Innst. S. nr. 35 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Dokument nr. 8:55 (2007–2008)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Dette vil være et virkemiddel for ytterligere å sikre representantforslag fra stortingsrepresentantene uavhengighet i ombudsmannsrollen. , Per-Kristian Foss og Olemic Thom- For å sikre tilstrekkelig uavhengighet mellom messen om å utrede en omgjøring av Likestillings- ombud og departementer, og for å sikre nevnte og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet ombuds selvstendighet i ombudsrollen, fremmer for- og Barneombudet til organer under Stortinget slagsstillerne følgende forslag:

"I Til Stortinget Stortinget ber Regjeringen om å utrede en omgjø- ring av Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer SAMMENDRAG under Stortinget. Det er ulike prosedyrer for tilsetting eller utnev- nelse av de ulike ombud. I dag tilligger det Stortinget II å tilsette Stortingets ombudsmann for forvaltningen Stortinget ber Regjeringen vurdere åremålets (Sivilombudsmannen), Ombudsmannen for Forsva- lengde og om det skal gis adgang til fornyet tillit for ret og Ombudsmannen for sivile vernepliktige. Like- samme ombud i flere perioder." stillings- og diskrimineringsombudet, Forbrukerom- budet og Barneombudet blir ansatt av forvaltningen, for tiden for alle disse tre ombud, Barne- og likestil- KOMITEENS MERKNADER lingsdepartementet. Komiteen, medlemmene fra Arbei- Forslagsstillerne vil med dette forslag endre derpartiet, fung. leder Gunn Karin strukturen hva angår utnevnelser og departementstil- Gjul, Synnøve Brenden Klemetrud, knytning for henholdsvis Barneombudet, Likestil- Tove Karoline Knutsen og Khalid Mah- lings- og diskrimineringsombudet og Forbrukerom- mood fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik budet. Knudsen og Karin S. Woldseth, fra En viktig forutsetning for at disse ombud kan Høyre, , fra Sosia- skjøtte sin rolle på en tilfredsstillende måte, er at til- listisk Venstreparti, May Hansen, fra knytning til forvaltning og politikk ikke på noen måte Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, fra styrer ombudet i dets virke. For å sikre ombudets Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra selvstendighet bør man vurdere å oppheve tilknytnin- V e n s t r e , T r i n e S k e i G r a n d e , viser til at for- gen til departementet ved å legge ombudene som slagsstillerne ønsker en annen struktur for utnevnelse selvstendige organ under Stortinget. og en annen tilknytning, for henholdsvis Barneombu- Forslagsstillerne mener det er behov for en utred- det, Likestillings- og diskrimineringsombudet og ning av åremålsstillingens lengde, om den for alle Forbrukerombudet. Forslagsstillerne mener man bør ombud bør være på 6 år, og om det bør innføres en vurdere å legge ombudene som selvstendige organ ordning hvor man ikke gir mulighet for fornyelse. under Stortinget. I tillegg ber man om at åremålenes 2 Innst. S. nr. 35 – 2008–2009 lengde vurderes. Dette for, etter forslagsstillernes ivaretatt ved to utnevnelser. For å sikre en større uav- syn, å sikre ombudenes uavhengighet. hengighet mellom det fagdepartement som utnevner K o m i t e e n deler forslagsstillernes oppfatning ombud, i dette tilfelle Barne- og likestillingsdeparte- om at ombudene skal opptre uavhengig av departe- mentet, og henholdsvis Barneombudet, Forbruker- mentene og politisk ledelse i departementene. De ombudet og Likestillings- og diskrimineringsombu- ulike ombudene har ulike roller å ivareta og skal det, mener d i s s e m e d l e m m e r at utnevnelsen av kunne ivareta disse rollene uavhengig av hva som er Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forbru- oppfatningen i departementenes til enhver tid sit- kerombudet og Barneombudet bør tillegges Forny- tende politiske ledelse. Departementet verken skal ings- og administrasjonsdepartementet. eller vil forsøke å påvirke den profil ombudene vel- Disse medlemmer fremmer følgende for- ger. slag:

Komiteens flertall, alle unntatt medlem- "Stortinget ber Regjeringen vurdere åremålets mene fra Høyre og Venstre, viser til at ombudene som lengde og om det skal gis adgang til fornyet tillit for er omtalt i forslaget skal ivareta en pådriverrolle, skal samme ombud i flere perioder." være lovhåndhever, være høringsinstans, talerør, informant, rådgiver, lobbyist m.m. Ombudene er Komiteens medlemmer fra Høyre og svært forskjellige og har forskjellige oppgaver å iva- V e n s t r e er skeptiske til at det stadig ytres ønske om reta. flere ombud og frykter en inflasjon i ombudsbegre- F l e r t a l l e t viser til at gjeldende tilknytnings- pet. Disse medlemmer mener prinsipielt at det form for ombudene bidrar til faglig god dialog mel- lom håndhever og forvalter. Samtidig er det slik at er de folkevalgte som bør være ulike gruppers gjeldende tilknytningsform ikke innebærer noen ombud. Det er et demokratisk problem dersom ikke begrensning i forhold til hva ombudene kan uttale lenger de folkevalgte skal kunne være borgernes seg om og hvilken myndighet de kan kritisere. stemme i samfunnsdebatten. Disse medlemmer Ombudene har en faglig uavhengig posisjon i forhold mener flere av de eksisterende ombudene i realiteten til departementenes og Regjeringens holdninger i er tilsyn og det burde foretas en helhetlig gjennom- ulike saker. gang av de ulike ombudene og tilsynene med sikte på F l e r t a l l e t viser videre til de mulige rettslige en opprydding i ordbruken. Prinsipielt mener d i s s e problemstillinger som kan oppstå dersom ombudene m e d l e m m e r at det er behov for en sivilombuds- omgjøres til organer under Stortinget, slik dette frem- mann og et barneombud, men at de øvrige ombudene kommer av statsrådens svarbrev til komiteen (ved- bør vurderes omgjort til tilsynsorganer. legg). På denne bakgrunn fremmer disse medlem- F l e r t a l l e t er enig med departementet i at det m e r følgende forslag: vil styrke ombudenes uavhengighet dersom adgan- gen til fornyelse av åremålet fjernes. I forlengelsen "Regjeringen bes om å sette i gang en helhetlig av det støtter f l e r t a l l e t at åremålsperioden for gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene samtlige ombud settes til 6 år, slik at ombudene får med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til til- tilstrekkelig tid til å sette sitt preg på og få utført sine synsorganer." oppgaver.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene FORSLAG FRA MINDRETALL fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser for Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: øvrig til statsrådens svarbrev og slutter seg til dette. Forslag 1 Komiteens medlemmer fra Frem- Stortinget ber Regjeringen vurdere åremålets skrittspartiet, Høyre og Venstre viser til lengde og om det skal gis adgang til fornyet tillit for den uheldige situasjon Barne- og likestillingsdeparte- samme ombud i flere perioder. mentet kom opp i ved utnevnelse av nytt barneombud under to ulike statsråder dette år. Det ble sådd tvil om Forslag fra Høyre og Venstre: uavhengighet mellom politisk ledelse og de barne- Forslag 2 ombud som ble utnevnt. Ombudets rolle er av en slik art at enhver tilknytning til forvaltning og politikk må Regjeringen bes om å sette i gang en helhetlig være profesjonell og kun av faglig karakter for at gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene arbeidet skal kunne utføres på en tilfredsstillende med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til til- måte. Det ble tidligere dette år sådd tvil om dette ble synsorganer. Innst. S. nr. 35 – 2008–2009 3

KOMITEENS TILRÅDING Per-Kristian Foss og Olemic Thommessen om å K o m i t e e n viser til sine merknader og repre- utrede en omgjøring av Likestillings- og diskrimine- sentantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt ringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under Stortinget – vedlegges protokollen. vedtak:

Dokument nr. 8:55 (2007–2008) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 13. november 2008

Gunn Karin Gjul Synnøve Brenden Klemetrud fung. leder ordfører 4 Innst. S. nr. 35 – 2008–2009

Vedlegg

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 19. september 2008

