Møller til 18 milliarder 18 til Møller havs: til bygge Vil Billig lån til miljøhus til lån Billig Ap: Regjeringens Ap: — Mye å lære å Mye — miljøstøtte av WTO av

NR. 4 • 2005 Innhold Leder Solheim går av som leder Den mangeårige lederen i Norges Naturvernforbund har takket Klodens tilstand nei til gjenvalg. Side 4 60 prosent av de økosystem- Miljøgifter blir forbudt tjenester som opprettholder livet på jorden er enten utarmet eller Regjeringen vil forby miljøgifter i produkter, og heller gi blir brukt på en ikke-bærekraf- dispensasjoner for når de kan brukes. Side 5 tig måte. Slik konkluderer Millennium Ecosystem Assess- Buddy på vei ment-rapporten som har blitt Denne gangen er det ikke en film, men en bil. Side 6 laget av 1300 forskere fra 95 land på oppdrag fra FN. Overser klimagassutslipp Rapporten advarer om økt fare Når norske regjeringer godkjenner utbygging av nye oljefelt, for brå endringer med alvorlige konsekvenser for menneskehet- tar de ikke hensyn til klimagassutslippene utvinningen medfører. At det finnes løsninger på de fle- ens velstand: nye sykdommer, Det mener stipendiat Elin Lerum Boasson. Side 8 og 9 ste av problemene er det liten plutselige omslag i vannkvali- tvil om. I denne utgaven har vi teten, døde soner langs kysten, Overbelaster økosystemene satt av ni sider til en temadel om kollaps i fiskeriene og endringer Jordas økosystemer blir kraftig forringet av menneskelig aktivitet. fornybar energi. Både vind- i lokalt klima. Miljøutfordring- En FN-rapport slår alarm. Side 10 møller og bioenergi kan skape ene er så alvorlige at de truer debatt, men dette er fremtids- tusenårsmålene for utvikling rettede løsninger vi kan og bør — Lær av WTO! som FNs generalforsamling utnytte på en fornuftig måte. Verdens handelsorganisasjon, WTO, har mange mekanismer samlet seg om i 2000. som kan brukes til miljøets fordel i en verdensomspennende Skulle noen være i tvil om at de nye fornybare energikildene kan miljøorganisasjon i FN-regi, mener forsker. Side 11 De økologiske problemene gjen- spille en avgjørende rolle i speiler også styringsproblemer. energiforsyningen, bør de kaste Betydelige endringer i politikk Tema: Fornybar energi, side 12-20 blikket mot Mørekysten der en og institusjoner er nødvendige, Panelovnenes tid på hell? Side 12 gruppe investorer planlegger å ifølge FN-rapporten. Noen av Pump up the heat. Side 13 bygge vindmøller for hele 18 disse blir belyst i artikkelen om Miljølån til miljøhus. Side 14 milliarder kroner. Selv om pro- en global miljøorganisasjon på Energivennlig ferdigpakke. Side 15 sjektet kanskje hverken bør eller side 11. En slik organisasjon vil Pellets i pallevis. Side 16 vil se dagens lys i sin nåværende imidlertid neppe se dagens lys Borettslag avventende til bio. Side 17 størrelse, viser det mulighetene med det første. Det understreker som ligger i å utnytte Vest- Vinden blåser for vindkraft. Side 18-19 behovet for at noen tar på seg å landets vedvarende vindkast. Vakre vindmøller? Side 20 være globale pådrivere på miljø- området. Slik kan man bygge Polsk bison i vekst allianser med andre aktive land, Bli med til Bialowieza øst i Polen, og se et av Europas største og etter hvert vinne flere til- dyr. Side 22 og 23 hengere. Vil bore i villmark Striden om oljeboring i villmarksområdet ANWR i Alaska splitter USA. Side 24

REDAKTØR: ABONNEMENT: 290 pr. år [privat] 650 pr. år Ringer inn byene Audun Garberg | Tlf. 23 10 96 07 [bedrifter] [email protected] Å kjøre inn til sentrum av London koster nesten 70 kroner. Nå ANNONSER: HS Media, ønsker Paris og Stockholm bomringer. Side 25 REDAKSJON: tlf. 62 94 10 30, faks 62 94 10 35 Elisabeth Kirkeng Andersen Tlf. 23 10 96 06 | [email protected] UTGIVER: Norges Naturvernforbund Kristian Skjellum Aas | Tlf. 23 10 96 08 TRYKK: Gan Grafisk Hvordan skal verden styres? [email protected] J¯MERK Et alternativ-kulturelt blikk på hvordan verden bør styres mot IL ET M ADRESSE: en ny fremtid. Side 27 Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo Tlf. 23 10 96 10 Faks 23 10 96 11 Klimavennlige drosjer Mail: [email protected] 241 344 I London investerer drosjeselskaper i fornybar energi, for å www.miljøjournalen.no Trykksaker kompensere for sine egne utslipp. Side 28 NESTE UTGAVE: MAI, 2005

2| Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 AKTUELT

Arbeiderpartiet: Regjeringens miljøstøtte Arbeiderpartiet har vært regjeringens viktigste støttespiller i energi- og miljøspørsmål de siste to årene. Det viser en gjennomgang Miljøjournalen har gjort av Energi- og miljøkomiteens innstillinger til Stortinget. TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected]

Dette er stikk i strid med hva miljøvernminister Knut Arild Har- eide (KrF) sa til Natur & miljø i høst. Han utropte da SV som det enkleste partiet å samarbeide med for regjeringen i miljøpolitikken. Men SV har vært minst enig med regjeringen, viser Miljøjournalens undersøkelse.

Støtte fra Ap Fra høsten 2003 til april 2005 har Stortingets energi- og miljøkomité totalt laget 51 innstillinger til Stor- Vernepause, foreslo Sp i oktober tinget på saker som omhandler 2004. Nei, sa resten av energi- og miljøkomiteen – og Vonavatnet i energi og miljø. Bare to ganger har Nausta-vassdraget i Sogn og Ap gått imot regjeringens innstil- Fjordane ble vernet i februar 2005. ling. Kun én gang allierte Ap seg med Senterpartiet og SV, som par- overrasket over tallene Miljøjour- at Ap stort sett har stemt sammen ger godt an for å trekke med oss tiet ønsker å danne regjering med. nalen presenterer. Han mener år- med regjeringspartiene. Ap, sier Leknes. SV, Frp og Sp, i den rekkefølgen, saken til SVs høye aktivitetsnivå Han kommenterer jumboplas- Klungland på sin side mener har vært minst enig i den politik- er at de satser bevisst på miljø og sen på dokument-8 forlag med at petroleumsvirksomheten og gass- ken regjeringspartiene har lagt energi. forslagene er viktige i seg selv, men kraftverkspørsmålet er de to sak- opp til i energi- og miljøkomiteen. Han stusser imidlertid over at det er viktigere å få gjennom ene som vil peke seg ut som de SV har i 13 innstillinger lagt fram hvor lite aktive Ap har vært, og den politikken man vil i Stortinget største utfordringene innenfor avvikende forslag fra regjerings- mener at partiet med sine tre re- og sørge for at man har et flertall energi og miljø når de rødgrønne partiene. Frp la fram elleve avvik- presentanter i komiteen har res- for sakene der. skal forhandle om felles politikk. ende forslag, og Sp ti. surser til å stå på mer. Undrende Han vil imidlertid ikke spå hvem stiller han seg også til miljøvern- Miljøvennlig alternativ? av SV og Sp det blir vanskeligst å Minst enig ministerens uttalelser. Tusenkronersspørsmålet er hvor- forhandle med her. Innstillingene til Stortinget omfat- — At Hareide mener vår miljø- dan et rødgrønt alternativ blir på ter også dokument 8-forslag, det politikk er bra er ikke noe nytt, energi- og miljøsiden, i og med de vil si forslag fra enkeltrepre- men det er forsåvidt gledelig. store uenighetene partiene imel- Energi- og sentanter. SVs representanter har Miljøvernministeren burde imi- lom. miljøkomitéen vært mest aktive når det gjelder å dlertid ta konsekvensene av ut- Leknes hevder mange stemmer fakta fremme slike forslag, med elleve. sagnet sitt og ikke løpe i forhand- til SV vil føre til en bedre miljø- KrF: Bror Yngve Rahm og De har sånn sett vært nesten like linger med Ap i miljøspørsmål, politikk i et rødgrønt regjerings- Ingmar Ljones aktive på dokument-8 forslag som noe vi har sett en rekke eksempler fellesskap. Han legger ikke skjul H: Øyvind Halleraker, Siri de andre opposisjonspartiene til på, sier Leknes. på at det kan bli spiss debatt på Meling og Leif Frode Onarheim Sp: Inger S. Enger sammen: Frp-representantene la en rekke punkter. Frp: Øyvind Vaksdal og Øyvind fram seks dokument 8-forslag, Sp Ap vil ha resultater — Et rødgrønt regjeringsalter- Korsberg fire mens Ap la fram to. — Ap har tidligere vært et regjer- nativ vil by på mange miljøut- Ap: Grete Fossum (vara for ingsparti med makt selv. Det betyr fordringer for SV. Særlig blir gass- Sylvia Brustad), Synnøve Ikke overrasket at vi er opptatt av resultater, og at kraft den store kampsaken i for- Konglevoll og Rolf Terje Klungland Stortingsrepresentant Jørund Lek- dette er veldig viktig for oss, sier hold til Ap, mens vern blir den SV: Hallgeir Langeland og nes (SV) sitter i energi- og miljø- stortingsrepresentant Rolf Terje store drakampen i forhold til Sp. Jørund Leknes (vara for Ingvild komiteen, og er ikke det minste Klungland (Ap) som forklaring på På energidelen mener vi at vi lig- Vaggen Malvik)

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 3 AKTUELT Solheim går av som led Erik Solheim slutter som leder i Norges Naturvernforbund etter ni år. Dermed blir det lederskifte på somm

TEKST: JON BJARTNES Med ni år til sammen er han den sjon som drar i samme retning. er aktuell. [email protected] av forbundets ledere som har sittet Jeg mener at jeg med rolig puls — Jeg gir mitt Etter lang tid i tenkeboksen har lengst. Men til sommeren er det kan forlate en organisasjon i god svar til valgkom- Naturvernforbundets leder Erik slutt. form, sier Erik Solheim. iteen, sier Haltbrek- Solheim (57) fortalt valgkomiteen — Allerede da jeg tok gjenvalg Etter landsmøtet til sommeren ken. at han takker nei til gjenvalg. Der- forrige gang, tenkte jeg at dette skal han fortsatt arbeide for Natur- Valgkomiteen, med blir det lederskifte på for- kom til å bli min siste periode som vernforbundet, med et prosjekt som ledes av Hele- bundets landsmøte i Porsgrunn i leder. I den glade ivers hete har om bruk av vernede områder. ne Bank, ventes å juni. jeg vært inne på andre tanker. Med Solheims nei til gjenvalg være ferdig med sitt Men på noen skiturer før påske blir det valgkomiteens oppgave å arbeid i måneds- To perioder som leder ble det veldig klart at det er på ti- finne en ny lederkandidat. skiftet april - mai. Solheim har ledet Naturvernfor- de å gi denne beskjeden nå. Etter Sittende nestleder Lars Haltbrek- Avtroppende leder i bundet i to perioder; først fra min oppfatning er Naturvernfor- ken vil overfor Miljøjournalen ver- Norges Naturvernforbund, 1987 til -89, deretter fra 1998. bundet i dag en samlet organisa- ken bekrefte eller avkrefte at han Erik Solheim.

