Energikrav tilhus: Kan spare20 Alta-kraftverk Vegbygging ivillmark Kamp omkjemi Tema: Avfall

NR. 11 • 2005 Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene. Side 13 hvorfor ikke finne frem lomme- interesse av å skape blest og Papiret går i feil dunk. Side 14 boka denne gangen også? politisk sirkus rundt sine Ulike løsninger for nedbrytbart avfall. Side 15 eiendommer for å presse prisen Nordmenn blir stadig flinkere til å sortere søppel. Side 17 Kanskje er det en god idé. til et astronomisk nivå. Slike Kloakkgass i komfyren. Side 19 Likevel bør regjeringen vurdere priser har en tendens til å ligge Kommentar: Kjære Helen Oddveig Bjørnøy. Side 20 nøye hvorvidt det finnes andre milevis over avkastningen eieren Planlegger storopprydding. Side 21 alternativer for å sikre allmenn- kan forvente fra for eksempel heten tilgang til området. Hvis jakt og fiske i området. Amazonas hugges raskere enn antatt man kaster seg på en karusell Kan være årsak til tørke og fiskedød. Side 22 hvor staten skal gå inn i priskonkurranse med private Anmelder veibygging i villmark investorer om Vestre Vollene, får millionene raskt ben å gå på. Tross avslag bygges vei i Melhus kommune. Side 24 Hvor langt skal man strekke seg? Langt frem for nye klimamål Forhandlinger starter i november, men få tror på resultater. Side 25 Kamp om kjemikaliene EUs nye kjemikalieregler vil være lønnsomme for Norge. Side 26 REDAKTØR: ABONNEMENT: 290 kroner per år [privat] Audun Garberg | Tlf. 23 10 96 07 650 kroner per år [bedrifter] [email protected] EØS truer flammehemmer-forbud ANNONSER: HS Media, REDAKSJON: tlf. 62 94 10 30, faks 62 94 10 35 SFT vil forby deka-BDE, men EØS skaper hodebry. Side 27 Pernille Berg | Tlf. 23 10 96 06 [email protected] UTGIVER: Norges Naturvernforbund Kristian Skjellum Aas | Tlf. 23 10 96 08 TRYKK: Gan Grafisk Over stokk og stein [email protected] J¯MERK IL ET M Medhold til Naturvernforbundets klager mot barmarkskjøring i ADRESSE: Finnmark. Side 30 Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 10 96 10 Telefaks: 23 10 96 11 241 344

E-post: [email protected] Trykksaker Giftig jord i barnehager Nett: www.miljojournalen.no Kun fire byer har testet barnehagejorden. Side 31 FORSIDEFOTO: Jan Rabben NESTE UTGAVE: DESEMBER 2005

2| Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 AKTUELT

Dyphavshai Bomfjerning gir utryddes Uregulert fiske utrydder haien i Nordsjøen. En rapport fra the In- ternational Council for the Explo- trafikkeksplosjon ration of the Seas (ICES) viser at siden 1992 har enkelte fiskebåter Bomringen i Trondheim og bomstasjonene på Nordhordlands- og tatt opptil 40 tonn dyphavshai i Askøybrua i Bergen tas ned i løpet av kort tid. Det vil gi kraftig trafikk- uken, melder forskning.no. Opptil 15 båter har fisket samtidig på vekst, og større luftproblemer i byene. dyp mellom 800 og 1200 meter. Siden dyphavshaien formerer seg TEKST: KRISTIAN S. AAS langsomt, har dette ført til at art- [email protected] ene nå er utrydningstruet. Popula- sjonene har falt med 80 prosent Første januar forsvinner bom- de siste tretten årene. ringen i Trondheim. Bilistene jub- Det er den norske fiskerikonsu- ler, men Trondheim kommune lenten Nils-Roar Hareide som er forventer en trafikkøkning på sjefsforfatter av rapporten. mellom 15 og 25 prosent de nær- Dyphavsfisket foretas i hoved- meste årene. SINTEF regner med sak av spanskeide fiskebåter, regi- en engangsøkning på 9 prosent strert i Storbritannia. De setter ut når bommene tas bort. Det kan gi lange garn, som tømmes bare hver blåmandag for byens bilister. Kø- tredje til tiende dag - på et tids- ene vil bli lengre og nærings- punkt da to tredeler av fangsten trafikken vil få redusert sin frem- allerede er råtten og må dumpes. kommelighet. Med større biltra- fikk i sentrum må man forvente 300 000 at luftforurensningen vil bli høy- Nordhordlandsbrua blir snart bomfri. Da vil trafikken øke dramatisk, frykter ere, og at fremkommeligheten for Naturvernforbundet og Hordaland fylkeskommune. (Foto: John Martin Jacobsen) alle, både bilister, kollektivtrafikk oppdretts- og gående, blir forverret. Ifølge Tredoblet trafikk på ti år dermed er færre som vil bytte forskningssjef Eirik Skjetne i I Bergen har de bestemt seg for å transportmiddel fra buss til bil. torsk på SINTEF er Trondheim den første beholde bomringen rundt byen. — Fylkeskommunen har satt rømmen byen i verden som fjerner et slikt Men bommene på to av bru- ned ei gruppe som har kommet avgiftssystem for biler. prosjektene nær byen, Nordhord- med forslag til styrking av kol- Oppdrettsnæringen anslår at — Når man fjerner bommene, landsbrua og Askøybrua, forsvin- lektivtrafikken. Ellers er det ikke rundt 300 000 torsk rømmer fra får man fem års trafikkvekst i en ner neste år. Her ventes det også planlagt noen vegtekniske tiltak norske merder hvert år. smell, sier Skjetne. sterk trafikkvekst. En rapport fra som skal hindre økt trafikk, sier Dette medfører et tap for Hordaland fylkeskommune viser seniorrådgiver Per Steffen Myhren næringen på 20 millioner kroner — Alvorlig miljøproblem at trafikken på den nærliggende i Statens Vegvesen region vest. i året, skriver Fiskeribladet. Miljødirektør Thorbjørn Bratt i Sotrabrua økte med 40 prosent Oppdrettstorsken kan også Trondheim kommune er bekym- når bompengene forsvant. Hvis Vil ha billigere buss være en genetisk trussel mot vill- ret. det samme skjer på Askøybrua, og Naturvernforbundet i Nordhord- torsken. Oppdretterne ser nå på — Fra kommunens side er det den jevne, årlige veksten fortsetter land presser nå på for å få redusert mulighetene for å redusere tapene. ikke planlagt noen avbøtende til- med samme hastighet som de siste busstaksten samtidig som bom- Fiskeriforskning har beregnet at tak for å redusere trafikken inn til årene, vil trafikken øke fra 9000 mene forsvinner. sannsynligheten for at torsk skal Midtbyen. Nordre Avlastningsveg biler i året i 2004 til mellom — Vi må unngå at dagens rømme fra oppdrettsanlegg er om blir ferdigbygd i 2009, og vil nok 24 000 og 29 000 biler årlig i busspassasjerer går over til bil når lag 10 ganger større enn for laks. flytte en del trafikk ut av sen- 2015, ifølge fylkeskommunens bompengene på Nordhordlands- trumskjernen. Men uansett vil rapport. Mye av denne trafikken brua forsvinner. Fylkeskommunen vil være rettet mot Bergen sen- skisserer et forsøk med 40 prosent Vi kjøper mer, bruker denne trafikkøkningen gi et alvor- mer – og kaster mer. lig miljøproblem. Det er ikke trum, som allerede i dag har pro- billigere buss. Vi arbeider for at

planlagt økning i kollektivtilbudet, blemer med å svelge unna alle det skal bli en permanent ordning. KOLON reduksjon i takstene eller noen bilene. Økningen forventes å bli Det er ingen vits i å lure folk med KJP andre tiltak som skal få folk til å noe mindre på Nordhordlands- kortsiktige forsøk, sier leder MNDRE! kjøre mindre bil, sier miljødirektør brua, da kollektivandelen i ut- Aslaug Aalen i Naturvernfor- Færre innkjøp – mindre avfall.

Bratt. gangspunktet er mindre, og det bundet i Nordhordland. Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 3 AKTUELT Enorme muligheter fo energisparing i hus Lavenergihus skal bli standard, lover regjeringen. Ved å skjerpe reglene i byggeforskriften kan den årlige opp i 14 TWh, viser en rapport fra Civitas.

TEKST: AUDUN GARBERG isk, sier Eivind Selvig i Civitas AS. samfunnsøkonomisk lønnsomt. dert hva som går med til blant an- [email protected] — Jeg registrerer at den nye Skal man gå inn med andre øko- net elektriske kjøkkenmaskiner, regjeringen sier byggforskriften nomiske insentiver, spør Selvig. stereoanlegg og lignende. Eivind Før jul skal regjeringen etter plan- skal stille krav om lavenergihus. Byggforskriften dekker totalt Selvig påpeker at man har god en legge frem et forslag til ny byg- Da må man i hvert fall ned på 50 energiforbruk i bygninger, inklu- styring på energibruken til blant geforskrift. Forskriften vil inne- prosent, sier Selvig. holde krav til energiforbruk per På oppdrag fra Statens foru- kvadratmeter i nye og rehabiliterte rensningstilsyn har det rådgivende — Norges største bygg. Soria Moria-erklæringen slår ingeniørfirmaet Civitas utredet fast at ”det skal utarbeides nye mulig besparelse ved å stille — Vi kan bygge Norges største ”kraftverk” ved å skjer byggforskrifter som gjør lavenergi- strengere krav til nybygg og reha- ten, hevder Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekke boliger til standard. Det skal også bilitering. Konklusjonen er at 50 innføres energikrav for eksister- prosent innstramming i forhold til svare fire gasskraftverk i 2020. ende bygninger og renovering av dagens regler vil gi en årlig bespar- bygninger.” else på hele 867 GWh allerede fra første år. I 2010 vil årlig besparelse Halverer energibehovet ha kommet opp i 4,5 TWh, mens Dagens gjennomsnittlige forbruk den i 2020 vil ha passert 14 TWh, i boliger ligger i overkant av 200 over 10 prosent av norsk elektrisi- kWh, mens nybygg har et forbruk tetsproduksjon. Beregningene for- på rundt 170 kWh per kvadrat- utsetter imidlertid at reglene blir meter. Såkalte lavenergihus har et- gjort gjeldende allerede fra 1. jan- ter Husbankens standard et årlig uar 2006, mens de mest sannsyn- energiforbruk på maks 100 kWh lig kommer ett år senere. Det er per kvadratmeter, om lag halv- også en viss usikkerhet knyttet til parten av dagens gjennomsnitts- hvor mye som bygges og rehabili- forbruk. teres hvert år. — Å bygge bygg med 50 pro- sent lavere energibehov enn dag- Uten kostnader ens regler fra 1997 er uproblemat- — Med de data vi får ut av stati- stikken tror vi besparelsen kan lig- 3000 hus på vei ge i denne størrelsesorden. Spørs- —Lavenergihus kan bli Norges største “kraftverk”, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrek I dag er 3000 lavenergiboliger og målet er om kostnadene blir ek- såkalte passivhus under bygging i stremt høye. Vi har sett på hvilke TEKST: AUDUN GARBERG det planlagte gasskraftverket på [email protected] Norge, viser tall fra Husbanken. konkrete tiltak som må gjennom- Kårstø som skal produsere 3,5 Lavenergihus har noe bedre isola- føres og noen av dem vil fordyre TWh, sier Haltbrekken. sjon, vinduer og tetting enn van- bygginvesteringene. Avhengig av Lars Haltbrekken forventer at lav- — Det tar ikke lengre tid å lige hus. Dessuten går de balan- energipris vil tiltakene være ned- energihus blir krav i den nye byg- bygge dette enn det har tatt å byg- sert ventilasjon med varmegjen- betalt i løpet av 10 til 15 år. Ut fra geforskriften, og at det settes til- ge gasskraftverk på Kårstø. Det har vinning. I passivhus økes isola- en samfunnsøkonomisk vurdering svarende stramme krav til andre man brukt ti år på allerede. Her sjonen til mellom 30 og 50 centi- er dette lønnsomt eller et null- typer bygg, for eksempel skoler kan vi bygge et lønnsomt foru- meter, men til gjengjeld kan man kostnadstiltak. Bedriftsøkonomisk og kontorbygg. Da kan den årlige rensningsfritt ”kraftverk” som vir- komme ned i et totalt energibehov er dette imidlertid ikke akseptab- besparelsen passere 14 TWh i kelig monner og som bare har po- på 60 kWh per kvadratmeter. Var- elt. Da vil man ha en raskere til- 2020. sitive ringvirkninger. men fra lys og utstyr i boligen er bakebetaling. Så kan man drøfte — Dette blir Norges største — Vi har også lagt inn forslag nok til å dekke oppvarmings- hvordan staten skal forholde seg kraftverk. Klarer vi å frigi 14 TWh om at minst halvparten av varme- behovet. til det, hvis man mener tiltaket er innen 2020 blir det langt mer enn behovet skal dekkes av fornybare

4| Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Hastverk for Hatteberg r Tillatelsen til utbygging av Hattebergvassdraget ble gitt uten konsesjons- behandling. Fem dager senere ville den nye regjeringen ha krevd konse- sjon, ifølge sin regjeringsplattform.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] besparelsen i 2020 komme I årevis har Kvinnherad Energi og Rosendal og Omland Vassverk for- annet oppvarming av bygget, men søkt å få utvidet sine installasjoner mindre kontroll med hvilket elek- i det vernede Hattebergvassdraget. trisk utstyr man putter inn i byg- En lynaksjon fra den avtroppende get og hvordan bygget blir brukt. regjeringen sørget for at planene nå er godkjent.

