol; 33,59." Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser for øvrig til sine merknader og forslag Medlemene i komiteen frå Kristeleg om nedsettelse av avgiften på øl i Budsjett-innst. S. nr. Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk 1 (1998-99), pkt. 6.3. Venstreparti, Venstre og Tverrpoltisk D i s s e m e d l e m m e r viser til at hensynet til forut- F o l k e v a l g d e sluttar seg til framlegget frå Regje- sigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksom- ringa, jf. forslag til vedtak XXVI bokstav A. heter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i Desse medlemene fremjar følgjande framlegg: budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. D i s s e "Kap. 5526 Avgift på alkohol m e d l e m m e r vil derfor la være å gi sin tilslutning til Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortin- enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i gets vedtak av 30. november 1998 om avgift på øl for samsvar med Fremskrittspartiets politikk. budsjetterminen 1999: Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at A. Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- § 1 skal lyde: res om nødvendige justeringer i årets budsjett. Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med føl- gende beløp for hver liter: 136 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Komiteens medlemmer fra Hø y r e vil alle- I St.prp. nr. 54 (1997-98) ble det bl.a. pekt på at det rede nå foreslå at avgiftene på øl senkes med 10 pst. fra er den ekstra vekten som vil utløse en ekstra avgiftsbe- 1. juli 1999. lastning for hybridbilen. Hybridbilens batterier inklu- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: sive utstyr til fremdrift av kjøretøyet, heretter omtalt som "batteripakken", har etter dagens teknologi en "a. betydelig vekt. Hybridbilen vil derfor være tyngre enn I Stortingets vedtak 30. november 1998 om avgifter en tilsvarende bensindrevet personbil. Dette innebærer på alkohol for budsjetterminen 1999 gjøres følgende at hybridbilen vil bli belastet en relativt høy engangs- endringer: avgift. På grunn av flere mulige hybridsystemer vil det II. Avgift på øl § 1 skal lyde: imidlertid kunne være vanskelig å definere hva som § 1 skal lyde: naturlig hører inn under batteripakken for ulike model- Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai ler. Det må i tillegg kreves en spesifisering av vekten av 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med føl- batteripakken fra produsentene/importørene. For å gende beløp for hver liter: kunne gi et korrekt fradrag vil fradraget måtte justeres hyppig i takt med utvikling av batteripakkens vekt. En a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent mulighet som løser disse problemene er et sjablong- alkohol: kr 1,40. messig fradrag ved fastleggelse av bilens egenvekt. b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 Erfaring med sjablongfradrag i engangsavgiften før 1. volumprosent alkohol: kr 2,21. januar 1996 viser imidlertid at den type fradrag kan c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 medvirke til uheldige avgiftstilpasninger som bl.a. volumprosent alkohol: kr 8,33. svekker statens inntekter. Et fradrag for batteripakken i d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 hybridbiler er derfor ansett å være en administrativt og volumprosent alkohol: kr 14,45. avgiftsteknisk dårlig løsning. e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 Hybridbilens el-motor har spesifisert motoreffekt, volumprosent alkohol: kr 20,54. men ikke slagvolum. Etter dagens regelverk vil hybrid- f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 bilen måtte svare avgift både av bensin- og el-motorens volumprosent alkohol: kr 26,66. effekt. Dersom man for el-motoren ikke belastes avgift g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent for motoreffekten vil dette være enkelt å administrere. alkohol: kr 27,88. Det vil derfor være mer hensiktsmessig med denne ordningen enn et sjablonmessig fradrag for batteripak- Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- kens vekt i avgiftsgrunnlaget for engangsavgiften. regning for varer som reisende innfører til personlig For den foreløpig eneste serieproduserte modellen bruk utover avgiftsfri kvote. vil avgiftsfritak for el-motorens motoreffekt gi en avgiftslettelse i størrelsesorden 5 000 kroner eksklu- b. sive merverdiavgift med de spesifikasjonene som bilen har på det japanske markedet. Hybridbilen vil trolig bli Kap. 5526 Avgift på alkohol tilpasset europeiske forhold med bl.a. økt motoreffekt 72 Produktavgift på øl, før den introduseres på det europeiske markedet. Fordi nedsettes med ...... kr 115 000 000 avgiftssystemet er progressivt vil derfor fradraget for fra kr 3 705 000 000 til effekten av el-motoren kunne bli større enn det som er kr 3 590 000 000 antydet ovenfor. Det vil høyst sannsynlig ikke bli importert hybridbiler i 1999, og forslaget vil derfor ikke ha provenykon- 16.19.3 Eingongsavgift på motorvogner sekvenser i år. Det ventes også lav import av hybridbi- (kap. 5536 post 70) ler de nærmeste årene. Provenyvirkningene på Samandrag mellomlang sikt antas derfor å være ubetydelige. Stortinget har bedt om særskilte avgiftsregler for Hjemmelen for fritaket foreslås innarbeidet i Stortin- hybridbiler. Det er lagt til grunn at målet er lettelser i gets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m. § de ikke-bruksavhengige avgiftene, dvs. engangsavgif- 3 fjerde ledd ny bokstav d. ten eller årsavgiften. Spesielle regler for årsavgiften er ikke vurdert. Engangsavgiften, som fastsettes på Merknader frå komiteen grunnlag av bilens vekt, slagvolum og effekt, bør være K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, mest mulig nøytral og enkel å administrere. En rekke jf. forslag til vedtak XXVII. fritak for nye teknologier vil komplisere avgiftssyste- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag om met og kunne føre til en uthuling av avgiftsgrunnlaget innføring av avgiftsregler for hybridbiler. K o m i t e e n på lengre sikt. På den måten kan statens inntekter bli foreslår at også elektromotor og batteripakke går til svekket. Omleggingen av beregningsgrunnlaget for fratrekk på bilens totalvekt. Dette kan løses ved sja- engangsavgiften fra 1. januar 1996 ble gjort bl.a. på blongmessig fradrag ved fastlegging av bilens egen- bakgrunn av dette. vekt. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 137

Komiteen fremmer følgende forslag: helhet. Et fritak for svovelavgift for andelen biodiesel som innblandes i autodiesel vil ikke være noen aktuell "Stortingets vedtak av 30. november 1998 om problemstilling nå. Det legges derfor foreløpig ikke engangsavgift på motorvogner m.m. for budsjettermi- opp til å fastsette nærmere regler for et slikt fritak. nen 1999 Merknader frå komiteen § 3 fjerde ledd ny bokstav d annet punktum skal lyde: K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, Sammen med elektromotorens effekt, går vekten av jf. forslag til vedtak XXVIII og XXIX. elektromotor og batteripakke på hybridbiler til fratrekk ved fastlegging av bilens egenvekt." 16.19.5 Avgift på mineralske produkt Medlemene i komiteen frå Kristeleg (kap. 5543 post 70 og 71) Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har Samandrag merka seg omtalen av hybridbilar, og at ein reknar med Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 54 (1997-98) at provenykonsekvensane og import vil ligge på eit lågt Grønne skatter, å utvide CO2- og SO2-avgiften til nivå dei komande år. anvendelser som tidligere ikke var omfattet av avgiftene. Forslaget ville bl.a. innebære at forbrenning av 16.19.4 Avgift på mineralolje til framdrift av motor- spillolje ble avgiftsbelagt med 100 kr pr. tonn CO - og vogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 76) 2 3 kr pr. kg SO2. Innføring av CO2- og SO2-avgift på Samandrag forbrenning av spillolje vil isolert sett øke prisen på Bruk av biomasse til drivstoff gir ikke netto utslipp oljen og gjøre den dyrere å brenne. Regjeringen mener av CO2. Fra 1. januar 1999 fikk biodrivstoff som er det prinsipielt sett er riktig at de miljøskadelige utslip- blandet i autodiesel derfor fritak for CO2-avgiften for pene fra forbrenning av spillolje avgiftsbelegges i lik- andelen biodrivstoff. I budsjettinnstillingen for 1999 het med andre miljøskadelige utslipp. På den måten og gjennom kommunikasjon med departementet ber oppnås en korrekt prising av de samfunnsmessige mil- finanskomiteen om at det legges fram forslag i Revi- jøkostnadene ved de ulike fossile brenselskildene. dert nasjonalbudsjett 1999 om at biodrivstoff også får Spillolje brukes som brensel i industrien hvor den lavere autodieselavgift og SO2-avgift. konkurrerer med andre brensler som bl.a. kull og koks. På bakgrunn av finanskomiteens innstilling fremmer Ved behandlingen av proposisjonen om Grønn skatt Regjeringen forslag om fritak for autodieselavgift og sluttet ikke Stortinget seg til Regjeringens forslag om svovelavgift for biodrivstoff. generelt å avgiftsbelegge kull og koks, som er alterna- Provenyvirkningen av et fritak for autodieselavgiften tive brensler til spillolje i sementindustrien. Dette inne- for biodrivstoff vil være liten. Dersom omsatt volum bærer at spillolje blir relativt dyrere enn andre konkur- biodrivstoff er på nivå med salget i 1998, vil redusert rerende brensler, og har ført til at spillolje har blitt proveny på årsbasis bli om lag 0,3 mill. kroner. For mindre attraktivt som brensel i industrien. Den redu- budsjettåret 1999 vil reduksjonen bli så liten at det ikke serte markedsverdien på spillolje har lagt et press på foranlediger endring i bevilgningsvedtaket for autodie- det eksisterende oppsamlingssystemet for spillolje. selavgiften. Et fritak for svovelavgiften for biodrivstoff Det kan bl.a. være fare for at innsamlingen av små vil ikke medføre provenytap med gjeldende avgifts- kvanta spillolje, som har høyest innsamlingskostnad, grenser for svovelinnhold i mineralolje. kan svekkes. Det antas at det er disse små kvanta som Effekten på lengre sikt kan være større. Teknologisk lettest kan komme på avveie og dermed har det største institutt anslår i rapporten "Biodiesel, en livsløpsana- forurensningspotensialet. lyse" fra 1995 at biodiesel teoretisk kan erstatte 2-3 pst. En avgift på forbrenning av spillolje kan på den av autodieselforbruket. Dette er beregnet på bakgrunn annen side føre til at det blir mer lønnsomt å reraffinere av anslått maksimal innenlandsk produksjon av raps og spillolje til ny smøreolje. Reraffinering bidrar til at mil- rybs som er viktige råstoff i fremstillingen av biodiesel. jøproblemene ved annen utnyttelse av spillolje begren- Dersom biodiesel på sikt skulle utgjøre 2 pst. av diesel- ses. Det finnes imidlertid ingen reraffineringsanlegg i forbruket, vil fritak for autodieselavgiften gi et betyde- Norge i dag. lig større provenytap. Etter 1999-satser for autodiesel- Finanskomiteen viste i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998- avgiften og gjeldende dieselforbruk, vil dette 99) til bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak som provenytapet utgjøre om lag 85 mill. kroner. gir departementet adgang til i særlige tilfeller å gi dis- Fritakene foreslås innarbeidet i Stortingets vedtak pensasjon for avgiften. På bakgrunn av dette, og av om svovelavgift § 4 annet ledd og Stortingets vedtak hensyn til avgiftens uheldige konsekvenser for innsam- om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn § 4 ling av spillolje, har departementet gitt generelt fritak annet ledd. De nærmere bestemmelser om gjennomfø- for avgift ved forbrenning av spillolje fra 1. januar ring av fritakene vil bli fastsatt i forskrift. Som nevnt 1999 og fram til 1. juli 1999. ovenfor inneholder ren biodiesel lite eller ingen svovel. Regjeringen foreslår at det fra 1. juli 1999 gis fritak Videre vil innblanding av biodiesel i mineralolje redu- for CO2- og SO2-avgift på forbrenning av spillolje. Det sere grunnlaget for svovelavgiften på mineraloljen som vil kunne være ønskelig å gjeninnføre avgiften hvis det 138 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 viser seg å være mulig å innrette refusjonsordningen på 17. FORSVARSDEPARTEMENTET en slik måte at innsamlingssystemet ikke svekkes. 17.1 Kap. 1760 Nyanskaffelsar av materiell og Regjeringens forslag om fritak for CO2- og SO2-avgift nybygg og nyanlegg gir et provenytap på om lag 12 mill. kroner på årsbasis Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald og om lag 11 mill. kroner i budsjettvirkning for 1999. Den høye budsjettvirkningen for 1999 skyldes at Samandrag departementet har gitt dispensasjon for avgift ved for- Under henvisning til det generelle inndekningsbeho- brenning av spillolje fra 1. januar 1999 og fram til 1. vet som følge av forslagene til utgiftsøkninger på stats- juli 1999. budsjettet for 1999, foreslår Regjeringen at Forsvarets Avgiften på spillolje følger i utgangspunktet de gene- materiellinvesteringsbudsjett reduseres med 100 mill. relle regler om avgift på mineralolje, jf. Stortingets kroner. En slik reduksjon av materiellinvesteringene vedtak om CO2- og SO2-avgift. Avgiften er oppkrevet vil imidlertid kunne medføre endringer i anskaffelses- med den reduserte mineraloljesatsen som følger av planene og gjøre det vanskeligere å nå målsettingene avgiftsvedtakene § 1 nr. 2. Med hjemmel i avgiftsved- satt i St.meld. nr. 22 (1997-98) når det gjelder utviklin- takene, har departementet fastsatt særlige regler som gen av styrkestrukturen. Forsvarsdepartementet vil gjelder for oppkreving av avgift på spillolje, jf. Finans- derfor komme tilbake til den endelige fordelingen mel- departementets forskrift av 18. desember 1998 nr. 1252 lom investeringer og drift i årets omgrupperingspropo- sisjon. om CO2- og SO2-avgift på spillolje som forbrennes. En fjerning av avgiften på spillolje kan gjennomføres ved Merknader frå komiteen at denne forskriften oppheves og forutsetter således ikke endringer i Stortingets avgiftsvedtak. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Myndighetene kan styrke innsamlingsordningen ved t i e t viser til at det i Arbeiderpartiets alternative bud- å øke refusjonssatsene for spillolje. Det er et problem sjett er et overordnet mål å få på plass tiltak innen at nesten halvparten av all spillolje ikke er refusjonsbe- næringslivet, spesielt innen verftsindustrien og off- rettiget. Kontrollmyndighetene har store problemer shore-industrien. Situasjonen er svært alvorlig for med å sikre at ikke refusjonsberettiget olje blandes denne sektoren. Regjeringens anslag viser at belegget med refusjonsberettiget olje. I St.prp. nr. 1 (1998-99) ved norske verft raskt vil falle fra og med andre halvår Skatte-, avgifts- og tollvedtak, ble det varslet at en tok av 1999. Mens belegget er 93 pst. av kapasiteten i før- sikte på komme med en bred gjennomgang av refu- ste halvår av 1999, viser anslagene et belegg på 63 pst. sjonsordningen og forslag til tiltak for å styrke innsam- av kapasiteten i andre halvår av 1999, 33 pst. i første lingsordningen i forbindelse med statsbudsjettet for halvår i 2000 og 5 pst. i andre halvår av 2000. D i s s e 2000. I den sammenheng vil det bli foretatt en nærmere m e d l e m m e r mener det derfor er nødvendig med til- vurdering av om en utvidelse av grunnlaget for smøre- tak som tilfører denne industrien nye oppdrag. oljeavgiften, gjennom opphevelse av fritak og/eller D i s s e m e d l e m m e r viser til at sjøforsvaret har utvidelse av refusjonsordningen, kan være hensikts- liggende klar planer om forlengelse og ombygging av messig. 2 landgangsfartøyer til dykkerskip. D i s s e m e d - lemmer mener det er ønskelig å forsere dette arbeidet Merknader frå komiteen av operative hensyn. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 om å sette ned løyvingane under kap. 5543 post 70 med mill. kroner til dette formål. kr 10 000 000 og post 71 med kr 1 000 000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er og nybygg og nyanlegg (jf. samd i Regjeringa sitt framlegg om fritak for CO2- og kap. 4760): SO2-avgift på forbrenning av spillolje, og at det vert 45 Større utstyranskaffel- teke sikte på å komme med ei brei gjennomgang av ser og vedlikehold, ned- refusjonsordninga og forslag til tiltak for å styrke inn- settes med ...... kr 80 000 000 samlingsordninga i samband med statsbudsjettet for fra kr 5 725 073 000 til 2000. kr 5 645 073 000

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre meiner at det er behov for å oppretthalde løyvingar til materielle investeringar og vil spesielt peike på at det frå Sjøforsvarets side ligg føre planer om forlengelse og ombygging av 2 langangsfartøyer til dykkarskip. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 139

Desse medlemene vil på denne bakgrunn gå i mot utover Regjeringens forslag på kap. 1760, post 45 med bevilgningsforslaget frå Regjeringa. 400 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Hø yre og Tverrpolitisk Folkevalgte reagerer sterkt på at Kap. 1760 Nyanskaffelser av materi- Regjeringen fremmer forslag om å redusere bevilgnin- ell og nybygg og nyanlegg gene til materiellinvesteringer med 100 mill. kroner, (jf. kap. 4760) stikk i strid med budsjettforliket med Høyre og Frem- 45 Større utstyranskaf- skrittspartiet i fjor høst. felser og vedlikehold, D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen i kan overføres, kan St.meld. nr. 23 (1998-99) angir et investeringsbehov nyttes under kap. frem til og med 2006 på om lag 55 mrd. kroner for at 1790 post 45, vi skal kunne få et effektivt forsvar i samsvar med for- nedsettes med ...... kr 500 000 000 utsetningene lagt i Langtidsmeldingen. Forsvaret sliter fra kr 5 725 073 000 med alvorlige problemer som følge av manglende sam- til kr 5 225 073 000 svar mellom mål og midler, herunder manglende balanse mellom investering og drift. D i s s e m e d - 17.2 Kap. 1792 Norske styrkar i utlandet l e m m e r vil derfor advare sterkt mot å bruke Forsva- rets materiellinvesteringer som salderingspost i bud- Post 01 Driftsutgifter sjettsammenheng. Samandrag Norsk militært bidrag til den NATO-leia internasjo- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nale styrken i Bosnia-Hercegovina (SFOR) p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet og Høyre ved Selv om den militære situasjonen i Bosnia-Hercego- behandlingen av budsjettet for inneværende år inngikk vina synes relativt stabil, og det også på sivil side har en avtale med regjeringspartiene, der forsvarsbudsjet- vært en viss positiv utvikling det siste året, er det på det tet fikk en rammehevning for å motvirke de kutt Regje- rene at forholdene potensielt er meget labile og at det ringen hadde foretatt på ca. 800 mill. kroner. er langt igjen før de sivile målsettingene i Dayton-avta- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringens for- len er oppfylt. De ulike fraksjoner synes fortsatt å forslag om å redusere nevnte budsjettkapittel med 100 følge til dels motstridende målsettinger, og det ligger et mill. kroner er et brudd på avtalen. Disse medlem- destabiliserende potensial i spørsmål som tilbakeføring m e r viser til Regjeringens egen beskrivelse av at dette av flyktninger og internt fordrevne, endelig løsning eventuelt vil medføre endringer i materiell- vedrørende omstridte områder og generell bedring av anskaffelsesplaner uten at Regjeringen har maktet rettssikkerheten. Bosnia fremstår fortsatt, også i lys av samtidig å fortelle hvilke materiellprosjekter som skal situasjonen rundt Kosovo, som en skjør stat som er forskyves eller utgå. Disse medlemmer viser i avhengig av internasjonal støtte og internasjonalt nær- denne sammenheng til at regjeringspartiene - sammen vær. med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre- Hovedmålsettingen for SFOR er gjennom en signifi- understreket betydningen av langsiktighet når det gjel- kant militær styrke å etablere tilstrekkelig stabile der forsvarsinvesteringer ved behandlingen av lang- omgivelser med sikte på en fullstendig gjennomføring tidsmeldingen for investeringer i Forsvaret 6. mai av Dayton-avtalens målsettinger om en varig og stabil 1999. fredsordning. I tillegg til de rent militære oppgaver, søker SFOR å gi økt støtte til den sivile implemente- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ringsprosessen, gjennom bl.a. assistanse til OSSE ved partiet, Kristelig Folkeparti, Hø yre, gjennomføring og oppfølging av valg og støtte til Senterpartiet og Venstre vil i tråd med vedtatt UNHCR til retur av flyktninger og internt fordrevne. budsjett for 1999 gå mot forslaget i proposisjonen om Som uttrykk for hovedmålsettingen om å legge å redusere bevilgningen under kap. 1760 post 45 med grunnlaget for en varig fred som kan stå på egne ben, 100 mill. kroner. forutsettes SFOR gradvis å kunne reduseres, og til slutt trekkes helt ut, i takt med at den allmene situasjon i Komiteens medlem fra Sosialistisk området gradvis forbedres. Styrken har et ikke-tidsbe- Venstreparti støtter subsidiært Regjeringens kutt grenset mandat, men er gjenstand for periodiske vurde- på 100 mill. kroner i materiellinvesteringer, men mener ringer hver 6. måned basert på kriterier knyttet til frem- den debatten vi nå har om valg av forsvarskonsept gir gang i den sivile iverksettelsen. En gradvis nedbygging rom for å vente med og begrense anskaffelsesplanene av det internasjonale militære nærvær er et meget vik- ytterligere. D e t t e m e d l e m finner grunn til å presi- tig politisk signal om at man har en forventning til par- sere at Kystvakten skal prioriteres innenfor den reste- tene om å bidra til varig stabilitet i området. For tiden rende ramme. D e t t e m e d l e m foreslår en reduksjon gjennomgår SFOR ulike opsjoner for nedtrekk som vil kunne medføre at det foretas styrkereduksjoner etter november 1999. I lys av utviklingen, bl.a. i forhold til 140 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 situasjonen i Kosovo, er det imidlertid for tidlig å si Eventuelle termineringskostnader utover UNPRE- noe om hvorvidt et styrkenedtrekk av SFOR kan bli DEP er ikke lagt inn i den foreslåtte tilleggsbevilgnin- aktuelt. gen. Hovedtrekkene i vårt engasjement i Bosnia er fortsatt innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade, i det Merknader frå komiteen amerikanske divisjonsområdet i nord-øst Bosnia. Det K o m i t e e n tek dette til orientering. norske styrkebidraget består av en redusert mekanisert K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa infanteribataljon bestående av et stabskompani og to om å auke løyvinga under kap. 1792 post 01 med i alt mekaniserte infanterikompanier. Norge har lederan- kr 682 000 000. svaret for det fellesnordiske logistikkelement i Pecs, Ungarn og for MP-kompaniet i brigadehovedkvarteret, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- samt våre nasjonale og multinasjonale etteretningsele- p a r t i e t slutter seg til den foreslåtte bevilgning som i menter og personellbidrag til brigadens hovedkvarter. tråd med tidligere avtaler gir en økt ramme til forsvars- Telemark kompani fortsetter som vakt- og sikrings- budsjettet der utgifter til utenlandsoperasjoner finansi- styrke og som operativ reserve underlagt SFOR-hoved- eres som tilleggsbevilgninger. kvarteret/Den amerikanske divisjonen. Disse medlemmer støtter derfor at kap. 1792 De norske styrkene er bl.a. knyttet til patruljering og post 01 økes med 682 mill. kroner med den fordeling områdesikring av operasjonsområdet. Det totale nor- som er foreslått i proposisjonen. ske styrkebidraget er i dag på 845 personell. De norske styrkene, med unntak av nasjonale etteretningselemen- 17.3 Kap. 4792 Norske styrkar i utlandet ter, er avgitt med operativ kontroll til SACEUR Post 01 Driftsinntekter (Supreme Allied Commander Europe) som i sin tur har Samandrag delegert operativ kontroll til sjef SFOR. Infanteribatal- Det foreslås at posten økes med 3,2 mill. kroner jonen opererer som en del av den nordisk-polske briga- grunnet nye anslag for forventet refusjon i forbindelse den innenfor den amerikanske divisjonens område. med Norges engasjement i UNPREDEP frem til 31. Telemark-kompaniets rolle som operativ reserve inne- mai 1999. bærer at kompaniet fortsatt kan bli brukt på tvers av divisjonsgrensene i tråd med konseptet for den opera- Merknader frå komiteen tive reserven. K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Tilbaketrekking av norske styrkar i UNPREDEP og observatørar i MONUA 18. OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET FNs sikkerhetsråd forlenget ikke mandatet til FN- 18.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet misjonen UNPREDEP i Makedonia etter 28. februar 1999, grunnet et kinesisk veto. Misjonen, inkludert det Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast norske bidraget på 160 personell, er derfor terminert. Samandrag Grunnet fornyede krigshandlinger i Angola, ble også Det vises til omtale av internasjonaliseringen av FNs observatørmisjon MONUA avsluttet våren 1999, norsk olje- og gassindustri i St.meld. nr. 37 (1998-99) og Norge trakk dermed hjem sine tre observatører. Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997-98) om olje- og gass- virksomheten; rammebetingelser, Investeringsutval- Vidareføring av våre styrkar til observatørar/MFO/ gets rapport og kostnadsoverskridelser i Åsgard-kje- SHIRBRIG den. Økt satsing på internasjonalisering er et viktig Norge vil videreføre sine bidrag til FN-observatør- virkemiddel for å sikre verdiskaping og sysselsetting i misjonene UNMOP i Prevlaka og UNTSO i Midtøsten, norsk olje- og gassindustri, ikke minst i distriktene. samt til observatørmisjonen MFO i Sinai og FN-bered- Internasjonalisering kan være et middel som bidrar til skapsstyrken SHIRBRIG. å holde eksportinntektene oppe når aktivitetene på sokkelen trappes ned. Erfaringer fra internasjonale pro- Budsjettmessige konsekvensar sjekter vil også gi økt kunnskap og innsikt som vil På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen på komme virksomheten i Norge til gode. kap. 1792 post 01 økt med 682 mill. kroner. Økningen I lys av redusert Nordsjø-aktivitet er det viktig at den gjelder 220 mill. kroner til finansiering av Norges del- kompetanse, erfaring og teknologibase som norske takelse i SFOR, MFO, SHIRBRIG og bidrag til FNs bedrifter utgjør, omsettes i forretningsmuligheter inter- observatørkorps andre kvartal 1999, jf. St.prp. nr. 34 nasjonalt. Det at norske petroleumsutbygginger er blitt (1998-99) og Innst. S. nr. 143 (1998-99), samt 448 forskjøvet eller lagt på is, fremskynder behovet for økt mill. kroner til videreføring av disse engasjementene internasjonal virksomhet. Internasjonal konkurransedyk- annet halvår 1999. I tillegg foreslås det bevilget 14 tighet er en avgjørende faktor for at norsk olje- og gass- mill. kroner til å dekke kostnadene i forbindelse med industri skal kunne bli en varig næring. Signaleffekten av avviklingen av UNPREDEP i Makedonia. at myndighetene bidrar til en slik omstilling er betydelig. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 141

Andre lands myndigheter utviser et betydelig enga- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- sjement både økonomisk og politisk for å sikre sin p a r t i e t kan ikke se at begrunnelsen fra Regjeringen nasjonale oljeindustri markedsandeler internasjonalt. er god nok og vil derfor gå mot denne økningen. Det er derfor naturlig at norske myndigheter støtter norsk oljeindustri internasjonalt gjennom å profilere 18.2 Kap. 1820 Noregs vassdrags- og norske interesser i utlandet. Fra norske myndigheters energidirektorat side er det viktig å sørge for at internasjonalisering har Post 71 (Ny) Refusjon av dokumentavgift en dimensjon ut over det å ivareta norske økonomiske Samandrag interesser. Regjeringen er opptatt av å se internasjona- Ordningen med refusjon av dokumentavgift for liseringen i et bredere politisk perspektiv, og ønsker å kraftselskaper er avviklet fra og med 1999, jf. St.prp. utvikle en norsk profil der det også legges vekt på vårt nr. 1 (1998-99) og Budsjett-Innst. S. nr. 9 (1998-99). internasjonale ansvar med samarbeid, gjensidighet, Fristen for å sende søknad om refusjon av dokument- sosialt ansvar og bistand som sentrale stikkord. Den avgift var 31. desember 1998. I St.prp. nr. 23 (1998-99) norske profilen skal reflektere både myndighetenes og varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til Stor- selskapenes interesser. tinget i Revidert nasjonalbudsjett 1999 med en endelig Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1800, oversikt og redegjørelse for de budsjettmessige konse- post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner, fra kvenser for 1999 knyttet til søknader som var kommet 20 til 22 mill. kroner for 1999. Økningen er knyttet til inn før fristens utløp. økt satsing på internasjonalisering. OED har i samarbeid med NVE gått gjennom de søk- nader om refusjon som ble fremmet innen fristens Merknader frå komiteen utløp, og er kommet til et bevilgningsbehov på 615 Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- mill. kroner for 1999, i tillegg til midler overført fra mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå 1998. Anslag på bevilgningsbehov for 1999 er spesifi- Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1800 post sert i tabell 3.4: 21 med kr 2 000 000.

Tabell 3.4 Refusjon av dokumentavgift, bevilgningsbehov 1999 (hele kroner)

Resttilsagn overført fra 1996 og tidligere ...... ……………….. 12 459 100 Resttilsagn overført fra 1997 ...... ……………………………. 29 630 855 Resttilsagn overført fra 1998 ...... ……………………………. 364 446 870 Resttilsagn 1999 ...... ………………………………………… 305 082 338 Utbetalt i 1999 (pr. utgangen av april) ...... ………………….. 73 594 991 Ikke behandlede søknader fremmet innen utgangen av 1998 ...... 16 779 924 Sum ...... 801 994 078

Midler overført fra 1998 ...... 190 137 000 Anslått bevilgningsbehov for 1999 ...... 611 857 078

Det foreslås å bevilge 615 mill. kroner for 1999 tingsproposisjon om ny saldering av statsbudsjettet under kap. 1820, ny post 71 Refusjon av dokumentav- medregnet folketrygden 1999. gift. Forslag til bevilgning ligger om lag 3 mill. kroner Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) høyere enn anslaget som framgår av tabell 3.4. Bak- Regjeringen gi en vurdering av konsekvensene av å grunnen er at enkelte kraftselskaper verken har bekref- avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift i tet eller avkreftet at resttilsagn ønskes overført til 1999. forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Videre ble Disse er ikke inkludert i anslaget i tabell 3.4. Det tas Regjeringen bedt om å vurdere om det er rom for å høyde for at de kan fremme krav i løpet av 1999. Refu- gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av sjonsordningen innebærer at dokumentavgiften i sin 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt helhet blir tilbakebetalt når omorganiseringen og ting- eller delvis avgiftsfritak. lysingen har funnet sted og avgiften er innbetalt til staten. Dette innebærer isolert sett at anslagene på kap. Merknader frå komiteen 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift økes med tilsva- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa rende beløp for 1999. om å løyve kr 615 000 000 under kap. 1820 post 71 Olje- og energidepartementet vil på vanlig måte gi en (ny). samlet oversikt over de saker som er behandlet i stor- Evaluering av ordninga med refusjon av 142 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

