DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 187 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 187 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen Innst. S. nr. 187 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 48 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om bevilgnings- Regjeringen har for øvrig ved brev av 21. oktober reglementet 2004 forelagt et utkast til revidert bevilgningsregle- ment for Riksrevisjonen for kommentarer. I sitt svar- brev av 22. desember ga Riksrevisjonen generelt Til Stortinget uttrykk for at de språklige og redaksjonelle endringene i bevilgningsreglementet vil bidra til et klarere og mer oversiktlig regelverk, og så positivt på at regelverket 1. INNLEDNING og etablert praksis bringes i overensstemmelse. Riksre- 1.1 Sammendrag visjonen hadde for øvrig merknader til enkelte av de I St.prp. nr. 63 (2003-2004) redegjorde Regjeringen foreslåtte bestemmelsene. Det er i proposisjonen refe- for behovet for en helhetlig teknisk revisjon av bevilg- rert til Riksrevisjonens kommentarer under de aktuelle ningsreglementet. Regjeringen la der opp til å fremme bestemmelsene i forslaget til reglement. en proposisjon om endringer i reglementet våren 2005. I Innst. S. nr. 250 (2003-2004) tok finanskomiteen 1.2 Komiteens merknader dette til etterretning. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Stortinget vedtok sitt første bevilgningsreglement 11. partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald mai 1928. Reglementet er senere endret en rekke gan- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- ger, men grunnprinsippene for statsbudsjettet og stats- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, regnskapet som det første reglementet bygget på, er i Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi hovedsak ført videre. Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- Det er siden siste halvdel av 1980-tallet gjennomført skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, flere endringer i bevilgningsreglementet som har gitt lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, økt fleksibilitet både innenfor det enkelte budsjettår og fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein mellom budsjettår. Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Etter Regjeringens syn er det for tiden ikke behov for Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- større materielle endringer i bevilgningsreglementet. parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- Regjeringen finner det imidlertid ønskelig med en hel- resdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, hetlig teknisk revisjon av reglementet. Det er ønskelig fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra å gi reglementet en noe klarere struktur og en enklere Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at de utforming av enkelte bestemmelser. Flesteparten av foreslåtte endringene i bevilgningsreglementet i forslagene i foreliggende proposisjon er derfor av hovedsak innebærer endringer av redaksjonell og redaksjonell og språklig karakter. Det foreslås imidler- språklig karakter. De innholdsmessige endringer som tid også enkelte innholdsmessige endringer. Disse end- foreslås er i stor grad en formalisering av praksis og ringene er i hovedsak formalisering av fast praksis og presisering av gjeldende bestemmelser. presiseringer av gjeldende bestemmelser. Enkelte bestemmelser foreslås tatt ut av reglementet, dels fordi Komiteens medlemmer fra Fremskritts- de har mistet sin betydning og dels fordi de bør gis et p a r t i e t viser videre til sine merknader og forslag i annet hjemmelsgrunnlag. Forslaget til revidert bevilg- andre innstillinger vedrørende bevilgningsreglementet, ningsreglement vil gi et enklere og klarere regelverk herunder spørsmålet om flerårig budsjettering. D i s s e med presiserte fullmakter og plikter. Det vil ikke inne- m e d l e m m e r finner det naturlig å komme tilbake til bære økonomiske og administrative merbelastninger. disse spørsmål i andre sammenhenger. 