www. .org

FOLKEAKSJONENROVDYR NY ROVDYRPOLITIKK 2-2003

BREV TIL STORTINGETS ENERGI OG MILJØKOMITE • ERIK LYKKE OM BERNKONVENSJONEN EN BJØRN FOR HVERT SAUEBRUK I LIERNE • JERVEN I SØR-NORGE www.rovdyr.org Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk fra lederen Postboks 40, 7701 Steinkjer Telefon: 975 95 119 Telefaks: 74 16 62 36 E-post: [email protected] Dagens strenge vern av rovdyr er et godt Bankkonto: 4464.09.33434 eksempel på hvordan politikk kan utøves og bli til belastning for de som må bære Annonser sendes til byrdene.Det offentlige ansvaret må kunne Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sies å ha vært på det nærmeste fravæ- (se adresse over) rende. Derimot har vi gang på gang fått høre at ansvaret for rovdyrskader påhviler skyldes blant annet at erfaringskunnskap dyreeiere som ikke tar godt nok vare på har fått en mer sentral plass i manges Annonser/bilder leveres i QuarkXPress sine dyr.Rovdyrutviklingen har vist at det er bevissthet ved siden av forskning.Særlig vil 4.1 i riktig størrelse. Send med fonter! lett å være den som belaster, men det kan kunnskap om kontroversielle forhold være Bilder og logoer i Photoshop (TIFF,EPS, være meget tungt for den som blir belas- av sentral betydning for de som skal fatte JPEG) i 300 dpi i 100% størrelse eller i tet.For mange dreier det seg om selve livs- beslutninger som er av landsomfattende Illustrator (tekst må være konvertert til grunnlaget der restriksjoner og pålegg betydning. Intet vedtak, selv ikke et stor- kurver (outline). Send med gjør det vanskelig,for ikke å si umulig,å dri- tingsvedtak, blir bedre enn beslutnings- farge-utskrift av annonsen. ve sin næringsvirksomhet i utmark. grunnlaget. Jeg drister meg her til å si at I mange tilfeller kan interessene til rovdyr- dette tidligere har vært dårlig, svært dårlig. Stoff til ROVDYR tilhengere virke sterke og kompakte. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har vært For å gjøre produksjonen av ROVDYR Dette gjelder både sentrale myndigheter meget bevisst på at kunnskap og kommu- mest mulig effektiv vil vi be om at stoff og den urbane majoritet. Spørsmålet en nikasjon er sentrale elementer for å få fram sendes på fil (helst worddokument) og kan stille seg er hvorfor det er slik? Det er et budskap. Derfor har vi over tid målbe- gjerne på mail. Stoffmengden er stor slik på det rene at ideologisk påvirkning over visst og systematisk bygd opp vår inter- at en ikke alltid kan ta inn stoff i først- tid har skapt trender og holdninger til nettside for informasjon om rovdyr,rovdyr- kommende nummer. vern som har vært av stor betydning. forvaltning og politikk.Vi vil alltid søke å gi Digitale bilder bør ha Mange vil ha rovdyr,men på betingelse av informasjon som er saklig, korrekt og etter- min. oppløsning 2,1 Mb pixel - at de holdes på avstand, og dette er et rettelig. Dette kan være episoder fra dagli- 1650x1200 JPEG fine/normal. tankekors. Det å ta vare på natur og miljø glivet til de som må bære byrdene påført Stoffet sendes til har hatt god grobunn over alt i verden av en rovdyrforvaltning forankret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk der en har innsett at misbruk av og i natu- Stortinget, eller det kan være episoder og Postboks 40, 7701 Steinkjer ren kan få katastrofale følger. Dette må erfaringer fra andre land. Ingen må tro at [email protected] sies å være positivt, men overdrivelse av det kun er i Norge rovdyrene skaper pro- fredning og vern er også uheldig. En blemer. Kommunikasjon og samarbeid Redaksjonen: balansegang mellom bruk og vern er det med andre land forteller at problemene er Ola Stensgård (redaktør) som derfor bør etterstrebes. Like farlig temmelig ensartet. Av signaler vi til stadig- Åsmund Ystad som misbruk/overforbruk er det å gå så het mottar, vet vi at dette i betydelig grad langt i fredning og vern at det blir en trus- har endret «forhandlingsklimaet». Andre bidragsytere: sel mot eksistensgrunnlaget for de som Fordi vi er imot fast ulvestamme i Norge, Erik Lykke lever i og av naturen. Ekstreme holdning- betrakter Miljøverndepartementet vår John Kristian Høye Erik S.Winther er i begge retninger skaper motsetninger organisasjon som miljøfiendtlig og ikke og dårlig grunnlag for sameksistens. kvalifisert til statsstøtte. De organisasjoner Utgivelser 2003 De som har fulgt diskusjonen om rovdyr som kjemper en kamp for mest mulig Nr. 1 - april manusfrist 15. mars mellom forvaltning, forskning og ulike rovdyr, kan være med å dele de 35 mill. Nr. 2 - juni manusfrist 15. mai organisasjoner, vil kunne si at det har blitt kronene som blir avsatt til frivillige organi- Nr. 3 - september manusfrist 15. aug. en betydelig forbedring siden forrige rov- sasjoner årlig. I Folkeaksjonen har vi gjort Nr. 4 - desember manusfrist 15. nov. dyrmelding ble behandlet i Stortinget i jobben likevel, og påpekt at den politik- 1997.Til tross for dette, er det fortsatt bety- ken vi foreslår er den som er reell for vårt Forsidefoto: Aksel G. Schjervheim delig rom for bedre kommunikasjon,større land.Vi mener at vår kamp er en kamp for åpenhet og reell samarbeidsvilje fra myn- miljøvern og ikke imot.Et miljøvern basert Grafisk produksjon dighetenes side. Hva har skjedd? på mangelfull kunnskap i samhandling Truls Trykksakeri, 3570 Ål Kunnskap om rovdyr og skader forvoldt av med ensrettede allianser vil rakne ved www.trykksakeri.no rovdyr har etter hvert blitt bedre. Dette neste korsveg.

