Årsmelding 2005

Innleiarane på Bondelagets næ- ringskonferanse i framkant av fyl- kesårsmøtet på Hotell Alexandra i Molde 11. mars. Heile 19 innlegg ved bonden og dei gode hjelparane. Namn – sjå side 64. (Foto: Arild Erlien).

INNHALD: Side

1. Årsmøtet 2005 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan 3

2. Arbeidet i styret 6

3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: Landbruket i Møre og Romsdal 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2005 - mars 9 står for ein tidel av grovfôrbasert 2. Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag - mars 15 husdyrhald i landet og gir 3. Uttale til Prinsipprogram 2005-2009 - april 15 Mat og Miljø frå levande Bygder – og 4. Tilleggshøring Prinsipprogram – kompetanse i landbruket – juni 16 Arbeid til kvar tiande sysselsette 5. Innspill til vaktdistrikt for veterinærer i Møre og Romsdal – sept 17 6. Uttale om kommunal vassdragsplan for Rauma kommune - nov 17 7. Uttale til høring om plan- og bygningsloven - nov 18 8. Uttale om ”etablering av interkommunalt landbrukskontor for Aukra, Averøy, Eide, Fræna, Midsund og Molde - des 18 ÅRSMELDING 9. Innspill til forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 - des 19 10. Pressemeldingar og lesarinnlegg 20

MØRE OG ROMSDAL 4. Næringsutvikling og naturforvaltning. Matmangfald 30 BONDELAG 1. Prosjekt ”Landbruket og verneområder” i Norges Bondelag /Møre og Romsdal Bondelag 30 2. Innspill Verdensarvprosjektet Geirangerfjorden 31 2005 3. Forvaltningsplan Vestnorsk fjordlandskap, Geiranger-Herdalen 32 4. Matmangfald – Lokal vidareforedling

1. Prosjekt Matmangfald i M&R Bondelag 34 Møre og Romsdal Bondelag 2. Bondens Marked 36 Postadr: 3. Stabburstrappa: Matportal i M&R 37 Boks 2047, 6402 Molde 5. Organisasjonsarbeid 38 Besøksadr: 1. Lokallag og medlemstal 38 Fannestrandv 63 (Felleskjøpet) 2. Organisasjonssaker 39 3. Utadretta aktivitetar 45 Telefon: 71 20 28 90 4. Utvalsarbeid og prosjekt 50 Fax: 71 20 28 91 5. Andre saker og representasjon 52 Mob/SMS: 907 29 582 6. Rekneskap 2005 og budsjett 2006 56 Dir. tlf.-nr. ansatte Gunnar Wentzel 71202892 7. Melding om samarbeidsaktivitetar for samvirkeorganisasjonane 58 Arild Erlien 71202893 Atle Frantzen 71202894 8. Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor 59 Alfhild Siljan 71202895 Anne Turid Myrbostad/ 9. Melding frå Bygdefolkets Studieforbund 2005 60 Aashild Smebakk 71202896 Solveig Brøste Sletta 71202897 10. Lokale Bondelag med leiar 62

11. Fylkeskontoret 63 Bankgiro: 3980 07 11308

Org nr: NO 939 678 670

E-post: [email protected]

Heimeside på internett: www.bondelaget.no/moreogromsdal

Utsendingane frå M&R var med på første etappe av Framtidsmarsjen etter årsmøtet i Norges Bondelag i Stjørdal i juni: Frå venstre: Odd Chr. Stenerud, Giske, Inge Martin Karlsvik, Eide, Patrick Reurink, Surnadal, Ole Sigbjørn Iversen, Smøla, Kari Redse Håskjold, Volda, Arne Magnus Aasen, Ting- voll, Oddvar Tynes, Stranda, Borghild Reenskaug, Haram og Anne Katrine Jensen, Gjemnes. John Helde, Nesset, var ikkje til- 4 stade på biletet (Foto: Gunnar K. Wentzel). 1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan

Fylkesstyret 2005: leiar Arne Magnus Aasen, nestleiar Oddvar Tynes, Ole Sigbjørn Iversen, Borghild Reenskaug, Inge Martin Karlsvik. Bak f. v. vara Anne Katrine Jensen, Peder Hanem Aasprang Hans Frafjord (Foto: Arild Erlien)

1.1 Årsmøtet 2005 vart halde fredag 11. og laurdag 12. mars på Alexandra Ho- Årsmøtet i M&R Bondelag tell i Molde opna fredag 11. mars kl. 16.30 med politisk verkstad – kva gjer vi med landbruket i M&R, flaskehalsar og tiltak. Konferanse om næringsutvikling i Matfylket: Konferansedeltakarane var velkomne til å vere med på års- Som ein del av årsmøtet vart det fredag 11. mars kl 10.00 – møteprogrammet resten av dagen. Etter foredraga til stats- 16.00 halde ei konferanse om næringsutvikling i Matfylket i sekretær i Landbruksdepartementet, Leif Helge Kongshaug bankettsalen om: ”Kor vil vi med Landbruksnæringa i Møre og leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, var det hel- og Romsdal?” Næringskonferansen som Bondelaget arrang- singar og generaldebatt. erte i samarbeid med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Under middagen om kvelden var det premiering av Norge, samla heile 150 deltakarar som representerte 49 ulike Sykkylven Bondelag som Aktivt Lokallag 2004, og avtak- organisasjonar, kommunar, fylke og Stortinget. king av avtroppande styremedlemmer Anne Marie Nakken Konferansen var prega av optimisme og pågangsmot. Den og Signe Brenna, og årsmøteordstyrar Gunnar Waagen (sjå viste at bøndene i Møre og Romsdal satsar svært bredt. omtale neste side). Landbruket er i vidare utvikling og vil også framover vere ein viktig aktør for å skape næringsutvikling i distriktet. Årsmøteforhandlingane vart halde andre dag, laurdag 12. Lokale bønder og aktørar (omtale av innleiarar i Kap 5.3 – mars. Det møtte i alt 57 personar med røysterett, av desse 45 side 45 og bileter side 1) presenterte nyskaping som skjer i utsendingar frå 39 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret, 1 ut- tradisjonelle og nye næringar, og fokuserte på mål, utvik- sending til årsmøtet i Norges Bondelag, 1 frå M&R Bygde- lingsmulegheiter, verkemiddel og skrankar for ønska utvik- kvinnelag, 2 frå M&R Bygdeungdomslag, 1 frå styret i Nor- ling for næringa. Konferansen samla breidda av landbruket ges Bondelag, Kari Redse Håskjold og varaordstyrar i års- og beslutningstakarar i fylket, og skapte ein felles arena for møtet Norges Bondelag, Odd Chr. Stenerud. dei som arbeider i og med næringa for å nå felles mål. Elles møtte leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, Siste post på programmet var oppsummering av konferan- æresmedlem Guttorm Kjelsvik, leiar i verneplanprosjektet sen ved fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, som for Norges Bondelag, Knut Sjømæling, 3 frå valnemnda som også var hans årsmøtetale. Han tok opp m.a. gjengroing og ikkje var utsending til årsmøtet, 3 frå fylkeskontoret og 5 endring i kulturlandskapet som direkte resultat av endringar i gjestar frå samarbeidande organisasjonar og M&R fylke: landbruket, omstillingsviljen i norsk landbruk er stor, bygge leiar i fylkeslandbruksstyret, Jan Magne Dahle (SV), Ørsta, alliansar, presset frå marknadsliberalistane både til høgre og Anne Turid Myrbostad (Tine Midt-Norge), Marthe Styve venstre i norsk politikk, marknadsordninga på mjølk, rekrut- Holte (Felleskjøpet Øst Vest), Ole Ø. Kvalheim (Nei til EU) tering, trivsel og nytenking, landbruket treng ein inntekts- og og Norsvin-nestleiar Lars Erik Hubred (medl. valnemnda). velferdspakke med same kronetillegg som andre. I alt deltok det 69 personar på årsmøtet laurdag, i tillegg Presentasjon av lokale matprodusentar: På næringskon- media ved Svein Bjørnerem, Romsdals Budstikke. feransen var der ein flott presentasjon av lokale matprodu- Inviterte gjestar utanom konferansedeltakarane som berre sentar, lokal mat og aktivitetar bak i salen: Tine Midt-Norge deltok på årsmøtet første dag, var statssekretær i Landbruks- ved butikk-konsulent Annbjørg Strøm frå Tine-Høgset, Smø- departementet, Leif Helge Kongshaug, stortingsrepresentan- la-Grønt ved Ola Sigbjørn Iversen, Kari Roksvåg Sandve og tane May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Sula, Modulf Au- Inge Håvard Rokstad, Saghaug Gardsysteri ved Solvår og kan (KrF), Tustna og Bjørn Jakobsen (SV), Molde, land- Gunnar Waagen, Tingvoll, Øre Vilt ved Knut Sjæmæling, bruksdirektør Ole Syltebø, Jan Ove Tryggestad (TINE Meie- M&R Skogselskap ved Jørn Kjersheim, i tillegg til at Inno- riet Vest), Ola E. Rognskog (N&R Felleskjøp), Knut Reinset vasjon Norge, M&R fylke, M&R Bondelag og Bygdefolkets (Skogeigarforeninga Nord), Turid Strøm (NORSØK) og Studieforbund hadde stands. fylkesagronom Ottar Longva (M&R fylke).

5 Årsmøtet godkjente årsmelding 2004, rekneskap 2004, arbeids- og tiltaksplan 2005-2006 og budsjett for 2005. Års- møtet vedtok at fylkeslaget nyttar Norges Bondelag sine satsar for reise og diett samt for møtegodtgjersle til fylkesstyret, revisorane, samt til tillitsvalde medlemer i utval som er oppnemnt av fylkeslaget og talspersonar som opptrer på vegne av fylkeslaget. Innkomen sak frå Volda og Dalsfjord Bondelag om å handsame innstillinga frå Distriktskommisjonen vart etter forslag frå styret teke inn i uttaler frå årsmøtet. Årsmøtet vedtok å sende to uttaler (kap. 3.2 – side 15): 1) Må få politisk fokus på lokalt eigarskap 2) Bondelaget vi gi kommunane ansvar for naturforvaltninga Prinsipprogram for Norges Bondelag 2005-2009 vart handsama av årsmøtet, som vedtok at synspunkta som kom Sykkylven Bondelag kåra til Aktivt Lokallag fram i debatten blir teke til vitande og teke omsyn til når Sykkylven Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for fylkesstyret sender M&R Bondelag si endelege uttale til 2004. Fylkesstyret går kvart år gjennom søknader om aktivt prinsipprogram 2005-2009 (Endeleg uttale –kap. 3.3 – side lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit 15). Fylkesleiar Arne Magnus Aasen presenterte fylkesstyret lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjen- sitt notat og førebelse innspel som var sendt ut til lokallaga nom heile året. Leiar Hans Jakob Hatlestad (biletet) mottok og årsmøteutsendingane. Nestleiar i Norges Bondelag, Kari vandrepremien, ein trekoffert, av fylkesleiar Arne Magnus Redse Håskjold, presenterte forslaget til prinsipprogram. Aasen (t.v.) og leiar i Noregs Bondelag, Bjarne Undheim. Leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, innleia debat- Laget får dekka kostnader til medlemsmøte for gamle og nye ten om aktuelle faglege-politiske saker. I generaldebatten medlemmer inntil kr 3.000 dekka av fylkeslaget. vart mange ulike næringspolitiske og faglege saker teke opp Sykkylven Bondelag har hatt god aktivitet over lang tid og med stort engasjement. Fleire gjestar deltok aktivt i debatten. jamt arrangert Open Gard (5 arrangement dei 7 siste åra). Laget har verva nye medlemmer gjennom aktiv og systema- Avslutning tisk verving i mange år, halde mange møter, samarbeidsmø- Ved avslutning helste fylkesleiar i Møre og Romsdal Nei til ter, utadretta aktivitetar og initiativ til tiltak i bygda. EU, Ole Kvalheim, Molde, før fylkesleiar Arne Magnus Laget har halde ”bondepubar”, julebord for medlemmene, Aasen avslutta årsmøtet og takka for tilliten. organisert samarbeid med brannvesenet om gardsbesøk i bygda, organisert silotaljekontroll, bestilling på kalk og strø- halm, og innsamling av returplast. Laget delte ut Bondelaget sitt bokverk “100 år for bygd og bonde” til Biblioteket, sju- keheimen, ungdomsskulen og vidaregåande skole. Dei markerte “Gro-dagen” ved å dele ut settepoteter og utstyr til alle dei 9 barnehagane i bygda, arbeid med utarbeiding av turkart for kommunen, påverke dei lokale bankane til å justere sitt rentenivå mot den beste renta ein kan få i marknaden og vore medarrangør på eit bankmøte der lokale ban- kar var invitert til å legge fram sine bondeprodukt. Vidare uttale om kommunedelplan, vegføringar og band- tvang for hund, dyrlegerekningar, frivillig jordsal, tilskots- ordningar for påsette lam, løn til utanlandske arbeidarar, Avtakking av styremedlemmer og ordstyrar SMIL-midlar, bioenergi, bygdeservice, kraftlinetrasear. Under middagen om kvelden overrekte fylkesleiar Arne Sykkylven Bondelag deltek på tilstelningane i fylkeslaget, Magnus Aasen (t.v.) blomster og kjeledress som avtakking sender ut melding på e-post og SMS om aktuell informasjon av avtroppande styremedlemmer Anne Marie Nakken, Nes- til medlemmer og andre interesserte i bygda. Dei fleste akti- set (2 år i styret og 1 år som vara) og Signe Brenna, Norddal vitetane gir god og fyldig mediaomtale i både lokale og regi- (2 år i styret og 1 år som vara), og årsmøteordstyrar Gunnar onale mediaorgan. Sykkylven Bondelag er medarrangør av Waagen, Tingvoll (vore ordstyrar for årsmøta sidan 2001). Distriktstinget saman med organisasjonen distrikt.no.

Heider for aktiv medlemsverving 2004/2005 1.2 Styret Årsmøtet premierte lokallag som har verva minst 5 nye med- Arne Magnus Aasen, Tingvoll – leiar frå 04 lemmer frå årsmøtet 2004 til årsmøtet 2005. Fylkesleiar Arne Oddvar Tynes, Stranda – nestleiar frå 03, v 00 Magnus Aasen overrekte premie til (Bilete sjå side 38) Ole Sigbjørn Iversen, Smøla – v 02 Rindal BL v/ leiar Peder Rindalsholt (11 nye), Hjørund- Borghild Reenskaug, Haram – v 05 (vara frå 03) fjord BL (Ikkje tilstade ved tildelinga) (8 nye), Surnadal BL Inge Martin Karlsvik, Eide – v 05 (vara frå 04) v/ leiar Roger Ulvund (8 nye), Smøla BL v/ leiar Inge Hå- Ellbjørg Reiten, Halsa – leiar Bygdekvinnelaget vard Rokstad (7 nye), Tingvoll BL v/ leiar Peder Hanem Patrik Reurink, Surnadal – leiar Bygdeungdomslag Aasprang (7 nye), Fræna BL v/ leiar Trond Malmedal (6 nye), Eide BL v/ leiar Inge Martin Karlsvik (6 nye), Aure BL Vararepresentantar til styret: v/ styremedlem Erik Olufsen (6 nye), Sykkylven BL v/ leiar 1) Anne Katrine Jensen, Gjemnes – v 05 – møter fast Hans Jakob Hatlestad (5 nye), Molde BL v/ leiar Siw Lille- 2) Peder Hanem Aasprang, Tingvoll – v 04 bostad (5 nye), Indre Averøy v/leiar Svein Arild Aae (5 nye) 3) Hans Frafjord, Vestnes – v 05 6 Årsmøteutsendingar BSF: Ole Sigbjørn Iversen og Anne 1.3. Ordstyrar i årsmøtet: Katrine Jensen Ordstyrar: John Helde, Nesset – v 05 (vara frå 02) Etterutdanningsutval FM: Ole Sigbjørn Iversen og Atle Varaordstyrar: Anne Polden, Surnadal – v 05 Frantzen, vara Alfhild Siljan (BSF) Den Norske Matfestivalen, Ålesund: Borghild Reenskaug, 1.4. Utsendingar årsmøtet i vara Arild Erlien (Arild Erlien) Samarbeidsrådet NTEU: Guttorm Kjelsvik, v. Gunnar Norges Bondelag 2005 Wentzel (Gunnar Wentzel) 1) Inge Martin Karlsvik, Eide (2005/2006) - Møtt Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef (Wentzel) Pers.vara: Trond Malmedal, Fræna Styret Innovasjon Norge: Anne Marie Nakken (Wentzel) 2) Borghild Reenskaug, Haram (2005/2006) - Møtt Rovviltutvalet Fylkesmannen: Oddvar Tynes v. Gunnar Pers.vara: Karl Arne Austnes, Giske Wentzel (Gunnar Wentzel) 3) John Helde, Nesset (2005/2006) - Møtt Rovdyrtalsmann: Halvard G. Hagen, Sunndal Pers.vara: Anne Polden, Surnadal Kulturlandskapsgruppa Fylkesmannen: Oddvar Tynes v. 4) Oddvar Tynes, Stranda (2004/2005) - Møtt Borghild Reenskaug (Arild Erlien) Pers.vara: Oddbjørn Døving, Skodje Prosjekt Utmarksbasert reiseliv 2004-2006: Arne Magnus 5) Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (2004/2005) - Møtt Aasen v Peder H. Aasprang (Atle Frantzen) Pers.vara: Peder H. Aasprang, Tingvoll Talsperson økologisk landbruk: Peder H. Aasprang , v. 6) Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2005) - Møtt Signe Brenna (Atle Frantzen) Pers.vara: Kjell A. Sjømæling, Gjemnes Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma v: John Helde (Arild Erlien) Reserveutsendingar årsmøtet N.B. 2005: Distriktsrådet HV 12 Sør-Tr.lag: Vara: Ivar Myklegard, 1. Hans Frafjord, Vestnes Rindal (Arild Erlien) 2. Geir Hole, Ørsta 4 H – årsmøtet: Inge Martin Karlsvik, v. Anne Katrine 3. Organisasjonssjefen, Gunnar K. Wentzel, Molde Jensen (Arild Erlien)

Storfjordens Venner årsmøtet: Arild Erlien v. Oddvar 1.5. Revisorar Tynes (Arild Erlien) Jon B. Nedal, Averøy og Halvard Hals, Fræna. Vara: Lars Den grøne skolen: Grete S Misfjord v. Frantzen (Frantzen) Håkon Furset, Stranda og Anna Rendedal Vinsrygg Tingvoll. Prosjekt geit: Oddvar Tynes (Atle Frantzen) Prosjekt kystlandskap Fiskarbondens Arv: Odd Einar Fjørtoft (Arild Erlien) 1.6. Valnemnd Prosjekt NB Landbruket og verneplaner: Knut Sjømæling Kari Roksvåg Sandve, Smøla (2004/2005/2006) (leiar styringskomiteen) (Gunnar Wentzel) Pers.vara: Jan Einar Gjerde, Aure Verdiskapingsprogrammet Mat: Gunnar Waagen v. Anne Thorhild A. Brungot, Ørsta (2004/2005/2006) Borghild Reenskaug (Atle Frantzen) Pers.vara: Paul Sindre Vedeld, Vanylven Styringsgruppe Norge 2005: Arne Magnus Aasen v Gunnar Kjell A. Sjømæling, Gjemnes (Leiar) (2005/2006/2007) Wentzel (Gunnar Wentzel) Pers.vara: Trond Malmedal, Fræna Prosjekt frå Kratt til kroner (styringsgruppe): Oddvar Ingrid Bjørneset Opsvik, Stranda (2005/2006/2007) Tynes (Arild Erlien) Pers.vara: Tor Lie, Stranda Områdetiltak Geiranger: Kristin Bakken, Gunnar Wentzel Trygve Halle, Surnadal (2006/2007/2008) (Gunnar Wentzel) Pers.vara: Peder Rindalsholt, Rindal Prosjekt samdrift og samarbeid i sauehaldet (styrings- Olav Rød, Nesset (2006/2007/2008) gruppe): Arne Magnus Aasen, vara Oddvar Tynes Pers.vara: Sverre Nordeide, Vestnes Knut Aksel Thunem, Vanylven (2006/2007/2008) Pers.vara: Jon Steinar Øye, Ørsta 1.8 Æresmedlem i M&R Bondelag Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003) 1.7. Utval, talspersonar og sentrale Samarbeidande organisasjonar med tillitsvalgte 2005 sekretariat ved Bondelags-kontoret: Utval/arbeidsorgan: Representant (I parantes ansv. sekr) Arbeidsutvalet/Mediautvalet: Leiar, nestleiar, org.-sjef Møre og Romsdal Bygdekvinnelag (Gunnar Wentzel/Arild Erlien) Leiar Ellbjørg Reiten, Halsa, Sekretær Anne T. Myrbostad Styret i Norges Bondelag: Kari R. Håskjold valt 1998 Møre og Romsdal Bygdeungdomslag (andre nestleiar frå 2002 fram til juni 2005 - Sa nei til attval) Leiar Patrick Reurink, Surnadal, Sekretær Aashild Smebakk Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud, Bygdefolkets Studieforbund valt 2005 (varaordførar 2003-2005) Leiar: Ole Sigbjørn Iversen, Smøla. Representantskapet i Norges Bondelag: Leiar v. nestleiar Studieinstruktørar: Alfhild Siljan og Atle Frantzen (Gunnar Wentzel) Landbruksselskapet i M&R: Leiar v. nestleiar (Wentzel) SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR: Talsperson for frukt og bær, og medlem Grøntutval Vest: Advokatfirmaet Øverbø, Standal, Myrset, Rødstøl, Krohn og Signe Brenna, vara Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (Wentzel) Sæter DA ved Ole Houlder Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412 Bygdekvinnelaget: Ole Sigbjørn Iversen (Myrbostad) Molde. Tlf. 71 24 94 00 – telefax 71 24 94 01 – e-post: Bygdeungdomslaget: Inge Martin Karlsvik (Smebakk) [email protected] Advokatkontoret har kontordagar på Bygdefolkets Studieforbund – styret: Ole Sigbjørn Iversen Sunndalsøra og Åndalsnes. vara: Anne Katrine Jensen (Atle Frantzen/Alfhild Siljan) 7 2. Arbeidet i styret

synspunkta og ta dei opp med fylket. Fylkesstyret vil drøfte 2.1 Styremøter saka i samband med prioritering av BU-midlar, og ta syns- I meldingsperioden er det halde 8 styremøter (8. febr, 7. punkta opp i samband med jordbruksavtala i neste styremøte. mars, 18. mars, 12. april, 6. juni, 16. sept, 19. okt og 6.-7. des), og handsama 79 protokollerte saker. Telefonstyremøte SAK 14/2005: Satsane ved sjukdomsavløysing tysdag 3. mai om statens tilbod i jordbruksforhandlingane. Styret i Ørskog Bondelag ber fylkesstyret arbeide vidare med 8. februar orienterte nestleiar i Norges Bondelag, Kari å få opp satsane bonden får utbetalt når han treng sjukdoms- Redse Håskjold, om aktuelle landbrukspolitiske saker før avløysing. Ved langvarig sjukdom vert gapet mellom det styrets handsaming av jordbruksforhandlingane (bilete side 9) bonden må betale og det han får refundert, ei ekstra belast- 7. mars møtte representantar frå samvirkeorganisasjonane ning. Fylkesstyret vil ta synspunkta opp i samband med til samråd om uttale foran jordbruksforhandlingane. jordbruksavtala i neste styremøte. Styret konstaterer at satsa- 6. juni deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bondelag ne vart noko auka i siste avtale. 15. - 17. juni på møtet. Møtet 19. oktober vart halde etter besøket av Bondelags- SAK 17/2005, pkt. b: Flodbølgjeofra i Sør-Aust Asia fylkesstyra i Hedmark og Oppland (bilete side 43) Det har kome forslag om at fylkeslaget skal løyve kr 10.000 6.-7. desember vart det halde to-dagars styremøte på Skaret til flodbølgjeofra i Sør-Aust Asia. Styret viser til alle inn- mellom Molde og Fræna, der fylkesdirektør Ottar Brage samlingsaksjonane som har vore i alle bygder og der alle Guttelvik deltok med innlegg og samtale om kvelden. medlemene har hatt høve til å delta, og ønskjer å prioritere

fylkeslaget og lokallaga sine midlar til aktuelle nye land- 2.2 Saker i styret brukstiltak i U-land. (Uttaler sjå kap.3. Fleire styresaker også omtala i kap.4 og 5) SAK 18/2005, pkt. 3C Sponsing fagtur for land- SAK 9/2005: Veterinærkonflikten: Mattilsynet ut- brukselevar ved Gjermundnes spel ansvar og tilsyn 13 landbrukselevar søkjer lokale aktørar innan landbruk om Styret drøfta om det er grunnlag for tiltak. Eit moment er at litt økonomisk støtte for fagtur til Agromek i Danmark. Fyl- det er ulik godtgjersle for vakt for dei som har mange opp- keskontoret har etter råd frå fylkesstyret løyvd kr. 2.000 i drag og dei som har få. Leiar og org.-sjef fekk fullmakt til å tilskot til studieturen. Turen har eit fagleg preg og fylkesla- skrive brev til Mattilsynet, der ta opp problemstillingar kring get ser det som positivt at landbrukselevane reiser ut. Fylkes- veterinærkonflikt og Mattilsynets arbeid generelt. laget ønskjer kontakt og samarbeid med Gjermundnes.

SAK 10/2005: Gransking veterinære takstar SAK 19/2005: Støtte Bondens Markned Sunnmøre Indre Averøy Bondelag ber styret gjennomføre prisunder- Styret løyver kr 5.000 til Bondens Marked Sunnmøre. Med søkning i forskjellige veterinærdistrikt i fylket, veterinærane det har M&R Bondelag løyvd kr. 10.000 til begge Bondens vert henstilt å spesifisere rekningane i større grad enn kva Marked i Møre og Romsdal. Løyvinga blir belasta Informa- som vert gjort idag og at det blir laga ei tilråding på ein mi- sjonsfond Samarbeidsrådet sidan Norsk Landbrukssamvirke nimumsmal, veterinærane vert henstilt om å dele ut ei prislis- står bak. Vårt engasjement blir teke med som ein del av te på tenester til sine kundar. Indre Averøy BL meiner ein fylkeslagets arbeid med Prosjekt Matmangfold i Norges skal undersøke om enkeltbønder har høve til sjølv å behandle Bondelag. Det er ein føresetnad for støtta at Bondelaget er ein del sjukdomstilfelle utover dagens praksis i høve til gjel- representert med eit medlem i styringsgruppa. Styret merker dande lovverk og EØS-avtale. Styret meiner framlegget frå seg det aktive og positive engasjementet for å bygge opp Indre Averøy BL er godt. Styret har likevel kome til at ei slik Bondens Marked i Ørsta og på Sunnmøre. Det er viktig at gransking kan føre til at veterinærane følgjer det høgste pri- denne frivillige innsatsen og nybrotsarbeidet vert støtta av sane, og vil difor ikkje gå til slik gransking. Møre og Romsdal Bondelag for å få næringsutvikling på ulike områder, slik at bøndene skal få mest muleg att for dei SAK 12/2005: Samdrift og regionalt miljøprogram varer og tenester dei leverer. (sjå kap 4.4.2 – side 36) Fylkesstyret drøftar to saker frå Giske Bondelag, om samdrift og regionalt miljøprogram for landbruket. Styret ønskjer SAK 24/2005: Etablering prosjekt i M&R Bondelag å ta synspunkta frå Giske BL opp i samband med jordbruks- Styret meiner det er i samsvar med vår regionale strategi og avtala i neste møte, og brevet vert sendt ut til møtet i mars føringar frå Norges Bondelag at fylkeslaget tek ansvar for som del av vedlegga/synspunkt for jordbruksforhandlingane. aktuelle prosjekt. Styret går inn for at fylkeslaget etablerer prosjekt på Lokal vidareforedling av mat og Næringsutvik- SAK 13/2005: Investeringstilskot og rentestøtte ling i og rundt verna naturområder. (sjå kap 4.4.1 – side 34) I Eidsdal er det planar om to samdrifter. Ei med 3-4 deltakarar og ei med 5. Ingen av dei stangar i taket når det gjeld SAK 25/2005 Prosjektet frå Kratt til Kroner kvoteavgrensing 750 000 liter. Dagens kvoter ligg mellom Styret ønskjer at Bondelaget deltek. Prosjektet representerer 80- 120 000 liter pr. brukar. Mellomstore bruk. Dei meiner mange samarbeidspartnarar på eit prioritert område som alle tilskotsordningane er så svake at det kan setje stoppar for er opptekne av. Mange medlemer er alt engasjert her, og der prosjekta. Samanlikna med ordningane i Sogn og Fjordane det er viktig for oss å ta vare på medlemene sine interesser utgjer det fleire titalls tusen forskjell i året på ei investering og arbeidsoppgåver og slik at det ikkje berre blir entrepenø- på 6 mill og nedbetaling over 20 år. S&Fj har inga maksimal roppdrag til eksterne firma. Møre og Romsdal Bondelag blir grense for tilskot og rentestøtte. Eidsdal og Norddal Bonde- representert i styringsgruppa med Oddvar Tynes. lag synest forskjellen er urimeleg, og ber styret vurdere

6 SAK 26/2005: Sal av aksje i Den Norske Matfestiva- SAK 23.3/2005: Prinsipprogram - tilleggshøring len til Landbruksselskapet kompetanse i landbruket M&R Bondelag eig to aksjar i Matfestivalen. Styret går inn Styret drøfta tilleggshøyring Prinsipprogram om Kompetan- for å selje ein aksje pålydande kr 10.000 i Den Norske Mat- sekrav i norsk landbruk (heile uttalen sjå kap. 3.4, side 16) festivalen til Landbruksselskapet i M&R. Vi ser det som Styret ønskjer ei betre og fleksibel dokumentasjonsordning positivt og naturleg at Landbruksselskapet representert ved for kompetanse, at ein kartlegg kompetansebehov hos den sekretariatet i Landbruksavdelinga aukar sitt engasjement. einskilde, og arbeider for å løfte kompetansen i forhold til behovet. Styret avviser forslaget til kompetansekrav slik det SAK 27/2005: Søknad frå M&R 4H er skissert frå arbeidsgruppa sentralt. Søknad frå 4 H om støtte til årsmøte og årsmøteseminar er grunngjeve med kostnadene for laga til å reise på årsmøtet. SAK 46/2005, pkt. 2: Utanlandsk arbeidskraft Styret finn det som kontingentorganisasjon vanskeleg å gå Styret drøfta Bondelaget sin strategi for arbeidsvilkår, m.a. inn på støtte til ordinær drift av ein annan kontingentorgani- løn, helse og buforhold. sasjon. Styret viser til at økonomisk støtte til 4 H er kanali- sert frå landbruksorganisasjonane sentralt via Norske 4 H. SAK 46/2005 pkt. 3: Kantslått langs vegane Vidare har 4 H fått støtte frå bygdeutviklingsmidlar, og har Anders Øverbø i Rauma ba fylkeslaget vurderer tiltak sna- fordel av felles sekretariat med Landbruksavdelinga. Fylkes- rast. Styret vedtek at dei vil vende seg til Vegvesenet med styret ville ønskje at det var muleg å samarbeide om konkre- brev/pressemelding om kantslått langs vegane om at ”Veg- te tiltak både med Bondelaget og Bygdeungdomslaget. vesenet bør føle driveplikt på sin grunn” (kap. 3.10 – side 24)

SAK 29/2005: Arbeidsmåte og ansvarsfordeling i SAK 46/2005 pkt. 4: Samarbeid med Norsk Bygde- fylkeslaget 2005-2006 turisme og Gardsmat Styret vil oppretthalde tidlegare praksis med delegering av Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i fylket har avgrensa res- ansvar og oppgåver på heile styret. Heile styret bør delta på sursar til å drive arbeidet fram. Styret er positiv til at fylkes- førespurnad i møter i lokallaga. Styret vil prøve i større grad laget utviklar samarbeid/tenester med NBG liksom sentralt. å samarbeide med lokallag om aktivitetar i fylket. Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar kalla inn SAK 48/2005: Den politiske situasjon etter valet til Leiarmøtet og Årsmøtet og elles når det er aktuelt. Ved Leiar og org.sjef har i politiske utspel valt å unngå å bli teke representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte oppgåver, til inntekt for det eine eller andre regjeringsalternativ eller skal det vere etter avtale med leiar/org sjef. Vidare kan heile bestemte parti for at vi skal kunne møte alle etter valet og styret uttale seg til media om dei saker som er drøfta og det også dei som har vist god interesse for våre saker til no. er semje om. Styret er arbeidsorgan for Norges Bondelag og Styret vil ha eit opplegg for kontakt og informasjon med alle skal fremme våre felles synspunkt. Fordelingsspørsmål og stortingsrepresentantane o.a. sentrale partifolk etter valet. strategi som ikkje er drøfta ligg til leiar å kommentere. Det vil vere individuelt tilpassa personar eller grupper, på fylkesmøter og elles. Prioritere regjeringsparti og deira folk. SAK 32/2005: Kulturlandskapsprisen 2005 M&R fylke deler årleg ut kulturlandskapspris. Prisen skal gå SAK 49/2005: Utviklinga i tradisjonelt landbruk til ein eller fleire gardbrukarar (fellestiltak) som utmerkar Styret drøfta tiltak for kva ein kan gjere med utviklinga i seg med miljøvenleg drift. Fylkesstyret peikar på Silseth tradisjonelt landbruk i kommunar og fylket, etter innspel frå Samdrift og Fjellgardane i Sunndal som mulege kandidatar. Indre Averøy Bondelag. Styrte vil m.a.vurdere vidare korleis vi kan etablere eit ”Landbruks- og distriktsforum Møre” i vår SAK 23.3/2005: Prinsipprogram 2005 – 2009 regi eller saman med samarbeidspartnarar som Landbruks- Norges Bondelag skal på årsmøtet i juni drøfte Prinsippro- selskapet. (Meir omtale av saka i kap. 5.5 – side 53) grammet. Fylkesstyret førebudde 7. mars uttale om program til årsmøteutsendingane, drøfta saka i fylkesårsmøtet, og SAK 50/2005: Arbeidsplan komande året slutthandsama i styremøtet 12. april (sjå kap. 3.3 – side 15) Styret meiner medlemstilslutninga i M&R er for svak også Styret sitt framlegg inneheld fleire prinsipielle tillegg til jamført med samanliknbare fylker. Styret vil oppnevne eit utkastet og som styret ønskjer Norges Bondelag skal arbeide verveutval med ein representant frå kvart fogderi som konto- med dei komande fire åra med sikte på å møte den komande ret arbeider vidare med å rekruttere. tiårs-perioden. Desse kontroversielle forslaga til langsiktig organisasjonsutvikling har vore med i drøftingane våre heile SAK 52/2005: Endringar i jordlova tida og er tildels basert på tidlegare års framlegg. Styret drøftar høyringsbrev frå Landbruksdepartementet.

Styret støtter framlegget om å oppheve forbodet mot deling SAK 31.2/2005: Saker til årsmøtet og representant- og viser til argumentasjonen frå landbruksministeren og i skapet i Norges Bondelag høyringsbrevet. Det bør framleis vere høve til å dele frå tun Styret vil fremme for representantskapet at Norges Bondelag og evt. driftsbygg særskilt. Styret meiner staten framleis bør arbeider for ny heimel for erstatning ved bandlegging av kunne stå for friviljug kjøp av jord med sikte på tilleggsjord. grunn som til kraftliner og vern bør vere årlege beløp. SAK 53/2005 Uttale om bruk av avløpsslam og SAK 38/2005:Landbruksmuseet Gjermundnes kjøttbeinmjøl som gjødsel Styret drøfter situasjonen for Landbruksmuseet på Gjer- Notat frå Norges Bondelag om bruk av avløpsslam og kjøtt- mundnes og sender Møre og Romsdal fylke v/ fylkesordførar beinmjøl som gjødsel. Næringa bør vere føre vàr. Dersom Jon Aasen eit brev der dei ber om at saka blir vurdert på nytt det er uklårt om skadelege organismar kan overførast frå jord med sikte på å løyse ein fastlåst situasjon mellom partane til fôr ønskjer styret å vere føre var. Styret går inn for forbod som gir grunnlag for å vidareføre museet (Sjå 3.10 – side 22) mot bruk av avløpsslam på jordbruksareal for å vere føre vàr. 7 SAK 55/2005: Innspill veterinærvaktområda SAK 73/2005: Aktivt Lokallagsmidlar 2005 Møre og Romsdal Bondelag har fått innspill fra 9 lokale Styret fordeler kr 65.789,- i Aktivt Lokallagsmidlar. Open bondelag. Innspilla bekrefter/understreker det som M&R Gard er prioritert arrangement i Norges Bondelag og land- Bondelag tidligere har gitt uttrykk for i uttale til Norges brukets store familiearrangement då alle kan kome på gards- Bondelag. Styret ser behovet for mindre vaktdistrikt, og har i besøk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og stor grad basert sitt råd på dei tilgjengelege ressursane i dag. livet på garden. Lokallag som tek på seg oppgåva med å (Sjå kap. 3.5 – side 17) halde Open Gard, som krev god planlegging, skal honorerast

med kr. 4.000,- for ikkje å risikere å sitte att med underskot. SAK 59.2/2005: Årsmøterunden i lokallaga – opp- Grytten Bondelag vert støtta med kr. 2.500 til arrangemen- summering tet Landbruksmartna på Åndalsnes, då dei hadde store utgif- Styret er glad for vel førebudde og trivelege årsmøte med ter knytta til leige av stort informasjonstelt. sakliste, fungerande valnemnder og god servering. Styret er Fordelinga er i tillegg basert på kr 400 til alle lag som har glad for høvet til å drøfte saker med medlemene. Styret mer- uttala seg om jordbruksavtala når dei også har sendt inn ker seg at det gjerne er lett å få folk til styret, men problem i søknad, og kr. 300,- til anna prioritert aktivitet etter skjønn. nokre lag med å få ny leiar. Styret har von om at tilbodet om Styret er svært glad for mange gode aktivitetar i lokallaga på kurs for nye tillitsvalde vil hjelpe. Styret vil arbeide vidare utadretta tiltak, tilbod til medlemene og medlemsverving. med m.a: Erstatning ved kraftliner. Samdrifter. Seniorpoli- tikk rundt restavskriving og pensjon for medlemer som skal SAK 74/2005: Samarbeid med Vestlandsfylka om drive fram til pensjon. Bygdeutvikling – bygdemobilisering. småkraftverk og kraftliner Kontoret vil ta kontakt med laga som ikkje har halde årsmø- Vestlandsfylka har felles interesser og behov med omsyn til te. utbygging og eigarinteresser, val av teknikk og bygg, natur- omsyn og verneområde, linenett og overføringsliner. - Kven SAK 60/2005: Utvikling av velferdsordningane bør betale for flytting av stolpar for linenettet? Styret vil Landbrukstenester i fylket ber om innspel frå fylkeslaget på gjerne delta i samarbeid mellom Vestlandsfylka om små- bakgrunn av arbeidet i ein sentral arbeidsgruppe. Avløysar- kraftverk. Vidare vil styret fremje som sak til Norges Bonde- laga har erfart at dei endringane som har skjedd har hatt ein lag at ein tek opp arbeidet med erstatning ved kraftliner. del negative konsekvensar med tanke på gode ordningar. I drøftinga i styret kom m.a. fram at for å sikre avløysarar i SAK 75/2005: Prosjekt Matmangfold framtida vil det vere ønskjeleg med eit opplegg for informa- Styret drøfta kven som skal arbeide med matforedling i Or- sjon til avgangsklassen i ungdomsskolen og ha ein lær- kide-kommunane, vårt prosjekt eller Norsøk. Norsøk har lingeordning over 4 år. oppdraget på landbruk frå Nordmøre Næringsråd som driv næringsutviklingsprosjektet for Orkide-kommunane. Produ- SAK 64/2005: Etablering interkommunalt land- sentar er kontakta av begge prosjekta. Bondelaget ber Land- brukskontor Romsdalshalvøya bruksavdelinga snarleg avklåre ansvarsforholda for å unngå Fylkeslaget har fått tilsendt utgreiinga laga av dobbeltarbeid i bruken av BU-midlar. Styret ser det som Utviklingspartner AS med ei styringsgruppe. Dette er ei stor ønskjeleg at Prosjekt Matmangfald arbeider opp mot alle regional sak som omfattar landbruksforvaltninga for ein stor aktuelle produsentar i alle kommunar i fylket i samsvar med del av landbruksproduksjonen i fylket. Fylkesstyret i Møre prosjektbeskrivelsen. (Kap. 4.4. – side 34) og Romsdal Bondelag kan tilrå at det blir etablert et felles landbrukskontor for Fræna, Eide, Aukra, Midsund, og gjerne SAK 77/2005: Søknad om støtte til forarbeid Lands- med Averøy. For Molde sin del vil styret av faglige og poli- stemnet NBU i Surnadal tiske grunner tilrå at en opprettholder et eget landbrukskon- Styret løyver kr 10.000 i støtte til M&R Bygdeungdomslag tor. (Heile uttalen – sjå kap. 3.8 – side 18) til forarbeid for Landsstemnet i NBU i Surnadal i juli 2006. Styret meiner det er viktig at arrangementskomiteen har SAK 65/2005: Forvaltningsplan for store rovdyr i arbeidskapital og best muleg arbeidsforhold. Det er vilkår at Midt-Norge det blir lagt tilrette for verving av medlemmer i NB under Styret drøfter innspel til forvaltningsplanen. For Møre og stemnet. Bondelaget vil ønskje lukke til med arrangementet.

Romsdal går styret inn for at det ikkje er yngling av jerv i Trollheimen eller i beitedalane i Norddal kommune. Sikte- SAK 78/2005: Medlemsverving Styret ber lokallaga arbeide med medlemsverving og slik at målet er at jerven skal vere der det er villrein som byttedyr. spesielt alle nye som arbeider innan landbruket blir spurt om Trollheimen heng saman med beiteområda for Oppdal, der medlemsskap. Styret ønskjer at fylkeslaget skal prioritere å det er 3.000 v.f. sau. Dette også av omsyn til skjøtsel av få til verving i nokre utvalde lag kvart halvår. kulturlandskapet. I kommunane Rindal, Surnadal og Sunndal rundt Trollheimen er det innan vårt fylke heile 5.900 vinter- SAK 79/2005 pkt. 3.6: Landbruksselskapet som fóra sau, dvs at det er kring 15.000 beitande sau og lam forutan vinterbestand på 1.000 tamrein. (Kap. 3.9 – side 19) Landbruksforum Møre og ”tenkjeloft” På bakgrunn av høgttenking mellom partane på eit tidlegare

møte inviterte Landbruksavdelinga til møte i desember for å SAK 66/2005: Arbeidet med WTO drøfte bruken av Landbruksselskapet som eit landbrukspoli- Fylkeskontoret har sendt ut kronikk om Kirkens Nødhjelp tisk verkstad. Selskapet har ein forvaltningskapital på 2,7 om nissar og bønder og WTO. Styret meinte det er klokt å mill kr og spørsmålet er korleis vi best kan nytte midlane til starte påverknad på lokalt plan og med nye framtidige politi- ”framhjelp av landbruket i M&R”. I vårt fylke manglar vi ein karar. Fylkeslaget vil arbeide vidare med politisk påverknad samlingsplass der ein kan møte politikarar og ha uformelle og kontoret arbeider vidare med ein aktivitet. Styret ser be- drøftingar utanom vårt eige fylkesårsmøte. Styret har ikkje hov for drøfting med FrP, og spesielt nye politikarar før merknader til å gå vidare med bruk av Landbruksselskapet jordbruksforhandlingane. som felles forum for drøfting av utvikling for fylket vårt. 8 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar

Frå møtet 7. mars om uttale til jordbruksforhandlingane: Fylkesstyret foran f.v.: nestleiar Oddvar Tynes, Stranda, Borghild Reenskaug, Haram, fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Signe Brenna, Norddal, Anne Marie Nakken, Nesset og Ole Sigbjørn Iversen, Smøla. Bak f.v.: Styremedlem i Felleskjøpet Øst-Vest, Marthe Styve Holte, Volda, landbruksdirektør Ole Syltebø (observatør), leiar Bygdekvin- nelaget, Ellbjørg Reiten, Halsa, nestleiar i Norsvin i M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, styremedlem i Tine Midt-Norge, Anne Turid Myrbostad, Fræna, leiar i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, Ola E. Rognskog, Halsa, leiar i M&R Sau- og geitalslag, Magnus Skjerdal, Ørsta, leiar i M&R Eggring (Prior), Hallgeir Teigene, Hareid og org.-sjef i M&R Bondelag, Gunnar K. Wentzel. (Foto: Arild Erlien).