2 Innst. S. nr. 187 – 2004-2005 2. GENERELLE SPØRSMÅL gjeldende §§ 4 annet ledd, 11 første, tredje, fjerde og 2.1 Sammendrag femte ledd, 12, 13 tredje og sjuende ledd, 14 og 16. Utformingen av fullmaktene varierer. I hovedsak leg- 2.1.1 Bevilgningsreglementets virkeområde ges fullmaktene til Kongen, mens et par av dem legges Virkeområdet for gjeldende bevilgningsreglement er til Regjeringen. Noen av fullmaktene sier noe om statsbudsjettet, trygdebudsjettet, statsregnskapet og videre delegasjon fra Kongen til andre forvaltningsor- trygderegnskapet. ganer, mens andre ikke inneholder noe om dette. Ulike Innenfor dette virkeområdet gis det bestemmelser uttrykksmåter avspeiler ikke nødvendigvis ulike reali- om følgende emner: teter, men kan i enkelte tilfeller føre til uklarhet om adgangen til å delegere. – budsjett- og regnskapsprinsipper Det må understrekes at en viss uklarhet i bestemmel- – Kongens forslag til budsjett sene i praksis ikke har vært noe stort problem. Regje- – gjennomføring av budsjettet ringen finner det likevel ønskelig å legge opp til et mer – statsregnskapet enhetlig og klart mønster for utforming av delegasjons- – disponering av kontantbeholdningen adgangen i reglementets fullmakter. I forslaget legges derfor alle fullmaktene til Kongen. Det følger da av Bevilgningsreglementet retter seg både mot Stortin- vanlige tolkingsregler at dersom det ikke er holdepunk- get og Kongen som øverste representant for forvaltnin- ter for noe annet, kan Kongens fullmakt delegeres til gen. Reglementets budsjettprinsipper må således leg- det departementet Kongen bestemmer, og eventuelt ges til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak og for videre til departementenes underliggende virksomhe- Kongens budsjettforslag. Videre inneholder reglemen- ter. To av bestemmelsene i forslaget, §§ 11 tredje ledd tet en del fullmakter og pålegg rettet til Kongen. Kon- og 12, forutsetter begrensninger i delegasjonsadgan- gen gis for eksempel en del fullmakter til å fravike de gen, jf. punktene 3.4.3 og 3.4.4. Utenom disse unnta- generelle budsjett- og regnskapsprinsippene, samt kene legges det opp til at Kongens myndighet vil bli pålegg om når budsjettforslaget og regnskapet skal leg- delegert til Regjeringen på nærmere angitt vilkår. ges fram og om hvordan budsjett- og regnskapsdoku- Regjeringens fullmakter vil deretter i hovedsak bli mentene skal utformes. delegert videre til fagdepartementene samtidig som det Regjeringen legger til grunn at det reviderte bevilg- fastsettes retningslinjer for praktiseringen av fullmak- ningsreglementet gis samme virkeområde som gjel- tene. dende reglement. 2.2 Komiteens merknader 2.1.2 Bevilgningsreglementets hovedstruktur K o m i t e e n tar dette til etterretning. I punkt 2.1 ovenfor er det gitt en oversikt over hvilke emner som bevilgningsreglementet gir bestemmelser 3. GJENNOMGANG AV DE ENKELTE om. Strukturen til gjeldende reglement er delvis basert BESTEMMELSENE I FORSLAGET TIL på denne grupperingen av emner, men ikke fullt ut. NYTT BEVILGNINGSREGLEMENT Regjeringen tilrår at det reviderte bevilgningsregle- mentet struktureres mer konsekvent etter emner. 3.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser Videre tilrås at det inndeles i kapitler slik at strukturen 3.1.1 Kapitlets innhold gjøres mer synlig. På denne bakgrunn foreslås følgende 3.1.1.1 SAMMENDRAG hoveddisposisjon for reglementet: Kapittel 1 Innledende bestemmelser, i forslaget til revidert reglement inneholder følgende paragrafer: – Kapittel 1 Innledende bestemmelser – Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper for statsbud- – § 1 Virkeområde sjettet – § 2 Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsregle- – Kapittel 3 Kongens forslag til statsbudsjett mentet – Kapittel 4 Gjennomføring av statsbudsjettet – Kapittel 5 Statsregnskapet 3.1.2 Merknader til § 1 Virkeområde – Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen 3.1.2.1 SAMMENDRAG – Kapittel 7 Ikrafttredelse Forslaget lyder: Det vises til forslag til revidert bevilgningsreglement § 1 Virkeområde i proposisjonens stadfestingsdel. Dette bevilgningsreglementet gjelder for statsbud- sjettet og statsregnskapet medregnet folketrygden. 