Inge Lønning D Agsorden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Inge Lønning D Agsorden 15. mars – 1) Innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar 1760 2) Forslag fra repr. Klungland, Kristoffersen, Oppebøen Hansen og Nordtun om utarbeidelse av strategier 2005 som kan bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri får tilgang på råvarer Møte tirsdag den 15. mars kl. 10 Valg av settepresidenter President: Inge Lønning Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 56) som vedtatt. Presidenten vil foreslå Finn Martin Vallersnes, Anne 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innova- Berit Andersen og Elisabeth Røbekk Nørve. – Andre for- sjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknolo- slag foreligger ikke, og Finn Martin Vallersnes, Anne Be- giar mv. rit Andersen og Elisabeth Røbekk Nørve anses enstem- (Innst. S. nr. 135 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 47 mig valgt som settepresidenter for Stortingets møte i dag. (2003-2004)) Representanten Per Erik Monsen vil fremsette et privat 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag forslag. fra stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, Asmund Kristoffersen, Sigvald Oppebøen Hansen og Per Erik Monsen (FrP) [10:01:32]: På vegne av re- Tore Nordtun om utarbeidelse av strategier som kan presentantene Harald T. Nesvik, Gjermund Hagesæter og bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petro- meg selv vil jeg legge fram forslag om endringer i reglene kjemisk industri får tilgang på råvarer om innførselsmerverdiavgift. (Innst. S. nr. 134 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:9 (2003-2004)) Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag mentsmessig måte. fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Øy- Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presiden- vind Vaksdal, Øyvind Korsberg, Per Sandberg og ten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett – og Lodve Solholm om erstatning etter flom anser det som vedtatt. (Innst. S. nr. 129 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:13 (2004-2005)) 4. Innstilling frå samferdselskomiteen om å avvikle ei- Sak nr. 1 neretten til Posten Norge AS Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innova- (Innst. S. nr. 132 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 34 sjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar (2004-2005)) mv. (Innst. S. nr. 135 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 47 5. Interpellasjon fra representanten Oddbjørg Ausdal (2003-2004)) Starrfelt til samferdselsministeren: «Kjøretøy er en vesentlig kilde til miljøødeleggen- de avgasser. Det er en politisk oppgave å stimulere til Sak nr. 2 at kjøretøy er minst mulig forurensende. Forskjellige Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag teknikker for å redusere utslipp er og vil bli lansert i fra stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, As- årene som kommer. Mye fokus er konsentrert rundt mund Kristoffersen, Sigvald Oppebøen Hansen og Tore hydrogenbilen, men til nå er det bare elektriske biler Nordtun om utarbeidelse av strategier som kan bidra til og biler som kombinerer forbrenningsmotoren og at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk indu- elektromotoren, som er å få kjøpt i Norge. Det er vik- stri får tilgang på råvarer (Innst. S. nr. 134 (2004-2005), tig å stimulere til bruk av miljøvennlige biler. For- jf. Dokument nr. 8:9 (2003-2004)) skjellige modeller for å gjøre slike kjøretøy attraktive kan brukes, fra endringer i avgiftssystemet til å gi pri- Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen oritet på veien gjennom å åpne for bruk av kollektiv- vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 ti- feltene. I Norge er det i dag bare gitt spesielle vilkår mer, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: for elektriske biler, ikke for hybridbiler. Hybridløs- Arbeiderpartiet og Høyre 30 minutter hver, Frem- ninger er den løsningen som i alle fall på kort sikt skrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi- med størst sannsynlighet vil kunne erstatte biler med nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter og Senterpartiet, forbrenningsmotor. Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å stimulere Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til bruk av hybridbiler?» til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter 6. Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re- Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen og Thore A. plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje- Nistad om at bruk av beltevogn til persontransport ringen innenfor den fordelte taletid. blir tillatt på samme måte som før ikrafttredelsen av Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på den nye loven om yrkestransport av 21. juni 2002 talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- (Dokument nr. 8:56 (2004-2005)) til 3 minutter. 7. Referat – Det anses vedtatt. 15. mars – 1) Innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar 2005 2) Forslag fra repr. Klungland, Kristoffersen, Oppebøen Hansen og Nordtun om utarbeidelse av strategier 1761 som kan bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk industri får tilgang på råvarer Øyvind Vaksdal (FrP) [10:03:56] (ordfører for sa- krav utover dette, må myndighetene ta kostnadene ved ken): Stortingsmeldingen vi i dag skal behandle, er en slike krav. oppfølging av den forrige gassmeldingen og de politiske Så til CO2 som trykkstøtte. Fremskrittspartiet vil selv- signaler som ble gitt i forbindelse med behandlingen av følgelig være positiv til tiltak som vil øke utnyttelsen av den. Allerede våren 2000 vedtok Stortinget å be om at det våre oljereserver. Det må imidlertid være en helt klar for- ble utarbeidet en helhetlig strategi for bruk av gass i Nor- utsetning at oljeselskapene selv må avgjøre om man øns- ge, men i de årene som er gått, har det dessverre skjedd ker å bruke CO2 eller andre virkemidler for å oppnå bedre lite på området, i alle fall fra Stortingets side. ressursutnyttelse ut fra helt økonomiske hensyn. Gassmeldingen vi nå behandler, omhandler Regjerin- Skal man tilrettelegge for økt bruk av gass i Norge, er gens politikk for økt satsing på miljøvennlig gasskrafttek- det avgjørende at man finner løsninger som bringer gass- nologi, alternative løsninger for framføring av gass til for- ressursene til forbruker. Regjeringen hevder at den satser bruker, ulike former for finansiering av infrastruktur med på en politikk som gradvis tar sikte på utbygging av infra- statlig deltakelse samt tilrettelegging for et norsk-svensk struktur for naturgass, og man har brukt NVE for å kost- pliktig sertifikatmarked for fornybar energi. I tillegg til nadsberegne gasstransport generelt, i tillegg til å vurdere dette behandles samtidig Dokument nr. 8:9 for 2003-2004 en rekke ulike alternativer for infrastruktur og transport. fra Arbeiderpartiet om utarbeidelse av strategier som kan Regjeringens konklusjoner er stort sett at det ikke er for- bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petrokjemisk svarlig økonomi i bygging av gassrør, og inntil man even- industri får tilgang på råvarer. tuelt har bygd opp et marked, må det satses på andre løs- I meldingen går det fram at et viktig element i Regje- ninger, eksempelvis skip. ringens energipolitikk er å satse på gasskraftverk med Det er utrolig hva man ikke får til dersom man ikke CO2-håndtering, både for å sikre energiforsyningen og for ønsker å få til noe. Det er mulig å regne bort lønnsomhe- å oppnå målene i klimapolitikken. Ønsket om et teknolo- ten i nesten et hvilket som helst prosjekt dersom man øns- gisk gjennombrudd med hensyn til CO2-håndtering vil ker det. Etter vårt skjønn trengte man ikke noen ny gass- etter Regjeringens mening åpne for helt andre muligheter melding for å regne bort lønnsomheten eller si nei én gang for bruk av gass i Norge i tillegg til å gi et vesentlig bidrag til. Men dette ble resultatet av kompromisset sist, mellom til den globale miljøutviklingen. Regjeringen har satset regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Vi var al- betydelig på å framskynde teknologiutviklingen på dette lerede for to år siden klar til å stille opp og legge forhol- området, med den klare målsetting å få raskt på plass full- dene til rette for å ta i bruk gassressursene. Den gangen skala gasskraftverk med CO2-håndtering. Det er opprettet var Arbeiderpartiet med på en satsing på å bygge infra- et fond på 2 milliarder kr der avkastningen skal gå til struktur for gass med statlig hjelp, men det var da. Nå har forskning og utvikling på området, og vi har nylig oppret- Arbeiderpartiet