598 30. mai – Endr. i energiloven 2001

Møte onsdag den 30. mai kl. 14.50 ter i kommunen skal forsvinna, ein fryktar for at arbeids- plassane skal bli sourca ut – ein fryktar i det heile tatt President: for at kompetansen i distrikta, med det forslaget som Regjeringa har kome med, skal bli svekt. Det ønskjer Dagsorden (nr. 40): altså ikkje Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet å vera 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om med på. endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, SV og Senterpartiet tok tidleg initiativ overfor Ar- omforming, overføring, omsetning og fordeling av beidarpartiet på Stortinget for å få dei med på denne endrin- energi m.m. (energiloven) ga i forhold til Regjeringa sitt opplegg. Me var òg klar (Innst. O. nr. 112 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 56 (2000- over at dette var ei viktig sak for LO-kongressen og fag- 2001)) rørsla, og var derfor veldig glad for at me hadde eit godt 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om samarbeid både med LO-kongressen og med EL-IT-for- endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bundet for å få Arbeidarpartiet tilbake på ein kurs som bruk av genmodifiserte organismer (genteknologi- meir er i samsvar med det eg vil kalla sosialdemokratisk loven) politikk. (Innst. O. nr. 78 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 60 (2000- Dersom ein hadde gjennomført det som Regjeringa 2001)) har føreslått, kunne ein om ikkje lang tid ha hamna i ein 3. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- slik situasjon som ein hadde i Sverige, der ein har gjort komiteen om lov om endringer i kirkeloven, grav- desse grepa, der straumen faktisk var kopla ut i tre dagar ferdsloven og lov om Opplysningsvesenets fond midt i ein kald periode. Dette unngår me nå ved at me sy- (Innst. O. nr. 97 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 90 (2000- ter for at ein får behalda den lokale kompetansen, ved at 2001)) me syter for at arbeidsplassane blir skjerma og at ein ik- 4. Referat kje får den outsourcinga som det var lagt opp til. Eg vil òg som saksordførar presisera når det gjeld § 5 A-1, systemansvaret, at ein samla komite er opptatt av at Sak nr. 1 dette skal vera nøytralt og uavhengig i forhold til aktør- Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om ane i kraftmarknaden, og komiteen støttar det forslaget endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, om- frå Regjeringa om at ein skal ha forskrifter når det gjeld forming, overføring, omsetning og fordeling av energi denne problemstillinga. m.m. (energiloven) (Innst. O. nr. 112 (2000-2001), jf. SV har utfordra, som me alltid gjer, partia på Stortin- Ot.prp. nr. 56 (2000-2001)) get på miljø. Me ønskjer at formålsparagrafen for denne lova skal ha klare formuleringar om miljø. Derfor har me Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen fremma eit forslag om dette, men dessverre er det altså vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 mi- berre SV som ønskjer å legga dette i botnen. Sentrums- nutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: partia seier at dei er litt einige, men at dei ikkje ønskjer å Arbeidarpartiet 10 minutt og dei øvrige gruppene 5 ta dette grepet nå når lova er til handsaming. Det synest minutt kvar. me i SV er synd. Nettopp nå må ein gripa fatt i dette og, Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til som olje- og energiministeren var inne på i spørjetimen i replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter dag, syta for at ein bruker energien effektivt. Eit av SV innlegg frå medlemer av Regjeringa. sine forslag gjekk ut på å legga inn i formålsparagrafen Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på til energilova at ein skal ha effektiv bruk av energi. Eg talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn- må dessverre konstatera at det berre er miljøpartiet SV til 3 minutt. som meiner at dette er så viktig at det bør inn i formåls- – Det er vedteke. paragrafen. Eg vil òg gjera merksam på eit par andre problemstil- Hallgeir H. Langeland (SV) (ordførar for saka): Som lingar som SV har vore opptatt av. Det er dette med for- ordførar for saka vil eg seia at komiteen er einig om at skrifter og regelverk når det gjeld bygningslova. Det må det nå er behov for ein ny gjennomgang av dette lov- kunna gjerast fleire grep der, nettopp for å få til den energi- verket. effektiviteten som statsråden har sagt er viktig, og som Me kan hugsa at for drygt ti år sidan deregulerte stats- eit stortingsfleirtal òg har sagt er viktig, men som ein i råd Reiten, frå Senterpartiet, i Syse-regjeringa energi- praksis altså ikkje følgjer opp i lov- og regelverk. lova, og det er for så vidt ein del av det arbeidet ein held Til slutt til ei bekymring eg har, som går på den privati- fram med i dag, men noko av dette blir stoppa. seringstendensen ein ser rundt omkring i landet. For SV Komiteens fleirtal sluttar seg til det aller meste av det er det svært viktig at me syter for at fossekrafta blir på Regjeringa har kome med, men det er eit par avvikande offentleg åtte hender og ikkje blir privatisert. punkt der det er nødvendig å gå imot. Eit fleirtal går imot Eg vil ta opp SVs forslag i innstillinga. Regjeringa si tilråding når det gjeld §§ 3-1, 3-2 og 5-l. Grunnen til at eit fleirtal går imot det, er at ein fryktar Presidenten: Hallgeir H. Langeland har teke opp dei m.a. for at distriktsarbeidsplassar og hjørnesteinsbedrif- forslaga han refererte til. 2001 30. mai – Endr. i energiloven 599

Tore Nordtun (A) (komiteens leder): Som sakens ord- og hele er vi enig i Regjeringens forslag til endringer og fører sa, er denne innstillingen fra komiteen til Ot.prp. justeringer. I likhet med flertallet i Stortinget mener vi at nr. 56 ganske grei. Det er oppslutning om det meste som energiloven har fungert godt og etter hensikten. På noen Regjeringen kommer med. Det er nå helt nødvendig, få punkter ønsker vi imidlertid ytterligere presiseringer etter ti år med denne energiloven, å gjennomgå og revi- eller forbedringer. dere lovverket. En kan konstatere at energiloven som ble Det gjelder særlig to forhold. Det ene gjelder å sikre at innført i 1991, har vært vellykket, og at den har fungert i hensynet til miljø og effektiv energibruk på en bedre markedet. Det har på mange måter også vært et eksempel måte ivaretas i energiloven, og det andre er hensynet til for andre land, og man har sett på hva som har skjedd i driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap i forbindelse Norge. med den lovendring Regjeringen foreslår når det gjelder Jeg vil knytte kommentarer til et par punkter i denne konsesjonsbestemmelsene. Jeg vil bare kort redegjøre for saken som vi nå har til behandling. Det ene går på det disse forholdene. Arbeiderpartiet nå går sammen med SV og Senterpartiet Når det gjelder hensynet til miljø og energieffektivi- om. Det gjelder paragrafene som går på anleggskonse- tet, mener vi at den relativt omfattende omleggingen som sjon, områdekonsesjon og konsesjon for fjernvarme- det nå legges opp til i norsk energiproduksjon, bør reflek- anlegg, henholdsvis den foreslåtte endringen i §§ 3-1, 3-2 teres bedre i lovverket. Som andre lover skal energiloven og 5-1. Etter dagens lovverk er det slik at det kreves ikke bare reflektere en virkelighet, men også være norm- konsesjon for å bygge og drive anlegg for produksjon, givende og bidra til endring. Den satsing som nå skal omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi skje på nye fornybare energikilder og på energieffektivi- med høy spenning. I det forslaget som vi har til behand- tet og effekt, bør gi grunnlag for en gjennomgang av lov- ling, er det foreslått at det, når det gjelder disse tre nevnte verket for å etterprøve om det gir tilstrekkelig gode ram- paragrafene, bare skal kreves konsesjon for å bygge og mebetingelser for og incentiver til en slik omlegging. eie anlegg. Vi i Arbeiderpartiet fant at det skrittet ville vi Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti, i lik- ikke ta nå. Noe av begrunnelsen er at vi her må foreta en het med flere høringsinstanser, mener at det er behov for totalvurdering. I den totalvurderingen inngår at det skjer en mer helhetlig gjennomgang av energiloven enn det veldig mye på dette området når det gjelder omorganise- Regjeringen legger opp til. Dette gjelder særlig lovens ring, strukturendringer, oppkjøp osv. Med andre ord – og formål og bestemmelser sett i forhold til utviklingen når det er ikke negativt ment – er det her en del uroligheter, det gjelder miljøhensyn, nye fornybare energikilder, ut- og vi har problemer med å få oversikt over dette. bygging av vannbåren varme mv. I tillegg bad Stortinget Jeg vil også understreke at når man nå foreslår å kreve i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 19 for konsesjon kun for det å bygge og eie anlegg, legger vi 2000-2001 om en vurdering av et system som kunne se vesentlig vekt på dette med lokalkunnskap i distriktene, flere energikilder i sammenheng. I forbindelse med siste arbeidsmiljø og fagkunnskap, bl.a. rask behandling av statsbudsjett bad Stortinget om en utredning av en ord- brudd og ved reparasjon. Det gir med andre ord en sik- ning med pliktige grønne sertifikatsystemer på energi- kerhet for det som skal repareres, at en er kjent med om- området. I begge disse to tilfellene kan denne type om- rådene, og leveringene blir da opprettholdt. Ut fra denne legginger medføre endringer i regelverket på energi- totalvurderingen er vi kommet til at vi vil være tjent med området. at man opprettholder dagens lovverk på det området, slik Kristelig Folkeparti og de andre sentrumspartiene ber at det ikke blir skapt usikkerhet. Vi skal føle trygghet for derfor om at Regjeringen foretar en slik gjennomgang og at fagkunnskapene blir opprettholdt, og at distriktene blir kommer tilbake til Stortinget med eventuelle lovendrin- ivaretatt. Vi vil være litt sikrere før vi går videre, og derfor ger. står vi sammen med Senterpartiet og SV i denne saken. Tilsvarende mener vi at disse hensynene bedre bør re- Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til dette med flekteres i lovens formål. Avveiningen mellom ulike hen- oppdekningsplikten. Den tidligere oppdekningsplikten syn i en formålsparagraf kjenner vi godt fra vannressurs- ble opphevet i forbindelse med innføring av energiloven. loven, og er ofte komplisert. Men fremfor å fremme end- Da innførte man markedsbasert kraftomsetning med kon- ringsforslag direkte nå ønsker vi at Regjeringen på bak- kurranse i produksjon og omsetning av kraft. Område- grunn av en slik gjennomgang som jeg har skissert, også konsesjonærene har imidlertid fortsatt monopol på å byg- fremmer forslag til endringer i formålsbestemmelsene. ge og drive nettet innenfor konsesjonsområdene. Som en Vi fremmer forlag i samsvar med dette. motvekt til dette monopolet har områdekonsesjonærene Når det gjelder det andre forhold som Kristelig Folke- fortsatt leveringsplikt til sine kunder, og jeg vil under- parti har et divergerende syn på, nemlig konsesjonsbe- streke at dette med leveringsfristen ligger fortsatt helt stemmelsene, har dette med hensynet til driftssikkerhet, fast i lovverket. vedlikehold og beredskap å gjøre. Etter vår vurdering er Helt til slutt: For å opprettholde dette må man selvføl- Regjeringens forslag om å endre konsesjonsordningen gelig ha noe å levere, og jeg får håpe at ikke kraftbalan- fra konsesjon for å bygge og drive anlegg til konsesjon sen kommer ytterligere i utakt. for å bygge og eie anlegg akseptabel, men bare under for- utsetning av at det stilles strenge krav for å sikre en sik- Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det var nødvendig ker og hensiktsmessig drift i forbindelse med driftsbort- etter ti år å få en gjennomgang av energiloven. I det store settelse. 600 30. mai – Endr. i energiloven 2001