3.1 Uttale framfor Samandrag – Hovudkrav: Inntekt jordbruksforhandlingane 2005 * Inntektsutvikling med same kronetillegg som andre. Behalde produktitivitetsgevinsten. Fylkeslaget drøfta uttalen i styret 8. februar, seinare i AU 2. * Forbetring av økonomien i husdyrproduksjonane er mars og styret med representantar for samvirke og faglag 7. naudsynt og likviditeten er kritisk. mars, samt etter årsmøtet 17. mars. Det kom inn 51 uttaler * Målprisauke : Ku- og geitemjølk + 50 øre. Storfe- og frå 39 lokale bondelag, samt frå samarbeidande organisasjo- lammekjøt + 2 kr/kg for kvalitet. nar, ialt 59 skriv på 109 sider. Lokale Bondelaga har lagt ned * Mjølkeproduksjonen i distrikta få same driftstillegg med eit godt arbeid i studieringar, styrer og medlemsmøte med å +kr 5.000 som i pressfylka. peike ut naudsynte tiltak for landbruksnæringa i distriktet. * Produksjonstillegg for grovfor og husdyr må bli styrka og Studieheftet om jordbruksavtala og næringsutvikling var eit ikkje reduserast som i fjor. svært godt grunnlag for drøftingane. Landbrukspolitikken * Prisnedskriving kraftfôr for å redusere ein stor kostnads- vart også gjennomgått i regionale møte med lokallagsstyra. post i matproduksjonen. Alle uttaler vart kopiert og gjennomgått av styret, og sendt vidare saman med fylkeslaget sin uttale til Norges Bondelag. Velferd Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte i lag med * Velferdspakke: Refusjon for avløysarordninga må bli tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Styret utbetalt raskare. er tilfreds med at vi kan samarbeide med representantar for * Avløysing under sjukdom : Maks dag-sats må auke frå kr samvirke om uttale framfor jordbruksforhandlingane tilsva- 850 til kr 1.000. rande som styrerepresentasjonen i Norges Bondelag. Dei fekk tilsendt uttaleutkast og innkomne uttaler frå lokallaga Distrikt og struktur på førehand: Styremedlem i Tine Midt-Norge, Anne Turid * Distriktsprofilen må bli styrka, den gir forståinga i opi- Myrbostad, Fræna, leiar Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, nionen for norsk landbrukspolitikk. Ola E. Rognskog, Halsa, styremedl.Felleskjøpet Øst-Vest, * Strukturutviklinga går for raskt - Bondelaget må gå mot Marthe Styve Holte, Volda, leiar i M&R Eggring, Hallgeir endring av fordelingsprofilen. Teigene, Hareid, leiar M&R Sau- og geitalslag, Magnus * Utleige av mjølkekvote må ikkje innførast. Skjerdal, Ørsta, nestleiar Norsvin M&R Lars Erik Hubred, * Samdrift mjølk tillate inntil 10 bruk med kvote. Krav Vestnes. Landbruksdirektør Ole Syltebø var observatør. om dokumentert deltaking. 9 Næringsutvikling 17.000 bruk samla utgjer 85 mill kr). Vest- og Nord-Norge * Investeringstiltak: Meir friske midlar til næringsutvikling er mellom dei områder i landet der flest sluttar med ku. Etter i tradisjonelt og nye næringar. at distriktstillegga har stått stille i mange år er inntektsutvik- * Prioritere utbyggingsmidlar til mjølk, storfe, samarbeid, linga stadig best i sentrale strøk. og unge med låg eigenkapital. Distriktstilskotet for egg bør auke frå 40 til 50 øre/kg = * Avskrivingssatsen på driftsbygg i distrikta må auke frå 11,3 mill kg x kr 0,10 = + 1,1 mill kr for å styrke dei mest 4 til 8%. utsette produsentane og oppretthalde ein fordeling av egg- * Inntektsfrådrag pr brukar med næringsinntekt tilsva- produksjonen rundt i landet. rande minstefrådrag lønstakarar. * Utgiftsføre kjøp av mjølkekvote. Produksjonstillegg for grovfor * Utviklingsprosjekt i fylket på Matforedling og Næring - og husdyr - vart redusert i forhandlingane i fjor og det kan rundt verneområder. vi ikkje godta skjer igjen. Vi vil oppretthalde struktur for * Løyvingar til fellestiltak og rettleiing må krevje samord- grovforareal over og under 200 dekar. ning mellom organisasjonar. Styret har vurdert forenkling med flat sats for alt areal i same sone. I sone 5 vil satsen då bli kr 175 pr dekar i staden for kr Landbruket i samfunnet 191. Styret har ikkje tru på at ein slik endring, som vil gi mindre til dei under 200 dekar og stort tillegg til dei med 400 * Regionale miljømidlar : Behov for meir friske midlar i daa, vil bli erstatta av auka dyretillegg for dei minste buska- turistfylket Møre og Romsdal. pane. * Landbrukssamvirkets ansvar for marknadsregulering med gode arbeidsvilkår er viktig. Beløpsavgrensing for produksjonstillegg husdyr * Urimeleg avtaletilbod frå regjeringa i år kan utløyse vart auka i fjor og må no vere uendra (kr 200.000 for ein- sterke reaksjonar. skildbruk). * Vidareføre informasjonskampanjar og samarbeid med styresmakter og organisasjonar. * Ingen WTO-tilpassing før endeleg avtale ligg føre. Målprisar Vidareføre internasjonalt samarbeid. For å regulere marknaden skal ein nytte omsetningsavgifta, * Lokale Bondelag har igjen gjort eit formidabelt utgrei- evt redusere engrosprisen. Målprisane må prinsipielt minst ingsarbeid og levert heile 39 uttaler. følgje kostnadsutviklinga i samfunnet. Ku- og geitemjølk : + 50 øre (til kr 4,29) (1.530 mill ltr x kr 1 Fordeling 0,50 = + 765 mill kr) Ein vesentleg forbetring av økonomien i mjølkeproduksjo- – Distriktsprofilen gir legitimitet til vår landbrukspoli- nen er avgjerande. tikk nasjonalt og internasjonalt Storfekjøt og sau og lam klasse O- og betre : + kr 2. (kan Bondelaget må arbeide for inntektsmulegheiter for alle med- utgjere rundt + 150 mill kr) lemsgrupper. Styret har merka seg at lokallaga er nærast Egg og svin uendra målprisar som følgje av overproduksjon. eintydige på at strukturinnretninga går så raskt at Bondelaget Vi går inn for å oppretthalde målpris for egg og svin no i må gå mot alle endringar av fordelingsprofilen. forkant av WTO-forhandlingane trass i at det gir papirinntek- Distriktsprofilen i jordbruksavtala gir legitimiteten til vår ter i avtala inntil marknadssituasjonen blir betre. nasjonale landbrukspolitikk. Distriktsinnretninga i land- Sidan totredelar av hønsehusa må endrast innan 2012 er det brukspolitikken er relativt sett kraftig svekka over fleire år. viktig å halde på det framtidige økonomiske grunnlaget for Av omsyn til økonomien i distrikta og forståinga for land- modernisering av husdyrbygga i samsvar med dagens krav. brukspolitikken nasjonalt og internasjonalt må dette rettast Frukt og grønt: Tillegg i pakt med prisauken for alle produk- opp i samband med vurderingane av sonegrensene for dist- sjonar som har målpris i dag. riktstilskot fram til forhandlingane i 2006.

Landbruket sine mangesidige samfunnsoppgåver over heile Forslag til prioriteringar på andre områder landet er framheva som grunnlaget for dei norske posisjona- Forskingsavgifta må gå tilbake til næringa og bør ikkje auke. ne i WTO-forhandlingane. I absolutte tal er det fleire bruk Landbrukets Forsøksringar omstrukturerer slik vi tidlegare som går ut av drift i distrikta. Granskingar viser at det er har tilrådd. Vi vil gå inn for å vidareføre støtta til ringane på dobbelt så stor sjanse for at bruk i sentrale strøk blir driven same nivå samt ein tilleggsløyving til fagleg koordinering vidare i neste generasjon. Den sterke reduksjonen i bruk i innan grovfôr og integrert plantevern samt næringsutvikling, drift i distrikta kan gå ut over målsettinga om matproduksjon i alt med 38 mill kr. Føresetnaden for framtidige løyvingar til og busettinga i heile landet og turistnæringa. rettleiing bør vere at ein samordnar tiltaka i organisasjonane. Marknadsordningane for jordbruksvarene sikrar bon- Ein bør vurdere samordning av KSL-arbeidet og Landbruks- den avsetting for produkta og forbrukar jamn matforsyning helsa. til stabile prisar. Dei er særleg viktige for folk i distrikta.

Landbrukssamvirket må få rettvise rammevilkår for både å Omsetningsavgifta vere marknadsregulator og gi likeverdig betaling til produ- Trekk av omsetningsavgift betyr lågare utbetalingspris til sentane. produsent. Vi er tilfreds med at det har vore strengare priori-

tering av løyvingar frå Omsetningsrådet. Distrikta få auka driftstillegget i mjølkeproduksjo- nen med kr 5.000 Statsbudsjettet utanom jordbruksavtala Distriktstillegga har vore uendra i mange år, med unnatak av Verdiskapingsprogrammet for mat er flytta ut av jord- det ekstra driftstillegget i mjølkeproduksjon i dei fire fylka bruksavtala og over på statsbudsjettet. Verdiskapingspro- rundt Oslofjorden (629 bruk) som vart teke frå alle andre grammet for mat er viktig for at mange bønder skal lukkast som gikk ned med kr 1.000. Vi går inn for at dei andre fylka med å auke verdiskaping på eigen gard. Dette er ein god sak no får den same auken i driftstillegg med kr 5.000 (som for for næringa som Norges Bondelag framleis bør engasjere seg 10 i og arbeide for at staten løyver midlar til. Det er Bondelaget sin oppgåve å medvirke til at bøndene får mest muleg att for dei varer og tenester som blir levert, og dei fleste bønder driv matproduksjon. For Bondelaget må målet vere at mest muleg av den ønska konkurransen i marknaden kjem frå gardsmatprodusentar som aleine eller i lag med andre bønder driv direkte omsetning anten på garden eller via Bondens Mark- nad. Møre og Romsdal er eit av dei fylka som nytter minst av Verdiskapingsprogrammet, både på garden og industrielt. Møre og Romsdal Bondelag vil i lag med andre gå vidare med prosjektarbeid på lokal vidareforedling av mat. Skog : Gjeninnføre statstilskot til skogplanting av omsyn til miljø og verdiskaping.

Næringsutvikling i tilknyting til verneområde Det er eit stort potensiale i vårt fylke for naturbasert næ- Innleiarar på verdiskapingsseminaret på Den Norske Matfesti- ringsutvikling ute ved kysten, i fjordane og innover i landet valen i Ålesund i august: Frå v: tidlegare nestleiar i Norges knytt til verneverdige naturområde. Møre og Romsdal Bon- Bondelag, Kari Redse Håskjold, prosjektleiar Matmangfald i delag vil gå vidare med prosjektretta arbeid med næringsut- M&R Bondelag, Solveig Brøste Sletta, Randi Holme frå landbruksavdelinga, politisk rådgjevar i Landbruksdepartementet, vikling i og rundt verna områder i eit bredt samarbeid og Maren Herslet Holsen og økobonde-gründar Petter Velle, med lokale partnarar og kombinert med bygdemobilisering. Sykkylven. (Foto: Gunnar K. Wentzel). Berørte grunneigarar og lokalsamfunn må få midlar som dei styrer sjølv til næringsutvikling i samband med vern. Norges Bondelag bør arbeide for å få endra erstatningsmåten ved rings- og lønsinntekt. Etter at utgifter til vedlikehald av vå- bandlegging av ressursar på privat grunn, t.d. ved årlege ningshus er falt bort hastar det med tiltak som sikrar kultur- beløp slik at vern eller kraftliner har ein årleg kostnadspost arven. som viser dagens verdibruk av grunnen, slik det visstnok er i  Utgiftsføre kjøp av mjølkekvote utan at verdien av sam- nokre andre land. la kvote blir formuesført i status.  All næringsverksemd basert på garden sine ressursar og Skatte- og avgiftspakke utstyr bør bli rekna som binæring utan omsyn til omsetnad. Vi forventar at Landbruksdepartementet i samband med (No krav om at ”anna næring” med over kr 50.000 i om- Landbruk Pluss legg fram ein samla skatte- og avgiftspakke setnad skal bli registrert med eige momsoppgjer og høg for næringa som reduserer byrder og fremmer næringsutvik- sats for trygdeavgift på 10,7%.) ling, generasjonsskifte og arbeidsplassar for begge kjønn.  Statusføring av verpehøner bør vere basert på den reelle Skatte- og avgiftsområdet er politiske bestemte kostnader, verdi (frå max kr 46 til min – kr 2,50, som er kostnaden i men er ikkje regulert av WTO- eller EØS-avtala. Vi har von dag ved levering til slakt) og ikkje ein fastsett verdi (no kr om at Departementet har tilstrekkjeleg kompetanse til å gå 4 pr stk). Dette skapar kraftige sykliske svingningar i tungt inn på dette området, og viss ikkje kan Norges Bonde- skattbar inntekt som ikkje står i forhold til inntekter i året. lag vere til hjelp også her. Regjeringa har som mål å redusere  Rovdyrerstatning må vere med i grunnlaget for avgifts- skattar og avgifter dei komande åra. pliktig omsetting slik at det kjem med i grunnlaget for om-  Inntektsfrådraget (inntil kr 61.500) må gjelde pr person setning og produksjonstillegg. med næringsinntekt og ikkje berre gi eitt frådrag på bruket.  Inntekt av gjestesenger vere skattefritt for inntil 10 Dette vil vere eit viktig likestillingstiltak. Frådraget må senger som i Austerrike. også gjelde for inntekt frå alle landbrukstilknytta næringar.  Høve til å utgiftsføre nyanlegg av gardsveg liksom for  Avskrivingssatsane for bygg i distrikta må opp frå 4% til vedlikehald av veg. 8% for å samsvare med levetida. Med 4% går det 120 å  Direkte utgiftsføring av varekjøp under kr 30.000 (i dag skrive ned bygg, etter 17 år når det er tid for fornying er kr 15.000) berre halvparten av kostnaden nedskreve.  Årsavgifta for traktorar må ikkje bli ein ny mjølkeku for  Båsfjøs må kunne velje lineær avskriving fordelt på tal staten. år fram til det er ønskjeleg at lausdrift blir innført. Alterna- tivt at brukstida blir sett til under 20 år, då med 6% avskriving. Nye krav til hald av produksjonsdyr og betong- 2 Dei ulike produksjonane skadar har redusert venta levetid. Det er truleg at ein større del av betongskadde husdyrbygg blir nytta så lenge det er A Korn og kraftfor forsvarleg og deretter skifta ut. Auka kornpris er uaktuelt med dagens marknadssituasjon, og  Investeringstilskot ved utbygging bør vere avskrivbar inntektsvekst vil måtte skje gjennom produktivitetsframgang liksom for fleire andre næringar. og kostnadsreduksjonar liksom for mange andre produksjo-  Fjerne all skattelegging av produksjonsmidlar i landbru- nar i same situasjon. Det kan i følgje studieheftet sjå ut til at ket, medrekna formueskatt på arbeidande næringskapital, konkurransen har ført til betre pris for kornet, medan ein driftsmidlar, slik Stortinget vedtok tidlegare. ikkje kan sjå tilsvarande gevinst på kraftforsida.  Skattefri fondsavsetning for investering i garden tilsva- Vi går inn for: rande Boligsparing Ungdom (BSU). - Norsk kornproduksjon må bli omsett innanlands, og dette  Vurdere innføring av skattefri fondsavsetning til miljø- må kraftforindustrien bli i stand til gjennom marknadsord- tiltak og vedlikehald av kulturhistorisk viktige bygg, an- ninga for korn. Arbeide for virkemiddel som saman med toll legg eller driftsmidlar. Dette kan vere aktuelt både for næ gjer at norsk korn blir brukt til fôr og mat framfor importert. 11 - Bruke prismekanismen til å stimulere dei kornsortar og at ein samdriftspartnar går inn med avtale om ressursar som kvalitetar som matmjølindustrien treng. kvote og jord likevel ikkje det same som at det er opna for - Det blir nytta 433 mill kr til prisnedskriving av korn til kvoteleige. kraftfor, og dette er eit godt egna virkemiddel for å sikre avsetning av norsk korn til husdyrdistrikt over heile landet. Samdrift – Tak på tal bruk Vi trur ei prisnedskriving av fôrkornet med 10 øre (gjelder ca Vi går inn for at samdrifter kan slå saman kvote frå inn- 1.050 mill kg) ville vere positivt. til 10 bruk. Mange små bruk i distrikta. Mellomfraktordningane må utjamne kostnadene mellom Styret er kjend med innstillinga frå utvalet som har vurdert over- og underskotsdistrikt. arbeidskrav i samdrifter. Styret krev at det blir arbeid vidare Mellomfraktordninga er avgjerande for at det skal vere kon- med aktivitetskravet for samdrifter og godtek ikkje at det kurransedyktige forhold for omsetting av norsk korn i heile ikkje skal vere muleg å kontrollere at ein deltek i samdrifta landet. på ulike vis. Kraftfôret utgjer aleine 25% av dei totale kostnadene i Vi vil oppretthalde eit avstandskrav for samdrifter, men norsk landbruk. For konkurranseevna for norske husdyrpro- meiner framleis at det må vere rimeleg høve til dispensasjon dukt er difor kraftforkostnadane avgjerande. Heile 80% av der det er langt mellom aktuelle samarbeidspartnarar. Da- kornavlingane blir nytta til kraftfor. Det vil vere skadeleg om gens reglar favoriserer sentrale og tette miljø på kostnad av det blir etablert nye tilfeldige importkanalar for kraftfor. dei langstrakte bygdene langs fjordane, i dalane og langs kysten. B Frukt - Grønsaker - Viser til uttale frå Grøn- Økonomien for samdrifter i mjølk vil bli svekka i åra tutvalet for Vestlandet. framover. Vi går difor inn for å oppretthalde rammevilkåra Rammevilkåra for bær til konservesindustrien med råvare- for samdrifter, tilpassinga til einskildbruk har gått langt nok. priskompensasjon må bli oppretthalde og er avgjerande for Det er positivt at bøndene søkjer samarbeid på ulike områ- t.d. jordbærproduksjonen der, og vi ønskjer at regelverket skal leggje til rette for dette i ulike produksjonar. Samarbeid kan bli stadig viktigare for å oppretthalde mjølkeproduksjonen og samstundes gi ferie og C Gris fritid. Vi går mot krav om at produsenten skal eige ein viss del av Samdrift sparer ved felles utbygging fellesskapet for store spreiearealet av di det berre vil ramme distrikt med lite eigen investeringsmidlar pluss for årlege produksjonstillegg. Sam- jord. driftene får på kort sikt vesentleg større driftskostnader ved at dei framleis må oppretthalde ein større bygningsmasse og D Egg og fjørfe maskinpark og drive fleire eigedomar, i alle fall over nokre Det har vore fleire nyetableringar i vårt underskotsområde i år. Jordvegen er normalt mindre rasjonell og med større det siste. avstand enn for einskildbruk. Det må vere eit avgjerande Vi ber Norges Bondelag sjå på mulegheitene for nedskri- argument for kva Norges Bondelag meiner er framtidsretta vingstilskot til slakting av høns. for bygde-Norge at mange unge seier dei vil ta over garden, men berre om dei kan drive husdyrhaldet i lag med andre for E Mjølkeproduksjonen å få fritid og tryggleik. I mange driftsopplegg ser vi klårt at Grensa er nådd for inntektsreduksjonar innan mjølkeproduk- dei som vil greie seg best i framtida er dei som har evne til å sjon. Økonomien er sterkt pressa over lang tid, og til og med samarbeide. I Møre og Romsdal er 259 bruk med i 110 sam- likviditeten er no sjokkerande dårleg. Det viser seg m.a. ved drifter og som har 12% av mjølkekvoten i fylket ved årsskif- at mange ikkje har råd til å forskottere avløysar. Nesten tet 2005 (landet 15%). halvparten av produsentane har investert mykje i framtida ved å kjøpe kvote. Mjølkeprodusentane har to hovudutford- Geit ringar: For å stimulere til auka avdrått pr dyr vart husdyrtilskotet til Betre inntekt og organisere arbeidet slik at det gir fritid. geit redusert med 187 kr/dyr frå 2005. Samstundes auka Det har vore ein betydeleg strukturendring i mjølkeproduk- grunntilskotet med 25,6 øre/ltr. Dette betyr at ein må ha ei sjonen dei siste åra slik det har vore eit politisk ønskje om. yting 170 ltr over snittet for å få same inntening som før. Men rasjonaliseringa går så fort at det er vanskeleg for bøn- Inntekta må bli uendra for ei gjennomsnittleg yting. Siktemå- dene å hengje med. Vi vil oppretthalde kvotetaket på let med reforma om eit løft for geitehaldet må bli oppfylt. 375.000 og for samdrifter 750.000 liter for ku og 250.000 l For dei som deltek i saneringsprogrammet ”Friskare Gei- for geit. ter” vil produksjonen bli redusert ein periode. Vi ønskjer at Omsetting av mjølkekvoter privat vil vi halde på maksi- ikkje-oppfylt kvote kan bli oppfylt dei komande to åra. Dette malt skal vere 60% av mjølkekvoten og framleis innan regi- vil sikre oppslutning og jamnare leveransar. onen. Statleg oppkjøp av ein del kan halde prisen nede og gir Omsetning av geitekvote via staten berre for dei med sane- evt kvantum til framtidig behov for marknadsregulering. ring i friskare geiter er ikkje aktuelt. Berre eit bruk i Møre og Frå 2001 til 2004 har mjølkeproduksjonen i fylket auka med Romsdal er sanert til no. 22% til 95.000 liter pr bruk. Heile 45% av bruka kjøpte meir kvote i 2004. Sidan 1997 har 795 bruk seld kvota. Oppsum- F Storfekjøt og ammeku mert er det stor auke i produksjonen pr bruk og interesse for Produksjonstillegg for mjølkeku og ammeku bør framleis kjøp av kvote, men stor skilnad mellom kommunane, og tal vere likt slik at ein kan veksle mellom om same dyret er samdrifter aukar. ammeku eller mjølkeku i året. Det bør ikkje vere anna struk- turinndeling for ammeku enn for mjølkeku. Driftstillegget Leige av mjølkekvote for ammeku betyr likevel eit tillegg. Vi går mot at det blir høve til utleige av mjølkekvote. Styret Den rimelegaste og mest berekraftige produksjonen av stor- ser på kvoteleige som ein pensjon til dei som har valt å ikkje fekjøt vil under norske forhold i stor grad vere på mjølke- drive. Sjølv om det ikkje er krav om arbeidsplikt i dag, er det bruk. Vi bør leggje vekk arbeid med hanndyrtillegg. 12 G Sau felles mål med lokal matforedling og kan i større grad sam- Produksjonsverdien frå eit årsverk med sau er liten saman- ordnast med Verdiskapingsprogrammet for mat. likna med andre driftsgreiner. Produksjonstillegga for sau er Økologisk produksjon bør skje i klynger og sterke produ- alt svært høge pr kilo kjøt, og alle endringar må stimulere til sentmiljø bør bli stimulert, slik som i Rogaland innan hus- kvalitets- og produktivitetsframgang. dyrproduksjon. Det bør ikkje bli gjeve tilskot til økologisk Kvalitetstillegg til lammekjøt bør bli gjeve frå O-, og ikkje til grasproduksjon som blir seld til vanleg produksjon. klasse P og P-. Vektgrensa for fullt grunntilskot på 23 kg bør fjernast for vi Regionalt miljøprogram trur marknaden vil vere interessert i større stykningsdelar. Vårt fylke ligg på botn i tildeling med 17 mill kr eller 31 Vurdere om det bør gjevast tilskot til 25% påsettlam. kr/da mot 59 i Akershus for 2006. Det er viktigare med tilskot på nye avlsdyr enn på vaksne Dette er eit område der staten bør bidra med friske pengar søyer som skal utrangerast. som kan bli nytta for å oppfylle regionale mål. Interessa for Det er naturleg å auke distriktstilskot til sau i områder som tiltak er aukande slik at det vil bli relativt mindre å fordele. ikkje kan nytte pristillegga tidleg i sesongen. Det er betre å I vårt fylke prioriterer vi midlar til brattlendte bruk, seter- stimulere til dyr på beite enn å innføre eit driftstilskot. drift, fôr i fjellet, vårpløying, dyr på utmarksbeite, og organi- Tiltaka må bli sett inn mot marknadsføringa i ein lengre sert beitebruk. Vidare til areal med registrert verdfullt kultur- sesong og på kvalitetsheving. landskap og som står i fare for å gro att. Her kan Land- bruksplanen for kommunane vise verdfulle jordbruksareal som er i ferd med å gro att og som bør få ekstra arealtillegg. 3 Velferdsordningane Miljøprogrammet er svært viktig for at vårt turistfylke skal Avløysarordninga for ferie og fritid nyttar 1.049 mill kr oppfylle dei måla som fylkestinget har sett. (9,7%) av avtaleramma på 10,7 mrd. I alt til velferd går det 1.597 mill kr. Spesielle miljøtiltak i kulturlandskapet - SMIL Dagsatsen for avløysing under sjukdom må auke ytterlegare Midlane skal prioriterast til tiltak som kan styrke nærings- frå kr 850 til kr 1.000, slik vi også ba om i fjor. Det må ord- grunnlaget på garden. Brukarar som ikkje har vedlikehalde nast slik at det blir refusjon kvar månad eller forskottering driftsgrunnlaget bør bli prioritert ned. Vi meiner regionalise- ved fødselspermisjon eller langvarig sjukdom. Om all sjuke- ringa av miljømidlane så langt ser ut til å ha positiv effekt for avløysing gikk gjennom Avløysarlaga og det ikkje var moms lokalt engasjement og trur det kan gjere det lettare for å nå på utleige av arbeidskraft ved sjukdom ville forskottert beløp felles miljømål. NB-Info og artiklar i Bondebladet om ord- bli mindre. ningane er bra. Onnetid for grøntproduksjon bør bli utvida frå 15.3. til 1.11 (i dag 15.4. til 1.10.). Avløysarordninga bør framleis vere ei refusjonsordning for 4 Næringsutvikling - Investeringsvirke- einskildføretak som sikrar brukarfamilien fritid i framtida, middel må bli prioritert forståing hos folk flest, og plass i grøn boks i WTO. Møre og Romsdal har for 2005 fått tildelt totalt 19,7 mill kr i Vi kan ikkje godta dagens seine refusjon av avløysarmid- BU-tilskot, herav 6,9 mill kr øyremerka til mjølk- og storfe lane først langt ut i påfølgjande år. Det må bli sett av meir og 12,8 mill kr elles. Låneramma for rentestøtte er 53 mill midlar til utbetaling slik at 75% av forskotert beløp til avløy- kr. sar kan bli refundert før årsskiftet. Refusjonen bør bli utbe- Investeringsbehovet for å oppfylle krava til driftsbygg dei talt til avløysarlaget når utgiftene er dokumentert av avløy- neste 20 åra i fylket er utrekna til 1,8 mrd kr eller 90 mill kr sarlaget. Det bør bli vurdert om all refusjon av avløysing bør årleg og altså behov for 20 – 30 mill kr i BU-midlar årleg gå gjennom Avløysarlag ved at forventa beløp blir forskot- berre til mjølkeproduksjonen. tert til Avløysarlaget i første kvartal utan krav om at laget I Møre og Romsdal har vi difor sett det som naudsynt å inn- skal ha formidla avløysinga. Dersom ein dokumenterer utgif- føre tak på tilskot og lån sidan vi framleis reknar med sterkt ter gjennom avløysarlag, bør også refusjonsbeløpet gå gjen- avgrensa tilgang på midlar i forhold til behovet. Tilstrekkje- nom avløysarlaget av omsyn til likviditeten i laget. leg investeringsmidlar er naudsynt for at næringa skal ha ei Det bør opnast for refusjon av avløysarutgifter ved bruk av framtid og må bli prioritert. Det er naudsynt med friske mid- sjølvstendig næringsdrivande, og det kan spare arbeidsgje- lar for å møte dei offentlege krava. Bygdeutviklingsmidlane varavgift. I dag er refusjonsordninga basert på at avløysar er skal gå til næringsverksemd basert på garden sine ressursar, tilsett. Det kan vere ein nabo, eller registrert avløysar. Ein medan andre næringsretta tiltak bør finansierast utanom må då vere merksam på m.a. ansvarsforsikring, og at det kan avtala. Fylket skal halde på sin del av mjølkeproduksjonane gå ut over tilbodet frå avløysarlaga sin verksemd. Ein bør og auke der marknaden gir rom for det. Ny landbruksbasert også vere merksam på at dersom ein næringsdrivande er utan verksemd ønskjer vi skal vege opp for nedgongen i sysselset- anna lønsinntekt vil ein ha rett på minstefrådrag på inntil kr ting og verdiskaping i tradisjonelt landbruk. 45.700 slik at denne lønsinntekta blir skattefri. Det må opnast for at avløysarlag kan ha arbeidsgjevaran- I den regionale bygdeutviklingsstrategien har vi gått inn for svaret og administrere Landbruksvikarordninga på tilsvaran- at følgjande tiltak skal bli prioritert for tilskot inntil 30% og de vilkår utan krav om tilsetting i kommunen. kr 600.000 og rentestøtte inntil 3 mill kr :

Mjølkeproduksjon. Storfekjøtproduksjon. Samarbeid i ulike Økologisk landbruk produksjonar. Målet om omlegging av 10% av arealet til økologisk drift Unge med låg eigenkapital innan prioriterte produksjonar står fast. Men vidare satsing må vere marknadsmessig basert. Kraftforbaserte, som purkeringen under etablering, må få Vi trur virkemidla er tilstrekkjelege sjølv med eit kutt på finansiering, men ikkje max satsar. organisasjonssida på 10% utanom arealtillegga. Ytterlegare auke i produksjonstillegg vil ikkje bety meir økologiske produkt ut i marknaden. Sal og marknadsføring har mange

Tine-konsulent Ann- bjørg Strøm serverte ost til leiar i Norges Bondelag, Bjarne Und- heim, konsernsjef i Tine, Hanne Refsholt og leiar i M&R Bonde- lag, Arne Magnus Aa- sen på M&R Bondelag si landbrukskonferanse Molde i mars 2005. (Foto: Arild Erlien)

5 Andre fellesskapsløysingar Norske forhandlarar må framleis arbeide for: Alle land sin Det kan sjå ut til at det blir meir aktuelt for Bondelaget på rett til eigen matproduksjon. Unngå tak på kor høge tollsat- alle plan å arbeide med næringsutvikling og bygdeutvikling sane kan vere. Avgrense importkvotar til låg toll. Få definert generelt og konkret innan bestemte område. For å utløyse dei viktigaste norske produksjonane som sensitive (følsom- tiltak er bygdeutviklingsmidlar naudsynt. me) i WTO-regelverket. Politiske alliansar i Norge og med Fraktordningane blir stadig viktigare for å skape like vilkår andre land. utan omsyn til plassering av foredlingsanlegg. T.d. for egg vil auka frakttilskot ha relativt mest å seie for dei mindre Informasjon og andre tiltak i samband med forhandling- produsentane og medvirke til å oppretthalde produksjon over ane heile landet. Fraktkostnadene kompenserer ikkje fullt ut for Vi vil rå til at det blir arbeidd vidare med ein bevisst kam- meirkostnadene med frakt i distrikta. panje med systematiske medieframstøt framover før og un- Trekk av avtalemidlar til faglaga der forhandlingane. Veterinærkonflikten og seinare Tine- Det bør løne seg å vere fagorganisert. Fagorganisasjonane er saka viser ein enorm merksemd rundt det bøndene driv med. viktige aktørar både for å ta vare på interessene til ei gruppe Leiinga i Norges Bondelag har liksom landbruksministeren og ei næring, men også å gjennomføre avtaler med samfun- takla desse sakene på ein positiv måte for næringa i media. net. Det er innført omsetningsavgift, kjøtkontrollavgift og Det viser at det framleis er nyttig å føre vidare den forhand- forskingsavgift på all leveranse til fellestiltak. Det er avgift lings- og samarbeidsline med alle gode krefter som Norges på gjødsel og plantevern som går til forsking og utvikling. Bondelag har tradisjon for gjennom arbeidsåret. Tilsvarande vil M&R Bondelag igjen gjere framlegg om at det blir drøfta eit trekk av midlar som går til fellestiltak i Dersom det blir eit dårleg tilbod trur vi ut frå det vi høyrer at faglaga som forhandlar fram avtala. På den måten kan også det umiddelbart blir sterke reaksjonar lokalt og som vi umu- uorganiserte få bidra. Vi reknar med at dette må skje med leg kan tøyle. heimel i jordbruksavtala. Bondelaget utførar ei rekkje opp- Vedlegg til fylkeslaget sin uttale til jordbruksforhandlingane: gåver av verdi både for bøndene og for samfunnet. Det er Uttale frå desse 39 lokale bondelaga: Hustad BL, Isfjorden BL, stadig nye utfordringar som samfunnet ønskjer å løyse i Ørskog BL, Ytre Averøy BL, Liabygda BL, Indre Averøy BL, Ytre samarbeid med næringa slik som kultur, miljøtiltak, bygde- Haram BL, Gjemnes BL, Molde BL, Straumsnes BL, Follestaddal utvikling og lokal forvaltning av ressursane på landbruksei- BL, Giske BL, Gossen BL, Vestnes BL, Eide BL, Stranda BL, gedomane. (Punktet vedteke mot Signe Brenna si stemme.) Smøla BL, Ørsta BL, Aure BL, Øksendal BL, Skodje BL, Vanylven og Syvde BL, Sunnylven BL, Vestre Sunnmøre BL, Rindal BL, Internasjonale avtalar – WTO. Handelsavtala med EU Eidsdal og Norddal BL, Halsa og Valsøyfjord BL, Tingvoll BL, Norge gir betydeleg innrømming om ein godtar kutt i eks- Bondelaga i Rauma (5 lag), Fræna BL, Volda og Dalsfjord BL, portstøtte – utgjer 10% av mjølka. Sunndal BL, Austefjord BL, Ålvundeid BL og Skjåstaddalen BL Uttale frå samarbeidande organisasjonar: TINE Meieriet Vest, Store kutt i gul og blå boks kan bety tvungen omlegging til TINE Midt-Norge, Møre og Romsdal Eggring, Grøntutvalet for meir frikopla – grøn - støtte. Vestlandet, Norsvin M&R, Avløysarlaga i M&R, Norske Land- Reduserte tollsatsar og auka importkvotar med låg toll betyr brukstenester (NTL), Landbrukets Forsøksringer (LFR), Samdrifte- større konkurranse utanfrå og auka prispress. WTO er av dei nes Kontaktorgan (SKO), Møre og Romsdal fylke og Skjåk, Lom saker Bondelaget jobbar mest med i samarbeid med styres- og Vågå (faglag, avløy.-lag og landbr.kont), makter og andre. WTO er alvorleg, men EU’s politikk, pri- I tillegg kom det inn synspunkt/brev frå Ørskog BL (brev 24/1), sar, felles marknad ved medlemskap er verre frå første dag. Eidsdal og Norddal BL (brev 31/1), Giske BL (brev 7/12), medlemmer i Øksendal BL og Landbrukstenester N&R (brev 23/12). 14 3.2. Uttaler frå fylkesårsmøtet i Kap 1 Næringspolitisk samlande organisasjon - Forslag til tillegg om arbeid med organisasjonsutvikling M&R Bondelag 11. - 12. mars 2005 i landbruket:

UTTALE 1: Må få politisk fokus på lokalt eigarskap Tillegg: Utvikle ungdoms- og kvinnearbeid i Bondelaget M&R Bondelag i samarbeid med M&R fylke og Innovasjon over heile landet: Bondelaget har lokallag over heile landet. Norge gjennomførte ein større næringskonferanse i Molde Prinsipprogrammet vil auke ungdoms-, kvinneretta og rek- for 150 deltakarar frå Bondelag, kommunar, fylke og Stor- rutteringsarbeid. For å få dette til må tilgjengeleg tid og res- tinget. Konferansen var prega av optimisme og pågangsmot. sursar og som i dag blir nytta på samarbeidsorganisasjonar Den viste at bøndene i Møre og Romsdal satsar svært bredt. bli prioritert til faglege og politiske tiltak i eigen organisa- Landbruket er i vidare utvikling og vil også framover vere sjon for å nå målsettingane over heile landet og ikkje berre ein viktig aktør for å skape næringsutvikling i distriktet. der våre samarbeidsorganisasjonar har lag. Lokalt eigarskap og nasjonal styring med naturressursane er ein av dei viktigaste politiske sakene i vår tid. Våre felles Tillegg: Oppheve gjensidig styrerepresentasjon med stadbundne samfunnsverdiar som vassdrag, kraftverk, og Bygdekvinnelaget og Bygdeungdomslaget: infrastruktur som kraftliner, må vere underlagt lokalt eller Bondelaget bør ta opp drøfting med Bygdeungdomslaget og nasjonalt eigarskap. Erfaringane frå vårt eige fylke viser kor Bygdekvinnelaget med sikte på å oppheve gjensidig styre- viktig lokalt eigarskap til næringsverksemd er for lokalsam- representasjon. Det er naturleg å føre samarbeidet vidare, funna, uttaler årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag. men også utvikle nærare samarbeid med 4 H over heile landet. Jfr 3.2. 13. Det er ei utvikling elles i samfunnet i retning UTTALE 2: Bondelaget vil gi kommunane ansvar for av å ikkje ha eigne organ basert på alder eller kjønn. Bonde- naturforvaltninga laget arbeider også i aukande grad med bygdeutviklings- og Bondelaget er tilfreds med at næringa og styresmaktene frå i bygdemobiliseringsarbeid og alliansar med breie grupper på år har fått ansvar for prioritering av landbruket sine bygdeut- bygdene. viklingsmidlar og miljøtiltak. Det har ført til større engasjement i fylke og kommunar. Tilgong på midlar i vårt fylke Tillegg: Samanslåing Bondelaget og Skogeierforbundet: står ikkje forhold til politiske ambisjonar. Krav til driftsbygg, Ta opp drøfting med Norges Skogeierforbund om nærare behovet for å skjøtte landskapet og satsing på nye næringar samarbeid med sikte på samanslåing. Området Nordafjells gir behov for friske midlar. Dette er ein føresetnad for at kan vere eit prøveområde for samlokalisering. (I styret i landbruksnæringa skal kunne sikre busetting, matvaresikker- Skogeierforeninga Nord er det fremma eit slikt forslag.) heit og kulturlandskap, slik Distriktskommisjonen peika på. Organisasjonane har mange av dei same medlemene. (Fyl- Bondelaget vil slutte seg til Distriktskommisjonen sitt keslaget tok opp dette også for 4 år sidan.) forslag om at ”Vern gjennom fornuftig bruk” bør vere for- valtningsprinsipp i verneområde. Kommisjonen seier at aktiv Tillegg : Rasjonalisering av landbruksorganisasjonane: landbruksdrift trengst for å ta vare på det unike norske kul- Norges Bondelag vil arbeide for tettare samarbeid med andre turlandskapet og for Norge som turistmål. Distriktskommi- organisasjonar i landbruket. Det kan vere naturleg at Bonde- sjonen vil ha ein aktiv regional- og distriktspolitikk som legg lagets Servicekontor er med å utvikle faglege samarbeids- til rette for busetting og levedyktige lokalsamfunn over heile oppgåver vidare. landet. Kommunane må få større ansvar for naturforvaltninga inkludert rovdyrforvaltninga. Tillegg til 2 Næringspolitikk: Verdistraumen må gå begge vegar i samfunnet. Beskatning 6 : Bondelaget vil arbeide for å oppretthalde lokal og nasjo- må vere i samsvar med innteningsevna i næringa. Kommu- nal eigedomsrett til kraftverk, kraftliner o.a. infrastruktur nane sin rett til å skrive ut dagens form for eigedomsskatt bør som er viktig for bygdene. falle bort. Formueskatt på produksjonsmidlar i næring står 12: Bondelaget vil på alle plan arbeide for å utvikle land- ikkje i samanheng med økonomisk inntening og bør opphøy- kommunar med funksjonelle sentra med dei viktigaste funk- re. Bygdenæringane treng kommunar som tek ansvar for sjonar innan skule, tenester og kultur og gode kommunika- næringsutvikling, naturforvaltning og har eit godt lokalt sjonar, samt ein sterk fagetat for landbruk, areal- og natur- tenestetilbod. - Bondelaget vil også framover vere ein viktig forvaltning. aktør for å skape næringsutvikling i distrikta i lag med gode Bondelaget vil arbeide for å oppretthalde regionale nivå og samarbeidspartnarar, seier årsmøtet i M&R Bondelag. med samordna administrasjon av fylkesmann og fylkeskommune sine oppgåver og administrasjon under folkevalt 3.3. Innspel til Prinsipprogram styring. 17 : Bondelaget er positiv til eit Landbruks-, Mat- og Reise- Norges Bondelag 2005 – 2009 livsdepartement. Norges Bondelag drøfta på årsmøtet i juni Prinsipprogram- Tillegg til 2.1 Norsk landbruk internasjonalt met for perioden 2005-2009. 34: rett og plikt til å produsere mat … Styret i M&R Bondelag førebudde 7. mars uttale om prin- 34 Presisering: Norges Bondelag vil fokusere på internasjo- sipprogram til årsmøteutsendingane, drøfta saka i årsmøtet, nal matmangel og fordelingspolitikk. og slutthandsama 14. april. Det var kome inn uttale frå Aure Tillegg til 2.1.3 Internasjonale allianser / 43 : Bondelaget Bondelag. Styret sitt framlegg inneheld fleire prinsipielle vil arbeide for at landbruksbistand blir prioritert i bistandsar- tillegg til utkastet frå Norges Bondelag og som styret ønskjer beidet og medvirke til at norsk kompetanse blir stilt til dispo- Norges Bondelag skal arbeide med dei komande fire åra med sisjon for U-landsbønder i praktiske tiltak og organisasjons- sikte på å møte den komande tiårs-perioden. Desse kontro- utvikling. versielle forslaga til langsiktig organisasjonsutvikling har vore med i drøftingane våre heile tida og er tildels basert på tidlegare års framlegg. Her er styrets innspel som vart sendt: 15 Tillegg til 2.2.2 Skatter og avgifter: 4 Norges Bondelag vil vurdere nye pensjonsreformer tilsvarende andre grupper som anledning til å sette av pensjons- sparing på drifta. - arbeide for at dagens form for eiendomsskatt går ut. Bøn- dene sin formue er i stor grad basert på bygg og areal og bortfall av eiendomsskatt er en naturlig følge av at bolig er tatt ut som skatteobjekt. - arbeide for at skatt som formueskatt på produksjonsmidlar som driftsmidler i næring opphører. (Innspel frå Aure Bon- delag) Tillegg til 2.3 Verdiskaping / 32 : Det er ønskjeleg at lokallag og fylkeslag arbeider med bygdemobilisering i lag med aktuelle samarbeidspartnarar. Tillegg til 2.4.1 Grunneierrettigheter: 25 : … , men ønskjer fritt fiske for ungdom under 16 år i vassdrag som ikkje er lakseførande. Frå fylkesårsmøtet i Molde i mars 2005 (Foto: Arild Erlien). 29 : … og dei fleste naturforvaltningssaker bli delegert til kommunane. Bonden har imidlertid, kanskje meir enn nokon gong, be- 33 : arbeide for årlege erstatningar ved bandlegging av res- hov for å vera tilstrekkeleg fagleg oppdatert for å kunne sursar som i verneområde og kraftliner. tilfredsstilla alle krav som vert sett til bonden som bedrifts- Tillegg til 2.4.2 Ressursforvaltning / 10 : arbeide for at alle leiar og matprodusent. På sikt vil bonden vera tent med ei kraftverk som tilfredsstillar krava til grønt sertifikat skal få viss form for stadfesting av både real- og formalkompetanse, del i pristillegget, og ikkje berre anlegg etter 2004. El- m.a. av omsyn til behov for å heva statusen for yrket. turbinene bør vere norske. Vi ønskjer at Norges Bondelag tek inn i sitt Prinsippro- Tillegg til 2.4.4 Rovdyrforvaltning / 37-38 : … og myndig- gram at ein saman med heile landbruksnæringa skal ta initia- heten delegeres til kommunene. tiv til eit felles kunnskapsløft for å sikra at bonden fagleg og Endring til 2.5.2 / 15 : Stryke ”som møteserien Liv og hel- administrativt er i stand til å takla dei utfordringar som land- se” som er et tidsavgrensa tiltak. bruk, distrikta og landbrukstilknytta næringar no møter. Endring til 2.6 Dette bør næringa sjølv, i samarbeid med eigne opplærings- 11 : norsk landbruk skal dekke mest mulig av etterspørselen organ, kunne ta ansvar for. etter matvarer i Norge Delar av innhaldet i rapporten kan brukast som grunnlag 13 : råvareprisen til produsent på matvarer må stå i forhold for utvikling av eit kompetansekrav. Eit kompetansekrav til … skal kun vere retta mot nye bønder. Ein skal ta utgangspunkt Tillegg til 4.2 Medlemstilbud på Kontaktformidling og i bonden/næringa sitt behov, og aktuell kompetanse skal bondekjærlighet / 15 : opprette kontaktorgan for å formidle kunne tilegnast på fleksible måtar gjennom tilbod utvikla av kontakt mellom unge som er interessert i landbruk. (Emb- næringa sjølv som ein del av nemnte kunnskapsløft. lem: Hjarte med ”Eg er bonde og stolt av det!”) Dersom det blir innført eit formelt/offentleg kompetansekrav må det kun skisserast kva det skal krevjast kompetanse i. Det må ikkje setjast spesifikke krav til korleis den enkelte skal tilegna seg kompetansen. Når det gjeld det faglege inn- 3.4. Prinsipprogram - tilleggshøy- haldet må dette kunne drøftast på ein langt betre måte enn ring om kompetanse i landbruket det rapporten legg opp til. På styremøte 6. juni drøfta styret tilleggshøyring Prinsippro- gram om Kompetansekrav i norsk landbruk. Styret ønskjer ei Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag har vide- betre og fleksibel dokumentasjonsordning for kompetanse, at re desse kommentarar/merknader til rapporten: ein kartlegg kompetansebehov hos den einskilde, og arbeider - Ut frå mange tidlegare erfaringar (KSL) veit vi at det regi- for å løfte kompetansen i forhold til behovet. Styret avviser met og dei pålegg/krav (offentlege myndigheitskrav) som forslaget til kompetansekrav slik det er skissert frå arbeids- Fafo legg opp til vil bli svært dårleg mottatt hos bonden. gruppa sentralt. Dette er eit svært dårleg utgangspunkt for læring. På oppdrag frå Statens Landbruksforvaltning hadde Kom- - I rapporten er det lagt stor vekt på å få med haldningar frå petanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) bestilt og offentleg forvaltning, m.v. Næringa sine haldningar er ikkje uttalt seg til rapporten ”Kompetansekrav i norsk landbruk, vektlagt i konklusjonane. behov, innhald og organisering”, utarbeida av Fafo. Fylkes- - Bonden sine behov er både individuelle og kollektive. Vi styret sendte sine høyringsmerknader til rapporten til Norges har tru på individuell kompetansekartlegging og kompetan- Bondelag, som på årsmøtet uttalte seg om kompetansekrav i seplanlegging som ein start på oppfølging av individuelle landbruket i samband med handsaming av Norges Bondelag behov. Dei kollektive behova er mest knytt til planlegging og sitt Prinsipprogram for 2005 – 2009. utvikling av drifta, produksjonsstyring og ressursbruk. - Rapporten seier lite om administrasjonen av ei slik ordning. Fylkesstyret gjorde dette vedtak: - Rapporten skisserer i liten grad kva som skal vera målet Rapporten frå Fafo og styret i KIL si tilråding legg grunnlag med eit kompetansekrav. for eit regime der bonden på nytt blir pålagt nye arbeidskrev- - Det vert ikkje vist til at manglande kompetanse direkte er jande og lite matnyttige krav frå det offentlege. Vi kan ikkje årsak til dårleg driftsresultat eller manglande kvalitet m.v. på sjå at næringa er tent med eit kompetansekrav slik det her er dei produkt som vert levert frå landbruket. skissert, og går difor imot framlegget.

