usetint .I (2003-2004) S. Budsjett-innst.

Budsjett-innst. S. I (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.meld. nr. 1 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004), unntatt kapittel 11, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004)

Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2004 og forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2004 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no

Budsjett-innst. S. I (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.meld. nr. 1 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004), unntatt kapittel 11, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004)

Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2004 og forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2004

INNHOLD

1. Innledning ...... 11

2. Nasjonalbudsjettet for 2004 ...... 11 2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen ...... 11 2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ...... 11 2.1.2 Komiteens merknader ...... 13 2.2 Kommunenes inntekter ...... 30 2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ...... 30 2.2.2 Komiteens merknader ...... 30 2.3 Pengepolitikken ...... 36 2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ...... 36 2.3.2 Komiteens merknader ...... 37 2.4 Statens petroleumsfond og folketrygdfondet ...... 40 2.4.1 Statens petroleumsfond ...... 40 2.4.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ...... 40 2.4.1.2 Komiteens merknader ...... 40 2.4.2 Folketrygdfondet ...... 42 2.4.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ...... 42 2.4.2.2 Komiteens merknader ...... 43 2.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken ...... 44 2.5.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ...... 44 2.5.2 Komiteens merknader ...... 44 2.6 Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien ...... 53 2.6.1 Sammendrag ...... 53 2.6.2 Komiteens merknader ...... 54 2.7 Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling ...... 57 2.7.1 Komiteens merknader ...... 57 2.7.1.1 Innledning ...... 57 2.7.1.2 Utkast til innstilling fra energi- og miljøkomiteen ...... 57 2.7.1.3 Komiteens innstilling ...... 67 2.8 Skatte- og avgiftspolitikken ...... 67 2.8.1 Sammendrag ...... 67 2.8.2 Komiteens merknader ...... 67 2.8.3 Gradert arbeidsgiveravgift ...... 67

3. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 ...... 72 3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett ...... 72 3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004 ...... 72 3.1.2 Komiteens merknader ...... 73 3.1.2.1 Innledning ...... 73 3.1.2.2 Avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2004 ...... 73 3.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 75 3.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 75 3.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 75 3.1.2.6 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 76 3.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 78 3.1.2.8 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 80 3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2004 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder ...... 81 3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 81 3.2.1.1 Sammendrag ...... 81 3.2.1.2 Komiteens merknader ...... 81 3.2.1.2.1 Partistøtte ...... 81 3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 82 3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 82 3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 82 3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 83 3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 84 3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 84 3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1 ...... 85 3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ...... 85 3.2.2.1 Sammendrag ...... 85 3.2.2.2 Komiteens merknader ...... 86 3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 86 3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 86 3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 87 3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 87 3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 90 3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 91 3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2 ...... 91 3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ...... 91 3.2.3.1 Sammendrag ...... 91 3.2.3.2 Komiteens merknader ...... 92 3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 92 3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 92 3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 93 3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 94 3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 96 3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 97 3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3 ...... 98 3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen ...... 98 3.2.4.1 Sammendrag ...... 98 3.2.4.2 Komiteens merknader ...... 99 3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 99 3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 100 3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 100 3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 101 3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 101 3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 102 3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4 ...... 103 3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen ...... 103 3.2.5.1 Sammendrag ...... 103 3.2.5.2 Komiteens merknader ...... 104 3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 104 3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 104 3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 105 3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 108 3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 108 3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 109 3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5 ...... 110 3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen ...... 110 3.2.6.1 Sammendrag ...... 110 3.2.6.2 Komiteens merknader ...... 111 3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 111 3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 112 3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 112 3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 113 3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 117 3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 117 3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6 ...... 118 3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger mv), under kommunalkomiteen ...... 118 3.2.7.1 Sammendrag ...... 118 3.2.7.2 Komiteens merknader ...... 118 3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 118 3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 119 3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 119 3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 119 3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 121 3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 121 3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7 ...... 122 3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen ...... 122 3.2.8.1 Sammendrag ...... 122 3.2.8.2 Komiteens merknader ...... 123 3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 123 3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 123 3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 123 3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 123 3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 125 3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 125 3.2.8.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 126 3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8 ...... 126 3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen ...... 126 3.2.9.1 Sammendrag ...... 126 3.2.9.2 Komiteens merknader ...... 127 3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 127 3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 128 3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 129 3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 130 3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 131 3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 133 3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9 ...... 134 3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen ...... 134 3.2.10.1 Sammendrag ...... 134 3.2.10.2 Komiteens merknader ...... 135 3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 135 3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 135 3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 135 3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 136 3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 137 3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 137 3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10 ...... 138 3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen ...... 139 3.2.11.1 Sammendrag ...... 139 3.2.11.2 Komiteens merknader ...... 139 3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 139 3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 139 3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 140 3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 141 3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 141 3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 142 3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11 ...... 142 3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen ...... 143 3.2.12.1 Sammendrag ...... 143 3.2.12.2 Komiteens merknader ...... 143 3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet ...... 143 3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 143 3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 144 3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 145 3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 147 3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 147 3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12 ...... 148 3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen ...... 148 3.2.13.1 Sammendrag ...... 148 3.2.13.2 Komiteens merknader ...... 148 3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 148 3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 149 3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 149 3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 150 3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 152 3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 152 3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13 ...... 153 3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen ...... 153 3.2.14.1 Sammendrag ...... 153 3.2.14.2 Komiteens merknader ...... 154 3.2.14.2.1 Kap. 41 Stortinget ...... 154 3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 154 3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 154 3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ..... 154 3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ...... 154 3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14 ...... 154 3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial), under sosialkomiteen ...... 155 3.2.15.1 Sammendrag ...... 155 3.2.15.2 Komiteens merknader ...... 155 3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 155 3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 156 3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 156 3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 157 3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 158 3.2.15.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 159 3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15 ...... 160 3.2.16 Rammeområde 16 (Helse), under sosialkomiteen ...... 161 3.2.16.1 Sammendrag ...... 161 3.2.16.2 Komiteens merknader ...... 162 3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 162 3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 162 3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 163 3.2.16.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 163 3.2.16.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 164 3.2.16.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 165 3.2.16.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 16 ...... 166 3.2.17 Rammeområde 17 (Utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ...... 166 3.2.17.1 Sammendrag ...... 166 3.2.17.2 Komiteens merknader ...... 168 3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 168 3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 168 3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 169 3.2.17.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 170 3.2.17.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 172 3.2.17.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 173 3.2.17.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 17 ...... 175 3.2.18 Rammeområde 18 (Samferdsel), under samferdselskomiteen ...... 175 3.2.18.1 Sammendrag ...... 175 3.2.18.2 Komiteens merknader ...... 176 3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 176 3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 176 3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 178 3.2.18.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 181 3.2.18.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 183 3.2.18.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 184 3.2.18.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 18 ...... 186 3.2.19 Rammeområde 19 ...... 186 3.2.19.1 Sammendrag ...... 186 3.2.19.2 Komiteens merknader ...... 186 3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 186 3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 187 3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 188 3.2.19.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 189 3.2.19.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 190 3.2.19.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 191 3.2.19.3 Oppsummering av forslagene under rammesummer for rammeområde 19 ...... 192 3.2.20 Rammeområde 20 (Ymse utgifter og inntekter), under finanskomiteen ...... 192 3.2.20.1 Sammendrag ...... 192 3.2.20.2 Komiteens merknader ...... 192 3.2.20.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 192 3.2.20.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 193 3.2.20.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 193 3.2.20.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 193 3.2.20.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 193 3.2.20.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 193 3.2.20.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 20 ...... 193 3.2.21 Rammeområde 21 (Eksportgarantier m.m.), under finanskomiteen ...... 193 3.2.21.1 Sammendrag ...... 193 3.2.21.2 Komiteens merknader ...... 193 3.2.21.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 21 ...... 194 3.2.22 Rammeområde 22 ...... 194 3.2.22.1 Sammendrag ...... 194 3.2.22.2 Komiteens merknader ...... 194 3.2.22.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 194 3.2.22.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 195 3.2.22.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 195 3.2.22.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 195 3.2.22.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 195 3.2.22.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 195 3.2.22.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 22 ...... 196 3.2.23 Rammeområde 23 (Skatter og avgifter), under finanskomiteen ...... 196 3.2.23.1 Sammendrag ...... 196 3.2.23.2 Komiteens merknader ...... 197 3.2.23.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 197 3.2.23.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 197 3.2.23.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 197 3.2.23.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 197 3.2.23.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 197 3.2.23.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 197 3.2.23.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 23 ...... 197 3.2.24 Rammeområde 24 (Utbytte m.m.), under finanskomiteen ...... 198 3.2.24.1 Sammendrag ...... 198 3.2.24.2 Komiteens merknader ...... 198 3.2.24.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 198 3.2.24.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ...... 198 3.2.24.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ...... 198 3.2.24.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ...... 198 3.2.24.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ...... 198 3.2.24.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet ...... 198 3.2.24.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 24 ...... 199 3.3 Oversikt over forslagene til rammevedtak ...... 199

4. Statsbankene ...... 200 4.1 Statsbankene - utlånsrammer ...... 200 4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok ...... 200 4.1.2 Komiteens merknader ...... 201

5. Bestillingsfullmakt, tilsagnsfullmakt og garantifullmakt ...... 201 5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok ...... 201 5.2 Komiteens merknader ...... 204

6 Gjennomføringen av inneværende års budsjett og utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside 1994-2003 ...... 204 6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok ...... 204 6.2 Komiteens merknader ...... 205

7. Statlig økonomistyring ...... 205 7.1 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten ...... 205 7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok ...... 205 7.1.2 Komiteens merknader ...... 206 7.2 Administrativ omlegging av arbeidsgiveravgiften for statlige virksomheter ...... 206 7.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok ...... 206 7.2.2 Komiteens merknader ...... 207 7.3 Nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen ...... 207 7.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok ...... 207 7.3.2 Komiteens merknader ...... 207

8. Oppfølging av Statsbudsjettutvalgets utredning ...... 207

9. Andre merknader og forslag fremsatt under komiteens behandling ...... 207 9.1 Balanse i helseforetakene ...... 207 9.2 Miljøvennlig bruk av gass ...... 207 9.3 Ny næringsdrift i Årdal og Høyanger ...... 208 9.4 Modernisering av smelteverk i Høyanger og Årdal ...... 208 9.5 Et utenlandsbudsjett ...... 208 9.6 Opprettelse av og utvidelse av fond ...... 210 9.6.1 Fond for energi- og petroleumsforskning ...... 210 9.6.2 Forskningsfondet - fondskapital ...... 211 9.6.3 Fond for materiellanskaffelser i Forsvaret ...... 211 9.7 Ein strategi for desentralisering av statlege arbeidsplassar ...... 211 9.8 Oppretting av feil i skattelistene ...... 213 9.9 Deler av Petroleumsfondet til internasjonal bistand og utviklingsstøtte ...... 214 9.10 Årlig oversikt over arbeidskraftressurser ...... 214 9.11 Likestilling i arbeidslivet ...... 214 9.12 Budsjettrutiner som stimulering til forebygging ...... 214

10. Fraksjonsmerknader ...... 214 10.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ...... 214 10.2 Arbeiderpartiet ...... 214 10.3 Fremskrittspartiet ...... 218 10.4 Sosialistisk Venstreparti ...... 218 10.5 Senterpartiet ...... 245 10.6 Kystpartiet ...... 254 11. Forslag fra mindretall ...... 258

12. Komiteens tilråding ...... 263

Vedlegg ...... 265

Stikkordregister...... 267

Budsjett-innst. S. I (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.meld. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004), unntatt kapittel 11, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11

Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjet- Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 tet for 2004 og forslaget til statsbudsjett medregnet (2003-2004) ble lagt fram, er det fremmet i alt 11 til- folketrygden for 2004 leggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2003-2004). I Stortingets møter 4. november 2003 og 11. novem- ber 2003 ble forslagene under de enkelte kapitler ved- Til Stortinget tatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i sam- svar med vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2003-2004). 1. INNLEDNING I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2-11 (2003-2004) er det Komiteen, medlemmene fra Arbeider- fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets Hansen, , Tomas Norvoll og møte 11. november 2003, sak nr. 2 punkt 3, som følger , fra Høyre, Svein som vedlegg 1 til denne innstillingen. Flåtten, Torbjørn Hansen, Komiteen vedtok i møte 11. november 2003 å og , fra Fremskrittspar- behandle kapittel 11 i Gul bok for 2004 "Oppfølging av tiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Statsbudsjettutvalgets utredning" i Budsjett-innst. S. Jensen og , fra Sosialis- nr. 6 (2003-2004). Frist for avgivelse av nevnte innstil- tisk Venstreparti, Øystein Djupedal, ling er 10. desember 2003. Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Komiteen viser for øvrig til brev 30. oktober 2003 Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, fra finansminister Per-Kristian Foss: Nasjonalbudsjet- Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, tet 2004. Trykkfeil. Brevet følger som vedlegg 2 til fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Ven- denne innstillingen. stre, May Britt Vihovde og fra Kystpar- tiet, , viser til at det i Stortin- 2. NASJONALBUDSJETTET FOR 2004 gets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det 2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken gjelder finanskomiteens oppgaver: og utviklingen 2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) "Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet HOVEDMÅLENE FOR DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for Regjeringens hovedmål for den økonomiske politik- bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder ken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd." av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling Komiteen viser når det gjelder inndelingen av og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyk- statsbudsjettet i rammeområder til vedtak i Stortinget tig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. 16. oktober 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004) Innstil- På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien ling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romer- økonomiske politikken må derfor legge avgjørende tallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2004, jf. også vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i avsnitt 3.2 i denne innstillingen. offentlig og privat sektor. 12 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvar- av handlingsregelen tilsier. Målt i 2004-priser er lig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien merbruken av oljeinntekter den samme som i 2003. som det var bred enighet om ved Stortingets behand- En større bruk av petroleumsinntekter neste år enn ling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske det som følger av Regjeringens budsjettopplegg, politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i ville innebære at en fjernet seg ytterligere fra den produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebæ- langsiktig opprettholdbare banen for budsjettpoli- rer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil infla- tikken. sjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar – Budsjettopplegget virker om lag nøytralt på øko- rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. nomien, og er tilpasset den aktuelle konjunktursi- Regjeringen har forbedret rammevilkårene for tuasjonen. Det strukturelle, oljekorrigerte under- næringsvirksomhet, og vil fortsette arbeidet med å skuddet øker tilsvarende 0,6 pst. av trend-BNP for redusere skatter og avgifter og iverksette andre tiltak Fastlands-Norge fra 2003 til 2004. Når en ser på som kan øke vekstevnen i økonomien. Et hovedmål for offentlig forvaltning under ett, og også tar hensyn den økonomiske politikken er å opprettholde en sterk til sammensetningen av budsjettets inntekts- og konkurranseutsatt sektor. utgiftsside, viser en nærmere analyse at budsjett- Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntekts- opplegget for 2004 virker om lag nøytralt på den politiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er økonomiske aktiviteten, jf. omtale i avsnitt 3.2.7. nødvendig for å sikre lav arbeidsledighet og for at ikke arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt sektor skal bli Budsjettopplegget for 2004 er påvirket av en rekke sterkt svekket ved at kostnadsveksten i Norge kommer bindinger som isolert sett bidrar vesentlig til å svekke ut av kurs i forhold til utviklingen hos våre handels- budsjettet. Dette gjelder bl.a. sterk vekst i regelbundne partnere. utgifter, særlig under folketrygden. Budsjettet innehol- der i tillegg et bortfall av særskilte inntekter (medreg- BUDSJETTPOLITIKKEN I 2004 net ekstraordinære premieinnbetalinger til Statens Pen- Budsjettpolitikken for 2004 er utformet for å balan- sjonskasse) i forhold til det salderte budsjettet for sere to hovedhensyn: 2003. Videre gjorde Stortinget vedtak i forbindelse Bruken av oljeinntekter er kommet opp på et relativt med blant annet trygdeoppgjøret og revidert nasjonal- høyt nivå, samtidig som handlingsrommet i budsjettpo- budsjett for i år som i betydelig grad bidrar til å redu- litikken framover er redusert. Det er imidlertid ikke sere handlingsrommet i budsjettet for 2004. opprettholdbart på varig basis å ha et strukturelt, olje- Med nåværende anslag for Petroleumsfondet tilsva- korrigert underskudd som er større enn realavkastnin- rer bruken av petroleumsinntekter i 2004 en forventet gen på statens finansformue. På lang sikt vil statens realavkastning på fondet som nås først mot slutten av petroleumsformue være omdannet til finansielle for- dette tiåret. Det er følgelig ikke rom for noen vesentlig dringer. Når denne omplasseringen er fullført, innebæ- økning i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene. rer handlingsregelen at statsbudsjettet skal være i Det høye nivået på bruken av petroleumsinntekter løpende balanse, inklusive renteinntektene fra statens innebærer at det ved nye, kostnadskrevende satsinger finansformue. Over tid må derfor størrelsen på det de nærmeste årene også må gjennomføres tiltak som strukturelle budsjettunderskuddet bringes på linje med reduserer statens utgifter på andre områder. En hoved- forventet realavkastning av Petroleumsfondet. utfordring blir å bremse den sterke veksten i pensjons- Samtidig tilsier den aktuelle konjunktursituasjonen og sykdomsrelaterte trygdeutgifter. Det vises til en at det er behov for en økonomisk politikk som stimule- nærmere beskrivelse av handlingsrommet i budsjettpo- rer produksjon og sysselsetting i fastlandsøkonomien, litikken framover i avsnitt 3.2. og spesielt de delene av næringslivet som konkurrerer Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2004 kan med utlandet. Betydelige lettelser i pengepolitikken oppsummeres i følgende punkter: hittil i år har bedret situasjonen for det konkurranseut- satte næringslivet, og lave renter ventes å stimulere – Et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2004 på innenlandsk etterspørsel både i 2003 og 2004. For å 50,7 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 9 unngå at kronen på nytt styrker seg, bør de viktigste sti- mrd. kroner fra 2003. Som andel av trend-BNP for mulansene til aktiviteten i fastlandsøkonomien fortsatt Fastlands-Norge øker det strukturelle underskud- komme gjennom pengepolitikken. Samtidig er det etter det med 0,6 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Bud- Regjeringens vurdering ikke aktuelt å legge opp til en sjettopplegget for 2004 virker imidlertid samlet finanspolitikk som bremser aktiviteten i økonomien, sett om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. slik at situasjonen på arbeidsmarkedet blir enda van- – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets skeligere. utgifter på om lag 2 pst. i forhold til anslag på regn- Denne avveiningen er reflektert i budsjettopplegget skap for 2003. For perioden 2002-2004 under ett for 2004 på følgende måte: ligger det an til at statsbudsjettets utgifter vil øke reelt med 1,8 pst. som årlig gjennomsnitt. – Regjeringen foreslår et budsjett med et strukturelt, – En reduksjon i bokførte skatter og avgifter på om oljekorrigert underskudd på 50,7 mrd. kroner. lag 2 mrd. kroner i forhold til gjeldende regler for Dette innebærer at det brukes om lag 16,5 mrd. 2003. Av dette er knapt 1,5 mrd. kroner en konse- kroner mer i 2004 enn det en mekanisk anvendelse kvens av tidligere vedtak, hovedsakelig i forbin- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 13

delse med behandlingen av 2003-budsjettet, mens vende for konkurranseutsatt sektor og har, sammen om lag 550 mill. kroner er forslag til nye skattetil- med næringslivsrettede skatteletter og satsing på fors- tak. kning og utvikling, bidrar til å sikre og skape arbeids- – Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2004 plasser. Disse medlemmer konstaterer at Regje- anslås til 67,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte ringens helhetlige politikk virker, som har gitt seg underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring utslag i gryende optimisme i næringslivet. Dette kom- fra Statens petroleumsfond. mer bl.a. frem i de siste konjunkturbarometrene fra – Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig SSB og den siste halvårsrapporten fra NHO. Disse råoljepris i 2004 på 170 kroner pr. fat anslås statens medlemmer er fornøyd med at veksten i fastlandsø- netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til konomien neste år forventes å femdobles i forhold til 143,5 mrd. kroner. inneværende år, noe som gir gode håp om at arbeidsle- – Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der digheten kan synke utover i 2004. Disse medlem- overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, mer er tilfreds over at Regjeringens helhetlige poli- anslås til 75,7 mrd. kroner. I tillegg kommer renter tikk, historisk sett, har brukt kort tid på å angripe og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet hovedårsakene til den stigende arbeidsledigheten - på 30,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på lønnsnivå, rente og kronekurs. Disse medlemmer statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, med- viser til at det forrige gang det var stigende arbeidsle- regnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dighet på slutten av 1980-tallet tok om lag sju år før dermed til 105,9 mrd. kroner i 2004. arbeidsledigheten begynte å synke. Disse medlem- – Når en også tar hensyn til omvurderinger, bl.a. som mer er tilfreds med at Regjeringen fører en helhetlig følge av valutakursjusteringer, kan den samlede politikk som virker raskt og direkte på hovedårsakene kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen til arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til av 2004 nå anslås til 996 mrd. kroner, mens kapi- at det er viktig at partene i arbeidslivet er seg bevisst talen ved utgangen av 2003 anslås til 857 mrd. kro- sitt ansvar og viser moderasjon i inntektsoppgjøret ner. våren 2004. – Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning Disse medlemmer viser til at budsjettopplegget anslås til knapt 107 mrd. kroner i 2004, tilsvarende for 2004 er påvirket av en rekke bindinger som isolert 6,7 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegre- sett bidrar vesentlig til å svekke budsjettet. Dette gjelder pet som benyttes av EU-landene i Maastricht-krite- bl.a. sterk vekst i regelbundne utgifter, særlig under fol- riene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings ketrygden. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettun- nettofordringer anslås til om lag 1 320 mrd. kroner derskuddet er på 50,7 mrd. kroner i budsjettet for 2004, eller vel 82 pst. av BNP ved utgangen av 2004. en økning på om lag 9 mrd. kroner fra 2003. Dette bud- sjettunderskuddet er i tråd med handlingsregelen for Det er i meldingen redegjort nærmere for den økono- bruk av petroleumsinntekter, som det var bred enighet miske utviklingen og utfordringer i den økonomiske om i Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000- politikken. 2001). Der åpnes for økt bruk av petroleumsinntekter ved konjunkturnedganger for å kompensere fallende 2.1.2 Komiteens merknader aktivitet i økonomien. Disse medlemmer viser til Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- at olje og gass er ikke-fornybare ressurser, så det er vik- telig Folkeparti og Venstre understreker at det tig at bruken av petroleumsinntekter frikobles fra de er verdiskaping i fastlandsøkonomien som bestemmer løpende innbetalingene til staten. Netto kontantstrøm- utvikling i velferd i Norge. Den økonomiske politikken men fra petroleumsvirksomhet overføres i sin helhet til må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiska- Statens petroleumsfond, mens det er realavkastningen ping og produktivitet - både i offentlig og privat sektor. av fondet som, over tid, brukes. Budsjettopplegget for Veksten i offentlige utgifter må over tid ikke være 2004 virker samlet sett om lag nøytralt på den økono- større enn veksten i Fastlands-Norges BNP. Disse miske aktiviteten. Det ville etter disse medlemmer medlemmer er fornøyd med at denne målsetningen sin mening ikke vært riktig å legge frem et budsjett som følges opp i Regjeringens forslag til budsjett; den virker innskrenkende på den økonomiske aktiviteten. underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter for- Regjeringens finanspolitikk bygger på: ventes å bli lavere enn veksten i BNP. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjerin- – en politikk for økt verdiskaping gens helhetlige politikk har bidratt til å minske en av – en politikk som innebærer en forsvarlig utnyttelse hovedårsakene til den svake økonomiske utviklingen av petroleumsformuen på vegne av kommende den senere tiden - det høye norske kostnadsnivået. generasjoner Regjeringens initiativ overfor partene i arbeidslivet om – en politikk som tar høyde for at vi i tiårene som et inntektspolitisk samarbeid, kombinert med en kommer skal finansiere en vekst i pensjonsutgif- finanspolitikk vel tilpasset konjunktursituasjonen, har tene som er tre ganger høyere enn snittet i OECD- bidratt til at lønnsveksten har avtatt. Det har bidratt til landene at Norges Bank har kunnet redusere renten med 4,5 – en politikk som unngår ytterligere press mot krone- prosentpoeng siden budsjettet for 2003 ble vedtatt. kurs og rente Bedringen i lønnsnivå, rente og kronekurs er livgi- – en politikk som har bærekraftig utvikling som mål 14 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Økt bruk av oljepenger utover handlingsregelen er Disse medlemmer vil peke på at det er ekstra ikke - tatt disse kriteriene i betraktning - en forsvarlig vanskelig å få ned arbeidsledigheten når den har vært finanspolitikk. høy i lang tid. Disse medlemmer vil understreke Disse medlemmer viser til at den samlede kapi- at det er viktig å unngå at ledigheten "biter seg fast" på talen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2004 et høyt nivå. Disse medlemmer har derfor i sitt nå anslås til 996 mrd. kroner, en økning på 387 mrd. alternative statsbudsjett prioritert en aktiv og målrettet kroner på to år. Økningen skyldes både positiv avkast- næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser, og en ning, spesielt i aksjemarkedet, tilførsel av nye midler aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bidra til at de ledige og svekkelse av kronekursen mot de valutaer fondet er hever sin kompetanse og forblir i arbeidsmarkedet. investert i. Avkastningen i totalfondet i første halvår Hvis dette alternative budsjettet blir iverksatt, vil det gi 2003 var 5,9 pst. målt i utenlandsk valuta i samsvar om lag 12 000 flere arbeidssøkere ny jobb, mens det med valutasammensetningen til fondets referansepor- gjennom hele året vil være 12 000 deltakere på arbeids- tefølje, som viser utviklingen i fondets internasjonale markedstiltak. 2 000 av de nye arbeidsplassene er et kjøpekraft. Målt i norske kroner var avkastningen i før- direkte resultat av en målrettet satsing på innovasjon og ste halvår 15,3 pst. nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesek- toren, i helseforetakene og i utbygging av infrastruktur Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- bidrar til 10 000 nye arbeidsplasser. tiet viser til retningslinjene for den økonomiske poli- Disse medlemmer konstaterer at det i 2003 vil tikken som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg, og bli brukt 16,5 mrd. kroner mer av oljeinntektene enn som fikk tilslutning fra et bredt flertall på Stortinget. det den forventede realavkastningen i Petroleumsfon- Endringene innebar nye retningslinjer både for bud- det tilsier, og at Regjeringen har foreslått det samme for sjettpolitikken og pengepolitikken. For beskrivelse av 2004. Disse medlemmer vil påpeke at dette betyr pengepolitikken viser disse medlemmer til sin at i disse to årene brukes en stor andel av oljeinntek- merknad under punkt 2.3. tene, og at handlingsrommet i årene framover derfor er Disse medlemmer vil peke på at retningslinjene redusert. Disse medlemmer mener at det fortsatt for budsjettpolitikken innebærer at en moderat opp- er et viktig mål å ha en moderat opptrapping av bruken trapping av bruken av petroleumsinntektene tilsva- av petroleumsinntektene, slik det ble foreslått i ret- rende den forventede realavkastningen av Statens ningslinjene for den økonomiske politikken fra regje- petroleumsfond. Videre vil disse medlemmer ringen Stoltenberg. Disse medlemmer mener der- understreke at budsjettpolitikken fortsatt skal brukes for at det strukturelle budsjettunderskuddet i løpet av aktivt for å jevne ut svingninger i økonomien. Disse noen år igjen må være på linje med forventet realav- medlemmer vil videre peke på at regjeringen Stol- kastning av Petroleumsfondet. tenberg i de nye retningslinjene la vekt på at petrole- umsinntektene må brukes på en måte som styrker norsk Komiteens medlemmer fra Fremskritts- økonomi. partiet henviser til Fremskrittspartiets alternative Disse medlemmer viser til at veksten i norsk statsbudsjett for 2004 som har utgangspunkt i Frem- økonomi har vært beskjeden i de siste årene, og at vek- skrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for peri- sten i 2003 bare ser ut til å bli på om lag en halv pro- oden 2001-2005 og Regjeringens forslag til statsbud- sent. Den svake veksten har ført til at arbeidsledigheten sjett for 2004. har økt kraftig det siste året. Ifølge Arbeidskraftunder- Disse medlemmer viser en alternativ måte å søkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 løse de utfordringer Norge står ovenfor, både innenfor arbeidsledige høsten 2003. Det tilsvarer 4,7 pst. av den økonomiske politikken så vel som de andre sam- arbeidsstyrken, mot 3,8 pst. for ett år siden. funnsområdene. Hovedfokus er behovet for en ny øko- Disse medlemmer viser til at veksten trolig vil nomisk politikk og de prioriteringer som foretas i dette ta seg opp neste år. De ulike anslagene som i løpet av budsjett må sees i den sammenheng. Kampen mot høsten er gitt for veksten i fastlandsøkonomien i 2004 arbeidsledigheten står sentralt. ligger på mellom 2,5 og 3,3 pst. Likevel forventer Sta- Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk debatt går tistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartemen- mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er tet at arbeidsledigheten vil stige ytterligere i 2004. opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og Disse medlemmer mener at hensynet til rente vekst i BNP, og de andre partiene på den andre siden, og kronekurs tilsier at det ikke er fornuftig med et som i all hovedsak er enige om rammene for den øko- større strukturelt oljekorrigert underskudd enn det nomiske politikken og dermed gjør svært små endrin- Regjeringen legger opp til. Særlig for konkurranseut- ger over statsbudsjettet fra år til år. satte virksomheter er kronekursen av stor betydning. Disse medlemmer viser til at målet med Frem- Disse medlemmer vil peke på at Norges Bank har skrittspartiets økonomiske politikk er økt vekst i innen- satt ned renten i løpet av året, men at dette ennå ikke lands produksjon og inntekt på kort og lang sikt, det vil har gitt seg utslag i merkbare resultater for norsk indus- si økt vekst i bruttonasjonalprodukt. tri. Industrilederne melder fortsatt om nedgang i pro- For å oppnå dette er det nødvendig med en omleg- duksjonsvolum, kapasitetsutnyttelse og sysselsetting, ging av den økonomiske politikken. Disse med- selv om de ser noe mer optimistisk på framtida nå enn lemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og tidligere. avgiftssatsene, langt bedre rammevilkår for det private Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 15 næringsliv, reduserte subsidier til blant annet jordbru- styrke velferdsordningene, mens rammebetingelsene ket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering av for næringslivet samlet sett endres lite. offentlig sektor. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets Disse medlemmer fremmer forslag til bevilg- alternative statsbudsjett for 2003 hvor Fremskrittspar- ninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære tiet kom med følgende analyse av norsk økonomi: statsbudsjett, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtil- tak, lovendringsforslag og forslag til endringer og "Norsk økonomi er på randen av en resesjon, det vil omorganisering av offentlig virksomhet. Mange for- si at vi kan gå inn i en nedgangstid. Veksten er lav og ledigheten er økende. Dette henger både sammen med slag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendig- den internasjonale konjunktursituasjonen og den øko- vis ha målbar virkning for kommende budsjettår, men nomiske politikken som har vært ført de siste årene. I vil like fullt være av stor betydning for økonomiens vir- tillegg frykter Fremskrittspartiet at norsk økonomi hol- kemåte i tiden fremover. der på å gli inn i en langvarig stagnasjonsperiode. Dette er uavhengig av konjunktursituasjonen både interna- For å bedre synliggjøre langsiktige effekter i den sjonalt og i Norge, og skyldes den tafatte økonomiske økonomiske politikken, er det etter disse medlem- politikken som har vært ført av de siste regjeringer." mers oppfatning nødvendig å innføre langtidsbudsjet- tering i Norge. Dagens budsjettsystem synes mer og Utviklingen gjennom 2003 har vist at Fremskritts- mer å være det største hinderet for gjennomføring av partiets analyse dessverre viste seg og være riktig. store og nødvendige reformer. Samtidig må man i Arbeidsledigheten økte kraftig, og veksten i økono- større grad være opptatt av å skille mellom penger mien ble svært lav, til og med negativ i en periode. brukt til forbruk og penger brukt til investeringer, fordi Med mindre det foretas en kraftig omlegging av det påvirker økonomien forskjellig. finans- og næringspolitikken er det fortsatt grunn til å Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet frykte at vi nå går inn i en stagnasjonsperiode, det vil si i sitt alternative statsbudsjett har lagt vekt på: en langvarig periode med svært lav vekst i BNP, som kan komme til å vedvare i mange år. – Skattereduksjoner som øker økonomiens effektivi- Disse medlemmer mener at Regjeringen er alt tet og arbeidsinnsatsen, og som får virkning på kjø- for opptatt av å styre samlet etterspørsel i norsk øko- pekraften og dermed også på fremtidige lønnsopp- nomi, og alt for lite opptatt av å stimulere tilbudet av gjør. varer og tjenester. – Avgiftsreduksjoner som øker økonomiens effekti- Disse medlemmer vil påpeke at det for tiden er vitet. et svært gap mellom samlet norsk etterspørsel og sam- – Investeringer som bidrar til økt effektivitet og let norsk produksjon. I nasjonalbudsjettet forventes det bedre ressursutnyttelse. et eksportoverskudd på 163 mrd. kroner i 2004. Det – Lovendringsforslag og reformer som over tid vir- betyr at samlet etterspørsel fra norske husholdninger, ker effektiviserende og produktivitetsfremmende bedrifter og offentlig sektor er ca. 163 mrd. kroner min- på norsk økonomi. dre enn samlet produksjon. Differansen blir solgt til utlandet. Dette gjenspeiler at Norge som nasjon har Det er viktig å understreke at det er tilnærmet umulig betydelig høyere sparing enn bruttorealinvestering. Det for en stortingsgruppe med begrenset ressurstilgang vil si at vi årlig netto tilfører det internasjonale kapital- sammenlignet med regjeringsapparatet, å gjennomgå markedet betydelige midler. Det er derfor ikke sann- hver eneste detalj i det fremlagte statsbudsjett, for der- hetsgehalt i påstanden om at norsk etterspørsel oversti- etter å anvise alternative løsninger. Derfor har disse ger produksjonen. medlemmer på en del områder anvist retning og Disse medlemmer henviser til Fremskrittsparti- utformet forslag som overlater gjennomføringen til ets alternative økonomiske politikk som legger hoved- Regjeringen. vekten på å stimulere tilbudssiden, det vil si samlet Regjeringens forslag til statsbudsjett danner grunnla- produksjon. Tilbudssiden skal ikke stimuleres ved å get for vurderingene av norsk økonomisk politikk. øke etterspørselen, men ved å skape bedre incentiver Neste års budsjettforslag skjer i lys av tilnærmet ingen for sysselsetting, realinvestering, nyskapning og pro- vekst i fastlandsøkonomien de siste kvartalene og fort- duksjon. I den grad en omlegging av finanspolitikken satt tendenser til stigende arbeidsledighet. Samtidig vil medføre økt norsk etterspørsel, vil dette i hovedsak innebærer Regjeringens budsjettforslag for 2004 en skyldes økt norsk produksjon og inntekt. bruk av oljepenger på 67,8 mrd. kroner. Eksportoverskuddet, som Regjeringen forventer skal Disse medlemmer mener at dagens politiske bli på ca. 163 mrd. kroner, vil kun bli redusert i den debatt i stor grad knytter seg til om hvor mye det er for- grad realinvesteringene øker i forhold til samlet spa- svarlig å bruke av oljepengene. Budsjettdiskusjoner ring. I så tilfelle vil det gjenspeile at det med Frem- ender raskt opp med å konsentrere seg om kortsiktige skrittspartiet vil bli lagt større vekt på å øke real- og problemstillinger fremfor langsiktig struktur- og til- humankapitalen enn offentlig finanskapital. budssidepolitikk. Man fokuserer i all hovedsak på kon- Etter disse medlemmers oppfatning må derfor junkturproblematikk og hvordan ulike tiltak påvirker budsjett- og konjunkturpolitikk utformes i lys av de dagens ledighetsutvikling. I et lengre perspektiv er det langsiktige og strukturelle utfordringer i norsk økonomi. imidlertid klart at det er vekstevnen i økonomien som Strukturelle tilbudssidereformer vil gi store velferds- er avgjørende for utviklingen av velferden i Norge. Inn- gevinster gjennom vekst i konsumnivå. Et flatere skat- retningen av statsbudsjettet bidrar i første rekke til å tesystem vil bidra til økt innovasjon og entreprenørskap. 16 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Hvis det tradisjonelle fokus på etterspørselsregule- På lengre sikt fremkommer enda tydeligere hvor vik- ring fortrenger implementering av nødvendige effekti- tig økt vekst i BNP vil være for Norge. I 2050 vil for- vitetsskapende tilbudssidereformer, kan prisen i form skjellen mellom de ulike vekstbanene være: av tapt vekst og velstand bli høy. Hovedutfordringen for norsk økonomi er etter disse Vekst 1,5 pst...... 3 108 mrd. kroner medlemmers oppfatning først og fremst den økono- Vekst 2 pst...... 3 934 mrd. kroner miske veksten. Den underliggende veksten i norsk øko- Vekst 2,5 pst...... 4 975 mrd. kroner nomi er svak. Gjennomsnittlig vekst i BNP i faste pri- Vekst 3 pst...... 6 284 mrd. kroner ser over siste fem år til 2003 er 1,6 pst. per år. Dette er den svakeste femårsperioden siden 1921 når det gjelder Dette innebærer at forskjellen mellom vekstbanen vekst i totalt BNP. anslått i Langtidsprogrammet (2002-2050) og Frem- Fra gjennomsnittet av årene 1997 til 2003 har vek- skrittspartiets målsetting om vekst er på svimlende sten i totalt BNP for Norge vært lavere enn i OECD- 3 176 mrd. kroner. Fremskrittspartiets målsetting vil området, Eurosonen, USA og Storbritannia, Sverige og innebære mer enn en fordobling av BNP, dvs. en for- Finland. Bare Tyskland har hatt lavere vekst av våre dobling av levestandarden. største handelspartnere. Regjeringen tar ikke inn over seg at norsk økonomi vokser svært lite, og at vekstutsiktene i et lengre per- Alternativ BNP-vekst 2004-2050 spektiv også er lave. Disse medlemmer har ikke 7000 bnp-vekst 1,5 % 6000 tillit til de vekstprognoser Regjeringen presenterer i bnp-vekst 2 % nasjonalbudsjettet. Regjeringen mener at veksten i bnp-vekst 2,5 % 2004 vil komme opp i 2,5 pst. og begrunner dette i økte 5000 bnp-vekst 3 % oljeinvesteringer og økt forbruk i husholdningene. Selv 4000 om dette skulle holde stikk, er dette likevel ikke til- fredsstillende på lengre sikt fordi prognosene for frem- 3000 tidige oljeinvesteringer er dyster lesning, og fordi vek- 2000 sten først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. Regjeringen 10 00 anslår videre at gjennomsnittlig BNP-vekst for 0 fastlandsøkonomien vil være på ca. 2 pst. frem til 2007, 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 men har ikke gitt nye signaler om de langsiktige vekst- Kilde: Finansdepartementet utsiktene, og opprettholder dermed regjeringen Stol- tenbergs langsiktige vekstanslag for totaløkonomien, Målsettingen om 3 pst. vekst i BNP fordrer en øko- som synker ned til miserable 1,2 pst. i perioden 2010- nomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobi- 2050. (Langtidsprogrammet 2002-2005.) liserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang Disse medlemmers målsetting er en vekstrate sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i på kort og lang sikt som er i tråd med den vekstraten produktivitetsutviklingen internasjonalt. Norge i snitt hadde i perioden 1950-1998, det vil si i Høyere vekst i BNP gir folk et høyere velferdsnivå. overkant av 3 pst. årlig vekst i produksjon og inntekt. Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom Både på kort og lang sikt vil en slik årlig økning i vek- høyere disponible inntekter for husholdningene, og et straten i tråd med Fremskrittspartiets målsettinger ha langt bedre offentlig tjenestetilbud. For å bedre den betydelige konsekvenser med hensyn til den generelle økonomiske veksten både på kort og lang sikt vil velferdsutviklingen. disse medlemmer føre en alternativ økonomisk politikk. En politikk som gir økt økonomisk vekst i BNP. Alternativ BNP-vekst 2004-2010 2500 Økonomisk vekst fremmes av politikk som stimule- rer folk til å arbeid, og av politikk som gjør at produk- tiviteten øker. Produktiviteten vil øke ved at det legges 2000 til rette for økte investeringer i norsk økonomi, og at den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig brukes 1500 på en mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi som følge av 1000 politisk styrt sløsing med ressurser.

bnp-vekst 1,5 %

500 bnp-vekst 2 % FREMSKRITTSPARTIETS TILBUDSSIDEPOLITIKK

bnp-vekst 2,5 % – Lavere skatte- og avgiftssatser. bnp-vekst 3 %

0 – Aktiv styrking av produktiviteten i offentlig og 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 skjermet sektor. – Aktiv innovasjonspolitikk som styrker innova- Kilde: Finansdepartementet sjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler av næringslivet. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 17

– En utdanningspolitikk som gir oss et internasjonalt – En bedring i den sosiale profilen. konkurransedyktig utdanningssystem. – En bedring av helsevesenets samlede økonomi og – En forskningspolitikk som skaper forutsetninger ressursutnyttelse, blant annet ved økt pasientbe- for ny verdiskapning. handling som over tid vil frigjøre midler over tryg- – En infrastrukturpolitikk som sikrer den transport- debudsjettet og føre flere tilbake i arbeidslivet. messige og elektroniske infrastruktur som – En bedring av justissektoren, som både øker krimi- næringslivet har behov for. nalitetsbekjempelsen og folks trygghet. – En energipolitikk som sikrer stabil tilgang til kraft – En bedring av forsvaret, som er helt nødvendig for til konkurransedyktige priser. å ivareta Norges interesser. – En arbeidsmarkedspolitikk med vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet og omstilling. Samtidig reduserer Fremskrittspartiet den samlede skatte- og avgiftsbelastningen med 18 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at en viktig del av Dette får gunstige effekter på økonomien fordi: Fremskrittspartiets tilbudssidepolitikk er en næringsnøytral finanspolitikk i den forstand at målet er – Det blir mer lønnsomt å investere, arbeide og å øke den økonomiske veksten underordnet hvor vek- spare, noe som bedrer grunnlaget for vekst i BNP. sten kommer. – Varer og tjenester blir rimeligere som følge av I mange tilfeller er det umulig å styre veksten avgiftslettelser. næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske – Grensehandelen reduseres som følge av avgiftslet- grep. Økonomisk vekst kan komme fra både privat og telser og bidrar til økt sysselsetting samt mindre offentlig sektor og det kan komme fra både konkurran- smugling og annen illegal virksomhet som følge av seutsatt og skjermet sektor. Men disse nedlemmer dagens feilslåtte alkoholpolitikk. erkjenner samtidig at også Norge trenger en langt mer aktiv næringspolitikk. Næringsnøytralitet slik Regje- Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ringen legger opp til, svekker Norges konkurranseevne også satser betydelige midler på forskning, veiinveste- i viktige næringer fordi det ikke legges til rette verken ringer og andre realinvesteringer som samlet bidrar til for klyngedannelser eller forskningsutvikling som et å bedre grunnlaget for vekst i BNP. viktig grunnlag for ytterligere vekst. Norsk konkurran- Disse medlemmer anser dette for å være en vel seutsatt virksomhet har liten glede av at Regjeringen så nyttig "statlig sparing" for fremtiden som å ensidig legger til rette for nøytral konkurranse innen Norge, spare i oljefondet. Disse medlemmer flytter derfor når næringslivet samtidig opplever å ha alt annet enn noen av midlene som i dag spares gjennom Petrole- konkurransedyktige rammebetingelser overfor sine umsfondet til andre fond, som forskningsfondet, og til utenlandske konkurrenter. økte realinvesteringer. Disse medlemmer legger også stor vekt på å få Denne omplasseringen av formue innebærer ikke bedre tjenester fra offentlig sektor gjennom effektivise- reduserte muligheter til å møte fremtidige forpliktelser, ring, investering og rasjonalisering. Investeringer i men et annet fokus på samlet sparing. Selv en begren- offentlig eid realkapital vil øke veksten både i offentlig set økning i den økonomiske veksten på noen promiller og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener vil gi en høyere verdiskapning i fremtiden enn avkast- at Regjeringen lar den offentlige realkapital og dermed ningen på petroleumsformuen. mange av det offentliges primæroppgaver forvitre. Det Disse medlemmer flytter derfor noen av mid- må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen lene som i dag spares gjennom Petroleumsfondet til helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et andre fond, som forskningsfondet, og til økte realinves- bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutset- teringer. ting vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen og Samlet sett vil lavere skatter og avgifter, økt forsk- kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvar for ning, og vekst i statlige realinvesteringer bidra til økt finansiering og kvalitetssikring av tjenestene. vekst i norsk økonomi som i sin tur vil føre til økt vekst Ønsket om å foreta nødvendige investeringer i i produksjon og inntekt og dermed økte inntekter for offentlig sektor må ikke misforstås i den retning at nasjonen. Dette er viktig fordi det bedrer statens mulig- disse medlemmer ønsker en større offentlig sek- heter til å finansiere fremtidige pensjoner og andre vel- tor. Tvert imot, disse medlemmer er bekymret ferdsordninger. over den sterke veksten i statens utgifter. Disse medlemmer mener at en aktiv tilbudssi- I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for depolitikk er beste medisin i kampen mot arbeidsledig- 2004 foretas det vesentlige endringer i budsjettets het. hovedprioriteringer. Den økende arbeidsledigheten burde ikke kommet Fremskrittspartiet kutter i de løpende statlige utgif- overraskende på politikere i noe parti. I fjorårets alter- tene med 28 mrd. kroner, men omfordeler samtidig 15 native statsbudsjett advarte Fremskrittspartiet mot mrd. kroner til blant annet helsevesenet, justissektoren økende arbeidsledighet og advarte mot den passive og forsvaret. holdningen til sysselsettingsutviklingen fra Regjerin- Etter disse medlemmers oppfatning er dette gen og Arbeiderpartiets side. høyst nødvendige omprioriteringer. Dette medfører Man kan blant annet lese at "Fremskrittspartiet er blant annet: sterkt bekymret for den voksende arbeidsledigheten. 18 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

[...]. Både den nåværende og den forrige regjeringen ten i 2003 og 2004 vil også kunne medføre at et bety- har hatt det som uttalt målsetning å nedkjøle norsk øko- delig antall bygglærlinger kan få problemer på arbeids- nomi, i den feilaktige tro at økt ledighet skal få ned markedet ved at bedriftene ikke er i stand til å ta disse inflasjonspresset og dermed senke rentenivået. Frem- inn når de er i en situasjon hvor de må gå til permitte- skrittspartiet tar avstand fra denne tankegangen." ringer av deler av den faste arbeidsstokken. De skader Disse medlemmer tar nå som da avstand fra som dermed kan påføres næringens omdømme overfor denne tankegangen. Disse medlemmer vil føre en ungdommen, kan bli langvarige. økonomisk politikk som reduserer ledigheten og tryg- I denne situasjonen burde det være store samfunns- ger sysselsettingen. messige gevinster å hente ved at det offentlige i 2003 Disse medlemmer hadde i det lengste håpet på fremskynder igangsettingen av allerede besluttede og at regjeringen Bondevik II ville medføre en tydelig nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursi- kursendring i norsk politikk, og dermed fremstå som tuasjon ser er nødvendig å realisere. det tydelige alternativet til regjeringen Stoltenberg, slik Kvaliteten på veinettet er avgjørende for konkurran- Fremskrittspartiet forventet i 2001. I Stortingets sekraften og mulighetene for videre utvikling av byg- behandling av revidert statsbudsjett i juni måtte disse genæringen. Det er i alt 2 000 industribedrifter i medlemmer dessverre konstatere at partiene i den næringen og for mange av disse utgjør transportutgifter nåværende og den forrige regjeringen til slutt hadde en stor del av kostnadene. I en trelastindustribedrift funnet sammen. Dette er for så vidt naturlig siden de som er avhengig av gode veier både for inntransport av hele tiden har hatt felles oppfatning om premissene for tømmer og uttransport av ferdig trelast, utgjør trans- den økonomiske politikken, men det lover dårlig for en portutgiftene 15 pst. av de totale kostnadene. Det er ny økonomisk politikk for Norge. Budsjettbalansen er nødvendig med en betydelig opprustning av veinettet i og blir et viktigere mål for Arbeiderpartiet og Regjerin- Norge. Forsering av utbygging av noen av disse pro- gen enn innholdet i politikken som blir ført. Uavhengig sjektene vil bidra til hurtigere bedret infrastruktur, som av om norsk økonomi er på kokepunktet eller om vi er bedrer økonomiens virkemåte, samt utnytte kompetan- i nedgangstider, så er hovedfokus på budsjettbalansen sen og kapasiteten i anleggssektoren. Et eksempel på at mer enn prioriteringer og virkemiddel. oppstart av slike prosjekt er mulig på relativt kort var- Disse medlemmer er derfor fortsatt sterkt sel er Investeringsprogrammet for stamvegruter i peri- bekymret over utviklingen i arbeidsledigheten. Disse oden 2002-2005, som består av i alt 18 ruter over hele medlemmer registrerer at Regjeringens prognoser landet. En rekke utbedringer er vedtatt iverksatt og fer- tilsier en gradvis reduksjon i arbeidsledigheten gjen- dig planlagt og noen til dels påbegynt. Dette arbeidet nom 2004, men vi registrerer samtidig betydelig uro i kan og bør fremskyndes. store deler av norsk industri og konkurranseutsatt næringsliv. FORSKNING OG UTVIKLING Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet Disse medlemmer viser til at forskning er en våren 2003 fremmet forslag med en rekke tiltak mot investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Fors- arbeidsledigheten som supplerer de nødvendige skatte- kningen har stor betydning for den økonomiske utvik- og avgiftslettelser som Sem-erklæringen har varslet. lingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Knapt noen av forslagene fikk støtte på Stortinget, og Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende disse medlemmer vil fremme mange av forsla- næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes gene om igjen ved denne budsjettbehandlingen, i håp nye kunnskapsintensive bedrifter. Norge tar i dag ikke om at det politiske klimaet er mer positivt innstilt til å godt nok vare på sine industrielle forskningsmiljøer, gripe fatt i arbeidsledighetsproblemet. Forslagene som i mange tilfeller befinner seg i verdenstoppen. Vi består av både kortsiktige og langsiktige virkemidler. kan dermed komme til å gi slipp på et viktig konkur- Felles for dem er at de både har positiv sysselsettings- ransefortrinn. Konsekvensen kan bli at industrien leter effekt og bidrar til reell, langsiktig verdiskapning. etter kunnskap andre steder og svekker sin tilknytning Disse medlemmer foreslår investeringer og større til Norge. Disse medlemmer mener staten og innsats innen veisektoren, skolesektoren, justissekto- næringslivet i fellesskap har ansvar for å bygge en ren, markedsføring av Norge som turistland, forskning nasjonal kunnskapsbase innenfor viktige næringer for og utvikling, øke bemanningen innen omsorg og tiltak Norge. Et eksempel kan være opprettelsen av et statlig for å sikre kapitaltilgang for næringsutvikling. Neden- energi- og petroleumsforskningsfond. for utdypes noen av disse områdene: Dersom petroleumsnæringen oppnår stabile ramme- betingelser for forskning og utvikling, vil det bidra til å BYGG- OG ANLEGGSNÆRINGEN sikre Norges plass i fremste rekke innenfor avansert Disse medlemmer viser til at byggenæringen er oljeteknologi og kompetanse. Dette er en forutsetning konjunkturfølsom, og spesielt de ansatte i den utfør- for også i fremtiden å sikre norske arbeidsplasser i olje- ende delen blir hardt rammet ved store svingninger i industrien. Kon-Kraft prosjektets rapporter tilsier dog aktivitetsnivået i næringen. Byggenæringen har i dag at myndighetene og bransjen må gjøre mange viktige 6-7 000 ledige og markedsutsiktene tilsier at dette vil tilpasninger om man skal sikre både fremtidig verdi- øke. Markedssituasjonen er preget av at næringslivets skapning og sysselsetting. byggevirksomhet er redusert over hele landet, spesielt Disse medlemmer ønsker en modell der det markant i Oslo-området. Et midlertidig fall i aktivite- avsettes et forskningsfond på 10 mrd kroner, og hvor Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 19 avkastningen av dette skal finansiere relevante og for- ging av vei og strømnettet, og på samme måte bør myn- nuftige forskningsprosjekter. Dette sikrer forutsigbar- dighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i het og legger grunnlag for langsiktig planlegging og Norge. Dette kan gjøres ved at myndighetsansvaret for gjennomføring av forskningsprosjekter. Disse med- infrastrukturen legges til et statlig selskap med nødven- lemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil dige ressurser til å bygge ut hovedinfrastrukturen. medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forsk- Dette skal selvsagt gjøres ut fra økonomiske kriterier, ningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til slik at midlene tilfaller rørledninger i de områder hvor bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten. de gir størst effekt. Utbygging av slik infrastruktur vil skape økt sysselsetting og samtidig være et viktig SIKRE KRAFTTILGANGEN TIL INDUSTRIEN bidrag til fremtidig verdiskapning. Disse medlemmer viser til at usikkerhet rundt kraftforsyningen skaper økt usikkerhet vedrørende NY FINANSPOLITIKK fremtidige investeringer i norsk kraftkrevende industri. Disse medlemmer viser til at den såkalte hand- Det er sterkt beklagelig, både i et verdiskapnings-, sys- lingsregelen for bruk av oljepenger ble vedtatt av Stor- selsettings- og globalt miljøperspektiv. Disse med- tinget våren 2001. Stortingsflertallet la vekt på at ret- lemmer mener at man i langt større grad må legge til ningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være rette for at norsk petroleumsproduksjon også dekker forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det energibehovet nasjonalt, og vil ta avstand fra den løpende budsjettarbeidet. pålagte miljøprektigheten som vises for eksempel ved Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet at eksport av gass til utenlandske gasskraftverk er hele tiden har vært mot handlingsregelen, og mener at ønsket, mens bygging av miljøvennlige konvensjonelle Regjeringens statsbudsjett egentlig er en erkjennelse av gasskraftverk i Norge er uønsket. at denne nå er under avvikling. Helt siden innføringen Behovet for økt tilgang til kraft er av vesentlig betyd- mai 2001 har handlingsregelen vært trikset med en ning for å unngå store prisvariasjoner og fare for strøm- rekke ganger, avhengig av Regjeringens behov for å rasjonering i fremtiden, både for industrien og de pri- løse ulike budsjettutfordringer. Hovedproblemet med vate husholdninger. Norge bør spesielt være interessert handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finans- i å bli mindre avhengige av meteorologiske forhold, politiske handlingsrommet. En av handlingsregelens enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, vannkraften, eller ved å erstatte strøm med andre var- når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke mekilder. Økt bruk av gass dekker begge disse forhold. skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgifts- Gasskraft blir over hele verden sett på som en miljø- lette, offentlige realinvesteringer og offentlig forbruk. vennlig og effektiv energikilde, og Norge bør se det Handlingsregelen har ikke vært overholdt noen gang enorme potensialet som gassen representerer. En mer siden den ble innført. Bruken av oljepenger er nå så offensiv energipolitikk er nødvendig, både for å sikre stor at hvis handlingsregelen skal legges til grunn eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye. fremover så vil ikke bruken kunne øke med 1 krone før i 2010. Dette er helt urealistisk. I praksis er handlings- BYGG GASSINFRASTRUKTUR regelen død. Disse medlemmer viser til at norske myndighe- Disse medlemmer vil derimot ikke ha noen ter har vært en aktiv pådriver for å eksportere store motforestillinger til at handlingsregelen erstattes av en volum norsk gass til kontinentet. De høye volumene retningslinje for hvor mye statens utgifter kan vokse har gjort det lønnsomt å bygge nødvendige med fra år til år avhengig av økonomisk vekst og infla- gassrørledninger fra Norge til det europeiske gassmar- sjon. For eksempel med et inflasjonsmål på 2,5 pst. og kedet. Samtidig har man ikke bygget opp tilsvarende et mål om økonomiske vekst på 3 pst. kan en naturlig infrastruktur i Norge. Den manglende infrastrukturen i ramme for veksten i statens nominelle utgifter være Norge har gjort at bruken av gass til kraftproduksjon 4 pst. Da vil offentlige utgifter kunne vokse med reelt eller verdiskapningen og sysselsetting i næringslivet er sett 1,5 pst. per år. Men målsettingen må være at privat liten. sektors andel av økonomien skal vokse relativt til sta- Naturgass er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkono- tens økonomi, noe man i dette tilfellet ville oppnådd. misk lønnsomt, men det krever store investeringer i infrastruktur. Det kreves høye gassvolumer for at et SKATTER OG AVGIFTER rørledningsprosjekt skal være lønnsomt. I tillegg er Disse medlemmer viser til at det ikke bare er levetiden på et gassrør svært lang, og lånemessig vil mulig, men høyst nødvendig å senke skatte- og avgifts- avdragene på lån - med langt kortere nedbetalingstid - trykket. Skatter og avgifter medfører samfunnsøkono- være svært store de første årene. Kapitalbehovet og misk ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra risikoen for aktører i næringslivet blir dermed for stor arbeids- og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende til at det blir bygget særlig infrastruktur. Norsk økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Der- næringsliv besitter heller ikke tilstrekkelig kapital til å med reduseres tilbudet av arbeidskraft og kapital rela- ta dette ansvar alene. tivt til en situasjon med lavere skatter og avgifter. Disse medlemmer mener derfor at staten må ta Denne såkalte skattekilen er svært høy i Norge på en langt mer aktiv rolle å sikre denne utbyggingen. grunn av det høye skatte- og avgiftsnivået. Empiriske Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbyg- studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det er 20 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 svært mye å hente på økt arbeidstilbud ved en reduk- Her tenkes det spesielt på den realkapital som benyt- sjon av skatten på arbeidsinntekt. tes innen samferdsel, helse og utdanning. Realkapita- Disse medlemmer viser til at Fremskrittsparti- len må tas vare på, og den må økes. Dette gjør offentlig ets mål er et skattesystem med langt lavere, flatere og tjenesteproduksjon mer effektiv, og det reduserer kost- likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt. Vi vil nader i det private næringsliv. I de siste årene har derfor senke de marginale skattesatsene, og vi vil eli- offentlige realinvesteringer som andel av BNP vært fal- minere formuesskatten. lende og i tillegg svært lave. Disse medlemmer vil Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uhel- snu denne utviklingen. dige samfunnsøkonomiske virkning som den progres- Det statlige forbruket, det vil si løpende kostnader i sive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene offentlig forvaltning, bør ikke kompensere for man- gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt pro- glende offentlige realinvesteringer. Disse medlem- duksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres mer er bekymret for en utvikling hvor manglende dermed ikke i tilsvarende kjøpekraft for husholdnin- investeringer oppveies av økte løpende kostnader i drift gene og bedriftene, og reduserer følgelig incentivene til av offentlig sektor. Disse medlemmer vil derfor økt innsats. prioritere offentlige realinvesteringer fremfor offentlig Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og forbruk. Det vil gi en langt bedre effekt på det offent- uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. lige og private tjenestetilbudet, samtidig som det gir en Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at bedre statlig ressursbruk. Disse medlemmer ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og mener at det er svært mange områder innen offentlig tjenester må det legges til grunn en generell og lik mer- forvaltning hvor ressursene kan utnyttes mer effektivt. verdiavgift. Disse medlemmer har ikke til hensikt Dette vil redusere det statlige forbruket målt i kroner, å øke merverdiavgiften. En tilnærming til et slikt uten at det går ut over det reelle offentlige tjenestetilbu- avgiftssystem vil komme gjennom systematiske det. avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag til- Overføringene utgjør en stadig voksende andel av legges store særavgifter utover allmenn merverdiav- statens utgifter. En må skille mellom stønader til hus- gift. holdningene og subsidier til næringslivet. Disse Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og medlemmer er generelt negative til næringssubsi- avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en dier, og mener at økonomiens ressurser må brukes der reduksjon i de høye norske skatte- og avgiftssatsene hvor disse kaster mest av seg i form av reell verdiskap- medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort ning. Av subsidier til næringslivet utgjør overføringer sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi mot- til landbruket den aller største posten. Disse med- satt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har lemmer viser til at Fremskrittspartiet vil kutte bety- en dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon delig i disse subsidiene. Samtidig vil disse med- og inntekt stimuleres, så utvides skatte- og avgifts- lemmer kutte importvernet, som skjermer norsk grunnlaget, og dermed vil etter hvert statens skatte- og landbruk og gjør mat mye dyrere enn nødvendig. Redu- avgiftsinntekter øke, selv om satsene er lavere. serte overføringer til landbruket vil frigjøre statlige midler til økt realinvestering. Samtidig vil et kutt i OFFENTLIGE INVESTERINGER, FORBRUK OG landbruksoverføringene frigjøre mye arbeidskraft og OVERFØRINGER privat kapital for annen og lønnsom produksjon. Disse medlemmer mener staten forsømmer rea- Disse medlemmer vil stå ved mange forpliktel- linvesteringer i offentlig realkapital. For å kunne tilby ser med hensyn til stønader til husholdningene. Det befolkningen et anstendig og stadig bedre offentlig tje- gjelder spesielt alle pensjonsrettighetene som arbeid- nestetilbud, er det nødvendig å sørge for offentlig real- stagerne har opparbeidet seg. Disse medlemmer kapitaldannelse. vil imidlertid saumfare stønadsordningene og over tid fjerne ordninger som har en utilsiktet skadelig og sosial funksjon. Utover pensjon og uføretrygd skal sosiale Offentlige realinvesteringers andel av samlet BNP stønader fungere som et sikkerhetsnett. Stønadene må 4 ikke fungere slik at de medfører en utstøting av off. realinvandel av samlet BNP 3,5 arbeidslivet og usunn avhengighet av sosiale ordninger. 3 Disse medlemmer vil føre en sosialpolitisk linje

2,5 som sørger for at flest mulig kommer i lønnet arbeid, men som samtidig fanger opp dem som virkelig trenger 2 et sosialt sikkerhetsnett. 1,5 1 NY FORVALTNING AV OLJEFORMUEN 0,5 Disse medlemmer viser til at svært mye av den 0 økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet medlemmer vil påpeke det åpenbare ved at oljeinn- tektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 21 med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt form av et oljefond, men samtidig avspises med mye til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert mindre real- og humankapital. kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntek- Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille tene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever mellom forbruk og investering. Disse medlemmer og indirekte via statlig eide oljeselskap. vil redusere det statlige forbruket i motsetning til Oljefondet ventes ifølge nasjonalbudsjettet å være på Regjeringen. Disse medlemmer vil senke skatter 857 mrd. kroner ved utgangen av 2003. Med et samlet og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer. Dette overskudd på statsbudsjettet på 105,9 mrd. kroner for- har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk real- ventes oljefondet å øke til ca. 996 mrd. kroner ved kapital og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må sees utgangen av 2004. Med Fremskrittspartiets finanspoli- på som en form for investering på lik linje med plasse- tiske opplegg vil statsbudsjettets overskudd være 102 ring av oljeinntekter i oljefondet. Disse medlem- mrd. kroner i 2004. Oljefondet kan derfor antas å vokse mer vil ikke forbruke oljepengene. Disse med- til ca. 992 mrd. kroner ved utgangen av 2004. lemmers "bruk" av oljepenger er investeringer av oljepenger. Størrelse oljefondet Disse medlemmer tar med andre ord sterk 1200 avstand fra en snever fokusering på konvertering av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hen- 1000 synet til en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk til- Utvikling i 800 oljefondet med sier at fokus må være rettet mot utviklingen i den totale r

k Regjeringen nasjonalformuen. Avkastningen på nasjonalformuen er

d 600 r Med FrP landets samlede årlige produksjon og inntekt. Når M 400 Fremskrittspartiet har som målsetting å øke vekstraten i BNP til 3 pst., innebærer dette at vår målsetting er en 200 langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjerin- 0 gen legger opp til. 2000 2001 2002 2003 2004 FORSKNING PÅ NYE MAKROØKONOMETRISKE Kilde: Norges Bank MODELLER Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet Disse medlemmer mener det er nødvendig å i sitt alternative statsbudsjett vil øke bruken av løpende igangsette et arbeid for utvikling av nye makroø- oljeinntekter med ca. 5 mrd. kroner i forhold til Regje- konometriske modeller til å analysere norsk økonomi. ringens budsjettforslag. Det betyr at bruken av løpende Med en makroøkonometrisk modell menes en oversikt oljeinntekter øker til 73 mrd. kroner. over norsk økonomi som er egnet til å gi kvantitative Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg vil prognoser på utviklingen i viktige samfunnsøkono- statsbudsjettets overskudd være 100,9 mrd. kroner i miske variabler som produksjon, sysselsetting, rente- 2004, og oljefondet kan derfor antas å vokse til ca. 991 nivå med mer, gitt ulike forutsetninger om den økono- mrd. kroner ved utgangen av 2004. miske politikken. Følgende figur viser forskjellen på forventede olje- De makroøkonometriske modellene MODAG og inntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Frem- KVARTS brukes for makroøkonomiske fremskrivnin- skrittspartiets bruk av oljepenger i 2004. ger på kort og mellomlang sikt. I den akademiske litte- raturen har modeller av typen MODAG og KVARTS vært utsatt for hard kritikk siden begynnelsen på 1970- Bruk av oljeinntekter tallet. 200 180 Kritikken går i hovedsak på tre forhold: 160

140 120 a) At modellene er av keynesiansk type, det vil si at 100

Mrd kr 80 man antar at økonomien, på grunn av en svikt i den 60 generelle prisdannelsen, på kort og mellomlang 40 20 sikt er styrt av aggregert etterspørsel, det vil si for- 0 Forventede Regjeringens bruk FrPs bruk bruk, investering og nettoeksport. oljeinntekter av dagpenger av dagpenger b) At modellene ikke fanger opp endringer i folks Kilde: Finansdepartementet adferd når det skjer store og vedvarende endringer i politiske variabler. Modellene egner seg derfor Disse medlemmer mener at en ansvarlig og kun til å analysere de makroøkonomiske virknin- langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å gene av relativt marginale politikkendringer. Ved maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntekter i større endringer i de politiske rammevilkår, for større grad dermed kan konverteres til real- og human- eksempel ved en større omlegging av finanspoli- kapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for tikken, vil folks forventninger og adferd endres på kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i en måte som ikke beskrives godt nok av den kate- 22 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

gori makroøkonometriske modeller som MODAG Vi har også alt for mange eksempler på myndighets- og KVARTS tilhører. skapte hindre som effektivt hindrer lokalt næringsliv c) At modellene er svært store disaggregerte verktøy, fra nyetableringer, utvidelser og videre drift. Særlig med svært mange variabler som må bestemmes fremstår norsk miljøpolitikk i dag som en av de mest skjønnsmessig av modellbrukeren. Skjønnsmessig næringsfiendtlige i verden. Enten det gjelder tradisjo- vurdering gjør for eksempel at finansdepartemen- nell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme eller tet og SSB får ulike prognoser selv om de bruker en olje/gass er særnorske miljøbestemmelser en vesentlig og samme modell. årsak til at mange bedrifter ikke tør ta nye investeringer eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingel- Disse medlemmer viser til at den akademiske sene er bedre eller på linje med andre konkurrentland. makroøkonomi har vært i en rivende utvikling siden Selv om Norge er en del av et internasjonalt kapital- slutten av 1960-tallet. Den keynesianske teorien om marked, så betyr ikke det at egen- og fremmedkapital er produksjon, sysselsetting og inflasjon har på langt nær tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter på betin- den enerådende stilling som den hadde fra 1940-tallet gelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Det og frem til 1960-tallet. Sentrale ikke-keynesianske er reelle transaksjonskostnader knyttet til å koble kapi- hypoteser som har fått stor innflytelse er rasjonelle tal og produktiv virksomhet. Disse medlemmer er (modellkonsistente) forventninger, makroøkonomi derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat spa- som tar utgangspunkt i generell likevekt med klarerte ring og kapitaldannelse, noe som er et resultat av vår markeder, Ricardiansk ekvivalens og realkonjunkturte- omlegging av finanspolitikken. Videre må den statlige ori. Svært mye av dette blir ikke tatt hensyn til i kapitalen som er oppspart i norske fond gjøres mest MODAG og KVARTS (ei heller RIMINI som er Nor- mulig tilgjengelig for norske entreprenører og små ges Banks modell). Også rent modelleringsteknisk har bedrifter. Disse medlemmer vil ikke ved formid- det vært en rivende utvikling de siste årene. ling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering av I formuleringen av alternativ økonomisk politikk privat næringsvirksomhet. spiller de makroøkonometriske modellene en sentral Utenlandsk kapital ser i økende grad ut til å sky rolle som premissleverandør. For at de ulike partiene Norge, grunnet uforutsigbarhet i politisk bestemte skal få belyst sin økonomiske politikk på best mulig rammebetingelser. Når man fra utsiden opplever brå måte, mener disse medlemmer det er viktig at det skift i sentrale skattebestemmelser, plutselige endrin- stilles til rådighet divergerende modeller. ger som i tillegg får tilbakevirkende kraft er ikke dette Disse medlemmer vil derfor foreslå at det tillitsvekkende for investeringer i Norge. Derfor er det igangsettes et arbeid med å utvikle og etablere ulike også svært sentralt at både næringspolitikken og makroøkonometriske modeller for analyser på kort og finanspolitikken spiller på lag. mellomlang sikt, som ikke alle faller inn under samme Arbeidsmarkedet spiller en helt sentral rolle i mar- keynesianske kategori. kedsøkonomien, på linje med kapitalmarkedet. Det Disse medlemmer mener at grunnlaget for norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor norsk verdiskapning er den produksjon som skjer i pri- grad er organisert etter et korporativt mønster. Spesielt vate bedrifter. Fremskrittspartiets generelle tilbudssi- har LO og NHO en dominerende innflytelse på depolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat lønnsdannelsen. Dette er uheldig i den grad det medfø- næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, rer at sysselsettingen blir lavere enn den kunne ha vært, dempe lønnsøkninger, senke avgiftene, en kraftig og at arbeidskraft ikke blir kanalisert inn i de mest reduksjon og omlegging av skattesystemet og økte lønnsomme arbeidsplassene. Disse medlemmer investeringer i forskning, samferdsel og annen offent- vil arbeide for å redusere sentraliseringen i lønnsdan- lig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode. nelsen og for å redusere makten til LO og NHO gene- Det er også behov for langsiktige, stabile og interna- relt og organisasjonene spesielt. Fagforbundet fungerer sjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for på mange måter som en bremsekloss i forhold til nød- næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og vendig rasjonalisering i kommunal sektor. Disse annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til medlemmer vil arbeide for at deres innflytelse skal rette for privat lønnsom næringsdrift. bli mindre. Privat næringsdrift er hemmet av en rekke lover og Det er også slik at den totale belastning for nærings- reguleringer som legger en sterk demper på nyskap- livet ved forarbeid og utfylling av ulike skjemaer i til- ning, omstillinger og effektiv drift. Fremskrittspartiet knytning til statlige oppgaveplikter utgjorde 7 373 års- vil rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og verk i 2002. Regjeringen opplyser at såkalte gjøre hverdagen enklere for bedrifter og entreprenører. samordnings- og forenklingstiltak i statlige etater så Ikke minst de små og mellomstore bedriftene vil nyte langt bare har ført til en reduksjon i belastningen for godt av et enklere og mer forutsigbart rammeverk for næringslivet med om lag 65 årsverk i forhold til året næringslivet. før. Regjeringen arbeider med en internettbasert inn- Norske myndigheter har alt for lenge vegret seg i for- rapporteringskanal som forventes å redusere hold til å definere og utnytte de komparative fortrinn næringslivets oppgavebyrde ytterligere. Disse med- Norge har, med andre ord hvor vi som nasjon er relativt lemmer mener det haster med å få gjennomført slike bedre enn andre nasjoner. forbedringer. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 23

Disse medlemmer mener det er et betydelig effektiviseringspotensiale i offentlig sektor. Dette ble Administrasjon kommunal forvaltning i % påvist av det utvalget som ble ledet av Victor Norman av total sysselsetting kommunal forvaltning tidlig på 1990-tallet. Utvalget anslo det samlede effek- 0,125 tiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig i 0,12 datidens kroneverdi. Det er særlig grunn til å sette søkelyset på effektivi- 0,115 teten i offentlig sektor. Den har over tid hatt en sterk 0,11 ekspansjon i Norge, og legger beslag på en stadig større 0,105 del av Norges BNP. Det har ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfel- 0,1 ler ikke er god nok kvalitet på de tjenester offentlig 0,095 sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer admi pst av total 0,124574404 0,09 penger inn i sektoren, fremfor å se på selve organiserin- 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 gen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive Kilde: Statistisk sentralbyrå strukturer og gitt samfunnsøkonomisk suboptimale løsninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at myn- Disse medlemmer har sett på utviklingen i sys- dighetene har et stort ansvar hva gjelder å forvalte folks selsettingen i offentlig sektor de siste 8 år. skattepenger på en forsvarlig måte. Det betyr at ressur- Som det fremkommer av følgende graf har sysselset- sene først og fremst bør settes inn i tjenesteytende virk- tingen i offentlig sektor økt jevnt og trutt i perioden, somhet, fremfor administrasjon og byråkrati. Dess- med et unntak for 2003, men her er tallmaterialet man- verre synes utviklingen å gå i motsatt retning. gelfullt fordi det referer seg til 1. halvår. Dette betyr at Effektivitet er først og fremst et spørsmål om å oppnå selv under den sittende regjering, som i sitt arbeidspro- resultater, fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. gram har uttrykt behov for å effektivisere offentlig sek- Disse medlemmer erkjenner at offentlig sektor er tor, heller ikke har vært noen merkbare resultater i så noe annet enn en bedrift i vanlig forstand, da den har henseende. ansvar for en rekke fellesgoder, for inntektsfordeling og ofte opptrer som et korrektiv til privat sektor. Sysselsetting offentlig sektor Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmulig- 800000 heter i offentlig sektor:

700000

600000 – Kostnadseffektivisering; frembringe offentlige tje-

500000 nester billigere enn i dag.

400000 – Resultateffektivisering; oppnå overordnede poli-

300000 tiske mål billigere ved å fordele innsatsen på ulike områder på en annen måte enn i dag. 200000 – Kost/nytteforbedringer; omprioritere fra områder 100000 hvor den siste kronen i innsatsen kaster lite av seg 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 til områder hvor ekstra innsats kaster mye av seg. syss.settkommforv. Sysselsetting stat Markedsøkonomien har særlig vist oss at konkur- Kilde: Finansdepartementet ranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering og ikke minst et godt vare- og tjeneste- (Opprettelse av de regionale helseforetakene fra tilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tje- 1. januar 2002 førte til en nedgang i antall sysselsatte i nester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at kommunal sektor og en tilsvarende økning i antall sys- oppgaver som det offentlige har ansvaret for må utføres selsatte i statlig sektor.) i offentlig regi. Det offentlige bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved overlate til private Utfordringen synes likevel størst i kommunal forvalt- å produsere dem. ning. Disse medlemmer vil bruke virkemidler som Følgende graf viser sysselsettingen i administrasjon konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke i prosent av samlet sysselsetting i kommunal forvalt- effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning. Arbei- ning. Til tross for at denne sektor mistet en betydelig det med offentlig effektivisering er stort og møysom- andel av sysselsettingen i offentlig sektor i forbindelse melig, og vil gjelde på alle nivå i offentlig forvaltning. med opprettelsen av de regionale helseforetakene, har Vi er inneforstått med at det i en del tilfeller vil være den andelen av administrativt sysselsatte hatt en kraftig overgangsperioder hvor markedet tilpasser seg, og hvor vekst de siste årene. effektiviseringstiltak ikke gir umiddelbare effekter. Dersom private bedrifter og offentlige etater skal konkurrere om oppdrag forutsetter dette at konkurran- sen er reell. Det vil si at de konkurrerer på like vilkår, noe som ikke er tilfelle i dag. Det er særlig to forhold 24 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 som gjør at offentlig sektor er skjermet fra reell kon- med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjerin- kurranse. Det offentlige må få en reell prising av sin gens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til tjenesteproduksjon. I dag er det ofte slik at når offent- optimisme. lige tjenester skal prises, er ikke alle kostnader tatt med Disse medlemmers alternative statsbudsjett i kalkylen. viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener at økte forskjeller, privatisering av velferdsstjenester NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET og sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil ret- Disse medlemmer er bekymret over fremtidsut- ning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men min- siktene for norsk petroleumsvirksomhet. Disse dre. medlemmer registrerer at Regjeringen i nasjonal- Disse medlemmer legger i dette alternative budsjettet skriver at petroleumsproduksjonen på norsk statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til sokkel ventes å nå toppen i 2005, for deretter å falle et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, mil- jevnt i de påfølgende år. Disse medlemmer savner jøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vin- en langt mer offensiv petroleumspolitikk fra Regjerin- ner med disse medlemmers forslag til prioriterin- gen, slik at Norge kan sikre maksimal verdiskapning ger. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det fra naturressursene. Disse medlemmer viser til at viktigste. oljeressursene er ikke nødvendigvis en absolutt stør- Disse medlemmer prioriterer: relse. Næringens kompetanse og teknologiutvikling er avgjørende for omfang, varighet, investeringsnivå, – Velferd - ikke veldedighet. utdanningskapasitet og internasjonal konkurransedyk- – Utvikling - ikke avvikling. tighet og dermed størrelsen på den totale verdiskapnin- – Omfordeling - ikke utdeling. gen. – Rettferdighet - ikke tilfeldighet. Oljenæringen er, og bør i mange år fremover, være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig Økonomisk politikk for lavere ledighet at vi hele tiden fokuserer på denne næringens ramme- Politikk er prioritering av knappe goder. Aldri er det betingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, mer synlig i en budsjettbehandling. Her må viktige for- slik at næringen står bedre rustet. De nye feltenes belig- mål veies mot hverandre innenfor rammene av en genhet, vanndyp og avstand til markedet gjør leting og ansvarlig økonomisk politikk. Det betyr at man må utvinning stadig mer krevende. Oljenæringen krever velge mellom skattelette og videreutvikling av vel- enorme investeringer, og det må være langsiktighet og ferdsstaten, mellom forsvar og bistand, mellom inves- forutsigbarhet i rammebetingelser som gjør norsk sok- teringer i oljeøkonomi og kunnskapsøkonomi, mellom kel attraktiv i en global konkurranse. forurensing og miljøvern. Valgene viser hvilke hensyn Disse medlemmer viser til at det snakkes mye man prioriterer, og dette er det viktigste elementet i om behovet for leteareal, tilpasninger til små/haleheng- debatten om den økonomiske politikken. produksjon, teknologiutvikling, internasjonalisering av Med over 110 000 arbeidsledige er disse med- både sokkelen og for leverandørindustrien, og disse lemmers valg i den økonomiske politikken lett. På medlemmer mener myndighetene i sterkere grad må kort og lang sikt er dette en sløsing med vår viktigste sikre den videre dialogen med næringen i lys av rappor- ressurs som ikke er akseptabel. Å få ledige hender i tene fra Kon-Kraft. arbeid er derfor den viktigste saken i disse med- lemmers økonomiske opplegg for 2004. I dette bud- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sjettet lanserer vi tiltak som vil skape 20 000 nye års- Venstreparti har satt følgende overskrift for sitt verk. budsjettopplegg for 2004: I budsjettbehandlingene har disse medlemmer de siste årene understreket at omfordeling er det viktig- ARBEID OG RETTFERDIGHET ste grepet for å løse problemer i et av verdens rikeste Sosialistisk Venstreparti vil skape 20 000 nye jobber land. Det viktigste er ikke hvor mye penger som bru- Disse medlemmers alternative budsjett for kes, men hvordan de brukes. En omfordeling av pen- 2004 er preget av den alvorlige situasjonen Norge er i. gene fra økt privat forbruk til økte offentlige investerin- 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de ger vil gi stor sysselsettingseffekt. neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. For Men med den sterke økningen i arbeidsledigheten vi den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større har opplevd det siste året, er det grunn til å ta i bruk sløsing enn dette. Det er forstemmende at Regjeringa ekstraordinære midler for å ned ledigheten. Disse passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten medlemmer lanserer derfor en ekstraordinær ledig- rår over. hetspakke i dette budsjettet, hvor 2,3 mrd. kroner For disse medlemmer er dette en situasjon som utover Regjeringens foreslåtte ramme brukes til tiltak krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer som vil gi rask sysselsettingseffekt, og som enkelt kan foreslår i dette budsjettalternativet en offensiv for å avsluttes dersom ledigheten reduseres. Reell økono- skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare misk effekt av forslagene i pakken er drøyt 7 mrd. kro- prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombi- ner. nerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige Samtidig har vi høy bevissthet om at konkurranseut- hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke satt næringsliv sliter med et kostnadsnivå som har økt Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 25 mye de senere årene. Dette forklares delvis av kost- Satsing på skole og utdanning, forskning og nyskaping nadsvekst i Norge, og delvis av en pengepolitikk som gir norsk næringsliv konkurransekraft i framtida. Nul- har vært for fokusert på inflasjonsstyring, med en tidvis ling av usosiale kutt og aktiv fordelingspolitikk gjen- svært sterk kronekurs som resultat. Disse medlem- nom skattesystemet betyr et bedre liv for mange nord- mer registrerer derfor med glede den klare korreksen menn. Grønne avgifter og økte bevilgninger til mange av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken som miljøpolitisk viktige satsinger gir oss et mer regjeringen signaliserer i Nasjonalbudsjettet for 2004. bærekraftig samfunn. Økte bevilgninger til kultur, kri- Utfordringen er å føre en økonomisk politikk som gir minalitetsforebygging, bistand, psykiatri er andre flere arbeidsplasser uten at det ødelegger for industrien eksempler på disse medlemmers prioriteringer. og annet næringsliv som konkurrerer med utlandet. På den andre siden kuttes bevilgninger til forsvar, olje- Disse medlemmers svar kan summeres opp gjen- investeringer, kontantstøtte, veibygging og private sko- nom følgende hovedgrep: ler. I tillegg foreslår disse medlemmer en ekstraor- – Økte offentlige investeringer for å få flere i arbeid, dinær ledighetspakke der 2,3 mrd. kroner utover Regje- finansiert delvis gjennom skatteøkninger, og delvis ringens foreslåtte ramme, men med reell økonomisk gjennom økt pengebruk. effekt på 7 mrd. kroner, brukes til tiltak som vil gi rask – Pengepolitikk som i større grad tar hensyn til sysselsettingseffekt. Dette er rendyrket motkonjunk- arbeidsledigheten. turpolitikk, og består utelukkende av tiltak av midlerti- – Inntektspolitisk samarbeid for å holde lønns- dig karakter som skal gjennomføres neste år, og som veksten nede. vil bli avsluttet når arbeidsledigheten er redusert. – Politikk for effektiv ressursutnyttelse. Skatte- og avgiftsopplegget Offensiv finanspolitikk For detaljene i disse medlemmers skatte- og Å overlate ansvaret for å stimulere økonomien til avgiftspolitikk, vises det til Budsjett-innst. S. nr. 1 pengepolitikken er utilstrekkelig og uriktig. Pengepoli- (2003-2004) og Innst. O. nr. 1 (2003-2004). Her gis det tikken virker sterkest gjennom valutakursen og dermed imidlertid en oversikt over hovedelementene i skatte- lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Det betyr at og avgiftspolitikken. når Norges Bank setter opp renten for å bekjempe infla- sjon, betyr det lavere inntekter og færre arbeidsplasser Prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye Følgende prinsipper ligger til grunn for disse enklere å bygge ned industri enn å bygge den opp igjen. medlemmers skatte- og avgiftspolitikk: Justering av aktivitetsnivået i økonomien bør derfor i større grad overlates til finanspolitikken - både i gode 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finan- og dårlige tider. siere offentlige tjenester som står i samsvar med Med en stor og voksende arbeidsledighet er det bety- innbyggerne forventer, og et velferdssystem som delige ledige ressurser i norsk økonomi. Disse med- gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter lemmer går derfor inn for å gjøre budsjettet mer skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og ekspansivt. Dette handler primært om prioritering summen selger mottar, enten dette gjelder arbeids- innefor rammene foreslått av Regjeringen. Å trekke inn kraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kost- kjøpekraft fra privat sektor for å gi rom for offentlige nad, fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville investeringer og satsinger, gir en klar sysselsettingsge- valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det vinst. arbeidsgiveren faktisk må betale for henne, inklu- En aktiv motkonjunkturpolitikk gir færre ledige, men dert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er kan skape inflasjonspress. Ifølge beregninger fra SSB det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrue- ville man, om Regjeringens samlede skatteletter heller res slik at disse problemene gjøres minst mulig. ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen Det handler om brede skattegrunnlag, men lave med 0,5 prosentpoeng (basert på beregningene i artik- satser, fjerning av unntak som favoriserer enkelt- kelen "Makroøkonomiske virkninger av ulike måter å grupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i bruke realavkastningen av Petroleumsfondet på" av Per adferdskorrierende skatter. Empiriske studier viser Richard Johansen og Inger Holm i Økonomiske analy- at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeids- ser 4/2001, med lineær reskalering av tallene slik at de tilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte tilsvarer Regjeringens faktiske skattelettelser i 2002 og jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra 2003. Denne beregningen er gjort av forsker Roger krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig Bjørnstad, SSB). I dag er inflasjonen 0,9 pst., mens mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner. Norges Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt 2. Skattesystemet må brukes til å gi en mer rettferdig budsjett er derfor riktig i dagens situasjon. fordeling av ressursene i samfunnet. Progressiv Innenfor den samme budsjettrammen som regjerin- beskatning av både kapital- og arbeidsinntekt fører gen finner disse medlemmer rom til å finansiere til at de med sterkest rygg tar de tyngste børene ved alle satsingene i sitt ordinære budsjettopplegg. Økte finansieringen av velferdsstaten. inntekter til kommunene gjør dem i stand til å satse på 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolknin- skoler, barnehager, eldreomsorg og kollektivtrafikk. gens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et 26 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft 20 til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for kon- og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hen- kurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, syn til dette når de velger hvordan og hvor mye de innovasjon og arbeidsplasser. skal produsere, eller hvordan man skal komme seg Miljøavgifter økes med 2,5 mrd. kroner. Inntektene til jobb. Andre eksempler på det samme er brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper proble- skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redu- mer for økonomiens effektivitet. sere forbruket av tobakk og alkohol og dermed Disse medlemmer fjerner flere unntak i skatte- lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike opplegget som gir særordninger for enkeltnæringer. avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør fortsatt Dette dreier seg om rederibeskatningen, CO2-avgift for brukes, slik at andre skatter og avgifter kan reduse- luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands, res. skatterabatten på aksjer fjernes, og skatterabatten på eiendom reduseres. Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg Beskatningen av næringslivet reduseres med 700 Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskre- mill. kroner. Om vi legger til opphevelsene av sær- vet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en ordninger for rederne på 1,2 mrd. kroner, økes beskat- kortfattet beskrivelse av helheten i disse medlem- ningen av næringslivet i forhold til Regjeringens opp- mers skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skatte- legg med 500 mill. kroner. belastningen med 3,4 mrd. kroner i 2004. Budsjettvirk- Disse medlemmer går mot økte egenandeler, og ningen av dette er 2,6 mrd. kroner. Tallene nedenfor bruker 900 mill. kroner på å oppheve slike kutt. viser til reell effekt. Frikortgrensen økes fra 23 000 kroner til 35 000 kro- Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i ner. forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for Disse medlemmer fjerner årsavgiften på per- toppskatt settes på 6 G for trinn 1, og på 10 G for trinn sonbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 300 kro- 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradra- ner i sone 2 og 2 300 kroner i sone 1. get kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 Disse medlemmer går mot prinsippet om at mrd. kroner. Alminnelig skatt økes med 0,5 pst. Totalt skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå vik- blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt tige mål. Disse medlemmer går i stedet inn for til- med 335 mill. For alle med inntekt under 300 000 kro- skuddsordninger til frivillige organisasjoner, mens ner betyr dette skattelettelser, mens det blir moderat utgifter til helsevesenet dekkes gjennom ordinære økning opp til ca. 550 000 kroner. De som tjener mer bevilgninger. enn 550 000 kroner får en markert skatteskjerpelse. Endringene av prinsippene i alkoholavgiftene for å Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skatt øke rusbrusavgiften, er lite treffsikker. Disse med- på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet til å øke lemmer går i stedet inn for en økning i emballasjeav- bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i for- giften, som vil ramme produkter som ikke er med i hold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få panteordningene, eller som har lav returandel. I tillegg større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt til miljøgevinst rammer dette et mye bredere spekter av øker disse medlemmer skatten på alminnelig inn- rusbrusproduktene. tekt til 28,5 pst. Beskatning av kapitalinntekt økes I sum betyr dette at disse medlemmer foreslår totalt med ca. 1,4 mrd. kroner. I tillegg tettes smutthull følgende skatte- og avgiftsopplegg for 2004: i kapitalbeskatningen tilsvarende knapt 0,8 mrd. kro- ner.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i 2004, mill. kroner. Negative tall betyr skattelettelse Reell effekt Budsjettvirkning Minstefradrag, sats 26 pst., øvre grense 52 000 kroner ...... -3 280 -2 620 Fradrag i arbeidsinntekt økes til 38 000 kroner ...... -425 -340 Frikortgrense økes til 35 000 kroner ...... -150 -120 Redusert arbeidsgiveravgift ...... -1 600 -1 330 Toppskatt, økt innslagspunkt for alle unntatt trinn 1 kl 2 ...... 2 860 2 280 Alminnelig skatt, personer og næringsliv, 0,5 pst...... 3 940 2 520 Skatt på aksjeutbytte, 17 pst...... 2 040 1 630 Formuesskatt, bunnfradrag økes til 250 000 kroner ...... -1 215 -970 Fjerne smutthull og fradrag i kapital- og arbeidsinntekt ...... 995 740 Boligskatt, taksten økes med 10 pst...... 540 430 Økte avskrivningssatser, maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst...... -1 550 -290 Oppheve særordninger for rederier ...... 1 220 980 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 27

Reell effekt Budsjettvirkning

Miljøavgifter, CO2-avgift, el-avgift og emballasjeavgift ...... 2 466 2 072 Årsavgift for bil, geografisk differensiering ...... -850 -850 Dokumentavgift, fritak under 30 år ...... -330 -330 Rusbrusavgift, mot omlegging ...... -150 -140 Div avgiftsendringer ...... -40 -37 Nulling av egenandelsøkninger ...... -891 -891 Prisjustering av barnetrygden ...... -178 -178 Sum ...... 3 402 2 556

I figuren nedenfor framgår det hvor stor andel per- lokale arbeidsmarkeder er en nødvendig forutsetning sonbeskatningen i ulike land utgjør av verdiskapningen for et desentralisert bosettingsmønster. Dette med- i landet. Slike sammenlikninger har klare svakheter, lem viser for øvrig til omtale av dette forslaget under men det er liten grunn til å hevde at personbeskatnin- kapittel 9. gen i Norge er spesielt høy i europeisk sammenheng. Sjøl om vi ligger i det øvre skikt for selskapsbeskat- MÅLRETTET, DESENTRALISERT NÆRINGSPOLITIKK ning, ligger vi under både Sverige, Danmark, Belgia og Dette medlem viser til at humankapital, realkapi- Finland i totalt skattebelastning som andel av verdi- taltilgang og naturressurser både utgjør grunnlaget for skapningen. verdiskaping, og representerer Norges komparative fortrinn hva gjelder næringsutvikling. Senterpartiet

30 mener at Norges verdiskapningspotensial best kan rea- liseres gjennom en målrettet, desentralisert 25 næringspolitikk som evner å legge til rette for en effek- tiv koordinering av disse fortrinnene. I Senterpartiets 20 alternative statsbudsjett foreslås det nettopp målrettete

15 tiltak overfor for eksempel verftsindustri og (bio-)marin sektor. I tillegg fremmer dette medlem en serie for- 10 slag om økt satsing på infrastruktur - 500 mill. kroner til forsert utbygging av breibandsteknologi i distrik- 5 tene, og 1 mrd. kroner ekstra til samferdselssektoren. Dessuten ønsker Senterpartiet en styrket og distrikts-

0

rk ike

15) orientert satsing på forsking og utvikling - 800 mill.

ania

Italia

kland

Irland

Island

Norge

Sveits

Belgia

Hellas

Spania

Finland

Sverige EU ( EU

Portugal kroner til distriktsrettet låneordning og 170 mill. kro-

Tys

Danma

Østerrike

Frankr

Nederland Luxemburg Storbrit ner mer til IFU- og OFU-kontrakter.

LOKAL VELFERD Komiteens medlem fra Senterpartiet Dette medlem viser til at kommunene er grunn- viser til Senterpartiets overordnete politiske leggende viktig i velferdssamfunnet. Skole, barnehage, målsetninger: Desentralisering av arbeid, kapital og kultur, eldreomsorg, infrastruktur og samfunnsutvik- kunnskap, og et levende, meningsfullt folkestyre. ling - alt er avhengig av en velfungerende kommune. Desentralisering impliserer mangfold; en større Samtidig er kommuneøkonomien generelt sett presset, mengde alternativ, og derigjennom større sannsynlig- noe som gjenspeiles i et rekordlavt nettodriftsresultat het for innovasjon av - og konkurranse mellom - ideer for denne sektoren på 0,5 pst. Gjennomsnittet for 1990- i vid forstand, organisasjonsmåter og varierende (lokal- talet var til sammenligning rundt 3 pst. Lokal velferd er ) samfunnsmodeller. Et reelt folkestyre representerer en hjørnestein i en desentralisert samfunnsutvikling, betydelig sosial kapital i seg selv, og sikrer i tillegg fol- og samtidig et rettferdighetskrav: Nivået på, og omfan- kelig innflytelse på samfunnsutviklingen. En bred, get av, et offentlig velferdstilbud skal ikke påvirkes av demokratisk basis er viktig for å maksimere politik- (valg av) geografisk tilhørighet. Senterpartiet ønsker å kens legitimitet. styrke den lokale velferden i hele landet, og fremmer forslag om å øke de frie (øremerkete) midlene til kom- DESENTRALISERING AV OFFENTLIG SEKTOR munene med 4 (1) mrd. kroner utover Regjeringens Dette medlem mener at politiske myndigheter forslag. kan og bør innta en aktiv fødselshjelper- og tilretteleg- gerrolle for å avstedkomme en desentralisert sam- LOKALT FOLKESTYRE funnsutvikling. Senterpartiet tar derfor til orde for en Senterpartiet mener at dagens økonomiske situasjon videre utflytting av statlige arbeidsplasser - 5 000 års- i kommunene svekker og innsnevrer det lokale folke- verk over 5 år - fra Osloregionen og til distrikts-Norge. styret. Dette medlem mener at analysene til Makt- Offentlig sysselsetting utgjør en viktig basissysselset- og demokratiutredningen bør være en vekker for det ting i mange kommuner, og velfungerende og varierte politiske miljøet, og danne et grunnlag for en gjenopp- 28 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 living av det kommunale demokratiet. Siden 1837 har Dette medlem vil derimot påpeke at hovedproble- kommunene hatt et såkalt negativt avgrenset selvstyre, met de siste årene kan føres tilbake til pengepolitikkens dvs. at de av egen kraft har kunnet ta på seg oppgaver negative påvirking på K-sektors konkurranseevne pga. som ikke på forhånd har vært lagt til andre organ, eller den norske krones appresiering gjennom 2002. Styr- har innebåret konkurranse med privat næringsvirksom- kingen av den norske kroneverdien var primært et het. Et konstruktivt negativt avgrenset selvstyre fordrer resultat av den høye og vedvarende rentedifferensen derimot økonomisk handlefrihet; midler som kan mellom Norge og utlandet. Prosessindustriens Lands- avsettes til og investeres i lokalt genererte planer og forening har beregnet at den økte effektive kronekursen reformer. I neste omgang krever dette en fortsatt mang- gjennom fjoråret påførte industrien et (brutto-)tap i foldig kommunestruktur og satsing på kommunesekto- størrelsesorden 21 mrd. kroner i form av reduserte inn- ren. I tråd med dette går Senterpartiet inn for å hegne tekter. Redusert lønnsomhet slår direkte ut i form av om småkommunene, med mindre de frivillig og gjen- utflagging og/eller nedlegging av bedrifter i K-sektor, nom folkeavstemninger ønsker endringer. I tillegg har og innebærer at pengepolitikken ikke har vært effektiv Senterpartiet lenge og vil fortsatt støtte både økte over- i forhold til målet om å stabilisere den økonomiske føringer, innføring av produksjonsbundet selskaps- utviklingen. Formelt sett plikter Norges Bank å legge skatt, en begrenset lokal beskatningsrett og en økning i forholdene til rette for stabil valutakurs i tillegg til en det kommunale skatteøret på 2 prosentpoeng for å inflasjon på 2,5 pst. Gjennom 2002 ble det likevel ikke utvide den økonomiske handlefriheten som et mer gjennomført markedsoperasjoner med sikte på å mot- aktivt og konstruktiv lokalt folkestyre er avhengig av. virke den appresierende effekten på den norske kronen Ideelt sett kan et revitalisert lokalt folkestyre med- som fulgte av den stadig høyere rentedifferensen over- føre en utvikling der kommunene i større grad enn nå for utlandet. Denne motviljen mot å bruke flere virke- fremstår som (pro-)aktive politiske laboratorium; et midler - foliorente og intervensjon i valutamarkedet - vell av små, demokratiske enheter som utvikler ideer for å kunne innfri flere målsetninger - inflasjon og valu- og politiske grep som andre i nesten omgang kan kopi- takurs - er en direkte årsak til den senere tids svekking ere, og der de beste tiltakene ideelt og optimalt sett vin- av K-sektor. Dette medlem viser for øvrig til utfyl- ner frem i en "darwinistisk" konkurranse. Poenget er at lende kommentarer til pengepolitikken under kapittel demokratiet på denne måte kan være nyskapende og 2.3.2. innovativt, og sannsynligheten for et slikt utfall øker med antallet folkevalgte aktører/enheter som har mulighet til å engasjere seg i konstruktiv og handle- HANDLINGSREGELEN kraftig problemløsning og politikkutvikling. Handlingsregelen spesifiserer en langsiktig plan for innfasing av "oljepenger" i norsk økonomi. Formelt til- PENGEPOLITIKK OG KONKURRANSEEVNE sier regelen at det strukturelle, oljekorrigerte under- I tillegg til en strategi for økt verdiskapning og sys- skuddet på statsbudsjettet skal tilsvare forventet realav- selsetting, desentralisering og folkestyre, vil dette kastning - spesifisert lik 4 pst. - av Petroleumsfondet, medlem påpeke at et (langsiktig) mål for den økono- målt i norske kroner, ved inngangen til budsjettåret. miske politikken er å sikre balanse i utenriksøkono- Over tid impliserer regelen at bruken av oljepenger på mien. Formelt betyr dette samsvar mellom nåverdien dette viset vil øke, og ventelig gi ekspansive impulser av eksport- og importbetalinger, korrigert for dagens til norsk økonomi. Erfaringene med denne finanspoli- netto finansformue overfor utlandet. Et viktig middel tiske nyvinningen har avslørt to typer avvik fra regelen. for å kunne innfri denne målsetningen vil være å opp- For det første har de siste års budsjett vært kjenneteg- rettholde, og ikke minst videreutvikle, en sterk konkur- net av større strukturelle, oljekorrigerte underskudd ranseutsatt sektor (heretter K-sektor), dvs. en mengde enn det enn "mekanisk" tolking av handlingsregelen virksomheter som genererer utenlandsk valuta. Dette isolert sett tilsier. Forslaget til neste års budsjett legger er nødvendig dersom Norge også i fremtiden skal være opp til en merbruk av "oljepenger" på 16,5 mrd. kroner. i stand til å delta i internasjonalt vare- og tjenestebytte, Den politiske implikasjonen er at (midlertidige) avvik og høste av de fordelene slik handel typisk medfører. fra den banen for budsjettpolitikken som handlingsre- Sekundærnæringene utgjør brorparten av K-sektor, gelen spesifiserer, har politisk legitimitet. Dette og dette medlem mener den negative utviklingen medlem mener at den politiske utfordringen knyttet innenfor denne delen av norsk økonomi de siste årene til en mer "elastisk" anvendelse av handlingsregelen gir grunn for bekymring. Bare det siste året har 17 000 derfor er å innrette budsjettpolitikken slik at "merbru- industriarbeidsplasser forsvunnet, samtidig som den ken" av "oljepenger" er samfunnsøkonomisk lønnsom gjennomsnittlige kapasitetsutnyttingen i industrisekto- over tid. I klartekst betyr dette at den ekspansive impul- ren ligger på et oppsiktsvekkende lavt nivå; under 78 sen som følger av avvik fra handlingsregelen, bør kana- pst. mot 86 pst. i 1988. liseres mot investeringer i næringsutvikling og/eller Den raske avskallingen av og i K-sektor skyldes infrastruktur som styrker vekstkraften og verdiskap- svekket konkurranseevne, som dels kommer av redu- ningen i norsk økonomi. Dette medlem viser for sert etterspørsel i produktmarkedene som følge av øvrig til Senterpartiets fraksjonsmerknad under kapit- internasjonal lavkonjunktur, og dels av en vesentlig tel 10.5, der hovedelementene i en slik helhetlig høyere økning i timelønnskostnader, målt i felles næringsstrategi er skissert. valuta, enn hos Norges handelspartnere de siste årene. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 29

Et annet og noe mindre omtalt avvik fra handlingsre- Dette medlem vil understreke betydningen av gelen bunner i den vedvarende differensen mellom rea- full sysselsetting. Det å kunne klare seg på egen inntekt lisert og forventet realavkastning av Petroleumsfondet. gjør at den enkelte får en bedre kontroll over sitt eget Regjeringen påpeker selv i St.meld. nr. 1 (2003-2204) liv. Det reduserer også behovet for støtte fra det offent- at man ikke på varig basis kan ha et strukturelt, oljekor- lige. Internasjonalt kan man merker rammene. Ressur- rigert underskudd som er større enn realavkastningen sene og kysten må fortsatt være under nasjonal kon- på statens finansformue. Fra og med 1. januar 2000 og troll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag frem til utgangen av 2. kvartal 2003 har årlig, netto rea- for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv lavkastning, målt i valutakurven til fondet, vært -1,28 konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også pst. Dette innebærer at et vesentlig negativt avvik mel- kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår lom realisert og forventet realavkastning i den perioden derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. i fra 1. juli handlingsregelen har blitt lagt til grunn som "kritt- 2004. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på strek" for finanspolitikken. Et vedvarende negativt godt over 1 mrd. kroner. avvik fra forventet realavkastning vil kunne medføre Dette medlem viser til at det ofte viser seg at til- en reformulering av handlingsregelen generelt, og en tak og avgifter som er ment å skulle minske presset i nedjustering av den forventede realavkastningen spesi- økonomien i pressområdene omkring Oslo, også fører elt. Dette vil i så fall implisere en mer kontraktiv bane til mindre etterspørsel i geografiske områder som ikke for budsjettpolitikken enn det dagens formulering av har samme press i økonomien som i Oslo-området. handlingsregelen legger opp til. Alternativet er en Dette medlem mener derfor at det er større grunn til å strukturell omlegging av investeringsprofilen til Petro- differensiere de økonomiske tiltakene etter hvor i lan- leumsfondet, og typisk en tyngre eksponering mot det utslagene gjør seg gjeldende. internasjonale obligasjonsmarkeder enn det som kjen- Dette medlem viser til at det er en betydelig over- netegner dagens praksis. Dette medlem viser ellers investering i kontorbygg i Oslo. I dag står det ledig over til bredere omtale av Senterpartiets politikk overfor 750 000 kvadratmeter kontorlokaler i hovedstaden. Petroleumsfondet under kapittel 2.4.1.2. Samtidig foreligger det planer om gigantiske nye kon- torutbyggingsprosjekter, f.eks. i havneområdene og i Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker Groruddalen. En slik utbygging vil på sikt virke sterkt å bidra til at statsbudsjettet for 2004 får en verdikonser- sentraliserende. Presset på Oslo og avfolkningen i dis- vativ sentrumsprofil. Vi ønsker å skape en grunntrygg- triktene vil øke. het for den enkelte og bygger vår politikk på kristne, Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme demokratiske og økologiske grunnprinsipper. Vi vil følgende forslag: verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de beste rammer for menneskenes utvikling. Vi vil gi folk "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- flest arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de tinget med forslag til en investeringsavgift på nye kon- bor og har sine nettverk. Vi vil verne enkeltmennesket torbygg i Oslo slik at man får dempet den sentralise- mot overgrep både fra offentlige og private maktkon- rende overinvesteringen i slike bygg i landets sentrasjoner. Vi er imot venstresidens mobbing av folk hovedstad." flest f.eks. gjennom boligskatt. Og vi er imot høyresi- dens mobbing av folk flest f.eks. gjennom utflagging av Dette medlem mener at det i dagens situasjon er norske arbeidsplasser og naturressurser. rom for et mer ekspansivt statsbudsjett, ikke minst på Dette medlem vil peke på at den nasjonale selv- bakgrunn av at vi har relativt høy arbeidsledighet. Det råderetten er en forutsetning for å kunne gjennomføre er en skam at kommuneøkonomien ikke tillater en ver- en slik politikk. Dette medlem mener derfor at dig eldreomsorg og gode skoler. Det er en skam at Norge snarest bør melde seg ut av EØS og Schengen. sykehusene må skjære ned på sine tilbud. Det er en Denne EU-tilknytningen er i ferd med å gjøre vårt land skam at vi ikke er kommet lenger i vår utbygging av til en vasallstat. kommunikasjonene i vårt langstrakte land. Dette medlem vil gjennom skatte- og avgiftspo- Dette medlem mener at skatte- og avgiftslettel- litikken gjøre det enklere for folk flest å klare seg selv. sene først og fremst bør komme på nødvendighetsgo- Vi senker skatter og avgifter på nødvendighetsgoder der som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges som arbeid, bolig og mat. Vi øker avgiftene på det vi vil forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare ha mindre av, som f.eks. overinvestering i nye kontor- seg på egen inntekt. Samtidig styrkes det norske bygg i Oslo og alkoholvarer. næringslivets konkurranseevne overfor utlandet. Dette medlem vil arbeide for et samfunn i Dette medlem vil motarbeide den tendensen vi ser balanse. Vi ønsker en blandingsøkonomi med en natur- internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. lig maktbalanse mellom offentlig og privat virksomhet. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk Vi ønsker å sikre veksten i distriktene og minske pres- familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. set i Oslo. Land og by, sammen på ny. Vi ønsker å Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den bygge ut et samferdselsnett som dekker hele landet. enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er Det gjelder både på sjøen, på land og elektronisk kom- derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil munikasjon. snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. Kystpar- tiet foreslår å heve bunnfradraget til 200 000, noe som 30 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 utgjør en betydelig besparelse for boligeierne. Kystpar- merkostnader knyttet til Skolepakke II med om lag 240 tiet har fremmet forslag om lettelser i dokumentavgif- mill. kroner. ten ved kjøp av bolig. Regnet i forhold til anslag på regnskap 2003 utgjør Dette medlem viser til sine merknader og forslag den samlede realinntektsveksten for kommunene vel i Budsjett-innst S. nr. I (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 2,1 pst., eller om lag 4¼ mrd. kroner. Nivået på de frie (2003-2004). inntektene anslås å øke med vel 1 ¾ mrd. kroner fra 2003 til 2004, etter overføring av bevilgningen til res- 2.2 Kommunenes inntekter surskrevende brukere til en øremerket post. Når inn- tektsveksten er høyere når den beregnes med utgangs- 2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) punkt i anslag på regnskap 2003 enn med utgangspunkt Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter i nivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbud- fra 2002 til 2003 anslås nå til om lag 3,5 mrd. kroner, sjett, skyldes dette den anslåtte reduksjonen i skatte- eller 1¾ pst. Dette er om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn inntektene for kommunene i 2003 på 0,5 mrd. kroner. anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2003, og skyldes at Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 skatteinntektene i 2003 er nedjustert med om lag det i meldingen. samme beløpet. I Kommuneproposisjonen for 2004 ble det varslet en 2.2.2 Komiteens merknader ¾ ¼ reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 3 -4 Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- mrd. kroner fra 2003 til 2004, eller om lag 2 pst. Videre telig Folkeparti og Venstre er glad for at ble det lagt opp til en reell vekst i kommunenes frie inn- ¼ regjeringen i en tid med stor utgiftsvekst har funnet tekter på om lag 2 mrd. kroner, inkludert 300 mill. rom til økte overføringer til kommunene i tråd med kroner til økt satsing i forbindelse med innføring av ny kommuneproposisjonen. Disse medlemmer har toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. stor forståelse for den økonomiske situasjon som I tillegg til veksten i frie inntekter ble det lagt opp til å mange kommuner har. Denne situasjonen er imidlertid kompensere for beregnede merkostnader til Skole- ikke ny og har flere årsaker. Bedringen i den økono- pakke II med om lag 240 mill. kroner. Det ble presisert miske situasjonen kan ikke bare skje gjennom økte inn- at den varslede inntektsveksten fra 2003 til 2004 skulle tekter, men må møtes med flere tiltak, som effektivise- regnes fra det nivået på kommunenes inntekter i 2003 ring, større lokal handlefrihet gjennom forenkling av som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. lover og tilsyn, interkommunalt samarbeid mv. Disse Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2004 medlemmer vil videre påpeke at den generelle øko- innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inn- ¾ nomiske politikken med sterk rentenedgang vil gi et tekter på om lag 3 mrd. kroner i forhold til inntekts- godt bidrag til kommunene ved siden av en reell vekst nivået i 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonal- i samlede inntekter på 3¾ mrd. kroner. Den generelle budsjett. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i økonomiske politikken legger også grunnlag for en Kommuneproposisjonen for 2004. større økonomisk vekst som vil skape større aktivitet Kommuneopplegget for 2004 innebærer at veksten i og økte skatteinntekter i kommunene. de frie inntektene er lavere enn det som ble lagt til Disse medlemmer viser også til budsjettavtalen grunn i Kommuneproposisjonen. Dette må ses i lys av mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som gjør vedtak i Stortinget, som innebærer en større grad av at kommuneøkonomien styrkes med ytterligere 2,2 øremerking av overføringene til kommunesektoren enn mrd. kroner. det Regjeringen la opp til i vår. Regjeringen legger nå i Disse medlemmer vil også vise til den nye ord- utgangspunktet opp til en reell vekst i kommunesekto- ningen med momskompensasjon. Denne ordningen vil rens frie inntekter på om lag 1,8 mrd. kroner fra 2003 gjøre at merverdiavgiften ikke fører til forskjellsbe- til 2004, inkludert økte bevilgninger til ressurskre- handling ved tjenesteproduksjon, enten den kjøpes fra vende brukere. Nedjusteringen på i underkant av 0,5 private, skjer i egen regi eller i samarbeid med andre mrd. kroner i forhold til den varslede veksten i Kom- kommuner. Det vises i den sammenheng til merknader muneproposisjonen er knyttet til oppfølgingen av bar- i Innst. O. nr. 20 (2003-2004). nehageforliket i Stortinget, som innebærer økte øre- merkede tilskudd til denne sektoren. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Oppfølging av Stortingets vedtak om at ressurskre- tiet viser til at kommunene og fylkeskommunene står vende brukere skal finansieres gjennom en overslags- for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjo- bevilgning innebærer imidlertid at økte bevilgninger nen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha øko- på vel 0,5 mrd. kroner fra 2003 til 2004 knyttet til nomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tje- denne gruppen plasseres på et øremerket tilskudd, nestene befolkningen har behov for. mens Regjeringen i Kommuneproposisjonen la opp til Disse medlemmer viser til at den økonomiske at satsingen til ressurskrevende brukere skulle ses i situasjonen i kommunesektoren er alvorlig. Det akku- sammenheng med veksten i frie inntekter. Etter overfø- mulerte underskuddet i kommunesektoren nærmer seg ring av bevilgningen til ressurskrevende brukere til en 12 mrd. kroner, og det er nær en fordobling fra året før. øremerket post, kan veksten i frie inntekter anslås til ¼ Det er over hundre kommuner som er satt under særlig vel 1 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,9 pst. I tillegg tilsyn fra staten på grunn av dårlig økonomi. til veksten i frie inntekter kommer kompensasjon for Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 31

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fore- å redusere kommunesektorens frie inntekter med et til- slår å øke kommunesektorens frie inntekter med reelt svarende beløp. Når disse medlemmer går imot sett 1,8 mrd. kroner fra 2003 til 2004, inkludert økte omleggingen, vil disse medlemmer heller ikke bevilgninger til ressurskrevende brukere. Etter disse foreslå en reduksjon i kommunesektorens frie inntekter medlemmes vurderinger er dette ikke tilstrekkelig på 7,4 mrd. kroner. til å opprettholde et godt tjenestetilbud i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer foreslår der- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for å øke kommunesektorens frie inntekter med ytterli- partiet viser til at både kommunenes inntekter og de gere 3,5 mrd. kroner. I denne økningen inngår 400 mill. oppgaver kommunene har blitt pålagt har økt betydelig kroner til å dekke kostnadene ved å tilby 3 ekstra de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne på undervisningstimer i småskolen, og 100 mill. kroner mange områder har fått et bedre tjenestetilbud. ekstra til å gjeninnføre utlånsordningen for undervis- Statens kontroll over de kommunale inntektene ble ningsmateriell i videregående skole.I tillegg bevilges forsterket da selskapsskatten i sin helhet ble en statlig ytterligere 40 mill. kroner til å ruste opp kirkebygg. skatt. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å til- I tillegg til økningen i de frie inntektene, vil disse bakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og medlemmer foreslå å øke de øremerkede tilskud- vil støtte Regjeringens arbeid for en slik løsning. Dette dene til kommunesektoren med i overkant av 300 mill. er viktig for at kommunene skal ha et incitament til å kroner, til regional utvikling, fiskerihavner, kollektiv- legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling og trafikk i storbyene, kulturbygg og til å styrke kemner- derved høyere kommunale inntekter. kontorenes arbeid med avdekking av svart arbeid og Forslaget i forbindelse med kommuneøkonomipro- skatteunndragelser. I tillegg vil disse medlemmer posisjonen for 2001 om å øke den delen av kommune- øke lånerammen til skolebygg med 1 mrd. kroner. sektorens inntekter som kommer fra skatt til 50 pst. Disse medlemmer vil understreke at en økning innen 2006 er etter disse medlemmers syn altfor i de frie inntektene på hele 3,5 mrd. kroner gir kommu- lite ambisiøs. Skatteandelen for 2003 var i underkant ner og fylkeskommuner mulighet til yte bedre tjenester av 48 pst. og det legges opp til en skatteandel på 49 pst. overfor sine innbyggere, bl.a. heve kvaliteten i skolen for 2004. Det er skuffende at Regjeringen ikke legger og ansette flere i hjemmetjenesten og på sykehjem- opp til en større økning i skatteandelen, med en tilsva- mene. Disse medlemmer vil videre peke på at økt rende reduksjon i rammeoverføringene. timetallet i småskolen vil bety reduserte utgifter for De fleste statlige reformer innen kommunesektoren SFO, og at det vil legge til rette for redusert foreldrebe- har vært underfinansiert og bidratt til å gi sektoren en taling. anstrengt økonomi med betydelige årlige underskudd. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag Det er imidlertid også store forskjeller kommunene til fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kom- imellom, og ikke nødvendigvis slik at det er kommu- munene og fylkeskommunene. Med denne fordelingen nene med de høyeste inntektene som har greid seg best. vil det skatteopplegget disse medlemmer foreslår Kommunesektorens anstrengte økonomi vil ytterlig øke kommunesektorens skatteinntekter med 1,4 mrd. forverre seg på grunn av økte pensjonspremier, økte kroner. Denne økningen inngår i de frie inntektene, og sosialhjelpsutbetalinger og reduserte skatteinntekter. rammetilskuddet til kommunesektoren vil derfor øke Det er derfor avgjørende at kommunene intensiverer med 2,1 mrd. kroner. arbeidet med rasjonalisering og konkurranseutsetting. Disse medlemmer viser til at Regjeringen fore- Disse medlemmer vil støtte Regjeringens for- slår at det innføres en generell ordning med kompensa- slag til en generell momskompensasjonsordning for sjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskom- kommunene, som er en forutsetning for å få fart i dette muner, og for private virksomheter som utfører enkelte arbeidet. lovpålagte kommunale oppgaver. Disse medlem- Disse medlemmer mener at overføringene fra mer mener at Regjeringen har et for ensidig fokus på staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel Derfor må en så stor del som mulig gis som innbygger- for å effektivisere kommunesektoren. Disse med- tilskudd, som er den delen av rammetilskuddet som gis lemmer mener at ytterligere konkurranseutsetting etter slike kriterier som tar hensyn til kommunenes innenfor helsevesen og eldreomsorg må stanses inntil ulike utgiftsbehov, og legger til rette for en lik standard konsekvensene er evaluert. Disse medlemmer vil på kommunenes lovpålagte oppgaver. derfor gå imot en generell kompensasjonsordingen for Andre tilskudd som Nord-Norge tilskuddet, regio- merverdiavgift for kommunesektoren. naltilskuddet og skjønnstilskuddet er motivert ut fra en Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår politisk tenkning som har til formål å forfordele noen at kommunesektoren ved innføring av en generell kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunn- momskompensasjonsordning, vil få 7,4 mrd. kroner i lag av geografisk beliggenhet. kompensasjon i 2004. Regjeringen har derfor foreslått Dette lar seg lettest vise gjennom noen eksempler: 32 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Eksempel 1 Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere. Loppa Aremark Innbyggertilskudd ...... 21 079 17 555 Nord-Norge tilskudd ...... 7 931 0 Regionaltilskudd ...... 8 070 0 Skjønnstilskudd ...... 5 219 2 364 Rammetilskudd ...... 54 621 19 914

Eksempel 2 Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere. Alta Kristiansund Innbyggertilskudd ...... 98 444 102 910 Nord-Norge tilskudd ...... 103 599 0 Regionaltilskudd ...... 0 0 Skjønnstilskudd ...... 7 281 3 800 Rammetilskudd ...... 209 324 106 710

Disse tallene illustrerer tydelig den store og politisk hovedvekt på kompensasjonen til de kommunene som bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer mel- har tapt på Rattsø omleggingen. Dette er penger som lom ellers sammenlignbare kommuner. Dette gir går til kommuner som gjennom mange år har fått for mulighet for store ulikheter i tjenestetilbudet til inn- mye, og som fremdeles får det, på bekostning av kom- byggerne på viktige områder som omsorg, helse og muner som har fått for lite. skole. Disse medlemmer foreslår en justering av Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet, bl.a. slik at slik, og vil minske forskjellene gjennom å redusere de basistilskuddet får halv vekt i forhold til tidligere, og at postene som ikke bygger på objektive kriterier. vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende. Slike nedskjæringer må nødvendigvis tas over tid, Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uan- slik at berørte kommuner får mulighet til å tilpasse seg sett størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet det nye inntektsnivået. med på å sementere kommunestrukturen i Norge. Disse medlemmer foreslår å redusere Nord- Disse forslagene vil være med på legge til rette for en Norge-tilskuddet med 300 mill. kroner, for delvis å frivillig sammenslåing av kommuner ved at det vil gi utlikne de geografisk betingede forskjellene i ramme- økonomisk gevinst, og ikke som nå, et økonomisk tap. overføringene som også blir ivaretatt gjennom innbyg- Samlet foreslår disse medlemmer å redusere gertilskuddet og andre tilskudd. rammeoverføringene til primærkommunene med 950 Innbyggertilskuddet blir fordelt etter tilnærmet mill. kroner, noe er vesentlig mindre enn tidligere. objektive kriterier, og disse medlemmer vil derfor Disse medlemmer foreslår å redusere innbyg- i dagens økonomiske situasjon for kommunene, foreslå gertilskuddet til fylkeskommunene med 500 mill. kro- en økning i dette tilskuddet på 250 mill. kroner. ner. Dette er et generelt kutt som må sees i sammen- Regionaltilskuddet er et tilskudd som blir gitt til alle heng med Fremskrittspartiets samlede opplegg, som kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere, og som gjennom lønns og prisvirkning vil gi fylkeskommu- sammen med basistilskuddet er med på å sementere en nene styrket økonomi. struktur med alt for mange små kommuner i Norge. Videre vil disse medlemmer kutte 150 mill. kro- Disse medlemmer foreslår derfor å redusere ner i Nord-Norge-tilskuddet, og 200 mill. kroner i dette tilskuddet med 150 mill. kroner. skjønnstilskuddet, Skjønnstilskuddet består av to komponenter, Dette er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kri- ordinært og ekstraordinært skjønnstilskudd. terier, og som skaper økonomiske ulikheter mellom Ordinært skjønnstilskudd fordeles for å ta vare på fylkeskommunene. Samlet foreslår disse medlem- spesielle forhold som ikke taes tilstrekkelig hensyn til mer netto kutt for fylkeskommunene på 850 mill. kro- gjennom innbyggertilskuddet, og det ekstraordinære er ner. kompensasjon til de kommunene som tapte på Rattsø- For kommunesektoren vil Fremskrittspartiets forslag omleggingen. I tillegg er det her lagt inn penger til sær- samlet gi en reduksjon i rammetilskuddet på 1 800 000 lig krevende brukere. Disse medlemmer foreslår å kroner. redusere dette tilskuddet med 750 mill. kroner, med Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 33

Kap. 571 rammetilskudd til kommuner Post Betegnelse Regjeringen Fremskrittspartiet Differanse 21 Kunnskap og drift ...... 6 700 000 6 700 000 0 60 Innbyggertilskudd ...... 26 564 225 000 26 764 225 000 +250 000 000 62 Nord-Norge tilskudd ...... 1 112 156 000 812 156 000 -300 000 000 63 Regionaltilskudd ...... 552 511 000 402 511 000 -150 000 000 64 Skjønnstilskudd ...... 2 750 408 000 2 000 408 000 -750 000 000 30 986 000 000 30 036 000 000 -950 000 000

Kap. 572 rammetilskudd til fylkeskommuner Post Betegnelse Regjeringen Fremskrittspartiet Differanse 60 Innbyggertilskudd ...... 9 413 605 000 8 913 605 000 -500 000 000 62 Nord-Norge tilskudd ...... 419 545 000 269 545 000 -150 000 000 64 Skjønnstilskudd ...... 1 207 592 000 1 057 592 000 -200 000 000 65 Hovedstadtillegg ...... 427 258 000 427 258 000 0 11 468 000 000 10 618 000 000 -850 000 000

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og andre områder bør kommunene få full frihet til å løse uutnyttet potensiale for innsparinger i offentlig sektor oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for støtter Regjeringens forslag om en generell ordning næringsliv og til å redusere sine utgifter ved å redusere med momskompensasjon for kommunene, og ønsker driften og gjennom å konkurranseutsette kommunale også å innføre en ordning med "utfordringsrett" som oppgaver. konkurransestimulerende virkemiddel overfor kom- Disse medlemmer ønsker å gi kommunene full munene etter modell av den danske "lov om utford- økonomisk handlefrihet, og føre en politikk som vil ringsret og servicestrategi". bidra til økte kommunale inntekter og reduserte kom- Dette vil bidra til bedre og rimeligere kommunale munale utgifter. tjenester, og vil også redusere konkurransevridningen Dette kan oppnåes gjennom skatte- og avgiftsreduk- mellom kommunal og privat sektor. sjoner som vil føre til økt sysselsetting og økt verdiska- Fremskrittspartiets samlede kutt på kommunesekto- ping. ren er på totalt 1.8 mrd. kroner som utgjør ca. 0,85 pst. av sektorens samlede inntekter. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Dette beløpet blir mer en oppveid av den reduserte Venstreparti foreslår et kommuneopplegg som har lønns og kostnadsvekst som følger av Fremskrittsparti- som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller ets samlede opplegg. I tillegg kommer kommunenes og et opplegg som gir kommunene muligheter til å økte mulighet til innsparing gjennom en generell styrke tilbudet til innbyggerne sine: Å tilby en skole momskompensasjonsordning. som gir et godt tilbud til alle barn, eldre som får stå opp Staten pålegger kommunene en lang rekke oppgaver, når de vil og legge seg når de vil, et spennende og vari- og bestemmer også i stor grad deres inntekter. Det er ert fritidstilbud og å være en kommune som gir innbyg- kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan gerne muligheter til å være aktive og medansvarlige i pengene skal brukes samtidig som de selv utfører opp- samfunnsbyggingen. gavene. Dette systemet fører til at når oppgaver som Disse medlemmer vil peke på at fokus bør ligge staten har pålagt kommunene blir utilfredsstillende på å videreutvikle kvaliteten på fellesløsningene, og på utført, skylder staten på kommunepolitikernes priorite- en rettferdig fordelingspolitikk. Disse medlem- ringer, og kommunene på manglende overføringer fra mers kommuneopplegg vil sikre det finansielle staten. Og det er brukerne som taper. Disse med- grunnlaget for tjenester uavhengig av personlig øko- lemmer ønsker derfor en ordning med en direkte stat- nomi og bosted. Det vil også koble flere ledige hender lig finansiering av de viktigste velferdsoppgavene som med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløs- skole og omsorg etter en stykkprismodell. heten. Disse medlemmer er uenig i dagens modell for Disse medlemmer viser til at Teknisk bereg- finansiering av kommunesektoren, men mener at innen ningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den pri- dagens system bør staten ta det fulle økonomiske mære indikator for økonomisk resultat i kommunesek- ansvar for finansieringen av primæroppgavene gjen- toren. For kommunesektoren som helhet anslås nom øremerkede tilskudd til kommunene. Målet må driftsresultatet redusert til 0,6 pst. Med et svekket være å få et tilnærmet likt og akseptabelt tilbud innen driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes områdene omsorg, helse og skole over hele landet. På 34 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nød- tighet, mindre fokus på kompetanse og helhetlige løs- vendig minimum. ninger for befolkningen. En rapport fra Den Euro- Disse medlemmer vil hevde at kommuneopp- peiske sentralbanken rangerer norske kommuner og legget bør ha et netto driftsresultat på minst 3 pst., og fylkeskommuner blant de mest effektive i OECD- vil legge opp til dette. Målt som andel av de totale inn- området. tektene økte underskuddet med 4 pst. fra 2001 til 2002. Disse medlemmer vil gå imot den nye moms- Disse medlemmer viser til at kommunesektoren kompensasjonsordningen, og viser til at forslaget er et anslås å få et underskudd på vel 9 mrd. kroner i 2003. opplegg for mer privatisering og konkurranseutsetting. Disse medlemmer vil be Regjeringen straks å inn- Det hersker stor forvirring og usikkerhet i kom- lede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan munesektoren om reformen, tallberegningene og kon- for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommu- krete fordelingsvirkninger. nesektoren. Reformen medfører premiering av kommuner som Disse medlemmer vil vise til manglende kom- konkurranseutsetter, og de som har råd til å investere pensasjon for skattesvikt og befolkningsvekst, og til mye. Disse medlemmer viser til at utredningen stor økning i egenbetaling for kommunale tjenester. som ligger til grunn for endringen er for snever, og ikke Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å vurderer alle sider ved konkurransevridning. Disse gjøre bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk medlemmer viser videre til omtale av forslaget i med dårlig råd. Innst. O. nr. 20 (2003-2004). Disse medlemmer påpeker at mens Regjeringen Disse medlemmer vil også peke på at disse beregnet effekten av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i medlemmer i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) gikk reduserte utgifter for kommunene, viser en ECON-rap- imot økningen i skatteandel til 50 pst. Regjeringens port at den kortsiktige gevinsten bare er 8-900 mill. egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det kroner. bare Oslo og som vinner på opptrappingen, Disse medlemmer viser til at skatteanslaget for og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kom- 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner. Dette får en munevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste direkte effekt på kommunenes økonomi og tjenes- av de rikeste kraftkommunene. Disse medlemmer tekvalitet, og må rettes opp. Disse medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen fremmer forslag i tråd med dette under kap 3.2.19. ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse med- Disse medlemmer kan ikke godta nedbygging lemmer mener det må foretas en helhetlig gjennom- av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkono- gang av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeiv- mien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens heter. opplegg. Av dette utgjør økningen i kommunenes frie Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fel- inntekter drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øre- lesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I merkede midler på en rekke områder. moderne multietniske samfunn er det viktigere enn Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i noen gang å styrke enhetsskolen og barnehagene. tilknytning til overføring av ansvaret for rusområdet, Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen familievern og barnevern om å gjennomføre separate med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før læreplanene med tilpasset opplæring. Den offentlige uttrekksmodellen iverksettes, må følges opp. enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for sta- Disse medlemmer viser til at det er et opprust- dig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for ningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner for å sette byg- enhetsskolen og vil på sikt splitte opp samfunnet i ningsmassen i teknisk forsvarlig stand, og slik at de gir enkeltindivider og grupper som har lite til felles. lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår vi å øke Disse medlemmer vil påpeke at det er i den investeringsrammen for rentekompensasjon for skole- offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskap- bygg økes med 2 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i 2004, ning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha et mang- og ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsip- fold av metoder og undervisningsformer som sikrer pene om universell utforming. god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være Disse medlemmer vil videreutvikle gode, fult på høyde teknologisk og kunnskapsmessig, og ha offentlige fellesløsninger, ikke avvikle, privatisere og ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt fragmentere. For å få budsjettene til å gå opp har mange seg. kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velfer- Disse medlemmer viser til at Stortinget har ved- den, eller redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller man- tatt en kompetansereform for etter- og videreutdan- gel på offentlige velferdstjenester vil øke befolknin- ning. Kommunesektoren som er landets største gens misnøye med offentlig sektor, og de med god råd arbeidsgiver må ha ressurser til å følge den opp. vil søke private løsninger. Dette er en bevisst del av Disse medlemmer vil vise til behov for en forster- Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er ket innsats i tilbudet til den enkelte pasient/bruker i basert på ideologien om at private løsninger automatisk helse og omsorgssektoren. Det forutsetter tilstrekkelig er bedre enn offentlige - ikke på hva som faktisk er bemanning, og tilstrekkelige kvalifikasjoner hos dem mest fornuftig. Erfaring viser at privatisering ikke fører som arbeider i sektoren. til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsik- familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøko- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 35 nomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og Dette medlem vil vise til at den vanskelige øko- SFO, samt at det finnes gode kultur og fritidstilbud der nomiske situasjonen for mange kommuner ikke bare ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommu- henger sammen med for små rammer, men også med neøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene. hvordan rammene fordeles. Dette medlem vil De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk påpeke at mindre distriktskommuner nå rammes ekstra finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte hardt gjennom kombinasjonene av en rekke faktorer: egenandeler til syke. Trange rammer, nedtrapping av ekstraordinært Disse medlemmer viser til den nye ordningen skjønnstilskudd, opptrapping av skatteandelen og nye med statlig toppfinansiering av særlige ressurskre- kostnadsnøkler. En har i de siste årene sett en entydig vende brukere, og vil foreslå en opptrapping av den dreiing fra distriktskommunene inn mot de mest folke- statlige medfinansieringen og gå imot innsnevringer i rike kommunene. Dette medlem vil understreke at beregningsgrunnlaget for kompensasjonene. et inntektssystem som ikke tar hensyn til avstandsfak- Disse medlemmer viser ellers til merknader torer, vanskelig geografi og spredtbygdhet, vil for- vedrørende bortfall av den differensierte arbeidsgiver- sterke forskjellene i tjenestetilbudet til innbyggerne, og avgiften under punkt 3.2.6.2.4, og til merknader og for- bidra til økt sentralisering i samfunnet. Dette med- slag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003). lem mener derfor at endringene i inntektssystemet bør stilles i bero inntil en har fått en grundig evaluering av Komiteens medlem fra Senterpartiet vil konsekvensene. vise til at den vanskelige situasjonen kommunesekto- Dette medlem vil vise til at Regjeringen i ren nå står oppe i, er et resultat av Regjeringens bevis- St.meld. nr. 62 (2002-2003) Kommuneproposisjonen ste nedprioritering av denne sektoren. Det er grunn til la opp til en vekst i kommunesektorens inntekter på å minne om at da denne regjeringen tiltrådte, var under- mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Dette medlem skuddet i kommuneforvaltningen 6,9 mrd. kroner. Den viser til at et klart flertall på Stortinget vedtok å styrke seneste rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (mars kommunesektorens inntekter med 1,5 mrd. utover 2003) viser at underskuddet nå er på 10,8 mrd. kroner. dette. Det er etter dette medlems syn oppsiktsvek- Det er en økning på nesten 4 mrd. kroner i løpet av to kende at Regjeringen verken oppfyller egne lovnader år. I samme periode har gjennomsnittlig netto driftsre- eller Stortingets klare vedtak i sitt forslag til Statsbud- sultat gått ned fra 1,7 pst. i 2001 til 0,4 pst. i 2002. sjett. Dette må oppfattes som et klart tillitsbrudd fra Gjennomsnitt for 1990-tallet er et driftsresultat på om kommuner og fylkeskommuner, som med god grunn lag 3 pst. har hatt forventninger til kommuneopplegget. Dette medlem viser videre til svar fra Finansde- Dette medlem viser videre til at kommunesekto- partementet på spørsmål nr. 116 fra Senterpartiet, der ren både i fjor og i inneværende år opplever betydelig det heter: skattesvikt. Skatteanslaget ble fra Regjeringen nedjus- tert med 1 mrd. kroner i mai/juni d.å., og med ytterli- "Regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at gere 0,5 mrd. kroner i oktober. Dette medlem viser netto driftsresultat for kommunesektoren i 2002 var 0,6 til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om at pst. av sektorens samlede inntekter. Differansen mel- lom faktisk netto driftsresultat og et netto driftsresultat kommunesektoren må kompenseres for deler av denne på 3 pst. tilsvarer om lag 5 mrd. kroner, dette året." inntektssvikten, og varsler med dette et slikt forslag ved nysalderingen av statsbudsjett for 2003. Dette medlem vil videre understreke at det opp- legget for 2004 som Regjeringen presenterer for kom- Medlemen i komiteen frå Kystpartiet munene og den lokale velferden, ikke er tilstrekkelig syner til den store rolla som kommunesektoren spelar i for å opprettholde dagens tilbud. Dette understrekes av kvardagslivet til det einskilte menneske. Skule, kultur, Kommunenes Sentralforbund som har spurt 146 av eldreomsorg, barnehage, vasstilførsel og kloakk er vik- landets kommuner om hvordan de skal bruke pengene tige oppgåver for kommunane. Det er difor viktig at neste år. 27 pst. av kommunene vurderer nedskjæringer kommunane er i stand til å løysa dei oppgåvene dei hev innenfor skole og eldreomsorg. på ein god måte slik at einskiltmenneske ikkje verte Dette medlem må på denne bakgrunn konstatere skadelidne. at Regjeringen fortsatt legger opp til at kommunene Denne medlemen peikar på at oppgåvene til ikke skal ha mulighet til å utvikle seg i tråd med de mål kommunesektoren er mangslungne med oppgåver som som Stortinget har trukket opp. Dette skaper et misfor- er lovpålagte og oppgåver som kommunane står meir hold mellom de forventninger folk har til et godt tje- fritt i å gjennomføra. Det er ein tendens til at kommu- nestetilbud og det kommunene er i stand til å tilby. nesektoren vert pålagd fleire og fleire oppgåver av Dette medlem vil påpeke at Senterpartiet ved en Regjering og utan at det fylgjer med nok mid- rekke anledninger har foreslått at nye oppgaver til kom- lar til å gjennomføra desse oppgåvene. Desse kan vera munesektoren skal være fullfinansiert. Det blir en umu- lovpålagde eller at det vert gjort vedtak om satsing på lig oppgave for lokale folkevalgte å forholde seg til sta- ymse områder slik at vert lagt press på kommunesekto- dig nye reformer og oppgaver, som skal passes inn i ren til å setja ressursar inn på sentralt definerte felt. drifts- og investeringsbudsjetter, uten at tilstrekkelig Denne medlemen vil peike på at ein politikk der midler følger med. kommunesektoren stadig skal ta på seg fleire oppgåver og at standarden skal auke på dei ymse områda må føra 36 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 til at sektoren må få tilført nok midlar til å utføra opp- Banks operative gjennomføring av pengepolitikken gåvene. Dette hev ikkje vore tilfelle. Denne medle- skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil men må diverre konstatere at Regjeringa legg opp til inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene ein politikk som gjer at kommunane ikkje får økono- som over tid er nær 2,5 pst. Utøvelsen av pengepolitik- miske ressursar til å setja ut i livet den politikken som ken skal være framoverskuende og bør se bort fra for- Stortinget hev vedteke på ein fullnøyande måte. Resul- styrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å tatet vert at det ein får inntrykk av dårleg oppgåveløy- påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten. sing i sektoren av di det vert eit stort sprik millom det Forskriften innebærer at pengepolitikken har fått en som vert lova og det som vert utført - av di det ikkje fin- klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. nast midlar til å setja politikken ut i livet. Det er lett å Lav og stabil prisstigning er viktig for å sikre stabilitet skjøna at kommunane kan misse tillit når dei langt frå i produksjon og sysselsetting og vil også bidra til stabi- kan leva opp til dei intensjonane som vert stila til dei litet i valutakursen over tid. frå Stortinget si side med dei midlane som vert stilt til Norske kroner styrket seg markert gjennom andre disposisjon. Denne medlemen vil ikkje vera med halvdel av 2000 og fram til utgangen av 2002. Målt ved på ein politikk som set kommunesektoren i dårleg ljos industriens effektive kronekurs (konkurransekursin- på grunn av at sektoren får tilført for små midlar i høve deksen) styrket kronen seg i denne perioden med vel 16 til dei oppgåvene sektoren hev. Denne medlemen pst. Så langt i år har kronekursen svekket seg med vel peikar på at det er Stortinget som avgjer gjennom ved- 9 pst. tak om skattesatsar og overføringar kor store inntekter Siden i fjor sommer har presset i norsk økonomi kommunesektoren skal disponera. Dei inntektene som avtatt markert, og arbeidsledigheten har økt. Norges kjem inn på annan måte er små sett i høve til totale inn- Bank har siden hovedstyremøtet 11. desember i fjor tekter. redusert renten med til sammen 4,5 prosentpoeng. Foli- Denne medlemen konstaterar at framlegget til orenten er dermed nede i 2,5 pst. Begrunnelsen for ren- statsbudsjett for 2004 ikkje gjev den auken til kommu- tenedsettelsene har bl.a. vært knyttet til at konsumpri- nesektoren som vart lova i sumar. Regjeringa fylgjer sene har økt klart mindre enn ventet. Norges Bank har heller ikkje opp det klare vedtaket i Stortinget om at i denne sammenheng lagt vekt på den sterke kronekur- barnehagereforma skal finansierast fullt ut med stat- sen, svak vekst i internasjonal økonomi og svakere lege midlar. vekst i norsk økonomi. Denne medlemen vil difor styrkja kommune- Den stramme pengepolitikken gjennom fjoråret må sektorens frie inntekter med 12 mill. kroner utover ses på bakgrunn av lønnsoppgjøret i 2002, som resul- framlegget til Regjeringa slik at kommunesektoren får terte i svært høye tillegg. Dette var femte året på rad betre høve til å oppnå dei måla som samfunnet ventar. med klart høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos Denne medlemen meiner det er eit problem for handelspartnerne. Lønnsveksten i 2002 ble på 5,7 pst., kommunane at eige skattegrunnlag er for lite. Derfor og dette ga den høyeste reallønnsveksten siden midten vil Kystpartiet gjera framlegg om at inntekter av verk- av 1970-tallet. Den høye lønnsveksten skapte store semdskattlegginga ikkje skal gå inn i statskassa, men utfordringer for pengepolitikken. Det var betydelig verta kommunal og stadbunden til produksjonskom- usikkerhet knyttet til hvor raskt lønnsveksten igjen munen. ville komme ned på et nivå som var forenlig med Denne medlemen konstaterar at Regjeringa gjer inflasjonsmålet. framlegg om ei kraftig omfordeling av overføringane Som følge av den betydelige svekkelsen av konkur- til kommunesektoren mellom distrikt og sentrale strøk. ranseevnen siden sommeren 2000, satte Regjeringen Denne medlemen vil gå mot dette - som vil vera ned et ekspertutvalg (Holden II), som skulle vurdere med på å utarma utkantkommunane. Utkantkommu- utfordringene for konkurranseutsatt sektor og nane må sikrast ein økonomi slik at dei kan gje ibua- lønnsdannelsen i årene framover. Utvalget avga sin rane like gode tenester som andre kommunar i landet. I innstilling 9. april 2004. Utvalget uttalte bl.a. at endrin- sitt alternative statsbudsjett for komande år vil difor gen i retningslinjene for pengepolitikken innebærer et Kystpartiet mellom anna gjera framlegg om å auka endret reaksjonsmønster dersom lønnsveksten blir for kommunane sine inntekter samstundes som ein gjen- høy, fordi det nå i større grad vil være pengepolitikken, nom fordelingssystemet tek vare på kommunar med og i mindre grad finanspolitikken, som må reagere for svakt skattegrunnlag. Det vert mellom anna gjort fram- å forhindre økt inflasjon. Lønnsvekst som er høyere legg um å auka Nord-Noreg-tillegget monaleg med 100 enn det som er forenlig med inflasjonsmålet, kan lede mill. kroner. til renteøkning, noe som vanligvis vil medføre en styr- king av kronekursen. Utvalget understreket derfor hvor 2.3 Pengepolitikken viktig det er at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs, 2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) men er på et nivå som sikrer konkurranseevnen og ikke Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske skaper behov for innstramminger i pengepolitikken. krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder Samtidig påpekte Holden II-utvalget at pengepolitik- bidra til stabile forventninger om valutakursutviklin- ken må ta hensyn til at vedvarende store utslag i valu- gen, jf. forskriften for pengepolitikken som ble gitt i takursen kan innebære betydelige og langvarige real- forbindelse med St.meld. nr. 29 (2001-2002). Norges økonomiske kostnader for konkurranseutsatt sektor, og etter hvert også for økonomien som helhet. Departe- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 37 mentet er enig i disse vurderingene. Pengepolitikken utgangspunktet være en fordel å legge til grunn en fast skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men forskrif- horisont for når prisstigningen skal nå inflasjonsmålet. ten fastlegger samtidig at pengepolitikken skal bidra til I praksis vil det imidlertid oppstå situasjoner som kan å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. gjøre det hensiktsmessig å benytte både en kortere og Det vil i de fleste situasjoner være samsvar mellom en lengre horisont enn to år som grunnlag for renteset- hensynet til å stabilisere prisstigningen og hensynet til tingen. I de skjønnsmessige avveiningene Norges Bank en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Der- må foreta i denne sammenheng, må det også legges som konflikt oppstår, vil en i skjønnsutøvelsen i penge- betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produk- politikken måtte foreta en avveining mellom disse to sjon og sysselsetting, herunder hensynet til å unngå hensynene. unødig ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevil- Tolvmånedersveksten i konsumprisene korrigert for kårene for konkurranseutsatt sektor. avgifter og utenom energipriser har nå kommet ned på Ifølge forskriften skal pengepolitikken også bidra til et lavt nivå. Siden mai i år har den underliggende pris- stabile forventninger om valutakursutviklingen. Nor- stigningen ligget utenfor intervallet på +/- 1 prosentpo- ges Bank skriver at det har vært sterke tilbakevendings- eng rundt prismålet på 2,5 pst. som det forventes at mekanismer i kronekursen. Banken peker på at kronen konsumprisveksten normalt vil ligge innenfor, jf. har styrket seg når aktiviteten har vært høy og det har St.meld. nr. 29 (2000-2001). vært forventninger om høy rentedifferanse, mens kur- Forskriften for pengepolitikken gjør det naturlig at sen har svekket seg når aktiviteten og rentedifferansen departementets årlige vurdering av utøvelsen av penge- har avtatt. Ut fra erfaringene så langt mener banken at politikk i kredittmeldingene utvides og videreutvikles, en ikke har holdepunkter for å si at tilbakevendingsme- slik det ble varslet i forbindelse med Ot.prp. nr. 81 kanismene i kronekursen er svekket med et inflasjons- (2002-2003) om endringer i sentralbankloven. mål for pengepolitikken. Departementet er enig i disse Departementet ba i brev av 13. juni 2003 Norges vurderingene. Samtidig vil departementet peke på at Bank om en redegjørelse om utøvelsen av pengepoli- sentralbanken gjennom analyser og kommunikasjon tikken i 2002 og de første åtte månedene av 2003. I omkring slike forhold kan bidra til å stabilisere for- departementets brev gikk det også fram at redegjørel- ventningene til valutakursutviklingen. sen fra Norges Bank ville bli omtalt i Nasjonalbudsjet- I Kredittmeldinga 2002, som legges fram i løpet av tet 2004. Norges Banks vurdering av utøvelsen av pen- oktober, vil det bli gitt en nærmere vurdering av utøvel- gepolitikken går fram i Beretning om pengepolitikken sen av pengepolitikken i 2002 og de første åtte måne- 2003 - de første åtte månedene, som Norges Bank over- dene av 2003. sendte Finansdepartementet 17. september 2003. Det vises til nærmere omtale av pengepolitikken i Det store avviket mellom faktisk prisstigning og avsnitt 3.4 i meldingen. inflasjonsmålet reflekterer ifølge Norges Bank at norsk økonomi har vært utsatt for betydelige og uforutsette forstyrrelser. Valutakursen styrket seg mer gjennom 2.3.2 Komiteens merknader 2002 enn lagt til grunn i sentralbankens prognoser. Komiteen tar det som står i meldingen om penge- Dette hadde bl.a. sammenheng med uventet svak utvik- politikk til etterretning. ling i internasjonal økonomi, som førte til lavere rente ute og økt rentedifferanse mellom Norge og utlandet. Komiteens flertall, medlemmene fra Videre peker sentralbanken bl.a. på at utviklingen i de Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- internasjonale aksjemarkedene og risiko for økte olje- parti og Venstre, viser til at ved behandling av priser bidro til å styrke kronen. St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet et flertall på Stortin- Departementet er i hovedsak enig i de vurderingene get seg til retningslinjer for den økonomiske politikken Norges Bank gir uttrykk for når det gjelder årsakene til som innebærer at budsjettpolitikken skal gi en jevn og at prisstigningen har kommet ned på et lavt nivå. opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i I sin redegjørelse for utøvelsen av pengepolitikken økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning skriver Norges Bank at veksten i norsk økonomi trolig av Petroleumsfondet. I denne meldingen ble det også vil ta seg opp mot et mer normalt nivå neste år. Dette er trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken, som i tråd med anslagene i denne meldingen. Lettelsene i flertallet på Stortinget stilte seg bak. pengepolitikken er en viktig drivkraft for at veksten i Flertallet viser til forskrift om pengepolitikken, fastlandsøkonomien nå ventes å tilta. Norges Bank la i fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars forbindelse med rentemøtet 17. september til grunn at 2001, der det i retningslinjene heter at "pengepolitik- den underliggende prisveksten gradvis kommer opp i ken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjo- 2,5 pst. i løpet av de nærmeste to årene. nale og internasjonale verdi, herunder også bidra til Departementet antar i likhet med Norges Bank at stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pen- sterkere vekst og svakere krone vil bidra til at prisstig- gepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ningen gradvis tar seg opp, selv om det er usikkerhet ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og knyttet til når den underliggende prisstigningen når sysselsetting". Flertallet vil videre vise til at Norges opp mot prisstigningsmålet på 2,5 pst. Av hensyn til Banks operative gjennomføring av pengepolitikken etterprøvbarhet og enkelhet i kommunikasjonen skal rettes inn mot en inflasjon som over tid er nær 2,5 omkring utøvelsen av pengepolitikken, kan det i pst. 38 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Flertallet viser til at budsjettpolitikken og penge- Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen og politikken må virke sammen for å bidra til en stabil sine respektive merknader om den økonomiske politik- utvikling i produksjon og etterspørsel. Flertallet ken under avsnitt 2.1. viser videre til at erfaringer under tidligere pengepoli- tikkregimer har vist at det er vanskelig å finstyre valu- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- takursen. Så langt i år har kronekursen svekket seg med partiet viser til at det i en markedsøkonomi alltid vil om lag 9 pst. Dette må sees i sammenheng med at kro- være endringer i de relative priser. Dette er helt nød- nekursen styrket seg gjennom andre halvdel av 2000 og vendig for å kanalisere ressursene inn i de bransjer frem til utgangen av 2002, bl.a. på grunn av det høyere hvor de til enhver tid kaster mest av seg. Slike endrin- rentenivået som fulgte av den høye lønnskost- ger i relative priser må ikke forveksles med inflasjon, nadsveksten i denne perioden. Lønnsveksten i 2002 ble det vil si en generell økning i prisnivået. Disse med- på 5,7 pst., og dette var den høyeste reallønnsveksten lemmer peker på at Fremskrittspartiets politikk selv- siden midten av 1970-tallet. følgelig vil føre til andre relative priser enn i Regjerin- Flertallet viser til at Norges Bank siden budsjettet gens opplegg, men det er ingen grunn til å hevde at for 2003 ble vedtatt i fjor har redusert renten med til Fremskrittspartiets politikk derfor vil medføre en uøn- sammen 4,5 prosentpoeng. Foliorenten er dermed nede sket økning i det generelle prisnivået. i 2,5 pst. Viktige faktorer som har redet grunn for det Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet handlingsrom som Norges Bank har benyttet seg av, var det første partiet som i Stortinget foreslo innføring inkluderer en stram budsjettramme, et mer moderat av inflasjonsmål for pengepolitikken. Etter at de andre lønnsoppgjør og den svake veksten i internasjonal øko- partiene lenge strittet i mot ble inflasjonsmål til slutt nomi. innført våren 2001. Disse medlemmer vil gå et skritt videre og har Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- flere ganger foreslått å lovfeste inflasjonsmålet. I dag er telig Folkeparti og Venstre viser til at Regje- inflasjonsmålet kun gitt som en forskrift fra Regjerin- ringens nedsatte ekspertutvalg (Holden II), som skulle gen til Norges Bank. Dette er ikke et trygt nok institu- vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor og sjonelt fundament for inflasjonsmålet. De internasjo- lønnsdannelsen i årene fremover, leverte sin innstilling nale finansmarkedene vet at Regjeringen over natten våren 2003. Disse medlemmer støtter opp om kan endre inflasjonsmålet. Dermed bakes det inn en utvalgets understreking om at det er viktig at viss usikkerhetspremie i det norske rentenivået. Ved å lønnsveksten ikke kommer ut av kurs, men er på et nivå lovfeste inflasjonsmålet, blir det vanskeligere å endre som sikrer konkurranseevnen og ikke skaper behov for inflasjonsmålet, eller å gå tilbake til et kursmål. Der- innstramminger i pengepolitikken. Disse medlem- med vil det internasjonale finansmarkedet få større til- mer støtter også utvalgets og Regjeringens vurdering tro til inflasjonsmålet. om at det ved konflikt mellom hensynet til å stabilisere I forbindelse med lovfesting av inflasjonsmålet vil prisstigningen og hensynet til en stabil utvikling i pro- disse medlemmer sørge for at den såkalte instruk- duksjon og sysselsetting må foretas en avveining mel- sjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas lom disse to hensynene. bort. Disse medlemmer mener at de gjeldende ret- Disse medlemmer vil vise til at rutinene for ningslinjene for pengepolitikk er vel tilpasset til varier- oppnevning av hovedstyremedlemmer til Norges Bank ende konjunktursykluser, og gir grunnlag for et godt nå er endret. Dette er et stort skritt i riktig retning, selv samspill mellom finans- og pengepolitikken. I tillegg om disse medlemmer mener dette burde hatt en må partene i arbeidslivet sørge for at lønnsveksten ikke noe annen innretning. kommer ut av kurs. Disse medlemmer har lenge også ment at Nor- ges Banks ledelse og hovedstyre bør ansvarliggjøres Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- med hensyn til at inflasjonsmålet etterleves. Det er der- tiet vil videre vise til at Norges Banks operative gjen- for gledelig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag nomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav for at Stortinget nå jevnlig skal informeres av sentral- og stabil inflasjon, men at forskriften samtidig fastleg- banksjefen om inflasjonsutsiktene og virkemiddelbru- ger at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utvik- ken. Gjennomføringen av pengepolitikken bør skje i lingen i produksjon og sysselsetting. Dersom konflikt åpenhet. Alt dette, i sammen med lovfestet inflasjons- oppstår, må Norges Bank i skjønnsutøvelsen i penge- mål, vil ha en positiv effekt på troverdigheten til penge- politikken foreta en avveining mellom disse to hensy- politikken. nene. I de skjønnsmessige avveiningene må det legges Med innføring av inflasjonsmål har kronen blitt fly- betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produk- tende, det vil si at de bilaterale valutakurser fastsettes sjon og sysselsetting, herunder hensynet til å unngå fritt i valutamarkedet uten at Norges Bank har noen unødig ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevil- målsettinger om hvor kronekursen skal være, og nor- kårene for konkurranseutsatt sektor. malt sett uten intervensjoner fra Norges Bank. Det blir Disse medlemmer er enige i at forskriften for dermed håpløst å gjøre kronekursen til en målvariabel pengepolitikken gjør det naturlig at departementets i den økonomiske politikken. Man kan ikke på en og årlige vurdering av utøvelsen av pengepolitikken i kre- samme tid ha både inflasjonsmål og valutakursstyring. dittmeldingen utvides og videreutvikles. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 39