Vi er ikke trygge på at Regjeringens forslag gir til- til en mye enklere konsesjonsbehandling, og at flere for- strekkelig sikkerhet for dette. I § 3-4 nr. 5, jf. § 7-6, gis hold slipper å konsesjonsbehandles. Derfor er vi veldig det adgang til å stille nærmere krav, uten at det gjøres forundret over at Arbeiderpartiets stortingsgruppe her klart at dette vil bli gjort. Det samme gjelder spørsmålet ikke følger opp sin egen regjerings anbefaling. Man- om tilstrekkelig kompetanse hos den eieren overlater dagen burde jo vært skjellsettende for stortingsgruppen i driftsoppgaver til. Her gir loven også adgang, uten at det forhold til alle de nederlag som Regjeringen da fikk i stadfestes at slike krav vil bli stilt. Av hensyn til behovet Stortinget med et flertall mot seg, og at de da i samme for trygghet, forutsigbarhet og sikkerhet i slike spørsmål uke følger opp med selv å bidra til å gi Regjeringen neder- og for å unngå at det skapes uklarhet om driftssikkerhet lag, bør være et tankekors. Så jeg håper at man her be- og kompetanse hos nye operatører, mener vi fra Kristelig sinner seg og støtter det forslaget som Regjeringen har Folkepartis side at slike strenge krav bør nedfelles i for- kommet med, for det vil føre til en forenkling av behand- skrift til energiloven. lingen, og det vil bety at vi slipper – både over skattesed- For oss som står utenfor regjeringspartiet, er det gans- delen og strømregningen –å betale for et for omfattende ke spesielt å være vitne til at Arbeiderpartiet ikke støtter konsesjonssystem. sin egen regjering i denne saken. Når også en forskrifts- løsning, slik jeg har skissert, er en fullt ut akseptabel Øyvind Vaksdal (Frp): Energiloven har nå fått virke måte å løse de problematiske sidene ved forslaget på, slik i ti år, og jeg er enig med Regjeringen i at nå er det nød- Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår, finner jeg det vendig å foreta en del tilpasninger og justeringer på bak- egentlig ganske oppsiktsvekkende at en likevel lander på grunn av de erfaringer man har hatt med loven så langt. å stemme ned sin egen statsråd. En kan jo spekulere mye Energiloven har stort sett gitt de ønskede resultater, og om maktforholdene i Arbeiderpartiet, når det LO mener, Norge har ved innføringen av loven vært et foregangs- later til å være viktigere for regjeringspartiet enn det ens land på dette området. Loven har gitt konkurranse i pro- egen regjering står for, men la det ligge. duksjon og omsetning, og dette har gitt fordeler for for- La meg på vegne av Kristelig Folkeparti understreke brukerne, som fritt har kunnet kjøpe strøm der den til en- at det er avgjørende at systemansvaret forvaltes på en hver tid har vært billigst. måte som sikrer uavhengighet, nøytralitet og objektivitet Regjeringen og stortingsflertallet har imidlertid de sis- i forhold til andre aktører i markedet. Med de klare merk- te år innført stadig høyere avgifter, noe som selvfølgelig nadene som her gjøres av komiteen, forutsetter vi at dette demper interessen fra forbrukerne til å «traide» i marke- blir nedfelt i forskrift. det, all den tid det ikke lenger er strømprisen, men avgif- Med disse tre presiseringene stiller vi oss bak endringene tene som nå utgjør ca. halvparten av folks strømregning. i energiloven. Med dette vil jeg på vegne av Kristelig Folke- Når det gjelder formålsparagrafen, § 1-2, er det nå parti, de andre sentrumspartiene og til en viss grad også and- foreslått en endring, slik at denne også skal gjelde bruk re partier ta opp forslagene nr. 1, 2, 3 og 4 i innstillingen. av energi. Fremskrittspartiet vil gå imot denne endrin- gen, da vi ser på energi som en hvilken som helst annen M o r t e n L u n d hadde her overtatt president- handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og plassen. fritt skal kunne brukes av dem som til enhver tid kjøper energien i dette markedet. Den foreslåtte endringen kan i Presidenten: Hilde Frafjord Johnson har tatt opp de utgangspunktet se relativt ufarlig ut, men jeg vil likevel forslagene hun refererte til. advare mot et skritt i retning av at bruk av energi skal omfattes av loven – og vi kan bare spekulere i hva som Bent Høie (H): Høyre er fornøyd med at man nå leg- blir neste skritt i denne utviklingen. ger fram en innstilling til Odelstinget som innebærer en Jeg vil derfor gå imot den foreslåtte endringen på det- nødvendig justering av energiloven. Den erfaringen vi te punkt. Når det gjelder §§ 3-1, 3-2 og 5-1, så støtter vi har hatt med eksisterende energilov de siste ti årene, vi- endringsforslaget fra Regjeringen, som vil innebære økt ser at til tross for at mange var skeptisk da Norge valgte å konkurranse om drift av, vedlikehold av og beredskap gå foran med en ny energilov, så har dette vært en vellyk- ved anleggene. Dette vil føre til en bedre markedstilpas- ket politikk. Den har vært så vellykket at veldig mange ning, noe som til syvende og sist forhåpentligvis skal andre land ser til Norge i forhold til å lære av de erfarin- komme forbrukerne til gode. gene som vi har gjort. Jeg er imidlertid forbauset over Arbeiderpartiets stor- Vi er derfor også fornøyd med at når Regjeringen leg- tingsgruppe som ikke støtter sin egen regjering på dette ger opp til en justering av energiloven, så bygger den vi- punkt, og som derfor hindrer at det kan oppnås flertall for dere på den klare markedstankegangen som lå i den opp- denne fornuftige moderniseringen av lovverket. rinnelige loven, og at man følger opp intensjonene om en Jeg vil med dette signalisere støtte til forslag nr. 1, mer markedsorientert energipolitikk. Selvfølgelig kunne samtidig som jeg ber om at det ved voteringen blir gitt vi ønske at en også her gikk noe lenger, men det får man oss anledning til å stemme imot endringene i § 1-2, altså komme tilbake til. formålsparagrafen. Det som også er viktig i denne saken, er at Regjerin- gen foreslår en del forenklinger og modernisering av lov- (V): I en viktig energisak som verket. Denne forenkling og modernisering vil bl.a. føre ble diskutert i denne sal i fjor vår, sa nåværende stats- 2001 30. mai – Endr. i energiloven 601 minister : Vi stemmer for det vi er for, marknadsbasert kraftomsetning. Reforma blei gjennom- og mot det vi er mot. ført utan overgangsordningar, og ein kunne ikkje på føre- Det synes ikke lenger å ha gyldighet når det gjelder hand ha oversikt over alle tilhøva det kunna vera naud- Arbeiderpartiets stemmegivning. I dag stemmer Ar- synt å regulera. Energilova var difor utforma som ei full- beiderpartiet imot et viktig punkt som arbeiderpartiregje- maktslov, slik at departementet og NVE gjennom konse- ringen har foreslått i endringen av energiloven. Og de sjonsordningar kunne styra etter dei grunnleggjande gjør det uten en troverdig begrunnelse. politiske måla som Stortinget hadde fastsett. Desse måla Regjeringen foreslår at konsesjonsordningen skal end- er framleis ei sikker energiforsyning basert på ei rasjo- res fra konsesjon for å bygge og drive virksomhet til å nell utnytting av kraftressursane. bygge og eie virksomhet. Det vil innebære at man videre- Utviklinga av energisektoren har no kome så langt at fører hovedprinsippet i dagens bestemmelser, samtidig reguleringsbehova har peika seg klårare ut. Samstundes som bransjen gis fleksibilitet i valg av driftsformer. Den- har reguleringa gått mot stadig fleire generelle reglar der ne fleksibiliteten er viktig – den åpner for mer rasjonelle konsesjonærane sine rettar og plikter i dei einskilde sake- løsninger og bedre ressursutnyttelse. ne følgjer direkte av lova eller av forskriftene. Eg meiner Det har vært en del innvendinger mot de foreslåtte at det no er behov for å forankra einskilde sentrale funk- endringene, og det har vært fokusert på trygghet, forut- sjonar direkte i lova, og på den måten skapa eit klarare sigbarhet og sikkerhet. For å rydde tvil av veien går Kriste- rettsleg grunnlag og rammer for regulering gjennom kon- lig Folkeparti og Venstre inn for at det i forskrift til sesjonar og forskrifter. energiloven stilles klare krav til sikker og hensiktsmessig Det var lenge politisk usemje om reforma. Eg er difor drift, samt tilstrekkelig kompetanse i forbindelse med glad for at eit fleirtal i komiteen no gjev klart uttrykk for driftsbortsettelse. at energilova har gitt dei ønskte resultata, og at Noreg på Dette burde ha vært et skreddersydd opplegg for Ar- dette området har vore eit føregangsland. Me ser no fak- beiderpartiet. Men, nei, man går like fullt mot Regjerin- tisk at andre land på mange område tek etter den norske gens opplegg, og sier nei til et viktig effektiviserings- og løysinga for kraftmarknaden. moderniseringsgrep. Kraftforsyninga har i denne tida vore igjennom ei Venstre støtter Regjeringens forslag til endringer i kraftig omstilling til konkurranse i produksjon og om- energiloven, men Venstre mener samtidig at det er behov setjing av kraft. Samstundes har vi bygd opp ei omfattan- for en mer helhetlig gjennomgang av loven. Det er behov de regulering av monopolverksemda i nettet. I særleg for å se flere energikilder i sammenheng og ta mer hen- grad gjeld dette den reguleringa og tilrettelegginga av syn til utviklingen