Mektig provosert kraftverk Utbyggingen skal skje i et land- skapsvernområde, og Folgefonna rpe reglene i byggeforskrif- nasjonalpark og baroniet i Rosen- en. Årlig besparelse kan til- dal ligger like ved. Protestene fra miljøvernere har vært store. — Dette er et område med unike verneverdier og vernestatus. Her har kraftutbygging selvsagt ikke noen plass, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvern- forbund. Han er provosert av den Hattebergvassdraget går gjennom vill vestlandsnatur. (Foto: Øystein Skaala) gamle regjeringens lynaksjon.

Alt avgjort samme dag vassdrag ”skal i hovedsak konse- ringsskiftet i forkjøpet. Onsdag 12. oktober, på den av- sjonsbehandles”. Det er dermed Leder Sigurd Vikøren i Infor- troppende regjeringens tredje siste grunn til å tro at OEDs konklu- masjonsnemnda for Hatteberg- arbeidsdag, samordnet Olje- og sjon ville ha vært annerledes fem vassdraget mener tillatelsen som energidepartementet (OED) og dager senere. nå er gitt, er et brudd på tidligere Miljøverndepartementet (MD) — Det ble fattet to vedtak den- vedtak. behandlingen av saken. MD skulle ne dagen, ett fra OED og ett fra — Hvis dette blir bygd, er det behandle klager fra utbyggerne på MD. Ellers har jeg ingen kommen- en miljøpolitisk skandale. Dette at prosjektet opprinnelig ble stop- tarer vedrørende saksbehandling- åpner for kraftutbygging i det om- pet av Fylkesmannen i Hordaland en, svarer informasjonsrådgiver rådet i Norge som kanskje er best på grunn av verneinteressene, Trude Larstad i OED på spørsmål vernet mot slikt. Da skjønner ikke kken. (Foto: Audun Garberg) mens OED skulle avgjøre om ut- om saksbehandlingen ble samord- jeg hva de skal kunne si nei til i byggingen måtte konsesjonsbe- net og forsert for å komme regje- andre verneområder, sier Vikøren. varmekilder. Det betyr økt utbyg- handles. OED gir fritak fra konse- ging av fjernvarme, økt bruk av sjonsbehandling, og avslutter sitt bioenergi, solfangere og varme- skriv med en påminnelse om at Vil ikke omgjøre vedtak pumper, sier Haltbrekken, som tiltaket må ha tillatelse etter verne- forventer at den nye forskriften vil forskriften. Den nye regjeringen sier i sin erklæring at slike tiltak skal konse- gjelde fra første januar 2007. ”OED er kjent med at MD i sjonsbehandles. Likevel vil de ikke gjøre noe med den planlagte Hat- — Vil det ikke medføre store vedtak av i dag har gitt slik til- tebergutbyggingen. ekstra kostnader? latelse på nærmere bestemte vil- — Vi kommer ikke til å ta opp denne saken på nytt, sier olje- og — Kostnadene for utbygging kår”, skriver OED i sin avgjørelse. energiminister Odd Roger Enoksen til Miljøjournalen. vil øke, men dette medfører også Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier til NRK at hun ikke fikk vesentlig lavere driftskostnader for Ville blitt utsatt med kjennskap til saken før det var for sent. Forvaltningsloven krever at den som bor i huset. Alt i alt er ny regjering omgjøring av slike vedtak skal skje innen tre uker. Naturvernfor- dette et veldig lønnsomt konsept. I den nye regjeringens plattform bundet mener imidlertid de varslet Bjørnøy om saken mer enn en heter det at alle kraftverk i vernede uke før fristen gikk ut.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 5 AKTUELT kalender Fem hovedveger 21. - 23. november mellom Oslo og Bergen? Sluttkonferanse forurensningsprogrammet PROFO, Norges lengste hengebru, til svimlende 2 milliarder kroner, skal snart Gardermoen krysse Hardangerfjorden hvis den forrige regjeringen får det som de vil. www.iis.niva.no/profo TEKST: KRISTIAN S. AAS 22.-23. november [email protected] Transportdagene i Molde Arr: Møreforskning Hardangerbrua vil være et ledd i www.mfm.no den fjerde ferjefrie veien mellom Bergen og Oslo. Fra før er veiene 23. november over Filefjell og Hemsedalsfjellet Nasjonalt seminar om gjort ferjefrie ved hjelp av Lær- miljøteknologi, Oslo dalstunnelen, mens Gudvanga- Hardangerbrua blir Norges lengste hengebru. (Fotomontasje: Statens vegvesen) Arr: Statens Forurensningstilsyn tunnelen gjorde veien mellom www.miljoteknologi.no/aktuelt/Se Aurland og Hol tilgjengelig for negative konsekvenser for villrein- biltrafikken generelt, noe som gir minarer/ trafikken mellom Oslo og Bergen. stammen og store naturødeleggel- økte klimagassutslipp. Samtidig ser som resultat, sier Oddvar Skre vil den rive vekk noe av grunn- 24. - 25. november Fire ferjefrie veier i Naturvernforbundet Hordaland. laget for togtrafikken på Bergens- Konferansen Næringsutvikling Planene ligger også klare for ut- Hvis man skal forbedre veiene banen, sier Skre. med ny energiteknologi 2005, i bygging av tunnel mellom Jondal mellom Hardangerregionen og Oslo. og Mauranger i Kvinnherad, noe Oslo, vil Skre heller satse på tun- Splittelse i regjeringen Arr: Enova, Innovasjon Norge og som vil korte ned forbindelsen via nelen mellom Jondal og Maur- Samferdselsminister Liv Signe Norges forskningsråd Odda og Haukelifjell betraktelig. anger, som leder inn på Haukeli- Navarsete (Sp) har allerede varslet 28. november - 9. desember Da vil trafikanter mellom Oslo og fjell. Den er allerede utbygd til hel- at hun ikke vil trekke den forrige Partsmøte FNs klimakonvensjon Bergen ha fem hovedveier å velge årsvei. regjeringens proposisjon om Har- og første møte under Kyoto- mellom, fire ferjefrie, den femte dangerbrua. Senterpartiet ønsker protokollen, Montreal med en kort, høyfrekvent ferje. 300 kroner for hver bil på ferja brua velkommen, i motsetning til www.unfccc.int — Jeg synes vi har nok hel- Brua er kostnadsberegnet til 2040 regjeringspartner SV. årsveier over fjellet nå. Vi trenger millioner kroner. Trafikken over — Vi vil ikke ha denne brua. 30. november ikke en til. Hardangerbrua krever dagens ferjesamband er på 970 Kort og godt fordi brua utgjør et Norsk-tyske vindenergikonferanse, en opprusting av veien over Har- biler i gjennomsnitt hver dag. Hvis stort inngrep i naturen, og fordi Oslo dangervidda for å få stor nok tra- vi regner en nedbetalingstid på 20 en styrking av veisambandet vil Arr: Norsk-tysk handelskammer fikk til å bli lønnsom, med store, år, vil det gi en kostnad på nær medføre økt biltrafikk. Dette er SV www.handelskammer.no 300 kroner per bil som passerer programfestet til å gå imot, sier Suksess for energi- brua, forutsatt at trafikken holder Hallgeir Langeland, SVs represen- 30. november – 1. desember gjerrige kjøleskap seg på dagens nivå. Men det vil tant i Stortingets transport- og Konferansen Hydrogen til transport den ikke. kommunikasjonskomité, til avisa i Norge. Stavanger I løpet av tre uker kjøpte 14 000 — Brua vil gi en stor økning i Hallingdølen. Arr.: HyNor dansker seg nytt kjøleskap med Mer info: www.zero.no svært lavt energiforbruk. Det danske Elsparefonden har Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer. 4. desember i en periode gitt 1000 kroner i til- skudd til alle som har kjøpt kjøle- Natur & Kultur 2005: KOLON “Skogen som inspirasjon for skap med energimerket A++. Tre kunsten” uker etter at kampanjen startet Fossesholm, Vestfossen kl. 15-19 hadde de energisparsomme kjøle- skapenes markedsandel steget fra KJP Arr: Naturvernforbundet og NOF www.naturvern.no/buskerud 1 til 35 prosent. — Tilskuddsordningen betyr MNDRE! 4.-8. januar 2006 at apparater med den nyeste og beste teknologien kommer hurtig Natur og Ungdoms landsmøte Trenger du alt du har tenkt å kjøpe? Haugetun folkehøgskole, på markedet, så prisene blir kon- Kan du ikke låne eller leie? Kjøp mindre. Fredrikstad kurransedyktige, sier Birgitte www.nu.no Brange i Elsparefonden til Dan- marks Radio. Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

6| Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Lindum Ressurs og Gjenvinning

Din lokale avfallsbehandler

■ Spesialavfall ■ Energiproduksjon ■ Organisk avfall ■ Sluttbehandling avfall ■ Gjenvinningsstasjon ■ Behandling forurenset jord ■ Jordproduksjon / salg ■ Avfallsforedling ■ Rådgivning ■ Totalleverandør innen avfall ■ Biofilter/luktfjerning ■ Sandfang / slam

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS - Lerpeveien 155, 3036 Drammen Tlf. 32 21 09 00 - Fax 32 21 09 15 www.lindum.no - E-mail:[email protected] KOMMENTAR/INTERVJU Om togtidene Utslippskutt til Stockholm Med målet om et oljefritt Sverige vern og atom påtrykk innen 15 år har Persson - helt frivillig - lagt et press på seg selv Norge kan komme nærmere Kyoto-målet ved å kutte og partiet sitt som de kommer til Stortingets energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim å få svette for. Og så gjør han det likevel. Fordi det trengs. Det er til å bli i godt humør av. TEKST: AUDUN GARBERG — Burde man heller ha endret Det finnes en del historiske ek- [email protected] konsesjonen til gasskraftverkene? sempler på politiske ledere som — Jeg har ikke tatt stilling til tar sjansen på å formulere dristige Venstres Gunnar Kvassheim er det, men man har eksempler fra visjoner. En av de mest berømte valgt til leder av Stortingets energi- blant annet Storbritannia med BP er John F. Kennedy. I 1961 sa han og miljøkomité. Kvassheim har hvor man har fått til et spleiselag at USA skulle til månen og tilbake fire års erfaring fra samme komité med utbyggerne. Samtidig ser jeg JON BJARTNES frilansjournalist igjen før tiåret var omme. Talen ga i perioden 1997-2001. jo at Naturkraft har gode kort på støtet til massiv forskningsinnsats, — Hvilke saker er viktigst for deg hånden her. Kjære Jens Stoltenberg, høystær- og resultatene kom som bestilt. og Venstre i kommende stortings- ede Odd Roger Enoksen, allerkjæ- Man vet ikke hva som er umulig periode? Kan komme nærmere reste Kristin Halvorsen: På hver- før man har prøvd. Å gjøre et mo- — Det er å bidra til at vi får en Kyoto-mål dager har toget til Stockholm av- derne, vestlig industriland uav- bærekraftig utvikling av energi- — I perioden 2008-12 må Norge gang fra Oslo S klokka 0700, hengig av olje er en ambisjon av politikken. Samtidig som vi skaffer kjøpe kvoter for milliarder fra 1300 og 2133, riktignok via Gøte- historisk klasse. Dette handler alt- oss ny energi må vi gå i en retning utlandet for å oppfylle sin Kyoto-for- borg. Reisetiden på dagtid er cirka så ikke om noen kroner til skatte- som gjør at vi innfrir målene i pliktelse. Hvem bør ta regningen? åtte timer. Det kan virke lenge, lette, kontantstøtte, fagforenings- Kyoto-avtalen. Vi må også legge — Dette hører i stor grad sam- men vi anbefaler turen likevel, kontingent eller skolemat. Det grunnlaget for at vi kan nå målene men med hvordan man velger å med innlagt kontemplasjon over handler om å forandre et helt sam- i en mer ambisiøs avtale i forleng- løse spørsmålene knyttet til gass- det følgende. funn, inkludert teknologi og infra- elsen av Kyoto-avtalen. kraftverk. Hvis man ser dette i Tre sitater fra den svenske stats- struktur, og med virkninger for — Det er også klart at vi står sammenheng med elektrifisering ministeren Göran Persson nådde hele kulturen. Hvis svenskene skal overfor tydelige utfordringer når av produksjonen i Nordsjøen, slik norske medier i forbindelse med lykkes, kreves et langsiktig sam- det gjelder klassisk naturvern. for eksempel Bellona har skissert, kongressen til det sosialdemokrat- spill med omtrent like deler plan- Verneoffensiven vår regjering kan man få betydelige reduksjoner iske partiet ved månedsskiftet. For legging og innovasjon. Noe sånt hadde må fortsette både for å sikre i utslippene. det første så han med interesse på kan antakelig bare forekomme i arealer for allmennheten og for at — Så du tror man kan komme det norske eksperimentet med en blandingsøkonomi. Som den det biologiske mangfoldet kan nærmere Kyoto-målene enn SFT rødgrønn koalisjonsregjering. For svenske. Eller en i nabolaget? ivaretas. antar? det andre var han bekymret for en Bør så Norge prøve noe lignen- Kvassheim nevner i tillegg ar- — Ja, det er helt åpenbart, mulig oljeulykke i Barentshavet. de? Vel. Som dere nok kan se for beidet med atomsikkerhet i nord fordi man kan få gjort noe med Det tredje Persson sa var at han dere, kommer dette uansett til å og Sellafield-anlegget. store utslipp offshore. Dette er noe setter ned en kommisjon med ett bli litt kinkig. La oss si at svensk- — Vi fikk redusert eller stoppet jeg forventer regjeringen raskt formål: Innen 2020 skal Sverige ene lykkes, og Norge velger å ikke technesium-utslippene fra Sella- kommer med en konkretisering være uavhengig av olje. Vi tar det prøve. Hvor lekkert vil det ta seg field, men anlegget utgjør fortsatt av, sier Kvassheim. For eventuelle en gang til. Innen 2020 skal Sve- ut, etter hvert som de svenske re- en miljø- og sikkerhetsrisiko. nye konsesjoner til gasskraftverk rige være uavhengig av olje. sultatene kommer, om fem, ti, ser han for seg at rensing kan skje Som dere vet er Göran Persson femten år? På den annen side: La Gasskraft krevende i et spleiselag mellom utbygger, en av de mest erfarne politikere oss si at Norge legger seg på en til- — Hvilke allianser ser du for deg i myndigheter og oljeselskaper som på våre breddegrader. Han vet svarende ambisjon, men fortsetter disse sakene? kan bruke CO2 til å øke olje- utmerket godt hvor lett store å leve av å pumpe opp olje og — Regjeringen har for eksem- utvinningen. ambisjoner kan bli latterliggjort gass. Da kan noen komme til å bli pel sagt at de ønsker gasskraft av medier og politiske motstand- beskyldt for dobbeltmoral. Hmm. med CO2-håndtering, men det — Mulig å påvirke ere. Like godt som dere vet han Til slutt handler spørsmålet kan- gjenstår å se hva de legger på — Det blir vel ikke enkelt å være også at når en politiker formulerer skje om hva som er best, to moral- bordet av krav og støtte. Det er miljøopposisjon på Stortinget i denne et mål, kommer målet til å bli er eller ingen? Nok å snakke om meget krevende å få dette til, ikke perioden? vurdert som et løfte, og hvis man på toget, skulle vi tro. Lykke til, minst hvis utbyggerne ikke skal — Det regjeringen legger frem ikke innfrir et løfte blir man dømt. og god tur. delta i det hele tatt. er det i utgangspunktet flertall for,

8| Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Den nye energi- og t, barskogs- miljøkomiteen I Stortingets energi- og miljøkomité får nyvalgt leder Gunnar Kvassheim (V) selskap av tungvek- msikkerhet tere som Børge Brende (H) og Heidi Sørensen (SV). utslipp fra oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Leder i m, forventer rask handling fra regjeringen.