inngått et forlik med regjeringspartiene tet Gassnova, som skal ivareta den statlige innovasjons- om å skyve ansvaret over til Statnett, eller annet statlig virksomheten samt gi støtte til pilotanlegg og teknologi- selskap, for sammen med kommersielle aktører å inngå utvikling for CO2-håndteringsprosjekter. Regjeringen har drøftinger med industrien for å realisere rørløsninger for i tillegg som målsetting å ta i bruk CO2 som trykkstøtte gass. Dette hørtes jo i utgangspunktet ganske bra ut, men for å øke oljeutvinningen på kontinentalsokkelen. det ligger så mange begrensninger i forslaget at det blir Fra Fremskrittspartiets side vil vi advare mot denne en- omtrent umulig å få noe til. Og det viktigste av alt: Det sidige fokuseringen på CO2-håndtering, som vi har sett gå følger ikke med én eneste statlig krone – ikke én krone til ut over vår forsyningssikkerhet på strøm. Vi mener at vi å bygge rør for. Det blir omtrent som å koke spikersuppe må kjøre parallelle løp med forsyningssikkerhet og tekno- uten engang å ha spikeren. Dersom Statnett får ansvaret, logiutvikling. Forsyningssikkerheten må løses med da- vet vi at med den utbyttepolitikken som selskapet blir ut- gens teknologi, samtidig som det selvfølgelig må forskes satt for, blir det dessverre ikke mye til gassrør der heller. på nye løsninger for å dekke morgendagens behov. Fremskrittspartiet fremmer òg forslag om å gi et statlig Enten man liker det eller ikke, er det et uomtvistelig selskap, sammen med kommersielle aktører, ansvaret for faktum at det ennå vil ta mange år før man har teknologi sammen med industrien å få realisert utbyggingen av for CO2-håndtering som er økonomisk forsvarlig og kan gassrør.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • 1999 2817 Møte Torsdag Den 22. April Kl. 10 President: G U N N a R B R E I M O D a G S O R D E N (Nr. 78): 1. Innstilling
    1999 22. april – Forslag fra repr. Brende og Foss vedr. forskrift om skattefrie overføringer 2817 mellom aksjeselsk. og mellom deltakerlign. selsk. mv. Møte torsdag den 22. april kl. 10 av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overfø- ringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede President: G u n n a r B r e i m o selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser (Innst. S. nr. 135 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:26 (1998-99)) Dagsorden (nr. 78): 1. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stortingsre- Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Føre- presentantene Børge Brende og Per-Kristian Foss om målet med føresegna om konserninterne overføringar, oppheving av forskrift av 30. desember 1998 om endring som vart vedteken i 1991, var å letta omorganiseringar av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie over- innanfor konsern. føringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlig- I 1966 vart det gjort endringar i føresegna. Det er in- nede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser dikasjonar på at desse endringane gjorde føresegna for (Innst. S. nr. 135 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:26 romsleg, og at det var nødvendig å stramma inn for å (1998-99)) unngå at føresegna vart nytta som grunnlag for skattefri- 2. Referat tak som var utilsikta frå myndigheitene si side. På denne bakgrunnen fann Finansdepartementet det nødvendig å Presidenten: Representanten Finn Kristian Marthin- endra føresegna like før årsskiftet 1998-1999, med verk- sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. nad frå 1. januar 1998. Fra den norske delegasjon til Europarådets 1999-se- No viste det seg at endringa også kunne ramma ein del sjon, 2.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 9 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. O. nr. 9 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra utenrikskomiteen Ot.prp. nr. 7 (2008–2009) Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om gjen- gjennomføringen av Kjemivåpenkonvensjonen (jf. nomføring av Konvensjonen om klaseammuni- lov 6. mai 1994 nr. 10) og Konvensjon om forbud sjon mot bruk, lagring, produksjon og overføring av anti- personellminer og om ødeleggelse av slike miner (jf. lov 17. juli 1998 nr. 54). Til Odelstinget Norge arrangerte den første konferansen i det som blir kalt "Oslo-prosessen" i februar 2007. Denne pro- sessen ledet fram til den avsluttende