WOW- Faktoren Stavanger Nå for Alvor Viser Fremste Verdiskapingsregionene I Nord-Europa
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rosenkilden NÆRINGSLIVS- MAGASINET NR. 11 - 2009 ÅRGANG 16 WOW- faktoren Med bildet av en naken legestudent på Kjerag vant Norge reiselivs- bransjens markedsførings-Oscar i Firenze. Kampanjen er sentral når Stavanger nå for alvor viser muskler som kongress-region. 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12 Gjelsvik fi kk ikke fortsette NiS bak stor elevundersøkelse Slik blir medlemmenes 2010 Toppforsker Martin Gjelsvik ble engasjert som Næringsforeningen og fylkeskommunen går Hva tror Næringsforeningens medlem- daglig leder for Senter for innovasjonsfors- sammen om en storstilt undersøkelse i de mer om 2010? Er finanskrisen egentlig kning, men fikk ikke fortsette i stillingen på fast videregående skolene for å kartlegge elevenes over? Det meldes om både spenning, basis. Nå vender han tilbake som forsknings- holdning og innstilling til arbeidslivet. Rogaland optimisme og usikkerhet. Les hva de sjef ved IRIS. I dette intervjuet kritiserer han får dermed sammenligne seg med fire av de ulike bransjene tror vil skje i året vi nå UiS-ledelsen for detaljstyring. fremste verdiskapingsregionene i Nord-Europa. har gått inn i. Side 16,17 og 18 . Side 14 og 15 . Side 37, 38, 39, 40, 41 og 42 - Jeg er blitt tatt varmt Næringsforeningen utvi- i mot i Stavanger, sier der sørover! Stadig flere Erling Pettersen. Den bedrifter i Dalane melder nye biskopen har etter seg inn, og nå etableres få måneder gjort seg det en egen ressursgruppe bemerket i sitt nye bispe- for den framgangsrike rike, men det var verken regionen med klare ambi- sangen eller den fysiske sjoner om å styrke orga- fostringen som gjorde at 22 niseringen rundt nærings- 56 arbeidet. han fikk jobben. ”Smarter chamber” er nav- Bare i vår region blir det net på Næringsforeningens delt ut minst 18 priser nye kvalitetsprosjekt. til bedrifter eller perso- Pågående interne proses- ner i næringslivet. - Det ser skal løfte organisasjo- kan være grunnlag for nen og finne fram til beste å spørre om alle har praksis i konkurranse med livets rett, sier Terje Eide, klodens mest framgangs- rådgiver og partner i 20 rike handelskamre. Målet 34 Markedsføringshuset. er hårete, men veien fram viktigst. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Egil Hollund, Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger- regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.rosenkilden.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Philip Tornes / BITMAP. Førstesidefoto: Terje Rakke. Årgang:16. Redaksjonen avsluttet: 21. desember 2009. JØMERK IL ET M 2 4 0 1 4 6 Trykksak INNHOLD LEDER SIDE 3 SLITER DU MED KONVERSERINGEN? SIDE 28-31 KILDEN SIDE 4-5 UTÅLMODIGE NORECO DEN NAKNE MANNEN PÅ KJERAG SIDE 6-7 HAR TRO PÅ NORSK SOKKEL SIDE 32-33 PÅ FRIERFERD HVER DAG SIDE 8-9 OVERPRISING? SIDE 34-35 REGIONEN HAR HATT MANGE ANSVAR FOR PARTNERNES ANSIKTER SIDE 10-11 LØNNSFORPLIKTELSER? SIDE 36 EN VIDEREFØRING AV SLIK VAR 2009 SIDE 37-42 EXPO-GRUPPENS ARBEID SIDE 12 KJØRER STABILT INN I 2010 SIDE 44-47 SKAL KARTLEGGE SKOLEELEVENES STAVANGER-REGIONEN TOPPER IGJEN SIDE 50-51 HOLDNINGER TIL ARBEIDSLIVET SIDE 14-15 HOTELLET I JULEBYEN EGERSUND SIDE 52-53 MARTIN GJELSVIK TRAKK SEG FRA SAMLES OM KLIMAUTFORDRINGENE SIDE 54 INNOVASJONSFORSKNING SIDE 16-18 STAVANGER HAR MØTT MEG MED VARME SIDE 56-58 EN (ENDA) SMARTERE INN-PROSJEKTET UNDER STADIG UTVIKLING SIDE 60 NÆRINGSFORENING SIDE 20-21 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 61 NÆRINGSLIVET I DALANE GÅR KOMMUNIKATØREN SIDE 63 INN I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 22-23 MØTER I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 64 EN REISE GJENNOM ÅRET STYRELEDEREN SIDE 65 MED STYREHJULET SIDE 24-25 NYTT OM NAVN SIDE 66-67 IDAR VOLLVIK ER KLAR, ER DU? SIDE 26 LEDER 2—3 Skoleelevenes holdninger viktig for næringslivet Det er kanskje smartere å ansette en person med rett holdning som har lett for å lære enn å hyre inn et menneske med mer kunn- skap, men med slett innstilling. Men hvordan står det egentlig til med holdningen til elevene i fylkets videregående skoler? Det vil Næringsforeningen og fylkeskommunen nå kartlegge. Den norske skolen har de siste årene fått mye juling i den ene I Rogaland vet vi godt hvilken type arbeidskraft vi har behov for internasjonale undersøkelsen etter den andre. I forhold til sam- framover. Stavangerregionens strategiske næringsplan angir menlignbare land som for eksempel Finland, har vi elever som retningen. At dagens elever viser interesse for den kompetansen leser og skriver for dårlig og sakker akterut når det gjelder som er nødvendig for å utvikle regionen videre er helt nødven- matematikk og naturfag. Hvilken holdning til arbeidslivet kan vi dig. Ikke minst er det stort behov for innovasjon og entreprenør- da forvente av elevene i de videregående skolene? skap. Er dagens unge interessert