16 3.5. Innspill til vaktdistrikt for veterinærer i Møre og Romsdal M&R Bondelag sendte 29. sept innspill om vaktdistrikt for veterinærer i M&R til regional arbeidsgruppe i Bondelaget: Møre og Romsdal Bondelag har på bakgrunn av stadige innspill drøftet vaktdistriktene på ny. Vi må igjen slå fast at flere vaktdistrikt er ikke egnet til å betjene i praksis og at det må inn mer penger til både flere vaktdistrikt og flere sesongtillegg slik at store og arbeidskrevende områder kan få økt bemanning i spesielt arbeidskrevende perioder. Det bør enkelte steder vurderes nøye å få til mer fleksible vaktdistrikt og vakttider som er bedre tilpasset brukernes hverdag. Dersom en tar utgangspunkt i dagens rammer bør det grundig vurderes om det er tjenlig å få en mer fleksibel inndeling av vaktdistriktene. Vi tenker oss at det bør være mulig for en veterinær i et distrikt å kalle opp en vaktkollega i Leiar i fylkeslandbruksstyret, Jan Magne Dahle (SV), Ørsta, nabodistriktet dersom det er umulig å handtere flere oppdrag stortingsrepr. Modulf Aukan (KrF), Tustna og May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Sula og leiar i Norges Bondelag, samtidig. Særlig burde det ligge til rette for at grensene for Bjarne Undheim. (Foto: Arild Erlien). vaktdistriktene på Romsdalshalvøya og for Ålesund- regionen blir handtert fleksibelt. det bli vurdert om Hellesylt er mer tjent med et samarbeid Videre bør tidsrommet for nattevaktene innskrenkes i med Hornindal. vaktdistrikt der det kan være stor belastning. Det kan gjøres Ørsta og Volda med over 380 husdyrholdere eget vakt- ved at det er flere veterinærer på vakt i fjøstidene morgen og distrikt som nå. Når Eiksundsambandet er ferdig kan dette kveld da det vanligvis er flest henvendelser om øyeblikkelig område samarbeide med Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. hjelp. Vanylven er også en stor landbrukskommune og har Hovedutfordringen er at ytterkantene av distriktene har en vaktdistrikt med Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. Dersom forsvarlig veterinærdekning. Det må fortsatt bli tatt spesielle det blir en ny inndeling i ytre Nordfjord, kan en fra den tid hensyn til at det er grunnlag for å ha veterinærer i spesielle Eiksundsambandet er oppe vurdere om Vanylven kan områder som Smøla, Nordøyane i Haram og Sandøy, og samarbeide sørover. Vanylven. Her er det også sterke husdyrmiljø. De store vakt- områdene vil føre til større belastning på utjamningsordninga for veterinære reiser over jordbruksavtalen. 3.6. Uttale om kommunal vass- Veterinærtjenesten er også drøftet i en samtale mellom Landbruksavdelinga, sekretæren for regional arbeidsgruppe dragsplan for Rauma kommune og tidligere fylkesveterinær Ivar Røn, og Bondelaget. Møre og Romsdal Bondelag sendte 8. november høringsutta- Vi vil gi følgende kommentarer til de enkelte vaktdistrikt le om kommunal vassdragsplan for Rauma kommune: og der vi har tatt utgangspunkt i dagens ressurser og vakt- Det er positivt at kommunen klargjør for utbyggere hvilke distrikt: plankrav som gjelder for å unngå forsinkelse av framdrifta. Bør vurdere nytt distrikt med Aure, Tustna og Smøla når Den kommunale vassdragsplan bør likevel ikke behandles Imarsundbrua er på plass. før en generelt har drøfta en overordna strategi og mål for Rindal, Surnadal og Halsa er stort med over 400 husdyr- utvikling av denne type næringstiltak i kommunen. Framti- holdere og bør i alle fall ha sesongtillegg bl a pga sauetallet. dig sikkerhet for kraftforsyning i bygdene og på gardsbruk Tingvoll og Sunndal eget vaktdistrikt som nå. og behovet for nye overføringslinjer bør også vurderes. Kon- Rauma og Vestnes med sesongtillegg eget vaktdistrikt sekvenser av hva forslaget kan føre til for disse sektorene er som nå. ikke utredet i denne planen eller forholdet til andre mål for Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Frei, Gjemnes ett kommunen. vaktdistrikt som nå. Det er med over 560 husdyrholdere et Slik retningslinjene er utformet med at anlegg ikke skal stort område med høyt dyretall. Vi mener det primært burde komme i berøring med naturtyper, ferdselstraseer eller være 2 veterinærer på vakt, subsidiært en til på vakt i se- anadrom laksefisk og konsesjonsbehandles utenom grønn songene halve året, samt 3 veterinærer på vakt morgen og sone, i tillegg til verna vassdrag og verneområder, kan det bli kveld. Videre at det vurderes samarbeid med nabodistriktet svært vanskelig å se at det blir mange plasser igjen for små Nesset - Molde … når det er nødvendig. kraftverk. Kommunen bør bygge sin næringsutviklingsstra- Nesset, Molde, Aukra og Midsund er et svært langstrakt tegi og naturforvaltning på at grunneiere skal leve av forny- vaktdistrikt. bare ressurser i området. Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje og Haram er for stort Dette skjer samtidig med at Stortinget gjentatte ganger har og har ikke fungert i praksis. Bør vurdere hvordan det for uttrykt sin utålmodighet med utbygging av mindre og skån- Ålesundsområdet kan etableres en mer fleksibel vaktordning somme kraftverk i landet. Stortinget har også åpnet for at med flere veterinærer som kan betjene grenseområdet mel- kraftutbygging i verna vassdrag kan vurderes slik det er lom vaktdistrikta foruten ekstra vakter morgen og kveld, slik nevnt. Videre at bønder og grunneiere er bedt om å nytte vi har foreslått for Romsdalshalvøya. Med utgangspunkt i ressursene på garden i større grad. Ørskog kan en f eks like gjerne betjene Sykkylven som De bøndene og bygdene som berøres av de restriksjonene Norddal. Rauma kommune selv foreslår har fra før blitt berørt av Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula og Giske er også omfattende kraftutbygginger med dammer, neddemning, umulig å betjene forsvarlig, selv om det her blir gitt 5 se- takrenner som fjerner sidevassdrag og meget skjemmende songtillegg. Dersom det blir en ny inndeling i Nordfjord bør kraftlinjer i naturperler. Dette uten å sitte igjen med varige 17 verdier. På kysten ser vi at statlige selskap fremmer utbyg- tert for at utført arbeid er kontrollert og i orden. Alle aktører gingsplaner for visuelt omfattende vindmøller i områder som har egne forsikringer som dekker eventuelle tabber. også er viktige for fastboende og turismen. Sikkerheten for god og rett kvalitet på byggearbeidene er Når kommunen foreslår å betrakte vassdrag i rød sone på derfor større når byggesaken går som byggesøknad enn som linje med verna vassdrag legger den betydelige begrensning- byggemelding, og ansvaret fordeles og plasseres der det bør er på mulighetene for gode og lønnsomme prosjekt i disse være. Dette ansvaret gjelder både under byggefasen og i områdene. Denne merbelastningen kommer i tillegg til at ettertid dersom feil blir oppdaget. store områder i kommunen har restriksjoner i forhold til Vi mener det er tilstrekkelig som dagens Plan- og byg- utbygging som følge av verneområder og verna vassdrag. ningslov sier i § 81: Primært går vi inn for at soneinndelinga blir sløyfet. Tiltaket trenger ikke tillatelse etter § 93 dersom det er sendt Kommunen bør heller satse på bistand og krav til utforming melding til kommunen om tiltaket og om at dette vil bli ut- av anlegg. Fra før vil andre bestemmelser regulere krav til ført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller i med- veier og enkelte andre inngrep. hold av paragrafen her. Subsidiært bør retningslinjene for Rød sone heller gå på at Vi merker oss likevel forslaget i NOU’en til ny : det her vil stilles større krav til utforming av anlegget. § 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Kommunen bør stille til disposisjon fri rådgivning fra land- For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter § 20-1 ikke skapsarkitekt og evt arkitekt på mindre kraftverk som en del nødvendig dersom disse er i samsvar med plan, og ikke fører av satsinga på næringsutvikling og miljø. til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne Kommunen må stille samme krav til utforming til ulike interesser: inngrep i natur- og kulturlandskapet. a) mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom, som ikke kan brukes til varig opphold for personer b) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks- og reindriftsområder 3.7. Uttale til høring om c) mindre tiltak i eksisterende bygning plan- og bygningsloven d) mindre tiltak utendørs Møre og Romsdal Bondelag sendte 22. november merknader e) fasadeendring som ikke fører til at bygningens eksteriør- i høringen til Norges Bondelag om NOU 2005:12 Mer effek- karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til sikker tidli- tiv bygningslovgivning II og forslag om at landbruksbygg gere dokumentert utførelse generelt skal være søknadspliktig. Her er høringsuttalelsen: Vi mener det fortsatt bør være slik at alle landbruksbygg 3.8. Uttale om ”Etablering av inter- generelt er fritatt. Vi viser f eks til veileder fra 2005 T-1443 fra MD og LMD kommunalt landbrukskontor for om Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss om hvordan kommunene Aukra, Averøy, Eide, en kan tilrettelegge for ny landbrukstilknyttet næringsvirk- somhet. Fræna, Midsund og Molde” I tillegg til innredede bygg tror vi det vil bli økt behov for Fylkesstyret drøftet på sitt møte 6. desember uttale til høring store enkle driftsbygg til lé for husdyr, fór og utstyr. Her vil om ”Etablering av interkommunalt landbrukskontor for både samfunnets krav til sikkerhet for folk og dyr og naboers kommunene Aukra, Averøy, Eide, Fræna, Midsund og Mol- interesser kunne ivaretas av dagens formuleringer. En full de”, og sendte denne uttalen til Utviklingspartner AS, som byggesøknad med krav til ansvarshavende osv vil for de hadde laget utgreiinga som var ute på høring: fleste bygg og anlegg være alt for kostbart og tungvint. Uttalen er på vårt initiativ den 5. desember 2005 drøfta i et Norges Bondelag bør likevel anbefale medlemmene å uformelt møte mellom representanter for Bondelaga i Aukra, fremme større byggeprosjekt som søknad om byggeløyve til Eide og Fræna der også landbrukskontoret i Fræna var invi- kommunen. Det er for mange tilfelle av at bonden som tert ved Øygard og Løset. byggherre tar en for stor risiko dersom utførende entreprenør Landbrukskontora bør utvikle seg videre når det gjelder ikke har nødvendig kompetanse og ansvarsforsikring. brei næringsutvikling innen landbruk og utmark, og på na- Vi viser f eks til Norges Bondelag sitt hefte om ”Hvordan tur- og miljøforvaltning. forebygge og utbedre betongskader i gjødselkjellere” 2002 s. Kommunene på Romsdalshalvøya bør bli mer bevisst at de 11: må ha ressurser til å forvalte unike kulturlandskapsverdier Byggeløyve og ansvar langs fjorder og på strandflater ut mot storhavet med øyer og Landbruksbygg kan som byggesak gå til kommunen som en holmer; skog og fjell med vassdrag og jaktbare arter, og meldingsak. Det innebærer at byggherren – bonden – får alt alpine topper med panoramautsikt over bygder, fjord, fjell og ansvar for å få bygget oppført etter byggeplan, regelverk og hav. bestemmelser. Eventuelle feil i arbeidsutførelse vil da falle Erfaringsmessig vil kommuner med en dynamisk land- tilbake på byggherren. bruksetat få til flere tiltak som igjen skaffer mer aktivitet og Dersom byggesaken derimot fremmes som søknad om bevilgninger. Det fordrer tilstrekkelig kompetanse og ressur- byggeløyve utløser det et pålagt ansvar til alle som deltar i ser ved landbrukskontoret. Det er behov for å støtte opp om byggesaken. Arkitekt, planlegger, rådgiver, konsulent og aktiv næringsdrift, forvaltning, skjøtsel og tilrettelegging. byggmester får ansvar for sin deltakelse og må utarbeide Dette er naturlige ansvarsområder for landbrukskontor med kontrollplaner som skal framlegges og godkjennes før byg- verdifull kompetanse på næring, biologi og forvaltning. gestart. Det er sagt at bonden i Fræna er tjent med at det går godt Det betyr at byggmesteren som utfører betongarbeidene med bøndene i andre kommuner og derfor vil det være lurt å blir pålagt ansvar for at dette arbeidet blir utført i samsvar dele kompetansen på landbruk i Fræna med flere. Tilsvaren- med godkjente betongberegninger og standard for utførelse. de er det gunstig for andre kommuner å få nytte av en inno- Systemet krever en oppgitt ansvarsperson og at det blir kvit- vativ landbrukskommune som Fræna.

18 Møre og Romsdal Bondelag kan tilrå at det blir etablert et tillegg til Dovre og Reinheimen som utgjorde det tidligere felles landbrukskontor for Fræna, Eide, Aukra, Midsund, og kjerneområdet. For jerv er det framlegg om til sammen tre gjerne med Averøy. ynglinger i kommunene Norddal, Rauma, Nesset, Sunndal, For Molde sin del vil vi av faglige og politiske grunner Surnadal og Rindal. For gaupe er det kvoteregulert jakt i tilrå at en opprettholder et eget landbrukskontor. Molde Nordmørs-kommunene nord for Sunndalsfjorden for å gi kommune vil være tjent med å bruke ressurser på et sterkt rom for ynglende bestander, elles er det fri jakt i jakttida. landbrukskontor. Dels vil en ha samme argumentasjon som Trollheimen har mange mer lavtliggende beiteområder og for Gjemnes at både kommune og brukere er best tjent med beitedaler. Trollheimen henger sammen med beiteområda for eget landbrukskontor i store kommuner med relativt mange Oppdal, der det er 3.000 v.f. sau og der det er viktig å unngå gardsbruk. rovdyrproblem. I kommunene Rindal, Surnadal og Sunndal Et interkommunalt landbrukskontor må tilby: rundt Trollheimen er det innen vårt fylke heile 5.900 Driftsplaner. Bistand investeringstiltak. Jordbank. Utstik- vinterfóra sau, dvs at det er kring 15.000 beitende sau og king av driftsveier i jord og skog. Veiledning på SMIL- midler. Planlegging av grøfting og kanalisering. Kurs Aktivt lam, foruten vinterbestand på 1.000 tamrein i Trollheimen. Skogbruk. Veiledning og planlegging skogkultur. Skogav- - Vi vil gå mot tanken fra flere av faglaga i regionen om at giftsystemet. Viltforvaltning. ynglende jerv eller andre rovdyr skal kunne etablere seg fritt Primærkommunene må kunne tilpasse regler for Spesielle i regionen ut over visse delområder. Det vil bety at en på sikt miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) til spesielle aksepterer å leve med skadegjørende rovdyr over en større forhold i den enkelte kommune. del av landet. Det blir også ennå verre å fastslå bestandsmål. Primærkommunene må fortsatt ha egen landbruksplan. Det er allerede i dag nærmest umulig å finne andre effektive Landbrukskontor må ha kompetanse på den overordna forebyggende tiltak enn tidlig sanking ved rovdyrangrep. Vi faglige og forvaltningsmessige delen når det gjelder: Land- mener det er faglig riktig å peke ut områder der beitebruk bruk, skogbruk, utmarksforvaltning med spesielt vilt, skal prioriteres fordi det er gode beiteforhold og for skjøtsel næringsutvikling og miljø. Kontoret må ha brei landbruksav landskapet. faglig, biologisk og miljømessig kompetanse og bør derfor - Det må være et mål at rovdyrforvaltningen blir delegert dekke behovet for miljøkompetanse i kommunen. til kommunene snarest mulig, at forebyggende arbeid blir Lokalisering : Eneste aktuelle alternativ er Fræna uansett delegert via fylkene som tidligere, og at de regionale hvem som vil bli med. rovdyrnemndene primært samordner forvaltningsplanene for regionen og der fordeler bestandsmålene på delområder slik 3.9. Innspill til forvaltningsplan det nå er foreslått. Konsekvensen av at jakt på jerv er en lisensjakt for grunneier og at grunneierne selv har overtatt for store rovdyr i region 6 ansvaret for forvaltning av storviltjakta, er at på sikt blir M&R Bondelag drøftet på styremøtet 6. og 7. des. rovdyr- ansvaret for forvaltning og jakt på rovdyr også delegert forvaltningen og sendte disse innspill til Rovviltnemnda om lokalt. forvaltningsplan store rovdyr i region 6: Vi vil: Møre og Romsdal har i motsetning til enkelte andre fylker - Gå mot at det åpnes for yngling av jerv i Trollheimen, hatt et vel fungerende Rovviltutvalg etablert av samt i beitedalene i Norddal kommune som grenser opp til fylkesmannen og der alle parter har fått til dialog, inklusive det "rovdyrfrie" området på Sunnmøre og Vestlandet. Naturvernforbundet ved Alv Ottar Folkestad. Ledelsen i Forvaltningen av våre fjellområder må baseres på at fylket har offentlig berømmet samarbeidet i organet. Vi er bestanden av ynglende jerv skal være der det er villrein som tilfreds med at så lenge partene ønsker det vil Møre og byttedyr. Dette også av omsyn til skjøtsel av Romsdal fylke opprettholde vårt fylkesvise rovviltutvalg for kulturlandskapet. kontakt og høring, og det er bevilget midler til arbeidet. I - Det er nytt når det i forvaltningsplanen er foreslått at rovdyrkommunene er det fungerende Rovviltnemnder. Trollheimen skal være delområde med ynglende jerv, i

Smøla Grønt stilte med smaksprøver på landbrukskonferansen Grønttalskvinne i M&R Bondelag, Signe Brenna og innleiar og i Molde i. mars. Frå v.: Ole Sigbjørn Iversen, Inge Håvard styreleiar i ”Din Tur”, Sunndals-ordførar Knut Reinset, på Rokstad, Kari Roksvåg Sandve. (Foto: Arild Erlien). landbrukskonferansen Molde 11. mars (Foto: Arild Erlien). 19 3.10. Pressemeldingar / lesarinnlegg (Alle nærings- og faglegpolitiske uttaler omtala i kap. 3 og fleire av sakene omtala i kap. 4 og 5, er også sendt ut som pressemeldingar eller lesarinnlegg.)

Forbruker og bonde kan vinne på Tine- saka Debatten som raser rundt ostedisken kan til slutt bli en vin- nersak for bøndene og for forbrukerne. Bøndene blir bevisste at deres eget samvirkeselskap Tine har hatt forbrukernes tillitt fordi de har greid å levere stadig nye og førsteklasses meierivarer over hele landet til enhver tid. Forbrukerne vil forstå at Tine ikke er storkapital, men et demokratisk styrt bondesamvirke eid av 18.000 vanlige gardsbruk rundt i hele

Norge. Forbrukerne vil oppleve at bøndene ikke ønsker å Fellesmøtet for fylkesstyra i Hedmark, Oppland og Møre og trikse for å holde posisjonen gjennom egne samvirkeselskap Romsdal Bondelag i oktober besøkte Tine-meieriet i Elnesvågen Tine, Gilde og Prior. med omvisning og orientering om produksjon, mulegheiter og Lederen i Sunnmørsposten 18. februar har rett i at Tine eksport for Jarlsberg. F.h: Gunnar Wentzel, meieribestyrar spiler en viktig rolle i det norske samfunnet. Men lederen har Espen Schefte, Inge Martin Karlsvik. (Foto: Arild Erlien). ikke fått med seg at det alt er et skille mellom råvare og foredling i Tine-konsernet og at den viktige funksjonen net- utfordret av lokale oster som vi kan finne på gårdsutsalg, topp er at bondesamvirke billig og effektivt også forhindrer Bondens Marked eller i disken. I Ørsta, Vestnes, Eide, Aver- smørberg ved å regulere melkemarkedet. øy, Gjemnes og Tingvoll prøver bønder ut foredling av egen Det er ikke bondens stil å feie hyllene med egne tusenlap- melk. Også Tine har mange småmeieri som Tresfjord med per for å fjerne ubehagelige konkurrenter. Hvilke krefter er den nydelige Ridderosten og Snøfrisk fra Ørsta. det nå som rører seg for å sverte bondens salg av egne varer Konkurranse om melken gjennom Tine? Vi har i det siste lært mye om forretningsme- For Møre og Romsdal som har hele 10% av landets melke- todene i dagligvarehandelen. Både bonde og forbruker vil produksjon på ku og geit er det artig at det er konkurranse tjene på billigere omsetning om ukulturen med betaling for om melkeliteren. Den beste konkurransen en kan ønske seg i hylleplass blir stoppet. Mange har undret seg over hvordan melkemarkedet er fra melkeprodusenter som selv eller sam- de fire store dagligvarekjedene har kunnet bygge opp så mye men starter foredling. Tine har etablert avtaler for rådgiv- makt og penger på få år. I denne artikkelen vil vi se på kon- ning, del-leveranser og samarbeid med gardsmeieri. I dag kurranseforholdene før melkeliteren havner på bordet. kan bønder starte melkeproduksjon og produsere opp mot Norske bønder og Bondelaget er klar over at Stortinget har maksimumskvote dersom en foredler melken på gården. sagt at det skal være åpning for konkurranse i dagligvarebu- Melk til lik pris for alle tikkene, og at forbrukerne ønsker alternativer. Om alle i Tine Tine Råvare sikrer fra 2004 at alle meieriselskap kan kjøpe har fått med seg det, eller om de sammen med dagligvare- melkeråvare til samme pris. Det er regnskapsmessig og øko- bransjen har brutt konkurranseloven vil bli avklart. Norske nomisk skille mellom Tine Råvare og Tine Industri. Model- bønder har i motsetning til svenske og danske greid å overle- len er kontrollert av Statens Landbruksforvaltning og revi- ve på relativt små gårder rundt omkring i landet takket være sorgodkjent for å hindre kryssubsidiering internt i Tine. politisk forståelse og forbrukernes tillit. Landbruksminister Konkurransetilsynet overvåker forholdene videre i varekje- Sponheim har i mange innlegg på en glimrende måte fortalt den. Det er lite fornuftig å vurdere endringer så kort tid etter hva som står på spill. at modellen er etablert. Passer Eikesdal og Fjørtofta inn? Dersom Tine Råvare ble skilt ut fra konsernet Tine vil Hvem som skal eie og styre melkeflommen er ikke bare et hoveddelen av melkemarkedet miste sammenhengen mellom spørsmål om konkurranse i ostedisken. Vil alle selskap hente produsent, markedsregulering og salg. Norge og norske mel- melk i Eikesdalen og Geiranger, på Smøla og Fjørtofta? keprodusenter trenger et sterkt matvarekonsern i forkant av Samarbeidet mellom enkeltbønder, organisasjoner og myn- internasjonale forhandlinger. I dag er det fri adgang til det dighetene på melkesektoren har vært en suksesshistorie og norske markedet for utenlandske landbruksvarer mot en som gjør at det fortsatt ser annerledes ut i Norge enn på fastsatt tollsats avhengig av varetype. EU har en ostekvote svensk side av grensa. Samvirkeorganisasjonene sitt ansvar og WTO-avtalen en importkvote med lav toll. for å forsyne markedet, lagre mat når det blir produsert for Sett fra samfunnet sin side er det smart er at bøndene i mye, gir stabile priser og forsyninger for forbrukerne. Norge har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Tine gjør en viktig jobb for at vi skal kunne ha bønder Dersom det blir for mye melk eller andre matvarer reduserer rundt i hele landet, sa leder i Næringskomiteen, Olav Aksel- det prisen til bonden. Samvirkemessig omsetning av de vik- sen, Ap. Det har vært bred politisk enighet om dagens mar- tigste jordbruksvarene er det vanlige i mange EU-land som kedsordning for melk som er blitt til under politisk ledelse av Sverige, Danmark, Irland og Tyskland. Rådene vi har fått fra sentrumspartiene KrF og V. Forbrukerne får en innebygd bønder i Irland er at en ikke bør slippe fremmed kapital inn i garanti gjennom dagens melkeordning: Bøndene som gruppe samvirkebedriftene fordi en raskt flytter fokus fra betaling lever av å presentere gode norske produkt og som er så gode for bonden til aksjeutbytte. De har prøvd det. at forbrukerne kommer igjen og igjen til deres varemerke. Prisen på melk til bonde blir fastsatt ved levering fra Tine Ostedisken er ikke blitt tilført så mye positivt ved at stor- Råvare i samsvar med målpris i jordbruksavtalen og fratruk- kapitalen i Norge har kastet seg over foredling av melk og ket innhentingskostnader. Andre aktører som omsetter melk i leverer noen osteblokker med Synnøve Finden på. Det som konkurranse med Tine har ingen forpliktelser på å oppnå derimot er spennende er at Tines breie produktspekter blir avtalt målpris til produsent i samsvar med jordbruksavtalen. 21 Gilde Råvare er et tilsvarende system etablert for kjøttmar- med marknadsordningane for våre viktigaste produkt er kedet og som ser ut til å fungere godt i et marked der det er nøkkelen til at vi kan ha eit landbruk i det heile! 50% konkurranse i engrosmarkedet ut til dagligvarekjedene. Blomst til Sponheim Foredlingsgevinst delt på 18.000 bønder Arne Magnus Aasen sendte med statssekretær Leif Helge Melkeprodusentene som leverer til Tine får også sin del av Kongshaug ein verbal blomst frå årsmøtet i Bondelaget for overskuddet fra industrivirksomheten i Tine Industri. I dag den måten han og landbruksminister Lars Sponheim har stått utgjør dette tillegget 25 øre pr liter melk. Det er denne for- på for felles interesser i samband med diskusjonen rundt tjenesten aksjeinvestorene gjerne vil ha tak i istedenfor at det marknadsordninga på mjølk. skal deles på 18.000 bønder. Tines konkurranseevne i mar- Dersom dei økonomiske forholda i næringa ikkje bedrar kedet avgjør hvor stort overskudd som skapes på dette led- seg vesentleg, hevda han det vil gå utover rekruttering, triv- det. Erfaringene fra andre samvirkeselskap som Gartnerhal- sel og nytenking, - med de konsekvensar det vil få for byg- len er at det kan gå svært raskt å bryte opp pris- og leverings- dene våre. Men med ei fornuftig økonomisk utvikling på lik sikkerheten som samvirket gir for bonden og at andre aktører linje med resten av befolkninga, ville mange andre utford- overtar industridelen. ringar finne si løysing. - Det er derfor ingen stor hemmelig- Like vilkår i hele landet heit at vi ser fram til ei god jordbruksavtale til våren. Den Tine er pålagt forsyningsplikt til alle industriaktører. Til legg også rammer for at vi skal kunne ha eit landbruk over konsummelkanlegg gjelder det inntil 15 mill liter pr anlegg. heile landet, derfor er jordbruksavtalen viktig for alle, sa han. Utover dette må selskapet ha egne leverandører og kan da få Leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, det doble kvantum av egen leverandørmelk i tillegg fra Tine trur også det må vere mulig å ta ut høgare pris til bonden utover de 15 mill ltr. For melk til faste produkter som ost har gjennom marknaden. Maten i Norge er ikkje dyr. Det under- Tine ubegrenset forsyningsplikt. I Midt-Norge plikter f eks søkingar viser er at ser ein kostnader til mat i forhold til lønn, Tine-bønder fra vår region i perioder å forsyne Synnøve har Noreg den tredje rimelegaste maten i Europa. Det er Findens osteproduksjon i Alvdal i stedet for å bruke melken noko å tenkje på ! på egne anlegg. Han påpeikte at skal ein oppfylle dei mål som er sett opp Kapitalmeieri får støtte for næringa, treng landbruket ein inntekts- og velferdspakke Q-meieriene får i dag en egen ekstra kompensasjon for å med same kronetillegg som andre. I eit land som årleg spelar kompensere for store distribusjonskostnader for flytende bort 40 milliardar kronar og bonden berre tek ut det halve, produkt med 50 øre pr liter for de første 30 mill liter og 25 rundt 20 mrd kr i førstehandsverdi for alle jordbruksprodukta øre for de neste 30 mill ltr, i alt inntil 22,5 mill kr. Alle meie- vsine, må det vere grunnlag for å be om nokre øre meir på rier utenom Tine får for foredlet melk mottatt fra egne leve- mjølk og kjøt. randører såkalt dobbel kapitalavkastning som nå er 24 øre/ltr. - For å oppfylle samfunnet sine krav til matkvalitet og Dette skal kompensere for at Tines eiere også får utbetalt en husdyrhald og miljø må det inn friske pengar over statsbud- del av foredlingsgevinsten i industrien som en eieravkast- sjettet til å dekkje opp ein del av den vilje vi har høyrd om til ning. Den pågående rettsstriden om kapitalgodtgjørelse gjel- brei satsing på tradisjonelle og nye næringar i vårt fylke. der fra før dagens ordning ble etablert. Imens går bonden i Dessutan til å føre vidare miljøsatsinga som er så avgjerande fjøset og lurer på når kapitaleierne tjener nok på melken for turistnæringa. Det er statsbudsjettet på drøye 11,1 milli- deres. ardar kroner som vi har til fordeling for å halde eit variert (Leserinnlegg Gunnar K. Wentzel 22. februar) landbruk over heile landet og oppfylle alle dei samfunnsmes- sige oppgåvene som er lagt på næringa. Til samanlikning viste fylkesbondelagsleiaren til at forsvarsbudsjettet er på 30 Stor omstillingsvilje i landbruket mrd kroner og statens momsinntekter frå norsk mat på over 8 - Landbruket vil fortsatt vere budd på endringar. Men det er mrd kroner. viktig at næringa blir tatt på alvor når vi seier i frå at utvik- (Pressemelding 11. mars) linga går i feil retning eller så fort at den enkelte bonde ikkje klarar å hengje med. I dag ser vi tendensar til gjengroing og endring i kulturlandskapet som eit direkte resultat av end- Bøndene til fots til Geneve for retten til ringar i landbruket. matproduksjon Det sa fylkesleiar i M&R Bondelag, Arne Magnus Aasen, - Forhandlingene fram til sommeren i verdens handelsorga- Tingvoll, på årsmøtet i Molde fredag. Det mangfald som vart nisasjon, WTO, vil bli avgjørende for mulighetene til pro- presentert på konferansen om næringsutvikling i matfylket i duksjon av egen mat i Norge og flere andre land. Gjennom framkant av årsmøtet, meinte han var eit godt døme på at denne aksjonen vil vi vise verdien av internasjonalt ansvar omstillingsviljen i norsk landbruk er stor. og samhold, og samtidig støtte opp om norske politikere som - Bondelaget har vore oppteken av å bygge alliansar. Det er kjemper for verdens viktigste sak. i dag andre grupper enn bønder som ropar eit varsku. Det er Det sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus bra for landbruket, men like fullt er utsiktene til at utviklinga Aasen. Etter årsmøtet i Norges Bondelag i Stjørdal den 17. skal gå enno raskare enn i dag, ein trussel mange av oss i juli vil bønder og samarbeidspartnere fra hele landet bringe næringa føler i ”ryggmargen”. - Våren 2005 kan det vere stafetten på sine ben helt til WTO-hovedkvarteret i Sveits. I nødvendig å sette foten ned dersom bøndene ikkje skal få slutten av juli, etter 200 mil, ender marsjen i Genève sam- meir igjen for den raske effektivitetsutviklinga som skjer i men med bønder fra en rekke land. næringa, sa Aasen, og minna om at landbruket alltid har vore - Det må kraftige virkemidler til for å hindre at de 10 pro- ei langsiktig næring, i dag er det kortsiktig gevinst som får sentene av verdenshandelen med mat som det forhandles om størst applaus. i WTO, skal føre til at det enkelte lands plikt og rett til egen Som bonde føler han presset frå marknadsliberalistane matproduksjon utslettes, understreker Bondelagslederen. For både til høgre og venstre i norsk politikk. Dei truar med å bønder og næringsmiddelindustri i Møre og Romsdal som rive vekk avgjerande styringsverktøy for at vi skal ha eit har vårt hovedmarked i Oslo-området og eksporterer vil vi landbruk over heile landet. Vår nasjonale landbrukspolitikk

22 sørge for at politikere i et valgår ikke glemmer hva vi lever etter ei utbygging. Avskrivingssatsen for næringsbygg i av rundt i landet. distrikta må opp frå 4 til 8% slik at det samsvarer med byg- - WTO-forhandlingene er verdens viktigste sak fordi den gets levetid. Det er urimeleg i forhold til lønstakarar at gar- berører den muligheten og retten alle land har til egen mat- den får berre eit minstefrådrag sjølv om det er fleire med produksjon. Samtidig er det viktig for oss å mobilisere byg- næringsinntekt. dene og alle gode krefter som ser hva som står på spill i Jordbruksavtala er distrikta sin verktøykasse. I matfylket forhandlingene. Vi skal vise bønder med framtidstro, og vi vårt er det mange bygder og kommunar der landbruksnæ- håper vi skal kunne bidra til at norske politikere ser verdien ringa er avgjerande for verdiskaping og busetting. Første- av at forhandlingene også skjer i form av en åpen og demo- handsverdien av mat i fylket er 1,3 mrd kr, fiskeriene 1,4 og kratisk prosess, sier Arne Magnus Aasen. reiselivet 0,9 mrd. Gjennom jordbruksavtalen har fylket fått På grensen til Sveits (19. juli) blir de norske bøndene møtt auka ansvar for næringsutvikling. Kommunane har fått an- av kolleger fra det sveitsiske bondelaget og andre land. Mar- svar for forvaltning av midler til miljø, skog og kultur- sjen ender opp i Genève 26. juli der forhandlerne er samlet landskap. Bondelaget i Møre og Romsdal har planar om to til nye, avgjørende samtaler. Selv om ruten ikke går gjennom nye prosjekt på matforedling og på næringsutvikling i sam- vårt fylke, er WTO-forhandlingene en sak som har engasjert band med naturvernområda, opplyser Arne Magnus Aasen. alle som er knytta til lokal produksjon i vårt fylke i mange år. (Pressemelding 13. april) Vårt fylke vil derfor bidra med deltagere og innspill fra gardsbruk og kommuner, sier Arne Magnus Aasen. Situasjonen for Landbruksmuseet på (Pressemelding 8. april) Gjermundnes Styret i Møre og Romsdal Bondelag drøfta på styremøte 12. Bøndene forventar inntektsvekst og sta- april 2005 situasjonen for Landbruksmuseet på Gjermund- bilitet - Dårleg tilbod betyr bråk - om- nes, og sendte Møre og Romsdal fylke eit brev der vi ber om stillingane går for fort at saka blir vurdert på nytt med sikte på å løyse ein fastlåst Dersom staten 2. mai kjem med like dårleg tilbod i jord- situasjon mellom partane som gir grunnlag for å vidareføre bruksforhandlingane som dei siste åra, vil det bli sterke reak- museet. sjonar. Då må Norges Bondelag rådføre seg med fylkeslaga Møre og Romsdal Bondelag har frå sidelinja fulgt med i før ein set seg til forhandlingsbordet, meiner leiaren i Møre utviklinga for Landbruksmuseet siste året. Vi er no sterkt og Romsdal Bondelag. Arne Magnus Aasen fortel at det etter uroa over situasjonen der. høyringa i lokallaga er kome inn heile 59 innspel frå lokale Mange lokale bondelag var sterkt engasjert i å etablere lag og samarbeidspartnarar. Dei lover for at regjeringa vil landbruksmuseet i 1979. Likeeins var Møre og Romsdal få bråk med distrikta i valåret om den ikkje kjem opp med Fylkeskommune til god hjelp under etableringa. I staden for ein betre avtale. Medan andre grupper som lærarar og legar å rive den gamle løa frå 1908, brukte fylkeskommunen har hatt sterk inntektsvekst, har eit vanleg mjølkebruk i Vest- pengane til startkapital til museet. Dette var drivkraft til Norge ein inntektsnedgong siste året på kr 8.000. lokalt engasjement over heile fylket til å verne om regional Aldri har omstillingane i landbruket gått så raskt med ein kulturhistorie på landbrukssektoren. effektivitetsutvikling på 5% dei siste åra. Verknadene for Utviklinga i jordbruket på desse 26 åra har på mange måtar norsk matforsyning og miljøet tek til å bli synlege for folk vore eventyrleg, på andre måtar har den vore trist. Historia er flest. Det er tre ting som må til: Ein inntekts- og velferds- ofte slik. Landbruksmuseet sprang ut frå ideen om å ta vare pakke med same inntektstillegg i kroner som andre har fått. på kulturhistoriske verdiar. I dag er det klart at initiativet i Ein utviklingspakke med investeringsmidlar og skattereglar 1975 om å etablere museet kom i siste liten. Vern om kultur- som møter bøndene sin vilje til satsing i både tradisjonelt verdiar og kulturlandskap er i dag ein integrert del av den landbruk og nye næringar. For det tredje ein kvalitets- og nasjonale landbrukspolitikken, og er delegert ansvar til fylket miljøpakke for mat og kulturlandskap. og kommunane. Dette av di ein ser at utviklinga av nye Landbruket treng meir enn mange næringar at dei politiske driftsmåtar raskare enn nokon gong lagar historie av gamle partia finn fram til ein felles politisk plattform som gir stabi- jordbrukslandskap og metodar. litet. Det er behov for ein konsolideringsfase utan stadige Møre og Romsdal fylke har også sett dette gjennom fyl- omstruktureringstiltak i husdyrproduksjonane. Meir enn kesplanen i 1995, der ein i positive vendingar gjev uttrykk halvparten av mjølkebøndene i fylket har kjøpt meir kvote for kva museet må ta ansvar for. Vi siterer: ”- ha eit fylkes- dei siste åra sjølv om det ikkje er høve til å utgiftsføre kjøpe- dekkjande temaansvar for nyare, d.v.s. 1900-tals landbruks- summen. Bøndene tvungne til investere i nybygg og opprus- historie”. ting isamsvar med nye offentlege pålegg for å henge med. Møre og Romsdal Bondelaget kan difor ikkje sjå nokon Effektivitetsgevinsten må no bli att i næringa. grunn til endra haldning til landbruksmuseet i fylket. I ein Det blir feil å avvikle storparten av dei politiske styrings- situasjon der den nasjonale landbrukspolitikken fokuserer på mekanismane som er utvikla gjennom mange år, og spesielt kulturlandskap og kulturverdiar, kuttar fylkespolitikarane før ein ny WTO-avtale. Bondelaget går mot at det skal bli økonomisk støtte til museet og foreslår at museumsansvaret høve til å leige bort kvote av di det vil skape usikkerheit om skal ivaretakast av dei tre nyetablerte regionmusea i fylket. framtidig driftsgrunnlag. Bondelaget vil at samdrifter på Dette av di dei ikkje er nøgd med utviklinga av organiseringa mjølk framleis skal ha krav om deltaking i drifta, men at det av denne museumsbiten. kan vere høve til ti samarbeidspartnarar mot fem i dag. Vi ser også i Kulturplan 2000 (Fylkesdelplan for Møre og - Trass i tronge rammevilkår er det imponerande stor inte- Romsdal) at museumsdelen er lite vektlagt, og for Land- resse blant dei yngre til å starte opp i næringa, meiner Aasen. bruksmuseet sin del er hovudsaka kvar det skal høyre til. Men kravet frå ungdomen er inntektsutvikling og gode vel- Bondelaget ber M&R fylke i eit år der unionsoppløysinga ferdsordningar som for andre. Betre ordning ved sjukdom og for 100 år sidan skal markerast, ta naudsynte grep som gjev kjapp refusjon av velferdsmidlar er prioritert. Investerings- Landbruksmuseet rom for å ta del i denne markeringa. støtta og skattereglane må vere så gode at det blir lønsemd (Innlegg Arne Magnus Aasen / Gunnar Wentzel 18. april) 23

Fylkesleiar Arne Magnus Aasen (t.h) og styremedlem Inge Martin Karlsvik i M&R Bondelag overrekte produktkurv fra matfylket til statssekretær Leif Helge Kongshaug og statsråd Lars Sponheim under Landsmøtet i Venstre i Molde i april. (Foto: Gunnar Wentzel).