dokumentavgift Dokumentavgift Bakgrunn for ordninga År Avgiftsgrunnlag (2,5 pst.) Samandrag 1997 14 415 129 661 360 378 241 Ved overdragelse av fast eiendom må det betales 1998 18 779 185 160 469 479 629 dokumentavgift ved tinglysing av overdragelsesdoku- 1999 12 899 443 520 322 486 088 mentene. Ved omdanning av energiverk til ny selskapsform, ved sammenslutning av energiverk og ved opp- Sum 46 093 758 341 1 152 343 958 splitting av energiverk påløper det dokumentavgift på Kilde: Olje- og energidepartementet overføring av fast eiendom (for tiden 2,5 pst. av verdien). Kraftsektoren har i hovedsak begrunnet omorganise- Ordningen med refusjon av dokumentavgift ved ringer i et ønske blant energiverkene om å tilpasse seg sammenslutning av energiverk ble innført etter Stortin- de nye rammevilkårene som fulgte med energiloven, gets behandling av St.prp. nr. 1 (1986-87). ved å skille monopolvirksomheten fra konkurranseut- Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 43 (1989-90) om satt virksomhet. energiloven, jf.. Innst. O. nr. 67 (1989-90), forutsatte Siden dokumentavgiften beregnes av verdiene på de Stortinget at innføringen av en markedsbasert kraftom- faste eiendommer som skal overføres ved for eksempel setning ville aktualisere endrede selskapsformer og omdanning til aksjeselskap, vil dokumentavgiftens utskilling av egne produksjonsselskaper i tillegg til betydning for omorganiseringer av energiverk i stor sammenslåing av energiverk. Stortinget ba derfor om grad bero på virksomheten. For de energiverk som dis- at mulighetene for å utvide refusjonsordningen til også ponerer kraftverk og fallrettigheter til kraftproduksjon, å gjelde ved deling eller omdannelse av energiverk vil dokumentavgiften kunne være betydelig. For sel- skulle vurderes. skaper som har nett, omsetning og/eller mindre egen- I St.prp. nr. 82 (1990-91), jf. Innst. S. nr. 240 (1990- produksjon, vil dokumentavgiften utgjøre mindre 91), ble refusjonsordningen utvidet til å gjelde ved beløp. omdannelse av energiverk fra kommunale bedrifter til Det er opp til energiverkenes eiere å ta stilling til valg aksjeselskap. av organisering av virksomheten og selskapsform m.v. I St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 72 (1996-97), For eierne vil beslutningen om eventuell omorganise- ble ordningen utvidet til også å gjelde ved oppsplitting ring av virksomheten for en stor del bero på en avvei- av energiverk eller ved omdannelse til konsern, hvor ning mellom gevinstene og kostnadene ved struktur- nettvirksomheten blir skilt fra produksjons- og omset- endringen, herunder dokumentavgiften. I tillegg kan ningsvirksomheten i selvstendige selskaper. andre hensyn vektlegges, som for eksempel ønsket om Refusjonsordningen har bidratt til å redusere kostna- styring av virksomheten. For energiverk med produk- dene ved selskapsmessige strukturendringer innenfor sjonsvirksomhet, vil dokumentavgiften kunne være en den kapitalintensive kraftsektoren. kostnad av betydning som må tas i betraktning dersom eierne beslutter omorganisering som for andre typer Status for organisasjonsendringar virksomhet. Siden vedtagelsen av energiloven har antallet omor- Hovedtyngden av norske energiverk er omorganisert ganiseringer i perioden 1991-1998 innenfor kraftsekto- til aksjeselskap. Av disse har en forholdsvis stor andel ren vært tiltagende. I hovedsak har det i disse omorga- valgt en konsernløsning hvor de kapitalintensive deler niseringene også vært refundert dokumentavgift. av virksomheten er organisert i egne AS-datterselska- Knapt 200 saker er behandlet av NVE og Olje- og ener- per. For disse selskapene vil det ha liten betydning å ha gidepartementet i perioden. Det er nå rundt 225 energi- en ordning med refusjon av dokumentavgift. Det kan verk i Norge. Det totale antallet juridiske enheter er være ulike grunner til at de øvrige energiverkene hittil imidlertid i overkant av 300 på grunn av at mange ener- ikke har valgt en annen organisering av virksomheten, giverk har valgt konsernløsninger for sin virksomhet. eksempelvis et ønske om å beholde direkte kommunal Tabell 3.5 gir en oversikt over totalt avgiftsgrunnlag styring av energiverket og investeringer i viktig infra- og beregnet total dokumentavgift for de saker departe- struktur. mentet har behandlet i årene 1997, 1998 og pr. april Drøyt halvparten av de energiverkene som ikke er 1999. Tabellen angir verdier på faste eiendommer som omorganisert til aksjeselskaper, har utelukkende nett er overført i forbindelse med organisasjonsendringer. og omsetning som virksomhet. Verdiene som doku- De saker som er oppført for 1999 er saker som ble mot- mentavgiften regnes av antas her å være relativt tatt før 31. desember 1998 og som er ferdigbehandlet beskjedne. For disse energiverkene vil derfor doku- av departementet pr. april 1999. mentavgiften som påløper ved eventuell omorganisering til aksjeselskap, trolig ha mindre betydning for om Tabell 3.5 Avgiftsgrunnlag og beregnet dokumentav- omorganiseringen gjennomføres eller ikke. gift, 1997-1999 (hele kroner) Om lag 27 pst. av energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskaper har virksomhet innenfor nett Innst. S. nr. 236 - 1998-99 143 og omsetning i tillegg til egenproduksjon under 100 sjonsordningen både for nett, omsetning og produk- GWh/år. For denne kategorien vil dokumentavgiften sjonsvirksomhet. kunne være av en viss størrelse, uten at det kan trekkes Det finnes heller ikke noen tilsvarende ordninger sikre slutninger med hensyn til om dokumentavgiften med refusjon av dokumentavgift som er innrettet på alene vil forhindre at eierne beslutter og gjennomfører strukturendringer og omorganisering i andre sektorer. en omorganisering. Rundt 14 pst.av de energiverkene som ikke er omor- EUs eldirektiv sett i høve til refusjonsordninga ganisert til aksjeselskap, er større produsenter med EUs eldirektiv legger til rette for økt konkurranse i egenproduksjon som overstiger 100 GWh/år. Dersom kraftmarkedene innenfor EØS-området. Det legges disse selskapene skal omorganiseres til aksjeselskap, vekt på at bedriftsstørrelse og struktur for produksjon, kan dokumentavgiften utgjøre betydelige beløp. For omsetning og nett vil kunne være svært forskjellige i disse selskapene vil en fortsatt mulighet til å få doku- de enkelte EØS-landene. Strukturen innen kraftsekto- mentavgiften refundert ved omorganisering kunne ha ren i EØS-området vil være basert på de omorganise- en betydning for eiernes eventuelle beslutning om å ringer som eierne av virksomhetene beslutter i de endre selskapsform. Enkelte av disse selskapene er enkelte land. Departementet legger avgjørende vekt på imidlertid interkommunale selskaper som kan omfattes at norske energiverk selv vurderer strukturspørsmål og av overgangsbestemmelsene i ny lov om interkommu- eventuelt beslutter endringer i sin virksomhet. Det er nale selskaper §§ 40 og 41. For de energiverk som må vanskelig å se at EUs eldirektiv vil være av betydning bli aksjeselskap på grunn av disse bestemmelsene, føl- i denne sammenheng. ger det av loven at dokumentavgiftsplikt ikke utløses. Rundt 6 pst. av de store energiverkene har overført Innføring av avgiftsfritak og eventuell gjeninnføring nett-, omsetnings- og produksjonsvirksomheten til dat- av ordninga for siste halvdel av 1999 terselskaper som er aksjeselskaper, mens holdingsel- Plikten til å betale dokumentavgift følger av lov av skapet er beholdt med den opprinnelige selskapsfor- 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift. Ifølge men som typisk er et interkommunalt selskap med delt dokumentavgiftsloven § 1 gjelder bestemmelsene i ansvar. En eventuell senere omdanning av holdingsel- loven dersom Stortinget vedtar at det skal svares doku- skapet til aksjeselskap vil utløse en beskjeden dokumentavgift til statskassen. mentavgift, siden den kapitalintensive virksomheten Dokumentavgiftsloven § 3 gir mulighet for å frita allerede er plassert i aksjeselskaper som normalt eies eller sette ned avgift i enkelttilfeller når "særlige for- 100 pst. av holdingselskapet. hold" taler for det. Myndigheten etter bestemmelsen er Organisasjonsendringer trenger ikke nødvendigvis delegert fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. skje ved overføringer av eiendomsrett til kraftanlegg til Vedtak av Skattedirektoratet kan påklages til Finansde- nye rettssubjekter. Flere energiverk har valgt løsninger partementet. Bestemmelsen har et snevert anvendelses- hvor kraftverk, fallrettigheter og elektriske anlegg leies område, som ikke åpner for innføring av generelle unn- ut på langsiktige avtaler til datterselskaper organisert tak for en hel sektor eller for bestemte typer av som aksjeselskaper. Slike løsninger kan i mange tilfel- omorganiseringer. ler gi de samme resultatene som full selskapsmessig Siden ordningen med refusjon av dokumentavgift ble integrering, samtidig som eierne beholder en sterkere innført, er det skjedd omfattende strukturendringer kontroll med eierskapet til rettighetene. Også samar- innenfor sektoren. Departementet kan ikke se at doku- beid mellom energiverk på bestemte områder av drif- mentavgiften vil ha særlig stor betydning i forhold til ten kan virke i samme retning som overdragelse av fast spørsmålet om ytterligere strukturendringer innenfor eiendom, for eksempel innenfor nett- og omsetnings- kraftforsyningen. Departementet ser derfor ikke virksomhet. grunnlag for innføring av et generelt avgiftsfritak eller Hovedtyngden av norske kraftprodusenter har i dag gjeninnføring av refusjonsordningen. valgt aksjeselskapsformen for sin virksomhet. Distri- busjonsverk som ikke allerede har satt bort omset- Merknader frå komiteen ningsvirksomheten til felleseide omsetningsselskaper K o m i t e e n sluttar seg til departementet sine vurde- eller til omsetningsselskaper organisert som aksjesel- ringar. skap, kan i stor grad gjøre dette med ingen eller en svært beskjeden dokumentavgift. En stor andel av de Post 72 (Ny) Tilskot til investeringar i leidningsnett, energiverkene som i dag ikke er organisert som aksje- kan overførast selskap, har virksomhet som er mindre kapitalintensiv, Samandrag med lite eller ingen egenproduksjon. For disse virk- Regjeringens forslag til bevilgning for 1999 på kap. somhetene vil dokumentavgiften som utløses ved en 1820, post 72 var på 35 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 eventuell omorganisering, med relativt få unntak være (1998-99). Gjennom budsjettforliket i Stortinget høs- beskjeden i forhold til de gevinster som selskapene må ten 1998 ble det besluttet å ikke bevilge midler under antas å kunne innvinne ved en omorganisering. denne posten i budsjettet for 1999, jf. Budsjett-innst. S. Etter departementets syn vil det derfor trolig fortsatt nr. 9 (1998-99). Utnyttelse av tilsagnsfullmakter for skje omorganiseringer innen kraftsektoren uten refu- 144 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 tidligere år gjør det imidlertid nødvendig med bevilg- kan overføres, ning i 1999. bevilges med ...... kr 73 000 000 Olje- og energidepartementet hadde i 1998 en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til kap. 1820, post 72. Denne tilsagnsfullmakten ble nyttet fullt ut i 1998 18.3 Kap. 1825 Energiøkonomisering før budsjettforliket i Stortinget, og gir et bevilgnings- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast behov på 20 mill. kroner for 1999. Videre gjenstår det tilsagn på 1,8 mill. kroner fra 1997 som kommer til Post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bio- utbetaling i 1999. Bakgrunnen er at den opprinnelige energi, kan overførast bevilgningen i 1998 på 20 mill. kroner, jf. Budsjett- Samandrag innst. S. nr. 9 (1997-98), ble redusert med 3 mill. kro- Med bakgrunn i den årlige planlegging av aktivite- ner i forbindelse med Stortingets behandling av revi- tene under kap. 1825 er det behov for å foreta enkelte dert budsjett våren 1998, jf. Innst. S. nr. 252 (1997-98). omdisponeringer innenfor enøk-budsjettet (kap. 1825, Det viste seg i ettertid at 18,8 mill. kroner av bevilgnin- post 21 og post 72). Omdisponeringen er en justering gen allerede var benyttet eller bundet i tilsagn på dette av rent teknisk art for å bringe bedre samsvar mellom tidspunkt. Dette gjør det nødvendig med bevilgning i hvor ulike tiltak og aktiviteter utgiftsføres og reglene 1999 for også å dekke tilsagn fra 1997. Prosjektene for bruk av poster. Omdisponeringen innebærer ingen som det er gitt tilsagn om støtte til er enten under byg- endring i prioritering av tiltak. Det foreslås å omdispo- ging eller avsluttet. nere 6 mill. kroner fra kap. 1825, post 72 til post 21. Om lag 1 mill. kroner av bevilgningen på post 72 har Det er bevilget 190 mill. kroner i tilskudd for 1999 tidligere blitt brukt til driftsstøtte til "uforsynte" hus- under kap. 1825, post 72. Utbetalingen av tilskudd holdninger og tilskudd til utskifting/installasjon av nye skjer etterskuddsvis. Sluttutbetaling skjer vanligvis ett dieselaggregat ved lokale elforsyningsanlegg. Ordnin- til to år etter at tilsagnet er gitt. Årsaken til at det tar tid gen knytter seg til fastboende som av økonomiske årsa- fra tilsagn gis til utbetaling er foretatt har sammenheng ker ikke kan få elektrisitet over det ordinære nettet. med at sluttutbetalingen først skjer når prosjektet er Etter budsjettforliket i Stortinget høsten 1998 dispone- gjennomført eller avsluttet og utgiftene er kjent. I res det ikke lenger midler til å gi slik støtte. Dette fore- enkelte tilfeller kan det ta tre år eller mer før prosjektet slås bevilget nå. er ferdigstilt. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å bevilge 23 Det er overført om lag 194,5 mill. kroner fra 1998 til mill. kroner over kap. 1820, ny post 72 for 1999 for å 1999 under denne posten hvorav over 90 pst. er bundet dekke tidligere gitte tilsagn og støtte til "uforsynte" opp i gitte tilsagn. Utbetalingstakten de senere årene husholdninger. har medført at overføringene av tildelte, men ikke utbetalte midler mellom budsjetterminer har økt. Erfarin- Merknader frå komiteen gene de senere årene tyder også på at perioden fra til- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa sagn gis til utbetaling er foretatt, øker fordi mange av om å løyve kr 23 000 000 under kap. 1820 post 72 (ny). prosjektene er av langsiktig karakter, f.eks. fjernvarme- utbygging. Komiteens medlem fra Sosialistisk Det foreslås å redusere bevilgningen i statsbudsjettet Venstreparti vil peke på det store energipotensiale for 1999 med 70 mill. kroner samtidig som det gis en som ligger i å få til en bedre bruk av de vannkraftverk tilsagnsfullmakt på tilsvarende beløp. Dette vil gi rom og de ledningsnett som eksisterer. D e t t e m e d l e m for samme aktivitetsnivået inneværende år. vil styrke kap. 1820, post 72 med 50 mill. kroner utover Det foreslås dermed å redusere kap. 1825, post 72 det som er foreslått i proposisjon, og endre tilskudds- med totalt 76 mill. kroner, fra 190 til 114 mill. kroner i ordningens målsetting i tråd med forslag nevnt neden- 1999. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 70 for. mill. kroner under kap. 1825, post 72, jf. forslag til Dette medlem fremmer følgende forslag: vedtak XXX. Kap. 1825, post 21 foreslås økt med 6 mill. kroner, fra 57 til 63 mill. kroner. "a Stortinget ber Regjeringen opprette en tilskuddsord- Merknader frå komiteen ning for opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke ener- Post 21 gieffekten. Ordningen skal tre i kraft seinest 1. oktober Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- 1999. mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i b. proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1827 post 21 med kr 6 000 000. Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektoratet (jf. kap. 4820 og 4829) Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 72 (Ny) Tilskudd til inves- p a r t i e t kan ikke se at Regjeringen har begrunnet teringer i ledningsnett, Innst. S. nr. 236 - 1998-99 145 behovet for den tekniske omdisponeringen av 6 mill. fra kr 190 000 000 til kroner, og vil derfor gå mot Regjeringens forslag under kr 124 000 000 post 21.

Post 72 18.4 Kap. 1830 Energiforsking (jf. kap. 4829) Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- Post 50 Norges forskningsråd, kan overførast mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget Samandrag om tilsagnsfullmakt på kr 70 000 000 under kap. 1825 I vedtatt budsjett for 1999 utgjør bevilgningen til post 72, jf. framlegg XXX. energiforskning i regi av Norges forskningsråd 157 mill. kroner. Som et budsjettiltak for å dekke nødven- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- dige utgifter i forbindelse med Revidert nasjonalbud- mene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg sjett foreslås et kutt på 5 mill. kroner knyttet til petro- til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga leumsforskning. under kap. 1825 post 72 med i alt kr 76 000 000. Merknader frå komiteen Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medlemen behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget mer følgende forslag: frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1830 Kap. 1825 Energiøkonomisering post 50 med kr 5 000 000. 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bio- Fleirtalet i komiteen, medlemene frå energi, Arbeidarpartiet, Kristeleig Folkeparti, kan overføres, H ø g r e , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e viser til at nedsettes med ...... kr 91 000 000 utviklinga av investeringane på norsk kontinentalsok- fra kr 190 000 000 til kel kan føre med seg strukturelle endringar. Dette kan få konsekvensar, ikkje minst i regionar der leverandør- kr 99 000 000 industrien er hjørnestein for næringslivet. F l e i r t a l e t er kjende med at "Vestlandsprogram- Komiteens medlem fra Sosialistisk met for ny industriutvikling basert på naturgass" arbei- V e n s t r e p a r t i viser til sitt forslag om en økning i der med interessante prosjekt knytte til utbygging av forbruksavgiften på elektrisk kraft som vil ha en dem- distribusjonssystem for naturgass og industriutvikling pende effekt på den sterke veksten i strømbruk. D e t t e basert på dette råstoffet. Ei god og miljøvennleg utnyt- m e d l e m vil også gjenta Regjeringens forslag fra ting av denne naturressursen kan få positive verknader St.prp. nr. 1 om en grunnavgift på fyringsolje for å både for miljø og næringsliv. unngå at denne får et konkurransefortrinn. D e t t e F l e i r t a l e t vil difor oppmode departementet om å m e d l e m er opptatt av å stimulere til mer effektiv bruk vurdere nærare potensialet i dette programmet. av energi, samt å fremme forskning og bruk av alternative fornybare energikilder. For å få realisert flere pro- Komiteens medlem fra Sosialistisk sjekter, samt stimulere til en større satsing på alternativ Venstreparti ser det som nødvendig å bruke store fornybar energi inklusiv vannbåren varme må det midler til energiforskning, også på petroleumsområdet. avsettes mer midler til formålet. D e t t e m e d l e m Det foreslåtte teknologifondet kan derfor komme til å foreslår derfor å øke denne posten med 10 mill. kroner virke positivt på dette området, men det må ikke kuttes i forhold til forslaget i proposisjonen. på denne bevilgningen før dette nye virkemiddelet Dette medlem fremmer følgende forslag: eventuelt har begynt å fungere. Kap. 1825 Energiøkonomisering Det er dessuten store muligheter i forskning på alternativ fornybar energi, og mange prosjekter står i kø. 72 Introduksjon av ny Dette medlem går derfor i mot Regjeringens for- energiteknologi og bio- slag om en reduksjon av kap. 1830 post 50 med 5 mill. energi, kroner. kan overføres, nedsettes med ...... kr 66 000 000

18.5 Kap. 2440/5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE) Samandrag Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner): 146 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Vedtatt bud- Forslag til ny bevilg- Kap./post/underpost sjett 1999 ning for 1999 Endring Kap. 2440 22 Fjerningsutgifter ...... 8 14 6 30 Investeringer ...... 24 900 28 000 3 100 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond 600 586 -14 Sum kap. 2440 ...... 25 508 28 600 3 092 Kap. 5440 24.01 Driftsinntekter ...... 72 900 65 900 -7 000 24.02 Driftsutgifter ...... -14 711 -15 600 -889 24.03 Lete- og feltutviklingsutgifter ...... -1 900 -2 100 -200 24.04 Avskrivninger ...... -17 400 -14 900 2 500 24.05 Renter ...... -8 900 -8 300 600 24 Driftsresultat ...... 29 989 25 000 - 4 989 30 Avskrivninger ...... 17 400 14 900 -2 500 80 Renter ...... 8 900 8 300 -600 Sum kap. 5440 ...... 56 289 48 200 -8 089

Kontantstrømmen til SDØE: Innbetalinger ...... 72 900 65 900 -7 000 Utbetalinger ...... 42 119 46 300 4 181 Nettoinntekt fra SDØE ...... 30 781 19 600 -11 181

Kap. 2440, post 22 Fjerningsutgifter foreslås økt ner til 14 900 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig med 6 mill. kroner, fra 8 til 14 mill. kroner. Det økte lavere produksjon enn forventet. anslaget skyldes oppdaterte kostnadsanslag. Kap. 5440, underpost 24.05 og post 80 Renter er Kap. 2440, post 30 Investeringer foreslås økt med 3 redusert med 600 mill. kroner, fra 8 900 mill. kroner til 100 mill. kroner, fra 24 900 til 28 000 mill. kroner. 8 300 mill. kroner, som følge av lavere rentesats. Dette skyldes hovedsakelig økte anslag for prosjekter Ovennevnte endringer i underposter medfører at som er besluttet utbygd, herunder Åsgard, Visund og SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post 24 Troll olje. Driftsresultat er redusert med 4 989 mill. kroner, fra 29 Anslaget for overføring til Statens petroleums- 989 mill. kroner til 25 000 mill. kroner. forsikringsfond under kap. 2440, post 50 er redusert Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert med 11 med 14 mill. kroner som følge av justering for avvik 181 mill. kroner, fra 30 781 mill. kroner til 19 600 mill. mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 1998. kroner. Dette medfører isolert sett en tilsvarende Kap. 5440, underpost 24.01 Driftsinntekter er redu- reduksjon av overføringene til Statens petroleumsfond, sert med 7 000 mill. kroner, fra 72 900 mill. kroner til jf. kap. 2800, post 50 Overføring til fondet. 65 900 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig lavere oljeproduksjon. Oljeproduksjonen er lavere enn for- Merknader frå komiteen ventet som følge av lavere produksjon fra eksisterende K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa felt, produksjonskutt samt utsatt oppstart av nye felt. under kap. 2440 og kap. 5440. Det legges fortsatt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr. fat i 1999. Justering av SDØE sine eigardelar i gassrøyrleidnin- Kap. 5440, underpost 24.02 Driftsutgifter er økt med gane NorFra og Europipe II 889 mill. kroner, fra 14 711 mill. kroner til 15 600 mill. I henhold til etablerte prinsipper for gasstransport kroner. Dette skyldes hovedsakelig høyere kostnader skal eierfordelingen i ilandføringsrørledninger gi best knyttet til drift av felt. mulig balanse i forhold til eierfordelingen i den trans- Kap. 5440, underpost 24.03 Lete- og feltutviklings- porterte gassen, jf. blant annet St.meld. nr. 26 (1993- utgifter har økt med 200 mill. kroner fra 1 900 mill. 94). kroner til 2 100 mill. kroner. Økningen skyldes for- I St.prp. nr. 41 (1994-95) som blant annet omhandler skyvninger av boreoperasjoner fra forrige år. Det knyt- anlegg og drift av et nytt transportsystem for naturgass ter seg stor usikkerhet til anslaget. til Frankrike (NorFra) og St.prp. nr. 15 (1996-97) som Kap. 5440, underpost 24.04 og post 30 Avskrivinger blant annet omhandler anlegg og drift av en tredje rør- er redusert med 2 500 mill. kroner, fra 17 400 mill. kro- ledning for naturgass til Tyskland (Europipe II), ble det Innst. S. nr. 236 - 1998-99 147 foretatt en foreløpig fastsettelse av eierandeler for verksemda, kan overførast (ny post) disse rørledningene. Det ble lagt til grunn at Olje- og Samandrag energidepartementet innenfor visse rammer kan justere Det vises til omtale av teknologiutfordringene i de enkelte selskapers andeler på et senere tidspunkt, petroleumsnæringen i St.meld. nr. 37 (1998-99) Til- for blant annet å kunne ta hensyn til ny informasjon om legg til St.meld. nr. 46 (1997-98) Om olje- og gassvirk- eierfordelingen i den gassen som skal transporteres i somheten; rammebetingelser, Investeringsutvalgets rørledningene. SDØE-andelen ble opprinnelig satt til rapport og kostnadsoverskridelsen i Åsgard-kjeden. 60 pst. i Europipe II og NorFra. Ved godkjennelse av Regjeringen foreslår at det bevilges 100 mill. kroner til plan for anlegg og drift av rørledningene ble det på et program for prosjektrettet teknologiutvikling i denne bakgrunn stilt vilkår om at departementet kan petroleumsvirksomheten. Programmet legges opp som justere eierandelene. Departementet må utøve retten til et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe justering av eierandelene innen 1. oktober 1999. med representanter fra Oljedirektoratet, leverandørin- Departementet vil få bedre kjennskap til eierforde- dustrien, forskningsmiljøer og oljeselskapene. Olje- og lingen i gasstrømmen til de aktuelle landingspunktene energidepartementet vil i samråd med Norges i Frankrike og Tyskland før fristen for justering av eier- forskningsråd utpeke styringsgruppen og utforme ret- andelene i rørledningene utløper. For enkelte gassalgs- ningslinjer for programmet. Det statlige bidraget kana- avtaler som har blitt inngått om salg av gass til konti- liseres som øremerkede midler gjennom Norges fors- nentet, har departementet ikke bestemt hvilke felt som kningsråd. Det forutsettes at oljeindustrien selv skal stå skal ha ansvaret for gassleveranser. Departementet tar for en vesentlig del av finansieringen av programmet. sikte på å fastsette hvilke felt som skal ha ansvar for Det legges opp til at de statlige midlene til prosjektret- leveranser under disse kontraktene i begynnelsen av 3. tet teknologiutvikling skal være utløsende for nytt kvartal 1999. Basert på eierfordelingen i gasstrømmen industrielt fokus og aktivitet. som da fremkommer vil andelene i Europipe II og Nor- Midlene til dette samarbeidsprogrammet skal brukes Fra kunne justeres. Etter tildeling av leveranser under til konkrete prosjektforslag innen forhåndsdefinerte inngåtte gassalgskontrakter kan det være aktuelt å ned- nøkkelområder der teknologiforbedringer er avgjø- justere den opprinnelige eierandelen til SDØE for å rende for fremtidig aktivitet og lønnsomhet på norsk sikre balanse i forhold til eierskapet i gassen som skal kontinentalsokkel. Prosjektforslagene skal baseres på transporteres. En eventuell nedjustering av SDØE- konsepter som ved implementering vil generere nye andelen vil innebære salg av statlig eiendom. På denne lønnsomme utbygginger og kan anvendes på konkrete bakgrunn bes det om fullmakt til å selge deler av sta- felt på kontinentalsokkelen hvor man kan utprøve ny tens andeler i Europipe II og NorFra, inkludert NorFras teknologi som pilotprosjekter. Programmet skal bedre mottaksterminal i Dunkerque, jf. forslag til vedtak beslutningsgrunnlaget og være med på å sikre: XXXI. Eieravtalene for NorFra og Europipe II regulerer til – Nye feltutbygginger på norsk sokkel gjennom bruk hvilke betingelser omsetting av eierandeler skjer. av ny kostnadseffektiv teknologi og gjennomfø- Verdsettingen er basert på 7 pst. reell avkastning på ringsmetoder. investert kapital. Departementet vil komme tilbake til –Økt sikkerhet for gjennomføring av utbyggings- eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse prosjekter innenfor budsjett/plan, jf. de senere års med stortingsproposisjon om ny saldering av statsbud- kostnadsoverskridelser. sjettet medregnet folketrygden 1999. – Nye norske industriprodukter for salg i et globalt offshoremarked. Merknader frå komiteen F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alla unnateke medlemen Leverandørindustrien, oljeselskapene og forsknings- frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget instituttene har i fellesskap definert prosjektforslag frå Regjeringa om fullmakt til å selje statlege eigar- innen følgende hovedområder: delar i Europipe II og NorFra, jf. framlegg XXXI. – Effektiv leting og reservoarstyring. Komiteens medlem fra Sosialistisk – Bore- og brønnteknologi. V e n s t r e p a r t i viser til at det innenfor visse rammer – Havbunnsprosessering og flerfase. kan foretas justeringer i SDØs andel, men vil under- – Dypvannsteknologi. streke at statens andel ikke må reduseres under 50 pst. – Integrert risikohåndtering forbundet med bruk av ny teknologi. 18.6 Kap. 2441 (Nytt) Petroleumsretta Bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling er teknologiutvikling midler knyttet til statens deltakelse i petroleumsvirk- Post 50 Prosjektretta teknologiutvikling i petroleums- somheten og skal ha som formål å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel for blant annet å øke statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på et senere tidspunkt. Det foreslås derfor bevilget 100 mill. kroner i 148 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 budsjettet for 1999 under nytt kap. 2441 Petroleums- D e t t e m e d l e m viser til fondets målsetting og rettet teknologiutvikling, ny post 50 Prosjektrettet tek- foreslår å endre tittelen til "Miljørettet teknologiutvik- nologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Det fore- ling innen petoleumssektoren". D e t t e m e d l e m slås videre at loven om Statens petroleumsfond endres, fremmer forslag om dette. D e t t e m e d l e m viser til slik at utgiftene vil komme som fratrekk i statens netto at de prosjekt som støttes skal ha som målsetting å kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, jf. Ot.prp. redusere klimagassutslipp fra sokkelen. D e t t e m e d - nr. 67 (1998-99). l e m vil derfor foreslå at styringsgruppen suppleres med representanter fra Miljøverndepartementet og for- Merknader frå komiteen skere med relevant bakgrunn. D e t t e m e d l e m er K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa enig i at en vesentlig del av kostnadene forskningspro- om å løyve kr 100 000 000 under nytt kap. 2441 post grammet skal bæres av selskapene. D e t t e m e d l e m 50. K o m i t e e n viser elles til merknader i Innst. O. nr. viser ellers til sitt forslag i Innst. O. nr. 94 (1998-99). 94 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 67 (1998-99). 18.7 Kap. 2442 Disponering av innretningar på Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kontinentalsokkelen (jf. kap. 5442) tiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg Post 70 Tilskot, kan overførast til forslaget fra Regjeringen om program for prosjekt- Samandrag rettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, og Bevilgningen på posten er et anslag på tilskudd til viser ellers til sine merknader under avsnitt 16.16 og dekning av rettighetshavernes fjerningskostnader i merknader til Innst. O. nr. 94 (1998-99). 1999. De siste anslagene viser et tilskuddsbehov på 20 mill. kroner i 1999. De saker som så langt har vært Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til forelagt Stortinget og som er godkjent av myndighe- Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett-innst. tene er Nord Øst Frigg, Odin, Mime og Øst-Frigg. Det S. I (1998-99) om å be Regjeringen utrede og legge knytter seg usikkerhet til størrelsen på de årlige fjer- fram forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å ningskostnadene og tidspunkt for utbetaling. Det økte fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. anslaget skyldes oppdaterte kostnadsanslag samt D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ligger et betyde- omgruppering av historiske fjerningskostnader. lig potensiale for forskning- og utvikling i oljeselska- Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 2442, pene. Siden resultatene av slik forskning vil komme post 70 med 11 mill. kroner, fra 9 til 20 mill. kroner for hele bransjen og samfunnet og ikke bare det enkelte 1999. selskap til del, investeres det i utgangspunktet mindre i forskning og utvikling enn det som er samfunnsøkono- Merknader frå komiteen misk lønnsomt. Selskapsbasert forskning er i utgangs- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. punktet prosjektrettet og kostnadsbesparende. Ordnin- ger som stimulerer det enkelte selskaps forsknings- og 18.8 Kap. 5442 (Nytt) Disponering av innretningar utviklingsarbeid er derfor egnet til å utløse betydelig på kontinentalsokkelen (jf. kap. 2442) forskningsinnsats og akselerere utviklingen av kost- Post 80 Tilbakeføring av tilskot (ny post) nadsbesparende teknologi på sokkelen. D i s s e m e d - Samandrag l e m m e r etterlyser Regjeringens oppfølging av Stor- Under kap. 2442, post 70 er det de siste årene utbetalt tingets vedtak og ber Regjeringen legge frem forslag tilskudd til dekning av rettighetshavernes fjerningsut- om slike stimuleringstiltak senest i forbindelse med gifter. Rettighetshavernes fjerningsregnskap. har i statsbudsjettet for 2000. ettertid vist at fjerningsutgiftene for enkelte prosjekter har blitt lavere enn opprinnelig anslått. Dette medfører Komiteens medlem fra Sosialistisk at tidligere utbetalt fjerningstilskudd må tilbakeføres Venstreparti støtter opprettelsen av et petroleums- til staten. For 1999 er det anslått en tilbakeføring til sta- rettet teknologifond, men ønsker at innretningen skal ten på 5,3 mill. kroner. Det foreslås opprettet en ny inn- være annerledes. En ensidig fokusering på effektiv tektspost 80 under kap. 5442 der tilbakeført fjernings- oljeutvinning, er etter d e t t e m e d l e m s mening ikke tilskudd inntektsføres. For å få en fullstendig oversikt en hensiktsmessig bruk av fondet. En av de største over statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirk- utfordringer sokkelen stå overfor er å redusere klima- somheten, vil den nye inntektsposten medtas i bereg- gass utslippene. D e t t e m e d l e m mener fondet må ningen av overføring til petroleumsfondet over kap. innrettes slik at norsk petroleumssektor skal bli enda 2800, post 50 Overføring til Statens petroleumsfond. mer fokusert på hvordan møte miljøutfordringene. Et fond av denne typen ville kunne bidra positivt for å Merknader frå komiteen redusere selskapenes kostnader ved CO2-reduksjoner K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa og dermed bidra positivt til at Norge kan nå de mål som om å løyve kr 5 300 000 under nytt kap. 5442 post 80. er satt i Kyoto avtalen. 18.9 Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet Innst. S. nr. 236 - 1998-99 149

(jf. kap. 1820 og 1830) det for ordningen, jf. St.prp. nr. 37 (1994-95). Pr. 1. Post 50 Overføring frå fondet januar 1999 var den nominelle fordringen på om lag Samandrag 196 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 4860, Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energi- post 80 med 6,4 mill. kroner, fra 45 til 51,4 mill. kroner verk blant annet som kompensasjon for de ulemper for 1999. vannkraftutbygginger påfører allmenne interesser. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor Merknader frå komiteen utbyggingen har funnet sted. En andel går til staten og K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vass- 18.11 Kap. 5680 Utbytte frå statsforetak under dragslovgivningen. Satsene bestemmes ved tildeling Olje- og energidepartementet av konsesjon og reguleres hvert 5. år i takt med pris- Post 81 Utbytte, Statkraft SF stigningen. Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å Samandrag ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det vist til at utbyttebelø- erstatte eller avbøte skade som skyldes dambrudd, pet for regnskapsåret 1998 begrenses av statsforetaks- isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshende- loven. Det skyldes at Statkraft SF ved inngangen til lser som følge av vassdragsreguleringer eller elektriske 1998 hadde et udekket tap på 188 mill. kroner som må anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp inndekkes regnskapsmessig før det kan utbetales anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres utbytte. For regnskapsåret 1998 foreslo Regjeringen å til formålet. Dersom slik hjelp er nødvendig straks, kan ta ut et "utbytte som tilsvarer det foretaksloven tilla- tiltak gjennomføres uten forhåndsgodkjenning av Stor- ter". Med utgangspunkt i en resultatprognose på 280 tinget. De senere år har uttaket fra fondet, etter sam- mill. kroner ble det gitt et utbytteanslag på 90 mill. kro- tykke fra Stortinget, hovedsakelig gått til forskning, ner. undersøkelser, opplæring, informasjon om vassdrags- Statkrafts resultat etter skatt for 1998 ble 497 mill. utnytting og elektrifisering. Midler har også vært brukt kroner i statsforetaket og 718 mill. kroner i konsernet. i forbindelse med konkrete vassdragstiltak. I samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 1 (1998-99) Fondskap.italen ved inngangen til 1999 var på 396,3 foreslår Regjeringen et utbytte fra Statkraft på 309 mill. kroner. Inntektene til fondet er for 1999 er anslått mill. kroner for regnskapsåret 1998. Bevilgningen på til om lag 120 mill. kroner. Med et uttak lik vedtatt bud- kap. 5680, post 81 foreslås derfor økt med 219 mill. sjett for 1999 på 106,5 mill. kroner vil fondskapitalen kroner. Utbyttet tilsvarer differansen mellom statsfore- ved utgangen av 1999 være om lag 410 mill. kroner. takets nettoformue og innskuddskapital pr. 31. desem- Regjeringen anser at det som et særskilt budsjettiltak ber 1998, og utgjør om lag 43 pst. av konsernets overfor 1999 kan tas ut ytterligere 200 mill. kroner på kap. skudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i 4829, post 50 i forhold til vedtatt budsjett, og foreslår ordinært foretaksmøte. å øke bevilgningen på posten fra 106,5 til 306,5 mill. Regjeringen vil legge fram forslag til langsiktig kroner for 1999. Fondskapitalen ved utgangen av 1999 utbyttepolitikk for Statkraft SF i statsbudsjettet for vil dermed være om lag 210 mill. kroner. 2000.

Merknader frå komiteen Merknader frå komiteen K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 4829 post 50 med kr om å auke løyvinga under kap. 5680 post 81 med kr 200 000 000. 219 000 000.

18.10 Kap. 4860 Statsforetak under 18.12 Kap. 5685 Aksjar i den norske stats Olje- og energidepartementet oljeselskap a.s Post 80 Inntekter frå oppgjersordninga for utanlands- Post 80 Utbytte handelen med kraft Samandrag Samandrag I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det budsjettert med 1 500 I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det budsjettert med 45 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 1999 for regnskaps- mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for uten- året 1998. På bakgrunn av oppdatert prognose for Stat- landshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir oils resultat for 1998 ble utbytteanslaget redusert til 1 inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, 000 mill. kroner i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99). dvs. inntekter påløpt i 1998 bli inntektsført i 1999. Års- Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes resultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene av Statoils generalforsamling våren 1999 basert på i 1998 knyttet til ordningen var på ca. 51,4 mill. kroner gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998. inkludert renter. Inntektene fra ordningen (eksklusiv Statoil-konsernets realiserte årsoverskudd for 1998 renter) skal gå til fradrag i det akkumulerte underskud- ble 271 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for 150 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resulta- nedsettes med ...... kr 2 000 000 tet etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 fra kr 31 785 000 til kr (1997-98). På denne bakgrunn ble utbytte fra Statoil 29 785 000 for regnskapsåret 1998 fastsatt til 135 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling 1999. Bevilgnin- gen knyttet til utbytte fra Statoil foreslås dermed satt til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 135 mill. kroner på kap. 5685, post 80 i 1999, en reduk- partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene sjon på 865 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag 1999. til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- Merknader frå komiteen svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- K o m i t e e n sluttar seg til framlegget frå Regjeringa reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av om å redusere løyvinga under kap. 5685 post 80 med sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- kr 865 000 000. ten 1998 innfris. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av t i e t vier til at Regjeringen har nedjustert anslaget på dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til budsjettert utbytte fra Statoil kraftig i flere omganger, sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 mrd. kroner i Statsbudsjettet for 1999 til 135 først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- mill. kroner i revidert budsjett. D i s s e m e d l e m m e r ringer av det vedtatte budsjett. mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke har hatt bedre oversikt over utviklingen i petroleumssekto- 19.1.3 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp ren og Statoils regnskapsmessige overskudd. (NORAD) Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: 19. ANDRE FORSLAG OG MERKNADER 19.1 Andre løyvingsforslag Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) 19.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet 01 Driftsutgifter, K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene nedsettes med ...... kr 10 000 000 fra Fremskrittspartiet, viser til at bortfall av andre inn- fra kr 149 200 000 til tektskilder og den relativt begrensede offentlige støtte kr 139 200 000 på 5 mill. kroner har gjort at Europaprogrammet står i fare for å måtte nedlegge sin virksomhet. F l e r t a l l e t viser til at en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner er 19.1.4 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner et minimum av hva som skal til for å opprettholde virk- Komiteens medlemmer fra Hø yre ønsker somheten i 1999. en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten Flertallet fremmer følgende forslag: legges på kvalitet og grad av måloppnåelse fremfor størrelsen på bevilgningene i prosent av BNI. D i s s e Kap. 100 Utenriksdepartementet m e d l e m m e r mener det gjennom en effektivisering og målretting av bistandspolitikken kan oppnås minst 71 Diverse tilskudd, like gode resultater med mindre bruk av ressurser. For forhøyes med ...... kr 2 500 000 å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene fra kr 25 645 000 til kr på en bedre måte, er det også nødvendig med en større 28 145 000 grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer viser også til at en viktig del av 19.1.2 Kap. 115 Presse-, kultur- og bistandspolitikken er å åpne for handel med de minst informasjonsformål utviklete landene, og viser i denne sammenheng blant Medlemene i komiteen frå Kristeleg annet til forslag fra d i s s e m e d l e m m e r vedrørende Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av dette i Budsjett-innst. S. II (1998-99). Det vises også til omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom behovet for en bedre balanse i budsjettet utfra genera- anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere sjonsmessige hensyn. kap. 115 post 70 med 2 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag: Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsfor- 71 Bistand til Asia, kan mål, kan overføres, overføres, Innst. S. nr. 236 - 1998-99 151

nedsettes med ...... 80 000 000 19.1.8 Kap. 164 Generelle bidrag - og andre fra kr 340 000 000 til kr organisasjoner 260 000 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 72 Bistand til Mellom- merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende for- Amerika, kan overføres, slag: nedsettes med ...... 45 000 000 fra kr 137 000 000 til Kap. 164 Generelle bidrag - og andre organisasjoner kr 92 000 000 70 Tilskudd til andre organisasjoner, 19.1.5 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv nedsettes med ...... kr 45 000 000 og mellomfolkelig samarbeid fra kr 70 500 000 til kr 25 500 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til merknad under 19.1.4, og fremmer følgende forslag: 19.1.9 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og (jf. kap. 3221) mellomfolkelig samarbeid Investering i IT-utstyr 01 Driftsutgifter, Komiteens medlem fra Sosialistisk nedsettes med ...... 1 000 000 Venstreparti foreslår 10 mill. kroner til investerin- fra kr 13 000 000 til ger i utstyr innen IT i grunnskolen. Dette må ses i sam- kr 12 000 000 menheng med en samlet plan for IT i grunnskolen. 71 Tilskudd via frivillige Pc-tettheten i grunnskolen er svært dårlig. På barne- organisasjoner, trinnet er det 22 elever pr. pc, mens det på ungdoms- kan overføres, trinnet er 16 elever pr. pc. D e t t e m e d l e m vil derfor nedsettes med ...... 40 000 000 foreslå en bevilgning over kap. 221 ny post 41 med 10 fra kr 740 000 000 til kr mill. kroner. 700 000 000 Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) 19.1.6 Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning 41 (NY) IT-utvikling og Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til innkjøp, merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende for- bevilges med ...... kr 10 000 000 slag:

Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning Post 63 Skolefritidsording 70 Tilskudd til miljø og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- naturressursforvalt- tiet og Sosialistisk Venstreparti vil fram- ning, heve at skolefritidsordningen er et viktig tilbud for de kan overføres, nedset- yngste skolebarna, og at den derfor må videreutvikles tes med ...... kr 25 000 000 som en integrert del av skolens totale virksomhet. fra kr 310 000 000 til D i s s e m e d l e m m e r viser til våre tidligere forslag kr 285 000 000 om pedagogisk ledelse av skolefritidsordningen. Disse medlemmer foreslå en økning i tilskuddet til skolefritidsordninger med 56 mill. kroner. Støttesat- 19.1.7 Kap. 161 Generelle bidrag – sene for 2. halvår kommer dermed opp på nivået slik FN-organisasjoner dette var høsten 1998. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Disse medlemmer fremmer følgende forslag: merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag: Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) 63 Tilskudd til skolefri- Kap. 161 Generelle bidrag – FN-organisasjoner tidsordninger, 70 Tilskudd til FN-orga- kan overføres, for- kr 56 000 000 nisasjoner, høyes med nedsettes med ...... kr 188 250 000 fra kr 314 000 000 til fra kr 1 664 000 000 kr 370 000 000 til kr 1 475 750 000 152 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