436 motor-lovbrudd anmeldt Plast av appelsin Ta en dæsj sitrusskrell, en dæsj drivhusgass type 436 brudd på motorferdselsloven Anmeldte brudd på viltloven ble anmeldt i 2004, viser statistikk gikk ned fra 434 i 2003 til 317 i CO2 og et stykk katalysator. Vips så får du plast. Økokrim presenterer i bladet 2004. Også for brudd på Natur- Miljøkrim. Antall anmeldelser vernloven var det en nedgang fra TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Ligner polystyren [email protected] økte med 15 prosent i forhold til 85 i 2003 til 61 i fjor. For Foru- Limonen produseres i ikke mindre 2003. Brudd på motorferdsels- rensningsloven har antall anmeld- Det fikk i alle fall en forsknings- enn 300 plantearter, og er slett in- loven kan blant annet være ulovlig elser holdt seg stabilt og lå i 2004 gruppe fra amerikanske Cornell gen mangelvare. Det er heller ikke kjøring med snøscooter eller på 376. University, på jakt etter nyttige CO2, som bare øker og øker i terrengkjøretøy. måter å bruke CO2 på. I skallet til atmosfæren og forsterker drivhus- sitrusfrukter som lime, sitron og effekten på jorda for hver dag som appelsin finnes det en olje som går. At de sammen kan lage plast Korallskyer heter limonen. Det er denne oljen som per i dag for det meste lages Kan koraller lage sine egne sol- lig, skriver New Scientist. Koraller som sammen med drivhusgassen fra olje, er således godt nytt, men- parasoller i form av skyer dersom er nemlig pakket med en kjemi- CO2 kan danne plast når er forskerne bak oppdagelsen. temperaturen fyker i været? kalie som heter dimetylsulfid reaksjonen dem imellom sparkes Polylimonenkarbonat har dess- Forskning fra verdens største (DMS), og når denne kjemikalien i gang av en helt spesiell uten mange av de samme egen- korallrev, Great Barrier Reef ved kommer opp i atmosfæren sparker spesiallaget kjemisk katalysator. skapene som polystyren, styren- Australia, tyder på at dette er mu- den igang skyformasjon. Sitrusolje-CO2-plasten har fått det plast, som blir brukt til å lage en klingende navnet poly- rekke plastprodukter vi daglig limonenkarbonat. omgir oss med som leketøy, folier, Lav og mose skjelver i buskene Med varmere vær vil lav og mose lav i antall og mangfold. I stedet i høyfjellet synke sammen, mens kommer buskene, og da særlig buskene marsjerer freidig avgårde. dvergbjørka, men også andre som Det viser en doktorgradsav- sakte men sikkert forbusker det handling fra Universitetet i Gøte- golde fjellandskapet. Dette er ten- borg som har simulert varmere densen i arktisk Alaska hvor vær på fjellet i Nord-Sverige, temperaturen har økt en del de nærmere bestemt Abisko, 75 siste 30 årene, og i Abisko obser- kilometer fra Narvik. Når tempe- verer man nå det samme. raturen stiger så synker moser og

4| Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 er Vil forby miljøgifter merens landsmøte. Regjeringen vil innføre de samme prinsippene for miljøgifter i produkter, som for forurensning. Nå ønsker de å forby miljøgiftene hvis det ikke er gitt tillatelse til bruk av dem.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected]

— Et slikt forbud vil gi bedre kon- troll med innholdet av miljøgifter i ulike produkter, og dermed med hvilke miljøgifter vi og miljøet utsettes for, sa miljøvernminister Knut Arild Hareide da han la frem stortingsmeldingen om rikets mil- jøtilstand i vår.

— Spenstig — Dette er et spenstig og kjempe- bra forslag fra Hareide, sier Natur- vernforbundets miljøgiftkonsulent Per Erik Schulze. Han mener et nskrell slikt vedtak vil gi et sterkt signal fra Norge om at vi ikke ønsker gift i forbruksvarer, og at det vil bli lagt merke til i verden hvis et slikt vedtak blir gjennomført. — Men utredningene må ta for seg hvor vidtrekkende vedtaket skal være. Det må være klart de- finert hva som regnes som miljø- gifter, og hvilke forbruksvarer som omfattes. Skal for eksempel im- porterte varer omfattes av den nye loven? Det vil gi behov for et bedre kontrollapparat og større Nå kan også skallet benyttes... til oversikt over hva som faktisk plastproduksjon! (Foto: Photos.com) importeres til Norge. Samtidig må det være retningslinjer for hvilke produkter som kan gis unntak, Miljøvernminister Knut Arild Hareide vil forby miljøgifter i forbruksprodukter i Norge. Han kabinetter for radioapparater, deler sier Schulze. la frem en rekke miljøtiltak da stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand ble publisert. til støvsugere og skumplast. (Foto: Kristian S. Aas) Forskningen ble publisert i Finnes alternativer Journal of the American Chemical Schulze understreker at Regjering- rekker av enkelte produkter for i forhold til utslippene i 2003, Society. ens forslag ikke betyr at en rekke oss. Det tror jeg vil skje hvis dette ifølge Statens forurensningstilsyn. produktgrupper stenges ute fra det forslaget går igjennom også, sier Dette skal først og fremst gjøres norske markedet. Schulze. gjennom strengere utslippskrav til — Det finnes alternativer til skipsfarten, som står for rundt 40 PUTSJ miljøgifter for de aller fleste pro- Løftene sitter løst prosent av de norske utslippene søker dukter. Det er ikke snakk om å I stortingsmeldingen om rikets (se side 7). Ellers gir Regjeringen redaktør! stenge markedet, men å vri for- miljøtilstand varsler Regjeringen løfter om at tapet av biologisk Natur og Ungdoms bruket over mot de miljøvennlige i tillegg at de vil legge inn tungt mangfold skal stanses innen 2010, medlemsblad alternativene. Utenlandske produ- skyts for at Norge skal klare sine Kyotoprotokollen skal oppfylles, trenger ny redakt¿r. S¿knadsfrist senter har tidligere tatt høyde for utslippskrav når det gjelder nitro- deponering av nedbrytbart avfall 6. mai! at miljøkravene i Norge og Nord- genoksider (NOx). Göteborgpro- skal forbys og kommunene skal en ofte er høyere enn i resten av tokollen forplikter Norge til å styrkes og oppfordres til å utnytte www.nu.no/omnu/Ledige_Stillinger verden, og har produsert egne senke utslippene med 29 prosent sitt miljøpolitiske handlingsrom.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 5 AKTUELT kalender Vil du ha en buddy? Norges eneste bilfabrikk, Elbil Norge, lanserer sin nye modell Kewet 26. april Buddy og satser på å øke produksjonen til rundt 500 biler årlig. Miljøhensyn i offentlige TEKST: KRISTIAN S. AAS virksomheter [email protected] Grip Forum 2005 Den har bedre kjøreegenskaper Oslo enn den gamle Kewet, med økt www.grip.no/gripforum rekkevidde og mindre kupestøy. Kewet Buddy ligner på forgjeng- 28. april eren, med sin firskårne design og Prosessindustriens spisse snute, men daglig leder landsforenings Miljø- og Hans Håvard Kvisle i Elbil Norge energidager lover at denne bilen er en markant Oslo videreutvikling fra den forrige. www.pil.no Etter at Think la ned produk- sjonen, er den vesle fabrikken i 10. – 12. mai Nydalen i Oslo Norges eneste Miljø og bilprodusent. teknikk/Kommunalteknikk 2005 500 biler i året? Norges varemesse — Vi starter produksjonen av Lillestrøm Den nye, norskproduserte el-bilen Kewet Buddy var godt synleg under messen EWS21 i Buddy i april. I første omgang har Monaco. (Foto: Elbil Norge AS) www.miljo-og-teknikk.no vi planlagt å bygge 60 biler, men vi ønsker å øke dette til mellom Skryter av myndighetene momsbelagt. Jeg ser ikke helt 16. – 17. mai 250 og 500 biler i året. Men vi må Siden 2000 har Elbil Norge pro- logikken i det. Det virker snodig, Seminar om klimatiltak og ta ting skrittvis, sier Kvisle. dusert biler i Nydalen. Mye har sier Kvisle. –politikk for Buddy ble nylig vist på messen skjedd i Norge siden da. myndighetseksperter. EVS21 i Monaco, og fikk stor — Nå har Norge kanskje det Treseters bybil Bonn, Tyskland oppmerksomhet der. EVS21 er beste settet med lovmessige virke- Den nye bilen er en treseter, men www.unfccc.int verdens største messe for biler midler for el-biler i verden. Myn- er ikke mye større enn den gamle. med alternativt drivstoff, og er dighetenes innsats for å øke bruk- Fordelene med manøvrering og 10.-12. juni åpen for biler som drives med en av el-bil er fantastisk, og vekker parkering i bytrafikk er dermed Landsmøte i Norges brenselsceller og batterier, samt oppsikt internasjonalt, forteller fortsatt der. Naturvernforbund hybridbiler. Kvisle. — Det er bybil vi har bestemt Porsgrunn — Det var tydelig at bransje- Likevel ønsker han flere lade- oss for å lage. Med en rekkevidde www.naturvern.no/landsmote folkene ble positivt overrasket stasjoner, og reagerer på deler av på 50 til 80 kilometer er det i by- over den nye modellen. Jeg håper avgiftssystemet rundt el-bilene. en Kewet Buddy passer. Gjennom- den blir like godt mottatt i mar- — I dag er det momsfritak for snittlig kjørelengde for en bil i kedet som den ble på messen. kjøp av el-bil, mens leasing er Oslo ligger på 23 kilometer om dagen, så det er klart at det er mange som kan bruke el-bil. De som har kjøpt seg en Kewet som

Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer. bil nummer to, merker fort hvil- ken bil som blir brukt, og hvilken som blir stående i garasjen, sier KOLON Kvisle. Han ønsker selvfølgelig å ut- vide batterilevetiden, og dermed rekkevidden, på sine biler. MNDRE — Men da må man ha nyere batteriteknologi. Det skjer frem- AVFLL! skritt også på det området, og prisene på ny batteriteknologi Reservér deg mot reklame. Merk postkassa di! synker kraftig. Kewet-bilene er Målet er mindre avfall. oppbygd slik at vi kan bytte Hans Håvard Kvisle i Elbil Norge håper på suksess for den nye batteriteknologi uten å bygge om bilen. (Foto: Kristian S. Aas) Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon hele bilen, sier Kvisle.

6| Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Skipsfarten får utslippskrav I løpet av fem år må Norge redusere sine utslipp av nitrogenoksider med 30 prosent. For å få til dette vil Regjeringen innføre utslippskrav på skip, og snuse på gassdrevne skip.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN selv velger hva [email protected] slags teknologi den skal bruke Rykende ferske tall fra Statistisk for å nå krav- sentralbyrå (SSB) viser at nitrogen- ene. oksidutslippene (NOx) økte fra 2003 til 2004. De som slipper ut Gassdrevne mest er innenriks sjøfart og fiske skip som står for 40 prosent, olje og I dag finnes det gassvirksomhet med 22 prosent imidlertid skip og veitrafikk med 19 prosent. i Norge som Prosentfordelingene er hentet slipper ut mye fra 2003, men Ketil Flugsrud i SSB mindre NOx mener fordelingen vil være om- enn alle andre. trent lik for 2004. Med dagens ni- Dette er skip vå må utslippene ned med 30 pro- som går på sent i løpet av fem år dersom Nor- gass, og som ge skal klare kravene i Gøteborg- dermed redu- protokollen. Det tilsvarer 65 000 serer utslip- tonn NOx. pene av NOx med 75 til 90 Den gassdrevne ferjen Glutra går i skytteltrafikk i Møre og Romsdal. Hun slipper ut 75 – 90 prosent mindre NOx Krav til skip og fiskebåter prosent i for- enn andre ferjer på tilsvarende størrelse. (Foto: MRF) Årsaken til de økte utslippene lig- hold til andre skip på samme ger i olje- og gassvirksomheten. størrelse. På spørsmål om Det er likevel ikke her Regjeringen utslippskravene også vil medføre vil sette inn hovedsatsningen for mer satsning på gassdrevne skip, å få ned NOx-utslippene; den svarer MD at de vil ”se nøye på kommer på innenriks sjøfart og potensialet for å redusere fiske med utslippskrav til skip. utslippene ved bruk av ulike tek- Grunn: Dette er det rimeligste. niske løsninger. I denne vurder- Miljøverndepartementet (MD) ingen vil erfaringene med gass- begynner arbeidet med den drevne ferger og supplyskip være konkrete utformingen av kravene en viktig del av beslutnings- til skip i disse dager. grunnlaget.”

Ingen krav i dag Skip og fiskefartøy som går mel- lom norske havner har ingen som Fred Olsens gate 2 helst utslippskrav på seg under dagens regelverk. Gøteborgprotokollen Postboks 1159 Sentrum, 0107 Oslo — Det eneste som kan ligne er Tlf.: 22 34 10 00 - Tlx.: 71 360 såkalte IMO-krav på motorer som fakta- Trer i kraft 17. mai 2005 Telefax: 22 41 24 15 er yngre enn fem år, sier Eiliv - Setter tak på hvor mye Gjerald i Statens forurensnings- nitrogenoksider (NOx), tilsyn (SFT). De er imidlertid ikke svoveldioksid (SO2), ammoniakk særlig vidtrekkende. (NH3) og flyktige organiske — Det eneste som i dag regu- forbindelser land kan slippe ut. lerer utslippene fra sjøfart og fiske - Takene er satt ut i fra hva man er aktiviteten, sier Gjerald. mener naturen kan tåle av sur Den politiske ledelsen i MD nedbør og bakkenært ozon. opplyser at de ikke vil stille såkalte teknologikrav, men utslippskrav, sånn at den enkelte virksomhet

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 7 AKTUELT — Neglisjerer utslipp

Utslipp av klimagasser blir som oftest oversett når regjeringen godkjenner utbygging av nye felt på norsk Boasson. Mens miljøforvaltningen krangler internt og ikke setter klare mål, er situasjonen omvendt blant

TEKST: AUDUN GARBERG [email protected]

Politikerne får stadig mindre innflytelse på petroleumspolitik- ken, mens klimapolitikken er blitt så politisert at miljøbyråkratene ikke tør ta initiativer. Slik konklu- derer Elin Lerum Boasson i sin hovedfagsoppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Den tidligere lederen i Natur og Ungdom har som studentstipend- iat ved Fridtjof Nansens institutt gransket hvordan klimahensyn har blitt behandlet i petroleums- politikken. I arbeidet med oppga- ven har Boasson intervjuet en rek- ke byråkrater, fire tidligere olje- og energiministre og tre forhen- værende miljøvernministre.