2 Rovdyr 2-2003 Brev til Stortingets Energi og Miljøkomite

Flere utredninger som Miljøvernde- Det slås fast at Bernkonvensjonen har partementet har fått den siste tiden, fokus på sammenhengende bestander bl.a NINA-prosjektet RoSa, Rovvilt og av enkelte arter og ikke forplikter Norge Samfunn,har synliggjort at sentrale for- til å ha egne levedyktige bestander utsetninger som Stortinget i tidligere innenfor Norges grenser. Rovdyrene i Stortingsmeldinger har fått seg fore- Norge utgjør deler av fennoskandiske lagt som grunnlag for vedtak om rov- bestander (Fennoskandia = Norge, dyrpolitikken, ikke lenger har gyldighet. Sverige, Finland, Kola og Karelen i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk kon- Russland). Et biologifaglig standpunkt staterer at ny kunnskap tilsier at tilsier at det er de samlede bestander på Stortinget står mye friere enn tidligere dette nivået som skal sikres en gunstig forutsatt i å utforme rovdyrpolitikken bevaringsstatus. (Kap. 6 ) på grunnlag av egne nasjonale forut- setninger og behov. Dette er Dette betyr at en viktig forutsetning Folkeaksjonens hovedbudskap i vårt for dagens rovdyrpolitikk (- brev av 27. mai 2003 til Stortingets melding nr. 35 1996-97), at Bern- Energi og Miljøkomite: konvensjonen forplikter Norge til å opprette levedyktige bestander av de Ny Stortingsmelding 4 store rovdyrene i Norge, er feil. om rovdyrpolitikken Denne feiltolkningen bekreftes også i MEDLEMMER I STORTINGETS Som ledd i vårt mål om å spre saklig en juridisk utredning fra Universitetet ENERGI OG MILJØKOMITE: informasjon om rovviltproblematikken i Oslo mars 2003 , om norsk roviltfor- ønsker Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk valtning i forhold til folkeretten, laget , KRF ( leder) med dette å overlevere hver av medlem- på oppdrag fra Miljøverndeparte- Hallgeir Langeland, SV ( n.leder) mene i Stortingets Energi- og Miljøkomité mentet og Direktoratet for Natur- Øyvind Vaksdal, FRP et eksemplar av rapporten «Rovvilt og forvaltning. , AP Samfunn i Norge – En veileder til samek- Inger Enger, SP sistens i det 21 århundre.» Dette betyr at Norske myndigheter Øyvind Halleraker, H har handlingsrom til å vedta en ny , AP Temaheftet er et produkt av RoSa – rådgi- rovdyrpolitikk som i steden for Synnøve Konglevoll, AP vingsgruppen, som er en bredt sammen- bestandmål knyttet til usikre levedyk- Øyvind Korsberg, FRP satt gruppe av forskere, forvaltere, politi- tighetsanalyser, kan legge akseptert Ingmar Ljones, KRF kere og representanter for berørte bruker- konfliktnivå til grunn for målene med , SV organisasjoner og miljøbevegelsen. rovviltforvaltningen. Siri Meling, H Temaheftet bygger på en rekke fagrap- Leif Frode Onarheim, H porter fra NINA, men er like mye et pro- Avslutningsvis har Temaheftet Rovvilt og dukt av en lengre prosess i rådgivings- Samfunn en opplisting av suksesskriterier Vedlegg til brevet: gruppen. Temaheftet ble sammen med for en fremtidig rovviltforvaltning (kapit- 1. RoSa-rapporten. NINA temahef- alle de enkelte fagrapportene overlevert tel 17), der en understreker økt forutsig- te 22. Rovvilt og samfunn. Bestilles Miljøverndepartementet tidligere i år, barhet, lokal deltagelse, reduksjon av tap hos NINA tlf. 73 80 14 00. som et tungt innspill til Miljøvern- av bufe, og nødvendigheten av å ta frykt, 2. Oversikt over navn og tilhørig- departementets arbeid med den nye uro og jaktinteressene på alvor. Dette er het til deltagere i RoSa rådgivings- Stortingsmeldingen. forutsetninger hvis en skal lykkes med for- gruppe. valtningen av rovdyr i Norge. 3. Folkeaksjonens innspill til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk vil fram- Miljøverndepartementets arbeid heve noen sentrale punkter i rapporten Med vennlig hilsen med ny Stortingsmelding. som representerer grunnleggende nye Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 01.03.2003. forutsetninger for norsk rovviltforvalt- Ola Stensgård/s/, leder 4. Folkeaksjonens medlemsblad ning: Nils Solberg/s/, medlem i RoSa www.ROVDYR.org nr. 1-2003. Åsmund Ystad/s/, sekr

Rovdyr 2-2003 3 Folkemøte i Kongsvinger: Rovdyra ned fra pidestallen

Rovdyra må alminneliggjø- Inntrykk fra Kongsvingermøtet mentet understreket at en stemme res, de må ned fra pidestallen i distriktene skal veie mer enn en Av næringspolitisk rådgiver Jon stemme fra byene i rovviltdebat- og jaktes på der det er jakt- Kristian Høye, Glommen skogeierfor- ten. Det går fram av en undersø- ening. kelse at det store flertallet av bar bestand – akkurat slik vi befolkningen ønsker alle de fire I overkant av 100 personer var til- store rovdyrene i Norge, Problemet gjør med annet vilt. stede for å høre hva innlederne er imidlertid at svært få av disse hadde å si om arbeidet med den ønsker rovdyrene i nærheten av nye rovviltmeldingen. Foruten der hvor de selv bor. Det sier seg Dette var et av budskapene fra biolog Reidar Andersen fra NINA, var også selv at med den bosetningen vi har og professor Reidar Andersen under Øivind Holm, fra Miljøverndeparte- i Norge så blir det svært vanskelig å et åpent rovdyrmøte i Kongsvinger mentet, tilstede og disse orienterte huse rovdyr uten at disse er i nær- torsdag 10. april. Arrangør var Folke- om henholdsvis utredningene som heten av bosetning. Vi får håpe at aksjonen ny rovdyrpolitikk – Hedmark er gjennomført gjennom RoSa-pro- Departementet følger opp sine fylkeslag. Hovedinnleder i tillegg til sjektet, og om departementets lovnader om at distriktenes stem- Reidar Andersen var Øyvind Holm fra arbeid med rovviltmeldingen. I til- me skal veie mest i denne debat- Miljøverndepartementet. Øyvind legg til disse innlederne var det et ten. Holm er koordinator for skrivingen av bredt sammensatt panel med den kommende rovviltmeldingen.I nærings- og interessegrupper samt Den som kanskje skuffet forsam- panelet for øvrig var Veronika Seim fra politikere. lingen mest var Sven Stenbrenden Prosjekt Landbruk og Rovvilt, Thor som representerte NJFF.Vi har van- Midteng fra Naturvernforbundet, Et viktig premiss for den kom- skelig for å tro at flertallet av jeger- Torstein A. Opdahl fra Glommen mende rovviltmeldingen er at en ne står bak holdningen til NJFF om Skogeierforening, Sven Stenbrenden ikke lenger snakker om nasjonale å sikre bestander av alle de fire sto- fra NJFF og Nils Solberg fra levedyktige bestander av de store re rovdyrene, inkludert ulv, i Norge. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. rovdyrene. Reidar Andersen gjorde NJFF er opptatt av å ha ulv under det klart at rovdyrene må vurderes i forutsetning av at de får jakte på sitt naturlige utbredelsesområde. den. Det forundrer oss ikke om de Dette innebærer at rovdyrene i også ønsker en lisensjakt som er fri- Norge må sees i sammenheng med tatt for grunneiers jaktrett. Etter vår rovdyrene i Sverige, Finland og mening er det enklere å respektere Russland. Det eneste unntaket kan argumentene til verneorganisasjo- være den sørnorske jervebestan- nene om ulv enn det er å respek- den hvis denne viser seg å være en tere rekreasjonsmotivene til NJFF. egen genetisk bestand i følge Hvis motivet er at de ønsker rovdyr Reidar Andersen. Etter GLOMMENS for å jakte på dem så vil det være mening er dette et langt skritt i rik- en mye billigere løsning for sam- tig retning for å «normalisere» for- funnet at jegerne får tilfredstilt sitt FOTO: ROLF ARNE MOEN valtningen av de store rovdyrene jaktbehov i andre land. Det er ikke Sentrale personer: I arbeidet med ny rovviltmelding, og bidra til at rovdyrene blir satt inn langt å reise til Estland hvor det, er seniorrådgiver Øyvind Holm ( til venstre) og i et helhetlig perspektiv og ikke som et ledd i arbeidet med å holde professor Reidar Andersen svært sentrale personer. behandlet som et særnorskt feno- ulvebestanden i sjakk, er fri jakt året men. Bestandsnivåene av store rov- rundt og ingen kvotebegrensning.I Politikere fra og Fylkespartier dyr er derfor et rent politisk spørs- dette landet er også utenlandske var invitert. Av Stortingsrepresen- mål som må avgjøres av Stortinget. jegere – og spesielt ulvejegere – tantene var det bare Senterpartiets Ola Det er også verdt å merke seg at hjertelig velkommen! D. Gløtvold som møtte. Øivind Holm fra Miljøverndeparte-