Dokument nr. 8:55 (2007-2008) om å utrede en Det ble i forarbeidene argumentert for å samle omgjøring av Likestillings- og diskriminerings- lovhåndhever- og pådriverfunksjonen i samme ombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet organ. Et viktig moment var at det empiriske under- til organer under Stortinget lagsmaterialet som de konkrete enkeltsakene utgjør, Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) viser gir en legitimitet og et bedre grunnlag for pådriver- til representantforslag nr. 55 (2007-2008) hvor repre- funksjonen. Denne problemstillingen inngår i en sentantene Solberg, Foss og Thommessen fra Høyre større evaluering av LDO. Evalueringen skal ferdig- foreslår at Stortinget ber regjeringen utrede en stilles innen 31. desember 2008. omgjøring av Likestillings- og diskrimineringsom- Likestillings- og diskrimineringsombudet har en budet, Forbrukerombudet og Barneombudet til orga- lovfestet pådriver- og lovhåndheverfunksjon. I til- ner under Stortinget. Videre bes det om at regjeringen legg kan LDO fatte vedtak i særlige tilfeller. vurderer åremålets lengde og om det skal gis adgang Likestillings- og diskrimineringsombudet skal til fornyet tillit for samme ombud i flere perioder. bekjempe diskriminering og fremme likestilling uav- Det mest sentrale i innholdet i representantforsla- hengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshem- get og dets begrunnelse synes å være følgende: ming, språk, religion, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever likestillingsloven, diskrimine- "For å sikre ombudets uavhengighet er det viktig ringsloven, arbeidsmiljølovens kapittel 13 og diskri- at man gjennom de prosedyrer som ligger i ansettel- mineringsbestemmelsene i boliglovene (husleielo- sene, sikrer at det ikke kan reises tvil om tilstrekkelig ven, burettslagslova, bustadbyggjelagslova). Ombu- uavhengighet mellom ombud og politisk ledelse. For å sikre ombudets selvstendighet bør man vurdere å det skal også påse at norsk rett og forvaltningspraksis oppheve tilknytningen til departementet ved å legge samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs ombudene som selvstendige organ under Stortinget." kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasedis- krimineringskonvensjon. Likestillingsloven, diskri- Representantforslaget fremhever ansettelsespro- mineringsloven og arbeidsmiljøloven kapittel 13 lig- sedyren, men omtaler ikke hvorvidt øvrige forhold ger til BLD, mens boliglovene forvaltes av Kommu- taler for en omgjøring av ombudene til organer under nal- og regionaldepartementet. Den kommende dis- Stortinget. Representantene anfører ikke at andre kriminerings- og tilgjengelighetsloven skal forvaltes spesifikke forhold ved ombudenes administrative til- av BLD og diskrimineringsdelen av den skal håndhe- knytning til departementet kan skape tvil om ombu- ves av ombudet. denes uavhengighet. En omgjøring av ombudene til Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi organer under Stortinget, som foreslås utredet, vil uttalelser ved klage om brudd på de lover og bestem- være en så omfattende reform at man eventuelt bør ha melser som ligger til ombudet. Alle som mener seg et klarere og bedre faktisk grunnlag med hensyn til diskriminert skal kunne legge fram saken for ombu- hvordan og hvorfor gjeldende tilknytningsform er det som foretar en objektiv vurdering av saken og problematisk, samt hva det er å tjene på å legge avgir uttalelse. ombudene under Stortinget i stedet. Som det framgår Ombudet skal i sin pådriverrolle bidra til å nedenfor, mener Barne- og likestillingsdepartemen- fremme likestilling og hindre diskriminering i sam- tet at gjeldende tilknytningsform er hensiktsmessig funnet som helhet. Det innebærer blant annet å og ikke bør endres. avdekke og påpeke forhold som motvirker likestil- ling og likebehandling, bidra til bevisstgjøring og 1. Ombudenes rolle og oppgaver endring av holdninger og atferd, gi generell informa- 1.1 LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET sjon og veiledning, gi