2002 1268 Møte Torsdag Den 10. Januar Kl. 10 President
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1268 10. jan. – Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2001 2002 Møte torsdag den 10. januar kl. 10 lingstiden i slike saker har vært og fortsatt er uakseptabel lang. President: Inge Lø nning Finansdepartementets krav til samlet saksbehand- lingstid er 12–15 måneder. Komiteen er derfor av den Dagsorden (nr. 36): oppfatning at den saksbehandlingstiden som undersøkel- 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sen avdekker, henholdsvis 21,6 måneder og 19 måneder, Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingsti- ikke er akseptabel. Komiteen har forstått at liggetiden ut- der for klagesaker vedrørende merverdiavgift og in- gjør halvparten av saksbehandlingstiden i Skattedirekto- vesteringsavgift ratet. Komiteen er derfor av den oppfatning at nøkkelen (Innst. S. nr. 58 (2001-2002), jf. Dokument nr. 3:11 til en kortere og mer effektiv saksbehandlingstid ligger i å (2000-2001)) forbedre og effektivisere saksbehandlingsrutinene i Skat- 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om tedirektoratet. Komiteen forventer at det blir rettet betyde- statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – lig fokus mot å få gjennomført dette i nærmeste tid. 30. juni 2001 Komiteen er enstemmig i sin tilråding. (Innst. S. nr. 60 (2001-2002)) 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Statsråd Per-Kristian Foss: De fleste av de anførsler embetsutnemningar m.m. 1. juli 2000 – 30. juni 2001 komiteen har, bl.a. når det gjelder saksbehandlingstid, er (Innst. S. nr. 59 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 5 (2001- allerede imøtekommet. Som et eksempel kan jeg nevne 2002)) at i tildelingsbrevet til Skattedirektoratet for 2002 er det 4. Referat lagt inn et krav om tolv måneders behandlingstid. Det er atskillig bedre, og det går i riktig retning. Presidenten: Representanten Inge Ryan vil fremsette Komiteen er også av den oppfatning at skriftlig vote- et privat forslag. ringsordning ikke er en godt egnet saksbehandlingsord- ning for klagenemnder, og at klagenemnda bør holde Inge Ryan (SV): Jeg vil på vegne av meg sjøl legge møter slik at votering kan skje raskt og fortløpende uten fram forslag om opprettelse av et nytt næringsutviklings- nødvendig tidsspille. Komiteen forutsetter at departe- fond for næringsfattige områder. mentet vurderer å iverksette en slik ordning. Finansdepartementet vil vise til at det ved kgl. resolu- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- sjon av juni 2001, altså i fjor, ble foretatt endringer i for- mentsmessig måte. skrift av 19. desember 1969 nr. 5 om klagenemndas or- ganisering, organisasjon og saksbehandling m.m., slik at det er tilrettelagt for økt møtebehandling i klagenemnda. Sak nr. 1 Etter dette har Skattedirektoratet i samråd med nemndas Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om leder utarbeidet nærmere rutiner for saksbehandling i Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstider møter mv. Jeg antar at det nye regelverket, som altså er for klagesaker vedrørende merverdiavgift og investe- fra i fjor, imøtekommer komiteens ønsker. ringsavgift (Innst. S. nr. 58 (2001-2002), jf. Dokument Komiteen ber departementet om at grensen for når nr. 3:11 (2000-2001)) klagenemnda behandler en sak, bør økes fra 15 000 kr. Jeg har lyst til å opplyse om at beløpsgrensen for klage- Presidenten: Første taler er i saksordførers sted repre- nemndas behandling av klager ved lovendring 21. de- sentanten Henrik Rød. sember 2000 ble hevet fra 1 000 kr til 15 000 kr. Lovend- ringen skjedde etter ordinær høring. Og tatt i betraktning Henrik Rød (FrP): Kontroll- og konstitusjonskomi- at det er såpass kort tid siden en relativt drastisk heving teen har hatt til behandling Riksrevisjonens undersøkelse av grensen ble foretatt, anser jeg at dette ikke er et aktuelt av saksbehandlingstider for klagesaker vedrørende mer- tema i den nærmeste fremtid. verdiavgift og investeringsavgift. Komiteen har også en del andre anførsler. De er stort Resultatet fra undersøkelsen viser at gjennomsnittlig sett besvart i brevveksling med komiteen. samlet saksbehandlingstid for klagesaker avgjort av kla- genemnda eller omgjort av Skattedirektoratet i 1998 og Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. 1999 var henholdsvis 21,6 måneder og 19 måneder. For (Votering, se side 1276) klagerne kan lang saksbehandlingstid medføre en perio- de med betydelig usikkerhet knyttet til utfallet av klagen. Sak nr. 2 Lang saksbehandlingstid kan ha negativ innvirkning på både næringsvirksomhet, arbeidsplasser og privatøkono- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om miske disposisjoner, og kan også føre til at enkelte vegrer statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni seg for å klage. 