4 Rovdyr 2-2003 En bjørn for hvert sauebruk i Lierne

«Bjørn kastet stein mot Nord-Trøndelagsforskning laget høsten 2002, på oppdrag fra Direktoratet for sauefjøs», kunne vi lese i Naturforvaltning, en rapport der en eva- luerte nærings og bosettingsmessige Trønderavisa mandag 2.juni effekter sv rovdyrpolitiske og andre dis- triktspolitiske virkemidler i regioner med i år.Historien viste til en bjørn rovdyr. (NTF-notat 2002:8, Regioner med rovdyr som hadde kastet røtter og – Effekter på regionale utvikling av rov- dyrpolitikken og annen offentlig politikk). stein mot et sauefjøs i Lierne. Rapporten viser en dramatisk nedgang i sysselsetting i sauenæringen i Lierne, en Bedriftsleder John Helge Inderdal i Lierne vil ikke utkantkommune med 1558 innbyggere misbrukes av Miljøverndepartementet for å dekke ÅSMUND YSTAD der hver eneste arbeidsplass er viktig for over de negative konsekvensene av en dårlig bosettingen. Men den negative effekten rovdyrpolitikk Historien er spesiell, men føyer seg inn i på den totale sysselsettingen viser seg å rekken av en mengde observasjoner være vesentlig mindre, takket være vekst ettersom Lierne fylles opp med bjørn. i offentlige arbeidsplasser og i private, sene blir erstattet. Livskvaliteten i hver- Statens Naturoppsyn har selv registert 13 der det vises til at bedriften Lierne Bakeri dagen vil være redusert oglibyggens bjørner i Lierne i år. Dette i følge som alene har skapt svært mange nye rike tradisjoner for bruk av naturen vil Trønderavisa. Men mange andre obser- arbeidsplasser. være sterkt truet. vasjoner tyder på at det reelle tallet er mye høyere. Og mens forvaltningen ven- Vil ikke bli i stedet for en fornuftig forvalt- Hvis myndighetene ter på måloppnåelse (minimum 6 yng- misbrukt så mye som prøver å lende binner) blir det ikke gjort noen Det vil være ning er vi vitne til et vanvittig komme seg unna sitt grunnleggende grep utover omstillings- meget provose- ansvar for lokalsam- støtte til sauebønder som gir opp. Og rende hvis resulta- eksperiment der vi føler at funnene i Lierne mange har gitt opp. Siden siste rovvilt- tet av vårt arbeid med å vise til at det meldingen i 1996/97 er antallet sauebruk med å skape nye forvaltningen eksperimenterer skapes nye arbeids- redusert fra 45 til 25 i dag. Av disse har 11 arbeidsplasser i plasser, vil jeg per- søkt omstillingsstøtte. Det er de harde Lierne, i neste like mye med bygdefolket som sonlig føle meg mis- fakta for det som på 1980-tallet var Nord- omgang brukes brukt av myndighe- Trøndelags fremste sauekommune, med mot oss som argu- med rovdyrene. tene, ved at de sky- 71 registrerte brukere på det meste. Hvis ment for at rovdyr- ver foran seg vårt slit det allerede ikke har skjedd er det bare politikken ikke er og vår innsats for å spørsmål om kort tid før Lierne kommu- noe stort problem for lokalsamfunnet. dekke over negative konsekvenser av ne har flere bjørner enn sauebruk. Dette sier John Helge Inderdal, mannen en dårlig fundert miljøpolitikk. bak suksessbedriften Lierne Bakeri, som i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener at løpet av vel ti år har bygd opp en solid Vi har klart å bygge opp en solid bedrift utviklingen i Lierne tydelig viser at for- industribedrift med over 50 ansatte. I for- fordi vi har gode medarbeidere som tri- valtningsmodellen med kjerneområder bindelse med den kommende Stortings- ves både i jobb og hverdag og som har tydelig viser at dagens politikk ikke er for- meldingen om rovdyrpolitikken har et godt forhold til bygda. Dette er vårt enlig verken med Stortingets ambisjoner Miljøverndepartementet en enestående store fortrinn i den harde konkurransen. om fortsatt beitebruk i rovdyrområdene mulighet til å vise at de tar lokalsamfun- Hvis vi i framtida får følelsen av å bo i et eller et normalt liv i lokalsamfunnet. nene i rovdyrområdene på alvor. Det er rovdyrreservat vil det være totalt ødeleg- Kjerneområdemodellen er både eks- tragisk nok at sauenæringa i Lierne er i gende for den positive lokale kulturen tremt ressurskrevende og ekstremt kon- ferd med å bli ødelagt. Men ingen må som er grunnlaget for vår suksess, avslut- fliktskapende. tro at alt er bra igjen bare arbeidsplas- ter John Helge Inderdal.

Rovdyr 2-2003 5 Ulven: Norges internasjonale forpliktelser og regjeringens ansvar

ERIK LYKKE,TIDLIGERE EKSPEDISJONS- Miljøverndepartementet til meg; «Selv grenseområdet mot Sverige.Det var her SJEF I MILJØVERNDEPARTEMENTET om ulven har vært bortimot utryddet i den skulle sikres muligheter for repro- en lang tidsperiode i Norge har vi etter duksjon og overlevelse, het det. Målet Da regjeringen Stoltenberg lanserte sin departementets vurdering et klart var «å redusere konfliktene som ivareta- plan for å re-etablere en ulvebestand i ansvar for å bevare den.» Rapporten fra gelse av en felles norsk-svensk ulves- Norge ble prosjektet omtalt av Jens Kommisjonen for miljø og utvikling tamme vil medføre i forhold til andre Stoltenberg som en av regjeringens fem skulle pålegge oss en plikt i så hense- interesser.» viktigste hastesaker. Forberedelsene ende påstås det i en stortingsmelding hadde nok gått i raskeste laget. (nr.35,1996-97) – uten nærmere belegg. Vi har allerede sett tallrike eksempler på Stortinget påla regjeringen Bondevik å Konvensjonen om biologisk mangfold de konflikter som oppstår når ulven skal presenterer en analyse av de økonomis- som myndighetene også viser til, inne- tvinges inn i de deler av landet hvor det ke og administrative konsekvensene og holder ingen bestemmelser om rovdyr- bor flest mennesker og hvor mange er videre å legge frem en ny stortingsmel- fredning. Norge har heller ikke forpliktet avhengig av utmarksvirksomhet. ding om rovdyrpolitikken - den tredje seg til å bidra til etablering av minst 8-10 Ulveforvaltningsplanen stemmer dårlig på ti år. familieflokker slik det ble skissert i et ikke med Bernkonvensjonens viktigste mål- bindende svensk-norsk prinsippdoku- setting som er å sikre at truede arter har I Sør-Norge fantes det ingen fast ulve- ment fra 1998. Denne skissen er satt til områder der de kan leve i samsvar med bestand etter 1860-årene. Der var i 1997 side av Sveriges nye, langt mer ambisiø- sin natur og naturlige behov. Også det at første ulveyngling ble registrert. se ulvemålsettinger.Sverige akter å opp- er et viktig etisk prinsipp. Vi opplever at Gjeninnføring kan skje hvis den bidrar til heve ulvens beskyttelse som truet art ulveforvaltningsplanen ikke hadde tatt å bevare en truet art i følge for å gjøre den til jaktbart vilt. Det alene høyde for ulvens tilpasningsevne, jakt- Bernkonvensjonen om vern av truede bør få konsekvenser for ulvens status egenskaper, mobilitet og formeringska- arter. Før gjeninnføring iverksettes kre- også hos hos. pasitet.Myndighetene har lansert en serie ver Bernkonvensjonen at det bringes på manipulerende og ressurskrevende, det rene om gjeninnføringen vil være For to år siden slo Oslo Byrett fast at «avbøtende» tiltak uten å greie å hindre at effektiv og tilfredsstillende. Det unnlot Stortinget ikke har forstått Bern- selv få ulver gjør vesentlig skade. våre myndigheter å gjøre. konvensjonen dit hen at den forplikter Norge til å ha en egen ulvebestand. De nåværende regjeringspartier og Bernkonvensjonens målsetting er å Retten fant at bestandens overlevelse Arbeiderpartiet har avslått å ta hensyn til bevare arter og deres naturlige leveom- må bedømmes i forhold til den svensk- tallrike protester og innstendige henstil- råder, særlig hvis vernet krever samar- norske bestand, ikke bestanden i Norge linger fra kommuner i ulvesonen. Det beid mellom flere land.Partene skal tref- isolert. Norges internasjonale forplik- harmonerer ikke med Bern- fe de nødvendig tiltak for å oppretthol- telser er ingen hindring for å felle ulv i konvensjonen, og heller ikke med de truede og sårbare bestander, uten at Norge så lenge en sør-skandinavisk grunnleggende prinsipper i vårt politis- begrepet bestand presiseres. Etter artik- bestand består, fant retten. Med stadig ke system, at mange skal tvinges til leve kel 9 kan det gjøres unntak fra bestem- flere flokker i Sverige vil den sør-skandi- nær rovdyrflokker som skaper frykt og melsene om spesielle vernetiltak for å naviske bestanden være i beste velgå- som fortrenger høyst lovlig virksomhet. avverge skade på helse, husdyr og ende,uansett hvor få eller mange indivi- Insisterer myndighetene på å opprett- annen eiendom. Strengt kontrollert jakt der som oppholder seg i Norge. holde en politikk som oppfattes som å på et lite antall kan tillates. Det settes være i strid med lokalbefolkningers, som vilkår at unntaket ikke går ut over Statens Dyrehelsetilsyn gikk sterkt ut og grunneieres og andre utmarksbrukeres bestandens overlevelse. Hva som ligger kalte det etisk uholdbart at myndighe- legitime interesser, bør de være forbe- i uttrykket «overlevelse» er ikke definert. tene vil ha ulv og bufe i samme områ- redt på at en god del føler seg så provo- der. I følge Stoltenbergregjeringens for- sert at de kan ta loven i egne hender. Myndighetene har vært sparsomme valtningsplan skal ulven gjeninnføres i Den alminnelige manns og kvinnes med å gi utførlige begrunnelser for Sør-Norge til og med Agder. Tidligere (i rettsfølelse krenkes hvis de må forholde ulvepolitikken. De har fremhevet at vi er 1992) hadde Stortinget bestemt at seg passive til at husdyr drepes. internasjonalt forpliktet. Sist høst skrev ulven skulle ha tilhold øst i Hedmark i