TEKST: AUDUN GARBERG komiteen, som leder da Stolten- [email protected] bergs første regjering satt ved ror- et, mens Børge Brende satt i Stor- Ingen av komiteens medlemmer i tingets finanskomité fra 1997 til forrige stortingsperiode fortsetter han ble miljøvernminister fire år i denne perioden. Tre av de nå- senere. værende medlemmene har imid- Regjeringspartiene har åtte av lertid fartstid fra tidligere perioder komiteens 15 medlemmer, hvorav i komiteen: Gunnar Kvassheim, hele seks er fra Arbeiderpartiet. Torny Pedersen og Tore Nordtun. Seks komitémedlemmer er inn- Kvassheim var medlem av valgt for sin første periode på Stor- — Det er behov for ytterligere vern både for å sikre områder og det biologiske energi- og miljøkomiteen i sin tinget, mens gjennomsnittlig ansi- mangfoldet, sier Gunnar Kvassheim, og forventer at miljøvernministeren har klare forrige stortingsperiode fra 1997 ennitet på Løvebakken er i ambisjoner for å øke barskogsvernet. (Foto: Audun Halaas) til 2001. Tore Nordtun har halv- overkant av fire år. annet års ansiennitet fra denne men hvis man tar på alvor det re- klæringen. Litt av dette avhenger gjeringen sier om å være lydhøre hva man velger i vernepolitikken, Medlemmer i Stortingets energi- og miljøkomité 2005-09: overfor gode forslag og innspill der spennet går fra SV som har I parentes antall år på Stortinget/i komiteen. burde det være mulig å påvirke. vært enige med Bondevik-regje- (4/4) Gunnar Kvassheim (V), leder — Miljøkapittelet i Venstres ringen til Senterpartiet som vil ha (4/Ny) Børge Brende (H), nestleder stortingsvalgprogram har tittelen ”Et vernepause, sier Kvassheim. Noe (12/1,5) Tore Nordtun (Ap), andre nestleder miljøpolitisk foregangsland”, mens av det første han forventer av (4/Ny) Eva M. Nielsen (Ap) miljødelen i regjeringsplattformen miljøvernministeren er en be- (8/4) Torny Pedersen (Ap) åpner med å proklamere at ”Norge kreftelse på at offensiven med økt (0/Ny) Marianne Marthinsen (Ap) skal bli et foregangsland i miljø- vern fortsetter. (12/Ny) Asmund Kristoffersen (Ap) politikken”. Dette høres mistenkelig — Vernet ble økt fra drøye 7 (0/Ny) Terje Aasland (Ap) likt ut? prosent til 12 prosent under (0/Ny) Ketil Solvik-Olsen (Frp) — Ja, det er en viktig og god forrige regjering. Det er behov for (8/Ny) Torbjørn Andersen (FrP) ambisjon, men det er hva som ytterligere vern både for å sikre (0/Ny) Tord Lien (FrP) skjer under overskriften som viser områder og det biologiske mang- (8/Ny) Ivar Kristiansen (H) om man er villige til å gjøre dette. foldet. Ikke minst i skogvernet (0/Ny) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Det kan vi ikke konkludere med forventer vi at hun kommer med (0/Ny) Ola Borten Moe (Sp) på bakgrunn av Soria Moria-er- klare ambisjoner. (4/Ny) Heidi Sørensen (SV)

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 9 AKTUELT Store forventninger til ny regjering — Vi har store forventninger til den nye regjeringen. Jeg er forpliktet til å si det. Vi i miljøbeve- gelsen er profesjonelle optimister, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson.

TEKST: PERNILLE BERG med den nye miljøvernministeren. andre. [email protected] Om vi forventer og håper på et tett og godt samarbeid? Vi skal Hvor ble det av makten? Ti løfter fra Den nye regjeringen har brukt mase til vi får det, lover Rasmus Marius Holm mener miljøvern- Regjeringen store ord i Soria Moria-erklæ- Hansson. ministerens første viktige oppgave ringen. ”Norge skal bli et fore- Arild Hermstad, daglig leder i er å ta makten tilbake. gangsland i miljøpolitikken” heter Framtiden i våre hender (FIVH), — Hun må ta tilbake sin rett- • Gjennomgå vassdragene i Samla det. Miljøvernorganisasjonene er forteller at de skal kritisere og messige plass i det norske statsap- plan for å fastslå hvilke som skal ikke overbevist. overvåke den nye regjeringen paratet og styrke sin posisjon. inn i verneplanen for vassdrag i Nå venter de i spenning på om minst like mye som hennes for- Dessverre har vi i det siste sett en 2006. løftene vil bli innfridd. Det er ge- gjengere. De håper at siden miljø- maktglidning hvor miljøpolitikken nerelt høye forventninger til Helen vernministeren selv kommer fra er blitt skjøvet vekk, sier han. • Innføre strengere regler for byg- Bjørnøy, men noen miljørevolu- en organisasjon vil hun vite ver- WWF mener slapp miljøpoli- ging i 100-meterssonen fra inn- sjon tør ingen håpe på. dien av god kommunikasjon med tikk er et resultat av en vanepoli- sjøer og vassdrag. frivillige organisasjoner. tikk, som spesielt Ap og Sp vil ha Raskt skuffet vanskeligheter med å bryte ut av. • Ferdigstille opprettelsen av na- Bellonas første møte med den nye Penger til miljø Hansson mener dette vil vise seg sjonale laksefjorder og vassdrag. regjeringen ble ublidt. Leder for Miljøvernorganisasjonene er enige spesielt i forhold til vern i Bar- energiavdelingen i miljøstiftelsen, om at organiseringen og planleg- entshavet. • Stanse tapet av norsk natur- Marius Holm, er skuffet over gingen generelt sett må forbedres Selv om partiene i regjeringen mangfold innen 2010 og legge Bjørnøys behandling av klagen på og at det må bevilges mer penger har motstridende verdier og men- frem et forslag til ny naturmang- prøveboring i Goliat-feltet i Bar- til miljøvern. inger prøver Tore Killingland, foldlov. entshavet. — Vi er lei av å måtte si at generalsekretær i Naturvernfor- — Det ble overhodet ikke miljøvern ikke skal koste penger. bundet, å se muligheter, ikke hin- • Føre en restriktiv politikk i for- strammet inn på utslippene. Vi må bruke penger for å bevare dringer. hold til motorisert ferdsel i ut- Bjørnøy hørte på klagene, men tok de ressursene vi har, sier Rasmus — Denne regjeringen bør for mark. dem ikke engang med i evalu- Hansson. eksempel få til fantastiske ting i eringene, sier Holm. — Norge har pengene og teori- forhold til bioenergi. Kombina- • Nødvergeparagrafen i viltloven Heller ikke WWF føler at de en, men ikke viljen. Vi ønsker sjonen av SVs sterke ønsker, Sps skal presiseres for å klargjøre har fått noen spesielt god start konkrete handlingsplaner med biokunnskap og Aps kobling til dyreeierens rett til å beskytte hus- med den mye statsråden. fornuftig bruk av ressursene, sier energiaktører er oppskriften på dyr og hunder mot angrep. — Vi har ikke fått god kontakt Hansson. Han får støtte fra de suksess, sier han. • Det frivillige miljøarbeidet skal styrkes.

• Opprette et eget statsforetak for avfallsforebygging og gjenvinning.

• Endre kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden.

• Sørge for at ny fornybar energi ikke konkurreres ut av markedet på grunn av gasskraftverk med CO2-fjerning.

Kilde: Soria Moria-erklæringen

10 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 RRA1 Bates Basic Foto: Studio Isidor

For hver kilo plastemballasje du leverer til materialgjenvinning sparer vi to kilo olje

Det går med to kilo olje for å produsere én kilo plast. Leverer du plastemballasje til materialgjenvinning, brukes den som råstoff i nye produkter. Dette reduserer forbruket av en ikke-fornybar ressurs og sparer miljøet.

www.plastretur.no Fagrikt fellesskap

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. Det bladet du holder i hånden er ett av dem.

- først og fremst på sitt område Rogaland resirkulerer

Av landets ti største kommuner er innbyggerne i Stavanger og Sandnes flinkest til å sortere avfallet. Innbyggerne i Tromsø produserer imidlertid desidert minst søppel.

TEKST: AUDUN GARBERG vi på godt over 90 prosent resir- mottak. I Bergen og Sandnes kan — Jeg tror nok gode kildesor- [email protected] kulering, sier Meissner. man bare levere én type avfall teringsordninger skaper bevissthet Dårligst ut i sammenligningen gratis. I Tromsø kan man levere og dermed mindre avfall. Dette Miljøjournalen har sammenlignet av sortert avfall kommer Bergen, hele tolv ulike avfallstyper uten å har nok også noe med livsstil å avfallsbehandlingen i landets ti tett fulgt av Fredrikstad og Trond- finne frem lommeboka, mens inn- gjøre. Vi driver mer med matauk, folkerikeste kommuner. Tallene er heim hvor bare en tredjedel av byggerne i hovedstaden kan kvitte og kjøper for eksempel ikke fisk. hentet fra kommune-stat-rap- avfallet blir sortert. seg med ti typer avfall uten gebyr. Dessuten er vi litt mindre urba- porteringen (Kostra) for fjoråret. niserte i den forstand at vi ikke går Ulike løsninger Mest dritt i Fredrikstad og spiser og drikker kaffe mellom Miksmastere og gamle juletrær Antall sorterte avfallsfraksjoner Blant storkommunene kaster hjemmet og kontoret. På den ne- I Stavanger og Sandnes blir hele som blir hentet fra husstandene Fredrikstads 70 000 innbyggere gative siden kan man spørre seg 63 prosent av husholdningsav- varierer fra én i Oslo, Bergen og mest søppel, med et gjennomsnitt om vi har mer tradisjon langs fallet sortert. De ligger dermed på Bærum til fem i Kristiansand. Alle på 488 kilo i året. Det er 29 kysten for å brenne avfall, grave topp blant landets største kom- storkommuner har etablert retur- prosent over landsgjennomsnittet det ned eller satse på at måkene muner, og godt over landsgjen- punkt for minst tre ulike fraksjo- på 378 kilo. I andre enden av tar det. Dermed er det avfalls- nomsnittet på 49 prosent. I Stav- ner, noe som tilsvarer landsgjen- skalaen finner vi innbyggerne i strømmer som ikke blir registrert, anger har de fleste husstandene fi- nomsnittet. Tromsø med 281 kilo årlig. sier Jørgensen. re ulike beholdere for avfall hjem- Et av områdene hvor kommu- — Vi er flinkere til å spise opp Tromsø kommune samarbeider me. Her kan de sortere ut organisk nene i vår sammenligning skiller maten enn folk i Sør-Norge, sier dessuten med Grønn Hverdag for avfall, papir og farlig avfall, mens tydelig lag, er tilbudet om gratis renovasjonssjef Bård Jørgensen i å redusere innbyggernes avfalls- restavfallet havner i den fjerde innlevering av søppel ved sentralt Tromsø kommune. produksjon. dunken. I dunken for farlig avfall kan beboerne dessuten kvitte seg med småelektrisk avfall, opp til størrelsen på en miksmaster. Kom- munen har også en egen hente- ordning for juletrær, og samlet i januar inn 125 tonn trekvaster. Glass-, plast- og metallemballasje leverer innbyggerne selv til et av 44 returpunkter i kommunen. Rudolf Meissner, fagsjef for renovasjon i Stavanger kommune, forteller at kommunens presise statistikk viser en gjenvinnings- grad for husholdningsavfall på hele 64,5 prosent, noe han er svært godt fornøyd med. — Spesielt når en tar hensyn til at vi siden 2002 også har hatt et forbrenningsanlegg med energi- utnyttelse, der det meste av de re- sterende 35,5 prosent avfall leve- res. Vi var så heldige, eller kloke, at vi først bygde opp et skikkelig materialgjenvinningssystem før vi gikk i gang med bygging av for- brenningsanlegg — i motsetning til Oslo, Trondheim og Bergen. Stolpediagrammet viser hvor mange kilo avfall hver innbygger i Norges ti største kommuner produserer i løpet av ett år. Kakediagrammene under stolpene viser prosentandel av husholdningsavfallet som sorteres ut av husholdningene eller sorteres ut på Inkludert energigjenvinning ligger anleggene for gjenvinning. Tallene er fra 2004. (Kilde: KOSTRA, grafikk: Kristian S. Aas)