veiledning til arbeidsgivere om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) etnisk mangfold i arbeidslivet og overvåke arten og har eksistert siden 1. Januar 2006. Gjennom diskrimi- omfanget av diskriminering. neringsombudsloven (lov av 10. juni 2005 nr. 40) opprettet Stortinget et felles håndhevingsapparat for 1.2 FORBRUKEROMBUDET de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Likestillings- Forbrukerombudet ble opprettet i 1973 som til- senteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk synsorgan etter markedsføringsloven (lov av 16. juni diskriminering ble ved dette slått sammen. 1972 nr. 47). Forbrukerombudet er tillagt oppgaver Innst. S. nr. 35 – 2008–2009 5 og myndighet direkte gjennom markedsføringsloven sjoner for stillingen kan trekkes frem følgende: rollen og forskrifter til denne. som høringsinstans, talerør, informant, konfliktløser, Forbrukerombudet skal ut i fra hensynet til for- tilsynsperson, rådgiver, kontrollør, aktivist, lobbyist, brukerne føre tilsyn med at næringsdrivendes mar- forslagsstiller og pådriver. kedsføring og standard kontraktsvilkår ikke er i strid Ifølge barneombudsloven er Barneombudets med markedsføringsloven. I tillegg har Forbruker- hovedoppgave å fremme barns interesser i samfun- ombudet ut i fra hensynet til forbrukerne tilsynsan- net, og å følge med i utviklingen av barns oppvekst- svar på andre lovområder som ligger utenfor BLDs vilkår. Ombudet skal på eget initiativ eller som ansvarsområde, blant annet forbrukerkreditt, alterna- høringsinstans ivareta barns interesser i samband tiv behandling av sykdom og kringkasting. Kontrol- med planlegging og utredning på alle felter. Videre len med kontraktsvilkår favner også svært vidt og skal ombudet følge med i at lovgivning til vern om omfatter standardkontrakter på alle områder med barns interesser blir fulgt, og foreslå tiltak som kan unntak av lønns- og arbeidsvilkår. Forbrukerombudet styrke barns rettssikkerhet. Barneombudet har et sær- "overvåker" dermed i stor utstrekning regelverk på lig ansvar for å følge med i at norsk rett og forvalt- andre departementers områder. Forbrukerombudet ningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser behandler ikke klager på selve varen eller produktet etter FNs barnekonvensjon. eller uttaler seg om rettigheter for den enkelte forbru- ker, eksempelvis hvorvidt en forbruker har rett til å Ombudet skal også fremme forslag til tiltak som heve kjøpet. kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og Forbrukerombudet skal etter markedsføringslo- samfunn, samt følge med i at det gis tilstrekkelig ven søke å påvirke alle næringsdrivende til å innrette informasjon til det offentlige og private om barns ret- sin virksomhet etter lovens bestemmelser. Dersom tigheter og tiltak de har behov for. frivillig ordning ikke oppnås, kan ombudet forelegge Barneombudet kan virke på eget initiativ eller saken for Markedsrådet. etter henvendelser fra andre. Ombudet avgjør selv Ombudet er et tilsynsorgan og har ingen tydelig om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behand- definert pådriverrolle overfor øvrige myndigheter. ling. Barneombudet har rett til å uttale seg om alle Innenfor sitt kompetanseområde vil imidlertid ombu- forhold som går inn under arbeidsområdet, og det delta aktivt både i mediebildet og mer direkte bestemmer selv hvem uttalelsen skal rettes til. overfor sentrale aktører for å påvirke de rammer Barneombudet har primært en pådriverfunksjon, ombudet skal handle innenfor. men skal også føre generelt tilsyn med barns opp- Ombudstittelen kan lett gi et inntrykk av at vekstvilkår. Ifølge Barneombudets instruks skal Bar- ombudet skal ivareta forbrukernes interesser på et neombudet dessuten arbeide for at barns behov, ret- generelt og bredt grunnlag. Ombudsbetegnelsen kan tigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på således være mindre dekkende i forhold til den alle samfunnsområder. Dette innebærer at Barneom- alminnelige forståelsen av ombudsrollen. budets tilsynsfunksjon favner langt videre enn BLDs Innen forbrukerapparatet