19.1.10 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen 63 (NY) Etter- og vide- Komiteens medlemmer fra Hø y r e minner reutdanning innen IT om at Høyre lenge har etterlyst en forpliktende opp- for lærere, trappingsplan for etterutdannelse for lærere både i bevilges med ...... kr 10 000 000 grunnskolen og i videregående opplæring. For å styrke innsatsen på dette viktige område vil d i s s e m e d - l e m m e r ta opp forslag om å styrke bevilgningen til 19.1.12 Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på etterutdannelse for lærere med 40 mill. kroner, fordelt videregående nivå (jf. kap. 3232) likt på grunnskolen og videregående opplæring. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- v a l g t e foreslår at stimuleringstilskudd øremerket fyl- Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen keskommunen til kjøp av skoleplasser for elever som (jf. kap. 3228) ønsker å ta videregående opplæring ved tekniske fag- 21 Spesielle driftsutgifter, skoler. økes med 1 mill. kroner. forhøyes med ...... kr 20 000 000 Disse medlemmer vil derfor foreslå økt bevil- fra kr 135 837 000 til ling over kap. 232 post 60 med 1 mill. kroner. kr 155 837 000 Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregå- 19.1.11 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen ende nivå (jf. kap. 3232) Utviklingstiltak på grunnskolens ungdomstrinn 60 Tilskudd til fylkes- Komiteens medlem fra Sosialistisk kommuner, Venstreparti foreslår å sette av 25 mill. kroner til forhøyes med ...... kr 1 000 000 utviklingstiltak på grunnskolens ungdomstrinn. Pen- fra kr 3 421 000 til gene skal tildeles skoler som ønsker å iverksette ulike kr 4 421 000 forsøk med alternativ organisering av undervisningen og skoledagen. Forsøkene må omfatte den praktiske organisering som skoledagens lengde og inndeling i 19.1.13 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter timer og økter med ulike fag og pedagogiske alternati- og lærlinger ver der praktiske arbeidsmåter inngår som arbeidsform Post 70 også i de tradisjonelle teoretiske fag. Komiteens medlemmer fra Hø yre mener at D e t t e m e d l e m vil derfor foreslå en bevilling over det er viktig å opprettholde et kontinuerlig arbeide for kap. 229 ny post 61 med 25 mill. kroner. å oppmuntre bedriftene til å ta inn lærlinger. D i s s e Dette medlem fremmer følgende forslag: m e d l e m m e r mener fortsatt at en fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger vil være et egnet virkemid- Kap. 229 Andre formål i grunnskolen del for å stimulere bedriftene, og fremmer derfor for- 61 (NY) Tilskudd utvi- slag om at denne avgiften fjernes fra årsskiftet 1999/ klingstiltak på grunn- 2000: skolens ungdomstrinn, bevilges med .. kr 25 000 000 "Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2000 fremme forslag om at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for lærlinger." Etter- og videreutdanningsmidler innen IT for lærere i grunnskolen Disse medlemmer fremmer også følgende for- Komiteens medlem fra Sosialistisk slag om å øke post 70 lærlingetilskudd med 20 mill. Venstreparti foreslår 10 mill. kroner til etter-og kroner, i påvente av at arbeidsgiveravgiften fjernes: videreutdanningsmidler innen IT for lærere i grunnskolen. Dette må ses i sammenheng med en samlet plan Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger for IT i grunnskolen. For å øke bruken av IT i grunn- 70 Tilskudd til bedrifter skolen er det et svært viktig tiltak å gjøre lærerne kom- som tar inn lærlinger, petente i dette for å utnytte læreplanverket bedre når forhøyes med ...... kr 20 000 000 det gjelder denne delen. fra kr 366 500 000 til D e t t e m e d l e m vil derfor foreslå en bevilgning kr 386 500 000 over kap. 229 ny post 63 med 10 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag: 19.1.14 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående Kap. 229 Andre formål i grunnskolen Innst. S. nr. 236 - 1998-99 153

opplæring 19.1.16 Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til sin merknad om etterutdannelse for lærere under kap. behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- 228, og fremmer følgende forslag: mer følgende forslag:

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæ- Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene ring 70 Studiearbeid, 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 8 000 000 forhøyes med ...... kr 20 000 000 fra kr 127 034 000 til fra kr 79 720 000 til kr 119 034 000 kr 99 720 000 71 Administrasjon, utviklingsarbeid og pedagogiske 19.1.15 Kap. 239 Andre formål i videregående tiltak i studieforbun- opplæring dene, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nedsettes med ...... kr 2 000 000 tiet og Sosialistisk Venstreparti ser at etter fra kr 47 255 000 til at lovfestet rett til treårig videregående opplæring er kr 45 255 000 innført for all ungdom mellom 16 og 19 år, blir den videregående skolen mer og mer en skole for alle. Den bør være gratis, og d i s s e m e d l e m m e r ønsker der- 19.1.17 Kap. 253 Folkehøgskoler for å etablere en utlånsordning for skolebøker knyttet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- til den enkelte videregående skole. Som en start på t i e t vil prioritere de offentlige utdanningsinstitusjo- dette foreslår d i s s e m e d l e m m e r 50 mill. kroner nene, og foreslår på bakgrunn av dette å redusere som første del av en opptrappingsplan. bevilgningen til folkehøgskolene med 15 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring Kap. 253 Folkehøgskoler 75 Tilskudd, forhøyes 70 Tilskudd til andre fol- med ...... kr 50 000 000 kehøgskoler, fra kr 10 930 000 til kan nyttes under post kr 60 930 000 60, nedsettes med .... kr 15 000 000 fra kr 294 959 000 til kr 279 959 000

19.1.18 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) Post 01 Driftsutgifter Standpunkttabell, avsnitt 19.1, kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 01 Driftsutgifter

Regj. forslag mill. KrF, Kap. Post Betegnelse kroner AP Sp, V FrP H SV TF 281 01 1 IT 0 + 25,0 0 0 0 + 25,0 + 25,0 2 Desentralisert utdanning + 10,0 0 0 + 10,0 + 10,0 + 10,0 3 Teknisk utstyr og omstilling + 35,0 + 35,0 + 35,0

Sum 0 + 70,0 0 0 + 45,0 + 70,0 + 35,0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

01.1 Informasjonsteknologi integrert i andre utdanninger Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- 154 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til at det blir stadig 01.3 Teknisk utstyr og større etterspørsel etter kompetanse innenfor informa- omstilling, sjons- og kommunikasjonsteknologi. D i s s e m e d - bevilges med ...... kr 35 000 000 lemmer vil særlig legge vekt på det økende behovet for IT som integrert del i andre utdanninger. D i s s e Tilråding fra komiteen under kap. 281 post 01. medlemmer vil derfor foreslå 25 mill. kroner til K o m i t e e n viser til at et flertall i komiteen støtter flere studieplasser innenfor disse områdene. D i s s e økning av bevilgningen under kap. 281.01 med 45 mill. medlemmer vil særlig prioritere utdanningsinstitu- kroner, jf. post 01.2 og 01.3 foran. sjoner med spesiell kompetanse på høyere utdanning innen IT. Komiteen fører etter dette følgende forslag til Disse medlemmer fremmer følgende forslag: komiteens tilråding under avsnitt 21:

Kap. 281 Fellesutgifter ved universiteter og høgsko- Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler ler (jf. kap. 3281) (jf. kap. 3281) 01.1 IT-integrert i andre 01.2 Desentralisert utdan- utdanninger, ning bevilges med .. kr 10 000 000 bevilges med ...... kr 25 000 000 01.3 Teknisk utstyr og omstilling bevilges med ...... kr 35 000 000 01.2 Desentralisert utdanning Komiteens flertall, medlemmene fra 01 Driftsutgifter Arbeiderpartiet, Hø yre, Sosialistisk forhøyes med ...... kr 45 000 000 Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- fra kr 547 301 000 valgte, ønsker å satse på kompetanse og kunnskap i til kr 592 301 000 distriktene for slik å sikre bosettingen. F l e r t a l l e t har sett at erfaringene med desentralisert utdanning er 19.1.19 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning meget gode. De har ofte stor søkning, og de som gjen- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nomfører den blir i stor grad værende i sitt distrikt. tiet ønsker å prioritere de offentlige utdanningsinsti- D i s s e m e d l e m m e r ser at en desentralisert utdan- tusjonene framfor de private, og foreslår å redusere til- ning er positivt også for familier, fordi utdanningen skuddet til privat høgskoleutdanning med 15 mill. kan tas på hjemstedet. F l e r t a l l e t foreslår derfor å kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener det er grunnlag bevilge 10 mill. kroner til dette formål. for å gjøre dette, og vil peke på at det er ledig kapasitet Flertallet fremmer følgende forslag. innenfor statlige høgskoler og universiteter.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- (jf. kap. 3281) tiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å 01.2 Desentralisert utdan- styrke den offentlige høgskoleutdanningen for å under- ning, streke lik rett til utdanning. bevilges med ...... kr 10 000 000 D i s s e m e d l e m m e r vil derfor redusere kap. 282 med 15 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 01.3 Teknisk utstyr og omstilling Komiteens flertall, medlemmene fra Kap. 282 Privat høgskoleutdanning Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk 70 Tilskudd, V e n s t r e p a r t i , henviser til at det er bred enighet om nedsettes med ...... kr 15 000 000 at det er viktig å få til omstilling innenfor universitets- fra kr 344 088 000 til og høyskolesektoren. Fra universitetshold er det under- 329 088 000 streket at en forutsetning for å få dette til er at universitetene tilføres ekstra midler. Samtidig er det fra fors- kningsmiljøene understreket at det er stort behov for å 19.1.20 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak styrke bevilgningen til vitenskapelig utstyr. F l e r t a l - Komiteens medlemmer fra Hø yre fremmer let foreslår derfor å øke bevilgningen over post 01 følgende forslag: med 35 mill. kroner, øremerket til omstillingstiltak og vitenskapelig utstyr. Flertallet fremmer følgende forslag: Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak Norsk utenrikspolitisk institutt Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler forhøyes med ...... kr 1 500 000 (jf. kap. 3281) Innst. S. nr. 236 - 1998-99 155

fra kr 13 679 000 til kr 15 179 000 Kap. 320 Allmenne kulturformål 50 Norsk kulturfond, 19.1.21 Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål forhøyes med ...... kr 3 000 000 for elever og studenter fra kr 179 551 000 til Studentboliger kr 182 551 000 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk Post 78 Ymse faste tiltak V e n s t r e p a r t i , ser at ungdom er en gruppe som er Komiteens medlem fra Sosialistisk spesielt utsatt på boligmarkedet, og mangelen på stu- Venstreparti vil peke på det viktige arbeidet på dentboliger er prekær på mange utdanningssteder. områdene flerkulturelle tiltak og kulturtiltak for barn Regjeringens budsjettforslag innebærer at en ikke en og unge som utføres av Folkeakademienes Landsfor- gang når målet om bygging av 600 nye boenheter i bund og av medlemsorganisasjonene til Landsrådet for 1999. norske barne- og ungdomsorganisasjoner. F l e r t a l l e t vil derfor arbeide for å sette igang et D e t t e m e d l e m vil derfor øke bevilgningen over nasjonalt prosjekt for utleieboliger og studentboliger. kap. 320 post 78 med 1 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for økt satsing på dette området, også som vir- Kap. 320 Allmenne kulturformål kemiddel til å holde sysselsettingen i byggebransjen 78 Ymse faste tiltak, oppe. forhøyes med ...... kr 3 645 000 D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå å øke fra kr 34 000 000 til bevilgningen til studentboliger med 30 mill. kroner. kr 37 645 000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t peker her spesielt på ledig byggekapasitet samt 19.1.23 Kap. 323 Musikkformål behov for studentboliger i Stord og Haugesund. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at TrondheimSolistene Komiteens flertall, medlemmene fra representerer et spesielt tilbud for unge musikere som Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk satser på en profesjonell karriere. Orkesteret har høgt Venstreparti, fremmer følgende forslag: kunstnerisk nivå, noe samarbeidet med fiolinisten Anne Sophie Mutter har vist. F l e r t a l l e t mener at Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for orkesteret må sikres økonomi slik at de videre planene elever og studenter for resten av 1999 kan realiseres. 75 Tilskudd til bygging Flertallet vil derfor øke bevilgningen til kap. 323 av studentboliger, post 78 med 0,3 mill. kroner. kan overføres, Flertallet fremmer følgende forslag: forhøyes med ...... kr 30 000 000 fra kr 80 322 000 til Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) kr 110 322 000 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ...... kr 300 000 fra kr 92 284 000 til 19.1.22 Kap. 320 Allmenne kulturformål kr 92 584 000 Post 50 Norsk kulturfond Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i vil understreke egenarten til de profe- 19.1.24 Kap. 324 Teater- og operaformål sjonelle frie sceniske gruppene. Gjennom nyskapende Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse Komiteens medlem fra Sosialistisk gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en for kulturinstitusjonene. Mange av forestillingene spil- spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner les på turne og for barn og unge. Dette medlem er kjent for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere med at mange søknader er blitt avslått også i 1999. år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross D e t t e m e d l e m vil derfor øke bevilgningen over for svært knappe rammer. Teateret kan ikke opprett- kap. 320 post 50 med 3 mill. kroner. holde drifta på et tilfredsstillende nåvå dersom det ikke Dette medlem fremmer følgende forslag: tilføres mer midler i 1999. D e t t e m e d l e m vil derfor 156 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

øke bevilgningen over kap.324 post 71 med 0,25 mill. fra kr 62 906 000 til kroner. kr 63 706 000 Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) 19.1.26 Kap. 328 Museums- og arkivformål 71 Region-/lands- Komiteens medlem fra Sosialistisk delsinstitusjoner, V e n s t r e p a r t i viser til at Vestnorsk Industristadmu- forhøyes med ...... kr 39 160 000 seum i Tyssedal, Hordaland, har som oppgave å ta vare fra kr 156 150 000 til på det viktige kulturminnet Tyssedal kraftanlegg. Vest- kr 195 310 000 norsk Industristadmuseum arbeider med innsamling og formidling av vår energi- og indistristadhistorie. D e t t e m e d l e m er kjent med at driftsbudsjettet er Post 78 Ymse faste tiltak svært utsatt, og at uten ekstra midler i 1999 vil museet Komiteens medlem fra Sosialistisk stå i fare for å måtte gå til oppsigelser. Et verdifullt fag- V e n s t r e p a r t i viser til at Grenland Teater i Telemark miljø - i et område som er truet av fraflytting - står der- har støtte fra Norsk Kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. for i fare. Museet trenger ekstra midler til bevaring og D e t t e m e d l e m viser til at Grenland Friteater etter formidling av det nasjonale kulturminnet, Tyssedal mange års drift har vist sin eksistensberettigelse og må kraftanlegg. D e t t e m e d l e m vil derfor øke bevilg- sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får ningen til kap. 328 post 60 med 0,7 mill. kroner. støtte over Kulturdepartementets budsjett. Teateret Dette medlem fremmer følgende forslag: trenger midler for høsten 1999 for at ikke drifta skal måtte gå på sparebluss. Dette medlem går derfor Kap. 328 Museums- og andre kulturverneformål inn for å øke bevilgningen til kap. 324 post 78 med 0,8 (jf. kap. 3328) mill. kroner. 60 Tilskuddsordning Dette medlem fremmer følgende forslag: for museer, forhøyes med ...... kr 700 000 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) fra kr 121 082 000 til 78 Ymse faste tiltak, kr 121 782 000 forhøyes med ...... kr 250 000 fra kr 32 330 000 til kr 32 580 000 Komiteens medlem fra Tverrpolitisk f o l k e v a l g t e viser til sin merknad til St.prp. nr. 1 (1998-1999) angående den manglende balansen i 19.1.25 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål bevilgningene til de ulike museene. Det vises til at Fis- Post 78 Ymse faste tiltak keindustrimuseet ikke er tildelt status som nasjonalt Komiteens medlem fra Sosialistisk anlegg. D e t t e m e d l e m mener at en av de største Venstreparti vil peke på den store betydningen Det næringene i landet og en av næringsgrenene som har flerspråklige bibliotek (DFB) har for at bibliotektje- lengst tradisjoner å vise til, bør få høyere anseelse. nester skal være tilgjengelige for språklige minoriteter. Dette medlem foreslår derfor at kap. 328 post 60 Tilgjengelighet og tilbud på bibliotektjenester spiller økes med 2 mill. kroner. en viktig rolle for inkludering i det norske samfunnet. Dette medlem fremmer følgende forslag: DFB er kompetansebibliotek for bl.a. folkebibliote- kene. DFB har hatt en sterk økning i aktivitetsnivået, Kap. 328 Museums- og andre kulturverneformål og med 6 000 flyktninger fra Kosovo vil behovet øke i (jf. kap. 328) år. D e t t e m e d l e m er kjent med at DFB har søkt om 60 Tilskuddsordning en engangsbevilgning for i år. Uten denne bevilgnin- for museer, gen kan ikke driften opprettholdes uten at det går forhøyes med ...... kr 2 000 000 utover andre flyktningegrupper. D e t t e m e d l e m vil fra kr 121 082 000 til derfor øke bevilgningen over kap. 326 post 78 med 0,8 kr 122 082 000 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag: 19.1.27 Kap. 335 Pressestøtte Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål Post 71 Produksjonstilbud (jf. kap. 3326) Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 78 Ymse faste tiltak, tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- forhøyes med ...... kr 800 000 politisk Folkevalgte mener at pressestøtten er avgjørende for eksistensen til lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 157

Disse medlemmer vil peke på at det er stor poli- avslutta. Midlene brukes etter departementets avgjø- tisk enighet om målet om å sikre ytringsfriheten, relse. demokratiet og et kulturlivet gjennom et mangfold av Dette medlem fremmer følgende forslag: uavhengige medier med god geografisk spredning. Dette målet svekkes ved at Stortingsflertallet har skåret Kap. 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) ned på pressestøtten to år på rad. Disse medlem- 75 (NY) Søk etter m e r mener at pressestøtten må økes. Disse med- omkomne, l e m m e r vil derfor øke bevilgningen over kap. 335 bevilges med ...... kr 6 000 000 post 71 med 25 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 19.1.30 Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund Kap. 335 Pressestøtte (jf. kap. 3410 og 3462) 70 Produksjonstil- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene skudd, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpar- forhøyes med ...... kr 25 000 000 tiet og Venstre, viser til at manglende bevilgninger til fra kr 159 700 000 til Brønnøysundregistrene er i ferd med å føre til at saks- kr 184 700 000 behandlingstiden øker kraftig. Ikke minst er dette uheldig i forhold til næringslivet. F l e r t a l l e t mener derfor det er nødvendig å øke bevilgningene til Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner Brønnøysundregistrene for å motvirke lengre saksbe- Komiteens medlem fra Sosialistisk handlingstid. Samtidig vises det til beregninger som Venstreparti vil peke på at uavhengige menings- Brønnsøysundregistrene selv har foretatt, som viser at bærende publikasjoner som sikrer et pressemangfold, en merbevilgning som f l e r t a l l e t foreslår vil inne- får bevilgninger også over denne posten. Flere av disse bære betydelig økte gebyrinntekter fra saker som ellers sliter med økonomien. Dette gjelder bl.a. avisa Ny Tid. ikke vil bli behandlet i år. Som et anslag på disse mer- Dette medlem vil derfor øke bevilgningen over inntektene har f l e r t a l l e t lagt til grunn samme inn- kap. 335 post 76 med 0,5 mill. kroner. tektsøkning som merbevilgningen, selv om Brønnøy- Dette medlem fremmer følgende forslag: sundregistrene selv mener inntektene vil bli langt høyere. Kap. 335 Pressestøtte Flertallet fremmer følgende forslag: 76 Tilskudd til ymse publikasjoner, a. forhøyes med ...... kr 500 000 fra kr 35 400 000 til Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund kr 35 900 000 (jf. kap. 3410 og 3462) 01 Driftsutgifter, forhøyes med ...... kr 5 900 000 19.1.28 Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet fra kr 112 191 000 til Komiteens flertall, medlemmene fra kr 118 091 000 Arbeiderpartiet, Hø yre og Sosialistisk V e n s t r e p a r t i , viser til sine merknader under kap. 430.1. F l e r t a l l e t foreslår å øke bevilgningen til kri- b. minalomsorg i frihet med 2 mill. kroner. Flertallet fremmer følgende forslag: Kap. 3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462) Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435) 3 Oppdrag og andre 01 Driftsutgifter, inntekter, forhøyes med ...... kr 2 000 000 forhøyes med ...... kr 5 900 000 fra kr 110 644 000 til fra kr 7 411 000 til kr 112 644 000 kr 13 311 000

19.1.29 Kap. 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlem fra Tverrpolitisk p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- Folkevalgte foreslår at det bevilges 6 mill. kroner i tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det kap. 455 ny post 75. Etterlatte, eller andre på vegne av ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med etterlatte, skal kunne søke støtte fra disse midlene til å mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta fortsette søk etter at den offisielle redningsaksjonen er helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil 158 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk. Kap. 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 01 Driftsutgifter, (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at nedsettes med ...... kr 18 000 000 Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- fra kr 229 700 000 til res om nødvendige justeringer i årets budsjett. kr 211 700 000

19.1.31 Kap. 474 Konfliktråd Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 19.1.33 Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt tiet ønsker å styrke og utvide ordningen med konflik- (jf. kap. 3531) tråd. Disse medlemmer vil også understreke vik- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til tigheten av satsing på skolemekling, og at også skoler behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- innen videregående opplæring som ønsker det, får til- mer følgende forslag: bud om hjelp til å starte opp med slik mekling. D i s s e medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) 474.1 med 1 mill. kroner. 01 Driftsutgifter, Disse medlemmer fremmer følgende forslag: nedsettes med ...... kr 3 000 000 fra kr 53 300 000 til Kap. 474 Konfliktråd kr 50 300 000 01 Driftsutgifter, forhøyes med ...... kr 1 000 000 fra kr 2 603 000 til 19.1.34 Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet kr 3 603 000 (jf. kap. 3535) Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 19.1.32 Kap. 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og Medlemene i komiteen frå Kristeleg fremmer følgende forslag. Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere 3535): kap. 530 Arbeidstilsynet post 01 Driftsutgifter med 5 01 Driftsutgifter, mill. kroner. nedsettes med ...... kr 3 000 000 Desse medlemene gjer følgjande framlegg: fra kr 22 300 000 til kr 19 300 000 Kap. 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 5 000 000 19.1.35 Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet fra kr 229 700 000 til (jf. kap. 3537) kr 224 700 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag 3537) til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- 01 Driftsutgifter, skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- nedsettes med ...... kr 3 000 000 reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av fra kr 49 200 000 til sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- kr 46 200 000 ten 1998 innfris. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte 19.1.36 Kap. 540 Sametinget (jf. kap. 3540) sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til dette kapittel. behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Kap. 540 Sametinget Innst. S. nr. 236 - 1998-99 159

50 Sametinget, ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med nedsettes med ...... kr 5 000 000 mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta fra kr 97 962 000 til helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil kr 92 962 000 derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk. 19.1.37 Kap. 550 Lokal næringsutvikling Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag: Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett. Kap. 550 Lokal næringsutvikling Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 60 Tilskudd til utkant- merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende for- kommuner, slag: kan overføres, nedsettes med ...... kr 11 000 000 fra kr 23 000 000 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og til kr 12 000 000 kommuner 61 Kommunale 58 Regionale samord- næringsfond, ningstiltak, fond, nedsettes med ...... kr 65 000 000 nedsettes med ...... kr 50 000 000 fra kr 130 000 000 fra kr 100 000 000 til il kr 65 000 000 kr 50 000 000 Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget 19.1.38 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og fra flertallet. kommuner Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser 19.1.39 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for til Innst. O. nr. 95 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 73 (1998- regional utvikling 99) om selvfinansierende fraktutjevningsordning for Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til drivstoff og sitt forslag om eit sjølvfinansierande sys- avsnitt under pkt. 7.13 og fremmer følgende forslag: tem for fraktutjevning som ikkje fekk fleirtal. D e s s e m e d l e m e n e vil som ei subsidiær løysing støtte for- Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for slaget om vidareføring av den eksisterande ordninga, regional utvikling og til finansiering av dette pristilskot vil d e s s e m e d - 55 SIVA, fond, lemene foreslå å sette ned løyvingane til regional nedsettes med ...... kr 8 000 000 næringsutvikling med 46 mill. kroner. fra kr 17 000 000 til kr 9 000 000 Fleirtalet i komiteen, medlemene frå 56 Omstilling og Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, nyskaping, fond, Senterpartiet og Venstre, gjer følgjande fram- nedsettes med ...... kr 5 000 000 legg: fra kr 82 000 000 til kr 77 000 000 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og 58 Profilering av kommuner distriktene, fond, 58 Regionale samord- nedsettes med ...... kr 5 000 000 ningstiltak, fond, fra kr 9 000 000 til nedsettes med ...... kr 46 000 000 kr 4 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 54 000 000 19.1.40 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlem fra Sosialistisk p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- V e n s t r e p a r t i viser til merknader under avsnitt 7.6 tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det foran og fremmer følgende forslag: 160 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

allmennyttige utleieboliger. I budsjettet for 2000, må det både legges inn et løft for bygging av studentboli- Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner ger og gis rom for bygging av minst 3 000 utleieboliger 60 Innbyggertilskudd/ med tilskudd utover dagens nivå. Regjeringspartiene utgiftsutjevning, og Arbeiderpartiet må utfordres til å bidra med minst 1 forhøyes med ...... kr 312 000 000 mrd. kroner til økt boligbygging. fra kr 9 133 829 000 Dette medlem foreslår derfor en økning i forhold til kr 9 445 829 000 til Regjeringens forslag av kap. 581 post 75 med 100 mill. kroner. Post 66 (Ny) Dette medlem fremmer følgende forslag: Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i vil vise til at det hvert år har vært kut- Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak tet sjablonmessig i tilskudd til kollektivtrafikk i fylkes- 75 Boligtilskudd til eta- kommunene med begrunnelse i et antatt innsparings- blering, utbedring og potensial ved bruk av anbud. Sosialistisk Venstreparti utleieboliger, har vært imot slike kutt og har ønsket å styrke kollek- kan overføres, tivtrafikken. forhøyes med ...... kr 25 000 000 D e t t e m e d l e m viser til en rapport fra TØI som fra kr 325 000 000 til dokumenterer at kollektivtransporten i Norge har svært kr 350 000 000 lite offentlig tilskudd og at norske byer er blant de byer i Europa som får minst. De siste ti år er tilskuddet kuttet med 600 mill. kroner. Dette gir dyrere og dårligere Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tilbud. Det er behov for å styrke denne posten for å tiet og Hø y r e viser til forslag om 30 mill. kroner i stoppe den negative trenden. Det vil være riktig miljø-, økt bevilgning til studentboliger under kap. 291 post helse-, trafikksikkerhets- og transportpolitikk. 75. D e t t e m e d l e m vil derfor tilbakeføre trekket for 1999 og viser til forslag under avsnitt 19.1 om å øke Post 78 kap. 572 ny post 66 med 54 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Dette medlem fremmer følgende forslag: behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 66 (Ny) Refusjon kol- Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak lektivtrafikk for ikke 78 Tilskudd til utvik- oppnådd ling av bomiljø, gevinst ved anbud/ boligforvaltning konkurranse, og boligpolitikk, bevilges med ...... kr 54 000 000 kan overføres, nedsettes med ...... kr 2 000 000 19.1.41 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak fra kr 35 400 000 til Post 75 kr 33 400 000 Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i vil vise til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 49 (1998-99) Bolig for unge og vanske- 19.1.42 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) ligstilte som ble behandlet våren 1999. Meldingen Post 01 beskrev en situasjon der det var stor mangel på utleieboliger for mennesker med dårlig råd. Flertallet for- Komiteens medlem fra Sosialistisk pliktet seg på å øke satsingen på bygging av studentbo- V e n s t r e p a r t i mener det er av stor viktighet at det liger og rimelig utleieboliger. forebyggende arbeid i regi av Rusmiddeldirektoratet D e t t e m e d l e m vil vise til at situasjonen på bolig- styrkes. I forbindelse med behandling av St.meld. nr. markedet er forverret siden Stortinget behandlet mel- 16 (1996-97) ble det flere ganger presisert fra et flertall dingen. Boligprisene har fortsatt å øke, renten har bare i Stortinget viktigheten av å drive holdningsskapende sunket noe og det er ingen økning i boligbyggingen. arbeid. Det er et dårlig signal når Regjeringen i første Økningen i antall flyktninger fører også til økt etter- mulige budsjettbehandling reduserte stønaden til hold- spørsel og bevilgningene som skulle ta høyde for dette, ningskampanjer. er ikke tilstrekkelig. Dette medlem foreslår en økning i kap. 610 med D e t t e m e d l e m mener det er viktig å komme i 250 000 kroner. gang med økt bygging av studentboliger og bygging av Dette medlem fremmer følgende forslag: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 161

forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk. Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 01 Driftsutgifter, for- (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at høyes med ...... kr 250 000 Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- fra kr 47 865 000 til res om nødvendige justeringer i årets budsjett. kr 48 115 000 Post 70 Post 60 Komiteens medlem fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til V e n s t r e p a r t i viser til at Stortinget våren 1997 behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- behandlet narkotikameldinga. Her ble det presisert vik- mer følgende forslag: tigheten av å styrke det rusforebyggende arbeidet som drives av ungdom selv. Sosialistisk Venstreparti mener der er viktig å bidra til at slike organisasjoner får et Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) reellt løft med muligheter til å drive et mer utbredt 60 Forebyggende og arbeid. Ungdom når bedre frem til ungdom selv enn kompetansegivende skremselspropaganda i form av filmfremvisninger med tiltak, sprøytenarkomane som setter overdoser. nedsettes med ...... kr 5 000 000 D e t t e m e d l e m mener i tillegg at det er viktig å gi fra kr 33 000 000 til unge voksne, som allerede har rusproblemer, en mulig- kr 28 000 000 het til å rehabiliteres etter opphold i institusjon/kollek- tiv. Det må derfor settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere rusmisbrukere mulighet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- til å få boligtilbud, jobb-/skoletilbud og annen bistand p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det som må foreligge som del av dette ettervernet. D e t t e m e d l e m vil minne om at et enstemmig ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta 16 (1996-97) påpekte at det i velferdssamfunnet Norge helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil må være en klar målsetning å hjelpe misbrukere tilbake derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte til en verdig livssituasjon. En rekke ledd i behandlings- forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med tilbudet må bli bedre. Det må være nok behandlings- Fremskrittspartiets politikk. plasser til alle som ønsker det, og ettervernet må styr- D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at kes. Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Dette medlem foreslår en økning i kap. 614 post 70 med kr 18 500 000 i forhold til tidligere bevilget res om nødvendige justeringer i årets budsjett. beløp under posten. 19.1.43 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak Dette medlem fremmer følgende forslag: for rusmiddelmisbrukere m.v. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- rusmiddelmisbrukere m.v. mer følgende forslag: 70 Tilskudd, forhøyes med ...... kr 18 500 000 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for fra kr 34 600 000 til rusmiddelmisbrukere m.v. kr 53 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 3 000 000 19.1.44 Kap. 704 Giftinformasjonssentralen fra kr 34 650 000 til Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til kr 31 650 000 behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- Kap. 704 Giftinformasjonssentralen tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det 01 Driftsutgifter, ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med nedsettes med ...... kr 1 000 000 mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta fra kr 9 414 000 til helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil kr 8 414 000 derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte 162 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta Fremskrittspartiets politikk. helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Fremskrittspartiets politikk. res om nødvendige justeringer i årets budsjett. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at 19.1.47 Kap. 713 Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713) Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til res om nødvendige justeringer i årets budsjett. behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: 19.1.45 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) Kap. 713 Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713): Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 01 Driftsutgifter, behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- nedsettes med ...... kr 2 000 000 mer følgende forslag: fra kr 23 288 000 til kr 21 288 000 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) 01 Driftsutgifter, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nedsettes med ...... kr 1 000 000 p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- fra kr 52 424 000 til tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det kr 51 424 000 ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil Komiteens medlemmer fra Fremskritts- derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det Fremskrittspartiets politikk. ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte res om nødvendige justeringer i årets budsjett. forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk. 19.1.48 Kap. 714 Statens tobakkskaderåd D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 (jf. kap. 3714) (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. mer følgende forslag:

19.1.46 Kap. 712 Statens helseundersøkelser Kap. 714 Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714) Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 01 Driftsutgifter, behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- nedsettes med ...... kr 2 000 000 mer følgende forslag: fra kr 34 092 000 til kr 32 092 000 Kap. 712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712) 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 1 000 000 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- fra kr 39 739 000 til p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- kr 38 739 000 tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta Komiteens medlemmer fra Fremskritts- helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med Fremskrittspartiets politikk. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 163

D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 understreke at barnehagene er det beste og tryggeste (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at omsorgstilbudet barn kan få når foreldrene er i arbeid. Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor legge inn 5 000 bar- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. nehageplasser i Revidert nasjonalbudsjett for 1999, og i tillegg legge inn stimuleringstilskudd på 10 000 kro- 19.1.49 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet ner pr. plass. D is se m e d le mm e r ser viktigheten i (jf. kap. 3800) at flest mulig av innvandrerbarn i barnehagealder får Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til muligheten til å delta i barnehageprosjektet i Gamle behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- Oslo. D i s s e m e d l e m m e r legger derfor inn ekstra mer følgende forslag: midler for å utvide tilbudet til også å gjelde 4-åringene. Som er oppfølging av dette prosjektet vil d i s s e Kap. 800 Barne- og familiedepartementet m e d l e m m e r sette ned et forskningsprosjekt der bar- (jf. kap. 3800) nehage og skole skal se på virkningene av denne form 01 Driftsutgifter, for tilbud til innvandrerbarn. nedsettes med ...... kr 2 000 000 D i s s e m e d l e m m e r viser til kap. 844 Kontant- fra kr 70 456 000 til støtten post 70, og går inn for å redusere bevilgningen kr 68 456 000 med 900 mill. kroner.

19.1.50 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til tiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- følgende forslag: mer følgende forslag: Kap. 844 Kontantstøtte Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 70 Tilskudd, kan nyttes 21 Spesielle drifts- under kap. 856 post utgifter, 60, nedsettes med ...... kr 1 000 000 overslagsbevilgning, fra kr 2 000 000 til nedsettes med ...... kr 900 000 000 kr 1 000 000 fra kr 2 178 114 000 til kr 1 278 114 000

19.1.51 Kap. 844 Kontantstøtte Komitens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlem fra Sosialistisk tiet går inn for at kontantstøtten avvikles fra 1. august V e n s t r e p a r t i viser til merknad nedenfor. 1999. D i s s e m e d l e m m e r mener at man har innført et helt nytt prinsipp ved å betale ut penger for at man ikke skal benytte et offentlig velferdsgode. Komiteens medlemmer fra Hø y r e vil legge Disse medlemmer ser med bekymring på den om forvaltningen av kontantstøttemodellen til en ren manglende satsingen på barnehager. På grunn av trygdemodell for å unngå et unødvendig byråkratisk Regjeringens prioriteringer i den økonomiske politik- system for administrasjon av ordningen. Dette vil gi en ken har barnehageutbyggingen stoppet helt opp, og besparelse på om lag 30 mill. kroner i administrasjons- målet om at alle som ønsker det skal ha et tilbud innen utgifter for 2. halvår 1999. 2000 kan dermed ikke nås. Disse medlemmer vil Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 164 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

tidsarbeidende foreldre som velger andre barnepassordninger enn barnehage vil motta full kontantstøtte, Kap. 844 Kontantstøtte mens foreldre som velger barnehageplass først vil 70 Tilskudd, kan nyttes miste kontantstøtten - og deretter må ut med oppholds- under kap. 856 post 60, betaling i barnehagen. overslagsbevilgning, D e t t e m e d l e m konstaterer at kontantstøtten gjør nedsettes med ...... kr 30 000 000 det mye dyrere for den enkelte familie å bruke barne- fra kr 2 178 114 000 til hage enn å bruke dagmamma/praktikant. kr 2 148 114 000 D e t t e m e d l e m viser ellers til Sosialistisk Ven- strepartis merknader i Innst. S. nr. 2 (1998-99). Dette medlem ønsker å avvikle kontantstøtten fra Komiteens medlem fra Sosialistisk 1. august 1999, og bruke midlene på andre ordninger V e n s t r e p a r t i viser til at kontantstøtteordningen som reelt sett bidrar til å gi foreldre større valgfrihet. ikke gir foreldre større valgfrihet til å være hjemme D e t t e m e d l e m fremmer forslag om at kap. 844 med egne barn, men belønner alle de som ikke velger reduseres med 900 000 000 kroner. en barnehageplass med kontantstøtte. Det betyr at full-

19.1.52 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. Standpunkttabell, avsnitt 19.1.50 kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Regj. forslag KrF, Sp, Kap. Post Betegnelse mill. kroner AP VFrPH SVTF

846 70 Tilskudd 1 Styrking + 2,4 2 Inndekning - 5,0 3 Forsøksordninger + 13,0 4 LLH, Opplysning + 0,2 + 0,2 +0,4 Sum + 2,4 - 4,8 + 13,4

– nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) + forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett) 0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 70.1 Styrking Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, t i e t viser til kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk opplysningsarbeid m.v. forskning, opplysningsarbeid m.v. post 70 Tilskudd, og 70.1 Tilskudd, vil øke posten med 2,4 mill. kroner. bevilges med ...... kr 2 400 000 Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 70.2 Inndekning Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. 70.2 Tilskudd, bevilges med ...... kr -5 000 000

Post 70.3 Forsøksordning Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er Innst. S. nr. 236 - 1998-99 165 viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, Komiteens medlem fra Sosialistisk særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som Venstreparti fremmer følgende forslag: deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av ordningen. Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å opplysningsarbeid jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også m.v. i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må 70.4 LLH opplysningsar- arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i beid, likestillingsarbeidet. bevilges med ...... kr 400 000 D e t t e m e d l e m foreslår en økning på 13 mill. kroner til bruk til forsøksordninger. Dette medlem vil subsidiært stemme for forsla- Dette medlem fremmer følgende forslag: get fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre under post 70.4. Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid Komiteens tilråding under kap. 846 post 70: m.v. K o m i t e e n viser til de fremsatte forslag foran 70.3 Tilskudd, bevilges under post 70, og til at et flertall i komiteen under post med ...... kr 13 000 000 70.4 støtter økt bevilgning med kr 200 000.