Høgre må gi KrF og V meir på kjerne- fundamentet til regjeringa rundt i landet. By-Høgre hadde vore langt unna regjeringskvartalet utan Kr F og V. Kvifor områda skal då desse partia ha problem med sitt spelerom i posisjon? Kristeleg Folkeparti held Landsmøte i eit valår vel vitande Kr F og V må difor få gjennom same inntektsutvikling for om at partiet har hatt regjeringsansvar største delen av tida bønder som andre ved auka budsjettstøtte og produsentprisar. det siste tiåret. Og Kjell Magne Bondevik har stått i spissen Det må vere tilstrekkjeleg investeringsmidlar til tradisjonelle for ei rekkje gode partikollegaer frå heile landet. Så kan ein og nye landbruksnæringar for å følgje opp politiske vedtak. undrast kvifor partiet ikkje får utteling for dette. Regjerings- For oss i landbruksnæringa er det ei rekkje konkrete saker slitasje er neppe forklaringa, for sysselsettinga er høg, renta som vi trur også bygde-Høgre vil kunne slutte seg til: låg og statsministeren dyktig. Er det partiet sin feil eller er - Høgare avskrivingssats enn 4% på næringsbygg i distrikta. det kome i dårleg selskap og mista ein del av sitt truverd? - Jordbruksfrådraget gjelde for alle med næringsinntekt og For oss som representerer bøndene og bygdenæringane har for tilleggsnæring. vi merka at vi kan setje vår lit til Kr F og V. Men i nærings, - Redusere skattar og avgifter i matproduksjonen for å senke finans- og utanrikspolitikken er det ikkje eit kva for helst kostnadene fram til forbrukar. Høgre, men den urbane blårussen i Høgre som rår. Omstil- - Fremme lokal forvaltning av rovdyr og verna naturområde. lingsfarten i landbruksnæringa har aldri vore større, og inn- - Stimulere næringsutvikling i tilknyting til verna områder tekta til bonden har gått ned og er på eit historisk lågmål med som kompenasjon for bandlagte ressursar. under halvparten av andre grupper. Då bør ein ikkje undrast (Leserinnlegg Arne Magnus Aasen 19. april) om ein meiningsmåling gir signal om at bøndene ønskjer ny regjering sjølv om ein kan vere tilfreds med innsatsen til både Bondevik og Sponheim. Vanskelig landbruksoppgjør? Det er knapt eit økonomisk problem for norske forbrukarar Lederartikkelen i Romsdals Budstikke tirsdag 26. april sier at matvarene her i landet målt som førstehandsverdi levert ganske riktig at bondeorganisasjonenes krav om inntektsøk- frå 55.000 gardsbruk kostar 30 mrd kr, når det går like mykje ning på kr 16.000 i året ikke alene er nok til å skape opti- til bilhald og innsatsen er 40 mrd kr årleg berre på spel. Det misme i næringa. Jordbrukets rettferdige krav kunne vært går knapt heller utover statskassa at vi over statsbudsjettet dobbelt så høgt. Kravet kan derfor bare forsvares som en klar nyttar 11,5 mrd kr til å halde oss med nasjonal matforsyning invitt til å få til en ny avtale innen disse rammene med regje- over heile landet når vi er viljuge til å bruke 30 mrd kr på ringen Bondevik. Når regjeringen har lovet bøndene samme forsvarsbudsjettet elles. Samstundes gir primærproduksjonen inntektsutvikling som andre burde oppgjøret være enkelt. liv til Norges nest største landbaserte industri på nærings- Bøndene har en gjennomsnittsinntekt på kr 155.000 mens midlar, og treforedlinga er ein av landets største eksportnæ- låginntektsgrensa i samfunnet til sammenligning er kr ringar. 260.000. Da er det utrolig imponerende at så mange unge Når Kr F skal meisle ut sin politikk og velje samlivspartna- likevel ønsker å skape noe ut av garden og heimplassen sin. rar kan partiet difor vere meir sjølvbevisst om kva som er 23 Men når lederen samtidig hevder at om en fikk ordnet opp i overproduksjonen ville bøndenes inntektskrav langt på veg Jordbruksavtala skulle vore betre være innfridd – ja, da lurer vi på om redaktøren burde ta seg Fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, meiner jord- en tur utenfor bladhuset i vårsola. Overproduksjonen gjelder bruksavtala som vart inngått fredag skulle vore betre. Men svinekjøtt og egg etter at myndighetene for et par år siden Bondelaget sine forhandlarar har makta å snu statens tilbod fordoblet konsesjonsgrensene. Kostnadene med overproduk- om dramatiske kutt i faktiske inntektsmulegheiter for vanle- sjon dekkes ved at bonden får lavere pris og må betale en økt ge gardsbruk i Vest-Norge til ein auke på sju tusen kroner i omsetningsavgift til regulering av markedet. Jordbrukets gjennomsnitt. krav er også redusert med 200 mill kr fordi markedsinntekte- Leiaren i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aa- ne er mindre enn det vi kunne tatt ut i maksimalpriser. sen, seier politikarane i eit valår burde ha svart på utford- Vi har vært konstruktive og påpekt at det finnes mange ringane frå dei unge som ønskjer å satse og sett verdien av veier til å øke bøndenes inntekter slik det framkommer i langsiktige ordningar. Når fylket vårt gror att av krattskog kravet: Øke prisene noe på bl a melk, storfekjøtt og grønt. med dagens tiltak, så er ikkje kutt på kulturlandskap og hus- Posten på statsbudsjettet er siste 3 år redusert med 1,1 mrd kr dyr svaret. Bøndene burde få same kronebeløp som andre og og det er faktisk disse pengene samfunnet har til å stimulere ikkje bli avspist med prosenttillegg på ei låg inntekt. Ikkje ønsket matproduksjon over hele landet. Gode investeringstil- minst på Sunnmøre merkar vi kraftig at næringa taper i kontak gjør næringa mer robust i vårt høgkostland. Kostnadsre- kurranse med andre. duksjoner ved skatter og avgifter på matens vei helt fram til - Dette har nok nestleiaren i Norges Bondelag, Kari Redse forbruker kan utgjøre mye og er ønskelig i forhold til WTO- Håskjold frå Volda hatt med seg inn i forhandlingane, trur forhandlingene. Og sist et enklere regelverk som fremmer Aasen. Bondelaget har likevel tenkt framover og løfta både variert næringsutvikling på garden. investeringsmidlar og regionale miljømidlar. Miljømidlane Så, herr redaktør : Budstikka beretter stadig om handlings- til fylket meiner mange er målretta for kulturlandskapet på villige bønder. Halvparten av bøndene her i fylket kjøper seg Sunnmøre og dei indre bygdene våre. mer melkekvote hvert år for å kunne henge med i framtida - Forbrukarane vil ikkje merke om bonden får 3 øre meir selv om de ikke får utgiftsføre dette. Vi har mange gode for mjølka eller 2 kroner kiloet for storfekjøt. Vidare er det løsningsforslag som vi tror at Landbruks- og Matdeparte- ikkje noko statsfinansielt problem når statsbudsjettet til gjen- mentet burde kunne slutte seg til. Men det er utrolig frustre- nomføring av denne matforsyningsavtala no aukar med 190 rende at Høyre i Finansdepartementet og miljømyndighetene millionar kroner til 10,8 milliardar kroner. For forbrukarane hele tida skal stikke unødige kjepper i hjula for de som prø- har råd til å spele for 40 milliardar kroner. Grunnlaget for ver å få til næringsutvikling og skape verdier rundt i hele norsk landbrukspolitikk er at vi framleis har produksjon i landet. fjord-, fjell- og dalbygdene rundt i landet. Berre statsbudsjet- (Innlegg Gunnar K. Wentzel 26. april) tet kan sikre slik utjamning, seier leiar Arne Magnus Aasen. (Pressemelding 13. mai)

Ingenting å få for vanlege gardsbruk i Vegvesenet bør føle driveplikt på sin distrikta - Regjeringa ser ut til å ha fjerna seg heilt frå løfta om at grunn bøndene skal ha same inntektsutvikling som andre og det i Styret i M&R Bondelag drøfta på siste møte etter innspel frå eit valår. Spesielt for vanlige bønder i Vest-Norge betyr lokale bondelag kantslått langs vegane i fylket. statens tilbod i praksis ein ny nedtur. Fylkesstyret vil understreke at Statens Vegvesen bør føle Det seier leiaren i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Mag- driveplikt for sin eigedom. Vegvesenet har tusenar av naboar nus Aasen, som hadde forventa at staten hadde gjort noko som etter kvart blir stadig betre nøgd med teknisk utføring av med at bøndene har fått reduserte inntekter siste åra trass i veganlegga. Men vedlikehaldet av vegskråningar ser ut til å auka produksjon. Han er i tvil om næringa har noko å tene på bli dårlegare for å spare pengar. Det fører til at naboane blir å forhandle vidare på dette tilbodet. stadig meir plaga av store vegskråningar som spreier ugras- - Eit vanleg mjølkebruk på våre kantar vil få eit tillegg på frø og krattskog som breier seg utover. 300 kroner viser statens sitt reknestykke. No må ikkje sent- Møre og Romsdal Bondelag ber Statens Vegvesen ta nabo- rumspartia igjen bli diktert av Høgre i Finansdepartementet, forholdet på alvor og ha ein tidleg slått langs heile vegskrå- meiner Arne Magnus Aasen. ningane før ugraset frør seg, og så ny slått seinare i sesongen. Bondelagsleiaren viser til at det er inntektene frå den van- Vegvesenet bruker store ressursar på miljøet og landskapet lege matproduksjonen som held liv i distrikta og som også langs vegen. Tilfredsstillande og tidleg kantslått bør ha førs- fører til anna næringsverksemd mange plassar. Då blir det teprioritet. Det vil fremme sikten og hindre attgroing, og heilt feil å kutte areal- og husdyrtillegga i fjord og fjellbyg- gjere det noko tryggare med vilt langs vegane. dene. Det vil ikkje bli kompensert av vel ein krone meir på Godt vedlikehald av vegskråningar er også noko vi trur storfekjøt. Staten hentar mykje av storfepengane ved å senke turistane set pris på. Vi står no føre ein ny turistsesong i prisane på egg og svin. Møre og Romsdal. Bondelaget og landbruksnæringa er opp- Aasen er likevel tilfreds med at staten føl opp forslaget om teken av at turistane skal ha med seg gode og positive inn- auka pris til bonde for storfekjøt. For fyrste gong på mange trykk frå si reise i fylket vårt, og då må vi alle som er grunn- år vil staten også auke distriktstillegget med eitt øre for eigarar ta vårt ansvar for kva vi viser fram. mjølk i fjord og fjellbygdene, og det vil bety ein tusenlapp. Vegvesenet må også fjerne ein innført art som lupin som Budsjettkutta skal gå til å finansiere utbyggingsmidlar og no spreier seg frå vegkanten utover naboareal. Sjå til dømes miljøtiltak. - Når investeringsbehovet langt på veg er på turistvegen frå Sjøholt til Valldal. grunn av offentlege pålegg, bør det vere finansiert av friske M&R Bondelag ber Statens Vegvesen ta med seg desse pengar, seier ein skuffa bondelagsleiar Arne Magnus Aasen. synspunkta i si vidare planlegging og arbeid gjennom årets (Pressemelding 3. mai) vekstsesong. (Lesarinnlegg Arne Magnus Aasen 8. juni) 24 Valgkamp for Botswana - kontra Møre og Romsdal Maten er for dyr i Norge for enkelte topp-politikere i Høyre. Også for stortingskandidat Solveig Kibsgaard som ytrer seg i Sunnmørsposten 12. juli: "Billig kjøtt fra Botswana, takk!" Offentlig hører vi mest klaging over matprisene i et av verdens rikeste og dyreste land fra Trygve Hegnar og en professor ved Handelshøyskolen. Ja, naturligvis koster norske matvarer litt mer. Ja, det meste kan produseres billigere mange andre steder. Liksom i mange andre land bevilger nasjonalforsamlingen for å sikre mat, landskap og bosetting over hele landet. Hos oss 10,8 mrd kr til mat, mot 30 mrd til Forsvaret. Frivillig spiller vi for 40 mrd kr årlig og kjøper en Oddvar Tynes (t.v.), Arne Magnus Aasen, org.-sjef Gunnar femdel av dagligvarene i storkiosk. Wentzel deltok frå M&R på arrangementet i Oslo 4. juli. Jeg skal garantere at hvis unge Kibsgaard blir i politikken, vil matvareforsyning bli et viktigere tema for henne i framti- Kommuneflagga er på veg til Geneve! da. Maktkampen rundt matproduksjonen og matkvaliteten vil Kommuneflagga frå dei fleste kommunane i Møre og Roms- skape nye internasjonale spenninger. Norge importerer alt dal vil i løpet av sommaren bli bringa til Geneve for å bli halvparten av kaloriforbruket vårt. Rundt 60% av matimpor- overlevert forhandlingsleiinga i Verdas Handelsorganisasjon ten er tollfri. Så hvorfor ikke resten? (WTO) i slutten av juli. Dei blir der eit symbol på at kom- I vårt fylke der Kibsgaard stiller seg til disposisjon som munar og bygdefolk i heile Norge står saman om at ei ny folkevalgt, har landbruksnæringa en verdiskaping på 3,9 mrd WTO-avtale må gje rom for framleis nasjonal handlefridom i kr. I tillegg kommer verdier fra skog, utmark, og reiselivet. landbruks- og distriktspolitikken. Vi tror det er viktig for vårt fylke at vi leverer en tidel av Då norske bønder la ut på den første etappa av ”Framtids- storfekjøttet her i landet. marsjen Bønder setter spor” rett etter at årsmøtet i Norges Folk flest er klar over at det ikke er den norske bonden som Bondelag vart avslutta i Stjørdal 17. juni, var også kommu- stikker av med matpengene. Trass i 12% matmoms er Norge neflagga frå M&R med på marsjen som har teke mål av seg å blant de landene der maten er billigst i forhold til lønns- og bringe med seg flest muleg kommuneflagg i Norge. Marsjen kostnadsnivået. På Coopen får du norsk kylling helt ned til går i desse dagar nedover Gudbrandsdalen og inn til eit 29,90, svinekjøtt for 39,90 og entrecot til 99. Vil du lære mer landsomfattande arrangement i Oslo 4. juli, der flagga skal om hvorfor mat koster i Norge, kan du kjøpe en frossen samlast opp og sendast med marsjen vidare til Geneve. høne. Utmerket mat, men bonden betaler faktisk et par kro- - Vi har sett eit fantastisk engasjement frå ordførarane i ner for å få levert den til slakting. vårt fylke, som ser at internasjonale forhandlingar verkar inn Regjeringen arbeider for at en ny WTO-avtale fortsatt skal på vilkåra for si eiga bygd. Vi går for alle lands rett til eigen gjøre det mulig å opprettholde dagens matproduksjon og matproduksjon, seier leiar i Møre og Romsdal Bondelag, vanlig gardsdrift over hele landet. Sunnmøre og Lofoten blir Arne Magnus Aasen. Han deltok på den første etappa frå aldri likt Skåne og Jylland. Distriktsvirkemidlene i jord- Stjørdal saman med dei andre årsmøteutsendingane frå Møre bruksavtalen gjør at bygdene våre så vidt henger med i kon- og Romsdal. - WTO-forhandlingane er inne i ein oppkjø- kurransen. Reiselivsnæringa har forstått hva som skaper et av ringsfase før hovudrådsmøtet i sommar, og dei neste vekene verdens beste reiselivsmål med god hjelp fra National kan vere avgjerande for det endelege resultatet, seier han. Geographic: De selger opplevelser i levende velstelte bygder - Vi kan ikkje sitte roleg og håpe på eit resultat som sikrar der det bor hyggelige folk. eit livskraftig landbruk over heile landet i framtida. Difor tek Det er veldig bra at Kibsgaard er opptatt av vilkårene for vi beina fatt, og går den lange vegen ned til Geneve i Sveits. bøndene i andre land. U-landsbonden er liksom bonden i Eg vil delta når marsjen kjem til Geneve 26. juli og bodska- Japan, Sveits, Island og Norge opptatt av fallende råvarepri- pen frå årsmøtet skal overrekkast WTO der, sier Aasen. ser. Samtidig øker prisene på innsatsvarer, og store interna- Bondelagets mål er at både politikarar og støttespelarar ser sjonale konsern presser seg inn i alle lands dagligvarekjeder. kva som står på spill. Eit viktig krav er at forhandlingane Botswana, eller Namibia, er ikke blant de fattigste. Men skal foregå på ein open og demokratisk måte. I løpet av fem sammen med de 50 minst utviklede landene på FN's liste har veker vil over 1000 personar vere engasjert i Framtidsmar- de full tollfrihet for varer til Norge, inklusive en viss kvote sjen og tilbakelegge 60 mil i Norge, 110 mil i Tyskland og storfekjøtt. Den vanlige bonde i Botswana makter ikke å 45 mil i Sveits. levere den kvalitet som vestlige land krever, så eksportørene - Vi krev eit WTO-regelverk som sikrar alle land sin rett til er store kvegfarmer. Men det er lite bærekraftig å produsere å beskytte og støtte produksjon av mat for eige forbruk. kjøtt på de tørre savannene sør for ekvator og frakte det til Landbruket bidreg til levedyktige lokalsamfunn, eit vakkert graslandet Norge. kulturlandskapet og busetting og sysselsetting i heile landet. Vi utfordrer gjerne den unge Høyre-politikeren Solveig Dette er verdiar som må gå foran ytterlegare liberalisering av Kibsgaard til å arbeide mer med de politiske rammevilkårene den internasjonale matvarehandelen. så det blir enklere for bonden her vest å ta i bruk sine natur- - Noko av det spennande med marsjen, er at vi får støtte gitte ressurser. Det er en jobb å gjøre med finansieringsord- frå, og samarbeider med, bønder i andre land som også ninger, avskrivningssatser for bygg og regelverk. Heller ikke kjemper for å oppretthalde eit desentralisert småskalaland- Finansdepartementets skjerping av skatter og avgifter også i bruk. I Sveits går vi saman med lokale bønder heile vegen, år stimulerer unge bønder til å satse i distriktet vårt. og i Geneve får vi følgje av japanske bondeungdommar, (Innlegg Gunnar K. Wentzel 12. juli) seier bondelagsleiar Arne Magnus Aasen. (Pressemelding 24. juni) 25 Bondelagets politiske krav foran valget Det omfattar investeringsmidlar forvalta av Innovasjon Vil politikerne ha virkelig makt eller bare la seg styre av Norge. Den ”usubsidierte” fiskerinæringa treng ikkje for- markedskreftene? Det ønsker Bondelaget å utfordre politi- handle om å få investeringsmidlar via Innovasjon Norge. kerne våre på foran høstens valg. Norsk landbruk produserer Statsministeren har rett i at det er avgjerande for næringa at gode matopplevelser, levende lokalsamfunn og et vakkert lånerenta er låg. Men finansekspertane har tru på at ein sent- kulturlandskap. Arbeidsplasser i foredlingsindustri, bygde- rum-venstreregjering også vil levere låg rente. næringer og reiseliv er helt avhengig av et mangfoldig land- Landbruksminister Sponheim er som oss tilfreds med at bruk. bøndene viser vilje til å investere. Bøndene veit dei må satse Bondelaget har disse kravene til stortingsrepresentantene for å hengje med når dei politiske rammevilkåra blir stramma våre og en kommende regjering de neste fire årene: til for kvart år. I Møre og Romsdal er vi i ferd med å bruke - Sikre norsk matproduksjon nødvendig handlingsrom i en opp investeringsmidlane alt etter halvgått år. Fleire land har ny WTO-avtale. betre investeringsmidlar til landbruk enn i Norge. Vi treng - Respektere folkets valg av tilknytningsform til EU. friske midlar til investeringar som følgjer av offentlege på- - Arbeide for reell inntektsvekst i jordbruket i forhold til legg og rasjonaliseringskrav. Finansieringa kan ikkje halde andre. fram med å gå på kostnad av inntektsutviklinga - Bruke målretta virkemidler og stå fast ved markedsord- Vi hadde venta at samarbeidsregjeringa Bondevik ville ningene for å sikre et miljøvennlig landbruk med en variert satse på ein brei pakke for å redusere skattar og avgifter, dels bruksstruktur over hele landet. for næringa, dels målretta mot unge, og dels for alle sjølv- - Verdsette samvirke som en demokratisk og framtidsrettet stendige næringsdrivande. Det er positivt at det er innført organisasjonsform i næringslivet til beste for bønder og rentestøtte og utvida jordbruksfrådrag, men samtidig har forbrukere. Finansdepartementet stramma til på andre skattar og avgifter. - Gi grunneierne reelle muligheter til å unytte ressursene i Ved oppføring av nye næringsbygg i distrikta skulle det inn- og utmark, og en rovdyr- og vernepolitikk som gir vere sjølvsagt at det er høve til å utgiftsføre investeringa. grunnlag for verdiskaping og bosetting. Med dagens nedskrivingssats på 4% betyr det at byggkost- - Stimulere næringsutvikling og lokal og nasjonal eiendoms- naden aldri blir nedskreve i rekneskapet sjølv for ein ung- rett over ressurser og bedrifter som kan gi levedyktige lokal- dom. Til samanlikning kan du kjøpe noko så forgjengeleg samfunn over hele landet. som bil eller data i næring og skrive det ned med 20 og 30% - Sørg for finansieringsordninger som sikrer landbruket til- kvart år. Kva slags oppfordring er det til dei unge om lang- gang på kapital til næringsutvikling og fornying av driftsap- siktig satsing på næring i distrikta ? Vi forventar at nedskri- paratet på det enkelte bruk. vingssatsen for alle næringsbygg i distrikta blir auka til 8%. - Fremme et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til næ- Landbruket bør få same høve som fleire andre næringar til å ringsvirksomhet i bygde-Norge. Øke avskrivningssatsene. skrive ned verdien av tilskotet frå Innovasjon Norge. - Sørg for et strengt jordvern og innføres rikspolitiske ret- Det trengst både næringsnøytrale og meir målretta virke- ningslinjer for vern av dyrket mark. middel for å gje dei unge lyst til å gå laus på jord og skog og (Leserinnlegg Arne Magnus Aasen 19. juli) levere flotte lokale varer. Det er eit generasjonsskifte på gang i landbruket. Arbeidet til det komande Storting er avgjerande for landbruket i Møre og Romsdal. Betyr regjeringsalternativa noko for (Leserinnlegg Arne Magnus Aasen 6. september) distrikta sine utfordringar? I den lokale valkampen har landbruksnæringa fått mykje Problemhøst for slått og gjødsling positivt fokus. I den sentrale valkampen er det politiske fo- Selv om manns minne er kort, har denne høsten vært en av kus nokså motstridane: Norge bør importere meir mat og de mest problematiske mange bønder kan huske når det gjel- landbruksbudsjettet bør reduserast. Samstundes er det ønskje der å få avslutta innhøstingen og få ut resten av husdyrgjøds- om meir lokal mat og å gjere noko med at landet er i ferd la i rett tid. Landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke med å gro att. har i et skriv til kommunene presisert at de i særlige tilfelle Som bønder er vi stolte av vår samfunnsoppgåve med å kan gi dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng levere fersk norsk mat heile året landet rundt til nokolunde også etter 1. oktober og uten krav om nedpløying. Det er helt eins prisar, og gi velstelte og levande bygder på kjøpet. Kva spesielt at mange særlig i ytre strøk har flere hundre mål med slags land ønskjer dei politiske regjeringsalternativa å levere gras som ennå ikke er berget i hus. vidare til neste generasjon? Kva er det som skil landet vårt Dispensasjon kan bare bli gitt i enkelte tilfelle og for en frå dei fleste andre og gjer det attraktivt både for oss sjølv og enkelt søker. Leder i M&R Bondelag, Arne Magnus Aasen, turistar? sier han forventer at kommunene gir dispensasjon i de tilfelle Regjeringa Bondevik har dei siste fire åra redusert bud- der det er åpenbart at det samla sett vil være bedre å tillate sjettmidlane til norsk matforsyning med 900 mill kr. Det er spredning under mer gunstige værforhold. Alternativet kan sentrumspartia med statsministerens personlege engasjement være å pløye ned store mengder gjødsel med fare for både som har gjort at det dei siste fire åra har vore muleg å få til avrenning og jorderosjon. Erfaringsmessig har det gjerne avtalar med bøndene. Men tilbodet frå ei samla regjering har blitt godværsdager først i oktober slik at en både kan få inn ikkje vore til å leve med for næringa. resten av grasavlingene og hatt ut gjødsla umiddelbart. Finansdepartementet tenkjer fram til neste reviderte bud- Bondelagets leder forventer at alle husdyrholderne blir sjett. I landbruksnæringa har vi tradisjon for å tenkje på neste ennå bedre på å bruke gjødsla om våren og etter førsteslåtten. generasjon. Statsbudsjettet til gjennomføring av jordbruksav- Da er det i normalår minimale mengder som skal ut etter tala er det einaste virkemiddel for å utjamne geografiske og andre slåtten. En av de gode framskrittene for plantekultur klimatiske forhold i landet. Dersom folk vil ha eit landbruk og økonomi de senere åra har vært den virkningen en har fått over heile landet kan ikkje politikarane svekke grensevernet av husdyrgjødsel med godt spredeutstyr, mener Aasen. og redusere landbruksbudsjettet. (Pressemelding 22. september)

26 Når verden styrer bygda: - Hva gjør vi nå? Den unge bondefamilien med to barn har overtatt garden nylig. De har et moderne fjøs, men har likevel tanker om å utvide. De vil kjøpe mer mjølkekvote til kr 8 pr liter selv om kostnaden ikke kan utgiftsføres. Samla produksjon vil bli som to vanlige gardsbruk. Spørsmålet deres er om forslaget til en ny WTO-avtale betyr at de vil tape minst 150.000 kr på mjølka og 30.000 kr på kjøttleveransen. Kan de da regne med tilsvarende nedgang i utgiftene for alt annet stiger jo bare i pris? - Hva gjør vi nå? Alternativet deres er å avvikle i stedet for å satse. Han har hatt god trygg jobb som lønnsmottaker til Frå landbrukskonferansen i Molde 11. mars med 150 personar nå. Men de føyer til: Dersom vi selger tomter vil vi som tilstade. Leiar i Sunnylven Bondelag, Peder Hellebostad, leiar i næringsdrivende få 48% skatt mens andre som selger en Vestnes Bondelag, Hans Frafjord og leiar i Ytre Haram Bonde- hustomt slipper med 28%. Sett fra samfunnet side vil det bli lag, Birgit Oline Kjerstad, i samtale med SV-benken: stortings- et problem også at denne bondefamilien holder i hevd et helt repr. Bjørn Jakobsen og andrekand. på stortingslista, Ingrid bygdelag, hele 320 mål kulturlandskap i mange teiger langs Opedal, Volda. (Foto: Arild Erlien). våre fjorder og veier. Det har vært mange lignende henvendelser de siste dagene på nasjonalt nivå. Vi ventar at du vil kjempe for ein WTO- etter at kutt-forslagene i Verdens Handelsorganisasjon, avtale som sikrer rett til eigen matforsyning, tollvern og WTO, kom på bordet. Landbruket og bygdene i vårt område nasjonal støtte. kan på kort tid utvikle seg i en retning som kan få dramatiske Vi utfordrar regjeringspolitikarane Asmund Kristoffersen følger for bosetting og kulturlandskapet, reiselivet og andre og Karita Bekkemellem Orheim (Ap), Eli Sollid Øveraas næringer. Selv før den kommende WTO-avtalen er de fleste (Sp) og Bjørn Jacobsen til å arbeide for at løyvingane på enige om at rasjonaliseringa går for fort: På landsbasis opp- statsbudsjettet til gjennomføring av landbrukspolitikken hører en gardsdrift hver dag. aukar i lag med dei utfordringar næringa står overfor. Når Over 850 mjølkeprodusenter har slutta bare her i fylket de det blir gjeve nye offentlege pålegg bør det også følgje med siste 9 åra. Flest gårdsbruk går ut av drift i de mest nærings- finansiering. For det er desse midlane som gjer det muleg å svake bygdene, mens flere i de sterke bygdemiljøene hel- føre ein distriktspolitikk som tek vare på familiebruka over digvis fortsatt har vilje til å satse. heile landet og halde areal i hevd i fjord- og fjellbygdene. Bønder i fattige land krever å kunne beskytte seg mot im- Det er også jordbruksavtalemidlar som går til nyinvestering- port fra de store eksporterende landene. Det samme gjelder ar i landbruket der fiskarar eller andre har fri tilgong til å vårt høykostland liksom Island, Sveits og Japan med kreven- søkje Innovasjon Norge utan forhandlingar. de klima og natur. Selv om den norske bonden leverte kjøtt Vidare at de kjempar for at marknadsordningane vi har for og mjølk gratis kan norsk vare ikke konkurrere med import mjølk, kjøt, egg og korn står ved lag. Dei sikrar bonden av- fra dagens verdensmarked. Der leveres oksekjøtt for 10 kr setting og forbrukaren ferske matvarer året rundt til noklunde kiloen. Ansatte i slakteri og meieri og transport måtte nok same pris levert butikk i Oslo som Honningsvåg og Smøla. betale for å gå på jobb om vi skulle konkurrere med ver- Vi vil utfordre opposisjonen med May-Helen Moldvær densmarkedsprisen. - Den høna norske bønder betaler 2 kr Grimstad (KrF) og Lodve Solholm (Frp) med bakgrunn i for å få slaktet selges ut for over kr 25 pr kilo i butikken. Næringskomiteen i lag med Petter Løvik (H) og Harald Tom (Leserinnlegg Gunnar K. Wentzel 12. okt) Nesvik (Frp) til å arbeide for desse endringane for sjølvsten- dig næringsdrivande i distrikta: Auke avskrivingsatsen på Bondelaget utfordrar stortingsrepresen- næringsbygg frå 4 til 8%. Det må bli høve til at investerings- tilskotet til landbruket kan skrivast ned liksom for andre tantane næringar som får midlar frå Innovasjon Norge. Det er også Mørebenken på Stortinget er i ei særstilling i forhold til and- meiningslaust at det ikkje er høve til å utgiftsføre kjøp av re fylke med at alle dei gode gamle partia er representert og mjølkekvote. det med folk som har vore på Stortinget før. Landbruksnæ- De må også få endra den ulike skattemessige handsaminga ringa kan liksom fleire kome til sakne den solide midtbane- der næringsdrivande må betale 48% skatt ved sal av eigedom spelaren som vi kunne stole på i alle kampar, Kjell Magne eller driftsmidlar der ein som ikkje driv næring berre får 28% Bondevik. Men vi reknar med at dei som har fått folkets tillit ved sal av same objekt. Samstundes har andre skattefri ge- brettar opp ermane og tek fatt med friskt mot. For vårt dist- vinst ved sal av bustad eller hytte etter eitt og fem års eigar- rikt treng dykkar felles innsats. Møre og Romsdal Bondelag tid. Unge som skal etablere næring bør få same høve til skat- vil likevel utfordre dykk særskild på spesielle saker for det er tefri avsetning som BSU-konto for bustad. mykje de bør gjere uavhengig av WTO-forhandlingane. (Lesarinnlegg Arne Magnus Aasen 12. okt) Vi gler oss til at Venstres avtroppande statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruksdepartementet vil kome tilba- Statsbudsjett med urimelige utslag ke i god form til å ha eit overoppsyn med landbrukspolitik- Forslaget til statsbudsjett for 2006 fra den avtroppende regje- ken i opposisjon. Med politisk og praktisk erfaring utfordrar ring Bondevik inneholder flere forslag som Bondelaget vil vi han til å gi klåre sterke signal som i fleire saker i sommar be det nye Stortinget om å endre. Regjeringen Stoltenberg for å sikre bøndene same kronetillegg som andre grupper. må gjøre flere endringer i sitt endringsforslag som er venta Bjørn Jacobsen (SV) med sin breie erfaring frå Utanriks- 10. november. komiteen, miljø, landbruk og internasjonal solidaritet er også Forslaget om å øke matmomsen fra 11 til 13% er feil ret- i ein eineståande posisjon til å kjempe fram bygdeinteressene ning til helt feil tidspunkt. Matmomsøkning går mot det den 27 politiske enighet i lang tid om å gjøre norske varer mer kon- Norges Bondelag har snakket mye med organisasjonene kurransedyktige ved å begrense avgiftsbelastningen i forhold for vanlige bønder i fattige land. De krever å kunne beskytte til utlandet. Tyskland har 7% og England null matmoms. Mat seg mot import fra de store eksporterende landene. Det er noe alle trenger, og der barnefamiliene har størst forbruk samme gjelder vårt høykostland liksom Island, Sveits og av nødvendighetsvarer. Med et fryktet forhandlingsresultat i Japan med krevende klima og natur. Alle land må ha en WTO vil det være behov for å gjøre salget innenlands mer rettferdig mulighet til egen matproduksjon. Det er først og konkurransedyktig. fremst land som Argentina og Brasil som fra store selskap Skattelegging ved salg av driftsmidler fra næringsdrivende eksporterer mat som konkurrerer med norsk produksjon. vil etter forslaget bli 48% mot 28% for andre. Ved salg av Viktige varer for norsk selvforsyning er kjøtt, melk, egg, driftsmidler, også eiendom i næring, vil personskatten på korn, potet, grønnsaker, epler og bær. Dette eksporteres i såkalt gevinst øke fra dagens 28% kapitalskattelegging til liten grad fra de fattige landene. 48%. Eksempelvis vil en næringsdrivende som selger traktor, Eksperter peker på at synkende grunnvann og eller må avstå hustomt, eller får erstatning for et ørken-utbredelse gjør at matproduksjon med fordel bør skje verneområde, etter forslaget måtte skatte 48% av i de nedbørrike og tempererte områdene i verden. Ekspertene verdiøkningen. En ikke-næringsdrivende grunneier som advarer også mot farene for spredning av smitte til folk og selger nabotomta kan derimot slippe med 28%. dyr ved transport av ferske matvarer over lange avstander. Avskrivningssatsen for næringsbygg er foreslått uendra. Mat er ikke spiker. Ekspertene frykter miljøvirkningene av Men det skal bli gunstigere å kjøpe maskiner. genmodifiserte planter som begynner å prege produksjonen i Avskrivningssatsen for bygg og anlegg er 4%. Bondelaget mange land. har liksom mange næringsdrivende i vårt område ment at En bør merke seg at regjeringen og utenriksministeren tar avskrivningssatsen for bygg bør økes. Dette er særlig viktig ansvar for at det er mulig å forene U-landenes og norske for distriktene der næringsbygg ofte har liten verdi hvis det interesser. Hele kjeden fra jord til bord berøres av de ikke kan produseres der enten det er mjølk, møbler eller avgjørelser som taes i WTO. Samlet sett representerer dette fiskemat. langt over 100 000 arbeidsplasser. Næringsmiddelindustrien En avskrivning på 4% årlig betyr at næringsbygg aldri blir basert på norske råvarer er Norges nest største industrigrein. nedskrevet i saldo, eller med andre ord en får aldri utgiftsført Den jordbruksbasert delen har en produksjonsverdi på over hele investeringen i sin helhet. Vi ser alt i dag at det er mer 70 mrd kroner. Til sammenlikning eksporteres det norsk fristende å investere i slikt som maskiner og bil i næring i oppdrettsfisk for om lag 10 mrd kroner. Eksporten av forhold til næringsbygg, og dette er nå foreslått økt fra 20% hvitfisk til EU er tollfri, og laks har 2%. til 25%. Alt dette kan virke nokså skatteteknisk, men når Landbruket i Norge er solidarisk organisert. Det er politikerne har fått rett til å ilegge skatter og avgifter må bonde-etisk riktig, som en av våre sønner nylig uttrykte det. både de og vi ta stilling til urimelige utslag. For det dreier Politikken er innrettet på å gjøre det levelig og sikre seg om arbeidsplasser for bønder og andre næringsdrivende i avsetning for varer fra både Finnmark og Smøla. distriktene. Matomsetningen går i stor grad gjennom bondesamvirke i (Innlegg Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel 2. nov) Norge som i mange EU-land fram til dagligvarekjedene.

Bonden har selv ansvar og egeninteresse av at det er Norge og U-land har felles interesser ordentlig. Gardene er små så bøndene samarbeider om alt fra Norge har ikke løpt fra løftene til U-landene, men ligger organisasjon til praktisk arbeid. vidåpen for import av mat fra de fattigste. Norge har i mange Norsk matforsyningspolitikk har så langt sikret mat året år hatt full tollfrihet for alle varer, også matvarer, fra de 48 rundt i hele landet til noenlunde like priser. Det er lett å spå minst utviklede landene på FN sin liste. Hele 60% av matim- framtida: Maktkampen rundt matproduksjonen og porten til Norge skjer med ingen eller minimal toll. Norge matkvaliteten, og ferskvann, vil skape nye internasjonale kan importere fra U-land kaffe, te, kakao, sukker, bomull, spenninger minst på linje med olje. Norge importerer alt tobakk, ris, mais og tropiske frukter som bananer uten at det halvparten av kaloriforbruket vårt. Vårt råd er at vi ikke kommer i konflikt med norsk matforsyning. stiller oss slik at vi importerer resten også. En maskinist i utenriksfart har kontaktet oss mange ganger (Kronikk Arne Magnus Aasen ogGunnar Wentzel 9. nov) i det siste om vår felles bekymring: Det U-landene mangler, sier han, er blant annet sterke fagorganisasjoner som kan arbeide for vanlige folks rettigheter. - Og det var det vi erfarte da våre bondekolleger fra Nicaragua fortalte om samarbeidet med Norges Bondelag om å opprette eget faglag og samvirke under besøket her på Møre for en tid siden. Fokuset på rettferdig handel og forholdene for arbeidsfolk er riktig både for mat og andre varer. Som forbrukere har vi et ansvar for å se hva som ligger bak våre daglige valg. Store multinasjonale konsern presser seg inn som eiere og leverandører i alle lands dagligvarekjeder. Internasjonale selskap vil eie bøndenes såkorn. Om hensynet til mennesker, miljø og bærekraft skal være gjennomgripende for det vi foretar oss, så er det neppe å frakte tonnevis av varer fra de tørre steppene eller Frå v: stortingsrepr. Modulf Aukan, Tustna, æresmedlem i utrydningstruede regnskogene over ekvator når vi med fordel M&R Bondelag, Guttorm Kjesvik, Vestnes, statssekretær Leif kan produsere det selv i norsk natur. Først mat, så handel, Helge Kongshaug og leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, sier mange U-land. på landbrukskonferansen Molde 11. mars (Foto: Arild Erlien) 28 - Journalister er budbærere for matmil- liardærer Bøndene vil ha rettferdig handel med mat på verdensmarkedet. U-landsbønder deler skjebne med kolleger i høykostland som Island, Sveits, Japan og Norge. Dersom de pågående forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO, går slik agro-business selskapene i USA, Brasil og Europa vil, blir vanlige gardsbruk i mange land utkonkurrert. Forhand- lerne må legge vekt på matsikkerhet for egen befolkning og på arbeidsforholdene for alle i matproduksjonen. Det sa lederen i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, til lokale bondelagslederne i Aust-Agder og Møre og Romsdal, som var samlet til felles Ledermøte fredag 18. og lørdag 19. november 2005 i Molde for drøfting av både nasjonale og internasjonale saker.

For å øke forståelsen for arbeidsvilkårene i ulike landsdeler Bondelags-leiarane Arne Magnus Aasen i Møre og Romsdal har det vært flere slike utvekslinger den siste tiden. Parallelt (t.v.), Bjarne Undheim i Norges Bondelag og Lars Woie i Aust- har Norges Bondelag stadig bedre kontakt med kolleger både Agder på leiarmøtet for Bondelaga i Møre og Romsdal og Aust- i U-land og i en ti-lands gruppe i WTO-forhandlingene. Agder i Molde 18. og 19. nov. 2005. (Foto: Gunnar Wentzel). Lederen mente det er stort behov for sosiale reformer og mer rettferdig fordeling i samsvar med de etiske kravene kjent fra merkeordninger for rettferdig handel som Max Havelaar. myndigheter kan langt fra beskyldes for å ha støttet EU og Norge importerer alt halvparten av kaloriforbruket. Også USA i WTO. Derimot ønsker vi liksom de fattige mat- stadig flere U-land får mer av maten fra verdensmarkedet importerende U-landene at alle land skal ha rett til å beskytte som følge av liberalisering av handelen. egen matproduksjon. Vi ønsker også at dumpingen av mat på - Enkelte journalister i riksmedia har i nyhetspresentasjon verdensmarkedet skal ta slutt. og kommentarer framstilt kravene fra Norge og våre allierte i U-landsbondens juleønske på kortet er at industri- WTO-forhandlingene som om det fører til at U- landbruket ikke skal rasere hans landbruk. Norske bønder landsbøndene vil forbli fattige. Journalistene framstår som langt mot nord har akkurat samme behov for en toll-mur. budbærere for multinasjonale landbruksgiganter, godseiere Norge har lenge gitt full tollfrihet for de 48 fattigste U-landa. og matmilliardærer på bekostning av småbønder verden Det kan vi gi fordi vi i dag har en tollmur å åpne for de fat- rundt, tordnet bondelagslederen. Sannheten er at de femti tigste. Og 60% av matimporten til Norge er tollfri. Vi impor- fattigste landene lenge har hatt full tollfrihet for sine varer til terer alt halvparten av maten vår. Oppgaven er å gjøre det Norge. Disse landene er like avhengige som oss av at de fattigste landene i stand til å selge oss verdifulle varer som fortsatt kan få slike fordeler framfor matgigantene, men kaffe, te, kakao, sukker, bomull, tobakk, ris, mais, og tropis- samtidig beskytte seg mot billig import som utkonkurrerer ke frukter som bananer istedenfor at dette kommer fra in- dem på hjemmemarkedet, sa Bjarne Undheim. dustrialiserte land. Kirkens Nødhjelp i vår region har gått Bondelagslederen trakk fram verdens tredje største mat- foran for rettferdig handel ved å sette fokus på U-lands vare- eksportør, Brasil, som er en pådriver for fri matvarehandel. ne i butikkhyllene. Her kontrollerer ti selskap eid av internasjonal storkapital Norge har derfor i så stor grad felles interesser med de 80% av produksjon og eksport. Arealbehovet fører til at minst utviklede land først og fremst i Afrika (kalt G33) og regnskogen hogges. Et tyvetalls godseiere eier mer jord enn som importerer mye mat liksom Norge. Dette som er krav 3,3 millioner småbønder. Brasil har dobbelt så mye kveg nummer én fra Kirkens Nødhjelp har Bondelaget drøftet med som USA. Storfe er for øvrig viktig i våre bygder, og Møre disse landene. og Romsdal har en tidel av storfeholdet i Norge. Krav nummer to er at alle subsidier som finansierer eks- - I dag er det fire store dagligvarekjeder i Norge, pluss portjordbruk etter hvert skal forbys. Her slår Kirkens Nød- Lidl. Bjarne Undheim spådde at med svekket grensevern vil hjelp igjen inn vidåpne porter i eget land. Norske myndighe- flere av de multinasjonale dagligvarekjedene liksom Lidl ter og norske bønder har innsett at denne delen av dagens etablere seg i Norge. Bøndene har bygd opp solide omset- mateksport kan bli flatet ut. For Norge gjelder dette noen ningsorgan som har maktet å forsyne hele landet året rundt melkeprodukter til vestlige land. Men det utgjør så mye som med ferskvarer, sa lederen i Norges Bondelag, Bjarne Und- en tidel av norsk melkeproduksjon og er en betydelig inn- heim, på fellesmøtet i Molde. rømmelse. Import og eksport av ost er for øvrig en vestlig (Pressemelding 19. nov. fra felles leiarmøte for Møre og vare og endrer ikke noe for U-landa.. Romsdal og Aust-Agder) Vår bønn til Kirkens Nødhjelp er at en ikke lager populis- tiske mediastunt ved å framstille sine venner og alliansepart- nere som motstandere. WTO-forhandlingene kan få alvorlige Kirkens Nødhjelp med nisselue følger for bygder og foredlingsindustri i Norge og flere I- Kirkens Nødhjelp oppfordrer folk om å underskrive et post- land og U-land. Om det er til hjelp vil vi gjerne få være med kort med budskap om beskyttelse for U-landsbøndene og på råd før neste utspill. Et spørsmål en kan stille seg før returnere det til Kirkens Nødhjelp, som så vil overbringe det gaven til Kirkens Nødhjelp legges i kirkebøssen på julaften: til utenriksministeren. Tilsvarende er lagt ut på deres nettsi- ”Adressaten (altså Kirkens Nødhjelp) betaler portoen”. - der. Tegningen på kortet viser den norske nissen på lasset til Hvem finansierer og hva koster denne kampanjen? USA og EU i forhandlingene i Verdens Handelsorganisa- (Leserinnlegg Gunnar K. Wentzel 2. desember) sjon, WTO. Bygdefolk har blitt framstilt med nisselue før når viktige internasjonale saker har vært oppe. Men norske bønder og 29 4 Næringsutvikling og naturforvaltning. Matmangfald.

Bondelaga i Geiranger, Eidsdal og Norddal, Hjørundfjorden Samtidig med registrering av behov for vern bør arbeidet og Aure-Tustna har engasjert seg i bygdemobilisering med med forvaltningsplaner starte i lokale grupper slik det ble støtte frå BU-midlar med sikte på å få til ny næringsaktivitet gjort for Reinheimen. i sine bygder. Prosjektet mener slike prosesser som gir lokalt eierskap til Til verneplanprosessane har det vore send felles uttale frå endelig vedtak bør erstatte kravet om konsekvensutredning. lokallaga og fylkeslaget til Verdsarvprosjektet i Geiranger- Videre bør det lages en landbruksutredning for området. fjorden og forvaltningsplanen for området. Fylkeslaget har Prosjektet viser til den Landbruksutredning for Geiranger- gjennom organisasjonssjefen framleis delteke i Prosjekt Herdalen som prosjektlederen laget og som erstattet konse- Opnare Geiranger. Organisasjonssjefen deltok på Naturvern- kvensutredning landbruk, se konferansen i Lom 9.-10.2. Verneplanprosjektet som organi- http://www.bondelaget.no/moreogromsdal/verneplaneraturfo sasjonssjefen har samarbeid med Norges Bondelag om vart rva/ avslutta i 2005 og samandrag er i kap 4.1. Utredningen må klarlegge ressurser og muligheter for Fylkesleiar Arne Magnus Aasen deltek i styringsgruppa i næringsutvikling i forhold til verneregler og foreslå tiltak. Midt-Norge for Prosjekt Utmarksbasert reiseliv som er eit Dette arbeidet vil avklare følgene av et vern og bør erstatte samarbeid med skogeigarforeininga. kravet om konsekvensutredning. Vernemyndighetenes rolle kan da primært være veiledning og kursing i naturforvaltning, kulturminnevern og skjøtsel. 4.1 Prosjekt ”Landbruket og ver- Det er viktig at en bruker og utvikler den lokale kompetan- neområder” i Norges Bondelag sen på naturforvaltning hos grunneiere og kommune, og sikrer at den blir brukt i framtidig tilsyn med området. /Møre og Romsdal Bondelag Grunneierrepresentantene i verneplanprosessen bør være oppnevnt til samarbeidsutvalg av lokale faglag og slik sikre Sammendrag av sluttrapport - konklusjoner og lokal legitimitet og nettverk. forslag til tiltak - Starte arbeid med bygdemobilisering og annet samar- Norges Bondelag tok initiativ til prosjektet ”Landbruket og beid som områdetiltak straks i forbindelse med utredning verneområder” for å finne fram til verneplanprosesser som av områder for vern for å se på både nærings- og miljø- kan gi bedre grunnlag for samarbeid mellom landbruk og tiltak. Prosjektet tok initiativ til og deltar i styringsgruppa naturvern. Prosjektet ble lagt til Møre og Romsdal for å for områdetiltaket ”Eit opnare Geiranger”. Etter to år kan en følge de mange store verneplaner som er under arbeid og kan vise til kulturlandskapstiltak, registreringer, kurs, matfored- medføre at 28% av fylket blir vernet etter Naturvernloven. ling, og utredning bioenergi. Det blir arbeidet med etablering Prosjektet er medfinansiert av Landbruksdepartementet og av fellesfjøs for småfe for å opprettholde husdyrholdet, Byg- Innovasjon Norge. deservice og Utviklingsselskap. Dette er organisert som eget I prosjektperioden 2002 til 2005 har fokuset i samfunnet i prosjekt, og samarbeider med Verdensarvprosjektet i kom- større grad blitt satt på næringsutvikling og lokal forvaltning munene. Nabobygda Eidsdal og Norddal med Herdalen har i forbindelse med verneområder. Samtidig gjennomgår land- tilsvarende tiltak på gang. bruket en raskere utvikling enn noen gang. I prosjektperio- - Vernereglene må åpne for visse miljøtilpassede den har det blitt lagt fram verneplaner og forvaltningsplaner næringstiltak der det ikke er behov for strengt vern, som for noen av landets største verneområder og som omfatter nødvendige buer i fjellet og vanninntak til små kraftverk. Møre og Romsdal: Geiranger – Herdalen, Reinheimen og Prosjektet har samordnet synspunkter fra grunneierne gjen- Smøla, samt forvaltningsplan for Dovre- og Sunndalsfjella. nom felles uttalelser til verneplanene og presentert det for Geirangerfjorden har fått status som Verdensarvområde i juli myndighetene og allmennheten. Prosjektet har fremmet helt 2005. konkrete endringsforslag til verneforskriftene for de enkelte Styringsgruppa for prosjektet har bestått av tidligere fyl- områdene og lagt vekt på at de ikke er unødig strenge og i kesleder i Møre og Romsdal Bondelag Knut Sjømæling, større grad gir rom for næringsutvikling, se vedlegg 1. leder, Astrid Solberg og Cesilie Aurbakken fra Norges Bon- - Vernemyndighetene må sette av tilstrekkelige midler delag. Prosjektleder har vært Gunnar Wentzel i Møre og som en forvalter lokalt til prosessene med møter, godt- Romsdal Bondelag. gjørelse og sekretariatsbistand, foruten til skjøtsel, for- Prosjektet har gått over tre år og har et årlig budsjett på ca. valtning og erstatning. Vegvesenet gjør dette ved store 450 000,-. Dette har variert noe på grunn av endringer i til- inngrep i dag. Det er ikke engang satt av tilstrekkelig midler skudd fra finansieringskildene. Prosjektet har vært finansiert til å følge opp skjøtsels- og forvaltningstiltak når vernet blir av IN med 100.000 årlig. Landbruks- og matdepartementet vedtatt, påpeker rapporten i vedlegg 2. med kr 150.000,- for 2003 og 2004 og 100 000,- for 2004. For å gi partene mer felles erfaringsbakgrunn enn det Norges Bondelag egenandel kr 200.000,- for 2002 og 2003 formelle høringsmøter gir, anbefaler prosjektet at det i sam- 0g 150 000,- for 2004. arbeid mellom vernemyndigheter, faglag og kommune blir - Verneplanprosesser må starte med nedsetting av lokale holdt felles arrangement. Prosjektet har dels selv og dels i faggrupper som gjerne sammen med regionale rådgivere samarbeid med kommune og fylke arrangert kurs på Domb- kartlegger og foreslår tiltak for skjøtsel og vern, forvalt- ås, seminarer i Valldal og Geiranger, og studietur til Sogn ning og næringsutvikling. Prosjektet viser til erfaringene med deltagelse fra både grunneiere og lokale og regionale fra den utvidede verneplanprosessen for Smøla som kommu- myndigheter. Vern og næring har også vært tema på faste nen og fylket satte i gang etter at fylkesmannens forslag om møter i organisasjonen. Prosjektet har gjort det mulig å vern av 36% av landarealet ble avvist. Prosjektlederen fikk bruke større ressurser fra grunneierhold og avgi felles inn- her ansvar for å lede og utarbeidet innstilling fra Kunnskaps- spill til verneplaner, forvaltningsplaner og kommunedelplan. gruppe landbruk.

