DOCSLIB.ORG

Strukturert 161.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 161.Fm Innst. S. nr. 161 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om endringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes til energigjenvinning Dokument nr. 8:68 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG ket har blitt tolket av Toll- og avgiftsdirektoratet fører Mange forbrenningsanlegg gjenvinner avfall til det til at avfall som ellers ville blitt gjenvunnet i dag energi. Flere steder er det planer om etablering av til- går til deponi. svarende anlegg. Energien fra anleggene erstatter i de Det fremmes derfor følgende forslag: fleste tilfeller energi fra anlegg som baserer seg på olje som energikilde. Utslippene av klimagasser blir derfor "Stortinget ber Regjeringen om at den i de varslede betydelig redusert. forslag til endringer av sluttbehandlingsavgiften legger I forskrift om avgift på sluttbehandling av avfall § 1 opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs tredje ledd heter det at krav til utslipp, og baserer seg på energigjenvinning av avfall utformes slik at disse innvilges fritak for grunn- "Energianlegg i industrien som benytter avfallsba- avgiften og at tilleggsavgiften trappes ned i takt med serte brensler i produksjonen, anses som gjenvinnings- økende energigjenvinningsgrad." anlegg som ikke omfattes av avgiftsplikten." I § 6 i vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall KOMITEENS MERKNADER heter det: Komiteen, medlemmene fra Arbeider- "Departementet kan frita for eller sette ned avgiften partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi virkning." Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- Selv om slike forbrenningsanlegg har en betydelig skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, gjenvinningsgrad har ikke anleggene fått fritak for hele lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, eller deler av sluttbehandlingsavgiften. fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) har finansko- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og miteen bedt Regjeringen å vurdere hvordan sluttbe- Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- handlingsavgiften kan endres slik at den i større grad parti, Kari Austerheim Silde og Inge- enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer brigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Mor- med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling ten Lund, fra Venstre, May Britt av avfall for alle anlegg. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton opplyses det om at Regjeringen tar sikte på å komme S w e n s e n , viser til at dokumentet ble oversendt tilbake i 2003-budsjettet med konkrete forslag til end- finansministeren til uttalelse 7. mars 2002. Hans svar- ringer. brev 14. mars 2002 er vedlagt innstillingen. Sluttbehandlingsavgiften må ha som hovedformål å få til økt bruk av avfallsressursene og styre avfallet til Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges pro- materialgjenvinning og energiutnyttelse. Slik regelver- tokollen. 2 Innst. S. nr. 161 - 2001-2002 K o m i t ee n viser til at sluttbehandlingsavgiften ble vil fjerne grunnlaget for dette. D i s s e m e d l e m m e r innført 1. januar 1999. Avgiftens hensikt er å prise mil- viser til at energigjenvinning av avfall er underlagt jøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimu- konsesjonsbehandling som sikrer at energigjenvinning lere til avfallsminimering. Avgiften slik den er utfor- ikke undergraver målene i avfallspolitikken om høy met i dag er at alt avfall levert til deponi betales med grad av ombruk, materialgjenvinning og avfallsmini- 320 kroner pr. tonn, mens det for avfall levert til for- mering. brenning betales en grunnavgift på 80 kroner, med en D i s s e m e d l e m m e r mener en omlegging av tilleggsavgift etter energiutnyttelsesgrad oppad avgiftssystemet i tråd med forslaget i Dokument nr. begrenset til 240 kroner. K o m i t e e n viser videre til at 8:68 (2001-2002) er det som best ivaretar de miljømes- Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) varslet at den sige målsettingene i avfallspolitikken i forhold til slutt- vil komme tilbake til et konkret forslag til omlegging behandling av restavfall. av sluttbehandlingsavgiften i statsbudsjettet for 2003. K o m i t e e n ser at dagens avgiftssystem kan ha K om i t e e n s f l e r t al l , alle unntatt medlemmene svakheter, men understreker at målet med avgiftssyste- fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det foregår ulike met er å stimulere til avfallsminimering, reduksjon i prosjekter der metangass fra fyllinger brukes til energi- miljøskadelige utslipp, ombruk og materialgjennvin- utnyttelse. F l e r t a l l e t ser positivt på dette, og mener ning. dette er et godt bidrag både til energiutnyttelse av avfall og til å minske klimagassutslipp. K o m i t ee n s f l er t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker at K o m i t e e n mener at virkemidlene også bør utfor- avgiftssystemet skal opprettholde motivasjonen for å mes slik at de inneholder incitamenter for å etablere nå disse målene. anlegg for energiutnyttelse av metangass fra eksiste- F l e r t a l l et støtter ikke en omlegging av avgiften rende deponier som tilfredsstiller krav om sigevanns- nå, men vil vurdere hvilke endringer som skal foretas i oppsamling og metangassuttak, og derved redusere sluttbehandlingsavgiften i det ordinære statsbudsjettet utslippet av klimagasser og utnytte mulighetene for for å gjøre avgiften enda mer treffsikker. energigjenvinning fra slike etablerte deponier. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Fremskrittspartiet viser til at dagens avgiftssystem for energigjenvinning av restavfall er et KOMITEENS TILRÅDING hinder for etablering av anlegg som vil være både øko- K om i t e e n viser til dokumentet og til det som står nomisk og miljømessig fornuftige. En omlegging av foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt avgiften i tråd med forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) vil også likestille energigjenvinning i vedtak: kommunale anlegg med tilsvarende anlegg i industri- bedrifter, som er fritatt for sluttbehandlingsavgift. Dokument nr. 8:68 (2001-2002) - forslag fra stor- D i s s e m e d l e m m e r viser til at ESA vurderer å åpne tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, sak mot Norge i forhold til denne forskjellsbehandlin- Svein Roald Hansen og Asmund Kristoffersen om end- gen, og mener at den foreslåtte endring av avgifts- ringer i sluttbehandlingsavgiften for avfall som brukes systemet for energigjenvinning i kommunale anlegg, til energigjenvinning - vedlegges protokollen. Oslo, i finanskomiteen, den 30. april 2002 Siv Jensen Øystein Djupedal Ingebrigt S. Sørfonn leder ordfører sekretær Innst. S. nr. 161 - 2001-2002 3 Vedlegg Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 14. mars 2002 Vedrørende Dok. 8:68 (2001-2002) Forslag om baserer avgiftsmyndighetene seg på uttalelse fra Sta- endringer i sluttbehandlingsavgiften på tens forurensningstilsyn avfall som brukes til energigjenvinning Det er lagt til grunn at forskriften § 3-13-1 nr. 4 skal Jeg viser til forslaget fra representantene Sylvia Bru- tolkes slik at det kreves at energien må utnyttes i et stad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Amund energianlegg som er integrert i industrivirksomhet Kristoffersen om at Regjeringen i det varslede forsla- eller som leverer det vesentlige av den produserte ener- get til endring av sluttbehandlingssavgiften skal legge gien til industrivirksomhet. Anlegg som ikke oppfyller opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs dette kravet, vil falle utenfor fritaket, men vil likevel få krav til utslipp og baserer seg på energigjenvinning av redusert tilleggsavgiften etter energiutnyttelsesgrad. avfall, utformes slik at disse innvilges fritak for grunn- Denne praksisen anses å være i samsvar med Stortin- avgiften, og at tilleggsavgiften trappes ned i takt med gets vedtak om avgiften, samt gjeldende regelverk og økende energigjenvinningsgrad. intensjonene bak dette. Dispensasjonsfullmakten i Formålet med avgiften på sluttbehandling av avfall Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av er å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall § 6 er dermed ikke anvendelig i disse tilfellene. avfall og stimulere til avfallsminimering, jf. NOU Fritak for alle energianlegg må skje ved endring av 1996:9 Grønne skatter - en poltikk for bedre miljø og Stortingets avgiftsvedtak og forskrift om avgift på sysselsetting og St. prp. nr. 54 Grønne skatter (1997- sluttbehandling av avfall, og ikke ved bruk av dispen- 98). sasjonsfullmakten. For avfall til deponering betales det en fast avgift på I St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte,- avgifts- og toll- 320 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall levert til for- vedtak er det gitt en gjennomgang av hovedkonklusjo- brenning er utformet med en grunnavgift på 80 kroner nene fra arbeidet med en omlegging av avgiften på pr. tonn og en tilleggsavgift på 240 kroner pr. tonn. sluttbehandling av avfall. Det er varslet at det vil bli Dagens tilleggsavgift blir redusert etter energiutnyttel- fremmet et konkret forslag til en omlegging i budsjettet sesgrad i forbrenningsanlegget. En eventuell fjerning for 2003. Det fremgår bl.a. av omtalen at dersom det er av grunnavgiften ville gi en gjennomsnittlig avgift for ønskelig å stimulere til økt energiutnyttelse i avfallsan- forbrenningsanlegg som utgjør om lag 20 pst. av den leggene, vil det være mer treffsikkert å innføre et til- opprinnelige avgiften på 320 kroner. Miljøkostnadene skudd pr. produsert kWh enn å opprettholde dagens ved forbrenning av avfall er uavhengige av om ener- differensiering av avgiften. I Budsjett-innst. S. nr. 1 gien blir utnyttet eller ikke. En avgift utformet slik som (2001-2002) støtter flertallet i finanskomiteen Regje- representantene foreslår, vil være svært mye lavere enn ringens forslag om å videre utrede de konklusjonene miljøkostnadene ved forbrenning av avfall tilsier og vil som ble trukket fram i St.