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 13 TEMA: AVFALL England sat- ser sterkt på Papiret går i resirkulering

Rundt 50 kampanjer skal settes i gang rundt om i Storbritannia for feil dunk å forandre folks holdninger til sortering av avfall. De vil blant an- net dele ut pengepremier, gavekort og billetter til fotballkamper. Resirkuleringen av avfall har blitt doblet de siste fire årene. En gjennomsnittlig engelsk familie resirkulerer 23 prosent av avfallet sitt, viser en ny undersøkelse fra det britiske miljødepartementet. — Å få folk til å forandre ruti- nene sine er en stor utfordring, og resirkulering er ikke noe unntak. Selv om det er millioner av ivrige resirkulerende folk i landet er det fortsatt mange familier som kan gjøre mer, og det er dem vi ønsker Renovasjonsetaten i Oslo sorterte 6 tonn restavfall fra å oppmuntre, sier Ben Bradshat til byens innbyggere, hvorav en The Green Consumer. tredjedel viste seg å være Målet er at hver husstand skal matavfall. resirkulere 60 prosent av avfallet sitt. På europatoppen i resirku- Husstandene i Oslo har egne beholdere for papp og papir. Likevel utgjør lering finner vi Nederland med 64 papir en sjettedel av søpla i beholderen for restavfall, viser en analyse av prosent, Tyskland med 57 prosent søppel fra ulike husstander i byen. og Danmark som resirkulerer 41 prosent av avfallet. TEKST: AUDUN GARBERG i Renovasjonsetaten i Oslo kom- gjort over et kort tidsrom i juni. [email protected] mune. Østerud har vært prosjekt- leder for avfallsanalysen. Lite farlig avfall Renholdsetaten i Oslo sorterte i Plast i ulike varianter utgjør 13 I analysen av avfallet fant Østerud Grønne sommer 6 tonn restavfall fra om- prosent av husholdningenes rest- og hans kolleger også en positiv råder med forskjellig bebyggelse i avfall, mens matavfall utgjør hele overraskelse. sigarettfiltre hovedstaden. Målet var å finne ut 30 prosent. Bystyret i Oslo vedtok — Det var lite farlig avfall og Nedbrytbare filtre skal bidra til å hva beboerne kaster i beholderne før sommeren å starte innsamling ee-avfall, så det tyder på at folk er gi røyk et grønnere image. Flitrene for usortert restavfall. av både matavfall og plastavfall, flinke til å ta ut og levere dette, skal visstnok være bedre for både Hovedstadens innbyggere har men har foreløpig ikke satt noe sier Østerud. EE-avfall utgjør 0,6 miljø og menneske. egne dunker for papir og papp. tidsplan for å komme i gang. prosent av restavfallet, mens farlig Filteret produseres fra potet- Likevel viser undersøkelsen at en avfall utgjør 0,3 prosent. og risstivelse, og brytes ned i løpet stor andel gamle aviser og papp- Kaster mat Mengden usortert søppel vari- av bare to måneder, ifølge produ- kartonger havner i restavfallet. Ik- Blant de to gruppene med ene- erer kraftig mellom ulike typer be- senten Stanelco. Vanlige syntetiske ke-tilgriset papir og pappavfall boliger i undersøkelsen finner byggelse. Minst restavfall skaper sigarettfiltre blir ikke brutt ned i utgjør hele 16 prosent av søpla til man både de mest og minst mat- beboerne i rekkehus og småhus, naturen og skaper årlig 500 000 osloborgerne. kastende innbyggerne i hoved- der gjennomsnittet ligger på 167 tonn søppel globalt. staden. I søppeldunkene blant kilo i året. I blokker og bygårder — Det finnes ikke trygge siga- Lite hyppig papirtømming? eneboligene på Bygdøy utgjør kaster beboerne i gjennomsnitt retter, men det betyr ikke at de — Det kan være at vi enkelte matrester hele 35 prosent av inn- 244 kilo usortert søppel årlig, ikke bør bli renere og grønnere, steder ikke tømmer beholderen holdet målt i vekt. På Høybråten mens eneboliger i denne sammen- sier Howard White, sjef for Stan- for papir hyppig nok. Andre sted- i Groruddalen derimot er mat ”ba- heng er verstinger, med 292 kilo elco til bladet New Scientist. er står den mer perifert enn restav- re” en fjerdedel av avfallet. John- for hver beboer. Folk i enebolig Selskapet hevder også at filteret fallsbeholderen, så det kan være Geir Østerud advarer imidlertid kaster mer papir, glassemballasje, er bedre for røykerne, fordi frag- at noen velger en veldig enkel løs- mot å legge for stor vekt på for- mat og annet komposterbart avfall menter som havner i lungene ning. Det kan også være en del skjellene mellom ulike de ulike enn de andre gruppene i under- raskt vil bli brutt ned. feilkasting, sier John-Geir Østerud områdene, siden feltarbeidet ble søkelsen.

14 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Ulike løsninger for nedbrytbart avfall Materialgjenvinning, biogassproduksjon og mer forbrenning kan bli løsningen når deponering av nedbrytbart avfall blir forbudt fra 1. januar 2009.

TEKST: KRISTIAN S. AAS kommer til å bli satset på ulike må økes flere steder i landet, og Flere avfallsselskaper, miljø- [email protected] løsninger i ulike kommuner. for å forsvare investeringene kan organisasjoner og returavfalls- — Både materialgjenvinning, det bli nødvendig å forbrenne selskaper frykter at forbudet kan — Forbudet skal hindre dannelse produksjon av biogass og for- avfall som i dag materialgjen- ødelegge for materialgjenvinning- av metangass ved forråtnelse av brenning med energiutnyttelse er vinnes. I tillegg vil kommunene en. nedbrytbart avfall. Metan er en nærliggende løsninger, og alle er miste inntekter fra sine deponier. kraftig klimagass, med mange miljømessig bedre enn deponer- — Vi har allerede en slutt- — Vil ikke true gjenvinning ganger større virkning enn for ing, forteller Spillum. behandlingsavgift som favoriserer — Forbrenningskapasiteten er eksempel CO2, forteller Pål Spil- Nå utarbeider SFT et forslag til forbrenning. Hvis kommunene på utnyttet fullt ut, og vi forbrenner lum, seniorrådgiver på avfalls- regelverk for ordningen, som skal kort varsel mister inntekter fra i dag en del avfall i utlandet. Det seksjonen til Statens forurens- oversendes Miljøverndepartement- deponiene, kan det bli billigere å vil være behov for mer kapasitet ningstilsyn (SFT). et før jul. Deretter vil forslaget bli kjøre avfallet samlet til forbren- her uansett. Det kan også være lagt ut til høring. ning, og da spesielt i utlandet, sier god økonomi i manuell sortering Flere løsninger daglig leder Harald Eikerol i av våtorganisk avfall for produk- Han forteller at det er flere mulige Kan bli brent mer avfallsselskapet GLØR på sjon av biogass eller kompost. Jeg metoder for å dra nytte av slikt Men forslaget møter også kritiske Lillehammer til informasjons- ser ingen fare for at gjenvinningen avfall, og at det sannsynligvis røster. Forbrenningskapasiteten bladet Tur-Retur. skal trues, sier Spillum i SFT.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 15 Prøv et abonnement på Norges eneste nyhetsmagasin om natur- og miljøspørsmål ut 2006!

For å tegne abonnement til kampanjepris: www.miljojournalen.no

Vi lover deg nyhetssaker fra inn- og utland, samt et blad som går i dybden på viktige miljøspørsmål. Blant sakene vi skal følge er miljøgifter, klimaendringer, bymiljø, transport, avfall og mat.

Tips, synspunkter eller leserbrev? Skriv til: [email protected] TEMA: AVFALL Kaster mer, gjenvinner mer

Nordmenn kaster stadig mer. Samtidig kan vi smykke oss med verdensmestertittelen i sortering av elektrisk avfall og europamestertittelen i sortering av plastavfall.

TEKST: AUDUN GARBERG man trenger tilvenning og læring, [email protected] sier Eva Vinju i Statistisk sentral- byrå. Hun trekker frem at stadig Avfallsmengdene stiger i rekord- flere kommuner legger til rette for fart. I 1992 kastet hver nordmann sortering. Mange lar også avfalls- i gjennomsnitt 237 kilo søppel. I avgiften variere etter mengde inn- fjor hadde mengden hushold- levert restavfall. Dessuten gir en ningsavfall steget til hele 378 kilo rekke kommuner innbyggerne Norge er europamestre i utsortering av plastavfall. (Foto: Plastretur) per person, viser tall fra Statistisk mulighet til å levere inn grovavfall sentralbyrå. Samtidig har vi blitt uten å betale ekstra for det. samling av EE-avfall, ifølge Statens langt flinkere til å sortere avfallet. forurensningstilsyn. Dessuten in- Mens vi i 1992 bare sorterte ut 20 Flere mestertitler nehar vi tittelen europamester i EE-avfall kilo plukket vi i fjor ut 185 kilo. Fra 2003 til 2004 ble vi betydelig innsamling av plast (se forrige fakta Dermed har mengden restavfall flinkere til å sortere ut metall og utgave av Miljøjournalen). I årets • I 1999 fikk produsentene av sunket fra 217 til 193 kilo i sam- treavfall, med en vekst på 21 pro- første seks måneder ble 81 prosent elektriske og elektroniske (EE) me periode. sent. Også elektriske og elektro- av plastemballasjen samlet inn. produkter ansvaret for niske produkter (EE-avfall), samt Av det sorterte avfallet går om innsamling og forsvarlig Flere årsaker plast har en betydelig økning med lag tre fjerdedeler til material- behandling av EE-avfall. — Hva er årsaken til at vi har blitt 16 prosent i samme periode. Over gjenvinning. Resten blir enten • EE-avfall skal kunne leveres flinkere til å sortere? 90 prosent av EE-avfallet blir nå brent, lagret for senere levering gratis hos forhandlere og på — Vi kan ikke lese det ut fra samlet inn. Dermed har nord- eller lider en skjebne Statistisk kommunale mottak. statistikken, men det er vel slik at menn blitt verdensmestere i inn- sentralbyrå ikke kjenner til. Lav pris på avfallshånd- Nye merker teringen Nå skal små piktogrammer på emballasjen minne deg på at du må resirkulere. Innbyggerne i Oslo og Stavanger betaler TEKST: PERNILLE BERG ke så mange vet at det er plast, sier noen storm for å få bruke merk- [email protected] Gard Hagelund i Materialretur. ene. Noen norske bedrifter, som minst for avfallshånd- Det er materialselskapene for Tine og Lerum, holder imidlertid teringen. Merkene, som allerede er å finne innsamling og gjenvinning av em- på å redesigne emballasjen sin for på avfallsbeholdere, returpunkter ballasje som ønsker å revolusjo- å inkludere piktogrammene, for- TEKST: AUDUN GARBERG [email protected] og miljøstasjoner, skal også tryk- nere returprosentene for plast, teller Hagelund. Håpet er at merk- kes tydelig på emballasje for å glass, metall, papp, kartong og ingen skal gjøre tydelig utslag for En sammenligning av avfalls- minne folk på hvor det skal hives. drikkekartong med de små merk- resirkulering av produktene og at gebyrene i landets ti største kom- — Det skal være veiledende, ene. Merkingen er et frivillig til- flere bedrifter dermed vil benytte muner viser at Oslo er billigst med spesielt for produkter som folk er bud til deres cirka 2500 medlem- de nye merkene. Et tilsvarende 1827 kroner, mens Stavanger lig- usikre på. Hvor skal man for ek- mer. system er gjennomført i Sverige ger tett etter med 1866 kroner. I sempel kaste en potetgullpose? Ik- — Desverre har det ikke vært med gode resultater. Trondheim kan man imidlertid slippe enda billigere unna dersom man har de minste beholderne for avfall. Høy grad av sortering og gjenvinning betyr ikke automatisk høye gebyrer, påpeker Rudolf Meissner, fagsjef for renovasjon i Stavanger kommune. Papp...... drikkekartong...... glass...... og plast.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 17 “Mitt skip er lastet med biler…” 9200 nye biler i 2004, for å være eksakt – over Grenland Havn

Grenland Havn innbefatter havner i Skien, Porsgrunn og Bamble. Grenland Havn og distriktets industri er gjensidig avhengige av hverandre. Selv om industrien er havnas drivkraft, er det mye annet som går over Grenland Havn enn råvarer til industrien og foredlede industriprodukter.

Biler er ett eksempel. Frukt og grønt, fisk og landbruks- maskiner er andre eksempler.

Grenland Havn er en av Norges viktigste havner og er et aktivum for distriktet. Grenland Havn har ukentlige avganger til 5 av de viktigste havner i Europa og daglig ferge- Grenland Havn håndterer årlig ca 10 mill tonn, fordelt på nær forbindelse med Hirtshals. 3.500 anløp - inkludert rute -og linjetrafikk. Private og Forsøk bare å tenke deg offentlige kai utgjør ca. 8 km kailengde totalt. Grenland uten havn; uten skipsfarten.... Strømtangen, Postboks 20, 3991 Brevik, Tlf: 35 93 10 00 Fax: 35 93 10 11 e-mail: [email protected] www.port.of.grenland.com TEMA: AVFALL Kloakkgass i komfyren Kloakkgass rett inn på kjøkkenet: I Hammarby sjöstad i Stockholm koker beboerne poteter med egenprodusert gass.

TEKST: AUDUN GARBERG [email protected]

Bydelen Hammarby sjöstad i Stockholm forvandles gradvis fra småindustri og dumpingplass til en moderne bydel med eksklusive boliger og tydelig miljøprofil. — Alt beboerne etterlater seg av avfall skal tilbake til bydelen i en eller annen form. Og i mellom- tiden skal avfallet transporteres minst mulig, forklarer Josefin Wangel i GlashusEtt – bydelens miljøinformasjonssenter.