6 Rovdyr 2-2003 Hvor står vi i dag? heng med bestanden som fantes her på Det er viktig for oss å kunne oppleve en 1800-tallet. Representantene på natur med et mangfold av liv. Vi har tre Stortinget som har gitt et flertall for re- store rovdyr, gaupe. bjørn og jerv, i en etablering av ulv,har argumentert på feil frodig rikdom av arter.Derimot mangler grunnlag. Norges forpliktelser i henhold vi områder der en revirhevdende ulve- til Bernkonvensjonen gjelder å bevare bestand kan innpasses i tradisjonell og opprettholde en bestand.Vi har ing- bruk av landet. Vi kan varsle partene i en forpliktelser til å opprette en ny Bernkonvensjonen om at nåtidens bestand. Myndighetene er blitt presset utmarksbruk og bosetting gjør lavere av svakt funderte og diffuse forhåpning- deler av Sør-Norge uegnet for etable- er om en ulvebestand som kan leve på ringer av ulverevir, og at andre områder naturens premisser. Nå vet vi at en fast ikke kan benyttes på grunn av de for- ulvebestand må manipuleres med mid- Erik Lykke var sentral i den norske delegasjonen pliktelser og interesser som ville bli ska- ler mange vil ha vanskelig for å aksep- under forhandlingene om Bernkonvensjonen.Lykke delidende.Vi kan tilføye at fortsatt får vi tere. For min del kan jeg ikke se at det var da ekspedisjonssjef i Miljøverndepartementet. ulv som trekker over fra naboene. foreligger behov eller motiver som Han har senere også innehatt stillingen som miljø- berettiger dette.Etiske hensyn,motstan- direktør ved OECD i Paris. Stammen ulven i Sverige-Norge tilhører den fra de i befolkningen som berøres er ikke truet. DNA-analyser har gitt direkte,og internasjonalt anerkjente ver- endelig bekreftelse på at ulv som i dag neprinsipper, bør få regjeringen til å gå i befinner seg i Norge ikke har sammen- tenkeboksen.

Naturvernforbundet søker om økonomisk støtte til store kosedyr av bjørn og ulv

Norges Naturvernforbund har søkt bruk i dyreparker, skoler, turistkontorer høsten 2003. Økoturisme med store Miljøverndepartementet og Direkt- og turisthytter. Koserovdyrene skal bru- rovdyr blir nevnt som en vesentlig post oratet for Naturforvaltning om økono- kes på stands og utstillinger på slike på programmet. Både norske og inter- misk støtte til produksjon av store steder. Selve produksjonen av 5-6 tøy- nasjonale foredragsholdere er aktuelle pappfigurer og store «kosedyr» av rovdyr er kostnadsberegnet til kr. til seminaret som er planlagt bygd opp bjørn, ulv el. lign. i tekstiler, som det 15.000, mens pappfigurene koster likt det årlige »Vargsymposiet» i heter i en søknad datert 5. april i år. 13.500. Sverige.

Søknaden gjelder midler til informa- Målsettingen for prosjektet er bla.a å Avslutningsvis i søknaden skriver sjonsprosjekt tema store rovdyr i «sikre en debatt,kunnskapsutvikling og Naturvernforbundet : «Dersom fullfi- Norge. Søknadssummen er kr. 200.000 forståelse som er faktabasert og saklig», nansiering ikke kan oppnås ved hjelp og prosjektet er todelt. heter det i søknaden. av eksterne midler, ønsker NNV å dekke opptil 20 % av kostnadene gjennom Del A gjelder informasjonsmateriell til Del B av prosjektet gjelder søknad om egne midler og arbeid» ulike målgrupper med brosjyrer om midler til arrangement av åpent semi- rovdyr til allmennheten for spesielt nar – Rovdyrsymposium, over tre dager