innen fornybare energikilder og ut- marknaden som har skjedd gjennom omsetningskonse- bygging av vannbåren varme. Venstre ønsker en juste- sjonsordninga, der styresmaktene kontrollerer nettfunk- ring av formålsparagrafen, der miljøhensyn og energi- sjonen som eit naturleg monopol, tek vare på interessene effektivitet blir bedre og mer spesifikt dekket. Vi tror en til kundane og sikrar ein økonomisk rasjonell omsetnad slik innarbeidelse av miljøhensyn i formålsparagrafen er og bruk av elektrisk energi. Deregulering er med andre mest formålstjenlig etter en forutgående behandling, og ord ikkje det same som fråvær av reglar eller rammer. jeg viser i den forbindelse til forslaget som Venstre, Kriste- Sjølv om marknadsmekanismane får virka, inneber ikkje lig Folkeparti og Senterpartiet står sammen om. det at styresmaktene ikkje skal og må setja klare rammer SVs talsmann, Hallgeir H. Langeland, gjorde seg mer for marknaden. Dette er styresmaktene si oppgåve gjen- venneløs enn han trenger å være i dag, da han pekte på at nom energilova. SV ikke får tilslutning til å ta med miljøhensyn i formåls- Regjeringa sitt forslag til endringar når det gjeld kon- paragrafen nå. Det skyldes altså at Venstre og noen andre sesjonsplikt for elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, partier mener at dette blir bedre ivaretatt ved at man har får ikkje fleirtal. Frå Regjeringa si side var forslaget en forutgående behandling før man tar dette inn. meint som ei klargjering og ei presisering. At fleirtalet Statnett er gjennom lov om statsforetak unntatt både oppfattar dette på ein annan måte, er heilt uproblematisk. fra forvaltningsloven og offentlighetsloven, til tross for Dei endringane av energilova som Odelstinget i dag at en rekke av selskapets oppgaver er av forvaltnings- gjer, fører til at me får eit lovverk som kan vera med og messig karakter. Venstre mener at forvaltningslovens reg- løysa dei utfordringane me vil stå overfor på energisekto- ler for veiledning, informasjonsplikt og klagebehandling ren i åra som kjem. burde gjelde for all utøvelse av forvaltningsoppgaver. Det er skuffende at bare Høyre og Fremskrittspartiet Presidenten: Det blir replikkordskifte. gir sin tilslutning til Venstres synspunkter på dette områ- det. Bent Høie (H): Representanten Nordtun begrunnet Arbeiderpartiets stortingsgruppes motstand mot Regje- Statsråd : Regjeringa sitt forslag om ringens forslag med en totalvurdering, der de bl.a. har endringar i energilova representerer ei naudsynt justering sett på omstruktureringen innenfor dette området. av energilova etter at ho har fått virka i ti år. Energilova Jeg vil spørre statsråden om hva det er representanten medførte ei stor omlegging. Ein skulle gå frå eit system Nordtun og Arbeiderpartiets stortingsgruppe her har re- med monopol på levering av kraft der prisane var fastset- gistrert, som ikke statsråden selv hadde oppdaget før han te av Stortinget og kommunestyra, til eit system med la fram saken. Statsråden sa at dette nederlaget var upro- 602 30. mai – Endr. i energiloven 2001 blematisk fordi hensikten kun var en presisering. Men er ein detalj. Det var faktisk slik at SV og Senterpartiet had- ikke statsråden enig i at hans forslag til endring ville ført de støtte frå ei samla fagrørsle, ein rimeleg stor LO-kon- til en enklere og mer smidig behandlingsprosess både for gress, og det var faktisk slik at det var på gang ein streik i departementet og for de selskapene som er inne? EL-IT-forbundet med 6 000 personar. Då trur eg ein skal Når det gjelder de argumentene mot en endring som vakta seg vel for frå Arbeidarpartiet si side å seia til fag- kom fram gjennom høringsprosessen og LOs kongress, rørsla at det var ein detalj at ein endra på dette. er det nøyaktig de samme innvendingene som LO kom Faktisk synest me i SV at det er ein siger når me kan med i sin høringsuttalelse til departementet, som departe- sørgja for at me sikrar arbeidsplassar i distrikta, me sikrar mentet tilbakeviser gjennom helt klart å slå fast at det er kompetansen, og me sikrar at ein ikkje får ein unødven- konsesjonæren som vil stå med ansvar overfor myndig- dig privatisering. – Så det er absolutt ikkje ein detalj etter hetene, og at dette er uproblematisk. mi meining. Statsråden er stadig vekk inne på best mogleg og mest Statsråd Olav Akselsen: Eg må innrømma at akkurat mogleg effektiv bruk av energi – seinast i den siste re- dette punktet som me her diskuterer, oppfattar eg som ein plikken. Det er jo SV einig i. Det er nettopp dei grepa me detalj som har svært lite å seia. Det har difor ikkje vore spe- må ta i forhold til gasskraftdebatten, det er sånne ting ein sielt viktig for meg at det blei gjennomslag på dette punktet. må gjera for å sørgja for at ein ikkje får det produksjons- Det er sjølvsagt slik at når det har vore gjort vurderin- behovet som Arbeidarpartiet gjerne vil ha i forhold til gar i Arbeidarpartiet si stortingsgruppe, har det vore i gasskraft. Det er nettopp den effektive bruken, anten i nært samarbeid med statsråden. Eg tar berre til etterret- form av vassboren varme – SV fekk vedtatt ein plan for ning at med dei endringane som elles skjer i denne sekto- det i Stortinget i dag – eller i form av at ein sørgjer for å ren, ønskte ein ikkje på dette tidspunktet å ta denne av- bruka energien effektivt i bygningsmassen totalt sett i gjerda. Det føler eg er heilt greitt. Noreg. Der er det eit enormt potensial – mange gasskraft- Dei forslaga som eg har gjort framlegg om, er etter mi verk. meining ei forenkling. Når ein i stortingsgruppa vår legg Mitt spørsmål er difor: Kvifor kan ikkje statsråden til- vekt på litt andre ting, føler eg ikkje at det er eit stort pro- rå å ta effektiv bruk av energi inn i føremålsparagrafen blem. Det er heller ikkje slik at det er uvanleg at ei regje- når det vitterleg er det han snakkar om heile vegen? Kvi- ring legg fram saker som ikkje blir følgde opp 100 pst. av for skal me ikkje då ha det som eit føremål i paragrafen? det eller dei partia som står bak regjeringa til kvar tid. Det er altså ikkje forslag frå Regjeringa, det er berre SV som føreslår dette i dag. Og då er det det med ord og Øyvind Vaksdal (Frp): Som jeg redegjorde for i mitt handling som nok ein gong Arbeidarpartiet kjem til kort innlegg, støtter ikke vi i Fremskrittspartiet forslaget om å i. ta bruk av energi inn i energiloven. Vi mener selvfølgelig at de som kjøper den energien som fins i markedet, skal Statsråd Olav Akselsen: Eg ser ikkje bort frå at den- få bruke den fritt. Vi synes dette er et skritt i gal retning, ne replikken langt på veg avslørte kva som er forskjellen og vi er veldig skeptiske til en slik utvikling. mellom Arbeidarpartiet og SV. For SV er det viktig å ha Jeg vil derfor utfordre statsråden på om han har gjort ting med i føremålsparagrafen, og dermed trur dei at pro- seg noen tanker om hvordan en framtidig utvikling i lo- blema er løyste. Eg trur ikkje det er så enkelt. ven om bruk av energi blir. Og i tillegg: Dersom noen i Det er ei målsetjing for denne Regjeringa å kunna ut- framtiden ønsker f.eks. å legge varmekabler i oppkjørse- nytta den elektrisiteten og den energien me har tilgang på len sin for ikke å brekke beina om vinteren, vil noe sånt elles, på ein best mogleg og mest mogleg effektiv måte. kunne bli omfattet av bruk av energi, og vil en da komme Og eg meiner den energibalansen og den situasjonen som med pekefingeren og si at dette er ikke noe fornuftig me er komne opp i, tilseier at det argumentet er sterkare energibruk, dette får du ikke lov til lenger? enn nokon gong. Men i motsetning til Hallgeir Lange- land ser ikkje eg dei motsetningane som han prøver å Statsråd Olav Akselsen: Det er slik at me i Noreg er konstruera mellom det å utnytta energien mest mogleg komne i ein ny situasjon. Energi som me tradisjonelt har effektivt, det å vri energibruken frå elektrisitet til t.d. hatt rikeleg av, er det no blitt mangel på. Det bør difor vassboren varme, og det å utnytta ein del av gassressurs- vera ein fordel at me utnyttar den energien best mogleg ane våre slik at me kan produsera elektrisiteten vår sjølv i og mest mogleg effektivt. Difor ønskjer me å ha eit sys- staden for å importera forureinande kolkraft frå utlandet. tem som gjer at ein òg tar vare på dei interessene i energi- lova. Hilde Frafjord Johnson (KrF): Arbeiderpartiet og Men det er sjølvsagt ikkje slik at me frå Arbeidarparti- sentrumspartiene har stått sammen om flere ting i energi- ets side vil setja ein stoppar for spesielle former for bruk politikken i det siste som innebærer en omlegging, og av energi. Og kva som måtte skje i framtida, trur eg eg er som kan få konsekvenser for energilovverket. like lite eigna til å svara på som spørjaren var i dette til- Det ene er omleggingen når det gjelder energimeldin- fellet. gen og oppfølgingen av det – altså fornybare energikil- der, vannbåren varme. Vi vedtar i dag å be om en hand- Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først åtvara lingsplan også. Det andre er det spørsmålet som gjelder statsråden litt mot å kalla den endringa som blir gjord for pliktige grønne sertifikatsystemer, som Regjeringen ar-

