Innst. S. nr. 267 (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen

Dokument nr. 8:106 (2002-2003)

Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor- skatt til kommunene bidro også til at kommunene fikk tingsrepresentantene , , Per tilbake en del av kostnadene som de hadde ved å tilret- Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om at deler telegge for bedrifter og næringsutvikling. Kostnader til av selskapsskatten skal tilfalle kommunene der sel- utarbeidelse av reguleringsplaner, grunnlagsinvesterin- skapene er etablert ger som vei, vann og kloakk, samt til opparbeidelse av tomtearealer har kommunene fått dekket gjennom ord- ningen med selskapsskatt. Til Stortinget Næringslivet er avhengig av kommuner som er opp- tatt av å legge til rette næringsområder, og som yter en god kommunal service overfor bedriftene. Ved at sel- SAMANDRAG skapsskatten ble overført til staten, mistet kommunene Forslagsstillerne fremmer forslag om at selskaps- et økonomisk incitament for å bidra til dette. Ved god skatten skal tilfalle de kommunene der den enkelte kommunal tilrettelegging overfor næringslivet kan bedrift er etablert. Forslagsstillerne konstaterer at ved- antallet bedrifter og arbeidsplasser økes til glede for taket som ble gjort i 1998, om at selskapsskatten i sin alle, og bidra til økt vekst. Ved at selskapsskatten gikk helhet skal tilfalle staten, har gitt mange uheldige kon- til kommunene, oppnådde man at det ble konkurranse sekvenser både for de kommunene som tidligere hadde mellom kommunene for å tiltrekke seg bedrifter. Nå inntekter fra selskapsskatt, og for næringslivet som nå når kommunene har mistet selskapsskatten, har denne kan oppleve at kommunene i mindre grad legger til konkurransen mellom kommunene blitt redusert. rette for nyetableringer av bedrifter. Dette er en utvik- Denne utviklingen har åpenbart vært negativ for ling som kan medføre færre nyetableringer, mindre næringslivet. verdiskapning og større arbeidsledighet enn situasjo- Tidligere regler for selskapsbeskatning medførte at nen kunne ha vært dersom kommunene hadde hatt et selskapet ble beskattet i den kommunen der hovedkon- økonomisk incitament for å legge til rette for toret var etablert, og ikke i de kommuner der selskapet næringslivsutvikling. Forslagsstillerne ønsker et sys- hadde avdelinger når disse ikke var organisert som tem der deler av selskapsskatten blir beholdt av de selvstendige aksjeselskaper. En konsekvens av dette kommuner der bedriftene er etablert og verdiskapnin- var at selskapsskatten i mange tilfeller tilfalt den kom- gen skjer. munen der bedriften hadde færrest ansatte. Forslags- Et levende næringsliv er en viktig forutsetning for stillerne mener at det vil være langt mer treffsikkert å stabilitet og trygghet. Spesielt gjelder dette mange etablere et system der deler av selskapsskatten blir kommuner i distrikts-Norge. Noen kommuner har værende i de kommuner der bedriftene er etablert og valgt å føre en aktiv næringspolitikk for på den måten verdiskapningen skjer. Dette vil gi kommuner som leg- å tiltrekke seg bedrifter som igjen kan være med på å ger til rette for verdiskapning og arbeidsplasser et øko- skape ny og fortsatt vekst i kommunene. For kommu- nomisk incitament uavhengig av i hvilken kommune nene har det vært viktig å skaffe sine innbyggere gode hovedkontoret er etablert. og trygge arbeidsplasser som igjen ville gjøre det Omleggingen av selskapsskatten har hatt flere lite attraktivt å bosette seg i kommunen. I