vil det først og fremst ansvarsområder. Som et eksempel kan nevnes areal- være Forbrukerrådet som ligger tettest opp til en tra- planlegging og lokalisering av industribedrifter og disjonell ombudsfunksjon, som f.eks Barneombudet. saker vedrørende barns helse eller utdanning. Barne- Det framgår av Forbrukerrådets vedtekter at dets ombudet uttaler seg i slike tilfeller ut fra barns inter- hovedoppgaver er å bistå enkeltforbrukere og å iva- esser og behov. reta forbrukernes interesser ved blant annet å drive påvirkning overfor myndigheter, organisasjoner og 2. Vurdering av og erfaringer med gjeldende næringsdrivende, samt å bidra til å sette forbruker- tilknytningsform spørsmål på dagsorden i samfunnsdebatten. Disse punktene følges opp av dagens Forbrukerråd, også 2.1 GJELDENDE TILKNYTNINGSFORM når det gjelder påvirkning overfor departementene. Likestillings- og diskrimineringsombudet, For- brukerombudet og Barneombudet er økonomisk og 1.3 BARNEOMBUDET administrativt tilknyttet BLD. Dette innebærer at Barneombudet ble opprettet gjennom barneom- departementet blant annet inngår lederlønnskontrakt budsloven (lov av 6. mars 1981 nr. 5). Det er gitt med ombudene. BLD har ansvar for å fremme instruks for stillingen med hjemmel i loven. I 1995 bevilgningsforslag for ombudene og tildelingsbrev. ble ordningen evaluert av det såkalte Befringutvalget BLD har ansvar for å gjennomføre lønnsforhandlin- (NOU 1995:26 Barneombud og barndom i Norge). ger med de tilsatte ved Likestillings- og diskrimine- Som utvalget påpeker ivaretar Barneombudet en ringsombudet og Barneombudet. rekke forskjellige roller og funksjoner, og registeret Ombudene har full uavhengighet i faglige spørs- av virkemidler er meget variert. Som bærende funk- mål innenfor rammen av lov og instruks. 6 Innst. S. nr. 35 – 2008–2009

For alle tre ombudenes vedkommende favner å få i stand. Et godt samarbeid er derfor av vesentlig deres pådriver- og "tilsynsfunksjon" videre enn betydning" (pkt. 3.7.2). BLDs ansvarsområde. 2.2 VURDERING AV OG ERFARINGER MED 2.1.1 Likestillings- og diskrimineringsombudet GJELDENDE TILKNYTNINGSFORM Likestillings- og diskrimineringsombudet utnev- Etter departementets syn er det flere fordeler ved nes av Kongen i statsråd for en periode på fire år med ombudenes gjeldende tilknytningsform. Det tilknyt- mulighet for én gangs gjenoppnevning. tede departement er oppdatert på regelverk og praksis Ombudet er et uavhengig forvaltningsorgan. på ombudenes ulike virkeområde. Dette bidrar til en Departementet kan ikke instruere ombudet om faglig god dialog mellom forvalter og håndhever. behandlingen av enkeltsaker eller om ombudets fag- Likestillings- og diskrimineringsombudet, For- lige virksomhet for øvrig. Departementet kan heller brukerombudet og Barneombudet velger selv den ikke omgjøre ombudets uttalelser. Ombudets vedtak arbeidsform vedkommende finner mest hensiktsmes- kan påklages til en selvstendig nemnd, Likestillings- sig innenfor rammen av lov og instruks. Departemen- og diskrimineringsnemnda. Nemnda er et organ som tet verken kan eller vil forsøke å påvirke den profil er administrativt underlagt departementet, men BLD ombudene velger. kan ikke instruere nemnda i enkeltsaker. I en del tilfeller er ombudene kritisk til hvordan Ombudets oppgaver er videre enn BLDs ansvars- myndighetene ivaretar sine oppgaver. Det er nettopp områder. BLD forvalter likestillingsloven, diskrimi- en av ombudenes oppgaver å være kritisk vurderende neringsloven og arbeidsmiljøloven kapittel 13, men overfor myndighetene, herunder BLD, dersom de ombudet har også en faglig tilknytning til Kommu- mener det er grunnlag for det. Ombudenes tilknyt- nal- og regionaldepartementet på diskriminerings- ning til departementet innebærer ikke noen begrens- området gjennom boliglovene. ning i forhold til hva ombudet kan uttale seg om og hvilke myndigheter de kan kritisere. 