Komiteen fører etter dette følgende forslag til Post 70.4 Landsforening for Lesbisk og Homofil fri- komiteens tilråding under kap. 21: gjøring Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, tiet og Hø y r e viser til den nylig fremlagte NOVA- opplysningsarbeid rapporten om homofiles livssituasjon. m.v. I denne sammenheng understrekes behovet for at 70 Tilskudd, forhøyes samfunnet får økt kunnskap og informasjon. D i s s e med ...... kr 200 000 medlemmer foreslår en økt bevilgning til LLH med fra kr 9 990 000 til kr 200 000 til informasjonsarbeid. kr 10 190 000 Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, 19.1.53 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling opplysningsarbeid m.v. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 70.4 LLH, opplysnings- t i e t viser til kap. 847 Kompetansesenteret for likestil- arbeid, ling post 50 Basisbevilgning, og vil øke posten med 2,0 bevilges med ...... kr 200 000 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling V e n s t r e p a r t i mener at det arbeidet Landsforenin- 50 Basisbevilgning, gen for Lesbisk og Homofil frigjøring gjør, er av så stor forhøyes med ...... kr 2 000 000 viktighet at det bør gis en tildeling på 825 000 kroner i fra kr 4 841 000 til 1999. Dette vil bety en påplussing på 400 000 kroner i kr 6 841 000 forhold til 1998. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile. behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- Forskningsstiftelsen NOVAs rapport om lesbiske og mer følgende forslag: homofiles levekår og livskvalitet som kom i februar 1999 viser at det er stort behov for økt satsing i forhold til denne gruppen. Det ligger store oppgaver som også Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling: organisasjonen må ha tilstrekkelige midler til å gripe 50 Basisbevilgning, fatt i. nedsettes med ...... kr 1 000 000 Dette medlem foreslår en økning på 400 000 fra kr 4 841 000 til kroner til LLHs arbeid. kr 3 841 000 166 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

19.1.54 Kap. 848 Likestillingsombudet Post 63 Post 01 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t viser til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsver- t i e t viser til kap. 848 Likestillingsombudet post 01, og net post 63 Særskilte tiltak, og vil øke posten med 10,0 vil øke posten med 0,5 mill. kroner. mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 848 Likestillingsombudet Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 01 Driftsutgifter, 63 Særskilte tiltak, forhøyes med ...... kr 500 000 forhøyes med ...... kr 10 000 000 fra kr 4 495 000 til fra kr 18 500 000 til kr 4 995 000 kr 28 500 000

19.1.55 Kap. 852 Adopsjonstøtte Post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid Post 70 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t viser til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsver- tiet og Hø y r e viser til sine prioriteringer i Innst. S. net post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid, nr. 2 (1998-99) herunder kap. 852 post 70 Adopsjon- og vil øke posten med 2,0 mill. kroner. støtte, og vil redusere posten med 1,125 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet Kap. 852 Adopsjonsstøtte 71 Forskning, utvikling 70 Tilskudd til foreldre og opplysnings- som adopterer barn arbeid m.v., fra utlandet, forhøyes med ...... kr 2 000 000 kan overføres, fra kr 21 660 000 til nedsettes med ...... kr 1 125 000 kr 23 660 000 fra kr 13 000 000 til kr 11 875 000 19.1.57 Kap. 856 Barnehager Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t viser til kap. 856 Barnehager post 64 Prøvepro- 19.1.56 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet sjektet Oslo indre øst, og går inn for å utvide prøvepro- Post 01 Driftsutgifter sjektet i Gamle Oslo til også å omfatte 4-åringene. Komiteens medlem fra SosialistiskVen- Disse medlemmene går inn for å øke posten med streparti vil påpeke viktigheten av satsing på styr- 12,5 mill. kroner. king av barnevernet. Det er nå et behov for å se på slik D i s s e m e d l e m m e r viser til kap. 856 Barnehager styrking både ressurs- og personellmessig. Barnever- post NY Forskning fremmedspråklige barn, og går inn net rapporterer nå om manglende ressurser og stort for å øke posten med 1,125 mill. kroner. behov for ytterligere styrking av det helhetlige arbeid Disse medlemmer foreslår dessuten bevilgning med barnevernet driver. D e t t e m e d l e m mener at arbei- kr 50 000 000 under ny post 71. det må drives på forebyggingsiden og i forhold til barn Disse medlemmer fremmer følgende forslag: og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt Kap. 856 Barnehager synliggjort i flere medieoppslag i løpet av det siste året. 64 Prøveprosjekt Oslo D e t t e m e d l e m vil også påpeke at det i dag gis indre Øst, manglende faglig oppfølging til de som arbeider i bar- forhøyes med ...... kr 12 500 000 nevernet, samtidig som det betydelige behov for kom- fra kr 10 000 000 til petanseheving innen barnevernet ikke blir prioritert. kr 22 500 000 D e t t e m e d l e m foreslår en økning av kap. 854 71 (Ny) Stimulerings- med 15 000 000 kroner. tilskudd, bevilges med ...... kr 50 000 000 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 72 (Ny) Forskning - 01 Driftsutgifter, fremmedspråklige forhøyes med ...... kr 15 000 000 barn, fra kr 53 554 000 til bevilges med ...... kr 1 125 000 kr 68 554 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 167

19.1.58 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Post 70, post 71 og post 72 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 73 Ungdomstiltak i t i e t viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 70 større bysamfunn, Barne- og Ungdomsorganisasjonene, og går inn for å kan overføres, øke posten med 2,0 mill. kroner forhøyes med ...... kr 4 000 000 D i s s e m e d l e m m e r viser videre til kap. 857 fra kr 20 202 000 til Barne- og ungdomstiltak post 71 Forskning, og går inn kr 24 202 000 for å øke posten med 1,0 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser dessuten til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 72 Utviklingsprogram Komiteens medlem fra Sosialistisk for styrking av oppvekstmiljø, og går inn for å øke pos- V e n s t r e p a r t i er opptatt av at det nå gjøres en kraf- ten med 1,5 mill. kroner. tig innsats for å stanse utviklingen i forhold til ungdom Disse medlemmer fremmer følgende forslag: og vold i de større byene. I tillegg til å få bukt med dem som faktisk utøver vold må man også stoppe enhver rekruttering til voldelige Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak miljøer, og gi barn og unge ordentlige tilbud i fritiden. 70 Barne- og ungdoms- Det må lages alternativer som er mer spennende enn å organisasjoner, oppholde seg i sentrum, og dette gjøres ved å lytte til forhøyes med ...... kr 2 000 000 barn og unge selv og deres ønsker, samt å være villig fra kr 53 500 000 til til å bevilge midler til disse tilbudene. En kraftinnsats kr 55 500 000 på dette området nå vil gi store og positive konsekven- 71 Forskning og ser fremover og vi viser at vi er villige til å ta proble- utviklingsarbeid, mene på alvor. forhøyes med ...... kr 1 000 000 Dette medlem ser på det som alvorlig at man har 72 Utviklingsprogram kuttet i tilskuddet til ungdomstiltak i større bysamfunn. for styrking av opp- Vi må ikke komme til et punkt hvor det arbeidet som vekstmiljøet, prioriteres i forhold til barn og unge er det som kan kal- forhøyes med ...... kr 1 500 000 les forebyggende. Barn og unge må gis mulighet til fra kr 100 000 til deltagelse og medbestemmelse gjennom aktiviteter i et kr 1 600 000 rikt organisasjonsliv og på den måten også kunne utvikle og utfolde seg i barne- og ungdomstiden. Fritidsak- Post 73 tiviteter og kultur er avgjørende for barns og unges Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- livskvalitet, og Sosialistisk Venstreparti har ønsket å t i e t viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 73 satse på midler til denne sektoren. Ungdomstiltak i større bysamfunn, og går inn for å øke Dette medlem foreslår en økning i kap. 857 post posten med 4,0 mill. kroner. 73 med 9 000 000 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med ...... kr 9 000 000 fra kr 20 202 000 til kr 29 202 000

Post 74 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 74 Ungdomssatsing i distriktene, og går inn for å øke posten med 1,6 mill. kroner. 168 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 19.1.59 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- 74 Ungdomssatsing i mer følgende forslag: distriktene, kan overføres, Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) forhøyes med ...... kr 1 600 000 01 Driftsutgifter, fra kr 2 800 000 til nedsettes med ...... kr 2 000 000 kr 4 400 000 fra kr 65 801 000 til kr 63 801 000

Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 19.1.60 Kap. 910 Statens veiledningskontor for merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende for- oppfinnere slag: Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener dette er målrettet ordning som kan bidra til å realisere Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak nye ideer og fremme nyetableringer i næringslivet. 74 Ungdomssatsing i D i s s e m e d l e m m e r viser til at idé- og kommersia- distriktene, kan liseringsfasene ofte er de mest kritiske fasene for et overføres, utviklingsprosjekt og en bedriftsetablering. Den nedsettes med ...... kr 1 000 000 enkelte gründers utholdenhet og private økonomi er i fra kr 2 800 000 til mange tilfeller avgjørende for om gode prosjekter kr 1 800 000 kommer så langt at de kan presenteres for potensielle investorer og finansinstitusjoner. For å bidra til å realisere gode prosjekter foreslår disse medlemmer å Komiteens medlem fra Sosialistisk øke bevilgningen på post 70 med 2,2 mill. kroner. Venstreparti mener det også er viktig å satse på til- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: tak for barn og unge i distriktene, og at det også her er viktig å skape gode fritids- og kulturaktiviteter. Kap. 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere Dette medlem foreslår en økning i kap. 857 post 70 Utviklingsarbeider 74 med 2 000 000 kroner. og stipend, Dette medlem fremmer følgende forslag: kan overføres, forhøyes med ...... kr 2 200 000 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak fra kr 7 800 000 til 74 Ungdomssatsing i kr 10 000 000 distriktene, kan overføres, forhøyes med ...... kr 2 000 000 19.1.61 Kap. 920 Norges forskningsråd fra kr 2 800 000 til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kr 4 800 000 t i e t viser til merknader under kap. 1021.45. D i s s e m e d l e m m e r er uenig i å redusere kap. 920.50 for å finansiere forprosjektering av forskningsfartøyet G.O. Post 77 (Ny) Alternativ til vold Sars. På denne bakgrunn går disse medlemmer Komiteens medlemmene fra Arbeider- imot Regjeringens foreslåtte kutt på dette kapitlet. p a r t i e t viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Disse medlemmer fremmer følgende forslag: post 77 Alternativ til Vold, og går inn for å øke posten med 1,0 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Kap. 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd, kan overføres, Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak forhøyes med ...... kr 1 500 000 77 (Ny) Alternativ til fra kr 809 000 000 til vold, kr 810 500 000 bevilges med ...... kr 1 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 169

19.1.62 Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet med skips- Post 75 (Ny) kontrollen (jf. kap. 3941) Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Folkevalgte foreslår at det bevilges 5 mill. kroner i behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- kap. 1050 ny post 75 til drift av velferdsstasjonen for mer følgende forslag: fiskere og sjøfolk. Velferdstjenesten finansieres i dag over Fiskeriavtalen og driften administreres av Norges Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet med skipskontrollen Fiskarlag. Stasjonene er i stor grad privateide av Indre (jf. kap. 3941) Sjømannsmisjon. Tjenesten har i de senere år fått 01 Driftsutgifter, lavere prioritet, en del stasjoner er nedlagte og bru- nedsettes med ...... kr 1 000 000 kerne har fått et dårligere tilbud. fra kr 182 600 000 til Dette medlem fremmer følgende forslag: kr 181 600 000 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål 75 (NY) Velferdstjeneste, 19.1.63 Kap. 1000 Fiskeridepartementet bevilges med ...... kr 5 000 000 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hø yre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- 19.1.65 Kap. 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) v a l g t e , viser til at det for inneværende år er bevilget Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 1,5 mill. kroner til kontrolltiltak på blåskjell. Midlene behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- er fordelt med 1 mill. kroner til Fiskeridirektoratet og mer følgende forslag: 0,5 mill. kroner til Veterinærhøyskolen. F l e r t a l l e t mener dette ikke er tilstrekkelig for at Veterinærhøy- Kap. 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) skolen kan holde oppe et kontrollverk med kapasitet til 01 Driftsutgifter å håndtere den skjellmengde som nå kommer til kon- nedsettes med ...... kr 3 000 000 troll, og til å utvikle nødvendige nye testmetoder. På fra kr 78 900 000 til denne bakgrunn vil f l e r t a l l e t øke bevilgningen på kr 75 900 000 kap. 1000 post 70 med 1 mill. kroner. Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 1000 Fiskeridepartementet 19.1.66 Kap. 1064 Havnetjenesten 70 Tilskudd diverse Post 30 formål, Komiteens medlem fra Tverrpolitisk forhøyes med ...... kr 1 000 000 Folkevalgte fremmer følgende forslag: fra kr 200 000 til kr 1 200 000 Kap. 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, 19.1.64 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål kan nyttes under kap. 1064 Post 73 postene 24, 33 og Komiteens medlemmer fra Hø yre mener at 60, kompetanseheving og rekruttering av kvinner til fiske- forhøyes med ...... kr 20 000 000 rinæringen best kan oppnås innenfor det ordinære fra kr 130 000 000 til utdanningstilbudet og virkemiddelapparatet til SND. kr 150 000 000 D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål Post 60 73 Kvinnerettede og Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kompetansehevende tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- tiltak, p o l i t i s k F o l k e v a l g t e , viser til at næringskomite- kan overføres, ens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, under nedsettes med ...... kr 6 000 000 behandlingen av økt støttesatser til verftene, Innst. S. fra kr 12 000 000 til nr. 115 (1998-99), ba Regjeringen vurdere ytterligere kr 6 000 000 tiltak for å styrke aktiviteten, og dermed hindre store sysselsettingsproblemer i verftsindustrien: 170 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

"Flertallet viser til et stort oppdemmet behov for for- 19.1.68 Kap. 1100 Landbruksdepartementet nyelse i fiskeflåten, der gjennomsnittsalderen er over (jf. kap. 4100) 20 år. Regjeringen bes vurdere tiltak som kan stimulere til økt fornyelsestakt i fiskeflåten. Som eksempel kan Post 01 nevnes økte midler til kontraheringstilskudd." Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Hø y r e viser til behovet for innstramminger. Komiteens flertall, medlemmene fra D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om å redusere Arbeiderpartiet, Hø yre, Sosialistisk bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 3 mill. kroner. Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: v a l g t e , viser til ovennevnte og til at kysten har behov for gode fiskerihavner. Langs hele kysten er det i dag et Kap. 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) etterslep når det gjelder opprustning av disse. F l e r - t a l l e t foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til økte 01 Driftsutgifter, fiskerihavninvesteringer. nedsettes med ...... kr 3 000 000 Flertallet fremmer følgende forslag: fra kr 103 228 000 til kr 100 228 000 Kap. 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, Post 45 kan overføres, Medlemene i komiteen frå Kristeleg kan nyttes under Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av kap. 1064 omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom postene 24, 30 og anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere 33, forhøyes med ... kr 20 000 000 kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 med 2 mill. fra kr 25 000 000 til kroner. kr 45 000 000 Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

19.1.67 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpe- Kap. 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) midler (jf. kap. 4070) 45 Større utstyrsanskaf- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene felser og vedlike- fra Fremskrittspartiet, viser til at Loran-C-stasjonen i hold, Bø i Vesterålen over år er utviklet til et betydelig kom- kan overføres, petansesenter innenfor et område der Norge de senere nedsettes med ...... kr 2 000 000 år har investert ca. 200 mill. kroner. Stasjonens funk- fra kr 8 375 000 til kr sjon som kontrollsenter har tilført miljøet en betydelig 6 375 000 erfaringskompetanse, og Bø er dermed blitt det viktigste senteret for slik kompetanse i Norge og Europa. F l e r t a l l e t viser til at Loran-C/Eurofix-systemet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- eksempelvis gir en dekning i Barentshavet som ikke er partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene teknisk mulig med andre systemer. Derfor er det etter fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag f l e r t a l l e t s oppfatning nødvendig å finne en varig til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- løsning for Loran-C-stasjonen i Bø, som kan sikre skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- Norge aktiv deltakelse i det fremtidige europeiske svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- navigasjonssamarbeidet. reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av For å sikre Loran-C-stasjonen i Bø må Forsvarets tele- sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- og datatjeneste i 1999 bevilges midler til prosjektering ten 1998 innfris. av et kontroll- og opplæringssenter for Loran-C/Eurofix. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte Flertallet fremmer følgende forslag: sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- (jf. kap. 4070) ringer av det vedtatte budsjett. 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, 19.1.69 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling kan overføres, (jf. kap. 4102) forhøyes med ...... kr 500 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til fra kr 6 810 000 til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- kr 7 310 000 mer følgende forslag: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 171

Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket 4102) 71 Tilskudd til langsik- 21 Spesielle driftsut- tige investeringer og gifter, næringstiltak i skog- nedsettes med ...... kr 3 000 000 bruket, kan over- fra kr 29 583 000 til føres, kr 26 583 000 nedsettes med ...... kr 10 000 000 fra kr 116 380 000 til kr 106 380 000 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil Fremskrittspartiets politikk. derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Fremskrittspartiets politikk. Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 res om nødvendige justeringer i årets budsjett. (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett. 19.1.70 Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 19.1.72 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruks- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til avtalen m.m. (jf. kap. 4150) behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- Komiteens medlemmer fra Hø yre fremmer mer følgende forslag: forslag til endringer i jordbruksavtalen som bidrar til en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) hoveddelen av familiens skattbare inntekt. En fortsatt 01 Driftsutgifter, strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i nærin- nedsettes med ...... kr 1 000 000 gen. D is s e m e d l e m me r foreslår derfor en gradvis fra kr 77 628 000 til omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer kr 76 628 000 lik pr. produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor 19.1.71 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til sauekjøtt. For å bidra til strukturrasjonalisering fore- at myndighetene fører en prisfastsettingspolitikk som slår disse medlemmer å heve bunnfradraget i støt- gir en kunstig lav prissetting på landbrukseiendommer. teordningene til landbruket fra 5 000 til 12 000 kroner. Siden man ved eventuelt salg derfor får lite eller ingen- Det vises videre til Høyres merknader ved behandlin- ting igjen for investert kapital, uteblir ofte investerin- gen av årets jordbruksoppgjør. gene i landbruket. I tillegg er bankvesenet tilbakehol- Disse medlemmer vil på denne bakgrunn dent med å finansiere prosjekter som ikke øker verdien fremme følgende forslag: på investeringsobjektet. Sammen med en fragmentert eiendomsstruktur er dette hovedårsaken til den man- Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen glende tilgangen på privat kapital til å gjennomføre m.m. (jf. kap. 4150) miljø- og næringstiltak i skogbruket. D i s s e m e d - 50 Fondsavsetninger, l e m m e r viser til at en fjerning av beløpsgrensene i nedsettes med ...... kr 100 000 000 skogavgiftsordningen vil utløse betydelige investerin- fra kr 648 060 000 til ger i skogbruket. kr 548 060 000 D i s s e m e d l e m m e r viser samtidig til behovet for 74 Direkte tilskudd, en stram finanspolitikk og fremmer følgende forslag: kan overføres, nedsettes med ...... kr 476 868 000 fra kr 6 860 047 000 til kr 6 383 179 000 172 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

19.1.73 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet Leirin fra og med 1. august 1999 og til oppstart av (jf. kap. 4300) ovennevnte FOT-anbud. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Flertallet vil derfor øke bevilgningen til kap. tiet og Hø y r e vil peke på økningen i trafikken på 1310 post 70 i 1999 med 3,2 mill. kroner til dette for- vår veier, og den økte ulykkesbelastningen. målet. D i s s e m e d l e m m e r mener det av den grunn er Flertallet fremmer følgende forslag: nødvendig med en intensivert holdningskampanje på våre veier for å redusere ulykkesantallet. Kap. 1310 Flytransport D i s s e m e d l e m m e r mener at prosjekter/hold- 70 Godtgjørelse for ningskampanjer er viktig som et ledd i forebygging av innenlandske trafikkulykker på enkelte belastede strekninger som flyruter, f.eks. E6 og E18. kan nyttes under Disse medlemmer viser også til aksjon Bilist kap. 1311 post 60, 2000 som blir igangsatt i år som et viktig tiltak. forhøyes med ...... kr 3 200 000 Disse medlemmer fremmer følgende forslag: fra kr 271 100 000 til kr 274 300 000 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) 71 Tilskudd til trafikk- F l e r t a l l e t viser til samferdselskomiteens merkna- sikkerhetsformål, der i budsjettinnstillingen for 1999. forhøyes med ...... kr 8 000 000 F l e r t a l l e t viser til Stortingets behandling av fra kr 13 000 000 til St.meld. nr. 15 (1994-95) der Stortinget sluttet seg til at kr 21 000 000 staten overtok 26 regionale flyplasser, herunder Fager- nes lufthavn Leirin, ut fra en målsetting om å få et helhetlig system av flyruter og flyplasser. F l e r t a l l e t Komiteens medlemmer fra Fremskritts- understreket bl.a. i denne sammenheng at staten skulle p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- ha hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende flytil- tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det bud i alle deler av landet. ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med F l e r t a l l e t vil be Samferdselsdepartementet sna- mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta rest å lyse ut et FOT-anbud over en treårsperiode for helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil rutebetjening av Fagernes lufthavn Leirin. derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte F l e r t a l l e t legger til grunn at dersom det er mulig, forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med bør det tas sikte på at dette nye FOT-anbudet kan iverk- Fremskrittspartiets politikk. settes fra 1. april 2000. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at 19.1.76 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Post 23 res om nødvendige justeringer i årets budsjett. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til at det i disse parti- 19.1.74 Kap. 1301 Forskning og utviking m.v. ers respektive alternative budsjetter er et overordnet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- mål å få på plass tiltak innen næringslivet, spesielt t i e t fremmer følgende forslag: innen verftsindustrien og offshore-industrien. Situasjo- nen er svært alvorlig for denne sektoren. Regjeringens Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. anslag viser at belegget ved norske verft raskt vil falle 50 Samferdselsforsk- fra og med andre halvår av 1999. Mens belegget er 93 ning, kan overføres, pst. av kapasiteten i første halvår av 1999, viser ansla- nedsettes med ...... kr 1 500 000 gene et belegg på 63 pst. av kapasiteten i andre halvår fra kr 53 200 000 til av 1999, 33 pst. i første halvår av 2000 og 5 pst. i andre kr 51 700 000 halvår av 2000. D i s s e m e d l e m m e r mener det derfor er nødvendig med tiltak som tilfører denne industrien nye oppdrag. D i s s e m e d l e m m e r viser til den norske fergeflå- 19.1.75 Kap. 1310 Flytransport ten har en svært høy gjennomsnittsalder. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, leg- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ger til grunn at Samferdselsdepartementet i samråd fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å øke tempoet med Oppland fylkeskommune finner fram til en mid- i fornyelsen av ferjeflåten. F l e r t a l l e t viser til brev til lertidig løsning for rutebetjening for Fagernes lufthavn Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe fra Finans- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 173 departementet 3. juni og 9. juni 1999. I brev av 3. juni Komiteens medlemmer fra Hø y r e vil sub- 1999 opplyser Samferdselsdepartementet om at det sidiært støtte dette forslaget, jf. eget forslag nedenfor. foreligger planer som gjør det mulig å doble investe- D i s s e m e d l e m m e r viser til at manglende plan- ringsomfanget som er lagt til grunn for 1999. Forutsatt leggingsressurser og investeringsmidler til vegsektoren realisering av ovennevnte planer og statlige garantier vil kunne skape betydelige problemer for framdrift og på 50 pst. vil det kunne gi en aktivitetsøkning fra 300 i gangsetting av prosjekter som inngår i NVVP 1998- mill. kroner til 600 mill. kroner. Eksisterende garanti- 2001. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at det i ramme må da utvides fra vedtatt ramme på 150 mill. budsjettet for 2000 er nødvendig med økte bevilgnin- kroner til 300 mill. kroner. I brev av 9. juni 1999 opp- ger i forhold til budsjettet for 1999 til investeringer i lyser Finansdepartementet at et slikt tiltak ikke vil få vegsektoren. budsjettvirkning før ferjene er levert, m.a.o. ikke før D i s s e m e d l e m m e r viser til at i St.prp. nr. 1 står kommende års budsjett. det at Regjeringen manglet 850 mill. kroner for å holde Flertallet fremmer følgende forslag: rasjonell og effektiv framdrift av igangsatte vegpro- sjekter. Mangel på disse ressursene og derved ineffek- "Stortinget samtykker i at Vegdirektoratet i 1999 kan tiv framdrift ville føre til at prosjektene ble mellom 10- gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. kroner for 15 pst. dyrere enn planlagt. 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i Høyre foreslo i sitt opprinnelige budsjettforslag å til- tilskuddsberettiget riksvegfergedrift, men slik at total- føre ressurser til vegsektoren i en størrelsesorden som rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke oversti- sikret effektiv framdrift. Dette fikk dessverre Høyre ger 885 mill kroner. Beløpene inkluderer et påslag på ikke flertall for. Høyre lykkes likevel gjennom for- 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader." handlinger å øke bevilgningen til investeringer i veg- Post 30 og 31 sektoren med 150 mill. kroner. Det er fortsatt behov for midler i vegsektoren for å sikre effektiv framdrift av Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- igangværende prosjekter. D i s s e m e d l e m m e r vil tiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverr- derfor øke bevilgningen til vegsektoren med 200 mill. p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til at det er behov for kroner. flere midler til rassikring, og foreslår at bevilgningen Disse midlene fordeles på følgende måte: under post 31 forhøyes med 15 mill. kroner. På post 31 avsettes 40 mill. kroner til rassikring. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at 25 mill. kroner av disse midlene nyttes til å gjøre ferdig tunnelen gjenom Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) Fresvikberget i Hardanger. 31 Tilskudd til rassik- På post 30 avsettes 150 mill. kroner som nyttes til ring, kan overføres, mer effektiv framdrift i igangværende prosjekter. kan nyttes under D i s s e m e d l e m m e r viser til liste oversendt fra post 30 og post 60, departementet til Samferdselskomiteen under behand- forhøyes med ...... kr 15 000 000 lingen av budsjettet for 1999 og som viser behovet for fra kr 75 600 000 til økte midler i 1999 for å sikre effektiv framdrift: kr 90 600 000

Rute 1 E6 Korsgården-Vassum 50 mill Rute 2 E6 Moholt-Tunga 20 mill Rute 5 E69 Fatima 30 mill Rute 7 E18 Rannekleiv-Temse 30 mill Rute 8 E39 Trekantsambandet 150 mill Rute 9 E39 Kleivedammen-Andenes 10 mill Rute 9 E39 Blindheim-Breivika 50 mill Rute 11 E134 Teigland-Håland 15 mill Rute 12 E16 Lærdal-Aurland 25 mill Rute 18 Rv 23 Oslofjordforbindelsen 100 mill Øvrige andre riksveger: Oppland Rv 33 Hunndalen- Tobu 10 mill Buskerud E134 Lukket løsning Bragernes 50 mill Hordaland Rv 13 Skjelvik-Fresvik(ras) 20 mill Rv 542 Trekantsambandet-arm til Bømlo 50 mill Rv 551 Folgefonntunnelen 10 mill Rv 555 Nygårdstangen-Gyldenpris 45 mill 174 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Sogn og Fjordane Rv 616 Kolset-Klubben 30 mill Møre og Romsdal Rv 62 Øksendalen-Krogshamn 30 mill Sør-Trønd. Rv 723 Bru til Stokkøya 25 mill Nord-Trønd Rv 757 Ørmelen-Garpa 15 mill Troms Rv 848 Bygdensambandet 15 mill SUM 780 mill

Høyre viser til de påplussinger som departementet foretok på de aktuelle prosjektene etter at Høyre gjennom forhandlinger hadde økt veginvesteringen med Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 150 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener den 30 Investeringer i lin- økte bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett på 150 jen, kan overføres, mill. kroner skal fordeles på de nevnte prosjektene med kan nyttes under sikte på å oppnå så rasjonell framdrift som mulig. post 23, Disse medlemmer fremmer følgende forslag: nedsettes med ...... kr 35 000 000 fra kr 1 319 000 000 til kr 1 284 000 000 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 30 Riksveginvesterin- ger, kan overføres, 19.1.78 Kap. 1351 Overføringer til NSB BA kan nyttes under Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til post 23, behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og forhøyes med ...... kr 150 000 000 fremmer følgende forslag: fra kr 4 053 000 000 til kr 4 203 000 000 Kap. 1351 Overføringer til NSB BA 31 Tilskudd til rassik- 70 Betaling for person- ring, kan øverføres, transporttjenester, kan nyttes under nedsettes med ...... kr 25 000 000 post 30 og post 60, fra kr 980 000 000 til forhøyes med ...... kr 40 000 000 kr 955 000 000 fra kr 75 600 000 til kr 115 600 000 19.1.79 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det fremmer følgende forslag: ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta Kap. 1370 Kjøp av posttjenester helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil 70 Betaling for ulønn- derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte somme post- forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med tjenester, Fremskrittspartiets politikk. nedsettes med ...... kr 20 000 000 D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 fra kr 570 000 000 til (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at kr 550 000 000 Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett. 19.1.80 Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) Post 01 19.1.77 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til det er et betydelig potensiale for besparelser gjennom behovet for ompriortering på statsbudsjettet og frem- en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer mer følgende forslag: rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og mil- jøvernetatene og fremmer følgende forslag: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 175

rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og mil- jøvernetatene. Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkes- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: mannsembetene (jf. kap. 4406) 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 10 000 000 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning fra kr 170 527 000 til (jf. kap. 4427) kr 160 527 000 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 5 000 000 fra kr 79 794 000 til Post 70 kr 74 794 000 Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i og komiteens flertall er alle kjent med at det reelle behov for kalking ligger langt over de mid- Post 33 lene som er satt til side i budsjettet for 1999. "Hand- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- lingsplan for kalkingsvirksomhet mot år 2000" foreslår tiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende at det brukes 50 mill. kroner mer enn det beløpet forslag: Regjeringen foreslo i årets budsjett. Dette var også bakgrunnen for at d e t t e m e d l e m foreslo en øking Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning av budsjettet med 30 mill. kroner under fjorårets bud- (jf. kap. 4427) sjettforhandlinger. Imidlertid erkjenner d e t t e m e d - 33 Statlige erverv, l e m at det ikke finnes flertall for et slikt beløp. I lys av barskogvern, behovet for kalking, og de positive resultatene dette kan overføres, gir, foreslår derfor d e t t e m e d l e m å øke denne post nedsettes med ...... kr 7 000 000 70 med 5 mill. kroner. fra kr 26 154 000 til Dette medlem fremmer følgende forslag: kr 19 154 000

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) 70 Tilskudd til kalking 19.1.83 Kap. 1429 Riksantikvaren og lokale fiske- Post 72 formål, kan overføres, Komiteens flertall, medlemmene fra forhøyes med ...... kr 5 000 000 Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia- listisk Venstreparti og Tverrpolitisk Fol- fra kr 110 100 000 til kevalgte, vil vise til at i forbindelse med 50-årsjubi- kr 115 100 000 leet vedtok Stortinget å bevilge 5 mill. kroner til restaurering av D/S Hestmanden og dermed gjøre 19.1.81 Kap. 1410 Miljøvern forskning (jf. kap. 4410) denne til et flytende minnesmerke over krigsseilernes Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til innsats. Dette er det eneste gjenværende Nortraskipet behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og som har seilt gjennom to verdenskriger. Skipet er nå fremmer følgende forslag: dokksatt ved Bredalsholmen Veteranskipsverft hvor arbeidet er stanset opp på grunn av manglende bevilgninger til å sluttføre arbeidet. F l e r t a l l e t foreslår der- Kap. 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) for å bevilge 3,5 mill. kroner på kap. 1429 Riksantikva- 50 Basisbevilgninger til ren post 72 til å fullføre restaureringsarbeidet, og miljøforskningsin- foreslår dette dekket ved å kutte tilsvarende på kap. stituttene, 1427 post 33. nedsettes med ...... kr 10 000 000 Flertallet fremmer følgende forslag: fra kr 83 610 000 til kr 73 610 000 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av 19.1.82 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning fredete og beva- (jf. kap. 4427) ringsverdige Post 01 kulturminner og Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener kulturmiljøer, det er et betydelig potensiale for besparelser gjennom kan overføres, en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer kan nyttes under postene 21 og 60, 176 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

forhøyes med ...... kr 3 500 000 Post 39 fra kr 59 158 000 til Komiteens flertall, medlemmene fra kr 62 658 000 Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og S o s i a l i s t i s k v e n s t r e p a r t i , viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99). Sta- 19.1.84 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn ten som siste eier har etter f l e r t a l l e t s syn en klar (jf. kap. 4441) forpliktelse til å rydde opp etter seg i Sulitjelma etter Medlemene i komiteen frå Kristeleg 104 års gruvedrift. Staten var siste eier, og må derfor ha Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av ansvaret for miljøoppryddingen i tråd med prinsippet omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom om at forurenser betaler. anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere F l e r t a l l e t vil vise til at det er utarbeidet planer for kap. 1441/72 SFT, Tilskot til meir miljøeffektive pro- slik opprensking og ber om at disse planene følges, slik dukt og bygg med 2 mill. kroner. at bevilgede midler ikke går til videre planlegging men Desse medlemene gjer følgjande framlegg: til opprydningsarbeidet. F l e r t a l l e t foreslår på denne bakgrunn at kap. 1441 post 39 (opprydningstiltak) Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) styrkes med 1 mill. kroner. 72 Tilskudd til utvik- Flertallet fremmer følgende forslag: ling av mer miljø- effektive Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) produkter og bygg, 39 Opprydningstiltak, kan overføres, kan overføres, nedsettes med ...... kr 2 000 000 forhøyes med ...... kr 1 000 000 fra kr 10 500 000 til fra kr 19 500 000 til kr 8 500 000 kr 20 500 000

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 19.1.85 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag Komiteens medlem fra Tverrpolitisk til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- F o l k e v a l g t e ser det som viktig at sentrale bo- og skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- oppvektsområder sikres mot store miljøforringende svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- aktiviteter. D e t t e m e d l e m mener derfor det er vik- reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av tig at områdene i og omkring Groruddalen, som er et av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- landets mest befolkningstette områder, sikres milder til ten 1998 innfris. miljøforbedrene tiltak. Dette for å bøte på de store pro- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte blemene som er skapt gjennom stor gjennomgangstra- sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av fikk og næringsvirksomhet i boligområdene. D e t t e dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til medlem foreslår derfor at det bevilges 20 mill. kro- sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett ner over kap. 1463 ny post 64 Miljøtiltak i Grorudda- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- len, til å sikre midler for å forbedre bo- og oppvekstvil- ringer av det vedtatte budsjett. kårene; gjennom tiltak mot gjennomgangstrafikk, miljøtiltak og en bedre allokering av næringsvirksom- Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener het i og nært boligområdene. det er et betydelig potensiale for besparelser gjennom Dette medlem fremmer følgende forslag: en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og mil- Kap. 1463 Regional og lokal planlegging jøvernetatene. 64 (ny) Miljøtiltak i Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn Groruddalen, følgende: kan overføres, kan nyttes under Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) postene 63 og 74, 01 Driftsutgifter, og bevilges med ..... kr 20 000 000 nedsettes med ...... kr 10 000 000 fra kr 216 382 000 til kr 206 382 000 19.1.86 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av Innst. S. nr. 236 - 1998-99 177 omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom Komiteens medlemmer fra Fremskritts- anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene kap. 1500 post 01 Arbeids- og administrasjonsdeparte- fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag mentet, driftsutgifter med 1 mill. kroner. til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- Desse medlemene gjer følgjande framlegg: skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av 01 Driftsutgifter, sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- nedsettes med ...... kr 1 000 000 ten 1998 innfris. fra kr 111 920 000 til D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte kr 110 920 000 sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. D i s se m e d l e m m e r viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett Komiteens medlemmer fra Fremskritts- først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene ringer av det vedtatte budsjett. fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- mer følgende forslag: reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- Kap. 1520 Statskonsult – Direktoratet for forvalt- ten 1998 innfris. ningsutvikling (jf. kap. 4520) Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte 01 Driftsutgifter, sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av nedsettes med ...... kr 7 000 000 dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til fra kr 80 062 000 til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett kr 73 062 000 først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett. 19.1.88 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- Medlemene i komiteen frå Kristeleg mer følgende forslag: Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 1521 post 21 Statens informasjonstjeneste, spesi- (jf. kap. 4500) elle driftsutgifter med 2,5 mill. kroner. 01 Driftsutgifter, Desse medlemene gjer følgjande framlegg: nedsettes med ...... kr 2 400 000 fra kr 111 920 000 til Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste kr 109 520 000 21 Spesielle driftsutgifter, 19.1.87 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for nedsettes med ...... kr 2 500 000 forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) fra kr 23 946 000 til Medlemene i komiteen frå Kristeleg kr 21 446 000 Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kap. 1520 Statskonsult post 01 Driftsutgifter med 4,5 partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene mill. kroner. fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag Desse medlemene gjer følgjande framlegg: til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvalt- reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av ningsutvikling (jf. kap. 4520) sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- 01 Driftsutgifter, ten 1998 innfris. nedsettes med ...... kr 4 500 000 D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte fra kr 80 062 000 til sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av kr 75 562 000 dette kapittel. D i s se m e d l e m m e r viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett 178 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett ringer av det vedtatte budsjett. først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett. 19.1.89 Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: mer følgende forslag:

Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 01 Driftsutgifter, over- 01 Driftsutgifter, slagsbevilgning, nedsettes med ...... kr 75 000 000 nedsettes med ...... kr 65 961 000 fra kr 1 582 036 000 fra kr 179 549 00 til til kr 1 507 036 000 113 588 000 19.1.91 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 19.1.90 Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- (jf. kap. 4590) t i e t viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- med 4 000 for annet halvår og fremmer følgende for- tiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer slag: følgende forslag: Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 71 Opplæringstiltak, 01 Driftsutgifter, drift, kan overføres, forhøyes med ...... kr 6 000 000 kan nyttes under fra kr 1 582 036 000 postene 60 og 70, til kr 1 588 036 000 forhøyes med ...... kr 190 000 000 fra kr 698 216 000 til kr 888 216 000 Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom Medlemene i komiteen frå Kristeleg anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av kap. 1590 post 01 Arbeidsmarkedsetaten, driftsutgifter omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom med 5 mill. kroner. anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere Desse medlemene gjer følgjande framlegg: kap. 1591 post 71 Arbeidsmarkedstiltak, opplærings- tiltak med 5 mill. kroner. Desse medlemene gjer følgjande framlegg: Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 5 000 000 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak fra kr 1 582 036 000 (jf. kap. 4591) til kr 1 577 036 000 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nedsettes med ...... kr 5 000 000 partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene fra kr 698 216 000 til fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag kr 693 216 000 til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til For- svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av partiet og Hø y r e viser til at sentrumspartiene sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag ten 1998 innfris. til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Frem- D i s s e m e d l e m m e r vil derfor subsidiært støtte skrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til for- sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av svaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å vide- dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til reføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av Innst. S. nr. 236 - 1998-99 179 sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høs- er svært stramt. Stress og press øker, og kravene til yte- ten 1998 innfris. evne og helse gjør arbeidslivet lite tilgjengelig for men- Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte nesker med yrkeshemninger. Det kan være vanskelig å sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av finne arbeidsgivere som er villige til å gi mennesker dette kapittel. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til med helseproblemer en mulighet til få prøvd ut sin sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett kompetanse. Det generelle kravet til økt kompetanse først og fremst skal inneholde helt nødvendige juste- må også få som konsekvens at det settes inn ekstra inn- ringer av det vedtatte budsjett. sats mot grupper en vet har fått minst tilgang på kom- petanseøking gjennom ordinær skolegang eller arbeid. Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til Dette vet vi gjelde gruppen yrkeshemmede. Derfor er behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- det viktig å utvikle gode tiltak og ordninger som kan mer følgende forslag: gjøre det mulig for flest mulig å bruke sin arbeidskraft etter egne forutsetninger. Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) Dette medlem vil derfor foreslå å øke post 70 på 71 Opplæringstiltak, dette kapittel med 30 mill. kroner drift, kan overføres, Dette medlem fremmer følgende forslag: kan nyttes under postene 60 og 70, Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkes- nedsettes med ...... kr 80 000 000 hemmede fra kr 698 216 000 til 70 Formidlingstiltak, kr 618 216 000 kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes Komiteens medlem fra Sosialistisk med ...... kr 30 000 000 V e n s t r e p a r t i vil vise til de generelle merknadene fra kr 162 433 000 til og til at Regjeringen varsler fare for økt arbeidsledig- kr 192 433 000 het. Dette er også synliggjort ved de foreslåtte øknin- ger på posten for dagpenger. Dette medlem vil også vise til at det er mange 19.1.93 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) tusen arbeidsledige som kan komme i arbeid dersom de Post 01 fikk bedret sin kompetanse. Spesielt gjelder dette unge Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til som ikke finner seg til rette i skolesituasjonen og inn- behovet for omprioritering på statsbudsjettet og frem- vandrere. Situasjonen i olje- og verftsindustrien tilsier mer følgende forslag: også at mange som arbeide i denne sektoren vil få behov for omskolering, tiltak og ny kompetanse vil bli økende. Det blir viktig å komme i gang med tiltak så Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) raskt som mulig, slik at arbeidskraften ikke forsvinner 01 Driftsutgifter, vekk fra distriktene, men isteden kan bidra til ny virk- nedsettes med ...... kr 7 000 000 somhet. Derfor må kap. 1591 post 71 opplæringstiltak fra kr 220 950 000 til styrkes med kr 169 100 000. kr 213 950 000 D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende bevilgningsforslag: Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til det viktige arbeid PETRAD Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) gjør og foreslår en ytterligere styrking. D e t t e m e d - 71 Opplæringstiltak, lem vil også vise til at Oljedirektoratet etterlyser en drift, kan overføres, styrking av de kontroll- og tilsynsfunksjoner direktora- kan nyttes under tet er pålagt å ha ansvaret for, og viser til at det i dagens postene 60 og 70, situasjon på norsk sokkel er avgjørende at direktoratet forhøyes med ...... kr 169 100 000 styrkes. Dette medlem foreslår en styrking av Olje- fra kr 698 216 000 til direktoratet med 1,5 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner kr 867 316 000 til PETRAD og 0,5 mill. kroner til kontroll- og tilsynsfunksjoner. Dette medlem fremmer følgende forslag: 19.1.92 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak yrkeshemmede. Komiteens medlem fra Sosialistisk Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) V e n s t r e p a r t i viser til sine generelle merknader og 01 Driftsutgifter, til merknaden under kap. 1591. Dagens arbeidsmarked forhøyes med ...... kr 500 000 180 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

fra kr 220 950 000 til viklingsfond, fiskeri- og andre næringspolitiske tiltak kr 221 450 000 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t o g T v e r r p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er et overord- Post 70 net mål å få på plass tiltak innen næringslivet, spesielt Komiteens medlem fra Sosialistisk innen verftsindustrien og offshore-industrien. Situasjo- V e n s t r e p a r t i viser til merknad under post 01 foran nen er svært alvorlig for denne sektoren. Regjeringens og fremmer følgende forslag: anslag viser at belegget ved norske verft raskt vil falle fra og med andre halvår av 1999. Mens belegget er 93 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) pst. av kapasiteten i første halvår av 1999, viser ansla- 70 Tilskudd til PET- gene et belegg på 63 pst. av kapasiteten i andre halvår RAD, forhøyes med kr 1 000 000 av 1999, 33 pst. i første halvår i 2000 og 5 pst. i andre fra kr 3 000 000 til halvår av 2000. D i s s e m e d l e m m e r mener det der- kr 4 000 000 for er nødvendig med tiltak som tilfører denne industrien nye oppdrag. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning 19.1.94 Kap. 1825 Energiøkonomisering på 52 mill. kroner til bygging av nye fiskebåter. Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener Disse medlemmer fremmer følgende forslag: det ikke er riktig å favorisere en alternativ energikilde fremfor andre. D i s s e m e d l e m m e r peker på at Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklings- alternative energikilder som varmepumper, fjernvar- fond, fiskeri- og andre regionalpolitiske til- mesystemer og bioenergi, har vist større evne til å bli tak kommersielt konkurransedyktige. Subsidiering av 72 Tilskudd til forny- vindkraftproduksjon kan føre til overinvestering i vind- else og kapasitets- kraft sammenlignet med andre energikilder, og inne- tilpasning bærer en dårlig bruk av samfunnets ressurser. i fiskeflåten, Disse medlemmer fremmer følgende forslag: kan overføres, forhøyes med ...... kr 52 000 000 Kap. 1825 Energiøkonomisering fra kr 50 000 000 til 73 Produksjonsstøtte til kr 102 000 000 vindkraft, nedsettes med ...... kr 750 000 19.1.97 Kap. 2650 Sykepenger fra kr 1 500 000 til kr 750 000 Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at flertallet i Stortinget støttet Regjeringens forslag om å 19.1.95 Kap. 2411 Statens Landbruksbank heve folketrygdens krav til minsteinntekt fra 50 til 125 (jf. kap. 5311 og 5614) pst. av grunnbeløpet for å få innvilget sykepenger, og Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til at dette vedtaket førte til at ca. 200 000 arbeidstakere Dokument nr. 8:113 (1997-98) der Høyre foreslo mistet retten til sykepenger. omfattende endringer i konsesjonsloven. Endringene D i s s e m e d l e m m e r var imot denne endringen og ville gjort det enklere å finansiere investeringstiltak i viste til at det ville særlig kunne ramme deltidsarbei- landbruket gjennom det ordinære bankvesenet. Dette dende kvinner og funksjonshemmede. kunne gitt rom for reduksjoner i Landbruksbankens D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjerin- utlånsramme og driftsbudsjett. gen nå innrømmer at disse endringene har slått uheldig Disse medlemmer fremmer følgende forslag: ut, men at en ikke ønsker å vurdere eventuelle endringer før i neste års budsjett. D i s s e m e d l e m m e r ser ingen grunn til å ikke Kap. 2411 Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311 og umiddelbart rette opp den urettferdigheten flertallets 5614) vedtak har avstedkommet. 01 Driftsutgifter, På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r nedsettes med ...... kr 1 000 000 følgende forslag: fra kr 47 633 000 til kr 46 633 000 a. "Stortinget ber om at minstegrunnlaget for rett til sykepenger endres fra 1,25 G til 0,5 G fra 1. juli 1999." 19.1.96 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsut- b. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 181

innst. S. nr. 236 (1998-99), jf. St.prp. nr. 67 (1998-99), med virkning fra 1. oktober 1999." Kap. 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for b. arbeidstakere m.v., overslagsbevilg- Kap. 2650 Sykepenger ning, forhøyes med kr 90 000 000 70 Sykepenger for fra kr arbeidstakere m.v., 15 565 000 000 til overslagsbevilg- kr 15 655 000 000 ning, nedsettes med kr 775 000 000 Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til fra kr at samfunnet i 1999 vil bruke hele 37 mrd. kroner på 15 565 000 000 til utbetaling til sykelønn, likt fordelt på arbeidsgivere og kr 14 790 000 000 folketrygden. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at sykefraværet har økt betydelig de siste årene; nesten en Komiteens medlemmer fra Fremskritts- dobling fra 1994 til 1999. Det enorme beløpet og den p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- kraftige økningen de siste årene viser at sykefravær er tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det blitt et samfunnsproblem. ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er nødven- mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta dig å innføre en egenandel i sykelønnsordningen, på helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil samme måte som det er egenandeler i alle andre former derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte for sosiale ytelser. Erfaringene fra blant annet Sverige forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med viser at en slik egenandel kan føre til betydelig redusert Fremskrittspartiets politikk. sykefravær. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 Disse medlemmer foreslår en ordning med 50 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at pst. lønn de første tre dagene av fraværet, dvs. i egen- Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- meldingsperioden, deretter 90 pst. lønn i resten av fra- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. værsperioden. Det innføres ikke egenandel ved fravær under barns sykdom. 19.1.98 Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far Hovedvirkningen av en slik egenandel vil i utgangs- (jf. kap. 5701) punktet føre til reduserte utbetalinger for arbeidsgi- Komiteens medlemmer fra Hø yre fremmer verne. For at tiltaket også skal ha effekt for folketryg- følgende forslag: den, foreslår d i s s e m e d l e m m e r at arbeidsgiverperioden utvides slik at noe av arbeidsgivernes gevinst tilfaller folketrygden. D i s s e m e d l e m m e r ber Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. departementet i samråd med organisasjonene vurdere 5701) om det er mest hensiktsmessig at arbeidsgiverne beta- 73 Utdanningsstønad, ler arbeidstakers sykelønn fullt ut i en tidsavgrenset nedsettes med ...... kr 65 000 000 periode som er lengre enn dagens, eller om arbeidsgi- fra kr 130 000 000 til ver og folketrygden deler på å betale sykelønnen i kr 65 000 000 resten av fraværsperioden utover dagens arbeidsgiver- periode. I beregningene som ligger til grunn for d i s s e m e d l e m m e r s bevilgningsforslag er det lagt til 19.1.99 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten grunn enten en utvidelse av arbeidsgiverperioden til i m.v. underkant av 6 uker eller at arbeidsgiverne skal betale Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 20 pst. av sykelønnen i resten av fraværsperioden. Uan- t i e t fremmer følgende forslag: sett hvilken modell som velges, vil d i s s e m e d l e m - m e r s forslag om egenandel gi arbeidsgiverne innspa- Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. ringer på flere mrd. kroner, som følge av at 76 Private laboratorier sykefraværet vil gå ned. D i s s e m e d l e m m e r finner og røntgeninstitutt, også grunn til å understreke at forslaget om å utvide nedsettes med ...... kr 9 500 000 arbeidsgiverperioden er uløselig knyttet til forslaget fra kr 325 000 000 til om egenandel. D i s s e m e d l e m m e r viser til forsla- kr 315 500 000 gene beskrevet over om egenandeler i sykelønnsord- ningen, og fremmer følgende forslag: 19.1.100 Kap. 2751 Medisiner m.v. a. Komiteens medlemmer fra Hø y r e mener "Stortinget ber Regjeringen gjennomføre endringer i det er rom for besparelser når det gjelder sykepleierar- sykelønnsordningen i tråd med merknader i Budsjett- 182 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 tikler gjennom økt konkurranse og mer effektiv distri- fra kr 69 802 000 000 busjon. til Disse medlemmer fremmer følgende forslag: kr 69 618 000 000

Kap. 2751 Medisiner m.v. 72 Sykepleieartikler, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nedsettes med ...... kr 50 000 000 p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- fra kr 758 000 000 til tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det kr 708 000 000 ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil 19.1.101 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte Komiteens medlemmer fra Hø yre og forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med T v e r r p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til at formue- Fremskrittspartiets politikk. skatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 fribeløp og høye satser. De fleste land som det er natur- (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at lig å sammenligne seg med har ikke formueskatt over- Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- hodet. I forbindelse med statsbudsjettet for innevæ- res om nødvendige justeringer i årets budsjett. rende år hadde Høyre forslag som ville medført en utfasing av formueskatten. Formueskatten i Norge har 19.1.102 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av etter hvert blitt en særnorsk skatt på norsk eierskap petroleum som medfører at det blir vanskeligere å trekke investe- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ringer til Norge og holde på den kapital som i dag er p a r t i e t fremmer følgende forslag: investert her til lands. På denne bakgrunn velger d i s s e m e d l e m m e r i revidert også å fremme forslag om en Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum viss reduksjon i formueskatten, ved å senke satsen for 71 Ordinær skatt på for- formuer mellom kr 120 000 og kr 540 000/kr 580 000 mue og inntekt, fra 0,9 pst. til 0,8 pst. Dette gjøres ved å halvere stats- forhøyes med ...... kr 340 000 000 delen av formueskatten innenfor denne beløpsgrense. fra kr 7 807 000 000 Disse medlemmer fremmer følgende forslag: til kr 8 147 000 000

a. "I Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 av Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til 30. november 1998 gjøres følgende endringer: forslaget om å redusere CO2-avgiften på sokkelen, og § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde: fremmer følgende forslag: Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges sam- Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum lede antatte formue som overstiger kr 120 000 i klasse 71 Ordinær skatt på 0 og 1 og kr 150 000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 formue og inntekt, som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 hen- forhøyes med ...... kr 100 000 000 føres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det fra kr 7 807 000 000 samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skat- til kr 7 907 000 000 teloven § 16 fjerde ledd. Formuesskatten beregnes etter disse satsene: 19.1.103 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på Klasse 0 og 1 Klasse 2 investeringer m.v. 0,1 pst. av de første 420 000 430 000 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 0,4 pst. av de p a r t i e t fremmer følgende forslag: overskytende beløp" Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. b. 70 Avgift, nedsettes med kr 80 000 000 fra kr 115 200 000 000 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt til kr 115 120 000 000 72 Fellesskatt, nedsettes med ...... kr 184 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 183

19.1.104 Kap. 5526 Avgift på alkohol grensehandelen kan dempes og foreslår en reduksjon i Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til avgiftene fra 1. juli.1999. at et meget høyt nivå på de norske særavgiftene på Disse medlemmer vil på denne bakgrunn alkohol og tobakk berører næringslivet i grenseområ- fremme følgende forslag: dene sterkt. D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på at Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjel- a. len "lokkevarerene" har for detaljhandelen. Grensehan- "I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om delen med Sverige har en fortsatt en sterk stigende avgifter på alkohol gjøres følgende endringer: økning. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at 184 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

I A. Avgift på brennevin og vin m.m. bruk i Norge, og er enig i at også regulering av pris og § 1 skal lyde: tilgjenglighet er effektive virkemidler. Det er imidler- Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni tid en grense for hvor annerledes avgiftsnivået kan 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel være i Norge i forhold til nabolandene. Vi er inne i en eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, bren- utvikling hvor staten taper skatteinntekter og norske nevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp: bedrifter taper handel uten at vi opplever noen gevinst ved redusert forbruk. D e t t e m e d l e m viser til sine 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent merknader og forslag i forbindelse med behandlingen alkohol: 621 øre pr. volumprosent og liter. av statsbudsjettet der d e t t e m e d l e m gikk imot 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent økninger og fremmet forslag om lettelser på alkohol- alkohol (sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og og tobakksvarer. I forbindelse med revidert budsjett liter. fremmer de t t e m e d l e m forslag om å redusere pro- 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 duktavgiften på brennevin med 10 pst. volumprosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. Dette medlem fremmer følgende forslag: volumprosent og liter. 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 a. volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter sat- "I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om sene som gjelder for øl med tilsvarende alkohol- avgifter på alkohol gjøres følgende endringer: styrke. I A. Avgift på brennevin og vin m.m. § 1 skal lyde: For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel alkoholstyrken etter departementets nærmere bestem- eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, bren- melser. nevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp: Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med- 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent hold av alkohollovgivningen. alkohol: 621 øre pr. volumprosent og liter. Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent regning for varer som reisende innfører til personlig alkohol (sterkvin): 614 øre pr. volumprosent og bruk utover avgiftsfri kvote." liter. 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 b. volumprosent alkohol (svakvin): 322 ør pr. volumprosent og liter. Kap. 5526 Avgift på alkohol 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 71 Produktavgift på volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter sat- brennevin, vin m.m., sene som gjelder for øl med tilsvarende alkohol- nedsettes med ...... kr 25 000 000 styrke. fra kr 4 739 000 000 til kr 4 714 000 000 For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige Komiteens medlemmer fra Fremskritts- alkoholstyrken etter departementets nærmere bestem- p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- melser. tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med- mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta hold av alkohollovgivningen. helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte regning for varer som reisende innfører til personlig forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med bruk utover avgiftsfri kvote." Fremskrittspartiets politikk. D i s s e m e d l e m m e r viser også til Innst. S. nr. 243 b. (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- Kap. 5526 Avgift på alkohol res om nødvendige justeringer i årets budsjett. 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., Komiteens medlem fra Sosialistisk nedsettes med ...... kr 67 000 000 V e n s t r e p a r t i har registret den sterke veksten i fra kr 4 739 000 000 grensehandel og smugling. D e t t e m e d l e m deler til kr 4 672 000 000 målsettingen om å redusere alkoholskader og tobakks- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 185

19.1.105 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til helt nødvendige justeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil at et meget høyt nivå på de norske særavgiftene på derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte alkohol og tobakk berører næringslivet i grenseområ- forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med dene sterkt. D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på Fremskrittspartiets politikk. at Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjel- Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 len "lokkevarerene" har for detaljhandelen. Grensehan- (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at delen med Sverige har en fortsatt en sterk stigende Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentre- økning. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at res om nødvendige justeringer i årets budsjett. grensehandelen kan dempes og foreslår en reduksjon i avgiftene fra 1. juli 1999. 19.2 Andre tekstforslag og merknader Disse medlemmer vil på denne bakgrunn 19.2.1 Fordeling av oppgåver mellom Tollvesenet fremme følgende forslag: og politiet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- a. partiet og Hø y r e viser til at politiet har en rekke "I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om oppgaver ved grenseovergangene. På samme tid er avgift på tobakksvarer gjøres følgende endringer: Tollvesenet representert samme steder med sine opp- § 1 skal lyde: gaver. Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av: "Stortinget ber Regjeringen vurdere fordelingen av oppgaver mellom tollvesen og politi ved grenseover- a) Sigarer: kr 0,77 pr. gram av pakningens nettovekt. ganger, fergeleier og flyplasser med sikte på effektivi- Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den net- sering og frigjøring av ressurser." tovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk. 19.2.2 Merverdiavgift og investeringsavgifta på fly Med én sigarett menes en sigarett som har en Merverdiavgift lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene dersom den har en lengde på over 90 mm, men fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og maks. 180 mm, osv. Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Stortinget har Filter og munnstykke tas ikke med ved beregnin- vedtatt at det skal nedsettes et hurtigarbeidende utvalg gen av lengden. for luftfarten som skal se på de økonomiske konkurran- c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for- seforhold, nasjonalt og internasjonalt. Resultatet av brukerpakning: kr 0,92 pr. gram av pakningens dette utvalgsarbeidet skal foreligge til arbeidet med nettovekt. budsjettet for år 2000. d) Skråtobakk: kr 0,44 pr. gram av pakningens netto- F l e r t a l l e t mener at endringer i de økonomiske vil- vekt. kårene for flyselskapene må ses i denne brede sam- e) Snus: kr 0,44 pr. gram av pakningens nettovekt. menheng, og viser til at Stortinget vil behandle saken f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av til høsten. innholdet i pakningen. F l e r t a l l e t mener likevel at situasjonen for verk- stedtjenestene i luftfarten tilsier en vurdering av dette Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- nå. Slike verkstedtjenester er viktige å beholde i landet, regning for varer som reisende innfører til personlig både for å beholde kompetanse og av beredskapsmes- bruk utover avgiftsfri kvote." sige grunner.

b. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer Tverrpolitisk Folkevalgte, har registrert at utenlandske 70 Avgift, flyselskap har fritak for merverdiavgift på leveranser nedsettes med ...... kr 66 000 000 av varer og tjenester. Dermed oppstår det en konkur- fra kr 7 285 000 000 ransevridning mellom utenlandske og norske flysel- til kr 7 219 000 000 skap ved at anskaffelser av samme type vare vil få for- skjellig avgiftsbelastning ved innenriks fart. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- F l e r t a l l e t har merket seg at Finansdepartementet p a r t i e t viser til at hensynet til forutsigbare rammebe- har sendt på høring forslag om endring/presisering i tingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det merverdiavgiftsregelverket vedrørende dette saksom- ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med rådet og hvor høringsfristen gikk ut den 16. april i år. 186 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- utflagging av norske flyselskaper med påfølgende tap tiet og Hø y r e forventer på bakgrunn av dette at av arbeidsplasser, skatteinngang, fagkompetanse. Regjeringen kommer til Stortinget med lovendrings- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er vedtatt at det forslag så snart som mulig og senest i forbindelse med skal nedsettes et utvalg som skal se på alle luftfartsre- neste års budsjettbehandling og som ivaretar full kon- laterte avgifter, d i s s e m e d l e m m e r vil hevde at det kurransenøytralitet flyselskapene imellom. er viktig at det settes i gang strakstiltak for å hindre en D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at mandatet for utflagging. det av departementet nedsatte hurtigarbeidende utvalg Disse medlemmer fremmer følgende forslag: er i tråd med det komiteen tidligere har forutsatt. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter med dette at det "Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag hurtigarbeidene utvalget også vurderer merverdiav- om endringer i merverdiavgiftslovgivningen slik at det giftsreglene, ved siden av øvrige skatter og avgifter sikres likebehandling av norske og utenlandske flysel- m.v. skaper ved kjøp av varer og tjenester til bruk i luftfar- tøyer i innenriks og utenriksfart." Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mei- Komiteens flertall, medlemmene fra ner på bakgrunn av dette at Regjeringa må kome Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og attende til Stortinget med naudsynte forslag så snart H ø y r e , vil foreslå fritak for investeringsavgift for som mogleg. verkstedtjenesten i luftfarten. Flertallet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- "I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på p a r t i e t viser til Stortingets vedtak om nedsettelse av investeringer m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres fra et hurtigarbeidende utvalg for luftfarten. I mandatet for 1. juli 1999 følgende endringer: utvalget kommer det ikke frem at man ønsker særlig belyst forskjellene i rammevilkårene mellom utenland- Vedtakets kap. II ny § 14 skal lyde: ske og norske selskaper. Dette var et vesentlig moment Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, her- for finanskomiteen og d i s s e m e d l e m m e r vil der- under tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av for be Regjeringen sørge for at utvalgets mandat endres varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombyg- slik at også dette momentet kommer klart med. ging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som D i s s e m e d l e m m e r viser til den avgiftsmessige nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § forskjellsbehandling som gjør seg gjeldene mellom 17 første ledd nr. 1 bokstav c. flyselskaper, basert registreringsland, på rutenett mellom inn og utland og på hvilke land det aktuelle flysel- Nåværende § 14 i vedtakets kap. II blir ny § 15 og skal lyde: skap har sin basestasjon. Enkelte selskaper med flyruter fra utlandet og med flere stopp i Norge for så og Departementet kan returnere til utlandet, har muligheter til å fylle drivstoff 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-14 og som ikke er belagt med CO2-avgift og merverdiavgift. Foruten at dette fører til konkurransevridning mellom kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal selskaper som har stor aktivitet mellom Norge og avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, utlandet, fører dette til at selskapene foretar såkalt selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt i § 2, "økonomitanking" som igjen fører til en miljøbelast- 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse ning ved at flyene flyr med større mengder drivstoff driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, enn nødvendig, og derved større utslipp av miljøskade- selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § lige stoffer. Det vises for øvrig til d i s s e m e d l e m - 2." m e r s merknader i Innst. S. nr. 163 (1998-99). De Norske flyselskapene som har basert sin drift på Komiteen sine medlemer frå Kristeleg baser i Norge blir belastet med investeringsavgift, ved Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mei- kjøp av varer og tjenester til bruk som driftsmidler ved ner derfor at det bør bli gitt fritak for investeringsavgift tekniske divisjoner og tekniske baser. Dette er en avgif- for verkstadtenester i luftfarten frå og med 1. januar ter som ikke påføres flyselskaper som har sine baser i 2000. D e s s e m e d l e m a r gjer følgjande framlegg: land uten investeringsavgift eller som praktiserer fritak for investeringsavgift. Dette er nok en konkurransevri- "I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på dende faktor til ugunst for norske selskaper som driver investeringer m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres fra sin virksomhet i Norge. 1. januar 2000 følgende endringer: Denne konkurransevridningen som påfører norske selskaper høyere merverdi- og investeringsavgiftsbe- Vedtakets kap. II ny § 14 skal lyde: lastning, vil etter d i s s e m e d l e m m e r s syn føre til Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av Innst. S. nr. 236 - 1998-99 187 varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombyg- Endringen under I trer i kraft for arv og gave der ging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som rådigheten går over 1. juli 1999 eller senere." nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c. 19.2.4 Investeringsavgift på vindkraftanlegg m.m. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Nåværende § 14 i vedtakets kap. II blir ny § 15 og skal p a r t i e t vil hevde at investeringsavgiften er en avgift lyde : som kun bidrar til å minske investeringslysten i norsk Departementet kan næringsliv. Investeringer i moderne og teknologisk rik- 1. gi nærmere forskrifter om avgrensing, utfylling og tig utstyr vil i de fleste tilfeller være avgjørende for om gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-14 og kan en bedrift skal overleve i et stadig mer konkurranseut- herunder bestemme at visse driftsmidler skal satt marked. Med å avgiftsbelegge investeringer settes avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, også arbeidsplasser i fare. Men di s s e m e d l e m m e r selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt i § 2, vil påpeke at en reduksjon eller en fjerning av investe- 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse ringsavgiften må være et generelt tiltak som gjelder driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, alle typer investeringer. D i s s e m e d l e m m e r finner selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § det på prinsipielt grunnlag ikke riktig at enkelte energi- 2." bærere skal subsidieres fremfor andre, og vil derfor gå imot de foreslåtte forslag om fritak. D i s s e m e d - 19.2.3 Arveavgift av arv og gaver l e m m e r vises til sine merknader i Innst. S. nr. 247. Komiteens medlem fra Sosialistisk (1997-98) Grønne skatter pkt 2.9.2. der d i s s e m e d - Venstreparti og Tverrpolitisk Folke- l e m m e r gikk imot at det skulle gis fritak fra investe- v a l g t e mener at ulikheten i fordeling av arv er en ringsavgiften på investeringer i vindkraftanlegg, bio- vesentlig årsak til skjev fordeling mellom generasjoner energianlegg, fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, og grupper. I arveavgiftsstatistikken presentert i US 50/ mikro- og minivannkraftverk og varmepumper. D i s s e 98 går det frem at gjennomsnittsalderen for dem som medlemmer viser for øvrig til sine merknader og mottar arv er 51 år. Altså i den alderen hvor de fleste forslag og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) pkt.6.2.1. befinner seg på toppunktet i sin disponible inntekt i Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn løpet av livet. Videre er arv også skjevt fordelt mellom følgende forslag: inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy inntekt "Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortin- har høyest arv. Den omtalte statistikken viser at arve- gets vedtak av 30. november 1998 om merverdiavgift mottakere med bruttoinntekt over 500 000 kroner fikk og avgifter på investeringer m.v. for 1999: gjennomsnittlig 464 000 kroner i arv, mens de med Vedtakets kapitel II § 12 utgår." bruttoinntekt lavere enn 150 000 kroner arvet 283 000 kroner i gjennomsnitt. 19.2.5 Avgift på bensin til båtar Disse medlemmer støttet Regjeringens forslag Komiteens medlemmer fra Fremskritts- i statsbudsjettbehandlingen i fjor om å heve minste- partiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser grensene for betaling av arv, slik at arvebeløp under til at diesel som brukes i båtmotorer er avgiftsfri. Dette 200 000 kroner ikke er avgiftspliktig. D i s s e m e d - gjelder både diesel som brukes på stasjonære båtmoto- lemmer ønsker imidlertid å øke arveavgiften på de rer og påhengsmotor. Avgiftene som kommer fra høyeste arveoverføringene. Forslaget har liten bud- avgiftsbelagt diesel som brukes på lastebiler og per- sjettvirkning i år, men er beregnet å ha en påløpt års- sonbiler skal etter d i s s e m e d l e m m e r s syn være virkning på 45 mill. kroner. med på å dekke kostnadene ved slitasje og investerin- D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: ger innen veisektoren, på linje med avgifter på bensin. Selv om avgiften både på diesel og bensin etter d i s s e "I. m e d l e m m e r s syn er altfor høy, vil det være fornuf- I Stortingets vedtak av 30. november 1998 nr. 1220 tig at det legges en viss avgift på denne type drivstoff om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetter- for å dekke disse kostnadene. minen 1999 gjøres følgende endring: Bruk av båt påfører som kjent ikke samfunnet disse kostnadene, noe som også er tatt konsekvensen av ved § 4 skal lyde: at dieselavgiften er fjernet ved bruk av diesel som driv- Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster- stoffkilde av båtmotorer. Imidlertid er bruk av bensin barn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos som drivstoffkilde på båtmotorer fullt ut avgiftsbelagt. arvelateren/giveren - og foreldre, svares: Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn ingen logisk Av de første kr 200 000...... intet forklaring på at det skal være forskjell i nivået på avgif- Av de neste kr 300 000...... 9 pst. tene mellom bensin og diesel når det gjelder drift av Av overskytende beløp...... 22,5 pst. båtmotorer. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn II. følgende forslag: 188 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

"Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 2000 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a, legge frem forslag om reduksjon av avgiften på bensin – næringsdrivende gis fritak for investeringsavgiften som brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som på varebiler. avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter." Avgiftsgruppe d: 19.2.6 Engangsavgift – Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og Tidspunkt for betaling av engangsavgift understell med motor for slike motorvogner: 70 Komiteens flertall, medlemmene fra pst. av avgiften under avgiftsgruppe a." Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, H ø yre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser Prisjustering til at Stortinget ved flere anledninger har bedt Regje- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ringen legge om dagens engangsavgift på motorvog- t i e t foreslår at vektavgiften under avgiftsgruppe a, ner, fra å være en innførselsavgift til å bli en registre- punkt 3, prisjusteres ut fra det foreslåtte nivået i St.prp. ringsavgift. Regjeringen skriver i Budsjett-innst. S. nr. nr. 1 (1997-98). 1 (1998-99), pkt.6.6.2.1., sitat: Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "Det vises også til at Stortinget har bedt om at engangsavgiftene legges om fra en innførselsavgift til "I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli bety- III. Vektårsavgift skal lyde: delig enklere som følge av at verdikomponeneten nå er helt fjernet." § 1 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni F l e r t a l l e t vil vise til at Regjeringen over lang tid 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og har arbeidet med denne omleggingen, og fremmer på innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til denne bakgrunn følgende forslag: følgende avgiftsgrupper og satser: "Stortinget ber Regjeringen fra og med 1. juli 2000 Avgiftsgruppe a: gjennomføre endringer i engangsavgiften på motor- 1. personbiler, vogner slik at avgiften legges om fra å være en innfør- 2. varebiler klasse 1 og selsavgift til å være en avgift som betales på registre- 3. understell med motor for slike motorvogner: ringstidspunktet." kr 24,67 pr. kg av de første 1 150 kg av vektav- giftsgrunnlaget, Biler til undervisningsformål kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektav- Komiteens flertall, medlemmene fra giftsgrunnlaget, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift), Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at biler til dessuten: undervisningsformål fritas for engangsavgift, uavhen- kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slag- gig av bilens beskaffenhet. F l e r t a l l e t fremmer føl- volumet, gende forslag: kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvo- "Stortinget ber Regjeringen fastsette vilkår for fritak lumet, 3 3 slik at biler til undervisningsformål fritas for engangs- kr 44,84 pr. cm av de neste 400 cm av slagvo- avgift, uavhengig av bilens beskaffenhet." lumet, kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), 19.2.7 Engangsavgift, avgiftsgruppe b og d dessuten: Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoref- t i e t viser til sine merknader avsnitt 6.1, og fremmer fekten, følgende forslag: kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, "I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoref- avgifter på motorvogner m.m. gjøres med virkning fra fekten, 1. juli 1999 følgende endringer. kr 1 235,49 pr kW av resten (motoreffektavgift)." I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: § 1, avgiftsgruppe b og d skal lyde:

Avgiftsgruppe b: Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. – Varebiler klasse 2, 71 Engangsavgift på – busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser motorvogner m.m., hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen, forhøyes med ...... kr 75 000 000 – understell med motor for slike motorvogner: 30 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 189

fra kr 8 699 000 000 til kr 8 774 000 000

19.2.8 Omregistreringsavgiften - satsendringer Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke omregistreringsavgiften med 7 pst. på alle satsene, eller tilsvarende 100 mill. kroner for 1999. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

a. "Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om Avgifter på motorvogner m.m. IV. Omregistreringsavgift

§ 1 tabellen skal lyde:

Registreringsår 1999 1997 1996 1995 1987 og til og 1998 1988 eldre kr kr kr kr kr Mopeder, Motorsykler, Beltemotorsykler 1. Mopeder ...... 482 482 482 482 482 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum ...... 1 375 1 375 1 375 1 375 1 375 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum ...... 2 284 2 284 2 284 2 284 2 284 Personbiler, Busser Egenvekt(typegodkjent) 1. t.o.m. 800 kg ...... 6 720 5 093 3 841 2 573 1 198 2. over 800 kg t.o.m. 1200 kg ...... 9 181 7 137 5 280 3 659 1 198 3. over 1200 kg t.o.m. 1600 kg ...... 13 198 10 256 7 495 5 093 1 198 4. over 1600 kg ...... 17 093 13 198 9 657 6 586 1 198 Lastebiler, Trekkbiler, Varebiler, Kombinerte biler, Campingbiler, Beltebiler Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 000 kg ...... 5 462 4 200 3 296 2 097 1 198 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ...... 8 335 6 773 5 040 3 483 1 198 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ...... 13 728 10 978 8 153 5 574 1 198 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ...... 18 891 15 108 11 331 7 613 7 613 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ...... 24 289 19 377 14 568 9 716 9 716 6. over 5 000 kg ...... 29 323 23 508 17 569 11 818 11 818 Biltilhengere, herunder semitrailere og cam- pingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent) 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg ...... 5 462 4 200 3 396 2 097 2 097 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ...... 6 297 5 040 3 841 2 461 2 461 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ...... 9 534 7 677 5 751 3 841 3 841 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ...... 12 717 10 069 7 752 5 040 5 040 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ...... 17 874 14 391 10 793 7 137 7 137 6. over 5 000 kg ...... 23 091 18 532 13 857 9 234 9 234"