Rovdyr 2-2003 7 Jerven i Sør-Norge

ÅSMUND YSTAD Sør-Norge utgjør en egen bestand. Genetisk er det lite som skiller jerven i Årets registeringer av jerv i Sør-Norge sør og i nord. Det er ikke opp til norske viser en stor økning i antall påviste yng- politikere å bestemme om vi har å gjø- linger i forhold til tidligere år. Tidlig i juni re med en eller to jervebestander. er det stadfestet minimum 14 ynglinger Klassifisering av arter i bestander, del- i Sør-Norge, mens det tilsvarende tallet bestander, underbestander osv. skal for 2002 var 8. skje på grunnlag av faglige kriterier Jerv Særlig i Hedmark er det en markert som bl.a reguleres av regler som økning, fra ingen i 2002 til minimum 5 i bestemmes i IUCN, Den internasjonale Kilde: NINA temahefte 22, RoSa år. Elendige sporingsforhold på grunn av naturvernunionen. Jervens utbredelse i Fennoskandia.Offisielt tidlig snøsmelting våren 2002 er trolig en finnes det ikke jerv i fjellheimen mellom forklaring på økningen. I tillegg var Problematisk korridor Dovre og Nord-Trøndelag/ Sverige instruksen for fjorårets sporing å lete i tid- Begrepet «korridor» om fjellheimen ligere kjente ynglehi. Kart som viser spo- mellom Dovre og Nord-Trøndelag/ ringsaktiviteten i 2002 dokumenterer da Sverige er ikke uproblematisk. også lite leting i området mellom Dovre Bestandsmålet for jerven i Sør-Norge i og Femund/Røros og nordover. dag ( 10-15 yngliger) er antatt nok for å Store konsekvenser Det er nettopp dette området som kalles sikre overlevelse,forutsatt at en er sikret Dette kan få store konsekvenser for hvor- jervekorridoren, som er ment å skulle sik- kontakt og utveksling av jerv i korrido- dan jerven skal forvaltes i Sør-Norge. Hvis re kontakt og genetisk utveksling med ren mellom de ulike områdene. jerven i Sør-Norge utgjør en del av den jerven i nord. Men det er samtidig dette sammenhengende bestanden i Norge området som på norske bestandskart vist Det problematiske med dette er at i og Sverige, blir det faglig meningsløst å nok skal være tomt den grad korrido- snakke om bestandsmål for levedyktig- for jerv. (Se illustra- ren fungerer som het i Sør-Norge. sjon) Dagens begrunnelse for tilsiktet, så er det Dagens begrunnelse for Miljøvernde- aktuelle området partementet og Stortingets ønske om å Utveksling Miljøverndepartementet og automatisk en del opprettholde bestandsmålet for jerv i dokumentert av det sammen- Sør-Norge mangler med andre ord faglig I år opplyser Direkt- Stortingets ønske om å opprett- hengende leveom- begrunnelse. oratet for Natur- rådet for jerven i Stortingets mål i gjeldene rovviltmelding forvaltning at en for holde bestandsmålet for jerv i Fennoskandia, og et at antallet beitedyr som årlig blir tatt av første gang kan den sør-norske jer- jerv skulle reduseres i forhold til nivået i dokumentere at det Sør-Norge mangler med andre ven en del av den 1996. Den faktiske situasjonen har der- har vært utveksling sammenhengende imot blitt en kronisk skadesituasjon med av individer mellom ord faglig begrunnelse. bestanden. årvisst høye og sterkt økende tap, der nord og sør. Når det gjelder antall sau og lam erstattet på grunn av Bestandsmålet for partslandenes for- jerv i Sør-Norge har steget fra ca 4600 dyr den sør-norske jer- pliktelser til å ta vare i 1996 til rundt 10000 dyr de siste årene. vebestanden er satt til 10-15 ynglinger på rovdyr, har Bernkonvensjonen fokus Dette er en økning på 120 % i forhold til etter at kjerneområdet i Sør-Norge ble på sammenhengende bestander. Det det nivået som ble regnet som uaksep- opphevet i 2001. I ettertid har ny forsk- er den fennoskandiske jervebestanden tabelt høyt da stortingsmeldingen ble ning kommet med tall for minimum som skal bevares og være levedyktig. vedtatt! bestand for å sikre levedyktighet på Det betyr at det er på dette nivået tal- Med dette skadebildet som bakgrunn vil lang sikt, nemlig minimum 22 kjønns- lene 22 kjønnsmodne tisper og 11 årli- en forlengelse av nåværende politikk modne tisper. Da tispene yngler ge ynglinger er relevant. Og selv om være en klar prioritering av jerven fra omtrent annen hvert år vil dette til- disse tallene evt. må høynes på grunn Stortinget, langt utover Bernkon- svare 11 ynglinger pr. år. av at det er snakk om store områder, er vensjonens forpliktelser, og på bekost- Spørsmålet er om det i det hele tatt er det langt opp til dagens tall for årlige ning av beitebruk og lokalsamfunn i den faglig grunnlag for å hevde at jerven i jerveynglinger i Fennoskandia. norske fjellheimen.

8 Rovdyr 2-2003 Bli medlem i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

«Denne siden har vi «Lokal konsekvensbasert miljøet. «Folkeaksjonen mener at for- forvaltning» valtningen av bjørn skal skje ved at laget for deg som ennå Vi konstaterer at Norske myndighe- en unngår konsentrasjoner som er til ter har politisk handlingsrom til å vesentlig ulempe for beitenæring og ikke er medlem i prioritere egne innenlandske behov lokalsamfunn». foran internasjonale avtaler som Folkeaksjonen». regulerer forvaltningen av store rov- Ulv: «Folkeaksjonen ny rovdyrpoli- dyr. Akseptert konfliknivå må være tikk sier nei til fast ulvestamme i Under finner du en kortversjon av det som bestemmer hvor mange sto- Norge. Nye genetiske undersøkelser Folkeaksjonens NYE rovdyrpolitikk, et re rovdyr som Norge skal ha ansvaret viser at ulven vi har i Sør- innspill som ble overlevert for. Bestandsregulering skal skje ved Skandinavia» ikke er i slekt med den Miljøverndepartementet 1. mars regulær jakt, utover det antall indivi- gamle skandinaviske bestanden, men 2003, som grunnlag for skrivingen av der av skadegjørere og individer med stammer direkte fra russisk ulv. Denne Ny Stortingsmelding om rovdyrpoli- unormal adferd som felles ellers i bestanden er så tallrik at den delvis tikken. Innspillet kan leses i sin helhet sesongen. Folkeaksjonen har føl- utgjør et stort forvaltningsproblem i på Folkeaksjonens internettside gende politikk for de ulike rovdyrene: deler av Russland. Folkeaksjonen www.rovdyr.org mener at Norge ikke har forpliktelser til Gaupe: Dagens modell for forvaltning å bevare russisk ulv i Skandinavia. Livskvalitet av gaupa er god og kan med fordel Rovdyrkonflikten er ikke bare kamp overføres til de andre store rovdyrene. Sverige har vedtatt nasjonalt delmål mellom næring og verneinteresser. Det Forutsatt mer effektive bestandsregis- på 200 ulver av den russiske bestan- handler om folks hverdag. tering, vil denne modellen med den. «Folkeaksjonen ny rovdyrpoli- Folkeaksjonen mener at rovdyrpolitik- utstrakt regional myndighet og lokal tikk ser ingen grunn til at Norge skal ken må bygge på realistiske målset- deltagelse være en kostnadseffektiv ha forpliktelser til å ta del i svensk tinger for det antall rovdyr vi kan ha i og ansvarsbyggende metode. innenrikspolitikk». Norge, sett i forhold til akseptable øko- nomiske og samfunnsmessige konse- Jerv: Med tilrettelegging av fortsatt Vi vil gjerne ha deg med som medlem. kvenser for enkeltpersoner, lokalsam- kontakt og utveksling av individer Du kan bruk kupongen på neste side til funn og næringsliv. mellom delbestanden i Sør-Norge og innmelding. Se også Folkeaksjonens resten av bestanden i Nord-Norge vil program og hovedkrav til ny politikk på Fra en-arts det ikke lenger være faglig grunnlag bladets baksideomslag. til helhetlig forvaltning for å operere med en egen sørnorsk Forvaltningen av de store rovdyrene jervebestand. «I forhold til faglige må alminneliggjøres på linje med krav til bestandenes levedyktighet forvaltningen av andre arter. vil det derfor være forsvarlig med en Rovdyrene som symbol for et høy- klar reduksjon av antall jerv både i verdig biologisk mangfold tar søkely- Nord-Norge og i Sør-Norge». set vekk fra andre og viktigere utfor- dringer i forvaltningen av det biolo- Bjørn: Dagens forvaltning av bjørn i giske mangfoldet i Norge. Ingen av kjerneområder har vist at denne de fire store rovdyrene våre er utryd- modellen ikke oppfyller Stortingets ningstrude arter, og alle rovdyrene i todelte mål om forvaltning av store Norge er deler av bestander med rovdyr uten at det går utover mulighe- hele Fennoskandia som leveområde. tene for et aktivt landbruk basert på I følge Bernkonvensjonen er det de beiting i utmark. Utviklingen i Lierne sammenhengende bestander som kommune i Nord-Trøndelag viser også Du kan også melde deg inn via Folkeaksjonens skal være levedyktige. at kjerneområdemodellen heller ikke internettside www.rovdyr.org.Nordens beste er forenlig med et normalt liv i lokal- rovdyrside, alltid oppdatert om hva som skjer.