2.1.3 Delegasjon av fullmakter etter bevilgnings- reglementet Bestemmelsen svarer til gjeldende § 1 første punk- Gjeldende bevilgningsreglement inneholder en del tum. Det reviderte reglementet vil således få samme fullmakter for forvaltningen til å fastsette regelverk virkeområde som dagens reglement. som utfyller reglementets bestemmelser, og til å treffe Det legges imidlertid opp til visse språklige forenk- avgjørelser i enkeltsaker i spørsmål som i utgangs- linger og presiseringer. Etter gjeldende § 1 omfatter punktet ligger under Stortingets myndighetsområde, jf. reglementet "statsbudsjettet, trygdebudsjettet, stats- Innst. S. nr. 187 – 2004-2005 3 regnskapet og trygderegnskapet". Statsbudsjettet like- Det kan spørres om hvilke formkrav som må stilles stilles således med trygdebudsjettet og statsregnskapet til et "uttrykkelig" vedtak. Etter Regjeringens syn er med trygderegnskapet. På bakgrunn av nåværende formkravet oppfylt når selve unntaksordningen kom- føringsmåter for budsjett og regnskap, kan en slik mer klart fram i vedtaket. Normalt vil det ikke være framstillingsmåte være noe misvisende. nødvendig at vedtaket uttrykkelig henviser til den Folketrygdens utgifter inngår nå i det samlede bud- bestemmelsen i bevilgningsreglementet som det gjøres sjettforslaget på lik linje med andre statsutgifter. Fram unntak fra. Dersom det for eksempel skal gis en over- til og med budsjettet for 2002 var de ulike departemen- skridelsesfullmakt, behøver ikke romertallsvedtaket ters forslag til folketrygdens utgifter samlet i et eget uttrykkelig gi beskjed om at fullmakten innebærer et vedlegg. Fra og med forslaget til statsbudsjett medreg- unntak fra bestemmelsen i gjeldende § 7 første punk- net folketrygden for 2003, er de ulike departementers tum, om at et bevilget utgiftsbeløp ikke kan overskri- utgiftsforslag under folketrygden
Load more

Recommended publications
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Retorisk Brobygging
    Retorisk brobygging En argumentasjonsanalyse av Siv Jensens ytringer i den siste partilederdebatten til NRK i stortingsvalget 2013 Julie Odner Sigurdsen Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2014 1 Sammendrag Denne oppgaven handler om Siv Jensens retoriske brobygging mellom sitt eget parti og de andre borgerlige partiene i stortingsvalgkampen 2013. Analysematerialet er den siste partilederdebatten til NRK. Ved å bruke Stephen Toulmins argumentasjonsmodell har jeg analysert argumentasjonen i Siv Jensen ytringer for å se hvordan hun argumenterte for å fremme sin egen partipolitikk, samtidig som hun virket som en troverdig regjeringspartner for de andre borgerlige partiene. Resultatene viser at selv om Siv Jensen baserer mye av argumentasjonen på tradisjonelle Frp-verdier, er retorikken mindre opposisjonell enn tidligere. Hovedsakelige baserer Siv Jensens retoriske valg seg på å være vag, tvetydig og overordnet i sine svar. Analysen viser også at debatten bærer preg av at flere uenigheter flyr under radaren ved at journalistene ikke stiller de riktige spørsmålene. 2 Forord Fremskrittspartiet har alltid har fascinert meg. Da jeg gikk på videregående stemte to av 31 stykker i klassen på partiet, og det første året jeg kunne stemme, i 2009, gikk jeg til urnene og stemte SV. Men noe skjedde i 2012 da jeg satt på en frokostdebatt arrangert av Fremtiden i våre hender. Hvem var han flinke fyren som snakket om hvor viktig det var å bygge ut jernbanen i Norge? Han jeg egentlig kunne si meg helt enig med? Jo, det var Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Året etter begynte folk for alvor å snakke om at Fremskrittspartiet kom til å komme i regjering.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Political Motives in Climate and Energy Policy
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil Working Paper Political motives in climate and energy policy Discussion Papers, No. 721 Provided in Cooperation with: Research Department, Statistics Norway, Oslo Suggested Citation: Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil (2012) : Political motives in climate and energy policy, Discussion Papers, No. 721, Statistics Norway, Research Department, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/192703 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu Discussion Papers Statistics Norway Research department No. 721 • December 2012 Annegrete Bruvoll, Hanne Marit Dalen and Bodil M. Larsen Political motives in climate and energy policy Discussion Papers No.