75 Omregistreringsavgift, b. forhøyes med ...... kr 100 000 000

Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. 190 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

fra kr 1 500 000 000 til ferdige produkt. kr 1 600 000 000 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr. 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren. 19.2.9 Grunnavgift på mineralolje Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- § 4 t i e t viser til at prisene på fyringsolje er lave, og at På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- avgiftene på fyringsolje er betydelig lavere enn avgif- res eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i tene på elektrisitet målt pr. energienhet. Disse prisfor- mineraloljen. skjellene kan bidra til en miljømessig uheldig overgang På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refu- fra elektrisitet til fyringsolje. D i s s e m e d l e m m e r sjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk viser til Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbud- av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, sjett for 1998, og mener prisutviklingen tilsier at avgif- som leveres til bruk i busser i rutegående drift som tene på mineralolje bør heves noe. Samtidig må ordnin- mottar driftsstøtte. gen med at industrien som i dag har redusert avgift, videreføres. På denne bakgrunn fremmer d i s se § 5 medlemmer følgende forslag: Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av a. avgiftsbeløpene. "Grunnavgift på mineralolje § 6 § 1 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai avgjøres spørsmålet av departementet. 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og § 7 fyringsoljer med 19,1 øre pr. liter. Avgift skal også, Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når etter departementets nærmere bestemmelse, svares av det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i fyringsolje. det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 2 § 8 Unntatt fra avgiftsplikt er: Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts- a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere i fly, fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales." b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motor- b. vogn (autodieselavgift). Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. § 3 70 Avgift på mineralolje, På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- bevilges med ...... kr 175 000 000 res eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til føl- gende anvendelsesområder: Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til sitt forslag om økt forbruks- 1. Utførsel. avgift på elektrisk kraft. For at ikke fyringsolje skal få 2. Utenriks fart. et konkurransefortrinn i forhold til elektrisk kraft frem- 3. Godstransport i innenriks sjøfart. mer d e t t e m e d l e m et forslag om en grunnavgift på 4. Fiske og fangst i nære farvann. fyringsolje som i sin utforming er lik det forslag Regje- 5. Fiske og fangst i fjerne farvann. ringen fremmet i St.prp. nr. 1 (1998-99), men som den 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til ikke fikk tilslutning til. utnyttelse av naturforekomster i havområder uten- Dette medlem fremmer følgende forslag: for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spe- a. sialskip som har oppdrag i slik virksomhet. "Grunnavgift på mineralolje 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til § 1 utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn- Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai ledende bestemmelser § 24 nr. 1. 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petro- 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet der- leum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og som mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det fyringsoljer med 13,4 øre pr. liter. Avgift skal også, Innst. S. nr. 236 - 1998-99 191 etter departementets nærmere bestemmelse, svares av avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som virkning. fyringsolje. § 8 § 2 Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts- Unntatt fra avgiftsplikt er: beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales." a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b. b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motor- Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. vogn (autodieselavgift). 70 Avgift på mineralolje, bevilges med ...... kr 125 000 000 § 3 På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- 19.2.10 El-avgift res eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til føl- gende anvendelsesområder: Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er bekymret over den kraftige veksten 1. Utførsel. i el-forbruk i Norge. For tredje år på rad må energina- 2. Utenriks fart. sjonen Norge importere kraft. Dette fører til økt bruk 3. Godstransport i innenriks sjøfart. av kullkraft, atomkraft og til et stadig sterkere press på 4. Fiske og fangst i nære farvann. våre gjenværende fossefall og naturressurser. Samtidig 5. Fiske og fangst i fjerne farvann. med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft synker 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til kraftprisene. En forskningsrapport har nylig dokumen- utnyttelse av naturforekomster i havområder uten- tert at prisen på kraft har stor betydning for forbruket. for norsk territorialgrense, til transport mellom I et deregulert marked er el-avgiften det eneste virke- land og slike anlegg eller innretninger, og for spe- middel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. D e t t e sialskip som har oppdrag i slik virksomhet. m e dl e m foreslår en økning i el-avgiften på 1,8 øre fra 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til 1. juli 1999. Det vil gjøre at kraftprisen vil være på utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn- samme nivå som den lå på i april i fjor i forhold til mai ledende bestemmelser § 24 nr. 1. måned i år. 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet der- Dette medlem fremmer følgende forslag: som mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt. a. 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr. "Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortin- 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek- gets vedtak av 30. november 1998 om forbruksavgift niske anlegg på museumssektoren. på elektrisk kraft § 1 første ledd siste setning: Avgiftssatsen er 7,98 øre pr. kWh." § 4 På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- b. res eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refu- 70 Forbruksavgift, økes sjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk med ...... kr 175 000 000 av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, fra kr 3 715 000 000 til som leveres til bruk i busser i rutegående drift som kr 3 890 000 000 mottar driftsstøtte. § 5 19.2.11 Avgift på mineralske produkter Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser Komiteens medlem fra Sosialistisk om grunnlaget for avgiften og om avrunding av V e n s t r e p a r t i viser til at Norge så langt ikke har avgiftsbeløpene. klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2- utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO § 6 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene avgjøres spørsmålet av departementet. isteden økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. § 7 På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg/Sm på når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke alle avgiftsområder, unntatt petroleumssektoren. var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når Dette medlem fremmer følgende forslag: 192 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

"a. investeringsavgift bidrar til at kostnadene ved utbyg- I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO -avgift ging av kraftanlegg som i utgangspunktet er avgifts- 2 pliktige reduseres med opp mot 7 prosent, noe som kan for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer: gjøre flere av prosjektene bedriftsøkonomisk lønn- somme. Et midlertidig fritak kan bidra til å fremskynde § 1 første ledd skal lyde: enkelte investeringer. Videre vil et fritak for investe- Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai ringsavgift i vannkraftverk likestille slike investeringer 1933 nr. 11 betales CO -avgift til statskassen på føl- med investeringer i andre fornybare energikilder som 2 allerede har fritak (vindkraftanlegg, bioenergianlegg, gende mineralske produkter i henhold til følgende sat- varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- og minikraft- ser: verk og tidevannsanlegg)." 1. Generell sats F l e r t a l le t mener at et avgiftsfritak kan omfatte a) Mineralolje 76 øre pr. liter rene opprustingsprosjekter, prosjekter utover dette som b) Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg. vurderes å ikke kreve konsesjon etter vassdragslovgiv- c) Bensin 122 øre pr. liter ninga, samt prosjekter som er under konsesjonsbe- 2. Redusert sats, jf. § 2 handling og som med fritak for investeringsavgift kan a) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlings- vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomfø- industrien, sildemel- og fiskemelindustrien er ring. satsen 53 øre pr. liter. På denne bakgrunn fremmer f le r ta l l e t følgende b) Bensin: 54 øre pr. liter." forslag: b. "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 70 CO2-avgift, økes med kr 890 000 000 fra kr 4 115 000 000 til 2000 i 2 år." kr 5 005 000 000 19.2.13 Generell momskompensasjon for kommunane Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 19.2.12 Investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter partiet, Hø yre og Tverrpolitisk Folke- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- v a l g t e konstaterer med glede at stadig flere kommu- t i e t viser til sine merknader i avsnitt 6.1, om tiltak for ner ser på muligheten for konkurranseutsetting og økt sysselsetting, der det foreslås et midlertidig fritak privatisering av kommunale tjenester. Mange kommu- for investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter. ner begrunner dette med behovet for bedre ressursutnyttelse og effektivisering av kommunen. Samtidig må Komiteens flertall, medlemmene fra det erkjennes at en rekke tjenester ikke blir utsatt for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og konkurranse nettopp fordi ulike beregninger viser at H ø y r e , viser til at det er et stort potensial for opprus- kommunen løser dette billigere fordi ulikheten i ting og effektivisering av eksisterende vannkraftverk momsbehandling mellom private og kommuner slår som ikke krever konsesjonsbehandling etter vassdrags- inn. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at det av hen- lovgivningen. Det antas at disse prosjektene vil kunne syn til rettferdig konkurranse snarest må innføres en gi en kraftmengde om lag 5 TWh årlig. Ut over dette generell kompensasjonsordning for moms og vil be ligger det allerede en rekke vannkraftprosjekter til Regjeringen legge frem forslag om dette snarest. behandling i NVE. F l e r t a l l e t mener det er viktig å Disse medlemmer fremmer følgende forslag: få fram flest mulig gjennomførbare prosjekter, både for å sikre det økende behovet for fornybar energi og for å "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- sikre opprettholdelse av kompetanse innen verkstedin- budsjettet for 2000 legge frem forslag om innføring av dustrien på dette området. Flertallet foreslår derfor generell momskompensasjonsordning." et midlertidig fritak på 2 år for investeringsavgift for slike vannkraftprosjekter. Fritaket bør gjelde fra og 19.2.14 TØI-utgreiing om bilavgifter med 1. januar 2000. Prosjekter kan meldes opp i 2. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- halvår av 1999. partiet, Hø yre og Tverrpolitisk Folke- F l e r t a l l e t viser videre til departementets brev av v a l g t e viser til budsjettbehandlingen for 1998 hvor 1. juni 1999 der det bl.a. heter at: sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ba Regjeringen utrede en rekke forhold knyttet til avgifter "Kraftprisene har de siste årene vært relativt lave i forhold til utbyggingskostnadene for nye vannkraftan- på motorvogner. Finansdepartementets redegjørelse i legg og gjennom dereguleringen av kraftmarkedet har forbindelse med Revidert budsjett 1998 var etter det blitt større risiko i å investere i vannkraftanlegg. d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning mangelfull. Samti- Dette har bidratt til at investeringer i nye kraftanlegg dig er det forunderlig at ikke Regjeringen viser større har blitt kraftig redusert på 1990-tallet. Et fritak for interesse til dette, da den samme regjering synes å være Innst. S. nr. 236 - 1998-99 193 svært opptatt av miljøtiltak som skal ha positive effek- takers hånd med den faste satsen for alminnelig inn- ter på samfunnet. Nettopp et område som bil og bilbruk tekt. må anses å kunne bidra med betydelige miljøgevinster Dette medlem fremmer følgende forslag: gjennom positive incitamenter og avgiftssystemer som stimulerer til en raskere og mer miljøvennlig utskift- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å ning av bilparken. endre selskapsskatteloven slik at aksjeutbytte blir skat- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: telagt på mottakers hånd fra inntektsåret 1999."

"Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøko- 19.2.17 Skattefritak for privat hjemmebruk av nomisk Institutt til å foreta en utredning om progresjon arbeidsgivers datautstyr og nivå i engangsavgift på motorvogner i forhold til Komiteens medlemmer fra Fremskritts- den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, partiet, Hø yre, Sosialistisk Venstreparti miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilim- o g T v e r r p o l i t i s k F o l k e v a l g t e viser til at port, nybilsalg etc.), proveny og dynamiske effekter." dagens skatteregler er slik at det er forskjell på ansatte i firmaer som får låne PC-utstyr til hjemmebruk fra 19.2.15 Opsjonar til tilsette arbeidsgiver. De som antas å ha "tjenestlig bruk" av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- utstyret gis skattefritak, mens øvrige ansatte beskattes partiet og Hø y r e viser til at reglene for beskatning av fordelen. I svar på skriftlig spørsmål fra d i s s e av ansatteopsjoner i inneværende år er endret slik at m e d l e m m e r 22. mars 1999, understreker finansmi- den ansatte kan motta opsjon på aksjer med beregnet nisteren: verdi inntil kr 600 000 og beskattes i tråd med normale skatteprinsipper. D i s s e m e d l e m m e r mener at " .. at det ut fra samfunnspolitisk perspektiv kan være ansatteopsjoner er et særdeles viktig instrument for å fordelaktig at flest mulig behersker informasjonsteknologi, og at utlån av datautstyr fra arbeidsgiver kan holde på nøkkelpersoner i bedrifter, og blir i de andre bidra til å øke den enkelte arbeidstakers kompetanse på nordiske landene beskattet som lønn ved realisering av området," en eventuell gevinst uavhengig av beløpsgrense. Hen- sikten med ansatteopsjoner er å tiltrekke seg og men at dette beholde dyktige medarbeidere over tid og det er derfor "ikke er tilstrekkelig til å utvide skattefritaket for pri- meget uheldig at den særnorske beskatningsmodellen vat hjemmebruk av arbeidsgivers datautstyr." stimulerer til kortsiktig tenkning. Slik den norske modellen nå er utformet, vil en ansatt D i s s e m e d l e m m e r innser at det kan argumente- med en kortsiktig opsjonsavtale på ett år kunne tildeles res med at enkelte har mer bruk for PC-utstyr i arbeids- fem ganger så mange opsjoner som en ansatt med en tjeneste i hjemmet enn andre. Likefullt vil d i s s e langsiktig opsjonsavtale over fem år. Dette er ikke i m e d l e m m e r understreke at dette bidrar til en urett- tråd med intensjonen i opsjonsinstrumentet. D i s s e ferdig forskjellsbehandling av ansatte, og at det kan m e d l e m m e r mener derfor at taket på ansatteopsjo- være vanskelige grenseoppganger mellom hvilke ner som går over tre år må fjernes for å stimulere til arbeidstakere som antas å ha tjenestlig bruk av utstyret, langsiktig bruk av ansatteopsjoner og for å harmoni- og hvem som ikke har det. D i s s e m e d l e m m e r vil sere regelverket ytterligere med de andre nordiske lan- videre understreke at det ut fra et samfunnspolitisk per- dene. spektiv vil være en fordel at flest mulig arbeidstakere D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende for- behersker informasjonsteknologien. D i s s e m e d - slag: lemmer vil på denne bakgrunn be departementet komme tilbake i det ordinære statsbudsjett med endrin- "Stortinget ber Regjeringen fjerne taket for beskat- ger av "naturalytelsesforskriften § 6A", med sikte på ning av aksjeopsjoner i ansettelsesforhold med bin- likebehandling av alle arbeidstakere som mottar utlån dingstid over tre år fra og med skatteåret 2000." av datautstyr fra arbeidsgiver. D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om dette: 19.2.16 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd Komiteens medlem fra Sosialistisk "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Stats- V e n s t r e p a r t i viser til sin merknad i Budsjett-innst. budsjettet for år 2000, fremme forslag om endring av S. II. under 2.2.2, der d e t t e m e d l e m legger fram naturalytelsesforskriften slik at alle arbeidstakere som tall fra SSB som viser at forskjellene i Norge øker, og mottar utlån av datautstyr fra arbeidsgiver innfris skat- at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte er den viktig- tefritak av fordelen." ste enkeltårsak. De t t e m e d l e m vil derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som 19.2.18 KV Svalbard mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene som K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene har oppstått de siste årene. Dette medlem foreslår fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at kontrakts- derfor å gjeninnføre beskatning av aksjeutbytte på mot- forhandlinger for bygging av det nye kystvaktskipet 194 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

KV Svalbard forventes gjennomført i løpet av høsten 19.2.21 Medisinerutdanning ved Sentralsykehuset i 1999, og at Regjeringen tar sikte på at fartøyet skal Akershus kunne leveres i løpet av 2002. F l e r t a l l e t viser til den Komiteens medlemmer fra Fremskritts- betydning KV Svalbard vil ha for å etablere en fullver- partiet og Hø y r e viser til at helseministeren i sin dig kystvakttjeneste og tilfredsstillende redningstje- redegjørelse til Stortinget om situasjonen ved Sentral- neste i nordområdene, og vil samtidig peke på at pro- sykehuset i Akershus (SiA) i februar 1998 varslet at det sjektet har stor betydning for å sikre sysselsetting og skulle utredes om SiA igjen skal få universitetsfunk- virksomhet i norsk verftsindustri. F l e r t a l l e t vil der- sjon for å drive klinisk utdanning av medisinstudenter. for understreke viktigheten av at prosjektet prioriteres I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) understreket med sikte på igangsetting så snart kontraktsforhandlin- flertallet at reetablering av medisinerutdanningen ved gene er gjennomført på en tilfredsstillende måte. SiA vil være et viktig bidrag til å øke tilgangen av leger. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at etablering av 19.2.19 Miljørettet helsevern medisinerutdanning ved SiA fra 2000 og budsjettmes- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- sige konsekvenser av dette legges frem for Stortinget i tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettet for 2000. opplysninger i St.meld. nr. 28 (1998-99) om at det er store forskjeller når det gjelder oppfølging av forskrif- 19.2.22 UNICEF ten om miljørettet helsevern i barnehager og skoler K o m i t e e n har registrert at UNICEF-kortene gjen- m.v. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at Regjeringen nom ulike perioder de siste 25 år har betalt helt eller lager en oversikt over kostnadene med å ruste opp delvis merverdiavgift av salget for UNICEF-kort med offentlige skolebygg, slik at de oppfyller kravene i for- delvis refusjon. Frem til 1992 ble det ført forhandlinger skrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets for- for å finne en løsning på spørsmålet. I juni 1992 kom slag i Statsbudsjettet for 1999 (Budsjett-innst. S. nr. 12 forskrift 101 som et resultat av forhandlingen. Det (1998-99)) om at Regjeringen bør opprette et nasjonalt viser seg at denne forskriften er vanskelig å praktisere. fagråd for inneklima og læringsmiljø, som kan bistå K o m i t e e n vil peke på at siden 1997 og frem til i dag departementet i veiledning av kommuner og bruker- har det vært en løpende korrespondanse mellom Oslo grupper. D i s s e m e d l e m m e r mener det er riktig å Fylkesskattekontor, Finansdepartementet og UNICEF- gå systematisk igjennom alle ordninger som i dag gjel- komiteen om hvordan forskrift 101 skal praktiseres. der for elevmedvirkning med sikte på å styrke dem. Komiteen viser til at man ikke ser på dette salget som Viser i denne forbindelse til ønskeligheten av egen kommersielt og at det inneholder et betydelig gaveele- arbeids- og miljølov for elever. I tråd med dette arbei- ment. Dessuten er det heller ikke noen nevneverdig det ønsker disse medlemmer også å uttrykke fortjeneste av salget for UNICEF-komiteen. K o m i - støtte til "Vi bryr oss"- kampanjen, som er i tråd med t e e n peker på at UNICEF-komiteen ikke har eien- forslagene fra Barneombudet. domsrett til kortene da dette er et kommisjonssalg basert på humanitær innsamlingsvirksomhet. 19.2.20 Humanitær hjelp til Nordvest-Russland Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at UNI- Komiteens medlemmer fra Hø y r e viser til CEF-kortene selges avgiftsfritt. at Regjeringens løfte om å komme tilbake i revidert Komiteen fremmer følgende forslag: med en gjennomgang av behovet for humanitær hjelp til Nordvest-Russland ikke ble oppfylt, men at Regje- "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at ringen på spørsmål fra Høyre foretar en gjennomgang UNICEF-kort fritas for merverdiavgift, slik at kortsal- av den humanitære hjelp Norge har bevilget i 1998 og get fra og med 1999 blir avgiftsfritt." så langt i 1999. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at av de 100 mill. kroner som ble bevilget til Stortinget 25. mars 1999, jf. St.prp. nr. 38 (1998-99), Innst. S. nr. 20. FORSLAG FRÅ MINDRETAL 127 (1998-99), blir 30 mill. kroner satt av til humani- tære tiltak. D i s s e m e d l e m m e r merker seg videre Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet: at de offentlige midler til nødhjelp til Russland som er Forslag 1 bevilget siden august 1998 beløper seg til om lag 90 mill. kroner. Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen anser (jf. kap. 4427) de tiltakene som er iverksatt som tilstrekkelige for å til- 33 Statlige erverv, barskog- fredsstille behovene til de utsatte målgruppene i Nord- vern, vest-Russland, og at Regjeringen mener det er for tidlig kan overføres, nedsettes å vurdere behovet for nødhjelpstiltak til høsten og vin- med ...... kr 7 000 000 teren. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at Regjerin- gen kommer tilbake med forslag om ytterligere bevilg- fra kr 26 154 000 til ningsforslag dersom midlene ikke strekker til. kr 19 154 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 195

Forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre: Forslag 2 Kap. 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, adopterer barn opplysningsarbeid m.v. fra utlandet, 70.4 LLH, opplysningsar- kan overføres, beid, nedsettes med ...... kr 1 125 000 bevilges med ...... kr 200 000 fra kr 13 000 000 til kr 11 875 000

Kap. 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 3 000 000 fra kr 103 228 000 til kr 100 228 000

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) 71 Tilskudd til trafikksik- kerhetsformål, forhøyes med ...... kr 8 000 000 fra kr 13 000 000 til kr 21 000 000

Forslag 3 Stortinget ber Regjeringen praktisere ordningen med avgiftskompensasjon for autodiesel slik at grunnlaget for kompensasjon for autodieselavgiften skal være historisk forbruk i 1997 og de justeringer som er gjort med bakgrunn i oppdaterte regnskaper og faktisk dieselavgift, inkl. virkningene av mva. Det framtidige kompensasjonssystemet ligger fast ved at det knyttes til kjørte kilometer som det er gitt løyve for.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Tverrpolitisk Folkevalgte: Forslag 4

Kap. 281 Fellesutgifter ved universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 01.1 IT-integrert i andre utdanninger, bevilges med ...... kr 25 000 000

Kap. 335 Pressestøtte 70 Produksjonstilskudd, forhøyes med ...... kr 25 000 000 fra kr 159 700 000 til kr 184 700 000

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) 45 (NY) Større utstyran- skaffelser og vedlikehold, bevilges med ...... kr 8 500 000 196 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) Kap. 240 Private skoler m.v. 31 Tilskudd til rassikring, 70 Tilskudd, overslagsbe- kan overføres, vilgning, kan nyttes under post 30 nedsettes med ...... kr 117 000 000 og post 60, fra kr 971 829 000 til forhøyes med ...... kr 15 000 000 kr 866 829 000 fra kr 75 600 000 til kr 90 600 000 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd, nedsettes med ...... kr 15 000 000 Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- fra kr 344 088 000 til parti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Fol- kr 329 088 000 kevalgte: Forslag 5 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) 01 Driftsutgifter, Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter forhøyes med ...... kr 13 000 000 70 Tilskudd, kan overfø- fra kr 1 206 687 000 til res, nedsettes med ...., kr 12 000 000 kr 1 219 687 000 fra kr 137 800 000 til kr 125 800 000 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 01 Driftsutgifter, forhøyes Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning med ...... kr 66 800 000 (jf. kap. 4427) fra kr 5 195 265 000 til 30 Statlige erverv, bånd- kr 5 262 065 000 legging av friluftsom- råde, kan overføres, Kap. 844 Kontantstøtte nedsettes med ...... kr 2 500 000 70 Tilskudd, kan nyttes fra kr 14 785 000 til under kap. 856 post 60, kr 12 285 000 overslagsbevilgning, nedsettes med ...... kr 900 000 000 fra kr 2 178 114 000 til Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpar- kr 1 278 114 000 tiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte: Forslag 6 Kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk: Fjerning av kunstgjødselavgift 70 Tilskudd, overslagsbe- Stortinget samtykker i at miljøavgift på kunstgjødsel vilgning, blir fjernet med virkning fra 1. januar 2000. nedsettes med ...... kr 65 000 000 fra kr 250 000 000 til Forslag fra Arbeiderpartiet og kr 185 000 000 Sosialistisk Venstreparti: Forslag 7 Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 01 Driftsutgifter, forhøyes med ...... kr 6 000 000 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) fra kr 1 582 036 000 til 63 Tilskudd til skolefri- kr 1 588 036 000 tidsordninger, kan overføres, for- Kap. 2541 Dagpenger: høyes med ...... kr 56 000 000 70 Dagpenger, overslags- fra kr 314 000 000 til bevilgning, kr 370 000 000 forhøyes med ...... kr 340 000 000 fra kr 5 200 000 000 til Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring kr 5 540 000 000 75 Tilskudd, forhøyes med ...... kr 50 000 000 Kap. 2600 Trygdeetaten fra kr 10 930 000 til 01 Driftsutgifter, kr 60 930 000 nedsettes med ...... kr 16 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 197

fra kr 3 357 050 000 til Forslag 10 kr 3 341 050 000 Bygge- og eiendomsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1999 kan godkjenne salg av Forslag 8 Tuengen allé 10 C i Oslo. a. Stortinget ber om at minstegrunnlaget for rett til Forslag fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk sykepenger endres fra 1,25 G til 0,5 G fra 1. juli 1999. Folkevalgte: b. Forslag 11

Kap. 2650 Sykepenger Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner: 70 Sykepenger for 60 Innbyggertilskudd/ arbeidstakere m.v., utgiftsutjevning, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... kr 102 900 000 forhøyes med ...... kr 90 000 000 fra kr 22 421 368 000 fra kr 15 565 000 000 til kr 22 524 268 000 til kr 15 655 000 000 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklings- Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- fond, parti, Senterpartiet og Venstre: fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak Forslag 9 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning Kap. 320 Allmenne kulturformål i fiskeflåten, 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, kan overføres, forhøyes med ...... kr 52 000 000 nedsettes med ...... kr 15 000 000 fra kr 50 000 000 til fra kr 35 300 000 til kr 102 000 000 kr 20 300 000 Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Kap. 410 Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte: 01 Driftsutgifter, nedset- Forslag 12 tes med ...... kr 1 185 000 fra kr 740 037 000 til kr 738 852 000 Kap. 100 Utenriksdepartementet 01 Driftsutgifter, forhøyes Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) med ...... kr 9 950 000 24 Driftsresultat fra kr 300 608 000 til 1 Driftsinntekter, -kr 2 291 160 000 kr 310 558 000 overslagsbevilgning 2 Driftsutgifter, kr 810 971 000 Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Stats- overslagsbevilgning budsjettet for år 2000, fremme forslag om endring av naturalytelsesforskriften slik at alle arbeidstakere som 3 Avskrivinger kr 155 000 000 mottar utlån av datautstyr fra arbeidsgiver innfris skat- 4 Renter av statens kr 118 156 000 tefritak av fordelen. kapital 5 Til investerings- kr 1 176 613 000 formål Forslag fra Arbeiderpartiet: 6 Til reguleringsformål kr -359 580 000 Forslag 13 kr -390 000 000 Kap. 253 Folkehøgskoler Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 70 Tilskudd til andre fol- 39 Avsetning til investe- kehøgskoler, ringsformål, kan nyttes under post nedsettes med ...... kr 10 998 000 60, nedsettes med ...... kr 15 000 000 fra kr 1 187 611 000 til fra kr 294 959 000 til kr 1 176 613 000 kr 279 959 000 198 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. 474 Konfliktråd fra kr 53 500 000 til 01 Driftsutgifter, forhøyes kr 55 500 000 med ...... kr 1 000 000 71 Forskning og utfra kr 2 603 000 til viklingsarbeid, kr 3 603 000 forhøyes med ...... kr 1 000 000 72 Utviklingsprogram for Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, styrking av oppvekst- opplysningsarbeid m.v. miljøet, 70.1 Tilskudd, bevilges med kr 2 400 000 forhøyes med ...... kr 1 500 000 fra kr 100 000 til Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling kr 1 600 000 50 Basisbevilgning, for- 73 Ungdomstiltak i større høyes med ...... kr 2 000 000 bysamfunn, kan over- fra kr 4 841 000 til føres, kr 6 841 000 forhøyes med ...... kr 4 000 000 fra kr 20 202 000 til Kap. 848 Likestillingsombudet kr 24 202 000 01 Driftsutgifter, 74 Ungdomssatsing i dis- forhøyes med ...... kr 500 000 triktene, kan overføres, fra kr 4 495 000 til forhøyes med ...... kr 1 600 000 kr 4 995 000 fra kr 2 800 000 til kr 4 400 000 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 77 (Ny) Alternativ til vold 63 Særskilte tiltak, for- bevilges med ...... kr 1 000 000 høyes med ...... kr 10 000 000 fra kr 18 500 000 til Kap. 920 Norges forskningsråd kr 28 500 000 50 Tilskudd, kan overføres, 71 Forskning, utvikling forhøyes med ...... kr 1 500 000 og opplysningsarbeid fra kr 809 000 000 til m.v., kr 810 500 000 forhøyes med ...... kr 2 000 000 fra kr 21 660 000 til Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. kr 23 660 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres, Kap. 856 Barnehager nedsettes med ...... kr 1 500 000 64 Prøveprosjekt Oslo fra kr 53 200 000 til indre Øst, kr 51 700 000 forhøyes med ...... kr 12 500 000 fra kr 10 000 000 til Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) kr 22 500 000 71 Opplæringstiltak, drift, 71 (Ny) Stimuleringstil- kan overføres, skudd, kan nyttes under pos- bevilges med ...... kr 50 000 000 tene 60 og 70, 72 (Ny) Forskning - frem- forhøyes med ...... kr 190 000 000 medspråklige barn, fra kr 698 216 000 til bevilges med ...... kr 1 125 000 kr 888 216 000

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og 79 Tilskudd til internasjo- nyanlegg (jf. kap. 4760): nalt ungdomssamar- 45 Større utstyranskaffel- beid m.v., ser og vedlikehold, forhøyes med ...... kr 5 000 000 nedsettes med ...... kr 80 000 000 fra kr 10 710 000 til fra kr 5 725 073 000 til kr 15 710 000 kr 5 645 073 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner, Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. forhøyes med ...... kr 2 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 199

76 Private laboratorier og Forslag 15 røntgeninstitutt, I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. nedsettes med ...... kr 9 500 000 III. Vektårsavgift skal lyde: fra kr 325 000 000 til § 1 kr 315 500 000 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser: Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. Avgiftsgruppe a: 71 Engangsavgift på 4. personbiler, motorvogner m.m., 5. varebiler klasse 1 og 6. understell med motor for slike motorvogner: forhøyes med ...... kr 75 000 000 kr 24,67 pr. kg av de første 1 150 kg av vektav- fra kr 8 699 000 000 til giftsgrunnlaget, kr 8 774 000 000 kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektav- Forslag 14 giftsgrunnlaget, kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift), I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgif- dessuten: ter på motorvogner m.m. gjøres med virkning fra 1. juli kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slag- 1999 følgende endringer: volumet, I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvo- § 1, avgiftsgruppe b og d skal lyde: lumet, 3 3 Avgiftsgruppe b: kr 44,84 pr. cm av de neste 400 cm av slagvo- lumet, – Varebiler klasse 2, 3 – busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser kr 61,63 pr. cm av resten (slagvolumavgift), hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen, dessuten: – understell med motor for slike motorvogner: 30 kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, pst. av avgiften under avgiftsgruppe a, kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoref- – næringsdrivende gis fritak for investeringsavgiften fekten, på varebiler. kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoref- Avgiftsgruppe d: fekten, – Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg kr 1 235,49pr. kW av resten (motoreffektavgift). ogunderstell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Forslag 16 a. Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om Avgifter på motorvogner m.m. IV. Omregistreringsavgift

§ 1 tabellen skal lyde:

Registreringsår 1999 1997 1996 1995 1987 og til og 1998 1988 eldre kr kr kr kr kr Mopeder, Motorsykler, Beltemotorsykler 1. Mopeder ……………………………..…. 482 482 482 482 482 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum …... 1 375 1 375 1 375 1 375 1 375 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum …………. 2 284 2 284 2 284 2 284 2 284 200 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Personbiler, Busser Egenvekt(typegodkjent) 1. t.o.m. 800 kg ………………………...…. 6 720 5 093 3 841 2 573 1 198 2. over 800 kg t.o.m. 1200 kg …………….. 9 181 7 137 5 280 3 659 1 198 3. over 1200 kg t.o.m. 1600 kg ………...…. 13 198 10 256 7 495 5 093 1 198 4. over 1600 kg ……………………..….…. 17 093 13 198 9 657 6 586 1 198 Lastebiler, Trekkbiler, Varebiler, Kombinerte biler, Campingbiler, Beltebiler Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 000 kg …………………………... 5 462 4 200 3 296 2 097 1 198 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg …………… 8 335 6 773 5 040 3 483 1 198 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg …………… 13 728 10 978 8 153 5 574 1 198 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg …………… 18 891 15 108 11 331 7 613 7 613 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg …………… 24 289 19 377 14 568 9 716 9 716 6. over 5 000 kg …………………………… 29 323 23 508 17 569 11 818 11 818 Biltilhengere, herunder semitrailere og cam- pingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent) 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg …………….. 5 462 4 200 3 396 2 097 2 097 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg …………… 6 297 5 040 3 841 2 461 2 461 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg …………… 9 534 7 677 5 751 3 841 3 841 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg …………… 12 717 10 069 7 752 5 040 5 040 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg …………… 17 874 14 391 10 793 7 137 7 137 6. over 5 000 kg ……………………………. 23 091 18 532 13 857 9 234 9 234

b. Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. 75 Omregistreringsavgift, forhøyes med ...... kr 100 000 000 fra kr 1 500 000 000 til kr 1 600 000 000

Forslag 17 a. Grunnavgift på mineralolje § 1 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 19,1 øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2 14. Fiske og fangst i nære farvann. Unntatt fra avgiftsplikt er: 15. Fiske og fangst i fjerne farvann. 16. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til c) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord utnyttelse av naturforekomster i havområder uten- i fly, for norsk territorialgrense, til transport mellom d) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak land og slike anlegg eller innretninger, og for spe- om avgift på mineralolje til framdrift av motor- sialskip som har oppdrag i slik virksomhet. vogn (autodieselavgift). 17. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn- § 3 ledende bestemmelser § 24 nr. 1. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- 18. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet der- res eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til føl- som mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det gende anvendelsesområder: ferdige produkt. 19. Innføres som reisegods eller reiseutstyr. 11. Utførsel. 20. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek- 12. Utenriks fart. niske anlegg på museumssektoren. 13. Godstransport i innenriks sjøfart. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 201

§ 4 Sosialistisk Venstreparti: På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- Forslag 21 res eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i Stortinget ber Regjeringen ikke innføre toll på MUL- mineraloljen. import av storfekjøtt i 2000, samt ikke innføre en auk- På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refu- sjonsordning for slik import. sjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, mottar driftsstøtte. Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte: § 5 Forslag 22 Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. Kap. 1330 Særskilte transporttiltak 72 Tilskudd til ekspress- § 6 busser, kan overføres Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, forhøyes med ...... kr 25 000 000 avgjøres spørsmålet av departementet. fra kr 20 000 000 til kr 45 000 000 § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når Tverrpolitisk Folkevalgte: avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet Forslag 23 virkning. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 legge frem forslag om innføring av § 8 generell momskompensasjonsordning. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts- beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere Forslag 24 fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøko- nomisk Institutt til å foreta en utredning om progresjon b. og nivå i engangsavgift på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilim- 70 Avgift på mineralolje, port, nybilsalg etc.), proveny og dynamiske effekter. bevilges med ...... kr 175 000 000 Forslag 25 Stortinget ber Regjeringen komme med en redegjø- Forslag 18 relse om grensehandelssituasjonen samt forslag til til- Stortinget ber Regjeringen sette av 2 mrd. kroner til tak for å reversere utviklingen. den delen av petroleumsfondet som skal forvaltes etter særskilte miljøkriterier. Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre: Forslag 19 Forslag 26 Stortinget ber Regjeringen for nye feltutbygginger åpne for at CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen fastsettes ned mot det som gjel- Kap. 320 Almenne kulturformål der for bruk av fyringsolje i industrien på fastlandet. 61 (Ny) Tilskudd til Dette må skje feltvis og knyttet opp mot konkrete tusenårssted i kommu- utbyggingsvedtak. nene, kan overføres, bevilges med ...... kr 87 000 000 Forslag 20 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- get med forslag til hvordan man skal inkludere hele Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: offshoresektoren i kvotesystemet for CO2 i løpet av år Forslag 27 2000. Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og 202 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

60 Innsatsstyrt finansie- fra kr 31 785 000 til ring av sykehus, kr 29 785 000 forhøyes med ...... kr 638 000 000 fra kr 10 300 000 000 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen til kr 10 938 000 000 62 (Ny) Kompensasjon for merutgifter i forbindelse Forslag 28 med midlertidige loka- Avgiften til Norsk kino- og filmfond settes til 3,50 ler, kan overføres, kroner pr. videogram fra 1. juli 1999. bevilges med ...... kr -70 000 000

Forslag 29 Kap. 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) Stortinget ber Regjeringen vurdere fordelingen av 01 Driftsutgifter, oppgaver mellom tollvesen og politi ved grenseover- nedsettes med ...... kr 5 000 000 ganger, fergeleier og flyplasser med sikte på effektivi- fra kr 229 700 000 til sering og frigjøring av ressurser. kr 224 700 000 Forslag 30 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner Stortinget ber Regjeringen fjerne taket for beskat- 65 Hovedstadstilskudd, ning av aksjeopsjoner i ansettelsesforhold med bin- nedsettes med ...... kr 150 000 000 dingstid over tre år fra og med skatteåret 2000. fra kr 192 025 000 til Forslag 31 kr 42 025 000 Stortinget ber Regjeringen i nasjonalbudsjettet for Kap. 856 Barnehager 2000 legge frem sitt helhetlige og konkretiserte syn på skatte- og avgiftspolitikken i årene fremover og inn- 60 Driftstilskudd til passing av dette i en langsiktig og bærekraftig finans- barnehager, overslags- politikk. bevilgning, nedsettes med ...... kr 16 000 000 Forslag 32 fra kr 4 461 900 000 til Regjeringen bes utrede og legge frem forslag om kr 4 445 900 000 utvidet adgang til investeringer i utenlandske aksjer for Folketrygdfondet. Kap. 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) Forslag 33 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, Stortinget ber Regjeringen utarbeide nødvendige kan overføres, endringer i forsikringsvirksomhetsloven, slik at regule- nedsettes med ...... kr 2 000 000 ring av forsikringsselskaper kommer på linje med det fra kr 8 375 000 til som gjelder i EU. kr 6 375 000 Forslag 34 Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for år 2000 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) legge frem forslag til hvordan CO2-avgiften kan redu- 72 Tilskudd til utvikling seres inntil offshoresektoren er inkludert i kvotesyste- av mer miljøeffektive met, herunder muligheten for å differensiere mellom produkter og bygg, gamle og nye felt med det siktemål å stimulere til økt kan overføres, feltutbygging. nedsettes med ...... kr 2 000 000 fra kr 10 500 000 til Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet kr 8 500 000 og Venstre: Forslag 35 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 01 Driftsutgifter, Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål nedsettes med ...... kr 1 000 000 70 Tilskudd til presse-, fra kr 111 920 000 til kultur- og informa- kr 110 920 000 sjonsformål, kan overføres, nedset- Kap. 1510 Fylkesmannsembeta tes med ...... kr 2 000 000 01 Driftsutgifter, skal reduserast med ...... kr 1 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 203

frå kr 326 533 000 til Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. kr 325 533 000 mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter: Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) h) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent 01 Driftsutgifter, alkohol: kr 1,55. nedsettes med ...... kr 4 500 000 i) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 fra kr 80 062 000 til volumprosent alkohol: kr 2,46. kr 75 562 000 j) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26. Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste k) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 21 Spesielle driftsutgifter, volumprosent alkohol. kr 16,05. nedsettes med ...... kr 2 500 000 l) Av øl som inneholder over 4,75 til og med5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82. fra kr 23 946 000 til m) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 kr 21 446 000 volumprosent alkohol: kr 29,62. n) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) alkohol: kr 36,42. 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 5 000 000 Forslag 37 fra kr 1 582 036 000 til kr 1 577 036 000 I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres fra Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 1. januar 2000 følgende endringer : 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, Vedtakets kap. II ny § 14 skal lyde: kan nyttes under Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, her- postene 60 og 70, under tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av nedsettes med ...... kr 5 000 000 varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombyg- fra kr 698 216 000 til ging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som kr 693 216 000 nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c. Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) Nåværende § 14 i vedtakets kap. II blir ny § 15 og skal 50 Utviklingstilskudd, lyde : fond, nedsettes med ...... kr 10 000 000 Departementet kan fra kr 186 100 000 til 3. gi nærmere forskrifter om avgrensing, utfylling og kr 176 100 000 gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-14 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, (SND) og fylkeskommunene selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt i § 2, 51 Distriktsutviklingstil- 4. når særlige forhold foreligger bestemme at visse skudd, fond, driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, kan nyttes under selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i kap. 551 post 51, § 2. nedsettes med ...... kr 25 000 000 fra kr 809 000 000 til Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk kr 784 000 000 Venstreparti: Forslag 38 Forslag 36 Kap. 5526 Avgift på alkohol Kap. 1560 Pristilskudd Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortin- 70 Til regulering av for- gets vedtak av 30. november 1998 om avgift på øl for brukerprisene, budsjetterminen 1999: forhøyes med ...... kr 7 000 000 fra kr 95 738 000 til A. kr 102 738 000 § 1 skal lyde: 204 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Forslag fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte: Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt Forslag 39 72 Fellesskatt, nedsettes med ...... kr 184 000 000 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) fra kr 69 802 000 000 01 Driftsutgifter, til kr 69 618 000 000 forhøyes med ...... kr 125 300 000 fra kr 5 195 265 000 til kr 5 320 565 000 Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 43 Forslag 40 Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 2000 legge frem forslag om reduksjon av avgiften på bensin Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) som brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som 45 Større utstyrsanskaf- avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter. felser og vedlikehold, kan overføres, Forslag fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte: forhøyes med ...... kr 8 000 000 Forslag 41 fra kr 215 129 000 til a. kr 223 129 000 Kap. 856 Barnehager Kap. 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til 60 Driftstilskudd til bar- barnehager, overslags- nehager, overslagsbe- bevilgning, vilgning, forhøyes med ...... kr 44 000 000 forhøyes med ...... kr 19 000 000 fra kr 4 461 900 000 til fra kr 4 461 900 000 til kr 4 505 900 000 kr 4 480 900 000

b. Stortinget ber Regjeringen øke satsene for statstil- Kap. 1330 Særskilte transporttiltak skuddet til drift av barnehager tilsvarende 75 mill. kro- 60 Avgiftskompensasjon ner fra 1. august 1999. rutebiler, kan overføres, forhøyes med ...... kr 75 000 000 fra kr 380 000 000 til Forslag 42 kr 455 000 000 a. I Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 av Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 30. november 1998 gjøres følgende endringer: 71 Ordinær skatt på formue og inntekt, § 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde: forhøyes med ...... kr 340 000 000 Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formues- fra kr 7 807 000 000 til skatt til staten av den del av den skattepliktiges sam- kr 8 147 000 000 lede antatte formue som overstiger kr 120 000 i klasse 0 og 1 og kr 150 000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer som får særfradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 hen- m.v. føres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det 70 Avgift, nedsettes med kr 80 000 000 samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skat- fra kr 115 200 000 000 teloven § 16 fjerde ledd. til kr 115 120 000 000 Formuesskatten beregnes etter disse satsene: Forslag 44 Klasse 0 Klasse 2 og 1 Stortinget ber Regjeringen om snarest å iverksette et mer effektivt system for å sile ut annengangs asylsø- 0,1 pst. av de første 420 000 430 000 kere slik at disse kan avhøres på grensen og umiddel- 0,4 pst. av de overskytende beløp bart returneres hvis det ikke foreligger kvalitativt nye og endrede opplysninger av betydning for behandlin- b. gen av deres asylsøknad. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 205

Forslag 45 Forslag 51 Stortinget ber Regjeringen, ved fremleggelsen av Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for Statsbudsjettet for år 2000, gjøre kap. 730 post 61 om omorganisering av Folketrygdfondet med sikte på en til en overslagsbevilgning. endring av statens eierskapshåndtering og forvaltning av kapital og med sikte på å løse de fremtidige pen- Forslag 46 sjonsforpliktelser. Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg bestå- ende av representanter fra Samferdselsdepartementet Forslag 52 og representanter fra bransje organisasjonene. Utval- Stortinget ber Regjeringen redegjøre for på hvilke gets formålet er å vurdere på hvilken måte det kan gis områder norsk lovgivning og norske rammebetingelser incitamenter som fører til bruk av mer miljøvennlige divergerer vesentlig fra og dermed er et hinder for transportmidler, teknologi og drivstoff på et grunnlag næringsutvikling i forhold til EU. som er samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig. Arbeidet forutsettes å sikre bedriftsøkonomiske ram- Forslag 53 a mer som gir bransjen vilkår for vekst i produksjon og Stortinget ber Regjeringen avvikle produksjonsav- passasjervolum. giften snarest.