I det lange løp vil kronekursen endres i tråd med dif- økende ledighet som konsekvens. Samtidig viser det feransen mellom norsk og internasjonal inflasjonsrate. seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav. På kort sikt kan kronekursen endre seg av mange ulike Omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. faktorer. Det er kjent at oljeprisen, via dens påvirkning Antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer på oljeformuen, kan ha en effekt på kronekursen. Men stabil valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet denne effekten virker uavhengig av finanspolitikken. om stabil økonomisk utvikling er på langt nær er nådd. I det lange løp kan ikke rentenivået settes opp som en Disse medlemmer er derfor glade for at Regje- politisk målvariabel. Det norske kapitalmarkedet er ringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks utøvelse integrert i det internasjonale kapitalmarkedet, og det av pengepolitikken, med beskjed om å legge om på tre vil over tid ikke kunne være noen merkbar forskjell på områder. Det skal legges økt vekt på hensynet til norsk og internasjonal realrente. I det korte løp kan det arbeidsledighet og konkurranseutsatt sektor i utøvelsen være avvik på grunn av imperfeksjoner i kapitalmarke- av pengepolitikken. Tidshorisonten for justering av det og på grunn av virkemiddelbruken til Norges Bank. inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere) enn 2 år Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks. ledighetsut- politikk ikke vil føre til en uønsket økning i det norske viklingen. Regjeringen antyder også at Norges Bank rentenivået. Med hensyn til realrenten, det vil si nomi- bør legge vekt på stabil valutakurs. nell rente fratrukket forventet inflasjon, er det ikke Det er oppsiktsvekkende og gledelig at Regjeringen noen grunn til å hevde at en omlegging av finanspoli- nå ser det samme som disse medlemmer har tikken vil medføre et press på realrenten. Økte realin- påpekt helt siden omleggingen av pengepolitikken ble vesteringer i det private næringsliv utover økningen i et faktum. privat sparing, vil kunne bli finansiert ved et redusert eksportoverskudd, det vil si ved en viss reduksjon i Komiteens medlem fra Senterpartiet vil kapitalutgangen fra Norge. Det er kun ved store imper- peke på at en feilslått pengepolitikk i 2002 og første del feksjoner i kapitalens mobilitet over landegrensene at av 2003 er hovedårsaken til den økte arbeidsledigheten. en økning i realinvesteringene, utover økningen i spa- Prosessindustriens Landsforening (PIL) har beregnet at ringen vil kunne medføre en viss økning i realrenten. norske vareeksportører har hatt et bruttotap på 37 mrd. Det er liten grunn til å tro at eventuelle imperfeksjoner kroner. Bare for 2002 er bruttotapet beregnet til 21 er av en betydelig størrelse. mrd. kroner. Fratrukket gevinst pga. billigere impor- Det er ikke noen entydig sammenheng mellom terte innsatsvarer er nettotapet for hele perioden for finanspolitikk og forventet inflasjon. Det er i utgangs- disse bedriftene beregnet til 30 mrd. kroner. De som punktet kun når eventuelle underskudd på statsbudsjet- produserer og eksporterer fisk og fiskeprodukter har tet finansieres med låneopptak i sentralbanken, at beregnet 2002-tapet til 2,5 mrd. kroner. Ifølge Lands- finanspolitikk kan forårsake inflasjon. Dette er ingen organisasjonen i Norge (samfunnsnotat 2-2003) hadde aktuell problemstilling i Norge. Inflasjon kommer veksten i kronekursen åtte ganger større effekt på års- hovedsakelig av at Norges Bank via banksystemet til- resultatene i bedriftene i k-sektoren i 2002 enn det gode fører økonomien for mye penger i forhold til hva hus- lønnsoppgjøret hadde. holdninger og bedrifter vil holde av penger. Det er ikke Dette medlem vil minne om at problemene for noen grunn til å tro at Norges Bank skulle ha større konkurranseutsatt sektor ble svært tydelige tidlig i problemer med å styre tilførselen av penger til økono- 2002, og at næringslivet både direkte og via media ga mien selv om finanspolitikken legges om i den retning klar beskjed om situasjonen. På bakgrunn av Regjerin- Fremskrittspartiet ønsker. Ergo er det heller ikke noen gens passive holdning til næringslivets problemer, tok grunn til å anta at en omlegging av finanspolitikken, Senterpartiets leder i brev til de med store skatte- og avgiftslettelser og større vektleg- parlamentariske lederne på Stortinget datert 22. august ging av offentlige realinvesteringer, skulle medføre en 2002 initiativ til et industripolitisk forlik. Første punkt økning i forventet inflasjon og dermed økt nominell i det skisserte grunnlag for et slikt forlik var en presi- rente. sering av Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken, slik at det skulle legges større vekt på hensynet til en Komiteens medlemmer fra Sosialistisk stabil produksjon og sysselsetting ved fastsettelse av Venstreparti understreker at pengepolitikken slik renten. Da dette initiativ ikke førte fram, ble et privat den er vedtatt av stortingsflertallet og utøves av Norges forslag fremmet samtidig med statsbudsjettet for 2002 Bank, rammer industrien og behandlet parallelt. Dette medlem synes det i Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 dag er merkelig at forslaget om å presisere "at har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en sta- på faren for høyere inflasjon enn målet på 2,5 pst. Der- bil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselset- med er det konkurranseutsatt næringsliv som rammes ting" ble avvist etter råd fra finansministeren når når det er behov for innstramminger i norsk økonomi. finansministeren i Nasjonalbudsjettet for 2004 side 81 Norges Bank har siden omleggingen satt rentenivået uttaler: høyt, og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking av den norske krona særlig gjennom "I de skjønnsmessige avveininger Norges Bank må 2002. Dette rammet lønnsomheten til konkurranseut- foreta må det også legges betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, her- satt næringsliv hardt, med utflytting, konkurser og raskt 40 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 under hensynet til å unngå unødig ustabilitet i krone- troll, men det manglar mykje på at pengepolitikken hev kursen og dermed i rammevilkårene for konkurranse- gjeve realøkonomisk stabilitet. Det kan spørjast om det utsatt sektor." hev vore stilt for store krav til pengepolitikken sett i Dette medlem mener at det som her sies er at høve til dei verkemidla Norges Bank hev. målsettingen om lav og stabil inflasjon skal sidestilles Denne medlemen syner til forskrift om penge- med de andre hovedmålene for vår økonomiske poli- politikken, fastsett ved kronsprinsregensens resolusjon tikk. Erfaringene fra de tre siste år tilsier at stabil valu- dagsett 29. mars 2001, der det står i § 1 andre setning: takurs må vektlegges svært sterkt fordi så stor del av "Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspo- vår økonomi er konkurranseutsatt. litikken ved å bidra til å stabilisere utviklinga i produk- Dette medlem vil også vise til at Norges Bank i sjon og sysselsetting." den vanskelige tida for næringslivet ikke har tatt i bruk sine muligheter for å påvirke kronekursen direkte gjen- Denne medlemen meiner at Norges Bank burde nom intervensjon i valutamarkedet. teke meir omsyn til verknaden på sysselsetting og pro- Dette medlem mener det først og fremst er duksjonen i sin pengepolitikk. Regjeringa må og ta sin Regjeringen som må kritiseres for at Norges Banks del av skulda for den mislukka politikken ved at instruks ikke har blitt strammet inn tidsnok. På den instruksen ikkje hev vorte presisert i retning av høgre annen side har Norges Bank hatt full anledning til å prioritering av sysselsetting og produksjon. vektlegge hele instruksen, ikke bare det operative Denne medlemen ventar at det vert teke lærdom målet om inflasjonens størrelse, som var antatt å være av den mislukka politikken som hev påført samfunnet det minst kompliserte å følge. Norges Bank har på sin store tapte innkomer og ført mange ut i arbeidsløyse. side gitt inntrykk av å ha et bedre prognoseredskap for framtidig inflasjon enn det som har vært realiteten. 2.4 Statens petroleumsfond og folketrygdfondet Dette medlem forventer at det nå tas lærdom av de 2.4.1 Statens petroleumsfond feil som er gjort, og som nå koster samfunnet svært 2.4.1.1 SAMMENDRAG FRA ST.MELD. NR. 1 dyrt. (2003-2004) Dette medlem har merket seg at Regjeringen i Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av Nasjonalbudsjettet forklarer den stramme pengepoli- juni i år 775 mrd. kroner. Ved utgangen av 2003 er tikken gjennom fjoråret med de svært høye tillegg som fondskapitalen i meldingen anslått til om lag 857 mrd. ble gitt ved lønnsoppgjøret våren 2002. Dette med- kroner. lem vil vise til de meget gode resultater som ble opp- Departementet foretar i meldingens pkt. 3.5 en grun- nådd i det inntektspolitiske samarbeide under sen- dig drøfting av investeringsstrategien for Petroleums- trumsregjeringen bl.a. gjennom arbeidet i Arntsen- fondet. Drøftingen er basert bl.a. på analyser fra Nor- utvalget. Dette medlem vil anbefale at også Samar- ges Bank og det britiske konsulentfirmaet Mercer beidsregjeringen søker mot samarbeid med partene i Investment Consulting. Departementet legger ikke opp arbeidslivet framfor det som i dag framstår som ren til endringer i investeringsstrategien for Petroleums- konfrontasjon overfor arbeidstakersida, jf. forslag om fondet i forbindelse med meldingen. Listen over hvilke innstramming overfor svake grupper og lovforslag som land Petroleumsfondet kan investere i blir imidlertid svekker ansettelsesvilkår. endret på enkelte punkter. Endringene innebærer bl.a. at fondet vil investere i aksjemarkedet i Sør-Afrika. Det Medlemen i komiteen frå Kystpartiet vil vises til nærmere drøfting av Petroleumsfondet i avsnitt peika på at etter omlegginga i 2001 hev det vorte ført 3.5 i meldingen. ein pengepolitikk som hev hatt styring av inflasjonen Graver-utvalget la i juni i år fram sitt forslag til etiske som høgste mål - ved at Norges Bank hev sett renta slik retningslinjer for Statens petroleumsfond. Utredningen at venta inflasjon skulle verta på 2,5 pst. to år fram i tid. er sendt på høring. Regjeringen legger opp til at saken Denne medlemen syner til at den pengepolitik- legges fram for Stortinget våren 2004 i forbindelse ken som vart ført i 2002 og fyrste delen av 2003 hev med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Samtidig vil også ført til at den konkurranseutsette delen av næringslivet departementet evaluere erfaringene med Miljøfondet. hev mist marknader og at arbeidsløysa auka. Ein stor del av auken i arbeidsløysa skuldast gal pengepolitikk. 2.4.1.2 KOMITEENS MERKNADER Høg rente og spesielt ein stor renteskilnad mellom Komiteen tar det som står i meldingen om Statens Noreg og utlandet, spesielt EURO-området, gjorde at petroleumsfond til etterretning. kursen på den norske krona vart høg, med tilsvarande vanskelegare konkurransevilkår for konkurranseutsette Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene verksemder. Denne medlemen vil peike på at eit fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at kapitalen i anna styringsmål for pengepolitikken kunne ha ført til Petroleumsfondet ved utgangen av juni i år var 775 eit anna resultat. mrd. kroner, en øking på 166 mrd. kroner sammenlig- Denne medlemen meiner at røynslene frå dei net med årsskiftet. Petroleumsfondet ventes nå å vokse siste åra med å overlata den kortsiktige stabilisering av til 857 mrd. kroner ved utgangen av 2003 og 996 mrd. økonomien i stor grad til pengepolitikken ikkje hev kroner ved utgangen av 2004. Flertallet viser til at falle godt ut. Rettnok hev inflasjonen vore under kon- Regjeringen grundig drøfter investeringsstrategien for Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 41

Petroleumsfondet i nasjonalbudsjettet. Flertallet fondets kapitaltilførsel blitt investert i obligasjoner viser til at Regjeringen ikke legger opp til endringer i (aksjer). investeringsstrategien for Petroleumsfondet, men at lis- Senterpartiet har fremmet et privat forslag om end- ten over hvilke land Petroleumsfondet kan investere i ring av Petroleumsfondets investeringsprofil, jf. Doku- blir endret på enkelte punkter. Flertallet viser til at ment nr. 8:107 (2002-2003), slik at 75 (25) pst. av kapi- Graver-utvalget i juni i år la frem sitt forslag til etiske taltilførselen blir investert i internasjonale obligasjoner retningslinjer for Statens petroleumsfond og at utred- (aksjer). En slik investeringsstrategi hadde i den ningen er sendt på høring. Flertallet mener utval- omtalte perioden generert en årlig netto realavkastning gets rapport inneholder interessante vurderinger og på 3,6 pst.; med andre ord en avkastning vesentlig mer legger opp til å behandle saken i forbindelse med Revi- konsistent med grunnlaget for budsjettpolitikken gene- dert nasjonalbudsjett 2004. relt, og handlingsregelen spesielt. I tillegg hadde avkastningen av Petroleumsfondet i den aktuelle perio- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk den vært mindre volatil. Venstreparti viser til at oljefondet har fått en bety- Dette medlem minner om at investeringsprofilen delig størrelse, på tross av dårlig avkastning de senere til Petroleumsfondet skal være kjennetegnet av mode- år. Med unntak av 1 mrd. kroner i miljøfondet investe- rat risiko. I tillegg skal avkastningen av fondet over tid res hele fondets kapital nå med høyest mulig avkast- bidra til å legge grunnlaget for inndekning av vesentlig ning innenfor gitt risiko som eneste retningslinje. Et høyere pensjonsutbetalinger. Isolert sett trekker dette i minimumskrav må være at den norske stat som aktør på retning av en forvaltningsstrategi for Petroleumsfondet verdens kapitalmarkeder, må tilfredsstille de etiske som kombinerer relativt høy og stabil realavkastning. standarder som gjelder for vår politikk for øvrig. Dette medlem mener at Petroleumsfondet i Etter lang tids påtrykk fra disse medlemmer større grad bør koples til en strategi for målrettet, klarte omsider den forrige regjeringen å etablere den desentralisert næringsutvikling i Norge. Isolert sett såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en utgjør Norges finansformue et komparativt fortrinn, og åpning i retningslinjene for fondet som gir mulighet til Senterpartiet mener at noe av denne formuen bør kana- å unngå å investere i enkeltbedrifter som driver i strid liseres til innenlandske investeringer i infrastruktur, med folkerettslige avtaler Norge er forpliktet av. Dette FoU og spesielle næringer med særlig vekst- og utvik- betyr for eksempel at oljefondet har formell mulighet lingspotensial. til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter På et mer overordnet plan er det interessant å skissere at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk en rekke moralfilosofiske aspekter ved petroleumsfor- Venstreparti. muen i seg selv og forvaltningen av Petroleumsfondet. Fremdeles er imidlertid oljefondet eier i en rekke sel- En rawls’iansk innfallsvinkel vil være en hypotetisk, skaper som tjener penger på virksomhet vi ikke vil "konstitusjonell" fase bak et såkalt "slør av uvitenhet", assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljø- der man i mangel av kjennskap til en fremtidige, reali- ødeleggelser, barnearbeid, etc. - oljefondet har plassert serte nasjonalitet, kjønn, alder mv. skal enes om grunn- penger i selskaper som er involvert i alt dette og mye leggende retter og fordelingsprinsipp. I sin klassiske mer. Problemet er at dette må avdekkes av Sosialistisk "A theory of justice" bruker Rawls denne metoden for Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen kan å argumentere for et maximin-prinsipp som mal for tre i kraft. fordeling; maksimering av inntekt/formue til de mest Disse medlemmer viser i den forbindelse til vanskeligstilte, gitt etableringen av et sett med borger- flertallsvedtaket i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 rettigheter. En slik (global) samfunnsorganisering er på om nedsettelse av et utvalg som skal foreslå etiske ret- og sett og vis moralsk uforenlig med avgrenset norsk ningslinjer for oljefondet i 2004. Slike retningslinjer råderett over petroleumsinntektene fra norsk kontinen- vil kunne bidra til at de verste investeringene unngås. talsokkel, og politisk sett kun en utopi. Like fullt kan Disse medlemmer har notert seg at utvalget har resonnementet fungere som en legitimering av en for- avgitt sin innstilling, og bekreftet at det ikke bare er valtningsstrategi der et minstekrav er respekt for mulig men også ønskelig, å etablere et etisk regelverk strenge etiske retningslinjer, og dessuten utviser en klar for oljefondet. Disse medlemmer vil følge arbei- miljøinnretting. I neste omgang aktualiserer denne tan- det nøye, og vil komme tilbake til saken når utvalgets kegangen en debatt om en fremtidig kopling av avkast- arbeid blir presentert for Stortinget. ningen av Petroleumsfondet og norsk bistand overfor mindre utviklete og fattige land. Dette medlem Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at denne problemstillingen på sikt bør diskuteres noterer at Statens petroleumsfond ved utgangen av 1. nøye, og vurderes som en strategi for å realisere den halvår 2003 utgjorde 775 mrd. kroner. Gjennomsnittlig norske målsetningen om at utviklingshjelpen nivåmes- årlig realavkastning, dvs. etter fradrag for forvaltnings- sig minst skal tilsvare 1 pst. av bruttonasjonalproduk- kostnader og prisstigning, har fra utgangen av 1997 og tet, jf. forslag under kapittel 9. frem til utgangen av 2. kvartal i år vært på 2,4 pst. Dette er 102 mrd. kroner lavere enn den verdien fondet hadde Medlemen i komiteen frå Kystpartiet antatt dersom realisert realavkastning hadde vært i viser til at det i 2001 kom nye retningsliner for bruk av samsvar med den forventede realavkastningen på 4 pst. Petroleumsfondet, handlingsregelen. Handlingsregelen I denne perioden har om lag 60 (40) pst. av Petroleums- går ut på at det såkalla strukturelle, oljekorrigerte 42 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 underskotet på statsbudsjettet skulle tilsvare forventa Denne medlemen meiner det verkar fornufts- realavkasting på Statens petroleumsfond som er sett til stridig at verdifallet til Petroleumsfondet i 2001 og 4 pst. Finanspolitikken skulle nå sjåast i eit noko lenger 2002 skal avgjera kva slags finanspolitikk ein skal føre tidsperspektiv enn tidlegare, samstundes som den kort- i åra framover- og spesielt når retningslinene seier at siktige stabiliseringa av økonomien skulle skje med finanspolitikken med handlingsregelen har fått ei mel- hjelp av pengepolitikken. Den kortsiktige stabilise- lomlang forankring. Grunnen til at ein legg opp til å ringa av økonomien skulle skje ved at Noregs Bank halde att nå er tydelegvis at ein kjenner seg bunden av (NB) fastset rentene sine slik at ein på 2 års sikt opp- handlingsregelen og fører til at finanspolitikken liknar nådde ein inflasjon på 2,5 pst. Det var da rekna med at på den som Tyskland må fylgje pga. stabiliseringspakta ein slik pengepolitikk også ville gje ein stor grad av sta- i EURO-området. Vi er ikkje medlem av EU og har fri- bilitet i realøkonomien. dom og økonomisk evne til å føre ein sjølvstendig Denne medlemen meiner det er ein likskap mel- finanspolitikk. Denne medlemen vil ikkje at hand- lom handlingsregelen og stabiliseringspakta til euro- lingsregelen skal bli ein handlingsvegringsregel. landa der underskotet på statsbudsjettet høgst skal vera 3 pst. av BNP. Dette har vist seg å vera ei tvangstrøye 2.4.2 Folketrygdfondet som hindrar landa i å nytte finanspolitikken til økono- 2.4.2.1 SAMMENDRAG FRA ST.MELD. NR. 1 misk stabilisering. Det blir svært avgrensa rom for at (2003-2004) den automatiske økonomiske stabilisatoren kan verke fordi landa må kutte kostnader om inntektene til staten Folketrygdfondet sviktar. Tyskland er i ein slik situasjon nå. Folketrygdfondets kapital utgjorde 136 mrd. kroner Denne medlemen viser til at på grunn av store ved utgangen av 2002, målt til markedsverdi. Av dette svingingar i kronekurs og på den internasjonale aksje- utgjorde plasseringer i egenkapitalinstrumenter 20 marknaden har det vore vanskeleg å fastsetja storleiken mrd. kroner. Knapt 68 pst. av fondets verdipapirporte- på fondet framover. I statsbudsjettet for 2002 rekna ein følje var plassert i stats- og statsgaranterte instrumen- med at fondet skulle vera på anslagsvis 861 mrd. kro- ter, og av dette utgjorde kontolån til staten det meste. ner. Av grunnar som nemnt over vart fondet på 605 Folketrygdfondet oppnådde en avkastning på 1,8 pst. mrd. kroner ved utgangen av 2002, ein differanse på i 2002. Over de siste fem år har fondet gjennomsnittlig 256 mrd. kroner. Etter handlingsregelen skulle ein hatt en årlig nominell avkastning på totalkapitalen på nytta 24 mrd. kroner på statsbudsjettet for 2002 og 4,1 pst. ikkje vel 34 mrd. kroner som opphaveleg budsjettert. Denne medlemen meiner at det i dag ikkje er Fastsettelse av rammer for ikke-statlige plasseringer praktisk mogleg å knyte finanspolitikken så sterkt opp Med hjemmel i § 9 i Folketrygdfondets reglement mot avkasinga på petroleumsfondet som handlingsre- fastsetter Finansdepartementet hvert år en ramme for gelen seier. Eit nærliggjande spørsmål er om ein nær- Folketrygdfondets beholdningsøkning i private og mast mekanisk regel verkar fornuftig når svingingane i kommunale verdipapirer. Dette er en årlig beløps- avkastninga på fondet varierar så sterkt og når det er ramme for økningen i fondets samlede beholdning av denne avkastninga meir enn det årlege uttaket synest å ikke-statlige plasseringer målt som endringen fra 31. verta avgjerande for den framtidige storleiken til fon- desember et gitt år til samme dato neste år. det. Finansdepartementet vil, etter initiativ fra Folke- Denne medlemen viser til dei store endringane i trygdfondet, endre dagens system for fastsettelse av anslaga på Statens Petroleumsfond dei siste åra. Dette ramme for ikke-statlige papirer. Dette innebærer at den tyder på at anslaga på Petroleumsfondet er uegna som årlige beløpsrammen erstattes med en øvre grense for referanseramme for finanspolitikken. I staden kunne hvor stor andel av fondet som kan være plassert i ikke- trend-BNP for fastlands-Noreg nyttast. Fordelen med statlige papirer. Rammene er forutsatt å vare over flere denne referanseramma er at det gjev eit grunnlag for å år. Det nye systemet vil med dette være bedre tilpasset berekne akseptabelt underskot på statsbudsjettet, bruk den styringsstrukturen som nå er etablert for Folke- av oljepengar, som er langt meir stabilt over tid og trygdfondet. lettare å lage anslag på. Samstundes blir det større rom Rammene vil også etter omleggingen være kvantita- til å ta omsyn til konjunkturutviklinga. tive rammer for fondets plasseringer, og slik sett falle Denne medlemen meiner at i det lege økono- innenfor hjemmelsgrunnlaget for reglementets § 9. Det mien er inne med svak vekst og høg arbeidsløyse, ligg er derfor etter Finansdepartementets mening ikke tilhøva til rette for å budsjettere med ein større sum av behov for endringer i reglementet som følge av den oljepengane i budsjettet enn Regjeringa legg opp til. skisserte omlegging av systemet for fastsettelse av Ei endring av handlingsregelen som nemnt ovanfor rammer for ikke-statlige plasseringer. seier i praksis at det blir lagt større vekt på å få eit sta- bilt underlag for finanspolitikken, og mindre på å Tilsettinger mv. dekke dei framtidige pensjonspliktene til staten ved Det legges opp til en endring i Reglement for Folke- årlege avsettingar. I periodar med svak avkasting av trygdfondet av 20. juni 1997 § 4. Endringen innebærer petroleumsfondet vil det verta avsett mindre, medan at tjenestemenn i Folketrygdfondet, med unntak av det vert avsett meir i tider med høg avkasting. På lang administrerende direktør og ledere som rapporterer til sikt skulle dette ikkje føre til skilnad på avsettingane. administrerende direktør, i framtiden vil kunne bli Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 43 ansatt av et eget tilsettingsutvalg, mens de tidligere er løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han blitt ansatt av styret. Etter departementets vurdering eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han hører ansettelser på et slikt nivå naturlig hjemme blant eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden bør der- administrasjonens oppgaver. Reglementets § 4 er også for være øremerket til nevnte formål. For å oppnå dette endret slik at Finansdepartementet heretter bare mottar vil disse medlemmer overføre rent sosiale vel- endringer i lønns- og arbeidsbetingelser til orientering, ferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. mens de tidligere ble forelagt til godkjenning. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske priorite- Det vises til forslag til vedtak om endring av regle- ringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økono- mentet i St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet medregnet folke- misk støtte som er begrunnet i generelle politiske trygden (2003-2004). målsettinger. Folketrygden ble opprettet med hjemmel i folke- 2.4.2.2 KOMITEENS MERKNADER trygdloven av 17. juni 1966 i forbindelse med innførin- Komiteen viser når det gjelder det foran nevnte gen av folketrygden. Den delen av folketrygdens inn- forslag til vedtak om endring av regelverket for Folke- tekter som ikke gikk med til dekning av folketrygdens trygdfondet til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 utgifter, skulle overføres til fondet. I perioden 1967- (2003-2004). 1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner fra folketryg- Komiteen viser til at Folketrygdfondets kapital den og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter utgjorde 136 mrd. kroner ved utgangen av 2002, målt begynte å overstige inntektene fra 1979, har disse mid- til markedsverdi. lene blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst Komiteen støtter omleggingen Regjeringen fore- med den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag slår, etter initiativ fra Folketrygdfondet, om å endre fristilt fra folketrygden i den forstand at det ikke blir systemet for fastsettelse av ramme for ikke-statlige overført midler til eller fra fondet, og det finnes ikke papirer ved at den årlige beløpsrammen erstattes med regler som hjemler bruk av fondet som likviditetsre- en øvre grense for hvor stor andel av fondet som kan serve for folketrygden. være plassert i ikke-statlige papirer. Disse rammene er Det er under ingen omstendighet nok midler i dagens forutsatt å vare over flere år. folketrygdfond til finansiering av fremtidige og Komiteen støtter også Regjeringens forslag om å løpende pensjonsforpliktelser. Disse medlemmer endre Reglementet for Folketrygdfondet av 20. juni vil etter hvert foreslå å innføre et nytt system for finan- 1997 § 4, slik at tjenestemenn i Folketrygdfondet, med siering av fremtidige trygde- og helseutgifter. unntak av administrerende direktør og ledere som rap- Prinsippene og detaljeringen av et slikt system vil vi porterer til administrerende direktør, i fremtiden vil presentere når Stortinget skal behandle ny pensjonsre- kunne bli ansatt av et eget tilsettingsutvalg, ikke av form. styre som under gjeldende praksis. Disse medlemmer vil likevel påpeke at gjen- Komiteen tar videre orienteringen i meldingen til nomsnittsalder ved pensjonering for nye uførepensjo- etterretning. nister, AFP-pensjonister eller alderspensjonister sam- let sett var 58,2 år i 2002. Dette er urovekkende lavt, i Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- en tid hvor folk lever stadig lenger. Det offentlige telig Folkeparti og Venstre viser til at det er regelverket må være utformet på en slik måte at det sti- et for stort innslag av statlig eierskap i norsk mulerer folk til å stå lengst mulig i arbeid. næringsliv. Det er viktig med et klart skille mellom et Disse medlemmer er av den oppfatning at det privat, uavhengig næringsliv og offentlige myndigheter bør foretas en gjennomgang av regelverk og praksis i som legger rammebetingelser og korrigerer markedsø- forhold til uføretrygd. Dette for å sikre minst mulig konomien gjennom lover og kontrollorganer. Derfor er misbruk av en offentlig trygdeordning og ikke minst det et mål for disse medlemmer å redusere det for å legge til rette for at stadig flere kan komme over statlige eierskapet i norsk næringsliv. fra uføretrygd til lønnet arbeid. Disse medlemmer tar for øvrig Regjeringens Komiteens medlemmer fra Fremskritts- omtale til orientering. partiet er sterkt bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet til fremtidige pen- Komiteens medlem fra Senterpartiet sjonsutbetalinger, og mener det er helt nødvendig å viser til at Folketrygdfondet er en stor kapitalforvalter snarest endre systemet med forvaltning av pensjons- i det norske markedet med tunge aksjeposter i viktige midler. I denne sammenheng er det gledelig at Pen- norske bedrifter. Folketrygdfondet er en langsiktig for- sjonskommisjonen nå snart konkluderer. valter, og spiller en sentral rolle i et marked som i sterk Disse medlemmer mener at Folketrygdens grad preges av kortsiktige finansielle investorer opptatt hovedoppgaver bør være å sikre alle en nødvendig pen- av raske gevinster. Dette medlem mener det er sjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall og pen- svært viktig at Folketrygdfondet også i fremtiden kan sjon til yngre barn enn 18 år hvis en eller begge forel- spille rollen som en betydelig langsiktig investor i det dre er døde. Folketrygden bør også sikre alle norske markedet. nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved Folketrygdfondet er gitt anledning til å plassere inntil sykdom. Disse hovedoppgaver mener disse med- 20 pst. av rammen for aksjeplasseringer i Danmark, lemmer at Folketrygden bør konsentrere seg om å Finland og Sverige. På bakgrunn av at Folketrygdefon- 44 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 det er i ferd med å nå maksimalgrenser i mange norske mulig. For å stimulere til raskere gjennomstrømming selskap for den andel det er forsvarlig for Folketrygd- foreslås det å innføre en øvre grense på tre år for sko- fondet å inneha, vil det være riktig å utvide rammen for legang under attføring. Regjeringen foreslår i tillegg å utenlandsplassering. Det mest nærliggende er da å øke heve aldersgrensen for å kunne ta i bruk utdanning rammen for investering i andre nordiske land. Dette vil under attføring fra 22 til 26 år. Dette vil kunne mot- også bidra til å spre risiko og øke avkastningsmulighe- virke at ordningen blir brukt til å finansiere ordinær tene. utdanning. Dette medlem støtter de endringene som foreslås Gjennom det siste tiåret har det vært en kraftig og når det gjelder fastsettelse av rammer for ikke-statlige vedvarende vekst i antall uførepensjonister. Ifølge tall plasseringer og for tilsettinger. fra OECD fra 1999 var andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som var uføretrygdet, høyere i Norge Komiteens medlem fra Kystpartiet viser enn i noe annet av organisasjonens medlemsland. Det til sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6 og til sin merknad er de siste årene gjennomført tiltak for å redusere til- under punkt 2.1.2. strømmingen til uførepensjon. I 2000 ble kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon kan innvil- ges, skjerpet. Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stor- 2.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken tinget i vår å innføre en ordning med tidsbegrenset ufø- 2.5.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) restønad fra 1. januar 2004. Ordningen bygger på Et godt fungerende arbeidsmarked er sentralt for en forslag fra Sandman-utvalget, og kan bidra til at uføre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I en situa- personer vil kunne komme tilbake i arbeidslivet. sjon med økende arbeidsledighet, rettes sysselsettings- Regjeringen vil i tillegg gå gjennom innvilgelsesprose- politikken inn mot å bedre informasjon, rådgivning og dyrene for uføretrygd med sikte på å fremme eventu- oppfølging av den enkelte arbeidssøker. For å sikre at elle forslag til endringer i disse i løpet av 2004. arbeidssøkerne er aktive jobbsøkere, vil det bli stilt Regjeringen legger vekt på å videreføre et forplik- krav til egenaktivitet, for eksempel i form av dokumen- tende inntektspolitisk samarbeid. Regjeringens poli- tasjon av jobbsøkingsatferd, oppmøte til konsultasjon tikk har lagt til rette for lavere rente slik at kronekursen på arbeidskontoret, utarbeiding av handlingsplan og igjen har svekket seg. Dermed er utsiktene for de kon- deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. For å styrke Aetats kurranseutsatte næringene bedret. Dette er imidlertid rådgivning og oppfølging av arbeidssøkere er beman- ikke tilstrekkelig til å veie opp for den markerte svek- ningen i Aetat økt med om lag 13 pst. i inneværende år, kelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen tilsvarende 420 stillinger. En foreslår å øke nivået på siden 1998, som følge av at lønnsveksten i norsk indus- ordinære arbeidsmarkedstiltak i andre halvår 2003 på tri har vært vesentlig sterkere enn hos våre handelspart- 12 150 plasser til 12 300 plasser i gjennomsnitt for nere. En balansert utvikling i norsk økonomi krever at 2004. Det legges særlig vekt på bruk av hensynet til konkurranseevnen må være retningsgi- jobbsøkerorienterte tiltak som jobbklubber. vende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene i Permitteringsordningen benyttes i dag regelmessig 2004 og årene framover. av mange bedrifter, noe som kan tyde på at det i et visst Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omfang finner sted en tilpasning der bedriftenes omtalt i punkt 3.6 og punkt 3.7 i meldingen. lønnskostnader veltes over på trygdesystemet. For å gjøre permitteringsordningen mer målrettet, foreslår 2.5.2 Komiteens merknader Regjeringen at arbeidsgiverperioden med lønnsplikt Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- økes fra 3 til 30 dager og at adgangen som i dag gjelder telig Folkeparti og Venstre har med bekym- for bestemte næringer til å forlenge permitteringsperi- ring merket seg utviklingen i arbeidsmarkedet i kon- oden med rett til dagpenger ut over 26 uker, fjernes. kurranseutsatt sektor. Økningen i arbeidsledigheten For å gjøre det lettere for norsk næringsliv å ta på seg har sitt utspring i den svake internasjonale konjunktu- spesielle tidsbegrensede oppdrag og håndtere ren og den særnorske kostnadsutfordringen de senere arbeidstopper og sesongmessige svingninger foreslås årene som følge av dyre lønnsoppgjør, høy rente og det å innføre en generell adgang til å ansette arbeidsta- sterk kronekurs. Disse medlemmer er tilfreds med kere midlertidig i inntil 12 måneder over en periode på Regjeringens helhetlige politikk, som er fokusert på å tre år. Erfaring viser at mulighet til midlertidig anset- takle årsaken til den særnorske kostnadsutfordringen - telse letter inngangen til arbeidsmarkedet for nykom- dyre lønnsoppgjør, høy rente og sterk kronekurs - mere og grupper som har en svak tilknytning til begynner å virke. Det er gryende optimisme i nærings- arbeidslivet. Adgangen til å leie inn arbeidstakere fra livet, som indikert i siste konjunkturbarometer fra SSB virksomheter som har utleie som formål, er regulert på og halvårsrapport fra NHO, og veksten neste år forven- samme måte som adgangen til å ansette midlertidig. tes å femdobles i forhold til inneværende år. Høyere Når adgangen til å ansette midlertidig utvides, vil der- økonomisk vekst legger grunnlaget for at arbeidsledig- for også adgangen til å leie inn arbeidskraft utvides til- heten forventes å stabilisere seg i begynnelsen av 2004 svarende. for så å begynne å minke. Regelverket for attføring og rehabilitering må etter Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid Regjeringens syn utformes slik at personer innenfor med å gjøre det lettere for arbeidsledige å komme inn disse ordningene kommer tilbake i arbeid så raskt som på arbeidsmarkedet. En generell adgang til å ansette Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 45 arbeidstakere midlertidig i inntil 12 måneder over en siste året, og at det er forventet at arbeidsledigheten vil periode på 3 år er et bidrag i så måte. Midlertidig anset- stige ytterligere i 2004. Disse medlemmer vil telse vil spesielt ha betydning for mindre og mellom- peke på at det er ekstra vanskelig å få ned arbeidsledig- store bedrifter, hvor risikoen ved ansettelser ofte med- heten når den har vært høy i lang tid. Disse med- fører at bedrifter ikke våger ekspandere når muligheten lemmer vil understreke at det er viktig å unngå at byr seg. Midlertidig ansettelse gjør det lettere for per- ledigheten "biter seg fast" på et høyt nivå. Disse soner med svak tilknytning til arbeidsmarkedet å opp- medlemmer har derfor i sitt alternative statsbudsjett datere erfaring og ferdigheter. Erfaringsmessig får der- prioritert en aktiv og målrettet næringspolitikk for å for mange midlertidig ansettelse tilbud om fast skape nye arbeidsplasser, og en aktiv arbeidsmarkeds- ansettelse, enten i bedriften de ble midlertidig ansatt i politikk for å bidra til at de ledige hever sin kompetanse eller i andre bedrifter. Det er kostnader forbundet ved og forblir i arbeidsmarkedet. ansettelsesprosessen, og sammen med fordelen det gir Disse medlemmer foreslår å opprette 12 000 å kunne investere langsiktig i trening og opplæring av nye tiltaksplasser, noe som innebærer en dobling av ansatte, gjør at disse medlemmer mener midlerti- antall tiltaksplasser. Av disse skal det være 5 000 dig ansettelse ikke vil utvikle seg til å erstatte fast ordinære tiltaksplasser, 2 000 tiltaksplasser innenfor ansettelse. bedriftsintern opplæring, 2 000 vikarplasser og 3 000 Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at tiltaksplasser for yrkeshemmede. det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer til Disse medlemmer viser til at vikarplass er en deltakelse i arbeidslivet fremfor passiv mottakelse av ordning der arbeidsgiver får støtte til å ansette en stønader. Forslaget fra Regjeringen om reversering av arbeidsledig som vikar for en ansatt som tar studieper- de midlertidige permitteringsreglene er et forslag i så misjon. Vikarplassen bidrar derfor til kompetansehe- måte. Et annet forslag fra Regjeringen som vil stimu- ving hos to personer: den som er ansatt som tar studie- lere til raskere gjennomstrømming ved attføring og permisjon og vikaren som får økt sin kompetanse rehabilitering er å innføre en øvre grense på tre år for gjennom arbeidet. skolegang under attføring. Regjeringen foreslår også å Disse medlemmer vil peke på at 20 000 funk- heve aldersgrensen for å kunne ta i bruk utdanning sjonshemmede arbeidstakere forlatt arbeidsmarkedet i under attføring fra 22 til 26 år. Dette vil motvirke for- løpet av det siste året. Avgangen har vært sterkere enn skjellsbehandling der jevnaldrende unge som tar i resten av befolkningen. Derfor mener disse med- samme utdanning i dag erfarer at mens noen tar opp lemmer mener at det er viktig å legge til rette for at studielån får andre utdanningen betalt av det offentlige. yrkeshemmede arbeidssøkere får jobb eller kan fort- Disse medlemmer er bekymret over den kraf- sette i den jobben de har. tige og vedvarende veksten i antall uførepensjonister. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i Det er bekymringsfullt at hver femte person i arbeids- statsbudsjettet for 2003 foreslo store kutt i dagpenge- dyktig alder i dag har trygd som inntektskilde. Disse ordningen, og fikk flertall for disse sammen med Frem- medlemmer støtter derfor at Stortinget i vår vedtok skrittspartiet. Som en følge av dette er ytelsene stram- å følge opp Sandeman-utvalgets forslag om å innføre met betydelig inn og langt færre har krav på dagpenger. en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse Disse medlemmer mener at det er viktig at medlemmer er også positiv til at Regjeringen vil gå arbeidsledighet ikke skaper unødvendig store økono- gjennom innvilgelsesprosedyren for uføretrygd med miske problemer for dem som rammes. Disse med- sikte på å fremme eventuelle forslag til endringer i lemmer foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget, disse i løpet av 2004. øke maksimal stønadsperiode fra to til tre år, redusere Disse medlemmer støtter opp om at Regjerin- kravet til ledighet fra 50 til 40 pst. og redusere antall gen legger vekt på å videreføre et inntekstpolitisk sam- ventedager fra fem til tre. arbeid. Etter mange år med dyrere lønnsoppgjør i Disse medlemmer viser til at Regjeringen har Norge enn hos våre handelspartnere er det viktig at foreslått å endre permitteringsloven slik at arbeidsgi- årets mer moderate lønnsoppgjør, som bidro til lavere vere som permittere ansatte må betale lønn i de 30 før- rente og svakere kronekurs, følges opp. En balansert ste dager før den permitterte får dagpenger. I dag er utvikling i norsk økonomi krever at hensynet til kon- denne arbeidsgiverperioden tre dager. Disse med- kurranseevnen må være retningsgivende for gjennom- lemmer mener at det ikke er riktig å øke arbeidsgi- føringen av inntektsoppgjørene i 2004 og i årene frem- vernes kostnader ved permittering i en periode med over. høy ledighet, og foreslår derfor å opprettholde dagens Disse medlemmer viser til at det som følge av arbeidsgiverperiode. budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbei- Disse medlemmer foreslo i vår å gi Regjeringen derpartiet vil bli opprettet 6 000 nye ordinære tiltaks- adgang til å forlenge perioden med permittering innen plasser i første halvår 2004. Regjeringen vil i Revidert bestemte næringer, og fikk flertall for dette på Stortin- nasjonalbudsjett komme tilbake med ny vurdering av get. Permitteringsperioden med dagpenger ble utvidet situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for tiltaks- fra 26 til 42 uker for utsatte bransjer, blant annet verfts- plasser i andre halvår 2004. industrien, bygge- og anleggsnæringen og hotell- og restaurantnæringen. Disse medlemmer viser til at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Regjeringen påstår at unntaksregler for bare noen bran- tiet viser til at arbeidsledigheten har økt kraftig det sjer er i strid med EØS-reglene, og derfor ikke vil vide- 46 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 reføre ordningen med utvidet permitteringsperiode for arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til utsatte bransjer i 2004. å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Disse Disse medlemmer mener at en permitteringspe- medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II riode på 26 uker normalt bør være lang nok. I en peri- har flere forslag som vil gjøre dette samarbeidet van- ode med høy ledighet er det mer sannsynlig at de per- skeligere. Disse medlemmer vil spesielt peke på mitterte blir arbeidsledige, enn at de får annet arbeid at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 har forelått å når permitteringsperioden er slutt. Disse medlem- endre arbeidsmiljølovens regler om midlertidig anset- mer mener at i en slik situasjon er bør en lengre per- telser, til tross for at Arbeidslivslovutvalget ikke hadde mitteringsperiode tillates for å sørge for at arbeidsta- avsluttet sitt arbeid. kerne fortsatt har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull kompetanse ikke forvinner. Disse med- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- lemmer går derfor inn for å tillate at bedriftene kan partiet viser til at ledigheten har steget foruroligende permittere ansatte med dagpenger i 42 uker. gjennom hele 2003. Disse medlemmer mener det Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på at må være en målsetting å redusere ledigheten. Det må det er en rekke eksempler på at bedrifter benytter seg blant annet gis langt større incitamenter til å ta lønnet av utenlandsk arbeidskraft lønnet langt under fastsatt arbeid ved hjelp av skattelettelser og innstramminger i tariff. Arbeidstilsynet har avdekket noen av disse for- dagpengeordningen, samt innføring av plikt til å ta holdene, men har på langt nær mulighet til å gjennom- imot tilvist arbeid. Det må også i større grad åpnes for føre mange nok kontroller. Utvidelsen av EØS fra privat formidling av arbeidskraft. 1. mai neste år vil gi økte utfordringer for tilsynsappa- Disse medlemmer er opptatt av å øke arbeids- ratet. Disse medlemmer vil derfor styrke Arbeids- styrken gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å tilsynet med 10 mill. kroner. skaffe seg lønnet arbeid. Økt effektiv bruk, både yrkes- Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag messig og geografisk, av den arbeidskraften som til om å endre arbeidsmiljølovens regler om midlertidig enhver tid er tilgjengelig er viktig for å skape grunnlag ansettelse. Forslaget bør vurderes av arbeidslivslovutval- for økt vekst. I tillegg må både det offentlige byråkrati get i sammenheng med de øvrige endringene i arbeids- og støtten til ulønnsomme arbeidsplasser reduseres. miljøloven. Ved høring og eventuelt framlegg i Stortin- Høyere økonomisk vekst gjennom økt produktivitet get skal forslaget følge behandlingen av øvrige forslag. legger grunnlaget for generelt høyere lønnsvekst. Disse medlemmer mener at Regjeringens for- Disse medlemmer tar avstand fra en forenklet slag om innstramming i sykelønnsordningen er brudd moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål at på avtalen om inkluderende arbeidsliv. Disse med- timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge enn hos lemmer går derfor imot å øke opptjeningstiden for våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt feil sykepenger fra to til fire uker og å ikke gi sykepenger å sammenligne timelønnskostnader over landegren- til arbeidstakere som har vært midlertidig ute av sene. Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne arbeidslivet i mellom en og tre måneder. øke, uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene Disse medlemmer viser til at i avtalen om inklu- øker. For disse medlemmer er det derfor et mål å derende arbeidsliv forplikter Regjeringen seg til å øke lønningene på samme måte som det er et mål å øke trappe opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester til den økonomiske veksten og produktiviteten. sykemeldte. Disse medlemmer er samtidig klar over at LO Disse medlemmer viser til at det i dag står om og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en poten- lag 36 000 pasienter på venteliste for ortopedisk sielt stor makt med hensyn til å kunne presse kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge 56 mill. lønnsnivået høyere enn produktivitetsutviklingen gir kroner ekstra til kjøp av helsetjenester, og anslår at det grunnlag for. Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller vil gi en innsparing på 155 mill. kroner dersom mid- feil bruk av arbeidskraften. Dette problemet mener lene brukes på ortopedisk kirurgi. Dette forutsetter at disse medlemmer gradvis må løses ved at de lover trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønnin- kirurgi til om lag 4 000 sykemeldte. ger i større grad blir bestemt individuelt eller på den Disse medlemmer foreslår videre å utsette en enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer vil eventuell beslutning om at avtalefestet pensjon (AFP) begrense organisasjonenes makt på arbeidsmarkedet. med statstilskudd skal avkortes mot gavepensjon fra "Solidaritetsalternativet" er et skjørt grunnlag å basere arbeidsgiver til Pensjonskommisjonen har avsluttet sitt den langsiktige utviklingen i sysselsettingen på (se arbeid. En eventuell endring i reglene for AFP bør vur- også kapittel om bekjempelse av arbeidsledighet). deres i sammenheng med de andre forslagene fra Pen- Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen i sjonskommisjonen. Disse medlemmer mener der- utgangspunktet bør skje lokalt i den enkelte bedrift, og for at det i 2004 fortsatt bør være mulig å motta både at dette må gjelde både i offentlig og privat sektor. En AFP og en gavepensjon fra arbeidsgiver. slik ordning vil styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer foreslår videre at midlertidig Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte avtaler bidrar uføre skal få samme barnetillegg som varig uføre og at til å redusere de lokale parters ansvar for lønnsdan- Krokeide yrkesskole for attføring av yrkeshemmede nelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk vil eta- skal få 7 mill. kroner mer. blere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en sam- Disse medlemmer mener at det er viktig å vide- funnsutvikling som setter store krav til omstillinger og reføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i kompetanseoppbygging under skiftende rammebetin- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 47 gelser. Ressurser som i dag går til unødvendig adminis- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk trasjon, tilsyn og kontroll, må kanaliseres over i tjenes- Venstreparti viser til at siden regjeringsskiftet har teyting. mellom 60 og 70 nye personer blitt ledige hver eneste Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad vært dag. I oktober var det nesten 110 000 ledige. Regjerin- preget av sektorvise krav til likhet i organisering, likhet gen er passive tilskuere til at dette skjer. Disse med- i økonomiske rammer, og likhet i mål og krav, helt uav- lemmer savner Regjeringens forslag til å kompensere hengig av lokale utfordringer og forhold. Det må leg- bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. ges til rette for større differensiering lokalt, også innen- Regjeringens utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt ved for lønnspolitikken. permitteringer fra tre til 30 dager går i feil retning. Et stivbent forhandlingssystem preget av generelle Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag tillegg til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompe- om åpning for mer midlertidig ansatte. I Norge er det tanse tar ikke hensyn til det offentliges behov for å til- rundt 200 000 midlertidig ansatte, eller oppunder 10 trekke seg ettertraktet arbeidskraft. Resultatet er en pst. av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, sammenpresset lønnsstruktur og økte forskjeller mel- omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for lom grupper med høyere utdanning i offentlig og privat personer i permisjoner, og har arbeid av midlertidig sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak i kompe- karakter som er i tråd med dagens regelverk. Til nå har tent arbeidskraft. Dette gjelder særlig i yrker som har et bestemmelser som forbyr å ha folk midlertidig ansatt alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker lenge, og som påbyr at faste oppgaver skal fylles av man seg gjerne over til en jobb hvor man føler seg skik- faste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gått over kelig verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alter- i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette nativ i privat sektor, er det rekrutteringen til yrket som mønsteret brytes. rammes. Dette må stats- og kommunesektoren som Disse medlemmer vil understreke at adgangen arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk. til denne typen fleksibilitet er god nok i dagens lov og Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir bedre avtaleverk, og disse medlemmer vil gå imot end- samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel ringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre vil få etter arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individu- fast jobb. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker, og elle vurderinger for å honorere dyktighet, ansvar og flere får problemer med å skaffe seg boliglån. Løsere innsats. Det gir fleksibilitet og omstillingsevne. Hensy- tilknytningsformer hindrer også fagorganisering. net til faktorer som bare kan bedømmes på arbeidsplas- Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av sene krever lokal lønnsdannelse. Gjennom lokal å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, og lønnsdannelse økes motivasjonen for innsats på den registrerer at alle arbeidstakerorganisasjonene har trekt enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer produktiviteten seg fra arbeidslivslovsutvalget så lenge forslaget om både i privat og offentlig sektor, og som legger grunn- midlertidige ansatte ligger på bordet. Disse med- laget for styrket konkurranseevne. Argumentene for lemmer kan ikke se at Regjeringen inviterer til sam- lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske, bran- arbeid med partene i arbeidslivet, med årets forslag til sjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige statsbudsjett. og individuelle. Disse medlemmer vil utsette en eventuell Ifølge nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et beslutning om at avtalefestet pensjon (AFP) med stats- hovedansvar når det gjelder å sørge for at inflasjonen tilskudd skal avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgi- holdes lav og på linje med våre handelspartnere. Inn- ver, til Pensjonskommisjonen har avsluttet sitt arbeid. tektspolitikken, altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan En eventuell endring i reglen for AFP bør vurderes i ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betyd- sammenheng med de andre forslagene fra pensjons- ning for sysselsettingsutviklingen og påvirker den kommisjonen. Disse medlemmer mener derfor at generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan det i 2004 fortsatt bør være mulig å motta både AFP og ikke delegeres ansvaret for økonomiens nominelle en gavepensjon fra arbeidsgiver. utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør vil i større grad Disse medlemmers budsjett reduserer ledighe- føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil ten med anslagsvis 20 000 personer i 2004. føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak Disse medlemmer vil gjennomføre en straks- bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig pakke som skaper 7 000 årsverk i 2004, samt 5 200 til- av inntektspolitikken. taksplasser. Viktige ingredienser i strakspakken er: Disse medlemmer viser til at det internasjonalt er liten sammenheng mellom lønnsutviklingen og –5 200 nye årsverk innen bygg og anlegg, gjennom inflasjon. Mange land i eurosonen har høyt lønnsnivå, økte lånerammer til skolebygg, øke låneramma til lav sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon. Husbanken, øke støtten til oppussing av offentlig Videre kan ikke et lønnsoppgjør vurderes som moderat bygg samt bygge flere studentboliger. eller ekspansivt uten å ta i betraktning produktivitetsut- –650 flere årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner viklingen. og fylkeskommuner. (IT i skolen, vedlikehold, etc.) Disse medlemmer viser for øvrig til sine merk- – Øke antall tiltaksplasser med 5 200. nader under kapittel 2.1.2 hvor Fremskrittspartiets for- – 300 arbeidsplasser gjennom PCB-opprydding slag til kamp mot arbeidsledigheten er nærmere rede- armaturer i offentlig bygg. gjort for. – Styrking av Aetat, 50 årsverk. 48 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

– 300 årsverk gjennom 200 mill. kroner ekstra til pengene på annet enn skatteletter. Til sammen har freda kulturminner, spesielt fartøyvern som kan gi Regjeringen gitt 20 mrd. kroner i skattelette. Disse oppdrag til verftsindustrien. pengene kunne i stedet gått til fornuftige investeringer – Skape drøyt 5 800 nye årsverk gjennom å styrke - som skole, helse, omsorg, kollektivtrafikk. Siden flere skoler, helsevesen og psykiatri. av dem som er uten arbeid ikke er registrert som ledige, – Skape 4 300 arbeidsplasser ved å sette i verk fram- ville ledigheten sunket mindre enn veksten i nye job- tidsretta tiltak på i alt 4,3 mrd. kroner som øker ber. Faktisk viser beregningene fra SSB at ca. 50 000 moderniseringstakten og konkurranseevnen. flere ville vært i arbeid i dag med en slik politikk. – Innføring av raskere avskrivningsmuligheter for Derfor foreslår disse medlemmer å ta tilbake investeringer i nytt maskineri og utstyr, 1,5 mrd. deler av Regjeringens skatteletter - knapt 4 mrd. kroner kroner. - ved å gjeninnføre utbytteskatt, fjerne særbeskatnin- – Øke forskningsinnsatsen med 1,2 mrd. kroner. gen for rederier samt øke toppskatten, for å bruke pen- – Støtte ulike innovasjons- og utviklingstiltak for gene til flere arbeidsplasser. Med forslaget om bedrede næringslivet med 1,1 mrd. kroner. avskrivningsregler medfører disse medlemmers – Øke eller innføre andre næringsutviklingstiltak, opplegg til sammen en lettelse for næringslivet på 1,1 mrd. kroner. rundt 500 mill. kroner. Om man tar med innføring av – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgivers normal beskatning av rederne (tilsvarer 1,2 mrd. kro- lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager. ner) øker skatten for næringslivet med disse med- – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på lemmers opplegg med 700 mill. kroner. reglene for deltidsansettelse. Siden forslaget ikke Disse medlemmers offensive budsjett mot skaper flere arbeidsplasser er det ikke et relevant ledigheten medfører anslagsvis 18 000 nye årsverk for grep for å få ned ledigheten. 2004. Av dette er ca. 8 000 ekstraordinære årsverk og 10 000 nye, faste årsverk. Til fratrekk kommer 2 700 LEDIGHET ER SLØSING MED RESSURSER årsverk på grunn av kutt i forsvar, oljeinvesteringer og I oktober 2003 var det til sammen 108 119 ledige, veiinvesteringer i sentrale strøk. Sammen med 5 200 hvorav 89 406 var helt ledige (18 713 er på tiltak). flere tiltaksplasser gir dette rundt 20 000 årsverk for Dette tilsvarer en ledighet på 4,6 pst. Ifølge Regjerin- 2004. Dette gir grunnlag for en kraftig reduksjon i gens egne anslag vil ledigheten øke til 4,7 pst. av ledigheten. arbeidsstyrken neste år, og ledigheten vil holde seg høy I tillegg kommer disse medlemmers radikale ut 2007, uten at Regjeringen foretar seg noe aktivt. satsing på utviklingstiltak som kommer spesielt Disse medlemmer understreker at ledighet er næringslivet til gode. Det dreier seg i første rekke om sløsing med landets viktigste ressurs. Det verste er at langsiktige effekter av økt satsing på forskning (1,2 store deler av ledigheten kunne vært unngått. En mer mrd. kroner), langsiktige effekter av innovasjon og oppegående sentralbank kunne ha senket renta tidli- nyskaping (1,1 mrd. kroner), og langsiktige effekter av gere, noe som ville svekket krona og dermed gjort modernisering gjennom raskere avskrivningsmulighe- norsk eksportindustri mer konkurransedyktig. Dessu- ter for investeringer i maskineri og utstyr (1,5 mrd. kro- ten viser beregninger fra SSB at ca. 20 000 færre ville ner). Denne satsingen kan skape 12 000 nye, varige vært arbeidsledige dersom Regjeringen hadde brukt arbeidsplasser på sikt, forsiktig anslått.

Tabell: Samla årsverksregnskap 2004 for Sosialistisk Venstrepartis innsats mot ledigheten, anslag Årsverk 2004 Pris Skole, helse, omsorg, kultur med mer (varige) 5 800 6,9 mrd. kroner Forskning, utvikling, utdanning med mer (varige) 4 300 4,3 mrd. kroner Sum nye varige årsverk 10 100 Ekstraordinære sysselsettingstiltak 6 700 2,3 mrd. kroner Tiltaksplasser (strakstiltak) 5 200 0,6 mrd. kroner Netto økning, årsverk 22 000 Kutt forsvar, oljeinvesteringer, veibygging i sentrale strøk -2 700 - 6,3 mrd. kroner Sum nye årsverk 19 300

Note: Langsiktige sysselsettingseffekter og økt konkurranseevne gjennom en offensiv satsing på forskning, innovasjon og moderni- sering av norsk næringsliv kommer i tillegg. Dette dreier seg om anslagsvis 12 000 nye, varige arbeidsplasser, forsiktig anslått. Tallene er hentet fra tiltak under de ulike fagbudsjettene i SVs alternative budsjett. Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange arbeids- plasser ulike tiltak vil skape helt nøyaktig, og når – og hvor – effekten vil komme. 1 mill kan f.eks. gi alt fra 0,5 til 4 årsverk, avhengig av hvilke sektorer eller tiltak det dreier seg om. Vi har lagt vekt på å presentere forsiktige anslag. Se nedenfor for detaljer omkring ansla- gene. I anslagene har vi ikke regnet med multiplikatoreffekter (hvor mange nye årsverk de nye årsverkene skaper), slik at den faktiske sys- selsettingsøkningen vil være betraktelig høyere enn våre anslag. For eksempel vil forslaget om økt støtte til utskifting av PCB-armaturer kunne skape økt etterspørsel og dermed flere årsverk knytta til Glamox’ produksjon av PCB-fri belysning. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 49

SOSIALISTISK VENSTREPARTI STRAKSTILTAK MOT – 300 årsverk primært innen verftsindustrien gjen- LEDIGHET nom økt støtte på 200 mill. kroner til fartøyvern og Disse medlemmer vil bruke 2,3 mrd. kroner til annet kulturminnevern strakstiltak i kampen mot ledighet. For 2004 betyr dette –2 500 årsverk innen bygg og anlegg, gjennom å øke 7 000 flere personer i jobb, samt 5 200 flere personer på låneramme til Husbanken med 2,5 mrd. kroner. tiltak. –2 000 årsverk innen bygg og anlegg, basert på at Ordet "ledighet" bør fjernes fra norske ordlister. ordningen med rentefrie lån til oppussing av skoler Enten er voksne mennesker i arbeid eller så er de under utvides med 2 000 mill. kroner, kostnad 38 mill. opplæring, gjerne på en arbeidsplass. Som et første kroner. skritt i en slik utvikling vil disse medlemmer øke – 200 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 200 antall tiltaksplasser med 5 200, og styrke Aetat med 25 mill. kroner til oppussing av statlige bygg. årsverk for å administrere dette. – 170 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 170 Disse medlemmer gir kommunesektoren 650 mill. kroner til bygging av studentboliger. mill. kroner til gjennomføring av tidsbegrensede pro- – 100 årsverk til vedlikehold og investeringer i jern- sjekter på områder hvor det er ledig kapasitet lokalt. banelinjen, 76 mill. kroner. Det kan dreie seg om alt fra oppussing av bygg til inn- – 100 årsverk gjennom 114 mill. kroner til veiutbyg- føring av åpen kildekode i kommunens og skolenes ging og vedlikehold i distriktene. datasystemer. Dette kommer i tillegg til at disse – 100 årsverk gjennom 100 mill til rassikring. medlemmer vil styrke kommunesektoren med 4,6 – 150 årsverk gjennom støtte til 50 mill. kroner i mrd. kroner i frie inntekter (se under) på mer perma- støtte til konvertering av varmekjeler nent basis. – 40 årsverk til Kystverket, 60 mill. kroner. Iverksetting av viktige bygge- og oppussingsprosjek- ter er god motkonjunkturpolitikk og god bruk av sam- NYE, FASTE ÅRSVERK funnets ressurser. Byggeprosjekter er billigere i lav- Disse medlemmer vil gjøre de investeringene konjunktur, og dette sikrer at ressursene i som er viktige for framtida, innenfor skole, omsorg, byggebransjen blir bedre utnytta. Det haster med å få psykiatri og utdanning. Disse medlemmer vil satt i gang dette arbeidet. Disse medlemmer vil bruke 6,9 mrd. kroner på dette, og opprette rundt 5 800 derfor bl.a. øke ramma for rentefrie lån til skolebygg og nye, faste årsverk. øke låneramma til Husbanken, for å sette i gang bygge- En viktig faktor er at sysselsettingen må komme over prosjekter. Samtidig økes støtten til oppussing av stat- hele landet. Ledigheten i industrien og fiskerinæringen lige bygg. Vi vil også bygge flere studentboliger. Til rammer særlig distriktene. At veksten i økonomien sammen foreslår disse medlemmer prosjekter særlig vil komme i privat forbruk vil også ha negative som gir rundt 5 200 nye årsverk innen bygg og anlegg. konsekvenser for nyetableringer i distriktene. Disse Disse medlemmer vil investere i miljø og mobi- medlemmer registrerer i dag at samtidig som skips- litet over hele landet. Vår målsetning er å øke andelen verft blir nedlagt i distriktene, kommer nye arbeids- som velger å reise med jernbanen kraftig, samt å få mer plasser i tjenesteytende næringer i hovedsak i sentrale godstransport over på jernbanen og sjøen. Det krever strøk. investeringer i maritim infrastruktur og jernbane. Dette er en ønsket næringspolitikk fra Regjeringen. Mange veier i distrikts-Norge er rasutsatt, og økt sat- Det er en distriktsfiendtlig politikk som understøttes av sing på rassikring, veivedlikehold og veiinvesteringer i sentraliseringsprosesser i offentlig sektor. Det begynte distriktene vil gjøre transporten tryggere og mer punkt- med Televerket, Posten og NSB. Nå følges det opp med lig. Satsing på miljø og mobilitet skaper arbeidsplasser, forslagene på kartkontor, sykehus, skattefuten og en og er gode investeringer for framtida. omlegging av kommuneøkonomien som svekker de Til sammen gir disse medlemmers strakstiltak minste kommunene. rundt 7 000 årsverk, samt 5 200 tiltaksplasser. Straks- Det mest framtidsretta vi kan gjøre er å satse på skole tiltakene består i: og utdanning. Disse medlemmer vil skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler – 650 årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner og for de få. Vi vil skape en skole der alle elever får utvikle fylker. (IT-folk i skolen, vedlikehold, etc.), 650 sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne mill. kroner. forutsetninger. En skole som gir elevene likeverdige –5 200 ekstra tiltaksplasser, 600 mill. kroner. muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik, – Styrke Aetat med 25 årsverk, 25 mill. kroner. undervisning. En skole som har mulighet til å fange – Forlenge unntaket for permitteringsreglene for opp de som faller utenfor. Derfor øker disse med- enkelte bransjer. Med Regjeringens forslag vil det lemmer tilskuddene til kommunene med 4,6 mrd. bli færre midlertidig permitterte og flere helt kroner. ledige. Mange mennesker sliter med mentale problemer, og – 300 årsverk gjennom 300 mill. kroner i rentefrie ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er lån til utskifting av PCB-holdige armaturer og kon- uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske densatorer, kostnad 6 mill. kroner. problemer er spesielt urovekkende. Stortinget har ved- tatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for peri- oden 1999 til 2006. Likevel har økningen av midler til 50 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 psykiatrien vært mindre enn økningen til de somatiske tak (93 mill. kroner), tilskudd til miljøteknologi helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen star- (75 mill. kroner), kalking (20 mill. kroner), fore- tet opp. Det må derfor tas et større løft for psykiatrien bygging av rovviltskade (11 mill. kroner), spesielle enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlem- driftsutgifter Miljøverndepartementet (30 mill. mer foreslår derfor 500 mill. kroner ekstra til psykia- kroner) og forskning (20 mill. kroner). tri. – Skape 800 nye, faste andre årsverk innen privat og Disse medlemmer vil styrke samferdsels- og off. sektor (kompensasjon for bortfall av den diffe- miljøtiltak med til sammen 1,3 mrd. kroner. Et hoved- rensierte arbeidsgiveravgifta, styrking av UDI, element i denne satsinga er jernbaneinvesteringer på KROM, regionale helseforetak, norsk oljemu- strekningen Oslo-Ski, Lysaker stasjon, Ski stasjon, seum, regionale husleietvistutvalg med mer). Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Jærbanen og Gjeving- – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgi- åsen, til sammen 550 mill. kroner (pluss 76 mill. kroner vers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 i strakstiltak for jernbanen, se over). dager. Med Regjeringens forslag vil det bli færre Disse medlemmer går inn for en økning i veg- midlertidig permitterte og flere helt ledige. bygging og vegvedlikehold over fylkesfordelt riksve- – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på gramme med 85 mill (pluss 114 mill i strakstiltak, se reglene for deltidsansettelse, basert på at forslaget over). Sammen med en ekstrainnsats for farleder og fis- ikke skaper flere arbeidsplasser og er således ikke kerihavner på 80 mill, er dette med på å sikre sysselset- et relevant grep for å få ned ledigheten. ting over hele landet, særlig i de mange kystkommu- – Redusere investeringer i forsvar og olje, som kan nene som nå sliter med svært høg ledighet. gi 2 000 færre årsverk. Redusere veiutbygging i Et annet element er styrka oljevernberedskap. Opp- sentrale strøk med 655 mill. kroner, som kan gi 700 rettelsen av oljeterminalen i Murmansk, med tilhø- færre årsverk. rende sterke økning i frakt av råolje gjennom Barents- havet og langs norskekysten, gjør dette spesielt viktig. UTVIKLINGSTILTAK Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til Disse medlemmer vil bruke 4,3 mrd. kroner oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer av mer enn Regjeringen på utviklingstiltak som på sikt den maritime infrastrukturen med 95 mill. kroner. øker produktivitet og konkurranseevne, og dermed ska- Til sammen gir dette over snaut 6 000 nye årsverk. Til per flere arbeidsplasser. fratrekk kommer 2 700 årsverk gjennom reduserte Det viktigste enkelgrepet er raskere avskrivningsmu- investeringer i olje, forsvar og veiutbygging i sentrale ligheter for maskineri og utstyr, som disse med- strøk. lemmer er de eneste som foreslår endret fra fem til Disse medlemmer vil: fire år. Dette forslaget betyr at det blir mer lønnsomt for norsk industri og næringsliv å investere i nytt og mer – Øke rammeoverføringene til kommunene med 4 moderne utstyr, som dermed bidrar direkte til mer 600 mill. kroner. Dette kan gi 3 500 nye, faste års- modernisering over hele landet. Studier viser at norsk verk innen skole, helse, omsorg. næringsliv ofte fornyer seg gjennom kjøp av nytt – Styrke psykiatrien med 500 mill. kroner. Dette kan maskineri og utstyr. Dermed er tiltaket spesielt mål- gi 400 nye, faste årsverk. rettet i forhold til hvilke framtidsretta innovasjonsbe- – Styrke universitetene og høyskolene med 500 mill. hov norsk næringsliv har. kroner. Dette kan gi 600 nye, faste årsverk. Disse medlemmer har tidligere gått mot ordnin- – Styrke jernbanesektoren med 550 mill. kroner til gen med skattfradrag i næringslivet for forskning (den investeringer og vedlikehold av linjen. Dette kan gi såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i sine budsjetter 600 nye årsverk. erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I – Styrke veier i distriktene gjennom vedlikehold og påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til investeringer med 85 mill. kroner. Dette kan gi 100 forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosia- nye, faste årsverk listisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning – Styrke oljevernberedskapen og maritim infrastruk- med SkatteFUNN. tur med 95 mill. kroner som kan gi 100 nye, faste Disse medlemmer sto bak det vedtatte forslaget årsverk. Styrke farleder og fiskerihavner med 80 i Stortinget om å øke norsk forsknings- og utviklings- mill. kroner, som gir 100 nye årsverk. nivå opp på OECD-nivå innen 2005. Regjeringen føl- – Styrke Miljøverndepartementets budsjetter med til ger ikke dette opp. Disse medlemmer foreslår å sammen 550 mill. kroner, gjennom ulike miljøsat- bruke 1,2 mrd. kroner mer på forskning enn Regjerin- singer som også gir arbeidsplasser, gjennom lokalt gen legger opp til. 500 mill er forskningsmidler direkte miljøvern og frivillige miljøorganisasjoner (38 til universitetene og høyskolene. 600 mill. kroner er til mill. kroner), Agenda 21 (120 mill. kroner1), styr- Norges forskningsråd, hvorav 100 mill. kroner er king av SFT og økt kamp mot luftforurensing (par- grunnforskning, 400 mill. kroner er anvendt forskning tikler) i tettbygde strøk samt større oppryddingstil- samt 100 mill. kroner øremerka energiforskning. Disse medlemmer foreslår også å øke forsknings- 1. 20 mill fra miljøverndepartementets rammer til Agenda 21, fondet med 2 mrd, som med fem pst. avkastning gir en 100 mill fra Olje- og energidepartementets rammer til Nasjonal økning på 100 mill. kroner i året. Agenda 21. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 51

I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viste at arbeids- seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i styrkens andel av nasjonalformuen var økende, og i form av ved. Disse medlemmer vil ha denne ande- 1999 utgjorde 14 ganger større andel enn den samlede len opp på svensk nivå, dvs. 10 pst. innen 2010, gjen- petroleumsformuen - både den som finnes på Oljefon- nom å etablere en plan for industrialisering av bio- det og de reservene som antas å være igjen. Ut fra det energi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 nye faktum at petroleumssektoren er beregnet å gi en årlig arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av evigvarende inntekt på 100 mrd. kroner, kan årlig bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan avkastningen av arbeidskrafta anslås til 1 400 mrd. kro- kan inneholde krav om at alle kommunale og private ner! nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren Dette medlem anser den økende arbeidsledighet varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det eta- som grov sløsing med samfunnets ressurser. Senterpar- bleres en konverteringsordning for å legge om til vann- tiet vil gjennom den økonomiske politikken bidra til at båren varme i skolebygg og andre store private og kom- arbeidsstyrken kan øke og til å foredle den gjennom munale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) bedre forskning og utdanning, samt gjennom fysiske skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren investeringer som gjør at kunnskap og arbeidskraft blir varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bio- mer effektivt brukt. Senterpartiet mener at ingen inves- energi. I første omgang vil disse medlemmer tering gir mer avkastning for samfunnet enn det som bruke 110 mill. kroner mer på bioenergi enn det Regje- investeres i å øke og foredle arbeidsstyrken. Oljefon- ringen vil. dets avkastning på 2,5 pst. til nå er beskjedent i slik Sysselsettingseffektene av disse tiltakene er naturlig sammenheng. Dersom det motsatte skjer - at ledighe- nok usikre, men vi anslår at dette umiddelbart vil gi 4 ten får fortsette å øke - vil verdiskapinga bli redusert, 300 arbeidsplasser, mens vi på sikt kan få rundt 12 000 og de offentlige kostnader pga. ledighet og sykdom vil nye, varige arbeidsplasser. øke. Derved må stadig mer oljepenger brukes til å Disse medlemmer vil: betale de løpende regninger, og pensjonsgrunnlaget smuldrer bort. – Innføre raskere avskrivningsmuligheter for maski- Dette medlem vil vise til at Senterpartiet vil at neri og utstyr, 1,55 mrd. kroner. alle som ønsker det skal få delta i verdiskapingen ut fra – Øke forskningen med 1,2 mrd. kroner, gjennom å de evner de har. Senterpartiet vil starte en ny kamp mot – styrke universitets- og høyskoleforskningen ledigheten og mot den politikk som har bidratt til at den med 500 mill. kroner registrerte ledighet er økt med 25 000 på ett år samtidig – styrke forskningsrådet med 600 mill. kroner, som minst 10 000 personer har trukket seg fra arbeids- hvorav 100 mill. kroner er energiforskning, styrken. Det er særlig bekymringsfullt at 17 000 indus- 400 mill. kroner er brukerstyrt forskning, 100 triarbeidsplasser er forsvunnet på ett år, og at andelen mill. kroner er anvendt forskning. langtidsledige - personer som har stått utenfor arbeids- –øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som markedet i minst ett år - antas å øke fra 26 til 29 pst. Det gir 100 mill. kroner i økt årlig avkastning er også dramatisk at 20 000 færre funksjonshemmede (gjennom forskningsrådet). deltar i arbeidslivet i dag enn for ett år siden. – Beholde dagens ordning med SkatteFUNN. Deltakelse i arbeidslivet har en viktig funksjon for – Styrke industrielle forsknings- og utviklingskon- den enkeltes helse og trivsel og dermed også indirekte trakter med 250 mill. kroner (SND). på samfunnets kostnader. Dette medlem vil vise til – Styrke landsdekkende innovasjonsordning, 350 et sitat fra bladet Dagens Medisin: mill. kroner (SND). – Etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kompen- "Helt ledige arbeidssøkende har over 40% større forekomst av lungekreft, 20% flere legebesøk og 60% sere for bortfall av den differensierte arbeidsgiver- flere sykehusinnleggelser enn sysselsatte. Sannsynlig- avgiften, 150 mill. kroner. heten for uførepensjoniststatus øker dessuten med 300 – Etablere et økologisk verdiskapingsprogram for pst. ved oppsigelse fra fast arbeid." landbruket, 100 mill. kroner. – Økte støtten til film og media, 286 mill. kroner. Dette medlem mener det er nødvendig at Stor- – Etablere marine verdiskapings- og innovasjons- ting og Regjering blir mer bevisst på hvilke arbeids- program, til sammen 70 mill. kroner. kraftreserver som finnes, og hva som kan gjøres for å – Øke bioenergisatsinga med 110 mill. kroner, og 50 øke arbeidsdeltakelsen. Dette medlem merket seg mill. kroner til panteordning for konvertering av at arbeids- og administrasjonsminister Norman i høs- oljekjeler til bioenergikjeler. tens trontaledebatt sa at vi har en arbeidskraftreserve – Støtte til implementering av miljøteknologi gjen- på flere hundre tusen. På spørsmål til finansministeren nom SFT, 75 mill. kroner. om å spesifisere hvor denne reserven finnes, kunne det ikke gjøres rede for mer enn et beskjedent antall ut over Komiteens medlem fra Senterpartiet den ordinære statistikk. En undersøkelse fra Frish-sen- viser til at Senterpartiet i sin økonomiske politikk leg- teret sier at dobbelt så mange rammes av ledighet som ger til grunn at arbeidsstyrken er samfunnets suverent de som vises i den offisielle statistikken. Følgende tall største rikdomskilde. Dette forhold ble belyst og illus- for mulige reserver er notert fra ulike kilder: trert i langtidsmeldingen fra regjeringen Stoltenberg. 52 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

– Antall helt ledige og på tiltak er om lag 113 000. Senterpartiet vil gå mot forslag om å øke lønnsplik- – Antall uføre over 16 år er 260 000. ten for bedriftene ved permitteringer, og vil utvide dag- – sykefravær utgjør over 220 000 årsverk. pengeperioden ved permitteringer til 42 uker generelt – Antall årsverk tapt i helsekø minst 7 000. og til 52 uker for verftsindustrien og andre som har sær- – Gjennomsnittlig arbeidstid redusert med 60 timer grense i dag. Senterpartiet vil gå mot den foreslåtte på 4 år - tilsvarende 70 000 årsverk. endring av arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettel- – 67 000 deltidsarbeidende ønsket å arbeide 23 000 ser. Dette medlem har merket seg at Regjeringens årsverk mer i år 2000. forslag på disse områder oppfattes som en krigserklæ- – 30 000 yrkeshemmede ønsker å arbeide - 14 000 er ring av fagbevegelsen, og frykter for at mulighetene for meldt ledig. et godt inntektspolitisk samarbeid er svekket. – 182 000 ekstra årsverk av innvandrere på 10 år ved Dette medlem mener det er avgjørende viktig for samme yrkesdeltakelse som gjennomsnittet. et godt inntektspolitisk samarbeid at arbeidstakeres – 400 000 årsverk mer av kvinner ved samme yrkes- sosiale ordninger og faglige rettigheter ikke blir svek- deltakelse som menn. ket, men at eventuelle endringer bygger på grundige – 72 000 færre på pensjon ved samme pensjone- utredninger og demokratiske prosesser. Dette med- ringsrate som i 1980. lem mener den norske velferdsmodellen med gode og –I deler av landet er tilbudet på arbeidskraft større generelle sosiale ordninger som beskytter svake eller enn etterspørsel. utsatte grupper, har bidratt sterkt til vår velstand. Dette medlem mener en slik arbeidsmåte må være Dette medlem mener at det i nasjonalbudsjettet basis for et inntektspolitisk samarbeid, som kan sikre må gis en bred og fast omtale av størrelsen på reser- arbeidsplassene i de næringer som konkurrerer med vene, mulige tiltak for å ta de i bruk og nødvendige res- utlandet. surser som trengs, jf. forslag under kapittel 9. Dette medlem mener det vil være svært uheldig Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alter- om Norge ikke krever overgangordninger når det gjel- native budsjett på et nøkternt grunnlag er ventet å gi der arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene. Særlig 17 000 ekstra årsverk i 2004, herav 6 000 innen kom- fordi vi nå har en høy ledighet samtidig som mange munesektoren og 11 000 i privat sektor. I tillegg skal bedrifter har fått svekket sin egenkapital, kan billig arbeidsmarkedstiltak styrkes med 100 mill. kroner. Det arbeidskraft fra disse landene gi ekstra problemer på er lagt inn betydelige beløp til å øke innsatsen innen arbeidsmarkedet. Dette medlem vil vise til de attføring og rehabilitering og til å redusere ventetida mange eksempler som er avdekket om dårlige lønns- for sykemeldte som venter på operasjon eller annen og arbeidsvilkår for utlendinger i dag. Eksemplene behandling. viser at vi ikke har et godt nok kontrollapparat i dag, og Senterpartiet mener det er viktig at næringslivet nå det synes ikke å være satt av ressurser til å forbedre får oppleve at myndighetene tar deres problemer på dette. Dette medlem vil vise til at det er de som stil- alvor. Dette medlem mener det er avgjørende for å ler svakest på arbeidsmarkedet i dag som vil tape der- få ei god utvikling at det skapes optimisme på alle plan som arbeidsinnvandringen øker. Dette vil i særlig grad i næringslivet. Senterpartiet vil bevilge en milliard gjelde yrkeshemmede, innvandrere og midlertidig ekstra til samferdselsformål som en del av en ansatte. Dette medlem viser til at Senterpartiet tar næringslivssatsing på 4,7 mrd. kroner. Vi vil gjøre det opp spørsmålet om arbeidsinnvandring fra nye EØS- mulig for SND, kommuner og fylkeskommuner å bidra land som egen sak. til at gode ideer blir realisert. Ledige bygge- og Dette medlem mener det må legges mer vekt på anleggsfolk vil få jobb, og unge kan velge mellom flere reell likestilling i arbeidslivet mellom kvinner og yrker der utsiktene er gode. menn. Samfunnet taper svært mye på at kvinner ikke Senterpartiet vil ha en næringspolitikk der det satses når opp i lønn og ansvar, til tross for at det i dag er flere målrettet mot de områder der mulighetene er best både kvinner enn menn som tar universitetsutdanning. nasjonalt og regionalt. Senterpartiet vil foreslå at Dette medlem vil fortsatt arbeide for kjønnsnøy- Regjeringen legger fram kompetanseprogram for trale pensjonspremier både i offentlig og privat sektor. utvalgte industrier slik at kompetanse kan holdes ved Ulike pensjonspremier er en av flere årsaker til at menn like og utvikles i påvente av oppgangstider. Dette foretrekkes ved ansettelser. Dette medlem mener medlem mener det er særlig viktig å ta vare på sjøfar- det trengs undersøkelser om hvorfor utviklinga går så ten som grunnlaget for den maritime klyngen. Vedta- sakte, og nye diskusjoner om hva som må gjøres, jf. kene om nettolønn for alle sjøfolk i internasjonal fart forslag under kapittel 9. og i offshore-flåten må derfor realiseres. Senterpartiet vil øke innsatsen mot svart økonomi Medlemen i komiteen frå Kystpartiet som har en stor utbredelse i enkelte bransjer og i syner til at arbeidsløysa har auka urovekkande det siste enkelte deler av landet. Uten strengere kontroll vil seri- året. Det må vera ei høgt prioritert oppgåva å få redu- øse næringsdrivende kunne få sine muligheter ødelagt sert talet på arbeidslause personar av fleire grunnar. av de som driver ulovlig. Dette medlem mener det Arbeidskraft er ein viktig ressurs og stor arbeidsløyse er uheldig at nedskjæringene i skatteetat, tolletat og er ei sløsing med ressursar for samfunnet. Det er heller arbeidstilsynet har gått så langt at oppdagelsesrisikoen ikkje berre økonomiske grunnar til at det er negativt for de som jukser er blitt for liten. med arbeidsløyse, men òg av omsyn til velferd og triv- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 53 sel. Langvarig arbeidsløyse fører til større utteljingar millombels tilsetjing. Alt i dag er ca. 10 pst. av dei til- på budsjett t.d. sosialbudsjettet og for trygdesystemet sette millombels tilsette. Det er ikkje sikkert at arbeids- fordi ein stor del spesielt av dei langtidsarbeidslause løysa vil bli mindre og det er grunn til å tru at arbeids- ikkje kjem inn i normalt arbeid att. takarane får svekka si stilling på arbeidsmarknaden når Denne medlemen er oppteken av at folk får rea- det gjeld løns- og arbeidsvilkår. lisere seg gjennom arbeid og ikkje blir utstøytt av Denne medlemen vil gjera merksam på at Noreg arbeidslivet gjennom arbeidsløyse og trygding. Om ein ligg høgt på internasjonale indikatorar for helse og vel- lykkast her er dette ein vinn-vinn-situasjon ved at det stand. Velstanden er mykje jamnare fordelt i vårt sam- skapar fleire gode både for samfunnet og det einskilde funn enn i andre OECD-land - noko som i stor grad kan menneske. Kystpartiet vil difor i budsjettframlegget sitt tilleggjast den nordiske modellen. fremja fleire framlegg til løyvingar som kan vera med Denne medlemen ser med uro på kva som kan på å få arbeidsløysa raskt ned. verta fylgjene av at den norske arbeidsmarknaden vert Denne medlemen peikar på at den sterke marke- opna for arbeidssøkjarar frå dei 10 nye EU-landa i ringa på det økonomiske området i Regjeringa sitt bud- 2004. Vert talet på arbeidssøkjarar frå EU-landa stor, sjett går på institusjonar og regelverk i arbeidslivet. vil det verke negativt inn på dei norske arbeidsløyse- Med den arbeidsmarknadspolitikken som det vert lagt tala. Denne medlemen meiner at Noreg er best opp til går det mot ei svekking av ambisjonsnivået. tent med å ikkje vera med i EØS, og er av den grunnen Slagkrafta både i høve til tiltaksnivået, breidda i kom- òg mot ei opning av arbeidsmarknaden for dei nye petansen og verkeområdet til Aetat vert og svekka. søkjarlanda til EU. Denne medlemen vil peika på at Regjeringa Denne medlemen syner elles til sin fraksjons- ikkje legg opp til nokon særleg auke av dei ordinære merknad i punkt 10.6. arbeidsmarknadstiltaka i 2004. For 2004 vert det bud- sjettert med 12 300 plassar medan talet er 11 000 for 2003. Dette er eit nivå som ligg under nivået under 2.6 Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien førre lågkonjunktur på byrjinga av1990-talet. Denne 2.6.1 Sammendrag medlemen vil syna til Sveariket og satsinga på til- Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra taksplassar der. Landet har ei arbeidsløysa som berre er til at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig. litt høgare enn i Noreg, men Sveariket har om lag 40 Over tid er det verdiskapingen i fastlandsøkonomien pst. av dei arbeidslause på tiltak medan me hev om lag som vil være avgjørende for velferden. Produksjonen i 10 pst. Fastlands-Norge utgjør om lag 3/4 av den samlede ver- Denne medlemen vil foreslå å auka talet på til- diskapingen i norsk økonomi i 2003, og denne andelen taksplassar monarleg sett i høve til Regjeringa sitt vil vokse betydelig over tid etter hvert som produksjo- framlegg til statsbudsjett for 2004. Sjølv om tiltaks- nen av olje og gass avtar. plassane kan ha utforming og effekt som varierar i kva- Økonomier som vokser raskt, og har lav arbeidsle- litet, har dei vorte sett på som meir og meir viktig i dighet over tid, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt mange land i kampen mot arbeidsløysa. og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å Denne medlemen meiner den svake tiltakssat- organisere produksjonen på. Evnen til omstilling og singa og sterkare satsing på marknaden går inn i ein innovasjon innebærer at ressursene kanaliseres dit de breiare strategi Regjeringa har for verkemåten til kaster mest av seg, og at ledige ressurser raskt fanges arbeidsmarknaden der trygdene skal svekkjast og regu- opp i nye anvendelser. Regjeringen legger særlig vekt leringar gjennom lov- og avtaleverk skal mjukast opp. på følgende områder for å sikre effektiv ressursutnyt- Ein slik politikk kan lett føre til dårlegare sosiale til- telse: høve og heller ikkje gjeva Noreg ein høgre produktivi- tet. – Modernisere offentlig sektor med sikte på økt pro- Dei nordiske landa er fullt på høgde med andre meir duktivitet, kvalitet og brukervennlighet, samtidig marknadsorienterte økonomiar som USA og Storbri- som ressursene kanaliseres til de områdene der tannia når det gjeld produktivitet. behovene er størst. Effektiviteten i offentlig sektor Denne medlemen meiner at dei nordiske landa i har stor betydning også for verdiskapingen i privat sin modell framleis har gode verkemiddel i arbeids- sektor. Regjeringen legger derfor stor vekt på å marknadspolitikken også for tida framover. Den nor- utforme styringssystemer som motiverer til økt diske modellen balanserar marknadsøkonomien med produksjon og kvalitet, samtidig som hensynet til ein aktiv stat og andre former for fellesskapsløysingar. kostnadskontroll ivaretas. Private tilbydere skal Modellen tek omsyn til at marknaden sviktar når det slippes til der det er hensiktsmessig. Regjeringen gjeld å dela verdiskapinga mellom ulike sosiale grup- legger i statsbudsjettet fram forslag som likestiller per og geografiske område. Eit kjennemerke med privat og kommunal tjenesteproduksjon når det modellen har vore eit nært samarbeid mellom styres- gjelder betaling av merverdiavgift. maktene og partane i arbeidslivet lokalt og på lands- – Utforme et mest mulig effektivt skattesystem. Vik- plan. Denne politikken har gjort det mogleg å kombi- tige kjennetegn ved et effektivt skattesystem er nera moderat pris- og lønsvekst og ein stramt størst mulig nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskat- arbeidsmarknad. Denne medlemen er tvilande til ningen, brede skattegrunnlag og lave skattesatser. nytten av Regjeringa sitt forslag om å utvide retten til Dette kan bidra til å øke arbeidsstyrken, og bedre 54 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

utnyttelsen av samfunnets ressurser. Regjeringen Økte overføringer til kommuner og sykehus vil, i til- vil fremme en stortingsmelding om oppfølging av legg til å føre til et bedre tilbud til innbyggerne, også Skatteutvalgets arbeid. skape flere arbeidsplasser. En fordobling av antall til- – Sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom kon- taksplasser vil bidra til å gi ledige økt kompetanse, slik kurranse.På enkelte områder er det nødvendig med at mulighetene for å få jobb blir større. Investeringer i særskilt regulering for at markedene skal fungere infrastruktur vil bedre fremkommeligheten for effektivt. En viktig oppgave i den forbindelse er å næringslivet, og være en faktor for å bedre effektivite- føre tilsyn med vilkårene for bruk av infrastruktur ten i økonomien. som benyttes i hele næringer, som f.eks. nettverk i Disse medlemmer viser videre til at forskning tele- og kraftsektoren. Regjeringen vil i løpet av og utvikling er viktige drivkrefter for økonomisk vekst. høsten fremme en odelstingproposisjon om ny En stor del av næringspakken i Disse medlem- konkurranselov. mers budsjettforslag er rettet inn mot forskning og – Innrette næringsstøtten med sikte på å bidra til økt innovasjon. Dette vil bidra til å skape nye, fremtidsret- verdiskaping. Dette tilsier bl.a. at støtten bør vris tede arbeidsplasser og bidra til å opprettholde en sterk mer i retning av å styrke forskning og utvikling. konkurranseutsatt sektor. Dette er spesielt viktig for å Støtteordningen SkatteFUNN er i den forbindelse kunne sikre fundamentet for arbeid for alle og trygghet et sentralt virkemiddel. Det er også behov for sær- for høy velferd for kommende generasjoner. lige virkemidler for å fremme innovasjon og Disse medlemmer vil peke på at en sterk og nyskaping, og Regjeringen vil målrette innsatsen effektiv offentlig sektor også er et sentralt element i på dette området. effektiviseringen av økonomiens virkemåte. Innen sen- trale deler av velferdstjenestene skjer det en sterk Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien er nær- utvikling, både i behov og muligheter. Det er derfor mere omtalt i kapittel 5 i meldingen. viktig at offentlig sektor fornyes for å tilpasse denne utvikling på en måte for forener en effektiv bruk av res- 2.6.2 Komiteens merknader sursene med viktige hensyn som fordeling, kvalitet og Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- rettssikkerhet. telig Folkeparti og Venstre understreker at det over tid er verdiskapingen i fastlandsøkonomien som Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vil være avgjørende for velferden. Produksjonen i Fast- partiet registrerer at Regjeringen hevder den legger lands-Norge utgjør om lag 3/4 av den samlede verdi- vekt på å modernisere offentlig sektor, sikre effektiv skapingen i norsk økonomi i 2003, og denne andelen ressursbruk gjennom virksom konkurranse og innrette vil øke betydelig ettersom petroleumsproduksjonen næringsstøtten for å bidra til økt verdiskapning, dette avtar. Den økonomiske veksten i Norge vil på sikt for å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy vekst. begrenses av mangel på arbeidskraft. Derfor er det vik- Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger tig med tiltak for å bedre økonomiens virkemåte slik at store, synlige resultater av Regjeringens uttalte mål- landets ressurser kanaliseres dit de kaster mest av seg, setning om å modernisere offentlig sektor utover de til- og at ledige ressurser raskt fanges opp i nye anvendel- tak Fremskrittspartiet har presset frem gjennom bud- ser. Disse medlemmer støtter opp om Regjerin- sjettforhandlinger med regjeringspartiene. Når det gens fokus på: modernisering av offentlig sektor med gjelder næringsstøtte for å bidra til økt verdiskapning sikte på å øke produktivitet, kvalitet, brukervennlighet vil disse medlemmer hevde at Regjeringens inn- og bedre kanalisering av ressurser; utforming av et sats er heller fraværende. Regjeringen avviser å i større mest mulig effektivt skattesystem; sikring av god res- grad innrette næringspolitikken mer målrettett for å sursbruk gjennom virksom konkurranse, og innretting legge forholdene bedre til rette for næringer hvor av næringsstøtten med sikte på å bidra til økt verdiska- Norge åpenbart har fortrinn relativt til andre land. Mye ping. av den øvrige omtalen, blant annet knyttet til FoU og Disse medlemmer tar for øvrig det som står i økt innovasjon, bærer foreløpig mer preg av fine for- meldingen om tiltak for å bedre effektiviteten i økono- muleringer enn reell vilje til målrettet og offensiv sats- mien til etterretning. ning. Disse medlemmer mener videre at strukturpoli- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tikken tillegges alt for liten vekt i den økonomiske poli- tiet vil peke på at den økonomiske veksten påvirkes tikken. av flere viktige faktorer; spesielt investeringsraten, Finanspolitikken er i høyeste grad strukturpolitikk. veksten i arbeidsstyrken og produktivitetsveksten Når Nivået på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger og tilgjengelige ressurser ikke utnyttes, gir det et produk- så videre, påvirker folks adferd med hensyn til sparing, tivitets- og velferdstap for samfunnet. Derfor medfører arbeid og investering, og dermed utviklingen i økono- arbeidsledighet samfunnsøkonomisk tap, samtidig som miens tilbudsside. Regjeringen forholder seg altfor ledighet skaper en vanskelig livssituasjon for den passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en enkelte. Disse medlemmers budsjettforslag er liten økning i årlig vekstrate vil få enorm betydning for derfor først og fremst rettet inn mot å få flere i arbeid. fremtidig levestandard. Det legges opp til en aktiv næringspolitikk, der det Disse medlemmer vil fremme en rekke forslag både satses på generelle tiltak og utvalgte bransjer. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 55

2004. Mange av disse er av en slik karakter at de ikke Figur: Produktivitetsvekst i en rekke OECD-land 1980- vil kunne iverksettes umiddelbart, men derfor er det 2002 desto viktigere at det fattes vedtak om intensjon fra Stortingets side allerede nå, slik at Regjeringen kan realisere og derved skape større handlingsrom i økono- Produktivitetsutvikling 1980-2002 mien i tiden fremover. Disse medlemmer viser Irland også til struktur- og verbalforslag som fremmes av Finland

Fremskrittspartiets medlemmer i de øvrige fagkomité- Norge innstillingene. UK

Japan Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet og Senterpartiet fremmer følgende for- US slag: Frankrike Belgia "Stortinget ber Regjeringen igangsette et forsknings- Canada prosjekt på makroøkonometriske modeller. Forskere/ New Zealand makroøkonomer fra ulike fagmiljøer inviteres til å 00,511,5 2 2,5 delta." Kilde: KILM 18a- Labour productivity and Unit Labour Costs, Total Economy. ILO, KILM 3rd Edition. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet fremmer følgende forslag: Norge har i perioden hatt en høyere produktivitets- vekst enn de fleste av våre handelspartnere. I forhold til a f.eks. Frankrike har Norge i perioden 1980-2003 hatt ni Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et inntekts- pst. høyere produktivitetsvekst. politisk samarbeid hvor staten tilbyr skatte- og avgifts- Den uten sammenligning viktigste faktoren for fort- lettelser som et bidrag i en felles rammeavtale for satt produktivitetsvekst er god utnyttelse av arbeids- lønnsoppgjøret 2004. kraften. Den utgjør 80 pst. av vår nasjonalformue, og bare små endringer i arbeidstakernes effektivitet vil på b få år bety mer enn den samlede oljeformuen. En god Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om politikk for økt velstand må derfor være retta inn mot å konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekk- øke produktiviteten i arbeidskraften. Dette er en lang- punktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å siktig oppgave, fordi avkastninger av investeringer i ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var forskning, kompetanse og maskiner ikke gir økt pro- pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har duktivitet over natta. hatt saken til høring.

Nasjonalformue pr innbygger c 12 Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å inkludere de statlige helseforetakene i en generell 10 momskompensasjonsordning. 8

6 d

Stortinget ber Regjeringen legge saken om samord- 4 Mill 1999 kr pr innbgger pr kr 1999 Mill ning av A-etat, trygdeetaten og sosialtjenesten frem for 2 Stortinget våren 2004." 0 19 70 1997 2010 2030 2050 Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Petrolumsformue Venstreparti understreker at fortsatt vekst i vel- Realkapitalformue stand og velferdsordninger, er avhengig av at landets Finansformue Neddiskontert verdi av arbed samlede ressurser blir utnyttet best mulig. Dette hand- ler om å unngå sløsing, og å føre en politikk som stimu- Arbeidsledighet er i tillegg til å være et problem for lerer til produktivitetsvekst. dem som rammes, også den verste form for sløsing. Å Produktivitet er et mål på hvor mye som produseres være arbeidsledig betyr at man ikke bidrar til verdi- per timeverk. Produktiviteten vokser på grunn av at skapningen, og verdien av arbeidskraften blir raskt man tar i bruk bedre måter å produsere på, gjennom ny redusert når man ikke mottar den stimulansen delta- kunnskap og/eller teknologiske endringer. Vår konkur- kelse i arbeidslivet innebærer. Langvarig arbeidsledig- ranseevne avgjøres av om lønningene - korrigert for het gir dessuten sterk økning i sannsynligheten for å bli produktivitetsutvikling - vokser raskere i Norge enn i varig utstøtt fra arbeidslivet. Kampen mot arbeidsle- andre land. Figuren under viser hvordan norsk produk- dighet er derfor i aller høyeste grad politikk for effektiv tivitet har utviklet seg sammenliknet med noen av våre ressursutnyttelse på kort og lang sikt. handelspartnere de siste 20 årene. 56 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Mer langsiktig er satsingen på en grønn kunnskapsø- Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker en konomi. Utdanning og forskning er investeringer i ver- målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere diskaping på lang sikt. Kompetente arbeidstakere som til nyetableringer. Som del av denne satsingen legger møter framtidas krav til kunnskap, kreativitet og sam- Senterpartiet fram tre strategier for økt verdiskaping: arbeidsevne er nødvendig for at norsk næringsliv skal klare konkurransen fra utlandet. Økt forskningsinnsats 1. Målrettet, desentralisert næringspolitikk. gir grunnlag for nyskaping som er nødvendige for økt 2. Lokal velferd, skole og omsorg. verdiskapning. 3. Rettferdig skate og fordelingsprofil, samt en rekke Grønne skatter og skatter med en helsemessig eller andre tiltak rettet inn mot næringslivet. sosialpolitisk begrunnelse - på riktig nivå - stimulerer enkeltpersoner og bedrifter til å gjøre valg som gir en Dette medlem mener det er nødvendig med økt bærekraftig forvaltning av våre naturressurser. Inntek- fokus på investeringer som på sikt kan spare samfunnet tene dette gir skaper rom for å redusere andre skatter og for store kostnader. Den nåværende praktiseringen av avgifter som gir et effektivitetstap i økonomien. Denne handlingsregelen har vist at den er til hinder for at vik- vinn-vinn-situasjonen utnyttes i stor grad i disse tige samfunnsoppgaver blir løst. Dette medlem viser til medlemmers skatteopplegg. at Senterpartiet foreslo å endre handlingsregelen i fjor Samarbeidet mellom myndighetene og partene i høst, blant annet for å bruke statsbudsjettet som verk- arbeidslivet svært viktig for at lønnsoppgjøret skal gi et tøy for å vri fra stadig fokus på reparasjon, og over på resultat som er bærekraftig på lang sikt. Provokasjoner investeringer i forebygging. Dette medlem konsta- overfor arbeidstakernes organisasjoner gjennom for- terer at det på det nåværende tidspunkt ikke er flertall slag om lettere adgang til midlertidige ansettelser, er et for å endre handlingsregelen. dårlig grunnlag for godt samarbeid. Dette medlem mener likevel at det er påkrevd I et lite land som Norge er det forholdsvis lett for en med en diskusjon om hvordan finanspolitikken kan aktør å få en dominerende stilling i mange markeder. brukes slik at det gis rom for økte investeringer der Det vil gi høyere priser og fortjeneste for den aktuelle dette kan redusere presset i økonomien ved at den dis- bedriften, men fører til at samfunnet samlet sett taper - ponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for i noen tilfeller betydelige verdier. Et godt eksempel er næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte sam- ønsket om fusjon mellom DnB og Gjensidige-NOR. funnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftspos- Dette er Norges største og 3. største bank, som samlet ter på lengre sikt kan bli redusert. Tiltak for bedre kost- vil bli svært dominerende i det norske finansmarkedet. hold og mosjon forebygger helseskader og -utgifter. For eierne vil dette åpenbart være gunstig, men det er Reduserer vi sykehuskøene, reduseres utgifter til syke- stor fare for at denne gevinsten delvis hentes gjennom penger. Utbedring av infrastruktur sikrer arbeidsplas- høyere priser til kundene enn det vi vil få med to sepa- ser og bedrer næringslivets konkurranseevne. Gode rate banker. Et virksomt offentlig tilsyn med bedrifter oppvekstvilkår forebygger utgifter til reparasjon senere med potensiell markedsmakt er derfor også viktig for som følge av rusmisbruk og kriminalitet. Dette en effektiv ressursutnyttelse. medlem viser til at kommunene nå må kutte i skole- og omsorgstilbud, samt til kulturformål og frivillige Komiteens medlem fra Senterpartiet organisasjoner. Det gjør at viktig forebyggende arbeid viser til at tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal blant barn og unge står i fare. På sikt vil dette gi langt bidra til at Norges samlede ressurser skal brukes mest større kostnader for samfunnet enn hva innsparingene mulig effektivt. kuttene i kommunesektoren medfører. Også fra politiet Dette medlem viser til at konkurranseutsatt meldes det at for trange driftsbudsjetter fører til at nye næringsliv har store problemer. Arbeidsplasser forsvin- arbeidsmåter med økt fokus på forebygging må legges ner og mange bedrifter har flagget ut. Siden regjeringen til side. Bondevik II tiltrådte har arbeidsledigheten steget med Dette medlem viser til forslag under i Budsjett- 51 pst. Prognosene tyder på at arbeidsledigheten vil innst. S. nr. 6 (2003-2004). fortsette i stige i tiden framover. Regjeringen er passiv Dette medlem mener at for å kunne bedre økono- til denne industridøden, samtidig som den avviser å miens virkemåte må tapsposter i samfunnsregnskapet satse målrettet på næringer der Norge har komparative identifiseres. Det store omfanget av svart arbeid er en fortrinn, og der politisk vilje til å satse på forskning og av de store tapspostene som det må tas et krafttak for å næringsutvikling ville gitt stor uttelling i nær framtid. stoppe. Økt kontrollaktivitet i bygg- og anleggssekto- Dette medlem advarer mot en politikk som uteluk- ren og i utelivsbransjen vil være ett av flere virkemid- kende legger vekt på generelle økonomiske rammebe- del. tingelser og virkemidler. Regjeringens dogmatiske tro Dette medlem konstaterer at det fremdeles gjen- på næringsnøytralitet fører til at samfunnet sier fra seg står et stort arbeid for å redusere skjemaveldet. Regje- store framtidige næringsinntekter. Ikke minst gjelder ringens privatiseringsiver bidrar til å øke skjemaveldet dette marin sektor der Regjeringen har gjennomført og kan føre til økt byråkrati. Det er et stort behov både drastiske kutt i SND, i distriktsvirkemidler, og til vik- i næringslivet og i det offentlige for at arbeidet for for- tige forskningsformål. En slik politikk svekker nyska- enkling av regelverk og lovverk intensiveres utover ping og verdiskaping i hele landet, og representerer en Regjeringens forslag. En økt innsats på dette området ineffektiv bruk av Norges samlede ressurser. vil gi uttelling i form av høyre effektivitet både i Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 57 næringslivet, ved forskningsinstitusjoner, i offentlig omkamper på punkter der den sittende Regjering har sektor for øvrig og for frivillige organisasjoner. Dette lidd nederlag i Stortinget virker ødeleggende på økono- medlem mener innføring av 0-moms for frivillige mien, når den eneste begrunnelse som gis for omkam- organisasjoner vil være et viktig bidrag for å lette skje- pen er provenyeffekter. maveldet for frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til at EØS-avtalen har fratatt Komiteens medlem fra Kystpartiet viser Norge det mest målrettede og effektive distriktspoli- til sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6 og til sin merknad tiske virkemiddel vi har hatt: den differensierte under punkt 2.1.2. arbeidsgiveravgiften. Den modell for kompensasjon som Regjeringen har kommet opp med, bidrar til flere 2.7 Nasjonal handlingsplan for bærekraftig skjemaer og økt byråkrati. utvikling Dette medlem viser til en av konsekvensene av 2.7.1 Komiteens merknader EØS-avtalen er at mange beslutninger som får innfly- 2.7.1.1 INNLEDNING telse over norske borgere foretas i Brüssel. Dette med- Komiteen viser til at komiteen i brev til Stortin- fører en uheldig juridifisering og byråkratisering av gets presidentskap 21. oktober 2003 anbefalte at kapit- samfunnsstyringen som reduserer forvaltningens tel 6 i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonal handlings- effektivitet og skaper frustrasjon for vanlige folk. Det plan for bæerkraftig utvikling skulle sendes energi- og er nok å nevne håpløse EU-direktiv som pillepasset, miljøkomiteen og at nevnte komités utkast til innstil- barnematdirektivet og kravet om at norske fartøy må ling skulle sendes finanskomiteen, som deretter skulle utrustes som middels feltsykehus. avgi innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 15 Dette medlem registrerer at Regjeringens priva- tredje ledd. Presidentskapet sluttet seg i møte 23. okto- tiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil under- ber til dette og vedtok at nevnte kapittel 6 skulle refe- streke at å innføre konkurranseutsetting primært på et reres på nytt i Stortinget. Dette ble gjort i Stortingets ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant, møte samme dag. kan være uheldig og få utilsiktede konsekvenser. Erfa- Energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling ringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så 18. november 2003 er gjengitt nedenfor. langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vok- ser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og 2.7.1.2 UTKAST TIL INNSTILLING FRA ENERGI- OG at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Når MILJØKOMITEEN det gjelder renovasjon, har man ikke kunnet dokumen- tere kostnadsforskjeller mellom kommuner med og SAMMENDRAG ST.MELD. NR. 1 (2003-2004) - uten konkurranseutsetting, og befolkningens tilfreds- KAP. 6 het med tjenestene sank etter at renovasjon ble satt ut i Regjeringen presenterer i kapittel 6 i meldingen Oslo og Trondheim. I mindre kommuner vil konkur- Nasjonal Agenda 21 - som den nasjonale handlingspla- ranseutsetting være direkte uheldig på grunn av fare for nen for bærekraftig utvikling. Handlingsplanen skal danning av private monopol. Dette medlem mener bidra til oppfølging av toppmøtene i Rio i 1992 og derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkur- Johannesburg i 2002, den nordiske strategien for ranseutsetting, bør gjennomføres utredninger om kon- bærekraftig utvikling og andre internasjonale forplik- sekvensene av utsetting. telser. Planen følger opp den nasjonale strategien for Dette medlem vil understreke behovet for et bærekraftig utvikling som ble framlagt i august 2002. sterkt og uavhengig Konkurransetilsyn for å ivareta Regjeringen ser det som viktig å bidra til å øke kunn- forbrukernes interesser. Det er i den forbindelse natur- skapen i samfunnet om viktige globale og nasjonale lig å nevne matkjedenes markedsposisjon og situasjo- utviklingstrekk av betydning for bærekraftig utvikling. nen innen luftfart og telesektoren. Regjeringen har lagt vekt på internasjonale erfarin- Dette medlem viser til Regjeringens mål om å ger i arbeidet med planer for bærekraftig utvikling, og privatisere flest mulig statseide selskaper, og minner viser til at: om at velstanden i Norge i stor grad er bygget opp på grunnlag av rike naturressurser under beskyttende lov- – Det er viktig at planen har mest mulig konkrete verk som har sikret at avkastningen har kommet sam- mål, ansvarsfordeling og oppfølgingsmekanismer, funnet til gode. Uten slik lovbeskyttelse ville mye av for å unngå store, langvarige og omfattende, men verdiene ved utnytting av jord, skog, vannkraft, mine- lite målrettete prosesser. raler, fisk, olje og gass i mindre grad kommet samfun- – Det er viktig å konsentrere oppmerksomheten om net til gode. Dette medlem mener disse erfaringene utvalgte hovedspørsmål innen bærekraftig utvik- må vektlegges når full liberalisering diskuteres. Dette ling for å være i stand til å være konkret og medlem registrerer forøvrig at Regjeringen slår fast målrettet. En analyse av viktige utviklingstrekk at avkastningen i selskaper der staten er deleier har kan bidra til et slikt fokus. vært på linje med konkurrerende selskaper i det norske – Det er en fordel å knytte arbeidet med bærekraftig og det internasjonale markedet. utvikling til sentrale politisk-økonomiske doku- Manglende forutsigbarhet og ustabile rammevilkår menter og beslutninger for å unngå at bærekraft for næringslivet er også med på å legge en demper på eller miljøvernpolitikk lever sitt eget liv på siden investeringslyst og framtidig satsing i Norge. Gjentatte av disse prosessene. 58 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Regjeringen mener det er avgjørende at arbeidet med Det vises i meldingen til Norges oppfølging av bærekraftig utvikling blir integrert i den ordinære poli- St.meld. nr. 46 (1988-1989) Miljø og utvikling og tiske virksomheten og i budsjettprosessen, hvor mange St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en av de viktigste prioriteringene skjer. I lys av dette har bærekraftig utvikling. Sentrale anbefalinger i meldin- Regjeringen satt ned et statssekretærutvalg under gen er videre fulgt opp gjennom arbeidet med stor- ledelse av Finansdepartementet til å lede arbeidet med tingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk handlingsplanen. og rikets miljøtilstand, med integrasjon av miljøhensyn I den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling i alle samfunnssektorer og bruk av indikatorer (nøk- heter det: keltall) og resultatoppfølgingssystemer. Norge har også satset på Lokal Agenda 21. Det pågår med dette "Den overordnete målsettingen for det norske sam- kontinuerlig et arbeid med bærekraftig utvikling på funnet, og verdenssamfunnet, er at utviklingen skal ulike forvaltningsnivåer i samfunnet og blant ulike være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig. Grunnlaget for vedvarende bruk av naturen og dens aktører. Utfordringen er blant annet å sikre at innsatsen ressurser skal bevares. Innenfor disse rammene skal vi på ulike områder samordnes, og at den samlede innsat- fremme en stabil og sunn økonomisk utvikling og et sen fra myndigheter, næringsliv og organisasjoner samfunn med høy livskvalitet, og bidra til at også ver- framstår som effektiv. dens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet." Politikk for bærekraftig utvikling Den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig Regjeringen vil bidra aktivt til å styrke det interna- utvikling, Nasjonal Agenda 21, fokuserer på tiltak sjonale samarbeidet for å oppnå de internasjonale innenfor 7 hovedområder: miljø- og utviklingsmålene og vil føre en utviklingspo- litikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Miljø – Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling vil være et viktig område innen utviklingssamarbeidet, og bekjempelse av fattigdom. basert på strategiske satsninger innenfor landenes egne – Klima, ozonlaget og langtransporterte luftfor- handlingsplaner og prioriteringer. urensninger. Meldingen omhandler hva Regjeringen vil i forbin- – Biologisk mangfold og kulturminner. delse med: – Naturressurser. – Helse- og miljøfarlige kjemikalier. – Internasjonalt og regionalt samarbeid for miljø og – Bærekraftig økonomisk utvikling. bærekraftig utvikling. – Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltnin- – Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbe- gen. kjempelse, som er Regjeringens strategi for Norges Regjeringen ønsker å utvikle hensiktsmessige indi- innsats for å bidra til å oppfylle FNs tusenårsmål. katorer for bærekraftig utvikling og gjennomføre fram- – Bedre internasjonale rammevilkår for utvikling. skrivinger av utviklingen i sentrale indikatorer. Det vil – Bidrag til bedre nasjonale rammebetingelser i utvik- bli lagt vekt på å få fram et konsistent bilde av de øko- lingslandene. nomiske perspektivene og utviklingen på miljøområdet – Norsk og internasjonal bistand. som en sentral del av Regjeringens beslutningsgrunn- – Privat sektor og frivillige aktører. lag. Beregninger av nasjonalformuen vil være et viktig – Konsistens og sammenheng i norsk politikk for utgangspunkt for å vurdere om utviklingen er bekjempelse av fattigdom. bærekraftig, og det bør arbeides videre med beregnin- – Internasjonal fred og sikkerhet. ger av de ulike komponentene i nasjonalformuen. Regjeringens foreløpige sett med hovedindikatorer Regjeringen har som hovedmål å ta både et nasjonalt for en bærekraftig utvikling bygger på arbeid med indi- og et internasjonalt ansvar for å motvirke globale kli- katorer innenfor OECD, EU og Nordisk Ministerråd. maendringer. De fokuserer på sentrale områder som bistand til utvik- Regjeringen vil bl.a.: lingslandene, klima, biologisk mangfold og lang- transportert luftforurensning. Når det gjelder indikato- – Legge fram nye nasjonale tiltak for å oppnå rer som viser Norges innsats overfor utviklingslandene, demonstrerbar framgang innen 2005 i forhold til fokuserer det foreløpige indikatorsettet på bistand til Kyoto-protokollen. og import fra utviklingsland. I tillegg bør det vurderes – Bidra til at konsentrasjonen av klimagasser skal en indikator som gjenspeiler Norges bidrag til investe- stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, ringer i utviklingsland. menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det er i meldingen presentert en gjennomgang av – Innføre et begrenset kvotesystem fra 2005 som sentrale handlingsprinsipper og virkemidler for en omfatter CO2-utslipp som i dag ikke er pålagt CO2- bærekraftig utvikling. Det skilles mellom 3 hovedgrup- avgift. Videreføre CO2-avgiften for alle eksiste- per virkemidler: rende kilder. Innføre et bredt kvotesystem fra 2008 som ledd i en kostnadseffektiv oppfølging av Nor- – de økonomiske. ges Kyoto-forpliktelser. – de administrative. – Styrke kollektivtrafikken, herunder jernbanen, – tilrettelegging og informasjon. spesielt i storbyene. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 59

– Legge vekt på miljøegenskaper, herunder drivstoffor- Regjeringens hovedmål når det gjelder bærekraftig bruk og CO2-utslipp, ved statsforvaltningens inn- økonomisk utvikling er at den økonomiske politikken kjøp av transporttjenester og kjøretøy. skal bidra til at landets samlede ressurser utnyttes – Legge til rette for økt bruk av sykkel og gange som effektivt innenfor opprettholdbare rammer. Regjerin- alternative transportmidler. gen vil stimulere til bærekraftige produksjons- og for- – Utvide dagens krav til opplysning om drivstoff- bruksmønstre gjennom internasjonalt samarbeid og forbruk og CO2-utslipp for personbiler til også å gjennom bruk av økonomiske og andre virkemidler. gjelde for andre kjøretøygrupper. Ikke-fornybare ressurser skal forvaltes innenfor et – Arbeide for innføring av internasjonalt harmoni- nasjonalformuesperspektiv. serte virkemidler for å redusere utslippene fra Regjeringen har som mål å bidra til en utvikling som internasjonal luft- og sjøfart som i dag ikke er ilagt sikrer integreringen av de samiske aspekter i politikken for bærekraftig utvikling, og utvikle konstruktive sam- CO2-avgift, og ikke omfattet av Kyoto-protokol- lens kvantitative forpliktelser. arbeidsformer mellom Sametinget, sentrale miljøvern- – Arbeide for en mer ambisiøs global klimaavtale myndigheter og regionale myndigheter og andre aktø- med strengere og mer omfattende utslippsforplik- rer i miljøvernarbeidet. Det vises bl.a. til FN- telser etter Kyoto-protokollens første forpliktelses- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og til periode. ILO-konvensjon nr. 169, hvor urfolks aktive deltakelse skal sikres også i prosesser som gjelder bærekraftig For å hindre nedbryting av ozonlaget vil Regjeringen utvikling. stanse alt forbruk av ozonreduserende stoffer. For å begrense omfanget av langtransporterte luftforurens- Medvirkning og oppfølging ninger har Regjeringen som hovedmål å redusere Næringslivet har en sentral rolle i arbeidet for utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige bærekraftig utvikling, og vil være avgjørende for om organiske forbindelser og ammoniakk, slik at mennes- sentrale politiske målsettinger vil kunne oppnås. Norge kers helse og miljøet ikke skades. vil søke å stimulere samspillet mellom internasjonale Regjeringens hovedmål når det gjelder biologisk institusjoner, myndigheter og næringslivet, blant annet mangfold er at naturen skal forvaltes slik at arter som gjennom organer som Global Compact, ILO og Ver- finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at densbanken. Det vises i meldingen også til World Busi- variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes - ness Council for Sustainable Development (WBCSD), og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet. og Regjeringen ønsker å bidra til at det fokuseres på Videre har Regjeringen som mål at kulturminner og mulighetene for investeringer som kan bidra til mer kulturmiljøer må forvaltes slik at det årlige tapet på om effektiv fattigdomsreduksjon i de fattigste landene. lag en prosent av kulturminnene reduseres, og slik at Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å bidra til at potensialet knyttet til identitet, opplevelse, kunnskap bedrifter utviser samfunnsansvar (Corporate Social og verdiskaping utnyttes. Kulturminner og kulturmil- Responsibility - CSR), og Norge bør delta i relevante jøer er vår felles hukommelse og representerer betyde- forhandlingsprosesser innenfor dette feltet. Når det lige ressurser - både materielle og immaterielle - for gjelder små og mellomstore bedrifter, bør det utvikles nålevende og kommende generasjoner. et sett bransjespesifikke indikatorer egnet til å demon- Regjeringens energipolitikk skal fremme verdiska- strere CSR-forbedringer over tid. ping og baseres på målet om en bærekraftig utvikling. Det er en sentral oppgave å utforme de miljøpolitiske Det er nødvendig med en aktiv politikk som begrenser og næringspolitiske virkemidlene slik at de stimulerer energiforbruket, blant annet gjennom tiltak som sikrer næringslivet til å utnytte miljøutfordringer til vekst økt energieffektivitet. Utvinning av petroleumsressur- innenfor bærekraftige rammer. Forskning og innova- ser skal skje i et nasjonalformuesperspektiv og på en sjon er en nøkkel til både verdiskaping og bærekraftig miljømessig forsvarlig måte. Norsk fiskeriforvaltning utvikling, og det vises til Regjeringens plan for helhet- skal sikre bærekraftig høsting basert på best mulig lig innovasjonspolitikk. vitenskapelig rådgivning. Regjeringens jordbruks-, Næringslivet bør øke bruken av miljøledelsessystemer skogbruks- og reindriftspolitikk skal fremme en lang- og miljømerkeordninger, de bør satse på miljøvennlig siktig ressursforvaltning som skal sikre bosetting, ver- teknologiutvikling, fokusere mer på økodesign, miljø- diskaping og sysselsetting og bidra til produksjon av vennlig produktutvikling og industriell økologi og miljøgoder i samfunnet som kulturlandskap, kultur- utvikle mulighetene for eksport av miljøteknologi og historiske verdier og biologisk mangfold. miljøvennlige løsninger. Regjeringen har som hovedmål at utslipp og bruk av Kommunene har et viktig ansvar på mange miljøom- helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til hel- råder knyttet blant annet til arealplanlegging, avfall, seskader eller skader på naturens evne til produksjon avløpsrensing og energi, og Regjeringen vil styrke og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kje- kommunenes muligheter til å fylle rollen som lokal mikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsni- samfunnsaktør. De samarbeidsrelasjoner som er vået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet etablert gjennom Lokal Agenda 21-arbeidet i Norge, null for menneskeskapte forbindelser. utgjør et viktig fundament når nye miljøvernpolitiske oppgaver skal legges til kommunene. 60 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Regjeringen vil se på hvordan planverktøyet gjen- – Prinsippet om aktiv informasjon skal sikre at slutt- nom plan- og bygningsloven i sterkere grad kan brukes bruker får relevant informasjon og at staten er føre- for å ta et bærekraftsansvar lokalt, ved å legge til rette var i forhold til dette. for et utbyggingsmønster som reduserer transportbeho- – Helhetsprinsippet innebærer at informasjon om vet, sikrer landbruks-, natur- og friluftsområder mot bærekraftig utvikling fremstår helhetlig, og gjen- unødig nedbygging og skaper gode bomiljøer. kjennelig uavhengig av hvilken myndighet som er Regjeringen vil invitere de frivillige organisasjonene avsender. til medvirkning i gjennomføringen av Nasjonal – Linjeprinsippet innebærer at resultatansvar knyttes Agenda 21. Regjeringen vil fremme aktiv deltakelse til ansvaret for å vurdere informasjonsbehov og for for organisasjonene i viktige globale og regionale pro- å sette i gang tiltak. Kommunikasjonsarbeidet bør sesser for bærekraftig utvikling, og legge til rette for derfor planlegges og utføres som en integrert del av norske og internasjonale organisasjoners prosjektar- oppgaveløsningen. beid og nettverkssamarbeid. Det legges også opp til å – Prinsippet om informasjon som lederansvar inne- utvikle et nytt og utvidet kompetanseprosjekt om et bærer at ledelsen har ansvar for å sikre et profesjo- bærekraftig Norge og EU. nelt informasjonsarbeid, bruker informasjon som Regjeringen vil sikre at det gis mer miljøinformasjon strategisk styringsredskap og integrerer informa- om produkter og tjenester gjennom samhandling mel- sjon i styringsdokumenter m.m. lom myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Spesi- elt vil Regjeringen vurdere hvordan de ulike aktørene i KOMITEENS MERKNADER et mer forpliktende samarbeid med næringslivs- Komiteens flertall, medlemmene fra organisasjoner kan bidra til at det gis mer informasjon Arbeiderpartiet, , Rolf om produkter og tjenester, både på forbrukernivå (som Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, enkel standardisert miljøinformasjon) og på profesjo- fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. nelt nivå (som standardiserte miljøvaredeklarasjoner). Meling og , fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Oppfølging av handlingsplanen Langeland og , fra Viktige tema i oppfølgingen av arbeidet med Nasjo- Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og nal Agenda 21 er: lederen , og fra Senter- partiet, Inger S. Enger, mener at arbeidet med – Forankringen av det videre arbeidet med Nasjonal Agenda 21 representerer et viktig skritt i det bærekraftig utvikling i sentralforvaltning og i sty- langsiktige arbeidet med bærekraftig utvikling. Det er ringsdokumenter. viktig at planen følges opp. – Samarbeid og dialog mellom sentrale myndighe- Flertallet mener det er positivt at Regjeringen føl- ter, næringsliv, organisasjoner og lokalforvaltning. ger opp Sem-erklæringen og løftene fra Johannesburg – Videreutvikling av et indikatorsett som kan belyse ved å legge fram en Nasjonal handlingsplan for sentrale trekk i utviklingen, gjennomføring av ana- bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21 (NA 21). lyser av utviklingen i indikatorene og organisering Flertallet mener videre at der er positivt at Regjerin- av arbeidet slik at denne informasjonen kan nå gen legger opp til at det nå blir en permanent politisk bredt ut. og institusjonell forankring av ansvaret for arbeidet – En informasjonsstrategi for å trekke flere med i med Nasjonal Agenda 21, lagt til Finansdepartementet, arbeidet for bærekraftig utvikling. samt at statssekretærutvalget for bærekraftig utvikling videreføres. Handlingsplanen skal i første rekke følges opp i de Flertallet viser til at skal arbeidet med bære- enkelte departementers meldinger og proposisjoner kraftig utvikling kunne få en større folkelig og allmenn som omhandler konkrete politikkforslag knyttet til forankring, må både helhet og deler være godt kjent og bærekraftig utvikling. Handlingsplanen vil følges opp støttet i befolkningen. i meldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, og den skal omtales i det årlige Komiteen viser til Regjeringens gjennomgang av nasjonalbudsjettet og i langsiktige plandokumenter. viktige trender og utfordringer innen arbeidet for en Regjeringen vil videreføre statssekretærutvalget som bærekraftig utvikling. Her fremgår det at verden har har ledet arbeidet for Nasjonal Agenda 21. Utvalget vil opplevd fremskritt på en del områder innen fattigdoms- bidra til å koordinere politikken for bærekraftig utvik- bekjempelse og miljøvern de siste tiårene, men at det ling på tvers av departementer og politikkområder, og fortsatt står igjen betydelige utfordringer. Dette gjelder vil ha en sentral rolle i myndighetenes dialog med ulike ikke minst i Afrika sør for Sahara. Dette viser etter aktører. komiteens vurdering at det fortsatt er behov for en For å trekke befolkningen med i arbeidet med stor internasjonal innsats for å sikre bærekraftig utvik- bærekraftig utvikling presenterer Regjeringen en kom- ling. munikasjonsstrategi for informasjonsarbeidet knyttet Komiteen viser videre til Regjeringens gjennom- til bærekraftig utvikling med fem sentrale prinsipper: gang av sentrale handlingsprinsipper og virkemidler som Regjeringen bygger på i sitt arbeid for bærekraftig – Prinsippet om kommunikasjon innebærer dialog utvikling. med målgruppene. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 61

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene spektivanalyse for norsk økonomi med en grundigere fra Fremskrittspartiet, har merket seg at den Nasjonale analyse av handlingsrommet i budsjettpolitikken, og handlingsplanen for bærekraftig utvikling, Nasjonal som vil erstatte det tradisjonelle langtidsprogrammet. Agenda 21, fokuserer på tiltak på sju hovedområder. Disse medlemmer mener derfor at Nasjonal Disse er: Agenda 21 naturlig bør omtales i denne.

– Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene – Klima, ozonlaget og langtransporterte luftforuren- fra Fremskrittspartiet, mener at en vesentlig oppgave singer for handlingsplanen for NA 21 er å skape et enhetlig og – Biologisk mangfold og kulturminner koordinert styringsverktøy for å oppnå bærekraftig – Naturressurser utvikling. Nasjonal Agenda 21 med et langsiktig per- – Helse- og miljøfarlige kjemikalier spektiv må derfor i stor grad integreres med andre sty- – Bærekraftig økonomisk utvikling ringsdokumenter. – Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltnin- gen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be Regjerin- Et annet flertall, medlemmene fra gen legge til rette for at Langtidsprogrammet utarbei- Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- des etter prinsippene for bærekraftig utikling. parti og Senterpartiet, har merket seg at planen På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer har et globalt perspektiv, og mener dette er positivt. følgende forslag: Dette flertallet mener at de områdene og tiltakene planen fokuserer på utgjør et godt utgangspunkt for "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at arbeidet med bærekraftig utvikling. Langtidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for Dette flertallet peker på at det viktigste ved pla- bærekraftig utvikling." nen likevel ikke er de enkelte tiltakene, men at planen bidrar til at de ulike kreftene trekker i samme retning, Komiteens medlemmer fra Høyre og og til at en får etablert mekanismer som sikrer en kon- Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen leg- kret oppfølging og økt koordinering av innsatsen. ger stor vekt på at handlingsplanen skal følges opp i alle meldinger og proposisjoner som omhandler kon- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- krete politikkforslag knyttet til bærekraftig utvikling. tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Dette vil også naturlig omfatte dokumenter med strate- partiet vil understreke viktigheten av at Nasjonal gisk/langsiktig perspektiv. Agenda bygger på noen langsiktige, overordnede målsettinger, for at den skal fungere som et effektivt Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- styringsverktøy. Disse medlemmer vil i denne tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- sammenheng peke på nødvendigheten av en endring i partiet vil påpeke at Nasjonal Agenda 21 bør integre- forbruks- og produksjonsmønstrene. En grønn øko- res i nasjonalbudsjettet og at koblingene mot de øvrige nomi ser livskvalitet, ikke materiell velstand som det delene av nasjonalbudsjettet i større grad bør synlig- sentrale målet. Disse medlemmer viser til at hand- gjøres. Dette innebærer blant annet at lingsplanen så langt i hovedsak gjennomgår miljøinn- bærekraftfaktorene i større grad må innarbeides i de satsen på ulike sektorer. Det er naturlig med en slik modellene og forutsetningene som ligger til grunn for sektororientering, men en sentral utfordring i det utarbeidelsen både av nasjonalbudsjettet og av den videre arbeidet med Nasjonal Agenda er å få frem at vi bebudede perspektivanalysen. på alle politikkområder må vurdere de miljømessige konsekvensene på samme måte som de administrative Komiteens flertall, medlemmene fra og de økonomiske konsekvensene. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- Disse medlemmer mener at handlingsplanen for parti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen NA 21 ikke er klar nok når det gjelder selve handlings- legger opp til at arbeidet for å følge opp handlingspla- delen. nen omtales i det årlige nasjonalbudsjettet, og at det Disse medlemmer vil påpeke at handlingsdelen årlig utarbeides rapporter knyttet til utviklingen i indi- bør få et høyere konkretiseringsnivå ved neste revisjon. katorene. Dette bør sikre at handlingsplanen fort- I tråd med dette mener disse medlemmer at løpende er et element i den sentrale politiske debatten. Regjeringen ved neste revisjon bør legge vekt på at handlingsplanen skal inneholde konkrete og tidfestede Komiteens medlemmer fra Høyre og målsetninger, klargjøring av ansvar for å oppnå Kristelig Folkeparti mener at en bør høste erfa- målene, ressurser satt av for å nå målene samt klargjø- ringer med det foreslåtte systemet for omtale og revi- ring av ansvar for overvåkning og kontroll. sjon av planen før en vurderer om revisjon av hand- lingsplanen skal skje hyppigere enn foreslått. Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nasjonalbudsjettet varsler at den vil legge frem en per- partiet håper at en eventuell kobling mellom Nasjo- 62 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 nal Agenda 21 og de øvrige delene av nasjonalbudsjet- partiet vil understreke at Regjeringen i dette arbeidet tet vil synliggjøre både positive og negative effekter av må ha en tett dialog med de forskningsmiljøene som NA 21 på sysselsetting, miljø og ressursbruk. arbeider spesielt med bærekraftspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Venstreparti merker seg at Regjeringen legger opp fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens til fortløpende justering av politikken med revisjon av vektlegging av oppfølgingen av handlingsplanen gjen- handlingsplanen hvert 4. år. Disse medlemmer vil nom utarbeidelse av årlige rapporter om hvordan indi- foreslå en årlig revisjon, og at handlingsplanen inngår katorene utvikler seg, og hvordan utviklingen ligger an som en fast del av nasjonalbudsjettet. i forhold til ulike mål. I denne forbindelse vil det også På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: legges vekt på å oppdatere anslag for nasjonalformuen.

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonal Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Agenda 21 inngår som en fast del av nasjonalbudsjet- Venstreparti og Senterpartiet mener Indika- tet." torutvalget bør være et bredt sammensatt offentlig utvalg, som skal foreslå et indikatorsett samt komme Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- med forslag til videre oppfølging av indikatorarbeidet. tiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser Det offentlige utvalget bør ha representanter fra forsk- en tydeligere og mer eksplisitt utviklet strategi for ning, frivillige organisasjoner, fagbevegelsen, trossam- informasjonsarbeidet enn det som nå er presentert. funn og næringsorganisasjoner. Disse medlem- Disse medlemmer finner den sektorvise ansvar- mer mener videre at mandatet for utvalget bør omfatte liggjøringen nødvendig, men først når det er utarbeidet utredning av indikatorer som redskap for samlet poli- en samlet og helhetlig strategi kan de ulike sektorene tikkutvikling, og spesielt for bærekraftig økonomi, slik forventes å trekke i samme retning. at de blir sentrale styringsparametre for budsjettproses- Disse medlemmer foreslår at både kommersi- sen og langtidsplanleggingen. elle aktører og frivillige organisasjoner må trekkes med i dette arbeidet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer finner handlingsplanen svært tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- utydelig når det gjelder oppfølging og ser behov for partiet viser også til intensjonen med stortingsmel- inkluderende møteplasser etter modell av Fredrikstad- dingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets konferansen (1998) og Synergi 21 (2001). Formålet miljøtilstand, og ber Regjeringen vurdere om det er for- med slike møteplasser kan være å evaluere status og målstjenelig å samordne rapportering på status, indika- sikre framdrift for oppfølging av handlingsplanen, torer og virkemiddelbruk med revisjonen av handlings- debatt og nytenkning mellom regjeringen og det sivile planen. samfunn, og forplikte aktørene til videre innsats. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene tiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på fra Fremskrittspartiet, vil spesielt støtte utviklingen av den sosiale dimensjonen i bærekraftbegrepet. Innenfor indikatorer for bærekraftig utvikling og opprettelsen av de grensene miljøet setter, må vi dele på godene, slik at et eget indikatorutvalg. Arbeidet med indikatorer for alle får ta del i velferdssamfunnet. Disse medlem- bærekraftig utvikling er av avgjørende betydning for at mer mener at fellesskapsløsninger legger det beste de sentrale målsettingene skal nås. Flertallet har grunnlaget for trygghet og rettferdig fordeling. For å merket seg det foreløpige settet med indikatorer som styrke fellesskapsløsningene er det for disse med- presenteres, og legger til grunn at det videre arbeidet lemmer et mål å få til en vridning fra privat til offent- med indikatorer skjer i nært samarbeid med relevante lig forbruk. Disse medlemmer viser til St.meld. internasjonale og nasjonale aktører. nr. 1 (2003-2004), tabell 2.2 (s. 20), der det fremkom- Flertallet viser til at det på en del viktige områder mer at veksten i privat forbruk fra 2002-2003 er bereg- er behov for ytterligere arbeid for å etablere indikato- net å være 3 pst. (40,3 mrd. kroner), mens veksten i rer. offentlig konsum er på 0,7 pst. (14,4 mrd. kroner). Flertallet viser til at Regjeringen i løpet av høsten Disse medlemmer vil understreke at offentlig 2003 vil nedsette et ekspertutvalg bl.a. med represen- konsum ikke nødvendigvis er mer bærekraftig enn pri- tanter for faginstanser som for eksempel Statistisk Sen- vat konsum, men problemstillinger knyttet til hvor vek- tralbyrå, som skal avgi en offentlig utredning (NOU) sten økes bør være en del av indikatorutvalget sitt med sikte på å videreutvikle arbeidet med indikator- arbeid. ene. Det skal opprettes en referansegruppe for eks- pertutvalget med representanter for miljøorganisa- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sjonene, næringsliv og lokal forvaltning, og arbeidet Venstreparti vil peke på at kontroll med og revi- skal koordineres med relevant internasjonalt arbeid sjon av vedtatte bærekraftsplaner er like viktig som på området. klare målsettinger. Disse medlemmer foreslår at Riksrevisjonen får et større ansvar i kontroll av Regje- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ringens arbeid med bærekraftig utvikling. Disse tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- medlemmer mener det må vurderes om man etter Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 63 mønster fra Canada kan opprette en egen "Kommisjo- Komiteens medlemmer fra Høyre og nær for bærekraftig utvikling", plassert hos Riksrevi- Kristelig Folkeparti viser til analysedelen av sjonen, med følgende oppgaver: handlingsplanen, som blant annet omhandler Regjerin- gens oppfølging av Verdenstoppmøtet. I Johannesburg – Gi en vurdering, før komitébehandlingen av stats- ble det vedtatt å utvikle et ti års rammeverk for pro- budsjettet, av hvorvidt, eller i hvilken grad, Regje- grammer for å understøtte regionale og nasjonale initi- ringens forslag til statsbudsjett bidrar til at ativer for bærekraftig produksjon og forbruk, et arbeid målsettingene i NA 21 nås og internasjonale for- Norge allerede medvirker til i samarbeid med EU og pliktelser overholdes. interesserte utviklingsland, næringsliv og organisasjo- – Årlig evaluering av hvordan Regjeringens politikk, ner. Disse medlemmer vil blant annet trekke frem programmer og bruk av penger støtter landets end- at opplegget omfatter utvikling av økt miljøeffektivitet ring i retning av bærekraftig utvikling (samt fange i næringslivet, samt miljømerking og andre forbruks- opp eventuelle negative utslag av sektorpolitikk). rettede tiltak. – Bidra med informasjon, overvåking og oppmunt- ring til regjeringer, parlamentarikere og offentlig- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene het for å understøtte endringen. fra Fremskrittspartiet, mener at prinsippet om grønn skatt i miljøpolitikken fortsatt skal benyttes, og at Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har grønne skatter skal vurderes som virkemiddelalternativ som sitt mandat å bidra til fornuftig ressursbruk og god på alle områder der det er hensiktsmessig. forvaltning. Det bør derfor vurderes om Riksrevisjo- nens mandat skulle utvikles/presiseres tydeligere til Et annet flertall, medlemmene fra også å gjelde bærekraftig utvikling basert på Rio-prin- Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kris- sippene, relevante konvensjoner og de indikatorsett telig Folkeparti, viser bl.a. til St.meld. nr. 15 som nå utvikles. (2001-2002) Tilleggsmelding til Norsk klimapolitikk, På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer og komiteens behandling av denne i Innst. S. nr. 240 følgende forslag: (2001-2002), der et flertall i komiteen bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke- "Riksrevisjonens mandat og ressurssituasjon må parti, sluttet seg til Regjeringens forslag om å videre- styrkes med tanke på å følge opp Nasjonal Agenda 21." føre dagens klimaavgifter for de utslippskilder som i dag er underlagt en slik grønn skatt, mens de utslipps- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- kilder som i dag ikke er underlagt klimavirkemidler vil tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- bli underlagt et system med omsettelige utslippskvoter. partiet viser til at menneskene allerede har brutt de grensene som naturgrunnlaget setter. Derfor må for- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene bruks- og produksjonsmønstrene endres. Disse fra Fremskrittspartiet, viser videre til Kyoto-avtalen, medlemmer vil i denne sammenheng peke på at der alle klimautslipp fra 2008 skal være underlagt et ikke-materielle goder som fritid, kultur og rekreasjon kvotesystem for klimagasser. er goder som er viktige i de fleste menneskers liv, og som ofte belaster miljøet mindre enn rene varekjøp. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- partiet vil påpeke at prinsippet om at forurenser skal tiet og Sosialistisk Venstreparti finner betale i større grad enn i dag burde gjenspeiles i skatte- omtalen av bærekraftig produksjon og forbruk for lite og avgiftssystemet. I denne forbindelse vil disse konkret og forpliktende, og mener at Regjeringen må medlemmer understreke behovet for en evaluering forplikte seg til å lage en nasjonal 10-årsplan for og videreføring av arbeidet til Grønn skattekommisjon. bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med vedtaket Disse medlemmer viser til at Regjeringen skriver fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg. Planen må utar- i handlingsplanen at de "vil videreføre grønne skatter beides i nær dialog med næringslivet samt andre sen- og avgifter, og kontinuerlig vurdere innføringen av trale organisasjoner som jobber med denne typen nye". spørsmål. Disse medlemmer viser til at teknologisk fram- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk gang har gjort oss i stand til å redusere miljøbelastnin- Venstreparti slutter seg til dette og fremmer føl- ger, men veksten i produksjon og forbruket blant de gende forslag: rike i verden har vært så sterkt at belastningene på sen- trale miljø- og naturressurser likevel har økt. "Stortinget ber Regjeringen legge fram en oppføl- ging og evaluering av "Grønn skattekommisjon" med Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sikte på å gjøre Norge verdensledende i grønn skatte- Venstreparti fremmer følgende forslag: vridning."