Favoritt Hennes favorittkretsløp starter på kjøkkenet og ender samme sted. 900 leiligheter i bydelen lager sin middag på komfyrer drevet med biogass. Gassen produseres fra slammet i kloakkrenseanlegget. Via kloakkslam produserer en familie om lag like mye gass som de bruker til komfyren. Dermed er dette et selvforsynt nettverk, forklarer Wangel. Biogass har blitt ettertraktet vare i Sverige. I hovedstaden kjør- er 35 busser på biogass og andelen planlegges økt kraftig. Dermed har biogass blitt mangelvare. Josefin Wangel fyrer opp komfyren med biogass. (Foto: Audun Garberg) — Nå vurderer man å råtne matavfall for å få opp produk- sjonen, forteller Wangel. Restpro- personer. interessert i å bygge ut denne løs- kedssjef Joakim Karlsson i Envac duktet etter biogassproduksjonen — Hammarby sjöstad skal væ- ningen. som har levert løsningen. Han re- er imidlertid ikke like attraktivt. re dobbelt så bra som tilsvarende klamerer dessuten med plassbe- Av frykt for tungmetaller og lege- områder. Det vil si at vi bare skal Lavere energiforbruk sparelser og kraftig reduserte ut- middelrester er bøndene liten in- være opphavet til halvparten så Under jorda i bydelen ligger flere gifter til håndtering av avfallet, noe teressert i å bruke restslammet til stor miljøbelastning, forteller kilometer rør som frakter hoved- som kan forsvare ekstrainvester- gjødsel. Derfor ender restene i dag Wangel. delen av innbyggernes søppel. ingen. opp som dekkmasse for gruve- Alle leilighetene i bydelen har Poser med sortert papir, mat og Tre-fjerdedeler av søppelet i industrien. vannbåren varme. Halvparten av restavfall kastes i sjakter der de Hammarby sjöstad suser under denne energien kommer fra for- blir sugd av sted til sentrale opp- jorda, mens resten leveres til ulike Søppelvarme brenning av søppel, en tredjedel samlingspunkt i en fart på 70 innsamlingspunkter. Analyser av I Hammarby sjöstad står om lag er overskuddsvarme fra renset av- kilometer i timen. søpla til bydelens beboerne viser en tredjedel av de planlagte bolig- løpsvann, mens resten er bio- — Normal avfallshåndtering at de sorterer skitten med en treff- ene ferdig. Utbyggingen startet på energi. Enkelte boliger har des- fra et slikt område til forbren- sikkerhet på hele 97 prosent, langt 90-tallet og fullføres i 2016. Da suten solvarme på taket, men en- ningsanlegg eller deponi bruker bedre enn i andre deler av den skal bydelen bli bosted for 23 000 treprenørene har ikke vært særlig dobbelt så mye energi, sier mar- svenske hovedstaden.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 19 TEMA: AVFALL Kjære Helen Oddveig kommentar

KIM BORGEN redaktør, pcb.no

Av og til må jeg klype meg i armen. Her hadde vi altså denne farlige miljøgiften PCB. Den var i våre bygninger, i fjordene, i maten vi spiste og i kroppene våre. Alle var enige om at dette Kim Borgen fra nettavisen pcb.no utfordrer miljøvernminister Helen Bjørnøy til å ta miljøgiftproblematikken mer på alvor. måtte stanses. Naturligvis skulle vi ta hånd om Bildet er tatt på Bjørnøys første arbeidsdag. (Foto: Kristian S. Aas) avfallet som spredte svineriet. Vi visste hvor det befant seg, vi visste hvor- Lærdom 1: Tvungen utskifting Lærdom 3: Ikke stol på markedet dan det så ut, det var enkelt å fjerne og greit I ettertid er det lett å se at staten skulle ved- Det er åpenbart at innsamlingsarbeidet i for å destruere. Og likevel, fem år etter vedtaket tatt en tvungen utfasing av alle PCB-holdige stor grad har vært overlatt til markedskreftene. av forskriften som skulle forhindre det, flyter bygningsdeler, slik det er gjort med lysarma- Sterkest kom dette til uttrykk da Børge Brende byggavfall med PCB fremdeles til landets turer. De skulle vært kartlagt, merket, registrert i 2002 skulle få byggebransjen til frivillig å avfallsplasser, der det giftige molekylet starter og fjernet innen en viss frist. Vi hadde attpå til etablere innsamling av PCB-ruter. Manglende sin vandring via vann og luft til våre matbord. spart et par Alta-kraftverk i strøm. I stedet fikk oppslutning underminerte ordningen, og den De verste synderne er noe så dagligdags vi demonstrert konsensussamfunnets bakside: omfattende dumpingen ble forlenget med to som isolerruter og lysarmaturer. Men til tross Bransjene gikk hele veien fra å benekte pro- år før statsråden avsluttet eksperimentet med for at returordninger for lengst er etablert, blemet til å bagatellisere det, like sikkert som en forskriftsendring. Når forurenserne skal fastslår Statens Forurensningstilsyn at mellom de konkurransevridende effektene av reguler- rydde opp gjennom bransjestyrt innsamling, 25 og 50 prosent ennå dumpes. Det betyr at ingene ble overvurdert. Det ble stadig krevd ser vi at de først reduserer anslått totalmengde de hives i container og kjøres på fylling, en nye utredninger. Vi kranglet eksempelvis om og altså oppgavens størrelse. Men det bør være forurensning av et omfang som burde få alle antallet PCB-ruter men de durte forbi oss, staten som definerer dette, ikke forurenseren. med kunnskap om emnet til å bite knoker i knust i avfallsbiler med kurs for nærmeste fyll- Dernest er det åpenbart at slike ordninger fortvilelse. plass. Paralyse ved analyse, heter det visstnok. handler innenfor bedriftsøkonomiske kriterier Det har ikke manglet på advarsler om som ikke alltid sikrer at miljøhensyn veier denne farlige praksisen. Til det har departe- Lærdom 2: Innsamling fremfor opprydding tyngst. Jeg mener miljøvernorganisasjoner eller mentet tilsynelatende slått seg til ro med at Alle forstår at vi må stanse ny tilførsel før vi andre miljøengasjerte bør engasjeres i styrings- innsamlingen øker. Problemet med den hold- rydder fjord og mark. Likevel er bevilgninger eller kontrollgrupper for å motvirke dette. ningen er at fortidens begredelighet legitimerer til avfallsinnsamling redusert i takt med prio- Prinsippet om at forurenserne skal betale nåtidens sendrektighet. Siden tusenårsskriftet ritering av oppryddingsforsøk. Disse forsøkene behøver ikke innebære at de alene skal er det dumpet bygningsavfall med flere titall bør fortsette, men ikke på bekostning av inn- gjennomføre innsamlingen. Markedsmekanis- tonn PCB. Tenk på det! Indre Oslofjord inne- samling. mene som brakte giften ut i miljøet, er ikke holder kanskje 200 kilo ren PCB. Et kjempe- Dessuten må vi innrømme at vi ennå ikke nødvendigvis best egnet til å redde det. problem, ja visst. Men mindre enn det som har gjennomført noen ”opprydding”. Vi skyver hvert år dumpes bare i form av kasserte isoler- renere masse over giftig fjordbunn og håper Lærdom 4: Ikke forutsett spleiselag glass. Det går altså flere oslofjorder på dynga det beste. Mens teknologien for innsamling og I forlengelsen av det ovennevnte ligger det at hvert år, hva PCB angår. destruksjon av farlig avfall fungerer, er teknikk vi ikke må forutsette at forurenser – hvem nå Det er åpenbart at noe må gjøres anner- og teknologi for opprydding av gammel foru- det måtte være i kjeden fra produsent til ledes. Jeg mener følgende lærdommer kan vise rensning ennå på utviklingsstadiet. installatør – spleiser med fellesskapet, verken vei: når det gjelder innsamling eller opprydding.

20 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Bjørnøy Planlegger Oslo kommune har gitt opp å få kjemikalie- storopprydding gigantene til å betale, til tross for at man har stadfestet hvilke selskap som produserte de ulike forurensningene i havna. Hold ideen om Storrengjøringen i norske fjorder skal starte. 17 fylkesvise tiltaks- spleiselag intakt, men ha alternativet klart. Og planer skal være klare innen årets slutt, og vil legge grunnlaget alternativet er at dette må skje for fellesskapets for å sikre forurensede sedimenter. regning, eksempelvis ved grønne avgifter. Forståelsen er større enn bransjene vil ha det til. Har du opplevd noe ramaskrik fordi vi må TEKST: KRISTIAN S. AAS SFT. betale noen ekstra tikroner ved kjøp av ny [email protected] — For hver dag som nå går, kommer vi isolerrute for å finansiere innsamling av gamle dårligere ut med miljøoppryddingen, sier SFT- med PCB? Ikke jeg heller. — Vi har gjennomført fem pilotprosjekter, og direktør Håvard Holm. tar med oss erfaringene herfra når planene leg- SFT mener den planlagte oppryddingen Lærdom 5: Se på produktene, ges for opprydding i de andre forurensede om- kunne ha gitt store områder med ren sjøbunn ikke enkeltstoffene rådene, sier rådgiver Linn Bryhn Jacobsen i ved hovedstaden, noe som kunne ha blitt Avfallshåndtering handler om utrangerte pro- Statens forurensningstilsyn (SFT). badeplasser og forlystelsesområder. Hvis det dukter, ikke om enkeltkjemikalier. Det PCB- To av pilotprosjektene, i Horten og Tromsø, ikke blir en snarlig løsning i saken, er de redde holdige avfallet inneholder også bly, kadmium, er avsluttet. Prosjektene i Trondheim og Sande- for at Oslo må leve med en forurenset fjord i bromerte flammehemmere, klorparafiner og fjord avsluttes i år, mens arbeidet i Kristiansand mange år framover. annet svineri. Når vi henger oss opp i ett av vil fortsette til neste år. Samtidig skal de nye stoffene, går det galt. Et eksempel: Aksjesel- planene gi grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak skapet som håndterer returordningen for PCB- som skal settes i verk i de mest forurensede rutene anslo i fjor med åpenbar lettelse at noen havneområdene i Norge (se kart). av dem ”bare” inneholder bly! Dermed ble Hammerfest oppgaven deres atskillig enklere. Men vi skal Ønsker spleiselag da verken ha bly eller klorparafiner ut i Sikring av forurensede sedimenter er et naturen? prioritert område for miljømyndighetene, og Tromsø Denne skylappmentaliteten går langt inn i også den nye regjeringen lover å være med på forvaltningen. Som du kan lese på PCB.no, har laget. De vil, ifølge Soria Moria-erklæringen, Harstad vi nettopp avslørt at PCB-frie ruter, som altså lage en handlingsplan for å sikre opptrapping dumpes fullt lovlig, inneholder farlige erstat- av arbeidet. Oppryddingen skal finansieres ningsstoffer. Reaksjonen fra SFT tyder ikke på med et spleiselag mellom forurenserne og at dette endres uten signaler fra deg. staten. Resultatene fra pilotprosjektene har vært Lærdom 6: Styrk kontroll og sanksjoner gode. De forurensede massene har stort sett Ranfjorden SFT og fylkesmennene har tidvis gjort en god blitt samlet og stabilisert, og spredningen av jobb med å kontrollere bygge- og avfalls- gifter til miljøet rundt har avtatt betraktelig. bransjen. Dessverre ser vi at sakene sjelden når Det er utarbeidet statusrapporter for alle pilot- domstolene. Når det skjer, ender det med prosjektene, som blir benyttet under latterlig lave forelegg. Budskapet blir at utarbeidelsen av tiltaksplanene.

miljøkriminalitet lønner seg. Men kontroller Trondheim og sanksjoner har effekt, særlig når vi journa- Rot i ryddingen i Oslo Sunndalsfjorden lister bretter ut overtrampene. For enkelte ak- I Oslo er oppryddingen koordinert Ålesund tører er det eneste som teller. Bransjene profe- med utbygging av ny E18 i kulvert sjonaliseres langsomt, men ennå er det mange under Bjørvika. Her har imidlertid cowboyer der ute. Så send ut indianerne. Oslo havn trukket seg fra spleise- laget, etter at Oslo bystyre utsatte Jeg skriver dette mens den første snøen pisker vedtaket om en helhetlig tiltaks- Bergen mot ruta i arbeidsværelset. Med pannen mot plan. De forurensede massene Sørfjorden Drammen Oslo det kjølige glasset kan jeg studere alumi- skulle deponeres ved Malmøy- Grenland niumslisten mellom de isolerende glassflatene. kalven i Oslofjorden, men blir i på- Stavanger Sande- fjord Der står det innprentet: ”2-74 DRAMMEN”. vente av politisk avklaring nå frak- Farsund Arendal Produsert i 1974, altså, og fullt av PCB. tet til NOAHs anlegg på Langøya Kristiansand Det hjelper jo ikke å bite knoker av fortvilelse. utenfor Holmestrand. Dette er en Dette er havneområdene der SFT og fylkesmennene nå arbeider med å Men det hender jeg klyper meg i armen. dyrere og dårligere løsning, ifølge lage tiltaksplaner for opprydding. (Kilde: SFT, grafikk: Kristian S. Aas)

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 21 Amazonas hugges raske Kan ha bidratt til ekstremtørke og fiskedød

Amazonas har opplevd den verste tørken på flere tiår. Når vannstanden blir veldig lav, varmes vannet opp og fisken dør. Her padler en innbygger i sjøen Rei, nær byen Careiro da Varzea i Amaz