    [Show full text]
  • Strukturert 85.Fm
    Innst. S. nr. 85 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 St.prp. nr. 34 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG behov og følger ikke av Norges avtalerettslige forplik- Finansdepartementet legger fram forslag om å endre telser. Departementet har på denne bakgrunn kommet Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til til at endringen ikke trenger å notifiseres ESA. folketrygden for 2002 § 1 bokstav h om foretak med blandet virksomhet. Bestemmelsen i avgiftsvedtaket om at det skal beta- KOMITEENS MERKNADER les arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for utvalgte Komiteen, medlemmene fra Arbeider- virksomheter, jf. § 1 bokstav g, er basert på at det partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald enkelte foretak skal betraktes som en enhet. Også fore- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- tak som bare delvis har slik virksomhet må i utgangs- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, punktet fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi for lønn og godtgjørelse knyttet til hele foretaket. Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- I avgiftsvedtaket § 1 bokstav h gjøres unntak for skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, bedrifter som har blandet virksomhet, der det er en klar lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein faller utenfor vedtaket § 1 bokstav g, og virksomhet Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og som det må betales 14,1 pst. arbeidsgiveravgift for. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- Et av vilkårene for å anvende § 1 bokstav h er at de parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- ulike virksomhetene/beregningsenhetene har eget resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, organisasjonsnummer i Enhetsregistret.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
    Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Innst. 284 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 284 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 90 S (2011–2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norge har bidratt økonomisk til helsepartnerska- samtykke til inngåelse av avtale av 25. november pet siden oppstarten i 2003, og betaler allerede en 2011 om opprettelse av sekretariatet for Den årlig medlemskontingent til drift av sekretariatet. nordlige dimensjons partnerskap for helse og livs- Kontingenten til sekretariatet regnes ut på bakgrunn kvalitet (NDPHS) av partnerlandets størrelse. 2011 var Norges kontin- gent 38 517 EURO (ca. 300 000 NOK). Avtalen leg- ger opp til at Norge forplikter seg til å betale årlig Til Stortinget kontingent til NDPHS i samme størrelsesorden. Utgiftene vil bli dekket innenfor Helse- og omsorgs- departementets gjeldende budsjettrammer. Sammendrag For nærmere omtale av de enkelte bestemmelser i avtalen, se proposisjonen. Avtale om opprettelse av sekretariatet for Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livs- kvalitet (NDPHS) ble undertegnet av Estland, Fin- Komiteens merknader land, Latvia, Norge, Russland, Sverige og Tyskland på ministermøtet i Sankt Petersburg 25. november Komiteen, medlemmene fra Arbei- 2011. Litauen og Polen har signalisert at de vil slutte derpartiet, Eva Kristin Hansen, Svein seg til avtalen så snart deres lands formelle prosedy- Roald Hansen, Nina Mjøberg, Sverre rer for undertegning er sluttført. Myrli, Tore Nordtun og Helga Peder- Avtalen innebærer at det allerede etablerte sekre- sen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre, tariatet i Stockholm, som i dag er organisert som et Kari Storstrand og Karin S. Woldseth, prosjekt under Østersjørådets sekretariat, opprettes fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar formelt som et selvstendig folkerettssubjekt, slik at Kristiansen og lederen Ine M.
    [Show full text]