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • An Innovative and Sustainable Norway
    AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY SHORT VERSION OF THE WHITE PAPER, REPORT NO. 7 TO THE STORting (2008–2009) « TODAY WE ARE BUILDING THE WELFARE SOCIETY OF THE FUTURE. BUT BEFORE WE CAN DISTRIBUTE WEALTH, WE NEED TO CREATE IT. » Prime Minister Jens Stoltenberg AN INNOVATIVE AND SUSTAINABLE NORWAY We face major challenges in a world that is constantly changing. The level of competition in industry has increased due to globalisation, and the threat of climate change and the scarcity of natural resources are increasingly more noticeable. The balance between people requiring care and those who are able to work places the welfare system under pressure. Recently we have been confronted with great challenges due to the turbulence in the financial markets. This White Paper is not about what our policy should be to deal with this turbulence, as the Government has already put forward and will continue to propose measures that are vital for Norwegian industry. During times like these, with challenges and unrest, we need to plan long- term. The Government’s innovation policy shall provide for long-term sustainable wealth creation in Norway. To meet future needs, it is the Government’s view that we need sound and predictable conditions for industry. We must actively provide for knowledge development, creative thinking, restructuring and innovation. Renewal has always been important for economic growth in Norway. We must act now so that Norway shall be among the world’s best countries to live in, not just for us, but for our children and grandchildren too. We must be successful in achieving renewal through development of new technology, new products and new solutions.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 99 S 2002–2003 2003 1499 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 99 2003 8. jan. – Muntlig spørretime 1499 Møte onsdag den 8. januar 2003 kl. 10 Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og Finn President: I n g e L ø nning Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi- dent for inneværende ukes møter. Dagsorden (nr. 35): Representanten Karin Andersen vil fremsette et privat 1. Spørretime forslag. – muntlig spørretime – ordinær spørretime (nr.7) Karin Andersen (SV): På vegne av representanten 2. Referat Øystein Djupedal og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om økt statlig bostøtte og forslag om en kompensasjons- Presidenten: Presidenten tar seg den frihet å ønske ordning til kommuner som får uforutsett store utgifter til alle et godt nytt år og vel møtt til gagns arbeid i vårsesjo- sosialhjelp på grunn av økte strømpriser, for å sikre eldre nen 2003. og vanskeligstilte trygghet for at de vil få hjelp med å be- Representantene Karin S. Woldseth og Torstein Rudi- tale for nødvendig oppvarming. hagen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fem permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette – fra Senterpartiets stortingsgruppe om at den innvilge- et privat forslag. de permisjon for representanten Eli Sollied Øveraas endres til sykepermisjon fra og med 8. januar og inntil Siv Jensen (FrP): På vegne av representanten Øy- videre vind Korsberg og meg selv vil jeg sette frem forslag om å – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- fjerne elavgift og moms på elektrisitet i perioden presentanten Silja Ekeland fra og med 8. januar og 01.01.03–30.04.03.
    [Show full text]
  • (Nr. 31): 1. Innstilling Fra H
    2007 24. mai – Endringer i bioteknologiloven 397 Møte torsdag den 24. mai 2007 kl. 13.08 har varslet at de ikke vil støtte de foreslåtte endringene. Til slutt har vi Venstre, som støtter noen av endringene. President: Å g o t V a l l e Komiteen har gjort et svært grundig arbeid i denne sa- ken. De som har ønsket å få komme til orde, har fått kom- Dagsorden (nr. 31): me til orde – enten under komiteens åpne høring, i forbin- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om delse med brev til komiteen eller under komiteens eget se- endringer i bioteknologiloven (preimplantasjons- minar med bl.a. Bioteknologinemnda. I tillegg til dette diagnostikk og forskning på overtallige befruktede valgte komiteen sist høst å reise til Washington og til Bos- egg) ton for å sette seg inn i bl.a. det relativt strenge føderale (Innst. O. nr. 62 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 26 (2006- regelverket for bioteknologi som man har i Amerika, men 2007)) også for å se på hva som i dag gjøres innenfor forskningen 2. Referat på dette området. Det har ikke manglet innspill til eller synspunkter på det denne loven nå vil åpne for. Fremskrittspartiet mener Valg av settepresidenter det er all grunn til å ta på alvor også de etiske problemstil- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre lingene som reises på dette fagfeltet. Det ville være galt av settepresidenter for Odelstingets møte i dag og for de oss ikke å fokusere nettopp på de etiske problemstillinge- gjenværende møtene i mai – og anser det som vedtatt.