Trykt 13/6 2001 Forhandlinger i Odelstinget nr. 42 2001 30. mai – Endr. i energiloven 603

(Frafjord Johnson) 25 Alta-kraftverk, tilsvarande mange gasskraftverk. Sån- beider med. Og det tredje er den anmodning Stortinget ne løysingar ønskjer ikkje Arbeidarpartiet å gripa skikke- kom med om vurdering av et system som kunne se flere leg fatt i. Og det er nettopp det som er forskjellen på energikilder i sammenheng, hvor også andre partier enn Arbeidarpartiet og SV i miljøpolitikken. SV set miljøet Arbeiderpartiet og sentrumspartiene var med. De tre for- først, og då prioriterer ein sånne løysingar og foreslår til- holdene burde tilsi at man hadde en gjennomgang i for- tak for å bruka energien effektivt, og ein foreslår tiltak hold til energiloven, om den gir tilstrekkelige incentiver for å få fram den alternative fornybare energien. til og rammevilkår for disse omleggingene. Arbeidarpartiet legg seg på rygg saman med høgre- De vil bety en ganske betydelig endring i norsk energi- partia, Høgre og Framstegspartiet, og seier at gasskraft forsyning. Og vi har i den sammenheng fremmet et for- løyser problema, og så slepp me å gjera så mykje med det slag om en slik gjennomgang, men jeg vil likevel utford- andre. Det er hovudutfordringa – valet av partnar. Ein vel re statsråden i forhold til dette og spørre – når man får ut- altså partnar som ikkje vel miljøalternativa. Det er og har redningene på bordet, både når det gjelder flere energi- vore Arbeidarpartiet sitt problem veldig lenge. kilder i sammenheng, og når det gjelder pliktige grønne Til slutt eit kort spørsmål til statsråden når det gjeld sertifikatsystemer – om han også vil vurdere lovverket i eigarskap. I min eigen region ser ein m.a. at Lyse Energi en slik kontekst og komme tilbake til Stortinget med delvis blir kjøpt opp av tysk kapital. Ser statsråden det nødvendige endringer, slik at de blir tilpasset en ny og som naturleg å gå inn og stramma opp konsesjonsregel- forhåpentligvis grønnere virkelighet. verket?