forhandlingskon- SAMMENDRAG feransen i Dublin i mai 2008, hvor Konvensjonen om Proposisjonen inneholder forslag til ny lov om klaseammunisjon ble fremforhandlet og vedtatt. gjennomføring av Konvensjonen om klaseammuni- Konvensjonen forbyr all bruk, utvikling, produk- sjon, vedtatt i Dublin 30. mai 2008. Proposisjonen sjon, erverv, oppbevaring, overføring og lagring av inneholder også forslag om å endre straffeloven (lov klaseammunisjon. Konvensjonens humanitærrettsli- 22. mai 1902 nr. 10) § 12 nr. 3 slik at straff for overtre- ge betydning ligger i totalforbudet som eliminerer en delse av gjennomføringsloven kan ilegges norske bor- kategori våpen som er dokumentert å forvolde store gere og personer hjemmehørende i Norge også i tilfel- menneskelige lidelser. Forbudet er ikke svekket med ler der overtredelsen har funnet sted i utlandet, uavhen- unntaksbestemmelser, reservasjonsrettigheter eller gig av vilkåret om dobbel straffbarhet. Bakgrunnen for overgangsordninger. Slik bidrar konvensjonen til å at lovforslaget fremmes nå er å gjøre det mulig for Nor- etablere en ny og viktig internasjonal norm som vil ge både å undertegne og ratifisere Konvensjonen om påvirke enhver parts atferd i fremtidige konflikter.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 99 S 2002–2003 2003 1499 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 99 2003 8. jan. – Muntlig spørretime 1499 Møte onsdag den 8. januar 2003 kl. 10 Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og Finn President: I n g e L ø nning Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi- dent for inneværende ukes møter. Dagsorden (nr. 35): Representanten Karin Andersen vil fremsette et privat 1. Spørretime forslag. – muntlig spørretime – ordinær spørretime (nr.7) Karin Andersen (SV): På vegne av representanten 2. Referat Øystein Djupedal og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om økt statlig bostøtte og forslag om en kompensasjons- Presidenten: Presidenten tar seg den frihet å ønske ordning til kommuner som får uforutsett store utgifter til alle et godt nytt år og vel møtt til gagns arbeid i vårsesjo- sosialhjelp på grunn av økte strømpriser, for å sikre eldre nen 2003. og vanskeligstilte trygghet for at de vil få hjelp med å be- Representantene Karin S. Woldseth og Torstein Rudi- tale for nødvendig oppvarming. hagen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fem permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette – fra Senterpartiets stortingsgruppe om at den innvilge- et privat forslag. de permisjon for representanten Eli Sollied Øveraas endres til sykepermisjon fra og med 8. januar og inntil Siv Jensen (FrP): På vegne av representanten Øy- videre vind Korsberg og meg selv vil jeg sette frem forslag om å – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- fjerne elavgift og moms på elektrisitet i perioden presentanten Silja Ekeland fra og med 8. januar og 01.01.03–30.04.03.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 212 S 2003–2004 2004 3171 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 212 2004 14. juni – Dagsorden 3171 Møte mandag den 14. juni kl. 10 (Innst. S. nr. 252 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:34 (2003-2004)) President: J ø r g e n K o s m o 11. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Svein Roald Dagsorden (nr.98): Hansen og Sylvia Brustad om å etablere skjærgårds- 1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse park i Østfold 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om boligpolitik- (Innst. S. nr. 251 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:23 ken (2003-2004)) (Innst. S. nr. 229 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 23 12. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- (2003-2004)) tingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn 3. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på Molvik om sosial- og helsefaglig bemanning i sprøy- vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin- terom gets møte 8. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 89): (Innst. S. nr. 244 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:18 «Stortinget ber Regjeringen om straks å ta over saks- (2003-2004)) behandlingen av alle saker som nå behandles av Ut- 13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 2004 lendingsdirektoratet og som kan innbefatte hensyn til (jf. Innst. O. nr. 85): rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske forhold.» «Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide ny lov 4. Innstilling fra næringskomiteen om statens eierskap i om xenotransplantasjon, basert på Europarådets ret- Statkraft SF ningslinjer av 19. juni 2003, ut fra målsettingen om at (Innst. S. nr. 248 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 53 loven skal tre i kraft fra 1.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 4-2005