2001 (Innst. S. nr. 60 (2001-2002)) Komiteen er av den oppfatning at det har vært viktig at Riksrevisjonen har sett nærmere på saksbehandlings- André Dahl (H): Innstillingen om statsrådets proto- rutinene for slike klagesaker, og mener at saksbehand- koller baserer seg på et hjemmelsgrunnlag i Grunnloven 2002 10. jan. – Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2001 1269 § 75 litra f og forretningsordenens § 12 nr. 8 og er det tets skjønn». Meg bekjent betyr overprøve å omgjøre, eneste kontrollmiddel som automatisk gir Stortinget inn- noe det meste av statsrettslig teori og praksis klart av- syn i en regjerings myndighetsutøvelse. Dette var tradi- viser at Stortinget i det hele tatt har kompetanse til å sjonelt motivert ut ifra et ønske om konstitusjonell kon- gjøre. Da må jeg få lov til å spørre Arbeiderpartiet om de troll, men har etter hvert blitt fortrengt av det politiske her varsler en helt ny parlamentarisk og konstitusjonell ansvar etter parlamentarismen, og Stortingets kontrollar- praksis. beid har etter hvert tatt andre former, f.eks. ved Riksrevi- Det andre og for så vidt mer oppsiktsvekkende er at sjonen, Sivilombudsmannen, interpellasjoner, stortings- 117 års parlamentarisk utvikling ser ut til å ha gått Ar- meldinger, en aktiv presse osv. Men ordningen er fortsatt beiderpartiet hus forbi når man i merknads form kun anser grunnlovsfestet, og selv om den i nyere praksis ikke har det å være kontrollkomiteens og Stortingets oppgave å spilt større rolle enn at protokollene blas kjapt og greit «føre kontroll med at vedtak er truffet innen rammen igjennom – gjerne natters tid – uten merknader, foreligger av gjeldende fullmakter og regelverk». det denne gang divergerende merknader knyttet til tidlige- Det vil jo i praksis si at Arbeiderpartiet her mener at re statsråd Giskes behandling av Oasen Bibelsenter. Stortinget kun skal føre rettslig kontroll med en regje- Et mindretall i komiteen, men et flertall i denne sal – ring. Arbeiderpartiet har med dette slått en strek over det er ikke så mange som sitter her nå – finner grunn til å Stortingets parlamentariske kontroll med den til enhver bemerke en lite skjønnsom politisk behandling av tid sittende regjering. Det synes jeg er relativt oppsikts- Oasens klage over avslag på søknaden om godkjenning vekkende, og det kunne vært greit med en presisering og etter privatskoleloven. Fra uttalelser i Innst. O. nr. 53 for eventuelt en endring av merknaden hvis det ikke er det 1984-85, hvor flertallet uttalte at man da mener. «Regelen om «ei samla vurdering» opnar for eit Til slutt når det gjelder det rent saklige, uttaler Ar- visst skjønn, men fleirtalet vil understreka at skular beiderpartiet og SV at godkjenning «er noe mer enn å som fyller dei krav lova set, til vanleg skal godkjen- vise toleranse overfor ulike gruppers syn». Dette er gans- nast», ke interessant med tanke på at Giske i denne saken opp- til i dag har det vært et soleklart stortingsflertall med et rinnelig la mer vekt på hva enkelte kommunestyrerepre- positivt forhold til privatskoleloven. Dette flertallet valgte sentanter sa, enn f.eks. på foreldre og barns rett til å velge imidlertid tidligere statsråd Giske totalt å overse, med et til utdanning. Ekte liberalitet viser man når man godkjenner dels velutviklet ego i forhold til hvordan en mindretallsre- noe man ikke selv liker. Det var en mulighet tidligere gjering forholder seg til Stortinget, og under dekke av statsråd Giske ikke benyttet seg av i denne sak. Han valg- rettslige vurderinger som i hvert fall i politisk forstand te heller å kjøre slalåm mellom ulike hjemmelsgrunnlag, nærmer seg misbruk av skjønnsmyndighet i forhold til hva så selv Kjus og Aamodt ville blitt svimle, i rettskildenød! en kan forvente av en mindretallsstatsråd i forhold til et Denne saksbehandlingen anser Høyre, Kristelig Folke- gjentatt og uttrykt motsatt syn fra stortingsflertallet. parti og Fremskrittspartiet for å være lite skjønnsom poli- Statsråden handlet formelt innenfor privatskolelovens tisk sett. rammer. I motsatt fall hadde helt andre sanksjoner enn merknader vært sanksjonstemaet her. Nå rakk jo også K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt velgerne å si sitt i september, slik at statsråd Giske hav- presidentplassen. net tilbake i denne sal. Hadde ikke det skjedd, er det ikke utenkelig at det er formuleringen «Stortinget beklager Kjell Engebretsen (A): Som representanten Dahl sa, statsråd Giskes saksbehandling» som hadde vært forsla- har Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i get til vedtak i høst. Nå utgjør merknadene fra kontroll- denne innstillingen samlet seg om en merknad som tar og konstitusjonskomiteen en politisk etterhåndskritikk opp tidligere statsråd Giskes håndtering av søknaden om og kontroll som fortrinnsvis vil motivere både tidligere, etableringen av Oasen barneskole. Om jeg forstår