Statsråd Olav Akselsen: Det blir vist stor iver frå parti Statsråd Olav Akselsen: Hallgeir H. Langeland var i og representantar for å få til tiltak som kan føra til ei bet- eit tidlegare innlegg i dag – om det var replikk eller inn- re og meir miljøvennleg energiforsyning. Det er eg legg, er eg litt usikker på – inne på dette med verkeleg- sjølvsagt glad for. Samtidig må me ha i bakhovudet det heitsoppfatning. Eg må innrømma at eg synest han har ei me allereie har gjort, og det er altså slik at det har vore merkeleg verkelegheitsoppfatning når det gjeld Ar- stor semje i denne salen om at det skal opprettast ein ny bedarpartiets politikk på dette området. Eg vil minna om at energiinstitusjon, Enova. Det er meininga at denne energi- då me behandla energimeldinga i fjor vår, var Arbeidar- institusjonen skal få vide fullmakter, og noko av det partiet støtteparti til dåverande regjering, og støtta dei på første ein må gjera, er å gå gjennom dagens lover og reg- alle punkt med eitt unnatak, og det galdt det stadig au- lar og sjå om ein har dei lover og reglar og andre verke- kande behovet for å importera kraft frå utlandet, der me middel som trengst for å kunna nå dei måla som er sette. hadde eit alternativ, nemleg å produsera den krafta sjølv Difor er eg litt skeptisk til at me på ein måte skal ta den- med reinare og betre energikjelde her i landet. Og eg vil ne jobben frå dei før dei i det heile har fått starta. Eg føler presisera at det er ingen motsetnad mellom det å få fram at dei endringane som har skjedd, har vore viktige, og no ny produksjon og det å ta vare på og bruka den energien må me la denne nye energiinstitusjonen få moglegheit til ein har tilgang på i dag, på ein meir effektiv måte. Frå å jobba vidare ut frå dei retningslinjene og dei målsetjin- Arbeidarpartiet si side har ein aldri sagt at gasskraft skal gane som Stortinget og Regjeringa har trekt opp. Så vil løysa alle problem – tvert imot er det slik at gasskraft arbeidet visa om det er behov for å gjera endringar, eller berre skal vera eit supplement til alle dei andre tiltaka om det er behov for å ha den typen gjennomgang som som skal gjerast. Eg vil òg minna om at m.a. SVs poli- Kristeleg Folkeparti her etterlyser. Men eg vil presisera tikk utan tvil ville føra til at importen ville måtta dekkja at her er det allereie starta eit arbeid, og det arbeidet skal det forbruket som gasskraft eventuelt kunne ha dekt. gå for fullt i ti år framover. Når det gjeld konsesjonslovene og dei reglane som gjeld der, ser ikkje eg noko behov for å gjera endringar Presidenten: Siste replikant er Hallgeir H. Langeland. der, verken i den eine eller den andre retninga, sånn som situasjonen er i dag. Men det er klårt at det finst klåre lo- Hallgeir H. Langeland (SV): Eg kunne gjerne kalla ver og reglar, slik at om det blir eit stort innslag av utan- det ei openberr misforståing, for statsråd Akselsen sa i landsk kapital, og også ved andre overtakingar, skal sitt førre svar til meg at SV berre er opptatt av å få ting inn i konsesjon gjevast, og difor må slike oppkjøp alltid god- føremålsparagrafen, og så legg ein seg på ryggen og ser i kjennast av styresmaktene. taket. Då har ein ikkje følgt med i timen, eller så ønskjer ein ikkje å følgja med timen. For SV er det sånn at ein Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. har ein politikk som ein vedtar, og som ein prøver å styra De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil etter, og sånn vil det òg vera med ein føremålsparagraf i 3 minutter. ei energilov. Då prøver ein å følgja det som er føremålet. – foreløpig siste taler. Det undrar meg at ikkje det òg er ein strategi frå Regje- ringa og Arbeidarpartiet. Jan Tore Sanner (H): Jeg håper ikke at jeg blir siste Viss ein vil, kan ein sjå at SV tidlegare i dag i Stortin- taler, for jeg har tenkt å stille et par spørsmål til komite- get hadde konkrete forslag som gjekk på å betra energief- ens leder, Tore Nordtun. fektiviteten. Arbeidarpartiet såg ikkje på dei ein gong – Da arbeiderpartiregjeringen overtok, ble det sagt at enkle grep som kan skaffa til vegar 14TWh, tilsvarande den nye regjeringen skulle fornye og modernisere Norge.

O 42 2000-2001 604 30. mai – Endr. i kirkeloven, gravferdsloven og lov om Opplysningsvesenets fond 2001

Nå har vi sett i sak etter sak at der enkelte statsråder løper kan vise til sak etter sak der vi faktisk har gjort mye for å foran og sier jeg vil, jeg vil, sørger enten LO eller ven- modernisere, for å skape et bedre samfunn, for å legge stresiden i partiet for at de ikke får det til. Det som er om slik at vi skal ha en ordentlig industri, en framtidsret- nytt, er at nå er det ikke etter en intern diskusjon i partiet tet industri og en framtidsrettet produksjon. Dette er en at de mest moderniseringsvillige statsrådene blir holdt i meget liten sak i denne sammenheng, og det er ikke tøyler, men her er det faktisk hele Arbeiderpartiets stor- snakk om å påføre noen noe nederlag. Vi har sagt at vi i tingsgruppe som påtvinger Regjeringen et nederlag. Det dag ikke syns det er riktig å forandre noe, for vi vil ha sies ofte at en regjering som går på mange nederlag, er en mye større trygghet for det vi gjør. Og når det skjer så svekket regjering, og det er en sliten regjering. Nå opple- mye på dette markedet, ønsker vi at vi skal ha oversikten ver vi at det ikke er et flertall av opposisjonspartier som før vi tar neste skritt framover. påfører Regjeringen dette nederlaget, men det er sågar Arbeiderpartiets egen stortingsgruppe som påtvinger Re- Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak gjeringen dette nederlaget. Av statsråden ble dette beteg- nr. 1. net som en detalj. Jeg vil spørre komiteens leder om han (Votering, sjå side 605) oppfatter dette som en detalj. I så fall er det litt pussig at man gir statsråden og Regjeringen et nederlag dersom det er en detalj man her snakker om. Her må jeg si at jeg Sak nr. 2 er enig med Hallgeir Langeland og LO i at dette defini- Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om tivt ikke er noen detalj. Det er en stor og viktig sak, fordi endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og det handler om modernisering av Norge og spørsmålet bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) om å få til nødvendig konkurranse til forbrukernes beste. (Innst. O. nr. 78 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 60 (2000- Men der har SV og Høyre falt ned på forskjellige sider. 2001)) Høyre støtter i denne saken statsråden, og jeg håper at det ikke er slik at Arbeiderpartiet vil tvinge hele sin stor- Presidenten: Ingen har bede om ordet. tingsgruppe til å gi statsråden dette nederlaget, men at (Votering, sjå side 610) flere fra Arbeiderpartiet vil gå sammen med Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og sør- ge for nødvendig modernisering på dette området. Sak nr. 3 Jeg ønsker altså å få komiteens leder på banen. Vi har fått høre at det er etter en helhetsvurdering. Men hva er Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomi- det som ligger bak? Er det LO som har tvunget Arbeider- teen om lov om endringer i kirkeloven, gravferdsloven og partiet til å skifte standpunkt? Er det slik at Arbeiderpar- lov om Opplysningsvesenets fond (Innst. O. nr. 97 (2000- tiets stortingsgruppe har sett noe som statsråden ikke har 2001), jf. Ot.prp. nr. 90 (2000-2001)) sett? Eller er det slik at tradisjonalistene, eller venstresi- den, i Arbeiderpartiet nå er på offensiven, og at den så- (KrF) (ordfører for saken): Innstil- kalte moderniseringslinjen i Arbeiderpartiet har lidd neder- lingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i lag? dag gjelder endringer i kirkeloven, lov om Opplysnings- vesenets fond og gravferdsloven. Endringene i de to J o r u n n R i n g s t a d hadde her igjen teke over førstnevnte lovene er en oppfølging av Stortingets vedtak presidentplassen. 29. mars 2001, hvor Regjeringen ble bedt om å foreslå en lovbestemmelse som åpner ulike forsøksordninger i Tore Nordtun (A): Jan Tore Sanner bruker store Kirken, og å lovfeste at også gevinster ved salg av verdi- krigsoverskrifter i denne saken og snakker om å påføre papirer i Opplysningsvesenets fond kan nyttes til kirke- statsråden et durabelt nederlag, og at Regjeringen og Ar- lige formål. beiderpartiets modernisering av offentlig sektor har stop- Det foreslås også et tillegg i kirkeloven § 5 om forsøk. pet fullstendig opp, osv. osv. Det er ingen grunn til å bru- Forsøkene er begrenset til organisering av Menighets- ke slike ord og uttrykk. Det gjelder her to paragrafer – tre rådet og Kirkelig fellesråd, oppgavefordelingen mellom hvis man også tar med konsesjon for fjernvarmeanlegg. I disse og deres sammensetning. det første avsnittet i disse paragrafene står det i dag Når det gjelder lov om Opplysningsvesenets fond, «konsesjon for å bygge og drive anlegg for produksjon, foreslås det altså en presisering av at gevinster ved salg omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi av verdipapir som fondet eier, skal regnes som avkast- med høy spenning». Forslaget går på konsesjon «for å ning. Et flertall står bak dette forslaget, mens et mindre- bygge og eie». Det er kun driften det står om. Ut fra en tall vil stemme imot denne endringen, altså III i innstil- totalvurdering når det gjelder leveringssikkerhet, oppføl- lingen. ging av linjenettet og lokalkunnskap om distriktet fant vi Når det gjelder gravferdsloven, er det flere endringer, at det ikke var riktig å endre disse paragrafene nå. bl.a. at myndigheten til å avgjøre saker om flytting av av- Jan Tore Sanner har vært saksordfører for saker som dødes aske og legeme overføres fra Bispedømmerådet til den sittende regjering har fremmet. Jeg viser her til Stat- Kirkelig fellesråd, med Bispedømmerådet som klagein- oil- og SDØE-saken, som vi også har diskutert i dag. Jeg stans. 2001 30. mai – Votering i sak nr. 1 605