Satelittanalyser av Amazonas viser at hogst gjør mer enn dobbelt blemet. De har funnet en ny måte å analysere bildene på ut fra mengden lys som reflekteres så stor skade som tidligere antatt. Økologer tror dette kan ha fra ulike materialer på jordens overflate. Det bidratt til regionens verste tørke på 40 år. er for eksempel stor forskjell på lyset som reflekteres fra vegetasjon og fra jord. Ved hjelp av data fra tre satellitter har forskerne samlet TEKST: AUDUN GARBERG Ny metode data fra fem brasilianske delstater som til [email protected] Tidligere har ikke satellittbilder kunnet skille sammen står for nærmere 90 prosent av all Mellom 1999 og 2002 har selektiv hogst ren- mellom vanlig regnskog og områder hvor sko- avskoging. sket et område på mellom 12 075 og 19 823 gen er uttynnet av selektiv hogst. I sistnevnte kvadratkilometer, viser resultater publisert i områder har bare det mest verdifulle tømmeret Tørker ut Science. Det utgjør opptil 120 prosent mer blitt tatt ut. Nå har forskere ved the Carnegie Normalt når bare 1 til 2 prosent av sollyset enn tidligere antatt. institution of Washington i California løst pro- som skinner på skogen ned til bakkenivå, men

22 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 AKTUELT Meksikansk ere enn antatt korallrev ødelagt av Wilma

Den mexikanske regjeringen har uttalt at det vil ta korallrevet utenfor øya Cozumel over 100 år å komme tilbake til samme nivå som det var før orkanen Wilma herjet, melder ny- hetsbyrået Reuters. Orkanens tredagers tokt ødela revet i en lengde på mer enn 40 kilo- meter. Hele kolonier av koraller ble revet fra hverandre. Nå er et team på ti dykkere og marinbiologer i gang med å prøve å reparere så mye som mulig av skadene. Stort miljøenga- sjement i EU Ni av ti EU-borgere mener at miljøhensyn bør være en avgjørende faktor i økonomiske be- slutninger. Dette viser en undersøkelse som ble utført i de 25 landene av Eurobarometer. Også i de nye EU-landene anses miljø- politikken som viktig. De spurte uttrykte en sterk uro for miljøet og ønsket at myndig- hetene skulle ta problemet mer seriøst. Hold- ningene til miljøet virket som de var relativt uanfektet av politisk standpunkt. Emnene som opptar folk mest er det som angår og påvirker oss i hverdagen. Det er stor bekymring for økt kjemikaliebruk, klimaendringer, oljeutslipp og luftforurensing.

onas. (Foto: Marcio Silva/AP/Scanpix)

selektiv hogst skaper hull i løvdekket som tør- en, trerester og grener etterlatt til nedbrytning, ker opp regnskogen. og frigir CO2 til atmosfæren, sier Asher til The — Selv om dette enkelte ganger bare kan Guardian. være små hull, er det nok til å slippe solen gjennom og fuktigheten ut, sier leder for Ikke overrasket forskergruppen, Greg Asher, til New Scientist. — Vi har lenge ment at det årlig ødelegges om- trent dobbelt så mye regnskog som det stati- Frigir CO2 stikken viser, kommenterer daglig leder Lars Rundt 400 millioner tonn karbon blir hvert år Løvold i Regnskogsfondet. sluppet ut på grunn av avskogingen i Amazo- — At satellitt-teknologien nå er blitt så raffi- nas. Asher anslår at ytterligere 100 millioner nert at den kan avsløre dette, må føre til at ver- tonn kommer fra selektiv hogst. dens ledere tar et krafttak for å redde den — Når en trestamme blir fjernet, blir kron- regnskogen som er igjen.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 23 AKTUELT Anmelder vegbygging Hett som ”vanlig” i villmark Globalt var årets første ni måneder de nest Flere ganger har grunneierlaget Flå Sameie i Melhus i Sør-Trøndelag søkt varmeste som er målt. om forlengelse av Rangåveien i Flåmarka. Tross avslag er vegen nå på- Også i Norge havner begynt. Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag har anmeldt byggingen til temperaturen i 2005 politiet. godt over normalen.

TEKST: AUDUN GARBERG [email protected]

Tall fra National Climatic Data Center i USA viser at årets sep- tember var den varmeste på jorda siden målingene startet. Gjennom- snittstemperaturen i havet og på land var 0,63 grader over normal- en for perioden 1961-90. Årets ni første måneder havnet 0,59 grader over normalen, og blir dermed ba- re slått av heteåret 1998. Varmest har det vært på landjorda med 0,94 grader over gjennomsnittet, mens havtemperaturene lå 0,44 grader over. Havet på den nordlige halvkule var 0,52 grader over snittet og ligger dermed på samme nivå som i 1998.

Rekordnedbør og hete i Norge I Norge har perioden januar til og med oktober vært den sjuende Naturvernforbundets fylkessekretær i Sør-Trøndelag, Alette Sandvik, har anmeldt denne vegbyggingen i villmarksområdet Flåmarka i Melhus kommune. (Foto: Karl H. Brox) varmeste siden Meteorologisk in- stitutt startet sine målinger i 1867. TEKST: KRISTIAN S. AAS en er alvorlig. uten at vi mener at vi har rett til Middeltemperaturen har vært 1,3 [email protected] — Vi følger saken. Nå skal vi det. Tiltaket er ikke omsøkt til grader over normalen. ha en dialogrunde med grunn- kommunen, men vi mener vi like- — Middeltemperaturen for året — Dette er alvorlig. De har bare eierne, og finne grunnlaget for at vel kan bygge, på grunn av våre vil bli godt over normalen, sier begynt å bygge vegen, midt inne vegen er påbegynt. Vi vil også rettigheter som grunneiere, sier forsker Ketil Isaksen ved Meteoro- på fjellet, uten godkjenning. Vi finne ut om det er sameiet som er Reitan. logisk institutt. krever at byggingen stopper, og at ansvarlig for den utbyggingen som Den nye veien skal lede frem — Selv om man skulle få to ødeleggelsene som er gjort blir er gjort, eller om det er privat- til noen setervoller i Flåmarka, og kalde måneder vil det ikke påvirke reparert best mulig, sier Alette personer. Sanksjonsmuligheter blir gjøre det enklere å drive disse. I middeltemperaturen i så stor grad. Sandvik, fylkessekretær for Natur- vurdert, og vi er også i løpende tillegg har sameiet søkt om å få Foreløpig er det heller ikke noe vernforbundet i Sør-Trøndelag. De dialog med lensmannen på Mel- bygge ut hytter nær veien. Reitan som tyder på at november blir en anmeldte Flå Sameie til politiet hus, sier Dahl. har ingen forståelse for Naturvern- kald måned, sier Isaksen. Han på- etter å ha funnet ut at noen hadde forbundets anmeldelse, og mener peker at 2005 har vært et år med begynt å bygge vegen uten tillat- — Vi har rett til å bygge veien på flere måter vil spare store variasjoner og flere ekstreme else. Flåmarka er ett av tre gjen- Leder Ketil Reitan i Flå Sameie naturen i Flåmarka for inngrep. situasjoner. værende villmarksområder i Sør- mener de har retten på sin side — I dag kjører folk traktorer — I september fikk vi used- Trøndelag. når de har startet utbygging. Han og terrengkjøretøyer langs myrene vanlig mye døgnnedbør på Vest- er ukjent med anmeldelsen, og innover marka. Hvis Naturvern- landet som satte rekorder flere Vurderer sanksjoner nekter for at de har gjort noe forbundet mener det er bedre enn steder. I tillegg har vi hatt varme- Miljøvernleder Jan Henrik Dahl i ulovlig. å kjøre langs en vei, får de si det, rekorder i oktober som har vært Melhus kommune er enig i at sak- — Vi hadde ikke gjort dette sier Reitan. veldig spesielle.

24 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Langt frem for nye klimamål I slutten av november skal forhandlingene om en ny klimaavtale starte. Verken politikere eller for- skere tror på gjennombrudd.

TEKST: AUDUN GARBERG Miljøbevegelsen er svært kritisk [email protected] til Blairs nye linje. — Å ha en avtale uten mål er I slutten av november møtes re- som å ha en fredsavtale hvor du presentanter fra verdens land i fortsatt kan avfyre våpen, sier Phil Montreal til partsmøte i FNs Thornhill fra britiske Campaign klimakonvensjon. For første gang Against Climate Change. blir det også møter for de 156 Margaret Beckett avviser kon- landene som har ratifisert Kyoto- flikten. protokollen. Formelt sett er det på — Dette er åpenbart et falskt disse møtene — hvor USA og Au- skille. Teknologi er essensielt for stralia ikke deltar — at fremtidige å klare overgangen til en lavkar- forpliktelser skal diskuteres. bon-økonomi, og mål eller tids- — Man får ganske sikkert ikke planer satt av land eller sektorer noe gjennombrudd der, sier direk- eller internasjonalt spiller en vital tør Pål Prestrud ved Cicero senter rolle i å drive prosessen fremover, for klimaforskning. Prestrud på- sier Beckett til The Guardian. peker samtidig at slike møter også innebærer en rekke uformelle Bredt samarbeid møter og samtaler mellom lande- — Blair er nok fortsatt overbevist nes ledere om hva man kan gjøre om klimaproblemet, men innser fremover. at det blir vanskelig å løse det gjennom Kyoto-forpliktelser, sier Blair endrer kurs Pål Prestrud. Prestrud ser for seg

Storbritannia, som har formann- at man i fremtiden må ha ulike Pål Prestrud i CICERO Senter for klimaforskning tror ikke det blir noe gjennombrudd på skapet i EU og samtidig leder G8- typer samarbeidsavtaler for å takle partsmøtet i Montreal. (Foto: Petter Haugneland) gruppen av verdens rikeste indu- klimaendringene. striland, har heller ingen tro på — Man kan gjerne ha en i forhold til BNP. Man kan og se skjer stadig fremskritt på kull- gjennombrudd i Montreal. Kyoto-lignende avtale for de som for seg regionale avtaler mellom teknologi, og bedre forbrenning — Ingen bør forvente en avtale ønsker å gå videre med det, men land på samme utviklingsstadier. gir mindre utslipp per enhet. i år om å ta Kyoto videre etter jeg tror man må se for seg et langt — Hvilke goder må u-landene 2012, sier miljøvernminister Mar- større mangfold i samarbeidet, sier ha for å inngå en avtale? Press i USA garet Beckett ifølge nyhetsbyrået Prestrud og nevner blant annet — Selv har de vært opptatt av Kyoto-avtalen dekker perioden Reuters. teknologisk samarbeid, regionale tilpasning til klimaendringene. Det 2008-12. Foreløpig er det helt Tony Blair har vært en sterk til- samarbeidsavtaler og globale er opprettet fond for dette, men uklart hva som vil skje etter 2012. henger av Kyoto-avtalen, men på avtaler. midlene er relativt begrensede — Jeg har vanskelig for å se for en konferanse for miljø- og energi- foreløpig. Her kan man tenke seg meg at EU-landene pluss Canada ministre i London i begynnelsen U-landene en mye større satsing for å vise u- og Japan skal komme opp med en av november sa Blair at bindende Det er først når alle de rike landene at man tar dette alvorlig. ny periode med forpliktelser som utslippsmål gjør folk ”veldig ner- landene viser vilje til utslipps- En annen metode man kan bruke monner uten at USA og Australia vøse og bekymret”. reduksjoner vi kan ha håp om at er teknologioverføring. Det er vik- er med. USA er fortsatt nøkkelen — Jeg tror verden etter 2012 u-landene bidrar med noe også, tig å få overført teknologi til u- til en Kyoto-lignende avtale, men må finne et bedre, mer fornuftig mener Prestrud. landene. Da tenker jeg først og ting kan skje veldig fort. Det er et sett med mekanismer for å takle — Man kan tenke seg samar- fremst på de store u-landene som stort press på den sittende admini- dette problemet, sier Blair ifølge beid mellom u-landene om at de bygger så å si et kullkraftverk hver strasjonen i USA, og den skal bare avisen The Guardian. skal nå et bestemt mål for utslipp dag med en levetid på 50 år. Det sitte i tre år til, sier Prestrud.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 25 AKTUELT sitater Kamp om kjemikaliene - Så oljeutvinning er også u- Godkjenning av det nye kjemikaliedirektivet REACH har blitt en rå makt- hjelp, etter din oppfatning? - Absolutt. kamp i EU. For Norges del vil innføringen av regelverket ha stor positiv Avskjedsintervju med olje- og økonomisk samfunnsnytte, mener Statens forurensningstilsyn (SFT). energiminister Thorhild Widvey i Aftenposten TEKST: PERNILLE BERG legge konkurranseevnen til små [email protected] og mellomstore bedrifter. ”Jeg er veldig godt fornøyd Selskaper som utvinner kull, med at regjeringsplattformen Ved å innføre registrering, evalu- olje og naturgass, samt produ- åpner for at jeg får mine syv ering og autorisering av kjemi- senter av petroleumsprodukter, gasskraftverk innen 2015.” kalier (REACH) kan den norske kjemikalier og metaller vil bli Stortingsrepresentant Rolf Terje nettonytten bli mellom 0,4 og 5,9 rammet hardest. Men ifølge SFTs Klungland (Ap) til Fædrelands- milliarder kroner for en tjueårs- rapport vil ikke forandringene bli vennen. periode, ifølge en rapport fra SFT. dramatiske for norske bedrifter, Først og fremst vil innskjerpingen fordi vi i utgangspunktet har et — Det skal og må være mulig og kontrollen av kjemikalene relativt strengt regelverk. å få til samspill mellom fisk rundt oss få store utslag for vår Resultatene av en spørreunder- og olje. Det ene kan ikke generelle helse og evnen til å ar- søkelse fra norske bedrifter viste eksistere uten det andre. beide. Det vil også ha gunstig ef- at kun 5 prosent av alle stoffene Olje- og energiminister Odd Roger fekt på miljøet og spare staten for som benyttes av bedriftene i ut- Enoksen (Sp) til Stavanger Aftenblad opprydding av forurensing. valget, vil bli underlagt registre- Tilsynets vurdering av å innføre ringsplikten. Det er store bedrifter — Jeg har meldt meg ut av systemet her til lands konkluderer som står for produksjon og import Fremskrittspartiet. Årsaken er med at det vil gi en langt større av disse stoffene. Samtlige be- at jeg ble tvunget til å stem- samfunnsnytte enn kostnader. drifter svarte likevel at REACH vil me ja til vindmøllepark. Rapporten tar for seg både utgifter medføre strukturelle endringer i I november begynner behandlingen av EUs i form av forandringer i industrien bedriften eller bransjen. nye kjemikaliedirektiv. Konsekvensene for Tidligere FrP-politiker på Frøya, Norge vil være positive hvis direktivet blir Eva Veronica Halvorsen, til NRK og utgifter knyttet til overvåkning vedtatt, mener SFT. (Illustrasjonsfoto: av systemet. Hard drakamp Photos.com) ”Norge og Russland er blitt Helt siden REACH ble påbegynt enige om felles tiltak for å Maktkamp for seks år siden, har det nye lov- spørsmålet er om EUs politikere stoppe tjuvfisket av tosk i 16. november begynner EU å be- regelverket vært skyteskive for en vil stå imot presset fra mektige Barentshavet.” handle forslaget til ny og strengere av de mest omfattende lobby- industrier og kjemikalielobbyen. Ingress i TV2 Nettavisen kjemikalielov. REACH har som kampanjene i EUs historie. Kjemi- Det opprinnelige utkastet til mål å bidra til å fremskaffe kalieindustrien, politikere, miljø- REACH er allerede blitt svekket ”Den nye statssekretæren er detaljert kunnskap om kjemi- organisasjoner og helsemyndig- flere ganger og det er usikkert hva trønder og høres ut som en kaliers helse- og miljøvirkninger, heter har gått til kamp. Det store som vil bli endelig vedtatt. trønder.” bruksområder, bruksvolum og så Stavanger Aftenblad omtaler ut- videre. Kjemikalieindustrien og nevnelsen av Anita Utseth til importørene blir gjort ansvarlige statssekretær i Olje- og for å gjennomføre forandringene. energidepartementet. Norske myndigheter er allerede REACH forberedt på forandringen. I den fakta — For meg betyr “innen” i nye regjeringsplattformen heter - Produsenten eller importøren av et kjemisk stoff får ansvar for å løpet av. det at de vil ”endre kjemikalie- registrere stoffet, teste det for skadevirkninger, gjøre en risikovur- Tore Nordtun (Ap) definerer at regelverket og snu bevisbyrden dering, klassifisere og merke det. Kjemikaliene vil bli registrert i en gasskraftverket på Kårstø skal de- slik at i stedet for at myndighetene HMS-database som blir tilgjengelig for alle. må bevise at et stoff er skadelig, - Kravene til testing blir strengere desto mer stoffet blir brukt. ponere CO2 “innen 2009” til Haugesunds Avis. får industrien ansvaret for å bevise - Nye stoffer skal registreres med en gang, mens eksisterende at det ikke er det.” stoffer skal registreres i løpet av 11 år fra tidspunktet REACH trer i — I Afghanistan har vi til en kraft. Det er anslått at vi ikke har noen kunnskap om minst 30 000 viss grad kildesortering, det Norsk industri kjemiske stoffer som blir brukt rundt oss daglig. gjelder f.eks papir og plast. Industrien har presset hardt på for - Strategien har flere politiske mål, blant annet beskyttelse av Per Arnt Olsen, miljøvernansvarlig å få forandret forslaget til direktiv. helse og miljø, opprettholde og forbedre konkurranseevnen til EUs for de operative delene av De mener forslagene vil være van- kjemiske industri og forhindre oppdeling av det indre marked. Forsvaret, forklarer miljøhensyn i skelige og kostbare å gjennomføre (Kilde: SFT) krig til Forsvarsnett. i praksis og at direktivet kan øde-