    NR. 4 • 2005 — Mye å lære av WTO Ap: Regjeringens miljøstøtte Billig lån til miljøhus Vil bygge til havs: Møller til 18 milliarder Innhold Leder Solheim går av som leder Den mangeårige lederen i Norges Naturvernforbund har takket Klodens tilstand nei til gjenvalg. Side 4 60 prosent av de økosystem- Miljøgifter blir forbudt tjenester som opprettholder livet på jorden er enten utarmet eller Regjeringen vil forby miljøgifter i produkter, og heller gi blir brukt på en ikke-bærekraf- dispensasjoner for når de kan brukes. Side 5 tig måte. Slik konkluderer Millennium Ecosystem Assess- Buddy på vei ment-rapporten som har blitt Denne gangen er det ikke en film, men en bil. Side 6 laget av 1300 forskere fra 95 land på oppdrag fra FN. Overser klimagassutslipp Rapporten advarer om økt fare Når norske regjeringer godkjenner utbygging av nye oljefelt, for brå endringer med alvorlige konsekvenser for menneskehet- tar de ikke hensyn til klimagassutslippene utvinningen medfører. At det finnes løsninger på de fle- ens velstand: nye sykdommer, Det mener stipendiat Elin Lerum Boasson. Side 8 og 9 ste av problemene er det liten plutselige omslag i vannkvali- tvil om. I denne utgaven har vi teten, døde soner langs kysten, Overbelaster økosystemene satt av ni sider til en temadel om kollaps i fiskeriene og endringer Jordas økosystemer blir kraftig forringet av menneskelig aktivitet. fornybar energi. Både vind- i lokalt klima. Miljøutfordring- En FN-rapport slår alarm. Side 10 møller og bioenergi kan skape ene er så alvorlige at de truer debatt, men dette er fremtids- tusenårsmålene for utvikling rettede løsninger vi kan og bør — Lær av WTO! som FNs generalforsamling utnytte på en fornuftig måte.
    [Show full text]
  • Strukturert 113 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 113 (2000-2001) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og John Dale om å sørge for at forvaltningen av de fire store rovdyra er i tråd med Stortingets intensjon Dokument nr. 8:92 (1999-2000) Til Stortinget FORSLAGET – Forpliktelsen skal følges opp etter et todelt mål der Følgende forslag fremmes i dokumentet: en både sikrer et aktivt jordbruk med utnyttelse av utmarksressursene og rein- og sauedrift innenfor "Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå forvalt- akseptable økonomiske rammevilkår, og levedyk- ningspraksisen av de fire store rovdyra i Norge, og tige bestander av de fire store rovdyrene. sørge for at framtidig forvaltningspraksis blir i tråd – Forvaltningen skal være differensiert, slik at rov- med Stortingets intensjoner nedfelt i St.meld. nr. 35 dyrene har et sterkere vern i enkelte områder (kjer- (1996-1997) og Innst. S. nr. 301 (1996-1997) slik at neområder), mens andre områder sikres mot eta- hensynene til landbruks- og tamreindriften blir ivare- blering av rovdyrbestander, bl.a. ved avskyting. tatt på en akseptabel måte." Slik skal en sikre større forutsigbarhet for nærings- utøvere og lokalbefolkning. – Lokalbefolkningen skal trekkes mer med i beslutnin- gene i rovdyrforvaltningen. Det innføres forsøksord- KOMITEENS MERKNADER ninger som sikrer bredere lokal medvirkning i Komiteen, medlemmene fra Arbeider- beslutningsprosessene, med opprettelse av utvalg partiet, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, som tillegges besluttende myndighet i flere fylker. Anders Hornslien, Rolf Terje Klungland, – Bestandsregistreringen skal bedres og det skal sat- lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, ses mer på forebyggende tiltak, slik at forvaltnin- fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg gen tilpasses bestandsnivåene og slik at konfliktni- og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folke- vået mellom partene i rovdyrforvaltningen kan parti, Hilde Frafjord Johnson og Bror dempes.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]