"Stortinget ber Regjeringen lage en nasjonal 10-års- Komiteen ber Regjeringen synliggjøre det globale plan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med ansvaret for å bekjempe korrupsjon i alle sammenhen- vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg." ger. Spesielt vil komiteen be Regjeringen ta aktivt 64 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 del i de initiativ som tas i FN-regi for å utvikle et glo- lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 er det behov balt og forpliktende rammeverk for bedrifters sam- for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet funnsansvar, slik det ble vedtatt på verdenstoppmøtet i med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Johannesburg. Disse medlemmer ønsker ikke at dette viktige arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøko- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- nomi. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- be Regjeringen vurdere å etablere et investeringspro- partiet mener at Norge sammen med likesinnede gram for lokalt Agenda 21-arbeid, der kommunene land bør bidra til at dette arbeidet får nødvendige res- inviteres til å søke midler til konkrete tiltak som har surser og fullmakter. basis i lokale handlingsplaner. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer Komiteen noterer seg referansene til Verdenstopp- følgende forslag: møtet i Johannesburg og tilknytningen til vedtakene i implementeringsplanen fra Johannesburg på ulike ste- "Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et der i handlingsplanen. Komiteen har også notert seg nasjonalt investeringsprogram for lokalt Agenda 21- at Regjeringen vil prioritere oppfølgingen av WEHAB- arbeid." temaene vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold, og at det er bevilget 375 mill. kroner til disse Komiteens medlemmer fra Høyre og formål over en 3-årsperiode. Kristelig Folkeparti vil understreke betydnin- gen av det lokale Agenda 21-arbeidet, men mener at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk finansieringen av dette bør skje gjennom eksisterende Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at strukturer. en snau prosent av bistandsbudsjettet i seg selv ikke kan sees som en vesentlig prioritering, og vil be Regje- Komiteens medlem fra Senterpartiet ringen vurdere andre og mer effektive måter å fremme mener at oppdraget om Lokal Agenda 21 må ta og integrere WEHAB-satsingen på. Disse med- utgangspunkt i lokale forutsetninger. I dag er det ingen lemmer er enig i at det bevilges midler til disse områ- som kjenner målet om hvordan den bærekraftige fram- dene, men målet må være at bærekraftighet legges til tida vil se ut. Det enkelte lokalsamfunn må sjøl finne grunn for den samlede utenrikspolitikk. det svaret som passer best ut fra lokale forhold. Mer Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjerin- lokal ressursforvaltning vil være en fordel for miljøet, gens handlingsplan mot global fattigdom blir revidert i fordi det blir lettere å se virkningene av personlige og lys av vedtakene i Johannesburg. politiske beslutninger. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer Dette medlem mener at midler til LA 21-tiltak følgende forslag: bør disponeres mest mulig fritt i den enkelte kommune ut fra lokale forutsetninger. Slike midler bør derfor leg- "Stortinget ber Regjeringen foreta en revisjon av ges inn i rammeoverføringene som frie midler. Det må handlingsplanen mot global fattigdom i lys av resulta- også vurderes å etablere et Agenda-fond administrert tene fra FN-konferansen i Johannesburg." av Kommunal- og regionaldepartementet som kan sti- mulere til lokale pilotprosjekter. Videre vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreke viktigheten av at Stortinget Komiteens medlemmer fra Fremskritts- årlig inviteres til en årlig debatt om utviklingen og pri- partiet viser til at det er i våre og fremtidige genera- oriteringene i lys av WEHAB-satsingen og Millenni- sjoners egeninteresse å ta best mulig vare på naturen umsmålsetningen. På denne måten vil Stortinget igjen slik at vi ikke påfører den uopprettelig skade. Det betyr kunne få anledning til en årlig drøfting av Regjeringens dog verken at man må stanse videre økonomisk vekst utviklingspolitiske prioriteringer og status og fremdrift eller foreta en dyptgripende omlegging av produk- for bærekraftig utvikling. sjons- og forbruksmønster i dagens samfunn for å oppnå en "bærekraftig utvikling". Ei heller at man kan Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene stemple all aktivitet som innebærer endringer av natu- fra Fremskrittspartiet, har merket seg at mange kom- ren som en forringelse. muner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Disse medlemmer er samtidig bevisst på at Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda noen inngrep kan medføre uønskede endringer som det 21. Flertallet viser til at Nasjonal Agenda 21 skal vil ta generasjoner å rydde opp i. Det er derfor særdeles bygge videre på LA 21-arbeidet i kommunene. betydningsfullt for samfunnet å besitte nok kunnskap Flertallet mener at en viktig del av oppfølgingen til å forstå årsakssammenhenger i naturen. Med den vil være å videreutvikle møteplasser mellom ulike bakgrunn er det generelt hensiktsmessig å føre kontroll aktører i arbeidet for bærekraftig utvikling, staten, med variasjoner, søke forklaringer på endringer og kommuner, næringsliv og organisasjoner. skape en beredskap for tiltak der menneskelig aktivitet er årsak til uønskede endringer. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer støtter således både en tiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i bærekraftig utvikling og i hovedsak føre-var-prinsip- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 65 pet. Føre-var-prinsippet kan også bety at man skal videreføre arbeidet for å åpne for økt internasjonal han- unngå forhastede konklusjoner. En streng tolkning av del og sikre en større utbredelse av markedsøkonomi slike begrep medfører en fullstendig stopp i samfunns- basert på en sunn rettsstat. Frivillig internasjonalt sam- utviklingen. Mangelen på total kunnskap om problem- arbeid for å utvikle kunnskap og forskning, demokrati områder er ikke et argument i seg selv for å stoppe sam- eller ren hjelp på "non-profit"-nivå, er selvsagt også funnsutviklingen. Tvert imot er læring gjennom viktige virkemiddel. erfaring en vanlig og utbredt læringsprosess. Disse medlemmer stiller seg sterkt kritisk til Disse medlemmer vil understreke at naturens Regjeringens aggressive linje i klimameldingen. Nett- tålegrense ikke nødvendigvis er en konstant tilstand, opp på grunn av kompleksiteten i problemstillingene, men tvert imot at kunnskap, ny teknologi og fornuftig uenigheten i fagmiljøene og omfanget av tiltak som forvaltning av naturressursene gjør at man stadig kan problemstillingen innebærer, er det av vesentlig betyd- justere grensepunktet for bærekraftig utvikling. For- ning at man ikke tar forhastede beslutninger. Disse valtning av naturen innebærer mer enn å gjøre den til et medlemmer ønsker også å vise til at ledende perso- museum. ner innen regjeringspartiene nå fremmer slike syns- Tvert imot frykter disse medlemmer at dagens punkt. Disse medlemmer etterlyser derfor en mer miljøpolitikk, inkludert Regjeringens omtale i nasjo- nyansert klimadebatt som kan bidra med mer balansert nalbudsjettet, i for stor grad preges av symbolpolitikk kunnskap før vi eventuelt foretar så gjennomgripende og ønsker om å være verdensmester. Dette fører dess- tiltak som Regjeringen legger opp til. verre ofte til kostbare tiltak, men med relativt små mil- Disse medlemmer mener man ikke har hatt en jøeffekter. Disse medlemmer viser til at miljøam- grundig premissdebatt i Norge, bare en tiltaksdebatt bisjonene i for eksempel klimapolitikken og basert på de gitte premisser. Det er verken vitenskape- energipolitikken pålegger norsk næringsliv betydelige lig grunnlag for eller positive praktiske konsekvenser kostnader og restriksjoner, men med minimale miljøef- av å gjennomføre slike hastetiltak som vi nå er vitne til. fekter globalt. Disse medlemmer er kraftig imot en tidlig inn- Disse medlemmer har stor tillit til at et mar- føring av et kvotesystem. Norsk industri og næringsliv kedsøkonomisk system med basis i en rettsstat og en har i stor grad utviklet en sterk miljøbevissthet, og har edruelig miljøpolitikk fra samarbeidsorienterte myn- allerede imøtekommet myndighetenes krav ved bety- digheter, vil sikre at de økonomiske ressursene bedre delige reduksjoner i utslipp av klimagasser. De fleste kanaliseres til miljøtiltak og teknologiutvikling enn det kostnadseffektive tiltak er derfor allerede gjennomført, dagens politiske stormkast klarer. og dersom betydelige reduksjoner fortsatt skal gjøres Disse medlemmer er bekymret over at et poli- må disse bedriftene ha muligheten til å bruke Kyoto- tisk flertall i iveren etter å foreta seg "noe" for å vise mekanismene. Disse medlemmer ser ingen grunn handlekraft står i fare for å ta dårlige beslutninger og til å risikere norsk næringsliv for å sikre Norge en sym- sløse bort betydelige ressurser, uten at dette har særlig bolsk lederstjerne i den internasjonale såkalte miljøbe- miljømessige virkninger. Selv om man ønsker å vegelsen. benytte føre-var-prinsippet, er det vanskelig å vite Disse medlemmer viser til at enkelte partiers hvordan man her skal gå effektivt frem. Føre-var-prin- overambisiøse miljøtiltak setter selv den mest miljø- sippet kan like gjerne bety at man skal unngå forhas- vennlige aktør i en tap/tap-situasjon. En særnorsk pro- tede konklusjoner. Disse medlemmer frykter at gressivitet i miljøkravene sikrer kun en stadig forverret det politiske flertallet initierer mange urealistiske mil- konkurransesituasjon mot utlandet. Særnorske og uri- jøtiltak og legger grobunn for et svulmende miljøbyrå- melig strenge miljøkrav vil over tid skremme bort krati i forsøk på å reversere naturlige/ufarlige endrin- industri fra Norge. Miljøeffekten blir dog negativ, da ger i miljøet. denne industrien ikke forsvinner, men bare flytter. Da Disse medlemmer stiller seg positive til Regje- den globale etterspørselen av varer og tjenester ikke ringens arbeid med å redusere lokale, konkrete for- påvirkes av norsk miljølovgivning, vil det i praksis bety urensningsproblem, for eksempel reduksjon av farlige at produksjonen av varer flyttes fra Norge til land som stoffer og opprydning i gamle miljøsynder. Samtidig med stor sannsynlighet står utenfor Kyoto-regimet. En konstaterer disse medlemmer at Norge på ver- viss realisme i utformingen av miljøtiltak er derfor densbasis ligger langt fremme. Når man vil redusere nødvendig. globale miljøutfordringer må dette tas i betraktning, Disse medlemmer fremmer følgende forslag: slik at Norge ikke stadig legger opp til krav som er så strenge at norsk næringsliv sakte men sikkert flytter sin "Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et tid- produksjon fra Norge til land med dårligere miljøstan- lig nasjonalt klimakvotesystem." dard. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på Komiteens medlemmer fra Sosialistisk at flere økonomiske og bedre tekniske ressurser behø- Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ves dersom alle land skal være i stand til å møte de mil- ikke har blitt tid og anledning til å gå inn på alle delmål jøutfordringene, slik Norge legger opp til. Dette krever i handlingsplanen, og vil komme nærmere inn på disse blant annet at man legger forholdene til rette for økt der det er naturlig ved behandling av andre saker. økonomisk vekst på verdensbasis. Derfor må man 66 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Disse medlemmer understreker at sammenhen- FORSLAG FRA MINDRETALL gen mellom eksport og sosial utvikling slett ikke er Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk entydig. Disse medlemmer viser blant annet til Venstreparti: UNDPs bok "Making global trade work for people", Forslag 1 som konkluderer med at handelsliberalisering ikke Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et automatisk sikrer sosial utvikling, og at økt handel ikke nasjonalt investeringsprogram for lokalt Agenda 21- garanterer økonomisk vekst eller langsiktig økonomisk arbeid. eller sosial utvikling. Disse medlemmer understreker at en rekke fak- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: torer, interne og eksterne, må være på plass for at gene- Forslag 2 rell handelsliberalisering skal bidra til forbedrede leve- Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Lang- kår i en rekke utviklingsland. Generell nedbygging av tidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for handelshindringer innenfor rammeverket av WTO vil bærekraftig utvikling. frata en rekke fattige land de preferanseavtalene de har om markedsadgang, slik at andre eksportland overtar Forslag 3 deler av markedet. Disse medlemmer påpeker at Stortinget ber Regjeringen foreta en revisjon av Norge siden 2001 har hatt nulltoll og avviklet kvotebe- handlingsplanen mot global fattigdom i lys av resulta- grensingene for alle varer fra 49 MUL-land. tene fra FN-konferansen i Johannesburg. Det er mange dårlige erfaringer med at utviklings- land spesialiserer seg i råvareeksport innen landbruks- Forslag fra Fremskrittspartiet: sektoren, da dette kan føre til sør/sør-konkurranse og Forslag 4 ras i råvareprisene. Disse medlemmer sier seg Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et tidlig enig i at teknologioverføring er svært viktig for de fat- nasjonalt klimakvotesystem. tige landene, men at økt eksport ikke nødvendigvis er den beste strategien for at dette skal finne sted. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Disse medlemmer understreker at økt interna- sjonal handel med matvarer har en rekke negative mil- Forslag 5 jøaspekter som i dag ikke kostnadsberegnes, blant Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonal annet transportforurensing, biologisk forurensing, Agenda 21 inngår som en fast del av nasjonalbudsjet- matvareberedskap og ernæringsmessige forhold. tet. Disse medlemmer påpeker at mat i dag gjennom- snittlig "reiser" 2 500 km fra bonde til forbruker. På Forslag 6 sikt er et slikt matvareregime ikke bærekraftig, og lokal Riksrevisjonens mandat og ressurssituasjon må styr- matproduksjon og selvforsyning må stimuleres i utvik- kes med tanke på å følge opp Nasjonal Agenda 21. lingslandene så vel som i Norge. Disse medlemmer er skeptisk til ukritisk fokus Forslag 7 på handel som fattigdomsbekjempelse i Regjeringens Stortinget ber Regjeringen lage en nasjonal 10-års- handlingsplan, og henviser til at en rekke faktorer må plan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med være på plass for at internasjonal handel skal bidra til vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg. generell velferdsutvikling for fattige land. Disse medlemmer viser til målet om bære- Forslag 8 kraftig høsting av fiskeriressursene, og mener at arbei- Stortinget ber Regjeringen legge fram en oppfølging det med strukturen i fiskeflåten må være innrettet på en og evaluering av "Grønn skattekommisjon" med sikte på måte som opprettholder en flåte med stor fangstevne og å gjøre Norge verdensledende i grønn skattevridning. lite fangstbehov. Problemene i fiskeriflåten er i større grad knyttet til overinvesteringer enn til overkapasitet. KOMITEENS TILRÅDING Det må ikke legges opp til en politikk som fjerner de Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til mest ressursvennlige båtene i kystflåten. meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt Disse medlemmer mener at dyrka og dyrkbare arealer må få et sterkere vern for å sikre mulighetene til vedtak: å produsere mat for framtidige generasjoner. Arealer St.meld. nr. 1 (2003-2004) kap. 6 - om Nasjonal som er egna for matkorndyrking må ha et særlig sterkt handlingsplan for bærekraftig utvikling - vedlegges vern. Nyere statistikk viser at utvikinga når det gjelder protokollen. nedbygging er urovekkende.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 18. november 2003

Bror Yngve Rahm Ingvild Vaggen Malvik leder ordfører Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 67

2.7.1.3 KOMITEENS INNSTILLING nomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene rammeområde 23 og til kapittel 3.2.23.2.3 i denne inn- fra Venstre og Kystpartiet, viser til de respektive frak- stilling. sjoners merknader og forslag i utkast til innstilling fra energi- og miljøkomiteen, som er gjengitt foran. Fler- 2.8.3 Gradert arbeidsgiveravgift tallet har for øvrig ingen merknader. Komiteen viser til at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det Medlemen i komiteen frå Venstre viser til mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i dei merknadene som Høgre og Kristeleg Folkeparti er distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres i med på i utkast til innstilling frå energi- og miljøkomi- størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen teen som er gjengitt foran. Denne medlemen viser imidlertid til at det etter pålegg fra EFTAs over- sluttar seg til tilrådinga frå energi- og miljøkomiteen våkningsorgan ESA, er nødvendig å gjøre endringer om at kapittel 6 i Nasjonalbudsjettet for 2004 vert å for at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i leggje ved protokollen. Denne medlemen har strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. ellers ingen merknad. Komiteen slutter seg i Budsjett-innst. S nr. 1 (2003-2004) punkt 3.20.3 til Regjeringens forslag om Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter å videreføre dagens ordning i Finnmark og Nord- opp om målsetningene i Nasjonal handlingsplan for Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om bæredyktig utvikling. Norge bør være pådriver i de anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-proto- internasjonale miljøforhandlingene og et foregangs- koll 3. Komiteen slutter seg likeså til at fiskeri- og land nasjonalt. Det er viktig at kriteriene for bæredyk- landbruksnæringene beholder dagens ordning, som tig utvikling blir så presise som mulig. følge av at disse næringene ikke omfattes av EØS-avta- Dette medlem vil spesielt vise til behovet for å lens statsstøtteregler. Komiteen slutter seg også til kunne iverksette internasjonal rettslig forfølgelse av Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende diffe- stater som bedriver alvorlig miljøkriminalitet. Her er rensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor det fri- det nok å vise til de radioaktive utslippene fra Sella- beløp som gjelder for støtte til det enkelte foretak, field. såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter seg til Dette medlem vil understreke hvor viktig det er at det skal innføres en transportstøtteordning i områder å få gjennomslag for en bæredyktig forvaltning av hvor avgiften økes. Komiteen slutter seg også til naturressursene, slik at balansen i naturen kan opprett- Regjeringens forslag til overgangsordning, og er til- holdes. Det er også viktig å sikre en god informasjon i freds med at denne nå er godkjent av ESA. det internasjonale samfunn om slike sammenhenger. Komiteen har merket seg at det i den offentlige Dette medlem vil spesielt nevne behovet for en mer debatt har vært framsatt en rekke forslag til tiltak for så bæredyktig forvaltning av sjøpattedyr. langt mulig å ivareta intensjonene i dagens ordning. Dette medlem slutter seg til energi- og miljøko- Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud miteens tilråding om at kapittel 6 i Nasjonalbudsjettet mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor for 2004 vedlegges protokollen. forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten 2.8 Skatte- og avgiftspolitikken påvirker samhandelen mellom avtalepartene". Komiteen vil peke på at det kan være mulig å 2.8.1 Sammendrag videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet Det er i St.meld. nr. 1 (2003-2004) Nasjonalbud- som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller sjettet 2004 kapittel 4 og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i Skatte-, avgifts- og tollvedtak i kapittel 1 redegjort for andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2003. av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organi- Forslag til lovendringer i forbindelse med skatte- og sasjoners virksomhet. avgiftsopplegget for 2004 er behandlet i Ot.prp. nr. 1 Komiteen mener at ordningen med gradert avgift (2003-2004). må videreføres så langt mulig. Dette gjelder både i for- hold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn 2.8.2 Komiteens merknader for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av Komiteen viser når det gjelder merknader til bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det skatte- og avgiftsopplegget for 2004 til punkt 3.2.23.2 ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. i denne innstillingen og til kapittel 2 i Budsjett-innst. S. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest nr. 1 (2003-2004). Når det gjelder lovendringer i for- mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan bindelse med skatte- og avgiftsopplegget, viser komi- notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgren- teen til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004), ses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004). for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over partiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ord- og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en nærmere gjen- ning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjerin- 68 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 gen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til mulig grad virker konkurransevridende mellom likear- Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgnings- tet virksomhet. Komiteen har merket seg at samvir- vedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende til- kebedrifter bl.a. i varehandelen, kan bli behandlet min- tak. dre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved Komiteen fremmer følgende forslag: at medlemsorganisasjoner ikke har organisert sine dat- terbedrifter i selvstendige aksjeselskap på samme måte "Stortinget ber Regjeringen snarest mulig utforme som de andre varehandelskjedene. Dersom samvirke- forslag til regelverk som så langt som mulig videre- organisasjoner ikke kan behandles særskilt ut fra sine fører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner, bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i mener flertallet at det må gis lovhjemmel for at samvir- konkurranse med virksomhet i andre EØS-land, i tråd keforetak kan ha heleide datterselskap som er selvsten- med finanskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. I dig samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at (2003-2004). Ordningen forutsettes å gjelde både lovverket og praktiseringen av det skal være fore- offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og taksnøytralt. avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres Komiteen fremmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i kapittel 24 forslag til lov om heleide dattersamvirke- samme arbeidsgiveravgiftssone uten at dette er i strid foretak. med EØS-avtalen. Regjeringen bes utforme forslag til Komiteen legger til grunn at departementet nor- en slik ordning innen utgangen av mars 2004. Før for- malt bør godkjenne at samvirkeforetak som har samlet mell notifikasjon av en slik ordning sendes til ESA, medlemmer fra større geografiske områder i samme skal Stortingets organer orienteres med rimelig tid til medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirke- vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventu- foretak som driver virksomhet til fordel for lagets med- elle forslag til endringer i regelverk og bevilgningsved- lemmer. I slike tilfeller vil det dreie seg om en praktisk tak som følge av ordningen så snart godkjenning fra organisasjonsmessig tilpasning hvor også det heleide ESA foreligger." datterforetaket inngår i en selskapsstruktur som skal søke å realisere samvirkeformålet. Komiteen forut- Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av setter at loven trer i kraft raskt. komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større Komiteen konstaterer at Regjeringen har medreg- deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet net den delen av reduksjonen i el-avgiften som faller på for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være næringslivet i det området som får økt arbeidsgiverav- mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regje- gift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komi- ringen kommer tilbake med forslag om budsjettmes- teen er enig om at reduksjonen i el-avgiften ikke skal sige endringer som følge av oppfølgingen av dette ved- medregnes i kompensasjonsbeløpet. taket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn Komiteen viser til de respektive partiers budsjett- at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjerin- opplegg. gens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntek- bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. tene, som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften det system for kompensasjon til kommunesektoren økes. som framgår av Regjeringens opplegg. Komiteen ber Regjeringen vurdere om det kan Komiteen mener at det skal gis full og varig kom- utformes tiltak som i større grad når bransjer som i pensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den liten grad får nytte av de foreslåtte kompenserende til- enkelte region som berøres. Komiteen understreker tak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har også således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre fullstendig på nasjonalt nivå. effekt av ordningen med bagatellmessig støtte enn Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det bedrifter med få ansatte. enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de Komiteen peker bl.a. på betydningen av tiltak for årlige merkostnader som følger av økningen i arbeids- reiselivsnæringen. Komiteen legger til grunn at inn- giveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompen- retningen av slike generelle bransjetiltak i områder sert. som rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Komiteen forutsetter at Regjeringen legger til Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen rette for bruk av transportstøtte i et så stort område som forutsetter imidlertid at de virkemidlene som settes inn mulig. Komiteen viser til at ESA stiller krav om at forankres i forpliktende handlingsplaner, og utformes i det er en sammenhengende region med lav befolknings- samråd med det berørte næringslivet og de berørte fyl- tetthet og lange avstander for at regionen skal kunne keskommunene. gjøre bruk av transportstøtte. Komiteen ber Regje- Komiteen forutsetter at det i forhold til virksom- ringen vurdere hvordan virkemiddelområdene kan inn- heter som helt eller delvis finansieres ved statlige til- rettes slik at flere distriktskommuner kan oppfylle kra- skudd, tas hensyn til de økte kostnadene som følge av vene til å gjøre bruk av transportstøtte. økt arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen ber Regjeringen utforme regelverket Komiteen viser her bl.a. til behovet for kompensa- for bagatellmessig støtte på en slik måte at det i minst sjon til arbeidsmarkedsbedriftene. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 69

Komiteen mener at resterende kompensasjonsbe- område. Komiteen har merket seg at EUs regelverk løp - utover videreføring av gradert avgift så langt det på dette området etter planen skal revideres i 2007, og er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og at dette også vil ha betydning for EØS. Komiteen generelle bransjetiltak - bør overføres til den enkelte ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for region gjennom fylkeskommunen som regional utvik- å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en lingsaktør. Komiteen legger til grunn at alle kom- gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre pensasjonstiltakene skal innrettes til de områder i det målrettede tiltak. enkelte fylke som er påført økt avgift. Disponeringen Komiteen fremmer følgende forslag: av midlene forutsettes å skje med grunnlag i forplik- tende handlingsplaner som utformes i nært samarbeid "Stortinget ber Regjeringen legge opp til et aktivt med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor blir økt. andre og mindre målrettede tiltak." Komiteen legger til grunn at flere fylkeskommu- ner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller Komiteen vil peke på at det når denne innstilling deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønske- avgis, bare er vel én måned igjen til endringene i lig Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskom- arbeidsgiveravgiften skal iverksettes. ESAs notifika- muner gå sammen om et program for "Fjellregionen". sjon av alle kompensasjonsordningene foreligger ennå Komiteen legger til grunn at disponeringen av ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. midlene skal være friere enn for de ordinære midler Komiteen mener at avgiftsøkningen, overgangstilta- som overføres fylkeskommunene til regionale utvik- kene og kompensasjonstiltakene må iverksettes på en lingstiltak. Det foreslås derfor opprettet egen post til slik måte at næringslivet i de berørte områdene har formålet under Kommunal- og regionaldepartementets rimelig tid til å forberede seg. Komiteen finner det budsjett hvori også inngår tiltak for bransjer som for- etter omstendighetene rimelig at iverksettelsen av valtes av departementet. Det forutsettes nær dialog avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er innfor- mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regional- stått med at dette bare kan skje gjennom enighet mel- departementet for å sikre at tiltak som iverksettes gjen- lom Norge og ESA. Komiteen er derfor enig i at nom fylkeskommunene ikke er i strid med EØS-avta- Regjeringen har søkt ESAs tilslutning til utsettelse av len. Komiteen forutsetter at fordelingen mellom iverksettelsen. bransjetiltak og generelle tiltak gjennom fylkeskom- Komiteen foreslår at bevilgningene til kompense- munene avklares raskt. rende tiltak over Kommunal- og regionaldepartemen- Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene tets budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av at som gjelder for områdene i grensen mellom ulike reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes som del arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendrin- av kompensasjonsbeløpet. gen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nord- ligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til Komiteens flertall, medlemmene fra 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord behol- Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- der fullt fritak. Flertallet ber om at departementet og de parti og Venstre, viser til at dette følger av bud- berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet sjettavtalen mellom disse partiene. om utfordringene i slike områder. Komiteen mener det kan være behov for bedre Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelver- tiet viser til at partier som representerer et flertall i ket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler Stortinget, i møtet i Stortingets EØS-utvalg 21. mars av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen opp- 2003 ga tilslutning til Regjeringens opplegg for hånd- nevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe tering av spørsmålet om gradert arbeidsgiveravgift i bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemid- forhold til ESA. ler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammen- Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet satt slik at det blant medlemmene både er representan- gikk mot Regjeringens opplegg, og ønsket å gjøre bruk ter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i av unntaksbestemmelsen i protokollen om domstols- de berørte områdene, representanter fra aktuelle forsk- og overvåkningsorganene i EØS-avtalen (ODA-proto- ningsmiljøer og fra sentrale myndigheter. koll 3) for et større område enn Nord-Troms og Finn- Komiteen fremmer følgende forslag: mark. På vegne av Arbeiderpartiet uttalte parlamenta- risk leder at Arbeiderpartiet mente "at "Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg for å det ikke er godtgjort at man ikke kan bruke tilsvarende vurdere konkret utforming av virkemidler som kan set- argumentasjon for resten av Norge, eller for deler av tes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som følge resten av Norge", og konkluderte med at Arbeiderpar- av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift." tiet ikke hadde "noe grunnlag for å støtte Regjeringen i at grensen går der". Disse medlemmer tar til etter- Komiteen mener at den graderte arbeidsgiverav- retning at Regjeringen - med grunnlag i tilslutningen giften er det mest målrettede tiltak som er anvist for å fra Stortingets flertall - har meddelt ESA en posisjon i bidra til sysselsetting og derigjennom bosetting i et 70 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 tråd med det opplegget som ble presentert for EØS- hendelsesforeløpet i behandlingen av denne sak. Gjen- utvalget. nom selektiv utvelgelse av sitat fra et hemmelig møte i Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i Stortingets EØS-utvalg den 21. mars 2003, forsøker innstillingen til revidert nasjonalbudsjett uttalte: Arbeiderpartiets medlemmer å glorifisere egen innsats og legge all skyld for hendelsesforløpet på øvrige par- "Disse medlemmer vil peke på at mulighetene for å ter. Blant annet siteres Fremskrittspartiet som om man beholde lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor gav Regjeringen uforbeholden støtte for arbeidet som dette ikke virker konkurransevridende, må utnyttes." Regjeringen til da hadde gjort i forbindelse med den Disse medlemmer viser videre til at Arbeider- differensierte arbeidsgiveravgiften. partiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett viste Disse medlemmer ønsker derfor å gjøre opp- til forslaget om å fjerne el-avgiften for all nærings- merksom på at Fremskrittspartiet i ovennevnte møte virksomhet, og uttalte: også sa: "Disse medlemmer vil peke på at en slik reduksjon "Men vi må selvsagt ta forbehold om intern behand- ikke skal dekkes inn gjennom de økte inntektene fra ling [om arbeidsgiveravgiften] hos oss, og også om at arbeidsgiveravgiften." det som Regjeringen kommer tilbake med i budsjettet for 2004, er av en slik karakter som beskrevet her." Disse medlemmer viser til at dersom komité- flertallets forslag om å videreføre lav avgift for større Fremskrittspartiet tok altså forbehold om støtte til deler av næringslivet blir vedtatt, vil det beløp som Regjeringen basert på hva Regjeringen til slutt kom til gjenstår til andre kompensasjonstiltak, være mindre å gjøre. enn Regjeringens forslag. Inntil Regjeringen kommer Disse medlemmer ønsker også å gjøre opp- tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som merksom på at Jens Stoltenberg i samme møte uttalte: følge av oppfølgingen av et slikt vedtak, legger disse "Det vi nå er i ferd med å gjøre, kanskje med Arbei- medlemmer til grunn det samme beløp til tiltak over derpartiets støtte - jeg innrømmer det - er å søle til den Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som i beste distriktspolitiske ordningen vi har." Regjeringens opplegg med tillegg av et beløp tilsva- rende det Regjeringen har forutsatt dekket gjennom Disse medlemmer minner også om Stortingets redusert el-avgift. Disse medlemmer foreslår der- behandling av Revidert nasjonalbudsjett i juni 2003, for at bevilgningen over Kommunal- og regionaldepar- hvor Arbeiderpartiet unnlot å sikre flertall for en Frem- tementets budsjett økes med 145 mill. kroner. skrittsparti-merknad som kritiserer Regjeringens unn- Inntil denne ordningen er endelig fastsatt legger fallenhet rundt bruken av ODA, Protokoll 3. disse medlemmer tilsvarende til grunn det opp- Disse medlemmer mener en flertallsmerknad legg for kompensasjon til kommunesektoren som fra opposisjonen ville gitt viktige signaler til Regjerin- framgår av Regjeringens opplegg. gen, noe som altså ikke skjedde. Disse medlem- Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- mer er dog positive til at alle partier nå velger å foku- gen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere bevilgnin- sere på å oppnå en tverrpolitisk løsning om saken gene til ordinære distriktspolitiske tiltak, slik at virk- fremfor å drive politisk spill i media. ningen av kompensasjonstiltakene i stor grad Disse medlemmer viser til at en speilvending av motvirkes av kutt i andre regionale utviklingstiltak. dagens ordning er blitt nevnt som et alternativ til forsla- Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, get fra Regjeringen. En slik ordning vil gå ut på at det og viser til Arbeiderpartiets forslag om styrking også kun er pressområder som får høyeste sats, mens resten av de ordinære distriktspolitiske virkemidlene med 100 av landet har en lavere sats. Regjeringen har her vist til mill. kroner. et eksempel der pressområdene får 14,1 pst. og resten Disse medlemmer viser til at kompensasjon til av landet får 11,8 pst. Med en slik modell ville 60 pst. de 14 kommunene som for få år siden ble flyttet til en av næringslivet fått 11,8 pst. avgift mens altså 40 pst. sone med høyere arbeidsgiveravgift fra og med inne- ville få 14,1 pst., dette selvsagt under forutsetning av et værende år inngår i rammeoverføringen til regionalpo- null-proveny-opplegg. litiske tiltak gjennom fylkeskommunene. En slik modell ville trolig blitt godkjent av ESA. Likevel har Regjeringen avvist en slik modell med Komiteens medlemmer fra Fremskritts- begrunnelse at "Regjeringen ønsker ikke å utsette partiet viser til at den differensierte arbeidsgiverav- næringslivet for en slik politikk". giften har vært en treffsikker og ubyråkratisk ordning. På grunn av Regjeringens begrensede utredning av Disse medlemmer ser det derfor som et skritt i feil speilvendingsmodellen er det vanskelig å vurdere om retning å oppheve denne ordningen og erstatte den med denne modellen er et godt alternativ. Regjeringen en ordning som trolig vil være mindre treffsikker og kunne også utredet mer om muligheten for fritak for som åpenbart vil være mer byråkratisk å håndheve. Det bedrifter som ikke er i internasjonal konkurranse. Et er også vanskelig å bli overbevist om at nåværende og annet problem ved Regjeringens forslag er at transport- forrige Regjering har gjort alt som kan gjøres for å få sektoren ikke faller inn under reglene om bagatellmes- til en god løsning for distrikts-Norge. sig støtte. Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet Dersom en utsettelse av iverksettingen av endringene i sine merknader velger en merkelig fortolkning av i arbeidsgiveravgiften ikke blir godkjent av ESA, er det Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 71 viktig å sikre at omleggingen medfører minst mulig desentralisert bosetting i hele landet, og gi bedrifter i ulempe for næringslivet. Dette krever at avgiftsøknin- distriktene like konkurranseforhold som bedrifter i gen blir tilbakeført fullt ut og at dette skjer i nært sam- sentrale strøk. arbeid med næringslivet. Dette krever også at el-avgif- I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og ten blir holdt utenfor. Disse medlemmer går en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsi- derfor inn for at det blir overført ytterligere 145 mill. kret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprett- kroner slik at full kompensasjon blir oppnådd. Disse holde ordningen. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai medlemmer vil understreke at kompensasjonsord- 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte ninger må være varige. Disse medlemmer viser arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i hen- også til at Fremskrittspartiet i overfor nevnte EØS- hold til EØS-avtalen. Da dommen falt, fremmet Sosia- møte understreket følgende: listisk Venstreparti straks forslag om å få på bordet konsekvensene av dommen og forslag til kompensator- "Bare en liten ting til som gjelder krone for krone- tiske ordninger, men ble nedstemt. kompensasjon: Det er ikke gitt at det å kompensere Disse medlemmer viser til merknader og for- direkte for de midlene man taper i forbindelse med en avgift, virker på samme måte ved å kompensere i kro- slag i Budsjett-innst. S nr. 5 (1999-2000) og Budsjett- nebeløp." innst. S. nr. 151 (2000-2001) og merknader under ramme 6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Disse medlemmer vil derfor på bakgrunn av Disse medlemmer vil hevde at Regjeringen har dette fortsatt holde åpent om det er behov for en over- vist stor, politisk passivitet i forhold til å finne politiske kompensasjon i forbindelse med omleggingen av diffe- løsninger, noe som er den eneste mulighet til å over- rensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer vil prøve de juridiske bindingene EØS-avtalen gir. eventuelt komme tilbake til en slik overkompensasjon i Disse medlemmer vil peke på at passiviteten forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. henger sammen med Regjeringens politiske ønske om Disse medlemmer viser også til at 14 kommu- å dempe distriktspolitikken og legge mer vekt på gene- ner fikk forhøyet avgift fra 1. januar 2000. rell skatte- og avgiftslettelser. Disse medlemmer Overfor de 14 kommunene gav den daværende er uenig i en slik politikk, fordi den er sentraliserende regjering uttrykk for at denne endringen skjedde etter og øker de økonomiske forskjellene mellom landsdeler pålegg fra ESA. I ettertid er et imidlertid langt på vei og mennesker. dokumentert at denne endringen ikke var pålagt fra Disse medlemmer påpeker at overgangsordnin- ESA. gen medfører at arbeidsgiveravgiften vil øke kraftig i Dokumentasjon viser også at utvelgelsen av disse 14 sone 3 og 4 i 2005, og at Regjeringen ennå ikke har kommunene var nokså tilfeldig. Disse medlem- anvist et eneste forslag om kompensasjon for denne mer synes derfor det er ulogisk at de 14 kommunene økningen, verken til bedriftene eller via andre ordnin- ikke får varige særordninger/tilbakeføring slik de andre ger. Det er derfor av avgjørende betydning av Regjerin- kommunene får. Disse medlemmer har derfor satt gen gjennomfører det opplegget en samlet komité nå av 55 mill. kroner for 2004 til slik kompensasjon. legger opp til, og bruker regelverkets muligheter mak- Disse medlemmer vil derfor fremme følgende simalt i det videre arbeidet. forslag: Disse medlemmer vil understreke at også kom- pensasjonsordningen for overgangsordningen i 2005 "Stortinget ber Regjeringen om å innlemme de 14 og 2006 skal være reell og varig for de områder og kommunene, som fikk økt arbeidsgiveravgift f.o.m. bedrifter som blir berørt. 1. januar 2000, i ordningen med kompensasjon og Disse medlemmer vil påpeke at bevilgninger bagatellmessig støtte. Full innlemming skal skje med over de regionale utviklingsmidlene gir indirekte virk- virkning fra 2005. For budsjettåret 2004 blir det bevil- ning for bedriftene og må derfor, etter disse med- get 55 mill. kroner til slik kompensasjon." lemmers syn, overkompensere for å gi tilsvarende virkning for berørte bedrifter og viser til foreslåtte Komiteens medlemmer fra Sosialistisk bevilgning. Venstreparti viser til omforente merknader og for- Disse medlemmer vil også understreke at dis- slag fra en samlet komité, om å bedre Regjeringens triktspolitikken i årene fremover må styrkes langt opplegg til kompensasjon for bortfall av differensiert utover kompensasjon for bortfallet, og vil derfor øke arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer er glad for bevilgningene i 2004 på disse postene med 330 mill. at flere av de forslagene vi har spilt inn tidligere i brev- kroner. veksling med Regjeringen, nå har fått allmenn oppslut- Disse medlemmer viser til at kompensasjon til ning. de 14 kommunene, som for få år siden ble flyttet til en Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har sone med høyere arbeidsgiveravgift, fra og med inne- bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over værende år inngår i rammeoverføringen til regionalpo- flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi litiske tiltak gjennom fylkeskommunene. Dersom det den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte som skal være rom for å gi kompensasjon gjennom en slik helhetlig ordning. ordning, må rammen for bevilgning til fylkeskommu- Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktig- nene økes. ste og største virkemiddelet vi har for å opprettholde en 72 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Komiteens medlem fra Senterpartiet 3. STATSBUDSJETTET MEDREGNET viser til forslag og merknader fra et bredt flertall i FOLKETRYGDEN FOR 2004 komiteen som går inn for et bedre opplegg for å kom- 3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett pensere for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift enn det Regjeringen la opp til. Dette medlem er 3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) svært fornøyd med at man gjennom dette opplegget Nasjonalbudsjettet 2004 åpner for å begrense de negative virkningene i størst I 2004-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å mulig grad for næringslivet i berørte distrikter. prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Dette medlem vil vise til at bortfallet av den dif- Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer i ferensierte arbeidsgiveravgiften isolert sett er den mest 2004-budsjettet er: dramatiske endringen i rammebetingelser for virksom- heter i distriktene vi noen gang har sett. Vårt viktigste – Flere barnehageplasser og lavere foreldrebetaling. og mest treffsikre distriktspolitiske virkemiddel faller Regjeringen følger opp barnehageforliket. Barne- bort, og næringslivet påføres den største avgiftsøkning hagenes økonomi foreslås styrket slik at målene noensinne. om lavere foreldrebetaling, økt utbygging og øko- Dette medlem viser til at EØS-avtalen griper inn nomisk likeverdig behandling av private og kom- i stadig flere nasjonale prioriteringer. Det er et sam- munale barnehager kan nås i løpet av perioden stemmig politisk miljø i Norge som ønsker ordningen 2004-2005. I forhold til saldert budsjett for 2003 slik den er i dag. Likevel må en vike for ESA-domsto- foreslås det økte midler til barnehagesektoren med len. Mange av de argumentene EØS-motstanderne vel 2,8 mrd. kroner. Det tilsvarer en reell vekst på anførte i 1992 slår dessverre til. Dette er dramatisk for mer enn 2,3 mrd. kroner. Økningen inkluderer norsk selvråderett og mulighetene til å ivareta nasjonalt skattefritak for arbeidsgivers betaling av barneha- viktige verdier. geplasser for ansattes barn hvor det på usikkert Dette medlem mener Regjeringen har gjort en grunnlag er anslått en påløpt skattelette på 300 for dårlig innsats i forhold til å bevare ordningen. mill. kroner. Regjeringens forslag legger grunnlag Dette medlem viser videre til denne Regjeringens for en samlet offentlig finansiering av kostnadene i aktive linje for å bygge ned de distriktspolitiske virke- barnehagesektoren på om lag 80 pst., og sikring av midlene. Dette medlem vil derfor påpeke at det er maksimalprisgrensen for foreldrebetaling på om viktigere enn noen gang å føre en aktiv distriktspoli- lag 2 750 kroner (pris- og kostnadsjustert i forhold tikk. Dette medlem er bekymret for at de kompen- til 2 500 kroner regnet i 2002-priser) fra 1. mai sasjonsordninger som foreslås for virksomheter som 2004. I tillegg legges det til grunn etablering av nye får økt arbeidsgiveravgift, ikke er tilstrekkelig treff- plasser til 12 000 barn i 2004. sikre i forhold til dagens ordning. Dette medlem – Sykehus og psykiatri. Det har vært en kraftig akti- mener derfor det bør overkompenseres kronemessig vitetsvekst i sykehusene de siste årene. Venteti- for å gi tilnærmelsesvis samme effekt som lav arbeids- dene er betydelig redusert. I 2003 ventes aktivite- giveravgift har gitt. Dette medlem viser i så måte ten som omfattes av innsatsstyrt finansiering å til Senterpartiets satsing på økte bevilgninger til dis- ligge 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene trikts- og regionalformål, og en mer offensiv nærings- til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med politikk. vel 30 pst. Regjeringen legger opp til at aktiviteten Dette medlem er videre opptatt av situasjonen i sykehusene videreføres i 2004 på om lag samme for de 14 kommunene som ble flyttet til høyere arbeids- høye nivå som anslaget for 2003. Det foreslås en giveravgiftssats fra og med 1. januar 2000. Disse kom- reell vekst i bevilgningene til drift av sykehusene munene hadde en kompensasjonsordning som er falt på 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for bort langt tidligere enn de var forespeilet. For nærings- 2003. I tillegg foreslås det bevilget særskilte inves- livet i disse kommunene har kompensasjonen kun ett år teringstilskudd til de tre store utbyggingsprosjek- vært på nivå med merkostnadene. Det er grunn til å tene Nye Ahus, fase 2 av den nye universitetskli- bemerke at virksomheter i disse kommunene hadde nikken i Trondheim og nytt forskningsbygg ved grunn til å forvente at deres situasjon ble gjenstand for Radiumhospitalet. Bevilgningene til gjennomfø- vurdering i forbindelse med øvrige vurderinger av ring av opptrappingsplanen for psykiatri foreslås framtidige ordninger utover 2003. Dette medlem økt med reelt 700 mill. kroner. Den nominelle mener de 14 kommunene også må omfattes av det nye bevilgningsøkningen er vel 800 mill. kroner. Det er kompensasjonssystemet, og fremmer følgende forslag: den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget. For å sikre at de forutsatte "Stortinget ber Regjeringen sikre at private og offent- målene nås, foreslår Regjeringen at planperioden lige virksomheter i de 14 kommunene som ble flyttet utvides med to år. fra sone II til sone I 1. januar 2000, sikres kompensa- – Kommuneøkonomi. Regjeringen legger opp til en sjon som om de fortsatt skulle ligge i sone II." reell vekst i kommunenes samlede inntekter i 2004 på om lag 3 3/4 mrd. kroner. Det tilsvarer knapt 1,9 Dette medlem viser til at Senterpartiet sekundært pst., og er i samsvar med de signalene som ble gitt vil foreslå en særskilt kompensasjon til disse kommu- i Kommuneproposisjonen 2004, jf. nærmere nene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004). omtale nedenfor. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 73

– Utdanning og forskning. Regjeringen foreslår at tiltak mot HIV/aids-epidemien, næringsutvikling det bevilges 1 144 mill. kroner til Kvalitetsrefor- og humanitær bistand. men i 2004, som er en nominell økning på 517 mill. kroner i forhold til bevilgningene i 2003. Kvalitets- 3.1.2 Komiteens merknader reformen er dermed fullfinansiert i tråd med Stor- 3.1.2.1 INNLEDNING tingets forutsetninger av hva som er et nødvendig Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske bevilgningsnivå for å imøtekomme målene som opplegget for 2004 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. ligger i reformen. Videre legges det opp til en Komiteen viser videre til at Stortinget 16. oktober nominell vekst i de offentlige forskningsmidlene 2003 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. på 1,1 mrd. kroner i 2004. Dette er i tråd med det Innst. S. nr. 2 (2003-2004). årlige vekstbehovet for offentlige midler som er Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 anslått i opptrappingsplanen for forskningsbevilg- (2003-2004) ble lagt fram, er det fremmet i alt 11 til- ninger, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001). leggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2003-2004). – Kollektivtransport. Det foreslås en bred satsing på I Stortingets møter 4. november 2003 og 11. novem- kollektivtransporten i 2004-budsjettet, med en sær- ber 2003 ble forslagene under de enkelte kapitler ved- lig prioritering av storbyområdene. Det foreslås tatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i sam- økte bevilgninger og endringer i merverdiavgifts- svar med Stortings vedtak om fordeling til komiteene systemet som til sammen gir en styrking av kollek- ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2003-2004). tivtransporten på 950 mill. kroner i 2004. Bevilg- I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2-11 (2003-2004) er det ningene til kollektivtiltak utgjør knapt 8,4 mrd. fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets Det er en nominell økning på 570 mill. kroner i for- møte 11. november 2003, sak nr. 2 punkt 3, som følger hold til 2003-nivået. Kollektivtransporten styrkes som vedlegg 1 til denne innstillingen. også med Regjeringens forslag om å innføre 6 pst. merverdiavgift for persontransport fra 1. mars. Det 3.1.2.2 AVTALE MELLOM REGJERINGSPARTIENE OG vil gi næringen rett til fradrag for inngående mer- ARBEIDERPARTIET OM STATSBUDSJETTET verdiavgift. Alt i alt får persontransporten om lag FOR 2004 380 mill. kroner i påløpt avgiftslettelse i 2004, noe Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- som gir grunnlag for lavere billettpriser. På årsba- tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven- sis utgjør avgiftsletten om lag 460 mill. kroner. stre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en hel- – Internasjonal bistand. Regjeringen foreslår å øke hetlig avtale om statsbudsjettet for 2004. Avtalen bevilgningene over bistandsbudsjettet, slik at de vil begrenser seg til Statsbudsjettet for 2004. utgjøre 0,94 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir subsidiær (BNI) i 2004. I forhold til 2003 innebærer det en tilslutning til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet nominell økning på vel 630 mill. kroner. Regjerin- for 2004, med følgende endringer: gen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattig- dom gjennom økt satsing på blant annet utdanning,

Mill. kroner Sysselsetting/næring ...... 1 456,5 1. Tiltaksplasser ...... 340 6000 ordinære tiltaksplasser 1. halvår. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget ifm. RNB med en ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for tiltaksplasser 2. halvår. 2. Permitteringsreglene - reduksjon av arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 30 til 10 dager...... 190 - forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 til 42 uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2004 ...... 70 Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget ifm. RNB med en ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for evnt. å forlenge perioden. 3. Låneramme oppussing av skolebygg utvides med 1 000 mill. kroner ...... 18,5 4. Låneramme Husbanken utvides med 1000 mill. kroner ...... 0 5. SND-programmer ...... 150 -Forsknings og utviklingskontrakter 60 mill kroner -Videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet 10 mill. kroner - Landsdekkende innovasjonsordning a. Kulturbasert næringsutvikling 20 mill. kroner b. Fiskeindustri tapsfond 50 mill kroner (garantiramme 200 mill. kroner) c. "Innovasjon møbel" 10 mill. kroner 74 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Mill. kroner 6. Næringsrettede utviklingstiltak ...... 145 (el-avgift ut av regnestykket knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift) 7. Nettolønnsordning sjøfolk ...... 270 Videreføre regelverket som trådte i kraft 1. juli 2003 8. Næringsrettet forskning ...... 11 9. Samferdsel (veiinvesteringer 200, kollektiv 50) ...... 250 10. Skiheiser, kabelbane mv. inn i mva-systemet som persontransport ...... 12 Kommune/skole ...... 2 471 11. Frie inntekter kommune ...... 2 000 12. En time mer undervisning pr. uke i småskolen (2. til 4. klasse). Helårseffekt 440 To timer mer undervisning pr. uke i 1. klasse. Bokført 2004, 185 mill. kroner 13. Tilskudd til United World College ...... 9 14. Tilskudd til Krokeide Yrkesskole ...... 7 15. Rådet for fagopplæring (jf. verbalforslag punkt 2) ...... 15 Helse/egenandeler ...... 800 16. Regionale helseforetak ...... 500 17. Egenandeler ...... 300 Egenandelstaket settes til 1 550 kroner. Egenandelene som kommer inn under taket økes med ca. 13 pst. Diverse ...... 276,5 18. T. Heyerdals stiftelse ...... 5 19. AFP ...... 7 20. Voksenopplæring ...... 17,5 21. Glomdalsmuseet ...... 10 22. Tingrettene/lagmannsretten ...... 10 23. Arktisk universitet ...... 4,5 24. Friluftsliv ...... 2,5 25. Nettleie ...... 20 26. Vaksinasjonsprogram (Gavi) ...... 100 27. NRK-lisensen ...... 100 Totalt ...... 5 004

– "Forslaget om midlertidige ansettelser behandles – "Forslaget om avkorting av avtalefestet pensjon ikke av Stortinget som sak knyttet til Statsbudsjet- (AFP) mot pensjon fra arbeidsgiver behandles ikke tet for 2004, men forslaget bes vurdert av Arbeids- høsten 2003." livslovutvalget som en del av utvalgets helhetlige – "Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innstilling. Ved høring og eventuelt fremlegg for våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke Stortinget skal forslaget følge behandlingen av bruken av gass innenlands på en miljøvennlig øvrige forslag." måte. Innovasjonsselskapet i Grenland gis i opp- – "Kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra drag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram 2004 til 2005." for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til ener- – "NRK-lisensen økes tilsvarende et proveny på 100 giformål inkludert CO2-håndtering. Det vurderes mill. kroner" også en eventuell utvidelse av selskapets virksom- – "Det omdisponeres 100 mill. kroner innenfor het til å omfatte bruk av gass i industrielle proses- Utenriksdepartementets budsjett til vaksinasjons- ser og løsninger for hydrogen som energibærer. program ved å redusere kap. 163 post 71 og en til- Selskapet etableres i løpet av 2004. Det må snarest svarende økning på kap. 170 post 80." etableres en støtteordning for bygging av pilotan- – "Rådet for fagopplæring (RFA) og de nasjonale legg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og opplæringsrådene opprettholdes inntil ny struktur partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortin- på trepartssamarbeidet er fastlagt." get om dette senest i forbindelse med Revidert – "Timetallet for småskoletrinnet (1. til 4. klasse) nasjonalbudsjett 2004." økes med to timer per uke for 1. klasse og en time – "Regjeringen bes om å ta aktivt del i arbeidet for å per uke for 2. til 4. klasse. (185 mill. kroner i halv- legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og årseffekt og 440 mill. kroner i helårseffekt.). Time- Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av tallet i småskolen økes ytterligere i 2005." industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, fremtidige eier- og inve- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 75

stormiljøer og gjennom målrettede offentlige vir- for et bedre velferdstilbud til innbyggerne, både innen- kemidler." for omsorg og skole, samt skolefritidsordningen. – "Minimumsverdien ved verdsetting av kraftverk Disse medlemmer går videre inn for å utvide sko- for eiendomsskatteformål økes fra 0,8 kr/Kwh som lens undervisningstilbud, og mener at timetallet i foreslått av Regjeringen til 0,95 kr/Kwh, og det grunnskolen gradvis bør økes. I dette budsjettet fore- innføres en maksimumsverdi på 2,35 kr/Kwh." slår disse medlemmer å bevilge 400 mill. kroner – "Det tas forbehold om mindre justeringer." til å øke undervisningstiden med 3 timer i småskolen – "Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter (1. til 4. klasse) fra høsten 2004. avtalepartnerne seg til å sørge for flertall for de Disse medlemmer mener at sykehusene må få endringer som følger av denne avtale. Forutsatt økonomi til å fortsette den gode utviklingen med å enighet mellom avtalepartnerne kan det foretas kutte køer og ventetider. Sykehusreformen har vært endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbe- svært vellykket. Flere pasienter får behandling og ven- handlingen. Hvis det blir aktuelt for noen av avta- tetidene blir kortere. Samtidig stilles det strenge effek- lepartnerne å inngå flertallsallianser med andre tiviseringskrav til helseforetakene. De er pålagt å partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter komme i balanse i 2004, noe som innebærer at et stort det enighet mellom avtalepartnerne. Videre for- akkumulert underskudd må dekkes inn i løpet av kort plikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjettbehand- tid. Disse medlemmer mener at en slik innsparing lingen å opptre slik at det ikke blir flertall for for- ikke kan skje uten at det vil gå på bekostning av tilbu- slag som har budsjettkonsekvenser for senere år det til pasientene. For å unngå drastiske kutt og ned- enn 2004, med mindre det er enighet om dette mel- skjæringer foreslår disse medlemmer å bevilge 1 lom partene." mrd. kroner ekstra til sykehusene i 2004. Samtidig må kravet til økonomisk balanse utsettes i ett år, til 2005. Økte utgifter som følge av avtalen dekkes i sin helhet Disse medlemmer vil gi sin subsidiære tilslut- gjennom ning til de rammene som følger av forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. – utgiftsreduksjoner diverse kutt på departe- 3.1.2.5 MERKNADER FRA KOMITEENS MEDLEMMER mentets budsjett 2 949,6 mill. kroner FRA FREMSKRITTSPARTIET – Inntektsendringer Komiteens medlemmer fra Fremskritts- diverse utbytte, salg av partiet viser til at Fremskrittspartiets alternative eiendom m.m. 1 700,6 mill. kroner statsbudsjett for 2004 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 samt Fremskrittsparti- 3.1.2.3 MERKNADER FRA KOMITEENS MEDLEMMER ets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005. FRA HØYRE, KRISTELIG FOLKEPARTI OG Samlet sett foreslår disse medlemmer kraftige VENSTRE reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til telig Folkeparti og Venstre viser til hoved- ikke-prioriterte oppgaver. Disse medlemmer viser trekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omta- til at Fremskrittspartiet foretar bruttokutt over statsbud- len foran, samt disse medlemmers merknader sjettet på 28 mrd. kroner, som etter noe omfordeling under avsnitt 2.1.2 og kap. 10 i denne innstillingen. resulterer i et nettokutt på 13 mrd. kroner. Dette fører til en underliggende utgiftsvekst som er 12 mrd. kroner 3.1.2.4 MERKNADER FRA KOMITEENS MEDLEMMER lavere enn i Regjeringens opplegg. Disse medlem- FRA ARBEIDERPARTIET mer viser videre til at Fremskrittspartiet anser investe- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner tiet mener at det er viktig å sørge for arbeid til alle. som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og Disse medlemmer foreslår derfor å omprioritere lang sikt, og derfor har skilt dette ut. Samlet sett økes om lag 10,5 mrd. kroner på statsbudsjettet. Av disse investeringene i real- og finanskapital med 22 mrd. kro- midlene vil disse medlemmer bruke 4,8 mrd. kro- ner og det foreslås skatte- og avgiftsreduksjoner på til ner i en nærings- og tiltakspakke for å sikre arbeid til sammen 18 mrd. kroner. alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner vil gå til en aktiv Disse medlemmer viser til sine merknader politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere kroner vil gå til arbeidsmarkedstiltak for å øke de beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til arbeidslediges mulighet til å skaffe seg jobb, og til statsbudsjett for 2004, samt vårt syn på utviklingen i bedringer av sosiale ordninger, blant annet dagpenge- norsk økonomi. ytelsene. Disse medlemmer viser også til sine merknader Disse medlemmer går inn for en bedre skole i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og i Innst. O. nr. med mer undervisning, og mener at nøkkelen ligger i å 20 (2003-2004) for en nærmere gjennomgang av Frem- bedre kommunenes økonomi. Disse medlemmer skrittspartiets forslag til innretning av skatte- og foreslår derfor å øke kommunenes frie inntekter med avgiftspolitikken for 2004. 3,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Dette vil gi rom 76 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Budsjettavtalen dermed er svært begrenset rom for tilleggsbevilgninger Komiteens medlemmer fra Fremskritts- til uforutsette utgifter i 2004. partiet tar til etterretning at det er inngått enighet om Disse medlemmer konstaterer at de såkalte statsbudsjettet for 2004 mellom regjeringspartiene og hovedfiendene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpar- Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil peke på at tiet, nå er enige om det i alt vesentlige i norsk politikk. mange av de endringer som er fremforhandlet, er rik- Slik disse medlemmer ser det, var det bare 5 mrd. tige og nødvendige forbedringer i forhold til regjerin- kroner som for Arbeiderpartiet var forskjellen mellom gens forslag til statsbudsjett, men langt fra tilstrekke- et budsjett for økt arbeidsledighet og sosial urettferdig- lige verken for å rette opp den sosiale profilen, bedre het og et budsjett med god sosial profil og tilstrekkelige grunnlaget for økt sysselsetting, løse utfordringene for tiltak for å fjerne arbeidsledigheten. landets sykehus osv. Disse medlemmer slår også fast at regjerings- Disse medlemmer konstaterer at det fremfor- partiene fortsetter sin vingling for å oppnå det alt over- handlede opplegg fortsatt medfører en økning i egen- ordnede - nemlig å sikre fortsatt regjeringsdeltagelse andeler, og vil selvsagt ramme dem som har det svært for regjeringspartiene. Etter disse medlemmers vanskelig allerede, enten fordi de er kronisk syke eller oppfatning fremstår dette som svært lite forutsigbart, har en vanskelig privatøkonomi. og avslører at det er viktigere for regjeringspartiene å Disse medlemmer konstaterer videre at heller sitte i regjering, enn hva de sitter i regjering for å få ikke regjeringens forslag om skjerpelser i permitte- gjennomført. ringsreglene blir reversert fullt ut, til tross for at dette Etter disse medlemmers oppfatning er denne har vært et samstemt krav både fra fagbevegelse og budsjettenigheten en konsekvens av stor regjeringsiver konkurranseutsatt industri, og dermed vil bidra til å i regjeringspartiene og stor regjeringsfrykt i Arbeider- forverre rammebetingelsene for denne hardt prøvede partiet. delen av norsk næringsliv. Disse medlemmer vil også hevde at budsjettfor- Disse medlemmer må videre uttrykke sin store liket først og fremst har vært en lettelse for Kristelig misnøye med at regjeringens forslag til reduksjon av Folkeparti. Kristelig Folkeparti har nå kommet et langt ISF fra 60 pst. til 40 pst. nå får tilslutning fra Arbeider- skritt nærmere et fremtidig regjeringssamarbeid med partiet. Arbeiderpartiet, samtidig som partiet sitter i regjering Disse medlemmer ser med bekymring på at For- med Høyre. svarets investeringsrammer kuttes ytterligere som Disse medlemmer vil endelig peke på at bud- følge av budsjettforliket. Det er bare å konstatere at det sjettavtalen er en subsidiær avtale fra Arbeiderpartiets forsvarsforlik som ble inngått mellom de samme par- side. Disse medlemmer viser her til følgende utta- tier som nå danner flertall for neste års statsbudsjett lelser fra Jens Stoltenberg; "Det finnes ingen subsidiær ikke er forsvarlig finansiert. virkelighet. Bare én virkelighet", "Den beste løsningen Disse medlemmer stiller seg svært undrende til for landet vil være et helhetlig budsjettforlik. Subsi- en rekke av de såkalte inndekningsforslag avtalepar- diær stemmegivning er ingen god løsning", "Det er tene har blitt enige om. Budsjettforliket innebærer at Fremskrittspartiet som har en felles politisk plattform man inntektsfører ytterligere 500 mill. kroner ved salg med denne regjeringen". "Arbeiderpartiet er tilhenger av statlig eiendom og ytterligere 700 mill. kroner ved av "fast følge" og regjeringer som har et avklart flertall økt utbytte fra statsselskaper. Samlet sett betyr dette at bak seg i Stortinget." staten tærer på sin kapital med ytterligere 1,2 mrd. kro- Disse medlemmer konstaterer at de refererte ner. Dette er selvsagt en indirekte måte å bruke olje- uttalelser nå blir stående uten innhold. penger på. Prinsippet er dermed klart. Man tærer gjerne på statens formue for å dekke løpende driftsut- 3.1.2.6 MERKNADER FRA KOMITEENS MEDLEMMER gifter hvis man finner det for godt. FRA SOSIALISTISK VENSTREPARTI Disse medlemmer viser også til at flere av inn- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk dekningsforslagene, totalt 832 mill. kroner reelt består Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis i å skyve utgifter over til senere budsjett-terminer. Det alternative statsbudsjett, samt disse medlemmers er altså ikke reelle omdisponeringer eller reelle kutt merknader i punkt 2.1 der hovedprioriteringer for bud- som dekker inn de pådratte økte varige utgifter i bud- sjettopplegget for 2004 framgår. sjettforliket. En rekke av inndekningsforslagene fører Disse medlemmer foreslår en offensiv for å dermed til økt behov for omprioriteringer senere år. skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare Disse medlemmer viser her endelig til Finansde- prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombi- partementets svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 6 nerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige av 16. november 2003, som bekrefter dette. Disse hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke medlemmer viser også til at kap. 2309 i forbindelse med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjerin- med budsjettavtalen er redusert med 900 mill. kroner gens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til mer enn den reduksjonen som fulgte av fjorårets bud- optimisme. sjettavtale. Disse medlemmer registrerer at det Disse medlemmers alternative statsbudsjett viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 77 at økte forskjeller, privatisering av velferdsstjenester – Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kro- og sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil ret- ner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program ning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men min- og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner. dre. – Egenandelstaket blir økt fra 1 350 til 1 550 kroner Disse medlemmer legger i dette alternative i stedet for 2500 kroner, mens alle egenandeler statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, mil- med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstre- jøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vin- parti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ner med disse medlemmers forslag til prioriterin- ingen heving av egenandelstaket og uforandrede ger. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det egenandeler. viktigste. – Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kro- ner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes Budsjettavtalen frie inntekter med 5,25 mrd. kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk – Helseforetakenes inntekter økes med 500 mill. Venstreparti vil gi uttrykk for at budsjettavtalen kroner. mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort – NRK-lisensen økes med 60 kroner. Sosialistisk et usosialt budsjett med klart høyrepreg, mindre usosi- Venstreparti øker den med 110 kroner. alt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet. Disse medlemmer viser til at inndekningsfor- Disse medlemmer registrerer at avtalen har gitt slagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker at arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommu- disse kuttene delvis opphever effekten av økningene nene, mindre omfattende endringer i permitterings- som ligger i avtalen. F.eks. økes bevilgningene til reglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset næringsrettet forskning med 11 mill. kroner, mens kutt omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av i forskningsbevilgninger andre steder i budsjettet belø- de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig per seg til 44 mill. kroner. Sjøl om det også er andre mindre enn behovet, i dagens situasjon. Dette er ikke punkter i avtalen som berører forskningsbevilgnin- tilstrekkelig til å få arbeidsledigheten ned. gene, heter det i svar datert 16. november 2003 fra Disse medlemmer understreker at økningen i finansminister Per-Kristian Foss på spørsmål 2 fra kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet ned- finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, at gang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økono- "... budsjettforliket innebærer om lag tilsvarende FoU- miske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten vekst som Regjeringens budsjettforslag". Det samme på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen samlet på. betyr reduserte bevilgninger. Disse medlemmer påpeker at frykt for regje- Disse medlemmer er overrasket over at Arbei- ringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sit- derpartiet inngår en budsjettavtale der kapitalen i stats- tende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk eide bedrifter brukes som hovedsaldering. Budsjettav- retning er påtrengende. Disse medlemmer under- talen innebærer at man henter ut 245 mill. kroner fra streker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge Mesta AS og 535 mill. kroner fra Statkraft SF. Sammen skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste med endringene som allerede ligger inne i budsjettet - skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig omdanning av Statskonsult, inndragning av hele over- verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet skuddet i Statnett og Statkraft - godkjenner Arbeider- enn dagens svake mindretallsregjering kan gi. partiet en eierskapspolitikk som fratar statlige selska- Disse medlemmer er tilfredse med at avtalepart- per muligheten til å drive en langsiktig, forretnings- nerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i messig virksomhet. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste Disse medlemmer viser til svar fra Samferdsels- riktignok med mindre omfang enn disse medlem- departementet til samferdselskomiteen (Sp nr. 17) hvor mer anbefaler. Dette gjelder bl.a.: departementet skriver:

– Tiltaksplasser: 6 000 flere tiltaksplasser. "Dersom Mesta ikke gis tilstrekkelig mulighet til å – Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med gjennomføre restruktureringen, vil selskapets konkur- ranseevne i markedet bli svekket. Dette vil i så fall lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 redusere selskapets verdi, og derved verdien av statens dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 eiendeler. Det vil også gi et dårlig signal om lite forut- dager. sigbarhet og langsiktig eierskapspolitikk fra staten som – Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner. eier jmf. at Stortinget høsten 2002 vedtok et samlet til- skudd på 1 468 mill. kr bevilget over tre år. Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner. Departementet vil derfor sterkt fraråde et kutt i – Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner. restruktureringsmidlene på 100 mill i 2004." Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner. 78 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Disse medlemmer stiller seg på bakgrunn av Disse medlemmer påpeker at fordelingsprofilen svaret fra departementet undrende til at Arbeiderpartiet i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen. og regjeringspartiene vil kutte i budsjettposten tilskudd Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kro- til restruktureringstiltak i Mesta. ner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøknin- Disse medlemmer viser til at restrukturerings- gene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg midlene skal brukes til følgende tiltak: om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til stu- – Utgifter knyttet til tidligpensjonering denter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabilite- – Medlemskap i Statens pensjonskasse (merutgift) ringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kut- – Særaldersgrense tes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 – Flyttekostnader, pendling og bibehold av lønn, mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert sanering av maskiner. 1 500 mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet. Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes Disse medlemmer frykter at en reduksjon av framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig midlene til omstruktureringstiltak vil skape usikkerhet innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette om selskapets evne til å finansiere omstruktureringstil- kommer i et underlig lys når mange av inndekningsfor- takene som forutsatt og i henhold til avtaler inngått slagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konse- med de ansattes organisasjoner. kvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkono- Disse medlemmer støtter departementets vur- miske konsekvenser som er langt høyere enn dering. På samme måte vil kuttet på 10 mill. kroner til budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Hus- kjøp av tjenester fra Statens Kartverk gjøre omstil- banken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har lingsprosessen i Kartverket enda vanskeligere enn den en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpen- er i dag. bart for alle som vil se, at dette innebærer en mer Disse medlemmer viser til at halvstatlige ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opp- bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har rinnelige budsjettforslag. forvaltet naturresursene i mange norske lokalsamfunn. Disse medlemmer understreker at disse Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt medlemmer ser budsjettavtalen mellom regjerings- industrien og er oftest totalt avhengig av fortsatt leve- partiene og Arbeiderpartiet som en pakke. Det innebæ- dyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse rer at disse medlemmer lar være å gå inn på for- industristedene levert milliarder av kroner til å bygge slag til bevilgningsendringer i avtalen, som disse velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille medlemmer i og for seg kunne støtte. Disse opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt medlemmer påpeker at en annen holdning til dette, samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsver- ville styrket Sosialistisk Venstrepartis alternative bud- kene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer sjett så mye at også det ville holdt seg innenfor Regje- i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse med- ringens foreslåtte økonomiske ramme, i den grad noen lemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse finner det interessant. overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetin- 3.1.2.7 MERKNADER FRA KOMITEENS MEDLEM FRA gelser fra statens side. SENTERPARTIET Disse medlemmer skulle gjerne sett at det i Komiteens medlem fra Senterpartiet Stortinget hadde vært vilje til å be Regjeringen om å gå viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senter- enda en runde med Hydros ledelse, for å få til moder- partiet foreslår en kraftig satsing for økt verdiskaping nisering av verkene i Årdal og Høyanger. En moderni- og bedre velferd i hele Norge gjennom følgende strate- sering som for øvrig vil være svært lønnsom. Disse gier: medlemmer konstaterer at avtalen mellom regje- ringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke vil – målrettet, desentralisert næringspolitikk være flertall for et slikt initiativ, og disse medlem- – lokal velferd, skole og omsorg mer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen – rettferdig skatte- og fordelingsprofil. knyttet til Årdal og Høyanger. Disse medlemmer understreker at budsjettavta- Senterpartiet foreslår en næringslivssatsing på 4,7 len har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen regjerings- mrd. kroner, en økning av kommunesektorens frie inn- partiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om, går på tekter på 4 mrd. kroner og økte bevilgninger på knapt 3 bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder. mrd. kroner til helse- og sosialformål. Dette med- Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt. lem viser til at Senterpartiet foreslår en betydelig skat- 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kro- telette på om lag 1,7 mrd. kroner, i hovedsak til inntek- ner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjen- ter under 200 000 kroner, og økte skatter på nom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 aksjeutbytte og på inntekter over 330 000 kroner. Kvin- mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge. ner vil komme særlig godt ut av disse skatteendringer som i sum bidrar med 3,7 mrd. kroner til å reversere Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 79 forslag om usosiale kutt og bedre velferdstilbud. Sen- Dette medlem vil framheve de økte utlånsram- terpartiets alternative budsjett bidrar etter nøktern mene til Husbanken og den økte garantirammen for lån beregning til 17 000 flere årsverk i 2004, noe som er til å vedlikeholde skolebygg som positive elementer i beregnet å gi innsparinger og økte inntekter på 3,1 mrd. avtalen. Senterpartiet øker disse rammene ytterligere kroner over statsbudsjettet. fordi vi anser behovene for å være meget store. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å Dette medlem er også enig i at NRKs økonomi øke lånerammen i Husbanken med 2 mrd. kroner og styrkes med 100 mill. kroner gjennom en lisensøkning. lånerammen til SND distriktsrettede risikolån med 800 Dette medlem viser til at budsjettavtalen inne- mill. kroner. Garantirammen for vedlikehold av skole- holder en serie med kutt og økte inntektsanslag, som til bygg økes med 2 mrd. kroner. sammen medfører en inndekning på om lag 5 mrd. kro- Dette medlem viser til sine merknader under ner. Dette medlem har merket seg at kutt i drifts- og andre kapitler i denne innstillingen samt i Budsjett- tilskuddsposter utgjør om lag 3 mrd. kroner, og at bare innst. S. I (2003-2004) og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) om lag 150 mill. kroner skal tas fra driftsposter i depar- for nærmere beskrivelse av Senterpartiets budsjettfor- tementene. Dette medlem har gjennom spørsmål til slag. departementet prøvd å få kunnskap om hvilke konse- kvenser de enkelte kutt har. Dette medlem mener Budsjettavtalen det er åpenbart at virkningene av mange kutt vil opp- Komiteens medlem fra Senterpartiet fattes som dramatiske. Det kuttes betydelige beløp på mener budsjettavtalen bidrar til et bedre statsbudsjett budsjettposter der Stortinget har fått god dokumenta- enn Regjeringens forslag. Dette medlem ser det sjon for at det trengs økte bevilgninger. Dette med- som positivt at det ble en budsjettavtale som innebærer lem mener departementenes begrunnelser og svar en styrking på mange av de områdene som også Senter- tyder på mangel på respekt for de som rammes direkte partiet har prioritert i dette budsjettarbeidet: økte eller indirekte av uforutsigbare kutt. Det er prinsipielt bevilgninger til skole, helse og omsorg samt til å bidra uheldig at så mange og omfattende kutt foretas uten til økt sysselsetting. grundige vurderinger, og uten av de som berøres - for Dette medlem er overrasket over at påplussin- eksempel Sør-Varanger-samfunnet eller de fiskere som gene på de prioriterte områder er så vidt beskjedne, og nå mister sitt velferdstilbud - har muligheten til å uttale at inndekningen for påplussingene ikke i større grad er seg. inndraging av tidligere skattelette. Det dokumenteres Dette medlem mener avtalens endringer av per- hver dag at husholdningenes kjøpekraft er øket sterkt. mitteringsordningen (fra 26 til 42) uker er positiv, og Dette medlem er forundret over at det i denne situ- viktig i forhold til at konjunkturutsatte deler av asjon vil bli vedtatt et budsjett der egenandelene for næringslivet kan holde på kompetent arbeidskraft over medisin og legebesøk øker med nesten 600 mill. kro- tid. Men det skaper uforutsigbarhet at forbedringene er ner, og der de foreslåtte innstramminger i regelverket midlertidige, og i utgangspunktet kun skal vare et halvt for dagpenger, sykepenger, attføringspenger og rehabi- år. Dette medlem mener det i lang tid vil være literingspenger vil bli gjennomført. bransjer som mangler oppdrag. Samtidig er det liten grunn til å tro at permitteringsadgangen misbrukes. Generelt Folk som stadig permitteres søker seg fort til en annen Budsjettavtalen innebærer kun en marginal svekking jobb. Reduksjonen av arbeidsgivers periode med av budsjettbalansen målt ved det strukturelle, oljekor- lønnsplikt er også en forbedring i forhold til Regjerin- rigerte budsjettunderskuddet. Dette medlem mener gens forslag, men en forverring i forhold til dagens at situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier et mer ekspan- situasjon ved at lønnsplikten økes fra 3 til 10 dager. sivt, finanspolitisk opplegg. Budsjettavtalen øker tallet Også med disse reglene mener dette medlem på ordinære tiltaksplasser med 6 000 i første halvår mange vil bli oppsagt i stedet for å bli permittert. 2004. Ny forskning viser at en relativt høy etterspørsel Likelydende innvending kan rettes mot reverserin- etter arbeidskraft også er viktig for at økt satsing på til- gen av kuttet i gavepensjon. Dette medlem mener taksplasser skal fungere, jf. Raaum et al., Norsk økono- at både næringsliv og politikkens anseelse hadde blitt misk tidsskrift (2002). Dette tilsier at et mer ekspansivt styrket dersom statsbudsjettet generelt og budsjettavta- budsjettopplegg hadde økt sannsynligheten for at til- len spesielt i større grad bidro til langsiktige og stabile taksplasser faktisk letter inngangen til arbeidsmarkedet rammevilkår for verdiskapning. Dette medlem for- for deltakerne. venter at spørsmålet om gavepensjon blir stortingsbe- Dette medlem viser til at avtalen innebærer at handlet sammen med Johnsen-utvalgets innstilling. bare om lag 200 flere anleggsarbeidere vil få jobb på veisektoren, mens det er 2-3 000 ledige innenfor denne Lokal velferd; kommuneøkonomi sektoren. Samtidig finnes godkjente veiplaner som kan Dette medlem viser til at forliket mellom regje- oppstartes umiddelbart tilsvarende en ekstra bevilg- ringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer en vekst i ning på om lag 1 mrd. kroner. En slik bevilgning ville kommunesektorens frie inntekter på 2,2 mrd. kroner. etter dette medlems mening ikke skapt press i øko- Dette medlem understreker at dette går i riktig ret- nomien. ning, men at det i forhold til behovet er for lite. Dette medlem viser videre til at et flertall i Stortinget i 80 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Innst. S. nr. 259 (2002-2003) Kommuneproposisjonen Budsjettavtalen innebærer nesten en halvering av til- slo fast at veksten i kommunesektorens frie inntekter skudd til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Det er etter skulle være 1,5 mrd. kroner mer enn det Regjeringen la dette medlems oppfatning svært uheldig og det vil opp til i statsbudsjettet. Det foreliggende budsjettforli- vanskeliggjøre arbeidet med å sikre en frivillig reduk- ket er med andre ord en oppfylling av Stortingets ved- sjon av tallet på rein. Kuttet vil gjøre det vanskelig å nå tak i juni d.å. Det tar ikke hensyn til de signaler som er målsetningen om nødvendig tilpasning av antall rein i kommet under Stortingets behandling av budsjettet løpet av en toårsperiode, og er i realiteten en forskyving bl.a. om svikt i skatteinngangen. av utgifter fra 2004 til 2005; ikke en reell inndekning. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative Dette medlem finner grunn til å stille spørsmål budsjett, og omtalen av kommunesektorens økono- ved realismen i en del av de store innsparinger og inn- miske situasjon under ulike kapitler i denne og andre tektsanslag som er presentert. Hensynet til å holde seg innstillinger. Dette medlem vil sterkt understreke innafor den foreslåtte bruk av oljepenger synes å ha at det trengs langt mer penger for å få en kommune- vært avgjørende. Det er all grunn til å tro at statsregn- økonomi i balanse, og sikre innbyggernes velferdstil- skapet vil vise en betydelig økning av oljepengebruken bud på en god måte. Dette medlem vil også påpeke pga. den velvillige bokføring som her er presentert. at omfordeling av midler innen kommunesektoren nå Dette medlem viser til at de ansatte i Høyanger fører til at distriktskommunene kommer særlig dårlig har fått utført beregninger som viser at investeringer i ut. nye og miljøvennlige smelteovner vil være meget Dette medlem finner det både oppsiktsvekkende lønnsomme. Internrenten på 22-26 pst. er langt mer og uforsvarlig at så omfattende endringer som økning i enn Norsk Hydro normalt forlanger. Dette medlem antall timer i grunnskolen - som av Arbeiderpartiet er mener budsjettavtalens punkt om Årdal og Høyanger sagt å være første skritt mot heldagsskolen - innføres er alt for defensivt med dette som bakgrunn, og ut fra som del av et budsjettforlik. Dette medlem mener den spesielle avhengighet disse samfunn har av at et slikt forslag krever grundig utredning, og må fore- smelteverkene blir modernisert. Ut fra tidligere erfa- legges Stortinget som egen sak. ringer med omstillinger der hjørnesteinsbedrifter for- Dette medlem vil peke på at flere tiltak i skolen svinner eller nedbemanner sterkt, må det vurderes om burde ha vært styrket i statsbudsjettet for 2004. Det ikke samfunnets innsats i disse spesielle tilfeller må vises til behov for midler til tilrettelagt opplæring samt settes inn direkte i moderniseringsarbeidet. Fordi disse til forslag om en bedre rådgivningstjeneste, økt fysisk anleggene har gitt store gevinster til Norsk Hydro i aktivitet i skolen og frukt og grønt til alle skoleelever. lang tid, og det må derfor settes inn et hardere press på dagens eier enn det avtalen legger opp til. Dette Næring og distrikt medlem mener Regjeringen må forhandle fram en Dette medlem synes det er positivt at budsjettav- avtale om myndighetsdeltagelse i modernisering av talen, i tråd med Senterpartiets prioriteringer, styrker smelteverkene, og viser til forslag under kapittel 9. ulike SND-programmer med 150 mill. kroner. Det er Dette medlem viser til at Senterpartiet har langt likevel grunn til å minne om at reduksjonen på 150 høgere bevilgninger på sitt alternative budsjett på de mill. kroner i liten grad bidrar til å rette opp Samar- områder der avtalepartene har blitt enige om forbedrin- beidsregjeringens barbering av SND-midler i budsjet- ger for kommuner, næringsutvikling og helse/egenan- tene som til nå er vedtatt. Det er likevel positivt at avta- deler. Dette medlem vil derfor ikke utnytte de inn- lepartiene er blitt enige på enkeltpunkter som at dekningsforslag som ligger i avtalen, dog med ett møbelindustrien får videreført innovasjon møbel, unntak: Økte inntekter fra alkoholavgift brukes til å garantiramme for fiskeindustrien, OFU/IFU mv. Sen- dekke følgende endringer: terpartiets alternative budsjett innebærer imidlertid til sammenligning en økning til OFU/IFU-kontrakter med – Arktisk universitet: + 4,5 mill. kroner. 170 mill. kroner. – Thor Heyerdals stiftelse: + 5 mill. kroner. Det er etter dette medlems oppfatning viktig at – "Innovasjon møbel": + 10 mill. kroner. stortingsflertallet nå står fast på at nettolønnsordninger – Tapsfond for fiskeindustrien: + 50 mill. kroner. for offshorefartøyer skal gjennomføres i tråd med det – Videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet: vedtaket som ble fattet i Stortinget i vår. + 10 mill. kroner. Dette medlem er likevel skuffet over at budsjett- – Skiheiser, kabelbane mv. inn i mva-systemet som avtalen inneholder kutt på Nærings- og Handels-, Fis- persontransport: + 12 mill. kroner. keri- og Landbruksdepartementenes rammeområder på i alt 70 mill. kroner. Det er uheldig at omstillingskuttet 3.1.2.8 MERKNADER FRA KOMITEENS MEDLEM FRA til Sør-Varanger mer enn halveres i budsjettavtalen. På KYSTPARTIET samme tid er det er lite framtidsrettet å kutte 9 mill. Medlemen i komiteen frå Kystpartiet kroner i kap. 1030 til fiskeriforskning og utviklingstil- syner til sine merknader elles i denne innstillinga og i tak når vi vet hvilke framtidsmuligheter marin sektor Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Ot.prp. nr. 20 har. Dette medlem reagerer også på at man i bud- (2003-2004). sjettavtalen avvikler tilskuddet til velferdsarbeidet for fiskere. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 81

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2004 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder 3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 3.2.1.1 SAMMENDRAG Tabell 3.1

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen ...... 114 853 2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen ...... 14 951 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) ...... 55 602 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) ...... 103 279 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) ...... 44 309 664 Pensjonstrygden for sjømenn ...... 557 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP) ...... 700 000 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) ...... 332 460 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling ...... 25 000 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid ...... 154 870 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) ...... 21 154 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) ...... 995 562 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520) ...... 15 505 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) ...... 288 070 1530 Tilskudd til de politiske partier ...... 245 967 1541 Pensjoner av statskassen ...... 15 551 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse ...... 5 105 800 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ...... 275 945 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) ...... 101 600 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) ...... 72 552 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) ...... 87 894 1580 Bygg utenfor husleieordningen ...... 782 130 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) ...... 67 148 1582 Utvikling av Fornebuområdet ...... 121 637 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) ...... 26 138 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) ...... 1 233 712 2470 Statens Pensjonskasse ...... -26 199 Sum utgifter rammeområde 1 ...... 11 532 490

Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen kroner) 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) ...... 3 212 4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510) ...... 13 297 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) ...... 18 223 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) ...... 58 419 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) ...... 27 604 4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) ...... 108 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) ...... 70 000 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) ...... 710 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu ...... 134 451 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte ...... 618 000 Sum inntekter rammeområde 1 ...... 1 653 314 Sum netto rammeområde 1 ...... 9 879 176

3.2.1.2 KOMITEENS MERKNADER Spørsmål i tilknytning til partistøtte og finansiering av 3.2.1.2.1 Partistøtte partiene vil bli vurdert etter at utvalgets innstilling Komiteen viser til at Regjeringen har nedsatt et foreligger. Komiteen mener det derfor er riktig for å utvalg som skal vurdere ordningen med partistøtte. opprettholde partistøtten, og vil foreslå en økning på 15,8 mill. kroner for 2004. 82 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra og kan utføre oppdrag for departementene innen kom- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre munikasjon, kompetanseutvikling, effektivisering og Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- modernisering, samt at Statskonsults kompetanse kom- telig Folkeparti og Venstre mener at offentlig mer hele forvaltningen til gode. Disse medlem- sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte av mer mener derfor at Statskonsult må bestå som et eget oss. Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv forvaltningsorgan. for sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygg- Disse medlemmer ønsker å understreke behovet het for at en får de offentlige tjenester en har krav på for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av når en trenger det. Staten er til for borgerne, ikke balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, omvendt. Disse medlemmer vil ha en offentlig høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Disse med- og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. lemmer mener at dette bør være en av Arbeids- og Disse medlemmer understreker betydningen av administrasjonsdepartementets hovedoppgaver. en moderne, effektiv og serviceinnstilt offentlig sektor, Disse medlemmer har merket seg at Fylkes- med tjenester av god kvalitet, tilpasset brukernes behov mannsembetene etter regjeringens forslag har fått kutt og likeverdige tjenester over hele landet. i sine bevilgninger. Dette til tross for at fylkesmennene Disse medlemmer visert til budsjettavtalen mel- har blitt tilført mange nye oppgaver. Disse med- lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at lemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene, rammeområde 1 bevilges med 9 566 976 000 kroner, for eksempel i barnevernet, ikke blir godt nok ivaretatt. som er 312 200 000 kroner lavere enn det som følger Disse medlemmer mener at det må vurderes nær- av Regjeringens forslag. mere om oppgavene står i forhold til de tilførte midlene. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og admi- 3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra nistrasjonsdepartementet har et viktig ansvar for for- Arbeiderpartiet valtningen av statens eiendommer. Disse medlem- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- mer forutsetter at hurtigregistreringen av Statens tiet foreslår å bevilge 9 971 576 000 kroner under kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det settes rammeområde 1, 92 400 000 kroner mer enn det som fortgang i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsstra- følger av Regjeringens forslag. tegi for disse eiendommene. Forslag til finansierings- Disse medlemmer vil understreke at gode form for påløpt og fremtidig vedlikehold må inngå i offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende planen. Disse medlemmer forutsetter at saken trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like legges fram for Stortinget i løpet av 2004. muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenes- ter skal være basert på brukernes behov, være av god 3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger. Fremskrittspartiet Disse medlemmer mener at de offentlige tjenes- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tene kan bli bedre og mer effektive. Disse medlem- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative mer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyt- statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til telse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og 9 699 397 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til fornyes. Fornyelse krever samordning på tvers av Regjeringen på 179 779 000 kroner. departementene. Disse medlemmer mener at Disse medlemmer er av den oppfatning at det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet må sam- et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det ordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil peke offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myn- på viktigheten av at mest mulig av ressursene skal gå til digheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for tjenesteproduksjon og minst mulig til administrasjon. å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redu- Disse medlemmer mener at offentlige service- sere det offentliges utgifter. kontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgn- Disse medlemmer mener at Arbeids- og admi- åpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester nistrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjo- er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor. naliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet Disse medlemmer mener det må være fokus på må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I innholdet og kvaliteten i tjenesten når organisasjons- denne sammenheng viser vi til at Norge er helt i ver- form for tjenestetilbudet skal velges. Disse med- denstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og lemmer er uenig i Regjeringens fristilling av den stat- offentlig administrasjon. Disse medlemmer lige tjenesteproduksjonen og mener Regjeringen ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig legger for lite vekt på kvaliteten i tilbudet. sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og Disse medlemmer går mot omdannelsen av administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell Statskonsult fra forvaltingsorgan til aksjeselskap, slik effektivisering og innsparing. Departementet og under- Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil peke liggende etater må se på sine kostnader og arbeidsopp- på at en rekke forhold som kostnadsvurderinger, for- gaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kri- hold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse m.v. tisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal ikke er godt nok avklart i Regjeringens opplegg. Det er prioriteres. viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltingen Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 83

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og admi- besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevin- nistrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkur- sten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. ransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departe- Dette forutsetter at virksomheten samtidig oppretthol- mentet skal i samråd med de ulike fagdepartementene der samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranse- sine utadrettede tjenester. stimulering, og fremme planer for hvordan dette kan Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar foran med et godt eksempel, bør Arbeids- og adminis- over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av trasjonsdepartementet selv konkurransestimulere apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønnin- enkelte funksjoner. ger er foreslått gjort det. På denne måten oppnår man Disse medlemmer er imot særordninger for også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon. ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike sær- ordninger må finansieres gjennom offentlige midler, 3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr Sosialistisk Venstreparti indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere Komiteens medlemmer fra Sosialistisk utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordnin- Venstreparti er opptatt av å opprettholde en sterk gene. Disse medlemmer er derfor imot vente- og vital offentlig sektor. Det vil sikre alle lik tilgang til lønnsordningen. velferdstjenester, og dermed lik rett til deltakelse i sam- Disse medlemmer registrerer at det innenfor funnet. Regjeringens moderniseringssamfunn vektleg- offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en ger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseut- rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. setting og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har i Dette er et resultat av manglende kompetanse og en fersk undersøkelse av konkurranseutsetting og fri- ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvalt- stilling av offentlige tjenester, vist at de fleste landene ning. Disse medlemmer ønsker derfor at det har høstet negative erfaringer. Høyres slagord "Mer igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad igjen for pengene" har ikke slått til. Konkurranseutset- innen statsforvaltningen. Disse medlemmer ting og fristilling har vist seg å gi mer byråkrati og der- mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større med lite effektivt, samtidig som det er udemokratisk. grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere. Det er et komplisert system av aktører og oppgaver som Disse medlemmer mener det må være et sentralt krever store ressurser til koordinering. Politikernes mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er kontroll med velferdstjenestene er svekket, og det meget godt begrunnet. Det voksende byråkratiet er en samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og fare for det norske demokratiet, på grunn av den uover- det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når siktlighet som eksisterer i forvaltningen. Det er derfor selskaper overtar forvaltningen. på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virk- OECDs konklusjon er klar. Ingen av landene som er somheter må i større grad ta i bruk virkemidler som analysert satser lenger på fristilling og konkurranseut- anbud og konkurransestimulering, og at det må fore- setting for å fornye velferdsstaten. Der det er mulig for- ligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper søker de tvert om å føre virksomheter og tjenester til- og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virk- bake til offentlig forvaltning. Helhetlig offentlig somheter. styring er på vei inn, og regjeringene setter inn tiltak for Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig å få større demokratisk innsyn, skape mer effektiv forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- organisering og gjenvinne offentlig styring. Disse og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i medlemmer påpeker at Den norske regjeringens pri- langt større grad åpne sin saksbehandling slik at vatiseringsiver er umoderne. berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får Disse medlemmer understreker at dårlig kom- innsyn, uten at det går på bekostning av personvern muneøkonomi over flere år har ført til driftskutt og eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjen- kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner stand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som opp- til innbyggernes beste. gavene har økt. Effektivisering og omstilling av offent- Disse medlemmer registrerer at offentlige virk- lig sektor går på helsa løs meldes fra psykologer, leger somheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderin- og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sek- ger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de priorite- tor, og antall kvinner i omsorgsyrkene som får behov ringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effek- og dårlig samfunnsøkonomi. Det må føres en arbeids- tive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Der- giverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeids- for bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad kraft til offentlig sektor. Likelønn, arbeidstid, karriere- benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På muligheter og mulighet til kompetanseutvikling er denne måten vil man også synliggjøre de store kostna- sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir tryg- dene som er forbundet med reguleringskåthet og milli- derettigheter bør unngås. Redusert arbeidstid med meternøyaktighet. lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvin- Disse medlemmer foreslår en "modell for ner å ha heltidsstillinger. gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksom- Disse medlemmer er opptatt av at det må føres heter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestil- 84 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 ling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med medlem mener det fortsatt er betydelig potensial for menn, og ikke bli hindret i sin karriere av omsorgsan- å gjøre sektoren bedre, men vil samtidig påpeke at det svar. Likestillingslovens pålegg om å legge frem like- også i dag blir utført mye godt arbeid på mange områ- stillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå der både i stat, kommune og fylkeskommune. Dette likestilling må følges opp. Det må settes i gang prøve- medlem vil imidlertid påpeke at dette arbeidet van- prosjekter som forsøk meg 6-timersdagen, omgjøring skeliggjøres ved at det ikke er tilstrekkelig midler i av vikarbudsjett til faste stillinger og økt grunnbeman- offentlig sektor i forhold til de mange oppgavene som ning. Det bør forskes på det økende og høye sykefravæ- pålegges. ret, bemanningskrisen i offentlig sektor, og hvorfor Dette medlem viser videre til den kraftige reduk- offentlige ansatte opplever økende stress og helsepla- sjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet når ger på jobben. Bedre arbeidsgiverpolitikk er grunnleg- det gjelder bevilgning til prosjektering av byggepro- gende for å nå målet om redusert sykefravær og en sjekter. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bedre og mer vital offentlig sektor. bevilgningen videreført på samme lave nivå. For å imø- Disse medlemmer vil ikke omgjøre Statskon- tekomme behovene på dette området, foreslår dette sult til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for medlem derfor å øke bevilgningen til Statsbygg med effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det er 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag. ikke hensiktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Dette medlem viser også til Regjeringens forslag Det er viktig å opprettholde Statskonsult som et red- til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor skap for iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle. husleieordningen. Kuttforslaget rammer blant annet Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett praktbygningene på Norges Landbrukshøgskole redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige tjenester nå (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn av manglende skal tilbys på konkurransemessige vilkår og finansieres midler til oppussing. Dette medlem viser i den for- av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenes- bindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der det televerandør for departementene og Stasministerens foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 15 kontor. Disse medlemmer ønsker ikke konkurran- mill. kroner for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH. seutsetting av de frivillige tjenestene som Statens for- Dette medlem går i mot Regjeringens planer om valtningstjeneste utfører, og går i mot budsjettkuttet. å omgjøre Statskonsult til aksjeselskap. Dette med- Disse medlemmer vil i forhold til programom- lem viser for øvrig til behandlingen i familie-, kultur- rådet konkurranse og prispolitikk henvise til den kom- og administrasjonskomiteen. mende behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) kon- kurranseloven. 3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Disse medlemmer påpeker at det ikke er sam- Kystpartiet svar mellom reduksjonen som Regjeringen foreslår i Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- budsjettet, og de økte oppgavene man pålegger fylkes- slår en ramme på 9 986 176 000 kroner, som er mannen. Fylkesmennene har innrapportert at de ikke 107 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. har ressurser nok til å ivareta sine tilsynsoppgaver. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). Dette er meget alvorlig, og vi har ulike grupper brukere Dette medlem viser til at Regjeringen har fore- som nå ikke får ivaretatt det de etter loven har krav på. slått en kraftig reduksjon i bevilgningene til viderefø- Fylkesmannen får et merarbeid med barnehagerefor- ring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette men og moderniseringen av kommunene. Det skal medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet pro- avsettes ressurser i embedene slik at de skal opprette sjekteringsmidler og startbevilgninger i 2004. For å egne stillinger av to års varighet som skal ivareta imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette Regjeringens satsing på omstilling og effektivisering i medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 50 kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at mill. kroner utover Regjeringens forslag. fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til formid- Dette medlem vil ikke omgjøre Statskonsult til ling, kontroll og klagebehandling. Det skal være opp til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effekti- en hver kommune å velge hvordan og om de ønsker visering, organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hen- omstilling og effektivisering. Dette forslaget innebærer siktsmessig at staten starter et konsulentfirma. Det er at man tillegger fylkesmannen en politisk rolle. viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle. bevilges med 10 131 471 000 kroner, som er Dette medlem viser også til Regjeringens forslag 252 295 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer bl.a. prakt- 3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra bygningene på Norges Landbrukshøgskole (NLH), Senterpartiet som i lang tid har forfalt på grunn av manglende midler Komiteens medlem fra Senterpartiet til oppussing. Dette medlem viser i den forbindelse viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår til Kystpartiets alternative budsjett, der det foreslås å at ramme 1 settes til 9 956 976 000 kroner, 77,8 mill. øke bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner kroner mer enn i Regjeringens budsjettforslag. for å forsere oppussingsarbeidene ved NLH. Dette medlem mener en god offentlig sektor er Dette medlem viser til at Statens forvaltningstje- en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i neste har fått sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. samfunnet. Dette medlem er opptatt av at offentlig kroner fordi frivillige tjenester nå skal tilbys på kon- sektor skal være effektiv og brukerorientert. Dette kurransemessige vilkår og finansieres av brukerne. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 85

Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør villige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste for departementene og Stasministerens kontor. Dette utfører, og går imot budsjettkuttet. medlem ønsker ikke konkurranseutsetting av de fri-

3.2.1.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 1 Tabell 3.2 Forslag til netto rammesum for rammeområde 1 (alle tall i 1 000 kroner) Avvik fra St.prp. Forslag til netto nr. 1 med Forslag fra: rammesum: Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 9 879 176 - H, KrF og V ...... 9 566 976 -312 200 A ...... 9 971 576 92 400 FrP ...... 9 699 397 -179 779 SV ...... 10 131 471 252 295 Sp ...... 9 956 976 77 800 Kp ...... 9 986 176 107 000

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 3.2.2.1 SAMMENDRAG Tabell 3.3 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) ...... 84 815 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak ...... 13 067 840 Tilskudd til krisetiltak ...... 83 907 841 Familievern og konfliktløsning ...... 30 584 842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) ...... 249 331 844 Kontantstøtte ...... 2 854 388 845 Barnetrygd ...... 14 203 100 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv...... 28 534 847 Likestillingssenteret ...... 6 014 848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) ...... 6 358 850 Barneombudet (jf. kap. 3850) ...... 7 871 852 Adopsjonsstøtte ...... 15 928 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) ...... 357 755 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) ...... 2 878 000 856 Barnehager ...... 10 479 205 857 Barne- og ungdomstiltak ...... 157 511 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) ...... 16 389 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859) ...... 4 988 860 Forbrukerrådet ...... 77 781 862 Positiv miljømerking ...... 3 758 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid ...... 10 161 866 Statens institutt for forbruksforskning ...... 21 965 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) ...... 4 445 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) ...... 14 591 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger ...... 9 456 995 Sum utgifter rammeområde 2 ...... 41 067 441 Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) ...... 20 720 3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) ...... 677 000 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859) ...... 1 922 Sum inntekter rammeområde 2 ...... 699 642 Sum netto rammeområde 2 ...... 40 367 799 86 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.2.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer vil at alle som ønsker det, 3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra skal få barnehageplass. Disse medlemmer peker Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, peda- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- gogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. telig Folkeparti og Venstre mener at familien Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere er den viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk barnehagedekning gir reell mulighet til å velge handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas omsorgsform for barnet. Disse medlemmer vil behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Samarbeidsre- derfor understreke betydningen av at barnehageforliket gjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom som ble oppnådd i Innst. S. nr. 250 (2002-2003), følges kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Skat- opp. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av ter og avgifter må reduseres slik at familiene får at de sentrale bevilgningene er store nok til å gjennom- beholde mer av egen inntekt. Samtidig må vi ha offent- føre forliket. Det er også viktig at satsingen i kommu- lige, frivillige og private tilbud som er tilpasset nene følges aktivt opp. Disse medlemmer mener moderne menneskers behov, og som kan gi familiene det er viktig at målet om 12 000 nye barnehageplasser trygghet og valgfrihet. i 2004 oppfylles, og at foreldrebetalingen settes ned i Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 64 henhold til avtalen, dvs. 2.750 kroner pr. måned fra (2002-2003), hvor Stortinget besluttet at Staten skal 1. mai 2004. overta familievernet samt institusjonsbarnevernet med Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til unntak av Oslo. småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets Disse medlemmer mener dette er en viktig familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å reform for å øke kvaliteten i barnevernet. avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt Disse medlemmer er fornøyd med at Regjerin- vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på gen også for 2004 har lagt frem et eget likestillingsbud- mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedre- sjett, som disse medlemmer forventer blir fulgt nes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt opp i årene som kommer. kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Disse medlemmer mener at forbrukerne må ha Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører svært liten økning i den tid foreldre og barn har og produsenter av varer og tjenester, og mener at dette sammen. Kontantstøtten fører også til at barn i familier i særlig grad gjelder for barn. med sosiale problemer og barn med minoritetsbak- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- grunn ikke får et barnehagetilbud, fordi mange foreldre lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass rammeområde 2 bevilges med 40 327 799 000 kroner, vil gi disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et som er 40 000 000 kroner lavere enn det som følger av integreringsfortrinn i det norske samfunnet. Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og 3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra menn. Disse medlemmer mener det må arbeides Arbeiderpartiet videre for en rettferdig fordeling av muligheter og for- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- pliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspek- tiet foreslår å bevilge 37 877 099 000 kroner under tivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse rammeområde 2. Dette er 2 490 700 000 kroner min- medlemmer mener også at dette er viktig i det pri- dre enn det som følger av Regjeringens forslag. Hoved- vate næringslivet, og at det er nødvendig å innføre årsaken til dette er Arbeiderpartiets forslag om fjerning regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksje- av kontantstøtten. selskaper. Disse medlemmer mener det er viktig at barne- Disse medlemmer peker på betydningen av at og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse i endring og at familier i dag kan ha en annen sammen- medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemid- setning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. lene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilg- Disse medlemmer mener det er viktig og positivt ningene til Frifond-ordningen. Disse medlemmer at samfunnet legger til rette for at mennesker kan foreta peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortings- ulike valg. vedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbud- Disse medlemmer mener det er viktig at det leg- sjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer ges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha foreslå et kutt på 11,5 mill. kroner til Frifond på Barne- forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Disse og familiedepartementets budsjett. Disse medlem- medlemmer peker på at arbeidsledighet fører til mer går i mot det foreslåtte kuttet på 11,5 mill. kroner. dårligere økonomi for familiene som rammes. Dette Disse medlemmer er bekymret over at antallet kan igjen gi sosiale og økonomiske problemer som vil barnevernssaker er økende. Disse medlemmer ramme barna spesielt. mener det er viktig at disse sakene prioriteres slik at barna får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 87 med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og og utføres nye beregninger. Dette gjøres for å sikre fosterhjem. målet om at nybyggingen skal fortsette i tilstrekkelig Disse medlemmer viser til at mange krisesentre fart. sliter økonomisk. Disse medlemmer mener at Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full bevilgningene til krisesentrene må forbli øremerket. valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak Målet er at staten skal gi 80 pst. i tilskudd og kommu- sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedek- nene dekke resten. Disse medlemmer mener dette ning. Det kompromiss som Stortinget i vår vedtok om vil gi en stabil drift og et bedre tilbud. barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full bar- Disse medlemmer mener det er viktig at den nehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom nye organiseringen av Forbrukerrådet bidrar til en styr- likebehandling av offentlige og private barnehageplas- king av forbrukernes rettigheter og informasjonsbehov. ser sikres en utvikling med flere plasser og lavere kost- nader. 3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer vil advare sterkt mot at fami- Fremskrittspartiet liens oppgaver blir veltet over på staten eller andre Komiteens medlemmer fra Fremskritts- offentlige organer. partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 40 705 615 000 mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må 337 816 000 kroner. ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, Disse medlemmer er av den oppfatningen at men må høres i de spørsmål som angår dem. De fleste familien er et av de viktigste elementene og støttepunk- barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og tene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og dette må gjennomføres med mindre det foreligger sær- riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunns- lige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. gevinster både på kort og lang sikt. Det er derfor viktig at familievernkontorene får den Det er svært viktig at å gi familiene en betydelig fri- nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært het i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over konfliktfylt situasjoner. egen familiesituasjon. Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn Disse medlemmer er klar over at stadig flere par kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødven- ikke bare rammer Norge, men store deler av den vest- digheten av et barnevern. lige verden. Det er derfor utrolig naivt å tro at å bruke Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som forholdsvis store ressurser på en-dags samlivskurs kan vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettver- snu denne tendensen. ket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte Disse medlemmer ønsker å prisregulere barne- et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er trygden. I denne sammenheng vil disse medlem- større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som mer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evalue- kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyg- ring at den har vært vellykket og gitt resultater for de gende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom familiene som har gjort seg nytte av ordningen. i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer mener det er viktig at byg- Disse medlemmer har merket seg at det nå skal gingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket satses på frivillige lag og organisasjoner. styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i Disse medlemmer er av den oppfatning at det er 2003 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12 000 plas- en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestil- ser, men ligger nærmere 7 000. Det er ikke bra nok. ling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller Disse medlemmer mener at den viktigste stimulus hindre reell likestilling. Prinsipielt er det en selvfølge for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet at man får likt lønn for likt arbeid. Likevel vil disse (tidligere stimuleringstilskuddet). Det er usikkert hvor- medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stil- dan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold linger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge til investeringstilskuddet for nye plasser. Disse at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse med- medlemmer viser til den avtale som regjeringsparti- lemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor ene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk summer på likestillingsprosjekter i regi av det offent- Venstreparti og Senterpartiet inngikk i forbindelse med lige. behandlingen av St.meld. nr. 24 (2002-2003) om bar- Disse medlemmer mener at det er viktig at for- nehager. Der ble blant annet partene enig om å videre- brukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha mulig- føre og øke satsene for investeringstilskuddet vesent- heten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor er det lig. Regjeringen foreslår nå å redusere tilskuddet pr. svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i plass, med henvisning til at mva-kompensasjonen vil de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at redusere kostnadene ved nye plasser tilsvarende. forbrukernes rettigheter ikke går tapt. Disse medlemmer er kjent med at det finnes utregninger utført av Private Barnehagers Landsfor- 3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra bund som viser at mva-kompensasjonen ikke vil Sosialistisk Venstreparti utgjøre like mye som Regjeringens reduksjon i tilskud- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk det. Derfor bør det budsjetteres med 300 mill. kroner Venstreparti vil poengtere at alle barn og unge skal 88 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en hager som vil ta del i den samlede statlige finansierin- trygg og fremtidsrettet utvikling. Det må legges til rette gen på om lag 80 pst. for å sikre rekruttering, utvik- for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. lingsmuligheter og stabilitet blant personalet. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortin- være avhengig av hvor de bor eller foreldrenes øko- get lovet full behovsdekning av barnehager og lavere nomi eller status. pris. Den økonomiske usikre tiden før forliket førte til Barnefattigdom skal bekjempes, 1 av 5 fattige er en stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og pris- barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det økning for de fleste. Barnehageavtalen skal sikre alle finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som ønsker det en barnehageplass, og en maksimalsats som lever under vedvarende fattigdom. for foreldrebetalingen på 2 750 kroner f.o.m. 1. mai Disse medlemmer ser at arbeidstilknytning og 2004, og foreldrebetalingen skal reduseres til en mak- tilbakeføring til arbeidslivet, av foreldre/eneforsørgere simalpris på 1 500 kroner f.o.m. 1. august 2005. Alle som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og de beste måtene å redusere langtidsfattigdom på. Barn rammeplanen for barnehager skal få en samlet offentlig i lavinntektsfamilier blir i økende grad stengt ute fra finansiering på om lag 80 pst. fra 1. mai 2004. Private felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer og offentlige barnehager skal i følge barnehageavtalen ressurser for barnefamilier i form av utstyr og med- likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige lemsavgifter for at barn og unge som skal delta på akti- tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en viteter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller buffer hos fylkesmannen som primært skal dekke kost- en plass på SFO. nadsavvik mellom barnehagene, og kompensere for Derfor må det samtidig med økt arbeidstilknytning, kostnadsforskjeller mellom kommunene. Det skal også gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte over- innføres søsken og inntektsgradering, og barn med spe- føringene til barnefamiliene. Det er blant annet: sielle behov skal likestilles med barn med funksjons- hemninger. Disse medlemmer vil følge opp bar- – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1500 nehageavtalen og sørge for at den blir overholdt kroner som skal gjennomføres innen 1. august gjennom: 2005. – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år. – En samlet offentlig finansiering på om lag 80 pst. – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det – Innføring av maksimalpris på foreldrebetaling i skal innføres en maksimal foreldrebetaling. barnehage på 2 750 kroner fra 1. mai 2004. –Å fullføre barnehageavtalen etter planen med inn- Barnehageavtalen - rimelige barnehageplasser til alle føring av maksimalpris på 1500 kroner fra 1. Disse medlemmer vil stadfeste at barnehage er august 2005. bra for barn. Alle barn trenger trygge og gode opp- –Å gi investeringstilskudd på henholdsvis 25 000 vekstmiljøer. En barnehage med et tilrettelagt pedago- kroner for barn over 3 år og 50 000 kroner for barn gisk, sosialt, språklig og fysisk stimulerende miljø, sik- under 3 år. rer høy kvalitet. Lav foreldrebetaling og full – Søskenmoderasjon og inntektsgradering. barnehagedekning er en forutsetning for at barnefami- – Likestille barn med spesielle behov med barn med lier skal kunne få en reell valgfrihet av omsorgsløsning funksjonshemninger. for barnet sitt. Nye undersøkelser viser at billige barne- – Likestille kommunale og private barnehager. hageplasser gjør det lettere spesielt for kvinner, å velge å være yrkesaktiv med opparbeidelse av pensjonspo- Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet eng, i stedet for å være hjemmeværende. Dette vil også Disse medlemmer vil peker på at evalueringer gi en betydelig inntekt til samfunnet ved siden av den av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hen- rent personlige utviklingen. Disse medlemmer vil sikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke presisere at det ikke er negativt å velge det å ha en vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I ste- omsorgssituasjon for sitt barn som hjemmeværende, det viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig men det skal skje ut fra et reelt valg ikke basert på dår- økning i foreldre som foretrekker barnehageplass lig råd og for høye barnehagepriser. framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser Disse medlemmer vil legge sterk vekt på at et at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av forel- gi barna en god pedagogisk og sosial start i livet innen- drene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en for en trygg ramme av kvalifisert personell. Et godt kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 barnehagetilbud er med på å styrke barnas livslange pst. foretrekker å passe barnet selv. Etter disse med- læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell lemmers syn er kontantstøtten med på å sementere og som følger barnehageloven og rammeplanen for kvinner som deltidsarbeidende, og gir dermed likestil- barnehager, sikrer dette. lingsarbeidet bremseklosser. Disse medlemmer Etter disse medlemmers oppfattelse blir det vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god viktig å se videre på lønn og arbeidsforhold i de barne- omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 89 likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldre- barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe rollen og arbeid. barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne Kontantstøttepengene bruker disse medlemmer i en stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar til mange andre viktige tiltak for barn og unge og like- 2004 opprettes som Statens barnevern og familievern. stillingstiltak. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra omleggingen, og disse medlemmer vil følge 1. januar 2004. utviklingen nøye. Disse medlemmer ser at barnevernet har behov Barnetrygden - viktig inntektskilde for barnefamiliene for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personal- Disse medlemmer vil poengtere at barnetryg- messig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats den er en av de viktigste kontantoverføringene til bar- for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, nefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikker- fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner het for alle barnefamilier. Den går uavkortet til alle trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at som har barn, og er ikke avhengig av foreldres øko- forskningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over nomi. Disse medlemmer vil nevne spesielt at bar- hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å netrygden er den sikreste inntektskilde for barnefami- bruke ressursene på best mulig måte. lier med lav inntekt. Siden 1992 har prisene steget med 30 pst., mens bar- Barn og unge lager aktivt sitt eget oppvekstmiljø: netrygden har økt med om lag 12 pst. Dette utgjør et Disse medlemmer registrerer at det er en reell tap for barnefamiliene på opptil flere tusen kroner i økning i overføringene til barn og unge, men det skyl- året. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden des utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. ordinære overføringene fra staten mindre. Det betyr at Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et for- tippemidlene blir brukt som kompensasjon for reduk- slag om en automatisk prisjustering av barnetrygden, sjon i de ordinære overføringene. Disse medlem- men fikk ikke flertall. mer understreker at dette er et brudd på Stortingsved- taket om fordelingen av tippemidlene. Adopsjonsstøtten - støtter foreldreløse barn Disse medlemmer påpeker at utfordringene når Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten er det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er store. Til- liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et skuddet til tiltak for barn og ungdom er redusert, til foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å tross for at det rommer tiltak som spenner fra tilskudd øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at forel- til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ung- drenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på domstiltak i de større byene, samt forskning på dette seg et slikt ansvar. Det kan være fare for at uten- området. landsadopterte må vokse opp som enebarn pga. de øko- Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fri- nomiske kostnadene. Adopsjonsstøtten er noe lavere i tidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og Norge enn i de andre nordiske landene. Disse med- unge. Det er viktig med styrking av ressursene til frivil- lemmer mener de allmenne velferdsordningene som lige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta. permisjonsordningene dekker et helt annet behov enn kostnadene forbundet med adopsjon. Finansiering av krisesentrene og voldsforebyggende Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til tiltak folketrygdens grunnbeløp som utgjør 56 841 kroner. Disse medlemmer har merket seg problemer med finansieringen av flere av landets krisesentre og Familien og barna incestsentre. Samtidig er det en økning av bruken av Disse medlemmer registrerer at Regjeringen disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig oppretter et dagskurs for foreldre som får barn for før- funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og ste gang. Kurset er rettet mot foreldrepar. Disse barn. Tilskuddsordningen med 50 pst. statlig driftstil- medlemmer mener dette er et godt tiltak, men etter- skudd videreføres, til tross for at flere av krisesentrene lyser tilsvarende kurs for aleneforeldre. har vært nedleggingstruet over lang tid. Ordningen Disse medlemmer merker seg at til tross for med 50 pst. statstilskudd fra staten uansett tilskudd fra Barneombudets viktige rolle som barnas talsperson i kommuner eller organisasjoner er ikke tilfredsstil- samfunnet, har Regjeringen ikke engang prisjustert til- lende. skuddet. I forslaget til statsbudsjett for 2004 står det at Det er etter disse medlemmers syn viktig å antallet henvendelser til Barneombudet er økende, og legge forholdene til rette for at menn og unge gutter det er en stor økning i antallet besøk på Barneombudets som har vært utsatt for overgrep/incest også blir ivare- nettsider. tatt. I dag er det kun ett senter for menn (IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite til å kunne Barnevernet ivareta de behovene som allerede finnes, og det er sann- Disse medlemmer har merket seg at det har synlig at det finnes store mørketall også blant gutter. kommet rapporter fra store deler av landet som viser at 90 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Likestilling betydningen av at barnehageforliket, jf. Innst. S. nr. Disse medlemmer mener at for å oppnå at kvin- 250 (2002-2003), følges opp og at de sentrale bevilg- ner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ningene er tilstrekkelige. ansvar, må makt og innflytelse deles likt mellom kvin- Dette medlem viser til at barnetrygden er den ner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet viktigste stønadsordningen for mange barnefamilier. til økonomisk uavhengighet. Disse medlemmer Barnetrygden gir en økonomisk sikkerhet som er uav- vil at kvinner og menn skal ha like vilkår og forutset- hengig av foreldrenes økonomi. Samtidig er det slik at ninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, og til barnetrygdsatsene har stått stille i en årrekke, og ikke utviklingsmuligheter i arbeidet. Kvinner tjener like fulgt kostnadsutviklingen ellers i samfunnet. Dette dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange medlem viser til at Senterpartiet ønsker å gi små- kvinner opplever økende stress og helseplager på job- barnsfamiliene stønader som er i takt med prisutviklin- ben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor gen ellers i samfunnet. Dette medlem viser til par- omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn tiets alternative statsbudsjett, og fremmer forslag om å og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. prisjustere satsene i barnetrygden. Dette impliserer en Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvin- bevilgning på 175 mill. kroner utover Regjeringens for- neliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, slag. forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for Dette medlem vil understreke at intensjonen med kvinnerepresentasjon etc. kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna. Dette medlem viser til Senterpartiets pro- Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt: gram for inneværende stortingsperiode, der det går Disse medlemmer er bekymret over reklame- fram at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre og konsumpresset i samfunnet. Kjøpepresset rettet mot som er hjemme med barna. Videre viser dette med- barn og unge øker massivt. Utviklingen må møtes med lem til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn, unge og foreslås å redusere bevilgningen med 1 mrd. kroner, voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, blant annet som følge av partiets prioritering av andre og med å forsterke den offentlige forbrukerinformasjo- stønadsordninger for barnefamilier. nen. Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og Dette medlem viser til de store kostnadene som kanaler, gjør det mer og mer komplisert for den enkelte er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For forbruker å orientere seg i pris, kvalitet og rettigheter. Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke Etter disse medlemmers syn må forbrukerinfor- foreldrenes inntekt skal være avgjørende for mulighe- masjon inngå i et internasjonalt samarbeid. Her er For- ten til å adoptere barn. Dette medlem viser til par- brukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører. For- tiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp brukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virke- tilsvarende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskudd- middel for å skape aktive og bevisste forbrukere, og vil satsen, fremmer dette medlem forslag om å heve være en viktig forutsetning for økt forbrukermakt. tilskuddet fra 23 400 kroner per barn, slik Regjeringen Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 foreslår, til 35 000 kroner per barn. bevilges med 37 902 556 000 kroner, som er 2 465 243 Av Senterpartiets alternative budsjett går det dessu- 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår. ten fram at partiet ønsker en prisjustering av engangsstønaden ved fødsel/adopsjon. Forslaget inne- 3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra bærer at bevilgningen til dette formålet øker med 16 Senterpartiet mill. kroner utover Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Senterpartiet Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og fore- som gjøres i de frivillige barne- og ungdomsorganisa- slår at ramme 2 settes til 40 083 299 000 kroner, sjonene. Dette medlem reagerer i den forbindelse 284 500 000 kroner mindre enn i Regjeringens forslag. på at Regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for Dette medlem mener det å sikre alle barn og 2004 følger opp Stortingets vedtak om avsetning til unge gode oppvekstvilkår er en av de aller viktigste Frifond-ordningen. Dette medlem vil derfor rever- oppgavene samfunnet står overfor. Barn og ungdom er sere Regjeringens foreslåtte kutt til Frifond, og legger i samfunnets viktigste ressurs, og det er viktig å legge til Senterpartiets alternative statsbudsjett inn 11,5 mill. rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan kroner til dette formål utover Regjeringens forslag. utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og interesser. Dette medlem vil understreke betydningen av å Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal styrke forbrukernes innsikt og mulighet til å gripe inn barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk overfor uakseptable sider som følge av den stadig ster- sans og selvtillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn kere kommersialiseringen i samfunnet. Forbrukerrådet er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø - det og Forbrukerombudet er viktige allierte både for van- være seg i byen eller på landet. lige folk, organisasjoner og politikere og må gis skik- Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig kelige arbeidsbetingelser. arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det som krisesentrene gjør og den trygge havn disse er for blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes mennesker i krise. Dette medlem frykter at kom- ønsker. Dette medlem viser i den forbindelse til munenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestut- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 91 satte personer står i akutt fare for å bli rammet av den til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets dårlige kommuneøkonomien. Dette medlem viser målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsva- til at Senterpartiet vil øke de frie inntektene til kommu- rende 1 G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsat- nene med over 4 mrd. kroner. sen, fremmer dette medlem forslag om å heve til- skuddet fra 23 400 kroner pr. barn, slik Regjeringen 3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra foreslår, til 35 000 kroner pr. barn. Kystpartiet Dette medlem har merket seg at det har kommet Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- rapporter fra store deler av landet som viser at barne- slår en ramme på 40 367 799 000 kroner, som er det vernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn samme som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Til- og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en legg nr. 1-11 (2003-2004). stor omstillingsfase når barnevernet fra 1. januar 2004 Dette medlem mener det er viktig at byggingen opprettes som Statens barnevern og familievern. Det er av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleg- Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2003 ikke gingen. vil nå Stortingets ambisjon om 12 000 plasser, men lig- Dette medlem ser at barnevernet har behov for en ger nærmere 7 000. Dette medlem mener at den styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmes- viktigste stimulus for bygging av nye plasser er inves- sig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å teringstilskuddet. Det er også usikkert hvordan merver- forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, for- diavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investe- eldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører ringstilskuddet for nye plasser. til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger Dette medlem viser til de store kostnadene som hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forsk- er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For ningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke Kystpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke for- typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke res- eldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten sursene på best mulig måte.

3.2.2.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 2 Tabell 3.4 Forslag til netto rammesum for rammeområde 2 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 med Forslag fra: rammesum: Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 40 367 799 - H, KrF og V ...... 40 327 799 -40 000 A ...... 37 877 099 -2 490 700 FrP ...... 40 705 615 337 816 SV ...... 37 902 556 -2 465 243 Sp ...... 40 083 299 -284 500 Kp ...... 40 367 799 0

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 3.2.3.1 SAMMENDRAG Tabell 3.5 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner) 300 Kultur- og kirkedepartementet ...... 90 371 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) ...... 56 129 320 Allmenne kulturformål ...... 591 537 321 Kunstnerformål ...... 296 741 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) ...... 268 951 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) ...... 434 505 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) ...... 852 318 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer ...... 76 670 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) ...... 346 216 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) ...... 485 912 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) ...... 181 814 92 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) ...... 449 871 335 Pressestøtte ...... 307 064 336 Informasjonsberedskap - kringkasting ...... 2 799 Sum utgifter rammeområde 3 ...... 4 440 898 Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen kroner) 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) ...... 52 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) ...... 1 300 529 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) ...... 269 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) ...... 259 3323 Musikkformål (jf. kap. 323) ...... 16 558 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324) ...... 8 288 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer ...... 5 947 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) ...... 13 035 3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) ...... 16 035 3329 Arkivformål (jf. kap. 329) ...... 7 213 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334) ...... 53 085 Sum inntekter rammeområde 3 ...... 1 421 270 Sum netto rammeområde 3 ...... 3 019 628

3.2.3.2 KOMITEENS MERKNADER rammeområde 3. Dette er 102 500 000 kroner mer enn 3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra det som følger av Regjeringens forslag. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Disse medlemmer viser til at kulturopplevelser Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- bidrar til den enkeltes livskvalitet og identitet og for telig Folkeparti og Venstre mener kunst og mangfoldet i samfunnet. Kulturen ivaretar verdier og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning normer og bidrar til at samfunnsstrukturene holdes for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskva- sammen. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv litet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir er det helt nødvendig at offentlige myndigheter har nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et til- kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn bud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Disse som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold våre kulturelle røtter. Disse medlemmer vil spesi- i uttrykk. Disse medlemmer vil understreke at for elt peke på at kulturskolene skal ha en viktig plass i å øke etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy norske skoleelevers hverdag. Det må være en målset- kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover ting at kulturskolene skal være tilgjengelige for alle særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjen- som ønsker det. gelighet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjerin- Disse medlemmer viser til at Regjeringen har gen prioriterer kulturbudsjettet, og at kulturbudsjettet lagt fram St.meld. nr. 48 (2002-2003) om kulturpoli- får en realvekst i 2004. Disse medlemmer viser tikk fram mot 2014. Disse medlemmer mener for øvrig til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 38 Kulturmeldingen gir en god oversikt over kulturfeltet, (2002-2003) Om den kulturelle skolesekken, St.meld. men inneholder ingen store visjoner for Norge som nr. 39 (2002-2003) Om kultur i skolen, og St.meld. nr. kulturnasjon. Disse medlemmer viser også til at 45 (2002-2003) Om kulturpolitikken frem mot 2014. Kulturmeldingen i liten grad er gjenspeilet i forslaget Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- til statsbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at satse om lag 130 mill. kroner mer på kulturformål enn rammeområde 3 bevilges med 3 023 328 000 kroner, Regjeringen. Dette inkluderer en satsing på kulturba- som er 3 700 000 kroner høyere enn det som følger av sert næringsutvikling på 20 mill. kroner over ramme- Regjeringens forslag. område 9. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gi kultursektoren et løft og gjøre Kultur- meldingens fine ord om til handling. 3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer peker på betydningen av at Arbeiderpartiet lag og organisasjoner har gode rammevilkår. Disse Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemid- tiet foreslår å bevilge 3 122 128 000 kroner under lene ble endret, innebar dette kraftig økning til Frifond- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 93 ordningen. Disse medlemmer peker på at en innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de innkjøpsordning for saksprosa for voksne. ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opp- Disse medlemmer viser til at idretten er omfat- rettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen tet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbei- bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 8 mill. det og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og kroner til Frifond på kulturbudsjettet for 2004. Dette spesielt barn og ungdom, får derimot sjelden tilsva- kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for innevæ- rende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av rende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer dette arbeidet viktig for å fremme den fysiske aktivite- går i mot det foreslåtte kuttet på 8 mill. kroner. ten blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere Disse medlemmer vil også oppfylle avtalen om i livet. Disse medlemmer viser til at en omlegging tippenøkkelen ved å reversere kuttet Regjeringen har av tippenøkkelen som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører lagt opp til når det gjelder lokale kulturbygg. Disse til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmid- medlemmer viser til at Stortinget etter initiativ fra ler til idretten. Arbeiderpartiet har vedtatt å etablere en romaniavde- Disse medlemmer mener at grunnlaget for ling ved Glomdalsmuseet. Regjeringen har foreslått å mediepolitikken skal være å sikre mangfoldet og en utsette byggingen til 2006. Disse medlemmer går fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten mot dette og foreslår byggestart i 2004. ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende vedtok bygging av Østsamisk museum i Neiden i Finn- meningsbærende avisene og den særskilte satsningen mark, som en del av et nasjonalt samisk tusenårssted. på små lokalaviser. Østsamisk museum er et bidrag til å ta vare på en viktig Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjen- del av vårt lands historie. Regjeringen har nå foreslått nomført tiltak som sikrer fortsatt drift av avisene som å utsette byggingen til 2005. Disse medlemmer rammes av økte portokostnader. foreslår byggestart i 2004 slik at museet kan stå klart til Disse medlemmer ønsker å styrke de norske all- Norges hundreårsmarkering i 2005. mennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vekt- Disse medlemmer vil understreke den positive legge bredde og kvalitet. Disse medlemmer betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, alle skolebarn å få profesjonelle kunst og kulturinn- lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig trykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte forretningsmessig virksomhet. Disse medlemmer elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det mener det er viktig at NRK gis forutsigbare rammevil- er viktig å understreke at bevilgningene til Den kultu- kår i den omstillingsprosess bedriften er inne i. Det er relle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som også viktig at NRK kan gjennomføre de oppdragene og erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfel- satsingene de er pålagt. Arbeiderpartiet foreslår derfor tet. å prisjustere NRK-lisensen. Disse medlemmer vil framheve den suksess norsk film har hatt de siste årene, noe som har lagt et 3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra godt grunnlag for videre satsinger på dette området. Fremskrittspartiet Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing Komiteens medlemmer fra Fremskritts- på filmformål med 25 mill. kroner hvorav 20 mill. kro- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative ner skal gå til økt produksjonsstøtte, 2 mill. kroner til statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til regionale filmfond, 1 mill. kroner til cinemateker og 2 2 327 485 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til mill. kroner til en ny festivalstøtteordning. Regjeringen på 692 143 000 kroner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten Disse medlemmer er av den oppfatning at kul- av å ha gode støtteordninger på det frie scene- tur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter kunstområdet. Området omfatter et bredt spekter av som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går er god kultur for en person trenger slett ikke være god derfor inn for økt støtte til ordningen for fri scenekunst kultur for en annen. Av den grunn bør kulturen i med 5 mill. kroner. Samtidig går disse medlem- utgangspunktet være fri og uavhengig av politisk sty- mer inn for å støtte ulike områder innenfor teatersek- ring, og basert på frivillighet og personlig engasjement. toren, særlig der det satses på barn og unge. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen Disse medlemmer mener det er viktig med til- og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett tak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et eksempler på dette i andre land. samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og sko- Disse medlemmer har også erkjent at man må leverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pen- flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom gene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som til- skudd. 94 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Det er helt uholdbart at Stortingets vedtak om tippe- tige sosiale og symbolske sider ved norsk samfunnsliv, nøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og står sentralt i Sosialistisk Venstrepartis kamp for et og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige bud- mer rettferdig og solidarisk samfunn. Et samfunn der sjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tip- alle skal få ta del i samholdet og de gode opplevelsene, ping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet redu- og et samfunn med rom for kunst og kultur som ikke seres. omfavnes av flertallet. Disse medlemmer ser med bekymring på at Disse medlemmer vil derfor fortsette å kjempe seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og for at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes Christian Radich er i ferd med å gå tapt for ettertiden, betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her skal ikke bare tilhøre de store anledningene og ditto må den satsningen som begynte med budsjettkompro- lommebøkene, men kunne verdsettes hver dag, av alle, misset mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i lan- i fjor, bli videreført med uforminsket styrke for å sikre det. På sikt bør bevilgningene på disse feltene økes til den videre drift av skipene, og samtidig sikre disse kul- 1 pst. av statsbudsjettet. I 2004 foreslår disse med- turskattene for ettertiden. lemmer å bruke 418 mill. kroner utover Regjeringens Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at forslag. det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å Disse medlemmer mener at det ikke er en poli- videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens tisk oppgave å avgjøre hva som er god kunst. Gjennom man i stedet satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare å øke bevilgningene vil vi bidra til å styrke mangfoldet rammer for de som har fått lovnader om støtte. Man bør og øke tilgjengeligheten gjennom rimelige priser, geo- heller sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede grafisk utspredning, fysisk tilrettelegging og fleksible har gitt åpningsbevillinger til, og heller la andre og nye åpningstider. Slik vil hver enkelt få mulighet til selv å tiltak stilles i bero. avgjøre hva som gir han/hun en god opplevelse. Spesi- Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpoli- elt viktig er at barn og unges muligheter til å utfolde tikk de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivil- seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverk- lige lag og organisasjoner som fanger opp breddeakti- steder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De viteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny for- gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. deling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene For å sikre at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det skal dele midlene mellom seg. Det ble satt som en for- moderne Norge, vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, utsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer, kan skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kul- Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjel- turliv. der tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at landets kulturmin- Disse medlemmer mener at dette er svært uhel- ner knytter fortid til framtid og lokale hendelser til dige signaler å gi til de som nå hadde forventet en nasjonal historie. Museene må styrkes som arena for vesentlig økning til sine planer. kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyoriente- Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpoli- ring. Kulturminnevern er også verdifullt miljøvern. tikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall men- museumssektoren og kulturminner, og vil blant annet nesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjør- gi bevilgninger for å starte arbeidet med nytt tatermu- vika. seum i 2004. Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som Disse medlemmer ønsker også å styrke det er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. lokale perspektivet på kulturpolitikken og styrke lokale Derfor ønsker disse medlemmer ikke et sterkt kulturarenaer. Frivillige lag og organisasjoner spiller subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette her en viktig rolle. Disse medlemmer ønsker å seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødven- styrke tilskuddsordninga for frivillig virksomhet og til dig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere lokale og regionale kulturbygg, i tråd med vedtaket i med mer kultur. Folk sine valg av kultur vil til enhver spillemiddelsaken. Folkebiblioteker er også viktige tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur ikke-kommersielle møteplasser uten kjøpepress, og er kan tilby. Vi mener at det er nettopp folks valg som sik- viktige kulturarenaer for etniske minoriteter. Disse rer bredde. medlemmer mener at alle kommuner skal ha egne bibliotek. 3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer viser til at Den kulturelle Sosialistisk Venstreparti skolesekken er en satsing på en mer spennende og kre- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ativ barne- og ungdomstid, og arbeider for at stortings- Venstreparti vil fremheve at kulturopplevelser er flertallets vedtak om fordelingen av tippemiddelover- en vesentlig del av samfunnslivet. Kunst- og kulturyt- skuddet skal følges opp. Som en konsekvens av dette ringer fører mennesker sammen i forskjellige situasjo- skal tidligere poster på statsbudsjettet til den kulturelle ner, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, skolesekken, Frifond og lokale- og regionale kulturhus sloss for og kjempe i mot. Kunst og kultur ivaretar vik- opprettholdes. Den kulturelle skolesekken skal gi alle Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 95 barn og unge møte med profesjonelle kunstnere, gi på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvali- mulighet for egenaktivitet og møte med kulturarven. tet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning Disse medlemmer vil derfor styrke de ulike kunst- og kritisk journalistikk. Kortsiktige endringer og omor- og kulturmiljøenes muligheter til å skape produksjoner ganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressur- tilpasset barn og unge, og øke støtten til både viktige ser, som for eksempel et stadig minkende antall dis- regionale og nasjonale kulturinstitusjoner, som frie triktskontorer. Disse medlemmer vil ha et aktivt grupper. eierskap til NRK. Det har aldri vært aktuelt for disse Disse medlemmer understreker at samordnin- medlemmer å skulle detaljregulere NRKs program- gen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksled- profil, men det må samtidig være mulig å hele tiden ha det må styrkes, slik at samarbeidet mellom aktørene en aktiv debatt om allmennkringkasterens rolle i det kan forbedres. Kulturskolene skal ha en viktig plass i norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker et norske skoleelevers hverdag. En målsetting må være at stort og kraftfullt NRK, som er den kanalen flest mulig kulturskolene skal være tilgjengelig for alle som vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold. ønsker det. Disse medlemmer vil innføre prøve- Disse medlemmer mener at NRK skal fortsette ordning med kulturkort for ungdom i noen fylker, for å å være en stor og viktig allmennkringkaster innenfor gi ungdom rabatter på alle offentlige kultur- og fritids- radio- og fjernsynsmediene. Disse medlemmer arrangementer og tilbud, som teaterforestillinger, peker på at dersom lisensavgiften ikke blir prisjustert museer, kunstutstillinger mv. vil det bety en reell inntektsreduksjon for selskapet. Disse medlemmer mener at kunstnernes levekår Disse medlemmer har valgt å legge på lisensen i Norge bør bedres. Mange kunst- og kulturarbeidere med kr 110 som bl.a. vil dekke en kostnadsøkning i har en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser programproduksjon, og samtidig sikre NRKs videre deres mulighet til å skape, og dermed vår mulighet til å arbeid med å digitalisere verdifullt arkivmateriale. oppleve, god kunst og kultur. En gruppe som opplever Disse medlemmer registrerer at det er ulikt syn særlige begrensninger, er kunstnere i minoritetsmil- på hvordan utbyggingen av digitalt bakkenett eller jøer. I tillegg til en vanskelig økonomisk hverdag, erfa- bredbånd skal skje. Disse medlemmer ser viktig- rer de ofte utestenging og diskriminering. De trenger heten av at det legges sterke føringer gjennom konse- spesiell oppfølging. Disse medlemmer vil at sjonsvilkårene på hva Stortinget ønsker å oppnå. Noen antallet kunstnerstipender og garantiinntekter økes, av disse elementene som må vurderes nøye gjennom slik at flere kan leve av den kunsten de lager. Ved å øke behandlingen av St.meld. nr. 44 (2002-2003) om digi- støtten til bla. utsmykninger, institusjoner, festivaler og talt bakkenett, som ligger til behandling hos familie-, innkjøpsordninger, vil kunst- og kulturarbeidere få kultur- og administrasjonskomiteen og St.meld. nr. 49 langt flere oppdrag. Dette vil styrke kvalitet og mang- (2002-2003) om utbygging av bredbånd, som ligger til fold i forbindelse med den kulturelle skolesekken, og behandling i næringskomiteen. Noen sentrale elemen- bidra til at flere kunst- og kulturarbeidere kan arbeide ter i denne sammenheng er: Tilgangen til NRK, TV2 og og bo ute i distriktene. Disse medlemmer vil lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, teknologisk styrke flerkulturelle tiltak og møteplasser, og gi kunst- sendeplattform, styring av EPG, hensynet til distrik- nere med etnisk minoritetsbakgrunn adgang til den tene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å norske kunstarena. dekke behov utover underholdning, samkjøring av Disse medlemmer mener at musikk trolig er den utbygging av ulike digitale nett- og kundeservice m.m. kulturformen som angår flest mennesker, og som stort Disse medlemmer understreker at de fem riks- sett alle har en mening om. Musikk fremmer fellesskap dekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klas- og forståelse mellom mennesker, på tvers av språkbar- sekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det rierer og kulturelle grenser. Dette er et område av kul- samme annonse- og opplagsgrunnlaget som de store turlivet som utsettes for stort press fra kommersielle riksdekkende avisene har. De mangler også det lokale krefter. Offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribu- mangfold og kvalitet. Dette gjelder både institusjoner sjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokal- og frie grupper. Innkjøpsordninga er viktig for norsk avisene. Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. musikkliv, og er en styrke for alle genrer. Disse over tre år, uten dette er tatt hensyn til i forslaget til medlemmer vil styrke festivalstøtten fordi festivaler statsbudsjett. Portoøkningen vil ramme de riksdek- er viktige møteplasser for musikere og publikum, og kende meningsbærende avisene, små lokalaviser og ofte gir muligheter for spennende møter mellom norske avisene i Finnmark. Disse avisene utgjør en vesentlig og utenlandske musikere og mellom ulike genrer. Fes- del av mediemangfoldet i Norge. Disse medlem- tivaler skaper lokalt engasjement, og er ofte bygd opp mer vil derfor styrke produksjonstilskuddet og til- på dugnadsinnsats. skuddet til samiske aviser. Disse medlemmer viser til at NRK har et viktig Disse medlemmer vil også styrke ytringsfrihe- samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopp- ten og mangfoldet innenfor en meningskultur gjennom lysning, nyheter, kunnskapsformidling, en bred kultur- økt støtte til ymse publikasjoner, som dekker et bredt satsing, underholdning og formidling av det norske spekter av forskjellige meningsbærende tidsskrifter. språket er sentralt i denne sammenhengen. Disse Disse medlemmer er meget skeptiske til Regjerin- medlemmer vil gi uttrykk for at konkurranse og gens varslede omlegging av ymse publikasjoner til å bli rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd finansiert under departementer som har samme fagom- 96 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 råde som tidsskriftet. Dette er etter disse medlem- Dette medlem viser i den forbindelse til Stortin- mers oppfatning et brudd med tradisjonen for at de gets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å meningsbærende tidsskriftene skal være frie og uav- gi kulturfeltet friske midler, og ikke resultere i kutt i hengige, og ikke være et informasjonsblad for de bevilgningene over statsbudsjettet. Dette medlem respektive departementer. reagerer derfor på at Regjeringen i forslaget til stats- Disse medlemmer viser til at film er den kultur- budsjett for 2004 har redusert bevilgningene til flere form flest personer bruker. Det er viktig at flest mulig formål, blant annet Frifond, med henvisning til økt til- får tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske førsel av spillemidler. filmer. Vi har en betydelig filmarv, og vi må sikre at Dette medlem vil peke på at de frivillige organi- oppbevaring og behandling av disse filmene skjer på en sasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk forsvarlig måte. Disse medlemmer vil bidra til at til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Senter- uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan partiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det fri- bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å villige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens styrke bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaure- foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, ringsarbeid. foreslår dette medlem å bevilge 5,075 mill. kroner Disse medlemmer vil følge utviklingen i Norsk utover Regjeringens forslag til formålet. Filmstudio AS nøye. Regjeringen foreslår at det stat- Dette medlem viser til at Regjeringens budsjett- lige eierskapet skal opphøre, fordi ytterligere stats- forslag innebærer over 44 mill. kroner mindre til nasjo- støtte er uforenlig med EØS-regelverket. Det kan i til- nale kulturbygg enn det som ble vedtatt investerings- felle føre til at viktige deler av den norske filmarv i plan i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. filmkatalogene kan bli privatisert, og bli utilgjengelig For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et for allmennheten. Tilsvarende er det bekymringsfullt at stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette med- Norge kan miste sitt eneste filmproduksjonsstudio, der- lem til Senterpartiets alternative budsjett, der det fore- som staten trekker seg ut av Norsk Filmstudio AS. slås å bevilge 44 mill. kroner utover Regjeringens for- Disse medlemmer vil styrke filmfeltet for å sikre slag. En slik bevilgning vil blant annet kunne sikre at filmkatalogene i offentlig eie. Dette er vår felles film- byggingen av romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet skatt og kulturarv som må sikres for fremtiden. kommer i gang i 2004, slik den omtalte investerings- Disse medlemmer vil støtte en aktiv norsk film- planen skisserte. produksjon som skal profilere og formidle norske film- Dette medlem viser videre til Kulturmeldingen uttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon og der Regjeringen synliggjør en vilje til økt innsats for dokumentarer. Det må legges til rette for et miljø som nynorsken i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst Aasens fødsel i 2013. Dette medlem viser i den for- er basert på ren markedstenkning for å oppnå publi- bindelse til Senterpartiets alternative budsjett, der par- kumssuksesser. Vi må sikre plass til en kunstnerisk tiet går inn for å styrke en rekke nynorske institusjoner utvikling i filmutviklingen. Tilsvarende er det viktig å og prosjekter med til sammen 10 mill. kroner i 2004. sikre likestillingen i filmproduksjonsmiljøene slik at Dette medlem viser videre til partiets forslag om å kvinnelige filmprodusenter og -regissører blir rekrut- opprette et fond - Vinjefondet - som skal styrke tert i miljøet. nynorsk journalistikk og annen formidling på nynorsk. Disse medlemmer vil styrke virksomheten i Fondet bør på sikt ha en kapital på 25 mill. kroner, og Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk dette medlem foreslår en oppstartsbevilgning for Filmklubb, og animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Alle 2004 på 10 mill. kroner. Dette medlem mener det disse driver et betydelig arbeid som styrker filminteres- er helt nødvendig at NRKs inntekter holder følge med sen og filmkunnskapen, og driver et arbeid som i stor prisutviklingen i en situasjon der det kreves betydelig grad er basert på frivillig innsats. økonomisk innsats for å få til den teknologiske utvik- Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett- ling som også vedtak gjort i Stortinget forutsetter. En innst. S. nr. 2 (2003-2004). økning av lisensen med 60 kroner vil gi en inntekt på Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 om lag 100 mill. kroner. En slik styrking av NRKs øko- bevilges med 3 437 378 000 kroner, som er nomi kan hindre ytterligere nedlegging av distriktskon- 417 750 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. tor eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmenn- kringkaster uten reklamefinansiering. En slik styrking er også nødvendig for å følge opp de vedtatte planer for 3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Senterpartiet Fjordane. Komiteens medlem fra Senterpartiet Dette medlem viser til at NRK spiller en viktig viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår språk- og kulturpolitisk rolle og er som allmennkring- at rammeområde 3 settes til kr 3 128 703 000, kaster en viktig motvekt til den stadig sterkere kom- kr 109 075 000 mer enn Regjeringens forslag. mersialiseringen som skjer i mange TV-kanaler. Der- I tråd med partiets satsing de senere år, ønsker Sen- som lisensavgiften ikke økes vil dette innebære en reell terpartiet å styrke de områder av kulturbudsjettet som inntektsreduksjon for selskapet. legger grunnlaget for folks eget engasjement og delta- Dette medlem ser med undring på hvordan gelse i det lokale kulturlivet. Regjeringen tillater at markedskreftene slippes løs på Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 97 lokalavisene. Krav til inntjening innen Posten går ut petanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforstå- over mediemangfoldet. Dette vil føre til en ytterligere else, fordypning og kritisk journalistikk. utarming av mange distrikter og innebærer en svekking Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper av den tilhørighet og identitet som lokalavisene repre- NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det senterer. Senterpartiet vil følge utviklingen nøye og store presset fra kommersielle markedskrefter. Dette arbeide for å opprettholde det mangfoldet av lokalavi- medlem vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK. ser vi har i dag. Dette medlem understreker at tilgang til bred- bånd er en viktig del infrastrukturutbyggingen. Dette er 3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra særlig viktig i distriktene. Dette medlem registre- Kystpartiet rer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Dette slår en ramme på 3 255 703 000 kroner, som er medlem ser viktigheten av at det legges sterke 236 075 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv- Dette medlem har også erkjent at man må trygge kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, kulturarven for etterslektene. Dette medlem viser forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjen- behov utover underholdning, samkjøring av utbygging gelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlin- av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale ele- gen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Nor- menter i denne sammenheng. ske filmer av historisk og kulturell verdi går Dette medlem er meget skeptisk til den nye rol- bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrek- len som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjen- kelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige nom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsar- kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke beid. Dette medlem vil øke bevilgningene til ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopoli- restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner. sere en teknologisk plattform. Dette medlem Dette medlem viser til Rikskonsertenes skole- mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å konsertordning som har eksistert i mange år og gir et ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i reguleres gjennom konsesjonsvilkårene. grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i Dette medlem mener at et av de viktigste virke- grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekon- midlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter serter to ganger i året, og foreslår derfor å bevilge 18 er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette mill. kroner for å avvikle dagens venteliste. medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjerin- Dette medlem mener at det bør satses sterkere på gens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forsknings- gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte messige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivav- ned på listen over prosjekter som venter på restbevilg- delingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkiv- ninger. tilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten. Dette medlem viser til at Regjeringens budsjett- Dette medlem mener musikklivet er med på å forslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investe- samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som ringsplanen som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets er viktige for et lite land som Norge. Dette medlem budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig viser dette medlem til Kystpartiets alternative bud- den norskspråklige musikken rammes av. Dette sjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens medlem mener derfor at offentlig støtte er en viktig forslag, slik at bl.a. byggingen av Hålogaland Teater faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil kan starte opp i 2003. bidra til utviklingen av en innkjøpsordning for norsk- Dette medlem understreker at de fem riksdek- språklig musikk med 15 mill. kroner. Dette med- kende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klasse- lem vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store 10 mill. kroner og sette i gang byggingen av Europas riksdekkende avisene. De mangler også det lokale Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribu- mill. kroner. sjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokala- Dette medlem viser til at NRK har et viktig sam- visene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av funnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplys- mediemangfoldet i Norge. Dette medlem styrker ning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på formidling av det norske språket er sentralt i denne lokalavisene og de meningsbærende riksavisene. sammenheng. Dette medlem vil gi uttrykk for at Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. år, uten dette er tatt hensyn til i forslaget til statsbud- Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kom- sjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende 98 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 meningsbærende avisene, små lokalaviser og avisene i skuddsordningen for frivillig virksomhet og til lokale Finnmark. Disse avisene utgjør en vesentlig del av og regionale kulturbygg i tråd med vedtaket i spille- mediemangfoldet i Norge. middelsaken. Folkebiblioteker er også viktige ikke- Dette medlem ser med stor bekymring på at seil- kommersielle møteplasser uten kjøpepress, og er vik- skutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Chris- tige kulturarenaer for etniske minoriteter. Dette tian Radic, er i ferd med å gå tapt for ettertiden. Dette medlem mener at alle kommuner skal ha egne biblio- fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her tek. trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, Det har aldri vært aktuelt for dette medlem å samtidig så sikrer man disse kulturskattene for etterti- skulle detaljregulere NRKs programprofil, men det må den. samtidig være mulig å hele tiden ha en aktiv debatt om Dette medlem vil også peke på andre maritime allmennkringkasterens rolle i det norske samfunnet. kulturskatter som fraktskutene, fangstskutene og fiske- Dette medlem ønsker et stort og kraftfullt NRK, båtene som dessverre ser ut til å bli neglisjert som vik- som er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, tige kulturmerker for det norske samfunnet. innhold og mangfold. Dette medlem mener at landets kulturminner Dette medlem mener at NRK skal fortsette å knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal være en stor og viktig allmennkringkaster innenfor historie. Museene må styrkes som arena for kulturopp- radio- og fjernsynsmediene. levelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Kul- Dette medlem vil peke på at de frivillige organi- turminnevern er også verdifullt miljøvern. Dette sasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk medlem har derfor i sitt forslag til statsbudsjett økt til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Kyst- bevilgningene til museumssektoren og kulturminner partiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det fri- utover Regjeringens forslag. villige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens Dette medlem ønsker også å styrke det lokale foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, perspektivet på kulturpolitikken og å styrke lokale kul- foreslår dette medlem å bevilge 5 075 mill. kroner turarenaer. Dette medlem ønsker å styrke til- utover Regjeringens forslag til formålet.

