Inge Lønning D Agsorden
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1408 31. jan. – Debatt om arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse 24. januar 2002 2002 Møte torsdag den 31. januar kl. 10 Presidenten: De innkalte vararepresentanter, for Troms fylke Leif Christian Johansen og for Sør-Trønde- President: Inge Lønning lag fylke Karin Galaaen, har tatt sete. Dagsorden (nr. 44): Valg av settepresident 1. Debatt om arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en forenkling i offentlig sektor settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 24. januar som vedtatt. 2002) Presidenten ber om forslag på settepresident. 2. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Oddvard Nilsen (H): Jeg vil foreslå Anne Berit Ander- Trond Giske og Vidar Bjørnstad om opprettelsen av sen. en nasjonal kunnskapsbase (Innst. S. nr. 77 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:23 (2001-2002)) Presidenten: Anne Berit Andersen er foreslått som 3. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati- settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og Anne fikasjon av en avtale med tilhørende vedlegg om end- Berit Andersen anses enstemmig valgt som settepresident ring av Konvensjon om opprettelse av Det europe- for dagens møte. iske frihandelsforbund (EFTA) av 4. januar 1960, Representanten Per Sandberg vil fremsette et privat undertegnet i Vaduz 21. juni 2001 forslag. (Innst. S. nr. 79 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 10 (2001- 2002)) Per Sandberg (FrP): På vegne av representantene 4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati- Jan Arild Ellingsen, Karin S. Woldseth og meg selv fikasjon av valfri protokoll av 6. oktober 1999 til FN- fremmer jeg forslag til tiltak mot bruk av trusler, vold og konvensjonen om å avskaffe alle former for diskrimi- kjønnslemlestelser i utsatte familiemiljøer. nering av kvinner av 18. desember 1979 (Innst. S. nr. 75 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 31 (2001- 2002)) Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- 5. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor- mentsmessig måte. tingsrepresentantene Marit Arnstad og Åslaug Haga om å få en bred gjennomgang av de virkninger WTOs avtaleverk vil få på sentrale områder av det Sak nr. 1 norske samfunnet Debatt om arbeids- og administrasjonsministerens (Innst. S. nr. 71 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:18 redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenk- (2001-2002)) ling i offentlig sektor 6. Interpellasjon fra representanten Kristin Halvorsen (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 24. januar til utenriksministeren: 2002) «Norge er nå halvveis i perioden som medlem av FNs sikkerhetsråd. I mars har Norge presidentskapet Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og admi- i Sikkerhetsrådet. I det tidsrommet Norge har vært nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten medlem, har USA to ganger nedlagt veto mot at rådet blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir skulle fatte vedtak om å sende FN-observatører til fordelt slik på gruppene: Midtøsten. Ved begge disse anledningene har Norge Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, unnlatt å stemme, og da det samme spørsmålet kom Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti opp i en spesialsesjon i FNs generalforsamling, stem- 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar- te Norge blankt. Det synes dermed som om Norge i tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi- stor grad lar USAs holdning være utslagsgivende for nutter. Norges opptreden i rådet. Gjennom en lang kampan- Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning jefase, hvor store økonomiske og politiske ressurser til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter ble satt inn, arbeidet Norge for å bli medlem av Sik- innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re- kerhetsrådet. plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje- Hvordan mener utenriksministeren at Norge har ringen. brukt de mulighetene til innflytelse som en plass i Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på FNs sikkerhetsråd gir, og hvordan vil Norge utnytte talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på den økte innflytelsen som presidentskapet kan gi?» inntil 3 minutter. 7. Referat Det anses vedtatt. 