30 Frå leiarmøtet for Bonde- laga i Møre og Romsdal og Aust-Agder i Molde 18. og 19. november 2005. Foran lokallagsleiarane Geir Hole, Ørsta, Peder Hellebostad, Synnylven, Per Kristian Gjerde, Stranda og Jon Kåre Lø- voll, Eidsdal og Norddal. (Foto: Arild Erlien)

- Skape demokratiske prosesser og innføre forhandling- Dei største utfordringane for Verdsarvområdet er utvik- er med berørte om kompenserende tiltak. Prosjektet har linga i folketal og eit variert næringsgrunnlag inkludert hus- presentert sine anbefalinger og grunneiernes syn også i fyl- dyrhald. Dersom vi saman får styrka busettinga og nærings- kesmannens samarbeidsorgan. De lokale representantene verksemdene, trur vi det vil vere muleg å nå resten av måla oppfatter ikke disse samarbeidsorganene som demokratiske om vern av naturverdiane og kombinere det med omfattande prosesser slik de er vant til, er erfaringene fra alle vernepro- turisme og forbetre dei estetiske elementa i bygdene. sessene i fylket. Forsøk på ”forhandlinger” har vist seg vans- Utviklingsprosjekt kelig så lenge vernemyndighetene ikke betrakter partene som Verdsarvprosjektet bør difor setje seg som overordna mål å likeverdige trass i at det dreier seg om stor grad av private sikre busetting og lokalt næringsliv. Vi oppfattar dette som områder. Prosjektet kan føle at det har fått for lite gjennom- prioriterte føringar frå UNESCO og politiske uttaler frå slag for grunneiernes forslag om endring av verneprosesser, ordførarane i dei to vertskommunane. Elles kan prosjektet - verneforskrifter, valg av verneform og grenser. som fornuftig nok er lagt til sekretariatet for Destinasjon Prosjektrapporten går gjennom de ulike miljøvirkemidlene Geiranger Trollstigen - lett bli for turistorientert. Vi ser på som er innretta for næringsutøverne i landbruket og som i Verdsarvprosjektet også som eit utviklingsprosjekt. Sjølv om stor grad blir bestemt i kommune og fylke. Det finnes virke- tiltak i Geiranger sentrum kan vere det enklaste å prioritere, midler til å tilbakeføre en del verdifulle areal og kulturmin- er det her det frå før er størst økonomiske ressursar og flest ner. Siden dagens virkemidler til årlig slått ikke er tilstrekke- aktørar til å fremme tiltak. lig, foreslår Bondelaget å prioritere mer midler til skjøtsel av Vi trur det er viktig for Verdsarvprosjektet at landbruket i all verdifull kulturmark som er i ferd med å gro igjen i fylket. området har ambisjon om å framstå som moderne og fram- I prosjektperioden har Norges Bondelag laget informa- tidsretta, omstillingsvillig og miljøvenleg. I samsvar med sjonsmateriell bl a med DVD-film og som fokuserer på norske og internasjonale utviklingsmål skal det multifunk- næringsutvikling i tilknytning til verneområder. Prosjektet sjonelle landbruket ikkje minst i vårt distrikt levere både rein vil videre legge fram resultatene fra prosjektet i organisasjo- mat og andre samfunnsgoder som landskap, kulturarv og nen i form av rapporter og presentasjoner, i landbruksorganer biologisk mangfald. Disse frie samfunnsgodene kan ikkje bli og i media generelt. Bondelagets organisasjonsapparat na- produsert utan ein aktiv lokal landbruksproduksjon. sjonalt, i fylka og i kommunene gir en unik mulighet til å Bygdeinitiativ arbeide innenfor et bredt saksfelt samtidig og samhandle Som svar på utfordringane og å kompensere for den band- med aktører internt og eksternt. legginga som Landskaps-vernområdet medfører har bøndene og Bondelaga i området starta ei rekkje tiltak, slik som: - Eit Opnare Geiranger i regi av Geiranger Bondelag i samarbeid med kommunen og fylket har over siste halvanna året 4.2 Innspill Verdensarvprosjektet starta prosessar som : Bygdemobilisering. Skjøtselstiltak. Geirangerfjorden Kurs. Heilårs samarbeid om husdyrhald spesielt på sau. Mat- I vedtok FN-organisasjonen UNESCO at Geirangerfjorden foredling. Bioenergi saman med Union. Møllsbygda. Husflid ble Verdsarv, eit Naturarvområde. Bondelaga i Norddal og er aktuelt. Utviklingsselskap felles for ulike næringar. Stranda med samarbeidspartnarar har gjeve konkrete innspel - Eidsdal og Norddal Bondelag med bygdemobiliseringspro- til prosjektgruppa for Verdsarvområdet og deira oppdrags- sjekt. Utviklingsselskap i Eidsdal. gjevarar i kommunane og fylket. - Bygda Norddal med mobiliseringstiltaket Happy End. Attraktivt for unge - Valldal har Bygdeservice og skogsarbeidsgjeng. Det som gjer Vestlandsfjordane representert ved Geiranger- - Miljøplan for alle gardsbruk er innført som eit generelt fjorden med omland til eit unikt natur- og kulturminne ver- krav, og som kan utviklast etter behov for den einskilde gard. dig til ein status som Verdsarv er den historia som naturbru- Landbruksnæringa vil vidare peike på følgjande utford- ken frå tidlegare tider og fram til i dag vitnar om. Bondelaga ringar som er viktige for oss og som vi ber Prosjektgruppa ta og landbruksnæringa ønskjer også i framtida å medvirke til å med i prioriteringane sine: skape grunnlag for velstelte og levande bygder i dette land- Landbruksbistand skapet. Prosjektarbeidet bør difor ha like mykje tanke for kva Prosjektet bør klårgjere kva skjøtselstiltak som er aktuelle og som skaper spanande bu- og arbeidstilbod til unge i dei be- kva det vil koste å halde området i hevd. Landbruksnæringa rørte bygdene, som kva som gir fleire turistar. vil då kunne sjå på kva for tiltak ein kan tilby å følgje opp.

31 Prosjektplanen bør omfatte tiltak også rundt innfallsportane Klarer vi den utfordringa, slik ordførarane i vertskommu- til området som Storfjorden, Sunnylven og Valldal. Prosjek- nane mange gonger har peika på, vil forvaltninga bli mykje tet bør arbeide for at randsonene ikkje blir ein bakgard, men enklare. Vi er glade for at vi alt er i gong med bygdeutvik- eit inngangsparti til Verdsarven Det er viktig å spreie trafik- lingstiltak i Norddal, Eidsdal og Geiranger i samarbeid melken og utvikle kvalitetane i alle bygdene i Verdsarvområdet lom Bondelag, bygdefolk og kommune. Verdsarvprosjektet som Eidsdal, Norddal, Tafjord, og for den del Sunnylven og for området arbeider elles med mange tiltak som vil virke Valldal. Vi har inntrykk av at ein i Sogn og Fjordane arbei- positivt i forhold til våre felles interesser. der svært aktivt med tilrettelegging i randsona. Framlegget til forvaltningsplan er god og inneheld svært Landbruksnæringa har ambisjon om at vi gjennom etable- mykje som bør inspirere til positive tiltak. Vi vil minne den ring av Utviklingsselskap og Bygdeservice i området skal offentlege forvaltninga om at innafor Verdsarvområdet er alt kunne tilby Verdsarvområdet lokale tenester i samsvar med landareal i privat eige og omfattar 241 bruk. Planen skal prosjektplan og forvaltningsplan for området. Tilbakemel- motivere og ansvarleggjere dei ulike partane til å yte ein dingar frå Verdsarvprosjektet om korleis ein kan tenkje seg å innsats, som nemnt i pkt 1.2. nytte slike tilbod kan virke motiverande for å kome vidare Forvaltningsplanen bør konkludere med at dei verkemiddel med våre ambisjonar. Landbruket har fagpersonar, utstyr og som er opplista ikkje er tilstrekkjeleg til å utføre dei tiltak er vant til å organisere felles tiltak. som er nemnt. Forvaltningsplanen viser til dagens generelle Miljøbygder verkemiddel som gjeld for heile fylket. Det er tydeleg at Prosjektet bør orientere seg mot kvalitetsturisme til rett pris dette ikkje er nok til å oppretthalde busetting, kulturminne, framfor masseturisme, også av omsyn til sårbart miljø. Verd- husdyrhald og drift av marginale jordbruksareal. sarvområdet bør ha ambisjon om å bli miljøbygder gjennom Vi meiner framleis at verneforskriftene og med det forvalt- mange små skritt. Prosjektet bør difor setje opp miljømål ningsplanen i større grad bør opne for at gardsbruk med som kan marknadsførast eksternt og rapporterast til busetting skulle kunne føre opp enkle buer i fjellet der dette Verdsarv-sekretariatet. Det kan vere slik som miljøsertifise- er naturleg og som ein del av bruken av eigedomen. Vi sak- ring og at bygdene tek sikte på å bli mest muleg sjølvforsynt nar også framlegg om bruk av skulane i forvaltningsplanen med energi. Verdsarvområdet må vere eit ”grønt” reisemål for området, slik Verdsarvprosjektet har mål om. som ein tilleggsverdi. Forvaltninga av området Det er naudsynt å forlenge turistsesongen for å kunne gje Verdsarvområdet bør ha som merkevare utad at ein i størst turistane eit betre tilbod og skape fleire arbeidsplassar heile muleg grad arbeider for å basere seg på krinslaupressursar. året for unge i bygdene. Betre kommunikasjonar med meir Forvaltninga av Verdsarvområdet med tilgrensande bygder tverrgåande samband og heilårsveg austover slik ein har i bør ha som eit overordna mål både å sikre natur- og kultur- delar av Sogn og Fjordane er viktig. verdiar og vere tydeleg på at ein vil fremme ei utvikling i God skilting er avgjerande og vi ber om at prosjektplanen miljøvenleg retning. Det vil gjelde alle område, men m.a. tek omsyn til skiltbehov for landbruksbasert verksemd som slikt som at bygdene i større grad blir sjølvforsynt med slikt utleigehytte, gardsmatutsal, gardsturisme, bilverkstad, osb. som lokale matvarer, og energi basert på vasskraft og bioe- Prosjektet bør på lengre sikt arbeide vidare med finansi- nergi. Vidare redusere transportbehovet ut og inn av områ- eringsmulegheiter for felles forvaltningstiltak i området som det, ved bruk av lokale ressursar og handtering av avfall. skjøtsel og tilrettelegging og som kan kombinerast med å gje Vassdrag området ein positiv miljø-image. Det gjeld kulturlandskap, Forskrifta seier om vassdragsreguleringar: ”Området skal kulturminne og strandsone. vernast mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn Det er drøfta ei rekkje andre aktuelle tiltak som utvikling på landskapet sin art eller karakter. Det er forbod mot vass- av nye samarbeidsformer i husdyrhaldet. Felles beiteområde dragsreguleringar i verneområdet.” Det er med dagens me- i prioriterte kulturlandskap. Opprusting av bygningsmiljøet todar og byggtekniske løysingar fullt mogeleg å utnytte en- og strandsonene med omsyn til estetikk og miljø. Fri rettlei- kelte vassdrag eller delar av vassdrag til vasskraft, utan regu- ing frå arkitektar på bygg og landskapsforming. Enkle over- leringar og inngrep som i vesentleg grad endrar landskapet nattingsmulegheiter inne i fjellområda som del av gardsdrif- sin art eller karakter. Nokre plassar kan det vere aktuelt at ta, jakt og fiske. Skjøtsel og bruk av hyllegardane i samar- inntaket for eit kraftverk ligg innanfor vernegrensa. Forvalt- beid med eigarane. Nye turistaktivitetar knytt til gardsbruka ningsplanen kan ikkje innføre strengare reglar enn det som og utmarka. Etablere stadeigen vegetasjon når granplantefel- går fram av forskrifta. Formuleringa i eit seinare avsnitt ta er hogstmogne. Informere og bruke skulane i området for under Forvaltningsmål som seier at: ”For vassdraga i verne- teoretiske og praktiske oppgåver og næringsutvikling. området er kraftutbygging forbode,” må difor gå ut. Forvaltningsplanen burde ha klårgjort kor og korleis ein kan tilrå mindre kraftverk i dei berørte bygdene. Område der det er aktuelt med mindre kraftverk må inn i sone for tilrette- 4.3 Forvaltningsplan Vestnorsk legging og tiltak. Bygdene har behov for sikker kraftfor- fjordlandskap, Geiranger-Herdalen syning og redusere behovet for nye overføringsliner som er Bondelaga i Eidsdal og Norddal, Geiranger og Møre og meir skjemmande for landskapet. Når Norddal og Stranda Romsdal sende felles uttale til høyringa på forvaltningspla- kommunar generelt har næringsfattige bygder og er mellom nen hausten 2005: dei kommunane i fylket som har størst vasskraftressursar og Næringa vil arbeide for at Verdsarvstatus og naturvernet i samstundes store verneområde, må forvaltninga bistå aktivt. seg sjølv skal gi nye positive mulegheiter for vårt område. Forvaltningsplanen peiker på at gamle kraftverk er eit kul- Forvaltninga av Verdsarvområdet må ha som hovudmål at turminne. ein skaper grunnlag for at unge folk vil bu og drive variert Jordbruk og kulturlandskap næring tilpassa miljøet, og drive med beitande husdyr i byg- I dette avsnittet blir det peika på at det er den historiske jord- dene våre. Vertskommunane må bli sett i stand til å gjere bruksdrifta som i stor grad har forma kulturlandskapet, og denne jobben. som er utgangspunkt for ein stor del av opplevingskvaliteta- ne i området. Vidare blir det sagt at aktiv jordbruksdrift i

32 randsonene til verneområdet som gjev aktiv beitedrift inn i Tiltaksdel for Geiranger verneområdet er heilt avgjerande for å oppfylle føremålet Med verdsarvstatus kan ein ikkje la kulturverdiane forsvinne. med opprettinga av landskapsvernområdet. Verdsarvområdet er ein av motorane i reiselivsnæringa i Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet ga i landet. Når kulturverdiane er i ferd med å gå tapt med dagens juni 2005 ut Rettleiar T-1443, Plan- og bygningslova og verkemiddel er det klårt at det må til nye ressursar. Vi kan Landbruk Pluss. Her blir det peika på korleis Plan- og byg- ikkje sjå at verken tiltak eller verkemiddel er tilstrekkjeleg til ningslova kan brukast for tilrettelegging av ny land- å nå måla. brukstilknytta næringsverksemd. I rettleiaren har ”land- Reiseliv: Mål og tiltak er svært gode, men bør gjelde for bruksverksemd” og ”driftsbygning i landbruket” fått betyde- heile forvaltningsområdet. Vi ser det ikkje som ei utfordring leg vidare forståing enn vi tidlegare har vore vande med. å auke tilstrøyminga av turistar til Geiranger i høgsesongen, Dette for å stimulere til og lette mogelegheitene for å starte men å utvikle meir kvalitetsturisme og utvide sesongen og nye næringar tilknytta landbruket. Landbruket i og rundt spreie trafikken over heile området. Under virkemiddel bør verneområdet stend i dag overfor dei same utfordringane til det bli nemnt Innovasjon Norge og deira satsing på turisme omstilling og utvikling som landbruket elles i landet. Når og internasjonale kontaktnett. forvaltningsplanen då seier at begrepa ”Landbruksverksemd” Vassdrag: Målet bør vere strenge krav til plassering og og ”Driftsbygning i landbruket” skal tolkast i samsvar med utforming av mini- og mikrokraftverk i Geiranger. Jfr vår rettleiar T-1382, ein eldre rettleiar, er dette heilt uaksepta- merknad om sjølvforsyning med energi, el-forsyning, osb. belt. Vi krev difor at definisjonane ”Landbruksverksemd” og Formidling: Eit informasjonssenter for Verdsarvområdet må ”Driftsbygning i landbruket” blir tolka i samsvar med rettlei- bli etablert i prestegarden / paktarbustaden i Norddal på linje ar T-1443 som er i samsvar med siste vedtak i Stortinget. med Fjordsenteret i Geiranger og sørvisbygget i Valldal. I forskrifta § 3.1.3 heiter det at forvaltningsstyresmakta kan God skilting er avgjerande og vi ber om at skiltplanen tek gje løyve til oppføring av driftsbygningar for landbruksverk- omsyn til skiltbehov for landbruksbasert verksemd som ut- semd. Planen har ei anna formulering under driftsbygning i leigehytte, gardsmatutsal, gardsturisme, bilverkstad, osb. landbruket som må strykast: – som ordinære bygningar som Forvaltningsstyresmakt: Kommunane bør aleine eller sa- er nødvendige i landbruksdrift … Forvaltningsplanen må man med andre kunne tilby kostnadsfri rettleiing og planleg- ikkje innføre nytt grunnlag for tolking. ging av dei tiltaka som er ønskjeleg i og rundt Verdsarvom- Vi saknar eit tydelegare framlegg til korleis ein vil skjøtte rådet - slikt som skjøtselsplanar, arkitektbistand til bygge- kulturlandskapa medrekna dei gamle fjordgardane utanom skikk, og hjelp til landskapsforming ved landskapsarkitekt. det som er omtala under kap 4 om tiltaksdel for Geiranger- Prioritering av tiltak: Under dette punktet blir det sagt bygda. Det blir sagt litt om prioritering og tiltak. Det blir noko om tiltak i verneområdet og kven som skal utføre tilta- også peika på at verneføremålet er avhengig av aktivt jord- ka. Det stend følgjande: ”Tiltak i verneområda kan utførast bruk i randsonene. Det gjeld t.d Fjørå, Tafjorden, Valldal, av forvaltningsstyresmakta eller i regi av oppsynet, eller Eidsdal, Norddal, Strandadalen og Sunnylven. Forvaltnings- grunneigar kan få tilbod om midlar for å gjennomføre tiltaka planen må vere rette instrumentet der ein klårlegg kva sty- sjølv eller evt. leige inn arbeidskraft til å utføre arbeidet.” resmaktene vil skal skje som eit resultat av vernet og verd- Det blir her antyda at tiltak i området i første rekkje skal sarvstatus og dei ressursar og forvaltingsorgan ein vil nytte. utførast av forvaltningsstyresmakta og oppsynet, deretter kan Så kan evt skjøtselsplanar vise korleis ein gjer arbeidet på evt. grunneigar få tilbod om arbeidet. Vi vil minne om at dei prioriterte plassane. grunneigar framleis er grunneigar med dei rettar og plikter Vi meiner difor at forvaltningsplanen ikkje er tilstrekkjeleg det fører med seg. Det er grunneigar som i første rekkje skal konkret og utfyllande. Vi har ikkje tru på at den vil gje dei få tilbod om midlar til tiltak som skal utførast på hans grunn. forventa resultata. Vi vil difor tilrå at det liksom for bygda Vårt forslag til endring av ovanforståande utheva setning blir Geiranger blir arbeid med tilsvarande tiltaksdel i forvalt- då som følgjer: ” Tiltak i verneområda kan etter tilbod om ningsplanar for innfallsportane til verdsarvområdet som midlar utførast av grunneigar. Dersom grunneigar sjølv ikkje Eidsdal, Norddal, Valldal, Fjørå, Tafjord, Strandadalen og vil, eller ikkje har høve til å utføre arbeidet, eller ikkje får Sunnylven. Skal Verdsarven bli vellukka må heile området leige andre til å utføre det for seg, kan forvaltningsstyres- framstå som grøne miljøbygder. makta utføre det, eller i regi av oppsynet.” Reiseliv Økonomiske verkemiddel: Samd i at det bør gjennomførast Vi ynskjer her å få inn eit nytt avsnitt under ”Forvaltingsmål ein tiltakspakke for småfehaldet i området. Men dei generelle og retningsliner”, som omhandlar ”villcamping”. Det er i verkemidla i landbruket som er lista opp vil vere enno mind- dag fritt fram for overnatting i telt og bubilar langs ferdsels- re tilstrekkjeleg i framtida når dei ikkje er nok til å gjere det årene i og rundt verdsarvområdet. Ein ser i sesongen at dette attraktivt med drift i dag. Vi trur det er muleg å finne supple- blir mykje nytta og naturområda rundt enkelte populære rande finansieringskjeldar til skjøtsels- og tilretteleggjinstil- rasteplassar ber alt i dag preg av det. Enkelte turistar er ikkje tak, men dette må skje no framover og blir for seint i 2010. så nøye. Når det no med verdsarven truleg blir ein betydeleg Vi trur det vil vere muleg å få til eit miljø- eller naturvern- auke i turiststraumen gjennom området ser vi svært alvorleg sertifikat som turistane bidrar til. på dette. Det er ikkje bra for verdsarven i seg sjølv og det er Rullering: Forvaltningsplanen må vidare vere ein dynamisk slett ikkje bra for husdyra våre då det i mange tilfelle her prosess laga av og for dei som bur i og brukar området og også dreier seg om beiteområde. Eit auka smittepress og som fortløpende tek stilling ny kunnskap, nye behov og nye auka fare for innføring av nye smittsame dyresjukdommar er initiativ. Då er eit trykt dokument som blir godkjend av Di- noko vi slett ikkje ynskjer. Vi meiner difor det må innførast rektoratet for 5 eller 10 år lite egna. På ei rekkje politikkom- eit generelt forbod mot villcamping i verdsarvområdet og i råde som gjeld forvaltninga skjer det endringar kvart år. innfallsportane til det. Dvs. m.a. i Norddal, Eidsdal og Gei- Politiske føringar saman med forvaltningspraksis og det som ranger. Det må skiltast om forbodet og turistane må visast er kalla uformelle og uskrevne retningsliner må utgjere den enten til opparbeidde oppstillingsplassar utanfor beiteområ- oppdaterte forvaltningsplanen til ei kvar tid. da, der ein har kontroll på søppel og septikk, eller til cam- pingplassar og andre overnattingsstader.

Møte i desember i ressursgruppa for Prosjekt Matmangfald: Foran f.v.: Gunnar Wentzel, Bondelaget, Peder Lid - Bondens Marked M&R, Othild Tjugen - Derinngarden Eide, Randi Holme - landbruksavdelinga M&R fylke, Ole Anders Grong - Reiselivsbedriftenes landsforbund (RBL) M&R, Ola Mogstad - TINE Midt-Norge, Bjørn Mære - Mattilsynet og prosjektleiar Solveig Brøste Sletta. Bak fra v.: Odd Høiås - Stranda vidaregåande skole, Lars Rosvoll - Innovasjon Norge, Stein Brubæk - Småbrukarlaget og Åsmund Skål- vik - Kompetansenavet Mære/Gjermundnes. (Foto: Arild Erlien).

tar i alle kommunane i fylket i samsvar med prosjektbeskri- 4.4 Matmangfald – Lokal foredling velsen.

4.4.1. Prosjekt Matmangfald Prosjektplan - Matmangfald Møre og Romsdal Møre og Romsdal Bondelag med støtte frå Landbrukssam- Gjennomgått på styringsgruppemøte 20. oktober 2005. Pla- virket og Landbruksavdelinga i M&R fylke har etablert eit na vil kunne justerast ved behov. Planlagt prosjektperiode 2 to-årig prosjekt på auka verdiskaping av mat hausten 2005 – år – 1.okt. 2005 til 31.09. 2007 2007. Komunane Surnadal, Rauma, Norddal, Stranda og Ørsta bidreg økonomisk til prosjektet og får ekstra oppføl- 1 Organisering av prosjektet ging. Prosjektet er ein del av ei breiare satsing på næringsut- Planlagt prosjektperiode 2 år – 1.okt.2005 – 31.09.2007. vikling i Bondelaget. Prosjektet kan bli forlenga eit år der- Forlenging med 1 år dersom tiltak og finansiering gjer det som det er behov. Initiativet til at Bondelaget skulle stå bak ønskjeleg. det nye prosjektet kom frå Landbruksavdelinga i fylket. Prosjektleiar : Solveig Brøste Sletta i 100 % stilling Landbrukssamvirket ved Tine, Gilde Bøndenes Salgslag og Prosjektmedarbeidarar – dersom det blir andre tilsette som Felleskjøpet støttar opp både fagleg og økonomisk. dels arbeidar innan prosjektområdet. Både Bondelaget og Solveig Brøste Sletta (48) frå Rauma vart engasjert som Landbruksavdelinga vil ha medarbeidarar som føl opp. leiar for Prosjekt Matmangfold i Møre og Romsdal Bondelag frå 1. oktober i 2 år. Ho har i prosjektperioden permisjon frå 1.1 Prosjektstyre stillinga som fagkonsulent i Rauma kommune. Ho har brei Sett saman av eigarar, sentrale samarbeidspartn., finansørar: faglig bakgrunn frå bygdeutvikling og organisasjonserfaring, Møre og Romsdal Bondelag ved leiar Arne Magnus Aasen og har arbeidet med matsatsinga i landbruket. Landbruksavdelinga i M&R fylke ved Landbruksdirektør Det var heile 34 som søkte om å bli prosjektleiar. Det var Ole Syltebø. mange spennande søkjarar frå heile regionen med variert og Kommune Stranda komm. v/ jordbrukssjef Anne Berit Løset god fagkompetanse. Det bekrefter at matutviklingsprosjektet Landbrukssamvirket Gilde ved Britt Kari Eidsleflot Hauger blir sett på som svært aktuelt i tida og at det er interesse for å Observatør organisasjonssjef Gunnar Wentzel arbeide i Bondelaget. Fylkesstyret i Bondelaget drøfta på møtet i desember ar- 1.2 Ressursgruppe beidsfordeling mellom Prosjekt Matmangfold og matsatsinga Representantar for samarbeidspartnarar og andre som kan i Orkide-kommunane. Fylkesstyret ba Landbruksavdelinga bidra til samarbeidsløysingar og tilføre kompetanse. Gruppa snarleg avklåre ansvarsforholda for å unngå dobbeltarbeid i trekkes helt eller delvis inn ved behov. Gruppas sin saman- bruken av BU-midlar. Styret såg det som ønskjeleg at Pro- setning kan bli endra etter som behovet for kompetanse og sjekt Matmangfald arbeider opp mot alle aktuelle produsen- kontaktmiljø skifter:

34 Styringsgruppa for Prosjekt Matmang- fold Foran f.v.: prosjektleiar Solveig Brøste Sletta, fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen og næringssjef Stran- da kommune Anne Berit Løset. Bak f.v.: organisasjonssjef i Bondelag, Gunnar Wentzel, Britt Kari Eidseflot Hauger fra Gilde Bøndenes Salgslag og landbruksdirektør Ole Syltebø. (Foto: Arild Erlien).

Norsk Bygdeturisme og Gardsmat MR: Kirsti Indreeide Dale Spesielt er det ønskjeleg å få til tiltak i bestemte matkom- Reiselivsbedriftenes landsforbund M&R: Ole Anders Grong munar basert på deira ressursar. Difor ønskjer prosjektet Lokal produsent: Othild Tjugen særskilde samarbeidskommunar. Tine Midt Norge: Ola Mogstad Prosjektet skal vere ein samarbeidsarena mellom faglaga Felleskjøpet N og R: Ole Arne Øyen og dei andre offentlege og private aktørane som arbeider Mattilsynet distr.kontor Romsdal: Bjørn Mære med matforedling i landbruket. (Landbrukssamvirke, Stranda videregående skole: Odd Høiås Gardsmat og Bygdeturisme, Bondens Marknad, Kompetan- Innovasjon Norge: Lars Rosvoll senavet, Innovasjon Norge, Mattilsynet, Matfestivalen, Småbrukarlaget i Møre og Romsdal: Stein Brubæk VGSkolar, kommunane, ... ) Prosjektet skal initiere andre Kometansenavet Mære: Åsmund Skålvik tiltak og delprosjekt som anten blir skild ut eller ein del av Bondens marked Møre og Romsdal: Peder Lid prosjektarbeidet. Møre og Romsdal fylke: Lillian Sæther Sørheim (reiseliv) Prosjektet skal søke samarbeid med andre aktuelle pågåan- Møre og Romsdal fylke: Randi Holme (matsatsinga) de prosjekt (Bondens Marknad, Matfestivalen, Kystbonden, Møre og Romsdal fylke: Tormod Venvik (sjømat) Utmarksnæring, Geit, Matsouvenir, økologisk produksjon, Dagligvarehandelen Skole og matprosjektet ved Landbruksavdelinga, ...) Det er naturleg at prosjektet samarbeider om utviklingsoppgåver 2 Prosjektomtale som måtte kome fram på matforedling i desse prosjekta.

Bakgrunn for prosjektet – utfordringar Mål ved avslutning av prosjektperioden Møre og Romsdal Bondelag har i samarbeid med andre aktu- - Prosjektet skal auke verdiskapinga på gardsbruk og hos elle aktørar i fylket og som del av satsinga i Norges Bonde- samarbeidspartnarar i distriktet ved auka foredling og mark- lag over fleire år dreve mobilisering for næringsutvikling nadstilgang for lokal mat gjennom bistand og nettverk generelt og for auka matmangfald spesielt. - Fylket og flest muleg aktuelle kommunar skal ha starta Norges Bondelag ønskjer å vidareføre arbeidet med mat- lokal foredling av dei viktigaste aktuelle lokale matvarene. mangfald både sentralt og i regionale prosjekt. Bondelaget - Interesserte produsentar skal (enkeltvis eller gruppevis) og Landbruksavdelinga har i tida oktober 2003-2005 samar- ha fått tilbod om personleg besøk med oppfølging og bistand beidet om prosjektet "Lokal vidareforedling av mat i M&R". i ein etablerings- eller utviklingsfase. Oppfølginga omfattar Samarbeidspartnarane ønskjer å føre arbeidet vidare på nye alt frå hjelp med forretningsplan, søknader, fadderordning og områder. opplæring. Møre og Romsdal er eit av dei større matproduserande - Matforedlarane skal framstå som ei gruppe med høg fylke i landet både frå land og hav. Men fylket har hatt sva- kompetanse på alle nivå i prosessen frå produksjon til øko- kare utvikling av foredlinga både på gardsbruk og i industri- nomi og marknad. en enn tilsvarande fylke, og nytta Verdiskapingsprogrammet - Det skal vere etablert samarbeid mellom råvareprodusen- for mat i mindre grad. Målet er å auke verdiskapinga ved tar og Landbrukssamvirket eller andre større aktørar innan tiltak på det enkelte gardsbruk og ved samarbeidstiltak i vidareforedling mat, som gjer det muleg å ha lokal foredling distriktet. Det er ønskjeleg å få nettverk og samarbeid med av større volum. andre aktuelle miljø i og utanfor næringa. Også mellom - Det skal vere etablert samarbeid mellom produsentar av industri og einskildprodusentar. jordbruksprodukt, matforedlarar, større foredlingsbedrifter, landbrukssamvirket, serverings og reiselivsbedrifter som opnar for profilering av matvarer frå vår region.

35 Målgrupper kome så langt at dei har sendt inn søknader om midlar. Dei Målgruppa er potensielle og etablerte produsentar i fylket fleste av dei som har hatt kontakt med prosjektet, er produ- som vidareforedlar råvarer frå jordbruket. sentar som har gjennomført ein prøveproduksjon, men som ønskjer å utvikle bedrifta vidare gjennom ei utvida satsing. Tiltak * Kompetanse og nettverk. Gjennom matsatsinga er det - Gi tilbod til etablerarar innan vidareforedling, sal og oppbygd eit kompetansenettverk på mat. Vi ønskjer å nytte servering av lokale råvarer i Møre og Romsdal om besøk og dei mulegheitene som ligg i dette nettverket til å vidareutvik- oppfølging i sambande med etablering og bedriftsutvikling. le bedriftene i fylket vårt. Fleire bedrifter er no kobla mot Samarbeidstiltak mellom produsentar blir prioritert framfor dette nettverket for å få besøk av ein fagperson. Saman med enkeltprodusentar. Produsentar og råvarer frå landbruket blir matnettverket i fylket, vert det jobba med å få til smakspanel, prioritert. Samarbeid mot fisk og skaldyr skal og vurderast. besøksordningar og kurs retta mot matprodusentar. - Fremme egna marknadsføring, distribusjons- og salskana- * Marknadskanalar og profilering. Det har vore jobba lar i fylket, gjerne i samarbeid med landbrukssamvirke eller konkret mot nokre kjøpargrupper som reiseliv og hotell med andre foredlingsbedrifter. å formidle kontakt med produsentar og for å belyse den vida- - Fronte mat som er foredla i fylket, både frå småskala reforedling som skjer i matindustrien i fylket. Marknaden vidareforedling, landbrukssamvirket og andre større for- etterspør lokal produsert mat, utfordringa blir å få til så stor edlingsbedrifter. produksjon at vi kan stille etterspørselen i marknaden. - Bistå i arbeidet med å lage kanalar slik at reiseliv, serve- * Ressursgruppe. Det er oppretta ei ressursgruppe som be- ringsbedrifter, bedriftskantinar og ulike arrangement enkelt står av personar som er ressursar på kvar sine tema. Desse kan nytte seg av produkta som blir foredla i fylket både i personane blir nytta for å bidra med fagkunnskap på sine servering og profilering. områder. 12. desember vart det halde møte i ressursgruppa - Vurdere tilby sekretariatsbistand til Norsk Bygdeturisme for Prosjekt Matmangfold. På møtet med samarbeidspartna- og Gardsmat i M&R og evt Bondens Marknad i prosjektpe- rar var det ein nyttig meiningsutveksling om arbeidet på rioden. Dette for kontakt/bistand til miljøet. Betalingsteneste. matsektoren i fylket vårt, og om marknad og kvalitet. Lun- - Bidra til å etablere varig nettverk eller rettleiingstilbod sjen besto naturleg nok av lokal mat frå Møre og Romsdal. for produsentar. Organisere matforedlarane i interesseorgani- Prosjektleiar Solveig Brøste Sletta ga ein presentasjon av sasjon som NBG og/eller anna nettverk. prosjektet, bakgrunn for prosjektet og forventningar til res- - Vere bondelaget sin kontakt på matsektoren. Ta ansvar sursgruppa. Kvar deltakar på møtet hadde 5 min. førebudde for arrangement, kurs, møter, informasjon i media og liknan- innlegg der følgjande tema var aktuelle: Presentasjon av de der matforedling er tema. eigen person / organisasjon, korleis kan eg/min organisasjon bidra for å utvikle vidareforedling / sal av lokal mat i fylket Budsjett og finansiering vårt, og mulegheiter og utfordringar for lokal mat i fylket Kostnader blir rekna ut frå løn, reise og kontorhald for 1 vårt. årsverk over 2 år samt aktivitetar. Behov : Ca 750.000 kr pr år i 2 år + tilleggsaktivitetar. 4.4.2. Bondens Marked Finansiering Nyskapinga Bondens Marked starta i august 2003 på Ån- Bygdeutviklingsmidlar i fylket. Landbrukssamvirket. Mål- dalsnes som ein av ni plassar i landet. I 2004 vart ”Bondens kommunar. Samarbeidande prosjekt. Bondelaget : Organisa- Marked Sunnmøre” etablert som eit treårig prosjekt med sjonsmessig innsats, kontorhald og prosjektleiing. Eigeninn- formål å auke salet av både tilvirka og utilvirka landbruks- sats hos deltakarane inn i dei konkrete tiltaka. Verdiska- produkt. Det er eit nært samarbeid mellom Bondens Marked pingsprogrammet for mat : Inn i nye delprosjekt. på Åndalsnes og i Ørsta.

Fylkesstyret i M&R Bondelag løyvde i juni 2003 kr.

10.000 til etablering av Bondens Marked på Åndalsnes. I STATUS for Prosjekt Matmangfald april 2004 ga fylkesbondelaget kr. 5.000 i støtte til etablering pr 1. januar 2006: av Bondens Marked Sunnmøre i Ørsta. Bondelaget arbeider * Informasjon om prosjektet. I ei tidleg fase er det viktig å for at bøndene skal få mest muleg att for dei varer og tenes- kome ut med opplysningar om prosjektet. Prosjektleiar har ter dei leverer. Det er viktig at Møre og Romsdal Bondelag hatt artiklar i medlemsbladet til N & R Felleskjøp. Det ligg bidrar til slik innsats på næringsutvikling på ulike områder. informasjon på heimesidene til Møre og Romsdal Fylke og Fylkesstyret løyvde på møtet i februar 2005 på nytt 5.000 til Møre og Romsdal Bondelag. Prosjektleiar har informert kroner etter søknad til Bondens Marked Sunnmøre. Med det om prosjektet på møter i Bygdefolkets studieforbund ( Fyl- har M&R Bondelag løyvd kr. 10.000 til begge Bondens kesstyret og BSF-Rauma), inspirasjonsmøte til Møre og Marked i Møre og Romsdal. Løyvinga er belasta Informa- Romsdal Bygdekvinnelag, Samling i Bondens marked i sjonsfond Samarbeidsrådet sidan Norsk Landbrukssamvirke Møre og Romsdal. Det er informert om prosjektet i skriv til står bak. Vårt engasjement blir teke med som ein del av dei lokale bondelaga. fylkeslagets arbeid med Prosjekt Matmangfold i Norges * Kontakt og rådgjeving etablerarar. Det viktigaste arbeidet Bondelag. Det er ein føresetnad for støtta at Bondelaget er til prosjektleiar er å følgje opp produsentar som ønskjer å representert med eit medlem i styringsgruppa. skape auka verdiskaping i jordbruket gjennom vidarefored- ”Bondens Marked Sunnmøre” har heilt sidan starten samling av mat. Det er sendt ut spørjeskjema til 140 aktuelle arbeidd med Bondens Marked Nordmøre og Romsdal om namn for å kartlegge aktivitet og behov for auka kompetan- torgdagane. Dette samarbeidet er no utvida til også å omfatte se. Det er kome inn mange svar, men det blir jobba vidare drift. Prosjektleiar i Ørsta arbeider også for Bondens Mark- med denne kartlegginga. Nitten gardsbruk har hatt direkte nad Nordmøre og Romsdal. Arbeid med å skaffe fleire små- kontakt med prosjektet, det har vore jobba direkte med for- skalaprodusentar og torgseljarar og utviding av talet på torg- retningsplan og søknad for ti av desse. Fire bedrifter har plassar var eit satsingsområde i fjor.

36 Matforedlarar frå Ørsta i sør til Tingvoll i nord på presentasjon av planar og produkt på informasjons- møtet 27. april. Frå v. Ola Ulset, Øre Vilt, Anne Katrine Jensen, Skaret Håndverk, Ingolf Mork foredlar sau i Molde, Arne Halås Gardsutsalg, Ivar Arne Vartdal frå Jo- Ivar i Ørsta, Kristian Tor- valdson og Astrid Strøm frå Sagbakken Gård i Molde, Lisbeth frå Hol- lingsholm Gård i Molde, Åse Paulsen i Skaret Håndverk, Othild Tjugen, Derinngarden i Eide og Siv Holmeide i Den Glade Ku på Tingvoll. (Foto: Gunnar K. Wentzel).

4.4.3. Stabburstrappa: Matportal i M&R Romsdal Bondelag som leia møtet seier at etter ein treg start i fylket skjer det nå mykje på gardsmat. Blant andre er fleire Møre og Romsdal Bondelag ved organisasjonssjef bisto sentrale tillitsvalte i Bondelaget rundt i fylket i gang med oppstarten av den nye matportalen for småskala matprodu- produksjon av ost og kjøtt. For Bondelaget er det viktig at sentar, Stabburstrappa, lokalisert i Klokkargården på Skaret bøndene får gode marknadskanalar som gir mest muleg igjen og drive av dei 6 kvinnelege aksjonærane/produsentane i for dei varer og tenester dei leverer og at norske gardsmat- Skaret handverk. Målsettinga er å samle aktuelle matprodu- produsentar står bak den konkurransen som er ønska i matva- sentar frå fylket for felles utsal og marknadsføring. Produ- remarknaden. Styret i Møre og Romsdal Bondelag har klarert sentar frå andre fylker vil også vere aktuelle dersom ein ikkje at Stabburstrappa kan bli eit godt supplement til Bondens oppnår tilfredstillande vareutval i vår region. Det vert gjort Marked i Ørsta og Åndalsnes. avtalar med kvar enkelt produsent om innkjøp av varer til Statssekretær i Landbruksdepartementet, Leif Helge nettopris. Rundt 25 lokale matprodusentar frå Møre og Kongshaug, sto for opning av Stabburstrappa 4. juni, Gjester Romsdal og nokre andre bygder og fylker, inklusive Tine, var m.a. Mattilsynet ved Magne Mo, Landbruksjefen i Fræna har sagt dei ønskjer å vere med gjennom Stabburstrappa. Roald Øygard, Bondelaget ved Gunnar Wentzel. Presentasjonsmøtet 27. april samla 25 personar frå bedrifter og organisasjonar, derav 10 ulike gardsmatprodusentar. Pressemelding og bilete vart sendt ut etterpå: Stabburstrappa er namnet på ein ny utsalsstad for gardsmat som er under planlegging på Klokkargarden ved Skarstua mellom Molde og Fræna. Dei driftige damene bak Skaret Håndverk vil utvide med gardsmat i samarbeid med lokale produsentar frå hele fylket. Her er alt eit miljø på produksjon og sal av handverk i gamle hus med Lysgården, kafé og aktivitetar som skiløyper, riding, bading og fiske. Stabburs- trappa har invitert eit femtitals produsentar i regionen til den felles matportalen. Ein av initiativtakarane, Anne Katrine Jensen, som sjølv driv gardsutsal på Osmarka og er styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag, fortel at opninga er planlagt alt 4. juni. Tanken er at Skaret Håndverk kjøper inn produkta og sel for eige ansvar. Klokkargarden vil vere open alle dagar året rundt liksom Skarstua. Geir Rødal ved Skarstua orienterte om kundegrunnlaget med 260.000 menneske som besøker Kristin Waagen og faren Gunnar Waagen frå Tingvoll Skaret like mykje sommar som vinter. Fordelen med lokali- stilte med smaksprøver frå Saghaug Gardsysteri på Bon- seringa kan vere at mange har lyst til å sette saman ein meny delaget si landbrukskonferanse Molde 11. mars. med lokale spesialitetar for å ha med seg heim til helga. Gunnar Waagen var fram til prosjektslutt leiar i sty- Roger Fylling i Kokkemesterlauget i fylket var imponert ringsgruppa for "Lokal vidareforedling av mat i M&R". og ønska seg ein tilsvarande varepresentasjon for sine eigne (Foto: Arild Erlien). medlemmer. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel i Møre og

37 5. Organisasjonsarbeid

5.1 Lokallag med medlemstal Lokallag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring Lokallag Nyinnmeldte 31.des 31.des Endring i 2005 2005 2004 i 2005 2005 2004 Sunnmøre: Eid, Holm og Rødven 4 41 39 +2 Vanylven og Syvde 4 84 84 0 Grytten 1 37 38 - 1 Rovde 1 25 23 +2 Isfjorden 4 32 29 +3 Sande - 29 31 - 2 Nesset 1 104 105 - 1 Vestre Sunnmøre 7 90 87 +3 Midsund 1 34 36 - 2 Volda og Dalsfjord 3 58 59 - 1 Gossen 1 43 44 - 1 Austefjorden 1 53 59 - 6 Fræna 5 155 155 0 Bjørkedal/Kilsfjord 2 9 8 +1 Hustad 8 106 104 +2 Ørsta 1 97 100 - 3 Nordmøre: Follestaddal - 28 28 0 Eide 1 82 81 +1 Hjørundfjord 2 69 69 0 Indre Averøy 5 69 67 +2 Skjåstaddalen 1 34 33 +1 Kvernes 2 16 15 +1 Ørskog 2 36 35 +1 Ytre Averøy 9 90 86 +4 Eidsdal/Norddal 3 45 42 +3 Frei - 17 17 0 Valldal 2 66 69 - 3 Gjemnes 6 186 188 - 2 Stranda 5 57 55 +2 Tingvoll 6 99 96 +3 Sunnylven 1 70 73 - 3 Straumsnes 3 73 72 +1 Geiranger - 7 7 0 Sunndal 2 96 97 - 1 Liabygda 1 19 18 +1 Øksendal 2 34 31 +3 Stordal 3 27 24 +3 Ålvundeid 1 42 43 - 1 Sykkylven 8 91 90 +1 Ålvundfjord - 26 26 0 Skodje 4 50 47 +3 Surnadal 8 195 193 +2 Giske 1 56 62 - 6 Todalen 1 34 34 0 Hildre og Vatne - 44 44 0 Rindal 12 177 166 +11 Ytre Haram 1 38 38 0 Aure 9 89 84 +5 Fjørtoft og Harøy - 22 26 - 4 Halsa/Valsøyfjord 3 90 89 +1 Romsdal: Tustna - 40 40 0 Molde 5 116 118 - 2 Smøla 5 67 64 +3 Vestnes 7 123 120 +3 Direkte medlemmer - 5 5 0 Måndalen 2 22 20 +2 Møre og Romsdal 167 3.571 3.542 + 29 Innfjorden - 27 29 - 2

Lokallag som verva minst fem nye medlemmer siste året, vart heidra på fylkes- årsmøtet i mars (sjå omtale kap 1 – side 4) Foran frå venstre: fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Erik Olufsen, Aure Bondelag, Siw Lille- bostad, Molde Bondelag, Svein Arild Aae, Indre Averøy Bondelag og Trond Malmedal, Fræna Bonde- lag. Bak frå venstre: Roger Ulvund, Surnadal Bondelag, Hans Jakob Hatlestad, Sykkylven Bon- delag, Peder Rindalsholt, Rindal Bondelag, Peder Hanem Aasprang, Tingvoll Bondelag, Inge Håvard Rokstad, Smøla Bondelag og Inge Martin Karlsvik, Eide Bondelag. (Foto: Arild Erlien).

38 5.2 Organisasjonssaker

Godt lokallagsarbeid er vårt viktigaste verktøy til fellesskap og makt. Og lokallagsleiarane er krumtappen i Bondelaget!