Videre foreslås det endringer når det gjelder rett til å Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa sørge for en gravferd og hvem som skal være ansvarlig presidenten: Odelstinget skal votere i sakene 1–3. for graven. Videre er det endringer i formkravene når det gjelder Votering i sak nr. 1 tillatelse til å spre asken for vinden i stedet for å ha grav- legging. Presidenten: Under debatten er det sett fram seks for- Det er en enstemmig innstilling når det gjelder grav- slag. Det er ferdsloven. – forslag nr. 1, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Venstre (Frp): En kort kommentar til end- – forslag nr. 2, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av ringen av gravferdsloven: Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Ventre- Frem til adgangen til å spre asken etter en avdød for parti og Venstre vinden ble innført etter gjeldende gravferdslov, hadde vi – forslag nr. 3, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av i Norge et absolutt forbud mot dette. Bestemmelsen var Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slik utformet at den i praksis innebar at man ikke kunne – forslag nr. 4, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av søke om askespredning mens man var i live. Dette har Kristeleg Folkeparti og Venstre det vært svært sterke reaksjoner på. – forslaga nr. 5 og 6, frå Hallgeir H. Langeland på veg- Fremskrittspartiet tok opp denne saken allerede i mars ner av Sosialistisk Venstreparti 1999 med daværende kirke-, utdannings- og forsknings- Forslag nr. 2, frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, minister fra Kristelig Folkeparti. Loven som Sosialistisk Venstreparti og Venstre, lyder: åpnet for askespredning, hadde på dette tidspunkt virket i «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang mer enn to år – og man hadde hatt mange reaksjoner – av energiloven og fremme eventuelle lovendringer men den daværende statsråden så ingen grunn til å følge som sikrer at en kan se flere energikilder i sammen- opp Fremskrittspartiets initiativ. Kristelig Folkeparti har heng og som tar hensyn til utviklingen innen nye for- således liten ære i denne saken. nybare energikilder, utbygging av vannbåren varme Det er imidlertid hyggelig at partiet nå finner å kunne mv.» å støtte den endringen Fremskrittspartiet påpekte nød- Forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet vendigheten av allerede for over to år siden. Vi er glad og Venstre, lyder: for at arbeiderpartiregjeringen fremmer dette fornuftige «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjen- forslaget. Vi er også glad for at lovens formkrav, som har nomgangen av energiloven å fremme forslag til juste- vært absolutte, mykes opp. ring av energilovens formålsparagraf der miljøhensyn Vi registrerer at selv om det ut fra erklæringer fra de og energieffektivitet er bedre og mer spesifikt dekket.» etterlatte i flere tilfeller har vært klart at avdøde faktisk Forslag nr. 4, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, lyder: hadde ønsket askespredning, har verken fylkesmannen «Stortinget ber Regjeringen i forskrift til energi- eller departementet hatt anledning til å imøtekomme søk- loven § 3-4 nr. 5, jf. § 7-6 nedfelle klare krav til sikker nadene på grunn av formkravene. Dette er en trist situa- og hensiktsmessig drift, samt tilstrekkelig kompetanse sjon, og vi synes det er flott at det nå mykes opp her. i forbindelse med driftsbortsettelse. Slike krav bør Når det gjelder lovregler om gravferd, er det Frem- være strenge, slik at det ikke kan skapes usikkerhet om skrittspartiets syn at disse generelt sett må bygge på en driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap.» ydmykhet i forhold til religiøs overbevisning, på behørig Forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, lyder: respekt for avdødes ønsker, på sunn fornuft og på folke- «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som yt- vett – særlig med hensyn til saksbehandlingsregler. Det terligere begrenser mulighetene til å privatisere eier- må også være klart at disse saksbehandlingsreglene må skapet i kraftsektoren.» være enkle og greie å forholde seg til. De endringer som Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens nå foretas, har forhåpentligvis dette i seg. § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Til slutt: Når det gjelder III, fremgår det av merknade- ne at Fremskrittspartiet går imot dette punktet. Vår be- Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved- grunnelse er imidlertid ikke den samme som begrunnel- tak til sen til de andre partiene som går imot. Som det vil frem- lov gå av S. nr. 187 for 2000-2001, er vår sentrale bekym- om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om ring i forhold til uttak av fondet den manglende produksjon, omforming, overføring, omsetning og indeksregulering. Hvis man ikke tar høyde for dette, vil fordeling av energi m.m. (energiloven) III åpne for et så stort uttak av fondet at realverdien på sikt vil kunne gå mot null. I I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (ener- nr. 3. giloven) gjøres følgende endringer: 606 30. mai – Votering i sak nr. 1 2001

Lovens tittel skal lyde: Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendig Om produksjon, omforming, overføring, omsetning, for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) skal settes. Departementet kan fastsette hvilke opplys- ninger eller undersøkelser søkeren må sørge for. § 1-1 fjerde ledd skal lyde: Samtidig med søknad om kraftverksutbygging etter Departementet fastsetter hvor stor ytelse eller hvor vassdragslovgivningen skal det som regel innsendes søk- mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at lo- nad om bygging av anlegg for produksjon, omforming og ven kommer til anvendelse. Anlegg som unntas fra loven overføring av elektrisk kraft. kan pålegges å knytte seg til andre anlegg etter bestem- Søknad som tilfredsstiller kravene etter denne para- melsene i § 5-3. grafen skal legges ut i Norges vassdrags- og energidirek- torat og i berørte kommuner eller annet høvelig sted i Votering: distriktet til gjennomsyn. Ved utleggelse fastsettes frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten. Utleggelse Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. kan unnlates når det finnes ubetenkelig. Kunngjøring av søknaden, en kort beskrivelse av pla- Vidare var tilrådd: nene, opplysninger om hvor søknaden er utlagt og fristen for å gi uttalelse skal rykkes inn i Norsk lysingsblad og i § 1-2 skal lyde: en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet. Søkeren § 1-2. (Formål) betaler utgiftene ved utleggelse og kunngjøring. Kunn- Loven skal sikre at produksjon, omforming, overfø- gjøring kan unnlates når det finnes ubetenkelig. ring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på Offentlige organer og andre som tiltaket direkte gjel- en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas der, skal få søknaden tilsendt til uttalelse. Ved utsendelse hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. fastsettes en frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyn- digheten. Høring kan unnlates når det finnes ubetenkelig. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, Behandlingen av en søknad etter denne lov kan utset- nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: tes i påvente av en energiplan etter § 5B-1. «§ 1-2 skal lyde: Loven skal sikre at produksjon, omforming, over- Nåværende § 2-3 blir § 2-2. føring, omsetning, fordeling og effektiv bruk av energi skjer på en måte som er tilpasset naturens tåleevne og § 2-2 første ledd skal lyde: mangfold, og at disse aktivitetene foregår på en sam- Vedtak etter denne lov fattes av departementet. funnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hen- syn til allmenne og private interesser som blir berørt.» Framstegspartiet har varsla at dei går mot innstillinga. Votering: Det blir difor votert fyrst over forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, og deretter over innstillinga. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering: Presidenten: Presidenten vil no la votere over forslag nr. 1, frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og 1. Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 5 Venstre, til § 3-1 fyrste ledd. Forslaget lyder: røyster ikkje vedteke. «§ 3-1 første ledd skal lyde: 2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 65 mot 13 Anlegg for produksjon, omforming, overføring og røyster. fordeling av elektrisk energi med høy spenning, kan (Voteringsutskrift kl. 15.57.00) ikke bygges eller eies uten konsesjon. Det samme gjel- der ombygging eller utvidelse av bestående anlegg.» Vidare var tilrådd:

§ 1-4 skal lyde: Votering: § 1-4. (Statens anlegg) Lovens bestemmelser i §§ 2-2 annet og tredje ledd, Forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspar- 3-2, 3-3, 3-5, 7-2 og 7-3 gjelder ikke for statens anlegg. tiet og Venstre vart med 41 mot 38 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 15.57.41) Nåværende § 2-1 oppheves. Vidare var tilrådd: Nåværende § 2-2 blir § 2-1 og skal lyde: § 2-1. (Søknad) Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten. § 3-1 andre ledd skal lyde: For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven Departementet fastsetter hvor høy spenningen for et av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VII-a skal konsekvensut- elektrisk anlegg skal være for at denne bestemmelse får redninger vedlegges søknaden. anvendelse. 2001 30. mai – Votering i sak nr. 1 607

Votering: Departementet kan i forbindelse med den enkelte konsesjon fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. påkrevet av allmenne eller private interesser. Vidare var tilrådd: § 3-5 første ledd skal lyde: Departementet kan treffe vedtak om ekspropriasjon § 3-2 skal lyde: av anlegg for omforming, overføring og fordeling av § 3-2. (Områdekonsesjon) elektrisk energi. Innen et område kan konsesjon gis for bygging og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi med § 4-1 skal lyde: spenning opp til et nivå som fastsettes av departementet. § 4-1. (Omsetningskonsesjon) Uten konsesjon kan ingen andre enn staten stå for om- Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, setning av elektrisk energi. Departementet avgjør i tvils- nr. 1, frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og tilfelle om konsesjonsplikt foreligger. Venstre: For konsesjoner etter første ledd kan departementet gi «§ 3-2 første ledd skal lyde: nærmere forskrifter og fastsette vilkår om: Innen et område kan konsesjon gis for å bygge og 1. den interne organisering og regnskapsførsel hos eie anlegg for fordeling av elektrisk energi med spen- konsesjonæren. ning opp til et nivå som fastsettes av departementet.» 2. markedsadgang for alle som etterspør nettjenester ved å tilby ikke-diskriminerende og objektive punkt- V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 40 tariffer og vilkår. røyster for tilrådinga frå komiteen og 40 røyster for for- 3. nøytral opptreden av netteier. slaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet 4. fastsettelse og beregning av tariffer og inntekter ved og Venstre. salg av nettjenester. (Voteringsutskrift kl. 15.58.22) 5. informasjon til kunder tilknyttet konsesjonærens nett. 6. annen virksomhet i forbindelse med utbygging og Kjell Opseth (A) (frå salen): President! Eg røysta feil, utnyttelse av felles infrastruktur. eg skulle ha røysta for tilrådinga. 7. samordning av nett og nettjenester. Departementet kan fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes påkrevet av hensyn til allmenne interesser. Presidenten: Då blir resultatet 41 røyster for tilrådin- Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra ga frå komiteen og 39 røyster for forslaget frå Kristeleg bestemmelser eller vilkår som nevnt i annet og tredje Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dermed ledd. er tilrådinga vedteken. § 4-2 annet ledd skal lyde: Vidare var tilrådd: I konsesjonen kan det settes vilkår dersom det finnes påkrevet av allmenne hensyn. § 3-3 første ledd skal lyde: Den som gis områdekonsesjon etter § 3-2 skal levere elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske Votering: området konsesjonen gjelder for. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. § 3-3 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tred- Vidare var tilrådd: je ledd blir annet ledd. § 4-3 skal lyde: § 3-4 skal lyde: § 4-3. (Måling, avregning og fakturering) § 3-4. (Vilkår) Departementet gir forskrifter om måling, avregning For konsesjoner etter §§ 3-1 og 3-2 kan departemen- og fakturering. tet gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår: Myndighet etter regelverket som nevnt i første ledd til 1. av hensyn til etterspørsel av elektrisk energi og til en å koordinere måling og avregning av kraftomsetning, til- rasjonell energiforsyning. legges den departementet utpeker under nærmere fast- 2. om påbegynnelse, bygging, utførelse, idriftsettelse, satte vilkår. Den avregningsansvarlige skal sørge for at vedlikehold, drift og nedleggelse av det elektriske all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt anlegget. avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraft- 3. om utnyttelse av det enkelte kraftverk. markedet. 4. for å unngå skader på natur og kulturverdier. Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, pro- 5. om konsesjonærens organisasjon og kompetanse, duksjon eller organisert markedsplass etter § 4-5, samt kompetanse hos den som overlates driftsoppgaver og omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den av- bestemmelser som regulerer bortsettelse av drift. regningsansvarliges instrukser under avregningskoordi- 608 30. mai – Votering i sak nr. 1 2001 neringen, samt følge de bestemmelser om måling, avreg- Votering: ning og fakturering fastsatt i eller i medhold av denne Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. lov. Avgjørelser som fattes av den avregningsansvarlige under utøvelsen av avregningsansvaret er unntatt for- Vidare var tilrådd: valtningsloven kap. IV-VI og VIII. § 5-2 skal lyde: Presidenten: Høgre og Framstegspartiet har varsla at § 5-2. (Vilkår) dei går mot tredje ledd siste punktum. For konsesjoner etter § 5-1 kan departementet gi nær- mere forskrifter og fastsette vilkår: Votering: 1. om påbegynnelse, bygging, utførelse, idriftsettelse, vedlikehold, drift og nedleggelse av fjernvarme- 1. Tilrådinga frå komiteen til fyrste og andre ledd og anlegget. tredje ledd fyrste punktum vart samrøystes vedteken. 2. om konsesjonærens organisasjon og kompetanse, 2. Tilrådinga frå komiteen til tredje ledd siste punktum kompetanse hos den som overlates driftsoppgaver og vart vedteken med 57 mot 23 røyster. bestemmelser som regulerer bortsettelse av drift. (Voteringsutskrift kl. 15.59.43) Departementet kan i forbindelse med den enkelte konsesjon fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes Vidare var tilrådd: påkrevet av allmenne eller private interesser. Ny § 4-5 skal lyde: § 5-3 skal lyde: § 4-5. (Organisert markedsplass) § 5-3. (Tilknytningsplikt) Uten konsesjon kan ingen andre enn staten forestå or- Departementet kan pålegge ethvert fjernvarmeanlegg ganisering eller drift av markedsplass for omsetning av å knytte seg til andre fjernvarmeanlegg såfremt anlegget elektrisk energi. Departementet avgjør i tvilstilfelle om har et varmesystem som kan tilknyttes. konsesjonsplikt foreligger. I konsesjonen kan det settes vilkår dersom det finnes § 5-4 fjerde ledd oppheves. påkrevet av allmenne hensyn. Departementet kan gi for- skrift om aktørenes informasjonsplikt. § 5-5 annet og tredje ledd skal lyde: Det skal gis melding til konsesjonsmyndigheten om Votering: priser og andre leveringsvilkår og endringer i disse fra konsesjonspliktige anlegg. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Enhver som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 66 a, har rett til å klage til Presidenten: Det blir no votert over forslag nr. 1, frå konsesjonsmyndigheten over priser og andre leverings- Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Venstre, vilkår. Konsesjonsmyndigheten kan gi pålegg om endrin- til § 5-1 fyrste ledd. ger av prisen eller leveringsvilkårene for øvrig. Forslaget lyder: «§ 5-1 første ledd skal lyde: Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges eller eies uten Nytt kapittel 5A skal lyde: konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg.» Kap. 5A. Systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet

§ 5A-1. (Systemansvaret) Votering: Departementet gir forskrifter om systemansvaret. Forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspar- Departementet tildeler myndigheten til å utøve system- tiet og Venstre vart med 42 mot 38 røyster ikkje vedteke. ansvaret på nærmere fastsatte vilkår. Den systemansvar- (Voteringsutskrift kl. 16.00.22) lige skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede Vidare var tilrådd: bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer. § 5-1 andre og tredje ledd skal lyde: Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, pro- Departementet kan fastsette hvor stor ytelse eller hvor duksjon eller organisert markedsplass etter § 4-5, samt mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den denne bestemmelse kommer til anvendelse. systemansvarliges instrukser under systemansvaret, samt Departementet kan fastsette at denne bestemmelse følge bestemmelser om systemansvaret fastsatt i eller i ikke får anvendelse på fjernvarmeanlegg som forsyner medhold av denne lov. Avgjørelser som fattes av den sys- offentlige institusjonsbygg, større forretningsbygg, in- temansvarlige under utøvelsen av systemansvaret er dustriell virksomhet, borettslag eller boligsameier. unntatt forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII. 2001 30. mai – Votering i sak nr. 1 609