2.1.2 Forbrukerombudet Departementets erfaring er at samtlige ombud har en offensiv tilnærming til de problemstillinger de Forbrukerombudet utnevnes av Kongen i statsråd er satt til å overvåke, uavhengig av departementets og for en periode på seks år med mulighet for én gangs regjeringens holdninger. Dette er i tråd med ombude- gjenoppnevning. nes faglige uavhengige posisjon. Forbrukerombudet ligger administrativt under Ombudene har også ved flere anledninger, blant Barne- og likestillingsdepartementet. Departementet annet i media, uttrykt misnøye med politiske beslut- kan ikke instruere eller veilede ombudet i faglige ninger. spørsmål som gjelder oppgavene etter markedsfø- Det kunne teoretisk reises spørsmål om ombu- ringsloven. Her framgår det av markedsføringsloven dene vegrer seg for å sette kritisk lys på departemen- § 13 og § 14 at Markedsrådet er overordnet klageor- tets forvaltning av regelverk m.v. av frykt for å gan for ombudets vedtak. svekke sitt videre kandidatur eller andre reaksjoner fra departementets side. Etter BLDs oppfatning sik- 2.1.3 Barneombudet res ombudenes faktiske uavhengighet gjennom for- Barneombudet utnevnes av Kongen i statsråd, for svarlige saksbehandlingsregler i forbindelse med fire år med mulighet for én gangs gjenoppnevning. utnevningen. Vi viser også til at departementet i Barneombudet er et uavhengig og selvstendig punkt 5, jf. punkt 4 nedenfor er kommet til at det ikke organ. Departementet kan ikke instruere ombudet i bør være adgang til å fornye åremålet. faglige spørsmål. Departementet har heller ingen Etter BLDs oppfatning er det ikke forhold ved myndighet til å bestemme hvilke saker ombudet skal eller erfaringer med gjeldende tilknytningsform, som arbeide med, hvordan ombudet skal arbeide eller kunne tilsi at ombudene ikke er uavhengige i utførel- hvilke konklusjoner ombudet skal trekke. sen av sine oppgaver eller at de kunne la seg påvirke Da barneombudsordningen ble evaluert av Bef- av den administrative tilknytningen til departemen- ringutvalget, fant ikke utvalget grunn til å foreslå tet. Følgelig er det etter BLDs syn ikke noe faktisk endringer i tilknytingsformen. Utvalget beskriver grunnlag eller behov for å endre ombudenes tilknyt- hvordan Barneombudet økonomisk og administrativt ningsform. er underlagt departementet, og samtidig er et frittstå- ende og selvstendig organ. Deretter uttaler utvalget: 3. Rettslige problemstillinger ved omgjøring av ombudene til organer under stortinget "Utvalget vurderer det slik at mye av hensikts- messigheten med barneombudsordningen vil stå og Konstitusjonelt sett finnes det ingen hindringer falle med de samarbeidsgrunnlag og den felles mål- for at uavhengige organer som skal føre tilsyn eller rettede innsatsen som ombud og departement makter kontroll med forvaltningen, blir opprettet eller Innst. S. nr. 35 – 2008–2009 7 omgjort til organer under Stortinget. Det kan imidler- Sivilombudsmannen har også en kontrollfunksjon tid oppstå særlige spørsmål dersom slike organer har overfor disse. Dersom de tre ombudene skal omgjø- eller gis kompetanse til å treffe vedtak med bindende res til organer under Stortinget, vil det kunne frata virkning for forvaltningen eller til å utøve kontroll Sivilombudsmannen denne kontrollfunksjonen over- overfor private. for ombudene. Det kan også svekke betydningen av Likestillings- og diskrimineringsombudet avgir i Sivilombudsmannens rolle, dersom flere ombud med utgangspunktet bare uttalelse om hvorvidt et forhold ulikt ansvarsområde hører under Stortinget. er i strid med bestemmelser som nevnt i diskrimine- Spørsmålet om omgjøring av Likestillings- og ringsombudsloven § 1 annet ledd, jf. § 3 tredje ledd. diskrimineringsombudet og Forbrukerombudet til Ombudet skal søke å oppnå at partene frivillig retter organer under Stortinget, må videre ses i sammen- seg etter uttalelsen. Dersom frivillig ordning ikke heng med Likestillings- og diskrimineringsnemnda oppnås, kan ombudet forelegge saken for Likestil- og Markedsrådet som er klageinstans for henholdsvis lings- og diskrimineringsnemnda til behandling etter Likestillings- og diskrimineringsombudets og For- diskrimineringsombudsloven § 6. Likestillings- og brukerombudets vedtak. diskrimineringsombudet kan også i en viss utstrek- Likestillings- og