Rovdyr 2-2003 9 Vervekonkurranse

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har Årets verver vil vi gjøre stor stas på. Den som verver flest nye medlemmer i 2003 den beste rovdyrpolitikken.Vi vinner en: arbeider målrettet og seriøst for at alle viktige beslutningstakere i Jakttur til Estland eller Polen Storting, Regjering og forvaltning eller alternativt skal få best mulig informasjon og en annen reise i Europa til en kunnskap om rovdyrkonflikten og verdi av kr. 12.000 om vår politikk.

Etter avtale kan du få tilsendt Folkeaksjonens ver- Styrken i våre argumenter og vegiro eller få en medlemsblokk for direkte salg av ressursene vi har til rådighet er medlemskort. direkte avhengig av størrelsen på medlemsmassen.Vi utfordrer derfor Alle som verver minst tre medlemmer vil få til- alle våre medlemmer til å gjøre en sendt Folkeaksjonens T-skjorte gratis. innsats for at flest mulig av våre mange sympatisører blir Størrelser fra S-XXL. medlemmer. T-skjorten kan også kjøpes for kr. 100 + frakt. Ring inn bestillingen eller send e-post til Folkeaksjonen

Jeg melder meg herved inn som medlem i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Medlemskontingent betales når jeg får tilsendt giro på kr 150,- pr. år.

Navn:...... Navn:......

Adresse:...... Adresse:......

Postnr./Sted: ...... Postnr./Sted: ......

Navn:...... Navn:......

Adresse:...... Adresse:......

Postnr./Sted: ...... Postnr./Sted: ......

Navn:...... Navn:......

Adresse:...... Adresse:......

Postnr./Sted: ...... Postnr./Sted: ......

Jeg har vervet 3 medlemmer og ønsker T-skjorte i str. ______Innmeldingsskjema sendes: Jeg bestiller herved ______stk T-skjorte i str. ______á kr. 100,- pr. stk eks. porto Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Navn: ...... Pb. 40, 7701 Steinkjer

Adresse:...... [email protected] Telefon: 975 95 119 Postnr./Sted:...... Telefon: ...... Telefax: 74 16 62 36 Bankkonto: 4464.09.33434 10 Rovdyr 2-2003 Rovdyr 2-2003 10 Medlemsinformasjon fra fylkeslag og lokallag

I hver utgave av Folkeaksjonens medlemsblad setter vi av plass til på fylkeslagets årsmøte på Rena 4. juni. Årsmøtet hadde også informasjon om fylkeslag og lokallag og direkte informasjon fra en rovdyrpolitisk diskusjon etter innledninger fra Bjørn Skåret, lokallagene til sine medlemmer. Ola Stensgård og Reidar Åsgård , ordfører og leder i Hedmark Arbeiderparti. Under møtet fikk Folkeaksjonen overlevert en gave på kroner 10.000 fra den lokale foreningen Bygdefolk FYLKESLAG mot ulv i Trysil. Denne foreningen har nettopp lagt ned sin virksomhet, og oppfordrer nå alle tidligere medlemmer nytt Styret i fylkeslaget består av : medlemskap i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fylkeslaget Kåre Holmen, Aurskog, leder 63 86 42 06 arrangerte 10.april et åpent rovdyrmøte i Kongsvinger,som er Arve Strømsæther, Sørum 63 82 67 50 nærmere omtalt foran i bladet. Randi Budahl, Gan 63 88 49 61 Pål Sennerud, Blaker 63 90 34 27 OPPLAND FYLKE Erik Noraker, Fetsund 63 88 16 27 Kontakt Oslo-medlemmer: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i Oppland er ikke organisert Vigdis Wøyen Dokka, Oslo 22 44 28 64. med eget fylkeslag. I Oppland har vi en rekke lokale og regio- Kontonummer kontigent/ gaver: 1271.05.51063 nale lag som er direkte tilsluttet Folkeaksjonens hovedorgani- sasjon. Dette er også en god møte å arbeide på og resultatet Fylkeslaget holder et høyt aktivitetsnivå med planlegging av er godt. aktiviteter fremover. Fylkeslaget deltok med fire personer på stand på Lillehammer Villmarksmessen på Hellerud sammen med hovedorganisa- Folkeaksjonens lokallag på Lillehammer hadde årsmøte 10 sjonen og medlemmer fra Østfold fylkeslag. april, det nye styret består av: Arnt Orskaug, tlf. 61259007. Vår stand ble godt besøkt og mange nye medlemmer ble teg- Andre styremedlemmer er Mathias Finsveen,Astrid Vigenstad, net,og mange kjøpte T-trøyer og gensere med motivet ”Norsk Arve Rolstad, Erik Wedum og Åge Brekken.. natur er herlig – uten ulv !”.. Aktiviteten er høy og lokallaget har mange planer fremover. Lokallaget var sentral i Folkeaksjonens stand på Fylkeslaget har sendt henvendelse til alle lokale lag av NJFF i Villmarksmessen i Vikingeskipet på Hamar i mai. Dette var et fylket med oppmuntring til å ta opp rovdyrdebatten med ”Nei samarbeid mellom lokalagene i Lillehammer og i Gausdal, i til fast ulvestamme i Norge”på landsmøtet til høsten.Samtidig samarbeid med Folkeaksjonens fylkeslag i Hedmark. har man anmodet om støttemedlemskap med kroner 1 pr. medlem fra lokallagene.

Fylkeslaget har arrangert medlemsmøte spesielt for Oslo-med- lemmer i Oslo. Dette fordi at Akershus fylkeslag betjener med- lemmer med adresse i Oslo siden det ikke er opprettet eget lag i Oslo. I fylkeslaget planlegger man et folkemøte til høsten med innbudte politikere på alle plan.Mer informasjon om dette møtet vil komme i neste nummer av medlemsbladet.

HEDMARK FYLKESLAG

Styret i fylkeslaget består av: Magne Løkken, Folldal, leder. 62 49 03 70 Bjørn Skåret,Trysil. 62 45 10 14 Per Bye, Nes Hedmark 62 34 23 74 FOTO: ARNT ORSKAUG Nina Bismo, Grue 62 94 44 86 Gausdal Bjørn Tangen, Stor-Elvdal 62 46 45 33 Lokallagsstyret består av Arve Gudbrand Blihovde tlf. Fylkeslaget i Hedmark har fått nærmere 300 nye medlemmer 61228105. Andre styremedlemmer er Jarle Bye, Johan Ruud, de siste månedene og medlemstallet nærmer seg raskt 700, Randi Kampesveen, Amund Berget og Bjørn Granly. og mange flere er på tur inn. Fylkesstyret ble nylig gjenvalgt forts. s. 14

Rovdyr 2-2003 11 Erfaringskunnskap - vitenskapelig kunnskap. Ild og vann?

AV ERIK S.WINTHER, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I GUDBRANDSDAL ENERGI