    [Show full text]
  • 71954452.Pdf (1.720Mb)
    Askeladden og Ministeren Tolkningsrammer og medielogikk i ”Aker-saken” 2009. Skrevet av: Jonas Fabritius Christoffersen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2010 1 Forord Denne oppgaven har på ingen måte skrevet seg selv. Det har vært en spennende og tidkrevende prosess, og det er flere som skal ha en takk for deres bidrag på forskjellige nivåer. Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Martin Eide, for nyttige innspill og tiden han har satt av til å hjelpe meg gjennom dette. Takk også til Dag Tangen, som har gitt flere gode råd. Min far, Petter A. Christoffersen skal ha en stor takk for nyttige innspill, idésparring og timene han har lagt inn til korrekturlesning. Min mor, Karen Fabritius skal takkes for den moralske støtten og inspirasjonen hun har gitt meg. Øystein Nes skal takkes for et knakende godt vinlotteri, og mye vond kaffe. Mine samboere, Marianne Tryggestad og Tore Gloppen skal takkes for oppmuntring, kritikk og forsterkning, og for at de minner meg på at det finnes viktigere ting enn denne oppgaven i livet. Denne listen kunne helt sikkert fortsatt i evigheter, men de vet forhåpentligvis hvem de er. God lesning! Jonas Fabritius Christoffersen Bergen 31.5.10 2 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................ 5 2. Teori ................................................................................................................................... 9 2.1 Kortene
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 77 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 77 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag endommer i strandsonen som kan legges ut som fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Lange- "friluftsmark" i henhold til friluftslovens § 34. land, Inga Marte Thorkildsen, Heidi Sørensen, May 6. Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med Hansen, Siri Hall Arnøy, Sigbjørn Molvik og Audun statsbudsjettet for 2004, å fremme forslag som Bjørlo Lysbakken om å sikre strandsonen bedre styrker sikringen av friluftsområder langs kysten. mot nedbygging og bedre allmennhetens tilgang til 7. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med strandsonen langs sjø, innsjøer og vassdrag behandlingen av planlovutvalgets innstilling, fremme forslag for mer entydige og restriktive kri- terier i plan- og bygningsloven, for når det skal Til Stortinget kunne gis dispensasjon og videre hjemler for fyl- kesmannen til å frata kommuner retten til å gi dis- pensasjon. INNLEDNING 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- Følgende forslag fremmes i dokumentet: endring der friluftslovens § 13 (Sjikanøse stengsler eller uheimlete forbudsskilt), 2. ledd endres til å "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov- lyde: Skilt, anvisninger, gjerder, stengsler samt endring der friluftslovens formålsparagraf endres objekter utplassert midlertidig eller varig, som kan slik at § 1 skal lyde: Formålet med denne loven er stenge for eller vanskeliggjøre ferdsel som er tillatt å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre all- etter denne lov eller lokale rettsforhold, eller gjøre mennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i skog og utøvelsen av slik ferdsel vanskelig eller ubehage- mark, på fjellet og langs sjø og vassdrag, slik at lig, er å regne som sjikanøse stengsler.
    [Show full text]
  • Hattfjelldal Kommune Arkivsak: 14/31 Journalpostid: 14/533 Saksbehandlerd Jan Inge Ato: Helmersen 22.01.2014
    Side 1 av 16 Arkivkode: FA-L10, TI-&13 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 14/31 JournalpostID: 14/533 SaksbehandlerD Jan Inge ato: Helmersen 22.01.2014 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 29.01.2014 006/14 Formannskapet 12.02.2014 010/14 Kommunestyret 19.02.2014 009/14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som uttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Jf. Plan- og bygningslovens § 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje i forhold til reell og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: ”Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.” Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern.