2002 31. jan. – Debatt om arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse 24. januar 2002 1409 Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Modernise- gjøre skolen og velferdstjenestene bedre ligger i kommu- ring har vært et nøkkelord i den politiske debatten de sis- nene og i de lokale virksomheter. Derfor er det både rik- te årene. Stoltenberg-regjeringen skapte betydelige for- tig og viktig å gi mer ansvar og frihet og delegere mer ventninger om modernisering og omstilling av offentlig myndighet til kommunene. sektor. De skal ha ros for å ha gjennomført Høyres syke- Samarbeid mellom det offentlige og private er bare ett husreform. Men det ble bare et «Skritt på veien», som virkemiddel i arbeidet med å tilby befolkningen bedre og Stoltenberg-regjeringens program for modernisering av mer brukervennlige tjenester. Et annet virkemiddel kan offentlig sektor så beskrivende ble kalt. være valgfrihet for brukerne over kommunegrensene. Men ett skritt på veien er ikke nok. Kommentarene i Skal vi få bedre tjenester for brukerne uten at det går pressen etter statsråd Normans redegjørelse tyder dess- på bekostning av tilgangen på arbeidskraft og kompetan- verre på at museumsbestyrerne har overtatt i Arbeider- se i det private næringsliv, må vi få mer ut av pengene partiet. De har forlatt moderniseringslinjen og er opptatt som brukes i offentlig sektor. Det er en utfordring og en av å forsvare det bestående. De har også synliggjort en svært krevende oppgave, men det er helt nødvendig. indre uenighet og er i praksis handlingslammet. Samfunnet trenger alle ledige hender. Arbeidskraftre- Samarbeidsregjeringen har ambisjoner på vegne av serven hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføre- offentlig sektor. Fra ord til handling er et langt mer of- trygdede må mobiliseres. Ikke minst må vi hindre at folk fensivt grep enn et skritt på veien. Det er nå satt i gang en støtes ut av arbeidslivet. historisk modernisering som skal sette brukeren først og Et inkluderende arbeidsliv og modernisering av of- gi den enkelte likeverdige tjenester av god kvalitet. Det fentlig sektor er to sider av samme sak. Kort sammenfat- gjelder alle velferdstjenester det offentlige har ansvaret tet: Samarbeidsregjeringens opplegg for modernisering for. Det er den enkeltes behov som skal være i sentrum, og omstilling av offentlig sektor er en trygghetsreform. ikke systemet. Moderniseringsreformen handler om delegering og Presidenten: Det blir replikkordskifte. desentralisering av ansvar og myndighet, om økonomis- ke incitamenter og kvalitetskontroll, om lokal frihet og Trond Giske (A): For en ukes tid siden, like før rede- lokalt ansvar. Distriktene skal revitaliseres, og det kan gjørelsen, kunne vi høre statsråd Norman på Dagsrevyen skape nye muligheter for Distrikts-Norge. Kommunene fortelle at han ikke bare aksepterte økte forskjeller på tje- skal få stor frihet og bestemme mer. Brukerne skal få mer nestetilbudet mellom enkeltmennesker og grupper og innflytelse over tjenestetilbudet innen pleie, omsorg og geografiske områder, det var en ønskelig utvikling. Stør- helse. Den enkelte skole skal få mer makt og mer ansvar, re forskjeller mellom tjenestetilbudet i ulike kommuner og foreldrene skal få mer innflytelse over skolens priori- ville føre til at folk stemte med føttene og flyttet dit tje- teringer. nestetilbudet var best. Mener virkelig Høyre det de sier? Trygdekontor, sosialkontor og Aetat skal slås sammen Mener man at folk som har arbeid et sted, kanskje har ek- for å gi dem som er arbeidsledige, dem som har falt uten- tefelle som har jobb samme sted, har barn som går i sko- for, og dem som trenger hjelp, et bedre tilbud. De skal le, har bygd seg hus, kanskje har familie, nettverk rundt møte én dør og én skranke og ikke måtte gå kanossagang seg, skal være nødt til å flytte fordi barnehagetilbudet er mellom utallige kontorer og saksbehandlere. Brukerne bedre et annet sted? For Arbeiderpartiet er det motsatt. skal føle trygghet for at de får den hjelp de trenger, når Det er vi som politikere som har ansvaret for å sørge for de trenger det. Dette handler om respekt og verdighet for at alle over hele landet får et likeverdig tjenestetilbud. den enkelte. Det er de offentlige tjenestene som skal komme til folk, Ved å redusere barrierene mellom offentlig og privat folk skal ikke være nødt til å flytte etter de offentlige tje- sektor og skape et felles arbeidsmarked vil det bli enklere nestene. for arbeidstakerne å gå fra det offentlige til det private Så mitt spørsmål til komitelederen er: Er hun enig eller omvendt, uten at de taper på det. De ansatte vil få med statsråd Norman i at man skal få større forskjeller større muligheter til faglig utvikling, mer fleksible ar- mellom tilbudet i ulike kommuner og la folk stemme beidsordninger og en mer spennende arbeidsdag. Samti- med føttene, eller er hun enig med Arbeiderpartiet i at vi dig skal de føle trygghet og delaktighet i sin egen ar- som politikere må sørge for at tjenestetilbudet er likever- beidssituasjon. dig over hele landet? Opprydding i og forenkling av regelverket er viktig for å bidra til effektivitet og produktivitet i næringslivet. Sonja Irene Sjøli (H): Høyre og Regjeringen er opp- Derfor må det mykes opp i bestemmelsene