Forslag 47 Forslag 53 b

Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 2000 Avgiftsvedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirk- legge frem forslag med full kompensasjon til buss sel- somheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen skapene for innbetalt autodieselavgift, kompensasjo- 1999 oppheves med virkning fra 1. juli 1999. nen skal være lik for tilskudd og ikke tilskuddsberetti- gede ruter. Forslag 53 c Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortin- Forslag 48 gets vedtak av 30. november 1998 om merverdiavgift Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag og avgifter på investeringer m.v. for 1999: om endringer i merverdiavgiftslovgivningen slik at det Vedtakets kapittel II § 12 utgår. sikres likebehandling av norske og utenlandske flyselskaper ved kjøp av varer og tjenester til bruk i luftfar- Forslag fra Høyre: tøyer i innenriks og utenriksfart. Forslag 54 Forslag 49 Stortinget ber Regjeringen opprette et utvalg for å Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av evaluere rammebetingelsene på norsk sokkel, her- utviklingshjelpen under: 01 Driftsutgifter, forhøyes med ...... kr 5 000 000 – skattesystemet, herunder en vurdering av feltbe- fra kr 99 595 000 til skatning kr 104 595 000 – konsesjons- og letepolitikken – statens eierandeler- SDØE Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) – småfelt og nye aktører 01 Driftsutgifter, – sammensetningen i lisensene nedsettes med ...... kr 10 000 000 – overordnet lov, forskrifter og regelverk fra kr 149 200 000 til – prekvalifisering kr 139 200 000 – krav til dokumentasjon – tariffer, gassdisponering og distriktslokaliserings- Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner krav 70 Bistand til Afrika, kan – produksjonsavgift overføres, nedsettes med ...... kr 210 000 000 Formålet med en slik utredning må være å legge frem fra kr 1 630 000 til forslag til varig bedring av norsk kontinentalsokkels kr 1 420 000 000 konkurranseposisjon, og legges frem for Stortinget i 71 Bistand til Asia, kan forbindelse med statsbudsjettet for 2000. overføres, nedsettes med ...... kr 80 000 000 Forslag 50 fra kr 340 000 000 til Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om inn- kr 260 000 000 satsstyrt finansiering av eldreomsorgen med virkning fra år 2000. 206 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

72 Bistand til Mellom- 01 Driftsutgifter, Amerika, forhøyes med ...... kr 20 000 000 kan overføres, fra kr 79 720 000 til nedsettes med ...... kr 45 000 000 kr 99 720 000 fra kr 137 000 000 til kr 92 000 000 Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene 70 Studiearbeid, Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og nedsettes med ...... kr 8 000 000 mellomfolkelig samarbeid fra kr 127 034 000 til 01 Driftsutgifter, kr 119 034 000 nedsettes med ...... kr 1 000 000 71 Administrasjon, utvi- fra kr 13 000 000 til klingsarbeid og peda- kr 12 000 000 gogiske tiltak i 71 Tilskudd via frivillige studieforbundene, organisasjoner, nedsettes med ...... kr 2 000 000 kan overføres, fra kr 47 255 000 til nedsettes med ...... kr 40 000 000 kr 45 255 000 fra kr 740 000 000 til kr 700 000 000 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 53 Norsk utenrikspolitisk Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning institutt 70 Tilskudd til miljø og forhøyes med ...... kr 1 500 000 naturressursforvalt- fra kr 13 679 000 til ning, kan overføres, kr 15 179 000 nedsettes med ...... kr 25 000 000 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) fra kr 310 000 000 til 01 Driftsutgifter, kr 285 000 000 forhøyes med ...... kr 124 300 000 Kap. 161 Generelle bidrag – FN-organisasjoner fra kr 5 195 265 000 til 70 Tilskudd til FN-orga- kr 5 319 565 000 nisasjoner, nedsettes med ...... kr 188 250 000 Kap. 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) fra kr 1 664 000 000 til 01 Driftsutgifter, kr 1 475 750 000 nedsettes med ...... kr 18 000 000 fra kr 229 700 000 til Kap. 164 Generelle bidrag - og andre organisasjoner kr 211 700 000 70 Tilskudd til andre organisasjoner, Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) nedsettes med ...... kr 45 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 70 500 000 til nedsettes med ...... kr 3 000 000 kr 25 500 000 fra kr 53 300 000 til kr 50 300 000 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228) Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet 21 Spesielle driftsutgifter, (jf. kap. 3535): forhøyes med ...... kr 20 000 000 01 Driftsutgifter, nedset- fra kr 135 837 000 til tes med ...... kr 3 000 000 kr 155 837 000 fra kr 22 300 000 til kr 19 300 000 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger 70 Tilskudd til bedrifter Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet som tar inn lærlinger, (jf. kap. 3537) forhøyes med ...... kr 20 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 366 500 000 til nedsettes med ...... kr 3 000 000 kr 386 500 000 fra kr 49 200 000 til kr 46 200 000 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring Kap. 540 Sametinget Innst. S. nr. 236 - 1998-99 207

50 Sametinget, nedsettes med ...... kr 5 000 000 Kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- fra kr 97 962 000 til og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. kr 92 962 000 3604) 01 Driftsutgifter, Kap. 550 Lokal næringsutvikling økes med ...... kr 9 550 000 60 Tilskudd til utkant- fra kr 20 018 000 til kommuner, kr 29 568 000 kan overføres, nedsettes med ...... kr 11 000 000 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) fra kr 23 000 000 til 60 Forebyggende og kom- kr 12 000 000 petansegivende tiltak, 61 Kommunale nærings- nedsettes med ...... kr 5 000 000 fond, fra kr 33 000 000 til nedsettes med ...... kr 65 000 000 kr 28 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 65 000 000 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker 21 Spesielle driftsutgifter, og kommuner nedsettes med ...... kr 3 000 000 58 Regionale samord- fra kr 34 650 000 til ningstiltak, fond, kr 31 650 000 nedsettes med ...... kr 50 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 50 000 000 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene for regional utvikling (jf. kap. 3700) 55 SIVA, fond, 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 8 000 000 nedsettes med kr 12 300 000 fra kr 17 000 000 til fra kr 202 892 000 til kr 9 000 000 kr 190 592 000 56 Omstilling og nyskaping, fond, Kap. 704 Giftinformasjonssentralen nedsettes med ...... kr 5 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 82 000 000 til nedsettes med ...... kr 1 000 000 kr 77 000 000 fra kr 9 414 000 til 58 Profilering av distrik- kr 8 414 000 tene, fond, nedsettes med ...... kr 5 000 000 Kap. 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. fra kr 9 000 000 til 3710) kr 4 000 000 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 7 000 000 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak fra kr 191 114 000 til 78 Tilskudd til utvikling kr 184 114 000 av bomiljø, boligfor- 21 Formidlingsvirksomhet, valtning økes med ...... kr 1 000 000 og boligpolitikk, fra kr 94 800 000 til kan overføres, kr 95 800 000 nedsettes med ...... kr 2 000 000 fra kr 35 400 000 til Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt kr 33 400 000 (jf. kap. 3711) 01 Driftsutgifter, Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet nedsettes med ...... kr 1 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 52 424 000 til økes med ...... kr 2 500 000 kr 51 424 000 fra kr 148 303 000 til kr 150 803 000 Kap. 712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712) 208 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

01 Driftsutgifter, 74 Ungdomssatsing i dis- nedsettes med ...... kr 1 000 000 triktene, kan overføres, fra kr 39 739 000 til nedsettes med ...... kr 1 000 000 kr 38 739 000 fra kr 2 800 000 til kr 1 800 000 Kap. 713 Statens ernæringsråd (jf. kap 3713): 01 Driftsutgifter, nedset- Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) tes med ...... kr 2 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 23 288 000 til nedsettes med ...... kr 2 000 000 kr 21 288 000 fra kr 65 801 000 til kr 63 801 000 Kap. 714 Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714) 01 Driftsutgifter, Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern nedsettes med ...... kr 2 000 000 (jf. kap. 3901) fra kr 34 092 000 til 01 Driftsutgifter, kr 32 092 000 nedsettes med ...... kr 2 000 000 fra kr 126 000 000 til Kap. 750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 kr 124 000 000 og 5578) 01 Driftsutgifter, Kap. 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) nedsettes med ...... kr 3 200 000 01 Driftsutgifter, fra kr 63 211 000 til nedsettes med ...... kr 2 000 000 kr 60 011 000 fra kr 70 900 000 til kr 68 900 000 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) Kap. 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 01 Driftsutgifter, 70 Utviklingsarbeider og nedsettes med ...... kr 2 000 000 stipend, kan overføres, fra kr 70 456 000 til forhøyes med ...... kr 2 200 000 kr 68 456 000 fra kr 7 800 000 til kr 10 000 000 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet med skipskontrollen nedsettes med kr 1 000 000 (jf. kap. 3941) fra kr 2 000 000 til 01 Driftsutgifter, kr 1 000 000 nedsettes med kr 1 000 000 fra kr 182 600 000 til Kap. 844 Kontantstøtte kr 181 600 000 70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og overslagsbevilgning, Næringsutvikling nedsettes med ...... kr 30 000 000 70 Tilskudd, kan overføres, fra kr 2 178 114 000 til nedsettes med ...... kr 4 000 000 kr 2 148 114 000 fra kr 46 000 000 til kr 42 000 000 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitikk forskning, opplysningsarbeid m.v. Kap. 1050 Diverse fiskeriformål 70.2 Tilskudd, bevilges med kr -5 000 000 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling: kan overføres, 50 Basisbevilgning, nedsettes med ...... kr 6 000 000 nedsettes med ...... kr 1 000 000 fra kr 12 000 000 til fra kr 4 841 000 til kr 6 000 000 kr 3 841 000 Kap. 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak 01 Driftsutgifter nedsettes med ...... kr 3 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 209

fra kr 78 900 000 til kan nyttes under post kr 75 900 000 30 og post 60, forhøyes med ...... kr 40 000 000 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling fra kr 75 600 000 til (jf. kap 4102) kr 115 600 000 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 8 287 000 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) fra kr 256 983 000 til 30 Investeringer i linjen, kr 248 696 000 kan overføres, kan 21 Spesielle driftsutgifter, nyttes under post 23, nedsettes med ...... kr 3 000 000 nedsettes med ...... kr 35 000 000 fra kr 29 583 000 til fra kr 1 319 000 000 til kr 26 583 000 kr 1 284 000 000

Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) Kap. 1351 Overføringer til NSB BA 01 Driftsutgifter, 70 Betaling for person- nedsettes med ...... kr 1 000 000 transporttjenester, fra kr 77 628 000 til nedsettes med ...... kr 25 000 000 kr 76 628 000 fra kr 980 000 000 til kr 955 000 000 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket 71 Tilskudd til langsiktige Kap. 1370 Kjøp av posttjenester investeringer og 70 Betaling for ulønn- næringstiltak i skog- somme posttjenester, bruket, kan overføres, nedsettes med ...... kr 20 000 000 nedsettes med ...... kr 10 000 000 fra kr 570 000 000 til fra kr 116 380 000 til kr 550 000 000 kr 106 380 000 Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) Kap. 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145) 01 Driftsutgifter, 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 10 000 000 nedsettes med ...... kr 4 355 000 fra kr 170 527 000 til fra kr 128 005 000 til kr 160 527 000 kr 123 650 000 Kap. 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen 50 Basisbevilgninger til m.m. (jf. kap. 4150) miljøforskningsinsti- 50 Fondsavsetninger, tuttene, nedsettes med ...... kr 100 000 000 nedsettes med ...... kr 10 000 000 fra kr 648 060 000 til fra kr 83 610 000 til kr 548 060 000 kr 73 610 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres, Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning nedsettes med ...... kr 476 868 000 (jf. kap. 4427) fra kr 6 860 047 000 til 73 Erstatninger og fore- kr 6 383 179 000 byggende tiltak mot rovviltskader, Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) kan overføres, 30 Riksveginvesteringer, forhøyes med ...... kr 16 070 000 kan overføres, kan fra kr 96 002 000 til nyttes under post 23, kr 112 072 000 forhøyes med ...... kr 150 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 4 053 000 000 til nedsettes med ...... kr 5 000 000 kr 4 203 000 000 fra kr 79 794 000 til 31 Tilskudd til rassikring, kr 74 794 000 kan øverføres, 210 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 01 Driftsutgifter, Kap. 1825 Energiøkonomisering nedsettes med ...... kr 10 000 000 72 Introduksjon av ny fra kr 216 382 000 til energiteknologi og bio- kr 206 382 000 energi, kan overføres, nedsettes med ...... kr 91 000 000 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra kr 190 000 000 til (jf. kap. 4500) kr 99 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, 73 Produksjonsstøtte til nedsettes med ...... kr 5 000 000 vindkraft, fra kr 56 286 000 til nedsettes med ...... kr 750 000 kr 51 286 000 fra kr 1 500 000 til 01 Driftsutgifter, kr 750 000 nedsettes med ...... kr 2 400 000 fra kr 111 920 000 til Kap. 2411 Statens Landbruksbank kr 109 520 000 (jf. kap. 5311 og 5614) 01 Driftsutgifter, Kap. 1510 Fylkesmannsembetene nedsettes med ...... kr 1 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 47 633 000 til nedsettes med ...... kr 6 000 000 kr 46 633 000 fra kr 326 533 000 til kr 320 533 000 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620). Kap. 1520 Statskonsult – Direktoratet for forvalt- 50 Utviklingstilskudd, ningsutvikling (jf. kap. 4520) fond, nedsettes med .. kr 40 000 000 01 Driftsutgifter, fra kr 186 100 000 til nedsettes med ...... kr 7 000 000 kr 146 100 000 fra kr 80 062 000 til kr 73 062 000 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) 51 Distriktsutviklingstil- 01 Driftsutgifter, skudd, fond, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap nedsettes med ...... kr 65 961 000 551 post 51, fra kr 179 549 00 til nedsettes med ...... kr 185 000 000 113 588 000 fra kr 809 000 000 til kr 624 000 000 Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 01 Driftsutgifter, nedsettes med ...... kr 75 000 000 Kap. 2600 Trygdeetaten fra kr 1 582 036 000 til 01 Driftsutgifter, kr 1 507 036 000 nedsettes med ...... kr 127 000 000 fra kr 3 357 050 000 til Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) kr 3 230 050 000 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far kan nyttes under (jf. kap. 5701) postene 60 og 70, 73 Utdanningsstønad, nedsettes med ...... kr 80 000 000 nedsettes med ...... kr 65 000 000 fra kr 698 216 000 til fra kr 130 000 000 til kr 618 216 000 kr 65 000 000

Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) Kap. 2751 Medisiner m.v. 01 Driftsutgifter, 72 Sykepleieartikler, nedsettes med ...... kr 7 000 000 nedsettes med ...... kr 50 000 000 fra kr 220 950 000 til fra kr 758 000 000 til kr 213 950 000 kr 708 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 211

Forslag 58 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum Stortinget ber Regjeringen gjennomføre endringer i 71 Ordinær skatt på for- sykelønnsordningen i tråd med merknader i Innst. S. mue og inntekt, nr. 236 (1998-99), jf. St.prp. nr. 67 (1998-99), med forhøyes med ...... kr 100 000 000 virkning fra 1. oktober 1999. fra kr 7 807 000 000 til kr 7 907 000 000 b.

Kap. 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for Forslag 55 arbeidstakere m.v., Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1999 selge alle overslagsbevilgning, aksjene i Statkorn Holding ASA. nedsettes med ...... kr 775 000 000 fra kr 15 565 000 000 Forslag 56 til kr 14 790 000 000 a. I Stortingets vedtak 30. november 1998 om avgifter på alkohol for budsjetterminen 1999 gjøres følgende Forslag 59 endringer: a. I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgif- II. Avgift på øl ter på alkohol gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai I A. Avgift på brennevin og vin m.m. 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med føl- § 1 skal lyde: gende beløp for hver liter: Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel h) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, bren- alkohol: kr 1,40. nevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp: i) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,21. 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent j) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 alkohol: 621 øre pr. volumprosent og liter. volumprosent alkohol: kr 8,33. 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alko- k) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 hol (sterkvin): 614 øre pr. volumprosent og liter. volumprosent alkohol: kr 14,45. 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 l) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol (svakvin): 322 øre pr. volumprosent alkohol: kr 20,54. volumprosent og liter. m) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol: kr 26,66. volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter sat- n) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent sene som gjelder for øl med tilsvarende alkohol- alkohol: kr 27,88. styrke. For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige regning for varer som reisende innfører til personlig alkoholstyrken etter departementets nærmere bestem- bruk utover avgiftsfri kvote. melser. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved b. kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen. Kap. 5526 Avgift på alkohol Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- 72 Produktavgift på øl, regning for varer som reisende innfører til personlig nedsettes med ...... kr 115 000 000 bruk utover avgiftsfri kvote. fra kr 3 705 000 000 til kr 3 590 000 000 b.

Forslag 57 Kap. 5526 Avgift på alkohol Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2000 71 Produktavgift på bren- fremme forslag om at det ikke skal betales arbeidsgi- nevin, vin m.m., veravgift for lærlinger. nedsettes med ...... kr 67 000 000 212 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

fra kr 4 739 000 000 til b. kr 4 672 000 000 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer 70 Avgift, Forslag 60 nedsettes med ...... kr 66 000 000 a. fra kr 7 285 000 000 til I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgift kr 7 219 000 000 på tobakksvarer gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde: Forslag 61 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai Stortinget ber Regjeringen redusere eller fjerne pro- 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende duksjonsavgiften på aktuelle felt. Hensikten er å bringe satser av: marginale investeringsprosjekter fram til investerings- beslutning allerede høsten 1999. b) Sigarer: kr 0,77 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den net- Forslag 62 tovekt som danner grunnlaget for beregning av Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 21. avgiften. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i c) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk. petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales Med én sigarett menes en sigarett som har en CO2-avgift til statskassen etter følgende satser: lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men a) For gass 62 øre pr. standardkubikkmeter. maks. 180 mm, osv. b) For olje eller kondensat 62 øre pr. liter. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og g) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for- Tverrpolitisk Folkevalgte: brukerpakning: kr 0,92 pr. gram av pakningens Forslag 63 nettovekt. h) Skråtobakk: kr 0,44 pr. gram av pakningens nettovekt. Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på i) Snus: kr 0,44 pr. gram av pakningens nettovekt. videregående nivå j) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av (jf. kap. 3232) innholdet i pakningen. 60 Tilskudd til fylkeskommuner, Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- forhøyes med ...... kr 1 000 000 regning for varer som reisende innfører til personlig fra kr 3 421 000 til bruk utover avgiftsfri kvote. kr 4 421 000

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) 01 Driftsutgifter, forhøyes med ...... kr 4 500 000 fra kr 72 500 000 til kr 77 000 000

Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 25 Driftsresultat 1Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... kr -2 211 160 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... kr 810 971 000 3 Avskrivninger ...... kr 155 000 000 4 Renter av statens kapital ...... kr 118 156 000 5 Til investerings- formål ...... kr 1 096 613 000 6 Til reguleringsfondet kr -359 580 000 kr -390 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 213

78 Ymse faste tiltak, for- høyes med ...... kr 3 645 000 Kap. 5445 Statsbygg (jf. kap. fra kr 34 000 000 til 2445) kr 37 645 000 39 Avsetning til investe- ringsformål, nedsettes med ...... kr 90 998 000 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) fra kr 1 187 611 000 til kr 1 096 613 000 71 Region-/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med ...... kr 39 160 000 Forslag 64 fra kr 156 150 000 til Stortinget ber Regjeringen stoppe salget av Villa kr 195 310 000 Grande, og se på alternativt offentlig bruk av eiendom- 78 Ymse faste tiltak, formen. høyes med ...... kr 250 000 fra kr 32 330 000 til Forslag 65 kr 32 580 000 I. Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål I Stortingets vedtak av 30. november 1998 nr. 1220 (jf. kap. 3326) om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetter- 78 Ymse faste tiltak, for- minen 1999 gjøres følgende endring: høyes med ...... kr 800 000 fra kr 62 906 000 til § 4 skal lyde: kr 63 706 000 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster- barn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos Kap. 328 Museums- og andre kulturverneformål arvelateren/giveren - og foreldre, svares: (jf. kap. 3328) 60 Tilskuddsordning for Av de første kr 200 000...... intet museer, Av de neste kr 300 000...... 9 pst. forhøyes med ...... kr 700 000 Av overskytende beløp...... 22,5 pst. fra kr 121 082 000 til kr 121 782 000 II. Kap. 335 Pressestøtte Endringen under I trer i kraft for arv og gave der 76 Tilskudd til ymse rådigheten går over 1. juli 1999 eller senere. publikasjoner, Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: forhøyes med ...... kr 500 000 fra kr 35 400 000 til Forslag 66 kr 35 900 000 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) 60 Innbyggertilskudd/ 41 (NY) IT-utvikling og utgiftsutjevning, innkjøp, forhøyes med ...... kr 690 900 000 bevilges med ...... kr 10 000 000 fra kr 22 421 368 000 til kr 23 112 268 000 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen 61 (NY) Tilskudd utvik- Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner lingstiltak på grunn- 60 Innbyggertilskudd/ skolens ungdomstrinn, utgiftsutjevning, bevilges med ...... kr 25 000 000 forhøyes med ...... kr 312 000 000 63 (NY) Etter- og videre- fra kr 9 133 829 000 til utdanning innen IT for kr 9 445 829 000 lærere, bevilges med kr 10 000 000 66 (Ny) Refusjon kollektivtrafikk for ikke Kap. 320 Allmenne kulturformål oppnådd gevinst ved 50 Norsk kulturfond, anbud/konkurranse, forhøyes med ...... kr 3 000 000 bevilges med ...... kr 54 000 000 fra kr 179 551 000 til Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak kr 182 551 000 214 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

75 Boligtilskudd til eta- Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkes- blering, utbedring og mannsembetene (jf. kap. 4406) utleieboliger, 70 Tilskudd til kalking og kan overføres, lokale fiskeformål, forhøyes med kr 25 000 000 kan overføres, for- fra kr 325 000 000 til høyes med ...... kr 5 000 000 kr 350 000 000 fra kr 110 100 000 til Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) kr 115 100 000 01 Driftsutgifter, Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) forhøyes med ...... kr 250 000 71 Opplæringstiltak, drift, fra kr 47 865 000 til kan overføres, kr 48 115 000 kan nyttes under pos- Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rus- tene 60 og 70, middelmisbrukere m.v. forhøyes med ...... kr 115 100 000 63 Utvikling av sosialtje- fra kr 698 216 000 til nesten og rusmiddeltil- kr 813 316 000 tak, kan overføres, Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkes- forhøyes med kr 7 600 000 hemmede fra kr 115 150 000 til 70 Formidlingstiltak, kan kr 122 750 000 overføres, 70 Tilskudd, forhøyes kan nyttes under post med ...... kr 18 500 000 71, forhøyes med ...... kr 30 000 000 fra kr 34 600 000 til fra kr 162 433 000 til kr 53 100 000 kr 192 433 000

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og opplysningsarbeid m.v. nyanlegg 70.3 Tilskudd, bevilges med (jf. kap. 4760) opplysningsarbeid m.v. kr 13 000 000 45 Større utstyranskaffel- 70.4 LHH opplysningsarbeid ser og vedlikehold, bevilges med ...... kr 400 000 kan overføres, kan nyttes under kap. 1790 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 45, 01 Driftsutgifter, forhøyes nedsettes med ...... kr 500 000 000 med ...... kr 15 000 000 fra kr 5 725 073 000 til fra kr 53 554 000 til kr 5 225 073 000 kr 68 554 000 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) Kap. 856 Barnehager 01 Driftsutgifter, 60 Driftstilskudd til barne- forhøyes med ...... kr 500 000 hager, overslagsbevilg- fra kr 220 950 000 til ning, forhøyes med ... kr 884 000 000 kr 221 450 000 fra kr 4 461 900 000 til 70 Tilskudd til PETRAD, kr 6 179 900 000 forhøyes med ...... kr 1 000 000 fra kr 3 000 000 til Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak kr 4 000 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan over- Kap. 1825 Energiøkonomisering føres, forhøyes med kr 9 000 000 72 Introduksjon av ny fra kr 20 202 000 til energiteknologi og kr 29 202 000 bioenergi, 74 Ungdomssatsing i dis- kan overføres, triktene, kan overføres, nedsettes med ...... kr 66 000 000 forhøyes med ...... kr 2 000 000 fra kr 190 000 000 til fra kr 2 800 000 til kr 124 000 000 kr 4 800 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 215

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank 5. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent (jf. kap. 5312 og 5615) alkohol: 621 øre pr. volumprosent og liter. 90 Lån til Husbanken, 6. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent overslagsbevilgning, alkohol (sterkvin): 614 øre pr. volumprosent og forhøyes med ...... kr 500 000 000 liter. fra kr 8 597 000 000 til 7. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 kr 9 097 000 000 volumprosent alkohol (svakvin): 322 øre pr. volumprosent og liter. Kap. 2790 Andre helsetiltak 8. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 70 Bidrag, lokalt, volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter sat- nedsettes med ...... kr 24 000 000 sene som gjelder for øl med tilsvarende alkohol- fra kr 358 000 000 til styrke. kr 334 000 000 For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft alkoholstyrken etter departementets nærmere bestem- 70 Forbruksavgift, melser. økes med ...... kr 175 000 000 Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved fra kr 3 715 000 000 til kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med- kr 3 890 000 000 hold av alkohollovgivningen. Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe- Forslag 67 regning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- get med en tiltaksplan for utvikling av ny næringsvirk- b. somhet på Svalbard. Kap. 5526 Avgift på alkohol Forslag 68 71 Produktavgift på bren- Stortinget ber Regjeringen fremme sak om hurtigru- nevin, vin m.m., tens framtid høsten 1999. nedsettes med ...... kr 67 000 000 Forslag 69 fra kr 4 739 000 000 til kr 4 672 000 000 a. Stortinget ber Regjeringen opprette en tilskuddsordning for opprustning og effektivisering av eksisterende Forslag 71 vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke ener- a. gieffekten. Ordningen skal tre i kraft seinest 1. oktober Grunnavgift på mineralolje 1999. b. § 1 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektoratet 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petro- (jf. kap. 4820 og 4829) leum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og 72 (Ny) Tilskudd til inves- fyringsoljer med 13,4 øre per liter. Avgift skal også, teringer i ledningsnett, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av kan overføres, annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som bevilges med ...... kr 73 000 000 fyringsolje. § 2 Unntatt fra avgiftsplikt er: Forslag 70 c) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord a. i fly, I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgif- d) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak ter på alkohol gjøres følgende endringer: om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift). I A. Avgift på brennevin og vin m.m. § 1 skal lyde: § 3 Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel res eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til føl- eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, bren- gende anvendelsesområder: nevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp: 11. Utførsel. 216 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

12. Utenriks fart. Avgiftssatsen er 7,98 øre pr. kWh. 13. Godstransport i innenriks sjøfart. Forslag 73 14. Fiske og fangst i nære farvann. 15. Fiske og fangst i fjerne farvann. a. 16. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer: for norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spe- § 1 første ledd skal lyde: sialskip som har oppdrag i slik virksomhet. Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 17. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn- mineralske produkter i henhold til følgende satser: ledende bestemmelser § 24 nr. 1. 2. Generell sats 18. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet der- d) Mineralolje 76 øre pr. liter som mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det e Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg. ferdige produkt. f) Bensin 122 øre pr. liter 19. Innføres som reisegods eller reiseutstyr. 3. Redusert sats, jf. § 2 20. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek- c) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlings- niske anlegg på museumssektoren. industrien, sildemel- og fiskemelindustrien er § 4 satsen 53 øre pr. liter. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- d) Bensin: 54 øre pr. liter. res eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i b. mineraloljen. På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, 70 CO2-avgift, økes med kr 890 000 000 som leveres til bruk i busser i rutegående drift som fra kr 4 115 000 000 til mottar driftsstøtte. kr 5 005 000 000 § 5 Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser Forslag 74 om grunnlaget for avgiften og om avrunding av Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å avgiftsbeløpene. endre selskapsskatteloven slik at aksjeutbytte blir skat- § 6 telagt på mottakers hånd fra inntektsåret 1999. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. Forslag 75 Stortinget ber Regjeringen utforme retningslinjer for § 7 Statens Petroleumsfond som sikrer at investeringene i fon- Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det ikke investeres i selskaper som bryter med elementære det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var menneskerettslig, miljømessige og faglige rettigheter. overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Forslag 76 Stortinget ber Regjeringen på den mest hensiktsmes- § 8 sige måte; ta opp spørsmålet om en Tobin-avgift i Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts- OECD med tanke på å få gjennomført en utredning i beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere regi av organisasjonen. fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Forslag 77 b. Stortinget ber Regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede hvordan Norge kan forebygge og håndtere Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. valutakurssjokk. 70 Avgift på mineralolje, Forslag 78 bevilges med ...... kr 125 000 000 Stortinget ber Regjeringa utarbeide en stortingsmel- ding om de langsiktige økologiske og økonomiske Forslag 72 rammebetingelser for petroleumssektoren. Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 første ledd siste setning: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 217

Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte: forhøyes med ...... kr 20 000 000 Forslag 79 fra kr 130 000 000 til kr 150 000 000 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) Kap. 1463 Regional og lokal planlegging 60 Tilskuddsordning for 64 (ny) Miljøtiltak i Gro- museer, ruddalen, kan over- føres, kan nyttes under forhøyes med ...... kr 2 000 000 postene 63 og 74, fra kr 121 082 000 til og bevilges med ...... kr 20 000 000 kr 122 082 000

Kap. 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 75 (NY) Søk etter 21. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN omkomne, Komiteen viser til at forslag som er sett fram i bevilges med ...... kr 6 000 000 Budsjett-innst. S. II (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999 er førd anten til forslag frå mindretal, Kap. 1050 Diverse fiskeriformål jf. avsnitt 20 i denne innstillinga, eller til denne til- 75 (NY) Velferdstjeneste, rådinga. Komiteen viser elles til proposisjonen og bevilges med ...... kr 5 000 000 til det som står framføre, og rår Stortinget til å gjere slikt Kap. 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33 og 60,

vedtak:

I. På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål: Kroner

11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 150 000 fra kr 35 819 000 til kr 35 969 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 900 000 fra kr 518 000 til kr 1 418 000 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 500 000 fra kr 38 848 000 til kr 40 348 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 3 600 000 fra kr 66 773 000 til kr 70 373 000 51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 10 000 000 fra kr 218 823 000 til kr 228 823 000 61 Høyesterett (jf. kap. 3061): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 185 000 fra kr 42 818 000 til kr 44 003 000 100 Utenriksdepartementet: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 950 000 fra kr 300 608 000 til kr 302 558 000 71 Diverse tilskudd, f o r h ø y e s med ...... 2 500 000 fra kr 25 645 000 til kr 28 145 000 218 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål: 70 Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 31 785 000 til kr 29 785 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 8 000 000 fra kr 99 595 000 til kr 107 595 000 150 Bistand til prioriterte land og regioner: 70 Bistand til Afrika, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 60 000 000 fra kr 1 630 000 000 til kr 1 570 000 000 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak: 70 Tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 8 000 000 fra kr 17 066 000 til kr 9 066 000 166 Gjeldslettetiltak: 70 Tilskudd til gjeldslettetiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 75 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 175 000 000 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak: 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 45 000 000 fra kr 1 473 000 000 til kr 1 428 000 000 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221): 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres, nedsettes med 10 000 000 fra kr 23 758 000 til kr 13 758 000 229 Andre formål i grunnskolen: 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 100 000 fra kr 4 707 000 til kr 4 807 000 62 (NY) Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres, b e v i l g e s med ...... -70 000 000 240 Private skoler m.v.: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 5 000 000 fra kr 971 829 000 til kr 976 829 000 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere (jf. kap. 3250): 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år, forh ø y e s med ...... 27 200 000 fra kr 42 800 000 til kr 70 000 000 260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260): 70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, n e d s e t t e s med ...... 40 000 000 fra kr 40 000 000 til kr 0 263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 5 000 000 fra kr 664 569 000 til kr 659 569 000 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 3 000 000 fra kr 131 998 000 til kr 134 998 000 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 24 400 000 fra kr 4 950 757 000 til kr 4 975 157 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281): 01.2 Desentralisert utdanning, b e v i l g e s med ...... kr 10 000 000 01.3 Teknisk utstyr og omstilling, b e v i l g e s med ...... kr 35 000 000 01 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 45 000 000 fra kr 547 301 000 til kr 592 301 000 286 Fondet for forskning og nyskaping: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 219