    [Show full text]
  • 27Th EU - Norway Interparliamentary Meeting
    STORTINGET EUROPEAN PARLIAMENT 27th EU - Norway Interparliamentary Meeting Brussels, 20 June 2011 JOINT PRESS RELEASE The 27th EU-Norway Interparliamentary Meeting was held in Brussels today. The European Parliament´s delegation, led by Mr Pat the Cope GALLAGHER (chairperson, ALDE, Ireland), hosted the meeting with the Norwegian delegation, led by its chairperson Ms Ine Marie ERIKSEN SØREIDE (Conservative Party). Both delegations have expressed their satisfaction with the close political and economic ties between the EU and Norway and stressed the vital cooperation in many important policy areas, such as Common Foreign and Security Policy, energy policy, High North region and environment. In addition, the Interparliamentary Meeting was focused on the following topics: Relations between the European Union and Norway with addresses by: - H.E. Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the EU, - Mr Gianluca GRIPPA, Head of Western Europe Unit, European External Action Service; Parliamentary Scrutiny of the EU Common Foreign and Security Policy / Common Security and Defence Policy, in particular following the dissolution of the Western European Union Assembly in June 2011; The situation in the Middle East and North Africa, including developments in Libya; Development of the EU legislation, including the Third Postal Services, Data Retention and Deposit Guarantee Scheme Directives; Fisheries policies, with regard to the reform of EU Common Fisheries Policy as well as management of mackerel stocks. The next Interparliamentary Meeting
    [Show full text]
  • AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En Studie Av Talkshow Som Arena for Politisk Kommunikasjon
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En studie av talkshow som arena for politisk kommunikasjon Jenny Kanestrøm Trøite Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo - Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2012 ii Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan norske politikere bruker talkshowet som arena for politisk kommunikasjon. Fjernsynet har langt på vei brutt ned grensa mellom informasjon og underholdning, noe som har ført til en framvekst av nye hybridsjangre, nye politikertyper og, ikke minst, en ny politisk retorikk. Talkshowet er et resultat av denne utviklinga, og er derfor et spennende utgangspunkt for å undersøke hvordan norske politikere har tilpassa seg den nye mediesituasjonen. I talkshowet må politikerne stadig skifte mellom de ulike krava som stilles til politikk og underholdning. De må opprettholde den autoriteten og makta de er avhengige av å ha som politikere, samtidig er de nødt til å gi av seg selv og vise sin personlighet for å skape samhold med publikum. En vellykka opptreden i talkshow fordrer derfor at politikeren oppnår en suksessfull sammensmelting av den offentlige og private sfære. Ved hjelp av en innholdsanalyse, som er forankra i retorikkteori og retorisk terminologi, studeres ti talkshowopptredener med sikte på å avsløre hvilke virkemidler politikere bruker for å gi et troverdig inntrykk i slike program. Deretter settes oppgaven inn i et større perspektiv, ved å vise hvordan oppgavens funn kan si noe om hvilken retorikk som er mest hensiktsmessig og overbevisende å benytte for politikere som gjester talkshow. Analysen viser at samtlige politikere i utvalget er storforbrukere av personifisering, som har til hensikt å skape samhold og identifikasjon.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 1999 3726 Møte Onsdag Den 9. Juni Kl. 10 President: Kirsti Kolle
    3726 9. juni – Muntlig spørretime 1999 Møte onsdag den 9. juni kl. 10 ligger søknad, undertegnet av delegasjonens leder, stor- tingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen. Søknaden President: Kirsti Kolle Grøndahl gjelder permisjon for representanten Odd Eriksen i dage- ne 14. og 15. juni, for representantene Dag Danielsen, Dagsorden (nr. 105): Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Fridtjof Frank Gunder- 1. Spørretime sen i tiden fra og med 14. juni til og med 17. juni, for re- - muntlig spørretime presentantene Ingvald Godal og Finn Kristian Marthin- 2. Innstilling frå sosialkomiteen om ansvar og meistring sen fra og med 14. juni til og med 18. juni, og for repre- – Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk sentanten Hallgeir H. Langeland fra og med 15. juni til (Innst. S. nr. 178 (1998-99), jf. St.meld. nr. 21 (1998- og med 17. juni. 99)) 3. Innstilling frå sosialkomiteen om forslag frå stortings- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: representantane Astrid Marie Nistad, Sverre J. Hodde- 1. Søknadene behandles straks og innvilges. vik og Kjell Opseth om driftsvilkåra for Haugland Re- 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- habiliteringssenter – Institusjon i helseregion III misjonstiden: (Innst. S. nr. 210 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:48 For Akershus fylke: André Kvakkestad (1998-99)) For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie 4. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- For Møre og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol representantene Asmund Kristoffersen, Gunhild Øy- For Nordland fylke: Bjørnar Olsen angen og Eirin Faldet om at henvisningskravet fra lege For Oslo: Sissel Dagslet til kiropraktor m.m. skal falle bort For Rogaland fylke: Ingrid Fiskaa (Innst.
    [Show full text]