77 prosent vekst Utslippene av klimagasser fra norsk olje- og gassvirksomhet har steget med hele 77 prosent siden 1990. Likevel har miljøforvaltnin- Elin Lerum Boasson har studert hvordan blant andre gen ingen klare mål for å redusere Mangel på politikk tillegg sette krav til hvilken tek- petroleumspolitikken. (Foto: Audun Garberg) utslippene, ansvarsfordelingen er Maktutredere har tidligere kon- nologi de må bruke. Boasson på- uklar og tilnærmingen usystema- kludert med at regjeringene legger peker at dette ikke er et generelt tisk. færre politiske føringer enn det prinsipp i miljøforvaltningen, bare I bare ti av 23 utbyggingssaker forvaltningen trenger for å hånd- i klimapolitikken, og at prinsippet — Miljøverndepartementet er regjeringen behandlet i perioden tere saker de har ansvaret for. har oppstått blant økonomene i engasjert i hvordan vi kan redu- 1998 til 2003, står det i saksdo- Resultatet blir at byråkratene må Olje- og energidepartementet og sere utslippene mer i fremtiden, kumentene hvor store utslippene utforme politikken selv. Finansdepartementet. men mener det er i strid med av CO2 kommer til å bli. I flere av — I petroleumsforvaltningen sosialøkonomiske prinsipper å sakene fremstilles det som om ligger initiativet hos byråkratene. — I miljøvernforvalt- sette tall på hvor mye av Kyoto- utbyggingen ikke vil gi økte Det er de som lager målsettingene ningen er det mye målet vi skal ta innenfor egne utslipp. – hovedmål og undermål – og intern strid og grenser, påpeker Boasson. legger det frem for ministeren. De liten følelse av — Det skal jo være slik at man Strid i miljøforvaltningen ansatte i Miljøverndepartementet setter et mål og deretter bruker Boasson har funnet markante tar ikke på samme måte initiativer fellesskap. sosialøkonomien til å lage en kulturforskjeller mellom miljøfor- i klimapolitikken, og dermed er I petroleumsforvalt- strategi for å innfri målet. valtningen og de som styrer det ingen som gjør det. ningen er kulturen landets olje- og gasspolitikk. derimot veldig Uklar ansvarsfordeling — I miljøvernforvaltningen er Mangler mål sterk. Av mulige klimatiltak på sokkelen det mye intern strid og liten følelse Et utbredt dogme i klimapolitik- skiller Elin Lerum Boasson mel- av fellesskap. I petroleumsforvalt- ken er at man ikke skal ha — Byråkratene ser på dette lom fundamentale og tekniske ningen er kulturen derimot veldig ”dobbeltregulering”. Er et selskap som en universell regel, men prin- tiltak. sterk, sier Boasson. pålagt å betale CO2-avgift for sine sippet er aldri formelt vedtatt, selv — På Snøhvit bestemte man utslipp, skal ikke myndighetene i om miljøforvaltningen tror det. seg for å la være å ta opp oljen,

8| Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 fra oljevirksomheten k sokkel, hevder Elin Lerum — Statens forurensningstilsyn at Kyoto-avtalen var vedtatt. at det skal gjennomføres teknolog- (SFT) har oppfattet at Oljedirekto- — Presset på å gjennomføre iske klimatiltak på sokkelen skulle t olje- og gassbyråkratene. ratet (OD) har overordnet ansvar klimatiltak i oljesektoren ble redu- man tro at MD har brukt dette når for klimagassutslippene fra sok- sert som følge av Kyoto-avtalen. de behandler nye utvinningskon- kelen, selv om dette ikke er av- Stabiliseringsmålet ble begravd for sesjoner, men så vidt jeg har fun- klart av regjeringene. evig, og CO2-avgiften ble redusert net ut har MD i slike sammen- i 1998, sier Boasson. I tillegg for- henger aldri nevnt klimatiltak. Ingen klimakrav venter oljeindustrien å bli en del Når selskaper får letetillatelser og av et utvidet kvotemarked, noe — Miljøenhetene er pådrivere begynner å planlegge utbygginger som vil gjøre CO2-utslippene langt Miljøenhetene i OD og OED har forhandler Olje- og energi- billigere enn i dag. imidlertid stått på for å få selskap- departementet (OED), Miljøvern- ene til å velge lavutslipp-løsninger. departementet (MD) og Fiskeri- Slåss om klimameldingene — Det fine funnet i oppgaven departementet (FD) om hvilke Fremfor å bruke begrensede er at det fungerer å opprette miljø- vilkår som skal gjelde for aktivi- ressurser til å slåss for å redusere enheter. Enheten i Oljedirektoratet teten. Da kan myndighetene også utslippene når utbygginger be- har hatt lyst til å gjennomføre stille krav til utslipp. handles, har politisk ledelse i MD klimatiltak. Likevel følger miljøen- — Det er oppsiktsvekkende at valgt å kjempe for sine stortings- heten de uformelle normene om klimahensyn ikke bringes inn i meldinger om klimapolitikk. at selskapene selv skal velge løs- disse prosessene, sier Boasson. Regjeringene har vært opptatt av ninger. Heller ikke ved utvelging av — Hvordan kan man løse dette? hvilke selskap som skal få konse- — Det lureste man kan gjøre sjon blir klimahensyn tillagt vekt — Man har svært er å lage miljøseksjoner som ligger - med mindre selskapene står helt gode mekanismer rett under statsråden i sektordep- likt på alle andre områder. for å koordinere artementene. Nå får ikke stats- utformingen av rådene fremlagt miljødilemmaene, Prisfall mot klimapolitikk klimapolitikken, fordi de løses før de legges frem Politikernes dalende innflytelse i men ingen for å få for statsråden, sier Boasson. Hun petroleumspolitikken startet med den gjennomført. mener Miljøforvaltningen også må e Miljøverndepartementet agerer i oljeprisfallet i 1986. benytte sine rettigheter til å trekke — Man måtte få opp inntekt- inn klimahensyn i behandlingen ene og investerte i nye olje- og av petroleumssaker. gassfelt. Det ble en opplevelse av å samordne klimapolitikken, noe — Krav til utslipp av NOx og skjebnefellesskap mellom selskap- som har gitt andre departement utslipp til vann blir proft håndtert, noe regjeringen slo fast i sin ene og staten, og vi fikk en avpoli- stor innflytelse på klimameld- men det gjelder ikke for utslipp tiltredelseserklæring. Det viser at tisering der veldig mange spørs- ingene. MD har imidlertid ikke til- av klimagasser: Noen ganger sier fundamentale tiltak også er mulige mål ble definert som tekniske. svarende innflytelse på innholdet Statens forurensningstilsyn at dersom man tidlig og klart sender Deretter ble petroleumsfondet i for eksempel petroleumsmeld- selskapene må skjerpe seg, mens politiske signaler. opprettet, og alliansen mellom ingene, påpeker Boasson. de andre ganger ikke sier noe om Tekniske tiltak kan blant annet miljøbevegelsen og de som var — Man har svært gode meka- klima. være effektivisering av kraftpro- bekymret for effekten av olje- nismer for å koordinere utform- Til det regjeringsoppnevnte ut- duksjonen på sokkelen, strømfor- pengene på norsk økonomi ble ingen av klimapolitikken, men in- valget som vurderer hvordan ut- syning fra land og CO2-depone- brutt. Dernest slo daværende gen for å få den gjennomført. MDs slippene av klimagasser kan redu- ring. nærings- og energiminister Jens formelle ansvar er å være ”pådriv- seres med 50 til 80 prosent innen I 1995 vedtok Stortinget at Stoltenberg i en stortingsmelding er” overfor de andre departement- 2050, har Boasson følgende råd: CO2-deponering og elektrifisering fast at man får de beste løsningene ene. Hva er egentlig det? Hvis MD Finn ut hva som bør gjøres for å skal vurderes ved alle utbygginger. på sokkelen dersom politikerne hadde hatt det formelle ansvaret få miljøforvaltningen til å bli mer Byråkratene fulgte opp dette i blander seg minst mulig inn. for å gjennomføre klimapolitikken opptatt av klimahensyn, foreslå begynnelsen, men de siste årene kunne de satt mer makt bak krav- tiltak som vil styrke miljøenhetene har man sluttet med det, selv om Kyoto hjelper oljeindustrien ene, sier Boasson. i andre departement og finn ut det ikke er fattet noe nytt vedtak Mens det første oljeprisfallet kom — Det er uklart hvem som har hvordan alt dette kan gjøres uten i Stortinget. i opptakten til den første runden ansvar for å gjennomføre det som at de mektige departementene blir Uklar ansvarsfordeling kompli- om norsk klimapolitikk, kom det står i meldingene. Siden det har så forbannet at endringene ikke serer situasjonen ytterligere. andre prissjokket i 1998, rett etter stått i de to siste klimameldingene lar seg gjennomføre.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 9 AKTUELT Inviterer til idédugnad Økosystemer i fare Professor Jørgen En rapport bestilt av FN roper kraftig varsku om tilstanden for jordas øko- Randers skal finne ut systemer. Habitat- Klima- Fremmede Forurensning hvordan utslippene av endring endring arter Overutnyttelse (nitrogen, fosfor) klimagasser kan kuttes Boreal med opptil 80 prosent, og inviterer alle miljø- Skog Temperert engasjerte til å komme Tropisk med ideer. Tempererte gressområder TEKST: AUDUN GARBERG [email protected] Middelhavsområder Tørre områder Randers er professor ved Handels- Tropiske gressområder høyskolen BI, styreleder i WWF- og savanne Norge, forfatter av flere bøker om Ørken miljø og nå altså leder for det re- Innsjøer gjeringsopp- nevnte utvalget Kystområder som skal finne ut hvordan Norge Havområder kan bli et lavut- Øyer slippssamfunn. Jørgen Randers. — Vi kom- Fjellområder mer til å holde en rekke høringer hvor folk kan komme med sine Polarområder ideer om hvordan dette kan gjøres. Det skal bli både offentlige høringer, åpne møter, internett- Faktorens innvirkning på biologisk Faktorens nåværende trend mangfold det siste århundret debatter og mer. Her kommer alle tiders mulighet for miljøengasjerte Lav Synkende innvirkning til å komme med ideer, sier Ran- Moderat Jevn innvirkning ders entusiastisk. Høy Økende innvirkning Utvalget hadde sitt første møte Veldig høy Sterkt økende innvirkning Kilde: Millennium Ecosystem Assessment 15. april og har deretter halvannet TEKST: AUDUN GARBERG år på seg til å utføre jobben med [email protected] er i ferd med å øke, er stabil eller Rapporten finner du på å legge frem scenarier hvor de na- Forskere fra 95 land har avtar. www.maweb.org. sjonale utslippene reduseres med undersøkt 25 økosystem- 50 – 80 prosent innen 2050. tjenester, som ferskvann og — Poenget er å komme opp systemer som regulerer med tekniske løsninger som er så regionalt klima, vann og luft. Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer. politisk spiselige som mulig. Fla- Konklusjonen er alarmerende:

skehalsen er folket, slik jeg ser 15 av systemene blir overut- KOLON det. Politikerne reflekterer bare nyttet eller degradert. folks oppfatning av hvor mye de Figuren over er hentet fra er villig til å ofre for å få et bedre Millennium Ecosystem Assess- klima, sier Randers. Med seg i ut- ment. Den viser hvordan ulike KJP valget har han fått direktør Eli faktorer bidrar til å endre bio- Arnstad (Enova), professor Ola diversitet og økosystemer. Flåten (Norges Fiskerihøgskole), Fargen på cellene viser hvor MNDRE! direktør Alvhild Hedstein (Stiftel- stor påvirkning de ulike Trenger du alt du har tenkt å kjøpe? sen Miljømerking), direktør Lasse faktorene har hatt på Kan du ikke låne eller leie? Nord (Norsk Hydro), direktør biodiversiteten i økosystemene Kjøp mindre. Hanne Lekva (Statoil) og konsern- de siste 50 til 100 årene. Og direktør Sverre Aam (Sintef). pilene viser om påvirkningen Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

10 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 — Mye å lære av WTO (London) I år fyller Verdens handelsorganisasjon (WTO) ti år. De som driver internasjonalt miljøar- beid kan lære mye av den mektige organisasjonen, mener Richard Tarasofsky ved Chatham House, som har utredet en FNs miljøorganisasjon.