LOKALLAG Det er 56 lokale bondelag i fylket, det same som året før. Fylkeslaget har 6 kvinnelege lokallagsleiarar, same som før. Vi har fått meldingar om at nokre lokallag har vore i gang med arbeidet eller har planar om samanslåing. Fylkeskonto- ret har teke kontakt med lokallag ein ser ikkje fungerer, og oppmoda om dei om å halde årsmøte eller vurdere samanslå- ing med eit anna lokallag. Styret ser positivt på dei vurderingar laga gjer om samanslåing. Som hovudregel framover vil vere viktig å ha lokale Bondelag i kvar kommune der det er grunnlag for det. Mange stader er medlemene framleis Hustad Bondelag på besøk med innlagt styremøte på fylkeskon- best tent med fleire lokallag i kvar kommune. toret i januar. Foran: Ove Sandblåst, Odd Arne Dagfinnrud, Lovene plikter lokallaga til å halde årsmøte kvart år. For å leiar Atle Mykløy, Atle Huus Farstad. Bak: Org.-sjef Gunnar Wentzel, Helge Haukås, Jan Arild Stokke. (Foto: Arild Erlien). ta vare på interessene til medlemane og ha eit fagleg og sosialt tilbod er det ein føresetnad at lokallaga fungerer. Når eit Vi har stort medlemspotensiale. Berre 50 prosent av alle lag blir så lite, ikkje har fungert med årsmøte over mange år bønder i M&R er fagorganiserte som medlemmer i Bondela- og serleg aktivitet i gang, slik situasjonen er blitt for nokre get. Men det er store skilnader. Sunndal og Midsund har lag, er det riktig å medverke til å slå laget saman med eit heile 90 prosent. Til samanlikning har heile Vestfold 85 anna lag. Medlemskapen i Norges Bondelag held fram som prosent oppslutning. Når fylkeslaget i snitt har som med- før, men medlemmene kan dermed få tilbod om eit større lemmer berre halvparten av dei som nyt godt av Bondelaget sosialt og fagleg miljø i eit lag med jamn god aktivitet. sitt arbeid med jordbruksavtalen, grunneigarsaker, skatt,

avgift, lover m.m, er målet å auke medlemstalet endå meir. MEDLEMSTAL Lokallag og einskildpersonar som har gått inn for oppgåva, Medlemstalet var ved årsskiftet 3.571, ein auke på 29 frå året har vist at det er lett å verve nye medlemmer. Noko av det før. Totalt vart det i kalenderåret 2005 innmeldt 167 nye viktigaste er å spørje folk om dei vil bli med i Bondelaget. I medlemmer (145 nye i 2004, 155 i 2003 og 181 i 2002). Av desse WTO-tider er det mange som er interessert i medlem- totalt 3.571 medlemmer var det 1.924 (1.972 året før) med- skap i Bondelaget over heile landet - det er ei god tid å spørje lemmer med bruk og 1.363 (1.319 året før) personlege med- om medlemskap. lemmer, medan resten av medlemmene deler kontingent. Den uhøgtideleg vervekonkurransen går fram til fylkes- Kvart år er det mange som får purring, og seinare varsel årsmøtet i mars kvart år. Der blir det premiering til alle lo- om stopp av medlemskapen grunna ubetalt kontingent. Dei kallag som har verva minst 5 nye medlemer. Registreringa som ikkje betalar kontingent vil i henhald til Norges Bonde- for denne premieringa følgjer ikkje kalenderåret. Fylkeskon- lag sine lover bli stroke som medlem ved utgangen av same toret fører liste over all nyverving frå årsmøte til årsmøte. Vi år. Desse får først fleire meldingar om opphøyr, og vert vars- har røynsle med at her er det fleire lag som står på til siste la med dei følgjer det kan få for medlemsfordelar som er dag – fleire personar og lokallag leverer innmeldingsskjema knytt til medlemskapen som gruppeliv i Gjensidige og Agrol. tett oppunder eller på sjølve fylkesårsmøtet. (Sjå bilete side Medlemskontingenten er Norges Bondelag sin viktigaste 38 og omtale av premiering på årsmøtet – kap. 1 – side 4) inntektskjelde, og er avgjerande for kva moglegheiter vi har Norges Bondelag har gode røynsler og auka medlemstal i til å løyse dei mange arbeidsoppgåvene som ligg foran oss. fylker som har hatt telefonverving, utført av Tun Telemark- Mange lokallag og enkeltpersonar gjer ein meget god jobb eting - Nationen sitt salskontor på Fagernes. Møre og Roms- for å verve medlemmer. Men auken blir ikkje større når det dal var eitt av seks nye fylker som hadde telefonverving i også er mange som går ut. Vi hadde kanskje trudd at arbeidet februar-april 2005. som vert gjort skulle gjeve større uttelling i medlemsopp- I november 2004 fekk lokallaga tilsendt frå fylkeskontoret slutning og arbeidet i fleire lag. Men i motsetnad til Aust- namnelister frå Produsentregisteret over ”Ikkje-medlemmer i lands-fylka har for mange den oppfatning at når du ikkje Bondelaget”, som lokallaga skulle gjennomgå og bearbeide, lenger har mjølk er du ikkje lenger ordentleg Bondelags- og returnere til fylkeslaget. I forkant av telefonvervinga medlem!! Og vi har enno ikkje teke heilt knekken på den sendte Norges Bondelag ut brev til alle potensielle medle- endelause diskusjonen hos litt for mange om at det er tull å mar. Telefonvervinga gav 26 nye medlemmer i Møre og drive med andre ting, som t.d. bygdeutvikling, økologisk, Romsdal. matforedling…Bondelaget arbeider for at medlemmene skal Lokallaga får vervepremie for alle nye medlemar, kr 200,-. ha mest muleg igjen for dei varer og tenester dei leverer. Styret drøfta verving På styremøte 6. og 7. desember drøfta fylkesstyret medlems- MEDLEMSVERVING verving. Styret ber lokallaga arbeide med medlemsverving og slik at spesielt alle nye som arbeider innan landbruket blir Fylkesstyret meiner medlemstilslutninga i Møre og Romsdal spurt om medlemsskap. Styret ønskjer at fylkeslaget skal er for svak også jamført med samanliknbare fylker. Med- prioritere å få til verving i nokre utvalde lag kvart halvår. lemsverving og medlemskontakt er ei prioritert sak i heile Styret meiner det er viktig å verve avløysarar, landbruksvi- organisasjonen som tema på styremøter, i lokallagsbrev, karar, veterinærar og andre som har nær tilknyting til bon- møter og kurs, årsmøtet og leiarmøtet. Innmeldingsskjema den. Andre moment som vart teke opp, var: Så langt muleg vert utsendt i ulike brev og lagt ut på møter. 39

Frå samrådingsmøtet med lokallagsstyra på Søre Sunnmøre i Ørsta i januar (Foto: Gunnar Wentzel). er det viktig å fange opp ”gratispassasjerane”, dvs dei bøn- Sjølv om det har betra seg noko, er det også no eit ”prob- dene som ikkje er organisert. Er det på ein eller annan måte lem” at mange lokallag held årsmøte alt for seint, då det får muleg systematisk å få registrert/oversikt over generasjons- følgjer for andre aktivitetar. Det er hektisk eller vanskeleg skifte? Bør det takast eit ekstra initiativ for å skape eit godt for tillitsvalte å delta på lokale årsmøter når alle skal ha det miljø for unge bønder i lokallaga? Bør det samarbeidast meir omtrent i same veke uti november. mellom organisasjonane vedr verving og pleie av unge bøn- Fylkeslaget eller Norges Bondelag sto til rådvelde for å der? Bør vi invitere oss sjølve på besøk i lokallag (fokusere delta på årsmøta eller andre møter og helst når det er spesiel- på enkeltlag) som er passive, slik at vi kan få drøfta kva som le tema ein vil ta opp. Liste over idear til tema og innleiarar bør gjerast? på årsmøte/temamøte i lokallaga vart sendt ut i september. Mange lag nytta seg av andre i "landbrukssystemet" og rundt ARBEIDSPLANAR oss i kommunane, alliansepartnarar, som innleiarar. Forutan arbeidsplan for Norges Bondelag og fylkeslaget si Fylkeslaget oppmoda valnemndene i lokallaga om å prøve arbeidsplan vedteke av fylkesårsmøtet i mars, oppmoda vi å få minst ein tredel kvinner. Vidare bør valnemnda ut frå også lokallaga i år om å ha ei slik arbeidsplan, helst vedteke laget sin økonomi drøfte godtgjersle til styret og møtegodt- av årsmøtet (eller styret). Lokallaga fekk tilsendt oversikt gjersle ved representasjon utanfor kommunen. Fleire lag over aktivitetane i laga i samband med fordeling av Aktivt nyttar maks-satsen for avløysing under sjukdom. Lokallagsmidlar 2005. Der var mange ulike tiltak gjennom- Ved årsskiftet var det nokre få lag fylkeslaget ikkje har ført som ein kan bruke som tips – det skader ikkje å ”stele” høyrt ifrå m.o.t. å halde årsmøte. Fylkeslaget besøkte om lag andre sine gode idear/tiltak. halvparten av lokallagsårsmøta. Dei andre laga hadde besøk Fylkeslaget peiker på nokre saker alle lokallag bør gjen- av eksterne innleiarar. nomføre: 1. Årsmøte, gjerne som eit hyggjeleg samvær med Fylkesstyret sin konklusjon etter årsmøterunden er at det er god servering eller med eit tema. 2. Eit fagleg eller sosialt vel førebudde og trivelege årsmøte med sakliste, fungerande tilbod til medlemene som fagmøte, bondekafé, frukostmøte, valnemnder og god servering. Styret er glad for høvet til å studiering eller utferd. 3. Studieringar. 4. Utadretta infor- drøfte saker med medlemene. Styret merker seg at det gjerne masjon: T.d. Open Gard i august, skoleopplegg, matpakke- er lett å få folk til styret, men problem i nokre lag med å få dag rundt 6. febr, politikarkontakt t.d. med ordførar og ny leiar. Styret har von om at tilbodet om kurs for nye tillits- kommunestyremedlemmar. 5. Ta opp lokale saker i kom- valde vil hjelpe. munen. 6. Medlemsverving SAMRÅDINGSMØTER MED ÅRSMØTA I LOKALLAGA LOKALLAGSSTYRA Fristen for å halde årsmøte i lokallaga er sett til midten av vart halde 10. - 12. januar på seks plassar i fylket. Fylkesleiar november. Men fylkeslaget si oppmoding er å halde årsmøtet Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar K. Went- så tidleg som mogleg om haustwn, gjerne i september og zel deltok på alle møta. Alle fylkesstyremedlemmene møtte oktober, og i god tid før leiarmøtet, slik at evt ny leiar og på eit møte der det høvde best. Møta var lagt opp med 3 andre nye tillitsvalde fekk høve til å delta på leiarmøtet. møter på Sunnmøre og 3 møter i Romsdal/Nordmøre på både Fylkeslaget sette difor ein frist til 1. oktober for lokallaga til dag- og kveldstid slik at laga og styremedlemene sjølv kunne å fastsetje og melde frå til fylkeskontoret om tid og, og om velje kor det høver best å møte. kven ein eventuelt ønskte besøk av. 40 Fylkeslaga i Møre og Romsdal og Aust- Agder hadde felles leiarmøte i Molde i november. F.v.: Rådgjevar ved næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, Sverre Gunnar Man- saas, konsernstyremedlem i Tine, Jan Ove Tryggestad, leiar i Gilde Norge, Harald Mork, organisasjonssjef i Aust-Agder, Inge Kringeland, fylkesleiar i Aust-Agder, Lars Woie og fylkesleiar i M&R, Arne Magnus Aasen. (Foto: Arild Erlien)

Totalt møtte det 112 tillitsvalde frå 42 lokallag: Stranda 11 i Norge, Atlanterhavsvegen. I Elnesvågen i Fræna orienterte deltakarar, Spjelkavik 16 deltakarar, Ørsta 24 deltakarar, Anne Turid og Johan Myrbostad om gardsdrift, orkanskader Batnfjordsøra 20 deltakarar, Skaret (Fræna/Molde) 20 delta- i 1992 og oppbygging av garden etterpå. karar og Surnadal 21 deltakarar. På møtet i Ørsta møtte Sjølve leiarmøtet vart opna fredag etter lunsj av fylkesleia- Sunnmørsposten. Det har vore positive reaksjonar på denne rane Arne Magnus Aasen i M&R og Lars Woie i Aust- møterunden, der flest mogleg av styremedlemane i dei lokale Agder, som fortalte møtelyden om kva som skjer i dei to Bondelagsstyra er oppfordra til å møte. fylka. Tema for samlingane var aktuelle saker og arbeidet i Nor- Samarbeid med reiselivet ges Bondelag og lokallaga, landbruksbasert næringsutvikling Direktør ved Quality Hotell Alexandra og styremedlem i og medlemsverving, jordbruksforhandlingane 2005, stor- Reiselivsbedriftenes landsforbund (RBL) i Møre og Romsdal tingsvalet 2005 og internasjonale saker som WTO og EU. som no heiter NHO-Reiseliv, Børre Tangen, var invitert til møtet for å snakke om sine tankar rundt samarbeid mellom LEIARMØTET DRØFTA RBL og Norges Bondelag og muligheit for å profilere lokal mat gjennom drifta ved hotellet. Kona hans er frå gard så han NASJONALE OG har mjølka mang ei ku. Han arbeida for å bruke lokalt kjøt INTERNASJONALE SAKER frå Kårvatn då han var ved Surnadal Hotell. Han ønskte at Både nasjonale og internasjonale saker sto på dagsorden på hotellet skulle nytte norske lokale varer slik at det ikkje er leiarmøtet for lokale bondelagsleiarar og tillitsvalde i Bonde- likt over heile verda, og at det vart lettare å få alt gjennom laget i Molde 18. og 19. november. Møtet hadde i år besøk ein plass. Reiselivet i fylket er også oppteken av landskapet. frå Norges Bondelag ved leiar Bjarne Undheim og Sverre Hotellet nyttar også ein villmarksleir på ein gard på Kleive. Gunnar Mansaas i næringspolitisk avdeling. Leiarmøtet vart Direktøren var svært gira på å være med i matprosjektet som halde i lag med Aust-Agder Bondelag. Leiar i Gilde Norge, fylkesbondelaget har starta. Harald Mork, Averøy og konsernstyremedlem i Tine, Jan WTO-debatten Ove Tryggestad, Stranda, innleia om marknadsordningane i ”Landbruksnæringa har store mulegheiter – og store utford- landbruket – ein av pilarane i norsk landbrukspolitikk som er ringar” var tema for foredraget til leiar i Norges Bondelag, under politisk press. Bjarne Undheim. Forutan aktuelle nasjonale landbrukspoli- Totalt deltok det 79 personar på leiarmøtet. Av desse var tiske saker, tok han grundig for seg den ferske rapporten frå det 35 tillitsvalde frå 34 lokale bondelag, 10 tillitsval- Norges Bondelag om "Bøndene, milliardærane og verdshan- de/tilsette frå fylkeslaget/-kontoret, 19 frå Aust-Agder Bon- delen". Rapporten var lagt fram dagen før med stor medie- delag, 14 innleiarar/gjestar og Aud Klingen Sjøvik frå Bon- omtale, og dokumenterer media si kunnskapsløyse og rolle i debladet. I tillegg møtte Thor Nagel frå Landbrukstidende og WTO-debatten. Olav Skjegstad frå Romsdals Budstikke på delar av møtet. Undheim hevda at i WTO-debatten har norske journalistar Synfaring i Eide og Fræna gjort seg til bodskapsberarar for multinasjonale matgigantar, I forkant av opninga på Hotell Alexandra i Molde, var gjes- godseigarar og milliardærar i daglegvarehandelen. Særlig ille tane frå Aust-Agder og Norges Bondelag fredag formiddag har NRK og Dagens Næringsliv vore. Han meiner det norske på synfaring i Eide, Atlanterhavsvegen og Fræna i lag med mediemiljøet treng ein debatt om si rolle i denne saka. Her representantar frå vertsfylket. har Bondelaget starta ein tøff kamp med media som liknar Første stopp på bussturen var hos Othild og Asbjørn Tju- kampen for kven som stikk av med marginane i daglegvare- gen på Eide, som fortalte om osteproduksjon og bygging av handelen og som Bondelaget må seiast å ha vunne i opinio- gardsmeieri. Deretter reiste gjestane til Århundrets byggverk nen. 41 Gruppevandring - Vil politikarane ha verkeleg makt eller berre la seg styre Siste post på programmet fredag var temavandring i grupper, av marknadskreftene? Spørsmålet reiste fylkesleiar Arne der deltakarane inndelt i seks grupper og med 15-20 minutt Magnus Aasen - om politikarane i det heile har ambisjonar samtale/stopp, kjem tett innpå innleiarane. Alle slepp til med om å vere med å styre viktige utviklingstrekk i samfunnet. sine spørsmål og kommentarar i staden for at alle skal gå på Norges Bondelag og landbruksminister Lars Sponheim er talarstol i plenum. på offensiven for brei næringsutvikling på gardsbruka. Beg- Gruppetema var leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, ge partar arbeider godt saman i sluttrunden av WTO- om aktuelle saker, Sverre Gunnar Mansaas frå næringspoli- forhandlingane. Men der landbruksministeren møtte årsmøtet tisk avdeling i Norges Bondelag om mjølk, velferd og andre i Norges Bondelag med stor sjølvtillit etter å ha fått til ein reglar, fylkesleiarane Lars Woie og Arne Magnus Aasen om jordbruksavtale, var faglaget svært mellomfornøgd også etter ”kva vi gjer no”, organisasjonssjefane Inge Kringeland og at revidert statsbudsjett tok pengar tilbake i form av nye Gunnar Wentzel om organisasjonsarbeidet, fagkoordinator skattebyrder for mange bønder. for Landbrukshelsa på Vestlandet, Kolbjørn Taklo om prak- Fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, uttrykte stor tisk HMS-arbeid, og styreleiar i Tine Midt-Norge, Fredmund frustrasjon over at der bonden i år får 3 øre meir for mjølke- Sandvik og nestleiar i Gilde Bøndernes Salslag, Ola Tjelle, literen, går prisen minst opp det tredoble i butikk. Primær- om ”Landbrukssamvirket vårt”. produsenten er avhengig av å få dekning for kostnadsveks- Pausemat ten. Arne Magnus Aasen peikte på at Norges Bondelag må Som pausemat fredag ettermiddag vart det servert norsk arbeide for at avgjerd blir teke så nær brukarane som muleg. frukt, gulrot frå Smøla, Ridderost frå Tine Tresfjord, Jarls- Det vil vitalisere alle partar om forvaltninga av rovdyr og bergost fra Tine Elnesvågen, og Snøtind, Trolltind og De- verneområde skjer ute i kommunane. rinngarden spesial frå Derinngarden i Eide. Borghild Reenskaug, Haram, sa at sjølv om det no skjer ei Landbrukstenester og forsøksringane kraftig utbygging av mjølkeproduksjonen på mange bruk og Programmet laurdag starta med orientering om samarbeidet talet på større samdrifter aukar, må politikken ta høgde for at som er på gang mellom Landbrukets Forsøksringar (LFR) og storparten av mjølkeprodusentane ikkje har rom for å vokse. Norske Landbrukstenester. Styreleiar i LFR Norge, Arne John Helde, Nesset, peikte på at velferdsordningane blir for Magnus Aasen, presenterte samanslutningsplanane for dei to kostbar for unge i etableringsfasen når ein må forskottere organisasjonane. leige av avløysarar i over eit år. Vidare fortalte organisasjonssjef i Aust-Agder Bondelag, Harald Mork, Averøy, måtte igjen forklare kvifor han som Inge Kringeland, om organiseringa og oppstartinga av kurs- leiar i Norsk Kjøttsamvirke har gått inn for å regulere ned opplegget på næringsutvikling, Bygdekompasset. Dei har prisen på svinekjøt så lenge marknaden er metta med svine- kome godt i gang i Aust-Agder, og Møre og Romsdal ligg no kjøt. Konstant behov for reguleringstiltak er både økonomisk i startgropa for å starte opp. og politisk kostbart. Aktuelle saker Bondelaget i M&R har avvist forslaget frå fleire fylke om Rådgjevar ved næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, eit omfattande kompetansekrav til bonden. Fylkeslaget vil Sverre Gunnar Mansaas, orienterte om m.a. om enklare so- heller ha kompetanseplan tilpassa den einskilde sine framti- negrensar etter kommunegrensene der det skal kome ein dige behov i det andre kallar verdas best utdanna bønder. innstilling til 15. februar, velferdsordningar, utanlandsk arbeidskraft, mjølkesektoren, samt andre aktuelle næringspoli- tiske saker. ORGANISASJONSARBEID FØR I Open Post og gruppene for lokallaga var det fleire saker JORDBRUKSFORHANDLINGANE som vart drøfta. Det vart etterlyst ein introduksjonspakke til 13. mai kom Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbru- nye leiarar slik ein fikk frå Tine og i Bygdeservice. Grunnla- karlag til semje med Staten om ny jordbruksavtale. Avtalen get for medlemskontingent må ein finne betre måte å få revi- hadde ei ramme på + 450 mill. kroner for avtaleåret 2005- dert til ei kvar tid. Vidare betre materiell ved orientering om 06. Av dette var 260 mil. kr på auka målprisar og 190 mill. yrkesval i ungdomsskulen, og plakatar på aktuelle saker til kr på budsjett. Sett i høve til Statens tilbod var dette ei for- stands. Lokallaga ønskte råd om praksis for møtegodtgjersle. betring på totalt 350 mill. kroner. Dei vedtekne endringane i Laga bør be om godtgjersle frå kommunen når ein møter til priser og tilskot gir ein inntektsoppgang på om lag 7.000 handsaming av lokale saker som miljømidlar kroner pr årsverk. Dette betyr at det er vunne 5400 kr pr. årsverk gjennom forhandlingane. ÅRSMØTET I NORGES BONDELAG I forkant av forhandlingsløysinga var det også i år eit bety- vart halde i Stjørdal 15.-17. juni (sjå bilete side 2 og baksida). deleg politisk press frå vår organisasjon. Fylkesstyret drøfta Utsendingar frå Møre og Romsdal var forutan fylkesleiar på fleire møter jordbruksforhandlingane og tiltak, og gjen- Arne Magnus Aasen dei årsmøtevalde utsendingane Oddvar nomførte fleire utadretta aktivitetar i april månad (sjå omtale Tynes, Ole Sigbjørn Iversen, Inge Martin Karlsvik, Borghild i kap. 5.3 Utadretta aktivitetar side 47). Reenskaug, Anne Katrine Jensen og John Helde. Gunnar K. Allereie då staten presenterte sitt motkrav 3. mai, merka Wentzel møtte på årsmøtet som organisasjonssjef og Kari fylkeslaget sterk frustrasjon frå somme lokallag, m.a. frå Redse Håskjold som 2. nestleiar i Norges Bondelag. Odd Smøla Bondelag som ba M&R Bondelag gå for brot i jord- Chr. Stenerud, Giske, møtte som varaordstyrar i årsmøtet. bruksforhandlingane. Dette for å signalisere kor alvorleg dei Odd Christian Stenerud vart valt til ny ordførar i Norges såg på situasjonen og at statens tilbod var heilt uakseptabelt. Bondelag. Som ordførar møter han i styret i Norges Bonde- 3. mai sendte Møre og Romsdal Bondelag ut pressemel- lag. Stenerud tok over etter Eli Reistad, Oppland, som vart dinga: ”Ingenting å få for vanlege gardsbruk i distrikta - valt til ny andre nestleiar i organisasjonen. Nulltilbod til distriktsbonden.” (sjå kap. 3.10 – side 24) Kari Redse Håskjold gjekk ut av styret etter å ha takka nei Om ettermiddagen 3. mai var det telefonstyremøte med til attval som andre nestleiar. Ho har vore i styret i Norges fylkesstyret, som drøfta statens tilbod, situasjonen i jord- Bondelag sidan 1998, og nestleiar frå 2002. bruksforhandlingane og evt organisasjonsmessige tiltak og reaksjonar. 42

Bondelags-styra i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal samla på Håholmen i Averøy i oktober. (Foto: Arild Erlien)

4. mai sendte fylkeslaget ut lokallagsbrev med informasjon saker. Bønder i innlandet og på kysten har felles utfordring- om jordbruksoppgjeret og statens tilbod. Lokallaga vart ar, men verkelegheita er forskjellig i ulike landsdelar. Derfor oppmoda om å ha aksjonsberedskap. Bondelaget ønskjer er alliansebygging og slike fellesmøter viktig for å styrke verkeleg ein avtale, men eit evt. brot kan truleg skje først frå kompetansen for alle. Totalt deltok det 26 personar på fel- 10. mai. Bondelaget set ikkje i verk aksjonar under forhand- lesmøte og synfaringar. lingane. Men det er normalt at vi kjem med reaksjon i form Første dag vart det halde fellesmøte for dei tre styra på av pressemelding, og det er naturlegvis opp til bøndene sjølv Felleskjøpet sitt møterom i Molde. Styra drøfta næringspoli- korleis dei elles reagerer på statens tilbod. Fylkeslaget rea- tiske utfordringar spesielt for fjord- og fjellbygdene i ny gerte m.a. på at det er betydelege kutt i arealtillegg, husdyr- stortingsperiode, strukturutviklinga, korn- og kraftforpolitik- tillegg og driftstillegg for bruk i vårt område. ken, organisasjonsarbeidet, arbeidet med næringsutvikling og Same dag vart fylkeslaget orientert om at enkeltbønder bygdeutviklingsmidlane, regionale miljømidlar og SMIL- gjekk ut i media med synspunkt på statens tilbod. Bøndene midlane i kommunane, reiselivsnæringa og verneplanar. på Godøya fekk til eit skikkeleg oppslag i Sunnmørsposten. Om ettermiddagen reiste fylkesstyra på gardsbesøk til Stranda Bondelag overleverte formannsskapet brosjyre utar- Othild og Asbjørn Tjugen i Eide. Dei orienterte om sin beida av fylkeslaget. Regjeringspartia sine representantar i gardmat-osteproduskjon og bygging av eige gardsmeieri. Stranda fekk "flaskepost" - brosjyren i kvar si tomflaske, Deretter fekk hedmarkingane og opplendingane oppleve som tilsvarar verdien av statens tilbod pr dag for bonden. århundrets byggverk i Norge, Atlanterhavsvegen, og over- Sunndal Bondelag skreiv lesarinnlegg i avisa, og der media natting på fiskeværet Håholmen i nydeleg haustver – Møre- hadde illustrert med bilete av mjølkespann som bønder i kysten viste seg frå sin beste side! Sunndal hadde sett ut ved riksvegen. Neste dag stoppa følget først ved Tine-meieriet i Elnesvå- Vi fekk denne veka melding om at mange tillitsvalde i gen, der bestyrar Espen Schefte tok med de 26 deltakarane lokallaga nytta sine politiske kontaktar, spesielt i regjerings- på omvisning og orienterte om produksjon, mulegheiter og partia. Fylkeslaget hadde også ulike politiske kontaktar i eksport for Jarlsberg. tillegg til pressemeldingar. Vidare var det gardsbesøk hos Anne Turid og Johan Myr- 13. mai kom Norges Bondelag og Norsk Bonde og bostad i Fræna, der det vart gjeve ei orientering om gards- Småbrukarlag til semje med Staten om jordbruksavtale. Det drifta, orkanskader i 1992 og oppbygging av garden etterpå. var ”vunne” 5400 kr pr. årsverk gjennom forhandlingane. Siste stopp på programmet var omvisning og orientering M&R Bondelag sendte 13. mai ut pressemeldinga: ”Jord- om gardsmatutsalet Stabburstrappa på Skaret ved Molde bruksavtala skulle vore betre” (sjå kap. 3.10 – side 24). Lunsjen på Skaret besto av varm og kald lokal mat fråsmå- skalaprodusentar som har utsal av sine produkt i Stabburs- trappa. Samtidig med omvisning og lunsj vart det halde pres- HED-OPP - BONDELAGA BESØKTE semøte, der dei tre fylkesleiarane orienterte om det felles MØRE-KYSTEN styremøtet og om andre aktuelle landbrukspolitiske saker. Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag hadde 18. og 19. Frammøtt presse: Rikhard Neergaard (Romsdals Budstikke), oktober besøk av fylkesstyra i Hedmark Bondelag og Opp- Gunnar Sandvik (NRK-radio Møre og Romsdal), Ann Elin land Bondelag. Det vart mange nyttige samtaler om aktuelle Nøsen (NRK-TV M&R) og Thor Nagel (Landbrukstidende). 43 frå fylkeslaget var Anne Turid Myrbostad. (Liste over samarbeidande rekneskapskontor – sjå side 59)

MØTE MED FYLKESDIREKTØR På det to-dagars fylkesstyremøtet på Skaret 6. og 7. desember, hadde styret møte med fylkesdirektør Ottar Brage Gut- telvik frå kl 18.00 til 23.00, men mange nyttige meiningsut- vekslingar. Guttelvik tok opp m.a. strategi for utvikling av fylket. Regionalt utviklingsprogram. Einskapsfylket. Regio- nalisering og forholdet mellom distrikta og dei store byane i landet. Største matfylket i landet. Landbruk og miljøvern. Marknadskreftene. Energiforsyninga. Turisme. Organisa- sjonslivet. Trur ikkje på store einingar – lenger. Frå tema- og skattekurset for samarbeidande rekneskapskontor i Molde 25.-27. oktober (Foto: Arild Erlien). LANDBRUKETS HMS-TJENESTE

Landbrukets HMS-tjeneste (tidl. Landbrukshelsen) er bon- KURS FOR SAMARBEIDANDE den og dei som arbeider på garden si bedriftshelsete- REKNESKAPSKONTOR nesteordning. Med utgangspunkt i at det er mange ulykker i Det årlege tema- og skattekurset for samarbeidande reknes- landbruket og fordi bonden på mange måtar møter nye fysis- kapskontor vart halde på Hotell Alexandra i Molde 25.-27. ke og psykiske krav og utfordringar, har landbruket fått ei oktober. Det møtte rekneskapsførarar frå 30 kontor i fylket. bedriftshelsetenesteordning med fagfolk som kjenner Skattekurset tysdag og onsdag samla 93 personar. Forele- næringa. sarar var Mari Gjølstad og Arnstein Tveito frå Norges Bon- Dette er bonden sitt faglege kontaktpunkt for dei fleste delag. Desse tema sto på timeplana første dag: Skatteoppleg- saker som gjeld helse, arbeidsmiljø og sikkerheit i landbru- get for 2005, Aktuelle dommar og uttaler, Fylkesskattekonto- ket. Det vert særleg fokusert på førebyggjande arbeid. Ord- ret sin time, Skatt, avgift og rekneskapsreglar ved eigarskifte ninga er basert på medlemskap, og vi tilrår alle bønder, inkl, samt opphør ved at ein fell utanfor næringsomgrepet, dvs. ektefelle, andre tilsette på garden, samt avløysarar, å melde overgang til hobby/bustad, eventuelt full nedlegging. Andre seg inn. Årleg medlemsavgift varierer (ca kr 1.000), med dagen vart følgt opp med: Innovasjon Norge om Økonomis- halv avgift for ektefelle og tilsette på garden. Landbrukets ke verkemidlar, Pensjonsreforma, gjennomgang av dei ulike HMS-tjeneste er eigd av Norges Bondelag og Norsk Bonde- modellane i skattereforma, Våningshus - kår, utleige, turist- og Småbrukarlag. Alle lokale Bondelag skal på årsmøtet bruk, kontor mv., statsbudsjett 2006. oppnemne ein kontaktperson for Landbrukets HMS-tjeneste. Temakurset torsdag hadde tittelen ”ny bokføringslov i LHMS er organisert i 3 regionar her i fylket, som kvar skal praksis” med autorisert rekneskapsførar Jon Baggetorp som ha si regiongruppe med representantar for faglaga etter ulike førelesar. Her møtte det 71 deltakarar. ordningar. Fagkoordinator for Landbrukshelsa på Vestlandet Frå 1. januar 2006 er overgangsperioden for overgang til er Kolbjørn Taklo, Førde. Regiongruppene skal fungere som ny bokføringslov over. Det medfører vesentlege endringar kontaktledd mellom bonden/landbruket og HMS- for rekneskapsførselen for alle typer næringsverksemder. rådgjevar/Bedriftshelsetenesta. Gruppa skal vere sentral i Landbruket har hatt adgang til å benytte rekneskapsbestem- arbeidet med verving av nye medlemar og kan ta opp eller melsene i Ligningsloven § 5-1 med tilhørande forskrifter, må kan bli bedt om å gje sitt syn på aktuelle saker og oppgåver. frå 2006 tilordne rekneskapsføringa til ny bokføringslov. Nyetablerte verksemder i 2005 har ingen overgangsperiode. Region Nordmøre: HMS-rådgjevar: Jon Skrondal. Region- Rekneskapsreglane for landbruket er dermed likestilt med gruppe: Leiar: Ole Magne Bjørnhjell, Sunndal. det øvrige næringsliv. Kurset gjennomgjekk vesentlege Region Romsdal: HMS-rådgjevar: Eli Linda Nesje. Region- bestemmelser i bokføringslova med vekt på praktiske døme gruppe: Leiar: Tor Steinar Lien, Nesset. for tilpassingar til lova hos kunde og rekneskapsførar. Region Sunnmøre: HMS-rådgjevar: Gunhild Øksne. Regi- Det var ei engasjert forsamling på kurs i tre dagar der både ongruppe: Leiar: Arne Rekkedal, Ørsta. deltakarar og forelesarar inspirerte kvarandre. Kursansvarleg

Landbrukskonferansen i Molde 11. mars samla 150 deltakarar. Foran f.v.: tidlegare fylkesleiar i M&R Bondelag, Knut Sjømæling, Gjemnes, nestleiar i Noregs Bonde- lag, Kari Redse Håskjold, Volda og leiar i Noregs Bondelag, Bjarne Und- heim. (Foto: Arild Erlien).

44 get bør sikre kapital, nettverk, initiere samarbeid, og ha fo- 5.3 Utadretta aktivitetar kus på kunnskap, meinte familien Waagen. Dagens regjering legg aktivt til rette for å drive matmangfald. Utfordringa er å KONFERANSE OM LANDBRUKS- stabilisere kvaliteten. Salet har gått veldig greit, at det er NÆRINGA SAMLA 150 PERSONAR problem å få lagra osten lenge nok. Dei arbeider med merke- namnet Tingvollosten. Målet er å bli leiande småskalaprodu- Næringskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet på Hotell sent i fylket. Dei vil byggje nytt lausdriftsfjøs. Alexandra i Molde 11. mars, som Bondelaget arrangerte i Fylkesagronom Ottar Longva la fram den offensive samarbeid med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Nor- Bygdeutviklingsstrategien for Møre og Romsdal som er blitt ge, samla heile 150 deltakarar som representerte 49 ulike til i lag med dei fleste aktørar i næringa i fylket. organisasjonar, kommunar, fylke og Stortinget. Konferansen Kjøttproduksjonen arbeider med heilt ny måte for samar- var prega av optimisme og pågangsmot. Den viste at bønde- beid mellom produsentar ved at ulike gardar driv med mor- ne i Møre og Romsdal satsar svært bredt. Landbruket er i dyr og oppal. Nestleiar i Norsvin M&R, Lars Erik vidare utvikling og vil også framover vere ein viktig aktør Hubred, Vestnes, fortalde om purkeringar, og fagrådgjevar for å skape næringsutvikling i distriktet (Bileter side 1) Halstein Grønseth, Gilde BS om biffringar. Presentasjon av lokale matprodusentar: På næringskon- Jordbrukssjef Rose Bergslid i Tingvoll presenterte kor- feransen var der ein flott presentasjon av lokale matprodu- leis kommunane kan få til næringsutvikling. Tingvoll satsar sentar, lokal mat og aktivitetar bak i salen: på mattorg, etableraropplæring og helhetleg satsing på entre- Tine Midt-Norge ved butikk-konsulent Annbjørg Strøm penørskap. Kommunen har fått til næringshage med felles frå Tine-Høgset, Smøla-Grønt ved Ole Sigbjørn Iversen, logo og nettside. Kari Roksvåg Sandve og Inge Håvard Rokstad, Saghaug Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, Gardsysteri ved Solvår og Gunnar Waagen, Tingvoll, Øre Sula, (KrF) la fram sine tankar om kva vi vil med landbru- Vilt ved Knut Sjæmæling, M&R Skogselskap ved Jørn ket i M&R sett frå medlem i Næringskomiteen. Ho var opti- Kjersheim, i tillegg til stands ved Innovasjon Norge, M&R mist i forhold til ein framtidig WTO-avtale. KrF har sagt at fylke, M&R Bondelag og Bygdefolkets Studieforbund. om eksportstøtta blir fasa ut må vi ha støtteordningar der det Kor vil vi med landbruksnæringa i fylket, var tema for blir omstillingar. Ho møtte optimisme både i næringslivet konferansen, som vart opna av fylkesdirektør Ottar Brage generelt og i møte med bønder. Politikken går i retning av Guttelvik, som sa at på fisk og landsida er Møre og Romsdal auka delegering. Matkundane endrar atferd og vel mangfald det største matfylket i landet. Guttelvik sa at alt i Norge blir framfor billig. framstilt som om det er for lite: Gardsbruka, kommunane, Tine og lokal foredling i samvirket, var temaet for den nye fylket, postkontora, osv. Framtida avheng av dei val ungdo- konsernsjefen i Tine, Hanne Refsholt. Tine har fleire meie- men gjer. Fylkesagronomane Rannveig Djønne og Åshild ri i fylket med småskala foredling, som geiteprodukta i Ørsta Melkeraaen sto for kulturelle innslag - framførte Ljåslåtten. og Ridderosten i Tresfjord. Tine ønskjer samarbeid med Lokale bønder og aktørar (bileta side 1) presenterte nyska- gardsostprodusentar gjennom Ostecompagniet og har tilført ping som skjer i tradisjonelle og nye næringar, og fokuserte desse meierikompetanse. på mål og utviklingsmulegheiter for næringa. Konferansen Fylkesagronom Synnøve Valle har lang erfaring med samla breidda av landbruket og beslutningstakarar i fylket. bygdemobilisering. Det er sett i verk mange tiltak i bygdene. Den ferske bonden Anne Polden frå Surnadal innleia Landbruksavdelinga har virkemidlar til å få prosjekt i gang. konferansen med å fortelje korleis ho vil ha det på sin gard. Kulturlandskapet er spesialfeltet for fylkesagronom Ho er i dag prosjektleiar for Knoppskyting frå fjord til fjell, Rannveig Djønne, som orienterte om regionalt miljøpro- men har også teke over heimgarden etter at ho flytta heim att gram og kulturlandskapsskjøtsel. frå sin tidlegare jobb som generalsekretær i Norges Bygde- Bonde og leiar i Ytre Averøy Bondelag, Arild Bergem, ungdomslag. Ho la vekt på det ho hadde lyst til – å utvikle si som driv saman med fleire andre bønder bygdeservice i tradisjonelle drift med forholdsvis små investeringar for å få Averøy, fortalde om dei gode røynslene dei har frå den verk- eit godt liv med handlingsrom. semda. Verksemda tek på seg stadig nye oppdrag rundt på Leiar i Sunndal Bondelag og ringleiar i Indre Nordmø- bedrifter i kommunen sjølv om medlemene i Bygdeservice re og Romsdal Forsøksring, Knut Flatvad, Sunndal, har også har ansvar for drift av gard og fjøs. også teke over og starta opp som bonde. Han har nyleg vore Utmarksnæring, hjorteviltforvaltning og ”Din Tur” var med på oppbygging av nytt samdriftsfjøs saman med to and- temaet for styreleiar i ”Din Tur”, Sunndalsordførar og re bønder i bygda. På konferansen fortalde han som sin tan- styremedl. i Skogeigarforeninga Nord, Knut Reinset. Han kar og røynsler om samarbeid om drifta. har leia oppbygginga av bøndene sitt omsetningsselskap for Fylkesagronom Eivind Ryste la fram tal og viste kva som utmarksprodukt, ”Din Tur”, som etterkvart har fått godt skjer i mjølkeproduksjonen i kommunane og i fylket. Frå fotfeste i marknaden. 2001 til 2004 har mjølkeproduksjonen pr bruk i fylket auka Marknadsansvarleg i Øre Vilt, Knut Sjømæling, Gjem- med 22 prosent til 95.000 liter. Heile 45 prosent av bruka nes, orienterte om bøndene i bygda si etablering av verk- kjøpte meir kvote i 2004. Sidan 1997 har 795 bruk seld kvo- semda med foredling av utmarksprodukt. Slakting av villsau ta. Oppsummert er det stor auke i produksjonen pr bruk og som ei teneste som tek tilbake alt til eige bruk. Samarbeider interesse for kjøp av kvote, men stor skilnad mellom kom- med Gilde om slakting og logistikk. Vegen vidare kan bli munane, og tal samdrifter aukar. større utbygging med heilårsdrift på slakting og foredling. Kristin Waagen og faren Gunnar Waagen frå Tingvoll Tilgang på kapital avgjerande og om skal sleppe til framand- fortalte forsamlinga i ein sprudlande dialog om planlegging kapital. og oppbygging av Saghaug gardsysteri. Mjølke- og ostepro- Siste post på programmet var oppsummering ved bonde- dusenten Gunnar Waagen er også leiar i Matprosjektet i lagsleiar Arne Magnus Aasen, før konferansen fredag et- Møre og Romsdal. Dei hadde god erfaring frå samarbeid termiddag heldt fram med årsmøtet i M&R Bondelag. Der med Mattilsynet, Matmerk, og etter kvart med Innovasjon innleia statssekretær Leif Helge Kongshaug og leiar Bjarne Norge. Norsk Gardsost skaffa ysteutstyr, brukte brusskap, Undheim i Norges Bondelag drøftingane. løpe frå Tine, og bakteriekulturar frå ulike stader. Bondela- 44 SEMINAR OM NORGE OG EU UNDER MATFESTIVALEN Møre og Romsdal Bondelag i samarbeid med Nei til EU i Møre og Romsdal arrangerte seminar om ”Muligheter og begrensninger for Møre og Romsdal med dagens forhold til EU” under Matfestivalen i Ålesund fredag 26. og laurdag 27. august på Scandic Hotell i Ålesund. Møteleiarar var leiar i Nei til EU, Ole Kvalheim og org.-sjef Gunnar K. Wentzel. Deltagarar var ordførarar, fylkespolitikarar, bønder, fiskarar og lokale EU-kontaktar. I møterommet satt deltakarane bok- staveleg tala på kaia og såg ut over fartøy som kom og gjekk i Ålesund hamn. Frå 26 og opp i 33 deltakarar på det meste frå heile fylket. Der var 2 ordførarar (Sp) (Bilete side 52). Ressurspolitikk, fisk og landbruk tema på seminaret. Blant Vertskap Anne Turid og Johan Myrbostad saman med leiar innleiarane var den nye leiaren i Nei til EU, Heming Olaus- Trond Malmedal og nestleiar Odd Arild Gjendem i Fræna sen. Han snakka om ”EU og Norge – våre muligheter uten- Bondelag. (Foto: Gunnar Wentzel). for. Fisk. EU’s grunnlov – virkning for Norge nå”. Han ana- lyserte situasjonen rundt stortingsvalet, og gjorde det klart at gard-arrangement. Lokallag i ein del regionar kan gå i lag fire år er lang tid og at det kunne bli EU-søknad i løpet av om å finne fram til minst ein besøksgard. Nokre stader blir perioden dersom muligheten opnar seg for enkelte partigrup- Open Gard halde på seter eller i samband med bygdedagar. peringar. Det var 20. året bønder i fylket opna grinder og fjøsdører, Internasjonal ekspert Christan A Smedshaug i Norges og inviterte publikum til Open Gard. Dette er Bondelagets Bondelag snakka om ”Norge og EU i et ressursperspektiv” viktigaste døropnar mellom landbruket og resten av befolk- og ” EU’s landbruks- og regionalpolitikk i endring. EU kont- ninga, og landbruket sitt store familiearrangement då alle kan ra WTO“. Han leverte den eine glimrande analyse av res- kome på besøk for å gjere seg kjent med bonden, matpro- surspolitikk i nord, landbruk og fiskeri etter kvarandre, og duksjonen og livet på garden. Landbrukssamvirket, Bygde- påpeikte at dette er ikkje "dårlige forhandlingskort". Deltaka- kvinnelag, 4H og andre organisasjonar i landbruket deltok rane var imponert over at Norges Bondelag har ein interna- med produkt, aktivitetar, stands og grilling, noko både ar- sjonal ekspert som kan presentere så breie vurderingar. rangørane og publikum sette stor pris på. Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen, SV, Utanrikskomite- I Fræna var Anne Turid og Johan Myrbostad vertskap for en, tok føre seg ”Hvilke muligheter og begrensninger har arrangementet som Fræna Bondelag hadde på Myrbostad Møre og Romsdal med dagens forhold til EU?”. Han viste til like utanfor Elnesvågen. 1.200 besøkande. Frå M&R Bonde- når "by-radikalere og bønder gjekk saman var vi i stand til å lag: Gunnar Wentzel. Der blir det opent fjøs, og levande dyr seie nei til EU". Som agronom snakka Jacobsen med innsikt som kalvar, sauer, hestar og kaninar å treffe utandørs. Bon- om mat, næring, U-landspolitikk, folkestyre og globalisering: delaget viste ei utstilling av gamle landbruksmaskiner og - I våre samtaler med Bondelaget møter vi bøndene sjølv, reiskap, og vertskapet opna stabburet for å vise fram sitt medan i andre samanhengar er det gjerne dei store selskapa gardsmuseum. Forsøksringen viste fram sitt forsøksfelt med som snakkar. urter og ulike vekstar, 4H var tilstade med natursti og riding, Om fredagskvelden etter middag var det kveldssete med Tine og Gilde (bilete side 59) var der med matsal og grilling. korte frie innlegg ved stortingsrepresentantane Lodve Sol- I Rindal var Mona og Stein Heggset vertskap på arrange- holm (Frp) og Bjørn Jacobsen (SV), og Heming Olaussen. mentet til Rindal Bondelag. 350 besøkande. Frå M&R Bon- Næringskomiteens Lodve Solholm frå Ålesund begrunna delag: Ole Sigbjørn Iversen. Også i Rindal var det lagt opp med tyngde at han nå er EU-motstandar. Det er spesielt av til mange av dei same aktivitetane som i Fræna.. omsyn til råderett over både fiske- og andre nasjonale ressursar. Mange sa seg veldig godt fornøgd med konferansen. Ein av STREIF-ARRANGEMENT SVs fylkestingspolitikarar sa at det var den beste EU- Bondelaga i 3 kommunar; Averøy, Vestnes og Sykkylven, konferansen ho hadde vore på. Det ble også sagt av fleire at var engasjert i M&R fylke sine streif-arrangement med kul- ein gjerne såg tilsvarande arrangement seinare. For Bondela- turlandskapsvandringar i samband med markering av uni- get var ideen med konferansen og gjere noko EU-fagleg før onsoppløysinga i 1905, som også kan betraktast som ein stortingsvalet saman med NTEU og med litt sosialt snitt form for Open Gard. Fleire frå fylkesstyret og fylkeskontoret under Matfestivalen. Dessverre fekk vi ikkje med Møre og var tilstade på arrangementa: Romsdal Fiskarlag trass i mange månaders kontakt fordi dei I Averøy var kystlandskapet og fiskarbonden viktige tema ikkje heilt har greid å bestemme seg kva dei meiner og viser for streifet søndag 5. juni. Gjennom ei vandring frå Brems- til pågåande utgreiingar i NF. nes til Gjengstøa fekk publikum oppleve kystbonden sitt landskap og den sterke tilknytinga mellom landbruk og fiske. I Vestnes fekk ein kjenne smaken av fjordlandskapet og OPEN GARD Ridderost! Hest, historiske tablå og moderne landbruksdrift På dei 2 Opne Gardane som vart gjennomført i Møre og var viktige ingrediensar i vandringa i den vakre Tresfjord- Romsdal søndag 21. august, var over 1.500 personar møtt bygda søndag 12.juni. fram. Både besøkande og lokale bondelag som arrangørar I Sykkylven var fjell og stølsdrift i ulike former tema for gav uttrykk for at arrangementa var vellukka. Alle arr. gjorde Streif-arrangementet søndag 3.juli. Ramma rundt streifet var flott jobb med å få pressedekning. ulike aktivitetar på stølane og ei vandring langs gamle ferd- Open Gard er eit arrangement Bondelaget vil prioritere, der selsvegar over fjellet frå Sunndalen til Drotninghaugstølen. vi får vist folk flest kva verdiar bonden og landbruket representerer. Vi ønskjer at heile fylket skal vera dekka med Open 45

Org.-sjef Gunnar Wentzel (t.v.) og fylkesleiar Arne Magnus Utsendingane på Venstres landsmøte i Molde i april vart ønska Aasen i Bondelaget overrekker under FK-veka i Molde i april velkomen til det grøne matfylket med utlagt på borda smakebit ”Landbrukets Meny” til regjeringsparti-politikarar i Møre og av kortreist mat frå Møre og Romsdal. (Foto: Arild Erlien). Romsdal: nestleiar i Kristeleg Folkeparti, Astrid Andreassen, Molde, stortingskandidat i Venstre, Frøydis Austigard, Molde, fylkesleiar i Venstre, Henry Jøsokbakke, Herøy og fylkesleiar i SMAK AV MATFYLKET M&R PÅ Høgre, Knut Starheim, Kristiansund. (Foto: Arild Erlien). VENSTRE-LANDSMØTET Ved opninga av Venstre sitt landsmøte på Rica Seilet i Mol- PRESSEKONFERANSE OG de fredag 15. april, vart dei 270 utsendingane og gjestane SERVERTE ”LANDBRUKETS MENY” ønska velkomen til det grøne matfylket med utlagt på borda ein smakebit av kortreist mat frå fylket. Møre og Romsdal TIL FYLKESPOLITIKARAR Bondelag ønska på denne måten å vise fram noko av det som Fylkeslaget inviterte til pressekonferanse for å presentere er produsert ut frå lokale ressursar og lokal kompetanse. landbruksnæringas behov og ”Landbrukets Meny” før årets Org.-sjef Gunnar Wentzel og org.-kons. Arild Erlien sette ut jordbruksforhandlingar på Felleskjøpet sitt anlegg i Molde smaksprøvene i landsmøtesalen. onsdag 13. april (Pressemelding kap. 3.10 – side 22) Saman med Iskaffe frå meieriet i Ålesund, og vakumpakka I samband med pressekonferansen overrekte fylkeslaget prøver på Tine Jarlsberg frå Elnesvågen i Fræna og prøve på ”Landbrukets Meny” til inviterte fylkespolitikarar i spekepølse frå Øre Vilt, vart det lagt ut ein kort informasjon regjeringspartia: fylkesleiar i Høgre, Knut Starheim, om landbruket nasjonalt og i fylket. Kristiansund, fylkessekretær i Høgre, Hans Olav Solli, På baksiden av info-arket som vart delt ut i landsmøtes- nestleiar i Kristeleg Folkeparti, Astrid Andreassen, Molde og alen, var det fakta om landbruket nasjonalt og regionalt. Venstres fylkesleiar Henry Jøsokbakke, Herøy og stortingskandidat Frøydis Austigard, Molde. STAND PÅ FK-VEKA I MOLDE Etterpå viste fylkesleiar noko av det moderne og tekniske M&R Bondelag hadde saman med Bygdefolkets Studiefor- landbruksutstyret som eit trettitals utstillarar og leverandørar bund (BSF) stand i utstillings- og matteltet alle tre dagane var tilstade med på Felleskjøp-uka i Molde. Denne årlege under FK-veka, 13.-15. april. Fylkeskontoret sine tilsette FK-veka har vorte den største landbruksutstillinga mellom bytta på å vere tilstade, samt at fylkesleiar Arna Magnus Bergen og Trondheim. Pressekonferansen vart halde i utstil- Aasen var der onsdag 13. april og styremedlem Inge Martin lings- og matteltet på plassen framfor bygningane. Karsvik fredag 15. april.