diskrimineringsnemnda og ning selv treffe forvaltningsvedtak etter diskrimine- Markedsrådet oppnevnes av Kongen. Representant- ringsombudsloven § 4 første ledd. forslaget omtaler ikke disse, eller hvorvidt tilknytnin- Forbrukerombudet skal føre tilsyn innenfor de gen bør endres for disse organene. områder som er fastsatt i markedsføringsloven § 13. Markedsrådet har myndighet til å treffe vedtak Forbrukerombudet kan forelegge en sak for Mar- etter markedsføringsloven § 12. Likestillings- og dis- kedsrådet for avgjørelse, jf. markedsføringsloven krimineringsnemnda har myndighet til å treffe ved- § 13 femte og sjette ledd og har en viss egen vedtaks- tak, pålegge stansing, retting og andre tiltak som etter kompetanse, jf. markedsføringsloven § 14 første og visse vilkår er nødvendige, jf. diskrimineringsom- annet ledd. Forbrukerombudet kan dessuten utfer- budsloven § 7. I medhold av diskrimineringsom- dige forelegg om tvangsgebyr, jf. markedsføringslo- budsloven § 12, kan Likestillings- og diskrimine- ven § 16. Dersom forelegget ikke vedtas, skal For- ringsnemndas vedtak bringes inn for domstolene til brukerombudet reise søksmål for å få fastslått plikten full prøving av saken. Slikt søksmål rettes mot staten til å betale tvangsgebyret. Forbrukerombudets utfer- ved nemnda. digelse av forelegg og beslutning om å reise søksmål På bakgrunn av forholdene det er redegjort for kan ikke påklages. ovenfor kan det være vanskelig å omgjøre også Like- Barneombudet treffer ikke forvaltningsvedtak i stillings- og diskrimineringsnemnda og Markedsrå- tradisjonell forstand, men kan på ulike måter avgi det til organer under Stortinget, i hvert fall i deres uttalelser om forhold som går inn under ombudets nåværende form. arbeidsområde, jf. barneombudsloven § 5, jf. § 3. Det Representantforslaget bygger på hensynet til følger av barneombudsloven § 3 at ombudet skal ombudenes uavhengighet. Dersom ombudenes ved- fremme barns interesser ikke bare overfor det offent- tak kan påklages til organer oppnevnt av Kongen, gir lige, men også overfor private. det mindre mening å omgjøre Likestillings- og dis- krimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barne- Å treffe avgjørelser med bindende virkning i ombudet til organer under Stortinget. enkeltsaker anses tradisjonelt som forvaltningsmyn- dighet. Overføring av forvaltningsmyndighet til 4. Åremålsperiodens lengde og fornyelse organer underlagt Stortinget vil kunne påvirke makt- fordelingen og maktbalansen mellom Stortinget og 4.1 ÅREMÅLSPERIODENS LENGDE regjering. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Til sammenligning nevnes Stortingets ombuds- Barneombudet utnevnes for en åremålsperiode på mann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) som fire år, mens Forbrukerombudet utnevnes for en åre- blir valgt av Stortinget og skal kontrollere den offent- målsperiode på seks år av gangen. Åremålet kan for- lige forvaltning på vegne av Stortinget og borgerne. nyes én gang for samtlige ombud. Sivilombudsmannen har bare myndighet til å uttale Det tidligere Likestillingsombudet hadde en åre- seg, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvalt- målsperiode på seks år. Ved opprettelsen av Likestil- ningen § 10. Sivilombudsmannens kontrollfunksjon lings- og diskrimineringsombudet ble åremålsperio- er videre begrenset til offentlig forvaltning, og omfat- den satt til fire år for å tilpasse den Barneombudets ter derfor ikke private. åremålsperiode. Sivilombudsmannen har for øvrig mandat til å Etter departementets syn vil det være hensikts- kontrollere hele den offentlige forvaltning. Likestil- messig at de tre ombudene utnevnes for en åremåls- lings- og diskrimineringsombudet, Forbrukerombu- periode med samme funksjonstid. En åremålsperiode det og Barneombudet er en del av forvaltningen, og på seks år har vist seg å fungere godt både i forhold 8 Innst. S. nr. 35 – 2008–2009