tillegg har det heldige konsekvenser som har ført til store ulemper vært et incitament for kommunene å tiltrekke seg både for kommunene og for bedriftene. solide bedrifter for på den måten å få inntekter til kom- Som kjent har arbeidsledigheten økt sterkt den siste munen ved selskapsskatt. Ordningen med selskaps- tiden, prognosene fremover gir heller ikke spesielt stor 2 Innst. S. nr. 267 – 2002-2003 grunn til optimisme. Økonomien blir stadig mer glo- Flåtten, Torbjørn Hansen, bal, dette kan gi som utslag at en norsk bedrift som vur- og , frå Framstegspar- derer å ekspandere, ikke bare vurderer etablering i nor- tiet, Gjermund Hagesæter, leiaren Siv ske kommuner, men også vurderer etablering i Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialis- utlandet. Dersom norske kommuner ikke legger forhol- tisk Venstreparti, Øystein Djupedal, dene til rette for ekspansjon og nyetableringer, kan Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi dette derfor medføre at norske arbeidsplasser går tapt. Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti, Dersom deler av selskapsskatten blir beholdt av kom- Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, munene, er det viktig at dette gir et reelt økonomisk frå Senterpartiet, Arne Braut, frå Ven- incitament for kommunene. Rammeoverføringene fra stre, May Britt Vihovde, og frå Kystpar- staten bør derfor ikke fullt ut korrigeres for inntektene tiet, , viser til at dokumentet er fra selskapsskatten. oversendt til finansminister Per-Kristian Foss til uttale. Omlegging av selskapsskatten, slik at kommunene Svaret frå finansministeren 23. mai 2003 følgjer som får beholde deler av denne, vil være et positivt bidrag vedlegg til denne innstillinga. til økt sysselsetting og verdiskapning i Norge. Komiteen viser til omtale og merknader til kapit- Etter forslagsstillerne sin vurdering, er det på høy tid tel 14 i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, at Stortinget nå gjør om sitt vedtak om at selskapsskat- velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kom- ten i sin helhet skal tilfalle staten. Omlegging bør skje muneproposisjonen), jf. Innst. S. nr. 259 kapittel 13 snarest, slik at kommunene får beholde sin del av sel- kva gjeld tilføring av ein del av selskapsskatten til kom- skapsskatten fra og med budsjettåret 2004. munane. For at en slik omlegging skal gi et økonomisk incita- Komiteen viser til dokumentet og det som står ment for den enkelte kommune, er det en forutsetning ovanfor, og gjer følgjande framlegg: at kommunene får beholde deler av de ekstra inntek- tene selskapsskatten gir uten at rammeoverføringene "Dokument nr. 8:106 (2002-2003) - forslag fra stor- fra staten blir redusert tilsvarende. tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Erik Monsen og På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Gjermund Hagesæter om at deler av selskapsskatten skal tilfalle kommunene der selskapene er etablert - "1. Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige vert å leggje ved protokollen." lovendringsforslag slik at deler av selskapsskatten tilfaller de kommunene der selskapene er etablert. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN 2. Stortinget ber Regjeringen om at lovendringsfor- Komiteen viser til dokumentet og det som står slagene blir lagt fram i forbindelse med statsbud- ovanfor og rår Stortinget til å gjere følgjande sjettet 2004, slik at kommunene får beholde deler av selskapsskatten fra og med 1. januar 2004." v edtak:

MERKNADER FRÅ KOMITEEN Dokument nr. 8:106 (2002-2003) - forslag fra stor- Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Sandberg, Per tiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Han- Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om at deler av sen, , selskapsskatten skal tilfalle kommunene der selska- og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein pene er etablert - vert å leggje ved protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. juni 2003

Siv Jensen Heidi Grande Røys leiar ordførar Innst. S. nr. 267 – 2002-2003 3

Vedlegg

Brev frå Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, dagsett 23. mai 2003

Handsaming i finanskomiteen av Dokument nr. Arbeidsgruppa har gjort framlegg om at ein del av 8:106 (2002-2003) frå stortingsrepresentantane Siv skatten frå selskapa kan tilførast kommunane basert på Jensen, Per Sandberg, Per Erik Monsen og data for den geografiske fordelinga av sysselsetjinga til Gjermund Hagesæter om at delar av selskapsskat- det enkelte føretak. Skatten for kvart føretak blir for- ten skal tilfalle kommunane der selskapa er eta- delt mellom kommunane avhengig av kor arbeidsplas- blerte sane i føretaket er lokalisert, basert på ein kopling mel- Det blir vist til brev frå finanskomiteen av 13. mai lom data for skatt og sysselsetjing. Dette kriteriet vil 2003 om handsaminga i komiteen av Dokument nr. stimulere til å leggje til rette for utvikling av lønnsame 8:106 (2002-2003) frå stortingsrepresentantane Siv arbeidsplassar lokalt. Jensen, Per Sandberg, Per Erik Monsen og Gjermund Tilføring av ein del av inntekta frå selskapsskatten til Hagesæter. Det blir i brevet gitt høve til å komme med kommunane kan skje på ulike måtar. Arbeidsgruppa innspel til finanskomiteens handsaming av saka. skisserer to moglege modellar, skattesimuleringsmo- Stortingsrepresentantane Siv Jensen, Per Sandberg, dellen og skattefondsmodellen. I skattesimuleringsmo- Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter fremmar føl- dellen blir midlane formelt og teknisk tilførte kommu- gjande forslag i Dokument nr. 8:106 (2002-2003): nane med ei tidsforseinking som overføringar via statsbudsjettet. Fordelinga blir varsla i Kommunepro- "1. Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige posisjonen, og midlane blir tilførde neste budsjettår lovendringsforslag slik at deler av selskapsskatten saman med terminar for rammetilskott og inntektsut- tilfaller de kommunene der selskapene er etablert. jamning. I skattefondsmodellen blir det opprette eit 2. Stortinget ber Regjeringen om at lovendringsfor- kommunalt næringsskattefond som representerer kom- slagene blir lagt fram i forbindelse med statsbud- munane samla som ein ny, felles skattekreditor. Fondet sjettet 2004, slik at kommunene får beholde deler blir tatt inn i skattelovgjevinga med ein eigen skattøyre av selskapsskatten fra og med 1. januar 2004." av overskottsskatten, mot at statsskatten blir redusert tilsvarande. Modellen inneber at skatteinntektene til l Kommuneproposisjonen for 2004, som blei lagt fondet blir ståande inntil likninga ligg føre. Oppgjer av fram 15. mai, varsla Regjeringa at den har som sikte- inneståande skjer etter at Skattedirektoratet har mål å tilbakeføre ein del av selskapsskatten til kommu- berekna og kvalitetssikra fordelinga mellom kommu- nane, for å styrkje dei incentiva kommunane har til å nar ut frå koplinga mellom data for skatt og syssel- utvikle næringslivet og til å sikre næringsetablering. setjing. Fylkeskommunane blir ikkje omfatta av Dette er ein oppfølging av Sem-erklæringa, der det reforma. står: Ei tilføring av ein del av selskapsskatten til kommu- "Samarbeidsregjeringen vil: (...) sikre at kommunene nane vil ikkje komme i tillegg til kommunane sine har incitamenter for å legge til rette for næringsutvik- andre inntekter. Då den kommunale selskapsskatten ling lokalt. En andel av selskapsskatten må derfor igjen blei avvikla frå 1999, blei kommunane kompenserte tilfalle kommunene. Det må utarbeides fordelingskrite- gjennom auka personskattar. Dersom ein gjeninnfører rier som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskat- ten enn den tidligere