26 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Flammehemmer-forbud kan undergraves av EØS Den bromerte flammehemmeren deka-BDE vil fortsatt være tillatt brukt i EU. Statens forurens- ningstilsyn (SFT) vil imidlertid forby stoffet i Norge. Det skaper hodebry i forhold til EØS-avta- len.

TEKST: KRISTIAN S. AAS ter og transportmidler. Men da er [email protected] det ikke mye igjen, sier avde- lingsdirektør Lene Lyngby i Miljø- Etter en høringsrunde foreslo SFT verndepartementet. overfor Miljøverndepartementet at miljøgiften deka-bromfenyleter Bråk i EU (deka-BDE) skal forbys i norske, Det er også kontrovers om saken elektriske produkter, med unntak internt i EU. Da ministerrådet be- av transportmidler. Dagen etter at handlet saken, gikk sju medlems- forslaget ble sendt til departe- land inn for forbud mot deka- mentet, avgjorde EU-kommisjon- BDE. Nå vil disse landene, med en at stoffet fortsatt skal være tillatt Danmark i spissen, ha en rettslig i bruk i EU. Et forslag om å inklu- prøving av om kommisjonen kan dere deka-BDE i EUs RoHS-direk- avgjøre denne saken, og dermed tiv (om restriksjoner på bruk av tvinge landene til å godta deka- farlige stoffer i elektriske og elek- BDE. Landene mener kommi- troniske produkter) ble forkastet. sjonen ikke kan gi unntak fra RoHS-direktivet når det finnes EU-kommisjonen vil ikke forby flammehemmeren deka-BDE. Det kan undergrave et norsk Problematisk med erstatningsstoffer for de som for- forbud. (Foto: Kristian S. Aas) strengere regler bys. Norske myndigheter støtter — Vi har utredet dette på et faglig ifølge SFT disse landenes kamp grunnlag. Med det som begrun- for å få stoffet forbudt. nelse foreslår vi å forby stoffet i På den andre siden av bordet Norge. Miljøverndepartementet presser den internasjonale brom- vil ta stilling til hvordan dette skal lobbyen, koordinert av PR-byrået RoHS-direktivet - EUs RoHS-direktiv (Restriction of Hazardous Substances) regulerer løses i forhold til EU, sier avde- Burson-Marsteller, på mot forbud. fakta innholdet av kjemikalier i elektriske og elektroniske produkter. lingsdirektør Anne Mari Opheim Bransjeorganisasjonen EBFRIP - Omfatter blant annet bly, kadmium, krom, kvikksølv og i SFT. forsøkte i sommer, sammen med flammehemmerne PBB og PBDE. Det er ingen lett sak. Elektriske Burson-Marsteller, å stanse det - Et forslag om å inkludere flammehemmeren deka-BDE ble vurdert og elektroniske produkter omset- norske forbudsforslaget i hørings- av ministerrådet, men fikk ikke flertall. EU-kommisjonen avgjorde tes fritt i hele EØS-området, og runden. Dette lyktes imidlertid deretter at stoffet ikke skal forbys. dermed blir det problematisk for ikke. - Skal tre i kraft 1. juli 2006. Norge å ha et strengere regelverk enn EU. Ikke avklaring i år — Det er et spørsmål om vi Uklarhetene internt i EU, sammen Deka-BDE kan nekte import av slike varer med usikkerhet om hva Norge - Bromert flammehammer, i samme ”familie” som de forbudte med deka-BDE. Det finnes et kan gjøre i forhold til EØS-avtalen stoffene penta- og okta-BDE. handlingsrom for hva enkeltland- og handelsreguleringene i Verdens - Tallene for bruk og forekomst i Norge er veldig usikre, men det ene kan gjøre, men i saker der EU Handelsorganisasjon, gjør at den- brukes mellom 280 og 330 tonn av alle bromerte flammehemmere har et harmonisert regelverk er ne saken er svært kompleks. årlig. Det meste brukes i elektriske og elektroniske produkter. dette handlingsrommet begrenset. Miljøverndepartementet kan ennå - Kreftfremkallende, giftig og bioakkumulerende. Meget tungt En ting vi kan gjøre, er å forby ikke si noe om når det kommer nedbrytbart, slik at stoffet blir værende lenge i organismer. Kan ha deka-BDE i alle produkter unntatt en avklaring i saken, men er sikre negativ effekt på dyrs og menneskers reproduksjon. elektriske og elektroniske produk- på at det ikke blir i år. Kilder: Bellona, Miljøstatus i Norge, SFT, rohsdirective.com

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 27 KORT SAGT kort sagt

Fiske opptil Jostedalsbreen nasjonal- Forskning Nær en tredel av verdens fiske- park. Norsk institutt for jord- og fangster tas ved ulovlig, uregu- skogkartlegging (NIJOS) og lert og urapportert fiske. Det Norsk institutt for skogforsking viser en rapport produsert i Energi (Skogforsk) bør slås sammen. samarbeid mellom WWF, Den 20. oktober ga miljøvernminister Forslaget kommer i Landbruks- internasjonale transportarbeider- Helen Bjørnøy beskjed om at og matdepartementets føderasjonen (ITF) og Australias prøveboring på Goliat-feltet i budsjettforslag for 2006. fiskeridepartement. Barentshavet ikke kunne starte før klagen på utslippstillatelsen Arrest av båter i vernesonen var avgjort. Fire dager senere ble Vassdrag rundt Svalbard, lik arrestasjonen klagen fra Natur og Ungdom og Vefsna-vassdraget skal vernes, av “Elektron”, er ytterst sjelden Bellona avvist. lover den nye regjeringen i Soria vare, skriver Aftenposten. Sist en Moria-erklæringen. I tillegg skal russisk båt ble arrestert i Industrikraft Møre satser på at et samlet plan for vassdrag vernesonen, var i 2001. gasskraftverk kan stå klart til gjennomgås for å fastslå hvilke drift i Fræna i 2010 eller 2011, vassdrag som skal inn i Torsk og lodde er fremdeles melder NRK. Prosjektleder Ståle verneplanen. truet, og det internasjonale rådet Nogva sier de satser på et gass- for havforskere tilrår nok en kraftverk med fullrensing av CO2. Hav og vann gang at det ikke blir fisket torsk i Veisalt kan ha forurenset mer Nordsjøen, melder NRK. Planene om gasskraftverk på enn 1000 norske innsjøer som Nær en tredel av verdens fiskefangster Skogn er utsatt på ubestemt tid ligger nærmere enn 200 meter er tatt ved ulovlig eller uregulert fiske, melder WWF i samarbeid med flere I Barentshavet fortsetter den av styret i Industrikraft Midt- fra saltet vei, skriver Aften- organisasjoner. positive utviklingen for flere Norge, melder NRK. Årsaken er posten. Sist vinter ble det strødd bestander. Havforskningsinsti- at de ikke får en gasspris de kan 140 000 tonn salt på norske tuttets tokt viser store bestander leve med. veier. organisasjonen ilagt en saftig av ungsild, kolmule og polar- bot, skriver VG. torsk, men små bestander av Etter en betydelig nedgang i Greenpeace-skuta «Rainbow lodde og sei. strømforbruket i 2003 som følge Warrior II» har kjørt på og Mellom 100 000 og 200 000 av rekordhøye strømpriser, steg ødelagt deler av et fredet nordmenn blir hvert år syke av strømforbruket igjen i 2004 med korallrev i Filippinene. Nå er kloakk i drikkevannet, viser en Klassisk naturvern ca. 6,5 prosent fra året før til om Miljøvernminister Helen Bjørnøy lag 110 TWh, melder Statistisk sier nei til helikopterturisme ved sentralbyrå. fjelltoppen Kalda-Kari i Sogn og Fjordane. Området ligger tett Samferdsel Transportutslippene fra langreist mat utgjør bare en tidel av de totale utslippene måltidet medfører. Utslippet fra kjøtt- produksjonen er desidert størst, viser en rapport fra Framtiden i våre hender.

Skog De siste tolv årene har volumet av norsk skog økt med 30 prosent. Det er nå 700 millioner kubikkmeter skog her til lands, viser tall fra Norsk institutt for Det blir ikke jord- og skogkartlegging. helikopterturisme på Kalda-Kari.

28 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 fjellrevene ved stasjonen sporløst forsvunnet.

Miljøgifter Gardermoen blir først i verden til å prøve ut infrarød avisning av fly. Det vil redusere utslippene av glykol med 70 prosent, ifølge Oslo Lufthavn, som nå er i ferd med å bygge en hangar for å teste ut den nye avisingen.

Avfall Regjeringen gir en nødvendig statlig garanti for å få på plass et deponi for lavradioaktiv avfall fra oljeindustrien i Gulen kommune. Kommer de nødvendige bygge- og driftstillatelsene kan anlegget stå klart fra årsskiftet 2006-2007.

Fra 2007 skal bilimportørene skal overta ansvaret for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy fra Statens forurensningstilsyn. Importørene har dannet et nytt returselskap under navnet Autoretur AS. Den statlige vrakpanten fortsetter i rapport fra NORVAR. Årsaken er verk gir langt bedre økonomiske Årsaken er at mildere og snø- en overgangsperiode. at det norske vannlednings- resultater dersom det satses på fattige vintre gjør at avrenningen nettet lekker, melder TV Norge. rensing fra flere anlegg, viser av nitrogen fordeler seg jevnere beregninger fra Norges vass- utover året. Navn Klima drags- og energidirektorat. Øko- Ellen-Birgitte Strømø har Håndtering av CO2 fra gasskraft- nomisk kommer håndtering og Flere hundre tilfeller av ulovlig grunnet arbeidspress trukket seg bruk av CO2 fra enkeltkraftverk fangst av hummer er anmeldt til fra vervet som nestleder i Norges Vefsna blir vernet, etter mange års kamp dårlig ut. politiet i år. Tross fangstforbud Naturvernforbund. Ny nestleder for vern avvassdraget i Nordland. vokser ikke hummerbestanden, utnevnes på organisasjonens Briksdalsbreen har i løpet av åtte melder Aftenposten. landsstyremøte i desember. år smeltet tilsvarende 700 000 lastebillass, forteller Atle Nesje 25. oktober åpnet verdens Frederic Hauge i Bellona er ved Universitetet i Bergen til eneste avlsstasjon for fjellrev på tildelt Norske Kvinners Sanitets- NRK. Sæterfjellet, 1300 meter over forenings pris - Fredrikkeprisen - havet i Oppdal kommune. Et par for 2005, skriver Aftenposten. dager senere var to av de tolv Arter Frostating lagmannsrett har dømt to nordtrøndere til henholdsvis 60 og 45 dagers betinget fengsel for fellingen av Arvaslibinna i 2003. I tillegg ble de ilagt en bot på 10 000 kroner hver, skriver Trønder-Avisa.