i å videreføre de tradisjonene vi har når det gjelder etablererevner og opp- Holdningsundersøkelsen ”Fokus atti- finnerlyst – og som har gitt oss den velstan- tyd” har blitt gjennomført årlig siden den vi har i dag? Og er dette elementer som 2002 av Väst Svenska Industri- og At fylkeskommunen gjennomsyrer skolene? Handelskammaren i Göteborg. Oslo og Næringsforeningen Handelskammer foretok analysen for Vi skal ikke foregripe noe resultat, men mer- første gang i 2008 og i år vil også ”Nokia- ”går sammen om dette ker oss at etter sju år med holdningsundersø- byen” Tampere i Finland gjennomføre den. prosjektet er et viktig kelser er en av erfaringene våre svenske ven- Det samme vil nå Næringsforeningen i ner sitter igjen med at forbindelsen mellom samarbeid med Rogaland fylkeskommune, skritt på veien for å få næringslivet og skolene må styrkes. Videre hvilket følgelig gir oss en mulighet til å er det i nabolandet brakt på det rene at den sammenligne elevene i fire av de viktigste skole og næringsliv delen av kompetansen som blir oppfattet som verdiskapningsregionene i Norden. til å samhandle enda viktig av elevene, også ses på som lite lystbe- tont. Dette er utfordringer som den enkelte Holdningsundersøkelsen omfatter alle bedre. skole, skolesystemet og næringslivet kan elever i Rogaland som går på utdannings- jobbe konkret med for å stimulere og motivere program for studiespesialisering andre året, og de vil besvare 54 elevene på en bedre måte. Næringslivet viser interesse fordi vi påstander som skal kartlegge hvordan de stiller seg til arbeid, snakker om en av de viktigste forutsetningene for framtidig ver- studier og fritid? Har de framtidstro, interesse for å drive eget diskapning. firma eller ambisjoner om å ta lederansvar? Og: Viser de inter- esse for den samme kompetansen som regionens næringsliv vil At fylkeskommunen og Næringsforeningen går sammen om etterspørre de neste årene? dette prosjektet er et viktig skritt på veien for å få skole og næringsliv til å samhandle enda bedre. Så vil også resultatet av ”Media is hot, industri is not”. Hva gjør en region med stort holdningsundersøkelsen presenteres på et møte i februar hvor behov for kompetent arbeidskraft innen industrien når de fleste både skolene og næringslivet er representert. Det blir forhå- elevene i videregående skole sier at de vil jobbe i en mediebe- pentligvis opptakten til en enda bedre dialog. At undersøkelsen drift? I 2008-undersøkelsen til handelskammeret i Göteborg var gjentas årlig vil sette oss i stand til å se om innsatsen som blir dette et av resultatene. Dermed ble det identifisert et betydelig lagt ned gir resultater, men den virkelig store dimensjonen er gap mellom det som interesserte elevene og hva som faktisk var kanskje muligheten for å sammenligne med Oslo, Göteborg og den ønskede arbeidskraften. Resultatet var kanskje noe nedslå- Tampere, og kanskje til og med skape en felles møtearena hvor ende, men til gjengjeld fikk skoleverket, næringslivet og politi- vi kan trekke på hverandres erfaringer. Og for en gangs skyld kerne tilgang til ekstremt viktig kunnskap om hva som faktisk vil ikke bare diskusjonen dreie seg om hvilket land som har de interesserte elevene. Og ikke minst: undersøkelsen gjorde at de mest skoleflinke elevene, men om hva vi kan lære av hverandres sannsynligvis fikk kunnskapen i tide til å justere kursen og jobbe tenkemåte og innstilling. for holdningsendringer. KILDEN 4—5 Om tiggere og taggere Et forbud mot tigging vil hjelpe i kampen mot menneskehandel, mener dommer og menneskehandelekspert Hanne Sophie Greve. Leser vi i Rogalands Avis 12. desember 2009. Og: - Det er grunn til å frykte at tiggere vi har her er ofre for menneskehandel, sier hun. Meldingen står i grell kontrast til synspunktene fra framtre- forståelse for taggerens egentlige prosjekt: protesten. Det er dende sosialdemokrater i næringsliv og politikk i Stavanger: resultatet lovens lange arm heves mot. Og så er det slik at stor- La tiggerne få være i fred. De gir byen et mangfold. Sier de. Og samfunnet aldri vil kunne makte å fange opp de indre kreftene tankene går mot det visuelle mangfoldet som vi fraber oss våre som driver folk til å be om oppmerksomhet. Den forståelsen må egne taggere. ligge hos nærmiljøet. TIGGING NAIV SNILLISME Tigging er ikke lenger forbudt. Det har våre folkevalgte sørget Tiggeren og taggeren ber om oppmerksomhet. Den ene om for. Så hva er vel da enklere for fattigfolk fra Sør-Øst-Europa penger til sitt daglige brød. Den andre om oppmerksomhet i enn å ta turen til sine rikere forbundsfeller EU og Schengen- ”sin daglige nød”. Den første av fattigdom for å kunne holde seg landet Norge. Vi har nå fått fri bevegelse på tvers av alle gren- i live. Den andre kanskje av en overflod som stjeler meningen ser. Tiggere og trekkspillere kommer i hopetall til lille Norge. med livet. Sammen med asylsøkere fra fjernere strøk. For vårt nyrike land Tiggerne kommer til oss. Taggerne har vi selv skapt.