TEKST: AUDUN GARBERG — Det er verdt å huske at [email protected] WTO er en relativt liten organisa- Fra miljøhold har WTO blant an- sjon, sier Tarasofsky med henvis- net møtt kritikk for å prioritere ning til de 630 ansatte i orga- nedbygging av toll og handels- nisasjonen. barrierer på bekostning av mulig- — Det som gjør WTO mektig heten for å sette strenge miljøkrav. er ordningen for å løse konflikter Enkelte har foreslått å opprette en - de tar avgjørelser med klare øko- global miljøorganisasjon som nomiske konsekvenser. WTO har motvekt til handelsorganisasjonen. også fortløpende forhandlinger En slik organisasjon har også fått drevet av diplomater – noe som støtte fra de som mener dagens multipliserer antallet som deltar i ordning med et miljøprogram prosessen. Dette koster landene under FN (UNEP), en FN- penger selv om det ikke reflekteres kommisjon for bærekraftig i WTO-budsjettet. Her har vi mye utvikling (CSD) og en rekke andre å lære: Man trenger ikke være organer og miljøavtaler med egne mange ansatte, men må ta av- sekretariater ikke er effektive og gjørelser som påvirker handel og slagkraftige nok. økonomi. Internasjonalt miljøarbeid kan Selv om man kan trekke lær- lære mye av den mektige handels- dommer fra WTO avviser Tarasof- organisasjonen, mener Richard sky at en UNEO vil bli en miljø- Tarasofsky. Tarasofsky leder pro- kopi av handelsorganisasjonen. Richard Tarasofsky fra Chatham House. (Foto: Audun Garberg) grammet for bærekraftig utvikling — For miljøet finnes det ikke ved den velrenommerte tenke- en enkelt formel som å redusere separate lovlige avtaler. Det kan — Jeg vil ikke utelukke at tanken Chatham House (tidligere tollsatsene. Det er mye mer kom- derfor bli svært rotete, påpeker UNEO blir skapt, men mange The Royal Institute of Internatio- plisert. En UNEO må sette ram- Tarasofsky. På den andre siden er land må fortsatt overbevises. nal Affairs) i London. Chatham mer og støtte tiltak. det heller ikke enkelt å gi en ny Selv om landene ser at dagens House har vurdert hvordan en organisasjon kontroll over eksi- system ikke er tilstrekkelig, betyr FNs miljøorganisasjon (UNEO) vil — Utilstrekkelig sterende internasjonale miljøav- ikke det at de automatisk støtter kunne fungere. Som ”program” lider UNEP blant taler. en UNEO, sier Tarasofsky. Han annet under mangel på faste over- — Alt som står i avtalene har påpeker at organisasjonen må væ- Få ansatte – stor makt føringer fra FN systemet, slik FN- blitt til gjennom internasjonale re effektiv, ha en ”lett” struktur og 20. til 22. april holder WTO sitt organisasjoner får. Hele 96 prosent forhandlinger. Risikoen ved å ikke koste for mye. Dessuten er årlige symposium i Genéve, hvor av UNEPs budsjett kommer fra gjenåpne forhandlingene er at mange land redde for å gi fra seg de oppsummerer status etter ti år frivillige bevilgninger, i hovedsak man ikke alltid får det ønskede re- kontroll til overnasjonale organer. under tittelen ”Globale problemer fra medlemslandene. Dessuten er sultat, men at man harmoniserer — For mange er status quo ik- og multilaterale løsninger”. WTO bare en del av FNs medlemsland nedover. ke optimal, men da har de i hvert har mye en multilateral miljøavtale med i styringen av UNEP. fall en viss kontroll. En mektig ikke har: 148 land er med, mens — Det eksisterende systemet Tyskland og Frankrike er for miljøorganisasjon vil gjøre mange andre står i kø for å slippe inn i er ikke tilstrekkelig. UNEP er ikke Ideen om en global miljøorganisa- u-land bekymret for at den skal det gode selskap. Brudd på sterkt nok, derfor må man enten sjon under FN har støtte fra land gripe inn på en måte som ikke organisasjonens regler kan få oppgradere UNEP eller starte en som Frankrike og Tyskland, mens stemmer med deres prioriteringer. alvorlige økonomiske konsekven- UNEO. andre viktige land som USA, Stor- Land må ha en viss tillit til at de ser, og forhandlingsrunder blir tatt — Intuitivt skulle man tro det var britannia, Japan og de store utvik- skal få innflytelse. Den tilliten særdeles alvorlig av deltagerland- enklere å oppgradere UNEP enn å lingslandene ikke har gitt sin til- mangler u-land i dag, fordi i- ene. bygge en ny organisasjon? slutning. landene ikke følger opp løfter om — Vil ikke makten ligge der — Ja, men det er ikke bare å — Hvordan vurderer du sjansene blant annet teknologioverføring pengene er, og WTO alltid være re-skrive UNEPs mandat. Her har for at en slik organisasjon vil se som man har blitt enige om i sterkere enn en UNEO? man mange ulike legale deler og dagens lys? eksisterende miljøavtaler.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 11 TEMA: FORNYBAR ENERGI Flere vil ha alternativ energi Varme hus er godt for kropp og sjel, men tiden da alle fyrte med panelovner er forbi. Alternative energikilder er kommet for å bli, mener Boligprodusentenes Forening.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Samtidig blir det mer og mer van- — De siste årene har vi samar- er kommet for å bli, eller om de [email protected] lig for boligbyggerne å satse på beidet tett med Enova om alter- bare er et blaff? Gloslie er ikke i Boligprodusentenes Forening har ventilasjonssystemer som gjen- native energiløsninger. Dette har tvil om at trenden med alternative laget egen statistikk over hva slags vinner varme. ført til økt kunnskap og bevissthet energiløsninger vil forsterke seg energiløsninger nordmenn velger rundt nye energiløsninger og er framover. Samtidig mener han lav- når de skal bygge og bo, og tren- Økonomi og komfort noe av årsaken til denne drei- energihus vil komme for fullt. den er alternativ: Ifølge undersøkelsen fra Boligpro- ningen, sier Gloslie. — Lavenergihus har i flere I 2002 valgte 68 prosent av dusentene er det ikke hensynet til tilfeller vist seg å være privat- boligbyggerne elektrisitet som ho- miljøet som er avgjørende når en- Får informasjon fra selgeren økonomisk lønnsomme og svært vedenergikilde, mens bare 52 pro- ergiløsninger skal velges, her er Gloslie påpeker at boligprodu- energisparende, sier Gloslie. sent gjorde det samme to år etter. det lommeboka og ikke minst sentene tidligere overlot energi- Andelen boliger med varmepum- ønsket om komfort som bestem- spørsmålet til andre fagfolk, som Vet lite pe som hovedenergikilde økte fra mer. Kraftkrisen og de rekordhøye for eksempel rørleggeren eller Boligkjøperne er selv svært lite 4 prosent til 15 prosent mellom strømprisene vinteren 2003 er noe elektrikeren, men at dette er i ferd bevisste på energiløsninger når de 2002 og 2004. av årsaken til den klare dreiningen med å endre seg. skal kjøpe og bygge bolig, og Sentralvarmeanlegg med vann- mot alternative energiløsninger, Dette bekreftes av under- hvilke alternativer til elektrisitet båren gulvvarme som hovedopp- men langt fra hele forklaringen søkelsen der 56 prosent av bolig- som finnes er det ikke mange om varming økte fra 6 prosent til 31 mener prosjektleder Svein Gloslie byggerne i 2004 sier de fikk infor- er klar over, mener Gloslie. Han prosent mellom 2002 og 2004. i Boligprodusentene. masjon om energiløsninger fra er ikke i tvil om at hans egen boligprodusentene, mot bare 40 bransje må bli flinkere til å prosent to år tidligere. De siste kommunisere energiløsninger. Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer. årene har dessuten internett — Hvis vi spør folk om vi skal blitt en betydelig informasjons- tette husene bedre for dem sier de

KOLON kanal. nei takk, men dersom vi i stedet sier at vi skal hindre utilsiktede Forsterket trend framover luftlekkasjer i boligene deres sier Så er spørsmålet om de alter- de ja takk, nevner Gloslie som native energiløsningene i boliger eksempel på dette.

MNDRE AVFLL! www.statnett.no Unngå engangsprodukter – velg varer med lang levetid. Og varer med miljømerke. Målet er mindre avfall.

Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

12 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Pumper opp varmen Det høres uhyre enkelt ut. Hvorfor pumper vi ikke bare opp varmen fra jordas kjerne og utnytter den på overflaten? Prosessen er mer komplisert enn som så, men norske forskere mener dette er en av fremtidens energikilder.

TEKST: KRISTIAN S. AAS (NGU) har et forsøksprosjekt der [email protected] de ser på mulighetene for utvin- Geotermisk varme utnyttes i stor ning av geotermisk varme i Norge. skala der jordskorpen er tynn, og Opprinnelig var det planlagt det er stor vulkansk aktivitet. Var- boring av ni hull ned til 800 meter meenergien som er lagret i jordas under overflaten, og to er allerede indre hentes opp, oftest ved hjelp ferdigstilt: Ett i Fredrikstad som av vann. Løsningen gir ingen ut- nådde 800 meter, og ett i Asker slipp under vanlig drift, og er vel- som stoppet på 685 meter. prøvd blant annet på Island. Men — Det er en utfordring, fordi i Norge er jordskorpen tykk, og det finnes lite kunnskap om å består av mange forskjellige lag. bore så dypt. Geologien er en ut- Å bore dype nok hull for å utnytte fordring for oss også, slik det var energien er en stor utfordring. for utbyggerne på Rikshospitalet, men jeg tror de første dypere an- — Ristet i stykker leggene for utvinning av geo- På Rikshospitalet i Oslo skulle termisk energi i Norge er i drift geotermisk energi i full skala testes om noen år, sier forsker Kirsti ut for første gang i Norge. Firmaet Midttømme i NGU. Geovarme AS skulle bore så dype Ulike bergarter gir ulik tem- hull som mulig, gjerne ned til peratur. Varmen i jordas indre 5000 meter under overflaten, og kommer fra spalting av radio- bruke vann til å hente ut energien aktive elementer i jordas kjerne. fra jordas indre. Slik ble det ikke. Hvis radioaktive stoffer finnes — Utstyret vi leide inn holdt høyere opp i berglagene, gir dette ikke. Boret ristet rett og slett i høyere temperatur i grunnen. stykker. Geologien var mer avan- — På grunn av forekomst av sert enn vi trodde, sier Kjell Rab- radioaktiv alunskifer er hullet vi ben, som er ingeniør i Geovarme boret i Asker fem grader varmere AS og deltok i prosjektet. enn hullet i Fredrikstad. Når vi Geotermisk varme kan bli en av fremtidens store varmekilder. Her fra bygging av Flere norske anlegg utnytter lærer mer om hvor vi kan lo- anlegget i Nydalen i Oslo. (Foto: Geoenergi AS) energien som ligger nærmere jord- kalisere de beste stedene for ut- overflaten, og henter ut varmen vinning av varme, og mer om ved hjelp av varmepumper. For å boreteknikken, vil dette virkelig øke effektiviteten i systemet, øn- bli en av fremtidens energikilder, i byggene som tilknyttes, forteller sket Geovarme AS å komme så spår Midttømme. daglig leder Rune Helgesen i Geo- Geotermisk energi dypt at varmepumpen kunne energi AS. fakta unngås. Bruker bygg som solfanger Hans firma har bygd flere små - I dag er det ingen anlegg i — Det høres enkelt ut å bare Både Rabben og Midttømme tror og store anlegg for varming og Norge som baserer seg på direkte bore et hull og hente ut varme, at det på kort sikt er energi- kjøling. Når bygget trenger kjøl- geotermisk varme, mens et 50- men vi lærte fort at fjell ikke er utvinning fra lavere dyp ved hjelp ing, som på sommeren, brukes talls anlegg er bygd ved lavere bare fjell. Men vi fikk boret et av varmepumper som vil være varmepumpen til å hente varme dyp, med varmepumper til 1600 meter dypt hull. Hvis man dominerende i Norge. Slike anlegg ut fra huset og magasinere den i energioverføring. utvikler bedre boreteknologi som finnes i flere større bygg, og det grunnen. Varmen hentes ut fra - 85 prosent av energien som kan utnyttes uten for store kost- største anlegget av denne typen er grunnen igjen når bygget trenger brukes til oppvarming av hus på nader ved boringen, bør man prø- under bygging i Nydalen i Oslo. oppvarming, ved hjelp av den Island, kommer fra geotermisk ve igjen, sier Rabben. — Til sammen blir det 160 samme varmepumpen. energi. brønner, og disse skal etter de — På den måten bruker vi - I Thisted i Danmark ligger en Forskningshull opprinnelige planene stå for 80 selve bygget som solfanger, for- geotermisk varmesentral, som Norges geologiske undersøkelse prosent av varme- og kjølebehovet klarer Helgesen. pumper opp grunnvann fra 1500 meters dyp.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 13 TEMA: FORNYBAR ENERGI 20 prosent mer vind- Husbanken gir lån kraft til miljøvennlige hus Også 2004 ble et vekstår for vindkraft, med en økning på 20 Fra første juli i år kan det bli Husbanklån på deg som bygger hus med prosent i installert produksjons- kapasitet. Vindmøller med en energi- og miljøløsninger utover det lovpålagte. samlet kapasitet på 8000 MW ble installert i 2004, noe som bringer TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Ved å gi et lite total kapasitet opp i 47 000 MW. [email protected] dytt i riktig ret- Tyskland og Spania er verdens ning håper Hus- ledende vindkraftnasjoner og sto I hovedsak skal alle boliger med banken at de skal til sammen for halvparten av positive energi- og miljøtiltak være med på å tilveksten i fjor. Hele 72 prosent utover det som er pålagt, få lån. skape etterspørsel av de nye møllene ble bygd i De helt eksakte kriteriene til ener- etter slike boliger, Europa, 16 prosent i Asia og 6 gi- og miljøløsninger er ikke fer- og at lånet også vil prosent i Nord-Amerika. digstilt ennå, opplyser Astrid stimulere til en Nordahl i Husbanken. generell kompe- — Vi er for eksempel veldig tanseheving på positive til lavenergihus, og de vil området i bygge- falle inn under kriteriene, sier bransjen. Nordahl. Over bøygen Alle kan få Akitekt Anne EU når ikke Det vil si at alle som bygger eller Gundersen Lien i kjøper en vanlig bolig med be- ENOVA mener målet om sparende energi- og miljøtiltak og Husbankens lån som kan betale for seg kan få vil være en god bio-drivstoff gunstige lån i Husbanken. drahjelp for å øke — Det vil si at folk flest kan få etterspørselen et- For å kutte utslippene av klima- lån hos oss nå, ikke bare de van- ter hus med gode gasser har EU satt seg som mål å skeligstilte eller de som sliter med energi- og miljø- Bygger du hus med pelletsovn kan det kanskje gi deg lån i bruke stadig mer biodiesel og å komme seg ut på et stramt bo- løsninger. Husbanken fra sommeren av. etanol. ligmarked, sier Nordahl. — Vi har kon- — EU-direktivet setter et mål trakt med en rekke på to prosent ved utgangen av — Politisk enighet ferdighusprodusenter som utvikler feller kan være pris, da det koster 2005, men vi vil ikke nå målet. Vi — Det er politisk enighet om at lavenergihus, men etterspørselen å investere i energi- og miljø- vil sannsynligvis klare 1,4 eller 1,5 det er husene med den ekstra mil- etter disse husene har ennå ikke løsninger, selv om de kan være prosent, sier Paul Hodson ved EU- jø- og energigevinsten som skal tatt helt av, sier Lien. besparende på sikt. kommisjonens energi- og tran- stimuleres, sier Nordahl. Lien tror årsaken i mange til- sportenhet, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Produksjonen av biodrivstoff har imidlertid økt kraftig de siste årene, ikke minst på grunn av av- — Bygg tett, ventilér rett giftslette i storprodusentland som Ty skland. I 2000 var bare 0,2 Det er parolen fra Norges bygg- som kan gjøre boligene tettere slik umulighet i Norge, mener bygg- prosent av samlet forbruk biodriv- forskningsinstitutt og byggforsker at energibehovet til oppvarming forskeren, bare vi endrer vår måte stoff. Andelen steg til 0,6 prosent Tormod Aurlien. går drastisk ned. å tenke og bygge på. i 2003. — Å bygge tett har fått en re- — I Sverige er det bygd hus — Vi har teknologien, så her EUs mål er å komme opp i nessanse. Tidligere var det å bygge hvor det er overflødig med energi er det bare å satse, sier Aurlien. 5,75 prosent i 2010, noe som vil tett ett fy-ord, men nå begynner til oppvarming. Årsaken er ekstra Han påpeker at den litt glemte ha stor innvirkning på landbruket. vi å se hvor mye energi vi kan spa- isolasjon, spesielt gode vinduer, vindsperra nå også har fått en Blir målet nådd mener Paul re på dette, sier Aurlien. balansert ventilasjon med varme- renessanse i en del ferdighus. Den- Hodson hele ni prosent av land- Han mener forbrukerne må gjenvinning og gjennomtenkt ne tar bort trekk og gir god energi- bruksarealet i unionen må settes komme på banen og bli mer be- arkitektur, forteller Aurlien. økonomi og komfort. av til produksjon av biodrivstoff. visst på en del veldig enkle grep Dette er på ingen måte en