Klimaendringer kan ha en positiv effekt på villaksen, mener Norsk institutt for vannforskning. Volumet av norsk skog har økt med 30 prosent på 12 år.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 29 KORT SAGT Frøkenfisk på Fiji og korallrev i Norge Kan nyoppdagede korallfunn på Fiji lære nordmenn noe om vern av vår egen natur? Ja, mener WWF.

TEKST: PERNILLE BERG lengste barriererev, og dekker et marine naturverdier gi grunn til [email protected] område på størrelse med hele Sør- ettertanke. Norge har Europas Norge. Landets økonomi avhenger dårligst kartlagte havnatur, og vi Korallrevene på Fiji er noen av de i stor grad av fiske og maritime har vernet mindre enn én prosent største og mest spektakulære i aktiviteter. Tross at landet er så av denne naturen, sier Rasmus verden, men de er lite biologisk økonomiske avhengig av havet har Hansson, generalsekretær i WWF- utforsket. Nylig ledet WWF en 12 lokalbefolkningen stor forståelse Norge i en pressemelding. En ny type frøkenfisk ble oppdaget under dages intensiv ekspedisjon på for hvor sensitivt revenes økosys- WWFs ekspedisjon i verdens tredje Stormakt på koraller lengste barriererev på Fiji. (Foto: verdens tredje lengste barriererev, tem er. Derfor har de lokale lands- WWF/Helen Sykes) Great Sea Reef. Resultatet var at byhøvdinger opprettet et nettverk — Norge er en ”global stor- man fant en ny fiskeart, av typen av marine verneområder på Great makt” på kaldtvannskorallrev. Vi frøkenfisk, og 43 nye arter av Sea Reef. Flere av områdene om- har flere enn noe annet land. Vi bløtkoraller. Det ble også avdekket handles av uskrevne regler om at har heldigvis vernet noen av disse unike mangroveøyer og truete art- det ikke skal fiskes eller høstes av revene, blant annet Røstrevet som er som grønn havskilpadde og andre ressurser uten tillatelse. er verdens største kjente kaldt- spinnerdelfin i områdene. Innen 2020 vil landet underlegge vannskorallrev. Men vi har allerede hele 30 prosent av havområdene ødelagt opptil halvparten av Fantastiske Fiji sine ulike former for vern. På revene ved bunntråling, sier Hans- Fiji består av flere enn 300 øyer grunn av sine holdninger og gode son. som er fordel på over 1,3 milli- eksempel har Fijis myndigheter WWF etterlyser en kraftig En av de 43 nye typene bløtkorall som ble funnet. Korallrev er et av de elste levende oner kvadratkilometer. Mer en 80 fått tildelt WWFs ”Conservation opptrapping av den norske inn- organismer på jorden, dessverre står 70 prosent av befolkningen, som tel- Leadership Award”. satsen for å kartlegge og beskytte prosent av alle koraller i fare for å bli ler 800 000, lever langs kysten. — For Norges vedkommende bør vår verdifulle havnatur. ødelagt. (Foto: WWF/Ron Vave) Great Sea Reef er verdens tredje Fijis innsats for å verne om sine Nyheter om Over stokk og stein Regjeringens forslag til I to år på rad har 90 prosent av dispensasjonene for barmarkskjøring i statsbudsjett? Finnmark blitt inndratt etter klager fra Naturvernforbundet. Likevel kjører folk som aldri før, og nye dispensasjoner deles villig ut. Se TEKST: PERNILLE BERG tross at kjøreretten til mange er — Politikerne tar ikke engang [email protected] blitt inndratt etter klager fra avstand fra volden som har skjedd Naturvernforbundet, bryr politi- her! sier Dag Elgvin, leder i I år har ni av ti barmarksdispen- kerne seg overhodet ikke. Tre av Naturvernforbundet i Finnmark. på nett! sasjoner som er realitetsbehandlet dem som fikk inndratt dispensa- Elgvin mener at kommunene blitt inndratt. Kun en har fått sjon i fjor, søkte på nytt i år med villig deler ut dispensasjoner de beholde dispensasjonen sin. samme søknad og samme sak. Og ikke har lov til å gi. I fjor tok Naturvernforbundet stikk i strid med Fylkesmannens — En måte å få dem til å følge www. i Finnmark stikkprøver av saksbe- vedtak fikk de i år ny dispensasjon loven på er å frata kommune miljojournalen. handlingen i fem finnmarkskom- igjen. retten til å gi dispensasjon, eller å muner, noe som resulterte i at 36 gi dem høye bøter hvis de ikke no klager ble realitetsbehandlet. I 33 Voldelig konflikt gjør som de skal, sier Elgvin. av tilfellene valgte kommune eller Konflikten rundt barmarkskjøring Han har store forhåpninger til fylkesmannen å inndra tillatelsen. i Finnmark har vært lang og bitter. lov om motorferdsel i utmark som Oppdateres jevnlig Lokallaget føler at de kjemper Folk fra Naturvernforbundets skal revideres av Miljøvern- en håpløs kamp mot politikere lokallag har blitt drapstruet og departementet neste år. Elgvin med miljønyheter! som tar loven i egene hender. For utsatt for vold. håper at reglene vil bli strengere.

30 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005 Giftig jord i barnehager

Med stor sannsynlighet inneholder barnehagejorden i bykjerner høye verdier av miljøgifter, mener seniorforsker Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Likevel har kun fire byer gjort omfattende undersøkelser. Resultatene har vist høyt innhold av bioakkumulerende stoffer.

TEKST: PERNILLE BERG [email protected] Ingen sikker I 60 prosent av de kommunale barnehagene innenfor Ring 2 i grense Oslo inneholder jorden for høye Bly, radon, tobakksrøyk og klor- verdier av bly, tjærestoffer, kvikk- forbindelser er noen av de mest sølv og arsen, konkluderer en ny utbredte gifter i verden, og de er undersøkelse utført av NGU. Jord så farlige at selv den minste og stikkprøver av sand fra sand- påvirkning kan få helsemessige kasser ble testet for 33 metaller, konsekvenser, melder Danmarks industrikjemikaliet PCB og tjære- Radio. De henter påstanden fra stoffene PAH. forskere som blir publisert i det Ut fra tidligere forskning, gjort medisinske tidsskriftet Public i andre store byer, mener senior- Library of Medicine. forsker Rolf Tore Ottesen at resul- — Problemet er at det ikke fin- tatene ikke burde komme som nes noen sikker minstegrense for I denne barnehagen som ble testet av NGU er det lett å skille mellom lokal jord og noe sjokk for Oslo kommune. tilkjørt sand. (Foto: NGU) stoffene, og at de finnes overalt, sier forskeren Donald Wigle fra Andre byer universitetet i Ottawa. — Trondheim var først ute og For eksempel varierer grense- kartla barnehagejorden allerede i noen total oversikt eller kart, sier Likevel ble ikke testingen gjort før verdien for tungmetallet bly i jord 1996. Etter denne undersøkelsen Tom Nilsen, seksjonsleder for mil- nå. fra sted til sted. I Oslo er grensen ble det gjort testing i Bergen i jørettet helsevern. Han avviser at barna har blitt i jord satt til 100 milligram per ki- 1999-2000 og i Tromsø i 2002, Stavanger kommune har for utsatt for noen akutt skade. Lang- lo jord. I Tromsø er det satt til forteller han. flere år siden gjort undersøkelser tidsvirkningene er derimot uvisse 150. I USA er verdien 400 milli- Undersøkelsene viste at jorden på arsen. Det ble ikke gjort noen fordi det er lite forsket på. gram og i København er den 40. i mange tilfeller inneholdt meget tester på tungmetaller som bly, — Vi ønsker å fjerne en unød- Verdiene blir regnet utfra sann- høye konsentrasjoner av giftige tjære og kvikksølv. vendig tilleggsbelastning i opp- synlig samlet inntak, men det er stoffer. Forholdsregler ble tatt, og — Testene viste ingen store vekstmiljøet. Nå som kunnskapen generelt stor uenighet om totalt opprydding gjort deretter. konsentrasjoner, så det ble ikke ligger på bordet gjør Oslo kom- inntak og skadene stoffene har — De aller fleste store byer, ansett for å være noe problem, mune det de kan for å rette opp akutt og på lang sikt. som for eksempel Drammen og opplyser Inger Gjedrem som job- situasjonen, sier han. Stavanger, har aldri gjort noen ber med miljørettet helsevern i omfattende undersøkelser, selv om Stavanger kommune. det er meget sannsynlig at resul- tatene vil bli de samme også her, Uvisse langtidsskader sier Ottesen. — Oslo kommune har i flere år Gift i jord jobbet med et aktsomhetskart over fakta Lite kjent steder hvor det potensielt er mye Folkehelsa har regnet ut at 10 prosent av alle barn spiser 200 mg Drammen kommune bekrefter at forurensing. NGUs undersøkelse jord per dag. Det utgjør 73 gram per år. I enkelte barnehager i Oslo det ikke er foretatt noen under- kan sees i sammenheng med dette er det funnet ni ganger mer tjære enn forsvarlig. Det er også funnet søkelser av jorden i barnehager. arbeidet for å få enda bedre infor- høye konsentrasjoner av bly, kvikksølv og arsen. Disse stoffene vil — Så vidt jeg vet er det ikke masjon om problemet, sier kom- lagre seg i kroppen og kan gi store skader. gjort systematisk testing i Dram- muneoverlege Eilif Rytter. Jorda i de eldste delene av byene våre er til dels sterkt forurenset men, og det er heller ikke plan- Han innrømmer at da prøvene med bly og tjærestoffer (PAH). Hver generasjon har lagt igjen sine lagt. Vi fører tilsyn med barne- fra Bergen, Tromsø og Trondheim kjemiske spor, og jordforurensningen kan representere et miljø- og hager vi vet ligger på spesielt foru- forelå, hadde Oslo god grunn til helsemessig problem. renset grunn, men vi har ikke å regne med tilsvarende resultater.

Nr. 11 | 2005 | Miljøjournalen | 31 B-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: MILJØJOURNALEN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO Miljøhus, reis deg! Miljømerket Svanen satser stort. Nå skal det bygges miljømerkede hus i Norge.

TEKST: PERNILLE BERG [email protected]

Det er lenge siden Svanen bare merket dopapir. Nå merker de alt fra bildekk til bind. Deres nyeste satsing er hus. Skanska Bolig har tatt på seg oppdraget. — Vi har noen aktuelle tomter på Østlandet, men har ikke helt bestemt oss for hvor utbyggingen vil skje ennå. Det som er sikkert er at det vil bli i nærheten av et tettsted, sier direktør Jan Christian Ruud i Skanska Bolig. Han for- teller at mange viktige avgjørelser rundt prosjektet vil bli tatt i nærmeste fremtid, og at byggingen er beregnet å starte i løpet av de første månedene av 2006. — I Sverige vil det bli bygget rundt 30-40 enheter i året. Vi regner med at det ikke vil bli like omfattende i Norge, men vi håper at det vil slå an, sier Ruud.

Strenge krav For å kvalifisere til å være miljø- hus stilles det strenge krav til hele Svanen stiller i krav til hele byggeprosessen, fra begynnelse til ferdig produkt. Det blir tatt hensyn til blant annet materialvalg, råvarer, byggeprosessen, fra begynnelse til utvinning, produksjonsprosess, inneklima, energibehov og avfall. Boligene bruker 70 prosent mindre energi til oppvarming enn andre hus. (Illustrasjon: Skanska Bolig) ferdig produkt. Det blir tatt hen- syn til blant annet materialvalg, råvarer, utvinning, produksjons- prosess, inneklima, energibehov og avfall. Skanska Bolig fikk tildelt Svane- første prosjektene er ferdige er in- et tilsvarende prosjekt i Roskilde. — De husene vi bygger i dag, merket for småhus i Sverige i juni teressen stor og kampen hard om bygger vi for fremtiden. Dagens i år. Pionerhuset står snart ferdig. å få de første boligene. Byggebransjen positive nybygg skal stå i 100 år. Uansett Energieffektivitet og inneklima er Også danskene har hevet seg Ifølge MiljøNyt.dk er interessen hvordan energisituasjonen blir i stikkordene for bygget som satt på økohus-trenden. Her blir det for miljøhusene stor også hos byg- fremtiden, vil energieffektive hus standarden for de nordiske krite- meldt om sterkt økende interesse. gebransjen. 50 arkitekter, inge- være et viktig bidrag til det frem- riene for svanemerkede hus. Det har blitt satset knallhardt på niører og byggefirmaer fra hele tidige miljøet, sier Alvhild Hed- å bygge tomannsboliger og rekke- Danmark er for øyeblikket enga- stein, direktør i Stiftelsen Miljø- Populært i naboland hus. Det første boligprosjektet sjert med å tilfredsstille Svanens merking. En spørreundersøkelse viste at utenfor København består av hele krav. Stiftelsen Miljømerking er Prosjektene har allerede blitt svenskene var meget positive til 80 hus og vil stå klart i løpet av sikker i sin sak. Fremtidens hus kjempepopulære i våre naboland. miljøvennlige hus. Allerede før de høsten 2006. Det er også igangsatt er svanemerket!

32 | Miljøjournalen | Nr. 11 | 2005