§ 5A-2. (Rasjonering) motsvarende fordeler, fastsetter departementet det veder- Departementet kan sette i verk rasjonering, herunder lag selskapet skal ha. tvangsmessige leveringsinnskrenkninger eller rekvisi- sjon, når ekstraordinære forhold tilsier det. § 6-6 skal lyde: Departementet utpeker en rasjoneringsmyndighet som § 6-6. (Meldeplikt) er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomfø- Den som vil bygge, bygge om, endre eller utvide an- ring av tiltak i forbindelse med rasjonering etter første legg som nevnt i § 6-3, skal før arbeidet settes i gang ledd. melde fra til departementet for å få fastsatt de sikringstil- Departementet gir forskrifter om planlegging og gjen- tak som skal gjøres ved anlegget. Meldingen skal være nomføring av kraftrasjonering, rekvisisjon av kraft og vedlagt de planer, beskrivelser, tegninger og kart som er tvangsmessige leveringsinnskrenkninger. nødvendige for at vedtak kan treffes. Eier eller bruker av anlegg er pliktig til å gi departe- § 5A-3. (Leveringskvalitet) mentet og dem departementet gir fullmakt, de opplysnin- Departementet gir forskrifter om leveringskvaliteten i ger de ber om, og adgang til anlegg mot gyldig legitima- kraftsystemet og om informasjonsplikten i den forbindelse. sjon.

Nytt kapittel 5B skal lyde: § 6-7 skal lyde: § 6-7. (Gebyr til dekning av utgifter) Kap. 5B. Energiplanlegging Departementet kan bestemme at det skal utlignes ge- byr til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens § 5B-1. (Energiplanlegging) arbeid med kraftforsyningsberedskap. Utgiftene utlignes Den som har konsesjon etter §§ 3-1, 3-2 og 5-1 plikter på eiere og brukere av de anlegg dette kapittel omfatter. å delta i energiplanlegging. Departementet gir forskrifter og vilkår om planleg- § 7-1 skal lyde: gingen. § 7-1. (Kontroll) Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige § 6-1 annet og tredje ledd skal lyde: for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i med- Departementet skal samordne beredskapsplanleggin- hold av denne lov. Departementet fører kontroll med at gen og lede kraftforsyningen under beredskap og i krig. bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon kan også overholdt. Utgiftene til kontroll knyttet til kapittel 3 og 5 pålegges oppgaver i fred ved skade på kraftforsyningsan- og § 4-2 skal betales av konsesjonæren. legg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, ter- Den som har konsesjon skal påse at anlegget, driften ror- eller sabotasjeaksjoner, samt i forbindelse med ra- av anlegget eller virksomheten oppfyller de krav som er sjonering etter § 5A-2. fastsatt i eller i medhold av denne lov. Departementet gir forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer. § 6-1 fjerde ledd oppheves. Enhver plikter å gi departementet de opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse § 6-2 skal lyde: av myndighet etter denne lov. Departementet gir forskrif- § 6-2. (Vedtaksmyndighet) ter om informasjonsplikten. Etter dette kapittel kan departementet treffe vedtak om sikring av kraftforsyningsanlegg mot skade som § 7-3 skal lyde: skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede § 7-3. (Overtredelse av vilkår og pålegg) ødeleggelser i fred, under beredskap og krig. Sikringstil- Ved overtredelse av denne lov eller bestemmelser takene kan også omfatte kraftforsyningens ledelse og eller pålegg gitt i medhold av loven, kan det fastsettes en drift. tvangsmulkt som enten løper inntil forholdet er brakt i orden eller forfaller ved hver overtredelse. Departementet kan fastsette en bestemt frist for gjen- § 6-3 tredje ledd skal lyde: nomføringen av pålegg etter kap. 6 og en daglig løpende Når særlige forhold tilsier det, kan departementet be- tvangsmulkt til statskassen dersom fristen oversittes. Blir stemme at også anlegg som ikke fyller de minstekrav pålegget ikke etterkommet innen den fastsatte frist, kan som er nevnt i andre ledd, skal anses som anlegg av be- departementet la pålegget utføre på vedkommendes be- tydning for landets kraftforsyning. kostning. Tvangsmulkt og utgifter til utføring av pålegg er § 6-4 første ledd skal lyde: tvangsgrunnlag for utlegg. Selskaper som driver virksomhet som omfattes av det- Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller te kapittel, kan pålegges for egen regning å sette i verk de ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig be- sikringstiltak som departementet i hvert enkelt tilfelle tydning, eller konsesjonæren overtrer denne lov eller be- finner påkrevd. Medfører gjennomføringen av et pålegg stemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, kan kon- vesentlige utgifter for selskapet som ikke oppveies av sesjonen trekkes tilbake. 610 30. mai – Votering i sakene nr. 2 og 3 2001

Blir konsesjon for et anlegg etter kap. 3 eller kap. 5 § 5 skal lyde: trukket tilbake, skal det fastsettes en frist til å sørge for at Med innesluttet bruk menes enhver arbeidsoperasjon anlegget blir overtatt av andre som lovlig kan drive det. hvor genmodifiserte organismer blir framstilt, dyrket, lag- Bestemmelsene i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konse- ret, destruert eller brukt på annen måte, i et lukket sys- sjon og om forkjøpsrett for det offentlige § 26 gjelder til- tem hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak, even- svarende dersom fristen oversittes. For fjernvarmeanlegg tuelt i kombinasjon med andre særskilte inneslutningstil- kan det kreves at anlegget nedlegges. Ved nedleggelse tak, for å begrense organismenes kontakt med mennesker får bestemmelsene i § 5-6 tilsvarende anvendelse. og miljø slik at disse sikres et høyt nivå av sikkerhet. Dersom elektrisk kraft utføres eller innføres i strid med § 4-2 eller fastsatte vilkår for konsesjon, kan overfø- II ring av kraft avbrytes ved tiltak av det offentlige. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 7-6 skal lyde: Votering: § 7-6. (Forskrifter) Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. utfylling av loven og dens virkeområde. Departementet kan gi de forskrifter som er nødvendig Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter EØS-avta- og lova i det heile. len. Votering: II I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes bergverk og annen fast eiendom m.v. og lov 14. desem- vedteken. ber 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer endres beteg- nelsen «Norges vassdrags- og energiverk» i alle bestem- Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget. melser hvor den forekommer til «Norges vassdrags- og energidirektorat». Votering i sak nr. 3 III Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved- Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. tak til lov om endringer i kirkeloven, gravferdsloven og lov om Votering: Opplysningsvesenets fond Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. I Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirke- og lova i det heile. loven) skal § 5 nytt fjerde ledd lyde: For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom sok- Votering: nene, kan departementet godkjenne forsøk som avviker fra denne lovs bestemmelser om organiseringen av sok- Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes nets organer, oppgavefordelingen mellom disse og deres vedteken. sammensetning. Departementet kan gi nærmere ret- ningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget. II Votering i sak nr. 2 I lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) gjøres følgende endringer: Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved- tak til § 7 annet ledd skal lyde: l o v Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke om endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om flyttes uten tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelse kan framstilling og bruk av genmodifiserte organismer bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er (genteknologiloven) fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Kirkelig fel- lesråd kan sette vilkår for slik flytting. I I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av § 9 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: genmodifiserte organismer (genteknologiloven) gjøres Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i følgende endring: første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i 2001 30. mai – Referat 611 følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefel- Ved avhending av eigedommar som fondet eig, skal le, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søs- vederlaget leggjast til kapitalen. Vinstar ved sal av verdi- kens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første papir som fondet eig, er å rekne som avkasting. punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tids- punktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevil- Presidenten: Høgre, Kristeleg Folkeparti, Framstegs- ling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder til- partiet og Venstre har varsla at dei går mot. svarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da Votering: dødsfallet fant sted. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 43 mot 36 treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag røyster. av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan (Voteringsutskrift kl. 16.02.03) ikke påklages. Den som besørger gravferden skal gis anledning til å Vidare var tilrådd: være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen. IV Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 9 nåværende tredje og fjerde ledd blir femte og sjette ledd. Votering: § 20 annet ledd skal lyde: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for ved- Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova kommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse og lova i det heile. kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også Votering: gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning. vedteken.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget. Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Sak nr. 4 Vidare var tilrådd: Referat

III Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond skal § 5 annet ledd lyde:

Møtet slutt kl. 16.05.

Trykt 13/6 2001