Som utøvende naturforvalter og med et hovedansvar med praktisk forvalt- ning av viltbestander og tilsyn med sto- re naturarealer i dette landet i ca 35 år,er det naturlige å reise spørsmålet i over- skriften. Vi som daglig skal iverksette den reelle viltforvaltningen i Norge har alltid kunnet trekke nytte av hva våre forskere kan bringe av vitenskapelig kunnskap. Denne er vi vant til å måtte veie opp mot årtiers erfaringskunnskap for å få en naturforvaltning som er avba- lansert og fungerer i praksis og ikke minst blir akseptert av de samfunn som blir direkte berørt. Dette har for det vesentligste og meste fungert bra på alle andre viltarter og også på generelt Norge har et helt spesielt ansvar for villreinen i Europa FOTO: RANNVEIG HELGESEN naturforvaltningsnivå, unntatt når det gjelder rovvilt. Hva skyldes dette? særlig historisk bakgrunn og erfaring? mangel på jakttradisjon og jaktkultur til Hvilke troverdighet fikk de stakkarne på kort sikt å kunne foreta de nødvendi- Samfunnsforskningen har vist at tillit som i 60 og 70 åra sa at de hadde møtt ge forvaltningsgrep. Det er derfor vi er mellom ulike aktørgrupper er et kjerne- bjørn i norske skoger? Jeg har levd med så redd ulvens tilbakekomst og utbre- punkt i rovviltforvaltningen. I dag eksis- gaupe, jerv og bjørn i 35 år, ulv bare de delse,også forskere har funnet ut at den terer nesten ikke denne tilliten, dette siste 5-6 årene. Det ser ut som om slike er av hundeslekt og formerer seg deret- bidrar sterkt til å forsterke konflikten. Vi erfaringer, som veldig mange flere enn ter. som har røtter i det lokale miljøet, opp- meg har, om at også daværende lever at såkalt nøytral forskningsbasert bestander var levedyktige, underlig nok Hvor går veien videre for å finne forvalt- informasjon om rovdyrs adferd, antall overhodet ikke eksisterer. ningsregimer de fleste kan leve med? ,levedyktighet etc etc, svært ofte avviker 1. Bestandsregistreringer er grunnla- sterkt fra den erfaringsbaserte kunn- Disse fakta om at rovviltbestanden fak- get for all viltforvaltning. Gjennom- skap. Dette er kunnskap som kan strek- tisk levde, formerte seg og overlevde føringen av denne har to hovedfor- ke seg over mange 10-år og med hun- både jakt og fangst, lovlig og ulovlig, er mål: Være redskap for praktisk for- drevis av feltdager og tusenvis av feltti- sannsynligvis like viktige som de teore- valtning,og være grunn lag for forsk- mer. Dette blir sammenlignet med tiske modeller som drøftes i dag om ning og vitenskapeligestudier. forskningens fåtall av år i et prosjekt, hvor store bestander vi må ha for at rov- Kravet til presisjon for den praktiske som kanskje uten å sette sine bein i viltet skal overleve også i framtida. I 150 forvaltning er vesentlig romsligere vesentlige konfliktområder flagger sine år har rovviltet overlevd i dette landet enn for vitenskapelig forskning. (jfr akademiske og sylskarpe konklusjoner. etter den store reduksjonen på 1800- rypeforskning/reinsforskning og for- Som etter noen år faller i knas av ny tallet. Overlevd tross lovlig jakt, skudd- valtning). Bestandsregistreringen forskning eller av praktisk erfaring. Hvor premier, og ulovlig felling i gitte situa- må tilføres større ressurser og da ret- lenge har vi forsket på rype i dette lan- sjoner. I dag har dette rovviltet et større tet mot den praktiske forvaltning og det? Ca 80 år, men ingen kan enda overlevelsespotensial enn noen gang i ikke forskning. Bestandsregistre- dokumentere hvorfor bestanden sving- landets historie,det bør være nok å nev- ringene må forankres lokalt og disse er så mye. Er det lov å minne om at rov- ne mattilgang, tilpasning til sivilisasjo- registreringer må bli gjort til gjen- viltforskningen i Norge er fersk og uten nen gjennom generasjoner, og total stand for felles drøftinger mellom

12 Rovdyr 2-2003 interessegrupper og den offentlige ke midler, uttak av skadeindivid, ska- flokk på 8-10 dyr i nabolaget eller ei forvaltning. Dette vil gi den nødven- deerstatninger, forebyggende tiltak, bjørnebinne med unger like uten- dige troverdighet og legitimitet som overvåkningsopplegg etc. Vi må om gjerdet? Forhåpentligvis ingen! kan føre til felles forståelse for den akseptere og forstå at rovviltarter Vi har dette i Norge i dag. I 40- og nødvendige forvaltning.Det er viktig som ulv, bjørn og jerv ikke kjenner 50-åra gikk jeg daglig en slik veg å bli enige om bestandstørrelsen. I landegrenser og må forvaltes opp uten noen frykt, men også uten dag baserer vi oss på rein vitenska- mot Sverige og Finland og kanskje mulighet til transport. Tar samfun- pelig kunnskap, dagens bestandsre- seinere også Russland. net dette med i rovviltmeldingen? gistreringer er tilpasset forskerens krav til statistisk sikkerhet, mens den 4. Frykt, uro og sosiale konflikter må erfaringsbaserte kunnskap blir lat- tas som realiteter, på samme måte terliggjort. Dette resulterer i at stør- som direkte målbare tap av husdyr SISTE FRA SVERIGE relsen på rovviltbestandene som blir og i forhold til andre jaktinteresser. Ny forskning med nye metoder viser at presentert bl.a i media og off.dok Vil storsamfunnet ha bjørn og ulv det finnes dobbelt så mange bjørner i alltid blir et konservativt forsiktig innblandet med bosetning og Dalarna og Gävleborgs len enn hva minimumsestimat. Lokalforvalt- befolkning, må også samfunnet ta man tidligere har trodd. Dette sier pro- ningen med hundrevis, ja tusenvis disses reaksjoner på alvor.Hvilke for- fessor Jon Swensson, leder i det Skan- av felttimer i praktisk arbeid med å eldre vil sende en 6-åring 3 km på dinaviske bjørneprosjektet. Kilde: www. skaffe seg bestandsoversikt kjen- en øde skogsveg,når det er en ulve- jaktjournalen.se. ner seg ikke igjen. Hvem blir tape- ren? Rovviltet! Her ligger det vi i dag kaller den store datakonflik- Erik S.Winther er er tidligere mangeårig fjelloppsynmann i Ringebu. ten. Den er lett å løse. Noen må Han har også tidligere vært ordfører i Ringebu kommune komme ned fra sin høye hest og delta sammen med fotfolket.

2. Vi må få forvaltningsorgan som har lokal forankring, og som kan øke aksepten for de valgte forvalt- ningsstrategier. Vi må sikre lokal involvering i utforming og gjennomføring av forvaltningstil- tak. Vi må forbedre kommunika- sjonen mellom forskning, forvalt- ning, den erfaringsbaserte kunn- skap og lokalbefolkningen.

3. Vi må sørge for en alminneliggjø- ring av disse rovviltarter gjennom å drive normal forvaltning med kvote og lisensjakt. Langt hurtigere må uttak av reelle skadegjørende indi- vid gjennomføres. Dette må kraftig avbyråkratiseres. Det må gjennom forvaltningsregimene gis betydelig økt forutsigbarhet, gjennom lang- siktige garantier f.eks om økonomis- FOTO: RANNVEIG HELGESEN VALDRES REGIONLAG NORD-TRØNDELAG FYLKESLAG

Det ny regionlaget i Valdres fortsetter medlemsvervingen. Få Fylkesstyret består av: Leif Johannes Sklett, Grong, 74332148 måneder etter opptart har de med god innsats passert 400, (leder). Andre styremedlemmer er Siw Ellinor Aagård, Lierne. og vervingen fortsetter. Styret i regionlaget består av : Arne Martin Kolstad, Verdal. Per Odd Fjær, Bangsund. Magne Myrvang (leder), Øystre Slidre; Einar Heen Hjelle, Vang; Rønning, Overhalla. Bjørnhild Bremer, Levanger. Gjermund Storhaug, Vestre Slidre; Ole Knut Fauske, Etnedal; Ole Arne Øyhus, Sør-Aurdal og Torleiv Grimstad, Nord-Aurdal. Fylkeslaget i Nord-Trøndelag tar tak i brevet om Rosa-rappor- ten som Folkeaksjonens landsstyre har sendt Stortingets Skjåk Energi og Miljøkomite , og oversender dette budskapet til alle Folkeaksjonens lokallag i Skjåk er det største kommunelaget politiske partier i Nord-Trøndelag, samt til Fylkeskommunen med over 400 medlemmer. Laget ledes av Embjørg Langleite og kommunene i rovdyrområdene i fylket. Dette vil bli fulgt Skamsar, tlf. 61214072. Styremedlemmer er Sylfest Ramstad, opp med møter med de politiske partiene og et åpent møte Leif Skiaker,Torgrim Rusten og Ola Stensgård. med Stortingsrepresentanter og fylkespartier i valkampen høsten 2003.