3.2.3.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 3 Tabell 3.6. Forslag til netto rammesum for rammeområde 3 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 3 019 628 - H, KrF og V ...... 3 023 328 3 700 A ...... 3 122 128 102 500 FrP ...... 2 327 485 -692 143 SV ...... 3 437 378 417 750 Sp ...... 3 128 703 109 075 Kp ...... 3 255 703 236 075

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen 3.2.4.1 SAMMENDRAG Tabell 3.7 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) ...... 378 312 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) ...... 779 228 102 Særavtale i utenrikstjenesten ...... 135 224 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon ...... 7 145 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ...... 8 525 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål ...... 57 840 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ...... 1 149 093 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen ...... 204 441 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) ...... 147 527 143 Utenriksstasjonene ...... 378 532 150 Bistand til Afrika ...... 1 853 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 99

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 151 Bistand til Asia ...... 544 000 152 Bistand til Midtøsten ...... 150 500 153 Bistand til Mellom-Amerika ...... 137 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ...... 1 322 500 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) ...... 405 750 162 Overgangsbistand (gap) ...... 450 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ...... 1 471 500 164 Fred, forsoning og demokrati ...... 1 222 100 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ...... 357 500 166 Tilskudd til ymse tiltak ...... 83 300 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ...... 805 800 170 FN-organisasjoner mv...... 3 332 400 171 Multilaterale finansinstitusjoner ...... 1 468 500 172 Gjeldslette ...... 350 000 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak ...... 267 908 480 Svalbardbudsjettet ...... 119 213 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) ...... 120 320 Sum utgifter rammeområde 4 ...... 17 707 158 Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) ...... 27 963 3161 Tilbakeføringer i samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161) ...... 50 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) ...... 34 593 Sum inntekter rammeområde 4 ...... 62 606 Sum netto rammeområde 4 ...... 17 644 552

3.2.4.2 KOMITEENS MERKNADER meget sentral betydning i norsk utenrikspolitikk. 3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer er derfor fornøyd med at arbei- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Russland og andre sentraleuropeiske stater vil fortsette telig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at på et høyt nivå. Disse medlemmer har merket seg bistanden økes og at opptrappingen mot 1 pst. av brut- at prosjektstøtten til Russland i 2004 vil beløpe seg til tonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. om lag 97 mill. kroner. Disse medlemmer er til- Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- freds med at helse er et satsingsområde, med vekte på gen følger opp strategien "Utdanning som jobb nr. 1", bekjempelse av smittsomme sykdommer som tuberku- og at det for 2004 legges opp til en økning av satsingen lose og hiv/aids. på utdanning med om lag 200 mill. kroner. Disse Disse medlemmer konstaterer at det gjennom medlemmer støtter prioriteringen om at mer enn forhandlinger med EU om en utvidelse av EØS-avtalen halvparten av disse pengene skal gå til UNICEFs er vedtatt etablert to nye finansieringsordninger. Det utdanningsprogram for jenter. Fortsatt mangler 123 skjer både gjennom en EØS-ordning og en særskilt mill. barn grunnutdanning og flertallet av disse er jen- norsk ordning. De samlede årlige overføringene etter ter. disse ordningene blir på 233,4 mill. euro eller om lag Disse medlemmer støtter Regjeringens målset- 1 937 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer ting om å styrke innsatsen for bedre og rimeligere at Norges andel blir totalt 1 882 mill. kroner pr. år. behandlingstilbud for hivsmittede og aidssyke. I bud- Disse medlemmer ser positivt på at utvidelsen av sjettet for 2004 legges det opp til at støtten til kampen EU og av EØS vil bidra til en utvidelse av det indre mot hiv/aids gjennom multilaterale kanaler trappes opp marked og dermed også store muligheter for norsk med 50 mill. kroner. næringsliv. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjerin- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- gen følger opp toppmøtet om bærekraftig utvikling i lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at Johannesburg, og at en styrking av miljøforvaltningen rammeområde 4 bevilges med 17 614 552 000 kroner, i våre samarbeidsland gis særlig prioritet. som er 30 000 000 lavere enn det som følger av Regje- Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/ ringens forslag. SUS er etter disse medlemmers oppfatning av 100 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer viser til FNs tusenårsmål Arbeiderpartiet som manifesterer en global politisk forpliktelse til å Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- halvere andelen mennesker som lever i eksterm fattig- tiet foreslår å bevilge 17 669 052 000 kroner under dom innen 2015. Disse medlemmer mener at val- rammeområde 4, 24 500 000 kroner mer enn det som get av president Lula gir forhåpninger om at Brasil kan følger av Regjeringens forslag. spille en nøkkelrolle i å styrke den globale utviklings- Disse medlemmer viser til at regjeringen Bon- politiske enighet som er nødvendig dersom vi skal ha devik II foreslår å redusere bevilgningen til bistand til håp om å nå Tusenårsmålene. Disse medlemmer ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak mener derfor at Norge bør styrke det utviklingspoli- i 2004. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 tiske samarbeidet med Brasil med fokus på gjensidig (2003-2004) hvor det står: kunnskapsutvikling og styrket kapasitet i kampen mot fattigdom. Disse medlemmer mener at det konkret "Det russiske helsevesenet har en meget stor utfor- bør legges vekt på bl.a. dring med å få kontroll over spredningen av HIV/Aids og tuberkulose." – tiltak mot HIV/Aids, Disse medlemmer understreker viktigheten av å – kapasitetsutvikling i forbindelse med internasjo- bekjempe disse sykdommene, og ønsker å bedre helse- nale handelsforhandlinger, situasjonen i området. Disse medlemmer foreslår – tilskudd til forskning og kompetanseutvikling rela- derfor å øke bevilgningen til helseformål i Russland tert til fattigdomsreduksjon, sosiale standarder og med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. arbeidstakeres rettigheter. Disse medlemmer har merket seg at bevilgnin- gen til ODA-godkjent bistand er foreslått økt til 15,03 Disse medlemmer mener at et styrket samarbeid mrd. kroner, og at dette utgjør 0,94 pst. av BNI. Disse med Brasil bør skje innenfor en ramme på 40 mill. kro- medlemmer slutter seg til den foreslåtte bistands- ner. rammen. Disse medlemmer har merket seg at Disse medlemmene viser til sitt alternative regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen har som budsjett og til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) for mål å nå et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgan- en detaljert oppstilling av de ulike omposteringene. gen av 2005, og at det således er en økning på 0,06 pro- 3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra sentenhet som Regjeringen må innfri i statsbudsjettet Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag Komiteens medlemmer fra Fremskritts- til ramme for ODA-godkjent bistand, men vil foreslå partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative enkelte omprioriteringer innenfor bistandsbudsjettet statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til for 2004. Disse medlemmer viser til viktigheten 11 367 152 000 kroner, som er en reduksjon i forhold av å bekjempe nød, lidelse og sykdom i den tredje ver- til Regjeringen på 6 277 400 000 kroner. den. Disse medlemmer mener det er svært viktig Utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjen- å vaksinere alle barn i verden og at vaksinealliansen nom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med GAVI jobber målrettet for å nå dette målet. Disse sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest medlemmer viser til at vaksinealliansen GAVI vil mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende bidra til at menneskerettigheter. Derfor ønsker disse med- lemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende – 80 pst. av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor pst. dekning av befolkningen med rutinevaksiner i Norge deltar. alle distrikt innen 2005, Disse medlemmer mener at ordningen med – verden vil være poliofri innen 2005, tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatnin- – hepatittvaksine er introdusert i alle land innen gen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvars- 2007. følelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å Disse medlemmer viser til at fullvaksinasjon av administrere. Lederne i flere av landene som mottar ett barn koster i overkant av 200 kroner. Disse med- norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store lemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til GAVI mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til fol- med 100 mill. kroner utover de 200 mill. kronene ket. Regjeringen har foreslått. Den lave levestandarden i u-landene er først og Disse medlemmer viser til at Det globale fondet fremst et resultat av landenes interne organisasjonsfor- for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria hold og politiske system. Produksjonsevnen og innsats- (GFATM) representerer en ekstra finansieringsmeka- viljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av nisme for bekjempelse av de nevnte sykdommer, som totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien er tre av de viktigste fattigdomsrelaterte sykdommene kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter i verden. Disse medlemmer ønsker å styrke dette en effektiv stopper for import fra u-landene. arbeidet med 10 mill. kroner utover regjeringens for- Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater slag. som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et mar- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 101 kedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. verdensorden basert på et sterkt internasjonalt norm- En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I verk nedfelt i avtaler og konvensjoner. Disse med- en tid der det er en klar tendens til at industriinvesterin- lemmer viser til at Regjeringen har kuttet en rekke gene i u-landene synker som følge av at multilaterale poster som gjelder overføringer til FN-systemet i sitt selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som budsjettforslag, og foreslår å øke Norges frivillige ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell. bidrag til FN-systemet med i alt 200 mill. kroner. Disse medlemmer mener at målet må være å sti- Disse medlemmer foreslår også å styrke en mulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult rekke andre kapitler og poster for konfliktløsning og forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan fredsbygging. best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse lan- Disse medlemmer ønsker at Norge skal føre en dene. annen politikk i forhold til Midtøsten enn hva som er Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofe- tilfelle i dag, og også trappe opp den humanitære inn- hjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjo- satsen. Norge bør langt klarere enn i dag fordømme den ner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske israelske okkupasjonen av palestinske områder, og den Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er opp- brutale undertrykkingen som Israel er ansvarlig for. merksom på at betydelige deler av verdens befolkning Disse medlemmer mener at byggingen av en isra- lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først elsk sikkerhetsmuren på Vestbredden forverrer den og fremst skyldes interne kultur- og administrasjons- allerede kritiske situasjonen for den palestinske befolk- problemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpar- ning, og øker usikkerheten for den israelske befolknin- tistater som har vært styrt av en privilegert maktelite gen ved at konflikten trappes ytterligere opp. som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt Disse medlemmer mener det er svært beklage- byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av lig at Regjeringen foreslår et kraftig kutt i bevilgnin- blant annet norske bistandsmidler. gene til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale Disse medlemmer vil videre påpeke at makteli- miljøtiltak. Disse medlemmer vil understreke at ten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene målet om 1 pst. ODA-bistand av BNI i Norge ikke må på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting medføre en nedtrapping av den ikke-ODA-godkjente av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket bistanden. Disse medlemmer mener at Norge som og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes naboland til Russland både har en moralsk forpliktelse, landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt og en sterk egeninteresse av en økt innsats på områder skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke har- som atomsikkerhet og smittevern (AIDS og tuberku- monerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig lose) i Russland. bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har Disse medlemmer vil understreke at en opptrap- også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes ping av den norske bistanden i kvantitet ikke må med- produksjon. føre at det stilles mindre krav til resultatet og kvalitet i forvaltningen av bistanden. Disse medlemmer 3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra mener det er hensiktsmessig at det etableres et utvik- Sosialistisk Venstreparti lingsfond ved at det settes av 1 mrd. kroner av oljefon- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk dets midler til et fond for næringsutvikling og oppbyg- Venstreparti mener det er uheldig at målet om 1 ging av næringsrettet infrastruktur i sør. pst. bistand av brutto nasjonalinntekt heller ikke i 2004 Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 blir innfridd. Disse medlemmer foreslår en opp- bevilges med 18 154 552 000 kroner, som er trapping av den norske bistanden til 0,95 pst. av BNI, 510 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. og at det skal settes av 1 mrd. kroner av de norske olje- inntektene avsettes til et utviklingsfond. 3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Disse medlemmer viser til at UNDPs årlige rap- Senterpartiet port for 2003 konkluderer med at hvis ikke innsatsen Komiteens medlem fra Senterpartiet på en rekke områder trappes opp, vil FNs tusenårsmal viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår ikke kunne nås. at rammeområde 4 bevilges med 17 701 552 000 kro- Disse medlemmer ønsker å øke Norges bidrag ner, 57 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. til FN, og mener ar FN må rustes opp slik at verdensor- Dette medlem merker seg med uro at man allerede ganisasjonen kan spille en sterkere rolle enn i dag i for- nå ser at det kan bli vanskelig å nå FNs tusenårsmål. hold til tidlig varsling av konflikter, konfliktforebyg- Tatt i betraktning Norges posisjon som bistandsaktør er ging, konfliktdemping og konfliktløsning. En kraftig det derfor nødvendig å raskt nå målet for 1 pst. av BNI reduksjon av verdens militære utgifter vil kunne fri- til bistandsformål, samt å arbeide internasjonalt for å gjøre midler til økt innsats på disse områdene, og gi motivere til ressursmobilisering. mer sikkerhet for pengene. Disse medlemmer Dette medlem har merket seg at budsjettet for mener at Norge kan gå foran på dette området, ved å 2004 legger opp til en økning i den norske bistanden til redusere forsvarsutgiftene og satse systematisk på 0,94 pst. av BNI. Norge, som et rikt land som har bygd andre virkemidler for å skape økt sikkerhet. sin velstand på naturgitte ressurser, har etter dette Disse medlemmer understreker at Norge som et medlems oppfatning en moralsk forpliktelse til å lite land har sterk interesse av å fremme en FN-ledet bidra til internasjonal utjevning. Samtidig er en betyde- 102 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 lig del denne økningen tiltenkt finansiering av ODA- Dette medlem er derfor svært uenig i de kutt som godkjente flyktningetiltak i Norge. Dette medlem Regjeringen legger opp til, og mener at dette må rettes påpeker at flyktningetiltak i Norge primært bør finansi- opp. eres over andre rammer. Dette medlem viser til at den reforhandlede Norge bør fortsatt være en sterk pådriver for å styrke EØS-avtalen er på plass. Dette medlem har merket det multilaterale samarbeid generelt og spesielt i seg at det særlig framheves de nye og store mulighetene FN. Dette må også gi seg utslag i økonomiske priorite- for norsk næringsliv som følge av de såkalt nye marke- ringer. Derfor mener dette medlem at en større dene som følge av utvidelsen av EØS. Dette med- andel av bistanden bør kanaliseres gjennom multilate- lem minner om at Norge før EØS-utvidelsen hadde rale kanaler. frihandelsavtaler med de nye medlemslandene, som i Bistand skal være et middel til å hjelpe lokalbefolk- realiteten var bedre for norsk næringsliv enn de vilkår ningen i mottakerlandene til utvikling på egne premis- som ligger i den utvidede EØS-avtalen. Det er vanske- ser. Dette medlem understreker derfor viktigheten lig å se at det var noen stor vilje hos Regjeringen til å av at utviklingsprosjekter særlig fokuserer på grunn- ta i bruk bestemmelsene i WTO, som kunne sikret oss leggende områder som helse, utdanning, landbruk, minst like gode vilkår, som det som lå i de tidligere menneskerettigheter og demokrati. All bistand bør ha handelsavtalene. I tillegg har Norges bidrag til den et spesielt blikk på kvinnenes situasjon. utvidede avtalen økt til en årlig sum på om lag 1,9 mrd. De siste årene har stadfestet tendensen til at de aller kroner. Dette medlem viser til NUPI-rapport fra fattigste i verden faller utenfor den økte globaliserin- juni i år, som viser at "sveitsisk modell" er et alternativ gen. Dette medlem viser til UNDPs "Human til EØS-avtalen. Denne avtaleformen med EU vil i Development Report 2003", som hevder at det er "en større grad ivareta demokratiske hensyn. svært uvanlig tilbakegang for noen av verdens fattigste Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i land. 1,2 milliarder mennesker lever fortsatt i ekstrem utenrikskomiteen. fattigdom, og for mange av dem blir levekårene stadig verre". Rapporten fastslår at hele 50 land er fattigere nå 3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra enn i 1990. Dette medlem mener at det siste tiåret, Kystpartiet som i utstrakt grad har vært preget av globalisering og Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- handelsliberalisering, har vist at forskjellene mellom slår en ramme på 17 684 552 000 kroner, som er fattig og rik både globalt og innad i land har økt. 40 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. Dette medlem mener derfor at nye strategier for St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). utvikling må fokusere mindre på utelukkende økono- Dette medlem vil peke på de store problemene misk vekst, og mer på rettferdig fordeling av velferd og veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper tjenester. for kystbefolkningen. Dette medlem har flere gan- En av globaliseringens effekter i mange fattige land ger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende kval- er at elitene viser seg å ha størst mulighet til å nyttig- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av pro- gjøre seg de økonomiske fordelene, og et lite mindre- dukter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem tall får stadig større del av ressursene på bekostning av har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til øvrig befolkning. Uten fungerende beskatningsordnin- informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr ger og fordelingsmekanismer hemmes nødvendig skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gle- utvikling for de mange. Dette medlem påpeker at delig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett foku- handelsliberaliseringen som pågår innenfor WTOs serer på dette. rammeverk må sees i nær sammenheng med strategier Dette medlem mener at man generelt bør vurdere for fattigdomsbekjempelse. Store grupper utviklings- nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør land understreker i WTO-sammenheng et ønske om søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisa- preferensiell behandling når det gjelder markedsad- sjoner som motarbeider norske interesser utenlands. gang til industriland, kombinert med retten til beskyt- Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i telse av innenlandsk produksjon. Dette medlem lang tid har motarbeidet norske interesser i internasjo- mener det er høyst rimelig at fattige land får benytte nale fora. WWF har i sine kampanjer mot norsk hval- seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og fangst vært med å feilinformere og benytte uriktig andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har sine velferdssamfunn. ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i Grensen mot vårt naboland Russland er ikke bare en forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet grense mellom nasjoner, men også en enorm kontrast i vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval. levekår og velstand. Norge har et særlig ansvar for å Dette medlem vil understreke at økt frakt av olje bidra til utvikling og miljøarbeid i våre nærområder. fra Murmansk utgjør en stor miljøtrussel mot norske- Dette medlem ser det som ytterst viktig at prosjek- kysten og økologien i havet. Allerede 1. halvår i 2003 ter knyttet til miljø, helse og utvikling videreføres med passerte 119 oljetankere fra Russland langs norskekys- stor styrke i våre nordområder, både i form av folk til ten. Flere rapporter konkluderer med at denne trafikken folk samarbeid og regionalt samarbeid på myndighets- vil øke voldsomt. De russiske oljetankene vil gå igjen- nivå. Norges formannskap i Barentssamarbeidet gir en nom oppvekst- og gyteområde til den norsk-arktiske god anledning til å rette fokus mot dette arbeidet. torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kom- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 103 mersielle fiskefangster. En stranding med disse båtene Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til kan føre til varig og uopprettelig skade for det marine oljevernberedskap gjennom kystverket med 40 mill. miljøet, samt strandsonen i det sårbare Barentshavet og kroner. true store deler av norsk fiskerinæring.

3.2.4.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 4 Tabell 3.8 Forslag til netto rammesum for rammeområde 4 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 17 644 552 - H, KrF og V ...... 17 614 552 -30 000 Ap ...... 17 669 052 24 500 FrP ...... 11 367 152 -6 277 400 SV ...... 18 154 552 510 000 Sp ...... 17 701 552 57 000 Kp ...... 17 684 552 40 000

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen 3.2.5.1 SAMMENDRAG Tabell 3.9 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 5 (i hele tusen kroner) 61 Høyesterett (jf. kap. 3061) ...... 52 500 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) ...... 207 135 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) ...... 1 236 707 411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411) ...... 44 211 414 Domsutgifter ...... 72 757 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) ...... 1 851 095 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) ...... 127 312 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) ...... 5 769 101 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) ...... 1 216 133 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) ...... 195 696 443 Oppfølging av innsynsloven ...... 9 832 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) ...... 89 885 446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446) ...... 4 591 448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448) ...... 4 542 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) ...... 180 791 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) ...... 432 460 456 Nødnett - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) ...... 35 752 460 De særskilte etterforskningsorganene ...... 6 767 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m...... 560 000 467 Norsk Lovtidend ...... 3 440 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) 7 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) ...... 637 222 471 Statens erstatningsansvar ...... 150 040 472 Kontoret for voldsoffererstatning ...... 11 882 474 Konfliktråd ...... 35 820 475 Bobehandling ...... 90 596 Sum utgifter rammeområde 5 ...... 13 033 267 104 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Inntekter rammeområde 5 (i hele tusen kroner) 3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400) ...... 707 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) ...... 1 356 710 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430) ...... 48 245 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) ...... 322 597 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441) ...... 2 448 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442) ...... 5 422 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) ...... 47 978 3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455) ...... 18 350 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470) ...... 4 994 Sum inntekter rammeområde 5 ...... 1 807 451 Sum netto rammeområde 5 ...... 11 225 816

3.2.5.2 KOMITEENS MERKNADER mener også det i denne forbindelse er fornuftig å frem- 3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra heve muligheten for bruk av tilståelsesrabatt slik det er Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslått av Regjeringen. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- telig Folkeparti og Venstre vil påpeke at der- lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at som kriminalitet effektivt skal bekjempes, er det nød- rammeområde 5 bevilges med 11 200 816 000 kroner, vendig å sikre en god kriminalomsorg. Det er derfor som er 25 000 000 kroner lavere enn det som følger av svært positivt at kriminalomsorgens budsjett for 2004 Regjeringens forslag. innebærer en økning på 6,9 pst. Disse medlemmer 3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra har merket seg at arbeidet med å skaffe til veie flere Arbeiderpartiet sonings- og varetektsplasser videreføres neste år. Tiltak iverksatt av Regjeringen i perioden 2002 til 2004 til- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- svarer til sammen anslagsvis 396 nye soningsplasser. tiet foreslår å bevilge 11 331 816 000 kroner under Effekten av Regjeringens tiltak er en utflating av rammeområde 5, 106 000 000 kroner mer enn det som soningskøen i 2003 og en ventet reduksjon i 2004. Det følger av Regjeringens forslag. voldsforebyggende arbeidet ble styrket med 14 mill. Disse medlemmer viser til at bekjempelse av kroner i 2003 og styrkes også neste år med ytterligere kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet 5 mill. kroner. Etter disse medlemmers mening er fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i uba- dette en meget viktig satsning sett i et forebyggende lanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Disse perspektiv. medlemmer er bekymret for denne situasjonen. Disse medlemmer har merket seg fasene for Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi gjennomføringen av politireformen, og at overfø- køene ødelegger straffens forebyggende virkning på ringene til politi og påtalemyndighet innebærer en den straffedømte: Ventetid for dom og soning svekker videreføring av aktivitetsnivået fra 2003. Ut over dette tilliten til vårt rettsvesen. Køene der skaper også en foreslås en forbedret ordning for uttransportering av uholdbar pressituasjon for politiet. asylsøkere som har fått avslag på sine søknader om Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke opphold i Norge. Disse medlemmer mener det er gjør nok for å få ned soningskøene og køene i domsto- behov for en raskere og mer økonomisk fornuftig orga- lene, og mener kriminalitetssituasjonen nå fordrer økt nisering av disse uttransporteringene. Disse med- innsats. Disse medlemmer mener at det forebyg- lemmer er også tilfreds med at Stortingets vedtak om gende kriminalitetsarbeidet må styrkes. å etablere en egen politihelikoptertjeneste nå er effek- Disse medlemmer ser med stor bekymring på tuert. den lange soningskøen, som var på 2 633 personer pr. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med 30. september 2003. Køen har vokst betydelig siden Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstillingens kap. regjeringen Bondevik II tiltrådte i 2001. Det er med 3.1.2.2, hvor tingrettene og lagmannsrettene får en dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre de bevilgning på 10 000 000 kroner mer enn det som føl- straffereaksjoner som fastsatt av påtalemyndighetene ger av Regjeringens forslag. og besluttes av domstolene. Disse medlemmer mener det er viktig at arbei- Disse medlemmer mener det må opprettes flere det for å effektivisere saksbehandlingen fortsetter, slik nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av det er forespeilet i proposisjonen. Dette er av stor eksisterende anstalter for å redusere køene. I tillegg må betydning for å redusere saksbehandlingstiden og driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle restansene i domstolene. Disse medlemmer kravene i straffegjennomføringsloven. Det å spare på Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 105 kriminalomsorg kan paradoksalt nok bli den dyreste elt bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og løsningen: vi får økte utgifter pga. ny kriminalitet. voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes sta- Disse medlemmer mener det er nødvendig med dig lavere, i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom økt satsing på forebygging for, og bedre soning for rus- ikke de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kri- misbrukere. Disse medlemmer ønsker bruk av minalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontakt vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. og konfliktråd. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer; i Disse medlemmer er dessuten bekymret for enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer, og narko- situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som ven- tikamiljøer. Manglende inngripen fører her til at gjen- ter på behandling og dom i tingretten er 4 600. I år er gjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved antall sivile saker som venter på dom 7 455 mot 7 200 siden av den grove og økende volden, er stadig flere til- etter første halvår i fjor. I tillegg behandles stadig færre feller voldtekt og seksualforbrytelser er problem. Det saker innenfor målene for saksavvikling. 40 pst. av de er viktig at sakene oppklares. Dette er en type forbry- sivile sakene ble behandlet innenfor kravet om 6 måne- telse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ders behandlingstid i 2002 mot 46 pst. i 2000. 36 pst. ofrene. Det er her viktig at politiet får tilstrekkelig av meddomsrettssakene var gjennomsnittlig innenfor verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike kravet om 3 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot saker. Samkjøring av de ulike DNA-register og en utvi- 55 pst. i 1999. det adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med Disse medlemmer har merket seg at nedgangen straffesaker vil her være viktige virkemidler. Dette vil i oppklaringsprosent er størst når det gjelder økono- også kreve større ressurser. misk kriminalitet. Mange milliarder kroner er gjen- Disse medlemmer mener man ikke må miste stand for økonomisk kriminalitet. Antall anmeldelser fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kri- på området er et dårlig mål for omfanget av denne form minalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjel- for kriminalitet, da mørketallene er store. Av anmeldte lige kombinasjoner. Et særtegn er at denne type krimi- lovbrudd utgjør skatte- og momsrelaterte lovbrudd en nalitet ofte er ledet av profesjonelle kriminelle. Den tredjedel av den økonomiske kriminaliteten. Det er organiserte kriminalitet er blitt vanskeligere og mer med andre ord en form for kriminalitet som rammer ressurskrevende å etterforske. Politiet har i den siste tid oss alle. Disse medlemmer ser det som viktig å fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet og vil også denne kriminaliteten. Dette har vært viktig. Likevel vil understreke den positive virkningen av dette med mer vi presisere at behovet for stadig nye og mer omfat- penger til fellesskapet. Disse medlemmer ønsker tende etterforskningsmetoder har presset seg frem som derfor å styrke Økokrim i en satsing mot økonomisk følge av de andre partiers manglende prioriteringer til kriminalitet. politi og lensmannsetatene. Disse medlemmer Disse medlemmer foreslår følgende økninger mener det nå av rettsikkerhetshensynet for folk flest må innenfor rammeområde 5: fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige mennes- kelige og materielle resurser til å forfølge denne krimi- –Å øke kriminalomsorgens driftsmidler, deriblant naliteten uten å innføre et stadig mer omfattende over- økt tilskudd til Alternativ til Vold, Fretex og andre våkningssamfunn. forebyggende tiltak, med 25 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er et stort sam- –Å starte bygging og prosjektering i 2004 av nye funnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten fengselsplasser i Halden, Bergen og Indre Salten øker. Dette er den kriminaliteten som rammer folk samt etablering av familieleiligheter på Bredtvedt flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et kvinnefengsel ved å øke bevilgningen med 55 mill. problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. kroner. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten –Å øke driftsmidlene til domstolene med 20 mill. av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. kroner. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å –Å styrke Økokrims arbeid med 6 mill. kroner. forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er i dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i 3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra samfunnet, nemlig rettstaten, er i ferd med å miste sin Fremskrittspartiet troverdighet og legitimitet i folks flests øyne. Disse Komiteens medlemmer fra Fremskritts- medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alterna- sammenholdt med for lav straff, samt for sen straf- tive statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til fesanksjon fører til at stadig flere ser en kriminell løpe- 11 803 491 000 kroner, som er en økning i forhold til bane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets Regjeringen på 577 675 000 kroner. evne til å løse disse problemer og utfordringer vil bli Disse medlemmer er meget bekymret for den den største samfunnsmessige og kriminalpolitiske stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminalite- utfordringen i tiår fremover. Dette er en utvikling ten koster samfunnet enorme ressurser både økono- disse medlemmer ikke kan, eller vil, sitte stille og misk og menneskelig. Disse medlemmer er spesi- se på. 106 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Politiet mer det er viktig at man stadig er villig til å tenke nytt Disse medlemmer merker seg at Regjeringen på dette området. I enkelte tilfeller hvor det er legitimt budsjetterer med over 300 mill. kroner mindre til poli- med væpning og hvor væpningsordre gis er det dess- tiet enn det som var regnskapstallene for 2002. verre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer som Disse medlemmer mener som tidligere nevnt at er involvert. I disse tilfeller er det uheldig om politiet det er helt avgjørende at politiet blir satt resursmessig i havner i en situasjon, som på grunn av egen eller andres stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Det sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytra- er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den lisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være viktigste er oppdagelsesrisiko, videre er det viktig med behov for alternativer som har umiddelbar virkning og rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det "stopping power". Disse medlemmer ønsker der- er større sjanse for å bli tatt enn å slippe unna, synes det for en forsøksordning med ikkedødelige elektrosjokk klart av man vil tenke seg om både to og tre ganger. våpen. En del av disse våpnene kan brukes på en Dessverre ligger vi sørgelig langt unna en oppklarings- avstand på 5-10 meter og er derfor egnet til å erstatte prosent på 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt skytevåpen i en situasjon hvor man må gripe inn mot en er førstevilkår for å få bukt med kriminaliteten. farlig person. Slike elektrosjokkvåpen har vært brukt med stor suksess av amerikansk politi, i England og i Politireformen Israel i forhold til selvmordsbombere. I USA har man Disse medlemmer er skuffet over at Regjerin- sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er gen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonen i over halvert. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor politireformen. I stedet for et politi med mer kontakt være viktig for å ivareta politiet og andres sikkerhet, med publikum har tilbakemeldingene vært at det er samt bidra til at vi fortsatt kan ha et ubevæpnet politi i blitt vanskeligere å få tak i politiet. Det har blitt Norge. Disse medlemmer ønsker i første omgang dårligere tilgjenglighet og folk føler en utbredt utrygg- å bruke 200 000 kroner på et forsøksprosjekt i Oslo. het som følge av dette. Dette skyldes i hovedsak to for- hold. For det første har justisministeren bare gjort Påtalemyndigheten halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en Det er meget viktig at påtalemyndigheten settes i ny bemanningsplan som enda ikke er på plass. For det stand til effektivt og raskt følge opp de saker som blir annet er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn av den til- å gjennomføre reformen som forutsatt. Reformen var taltes rettsikkerhet. Tiltalte har krav på at saken blir ment som et virkemiddel for å få mer og bedre politi for rask fulgt opp. Uansett om man er uskyldig eller skyl- pengene. Så langt synes det som om regjeringspartiene dig er det en uakseptabel situasjon at man må gå og tar ut den forventede gevinsten nå, for å saldere bud- vente på at saken kan komme opp. Dette er også viktig sjettbalansen. Dette kan Fremskrittspartiet ikke aksep- i et rettsikkerhetsaspekt. Selv om vi har en uskyldspre- tere. sumpsjon i Norge ser vi i media hvilken belastning det Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell budsjettet til politi- og lensmannsetatene med totalt rettslig behandling trekker ut i tid. 345 mill. kroner. Et annet moment er at det vil være meget frustre- rende for den enkelte polititjenestemann som har gjort Hundetjenesten et stykke godt arbeid, å se at en god sak strander fordi Disse medlemmer mener hundetjenesten må påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige ressurser til styrkes og videreutvikles. Hund er et av de viktigste en god oppfølging. verktøy for politiet både når det gjelder søk etter perso- Dette virker demotiverende og demoraliserende for ner om stikker av og søk etter narkotika. Det er viktig politiet. at de som har og bruker tjenestehund sikres gode arbeidsbetingelser i forhold til hund og hundehold. Domstolene Hundeførere er noe politiet trenger. Det må derfor ikke Disse medlemmer mener at skal man klare å snu bli en merbelastning å drive med hund i politiet, men den negative utviklingen må man i tillegg til en høyere heller sees på som ekstra ressurs. Disse medlem- oppklaringsprosent, drastisk korte ned tiden mellom mer ønsker derfor å sikre like gode betingelser for de etterforskning og eventuelt pådømmelse. Dette betyr at som har politihund som andre som benytter hund som man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal en del av egen tjeneste hos fengselsvesen, tollvesen og man få til det er det viktig også å styrke kriminalomsor- andre offentlige etater. gen og domstolene ressursmessig. Disse medlem- mer ser at domstolene sliter med å holde Stortingets Ikke-dødelige våpen fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsap- Disse medlemmer ønsker et fortsatt ubevæpnet paratet er svært uheldig for alle parter og påfører både politi i Norge. Men i et samfunn med et stadig hardere offer og eventuell gjerningsmann unødige lidelser. kriminelt miljø er det viktig å ivareta den enkelte tje- Videre er det et stort behov for opprustning og tilrette- nestemannens sikkerhet. Disse medlemmer er til- legging av rettssalene i forhold til grupper med spesi- freds med at man har kommet i gang med prøving og elle tilpasningsbehov, som for eksempel døve/tung- bruk av pepperspray. Likevel mener disse medlem- hørte, blinde og andre med funksjonshemming. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 107

Kriminalomsorgen den enkelte at man får gjort opp for seg. For slike korte Disse medlemmer registrerer videre problemet dommer hvor blant annet behovet for konkret rehabili- med den lange soningskøen. Det er nødvendig med res- tering ofte ikke er til stede vil disse medlemmer surser slik at lovbryteren raskt får gjort opp for seg. Det åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel er i tillegg viktig at man, spesielt for de med lange etter nærmere sentrale retningslinjer. Videre ønsker dommer, får ressurser til å kunne gi soningen et inn- disse medlemmer at man får fortgang i arbeidet hold for den som sitter inne. Disse medlemmer med å bruke nedlagte forsvarsanlegg til fengsel. Det ønsker også å jobbe for at utenlandske lovbrytere skal burde ikke ta lang tid før flere av disse kan være i drift sone i sitt hjemland, for å slippe å belaste norsk feng- for lavrisikofanger og fanger med kortere dommer. En selskapasitet. utvidelse av fengselskapasiteten bør blant annet kunne Selv med en økt satsning på å dette feltet har ikke baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge Regjeringen evnet å få bukt med den stadig voksende og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at soningskøen. Soningskøen er en av de offentlige køene byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner som er mest uheldig for samfunnet. Den rammer dom- for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen. felte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort Disse medlemmer vil som ledd i en styrkning av opp for seg og kommet seg videre i livet. Resultatet av fengselskapasiteten og kriminalomsorgen, også eta- dette er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli blere nytt fengsel for Nord-Norge i Indre Salten, og set- rehabilitert mens man går og venter på soning. Alterna- ter av midler til ferdigstillelse av forprosjekt. tivet blir derfor ofte at domfelte begår mer kriminalitet mens vedkommende står i soningskøen. Dette gagner KRUS verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hen- Disse medlemmer ser at behovet for utdannet synet til offeret og/eller deres nærstående. Det skaper personell til kriminalomsorgen er kraftig økende. Det ikke tillit til rettsstaten at offeret og/eller deres nærstå- er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne ende ser at gjerningsmannen går fritt rundt i påvente av bemanning til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste soning, ofte etter alvorlige forbrytelse. Ikke bare er det fem til ti år. Med en økt satsning på kriminalomsorgen belastende for offer og nærstående, men det skaper og flere fengsler ser disse medlemmer det som også misstillit til hele rettsystemet. Disse medlem- helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter. mer mener man både må sette inn mer ressurser og Disse medlemmer vil derfor styrke KRUS. tenke nytt og innovativt. Disse medlemmer tar sterk avstand fra Regje- Pårørende og offeromsorg ringen forslag om økte strafferabatter (5 og 10 dager). Disse medlemmer mener det i justispolitikken Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte må tas langt mer hensyn til ofrene og pårørende. Dette ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir ram- Forslaget vil virke tvert imot og kun provosere folk met av kriminelle handlinger. Det er viktigere at man flest. Et annet negativt moment med forslaget er at det begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten etter disse medlemmers vurdering vil virke sterkt ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på provoserende og uforståelig for de som blir offer for den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak gjerningsmenn, og den rabatt og oppmerksomhet for- vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til slaget vil gi disse. de få frivillige ildsjeler som har opplevd det på krop- pen, men som har hatt styrke til å gå videre. Fengsel Disse medlemmer vil vurdere midlertidige til- Samarbeid psykiatri, barnevern, utdanning og tak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Disse strafferettspleien medlemmer vil på nytt vurdere å leie inn flytende Disse medlemmer mener man må tenke mer fengsel i en periode. Slike fengsler har vært i bruk i tverrsektorielt innen strafferettspleien. Det er da helt Sør-England og New York. I Sør-England har dette avgjørende at man får et samarbeid mellom disse sek- vært meget vellykket. torene. Disse medlemmer ønsker å se nærmere på Norge har en større gruppe utenlandske borgere som hvilke tiltak som må gjøres for å få en bedre samkjø- i dag soner dommen i Norge. Dette i en situasjon hvor ring og samarbeid på tvers av disse sektorene. Det kan Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse ikke være slik at for eksempel en person som stadig medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sør- begår kriminelle handlinger blir ansett for syk til å ger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. straffes, men for frisk til å bli lagt inn. Dersom krimi- Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i nelle handlinger ligger til grunn så må justissektoren ta deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press ansvar for en oppfølging av disse personene i samar- på et underbemannet norsk fengselsvesen, med kapasi- beid med andre sektorer og eventuelt private. Disse tetsmangel. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller medlemmer vil derfor at Regjeringen legger frem være langt lavere i opprinnelseslandet enn i Norge. en proposisjon om dette i 2004. Disse medlemmer vil også åpne for andre løs- ninger som kan få ned soningskøen. I mange tilfeller er Politisk tilrettelagt kriminalitet det personer med svært korte dommer som står i Disse medlemmer mener det er viktig å se på soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og årsaken til en del kriminalitet. Det er tragisk at de andre 108 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 partier i stor grad med sin avgiftspolitikk gir grobunn Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smug- bevilges med 11 446 816 000 kroner, som er ling. Det er blåøyd å tro at disse smuglerligaene kun 221 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. driver med alkohol. Ofte er de en del av et større krimi- nelt nettverk. Gjennom vår avgiftspolitikk gir vi der- 3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra med kriminelle muligheten til å tjene store penger, som Senterpartiet igjen kan brukes på andre områder for kriminalitet som Komiteens medlem fra Senterpartiet narkotika og eventuelt menneskesmugling. Dette er en viser til at dette medlem foreslår å bevilge ramme politikerskapt kriminalitet. Man ser klare likhetstrekk 5 med 11 335 816 000 kroner. Det er 110 mill. kroner med det som skjedde i forbudstiden i USA, hvor man i mer enn Regjeringens forslag. lang tid slet med godt organiserte kriminelle bander Dette medlem vil fremheve den vanskelige øko- som svingte seg opp på smugling og produksjon av nomiske situasjonen ved landets politidistrikter. Det alkohol. Det er videre liten tvil om at strengere asyl- og fremlagte statsbudsjettet setter ikke politiet i stand til å integreringspolitikk vil kunne gi en gevinst i mindre løse sentrale oppgaver slik de er beskrevet i politirefor- kriminalitet. En undersøkelse foretatt av en person ved men. Reformen skulle gi et bedre politi, ikke et billi- utlendingsseksjonen i Oslo viser at nesten 39 pst. av gere. Flere steder i landet er det varslet oppsigelser, og asylsøkerne som ble kontrollert av Oslo-politiet i andre stillinger holdes vakante i et relativt stort omfang. kvartal i år ble pågrepet for kriminelle forhold. Dette skjer selv om politiet sier de kunne løst flere oppaver, dersom de hadde vært i en bedre økonomisk 3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra situasjon. Sosialistisk Venstreparti Regjeringen legger opp til at politiet skal få like store Komiteens medlemmer fra Sosialistisk bevilgninger som for inneværende år. Det innebærer i Venstreparti mener at god kriminalpolitikk først realiteten at politiet må redusere aktiviteten etter som og fremst kjennetegnes av forebygging. Men når krimi- kostnadsnivået vil bli høyere til neste år, sammenlignet nelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjer- med i år. ningspersonene møtes med raske reaksjoner. Regjerin- En av politiets sentrale oppgaver er å bidra til lokal gens forslag til ramme for justisbudsjettet vil ikke velferd ved å sikre trygghet i hverdagen. Et synlig kunne oppfylle dette. Domstolene har nå store restan- politi, et politi som deltar i bekymringssamtaler med ser og sliter med å få unna saker, mens kriminalomsor- unge kriminelle og deres foreldre, og et politi som har gen har for få varetekts- og soningsplasser, og fengs- ressurser til å pågripe kjente gjerningsmenn og drive lene er overfylt. Det står om lag 2 800 personer i videre etterforskning på basis av etterretningskunn- soningskø og det meldes om manglende midler til for- skap vil virke forebyggende, og på sikt spare samfun- svarlig drift, kutt i utdanningstilbudet, dublering av cel- net for store summer. ler og for få ansatte. Dette er uakseptabelt, og disse Dette medlem mener det fra organisasjonenes medlemmer foreslår å øke rammen for justisbud- side er dokumentert at det fremlagte budsjettet ikke sjettet med 230 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner til dekker viktige oppgaver. domstolene og 180 mill. kroner til kriminalomsorgen. Dette medlem støtter derfor politimesterens krav Disse medlemmer understreker at det er nød- om en uavhengig analyse av økonomien i politidistrik- vendig å bygge flere soningsplasser, men vi vil også ta tene. i bruk alternativer til fengslene, som samfunnsstraff, Dette medlem foreslår å øke bevilgningen på konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i institusjon. kap. 440 post 1 med 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at det må ses på Dette medlem vil understreke et sentralt punkt i muligheter for å konvertere noen av de eldste dommene St.meld. nr. 22 (1999-2000), der nærheten til publikum til samfunnsstraff, bøter eller liknende. Friomsorgen ble understreket som en sentral verdi. må styrkes, og det er nødvendig å advare mot faren for I fase II av politireformen skal det foretas en gjen- at det dannes køer også for gjennomføring av sam- nomgang av antall lensmannsdistrikter og politistasjo- funnsstraff. ner. I statsbudsjettet sier Regjeringen klart at det er Disse medlemmer er svært opptatt av at ofre for behov for en sammenslåing av "flere lensmannsdis- kriminalitet blir ivaretatt på best mulig måte, og at det trikt", men at antall "tjenestesteder" skal opprettholdes. arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggren- Medieoppslag den siste tiden gir grunn til stor uro. ser for å hindre ny kriminalitet. Det er et faktum at kri- Bare på Romerike er det foreslått en reduksjon fra 13 minalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i til 5 lensmannskontor. Flere steder i landet ser det ut til arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor å skje en sanering av lensmannskontor og politistasjo- også god forebygging. 20 mill. kroner settes av til pri- ner. vate og frivillige organisasjoner som Alternativ Til Dette medlem vil følge utviklingen med Vold, Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, argusøyne, og kjempe mot nedleggelsen av lensmanns- Dixi ressurssenter for voldtatte, Livet Etter Soning, kontor og politistasjoner. Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), SON, og Dette medlem vil i den sammenheng understreke rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk og FFOs rettig- betydningen av svaret fra statsråd Dørum på spørsmål hetssenter. nr. 23 fra Senterpartiets stortingsgruppe, der det under- strekes at "ingen av de publikumsrettede oppgavene Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 109 reduseres. Tvert i mot vil det være slik at disse priori- Dette medlem vil styrke tingrettene og lag- teres for å gi publikum økt service". mannsrettene for å klare saksmengden og redusere Dette medlem vil også understreke betydningen behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i av at når et lensmannskontor fratas driftsenhet og forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må administrativt ansvar, så er det viktig at det fortsatt kal- videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bort- les lensmannsdistrikt, ikke noe nytt udefinerbart fall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes. begrep som "tjenestested". Det er viktig for at lens- Dette medlem viser til at oppklaringsprosenten i mannsdistriktene i fremtiden ikke skal kunne legges dag er 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før ned på noen annen måte enn ved en kongelig resolu- man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal poli- sjon. tiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effek- Dette er samtidig grunn til å minne om at eventuelle tiv kriminalforebygging, må politiet tilføres langt sammenslåinger av driftsenheter bare skal skje der det større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette kan vises betydelige gevinster. flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil Dette medlem er også av den oppfatning at når frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. det foreslås endringen i strukturen for lensmannskon- Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot tor, så skal kommunene få uttale seg om dette. Dette umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et medlem legger til grunn at departementet vil bidra til mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003. Dette er en slik inkluderende prosess overfor de lokalt folke- også med på å sysselsette arbeidsledige. valgte. Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kri- Dette medlem vil understreke betydningen av at minalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp. hele strafferettsapparatet må fungere for å få til en Dette medlem ønsker å stimulere til økt bruk av effektiv bekjempelse av kriminalitet. I dag er det dess- konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kro- verre ikke den nødvendige balanse i strafferettskjeden. ner til disse. Etter endt etterforskning er det kø både for domstolene Dette medlem ønsker også at det forebyggende og for soning. arbeidet skal styrkes. Et eksempel på slikt godt fore- Soningskøene var på 2 633 personer pr. 30. septem- byggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler ber 2003 og antallet har økt siden Samarbeidsregjerin- med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et gen overtok. bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, Dette medlem mener dette er en uheldig situa- helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og sjon, fordi det bidrar til å redusere straffens forebyg- hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet. gende virkning, samtidig som det svekket tilliten til Dette medlem mener at studentrettshjelpstilta- rettsvesenet. På denne bakgrunn mener dette med- kene og andre spesielle rettshjelpstiltak, f.eks. Retts- lem at vektleggingen av forebygging må føre til at hjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av arbeidet med å korte ned på soningskøene og køene for stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at domstolene må intensiveres. mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgnin- gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønnin- gene til tingrettene med 10 mill. kroner. gene er lave, og det forventes en stor grad av gratisar- beid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide 3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene Kystpartiet til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- rette opp dette, ønsker dette medlem å styrke til- slår en ramme på 11 352 816 000 kroner, som er skuddet til de spesielle rettshjelpstiltakene med 2 mill. 127 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. kroner. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). Dette medlem har flere ganger pekt på det urime- Dette medlem ønsker en større satsing innenfor lige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende politi- og justissektoren enn det som det legges opp til granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker fra Regjeringens side. Dette medlem vektlegger at i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette med- det skal være flyt i straffesaksgangen. Når politiet prio- lem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles riteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. etterforsket og oppklart. Dette vil resultere i flere påta- Dette medlem mener at ressursene til rednings- ler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for tjenesten er alt for lave. Dette medlem mener at rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen sine oppgaver på en god og tilfredsstillende måte. Spe- må styrkes. sielt står man overfor store utfordringer med den stadig Et særlig problem er den lange soningskøen. større transporten av olje fra Nord-Russland og den Politiet står ovenfor store utfordringer for å møte den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det stadig økende kriminaliteten. Et problem er at krimina- må etter dette medlems oppfatning også etableres liteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette ordninger med beredskap av taubåter for assistanse ved medfører at Politiet må bruke stadig mer ressurser på ulykker og motorhavari. Dette medlem vil også hver enkelt sak av denne type. peke på nødvendigheten av å ha tilfredsstillende radar- overvåking langs kysten. Av denne grunn er dette 110 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 medlem imot å nedlegge Forsvarets kystradarer i omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Sør-Norge, slik som Forsvarssjefen har gått inn for. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å Dette medlem mener det er et stort samfunnspro- forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, er i blem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem samfunnet, nemlig rettstaten, er i ferd med å miste sin bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om troverdighet og legitimitet i folks flests øyne. hver kriminell handling for seg kan være liten av

3.2.5.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 5 Tabell 3.10 Forslag til netto rammesum for rammeområde 5 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 11 225 816 - H, KrF og V ...... 11 200 816 -25 000 A ...... 11 331 816 106 000 FrP ...... 11 803 491 577 675 SV ...... 11 446 816 221 000 Sp ...... 11 335 816 110 000 Kp ...... 11 352 816 127 000

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen 3.2.6.1 SAMMENDRAG Tabell 3.11 St.prp. nr. 1 Kap. Formål: med Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen kroner) 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) ...... 199 800 502 Valgutgifter ...... 5 000 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) ...... 12 150 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) ...... 1 681 333 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) ...... 4 069 903 522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) ...... 6 600 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) ...... 4 600 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) ...... 101 800 526 Nasjonale minoriteter ...... 2 900 540 Sametinget (jf. kap. 3540) ...... 140 050 541 Tilskudd til samiske formål ...... 3 700 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter ...... 1 950 551 Regional utvikling og nyskaping ...... 1 227 800 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ...... 288 000 580 Bostøtte ...... 2 109 000 581 Bolig- og bomiljøtiltak ...... 833 600 582 Skoleanlegg ...... 222 000 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) ...... 4 700 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ...... 3 397 400 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) ...... 37 000 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) ...... 275 782 1572 Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572) ...... 134 556 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573) ...... 72 350 1590 Aetat (jf. kap. 4590) ...... 1 934 791 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) ...... 4 590 861 1595 Ventelønn mv. (jf. kap. 4595) ...... 454 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) ...... 307 000 Sum utgifter rammeområde 6 ...... 22 118 626 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 111

St.prp. nr. 1 Kap. Formål: med Tillegg nr. 1-11 Inntekter rammeområde 6 (i hele tusen kroner) 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) ...... 654 090 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) ...... 63 600 3540 Sametinget (jf. kap. 540) ...... 4 650 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) ...... 200 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) ...... 13 200 4570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570) ...... 21 251 4572 Petroleumstilsynet (jf. kap.1572) ...... 52 900 4573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573) ...... 9 324 4590 Aetat (jf. kap. 1590) ...... 44 369 4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) ...... 2 841 4595 Ventelønn mv. (jf. kap. 1595) ...... 80 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) ...... 31 350 5327 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv...... 90 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) ...... 5 032 000 Sum inntekter rammeområde 6 ...... 6 099 775 Sum netto rammeområde 6 ...... 16 018 851

3.2.6.2 KOMITEENS MERKNADER arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens 3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra tydeliggjøring av at man for å få utdanning som et att- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre føringstilbud, må være i en vesentlig annen situasjon Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- enn en person som tar utdanning på ordinær måte. telig Folkeparti og Venstre støtter Regjerin- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- gens strategi for å redusere arbeidsledigheten, der det lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der en er viktigste er å føre en økonomisk politikk som tar vare enig om å opprette 6 000 nye tiltaksplasser i første på og skaper nye arbeidsplasser. Disse medlem- halvår 2004, og øke lånerammen for oppussing av sko- mer mener aktiv jobbsøking gjennom god informa- lebygg med 1 mrd. kroner. sjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssø- Disse medlemmer har merket seg at det har kerne og målrettet tiltaksbruk er viktig for å hjelpe kommet svært mange asylsøkere med åpenbart grunn- arbeidsledige tilbake til jobb. Disse medlemmer løse søknader hit til landet de siste årene og at de tiltak slutter seg til at Aetat styrkes med 50 nye stillinger i Regjeringen har iverksatt har gitt en kraftig reduksjon i 2004 i tillegg til de drøyt 400 stillingene som er tilført antallet grunnløse asylsøknader. Det er nødvendig med i løpet av 2003. Disse medlemmer støtter at en effektiv utlendingsforvaltning for å nå målene for Regjeringen legger opp til et gjennomsnittlig tiltaks- innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken - og nivå på knapt 35 000 plasser i 2004, en styrking med for å verne om asylinstituttet. Disse medlemmer knapt 2 000 plasser. Disse medlemmer vil vise til er derfor tilfreds med at Regjeringen som et ledd i at tiltaksnivået tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil arbeidet med å redusere antall åpenbart grunnløse få tilbud om et ordinært arbeidsmarkedstiltak, mens asylsøknader og utgiftene til statlige asylmottak, bl.a. 45 000 yrkeshemmede får tilrettelagte tiltak. Disse vil etablere en prosedyre for behandling av disse søk- medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det nadene innen 48 timer. Disse medlemmer støtter innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede Regjeringen når den i 2004 vil føre en aktiv integre- legges opp til en økning på 200 nye plasser til Varig Til- ringspolitikk der målet er at alle skal ha anledning til å rettelagt Arbeid (VTA). Disse medlemmer viser delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en medlemmer har forventninger til at lov om intro- har økt antall tiltakspasser med 6 000 for 1. halvår duksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regje- 2004 og vil komme tilbake til en ny vurdering av til- ringens forslag om obligatorisk norskopplæring, som taksnivået for 2. halvår 2004 i Revidert nasjonalbud- nå er på høring, vil bidra til måloppnåelse innen dette sjett. feltet. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag Disse medlemmer er positive til Regjeringens om ulike tiltak som bidrar til at personer på attføring satsing på samisk språk og informasjon, særlig når det raskere skal komme tilbake til arbeid, og som sikrer at gjelder å legge til rette for bruk av samisk språk i IT- flere får tilbud om aktive, arbeidsrettede tiltak på et tid- sammenheng. Disse medlemmer er opptatt av at ligere tidspunkt enn i dag. Det er dokumentert at lengre det blir gjort et nært samarbeid med Sametinget og det utdanningsløp på attføring ikke bedrer overgangen til sivile samiske samfunnet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en kraftig 112 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

økning i bevilgningene til tospråklighetsarbeid i kom- settes i stand til å gi tett og personlig oppfølging til hver muner i forvaltningsområdet for samisk språk. enkelt arbeidssøker, med vekt på den enkeltes ønsker, Disse medlemmer er tilfreds med at Regjerin- behov og forutsetninger. gen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de Disse medlemmer er kjent med at det i det siste ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrke organi- har vært eksempler på at bedrifter benytter seg av uten- sasjoner og identitetsbygging og sikre rettigheter i sam- landsk arbeidskraft til under fastsatt tariff. Arbeidstil- svar med de forpliktelser Norge har påtatt seg. synet har avdekket noen av disse forholdene. Disse Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- medlemmer vil påpeke at Arbeidstilsynet, grunnet lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at ressursmangel, ikke på langt nær har mulighet til å rammeområde 6 bevilges med 16 447 351 000 kroner, gjennomføre mange nok kontroller slik at flere lig- som er 428 500 000 kroner høyere enn det som følger nende forhold kan bli avdekket. Særlig med tanke på at av Regjeringens forslag. utvidelsen av EØS-området f.o.m. 1. mai 2004 vil gi økte utfordringer for tilsynsapparatet, er det av stor 3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra betydning å styrke Arbeidstilsynet. Disse medlem- Arbeiderpartiet mer foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kro- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ner. tiet foreslår å bevilge 18 111 951 000 kroner under Disse medlemmer mener at fylkeskommunene rammeområde 6, 2 093 100 000 kroner mer enn det må ha økonomisk handlingsrom for å kunne drive en som følger av Regjeringens forslag. aktiv politikk for regional utvikling og nyskaping. Sær- Disse medlemmer viser til at det i løpet av det lig er dette viktig i en tid med økende arbeidsledighet. siste året har vært en betydelig forverring i arbeidsmar- Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilg- kedet. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det ningen til regional utvikling og nyskaping med 100 i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige høsten 2003, en mill. kroner. økning på 21 000 fra samme tid i fjor. De arbeidsledige Disse medlemmer viser til at Stortinget våren utgjorde dermed 4,7 pst. av arbeidsstyrken, mot 3,8 pst. 2003 vedtok at inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte ett år tidligere. Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten skulle heves med 30 000 i forhold til grensen i 2002. på høsten vært høyere. Dette ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Disse medlemmer viser til at prognoser fra bl.a. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Statistisk sentralbyrå anslår at arbeidsledigheten vil bli Regjeringen har foreslått å redusere inntektsgrensen i høy også i 2004 og 2005. Disse medlemmer statsbudsjettet 2004. Disse medlemmer mener mener det må føres en arbeidsmarkedspolitikk som sik- dette vil ramme mange barnefamilier med svært lave rer at flest mulig av de som er arbeidsledige gis et tilbud inntekter, selv om bokostnadene er lave eller moder- om kvalifiserende tiltaksplasser. Disse medlem- rate. Disse medlemmer vil derfor foreslå at inn- mer viser til at Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at tektsgrensen for å ha rett til bostøtte heves med 30 000 det i 2004 skal være om lag 12 300 ordinære tiltaks- kr i forhold til 2002-nivå. plasser. Det betyr at det blir mer enn sju arbeidsledige for hver tiltaksplass. Disse medlemmer mener at 3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra den økningen som Regjeringen har foreslått ikke på Fremskrittspartiet langt nær dekker opp behovet for tiltaksplasser i 2004. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer mener at det er et overordnet partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative mål at den høye arbeidsledigheten ikke biter seg fast. statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til Det er derfor viktig å sørge for at de som nå er arbeids- 12 118 501 000 kroner, som er en reduksjon i forhold ledige ikke støtes permanent ut av arbeidslivet, men at til Regjeringen på 3 900 350 000 kroner. de tvert imot får mulighet for styrke sine kvalifikasjo- Disse medlemmer mener det ikke bare er et inn- ner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats. Disse tektsproblem som gir dagens kommuner et stramt øko- medlemmer mener det må til en bred satsing på nomisk spillerom. Mange kommuner lider òg under et ulike typer tiltak. Undersøkelser viser at arbeidsmar- utgiftsproblem. Dels er de ofre av statlige pålegg og kedstiltak hjelper de arbeidsledige å komme raskere til- reformer som har vært underfinansiert, men mange bake i jobb. Disse medlemmer mener at de kommuner lider og av å være lite innovative og nyten- arbeidsledige derfor må gis et differensiert tilbud om kende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reor- yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, ordinære opplæringstiltak. men stadig flere kommuner viser og at grensen snart er Disse medlemmer foreslår derfor å opprette til nådd for hvor beskjeden staten kan være i sine overfø- sammen 12 000 nye tiltaksplasser. Av denne økningen ringer. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta skal 5 000 være ordinære tiltaksplasser, 2 000 tiltaks- over det finansielle ansvaret for grunnleggende vel- plasser rettes inn mot bedriftsintern opplæring, 2 000 ferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet plasser skal være vikarplasser og 3 000 plasser rettes ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens inn mot yrkeshemmede. politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en Disse medlemmer viser til at, som følge av for- utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlem- slaget om å øke antall tiltaksplasser, må bevilgningene mer at det er behov for en ytterligere satsing i kommu- til Aetat økes med om lag 150 mill. kroner. Aetat må neøkonomien. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 113

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvan- Disse medlemmer er kjent med at de frivillige dringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. organisasjonene, representert ved FRISAM, i den Norge er i ferd med å etablere seg som et av de mest senere tid har jobbet med forslag til en varig ordning innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. for å sikre det frivillige, lokale organisasjonsliv et sys- Dette er inntrykk som via profesjonelle menneske- tem for håndtering av momsrefusjon og andre ordnin- smuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske ger som er særskilt for frivillige organisasjoner. Derfor byer. Dette er oppfatninger som deles av faginstanser ba også Stortinget Regjeringen om å utarbeide et for- som til daglig arbeider med de praktiske og menneske- slag til en varig ordning i forbindelse med statsbudsjet- lige konsekvensene av den norske innvandringspolitik- tet for 2003. Disse medlemmer er kjent med at ken. Og at dagens politikk ikke kan sies å være positiv FRISAM sammen med Regjeringen er enig om at dette for verken asylsøkerne eller landet som helhet. arbeidet krever mer tid. Fremskrittspartiet ber derfor Disse medlemmer vil endre norsk innvan- Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett dringspolitikk i en retning hvor vi overholder alle inter- med en beskrivelse av hvordan de frivillige organisa- nasjonale konvensjoner og avtaler, men samtidig sørger sjonene skal involveres i denne prosessen og hvilket for innstramminger i et naivt regelverk. Dette for å for- tidsperspektiv Regjeringen ser for seg i en slik prosess. hindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold Disse medlemmer er også kjent med at man har i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer brukt lang tid med utbetalingene av midler for tjeneste- ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det interna- moms for perioden 1. juli 2001-31. desember 2002. sjonale samarbeidet som er lansert for å opprette Disse medlemmer viser til at Stortinget åpnet for beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse at pengene også kunne utbetales etter en sjablonløsning medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i for å lette byrden for organisasjoner med små lokallag. utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles Disse medlemmer finner det uheldig at det hele europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. har tatt så lang tid. Fremskrittspartiet er også kjent med Slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så at FRISAM i sammenheng med kompensasjonen for attraktivt land for grunnløse asylsøkere, mens vi sam- 2003 ønsker at midlene i sin helhet blir utdelt etter sjab- tidig tar det menneskelige og internasjonale politiske lonmodellen. Disse medlemmer vil derfor foreslå ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bak- at bevilgningene til momskompensasjon for 2003 utbe- grunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene tales i sin helhet med utgangspunkt i en sjablonordning på utlendingsfeltet. utarbeidet av FRISAMs kontaktforum. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet Disse medlemmer er også kjent med at Skatte- er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folke- direktoratet har avslått Redd Barnas søknad om refu- valgte organ, og mener derfor at Sametinget bør ned- sjon av sin ekstraordinære merutgift på moms ved kjøp legges. Disse medlemmer er klar over at dette av tjenester i forbindelse med årets tv-aksjon. Disse ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjo- medlemmer forutsetter at Finansdepartementet ner et ledd i en nedtrapping. imøtekommer Redd Barnas påklaging av vedtaket og Disse medlemmer er av den grunnleggende tilbakebetaler disse merutgiftene. oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles like- 3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra verdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske Sosialistisk Venstreparti samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdig- Arbeid het i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte Komiteens medlemmer fra Sosialistisk grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra Venstreparti vil påpeke at innbyggernes arbeids- den norske stat. Vi sporer negative holdninger mellom og skaperkraft er et lands viktigste ressurs. For den ulike grupper blant annet tilbake til forskjellsbehand- enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning lingen fra staten. og fattigdom. Det er derfor fundamentalt viktig både Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- for den enkelte og for landet, at alle menneskers ressur- gen har foreslått å øke utlånsrammen for opprustning ser får utvikle seg og komme til nytte. En sterk og aktiv og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner. arbeidsmarkedspolitikk med ansvar for formidling og Disse medlemmer viser til det store behovet som kvalifisering er derfor nødvendig. er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette Å ha folk gående på passive ytelser er sløsing med skolebygningene i tilfredsstillende stand, som følge av personlige ressurser, og i tillegg svært dårlig samfunns- et stort vedlikeholdsetterslep gjennom mange år. Frem- økonomi. skrittspartiet har videre merket seg at søknaden fra sko- Disse medlemmer viser til den alvorlige situa- leeiere i 2003 var betydelig høyere enn tilgangen på sjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid, midler i utlånsordningen. Også av hensynet til å skaffe og utsiktene for de neste årene tyder på at arbeidsledig- elever tilfredsstillende arbeidsforhold er det nødvendig heten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antall under- å få fortgang på arbeidet med å sette skolebygninger i sysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en tilfredsstillende stand. Fremskrittspartiet vil derfor økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra septem- foreslå å øke utlånsrammen med 4 mrd. kroner, og leg- ber 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den ger til grunn at halvårseffekten av denne utlånsrammen enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing vil utgjøre 74 mill. kroner i rentekompensasjon. 114 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt vandring som følge av EØS-utvidelsen, helsefarlige lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over. arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større og Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer mer samordnet innsats fra myndighetene. Disse offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosi- medlemmer vil derfor styrke etaten med 15 mill. alistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 som kroner. inneholder en offensiv for å skape ca. 20 000 nye job- ber, bl.a. å øke antall tiltaksplasser i A-etat med 5 200 Innvandring plasser. Disse medlemmer vil understreke at den Disse medlemmer går i mot forslagene til inn- utrygge situasjonen i verden sammen med en voldsom stramminger i dagpengeordningen og i ytelser til økonomisk ulikhet, gjør at antall mennesker på vand- yrkesrettet attføring, og vil reversere kuttene som ble ring og på flukt øker. Norsk asyl- og flyktningpolitikk vedtatt i 2003. må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktel- Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag ser, reell rettssikkerhet og en aktiv integreringspolitikk. om åpning for mer midlertidig ansatte. I Norge er det Samtidig som Norge må hjelpe alle de som har behov rundt 200 000 midlertidig ansatte, eller oppunder ti for beskyttelse på en verdig måte, må vi jobbe hardere prosent av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, for å sende hjem dem som ikke skal bli værende. omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for Disse medlemmer er derfor dypt uenig i Regjerin- personer i permisjoner, og har arbeid av midlertidig gens forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger karakter som er i tråd med dagens regelverk. Disse Norge skal ta imot neste år fra 1 250 til 750. Overfø- medlemmer mener at adgangen til denne typen flek- ringsflyktninger (FN-flyktninger) er personer som sit- sibilitet er god nok i dagens lov og avtaleverk, og vil gå ter i FN-leire, og som er gitt flyktningstatus av imot endringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det vil få fast jobb. Utrygghet på jobben og i privatlivet gjelder å ta imot disse flyktningene. Disse med- øker, og flere får problemer med for eksempel å skaffe lemmer går derfor inn for å ta imot 750 flere overfø- boliglån. Løsere tilknytningsformer hindrer også fag- ringsflyktninger enn Regjeringen i 2004. organisering. Disse medlemmer viser til at livet på asylmottak Til nå har bestemmelser som forbyr å ha folk midler- er vanskelig. Ventetiden kan være lang før en får svar tidig ansatt lenge, og som påbyr at faste oppgaver skal på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fun- fylles av faste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden, er gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. dette mønsteret brytes. Regjeringen fjernet norskopplæring for voksne asylsø- Disse medlemmer vil også gå i mot de foreslåtte kere fra 2003. Dette har vært et kraftig tilbakeskritt, og endringene i permitteringsreglene. Regjeringens for- gjør det vanskeligere for kommunene å ta imot flykt- slag vil øke utgiftene til næringslivet, gjøre mange ninger til bosetning. Vi taper mye tid i integreringsar- arbeidsledige og bryte opp kompetansemiljøer i dis- beidet når norskopplæringen først starter etter at et trikts-Norge. positivt vedtak er blitt gjort, noe som i gjennomsnitt tar Disse medlemmer mener Aetat må styrkes, og omkring et år. I de mest kompliserte saker kan det ta være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser flere år før positivt vedtak gis. Disse medlemmer og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy vil derfor gjeninnføre norskopplæring til alle voksne tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne asylsøkere unntatt for de som har antatt grunnløs søk- etat som gir folk tilbud tilnærmelsesvis på timen. nad. Disse medlemmer mener at Aetats ramme til stil- Disse medlemmer viser til at EU-utvidelsen i linger i etaten må økes med 25 mill. kroner. 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg arbeid. For at disse Brukermedvirkning skal kunne ivareta sine rettigheter som arbeidstakere, Disse medlemmer viser til at Stortinget under delta i lokaldemokratiet og gjøre en god jobb må de behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å kunne norsk. Derfor er det uforståelig at Regjeringen be Regjeringen legge fram forslag som sikrer bruker- foreslår å fjerne retten til norskopplæring for EØS-bor- medvirkning i Aetat. Disse medlemmer ber gere med opphold i Norge. Like uforståelig er det at Regjeringen legge fram dette innen utgangen av norske og øvrige nordiske statsborgere mister sin rett vårsesjonen. til norskopplæring. Dette vil ramme svært mange, sær- Disse medlemmer vil understreke behovet for å lig kvinner som har tatt seg av barn, og som har fått styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte bedre norsk statsborgerskap. Etter disse medlemmers service og bistand til yrkeshemmede og innvandrere. oppfatning er Regjeringen i ferd med å rive beina vekk Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes, bl.a. under arbeidet for å få alle som bor i Norge til å lære ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene. norsk. Det er lite logisk at Regjeringen det ene øyeblik- ket krever at alle som skal få bostedstillatelse må lære Arbeidstilsynet norsk, mens en det neste øyeblikk fjerner gratis Disse medlemmer viser til stort behov for å norskopplæring for borgere som har slik tillatelse. styrke arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende Disse medlemmer vil derfor gå inn for norske, arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt arbeidsinn- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 115

øvrige nordiske og øvrige EØS-borgere beholder retten Disse medlemmer vil ha fart på den generelle til norskopplæring også i tiden fremover. boligbyggingen, og vil gi Husbanken store nok Disse medlemmer vil peke på at behandling av lånerammer til å være en pådriver i dette. Derfor vil asylsøknader og familiegjenforeningssaker tar atskillig disse medlemmer øke rammen med 2,5 mrd. kro- lenger tid enn forutsatt. I tillegg er det vesentlig færre ner utover Regjeringens forslag. enn Stortinget forutsatte som får kompliserte saker Disse medlemmer viser til at Norge ligger langt behandlet for full Utlendingsnemd. Disse med- under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial bolig- lemmer går derfor inn for å styrke UDI og UNE for politikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles å få hurtigere saksbehandling, og for å få flere klager utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjen- behandlet for full nemd. nomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt Disse medlemmer vil understreke at det finnes over Norge, med henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU en rekke asylsøkere og flyktninger som har opplevd 2:2002) forferdelige hendelser, og bl.a. derfor har behov for Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier bedre psykiatrisk oppfølging enn hva de får i dag. sin egen bolig. Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 Mange opplever en uverdig situasjon som kasteballer viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste perso- mellom forskjellige deler av helsevesenet. Disse nen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i medlemmer vil derfor prioritere at det opprettes befolkningen generelt øker andelen som leier boligen Kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk kom- de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er petanse. andelen i dag 30 pst. Dette gir et større press på leie- Disse medlemmer mener at alle barn som kom- markedet. Dobbelt så mange unge som middelaldrende mer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar har høy boutgiftsbelastning, dvs. at boutgiftene utgjør for barnevernet. Dagens behandling av enslige mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt. asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjel- Disse medlemmer krever en storstilt satsing på der omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plasse- bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og ring hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning eller vanskeligstilte, og foreslår derfor 600 mill. kroner mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ekstra for å få bygget 3000 ekstra utleieboliger. 50 mill. ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vur- kroner skal reserveres bostedsløse. deres og dekkes på lik linje med norske barn uten for- I tillegg vil disse medlemmer gi flere mulighet eldre eller foresatte. Alle mottak for mindreårige må til å motta bostøtte ved å heve grensen for hva en bar- regnes som barnevernstiltak, med de krav det stiller. nefamilie kan tjene før de mister bostøtte med 30 000 kroner. Disse medlemmer vil vise til at et flertall Sosial boligbygging bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi- Disse medlemmer vil at alle skal ha mulighet til alistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 259 å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Disse med- (2002-2003) i Revidert nasjonalbudsjett fikk gjennom- lemmer vil derfor legge til rette for økning i den slag for dette, men Regjeringen velger å ekskludere de generelle boligbyggingen og utbygging av billige ut- fattige barnefamiliene etter bare en utbetaling. leieboliger til folk som har behov for å leie i en kortere I tillegg vil disse medlemmer øke boutgiftstaket eller lengre periode. i de største byene, og gi alle bostøttemottakere dekning Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kom- for utgifter til lys og varme. Dette er trolig den mest mer til å ligge flere tusen boliger under målet om presise måten å støtte folk med dårlig råd og høye 25 000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som strømutgifter på. pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at ban- Disse medlemmer vil prisjustere satsingen på ken har måttet rasjonere lånemidler i år, med tildeling indre Oslo øst. Det er en forutsetning at Oslo kommune til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og eneboliger bidrar med like mye penger. langt under behovet. Samtidig bevilges det ikke nok Disse medlemmer mener det er viktig å satse på boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boli- byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi ger, ikke engang for de aller mest vanskeligstilte, flykt- støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende ninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil tiltak, og tiltak mot radon. Det er både billigere og mer det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom samfunnsøkonomisk lønnsomt med slike tiltak når neste år, fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper bygget oppføres enn seinere. Disse medlemmer som har enda mer trøbbel på boligmarkedet. Samtidig foreslår 30 mill. kroner til dette formålet. kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 520 studentboliger neste år. Distrikt Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har er en avgjørende årsak til at en del sliter økonomisk i bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere Norge i dag. Én av fem boligkjøpere har meget stram år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi den dif- økonomi. (Dine penger nr. 8 2000). Mange har ikke tatt ferensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Disse høyde for mulig renteoppgang ved sine låneopptak. medlemmer viser til egne forslag til bevilgning og SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt egne merknader, og til forslag og merknader sammen er den tyngste utgiftsposten i en norsk gjennomsnitts- med andre om bedre kompensasjon for bortfall av dif- husholdning (23,7 pst.). ferensiert arbeidsgiveravgift i Budsjett-innst. S. nr. 1 116 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

(2003-2004). Den differensierte arbeidsgiveravgiften – Vurdere unntak for arbeidsplasser som ikke kon- er det viktigste virkemiddelet vi har for å opprettholde kurrerer med utenlandske bedrifter. en desentralisert bosetting i hele landet og sikre like – Vurdere å bruke unntaksbestemmelsen for et større konkurranseforhold for bedrifter i distriktene. I forbin- område enn tiltakssonen i Nord-Troms og Fin- delsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke mark. ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ord- I tillegg har disse medlemmer krevd at aktuelle, ningen. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens ved- nye ordningene skal innrettes slik at de har minst tak av 20. mai 1999 slår fast at den geografisk differen- samme omfang i de ulike regioner som omfanget av sierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte dagens gradering av arbeidsgiveravgiften og at tilta- i henhold til EØS-avtalen. Disse medlemmer har kene skal innrettes slik at virkningen overfor både gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjerin- offentlig og privat sektor er av minst samme omfang gene til handling, men uten resultat. som i dag. Disse medlemmer vil peke på at den passivitet Disse medlemmer går i mot at lettelsene i el- Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 pst. av ikke har så mye imot å miste det mest effektive virke- denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk. middelet i distriktspolitikken. Tre regjeringer (Bonde- Disse medlemmer viser til fellesmerknader og vik I, Stoltenberg og Bondevik II) har nå brukt fire år særmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) til uten å få på plass ordninger som kan sikre bedriftene i opplegget som Stortinget har blitt enige om. distrikts-Norge mot økonomisk tap og nedlegging. Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover Først nå, tre måneder før ordningen skal opphøre, er må distriktspolitikken styrkes langt utover kompensa- noen forslag kommet på bordet. sjon for bortfallet og foreslår derfor å øke bevilgnin- Regjeringen har vist politisk passivitet i forhold til å gene på disse postene med 330 mill. kroner. finne politiske løsninger, noe som er den eneste mulig- het til å overprøve de juridiske bindingene EØSavtalen Samepolitikken gir. Disse medlemmer viser til forslag om økt støtte Regjeringen har ikke hatt gode nok forslag innenfor til samiske kulturformål og AJA samiske senter under de muligheter regelverket gir, eller klare forslag til, kulturbudsjettet. hvordan en fullt ut vil kompensere næringslivets mer- kostnader. Overgangsordningene er nå godkjent av Minoriteter ESA, og avgjørelse i forhold til det resterende oppleg- Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse get vil sannsynligvis først foreligge i månedsskifter med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om november-desember. Norge er derfor i en svært presset realisering av arbeidet med avdeling for dokumenta- og akutt situasjon. sjon og formidling av taterkultur ved Glåmdalsmuseet, Disse medlemmer vil foreslå ordninger som er og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket. så vidtrekkende som mulig, slik at skadevirkningene av Disse medlemmer viser til hva stortingsflertallet bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften sa i forbindelse med meldinga: blir så små som mulig. Det er uakseptabelt at Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt. "At myndighetene nå har tatt et oppgjør med denne Konkret har disse medlemmer bedt Regjeringen politikken har vært etisk riktig og nødvendig og en for- utsetning for å kunne komme videre og utvikle en hel- se nærmere på: hetlig og framtidsrettet politikk for minoritetene i Norge." – Finne en politisk løsning med EU for å kunne beholde deler eller hele ordningen fram til 2007 da Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt EU skal revurdere hele sitt regelverk på området. om det prosjektet som ble lansert som det viktigste – Større bevilgninger til tilretteleggende tiltak. I EU symbolet på et oppgjør med den uakseptable behand- er det store strukturfond som kan brukes til bred- lingen taterne blir utsatt. Vedtakene må følges opp med bånd, veger, forskning og ulike andre tiltak. Fonds- ulike tiltak som vil fremme minoritetskultur og hindre midler og bevilgninger må kommuner og fylker i diskriminering, for å få minoritetspolitikken over i et samarbeid få bruke fritt innenfor støtteområdet, nytt og framtidsrettet spor. En utsettelse av prosjektet uten dagens begrensinger som følger de regionale være provoserende, og bryte den gryende tilliten mel- utviklingsmidlene. Fordi slike bevilgninger gir lom myndighetene og denne nasjonale minoriteten. indirekte virkning for bedriftene, må bevilgnin- Disse medlemmer fremmer forslag om midler gene overkompensere bortfallet. til realisering etter planen under ramme 3 kultur. – Tegn et nytt støttekart for distriktspolitikk. EU kre- Disse medlemmer vil også påpeke behovet for ver sammenhengende regioner for områder med erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp liten befolkning og lange avstander. Fjell- og inn- eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått landskommunene og andre distriktskommuner mot personer med minoritetsbakgrunn. oppfyller kravene, og langt flere kommuner bør Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 derfor inkluderes og få transportstøtte. bevilges med 18 064 351 000 kroner, som er 2 045 500 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 117

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra gebygging og sterk prioritering av startlåneordningen Senterpartiet fører til at mindre lånemidler blir stilt til disposisjon for Komiteens medlem fra Senterpartiet boligbygging. viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår Dette medlem vil også påpeke at Senterpartiet at ramme 6 settes til kr 17 165 851 000 kroner, 1,147 foreslår å bevilge 330 mill. kroner til øvrige boligpoli- mrd. kroner mer enn Regjeringen sitt forslag. tiske tiltak. Det er stort behov for økte tilskuddsmidler Dette medlem viser til at Senterpartiet legger slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette med- opp til en langt mer aktiv distriktspolitikk, hvor verdi- lem vil også peke på behovet for å øke tilskuddene til skaping, velferdsutbygging og samferdsel sees i sam- boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimule- menheng. I en situasjon hvor arbeidsledigheten er høy rer miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er og næringslivet sliter, er det viktigere enn noen gang å også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra satse målrettet på utvikling i hele landet. Senterpartiet til å legge til rette for eldre og førlighetsvekkede som ønsker å legge til rette for at sentraliseringen av kunn- ønsker å bo hjemme lengst mulig. skap, bosetting og kapital kan snus. Gjennom å etablere Dette medlem viser til de mange forslag Senter- rammebetingelser som gir folk reel valgfrihet når det partiet har fremmet for å øke aktiviteten i norsk øko- gjelder bo- og arbeidssted, mener Senterpartiet det er nomi og derigjennom få flere hender i arbeid. Senter- mulig å sikre bosetting og utvikling over hele landet. partiets alternative budsjett vil i så måte bidra til om lag Dette medlem viser til at det ved denne budsjett- 17 000 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil like- behandlingen gjøres de største og mest dramatiske vel peke på at det er nødvendig å øke antall tiltaksplas- omlegginger i distriktspolitikken noensinne. Gjennom ser noe utover Regjeringen sitt forslag. Dette gjelder at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift faller både ordinære plasser og tiltaksplasser med tilretteleg- bort, påføres distrikts-Norge en avgiftsøkning på totalt ging. Senterpartiets opplegg vil gi mellom 9 000 og over 8 mrd. kroner. Denne endringen medfører en bety- 10 000 helårs tiltaksplasser. delig kostnadsøkning ved å ha folk i arbeid, og dette Dette medlem er svært bekymret over situasjo- medlem vil uttrykke sterk bekymring for den betyd- nen for VTA-bedriftene. Regjeringen legger opp til ning dette vil ha for sysselsetting i distrikts-Norge store innstramminger i investeringstilskuddet til disse framover. Dette medlem viser til Senterpartiets bedriftene. Dette medlem finner en slik innstram- merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), kapit- ming lite hensiktsmessig. tel 3.20. Dette medlem viser også til nødvendigheten av å Dette medlem viser til at Regjeringen har bygd styrke integreringsarbeidet for asylsøkere og bosatte ned næringspolitiske og distriktspolitiske virkemidler flyktninger. Dette medlem viser derfor til at Sen- på en svært lite framtidsrettet måte. Dette gjør at vi nå terpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninn- står dårligere rustet til å komme oss ut av lavkonjunk- føre norskopplæring i asylmottak, og å øke integre- turen vi er i. Vi vet av erfaring at de næringsrettede dis- ringstilskuddet slik at kommunene kan tilby et godt triktspolitiske virkemidlene har lagt grunnlaget for integreringsprogram fra 1. september 2004. tusenvis av arbeidsplasser og bedrifter. Dette medlem viser til at Senterpartiets alterna- Dette medlem viser også til at Regjeringen denne tive budsjett legger opp til å styrke Sametingets arbeid gang delvis har saldert kompensasjon for økt arbeids- med 10 mill. kroner. giveravgift med kutt i øvrige distriktspolitiske virke- Dette medlem viser til at Senterpartiets alterna- midler. tive budsjett legger opp til å styrke Arbeidstilsynet med Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alter- 10 mill. kroner. native budsjett øker bevilgningene til regional utvik- ling med i alt 375 mill. kroner utover Regjeringens 3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra opplegg. Dette medlem viser til at det i denne Kystpartiet bevilgningsøkningen er tatt høyde for at Senterpartiet i Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- sitt alternative budsjettopplegg viser til at fjerning av slår en ramme på 17 165 851 000 kroner, som er el-avgiften ikke regnes som kompensasjon for bortfall 1 147 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. av differensiert arbeidsgiveravgift. Det er videre tatt St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). høyde for at treffsikkerheten i kompensasjonsordnin- Dette medlem vil påpeke at Regjeringen har byg- gene ikke er like god som differensiert arbeidsgiverav- get ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere gift. Derfor er det etter dette medlems syn nødven- år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 når den dif- dig å overkompensere kronemessig. Dette medlem ferensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Dette er videre opptatt av å styrke fylkeskommunenes rolle medlem viser til egne forslag og merknader samt til som regional utviklingsaktør gjennom økte bevilgnin- andre steder i denne budsjettbehandlingen om bedre ger til regional utvikling. kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgi- Gjennom en offensiv boligpolitikk vil dette med- veravgift. lem sikre et tilstrekkelig nivå på ny boligbygging i Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktig- hele landet. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett ste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentra- foreslått å øke lånerammen til husbanken med 2 mrd. lisert bosetting i hele landet. I forbindelsen med god- kroner. Husbankens oppføringslån er svært viktig for kjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter boligbyggingen i hele landet. Satsing på økt barneha- det, har Kystpartiet blitt forsikret om at EØS-avtalen 118 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. EFTA- Dette medlem mener at den passivitet Regjerin- domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast gen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. distriktspolitikken. Kystpartiet har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de Dette medlem viser også til Kystpartiets forslag ulike regjeringene til handling, men uten resultat. om å redusere arbeidsgiveravgiften i alle sonene.

3.2.6.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 6 Tabell 3.12 Forslag til netto rammesum for rammeområde 6 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 16 018 851 - H, KrF og V ...... 16 447 351 428 500 A ...... 18 111 951 2 093 100 FrP ...... 12 118 501 -3 900 350 SV ...... 18 064 351 2 045 500 Sp ...... 17 165 851 1 147 000 Kp ...... 17 165 851 1 147 000

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger mv), under kommunalkomiteen 3.2.7.1 SAMMENDRAG Tabell 3.13 St.prp. nr. 1 Kap. Formål: med Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 7 (i hele tusen kroner) 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn ...... 40 000 2541 Dagpenger ...... 10 710 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) ...... 600 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring ...... 10 134 000 Sum utgifter rammeområde 7 ...... 21 484 000 Inntekter rammeområde 7 (i hele tusen kroner) 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) ...... 90 000 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger ...... 50 000 Sum inntekter rammeområde 7 ...... 140 000 Sum netto rammeområde 7 ...... 21 344 000

3.2.7.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at 3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra en må gjøre det lettere for norsk næringsliv å påta seg Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre spesielle tidsbegrensede oppdrag ved at arbeidsmiljø- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- lovens bestemmelser om midlertidig ansettelser telig Folkeparti og Venstre viser til at de fleste endres. Mer fleksible bestemmelser om midlertidig som blir arbeidsledige kommer i jobb etter kort tid, og ansettelse vil også gjøre det lettere for arbeidstakere at den gjennomsnittlige arbeidsledighetsperioden er på som står uten jobb- og arbeidserfaring - å komme inn 3-4 måneder. Disse medlemmer mener derfor at på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser Regjeringens endringer i dagpengeregelverket er godt videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der en er tilpasset dagens arbeidsmarked. Disse medlem- enig om at dette spørsmålet skal vurderes av Arbeids- mer mener at det viktigste tiltaket for å hjelpe arbeids- livslovutvalget. En viser også til at en i budsjettavtalen ledige tilbake til jobb, er stimulering til aktiv jobbsø- med Arbeiderpartiet er enig om forlengelse av midler- king og at dette skal skje gjennom informasjon, tidig utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og uker for alle bransjer frem til 1. juli 2004, og til at målrettet tiltaksbruk. lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering økes fra 3 til 10 dager. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 119

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- 3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at Fremskrittspartiet rammeområde 7 bevilges med 21 404 000 000 kroner, Komiteens medlemmer fra Fremskritts- som er 60 000 000 høyere enn det som følger av Regje- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative ringens forslag. statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 19 869 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold 3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra til Regjeringen på 1 475 000 000 kroner. Arbeiderpartiet Disse medlemmer understreker viktigheten av å Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy tiet foreslår å bevilge 21 215 200 000 kroner under og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som preger rammeområde 7, 128 800 000 kroner mindre enn det Norge som samfunn hardest om dagen. Fremskrittspar- som følger av Regjeringens forslag. tiets alternative økonomiske politikk fører til høyere Disse medlemmer viser til at Regjeringen fore- økonomisk vekst og dermed flere arbeidsplasser. Det slo store kutt i dagpengeordningen i statsbudsjettet for må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i ste- 2003. Regjeringspartiene fikk flertall for disse kuttene det for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter. sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette Det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. ble dagpengeytelsene strammet betydelig inn, og langt Dette må være Aetats hovedoppgave. Det er ikke noen færre arbeidsledige har nå krav på dagpenger. sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søknads- Disse medlemmer mener det er viktig at muligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Det arbeidsledighet ikke skaper unødvendig store økono- er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad miske problemer for dem som rammes. Disse med- kan ta seg av. lemmer foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget, Disse medlemmer mener at en så sterk begun- øke maksimal stønadsperiode fra to til tre år, redusere stigelse av ansatte i offentlig sektor, som ventelønns- kravet til ledighet fra 50 til 40 pst. og redusere antall ordningen representerer, er uheldig og vil derfor redu- ventedager fra fem til tre i dagpengeordningen. sere bevilgningene under dette kapittel med 200 mill. Disse medlemmer viser til at det i forslag til kroner. Ordningens omfang må endres ved at personer statsbudsjett 2004 legges opp til en ytterligere inn- tilbys sluttpakker fremfor videre løp. Disse med- stramming av dagpengeordningen. Det foreslåes at de lemmer viser til den budsjettavtale som ble inngått som har hatt under 2G i arbeidsinntekt, og som før har mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for hatt dagpenger i 78 uker, ikke skal ha krav på dagpen- statsbudsjettet for 2003, hvor et av punktene var at bru- ger i mer enn i 52 uker. Disse medlemmer viser til ken av ventelønn skulle reduseres. Fremskrittspartiet forslaget om å forlenge maksimal stønadsperiode fra 2 forventer at Regjeringen forholder seg til denne. til 3 år og går derfor imot den foreslåtte endringen. Disse medlemmer er imot Regjeringens forslag Disse medlemmer viser til at Regjeringen har til endringer i permitteringsregelverket, og har tatt foreslått å endre permitteringsloven, slik at arbeidsgi- høyde for full reversering av Regjeringens forslag. vere som ønsker å permittere en ansatt må betale ved- Disse medlemmer mener det er uheldig at kommende lønn i 30 dager før den permitterte får Regjeringen legger opp til dramatiske endringer i attfø- trygd. I dag er denne perioden tre dager. Disse med- ringsregelverket uten at det fremmes en egen proposi- lemmer mener at det ikke er riktig å velte nye kostna- sjon. Det budsjetteres derfor med full reversering av der over på næringslivet i en tid der mange bedrifter sli- kutt i ventetid for høvelig arbeid siden dette må antas å ter i motgang. Disse medlemmer foreslår derfor å ramme de aller svakeste attføringsdeltakerne, og kun opprettholde dagens arbeidsgiverperiode. en halvårsvirkning av endring i aldersgrense for utdan- Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ning som attføringstiltak. Disse medlemmer for- våren 2003 foreslo å gi Regjeringen adgang til å for- utsetter for fremtiden at det fremmes en egen proposi- lenge perioden med permittering til 42 uker innen sjon om slike dramatiske endringer før endelig bestemte næringer, og fikk flertall for dette på Stortin- budsjettvedtak fattes, og tar videre ikke stilling til get. Disse medlemmer mener at permitteringsord- Regjeringens forslag til endringer før proposisjonen ningen i dagens situasjon bør være 42 uker. Disse foreligger. medlemmer er av den oppfatning at det i en periode med høy ledighet er mer sannsynlig at de permitterte 3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra blir arbeidsledige enn at de får annet arbeid når permit- Sosialistisk Venstreparti teringstiden er slutt. I en slik situasjon bør en lengre Komiteens medlemmer fra Sosialistisk permitteringsperiode tillates for å sørge for at personer Venstreparti viser til at 110 000 mennesker er uten med verdifull kompetanse fortsatt har en tilknytning til arbeid, og utsiktene for de neste årene tyder på fortsatt bedriften. Disse medlemmer går derfor inn for å høy arbeidsledighet. I tillegg er 85 000 undersysselsatt tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpen- og 300 000 uførepensjonister. Dette er en økning i ger i 42 uker. antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen forslag reduserer ledigheten med rundt 12 000 perso- større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regje- ner, og dette vil gi betydelige innsparte dagpenger. ringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over. 120 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer følge opp. Disse medlemmer avventer derfor at offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosi- Regjeringen sikrer at slike ressurser er på plass. alistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 om Disse medlemmer støtter forslaget om at yrkes- en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. rettet attføring skal vurderes så tidlig som mulig Disse medlemmer merker seg at Regjeringen DAGPENGER unnlater å evaluere effekten av kuttene som ble foretatt Disse medlemmer går imot forslagene til inn- i 2003 på livssituasjonen til brukerne, før de i budsjet- stramminger i dagpengeordningen, og vil reversere tet for 2004 foreslår ytterligere kutt. Disse med- kuttene som ble vedtatt i 2003. lemmer oppfatter at endringene begrunnes i at Langt flere arbeidsplasser medfører lavere ledighet. Regjeringen mener ytelsene må være så små som Passive utbetalinger av dagpenger kan derfor reduse- mulig slik at økonomisk fattigdom tvinger folk ut i dår- res. lig betalte og usikre jobber. Disse medlemmer vil vise til Ot.prp. nr. 102 (2002-2003) side 20, der det YRKESRETTET ATTFØRING heter: Disse medlemmer understreker nødven- digheten av yrkesrettet attføring for å øke funksjons- "Generelt vil lav stønad kunne medvirke til at flere fortsetter i arbeid når dette er mulig framfor å søke om hemmedes yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til trygd." uførepensjon. Disse medlemmer vil vise til at mottakere av Disse medlemmer mener denne strategien er attføringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet svært kritikkverdig, og vil føre til at flere mislykkes og med 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes havner i varig uføretrygd. med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang Disse medlemmer vil påpeke at uføre og folk på på attføring og kompetanseheving og levelige økono- attføring har behov for medisiner og andre tjenester. miske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer Disse blir etter Regjeringens budsjettforslag 900 mill. på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidsli- kroner dyrere. vet, og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og Regjeringen har foreslått en rekke usosiale kutt i til å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. perioden. Til sammen 6 177 mill. kroner. Samtidig har Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeli- Regjeringen rundhåndet delt ut gaver til de rikeste. Til gere. sammen 4 930 mill. kroner. Disse medlemmer Det er omtrent like mange kvinner som menn som viser til tiltaksplan mot fattigdom der summen av tiltak mottar attføringspenger. Av attføringspengemottakerne har en ramme på 335 mill. kroner. Sett sammen med er om lag 25 pst. under 30 år. 40 pst. av attføringspen- kuttene i ytelser og økninger i egenandeler kommer gemottakerne har diagnosen muskel- og skjelettsyk- svært mange av de med dårligst råd dårligere ut enn før. dommer, mens 20 pst. har psykiske lidelser. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har Disse medlemmer viser til at Regjeringen i foreslått å endre permitteringsloven, slik at arbeidsgi- 2003 foreslo å endre regelverket for beregning av attfø- vere som må permittere sine ansatte må betale vedkom- ringsytelser, og vil vise til Innst. S. nr. 141 (2001- mende lønn i 30 dager før den permitterte får trygd. I 2002), og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 dag er denne perioden på 3 dager. Disse medlem- (2002-2003) der disse medlemmer har gått imot flere mer vil peke på at dette for mange bedrifter vil føre til av endringene. Det gjelder at en ikke kan nytte seg av permitteringer overhodet, fordi bedriften ikke har råd til den utvidede lønnsplik- – kostnadstaket på attføringsstønad, ten. Alternativet er da oppsigelser. Disse medlem- – varighetsbegrensning på 3 år for skolegang som mer kan ikke se at det er riktig å velte nye kostnader attføringstiltak, over på næringslivet i en tid der mange bedrifter sliter i – heve aldersgrensen for attføring som skolegang fra motgang. Disse medlemmer foreslår at arbeidsgi- 22 til 26 år, og verperioden settes til fem dager. –å redusere perioden med rett til attføringspenger i Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok ventetid på høvelig arbeid. våren 2003 å gi Regjeringen adgang til å forlenge peri- oden med permittering for enkelte bransjer. Regjerin- Disse medlemmer vil påpeke at yrkesrettet att- gen foreslo senere, i forskrift, at denne perioden skulle føring må vurderes så tidlig som mulig. Ventetiden må være på 42 uker. Disse medlemmer vil foreslå at kuttes ned til et minimum som er formålstjenlig for å få permitteringsordningen, i dagens vanskelige situasjon riktig tiltak og behandling for den enkelte attførings- bør settes til 52 uker for enkelte bransjer, det vil si en bruker på plass. Disse medlemmer mener det vil videreføring for de bransjer som fikk unntak etter Stor- være riktig å overføre vedtaksmyndighet om attføring tingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett. til Aetat, men finner det ikke godtgjort at flaskehalser i Disse medlemmer vil peke på at i en periode systemet kun dreier seg om hvem som har vedtaksmyn- med høy ledighet, og ut fra skipsverftenes beliggenhet dighet. Begrensninger ligger også i rask og tilstrekkelig i distriktene, er det mer sannsynlig at de permitterte blir medisinsk avklaring, og til nok ressurser i Aetat til å arbeidsledige enn at de får annet arbeid når dagens per- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 121 mitteringsperiode på 26 uker er ute. Mange skipsverft, Dette medlem viser videre til at Senterpartiet går som er avhengige av å beholde den kompetente imot deler av endringene i attføringsregelverket. Sen- arbeidsstokken som de har bygget opp over år, vil opp- terpartiet legger i sitt alternative budsjett opp til å heve leve at de ansatte må flytte og nyetablere seg på andre taket på kostnader for attføringsopplegg, opprettholde steder, fordi det ikke er alternative jobber der skips- dagens ordning for rett til attføringspenger i vente på verftene ligger. En risikerer da at bedriftene ikke har en høvelig arbeid, og sikre en mer lempelig håndtering av kompetent arbeidsstokk klar, når de igjen får ordrer. økt aldersgrense for skolegang som attføringstiltak. I en slik situasjon, er det selvsagt for disse med- Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp lemmer at en lengre permitteringsperiode må tillates, til at den såkalte fattigdomspakken finansieres ved inn- for å sørge for at personer med verdifull kompetanse stramming i muligheten til dagpenger, attføring, reha- fortsatt har en tilknytning til bedriften. Disse med- bilitering og sykepenger. lemmer går derfor inn for å tillate enkelte bransjer å Dette medlem er fornøyd med at Regjeringen permittere sine ansatte i 52 uker med dagpenger. viderefører sin kamp mot fattigdom, men finner det Disse medlemmer viser for øvrig til merknader oppsiktsvekkende at ledige og syke skal finansiere og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004). Regjeringens forslag. Dette medlem går også imot Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 Regjeringens forslag til inngangsbillett for rett til dag- bevilges med 20 454 000 000 kroner, som er penger. 890 000 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår. 3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra 3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet Senterpartiet Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Komiteens medlem fra Senterpartiet slår en ramme på 17 165 851 000 kroner, som er viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår 1 147 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. at ramme 7 settes til kr 20 184 000 000, 1,16 mrd. kro- St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). ner lavere enn Regjeringens forslag. Dette medlem viser til de innstramminger Regje- Dette medlem viser til at Senterpartiets alterna- ringen forslår i forhold til permittering og attføring. tive budsjett legger opp til å bruke omlag 5 mrd. kroner Dette medlem vil vise til at Kystpartiet er uenig i at mer enn Regjeringen til en målrettet satsing for økt det er arbeidsgivers ansvar å betale lønn ved permitte- aktivitet i økonomien og nedgang i ledigheten. Senter- ring som skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra partiet legger til rette for å snu ledighetsveksten som til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. truer med å ødelegge grunnlaget for gode velferdsord- Dette medlem viser til at Kystpartiet går inn for at ninger og bosetting i hele landet. En revitalisert og dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 måne- aktiv satsing på næringspolitikk og kommunesektoren, der - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som Senterpartiet legger opp til, bidrar til økt sysselset- som i dag har særlig grense. ting og verdiskaping via økt etterspørsel etter arbeids- Dette medlem understreker nødvendigheten av kraft. Konservative estimater tilsier at denne innretnin- yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes gen på statsbudsjettet vil kunne medføre 17 000 flere yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon. arbeidsplasser; 6000 i offentlig sektor (skole og Dette medlem vil vise til at mottakere av attfø- omsorg), 1000 innenfor veisektoren (nye anlegg og ringspenger økte med om lag 9 pst. sammenlignet med vedlikehold), 4000 i bygg og anlegg samt 6000 årsverk 2002. Dette er en svært rask økning og må møtes med i privat sektor forøvrig. aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø, lettere tilgang på Dette medlem viser til at denne satsingen medfø- attføring og kompetanseheving og levelige økono- rer et betydelig lavere bevilgningsbehov til dagpenge- miske ytelser for de som er i et attføringsløp. Personer utbetaling. på attføring har som mål å komme tilbake til arbeidsli- Dette medlem viser til de innstramminger Regje- vet, og skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og ringen forslår i forhold til permittering og attføring. til å holde best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet er uenig i Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeli- at det er arbeidsgivers ansvar å betale lønn ved permit- gere. tering som skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra Dette medlem viser videre til at Kystpartiet går til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. imot deler av endringene i attføringsregelverket. Kyst- Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for partiet legger i sitt alternative budsjett opp til å heve at dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 taket på kostnader for attføringsopplegg, opprettholde måneder - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre dagens ordning for rett til attføringspenger i vente på bransjer som i dag har særlig grense. høvelig arbeid, og få et mer lempelig regelverk vedrø- rende aldersgrense for skolegang som attføringstiltak. 122 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.7.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 7 Tabell 3.14 Forslag til netto rammesum for rammeområde 7 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 21 344 000 - H, KrF og V ...... 21 404 000 60 000 A ...... 21 215 200 -128 800 FrP ...... 19 869 000 -1 475 000 SV ...... 20 454 000 -890 000 Sp ...... 20 184 000 -1 160 000 Kp ...... 20 184 000 -1 160 000

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen 3.2.8.1 SAMMENDRAG Tabell 3.15 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd ...... 3 900 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) ...... 519 952 1700 Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4700) ...... 253 187 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) ...... 1 061 341 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet ...... 622 769 1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) ...... 1 202 847 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) ...... 94 139 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) ...... 2 570 767 1731 Hæren (jf. kap. 4731) ...... 3 918 825 1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) ...... 2 694 032 1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733) ...... 3 565 523 1734 Heimevernet (jf. kap. 4734) ...... 1 106 051 1735 Etterretningstjenesten ...... 671 057 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) ...... 1 508 754 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) ...... 8 515 284 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790) ...... 693 574 1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791) ...... 23 862 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) ...... 700 000 1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) ...... 187 540 Sum utgifter rammeområde 8 ...... 29 913 404 Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) ...... 126 372 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) ...... 130 000 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) ...... 12 123 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723) ...... 297 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) ...... 80 704 4731 Hæren (jf. kap. 1731) ...... 69 402 4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732) ...... 45 991 4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733) ...... 107 995 4734 Heimevernet (jf. kap. 1734) ...... 2 650 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740) ...... 21 570 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) ...... 216 638 4790 Kystvakten (jf. kap. 1790) ...... 352 4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) ...... 731 4799 Militære bøter ...... 1 000 Sum inntekter rammeområde 8 ...... 815 825 Sum netto rammeområde 8 ...... 29 097 579 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 123

3.2.8.2 KOMITEENS MERKNADER 3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra 3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet medlemmene fra Arbeiderpartiet, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tiet foreslår å bevilge 29 097 579 000 kroner under Komiteens flertall, medlemmene fra rammeområde 8 som er det samme som det som følger Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- av Regjeringens forslag. parti og Venstre, vil påpeke at Forsvaret står foran Disse medlemmer viser for øvrig til merknader to hovedoppgaver i kommende år. For det første å gjen- under punkt 3.2.8.2.1. nomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den doble ubalansen", ubalansen mellom 3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra drift og investeringer og ubalansen mellom oppgaver Fremskrittspartiet og ressurser. Den andre oppgaven innebærer å videre- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- føre Forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde. partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alterna- Flertallet understreker nødvendigheten av at tive statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til Langtidsproposisjonens og Gjennomføringspropo- 30 319 148 000, som er en økning i forhold til Regje- sisjonens målsetninger blir fulgt opp. Forsvarets drifts- ringen på 1 221 569 000 kroner. utgifter skal reduseres med minimum to milliarder kro- Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og ner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor Flertallet påpeker viktigheten av at investeringene i i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsva- Forsvaret styrkes og at det skisserte tempo i omleggin- ret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de gen opprettholdes. ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde Flertallet viser til forliket mellom Arbeiderpartiet et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk og regjeringspartiene i forbindelse med til Innst. S. nr. jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), samt andre steder i verden. Gjennomføringsproposisjonen og vedtaket som sikrer Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspoli- en totalramme på 118 mill. kroner til Forsvaret i inne- tiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende værende fireårsperiode. forhold i denne sammenheng er vår plassering i den Flertallet vil videre fremheve den forutsigbarhe- strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse ten Forsvaret er sikret i inneværende Stortingsperiode for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord som et resultat av forliket. Denne forutsigbarheten i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlan- muliggjør en form for langtidsplanlegging som Forsva- teren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I ret ikke hadde tidligere. første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar Flertallet viser til at forsvarsbudsjettet er videre- noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble ført på et høyt nivå. Dette sikrer at omstillingsproses- det et kappløp om å fylle det tomrommet som den nor- sen i Forsvaret kan fortsette med styrke og tempo i hen- ske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette hold til tidligere vedtak i Stortinget. forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske Flertallet noterer seg at Regjeringen foreslår å oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi kutte inneværende langtidsperiode med ett år, ved å la like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste kon- neste langtidsperiode tre i kraft tidligere enn før skis- sentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store sert. Flertallet vil i denne sammenheng understreke deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunio- at langtidsperioden kan endres, blant annet fordi neste nens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væp- langtidsplan vil bli vedtatt sommeren 2004. Flertal- nede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklin- let viser til at det er nødvendig å få bebudede struktu- gen, er den relative betydning for Russland av relle endringer bl.a. innen utdanning, verneplikt, HV nordområdene økende. og hæren iverksatt raskest mulig etter at de er vedtatt. En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (for Prinsippene fra forsvarsforliket bør ligge fast også i eksempel Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-per- neste periode. Med andre ord må Forsvarets aktivitet spektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre fortsatt bli underlagt forutsigbarhet, og det må være en økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje sammenheng mellom Forsvarets struktur og de vedtatte meget raskt. finansielle rammer. I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havom- 3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra rådene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiske- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uav- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- klart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil og foreslår at rammeområde 8 bevilges med kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. 28 912 579 000 kroner, som er 185 000 000 kroner Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i lavere enn det som følger av Regjeringens forslag. disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle Disse medlemmer viser for øvrig til merknader dokumenter, forsterker denne problematikken. under punkt 3.2.8.2.1. 124 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært at de generelle bilaterale relasjonene til USA må hånd- forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. teres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elemen- Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også tene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av ameri- å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette kansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelses- interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden virksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamar- bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For beid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-per- vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse spektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medlemmer vil likevel peke på betydningen av at medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at der- Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske som vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfa- øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtre- ring for norsk militært personell. ning og øving for styrker fra europeiske land. Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO Forsvaret bør etter disse medlemmers oppfat- og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om ning ha følgende oppgaver: at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få kon- sekvenser for USAs engasjement i Europa og for - militær tilstedeværelse i prioriterte områder NATOs fremtid. Den nye amerikanske administrasjo- – etterretning og overvåking av norske interesseom- nen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med råder sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de – krisehåndtering i norske områder amerikanske militære styrker kan innebære at USA – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen vår sikkerhetspolitiske stilling. med allierte Disse medlemmer vil derfor peke på det uhel- – sikring av vitale samfunnsfunksjoner dige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i til- – internasjonalt engasjement felle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer. Disse medlemmer viser til den misnøye med Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske Norges forsvarsanstrengelser som har kommet frem i konsept som følgelig også gjelder utformingen av det NATO, og at dette både går på ressurstilgangen og på at norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker den nå vedtatte strukturen blir for liten i forhold til Nor- at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et ges behov og NATOs forventninger. bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig måle- Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes stokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike prognosene vil bli liggende der i kommende år dersom beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til bud- mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli sjettene for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for påkrevet. NATOs medlemsland er 2,2 pst. Fremskrittspartiet vil Evne til effektivt engasjement, deployering og mobi- minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er litet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskift- anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde ning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjø- etter disse medlemmers mening være en selv- rende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områ- følge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det der som kommando og kontroll, kommunikasjon, norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til etterretning og overvåking forsterke styrkenes anven- minimum 2 pst. av BNP, det vil si 31,2 mrd. kroner delighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes (2002-kroner). Disse medlemmer vil peke på at utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en og mobilisering. vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som Disse medlemmer ser det som naturlig å øke andre land vi sammenligner oss med. Disse med- overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra lemmer mener at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet dagens sikkerhetspolitiske og økonomiske situasjon. av andre land på dette sammenligningsgrunnlag. FFI er et verktøy for forsvaret med tanke på utvikling Disse medlemmer mener at bilaterale forsterk- og tilpasning av blant annet materiell og installasjoner ningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sik- til Forsvaret generelt. Med tanke på de små ressurser kerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sam- Forsvaret får tildelt og den strukturendring og effekti- menheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle visering av Forsvaret vi i dag er inne i, er det naturlig at det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter Forsvaret i større grad bygger på erfaringer fra andre Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 125 land og alliertes erfaringer med tanke på materiell og kan bli en betydelig feilinvestering for Forsvaret. Disse installasjoner som er nødvendig for å ivareta Forsvarets flyene vil både bli unødvendig dyre, og dårlig tilpasset oppgaver. På den bakgrunn vil det ikke lenger være de reelle behovene for Forsvaret. nødvendig at Forsvaret ved FFI gjør egne forsknings- Disse medlemmer mener at også planene om prosesser på allerede belyste områder og kunnskapsfel- bygging av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter vil ter innen alliertes militære oppdragsløsninger. Disse innebære en dyr feilinvestering for Forsvaret, og mener medlemmer vil derfor redusere kap. 1719 post 50 dette bør reverseres. Disse medlemmer foreslår med 50 mill. kroner. Det er også naturlig at Forsvarets videre å avbryte en rekke andre store investeringer slik forskningsinstitutt effektiviserer sin drift i forbindelse som innkjøpet av nye fregatter og bygging av Region- med den pågående strukturendringen. felt Østlandet. På områdene Kystvakten og Redningstjenesten 3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra ønsker disse medlemmer å styrke innsatsen. Sosialistisk Venstreparti Disse medlemmer viser til at Kystvakten høsten Komiteens medlemmer fra Sosialistisk 2003 så seg nødt til å innstille deler av sin virksomhet Venstreparti viser til at Norge er det landet i NATO på grunn av dårlig økonomi. Det er svært urovekkende som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger, og når det er et klart økende behov for kontroll og bered- mener at det er mulig med et betydelig billigere for- skap i forbindelse med økende oljefrakt langs kysten svar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som reelt vår. sett er viktigst for vår sikkerhet. Disse medlem- Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 mer mener at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må bevilges med 24 697 579 000 kroner, som er ta utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av våre 4 400 000 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår. største sikkerhetsutfordringer, og hvilke virkemidler som er best egnet til å møte disse. Disse medlem- 3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra mer understreker at Norges sikkerhet også ivaretas Senterpartiet gjennom tiltak i utenrikspolitikken og tiltakene på Komiteens medlem fra Senterpartiet områder som politi og sivilt beredskap. Disse med- viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår lemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 55 (2001- at rammeområde 8 bevilges med 28 405 579 000 kro- 2002) slo fast at ner. Dette er 692 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag. "det i langt større grad enn før rom for å anvende hele Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første av ressurser mot internasjonale operasjoner som rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimes- sige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informa- Regjeringen legger opp til. Senterpartiet ønsker å opp- sjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære" rettholde den nasjonale forsvarsevnen, og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til hæren og og videre at Heimevernet. Senterpartiet foreslår å øke bevilgnin- gene til hæren med 1 041 mill. kroner, slik at vi kom- "Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemid- del og vil i de fleste situasjoner neppe være det domi- mer på nivå med 2003-budsjettet. Videre foreslår Sen- nerende sikkerhetspolitiske virkemidlet." terpartiet å opprettholde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å bevilge 74 mill. kroner ekstra på Dette er disse medlemmer enig i, og mener at kap. 1734. konsekvensen av dette er at en bør overføre ressurser Innenfor forsvarsramma prioriterer Senterpartiet fra militært forsvar til andre sektorer hvor en kan fore- videre å øke bevilgningen til Kystvakten, og til kom- bygge konflikter eller alvorlige hendelser som kan true muner som mister mange arbeidsplasser knyttet til For- vår sikkerhet. svaret. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan Disse medlemmer mener at det alt for lenge har utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Der- vært stilt for svake krav til effektiv ressursbruk i For- for foreslår Senterpartiet å bevilge 10 mill. kroner svaret. Eksemplene på kostnadsoverskridelser og bud- utover Regjeringens forslag på kap. 1790. sjettsprekker er mange. Samtidig mener disse med- Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere lemmer at Stortinget bidratt til å skape uforutsigbare flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt, og som rammer for Forsvaret, ved at en gir signaler om at det gir lite forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene skal komme økte bevilgninger i framtiden og ved å som investeres i prosjektene. Midlene fra disse pro- vedta strukturelementer som det ikke er økonomisk sjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunns- dekning for innen de vedtatte rammene. nyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt Disse medlemmer mener det er grunnlagt for å Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike kunne redusere hæren betydelig i den nåværende sik- uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnads- kerhetspolitiske situasjonen, og vil gå imot den sterke ramme på 300 mill. kroner på budsjettet for 2004 redu- opptrappingen av innsatsen når det gjelder å klargjøre seres til 0 kroner, og bevilgningen til fregattene kuttes det norske forsvaret for deltakelse i offensive uten- med i overkant av 1,5 mrd. kroner. landsoperasjoner. Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i Disse medlemmer mener det er stor fare for at forsvarskomiteen. innkjøp av nye kampfly til anslagsvis 40 mrd. kroner 126 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.8.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Innenfor forsvarsramma prioriterer Kystpartiet Kystpartiet videre å øke bevilgningen til Kystvakten, og til kom- Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- muner som mister mange arbeidsplasser knyttet til For- slår en ramme på 29 097 579 000, som er det samme svaret. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1- utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Der- 11 (2003-2004). for foreslår Kystpartiet å bevilge 100 mill. kroner Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen utover Regjeringens forslag på kap. 1790. av ressurser mot internasjonale operasjoner som Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere Regjeringen legger opp til. Kystpartiet ønsker å opp- flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt, og som rettholde den nasjonale forsvarsevnen, og vil derfor gir lite forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene kanalisere en større andel av ressursene til Sjøforsvaret som investeres i prosjektene. Midlene fra disse pro- og Heimevernet. Videre foreslår Kystpartiet å opprett- sjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunns- holde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å nyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt bevilge 74 mill. kroner ekstra på kap. 1734 og å styrke Østlandet er et godt eksempel på slike uheldige pro- Sjøforsvaret med 126 mill. kroner på kap. 1732. sjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 300 mill. kroner på budsjettet for 2004 reduseres til 0 kro- ner.

3.2.8.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 8 Tabell 3.16. Forslag til netto rammesum for rammeområde 8 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: netto rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 29 097 579 - H, KrF og V ...... 28 912 579 -185 000 A ...... 29 097 579 0 FrP ...... 30 319 148 1 221 569 SV ...... 24 697 579 -4 400 000 Sp ...... 28 405 579 -692 000 Kp ...... 29 097 579 0

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen 3.2.9.1 SAMMENDRAG Tabell 3.17 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) ...... 198 900 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) ...... 176 200 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) ...... 69 200 903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903) ...... 17 100 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) ...... 204 200 905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) ...... 136 700 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) ...... 14 300 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907) ...... 259 800 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) ...... 8 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ...... 750 000 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling ...... 13 000 913 Standardisering ...... 26 500 914 Spesielle IT-tiltak ...... 86 000 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922) ...... 272 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ...... 25 500 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring ...... 14 000 934 Internasjonaliseringstiltak ...... 58 600 937 Reiselivstiltak ...... 2 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 127

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 938 Omstillingstiltak ...... 35 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) ...... 11 500 953 Kings Bay AS ...... 13 000 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) ...... 838 250 Sum utgifter rammeområde 9 ...... 3 229 750 Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner) 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) ...... 2 150 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) ...... 178 400 3902 Justervesenet (jf. kap. 902) ...... 50 300 3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903) ...... 15 200 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) ...... 384 500 3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) ...... 34 900 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) ...... 1 300 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) ...... 161 900 3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908) ...... 11 000 3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) ...... 64 400 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) ...... 264 500 5325 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) ...... 59 900 5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) ...... 135 550 Sum inntekter rammeområde 9 ...... 1 364 000 Sum netto rammeområde 9 ...... 1 865 750

3.2.9.2 KOMITEENS MERKNADER vedtatt opprettet i forbindelse med revidert budsjett for 3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra 2003. Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre utvikling ved å øke de samlede forskningsbevilgnin- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- gene med 1,1 mrd. kroner. For å bidra til å gjøre norske telig Folkeparti og Venstre viser til at Samar- bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer beidsregjeringens budsjettforslag for 2004 er et bud- kunnskapsbasert næringsliv, vil Regjeringen videre- sjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Et føre satsingen på ordningen med skattefradrag for livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (Skatte- næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd. FUNN). Ordningen anslås å innebære en skattelette for Disse medlemmer mener Regjeringens forslag bedriftene på 1,5 mrd. kroner i 2004. viderefører satsingen på bedre generelle rammebetin- Disse medlemmer viser til Regjeringens mål gelser for næringslivet. Regjeringen viderefører en om å gjøre det enklere å starte og drive bedrift. Arbei- økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, det med elektronisk innrapportering fra næringslivet svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkur- og samordningsarbeidet. Det foreslås i alt 56,8 mill. ranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. kroner til AltInn i budsjettforslaget for 2004. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing satsing på fornyelse og viser til Regjeringens priorite- på elektronisk infrastruktur og forslaget i St.meld. nr. ring av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, om blant annet inkluderer entreprenørskap og infrastruk- behovet for å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene tur. I forslaget er det avsatt 10 mill. kroner for å følge gjennom HØYKOM-ordningen. I forslaget til budsjett opp Regjeringens innovasjonsplan i 2004. bevilges 30 mill. kroner til et nytt program, HØYKOM Disse medlemmer viser til samordningen av de distrikt. næringsrettede virkemidlene i et nytt innovasjons- og Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil internasjonaliseringsselskap fra 2004. Dette selskapet følge opp stortingsflertallets vedtak i Innst. S. nr. 283 vil etter Regjeringens forslag blant annet få ansvaret (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyska- for et nytt landsdekkende såkornfond som skal tilføre pende næringsliv, om det distriktsrettede næringsfon- kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial kompe- det og merknader knyttet til disse. tanse og egenkapital (100 mill. kroner i tapsfond og Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- 400 mill. kroner i ansvarlig lån). Dette fondet kommer lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at i tillegg til de fire regionale såkornfondene som ble rammeområde 9 bevilges med 2 235 750 000 kroner, 128 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 som er 370 000 000 kroner høyere enn det som følger konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsande- av Regjeringens forslag. ler på eksportmarkedene. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av 3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Norge med 17 mill. kroner. Arbeiderpartiet Disse medlemmer mener SIVA må få mulighet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- til å etablere flere nye inkubatorer, og viser til at SIVA tiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 9 settes til vil etablere inkubatorer på steder der hjørnesteinsbe- 2 488 750 000 kroner, som er 623 000 000 kroner mer drifter enten er på vei inn i krise eller bedriften kan enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag. bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt Disse medlemmer er bekymret for den stigende næringsliv og reduserte sårbarheten i lokalsamfunnet. arbeidsledigheten og vil sikre arbeid til alle gjennom en Disse medlemmer vil øke bevilgningen til SIVA aktiv og målrettet næringspolitikk. Disse medlem- med 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, mer viser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative særlig de såkalte industriinkubatorene. I tillegg vil budsjett har en tiltakspakke på 2,1 mrd. kroner til disse medlemmer øke utlånsrammen til SIVA næringsliv og arbeidsmarked for å skape og sikre med 300 mill. kroner arbeidsplasser. For ytterligere å bidra til aktivitet i norsk næringsliv Disse medlemmer mener det er nødvendig med vil disse medlemmer øke bevilgningen til en langt mer aktiv og målrettet næringspolitikk enn den næringsrettet forskning med 23 mill. kroner og til Regjeringen fører og viser til Dokument nr. 8:101 Norsk Designråd med 2 mill. kroner. (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Jens Stolten- Disse medlemmer vil også bevilge 4 mill. kro- berg, Hill-Marta Solberg, Ranveig Frøiland, Tore ner for å sluttføre prosjekt- og finansieringsplan for Nordtun og Torstein Rudihagen om tiltak mot den bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Har- økende arbeidsledigheten og mot nedbygging av kon- stad. kurranseutsatt næringsliv og Innst. S. nr. 266 (2002- Disse medlemmer mener det er riktig og nød- 2003). vendig å satse langsiktig og systematisk innenfor Disse medlemmer viser til SNDs ordning med næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, forsknings- og utviklingskontrakter som fører til økt fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha kompetanseutvikling og er viktig for framtidig utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse lønnsomhet. Disse medlemmer vil peke på at næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha SNDs tilsagn om støtte ifølge bedriftene selv har stor en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare betydning for om prosjektene blir gjennomført og balansen i utenriksøkonomien på lang sikt. bidrar til å utløse annen finansiering. Disse med- Disse medlemmer vil foreslå å bevilge penger lemmer vil derfor bevilge 150 mill. kroner mer enn til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring Regjeringen til dette, over den nye innovasjonenhetens av NOX-reduksjonsprogrammet. Sjøfartsdirektoratet budsjett. disponerte i perioden fra 1996 til 2000 til sammen 35 Disse medlemmer viser til at bevilgningen til mill. kroner i tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som SNDs landsdekkende innovasjonsordning bare tilsva- reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk rer 20 pst. av det den var i 1995, og vil foreslå å øke kystfart (NOx-RED-programmet). Når alle prosjektene bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning, i programmet er gjennomført forventes de ulike tilta- under den nye innovasjonsenheten, med 80 mill. kro- kene å gi en total NO -reduksjon på 1 500 tonn årlig. I ner. Bevilgningen skal brukes til å støtte kommersiali- x tillegg har flere av tiltakene gitt reduksjon av CO -par- sering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og 2 støtte til nyetablerere. I tillegg vil disse medlem- tikler, karbonoksid og hydrokarboner. Da det fortsatt er mer bevilge 20 mill. kroner til et program for kultur- et stort behov for å oppgradere og redusere utslippene basert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstarts- fra skipsflåten, blant annet ferger, fraktebåter og fiske- midler til i vår. fartøy, vil disse medlemmer bevilge 10 mill. kro- God design er i mange sammenheng viktig for å ner til å videreføre dette programmet. styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk indus- Norge har et av verdens beste maritime miljø og tri. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. denne næringen har utviklet seg til å bli kompetanseba- kroner til et program for næringsrettet design, adminis- sert, samt ledende på innovasjon og forskning. Disse trert av den nye innovasjonsenheten, som Stortinget ga medlemmer viser til at denne næringen i dag opple- oppstartsmidler til i vår. ver stagnasjon og tendens til forvitring. Dette ser vi ved Disse medlemmer vil i tillegg bevilge 10 mill. at antall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er redusert, kroner til programmet "Innovasjon Møbel". Målet med verft og utstyrsleverandører sliter. Disse medlem- programmet er å bidra til innovasjon og nyskaping, mer viser til at stadig flere EØS-land har innført ulike blant annet bedre design. Programmet skal også bidra ordninger for sine sjøfolk, noe som medfører at Norge til omstilling og til at deltakende bedrifter skal ha en sakker akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutte- internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design ringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. For å opp- og innovasjon. rettholde norsk maritim næring mener disse med- Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæ- lemmer at det er nødvendig med stabile ordninger ringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 129 som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige ramme- Disse medlemmer vil minne om at Norge knapt vilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har. har fått frem en eneste ny bedrift av internasjonal for- Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mat de siste 20 år. høsten 2002 fremmet forslag i Stortinget om å utvide Skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny nettolønnsordningen for norske sjøfolk, og at Stortin- næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må get våren 2003 vedtok en utvidelse av nettolønn til alle omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets sjøfolk på offshorefartøy i NOR. Disse medlem- konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, mer går derfor imot Regjeringens fremlegg, og fore- forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipo- slår å bevilge 270 mill. kroner mer enn Regjeringen til litikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i til- nettolønnsordningen offshoreflåten i NOR. Disse legg til den tradisjonelle næringspolitikken. medlemmer mener at en videre utvidelse av netto- Et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets poli- lønnsordningen til nye fartøysgrupper er viktig, og tikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive dette vil bli et sentralt tema når Stortinget skal næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkur- behandle den varslede meldingen om skipsfart våren ranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løs- 2004. ninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgifts- Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- trykket, effektivisering av offentlig tjeneste- gen tar ut 95 pst. utbytte fra Statkraft, uten å tilføre sel- produksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets skapet ny egenkapital. Disse medlemmer vil oppgaver, reduksjon i offentlige utgifter og systematisk understreke at Stortinget tidligere har sluttet seg til å deregulering og avbyråkratisering som ledd i å finansi- styrke Statkrafts egenkapitalsituasjon betydelig for at ere skatte- og avgiftslettelsene, vil være positive signa- selskapet skal kunne vokse, og peker på at flertallet i ler som næringslivet trenger for å skape optimisme og Stortinget senest i vår vedtok å tilføre selskapet 10 utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil flere mrd. kroner for at Statskraft skal få styrke sin posisjon virksomheter utvikle en robusthet som bedrer fremtids- i markedet. Disse medlemmer vil følge opp ved- mulighetene og bidrar til verdiskapningen i samfunnet. taket og tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i økt egenkapi- Disse gunstige betingelsene er helt nødvendig for å tal. gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investe- Disse medlemmer vil fremheve norsk industris ringer. Disse medlemmer legger til grunn at en til- viktige posisjon for å skape verdier og bidra til syssel- strekkelig reduksjon av skatter og avgifter og offentlige settingen over hele landet. Nye tall fra SSB viser at det inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk sist år forsvant nærmere 20 000 industriarbeidsplasser økonomi. i Norge og dette bekrefter behovet for en helhetlig Vi viser til Regjeringens ambisjoner for invasjonspo- industripolitikk. Disse medlemmer viser til NOU litikken om at "Norge skal være et av verdens mest 2003:13, Holden II. Og mener det i oppfølgingen av nyskapende land" og "På viktige områder skal Norge dette er nødvendig at Regjeringen legger frem en sam- ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, tek- let oversikt over hva Regjeringen mener må til for å nologi og verdiskapning". Det er nødvendig å endre et sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevil- av næringspolitikkens hovedprinsipper fra nærings- kår for fortsatt utvikling i Norge. nøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen helt eller delvis ska kunne innfris. I en tid med en rivende 3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra teknologisk utvikling, enorme endringer i markedene Fremskrittspartiet og en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nødvendig og det må bl.a. satses målrettet og langsiktig partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative på områder der vi har særlige forutsetninger så som, statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til biomarin, energi/offshore og maritim sektor. 2 323 050 000 kroner, som er en økning i forhold til Disse medlemmer ser med bekymring på den Regjeringen på 457 300 000 kroner. manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv i tid- Disse medlemmer viser til en bred politisk enig- ligfase så som såkorn- og venturekapital. Den mang- het om at for å nå målene om arbeid for alle, videreut- lende kapitaltilgangen i næringslivet skyldes i stor grad vikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig for- at staten legger beslag på store deler av verdiskapnin- deling og en bærekraftig utvikling, kreves det et sterkt gen som finner sted i privat sektor. Disse medlem- og konkurransedyktig næringsliv. I St.meld. nr. 51 mer stiller seg uforstående til viktigheten av at det (2002-2003) Virkemiddelproposisjonen ble det slått offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, fast at Norge skal ligge i tet på viktige områder innen- mens arbeidsledigheten øker i den innenlandske pri- for kunnskap, teknologi og verdiskapning. vate sektor. Betydelige midler bør tilbakeføres til det Disse medlemmer minner om at skiftende private næringslivet her hjemme slik at den etterleng- regjeringer det siste tiår har presentert gode mål og vel- tede veksten gir større muligheter. Disse medlem- mente ønsker for næringslivet. Det eksisterer en sterk mer ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke kontrast mellom visjon og virkelighet. Dette er blitt norske private eiermiljøer, slik at der private eierskapet særlig tydelig siste året med en alvorlig forvitring av i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag. Det er virksomheter. Omstillingene og arbeidsledigheten i nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal den etablerte industrien er større enn på mange år. disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av Samtidig uteblir den ønskede fornyelsen i næringslivet. denne kan investeres i norske selskaper, bl.a. gjennom 130 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 ulike fonds hvor private interesser og staten investerer – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved i fellesskap. Det nye innovasjons- og internasjonalise- å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring ringsselskapet kan bli en viktig brikke som en del av en av Norge som turistland. aktiv næringspolitikk. – Styrking av FoU-innsatsen, både til offentlige og Disse medlemmer minner om Stortingets ved- industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, tak i tilknytning til trontaledebatten: gjennom økte bevilgninger som et bidrag til styrket konkurransekraft og nyskapning i næringslivet. "Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond på gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn 500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør for norsk konkurranseutsatt næringsliv - herunder mulige fondskonstruksjoner." økt deltakelse fra private kilder. Dette er et skritt fremover for å få gjennomslag for at 3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra landets nye råvare, kapital, i langt større grad kan bidra Sosialistisk Venstreparti til å styrke norsk næringsliv. Fremskrittspartiet regner Komiteens medlemmer fra Sosialistisk med at en utredning om opprettelsen av statlig struktur- Venstreparti understreker at en innovativ, nyska- fond son skal være en co-investor for norske private pende og sunn økonomi kjennetegnes av fokus på nye interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller og bedre måter å gjøre ting på. En politisk satsing på et forretningsmessige og næringsmessige begrunnede mer innovativt Norge må derfor følges opp med kon- nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurran- krete og mer offensive tiltak. I Sosialistisk Venstrepar- seutsatt næringsliv, må være en del av dette arbeidet. tis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte pri- Disse medlemmer minner om at stadig flere av oriteringer presentert. Disse medlemmer vil i sum de land som har lykkes i å utvikle en suksessindustri, så bevilge 4,3 mrd. kroner mer til et innovativt Norge enn som Finland, Irland og USA har i betydelig grad skapt det Regjeringen foreslår. nye spilleregler der etablerte "sannheter" ikke lenger Innovasjon dreier seg om utvikling. Studier viser at holder for å hevde seg i konkurransen. Vi viser til at i det store flertallet av norske næringer og bedrifter i før- Finland har suksessen bygd på en aktiv næringspolitikk ste rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maski- med betydelig bruk at offentlige midler til utvikling av neri. Et viktig element i en offensiv satsing for innova- ny teknologi samt utdanning av relevant kompetanse på sjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for alle nivåer. Finland har utviklet et dynamisk samspill maskineri og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mellom statlige og private aktører. Utviklingen fra en mer lønnsomt å modernisere. Disse medlemmer råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av ver- viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003- dens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er 2004). et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, fors- Disse medlemmer viser til at Stortinget tidli- kning og offentlig politikk. Disse medlemmer gere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå som andel mener Norge bør utvikle tilsvarende strategier for å av BNP opp mot OECD-nivå. Regjeringens opplegg kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiut- innebærer en økning av forskninga, men oppfyller på vikling og konkurransekraft. langt nær det som er nødvendig i en opptrapping for å Disse medlemmer viser til at Fremskrittsparti- nå målsettingen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative ets alternative statsbudsjett for 2004 vil synliggjøre en budsjett økes derfor samla forskningsinnsats med 1,2 politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Viktige elemen- bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og inn- ter i denne satsinga er å styrke universitets- og sats. Disse medlemmer vil prioritere en aktiv høyskoleforskninga med 500 mill. kroner, styrke næringspolitikk på viktige områder: Forskningsrådet med 600 mill. kroner samt øke fors- kningsfondet med 2 mrd. kroner med forventet avkast- – Opprettholde og styrke hele det norske maritime ning på 100 mill. kroner per år. miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norsk- Disse medlemmer bevilger industrielle forsk- registrerte skip gjennom forslag om å innføre net- nings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner tolønn for all konkurranseutsatt skipsfart. mer enn Regjeringen, samt styrker den landsdekkende – Som et ledd i en økt satsing på en ny og forbedret innovasjonsordningen med 350 mill. kroner. Denne infrastruktur, bør det opprettes et bredbåndsfond ordningen har i dag en lav bevilgning i forhold til beho- av betydelig størrelse. vet og disse medlemmer ønsker å øke denne for – Det foreslås en økt bevilgning for å styrke og utvi- ytterligere å kunne ha muligheter til å kommersialisere kle en slagkraftig landsdekkende innovasjonsord- forskningsresultater, støtte kompetanseutviklingen i ning i det nye innovasjons- og internasjonalise- bedriftene og støtte nyetablerere. I tillegg vil disse ringsselskapet slik at det får tilstrekkelige resurser medlemmer bevilge 50 mill. kroner til næringsrettet til å løfte prosjekter. design og 30 mill. kroner til kulturbasert næringsutvik- – Økte bevilgninger foreslås til eksportrettet virk- ling innenfor SND sine program. somhet som et ledd i å styrke det offentlige tilbudet Disse medlemmer ønsker også å etablere et nytt, til eksportbedrifter som har betydelige konkurran- lokalt næringsfond med 150 mill. kroner, for å kom- seproblemer i de internasjonale markedene. pensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiver- avgiften. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 131

Disse medlemmer har tidligere gått mot Skatte- tiet, er tilfreds med at finansieringen av det distriktsret- FUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den tede fondet er på plass. Flertallet understreker at det er krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av av grunnleggende viktighet at midlene får en innret- ning som gjør at de ikke konkurrerer med private inves- en evaluering av ordningen, og av hensyn til forutsig- torer og långivere, men at de samtidig stimulerer til bare rammevilkår for næringslivet, går disse med- lønnsom utvikling av gode prosjekter i distriktene. lemmer inn for å beholde dagens ordning med Skat- Midlene skal derfor innrettes mot de mest teFUNN. næringssvake områdene. Mange områder er i dag truet av avfolking, og det er derfor spesielt viktig at midlene Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer spisses inn mot disse områdene, for å sikre sysselset- eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike ting og sikrere bosetting. ABC-områdene danner et digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for godt utgangspunkt for et slikt nedslagsfelt, men disse helheten. Nettene er lagt under hver sine departement; midlene bør også kunne benyttes i øvrige distriktskom- Tetra-nett for nødsamband under Justisdepartementet, muner med svakt næringsgrunnlag." GSM-R for tog under Samferdselsdepartementet, digi- Disse medlemmer kan ikke se at dette er ivare- talt bakkenett til NRK/TV2 under Kirke- og kulturde- tatt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004. partementet, UMTS for mobilnett under Nærings- Disse medlemmer forventer at avtalen og vedta- departementet, samt regulær bredbåndutbygging i regi kene følges opp av Regjeringen i tråd med merknader av Telenor Privat. Teknologirådet anslår omfanget av og forslag i Innst. S. nr. 283 (2002-2003). utbygginga til "titalls mrd. kroner", uten at Nærings- Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Ven- departementet har vist ambisjoner om koordinering. strepartis alternative budsjett, og forslag om å øke nær- Disse medlemmer viser i den anledning til at Stor- butikkstøtta med fem mill. kroner. Dette vil bidra til at tinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme til- 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et bake til Stortinget med ei samla vurdering av utbyg- helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprett- ging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak nr. holde bosetting i de mest spredtbygde delene av landet. 399, 29. april 2003. Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 Disse medlemmer vil kutte driften av Haldenre- bevilges med 2 324 750 000 kroner, som er aktoren med bakgrunn i at forskningen på Haldenreak- 459 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. toren styrker den mest forurensende typen atombren- sel, MOX. Dette brenselet produseres ved 3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her Senterpartiet fører til utslipp av radioaktivitet til norske havområder. Komiteens medlem fra Senterpartiet Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast viser til at Senterpartiet vil foreslå rammeområde 9 at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt bevilget med 3 455 750 000 kroner, 1,59 mrd. kroner lønnsomhet for Sellafieldanlegget. høyere enn Regjeringens forslag. I budsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å bruke Samlet inneholder Senterpartiets alternative budsjett 750 mill. kroner til sysselsetting av sjøfolk, mot 570 en næringssatsing på 4,7 mrd. kroner mer enn Regje- mill. kroner i 2003. Bakgrunnen er at disse med- ringens forslag. lemmer tidligere i år sørget for flertall i Stortinget for Dette medlem vil vise til at Regjeringen har fjer- å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde offshore- net svært mye av den distriktsrettede næringsstøtten og båter registrert i NOR - mot at ordningen fremover erstattet den med landsdekkende ordninger. Dette knytter rederiene til konkrete forpliktelser om merin- medlem viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 283 vesteringer i HMS, lærlingeplasser og innovasjon og (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyska- industriell utvikling i den maritime klyngen. Disse pende næringsliv. I denne innstilling sa flertallet, med- medlemmer følger Regjeringens oppfølging av lemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig dette vedtaket nøye, og forventer at alle intensjonene i Folkeparti og Senterpartiet, at det skulle opprettes et vedtaket innfris. I disse medlemmers forslag til distriktsrettet fond og i alt brukes 1,5 mrd. kroner på budsjett for ramme 9 er det lagt inn penger tilsvarende næringsutvikling i næringssvake områder. Dette proveny beregnet for Sosialistisk Venstrepartis netto- medlem kan ikke se at Regjeringens forslag har fulgt lønnsmodell for offshorefartøyer i henhold til vedtak opp det et flertall sa i denne innstillingen. nr. 326, gjort i forbindelse med behandlinga av Doku- Dette medlem viser til at Senterpartiet alterna- ment nr. 8:21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 143 (2002- tive budsjett trekker opp tre strategier for økt verdiska- 2003). ping. Her omtales en målrettet, desentralisert Disse medlemmer vil understreke at Stortinget næringspolitikk. har vedtatt at det skal brukes 1,5 mrd. kroner til Dette medlem mener at næringsutvikling og økt næringsutvikling i næringssvake områder. Vedtaket ble verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferds- gjort etter en avtale mellom regjeringspartiene og Sosi- samfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle alistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Vir- deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet kemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens denne meldingen skrev flertallet mellom annet: kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenør- "Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosia- listisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpar- 132 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 skap og etablerervilje og utvikling av sterke nærings- Tiltakspakke marin sektor klynger på områder der Norge har særskilte fortrinn. Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan Dette medlem vil arbeide for en nasjonal realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette produktutvikling, kommersialisering og markedsfø- for å videreutvikle næringslivet i hele landet med ring. Det ligger store muligheter for verdiskaping der- utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunn- som Norge satser på biomarin sektor for å øke kunn- skap. Dette innebærer at prinsippet om nærings- skapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i nøytralitet må vike til fordel for satsing på klart defi- fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter nerte områder. Dette medlem mener at som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for Regjeringen må legge fram en egen sak for Stortinget 2004 vil dette medlem foreslå en dobling av marint der den bes om å legge til rette for å etablere kompetan- innovasjonsprogram fra 10 mill. kroner til 20 mill. kro- seprogram for utvalgte industrier slik at kompetanse ner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kan vedlikeholdes og utvikles i perioder med man- kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til glende oppdrag. Slike programmer vil kreve et fleksi- fiskeri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. belt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og kroner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre stat. utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser til ramme 10 og ramme 17 der disse forslag frem- Tiltakspakke møbel mes. Dette medlem vil foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til programmet "innovasjon møbel". Målet med Senterpartiet vil bygge Europas råeste infrastruktur programmet er å bidra til innovasjon og nyskaping. En moderne og velfungerende infrastruktur er en for- Programmet skal også bidra til omstilling og til at del- utsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. takende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra sin produktutvikling/design og innovasjon. markedet dårligere konkurransevilkår, transportkost- nadene for næringslivet må derfor reduseres. Tiltakspakke for verftsindustrien I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem fore- Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en slå et målrettet program for verftsindustrien. Dette samferdselsmilliard og viser til rammeområde 18 der medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre denne satsingen framgår. Videre vil dette medlem kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibe- opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som driftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i Norsk forening for Fartøyvern har gått sammen om å alle deler av landet. kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevarings- Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for nærings- verdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta livet vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørne- Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig steinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser et skattesystem som stimulerer til sparing og investe- i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. ring fremfor forbruk. Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår industrien, vil dette kunne få store negative ringvirk- følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet: ninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet sist år bare i – Stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjø- industrien. folk på bøyelastere og offshorefartøyer. – Bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med NOx-programmet 2 pst. Dette medlem vil videre foreslå å bevilge penger – Fjerne arveavgift på næringsformue. til opprustning av skipsflåten gjennom videreføring av – Øke fiskerfradraget til 100 000 kroner. NOx-programmet. Sjøfartsdirektoratet disponerte i – Foreslå lavere grense (40 000 kroner) for justert perioden fra 1996 til 2000 til sammen 35 mill. kroner i MVA-plikt. tilskudd fra statsbudsjettet til tiltak som reduserer – Frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønn- utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart. Når øysundregistrene. alle prosjektene i programmet er gjennomført forven- – Gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/ tes de ulike tiltakene å gi en total NOx-reduksjon på gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet. 1 500 tonn årlig. I tillegg har flere av tiltakene gitt Senterpartiet vil satse på kapital og kunnskap reduksjon av CO2-partikler, karbonoksid og hydrokar- boner. Da er det fortsatt et stort behov for å oppgradere God tilgang på kapital og en befolkning med et og redusere utslippene fra skipsflåten, blant annet fer- utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen ger, fraktebåter og fiskefartøy, vil dette medlem av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre bevilge 10 mill. kroner til å videreføre programmet. land. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 133

Dette medlem foreslår derfor å Dette medlem synes det er viktig at også verfts- industrien får samme økonomiske rammer som indus- – øke muligheten for bruk av offentlige og industri- trien i EU nå ser ut til å ville nyte godt av. elle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom I statsbudsjettet for 2004 vil dette medlem fore- at bevilgningene økes med 170 mill. kroner, slå et målrettet program for verftsindustrien. Dette – øke kommunale næringsfond med 100 mill. kro- medlem vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre ner, og kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibe- – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner. driftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk forening for Fartøyvern har gått sammen om å I tillegg vil dette medlem kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevarings- – at permitteringsreglene endres slik at den maksi- verdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta male permitteringstiden økes fra 26 uker til 42 uker vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørne- generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker, steinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiver- disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser periode ved permittering fra 3 til 30 dager, og i lokalsamfunnet viser beregninger TBL har fått gjort. – at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebyg- Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne ging skal økes med 100 mill. kroner. industrien, vil dette kunne få store negative ringvirk- ninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at Dette medlem viser til merknader under kapittel 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet siste år bare i 3.1 der Senterpartiets syn på den fremforhandlede bud- industrien. sjettavtalen fremkommer. Dette medlem ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid 3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra hvor staten fremstår som den største eier av Kystpartiet næringsvirksomhet. Det er derfor nødvendig med en Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at slår en ramme på 2 855 750 000 kroner, som er det bør åpnes for at en større del av denne kan investe- 990 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. res i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Dette medlem er skeptisk til den nedprioriterin- Dette medlem vil understreke at Norge er et land gen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virk- til i Regjeringens budsjettforslag for 2004, jf. St.prp. somheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en nr. 1 (2003-2004) med tillegg nr. 1-4. Dette med- næringspolitikk som også ivaretar interessene til disse lem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, virksomhetene. Små bedrifter har vanligvis mindre slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsva- muligheter til risikospredning. Derfor er stabile ram- rende næringer har i andre land. Dette medlem mevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye utvikling i slike virksomheter. Kystpartiet mener det er kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eier- medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselset- skap. Det krever at aktive private ikke diskrimineres, ting av sjøfolk holder fram. Dette medlem viser til og at rammevilkårene er slik at både norske og uten- sitt forslag i Revidert budsjett for 2003 om nettolønns- landske investorer velger å investere i norsk næringsliv. ordning, og vil foreslå at det innføres en nettolønnsord- Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kra- ning med virkning fra 1. juli 2004 for alle norske sjø- vene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntek- folk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når ter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine ofte hevdes, men langt høyere. Kystpartiet går derfor sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir inn for å fjerne delingsmodellen. I tillegg kommer den utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjø- høye norske arveavgiften som bidrar til at nye genera- folk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal sjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det av familien over flere generasjoner. Resultatet er at helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldan- norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden. nelse og stimulerer til kapitalflukt. Dette medlem viser til Regjeringens forslag om Dette medlem registrerer at det i dag skjer en endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten medlem vil understreke de maritime næringenes vik- at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordine- tige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å ringen. Nettene er lagt under hver sine departement; bidra til rammebetingelser som gjør næringene kon- Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog kurransedyktige internasjonalt. Dette medlem (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bred- hvor det foreslås 270 mill. kroner til refusjonsordning båndsutbygging (Telenor Privat). Teknologirådet anslår for sjøfolk. omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om 134 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 koordinering. Dette medlem vil peke på at dette i næringslivet. Dette medlem er kritisk til at Brønn- verste fall vil kunne lede denne utbyggingen til kaos og øysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for til at de fem ulike systemene ikke har mulighet til fel- staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene leskommunikasjon. Det er også en stor mulighet for at til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangs- man bruker flere milliarder av offentlige kroner mer fase kun baseres på selvkost. enn nødvendig som kunne vært brukt til andre og bedre Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan formål. Dette medlem vil derfor sette av 4 mill. realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyg- produktutvikling, kommersialisering og markedsfø- gingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørs- ring. Det ligger store muligheter for verdiskaping der- målene. Dette medlem mener god infrastruktur er som Norge satser på biomarin sektor for å øke kunn- en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele skapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i landet. Dette medlem konstaterer at bred- fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter båndsutbyggingen skjer langsommere enn det Regje- som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for ring og Storting tidligere har lagt til grunn. Dette 2004 vil dette medlem foreslå en dobling av marint medlem mener det dermed må være en mer ambisiøs innovasjonsprogram fra 10 mill. kroner til 20 mill. kro- og koordinert innsats fra styresmaktene for å hindre at ner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. man får et digitalt forskjells-Norge. Dette medlem kroner. Kystpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fis- viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor det keri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. kro- foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til bred- ner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre båndsutbygging. utnyttelse av forskningsresultater. Dette medlem viser til at Kystpartiet flere ganger har støttet forslag om å redusere skjemaveldet for

3.2.9.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 9 Tabell 3.18 Forslag til netto rammesum for rammeområde 9 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 1 865 750 - H, KrF og V ...... 2 235 750 370 000 A ...... 2 488 750 623 000 FrP ...... 2 323 050 457 300 SV ...... 2 324 750 459 000 Sp ...... 3 455 750 1 590 000 Kp ...... 2 855 750 990 000

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen 3.2.10.1 SAMMENDRAG Tabell 3.19 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner) 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000) ...... 77 317 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner ...... 6 590 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) ...... 251 170 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) ...... 120 000 1050 Diverse fiskeriformål ...... 7 070 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak 10 165 Sum utgifter rammeområde 10 ...... 472 312 Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner) 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) ...... 10 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) ...... 36 389 4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040) ...... 35 000 Sum inntekter rammeområde 10 ...... 71 399 Sum netto rammeområde 10 ...... 400 913 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 135

3.2.10.2 KOMITEENS MERKNADER dette. Disse medlemmer vil derfor videreføre sat- 3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra singen på arbeidet med omstilling og nyskaping i fiske- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre rinæringen, gjennom bl.a. satsingen på oppdrett av Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- skjell, kveite, steinbit og torsk og bevilge 30 mill. kro- telig Folkeparti og Venstre viser til Regjerin- ner til dette. I tillegg mener disse medlemmer det gens forslag til budsjett for 2004, som er et budsjett for er behov for å øke bevilgningen til marint innovasjons- å styrke en av de største eksportnæringene. En videre- program og vil bevilge 20,7 mill. kroner til dette. føring av den økonomiske politikken som har bidratt til Det er bekymringsfullt når det meldes om tilfeller lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst, hvor mottak må stoppes som følge av manglende er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkur- driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse ransevilkår for hele næringen. medlemmer mener at mottaket av fisk kan sikres Disse medlemmer vil understreke Regjeringens gjennom å etablere tiltak som gir tilgang på driftskre- videreføring av satsingen på forskning og utvikling. ditt til fiskerinæringen, og vil derfor videreføre vedta- Bevilgningene til marin forskning, som allerede ligger ket fra Revidert nasjonalbudsjett om en statlig garanti- på et høyt nivå, økes i forslaget for 2004 med 3,4 pst. ramme for fiskeindustrien, med en garantiramme på til totalt 910,5 mill. kroner. Disse medlemmer 200 mill. kroner med et tapsfond på 50 mill. kroner. viser til forslaget om å øke bevilgningen til avlspro- Gjennom Fiskerinæringenes kompetansesenter grammet for torsk i regi av Fiskeriforskning med 12 (FINKO) drives det strategisk og målrettet arbeid med mill. kroner til 22 mill. kroner. Disse medlemmer rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og viser til Regjeringens satsing for å fremme kommersi- havbruksnæringen for å bidra til økt verdiskaping gjen- alisering av marin bioteknologi. Regjeringen foreslår å nom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden. gi tilskudd til Forskningsprogrammet marin biotekno- Disse medlemmer understreker betydningen av logi i Tromsø (MABIT) for en ny fireårsperiode og dette tiltaket og vil videreføre FINKO gjennom å bevilger 5 mill. kroner til programmet. bevilge 10 mill. kroner til dette i 2004. Disse medlemmer mener forslaget til budsjett 3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra for 2004 legger til rette for en politikk som fremmer Fremskrittspartiet lønnsomhet og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til rammeområde 10 bevilges med 390 913 000 kroner, 310 513 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til som er 10 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringen på 90 400 000 kroner. Regjeringens forslag. Disse medlemmer er overbevist om at den mari- time sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kom- 3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra mer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en Arbeiderpartiet bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for tiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 10 settes til at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell 461 613 000 kroner, som er 60 700 000 kroner mer enn god måte. det som følger av Regjeringens budsjettforslag. Norge har spesielle naturgitte forhold som muliggjør Disse medlemmer er bekymret for situasjonen i høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. primærnæringen og mener det er viktig å føre en aktiv Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindus- at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Dette trien. innebærer at næringen kan få utvikle seg uten byråkra- Disse medlemmer viser til Norges fortrinn tiske hindre og på en måte som næringen selv mener innen fiskeri og havbruk og mener potensialet for ver- den er best tjent med. diskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinærin- vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på gen går for langsomt. Hva som burde vært en effektiv teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, og frittstående næring møter fortsatt hindringer grun- viser disse medlemmer til at det er et stort poten- net offentlige pålegg og reguleringer. Disse med- sial basert på utvikling i nye næringsgrener som bio- lemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må teknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av bipro- reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har dukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Ressursene i ressurser. havet skal forvaltes på en måte som er tjenlig for hele Disse medlemmer understreker at det er ne landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et ster- på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens kere offentlig engasjement er nødvendig for å utløse mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidie- 136 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 ordninger. Det er behov for omfattende endringer slik overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurens- lønnsomhet. Det er blant annet behov for en mer effek- ningshensyn ikke tilsier noe annet. tiv struktur på flåteleddet i næringen. Disse med- Disse medlemmer ser behovet for å skille mel- lemmer viser i denne sammenheng til Fremskritts- lom konsesjoner for laks og ørret. Videre må det legges partiets merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003). Et til rette for oppdrett av andre maritime arter som for system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fast- noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse satt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutø- medlemmer ser i den sammenheng behovet for å verne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den fiskeri- og oppdrettsnæringen. begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omset- Disse medlemmer vil arbeide for at myndighe- telig system vil etablere et marked som vil avdekke tene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedrin- både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkast- ger. En økt teknologiutvikling vil på sikt gi store øko- ning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstled- nomiske og miljømessige besparelser. Disse med- det samt gi bedre samsvar mellom investeringer og res- lemmer vil også arbeide for at rømming av sursgrunnlag. oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp. Disse medlemmer viser for øvrig til Frem- skrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001- 3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra 2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av Sosialistisk Venstreparti omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene Medlemene i komiteen frå Sosialistisk muliggjør gjennomføring av en helhetlig fiskeripoli- Venstreparti viser til at fisk er vår nest største tikk som består i at næringen behandler ressursene så eksportartikkel med ein verdi på nesten 30 mrd. kroner. effektivt som mulig. Vi ser no ei utvikling mot at volumet aukar, medan ver- Disse medlemmer ser viktigheten av en dien ikkje aukar tilsvarande. Difor treng vi grep som bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpatte- kan medvirke til å auke verdiskapinga i fiskerinæringa. dyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuf- Omstilling og nyskapning må til. tig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestan- Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i mange den av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet lokalsamfunn langs kysten. Det har i vinter vore 18 i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med konkursar i fiskeindustrien i Nord-Noreg; Finnmark å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. hadde ved utgangen av august høgast arbeidsløyse i Disse medlemmer vil derfor arbeide for en økning landet med 6,2 pst., og fiskeriavhengige kommunar i av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale Nordland har arbeidsløyse på rundt 10 pst. med Russland om dette. Produkter av sjøpattedyr er en 2003 har vore prega av utfordringar for alle ledd i fis- viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av kerinæringa. Lågare rente og svakare krone løyser sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene. ikkje alle utfordringane i fiskerinæringa. Ansvar for Den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og nyskaping og omstilling kan ikkje overlatast til bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape næringsaktørane åleine. Fellesskapet må medvirke lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og med kunnskap og kapital for å auke verdien av fisken i tilhørende næringer langs kysten. Vi minner om Frem- havet, og for å syte for aktivitet og arbeidsplassar til skrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:79 (1999-2000) sjøs og på land. om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selv- Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk pålagte eksportforbud av produkter fra vågehval som og økologisk berekraft, vil fiskeria òg i framtida vere har blitt vedtatt. berebjelken i kystsamfunna. Desse medlemene Disse medlemmer mener det er for strenge vil- vil peike på at den sentrale utfordringa i fiskeripolitik- kår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og ken dermed er omlegging til meir kystnært fiske. at dette virker negativt for næringen. Primært bør kon- Det har i den seinare tida vore merksemd rundt for- sesjonsordningen fjernes og at begrensningene kun gubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene skal være de som følger av forurensning og veterinære ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom hensyn. skal finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har Disse medlemmer vil arbeide for at de kommu- rett til å drive med fiske. Det er nødvendig å gjere grep ner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekrutte- skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik ring er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fel- næringsvirksomhet. Videre er forkvoter innen havbruk/ lesskapet må vere med å ta ansvar om ein meiner dette oppdrettsnæringen et utidig inngrep i den enkelte er framtidsnæringar. Regjeringa sin motvilje mot å bedrift og derfor må bringes til opphør. oppretthalde Fiskerinæringens Kompetansesenter Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrens- (FINKO), er eit steg i feil retning. ninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 137

Desse medlemene ønskjer å løyve 5 mill. kroner keri- og havbruksnæringen gjennom Fiskerideparte- til FINKO. mentets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklings- Desse medlemene vil understreke at viss den arbeid i hele marin sektor. Dette medlem fremmer norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i fram- på denne bakgrunn forslag om en økning i nyskapings- tida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksporto- programmet marin innovasjon med 10 mill. kroner. rientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed Dette medlem viser til at det ligger store mulighe- sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn ter for verdiskaping dersom Norge satser på marin- og til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeids- biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i pro- plassane. dukter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, Desse medlemene viser til den vanskelege og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdretts- situasjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne formål. i for tida. Låge prisar, høg rente og kronekurs har Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet har ramma desse eksportretta næringane hardt. Desse gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til medlemene viser til at Regjeringa utlyser nye lakse- å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping. konsesjonar i ei tid der ein først og fremst fryktar for Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere marknadstilhøva. Dei usikre og raskt skiftande ramme- forskning, utvikling og kommersialisering i marin og vilkåra som møter havbruksnæringa er eit problem. biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt Desse medlemene viser til at dei marine nærin- bedre rammevilkår og utvikling av bedre produkter for gane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. industrien. Dette medlem vil derfor øke bevilgnin- Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett, og gene til de marine forskningsmiljøene, marin innova- premissen for at veksten skal bli realitet, nemleg inten- sjon i SND-regi, og til fiskerinæringens kompetanse- sivt forskings- og utviklingsarbeid, må få høgare prio- senter. Dette medlem viser videre til at ritet. Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å Desse medlemene viser til at det under behand- heve fiskerfradraget. linga av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vart funne Dette medlem viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 rom for ei påplussing til marint innovasjonsprogram og (2003-2004) der departementet fremmer forslag på til SND, nyskaping og omstilling samt garantiordning kap. 1040 post 70 om en ramme på 50 mill. kroner til for fiskeindustrien. Regjeringa har ikkje følgt opp fiskeriavtalen. desse løyvingane i forslaget til statsbudsjett for 2004. Forslaget vil åpenbart kunne få dramatiske konse- Desse medlemene ønskjer å vidareføre satsinga i kvenser for fiskerinæringen. Dette medlem vil der- 2004. for foreslå å øke departementets forslag med 45 mill. Desse medlemene viser til at det vart brot i for- kroner og viser i den sammenheng til nærings- handlingane om fiskeriavtalen mellom staten og Nor- komiteens innstilling der Senterpartiets prioriteringer ges Fiskarlag. Det siste tilbodet frå staten var på 50 vil framgå. mill. kroner, og dette er også forslaget til løyving i Dette medlem viser for øvrig til budsjettbehand- St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004). Desse med- lingen i næringskomiteen. lemene viser til at dette i realiteten inneber nesten ei Dette medlem mener at det er bekymringsfullt halvering av tilskottet i fiskeriavtalen for 2003. Dette når mottak må stoppes som følge av manglende vil i stor grad måtte gå ut over tiltak som føringstilskott driftskreditt via private banker. Dette medlem og/eller tilskott til lineegningssentralar. Desse med- mener at mottaket av fisk kan sikres gjennom å etablere lemene meiner det er eit sterkt signal frå Regjeringa tiltak som gir tilgang på driftskreditt til fiskerinærin- at ein prioriterer å kondemnere dei minste kystfartya på gen, og vil derfor videreføre vedtaket fra revidert kostnad av desse viktige tiltaka. Desse medle- nasjonalbudsjett 2003 om en statlig garantiramme for mene vil derfor auke bevilgningen til fiskeriavtalen fiskeindustrien, med en garantiramme på 200 mill. kro- med 45 mill. kroner. ner, og med et tapsfond på 50 mill. kroner. Desse medlemene foreslår at rameområde 10 Forøvrig viser dette medlem til egen merknad bevilges med 520 913 000 kroner, som er 120 000 000 under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på budsjettav- kroner meir enn Regjeringa foreslår. talen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fremkommer. 3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet 3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Komiteens medlem fra Senterpartiet Kystpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- at rammeområde 10 bevilges med 465 913 000 kroner, slår en ramme på 521 913 000 kroner, som er som er 65 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjett- 121 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. forslag for 2003. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). Dette medlem ønsker å legge til rette for videre Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæ- vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det ringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette bevilges midler som står i forhold til denne betydnin- medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fis- gen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den 138 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 største eksportnæringen. Det satses for lite på å til- problemet, all den tid det stadig fra forskerhold gis fredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som for uttrykk for at det er feil i landingsdata som er årsaken eksempel havner, farleder og veitransport for ferskfisk- til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfel- industrien. let må innsatsen i forskningen nå konsentreres om Dette medlem mener også at det ikke gis et til- denne problematikken. Dette medlem fremmer strekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som derfor forslag om økt bevilgning til Fiskeri- og hav- er avhengig av å operere på havet og under værforhold bruksforskning på 10 mill. kroner. Dette medlem som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av ønsker å peke på at det viktigste tiltaket for at ungdom de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En skal finne seg levebrød i fiskerinæringen, er at ungdom velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig får til å drive med fiske. De fiskeripolitiske tiltakene og for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små ordningene som har vært sidan fartøykvoteordningen båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning ble innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor i ressursene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda nødvendig å endre holdning i forhold til rekruttering til mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen fiskerinæringen. Rekruttering er ikke utelukkende et er nå. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen offentlig ansvar, men fellesskapet må være med å ta under kap. 1062 post 70 økes med 10 mill. kroner. ansvar om en virkelig mener dette er framtidsnæringer. Dette medlem fremmer forslag på kap. 1040 post Regjeringen sitt forslag om å halvere bevilgningen til 70 om en ramme på 100 mill. kroner til fiskeriavtalen, Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er et som er 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. steg i feil retning. Kystpartiet foreslår at overføringene Dette medlem mener at det er bekymringsfullt til FINKO opprettholdes, noe som innebærer en økning når mottak må stoppes som følge av manglende på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. driftskreditt via det private banker. Dette medlem Dette medlem vil videre peke på de store proble- viser til at Kystpartiet var imot nedlegging av Norges mene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene banks avdeling i Finnmark, som kunne ha avhjulpet skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse av kvoter situasjonen. Dette medlem mener at mottaket av for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det fisk kan sikres gjennom å etablere tiltak som gir tilgang i dette budsjettet er tatt høyde for investeringer til opp- på driftskreditt til fiskerinæringen, og vil derfor videre- graderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som føre vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett 2003 om en modernisering av industrien på land. statlig garantiramme for fiskeindustrien, med en garan- Dette medlem har flere ganger pekt på at infor- tiramme på 200 mill. kroner, og med et tapsfond på 50 masjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er vik- mill. kroner. tig for å få aksept for eksport av produkter fra disse Dette medlem vil i forbindelse med de økende dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger fore- bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de slått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrø- store variasjonene som forskerne opererer med i sine rende fangst av sjøpattedyr skulle økes. bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen medlem er skeptisk til at så store ressurser som bru- under kap. 1050 post 79 økes med 2 mill. kroner. kes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller Dette medlem viser også til sine forslag under seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette ramme 9.