14 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Satser på lavenergihus

Mesterhus og Jadarhus har laget lavenergihus som er tettere og mer effektivt ventilert enn vanlige hus. Energiforbruket blir mer enn halvert. Enova støtter opp om trenden.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected]

— Et Mesterhus lavenergihus er et hus med såkalte passive energi- tiltak, sier Arve Solheim i Mester- hus. — Det vil si at vi bygger tettere hus med mer og bedre isolasjon og som har mer effektive varme- gjenvinningsanlegg. Disse enkle grepene kan mer enn halvere oppvarmingskostnad- ene i et ordinært hus. Åge Kolstø i Jadarhus, som har utviklet lav- energihuskonseptet Isobo, mener besparingene ligger mellom 60 og 70 prosent. — Investeringene for å omdan- ne en gjennomsnittlig bolig til et lavenergihus er på 60.000 til 70.000 kroner i tillegg til ordinær kjøpesum på nær 1,5 millioner Lavenergihus fra Mesterhus oppført i Lillestrøm. kroner, sier Solheim. — Analysene våre viser at du kunder som etterspør vår brosjyre katalogen vår over lavenergihus- vedlikehold og ofte har en kortere sparer inn på strømregningen alle- om lavenergihus, og mellom 10 ene i juni, og vi tror det kommer levetid enn huset de er bygget for. rede første året, sier Kolstø. og 20 hus er solgt, sier Solheim. til å bli stor etterspørsel etter den- — Det er ikke økonomisk Hans umiddelbare respons er ne typen hus i årene som kom- gunstig med disse aktive energitil- — Enkle å selge at lavenergihusene har vært mye mer, sier Kolstø. takene, slik vi ser det, sier I stedet for å designe helt egne lav- enklere å selge enn Mesterhus Solheim. energihus har Mesterhus tatt ti av trodde på forhånd. Årsaken er tro- Tilbyr andre løsninger sine mest populære ferdighus og lig de to foregående vintrene da Mesterhusene tilbys også med for- Enova går for lavenergi videreutviklet dem til laven- media fokuserte mye på kraftkrise nybare energiløsninger som var- Anne Gundersen Lien er arkitekt ergihus. og høye strømregninger, tror mepumper, fjernvarme og bio- og jobber i Enova. Enova oppford- — Siden lanseringen i februar Solheim. Kolstø har også klokker- brenselovner. Solheim hevder rer først og fremst ferdighusprodu- i år har over 40 prosent av våre tro på Isobohusene til Jardarhus. imidlertid at disse løsningene er sentene til å bygge lavenergihus. forhandlere fått henvendelser fra — Vi vil være ute med dyre og kan være dårligere enn — Ved å bygge tette hus kan lavenergiløsninger. Han får støtte man spare mye energi, deretter av Kolstø som mener at tekniske kan man se på andre fornybare fiksfakserier som krever vedlike- energikilder til å varme opp huset, hold og som har kort levetid ikke sier Lien. er så attraktivt. Hun peker på at det ikke — For to til fire år tilbake var finnes så mange fornybare energi- vi veldig opptatt av tekniske dip- løsninger for eneboliger. peduttløsninger som varmepum- — Du har fyring med ved eller per og fjernvarme. Slike løsninger annen biobrensel, du har varme- krever ofte en tilleggsinvestering pumper og så har du vannbåren på 200.000 til 400.000 kroner og varme. Vannbåren varme koster blir kanskje ikke tilbakebetalt før litt, men er veldig komfortabelt om 30 til 40 år, sier Solheim. Han med blant annet varme i gulv, sier viser til at løsningene krever Lien. Isobo fra Jadarhus fiks ferdig i Stavanger.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 15 TEMA: FORNYBAR ENERGI Presser pallevis med pellets... Norsk pelletsproduksjon økte med hele 73 prosent i 2004. Nå settes det inn tiltak for å få flere til å fyre med pellets.

TEKST: KRISTIAN S. AAS og boliger skal ta i bruk pellets. I og Felleskjøpet Trondheim, og [email protected] dag bruker vi 35 TWh elektrisitet tilbyr pakkeløsninger for pellets- Sakte, men sikkert kommer nord- og store mengder fyringsolje til fyring for storbrukere. menn etter når det gjelder bruk oppvarming i Norge. Mye av dette — Vi har allerede inngått flere av biobrensel til oppvarming. I fjor bør overføres til biobrensel, og avtaler, og interessen ser ut til å økte produksjonen av pellets fra gjerne pellets, sier Tveitdal. være stor. Likevel er det et langt 20 000 til 35 000 tonn, og salget løp fra du presenterer forret- av pellets i Norge gikk opp med Flere ordninger for private ningsideen til det blir avtaler, så 60 prosent, fra 15 000 tonn i Hun ønsker et system der det blir vi satser på å arbeide målbevisst 2003 til 25 000 tonn i 2004. Like- innført vrakpant på gamle olje- med dette over tid, sier visead- vel er det milevis igjen til Sverige, kjeler, samt tilskuddsordninger ministrerende direktør Noralf som brukte over 1,2 millioner både for privatpersoner, borettslag Størseth i Felleskjøpet Trondheim. tonn pellets til oppvarming i fjor. og bedrifter som ønsker å instal- Han forteller at de arbeider lere biobrenselanlegg til erstatning målrettet inn mot institusjons- Øk etterspørselen! for gamle oljefyrer. markedet, og satser på å få anlegg Silje Schei Tveitdal i Nobio vil ha flere tiltak for bioenergi i private hjem. Norsk Bioenergiforening (Nobio), — Det finnes ikke noen ord- som tidligere har vært oljefyrte som har utarbeidet disse tallene, ninger for å få privatforbrukere til over på pellets. mener det viktigste nå er å satse å gå over til miljøvennlig biobren- — Vi leverer anlegget og skri- på å få økt etterspørselen etter pel- sel i dag. Dette er et hull i syste- ver en langsiktig kontrakt, der vi Nord Energi har fått tilsagn om lets. Tilskudd til installering av met, mener Tveitdal. står for leveranser av pellets og opp til ni millioner kroner i støtte pelletsovner er nødvendig, mener oppfølging av anlegget, forteller fra Enova de neste tre årene. daglig leder Silje Schei Tveitdal. Bra interesse i Midt-Norge Størseth. — Det er overproduksjon av En ny bedrift som arbeider for å pellets i dag. Kundegrunnlaget er få opp pelletsbruken er Nord egentlig stort, men det må legges Energi i Trøndelag. Bedriften er bedre til rette for at både bedrifter startet av Skogeierforeninga Nord Pellets

faktaPellets er komprimert treflis, presset sammen til små sylindere med diameter mindre enn to centimeter. Pellets forbrennes i egne ovner spesialdesignet for oppvarming med pellets. Pellets er enkelt å frakte og håndtere, avgir lite støv og gir god ressursøkonomi ved bruk.

Kilde: Nobio

Oljefyring

Regjeringen lovte i 2002 å kutte oljefyringen med 25 prosent. Da brukte vi 1414 millioner liter fyringsolje. I 2004 var forbruket på 1449 millioner liter, viser tall fra Norsk Petroleumsinstitutt.

16 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 ...men boretts- lagene nøler Pynten borettslag sparer flere hundre tusen kroner årlig etter at de byttet ut olje og strøm med pel- lets. Likevel er det få andre borettslag som har gjort det samme.

TEKST: AUDUN GARBERG [email protected]

Pynten borettslag i Oslo byttet for litt over ett år siden ut sin gamle oljefyr med et anlegg som fyrer med pellets (tørket og komprimert treflis). I tillegg til miljøeffektene sparer borettslaget mellom 300 000 og 400 000 kroner årlig på overgangen fra fossil til forny- bar energi.