Dovre: Lokallaget i Dovre ledes av Martin Leren, Dovre. Tlf. 61 24 07 35. Andre styremedlemmer Gunnar Holum, Torbjørn Elvestad, Ragnfrid Lerhaugen, Leif Arne Storustløkken, Hans Kåre Landsmøte i Folkeaksjonen Vorkinslien og Svein Bjørnsgård. ny rovdyrpolitikk

TELEMARK Landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk arran- Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har ikke etablert eget fylkes- lag i Telemark enda. Men mange Telemarkinger er medlem- geres 30 august kl. 10.30 i Lillehammer. Møtestedet mer, og vi vil gjerne ha kontakt med flere som har lyst til å engasjere seg i verving og politisk arbeid. Kontaktpersoner for er Bjørns Kro. Alle medlemmer i Folkeakjsonen er Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i Telemark er: Halvor Midtveit, Vinje.Tlf. 35070152 og Olav H. Nystog, Rauland.Tlf. 35073864. velkommen til å delta som observatører.

BUSKERUD

Buskerud har heller ikke egen lokal organisasjon. Men Folkeaksjonen har 300 medlemmer i Buskerud, og vi vil nå Lyst til å bli med på laget? trappe opp aktiviteten her. Vi har bruk for flinke folk til alle de viktige oppgaver som må Ny kontaktperson for Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i gjøres for å Stortinget til å endre dagens ødeleggende rov- Buskerud er: Andreas Groseth, 3525 Hallingby, tlf. 32 13 06 49 dyrpolitikk. Vi vet av erfaring at en rekke enkeltpersoner er i stand til å verve mange medlemmer i lokalmiljøet på egen hånd.Ta kontakt med Folkeaksjonen hvis du ønsker å bidra. ØSTFOLD FYLKESLAG

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk satser nå også på økt aktivitet i Østfold. Her er det gjort svært mye politisk arbeid med, men nå satser vi på økt aktivitet i organisasjonen og medlemsver- ving for å få opp medlemstallet. Fylkeslaget ledes av Nils Solberg, Halden .Tlf. 69 17 75 55. Andre Kontaktpersoner: Kåre Ødemark, Skiptvedt Tlf. 90 51 53 74

14 Rovdyr 2-2003 Små-annonser

Solberg Reiser A/S Trysil-forlaget Aaberg jord og skog Turoperatør, Fly og Buss 2422 NYBERGSUND Knut Roar Aaberg Tlf. 69177555 HALDEN Tlf. 62 45 60 20 2910 AURDAL Tlf. 91175362

Setskog Regnskapskontor Folldal Sau- og Geitalvslag, bedre livskvalitet - 2580 Folldal Elkjøp Stormarked AS uten ulv. 1954 SETSKOG. 2900 FAGERNES Tlf. 61362990 Fax: 61362991 Folldal Gjenvinning as Hundegårdselementer. 2580 Folldal Tlf. 62490600 Solid og rimligst. www.folldal-gjenvinning.no Inngangsluker,varmeovner osv. Røros Sau- og Geitavlslag KK IMPORT tlf. 63850197 / 7372 GLÅMOS 97662350 Toten Almenning lodd nr. 2 2847 Kolbu, tlf. 61167333. Vuku og omegn Jæger og Hund Regnskapskontor 3534 SOKNA 7650 VERDAL tlf. 7400026 Tlf. 32 14 54 43 Kolbu Sauavlslag 2847 KOLBU

www.nordtind.com Jordet Landbruksverksted 2430 JORDET Oppland Bonde- og Tlf 62 45 71 70 Småbrukarlag Industrigt. 56 2619 Lillehammer Tlf. 61 25 75 70 Flermoen og Jensen e-post: VIKINGHYTTA [email protected] 2423 ØSTBY

Valdres Skogavvirkning AS Fregn Forlag as 2930 BAGN 2420 TRYSIL Tlf. 61 34 79 00 Tlf 62 45 14 90

Rovdyr 2-2003 15 B-BLAD Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Pb. 40, 7701 Steinkjer

Alle registrerte medlemmer i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mottar dette bladet. Får deres familie flere, kan dere gi bort ett til naboen som ikke får …

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er en landsomfattende organisasjon med formål å få Stortinget til å endre dagens rovdyrpolitikk. Organisasjonen er partipolitisk nøytral og uavhengig. Store rovdyrbestander gir høyt konfliktnivå og en uakseptabel situasjon i forhold til lokalsamfunn, enkeltmennesker, dyrevern og utmarksnæringer. Det er ikke bare en konflikt mellom næring og verneinteresser, det handler om folks livskvalitet i hverdagen.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har følgende krav til ny rovdyrpolitikk:

Forvaltningsmodellen med kjerneområder Effektivt uttak av skadedyr • og soner må bort • Uttak av rovdyr som gjør skade, viser unormal adferd, eller Kjerneområder og soner for rovdyr er en kunstig geogra- skaper truende situasjoner må skje raskt og effektivt. fisk inndeling som gir en urimelig belastning for enkelt- Lovverk og forvaltning må tilpasses allmenne verdiopp- personer og lokalsamfunn i rovdyrområdene. Rovdyr- fatninger om dyrevern, ressursforvaltning og respekt for bestandenes levedyktighet må vurderes over større områ- enkeltmennesket. Nødvergeretten må kunne brukes for å der også gjennom samarbeid med naboland. Bestandene forhindre skade. må balanseres mot en aktiv bruk av utmarksressursene. • Lokal forvaltning • Nei til fast ulvestamme i Norge Rovdyrforvaltningen må underlegges lokal folkevalgt sty- Ulven i Skandinavia tilhører den russiske ulvestammen og ring og kontroll. Dette er en grunnleggende forutsetning er ingen truet art. En ulvestamme gir store negative for en vellykket rovdyrpolitikk. Forvaltningen må skje i konsekvenser for allsidig bruk av utmarksressursene og i samsvar med lovverk og internasjonale avtaler som neste omgang bosetting og næringsliv. Folk føler frykt for forplikter Norge til å ta hensyn til lokalbefolkningens og ulven der den etablerer seg. Ulven kan i spesielle urbefolkningens nærings- og kulturtradisjoner. situasjoner være direkte farlig for mennesker.

Folkeaksjonen vil synliggjøre folks motstand mot en feilslått rovdyrpoli- tikk.Våren 2004 skal Stortinget Landsstyret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk behandle en ny Rovdyrmelding. Dette kan være bygde-Norges siste Leder: Ola Stensgård, 2690 Skjåk - Tlf. 61 21 30 59 - [email protected] sjanse til å unngå en ødeleggende Styremedl.: Tore Ødegaard, 1932 Setskog - Tlf. 63 85 72 54 - [email protected] rovdyrpolitikk. Nils Solberg, 1792 Tistedal - Tlf. 69 17 75 55 - [email protected] Anette Jørstad, Fåberg - Tlf. 61 26 19 69 - [email protected] Odd Arne Pettersen, Snåsa - Tlf. 74 15 16 65 - [email protected] Medlemskontingent for 2003 er Varamedl.: Arve Gudbrand Blihovde, 2652 Svingvoll - Tlf. 61 22 81 05 kr. 150 pr. person, og kan betales til Wilhelm Elsrud, Holmenkollv. 32 F,0376 Oslo - Tlf. 22 14 02 22 konto. 4464.09.33434. Du kan også Rune Kurås, 7372 Glåmos - Tlf. 72 41 41 26 melde deg inn over internett. Sekretær: Åsmund Ystad, Utgård, 7717 Steinkjer - Tlf. 975 95 119 - [email protected] Klikk deg inn på www.rovdyr.org. Nordens beste rovdyrside på internett.