INNSAMLING AV KOMMUNE- OVERREKTE PRODUKTKORG TIL FLAGG - OVERLEVERT I GENEVE! LANDBRUKSMINISTER OG Norges Bondelag sin framtidsmarsj ”Bønder setter spor” frå årsmøtet i Stjørdal 15.-17. juni, og via Oslo til hovudrådsmø- STATSSEKRETÆR tet i Verdas Handelsorganisasjon (WTO) i Geneve 27.-29. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og styremedlem Inge Martin juli 2005, tok mål av å bringe med flest muleg kommune- Karlsvik overrekte landbruksminister Lars Sponheim og flagg i Norge, og overleverast forhandlingsleiinga i WTO i statssekretær Leif Helge Kongshaug kvar si produktkorg frå Genève i slutten av juli som eit symbol på at kommunar og matfylket under Landsmøtet i Venstre i Molde. Dette skjedde bygdefolk i heile Norge står saman om at ei ny WTO-avtale i vestibylen på Rica Seilet laurdag 16. april. Org.-sjef Gun- må gje rom for framleis nasjonal handlefridom i landbruks- nar Wentzel var også tilstade under overrekkinga. Media og distriktspolitikken. tilstade var Romsdals Budstikke, Tidens Krav og Nationen. Møre og Romsdal Bondelag ba lokallaga i brev 24. mai stå Pressemelding (side 23) og bilete (side 23) vart sendt ut frå for innsamling av kommuneflagga innan 10. juni. For å for- fylkeskontoret. enkle informasjonsarbeidet, sendte fylkeskontoret e-post til Matministeren såg med openlys stoltheit på spekepølse frå alle ordførarane i M&R med orientering om bakgrunnen for Øre Vilt i Gjemnes, gardsost frå Tjugen på Eide og gulrot frå innsamling av kommuneflagga, og at ordførar i nær framtid Smøla. Her var vidare dei kjente Tine-ostane Ridder frå ville bli kontakta av representant(ar) frå lokale Bondelag for Tresfjord, Jarlsberg frå Elnesvågen, og Snøfrisk og Edamer å avtale tid og stad for å motta kommuneflagget. Og gjerne frå meieriet i Ørsta. ta med media på slep. Det var ei god mediasak at ordføraren 46 sendte kommuneflagget sitt til Geneve. Vi såg eit fantastisk engasjement frå ordførarane, som såg at internasjonale forhandlingar verkar inn på vilkåra for si eiga bygd. Overrekkinga rundt om i kommunane vart omtala i svært mange lokalaviser. Det vart laga eit utkast til brev for å over- rekke ordførar. Likeså lå det ved 2 eks. av faktabrosjyra om landbruket i eigen kommune, som kunne overrekkast ordfø- rar og media. Kommuneflagga frå Møre og Romsdal vart på det landsomfattande arrangementet i Oslo 4. juli overlevert leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, som så bringa alle kommuneflagga frå Norge med seg til Geneve for overleve- ring til forhandlingsleiinga i WTO i slutten av juli. Vi fekk inn 26 kommuneflagg frå Møre og Romsdal: Van- ylven, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Stranda, Sykk- ylven, Sula, Ålesund, Skodje, Giske, Haram, Ørskog, Vest- nes, Fræna, Eide, Averøy, Gjemnes, Frei, Tingvoll, Sunndal, Bondelaget stilte med dyr på sin Opne Gard på Matfestivalen.

Surnadal, Rindal, Halsa, Aure. (Sjå bilete på sistesida) de også i år dei forskjellige NM-konkurransane og fagmessa

i Sunnmørshallen samt Daglegvaredagen, Fiskeriseminara, FRAMTIDSMARSJEN Verdiskapingsseminar, Storhushaldningsdagen og under- Utsendingane frå Møre og Romsdal (bilete side 2) og kom- haldning/kurs for publikum kjernen i arrangementet. Nor- muneflagga frå fylket var med då norske bønder la ut på gesmeisterkskapa 2005 var NM i kokkekunst, NM i Institu- første etappe av ”Framtidsmarsjen Bønder setter spor” rett sjonskokk for lag, NM i Kjøttfag og NM i Sjømat. etter at årsmøtet i Norges Bondelag vart avslutta i Stjørdal Organisasjonskonsulent Arild Erlien tiltrådte på vegne av 17. juni. Marsjen gjekk nedover Gudbrandsdalen og inn til Landbrukssamvirket i Møre og Romsdal sekretariatet for eit landsomfattande arrangement i Oslo 4. juli, der flagga Matfestivalen fem dagar i festivalveka. vart samla opp og sendt med marsjen vidare til Geneve. Det landsomfattande møtet i Oslo 4. juli i den gamle Trik- B: Arena for småskalaprodusentar kestallen på Torshov samla over 270 bønder og bygdeinte- I samarbeid med Innovasjon Norge tilrettela Den Norske resserte frå heile landet, saman med politikarar frå alle parti Matfestivalen ein arena for småskalaprodusentar for å selgje på Stortinget. Framtidsmarsjen Bønder setter spor sette også og marknadsføre produkt på Fagmessa i Sunnmørshallen 24. tysdag formiddag 5. juli spor etter seg i Oslo på veg til Utan- – 26. august, det vart rigga opp arena med telt og scene for riksdepartementet for å overlevere Bondelaget sine krav til matprodusentar i Ålesund sentrum 26. og 27. august, og 20 dei norske forhandlarane i Geneve. Med politieskorte til hest, marknadsplassar i samband med familiearrangementet ”Mat musikk og nærare 200 bønder i toget. Frå Møre og Romsdal og Kulturlandskap/Streif” på Sunnmøre Museum 28. august. deltok Arne Magnus Aasen, Oddvar Tynes, Gunnar Wentzel. Matfestivalen hadde samarbeid med Norsk Bygdeturisme Etter 2200 kilometer til fots og 49 dagar på vegen, kom og Gardsmat, Bondens Marknad, Matmerk og Landbruksav- Framtidsmarsjen til Geneve 26. juli. Alle fylkesleiarane i delinga i M&R om prosjektet. Målet var å få vist frem alle Bondelaget deltok, m.a. Arne Magnus Aasen frå Møre og R. våre norske kvalitetsvarer både til daglegvare- , storhushald- I den siste delen av marsjen inn til Geneve deltok meir enn nings- og reiselivsbransjen og ikkje minst til forbrukarane. 500 bønder, bygdefolk og allierte frå mange land. Den nors- Nytt i år var at Bondens Marknad Ørsta flytta til Ålesund ke delegasjonen utgjorde ein synlig del først i toget med fredag 26. og laurdag 27. august, der småskala matprodusen- kommuneflagg frå 270 kommunar som eit bånd rundt grup- tar og selgarar av matprodukt fekk vise seg fram og selje den pa. Rett utanfor WTO-bygninga vart det halde appellar frå norske matkulturen og tradisjonen. Desse to dagane var lagt Norge, Sveits, Japan, Korea og ein rekke organisasjonar i opp til dei store publikumsdagane i sentrumsgatene. Det var Sveits. rigga opp store telt for torgsal og standsplass under tak for Ein delegasjon frå fleire land møtte WTO sin sjefsforhand- Bondens Torg og Fisketorget i Skansegata langs kaia. I beg- lar på landbruk, Tim Groser. Bjarne Undheim bar fram bod- ge dei to store telta var det rekordmange salsboder med skapen som var bore til fots heile vegen frå Stjørdal til Ge- smaksprøver, demonstrasjon, stand og aktivitetar frå både neve. Tim Groser fikk også overrekt 100 meter gråpapirrull småskala- og gardsmatprodusentar og fra fiskerinæringa. med fleire tusen bileter av norske bønder (også frå Møre og Romsdal, innsamla av fylkesstyret og fylkeskontoret), som på den måten ville si klart i frå om kva for verdiar WTO- C: Bønder og Fiskere til torgs 27. august Det tidlegare opningsarrangementet og tradisjonsrike ”Bøn- forhandlingane har avgjerande betydning for. der og Fiskere til torgs” vart også i år halde på avslut-

ningslaurdagen. Det var eit folkeliv og folkefest med tusen- DEN NORSKE MATFESTIVALEN vis av besøkande, der bønder og fiskarar sette eit sterkt preg I ÅLESUND på Ålesunds bygater. På Bondens Marknad i teltet på kaia og i gågata stilte det opp produsentar og selgarar av matprodukt A: Matfestivalen i Ålesund 24. - 28. august 2005 frå heile landet; småskalaprodusentar og gardsmatprodusentar, samvirkebedrifter, næringsmiddelbedrifter og ein rekke Festivalen sitt føremål er: ”Å fremme produksjon, foredling organisasjonar som m.a. bygdekvinnelag og 4 H. Også på og konsum av norsk mat med basis i norske råvarer fra jord- Fisketorget var det i år rekordmange salsboder med smaks- bruk og fiske”. Den framstår som ein møteplass for aktørane prøver, demonstrasjon, stand og aktivitetar. innan norsk matproduksjon. M&R Bondelag og bønder frå Vestnes var også i år på 2005 var den 21. i rekka av Den Norske Matfestivalen, som plass med sin populære "Opne Gard", i år ved paviljonen i gjekk av stabelen frå 24. til 28. august. Som tidlegare utgjor 47 gågata. Trengselen var som vanleg stor for å "hoppe i høyet" H: Historie og rundt dyra; hestar, ku, kalv, griser og sauer. (Sjå bileter Nokre driftige bønder fant i 1984/85 ut at når bønder møttest side 48, 55 og sistesida) til store arrangement, så var det maskinselgarar som domi- På Bondelaget sin stand stilte frå fylkeslaget leiar Arne nerte. Ein var for lite oppteken av å vise fram kva ein sjølv Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda, hadde å selgje. Dette ville dei rette på ved å arrangere ein fylkesstyremedlem Ole Sigbjørn Iversen, Smøla, lokallags- matdag, der dei kunne vise frem varene sine med særleg vekt leiar Oddbjørn Døving, Skodje, lokallagsleiar Hans Frafjord, på at kvalitetsvarer vart produsert i heimbygda. Slik oppstod Vestnes, org.-sjef Gunnar K. Wentzel, Molde og org.-kons. den første landbruksdag/matfestival, som dei første åra vart Arild Erlien. Fylkeslaget stilte med fleire aktivitetar . halde rundt om på Sunnmøre, først i Volda, så i Brattvåg og Oddbjørn Døving kom også i år med grinder og materiale Stranda, og som seinare vart eit årvisst arrangement der til ”Hopp i høyet”. Vestnes Bondelag, som har gjort ein presentasjon av matvarer sto i fokus. kjempeinnsats i mange år, stilte opp igjen med dyr og halm: Ved ein tilfeldighet møtte desse bøndene ein norsk kokk, leiar Hans Frafjord, Lasse Øvstedal, Øyvind Øverås (sau), Jan Arne Hove, som hadde gjort seg bemerka både som årets Jon Petter Syltebø (gris), Per Helge Lindset (ammeku og kjøkkensjef og i fjernsynet hos Ingrid Espelid Hovig. I sam- kalv) og Per Aage Nerhus (hestar). Kenneth Myklebust stilte arbeid med Magne Henden og ein del laugsmedlemar hadde som sjåfør på innleigd dyrebil fra Gilde Bøndernes Salgslag. han fått en idé om å arrangere eit norgesmesterskap for kok- Kostnadane ved bruk av dyrebilen vert dekka av Gilde BS. kar. Dei fant fort ut at dette kunne kombinerast, og slik opp- Dyrebingane, som M&R Bondelag kjøpte i 2002, vert stod samarbeidet som sidan har fått namnet Den Norske brukt på arrangementet. Dei er lagra på Felleskjøpet sitt Matfestivalen, og har blitt arrangert kvar august i Ålesund. anlegg i Ålesund. NM i Kokkekunst i 2005 var det 16. meisterskapet i rekka, medan Matfestivalen var den 21. i rekka. D: Verdiskapingskonferanse ”En eng av muligheter” 24. august FAKTA-BROSJYRE OM På Color Line Stadion. Planlagt av Solveig Brøste Sletta. Ho fekk skryt for eit godt arrangement. Over 70 deltakarar. LANDBRUKET I KOMMUNANE Gunnar Wentzel tilstade for Bondelaget. Deltakarar var frå Fylkeskontoret utarbeida i april kommunebrosjyrer med småskala vidareforedling mat og reiseliv, bønder, fiskarar, fakta-opplysningar og presentasjon av landbruket i kommu- rettleiingsapparatet, kokkar, org.avd til samvirkeorganisasjo- nen. Lokale bondelag har brukt brosjyrene ved presentasjon nane, presse, andre matinteresserte. Møteleiar var tidl. nest- av næringa, m.a. overfor kommunepolitikarar. Fargebrosjy- rer er printa ut på fylkeskontoret når laga har bedt om det. leiar i Norges Bondelag, Kari Redse Håskjold. (Bilete side 11) Når alle tal og fakta er samla og presentert kommunevis på denne måten, er det mykje enklare for lokale bondelag å E: Offisiellt åpningsarrangement 24. august selgje næringa ute. Tilbakemeldingar frå lokale bondelags- for Den Norske Matfestivalen på Color Line Stadion. Gunnar leiarar var at ein slik enkel foldar er noko dei har sakna. Wentzel og Arild Erlien deltok frå Bondelaget. Ulike tapas av spennande norske råvarer tilberedt m.a. av bondelagskok- ken 2004, Harald Berger. Dei som deltok var Matfestivalens HEIMESIDE -MEDIAKONTAKT samarbeidspartnarar innanfor landbruk, fiskeri, næringsmid- På Bondelagets heimeside delindustri, daglegvare, storhushaldning og reiseliv, samt www.bondelaget.no/moreogromsdal vert det heile tida lagt NM-arrangørar og sponsorar. ut oppdatert informasjon og bileter om aktuelle saker, styre- protokollar og andre saker frå fylkesbondelaget. F: Streif-arr. ved Sunnmøre Museum 28. aug Fylkeslaget sender ut pressemeldingar/lesarinnlegg og Matfestivalen vart avrunda søndag med ein familiedag på informasjon om aktuelle saker, uttaler og arrangement på e- Sunnmøre Museum med eit Streif i sunnmørske mattradisjo- post. Media følgjer ofte opp desse sakene gjennom intervju nar (ein del av landbrukets 100-års markering). Her kunne og reportasjar, og tek ofte på eige initiativ kontakt med til- ein oppleve matlaging, produksjon av reiskap og leiker litsvalde og tilsette om aktuelle landbrukspolitiske saker. samt aktivitetar slik det vart gjort i 1905. For barna var det Også lokallaga sine tillitsvalde er flinke til å markere næ- også riding, roing, stylter, eventyr og teater. Rjomegraut og ringa med saker i lokalavisene. Styret føler at landbruksnæ- annan tradisjonsmat. Fleire av dei gamle husa ved museet ringa og Bondelaget er interessant å følge med og omtale av var opne for publikum. M&R Bygdekvinnelag sto for baking media. Fylkeslaget har god kontakt med og stadige førespur- og koking. Gunnar Wentzel, Arild Erlien i M&R Bondelag nader frå aviser og radio/TV. var tilstade med ein enkel stand på dette arrangementet.

G: Generalforsamling 2004 Generalforsamling i Den Norske Matfestivalen for 2004 vart halde i Ålesund 14. mars. Arild Erlien møtte for M&R Bon- delag med 2 aksjar. Aksjekapitalen er kr. 160.000 fordelt på 16 aksjar. Aksjo- nærar 2004: Kokkenes Mesterlaug M&R, Landbrukssamvir- kets Felleskontor, M&R Bondelag (2 stk), M&R Bygdekvin- nelag, NFED (Norsk forening for ernæring og dietetikk), Tine Meieriet Vest, Gilde Vestlandske Salslag, Unidos, Bjarne Haagensen, Eksportutvalget for fisk, Reiselivsbedrif- tenes Landsforening i M&R (RBL), Kjøttindustriens Felles- forening (KIFF), Ålesund kommune (2 stk) og Ålesund Fylkesleiar Arne Magnus Aasen vert intervjua av NRK Møre Sentrumsforening. og Romsdal. (Foto: Arild Erlien. 48 Det er halde fleire møter i gruppa siste året. Av saker som 5.4 Utvalsarbeid og prosjekt har vore drøfta i gruppa er m.a. regionalt Miljøprogram, SMIL-midlar, overføring av mynde til kommunane, Kultur- ROVVILTFORVALTNINGA landskapsprisen. Rovviltutvalet i Møre og Romsdal fylke består av representantar frå Bondelaget, Sau- og geitalslaget, Småbrukarlaget, GRØNTUTVALET Naturvernforbundet, Jeger- og fiskerforbundet, Kommune- Signe Brenna frå Norddal har vore Møre og Romsdal Bonde- nes sentralforbund, Møre og Romsdal fylke og Dyrehelsetil- lag si grønttalskvinne i 2005 og også vår representant i Grøn- synet. tutvalet, som er sett saman av representantar frå bondelaga Oddvar Tynes er Bondelaget sin representant i Rovvil- frå dei tre fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og tutvalet med Gunnar K. Wentzel som vara. Oddvar Tynes Romsdal. Grøntutvalet består av produsentar innan frukt, bær deltok på møter i rovviltutvalet 18. mai og 16. august. 13. og grønt. Det er fylkesbondelaga som utnemner representan- september deltok Oddvar Tynes på rovdyrmøte i Stjørdal tar til utvalet. Utvalet var samla til møte 19. januar i Lærdal. mellom Bondelagets rovdyrtalspersonar og leiinga for Rov- Saker som vart drøfta var Føre jordbrukstingingane 2005, viltnemnda i Midt-Norge. På fleire av møta har forvaltnings- røynsler frå siste fruktår, omsetning og prisar, signal til stra- plan og beslutningsmyndigheit og regionale/lokale muleghei- tegisk arbeid om frukt og bær, røynsler siste års arbeid med ter i nytt forvaltningssystem vore diskutert, m.a. rovviltutva- utanlandsk arbeidskraft og forskrift om tollnedsettelse for let si rolle etter at rovviltnemnda for Trøndelagsfylka og landbruksvarer som gjeninnføring etter bearbeiding i utlan- Møre og Romsdal trer i funksjon 1. april 2005. Fylket øn- det. skjer å halde fram, men det var uklårt om utvalet ville få oppgåver og halde fram etter overgong til regionalt utval frå 1. april. BU-MIDLANE På styremøtet 6. og 7. desember kom fylkesstyret med I samsvar med tildelinga av fylkesvise BU-midlar er land- innspel til forvaltningsplan for store rovdyr i Midt-Norge bruksavdelinga pålagt å drøfte bruken av desse midlane med (Region 6). Uttale vart sendt Rovviltnemnda i Region 6 og faglaga i landbruket; Bondelaget, Småbrukarlaget og Sko- lagt fram på høyringsmøte i Stjørdal 9. desember. Oddvar geigarforeninga, to gonger i året. Arne Magnus Aasen har Tynes deltok på dette rovviltmøtet i Stjørdal. (Heile uttalen delteke på desse drøftingsmøta. – sjå kap. 3.9 – side 19) BU-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL Rovdyrstatus pr. oktober 2005: Fylkeslaget sendte 13. april synspunkt om BU-strategien for Fylkeskontoret oppsummerte i oktober denne rovdyrstatus i M&R til Bondelaget sin repr. i styret for Innovasjon Norge Møre og Romsdal: M&R, Anne Marie Nakken: Møre og Romsdal har i motsetning til de fleste andre fylker Nye næringer ikke satt av øremerket beløp i strategien og hatt et vel fungerende Rovviltutvalg der alle parter har fått til da skal ikke IN gjøre det heller. Men det er satt av øremerka dialog inklusive Naturvernforbundet. Ledelsen i fylkeskom- minimums ramme til mjølk og storfe og det må IN gjøre munen har skrytt offentlig av organet. Møre og Romsdal også. fylke ønsker vårt fylkesvise rovviltutvalg opprettholdt så BU-strategien har ikke sagt at sau er lavt prioritert, men må lenge partene ønsker det som kontaktforum og samtaleforum sies å være middels prioritert ut fra hensyn til lønnsomhet. og høringssaker, og det er bevilget midler til å fortsette ar- Videre i områder med miljø for sau og gode beite og ønske beidet. I rovdyrkommunene er det fungerende Rovviltnemn- om kulturlandskapstiltak kan en se mer bort fra ensidig lønn- der. somhet. Det er gitt kortvarige fellingstillatelser til å felle slagbjørn Det er feil om det ikke skal være anledning til å utbedre uten resultat i Sunndal/Oppdal og Ulvådalen som er sauebei- eksisterende bygningsmasse i bestående fjøs. Selv båsfjøs teområde (med vokterhund) i Reinheimen. Her i Ulvådalen har et perspektiv på 20 år der det kan være aktuelt med også arbeidet sammen med fylket om utleie av lisensjakt på mindre omfattende fornying. Tvert om sies det i 5.1 at også jerv på åte. nødvendig utbedring av eksisterende bygninger skal ha høg Det er felt en lisensjerv i Sunndal kommune, også sauebei- prioritet. teområde. Har 350 lisensjegere jerv i M&R og viltforvalteren Vi har ikke merknad til at de minste utbyggingene under kr i fylket arbeider ut fra at de skal være i stand til å gjøre en 100.000 ikke er så aktuelle for rentestøtte. Men for noe større jobb. saker må en ta med at renta er lav i dag, men den kan komme Gaupe er det ikke åpnet for kvotejakt i området på Nordmø- til å øke i en nedbetalingstid på rentelån på 15 år. Vitsen med re, men så vidt registrert gaupetap i Halsa. rentestøtte er jo bl a garanti mot uventet høg rente. Den Regionale rovviltnemnda er kommet godt i gang med BU-strategien sier heller ikke noe om at du må ha på søk- bl a kontaktmøter mellom Bondelaget og leder og sekretær. nadstidspunktet en bestemt inntektsandel, men i 5.3 at etter Så lenge Ann Irene Myhr er leder regner vi med godt samar- investeringa skal bruk der en vesentlig del av inntekta kom- beid. Fylkets representant i reg. rovviltnemnd fra Ap, Toril mer fra garden ha prioritet. Melheim Strand, bor i rovdyrkommune og kjenner næringa, Når det er satt opp prioriterte produksjoner, mener vi det også fra fylkeslandbruksstyret. må være en regel at disse produksjonene eller tiltaka kommer i betraktning med maks satser for tilskot og rentestøtte. Sty- KULTURLANDSKAPSGRUPPA ret i Møre og Romsdal har derfor gjort denne tolkningen av det vi ble enige om i BU-strategien: Oddvar Tynes er Bondelaget sin representant i gruppa, og Tiltak som bør bli prioritert for tilskot inntil 30% og kr med Arild Erlien som varamann. Gruppa består av repr. frå 600.000, og med det rentestøtte på lån inntil 3 mill kr : M&R fylke ved landbruksavdeling, miljøvernavdeling og Mjølkeproduksjon. Samdrifter i ulike produksjonar. Stor- kulturavdeling, Bondelaget, Småbrukarlaget, Forsøksringane fekjøtproduksjon i M&R og Skogeigarforeninga. Unge med låg eigenkapital innan prioriterte produksjonar 49 Kraftforbaserte som purkering få BU-finansiering, men ”FRÅ KRATT TIL KRONER” ikkje max tilskotssatsar. Oddvar Tynes er Bondelaget sin representert i styringsgrup- Styret presiserte i styremøte senere at mindre oppdatering pa for prosjektet ”Frå kratt til kroner”. Skogselskapet i Møre må kunne bli nytta til båsfjøs så lenge det er lovleg sidan dei og Romsdal er prosjekteigar, og skal i samarbeid med M&R fleste vil arbeide i båsfjøs framover. fylke, Statens Vegvesen, reiselivsnæringa og fleire kommunar gjennomføre eit 3-årig prosjekt. Målet er eit opnare kul- INNOVASJON NORGE turlandskap ved å vri fokus på attgroingsareal frå problem til Anne Marie Nakken, Nesset, som er Bondelaget/landbrukets ressurs med tanke på bioenergi, framtidig virkesproduksjon, representant til regionstyret i Innovasjon Norge i Møre og penare landskap og tryggare vegar. Ola Tjelle, Nesset, valt til Romsdal, blir etter avtale innkalla til Leiarmøte og Årsmøte leiar og Ole Syltebø til nestleiar for prosjektet. og deltek på eit par styremøte i året, m.a. når BU-reglane blir Styret i Møre og Romsdal Bondelag påpeiker at prosjektet drøfta og framfor jordbruksforhandlingane. representerer mange samarbeidspartnarar på eit prioritert Anne Marie Nakken er attvalt som medlem i regionstyret område som alle er opptekne av. Mange medlemer i Bonde- for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal for åra 2006 og laget er alt engasjert her, og der det er viktig for oss å ta vare 2007. på medlemene sine interesser og arbeidsoppgåver og slik at det ikkje berre blir entreprenøroppdrag til eksterne firma. ØKOLOGISK LANDBRUK For å nå målet om 10 prosent økologisk areal, er det viktig at "AUKA VERDISKAPING I Bondelaget framleis vil jobbe aktivt for å auke interessa for GEITEHALDET I MØRE OG økologisk landbruk i M&R. Det skjer gjennom informasjons- og haldningsskapande arbeid for økologisk landbruk på dei ROMSDAL" møter vi arrangerer og deltek på. Vi legg vekt på å kome Oddvar Tynes er M&R Bondelag sin representant i ei fagleg med tiltak og faglege innspel både i jordbruksforhandlinga- ressursgruppe for prosjektet "Auka verdiskaping i geitehaldet ne, og overfor våre medlemar, organisasjonar og produsent- i Møre og Romsdal", som Møre og Romsdal Sau- og Geitals- miljø her i fylket. Eit sterkare engasjement frå Bondelaget vil lag i lag med Møre og Romsdal fylke har teke initiativ til vere avgjerande for å få gjennomslag for økologisk landbruk. prosjektet. Dette tverrfaglege prosjekt har hovudfokus på å Fylkeskontoret sendte i haust ut til lokale bondelag over- auka verdiskapinga innan geitehaldet, men vil og vere viktig sikt over foredragstilbod og liste over aktuelle foredragstema for kulturlandskapet og reiselivet. for tilsette ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll. Lokale bondelag vart oppmoda om AKSJON STORFEKJØT å nytte Norsøk sine medarbeidarar på møter, som har brei ”Aksjon storfekjøtt” har som mål å auke omfang og kvalitet kompetanse innan ulike fagområder, og driv m.a. både skrif- på produksjonen av storfekjøtt i Møre og Romsdal. Dette er teleg og muntleg formidling og informasjon, i tillegg til eit prosjekt som alle aktuelle organisasjonar og forvaltning i forsking- og utviklingsprosjekt. fylket står bak: Møre og Romsdal fylke, Gilde BS, TINE Fylkeskonferanse Økologisk landbruk 2005 vart avlyst og Midt-Norge, TINE Vest, Felleskjøpet ØstVest, M&R Kjøtt- utsett til nyåret p.g.a. for få påmeldte, der Møre og Romsdal feavlslag, M&R Bondelaget, Geno og Innovasjon Norge. Bondelag var medarrangør saman med Møre og Romsdal Prosjektperioden er utvida til 1. juli 2006. Som ein del av fylke, NORSØK og dei økologiske forsøksringane. prosjektet vart det i oktober arrangert fagturar til Trøndelag Peder H. Aasprang deltok som Bondelaget sin representant 7. og 8. oktober, og til Sogn og Fjordane 14. og 15. oktober. på møte 17. mars om handlingsplan for økologisk landbruk. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen deltok på verdikjedekon- Saker som vart drøfta var forventningsanalyse, oppsumme- feranse storfe, "Kjøt ved hav", 26.-27. oktober på Storhol- ring handlingsplanen så langt og prioritering av tiltak for men i Fræna. 2005. Fylkeskontoret sendte i forkant av møtet innspel til tiltak i "SAMDRIFT OG SAMARBEID I handlingsplanen økologisk landbruk 2005-2007. Møre og Romsdal Bondelag sitt engasjement på området vil først og SAUEHALDET" fremst vera knytt til: Møre og Romsdal Sau og Geit starta i mai/juni opp prosjek- - Å driva informasjon og å ha tilstrekkeleg henvisningskom- tet "Samdrift og samarbeid i sauehaldet" i lag med M&R petanse. fylke, Gilde Bøndernes Salgslag, M&R Bondelag og For- - Å bruka eige organisasjonsapparat til å informera om aktu- søksringane M&R. Oddvar Tynes er Bondelaget sin repre- elle saker, oppgåver, tilbod, m.v. sentant i styringsgruppa. Mål for prosjekt er å synleggjere - Å ha tilgang og kjennskap til eit ”nettverk” av bønder som fordelane ved samdrift og samarbeid i sauehaldet for å trygge driv økologisk og som kan brukast som ”fyrtårn”, rådgjeva- framtida for sauehaldet i M&R. rar og støttespelarar både i organisasjonen og for andre bøn- der som vurderer omlegging eller som har lagt om. "FISKARBONDEN SIN ARV” - Å ha økologisk landbruk som tema eller innslag på møter, Odd Einar Fjørtoft frå Haram er Bondelaget sin representant samlingar og kurs i organisasjonen. i prosjektet ”Fiskarbonden sin arv”, eit 3-årig samarbeids- - Å vera medspelar/samarbeidspart ved gjennomføring av prosjekt mellom Skogselskapet i Møre og Romsdal, fem tiltak som er prioritert i Handlingsplanen for M&R. kystkommunar og Møre og Romdal fylke. Hovudmålet for - Å vera ein sentral aktør i samband med gjennomføring av prosjektet er å styrkje næringslivet og bygdesamfunna på tiltak som kan føra til auka omsetjing av økologiske produkt. kysten i fylket vårt. Satsingsområde som prosjektet skal - Bygdefolkets Studieforbund bør vera ein sentral aktør i innehalde er kystkulturlandskap, kystmat og ferdsel og tu- samarbeid med fagmiljøa for å auka kompetansen innan risme på kysten. økologisk landbruk blant produsentane.

Ressurs- og næringspolitikk var hovudsak på EU-seminaret til Bondelaget og Nei til EU under Matfestivalen i Ålesund 26. og 27. august. Fremst blant dei 34 deltakarane ser vi frå venstre fylkesleiar i Nei til EU, Ole Kvalheim, internasjonal ekspert Christan A. Smedshaug i Norges Bondelag, leiar i Nei til EU, Heming Olaussen og medlem av Utanrikskomiteen, Bjørn Jacobsen (SV) (Foto: Gunnar K. Wentzel).

5.5 Andre saker og representasjon SAMARBEIDET MED GJENSIDIGE SAMARBEIDET MED NEI TIL EU Gjensidige Nor Forsikring er Norges Bondelag sin samar- Organisasjonen Nei til EU Møre og Romsdal hadde i 2005 beidspartnar når det gjeld forsikringsselskap. Vi samarbeider ein ubetjent kontorplass i 3. etasje på Felleskjøpet sitt møte- om gode ordningar til best muleg pris med medlemsrabatt og rom i Molde. Bondelags-kontoret utførte enkle administrati- førebyggande tiltak som m.a. brannvern. Det nære samarbei- ve oppgåver for organisasjonen. det gjennom ei årrekke betyr i praksis at det ikkje er aktuelt Hausten 2005 vart Ann Kristin Sørvik, Averøy, tilsett som for lokal- eller fylkeslag å lage til organisasjonsmessige fylkessekretær i Nei til EU på deltid. Ho har heimekontor. tiltak saman med andre selskap. M&R Bondelag i samarbeid med Nei til EU i Møre og Det er i 2005 ikkje halde møte i samarbeidsutvalet mellom Romsdal arrangerte seminar om ”Muligheter og begrens- Gjensidige NOR Forsikring i M&R og M&R Bondelag. ninger for Møre og Romsdal med dagens forhold til EU” Målsettinga er årlege møter i utvalet. Men vi har god kontakt under Matfestivalen i Ålesund fredag 26. og laurdag 27. med selskapet gjennom heile året, serleg med marknadssjef august på Scandic Hotell i Ålesund. (sjå kap. 5.3 – side 46). landbruk Jan Magne Rangnes. Han får m.a. fast tilsendt Organisasjonssjef Gunnar K. Wentzel var leiar i valkomi- lokallagsbrev og annan informasjon frå Bondelaget. teen på årsmøtet i Møre og Romsdal Nei til EU i Molde 29. Tidlegare fylkesleiar Knut Sjømæling er representant for oktober. Ole Ø. Kvalheim, Molde, vart attvalt som fylkeslei- Norges Bondelag i representantskapet i Gjensidige Nor For- ar. Æresmedlem og tidlegare fylkesbondelagsleiar Guttorm sikring, og har delteke på møter i 2005. Kjelsvik, vart valt inn i styret. Fylkeslaget har både i 2004 og 2005 oppmoda alle lokale Bondelag på årsmøta eller i styremøte om å oppnemne ein ETTERUTDANNINGSUTVALET kontaktperson Nei til EU / EU-kontakt. Så langt har berre vel Styremedlem Ole Sigbjørn Iversen og org.-sekretær Atle halvparten av laga oppnemnt kontaktperson for EU-arbeidet. Frantzen har vore Bondelaget sine medlemmer i Møre og Fylkeslaget har i lokallagsbrev og andre skriv oppmoda Romsdal fylke sitt etterutdanningsutval for bønder i 2005. lokallaga i Bondelaget om å hjelpe til med skaffe medlem- Utvalet fordeler rammeløyving til studiearrangørane. mer til Nei til EU. Det er viktig å kunne vise til ei stadig I november oppnemnte landbrukdirektøren nye medlem- auknde medlemsmasse. Dette åleine vil kunne dempe ja-sida mer i utvalet fram til 1. november 2008: Ole Sigbjørn Iver- si lyst på einy folkerøysting. sen og Atle Frantzen frå Bondelaget, Jorun Kvernen og Mar- I samarbeid med Felleskjøpet i Molde sette Nei til EU opp grethe Silset frå Småbrukarlaget, Asmund Skålvik frå Gjer- tre vervepremiar, på henhaldsvis kr. 5000, kr. 3000 og kr. mundnes, Lisbeth Smørholm (Eide) frå kommunane i fylket 1000, for dei som verva flest medlemmer. I tillegg gav Bon- og fylkesjordsjef Kari Wiggen frå M&R fylke. Dersom det delaget to trøystepremier. Vervinga pågjekk fram til utgang- blir endringar i organisasjonane før funksjonstida er ute, en av mars 2005, med påfølgande kontroll med antal som melder organisasjonane dette til landbruksdirektøren som vil hadde betalt pr. 1. mai 2005. oppnemne nytt medlem. 52 UTVIKLINGA I TRADISJONELT GJENNOMFØRING AV LANDBRUK I KOMMUNAR OG BYGDEKOMPASSET I M&R FYLKET Den politiske viljen til å sikra bonden eit naudsynt inntekts- Styret drøfta i haust tiltak for kva ein kan gjere med utvik- nivå ut frå tradisjonelle rammer er redusert. Dette gjer at ein linga i tradisjonelt landbruk i kommunar og fylket, etter må ha langt sterkare fokus på bruken av menneskelege, tek- innspel frå Indre Averøy Bondelag, og gjorde dette vedtaket: niske og naturgitte ressursar for å skaffa seg eit tilfredsstil- 1. Fylkeslaget vil vurdere vidare korleis vi kan etablere eit lande inntektsgrunnlag. ”Landbruks- og distriktsforum Møre” i vår regi eller saman Prosjekt Bygdekompasset er eit grunnleggjande bedriftsut- med samarbeidspartnarar som Landbruksselskapet (sjølv om viklingsprogram for gardsbruk og landbrukstilknytta ein- vi ikkje går for at det skal vere ein prosjektorganisasjon). mannsføretak/småbedrifter. Gjennomføringa er basert på Samle folk med innverknad. Partnarar i Forumet kan vere prosessveiledning gjennom veiledarar som får særleg opplæ- Bondelaget, samvirkeleiarar, Landbruksavdelinga, sentrale ring på dette tiltaket og som kjenner målgruppa. Prosessen personar i fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmann, fokuserer på og systematiserer deltakarane sine eigne ønskje nærings- og miljøutvalet i fylket, stortingsrepresentant, og behov, og passar like godt på dei som vil vera offensive banksjef, o.a. og dei som er usikre på framtida. 2. Styret vil oppmode lokale Bondelag om å starte bygde- Mange bønder og bedriftsleiarar sit på større verdiar enn mobiliserings- eller næringsutviklingstiltak slik mange byg- dei faktisk er klar over. Gjennom deltaking i BK er det eit der alt har, og eit Landbruksforum mellom faglaga og kom- mål at deltakarane skal bli meir motiverte til å sjå nærare på munen som mange kommunar der har. muligheter, til å tenkja nytt og til å prioritera personleg ut- 3. Fylkeslaget vil gå vidare med eit felles utspel med Vest- vikling. Satsing og prioritering for framtida må baserast på landet om landbruket i fjord- og fjellbygdene på bakgrunn av eigendefinerte mål og ønskje, særleg med tanke på auka utviklinga i husdyrhaldet og verknad for busetting og miljø lønsemd med utgangspunkt i garden/bedrifta sine totale res- og andre næringar som foredlingsverksemd og reiseliv. sursar. BK er eit spesialutvikla og -tilpassa reiskap som er til 4. Styret vil i samråd med Opnare Geiranger og gjerne hjelp i dette arbeidet. Verdsarvprosjektet sende brev til Miljøverndepartementet Metodikken i Bygdekompasset byggjer på Lantbrukarnas om naudsynte tiltak i turistbygdene no. Presentere kva gjort i Riksforbund (LRF) i Sverige sitt kurs ”Bondeføretagaren”, området. Kan presentere problemstillinga på breiare basis og der 10.000 bønder og bedriftsleiarar knytt til landbruket har knyte til forvaltningsplan for Geiranger. delteke. For dei aller fleste førte kurset til styrking av total- 5. Bondelaget skal rette spesiell merksemd mot kommunar økonomien, og tiltaket vart vurdert som ein suksess. med stort sal av mjølkekvote i absolutte eller relative tal som Fylkesstyret har bestemt å gå inn for å starte arbeidet med Herøy, Hareid, Volda, Stordal, Haram, Rauma, Midsund, næringsutvikling etter malen for Bygdekompasset som er Aukra, Averøy og Tingvoll. styret i Norges Bondelag sin vedtekne arbeidsmåte. Ein må skaffe finansiering til gjennomføringa på 5.-600.000 kr med I drøftinga i styret kom det fram at kanskje aldri hatt så store rundt 200 deltakarar over 1-2 år i ca 20 grupper med kvar sin mulegheiter som i dag. Nokre kommunar er i gong med rettleiar. Prøve finne rettleiarar som har erfaring frå nabofyl- Utviklingsselskap. Bygdemobiliseringstiltak er starta i regi ka samt frå eige fylke slik at vi utviklar miljøet i eige fylket. av Geiranger BL. Aure BL. Eidsdal og Norddal BL. Delar av Rettleiarar rekruttert frå rekneskapskontor, samvirke, enga- Rauma kommune. Hjørundfjord vurderer. m.fl. sjerte bønder, Fram Agro. Opplæring rettleiarar over 2 dagar. Landbruket makter ikkje å berge bygdene og næringa alei- 14. oktober sendte Møre og Romsdal Bondelag og Bygde- ne. I mange bygder er landbruket så svakt at ein maktar ikkje folkets Studieforbund søknad om økonomisk støtte til land- å redde bygda. Trenger samla arena på tvers av fag og bran- bruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke for gjennomføring sjar i kommunane. Lage møteplassar der ein kan samlast. av Bygdekompasset (BK) i Møre og Romsdal. Finne ut kven som skal gjere jobben. Bygdene manglar til tider ressurspersonar til å føre vidare arbeidet. Bondelaget må setje standarden og sjå til at det blir noko etter at prosjekta er avslutta. Trur det er lurt om Bondelaget har eit forum som føl opp det som skjer rundt i bygdene. Finne ut årsaka til at folk legg ned: Er ikkje dei som har stor gjeld, men like gjerne dei som har ressursar og gode resultat. Nærings- og bygdeutviklingsarbeid med elevbedrifter i skolen.

BYGDEMOBILISERING Bygdesamfunn som vil ta tak i eigen situasjon og arbeide med t.d. jobbskaping og trivselstiltak, kan få fagleg og øko- nomisk hjelp i arbeidet. Bygdemobilisering er stikkordet. Møre og Romsdal fylke har invitert lag og organisasjonar til å søkje om støtte over Bygdemobiliseringsprogrammet. Mål- gruppa for tiltaket er lag og organisasjonar som vil ta tak i utfordringane i nærmiljøet. Hjørundfjord Bondelag er blant lokale Bondelag som har starta Bondelaga i Rauma er aktive i arbeidet med bygdemobili- aktivt arbeid med bygdemobiliseringstiltak. Her frå årsmøtet i seringstiltak. Bondelaga i Aure og Tustna har fått slike mid- Hjørungfjord Bondelag, der fylkesleiar Arne Magnus Aasen lar, likeså Eidsdal og Norddal Bondelag, Geiranger Bondelag (t.v.) mottek blomer frå lokallagsleiar Bjarne Rekkedal. og Hjørundfjord Bondelag. Stordal Bondelag har gjennom- ført tilrettelegging langs elva.

53 SPREIING AV HUSDYRGJØDSEL Fylkesdirektør i Fylkeslaget sendte 22. sept. brev til landbruksavdelinga om Møre og Roms- dispensasjon for spreiing av husdyrgjødsel uten nedmolding dal, Ottar Brage etter fristen 1. oktober: (Pressemelding sjå kap. 3.10, side 26). Guttelvik, opna Møre og Romsdal Bondelag vil be Møre og Romsdal fylke landbrukskonfe- medvirke til at det blir gitt dispensasjon fra kravet om ned- ransen i Molde i molding ved spredning av husdyrgjødsel også etter fristen 1. mars (Foto: Arild oktober. Vi ser av værmeldingene ut september at vi ikke Erlien). kan vente lenger med å få dette avklart. Vi kan tenke oss at kommunene kan gi dispensasjon individuelt ut oktober.