3.2.10.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 10 Tabell 3.20 Forslag til netto rammesum for rammeområde 10 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 400 913 - H, KrF og V ...... 390 913 -10 000 A ...... 461 613 60 700 FrP ...... 310 513 -90 400 SV ...... 520 913 120 000 Sp ...... 465 913 65 000 Kp ...... 521 913 121 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 139

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen 3.2.11.1 SAMMENDRAG Tabell 3.21 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 11 (i hele tusen kroner) 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 117 048 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m...... 117 425 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) ...... 1 098 348 1138 Støtte til organisasjoner ...... 13 600 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer ...... 23 496 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket ...... 32 855 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) ...... 314 701 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket ...... 10 313 1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145) ...... 145 583 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) ...... 62 793 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) ...... 52 797 1148 Naturskade - erstatninger og sikring ...... 96 089 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ...... 340 066 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) ...... 11 183 949 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ...... 95 000 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift ...... 24 075 Sum utgifter rammeområde 11 ...... 13 728 138 Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner) 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) ...... 415 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) ...... 654 206 4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143) ...... 28 256 4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) ...... 14 657 4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146) ...... 18 028 4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) ...... 29 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) ...... 145 000 Sum inntekter rammeområde 11 ...... 860 591 Sum netto rammeområde 11 ...... 12 867 547

3.2.11.2 KOMITEENS MERKNADER gen av et nytt mattilsyn skal sikre et helhetlig og enhet- 3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra lig tilsyn i hele produksjonskjeden fra jord/fjord til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bord. Dette vil sikre trygg mat. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Disse medlemmer viser til forslaget om satsing telig Folkeparti og Venstre viser til at Samar- på bioenergi og nye næringer og støtter forslaget om å beidsregjeringens budsjettforslag er et budsjett for for- bevilge totalt 500 mill. kroner til nyskaping og sterket næringsutvikling, fornyelse, omstilling og næringsutvikling gjennom en videreføring av Bygdeut- optimisme i landbruket. Et livskraftig landbruk spiller viklingsmidler, Verdiskapingsprogrammene for mat og en viktig rolle for spredt bosetting og levende bygde- skog. Til satsing på bioenergi bevilges 18 mill. kroner. samfunn. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- Disse medlemmer mener at budsjettforslaget lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at bidrar til styrket lokaldemokrati på landbruksområdet. rammeområde 11 bevilges med 12 832 547 000 kro- Forslaget legger også opp til større variasjon og mang- ner, som er 35 000 000 kroner lavere enn det som føl- fold i landbruksproduksjonen som kan bidra til økte ger av Regjeringens forslag. inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver. 3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Regjeringens forslag vil stimulere til utvikling av øko- Arbeiderpartiet nomisk lønnsom næringsvirksomhet knyttet til land- bruket. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Disse medlemmer viser til forslaget om en tiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 11 settes til grunnleggende reform i matforvaltningen. Etablerin- 12 967 547 000 kroner, som er 100 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens budsjettforslag. 140 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Disse medlemmer vil føre en politikk som leg- førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har ger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig landbruk nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting i hele landet. Hovedoppgaven for norsk landbruket er å og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken med- produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet og ført betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, sikre langsiktig matforsyning. Disse medlemmer høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet vil understreke at landbrukets samfunnsnytte bygger på for bønder. Disse medlemmer vil peke på at admi- et forbrukerrettet landbruk som skal bidra til å produ- nistrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og sere og forsyne landets innbyggere og industri med selektive støtteordninger har vært ødeleggende for trygge matvarer av høy kvalitet, og i tillegg levere entreprenørskapet hos primærprodusentene. andre varer og tjenester basert på næringens samlede Det haster med å få innført en ny landbrukspolitikk ressurser. Disse medlemmer viser til at man gjen- gjennom en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve nom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke andre en radikal endring av rammebetingelsene for jordbru- samfunnsmål ut over matproduksjon. kets og bygdenes samlede næringsliv. Et sentralt ele- Disse medlemmer understreker at matpolitik- ment i dette vil være å styrke den private eiendomsret- ken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet ten. Det krever blant annet at loven som regulerer gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for eiendomsomsetningen fjernes. Landbrukseiendommer et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse med- må kunne omsette fritt til gjeldene markedspriser. Kon- lemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre forbru- sesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser kerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbruker- reduserer entreprenørenes forventninger og investe- rettet landbruk. Disse medlemmer støtter målet ringslyst fordi de risikerer å ikke få avkastning av kapi- om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være talen som blir investert i gårdsbruket. Videre må bo- og økologisk innen 2010. drivepliktsbestemmelser i odels- og konsesjonslovgiv- Disse medlemmer viser til at Regjeringen leg- ningen fjernes. ger opp til at brukerfinansieringen av myndighetenes Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er tilsyns- og kontrollvirksomhet på matområdet økes den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. med 195 mill. kroner, noe som gir omlag 75 pst. bru- Det innebærer at de etatene og ordningene som hindrer kerbetaling. Det innbærer at brukerne av Mattilsynet, dette bør avvikles. Det gjelder også jordbruksavtalen bl.a. næringsmiddelindustrien og fiskeindustrien må og de forvaltningsoppgaver som den er med og finansi- betale høyere egenandel for tilsyn. Disse medlem- ere. Videre bør alle former for produksjons- og mar- mer mener at gebyrene til Mattilsynet blir for høye, og kedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkur- øker bevilgningen til Mattilsynet med 100 mill. kroner, ransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger slik at gebyrene kan holdes på et lavere nivå. i husdyrproduksjonen bør avskaffes, og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlem- 3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra mer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som Fremskrittspartiet sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for Komiteens medlemmer fra Fremskritts- gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurran- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative sen i markedet. statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til Landbrukets aktører må basere sin virksomhet på 9 402 947 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på Regjeringen på 3 464 600 000 kroner. subsidierte særordninger. Disse medlemmer vil i Disse medlemmer viser til at den internasjonale den forbindelse vise til Fremskrittspartiets resept som utvikling reiser et sterkt behov for en omlegging av blant annet bygger på en økonomisk politikk med landbrukspolitikken slik at de selvstendig nærings- skatte- og avgiftslettelser samt fjerning av hindrende drivende i matvareproduksjonsbransjen kan utvikle til- lover, regler og forskrifter. strekkelig konkurransedyktighet. Landbrukspolitikken har lenge vært en del av dis- Disse medlemmer vil minne om at WTO-pro- triktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at sessen understreker betydningen av at norsk land- landbrukets ansvar for bosettingen i distriktene har brukspolitikk utvikler fleksible og kostnadseffektive vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å markedsløsninger som kan møte utviklingen i retning utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å av gradvis økt konkurranse for norske landbrukspro- utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket dukter. til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseut- Utviklingen av en robust produksjon basert på mar- satt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for kedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må å overleve i den internasjonale konkurransen. I den utvikles før importvernet faller. Disse medlem- kampen må den i tillegg til sine egne kostnader bære en mer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget andel av kostnadene til en av verdens dyreste land- ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske sty- brukspolitikker. Den førte politikk har gitt en skjev for- ringssystemet og det juridiske grunnlaget for jord- deling av offentlige ressurser i distriktene, med det brukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellom- resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer krigstiden under helt andre forhold. Disse gjennom et lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den klare statistiske utslag i distriktene. Disse med- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 141 lemmer mener derfor det er behov for en ny land- energi, eller seks pst. av samla energiproduksjon, i før- brukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for ste rekke i form av ved. Disse medlemmer vil ha jordbrukets og bygdens samlede næringsliv gjennom å denne andelen opp på svensk nivå, dvs. 10 pst. innen skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken. 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering Det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor pro- av bioenergi. En slik plan kan skape 4 000 nye arbeids- dusentene legger opp sin virksomhet basert på til- plasser innen foredling, produksjon og bruk av bio- skudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byrå- energi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan kan krati er koplet til uoversiktlige forhold, må erstattes av inneholde krav om at alle kommunale og private et markedsbasert konkurransesystem. Disse med- nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren lemmer vil at dagens ressursødende ordninger endres varme, at det etableres en konverteringsordning for å til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne og legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre til fordel for forbrukerne. Jordbruksnæringen må finne store private og kommunale bygg, og at alle nye bolig- sin plass blant vanlige produksjoner som søker et mar- felt skal ha vannbåren varme. I dag brukes det 15 mill. ked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase kroner årlig på bioenergi. for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger Disse medlemmer peker på at mange etterlyser foretas over statsbudsjettet. den gamle ordningen med tilskudd til skogkultur. End- ringen som ble gjort i forbindelse med budsjettet for 3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra 2003 er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for Sosialistisk Venstreparti Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke Komiteens medlemmer fra Sosialistisk områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skog- Venstreparti understreker at en innovativ, nyska- kulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige pende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre investeringer vært prioritert frem til nå, og disse må måter å gjøre ting på. Dette er verdier som i høyeste prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplan- medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. tingen, men også innen ungskogpleie, tynning og hogs- Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som taktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk offentlige midler å investere i en utpreget fornybar res- landbruk har. surs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre 35 mill. kroner ekstra til skogdyrking. utfordringer fremover. For det første må landbruket I en strategi for økt økologisering av landbruket må jobbe for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, for å styrke bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlem- engasjementet, optimismen og evnen til å tenke anner- mer foreslår derfor at kunstgjødselavgiften gjeninnfø- ledes i næringa. For det andre må landbruket jobbe for res, med samlet proveny på 50 mill. kroner. å utvikle og kommersialisere markedets beste land- Disse medlemmer er av den oppfatning at all bruksråvarer og -produkter. En slik utvikling og kom- norsk eksportstøtte for landbruksprodukter bør fases mersialisering må i mye større grad enn i dag involvere ut. dagligvarekjeder. For det tredje må næringa jobbe for å Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 utvikle kvalitet gjennom dyrevelferd og økologisering/ bevilges med 12 917 547 000 kroner, som er trygg mat. 50 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer påpeker at mange av disse utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse med- 3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra lemmer vil likevel understreke at Stortinget må være Senterpartiet en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse Komiteens medlem fra Senterpartiet medlemmer vil derfor vise til forslag om fem mill. viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår kroner til et forprosjekt for rekruttering, som et forslag at rammeområde 11 settes til 13 076 647 000 kroner, som kan utrede årsaken til og forelå tiltak som motvir- som er 209 100 000 kroner høyere enn Regjeringens ker manglende nyrekruttering til landbruket. forslag. Hovedårsaken til denne økningen er at dette Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må medlem går mot Regjeringens forslag til økte avgif- dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvik- ter på 195 mill. kroner til Mattilsynet. ling og kommersialisering av markedets beste land- Dette medlem viser til at norsk landbruk står bruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og overfor betydelige utfordringer framover. Dette med- økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på lem vil arbeide et aktivt landbruk over hele landet. Ren denne bakgrunnen bruke 50 mill. kroner mer på dyre- og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal Disse medlemmer vil også bruke 100 mill. kroner ta oss råd til å prioritere. på økologisering av landbruket. Dette medlem mener det er et grunnleggende Disse medlemmer mener tiden er overmoden ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i derfor av 110 mill. kroner mer på en offensiv satsing på samsvar med arbeidsmengden på bruket vil vi bidra til bioenergi. I dag produserer Norge rundt 16 TWh bio- å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. 142 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur for å Dette medlem mener det er et grunnleggende ivareta næringa og bygdekulturen. ansvar for myndighetene å føre en politikk som ivaretar Dette medlem vil også vise til at departementets disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som politikk har ført til vesentlige endringer i skogbruksnæ- ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en ringen. Dette medlem viser i denne sammenhen- inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på gen til budsjettbehandlingen i næringskomiteen. bruket, vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyt- Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier telse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en med 2 mill. kroner mer enn Regjeringen, og øke til- variert bruksstruktur, for å ivareta næringen og boset- skuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbru- ningen. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag ket med 10 mill. kroner. til statsbudsjett for 2004 hvor det bevilges 40 mill. kro- Dette medlem viser til at Senterpartiets skatte- ner til bygdeutvikling. opplegg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på Dette medlem mener det er nødvendig å føre en 110 mill. kroner ved at avskrivningssatsen for lands- aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor bruksbygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette det er lagt ned store investeringer som må ivaretaes. medlem å fjerne arveavgiften på næringsformue. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirknin- Dette medlem viser til at Regjeringens budsjett- gen er redusert betraktelig. Dette medlem ønsker forslag innebærer at forbrukerne får dyrere mat gjen- at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal nom en økning av gebyr og avgifter til matkontroll. sikre langsiktig satsing og derved bidra til at trefored- Dette medlem mener at Mattilsynets finansierings- lingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy ekspor- behov bør dekkes over statsbudsjettet, og går derfor i tandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem mot forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner. viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 Regjeringens forslag til heving av MVA registre- hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skog- ringsplikt innebærer en økonomisk merbelastning for kultur med 5 mill. kroner. mange bønder. Senterpartiet mener Regjeringens for- Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier slag er et galt signal, og går i mot forslaget. Senterpar- med 2 mill. kroner mer enn Regjeringen, og øke til- tiet mener at en fornuftig grense er 40 000 kroner. skuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbru- Sammenlignet med Regjeringens forslag er dette en ket med 10 mill. kroner. lettelse på 150 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kystpartiets skatteopp- Dette medlem viser forøvrig til Senterpartiets legg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på 110 alternative budsjett. mill. kroner ved at avskrivningssatsen for landsbruks- For øvrig viser dette medlem til egen merknad bygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette med- under kapittel 3.1 der Senterpartiets syn på budsjettav- lem å fjerne arveavgiften på næringsformue. talen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet Dette medlem viser til at Kystpartiet går imot fremkommer. avgifter på livsnødvendigheter som mat. Dette medlem mener at Mattilsynets finansieringsbehov 3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra bør dekkes over statsbudsjettet, og går derfor imot for- Kystpartiet slag til økte avgifter på 195 mill. kroner. Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Dette medlem har derfor fremmet forslag om slår en ramme på 13 119 547 000 kroner, som er halvering av matmomsen, som vil kunne gi bedre rom 252 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. for det norske landbruket og kunne hindre noe av han- St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). delslekkasjen med matvarer.

3.2.11.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 11 Tabell 3.22 Forslag til netto rammesum for rammeområde 11 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 12 867 547 - H, KrF og V ...... 12 832 547 -35 000 A ...... 12 967 547 100 000 FrP ...... 9 402 947 -3 464 600 SV ...... 12 917 547 50 000 Sp ...... 13 076 647 209 100 Kp ...... 13 119 547 252 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 143

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen 3.2.12.1 SAMMENDRAG Tabell 3.23 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 1800 Olje- og energidepartementet 184 839 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) ...... 217 150 1815 Petoro AS ...... 223 000 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) ...... 384 230 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ...... 161 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) ...... 321 400 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 21 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen ...... 60 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) ...... 7 000 Sum utgifter rammeområde 12 ...... 22 558 619 Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner) 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) ...... 62 100 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) ...... 78 700 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) ...... 139 150 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet ...... 11 900 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 75 100 000 5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) ...... 1 200 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet ...... 48 500 Sum inntekter rammeområde 12 ...... 75 441 550 Sum netto rammeområde 12 ...... -52 882 931

3.2.12.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer viser til at Regjeringen i for- 3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra slaget til statsbudsjett for 2004 øker Regjeringen Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og bevilgningen til petroleumsforskning med 28,5 mill. Kystpartiet kroner. Dette er en økning på om lag 25 pst. fra i fjor, Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- slik at Regjeringens samlede satsing på petroleums- telig Folkeparti og Venstre viser til at Regje- forskning utgjør 140,5 mill. kroner. Av dette foreslår ringen vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av våre Regjeringen å sette av 30 mill. kroner til etableringen energiressurser, øke el-produksjonskapasitet basert på av PETROMAKS, som vil ha fokus på nye forsknings- miljøvennlige energikilder og stimulere til en overgang prosjekter med en betydelig økt innsats på temaene fra elektrisitet til andre fornybare energikilder til opp- leting og økt utvinning. Det største verdiskapingspo- varmingsformål. tensialet for Norge ligger i bedre utnyttelse av produse- Disse medlemmer viser til at det er viktig å rende felt og større tilgjengelighet til nye reserver. gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av Disse medlemmer viser til at investeringene i vannkraften som energikilde og elektrisitet som energi- olje- og gassvirksomheten forventes å øke med en bærer. Dette krever langsiktig omlegging av energibruk volumvekst på om lag 11,5 pst. i 2004 til 75,5 mrd. kro- og energiproduksjon. Satsingen knyttet til omlegging ner. Investeringer knyttet til leting er inkludert i over- av energibruk og energiproduksjon gjennom Energi- slaget. fondet og Enova SF styrkes i 2004. Innbetalingene til Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- Energifondet vil øke til totalt 600 mill. kroner i 2004, lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at en økning på om lag 130 mill. kroner i forhold til 2003. rammeområde 12 bevilges med -52 927 931 000 kro- Disse medlemmer viser til at Regjeringen styr- ner, som er 45 000 000 kroner lavere enn det som føl- ker forskningen på renseteknologi for gasskraftverk ger av Regjeringens forslag. med 30 mill. kroner over Olje- og energidepartemen- 3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra tets budsjettforslag for 2004. Samlet vil Regjeringen Arbeiderpartiet neste år sette av 50 mill. kroner dette formålet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet foreslår å bevilge -52 576 931 000 kroner under 144 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 rammeområde 12, som gir netto 306 000 000 kroner øke den innenlandske bruken av naturgass er at det mindre inntekter enn det som følger av Regjeringens bygges infrastruktur for transport av naturgass. Disse forslag. medlemmer mener staten må delta i satsingen på Disse medlemmer er bekymret over den infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes anstrengte kraftsituasjonen i Norge. Mange strømfor- et statlig investeringsselskap, som sammen med andre brukere har fått betydelig høyere strømutgifter, som et investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for resultat av situasjonen på kraftmarkedet. Disse transport av naturgass. Selskapet må tilføres 3 mrd. medlemmer mener derfor at arbeidet med å bedre kroner i egenkapital i 2004. kraftforsyningen for å unngå uholdbare høye strømut- Disse medlemmer mener det er uheldig at net- gifter må ha høy prioritet. Hovedproblemet er at for- tariffene varierer mye mellom ulike områder og at disse bruket har økt mer enn produksjonen og at det gjøres må utjevnes gjennom økt tilskudd til nettselskaper med alt for lite for å øke kraftproduksjonen og for å dempe høy tariff. Disse medlemmer vil derfor øke til- veksten i forbruket. Det må derfor satses betydelig mer skuddet til utjevning av overføringstariffen med 20 på tiltak for å møte denne situasjonen. Det gjelder blant mill. kroner, slik at om lag 14 000 nye strømkunder annet utvikling av alternative energikilder og nye for- kommer inn under ordningen og slik at om lag 60 000 nybare energikilder. strømkunder totalt vil få lavere nettleie. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at overføringene til Energifondet/Enova økes, men 3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra mener dette må skje gjennom økte overføringer over Fremskrittspartiet statsbudsjettet og ikke i form av økt påslag i nettariffen. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Regjeringens forslag vil gi høyere strømutgifter for partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forbrukerne. statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser vil 53 233 031 000 kroner, som er en reduksjon i forhold disse medlemmer ta en større del av naturgassen i til Regjeringen på 350 100 000 kroner. bruk innenlands, også til energiproduksjon. Disse Disse medlemmer er bekymret over den passive medlemmer mener derfor at konvensjonelle gass- politikken som føres på energi- og petroleumsområdet. kraftverk må realiseres snarest mulig. På sikt må gass- Advarslene om en svekket kraftbalanse og synkende kraftverk med CO2-håndtering utvikles. Disse med- aktivitet på petroleumssektoren er mange. Norge må i lemmer mener utvikling av miljøvennlig langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter gasskraftteknologi må prioriteres i betydelig større som energistormakt. Forholdene må legges til rette for grad enn det Regjeringen legger opp til. Disse med- at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisek- lemmer mener det må etableres et nasjonalt gasstek- toren forblir en viktig del av vår felles verdiskapning, nologiprogram for å drive fram miljøvennlig bruk av teknologiutvikling og levestandard. Dette skal også gass til energiformål inkludert CO2-håndtering, bruk komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjen- av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydro- nom tilgang til energi til en fornuftig pris. gen som energibærer. Energi skal fritt kunne omsettes i markedet, og fritt For å påskynde utviklingen av teknologi for gass- kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper kraftverk med CO2-håndtering går disse medlem- energien i markedet, uten noen innblanding fra det mer inn for at Innovasjonsselskapet som skal etableres offentliges side. Myndighetene skal i minst mulig grad i Grenland blir opprettet 1. juli 2004 og ikke i 2005 slik tvinge frem en omlegging av energibruken etter hvil- Regjeringen legger opp til. Innovasjonsselskapet skal ken favoritteknologi miljøbevegelsen til enhver tid pro- forvalte statens satsing på forskning og utvikling av moterer. Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for ener- gasskraftverk med CO2-håndtering, og i tillegg holde tett kontakt med industri og forskningsmiljøer for å gibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller sikre en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjen- ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som nomføring av teknologiutvikling. Innovasjonsselskapet har som målsetting å endre energiforbruket, og heller skal tilrettelegge for utvikling av teknologi og sam- ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre ordne ressurser for å få sterkere innovasjon og syner- eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må gieffekter. For å sikre raskest mulig utvikling av tekno- baseres på den enkeltes økonomiske gevinst. Samtidig logi for gasskraftverk med CO -håndtering mener mener disse medlemmer at myndighetene må ta 2 ansvar for forsyningssikkerheten av kraft og så vel som disse medlemmer at det er nødvendig at selskapet miljøaspektet i petroleumssektoren. tilføres egenkapital som gjør det mulig, sammen med Disse medlemmer tar avstand fra den myten midler fra Norges Forskningsråd, å øke forskningsinn- som er skapt om at man i Norge sløser med energi. satsen betydelig i årene fremover, slik at det til sammen Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke kan brukes 250 mill. kroner i året over 10 år til dette har større energiforbruk i husholdninger enn andre formålet. land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag Disse medlemmer viser til at det foreligger pla- ingen mangel på energi i Norge, men mangel på poli- ner flere steder i landet om å ta i bruk naturgass til ener- tisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme ener- giformål og industrielle formål. Disse medlem- giressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår mer understreker at en avgjørende forutsetning for å Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 145 har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye avhengigheten av elektrisitet til oppvarming. Disse priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjen- medlemmer viser også til Norges unike stilling i nom importert av kraft blant annet fra kullkraft- og verden, og den økte nødvendigheten av å redusere mil- kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke jøproblemene. Norges største bidrag til dette innen kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter energiområdet må være redusert olje- og gassproduk- for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må sjon, stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt, økt bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det opp- satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikil- står konflikter av miljømessig art vil vi sikre at lokalde- der, energieffektivitet og energisparing. mokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til. Disse medlemmer går mot å åpne de sårbare Disse medlemmer mener at Norge som energi- nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut nasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassres- ifra hensynet til fiskerinæringa og økologien i Barents- surser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduk- havet. Disse medlemmer vil ta vare på balansen i sjon. Disse medlemmer vil derfor legge naturen, og sørge for fiskekvoter som sikrer forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, bærekraftige bestander. deriblant bygging av gasskraftverk. Hovedinfrastruktu- Disse medlemmer reduserer derfor utgiftene til ren for gass er et myndighetsansvar, og disse med- leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, lemmer foreslår at det skal opprettes et selskap for å samtidig som investeringene i nye fornybare energikil- koordinere arbeidet og sikre investering i slik infra- der, forskning og utdanning økes. Disse medlem- struktur. Disse medlemmer vil gi økonomisk mer legger på denne måten grunnlaget for en vridning støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, over derfor denne budsjettposten. til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert Oljenæringen er, og vil i mange år fremover, være næringsliv. svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig Disse medlemmer mener Norge må øke satsin- at vi hele tiden fokuserer på denne næringens ramme- gen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bio- betingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, energi, solvarme og bølgekraft, som ikke fører til slik at næringen står bedre rustet også ved et eventuelt utslipp av farlige klimagasser, og som gir mindre fall i oljeprisen. belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle energi- Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for kilder. Disse medlemmer påpeker at det er et bety- å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig delig energieffektivseringspotensiale i Norge som kan som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem utløses ved aktiv virkemiddelbruk. PIL har i samarbeid som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, med Enova anslått potensialet for kraftkrevende indus- noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen tri til 5,3 TWh. NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen også ved lavere oljepriser. Forholdene er nå bedre lagt mot 2020 anslo det samlede potensial for enøk i byg- til rette for større mangfold på sokkelen, men det bør ningsmassen til om lag 14 TWh. Det totale potensialet utredes skatteincentiver for å gjøre nisje- og halepro- er med andre ord på nesten 20 TWh. Samtidig er kraft- duksjon mer lønnsom. Myndighetene må i sterkere balansen slik at i et middelår er produksjonen beregnet grad sikre den videre dialogen med næringen i lys av til 118 TWh. Med et kraftforbruk beregnet til 125 rapportene fra Kon-Kraft. Det må i tillegg sørges for at TWh, har vi et underskudd på 7 TWh i et middelår. oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer, Disse medlemmer påpeker at det derfor er realis- også i nordområdene. tisk at vi ved å utløse halve energieffektivseringspoten- Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles sialet og stoppe veksten i elektrisitetsforbruket, kan få viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den en komfortabel kraftbalanse i Norge. Vi kan dermed bli globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologi- en stor netto eksportør av grønn vann- og vindkraft, og utvikling har betydelig positive ringvirkninger for tjene gode penger på det. næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til Disse medlemmer mener derfor en omlegging rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kom- av energipolitikken kreves for å gi elektrisitet til folk og petansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Staten industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraft- er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse kriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. medlemmer mener staten bør ta et langt større Sosialistisk Venstreparti fikk sist vinter flertall for å ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og Stortin- støtte alle husstander, som ville investere i varmepum- get bør opprette et energi- og petroleumsforsknings- per og pelletskaminer. Dessverre fikk ordningen svært fond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen. kort varighet. Disse medlemmer foreslår en ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil disse 3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra medlemmer endre plan- og bygningsloven slik at Sosialistisk Venstreparti kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og Komiteens medlemmer fra Sosialistisk klimaregnskap i byggeprosjekter. Venstreparti vil understreke at budsjettet for 2004 Energiloven må revideres og inkludere miljøformål. bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og Disse medlemmer vil ha grønne energisertifikater Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte reduksjoner og og en garantiordning for vannbåren varme på plass i økninger reflekterer dette. Bakgrunnen for dette er den løpet av 2004. Rammebetingelsene må bli slik at vann- anstrengte kraftsituasjonen i Norge, og den altfor store båren varme og fornybar energi blir ikke-subsidierte 146 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 selvstendige næringer, med tusenvis av arbeidsplasser. tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser skal redu- Derfor vil disse medlemmer beholde elavgiften seres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge for all elektrisk oppvarming, som i Danmark, slik at en økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes omlegging ikke ødelegger markedet for alternativ opp- å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke varming. nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, strøm. Disse medlemmer vil derfor ha en skån- mobile kilder og fyring. som satsing på små vannkraftanlegg og skape en milli- Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan ardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft Norge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Opp- området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og varming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redu- Norge. Utslippene fordeler seg på sektorer på følgende sere presset på overføringskapasiteten. vis: Disse medlemmer minner om at bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsomhet i skog- og land- Kilde Utslipp i tonn CO2 bruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogres- sursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både Treforedlingsindustri ...... 428 000 mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi Kraftkrevende industri ...... 491 000 kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til Annen industri ...... 1 603 000 gården. Disse medlemmer viser til at bioenergi er Primærnæringer ...... 146 000 fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden Tjenesteyting ...... 1 035 000 med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 Private husholdninger ...... 949 000 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året, og Sum ...... 4 652 000 Danmark som har svært små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensial for økt produk- Erfaringene med høye strømpriser vinteren 2002- sjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi 2003 medførte et oppsving i bruken av fyringsolje, og vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i myndighetene benyttet ikke muligheten til å tilrette- innlands-Norge. legge for en varig substituering til bioenergi, spillvar- Målene om 4 TWh fornybar varme, 3 TWh energief- meutnyttelse og varmepumper. fektivisering og 3 TWh vindkraft innen 2010 er ikke Disse medlemmer opprettholder derfor sitt for- spesielt ambisiøse i forhold til potensialet, og skal nås. slag om en handlingsplan for konvertering fra oppvar- Hovedendringene til disse medlemmer for å starte ming med fossile energikilder til oppvarming med for- denne omleggingen er: nybare energikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. – Økt investeringstilskudd til nye fornybare energi- Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingen til kilder (ENOVA), 279 mill. kroner. nye fornybare alternativer vil bety reduksjon på 3,72 – Investeringstøtte til husstander for miljøvennlig mill. tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som til- oppvarming, 269 mill. kroner. svarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene. – Styrke forskningsinnsatsen på fornybare energikil- Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært der og ENØK, 100 mill. kroner. preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av – Utjevning av overføringstariffene, 40 mill. kroner. vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor – Opprettholde og styrke produksjonsstøtten til vind- flere forskjellige energikilder kan benyttes. Disse kraft, 20 mill. kroner. medlemmer påpeker at økt bruk av sentralvarme og – Satsing på bioenergi over landbruksdepartemen- fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre tets budsjett, 110 mill. kroner. elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked – Øke forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre/ i Norge. kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. Økte priser på olje og elektrisk kraft har ført til at bio- Elavgiften endres fra 1. april 2004 slik at den gjel- energi i økende grad er et prisgunstig og miljøvennlig der all elektrisk oppvarming. brenselsalternativ. Samtidig har reduksjonene i for- – Ha grønne energisertifikater og en garantiordning bruksavgiftene på elektrisitet og mineralolje bidratt til for fjernvarmerør på plass i løpet av 2004. å svekke konkurransesituasjonen til bioenergien i for- – Føre en mer seriøs utbyttepolitikk i Statnett og hold til strømbasert eller fossil oppvarming. De lave Statkraft, for å øke aktiviteten på utbedring av norske forbruksavgiftene på elektrisitet og olje, gjør at strømnettet og oppgradering av kraftproduksjonen. bioenergien har en svakere stilling i Norge enn i Dan- mark og Sverige. Disse medlemmer går derfor inn Disse medlemmer anser det som gitt at en økt for å øke forbruksavgiften på strøm med 1 øre/kWh for satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende neste år. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 147

Disse medlemmer vil peke på at det er uheldig så raskt som mulig, for å skape forutsigbare rammevil- at nettariffene varierer så mye mellom ulike områder, kår for alternativ energi. som de gjør i dag. Disse medlemmer vil derfor Dette medlem foreslår å øke støtten til infra- øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffen med struktur for naturgass med 8 mill. kroner, og å øke 40 mill. kroner, slik at nærmere 74 000 strømkunder vil forskningsinnsatsen for utslippsfrie gasskraftverk med få lavere nettleie. 10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å bevilges med 54 039 431 000 kroner, som er holde tilskuddet til utjevning av overføringstariffer 1 156 500 000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår. uendra fra i fjor på 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke denne posten med 20 mill. kroner, til 3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra totalt 40 mill. kroner. Dette er en kostnadseffektiv og Senterpartiet viktig ordning for å kutte strømkostnadene for dem Komiteens medlem fra Senterpartiet med aller høyest nettleie. viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 12 settes til kr -52 690 931 000, noe 3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra som representerer en økning på 192 mill. kroner sam- Kystpartiet menlignet med Regjeringens forslag. Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Dette medlem ønsker en sterkere satsing på alter- slår en ramme på -52 677 931 000 kroner, som er nativ energi enn det Regjeringen legger opp til. Skal vi 205 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimag- St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). assutslippene, er det nødvendig med en raskere over- Dette medlem tar avstand fra den myten som er gang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nød- skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter vendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større samfunnet blir mindre sårbart for nye strømkriser. energiforbruk i husholdninger enn andre land vi nor- Dette medlem viser til Senterpartiets alternative malt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel budsjett, og foreslår å opprette en ny tilskuddsordning på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regi- Resultatet er blant annet at vi i et normalår har under- onråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler skudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom impor- mikro- og minikraftverk. tert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Dette medlem foreslår å opprettholde nivået på Dette medlem foreslår å opprettholde nivået på den statlige bevilgningen til Energifondet, slik at det den statlige bevilgningen til Energifondet, slik at det blir 750 mill. kroner som kan brukes på alternativ blir 750 mill. kroner som kan brukes på alternativ energi i 2004. Økningen som er på 150 mill. kroner i energi i 2004. Økningen som er på 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, skal brukes til en forhold til Regjeringens forslag, skal brukes til en nasjonal satsing på bioenergi. Enova skal stå for den nasjonal satsing på bioenergi. endelige utformingen, og disse tiltakene må vurderes: Dette medlem ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede – støtte til fellestiltak der skogbrukere går sammen vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av mini- om å produsere og selge ferdig varme fra bioenergi kraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av – tilskudd til installering av vannbåren varme i miljømessig art, vil dette medlem sikre at lokalde- næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan mokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til. gjøre seg nytte av bioenergi Dette medlem viser til Kystpartiets alternative – utvide støtten til varmeanlegg slik at også mindre budsjett, og foreslår å opprette en ny tilskuddsordning nærvarmeanlegg blir omfattet til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. – opprettholde en tilskuddsordning til husholdnin- Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regi- gene for installering av vannbåren varme og til pel- onråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler letskaminer, og innføre en panteordning for gamle for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for vedovner mikro- og minikraftverk. Dette medlem mener at man må sikre distriktene Dette medlem viser til at en økt bruk av bio- tilstrekkelig overføringskapasitet. Dette medlem energi med 5 TWh vil sysselsette anslagsvis 1 500 års- foreslår derfor 50 mill. kroner til overføringer til dis- verk, for en stor del i distriktene. Dette medlem triktene. mener det er viktig å få en modell for elavgift i næringslivet i tråd med den danske ordningen på plass 148 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.12.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 12 Tabell 3.24. Forslag til netto rammesum for rammeområde 12 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... -52 882 931 - H, KrF og V ...... -52 927 931 -45 000 A ...... -52 576 931 306 000 FrP ...... -53 233 031 -350 100 SV ...... -54 039 431 -1 156 500 Sp ...... -52 690 931 192 000 Kp ...... -52 677 931 205 000

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen 3.2.13.1 SAMMENDRAG Tabell 3.25 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 13 (i hele tusen kroner) 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) ...... 310 735 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) ...... 326 443 1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) ...... 67 500 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) ...... 92 545 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) ...... 511 423 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) ...... 219 780 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) ...... 13 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) ...... 615 834 1444 Produktregisteret ...... 14 203 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk ...... 331 323 2422 Statens miljøfond ...... 200 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) ...... 12 000 Sum utgifter rammeområde 13 ...... 2 514 986 Inntekter rammeområde 13 (i hele tusen kroner) 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) ...... 1 425 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) ...... 4 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) ...... 67 500 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) ...... 114 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) ...... 11 665 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) ...... 4 194 4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) ...... 13 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) ...... 58 146 5621 Statens miljøfond, renteinntekter ...... 7 000 Sum inntekter rammeområde 13 ...... 167 044 Sum netto rammeområde 13 ...... 2 347 942

3.2.13.2 KOMITEENS MERKNADER økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var- 3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- politikken som skal føres. telig Folkeparti og Venstre legger vekt på føre Disse medlemmer viser til at Miljøverndeparte- en miljøvernpolitikk basert på målet om en bærekraftig mentet gjennom rasjonerings- og effektivitetstiltak og utvikling. Dette stiller særlig krav til forvaltningen av omprioriteringer av ressursbruk fra drifts- og utred- ningsoppgaver har frigjort midler til reelle miljøtiltak. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 149

Dette gjør det mulig å videreføre Regjeringens offen- vern er derfor viktig for å bevare det biologiske mang- sive miljøpolitikk i 2004 når det gjelder gjennomføring foldet. For at verneprosesser ikke stopper opp, foreslår av nasjonalparkplanen, nytt barskogvern, økt oppkjøp disse medlemmer at tilsagnsbevilgningen til av friluftsområder, styrket oppsyn og forvaltning av skogvern økes med 60 mill. kroner. Sur nedbør er frem- nasjonalparkene, opptrapping av oppryddingsarbeidet deles en trussel mot fiskestammene i mange vassdrag. av forurensede sedimenter og økt satsing på å redde vil- Det er derfor behov for en betydelig kalking av vass- laksen og fjellreven i norsk natur. drag, og disse medlemmer mener bevilgningen til Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- kalking for 2004 må opprettholdes på samme nivå som gen legger stor vekt på å sikre de nasjonalparkene vi for inneværende år. har og at Regjeringen vil opprette en rekke nye nasjo- Disse medlemmer vil understreke friluftslivets nalparker og landskapsvernområder i 2004. Disse betydning i Norge. I tillegg til allemannsretten, som er medlemmer har videre merket seg at Regjeringen meget viktig for utøvelsen av friluftsliv, er det arbeidet foreslår å bevilge mer penger til oppkjøp av friluftsom- de frivillige organisasjoner driver innenfor området av råder, bl.a. for å sikre strandperler for allmennheten. stor betydning. Disse medlemmer ønsker derfor å Disse medlemmer har også merket seg at Regje- øke tilskuddet til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner. ringen vil intensivere arbeidet med skogvernet etter at Disse medlemmer er også imot å fjerne støtten til den forrige planen for barskogvern nå er fullført, og at Norges Velforbund slik Regjeringen foreslår, og fore- Regjeringen har foreslått økte bevilgninger til nytt vern slår en bevilgning på 2 mill. kroner. i 2004. Dette gir rom for oppkjøp og vern av områder, Disse medlemmer mener det er behov for å øke og midler til å gjennomføre verneprosesser. Disse satsingen på vedlikehold av fredede og vernede byg- medlemmer har merket seg at Regjeringen vil prio- ninger. Disse medlemmer vil også peke på fartøyver- ritere frivillig vern og aktiv bruk av Statsskogs eien- nets betydning for å ta vare på norsk kystkultur. Det er dommer. også store utfordringer knyttet til å ta vare på industri- Disse medlemmer har merket seg Regjeringens elle kulturminner. Derfor foreslår disse medlem- innsats for å bevare den norske villaksstammen. På to mer å øke bevilgningene til vern og sikring av fredede år er bevilgningene til bekjempelse av lakseparasitten og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 20 Gyrodactylus salaris mer enn fordoblet, og innsatsen mill. kroner utover Regjeringens forslag, som foreslår vil bli styrket ytterligere i 2004. Disse medlem- et kutt på dette området. En økning i bevilgningen til mer viser videre til at ordningen med nasjonale lak- bevaring av fredede bygninger innebærer en styrking i sevassdrag og laksefjorder nå er kommet på plass, og forhold til bevilgningen i inneværende år. Økt bevilg- vil bli ferdigstilt i 2004/2005. Disse medlemmer ning til dette feltet vil også bidra til flere arbeidsplasser har videre merket seg at Regjeringen vil styrke arbeidet i byggenæringen. med å redde fjellreven fra utrydding. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- 3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for 2004 der Fremskrittspartiet en har justert ned bevilgningen til Petoro AS med 20 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mill. kroner, redusert overføring til Energifondet med partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative 30 mill. kroner og foretatt en reduksjon i petroleums- statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til forskningen med 6 mill. kroner. 2 010 251 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- Regjeringen på 337 691 000 kroner. lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at Disse medlemmer viser til at Norge er et land rammeområde 13 bevilges med 2 325 442 000 kroner, med en unik natur og naturlandskap. Det er viktig at som er 22 500 000 kroner laver enn det som følger av deler av denne naturen også sikres for fremtidige gene- Regjeringens forslag. rasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er 3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø Arbeiderpartiet og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturres- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- surser. Miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prin- tiet foreslår å bevilge 2 389 942 000 kroner under sipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og rammeområde 13, 42 000 000 kroner mer enn det som eiendom. følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk Disse medlemmer vil understreke viktigheten vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende av å opprettholde bevilgningene til miljøvern og miljø- ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik arbeid på et høyt nivå og foreslår derfor å øke rammen bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg med 42 mill. kroner. over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk Disse medlemmer vil understreke viktigheten utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt av å bevare det biologiske mangfoldet. Dette er, på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å sammen med klimautfordringene de største og viktig- bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse ste miljøutfordringene. Flere arter er truet og innsatsen medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den for det biologiske mangfoldet må styrkes. En stor del eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense av de truede artene i Norge lever i barskog. Økt skog- også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det 150 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket Hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kje- forurensingsnivå som er akseptabelt. mikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, med de må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig for- muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være bruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er vik- offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, tige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til alternativt private eiendommer etter avtale med det konkurranseforholdene for norsk industri som konkur- offentlige. rerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense sta- andre europeiske land, er det viktig at fremtidige tens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i eller båndlegging. Det er eierne som best forvalter sine Europa, og ikke igjennom forserte nasjonale konse- eiendommer og den verdi som eiendommene represen- sjonsrunder. terer. I de tilfeller hvor myndighetene vedtar å verne Disse medlemmer er svært misfornøyd med at naturområder, bør det hovedsakelig skje gjennom fri- Stortinget i sin behandling av Klimameldingen la veien villig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsam- åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som funnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å har liten reell miljøeffekt. Vi konstaterer at kloden har sikre økonomisk erstatning og godt samarbeid. gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer Disse medlemmer er bekymret for det høye er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at for- konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning skere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den Disse medlemmer registrerer videre at forskere private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lig- viser til at det er en rekke elementer som påvirker kli- nende, må det sikres full erstatning til dem som ram- maet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vann- mes økonomisk av vernevedtak. Vi er svært skuffet damp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktig- over at stortingsflertallet ikke tydelig har støttet dette. ste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne inn- om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2- bringes for domstolene til overprøvelse. utslippene. Ved opprettelse av verneområder vil disse med- Disse medlemmer viser til at klimapolitikken lemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjo- omdiskutert og fortsatt hviler på et ufullstendig viten- nalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av skapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjo- mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og ner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengelighe- konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også ten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører at FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av naturen varig skade. byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilg- Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter ninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima er i stor grad fremprovosert av myndigheter og interes- som har vært i tidligere tider. seorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsret- ten er viktig, og kan ikke undergraves, slik som nå er i 3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra ferd med å skje med friluftsloven som redskap. Sosialistisk Venstreparti Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for all- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk mennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeien- utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må mil- dommer eller ved å anskaffe egnet areal. jøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast Disse medlemmer mener det er viktig at offent- i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig lige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et bety- Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og delig forurensningsproblem for store deler av Sør- alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstanke- Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. gang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kol- Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som lektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å vare og færre kjemikalier i næringskjeden, skal hver redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for der- enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi ved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, oppleve levende natur. Disse medlemmer vil i hjemmet og i friluft. En slik omlegging krever lang- prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingspla- siktig planlegging, og deltagelse fra alle grupper i sam- nen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det funnet. trengs langt større midler enn det som i dag blir bevil- Disse medlemmer prioriterer i statsbudsjettet get. Disse medlemmer ønsker også å prioritere for 2004 Nasjonal og Lokal Agenda 21, bærekraftig kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. bruk og vern av allmenningen, styrking av de frivillige Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 151 miljøorganisasjonene og kamp mot PCB-forurensning enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt og farlige kjemikalier i hverdagen. i dette lyset. For å gjennomføre dette forslår disse Disse medlemmer er fornøyd med at nasjonal- medlemmer å opprette en nasjonal kjemikalie- budsjettet for første gang inneholder en nasjonal hand- gruppe for å drive fram dette arbeidet, og bevilger 30 lingsplan for bærekraftig utvikling. 13 år etter Rio er mill. kroner til dette. Samtidig vil disse medlem- altså Norges Nasjonal Agenda 21 på plass. Handlings- mer øke ressursene til SFT, Produktregisteret, Forbru- planen må imidlertid konkretiseres, og etterprøvbare kerrådet, Helsetilsynet og Mattilsynet for å arbeide mer mål tallfestes på alle de områdene som det mislyktes å proaktivt for å redusere omfanget av farlige kjemikaler komme til enighet om i Johannesburg, og spesielt på de i omløp. områdene hvor Norge var mest ambisiøs. Disse Disse medlemmer påpeker at miljøgifter repre- medlemmer prioriterer konkrete midler til tiltak. senterer et betydelig forurensningsproblem i norske Disse medlemmer påpeker at utfordringen nå er å fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbun- plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, ner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonba- og forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. lansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere for- Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til plantningsevnen. Disse medlemmer øker et overordnet styringsverktøy, må arbeidet med miljø- bevilgningene til opprydding av gammel PCB-foru- indikatorer og forskning og overvåking av natur, styr- rensning og skipsvrak med 85 mill. kroner. kes. Disse medlemmer påpeker at det er dårlig kunn- Disse medlemmer påpeker at mange kommuner skap om PCB-faren og gjeldende lovkrav, og foreslår å har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal sette av 2 mill. kroner til dedikert PCB-informasjon fra Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. SFT. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet Det er for eksempel fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk med Nasjonal Agenda 21, i 2004 er behov for å styrke i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger langt både det regionale og det lokale arbeidet med omleg- etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB- ging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kom- 2005. Investeringen i energieffektive armaturer uten munene, og disse medlemmer vil motvirke at PCB kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommune- nødvendig med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen. økonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til Disse medlemmer foreslår derfor en ordning med prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mang- rentefrie lån til kommuner og fylker for å skifte fold, samt til informasjons og opplæringstiltak, hvor lysstoffarmaturer. Private bedrifter må stimuleres til å det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak gjøre det samme. Disse medlemmer mener rettet mot skoler og barnehager. ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning Miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner PCB-kondensatorer, og bevilger 200 mill. kroner til og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kana- dette formålet. lisere engasjement og bekymringer, og for å gi uavhen- Disse medlemmer viser til at Norges største gige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. På punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana. Et kvikksølv- denne bakgrunn forslår disse medlemmer å eta- renseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til blere et lokalt miljøinvesteringsprogram for LA-21 på å koste 50-100 mill. kroner. Dette er kostnader som 100 mill. kroner, øke bevilgningene til frivillige orga- bedriften etter eget utsagn ikke er i stand til å bære uten nisasjoners deltakelse i Nasjonal Agenda-dugnaden statlig bidrag. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utre- med 33 mill. kroner og styrke kommuner og organisa- des med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at sjoners muligheter til Lokal og Nasjonal agendaarbeid, kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men det må 100 mill. kroner. gjøres tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for Disse medlemmer mener føre-var-prinsippet kvikksølvutslipp, og statlig bidrag til renseanlegg ved må styrkes i arbeidet mot miljøgifter. Disse med- bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes. For å sette SFT lemmer viser til at analyser fra Arbeidstilsynet viser i stand til å vurdere og støtte slike tiltak, bevilger Sosi- at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og alistisk Venstreparti 75 mill. kroner til industriutvikling helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør på miljøteknologi. om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på Disse medlemmer foreslår en kraftig satsing på jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer bærekraftig bruk og vern av allmenningen. Sosialistisk årlig. Disse medlemmer vil derfor styrke innsat- Venstreparti øker derfor bevilgningene til naturvernar- sen for føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. beidet i forhold til rovdyr og biologisk mangfold med Det krever en omlegging av kjemikaliepolitikken med henholdsvis 11 og 81 mill. kroner. Sikring av allmen- en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: ningen for allmennheten og reduksjon konfliktgraden i Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsyn- strandsonen er viktige politiske mål. Det handler om liggjøres at de ikke er skadelige, i stedet for at det kun tilrettelegging for allmennheten i nasjonalparker, samt må konstateres at det ikke er påvist skadelige effekter. utvikling av flere naturinformasjonssentra som disse De store gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange medlemmer øker bevilgningene med 26 mill. kro- 152 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 ner. Vi vil også i større grad legge til rette for at ungene bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris får mulighet til å bli kjent med naturen. med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer påpeker at med økt vern, Dette medlem ønsker å bygge opp kulturminne- flere nasjonalparker og større press mot allmenningen fondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Det må naturoppsynet styrkes. var bare 5 mill. kroner til disposisjon for kulturminne- Som en del av den ekstraordinære sysselsettingspak- tiltak i 2003. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkast- ken foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgnin- ningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som gene til sikring av kulturminner gjennom Riksantikva- kommer. Dette er svært lite sett i forhold til utfordrin- ren med 200 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til gene i kulturminnevernet. Dette medlem viser til økning av kapitalen i Kulturminnefondet på 50 mill. Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått kroner. å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner fra nyttår. Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel etter varer En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Sen- og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til terpartiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og penger til vernearbeid, og kulturminnefondet kan bli en kommuner bør i større grad stille miljøkrav til inn- viktig aktør i kulturminnevernet, slik det var forutsatt. kjøpene sine. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn tiltak for miljøvennlig produksjon og kom- 3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra petanseutvikling med 20 mill. kroner. Kystpartiet Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- bevilges med 2 815 442 000 kroner, som er slår en ramme på 2 588 942 000 kroner, som er 467 500 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. 241 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). 3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Dette medlem er bekymret for at satsingen på Senterpartiet kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Komiteens medlem fra Senterpartiet Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne at rammeområde 13 settes til kr 2 588 942 000, 241 og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. menneskene her i landet levde og hvordan viktige Dette medlem legger vekt på å føre en miljøpoli- næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til tikk som er basert på prinsippet om bærekraftig utvik- andre næringer og levemåter. Dette medlem peker ling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forstå- på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale elig, og det må legges opp til lokal forvaltning i størst kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnærin- mulig grad. Engasjementet til de mange medlemmene gene har fått flere. Det bør etter dette medlems i frivillige organisasjoner er en viktig del av miljøarbei- oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at det, og de må oppmuntres til videre innsats. viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har Dette medlem mener det er svært uheldig at til- overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsi- skuddsmidlene til flere ideelle organisasjoner er fore- kret. slått redusert eller fjernet og foreslår økte bevilgninger. Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter Også midlene til kalking og lokale fiskeformål, oppga- for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de ver som for en stor grad utføres av frivillige, er foreslått senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten redusert. Dette medlem viser til Senterpartiets er i stor grad fremprovosert av myndigheter og interes- alternative budsjett, og foreslår å øke bevilgningen til seorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsret- informasjon om miljøvennlig forbruk, tilskudd til fri- ten er viktig, og kan ikke undergraves, slik som nå er i luftstiltak og tilskudd til kalking og lokale fiskeformål. ferd med å skje med friluftsloven som redskap. Dette medlem mener det er svært uheldig at Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for all- Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til fore- mennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig byggende tiltak mot rovviltskader ytterligere, etter at grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeien- denne posten har vært kutta flere år på rad. Med økende dommer eller ved å anskaffe egnet areal. rovviltstammer og stort skadeomfang, er det ikke for- Dette medlem har ved flere anledninger pekt på svarlig å redusere den forebyggende innsatsen. Dette betydningen av riktige sjøkart og ønsker at bevilgnin- medlem foreslår å øke bevilgningen til forebyggende gen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men tiltak mot rovviltskade og til fellingslag som kan ta ut også oppmålingene til sjøkartene får større bevilgnin- skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte ger. Dette medlem har også pekt på behovet for en rovviltsonene. større innsats for å bevare historiske fartøyer. Derfor Dette medlem viser til at Regjeringen har annon- vil dette medlem foreslå at det avsettes midler til sert en satsing for å ta vare på de ville laksebestandene. dette formålet på et eget kapittel. Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse av lakse- Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å parasitten Gyrodactylus salaris vil imidlertid bare vente til Revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke holde til restaurering av noen få vassdrag, mens det er kapitalen i Norsk kulturminnefond. Kystpartiet ønsker 25 berørte elver. Dette medlem foreslår å øke å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 153 i kulturminnevernet. En raskere oppbygging av kapita- medlem mener at de første stillingene må opprettes len i fondet vil gi den nye organisasjonen mer penger nå, og vil øke denne budsjettposten. til vernearbeid på et tidligere tidspunkt. Dette med- Den bevilgningen Regjeringen i sitt forslag til stats- lem foreslår derfor å øke fondskapitalen med 200 budsjett for 2004 til bekjempelse av lakseparasitten mill. kroner. Dette medlem vil peke på at Regjerin- Gyrodactilus salaris, vil bare holde til restaurering av et gens budsjettforslag for 2004 viser en ny og uheldig par vassdrag, mens det er minst 25 berørte elver. tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir bekjempelsen av lakseparasitten. redusert. Med den veksten vi har i rovviltstammene og Dette medlem vil prøve å nå den målsettingen rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsat- som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for sen med forebyggende tiltak. Dette medlem og kalking er stort, og det trengs langt større midler enn Kystpartiet har flere ganger pekt på dette misforhold og det som i dag blir bevilget. foreslår å øke bevilgningen, slik at vi er tilbake på Dette medlem påpeker at miljøgifter represente- nivået i 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer rer et betydelig forurensningsproblem i norske fjord- midler til fellingslag som kan settes inn for å felle ska- områder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og dedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rov- befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, viltsonene. havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalan- Dette medlem viser til at det ved opprettelsen av sen hos dyr og mennesker, og dermed redusere for- de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og plantningsevnen. Dette medlem øker bevilgnin- Forollhogna ble det fastslått at det var behov for flere gene til opprydding av gammel PCB-forurensning og statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regje- skipsvrak med 85 mill. kroner. ringen funnet plass for i budsjettforslaget. Dette

3.2.13.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 13 Tabell 3.26 Forslag til netto rammesum for rammeområde 13 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 2 347 942 - H, KrF og V ...... 2 325 442 -22 500 A ...... 2 389 942 42 000 FrP ...... 2 010 251 -337 691 SV ...... 2 815 442 467 500 Sp ...... 2 588 942 241 000 Kp ...... 2 588 942 241 000

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen 3.2.14.1 SAMMENDRAG Tabell 3.27 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 14 (i hele tusen kroner) 41 Stortinget (jf. kap. 3041) ...... 941 509 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043) ...... 33 082 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste 3 700 51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051) ...... 314 508 Sum utgifter rammeområde 14 ...... 1 292 799 Inntekter rammeområde 14 (i hele tusen kroner) 3041 Stortinget (jf. kap. 41) ...... 15 570 3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51) ...... 1 800 Sum inntekter rammeområde 14 ...... 17 370 Sum netto rammeområde 14 ...... 1 275 429 154 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.14.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer viser til brev fra Stortingets 3.2.14.2.1 Kap. 41 Stortinget presidentskap 23. oktober, og foreslår å øke rammen Komiteen viser til følgende brev 23. oktober 2003 med 13 mill. kroner til ombygging av Stortingskvarta- fra Stortingets presidentskap: let. "I brev av 23. juni 2003 oversendte Stortinget sitt 3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra budsjettforslag til Finansdepartementet for innarbei- Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet delse i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Stortingets budsjettforslag ble oversendt før endelig avtale med entreprenører forelå om ombygging av Venstreparti og Senterpartiet foreslår at ram- Stortingskvartalet og ferdigstilling av komitehuset. I meområde 14 bevilges med 1 289 019 000 kroner, som tillegg var det noe usikkerhet med hensyn til grunnfor- er 13 590 000 kroner mer enn det som følger av Regje- holdene på byggetomtene. Det var derfor ikke mulig å ringens forslag. gi et sikkert anslag på prosjektets samlede kostnader. Disse medlemmer har i tillegg til forannevnte Stortingets budsjettforslag for Post 45 Større nyan- skaffelser og vedlikehold er på 245,8 mill. kroner i økte bevilgning til Stortinget også ført opp en stilling 2004. Reviderte anslag og inngåtte kontrakter innebæ- til EOS-utvalget. rer et økt behov for kommende år på 13,0 mill. kroner. Presidentskapet anmoder derfor om at foreslåtte 3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra bevilgninger under kap. 41, post 45, økes fra 245,8 Fremskrittspartiet og Kystpartiet mill. kroner til 258,8 mill. kroner." Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen viser til at de respektive fraksjoner har partiet og Kystpartiet viser til at disse med- lagt dette beløpet inn i sine forslag til rammesum for lemmer i sine alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde 14. ramme 14 settes til 1 291 019 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 15 590 000 kroner. 3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer mener at Sivilombudsman- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmen- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- nesket, der innbyggerne gis en mulighet til å henvende telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- seg til en uavhengig og nøytral instans med klagemål avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet over den stadig økende offentlige forvaltning som sta- og foreslår at rammeområde 14 bevilges med dig gjør urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg 1 258 429 000 kroner, som er 17 000 000 kroner lavere eller gjør andre feil. enn det som følger av Regjeringens forslag. Det er behov for å styrke innbyggernes rettssikkerhet ved at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen 3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at Arbeiderpartiet antall saksbehandlere økes med 4 til 5 stillinger utover Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- det Regjeringen foreslår. tiet foreslår å bevilge 1 288 429 000 kroner under Disse medlemmer har i tillegg til forannevnte rammeområde 14, 13 000 000 kroner mer enn det som økte bevilgning til Stortinget også ført opp stilling til følger av Regjeringens forslag. EOS-utvalget.

3.2.14.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 14 Tabell 3.28. Forslag til netto rammesum for rammeområde 14 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: netto rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 1 275 429 - H, KrF og V ...... 1 258 429 -17 000 A ...... 1 288 429 13 000 FrP ...... 1 291 019 15 590 SV ...... 1 289 019 13 590 Sp ...... 1 289 019 13 590 Kp ...... 1 291 019 15 590 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 155

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial), under sosialkomiteen 3.2.15.1 SAMMENDRAG Tabell 3.29 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen kroner) 600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) ...... 75 700 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m...... 111 800 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet ...... 3 111 000 622 Statens institutt for rusmiddelforskning ...... 27 550 660 Krigspensjon ...... 914 000 2600 Trygdeetaten ...... 4 925 200 2603 Trygderetten ...... 48 350 2650 Sykepenger ...... 29 729 700 2652 Medisinsk rehabilitering mv...... 8 812 000 2655 Uførhet ...... 40 690 000 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv...... 7 735 700 2670 Alderdom ...... 79 330 000 2680 Etterlatte ...... 2 309 000 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) ...... 4 295 500 2686 Gravferdsstønad ...... 96 000 2690 Diverse utgifter ...... 178 000 Sum utgifter rammeområde 15 ...... 182 389 500 Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen kroner) 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning ...... 400 5701 Diverse inntekter ...... 2 942 400 Sum inntekter rammeområde 15 ...... 2 942 800 Sum netto rammeområde 15 ...... 179 446 700

3.2.15.2 KOMITEENS MERKNADER bærekraftig velferdssystem som gir trygghet også for 3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra fremtidige generasjoners velferd. Disse medlem- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mer er tilfreds med at Regjeringen satser på arbeid for Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- et mer inkluderende arbeidsliv for alle. Disse med- telig Folkeparti og Venstre slutter seg til lemmer støtter opp om intensjonene om et inklude- Regjeringens verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet rende arbeidsliv. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmen- for tiden under evaluering, og disse medlemmer nesket, skape nye muligheter for mennesker som har støter opp om at Regjeringen kan komme tilbake med falt utenfor, og å legge til rette for aktivitet og delta- aktuelle virkemidler og tiltak for å styrke intensjonene kelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks bak IA-avtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. naturlige ønske om selvforsørgelse, og legge til rette Videre er disse medlemmer tilfreds med at Regje- for at flest mulig kan forsørge seg selv og sine gjennom ringen har innført en ordning med midlertidig uføres- arbeid og egen inntekt. tønad, som legger til rette for tilbakeføring til arbeid for Disse medlemmer har merket seg at Folketryg- de som har restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse og dens utgifter øker med 14,7 mrd. kroner i løpet av samordning av velferdsetatene vurderes også som vik- 2004, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til tige tiltak for å nå målet om flere i arbeid og færre på alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Progno- trygd. sene viser en bekymringsfull økning i antall ny uføre- Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i pensjonister, og en økende andel funksjonshemmede budsjettforslaget for 2004 trapper opp innsatsen mot utenfor arbeidslivet. Samtidig viser befolkningsfrem- fattigdom. Det foreslås bevilget 948 mill. kroner til skrivningene at det vil være stadig færre yrkesaktive dette formålet, hvilket er en økning på 239 mill. kroner som må bære utgiftene til stadig flere som har trygde- i forhold til budsjettet for 2003. Disse medlemmer ytelser som sin hovedinntektskilde. Disse med- viser til at satsingen på brede velferdsordninger for alle lemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosi- ikke har avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor til- alpolitisk kursendring er nødvendig for å sikre et freds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres også på målrettede tiltak for de som trenger 156 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 dem mest. Videre fremgår det av budsjettforslaget at arbeidsliv. Vi trenger et arbeidsliv som ikke bare foku- Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot serer på effektivitet, men gir muligheter for alle til å rusproblemer, både i form av forebyggende tiltak, bruke sine evner med den arbeidskapasitet man har. behandlingstilbud og skadereduksjon. Disse med- Disse medlemmer viser til at avtalen om inklude- lemmer er tilfreds med at boligsosialt arbeid blir pri- rende arbeidsliv er under evaluering. Disse med- oritert, og at det er avsatt særlige midler til sysselset- lemmer har merket seg at behovet for tre viktige til- tingstiltak for personer som er under rehabilitering. På tak; tilretteleggingstilskudd, refusjon bedriftshelse- bakgrunn av den dårlige helsetilstanden blant personer tjenester og kjøp av helsetjenester til sykemeldte, har med rusproblemer, er det særlig positivt at Regjeringen vært høyere enn antatt. Bevilgningsforslagene i bud- satser på lavterskel helsetiltak som tilbys der brukerne sjettforslaget har ikke tatt høyde for dette. Disse oppholder seg. Det fremgår også av Helsedepartemen- medlemmer legger til grunn at Regjeringen ønsker tets budsjettforslag at bevilgningene til legemiddelas- å følge opp intensjonsavtalen om et inkluderende sistert rehabilitering økes med sikte på å avvikle køene arbeidsliv og at den vil vurdere evt. nye virkemidler og til slik behandling. tiltak i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid Disse medlemmer mener imidlertid at rask for å bygge ned samfunnets barrierer for funksjons- behandling ved sykefravær allerede er dokumentert hemmede, og har merket seg at St.meld. nr. 40 (2002- som en god helsepolitikk og en samfunnsøkonomisk 2003) inneholder 120 konkrete tiltak for å nå dette lønnsom innsats som reduserer sykefravær. På denne målet. bakgrunn ønsker disse medlemmer allerede nå å Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- bevilge 56 mill. kroner mer til kjøp av helsetjenester, gen nå setter fokus på innholdet i pleie og omsorgstje- og anslår at det vil gi en innsparing på 155 mill. kroner, nestene. Regjeringen følger opp rekrutteringsplanen dersom midlene brukes på ortopedisk kirurgi. Dette for personell til denne sektoren med 130,9 mill. kroner forutsetter at trygdeetaten kjøper behandling innenfor for 2004. Disse medlemmer er fornøyd med at ortopedisk kirurgi til om lag 4 000 sykemeldte. Regjeringen samarbeider med kommunene om kvali- Disse medlemmer aksepterer ikke Regjeringens tetsarbeid, for å sikre at den enkelte får nødvendig pleie forslag til endringer av sykelønnsordningen. Avtalen og omsorg av god kvalitet. Den foreslåtte finansierings- om inkluderende arbeidsliv er basert på at sykepenge- ordningen for resursskrevende brukere vil også være et ordningen ikke skal endres i avtaleperioden fra 3. okto- viktig tiltak for å sikre kommunene et økonomisk ber 2001 til 31. desember 2005. I avtalens pkt. 3.6 i grunnlag for å gi gode tjenestetilbud til denne gruppen. heter det: Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at "Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget end- rammeområde 15 bevilges med 180 249 700 000 kro- ringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidsta- kerne eller for arbeidsgiverne i avtaleperioden." ner, som er 803 000 000 kroner høyere enn det som føl- ger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt å la arbeidstakere, som har en løsere tilknytning til 3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra arbeidslivet, få en svakere økonomisk trygghet ved Arbeiderpartiet sykdom og foreslår derfor å øke bevilgningen til syke- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- lønnsordningen med 90 mill. kroner. tiet foreslår å bevilge 1 793 677 700 000 kroner Disse medlemmer var positive til en ordning under rammeområde 15, 79 000 000 kroner mindre med midlertidig uføretrygd, men ikke med et så lavt enn det som følger av Regjeringens forslag. stønadsnivå, som vedtatt. Ved innføring av nye trygde- Disse medlemmer mener at sosial rettferdighet ordninger må det imidlertid unngås at det skapes nye skapes ved å sikre viktige velferdsgoder for alle og i til- fattige. For familier, som opplever lave inntekter over legg sørge for særskilte tiltak mot fattigdom og ruspro- tid, vil det gå ut over barna. Barnetillegget i den mid- blemer. Når innsparinger hvert år stadig svekker de lertidige uføretrygden og uføretrygden bør derfor være generelle ordningene som utgjør sikkerhetsnettet, ram- likt. Det sikres ved at tillegget økes fra 17 kroner pr. mes de med dårligst økonomi hardest. Disse med- dag til ca. 63 kroner pr. dag eller med om lag 18 320 lemmer understreker at det er sammenheng mellom kroner pr. barn pr. år. Disse medlemmer foreslår levekår og helse. Høye egenandeler ved sykdom og derfor å øke bevilgningen til barnetillegg til midlertidig lave ytelsesnivåer ved fornyelse av trygdeordninger, uføre med 10 mill. kroner. gjør satsingen på tiltak mot fattigdom illusorisk. For å rette opp reduksjoner som rammer de som trenger 3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra omsorgstjenester fra kommunene, primær- og spesia- Fremskrittspartiet listhelsetjenester, vil disse medlemmer styrke Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kommuneøkonomien, bedre helseforetakenes økonomi partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative og hindre usosial økning av egenandelene. En styrking statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til av kommuneøkonomien er helt nødvendig for å gi rom 179 775 700 000 kroner, som er en økning i forhold til for forsvarlige omsorgstjenester og bedre eldreomsorg. Regjeringen på 329 000 000 kroner. Disse medlemmer understreker at en forutset- Disse medlemmer anser også i år den sosiale ning for god fordeling av velferd er et inkluderende profilen i statsbudsjettet for å være lite tilfredsstillende. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 157

Det legges opp til en omprioritering mellom svake en nedgang på 3 pst. i 2004 og vil komme tilbake til grupper som bidrar til å svekke livskvaliteten for innføring av andre tiltak dersom fraværet ikke viser til- mange minstepensjonister og personer med store hel- bakegang ved slutten av 2004. seutgifter som allerede har en vanskelig økonomisk En økning i ventetiden for rett til sykepenger og en situasjon å forholde seg til. Det er i dag altfor mange reduksjon av rettigheter til rehabiliteringspenger er personer og grupper i Norge som mangler mulighet til ikke veien å gå for å få folk tilbake til arbeidet raskere. en verdig tilværelse og som er avhengig av ytelser fra En bedre oppfølging og en omlegging til en samlet det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge der offentlig etat vil gi bedre resultater. det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det og der ytelser til 3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra svake grupper reduseres og omfordeles. Sosialistisk Venstreparti Utviklingen for norske pensjonister, både alders- og Komiteens medlemmer fra Sosialistisk uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt med utvik- Venstreparti viser til at de sosiale og økonomiske lingen for lønnsmottakere, og pensjonistene taper sta- forskjellene økte år for år på hele 90-tallet, og denne dig kjøpekraft i forhold til andre. Disse medlem- utviklinga har fortsatt under regjeringa Bondevik II. mer vil vise til den etterbetaling av etterslep som de Disse medlemmer viser til at Regjeringa i sin fleste politiske partier ga løfte om, men som bare ble fattigdomsmelding fremma tiltak med en samla kost- fulgt opp av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. nad på 335 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2004 Disse medlemmer håper at endringene i retnings- foreslår Regjeringa å bevilge ytterligere 240 mill. kro- linjene for grunnbeløpets utvikling vil føre til en bedre ner "til å styrke innsatsen for fattige og tunge rusmid- utvikling i særlig minstepensjonistenes levekår. delmisbrukere". Dette vil ikke på noen måte være til- Disse medlemmer viser til behandlingen av strekkelig til å minske forskjellene mellom fattig og St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, rik. For samtidig med sin såkalte fattigdomssatsing trygdeetaten og sosialtjenesten og forventer at saken foreslår Regjeringa å kutte og stramme inn flere ganger blir fremmet for Stortinget raskere enn det legges opp mer i tiltak og ordninger som skal være til nytte for dem til i statsbudsjettet. Dette er en sak det haster å få som trenger det mest. Parallelt med at de rikeste nyter behandlet, da en omorganisering i tråd med Stortingets godt av store skattelettelser som regjeringa Bondevik II vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for innevæ- har innført, vil Regjeringas forslag til statsbudsjett rende år ville bidratt til en bedring av situasjonen for gjøre at forskjellene i Norge vil bli enda større. store brukergrupper. Disse medlemmer er grunnleggende uenig i en Forholdene i eldreomsorgen er fremdeles for dårlig slik retning på politikken, og vil derfor fremme flere og det er derfor påkrevet å sørge for at bemanningen i forslag som vil gjøre hverdagen lettere for dem som sli- omsorgen, særlig i sykehjemmene, bedres. Disse ter med dårlig økonomi og levekår. medlemmer viser til Dokument nr. 8:114 (2002- Disse medlemmer er bekymra over et relativt 2003) og Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra Frem- høyt sykefravær i arbeidslivet – spesielt det økende skrittspartiet der behovet for å øke pleiefaktoren i syke- langtidssykefraværet. Dette er en utfordring både til hjem og å legge godkjenningsmyndighet for beman- partene i arbeidslivet og statlige myndigheter. Avtalen ningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet om et mer inkluderende arbeidsliv har så langt ikke hatt for å sikre et faglig forsvarlig nivå på bemanningen så stor positiv effekt på denne utviklinga som forventa, vektlegges. Dagens sykehjemspasienter er som regel men disse medlemmer vil understreke at det ikke sterkt pleietrengende, har alvorlige lidelser og trenger betyr at innsatsen på dette området må reduseres. Tvert betydelig omsorg og oppfølging fra omsorgsarbeidere imot må det settes inn forsterka innsats for å skape et og sykepleiere. Handlingsplanen for eldreomsorgen arbeidsliv som er slik at det ikke skaper sykdom og har ført til "boliggjøring" av norsk eldreomsorg der utstøting. mange kommuner velger sterk utbygging av omsorgs- Disse medlemmer vil gå imot forslag som boliger som er økonomisk gunstig for kommunen i for- svekker sykelønnsordninga. Derfor kan disse med- hold til sykehjem, selv om behovet for sykehjem er til lemmer ikke støtte forslaga i statsbudsjettet som kre- stede. Dette er en utvikling disse medlemmer har ver en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til advart mot og som ikke kan være i tråd med intensjo- sykepenger. Disse medlemmer vil foreslå at opp- nene i handlingsplanen. tjeningstiden fortsatt skal være to uker, og at man fort- Også når det gjelder legedekningen i sykehjem er til- satt kan være ute av arbeid i tre måneder uten å miste budet ikke tilstrekkelig. Det er ofte vanskelig for syke- rettigheter til sykepenger. hjemspasienter å få tilsyn av lege i følge den informa- Til tross for en klar målsetting om at alle som kan sjon Fremskrittspartiet med jevne mellomrom mottar jobbe skal ha en plass i arbeidslivet, er det likevel slik både fra brukere, pårørende og fra pleiepersonell. at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeids- Disse medlemmer anser det som alvorlig at livet, og på den måten ikke kan forsørge seg og sin intensjonsavtalen i arbeidslivet som er knyttet opp til familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse skal etter sykepengeutbetalinger ikke ser ut til å fungere etter disse medlemmers mening sikres et trygt økono- hensikten. Det har ikke skjedd noen nedgang i sykefra- misk fundament gjennom ulike ordninger. været, så lang vi har observert, snarere tvert imot. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren Disse medlemmer legger inn en forutsetning om 2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestø- 158 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 nad. Disse medlemmer var positive til en ordning – foreslå at uførepensjon fortsatt skal etterbetales for der noen etter en tid kan få sin arbeidsevne vurdert på tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, nytt for om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, Disse medlemmer er imidlertid imot at personer – foreslå at det fortsatt skal være anledning til å som blir tilkjent tidsbegrenset uførestønad, skal ha motta rehabiliteringspenger utover to år etter unn- lavere økonomiske ytelser enn personer på ordinær taksbestemmelsene, og uføretrygd, slik stortingsflertallet vedtok. – opprettholde stønad til enkelte hjelpemidler for Spesielt vil disse medlemmer peke på at forsør- funksjonshemma. gertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd. Dette har, Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 slik disse medlemmer ser det, ingen logisk bevilges med 179 857 500 000 kroner, som er begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny barne- 410 800 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. fattigdom. Disse medlemmer vil derfor på nytt foreslå at nivået på forsørgertillegget i ordningen med 3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra tidsbegrenset uførestønad skal være det samme som Senterpartiet for ordinær uføretrygd. Komiteens medlem fra Senterpartiet Disse medlemmer viser videre til at Regjeringa viser til Senterpartiets alternative budsjett, og forslår at foreslår at det ikke lenger skal etterbetales uførepen- rammeområde 15 settes til 179 856 700 000 kroner, sjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspen- som er 410 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag ger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. for 2004. Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere Dette medlem vil arbeide for et sosialt og humant økonomisk situasjon for personer som står utenfor samfunn der det er bruk for alle, og der omsorg og arbeidslivet og som fra før har en trang økonomi. omtanke for svakt stilte er en selvfølge. En god og like- Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om verdig behandling, der omsorgsetikken er et overordnet at ordningen med etterbetaling skal opprettholdes. mål, må ha høyeste prioritet. Velferdstjenester er et Regjeringa foreslår også innstramminger i reglene lokalt ansvar, og dette medlem mener derfor at for rehabiliteringspenger ved at det ikke lenger skal kommunene må settes i stand til, både økonomisk og være anledning til å motta rehabiliteringspenger lenger ved kompetanseheving å finne gode løsninger. Bosted, enn to år i sammenheng etter unntaksbestemmelsene. sosial bakgrunn og økonomisk evne skal ikke ha inn- Disse medlemmer viser til at ordningen med reha- virkning på hvilket tilbud som gis til den enkelte. biliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker til- Dette medlem foreslår derfor en styrking av bake til arbeidslivet. For noen av disse vil det, av ulike omsorgstjenesten i kommunene på 40 mill. kroner for årsaker, ta lenger tid å nå dette målet. Dersom en har en rekruttering av fagpersonale. målsetting om å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, Dette medlem vil peke på de økte forskjeller i vil det derfor være feil å gjøre ordningen mindre smi- landet vårt som er avdekket både under regjeringen dig og fleksibel. Disse medlemmer vil derfor fore- Bondevik I og II. På tross av dette, kan dette med- slå at nåværende regler opprettholdes. lem ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdoms- Disse medlemmer viser til at mange funksjons- problematikken på alvor, og viser til at flere av forsla- hemmede har behov for ulike hjelpemidler for å bedre gene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og sin funksjonsevne og gjøre dagliglivet enklere. Det kan har en usosial profil. være telefon med spesialfunksjoner, ergometersykler, Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår at garasjeportåpnere etc. Slike hjelpemidler vil også i egenandelene i frikortordningen økes fra 1 350 kroner mange tilfelle redusere behovet for hjelp og bistand fra til 2 500 kroner for den enkelte, samtidig som støtten til andre og dermed også redusere de utgiftene som er rehabilitering og attføring reduseres dramatisk. knytta til dette. Disse medlemmer kan ikke se at Dette medlem er uenig i at det er de syke og det faktum at også noen personer som ikke er funk- svake gruppene i samfunnet som blant annet ved økte sjonshemma gjør seg nytte av slike hjelpemidler det her egenandeler skal finansiere økte utgifter i Statsbudsjet- er snakk om, er noe argument for at de som er helt tet. Dette medlem vil derfor reversere den inn- avhengig av slike hjelpemidler ikke lenger skal kunne stramming som Regjeringen har foreslått av syke- få stønad til slike hjelpemidler. Disse medlemmer penge- og rehabiliteringspengeordningen på henholds- vil derfor foreslå å opprettholde stønaden til hjelpemid- vis 90 og 210 mill. kroner. ler for funksjonshemmede som trenger slike. Dette medlem mener at den innstramning i både Disse medlemmer vil sykepengeordning og attføringsregelverket som er foreslått av Regjeringen, vil ramme mange funksjons- – foreslå at forsørgertillegget i tidsbegrenset uføre- hemmede svært hardt, og at funksjonshemmede alle- stønad skal være lik forsørgertillegget i ordinær rede nå opplever situasjonen i arbeidslivet som vanske- uføretrygd, lig. Derfor mener dette medlem at situasjonen for – gå imot Regjeringas forslag om å stramme inn funksjonshemmedes hverdag og deltagelse arbeidslivet reglene for tilknytning til arbeidslivet for rett til må bedres heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke sykepenger, tilskudd til assistenter og hjelpemidler samlet med 22 mill. kroner. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 159

Dette medlem peker på at 50 pst. av medianinn- Dette medlem mener man må øke innsatsen i og tekt over tre år legges til grunn som definisjon på fat- bevilgningene til sykehjemmene. De fleste sykehjem tigdom. Svært mange personer i Norge faller da uten- har for lav legedekning og det er svært problematisk at for hovedindikatoren for fattigdom. Dette medlem pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regel- minner om at Senterpartiet i fattigdomsmeldingen messig tilsyn av lege. Hovedtyngden av pasientene i foreslo at 60 pst. over tre år legges til grunn for utreg- norske sykehjem er i dag sterkt pleietrengende og har ningen. ofte alvorlige lidelser. Det er et sterkt behov for bedre Dette medlem mener at pensjonister med folke- legetjenester for å unngå feilbehandling og -medisine- trygdpensjon må sikres en inntektsutvikling minst på ring og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige linje med utviklingen for de yrkesaktive. Senterpartiet arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situa- sammen med Fremskrittspartiet foreslo en full etterbe- sjon er de som får en plass i sykehjem betydelige mer taling til pensjonistene. pleietrengende enn tidligere og det er påkrevet med Dette medlem vil understreke at rehabilitering av høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes bas- rusmiddelmisbrukere er en viktig oppgave. Senterpar- isbehov og sørge for tilstrekkelig og verdig omsorg. tiet mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en Det er etter dette medlems oppfatning også nød- bedring av boforholdene for rusmisbrukere. Det fore- vendig å peke på at det fremdeles er mer enn 10 000 slås en styrking på 12 mill. kroner til dette arbeidet. pasienter som venter på sykehjemsplass og kapasiteten Dette medlem mener at omsorgslønn er et viktig må økes ytterligere. Forholdet mellom antall syke- verktøy for å sikre en viss inntekt for de pårørende som hjemsplasser og omsorgsboliger speiler ikke det reelle gjør en stor innsats ved å gi pleie og omsorg til sine behovet slik situasjonen er i dag. nærmeste. Behovet for omsorgslønn er ifølge Det er etter dette medlems mening altfor mange KOSTRA-tall stigende fra 1996 til 2001. Derfor vil personer og grupper i vårt land som mangler mulighe- dette medlem foreslå å styrke omsorgslønnsord- ter til en verdig tilværelse og som er avhengige av ytel- ningen med 30 mill. kroner. ser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Dette medlem vil understreke det gode samar- Norge, der det å være et rikt land fører til begrensning beidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighets- i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det. sentralene er her sentrale. Senterpartiet vil derfor øke Med den årlige underregulering av grunnbeløpet og bevilgningene, og i tillegg gi de som nå står i kø, mulig- avkortingen av gifte pensjonisters ytelser blir mange het for å starte opp med en samlet sum på 17 mill. kro- pensjonisters økonomiske hverdag stadig vanskeligere. ner. Dette medlem vil støtte en omlegging av syste- Dette medlem vil met med uførepensjon for å sikre at flere kan bli stå- ende i arbeid - helt eller delvis. Dette medlem ser – øke tilskudd til omsorgstjenester for rekruttering det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne av personale, delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra og å skaffe – få flere rusmiddelmisbrukere inn i fast bosted, seg den sosiale kontakt og det nettverk som er nødven- – øke tilskuddet til det frivillige, ved frivillighetssen- dig for å kunne leve et fullverdig liv. Dette medlem traler og rusforebyggende arbeid, mener at en fjerning av uførepensjonisters rett til en – reversere sykepengeordningen og rehabiliterings- inntekt i tillegg til trygden og et fribeløp på 1 G før hel- pengeordningen, heten i systemet er vurdert, vil bidra til stor frustrasjon – bevilge mer til omsorgslønn, og redusert livskvalitet for mange pensjonister. Dette – bedre situasjonen for de med årlig funksjonsevne medlem vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til ved økt tilskudd til hjelpemidler, og å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i – ha flere assistenter for funksjonshemmede. trygdeytelsene. Dette er etter dette medlems syn en viktig stimulans både for evtentuelt å kunne vende 3.2.15.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og for å Kystpartiet kunne utnytte den arbeidsevnen de har. Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Dette medlem vil understreke at alle som kan slår en ramme på 176 857 500 000 kroner, som er jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen 410 800 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. om et mer inkluderende arbeidsliv er etter dette St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). medlems oppfatning et viktig virkemiddel for å nå Dette medlem anser den sosiale profilen i Regje- dette målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen ringens budsjettforslag for 2004 for å være lite tilfreds- grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten stillende. Det etter dette medlems syn foretatt kutt ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdel- og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er takelse. Disse personene skal etter dette medlems akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situa- mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom sjon landet befinner seg i. I Sosialdepartementets bud- ulike ordninger. sjettforslag vil fjerningen av den ordinære gravferds- Dette medlem viser til at det i Regjeringens for- stønaden føre til en stigmatisering av dem som har rett slag til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske til den behovsprøvde ordningen og på den måten føre incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg til ytterligere belastning av de svakeste. av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte i allerede magre inntekter og trygdeordninger. 160 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Dette er en tilnærming Kystpartiet tar sterke avstand Dette medlem kan ikke se at Regjeringen tar den fra. økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til Dette medlem viser til at Kystpartiet vil være at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattig- åpne for en ordning der noen av dem som blir uføre- domsfremmende og har en usosial profil. trygdet kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeids- Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår at evne vurdert etter en tid, men vil ikke være med på kutt egenandelene i frikortordningen økes fra 1 350 kroner i stønadsnivået for dem som skal være mottakere av en til 2 500 kroner for den enkelte, samtidig som støtten til tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa legger opp rehabilitering og attføring reduseres dramatisk. til. Dette medlem er uenig i at det er de syke og Dette medlem går inn for en statlig medfinan- svake gruppene i samfunnet som blant annet ved økte siering av omsorgslønnsordningen. Det viser seg at ca. egenandeler skal finansiere økte utgifter i Statsbudsjet- 100 000 mennesker her i landet har tungt belasta tet. Dette medlem vil derfor reversere den inn- omsorgsoppgaver, mens bare vel 6 000 av disse mottar stramming som Regjeringen har foreslått av syke- omsorgslønn. En undersøkelse på dette viste også store penge- og rehabiliteringspengeordningen på henholds- ulikheter mellom kommunene i bruken av omsorgs- vis 90 og 210 mill. kroner. lønn samt store ulikheter i nivået på utbetalinger. Dette medlem mener at den innstramning i både Dette medlem mener at omsorgslønn er et rettfer- sykepengeordning og attføringsregelverket som er dighetskrav for alle dem som tar seg av sine foreslått av Regjeringen, vil ramme mange funksjons- omsorgstrengende hjemme. Det sparer også samfunnet hemmede svært hardt, og at funksjonshemmede alle- for store utgifter. rede nå opplever situasjonen i arbeidslivet som vanske- Utviklingen for norske pensjonister, både alders- og lig. Derfor mener dette medlem at situasjonen for uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt med utvik- funksjonshemmedes hverdag og deltagelse arbeidslivet lingen for lønnsmottakere, og pensjonistene taper sta- må bedres heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke dig kjøpekraft i forhold til andre. Dette medlem vil tilskudd til assistenter og hjelpemidler samlet med 22 vise til den etterbetaling av etterslep som de fleste poli- mill. kroner. tiske partier ga løfte om, men som bare ble fulgt opp av Dette medlem vil understreke at rehabilitering av Kystpartiet i likhet med to andre partier. Dette med- rusmiddelmisbrukere er en viktig oppgave. Kystpartiet lem håper at endringene i retningslinjene for grunnbe- mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en løpets utvikling vil føre til en bedre utvikling i særlig bedring av boforholdene for rusmisbrukere. Det fore- minstepensjonistenes levekår. slås en styrking på 12 mill. kroner til dette arbeidet. Dette medlem vil gå imot forslag som svekker Dette medlem vil understreke det gode samar- sykelønnsordninga. Derfor kan dette medlem ikke beidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighets- støtte forslagene i statsbudsjettet som krever en ster- sentralene er her sentrale. Kystpartiet vil derfor øke kere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepen- bevilgningene, og i tillegg gi de som nå står i kø, mulig- ger. Dette medlem vil foreslå at opptjeningstiden het for å starte opp med en samlet sum på 17 mill. kro- fortsatt skal være to uker, og at man fortsatt kan være ner. ute av arbeid i tre måneder uten å miste rettigheter til sykepenger.

3.2.15.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 15 Tabell 3.30. Forslag til netto rammesum for rammeområde 15 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 179 446 700 - H, KrF og V ...... 180 249 700 803 000 A ...... 179 367 700 -79 000 FrP ...... 179 775 700 329 000 SV ...... 179 857 500 410 800 Sp ...... 179 856 700 410 000 Kp ...... 179 857 500 410 800 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 161

3.2.16 Rammeområde 16 (Helse), under sosialkomiteen 3.2.16.1 SAMMENDRAG Tabell 3.31 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 16 (i hele tusen kroner) 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) ...... 101 436 701 Forskning ...... 121 585 702 Helse- og sosialberedskap ...... 18 004 703 Internasjonalt samarbeid ...... 16 453 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) ...... 495 049 712 Bioteknologinemnda ...... 6 781 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715) ...... 91 341 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid ...... 75 517 720 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) ...... 446 612 721 Statens helsetilsyn ...... 61 843 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) ...... 392 727 723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) ...... 15 229 724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak ...... 253 499 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) ...... 33 819 726 Habilitering og rehabilitering ...... 69 667 727 Tannhelsetjenesten ...... 16 700 728 Forsøk og utvikling mv...... 114 644 729 Annen helsetjeneste ...... 162 758 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) ...... 60 080 946 737 Kreftregisteret ...... 61 843 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter ...... 27 596 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse ...... 3 348 013 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede ...... 32 230 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) ...... 122 863 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) ...... 87 624 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten ...... 3 081 595 2750 Syketransport mv...... 56 600 2751 Legemidler mv...... 9 429 500 2752 Refusjon av egenbetaling ...... 1 978 195 2755 Helsetjeneste i kommunene mv...... 3 942 000 2790 Andre helsetiltak ...... 520 000 Sum utgifter rammeområde 16 85 262 669 Inntekter rammeområde 16 (i hele tusen kroner) 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) ...... 78 685 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715) ...... 34 768 3720 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 720) ...... 23 229 3722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) ...... 72 152 3723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 723) ...... 15 229 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) ...... 100 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) ...... 50 000 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) ...... 5 380 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) ...... 1 044 Sum inntekter rammeområde 16 ...... 280 587 Sum netto rammeområde 16 ...... 84 982 082 162 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.16.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer mener at det med et oppsam- 3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra let underskudd i de regionale helseforetakene på om Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre lag 3 mrd. kroner, trengs det mer penger og flere tiltak Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- for at de regionale helseforetakene skal ha forsvarlige telig Folkeparti og Venstre mener at respekt rammebetingelser. Omstillingsarbeidet innenfor akutt- for menneskelivet og menneskeverdet må ligge til beredskap og fødselsomsorgen har skapt uro og usik- grunn for all helsepolitikk. Målet må være et likeverdig kerhet om den faglige forsvarlighet i forslag til struk- tilbud av helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomi turendringer. Helseforetakene må sikre ramme- og den enkeltes livsfase. Disse medlemmer mener betingelser over tid som gir mulighet til tilstrekkelig at helsepolitikken skal sette pasienten i sentrum og spesialisthelsetjeneste med god kvalitet uavhengig av samtidig stimulere til personlig ansvar for egen helse. bosted. Disse medlemmer viser til at Arbeider- Disse medlemmer registrerer at helsebudsjettet partiet vil behandle lokalsykehusenes oppgaver og prioriterer de som trenger det mest, og deler Regjerin- rolle i fremtiden i budsjettinnstillingen fra sosialkomi- gens prioriteringer. teen. Regjeringen prioriterer psykisk helse. Dette er Disse medlemmer støtter et inntektssystem for disse medlemmer fornøyd med. Regjeringen føl- spesialisthelsetjenesten med en fordeling med 60 pst. ger opp i 2004 med økte bevilgninger til opptrappings- på basisfinansiering og 40 pst. aktivitetsbasert finansi- planen og en forlengelse av samme plan med to år. Her- ering (ISF). under skal behandling og forebygging rettet mot barn Disse medlemmer ser at kravet om balanse i og unge prioriteres. helseforetakenes økonomi ikke kan nås i 2004 uten at Disse medlemmer er tilfreds med at Regjerin- det får for drastiske konsekvenser for de omstillings- gen legger vekt på å videreføre lavterskel helsetiltak. I prosesser som er under utarbeidelse og gjennomføring. tillegg vil Regjeringen heve livskvaliteten og motvirke Det synes ikke realistisk å oppnå dette før ved utgan- flere overdosedødsfall ved at legemiddelassistert reha- gen av 2005. På denne bakgrunn ber disse med- bilitering (LAR) styrkes. lemmer om at de regionale helseforetakene legger Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nødvendige planer for hvordan regnskapsmessig følger opp St.meld. nr. 16 "Resept for et sunnere balanse skal oppnås. Norge" med en særlig satsing på forebyggende tiltak Disse medlemmer aksepterer ikke at ISF- for å bedre folkehelsen med særlig fokus på fysisk akti- bevilgninger avkortes med tilbakevirkende kraft. End- vitet og ernæring. ringer i tidligere avtalt beløp for utført arbeid i sykehu- Disse medlemmer er fornøyd med at Regjerin- sene, må kun skje for de helseforetak som beviselig har gen ser på de frivillige organisasjonene som betydelige foretatt feilkoding til gunst for seg selv. bidragsytere i helsesektoren og at det er viktig å legge Disse medlemmer støtter en utvidelse av tidsas- til rette for den frivillige medvirkningen. pektet for psykiatriplanen, men mener at Regjeringen Disse medlemmer registrerer at budsjettet stil- da må komme med en revidering av behov og nærmere ler helseforetakene ovenfor store utfordringer, men er framdriftsplan i statsbudsjettet for neste år. tilfreds med at sykehusreformen allerede begynner å gi Utgiftsveksten for legemidler er for stor. Disse resultater. medlemmer mener at det må legges nødvendige Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- føringer slik at legene skriver ut resept på det billigste lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at legemiddel. Innskjerping av forskrivningspraksis og rammeområde 16 bevilges med 85 577 582 000 kro- rask innføring av enkelte nyordninger vil bidra til ner, som er 595 500 000 kroner høyere enn det som føl- reduksjoner i utgiftene. Ved å forsere arbeidet med ger av Regjeringens forslag. generisk forskrivning i kombinasjon med forslag om forskrivning av anbefalt førstevalg av medisiner, anslås 3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra at utgiftene kan reduseres allerede i 2004. På denne Arbeiderpartiet bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- bevilgningen over kap. 2751 post 70 med 150 mill. kro- tiet foreslår å bevilge 86 167 582 000 kroner under ner. rammeområde 16, 1 185 500 000 kroner mer enn det Disse medlemmer ønsker fortsatt et egenan- som følger av Regjeringens forslag. delstak på 1 350 kroner i frikortordningen. Mange går Disse medlemmer vil gi de regionale helsefore- sjelden til lege og har lave medisinutgifter. Disse kan takene arbeidsvilkår som gir mulighet til en forsvarlig betale noe mer pr. besøk hos fastlegen. De som har mer oppfølging av effektiviseringsarbeid kombinert med omfattende helseproblemer og har store behov for hel- økt pasientbehandling. Disse medlemmer vil sehjelp og legemidler, må ikke rammes. Egenandelsta- styrke helseforetakenes økonomi med 1 mrd. kroner. ket må sikre at de deler av befolkningen med størst hel- Disse medlemmer mener egenandelene i primær- seproblemer ikke hindres fra å få legehjelp og riktige helsetjenesten må holdes på et nivå som gjør at de ikke medisiner til rett tid. Disse medlemmer foreslår fører til en reduksjon i nødvendig helsetilbud til dem derfor å øke de enkelte egenandeler under frikortord- med lavest inntekter og vil således foreslå å beholde ningen med 17 pst. og å øke bevilgningen med 400 egenandelstaket på 1 350 kroner i frikortordningen. mill. kroner. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 163

3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra rende offentlige tilbud uten at det ble krevd en spesiell Fremskrittspartiet avtale med de/det regionale helseforetak. Dette vil gi Komiteens medlemmer fra Fremskritts- brukerne større valgfrihet, lettere tilgang på tjenester partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative og riktigere priser. statsbudsjett foreslår at ramme 16 settes til Innen psykiatrien er det for dårlig fremdrift i forhold 86 794 743 000 kroner, som er en økning i forhold til til vedtatte opptrappingsplan. Særlig innen barne- og Regjeringen på 1 812 661 000 kroner. ungdomspsykiatrien må innsatsen økes og Fremskritts- Disse medlemmer er tilfreds med den utviklin- partiet øker bevilgningen til slike tiltak med 300 mill. gen som har skjedd i helseforetakene etter at det helhet- kroner. lige ansvaret ble overført til staten og foretakene fikk en Disse medlemmer er bekymret over den uro mer selvstendig stilling. Basert på den innsatsbaserte som synes å være i befolkningen mange steder i landet finansieringen (ISF) er det blitt mulig å behandle flere med bakgrunn i den omorganiseringen de regionale pasienter. Ventelistene og køene er blitt redusert og helseforetakene diskuterer, og de mange nye tiltak som effektiviteten i sykehusene er bedret. Det er derfor med vurderes iverksatt. Fremskrittspartiet regner med at undring disse medlemmer registrerer at Helsede- helseministeren og Helsedepartementet vil bidra aktivt partementet nå foreslår en reduksjon av ISF fra 60 til til å skape ro rundt foretakene og deres virksomhet 40 pst., noe disse medlemmer mener vil føre spe- gjennom blant annet å sørge for at den gode utvikling sialisthelsetjenesten tilbake til forholdene under fyl- som er skapt gjennom de siste par år kan fortsette, at keskommunalt eierskap med rasjonering av helsetje- ISF forbedres og at det totale helsetilbud i norsk spesi- nester, og bidra til et dårligere helsetilbud til alisthelsetjeneste utnyttes fullt ut enten det er privat befolkningen. eller offentlig eid. Disse medlemmer har registrert at det forelig- ger en rapport fra Riksrevisjonen som kan gi inntrykk 3.2.16.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra av at enkelte helseforetak misbruker den innsatsbaserte Sosialistisk Venstreparti finansieringen gjennom diskriminering av diagnoser ut Komiteens medlemmer fra Sosialistisk fra prisnivå. Disse medlemmer ser ikke bort fra at Venstreparti er svært bekymret for de signaler som dette forekommer og vil i så fall ta avstand fra slik bruk kommer inn fra en rekke helseforetak og sykehus om av ISF. En slik praksis må ikke avhjelpes ved en reduk- planlagte nedleggelser av fødetilbud og akuttfunksjo- sjon av stykkprisen, men gjennom en bedre og riktigere ner og sentralisering av viktige spesialistfunksjoner. prising av de respektive diagnoser slik at betalingen Helseforetaksmodellen innebærer en sterkt redusert står i riktig forhold til utgiftene forbundet med den demokratisk innflytelse over beslutningene, slik at vik- enkelte diagnose. tige helsepolitiske avgjørelser ikke lenger fattes av fol- Disse medlemmer er bekymret over den økono- kevalgte organer, men av styrer som ikke er underlagt miske situasjonen i helseforetakene og mener at det folkevalgt kontroll. De overordnede planene for driften ikke kan kreves at foretakene skal ha sine budsjetter i av sykehusene og spesialisthelsetjenesten, må vedtas balanse ved utgangen av 2004. Med bakgrunn i det av Stortinget før endringer kan gjennomføres. store akkumulerte underskudd på ca. 2,5 mrd. kroner Disse medlemmer har helt siden den innsatsba- helseforetakene generelt vil ha opparbeidet ved utgan- serte finansieringen av sykehusene ble innført, tatt til gen av 2003, kan det ikke forventes at foretakene skal orde for at rammene til sykehusene bør utvides på komme i regnskapsmessig balanse allerede i 2004. bekostning av ISF (innsatsstyrt finansiering). Dette er i Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tråd med hva Regjeringen nå går inn for, ved at det er vil ta opp dette forhold i forbindelse med behandlingen foreslått en reduksjon av ISF fra 60 til 40 pst., med en av nysalderingen av statsbudsjettet for 2003, men vil tilsvarende økning av rammene. samtidig øke budsjettet for 2004 med 400 mill. kroner, Disse medlemmer har også foreslått at reise- til en total økning på 1,6 mrd kroner. kostnadene ved spesialistbehandling skal dekkes av Disse medlemmer mener at ISF-andelen ideelt helseforetakene, og er glad for den enigheten vi opp- sett burde økes til 70 pst., men vil i budsjettet for 2004 nådde med Regjeringen om dette i forbindelse med foreslå at ISF fortsatt skal være 60 pst. Disse med- behandlingen av statsbudsjettet for 2003. Disse lemmer viser til at Fremskrittspartiet også fremmer medlemmer tror at dette vil bidra til å styrke de forslag om at helseforetakene skal få ytterligere to år til lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil å oppnå budsjettbalanse. tjene på å utvikle tjenestene der folk bor. Alle midler Disse medlemmer innser at det er påkrevd med som spares på lokal tilrettelegging skal disponeres av en spesiell innsats for å forbedre, følge opp og styre helseforetakene til pasientbehandling, og ikke tas ut av den innsatsbaserte finansieringen til norske helsefore- helseforetakene som en innsparing. tak og vil fremme forslag om at det skal opprettes et På samme måte bør helseforetakene etter disse sykehusdirektorat som kan ta seg av disse oppgavene medlemmers mening også disponere de midlene for fremtiden. som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte ut til private Disse medlemmer mener fremdeles at utnyttel- røntgeninstitutter og laboratorier. Gjennom en samord- sen av den private delen av helsevesenet er for dårlig. ning av disse tjenestene kan ressursene brukes mer Godkjente klinikker og andre helsetilbud burde auto- målrettet enn i dag, og unødvendige dobbeltkostnader matisk berettige til finansiering på linje med tilsva- kan unngås. 164 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Regjeringens effektiviseringskrav overfor helsefore- I helsevesenet har økte egenandeler ført til at mange takene på 400 mill. kroner for 2004 er for tøffe. Dette mennesker ikke har råd til å benytte seg av helsetjenes- vil ramme pasientene. Disse medlemmer går der- ter som de egentlig behøver. Målet er et helsetjeneste- for inn for at dette effektiviseringskravet utgår, men at tilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen, uav- det i stedet, gjennom overføringen av ansvaret for rønt- hengig av den enkeltes økonomi. Disse gen- og laboratorietjenestene til helseforetakene medlemmer ønsker derfor å redusere egenandelene påregnes en effektiviseringsgevinst. Til sammen vil på helsetjenester, og at dette skal gjelde hele befolknin- disse medlemmer gi helseforetakene en utvidet gen, slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkas- ramme med 800 mill. kroner, som inkluderer finansier- sestempel". Disse medlemmer vil derfor gå i mot ingen av private røntgen- og laboratorietjenester. økning av frikortgrensen fra 1 350 til 2 500 kroner, Disse medlemmer vil peke på at mange men- utvikle tak-2-ordningen slik at kronisk syke skjermes nesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på bedre enn i dag, gå imot økninger i egenandeler på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt røntgenundersøkelser og utgifter i forbindelse med lang. Disse medlemmer er spesielt urolige for den behandlingsreiser og tilrettelegge for generelt redu- lange ventetiden for barn med psykiske problemer. serte egenandeler i helsevesenet. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk Disse medlemmer vil peke på at de fleste plager helsevern for perioden 1999 til 2006. Likevel har folk sliter med i hverdagen ikke nødvendigvis krever økningen av midler til psykiatrien vært mindre enn innleggelse på sykehus eller veldig spesialiserte under- økningen knyttet til de somatiske helsetjenestene, også søkelser. Det mange trenger er i stedet lett tilgjengelige etter at opptrappingsplanen startet opp. Disse med- helsetjenester der de bor, slik at de raskt blir friske, lemmer mener derfor at det må tas et større løft for eller får hjelp til å klare hverdagen på tross av sine pla- psykiatrien enn det Regjeringen legger opp til. ger. Mange eldre har begrensede muligheter for å reise Regjeringen har selv påpekt at den gjennomsnittlige langt til behandling, og først når tilbudet kan gis lokalt økningen i bevilgningen til psykiatrien må være på 1,2 vil de kunne benytte seg av det. mrd. kroner årlig hvis målene for opptrappingsplanen Disse medlemmer vil derfor understreke betyd- skal nås. For å oppnå dette vil disse medlemmer ningen av en styrking av det lokale helsetilbudet. En styrke psykiatrien med 500 mill. kroner, i tillegg til det slik satsing vil bidra til å gjøre helsetjenester mer til- Regjeringen legger opp til for 2004. gjengelige for hele befolkningen, til å utjevne forskjel- Disse medlemmer legger spesiell vekt på tre ler i tilbudet uavhengig av bosted, og samtidig til å grep i psykiatrisatsingen: redusere reisekostnader. Disse medlemmer er opptatt av at hovedutfor- 1. Større satsing på barn og unge. dringen i eldreomsorgen er mangel på personell som 2. Styrking av det lokale behandlingstilbudet. har tid og tilstrekkelig kompetanse. 3. Integrere rusmiddelfeltet i det psykiske helse- I denne sammenheng ser disse medlemmer med vernet. bekymring på at søkningen til pleie- og omsorgsfagene Disse medlemmer vil bedre behandlingstilbu- er mer enn halvert på bare syv år. Når eldrebølgen det til barn og unge fordi de i dag må vente lengst på kommer med full kraft om rundt 10 år, vil de helsefag- behandling, og fordi tidlig behandling er spesielt viktig lige yrkene være mer underbemannet enn noen gang. I for å unngå at barn og unge utvikler varige og alvorlige løpet av de ti neste årene må kommunene rekruttere mentale lidelser. over 60 000 heltidsarbeidende til pleie- og omsorgstje- Disse medlemmer vil peke på at behandlingstil- nestene. Erfaringsmessig er det mange som jobber del- bud lokalt er viktig, fordi det gjør det mulig for den tid og det er stor gjennomtrekk i disse yrkene, så syke å leve et mest mulig normalt liv i sitt nærmiljø rekrutteringsbehovet er svært stort. Disse medlem- mens behandlingen pågår. mer er opptatt av at dette sees i sammenheng med at Videre vil disse medlemmer styrke rusmiddel- forskere mener at behovet for omsorgstjenester vil øke omsorgen som en integrert del av tiltakene innen det til det dobbelte frem mot år 2040, mens arbeidsstyrken psykiske helsevernet. I dag mangler det ressurser til å bare vil ha en svak vekst i samme periode. Disse gi rusmiddelmisbrukere en helhetlig behandling, og medlemmer vil understreke betydningen av at man mange rusmiddelmisbrukere sliter med store psykiske for å sikre en forsvarlig dekning av omsorgstjenester i problemer. framtiden, utdanner stadig flere personer innen helse- Disse medlemmer vil peke på at Norge er et rikt fag og samtidig sørger for gode arbeidsbetingelser og land, og at rikdommen skaper både muligheter og utviklingsmuligheter for dem som allerede arbeider i utfordringer. Dersom vi fordeler vår nasjonale rikdom sektoren. Disse medlemmer vil styrke bevilgnin- til beste for hele befolkningen, kan vi bidra til å utjevne gene til rekruttering og kvalifisering av helsepersonell. sosiale forskjeller i befolkningen, og sørge for at de Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 som i dag har det vanskeligst økonomisk og sosialt, bevilges med 86 586 082 000 kroner, som er over tid får det bedre. 1 604 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer ønsker å motvirke de for- skjeller som markedet skaper, der de rikeste bare blir 3.2.16.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra rikere, på bekostning av de som allerede har det van- Senterpartiet skeligst. På tross av en betydelig nasjonal rikdom har Komiteens medlem fra Senterpartiet forskjellene mellom folk i Norge økt de siste 20 årene. viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, og Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 165 foreslår at rammeområde 16 økes med 2 547 000 000 Dette medlem vil også satse på forebygging ved kroner, og settes til 87 529 082 000 kroner. rehabilitering tilbake til arbeide. Bevilgningen til reha- Dette medlem vil understreke at Senterpartiet biliteringsinstitusjonene foreslås økt med 100 mill. ikke er enig i Regjeringens innstramming i driften av kroner, og det forutsettes at de regionale helseforeta- våre sykehus, og er opptatt av at psykiatrien skal ha en kene etablerer gode langsiktige avtaler slik at driften er reell opptrapping i tråd med Stortingets vedtak om forutsigbar. nasjonal opptrappingsplan. Dette medlem viser til Dette medlem vil påpeke at tilgangen på lege- at de regionale helseforetakene har fått pålegg om å midler skal være lik i landet vårt. Ordningen med beta- være i økonomisk balanse i 2004. Samtidig har Regje- ling av frakt på legemidler påfører den enkelte som har ringen lagt inn en ytterligere effektivisering på 400 behov for medisiner i distrikts-Norge, en ekstraskatt. mill. kroner, noe som legger et tungt press på foreta- Dette medlem mener dette legger ekstra byrder på kene. Som følge av dette kan nøkkelfunksjoner som de som allerede har store utgifter på grunn av sykdom akutt- og fødeavdelinger bli nedlagt. Det kan ikke vil derfor legge inn 30 mill. kroner til fraktkompensa- dette medlem akseptere, og foreslår derfor at hel- sjon. seforetakene får frist til 2006 for å komme i balanse, og Dette medlem mener at de frivilliges arbeid og at bevilgningen til driftsmidler økes med 1 100 mill. engasjement er av uvurderlig betydning. Lokalt og kroner. Dette medlem viser til Dokument nr. 8:10 regionalt er det utviklet gode modeller for samarbeid (2003-2004) om dekning av gjeld i helseforetakene for og partnerskap mellom det offentlige og frivillige. Det 2002-2003. Dette medlem viser videre til Doku- offentlige ved kommuner og fylkeskommuner, og de ment nr. 8:85 (2002-2003) fra Senterpartiet om at frivilliges organisasjoner er avhengig av å ha økono- større endringer i lokalisering og struktur bør legges misk evne for å kunne gjennomføre satsing på folke- fram for Stortinget fordi Stortinget som det overord- helsearbeidet. Dette medlem vil derfor vise til Sen- nede folkevalgte organ har ansvar for at vi har et hel- terpartiets alternative budsjett under rammeområde 6, hetlig og likeverdig sykehustilbud i hele landet. der kommunesktoren behandles spesielt. Dette medlem vil videre styrke både psykisk hel- Dette medlem vil severn og andre helsetjenester i kommunene, blant annet ved å øke rekrutteringen av helsepersonell, og vil – styrke de regionale helseforetakene, med det søke å utjevne forskjeller. Til sammen foreslås – styrke psykiatrien og arbeidet med psykisk utvi- det å styrke disse områdene med til sammen 300 mill. klingshemmede i kommunene, kroner. – forebygge og rehabilitere ved at flere kan benytte Dette medlem mener at Regjeringen har sviktet seg av rehabiliteringsinstitusjoner, de syke og svakstilte grupper ved å pålegge økte egen- – styrke helsetjenesten i kommunene, andeler. De som er rammet av sykdom og/eller funk- – fremme helse ved å bedre kosthold, starte opp ord- sjonshemming vil også bli hardest rammet økonomisk. ning med gratis frukt og grønt i skolen, og Dette medlem mener dette vil forsterke proble- – øke tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid mene, og gi en ytterligere belastning for utsatte grup- med forebygging. per, og vil reversere den foreslåtte økningen fra 1 350 kroner til 2 500 kroner i egenandeler i frikortordnin- 3.2.16.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra gen. Kystpartiet Dette medlem vil peke på at samfunnet skal være Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- med å legge til rette for at den enkelte kan ivareta sin slår en ramme på 86 844 743 000 kroner, som er egen helse. Videre vil dette medlem understreke at 1 862 661 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. forebyggende og helsefremmende arbeid lønner seg St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). både ved økt livskvalitet og en lettere hverdag for den Dette medlem mener at man må øke innsatsen enkelte, og ved sparte kostnader over tid for samfunnet. innen helsesektoren og vil derfor foreslå økte bevilg- Samtidig skal den enkelte kunne føle trygghet ved syk- ninger innenfor denne rammen. dom, alderdom, uførhet eller sosiale vansker. Dette medlem mener man må utvide refusjons- Dette medlem viser til Folkehelsemeldinga, der ordningen til også å gjelde tannhelsebehandling inkl. det dokumenteres behov for å øke innsatsen til helse- konserverende behandling. fremmende og forebyggende arbeid. Senterpartiet har Dette medlem mener Regjeringen i sitt budsjett- lenge tatt til orde for en offensiv satsing for å motvirke opplegg innenfor helsesektoren legger til grunn en uso- de økende problem som oppstår fordi mange voksne siale profil. Økning av alle egenandeler, heving av røyker, beveger seg lite og har et kosthold som består egenandelstaket og omlegging av nyordninger som av for fet og sukkerholdig mat. Folkehelsemeldinga gir ennå ikke har fått muligheten til å bekrefte sin eventu- et klart bilde av at også mange barn og unge har økende elle berettigelse, vitner om bevegelse i retning av et behov for mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold. kaldere samfunn og et menneskesyn som dette Dette medlem viser derfor til forslaget fra Senter- medlem ikke vil identifiseres med. partiet om å etablere et nasjonalt forsøk med tilbud til Dette medlem reagerer sterkt på den foreslåtte alle elever i grunnskolen om daglig fysisk aktivitet, og økningen av egenandelene, som vil gjøre livssituasjo- gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever, og vil nen for mange, særlig eldre, syke og omsorgstrengende bevilge 100 mill. kroner til oppstart av en slik ordning. enda vanskeligere. 166 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Dette medlem er av den mening at det blir lite som spares på lokal tilrettelegging skal disponeres av effektivisering av å legge ned avdelinger og småsyke- helseforetakene til pasientbehandling, og ikke tas ut av hus som fungerer godt. Disse trengs for å utnytte kapa- helseforetakene som en innsparing. På samme måte siteten totalt. Dessuten er opprettholdelse av småsyke- bør helseforetakene etter dette medlems mening hus svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygg også disponere de midlene som Rikstrygdeverket i dag på hurtig hjelp i nærheten når det trengs. Etter dette betaler direkte ut til private røntgeninstitutter og labo- medlems mening er det også av stor viktighet når det ratorier. Gjennom en samordning av disse tjenestene gjelder valg av bosted at en ikke må reise milevis for å kan ressursene brukes mer målrettet enn i dag, og få hjelp. Etter som de regionale helseforetaka også har unødvendige dobbeltkostnader kan unngås. ansvaret for bl.a. ambulansetjenesten, er også sikkerhet Dette medlem vil understreke at Kystpartiet ikke for denne viktig. er enig i Regjeringens innstramming i driften av våre Dette medlem viser til at den offentlige innsatsen sykehus, og er opptatt av at psykiatrien skal ha en reell mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at opptrapping i tråd med Stortingets vedtak om nasjonal nyrekruttering er synlig redusert. Dette medlem er opptrappingsplan. Dette medlem viser til at de særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale regionale helseforetakene har fått pålegg om å være i holdninger til narkotika blant unge der misbruken av økonomisk balanse i 2004. Samtidig har Regjeringen ecstasy alt har vist seg å føre til store og langvarige psy- lagt inn en ytterligere effektivisering på 400 mill. kro- kiske skader hos mange ungdommer. Dette med- ner, noe som legger et tungt press på foretakene. Som lem vil trekke fram behovet for forebyggende arbeid følge av dette kan nøkkelfunksjoner som akutt- og der gode oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig fødeavdelinger bli nedlagt. Det kan ikke dette med- behandling, streng lovgivning og sterk kontroll. Innen lem akseptere, og foreslår derfor at helseforetakene psykiatrien er det for dårlig fremdrift i forhold til ved- får frist til 2006 for å komme i balanse, og at bevilgnin- tatte opptrappingsplan. Særlig innen barne- og ung- gen til driftsmidler økes med 1 100 mill. kroner. Større domspsykiatrien må innsatsen økes og Kystpartiet øker endringer i lokalisering og struktur bør legges fram for bevilgningen til slike tiltak med 300 mill. kroner. Stortinget fordi Stortinget som det overordnede folke- Dette medlem tror at dette vil bidra til å styrke de valgte organ har ansvar for at vi har et helhetlig og like- lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil verdig sykehustilbud i hele landet. tjene på å utvikle tjenestene der folk bor. Alle midler

3.2.16.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 16 Tabell 3.32. Forslag til netto rammesum for rammeområde 16 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 84 982 082 - H, KrF og V ...... 85 577 582 595 500 A ...... 86 167 582 1 185 500 FrP ...... 86 794 743 1 812 661 SV ...... 86 586 082 1 604 000 Sp ...... 87 529 082 2 547 000 Kp ...... 86 844 743 1 862 661

3.2.17 Rammeområde 17 (Utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 3.2.17.1 SAMMENDRAG Tabell 3.33 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen kroner 200 Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) ...... 166 359 202 Læringssenteret (jf. kap. 3202) ...... 135 221 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) ...... 5 661 206 Samisk utdanningsadministrasjon ...... 27 589 221 Grunnskolen (jf. kap. 3221) ...... 1 243 735 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) ...... 49 273 223 Videregående opplæring ...... 251 190 224 Fellestiltak i grunnopplæringen ...... 273 242 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 167

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen ...... 430 934 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) ...... 88 905 240 Frittstående skoler mv...... 1 880 394 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) ...... 663 307 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen ...... 124 853 249 Andre tiltak i utdanningen ...... 25 343 251 Fagskoleutdanning ...... 274 987 253 Folkehøgskoler ...... 496 972 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) ...... 179 868 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) ...... 60 918 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen ...... 52 545 259 Kompetanseutviklingsprogrammet ...... 40 718 260 Universitetet i Oslo ...... 3 012 696 261 Universitetet i Bergen ...... 1 763 386 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ...... 2 398 868 263 Universitetet i Tromsø ...... 1 070 808 264 Norges handelshøgskole ...... 233 697 265 Arkitekthøgskolen i Oslo ...... 81 919 268 Norges idrettshøgskole ...... 106 070 269 Norges musikkhøgskole ...... 118 165 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter ...... 307 462 273 Statlige kunsthøgskoler ...... 224 944 274 Statlige høgskoler ...... 6 909 470 278 Norges landbrukshøgskole ...... 446 695 279 Norges veterinærhøgskole ...... 193 636 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) ...... 1 171 069 282 Privat høgskoleutdanning ...... 571 244 283 Meteorologisk institutt (jf. kap. 3283) ...... 353 310 285 Norges forskningsråd ...... 1 362 302 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) ...... 606 205 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) ...... 125 528 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) ...... 737 637 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg ...... 113 537 340 Kirkelig administrasjon ...... 394 264 341 Presteskapet ...... 629 056 342 Nidaros domkirke m.m...... 34 500 920 Norges forskningsråd ...... 849 500 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) ...... 348 220 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) ...... 175 000 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) ...... 381 490 1137 Forskning og utvikling ...... 309 108 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) ...... 9 305 136 Sum utgifter rammeområde 17 ...... 40 806 936 Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen kroner) 3200 Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) ...... 2 692 3202 Læringssenteret (jf. kap. 202) ...... 18 196 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) ...... 228 3221 Grunnskolen (jf. kap. 221) ...... 50 147 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) ...... 377 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) ...... 5 362 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) ...... 46 918 3256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) ...... 10 928 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) ...... 10 3283 Meteorologisk institutt (jf. kap. 283) ...... 135 359 168 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) ...... 1 917 884 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) ...... 16 962 3288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) ...... 4 754 3340 Kirkelig administrasjon ...... 7 577 3341 Presteskapet ...... 6 350 3342 Nidaros domkirke m.m...... 9 774 4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) ...... 134 117 4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) ...... 79 800 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) ...... 9 440 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) ...... 145 869 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) ...... 3 847 700 Sum inntekter rammeområde 17 ...... 6 450 444 Sum netto rammeområde 17 ...... 34 356 492

3.2.17.2 KOMITEENS MERKNADER Regjeringen har bevilget 30 mill. kroner til igangset- 3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra ting av reformen av kirkens dåpsopplæring. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Disse medlemmer er tilfreds med at Regjerin- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- gen prioriterer tiltak rettet mot prostetjenesten, innar- telig Folkeparti og Venstre er opptatt av kva- beidelse av ny tjenesteordning for prostene og økte litet og trivsel i skole. Den gode skole skal formidle bevilgninger til Kirkens ressurssenter mot vold og kunnskap, kulturarv, allmenndannelse og verdier, men overgrep. også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvik- Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- ling. Disse medlemmer har som mål at Norge skal lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at være i fremste rekke internasjonalt når det gjelder rammeområde 17 bevilges med 34 331 092 000 kro- kunnskap, kompetanse og ny teknologi. Disse med- ner, som er 25 400 000 kroner lavere enn det som føl- lemmer mener at et høyt utdannings- og kompetanse- ger av Regjeringens forslag. nivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapnin- 3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra gen, og derved et høyt velferds nivå. Arbeiderpartiet Disse medlemmer er fornøyd med at Regjerin- gen har økt bevilgningene til Kvalitetsreformen slik at Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- reformen fullfinansieres i 2004, og at Regjeringen øker tiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative bud- satsningen på kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. sjett foreslår at ramme 17 bevilges med Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- 33 984 892 000 kroner som er 371 600 000 kroner lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet for 2004, der mindre enn det som følger av Regjeringens budsjettfor- en er enig om to ekstra skoletimer pr. uke i 1. klasse og slag. en skoletime ekstra pr. uke for 2. til 4. klasse. Dette skyldes hovedsakelig reduksjonen i bevilgnin- Disse medlemmer viser til at Stortinget i ger til private skoler og høgskoler med om lag 450 mill. vårsesjonen vil få seg forelagt en melding om kvalitet i kroner. grunnopplæringen, bygget bl.a. på innstillingen fra Disse medlemmer vil ha en god fellesskole for Kvalitetsutvalget og på den forskningsbaserte evalue- alle, uavhengig av bakgrunn, en skole som gir hvert ringen av Reform 97. Dette vil gi en bred gjennomgang enkelt barn en mulighet til å lykkes. Arbeiderpartiet av spørsmål knyttet til grunnopplæringen. ønsker å styrke kvaliteten i den offentlige fellesskolen. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjerin- Disse medlemmer mener at skolen må gi barna gen vil satse videre på IKT i utdanningen ved å starte det beste utgangspunktet for det samfunnet de skal opp Program for digital kompetanse, og at bevilgnin- vokse opp i. Det å gi barna allsidig kunnskap og tilpas- gen til forskning og utvikling økes gjennom satsning på set opplæring er derfor viktig. Disse medlemmer grunnforskning og EUs rammeprogram for forskning mener en god skole forutsetter fokus på både innhold og vitenskapelig utstyr. og ressurser. Disse medlemmer mener at Den norske kirke er Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets en viktig nasjonal institusjon, som gir mennesker for- alternative budsjett, der styrking av fellesskolen er en ankring i et stabilt verdigrunnlag. Den bidrar med ver- av hovedprioriteringene. Disse medlemmer viser dier ut over det dagsaktuelle og materielle. Disse til Arbeiderpartiets forslag om å øke bevilgningen til medlemmer mener at dette gjør Den norske kirke til kommunene med 400 mill. kroner slik at timetallet i en viktig aktør i samfunnet og samfunnsdebatten. småskolen (l.-4. trinn) kan økes med tre ekstra under- Disse medlemmer er derfor fornøyd med at visningstimer i uka fra høsten 2004. De ekstra timene skal brukes til mer undervisning i blant annet norsk, Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 169 matematikk og gymnastikk. Disse medlemmer talintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre mener at en økning i timetallet i småskolen samtidig Norges velstand etter at oljeeventyret er over. Dersom betyr et noe redusert behov for skolefritidsordningen nasjonen skal settes i stand til dette, må en legge til (SFO). rette for verdens beste utdanningssystem gjennom en Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene rekke struktur- og lovendringer. og Fremskrittspartiet kuttet i tilskuddet til SFO i 2003, Disse medlemmer legger til grunn et utdan- hvilket har medført kraftig prisøkning på SFO i mange ningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å kommuner. Disse medlemmer viser til at Arbei- velge skole, og der private og offentlige utdanningsin- derpartiets alternative budsjett inneholder en bedring stitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette av kommuneøkonomien, som også kan brukes på å innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at blir redusere foreldrebetalingen på SFO. en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet utdanningstjenester. Denne konkurransen vil medføre foreslår å øke lånerammen til skolebygg med l mrd. et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at kroner, utover Regjeringens forslag, for å få fortgang i målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene. kan bli realisert. Disse medlemmer vil under- Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag streke betydningen av å få på plass et kvalitetssikrings- til reduksjoner i studiefinansieringen. Disse med- organ for grunnskolen gjennom NOKUT, og et skole- lemmer viser til at bedre studiefinansiering var et ombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god viktig utgangspunkt for kvalitetsreformen, og at kut- måte. Disse medlemmer ønsker økt frihet for den tene i realiteten betyr at løftet i stipendøkning er i ferd enkelte skole til å kunne organisere undervisningen på med å forsvinne. ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsip- Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets per til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør alternative budsjett og foreslår å bevilge 30 mill. kroner at elevene har flere skolealternativer å velge mellom. til nye studentboliger. Disse medlemmer vil understreke at grunnsko- Disse medlemmer viser til at alle elever har lens lengde bør kortes ned fra ti til ni år, slik at midler store utgifter til bøker i videregående opplæring, og at frigjøres for å styrke kvaliteten fra første dag. Disse regjeringens forslag til stipendordning medfører at kun medlemmer stiller seg positiv til å utvide skoleda- et fåtall elever får tilbud om bokstipend. Disse med- gen hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, mate- lemmer ønsker å gjeninnføre en utlånsordning for matikk, naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan skolebøker, noe som vil medføre at alle elever kan få tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede dekket utgifter til undervisningsmateriell. Disse opplæringen for den enkelte elev. Fremskrittspartiets medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner til modell for utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å utlånsordningen for undervisningsmaterielle i videre- innføre gratis skolefritidsordning. Disse medlem- gående skole. mer vil understreke betydningen av at brukerne, og Disse medlemmer viser til at Regjeringen vide- derigjennom de foresatte skal gis mer makt i skolen På refører sine betydelige kutt i bevilgningene til etter- og bakgrunn av dette ønsker vi å ha driftsstyrer på skolene videreutdanning. Disse medlemmer er uenig i en med de foresatte i flertall. Disse medlemmer vil slik prioritering i en tid med stor arbeidsløshet. Disse understreke at det må settes økt fokus på lærernes medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative ansvar som klasseledere, og stilles krav til at kvaliteten budsjettforslag og til forslag om å øke tilskuddet til stu- på undervisningen er god. Videre er det viktig for dieforbundene og Kompetanseutviklingsprogrammet. læringsutbyttet at det er ro og orden i klasserommet. Disse medlemmer ønsker økt fokus på dette, samt 3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra det stadig økende mobbeproblemet i norsk skole. Fremskrittspartiet Oppussing av skolebygg er en prioritert oppgave, som Komiteens medlemmer fra Fremskritts- må intensiveres for å gi elevene en ordentlig ramme partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative rundt undervisningen. statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til Disse medlemmer legger til grunn de samme 33 403 730 000 kroner, som er en reduksjon i forhold prinsippene i den videregående opplæring som i grunn- til Regjeringen på 952 762 000 kroner. skolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebe- Disse medlemmer viser til at det norske skole- handling mellom private og offentlige skoler, pedago- systemet bør være et av de kvalitetsmessig beste i ver- gisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og den, når en tar i betraktning Norges fortrinn som et av kvalitetssikring av utdanningen gjennom NOKUT. verdens rikeste land. Norge er et av de land i verden Disse medlemmer vil understreke betydningen av som bruker mest penger i utdanningssektoren i forhold at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer til BNP, men til tross for dette har norske elever mid- praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innret- delmådige resultater på ulike tester i forhold til elever i tet. Dette vil bidra til å motivere langt flere som er prak- land vi skal sammenligne oss med. På bakgrunn av tisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse dette er det nødvendig å legge om utdanningssystemet, medlemmer vil videre understreke betydningen av å og foreta en rekke endringer som vil kunne gi norske ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får elever et skolesystem i verdenstoppen. Disse med- muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift. lemmer er av den oppfatning at kunnskaps- og kapi- 170 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Disse medlemmer vil understreke betydningen understreke betydningen av at de forskningsresultatene av at den høyere utdanningssektoren er av høy interna- som blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som sjonal kvalitet. Disse medlemmer er tilfreds med kan dra nytte av disse. Dette forutsetter et tettere sam- at det har blitt økt fokus på kvalitet, mer oppfølging av arbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringsli- studentene ved de ulike lærestedene, og økt fokus på vet. Disse medlemmer vil understreke det ansva- internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen. ret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta Disse medlemmer ønsker en enda sterkere grad av satsingen på grunnforskning. internasjonalisering av den høyere utdanningen, og vil Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at understreke betydningen av at norske studenter får god staten og kirken bør skille lag. Vi ønsker en fristilt kirke mulighet til å ta hele eller deler av utdanningen ved som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger kvalitetsmessig gode læresteder i utlandet. Disse og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. medlemmer ser klare betenkeligheter med å ha en Disse medlemmer har merket seg at kirken har desentralisert høyskolesektor som finnes i Norge. Uni- store verdier, både i form av kapital og eiendommer versitetene bør prioriteres i sterkere grad enn det som som kan danne grunnlag for å greie seg uten det statlige gjøres i dag. Også innenfor den høyere utdanningssek- bidraget som er det økonomiske grunnlaget i dagens toren ønsker disse medlemmer en lovmessig og situasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning økonomisk likebehandling mellom de private og at driften av kirkene kan rasjonaliseres på en rekke ste- offentlige utdanningstilbyderne. Dette er nødvendig der. Disse medlemmer vil imidlertid uttrykke for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bekymring over det omfattende forfallet som er innen- bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Det er også for kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kir- nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det kebygninger. Disse medlemmer vil spesielt gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å iva- høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlem- reta de verneverdige kirkebyggene som mange steder i mer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene landet står til forfall. som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer viser til dagens praksis der midlene blir 3.2.17.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra spredt utover til en rekke institusjoner, og bærer i en del Sosialistisk Venstreparti tilfeller mer preg av å være et distriktspolitisk virke- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk middel. Disse medlemmer vil videre understreke Venstreparti vil fremheve at en skikkelig satsing betydningen av å styrke grunnskolen og den videregå- på forskning og utdanning er avgjørende dersom Norge ende opplæringen slik at de studentene som de høyere skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanningsinstitusjonene får inn holder et høyt kvalita- utdanning bekjemper klasseforskjeller, bidrar til større tivt nivå. rettferdighet, samtidig som det er den beste garantien Disse medlemmer viser til den målsettingen for å bevare velferdsstaten. Kun en godt utdannet Norge som forskningsnasjon har, gjennom ønsket om å befolkning vil kunne skape et levedyktig næringsliv og nå et gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 når det fremtidige arbeidsplasser den dagen oljen tar slutt. gjelder ressursbruk innenfor forskningssektoren. Dette Disse medlemmer foreslår derfor en solid satsing målet synes stadig fjernere selv om det har vært satset på utdanning og forskning. mer på forskning de senere årene. Andre land som vi Disse medlemmer mener at en skole for alle er bør sammenligne oss med bruker stadig mer av BNP på til beste for alle. Disse medlemmer vil derfor forskning, mens Norge sakker akterut fordi vi øker skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke bevilgningene på et lavere nivå. Disse medlem- private skoler for de få. En skole der alle elever får utvi- mer vil understreke betydningen forskningen vil ha, kle sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som forutsetninger, og som gir elevene likeverdige mulig- har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en sat- heter for læring i form av tilpasset undervisning. sing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar Disse medlemmer er bekymret over at en fem- hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar tedel går ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skri- hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av veferdigheter, guttene henger etter jentene i de fleste forskningsmidler. Det viktigste er først og fremst at vi fag, minoritetselever mister kunnskap fordi de har for får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssek- dårlig språkforståelse og elever som følges opp av for- toren, gjennom god forskning av høy internasjonal eldre med høy utdannelse og inntekt, lærer mer og kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til bedre enn andre elever. Disse medlemmer mener veie for de aktørene som bedriver forskning av høy man ikke kan akseptere at skolen bidrar til systema- internasjonal kvalitet. Disse medlemmer vil tiske ulikheter i læringsutbyttet til elevene, og vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når kjempe i mot en utvikling som fører til større forskjel- det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i ler og sosial skjevhet. Norge, for på den måten sikre en utvikling av bedrif- Disse medlemmer mener at Norge har mulighe- tene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og ten til å skape verdens beste skole. Likevel preges sko- arbeidsplasser i Norge. I denne sammenheng er disse lehverdagen av at skolen ikke har vært prioritert høyt medlemmer positiv til den skattefunnordningen nok. Trang kommuneøkonomi har gitt skolene for lite som er tilgjengelig. Disse medlemmer vil videre med tid og ressurser til å følge opp hver enkelt elev. I Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 171 stedet for å organisere læringsarbeidet variert, med disse medlemmer vil opprette en tilskuddsord- mindre grupper, prosjektarbeid og tettere oppfølging, ning for kommuner som setter i gang tiltak mot mob- må den tilrettelagte undervisningen ofte vike for mer bing. tradisjonelle undervisningsformer. Ressursmangelen Disse medlemmer viser til at det behovsprøvde resulterer i kateterundervisning i store klasser med kun læremiddelstipendet for elever i videregående opplæ- en lærer, og fører også til at mange skoler mangler opp- ring i for liten grad bidrar til å dekke deres faktiske daterte lærebøker, digitale læremidler og nødvendig utgifter. Mange faller utenfor ordningen, og den fanger materiell i praktiske fag som heimkunnskap og kunst heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike og håndverk. studieretningene. For å bidra til at flere elever kan få Disse medlemmer vil understreke at en god støtte til sine læremiddelutgifter, foreslår disse med- offentlig skole med tilpasset opplæring bare er mulig lemmer å bevilge 195 mill. kroner ekstra til læremid- dersom skolene får økte ressurser og mer frihet. Disse delstipend for elever i videregående opplæring. medlemmer vil derfor styrke det lokale handlings- Disse medlemmer understreker at en økning i rommet, slik at de som er nær elevene får større innfly- private utdanningstilbud vil svekke det offentlige telse. Det er foreldrene og lærerne som vet best hva utdanningstilbudet. Disse medlemmer mener at slags oppfølging den enkelte eleven trenger. Mens det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for private noen trenger mer tid på å lære å lese, trenger andre mer alternativer, så lenge det finnes fullgode offentlige løs- tid i matematikk eller engelsk. Disse medlemmer ninger. Disse medlemmer velger derfor å priori- vil derfor at elever, foresatte og ansatte på den enkelte tere den offentlige skolen, der flertallet av norske skole skal få bestemme mer av dette, innenfor rammen elever går, og foreslår å kutte tilskuddet til private sko- av nasjonale læreplaner med tydelige læringsmål. ler med 463 mill. kroner. For å sikre alle skoler et forsvarlig og forutsigbart Disse medlemmer vil påpeke at for å trives på økonomisk grunnlag å drive opplæring ut i fra, har skolen er det viktig å trives utenfor skolen. Disse disse medlemmer foreslått å innføre en minstes- medlemmer er opptatt av at alle barn og unge skal tandard for hvor mye ressurser skolene skal motta fra ha mulighet til å oppleve en aktiv og spennende fritid. kommunen. Utviklingen viser at det har blitt flere I dag er det altfor mange barn som blir stående utenfor. elever, færre lærere og større klasser i grunnskolen, og Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og musikk- at mangelen på ressurser har fått flere skoler til å iverk- skoler bør derfor etter disse medlemmers oppfat- sette sparetiltak i form av redusert antall delingstimer, ning, utvides betydelig og få en sentral plass i norske oppsigelse av lærere og stenging av skolebibliotek. skoleelevers hverdag. Enkelte kommuner har også sett seg nødt til å legge ned I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene at skoler. Dette taler for at det er på tide å fastesette en målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen nedre økonomisk ramme for skolene. En ramme som (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Like- skal sikre tilstrekkelige ressurser til å ivareta et godt vel valgte Regjeringen i 2002 å halvere støtten til SFO, læringsmiljø. Samtidig foreslår disse medlemmer ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for deretter å øke overføringene til kommunene med 4,6 mrd. kro- å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra ner, blant annet for å sikre skolene tilstrekkelige ressur- 1. august 2003. Dette har ført til et svært varierende og ser til undervisning, læremateriell og utstyr i grunnsko- sterkt redusert skolefritidstilbud for mange rundt om i len. landet. Prisene har gått opp og tilbudet ned i kommuner Disse medlemmer viser til at om lag halvparten med dårlig råd. Dette går ut over familier med svak av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene til forsvar- økonomi, og rammer mange av de barna som kanskje lige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig trenger det mest, som minoritetsspråklige elever og inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og triv- elever med særskilte behov eller funksjonshemminger. sel. Alle ønsker å heve kvaliteten på innholdet i skolen, Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt at men det er vanskelig å skape gode læringsmiljø, hvis barn holdes utenfor viktige sosiale arenaer på denne skolemiljøet forfaller. For å få fortgang i opprustningen måten. av norske skolebygninger foreslår Sosialistisk Venstre- Disse medlemmer vil innføre makspris på SFO parti å styrke tilskuddsordningen der staten dekker på 1 000 kroner pr. måned. Penger til dette legges inn i kommunenes renter på lån til nybygg og rehabilitering økningen i kommunenes frie inntekter. Disse med- av skoleanlegg, med 2 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i lemmer vil også heve standarden på skolefritidsord- 2004. ningen, slik at alle kan tilbys et godt og likeverdig SFO- Disse medlemmer ønsker større frihet for sko- tilbud. Det må stilles klare krav til bemanning, inne- lene til å drive spennende undervisning, og foreslår å klima, utemiljø og innholdet i skolefritidsordningen. bruke 1 000 kroner pr. elev til alternative lærings- Tilbudet må få flere og mer kvalifiserte ansatte, bedre former og læremidler i grunnskolen, samt å øke satsin- lokaliteter, større og mer spennende uteområder og et gen på IKT i skolen med 50 mill. kroner. Dette skal mer innholdsrikt læringsmiljø. bidra til å utvikle elevenes digitale kompetanse, gi dem Disse medlemmer vil også øke tilskuddet til bedre digitale læremidler, samt å bygge ut infrastruktu- musikk- og kulturskolene med 40 mill. kroner. Flere ren. Disse medlemmer vil også bruke 30 mill. barn bør få muligheten til å delta i kreative og kultu- kroner på mobbeprogram i grunnskolen. Mobbing ska- relle aktiviteter, og disse medlemmer vil øke til- der trivselen og utviklingen av gode læringsmiljø, og skuddssatsen fra 74 til 100 kroner pr. time, samt utvikle 172 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere på flere av institusjonene innenfor voksenopplæringen, kunstuttrykk. så som studieforbundene, fjern undervisningen og Disse medlemmer viser til at formålet med kva- kompetanseutviklingsprogrammet. Dette er opplæ- litetsreformen er å sørge for at alle som velger høyere ringsarenaer som gir mange mulighet til å ta kompetan- utdanning får støtte og veiledning i studiene, gjennom segivende utdanning. tettere oppfølging, mer individuell tilbakemelding og Disse medlemmer foreslår å bruke 100 mill. jevnere evalueringer gjennom studietiden. Til gjengjeld kroner mer, for å opprettholde støtten til studieforbun- må studentene bruke mer tid på studiene og flere vil bli dene, fjernundervisningen og kompetanseutviklings- heltidsstudenter. Skal reformen lykkes er det derfor programmet. Disse medlemmer mener at samar- etter disse medlemmers oppfatning viktig at stu- beidet med de frivillige organisasjonene og partene i dentene sikres økonomisk trygghet til å satse på studi- arbeidslivet er en forutsetning for at flere kan få økt og ene. Stipend- og låneordningene i Statens lånekasse må dokumentert sin kompetanse. Voksenopplæring er vik- sørge for at alle som ønsker å studere gis mulighet til tig for mobiliteten både i utdanningssystemet og det. Og boligtilbudet må være utbredt og billig nok, arbeidslivet. slik at studenter ikke tvinges til å måtte jobbe for å bo Disse medlemmer vil også bruke 50 mill. kro- i studietiden. Disse medlemmer mener at studiefi- ner til å sikre at retten til grunnskoleopplæring for nansieringen og studentboliger er viktige velferdsord- voksne blir oppfylt. Pengene skal gis som støtte til ninger, og vil styrke disse virkemidlene for å sikre den kommunene, og brukes til utdanning rettet mot voksne allmenne retten til lik utdanning. med rettigheter. Disse medlemmer vil bruke over 170 mill. kro- Disse medlemmer vil understreke at en sterk ner på bedre studiefinansiering. Disse medlem- forskningsinnsats er selve drivkraften i en kunnskaps- mer foreslår blant annet å prisjustere studiestøtten, nasjon, og at økt satsing på forskning er en forutsetning slik at studenter ikke blir hengende etter lønns- og pris- for å møte framtidens utfordringer, blant annet når det veksten i samfunnet. Disse medlemmer går også gjelder verdiskaping og vår evne til å løse miljøproble- kraftig imot Regjeringens forslag om å gjøre alt stipend mene. Etter forslag fra disse medlemmer har Stor- om til lån for studenter som ikke består eksamen. Det tinget vedtatt at Norge innen 2005 skal ha en fors- er usosialt å la svake studenter finansiere studiene for kningsinnsats som minst ligger på gjennomsnittet i de flinke, og en så uforutsigbar finansieringsordning OECD. For å nå dette målet mener disse medlem- kan skremme mange fra å starte på en høyere utdan- mer at de årlige bevilgningene over statsbudsjettet må ning. økes utover det Regjeringen har lagt opp til i sitt bud- Disse medlemmer foreslår å bruke 200 mill. sjettforslag. kroner mer til bygging av studentboliger i 2004. Disse medlemmer foreslår å bruke 1,2 mrd. kro- Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag ner mer enn Regjeringen på å styrke forskningsinnsat- om å kutte 30 mill. kroner i tilskuddet til studentboli- sen. Disse medlemmer vil øke forskningsbevilg- ger, fordi det allerede i dag bygges for få. Dekningsgra- ningene direkte til institusjonene, og bevilge mer til den er for lav og varierer mye. Skal vi nå Stortingets brukerstyrt forskning og grunnforskning gjennom målsetting om bygging av 1 000 boenheter pr. år i peri- Forskningsrådet. Disse medlemmer foreslår også oden 2000-2005 og en dekningsgrad på 20 pst., så må å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 2 mrd. bygging av studentboliger prioriteres langt sterkere. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer går også inn for å fjerne Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstre- aldersgrensen på reisestipend. Disse medlemmer partis alternative budsjett. vil minne om at det er ingen aldersgrense for å være Disse medlemmer foreslår at rammeområde 17 student, og kvalitetsreformen vil ventelig føre til langt bevilges med 36 333 892 000 kroner, som er flere heltidsstudenter i alle aldersgrupper. Disse 1 977 400 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. medlemmer mener det da er urettferdig at reisesti- pendet kun skal komme en aldersgruppe av studentene 3.2.17.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra til gode. Senterpartiet Disse medlemmer vil understreke at i et kunn- Medlemen i komiteen frå Senterpartiet skapssamfunn er målsettingen om livslang læring like viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, og gjer viktig som den allmenne utdanningsretten. Man er framlegg om at løyvinga til rammeområde 17 vert sett aldri ferdig utlært og et omskiftelig arbeidsmarked i en til 34 686 585 000 kroner, 330 093 000 kroner meir omverden som raskt endres krever stadig ny kompe- enn det Regjeringa legg opp til. tanse og evne til fleksibilitet hos oss. For de fleste betyr Denne medlemen streke under at grunnlaget for dette at utdanning utover grunnopplæringen er nødven- å utvikle kompetanse i samfunnet vert lagt i grunnsku- dig, og mange voksne vil ha behov for videre- og etter- len. For at alle barn skal kunne utvikle sin dugleik er utdanning. For å sikre at Kompetansereformen, som er det naudsynt at undervisninga vert lagt til rette for den den offentlige satsingen på dette området, gjennomfø- einskilde. res, mener disse medlemmer det er avgjørende å Denne medlemen meiner skulen og må ha nok tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ressursar til å fange opp barn som er i ferd med å falle ulike livssituasjoner og bosteder. Disse medlem- utanfor. Dersom barn kan få hjelp medan problema er mer går derfor sterkt imot Regjeringens forslag til kutt små, vil dette spare samfunnet for store kostnader sei- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 173 nare. Denne medlemen vil vise til Senterpartiet Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alter- sitt framlegg til auka løyvingar til kommunane. native budsjett, og aukar løyvinga på kap. 254 post 70 Denne medlemen meiner at dette gjer høve til ei med 40 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. styrking av grunnopplæringa, oppretthalding av eit Denne medlemen vil peike på viktigheita av desentralisert opplæringstilbod, samt gode tilbod i kul- fjernundervisning og eit desentralisert utdanningstil- turskole og SFO. bod. Denne medlemen vil vise til at Senterpartiet SFO skal vera eit godt tilbod til alle barn. Difor må foreslår å løyve 5 mill. kroner meir enn det Regjeringa prisen haldast nede og det må finnast fagpersonale som legg opp til på kap. 254 post 70. og kan ta vare på barn med særskilte behov. Denne medlemen vil vise til institusjonen Midt Denne medlemen vil peike på rolla Noreg har i Norden, og viser til at Senterpartiet legg inn 1 mill. som vertsnasjon for det einaste internasjonale kroner på kap. 254 post 72. verdscolleget i Norden, United World College (UWC) Denne medlemen vil understreke trongen for i Fjaler. Skulen byggjer på verdiar som solidaritet, fleire studentbustader, og viser til Senterpartiet sitt fredsarbeid og humanitært arbeid. Skulen gjev òg eit budsjett, der det er løyvd 30 mill. kroner til bygging av unikt utdanningshøve for mange unge, uavhengig av studentbustader under kap. 270 post 75. økonomisk bakgrunn. Denne medlemen vil på Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt denne bakgrunn peike på at Senterpartiet på kap. 223 alternative budsjett, og gjer framlegg om ei løyving på post 70 vil løyve totalt 15 763 mill. kroner til UWC 700 000 kroner på kap. 282 post 70 til Høgskulen på over budsjettet for neste år. Dette er ein auke på 8 551 Jæren. mill. kroner jamført med Regjeringa sitt opplegg. Denne medlemen meiner det er turvande med Denne medlemen vil vidare peike på opplæ- auka midlar for å styrkje arbeidet i kyrkjelydane rundt ringsråda si viktige rolle i fagopplæringsarbeidet. om i landet. Ei viktig finansieringskjelde til dette arbei- Denne medlemen vil streke under at framtida til det er fellesråda. Denne medlemen vil vise til Sen- opplæringsrådet skal vurderast saman med ei samla terpartiet sitt alternative budsjett, og den auka løyvinga vurdering av grunnopplæringa, og at det dermed vert til fellesråda på 25 mill. kroner på kap. 340 post 72. feil å fjerne støtta til råda no. Denne medlemen vil Denne medlemen meiner at det bør vere eit mål at vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett, og opp- den vidaregåande opplæringa skal vere gratis. retthalde løyvinga til opplæringsråda og råd for fag- Denne medlemen viser til den studiefinansie- opplæring i arbeidslivet frå fjoråret på 15 mill. kroner. ringa Regjeringa legg opp til i sitt framlegg til statsbud- Denne medlemen vil peike på den særskilt sjett. Denne medlemen peikar på at ei slik ordning utsette arbeidsplassen fiskarane våre har, og kor viktig vil føre til eit urimelig høgt press på studentane, samt det er at dei får tilbod om tryggleiksopplæring. gå utover det frivillige arbeidet som vert utført av stu- Denne medlemen viser til at Senterpartiet legg dentar rundt om på studiestadane. Denne medle- opp til å vidareføre ordninga med tryggleiksopplæring men ynskjer å behalde den eksisterande ordninga for for fiskarar, og aukar kap. 249 post 21 med 13 mill. kro- studiefinansiering, og viser til ein auke på 133 mill. ner ut over Regjeringa sitt opplegg. kroner i Senterpartiet sitt alternative budsjett. Denne medlemen vil understreke behovet for Denne medlemen vil vise til låneordninga for institusjonar som driv tilrettelagt opplæring. Krokeide skulebygg, og gjer framlegg om å auke denne med 2 yrkesskule er viktig for mange med funksjonshemmin- mrd. kroner. gar, eller som av andre grunnar treng særskilt oppfyl- Denne medlemen viser elles til handsaminga i ging under utdanninga. Denne medlemen vil vise kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen. til Senterpartiet sitt alternative budsjett, og gjer fram- legg om å løyve 7 742 000 kroner ut over Regjeringa 3.2.17.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra sitt opplegg til nemnde føremål. Kystpartiet Denne medlemen viser til det viktige tilbodet Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- folkehøgskulane representerar for mange unge. Gjen- slår en ramme på 35 286 492 000 kroner, som er nom eit år på folkehøgskule får elevane ein sjanse til å 930 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. prøve seg på nye fag, fordjupe seg i nokre emne, eller St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). få tid til å bestemme seg for kva utdanning dei skal ta Dette medlem viser til at Kystpartiet ønsker også vidare. Denne medlemen peikar òg på den person- en ordning som sikrer distriktene og særskilt Nord- lege utviklinga elevane får gjennom eit år på folkehøg- Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at skule. Denne medlemen viser til at Senterpartiet nesten alle ordninger som skulle stimulere til bedre vil oppretthalde løyvinga til folkehøgskulane, og aukar dekning av behovet for leger og annet helsepersonell difor løyvingane på kap. 254 post 70 med 22 mill. kro- har sviktet i forhold til de målsetninger disse ordninger ner utover Regjeringa sitt opplegg. hadde. Det bør etter dette medlems mening prøves Denne medlemen vil peike på det viktige arbei- ut en ordning som stimulerer ungdom fra utkantstrø- det studieforbunda står for både når det gjeld å tilby kene til å ta utdanning innen fagområder som det er desentralisert utdanning, og når det gjeld å drive svak dekning av i utkantkommunene. Dette med- demokratiopplæring, skape møtestadar og å ta vare på lem foreslår at det derfor opprettes en ekstrastipend- kultur og mangfald. Denne medlemen noterer ordning for å stimulere utkantungdom til å velge utdan- elles at studieforbunda er råka av kutt over fleire år. ning innen enkelte helsefag. Dette medlem vil 174 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 senere foreslå ei prøveordning med ekstrastipend til læremiddelstipend til elever i videregående skole i til- ungdom fra utkantstrøk som velger særskilt etterspurte legg til det behovsprøvde stipendet som innføres fra yrker, og som forplikter seg til å bosette seg i områder samme tid. med mangel på yrkesutøvere med spesialutdanning. Dette medlem reagerer på Regjeringens forslag Det bør også være et vilkår at utdanningen tas så nært om å avvikle reisestipendet innen Norge og Norden. målområdet som mulig. Dette vil ramme ca. 70 000 studenter og spesielt stu- Dette medlem har i flere av sine merknader pekt denter bosatt i distriktene som har store reisekostnader på behovet for større satsing for å opprettholde boset- også innad i Norge. Dette medlem foreslår derfor å ningsmønsteret og ønsket om et bedre og mer variert opprettholde reisestipendet ved å legge inn xx mill. næringsmønster og tjenestetilbud. Dette medlem kroner til formålet. mener at en i denne sammenheng også må stimulere de Dette medlem finner Regjeringens forslag til kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. borteboerstipendet for elever i videregående for lavt. I Dette medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel sikres tilfredsstillende vilkår. som følge av at videregående skoler nedlegges, vil Dette medlem vil understreke at de viktigste dette særlig ramme ungdom i distriktene. Derfor vil utfordringene i skolen må løses ved å sette skoleeierne, dette medlem øke bevilgningen med 148 mill. kro- kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å ner slik at botilskuddet kan opprettholdes på dagens oppfylle forventningene til en god skole. Dette nivå. medlem har merket seg at mange av de forslag Dette medlem er misfornøyd med Regjeringens Regjeringen fremmer i sitt budsjettforslag innebærer forslag til bevilgninger til kirkeformål, og viser i den en svekkelse av universelle ordninger og at flere kost- forbindelse til flere signaler om manglende midler til å nader lempes over på elever og foresatte. hjelpe personer som søker kirken med sine problem og Dette medlem vil peke på skolefritidsordningen, sorger. Dette medlem viser til at Kystpartiet i sitt for- SFO, som et viktig tilbud til elever i grunnskolen. Flere slag til statsbudsjett for 2004 øker bevilgningene til kir- familier er etter hvert blitt avhengige av SFO for å få kelige formål. hverdagen til å gå i hop. Kystpartiet ønsker å forhindre Dette medlem viser til at det behovsprøvde en prisøkning for SFO-tilbudet, og dette medlem læremiddelstipendet for elever i videregående opplæ- foreslår å reversere det kuttet som Regjeringen legger ring i for liten grad bidrar til å dekke deres faktiske opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2004. Dette utgifter. Mange faller utenfor ordningen, og den fanger medlem er kritisk til Regjeringens forsøk på å svekke heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike kommuneøkonomien og til forslaget om å innlemme studieretningene. For å bidra til at flere elever kan få tilskuddet til SFO i rammetilskuddet til kommunene, støtte til sine læremiddelutgifter, foreslår disse med- derfor legger dette medlem opp til et øremerket til- lemmer å bevilge 195 mill. kroner ekstra til læremid- skudd til SFO-ordningen. delstipend for elever i videregående opplæring. Dette medlem viser til at musikk- og kultursko- Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og lene har blitt et svært populært kultur- og fritidstilbud musikkskoler bør derfor utvides betydelig, og dette for unge. Dette medlem vil peke på at den manglende medlem foreslår derfor øremerkede midler til kultur- oppfølgingen av tilskuddsordningen for disse skolene og musikkskoler og at det bevilges 40 mill. kroner ut kan føre til at de unge må betale mer av kostnadene, over Regjeringens forslag. med de konsekvensene dette kan få for økonomisk van- Dette medlem vil bruke over 170 mill. kroner på skeligstilte familier. Dette medlem mener Regje- bedre studiefinansiering. Dette medlem foreslår ringens forslag om å oppheve taket på foreldrebetalin- blant annet å prisjustere studiestøtten, slik at studenter gen er et skritt i feil retning. Som et ledd i en ikke blir hengende etter lønns- og prisveksten i sam- opptrapping vil dette medlem øke bevilgningen funnet. Dette medlem går også kraftig imot Regje- med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag, inklu- ringens forslag om å gjøre alt stipend om til lån for stu- dert de utviklingsmidler som Regjeringen har foreslått denter som ikke består eksamen. Det er usosialt å la avviklet. Dette medlem viser til at Kystpartiet svake studenter finansiere studiene for de flinke, og en ønsker et mer variert skoletilbud og dette medlem så uforutsigbar finansieringsordning kan skremme vil derfor sikre fortsatt drift av leirskolene ved å legge mange fra å starte på en høyere utdanning. inn 10 mill. kroner i øremerkede midler til dette formå- Dette medlem foreslår å bruke 100 mill. kroner let. mer, for å opprettholde støtten til studieforbundene, Dette medlem viser til at de aller fleste ungdom- fjernundervisningen og kompetanseutviklingspro- mer benytter seg av retten til videregående opplæring. grammet. Dette medlem mener at samarbeidet For mange familier innebærer dessverre kjøp av bøker med de frivillige organisasjonene og partene i arbeids- og annet læremateriell store kostnader. Dette med- livet er en forutsetning for at flere kan få økt og doku- lem viser til at Kystpartiet i flere år har arbeidet for mentert sin kompetanse. Voksenopplæring er viktig for både generelle stipendordninger og spesielle stipend- mobiliteten både i utdanningssystemet og arbeidslivet. ordninger som på sikt kan gjøre den videregående sko- Dette medlem vil også bruke 50 mill. kroner til å len gratis. Som en opptrapping fram til en fullstipendi- sikre at retten til grunnskoleopplæring for voksne blir ert videregående skole, fremmer dette medlem oppfylt. Pengene skal gis som støtte til kommunene, og forslag om bevilgning i 2004 til innføring av et generelt brukes til utdanning rettet mot voksne med rettigheter. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 175

Dette medlem vil peke på den spesielt utsatte øker kap. 249 post 21 med 13 mill. kroner ut over arbeidsplassen fiskerne våre har, og hvor viktig det er Regjeringens opplegg. at de får tilbud om sikkerhetsopplæring. Dette med- Dette medlem viser til Kystpartiets alternative lem viser til at Kystpartiet legger opp til å videreføre budsjett, og foreslår en løyving på 700 000 kroner på ordningen med sikkerhetsopplæring for fiskere, og kap. 282 post 70 til Høgskolen på Jæren.