ordning." ein form for kommunal selskapsskatt, må ein i tråd med dette redusere andre kommunale inntekter tilsva- Selskapsskatten blei gjort om til ein rein statsskatt i rande. I sine berekningar av fordelings- og incentiv- kommuneopplegget for 1999. Etter at reforma blei ved- verknadene la arbeidsgruppa til grunn at dei kommu- teken av Stortinget i samband med statsbudsjettet for nale skattøyrane for personlege skattytarar på 1999, har skatten for dei etterskottspliktige tilfalle sta- landsbasis blir reduserte med eit beløp tilsvarande ten. Kommunesektoren blei kompensert for bortfallet kommunanes proveny frå selskapsskatten for 1998, det av selskapsskatten i form av auka skatt frå personlege vil seie om lag 6 milliardar kroner. Dette tilsvarer vel skattytarar med om lag 6 mrd. kroner i 1999. 15 prosent av skatten. Som omtalt i Kommuneproposisjonen, har ei eige Incentiva til å utvikle næringslivet er knytte til kor arbeidsgruppe, med deltaking frå Kommunal- og regi- stor del av ei auke i dei lokale skatteinntektene ein onaldepartementet, Finansdepartementet og Skattedi- kommune vil sittje igjen med etter skatteutjamning, rektoratet, greidd ut nokre moglege modellar for å til- dersom talet på arbeidsplassar i kommunen aukar. Dei føre kommunane inntekter frå utvikling av avheng ikkje av kor store inntekter kommunen har næringsverksemd. Systemet som inntil 1999 blei nytta samla sett. Ein kan derfor handsame spørsmålet om til- for å fordele ein del av selskapsskatten mellom kom- bakeføring av selskapsskatt uavhengig av spørsmålet munane, var svært arbeidskrevjande og tungvint, både om kor store inntekter kommunane skal ha. for selskapa og likningskontora. Regjeringa er såleis Utrekningane til arbeidsgruppa synte at ei tilbakefø- einige med forslagsstillarane i at ein føresetnad for å ring av ein del av kommunal selskapsskatt i utgangs- føre delar av selskapsskatten tilbake til kommunane, er punktet vil gi store omfordelingsverknader og større at fordelinga må skje etter andre metodar og kriterium inntektsforskjellar mellom kommunane. Nærare 40 enn dei som blei nytta inntil 1999. prosent av dei samla etterskottskattene vil tilfalle Oslo 4 Innst. S. nr. 267 – 2002-2003 og Bærum. Dei langt fleste kommunane vil få et varig munar over landsgjennomsnittet blir omfatta av trekk- lågare inntektsnivå som følgje av ein omlegging. ordninga. Opplegget kan kombinerast med ein ekstra Omfordelingsverknadene kan dempast dersom ein lar kompensasjon av kommunar med låge skatteinntekter kommunane sine inntekter frå overskottsskatten inngå etter mønster av ordninga i Danmark. Ein omlegging i systemet for skatteutjamning, slik det var før kommu- av utjamningssystemet i denne retninga vil moderere nal selskapsskatt blei avvikla frå 1999. Dette inneber Omfordelingsverknadene ved tilbakeføring av sel- samstundes at incentivverknadene av ordninga blir skapsskatten, samtidig som incentivgraden aukar. små, fordi mange kommunar berre vil behalde 10 pro- Som Regjeringa varsla i Kommuneproposisjonen for sent av ein auke i skatteinntektene med dagens utjam- 2004, vil Kommunal- og regionaldepartementet og ningssystem. Finansdepartementet i eit eige høringsnotat komme For å styrke incentiva til næringsutvikling ved ei til- med forslag til modellar for å tilføre kommunane ein bakeføring av ein del av selskapsskatten til kommu- del av inntekta frå selskapsskatten og forslag til omleg- nane, kan det samtidig leggjast om til symmetrisk ging av inntektsutjamningsordninga. I høringsnotatet utjamning av skatteinntekter. Symmetrisk utjamning vil det bli gitt ein breid omtale av modellane for tilba- inneber at kompensasjonsgraden blir sett lik trekkgra- keføring av selskapsskatt og for omlegging av inntekts- den i utjamninga, for eksempel til 50 prosent, jf. omtale utjamninga. Regjeringa vil i lys av høringsmerknadene i Kommuneproposisjonen for 2002. Alle kommunar komme tilbake med eit endeleg forslag i Kommunepro- med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir posisjonen for 2005. Målet er å gjennomføre endringa omfatta av kompensasjonsordninga, medan alle kom- frå 2005. www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no