Støtte fra Enova De 567 leilighetene i borettslaget varmes opp med 4 millioner kWh vannbåren varme årlig. Av dette produseres 3-3,5 millioner med pellets. Resten kommer fra elektri- sitet eller olje. Ombygging og opp- rustning av anlegget kostet 2,5 millioner. Av dette fikk boretts- laget 1,4 millioner i støtte, største- parten fra Enova. — Når borettslagene er store, er dette absolutt noe vi er interes- sert i å støtte, sier seniorrådgiver Anne Guri Selnæs i Enova. Men Vaktmester Tom Hansen anbefaler flere borettslag å bytte ut oljefyr med pelletsanlegg. Pynten borettslag sparer årlig 3-400 000 kroner på den miljøvennlige løsningen. (Foto: Audun Garberg) til tross for at Enova kan yte økonomisk støtte til konvertering har de ikke mottatt flere søknader. tering til nye energikilder, fremme til Pynten borettslag og et lignende 500 000 og én million kroner. Vil ha flere henvendelser søknader til Enova og lage energi- anlegg til Mastemoen borettslag i — Vi har alt for lite henvendelser regnskap, sier Gjerstad. Elverum. Prosjektleder for energi- Anbefaler fra borettslag til Enova, sier Pynten borettslag er tilknyttet løsninger i Statoil, Thomas Ander- Vaktmester Tom Hansen i Pynten rådgiver Frode Olav Gjerstad i OBOS, som forvalter mer enn sen, har foreløpig ikke fått flere borettslag anbefaler også andre å Enova. Han mener mangel på 100 000 boliger. bestillinger, men forteller at noen gå over til pellets. kompetanse og engasjement er det — Bioenergi vil kunne være et borettslag har meldt sin interesse. — Ja, selvfølgelig, men det er største hindret. Enova jobber lønnsomt alternativ for en del — For at dette skal være avhengig av at vaktmesteren som derfor for å få boligbyggelagene borettslag i Oslo, sier Kjetil Kron- interessant må det være borettslag driver anlegget er interessert i det, på banen, og viser til gode eksem- borg, energirådgiver i OBOS. Han som har minst 70 leiligheter. Det sier Hansen med henvisning til pler fra blant annet OBOS og kjenner imidlertid ikke til flere er ofte investeringer fra én til fire nødvendig vedlikehold som at TOBB. konkrete planer om konvertering millioner kroner, sier Andersen. man hver fjerde eller femte uke — Vi anbefaler boligbygge- fra olje til bioenergi. For Pyntens del ble investe- må koste ut støv fra anlegget. An- lagene å se på dette som et nytt ringen på 2,5 millioner kroner, legget har imidlertid gått uten nev- forretningsområde. De kan assi- Stille hos Statoil mens en opprusting av oljefyrings- neverdige tekniske problemer stere borettslagene med konver- Statoil har levert pelletsanlegget anlegget ville kostet mellom siden det ble satt i drift.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 17 TEMA: FORNYBAR ENERGI Vindkraftrevolusjonen Stadig større områder tas i bruk til vindkraft. Den første konsesjonen ble gitt i 1997, og i dag er 81 vindturbiner fordelt på elleve anlegg i drift i Norge. Det kan bli mange, mange flere i løpet av de nærmeste årene.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] Det er allerede gitt konsesjon for utbygging av ni nye vindkraftverk, i tillegg til de 11 anleggene som allerede er i drift. Disse er Skall- halsen og Gartefjellet i Finnmark, Kvitfjell i Troms, Nygårdsfjellet i Nordland, Ytre Vikna i Nord-Trøndelag, Bessakerfjellet, Harbaksfjellet og Valsneset i Sør-Trøndelag og Høg-Jæren i Rogaland. I tillegg bygges det et nytt byggetrinn på Hundhamarfjellet i Nærøy Forhåndsmeldt eller konsesjonssøkt i Nord-Trøndelag. Bygges disse ut slik konsesjonene Konsesjon gitt tillater, vil effekten av den norske vindmølleparken passere 1000 MW. I drift

47 vindkraftprosjekter er i den tidlige planleggings- fasen langs norskekysten. Detaljene for disse prosjekt- terrawattimer (TWh) hvert år fra vindkraft. ene er ikke klare, så det er enda umulig å si hvor mye Kartet på denne siden viser hvor i Norge det er planlagt energi disse vil produsere, eller hvilke av prosjektene vindkraftprosjekter. Noen av prosjektene omfatter ikke mer enn en som vil bli avvist. Imidlertid er det søkt om konsesjon eller to vindmøller. Andre prosjekter er store vindmølleparker, som for syv av vil dekke store arealer både på land og vann. Miljøbevegelsen er disse: Frøya i Sør-Trøndelag, Selbjørn i splittet i synet på vindmøllene. Norges Naturvernforbund er skeptiske, Hordaland, Fræna i Romsdal, Haram på og ønsker en samlet plan for vannkraftutbygging. De har kjempet Sunnmøre, Båtsfjordfjellet i Finnmark, mot flere av anleggene, blant annet Høg-Jæren i Rogaland som har Andmyran i Nordland og Fakken i Troms. fått konsesjon. Natur og Ungdom er derimot mer positive, og kjemper Disse vil ha en effekt på enda 1000 aktivt for utbygging av brorparten av anleggene. De vil bare stanse MW, slik at den totale effekten blir vindmølleparker som ødelegger vernet eller verneverdig natur, ellers rundt 2000 MW. Dette tilsvarer en ønsker de en så stor vindkraftproduksjon som mulig. Dette for å energiproduksjon på cirka 6 dekke mest mulig av norsk strømproduksjon med ikke-forurensende energikilder. Folkeavstemning om Frøya- møller Utbyggerne vil ha 63 nye vindmøller på Frøya. Til høsten blir det folkeavstemning.

TEKST: KRISTIAN S. AAS —Jeg føler at stemningen blant [email protected] folket på Frøya er mot vind- Over 400 personer har skrevet møllepark. Dette er visuell foru- under på protestlister mot rensning som vil ødelegge øya vindpark på Frøya. Vindkraft- både for fastboende og turister, anlegget, som Trønderenergi Kraft sier Gunvald Solbakken i aksjons- og Nord-Trøndelag Energiverk har gruppa Perikum til Adresseavisen. søkt om å få føre opp, omfatter 63 Folkeavstemningen skal gjen- vindmøller på den flate øya ytterst nomføres i forbindelse med stor- i Sør-Trøndelag. Til nå har mot- tingsvalget til høsten. Direktoratet standen virket stor, og en egen for naturforvaltning er skeptiske motstandsgruppe har samlet inn til vindmølleplanene på Frøya, av underskrifter som er overlevert hensyn til blant annet havørn og Illustrasjon: Kristian S. Aas Kilde: NVE fylkesmannen i Sør-Trøndelag. hubro.

18 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Gigantisk plan for vindmøller til havs Firmaet Havgul AS planlegger verdens største vindmølleanlegg til havs utenfor Møre og Romsdal. Havsul-prosjektet er det mest vidløftige av de norske vindkraftplanene.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected]

Rundt 360 vindmøller utenfor kysten av Møre og Romsdal, for- delt på fire vindmølleparker. Det er visjonen til firmaet Havgul AS. Havsul-anleggene vil produsere 7 TWh årlig, noe som tilsvarer 6 prosent av den totale, norske strømproduksjonen. Havsul vil gi mer enn dobbelt så mye strøm som Naturkrafts planlagte gass- kraftverk på Kårstø.

Dekker kraftunderskudd uten forurensning — Siden vi presenterte prosjektet første gang har vi redusert utbyg- gingsområdene noe, og trukket vindmølleparkene lenger ut fra Havsul-utbyggingen i Møre og Romsdal kan bli verdens største vindmøllesatsing til sjøs. Her fra byggingen av vindmølleparken ved kysten. Meldingen ble sendt i de- Horns Rev i Danmark. (Foto: Elsam A/S) sember, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har startet rundt 18 milliarder kroner. Det — Dette prosjektet belyser fuglearter tiltrekkes av lyskilder. arbeidet med forslag til konse- tilsvarer to hovedflyplasser eller virkelig hvorfor vi trenger en Hvis lysene på vindmøllene gjør kvensutredningsprogram, sier seks operabygg. samlet plan for vindkraftut- det, vil fuglene gå rett i kverna, Emil Thorkildsen i Havgul AS. — Vi har tro på at fordelene bygging. En vesentlig del av de sier Folden. Han mener planene viser at ved dette prosjektet er så store at grunne havområdene utenfor Mø- vindkraft kan være et reelt bidrag det blir ansett riktig å bygge Hav- re og Romsdal vil bli nedbygd Mer skånsomt til Norges kraftproduksjon. sul. Det er bedre med noen store med vindmøller. Dette er viktige Folden er likevel positiv til vind- — I Møre og Romsdal er det et vindmølleparker enn med mange områder for fiskeyngel, fugletrekk kraft utbygd på mer skånsomme betydelig kraftunderskudd, bereg- små, da får man konsentrert inn- og annet liv i og rundt sjøen. I til- måter. net til 6 TWh i 2010. Vi har løs- grepene. Dessuten har vindmølle- legg vil utbyggingsområdet ligge — Dette prosjektet er alt for ningen som kan produsere denne parker til havs mindre belast- nær alle de mest verdifulle natur- stort til at det glir inn i landskapet kraften uten forurensning. De ninger enn tilsvarende anlegg på områdene langs kysten vår. Det er på noe som helst måte. Å se på en store gruntvannsområdene uten- land, sier Thorkildsen. ikke langt fra den planlagte vind- solnedgang over Hustadvika vil for Møre og Romsdal er et av de mølleparken inn til Runde, sier bli helt annerledes med en skog best egnede områdene for stor- Verdifulle områder Folden. av vindmøller ute i havet. Men skalautnytting av vindkraft i hele Men miljøvernerne i Møre og Han vil også få belyst om vibra- hvis man isteden kunne ha brukt Europa, sier Thorkildsen. Romsdal er ikke overbeviste. sjoner som vindmøllene skaper i mindre vindmøller, og plassert Leder Øystein Folden i Natur- grunnen, kan være ødeleggende dem på land nær allerede utbygde Seks operabygg vernforbundet i Møre og Romsdal på flora og fauna i havet. I tillegg områder, hadde det vært en god Han mener planene er realistiske har levert en omfattende uttalelse er han bekymret for at lysene som løsning. Det er det vi ser mest av og gjennomførbare, selv om pro- til prosjektet, der han krever bedre skal monteres på møllene, kan i Skåne og Danmark, vindmøller sjektet er enormt. Thorkildsen utredninger på 18 forskjellige trekke til seg fugler. plassert enkeltvis på gårder, sier stipulerer anleggskostnadene til punkter. — Vi vet fra før at enkelte Folden.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 19 TEMA: FORNYBAR ENERGI Estetisk vindmølledebatt Stygge, vakre, sexy og bråkete. Alt dette og litt til er sagt om vindmøller i debatter i Norge så vel som i Sverige. Det er vårt syn på naturen og fremtiden som avgjør hvordan vi ser på vindmøller, sier svensk forsker.

forestillinger av hva et landskap Ikke bare estetisk verdi er, avgjør om du vil hilse Problemet ligger dermed i verdi- vindmøllene velkomne dit eller givingen av et opplevelsesland- ikke. skap, mener Böhler. — Vindkraften omtales ofte — Jeg setter spørsmålstegn ved som noe kunstig, noe som ikke den tradisjonelle måten å gi et hører hjemme i det du kan kalle landskap verdi på en skjønnhets- et ”opplevelseslandskap”. Dette messig skala fra vakkert til stygt, landskapet er dominert av biolo- sier Böhler. Han mener det er gisk mangfold, kulturhistorie og nødvendig å tenke litt nytt og fritidsinteresser. Vindkraften opp- annerledes på landskap dersom fattes heller som noe industrielt menneskeheten skal få bukt med og ergo noe som hører hjemme i klimaproblemene. industriområder. Paradokset blir — Det er merkelig at koblin- da at vindmøller, som er avhengig gen mellom lokal fornybar kraft- av mye vind må plasseres inn i produksjon og globalt miljøansvar ”opplevelseslandskap”, sier Böhler. sjelden kommer fram når det gjel- der diskusjoner om vindkraft, sier Skepsis mot ny tekno Böhler. I sin avhandling peker Böhler på Er disse sexy, bråkete, stygge eller vakre? Den svenske og norske vindmølledebatten at teknologipessimisme spesielt, dreier seg tilsynelatende mer om utseende enn kraft. og pessimisme generelt i forhold TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN sin forskning har Böhler intervjuet til hvor samfunnet er på vei, er [email protected] vel 25 mennesker som gjennom karakteristisk for de som er skep- — Menneskets syn på naturen sitt yrke eller ideelle interesse har tiske til vindmøllesatsning. påvirker mulighetene til å utnytte kunnet påvirke etableringen av — De som er imot den forny- den fornybare vindkraften. Dette vindkraft langs den svenske vest- bare vindkraften er ikke imot for- er kjernen i vindkraftdebatten, sier kysten. Han har også analysert nybar energi, men hvor samfun- Tom Böhler, stipendiat ved avde- dokumenter som på ulike vis be- net er på vei. De tviler på om den ling for humanekologi ved Gøte- rører landskap som har vært dis- ”grønne” kraften virkelig kan er- borgs universitet. kutert til bruk av vindkraft. statte eksisterende ikke-fornybar energi. Det virker som de heller Intervjuer og tekstanalyser Vindkraften er industriell er urolige for at den kraften vind- Böhler står bak avhandlingen: Er en vindblåst kyst et opplevel- møllene genererer bare skal legges ”Vindkraft, landskap og mening – seslandskap eller et industrielt til den energien vi får fra fossil en studie om vindkraft och män- landskap? Hva du svarer på det forbrenning, sier Böhler. Hva er det de diskuterer, egentlig? niskans rumsliga preferenser”. I spørsmålet, det vil si dine

Sagt om vindmøller: — For meg personlig ville det —Vindmøller er vakrere enn høy- er altfor mye følelser knyttet til vernforbund. (Bergens Tidende) være uaktuelt å ferdes blant vind- spentlinjer, sier tidligere olje- og vindmøllene, og det er skrem- møller når jeg drar ut på tur. Jeg energiminister Olav Akselsen (A). mende at ny høyteknologi skaper — Noen mener vindmøller er ser for meg mange konflikter i (Bergens Tidende) så mye motstand, sier Frederic stygge. Jeg er uenig i det. Jeg håp- årene fremover. Et vindkraftanlegg Hauge. (Bergens Tidende) er at når jeg en dag får meg et hus er å betrakte som et industriom- — Jeg synes det er pent med disse kan jeg sitte å se utover mot en råde, med blant annet godt fun- vindmøllene, og jeg blir i godt — Vindmøller bråker og skader vindmøllepark fra vinduet mitt, derte veier, sier Erik Solheim, humør av å se på dem! Det skal fuglelivet. De er utrolig ødeleggen- sier Ane Hansdatter Kismul, leder leder i Norges Naturvernforbund. en del havørn som stryker med de for naturopplevelsen, sier Kurt i Natur og Ungdom. (Fra leders (Bergens Tidende) før jeg sier nei til vindmøller. Det Oddekalv, leder i Norges Miljø- tale til NUs landsmøte)

20 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Prøv et abonnement på Norges eneste nyhetsmagasin om natur- og miljøspørsmål ut 2005!