3.2.17.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 17 Tabell 3.34. Forslag til netto rammesum for rammeområde 17 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 34 356 492 - H, KrF og V ...... 34 331 092 -25 400 A ...... 33 984 892 -371 600 FrP ...... 33 403 730 -952 762 SV ...... 36 333 892 1 977 400 Sp ...... 34 686 585 330 093 Kp ...... 35 286 492 930 000

3.2.18 Rammeområde 18 (Samferdsel), under samferdselskomiteen 3.2.18.1 SAMMENDRAG Tabell 3.35 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen kroner) 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) ...... 1 154 080 1070 Loran-C (jf. kap. 4070) ...... 33 800 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) ...... 123 600 1301 Forskning og utvikling mv...... 145 100 1310 Flytransport ...... 420 500 1311 Tilskudd til regionale flyplasser ...... 277 000 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) ...... 164 200 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) ...... 23 300 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) ...... 12 006 900 1321 Mesta AS ...... 441 500 1330 Særskilte transporttiltak ...... 357 700 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) ...... 4 804 600 1351 Persontransport med tog ...... 1 416 000 1354 Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) ...... 26 000 1360 Samferdselsberedskap ...... 63 400 1370 Posttjenester ...... 316 000 1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) ...... 190 400 Sum utgifter rammeområde 18 ...... 21 964 080 Inntekter rammeområde 18 (i hele tusen kroner)

4062 Kystverket (jf. kap. 1062) ...... 510 425 4070 Loran-C (jf. kap. 1070) ...... 3 250 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) ...... 2 000 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) ...... 87 600 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) ...... 311 900 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) ...... 465 800 4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) ...... 165 200 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS ...... 476 500 Sum inntekter rammeområde 18 ...... 2 022 675 Sum netto rammeområde 18 ...... 19 941 405 176 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.18.2 KOMITEENS MERKNADER pasitet i dette området vil være et viktig bidrag for å 3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra redusere risikoen for ulykker og utslipp fra oljetran- Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sporten som skjer langs denne sårbare kyststrekningen. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Disse medlemmer vil i tillegg peke på at bevilg- telig Folkeparti og Venstre vil vise til at ningene til post- og luftfartsformål også økes. Regjeringen foreslår en sterk satsing på samferdsel i Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- 2004. Veksten er fordelt på flere transportgrener og vil lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten innen rammeområde 18 bevilges med 20 036 405 000 kro- transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte ner, som er 95 000 000 kroner høyere enn det som føl- samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for ger av Regjeringens forslag. styrke verdiskapning og sysselsetting rundt om i lan- 3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra det. Arbeiderpartiet Disse medlemmer er godt fornøyd med styrkin- gen av kollektivtransporten. Gjennom den foreslåtte Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- endringen i momsregimet for persontransport styrkes tiet foreslår i sitt budsjettforslag at ramme 18 settes til kollektivtransporten med opp mot en halv mrd. kroner 20 861 405 000 kroner, som er 920 000 000 kroner i 2004. I tillegg innføres det premieringsordning som mer enn det som følger av Regjeringens budsjettfor- belønner de storbyene som lykkes med satsing på kol- slag. lektivtransport. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens Disse medlemmer er også fornøyde med at forslag til budsjett for samferdsel for 2004 ikke på bevilgningene til jernbaneinvesteringer øker med 400 langt nær følger opp bevilgningsnivået i Nasjonal mill. kroner. Det gjør at både utbyggingen av GSM-R- transportplan (NTP), og at avstanden til de nettet og byggingen av nytt dobbeltspor mellom Asker milliardløfter regjeringspartiene ga i tillegg til NTP, er og Sandvika videreføres med full tyngde. Disse utbyg- enda større. Etterslepet innebærer utsettelse av mange gingene er viktige bidrag for å øke kapasiteten og prosjekter. Disse medlemmer vil peke på at NTP styrke sikkerheten innen jernbanesektoren. gjennom dette mer gjøres til en prioriteringsplan enn et I sum innebærer dette en styrking av kollektivtran- godt virkemiddel for en helhetlig samordning og fram- sporten med omlag 1 mrd. kroner. driftsplan av prosjektene. Disse medlemmer vil også vise at bevilgnin- Disse medlemmer mener gode samferdselsløsninger gene til veisektoren økes med over en halv mrd. kroner. er en viktig del av arbeidet for å bedre næringslivets Denne bevilgningen kommer særlig veivedlikeholdet konkurransevilkår. Mange steder er bedre framkom- til gode og bidrar til å opprettholde veikapitalen. Videre melighet nødvendig for å styrke næringslivets konkur- legger Regjeringen opp til oppstart av en rekke nye vei- ransekraft. Disse medlemmer vil på denne bak- prosjekter som vil bedre næringslivets fremkommelig- grunn øke bevilgningene til samferdselsformål med het og trafikksikkerheten. Med det høye bevilgningsni- 920 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for- vået det legges opp til innen rassikring, vil en ligge delt på veg, jernbane og fiskerihavner. Økningen skal foran måltallene i handlingsplanen for rassikring. gå til ferdig planlagte prosjekter over hele landet, slik Disse medlemmer er godt tilfreds med at at oppstart kan skje umiddelbart, noe som også vil gi en omstillingene innen Statens vegvesen nå gir positive direkte sysselsettingseffekt. effekter. Gjennom bruk av anbud innen både utbyg- Disse medlemmer prioriterer bruken av de økte ging, drift og vedlikehold av veisektoren får vi mer vei bevilgninger slik at de i størst mulig grad kommer igjen for pengene. næringslivet til gode gjennom bedret infrastruktur, i til- Disse medlemmer vil videre vise til Regjerin- legg til å styrke jernbanen og kollektivtrafikken, spesi- gens forslag til en kraftig styrking av beredskapen elt i storbyene. langs kysten i Nord-Norge. Etablering av slepebåtka- Bevilgningen på 920 mill. kroner til samferdselstiltak blir fordelt slik: Kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Vedlikehold på riksvegsnettet ...... 90 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 30 Investeringer i stamveger ...... 140 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 30 Investeringer i øvrig riksvegnett ...... 155 mill. kroner Kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Rassikring og vedlikehold av jernbane ...... 250 mill. kroner Kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer på jernbane ...... 50 mill. kroner Kap. 1321 Mesta AS post 60 Kollektivtrafikktiltak i storbyer ...... 84 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 30 Gang- og sykkelveger langs riksnettet ...... 26 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 31 Rassikring på riksvegsnettet ...... 65 mill. kroner Kap. 4350 Jernbaneverket post 1 Reduksjon av kjørevegsavgiften ...... 10 mill. kroner Kap. 1062 Kap. 1062 Kystverket post 60 Fiskerihavneanlegg ...... 50 mill. kroner Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 177

Bevilgningene under kap. 1062 Kystverket post 60 Fiskerihavneanlegg med 50 mill. kroner, fordeles slik: Bukkholmen havn, Herøy kommune, Nordland ...... 6 mill. kroner Stamsund havn, Vestvågøy kommune, Nordland ...... 10 mill. kroner Nordmela havn, Andøy kommune, Nordland ...... 4 mill. kroner Havøysund havn, Måsøy kommune, Finnmark ...... 20 mill. kroner Gryllefjord havn, Troms ...... 10 mill. kroner

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag Disse medlemmer øker bevilgningene til jern- til budsjett der det er foreslått en reduksjon på 250 mill. banen med i alt 300 mill. kroner, fordelt med 250 mill. kroner til vedlikehold av jernbanen. Disse med- kroner under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Rassik- lemmer er vært bekymret for konsekvensene av en ring og vedlikehold på jernbane, og 50 mill. kroner på slik foreslått reduksjon, som i svar fra departementet post 30 Investeringer på jernbane. vil føre til redusert fremdrift i fornyelsesarbeid og min- Disse medlemmer øker bevilgningene under dre til løpende vedlikehold. kap. 1321 Mesta As post 60 Kollektivtrafikktiltak i storbyer med 84 mill. kroner, med slik fordeling:

Kollektivtrafikktiltak storbyer: 50 mill. kroner, fordelt slik: – Oslo ...... 20 mill. kroner – Rogaland ...... 10 mill. kroner – Hordaland ...... 10 mill. kroner – Sør Trøndelag ...... 10 mill. kroner

Andre kollektivtrafikktiltak: 34 mill. kroner, fordelt – Hordaland, Bergen 6 mill. kroner til gassbusspro- slik: sjekt – Akershus, Fornebu 3 mill. kroner til videre plan- – Oslo 25 mill. kroner til forsering av tunnelbane legging av Fornebubanen Storo - Carl Berners Plass

Disse medlemmer øker bevilgningene under kap. 1320 post 30 Gang- og sykkelveger langs riksnettet med 26 mill. kroner, fordelt slik: – Vestfold, rv 304 Åsrum-Sandefjordveien ...... 7 mill. kroner – Rv 319 Svelvik-Berger skole ...... 9 mill. kroner – Nord Trøndelag ...... 10 mill. kroner

Disse medlemmer øker bevilgningene under kap. 1320 med post 31 Rassikring på riksvegsnettet med 65 mill. kroner, fordelt slik: – Møre og Romsdal, rv 191 Eikedalsvegen ...... 15 mill. kroner – Sogn og Fjordane, Stedjeberget ...... 10 mill. kroner – Rv 53 Årdalstangen ...... 3 mill. kroner – Rv 13 Vetlefjorden ...... 10 mill. kroner – Rv 55 Fatlaberget ...... 2 mill. kroner – Generell sekkepost rassikring ...... 5 mill. kroner – Troms, Gjøvarden ...... 10 mill. kroner – Hordaland, E13 Stana-Skjelvik ...... 10 mill. kroner

Disse medlemmer øker bevilgningene under kap. 1320 post 23 vedlikehold på riksvegsnettet med 90 mill. kroner, fordelt slik: – Østfold, rv 21, rv 22, rv 120, rv 122 ...... 20 mill. kroner – Buskerud, rv 281 Sagenedalen-Steinbrekka ...... 10 mill. kroner – Rv 7 Hønefoss - Gol ...... 20 mill. kroner – Telemark, rv 38 Drangedal-Vrådal, rv 41 Aust-Agder grense-Brunkeberg ...... – Rv 355 til Fyresdal ...... 40 mill. kroner 178 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Disse medlemmer øker bevilgningene under kap. 1320 post 30 investeringer i stamveger med 140 mill. kro- ner, fordelt slik: – Akershus, kollektivfelt E6 Asker-Holmen ...... 10 mill. kroner – Østfold, E18 Sekkelsten-Kosby ...... 20 mill. kroner – Oppland, E16 Fønhus-Bagn ...... 20 mill. kroner – Hedmark, rv 2 Kløfta-Nybakk ...... 20 mill. kroner – E6 Minnesund-Kolomoen (planleggingsmidler) ...... 5 mill. kroner – Vestfold, E18 Gulli-Holmene (midtdelere) ...... 10 mill. kroner – Rogaland, E134 Liasletta-Ersland ...... 20 mill. kroner – Hordaland, E13 Stana-Skjelvik ...... 10 mill. kroner – Sør-Trøndelag, E6 Løklia-Vindalsheiene ...... 20 mill. kroner – Nord-Trøndelag, E6 Langstein (til kurveutbedringer) ...... 5 mill. kroner

Disse medlemmer øker bevilgningene under kap. 1320 post 30 investeringer i øvrige riksvegnett med 155 mill. kroner, fordelt slik: – Oppland, rv 15 Sørem-Sundbrua ...... 15 mill. kroner – Hedmark, Gamle E6 Brumunddal (statlig bidrag) ...... 10 mill. kroner – Aust-Agder, Blakstad bru (fullfinansiering) ...... 15 mill. kroner – Rv 42 Lislevand ...... 6 mill. kroner – Rv Stormo-Svinevika ...... 4 mill. kroner – Vest-Agder, rv 43 Aunevik-Bukkestein ...... 25 mill. kroner – Møre og Romsdal, rv 70 Øydegard-Meisingset (punktutbedring) ...... 30 mill. kroner – Nord-Trøndelag, rv 17 Asp-Dyrstad ...... 15 mill. kroner – Nordland, rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget ...... 25 mill. kroner – Rv 828 Flostad-Søvik ...... 10 mill. kroner – Finnmark, rv 888 Nordkynvegen ...... 10 mill. kroner

Disse medlemmer øker bevilgningene under andre transportformer. Det betyr at Fremskrittspartiet kap. 4350 post 1 med 10 mill. kroner, for å redusere ikke vil bruke avgifter som er pålagt bilistene for å kjørevegsavgiften, og viser til at en slik reduksjon i finansiere drift og vedlikehold av jernbane eller andre avgiften vil være et bidrag for å legge bedre til rette for typer transportformer. En slik kryssubsidiering fører til mer godt over fra vei til jernbane. at transportørene velger en transportløsning som koster Disse medlemmer viser til budsjettavtalen for samfunnet større beløp enn hvis en fri konkurranse 2004 hvor det er en reduksjon på 85 mill. kroner i mellom transportformene fikk virke. bevilgningen til kap. 1321 post 71 Mesta AS. Disse Det er av den største betydning å satse på de mest medlemmer påpeker at denne endringen ikke skal hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de trans- innebære en reduksjon i totalbevilgningen til restruktu- portoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kost- reringen i Mesta AS, kun en tidsmessig forskyvning. nadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor sam- Disse medlemmer viser til at Finansdepartemen- ferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling tet skriver i brev av 16. november 2003 til Sosialistisk av kostnadene mellom de ulike transportformene. Venstreparti at "de samlede restruktureringsforpliktel- Disse medlemmer legger til grunn i sine vurde- sene i perioden 2003-2005 ligger fast". ringer av prosjekter at de skal være lønnsomme. Det betyr at de har høy kost/nytteeffekt. I praksis betyr det 3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra at en veg hvor det går mye biler pr. døgn (ÅDT) vil bli Fremskrittspartiet prioritert foran bygging av veger med lav ÅDT. Ved Komiteens medlemmer fra Fremskritts- beregning av nytte/kost legges det også til grunn en partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten særdeles statsbudsjett foreslår at ramme 18 settes til høy, og varierer mellom kollektivreiser som har 5 pst., 21 088 105 000 kroner, som er en økning i forhold til til luftfart hvor renten er 10 pst. Hvis renten er høy for Regjeringen på 1 146 700 000 kroner. et prosjekt er det mindre lønnsomt å investere i et slikt Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prosjekt, og jo lavere renten er jo mer lønnsomt er det. i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet, Det hevdes fra Regjeringen at denne renten er satt ut fra transportøkonomi og framkommelighet. Transport av en faglig vurdering, noe disse medlemmer finner varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med lite troverdig. Dette har sin bakgrunn i at renten er satt full markedsstyring. Disse medlemmer mener at i henhold til de mål Regjeringen har satt i Sem-erklæ- en konkurranse mellom jernbanetransport, sjøtran- ringen, og vil gjøre det lønnsomt å satse på kollektiv- sport, lufttransport og vegtransport må skje uten at transport. Det er verd og merke seg at mens renten vari- noen av aktørene må betale en avgift for å finansiere erer fra 5 til 10 pst. i Norge, er den 4 pst. i Sverige og 6 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 179 pst. i Danmark. Dette fører blant annet til at byggingen kalkulasjonsrenten i Norge er feil, og må senkes. Spe- av Svinesunds bro som er utfartsåren til Europa for sielt viktig er dette for vegprosjekter hvor den Norske Norge, er ulønnsom for Norge å bygge, mens den er renten på 8 pst. er dobbelt så høy som i Sverige med lønnsom for Sverige. Dette er et klart eksempel på at sine 4 pst.

Oversikt over diskonteringsrentene i en del andre land. Alle renter er realrenter. Danmark Sverige Norge Finland UK Nederland Tyskland Frankrike 6 % 4 % 5-10 % 5 % 3,5 % 4 % 3 % 8 % Det er også viktig at all produksjon av transporttje- tilbud, skal tilbudet basere seg på konkurranse mellom nester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduk- transportselskapene basert på anbud. sjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og over- Selv om det er kostbart å fly i Norge har inntreden av lates til private aktører. det nye Norske flyselskapet Norwegian Air Shuttle A/S Disse medlemmer vil peke på at norske trans- vist at konkurranse på det innenlandske markedet vir- portbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en ker. Prisene er kraftig redusert og rutetilbudet forbe- effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at dres stadig. Også på det internasjonale markedet har ikke store utenlandske transportører får fritt spill på opprettelsen av flere lavprisselskaper tvunget prisene vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at ned. Selv om konkurransen har blitt bedre, vil disse norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til medlemmer fortsette å fjerne konkurransehin- land hvor det er billigere å drive transport. drende regler, og legge til rette for mer konkurranse og Disse medlemmer mener at et godt utbygd sam- lavere kostnader slik at flyprisene kan reduseres. ferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at Disse medlemmers viser til at Fremskrittspartiets samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd gjennomslag for å omgjøre Luftfartsverket til Avinor infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og A/S vil føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i vil gi lavere flypriser til forbrukerne. landet. Samferdselsnettet må derfor ses i helhet, der Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må I et land som Norge med lange avstander og spredt basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpas- bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard set det reelle behov for flytransport. Disse med- være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere lemmer mener at hvis ulønnsomme flyplasser skal på en effektiv måte. Derfor ønsker disse medlem- opprettholdes må dette gjøres ved bevilgninger over mer å prioritere investeringer og vedlikehold av veg- statsbudsjettet og ikke gjennom et system hvor andre nettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og bedrer den systemet har vært frem til i dag. enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har Jernbane er lite egnet som en effektiv transportform bilen overlegne konkurransefortrinn, som hurtighet, i et land som Norge hvor det er liten befolkningstetthet. fleksibilitet, og ikke minst, økonomi. Når det gjelder transport av personer bør det legges opp Disse medlemmer er bekymret for utviklingen til fri konkurranse mellom de forskjellige transportfor- med samferdselens stadig reduserte andeler av nasjo- mer uten noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette nalbudsjettet. Fra 1986 hvor andelen av nasjonalbud- vil det derfor være ønskelig å i langt større utstrekning sjettet var 8,2 pst. har det vært en jevn nedgang til det satse på bygging og vedlikehold av vegnettet, fremfor siste oppdaterte år som er 2002 hvor andelen er redu- investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra sert til 3,5 pst. av nasjonalbudsjettet. Disse med- NSB. I flere områder har etablering av ekspressbussru- lemmer legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett ter vist seg å være en suksess, og de reisende går over at denne trenden snues, og at det i fremtiden satses på fra å reise med tog til busstransport. Bakgrunnen for utbygging av vegnettet. dette er selvfølgelig at de nye bussene er mer komfor- Konkurranse er et sunt virkemiddel for å få et best table, i tillegg til at buss er langt mer fleksibelt enn tog. mulig produkt ut av minst mulig penger, både fordi det For disse medlemmer er det ulogisk å satse på tog- gir alle aktørene i markedet de samme mulighetene til transport der kundene velger å reise med buss. Spesielt å delta, og at det sparer skattebetalerne for unødven- når busselskapene betaler store beløp i avgift til staten dige utgifter. Konkurranse egner seg meget godt innen- for å bruke vegnettet, og likevel går med overskudd. for området samferdsel, derfor ønsker disse med- NSB på sin side mottar derimot store beløp i subsi- lemmer å bruke konkurranse i størst mulig dier uten å betale for bruk av linjenettet. I 2003 ble det utstrekning. brukt 1 386 mill. kroner av skattebetalernes penger til Kollektive transporttilbud skal utføres av private å kjøpe tjenester fra NSB A/S. I tillegg ble det brukt bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med 4 438 mill. kroner av skattebetalernes penger for å reelle priser og med sunn konkurranse mellom trans- investere i og drive jernbanelinjene. Dette til tross for portselskapene. I de områder hvor det ikke er mulig å at billettprisen for en bussreise normalt er langt lavere drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det enn samme reisen med tog. offentlige av spesielle grunne ønske å opprettholde et 180 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Disse medlemmer vil derfor nøye følge hvilke om økte vegbevilgninger på 600 mill kroner pr. år ut transportmidler kundene velger, og vurdere nedleg- over NTP, vil etterslepet ligge på 3,3 mrd. kroner. Dette gelse av jernbanestrekninger for å investere mer på veg er ikke akseptabelt. i de aktuelle områdene. Disse medlemmer vil derfor satse på vegvedli- Når det gjelder godstransport på bane subsidieres kehold og å øke denne bevilgningen med 800 mill. kro- dette indirekte ved at transportørene slipper å betale ner. Videre foreslås det å øke bevilgningene til veg- avgifter som andre transportformer må betale, samtidig investeringer med 3,44 mrd. kroner. som de i stor utstrekning slipper å betale for bruk av Selv om disse medlemmer er imot bompenge- jernbanelinjene. innkreving, vil det være naturlig at de midler som er Varer som sendes med jernbane blir fraktet til og fra innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til vegin- jernbanevognene med lastebil. Noe som fordyrer trans- vesteringer og ikke til kollektivløsninger, og at disse porten betydelig. Når en så vet at transportstrekningene midlene brukes i de områdene hvor de er innkrevd. med tog er forholdsvis korte fører dette til at vegtran- I mange områder er ferjetransport helt avgjørende for sport kommer billigere ut. Selv om godstransport over et eksportrettet næringsliv. Få avganger fører til at store avstander, med dagens subsidiering kan komme mange av disse bedriftene har problemer med å få pro- rimeligere ut for kunden, må en ha med seg subsidie- duktene ut i markedet til rett tid og til rett pris. På denne elementet som ligger i kostnadene med investering og bakgrunn legger disse medlemmer inn 45 mill. drift av jernbanelinjen. Hvis de midler som i dag bru- kroner slik at det kan etableres flere avganger. kes til investeringer og drift av jernbanelinjen ble brukt Norge som et land med lange avstander og spredt til investeringer i vegene, ville dette gitt store besparel- bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge ser for skattebetalerne, samtidig som konkurranseev- langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn nen ville bli betydelig styrket for næringslivet. andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge For næringsliv og befolkningen vil en konkurranse- ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgnin- dyktig sjøtransport være av avgjørende betydning for gene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, fremtidig bosetning og næringsliv rundt om i landet. samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfre- Norge er et langstrakt land med mange og lange fjor- kvensen negativ. For disse medlemmer er det der. Båt som transportmiddel er derfor en viktig del av åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre norsk samferdsel. Ferjedrift er en naturlig del av det penger til vegformål på den ene siden og økt trafikk og offentlige vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i anbudsprinsippet. Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt opprettholde ulønnsomme ruter, skal disse gjøres vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i lønnsomme ved statstilskudd, og legges ut på anbud. distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret Disse medlemmer mener at sikker transport på over at en stadig større del av investeringsmidlene havet er av avgjørende betydning. Derfor er det viktig innen vegsektoren bompengefinansieres. I 1994 at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av far- utgjorde bompenger 18,6 pst. av de samlede investerin- leder bør skje på en mer effektiv måte. På kort sikt er gene i riksvegnettet, mens det for 2004 er foreslått fra utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Regjeringen at andelen skal økes til 33,1 pst. Derfor ønsker disse medlemmer å satse på en ras- kere utbedring enn Regjeringen, og legger til grunn at Bompengemidler

økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbe- 3000 dring av farleder kan fremskyndes. Bompengemidler

Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder. 2500 Derfor vil bruk av båt for å frakte både mennesker og varer være en effektiv løsning. Disse medlemmer 2000 ønsker derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode 1500 gjennom lavere billettpriser. Disse medlemmer har registret at flere eksportører og trafikkselskaper 1000 rundt om i landet klager på at det er for få ferjeavgan- ger, noe som fører til ekstra kostnader for næringslivet. Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med 500 andre. Derfor foreslår disse medlemmer at det 0 bevilges mer penger til ferjedrift slik at anløpsfrekven- 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 sen kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet i dis- trikts-Norge. Kilde: Finansdepartementet Disse medlemmer viser til at bevilgningen til veginvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag lig- Den stadig økende bruk av bompenger, som i realite- ger ca.1,5 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transport- ten er en ekstra avgift for bilisten, går disse med- plan. Når en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen lemmer på det sterkeste mot. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 181

Disse medlemmer viser til at Norge har et for denne utviklingen er manglende kollektivsatsing som dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre euro- har ført til prisøkninger og rutekutt i alle storbyene. peiske land. En god vegstandard er avhengig av at Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Ven- investeringstakten økes, og at som et minimum bør streparti i sitt alternativbudsjett har valgt å avsette 300 handlingsprogrammet oppfylles. mill. kroner til incentivordningen for kollektivtran- Disse medlemmer vil understreke at budsjett- sporten i de store byene, noe som er tre ganger mer enn forslaget fra Regjeringen innebærer en reell nedgang, det Regjeringen foreslår. 300 mill. kroner vil føre til og en kraftig nedprioritering av en sektor som er funda- mer kollektivtransport og mindre biltrafikk i byene. mentet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk følger trenden fra foregående år, der samferdselssekto- Venstreparti vil sette av 30 mill. kroner til en støtteord- ren har opplevd tilbakegang med den følge at nødven- ning til ekspressbusser som ikke konkurrerer med tog. dig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg dri- For en del ekspressbusser spesielt i distrikts-Norge vil ves urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet. denne ordningen være viktig for å opprettholde og for- Konsekvensene av en slik politikk er at det nå er flere bedre tilbudet. Ekspressbussene har tidligere fått kom- ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang" pensasjon for dieselavgiften. eller er ledige. I høringer med samferdselskomiteen Disse medlemmer vil likevel presisere at Regje- opplyste Byggenæringens landsforening at det gikk ca. ringen øker satsingen på kollektivtransporten i sitt for- 7 000 anleggsarbeidere ledige. Disse medlemmer slag til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid ikke ønsker å sette disse i arbeide slik at landet kan bygges nok til å snu den negative utviklingen, og heller ikke videre. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte nok til at folk skal merke et bedre og billigere tilbud. midler, er disse medlemmer redd for at en relativt Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompe- forslag til momsreform, som innebærer at kollektiv- tanse går tapt. Disse medlemmer vil videre peke transporten ilegges en momssats på 6 pst., vil komme på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring, mest positivt ut for de fylker som selv prioriterer kol- og når det er ledig kapasitet vil det heller ikke bli press lektivtransporten høyt. Disse medlemmer mener i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedli- det er riktig å prioritere de fylkene som selv vil satse kehold av eksisterende vegnett, og start av nye anlegg kollektivt. utover det som er foreslått av Regjeringen. Disse medlemmer vil samtidig presisere at disse medlemmers forslag fra tidligere om en 0- 3.2.18.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra sats på moms for kollektivtransporten vil gjøre at alle Sosialistisk Venstreparti fylker vil tjene på ordningen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Venstreparti mener Norge trenger en offensiv sam- ferdselspolitikk som bidrar til å skape god mobilitet og "Stortinget ber Regjeringen innføre 0-sats for mer- et godt miljø over hele landet. Hvilke transportformer verdiavgift for kollektivtransporten fra 2005." som er best egnet til å skape miljø og mobilitet vil vari- ere fra landsdel til landsdel. Som hovedregel vil det Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Ven- være mest miljøvennlig og skape den beste mobiliteten streparti vil øke jernbaneinvesteringene med 626 mill. om det satses på kollektivtrafikk i storbyer og tettbygde kroner. Investeringer i jernbanen vil i følge Finansde- strøk, mens for store deler av distrikts-Norge vil trans- partementet gi ca. en arbeidsplass per million inves- port på vei og sjø gi best mobilitet, men også være den terte krone, pluss en indirekte sysselsatt. Det er ledig mest miljøvennlige løsningen. kapasitet i anleggsbransjen og økte oppdrag i jernbane- Disse medlemmer mener økt satsing på kollek- sektoren bidrar til å gi flere arbeid. Disse medlem- tivtransport er en forutsetning for å skape miljøvenn- mer økning i jernbanebudsjettet kan gi over 1 000 nye lige byer, og for å redusere utslippene av farlige klima- jobber. gasser og lokal luftforurensning i Norge. Disse medlemmer vil understreke at jernbanen Dagens transportmønster og transportutvikling er er lite plasskrevende, effektiv og miljøvennlig. En dob- ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren bidrar totalt beltsporet jernbane kan kjøre opp til 20 tog i timen hver med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i Norge. vei. Det innebærer at en dobbeltsporet jernbanestrek- Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perio- ning kan frakte opptil 12 000 passasjerer i timen. Til den 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. sammenlikning kan en firefelts motorvei frakte mellom Veitrafikken er den største kilden til luftforurensning 6-7 000 passasjerer. i byer og tettsteder. Fra 1999 til 2002 har biltrafikken Investeringer i infrastruktur på jernbanen er god sam- økt med nesten 7 pst., og tungtrafikken med 6 pst. funnsøkonomi. I transportetatenes forslag til Nasjonal Disse medlemmer vil derfor understreke at Transportplan for 2006-15, summeres forslagene til behovet for satsing på kollektivtransporten er stor. På jernbaneinvesteringer til å ha en positiv samfunnsmes- landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med 3 pst., sig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner. Dette er investe- mens kollektivtransporten samlet sett hadde en ned- ringer som samfunnet taper penger på å utsette, men gang på 4,2 pst. Dette er en dramatisk utvikling som som med Regjeringens manglende vilje til å satse på må snus før det blir en vedvarende trend. Årsakene til jernbanen blir skjøvet ut i tid. Til sammenlikning sum- 182 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 meres veiinvesteringene i den samme planen seg til en mer tur/retur mellom Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen negativ nytteverdi på 2,2 mrd. kroner. og Oslo-Stavanger tilsvarer 52 500 færre vogntog- Skal godstransporten bli mer miljøvennlig må mer transporter på veiene hvert år. gods fraktes med jernbane og sjøveien og mindre frak- De som frakter gods på jernbanen må i dag betal kjø- tes med trailer og fly. I Norge går utviklingen i gal ret- reveisavgift. Dette er en merkostnad ved frakt av gods ning, og stadig mindre gods fraktes med jernbane. Økt på bane som er et av hindrene for å få mer gods over fra satsing på gods på jernbane kan gi store gevinster i vei til bane. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å form av færre tunge vogntog på veiene. Ett godstog fjerne kjøreveisavgiften.

Jernbanesatsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett Fjernstyring av Nordlandsbanen (NORDLAND) ...... 40 mill. kroner Sikkerhetsutbedringer i Lieråsen tunnel (BUSKERUD) ...... 16 mill. kroner Lysaker stasjon (AKERSHUS) ...... 35 mill. kroner Dobbeltspor Lysaker-Sandvika (AKERSHUS) ...... 10 mill. kroner Ski stasjon (AKERSHUS) ...... 20 mill. kroner Dobbeltspor Oslo-Ski (AKERSHUS/OSLO) ...... 20 mill. kroner Dobbeltspor Sandnes-Stavanger (ROGALAND) ...... 75 mill. kroner Ganddal godsterminal (ROGALAND) ...... 20 mill. kroner Barkåker-Tønsberg (VESTFOLDBANEN) ...... 20 mill. kroner Eidangertunnelen (TELEMARK) ...... 20 mill. kroner Arnatunnelen (HORDALAND) ...... 20 mill. kroner Gevingåsen tunnel (SØR- og NORD-TRØNDELAG) ...... 20 mill. kroner Kongsvingerbanen (krysningsspor) (HEDMARK) ...... 30 mill. kroner Østfoldbanen (utbedringer) ...... 20 mill. kroner Stasjons- og knutepunkttiltak ...... 40 mill. kroner Sikkerhets tiltak ...... 64 mill. kroner Drift og vedlikehold ...... 156 mill. kroner SUM ...... 626 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at av alle bilreiser er og utprøving av hydrogen og andre nullutslippstekno- hele 46 pst. kortere enn 5 km., mens bar 4-6 pst. av alle logier i 2004. personreiser foretas med sykkel. Sammenliknet med Disse medlemmer viser til at hydrogen brukt i vår nordiske naboer er dette lite. I Danmark er andel forbrenningsmotorer har et stort potensial fordi man sykkelreiser 17 pst. og i Sverige er andelen 12 pst. med små endringer kan bruke allerede masseprodu- Disse medlemmer mener at det må være et mål serte motorer. Hydrogendrevne biler med forbren- er at det i alle byer og tettsteder med mer enn 5 000 inn- ningsmotor vil ikke føre til utslipp av klimagasser, og byggere må det etableres sammenhengende vegnett for vil ha svært lave utslipp av NOx. sykkeltrafikk. Regjeringen har i sitt forslag til sykkel- Island og California har fyllestasjoner for Hydrogen budsjett foreslått å redusere bevilgningene til sykkel- i drift. På Island er fyllestasjonen satt opp av Norsk stier med 70 millioner. Hydro. Bussdrift på hydrogen med forbrenningsmoto- Disse medlemmer mener at det skal lønne seg rer vil være et utprøvingsprosjekt i Norge som kan gi økonomisk å sykle til og i jobben. Dette kan oppmun- store miljøgevinster. tres til på flere måter: Disse medlemmer viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritakene inklude- i) Samme regler for kjøregodtgjørelse for sykkel som rer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Disse for bil fra første meter. medlemmer ønsker å utvide avgiftsfritaket til å ii) Skattefradraget ved bruk av sykkel til og fra jobb gjelde alle motorvogner som bare bruker elektrisitet må gis bedre vilkår enn i dag. Sosialistisk Venstre- og/eller hydrogen til framdrift. parti foreslår at det utredes modeller for kjøregodt- Disse medlemmer viser til samferdselssektoren gjørelse og skattefradrag som gjør at det lønner seg spesielle betydning for å skape bedre vilkår for verdi- å sykle til jobben. skapning, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad er basert på utnyttelse Disse medlemmer mener at hydrogen som ener- de lokale ressurser, som fisk, energi, utmark, skog- og gikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme. En å redusere og eventuelt fjerne utslippene av klimagas- desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape ser, og forurensning fra samferdselssektoren. Disse en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både medlemmer vil bevilge 15 mill. kroner til utvikling fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 183 forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale Disse medlemmer mener at flyprisene på kort- naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i banenettet er for høye, og vil fremme forslag om at bosettingen og næringslivet er godt utbygde kommuni- avtalene med flyselskapene skal reforhandles med sikte kasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er på en prisreduksjon på inntil 30 pst. utfordringer som krever at samferdselen i distriktene Disse medlemmer vil understreke at økt frakt av må prioriteres høyere. olje fra Murmansk utgjør en stor miljøtrussel mot nor- Disse medlemmer vil derfor understreke betyd- skekysten og økologien i havet. Allerede 1. halvår i ningen av en samferdselspolitisk som legger til rette for 2003 passerte 119 oljetankere fra Russland og rundt at bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsam- norskekysten. Flere rapporter konkluderer med at funn over hele landet kan utvikles. denne trafikken vil øke voldsomt. Verdens Naturfond Disse medlemmer mener det er viktig å redu- anslår at i 2010 vil 820 supertankere passere norske- sere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard kysten, mens Bellona mener at i 2007 vil 10 oljetankere og vedlikehold av veier skaper store ulemper for dis- ukentlig være på vei langs norskekysten. Supertankere triktene. For store deler av vegnettet i distriktene er pre- kan frakte 100 000-250 000 tonn råolje. De russiske get av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrens- oljetankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet ninger. til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget Disse medlemmer foreslår derfor at rammen til for våre største kommersielle fiskefangster. Barentsha- fylkesvis fordelte riksveiinnvesteringer økes med 100 vet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er mill. kroner, og at de fylker som i regjeringens bud- meget sårbare for oljesøl. Et uhell med disse båtene kan sjettforslag kommer dårligst ut i forholdt til oppfyl- føre til uopprettelig skade på økologien i det sårbare lingsgraden i Nasjonal Transportplan prioriteres. Barentshavet og true store deler av norsk fiskerinæring. Disse medlemmer mener at en rekke ferjestrek- Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene ninger har for dårlig tilbud. Flere steder er kapasiteten til oljevernberedskap gjennom Kystverket med 40 mill. for liten, og det der for få avganger. Det er også et pro- kroner. blem at mange ferjesamband, slutter å gå for tidlig om Disse medlemmer vil også understreke at byg- kvelden, og starter igjen for sent om morgenen. Disse ging av ny trafikkovervåkningssentral i Vadsø er et sen- medlemmer foreslår å øke tilskuddet til drift av riks- tralt tiltak for å få bedre kontroll med skipstrafikken veiferjer med 100 mill. kroner for å bedre tilbudet. langs kysten. Disse medlemmer ønsker at arbeidet Disse medlemmer vil peke på at rasfaren er stor skal utføres så raskt som mulig og har derfor økt langs mange norske veier. Rasfarlige strekninger ska- bevilgningene til dette formålet i budsjettet. per stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for Disse medlemmer vil understreke at effektive de som må sende unger avgårde på en rasfarlig skole- og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for vei. verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for Disse medlemmer foreslår å øke satsingen på bosettingen langs store deler av kysten. Investeringene rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbyg- med 100 mill. kroner. Posten som er øremeket rassik- ging av fiskerihavner. Kystverket har anslått investe- ring vil etter disse medlemmers forslag være på ringsbehovet for utbedring av farleder å være mellom 304 mill. kroner. 300-400 mill. kroner på kort sikt. Disse medlem- Disse medlemmer vil understreke betydningen mer viser til at disse medlemmers forslag om å statens kjøp av tjenester på kortbanenettet. Mange øke bevilgningene til maritim infrastruktur og fiskeri- lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syke- havner med 90 mill. kroner. transport og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny og eksisterende næringsutvikling.

Samferdselssatsing i distriktene Oljevernberedskap ...... 50 mill. kroner Maritim infrastruktur og fiskerihavner ...... 95 mill. kroner Rassikring ...... 100 mill. kroner Veiutbygging, fylkesfordelt ramme ...... 214 mill. kroner Riksveiferjedrift ...... 85 mill. kroner Støtte til ekspressbusser ...... 30 mill. kroner SUM ...... 574 mill. kroner

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 3.2.18.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra bevilges med 20 812 805 000 kroner, som er Senterpartiet 871 400 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til det alternative budsjett til Senterpartiet, og gjer framlegg om at løyvingane under ramme 18 vert sett til 184 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

20 941 205 000 kroner. Dette er 999 800 000 kroner skot til hamner og farleier aukar moglegheit til opprett- meir enn framlegget frå Regjeringa. halding av næringsliv og ferdsel knytt til kyststrok. Denne medlemen viser til at Regjeringa sitt Senterpartiet vil derfor auke posten til marin infra- framlegg til statsbudsjett medfører ein auke i etterslep struktur med 50 mill. kroner, der 10 mill. kroner vert frå nasjonal transportplan på 1,5 mrd. kroner, og eit løyvde til vidareføring av prosjektarbeidet med Stad auka etterslep i veginvesteringar på 400 mill. kroner. skipstunnel. Senterpartiet ynskjer derimot ei brei satsing på sam- ferdsle, og motiverer dette på fylgjande vis: 3.2.18.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet – Ein ligg langt etter målsetjinga i nasjonal transport- Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- plan. slår en ramme på 20 971 405 000 kroner, som er –1 mill. kroner i auka satsing på samferdsle vil gi 1 030 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. arbeidsplassar til om lag 2000 personar. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). – Auka investeringar i samferdslesektoren utgjer ein Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæ- viktig basis for busetnad og verdiskaping i dis- ringens store betydning for nasjonaløkonomien, ikke trikta. bevilges midler som står i forhold til denne betydnin- – Vegbygging og infrastruktur er avgjerande for gen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den næringsliv utafor sentrale strok. største eksportnæringen. Det satses for lite på å til- fredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som Ei auka satsing på samferdsel er avgjerande for å f.eks. havner og farleder. kunne ta heile landet i bruk og for å oppretthalde den Dette medlem mener at neglisjeringen av trans- verdiskaping som skjer i distrikta, og for å oppretthalde portsektoren er en av de største ulempene det norske livskvaliteten til einskildmenneska. I ei tid med stor samfunnet har i forhold til våre konkurrentland. Dette arbeidsløye, er det forsvarleg å auke bruken av oljepen- gjelder spesielt sjøtransportnæringen og fiskerinærin- gar til tiltak som gjev auka sysselsetjing. Det er òg gen. Dette medlem mener derfor det er rom for vesentleg å styrke arbeidet for sikre utsette ulykkesstre- betydelige økninger av løyvingene til havner og farle- kingar på vegnettet, og å oppretthalde frekvens og der og til veisektoren. tryggleik på riksvegferjene. Dette medlem mener også at det ikke gis et til- strekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som Regionale flyplassar er avhengig av å operere på havet og under værforhold Denne medlemen meiner det er vesentleg å opp- som kan være særlig tøffe. Dette medlem mener retthalde både det regionale flyplassnettet og eit godt derfor at bevilgningene til redningstjenestene bør flytilbod i heile landet. Dei regionale flyplassane har heves. Redningsselskapet er et av de viktigste elemen- ein viktig funksjon for å oppretthalde næringsliv og tene i redningstjenesten til sjøs, og den økonomiske busetnad, og kan ikkje forventast å gå med økonomisk evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende for å overskot. For å oppretthalde det tilbod som eksisterar i opprettholde og helst utvikle redningstjenestetilbudet dag, og sikre ei vidare drift av alle flyplassane, vil Sen- til kystnæringene og brukerne av kystfarvannene. terpartiet gå inn for å auke denne posten med 80 mill. Dette medlem mener det er bedre å investere i kroner. infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet, i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Statens vegvesen Dette medlem mener derfor det er rom for betyde- Denne medlemen går inn for å auke løyvingane lige økninger av løyvingene til riksveg- og fylkesveg- til investeringar i sekundære riksvegar med 420 mill. formål. kroner, og gjer framlegg om å styrkje drift og vedlike- Dette medlem mener man må øke bevilgningene hald med 100 mill. kroner. Samstundes er det vesentleg til drift av riksvegferjene for å få flere nattferjer og for å auke satsinga på rassikring, og Senterpartiet går inn å få flere avganger på ferjestrekningene. Dette med- for å auke denne posten med 200 mrd. kroner. lem ønsker å opprettholde kompensasjonordningen Denne medlemen er kritisk til den utviklinga for dieselavgifta til ekspressbussene. Regjeringa legg opp til i samband med riksvegferje- Dette medlem har flere ganger pekt på særskilte drifta, der det i framlegget til budsjettet er fremja for- farleder som har vært under utredning i mange år uten slag om å redusere passasjersertifikatet og auke bruken at disse er fulgt opp i praksis. Kystpartiet mener Stadt av anbod. Senterpartiet vil arbeide for å oppretthalde skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for tryggleik og frekvens på riksvegferjene, og vil auke småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og posten for riksvegferjedrift med 180 mill. kroner. Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt Innanfor dei knappe rammene til samferdsleformål og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken. Dette finn ikkje denne medlemen at det er rett å bruke medlem viser til sitt forslag i Revidert nasjonalbud- midlar til Bjørvikaprosjektet. 30,2 mill. kroner som er sjett for 2003, og vil derfor fremme forslag om å avsett i budsjettet, blir frigjort til andre formål. bevilge 10 mill. kroner til anleggsstart av Stadt skips- tunnel. Maritim infrastruktur Dette medlems rammeforslag gir også rom for Denne medlemen viser til at det er viktig å sikre en bevilgning til oppstart av arbeidet med en tunnel til god ferdsel og tryggleik langs kysten. Ei styrking av til- øya Hidra ved Flekkefjord. Samtidig foreslår dette Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 185 medlem at det bevilges 3 mill. kroner til utredning av Dette medlem mener gode samferdselsløsninger er en småbåtkanal over Lista landet ved Spangereid og en en viktig del av arbeidet for å bedre næringslivets kon- tilsvarende kanal ved Sigersvold fra Listafjorden over kurransevilkår. Mange steder er bedre framkommelig- Farsund halvøya. Dette medlem mener at Hidra bør het nødvendig for å styrke næringslivets konkurranse- få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetningen langs kraft. Dette medlem vil på denne bakgrunn øke kysten. I løpet av få år vil prosjektet gå i pluss ved at bevilgningene til samferdselsformål med 920 mill. statens ferjeutgifter vil falle bort. kroner i forhold til regjeringens forslag, fordelt på veg, Dette medlem mener også at sikkerheten langs jernbane og fiskerihavner. Økningen skal gå til ferdig kysten vil bedres betydelig ved at nevnte småbåtkana- planlagte prosjekter over hele landet, slik at oppstart ler bygges. Havstykkene det her er snakk om kan også kan skje umiddelbart, noe som også vil gi en direkte sommerstid være svært tøffe. Også sett opp mot den sysselsettingseffekt. sterke økningen i lystbåtbruken i Norge kan slike Dette medlem prioriterer bruken av de økte investeringer være samfunnsgavnlige. bevilgninger slik at de i størst mulig grad kommer Dette medlem mener at elev- og studentrabatten næringslivet til gode gjennom bedret infrastruktur, i til- må bli bedre og utvides til flere transportformer. legg til å styrke jernbanen og kollektivtrafikken, spesi- Dette medlem mener at rassikringen av veiene elt i storbyene. må tilføres flere ressurser, og foreslår at bevilgningene til dette formålet økes.

Bevilgningen på 920 mill. kroner til samferdselstiltak blir fordelt slik: Kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Vedlikehold på riksvegsnettet ...... 90 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 30 Investeringer i stamveger ...... 140 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 30 Investeringer i øvrig riksvegnett ...... 155 mill. kroner Kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Rassikring og vedlikehold av jernbane ...... 250 mill. kroner Kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer på jernbane ...... 50 mill. kroner Kap. 1321 Mesta AS post 60 Kollektivtrafikktiltak i storbyer ...... 84 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 30 Gang- og sykkelveger langs riksnettet ...... 26 mill. kroner Kap. 1320 Statens Vegvesen post 31 Rassikring på riksvegsnettet ...... 65 mill. kroner Kap. 4350 Jernbaneverket post 1 Reduksjon av kjørevegsavgiften ...... 10 mill. kroner Kap. 1062 Kap. 1062 Kystverket post 60 Fiskerihavneanlegg ...... 50 mill. kroner

Bevilgningene under kap. 1062 Kystverket post 60 Fiskerihavneanlegg med 50 mill. kroner, fordeles slik: – Bukkholmen havn, Herøy kommune, Nordland ...... 6 mill. kroner – Stamsund havn, Vestvågøy kommune, Nordland ...... 10 mill. kroner – Nordmela havn, Andøy kommune, Nordland ...... 4 mill. kroner – Havøysund havn, Måsøy kommune, Finnmark ...... 20 mill. kroner – Gryllefjord havn, Troms ...... 10 mill. kroner

Dette medlem viser også til at Kystpartiet vil Dette medlem viser til samferdselssektoren spe- sette av 30 mill. kroner til en støtteordning til ekspress- sielle betydning for å skape bedre vilkår for verdiskap- busser som ikke konkurrerer med tog. For en del ning, sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens boset- ekspressbusser spesielt i Distrikts-Norge vil denne ord- tingsmønster er i stor grad basert på utnyttelse av de ningen være viktig for å opprettholde og forbedre tilbu- lokale ressurser, som fisk, energi, utmark, skog- og det. Ekspressbussene har tidligere fått kompensasjon jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme. En for dieselavgiften. desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape Dette medlem vil likevel presisere at Regjerin- en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både gen øker satsingen på kollektivtransporten i sitt forslag fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid ikke nok forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale til å snu den negative utviklingen, og heller ikke nok til naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i at folk skal merke et bedre og billigere tilbud. Dette bosettingen og næringslivet, er godt utbygde kommu- medlem vil understreke at Regjeringens forslag til nikasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er momsreform, som innebærer at kollektivtransporten utfordringer som krever at samferdselen i distriktene ilegges en momssats på 6 pst., vil komme mest positivt må prioriteres høyere. ut for de fylker som selv prioriterer kollektivtranspor- Dette medlem vil derfor understreke betydnin- ten høyt. Dette medlem mener det er riktig å prio- gen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at ritere de fylkene som selv vil satse kollektivt. bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsam- Dette medlem støtter derfor forslaget om 0 sats funn over hele landet kan utvikles. for kollektivtransport fra 2005. 186 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Dette medlem mener det er viktig å redusere tene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard og av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensnin- vedlikehold av veier skaper store ulemper for distrik- ger.

3.2.18.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 18 Tabell 3.36. Forslag til netto rammesum for rammeområde 18 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 19 941 405 - H, KrF og V ...... 20 036 405 95 000 A ...... 20 861 405 920 000 FrP ...... 21 088 105 1 146 700 SV ...... 20 812 805 871 400 Sp ...... 20 941 205 999 800 Kp ...... 20 971 405 1 030 000

3.2.19 Rammeområde 19 3.2.19.1 SAMMENDRAG Tabell 3.37 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 19 (i hele tusen kroner) 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) ...... 31 143 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) ...... 11 351 800 574 Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg ...... 378 146 Sum utgifter rammeområde 19 ...... 42 872 946 Sum inntekter rammeområde 19 ...... 0 Sum netto rammeområde 19 ...... 42 872 946

3.2.19.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer er tilfreds med at Regjerin- 3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra gen i et stramt budsjett har prioritert økte overføringer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til kommunene, der det legges opp til en reell vekst i de Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- samlede inntektene på til sammen 33/4 mrd. kroner, telig Folkeparti og Venstre er svært tilfreds eller knapt 1,9 pst. Disse medlemmer har stor for- med at Regjeringen vil føre en politikk som styrker ståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefrihe- mange kommuner opplever nå. Denne situasjonen har ten. Disse medlemmer vil understreke oppstått over lang tid, og er forårsaket av bl.a. detalj- målsettingene i en slik politikk: styrte og underfinansierte reformer, økte pensjonskost- nader og dyre lønnsoppgjør. Disse medlemmer vil – Innbyggerne skal oppleve at de har nærhet til og imidlertid vise til at Regjeringens økonomiske politikk anledning til å påvirke avgjørelser som blir tatt i de siste to årene har bidratt til lavere rente og svekket lokalsamfunnet. kronekurs. Disse medlemmer ser det som positivt – Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige at kommunesektoren nyter godt av rentenedsettelsen tjenester av god kvalitet og med god tilgjengelighet den senere tid på til sammen 4,5 prosentpoeng. Med en - tilpasset individuelle og lokale behov - uavhengig netto gjeld i størrelsesorden 70-80 mrd. kroner konsta- av hvor de bor. terer disse medlemmer at den langsiktige effekten – Organiseringen av tjenesteproduksjonen skal sikre av rentenedsettelsen er om lag 31/2 mrd. kroner på års- best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uav- basis for kommuner og fylkeskommuner. På grunn av hengig av kommunegrenser og grenser mellom langsiktig rentebinding vil den kortsiktige besparelsen ulike forvaltningsnivå. bli noe mindre. Disse medlemmer vil i den forbin- delse framholde betydningen av å videreføre en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 187 lavt nivå. Sammen med andre tiltak vil dette ha en posi- dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har tiv påvirkning på kommunenes rammevilkår slik at de behov for. viktige oppgavene sektoren skal utføre kan ha en for- Disse medlemmer viser til Regjeringen foreslår svarlig kvalitet. å øke kommunesektorens frie inntekter med reelt sett Disse medlemmer viser også til budsjettavtalen 1,8 mrd. kroner fra 2003 til 2004, inkludert økte mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som gjør bevilgninger til ressurskrevende brukere. Etter disse at kommuneøkonomien styrkes med ytterligere 2 mrd. medlemmers vurderinger er dette ikke tilstrekkelig kroner i frie inntekter. til å opprettholde et godt tjenestetilbud i kommuner og Disse medlemmer vil understreke at kommune- fylkeskommuner. Disse medlemmer foreslår der- sektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstje- for å øke kommunesektorens frie inntekter med ytterli- nestene. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skat- gere 3,5 mrd. kroner. I denne økningen inngår 400 mill. teinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og kroner til å dekke kostnadene ved å tilby 3 ekstra brukerbetaling. Disse medlemmer er tilfreds med undervisningstimer i småskolen og 100 mill. kroner at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom ekstra til å gjeninnføre utlånsordningen for undervis- skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprin- ningsmateriell i videregående skole. I tillegg bevilges sippet for finansiering av kommunesektoren. Dette må ytterligere 40 mill. kroner til å ruste opp kirkebygg. understøttes av mindre detaljert statlig regelverksty- Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag ring. Disse medlemmer mener at rammestyring til fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kom- gir gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likever- munene og fylkeskommunene. Med denne foredlingen dig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og vil det skatteopplegget disse medlemmer foreslår nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren. øke kommunesektorens skatteinntekter med 1,4 mrd. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen kroner. Denne økningen inngår i de frie inntektene, og følger opp planen for innlemming av øremerkede til- rammetilskuddet til kommunesektoren vil derfor øke skudd i inntektssystemet for 2004. Disse medlem- med 2,1 mrd. kroner. mer viser også til avtale mellom regjeringspartiene, Disse medlemmer viser til at Regjeringen fore- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Ven- slår at det innføres en generell ordning med kompensa- streparti og Senterpartiet om innlemming av midler til sjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskom- barnehagene fra 2006. muner, og for private virksomheter som utfører enkelte Disse medlemmer er også svært tilfreds med lovpålagte kommunale oppgaver. Disse medlem- den modell som er foreslått for å dekke utgifter til res- mer mener at Regjeringen har et for ensidig fokus på surskrevende brukere i kommunene, og viser til at den konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel foreslåtte modell og bevilgning vil frigjøre midler i for å effektivisere kommunesektoren. Disse med- kommunene. lemmer mener at ytterligere konkurranseutsetting Disse medlemmer er opptatt av at fordelings- innenfor helsevesen og eldreomsorg må stanses inntil mekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold konsekvensene er evaluert. Disse medlemmer vil til utfordringene i kommunesektoren, og er derfor til- derfor gå imot en generell kompensasjonsording for freds med at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som merverdiavgift for kommunesektoren. skal foreta en faglig gjennomgang av inntektssystemet, Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse med- at kommunesektoren ved innføring av en generell lemmer har merket seg at Regjeringen følger opp momskompensasjonsordning, vil få 7,4 mrd. kroner i Stortingets vedtak om å fremme sak om endringer i kompensasjon i 2004. Regjeringen har derfor foreslått kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester parallelt med å redusere kommunesektorens frie inntekter med et til- statsbudsjettet for 2004, som bedre gjenspeiler kom- svarende beløp. Når disse medlemmer går imot munenes reelle utgifter. omleggingen, vil disse medlemmer heller ikke Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- foreslå en reduksjon i kommunesektorens frie inntekter lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at på 7,4 mrd. kroner. rammeområde 19 bevilges med 45 057 946 000 kro- Disse medlemmer går imot å frita all produk- ner, som er 2 185 000 000 kroner høyere enn det som sjonsvirksomhet for el-avgift fram til 1. juli, i påvente følger av Regjeringens forslag. av et nytt system. Regjeringen har foreslått at endrin- gen i el-avgiften også skal gjennomføres i offentlig 3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra sektor, og har derfor foreslått å redusere rammetilskud- Arbeiderpartiet det til kommunene med 325 mill. kroner i forhold til Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 2003. Denne reduksjonen har disse medlemmer tiet foreslår å bevilge 52 700 846 000 kroner under ikke inne i sitt opplegg. rammeområde 19, 9 827 900 000 kroner mer enn det Med alle disse foreslåtte endringene vil disse som følger av Regjeringens forslag. medlemmer foreslå å øke rammetilskuddet til kom- Disse medlemmer viser til at kommunene og munene med i overkant av 8 mrd. kroner og rammetil- fylkeskommunene står for mesteparten av den offent- skuddet til fylkeskommuner med i overkant av 1,8 mrd. lige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og kroner. fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør 188 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra men at de bør skje ved frivillighet. Da blir det galt at Fremskrittspartiet statlige overføringer er innrettet slik at kommuner som Komiteens medlemmer fra Fremskritts- burde slå seg sammen, ikke gjør det fordi de blir straf- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative fet økonomisk. statsbudsjett foreslår at ramme 19 settes til Regionaltilskuddet til kommunene bør derfor redu- 41 072 946 000 kroner, som er en reduksjon i forhold seres med 150 000 000 kroner. til Regjeringen på 1 800 000 000 kroner. Disse medlemmer foreslår kutt i innbyggertil- Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet skuddet til fylkeskommune på 500 000 000 kroner, ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæropp- Nord-Norge tilskuddet på 150 000 000 kroner og gavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en skjønnstilskuddet på 200 000 000 kroner. Til sammen stykkprisfinansiering. Dette vil måtte gi en betydelig 850 000 000 kroner. endring i overføringene fra staten til kommunene, og Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har til hensikt å gi en jevnere standard på disse viktige legger opp til en økning i den delen av kommunenes tjenestene over hele landet, uavhengig av kommunenes inntekter som kommer fra skatteinntektene. Målet er økonomi og økonomiske prioriteringer. Et slikt statlig 50 pst. innen 2006, men disse medlemmer mener finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenestene at dette burde skje raskere og at målet burde være en mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi. langt høyere prosentandel. Dagens system med betydelig forfordeling av enkelte Samlede kuttforslag innen kommunesektoren utgjør kommuner på bekostning av andre, er Fremskrittspar- 1,8 mrd. kroner. tiet motstander av. Inntektssystemet for kommunesek- Fremskrittspartiets samlede økonomiske opplegg vil toren bygger på en rekke prinsipper som Fremskritts- gi sektoren reduserte utgifter gjennom redusert pris og partiet er uenig i, men disse medlemmer legger lønnsvekst som langt overstiger dette beløpet. dagens system til grunn. Disse medlemmer viser I tillegg er det et stort innsparingspotensiale til stede til at Fremskrittspartiets opplegg innebærer en økning i i kommunesektoren gjennom effektiviseringstiltak og innbyggertilskuddet til kommunene på 250 000 000 konkurranseutsetting. kroner. Beregninger foretatt av Servicebedriftenes Lands- Nord-Norge-tilskuddet er begrunnet med politisk forening viser at de 40 største kommunene alene har et målsetting om at kommunene i Nord-Norge skal kunne innsparingspotensiale på 1,6 mrd. kroner ved 20 pst. gi sine innbyggere et bedre kommunalt tilbud enn kom- konkurranseutsetting. For kommunesektoren samlet er munene i resten av landet. Dette har skjedd i begrenset potensialet betydelig større, men omstillinger må ta en grad. Forskning har vist at disse ekstra overføringene i viss tid, og effekten taes ut over flere år. stor grad har ført til kommunal ineffektivitet og en opp- Disse medlemmer vil hevde at krav om effekti- blåst kommunal administrasjon. Disse medlem- visering må kunne stilles til kommunesektoren på mer foreslår derfor å redusere dette tilskuddet med samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke 300 000 000 kroner. være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin Skjønnstilskuddet består av to deler. Det ordinære virksomhet skjermet for krav til effektiv og rasjonell skjønnstilskudd som fordeles av departementet til drift og konkurranse fra det private næringsliv. kommuner og fylkeskommuner etter skjønn, og det I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å ekstraordinære skjønnstilskuddet som er en kompensa- konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør sjon til de kommuner og fylkeskommuner som tapte på ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at omleggingen av inntektssystemet i 1997, og som ikke den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på har fått dekket dette tapet gjennom regionaltilskuddet. en mest mulig effektiv måte. Denne kompensasjonen finansieres over kommune- Det vil fra Stortingets side bli lagt til rette for konkur- rammen og belastes de kommunene som har fått for ranseutsetting av alle typer kommunale tjenester. små overføringer gjennom mange år. Kommunene har Momskompensasjonsordningen har vært gjort gjel- nå hatt 7 år på seg til å tilpasse seg den nye økonomiske dene bare på visse begrensede områder, og disse virkeligheten, og disse medlemmer mener at dette medlemmer viser til at dette har ført til en uheldig tilskuddet bør trappes ned betydelig raskere enn Regje- konkurransevridning mellom private og offentlig pro- ringen legger opp til. duserte tjenester på en lang rekke områder. Disse medlemmer vil redusere skjønnstilskud- Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at det til kommunene med 750 000 000 kroner med ideologisk begrunnet skjerming av kommunalt ansatte hovedvekt på det ekstraordinære skjønnstilskuddet. skal føre til dyrere eller dårligere kommunal service, Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget i inn- og at skatter og avgifter blir høyere enn de ellers byggertilskuddet med på sementere kommunestruktu- behøvde være. ren. Disse to tilskuddene fordeles på en slik måte at Disse medlemmer viser til at i tillegg til de små kommuner som slår seg sammen vil få betydelig påviste innsparingsmulighetene vil Fremskrittspartiets reduserte overføringer fra staten, slik at sammenslåin- samlede økonomiske opplegg gi kommunesektoren gen blir ulønnsom for kommunene. reduserte utgifter gjennom lavere prisstigning og lavere Disse medlemmer mener at kommunesammen- lønnsvekst som vil bety vesentlig mer en den foreslåtte slåinger av små kommuner er fornuftig og nødvendig, inntektsreduksjonen. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 189

3.2.19.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer kan ikke godta nedbygging Sosialistisk Venstreparti av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkono- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk mien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens Venstreparti foreslår et kommuneopplegg som har opplegg. Av dette utgjør økningen i kommunenes frie som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller, inntekter drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øre- en moderne kvalitetsskole og god kvalitet, med tilgjen- merkede midler på en rekke områder. gelighet til velferd og omsorg for de som trenger det. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i Disse medlemmer mener at fokus bør ligge på å tilknytning til overføring av ansvaret for rusområdet, videreutvikle kvaliteten på fellesløsningene, og på en familievern og barnevern om å gjennomføre separate rettferdig fordelingspolitikk. Det vil sikre det finansi- forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før elle grunnlaget for tjenester uavhengig av personlig uttrekksmodellen iverksettes, må følges opp. økonomi og bosted. Det vil også koble flere ledige hen- Disse medlemmer viser til at det er et opprust- der med uløste oppgaver og derigjennom få ned ningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner for å sette byg- arbeidsløsheten. ningsmassen i teknisk forsvarlig stand, og slik at de gir Regjeringens budsjett vil virke i stikk motsatt ret- lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår vi å øke ning. Det vil bli økte forskjeller og store kvalitets og investeringsrammen for rentekompensasjon for skole- kapasitetsmangler i kommunesektoren. Regjeringen bygg økes med 2 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i 2004, legger opp til økt egenbetaling for offentlige tjenester, og ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsip- mens skattelettelsene går til næringslivet, og de som pene om universell utforming. har mest fra før. Privat forbruk anslås å øke dobbelt så Disse medlemmer vil at gode, offentlige felles- mye som offentlig forbruk. løsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatise- Disse medlemmer viser til at Teknisk bereg- res og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp ningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den pri- har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller mære indikator for økonomisk resultat i kommunesek- kutte i velferden, eller redusere kvaliteten. Dårlig kva- toren. For kommunesektoren som helhet anslås litet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke driftsresultatet redusert til 0,6 pst. Med et svekket befolkningens misnøye med offentlig sektor, og de driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes med god råd vil søke private løsninger. Dette er en handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nød- bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Poli- vendig minimum. tikken er basert på ideologien om at private løsninger Disse medlemmer mener kommuneopplegget automatisk er bedre enn offentlige - ikke på hva som bør ha et netto driftsresultat på minst 3 pst. og vil legge faktisk er mest fornuftig. Erfaring viser at privatisering opp til dette. Målt som andel av de totale inntektene ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre økte underskuddet med 4 pst. fra 2001 til 2002. Disse tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr medlemmer viser til at kommunesektoren anslås å mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og få et underskudd på vel 9 mrd. kroner i 2003. Disse helhetlige løsninger for befolkningen. En rapport fra medlemmer mener at Regjeringen straks må inn- Den Europeiske sentralbank rangerer norske kommu- lede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan ner og fylkeskommuner blant de mest effektive i for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommu- OECD-området. nesektoren. Disse medlemmer vil gå imot den nye moms- Disse medlemmer vil vise til manglende kom- kompensasjonsordningen, og viser til at forslaget er et pensasjon for skattesvikt og befolkningsvekst, og til opplegg for mer privatisering og konkurranseutsetting. stor økning i egenbetaling for kommunale tjenester. Det hersker stor forvirring og usikkerhet i kom- Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å munesektoren om reformen, tallberegningene og kon- gjøre bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk krete fordelingsvirkninger. med dårlig råd. Reformen medfører premiering av kommuner som Disse medlemmer påpeker at mens Regjeringen konkurranseutsetter, og de som har råd til å investere beregnet effekten av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i mye. Disse medlemmer viser til at utredningen reduserte utgifter for kommunene, viser en ECON-rap- som ligger til grunn for endringen er for snever, og ikke port at den kortsiktige gevinsten bare er 8-900 mill. vurderer alle sider ved konkurransevridning. Disse kroner. medlemmer mener det bør utredes en utvidelse av Disse medlemmer viser til at skatteanslaget for dagens begrensede ordning der det gis kompensasjon 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner. Dette får en for sjablonmessige beregnede kompensasjonskostna- direkte effekt på kommunenes økonomi og tjenes- der som reflekterer tjenestedelen av leveransen. Da tekvalitet, og må rettes opp. treffer en det som utgjør konkurransevridningen mel- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: lom å utføre oppgaven med egne ansatte og kjøp fra privat. "Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger Disse medlemmer vil påpeke at KS under pro- med kommunene om en plan for oppretting av den øko- sessen ikke blitt orientert om den praktiske gjennom- nomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og føringen av reformen. Endringer av dagens ordning må de økonomiske konsekvensene av en slik plan legges skje på en slik måte at kommunesektoren ikke taper. fram for Stortinget i opplegg for kommuneøkonomien Disse medlemmer vil også peke på at disse for 2005." medlemmer i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) gikk 190 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 imot økningen i skatteandel til 50 pst. Regjeringens Disse medlemmer viser til den nye ordningen egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det med statlig toppfinansiering av særlige ressurskre- bare Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, vende brukere, og vil foreslå en opptrapping av den og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kom- statlige medfinansieringen og gå imot innsnevringer i munevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste beregningsgrunnlaget for kompensasjonene. av de rikeste kraftkommunene. Disse medlemmer Disse medlemmer vil ha en kommunesektor finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen som kan: ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse med- lemmer mener det må foretas en helhetlig gjennom- – Koble flere ledige hender med uløste oppgaver. gang av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeiv- – Fullføre barnehagereformen. heter. – Bidra vesentlig til å fjerne fattigdommen og ta et Disse medlemmer vil påpeke behovet for å gi særlig medansvar for fjerning av fattigdommen kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fungere blant barn. som gode samfunnsplan- og tilretteleggere. For å – Gi grunnskolen nødvendig ressurser til kvalitet i kunne gå i partnerskap med andre samfunnsaktører, må innhold og på bygninger og sikre mangfold, kvali- de ha en langt bedre økonomi enn i dag. tet og bredde i videregående skole. Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fel- – Ha kapasitet og kvalitet i omsorg og pleie for å lesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I sikre en velferdsstat som fungerer og arbeidsfor- moderne multietniske samfunn er det viktigere enn hold som ikke sliter helsa av de ansatte. noen gang å styrke enhetsskolen og barnehagene. – Sikre full tilgjengelighet for funksjonshemmede og Regjeringen ikke har fulgt opp den offentlige skolen benytte prinsippet om universell utforming. med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye – Sikre bosetting og oppfølging av flyktinger og læreplanene med tilpasset opplæring. Den offentlige bosatte på humanitært grunnlag. enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for sta- – Satse offensivt på kollektivtrafikken som en forut- dig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for setning for et velfungerende moderne samfunn. enhetsskolen og vil på sikt splitte opp samfunnet i – Sikre fylkeskommunenes rolle som regional utvi- enkeltindivider og grupper som har lite til felles. klingsaktør. Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offent- – Tar medansvar i miljøpolitikken. lige skolen grunnlaget for framtidas verdiskapning leg- – Medvirke til økt boligsatsing for unge og vanske- ges. Skolene skal ha god kvalitet, ha et mangfold av ligstilte. metoder og undervisningsformer som sikrer god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være fult på Disse medlemmer viser til merknader vedrø- høyde teknologisk og kunnskapsmessig, og ha ressurser rende bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgif- til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg. ten i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og til merkna- Disse medlemmer viser til at Stortinget har ved- der og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003). tatt en kompetansereform for etter- og videreutdan- Disse medlemmer foreslår at rammeområde 19 ning. Kommunesektoren som er landets største bevilges med 48 147 946 000 kroner, som er arbeidsgiver må ha ressurser til å følge den opp. 5 275 000 000 kroner mer enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil vise til behov for en forster- ket innsats i tilbudet til den enkelte pasient/bruker i 3.2.19.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra helse og omsorgssektoren. Det forutsetter tilstrekkelig Senterpartiet bemanning, og tilstrekkelige kvalifikasjoner hos dem Komiteens medlem fra Senterpartiet som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfor- foreslår at rammeområde 19 bevilges med dring på mange steder. Disse medlemmer foreslår kr 54 235 821 000, kr 11 362 875 000 mer enn Regje- derfor å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Skal ringen forslag. Til sammen kr 7 362 875 av den fore- rekrutteringsplaner ha noen mening, må dette følges slåtte økningen kommer av Senterpartiets forslag om å opp av tilstrekkelige rammer til kommunesektoren slik reversere forslaget om generell kompensasjon for mer- at de kan ansette nok personell til å møte befolkningens verdiavgift i kommunene. behov. Full stilling må bli det vanlige, deltid en mulig- Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt het og turnus og skift må likestilles. alternative budsjett legger opp til en satsing på kommu- Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige nesektoren på 4,93 mrd. kroner utover Regjeringens familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøko- budsjettforslag. Av dette øker kommunesektorens frie nomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og inntekter med 4 mrd. kroner. Dette medlem vil SFO, samt at det finnes gode kultur og fritidstilbud der påpeke at en økning av denne størrelsesorden er nød- ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommu- vendig for å bringe kommunenes økonomi i bedre neøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene. balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne. De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk Dette handler om en god og gratis skole og om en mer finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte verdig omsorg. egenandeler til syke. Dette medlem vil videre vise til at det trengs en flerårig opptrapping av kommuneøkonomien for å Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 191 komme i fornuftig balanse. Dette medlem mener deler, vil det være tilfeldig om det resterende systemet konsultasjonsordninger bør utvikles slik at staten og blir riktig. kommunesektoren på sikt kan komme til enighet om Inntektssystem baseres på at enkeltelementene i prin- hvilke oppgaver som skal løses, og hvordan finansier- sippet delfinansierer hver sine tjenester. Hvis man ingen av disse skal være. En slik løsning vil gi mulighet plukker ut HELE finansieringen av ett tjenesteom- til langsiktig styring og avklarte rammebetingelser for råde, vil det vil være en umulighet å få til et "restsys- den lokale velferden. tem" som delfinansierer den resterende oppgaveporte- Dette medlem vil vise til at Regjeringen i St.prp. føljen riktig, om man da ikke samtidig har til hensikt å nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen la opp til omfordele. en vekst i kommunesektorens inntekter på mellom 3,75 Dette medlem vil vise til at en ved barneverns- og 4,25 mrd. kroner. Dette medlem viser til at et oppgjøret trekker ut 3 665,4 mill. kroner. Uttrek- klart flertall på Stortinget vedtok å styrke kommune- ket håndteres ved hjelp av kriteriene i inntektssyste- sektorens inntekter med 1,5 mrd. utover dette. Det er met. Der gjennomføres det videre en fordeling av et etter dette medlems syn oppsiktsvekkende at beløp (i 2003) på 27,4 mrd. kroner (som er et beregnet Regjeringen verken oppfyller egne lovnader eller Stor- utgiftsbehov) etter et sett kriterier. Barnevernsoppgjø- tingets klare vedtak i sitt forslag til Statsbudsjett. Dette ret gjennomføres ved at den opprinnelige summen på må oppfattes som et klart tillitsbrudd fra kommuner og 27,4 mrd. kroner reduseres med 3 665 mill. kroner. Da fylkeskommuner, som med god grunn har hatt forvent- fordeles altså 23 735 mill. kroner (i 2003-prisnivå), ninger til kommuneopplegget. noe som tilsvarer 86,6 pst. av det opphavelige beløpet. Dette medlem vil videre vise til at kommunal Samtidig reduseres kriteriesettet med 9,6 pst., slik at sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen man bruker 90,4 pst. av de eksisterende kritteriene. i landet. Senterpartiets alternative budsjett gir grunnlag Med andre ord fordeler man de gjenværende 86,6 pst. for at det i kommunesektoren kan ansettes 6 000 flere med 90,4 pst. de gamle kriteriene. Eller det motsva- lærere, helse- og omsorgsarbeidere. Det kan settes i rende: At man trekker ut 13,4 pst. av utgiftene ved å gang nødvendige reparasjoner av skoler og andre bygg. bruke 9,6 pst. av kriteriene. Dette medlem mener Dermed forebygges forfall, arbeidsmiljø og inneklima det må være helt tilfeldig om det blir riktig. forbedres, og mange lokale håndverkere får nye opp- Dette medlem viser til nærmere omtale av Sen- drag. terpartiets opplegg for kommuner og fylkeskommuner Dette medlem vil påpeke at kommunene er ryg- i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. graden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skole, 5 (2003-2004). kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhen- gig av en velfungerende kommune. Kommunesektoren 3.2.19.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra har vært denne regjeringens salderingspost gjennom Kystpartiet tre statsbudsjetter. Senterpartiet sier et klart nei til et Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- videre svarteperspill, der taperne er utpekt på forhånd. slår en ramme på 55 702 946 000 kroner, som er En god skole og en mer verdig omsorg avhenger av 12 830 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, at kommunene settes økonomisk i stand til å løse de jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). oppgavene de er pålagt. Vi mener alle vi skal ha ver- Dette medlem mener at en god økonomi i kom- dens beste skole, mens skolebygg forfaller og lærere munene og fylkeskommunene er avgjørende for at vik- sies opp. Vi rystes alle når det avdekkes omsorgssvikt tige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og på sykehjem og i hjemmetjenesten, selv om vi vil det sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferds- beste for våre gamle og syke. Da må vi gjøre noe med samfunn. Kommunene har ikke bare i oppgave å være problemet. et instrument for å løse oppgaver som staten delegerer Dette medlem viser til at det stadig foretas end- til disse, men også til å løse oppgaver og oppdrag som ringer i inntektssystemet. Dette medlem viser til en befolkningen i sine respektive kommuner finner nød- rekke distriktskommuner som kommer svært uheldig vendige for sin velferd og funksjon. ut. Gjennom de store omfordelingseffektene Rattsø- Dette medlem vil derfor legge vekt på å sikre omleggingen har hatt, og nedtrappingen av tapskom- kommunene og fylkene økonomiske rammer som gir pensasjonen for dette (ekstraordinært skjønnstilskudd), rom for, ikke bare å løse helt nødvendige oppgaver, blir tjenestetilbudet i distriktskommunene stadig mer men helst også gi rom for lokale prioriteringer av opp- utsatt. I tillegg bidrar økt skatteandel og andre endrin- gaver som befolkningen mener det er viktig å løse. ger i inntektssystemet til en sterk omfordeling av mid- Dette medlem har fremmet en rekke forslag om lene. skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må Dette medlem vil vise til at objektiviteten i inn- gå ut over kommunenes og fylkeskommunenes økono- tektssystemet utfordres av endringer i oppgaveforde- miske rammer. Derfor vil dette medlem foreslå at lingen og uttrekksmodeller for enkelte områder. Dette rammetilskuddene innenfor kommunalsektoren økes har særlig vært problematisk for fylkeskommunene. minst tilsvarende skattelettelsene. Dette medlem Når man ut av et helhetlig inntektssystem plukker ut ønsker derfor at bevilgningene under kap. 571 og kap. 572 økes med følgende: 192 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Rammetilskudd til kommuner: Post Formål Mill. kroner 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, økes med ...... 10 175 62 Nord-Norge-tilskudd, økes med ...... 100 63 Regionaltilskudd ...... 0 64 Skjønnstilskudd, økes med ...... 150

Rammetilskudd til fylkeskommuner: Post Formål Mill. kroner 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, økes med ...... 2 285 62 Nord-Norge-tilskudd, økes med ...... 100 64 Skjønnstilskudd 20

3.2.19.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE UNDER RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 19 Tabell 3.38. Forslag til netto rammesum for rammeområde 19 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 42 872 946 - H, KrF og V ...... 45 057 946 2 185 000 A ...... 52 700 846 9 827 900 FrP ...... 41 072 946 -1 800 000 SV ...... 48 147 946 5 275 000 Sp ...... 54 235 821 11 362 875 Kp ...... 55 702 946 12 830 000

3.2.20 Rammeområde 20 (Ymse utgifter og inntekter), under finanskomiteen 3.2.20.1 SAMMENDRAG Tabell 3.39 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen kroner) 2309*) Tilfeldige utgifter ...... 7 816 897 Sum utgifter rammeområde 20 ...... 7 816 897 Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen kroner) 5309 Tilfeldige inntekter ...... 800 633 Sum inntekter rammeområde 20 ...... 800 633 Sum netto rammeområde 20 ...... 7 016 264

*) Jf. Finansdepartementets brev 14. november 2003 om rettelse i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004).

3.2.20.2 KOMITEENS MERKNADER avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet 3.2.20.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra og foreslår at rammeområde 20 bevilges med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 425 164 000 kroner, som er 1 591 100 000 kroner Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- lavere enn det som følger av Regjeringens forslag. telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 193

3.2.20.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra 3.2.20.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk tiet foreslår at rammeområde 20 bevilges med Venstreparti foreslår at rammeområde 20 bevilges 6 985 664 000 kroner, som er 30 600 000 kroner min- med 6 755 464 000 kroner, som er 260 800 000 kroner dre enn det som følger av Regjeringens forslag. mindre enn Regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til sin merknad under kapittel 9 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). 3.2.20.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet 3.2.20.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Komiteens medlem fra Senterpartiet Fremskrittspartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår Komiteens medlemmer fra Fremskritts- at bevilgningene under ramme 20 settes til partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative 6 486 874 000 kroner. Dette er 529 390 000 kroner statsbudsjett foreslår at ramme 20 settes til mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. 7 016 264 000 kroner som er det samme som Regjerin- gen. 3.2.20.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- slår en ramme på 7 014 464 000 kroner, som er 1 800 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004).

3.2.20.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 20 Tabell 3.40. Forslag til netto rammesum for rammeområde 20 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 7 016 264 - H, KrF og V ...... 5 425 164 -1 591 100 A ...... 6 985 664 -30 600 FrP ...... 7 016 264 0 SV ...... 6 775 064 -260 800 Sp ...... 6 486 874 -529 390 Kp ...... 7 014 464 -1 800

3.2.21 Rammeområde 21 (Eksportgarantier m.m.), under finanskomiteen 3.2.21.1 SAMMENDRAG Tabell 3.41 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Inntekter rammeområde 21 (i hele tusen kroner) 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) ...... 416 000 Sum inntekter rammeområde 21 ...... 416 000 Sum netto rammeområde 21 ...... -416 000

3.2.21.2 KOMITEENS MERKNADER kreditt. Dette medlem mener at det er viktig for Komiteen foreslår at rammeområde 21 bevilges næringslivet i Nord-Norge at det finnes en eksportga- med 416 000 000 kroner, som er samme beløp som føl- rantiordning som sikrer en fortsatt satsing på å utvikle ger av Regjeringens forslag. og utvide samhandelen mellom Norge og Russland og særskilt områdene i Nord-Norge og Nordvest-Russ- Komiteens medlem fra Kystpartiet mener land. at det bør satses mer på Garantiinstituttet for Eksport- 194 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.21.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 21 Tabell 3.42. Forslag til netto rammesum for rammeområde 21 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: netto rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... -416 000 - H, KrF og V ...... -416 000 0 A ...... -416 000 0 FrP ...... -416 000 0 SV ...... -416 000 0 Sp ...... -416 000 0 Kp ...... -416 000 0

3.2.22 Rammeområde 22 3.2.22.1 SAMMENDRAG Tabell 3.43 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Utgifter rammeområde 22 (i hele tusen kroner) 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) ...... 261 564 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602) ...... 142 650 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) ...... 968 497 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) ...... 3 425 131 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) ...... 470 085 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ...... 13 157 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) ...... 181 892 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ...... 9 603 801 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) ...... 161 764 1637 EU-opplysning ...... 2 000 1650 Statsgjeld, renter m.m...... 19 277 000 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank ...... 10 000 Sum utgifter rammeområde 22 ...... 34 517 541 Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner) 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) ...... 9 860 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602) ...... 142 650 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) ...... 230 202 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) ...... 44 864 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) ...... 120 340 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) ...... 13 400 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) ...... 1 201 094 5343 Statens varekrigsforsikring ...... 110 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) 423 352 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) ...... 8 511 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ...... 2 820 100 Sum inntekter rammeområde 22 ...... 5 124 373 Sum netto rammeområde 22 ...... 29 393 168

3.2.22.2 KOMITEENS MERKNADER avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet 3.2.22.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra og foreslår at rammeområde 22 bevilges med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre 29 242 168 000 kroner, som er 151 000 000 kroner Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- lavere enn det som følger av Regjeringens forslag. telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 195

3.2.22.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra statsbudsjett foreslår at ramme 22 settes til Arbeiderpartiet 28 899 696 600 kroner, som er en reduksjon i forhold Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- til Regjeringen på 493 471 400 kroner. tiet foreslår å bevilge 21 764 868 000 kroner under Disse medlemmer foreslår å redusere driftsut- rammeområde 22, 7 628 300 000 kroner mindre enn giftene til finansadministrasjon med 10 pst. Disse det som følger av Regjeringens forslag. medlemmer er av den klare oppfatning at det er rom Disse medlemmer viser til at Finansdeparte- for å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster her, mentet anslår at omfanget av den svarte økonomien i og mener at det foreslåtte kutt må ansees for å være Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5- svært moderat og burde dermed kunne gjennomføres 6 pst. av BNP). Dette omfatter både økonomisk virk- uten store problemer. somhet som burde være registrert hos skattemyndighe- tene, men også økonomisk kriminalitet. Disse med- 3.2.22.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra lemmer viser til at Frisch-senteret i en undersøkelse Sosialistisk Venstreparti fra 2002 har anslått at det unndras skatt for mellom 2,9 Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og 10,9 mrd. kroner i året. Unndragelse av merverdiav- Venstreparti peker på at det store omfanget av gift, særavgifter, toll mv. er ikke med i denne undersø- svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansier- kelsen. ingen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen Disse medlemmer mener at det er mye å hente om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatte- på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkonto- etaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler rene bruker på kontroll. Resultater fra forskning viser til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk inter- at hvert årsverk skatteetaten bruker på kontroll gir 4,6 nasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. mill. kroner i økte skatteinntekter. Kemnerkontoret i Vi kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og Oslo regner med at den enkelte ansatte ved kontoret at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene avdekker skatteunndragelser for 3,8 mill. kroner hvert som kommer. år. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene Disse medlemmer vil peke på at avdekkingen til drift i Skatteetaten med 12 mill. kroner. bare er den direkte effekten av kontrollvirksomheten. I Disse medlemmer viser til sin innstilling til tillegg vil økt kontroll ha en preventiv effekt, som fører omorganiseringen av Toll- og avgiftsetaten, der Sosia- til at den samlede innbetalingen av skatter og avgifter listisk Venstreparti går inn for å opprettholde enkelte vil øke. Disse medlemmer har grunn til å tro at distriktsenheter, og foreslår en bevilgning på 3 mill. den preventive effekten vil være langt større enn den kroner til dette. direkte effekten av økt kontroll. Økningene finansieres gjennom kutt i bevilgningen Disse medlemmer vil styrke kontrollvirksom- til drift av departementet. heten hos kemneren med rundt 100 årsverk, og hos Disse medlemmer foreslår at rammeområde 22 skatteetaten med rundt 190 årsverk. Basert på erfarin- bevilges med 29 393 168 000 kroner, som er det gene til skatteetaten og kemneren, anslår disse med- samme som Regjeringen foreslår. lemmer at den økte kontrollvirksomheten samlet vil bidra til å avdekke skatteunndragelser for rundt 630 3.2.22.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra mill. kroner i 2004. Når det gjelder styrkingen av kem- Senterpartiet nerkontorene, foreslår disse medlemmer at Komiteens medlem fra Senterpartiet Finansdepartementet fordeler en bevilgning på 53 mill. viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår kroner til de kemnerkontorene som har størst mulighet at bevilgningene under ramme 22 settes til for å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. 21 618 168 000 kroner. Dette er 7 775 000 000 kroner Under andre rammeområder foreslår disse med- mindre enn Regjeringens forslag. lemmer å styrke Økokrim med 10 stillinger og Dette medlem går mot innføring av den generelle Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner. Dette vil også momskompensasjon for kommunesektoren som bidra til arbeidet med å avdekke svart arbeid og skatte- Regjeringen foreslår. Dette medlem foreslår å øke unndragelser. bevilgningene til innsats mot svart økonomi med 25 Disse medlemmer viser til at Regjeringen fore- mill. kroner. slår at det innføres en generell ordning med kompensa- Dette medlem viser til sin innstilling til omorga- sjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskom- niseringen av Toll- og avgiftsetaten, der Senterpartiet muner, og for private virksomheter som utfører enkelte går inn for å opprettholde enkelte distriktsenheter, og lovpålagte kommunale oppgaver. Disse medlem- foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til dette. mer ønsker ikke å åpne for generell kompensasjon for Økningene finansieres gjennom kutt i bevilgningen merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, og til drift av departementet. viser til sine merknader under kap. 2.2. 3.2.22.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra 3.2.22.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Kystpartiet Fremskrittspartiet Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- slår en ramme på 21 823 168 000 kroner, som er partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative 196 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

7 570 000 000 kroner mindre enn Regjeringens for- ger i gjennomsnitt inn 14 ganger mer i inntekt til staten slag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette Dette medlem mener at det er viktig å desentra- medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger lisere statsadministrasjonen. Dette medlem har innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner vært og er fremdeles i mot den sentraliseringen som på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke skjer innenfor skattevesenet. tollinntektene med minst 550 mill. kroner. Dette medlem viser til at det på grunn av økt Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplys- turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samar- ning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke beidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og Dette medlem viser til den siste tidens meta- forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilg- nolskandaler, som viser at det er et stort behov for flere ningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til stillinger innenfor tollvesenet. Hver tollkontrollør brin- statsbudsjett for 2004.

3.2.22.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 22 Tabell 3.44 Forslag til netto rammesum for rammeområde 22 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... 29 393 168 - H, KrF og V ...... 29 242 168 -151 000 A ...... 21 764 868 -7 628 300 FrP ...... 28 899 697 -493 471 SV ...... 29 393 168 0 Sp ...... 21 618 168 -7 775 000 Kp ...... 21 823 168 -7 570 000

3.2.23 Rammeområde 23 (Skatter og avgifter), under finanskomiteen 3.2.23.1 SAMMENDRAG Tabell 3.45 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen kroner) 5501 Skatter på formue og inntekt ...... 132 550 000 5506 Avgift av arv og gaver ...... 1 234 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum ...... 80 700 000 5508 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen ...... 3 600 000 5511 Tollinntekter ...... 1 486 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv...... 134 800 000 5526 Avgift på alkohol ...... 9 124 000 5527 Vinmonopolavgiften m.m...... 12 300 5531 Avgift på tobakkvarer ...... 7 561 000 5536 Avgift på motorvogner m.m...... 34 701 000 5537 Avgifter på båter mv...... 169 000 5541 Avgift på elektrisk kraft ...... 4 420 000 5542 Avgift på mineralolje mv...... 972 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv...... 4 311 000 5545 Miljøavgifter i landbruket ...... 40 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall ...... 569 000 5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier ...... 6 000 5548 Miljøavgift på klimagasser ...... 63 000 5555 Sjokolade- og sukkervareavgift ...... 991 000 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m...... 948 000 5557 Avgift på sukker ...... 258 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje ...... 791 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 197

St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 5565 Dokumentavgift ...... 3 269 000 5571 Totalisatoravgift ...... 92 500 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) ...... 136 027 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) ...... 110 429 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser ...... 117 000 5700 Folketrygdens inntekter ...... 151 630 000 Sum inntekter rammeområde 23 ...... 574 661 256 Sum netto rammeområde 23 ...... -574 661 256

3.2.23.2 KOMITEENS MERKNADER Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 3.2.23.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra 1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets priorite- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- ringer innen rammeområde 23. telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- 3.2.23.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og foreslår at rammeområde 23 bevilges med -575 982 756 000 kroner, som gir 1 321 500 000 kro- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ner i høyere inntekter enn det som følger av Regjerin- Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003- gens forslag. 2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for detaljene i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. 3.2.23.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Disse medlemmer foreslår at ramme 23 settes Arbeiderpartiet til -578 336 256 000 kroner som er 3 675 000 000 kro- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ner mindre enn Regjeringens forslag. tiet foreslår å bevilge -579 416 256 000 kroner under 3.2.23.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra rammeområde 23, som gir 4 755 000 000 kroner høy- Senterpartiet ere inntekter enn det som følger av Regjeringens for- slag. Komiteens medlem fra Senterpartiet Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår 1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en at ramme 23 settes til 580 283 256 000 kroner. Dette er nærmere gjennomgang av Arbeiderpartiets prioriterin- 5 622 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag. ger innen rammeområde 23. 3.2.23.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra 3.2.23.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Kystpartiet Fremskrittspartiet Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- slår en ramme på -566 407 531 000 kroner, som er partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative 8 253 725 000 kroner mer enn Regjeringens forslag, jf. statsbudsjett foreslår at ramme 23 settes til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004). 556 912 456 000 kroner, som er en inntektsreduksjon i Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 forhold til Regjeringen på 17 748 800 000 kroner. (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en nærmere gjennomgang av Kystpartiets prioriteringer innenfor ramme 23.

3.2.23.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 23 Tabell 3.46 Forslag til netto rammesum for rammeområde 23 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... -574 661 256 - H, KrF og V ...... -575 982 756 -1 321 500 A ...... -579 416 256 -4 755 000 FrP ...... -556 912 456 17 748 800 SV ...... -578 336 256 -3 675 000 Sp ...... -580 283 256 -5 622 000 Kp ...... -566 407 531 8 253 725 198 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

3.2.24 Rammeområde 24 (Utbytte m.m.), under finanskomiteen 3.2.24.1 SAMMENDRAG Tabell 3.47 St.prp. nr. 1 med Kap. Formål: Tillegg nr. 1-11 Inntekter rammeområde 24 (i hele tusen kroner) 5316 Kommunalbanken AS ...... 13 800 5616 Renter og utbytte i Kommunalbanken AS ...... 32 400 5625 Renter og utbytte fra Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap 487 000 (jf. kap. 2421 og 5325) ...... 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as ...... 8 500 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet ...... 25 102 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet ...... 750 5652 Innskuddskapital i Statskog SF ...... 8 500 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) ...... 6 901 800 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet ...... 450 000 5685 Aksjer i Statoil ASA ...... 5 133 000 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank ...... 64 000 Sum utgifter rammeområde 24 ...... 0 Sum inntekter rammeområde 24 ...... 13 124 852 Sum netto rammeområde 24 ...... -13 124 852

3.2.24.2 KOMITEENS MERKNADER 12 419 852 000 kroner, som er en inntektsreduksjon i 3.2.24.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra forhold til Regjeringen på 705 000 000 kroner. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre 3.2.24.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Sosialistisk Venstreparti telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og foreslår at rammeområde 24 bevilges med Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis 13 854 852 000 kroner, som er 730 000 000 kroner alternative budsjett, og foreslår at ramme 24 settes til høyere enn det som følger av Regjeringens forslag. -12 924 852 000 kroner som er 200 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag. 3.2.24.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet 3.2.24.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet foreslår å bevilge -13 137 452 000 kroner under Komiteens medlem fra Senterpartiet rammeområde 24, som gir 12 600 000 kroner høyere viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår inntekter enn det som følger av Regjeringens forslag. at bevilgningene under ramme 24 settes til Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 172 052 000 kroner. Dette er det samme som Regje- 1 (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) for en ringens forslag. nærmere gjennomgang av Arbeiderpartiets prioriterin- 3.2.24.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra ger innen rammeområde 24. Kystpartiet 3.2.24.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Komiteens medlem fra Kystpartiet fore- Fremskrittspartiet slår en ramme på 13 124 852 000 kroner, som er det Komiteens medlemmer fra Fremskritts- samme som Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Til- partiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative legg nr. 1-11 (2003-2004). statsbudsjett foreslår at ramme 24 settes til Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 199

3.2.24.3 OPPSUMMERING AV FORSLAGENE TIL RAMMESUMMER FOR RAMMEOMRÅDE 24 Tabell 3.48 Forslag til netto rammesum for rammeområde 24 (alle tall i 1 000 kroner) Forslag til netto Avvik fra St.prp. nr. 1 Forslag fra: rammesum: med Tillegg nr. 1-11 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 ...... -13 124 852 - H, KrF og V ...... -13 854 852 -730 000 A ...... -13 137 452 -12 600 FrP ...... -12 419 852 705 000 SV ...... -12 924 852 200 000 Sp ...... -13 124 852 0 Kp ...... -13 124 852 0

3.3 Oversikt over forslagene til rammevedtak Komiteen viser når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder til avsnitt 3.2 i denne innstil- lingen. Komiteen viser til tabell 3.49 nedenfor når det gjelder samlet oversikt over forslagene til rammevedtak. Tabell 3.49

Oversikt over forslagene til rammesummer for rammeområde 1-24 (alle tall i 1 000 kroner)

St.prp. nr. 1 med Tillegg Komité Nr nr. 1-11 H, KrF og V A FrP 1) SV Sp Kp Familie-, kultur- og 1 Statsforvaltning 9 879 176 9 566 976 9 971 576 9 699 397 10 131 471 9 956 976 9 986 176 administrasjonsko- (-312 200) (+92 400) (-179 779) (+252 295) (+77 800) (+107 000) miteen 2Familie og forbruker 40 367 799 40 327 799 37 877 099 40 705 615 37 902 556 40 083 299 40 367 799 (-40 000) (-2 490 700) (+337 816) (-2 465 243) (-284 500) (0) 3Kultur 3 019 628 3 023 328 3 122 128 2 327 485 3 437 378 3 128 703 3 255 703 (+3 700) (+102 500) (-692 143) (+417 750) (+109 075) (+236 075) Utenrikskomiteen 4 Utenriks 17 644 552 17 614 552 17 669 052 11 367 152 18 154 552 17 701 552 17 684 552 (-30 000) (+24 500) (-6 277 400) (+510 000) (+57 000) (+40 000) Justiskomiteen 5 Justis 11 225 816 11 200 816 11 331 816 11 803 491 11 446 816 11 335 816 11 352 816 (-25 000) (+106 000) (+577 675) (+221 000) (+110 000) (+127 000) Kommunal- 6 Innvandring, regional 16 018 851 16 447 351 18 111 951 12 118 501 18 064 351 17 165 851 17 165 851 komiteen utvikling, bolig og (+428 500) (+2 093 100) (-3 900 350) (+2 045 500) (+1 147 000) (+1 147 000) arbeid 7 Dagpenger mv. 21 344 000 21 404 000 21 215 200 19 869 000 20 454 000 20 184 000 20 184 000 (+60 000) (-128 800) (-1 475 000) (-890 000) (-1 160 000) (-1 160 000) Forsvarskomiteen 8 Forsvar 29 097 579 28 912 579 29 097 579 30 319 148 24 697 579 28 405 579 29 097 579 (-185 000) (0) (+1 221 569) (-4 400 000) (-692 000) (0) Næringskomiteen 9 Næring 1 865 750 2 235 750 2 488 750 2 323 050 2 324 750 3 455 750 2 855 750 (+370 000) (+623 000) (+457 300) (+459 000) (+1 590 000) (+990 000) 10 Fiskeri 400 913 390 913 461 613 310 513 520 913 465 913 521 913 (-10 000) (+60 700) (-90 400) (+120 000) (+65 000) (+121 000) 11 Landbruk 12 867 547 12 832 547 12 967 547 9 402 947 12 917 547 13 076 647 13 119 547 (-35 000) (+100 000) (-3 464 600) (+50 000) (+209 100) (+252 000) Energi- og miljø- 12 Olje og energi -52 882 931 -52 927 931 -52 576 931 -53 233 031 -54 039 431 -52 690 931 -52 677 931 komiteen (-45 000) (+306 000) (-350 100) (-1 156 500) (+192 000) (+205 000) 13 Miljø 2 347 942 2 325 442 2 389 942 2 010 251 2 815 442 2 588 942 2 588 942 (-22 500) (+42 000) (-337 691) (+467 500) (+241 000) (+241 000) Kontroll- og konsti- 14 Stortinget mv. 1 275 429 1 258 429 1 288 429 1 291 019 1 289 019 1 289 019 1 291 019 tusjonskomiteen (-17 000) (+13 000) (+15 590) (+13 590) (+13 590) (+15 590) Sosialkomiteen 15 Sosial 179 446 700 180 249 700 179 367 700 179 775 700 179 857 500 179 856 700 179 857 500 (+803 000) (-79 000) (+329 000) (+410 800) (+410 000) (+410 800) 16 Helse 84 982 082 85 577 582 86 167 582 86 794 743 86 586 082 87 529 082 86 844 743 (+595 500) (+1 185 500) (+1 812 661) (+1 604 000) (+2 547 000) (+1 862 661) Kirke-, utdannings- 17 Kirke, utdanning og 34 356 492 34 331 092 33 984 892 33 403 730 36 333 892 34 686 585 35 286 492 og forsknings- forskning (-25 400) (-371 600) (-952 762) (+1 977 400) (+330 093) (+930 000) komiteen Samferdsels- 18 Samferdsel 19 941 405 20 036 405 20 861 405 21 088 105 20 812 805 20 941 205 20 971 405 komiteen (+95 000) (+920 000) (+1 146 700) (+871 400) (+999 800) (+1 030 000) Finanskomiteen 19 Rammetilskudd mv. til 42 872 946 45 057 946 52 700 846 41 072 946 48 147 946 54 235 821 55 702 946 kommunesektoren (+2 185 000) (+9 827 900) (-1 800 000) (+5 275 000)(+11 362 875)(+12 830 000) 20 Tilfeldige utgifter og 7 016 264 5 425 164 6 985 664 7 016 264 6 755 464 6 486 874 7 014 464 inntekter (-1 591 100) (-30 600) (0) (-260 800) (-529 390) (-1 800) 21 Eksportgarantier mv. -416 000 -416 000 -416 000 -416 000 -416 000 -416 000 -416 000 (0) (0) (0) (0) (0) (0) 200 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

St.prp. nr. 1 med Tillegg Komité Nr nr. 1-11 H, KrF og V A FrP 1) SV Sp Kp 22 Finansadministrasjon 29 393 168 29 242 168 21 764 868 28 899 697 29 393 168 21 618 168 21 823 168 mv. (-151 000) (-7 628 300) (-493 471) (0) (-7 775 000) (-7 570 000) 23 Skatter og avgifter -574 661 256 -575 982 756 -579 416 256 -556 912 456 -578 336 256 -580 283 256 -566 407 531 (-1 321 500) (-4 755 000)(+17 748 800) (-3 675 000) (-5 622 000) (+8 253 725) 24 Utbytte mv. -13 124 852 -13 854 852 -13 137 452 -12 419 852 -12 924 852 -13 124 852 -13 124 852 (-730 000) (-12 600) (+705 000) (+200 000) (0) (0) Sum før lånetran- -75 721 000 -75 721 000 -75 721 000 -71 382 585 -73 673 308 -72 322 557 -55 653 949 saksjoner og overføring (0) (0) (+4 338 415) (+2 047 692) (+3 398 443)(+20 067 051) til/fra Statens Petro- leumsfond

1) Fremskrittspartiet foreslår i kapittel 9 i denne innstilling dessuten bevilgning til nytt rammeområde 25 Utenlandsbudsjett.

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens med- Dette forslaget er ført til kapittel 12 Komiteens tilrå- lemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med ding. De øvrige fraksjoners forslag er ført til kapittel 11 subsidiær støtte fra komiteens medlemmer fra Arbei- Forslag fra mindretall. derpartiet, jf. budsjettavtale under punkt 3.1.2.2, har tilslutning fra et flertall i komiteen.

4. STATSBANKENE 4.1 Statsbankene - utlånsrammer 4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av nye lån i 2002, saldert budsjett for 2003 og forslag til innvilg- ningsrammer for 2004 for statsbanker med utlånsramme.

Tabell 4.1 Lånerammer for statsbankene i 2002, 2003 og 2004

Mill. kroner Saldert Regnskap budsjett Forslag Statsbank 2002 2003 2004 Statens lånekasse for utdanning ...... 9 590 9 921 11 268 Husbanken ...... 13 000 14 5001) 13 5001) SND ...... 2 109 2 650 1 950 Lavrisikoordningen1) ...... 1 499 1 500 1 500 Risikolåneordningene - Distriktsrettede ...... 506 500 350 - Landsdekkende ...... 104 150 100 Distriktsrettet ordning ...... 5002) 0 Sum ...... 24 699 27 071 26 718

1) 0,5 mrd. kroner er øremerket låneramme til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. 2) Ordningen ble utvidet med 400 mill. kroner til 900 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2003 (ansvarlige lån til såkornfond). Kilde: Finansdepartementet

For 2004 legges det til grunn en total innvilgnings- og at lånerammen for SNDs landsdekkende risikolåne- ramme for statsbankene på 26 718 mill. kroner. Dette ordning settes til 100 mill. kroner. Anslag for innvilg- innebærer en reduksjon på 353 mill. kroner, eller 1,3 ninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning set- pst., i forhold til 2003. Reduksjonen skyldes i hovedsak tes til 11 268 mill. kroner, mens anslag for reduserte lånerammer for Husbanken på 1 000 mill. innvilgninger av nye lån under SNDs distriktsrettede kroner og bortfall av engangsbevilgning på 500 mill. risikolåneordning settes til 350 mill. kroner. kroner til distriktsrettet ordning under SND. Dette mot- Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme svares delvis av økt anslag for låneinnvilgninger for settes til 13 500 mill. kroner. Innenfor ordningen med Statens lånekasse for utdanning på 1 347 mill. kroner. oppføringslån skal Husbanken prioritere bygging av Regjeringen foreslår at utlånsrammen for SNDs lav- nøkterne boliger med god kvalitet, samt tilgjengelighet risikolåneordning videreføres med 1 500 mill. kroner og gode miljøstandarder. Regjeringen vil bygge videre Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 201 på Startlånet som er en ordning for husstander med Husbanken med 1 mrd. kroner for 2004 ut over Regje- boligetableringsproblemer. 500 mill. kroner av ringens forslag. lånerammen er øremerket til etablering av syke- hjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- utlandet. partiet viser til behandlingen i de respektive fagko- mitéinnstillingene under de aktuelle kapitler og poster. 4.1.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk telig Folkeparti og Venstre viser til budsjett- Venstreparti foreslår å øke Husbankens avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet lånerammer med 2,5 mrd. kroner, og viser i denne sam- og slutter seg til å øke lånerammen til Husbanken med menheng til sine merknader under avsnitt 3.2.6 foran. 1 mrd. kroner for 2004 ut over Regjeringens forslag. Disse medlemmer går også mot ordningen med Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regje- omdanningsstipend i Lånekassa. Disse medlem- ringens opplegg til lånerammer og lånebetingelser for mer øker i tillegg det offentliges mulighet til å bruke statsbankene for 2004, og viser til behandlingen av det å stille kapital til rådighet som virkemiddel for å statsbankopplegget i de respektive fagkomitéinnstillin- oppnå definerte mål innenfor distriktspolitikken, gene under de aktuelle kapitler og poster. næringspolitikken og utdanningspolitikken. Det vises i denne sammenheng til merknader om de aktuelle ram- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- meområder. tiet viser til Husbankens ordning med lån til oppfø- ring av nye boliger og til utbedring av eksisterende Komiteens medlemmer fra Senterpar- boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer høy tiet og Kystpartiet viser til disse medlem- boligbyggig, effektiv ressursbruk og virksom konkur- mers respektive forslag om omfattende bedringer i ranse i lånemarkedet. Disse medlemmer viser til rammebetingelser for bygging og utbedring av bolig, at Regjeringen foreslår å redusere utlånsramma i Hus- næringspolitikken og distriktspolitikken. Disse banken med 1 mrd. kroner. Arbeiderpartiet ønsker ikke medlemmer foreslår at Husbankens låneramme at Husbanken skal bremse boligbyggingen og foreslår økes med 2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. derfor å øke lånerammen med 2,5 mrd. kroner til 16 Disse medlemmer foreslår videre at lånerammen mrd. kroner. Disse medlemmer er av den oppfat- for distriktsrettet risikolån over SND økes med 800 ning at en så markant økning i utlånsramma i Husban- mill. kroner. Disse medlemmer viser forøvrig til ken vil ha mye å si for sysselsetting i byggebransjen. nærmere omtale av disse forslagene under de enkelte Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mel- rammeområder i denne innstilling, og i de aktuelle inn- lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil subsi- stillingene fra fagkomiteene. diært slutte seg til forslaget om å øke lånerammen til

5. BESTILLINGSFULLMAKT, TILSAGNSFULLMAKT OG GARANTIFULLMAKT 5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok Tabell 7.1 i Gul bok gir oversikt over bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter:

Tabell 7.1 Oversikt over bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmaker (i hele 1000 kroner)

Bestillings- Tilsagns- Kap. Betegnelse fullmakter fullmakter

116 Deltaking i internasjonale organisasjoner: Finansordningen i det utvidede EØS ...... 600 000 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS ...... 600 000 161 Næringsutvikling: Nærings- og handelstiltak ...... 100 000 Finansieringsordning for utviklingstiltak ...... 1 500 000 Institusjonsutvikling i utviklingsland ...... 80 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter: Humanitær bistand og menneskerettigheter ...... 25 000 164 Fred, forsoning og demokrati: ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land ...... 20 000 170 FN-organisasjoner mv.: Verdens matvareprogram (WFP) ...... 10 000 202 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Bestillings- Tilsagns- Kap. Betegnelse fullmakter fullmakter 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak: Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU ...... 210 000 202 Læringssenteret: Tilskudd til læremidler mv...... 20 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: Spesielle driftsutgifter ...... 100 000 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen: Spesielle driftsutgifter ...... 25 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter: Tilskudd til bygging av studentboliger ...... 170 000 285 Norges forskningsråd: Forskningsformål ...... 37 500 320 Allmenne kulturformål: Nasjonale kulturbygg ...... 176 300 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom: Utsmykking av offentlige bygg ...... 8 300 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten: Driftsutgifter ...... 40 000 551 Regional utvikling og nyskaping: Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ...... 205 000 Transportstøtte ...... 200 000 581 Bolig- og bomiljøtiltak: Tilskudd til boligkvalitet ...... 20 100 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ...... 211 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser: Oppstartingstilskudd ...... 1 512 700 621 Tilskudd som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet: Tilskudd til omsorgstjenester ...... 1 000 Tilskudd til døvblinde og døve ...... 7 000 Nasjonalt folkehelseinstitutt: Driftsutgifter ...... 4 000 Formidlingsvirksomhet ...... 70 000 920 Norges forskningsråd: Tilskudd ...... 140 000 1062 Kystverket: Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...... 3 000 Trafikksentral Nord-Norge ...... 15 000 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ...... 20 000 1115 Mattilsynet: Driftsutgifter ...... 37 000 1148 Naturskade, erstatninger og sikring: Tilskudd til sikringstiltak m.m...... 2 000 Naturskade, erstatninger ...... 55 000 1350 Jernbaneverket: Drift, vedlikehold og investeringer ...... 650 000 1380 Post- og teletilsynet: Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...... 4 000 1400 Miljøverndepartementet: Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ...... 124 200 1426 Statens naturoppsyn: Skjærgårdsparker mv...... 2 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ...... 11 200 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 203

Bestillings- Tilsagns- Kap. Betegnelse fullmakter fullmakter Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ...... 51 000 Statlige erverv, barskogvern ...... 20 200 Statlige erverv, nasjonalparker ...... 58 200 Overføring til skogvern under Jordfondet ...... 40 000 Tilskudd til naturinformasjonssenter ...... 2 000 1429 Riksantikvaren: Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer ...... 16 500 Brannsikring og beredskapstiltak ...... 2 000 1441 Statens forurensningstilsyn: Oppryddingstiltak ...... 20 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Betaling for statsoppdraget ...... 90 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak: Ordinære arbeidsmarkedstiltak ...... 420 848 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ...... 561 304 1700 Forsvarsdepartementet: Forskning og utvikling ...... 5 000 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben: Driftsutgifter ...... 50 000 1731 Hæren: Driftsutgifter ...... 887 000 1732 Sjøforsvaret: Driftsutgifter ...... 400 000 1733 Luftforsvaret: Driftsutgifter ...... 1 500 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg: 125 000 Driftsutgifter ...... Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...... 27 834 000 1790 Kystvakten: Driftsutgifter ...... 45 000 1791 Redningshelikoptertjenesten: Driftsutgifter ...... 80 000 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Tilskudd til sikringstiltak ...... 2 500 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Overføring til Energifondet ...... 130 000 Naturgass ...... 20 000 1830 Energiforskning: Norges forskningsråd ...... 33 000 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap: Nyskaping, fond ...... 1 000 Forsknings- og utviklingskontrakter ...... 100 000 Kilde: Finansdepartementet

For 2004 bes det om fullmakt til å gi nye garantier innenfor følgende totale garantirammer under disse ordnin- gene: Utenriksdepartementet Import fra U-land ...... 50 mill. kroner Nærings- og handelsdepartementet Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap ...... 300 mill. kroner

GIEK - Alminnelig garantiordning ...... 40 000 mill. kroner - eksport/investering i U-land ...... 1 500 mill. kroner 204 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Samferdselsdepartementet Ferger i riksvegsamband ...... 1 136 mill. kroner Finansdepartementet Den nordiske investeringsbank - Grunnkapital til Den nordiske investeringsbank ...... 716 mill. euro - Prosjektinvesteringslån ...... 341 mill. euro - miljølån ...... 63,5 mill. euro

Det vises for øvrig til spesifisert oversikt over statens mens økt fondskapital i Fondet for forskning og nyska- garantiansvar og utbetalinger i 2002 i St.meld. nr. 3 ping utgjør 1,8 mrd. kroner. I tillegg er det bevilget 1,0 (2002-2003) Statsrekneskapen medrekna folketrygda mrd. kroner i økte utlån til Den Norske Stats Husbank. for 2002, vedlegg 4. Imidlertid er utlån til boliglån for statsansatte redusert Økonomireglementet for staten med tilhørende utfyl- med 1,0 mrd. kroner. Den øvrige netto endringen i lende bestemmelser fastsetter normalvilkår for statlige utlån, aksjetegning mv. utgjør 0,9 mrd. kroner. Forven- garantier. Normalvilkårene er basert på tidligere gene- tet nedbetaling av statsgjeld i 2003 anslås uendret i for- relle behandlinger i Stortinget av garantisaker, senest hold til saldert budsjett 2003, dvs. 5,0 mrd. kroner. på grunnlag av Dokument nr. 3:6 (1995-1996), jf. De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2003 Innst. S. nr. 218 (1995-1996). Stortinget har imidlertid anslås nå til 818,7 mrd. kroner. Da er lånetransaksjoner akseptert unntak fra normalvilkårene for flere av de og overføringer fra Statens petroleumsfond inkludert. eksisterende ordningene. Det forutsettes at de tidligere Dette er en økning på 13,1 mrd. kroner i forhold til det godtatte unntakene kan legges til grunn også for garan- budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst. tier som gis i 2004. De nærmere vilkårene for de Inntekter utenom petroleumsinntekter, låne- enkelte garantiordningene er for øvrig omtalt i departe- transaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond mentenes fagproposisjoner. anslås nå å bli 19,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. 5.2 Komiteens merknader Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Komiteen tar dette til orientering og viser når det er redusert med 16,5 mrd. kroner siden saldert budsjett. gjelde bestillings-, tilsagns- og garantifullmakter også Bevilgningene for utbytte er i 1. halvår samlet sett til merknader i de respektive fagkomitéinnstillingene. økt med 0,7 mrd. kroner. Denne økningen skyldes endrede resultatanslag for Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Statkraft SF. 6 GJENNOMFØRINGEN AV INNEVÆREN- Denne økningen motvirkes i noen grad av redusert DE ÅRS BUDSJETT OG UTVIKLINGS- utbytte fra Arcus AS. Anslaget for renteinntekter er TREKK PÅ STATSBUDSJETTETS redusert med 3,6 mrd. kroner. Nedgangen skyldes både UTGIFTSSIDE 1994-2003 reduserte renteinntekter fra Statsbankene og fra stats- 6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) kassens foliokonto i Norges Bank. Gul bok Anslaget under kap. 5309 Tilfeldige inntekter for- ventes å bli 1 mrd. kroner lavere enn budsjettert. Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger på stats- Hovedårsaken er at salget av Vestbanetomta ikke kan budsjettet for 2003 utgjør 838,6 mrd. kroner. Da er gjennomføres som planlagt i 2003. Anslaget for andre lånetransaksjoner og overføringer fra Statens petrole- inntekter økes samlet sett med 1,4 mrd. kroner i forhold umsfond inkludert. Dette er en økning på 7,3 mrd. kro- til saldert budsjett 2003. Dette skyldes i hovedsak økte ner i forhold til det budsjettet som Stortinget vedtok i inntekter til refusjon av ODA-godkjente utgifter og fjor høst. støtte til skipsbygging. Siden saldert budsjett har anslag på utgiftene økt Tilbakebetalinger mv. av lån forventes nå å bli 67,7 med 5,1 mrd. kroner, utenom utgifter til petroleums- mrd. kroner, som er 10,9 mrd. kroner høyere enn saldert virksomheten, lånetransaksjoner og overføring til Sta- budsjett. Hovedårsaken er salg av aksjer i Telenor ASA. tens petroleumsfond. Av denne utgiftsøkningen på 5,1 Folketrygdens inntekter og utgifter er inkludert i stats- mrd. kroner skyldes 1,3 mrd. kroner vedtak i Stortinget budsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som fram- før Revidert nasjonalbudsjett 2003. Stortingets kommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finan- behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med sierer folketrygdens utgifter, dekkes ved et statstilskudd Revidert nasjonalbudsjett 2003 og trygdeoppgjøret gitt gjennom et eget vedtak. Ved salderingen av statsbud- reduserte utgiftene med 0,1 mrd. kroner utenom dag- sjettet høsten 2002 samtykket Stortinget i at det anslåtte penger. Økte anslag på dagpenger og renteutgifter har finansieringsbehovet på 65,8 mrd. kroner ble dekket. siden saldert budsjett økt med henholdsvis 2,8 mrd. Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år, øker kroner og 1,1 mrd. kroner. utgiftene under folketrygden med 5,5 mrd. kroner. For Anslaget for utlån, aksjetegning mv. er økt med 5,2 2. halvår legges det til grunn en netto økning i bevilg- mrd. kroner siden saldert budsjett, hvorav 2,5 mrd. kro- ningene på 0,7 mrd. kroner under folketrygden. Folke- ner skyldes utlån til forvaltning av statlig eierskap, trygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiver- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 205 avgiften anslås å bli 1,0 mrd. kroner lavere enn lagt til ring i én virksomhet under departementet, jf. omtale i grunn i saldert budsjett. Folketrygdens finansierings- Gul bok 2003 (pkt. 7.1) og i St.prp. nr. 65 (2002-2003) behov anslås derfor nå til 73,0 mrd. kroner. Det vil bli Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- fremmet et forslag til vedtak på finansieringsbehovet sjettet medregnet folketrygden for 2003 (pkt. 3.15). basert på anslagsendringer gjennom året, i nysalde- Formålet med samordningen er å styrke den statlige ringsproposisjonen senere i høst. økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på Nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås nå å området. Som ledd i dette arbeidet legger Finansdepar- bli 6,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert bud- tementet opp til å etablere et Senter for statlig økono- sjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm skal etter lov om mistyring fra 1. januar 2004. Statens petroleumsfond i sin helhet overføres til fondet. Senter for statlig økonomistyring vil være et forvalt- I henhold til retningslinjene for Petroleumsfondet, jf. ningsorgan med funksjoner og oppgaver innenfor øko- St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996), skal det ved nomistyring som i dag utføres av Finansdepartementet, framleggelsen av Gul bok for det kommende år vurde- Skattedirektoratet og 18 skattefogdkontorer. Samord- res om det er nødvendig å fremme egen proposisjon ningen vil berøre om lag 280 personer i de nevnte virk- med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring fra somhetene. Senteret vil bestå av en sentral enhet sam- fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap. lokalisert med Skattedirektoratet og seks regionkon- 5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av bud- torer lokalisert på steder der det i dag er skattefogdkon- sjettbalansen, f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som torer. Det legges opp til å etablere regionkontorer i ikke dekkes av avsetningen for tilleggsbevilgninger Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Dram- under kap. 2309. Samlet overføring fra fondet er i sal- men og Hamar. I tillegg vil det bli opprettholdt et kon- dert budsjett fastsatt til 34,8 mrd. kroner. Det oljekor- tor i Vadsø som skal utføre spesialfunksjoner under rigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 59,0 mrd. regionkontoret i Tromsø. Regionaliseringen av økono- kroner, eller 24,2 mrd. kroner høyere enn bevilget mitjenestene planlegges gjennomført over en toårsperi- beløp. Det er i anslag på regnskap for 2003 lagt til ode, med fullføring innen utgangen av 2005. grunn at anslag på tilleggsbevilgninger på utgiftssiden Omstillingskostnadene knyttet til samordningen av som vil bli fremmet i 2. halvår, dekkes ved reduserte virksomheten innen statlig økonomistyring vil bli avsetninger for ymse utgifter. Det er imidlertid lagt til begrensede med den omtalte organisasjonsmodellen. grunn at reduserte inntektsbevilgninger på 1,0 mrd. Dette skyldes bl.a. at det tas utgangspunkt i skatteeta- kroner ikke dekkes inn. Dette skyldes at bevilgningen tens nåværende organisasjon. Det legges til grunn at på kap. 5309 Tilfeldige inntekter reduseres med 1,0 tiltaket etter få år vil føre til en varig innsparing som mrd. kroner, hovedsakelig som følge av utsatt salg av samlet overstiger omstillingskostnadene. I Finansde- Vestbanetomta fra 2003 til 2004. Det er fortsatt usik- partementets fagproposisjon for 2004, nytt kap. 1631 kerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. Senter for statlig økonomistyring, omtales de budsjett- halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte messige sidene av samordningen nærmere. underskuddet i 2003. Regjeringen vil derfor komme Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken. tilbake med oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret overføring fra Petroleumsfondet til statskas- REVISJON AV ØKONOMIREGELVERKET sen i nysalderingsproposisjonen for 2003. Finansdepartementet har i 2002 og 2003 gjennomført Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakefø- den første samlede revisjonen av økonomiregelverket ring fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets finan- for staten siden det trådte i kraft i 1997. Det reviderte sieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån og regelverket vil tre i kraft fra 1. januar 2004. Departe- gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. Bruttofinan- mentet har i arbeidet lagt vekt på aktiv brukermedvirk- sieringsbehov ble i saldert budsjett 2003 anslått til 25,7 ning gjennom referansegrupper og seminarer for mrd. kroner. Bruttofinansieringsbehovet anslås nå til departementene og underliggende virksomheter. 19,9 mrd. kroner. Utkast til revidert regelverk har vært på høring i stats- Det er i proposisjonen videre redegjort for Statsregn- forvaltningen. skapet medregnet folketrygden for 1. halvår 2003. I Finansdepartementet har tre hovedmålsettinger med kapittel 9 i proposisjonen er det redegjort for utvi- revisjonen: klingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside 1994-2003. – Videreutvikling, bl.a. for å oppdatere regelverket i 6.2 Komiteens merknader forhold til teknologisk utvikling og erfaringer Komiteen tar Regjeringens omtale til orientering. siden regelverket trådte i kraft. – Forenkling, gjennom endringer i struktur og opp- bygging, samt reduksjon i regelomfang. 7. STATLIG ØKONOMISTYRING – Desentralisering og virksomhetstilpasning. 7.1 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten Det er i proposisjonen redegjort nærmere for revisjo- 7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) nen. Gul bok SAMORDNING AV RESSURSER INNENFOR STATLIG INNRAPPORTERINGSLØSNING FOR STATSREGNSKAPET ØKONOMISTYRING Fra 1. januar 2003 ble det som generell ordning inn- Finansdepartementet forbereder en samordning av ført månedlig rapportering til statsregnskapet. Dette eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomisty- innebærer at statsregnskapet i større grad enn tidligere 206 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 holdes à jour gjennom regnskapsåret fordi rapporte- budsjettert, og vil understreke at det gir grunn til uro ringsløsninger er effektivisert. Finansdepartementet om ei eventuell underbudsjettering skal "rettast opp" har lagt til rette for, og i 2003 tatt i bruk, internett- ved overføringar frå Skatteetaten. Desse medle- basert innsending av regnskapsrapporter til statsregn- mene vil difor følgje denne saka nøye. skapet. Denne rapporteringsformen kommer i tillegg til løsningen for elektronisk rapportering som ble tatt i 7.2 Administrativ omlegging av arbeidsgiver- bruk høsten 1999. avgiften for statlige virksomheter 7.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) RAMMEAVTALER OM KONTOHOLDS- OG BETALINGS- Gul bok TJENESTER Siden 1977 har staten hatt en forenklet ordning med Betalingsformidlingen for statlige virksomheter sentral beregning av arbeidsgiveravgiften etter høyeste skjer gjennom statens konsernkontoordning. Ordnin- avgiftssats for ordinære statlige virksomheter. Formå- gen gjelder for departementene og underliggende virk- let med ordningen var å effektivisere og forenkle lønns- somheter og sikrer at statlige midler daglig samles i og regnskapsarbeidet for statlige virksomheter bl.a. Norges Bank. ved å utnytte IT-ressursene i statsregnskapet til å gjen- Finansdepartementet har i 2003 på vegne av staten nomføre beregningen basert på virksomhetenes inn- inngått nye rammeavtaler om betalingstjenester og sendte regnskapsrapporter. Beregningsgrunnlaget er kontohold med henholdsvis Den norske Bank, Gjensi- brutto lønnsutgifter rapportert på standard driftsposter dige NOR Sparebank og Nordea. I tillegg har Citibank post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter. fått tilsagn om at en rammeavtale for utenlandsbetalin- Nettobudsjetterte statlige virksomheter og andre virk- ger vil bli inngått under forutsetning av at banken vide- somheter der lønnsutgifter budsjetteres på andre poster reutvikler enkelte funksjonelle løsninger. Avtalene enn standard driftsposter, beregner arbeidsgiveravgif- løper til utgangen av 2004, med rett for staten til å for- ten helt eller delvis selv. lenge dem med inntil 2 år. Rammeavtalene sikrer at Utover begrensningen som ligger i at beregning gjø- virksomhetene får tilgang til tidsmessige og gode beta- res på standard driftsposter, er det en svakhet at den lingstjenester hos bankene, i tillegg til at de forenkler sentrale beregningen gjøres til én sats. Dette innebærer anskaffelsesprosessen for virksomhetene. at det ikke kan tas hensyn til arbeidstakers bosted, alder og lønnsnivå, slik næringslivet må gjøre i sine bereg- 7.1.2 Komiteens merknader ninger. Komiteen tar Regjeringens omtale til orientering. Fra 2004 gjennomføres en administrativ omlegging fra sentral beregning av arbeidsgiveravgiften til at stat- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- lige virksomheter selv beregner og fører arbeidsgiver- tiet viser for øvrig til behandlingen av Finansdeparte- avgiften i regnskapet. Virksomhetene benytter mentets fagprop., som blir behandla i Budsjett-innst. S. moderne lønns- og regnskapssystemer med standard nr. 6 (2003-2004). funksjonalitet for beregning av arbeidsgiveravgiften. Lokal beregning av arbeidsgiveravgiften gir bedre Medlemene i komiteen frå Sosialistisk grunnlag for kontroll og oppfølging av regnskap og Venstreparti viser til Regjeringa sitt forslag om å budsjett på virksomhetsnivå. Etter departementets syn reorganisere økonomitenestene i skatteetaten. Desse vil dette kunne bidra til administrativ forenkling. medlemene var imot denne omorganiseringa og Det legges opp til at statlige virksomheter som fremja forslag i revidert nasjonalbudsjett i tråd med hovedregel skal følge de generelle reglene for bereg- det. ning av arbeidsgiveravgiften, men fortsatt med foren- Desse medlemene vil peike på at dette er ei klet oppgjør av avgiften. Dette innebærer at arbeidsgi- uforståeleg sentralisering av oppgåver som like godt veravgiften blir utgiftsført på virksomhetens kan gjerast desentralisert. Desse medlemene vil utgiftskapittel og inntektsført under kap. 5700 Folke- vise til at den leiande blesten i organisasjonstenkinga i trygdens inntekter post 72 Arbeidsgiveravgift i virk- statleg sektor dei siste åra har vore store regionkontor somhetens regnskapsrapport til statsregnskapet. (store geografiske regionar) som struktureiningar. Høyeste avgiftssats har vært hovedregelen for stat- Regionaliseringa til dei store byane våre fører til urba- lige virksomheter, og det legges derfor ikke opp til nisering av makt og avgjerdsnivå. 170 arbeidsplassar noen overgangsordning fram til 2007. Det betyr at høy- vert flytta frå distrikt til byar, som følgje av denne este avgiftssats skal benyttes fra 2004, med unntak for omorganiseringa. Finnmark og Nord-Troms der nullsats skal benyttes. Desse medlemene vil understreke at ei regiona- Dette gjelder også for de statlige helseforetakene. lisering av avgjerdsnivåa vil vere med å tappe distrikta Departementet vil gjennom forskrifter og retningslin- for folk med høg kompetanse, og ein svekkar breidda i jer gi nærmere bestemmelser for beregning, oppgjør og høgkompetente fagmiljø. På sikt vil dette forverre regnskapsføring av arbeidsgiveravgiften i statlige virk- rekrutteringa av kompetente fagfolk i distrikta, fordi somheter. ein må ha ei breidde i fagmiljøa for å kunne tilby Omleggingen fra 2004 innebærer at arbeidsgiverav- attraktive arbeidsplassar for folk med høg kompetanse. giften også skal utgiftsføres og inntektsføres i samme Desse medlemene er òg usikre på om etable- regnskapsperiode som avgiften pådras. Dette er en end- ringa av Statleg senter for økonomistyring er godt nok Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 207 ring fra dagens sentrale beregning, der arbeidsgiverav- Som en overgangsordning ved administrativ omleg- giften for årets to siste måneder blir postert til utgift og ging av arbeidsgiveravgiften for statlige virksomheter, inntekt i neste års statsregnskap. For å unngå en opp- samtykker Stortinget i at Finansdepartementet kan blåsingseffekt i statsregnskapet i innføringsåret 2004, unnlate å postere sentralt beregnet arbeidsgiveravgift foreslås det at Finansdepartementet gis fullmakt til for perioden november og desember 2003 i statsregn- ikke å postere sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for skapet for 2004." de to siste månedene i 2003 i statsregnskapet for 2004. Det vil bli redegjort for størrelsen på avgiftsbeløpene Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for november og desember 2003 i stortingsmeldingen partiet viser til at Fremskrittspartiet ved gjentatte om statsregnskapet for 2003. Det legges til grunn at anledninger har foreslått en generell momskompensa- endret periodisering av arbeidsgiveravgiften ikke vil sjonsordning for kommunene sammen med en netto- påvirke statsbudsjettets og statsregnskapets nivå på de ordning for budsjettering og regnskapsføring av mer- årlige utgifter og inntekter i særlig grad. verdiavgift for statsforvaltningen. Disse med- lemmer støtter Regjeringens forslag, men er ikke like 7.2.2 Komiteens merknader tilfreds med at Regjeringen ikke legger opp til en gjen- Komiteen tar dette til orientering. nomføring før 2006.