REGIONALT MILJØPROGRAM - FORSKRIFT TIL HØYRING Fylkeslaget sendte 18. mai synspunkt til Møre og Romsdal Direktør ved Quality fylke om regionalt miljøprogram: Hotell Alexandra og Møre og Romsdal Bondelag vil som i vårt tidlegare innspel styremedlem i Reise- til Regionalt miljøprogram stå fast på at i : livsbedriftenes lands- § 12 Tilskot til areal i soner med særleg verdifullt kultur- forbund (RBL) i landskap må det gå fram at : Arealet skal bli slått/pussa minst M&R, Børre Tangen, ein gong årleg. ønska velkomen til Vi reknar med at desse areala i hovudsak er i dag eller har leiarmøtet i nov vore tidlegare slåttemark. Vi reknar med at årleg slått då (Foto: Arild Erlien). også er ønskjeleg for det biologiske mangfaldet. Men først og fremst er vi oppteken av at desse areala skal bli halde opne og skal ikkje bli ståande med tistel eller tuegras. Vi ser at kravet om slått eller pussing kan føre til at nokre få areal MATGLEDE OG MATMANGFOLD I er lite egna for maskinelt arbeid i det heile og vil falle ut. SKULEN Slik det står i framlegget må vi rekne med at det er kun dei Fylkeskontoret sendte 21. april synspunkt til prosjektplan frå generelle krava til produksjonstillegg pkt 4.6.5.5 som gjeld: landbruksavdelinga i M&R fylke om matglede og Som hovedregel høstes eller beites minst en gang årlig. matmangfold i skulen: Arealet minst 1 dekar. 1) Vi er positive til tiltaket. Kontakt med skulen og formid- Vi merker oss at til § 7 for bratt areal heiter at: Arealet må ling av kunnskap om mat og matproduksjon er viktig. haustast ved slått eller beiting. 2) Det er positivt med eit prosjekt på området, men eigent- Vi mener altså at det regionale miljøprogram skal bli brukt leg bør det vere grunnlag for stabilt, langsiktig og målretta til å stille helt konkrete krav i samsvar med det vi oppfatter arbeid. I så fall kan kanskje eit prosjekt vera starten på dette. som fylkestingets intensjoner. 3) Til sjølve prosjektplanen har vi følgjande kommentarar: Bakgrunn/gjennomføring: STILKONKURRANSEN MAT OG - Vi trur at målgruppa 1.- 10. klasse er for vid. Det er betre KULTURLANDSKAP 2005 å snevra inn målgruppa. Vi vil tilrå å ta utgangspunkt i ung- domstrinnet, kanskje primært 8. og/eller 9.klasse. Inge Martin Karlsvik var Bondelagets representant i fylkes- Hovudmål/delmål: juryen for stilkonkurransen Mat og kulturlandskap 2005. Dei - Vi saknar ei haldning til/presisering av at det er ønskje vidaregåande skolane fekk i starten av 2005 utsendt ei stil- om å setja fokus på norskprodusert mat. konkurranse med titlen Mat og kulturlandskap 2005. Stil- - Vi saknar også ei målsetjing om at prosjektet skal bidra konkurransen besto av to stiloppgåver: Arven frå Grasdalen til å formidla informasjon om landbruket og ikkje minst og Felleskap med unge gardbrukarar i andre delar av verden. matprodusenten sin situasjon i samfunnet. Stiloppgåvene vart sendt skolane saman med Mat for verden. Aktivitetar og konkrete mål: Meininga var at dei skulle kunne hente nyttig bakgrunnsin- - Vi meiner at det som ein del av gardsbesøk, informasjon i formasjon til stiloppgåva frå Mat for verden. skulen, etablering av elevbedrifter, elevoppgåver, informa- Stilkonkurransen var ein del av fleire satsingar innanfor sjon på internett, osv, også må informerast om landbruket og Mat og kulturlandskap 2005 og konkurransen vart arrangert matprodusenten sin situasjon i samfunnet. Det må gjerne av Landbruksdepartementet i eit samarbeid med Norges lagast ein mal eller retningslinjer for korleis denne informa- Bondelag. Føremålet med tevlinga var å medverke til auka sjonen skal vera. merksemd omkring både lokale og globale spørsmål knytt til - Vi meiner at landbrukssamvirket, og kanskje særleg produksjon og fordeling av mat. TINE og GILDE bør inkluderast sterkare i samband med Fylkesvinnaren i Møre og Romsdal, Ragnhild Henriksen aktivitetar. Dette bør gjerast m.a. fordi desse alt har gode frå Volda vidaregåande skule, vart saman med Julie Vårdal opplegg/tilbud til skuleklassar, og fordi prosjektet gjerne kan Heggøy frå Dale vidaregåande skule i Sogn og Fjordane kåra innehalda ein bit om samvirke/landbrukssamvirke. som nasjonale vinnarar av stilkonkurransen Mat og 4) Til slutt vil vi nemne nokre tilbod og tiltak som Bonde- kulturlandskap 2005. Premiane vart delt ut av statsråd Lars laget er eller har vore engasjert i, og som bør vera relevante Sponheim under opninga av Matstreif i Oslo 11. juni. for dette tiltaket: Open gard. Matpakkeutdeling til 6.kl. KSL. Ei rekke lokale bondelag har eigne skulekontaktar. Besøks- gardprosjektet i M&R (1998 -00). Undervisningsopplegget Mat for verden. Verdens matvaredag. 54 GEIRANGER-KONFERANSEN 20. august: Landbruksdag, Gjemnes, Inge Martin Karlsvik På samlinga for landbruksforvaltninga i Møre og Romsdal 29. og 30. august: Verdsarv-konferanse i Geiranger, Gunnar 11. – 12. mai deltok Gunnar Wentzel og Atle Frantzen. Fyl- Wentzel kesleiar Arne Magnus Aasen var innleiar i paneldebatt om 31. august: Konferanse om Framtidsbygda 2020, Sunndal, ”Bonden sin rolle i framtidsbygda”. Arne M Aasen og Anne K Jensen Deltakarar på den tradisjonsrike konferansen er landbruks- 30. august – 1. september: Møter om Bygdekompasset, forvaltninga i kommunane, politisk og administrativ leiing i Oslo, Atle Frantzen kommunane, tilsette i Møre og Romsdal fylke, Innovasjon 14.-15. september; Sekretariatskonferanse Norges Bonde- Norge, Mattilsynet, Jordskifteretten og Forsøksringane, og lag, Oslo: Gunnar Wentzel, Arild Erlien, Atle Frantzen og representantar frå bøndene sine næringsorganisasjonar. Anne Turid Myrbostad. 22. september: Møte med forsøksringane, Molde, Gunnar Wentzel REPRESENTASJON ANDRE 23.-25. september: Landbruksmartnan, Åndalsnes. M&R ARRANGEMENT Bondelag rigga opp og deltok på stand ved org.-kons. Arild 22. januar: Stiftingsmøte Norsk Gårdsmat og Bygdeturisme Erlien fredag 23. sept. i M&R, Fræna. Gunnar Waagen, 31. oktober: Møte om avløysarordningane mellom AU i MR 20.-21. januar: Temakonferanse Norsk Landbrukssamvirke, Bondelag og Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal. Trondheim. Arne Magnus Aasen 1.-2. november: EB-samling(etterutdanning for bønder) i 5. februar: Distriktstinget 2005, Sykkylven, Oddvar Tynes Stavanger. Ole Sigbjørn Iversen, Alfhild Siljan. 9. februar: Møte styringsgruppa for Prosjekt Utmarksbasert 3.-4. november: Leiarkonferanse Norges Bondelag, Oslo, reiseliv i Møre og R., Verdal. Arne Magnus Aasen Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel. 9.-10. februar: Loms-konferansen om naturvern, Lom, 7. november: Samling for ”Den grønne skolen-ansvarlig” på Gunnar Wentzel fylkeskontorene i Norges Bondelag, Oslo. Atle Frantzen. 10. februar: Møte for avløysarlaga i Møre og Romsdal, 11. november: Åpning av fylkets første Fair Trade hylle i Molde, Atle Frantzen dagligvarehandelen. Ica-Moldeliveien, Molde. Gunnar 19. februar: Årsmøte M&R Bygdeungdomslag, Rindal, Wentzel. Anne Marie Nakken 17.-19. november: Hurtigrutekurs til Bergen for unge nye 24. februar: Møte mellom Møre og Romsdal Bondelag og Bønder, Arr.: Gilde, Tine, Felleskjøpet. Ved kai i Ålesund repr frå avløysarlaga, Molde. Arne Magnus Aasen og Gun- 19. nov. - orienteringar frå faglaga. Odd Chr Stenerud. nar Wentzel. 2. desember: Møte i Landbruksselskapet i Møre og Roms- 26. og 27. februar: Årsmøte i M&R Sau og Geit, Ørsta. dal, representantskapet. Arne Magnus Aasen, Gunnar Went- Arne Magnus Aasen zel. 5. mars: Årsmøte i M&R 4H, Molde. Inge Martin Karlsvik 30. mars: Årsmøte i Forsøksringane i M&R (FIMOR), Mol- MØTE- OG REISEDAGAR de, Gunnar Wentzel 6.-7. april: Representantskapsmøte i Norges Bondelag, Oslo, FOR FYLKESLAGET 2005 Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel Arne Magnus Aasen 80 dager 9. – 10. april: Årsmøte M&R Bygdekvinnelag, Tingvoll, Oddvar Tynes 35 dager Ole S. Iversen, Inge Martin Karlsvik, Anne Turid Myrbostad Inge Martin Karlsvik 19 dager (F.o.m. årsm 12. mars) 26. april: Årsmøte i Bygdefolkets Studieforbund M&R, Ole Sigbjørn Iversen 21 dager + 5 dager for BSF Molde, Ole Sigbjørn Iversen Borghild Reenskaug 16 dager 4. mai: Møte på Vestnes med repr. for Vestnes BL ang. Anne Katrine Jensen 15 dager (F.o.m. årsm 12. mars) regionkontor landbruksforvaltninga. Gunnar Wentzel Gunnar Wentzel 77 dager, (43 dager utenfor Molde) 30. mai: Landbruksseminar på Skaret mellom Molde og Arild Erlien 35 dager Fræna. Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel. Tidligere Atle Frantzen 10 dager + 15 dager for BSF landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen heldt foredrag Anne Turid Myrbostad 9 dager 3. juni: Landbrukshelsen v/ Kolbjørn Taklo og 3 rådgivere Solveig Brøste Sletta 22 dager (F.o.m. oktober 2005) besøk på kontoret til samtaler.

Bondelaget ”Opne Gard” og hopping i høyet er eit populært innslag i bygate- ne under Matfestivalen i Ålesund (Foto: Arild Erlien). 55 6. Rekneskap 2005 og budsjett 2006 Rekneskap Budsjett Driftsinntekter Note R 2005 B 2006 B2005 R 2004 A Rammeløyving N Bondelag 591100 591100 602 591 B Støtte info-tiltak 26464 B Refusjoner diverse 60524 9717 - B Rekneskapsførarkurs delt avg 7200 2456 - C Tilskot Aktivt Lokallag 65931 77042 65 77 D Etterutdanningsfondet 4338 10500 - E BU-midlar løyvingar . 191912 79945 - F Matmangfald tilskot matkartet. 212000 121500 120 G Prosjekt Landbruk og vern 30000 H Sal av materiell 10681 1670 I Fylkesleiar budsjettoverskot 4187 16382 - J Andre inntekter 32 3040 - Sum driftsinntekter 1148405 969816 667 788

Driftskostnader A Møtegodtgj styret 129850 124200 125 130 Andre fylkestillitsvalde 4900 22200 5 25 Revisorane 2000 2000 3 3 Valnemnda 16800 24600 8 8 Årsmøte. Leiarmøte 23400 4800 5 Matfestivalen 5200 8850 8 10 Andre tenester (matkartet) 116946 9600 10 B Arbeidsgjevaravg 17945 19693 18 20 C Trykkekostnader 54922 24344 0 24 F Kontorrekvisita 5488 2230 6 20 I Reise/møte styret 64675 68057 65 80 I Reise a. tillitsvalde 35139 31420 30 30 J Leiarmøte 44727 53238 48 70 Fylkesårsmøte 77623 89761 75 95 Fylkesstyret 59296 10350 41 10 Andre organ, møter, kurs 49476 177468 50 80 Matprosjekt matkartet 110372 98270 - 20 Matmangfold del pr.midler til NB 64332 20 K Utadretta informasjon 1000 12563 40 40 Møter tillitsvalde 23582 39615 20 L Innkjøp salsvarer 4660 508 5 - Tilskot Aktivt Lokallag 72677 73950 65 77 M Kontingent a. org, 1100 600 3 1 N A. driftskostnader, tilskot 92060 8995 56 12 BSF, materiell, Sum driftskostnader 1030166 971758 672 790

Driftsresultat 118239 -1942 -5 -17

Finanspostar Renteinntekter 6266 6596 6 5 Rentekostnader, gebyrer 1413 1358 -2 3 Resultat finanspostar 4852 5237 5 2

Årsoverskot 123091 3295 0 0

56 Balanse - Eigedelar B 2005 R 2005 R 2004 B 2006

Omlaupsmidlar Bank, NRFelleskjøp 826073 725299 Fordringar note 2 253100 129262 Fordring Norges Bondelag Anna 128 Sum omlaupsmidlar 1079173 854690

Balanse – Gjeld/Eigenkapital Skuldig skatt og arb gj avg 23413 24493 Kortsiktig gjeld note 1 140160 37687 Sum gjeld 163573 62180

Eigenkapital Årsresultat 123091 3294 0 0 Eigenkapital 1.1.2005 792509 789214 915 792 Sum Eigenkapital 1.1.2006 915600 792509 915 792

Sum gjeld og eigenkapital 1079173 854690

Note 1 Kortsiktig gjeld Vedtak styret med tilråding til årsmøtet om Kontorrekvisita 387 rekneskap 2005: M&R Bygdeungdomslag 10000 Årsmøtet godkjenner rekneskapet for Møre og Roms- Skattekurs N.Bondelag 96346 dal Bondelag 2005. Driftsrekneskapet er gjort opp med Andre 33426 eit overskot etter finanspostar på kr 123.091 . Fylkes- Sum 140160 laget har med det ein eigenkapitalreserve ved årsskif- tet 2004/2005 på kr 915.600. Note 2 Fordringar Styret vil peike på at overskotet kjem som følgje av Rekneskapslag 9850 at inntekter og kostnader for Prosjekt Matmangfald blir Fylkeslag 13475 på ulike driftsår. Norges Bondelag 4187 Etterutdanningsfondet 4338 Vedtak styret med tilråding til årsmøtet om 187500 budsjett 2006: Gilde BS 25000 Årsmøtet godkjenner budsjettframlegget for 2006. Tine Vest 8750 Budsjettet er gjort opp i balanse etter finanspostar slik Rekneskapskontor Ørsta 5350 at eigenkapitalen vert uendra på kr 915.600. Årsmøtet Sum 253100 ser det som eit mål og oppretthalde eigenkapitalen, men meiner fylkeslaget sin økonomi likevel er slik at fylkeslaget må kunne disponere midlar utover budsjett- Revisors protokoll til rekneskapet 2005: ramma til nye spesielle tiltak. Regnskapet er revidert og funnet i orden. Be- holdningen i kasse og bank stemmer med be- holdning og utskrifter. Det er kontrollert at alle bilaga er i regnskapet og at dagboken stemmer. Skattetrekk og arbeidsgiveravgift er betalt og lønns- og trekkoppgaver er innsendt på oppga- vepliktige ytelser. Det er avsatt kr 1.300 for lite på skattetrekkskonto til å dekke skyldig skattetrekk pr 31.12.05. Vi tilrår at regnskapet for Møre og Romsdal Bondelag for år 2005 med årso- verskudd på kr 123.091 blir godkjent.

Molde den 16. februar 2006 Jon B. Nedal (s) Hallvard Hals (s)

Årsmøtet 2005. Leiar i Norges Bondelag, Bjarne Und- heim, på talarstolen. Vidare organisasjonssjef Gunnar Wentzel, ordstyrar Gunnar Waagen, leiar Arne Magnus Aasen og nestleiar Oddvar Tynes. (Foto: Arild Erlien).

57 7. Samarbeidsaktivitetar for samvirkeorganisasjonane

Samarbeidsrådet for landbrukssamvirket i M&R, samar- * 26 kommuneflagg frå M&R samla inn til ”Framtidsmar- beidsorgan for samvirkeorganisasjonane, faglaga og fylkes- sjen”. Fylkesbondelagsleiar var i Geneve ved overrekking av mannens landbruksavdeling, vart i 2002 avvikla og erstatta flagga til hovudrådsmøtet i (WTO). med ei avtale mellom landbrukssamvirkets organisasjonar og * Kontakt med politikarar; parti, ordførarar, Mørebenken Norges Bondelag om regionalt samarbeid. * Bondelaget har tett og nær kontakt og representerer næ- Samarbeidet med samvirket skjer frå sak til sak, knytt til ringa i organ og utval på fylkesplan. Bondelaget har god møter og saker som likevel blir gjennomførte, og varierer frå kontakt med kommunane, spesielt ordførarar og landbruks- år til år ettersom kva aktivitetar som er aktuelle. Av omsyn kontor, og svarar på spørsmål frå desse. Det blir sendt brev til avstandar og noko ulike samvirkeorganisasjonar, har til kommunane eit par gonger årleg om aktuelle tema. M&R behov for å gjere ein jobb i tillegg utanom det regiona- * Bistand Matfestivalen i august: Org.konsulent Arild le samarbeidet som er etablert med fylkesbondelaga og sam- Erlien tiltrådte på vegne av samvirkeorganisasjonane i M&R virket i Midt-Norge. Aktivitetane nemnt nedanfor er basert sekretariatet for Matfestivalen fem dagar i festivalveka. på arbeidsplan og felles arbeidsoppgåver slik det var for * Bondelaget med planlegge Bønder og Fiskere til torgs Samarbeidsrådet. Ein viktig del er å skape nettverk og møte- på Matfestivalen i Ålesund, og stilte på vegne av landbruket i plassar mellom representantar for næringa og andre sam- M&R med sin populære "Opne Gard". Bønder frå Vestnes funnsaktørar og organ og halde løpande kontakt med desse. stilte med dyr, "hopp i høyet" og andre aktivitetar. Gilde Bondelaget har brei kontakt med andre landbruksorganisa- bidrog med dyrebil, Tine med meieriprodukt til standen og sjonar som Tine, Gilde, Felleskjøpet og Skogeierforeninga. Felleskjøpet med dyrebingar, som vert lagra på FK Ålesund. * Open Gard 21.. august på 2 plassar i fylket med samvir- Aktivitetar i 2005: ke representert på kvar plass. * Samvirketillitsvalde med på utarbeiding av uttale framfor * Samarbeid med ”Nei til EU”. Bondelaget held kontak- jordbruksforhandlingane (Sjå kap. 3 og bilete side 9) ten med fylkeslaget og representant på fylkesårsmøtet. M&R * Brei samvirkerepresentasjon og med innlegg på årsmø- Nei til EU hadde ikkje fylkessekretær i 2005 av økonomiske tet i M&R Bondelag grunner. Arbeidet var difor mykje basert på dugnad. Bonde- * Næringskonferanse før fylkesårsmøtet i Molde 11. mars, laget tok på seg visse kontorfunksjonar som post, porto, osb. som Bondelaget arrangerte saman med M&R fylke og Inno- * Møte 9. mai mellom Bondelaget, N&R Felleskjøp, Tine vasjon Norge, samla 150 deltakarar frå 49 ulike organisasjo- Midt-Norge, M&R fylke og Gilde Bøndernes Salgslag om nar, kommunar, fylke og Stortinget. TINE og lokal foredling matforedling og felles organisasjonsarbeid. i samvirket, var temaet for den nye konsernsjefen i Tine, * Bondelaget med støtte frå Landbrukssamvirket og M&R Hanne Refsholt. Fagrådgjevar Halstein Grønseth, Gilde fylke etablerte 1. okt. eit to-årig prosjekt på auka verdi- Bøndernes Salgslag, fortalde om biffringar. Lokale aktørar skaping av mat. Solveig Brøste Sletta tilsett prosjektleiar. som Tine tilstade på stand med presentasjon og smaksprøver. * Bondens Marked: M&R Bondelag har støtta etablering * EU-seminar under Matfestivalen i Ålesund 26. og 27. på Åndalsnes og i Ørsta. august. Brei deltaking frå lokale bondelag og tillitsvalde og * Bondelaget tilstade med innlegg på samvirkekurs på tilsette i omsetningsorganisasjonane regionalt. Hurtigruta for unge nye Bønder. * Representasjon på samvirkeorganisasjonane sine re- * Bondelaget har kontakt med fylkesfiskarlaget for å gionmøter/årsmøter våren 2005. halde dialogen om næringspolitikk, WTO og EU, og for å * God samvirkerepr. på leiarmøtet i nov. i M&R Bonde- møte andre politikarar og næringsaktørar. lag. Leiar i Gilde Norge, Harald Mork, Averøy og konsern- * Fokus på Bondelaget si særleg oppgåve med å rekrut- styremedlem i Tine, Jan Ove Tryggestad, Stranda, innleia om tere og skolere nye medlemmer og tillitsvalgte i næringa. marknadsordningane i landbruket – ein av pilarane i norsk * Bondelaget laga kommunebrosjyrer med fakta om og landbrukspolitikk som er under politisk press. Styreleiar i presentasjon av landbruket i alle kommunane i fylket. Tine Midt-Norge, Fredmund Sandvik og nestleiar i Gilde * Informasjon og mediakontakt: M&R Bondelag si enk- Bøndernes Salslag, Ola Tjelle, innleia om ”Landbrukssam- le brosjyre "Fakta om landbruket i M&R", og profilmagasin virket vårt” under gruppevandringane. om landbruket i M&R vert utsendt ved alle høve i vårt * Regionmøte mellom Bondelaget og Landbruksamvirket. utadretta informasjon og haldningsskapande arbeid mot * Fylkesstyret i Bondelaget besøkte Tine-Elnesvågen i målgrupper og beslutningstakarar. okt saman fylkesstyra i Hedmark og Oppland, der bestyrar * Forvaltninga av Landbruksselskapet i M&R sine Espen Schefte tok med deltakarane på omvisning og orien- fondsmidlar: Bondelaget representerer næringa i fondsfor- terte om produksjon, mulegheiter og eksport for Jarlsberg. valtninga av Landbruksselskapet sine midlar.

* Bondelagets ”grodag” i april med pressekonferanse på Felleskjøpet Molde om landbruksnæringas behov. Serverte Pressemelding, lesarinnlegg, kronikkar ”Landbrukets Meny” til fylkespolitikarar i regjeringspartia. relevante for samarbeidet: * 270 utsendingar og gjestar på Venstre-landsmøtet i Molde * 22. februar: Forbruker og bonde kan vinne på Tine-saka i april vart ønska velkomen til det grøne matfylket med ut- * 8. april: Til fots til Geneve for retten til matproduksjon lagt på borda informasjon om landbruket og ein smakebit av * 18. april: Situasjonen Landbruksmuseet på Gjermundnes kortreist mat frå fylket, m.a. Tine-produkta Iskaffe frå Åle- * 13. mai: Jordbruksavtala skulle vore betre sund og Jarlsberg frå Elnesvågen. * 12. okt: Når verden styrer bygda: - Hva gjør vi nå? * Under Venstre-landsmøtet overrekte Bondelaget i M&R * 12. okt: Bondelaget utfordrar stortingsrepresentantane til landbruksminister Lars Sponheim og statssekretær Leif * 2. nov: Statsbudsjett med urimelige utslag Helge Kongshaug kvar si produktkorg frå matfylket, m.a. * 9. nov: Norge og U-land har felles interesser Tine-ostane Ridder frå Tresfjord, Jarlsberg frå Elnesvågen, * 19. nov: Journalister er budbærere for matmilliardærer og Snøfrisk og Edamer frå meieriet i Ørsta.

58 8. Samarbeidande rekneskapskontor i Møre og Romsdal

Namn Adresse Postnr. Sted Tlf.nr. Sunnmøre Meieridistrikts Regnsk.lag AL Klaus Nilsens gt. 14 6003 ÅLESUND 70100880 Fredrik Mork Håskjold Hamna 20 6100 VOLDA 70076667 Sunnmøre Regnskapssentral ANS Hamna 20 6100 VOLDA 70078470 Vanylven Rekneskapslag 6140 SYVDE 70023960 Rekneskap Høydalsvik AS 18/104 6150 ØRSTA 70049000 Data Informasjon AS Pb. 243 6151 ØRSTA 70049150 Stranda Rekneskapslag v/L H Furset 6200 STRANDA 70260621 Norddal Rekneskapskontor AS Pb. 82 6210 VALLDAL 70257990 Hellesylt Rekneskap AS Pb. 84 6218 HELLESYLT 70265075 Sykkylven Rekneskapskontor AS 6222 IKORNNES 70255120 Økonomiservice AS Pb. 68 6240 ØRSKOG 70273930 Consis Stordal AS Strandgt. 6250 STORDAL 70279400 Møre-Rekneskap AS Storgt. 67 6270 BRATTVÅG 70207800 Møre-Rekneskap AS Avd. Haramsøy Austnes 6290 HARAMSØY 70207820 Kunderegnskap Rauma AS Pb. 135 6301 ÅNDALSNES 71227950 Øko-Vest AS Pb. 109 6399 VESTNES 71188060 Økonomisenteret AS Fannestrandsvn. 55 6415 MOLDE 71241500 Fræna Regnskapskontor AL Pb. 79 6447 ELNESVÅGEN 71262648 Bøndenes Regnskapslag BA Syltebø 6470 ERESFJORD 71231850 Kunderegnskap AS Pb. 45 6476 MIDSUND 71278830 Kunderegnskap AS Pb. 14 6480 AUKRA 71174004 Eide Regnskapskontor 6490 EIDE 71296777 Averøy Regnskapslag AL Pb. 113 6538 AVERØY 71517660 Økonomitjenesten 6570 SMØLA 71544300 Betten Regnskap AS Hopen 6570 SMØLA 71543213 Tustna Regnskapskontor AS Gullstein 6590 TUSTNA 71521830 Sunndal Regnskap BA Pb. 168 6601 SUNNDALSØRA 71691262 Kontor Service AS Pb. 72 6630 TINGVOLL 71531348 Sjømæling Regnskap Øre 6631 BATNFJORDSØRA 71293879 Gjemnes-Regnskap ANS Skjølsvik 6636 ANGVIK 71292684 Surnadal Rekneskap BA Svartvassvn. 2 6650 SURNADAL 71655500 Rolv Lysø Regnskap Røssmovn 16 6650 SURNADAL 71661717 Kombi Regnskap & Økonomi AS Pb. 32 6656 SURNADAL 71657080 Bondelagets Regnskapskontor AL Pb. 13 6659 RINDAL 71665440 Regnskapstjenester AS 6670 ØYDEGARD 71533243 Audun Flaten Regnskapskontor Enge 6687 VALSØYFJORD 71555367 Kroknes Regnskapskontor Pb. 19 6688 VÅGLAND 71556368 H. Aukan Regnskapskontor Aukan 6698 LESUND 71644040

Gilde med grilling på Open Gard i Fræna. Fredmund Sandvik frå Tine Midt-Norge og Ola Tjelle frå Gilde BS, innleia om ”Landbrukssamvirket ” på leiarmø- tet. 9. Melding for Bygdefolkets Studieforbund 2005

Bygdefolkets Studieforbund (BSF) er et landsomfattende stu- BSF har hatt eller deltatt på følgende møter med med- dieforbund som skal være et funksjonelt verktøy og tilby medlemsorganisasjonene: lemsorganisasjonene tjenester i deres opplæringsarbeid. BSF - 4. januar: møte i Trondheim med TINE Midt-Norge, Gilde og skal arbeide aktivt for et godt og utviklende voksenopplæ- Felleskjøpet Trondheim og BSF i M&R og Trøndelagsfylka. ringstilbud i bygdesamfunnet, og legge spesiell vekt på organi- - 18. januar: møte med TINE-Midt-Norge om valgkomitekurs sasjon, landbruk og annen samvirke- og næringsbasert virk- og andre aktuelle kurs. somhet, lokalmiljø, bygdekultur og samfunnskunnskap. BSF er - 20. jan: orientering studiearb. på styremøte Hustad Bondelag. organisasjonenes fellesorgan på opplæringsområdet. Samar- - 27. januar: møte i prosjektgruppa Verdiskaping i geitehaldet. beidet gjennom BSF må betraktes som en del av organisasjo- - 31. mars: deltagelse på styremøte i M&R Sau & Geit. nenes opplæringsstrategi. - 13.-15. april: Info.-stand FK-uka Molde med M&R BL. BSF er bygd opp med selvstendige lokal-, fylkes- og sentral- - 14. april: Møte TINE Midt-Norge om Strategiplan/EB-kurs. ledd. I mange av organisasjonene er det valgte studieledere - 21. april: Møte med N&R Felleskjøp om kurs og samarbeid. eller opplæringsansvarlige på lokal- eller regionplan. I M&R er - 22. april: Møte med Norsøk, Tingvoll om kurs og samarbeid. det mer enn 200 slike kontaktpersoner. BSF M&R har ei fast - 26. mai: Møte om prosjekt Samarbeid sauehold. studieinstruktørstilling. I 2005 har Atle Frantzen hatt 30% - 16. juni, 22. og 26. juli: Møte om prosjekt Storfekjøtt. stilling, og Alfhild Siljan 53% stilling. BSF har kontor sammen - 3. oktober: Møte med TINE Midt-Norge om kursplaner. med M&R Bondelag, Bygdekvinnelag og Bygdeungdomslag I tillegg til møter med organisasjonene sender BSF ut informa- på Felleskjøpet sitt bygg i Molde. sjon om kurstilbud, studiekatalog og EB-midler. Medlemsor- ganisasjonene har også fått informasjon og invitasjon om å Styret i BSF-Møre og Romsdal har i 2005 bestått av: være med som medarrangør på Landbrukshelga. Leder Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (Bondelaget), Nestleder Gerd Gunnerød, Sunndal (Forsøksringene), SAMARBEID PÅ TVERS AV FYLKESGRENSENE Ola Dag Sæsbø, Sunndal (Skogeierforeninga Nord), Flere av BSF’s medlemsorganisasjoner strekker seg over fyl- Torstein Skogseth, Surnadal (Landbrukssamvirket) kesgrenser. For at BSF skal gi enhetlig tilbud til organisasjone- Vivi-Ann Haukås, Fræna (Bygdekvinnelaget) ne, er det nødvendig med samarbeid på tvers av fylkesgrense- Vara: 1) Inger Johanne Tafjord, Norddal (M&R sau- og ne. BSF sentralt har utarbeidet retningslinjer for regionalt sam- geit), 2) Vidar Kalland, Herøy (M&R Birøkterlag) og 3) Anne arbeid. I M&R er det særlig blitt arbeidet med det regionale Katrine Jensen, Gjemnes, (M&R Bondelag). samarbeidet nordover. Det er innarbeidet gode rutiner for samarbeidet med TINE Midt-Norge, med et årlig kontaktmøte og Disse organisasjonene er medlemmer i BSF: oppfølging av aktuelle saker. I forhold til Skogeierforeninga Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslag, Skogeier- Nord og Felleskjøpet Trondheim har også BSF opptrådt samlet. forbundet, Sau- og geitalslaget, Landbrukets forsøksringer, Birøkterlaget, Norsvin, Pelsdyralslaget, Geno, TINE, Kjøtt- LOKALUTVALG samvirke, Gartnerhallen, Prior, Honningsentralen, Felleskjø- De lokale BSF utvalgene er sammensatt av representanter fra pet, HOFF Norske Potetindustrier, Gjensidige Forsikring. medlemsorganisasjonene lokalt, og er selvstendige enheter BSF har samarbeidsavtale med Landbrukets HMS-tjeneste,, hvor organisasjonene lokalt er ansvarlig for drifta. Den primæ- Landbrukstenester, Landbrukets Arbeidsgiverforening, Skog- re oppgaven for lokalutvalget er å sørge for en aktiv og koordi- brukets Kursinstitutt, Høgskolen på Jæren BA, Landbruksfor- nert studie- og opplæringsaktivitet i samsvar med formålet for laget. BSF. For at utvalget skal være operativt må så vel geografisk organisering som sammensetning tilpasses lokale forhold. ÅRSMØTET 2005 M&R har 10 lokale BSF-utvalg som omfatter 24 kommuner Årsmøtet ble holdt i Molde 26.april. Det møtte 9 personer. eller om lag 65 prosent av de 38 kommunene i fylket: Årsmøtetema var strategisaken i M&R. Hans Kristian Thors- BSF Surnadal: Omf. Surnadal og Halsa, sekr: Guro J. Aarnes. rud fra BSF-styret sentralt orienterte om oppfølging av strate- BSF Tingvoll: Sekretær Astrid Tangmo. giplanen og BSF`s sterke sider. BSF Gjemnes: Omfatter Gjemnes og Frei, sekretær gjennom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal v/Nils N Engdal. ARBEID I STYRET BSF Fræna: Omfatter Fræna, Eide og Averøy, sekr. gjennom Det holdes 3 – 4 styremøter i året etter behov. Av saker som er Landbrukstenester N&R v/Tor Allan Høstmark. drøftet er Landbrukshelga 2006, møteplan, medlemsorganisa- BSF Nesset: Sekretær gjennom Landbrukstenester Nordmøre sjonene, lokalutvalg, EB-seminar, kursaktivitet og statsbudsjet- og Romsdal v/Turid Leirvoll Øverås. tet 2006, tiltaksplan for BSF M&R, EB-kurs, fylkeshjemme- BSF Rauma: Sekretær Torill Sværd fram til høsten 2005. BSF side for BSF M&R. Rauma har inngått avtale om sekretærfunksjon gjennom Land- brukstenester Nordmøre og Romsdal v/Turid Leirvoll Øverås. MEDLEMSORGANISASJONENE BSF Ørsta: Omfatter også delvis Volda, sekretær gjennom BSF er samordnende organ for studieaktiviteten til medlems- Søre Sunnmøre Landbrukstenester v/Morten Feiring. organisasjonene, og skape møteplasser med alle organisasjo- BSF Herøy/Ulstein/Hareid: Sekretær gjennom Søre Sunnmø- nene, enkeltvis eller samlet. Kartlegge medlemsorg. behov re Landbrukskontor v/Grethe Johnsen. innen opplæringsvirksomhet. Gi opplæringstilbud til medlem- BSF Storfjord: Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Stranda og sorg. medlemmer og tillitsvalgte. Koordinere medlemsorgani- Sykkylven. Sekr. ved Sykkylven Avløysarlag v/Torild Hole. sasjonenes opplæringsvirksomhet. Arrangere voksenopplæ- BSF Sunndal: Sekretær mangler. ringstiltak som er åpne for alle og tilby medlemsorganisasjo- BSF Nordre Nordmøre: Aure, Tustna og Smøla. Sekretær nene tjenester ved organisering av studie- og opplæringstiltak gjennom Aure og Tustna Avløysarlag v/Annlaug S Guldstein. 62 ANNEN REPRESENTASJON / DELTAGELSE praktikanter fra hele fylket til kurs, men tross forsøk både vår Voksenopplæringsforbundet: Atle Frantzen er vara til styret i og høst har det ikke lykkes å samle nok deltagere for å gjen- Vofo M&R. A. Frantzen var 23. april på årsmøte i Vofo-M&R. nomføre kurset.

BSF: Atle Frantzen og Alfhild Siljan deltok 10.-12. januar på Valgkomitekurs: I januar/februar ble det arrangert kurs for instruktørsamling på Hafjell. Nestleder Gerd Gunnerød deltok regionale valgkomiteer i Tine Midt-Norge. på ledersamling og Atle Frantzen deltok på leder og instruktør- samling i Oslo 7.-9. september. Saueklippekurs: I samarbeid med Sau & Geit er det arrangert to kurs i saueklipping og ullbehandling, i Halsa med 6 deltage- Andre organisasjoner og samarbeidspartnere: re og i Fræna med 4 deltagere. Per Nyhus og Bjørnar Bakken 11. april: Møte med M&R fylke om Høgskolestudie. fra Sør-Fron var instruktører på kursa. 1.-2. nov: EVL-seminar i Stavanger. Alfhild Siljan deltok. 22. november: Møte i EB-utvalget, Alfhild Siljan deltok som Praktisk HMS-arbeid: Landbrukets HMS-tjeneste har utviklet vararepresentant for Bondelaget. kurset som retter seg mot gårdbrukere og andre som jobber med praktisk landbruk, og er et grunnleggende kurs om helse, INFORMASJON OG MARKEDSFØRING miljø og sikkerhet. Opplegget er delvis basert på e-læring. Det BSF-informasjon sendes sekretærer og ledere i lokale BSF er lagt ned mye arbeid for å planlegge og tilrettelegge for kurs- utvalg, med kopi til fylkesstyret med varamedl. og BSF sent- aktivitet lokalt. Praktisk HMS-arbeid var tema på den sentrale ralt. I årsmeldingsåret er det sendt ut 3 BSF-infoer. BSF M&R instruktørsamlinga i Oslo 9. september. I Møre og Romsdal var sender med informasjon i lokallagssendinger fra M&R Bonde- Praktisk HMS-arbeid tema på medarbeidersamling 27.oktober lag og Bygdekvinnelag. hvor sekretærer fra lokale BSF-utvalg og HMS-rådgivere fikk Protokoll fra styremøte sendes medlemsorg. og BSF sentralt. informasjon om opplegget og planla lokal aktivitet. Nye studieledere i lokale BL og BKL får velkomstbrev og informasjon om studiearbeid. Bygdekompasset: Bygdekompasset er et bedriftsutviklings- Internett. BSF sentralt har egen hjemmeside med aktuelle program for norske gårdsbruk og småbedrifter. Hovedmålet er nyheter, generell informasjon om BSF, link til fylkeslaga sine å skape strategiske prosesser i bedriftene og bygdene. BSF og hjemmesider og annen nyttig informasjon. Det er også mulig å Møre og Romsdal Bondelag er i gang med planlegging og melde inn kurs elektronisk via BSF sin hjemmeside som har tilrettelegging for å få i gang aktivitet på dette området. adresse : www.bsfstudie.no. Hjemmesida til BSF Møre og Romsdal har adresse: www.bsfstudie.no/moreogromsdal . Etterutdanningskurs for bønder: Bygdefolkets Studiefor- BSF benytter seg også av medlemsorganisasjonenes hjemme- bund er en av tre godkjente arrangører av etterutdanningskurs i sider til informasjon og annonsering av kurs. Møre og Romsdal. I hvert fylke er det et etterutdanningsutvalg E-post brukt til å sende ut informasjon til ulike målgrupper. som tar stilling til søknader om tilskudd og prioriterer disse. Kurstilbud. Fylkeskontoret fører liste over kurstilbud gjen- Utvalget skal også komme med innspill om aktuelle kurs. nom BSF, lokalutvalga eller medlemsorg. som vi har informa- Utvalget består av repr. fra Bondelaget, Småbrukerlaget og sjon om. Lista endres og suppleres fortløpende. Lista brukes Landbruksdirektøren. Ole Sigbjørn Iversen er leder i utvalget. for å markedsføre kurs og informere om BSF. BSF samarbeider med medarrangører, dvs medlemsorganisasjonene om kurs over hele fylket. I siste periode er det gjen- KURS OG STUDIEAKTIVITET nomført 18 kurs med 227 deltagere (19 kurs med 174 deltagere i 2004). Kurs som har fått EB-midler er Penger i Grovfor, Gje- Plantevernkurs: BSF M&R arrangerte 2 ordinære plantevern- tarhundkurs, Laftekurs, Geitedagane, Framtidsretta bygg for kurs i 2005 i Molde - i mars med 20 deltagere og i desember storfe, Kvalitetsproduksjon av skog, Hestehandtering og Små- med 14 deltagere. Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring, grisproduksjon. Arbeidstilsynet og Landbrukets HMS tjeneste var ansvarlige for det faglige innholdet. Det er blitt arbeidet med tilretteleg- Andre kurs: Det siste året har det vært kursaktivitet gjennom ging av fornyingskurs plantevern, og en rekke slike kurs er BSF på ulike tema i tillegg til de som allerede er nevnt. Den arrangert av lokale BSF utvalg og Forsøksringene. BSF Møre registrerte studieringaktiviteten er mindre enn året før. Det har og Romsdal arrangerte i Molde i februar fornyingskurs for ikke vært noen studiekampanjer dette året, og mye arbeid lokalt kommunene Aukra og Midsund med 25 deltagere. og på fylkesplan er gått med til å arrangere fornyingskurs plantevern. Disse kursa arrangeres som dagskurs og blir ikke regist- Kursdag om skatt og regnskap: 12 personer deltok på kurs rert i statistikken hvor 12 timer er nedre grense for registrering om skatt og regnskap, nye regler og aktuelle saker som ble og tilskudd. arrangert i Molde i februar, faglig ansvarlig var Lasse Krogseth fra Økonomisenteret AS. Medarbeideropplæring: Samling for ledere og sekretærer i lokalutvalga 27.oktober i Molde med 17 deltagere. 7 av lokal- Avløserkurs: BSF har samarbeidsavtale med Norske avløser- utvalga var representert. I tillegg 6 fra styret/sekretariatet. lag og maskinringer, og i samarbeid med lokale avløserlag, Landbrukets HMS tjeneste deltok med 3 personer. Prosjektle- arrangeres det kurs for avløsere. Det er egne retningslinjer om der Solveig Brøste Sletta orienterte om prosjekt matmangfold i tilskudd til kursvirksomhet for avløsere og landbruksvikarer, M&R Bondelag. Hovedtema på samlinga var kursopplegget fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Forskriftene er endret Praktisk HMS-arbeid. Lokale BSF utvalg og HMS-rådgivere fra 2003, slik at det ikke lengre gis tilskudd til kurs for daglige planla gruppevis samarbeid og praktisk gjennomføring lokalt. ledere og tillitsvalgte i avløserlaga. I 2005 er det ikke arrangert avløserkurs gjennom BSF. Prosjektopplæring: Prosjekt er en arbeidsform det blir satset Mange kommuner har ordninger med avløseropplæring som på i BSF og medlemsorganisasjonene. BSF har utviklet en egen valgfag i skolen. BSF har i Samarbeid med Landbrukstenester prosjekthåndbok, og yter medlemsorganisasjonene hjelp i pro- Romsdal og Nordmøre invitert avløsere, landbruksvikarer og sjektarbeid. BSF er også delaktig i ulike prosjekt. 61

62 11. Bondelagskontoret

Møre og Romsdal Bondelag leiger kontorlokaler i 3. etasje Solveig Brøste Sletta, prosjektleiar Matmangfold 100 % på Nordmøre og Romsdal Felleskjøp sitt anlegg i stilling Fannestrandsveien 63 i Molde. Tilsette ved kontoret: Prosjekt Matmangfold i Møre og Romsdal Bistand nye og etablerte produsenter. Marked. Nettverk. Samarbeid med Gunnar K. Wentzel Organisasjonssjef 100 % stilling fylket, samvirke og kommuner. Leiar av kontoret, personal, styreansvarlig. Lokallags- og medlemskontakt. Næringspolitikk. Internasjonale saker. Alfhild Siljan, BSF-studieinstruktør 53 % stilling NTEU. Samfunnkontakt. Næringsutvikling. Tilsett av Bygdefolkets Studieforbund Naturforvaltning. Juridiske saker. Forsikring. Kontoret kjøpte i haust ny telefonsentral. Frå 14. november Arild Erlien Organisasjonskonsulent 100 % stilling 2005 fekk Bygdefolkets Studieforbund (BSF), Møre og Stedfortreder for organisasjonssjef. Lokallags- og medlems- Romsdal Bondelag, M&R Bygdekvinnelag og M&R kontakt. Styresekretær. Matfestivalen. Møter. Kurs. Bygdeungdomslag nytt telefonnummer – 71 20 28 90. Informasjon, Media. Nytt fax-nummer er 71202891.

Atle Frantzen organisasjonskonsulent 50 % stilling NB og Til kontoret er det knytta sekretariatsoppgåver for M&R 50 % stilling BSF-instruktør Bondelag, M&R Bygdekvinnelag, M&R Bygdeungdomslag (Arbeider 30 % for BSF, men som ordinært 50% for NB) og Bygdefolkets Studieforbund, utfører fellesoppgåver for Kontorfunksjoner. Lokallags- og medlemskontakt. Kurs. samvirkeorganisasjonane i Møre og Romsdal og har HMS. Grunneigar- og utmarkssaker. Økologisk. Den grønne samarbeid med Nei til EU og Gjensidige. skolen. Åpen gård. BSF. Styret og sekretariatet vil takke tillitsvalde og lokallag for Aashild Smebakk, sekretær 30 % stilling. innsatsen og godt samarbeid! Felles kontorfunksjoner. Rekneskap. Medlemsregisteret. Sekretær for Bygdeungdomslaget Arne Magnus Aasen (leiar) Oddvar Tynes (nestleiar) Borghild Reenskaug Ole Sigbjørn Iversen Inge Martin Anne Turid Myrbostad, sekretær 50 % stilling Karlsvik Anne Katrine Jensen (1. vara) Felles kontorfunksjoner. Rekneskap. Medlemsregisteret. Åshild Smebakk (sekr) Anne Turid Myrbostad (sekr) Kvinnesaker. Rekneskapkontora. Sekretær Bygdekvinnelaget Alfhild Siljan (studieinstr) Atle Frantzen (org kons/studieinstr) Solveig Brøste Sletta (prosjektleiar) Arild Erlien (org kons) Gunnar K. Wentzel (org sjef)

Ansatte i Møre & Romsdal Bondelag og Bygdefolkets Studieforbund M&R (BSF): Foran f.v.: Gunnar K. Wentzel, Arild Erlien og Atle Frantzen. Bak f.v.: Solveig Brøste Sletta, Aashild Smebakk, Alfhild Siljan og Anne Turid Myrbostad. 63 Frå Bondelagets "Opne Gard" under Matfestivalen i Ålesund i august. Frå v.: leiar i Skodje Bondelag, Oddbjørn Døving, Skodje, Vestnes- bøndene som stilte med dyr: Lasse Øvstedal, Jon Petter Syltebø, Øyvind Øverås, Per Åge Nerhus, nestleiar i M&R Bondelag, Oddvar Tynes, Stranda, org.-kons. Arild Erlien, Molde og org.-sjef Gunnar K. Wentzel, Molde.

Nokre av kommuneflagga frå Møre og Romsdal som var med på første etappe av Framtidsmarsjen etter årsmøtet i Norges Bondelag i Stjørdal i juni. Foran: Borghild Reenskaug, leiar Arne Magnus Aasen og nestleiar Oddvar Tynes. Vidare bakover ser vi: Anne Katrine Jensen, Kari Redse Håskjold, Gilde-leiar Harald Mork, Inge Martin Karlsvik, Odd Chr. Stenerud. Bakerst: John Helde, Ole Sigbjørn Iversen og Patrick Reurink. (Foto: Gunnar Wentzel).

Vi får Norge til å gro!

Bileter side 1 – innleiarane på næringskonferanse i framkant av fylkesårsmøtet i Molde 11. mars (Fotos: Arild Erlien)

Øverste bilete: Foran frå v.: fagrådgjevar Halstein Grønseth, Gilde BS, fylkesagronom Rannveig Djønne, fylkesagronom Åshild Melkeraaen, bonde Anne Polden, Surnadal, jordbrukssjef Rose Bergslid i Tingvoll og Gunnar Waagen, Tingvoll. 2. rekke frå v.: nestleiar i Norsvin M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, fylkesagronom Ottar Longva og stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Sula. Bakerst frå v.: møteleiar Lars Rosvoll, Innovasjon Norge, Kristin Waagen, Tingvoll, fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik, leiar i Sunndal Bondelag, Knut Flatvad og fylkesagronom Eivind Ryste. (Foto: Arild Erlien). Nederste bilete: Knut Sjømæling, Øre Vilt i Gjemnes, fylkesagronom Synnøve Valle, bonde og leiar Ytre Averøy Bondelag, Arild Bergem, konsernsjef Tine, Hanne Refsholt, fylkesleiar Bondelaget, Arne Magnus Aasen og fylkesagronom Rannveig Djønne. 64