For å tegne abonnement til kampanjepris: www.miljojour nalen.no

Vi lover deg nyhetssaker fra inn- og utland, samt et blad som går i dybden på viktige miljøspørsmål. Blant sakene vi skal følge er miljøgifter, klimaendringer, bymiljø, transport, avfall og mat.

Tips, synspunkter eller leserbrev? Skriv til: [email protected] NATUR

TEKST OG FOTO: JOHAN HAMMAR [email protected]

22 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Bison tilbake i Europa

Vill europeisk bison forvant tidlig i dette århundret. Nå finnes det 1800 ville individer av arten i Europa.

Den europeiske bisonen fantes en gang over Oppfostringen ble konsentrert rundt byen På vinteren støttefôres bison for å øke store deler av Europa. Fra Nord-Spania til Sør- Bialowieza, med samme navn som den om- overlevelsesgraden og de sky bisonene konsen- Sverige og østover til Kaukasus. De levde i de kringliggende skogen. I 1952 ble de første treres ved fôringsplassene. Da er muligheten vidstrakte blandings- og løvskogene som dek- bisonene sluppet ut i Bialowieza-skogen. I til å komme i nærheten av villbisonen størst, ket Europa. I Sverige regner man med at arten 1958 ble den første kalven født i frihet. I dag men de krever at man gjemmer seg, har masser døde ut på 1000-tallet. Reduksjonen skyldtes finnes det frittlevende bison i Polen, av tålmodighet og en del mot for å ta nær- hovedsakelig at de egnede skogsbiotopene Hviterussland, Ukraina, Slovakia, Litauen og gående bilder av disse fantastiske dyrene. forsvant. Russland. Den frittlevende verdenspopula- Forarbeider er også tidkrevende fordi man må sjonen er på ca 1800 individer, hvorav Bialo- ha en jungel av ulike tillatelser før man får De siste populasjonene fantes i Bialowieza- wieza-skogen huser den største sammenheng- mulighet til å nærme seg dyrene. Jeg har skogen i Øst-Polen (Bison bonasus bonasus) og ende populasjonen. fotografert dyrene i løpet av tre uker i januar- i Kaukasus (Bison bonasus caucasicus). I februar 2005. Bialowieza fant man våren 1919 spor av fire Bisonen konkurrerer med elg og isbjørn individer, men det var det siste man så til arten. om å være Europas største dyr, med sine 900 Det drives omfattende forskning på bison Ved neste besøk klarte man ikke å gjenfinne kilo. Arten lever i mindre grupper på 10-30 og ved ett tilfelle fikk jeg muligheten til å bli noen. I Kaukasus forsvant den siste i 1927. dyr, men på vinteren øker gruppene til opp med når to bisoner ble radiomerket. Dette gjør Arten hadde da vært utdødd om det ikke mot 100 dyr. De spiser gress og urter, men man for å studere bisonens økologi og hvordan hadde vært for enkelte individer i dyreparker føden kompletteres i løpet av vinteren og våren de utnytter ulike deler av skogen. rundt om i Europa. Totalt fantes det 54 med bark og kvister. Brunsten faller i august- individer, men bare 13 av disse utgjør grunn- september, og i mai-juni kalver de. www.johanhammar.com laget for dagens populasjon.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 23 AKTUELT sitater Strid om oljeboring i — Oljeselskapene har fått Fremdeles må hindre forseres før oljeboring i en nasjonalpark i Alaska kan finne vannskrekk. Ordfører Magne Rommetveit på Senatet sa ”go” i mars. En opphetet kamp med demokrater og miljøvernere på d Stord er bekymret for manglende kanere og oljeselskaper på den andre, er i emning. investeringsvilje i oljeplattformer.

”Det er ikke helt lett å forstå bakgrunn hvorfor SV er helt imot et- ELISABETH K. ANDERSEN hvert utslipp av CO2 fra nye [email protected] gasskraftverk når Norge al- lerede har store og økende Da senatet i USA nylig behandlet utslipp av CO2.” budsjettresolusjonen for 2006, Dagens Næringsliv på lederplass foreslo Demokratene å fjerne alle henvisninger til planene for ”En landsdekkende oljeboring i Arctic National Wild- undersøkelse viser at 54 pro- life Refuge (ANWR). De ble ned- sent av alle voksne nordmenn stemt med 51 mot 49 stemmer, og er imot ulvejakt. Nå må rett første hindring er med det fjernet og slett miljøvernminister for de oljeboringskåte av ameri- Knut Arild Hareide komme seg kanerne. Ekspertene mener den ut av granskauen.” knappe marginen på stemmetallet Nettavisen mer enn antyder at en svært bitter debatt er i emning. ”Svenskene våkner tirsdag til bensinsjokk, etter at Statoil i Må over flere hindre for sett på som et mulig vende- Amerika, og at oljen her på ingen løpet av natten økte Enn så lenge kan ingen nærme seg punkt i debatten fra begge parter. måte er svaret på USAs energi- bensinprisen med 20 øre ANWR med et oljebor. For at det- problem. Oljeboringssupporterne literen.” te skal skje må budsjettet for 2006 Sentralt i energiplanen mener Alaskaoljen kan bidra med Dramatikk i Dagens Næringsliv vedtas i sin helhet. Døren er der- I flere tiår har oljeselskapene øn- én million fat olje om dagen. USA med åpnet opp for at et enkelt sket å åpne opp ANWR helt nord- bruker rundt regnet 21 millioner ”Ingen ting ved dagens flertall på 51 stemmer i Senatet er øst i Alaska for oljeboring. De har fat olje, hvorav over halvparten veinett for syklister bærer nok for å få igjennom eget lovfor- fått drahjelp fra republikanerne i blir importert fra Midtøsten. Mot- preg av at politikere eller slag om å åpne opp nasjonal- USA, spesielt de fra Alaska, de standerne mot å åpne ANWR pe- veibyråkrater har parken. Tidligere har to tredels siste tjue årene, men hittil har ker på at oljereservene her ikke på prøvesyklet.” flertall vært nødvendig for å gjøre motstanden fra demokratene og langt nær er nok til å kutte USA Journalist Gunnar Kagge i dette, og demokratene har lagt miljøvernorganisasjoner vært for sine oljebånd til utlandet, og at Aftenposten er lei av dårlige opp til en filibusterstrategi. Ved sterk. De senere årene har debat- oljeboring er totalt uforenelig med sykkelveier. en filibuster tar debatten i Senatet ten tilspisset seg kraftig ettersom fortsatt bevaring av det unike om- for lang tid til at en avstemning Bush-administrasjonen ser på rådet. Ekspertene strider imidler- — Tekster om å bygge landet kan finne sted. ANWR som en meget sentral del tid om hvor mye olje som i hele med hakke og plog passer jo At budsjettet blir vedtatt er av sin nasjonale energiplan. Bush tatt kan hentes opp. ikke i vårt forbrukersamfunn imidlertid ikke bankers, det ble uttalte således etter Senatets av- der folk er mest opptatt av det blant annet ikke i fjor. I Se- stemning at dette var et skritt i rik- Kerry sterkt kritisk bensinpriser og kjøttdisken i natet må et lovforslag for spesifikt tig retning for å gjøre USA mindre Etter nederlaget i Senatet kom Strømstad, og unge jenter er å åpne opp nasjonalparken for å avhengig av utenlandsk energi. senator John Kerry, som tapte for mest interessert i shopping. tillate oljeboring i alle fall vedtas, Energiuavhengighet har vært kjer- Bush i presidentvalget i november, Tidligere miljøvernminister og deretter må Representantenes nen i republikanernes retorikk de med harde utfall mot avgjørelsen. Thorbjørn Berntsen mener at Ap hus også eksplisitt godkjenne olje- siste årene for å åpne opp ANWR, Han omtalte den som et “republi- bør fornye sine kampsanger. boring. Dette siste er imidlertid og de har særlig brukt den usta- kansk snikangrep på en av våre (Dagbladet) kanskje det letteste hinderet å bile situasjonen i Midtøsten for å mest verdifulle naturlige undere”, forsere da Representantenes hus fremme sitt syn. Dagens motstan- ifølge New York Times. Den “Vi låve dåkk trass, vi vil itj har gått inn for oljeboring i dere, for det meste demokrater og beseirede presidentkandidaten ha gass!” ANWR en rekke ganger de siste moderate republikanere, hevder mener den bitre drakampen om Bannertekst fra Trøndelag Natur og årene, mens Senatet på samme tid på sin side at å bore etter olje i ANWR er mye mer enn en kamp Ungdom har debattert det bort og ned. Av- nasjonalparken vil true et av de om en nasjonalpark: ”Dette er en gjørelsen i Senatet i mars blir der- siste uberørte områdene i Nord- kamp mellom to svært forskjellige

24 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 Alaska Hovedsteder bremser e sted, til tross for at den ene siden, og republi- trafikken (London/Oslo) Paris og Stockholm vil ha hver sin variant av bomringer rundt sentrum, mens Londons ordfører setter opp prisen fra 60 til 95 kro- ner og vil utvide betalingssonen til nye bydeler.

TEKST: AUDUN GARBERG [email protected]

Innen kort tid kan hjertet av Paris bli stengt for alle unntatt beboer- nes biler. Dermed kan trafikken i sentrum bli kuttet med 75 pro- sent, ifølge Denis Baupin, De grønnes viseordfører med ansvar for trafikkspørsmål. I tillegg til be- boere vil området også være åpent for enkelte andre grupper, deri- blant drosjer og budbiler. (Foto: FWO) Første fase av planen vil om- fatte fire arrondissements på den En bileier i Kensington protesterer mot planene om å utvide bomringen i London. (Foto: nordøstlige siden av Seinen der Audun Garberg) blant annet Louvre ligger. Baupin visjoner for vår energiframtid.” sier til The Guardian at forslaget øke prisen for å kjøre inn i sent- Grønt lys i Stockholm innen kort tid vil bli presentert for rum til åtte pund. Fra 4. juli i år Også Stockholm vil begrense tra- Utilgjengelig villmark bystyret, der sosialistene og De vil en biltur inn i hjertet av brite- fikken i sentrum – om enn med Området det er snakk om å ta opp grønne dominerer. Dermed kan nes hovedstad dermed koste om mer moderate virkemidler enn i olje fra ligger på slettene langs ordningen være underveis i løpet lag 95 norske kroner. Paris og London. Regjeringsretten kysten av ANWR, helt nordøst i av få måneder. Senere vil området Livingstone har håndfaste re- i Sverige ryddet 30. mars alle ju- Alaska. Selve leteområdet det er bli utvidet og flere veier omgjort sultater å vise til etter to år med ridiske hindre av veien for inn- snakk om å åpne omfatter omtrent til gågater. bomring rundt sentrum. Trafikken føring av en trengselsskatt i Stock- 6 000 kvadratkilometer eller åtte Paris’ sosialistiske ordfører gikk er redusert med 15 prosent, ut- holm. Rundt kommende årsskifte prosent av hele ANWR. Innenfor i 2001 til valg på løftet om å redu- slippene av NOx og svevestøv må bilistene belage seg på å betale leteområdet sier oljeselskapene at sere forurensningen i byen drama- (PM10) er kuttet med 12 prosent 10 til 20 svenske kroner for å kjø- selve boringen bare vil skje på et tisk og rydde opp i trafikkaoset. og bussforsinkelsene er mer enn re inn eller ut av sentrum i den åtte kvadratkilometer stort areal, halvert. Dessuten har bomringen svenske hovedstaden. Høyest er og at det ikke vil skade naturen London dyrere innbrakt om lag 170 millioner avgiften mellom halv åtte og halv her på noen måte. Nasjonalparken Den franske hovedstaden har fått pund – rundt 2 milliarder norske ni om morgenen og fra fire til halv er imidlertid lite tilgjengelig og hjelp med sine planer fra samme kroner – til investeringer i kol- seks om ettermiddagen. Da koster en omfattende infrastruktur er selskap som hjalp London med å lektivtransporten. hver passering 20 kroner. nødvendig for å frakte folk og innføre sin bomring for to år Nå vurderer Livingstone å ut- Målet er å redusere trafikken utstyr opp til ANWR og oljen ut siden. Der har det kostet bilistene vide bomringen vestover til å dek- med 10-15 prosent på de mest fra nasjonalparken. Selve nasjonal- fem pund å kjøre inn i sentrum. ke det meste av bydelene Chelsea, belastede veiene. Dermed regner parken huser isbjørn, en spesiell Men i april varslet Londons ord- Kensington og Westminster. man også med høyere gjennom- stamme villrein og annet arktisk fører Ken Livingstone at han vil snittsfart og lavere utslipp av CO2 dyreliv. Om ANWR vil bli åpnet i og helsefarlig forurensning. Inn- løpet av denne siste Bush-admini- Kina vil bremse oljeveksten tektene skal gå til investeringer i strasjonen gjenstår å se, men de kollektivtrafikk og infrastruktur. oljeboringskåte vil møte massiv Kinas energiplanleggere vurderer å skattlegge forbruket av bensin Bomringen rundt Stockholm motstand fra demokratene og en og diesel for å bremse forbruksveksten. Kina er verdens nest største er imidlertid bare en forsøksord- rekke miljøvernorganisasjoner oljekonsument. Nå vil myndighetene i Beijing vurdere en avgift på ning og skal avvikles senest 31. verden over. Slaget er på ingen 20-50 prosent på bensin og diesel, sier analytikere til nyhetsbyrået juli 2006. Deretter skal velgerne i måte avgjort, men demokratene Reuters. Kina oljeimport var rekordhøy i 2004 og utgjør nå 40 en folkeavstemning i september og miljøvernerne har fått et hardt prosent av forbruket på 6,4 millioner fat per dag. ta stilling til hvorvidt ordningen skudd for baugen. Importavhengigheten er antatt å stige til rundt 65 prosent i 2020. skal innføres permanent.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 25 KORT SAGT kort sagt