7.3 Nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen 8. OPPFØLGING AV STATSBUDSJETT- 7.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) UTVALGETS UTREDNING Gul bok Komiteen viser til Gul bok, kapittel 10 Oppføl- Fra 2006 legges det opp til innføring av en nettoord- ging av Statsbudsjettutvalgets utredning. Komiteen ning for budsjettering og regnskapsføring av merverdi- vedtok i møte 11. november 2003 å behandle nevnte avgift for statsforvaltningen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 kapittel i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) med avgi- (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. velsesfrist 10. desember 2003. For å sikre en provenynøytral omlegging til en netto- ordning, må alle budsjettposter justeres for utgifter til 9. ANDRE MERKNADER OG FORSLAG merverdiavgift som i dag ligger i budsjettrammene. FREMSATT UNDER KOMITEENS Det legges opp til at dette skal skje på et regnskapsmes- BEHANDLING sig grunnlag. Regnskapsmessig grunnlag skal etable- res gjennom endrede regnskapsrutiner fra 2004, slik at 9.1 Balanse i helseforetakene utgifter til merverdiavgift synliggjøres i regnskapene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Det legges vekt på at rutinen i 2004 innføres på en slik fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, måte at den er enkel å administrere og er mest mulig fremmer følgende forslag: robust i forhold til innføringen av nettoordningen i 2006. Regnskapssystemene som benyttes av virksom- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til hetene er laget for å behandle merverdiavgift etter de balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2005." krav som stilles gjennom merverdiavgiftsloven, og disse systemene kan relativt enkelt settes opp slik at Komiteens flertall, medlemmene fra merverdiavgiften registreres. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- Det er Finansdepartementets vurdering at statlige parti og Venstre, viser for øvrig til budsjettavtalen virksomheter fra 2004 kan bruke regnskapssystemet til mellom partene, jf. punkt 3.1.2.2 å ta ut rapporter som synliggjør regnskapsført merver- diavgift. De administrative konsekvensene av den Komiteens medlemmer fra Fremskritts- regnskapsmessige omleggingen blir dermed begrenset. partiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser Finansdepartementet vil gi nærmere retningslinjer til disse partiers alternative statsbudsjett, og fremmer overfor forvaltningen for hvordan den regnskapsmes- følgende forslag: sige omleggingen fra 2004 skal gjennomføres. Regje- ringen vil komme tilbake til et konkret forslag til en "Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift for balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2006." ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til for- 7.3.2 Komiteens merknader slaget fra flertallet. Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt til postering av sen- 9.2 Miljøvennlig bruk av gass tralt beregnet arbeidsgiveravgift, jf. forslag II under Komiteens flertall, medlemmene fra kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslaget lyder: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- parti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom "Fullmakt til postering av sentralt beregnet arbeids- partene og fremmer følgende forslag: giveravgift 208 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlands- tinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke budsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet. bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av Innovasjonsselskapet i Grenland gis i oppdrag å eta- etterspørselssiden og "finanspolitiske indikatorer" ved blere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive behandlingen av statsbudsjettet legger en klar begrens- frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inklu- ning på offentlige utgifter selv om staten har penger å dert CO2-håndtering. Det vurderes også en eventuell bruke. I dagens budsjettsystem med tabeller og indika- utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av torutregninger regnes alle foreslåtte endringer av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen Regjeringens forslag til budsjettet å ha tilnærmet nøy- som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. aktig samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig Det må snarest etableres en støtteordning for bygging av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert og partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortin- finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp get om dette senest i forbindelse med Revidert nasjo- skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra nalbudsjett 2004." utlandet og kjøp av varer og tjenester i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig Komiteens medlemmer fra Fremskritts- disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig partiet og Senterpartiet viser til disse partiers perspektiv. respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjet- 9 (2003-2004), som er disse partiers primære syn når tet til å omplassere deler av statens finansformue (olje- det gjelder bruk av gass. fondet) til realformue ved hjelp av investeringer i real- Disse medlemmer slutter seg subsidiært til for- kapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak er slaget fra flertallet. ekstraordinære og vil bidra til å bedre tilbudssiden i økonomien samt redusere presset på det norske helse- 9.3 Ny næringsdrift i Årdal og Høyanger vesen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som ikke fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende for- har direkte virkning på den innenlandske økonomien. slag: De som er mot vår bruk av oljeinntekter til realinveste- ringer fordi det angivelig skal ha uheldige virkninger "Stortinget ber Regjeringen om å ta aktivt del i arbei- på norsk økonomi via innenlandsk etterspørsel, kan det for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal ikke ha de samme motforestillingene mot de samme og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av realinvesteringer når disse settes opp i et eget uten- industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor landsbudsjett. nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investor- Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet isolert sett miljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler." medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette kan bli motvirket av økt privat sparing som følge Komiteens flertall, medlemmene fra av økt privat disponibel inntekt etter at skatte- og Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- avgiftsnivået er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli parti og Venstre, viser til budsjettavtale mellom en reduksjon i eksportoverskuddet som har sin motpart partene, jf. punkt 3.1.2.2. i økt innenlandsk kapitaloppbygging. Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter Komiteens medlemmer fra Senterpar- gjennom overføringer fra petroleumsfondet. tiet og Kystpartiet viser til forslag nedenfor og For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensik- slutter seg subsidiært til forslaget fra flertallet. ten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgif- ter som skal kunne betales fra dette budsjettet. 9.4 Modernisering av smelteverk i Høyanger og Avgrensninger kan være: Årdal – ikke varige og langsiktige utgifter Komiteens medlem fra Senterpartiet og – løpende driftsutgifter bør alltid være av en karak- Kystpartiet fremmer følgende forslag: ter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3 år "Stortinget ber Regjeringen forhandle fram en avtale – kjøp av utstyr skal ikke inngå i et vedvarende om myndighetsdeltakelse i modernisering av smelte- anskaffelsesprogram verkene i Høyanger og Årdal." – skal ikke muliggjøre flytting av andre midler fra innenlandsk til utenlandsk bruk ved at midler på 9.5 Et utenlandsbudsjett utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor For å anskueliggjøre virkningen av Fremskrittsparti- dagens ramme ets finanspolitikk, og for å komme i møte de partier som mener at økt bruk av løpende oljeinntekter over Disse medlemmer forutsetter at det gjøres end- det ordinære statsbudsjettet vil gi inflasjonspress og et ringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen høyere rentenivå, vil komiteens medlemmer Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 209 fører normal kontroll med at forutsetningene med eget Kjøp av utstyr til grunnskoler og videregående skoler utenlandsbudsjett ivaretas. Disse medlemmer viser til det behovet som er i Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjet- grunnskolen og den videregående skolen for oppdatert tet for 2004 skal omfatte følgende områder: IKT-utstyr. Dette vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn forslår disse EUs rammeprogram for forskning medlemmer å bevilge midler til kjøp av utstyr, i før- Disse medlemmer viser til at dette er kostnader ste rekke IKT-utstyr, i grunnskolen og den videregå- forbundet med den norske kontingenten for neste år ende opplæringen. ved å være med på EUs sjette rammeprogram for fors- kning. Disse medlemmer vil understreke betyd- Kjøp av forskningsutstyr ningen av at Norge deltar i dette europeiske samar- Disse medlemmer viser til det store behovet beidsprosjektet innenfor forskningssektoren. De kost- som er i forskningssektoren for kjøp av relevant utstyr. nadene som er forbundet med dette rammeprogrammet Dette vil ikke ha nevneverdig innvirkning på norsk vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å disse medlemmer å overflytte midler til kjøp av bevilge disse midlene over utenlandsbudsjettet. forskningsutstyr til utenlandsbudsjettet

Tilskudd til kjøp av studier i utlandet Finansiering av norske militærstyrker i utlandet Disse medlemmer viser til betydningen av at Disse medlemmer viser til at Forsvaret bidrar norske studenter får gode rammebetingelser for å reise med styrker i ulike oppdrag i utlandet. Dette kan være utenlands og studere ved kvalitetsmessig gode utdan- innsats gjennom FN-oppdrag eller NATO-oppdrag. ningsinstitusjoner. Internasjonaliseringen som pågår Denne innsatsen medfører en belastning på forsvars- innenfor høyere utdanning, der også GATS er en budsjettet. Disse medlemmer mener denne aktivi- pådriver, gjør at det er viktig for Norge å satse på å til- teten bør belastes utenlandsbudsjettet. Ettersom dette trekke seg studenter og ikke minst sende norske stu- er aktivitet som foregår utenlands og at det meste av denter ut. Kostnadene som er forbundet med å studere materiellanskaffelser i forbindelse med denne aktivite- i utlandet har ikke innvirkning på norsk innenlandsøko- ten skjer fra leverandører utenfor Norge, påvirker ikke nomi. På bakgrunn av dette ønsker disse medlem- dette innenlandsøkonomien. Det er også naturlig å mer å avsette ekstra midler på utenlandsbudsjettet for finansiere denne aktiviteten utenfor rammen, slik at å stimulere flere norske studenter til å studere i utlan- annen nødvendig aktivitet og anskaffelse i Forsvaret det. Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av for øvrig ikke blir påvirket av den innsats Norge bidrar at spesielt talentfulle elever får mulighet til å utdanne med i forbindelse med utenlandsoperasjoner. seg ved toppinstitusjonene innenfor høyere utdanning på verdensbasis, selv om kostnadene forbundet med å Redningstjenesten, innkjøp av helikoptre og materiell benytte seg av disse skolene er høye. Disse medlemmer viser til at Redningstjenesten har behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid Kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler med å redde liv. Redningstjenesten bør disponere egne Disse medlemmer viser til det behovet som er helikoptre i flere norske byer. Helikopter produseres innenfor universitets- og høyskolesektoren når det gjel- ikke i Norge og må følgelig kjøpes i utlandet. Dermed der nytt IKT-utstyr. Dette vil ikke ha noen innvirkning påvirker ikke dette innenlandsøkonomien. på norsk innenlandsøkonomi. Politiet, innkjøp av våpen og utstyr Kjøp av annet utstyr og tjenester til universitet og Politiet har behov for mer våpen og utstyr. høyskoler Disse medlemmer viser til det behovet som er Styrke næringslivets eksportinnsats innenfor universitet og høyskolesektoren når det gjel- Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å der kjøp av utstyr og tjenester. Dette vil ikke ha innvirk- øke norske bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet ning på norsk innenlandsøkonomi. i internasjonale markeder, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer ønsker å Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer øke disse mulighetene gjennom: Disse medlemmer viser til at Norge deltar i en rekke internasjonale utdanningsprogram, og vil under- – markedsinformasjon streke betydning av at den norske utdanningen deltar – bistand til enkeltbedrifter med små og mellomstore sterkt i internasjonal sammenheng. Dette vil ikke ha bedrifter som prioritert målgruppe innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne – bransje- og nettverkssamarbeid bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte – profilering av norsk næringsliv bevilgningen tilskudd til internasjonale program til utenlandsbudsjettet. Markedsføre Norge som turistland Det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen, og et bety- delig rom for å ta imot flere turister i Norge. Det er 210 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 mangel på kunder som er problemet, og det vil i ethvert ner. Disse medlemmer foreslår å organisere en henseende være fornuftig å bedre kapasitetsutnyttelsen kampanje for økt forståelse for beskatning av sel og av det eksisterende næringsliv. Mange slike små og hval ved bruk av norske utenriksstasjoner og profesjo- mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene, og nelle informasjonsselskaper i flere land. dette vil være god distriktspolitikk. Staten bør iverk- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: sette en omfattende reklamekampanje for Norge som turistland i utlandet. "a I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres føl- Kampanje for å styrke internasjonal forståelse for gende endring: sel- og hvalfangst Disse medlemmer viser til at behovet for sel- og Nytt punkt 5 skal lyde: hvalfangst for å redusere disse dyrs beskatning av fis- Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet keriressurser er stort og voksende. For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte sel og hval for b å holde bestanden på et forsvarlig nivå. Den største I Stortingets vedtak av 16. oktober 2003 om stats- hindring for en fornuftig beskatning er den internasjo- budsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende nale opinion og holdningene i den internasjonale hval- endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde fangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjo- 25 (Utenlandsbudsjett).

c Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2004 i henhold til oppstillingen nedenfor.

Inntekter (overført fra petroleumsfondet) ...... 3 700 000 000 Utgifter EUs rammeprogram for forskning ...... 570 000 000 Tilskudd til studier i utlandet ...... 100 000 000 Kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler ...... 100 000 000 Kjøp av annet utstyr og tjenester til universitet og høyskoler ...... 100 000 000 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer ...... 70 000 000 Kjøp av utstyr til grunnskoler og videregående skoler 100 000 000 Kjøp av forskningsutstyr ...... 160 000 000 Finansiering av militærstyrker i utlandet ...... 1 000 000 000 Redningstjenesten, kjøp av helikoptre og materiell ...... 1 000 000 000 Politiet, innkjøp av våpen og utstyr ...... 150 000 000 Styrke næringslivets eksportinnsats ...... 100 000 000 Markedsføre Norge som turistland ...... 200 000 000 Kampanje for å styrke internasjonal forståelse sel- og hvalfangst ...... 50 000 000 Sum utenlandsbudsjett ...... 3 700 000 000"

9.6 Opprettelse av og utvidelse av fond langsiktige perspektivet gode rammebetingelser, blant Komiteens medlemmer fra Fremskritts- annet å legge til rette for høyteknologisk utvikling i partiet mener at på en del områder er forutsigbarhet bransjen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye og langsiktig planlegging spesielt viktig. Disse muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabili- gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som tet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene er vanskeligere tilgjengelige kan utvinnes. Disse skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for skapes stabile organisasjonsformer for slike fond. langsiktig planlegging og gjennomføring av fors- kningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsav- 9.6.1 Fond for energi- og petroleumsforskning kastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomhe- midler til forskning må konkurrere med midler til ten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassek- over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker å toren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette sikre slik forutsigbarhet og stabilitet ved at det avsettes århundret, og vil være av stor betydning for en videre midler til et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og ver- avkastningen av dette skal finansiere relevante og for- diskapning. Disse medlemmer vil påpeke at dette nuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 211 skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der sysselsetning vil medverke til å oppretthalde busetnad avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet i heile Noreg. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknolo- Desse medlemene fremjar fylgjande forslag: gien for oljeleting og annen energiforskning. Oppret- telsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nød- "Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein plan vendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad for utflytting av 5 000 årsverk over ein 5-årsperiode frå vil være en investering i fremtidig vekst i norsk øko- Oslo-regionen." nomi. Sentralisering på norsk 9.6.2 Forskningsfondet - fondskapital Desse medlemene viser til at flyttestraumen til Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet og Osloregionen på 1990-talet auka markert. I løpet av velferd. Forskningen har stor betydning for den økono- dette tiåret voks folketalet med 10 pst., til 1,3 mill. inn- miske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige byggjarar. Innflytting frå utlandet forklarer ein god del generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med av denne auken, men hovudårsaka er nettoinnflytting at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive frå andre delar av Noreg: I gjennomsnitt har om lag og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. 4 200 personar meldt adresseendring til Osloregionen Gjennomsnittlig OECD-nivå for forskningsinnsats er frå andre fylke kvart år. 2,33 pst. av BNP (2001-tall), ifølge Finansdepartemen- I same periode går folketalet i periferikommunane i tet. Opptrappingsplanen for forskningsbevilgninger Noreg ned med 3,4 pst. Nedgangen er sterkast i Nord- som ble lagt frem i forbindelse med RNB for 2001, tall- Noreg, med 5,4 pst. I utkantkommunane på Austlandet festet et behov for en økning i de offentlige FoU-mid- og i Midt-Noreg minska folketalet med høvesvis 3,1 og lene med til sammen 4 mrd. kroner i perioden 2002- 3,2 pst, medan talet på busette personar i periferien på 2005. Anslaget forutsatte en 60/40 fordeling mellom Vestlandet i perioden 1990-2000 gjekk ned med 2,3 private og offentlige kilder. Etter at opptrappingspla- pst. nen ble lagt frem, har forskningsbevilgningene over Endringane i den norske busetnadsmønsteret kokar statsbudsjettet økt med 2,7 mrd. kroner. Det er gjort dermed ned til ei overordna flytting frå nord til sør, der nye anslag som viser at vekstbehovet for å nå gjennom- innanlandsk nettoflytting til Osloregionen langt på veg snittlig OECD-nivå har økt. Anslagene viser et vekst- har vore eit spegelbilete av netto utflyttingar frå Nord- behov for offentlige kilder på om lag 4,4 mrd. kroner Noreg. I tillegg har flyttestraumane innanfor kvar for årene 2004 og 2005. Dette innebærer at den offent- region i regelen gått frå utkantkommunar til større tett- lige innsatsen må økes med om lag 3,3 mrd. kroner i stader. På 1990-talet voks folketalet i småby- og tett- 2005 for å nå OECD-målet. stadkommunar med 3,6 pst. Disse medlemmer vil bemerke at det ikke frem- Desse medlemene vil elles peike på at den tilta- står som spesielt offensivt å operere med en målsetting kande urbaniseringa på kostnad av periferien er ikkje om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå. Faktisk burde eit utprega norsk fenomen. Tilsvarande prosessar går Norge ha langt større ambisjoner enn som så. føre seg i Sverige, Finland, Polen og Romania. Sam- I denne omgang vil disse medlemmer gi et løft stundes er det ikkje snakk om nokon alleuropeisk ved å sette av 3 mrd. kroner ekstra til forskningsfondet. trend: På 1990-talet gjekk folketalet i storbyane i til Dette vil ikke alene bringe norsk forskning i mål, men dømes Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits det er et viktig steg på veien. ned. I land som Tyskland, Spania og Italia har utvik- linga i denne perioden gått i retning av mindre konsen- 9.6.3 Fond for materiellanskaffelser i Forsvaret trasjon av byane. Disse medlemmer foreslår å etablere et fond til materiellinvestering på 3,4 mrd. kroner. Dette vil gi Arbeidsplassar og sentralisering Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige Desse medlemene viser til at flyttingar over materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur kommunegrensene på 1990-talet har lege på om lag 40 uten at dette går utover driftsbudsjettet. Det er naturlig pr. 1 000 innbyggjarar kvart år. I fylgje Statistisk sen- at store materiellanskaffelser finansieres utenfor ram- tralbyrå er det tre hovudårsaker som driv brorparten av men. flyttingane: Om lag 9 pst. er utdanningsmotiverte; ung- dom reiser frå heimen for å ta høgare utdanning. For 9.7 Ein strategi for desentralisering av statlege korte flyttingar er det bustadforhold dominerer. Folk arbeidsplassar flyttar til billigare og/eller betre bustader utan å skifte Medlemene i komiteen frå Senterpartiet arbeid. og Kystpartiet fremjar forslag om at Regjeringa Flytting over lengre avstandar er derimot arbeidsmo- legg fram ein plan for vidare utflytting av 5 000 statlege tiverte; styrt av arbeidstilbod og lønsforhold. Halvpar- arbeidsplassar frå Osloregionen over ein 5-årsperiode. ten av dei flyttar meir enn 10 mil som gjer det grunna Desse medlemene meiner lokalisering av statlege tilhøve på arbeidsmarknaden. Flyttingar mellom regio- arbeidsplassar har ein direkte effekt på busetnadsmøn- nar er i regelen konjunkturavhengige: Auka tilbod av steret, og at ei meir desentralisert fordeling av statleg arbeidsplassar fungerer som magnetar på arbeidskraft, og omfanget av flyttingane aukar under høgkon- 212 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 junkturar, som i perioden 1984-1986 og etter midten av verk etter overtaking av sjukehussektoren (helseføre- 1990-talet. Desse medlemene vil vise til at økono- taka) frå fylkeskommune. På 1990-talet har talet på misk motivert flyttestraumar går ikkje "lovmessig" mot årsverk i staten samla sett auka med 7 pst. I Osloregio- sentrum: Desentraliseringa i flyttemønsteret i tida nen var derimot veksten på 15 pst., medan den statlege 1977-1983 hang til dømes saman med auka støtte til sysselsetjinga i bygder og bygdebyar gjekk ned med 8 primærnæringane og markert satsing på offentleg sek- pst. (Kjelde: Lie, Ivar: "Regionale endringar i statleg tor i kommunane. sektor. Sysselsetjingsendringar i staten 1980-2000 for- delt på regionar langs ein sentrum-periferi-dimensjon", Spiraleffektar Samarbeidsrapport 2003 NIBR/Norut). Desse medlemene viser til at den tiltakande flyt- Desse medlemene meiner at dette illustrerer testraumen frå periferi til sentrum på 1990-talet fører korleis dei statlege arbeidsplassane vert i stendig større til sjølvforsterkande spiralar. Forfordeling av distrikta grad sentraliserte til det sentrale Austlandsområdet på gjer at arbeidsmarknaden i byar og tettstader vert rela- kostnad av periferikommunane. Dei sistnemnde utgjer tivt meir attraktiv. Dette fører til auka tilstrøyming, og meir enn halvparten av landets 435 kommunar, og dinest pressproblem som kjem til uttrykk ved høgare hyser 21 pst. av folketalet. Nedgangen i distrikta vert prisar på bustader og fast eigedom. Utviklinga i Oslo- spesielt problematisk all den tid statlege arbeidsplassar regionen er eit skuleeksempel på dette. I neste omgang utgjer ein ofte undervurdert basissysselsetjing på line trekkjer dette til seg endå større investeringar i infra- med kommunal forvaltning og tenesteproduksjon samt struktur, og sentrums konkurranseføremoner overfor primærnæringane; fiske og landbruk. periferien tiltar. Utanfor tettstadene går folketalet ned, og over tid kan Statleg kjerneverksemd dette underminere grunnlaget for næringsutvikling og Desse medlemene viser til at kjerneverksemda utarme arbeidstilbodet. I sin tur er dette den viktigaste til staten inkluderer statlege forvaltningsorgan eller årsaka til sterkare utflytting, noko som igjen svekkjer forvaltningsbedrifter, dvs. departementa, direktorata, skatteinntekter og dermed finansiering av lokale politietaten, skatteetaten, arbeidsmarknadsetaten. Sys- offentlege velferdsgode. Ein slik negativ spiral vil selsetjinga i denne delen av staten pluss vegvesenet, typisk medføre fallande løner og bustadprisar i perifere universiteta og høgskulane voks med 12 pst. på 1990- strok, og berre styrkje giret til å "evakuere" utkanten i talet; frå 66 200 til 74 800 årsverk. tide. Denne veksten er derimot skeivt fordelt mellom regi- Dette er strukturelle mekanismar som avgrensar og onar av ulik sentralitetsgrad. Figur 9.1 syner ein ned- snevrar inn reelle valalternativ, spesielt i distrikta. Og: gang i talet på årsverk i periferikommunane på 7 pst. Di meir sentraliserande flyttestraumar kjem av slik Alle andre regionar har positiv vekst, og veksttakten strukturell tvang, di større er sjansane for at einskild- aukar med sentralitetsgrad. Øvst på lista tronar Oslore- personar "vel" å flytte i strid med sanne preferansar og gionen (Oslo samt omland: Til Moss i sør, Romerike i fyrsteynske. Ulike tal tyder på at nett dette faktisk nord, og Drammen, Kongsberg og Hønefoss i vest) skjer: Medan 55,7 pst. av befolkninga seier at dei med ein tilvekst på 19 pst. Til saman er no 48 pst. av ynskjer å bu på småstader og i småbyar, er det berre 48 årsverka i denne delen av statleg sektor no lokalisert i pst. som faktisk gjer det. I så fall speglar ein del av den det sentrale Austlandsområdet. høge mobiliteten i Noreg også både mistilpassing og Endringar i den geografiske fordelinga av årsverk i tap av velferd. Statens vegvesen inngår i søylene. Isolert sett auka Desse medlemene meiner at den tilsynelatande talet på årsverk her med 31 pst. (11 pst.) i Oslo (Akers- sjølvforsterkande sentraliseringa av busetnadsmønste- hus). I Nord-Noreg samla gjekk derimot talet på års- ret på 1990-talet finn ikkje stad i noko politisk vakuum. verk ned med 29 pst. På Vestlandet: Ned 14 pst. I Hed- I staden er utviklinga av Osloregionen og avviklinga av mark og Oppland ned med høvesvis 30 og 25 pst. i periferien dels initiert, dels styrka av politiske vedtak perioden 1991-2000. og reformer. Stortingsfleirtalet fører ein politikk som Figuren viser er ein markert sentraliseringstendens medfører sentralisering av statlege arbeidsplassar. der dei mest folkerike regionane i Noreg meir og meir Dette er med på å underminere arbeidsmarknaden i vert overrepresenterte i høve statleg sysselsetjing. periferien, som både forklarer og driv flyttestraumen Desse medlemene vil peike på at lokalisering av mot sentrum. denne typen arbeidsplassar skriv seg frå politisk vilje og politiske vedtak. Slik sett er den ein meir eller min- Geografisk fordeling av statlege arbeidsplassar dre medviten statleg lokaliseringspolitikk som på Desse medlemene viser til at den statlege sys- 1990-talet har munna ut i ei systematisk forfordeling av selsetjinga i 2002 til saman utgjer om lag 260 000 års- periferien. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 213

Figur 9.1: Prosentvis endring i talet på årsverk perio- Figur 9.2: Prosentvis endring i talet på årsverk i peri- den 1991-2000 i kjerneverksemda i uendra del av stat- oden 1991-2000 i Postverket/Posten Noreg BA, Noregs leg sektor, nasjonale helseinstitusjonar, høgskular/uni- Stansbaner/NSB BA og Luftfartsverket. versitet og Statens Vegvesen

10%

20 % 5%

15 % 0% Bygd og bygdeby Småbyregionar Byregionar Landsdelsentra Osloregionen

10 % - 5%

-1 0% 5 %

-1 5% 0 % Bygd og bygdeby Småbyregionar Byregionar Landsdelsentra Osloregionen -2 0%

-5 % -2 5%

-10 % Desse medlemene meiner at to tendensar kan Kjelde: NIBR 2003 lesast ut av dette. Dels har fristilling av store statsbe- drifter openbert ført til rasjonalisering. Samstundes har Fristilling av statleg sektor effekten av denne prosessen primært kome Osloregio- nen til gode, medan alle andre regionar har blitt forfor- Desse medlemene viser til at ei rekkje statlege delt. Den største taparen i dette sentraliseringsspelet er forvaltningsorgan og bedrifter vart fristilte på 1990- på ny kommunane i periferien i alle delar av landet. talet, dvs. omdanna til særlovsselskap (BA), statsføre- tak (SF), aksjeselskap (AS) og stiftingar. Dette galdt 9.8 Oppretting av feil i skattelistene spesielt innanfor samferdslesektoren; post, tele, jarn- bane. Desse strukturelle endringane har medført éin Komiteens medlemmer fra Sosialistisk sams effekt: Konsentrasjon av arbeidsplassar til Oslo- Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar- regionen. tiet vil vise til at i skattelistene for personlige skatte- Postverket vart omdanna til Posten Noreg BA i 1996. yter som legges ut i oktober, er faktisk utbetalt aksjeut- I år 2000 var dette den største statsbedrifta i landet med bytte med i begrepet inntekt, mens det i begrepet skatt 22 000 årsverk, og speler ei sentral distriktspolitisk i og er tatt med en beregnet skatt som om den aktuelle per- med ein gjennomført desentralisert struktur. Etter fri- son har betalt 28 pst. skatt av det utbetalte aksjeutbytte. stillinga har sysselsetjinga blitt redusert med 1 000 års- Skattelistene gir på dette viset et feil bilde av hva den verk, eller 4 pst. Talet på jobbar har gått ned i alle delar enkelte betaler i skatt. Disse medlemmer vil vise av landet - med eitt unnatak: Oslo. Der voks talet på til- til at Finansdepartementet har opplyst at det i 2002 ble sette med 14 pst. Reduksjonen var sterkast i bygder og utbetalt om lag 42 mrd. kroner i aksjeutbytte til perso- bygdebyar: Minus 21 pst. ner. Skattelistene oppgir ut fra dette en skatt som er Noko tilsvarande har skjedd etter at Televerket i 1994 11,7 mrd. kroner høgere enn den som faktisk betaler. vart omdanna til Telenor AS, og dei tidlegare utskilde Disse medlemmer viser til at finansministeren i selskapa Teleplus AS og Telemobil AS gjekk inn i eller svar på skriftlig spørsmål nr. 66 fra Morten Lund har vart dotterselskap i konsernet. Umiddelbart etter erkjent at det faktisk forholder seg slik. frisleppet - i tida 1995-1997 - gjekk sysselsetjinga ned Disse medlemmer mener det er en selvfølge at med 13 pst. i periferikommunane, men opp 14 pst. i et offentlig dokument som skattelistene fra Skatteeta- Osloregionen. ten ikke inneholder feil eller misvisende opplysninger. Figur 9.2 gjev ei samla oversikt over endringane i års- I dag gir de inntrykk av at en stor gruppe mennesker verk på 1990-talet i den fristilte delen av statleg sektor. som for de aller flestes vedkommende har meget høge Totalt sett gjekk talet på årsverk ned med 7 pst. i denne inntekter, bidrar med langt mer til fellesskapet enn det perioden. Nedgangen var derimot sterkast i bygder og de faktisk gjør. bygdebyar; -22 pst. Berre Osloregionen hadde positiv Disse medlemmer fremmer følgende forslag: tilvekst: Ein auke frå 14 300 til 15 500 årsverk, eller 6 pst. "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i skatte- listene for personlige skatteytere ikke tas med en beregnet skatt på aksjeutbytte ut over det den enkelte blir avkrevd." 214 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

9.9 Deler av Petroleumsfondet til internasjonal ter et justert forslag til budsjett. Disse medlemmer bistand og utviklingsstøtte er fornøyd med at budsjettavtalen sikrer flertall for en Komiteens medlemmer fra Senterpar- fortsatt ansvarlig økonomisk politikk slik at grunnlaget tiet fremmer følgende forslag: for vekst og økt sysselsetting ikke forringes. Disse medlemmer viser også til at avtalen støtter opp "Stortinget ber Regjeringen om å utrede bruk av under Regjeringens hovedprioriteringer, herunder økt deler av Petroleumsfondets realavkastning til interna- satsing på skole, helse og sysselsetting, samt at det er sjonal bistand og utviklingsstøtte." funnet rom for en liten skattelette også i 2004.

9.10 Årlig oversikt over arbeidskraftressurser 10.2 Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Senterpar- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet fremmer følgende forslag: tiet mener den viktigste oppgaven nå er å få ledige i arbeid, skape flere nye arbeidsplasser, en bedre skole "Stortinget ber at det som en fast del av Nasjonalbud- og skape trygghet for helsetilbudene. Dette er hoved- sjettet gis en samlet oversikt over landet arbeidskraftre- prioriteringene i Arbeiderpartiets budsjettforslag. server, og av tiltak som kan bidra til at alle kan bli del- Disse medlemmer viser til at norsk økonomi nå takere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger og er inne i en periode med lav vekst. Arbeidsledigheten ønsker." har økt kraftig det siste året. Ifølge Arbeidskraftunder- søkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 9.11 Likestilling i arbeidslivet arbeidsledige høsten 2003, en økning på 21 000 perso- Komiteens medlemmer fra Senterpar- ner siden samme tid i fjor. Selv om den økonomiske tiet fremmer følgende forslag: veksten trolig vil ta seg opp i 2004, forventer Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet at "Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig arbeidsledigheten skal stige ytterligere i 2004. utvalg for å kartlegge og foreslå tiltak for å oppnå reell I denne situasjonen mener disse medlemmer at likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet." hovedutfordringen og den viktigste oppgaven er å sørge for at alle som ønsker det skal kunne jobbe. Det 9.12 Budsjettrutiner som stimulering til fore- har vist seg at det er ekstra vanskelig å få ned arbeids- bygging ledigheten når den har vært høy i lang tid. Derfor er det viktig å unngå at ledigheten "biter seg fast" på et høyt Komiteens medlemmer fra Senterpar- nivå. tiet fremmer følgende forslag: Arbeid for alle må sikres gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk, og disse medlemmer "Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å vil bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de lang- for arbeid til alle. Disse medlemmers budsjett- siktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt opplegg legger opp til en aktiv og målrettet og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimu- næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer lere forebyggende virksomhet." som har gode forutsetninger for å skape nye arbeids- plasser. I overkant av 2,1 mrd. kroner går til en aktiv 10. FRAKSJONSMERKNADER politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. 10.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kroner til arbeidsmarkedstiltak for å øke de arbeidsle- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- diges mulighet til å skaffe seg jobb, og til bedringer av telig Folkeparti og Venstre støtter Regjerin- blant annet dagpengeordningen. Opplegget vil gi gens hovedmål for den økonomiske politikken med 24 000 flere mennesker jobb eller opplæring. Av disse arbeid for alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det vil halvparten delta på arbeidsmarkedstiltak, mens norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og halvparten får ny jobb. bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig Disse medlemmer mener at det ikke bør brukes næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. mer oljepenger enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Regjeringens bud- Hensynet til rente og kronekurs tilsier at det ikke er for- sjettforslag bygger videre på denne helhetlige politik- nuftig med en enda sterkere innfasing av petroleums- ken som nå begynner å vise positive tegn på bedring for formuen. Særlig for konkurranseutsatte virksomheter næringslivet og arbeidsmarkedet. Disse medlem- er kronekursen av stor betydning. Det er nødvendig å mer er fornøyd med at budsjettforslaget videreutvi- opprettholde en konkurranseutsatt sektor av en viss kler viktige velferdsområder som barnehager, sykehus størrelse, som kan bidra til å skaffe landet de valutainn- og psykiatri. Det er også positivt at budsjettforslaget tektene vi trenger for å kunne importere varer og tje- bidrar til fornyelse gjennom satsing på skole, forskning nester fra utlandet. Mange av tiltakene i disse med- og innovasjon. lemmers budsjettopplegg er innrettet mot konkur- Disse medlemmer viser til den fremforhandlede ranseutsatte bransjer. avtalen med Arbeiderpartiet, hvor Arbeiderpartiet støt- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 215

4,8 mrd. kroner til tiltak for arbeid til alle at Regjeringen må legge til rette for at disse fer- Disse medlemmer mener at det er nødvendig å gene nå blir bygget ved verft i Norge. satse mer på forskning og utvikling i næringslivet, og – 16 mill. kroner mer til prosjekter for å fremme på at innsatsen fører til økt innovasjon. Arbeiderpartiet innenlandsk bruk av naturgass, blant annet til kom- foreslår en rekke tiltak på statsbudsjettet for å oppnå petansesenteret for sluttbrukerteknologi på Haug- dette: landet. – Øke bevilgningen med 270 mill. kroner for å sikre – 250 mill. kroner til SNDs ordning med forsknings- en nettolønnsordning for offshorefartøyer i NOR, i og utviklingskontrakter, som er 150 mill. kroner tråd med Stortingets vedtak. En videre innfasing av mer enn Regjeringens budsjettforslag. nettolønn er viktig, og vil bli et sentralt tema når – 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, sær- Stortinget skal behandle den varslede meldingen lig de såkalte industriinkubatorene under SIVA. om skipsfart våren 2004. – 80 mill. kroner mer til SNDs landsdekkende inno- – Bevilgningen 17 mill. kroner mer enn Regjeringen vasjonsordning, herunder 20 mill. kroner til et pro- foreslår til internasjonal markedsføring av Norge i gram for kulturbasert næringsutvikling, som Stor- utlandet. tinget ga oppstartsmidler til våren 2003 og 10 mill. – Ta skiheiser, kabelbaner o.l. inn i merverdiavgifts- kroner til et program for næringsrettet design systemet på linje med persontransport, med en sats administrert av SND. I tillegg kommer bevilgnin- på 6 pst. gen til den landsdekkende innovasjonsordningen – Bevilge 10 mill. kroner til Innovasjon møbel over for rettet mot fiskernæringen og møbelindustrien. SNDs landsdekkene innovasjonsordning. –2 mill. kroner til Norsk Designråd. – Øke bevilgningen til Mattilsynet med 100 mill. – 100 mill. kroner mer til regional utvikling adminis- kroner, slik at gebyrene kan holdes på et lavere trert av fylkeskommunene nivå for å lette situasjonen for næringsmid- – 23 mill. kroner mer til næringsrettet forskning. delindustrien.. – opprettholde bevilgningen til kompetanseutvik- lingsprogrammet fra 2003. Disse medlemmer viser til at det er om lag – Øke utlånsrammen i SIVA med 300 mill. kroner. 6 000 ledige arbeidere innenfor bygg- og anleggsnæ- ringen og vil foreslå en rekke tiltak som vil ha betyd- Disse medlemmer mener det er riktig og nød- ning for byggenæringen. vendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, – Øke utlånsrammen i Husbanken økes med 2,5 mrd. fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for økt utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse boligbygging. næringene er konkurranseutsatte, og det viktig å ha en – Øke lånerammen til skolebygg med 1 mrd. kroner del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen ut over Regjeringens forslag for å få fortgang i i utenriksøkonomien på lang sikt. rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene. For å styrke fiskerinæringen, forslår disse med- – 14 mill. kroner til å etablere en romaniavdeling ved lemmer å bevilge: Glomdalsmuseet. – Bevilge 8 mill. kroner til bygging av Østsamisk – 30 mill. kroner til nyskaping, omstilling og kapasi- museum i Neiden i Finnmark. tetstilpasning i fiskerinæringen, samt øke bevilg- – 40 mill. kroner mer til rehabilitering av kirkebygg, ningen til marint innovasjonsprogram med 20,7 finansiert med midler fra Opplysningsvesenets mill. kroner. fond. – 10 mill. kroner til Fiskerinæringens kompetanse- – 30 mill. kroner mer til nye studentboliger. senter (FINKO). – 55 mill. kroner til nye fengselsbygg i Halden og i – 50 mill. kroner til et tapsfond for fiskerinæringen Indre Salten, og til utvidelse av fengslet i Bergen. til risikolån og driftskreditter over SNDs landsdek- – 20 mill. kroner mer til å sikre fredede og vernever- kende innovasjonsordning. dige bygninger – Bevilge 12 mill. kroner for å sikre fortsatt sikker- –4 mill. kroner å sluttføre en prosjekt- og finan- hetsopplæring av fiskere. sieringsplan for bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad. For å styrke verkstedindustrien foreslår disse medlemmer: Disse medlemmer mener at det er viktig sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape ny industri – 10 mill. kroner til opprustning av skipsflåten gjen- og flere arbeidsplasser. Under behandlingen av stor- nom en videreføring av NOX-reduksjonsprogram- tingsmeldingen om innenlandsk bruk av naturgass met. foreslo vi derfor å opprette et statlig investeringssel- – Bygging av nye ferger ved verft i Norge. I vår fikk skap, som sammen med andre investorer skal investere Arbeiderpartiet støtte fra et flertall i Stortinget for langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. å gi fergeselskapene tilsagn om støtte til å bygge Disse medlemmer mener at selskapet i første ytterligere 4 ferger i 2003. Arbeiderpartiet mener omgang bør tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital. 216 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

920 mill. kroner til bedre framkommelighet for miljøloven. Ved høring og eventuelt framlegg i næringslivet Stortinget skal forslaget følge behandlingen av Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett øvrige forslag. bruke 920 mill. kroner mer enn Regjeringen på gode – Ikke forverring av sykelønnsordningen. samferdselsløsninger. Den økte bevilgningen skal gå til – Bevilge 56 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetje- planlagte vei - og jernbaneprosjekter over hele landet. nester, noe som vil gi en innsparing på 155 mill. Dette vil ha stor effekt for næringslivstrafikken og god kroner dersom midlene brukes på ortopedisk sysselsettingseffekt. Prosjektene er klare til å iverkset- kirurgi. tes, og vil derfor raskt bidra til å få ledige ut i jobb. Disse medlemmer foreslår følgende: I tillegg til dette foreslår disse medlemmer:

– 84 mill. kroner til kollektivtiltak i storbyer. – at midlertidig uføre skal få samme barnetillegg – 26 mill. kroner til gang- og sykkelveier. som varig uføre, – 50 mill. kroner til fiskerihavner. –å gå imot Regjeringens forslag om at avtalefestet – 250 mill. kroner til vedlikehold og rassikring på pensjon (AFP) med statstilskudd skal avkortes mot jernbanen. gavepensjon fra arbeidsgiver før dette kan vurde- – 50 mill. kroner til investeringer i jernbanenettet. res i sammenheng med de andre forslagene fra – 10 mill. kroner til å redusere kjørevegsavgiften. Pensjonskommisjonen, – 90 mill. kroner vedlikehold på riksvegnettet. –å bevilge 7 mill. kroner til Krokeide yrkesskole for – 140 mill. kroner til investeringer på stamvegnettet. attføring av yrkeshemmede. – 155 mill. kroner til investeringer på øvrig riksveg- nett. Omlegging av ordningen med differensiert arbeids- – 65 mill. kroner til rassikring på riksvegnettet. giveravgift Disse medlemmer mener ordningen med den 2,7 mrd. kroner til aktiv arbeidsmarkedspolitikk differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et godt og Disse medlemmer mener at en aktiv arbeids- målrettet distriktspolitisk virkemiddel. EFTA-domsto- markedspolitikk er viktig for å hindre at den høye len har slått fast at denne ordningen innebærer stats- arbeidsledigheten biter seg fast. Tilbud om yrkesprak- støtte og må tilpasses EØS-avtalens regler. sis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæ- Disse medlemmer støtter unntak for Nord- ringstiltak til ledige vil også skape nødvendig fleksibi- Troms og Finnmark, unntak for landbruksvirksomhet litet i arbeidslivet. og fiskerivirksomhet, samt kompenserende tiltak i Disse medlemmer foreslår å opprette 12 000 form av bagatellmessig støtte og transportstøtte, men nye tiltaksplasser, en dobling av antall tiltaksplasser. mener at det er mulig å videreføre gradert avgift for Tiltaksplassene skal fordele seg på følgende måte: vesentlige deler av næringslivet og offentlig virksom- het, uten at dette vil være i strid med ESAs pålegg om –5 000 ordinære tiltaksplasser. forbud mot konkurransevridende statsstøtte. En slik –2 000 tiltaksplasser innenfor bedriftsintern opplæ- videreføring er ønskelig, selv om det vil medføre admi- ring. nistrativt merarbeid. Det vises for øvrig til merknader –2 000 vikarplasser. Dette er en ordning der arbeids- under kapittel 3.20 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003- giver får støtte til å ansette en arbeidsledig som 2004). vikar for en ansatt som har studiepermisjon. –3 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede. 3,5 mrd. kroner til kommunene for å styrke skole og – Bevilge 425 mill. kroner til dagpengeordningen for omsorg å gjeninnføre ferietillegget i, øke maksimal stø- Nøkkelen til en bedre skole og en god eldreomsorg nadsperiode fra 2 til 3 år, redusere kravet til ledig- ligger i å bedre økonomien for kommunene. Disse het fra 50 til 40 pst. og redusere antall ventedager medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen fra 5 til 3. i kommunesektoren er alvorlig og foreslår å øke kom- – Gå imot Regjeringens forslag til endringer i per- munenes frie inntekter med ytterligere 3,5 mrd. kroner. mitteringsloven slik at arbeidsgivere som permitte- I denne økningen inngår 400 mill. kroner for å dekke rer ansatte må betale lønn i de 30 første dager før kostnadene ved å tilby 3 ekstra undervisningstimer i den permitterte får dagpenger, mot 3 dager nå. småskolen, og 100 mill. kroner ekstra for å gjeninnføre – Gå inn for å tillate at bedriftene kan permittere utlånsordningen for skolebøker i videregående skole. ansatte med dagpenger i 42 uker. 50 av disse millionene tas fra stipendordningen for sko- – Styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner til kam- lebøker. pen mot bruk av utenlandsk arbeidskraft til langt Disse medlemmer går imot Regjeringens for- under fastsatt tariff. slag om å innføre en generell ordning med kompensa- – Nei til midlertidige ansettelser. sjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskom- – Gå imot Regjeringens forslag om å endre arbeids- muner, og for private virksomheter som utfører enkelte miljølovens regler om midlertidig ansettelse. For- lovpålagte kommunale oppgaver. Hensikten er å åpne slaget bør vurderes av arbeidslivslovutvalget i for større konkurranse mellom egenproduserte og pri- sammenheng med de øvrige endringene i arbeids- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 217 vate varer og tjenester. Dermed blir det enklere å kon- – bevilge 130 mill. kroner ekstra til bostøtte slik at kurranseutsette kommunal og fylkeskommunal virk- inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte skulle somhet. heves med 30 000 i forhold til grensen i 2002 også Disse medlemmer mener at Regjeringen har et i 2004. for ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatise- ringsløsninger som virkemiddel for effektivisering av På utenriksområdet vil disse medlemmer: kommunesektoren. Arbeiderpartiet mener at ytterli- gere konkurranseutsetting innenfor helsevesen og – tilføre den globale vaksinealliansen Gavi 100 mill. eldreomsorgen må stanses inntil konsekvensene for er kroner utover de 200 mill. kroner som Regjeringen skikkelig evaluert. foreslår, – styrke arbeidet med forebygging og behandling av 1,4 mrd. kroner til sykehus og lavere egenandeler hiv/aids, tuberkulose og malaria i regi av Det glo- Disse medlemmer foreslår at det bevilges 1 bale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose mrd. kroner ekstra til sykehusene i 2004 for å unngå og malaria (GFATM) med 10 mill. kroner, drastiske kutt og nedskjæringen og at kravet til økono- – bevilge 20 mill. kroner ekstra til prosjektsamarbeid misk balanse utsettes i ett år, til 2005. på regionalt nivå i Barentsregionen for å bedre hel- Disse medlemmer går imot Regjeringens for- sesituasjonen i området, bl.a. i form av økt innsats slag om nesten en fordobling av utgiftstaket i folke- mot smittsomme sykdommer. trygdens frikortordning for egenandeler, fra 1 350 kro- ner til 2 500 kroner. Disse medlemmer foreslår at I tillegg foreslår disse medlemmer følgende egenandelene som kommer inn under taket foreslås økt andre saker: med om lag 17 pst., noe som ikke vil ramme de med store utgifter til lege og medisiner. – Statskonsult omdannes ikke til aksjeselskap. Det er viktig at Statskonsult er en integrert del av forval- Satsing på en rekke andre områder tingen og kan utføre oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling, Finansdepartementet anslår at omfanget av den effektivisering og modernisering, samt at Stats- svarte økonomien i Norge utgjør et sted mellom 80 og konsults kompetanse kommer hele forvaltningen 100 mrd. kroner (5-6 pst. av BNP). Dette omfatter både til gode. økonomisk virksomhet som burde være registrert hos – NRK-lisensen prisjusteres med 60 kroner fra 1 850 skattemyndighetene, men også økonomisk kriminali- til 1 910 kroner. Det er viktig at NRK gis forutsig- tet, og tilsier at det er mye å hente på å øke de ressur- bare rammevilkår i den omstillingsprosess bedrif- sene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kon- ten er inne i og sikre at de kan gjennomføre de opp- troll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere. dragene og satsingene NRK er pålagt å prisjustere. Disse medlemmer har i sitt forslag til budsjett – Økt grense for tollfri privatimport fra 200 kroner til styrket kontrollen hos kemneren med 100 årsverk, og 1 000 kroner. hos skatteetaten med 190 årsverk. Samlet bidrar dette – Gå imot økningen i Svalbardskatten fra 6 til 8 pst. til økt avdekking av skatteunndrageler på rundt 630 – bevilge 10 mill. kroner til den nyopprettede Heyer- mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer å dals-stiftelsen. styrke Økokrim med 10 stillinger til arbeidet mot øko- nomisk kriminalitet. Endringer på inntektssiden og reduserte bevilgninger For å redusere soningskøene, styrke kriminalomsor- gen og kapasiteten ved domstolene vil disse med- Disse medlemmer finansierer de økte bevilg- lemmer øke bevilgningene på justissektoren med: ningene ved økte skatter og avgifter (5,1 mrd. kroner), andre inntekter (77 mill. kroner), kutt i utgifter (2,4 – 55 mill. kroner til å opprette flere nye soningsplas- mrd. kroner), samt effektivisering og systemendringer ser. (800 mill. kroner). I tillegg oppnås en innsparingsef- – 25 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen. fekt siden økt sysselsetting betyr at færre mennesker – 20 mill. kroner ekstra til domstolene. får utbetalt dagpenger (994 mill. kroner). Disse medlemmer foreslår følgende endringer i For å motvirke enda høyere strømregninger, vil forhold til Regjeringens budsjett: disse medlemmer: – Utbytteskatten gjeninnføres inntil et nytt system – gå imot Regjeringens forslag om å øke påslaget fra for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skat- 0,3 til 0,8 øre pr. kWh for å øke bevilgningene til tesatsen settes til 16 pst., og det gis et bunnfradrag Energifondet, på 5 000 kroner. – øke tilskuddet til utjevning av nettariffen i områder – Verdsettingen heves til fra 65 pst. til 100 pst. av med spesielt høye nettariffer med 20 mill. kroner. skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper Dette vil medføre at 59 000 strømkunder få redu- og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på sert sine regninger, SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien. 218 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

– Delingsmodellen strammes inn slik at en større del den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt sløsing enn dette. Det er forstemmende at Regjeringa opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G rår over. skattlegges som alminnelig inntekt). For Sosialistisk Venstreparti er dette en situasjon som – Skattefradraget for arbeidsgivers dekning av krever ekstraordinære tiltak. Sosialistisk Venstreparti behandlingsforsikringer og direkte behandlingsut- foreslår i dette budsjettalternativet en offensiv for å gifter fjernes. skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare – Skattefradraget gaver til frivillige organisasjoner prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombi- som foreslås utvidet til å omfatte også Den norske nerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige kirke fjernes. hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke – Beskatningen av opsjoner strammes inn, slik at med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjerin- opsjoner beskattes på linje med kontant lønnsutbe- gens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til taling. optimisme. – Innslagspunktet for toppskatt trinn 1 videreføres på Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett samme nominelle nivå for i 2003. Innslagspunktet viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener for toppskatten trinn 2 settes til 730 000 kroner. at økte forskjeller, privatisering av velferdstjenester og – Fribeløpet i arveavgiften settes til 200 000 kroner i sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil ret- trinn 1 og 500 000 kroner i trinn 2. ning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men min- – Avgiften på alkoholfrie og alkoholholdige drikke- dre. varer prisjusteres. Sosialistisk Venstreparti legger i dette alternative – Dagens system for el-avgift for næringslivet vide- statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til reføres fram til et nytt system iverksettes 1. juli. et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, mil- Det forutsettes at en slik begrenset utsettelse kan jøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vin- avklares med ESA. ner med Sosialistisk Venstrepartis forslag til priorite- – Overføringene til privatskoler reduseres med i ringer. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det underkant av 400 mill. kroner. viktigste. – Kontantstøtten fjernes fra 1. januar 2004. Sosialistisk Venstreparti prioriterer: – Legene oppfordres til i sterkere grad å forskrive det billigste preparatet mot kolesterol og høy blod- – Velferd - ikke veldedighet trykk, dersom det ikke er spesielle pasienthensyn – Utvikling - ikke avvikling som tilsier noe annet, og dette vil innebære betyde- – Omfordeling - ikke utdeling lige innsparinger for statens utgifter til legemidler. – Rettferdighet - ikke tilfeldighet

Ut over dette foreslår disse medlemmer noen Økonomisk politikk for lavere ledighet andre mindre kutt som inndekning. Politikk er prioritering av knappe goder. Aldri er det mer synlig i en budsjettbehandling. Her må viktige for- 10.3 Fremskrittspartiet mål veies mot hverandre innenfor rammene av en Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ansvarlig økonomisk politikk. Det betyr at man må partiet viser til sine merknader i denne innstilling, i velge mellom skattelette og videreutvikling av vel- Innst. O. nr. 20 (2003-2004), Budsjett-innst. S. nr. 1 ferdsstaten, mellom forsvar og bistand, mellom inves- (2003-2004) og til Fremskrittspartiets merknader og teringer i oljeøkonomi og kunnskapsøkonomi, mellom forslag i budsjettinnstillingene fra de ulike fagkomiteer forurensing og miljøvern. Valgene viser hvilke hensyn for en nærmere presentasjon og gjennomgang av Frem- man prioriterer, og dette er det viktigste elementet i skrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004. debatten om den økonomiske politikken. Med over 110 000 arbeidsledige er Sosialistisk Ven- 10.4 Sosialistisk Venstreparti strepartis valg i den økonomiske politikken lett. På kort Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og lang sikt er dette en sløsing med vår viktigste ressurs Venstreparti vil i tillegg til sine merknader under som ikke er akseptabel. Å få ledige hender i arbeid er de enkelte punkter i denne og øvrige budsjettinnstillin- derfor den viktigste saken i Sosialistisk Venstrepartis ger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, økonomiske opplegg for 2004. I dette budsjettet lanse- hentet fra Sosialistisk Venstrepartis alternative stats- rer vi tiltak som vil skape 20 000 nye årsverk. budsjett for 2004: I budsjettbehandlingene har Sosialistisk Venstreparti de siste årene understreket at omfordeling er det viktig- Arbeid og rettferdighet ste grepet for å løse problemer i et av verdens rikeste Sosialistisk Venstreparti vil skape 20 000 nye jobber. land. Det viktigste er ikke hvor mye penger som bru- Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for kes, men hvordan de brukes. En omfordeling av pen- 2004 er preget av den alvorlige situasjonen Norge er i. gene fra økt privat forbruk til økte offentlige investerin- 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de ger vil gi stor sysselsettingseffekt. neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. For Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 219

Men med den sterke økningen i arbeidsledigheten vi med 0,5 prosentpoeng.1 I dag er inflasjonen 0,9 pst, har opplevd det siste året, er det grunn til å ta i bruk mens Norges Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspan- ekstraordinære midler for å ned ledigheten. Sosialistisk sivt budsjett er derfor riktig i dagens situasjon. Venstreparti lanserer derfor en ekstraordinær ledig- Innenfor den samme budsjettrammen som regjerin- hetspakke i dette budsjettet, hvor 2,3 mrd. kroner gen finner Sosialistisk Venstreparti rom til å finansiere utover regjeringens foreslåtte ramme brukes til tiltak alle satsingene i sitt ordinære budsjettopplegg. Økte som vil gi rask sysselsettingseffekt, og som enkelt kan inntekter til kommunene gjør dem i stand til å satse på avsluttes dersom ledigheten reduseres. Reell økono- skoler, barnehager, eldreomsorg og kollektivtrafikk. misk effekt av forslagene i pakken er drøyt 7 mrd. kro- Satsing på skole og utdanning, forskning og nyskaping ner. gir norsk næringliv konkurransekraft i framtida. Nul- Samtidig har vi høy bevissthet om at konkurranseut- ling av usosiale kutt og aktiv fordelingspolitikk gjen- satt næringsliv sliter med et kostnadsnivå som har økt nom skattesystemet betyr et bedre liv for mange nord- mye de senere årene. Dette forklares delvis av kost- menn. Grønne avgifter og økte bevilgninger til mange nadsvekst i Norge, og delvis av en pengepolitikk som miljøpolitisk viktige satsinger gir oss et mer har vært for fokusert på inflasjonsstyring, med en tidvis bærekraftig samfunn. Økte bevilgninger til kultur, kri- svært sterk kronekurs som resultat. Sosialistisk Ven- minalitetsforebygging, bistand, psykiatri er andre streparti registrerer derfor med glede den klare korrek- eksempler på Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer. sen av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken som På den andre siden kuttes bevilgninger til forsvar, olje- regjeringen signaliserer i Nasjonalbudsjettet for 2004. investeringer, kontantstøtte, veibygging og private sko- Utfordringen er å føre en økonomisk politikk som gir ler. flere arbeidsplasser uten at det ødelegger for industrien I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti en ekstraor- og annet næringsliv som konkurrerer med utlandet. dinær ledighetspakke der 2,3 mrd. kroner utover Regje- Sosialistisk Venstrepartis svar kan summeres opp gjen- ringens foreslåtte ramme, men med reell økonomisk nom følgende hovedgrep: effekt på 7 mrd. kroner, brukes til tiltak som vil gi rask sysselsettingseffekt. Dette er rendyrket motkonjunk- – Økte offentlige investeringer for å få flere i arbeid, turpolitikk, og består utelukkende av tiltak av midlerti- finansiert delvis gjennom skatteøkninger, og delvis dig karakter som skal gjennomføres neste år, og som gjennom økt pengebruk. vil bli avsluttet når arbeidsledigheten er redusert. – Pengepolitikk som i større grad tar hensyn til arbeidsledigheten. SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET – Inntektspolitisk samarbeid for å holde lønns- Prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken veksten nede. Følgende prinsipper ligger til grunn for Sosialistisk – Politikk for effektiv ressursutnyttelse. Venstrepartis skatte- og avgiftspolitikk:

1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finan- OFFENSIV FINANSPOLITIKK siere offentlige tjenester som står i samsvar med Å overlate ansvaret for å stimulere økonomien til innbyggerne forventer, og et velferdssystem som pengepolitikken er utilstrekkelig og uriktig. Pengepoli- gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter tikken virker sterkest gjennom valutakursen og dermed skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Det betyr at summen selger mottar, enten dette gjelder arbeids- når Norges Bank setter opp renten for å bekjempe infla- kraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kost- sjon, betyr det lavere inntekter og færre arbeidsplasser nad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det enklere å bygge ned industri enn å bygge den opp igjen. arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inklu- Justering av aktivitetsnivået i økonomien bør derfor i dert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er større grad overlates til finanspolitikken - både i gode det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrue- og dårlige tider. res slik at disse problemene gjøres minst mulig. Med en stor og voksende arbeidsledighet er det bety- Det handler om brede skattegrunnlag, men lave delige ledige ressurser i norsk økonomi. Sosialistisk satser, fjerning av unntak som favoriserer enkelt- Venstreparti går derfor inn for å gjøre budsjettet mer grupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i ekspansivt. Dette handler primært om prioritering adferdskorrierende skatter. Empiriske studier viser innefor rammene foreslått av Regjeringen. Å trekke inn at at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt kjøpekraft fra privat sektor for å gi rom for offentlige arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens investeringer og satsinger, gir en klar sysselsettingsge- vinst. 1.) Basert på beregningene i artikkelen "Makroøkonomiske virk- En aktiv motkonjunkturpolitikk gir færre ledige, men ninger av ulike måter å bruke realavkastningen av Petroleumsfon- kan skape inflasjonspress. I følge beregninger fra SSB det på" av Per Richard Johansen og Inger Holm i Økonomiske ville man, om regjeringens samlede skatteletter heller analyser 4/2001, med lineær reskalering av tallene slik at de til- svarer Regjeringens faktiske skattelettelser i 2002 og 2003. ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen Denne beregningen er gjort av forsker Roger Bjørnstad, SSB. 220 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjera- en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner batten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjer- føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener nes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt 500 000 kroner. og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti 2. Skattesystemet må brukes til å gi en mer rettferdig skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst. Beskat- fordeling av ressursene i samfunnet. Progressiv ning av kapitalinntekt økes totalt med ca. 1,4 mrd. beskatning av både kapital- og arbeidsinntekt fører kroner. I tillegg tettes smutthull i kapitalbeskatnin- til at de med sterkest rygg tar de tyngste børene ved gen tilsvarende knapt 0,8 mrd. kroner. finansieringen av velferdsstaten. – Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolknin- 20 til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for gens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investe- mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en ringer, innovasjon og arbeidsplasser. prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft – Miljøavgifter økes med 2,5 mrd. kroner. Inntek- og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hen- tene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiver- syn til dette når de velger hvordan og hvor mye de avgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skal produsere, eller hvordan man skal komme seg skaper problemer for økonomiens effektivitet. til jobb. Andre eksempler på det samme er – Sosialistisk Venstreparti fjerner flere unntak i skat- tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å teopplegget som gir særordninger for enkeltnærin- skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redu- ger. Dette dreier seg om rederibeskatningen, CO2- sere forbruket av tobakk og alkohol og dermed avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike innenlands, skatterabatten på aksjer fjernes, og avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes skatterabatten på eiendom reduseres. maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan – Beskatningen av næringslivet reduseres med 700 reduseres. mill. kroner. Om vi legger til opphevelsene av sær- ordninger for rederne på 1,2 mrd. kroner, økes SOSIALISTISK VENSTREPARTIS SKATTE- OG AVGIFTS- beskatningen av næringslivet i forhold til regjerin- OPPLEGG gens opplegg med 500 mill. kroner. Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskre- – Sosialistisk Venstreparti går mot økte egenandeler. vet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en Vi bruker 900 mill. kroner på å oppheve slike kutt. kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstre- – Frikortgrensen økes fra 23 400 til 35 000 kroner. partis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skatte- – Sosialistisk Venstreparti fjerner årsavgiften på per- belastningen med 3,4 mrd. kroner i 2004. Budsjettvirk- sonbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 300 ningen av dette er 2,6 mrd. kroner. Tallene nedenfor kroner i sone 2 og 2300 kroner i sone 1. viser til reell effekt. – Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv viktige mål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordnin- i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet ger til frivillige organisasjoner, mens utgifter til for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for helsevesenet dekkes gjennom ordinære bevilgnin- trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og ger. lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften redu- – Endringene av prinsippene i alkoholavgiftene for å seres med 1,5 mrd.kroner. Alminnelig skatt økes øke rusbrusavgiften, er lite treffsikker. Sosialistisk med 0,5 pst. Totalt blir derfor den totale skatten på Venstreparti går i stedet inn for en økning i embal- arbeidsinntekt bare økt med 335 mill. kroner. For lasjeavgiften, som vil ramme produkter som ikke alle med inntekt under 300 000 kroner betyr dette er med i panteordningene, eller som har lav retu- skattelettelser, mens det blir moderat økning opp randel. I tillegg til miljøgevinst rammer dette et til ca. 550 000 kroner. De som tjener mer enn mye bredere spekter av rusbrusproduktene. 550 000 kronerfår en markert skatteskjerpelse. – Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjeninnføre I sum betyr dette at Sosialistisk Venstreparti foreslår skatt på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet følgende skatte- og avgiftsopplegg for 2004:

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i 2004, mill. kroner Reell effekt Budsjettvirkning Minstefradrag, sats 26 pst., øvre grense 52 000 3 280 -2 620 Fradrag i arbeidsinntekt økes til 38 000 ...... -425 -340 Frikortgrense økes til 35 000 ...... -150 -120 Redusert arbeidsgiveravgift ...... -1 600 -1 330 Toppskatt, økt innslagspunkt for alle unntatt trinn 1 kl 2 ...... 2 860 2 280 Alminnelig skatt, personer og næringsliv, 0,5 pst...... 3 940 2 520 Skatt på aksjeutbytte, 17 pst ...... 2 040 1 630 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 221

Reell effekt Budsjettvirkning Formuesskatt, bunnfradrag økes til 250 000 ...... -1 215 -970 Fjerne smutthull og fradrag i kapital- og arbeidsinntekt ...... 995 740 Boligskatt, taksten økes med 10 pst...... 540 430 Økte avskrivningssatser, maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst...... -1 550 -290 Oppheve særordninger for rederier ...... 1 220 980 Miljøavgifter, CO2-avgift, el-avgift og emballasjeavgift ...... 2 466 2 072 Årsavgift for bil, geografisk differensiering ...... -850 -850 Dokumentavgift, fritak under 30 år...... -330 -330 Rusbrusavgift, mot omlegging ...... -150 -140 Div avgiftsendringer ...... -40 -37 Nulling av egenandelsøkninger ...... -891 -891 Prisjustering av barnetrygden ...... -178 -178 Sum ...... 3 402 2 556

NORGE - ET SKATTEPARADIS? økende ledighet som konsekvens. Samtidig viser det I figuren nedenfor framgår det hvor stor andel per- seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav. sonbeskatningen i ulike land utgjør av verdiskapningen Omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. i landet. Slike sammenlikninger har klare svakheter, Antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer men det er liten grunn til å hevde at personbeskatnin- stabil valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet gen i Norge er spesielt høy i europeisk sammenheng. om stabil økonomisk utvikling er på langt nær er nådd. Sjøl om vi ligger i det øvre skikt for selskapsbeskat- Vi er derfor glade for at regjeringen nå gir en klar kri- ning, ligger vi under både Sverige, Danmark, Belgia og tikk av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken, Finland i totalt skattebelastning som andel av verdi- med beskjed om å legge om på tre områder. Det skal skapningen. legges økt vekt på hensynet til arbeidsledighet og kon- kurranseutsatt sektor i utøvelsen av pengepolitikken.

30 Tidshorisonten for justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere) enn 2 år hvis det er nødvendig av 25 hensyn til f.eks. ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges Bank bør legge vekt på stabil 20 valutakurs.

15 Det er oppsiktsvekkende og gledelig at regjeringen nå ser det samme som Sosialistisk Venstreparti har 10 påpekt helt siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum. 5 OLITIKK FOR EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE

0 P

rk

ike

15)

ania Italia

kland Fortsatt vekst i velstand og velferdsordninger er

Irland

Island

Norge

Sveits

Belgia

Hellas

Spania

Finland

Sverige

EU ( EU

Portugal

Tys

Danma

Østerrike Frankr

Nederland avhengig av at landets samlede ressurser blir utnyttet Luxemburg Storbrit best mulig. Dette handler om å unngå sløsing, og å føre PENGEPOLITIKKEN RAMMER INDUSTRIEN en politikk som stimulerer til produktivitetsvekst. Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 Produktivitet er et mål på hvor mye som produseres har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus per timeverk. Produktiviteten vokser på grunn av at på faren for høyere inflasjon enn målet på 2,5 pst. Der- man tar i bruk bedre måter å produsere på, gjennom ny med er det konkurranseutsatt næringsliv som rammes kunnskap og/eller teknologiske endringer. Vår konkur- når det er behov for innstramminger i norsk økonomi. ranseevne avgjøres av om lønningene - korrigert for Norges Bank har siden omleggingen satt rentenivået produktivitetsutvikling - vokser raskere i Norge enn i høyt, og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og andre land. Figuren under viser hvordan norsk produk- sterk styrking av den norske krona særlig gjennom tivitet har utviklet seg sammenliknet med noen av våre 2002. Dette rammet lønnsomheten til konkurranseut- handelspartnere de siste 20 årene. satt næringsliv hardt, med utflytting, konkurser og raskt 222 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Figur: Produktivitetsvekst i en rekke OECD-land 1980- Mer langsiktig er satsingen på en grønn kunnskaps- 2002 økonomi. Utdanning og forskning er investeringer i verdiskaping på lang sikt. Kompetente arbeidstakere Produktivitetsutvikling 1980-2002 som møter framtidas krav til kunnskap, kreativitet og samarbeidsevne er nødvendig for at norsk næringsliv Irland skal klare konkurransen fra utlandet. Økt forsknings- Finland innsats gir grunnlag for nyskaping som er nødvendige Norge for økt verdiskapning. UK Grønne skatter og skatter med en helsemessig eller Japan sosialpolitisk begrunnelse - på riktig nivå - stimulerer US enkeltpersoner og bedrifter til å gjøre valg som gir en Frankrike bærekraftig forvaltning av våre naturressurser. Inntek- Belgia tene dette gir skaper rom for å redusere andre skatter og Canada avgifter som gir et effektivitetstap i økonomien. Denne New Zealand vinn-vinn-situasjonen utnyttes i stor grad i Sosialistisk 00,511,5 2 2,5 Venstrepartis skatteopplegg. Kilde: KILM 18a- Labour productivity and Unit Labour Costs, Samarbeidet mellom myndighetene og partene i Total Economy. ILO, KILM 3rd Edition. arbeidslivet svært viktig for at lønnsoppgjøret skal gi et resultat som er bærekraftig på lang sikt. Provokasjoner Norge har i perioden hatt en høyere produktivitets- overfor arbeidstakernes organisasjoner gjennom for- vekst enn de fleste av våre handelspartnere. I forhold til slag om lettere adgang til midlertidige ansettelser, er et f.eks. Frankrike har Norge i perioden 1980-2003 hatt ni dårlig grunnlag for godt samarbeid. pst. høyere produktivitetsvekst. Det betyr at Norge i I et lite land som Norge er det forholdsvis lett for en perioden kunne tillate seg en lønnsvekst på ni pst. høy- aktør å få en dominerende stilling i mange markeder. ere enn Frankrike uten å tape konkurranseevne overfor Det vil gi høyere priser og fortjeneste for den aktuelle dette landet. bedriften, men fører til at samfunnet samlet sett taper - Den uten sammenligning viktigste faktoren for fort- i noen tilfeller betydelige verdier. Et godt eksempel er satt produktivitetsvekst er god utnyttelse av arbeids- ønsket om fusjon mellom DnB og Gjensidige-NOR. kraften. Den utgjør 80 pst. av vår nasjonalformue, og Dette er Norges største og 3. største bank, som samlet bare små endringer i arbeidstakernes effektivitet vil på vil bli svært dominerende i det norske finansmarkedet. få år bety mer enn den samlede oljeformuen. En god For eierne vil dette åpenbart være gunstig, men det er politikk for økt velstand må derfor være retta inn mot å stor fare for at denne gevinsten delvis hentes gjennom øke produktiviteten i arbeidskraften. Dette er en lang- høyere priser til kundene enn det vi vil få med to sepa- siktig oppgave, fordi avkastninger av investeringer i rate banker. Et virksomt offentlig tilsyn med bedrifter forskning, kompetanse og maskiner ikke gir økt pro- med potensiell markedsmakt er derfor også viktig for duktivitet over natta. en effektiv ressursutnyttelse.

Nasjonalformue pr innbygger Sosialistisk Venstreparti skaper 20 000 arbeids- 12 plasser 10 Siden regjeringsskiftet har mellom 60 og 70 nye per- 8 soner blitt ledige hver eneste dag. I oktober var det nes-

6 ten 110 000 ledige. Regjeringen er passive tilskuere til at dette skjer. Sosialistisk Venstreparti savner regjerin-

4 gens forslag til å kompensere bortfallet av den differen- Mill 1999 kr pr innbgger pr kr 1999 Mill 2 sierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringens utvidelse av

0 arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 1970 1997 2010 2030 2050 30 dager går i feil retning.

Petrolumsformue Derfor gjør vi det sjøl. Sosialistisk Venstrepartis bud- Realkapitalformue Finansformue sjett reduserer ledigheten med anslagsvis 20 000 perso- Neddiskontert verdi av arbed ner i 2004. Sosialistisk Venstreparti vil: Arbeidsledighet er i tillegg til å være et problem for dem som rammes, også den verste form for sløsing. Å – Gjennomføre en strakspakke som skaper 8 000 års- være arbeidsledig betyr at man ikke bidrar til verdi- verk i 2004, samt 5 200 tiltaksplasser. Viktige skapningen, og verdien av arbeidskraften blir raskt ingredienser i strakspakken er redusert når man ikke mottar den stimulansen delta- –5 500 nye årsverk innen bygg og anlegg, gjen- kelse i arbeidslivet innebærer. Langvarig arbeidsledig- nom økte lånerammer til skolebygg, øke het gir dessuten sterk økning i sannsynligheten for å bli låneramma til Husbanken, øke støtten til varig utstøtt fra arbeidslivet. Kampen mot arbeidsle- oppussing av offentlig bygg samt bygge flere dighet er derfor i aller høyeste grad politikk for effektiv studentboliger ressursutnyttelse på kort og lang sikt. –1 300 flere årsverk gjennom ekstrasatsing i Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 223

kommuner og fylkeskommuner. (IT i skolen, gjort norsk eksportindustri mer konkurransedyktig. vedlikehold, etc.) Dessuten viser beregninger fra SSB at ca. 20 000 færre –Øke antall tiltaksplasser med 5 200 ville vært arbeidsledige dersom regjeringen hadde – 200 arbeidsplasser gjennom PCB-opprydding brukt pengene på annet enn skatteletter. Til sammen armaturer i offentlig bygg har regjeringen gitt 20 mrd. kroner i skattelette. Disse – Styrking av Aetat, 50 årsverk pengene kunne i stedet gått til fornuftige investeringer – 300 årsverk gjennom 200 mill. kroner ekstra til - som skole, helse, omsorg, kollektivtrafikk. Siden flere freda kulturminner, spesielt fartøyvern som av dem som er uten arbeid ikke er registrert som ledige, kan gi oppdrag til verftsindustrien. ville ledigheten sunket mindre enn veksten i nye job- – Skape drøyt 5 800 nye årsverk gjennom å styrke ber. Faktisk viser beregningene fra SSB at ca. 50 000 skoler, helsevesen, psykiatri flere ville vært i arbeid i dag med en slik politikk. – Skape 3 300 arbeidsplasser ved å sette i verk fram- Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å ta tilbake tidsretta tiltak på i alt 4,3 mrd. kroner som øker deler av Regjeringens skatteletter - knapt 4 mrd. kroner moderniseringstakten og konkurranseevnen - ved å gjeninnføre utbytteskatt, fjerne særbeskatnin- – Innføring av raskere avskrivningsmuligheter gen for rederier samt øke toppskatten, for å bruke pen- for investeringer i nytt maskineri og utstyr, 1,5 gene til flere arbeidsplasser. Med forslaget om bedrede mrd. kroner avskrivningsregler medfører Sosialistisk Venstrepartis –Øke forskningsinnsatsen med 1,2 mrd. kroner opplegg til sammen en lettelse for næringslivet på – Støtte ulike innovasjons- og utviklingstiltak for rundt 500 mill. kroner. Om man tar med innføring av næringslivet med 1,1 mrd. kroner normal beskatning av rederne (tilsvarer 1,2 mrd. kro- –Øke eller innføre andre næringsutviklings- ner) øker skatten for næringslivet med Sosialistisk tiltak, 1,1 mrd. kroner Venstrepartis opplegg med 700 mill. kroner. – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgi- Sosialistisk Venstreparti s offensive budsjett mot vers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 ledigheten medfører anslagsvis 18 000 nye årsverk for dager. 2004. Av dette er ca. 8 000 ekstraordinære årsverk og – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på 10 000 nye, faste årsverk. Til fratrekk kommer 2 700 reglene for deltidsansettelse, basert på at forslaget årsverk på grunn av kutt i forsvar, oljeinvesteringer og ikke skaper flere arbeidsplasser og er dermed ikke veiinvesteringer i sentrale strøk. Sammen med 5 200 et relevant grep for å få ned ledigheten. flere tiltaksplasser gir dette rundt 20 000 årsverk for 2004. Dette gir grunnlag for en kraftig reduksjon i Ledighet er sløsing med ressurser ledigheten. I oktober 2003 var det til sammen 108 119 ledige, I tillegg kommer Sosialistisk Venstrepartis radikale hvorav 89 406 var helt ledige (18 713 er på tiltak). satsing på utviklingstiltak som kommer spesielt Dette tilsvarer en ledighet på 4,6 pst. I følge Regjerin- næringslivet til gode. Det dreier seg i første rekke om gens egne anslag vil ledigheten øke til 4,7 pst. av langsiktige effekter av økt satsing på forskning (1,2 arbeidsstyrken neste år, og ledigheten vil holde seg høy mrd. kroner), langsiktige effekter av innovasjon og ut 2007, uten at regjeringen foretar seg noe aktivt. nyskaping (1,1 mrd. kroner), og langsiktige effekter av Ledighet er sløsing med landets viktigste ressurs. Det modernisering gjennom raskere avskrivningsmulighe- verste er at store deler av ledigheten kunne vært unn- ter for investeringer i maskineri og utstyr (1,5 mrd. kro- gått. En mer oppegående sentralbank kunne ha senket ner). Denne satsingen kan skape 12 000 nye, varige renta tidligere, noe som ville svekket krona og dermed arbeidsplasser på sikt, forsiktig anslått.

Tabell: Samla årsverksregnskap 2004 for Sosialistisk Venstrepartis innsats mot ledigheten, anslag Årsverk 2004 Pris Strakstiltak 7 800 2,3 mrd Skole, helse, omsorg, kultur med mer (varige) 5 800 6,9 mrd Forskning, utvikling, utdanning med mer (varige) 3 300 4,3 mrd Sum nye årsverk 16 900 Kutt forsvar, oljeinvesteringer, veibygging i sentrale strøk -2 700 - 6,2 mrd Netto økning, årsverk 14 200 Tiltaksplasser (strakstiltak) 5 200 0,6 mrd Sum nye årsverk 19 400

Note: Langsiktige sysselsettingseffekter og økt konkurranseevne gjennom en offensiv satsing på forskning, innovasjon og modernise- ring av norsk næringsliv kommer i tillegg. Dette dreier seg om anslagsvis 12 000 nye, varige arbeidsplasser, forsiktig anslått. Note: Tallene er hentet fra tiltak under de ulike fagbudsjettene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange arbeidsplasser ulike tiltak vil skape helt nøyaktig, og når - og hvor - effekten vil komme. 1 mill. kroner kan f.eks. gi alt fra 0,5 til 4 årsverk, avhengig av hvilke sektorer eller tiltak det dreier seg om. Vi har lagt vekt på å presentere forsiktige anslag. Se nedenfor for detaljer omkring anslagene. Note: I anslagene har vi ikke regnet med multiplikatoreffekter (hvor mange nye årsverk de nye årsverkene skaper), slik at den faktiske sysselsettingsøkningen vil være betraktelig høyere enn våre anslag. For eksempel vil Sosialistisk Venstrepartis forslag om økt støtte til utskifting av PCB-armaturer kunne skape økt etterspørsel og dermed flere årsverk knytta til Glamox’ produksjon av PCB-fri belysning. 224 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

SOSIALISTISK VENSTREPARTIS STRAKSTILTAK MOT –2 500 årsverk innen bygg og anlegg, gjennom å LEDIGHET øke låneramme til Husbanken med 2,5 mrd. kro- Sosialistisk Venstreparti vil bruke 2,3 mrd. kroner til ner. strakstiltak i kampen mot ledighet. For 2004 betyr dette –2 000 årsverk innen bygg og anlegg, basert på at 8 000 flere personer i jobb, samt 5 200 flere personer ordningen med rentefrie lån til oppussing av skoler på tiltak. utvides med 2 000 mill, kostnad 38 mill. kroner. Ordet "ledighet" bør fjernes fra norske ordlister. – 400 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 200 Enten er voksne mennesker i arbeid eller så er de under mill. kroner til oppussing av statlige bygg. opplæring, gjerne på en arbeidsplass. Som et første – 340 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 170 skritt i en slik utvikling vil Sosialistisk Venstreparti øke mill. kroner til bygging av studentboliger. antall tiltaksplasser med 5 200, og styrke Aetat med 50 – 100 årsverk til vedlikehold og investeringer i jern- årsverk for å administrere dette. banelinjen, 76 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti gir kommunesektoren 650 – 100 årsverk gjennom 114 mill. kroner til veiutbyg- mill. kroner til gjennomføring av tidsbegrensede pro- ging og vedlikehold i distriktene. sjekter på områder hvor det er ledig kapasitet lokalt. – 200 årsverk gjennom 100 mill. kroner til rassik- Det kan dreie seg om alt fra oppussing av bygg til inn- ring. føring av åpen kildekode i kommunens og skolenes – 150 årsverk gjennom støtte til 50 mill. kroner i datasystemer. Dette kommer i tillegg til at Sosialistisk støtte til konvertering av varmekjeler. Venstreparti vil styrke kommunesektoren med 4,6 mrd. – 40 årsverk til Kystverket, 60 mill. kroner. kroner i frie inntekter (se under) på mer permanent basis. NYE, FASTE ÅRSVERK Iverksetting av viktige bygge- og oppussingsprosjek- Sosialistisk Venstreparti vil gjøre de investeringene ter er god motkonjunkturpolitikk og god bruk av sam- som er viktige for framtida, innenfor skole, omsorg, funnets ressurser. Byggeprosjekter er billigere i lav- psykiatri og utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil konjunktur, og dette sikrer at ressursene i bruke 6,9 mrd. kroner på dette, og opprette rundt 5 800 byggebransjen blir bedre utnytta. Det haster med å få nye, faste årsverk. satt i gang dette arbeidet. Sosialistisk Venstreparti vil En viktig faktor er at sysselsettingen må komme over derfor bl.a. øke ramma for rentefrie lån til skolebygg og hele landet. Ledigheten i industrien og fiskerinæringen øke låneramma til Husbanken, for å sette i gang bygge- rammer særlig distriktene. At veksten i økonomien prosjekter. Samtidig økes støtten til oppussing av stat- særlig vil komme i privat forbruk vil også ha negative lige bygg. Vi vil også bygge flere studentboliger. Til konsekvenser for nyetableringer i distriktene. Vi ser i sammen foreslår Sosialistisk Venstreparti prosjekter dag at samtidig som skipsverft blir nedlagt i distrik- som gir rundt 8 000 nye årsverk innen bygg og anlegg. tene, kommer nye arbeidsplasser i tjenesteytende Sosialistisk Venstreparti vil investere i miljø og næringer i hovedsak i sentrale strøk. mobilitet over hele landet. Vår målsetning er å øke Dette er en ønsket næringspolitikk fra regjeringen. andelen som velger å reise med jernbanen kraftig, samt Det er en distriktsfiendtlig politikk som understøttes av å få mer godstransport over på jernbanen og sjøen. Det sentraliseringsprosesser i offentlig sektor. Det begynte krever investeringer i maritim infrastruktur og jern- med Televerket, Posten og NSB. Nå følges det opp med bane. Mange veier i distrikts-Norge er rasutsatt, og økt forslagene på kartkontor, sykehus, skattefuten og en satsing på rassikring, veivedlikehold og vei-investerin- omlegging av kommuneøkonomien som svekker de ger i distriktene vil gjøre transporten tryggere og mer minste kommunene. punktlig. Satsing på miljø og mobilitet skaper arbeids- Det mest framtidsretta vi kan gjøre er å satse på skole plasser, og er gode investeringer for framtida. og utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil skape en god Til sammen gir Sosialistisk Venstreparti s strakstiltak og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler rundt 8 000 årsverk, samt 5 200 tiltaksplasser. Straks- for de få. Vi vil skape en skole der alle elever får utvikle tiltakene består i: sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. En skole som gir elevene likeverdige –1 300 årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik, og fylker. (IT-folk i skolen, vedlikehold, etc.), 650 undervisning. En skole som har mulighet til å fange mill. kroner. opp de som faller utenfor. Derfor øker Sosialistisk Ven- –5 200 ekstra tiltaksplasser, 600 mill. kroner. streparti tilskuddene til kommunene med 4,6 mrd. kro- – Styrke Aetat med 50 årsverk, 25 mill. kroner. ner. – Forlenge unntaket for permitteringsreglene for Mange mennesker sliter med mentale problemer, og enkelte bransjer. Med Regjeringens forslag vil det ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er bli færre midlertidig permitterte og flere helt uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske ledige. problemer er spesielt urovekkende. Stortinget har ved- – 300 årsverk gjennom 300 mill. kroner i rentefrie tatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for peri- lån til utskifting av PCB-holdige armaturer og kon- oden 1999 til 2006. Likevel har økningen av midler til densatorer, kostnad 6 mill. kroner. psykiatrien vært mindre enn økningen til de somatiske – 300 årsverk primært innen verftsindustrien gjen- helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen star- nom økt støtte på 200 mill. kroner til fartøyvern og tet opp. Det må derfor tas et større løft for psykiatrien annet kulturminnevern enn det Regjeringen legger opp til. Sosialistisk Ven- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 225 streparti foreslår derfor 500 mill. kroner ekstra til psy- driftsutgifter Miljøverndepartementet (30 mill. kiatri. kroner) og forskning (20 mill. kroner). Sosialistisk Venstreparti vil styrke samferdsels- og – Skape 800 nye, faste andre årsverk innen privat og miljøtiltak med til sammen 1,3 mrd. kroner. Et hoved- off. sektor (kompensasjon for bortfall av den diffe- element i denne satsinga er jernbaneinvesteringer på rensierte arbeidsgiveravgifta, styrking av UDI, strekningen Oslo - Ski, Lysaker stasjon, Ski stasjon, KROM, regionale helseforetak, norsk oljemu- Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Jærbanen og Gjeving- seum, regionale husleietvistutvalg med mer). åsen, til sammen 550 mill. kroner (pluss 76 mill. kroner – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgi- i strakstiltak for jernbanen, se over). vers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 Sosialistisk Venstreparti går inn for en økning i veg- dager. Med regjeringens forslag vil det bli færre bygging og vegvedlikehold over fylkesfordelt riks- midlertidig permitterte og flere helt ledige. vegramme med 85 mill. kroner (pluss 114 mill. kroner – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på i strakstiltak, se over). Sammen med en ekstrainnsats reglene for deltidsansettelse, basert på at forslaget for farleder og fiskerihavner på 80 mill. kroner, er dette ikke skaper flere arbeidsplasser og er således ikke med på å sikre sysselsetting over hele landet, særlig i de et relevant grep for å få ned ledigheten. mange kystkommunene som nå sliter med svært høg – Redusere investeringer i forsvar og olje, som kan ledighet. gi 2 000 færre årsverk. Redusere veiutbygging i Et annet element er styrka oljevernberedskap. Opp- sentrale strøk med 655 mill. kroner, som kan gi 700 rettelsen av oljeterminalen i Murmansk, med tilhø- færre årsverk. rende sterke økning i frakt av råolje gjennom Barents- havet og langs norskekysten, gjør dette spesielt viktig. UTVIKLINGSTILTAK Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene Sosialistisk Venstreparti vil bruke 4,3 mrd. kroner til oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer mer enn regjeringen på utviklingstiltak som på sikt av den maritime infrastrukturen med 95 mill. kroner. øker produktivitet og konkurranseevne, og dermed ska- Til sammen gir dette over snaut 6 000 nye årsverk. Til per flere arbeidsplasser. fratrekk kommer 2 700 årsverk gjennom reduserte Det viktigste enkelgrepet er raskere avskrivningsmu- investeringer i olje, forsvar og veiutbygging i sentrale ligheter for maskineri og utstyr, som Sosialistisk Ven- strøk. streparti som første parti foreslår endret fra fem til fire Sosialistisk Venstreparti vil: år. Dette forslaget betyr at det blir mer lønnsomt for norsk industri og næringsliv å investere i nytt og mer – Øke rammeoverføringene til kommunene med 4 moderne utstyr, som dermed bidrar direkte til mer 600 mill. kroner. Dette kan gi 3 500 nye, faste års- modernisering over hele landet. Studier viser at norsk verk innen skole, helse, omsorg. næringsliv ofte fornyer seg gjennom kjøp av nytt – Styrke psykiatrien med 500 mill. kroner. Dette kan maskineri og utstyr. Dermed er tiltaket spesielt gi 400 nye, faste årsverk. målrettet i forhold til hvilke framtidsretta innovasjons- – Styrke universitetene og høyskolene med 500 mill. behov norsk næringsliv har. kroner. Dette kan gi 600 nye, faste årsverk. Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot ord- – Styrke jernbanesektoren med 550 mill. kroner til ningen med skattfradrag i næringslivet for forskning investeringer og vedlikehold av linjen. Dette kan gi (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i sine bud- 600 nye årsverk. sjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsord- – Styrke veier i distriktene gjennom vedlikehold og ninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av investeringer med 85 mill. kroner. Dette kan gi 100 hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, nye, faste årsverk. går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens – Styrke oljevernberedskapen og maritim infrastruk- ordning med SkatteFUNN. tur med 95 mill. kroner, som kan gi 100 nye, faste Sosialistisk Venstreparti sto bak det vedtatte forsla- årsverk. Styrke farleder og fiskerihavner med 80 get i Stortinget om å øke norsk forsknings- og utvik- mill, som gir 100 nye årsverk. lingsnivå opp på OECD-nivå innen 2005. Regjeringen – Styrke Miljøverndepartementets budsjetter med til følger ikke dette opp. Sosialistisk Venstreparti foreslår sammen 550 mill. kroner, gjennom ulike miljøsat- å bruke 1,2 mrd. kroner mer på forskning enn Regjerin- singer som også gir arbeidsplasser, gjennom lokalt gen legger opp til. 500 mill. kroner er forskningsmidler miljøvern og frivillige miljøorganisasjoner (38 direkte til universitetene og høyskolene. 600 mill. kro- mill. kroner), Agenda 21 (120 mill. kroner1), styr- ner er til Norges forskningsråd, hvorav 100 mill. kroner king av SFT og økt kamp mot luftforurensing (par- er grunnforskning, 400 mill. kroner er anvendt forsk- tikler) i tettbygde strøk samt større oppryddingstil- ning samt 100 mill. kroner øremerka energiforskning. tak (93 mill. kroner), tilskudd til miljøteknologi Sosialistisk Venstreparti foreslår også å øke fors- (75 mill. kroner), kalking (20 mill. kroner), fore- kningsfondet med 2 mrd. kroner, som med fem pst. bygging av rovviltskade (11 mill. kroner), spesielle avkastning gir en økning på 100 mill. kroner i året. I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i 1.) 20 mill. kroner fra miljøverndepartementets rammer til Agenda 21, 100 mill. kroner fra Olje- og energidepartementets form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne rammer til Nasjonal Agenda 21. andelen opp på svensk nivå, dvs. ti pst., innen 2010, 226 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 gjennom å etablere en plan for industrialisering av bio- barnehageplass til alle som ønsker det, og forutsigbare energi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 nye og gode driftsforhold for barnehageeiere og -utbyg- arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av gere. bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan Barnehager er bra for barn! Alle barn trenger trygge kan inneholde krav om at alle kommunale og private og gode oppvekstmiljøer. En barnehage med et tilrette- nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren lagt pedagogisk, sosialt, språklig og fysisk stimule- varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det eta- rende miljø, sikrer høy kvalitet. Lav foreldrebetaling bleres en konverteringsordning for å legge om til vann- og full barnehagedekning er en forutsetning for at bar- båren varme i skolebygg og andre store private og kom- nefamiliene skal kunne få en reell valgfrihet av munale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) omsorgsløsning for sitt barn. Nye undersøkelser viser skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren at billige barnehager gjør det lettere for lavtlønte - sær- varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bio- lig kvinner - å velge å være yrkesaktiv i stedet for hjem- energi. I første omgang vil Sosialistisk Venstreparti meværende. Det bidrar til betydelige inntektsposter i bruke 110 mill. kroner mer på bioenergi enn det Regje- det samfunnsøkonomiske regnskapet over barnehage- ringen vil. reformen. Sysselsettingseffektene av disse tiltakene er naturlig Avtalen har betydelige konsekvenser for årets bud- nok usikre, men vi anslår at dette på sikt kan gi rundt sjett. Totalt er bevilgningene til barnehager økt med 5,6 12 000 nye, varige arbeidsplasser. mrd. kroner siden 2001. Fra 2003 til 2004 øker bevilg- Sosialistisk Venstreparti vil: ningene med 2,7 mrd. kroner. Den samlede offentlige finansieringen av barnehagene skal utgjøre om lag 80 – Innføre raskere avskrivningsmuligheter for maski- pst. fra 1. mai 2004. Pengene går i 2004 til: neri og utstyr, 1,55 mrd. kroner. – Øke forskninga med 1,2 mrd. kroner, gjennom å – Maksimalpris på 2 750 kroner pr. måned fra 1. mai – styrke universitets- og høyskoleforskninga 2004. med 500 mill. kroner – 12 000 nye barnehageplasser. – styrke forskningsrådet med 600 mill. kroner, – Investeringstilskuddet på henholdsvis 25 000 kro- hvorav 100 mill. kroner er energiforskning, ner (over 3 år) og 50 000 kroner (under 3 år) vide- 400 mill. kroner er brukerstyrt forskning, 100 reføres. mill. kroner er anvendt forskning. –øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som Sjøl om regjeringspartiene var med på barnehagefor- gir 100 mill. kroner i økt årlig avkastning liket, må Sosialistisk Venstreparti være vaktbikkje for å (gjennom forskningsrådet). sikre at avtalen følges opp. I årets budsjett er dette i – Beholde dagens ordning med SkatteFUNN. hovedsak i orden, og det som mangler vil vi sørge for å – Styrke industrielle forsknings- og utviklingskon- følge opp. trakter med 250 mill. kroner. (SND) Sosialistisk Venstreparti vil: – Styrke landsdekkende innovasjonsordning, 350 mill. kroner (SND) – Sørge for at barnehageavtalen følges opp! – Etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kompen- sere for bortfall av den differensierte arbeidsgiver- SKOLE FOR ALLE avgiften, 150 mill. kroner. Det mest framtidsretta vi kan gjøre er å satse på skole – Etablere et økologisk verdiskapingsprogram for og utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil skape en god landbruket, 100 mill. kroner. og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler – Økte støtten til film og media, 286 mill. kroner. for de få. Vi vil skape en skole der alle elever får utvikle – Etablere marine verdiskapings- og innovasjons- sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne program, til sammen 70 mill. kroner. forutsetninger. En skole som gir elevene likeverdige – Øke bioenergisatsinga med 110 mill. kroner, og 50 muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik, mill. kroner til panteordning for konvertering av undervisning. oljekjeler til bioenergikjeler. I dag er det altfor mange elever som faller i fra. En Støtte til implementering av miljøteknologi gjen- femtedel går ut av grunnskolen uten gode nok lese- og nom SFT, 75 mill. kroner. skriveferdigheter, guttene henger etter jentene i de fleste fag, minoritetselever mister kunnskap fordi de Barn og unge først har for dårlig språkforståelse. Den norske skolen bidrar BARNEHAGEFORLIKET – EN HISTORISK SEIER FOR dermed til å forsterke forskjellene mellom elevene. BARNEFAMILIENE Sosialistisk Venstreparti vil ha en skole som gir alle Sosialistisk Venstreparti vant en stor politisk seier da samme muligheter barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2003. Med små unntak er dette den barnehagepo- Trang kommuneøkonomi har gitt skolene for lite res- litikken Sosialistisk Venstreparti har arbeidet for siden surser til å følge opp hver enkelt elev. I stedet for tilret- 70-tallet. De store vinnerne er barnehagebarna, små- telagt undervisning med mindre grupper, prosjekt- barnsforeldre og barnehageeiere. Det blir maks.pris, arbeid og tettere oppfølging, får elevene gammeldags Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 227 kateterundervisning. Ressursmangelen fører til at – Bruke 195 mill. kroner på gratis læremidler i vide- mange skoler mangler oppdaterte lærebøker, digitale regående skole. Sosialistisk Venstreparti vil for- læremidler og nødvendig materiell i praktiske fag som dele midlene gjennom et læremiddelstipend som heimkunnskap og kunst og håndverk. skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever En god offentlig skole med tilpasset opplæring kre- i videregående opplæring. Stipendet skal være gra- ver også mer frihet til skolene. Sosialistisk Venstreparti dert slik at det fanger opp utgiftsvariasjonene mel- vil derfor gi dem som er nær elevene, større innflytelse. lom de ulike studieretningene. Det er foreldrene og lærerne som vet best hva slags – Kutte tilskuddet til private skoler med 463 mill. oppfølging den enkelte eleven trenger. Mens noen tren- kroner. Sosialistisk Venstreparti prioriterer den ger mer tid på å lære å lese, trenger andre mer tid i offentlige skolen, der flertallet av norske elever matematikk eller engelsk. Sosialistisk Venstreparti vil går. derfor gi elever, foresatte og ansatte på den enkelte skole ansvaret for mer av dette, innenfor rammen av FRITIDSTILBUD FOR ALLE BARN nasjonale læreplaner med tydelige læringsmål. Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle barn og For å sikre alle skoler et forsvarlig og forutsigbart unge skal ha mulighet til å oppleve en aktiv og spen- økonomisk grunnlag å drive opplæring ut i fra, har nende fritid. I dag er det altfor mange barn som blir stå- Sosialistisk Venstreparti foreslått å innføre en minste- ende utenfor. Tilbudet om skolefritidsordning og kul- standard for hvor mye ressurser skolene skal motta fra tur- og musikkskoler bør derfor utvides betydelig, og kommunen. Utviklingen viser at det har blitt flere gjøres vesentlig billigere. elever, færre lærere og større klasser i grunnskolen, og I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene at at mangelen på ressurser har fått flere skoler til å iverk- målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen sette sparetiltak i form av redusert antall delingstimer, (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Like- oppsigelse av lærere og stenging av skolebibliotek. vel valgte Regjeringen i fjor å halvere støtten til SFO, Enkelte kommuner har også sett seg nødt til å legge ned ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for deretter skoler. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra overføringene til kommunene betraktelig, for å sette 1. august i år. Dette har ført til et redusert skolefritids- dem i stand til å oppfylle en slik minstestandard for tilbud mange steder. Prisene har gått opp og tilbudet grunnskolen. ned i kommuner med dårlig råd. Dette går ut over fami- Om lag halvparten av norske skoler tilfredsstiller lier med svak økonomi, og rammer mange av barna ikke kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne som trenger det mest - minoritetsspråklige elever og klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes elever med særskilte behov eller funksjonshemminger. helse, læring og trivsel. Alle ønsker å heve kvaliteten på Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for at SFO-tilbu- innholdet i skolen, men det er vanskelig å skape gode det blir vesentlig billigere. I tillegg vil vi heve standar- læringsmiljø, hvis skolemiljøet forfaller. For å få fort- den på skolefritidsordningen, slik at alle kan tilbys en gang i opprustningen av norske skolebygninger fore- god skolefritidsordning. Det må stilles klare krav til slår Sosialistisk Venstreparti å styrke tilskuddsordnin- bemanning, inneklima, utemiljø og innholdet i skole- gen der staten dekker kommunenes renter på lån til fritidsordningen. nybygg og rehabilitering av skoleanlegg, med 2 mrd. Sosialistisk Venstreparti vil: kroner til 4 mrd. kroner i 2004. Sosialistisk Venstreparti vil: – Tilbakeføre kuttet på 217 mill. kroner til skolefri- tidsordningen. – Øke kommunenes frie inntekter med 4,6 mrd. kro- – Innføre maks.pris på SFO på 1 000 kroner pr. ner, bl.a. for å sikre ressurser til tilpasset undervis- måned i 2004. ning, læremateriell og utstyr i grunnskolen. – Stille klare kvalitetskrav til skolefritidsordningen. – Øke investeringsrammen i tilskuddsordningen som – Øke tilskuddet til kulturskolene med 40 mill. kro- kompenserer for kommunenes rentekostnader på ner. Flere barn bør få muligheten til å delta, og lån til bygg, nybygg og rehabilitering av skolean- Sosialistisk Venstreparti vil øke tilskuddssatsen fra legg til 3 mrd. kroner. 74 til 100 kroner pr. time. – Bruke 1 000 kroner pr. elev til alternative lærings- – Utvikle kulturskolene slik at det blir rom for flere former og læremidler i grunnskolen. Sosialistisk barn og flere kunstuttrykk. Venstreparti vil ha større frihet for skolene til å drive spennende undervisning. BARNETRYGDEN ER VIKTIG FOR BARNEFAMILIENE – Øke satsingen på IKT i skolen med 50 mill. kroner. Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverførin- Sosialistisk Venstreparti vil utvikle elevenes digi- gene til barnefamilier, og skal kompensere for større tale kompetanse, gi dem bedre digitale læremidler utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den er særlig og bygge ut infrastrukturen. viktig for barnefamilier med lav inntekt. – Bruke 30 mill. kroner på mobbeprogram i grunn- Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en skolen. Mobbing skader trivselen og utviklingen årlig prisjustering av barnetrygden. Siden 1992 har pri- av gode læringsmiljø. Sosialistisk Venstreparti vil sene steget med 30 pst., mens barnetrygden har økt opprette en tilskuddsordning slik at flere kommu- ner kan iverksette tiltak mot mobbing. 228 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 med om lag 12 pst. Dette utgjør et tap for barnefamili- 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder ene på 1 200 kroner i året pr. barn. passes av foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dag- På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne mamma. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, undergrave grunnlaget for ordningen. uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. Sosialistisk Venstreparti vil: av foreldrene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barnehageplass/kontant- – Prisjustere barnetrygden fra 2003 til 2004, 178 støtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv. mill. kroner. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og fungerer dermed som en bremse- BARNEVERNET kloss i likestillingsarbeidet. Sosialistisk Venstreparti Det finnes barn som får alle muligheter - og det fin- vil føre en familiepolitikk som legger til rette for god nes barn som ikke får noen. Det er uakseptabelt. Rap- omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom porter fra store deler av landet viser at barnevernet sli- likestilte foreldreroller skal kunne kombinere dette ter med manglende ressurser til å hjelpe barn og med en yrkeskarriere. foreldre i alvorlig krise. Pengene som frigjøres brukes til mange andre viktige Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- tiltak for barn og unge, knytta til barnehage, skole og og personalmessig. Samtidig er det nødvendig med SFO. kompetanseheving og nye virkemidler for å møte fram- Sosialistisk Venstreparti vil: tidens utfordringer når det gjelder å hjelpe barn, unge og foreldre med problemer. – Fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2004. Det er også behov for økt forskningsinnsats for å for- stå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, forel- KAMP MOT FATTIGDOM dre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til Fellesskapets ressurser er ikke ubegrensede. Politikk at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp er å velge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer knall- fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes for hardt - rettferdig fordeling og like muligheter til alle å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling må komme først. som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte. Hos folk flest står likhetsidealet sterkt. Tre av fire Sosialistisk Venstreparti vil: nordmenn mener det bør være et politisk mål å redu- sere økonomiske forskjeller. Sosialistisk Venstreparti – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, tar den oppgaven alvorlig. Vi vil med dette budsjettet bl.a til MST/PMT, tiltak mot tvangsgifte og gjøre hverdagen atskillig lettere for mange av dem som kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn og sliter med å få endene til å møtes i dagens Norge. Vi frivillige organisasjoner. ønsker å ta et viktig skritt på veien mot å avskaffe fat- – Øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barne- tigdommen i Norge. vernet, andre utsatte barnegrupper og familier Regjeringen la i fjor fram sin såkalte tiltaksplan mot m.m. fattigdom (Fattigdomsmeldinga). I forbindelse med behandlingen av fattigdomsmeldinga la Sosialistisk ØVRIGE TILTAK FOR BARN Venstreparti, alene eller sammen med andre opposi- Sosialistisk Venstreparti vil også: sjonspartier, inn over 20 konkrete forslag: Om blant annet økt barnetrygd, sosial boligbygging, reduserte – Øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunn- egenandeler og økt innsats for å få arbeidsledige i jobb. beløp, for tiden kr 56 841. Tiltakene blir ikke satt ut i livet, fordi regjeringen Bon- – Øke tilskuddet til FRIFOND. devik II ikke vil. – Øke tilskuddet til forskning og utviklingsarbeid Regjeringen Bondevik II har foreslått en rekke usosi- innen barne- og ungdomsområdet. ale kutt. Til sammen 6 320 mill. kroner. Samtidig har – Gi tilskudd til Redd barna til videreutvikling av Regjeringen rundhåndet delt ut gaver til de rikeste. Til spesialkompetanse overfor barn og unges internett- sammen 4 930 mill. kroner. bruk. I fattigdomsmeldinga presenterte Regjeringen tiltak med en samlet kostnad på 335 mill. kroner (knyttet til KONTANTSTØTTEN - EN BREMSEKLOSS I statsbudsjettene for 2002 og 2003). I budsjettforslaget LIKESTILLINGSARBEIDET for 2004 foreslår Regjeringen 240 mill. kroner til "å Sosialistisk Venstreparti ønsker gjennom barneha- styrke innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbru- gene å gi barna et godt pedagogiske, sosialt og trygd kere". Til sammen utgjør dette 575 mill. kroner. Isolert tilbud. sett er det positivt. Men Regjeringens samlede politikk Evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke skaper fattigdom: Parallelt med sin såkalte fattigdoms- virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og satsing foreslår regjeringen Bondevik II å kutte over ti heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har ganger mer i tiltak/ordninger som skal hjelpe dem som sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det trenger det mest (6 320 mill. kroner i usosiale kutt er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barne- nevnt ovenfor). hageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 229

HVA REGJERINGEN GJØR: Dette er Regjeringens mest usosiale forslag i budsjettene den har lagt fram for 2002, 2003 og 20041): Vil ta fra barn, syke og arbeidsledige (mill. kroner) Kutt i barnetrygd 1980 Kutt i ledighetstrygd 1680 Økte egenandeler 1485 Svekket sykelønnsordning 90 Kutt i uførepensjonsrettigheter 95 Tidsbegrensning av rehabiliteringspenger 210 Redusert inntektsgrense for bostøtte for barnefamilier 100 Kutt i attføringsstøtte 150 Kutt i stipend til studenter som ikke klarer eksamen 133 Kutt i SFO 217 Kutt i barnetilsyn for enslige foreldre 30 Kutt i arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 150 Sum usosiale kutt 6 3202) og gi til de rikeste: Avviklet utbytteskatt 1500 Redusert boligskatt 1000 Redusert toppskatt 2400 Redusert opsjonsbeskatning 30 Sum gaver til de rikeste 4 930

Sosialistisk Venstreparti vil: – 100 mill. kroner for å sørge for at flere barnefami- lier med dårlig råd får bostøtte. – Sikre funksjonshemmede/syke/eldre mot økt skatt på sykdom/egenbetaling. Vi vil bevilge 900 mill. ET OMFORDELENDE SKATTESYSTEM kroner til dette. Skattesystemet må brukes til å skape en mer rettfer- – Sørge for at det ikke blir kutt i retten til sykepen- dig fordeling av ressursene i samfunnet. Dette handler ger, uførepensjon eller rehabiliteringspenger. Vi først og fremst om rettferdighet. De som har sterkest vil bevilge 395 mill. kroner for å sikre dette. rygg bør ta den tyngste børa når det gjelder finansiering – Reversere fjorårets kutt i dagpenger til arbeidsle- av fellesgodene. dige. Til dette legger vi inn 200 mill. kroner. Men det finnes også andre grunner til dette. Forsk- – Reversere kutt i attføringsstønad, 100 mill. kroner. ning har vist at lavtlønte arbeider mer når de får mer – Satse kraftig på arbeidsmarkedstiltak. 600 mill. igjen for det, mens høytlønte jobber mye nesten uan- kroner gir 5 200 flere tiltaksplasser. 25 mill. kroner sett. Tilknytning til arbeidslivet er et sentralt element i mer til Aetat for å administrere dette. bekjempelsen av fattigdom, så skattelettelser for lavt- – 2,5 mrd. kroner i økt låneramme til Husbanken. lønte er viktig også i denne sammenhengen. – Gi bostøttemottakere penger til dekning av lys og En ekstra krone når man tjener 150 000 føles betyde- varme. lig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000. Det er – Tilskudd til å bygge 1 200 studentboliger neste år, også grunn til å tro at den blir brukt på mer nødvendige ikke 520 slik Regjeringen foreslår. ting. Nye vinterstøvler til barna til en enslig mor på – Øke boligtilskuddet med 600 mill. kroner. Dette overgangsstønad er viktigere enn luksushytter på gir tilskudd til bygging og kjøp av flere enn 3 000 Hafjell. For å få en effektiv utnyttelse av samfunnets billige utleieboliger og lavinnskuddsboliger til ressurser er det helt nødvendig at fordelingen er rime- unge, flyktninger og vanskeligstilte til. 50 mill. lig rettferdig. kroner reserveres bostedsløse. Omfordeling gjennom skattesystemet består av skat- – Øke boutgiftstaket i bostøtten i Oslo, Bergen, teskjerpelser for de rikeste på den ene siden, mens vi Trondheim og Stavanger. har skattelettelser og økte overføringer til de med lite penger på den andre.

1) Vi har tatt utgangspunkt i Regjeringens forslag til budsjett, ikke hvilke endringer Stortinget har tvunget gjennom. Dersom samme forslag er fremmet på nytt etter å ha blitt avvist i Stortinget er summen bare regnet en gang. Summene regnes også bare for ett år, sjøl om det i hovedsak er snakk om endringer som har effekt hvert år. 2)Av dette er 1 800 mill. kroner fra budsjettet for 2004. 230 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

De virkelig rike i Norge lever i stor grad på kapital- inntekter. Beskatning av kapital har etter skatterefor- Fordeling av aksjeutbytte etter bruttoinntekt men i 1992 vært bortimot fri for progressive elementer. 3 00 000

Formuesskatt og arveavgift gir en viss progressivitet, 2 50 000 men i disse skatteordningene er det såpass mange 2 00 000 smutthull at de med store formuer klarer å unndra det 1 50 000 Aksjeutbytte meste. Og progressiviteten er ikke spesielt kraftig for 1 00 000 den delen det betales skatt av heller. Sosialistisk Ven- 50 000 streparti foreslår derfor skatt på aksjeutbytte, reell 0

kr r verdsetting av aksjer i skattesammenheng, og redusert kr kr kr 999 999 kr og ove 99 999 kr 99 999 kr 2 99 999 8 399 999 4 599 999 0 – 99 999 kr – – – skatterabatt for boligeiere. For å unngå at folk med 000 kr 000 – 999 00 000 – 00 000 200 000 – 300 000 00 000 8 9 1 mindre formuer rammes for hardt, økes bunnfradraget 100 000 – 199 999 kr 4 500 000 600 000 – 699 999700 kr 000 – 799 i formuesskatten. Bruttoinntekt Skatt på aksjeutbytte prioriteres som virkemiddel i fordelingssammenheng. Begrunnelsen for dette er den ekstremt dårlige fordelingen denne typen inntekter har i befolkningen (se figur).

Dersom vi deler opp de som tjener over 1 mill. kroner ytterligere, framtrer rikmannsprofilen på slike inntekter enda tydeligere: Gjennomsnittlig Bruttoinntekt Antall personer aksjeutbytte Opp til 999 999 3 478 714 1 600 1 000 000 - 1 199 999 11 278 86 100 1 200 000 - 1 399 999 5 653 133 000 1 400 000 - 1 599 999 3 212 192 800 1 600 000 - 1 799 999 1 964 228 600 1 800 000 - 1 999 999 1 415 256 500 2 000 000 - 4 999 999 4 957 512 500 5 000 000 - 9 999 999 759 1 340 800 10 000 000 - 19 999 999 188 1 979 800 20 000 000 og over 77 8 139 200 I alt 3 508 217 3 800 77 personer med bruttoinntekt over 20 mill. kroner man mer enn dette, får man en relativt betydelig skat- mottar i gjennomsnitt over 8 mill. kroner i aksjeutbytte, teskjerpelse. (Se fordelingstabell.) mens alle med bruttoinntekt under 1 mill. kroner i snitt Totalt er disse omfordelende skatteendringene om mottar 1 600 kroner i aksjeutbytte. lag provenynøytrale. Som tidligere år justerer Sosialistisk Venstreparti innslagspunktet for toppskatten i tråd med utviklingen Tabell: Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstre- i folketrygdens grunnbeløp (G). For trinn 1 settes inn- partis skatteopplegg i forhold til Regjeringen slagspunktet til 6 G, dvs. 341 166 kroner, altså 16 000 kroner høyere enn i år, men godt under Regjeringens Endring i inntektsskatt med forslag på 354 300 kroner. For trinn 2 settes innslags- Inntekt Sosialistisk Venstreparti punktet til 10 G, 568 610 kroner. Dette er en vesentlig 50 000 ...... -1 676 skatteskjerpelse for personer med inntekt i intervallet 100 000 ...... -1 426 fra 568 610 til 906 900 kroner. 150 000 ...... -285 De økte inntektene fra toppskatten bruker vi til å øke bunnfradragene. Øvre grense i bunnfradraget økes fra 200 000 ...... -520 regjeringens forslag på 47 500 til 52 000 kroner. Fra- 250 000 ...... -270 dragssatsen økes fra 24 til 26 pst. Endringene i bunn- 300 000 ...... -20 fradraget skattelette for alle. Det spesielle fradraget i 350 000 ...... 1 423 arbeidsinntekt økes fra 31 800 til 38 000 kroner. Dette 400 000 ...... 2 253 gir skattelette til dem med arbeidsinntekt mellom ca. 500 000 ...... 2 753 130 000 og 160 000. 750 000 ...... 14 886 Sosialistisk Venstrepartis inntektsskatteopplegg gir 1 000 000 ...... 31 136 skattelette for alle som tjener under 300 000 kroner. De 2 500 000 ...... 33 050 som tjener mellom 300 000 og 570 000 kroner får skat- 5 000 000 ...... 45 550 teskjerpelse stigende fra 0 til ca. 3 000 kroner. Tjener 10 000 000 ...... 70 550 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 231

TRYGD TIL Å LEVE AV mark ligger høyt over Norge, med henholdsvis 24 og Av ulike grunner trenger en del mennesker økono- 20 pst. (NOU 2:2002) misk støtte fra det offentlige for å klare seg. Offentlige Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier støtteordninger skal gi ytelser på et nivå som gir mulig- sin egen bolig. Også i befolkningen generelt øker ande- het for et verdig liv. len som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene Sosialistisk Venstreparti vil kjempe hardt for at alle i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Vi må et større press på leiemarkedet - et leiemarked som imidlertid ikke glemme dem som av en eller annen stort sett er preget av privat utleie, og som antakelig er grunn ikke kan delta - personer som står midlertidig svært følsomt for endringer i etterspørselen. eller permanent utenfor fellesskapet som yrkesdelta- Høye boutgifter er en vesentlig årsak til at en del sli- kelse gir. Disse menneskene skal ikke straffes økono- ter økonomisk i Norge i dag. Det er dobbelt så mange misk. unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middel- Undersøkelser som blant annet er gjennomført i regi aldrende. Med høy boutgiftsbelastning menes at bout- av OECD, tyder på at det norske trygde- og skattesys- giftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt. temet relativt sjelden gir opphav til såkalte "fattig- Sosialistisk Venstreparti krever en storstilt satsing på domsfeller". Hvis vi ser bort fra sykelønnsordningen, bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, vil langt de fleste yrkesaktive med fulltidsjobb oppleve økonomisk- og andre vanskeligstilte. et betydelig inntektsfall ved uttak av trygdeytelser. Et flertall på Stortinget fikk gjennomslag for en styr- Trygdemottakere som gradvis øker sin yrkesaktivitet, king av bostøtteordningen i Revidert nasjonalbudsjett i vil gjennomgående ha noe igjen for det. (Langeland år. Regjeringen velger likevel å foreslå å slå en strek (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO over vedtaket om økt støtte til husholdninger med dår- 1999). lig råd etter bare en utbetaling - et regelrett ran av fat- Sosialistisk Venstreparti vil: tige barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti vil: – Kreve at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal motta forsør- – Øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner. gertillegg på samme nivå som personer som mottar – Gi alle bostøttemottaker penger til dekning av lys ordinær uførepensjon. og varme. – Kreve at det settes ned et utvalg som skal se på – Gi tilskudd til å bygge 1 200 studentboliger neste nivået på trygde- og sosialytelser med sikte på å år, ikke 520 slik Regjeringen foreslår. styrke disse. SIFOs levekostnadsberegninger må – Bevilge 600 mill. kroner til bygging og kjøp av være med å danne utgangspunkt for dette arbeidet. flere enn 3 000 flere billige utleieboliger og lavinn- – Opprettholde dagens rett til offentlig støtte for skuddsboliger til unge, flyktninger og vanskelig- uføre, syke og personer på rehabilitering. Det inne- stilte til neste år. 50 mill. kroner reserveres bærer at vi legger inn til sammen 395 mill. kroner bostedsløse. mer på disse postene enn det Regjeringen gjør i – Gi barnefamilier penger til dekning av lys og statsbudsjettet for neste år. Regjeringen har fore- varme gjennom å øke boutgiftstaket i bostøtten i slått kutt i retten til sykepenger, uførepensjon og Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, 100 mill. rehabiliteringspenger. kroner. – Bevilge 50 mill. kroner til byfornyelse og tilskudd SOSIAL BOLIGBYGGING til boligkvalitet. Sosialistisk Venstreparti vil at alle skal ha mulighet – Styrke Indre Oslo Øst-prosjektet med 2 mill. kro- til å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Sosialistisk ner. Venstreparti vil legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen. I tillegg satser vi offensivt på utbyg- NEI TIL ØKT SKATT PÅ SYKDOM ging av billige utleieboliger til folk som trenger det. Egenandeler skaper forskjeller. Sosialistisk Venstre- Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kom- parti aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjons- mer til å ligge flere tusen boliger under målet om hemmede skal tvinges til å droppe helse- og omsorgs- 25 000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som tjenester fordi de ikke har råd. pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at tilde- Egenbetaling på helsetjenester og legemidler har økt linger til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og ene- betydelig de siste åra. Høye egenandeler er sosialt boliger ligger langt under behovet. Det bevilges ikke urettferdige, fordi de rammer hardest dem som fra før tilstrekkelig boligtilskudd til boliger til de aller mest har dårlig økonomi. Reduksjon av egenandelene er et vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse. Med Regje- viktig tiltak for å bekjempe fattigdom. Sosialistisk ringens opplegg, vil det bare bli bygget 520 studentbo- Venstreparti har i mange år kjempet for å få innført et liger i 2004. tak 2 på egenandeler, som skal skjerme funksjonshem- Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det mede og kronikere for store utgifter til behandling og gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boli- medikamenter som ikke går inn under blåreseptordnin- ger formidles utenom det kommersielle markedet, gen. Derfor er det gledelig at det i fjorårets statsbud- mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Dan- sjett ble vedtatt en slik ordning, og Sosialistisk Venstre- parti vil styrke denne. 232 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Funksjonshemmede og kronisk syke har gjennom- Samfunnsmessig gevinst snittlig godt over dobbelt så høye utgifter til helse og Bekjempelse av fattigdom hos barn kan gi store lang- omsorg, i forhold til totalbefolkningen. siktige gevinster for samfunnet, skriver forskerne fra For å motvirke ytterligere økning av egenbetalingen ECON senter for økonomiske analyse. (Dagsavisen vil Sosialistisk Venstreparti beholde utgiftstaket i 13. desember 2001). dagens frikortordning (egenandelstak 1) uendret på Fattigdom blant barn i Norge må angripes langs to 1 350 kroner. hovedlinjer: Sosialistisk Venstreparti vil: 1. Barns anledning til å delta på ulike arenaer (skole, – Beholde egenandelstaket for medisiner og helsetje- idrett, kultur, etc.) må gjøres minst mulig avhengig nester (tak 1) uendret på 1 350 kroner. 800 mill. av foreldres inntekt. kroner. 2. Fordelingen mellom voksne må jevnes ut, blant – Fortsatt ingen egenandel på enkle hjelpemidler til annet ved trygdesatser som sikrer en familieinntekt funksjonshemmede. 15,8 mill. kroner. til å leve med og mer aktiv innsats for å sikre et – Opprettholde dagens egenandelssats for reise i for- arbeidsliv med plass til alle. bindelse m/ behandling. 50 mill. kroner. – Opprettholde dagens egenandelssats for Sosialistisk Venstreparti vil: røntgenundersøkelser. 35 mill. kroner. – Samlet styrking egenandeler. 900 mill. kroner. – Innføre maksimalpris på SFO på 1 000 kroner pr. – Kreve at arbeidet med skjerming av kronisk syke mnd i 2004. Regjeringen kuttet 217 mill. kroner til og funksjonshemmede fra egenbetaling på helse- SFO i fjor. Beløpet er inkludert i økningen i kom- og sosialtjenester videreføres gjennom utvidelse av munenes frie inntekter. tak 2-ordningen. Målet må være en bredere skjer- – Sikre at det vedtas regler for søskenmoderasjon og ming, blant annet bør tjenester i hjemmet innlem- inntektsgradering for foreldrebetaling i barneha- mes i ordningen. ger. – Legge til rette for generelt reduserte egenandeler i – Inflasjonsjustere barnetrygden for neste år. 178 helsevesenet. mill. kroner. – Kreve normerte satser for omsorgslønn. – Gjøre deltakelse i barn og unges fritid billigere. Økonomi skal ikke avgjøre om barn skal kunne FATTIGE BARN delta i idretts- eller kulturaktiviteter. Skjev fordeling mellom voksne påvirker barns leve- – Øke tilskuddet til kulturskolene med 40 mill. kro- kår i sterk grad. Minst 70 000 norske barn får ikke delta ner og tilskuddsatsen fra 74 til 100 kroner pr. time. på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at Flere barn skal kunne delta på aktiviteter med over- foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si fra til kommelig pris og god kvalitet. foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at – 185 mill. kroner til lærebokstipend for alle elever i klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har videregående skole. råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: –5 mill. kroner til ungdomstiltak i større byer. klasseturer, leirskoler, sportsaktiviteter, skolefritids- – Kreve at engangsstønad ved fødsel og barnetrygd ordning. Mange av disse barna kommer fra familier der holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbak- – Sikre en bedre inntektsfordeling, blant annet ved: grunn. mer aktiv politikk for økt sysselsetting, forbedrin- Sosialistisk Venstreparti fortsetter satsingen på gratis ger i rettigheter og/eller nivå på ytelsene for skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I arbeidsledige, uføre, syke og funksjonshemmede, tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig økt bostøtte til lavinntektsfamilier, omfordeling sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger gjennom skattesystemet, økt støtte til grunn- og sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen etterutdanning til voksne, etc. av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefami- LIKEVERDIGE HELSETJENESTER FOR ALLE lier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkom- Et bedre helsetilbud til mennesker med psykiske melig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor lidelser arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og Mange mennesker sliter med mentale problemer, og utdanning. Dette er sannsynligvis de viktigste tiltakene ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er for å hindre fattigdom blant barn. uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Stortinget har ved- Forskning bekrefter Sosialistisk Venstrepartis syn: tatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for peri- oden 1999 til 2006. Likevel har økningen av midler til Offentlige overføringer hjelper. psykiatrien vært mindre enn økningen knyttet til de For Norges del kan det ifølge OECDs tall fra 1998 somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappings- anslås at offentlige overføringer reduserer barnefattig- planen startet opp. Sosialistisk Venstreparti mener der- dommen med 11 pst. (Backe-Hansen, NOVA 2001, henvisning til Fløten 2001). Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 233 for at det må tas et større løft for psykiatrien enn det ut til private røntgeninstitutter og laboratorier. Gjen- Regjeringen legger opp til. nom en samordning av disse tjenestene kan ressursene Oppfølging av opptrappingsplanens krever bevilg- brukes mer målrettet enn i dag, og unødvendige dob- ninger på 1,2 mrd. kroner årlig. Det betyr 500 mill. kro- beltkostnader kan unngås. ner mer enn Regjeringens forslag. Regjeringens effektiviseringskrav overfor helsefore- Sosialistisk Venstreparti legger spesiell vekt på tre takene på 400 mill. kroner for 2004 er for tøff. Dette vil grep i psykiatrisatsingen: ramme pasientene. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for at dette effektiviseringskravet utgår, men at det 1. Større satsing på barn og unge. i stedet, gjennom overføringen av ansvaret for røntgen- 2. Styrking av det lokale behandlingstilbudet. og laboratorietjenestene til helseforetakene påregnes 3. Integrere rusmiddelfeltet i det psykiske helse- en effektiviseringsgevinst på samlet 261 mill. kroner. vernet. Til sammen gir dette en utvidet ramme til helseforeta- kene med 800 mill. kroner, som inkluderer finansierin- Gjennom å: gen av private røntgen- og laboratorietjenester.

– Styrke psykiatrisatsingen i 2004 med ytterligere EN STERK OFFENTLIG SEKTOR - FRIHET OG TRYGGHET 500 mill. kroner, i forhold til det Regjeringen leg- FOR ENKELTMENNESKET ger opp til i sitt opplegg for opptrapping av innsat- Nok penger til å gjøre jobben sen i psykiatrien. Sosialistisk Venstrepartis bevilgninger til kommu- – Legge spesiell vekt på behandlingstilbudet for barn nene gir muligheter for å styrke tilbudet til innbyg- og unge. gerne der de bor. Det vil bidra til at grunnleggende ret- – Spesielt styrke lavterskeltilbudet innen psykisk tigheter kan oppfylles på en bedre måte enn i dag: En helsevern i kommunene. skole som gir et godt tilbud til alle barn, eldre som får – Legge spesiell vekt på å styrke innsatsen i forhold stå opp når de vil, legge seg når de ønsker og ha mulig- til personer med problemer i skjæringspunktet het til å komme seg ut på fritiden, og spennende kultur- mellom psykiatri og rus, samt behandlingstilbud til og fritidstilbud. Det gir innbyggerne mulighet til å innsatte i fengsler med psykiske helseproblemer. være aktivt med i samfunnsbyggingen. Det er i kommunene at velferden produseres. Uten SYKEHUSØKONOMI tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for de eldre smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil Sosialis- signaler som kommer inn fra en rekke helseforetak og tisk Venstreparti øke kommunenes frie inntekter med sykehus om planlagte nedleggelser av fødetilbud og 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler akuttfunksjoner, og sentralisering av viktige spesialist- på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Ven- funksjoner. Helseforetaksmodellen innebærer en sterkt streparti kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i redusert demokratisk innflytelse over beslutningene, forhold til Regjeringen. 80 pst. av kommunene vil gå slik at viktige helsepolitiske avgjørelser ikke lenger med underskudd i år. Arbeidsledigheten øker. Det betyr fattes av folkevalgte organer, men av styrer som ikke er større utgifter og mindre inntekter for kommunene. underlagt folkevalgt kontroll. De overordnede planene Sosialistisk Venstreparti tar denne situasjonen på alvor. for driften av sykehusene og spesialisthelsetjenesten, må vedtas av Stortinget før noen endringer kan gjen- Utvikling, ikke avvikling nomføres. Sosialistisk Venstreparti vil at gode, offentlige felles- Sosialistisk Venstreparti har helt siden den innsatsba- løsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatise- serte finansieringen av sykehusene ble innført tatt til res eller fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp orde for at rammene til sykehusene bør utvides på har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller bekostning av ISF (innsatsstyrt finansiering). Dette har kutte i velferdsgoder. Erfaringer fra virkeligheten viser vi nå fått gjennomslag for, ved at det er foreslått en at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av reduksjon av ISF fra 60 til 40 pst., med en tilsvarende ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt kon- økning av rammene. kurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på Sosialistisk Venstreparti har også foreslått at reise- kompetanse, og erfaringene med hvor økonomisk gun- kostnadene ved spesialistbehandling skal dekkes av stig konkurranseutsetting er varierer - for å si det for- helseforetakene, og er glad for den enigheten vi opp- siktig. nådde med Regjeringen om dette i forbindelse med Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle kvaliteten behandlingen av statsbudsjettet for 2003. Vi tror at på gode felles løsninger, ved å finne nok penger til å dette vil bidra til å styrke de lokale spesialisttilbudene, sørge for kvalitet i skole og helse. Tilbudet til den fordi helseforetakene vil tjene på å utvikle tjenestene enkelte pasient/bruker i helsesektoren er for eksempel der folk bor. Alle midler som spares på lokal tilretteleg- helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifika- ging skal disponeres av helseforetakene til pasientbe- sjonene til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering handling, og ikke tas ut av helseforetakene som en inn- er en stor utfordring på mange steder. Derfor er det sparing. behov for en forsterket innsats på dette området. Sosi- På samme måte bør helseforetakene også disponere alistisk Venstreparti vil bevilge 80 mill. kroner mer til de midlene som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte formålet. 234 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Kvalitet koster. God omsorg krever mennesker til å rens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra møte pasientene og brukerne. Mennesker som har tid en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i forny- og overskudd. God skole krever kompetente lærere, bar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for spennende aktiviteter, utradisjonell undervisning uten- hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskje- for klasserommet og oppdatert læremateriell. den skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Sosialistisk Venstreparti vil: Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik – Øke kommunenes frie inntekter med 4,6 mrd. kro- omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse ner. fra alle grupper i samfunnet. – Øke kommunenes totale inntekter med 6,5 mrd. I budsjettet for 2003 vil Sosialistisk Venstreparti pri- kroner. oritere disse tiltakene for et bedre miljø: – Bevilge 80 mill. kroner mer til tiltak for rekrutte- ring og kvalifisering av helsepersonell. 1. Nasjonal og Lokal Agenda 21 - planlegging og til- tak for omstilling til bærekraft: Nasjonal Agenda Myter om nivået på offentlige ytelser 21 introduseres som overordnet planverktøy for et Nordmenn betaler lite for den velferden de mottar. I bærekraftig samfunn. sammenligninger av offentlige utgifter tas det sjelden hensyn til at en vesentlig del av skattene tilbakeføres til 2. Framtidens energikilder er fornybare: Omlegging innbyggerne gjennom ulike former for stønader. Resul- til en helhetlig og miljøvennlig energipolitikk for å tatet blir et forvrengt bilde av hva offentlig sektor få kontroll over energiprisene og skape arbeids- egentlig koster oss. plasser. Figuren nedenfor viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet med andre land. Med utgangs- 3. Miljø og mobilitet: Sats kollektivt! Offensiv satsing punkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og på kollektivtrafikken er en forutsetning for et godt stønader til private kommer man fram til netto skatter, miljø og en god mobilitet i et moderne samfunn. som andel av den samlede verdiskapningen i samfun- – styrk den lokale kollektivtransporten net. Resultatet viser hvor mye offentlig sektor koster – bedre jernbane for folk og gods oss. Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng. – sykkel er mest miljøvennlig Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd vel- –hydrogen er framtiden ferdsstat enn de aller fleste land. 4. Kamp mot PCB-forurensning og farlige kjemika-

35 lier i hverdagen. Opprydning i gammel foruren- 30 sing og kamp mot den løpske kjemikaliebruken for 25 å hindre ny forurensing, og gi et grønnere og sun- 20 nere miljø for natur og mennesker 15 – styrk føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljø- 10 gifter 5 – fjern miljøgifter fra naturen 0 NASJONAL OG LOKAL AGENDA 21 - OMSTILLING TIL Italia Japan Hellas Norge Belgia BÆREKRAFT Canada Finland Sverige Tyskland Østerrike Danmark FrankrikeNederland Storbritannia Nasjonalbudsjettet inneholder for første gang en Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. 13 år Dette er tall fra 1998. Siden da har offentlige utgifter etter Rio er altså Norges Nasjonal Agenda 21 på plass. som andel av BNP blitt redusert fra 25,5 til 24,7 pst. Det er bra, men da må handlingsplanen konkretisere og Norge bruker i dag omtrent samme andel av BNP på tallfeste mål på alle de områdene som det mislyktes å helse- og sosialtjenester som andre vestlige industri- komme til enighet om i Johannesburg, og da spesielt på land. På midten av 80-tallet lå vi under gjennomsnittet de områdene hvor Norge var mest ambisiøs. Mens i OECD, men vi har nå tatt igjen de andre OECD-lan- Regjeringen skriver pent og snakker i store ord på dene. Det er fremdeles en rekke land som bruker mer internasjonale miljøkonferanser, setter Sosialistisk til helse- og sosialtjenester enn vi gjør, målt både i Venstreparti av konkrete midler til tiltak og følger opp andel av BNP og i beløp per innbygger. (Langeland med handling. (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO Utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å 1999). endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikter et bredt Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda Skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet sty- dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre ringsverktøy må arbeidet med miljøindikatorer og all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale hand- forsking og overvåking av natur, styrkes. lingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er Mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til natu- arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 235 av Agenda 21. Sosialistisk Venstreparti mener at det i en garantiordning for vannbåren varme på plass i løpet lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2004 er av 2004. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren behov for å styrke både det regionale og det lokale varme og fornybar energi blir ikke-subsidierte selv- arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruks- stendige næringer, med tusenvis av arbeidsplasser. mønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på Derfor vil Sosialistisk Venstreparti beholde el-avgiften LA21-arbeidet i kommunene, og Sosialistisk Venstre- for all elektrisk oppvarming, som i Danmark, slik at en parti vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på omlegging ikke ødelegger markedet for alternativ opp- grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig varming. behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons og strøm. Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha en skån- opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er som satsing på små vannkraftanlegg og skape en milli- spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barneha- ardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at ger. vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft Miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kana- bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet lisere engasjement og bekymringer og for å gi uavhen- må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redu- gige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. sere presset på overføringskapasiteten. Sosialistisk Venstreparti vil: Bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsom- het i landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan – Etablere et lokalt miljøinvesteringsprogram for skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan LA-21, 100 mill. kroner. bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bio- – Øke bevilgningene til frivillige organisasjoners energi kan bringe en større del av verdiskapingen til- deltakelse i Nasjonal Agenda dugnaden, 33 mill. bake til gården. kroner. Målene om 4 TWh fornybar varme og 3 TWh vind- – Styrke kommuner og organisasjoners muligheter kraft innen 2010 skal nås. til Lokal og Nasjonal agendaarbeid, 100 mill. kro- Sosialistisk Venstreparti vil: ner. – Totalt 233 mill. kroner. – Økt investeringstilskudd til nye fornybare energi- kilder (ENOVA), 279 mill. kroner. FRAMTIDAS ENERGIKILDER ER FORNYBARE – Investeringstøtte til husstander for miljøvennlig I Sosialistisk Venstreparti s grønne budsjett reduseres oppvarming, 269 mill. kroner. utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- – Styrke forskningsinnsatsen på fornybare energikil- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye forny- der og ENØK, 100 mill. kroner. bare energikilder, forskning og utdanning økes. Slik – Utjevning av overføringstariffene, 40 mill. kroner. legger Sosialistisk Venstreparti grunnlaget for en vrid- – Opprettholde og styrke produksjonsstøtten til vind- ning vekk fra en økonomi basert på fossile energikil- kraft, 20 mill. kroner. der, over til en grønn økonomi med fokus på kunn- – Satsing på bioenergi over landbruksdepartemen- skapsbasert næringsliv. tets budsjett, 110 mill. kroner. Norge må øke satsingen på nye fornybare energikil- – Øke forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre/ der som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. El- som ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og gir avgiften endres fra 1. april 2004 slik at den gjelder mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle all elektrisk oppvarming energikilder. – Ha grønne energisertifikater og en garantiordning En omlegging av energipolitikken kreves for å gi mil- for fjernvarmerør på plass i løpet av 2004. jøvennlig lys og varme til folk og elektrisitet til indus- – Redusere Statens utbytte i Statnett og Statkraft fra trien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser 90 pst. til 50 pst., for å øke aktiviteten på utbedring kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosi- av strømnettet, og oppgradering av kraftproduk- alistisk Venstreparti fikk sist vinter flertall for å støtte sjon. alle husstander, som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre forsvant ordningen, som snø MILJØ OG MOBILITET: SATS KOLLEKTIVT! for sol, med våren. Sosialistisk Venstreparti vil ha en Økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslip- Sosialistisk Venstreparti endre plan- og bygningsloven pene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren Norge. varme og klimaregnskap i byggeprosjekter. Dagens transportmønster og transportutvikling er Markedet må velge enøk og fornybare energiformer ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren bidrar totalt og strømmarkedet må reguleres hardere. Derfor må med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i Norge. energiloven revideres og inkludere miljøformål. Sosia- Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perio- listisk Venstreparti vil ha grønne energisertifikater og den 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. 236 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Veitrafikken er den største kilden til luftforurensning – Øke tilskuddet til kollektivtransporten i de store i byer og tettsteder. Fra 1999 til 2002 har biltrafikken byene med 200 mill. kroner. økt med nesten 7 pst. og tungtrafikken med 6 pst. – Ny tilskuddsordning for ekspressbusser, 30 mill. kroner. Lokal kollektivtransport Behovet for satsing på kollektivtransporten er stor. BEDRE JERNBANE FOR FOLK OG FRAKT På landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med 3 Sosialistisk Venstreparti vil øke jernbaneinvesterin- pst., mens kollektivtransporten samlet sett hadde en gene med 626 mill. kroner (Se tabell nedenfor.) Inves- nedgang på 4,2 pst. teringer i jernbanen vil i følge finansdepartementet gi Dette er en dramatisk utvikling som vi må snu før det ca. en arbeidsplass pr. mill.investerte krone, pluss en blir en vedvarende trend. Årsakene til denne utviklin- indirekte sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggs- gen er manglende kollektivsatsing som har ført til pris- bransjen og økte oppdrag i jernbanesektoren bidrar til økninger og rutekutt i alle storbyene. å gi flere arbeid. Sosialistisk Venstreparti s økning i Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternativbudsjett jernbanebudsjettet kan gi over 1 000 nye jobber. valgt å avsette 300 mill. kroner til incentivordningen Jernbanen er lite plasskrevende, effektiv og miljø- for kollektivtransporten i de store byene, noe som er tre vennlig. En dobbeltsporet jernbane kan kjøre opp til 20 ganger mer enn det Regjeringen foreslår. 300 mill. kro- tog i timen hver vei. Det innebærer at en dobbeltsporet ner vil føre til mer kollektivtransport og mindre biltra- jernbanestrekning kan frakte opptil 12 000 passasjerer fikk i byene. i timen. Til sammenlikning kan en firefelts motorvei Sosialistisk Venstreparti vil sette av 30 millioner kro- frakte 6-7 000 passasjerer. ner til en støtteordning til ekspressbusser som ikke Investeringer i infrastruktur på jernbanen er god sam- konkurrerer med tog. For en del ekspressbusser spesielt funnsøkonomi. I transportetatenes forslag til Nasjonal i distrikts-Norge vil denne ordningen være viktig for å Transportplan for 2006-15, summeres forslagene til opprettholde og forbedre tilbudet. Ekspressbussene har jernbaneinvesteringer til å ha en positiv samfunnsmes- tidligere fått kompensasjon for dieselavgiften. sig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner. Til sammenlik- Regjeringen øker satsingen på kollektivtransporten i ning summeres veiinvesteringene i den samme planen sitt forslag til statsbudsjett. Denne økningen er imidler- seg til en negativ nytteverdi på 2,2 mrd. kroner. tid ikke nok til å snu den negative utviklingen, og heller Skal godstransporten bli mer miljøvennlig må mer ikke nok til at folk skal merke et bedre og billigere til- gods fraktes med jernbane og sjøveien og mindre frak- bud. tes med trailer og fly. De som frakter gods på jernbanen Regjeringens forslag til momsreform som innebærer må i dag betale kjøreveisavgift. Dette er et av hindrene at kollektivtransporten ilegges en momssats på 6 pst., for å få mer gods over fra vei til bane. vil komme mest positivt ut for de fylker som selv prio- Sjøveien er en viktig transportåre i Norge, og frakt på riterer kollektivtransporten høyt. Sosialistisk Venstre- sjøen har store miljøgevinster sammenliknet med trai- parti mener det er riktig å prioritere de fylkene som lertrafikk langs veien. Effektive og trygge fiskerihavner selv vil satse kollektivt. Samtidig ser vi at Sosialistisk er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskeri- Venstrepartis forslag fra tidligere om en 0-sats på næringen, og dermed også for bosettingen langs store moms for kollektivtransporten vil gjøre at alle fylker deler av kysten. vil tjene på ordningen. Sosialistisk Venstreparti vil der- Sosialistisk Venstreparti vil: for be Regjeringen innføre 0-sats for kollektivtranspor- ten for 2005. – Øke jernbaneinvesteringene med 626 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil: – Fjerne kjøreveisavgiften, 41,4 mill. kroner. – Økt satsing på maritim infrastruktur, 95 mill. kro- – Fremme forslag om 0-sats på kollektivtransport fra ner. 2005.

Jernbanesatsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett Fjernstyring av Nordlandsbanen. (NORDLAND) 40 mill* Sikkerhetsutbedringer i Lieråsen tunnel (BUSKERUD) 16 mill* Lysaker stasjon (AKERSHUS) 35 mill Dobbeltspor Lysaker - Sandvika (AKERSHUS) 10 mill Ski stasjon (AKERSHUS) 20 mill Dobbeltspor Oslo - Ski (AKERSHUS/OSLO) 20 mill Dobbeltspor Sandnes - Stavanger (ROGALAND) 75 mill Ganddal godsterminal (ROGALAND) 20 mill* Barkåker - Tønsberg (VESTFOLDBANEN) 20 mill Eidangertunnelen (TELEMARK) 20 mill Arnatunnelen (HORDALAND) 20 mill Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 237

Jernbanesatsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett Gevingåsen tunnel (SØR--og NORD-TRØNDELAG) 20 mill Kongsvingerbanen (krysningsspor) (HEDMARK) 30 mill Østfoldbanen (utbedringer) 20 mill Stasjons- og knutepunkttiltak 40 mill Sikkerhets tiltak 64 mill Drift og vedlikehold 156 mill SUM 626 mill

* Disse tiltakene inngår i Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke.