til Forbrukerombudet og det tidligere Likestillings- vente automatikk i gjenoppnevningen uten en reell ombudet. vurdering av det sittende ombudet etter første peri- Likestillings- og diskrimineringsombudet, For- ode. I så fall kan utlysning av stillingen framstå som brukerombudet og Barneombudet er personifiserte illusorisk. For det andre kan det lett oppstå spekula- institusjoner i langt større grad enn resten av forvalt- sjoner rundt ansettelsen dersom ombudet ikke får for- ningen. Ved tilsetting av ombudene er det således lenget åremålsperioden. viktig å finne en egnet søker som kan ivareta alle de Generelt sett kan fordelen med utnevning for kun funksjoner ombudene innehar. En forlengelse av åre- én periode være at en slik ordning vil kunne bidra til målsperioden fra fire til seks år vil gi større forutbe- at ombudenes faktiske uavhengighet styrkes ytterli- regnelighet for potensielle søkere, dersom søkerne gere, fordi eventuelle tanker om gjenoppnevning forlater en fast stilling til fordel for en åremålsstil- ikke vil kunne påvirke ombudets uttalelser og opptre- ling. Dette kan bidra til å sikre at kvalifiserte personer den. Videre vil dette også kunne være en fordel for fortsetter å finne det attraktivt å søke stillingene som offentlighetens oppfatning av ombudenes uavhen- ombud. gighet. Et nyutnevnt ombud har behov for tid til å sette En annen konsekvens av innføring av kun én seg inn i, og sette sitt preg på, ombudets arbeid. Åre- periode kan være at man da oftere vil oppnå de forde- målsperioden bør dessuten være av en viss lengde for ler som nyansettelser kan medføre, først og fremst at vedkommende skal ha mulighet til å opparbeide nytenking og dynamikk i ombudets virke. Teoretisk seg kontakter og erfaring som er viktig for oppgaven. sett kan det tenkes at en samlet periode på åtte eller I tillegg vil ombudet ha behov for tilstrekkelig tid 12 år for samme ombud ikke nødvendigvis er det til å kunne iverksette og følge opp ideer, initiativ og beste for utviklingen av ombudsfunksjonen. langsiktige oppgaver, for eksempel pågående lovar- beider. I lys av dette kan det argumenteres for at en 5. Konklusjon åremålsperiode på fire år er i korteste laget, og at en Etter BLDs oppfatning er det ikke forhold ved åremålsperiode på seks år er mer hensiktsmessig. eller erfaringer med gjeldende tilknytningsform, som Dette er også i samsvar med de fleste andre åremåls- kunne tilsi at ombudene ikke er uavhengige i utførel- stillinger i staten. sen av sine oppgaver eller at de kunne la seg påvirke av den administrative tilknytningen til departemen- 4.2 MULIGHET FOR FORNYELSE AV ÅREMÅLS- tet. PERIODEN Departementets erfaring er at samtlige ombud Lengden på åremålsstillinger i staten er normalt har en offensiv tilnærming til de problemstillinger de seks år, med mulighet for fornyelse én gang. Ombu- er satt til å overvåke, uavhengig av departementets og dene er imidlertid i en særegen situasjon, hvor forny- regjeringens holdninger. Følgelig er det etter BLDs else og dynamikk i ombudsrollen er av stor betyd- syn ikke noe faktisk grunnlag eller behov for å endre ning. ombudenes tilknytningsform. I forslaget bes regjeringen om å vurdere hvorvidt I tillegg vil en omgjøring av ombudenes tilknyt- det skal være adgang til å fornye åremålsperioden. ningsforhold reise visse rettslige problemstillinger. Etter gjeldende rett foreligger en adgang til å fornye På dette grunnlag anbefaler departementet ikke åremålsperioden for samtlige ombud for én åremåls- en endring av ombudenes tilknytningsform. periode. For at ombudene skal få tilstrekkelig tid til å sette Åremål er et virkemiddel for å skaffe seg best seg inn i, sette sitt preg på og få utført sine oppgaver, mulig lederskap til enhver tid og sikre en viss utskift- anbefaler departementet at åremålsperioden for samt- ning av ledere. Utfordringen er å forene behovet for lige ombud endres til seks år. Departementet mener kontinuitet i stillingen med ønsket om omstilling og videre at ombudenes faktiske uavhengighet vil styr- fornyelse. kes ytterligere ved at det ikke bør være adgang til for- BLD ser at fornyelse av åremålsperioden kan nyelse av åremålet. reise noen spørsmål. For det første vil mange for- A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no