Klima Naturkraft AS har fått tildelt en Energi utslippskvote på 576 000 tonn i El-importen var rekordhøy i 2004 2007 til sitt planlagte gass- med 11,4 TWh, viser tall fra kraftverk på Kårstø. I alt 51 Statistisk sentralbyrå. bedrifter har fått tildelt utslipps- Energiforbruket steg med 3,7 kvoter for perioden 2005-07 fra prosent fra 2003 til 2004. Statens forurensningstilsyn. Samtidig gikk flere over fra fyringsolje til elektrisitet. Kilimanjaro er fotografert uten snø på toppen, melder The Statoil har ifølge NTB startet Guardian. Det er første gang på boringen av en letebrønn i 11 000 år at Afrikas høyeste fjell Guovca-prospektet i er uten sitt hvite dekke. Barentshavet etter at selskapet fikk klarsignal fra Miljø- SVs landsmøte har med over- verndepartementet. veldende flertall gått inn for bygging av CO2-frie gasskraft- verk. Helse Bileksos kan skade DNA, viser Skog studier av bensinstasjonsansatte Avskogningstakten i verdens ifølge Dagbladet. Studien er største regnskog – Amazonas – gjennomført utenfor Taipei i har økt på 2000-tallet i forhold Taiwan. til 1990-tallet, viser Regnskog- lovte på et folkemøte i Eidfjord å El-bil-produsenten Think Nordic fondets rapport Regnskogens gjøre alt de kan for at Stortinget skal i løpet av året lage en tilstand. skal behandle Hardangerbrua før prototype av sin nye hydro- sommerferien, melder Bergens genbil. En liten serieproduksjon Tidende. kan være i gang i 2007, opplyser selskapet til TV2. Kirkenes næringshage blåser liv i planene om jernbane fra Kirke- Stadig flere tar toget, og jern- nes til Nikel, melder NTB. banens omsetning økte med 11 Oljetransport skal gi lønnsomhet prosent fra fjerde kvartal i 2003 til 2 milliarders-utbyggingen for til samme periode i fjor, viser tall å knytte seg til det russiske fra Statistisk sentralbyrå. jernbanenettet. Miljøgifter Folk Alexandra Bech Gjørv er ansatt Finansminister Per Kristian Foss Miljøvernminister Knut Arild som ny sjef for Hydros satsing på sa i Stortingets spørretime 6. Hareide vurderer å forby kvikk- miljøenergi, deriblant vindkraft, april at regjeringen vil vurdere sølv og har lansert en hand- hydrogen og forskning knyttet til bensinavgiften i forbindelse med lingsplan for å redusere ny energiteknologi. revidert statsbudsjett, melder utslippene. Helsetilstanden til norske skoger NTB. bedret seg i 2004, med unntak Bymiljø Foto: Jarle Ree av på Østlandet, skriver Hele 12 prosent av de grønne Nationen. Resultatet kommer arealene i og ved våre største frem i en kartlegging fra byer og tettsteder er bygd ned i Skogforsk, NIJOS og NILU. femårsperioden 1999-2004, viser en undersøkelse Statistisk sen- Samferdsel tralbyrå har gjennomført på Representanter fra oppdrag fra Direktoratet for regjeringspartiene, Frp og Sp naturforvaltning.

26 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 KULTUR Hvordan styre kloden? — Vi er som julenissen, bare mindre radikal, hevder aktivistene i dokumentarfilmen The Yes Men. De utgir seg for å være representanter fra det politiske establishment, og lanserer forurensning som våpen. Miljøjournalen har også sett på to bøker med andre perspektiver på en ny verdensorden. TEKST: MORTEN HARPER [email protected]

De kaller seg “neste generasjons aktivister”, amerikanerne Mike Bonanno og Andy Bichl- baum. I beste agentstil infiltrerer de i filmen The Yes Men store handelskonferanser over he- le verden. Filmen kommer på kino i mai. Et- ter at de lager en webside som ligner WTOs offisielle, men med satirisk innhold, blir de kontaktet av folk som vil ha foredrag og møter med WTO-representanter! Duoen tar selvsagt oppdragene. Moralen er: WTO er banditter. The Yes Men stjeler identiteten deres for å gjø- re organisasjonen ærlig. Foredragene deres si- er rett ut det de mener er konsekvensen av WTOs politikk for vanlige folks rettigheter og miljøvern. De utgir seg også for å være andre etablerte politiske grupperinger. Oppfinnsomheten er imponerende og filmen er tettpakket med vit- Den prisbelønte filmen The Yes Men er en velregissert og politisert fornyelse av Jack Ass-genren. tige stunt. Det mest overraskende ved denne dokumentarfilmen er likevel hvordan folk tror ingssentral” som avskriver handelsunderskudd de tar til seg mer karbon, ifølge fysikkprofessor på og til dels støtter Ja-mennenes vanvittige og en “Organisasjon for rettferdig handel”. James Trefil. Den amerikanske populærviten- synspunkter. På en konferanse i Finland Monbiot er spaltist i avisen The Guardian, skapsguruen mener teknologien snart gir full foreslår de for eksempel å gjeninnføre slaveriet og artiklene trykkes på norsk i Klassekampen. kontroll over naturen. I boken Human Nature uten at noen stiller kritiske spørsmål. Med en radikal politisk forankring orienterer kritiserer han det han kaller “pop-økologiens Høydepunkt: Som representanter fra Che- han seg bredt innenfor såpass ulike tema som myter” om naturens stabilitet, forurensning neyBush.com samler de underskrifter på gaten filosofi, sikkerhetspolitikk og miljøvern. I og klimaendringer. Deretter beskriver han de for klimaendringer og ny istid. Argumenta- boken nevner han spesielt klimaendringer som nye verktøyene for å forvalte jorden, først og sjonen er å bruke forurensning som våpen, et problem som fordrer en slik demokratisk fremst styringsmodeller med moderne data- fordi den globale oppvarmingen er en fordel nyordning. Monbiots kritikk av etablerte kraft og genteknologi. for USA, men en ulempe for konkurrentene. institusjoner som Verdensbanken er konsis, Målsetningen for Trefil er enkel nok: Mak- og ideen om at et alternativt regime kan ha simering av menneskers velferd. Akkurat hvor- Verdensparlament utspring i en rekke globale, folkelige møter er dan denne globale forvaltningen skal foregå i Vi trenger et direktevalgt verdensparlament, utvilsomt visjonær. Men i streben etter å gjøre praksis er mer uvisst. Han skriver et sted at ifølge den britiske skribenten George Monbiot. teksten lett tilgjengelig, har Monbiot samtidig institusjonene kan vokse ut av dagens kon- I boken Demokratiets tidsalder skriver han at fått en slitsomt banal og belærende tone. trollordninger, for eksempel overvåkingen av parlamentet bør ha 600 representanter, hver Høydepunkt: “Hvis vi ikke er innstilt på å Montreal-forpliktelsene (ozonlaget). Selv om med en valgkrets på 10 millioner slik at en trekke den logiske konsekvensen av argu- han ikke tør si det, er den eneste logiske kon- persons stemme teller mentene våre, kan vi sekvensen av den ekstreme teknologiopti- like mye uansett bo- like godt rulle sam- mismen et ekspertregime, hvor styringen i alle sted og økonomi. I til- men bannerne våre hovedsak skjer gjennom vitenskapskonfe- legg skisserer Monbi- og gå hjem.” ranser. Trefil er en markant kommentator i ot tre tiltak for en “ny både aviser og radio. Derfor er den totale man- verdensorden”: En de- Full kontroll gelen på politiske og økonomiske analyser mokratisering av FN Klimaendringer? Det både sjokkerende og skremmende. der Hovedforsamling- er jo bare å gjødsle Høydepunkt: “For min egen del har jeg en overtar Sikkerhets- havet med jern så det ennå ikke nok tro på klimamodellene (GCM) rådets myndighet, en gror plankton og gen- til å selge den store bilen min og forstadshuset, “Internasjonal betal- manipulere trærne så for å flytte til en trang leilighet ved en George Monbiot: Demokratiets tidsalder James Trefil: Human Nature busslinje.” (Cappelen 2005), 221 sider. (Times Books 2004), engelsk tekst, 250 sider.

Nr. 4 | 2005 | Miljøjournalen | 27 B-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: MILJØJOURNALEN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005 London-drosjer blir karbon-nøytrale

(London) Radio Taxis Group i London varsler investeringer i fornybar energi for å kompensere utslippene fra sine drosjer. Den britiske regje- ringen følger etter og vil kompensere utslippene fra sine flyreiser.

TEKST: AUDUN GARBERG tilsvarende de totale utslippene fra [email protected] selskapets bilpark og kontorbygg. Kostnaden blir om lag 100 000 Radio Taxis er med sine 3000 ka- pund – eller 1,2 millioner norske rakteristiske svarte drosjer et av kroner – årlig. Londons største taxi-selskap. Nå — Vi tror at det er fornuftig varsler selskapet at det vil sette i forretning å ta klimaendringer på gang et prosjekt for å måle og re- alvor. Våre selskapskunder er i sta- dusere utslippene av CO2 fra bil- dig sterkere grad opptatt av bære- parken. Samtidig vil det engasjere kraft i hele leveringskjeden, og seg for å kompensere de gjenvær- våre private kunder kan være sik- ende utslippene, deriblant inve- ker på at dette er den mest stere i fornybar energi i Sri Lanka miljøansvarlige og tryggeste taxi- og Bulgaria, samt i prosjekter for turen de kan ta, sier Herbert. bærekraftig skogbruk i Tyskland og Storbritannia. — Utmerket ide Sjåfør Michael Queenan mener det — Ansvarlig er rett og rimelig at drosjene på — Vårt mål er å være et ansvarlig denne måten kompenserer for selskap. I transportsektoren er ut- sine utslipp. fordringen å balansere behovet for — Dette er en utmerket idé, å reise med miljøets behov, sa di- som alle drosjesjåførene støtter, si- rektør Andrew Herbert i Radio er Queenan fra forsetet i sin Radio — Dette er en utmerket ide, som alle drosjesjåførene støtter, sier sjåfør Michael Queenan Taxis Group da planene ble lansert Taxi. Queenan ser også frem til at fra forsetet i sin Radio Taxi. (Foto: Audun Garberg) i mars. London-ordførerens nye strenge — Å bli karbonnøytrale gir oss regler for utslipp av nitrogenok- Regjeringen følger etter muligheten til umiddelbar hand- sider og partikler trer i kraft i løpet ling mot klimaendringer, sier Her- av de neste par årene. Fra april i Bare et par dager etter Radio Taxis lansering av sitt program for å bert og presiserer at dette vil redu- år gikk prisen på alle drosjeturer bli karbonnøytral, offentliggjorde den britiske regjeringen sin strategi sere utslippene hvert år fremover. i London opp med 20 pence – for bærekraftig utvikling der de lover å kompensere utslippene fra drøyt to norske kroner – for å sine flyreiser. Dersom ansatte i departementene ikke har noe 24 000 tonn finansiere ombygging av gamle alternativ til å fly, vil regjeringen fra april neste år ”nøytralisere” Til sammen vil selskapet spare og motorer og investering i nye biler. utslippene ved å investere i fornybar energi og tiltak for mer effektiv absorbere 24 000 tonn CO2 årlig, energibruk.

28 | Miljøjournalen | Nr. 4 | 2005