Kap. Post Formål: Kroner 90 (NY) Fondskapital, b e v i l g e s med ...... 3 000 000 000 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak: 50 NOVA, f o r h ø y e s med ...... 96 000 fra kr 18 779 000 til kr 18 875 000 54 Forskningsstiftelser, f o r h ø y e s med ...... 286 000 fra kr 61 463 000 til kr 61 749 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak: 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h ø y e s med ...... 4 500 000 fra kr 94 714 000 til kr 99 214 000 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter: 74 Tilskudd til velferdsarbeid, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 55 955 000 til kr 54 955 000 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhø y e s med ...... 30 000 000 fra kr 80 322 000 til kr 110 322 000 320 Allmenne kulturformål: 61 (NY) Tilskudd til tusenårssted i kommunene, kan overføres, b e v i l g e s med 52 000 000 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med ...... 13 500 000 fra kr 35 300 000 til kr 21 800 000 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322): 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhø y e s med ..... 1 413 000 fra kr 11 940 000 til kr 13 353 000 323 Musikkformål (jf. kap. 3323): 78 Ymse faste tiltak, f o r h ø y e s med ...... 300 000 fra kr 92 284 000 til kr 92 584 000 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 5 000 000 fra kr 191 425 000 til kr 196 425 000 334 Film- og mediaformål (jf. kap. 3334): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 2 400 000 fra kr 78 700 000 til kr 81 100 000 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 200 000 fra kr 231 121 000 til kr 230 921 000 410 Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 2 815 000 fra kr 740 037 000 til kr 742 852 000 430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430): 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhø y e s med ..... 3 000 000 fra kr 35 172 000 til kr 38 172 000 435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 2 000 000 fra kr 110 644 000 til kr 112 644 000 440 Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 86 800 000 fra kr 5 195 265 000 til kr 5 282 065 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 750 000 fra kr 25 029 000 til kr 25 779 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhø y e s med ..... 5 000 000 fra kr 215 129 000 til kr 220 129 000 443 Oppfølging av Innsynsloven: 1 (NY) Driftsutgifter, b e v i l g e s med ...... 1 000 000 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 500 000 fra kr 58 115 000 til kr 59 615 000 449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449): 220 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 12 000 000 fra kr 103 066 000 til kr 115 066 000 462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 5 900 000 fra kr 112 191 000 til kr 118 091 000 466 Advokatutgifter m.m.: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 3 100 000 fra kr 233 228 000 til kr 236 328 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 30 000 fra kr 3 022 000 til kr 3 052 000 70 Fri sakførsel, forhø y e s med ...... 1 600 000 fra kr 140 105 000 til kr 141 705 000 71 Fritt rettsråd, forhø y e s med ...... 1 000 000 fra kr 85 368 000 til kr 86 368 000 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen: 71 Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, n e d s e t t e s med ...... 60 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 0 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500): 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, f o r h ø y e s med ...... 250 000 fra kr 21 121 000 til kr 21 371 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h ø y e s med ...... 200 000 000 fra kr 855 025 000 til kr 1 055 025 000 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 5 000 000 fra kr 229 700 000 til kr 224 700 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner: 58 Regionale samordningstiltak, fond, n e d s e t t e s med ...... 46 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 54 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner: 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, f o r h ø y e s med ...... 2 900 000 fra kr 22 421 368 000 til kr 22 424 268 000 65 Hovedstadstilskudd, n e d s e t t e s med ...... 22 000 000 fra kr 192 025 000 til kr 170 025 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser: 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, forhø y e s med ...... 139 000 000 fra kr 870 800 000 til kr 1 009 800 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, f o r h ø yes med .. 19 800 000 fra kr 262 200 000 til kr 282 000 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 600 000 fra kr 22 200 000 til kr 23 800 000 600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 5 500 000 fra kr 148 303 000 til kr 153 803 000 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 12 550 000 fra kr 20 018 000 til kr 32 568 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.: 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, forhø yes med 10 000 000 fra kr 115 150 000 til kr 125 150 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 221

Kap. Post Formål: Kroner 670 Tiltak for eldre: 62 Styrking av geriatri, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 3 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 7 000 000 673 Tiltak for funksjonshemmede: 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming, f o r h ø y e s med ...... 18 000 000 fra kr 1 097 200 000 til kr 1 115 200 000 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 12 550 000 fra kr 32 753 000 til kr 20 203 000 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 2 700 000 fra kr 202 892 000 til kr 205 592 000 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet: 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 6 700 000 fra kr 97 700 000 til kr 91 000 000 705 Kursvirksomhet og stipendier: 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m., n e d s e t t e s med ...... 1 500 000 fra kr 48 400 000 til kr 46 900 000 62 Bedriftsintern utdanning m.v., f o r h ø y e s med ...... 500 000 fra kr 33 200 000 til kr 33 700 000 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 191 114 000 til kr 189 114 000 21 Formidlingsvirksomhet, f o r h ø y e s med ...... 5 000 000 fra kr 94 800 000 til kr 99 800 000 712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712): 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhø y e s med ..... 7 000 000 fra kr 1 100 000 til kr 8 100 000 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715): 45 (NY) Store nyanskaffelser, kan overføres, b e v i l g e s med ...... 2 000 000 718 Rehabilitering: 60 Rehabilitering, n e d s e t t e s med ...... 8 200 000 fra kr 117 500 000 til kr 109 300 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid: 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 500 000 fra kr 57 340 000 til kr 54 840 000 61 Mammografiscreening, f o r h ø y e s med ...... 6 000 000 fra kr 56 240 000 til kr 62 240 000 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 500 000 fra kr 21 600 000 til kr 21 100 000 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste: 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, f o r h ø y e s med ...... 448 000 000 fra kr 10 300 000 000 til kr 10 748 000 000 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., f o r h ø y e s med ...... 33 000 000 fra kr 2 728 000 000 til kr 2 761 000 000 62 Tilskudd til regionsykehus, n e d s e t t e s med ...... 18 000 000 fra kr 1 500 800 000 til kr 1 482 800 000 67 Andre tilskudd, f o r h ø y e s med ...... 3 100 000 fra kr 68 800 000 til kr 71 900 000 731 Rikshospitalet: 50 Statstilskudd, f o r h ø y e s med ...... 90 700 000 fra kr 1 214 900 000 til kr 1 305 600 000 222 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner 734 Det norske Radiumhospital: 50 Statstilskudd, f o r h ø y e s med ...... 47 500 000 fra kr 272 800 000 til kr 320 300 000 735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 000 000 fra kr 117 632 000 til kr 118 632 000 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739): 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65, n e d s e t t e s med ...... 9 050 000 fra kr 79 550 000 til kr 70 500 000 65 Kreftbehandling m.m., kan nyttes under post 21, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 117 000 000 til kr 115 000 000 70 Behandlingsreiser til utlandet, n e d s e t t e s med ...... 3 000 000 fra kr 63 000 000 til kr 60 000 000 750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 6 800 000 fra kr 63 211 000 til kr 70 011 000 840 Tilskudd til krisetiltak: 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, f o r h ø y e s med ...... 10 920 000 fra kr 42 150 000 til kr 53 070 000 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.: 70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ...... 200 000 fra kr 9 990 000 til kr 10 190 000 856 Barnehager: 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 35 000 000 fra kr 4 461 900 000 til kr 4 496 900 000 857 Barne- og ungdomstiltak: 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., f o r h ø y e s med ...... 3 000 000 fra kr 10 710 000 til kr 13 710 000 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid: 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid, forhø y e s med ...... 2 000 000 fra kr 5 839 000 til kr 7 839 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 126 000 000 til kr 125 000 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 70 900 000 til kr 69 900 000 903 Standardisering: 70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 37 000 000 til kr 36 000 000 926 Spesielle IT-tiltak: 71 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, nedsettes med .. 6 000 000 fra kr 18 000 000 til kr 12 000 000 932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 95 000 000 til kr 94 000 000 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 35 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 285 000 000 949 Electronic Chart Centre AS: 90 (NY) Egenkapital, b e v i l g e s med ...... 10 000 000 91 (NY) Overkursfond, b e v i l g e s med ...... 20 000 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 223

Kap. Post Formål: Kroner 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S: 70 Tilskudd, kan overføres, forhø y e s med ...... 27 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 87 000 000 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling: 70 Tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 46 000 000 til kr 44 000 000 954 Sulitjelma Bergverk A/S (jf. kap. 3954): 91 (NY) Avskriving av aksjekapital, b e v i l g e s med ...... 20 050 000 970 Internasjonaliseringstiltak: 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 186 000 000 til kr 184 000 000 1000 Fiskeridepartementet: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 3 002 000 fra kr 49 500 000 til kr 52 502 000 70 Tilskudd diverse formål, forhø y e s med ...... 1 000 000 fra kr 200 000 til kr 1 200 000 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 740 000 fra kr 134 700 000 til kr 135 440 000 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 500 000 fra kr 72 500 000 til kr 72 000 000 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, b e v i l g e s med ...... 3 500 000 1023 Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023): 50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 182 000 000 til kr 181 000 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 4 900 000 fra kr 238 500 000 til kr 243 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhø y e s med ..... 2 000 000 fra kr 800 000 til kr 2 800 000 1050 Diverse fiskeriformål: 78 DNA-register for vågehval, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 3 000 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064): 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30 og 33, forhø y e s med ...... 20 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 45 000 000 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070): 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres, f o r h ø y e s med ... 500 000 fra kr 6 810 000 til kr 7 310 000 72 Radiodekning Barentshavet, n e d s e t t e s med ...... 1 700 000 fra kr 1 700 000 til kr 0 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 3 000 000 fra kr 103 228 000 til kr 100 228 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .... 2 000 000 fra kr 8 375 000 til kr 6 375 000 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 713 000 fra kr 256 983 000 til kr 258 696 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 407 000 fra kr 178 284 000 til kr 178 691 000 1137 Forskning og utvikling: 224 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner 50 Forskningsprogrammer, n e d s e t t e s med ...... 5 000 000 fra kr 110 657 000 til kr 105 657 000 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket: 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 4 000 000 fra kr 27 524 000 til kr 23 524 000 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 645 000 fra kr 128 005 000 til kr 128 650 000 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift: 72 (NY) Erstatning for barskogvern, b e v i l g e s med ...... 8 500 000 1301 Forskning og utvikling m.v.: 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres, nedsettes med 10 000 000 fra kr 35 400 000 til kr 25 400 000 1310 Flytransport: 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60, forhø y e s med ...... 3 200 000 fra kr 271 100 000 til kr 274 300 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320): 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhø y e s med ...... 15 000 000 fra kr 75 600 000 til kr 90 600 000 1330 Særskilte transporttiltak: 60 Avgiftskompensasjon rutebiler, f o r h ø y e s med ...... 57 000 000 fra kr 380 000 000 til kr 437 000 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres, forhø y e s med ...... 51 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 71 000 000 1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425): 60 Kommunal vilt- og fiskeforvaltning, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 900 000 fra kr 23 500 000 til kr 22 600 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, f o r h ø y e s med ...... 900 000 fra kr 5 500 000 til kr 6 400 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427): 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres, forhø y e s med ...... 20 400 000 fra kr 96 002 000 til kr 116 402 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 2 000 000 fra kr 64 859 000 til kr 66 859 000 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 og post 60, forhø y e s med ...... 3 500 000 fra kr 59 158 000 til kr 62 658 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441): 39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhø y e s med ...... 1 000 000 fra kr 19 500 000 til kr 20 500 000 72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 10 500 000 til kr 8 500 000 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470):' 71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres, forhø y e s med ...... 1 700 000 fra kr 28 840 000 til kr 30 540 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 4 700 000 fra kr 102 721 000 til kr 107 421 000 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500): Innst. S. nr. 236 - 1998-99 225

Kap. Post Formål: Kroner 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 111 920 000 til kr 110 920 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 000 000 fra kr 56 286 000 til kr 57 286 000 1510 Fylkesmannsembetene: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 326 533 000 til kr 325 533 000 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 4 500 000 fra kr 80 062 000 til kr 75 562 000 1521 Statens informasjonstjeneste: 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 2 500 000 fra kr 23 946 000 til kr 21 446 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 750 000 fra kr 247 357 000 til kr 248 107 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten: 71 Tilskudd til Pensjonsordningen for apoteketaten, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 34 000 000 fra kr 8 000 000 til kr 42 000 000 1544 Boliglån til statsansatte: 90 Lån, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 1 175 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 1 225 000 000 1560 Pristilskudd: 70 Til regulering av forbrukerprisene, f o r h ø y e s med ...... 47 000 000 fra kr 95 738 000 til kr 142 738 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen: 30 (NY) Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, b e v i l g e s med ...... 29 600 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ...... 812 100 000 fra kr 1 304 893 000 til kr 2 116 993 000 36 (NY) Kunstnerisk utsmykking, b e v i l g e s med ...... 2 750 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 7 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 0 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 23 000 000 fra kr 80 000 000 til kr 57 000 000 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 5 000 000 fra kr 1 582 036 000 til kr 1 577 036 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591): 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70, n e d s e t t e s med ...... 5 000 000 fra kr 698 216 000 til kr 693 216 000 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 500 000 fra kr 170 250 000 til kr 171 750 000 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 12 000 000 fra kr 790 700 000 til kr 802 700 000 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 5 500 000 fra kr 2 694 900 000 til kr 2 700 400 000 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606): 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 4 000 000 fra kr 18 000 000 til kr 14 000 000 226 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 2 160 800 000 fra kr 17 708 400 000 til kr 15 547 600 000 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning: 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 18 571 300 000 fra kr 41 488 200 000 til kr 22 916 900 000 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 682 000 000 fra kr 586 000 000 til kr 1 268 000 000 1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800): 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhø y e s med ...... 2 000 000 fra kr 35 000 000 til kr 37 000 000 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829): 71 (NY) Refusjon av dokumentavgift, b e v i l g e s med ...... 615 000 000 72 (NY) Tilskudd til investeringer i ledningsnett, kan overføres, b e v i l g e s med 23 000 000 1825 Energiøkonomisering: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhø y e s med ...... 6 000 000 fra kr 57 000 000 til kr 63 000 000 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 76 000 000 fra kr 190 000 000 til kr 114 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829): 50 Norges forskningsråd, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 5 000 000 fra kr 157 000 000 til kr 152 000 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 934 655 000 fra kr 5 271 274 000 til kr 4 336 619 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 18 000 000 fra kr 190 268 000 til kr 208 268 000 72 Rentestønad, n e d s e t t e s med ...... 300 000 000 fra kr 1 788 000 000 til kr 1 488 000 000 2411 Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311og 5614): 73 Tilskudd til Landbruksbankens tapsfond, n e d s e t t e s med ...... 6 000 000 fra kr 9 000 000 til kr 3 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615): 72 Rentestøtte, forhø y e s med ...... 2 000 000 fra kr 97 000 000 til kr 99 000 000 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 2 000 000 fra kr 8 597 000 000 til kr 8 599 000 000 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak: 71 (NY) Tilskudd til nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy til Finnmark, kan overføres, b e v i l g e s med ...... 10 000 000 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): 50 Utviklingstilskudd, fond, n e d s e t t e s med ...... 10 000 000 fra kr 186 100 000 til kr 176 100 000 70 Administrasjon, kan overføres, forhø y e s med ...... 5 500 000 fra kr 95 000 000 til kr 100 500 000 2422 Statens miljøfond (jf. kap. 5322 og 5621): 70 (NY) Rentestøtte, b e v i l g e s med ...... 800 000 90 Statens miljøfond, lån, f o r h ø y e s med ...... 2 500 000 fra kr 230 000 000 til kr 232 500 000 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: Innst. S. nr. 236 - 1998-99 227

Kap. Post Formål: Kroner 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51, n e d s e t t e s med ...... 25 000 000 fra kr 809 000 000 til kr 784 000 000 53 Tilskudd til dekning av tap på lån, n e d s e t t e s med ...... 4 000 000 fra kr 120 000 000 til kr 116 000 000 74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, b e v i l g e s med ...... 24 100 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440): 22 Fjerningsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 6 000 000 fra kr 8 000 000 til kr 14 000 000 30 Investeringer, f o r h ø y e s med ...... 3 100 000 000 fra kr 24 900 000 000 til kr 28 000 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, n e d s e t t e s med ...... 14 000 000 fra kr 600 000 000 til kr 586 000 000 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling: 50 (NY) Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres, b e v i l g e s med ...... 100 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen (jf. kap. 5442): 70 Tilskudd, kan overføres, forhø y e s med ...... 11 000 000 fra kr 9 000 000 til kr 20 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445): 24 Til reguleringsfondet 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... kr -2 281 160 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... kr 810 971 000 3 Avskrivninger ...... kr 155 000 000 4 Renter av statens kapital ...... kr 118 156 000 5 Til investeringsformål ...... kr 1 166 613 000 6 Til reguleringsfondet ...... kr -359 580 000 -390 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 11 100 000 fra kr 961 540 000 til kr 950 440 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhø y e s med ...... 2 500 000 fra kr 15 000 000 til kr 17 500 000 37 (NY) Utvikling av Pilestredet Park, kan overføres, b e v i l g e s med ...... 16 000 000 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603): 24 Til investeringsformål 1 Driftsinntekter ...... kr -4 162 170 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...... kr -208 400 000 3 Fra reguleringsfondet ...... kr -213 450 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... kr 1 377 500 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning kr 187 100 000 6 Avskrivninger ...... kr 2 595 600 000 7 Renter av statens kapital ...... kr 41 100 000 8 Til investeringsformål ...... kr 288 720 000 -94 000 000

30 Flyplassanlegg, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 50 000 000 fra kr 618 200 000 til kr 568 200 000 92 (NY) Lån Sandefjord Lufthavn AS, b e v i l g e s med ...... 15 000 000 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460): 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, n e d s e t t e s med ...... 15 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 35 000 000 2541 Dagpenger: 228 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhø y e s med ...... 400 000 000 fra kr 5 200 000 000 til kr 5 600 000 000 2600 Trygdeetaten: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 24 000 000 fra kr 3 357 050 000 til kr 3 333 050 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...... 2 000 000 fra kr 56 800 000 til kr 54 800 000 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.: 75 Opptreningsinstitusjoner, f o r h ø y e s med ...... 8 700 000 fra kr 403 600 000 til kr 412 300 000 2790 Andre helsetiltak: 70 Bidrag, lokalt, n e d s e t t e s med ...... 34 000 000 fra kr 358 000 000 til kr 324 000 000 72 (NY) Utgifter til sykebehandling i utlandet, b e v i l g e s med ...... 24 000 000 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800): 50 Overføring til fondet, n e d s e t t e s med ...... 18 321 700 000 fra kr 56 142 000 000 til kr 37 820 300 000 3229 Andre formål i grunnskolen (jf. kap. 229): 2 (NY) Salgsinntekter m.v., b e v i l g e s med ...... 100 000 3334 Film- og mediaformål (jf. kap. 334): 70 Gebyr, f o r h ø y e s med ...... 2 400 000 fra kr 6 808 000 til kr 9 208 000 3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449): 81 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med ...... 12 000 000 fra kr 460 000 000 til kr 472 000 000 3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462): 3 Oppdrag og andre inntekter, f o r h ø y e s med ...... 5 900 000 fra kr 7 411 000 til kr 13 311 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587): 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett, f o r h ø y e s med ... 1 600 000 fra kr 6 600 000 til kr 8 200 000 3954 Sulitjelma Bergverk A/S (jf. kap. 954): 90 (NY) Avskriving av aksjekapital, b e v i l g e s med ...... 20 050 000 3967 Norsk Jetmotor AS: 90 (NY) Salg av aksjer, b e v i l g e s med ...... 98 660 000 91 (NY) Tilbakebetaling av ansvarlig lån, b e v i l g e s med ...... 37 500 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030): 1 (NY) Oppdragsinntekter, b e v i l g e s med ...... 10 000 10 Gebyr Kontrollverkets tjenester, f o r h ø y e s med ...... 1 200 000 fra kr 20 000 000 til kr 21 200 000 14 (NY) Refusjoner, b e v i l g e s med ...... 10 000 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067): 1 Sikkerhetsgebyr Grenland, n e d s e t t e s med ...... 675 000 fra kr 5 900 000 til kr 5 225 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad, n e d s e t t e s med ...... 575 000 fra kr 5 000 000 til kr 4 425 000 4550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 1550): 1 Salg av publikasjoner, n e d s e t t e s med ...... 42 000 fra kr 42 000 til kr 0 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610): 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ...... 8 000 000 fra kr 75 700 000 til kr 83 700 000 4792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 1792): 1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med ...... 3 200 000 fra kr 170 000 til kr 3 370 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 229

Kap. Post Formål: Kroner 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830): 50 Overføring fra fondet, f o r h ø y e s med ...... 200 000 000 fra kr 106 500 000 til kr 306 500 000 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet: 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft, forhø y e s med ...... 6 400 000 fra kr 45 000 000 til kr 51 400 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412): 1 Gebyrer, forhø y e s med ...... 1 200 000 fra kr 27 800 000 til kr 29 000 000 90 Avdrag, n e d s e t t e s med ...... 804 000 000 fra kr 4 904 000 000 til kr 4 100 000 000 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420): 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, f o r h ø y e s med ...... 38 640 000 fra kr 5 000 000 til kr 43 640 000 51 Tilbakeføring fra tapsfond, f o r h ø y e s med ...... 43 950 000 fra kr 5 000 000 til kr 48 950 000 5322 Statens miljøfond (jf. kap. 2422 og 5621): 90 (NY) Tilbakeføring av lånemidler, b e v i l g e s med ...... 2 500 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426): 71 Låneprovisjon, f o r h ø y e s med ...... 9 000 fra kr 2 580 000 til kr 2 589 000 90 Avdrag på utestående fordringer, f o r h ø y e s med ...... 30 000 000 fra kr 110 000 000 til kr 140 000 000 5332 Inntekter ved salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS: 90 (NY) Salg av aksjer, b e v i l g e s med ...... 166 600 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440): 24 Renter 1 Driftsinntekter ...... kr 65 900 000 000 2 Driftsutgifter ...... kr -15 600 000 000 3 Lete- og feltutviklingsutgifter ...... kr -2 100 000 000 4 Avskrivninger ...... kr -14 900 000 000 5 Renter ...... kr -8 300 000 000 25 000 000 000

30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ...... 2 500 000 000 fra kr 17 400 000 000 til kr 14 900 000 000 80 Renter, n e d s e t t e s med ...... 600 000 000 fra kr 8 900 000 000 til kr 8 300 000 000 5442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen (jf. kap. 2442): 80 (NY) Tilbakeføring av tilskudd, b e v i l g e s med ...... 5 300 000 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445): 39 Avsetning til investeringsformål, n e d s e t t e s med ...... 20 998 000 fra kr 1 187 611 000 til kr 1 166 613 000 49 (NY) Salg av eiendommer, b e v i l g e s med ...... 300 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu: 1 (NY) Leieinntekter Fornebu, b e v i l g e s med ...... 6 500 000 40 (NY) Salgsinntekter Fornebu, b e v i l g e s med ...... 5 000 000 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450): 35 Til investeringsformål (overført fra kap. 2450, post 24 Driftsresultat), n e d s e t t e s med ...... 35 000 000 fra kr 323 720 000 til kr 288 720 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.: 230 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kap. Post Formål: Kroner

70 CO2-avgift, n e d s e t t e s med ...... 10 000 000 fra kr 4 125 000 000 til kr 4 115 000 000 71 Svovelavgift, n e d s e t t e s med ...... 1 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 129 000 000 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750): 70 Registreringsavgift, f o r h ø y e s med ...... 900 000 fra kr 36 320 000 til kr 37 220 000 71 Kontrollavgift, f o r h ø y e s med ...... 5 900 000 fra kr 25 230 000 til kr 31 130 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: 83 Av alminnelige fordringer, f o r h ø y e s med ...... 2 500 000 fra kr 97 000 000 til kr 99 500 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, n e d s e t t e s med ...... 2 895 000 000 fra kr 5 547 000 000 til kr 2 652 000 000 5613 Renter fra SIVA: 80 Renter, n e d s e t t e s med ...... 11 800 000 fra kr 60 420 000 til kr 48 620 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412): 80 Renter, n e d s e t t e s med ...... 430 000 000 fra kr 5 176 000 000 til kr 4 746 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410): 80 Renter, n e d s e t t e s med ...... 295 000 000 fra kr 4 895 000 000 til kr 4 600 000 000 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420): 80 Renter, grunnfinansieringsordningen, n e d s e t t e s med ...... 10 000 000 fra kr 358 000 000 til kr 348 000 000 81 Renter, risikolåneordningen, n e d s e t t e s med ...... 10 500 000 fra kr 140 000 000 til kr 129 500 000 82 Renter, lavrisikolåneordningen, f o r h ø y e s med ...... 3 000 000 fra kr 23 000 000 til kr 26 000 000 83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen, forhø y e s med ...... 2 800 000 fra kr 30 000 000 til kr 32 800 000 84 Utbytte, egenkapitalordningen, n e d s e t t e s med ...... 46 900 000 fra kr 50 000 000 til kr 3 100 000 85 Rentemargin risikolåneordningen, f o r h ø y e s med ...... 26 000 000 fra kr 40 000 000 til kr 66 000 000 5621 Statens miljøfond (jf. kap. 2422 og 5322): 80 (NY) Renter, b e v i l g e s med ...... 1 800 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF: 80 Utbytte, f o r h ø y e s med ...... 8 500 000 fra kr 8 500 000 til kr 17 000 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet: 81 Utbytte, Statkraft SF, f o r h ø y e s med ...... 219 000 000 fra kr 90 000 000 til kr 309 000 000 5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s: 80 Utbytte, n e d s e t t e s med ...... 865 000 000 fra kr 1 000 000 000 til kr 135 000 000 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800): 50 Overføring fra fondet, f o r h ø y e s med ...... 5 946 042 000 fra kr 5 483 358 000 til kr 11 429 400 000 Innst. S. nr. 236 - 1998-99 231

II. IX. Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forsk- Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til ningsdepartementet kan overskride bevilgningen under førtidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten kap 229 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap slik det fremgår under kap 450 Sivile verneplik- 3229 post 02. tige.

III. X. Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forsk- Endringer på Svalbardbudsjettet ningsdepartementet kan gi tilbud om førtidspensjon til På Svalbardbudsjettet for 1999 gjøres følgende end- arbeidstakere ved de statlige spesialpedagogiske kom- ringer: petansesentra som fyller 60 år i 1999 når arbeidet har falt bort og det ikke er mulig å gi tilbud om kompetansehe- 1. Bevilgningen under kap 5 Sysselmannen, post 01 ving eller annet arbeid, jf. kap 243. Driftsutgifter reduseres med 0,6 mill kroner fra kr 17 425 000 til kr 16 825 000. IV. 2. Bevilgningen under kap 6 Sysselmannens trans- Stortinget samtykker i at: porttjeneste, post 01 Driftsutgifter økes med 0,6 mill kroner fra kr 42 500 000 til kr 43 100 000. 1. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan 3. Bevilgningen under kap 3005 Sysselmannen, post gjennomføre byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll 01 Diverse inntekter reduseres med 0,55 mill kro- ved bruk av midler under kap 262 post 45. ner fra kr 750 000 til kr 200 000. 2. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 4. Bevilgningen under kap 3005 Sysselmannen, ny kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til post 02 Refusjoner m.v. settes til 0,55 mill kroner. byggeprosjektet bygg 11 på Dragvoll. 5. Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1999 kan overskride bevilgningen under kap 5 kan overskride kap 262 post 45 med merinntekter Sysselmannen, post 01 Driftsutgifter mot tilsva- under kap 3262 post 49. rende merinntekt under kap 3005, post 02 Refusjo- ner m.v. V. Stortinget samtykker i at det innføres nettobudsjette- XI. ring som en prøveordning ved universitetene så snart det Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionalde- lar seg praktisk gjennomføre, tidligst fra 1. januar 2000. partementet i 1999 kan gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og VI. omsorgsboliger for inntil 1 188,5 mill kroner i tillegg Stortinget samtykker i at arealutvidelsen av bygge- til det som blir bevilget under kap 586 Tilskudd til prosjektet Meieribygget med 720 kvm finansieres ved omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 60 Oppstar- salg av eiendom som forvaltes av Norges landbruks- tingstilskudd. høgskole, jf. kap 278. XII. VII. Merinntektsfullmakt Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedeparte- Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1999 mentet i 1999 kan: kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 66,8 mill kroner ut over gitt bevilgning under 1. overskride bevilgningene under kap 604 Etat for kap 320 post 73. rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v., post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3604 Etat for råds- VIII. sekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. oppgaver m.v., post 02 Salgs- og leieinntekter. Stortinget samtykker i at: 2. overskride bevilgningene under kap 715 Statens strålevern, ny post 21 Spesielle driftsutgifter mot a) gebyret for merking av hver kopi av et videogram tilsvarende merinntekt under kap 3715 Statens for utleie økes fra kr 1,00 til kr 2,00 fra 1. juli 1999 strålevern, ny post 05 Oppdragsinntekter. b) gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg økes fra kr 1,00 til kr 2,00 fra 1. juli 1999 XIII. c) avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Tilføyelse av stikkord norsk kino- og filmfond settes til kr 4,00 fra 1. juli Stortinget samtykker i at: 1999. 1. bevilgningen under kap 739 Andre utgifter, post 65 232 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

Kreftbehandling tilføyes stikkordet "kan overføres". sagn gitt fram til 31. desember 1993) og statsga- 2. bevilgningen under kap 743 Statlige stimulerings- ranti gitt under særordningen for u-land med og tiltak for psykisk helsevern, post 64 Omstrukture- uten NORAD-støtte, Jugoslavia- og Venezuela- ring og utbygging av psykisk helsevern for voksne ordningen, i den utstrekning utbetalinger oversti- tilføyes stikkordene "kan overføres" og "kan nyttes ger innestående likvide midler under gamle ord- under post 65". ninger, med inntil 50 mill kroner. Utbetalinger på 3. bevilgningen under kap 743 Statlige stimulerings- trekkfullmakten posteres under kap 2460, post 94 tiltak for psykisk helsevern, post 65 Utbygging av Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gamle ordninger. psykisk helsevern for barn og ungdom tilføyes 4. utbetale uten bevilgning til Garanti-Instituttet for stikkordene "kan overføres" og "kan nyttes under Eksportkreditt (GIEK) i forbindelse med GIEKs post 64". virksomhet under statsgaranti for eksport til og 4. bevilgningen under kap 1330 Særskilte transport- investeringer i SUS-landene og de baltiske stater, i tiltak, post 71 Tilskudd til ekspressbusser tilføyes den utstrekning utbetalinger overstiger innestå- stikkordet "kan overføres". ende likvide midler for SUS/Baltikum-ordningen, med inntil 50 mill kroner. Utbetalinger på trekk- XIV. fullmakten posteres under kap 2460, post 96 Utbe- Endring av garantivedtak taling iflg. trekkfullmakt - SUS/Baltikum-ordningen. Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av 4. november 1994 om Formål for Garanti-Instituttet for XVI. Eksportkreditts garantigivning endres med følgende tilføyelse til annet avsnitt, jf. Stprp nr 1 (1994-95) Fullmakt til salg av Venturefondets portefølje Utenriksdepartementet, forslag XXV Formål § 1: Stortinget gir Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å legge Venturefondets portefølje ut for Det kan også i nærmere bestemte tilfeller gis garan- salg i markedet. tier for leveranser av utstyr, skip og borefartøyer til norskregistrerte eiere når leveransene gjelder enheter XVII. som har sin inntjening fra utenriksfart og offshorevirksomhet. Salg av aksjer Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet XV. kan selge inntil 49 pst. av aksjene i Statkorn Holding ASA. Trekkfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- XVIII. tementet i 1999 kan: Fullmakt vedrørende fast eiendom 1. utbetale uten bevilgning til Garanti-Instituttet for Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1999 Eksportkreditt (GIEK) i forbindelse med GIEKs kan nedsette bevilgningen under kap 1580 post 31 med virksomhet under statsgaranti for eksport og inves- 13 mill kroner og bevilgningen under kap 1100 post 45 teringer (den alminnelige garantiordningen) knyt- med inntil 3,5 mill kroner mot en økning av bevilgnin- tet til forretningsdelen, i den utstrekning utbetalingen under kap 1110 (ny) post 45 Kjøp av Moerveien 12 ger overstiger innestående likvide midler på med inntil 16,5 mill kroner. risikoavsetningsfondet for forretningsdelen, med inntil 20 mill kroner. Utbetalinger på trekkfull- XIX. makten posteres under kap 2460, post 92 Utbeta- Tilsagnsfullmakt ling iflg. trekkfullmakt - forretningsdelen. Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2. utbetale uten bevilgning til Garanti-Instituttet for 1999 kan gi tilsagn til miljørettet prosjektarbeid for Eksportkreditt (GIEK) i forbindelse med GIEKs inntil 4 mill kroner utover bevilgningen på kap 1140 virksomhet under statsgaranti for eksport og inves- post 77. teringer (den alminnelige garantiordningen) knyttet til samfunnsdelen, i den utstrekning utbetalin- XX. ger overstiger innestående likvide midler på Stortinget ber Regjeringen igangsette et utrednings- risikoavsetningsfondet for samfunnsdelen, med arbeid med sikte på revisjon av petroleumsbeskatnin- inntil 50 mill kroner. Utbetalinger på trekkfull- gen og fremme forslag til endringer overfor Stortinget makten posteres under kap 2460, post 93 Utbeta- i løpet av 2000. ling iflg. trekkfullmakt - samfunnsdelen. 3. utbetale uten bevilgning til Garanti-Instituttet for XXI. Eksportkreditt (GIEK) i forbindelse med GIEKs Bygge- og eiendomsfullmakt virksomhet under statsgaranti for eksport (den Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- alminnelige garantiordningen - ansvar inklusiv til- sjonsdepartementet i 1999 kan godkjenne salg og bort- Innst. S. nr. 236 - 1998-99 233 feste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg på B. inntil 600 mill kroner. § 3 ny bokstav d skal lyde: Ikke ervervsmessig produksjon av øl til eget forbruk. XXII. Fullmakt som vedrører Statsbygg direkte XXVII. Stortinget samtykker i at Statsbygg i 1999 kan over- Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m., post 71 skride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende inn- Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endring i Stortingets sparing under kap 1580/kap 2445, post 33 Reserve for vedtak av 30. november 1998 om engangsavgift på byggeprosjekter. motorvogner m.m. for budsjetterminen 1999:

XXIII. § 3 fjerde ledd ny bokstav d skal lyde: Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån For motorvogner som benytter stempeldrevet for- Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra- brenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor sjonsdepartementet kan ettergi lån pålydende 3 mill (hybridbiler) til framdrift, inngår ikke effekten knyttet kroner til Voss Industrier AS. til den elektriske motoren i avgiftsgrunnlaget.

XXIV. XXVIII. Garantifullmakt Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m., post 77 Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endring i Stortingets fullmakt til å gi statsgaranti for Norges Banks garanti vedtak av 17. juni 1998 om avgift på mineralolje til overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjett- Brasil innenfor en totalramme for nye tilsagn og gam- terminen 1999: melt garantiansvar som ikke overstiger 52 millioner amerikanske dollar. § 4 nytt annet ledd skal lyde: XXV. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- res eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mineraloljen. Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999: XXIX. Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.m. Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde: Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endring i Stortingets Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte inves- vedtak av 17. juni 1998 om svovelavgift for budsjetter- teringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og minen 1999: varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, mikro- og minivannkraftverk, § 4 nytt annet ledd skal lyde: solenergianlegg og geovarmeanlegg. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde- res eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i XXVI. mineraloljen. Kap. 5526 Avgift på alkohol Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortin- XXX. gets vedtak av 30. november 1998 om avgift på øl for Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen- budsjetterminen 1999: tet i 1999 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning under kap 1825 Energiøkonomisering, post 72 Introduksjon A. av ny energiteknologi og bioenergi for inntil 70 mill § 1 bokstav g skal lyde: kroner. Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med XXXI. følgende beløp for hver liter: Stortinget samtykker i at Kongen kan selge deler av statens andeler i gassrørledningene Europipe II og g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent NorFra på de vilkår som fremgår av proposisjonen. alkohol; kr 33,59. 234 Innst. S. nr. 236 - 1998-99

XXXII. og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-14 og På statsbudsjettet for 1999 vert det oppretta eit nytt kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskrimine- avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, ring, ny post 1 Ymse inntekter. Posten vert løyvd med selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt i § 2, kr 0. 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmiddelet ikke er til bruk som nevnt i XXXIII. § 2. Det vert oppretta ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 715 og ny post 05 Oppdragsinntekter under XXXVIII. kap. 3715. Under begge postane vert det løyvd kr 0. Stortinget ber Regjeringen fra og med 1. juli 2000 gjen- nomføre endringer i engangsavgiften på motorvogner XXXIV. slik at avgiften legges om fra å være en innførselsavgift til Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av å være en avgift som betales på registreringstidspunktet. statsbudsjettet for 2000 å gjøre kap. 730 post 60 om til en overslagsbevilgning. XXXIX. Stortinget ber Regjeringen fastsette vilkår for fritak XXXV. slik at biler til undervisningsformål fritas for engangs- Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endring i Stortingets avgift, uavhengig av bilens beskaffenhet. vedtak av 30. november 1998 om engangsavgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1999: XL. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag § 3 fjerde ledd ny bokstav d annet punktum skal lyde: til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, Sammen med elektromotorens effekt, går vekten av som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig elektromotor og batteripakke på hybridbiler til fratrekk fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år. ved fastlegging av bilens egenvekt. XLI. XXXVI. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at Stortinget samtykker i at Vegdirektoratet i 1999 kan UNICEF-kort fritas for merverdiavgift, slik at kortsal- gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. kroner for get fra og med 1999 blir avgiftsfritt. 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegfergedrift, men slik at total- XLII. rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke oversti- Stortinget ber Regjeringen bruke sin fullmakt til å ger 885 mill kroner. Beløpene inkluderer et påslag på fjerne produksjonsavgiften på enkelte felt, med den 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader. hensikt å bringe frem marginale prosjekter og investeringer i haleproduksjon til beslutning allerede høsten XXXVII. 1999. I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres fra XLIII. 1. juli 1999 følgende endringer: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- get med forslag til hvordan man skal inkludere hele Vedtakets kap. II ny § 14 skal lyde: offshoresektoren i kvotesystemet for CO2 i løpet av Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, her- 2000. under tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som XLIV. nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2000 legge 17 første ledd nr. 1 bokstav c. frem forslag til hvordan CO2-avgiften kan reduseres inntil offshoresektoren er inkludert i kvotesystemet, Nåværende § 14 i vedtakets kap. II blir ny § 15 og skal herunder muligheten for å differensiere mellom gamle lyde: og nye felt med det siktemål å stimulere til økt feltut- Departementet kan bygging. 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling

Oslo, i finanskomiteen, den 11. juni 1999. Innst. S. nr. 236 - 1998-99 235

Lars Gunnar Lie, Siv Jensen, leiar og ordførar. sekretær.