Innst. S. nr. 161 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til energigjenvinning Dokument nr. 8:68 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG ket har blitt tolket av Toll- og avgiftsdirektoratet fører Mange forbrenningsanlegg gjenvinner avfall til det til at avfall som ellers ville blitt gjenvunnet i dag energi. Flere steder er det planer om etablering av til- går til deponi. svarende anlegg. Energien fra anleggene erstatter i de Det fremmes derfor følgende forslag: fleste tilfeller energi fra anlegg som baserer seg på olje som energikilde. Utslippene av klimagasser blir derfor "Stortinget ber Regjeringen om at den i de varslede betydelig redusert. forslag til endringer av sluttbehandlingsavgiften legger I forskrift om avgift på sluttbehandling av avfall § 1 opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs tredje ledd heter det at krav til utslipp, og baserer seg på energigjenvinning av avfall utformes slik at disse innvilges fritak for grunn- "Energianlegg i industrien som benytter avfallsba- avgiften og at tilleggsavgiften trappes ned i takt med serte brensler i produksjonen, anses som gjenvinnings- økende energigjenvinningsgrad." anlegg som ikke omfattes av avgiftsplikten." I § 6 i vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall KOMITEENS MERKNADER heter det: Komiteen, medlemmene fra Arbeider- "Departementet kan frita for eller sette ned avgiften partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi virkning." Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- Selv om slike forbrenningsanlegg har en betydelig skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, gjenvinningsgrad har ikke anleggene fått fritak for hele lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, eller deler av sluttbehandlingsavgiften. fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) har finansko- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og miteen bedt Regjeringen å vurdere hvordan sluttbe- Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- handlingsavgiften kan endres slik at den i større grad parti, Kari Austerheim Silde og Inge- enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer brigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Mor- med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling ten Lund, fra Venstre, May Britt av avfall for alle anlegg. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton opplyses det om at Regjeringen tar sikte på å komme S w e n s e n , viser til at dokumentet ble oversendt tilbake i 2003-budsjettet med konkrete forslag til end- finansministeren til uttalelse 7. mars 2002. Hans svar- ringer. brev 14. mars 2002 er vedlagt innstillingen. Sluttbehandlingsavgiften må ha som hovedformål å få til økt bruk av avfallsressursene og styre avfallet til Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges pro- materialgjenvinning og energiutnyttelse. Slik regelver- tokollen. 2 Innst. S. nr. 161 - 2001-2002 K o m i t ee n viser til at sluttbehandlingsavgiften ble vil fjerne grunnlaget for dette. D i s s e m e d l e m m e r innført 1. januar 1999. Avgiftens hensikt er å prise mil- viser til at energigjenvinning av avfall er underlagt jøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimu- konsesjonsbehandling som sikrer at energigjenvinning lere til avfallsminimering. Avgiften slik den er utfor- ikke undergraver målene i avfallspolitikken om høy met i dag er at alt avfall levert til deponi betales med grad av ombruk, materialgjenvinning og avfallsmini- 320 kroner pr. tonn, mens det for avfall levert til for- mering. brenning betales en grunnavgift på 80 kroner, med en D i s s e m e d l e m m e r mener en omlegging av tilleggsavgift etter energiutnyttelsesgrad oppad avgiftssystemet i tråd med forslaget i Dokument nr. begrenset til 240 kroner. K o m i t e e n viser videre til at 8:68 (2001-2002) er det som best ivaretar de miljømes- Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) varslet at den sige målsettingene i avfallspolitikken i forhold til slutt- vil komme tilbake til et konkret forslag til omlegging behandling av restavfall. av sluttbehandlingsavgiften i statsbudsjettet for 2003. K o m i t e e n ser at dagens avgiftssystem kan ha K om i t e e n s f l e r t al l , alle unntatt medlemmene svakheter, men understreker at målet med avgiftssyste- fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det foregår ulike met er å stimulere til avfallsminimering, reduksjon i prosjekter der metangass fra fyllinger brukes til energi- miljøskadelige utslipp, ombruk og materialgjennvin- utnyttelse. F l e r t a l l e t ser positivt på dette, og mener ning. dette er et godt bidrag både til energiutnyttelse av avfall og til å minske klimagassutslipp. K o m i t ee n s f l er t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker at K o m i t e e n mener at virkemidlene også bør utfor- avgiftssystemet skal opprettholde motivasjonen for å mes slik at de inneholder incitamenter for å etablere nå disse målene. anlegg for energiutnyttelse av metangass fra eksiste- F l e r t a l l et støtter ikke en omlegging av avgiften rende deponier som tilfredsstiller krav om sigevanns- nå, men vil vurdere hvilke endringer som skal foretas i oppsamling og metangassuttak, og derved redusere sluttbehandlingsavgiften i det ordinære statsbudsjettet utslippet av klimagasser og utnytte mulighetene for for å gjøre avgiften enda mer treffsikker. energigjenvinning fra slike etablerte deponier. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Fremskrittspartiet viser til at dagens avgiftssystem for energigjenvinning av restavfall er et KOMITEENS TILRÅDING hinder for etablering av anlegg som vil være både øko- K om i t e e n viser til dokumentet og til det som står nomisk og miljømessig fornuftige. En omlegging av foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt avgiften i tråd med forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) vil også likestille energigjenvinning i vedtak: kommunale anlegg med tilsvarende anlegg i industri- bedrifter, som er fritatt for sluttbehandlingsavgift. Dokument nr. 8:68 (2001-2002) - forslag fra stor- D i s s e m e d l e m m e r viser til at ESA vurderer å åpne tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, sak mot Norge i forhold til denne forskjellsbehandlin- Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om end- gen, og mener at den foreslåtte endring av avgifts- ringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes systemet for energigjenvinning i kommunale anlegg, til energigjenvinning - vedlegges protokollen. Oslo, i finanskomiteen, den 30. april 2002 Siv Jensen Øystein Djupedal Ingebrigt S. Sørfonn leder ordfører sekretær Innst. S. nr. 161 - 2001-2002 3 Vedlegg Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 14. mars 2002 Vedrørende Dok. 8:68 (2001-2002) Forslag om baserer avgiftsmyndighetene seg på uttalelse fra Sta- endringer i sluttbehandlingsavgiften på tens forurensningstilsyn avfall som brukes til energigjenvinning Det er lagt til grunn at forskriften § 3-13-1 nr. 4 skal Jeg viser til forslaget fra representantene Sylvia Bru- tolkes slik at det kreves at energien må utnyttes i et stad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Amund energianlegg som er integrert i industrivirksomhet Kristoffersen om at Regjeringen i det varslede forsla- eller som leverer det vesentlige av den produserte ener- get til endring av sluttbehandlingssavgiften skal legge gien til industrivirksomhet. Anlegg som ikke oppfyller opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs dette kravet, vil falle utenfor fritaket, men vil likevel få krav til utslipp og baserer seg på energigjenvinning av redusert tilleggsavgiften etter energiutnyttelsesgrad. avfall, utformes slik at disse innvilges fritak for grunn- Denne praksisen anses å være i samsvar med Stortin- avgiften, og at tilleggsavgiften trappes ned i takt med gets vedtak om avgiften, samt gjeldende regelverk og økende energigjenvinningsgrad. intensjonene bak dette. Dispensasjonsfullmakten i Formålet med avgiften på sluttbehandling av avfall Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av er å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall § 6 er dermed ikke anvendelig i disse tilfellene. avfall og stimulere til avfallsminimering, jf. NOU Fritak for alle energianlegg må skje ved endring av 1996:9 Grønne skatter - en poltikk for bedre miljø og Stortingets avgiftsvedtak og forskrift om avgift på sysselsetting og St. prp. nr. 54 Grønne skatter (1997- sluttbehandling av avfall, og ikke ved bruk av dispen- 98). sasjonsfullmakten. For avfall til deponering betales det en fast avgift på I St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte,- avgifts- og toll- 320 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall levert til for- vedtak er det gitt en gjennomgang av hovedkonklusjo- brenning er utformet med en grunnavgift på 80 kroner nene fra arbeidet med en omlegging av avgiften på pr. tonn og en tilleggsavgift på 240 kroner pr. tonn. sluttbehandling av avfall. Det er varslet at det vil bli Dagens tilleggsavgift blir redusert etter energiutnyttel- fremmet et konkret forslag til en omlegging i budsjettet sesgrad i forbrenningsanlegget. En eventuell fjerning for 2003. Det fremgår bl.a. av omtalen at dersom det er av grunnavgiften ville gi en gjennomsnittlig avgift for ønskelig å stimulere til økt energiutnyttelse i avfallsan- forbrenningsanlegg som utgjør om lag 20 pst. av den leggene, vil det være mer treffsikkert å innføre et til- opprinnelige avgiften på 320 kroner. Miljøkostnadene skudd pr. produsert kWh enn å opprettholde dagens ved forbrenning av avfall er uavhengige av om ener- differensiering av avgiften. I Budsjett-innst. S. nr. 1 gien blir utnyttet eller ikke. En avgift utformet slik som (2001-2002) støtter flertallet i finanskomiteen Regje- representantene foreslår, vil være svært mye lavere enn ringens forslag om å videre utrede de konklusjonene miljøkostnadene ved forbrenning av avfall tilsier og vil som ble trukket fram i St.