SYKKEL etter tidligere tiders miljøsynder. Samtidig kommer Av alle bilreiser er hele 46 pst. kortere enn 5 km, men stadig nye kjemikalier på markedet. bare 5 pst. av alle personreiser foretas med sykkel. Sammenliknet med vår nordiske naboer er dette lite. I Styrk føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter Danmark er andelen 17 pst., og i Sverige 12 pst. Analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange I alle byer og tettsteder med mer enn 5 000 innbyg- arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige gere må det etableres sammenhengende vegnett for stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 sykkeltrafikk. nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Det skal lønne seg økonomisk å sykle til og i jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer årlig. Dette kan oppmuntres til på flere måter: Sosialistisk Venstreparti vil styrke innsatsen for føre- var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en i) Samme regler for kjøregodtgjørelse for sykkel som omlegging av kjemikaliepolitikken med en omvendt for bil fra første meter. bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Selskaper ii) Skattefradraget ved bruk av sykkel til og fra jobb som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøres at må gis bedre vilkår enn i dag. Sosialistisk Venstre- de ikke er skadelige, istedenfor at det kun må konstate- parti foreslår at det utredes modeller for kjøregodt- res at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gjørelse og skattefradrag som gjør at det lønner seg gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange enkelt- å sykle til jobben. kjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset. Sosialistisk Venstreparti vil: Sosialistisk Venstreparti vil opprette en nasjonal kje- mikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet, og sam- – Øke investeringene i sykkelveier, 70 mill. kroner. tidig øke ressursene til SFT, Produktregisteret, Forbru- – Foreslå en utredning av kjøregodtgjørelse og skat- kerrådet, Helsetilsynet og Mattilsynet for å arbeide mer tefradrag som gjør det lønnsomt å sykle til jobben. proaktivt for å redusere omfanget av farlige kjemikaler i omløp. HYDROGEN SOM ENERGIKILDE Sosialistisk Venstreparti vil: Hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne – Opprette en nasjonal kjemikaliegruppe, 30 mill. utslippene av klimagasser og forurensning fra samferd- kroner. selssektoren. Hydrogen brukt i forbrenningsmotorer har et stort Miljøgifter i naturen potensial fordi man med små endringer kan bruke alle- Miljøgifter representerer et betydelig forurensnings- rede masseproduserte motorer. Hydrogendrevne biler problem i norske fjordområder. PCB er en av våre far- med forbrenningsmotor vil ikke føre til utslipp av kli- ligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedi- magasser, og vil ha svært lave utslipp av NOx. menter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan Dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og men fritakene inkluderer ikke hydrogenbiler med for- dermed redusere forplantningsevnen. brenningsmotor. Det er fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkon- Sosialistisk Venstreparti vil: densatorer i Norge. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig – Utvikle og prøve ut hydrogenkjøretøyer i Norge, elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. 15 mill. kroner. Investeringen i energieffektive armaturer uten kan ned- – Gi hydrogenkjøretøyer samme avgiftsfritak som betales med strømbesparelsen, men det er nødvendig elbiler med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen. Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det samme. KAMP MOT PCB-FORURENSNING OG FARLIGE ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning KJEMIKALIER I HVERDAGEN for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare Farlige miljøgifter utgjør en trussel mot mennesker PCB-kondensatorer. Nedtrapping av støtten vil mot- og natur. Fremdeles gjenstår mye opprydningsarbeid virke at det hoper seg opp mot slutten av året. 15 pst. av 238 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 investeringskostnaden for utskifting frem til 31 juni – Øke bevilgningene til redningstjenesten med 20 2004 og 10 pst. for utskifting frem til 31. desember mill. kroner 2004. – Øke bevilgningene til oljevernberedskap og mari- Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i tim infrastruktur med 40 mill. kroner. Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i – Forsere arbeidet med bygging av trafikksentral i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Dette Vadsø med 10 mill. kroner. er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke er i – Totalt 120 mill. kroner. stand til å bære uten statlig bidrag. Skrapjernverdikje- den i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede mil- ATOMSIKKERHET I NORDOMRÅDENE jøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter Norge må ha en langt mer offensiv og langsiktig fjernes. Men det må gjøres tiltak som kan bedre situa- holdning til arbeidet med atomsikkerhet i Russland. sjonen spesielt for kvikksølvutslipp, og statlig bidrag Det er avdekket at Utenriksdepartementet ikke har til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurde- fulgt opp anbefalinger verken fra Riksrevisjonen eller res. Stortinget i arbeidet med handlingsplanen for atomsik- Sosialistisk Venstreparti vil: kerhet. En rekke sider ved den russiske håndteringen av atomsikkerhet er svært lite tilfredsstillende ut fra lang- – Opprydding av gammel PCB-forurensning og siktige miljøperspektiver. skipsvrak, 85 mill. kroner. Undertegningen av MNEPR-avtalen (Multilateral – PCB informasjon 2 mill. kroner. Nuclear Environmental Programme in the Russian – Fjerne farlige PCB lysstoffarmaturer fra skoler, Federation) våren 2003 var et viktig skritt for en økt offentlige bygg og lignende, 300 mill. kroner i ren- innsats for håndtering av radioaktivt avfall, sikkerhet tefrie lån (kostnad 6 mill. kroner) omkring atomkraft og reaktorsikkerhet ved atomkraft- – ENOVA/SFT støtteordning for bedrifter som byt- verkene blant annet på Kolahalvøya. Dermed burde det ter PCB armaturer med giftfrie enøkarmaturer 200 ligge til dette for en opptrapping fra Norges side av mill. kroner. støtten til dette. – Industriutvikling på miljøteknologi, 75 mill. kro- Sosialistisk Venstreparti vil: ner. – Totalt 368 mill. kroner. –Øke bevilgningene til atomsikkerhet og sosiale tiltak i det nordvestlige Russland med 180 mill. kroner. Andre saker i Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett TRYGG MAT OG DYREVELFERD ØKT BEREDSKAP LANGS NORSKEKYSTEN Økologisk mat produseres uten store belastninger på Opprettelsen av oljeterminal i Murmansk med tilhø- naturmiljøet. Stadig flere forbrukere vektlegger hensy- rende oljefrakt gjennom Barentshavet og langs norske- net til trygg mat og dyrs velferd. Flere av dagens pro- kysten stiller store krav til norsk beredskap. Allerede 1. duksjonsformer ivaretar ikke hensynet til dyrs velferd halvår i 2003 passerte 119 oljetankere fra Russland og godt nok. Skal norsk landbruk være konkurransedyktig rundt norskekysten. Flere rapporter konkluderer med må økologi og dyrevelferd prioriteres høyere enn i dag. at denne trafikken vil øke voldsomt. De russiske olje- Nøytral forbrukerinformasjon om hva som finnes av tankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til tilbud er en forutsetning for at forbrukere skal gis den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget muligheten til å handle etisk og miljøvennlig. for våre største kommersielle fiskefangster. Barentsha- Sosialistisk Venstreparti vil: vet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er meget sårbare for oljesøl. – Økologisk verdiskapning, 100 mill. kroner. Kystvakten har vært nødt til å innstille deler av sin – Bedret dyrevelferd, 50 mill. kroner. virksomhet på grunn av dårlig økonomi. Det er svært – Styrke miljøinformasjon, 10 mill. kroner. urovekkende når det er et klart økende behov for kon- – Totalt 160 mill. kroner. troll og beredskap i forbindelse med oljefrakt langs – Gjeninnføre kunstgjødselsavgiften, -50 mill. kro- kysten vår. Det er galskap å bruke 30 mrd. kroner på ner. forsvar i Norge uten å ha skikkelig beredskap i forhold til en av de mest sannsynlige truslene mot miljø og res- SATSING PÅ BÆREKRAFTIG BRUK OG VERN AV surser av stor betydning for landet. I tillegg til å foreslå ALLMENNINGEN økte bevilgninger til kystvernet, bør Forsvaret innenfor Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til natur- ordinære rammer prioritere høyt å bidra til miljøforsva- vernarbeidet i forhold til rovdyr og biologisk mangfold. ret av Norge på en mer aktiv måte enn i dag. Sikring av allmenningen for allmennheten og reduk- Bygging av ny trafikkovervåkningssentral i Vadsø er sjon konfliktgraden i strandsonen er viktige politiske et sentralt tiltak for å få bedre kontroll med skipstrafik- mål. Det handler om tilrettelegging for allmennheten i ken langs kysten. nasjonalparker, samt utvikling av flere naturinforma- Sosialistisk Venstreparti vil: sjonssentra. Vi vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med og glad i natu- – Øke bevilgningene til kystvakten med 50 mill. kro- ren. ner Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 239

Med økt vern, flere nasjonalparker og større press – Utvikle et pliktig grønt sertifikatmarked for forny- mot allmenningen må naturoppsynet styrkes. bar energi. Som en del av den ekstraordinære sysselsettingspak- – Innføre nytt el-avgiftssystem fra 1. april 2004. ken foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgnin- – Øke forbruksavgiften på e.l. og fyringsolje tilsva- gene til sikring av kulturminner gjennom Riksantikva- rende med 1 øre pr. kWh. ren med 200 mill. kroner, Dette kommer i tillegg til – Øke emballasjeavgiftene - grunnavgiften på økning av kapitalen i kulturminnefondet. engangsemballasje økes med 20 øre, miljøavgiften Sosialistisk Venstreparti vil: på glassemballasje økes med 1 krone. – Sidestille hydrogenbiler med elbiler i forhold til – Styrke arbeidet for å bevare det biologiske mang- avgifter. foldet, 81 mill. kroner. – Fjerne kjøreveisavgiften på jernbane. – Øke støtten til forebyggende tiltak mot rovvilt- – Gjeninnføre kunstgjødselavgiften. skade, 11 mill. kroner. – Øke støtten til nasjonalparker og naturinforma- Andre prioriterte saker sjonssentra, 26 mill. kroner. LEVENDE DISTRIKTER – Øke bevilgningene til sikring og bevaring av kul- Umiddelbar kompensasjon for bortfall av differensiert turminner, 200 mill. kroner. arbeidsgiveravgift – Økt fondskapital til kulturminnefondet, 50 mill. kroner. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktig- ste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentra- lisert bosetting i hele landet. I forbindelsen med god- GRØNN STAT - GRØNT NÆRINGSLIV kjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel etter varer det, har Sosialistisk Venstreparti blitt forsikret om at og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ord- bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og ningen. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo kommuner bør i større grad stille miljøkrav til inn- imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeids- kjøpene sine. Utvikling og iverksetting miljøvennlige giveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til innkjøpskriterier for sykehusene foreslås gjennomført. EØS-avtalen. Gjennom styrking av Statens miljøfond skal SND i Den passivitet regjeringen har vist i denne saken, må større grad bli et offensivt virkemiddel for omstilling forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest av det norske næringslivet. En forutsetning for offent- effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Tre regje- lig støtte til næringslivet, må være at pengene bidrar til ringer (Bondevik I, Stoltenberg og Bondevik II) har nå å oppfylle viktige samfunnsmessige mål. brukt fire år uten å få på plass ordninger som kan sikre Sosialistisk Venstreparti vil: bedriftene i distrikts-Norge mot økonomisk tap og ned- legging. Forslagene er først kommet på bordet nå, tre – Støtte til implementering av miljøteknologi på 75 måneder før ordningen skal opphøre. Sosialistisk Ven- mill. kroner. streparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de – Tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetan- ulike regjeringene til handling, men uten resultat. seutvikling, økes med 20 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti har likevel igjen utfordret Regjeringen til å finne ordninger som er så vidtrek- GRØNN SKATTEREFORM kende som mulig, slik at skadevirkningene av bortfallet Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fel- av den differensierte arbeidsgiveravgiften blir så små lesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at foru- som mulig. Det er uakseptabelt at Norge ikke bruker renserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan regelverkets muligheter maksimalt. og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - Regjeringen har ennå ikke oversikt, eller klare for- hvordan man skal komme seg til jobb. En gjennomført slag til, hvordan en fullt ut vil kompensere satsing på grønne skatter er en nødvendig del av en næringslivets merkostnader. Ingen av de foreslåtte ord- omlegging til et bærekraftig forbruk. ningene er godkjent av ESA. ESAs avgjørelse vil sann- Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens synligvis først foreligge i månedsskifter november- adferd i ønsket retning, bidrar skatten til en mer effek- desember. Vi er derfor i en svært presset og akutt situ- tiv økonomi. Dette gir en vinn-vinn-situasjon der man asjon. reduserer samfunnsproblemer samtidig som man skaf- Sosialistisk Venstreparti har bedt om redegjørelse fra fer det offentlige inntekter. Denne typen avgifter bør Regjeringen for hvilken strategi man har for å møte utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan denne usikkerheten. Konkret har Sosialistisk Venstre- reduseres. parti bedt Regjeringen se nærmere på Sosialistisk Venstreparti vil: – Strukturfond: I EU er det store strukturfond som – Øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser. kan brukes til bredbånd, veger, forskning og ulike – Innføre CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og andre tiltak. Fondsmidlene må kommuner og fyl- sjøtransport innenlands. ker få bruke fritt, uten dagens begrensinger. 240 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

– Tegn et nytt støttekart for distriktspolitikk. EU kre- og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for ver sammenhengende regioner for områder med verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for liten befolkning og lange avstander. Fjell- og inn- bosettingen langs store deler av kysten. Investeringene landskommunene oppfyller kravene, og bør derfor skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbyg- inkluderes. Da vil langt flere kommuner få trans- ging av fiskerihavner. portstøtte. Sosialistisk Venstreparti vil: – Vurdere unntak for arbeidsplasser som ikke kon- kurrerer med utenlandske bedrifter. – Øke fylkesfordelte riksveginvesteringer med 200 – Vurdere å bruke unntaksbestemmelsen for et større mill. kroner. område enn tiltakssonen i Nord-Troms og Fin- – Øke tilskuddet til drift av riksveiferjer med 80 mill. mark. I tillegg har vi krevd at: kroner. – Distriktspolitiske tiltak skal videreføres på samme – Øke bevilgningen til rassikring med 100 mill. kro- nivå som virkningen av dagens differensierte ner. arbeidsgiveravgift. – De aktuelle, nye ordningene skal innrettes slik at ØKT INNSATS FOR FRED OG KONFLIKTFOREBYGGING de har samme omfang i de ulike regioner som Norge har mulighet til å yte mer i bistand enn vi gjør omfanget av dagens gradering av arbeidsgiverav- i dag, og behovene er enorme. Sosialistisk Venstreparti giften. mener det er uheldig at målet om 1 pst. av brutto nasjo- – Tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor nalinntekt til bistand heller ikke nås i 2004. Vi foreslår både offentlig og privat sektor er av samme at opptrappingen til dette målet gjøres i løpet av de to omfang som i dag, og har direkte virkning for årene som er igjen av stortingsperioden. Bistandsbud- næringslivet. sjettet økes med 290 mill. kroner, noe som bringer den – Lettelsene i el-avgiften kan ikke inngå i kompensa- ODA-godkjente bistanden opp i drøyt 0,95 pst. av BNI sjonen. 90 pst. av denne avgiftsleten vil tilfalle sen- neste år. I tillegg økes utenriksbudsjettet med 220 mill. trale strøk. kroner. Det foreslås også å bygge opp et fond til næringsutvikling i sør. SATSING PÅ SAMFERDSEL I DISTRIKTENE Den norske støtten til FN-systemet styrkes. FNs Kommunikasjon har en spesiell betydning for å utviklingsprogram, UNDP, slår fast at innsatsen på en skape grunnlag for verdiskapning, sysselsetting og rekke områder må trappes opp, for at FNs tusenårsmal bosetting i hele Norge. Dagens bosettingsmønster er i skal kunne nås. For en del lands vedkommende går stor grad basert på utnyttelse av lokale ressurser, som utviklingen den gale veien. Rundt en milliard mennes- fisk, energi, utmark, skog- og jordbruk, men også fri- ker lever for under en dollar om dagen. Over femti land luftsaktiviteter og turisme. En desentralisert bosetning er fattigere nå enn i 1990. I tjueen land har andelen av er en forutsetning for å skape en bærekraftig forvalt- befolkningen som sulter økt. I trettifire land har den ning av naturressursene, fordi arbeidet krever nærhet forventede levealderen falt. og fordi en bærekraftig forvaltning krever erfaringsba- UNDP gir store utfordringer til de rike landene: sert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne Bistanden må dobles. Det må åpnes for økt handel med opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet, landbruksvarer og tekstil, eksportsubsidier for land- er gode kommunikasjonstilbud en nødvendig ramme- bruksvarer må fjernes, ved fall i råvareprisene må fat- betingelse. Det betyr at samferdselen i distriktene må tige land få kompensasjon - for å nevne noe. prioriteres høyere. Det er landene i Afrika sør for Sahara som ligger Det er viktig å redusere avstandsulempene for dis- dårligst an i forhold til FNs tusenårsmål. Med dagens triktene. Store deler av vegnettet i distriktene er preget tempo vil ikke målet om fattigdomsreduksjon kunne av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensnin- nås før år 2147, og redusert barnedødelighet ikke før år ger. Fylkesvis fordelte riksveiinvesteringer bør derfor 2165. Dette kan vi ikke slå oss til ro med. økes, særlig i de fylker som kommer dårligst ut i for- Arbeidet med å redusere de fattige landenes gjelds- holdt til oppfyllingsgraden i Nasjonal Transportplan. byrde går langsomt. Norge må være en aktiv pådriver En rekke ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere for at flere land enn i dag skal bli omfattet av gjeldsfor- steder er kapasiteten for liten, det er for få avganger, og handlinger og gjeldslette. Ordninger for å slette såkalt mange ferjesamband slutter å gå for tidlig om kvelden "illegitim gjeld" må også finnes. Dette er gjeld tatt opp og starter igjen for sent om morgenen. av diktatorer, som det er urimelig at befolkningen skal Rasfaren er stor langs mange norske veier. Dette ska- slite med etter at slike regimer er kastet. En må også per stor utrygghet for de reisende, og særlig for de som sikre bedre enn i dag at avtaler om gjeldslette avspeiler må sende unger avgårde på en rasfarlig skolevei. fattige folks prioriteringer for hva frigjorte midler skal I en situasjon med stor arbeidsledighet i anleggsbran- gå til. sjen, vil den samfunnsmessige kostnaden ved en ekstra satsing på dette området være lav. Det er derfor fornuf- FN MÅ STYRKES tig å øke bevilgningene til veibygging og rassikring for FN må få økt kraft til å lede an i fattigdomsbekjem- 2004. pelsen, i samarbeid med regjeringene i de fattige lan- Det foreslås å øke bevilgningene til maritim infra- dene og med støtte fra de rike landene. struktur og fiskerihavner med 95 mill. kroner. Effektive Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 241

FN må også rustes opp slik at verdensorganisasjonen – foreslå at 1 mrd. kroner avsettes til et fond for kan spille en sterkere rolle enn i dag i forhold til tidlig næringsutvikling og oppbygging av næringsrettet varsling av konflikter, konfliktforebygging, konflikt- infrastruktur i sør. demping og konfliktløsning. En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne frigjøre midler til økt MIDTØSTEN I ALVORLIG KRISE innsats på disse områdene, og gi mer sikkerhet for pen- Befolkningen i Israel og Palestina befinner seg i en gene. Norge kan gå foran på dette området ved å redu- stadig mer alvorlig krise, med en stadig forverring av sere forsvarsutgiftene og satse systematisk på andre deres sikkerhetssituasjon. I de palestinske områdene er virkemidler for å skape økt sikkerhet. den økonomiske og humanitære situasjonen også i sta- Norge har som småstat sterk interesse av å fremme dig forverring. Midtøsten er også et område med et en FN-ledet verdensorden basert på et sterkt interna- stort potensiale for spredning av konflikten. I den mus- sjonalt normverk nedfelt i avtaler og konvensjoner. limske verden er palestinernes situasjon et viktig sym- Norge må sette foten ned når verdens eneste gjenvæ- bol for hva vesten står for, og en kilde til hat mot vest- rende supermakt, USA, motarbeider globalt samarbeid lige land. En internasjonal politikk for effektiv og globale prosesser. Det var derfor svært gledelig at terrorbekjempelse må derfor ha løsning av konflikten Norge endte med å gå imot krigen i Irak, men beklage- mellom Israel og det palestinske folket høyt opp på lig at vi stilte opp for okkupasjonsmaktene før det dagsorden. forelå et klart FN-mandat. Sosialistisk Venstreparti vil: Regjeringen har kuttet en rekke poster som gjelder overføringer til FN-systemet i sitt budsjettforslag. – Trappe opp den norske bistanden til Midtøsten, Sosialistisk Venstreparti vil: gjennom en økning i regionbevilgningen på 50 mill. kroner. – Øke Norges frivillige bidrag til FN-systemet med i alt 200 mill kroner. FORSVAR MOT REELLE TRUSLER Norge er det landet i NATO som etter USA bruker ØKT INNSATS FOR Å SIKRE FRED I KONFLIKTHERJEDE mest på forsvar pr. innbygger. Sosialistisk Venstreparti LAND mener det er mulig å klare seg med et betydelig billi- Midler til fredsbygging og utvikling i land som søker gere forsvar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene å arbeide seg ut av dyptgående voldelige konflikter er som reelt sett er viktigst for vår sikkerhet. Norsk for- et svært viktig område som bør få en ytterligere vekst i svars- og sikkerhetspolitikk må ta utgangspunkt i en 2004. Utfordringene er svært store i land som Afgha- mer helhetlig forståelse for hva våre største sikkerhets- nistan, Sudan, DR Kongo og landene rundt de store utfordringer er, og hvilke virkemidler som er best egnet sjøene i Afrika. Varig fred er blant annet avhengig av at til å møte disse. Utenrikspolitikken og tiltakene på befolkningen raskt ser framskritt og håp om en bedre områder som politi og sivil beredskap, er også avgjø- framtid. rende for vår sikkerhet. Sosialistisk Venstreparti kutter Freden på Balkan er fremdeles skjør. Landene i det betydelig i forsvarsbudsjettet, men mener dette må sees øvrige Europa har et moralsk ansvar for og en sterk i sammenheng med forslagene om en betydelig økning egeninteresse i å fortsette arbeidet for en stabil fred og av utenriksbudsjettet til ulike formål knyttet til kon- positiv velferdsutvikling i landene på Balkan. fliktforebygging, fred og nedrustning. Frivillige organisasjoner som driver med påvirkning Sosialistisk Venstreparti vil: og informasjon om fred og nedrustning bør få like mye støtte som frivillige organisasjoner som får støtte over – Kutte forsvarsutgiftene med omkring 4,4 mrd. kro- forsvarsbudsjettet. ner. Sosialistisk Venstreparti vil: EN HELHETLIG SIKKERHETSPOLITIKK – Øke bevilgingen til overgangsbistand med 50 mill. I St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo Regjeringen fast at kroner. "det i langt større grad enn før er rom for å anvende – Gå inn for ytterligere innsats når det gjelder fred, hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i før- forsoning og demokratitiltak på 10 mill. kroner. ste rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politi- – Støtte til freds- og nedrustningsorganisasjoner messige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) infor- økes med 20 mill. kroner. masjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære", og videre at "Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt vir- OLJEMILLIARD TIL UTVIKLING kemiddel, og vil i de fleste situasjoner neppe være det En opptrapping av den norske bistanden i kvantitet dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet." Konse- må ikke medføre at det stilles mindre krav til resultat og kvensen av dette er å overføre ressurser fra militært for- kvalitet i forvaltningen av bistanden. Det er hensikts- svar til andre sektorer hvor en kan forebygge konflikter messig at opptrapping i hovedsak skjer ved at det eta- eller alvorlige hendelser som kan true vår sikkerhet. bleres fond der avkastningen anvendes. Det er nødvendig å se vår sikkerhet i et internasjonalt Sosialistisk Venstreparti vil: perspektiv. Vi har en moralsk forpliktelse til å bidra til å forebygge og dempe konflikter i andre land, og til å 242 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 lindre nød som følge av væpnede konflikter. Men vi har Sosialistisk Venstreparti vil: også sterke egeninteresser i å bidra internasjonalt til en fredeligere og mer rettferdig verden. Sosialistisk Ven- – Gå imot bygging av Skjold MTB og spare 700 mill. streparti er derfor for en sterk internasjonal innsats, kroner på dette i 2004. også militært. Det avgjørende er karakteren til de ope- rasjonene Norge skal bidra i. Norge burde avstått fra å ANDRE INVESTERINGSKUTT delta i de militære styrkene i Irak, før et klart FN-man- Det er fremdeles ikke for seint å revurdere innkjøpet dat var på plass. Dagens FN-mandat har ikke vært til- av nye fregatter. Selv om det kan medføre økonomiske strekkelig til å få en bred internasjonal deltakelse i sik- konsekvenser å stanse fregattbyggingen vil det i sum kerhetsstyrkene. Norge bør prioritere FN-operasjoner, innebære betydelige innsparinger, ikke minst i framti- og stille seg mer kritisk til å delta i andre operasjoner. dige driftsbudsjetter. Det er anslått at den endelige pris- Sosialistisk Venstreparti krever et klart standpunkt mot lappen for fregattene ligger an til å bli over 20 mrd. kro- Bush sin doktrine om forkjøpsangrep. ner. Neste år vil fregattkjøpet koste 1,7 mrd. kroner. Alt for lenge har det vært stilt for svake krav til effek- Byggingen av Regionfelt Østlandet vil være et dyrt, tiv ressursbruk i Forsvaret. Eksemplene på kostnads- unødvendig og svært miljøfiendtlig prosjekt. Sosialis- overskridelser og budsjettsprekker er mange. Samtidig tisk Venstreparti foreslår å stanse og skrinlegge dette i har Stortinget bidratt til å skape uforutsigbare rammer 2004, og foreslår også en rekke andre kutt i Forsvarets for forsvaret, ved manglende samsvar mellom planved- investeringsplaner. En god del av de foreslåtte investe- tak og budsjettrammer. Det må stilles økte krav både til ringene vil trolig uansett måtte kuttes eller utsettes som ressursforvaltning i Forsvaret og til langsiktighet og følge av Stortingets vedtak om bygging av Skjold- nøkternhet fra Stortingets side overfor Forsvaret. klasse MTB, og som følge av den vedvarende ubalan- sen mellom budsjetterammene og vedtatt struktur for FORTSATT OMLEGGING AV STRUKTUREN I FORSVARET Forsvaret. Helhetlige forslag til ny forsvarsstruktur vil fremmes Sosialistisk Venstreparti vil: i forbindelse med behandlingen av nytt langtidsdoku- ment i 2004. Noen områder peker seg imidlertid ut som – Kutte 1,7 mrd. kroner i bevilgningene til nye fre- modne for en snarlig omlegging. Det er naturlig med et gatter i 2004. mindre omfattende landforsvar, og det foreslås derfor – Stanse utbyggingen av Regionfelt Østlandet og et betydelig kutt i Hæren for 2004. Den sterke opptrap- spare 300 mill. kroner. pingen av innsatsen for å klargjøre det norske forsvaret for deltakelse i offensive utenlandsoperasjoner, er også VERDIG INNVANDRINGSPOLITIKK uheldig. Den utrygge situasjonen i verden sammen med en Vi trenger et forsvar som både dekker våre nasjonale voldsom økonomisk ulikhet, gjør at antall mennesker sikkerhetsbehov, og som gjør oss i stand til å bidra til på vandring og på flukt øker. Norsk asyl- og flyktning- internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende politikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale for- operasjoner i FN-regi. I lys av at det kan synes som om pliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende terskelen for å ta i bruk militære virkemidler de seinere integreringspolitikk. Samtidig som Norge må hjelpe åra er blitt betydelig senket, er ensidig vekt på å tilpasse alle de som har behov for beskyttelse på en verdig måte forsvaret til deltakelse internasjonalt ikke egnet til å må vi jobbe hardere for å få sende hjem de som ikke øke vår sikkerhet. Innkjøp av nye kampfly til anslagsvis skal bli værende. Sosialistisk Venstreparti er derfor 40 mrd. kroner vil gi Norge lite sikkerhet for pengene, dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte antallet sammenliknet med en rekke andre forsvars- og sikker- overføringsflyktninger Norge skal ta imot i 2004 fra hetspolitiske formål. 1 250 til 750. Overføringsflyktninger (FN-flyktninger) Sosialistisk Venstreparti vil: er personer som sitter i FN-lerie og som er gitt flykt- ningstatus av UNHCR. Norge burde være et foregangs- – Foreta en omlegging av Hæren slik at det kan inn- land når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Sosia- spares 500 mill. kroner. listisk Venstreparti går derfor inn for å ta imot 750 flere – Avvikle planene om å bruke 40 mrd til nye kamp- overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004. fly, og spare 150 mill. kroner på 2004-budsjettet. Livet på asylmottak er ingen enkelt situasjon. Vente- tiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at NEI TIL MTB-SLØSING beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i Et eksempel på dårlig styring og manglende evne til våre lokalsamfunn i ventetiden er det nødvendig å lære forsvarspolitisk prioritering fra stortingsflertallets side, norsk og samfunnskunnskap. Regjeringens kuttet i fjor er vedtaket om å satse på nye Skjold-klasse missiltor- i norskopplæring til voksne asylsøkere noe som er et et pedobåter. Det er svært uheldig at Stortinget gjør ved- kraftig tilbakeskritt og gjør det vanskeligere for kom- tak om en slik gigantinvestering et halvt år før det skal munene å ta imot flyktninger til bosetning. Det er en komme et nytt langtidsdokument, mot forsvarssjefens dårlig start på integreringen i det norske samfunn om anbefaling. Denne investeringen kan sjølsagt gi posi- læringen av norsk først skal starte etter et positivt ved- tive industripolitiske ringvirkninger, og sikre mange tak er blitt gjort. Dette vil kun medføre at det vil ta len- arbeidsplasser. Men produksjon av forsvars- og krigs- gre tid før innvandrerne blir intrigert inn i det norske materiell er dårlig egnet som sysselsettingstiltak. Slike samfunn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninn- investeringer må ha en forsvarsfaglig begrunnelse. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 243 føre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt straff, konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i for de som har antatt grunnløs søknad. institusjon. Det må ses på muligheten for å konvertere EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tid- noen av de eldste dommene til samfunnsstraff, bøter ligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg eller liknende. Tilbudet til innsatte bør også styrkes, arbeid. For at disse skal kunne ivareta sine rettigheter bl.a. skole, bibliotektilbud, kultur og helse. I tillegg som arbeidstakere, delta i lokaldemokratiet og gjøre en brukes mye ressurser på forebyggings- og hjelpetiltak, god jobb trenger de å kunne Norsk. Derfor er det helt og vi prioriterer ettervernstiltak som billige boliger, uforståelig at Regjeringen foreslår å fjerne retten til rusinstitusjoner, m.v. Totalt vil vår kriminalpolitikk gi norskopplæring for EØS-borgere med opphold i resultater som på sikt vil spare samfunnet og enkelt- Norge. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gå inn for at mennesker for mye lidelse og store pengebeløp. EØS-borgere beholder retten til norskopplæring også i Sosialistisk Venstreparti vil: tiden fremover. Flere asylsøkere og flyktninger har opplevd forferde- – Satse 230 mill. kroner på å øke gjennomstrømmin- lige hendelser og har derfor behov for bedre psykiatrisk gen i straffesakskjeden. oppfølging enn de får i dag. Mange opplever en uver- – Styrke Friomsorgen. dig situasjon som kasteballer mellom forskjellige deler – Styrke frivillige organisasjoner som Alternativ Til av helsevesenet. Sosialistisk Venstreparti vil derfor pri- Vold, Livet Etter Soning, Stiftelsen Fellesskap mot oritere at det opprettes Kompetansemottak som har til- seksuelle overgrep, Foreningen For Fangers Pårø- knyttet psykiatrisk kompetanse. rende (FFP), Dixie ressurssenter for voldtatte, og Alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk m.fl. foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behand- ling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, ver- FORBRUKERPOLITIKK - FORBRUKERHENSYN MOT ken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppføl- MARKEDSMAKT ging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved Reklame- og konsumpresset i samfunnet er formida- forsvinning og mulighet til gjenforening med foreldre. belt, og blir stadig mer internasjonalt i språk og form. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske Utviklingen må møtes med lover og forskrifter, med å barn uten foreldre eller foresatte. bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsførin- Sosialistisk Venstreparti vil: gens virkemidler og hensikter, og med å styrke den offentlige forbrukerinformasjonen. – Ta imot 750 flere overføringsflytninger fra FN. Sosialistisk Venstreparti vil: – Gjeninnføre norskopplæring i asylmottakene for alle asylsøkere. – Øke bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbruker- – Opprettholde EØS-borgeres rett til norskopplæ- ombudet, Statens Institutt for Forbruksforskning ring. (SIFO) og Positiv Miljømerking. – At mottak som tar imot mindreårige asylsøkere skal regnes som barnevernstiltak. PROSJEKT KVINNELIV – Opprette Kompetansemottak for asylsøkere med Kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettig- sterke psykiske lidelser. heter og ansvar på alle vesentlige områder i livet. Det – Behandle flere vanskelige klagesaker på asylsøk- forutsetter at makt og innflytelse deles likt mellom nad for full Utlendingsnemd. kvinner og menn, og at kvinner og menn har samme – Styrke UDI for å få ned behandlingstiden på asyl mulighet til å være økonomisk uavhengige. Det krever og familiegjenforeningssaker. like vilkår for å skape virksomhet, til å få arbeid, til arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Det FOREBYGGENDE KRIMINALPOLITIKK betyr også at menn og kvinner må dele ansvar for hjem Forebygging er jobb nummer én i kriminalpolitikken. og barn. Men når kriminelle handlinger først begås, er det Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er like avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske stor som for 25 år siden. Kvinner opplever økende reaksjoner, at eventuelle ofre blir ivaretatt på best stress på jobben og hjemme. Mange kvinner arbeider mulig måte, og at det arbeides målretta på alle nivåer innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygde- og pen- Kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å sjonsrettigheter. Likestillingsarbeidet lider under man- gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er glende bevilgninger, bl.a. til Likestillingssentret, Like- derfor også god forebygging. stillingsombudet og mannssentret REFORM. På justissektoren prioriterer Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstreparti vil derfor opprette et Pro- domstolene, kriminalomsorgen og rehabiliteringstiltak sjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer for ofre og gjerningspersoner. Domstolene og krimi- likestilling, forsøk med 6-timers dagen, likelønnspott, nalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden. En arbeid for kvinnerepresentasjon m.m. soningskø på 2 800 personer er dramatisk. Sosialistisk Det er også viktig å styrke lesbiske og homofiles ret- Venstreparti vil bygge flere soningsplasser, men vi vil tigheter i samfunnet. også ta i bruk alternativer til fengslene, som samfunns- 244 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Sosialistisk Venstreparti vil: plass til å øke kulturbevilgningene med 418 mill. kro- ner. – Opprette Prosjekt kvinneliv. Det er ikke en politisk oppgave å avgjøre hva som er – Øke bevilgningene til Likestillingssenteret, Like- god kunst. Gjennom å øke bevilgningene vil vi bidra til stillingsombudet og mannssenteret REFORM. å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten gjennom – Øke bevilgningene til lesbiske og homofile. rimelige priser, geografisk utspredning, fysisk tilrette- legging og fleksible åpningstider. Slik vil Sosialistisk MEDIAMANGFOLD UNDER PRESS Venstreparti gi hver enkelt mulighet til selv å avgjøre De fem riksdekkende, meningsbærende avisene hva som gir han/hun en god opplevelse. Spesielt viktig Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og er at barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt Dagen har ikke samme annonsegrunnlag som de store økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, maler- riksdekkende avisene. De får heller ingen del av det kurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de betydelige oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en distribusjonskostnader gjennom portoutgifter. Disse økt satsing på den kulturelle skolesekken. For å sikre at avisene utgjør sammen med lokalavisene en vesentlig kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, del av mediemangfoldet i Norge. vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre med ulik bakgrunn og erfaringer, kan møte hverandre i år, uten at dette kompenseres i forslaget til statsbud- og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv. sjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende, Andre viktige satsinger er kulturvern, støtte til lokalt meningsbærende avisene og små lokalaviser hardt. kulturarbeid, forbedring av kunstnernes levekår, Ytringsfriheten og mangfoldet innenfor media bør musikk, film. også styrkes gjennom økt støtte til ymse faste publika- Sosialistisk Venstreparti vil: sjoner som går til bl.a. innvandrerpublikasjoner, til- skudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, – Øke støtten til samiske kulturformål, spesielt Âja samt tilskudd til enkeltpublikasjoner. samisk senter. Sosialistisk Venstreparti vil: – Arbeide for at bøker fortsatt skal ha ens pris over hele landet. – Øke produksjonsstøtten til avisene for å dekke økte – Styrke museumssektoren, bl.a. med oppstart av portokostnader. arbeidet med nytt Tatermuseum i 2004. – Øke tilskuddet til ymse publikasjoner. – Styrke kulturminnevernet lokalt, regionalt og – Øke tilskuddet til anvendt medieforskning. nasjonalt, bl.a. gjennom styrking kulturminnefon- det og Riksantikvaren. FINANSIERING AV KRISESENTRENE OG – Styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd VOLDSFOREBYGGENDE TILTAK til kulturbygg og bredbånd i bibliotekene, utvik- Det har vært problemer med finansieringen av flere lingstiltak til folkebibliotekene, og et forprosjekt av landets krisesentre og incestsentre. Samtidig øker knyttet til kulturbåt. bruken av disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyl- – Barn og unges mulighet til kulturopplevelser for- ler en viktig funksjon for voldsrammede og incestut- bedres gjennom utvikling av kulturskolene slik at satte kvinner og barn. Ordningen med 50 pst. driftstil- det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk, skudd fra staten uansett tilskudd fra kommuner eller ved å gi kunst- og kulturmiljøer mulighet til å organisasjoner er ikke tilfredsstillende. Ressursbruken skape produksjoner tilpasset barn og unge, styrke er i dag mer et resultat av tilgjengelige ressurser enn av den frivillige musikk- og amatørteatervirksomhe- det reelle behovet brukerne har. Dette gir ikke et bra ten blant barn og unge, og prøveordning med kul- nok tilbud til brukerne. turkort for ungdom i noen fylker. Sosialistisk Venstreparti vil: – Arbeide for at Stortingsflertallets vedtak om forde- lingen av tippemiddeloverskuddet skal gi reell – Gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til økning til den kulturelle skolesekken, frifond og en statlig oppgave. lokale- og regionale kulturhus. – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, – Forbedre kunstnernes levekår. inkludert tiltak for å forebygge og avhjelpe konse- – Styrke musikklivet gjennom økt støtte til frie grup- kvenser av vold i familien. per, innkjøpsordning for norskspråklig musikk, økt støtte til festivaler og Rikskonsertene. KULTUR - FOR ALLE, OVERALT – Bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom Kulturopplevelser er en vesentlig del av samfunnsli- økt støtte til Cinematekene, Norsk Filmklubb, Ani- vet. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor at bevilg- masjonsfestivalen i Fredrikstad og til likestillings- ningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i for- tiltak for kvinner i filmproduksjonen. hold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare – Sterk satsning på restaurering av norske filmer tilhøre de store anledningene og ditto lommebøkene, gjennom Norsk filminstitutt og sikre Filmkatalo- men kunne verdsettes av alle uansett hvor du bor i lan- gene i offentlig eie. det. I dette budsjettet finner Sosialistisk Venstreparti Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 245

10.5 Senterpartiet over 40 pst. større forekomst av lungekreft, 20 pst. flere Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i legebesøk og 60 pst. flere sykehusinnleggelser enn sys- sitt alternative statsbudsjett fremme tre strategier for selsatte. Sannsynligheten for uførepensjonistsstatus økt verdiskapning og velferd i hele Norge: øker dessuten med 300 pst. ved oppsigelse fra fast arbeid. 1. Målrettet, desentralisert næringspolitikk Endringer på og i arbeidsmarkedet er dessuten en 2. Lokal velferd, skole og omsorg viktig årsak til og forklaring på geografisk mobilitet. 3. Rettferdig skatte- og fordelingsprofil Statistisk Sentralbyrå har anslått at over halvparten av langdistanseflyttinger - mer enn 10 mil - er arbeidsmo- Norge, primo november 2003 tivert: Folk flytter etter og til mer relevant arbeid og/ HOVEDPROBLEM eller bedre økonomiske betingelser. Og motsatt: Vel- fungerende, lokale arbeidsmarkeder er en nødvendig Økende arbeidsledighet generelt, stigende langtids- forutsetning for en desentralisert bosetningsstruktur. ledighet spesielt og synkende yrkesdeltagelse kjenner- Det norske arbeidsmarkedet viser nå sterke tegn på å tegner det norske arbeidsmarkedet de siste to årene. være i ulage. Sesongjusterte tall fra Aetat viser at antal- Denne negative utviklingen påfører Norge samfunns- let helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere har steget økonomiske kostnader i form av redusert verdiskap- fra 87 000 til 113 000 siden det siste bunnivået i 1998. ning og mindre vekstkraft, samtidig som det offentliges I 2003 ventes arbeidsledigheten i gjennomsnitt å ligge økonomiske handlefrihet isolert sett minsker som følge på 4 pst., mens det forventede nivået neste år er på 4,6 lavere skatteinngang og økte utgifter til dag- og syke- pst., ifølge Aetat. Næringsmessig er ledigheten størst penger samt uføretrygd. Svekkelsen av lokale arbeids- innenfor industrien; 6 pst. Dessuten: Andelen langtids- markeder i distriktene medfører i tillegg et økt sentrali- ledige - personer som har stått utenfor arbeidsmarkedet seringspress. i minst ett år - antas å øke fra 29 til 32 pst. Et svekket VÅR LØSNING arbeidsmarked gir seg også utslag i form av redusert yrkesdeltakelse; mer enn 10 000 mennesker antas å ha Kjernen i Senterpartiets alternative statsbudsjett er gått ut av arbeidsstyrken i 2003. Samtidig er den for- en serie med forslag som vil øke både etterspørselen ventede nedgangen i tallet på sysselsatte 20 000 etter og tilbudet av arbeidskraft i Norge. Et revitalisert (10 000) personer i 2003 (2004). Den negative situasjo- arbeidsmarked utgjør hovedgrunnlaget for økt og lang- nen på arbeidsmarkedet gir seg også utslag i form av siktig verdiskaping og tryggere arbeidsplasser. Dette reduserte fremtidige sysselsettingsforventinger i vil i sin tur bedre grunnlaget for velferdstjenestene, næringslivet. Aetats siste bedriftsundersøkelse viser at skole og omsorg, og medføre lavere utgifter til ledig- forventningene om bedret sysselsetting nå er på et fore- het, uførhet og sykdom. Økt satsing på kommuner og løpig bunnivå. typiske distriktsnæringer vil i tillegg bidra til å sikre det desentraliserte bosetningsmønsteret i Norge, samtidig Problem nr. 1: Ingen automatikk i full sysselsetting som økt verdiskapning over tid styrker grunnlaget for fremtidige pensjoner. Renheklet markedsteori tilsier at selvregulerende mekanismer i arbeidsmarkedet vil kunne motvirke Marked nr. 1: Arbeidsmarkedet arbeidsledighet: Et overskudd på arbeidskraft trekker i retning av svekket forhandlingsmakt på arbeidstakersi- Arbeidsmarkedet kan defineres som rammen for den, reduserte lønninger og derigjennom økt etterspør- omsetning av arbeidskraft. Denne arbeidskraften kan sel etter arbeidskraft. I praksis er det også en viss sam- kjølig beskrives som både en formuestørrelse og et variasjon mellom (positiv) endring i arbeidsledighet og oppkomme av kontantstrømmer. I Langtidsprogram- (negativ) endring i nominell lønn. Problemet - og den met for 2001-2005 blir nettopp landets arbeidskraft - politiske utfordringen - ligger i at arbeidsmarkedet over humankapitalen - tallfestet lik 80 pst. av Norges nasjo- tid ikke er perfekt selvregulerende. Historisk er det nalformue. Petroleumsformuen utgjør til sammenlik- tvert imot en tendens til at arbeidsledigheten til en viss ning kun 6 pst. Finans departementet anslår videre at grad "biter seg fast", dvs. at det nedre ledighetsnivået i gjennomsnittlig verdiskaping per sysselsatt i Fastland- tider med høykonjunktur blir stadige høyere. Et norsk Norge i fjor var om lag 535 000 kroner. Sagt med andre eksempel: Under høykonjunkturen i 1987 var det ord: Arbeidskraften utgjør det økonomiske fundamen- 30 000 helt ledige. I løpet av den påfølgende lavkon- tet for norsk levestandard og velferd. junkturen firedoblet ledigheten seg, for så å synke En annen innfallsvinkel er denne: Arbeidsmarkedet under neste oppgangstid (1993-1998), men da til et er en viktig sosial arena, og kan i tillegg til det strengt dobbelt så høyt nivå som i 1987. Ledigheten går med økonomiske beskrives som en menings- og identitets- andre ord lettere opp enn ned, en observasjon som er i produsent. Arbeidet er det sosiale limet og kittet mel- samsvar med erfaringer fra andre europeiske land. lom mange mennesker, og bortfall av meningsfull sys- I praksis er forholdene på arbeidsmarkedet - verken selsetting kan raskt representere mikrotragedier i form problemene eller løsningene - uavhengig av ulike for- av et tilsvarende tap eller reduksjon av sosial tilhørig- mer for politikk og institusjonelle rammer. Den opp- het og selvrespekt. Dagens Medisin har jamvel rappor- siktsvekkende raske avskallingen av industrisektoren tert en årsakssammenheng mellom økt arbeidsledighet kan for eksempel føres tilbake til pengepolitikken som og redusert folkehelse: Helt ledige, arbeidssøkende har ble ført i 2002 og vinteren 2003. Økte renter bidro 246 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 direkte til reduserte lønnsomhetsmarginer og reduserte het i regelen reduserte lønnskrav, og dermed mindre investeringer, samtidig som en vedvarende høy ren- grunnlag for pengepolitisk respons i form av økt rente. tedifferanse overfor utlandet bidrog til økt kronekurs. Alt i alt er en marginalt mer ekspansiv finanspolitikk Dette reduserte inntjeningen til konkurranseutsatt sek- konsistent med fortsatt ekspansiv pengepolitikk, gitt tor, målt i norske kroner, slik at denne delen av dagens økonomiske situasjon. næringslivet så å si ble "dobbelt" straffet av den kon- En grovkornet oppsummering av Senterpartiets traktive pengepolitikken. På samme tid har finanspoli- finanspolitiske grep er følgende: tikken vært relativt stram, og via spesielt laber kommu- neøkonomi og rekordlav absorbering av nyutdannet 1. En offensiv næringspolitisk pakke arbeidskraft bidratt til ytterligere svekking av arbeids- 2. En styrking av kommuneøkonomien markedet generelt og økning i ungdomsledigheten spe- 3. Et skatteopplegg for mer rettferdig fordeling sielt. Logisk sett hadde en annen politikk kunne medvirket Effekten av disse tiltakene er tredelt. For det første vil til et annet hendelsesforløp. En annen innretning på en revitalisert og aktiv satsing på næringspolitikk og pengepolitikken - større vektlegging av stabil utvikling kommunesektoren bidra til økt sysselsetting og verdi- i produksjon og sysselsetting - ville ha måttet implisert skaping via økt etterspørsel etter arbeidskraft. Konser- færre, mindre og ikke så langvarige renteøkninger. En vative estimater tilsier at denne innretningen på stats- noe mer ekspansiv finanspolitikk - marginalt større budsjettet vil kunne medføre 17 000 flere arbeids- oljekorrigerte, strukturelle underskudd på statsbudsjet- plasser; 6 000 i offentlig sektor (skole og omsorg), tet - hadde kunne lettet og sågar motvirket nedskjærin- 1 000 innenfor veisektoren (nye anlegg og vedlike- gene i kommunene og økt sysselsettingen betraktelig. hold), 4 000 i bygg og anlegg samt 6 000 årsverk i pri- Nettopp dette har vært Senterpartiets politikk de siste vat sektor for øvrig. For det andre: Innrettingen av årene: En presisering av Norges Banks pengepolitiske nærings- og kommunesektoren har en klar distriktspro- mandat, og konkrete forslag om å lempe på handlings- fil. Fundamentet for bosetning i distrikts-Norge er regelen for å muliggjøre og iverksette (langsiktige) arbeidsplasser innen primærnæringene, industri samt samfunnsøkonomiske investeringsstrategier for økt basissysselsetting innenfor offentlig sektor. Økte sysselsetting og verdiskaping. investeringer i distriktspreget næringsliv og økte over- føringer til kommunene styrker de lokale arbeidsmar- Plan A: 3 strategier for økt verdiskapning og velferd kedene i distrikts-Norge, og bidrar således til dempet Det politiske ansvaret for utviklingen på arbeidsmar- sentraliseringspress. For det tredje innebærer Senter- kedet er grovt sett todelt. Inntektspolitikken er primært partiets skatteopplegg en omfordeling av inntekt. Økt partene i arbeidslivet sitt domene. Et inflasjonsmål på frikortgrense, økt prosentsats i minstefradraget, skatte- 2,5 pst. og en antatt årlig produktivitetsvekst på 2 pst. fradrag for enslige med inntekt under 180 000 kroner tilsier at nominelle lønnspålegg i regelen ikke bør over- samt økt toppskatt medfører skatteskjerpelse for inn- stige 4,5 pst. for å være "bærekraftig" på (mellom-) tekter over 330 000 kroner, og ingen endring eller skat- lang sikt. telette for lavere inntekter. Denne utjevningsstrategien Politiske myndigheter kan på sin side bidra til et godt har også en markert kjønnseffekt: 500 000 kvinner og inntektspolitisk samarbeid, og legge til rette for stabile 330 000 menn vil få lavere skatt med Senterpartiets rammevilkår, påvirke etterspørselen etter arbeidskraft opplegg, mens skattene vil øke for 170 000 kvinner og via penge- og finanspolitikk samt bruke arbeidsmar- 590 000 menn. keds- og utdanningspolitikk for å styrke tilbudssiden i Samlet sett innebærer Senterpartiets alternative arbeidsmarkedet: Stimulere til en frisk, velutdannet og statsbudsjett en brutto utgiftsøkning (utgiftsreduksjon) derigjennom omstillingsdyktig arbeidsstyrke. på 13,9 (5,2) mrd. kroner. Økningen (reduksjonen) i Senterpartiets alternative budsjett gjør nettopp dette. bruttoinntekter er på 7,4 (2) mrd. kroner, noe som Våre forslag munner ut i en finanspolitikk som er noe impliserer en svekket budsjettbalansen på 3,3 mrd. kro- mer ekspansiv enn Regjeringens fremlegg. Det oljekor- ner. Utenfor "rammen" økes fond og låneordninger rigerte, strukturelle budsjettunderskuddet øker med om med til sammen 4,8 mrd. kroner. lag 3,3 mrd. kroner; en midlertidig svekking av bud- sjettbalansen som er tilpasset dagens situasjon på Strategi 1: Målrettet, desentralisert næringspolitikk arbeidsmarkedet. Senterpartiets ekspansive finanspoli- Næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig tikk gjør at det oljekorrigerte, strukturelle budsjettun- for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sys- derskuddet øker fra om lag 50 til ca. 53,3 mrd. kroner. selsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpar- Økte budsjettunderskudd trekker isolert sett i retning tiet vil derfor ha en målrettet politikk for nærings- av økt inflasjon grunnet større etterspørsel, og dermed utvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. kontraktiv pengepolitikk i form av økt rente. I en situ- Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvik- asjon med ledig produksjonskapasitet og høy arbeids- ling, på stimulering av entreprenørskap og etablerer- ledighet, og dermed stor arbeidskraftsreserve, vil det vilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder derimot ta tid før økt samlet etterspørsel i økonomien der Norge har særskilte fortrinn. slår ut i økt prispress. Prisstigningen er i dag dessuten Senterpartiet vi arbeide for en nasjonal nærings- på et lavt nivå, og vesentlig under Norges Banks mål- livsstrategi der en systematisk legger til rette for å vide- setning på 2,5 pst. I tillegg medfører økt arbeidsledig- reutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 247 naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette inne- markedet dårligere konkurransevilkår, transportkost- bærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til nadene for næringslivet må derfor reduseres. fordel for satsing på klart definerte områder. Senterpar- Senterpartiet vil tiet mener at Regjeringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å eta- – fremskynde mange veiprosjekter som står på ven- blere kompetanseprogram for utvalgte industrier slik at teliste, samt øke innsatsen for å ta igjen etterslepet kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles i perioder på vedlikehold og rassikring. Derfor foreslår Sen- med manglende oppdrag. Slike programmer vil kreve terpartiet en samferdselsmilliard. Ifølge Nasjonal et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kom- transportplan vil dette bidra til å spare næringslivet mune og stat. for 900 mill. kroner, – opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner TILTAKSPAKKE FOR VERFTSINDUSTRIEN som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi til- I statsbudsjettet for 2004 vil Senterpartiet foreslå et gjengelig i alle deler av landet, målrettet program for verftsindustrien. Senterpartiet – at reiser med riksveiferje på sikt skal bli gratis. Alle vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetan- innenlands ferjesamband må få riksveistatus, searbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes – utvikle toget som en sentral aktør innenfor gods- Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk foren- transport, særlig på lengre strekninger. ing for fartøyvern har gått sammen om å kombinere til- tak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerin- SENTERPARTIETS SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER dustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og FOR NÆRINGSLIVET stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompe- Senterpartiet vil stimulere til aktivt, langsiktig og tansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i byggende eierskap. Senterpartiet vil ha et skattesystem sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene som stimulerer til sparing og investering fremfor for- gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsam- bruk. funnet, viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det Senterpartiet vil ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er – stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjø- nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeids- folk på bøyelastere og offshorefartøyer, plasser har forsvunnet sist år bare i industrien. – bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst., TILTAKSPAKKE MARIN SEKTOR – fjerne arveavgift på næringsformue, Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan – øke fiskerfradraget til 100 000 kroner, realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, – foreslå lavere grense (40 000 kroner) for justert produktutvikling, kommersialisering og markedsfø- MVA-plikt, ring. Det ligger store muligheter for verdiskaping der- – frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønn- som Norge satser på biomarin sektor for å øke kunn- øysundregistrene, skapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i – gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/ fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet. som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for 2004 vil Senterpartiet foreslå en dobling av marint inn- SENTERPARTIET VIL SATSE PÅ KAPITAL OG KUNNSKAP ovasjonsprogram fra 10 til 20 mill. kroner. I løpet av God tilgang på kapital og en befolkning med et fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senter- utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen partiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre og transportrettet FOU med 5,9 mill. kroner. Dette vil land. bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forsk- Senterpartiet foreslår derfor å ningsresultater. I tillegg vil Senterpartiet – øke muligheten for bruk av offentlige og industri- elle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom – behandle kongekrabben som uønsket art, og derfor at bevilgningene økes med 170 mill. kroner, åpne for fritt fiske i tre år for fiskere i Finnmark, – øke kommunale næringsfond med 100 mill. kro- – ha midlertidig stopp i tildelingen av oppdrettskon- ner, sesjoner, – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner. – at avgiften på konsesjoner fjernes og erstattes med en lokal arealavgift. I tillegg vil Senterpartiet

SENTERPARTIET VIL BYGGE EUROPAS RÅESTE – at permitteringsreglene endres slik at den maksi- INFRASTRUKTUR male permitteringstiden økes fra 26 uker til 46 uker En moderne og velfungerende infrastruktur er en for- generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker, utsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiver- Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra periode ved permittering fra 3 til 30 dager, 248 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

– at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebyg- ses når omfanget av den svarte økonomien av Finans- ging skal økes med 100 mill. kroner. departementet anslås til 4-6 pst. av BNP som et nedre nivå. Senterpartiet mener det er på tide å gjøre kampen ØKT INNSATS MOT SVART ØKONOMI mot svart økonomi og økonomisk kriminalitet til et Senterpartiet vil øke bevilgningene til Skatteetaten viktig satsingsområde. med 25 mill. kroner. Ifølge brev fra etatens ansatte En samlet oversikt over elementene i Senterpartiets (NTL-Skatt ), datert 6. november 2003, har forskere strategi for satsing på næringsliv og verdiskapning er beregnet "verdien av en skattekontrollør" til 4,6 mill. gjengitt i Tabell 1. Senterpartiets forslag medfører iso- kroner pr. årsverk. Senterpartiet mener at 25 mill. kro- lert sett økte utgifter over statsbudsjettet i størrelsesor- ner til flere kontrollører kan gi en gevinst på 150 mill. den 4,5 mrd. kroner. I tillegg kommer utvidete kroner i 2004. Samtidig må logikken i de store nedbe- lånerammer til statlige banker, fond og låneordninger, manninger som er skjedd i skatteetat og tolletat etterly- som samlet sett er foreslått økt med 4,8 mrd. kroner.

Tabell 1. Senterpartiets næringsstrategi

Utgift over statsbudsjettet Fond og lån 1. Målrettete næringstiltak 1.1. Verftsindustripakke 200 mill. kroner 1.2. Marin sektor 16,9 mill. kroner 1.3. Nettolønnsordning for sjøfolk 270 mill. kroner 1.4. Avskrivingsregler; landbruk 110 mill. kroner 1.5. Jordbruk 14,1 mill. kroner 1.6. Reiseliv; markedsføring 100 mill. kroner 2. Infrastruktur 2.1. Samferdsel; vei, ferge, jernbane 1 000 mill. kroner 2.2. Bredbånd 500 mill. kroner 2.3. Bygg; statlige, kulturbygg, NLH 99 mill. kroner 2.4. Kulturlandskap 1 mill. kroner 2.5. Landsdekkende innovasjon 180 mill. kroner 3. Kapitaltilgang 3.1. Distriktsrettet låneordning (SND) 200 mill. kroner 800 mill. kroner 3.2. Boligtilskudd 330 mill. kroner 3.3. Regional utvikling 275 mill. kroner 3.4. IFU/OFU-kontrakter 170 mill. kroner 3.5. Husbanken 2 000 mill. kroner 3.6. Kulturminnefondet 200 mill. kroner 3.7. Låneordning for skolebygg 2 000 mill. kroner 4. Arbeidsliv, skatt og avgift 4.1. Reversering av permitteringsregler 470 mill. kroner 4.2. Fritak for registreringsavgift 100 mill. kroner 4.3. Sikkerhetsopplæring for fiskere 13 mill. kroner 4.4. Pendlerfradrag 50 mill. kroner 4.5. Fiskerfradrag 25 mill. kroner 4.6. Redusert avgift til Mattilsynet 195 mill. kroner 4.7. Justert grense for MVA-plikt 15 mill. kroner 4.8. Ingen arveavgift på næringsformue 0 mill. kroner (i 2004) 4.9. Tiltak mot svart økonomi 25 mill. kroner SUM 4 559 mill. kroner 4 800 mill. kroner

Strategi 2: Lokal velferd, skole og omsorg gerne. Vi kan ikke akseptere at barn og unge, eldre og SENTERPARTIETS KOMMUNEPAKKE syke blir salderingsposter. Senterpartiets samlede kommunepakke er på Senterpartiet budsjett gir grunnlag for at kommune- 4 937 000 kroner. Av dette kommer 4 mrd. kroner som sektoren kan ansette 6 000 flere lærere, helse- og en økning av kommunesektorens frie inntekter. Dette omsorgsarbeidere. Det kan settes i gang nødvendige bidrar til å bringe kommunesektoren i bedre økono- reparasjoner av skoler og andre bygg. Dermed forebyg- misk balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyg- ges forfall, arbeidsmiljø og inneklima forbedres, og mange lokale håndverkere får nye oppdrag. Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 249

Kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. nene får 25 mill. kroner mer skatt på bekostning av sta- Barnehage, skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og ten. Tilskudd til å redusere overføringstariffer der disse kloakk - alt er avhengig av en velfungerende kom- er høge økes med 20 mill. kroner. mune. Kommunesektoren har vært denne regjeringens salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpar- Kommunesektoren og arbeidsgiveravgiften tiet sier et klart NEI til et videre svarteperspill, der Det er ingen grunn til at kommunal virksomhet ikke taperne er utpekt på forhånd. kan beholde dagens system. Senterpartiet vil gå inn for En god skole og en mer verdig omsorg avhenger av det. Det er enstemmig enighet på Stortinget om at at kommunene settes økonomisk i stand til å løse de dagens ordning er ubyråkratisk, enkel og rettferdig. oppgavene de er pålagt. Vi mener alle vi skal ha ver- Løfter om "full kompensasjon" til kommunesektoren dens beste skole, mens skolebygg forfaller og lærere gjennom skjønnsmidler har tidligere vist seg å bli fort sies opp. Vi rystes alle når det avdekkes omsorgssvikt glemt. på sykehjem og i hjemmetjenesten, selv om vi vil det beste for våre gamle og syke. Da må vi gjøre noe med Kommunene som støttespiller for næringslivet problemet. Senterpartiet vil gjeninnføre ordningen med kommu- Regjeringen lovet tidenes løft for kommunene. For- nale næringsfond (100 mill. kroner). Næringsstøtten slaget til statsbudsjett gir ikke den økningen som som disponeres på fylkesplan av SND og fylkeskom- Regjeringen lovet i sommer. Og: Regjeringen følger munene økes med 125 mill. kroner, og omstillingstil- ikke opp Stortingets klare forutsetning om at barneha- skudd til forsvarskommuner økes med 20 mill. kroner. gereformen skal fullfinansieres med statlige midler, og Ikke minst fordi selskapsskatten nå tilbakeføres til skyver regningen over på kommunene. Dette er et kraf- kommunene er det nødvendig at de gis virkemidler til tig anslag mot både stortingsflertallet og kommunene. å stimulere sitt næringsliv. Senterpartiet foreslår i statsbudsjettet for 2004 en styrking av kommunesektorens frie inntekter med 4 Andre øremerkede ordninger som styrkes mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette gir – Helsetjenester i kommuner (200 mill. kroner) kommunene det nødvendige handlingsrom for en – Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede (10 bedre velferd. Vi skal ha høye ambisjoner både i for- mill. kroner) hold til kvalitet og effektivitet, det krever at kommu- – Rehabilitering av rusmiddelmisbrukere (12 mill. nene gis mulighet. Senterpartiet vil utvide lånerammen kroner) for vedlikehold av skolebygg med 2 milliarder skoler. – Rekruttering av helsepersonell (40 mill. kroner) Det er meget dårlig økonomi å ikke ha råd til å vedlike- – Integreringstilskudd for flyktninger (75 mill. kro- holde en kostbar bygningsmasse. ner) Senterpartiet vil gå mot den kraftige omfordeling av overføringene til kommunesektoren mellom distrikt og EN OFFENSIV DISTRIKTSPOLITIKK sentrale strøk som foreslås av Regjeringen. En opptrap- Senterpartiet foreslår å øke de distriktspolitiske vir- ping av skatteandelen av inntektene fra 48-49 pst. antas kemidlene med 375 mill. kroner. Dette vil gi rom for å medføre at distriktskommuner taper 500 mill. kroner. nødvendig næringsutvikling og nyskaping over hele Et annet element er nedtrappingen av det ekstraordi- landet, og bidra til å skape flere tusen bedrifter og opp- nære skjønnet for å beskytte Rattsø-taperne. Det tredje til 6 000 arbeidsplasser. Senterpartiet er sterkt kritisk elementet er innføring av momskompensasjon for alle til den manglende vilje Regjeringen har vist i distrikts- kommunale tjenester der omfordelingen er kraftig, og regionalpolitikken. Den nedbygging av aktive virke- men ikke utredet. midler denne regjeringa har stått for er et sterkt bidrag Regjeringen har foreslått en ny kostnadsnøkkel for til økt sentralisering. Dette er en politikk Senterpartiet rus og psykiatri som kun de aller største kommunene vil arbeide imot. Norge er i en spesiell situasjon med vil tjene på. Kommuner som Haugesund og Verdal ser lavt folketall og store avstander. Mange av våre viktig- ut til å tape 5-6 mill. kroner på omleggingen. Enkelte ste ressurser ligger i distriktene. Det er nødvendig å fylker kommer dårlig ut som følge av at ansvaret for føre en politikk som realiserer verdiskapningspotensi- barne- og familievern og rusomsorgen er overført til alet i hele Norge. Staten. Senterpartiet vil at en ny fordeling av inntekter knyttet til disse tema må skje når et nytt inntektssystem SENTERPARTIET FORESLÅR EN MER AKTIV for kommunene kommer. BOLIGPOLITIKK Senterpartiet mener Husbankens rammer må styrkes Beskatning av kraftforetak og naturressurser. og den sosiale boligbyggingen i landet må gjenreises. Regjeringens forslag vil bety at kraftselskapenes Vi opplever en stadig vanskeligere situasjon i bolig- eiendomsskatt til kommunene kan bli 100 mill. kroner markedet der særlig ungdom, aleneboende og små- lavere. Senterpartiet vil beholde dagens regler, og barnsfamilier med lav inntekt kommer uheldig ut. Sen- mener at kraftselskapenes egenkapital og økonomiske terpartiet foreslår derfor å øke Husbankens låneramme utsikter er så god at det ikke trengs skattelette for å sti- med 2 mrd. kroner. I tillegg økes boligtilskuddet med mulere til opprusting av kraftverk og utbygging der det 330 mill. kroner, hvorav 270 mill. kroner går til boliger tillates. Senterpartiet vil likeså beholde dagens regler for vanskeligstilte. for naturressursskatt, noe som innebærer at kommu- 250 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

GJENINNFØRER NORSKOPPLÆRING TIL ASYLSØKERE I Derfor fortsetter forskjellene i samfunnet å øke. Regje- MOTTAK ringen viser gjennom flere av sine forslag i budsjettet at Asylsøkere som sitter i mottak og venter på behand- utjamning ikke er viktig for denne regjeringen. Økte ling av sine søknader må få mulighet til norskopplæ- egendeler, innstramming i regelverket for å få sykepen- ring. Folk må få et hensiktsmessig aktivitetstilbud når ger, dagpenger og attføringspenger er noen eksempler. de blir sittende å vente i månedsvis. Lærer de seg Manglende strategi, tiltak og kreativitet for å redusere norsk, vil integreringen av de som får opphold gå mye arbeidsledigheten er et annet eksempel. raskere. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 62 mill. kroner til norskopplæring for asylsøkere i mottak. SKATTEPOLITIKKEN – Senterpartiet foreslår å gjeninnføre skatt på aksje- Strategi 3: Rettferdig skatte- og fordelingsprofil utbytte. Det ble i 2002 utbetalt 42 mrd. kroner i Senterpartiet vil forebygge fattigdom og sosiale pro- skattefritt aksjeutbytte til personer. Vedtaket om blemer ved å beholde og bygge ut de allmenne vel- skattefrihet fra høsten 2001 er det mest urettferdige ferdsordningene (dagpenger, sykepenger, barnetrygd), skattevedtak som er fattet. I grove trekk går milli- og de ordninger som er innrettet mot grupper med sær- ardgevinsten til velstående, godt voksne menn i de lige vanskeligheter (f.eks. frikort for helseutgifter, ufø- mest sentrale strøk. Bare 18 pst. av denne skattelet- retrygd, attføringsbistand). ten gikk til kvinner. Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt for å – Senterpartiet setter innslagspunktet til toppskatten redusere forskjellene mellom de med god og dårlig råd, lavere enn Regjeringen. For trinn I har vi hevet samtidig som lavere skatt til de med lave inntektene vil grensa jevnt med lønnsutviklingen fra 2001. For bidra til at flere vil øke sin deltakelse i verdiskapingen. trinn II reduserte vi grensa kraftig i 2001. Senere er De økte inntektsforskjellene mellom kvinner og menn den lønnsjustert. - Ut fra kvinners andel av betalt må motvirkes med mange tiltak, også ved å redusere toppskatt i 2001, må deres andel av redusert topp- skatteletten til høye inntekter som er gitt de siste år. skatt antas å være ca. 14 pst. Det er ikke tilfeldig at Utjamningsmeldinga ble utar- – Prosentsatsen i minstefradraget heves, og grensen beidet og lagt fram av en sosialminister fra Senterpar- for frikort heves til 40 000 kroner. tiet. Denne dokumenterte at forskjellene i samfunnet – Senterpartiet innfører et særskilt fradrag i skatt for øker. De fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere. énpersonshusholdninger. Som et første skritt fore- For å motvirke denne utviklingen skisserte Utjam- slås en skattereduksjon på 1 000 kroner for inntekt ningsmeldinga fem strategier: under 180 000 kroner. – Senterpartiet vil beholde boligskatt ut fra de satser – Bruke skatt som et fordelingspolitisk virkemiddel. som gjaldt før regjeringen Bondevik II. Før denne – Øke sysselsettingen. skatteart kan reduseres, trengs mer rettferdige tak- – Bedre de offentlige tjenestene. seringsregler. – Bedre boligpolitikken. – Lage et mer finmasket sikkerhetsnett. Provenyeffektene av Senterpartiets skattereformer er opplistet i Tabell 2. Sammenlignet med Regjeringens Til tross for at Stortinget sluttet seg til disse strategi- forslag innebærer disse en samlet skatteskjerpelse på ene, har Regjeringen og stortingsflertallet ikke fulgt 3,7 mrd. kroner. opp med konkret handling og nødvendige virkemidler. Tabell 2. Senterpartiets skatteforslag (Regjeringens forslag i parentes) Provenyeffekt 1. Toppskatt 3 640 mill. kroner Trinn 1; klasse 1: 329 100 (354 300) kroner Trinn 1; klasse 2: 353 300 (378 600) kroner Trinn 2; klasse 1 og 2: 560 900 (906 600) kroner 2. Minstefradrag: Prosentsats 27,5 (24) -1 070 mill. kroner 3. Utbytteskatt: 2001-satser (0) 1 150 mill. kroner 4. Frikortgrense: 40 000 (23 000) kroner -180 mill. kroner 5. Ensligfradrag (1 000 kroner for inntekt <180’) -250 mill. kroner 6. Boligskatt: 2001-satser 540 mill. kroner 7. Pendlerfradrag -50 mill. kroner 8. Fiskerfradrag -25 mill. kroner 9. Avskrivningssats; landbruksbygg -110 mill. kroner 10. Eiendomsskatt; kraftselskap 100 mill. kroner SUM 3 745 mill. kroner Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 251

Senterpartiets skattepolitikk medfører en markert Rehabilitering omfordeling av inntekt, også mellom kjønn. De sam- Senterpartiet er svært opptatt av å få folk raskt til- lede fordelingsvirkningene kan summarisk oppsum- bake i arbeid etter sykdom. Derfor økes tilskuddet til meres som følger: rehabiliteringsinstitusjoner med 100 mill. kroner. Sen- terpartiet går mot Regjeringens forslag om å innføre en – Økt frikortgrense til 40 000 kroner: Om lag tidsbegrensning for hvor lenge en kan motta rehabilite- 100 000 flere vil få frikort; 40 000 menn og 60 000 ringspenger etter unntaksbestemmelser. Senterpartiet kvinner. går også mot Regjeringens tak på 50 000 kroner for att- – Økt prosentsats i minstefradraget: Vårt forslag gir føringsopplegg. Senterpartiet godtar heller ikke forsla- lavere skatt enn i intervallet 115 600 til 172 000 gene til innstramming for skolegang som attføringstil- kroner. Besparelsen vil være 721 kroner for inntekt tak og ventetid på høvelig arbeid. på 125´ (2 406 kroner for pensjonist), 1 470 kroner for inntekt 150´ (2 887 kroner for pensjonist), Prisjustering av barnetrygden 1 540 kroner for inntekt 172´ (3 025 kroner for Senterpartiet vil prisjustere barnetrygden - noe som pensjonist). Antall personer som får denne skatte- ikke er gjort på flere år (kostnad 175 mill. kroner). letten på totalt 1 070 mill kroner er ca. 580 000; 230 000 menn og 350 000 kvinner. Permitteringsreglene – Økt toppskatt i intervallet 329 100 til 354 300 kro- Senterpartiet er uenig i at arbeidsgivers ansvar for å ner: 150 000 flere må betale toppskatt etter vårt betale lønn ved permittering skal utvides fra 3 til 30 opplegg; 100 000 menn og 50 000 kvinner. Økt dager. Dette vil bidra til at folk blir sagt opp framfor at skatt vil være 3 375 kroner for inntekt på 354 000 de gis permisjon. Senterpartiet går inn for at dagpenger kroner. skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 mnd. - dog inntil – Økt toppskatt i intervallet 354 300 til 560 900 kro- 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som i dag har ner: Disse får alle økt skatt med 3 375 kroner. Det særlig grense. vil gjelde 450 000 personer; 350 000 menn og 100 000 kvinner. Arbeidsmarkedstiltak – Økt toppskatt over 560 900 kroner: Skatten blir 6 Det at folk ikke har arbeid er viktig årsak til fattig- pst. høyere for inntekter mellom 560´ og 906´ - i til- dom, sosiale problemer og dårlig helse. Senterpartiets legg til 3 375 kroner. Dette vil kunne "ramme" mer målrettede næringspolitikk vil bidra til å få folk i 160 000 personer; 140 000 menn og 20 000 kvinner. arbeid. Etter våre nøkterne anslag 17 000 flere årsverk – Skattefradrag for enslige med inntekt under i 2004. I stedet for passivt å utbetale arbeidsledighets- 180 000 kroner: Om lag 300 000 personer vil få sin trygd vil Senterpartiet kople ledige hender, gode ideer, skatt redusert med 1 000 kroner. På dette inntekts- ugjort arbeid og tilgjengelig kapital. I tillegg bevilger nivået er 40 pst. menn og 60 pst. kvinner. De med Senterpartiet 100 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak. inntekt mellom 40 000 kroner og 115 600 kroner er ikke regnet med blant skattelette-mottakere under Midlertidig ansettelse de andre punktene. Man antar at antall enslige i Senterpartiet anser Regjeringens forslag som et kraf- dette intervallet er 150 000; 60 000 menn og tig anslag mot de som stiller svakest på arbeidsmarke- 90 000 kvinner. det, og vil beholde den beskyttelse som er i dag. Even- – Totalt antall med skattelette anslås til 830000; tuelle endringer i Arbeidsmiljølovens regler om 330 000 menn og 500 000 kvinner. stillingsvern må bygge på grundige analyser. Senter- – Totalt antall med økt skatt anslås til 760 000; partiet står fast på hovedregelen om faste ansettelser. 590 000 menn og 170 000 kvinner Funksjonshemmede ANDRE UTJEVNINGSTILTAK Senterpartiet øker tilskudd til assistenter for funk- Egenandeler ved sykdom og dårlig helse sjonshemmede med 10 mill. kroner og øker tilskuddet Senterpartiet går mot Regjeringens forslag om å øke til funksjonshemmedes organisasjoner med 10 mill. frikortgrensa til 2 500 kroner, og foreslår å opprettholde kroner. denne på 1 350 kroner (kostnad 880 mill. kroner). Vi vil avvente Regjeringen utredning om et lavere egenan- Frakt på legemidler delstak II, og et utvidet omfang av denne ordningen. Regjeringen fjernet i fjor frakttilskudd til medisiner. Dette har medført at folk i distriktene som er avhengig Sykepenger, rehabiliteringspenger og dagpenger av hyppige medisinforsendelser, må betale svært mye i Senterpartiet er uenig i Regjeringens forslag om at det fraktkostnader. Senterpartiet foreslår å bevilge 30 mill. skal være mulig å få rehabiliteringspenger kun i ett år. kroner for å gjeninnføre frakttilskuddsordningen. Senterpartiet vil opprettholde dagens ordning (kostnad 210 mill. kroner). Senterpartiet vil heller ikke støtte BEDRE FOREBYGGING OG RASKERE BEHANDLING Regjeringens forslag om å stramme inn grunnlaget for Senterpartiet vil øke bevilgningene til helseformål å få sykepenger fra 2 uker til 4 uker (kostnad 90 mill. med 2 547 000 000 kroner - herav 885 mill. kroner for kroner). Senterpartiet går også mot Regjeringens for- å senke frikortgrensa og 1 100 mill. kroner til regionale slag om å redusere maksimal dagpengeperiode fra 78 til helseforetak. Senterpartiet vil arbeide for at budsjett- 56 uker for personer med arbeidsinntekt under 2 G. systemet gjør det mulig å satse mer på forebygging. 252 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Regionale helseforetak sukkeravgift på leskedrikk for å stimulere til drikke Senterpartiet mener det på tide å få fastlagt et realis- uten sukker. Inntektene på 364 mill. kroner brukes til tisk økonomisk grunnlag for helseforetakenes drift. bedre forebyggende helsearbeid. Dette må skje før foretakene tvinges til å gjennomføre I tillegg vil Senterpartiet nedskjæringer og sentralisering av tilbud som ikke er akseptable ut fra de overordnede mål for disse tjenes- – gjenta forslaget om økt fysisk aktivitet i grunnsko- tene. Dagens praksis med statsgarantert driftskreditt len med en time i uka, framfor bevilgninger gir et dårlig grunnlag for god – foreslå at skattefrihet for gaver skal gjelde idretts- drift, og har som hovedhensikt å omgå handlingsrege- lag, len for bruk av oljepenger. – øke innsatsen for å unngå at ungdom blir røykere. Senterpartiet har foreslått at foretakenes underskudd Vi er fornøyd med at Regjeringen støtter Senter- fra 2002 og 2003 blir dekket som egen sak innafor en partiets forslag om sterk økning av avgift på ramme på 3 mrd. kroner, og har anslått behovet for økte røyketobakk. Senterpartiet vil bevilge 10 mill. kro- driftsmidler for 2004 til 1 100 mill. kroner. Senterpar- ner til antirøykekampanje i regi av frivillige orga- tiet vil fremme forslag om at viktige endringer i nisasjoner, en strategi som i Sverige har gitt stor behandlingstilbud skal behandles av Stortinget. effekt. Kjøp av operasjoner og bedre rehabilitering Øvrige forslag i Senterpartiets alternative stats- Senterpartiet vil øke bevilgningene til Trygdekonto- budsjett renes kjøp av operasjoner for sykemeldte med 50 mill A) DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT kroner. I 2003 var denne bevilgningen oppbrukt på sen- Spørsmål om videre forhandlinger med EØS-land sommeren i de fleste fylker. På bakgrunn av at departe- Regjeringen må anmode ESA om at avgiftsøkning mentet fortsatt anslår at over 7 000 årsverk går tapt i iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte unødig venting i helsekø, synes venting på en evalue- områdene har rimelig tid til å forberede seg. Regjerin- ring av ordningen være en dårlig unnskyldning for gen må derfor arbeide for å utsette innføringen av økte Regjeringens passivitet. avgifter. Senterpartiet vil øke støtten til rehabiliteringsinstitu- Regjeringen må foreta en ny vurdering og innlede sjonene med 100 mill. kroner. Dette er nødvendig for å samtaler med Island og Liechtenstein for å se på om hindre nedlegging og for å sikre et godt nok tilbud. området for fritak kan utvides til å gjelde større deler Økt satsing på psykiatri og lokale helsetjenester enn Finnmark og Nord-Troms. Bevilgningene til psykisk helsevern i kommuner og Kompensasjonsordninger fylker økes med 100 mill. kroner. Bl.a. til rekruttering og etterutdanning av helsepersonell i kommunene økes IKommuner og fylker unntas fra avgiftsøkning. bevilgningene med 240 mill. kroner. Dette er fullt mulig i forhold til EØS-regelver- ket, og vil ikke kreve noen godkjenning fra Forebygging kan spare enorme kostnader og tap ESA. Hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en II Privat sektor: Alle virksomheter som ikke kon- måned i året pga. sykdom, noe som utgjør 220 000 års- kurrerer med utenlandske aktører blir unntatt verk. Hver 10. nordmann i yrkesaktiv alder er uføre- fra avgiftsøkning. Regjeringen må fremme et trygdet, og blant unge under 35 år er det en tredobling kontrollregime for dette. Pålegg om økt avgift av antall uføre bare fra 1992. Det er på tide å tenke skal bare gjelde statsstøtte til forretningsvirk- annerledes slik at økende vekst i sykepenger og andre somhet når dette vrir eller truer med å vri kon- reparasjonskostnader ikke skal ødelegge samfunnets kurranse. økonomiske handlingsfrihet. III Det må innføres en reell kompensasjon for En investering i forebygging vil koste en del nå, men områder som får avgiftsøkning. Det innebærer spare samfunnet for langt større kostnader på sikt. Sen- mer i kroner og øre enn dagens avgiftsfritak terpartiets mener at Stortingets budsjetteringspraksis, fordi midlene ikke vil være så treffsikre som og særlig praktiseringen av handlingsregelen, er til hin- dagens ordning. der for at forebyggingstankegangen blir til praksis. IV Bortfall av el-avgift som er en generell avgifts- Senterpartiet vil foreslå å endre dette. lette skal ikke regnes inn som kompensasjon. Kreft- og hjerte-/karsykdommer står for 70 pst. av VKompensasjon utover transportstøtte og alle dødsfall. Vi vet at vi kan forebygge mange av disse minimumstøtte skal skje ved overføring til de tilfellene ved økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold. aktuelle fylkeskommunene. Midlene skal gå Senterpartiet vil bevilge 100 mill. kroner slik at elever til næringsutvikling i de kommunene som blir i grunnskolen kan tilbys frukt og grønt. berørt. Innenfor Senterpartiets samferdselsmilliard vil det VI Det er behov for særlige tiltak overfor reise- bli plass for en økt satsing på gang- og sykkelveier, noe livsnæringen. Bevilgningene til reiselivstiltak som ut fra miljø- og helsehensyn er beregnet å gi særlig økes derfor betraktelig. store samfunnsøkonomisk gevinster. VII Kompensasjonstiltakene skal være varige. Det Regjeringens sterke reduksjon av avgiftene på alko- innføres et eget kapittel i statsbudsjettet hvor hol har ikke ført til mindre grensehandel, men til økt man får en årlig oversikt over kostnader og forbruk. Senterpartiet vil av helsehensyn beholde alko- kompensasjonstiltak. holavgifter på 2001-nivå. Senterpartiet vil innføre en Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 253

B) ENERGI- OG MILJØPOLITIKK des kan reduseres med 1 mrd. kroner sammenlignet Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med Regjeringens forslag. Senterpartiet foreslår å øke posten med 20 mill. kro- I tillegg vil Senterpartiet ner til totalt 40 mill. kroner. Dette er en kostnadseffek- tiv ordning for å kutte strømkostnadene for dem med – Øke adopsjonsstøtten med 8 mill. kroner. aller høyest nettleie. – Styrke engangsstøtten ved fødsel med 16 mill. kro- ner. 150 mill. kroner ekstra til bioenergi Regjeringen foreslår å øke påslaget på nettariffen, D) NYNORSK KULTURPOLITIKK men redusere de statlige midlene, slik at det blir ca. 600 Senterpartiet tar til orde for ei offensiv satsing på mill. kroner å bruke til alternativ energi gjennom Ener- nynorsk. I sitt alternative budsjett for 2004 fremjar gifondet neste år. Senterpartiet foreslår å opprettholde Senterpartiet forslag om ei nynorskpakke på 35 mill. nivået på den statlige bevilgningen. Dette innebærer at kroner. Av dette skal 25 mill. kroner gå til å opprette eit Energifondet får 750 mill. kroner til disposisjon. fond til styrking av nynorsk skriftkultur - Vinjefondet Økningen på 150 mill. kroner skal brukes til en for journalistisk formidling på nynorsk - oppkalla etter nasjonal satsing på bioenergi der Enova står for den forfattaren og avismannen A. O. Vinje. endelige utformingen. Følgende tiltak må vurderes: Vinjefondet – Støtte til fellestiltak der skogbrukere går sammen Ei systematisk satsing på nynorsk skriftkultur, slik om å produsere og selge varme fra bioenergi. Kulturmeldinga tar til orde for, krev større tiltak enn – Tilskudd til installering av vannbåren varme i dei som kan realiserast gjennom årlege løyvingar. Eit næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan typisk trekk for nynorsk skriftkultur er at der er mange gjøre seg nytte av bioenergi. handlekraftige miljø og mange institusjonar, men at det – Utvide støtten til varmeanlegg slik at også mindre alltid manglar pengar til å realisere dei beste ideane. nærvarmeanlegg blir omfattet. Kulturpolitisk vil det difor vere verdifullt å etablere eit – Opprettholde en tilskuddsordning til husholdnin- fond som blir forvalta og brukt uavhengig av dei kort- gene for installering av vannbåren varme og til pel- siktige prioriteringane som ligg til grunn for dei årlege letskaminer, og innføre en panteordning for gamle statsbudsjetta. vedovner. Styrking av nynorsk skriftkultur gir mest att på dei områda der språkbruken er mest synleg. Eit fond for Innenfor husholdninger og tjenesteyting er det et nynorsk journalistisk formidling bør difor prioritere potensial for å bytte ut 13 TWh strøm og 13 TWh olje styrking av nynorsk innanfor aviser, radio, TV, internett brukt til oppvarming med bioenergi. Dagens bruk av og reklame. Aktuelle bruksmåter kan til dømes vere fri- bioenergi innenfor disse sektorene er ca. 6,7 TWh. Kla- kjøp av journalistar og andre mediearbeidarar i inntil rer vi å øke bruken av bioenergi med 5 TWh, vil det tre månader til etterutdanning ved høgskular, eller ved sysselsette anslagsvis 1750 årsverk, for en stor del i NRK sitt nye kompetansesenter for nynorsk medie- distriktene. språk. Tildeling av prosjektmidlar for nye, større pro- sjekt der fleire institusjonar står bak, er òg ein mogeleg Tilskudd til kompetanseutvikling, mikro- og mini- bruksmåte. På den måten vil fondet stimulere til sam- kraftverk arbeid. Med det nynorske bladet Dølen la A.O. Vinje Senterpartiet foreslår en ny post på 5 mill. kroner der grunnlaget for moderne norsk avisjournalistikk. Sen- regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke terpartiet finn det derfor naturleg å kalla opp fondet midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid etter forfattaren og avismannen Vinje. for mikro- og minikraftverk. I tillegg vil Senterpartiet Resten av nynorskpakka I tillegg ynskjer Senterpartiet å styrkje fleire av dei – innføre en dansk modell for el-avgift i næringslivet viktigaste nynorskinstitusjonane med til saman 10 mill. så raskt som mulig for å skape forutsigbare ramme- kroner. Partiets alternative budsjett inneheld mellom vilkår for alternativ energi, anna forslag til løyvingar til oppstart av arbeidet med – at kommunene må få myndighet til å bestemme Nynorsk leksikon/Elektronisk kvalitetsinnhald på energibruken i nye byggeområder i plansaker. Det nynorsk. Dessutan går Senterpartiet inn for auka bør pålegges å installere vannbåren varme i alle løyvingar til Det Norske Teatret, Noregs Mållag, Dag nye bygg over 1000 kvm. og Tid, Nynorsk pressekontor, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Noregs Ungdomslag. C) FAMILIEPOLITIKK NRK spelar også ei viktig språk- og kulturpolitisk Senterpartiet fremmer forslag om egen modell for rolle når det gjeld nynorskens status og utbreiing i kontantstøtte. Modellen innebærer at kontantstøtte for- Noreg. Senterpartiet går inn for å auke lisensen med utsetter at mottaker faktisk er hjemmeværende, og/eller om lag 60 kroner, noko som vil gje 100 mill. kroner i har en bruttoinntekt under 100 000 kroner. Et konser- auka lisensinntekter ut over Regjeringas forslag. vativt estimat tilsier at løyvingen til kontantstøtte såle- 254 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

E) FORSVARSPOLITIKK ting blir en rettesnor for landets videre utvikling. Ved å Den røde tråden i Senterpartiets forsvarspolitikk er et høste på en fornuftig måte i sjø og på land, legger vi sterkt, nasjonalt forsvar. I tråd med dette fremmer Sen- forholdene til rette for en bærekraftig utvikling. terpartiet forslag om å opprettholde bevilgningene til Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartiet bygge Hæren og Hjemmevernet på årets nivå. Dette medfører landet på differensierte samfunn. En desentralisering utgifter på om lag 1,1 mrd. kroner utover Regjeringens av makt vil styrke lokalsamfunnene og gi enkeltmen- forslag. nesket mulighet til å være med på å bestemme over I tillegg vil Senterpartiet egen livssituasjon. Likeså er Kystpartiets mål å bygge videre på sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. – styrke Kystvakten med 10 mill. kroner, Velferden skal være tilgjengelig for alle - uansett hvor – gi 20 mill. kroner i omstillingsbistand til kommu- de bor i landet. ner der Forsvaret reduserer aktivitetsnivået sitt, Kystpartiet ønsker likeverd og likestilling for alle – kutte løyvingene til Regionfelt Østlandet og kan- med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk til- sellere investeringene i nye fregatter. hørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpar- F) KIRKE- OG UTDANNINGSPOLITIKK tiet vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må Senterpartiet går imot Regjeringen forslag om å være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og endre studiefinansieringen slik at stipendandel skal innretter seg etter norske lover og regler. kunne gjøres om til lån ved manglende studieprogre- For å hindre den sterke sentraliseringen går Kystpar- sjon. Gjeldende ordning innebærer at 15 pst. av stipen- tiet inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst det blir omgjort til lån i slike tilfeller. Reversering av mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeids- Regjeringens forslag har en kostnadsramme på 133 plasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og mill. kroner på usikkert grunnlag. investeringer i pressområder reduseres. På denne Senterpartiets satsing på utdanning har en markert måten kan staten investere i distriktene for å oppnå distriktsprofil, og består av disse hovedelementene: større avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke – Folkehøyskoler: 22 mill. kroner. minst trivsel i distriktene, og presset mot byene reduse- – Tilskudd til fjernundervisning: 5 mill. kroner. res. Kystpartiet er imot den statlige sentraliseringen av – Økt bevilgning til studieforbundene: 40 mill. kro- arbeidsplasser på bekostning av distriktene. Rettsstaten ner. og demokratiet skal videreutvikles og Norge skal ha et – Bevaring av United World College i Sunnfjord: 8,5 sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på mill. kroner. alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO. – Støtte til videre utbygging av studentboliger: 30 Kystpartiet er imot medlemskap i EU og vil være på mill. kroner. vakt mot tilpasningen som skjer til den europeiske uni- onen - og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. I tillegg går Senterpartiet inn for å løyve 25 mill. kro- På bakgrunn av dette og folkeavstemmingen er Kyst- ner til kirkelig virksomhet i kommunene. partiets klare standpunkt: Nei til medlemskap i EU. Kystpartiet krever også reforhandling av EØS-avtalen 10.6 Kystpartiet som hittil har skapt mer problemer enn fordeler for lan- Komiteens medlem fra Kystpartiet legger det. Kystpartiets stortingsprogram for 2001-2005 til grunn Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på for sitt forslag til statsbudsjett for 2004. Dette med- nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I lem viser til følgende i partiprogrammet: møte med den globale utviklingen er det viktig at res- Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt, selv- sursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir stendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. under norsk kontroll. Lokalt eierskap er en styrke for Kystpartiet vektlegger de medmenneskelige og kristne lokalsamfunnene, og grunnleggende for at det kan grunnverdier. Gjennom vårt kulturelle rotfeste skal utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokal- norsk kultur videreføres og videreutvikles. På den samfunn. Gjennom skattepolitiske virkemidler vil måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og ta vare på vår nasjonale arv. Kystpartiet vil styrke ver- bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. net om Grunnloven og eiendomsretten. Kystpartiet vil Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale og som har gode utviklingsmuligheter innenfor ram- kapitalinteresser. men av privat næringsliv. Heller ikke skal statens res- Vi har tro på at en fornuftig utnyttelse av naturrik- surser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokali- dommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og sert i utlandet som er i direkte konkurranse med distriktene i bruk på en slik måte, ligger forholdene norskbasert næringsliv og som har gunstigere markeds- bedre til rette for at vi kan styrke vårt miljø og vår kul- adgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende tur. Kystpartiet vil arbeide for at biologisk mangfold og bedrifter i Norge. Gjennom hensiktsmessige låneord- økologisk balanse med bærekraftig utvikling og høs- ninger der statlig og privat kapital deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Gjen- Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 255 nom skattefradrag for investeringer i lokale samfunns- lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til prosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kom- investeringer i produktiv virksomhet. Kystpartiet går munene der produksjonen foregår. inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egen- Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge kapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig sat- med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. sing på hensiktsmessige transportårer tilpasset Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift. moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedset- Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner telse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Nor- er for høyt i Norge. Kystpartiet vil arbeide for at små- ske transportører må gis konkurransedyktige ramme- bedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, vilkår. Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjema- og lavere merverdiavgift. Kystpartiet vil fjerne investe- velde og urimelige gebyrer og avgifter. Kystpartiet er ringsavgiften og redusere arbeidsgiveravgiften med positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil være minst 2 pst. i alle soner. Merverdiavgiften bør ikke pådriver for at dette gjennomføres. Statens kontroll- og omfatte tjenester som eksempelvis reiselivsnæringen. reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses. Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt, og Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inn- ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privat- tektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra eide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedrif- inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til tene tappes for kapital. betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Ver- realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å for- dien av ren norsk matproduksjon må i større grad til- dele avgiftsbyrden på. Kystpartiet vil arbeide for redu- falle produsenten, ikke omsetningsleddene. serte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk Med dagens IT-løsninger og muligheter er det kost- flest er avhengige av. nadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettfer- i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Den største dig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt andelen av SND-midlene skal investeres i distriktene. over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på Arbeid er en viktig trivselsskaper. At folk har et arbeid lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir de trives i, gir mindre kriminalitet og krever mindre mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redu- sosialomsorg. sere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en for- Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes med til- nuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdri- tak for å få flere av dem som i dag går på attføring/trygd vende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, ut i aktivt arbeide. Kystpartiet vil prioritere tiltak som synker også behovet for offentlige tjenester. kan motvirke at unge mennesker uføretrygdes og sten- I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og ges ute fra arbeidslivet uten noen gang å ha vært i solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, arbeid. men dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for Virkemidler: dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste – Kystpartiet vil arbeide for at flere yrkesvalghem- generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. mede får målrettet utdannelse med sikte på å kunne Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap integreres i næringslivet. som er vesentlig for distriktenes næringsliv og utvi- – Pensjonister må selv sette grensene for lønnet klingsmuligheter. arbeidsaktivitet uten å bli straffet gjennom pen- Kystpartiet vil fortsette sin intense kamp for redu- sjonsreduksjon. serte avgifter på drivstoff. Slike avgifter rammer – Når det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir Norge, kan arbeidsinnvandring tillates. Men bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i import av arbeidskraft skal være begrenset og kon- forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. trollert. Kystpartiet vil ikke være med på å rekrut- Kystpartiet går også inn for en refusjonsordning for tere høyt kvalifisert arbeidskraft fra utviklingsland drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud. som har behov for denne arbeidskraften selv. Kystpartiet ønsker også å demme opp for den omfat- – Det må etableres arbeidsmuligheter for ungdom tende grensehandelen ved å gjøre det ulønnsomt å som ikke kan eller vil gå rett fra grunnskolen og kjøre til våre naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og over til videregående skole og yrkesutdannelse. andre sterkt avgiftsbelagte varer. Det skal gis større muligheter for å spare penger til egen alderdom. Ekte- Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen feller til fiskere skal likestilles med ektefeller til bønder bedrift og øvrig næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for ved beregning av pensjonspoeng. 256 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Kystpartiet vil arbeide for at Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig – avgifter for småbåter fjernes hindret. Felles for hele landet er det at vi nå retter større – båtplasser ikke skal momsbelegges oppmerksomhet mot de som vil etablere seg i bolig- – småbåtregisteret flyttes fra offentlig til privat markedet. Kystpartiet vil også arbeide for at finan- ansvarsområde sieringsinstitusjoner, og i særlig grad Husbanken, gir – det blir forenklet registreringsplikt fordeler til nyetablerere. Det bør være momsfritak for – det ikke skal betales skatt av fordelen ved å bo i nybygg ut fra Husbankens status. Tomteprisene varie- egen bolig rer meget sterkt og tomtepriser skal holdes utenfor – bolig- og eiendomsskatten skal fjernes beregningsgrunnlaget for husbanklån. Høye tomtepri- – ordningen med skattefri banksparing gjeninnføres ser må ikke ekskludere husbyggere for lån i Husban- – beløpsgrensen for skattefri verdioverføring mel- ken. lom generasjoner oppjusteres vesentlig På utdanningssteder er det i dag et stort press på det – dagens forbrukeravgift på strøm fjernes etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger. I vårt Kystpartiet skal arbeide for økt livskvalitet og trivsel. kalde land er det uakseptabelt at mennesker er bosteds- Staten bør investere langsiktig i disse målene. Det er løse og henvist til å bo på gaten. Kystpartiet er sterkt viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos privat- kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommu- personer og næringsliv stimuleres til å delta aktivt i nale eiendomsselskaper som pålegges å drive med utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskva- overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som litet og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostna- ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Kystpartiet dene på helse- og sosialbudsjettet reduseres. vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsi- Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. dierte leiligheter for mennesker med lav inntekt. Byg- Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullver- ging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kom- dige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og mune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning. fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag. Statlig Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distrik- kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn tene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbe- medfører at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er folkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de større enn før. Uten egne kunnskaper er det vanskelig å trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føre- være kritisk i forhold til all den informasjon som pre- forhold. senteres gjennom media og Internett, og som elevene Trygdesatsene må være i samsvar med satsene for stiller spørsmål om. Uten kunnskapsbredde er det van- alminnelig livsopphold. Garantert minste inntekt skelig å forstå den globale nyhetsdekning som er med (GMI) bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir på å skape holdninger blant barn og unge. Det er et tvunget over i køen på sosialkontoret med dagens lave alvorlig problem at leseferdigheten stadig blir dårligere satser. Trygdepolitikken må i større grad legges opp og at norske elever og studenter har dårligere realfag- slik at uførhetstrygdede kan ha større arbeidsinntekt kunnskaper enn jevnaldrende i andre land. uten trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges Gjennom gode etterutdanningsordninger må det leg- for at uføretrygdede i større grad kan vende tilbake til ges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kom- arbeidslivet når forholdene tilsier dette. petanseområde. Kystpartiet mener at sabbatsår der For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdan- lærere kan fordype seg i nye fagområder eller høste nings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehage- erfaring fra andre yrker, kan motvirke utbrenthet og dekning en viktig forutsetning. Kystpartiet vil i særlig bidra til at flere lærere blir stående i arbeid til normal grad stimulere til at jenter kommer inn i fiskeri-, hav- pensjonsalder. En slik mulighet til utvikling gjennom bruk- og andre distriktsnæringer. Kystpartiet vil yrkeskarrieren kan bidra til å bedre rekrutteringen til arbeide for å styrke de desentraliserte utdanningstilbu- yrket. Lærere må ha sikkerhet for en brukbar lønn. dene på videregående skoler, høgskoler og universitet, Kystpartiet er skeptisk til at Regjeringen stiller mot- med hovedvekt på kvinners behov og ønsker. Kvinnens krav i form av høyere undervisningstimetall for bedre stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt arbeid, og økt utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig krav til mer undervisning kan lett bli kostbart i form av virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmu- økt sykefravær og større frafall fra yrket. lighetene for kvinner. Arbeidet for lik lønn for arbeid Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt livs- av lik verdi må videreføres. kvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende lønnsom for hele samfunnet. Naturvern og friluftsliv er for boligbygging. Kystpartiet vil arbeide for at nevnte viktige faktorer for både oss og våre etterkommere. Et lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge rikt og mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutset- sine hjem. I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut ning for en videre utvikling av livskraftige samfunn. for boligbygging. Likevel opplever de fleste, som i stor Kystkulturen har som mange andre aktiviteter langs grad er førstegangsbyggere, en unødig lang saksbe- kysten vært stemoderlig behandlet gjennom mange handlingstid. tiår. Denne viktige del av kulturen skal i årene framover få et kraftig løft. For det enkelte menneske er et rikt og Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 257 mangfoldig kulturliv berikende og styrker den lokale kultur samt våre to skriftspråk og samisk. En snarlig identiteten til vår kyststat og maritime nasjon. overgang til digital-TV vil føre til at hele landet får inn Kystpartiet går inn for at kommunale musikkskoler flere fjernsynskanaler enn i dag. Vi ser klare fordeler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes til dette. ved at andre kulturer og språk på denne måten kommer Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til hjem til folk. Men det er også betenkeligheter, bl.a. kan barn og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av orga- den voldsomme konkurransen føre til at kvaliteten på niserte aktiviteter når de kommer i tenårene. NRKs program synker og at undervisningsprogram i Kystpartiet vil arbeide for at våre to skriftspråk blir for stor grad blir fraværende. opprettholdt. Vi vil også arbeide for at samisk kultur og Kystpartiet går inn for snarlig overgang til digital-TV språk blir holdt i hevd. samt at Bredbåndnettet må gjøres tilgjengelig i distrik- Fartøyvernet har i mange år fått en dårlig behandling. tene. Hele folket skal ha bredbånd. Særlig i distrikts- Departementenes ansvar for å ivareta bevaring og Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor andre kulturelle forhold innen "eget" fagfelt, skal ytter- begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferd- ligere forsterkes og understrekes. Hvert departement sel. Kystpartiet vil derfor bidra til at konkurransekraf- skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle til- ten økes ved å øke de offentlige investeringer til sam- tak. Kulturelle restaureringsarbeider skal unntas ferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferd- moms. selsprosjekter må prioriteres før mindre lønnsomme Tiltak: prosjekter. Satsing på ulike former for oppdrett i fjordarmene – Midler til fartøyvern skal økes fra dagens ca. 20 kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet, gjøre mill. kroner pr. år til minst 50 mill. kroner pr. år investeringer i områder som i dag har svakt nærings- innen år 2003. grunnlag mer lønnsomme enn det hittil har vært regnet med. Kystpartiet mener at dersom vårt bosettingsmøn- De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelse ster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har med kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis en kyststamvei, men også en indre stamvei. Disse restriksjonene reduserer verdien på eiendommen. Der hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer kulturminner jevnlig må vedlikeholdes av eierne, må som gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og disse få vedlikeholdstilskudd fra staten. Idretten har en arbeidsområder som ikke må deles opp av bompenge- verdi i seg selv. Men også som forebyggende tiltak mot ringer. Bompenger skal bare brukes der bygging av ny at barn og unge skal få tilknytning til kriminalitets- og vei erstatter fjordkryssinger med ferge, og kostnadene rusbelastede miljøer, er det viktigere enn noensinne at ved bompassering må ikke overstige prisen på fergen. vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene. Kystpartiet vil prioritere midler til opprustning og Det er et offentlig ansvar å bygge og vedlikeholde flere utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte innen- og utendørs idrettsanlegg. veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igang- Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og settes. Kystpartiet mener det er en nasjonal skam at konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i og unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at skogen. Dagens bilavgiftspolitikk sørger for at spesielt vi både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og ungdommen kjører gamle og lite sikre biler. Ved tra- i tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt god giske ulykker sørger skader og død for stor belastning underholdning for alle aldersgrupper. på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes slik at Kystpartiet går inn for at det innføres momsfritak for folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Trans- idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjo- port med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd ner med en omsetning på under 2 mill. kroner. Det er med å knekke bransjens økonomi. Kystpartiet vil viktig at stat, fylker og kommuner samarbeider om arbeide for en reduksjon av disse avgiftene. Kystpartiet vedlikehold og bygging av idrettsanlegg som kan samle går imot at småflyplasser skal nedlegges da dette svek- de mange gruppene. Kystpartiet mener det er viktig at ker et konkurransedyktig næringsliv og livskvaliteten det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner som for den enkelte i distriktene. arbeider til beste for fellesskapet økes både fra sentrale Tiltak: og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode sam- – Stamveier skal opprustes. funn. – Alle riksveiferger må bli gratis. For få år siden hadde en norsk radiokanal, en fjern- – Omdisponering av fergetilskudd til finansiering av synskanal og telefon på arbeidsplassen og hjemme. Nå fastlandsforbindelser. har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta inn – Avgifter reduseres på bil og motorsykkel. minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av – Momsfritak på sikkerhetsutstyr for bil. lokale radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i tele- – Stad-skipstunnelen påbegynnes og gjennomføres. fonen hvor vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere med verden på Internett. I denne rivende Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning, radio, utviklingen mener vi det er viktig å beholde en all- veier, havner, sjøtransport osv. må fungere på en slik mennkringkaster som NRK. Kystpartiet mener at det er måte at det er mulig å drive næringsvirksomhet på en vesentlig for at vi skal kunne ivareta vår identitet, norsk effektiv måte i distriktene. Kystpartiet skal arbeide for 258 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp Kystpartiet vil kreve at en større del av verdiskapin- den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med gen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i til rette for kommunens innbyggere og kommunens øst. næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående Hurtigrutens posisjon som "Riksveg nr. 1" er urokke- sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for lig. Kystpartiet vil arbeide hardt for at dagens rutenett år. Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil at bedrifts- næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er beskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften allerede etablert som en av landets fremste turistmag- ligger. Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling neter. Hurtigbåtordningen for ytterdistriktene har vært for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten. Eventuell en suksess og må opprettholdes på dagens nivå. Hurtig- konsesjonsbetaling må ikke være høyere enn at den båtforbindelse mellom Midt-Norge og Nord-Norge må lokale befolkning kan gå inn som eiere i oppdretts- styrkes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i næringen, og betalingen må tilfalle kommunene. dag. Hurtigbåttilbudet må koordineres bedre og de Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet til renovering ulike tilbudene må tilknyttes hverandre. Det er Kyst- av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene i partiets målsetting at transport i hovedsak skjer med EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge og å hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere veivedlike- ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye hold og færre ulykker. Lastebåtene skal i hovedsak vannverk. bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være Dette medlem viser til sine merknader ellers i naturgass. Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003- avvikles i distriktene for å opprettes i sentrale strøk. 2004) og Ot.prp. nr. 20 (2003-2004). Kystpartiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes og får tilført flere ressurser. Denne militære enheten er av 11. FORSLAG FRA MINDRETALL stor betydning for sikkerheten og varetransporten til Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeres- Venstreparti: sursene blir enda tydeligere enn nå. Kystpartiet vil Forslag 1 styrke etaten slik at personell og materiell får tilført nok midler til å utvikle tjenesten. Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere et nasjonalt investeringsprogram for lokalt Agenda 21- arbeid.

Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag 2 Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning 9 971 576 000 2Familie og forbruker 37 877 099 000 3Kultur 3 122 128 000 4 Utenriks 17 669 052 000 5 Justis 11 331 816 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 18 111 951 000 7 Dagpenger mv. 21 215 200 000 8Forsvar 29 097 579 000 9 Næring 2 488 750 000 10 Fiskeri 461 613 000 11 Landbruk 12 967 547 000 12 Olje og energi -52 576 931 000 13 Miljø 2 389 942 000 14 Stortinget mv. 1 288 429 000 15 Sosial 179 367 700 000 16 Helse 86 167 582 000 17 Kirke, utdanning og forskning 33 984 892 000 18 Samferdsel 20 861 405 000 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 52 700 846 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 259

Nr. Betegnelse Kroner 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 6 985 664 000 21 Eksportgarantier mv. -416 000 000 22 Finansadministrasjon mv. 21 764 868 000 23 Skatter og avgifter -579 416 256 000 24 Utbytte mv. -13 137 452 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond -75 721 000 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet Forslag 5 og Kystpartiet: Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til Forslag 3 balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2006. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i skattelis- tene for personlige skatteytere ikke tas med en beregnet Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og skatt på aksjeutbytte ut over det den enkelte blir Senterpartiet: avkrevd. Forslag 6 Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Lang- Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet: tidsprogrammet utarbeides etter prinsippene for Forslag 4 bærekraftig utvikling. Stortinget ber Regjeringen igangsette et forsknings- prosjekt på makroøkonometriske modeller. Forskere/ Forslag 7 makroøkonomer fra ulike fagmiljøer inviteres til å Stortinget ber Regjeringen foreta en revisjon av delta. handlingsplanen mot global fattigdom i lys av resulta-

Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 8 A Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning 9 699 397 000 2Familie og forbruker 40 705 615 000 3Kultur 2 327 485 000 4 Utenriks 11 367 152 000 5 Justis 11 803 491 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 12 118 501 000 7 Dagpenger mv. 19 869 000 000 8Forsvar 30 319 148 000 9 Næring 2 323 050 000 10 Fiskeri 310 513 000 11 Landbruk 9 402 947 000 12 Olje og energi -53 233 031 000 13 Miljø 2 010 251 000 14 Stortinget mv. 1 291 019 000 15 Sosial 179 775 700 000 16 Helse 86 794 743 000 17 Kirke, utdanning og forskning 33 403 730 000 18 Samferdsel 21 088 105 000 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 41 072 946 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 7 016 264 000 21 Eksportgarantier mv. -416 000 000 22 Finansadministrasjon mv. 28 899 696 600 23 Skatter og avgifter -556 912 456 000 24 Utbytte mv. -12 419 852 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond -71 382 585 400 260 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

B C Stortinget ber Regjeringen om å innlemme de 14 I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres føl- kommunene, som fikk økt arbeidsgiveravgift f.o.m. gende endring: 1. januar 2000, i ordningen med kompensasjon og Nytt punkt 5 skal lyde: bagatellmessig støtte. Full innlemming skal skje med Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet virkning fra 2005. For budsjettåret 2004 blir det bevil- get 55 mill. kroner til slik kompensasjon. D I Stortingets vedtak av 16. oktober 2003 om stats- budsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett).

E Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2004 i henhold til oppstillingen nedenfor. Inntekter (overført fra petroleumsfondet) ...... 3 700 000 000 Utgifter EUs rammeprogram for forskning ...... 570 000 000 Tilskudd til studier i utlandet ...... 100 000 000 Kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler ...... 100 000 000 Kjøp av annet utstyr og tjenester til universitet og høyskoler ...... 100 000 000 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer ...... 70 000 000 Kjøp av utstyr til grunnskoler og videregående skoler 100 000 000 Kjøp av forskningsutstyr ...... 160 000 000 Finansiering av militærstyrker i utlandet ...... 1 000 000 000 Redningstjenesten, kjøp av helikoptre og materiell ...... 1 000 000 000 Politiet, innkjøp av våpen og utstyr ...... 150 000 000 Styrke næringslivets eksportinnsats ...... 100 000 000 Markedsføre Norge som turistland ...... 200 000 000 Kampanje for å styrke internasjonal forståelse sel- og hvalfangst ..... 50 000 000 Sum utenlandsbudsjett ...... 3 700 000 000

Forslag 9 Forslag 11 Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et inntekts- Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å politisk samarbeid hvor staten tilbyr skatte- og avgifts- inkludere de statlige helseforetakene i en generell lettelser som et bidrag i en felles rammeavtale for momskompensasjonsordning. lønnsoppgjøret 2004. Forslag 12 Forslag 10 Stortinget ber Regjeringen legge saken om samord- Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om ning av A-etat, trygdeetaten og sosialtjenesten frem for konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekk- Stortinget våren 2004. punktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var Forslag 13 pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et tidlig hatt saken til høring. nasjonalt klimakvotesystem.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 14 Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning 10 131 471 000 2Familie og forbruker 37 902 556 000 3Kultur 3 437 378 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 261

Nr. Betegnelse Kroner 4 Utenriks 18 154 552 000 5 Justis 11 446 816 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 18 064 351 000 7 Dagpenger mv. 20 454 000 000 8Forsvar 24 697 579 000 9 Næring 2 324 750 000 10 Fiskeri 520 913 000 11 Landbruk 12 917 547 000 12 Olje og energi -54 039 431 000 13 Miljø 2 815 442 000 14 Stortinget mv. 1 289 019 000 15 Sosial 179 857 500 000 16 Helse 86 586 082 000 17 Kirke, utdanning og forskning 36 333 892 000 18 Samferdsel 20 812 805 000 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 48 147 946 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 6 755 464 000 21 Eksportgarantier mv. -416 000 000 22 Finansadministrasjon mv. 29 393 168 000 23 Skatter og avgifter -578 336 256 000 24 Utbytte mv. -12 924 852 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond -73 673 308 000

Forslag 15 Forslag 20 Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonal Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger Agenda 21 inngår som en fast del av nasjonalbudsjettet. med kommunene om en plan for oppretting av den øko- nomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og Forslag 16 de økonomiske konsekvensene av en slik plan legges Riksrevisjonens mandat og ressurssituasjon må styr- fram for Stortinget i opplegg for kommuneøkonomien kes med tanke på å følge opp Nasjonal Agenda 21. for 2005.

Forslag 17 Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet: Stortinget ber Regjeringen lage en nasjonal 10-års- Forslag 21 plan for bærekraftig produksjon og forbruk, i tråd med Stortinget ber Regjeringen forhandle fram en avtale vedtaket fra Verdenstoppmøtet i Johannesburg. om myndighetsdeltakelse i modernisering av smelte- verkene i Høyanger og Årdal. Forslag 18 Stortinget ber Regjeringen legge fram en oppfølging Forslag 22 og evaluering av "Grønn skattekommisjon" med sikte på Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein plan å gjøre Norge verdensledende i grønn skattevridning. for utflytting av 5 000 årsverk over ein 5-årsperiode frå Oslo-regionen. Forslag 19 Stortinget ber Regjeringen innføre 0-sats for merver- diavgift for kollektivtransporten fra 2005.

Forslag fra Senterpartiet: Forslag 23 A Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003:

Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning 9 956 976 000 2Familie og forbruker 40 083 299 000 3Kultur 3 128 703 000 262 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

Nr. Betegnelse Kroner 4 Utenriks 17 701 552 000 5 Justis 11 335 816 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 17 165 851 000 7 Dagpenger mv. 20 184 000 000 8Forsvar 28 405 579 000 9 Næring 3 455 750 000 10 Fiskeri 465 913 000 11 Landbruk 13 076 647 000 12 Olje og energi -52 690 931 000 13 Miljø 2 588 942 000 14 Stortinget mv. 1 289 019 000 15 Sosial 179 856 700 000 16 Helse 87 529 082 000 17 Kirke, utdanning og forskning 34 686 585 000 18 Samferdsel 20 941 205 000 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 54 235 821 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 6 486 874 000 21 Eksportgarantier mv. -416 000 000 22 Finansadministrasjon mv. 21 618 168 000 23 Skatter og avgifter -580 283 256 000 24 Utbytte mv. -13 124 852 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond -72 322 557 000

B Forslag 25 Stortinget ber Regjeringen sikre at private og offent- Stortinget ber at det som en fast del av Nasjonalbud- lige virksomheter i de 14 kommunene som ble flyttet sjettet gis en samlet oversikt over landets arbeidskraft- fra sone II til sone I 1. januar 2000, sikres kompensa- reserver, og av tiltak som kan bidra til at alle kan bli sjon som om de fortsatt skulle ligge i sone II. deltakere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger og ønsker. Forslag 24 Stortinget ber Regjeringen om å utrede bruk av deler Forslag 26 av Petroleumsfondets realavkastning til internasjonal Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig bistand og utviklingsstøtte. utvalg for å kartlegge og foreslå tiltak for å oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

Forslag fra Kystpartiet: Forslag 27 Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning 9 986 176 000 2Familie og forbruker 40 367 799 000 3Kultur 3 255 703 000 4 Utenriks 17 684 552 000 5 Justis 11 352 816 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 17 165 851 000 7 Dagpenger mv. 20 184 000 000 8Forsvar 29 097 579 000 9 Næring 2 855 750 000 10 Fiskeri 521 913 000 11 Landbruk 13 119 547 000 12 Olje og energi -52 677 931 000 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 263

Nr. Betegnelse Kroner 13 Miljø 2 588 942 000 14 Stortinget mv. 1 291 019 000 15 Sosial 179 857 500 000 16 Helse 86 844 743 000 17 Kirke, utdanning og forskning 35 286 492 000 18 Samferdsel 20 971 405 000 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 55 702 946 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 7 014 464 000 21 Eksportgarantier mv. -416 000 000 22 Finansadministrasjon mv. 21 823 168 000 23 Skatter og avgifter -566 407 531 000 24 Utbytte mv. -13 124 852 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond -55 653 949 000

Forslag 28 bygg i Oslo slik at man får dempet den sentraliserende Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- overinvesteringen i slike bygg i landets hovedstad. get med forslag til en investeringsavgift på nye kontor-

12. KOMITEENS TILRÅDING Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004) unntatt kapittel 11, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004) og til det som står foran i denne innstillingen, og rår Stortinget til å gjøre slikt

v edtak:

I Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober 2003 og supplert 4. og 11. november 2003: Nr. Betegnelse Kroner 1 Statsforvaltning 9 566 976 000 2Familie og forbruker 40 327 799 000 3Kultur 3 023 328 000 4 Utenriks 17 614 552 000 5 Justis 11 200 816 000 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 16 447 351 000 7 Dagpenger mv. 21 404 000 000 8Forsvar 28 912 579 000 9 Næring 2 235 750 000 10 Fiskeri 390 913 000 11 Landbruk 12 832 547 000 12 Olje og energi -52 927 931 000 13 Miljø 2 325 442 000 14 Stortinget mv. 1 258 429 000 15 Sosial 180 249 700 000 16 Helse 85 577 582 000 17 Kirke, utdanning og forskning 34 331 092 000 18 Samferdsel 20 036 405 000 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 45 057 946 000 20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 425 164 000 21 Eksportgarantier mv. -416 000 000 22 Finansadministrasjon mv. 29 242 168 000 23 Skatter og avgifter -575 982 756 000 24 Utbytte mv. -13 854 852 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond -75 721 000 000 264 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

II V Fullmakt til postering av sentralt beregnet Stortinget ber Regjeringen legge opp til et aktivt arbeidsgiveravgift engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for Som en overgangsordning ved administrativ omleg- fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor ging av arbeidsgiveravgiften for statlige virksomheter, andre og mindre målrettede tiltak. samtykker Stortinget i at Finansdepartementet kan unnlate å postere sentralt beregnet arbeidsgiveravgift VI for perioden november og desember 2003 i statsregn- Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til skapet for 2004. balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2005.

III VII Stortinget ber Regjeringen snarest mulig utforme Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- forslag til regelverk som så langt mulig viderefører get våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkur- Innovasjonsselskapet i Grenland gis i oppdrag å eta- ranse med virksomhet i andre EØS-land, i tråd med blere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive finanskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. I frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inklu- (2003-2004). Ordningen forutsettes å gjelde både dert CO2-håndtering. Det vurderes også en eventuell offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. samme arbeidsgiveravgiftssone uten at dette er i strid Det må snarest etableres en støtteordning for bygging med EØS-avtalen. Regjeringen bes utforme forslag til av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, en slik ordning innen utgangen av mars 2004. Før for- og partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortin- mell notifikasjon av en slik ordning sendes til ESA, get om dette senest i forbindelse med Revidert nasjo- skal Stortingets organer orienteres med rimelig tid til nalbudsjett 2004. vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventu- elle forslag til endringer i regelverk og bevilgningsved- VIII tak som følge av ordningen så snart godkjenning fra Stortinget ber Regjeringen om å ta aktivt del i arbei- ESA foreligger. det for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av IV industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg for å nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investor- vurdere konkret utforming av virkemidler som kan set- miljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler. tes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. IX St.meld. nr. 1 (2003-2004) - Nasjonalbudsjettet 2004 - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2003

Siv Jensen leder og ordfører Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 265

Vedlegg 1

Referat fra Stortingets møte 11. november 2003. Sak 2 punkt 3

Budsjettkapitlene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2-11 - St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004) (2003-2004) fordeles på rammeområde og sendes de - Kapittel 5326: Kommunalkomiteen, rammeområde 6 respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak - Romertall II: Næringskomiteen, rammeområde 9 om fordeling til komiteene i Innst. S. nr. 2 (2003-2004). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt i Innst. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) S. nr. 2 fordeles slik: - Romertall II og V: Utenrikskomiteen, rammeområde 4 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003-2004) - Romertall II: Finanskomiteen, rammeområde 19 - Romertall II: Næringskomiteen, rammeområde 10 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004) - Romertall III: Kommunalkomiteen, rammeområde 6 - Romertall II: Utenrikskomiteen, rammeområde 4 - Romertall III-VI: Finanskomiteen, rammeområde 22

Vedlegg 2

Brev fra Finansdepartementet v/finansministeren, datert 30. oktober 2003

Nasjonalbudsjettet 2004. Trykkfeil har fra inngangen av 1998 og fram til utgangen av før- Det opplyses om følgende trykkfeil i St.meld. nr. 1 ste halvår 2003 vært på 2,4 pst." (2003-2004) Nasjonalbudsjettet 2004: Kap. 3, side 94 Kap. 2, side 17 Det står "For eventuelt å finne selskaper som bryter Det heter at "I USA var BNP-veksten i 2. kvartal over disse konvensjonene har CCEA utviklet en rutine som 3¾ pst. målt som årlig rate." Det korrekte er at BNP- de kaller Global Ethical Standard (GES-metoden)". veksten i 2. kvartal var 3¼ pst. målt som årlig rate. Det korrekte er "For å finne selskaper med virksomhet i strid med internasjonale konvensjoner har CCEA Kap. 3, side 55, boks 3.1 utviklet en rutine som de kaller Global Ethical Stan- I tredje strekpunkt andre linje står det: "De store kor- dard (GES-metoden.)". reksjonene for slike særskilte regnskapsforhold i 2001 gjenspeiler først og fremst en ekstraordinær nedbeta- Kap. 4, side 112 ling av fylkeskommunal gjeld knyttet til statens overta- Under omtalen om forenklet fortolling er det skrevet kelse av spesialisthelsetjenesten på 21,6 mrd." Som det "Et forslag om å øke grensene for forenklet fortolling framgår av tabell 3.1 er det underskuddet for 2002 som til henholdsvis 4 liter brennevin/sterkvin og 27 liter er korrigert for disse forholdene. vin/øl har vært på høring." Det korrekte er "Et forslag om å øke grensene for forenklet fortolling til henholds- Kap. 3, side 68, figur 3.5 vis 4 liter brennevin og 27 liter vin/øl har vært på Det er kommet inn enkelte mindre feil i tallene i figu- høring." ren. En korrigert versjon av figuren er vedlagt dette brevet. Kap. 5, side 168 I fjerde avsnitt står det at "Arbeidet med Domstolsre- Kap. 3, side 83 formen fortsetter, med sikte på gjennomføring innen Det står: "Gjennomsnittlig, årlig realavkastning, dvs. 2007 som tidligere planlagt." Det korrekte er "Arbeidet etter fradrag for forvaltningskostnader og prisstigning, med Domstolsreformen fortsetter, med sikte på gjen- har fra inngangen av 1998 og fram til utgangen av før- nomføring i løpet av 2007 som tidligere planlagt.". ste halvår 2003 vært på 2,5 pst." I ettertid har Norges Bank i brev av 24. oktober gjort Kap. 6, side 182 tabell 6.1 oppmerksom på at 2. kvartalsrapporten for Statens Tabellen mangler en fotnote til anslaget for SO2- petroleumsfond inneholder enkelte feil. Det korrekte utslippene i 2010. Fotnoten er: "Framskrivingen tar skal derfor være: ikke hensyn til reduksjoner som følge av frivillige avta- "Gjennomsnittlig, årlig realavkastning i valuta, dvs. ler. Myndighetenes avtale med Prosessindustriens etter fradrag for forvaltningskostnader og prisstigning, Landsforening antas å ville bringe SO2-utslippene under forpliktelsen på 22 000 tonn."

Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 267

STIKKORDREGISTER

A arveavgift 26, 132, 142, 218, 220, 230, 247, 248, 255 adopsjonspenger 85 asylmottak 111, 114, 117, 242, 243 adopsjonsstøtte 85, 89, 90, 91, 228, 253 asylsøker 104, 108, 111, 113, 114, 115, 117, 242, 243, AFP-ordning 43, 46, 47, 81, 216 250 Agenda 21 50, 60, 64, 66, 150, 151, 225, 235, 258 atomsikkerhetstiltak 202 aids 73, 99, 100, 101, 217 avfall 59, 151, 196, 235, 238 aksje 26, 41, 198, 204, 217, 220, 230 avgift av arv og gaver 196 aksjer i A/S Vinmonopolet 198 avgift på alkohol 196 aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 198 avgift på elektrisk kraft 196 aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet 198 avgift på farmasøytiske spesialpreparater 197 aksjerabatt 26, 220 avgift på mineralolje 196 aksjeselskap 68, 82, 84, 213, 217 avgift på motorvogner m.m. 196 aksjeutbytte 26, 78, 213, 220, 230, 250, 259 avgift på sluttbehandling av avfall 196 AKU 14, 112, 214 avgift på sukker 196 alderdom 155 avgift på tobakkvarer 196 alkohol 26, 108, 196, 220, 252, 255 avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på allmennaksjeselskap 86 kontinentalsokkelen 196 allmenne kulturformål 91, 92, 202 avgift til staten av apotekenes omsetning 197 alminnelig inntekt 26, 218, 220 avgifter på båter 196 Alta kommune 32 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 194 Alternativ Til Vold 108, 243 avskrivning på statens kapital i statens AltInn-prosjektet 127 forretningsdrift 194 andre helsetiltak 161 avskrivningssatsen 26, 142, 220 andre tiltak i utdanningen 167 avskrivningssatser 26, 132, 221, 247 anslagsendring 205 avtalefestet pensjon 46, 47, 81, 216 apanasje 83 Apotekvesenet 161 B arbeidsgiveravgift 25, 26, 35, 47, 51, 57, 67, 68, 69, 70, Balkan 201, 241 71, 72, 81, 117, 130, 190, 202, 205, 206, 207, 216, Barentshavet 50, 145, 183, 225, 238 219, 220, 222, 226, 239, 240, 249, 252, 255, 260, Barkåker-Tønsberg 182 264 Barne- og familiedepartementet 85, 86 arbeidsgiverperiode 44, 45, 119, 120, 133, 247 barne- og ungdomstiltak 85 arbeidsledighet 12, 13, 14, 15, 17, 18, 24, 25, 29, 36, barnehage 25, 27, 34, 35, 72, 85, 86, 87, 88, 90, 151, 39, 44, 45, 46, 47, 51, 53, 54, 55, 56, 86, 112, 113, 187, 190, 191, 214, 219, 226, 228, 232, 235, 249 117, 119, 128, 129, 214, 216, 218, 219, 221, 222, Barnehageavtalen 88 233, 240, 245, 246, 250 Barneombud 85, 89 arbeidsmarkedet 12, 14, 18, 19, 22, 44, 45, 46, 51, 52, barnetrygd 27, 85, 87, 88, 89, 90, 221, 227, 228, 229, 112, 214, 245, 246, 251 232, 250, 251 Arbeidsmarkedsetaten 212 barnevern 34, 82, 85, 86, 87, 89, 91, 107, 115, 186, arbeidsmarkedstiltak 14, 44, 52, 110, 111, 112, 203, 189, 228, 243 214, 229, 251 barskogvern 149, 203 arbeidsmiljøloven 46, 52, 216 bedriftsintern opplæring 45, 112, 216 arbeidsretten 110 Bellona 183 arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 110 beløpsgrense 256 arbeidstilsynet 46, 52, 110, 111, 112, 114, 117, 151, beredskapstiltak 203 195, 216, 237 Bergen 96, 105, 167, 177, 182, 215, 229, 231 Arcus AS 204 Bergvesenet 126, 127 Aremark kommune 32 bestillingsfullmakt 201 Arkitekthøgskolen i Oslo 167 betalingstenester 206 arkiv 91, 92 bibliotekformål 91, 92 arkivformål 91, 92 billedkunst 91, 92, 202 Arnatunnelen 182, 236 bioteknologi 135 Arntsen-utvalget 40 bistand til Asia 99 arv og gaver 196 bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale 268 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 miljøtiltak 99, 100, 202 DnB 56, 222 bistand til Mellom-Amerika 99 dokumentavgift 30 Blakstad bru 178 domsutgift 103 BNI 73, 99, 100, 101, 240 drift av forskningsfartøyene 167, 168 Bobehandling 103 drikkevare 196, 218 bolig- og bomiljøtiltak 110, 202 drikkevareemballasje 196 boliglån 47, 114, 204 døve 106, 202 bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 110, 111 E bostøtte 110, 112, 115, 217, 229, 232 E13 Stana-Skjelvik 177, 178 brannsikring 203 E134 Liasletta-Ersland 178 Brasil 100 E16 Fønhus-Bagn 178 bredbåndsfond 130 E18 Gulli-Holmene 178 Brønnøysundregistrene 126, 127, 132, 247 E18 Sekkelsten-Kosby 178 Bruttonasjonlprodukt (BNP) 12, 13, 14, 15, 16, 17, 20, E6 Langstein 178 21, 23, 42, 75, 124, 130, 169, 170, 195, 211, 217, E6 Løklia-Vindalsheiene 178 234, 248 E6 Minnesund-Kolomoen 178 bruttoskatter 145 ECON 34, 189, 232 budsjettbalansen 18, 106, 205, 246 EFTA 71, 118, 216, 239 budsjettpolitikken 12, 14, 28, 29, 37, 38, 41, 61 EFTA-domstolen 71, 118, 216, 239 Bukkholmen havn 177, 185 egenbetaling 34, 161, 189, 229, 231, 232 bygg utenfor husleieordningen 81, 84 Eidangertunnelen 182, 236 bygging av studentboliger 49, 172, 202, 224 ekspressbusser 181, 183, 185, 236 børsnoterte selskaper 217 ekspressbussrute 179 ekstraordinære sysselsettingstiltak 48 C el-avgift 27, 68, 69, 70, 71, 187, 218, 221, 235, 239, Christian Radich 94 240, 252, 253 Cinematekene 96, 244 eldre 33, 112, 117, 164, 229, 233, 248 CO2 26, 27, 58, 59, 128, 144, 146, 150, 196, 208, 220, eldreomsorg 25, 27, 29, 31, 35, 156, 157, 164, 187, 221, 239, 264 191, 216, 217, 219, 249 CO2-avgift 26, 27, 58, 59, 220, 221, 239 elektrisk kraft 145, 146, 196 CO2-utslipp 58, 59, 146, 150 emballasjeavgift 26, 27, 220, 221, 239 energiforskning 50, 51, 211, 225, 226 D enhetsskole 34, 190 dagpenger 44, 45, 46, 118, 119, 120, 121, 204, 216, ENØK 144 217, 229, 250, 251 Enova 143, 144, 145, 146, 147, 151, 235, 237, 238, 253 Danmark 27, 43, 115, 146, 179, 182, 221, 231, 235, enslig mor 155, 229 237 enslig mor eller far 155 Datatilsynet 81 EPG 95 De særskilte etterforskningsorganene 103 ESA 67, 68, 69, 70, 71, 72, 218, 239, 252, 264 delingsmodell 218, 255 EU 13, 29, 42, 53, 57, 58, 60, 63, 99, 114, 115, 124, deltakelse i internasjonale organisasjoner 134 194, 202, 231, 239, 240, 243, 254 deltaking i internasjonale organisasjoner 98, 201 EU-land 13, 53 den høyere påtalemyndighet 103 EU-opplysning 194 Den nordiske investeringsbank 194, 198, 204 euro 99, 204 design 128, 130, 215 Europa 85, 114, 123, 124, 150, 179, 241 Det kongelige hus 83 Europas råeste infrastruktur 132, 247 Direktoratet for naturforvaltning (DN) 148, 202 EUs rammeprogram for forskning 168, 209, 210, 260 disponering av innretninger på kontinentalsokkelen evaluering 35, 50, 63, 66, 87, 99, 131, 156, 225, 252, 143 261 distriktspolitikk 57, 70, 72, 117, 170, 210, 213, 216, EØS 29, 45, 46, 52, 53, 57, 67, 68, 69, 70, 71, 72, 96, 240, 249 99, 112, 114, 117, 128, 201, 216, 239, 243, 252, 254, diverse fiskeriformål 134 258, 264 Diverse inntekter 155 EØS-avtale 57, 67, 68, 69, 71, 72, 99, 117, 216, 239, Dixi ressurssenter for voldtatte 108 254, 258, 264 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 269

F foreldreveiledning og samlivstiltak 85 FAFO 231, 234 Foreningen For Fangers Pårørende 108, 243 familie- og likestillingspolitisk forskning, formue 17, 41, 196, 230 opplysningsarbeid mv. 85 formue og inntekt 196 familievern 34, 85, 89, 91, 186, 189, 249 formuesskatt 20, 26, 220, 221, 230 familievern og konfliktløsning 85 Fornebu 81, 177 fartøyvern 48, 49, 132, 133, 223, 224, 247, 257 Fornebuområdet 81 Fastlands-Norge 12, 13, 53, 54, 204 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske fastlandsøkonomien 11, 12, 13, 14, 15, 16, 37, 53, 54 pasienter 161 felles ledelse og kommandoapparat 122 forsking og utvikling 27 felles radiosamband for nødetatene 103 forskning 13, 17, 18, 21, 22, 25, 48, 50, 51, 54, 55, 56, fellesutgifter 122, 167 59, 62, 65, 73, 85, 89, 99, 100, 127, 128, 130, 131, fellesutgifter for universiteter og høgskoler 167 132, 134, 135, 137, 144, 145, 150, 151, 155, 161, fengsler 107, 233 166, 167, 168, 170, 172, 175, 188, 195, 203, 204, ferge 248, 257 208, 209, 210, 211, 214, 215, 219, 222, 223, 225, FFI 124 226, 228, 229, 232, 235, 239, 246, 247, 260 FFOs rettighetssenter 108 forskning og utvikling 13, 18, 54, 127, 131, 135, 144, film 51, 92, 93, 96, 226, 244 167, 168, 175, 203, 215, 228, 246 finansinstitusjon 99 forsknings- og utviklingskontrakter 51, 128, 130, 133, finanskapital 15, 21, 75 203, 215, 226, 247 finanspolitikk 12, 13, 14, 15, 17, 19, 21, 22, 25, 29, 36, forskningsinstitutter og andre tiltak 167, 168 37, 39, 40, 42, 56, 208, 219, 246 Forsvaret 123, 124, 125, 126, 209, 211, 238, 242, 254 FINKO 135, 136, 137, 215 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 125 Finnmark 32, 67, 69, 93, 95, 98, 136, 177, 178, 185, Forsvarets ombudsmannsnemnd 122 206, 215, 247, 252 forsvarsbudsjettet 123, 124, 209, 241 fiskeformål 152 Forsvarsdepartementet 122, 203 fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak 134 forvaltningsdrift 139 Fiskeridepartementet 134 Forvaltningsstøtte 139 Fiskeridirektoratet 134 FoU 41, 54, 130, 145, 167, 168, 211 fiskerinæring 49, 135, 136, 137, 145, 183, 210, 215, frakttilskudd 251 224, 236, 240 Frankrike 55, 179, 211, 222 fjellrev 149 fred, forsoning og demokrati 99, 201, 241 fjernundervisning 173, 254 frekvens 184, 197 fly 125, 179, 182, 236 fri rettshjelp 103, 104 flyktning 110, 111, 114, 115, 117, 229, 231, 242, 243, frie inntekter 30, 31, 34, 36, 49, 78, 171, 187, 189, 190, 249 216, 224, 227, 232, 233, 234, 248, 249 flytransport 175, 179 friluftsliv 149, 150, 152, 256 FN 59, 64, 66, 99, 101, 102, 114, 124, 201, 209, 240, Friomsorgen 108, 243 241, 242, 243, 259 funksjonshemmede 45, 51, 155, 156, 158, 159, 160, FN-organisasjoner 99, 201 190, 229, 231, 232, 249, 251 fødsels- og adopsjonspenger 85 fusjon 56, 222 fødselspenger 85 fylkeskommune 30, 31, 32, 33, 34, 35, 47, 52, 68, 69, folkehøgskole 167 70, 71, 84, 111, 112, 165, 186, 187, 188, 189, 190, folketrygd 11, 12, 13, 43, 72, 81, 204, 205 191, 195, 212, 215, 216, 223, 249, 252 Folketrygdens inntekter 43, 197, 204, 206 fylkesmann 82, 84, 88 Folketrygdfondet 40, 42, 43 fylkesmannsembete 81, 82 folketrygdlov 43 fyringsolje 146, 235, 239 fond 12, 13, 14, 29, 40, 41, 42, 43, 96, 100, 127, 131, 152, 167, 168, 172, 204, 205, 210, 217, 253 G Fond for energi- og petroleumsforskning 210 Gamle E6 Brumunddal 178 Fondet for forskning og nyskaping 167, 168, 172, 204 Ganddal godsterminal 182, 236 Forbrukerombudet 85, 90, 243 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 193 Forbrukerrådet 85, 87, 90, 151, 237, 243 garantiordning 137, 145, 146, 203, 204, 235 Forbrukertvistutvalget 85 gassproduksjonen 145 Foreldreutvalget for grunnskolen 166, 167 gavepensjon 46, 47, 216 foreldreveiledning 85 GAVI 100 270 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 generasjonsskifte 255 inntektspolitisk samarbeid 12, 13, 25, 44, 46, 47, 52, Gevingåsen tunnel 182, 237 55, 219, 246, 260 gevinstdeling 83 inntektssystem 35, 162, 187, 188, 191, 249 GIEK 203 Innvandring 110, 114 Gravferdsstønad 155 internasjonal økonomi 36, 37, 38 Grenland 144, 208, 264 internasjonale organisasjoner 60, 98, 101, 134, 201 grensehandel 17, 252, 255 internasjonale samarbeidstiltak 167, 168 Grensekommissæren 103 internasjonale utdanningsprogrammer 209, 210, 260 Grønn skatt 63, 66, 239, 261 internasjonaliseringstiltak 126 Grønne skatter 56, 222 internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 126 Groruddalen 29 investeringsavgift 29, 255, 263 grunnavgift 239 Irak 241, 242 grunnavgiften på engangsemballasje 239 ISF 162, 163, 233 grunnskole 166, 167, 169, 170, 171, 190, 209, 210, IT 47, 49, 84, 111, 126, 206, 223, 224, 255 226, 227, 252, 255, 260 IT-tiltak 126 grunnskolen 166, 167 grunnskolens lengde 169 J Gryllefjord havn 177, 185 Jernbaneverket 175, 176, 177, 185, 202 GSM-R 131, 176 jordbruk 15, 141, 182, 185, 240, 248 Gul bok 11, 200, 201, 204, 205, 206, 207 jordbruksavtale 139, 140 Gyrodactylus salaris 149, 150, 152 Jordfondet 203 jordskifterettene 139 H Jurk 108, 243 Hæren 122, 123, 125, 126, 203, 242, 254 JUSSBUSS 108, 243 Haldenreaktoren 131 Justervesenet 126, 127 Hamar 205 Justisdepartementet 103, 104, 131 havarikommisjon 175 Havøysund havn 177, 185 K Heimevernet 122, 125, 126 kalking 50, 149, 150, 152, 153, 225 helse- og miljøskadelige kjemikalier 196 Kina 123, 258 helsefremmende og forebyggende arbeid 161 Kings Bay AS 127 helsetjeneste i kommunene 161 Kirkelig administrasjon 167, 168 HIV 73, 100 kjønnslemlestelse 228 Hurtigruten 258 kjøp av studier i utlandet 209 Husbanken 47, 49, 79, 87, 91, 110, 111, 115, 117, 200, klimagass 58, 63, 65, 145, 146, 150, 181, 182, 196, 201, 204, 215, 222, 224, 229, 248, 256 235, 237 husleieordningen 81, 84 knekkpunktet 55, 260 Høyesterett 103 Kommunal- og regionaldepartementet 64, 68, 69, 70, høyskole 50, 209, 210, 225, 260 110 Kommunalbanken 198 I kommuneforvaltning 35 IKT 167, 168, 171, 202, 209, 210, 227, 260 Kommunenes Sentralforbund 35 IKT-tiltak 167, 202 kommuneøkonomien 27, 29, 30, 34, 49, 91, 112, 156, IKT-utstyr 209, 210, 260 169, 189, 190, 224, 233, 246, 258, 261 import 58, 100, 203, 255 kommunesammenslåing 188 importvernet 20, 140 kommunesektoren 14, 28, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, incestsentre 89, 244 47, 49, 52, 56, 68, 70, 113, 186, 187, 188, 189, 190, Indre Salten 105, 107, 215 191, 195, 216, 217, 224, 246, 248, 249, 261 industriland 100, 102, 234 kommunesektorens inntekter 31, 35, 191 inflasjon 12, 19, 22, 25, 28, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 47, kompetansereform 34, 172, 190 219, 221, 246 Kompetansesentra for spesialundervisning 167 innsatsstyrt finansiering 72, 163, 233 kompetanseutvikling 81, 82, 83, 100, 128, 147, 152, Innskuddskapital i Statskog SF 198 217, 239 innsynsloven 103 kompetanseutviklingsprogrammet 167, 169, 172, 174, inntektsoppgjørene 12, 44, 45, 47 215 inntektspolitikk 44, 46, 47, 246 konfliktråd 103, 105, 108, 243 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 271

Kongo 241 likelønn 83 Kongsberg Gruppen ASA 204 likestilling 52, 84, 86, 87, 90, 96, 214, 243, 254, 262 Kongsvingerbanen 182, 237 likestillingsombud 85, 243, 244 Konkurransetilsynet 81 litteratur 91, 92 Konsesjonsavgiftsfondet 143 Livet Etter Soning 108, 243 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene Lokal Agenda 21 58, 59, 64, 150, 151, 234 110 lokal næringsutvikling 31 kontantstøtte 25, 85, 86, 87, 88, 89, 90, 218, 219, 228, Loppa kommune 32 253 Luftfartstilsynet 175 kontinentalsokkelen 143, 196 Luftfartsverket 179, 213 kontohold 206 Luftforsvaret 122, 203 kraftmarked 144 Lysaker 50, 182, 225, 236 kraftsektor 54 Lysaker stasjon 50, 182, 225, 236 kraftselskap 250 Lysaker-Sandvika 182 Kredittilsynet 194 lønnskostnad 44, 254 Kreftregisteret 161 lønnsoppgjør 15, 38, 44, 45, 46, 47, 186 krigspensjon 155 løyve 137, 173, 254 kriminalomsorg 104, 105, 106, 107, 108, 217, 243 lån 19, 49, 143, 151, 171, 172, 174, 175, 200, 201, 204, Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 103 205, 224, 227, 238, 248, 254, 256 Krise- og incestsentrene 89, 244 krisesentre 89, 244 M krisesentrene 87, 89, 90, 244 Maastricht 13 Kristiansund 32 Maastricht-kriteriet 13 Kristiansund kommune 32 makroøkonometriske modeller 21, 22, 55, 259 kronekurs 13, 14, 25, 28, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 44, 45, malaria 100, 217 127, 135, 137, 186, 214, 219, 246 marin sektor 27, 56, 132, 134, 135, 137, 248 KRUS 103, 107 maritim næring 128 kulturbygg 31, 93, 94, 96, 98, 202, 244, 248 maskiner 26, 55, 220, 221, 222 Kulturdepartementet 131 mattilsynet 132, 139, 140, 141, 151, 202, 215, 237, kulturminne 59 247, 248 kulturminner 48, 58, 59, 61, 94, 98, 149, 152, 203, 223, medisinsk rehabilitering 155 239, 257 menneskerettigheter 99, 100, 102, 201 kulturtiltak 93 merverdiavgift 20, 30, 196, 207, 255 kulturvern 244 merverdiavgiftskompensasjon 87, 91 kulturvernformål 91, 92 Mesta AS 175, 176, 185 kunsthåndverk 91, 92, 202 midler til tjenestemannsorganisasjonenes kunstnerformål 91 opplærings- og utviklingsarbeid 81 kvalitetssikring 17, 169 Midtøsten 99, 101, 241 KVARTS 21, 22 militære bøter 122 kvikksølv 151, 238 miljø 24, 27, 29, 49, 58, 59, 61, 62, 63, 64, 65, 72, 77, kvotesystem 58, 63, 65 87, 88, 96, 101, 102, 106, 117, 128, 130, 137, 139, Kyoto-avtalen 63 140, 141, 148, 149, 176, 178, 181, 218, 224, 226, Kystvakten 122, 125, 126, 203, 238, 254, 258 234, 235, 238, 252, 253, 254, 256 Kystverket 49, 175, 176, 177, 183, 185, 202, 224 miljø- og næringstiltak 139 miljøavgift på mineralske produkter 196 L miljøavgifter i landbruket 196 Læringssenteret 166, 167, 202 miljøfond 41, 148 lagmannsrett 103 Miljøfondet 40 Landbruksdepartementet 139, 198 miljømerking 63, 85, 243 landbruksråvare 141 miljøvennlig produksjon 152, 239 landsdekkende innovasjonsordning 51, 128, 130, 215, Miljøverndepartementet 50, 148, 202, 225 226 miljøvernforskning 148 Landsorganisasjonen (LO) 22, 39, 46 mineralolje 146, 196 lastebil 180 mineralske produkter 196 legemiddel 161, 162, 165, 218, 231, 251 minikraftverk 145, 147, 253 Lieråsen tunnel 182, 236 minstefradrag 26, 220, 246, 250, 251 272 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004

MODAG 21, 22 NVE 143 momskompensasjon 30, 31, 33, 55, 113, 187, 195, 207, nyanskaffelser av materiell og nybygg og 249, 260 nyanlegg 122, 203 Møre og Romsdal 32, 177, 178 Nye Ahus 72 Moss 212 nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet 72 motorvogner m.m. 196 næringsstøtte 22, 54, 249 MUL 66 næringsutvikling 18, 27, 28, 31, 41, 56, 73, 92, 99, 101, MUL-land 66 128, 130, 131, 139, 183, 201, 212, 215, 240, 241, multilaterale finansinstitusjoner 99 246, 249, 252, 255 museum 65, 93, 215 Nasjonal Agenda 50, 57, 58, 60, 61, 62, 63, 64, 66, 151, museums- og andre kulturvernformål 91, 92 225, 234, 235, 261 musikkformål 91, 92 Nødnett 103 nødsamband 131 N Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 13, 22, 44 O nasjonale kulturbygg 96, 202 ODA 67, 69, 70, 99, 100, 101, 102, 201, 202, 204, 240 nasjonale minoriteter 110 ODA-godkjente utgifter 204 Nasjonalt folkehelseinstitutt 161, 202 OECD 13, 16, 34, 44, 50, 53, 55, 58, 83, 130, 170, 172, NATO 124, 125, 209, 241, 254 189, 211, 222, 225, 231, 234 naturskade 139, 202 OECD-land 13, 53, 55, 222, 234 naturskade - erstatninger og sikring 139 offentlig forvaltnings nettofordringer 13 naturvern 256 offentlige finanser 13 nettobudsjettering 207 offshore 52, 129 New York 107 Oljedirektoratet 143 Nidaros domkirke 167, 168 oljeformuen 20, 21, 39, 55, 129, 222 nikkelverkene på Kola 202 oljekorrigert budsjettunderskudd 13 Norden 146, 173 oljepris 37, 39, 145 Nordland 136, 177, 178, 185 oljeselskap 21 Nordlandsbanen 182, 236 Oljevernberedskap 183 Nordmela havn 177, 185 omdannelse 82 Noregs Mållag 253 omsorgsboliger 110, 157, 202 Norges Bank 13, 14, 21, 22, 25, 28, 36, 37, 38, 39, 40, operaformål 91, 92 42, 204, 206, 214, 219, 221, 246 opplærings- og utviklingsarbeid 81 Norges forskningsråd 50, 167, 202, 203, 225 Opplysningsvesenets fond 215 Norges geologiske undersøkelser 126, 127 opsjon 218 Norges handelshøgskole 167 opsjonsbeskatning 229 Norges idrettshøgskole 167 Oslo kommune 115 Norges landbrukshøgskole 167 Oslo Lufthavn AS 175 Norges musikkhøgskole 167 Oslo politidistrikt 103, 104 Norges statsbaner 49, 179, 213, 224 Oslo-Ski 50, 182 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 167 OSSE 201 Norges vassdrags- og energidirektorat 143, 203 OSSE-land 201 Norges veterinærhøgskole 167 Norsk Filmklubb 96, 244 P Norsk Filmstudio AS 96 partistøtte 81 Norsk Hydro ASA 204 pengepolitikk 12, 14, 25, 28, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 47, Norsk kulturminnefond 148 219, 221, 245, 246 Norsk Lovtidend 103 pensjon 17, 20, 43, 46, 52, 81, 245 Norsk pasientskadeerstatning 161 pensjoner av statskassen 81 Norsk Polarinstitutt 99 pensjonist 43, 55, 157, 160, 251, 255, 260 Norsk Romsenter 126 pensjonstrygden for sjømenn 81 norske styrker i utlandet 122 personbil 26, 59, 220 NOVA 232 personinntekt 218 NOx 128, 182, 237 petroleum 196 NRK 93, 95, 96, 98, 131, 217, 253, 257 Petroleumsfondet 12, 13, 14, 17, 25, 28, 29, 37, 40, 41, NSB BA 213 42, 205, 214, 219, 262 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 273 petroleumssektoren 51, 144 rammetilskudd til kommuner 33, 186 petroleumsvirksomhet 13, 24, 143, 145, 146, 196, 204, rammevedtak 11, 199 205, 210 Rattsø 32, 191, 249 PETROMAKS 143 reallønnsveksten 36, 38 Pilestredet Park 81 rederibeskatning 26, 220 Polen 211 redningshelikoptertjenesten 122, 203 politi 56, 101, 103, 104, 105, 106, 108, 110, 125, 202, redningstjeneste 103, 104, 125, 209, 210, 238, 260 209, 210, 241, 260 Redningstjenesten 103, 104, 125, 209, 210, 260 politi- og lensmannsetaten 103, 104, 106, 202 referanseportefølje 14 Politidirektoratet 103, 104, 202 refusjon av egenbetaling 161 Politihøgskolen 103, 104 refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 148 politikk 11, 12, 13, 14, 15, 16, 18, 21, 22, 24, 25, 28, refusjonsordninger 255 29, 30, 33, 34, 35, 37, 38, 39, 40, 41, 44, 48, 49, 51, regional utvikling 31, 69, 110, 112, 117, 190, 202, 215, 53, 54, 55, 56, 58, 59, 60, 62, 63, 66, 70, 71, 101, 248 112, 113, 114, 116, 119, 120, 121, 127, 129, 130, regionale flyplasser 175 131, 135, 140, 141, 142, 144, 148, 150, 157, 181, registreringsavgift 248 186, 189, 190, 212, 214, 218, 219, 221, 222, 223, Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 98 224, 228, 232, 234, 241, 245, 246, 249 regjeringsadvokat 81 Politireformen 106 rehabilitering 44, 45, 52, 107, 121, 155, 156, 158, 159, portoøkning 95, 97, 244 160, 161, 162, 165, 169, 171, 215, 227, 231, 249, positiv miljømerking 85 251, 252 Post- og teletilsynet 175, 202 Reindriftsforvaltinga 139 Posten Norge BA 49, 95, 97, 183, 213, 224, 244 reiselivstiltak 126, 133, 248, 252 posttjeneste 175 reisestipend 172 presse-, kultur- og informasjonsformål 98 rekneskapsrapport 206 pressestøtte 92 rentedifferanse 37, 246 Presteskapet 167, 168 rentenivået 18, 38, 39, 221 pris- og kostnadsveksten 36 renter av lån til Oslo Lufthavn AS 175 prisstigning 36, 37, 38, 41, 188, 246 renter av lån til statsforetak under Olje- og energi- privat forbruk 24, 49, 62, 189, 218, 224 departementet 143 privat høgskoleutdanning 167 renter av statens kapital i statens forretningsdrift 194 private høyskoler 167 renter av statskassens kontantbeholdning og private skoler 25, 34, 49, 168, 170, 171, 190, 219, 224, andre fordringer 194 226, 227 renter fra Den Norske Stats Husbank 111 produksjonsbegrensning 140 renter fra Statens lånekasse for utdanning 168 produktregister 148, 151, 237 rettsgebyr 104 Prosessindustriens Landsforening 28, 39 Riksantikvaren 148, 152, 203, 239, 244 Prosjekt kvinneliv 90, 243, 244 Rikskonsertene 244 proveny 70, 131, 141 Riksrevisjonen 62, 63, 153, 163, 208, 238 psykiatriplan 162 Riksveiferjedrift 183 psykisk helse 49, 161, 162, 164, 165, 224, 232, 233, RIMINI 22 252 risikolåneordninga 200 psykisk helsevern 49, 164, 165, 224, 232, 233, 252 rovviltskade 50, 152, 225, 239 psykisk utviklingshemma 161, 165 rusforebyggende arbeid 159 rusmiddelmisbruker 157, 159, 160, 164, 228, 249 R Russland 99, 100, 101, 102, 123, 136, 183, 202, 238 Radiumhospitalet 72 Russland/SUS 99, 202 rammeområde 11, 67, 73, 81, 82, 85, 86, 91, 92, 96, 98, Rv 13 Vetlefjorden 177 99, 101, 103, 104, 105, 110, 111, 118, 122, 125, 126, rv 15 Sørem-Sundbrua 178 127, 131, 132, 134, 137, 138, 139, 141, 142, 143, rv 191 Eikedalsvegen 177 147, 148, 152, 153, 154, 155, 158, 160, 161, 165, rv 2 Kløfta-Nybakk 178 166, 167, 168, 172, 175, 186, 190, 192, 193, 194, rv 281 Sagenedalen-Steinbrekka 177 195, 196, 197, 198, 199, 201, 210, 260 rv 304 Åsrum-Sandefjordveien 177 rammeoverføring 31, 32, 50, 64, 70, 71, 225 Rv 319 Svelvik-Berger skole 177 rammetilskudd 31, 32, 33, 171, 186, 187, 227 Rv 355 til Fyresdal 177 rammetilskudd til fylkeskommuner 33, 186 rv 38 Drangedal-Vrådal 177 274 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 rv 41 Aust-Agder grense-Brunkeberg 177 skolefritidsordning 88, 169, 171, 174, 227, 232 Rv 42 Lislevand 178 skolefritidsordningen 88, 169, 171, 227 rv 43 Aunevik-Bukkestein 178 Skolepakke II 30 Rv 53 Årdalstangen 177 sluttbehandling 196 Rv 55 Fatlaberget 177 SMB-liste 217 rv 70 Øydegard-Meisingset 178 SND 14, 51, 52, 56, 79, 130, 137, 200, 201, 215, 226, rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget 178 239, 248, 249, 255 Rv 828 Flostad-Søvik 178 snus 117, 129, 181 rv 888 Nordkynvegen 178 SON 108 Rv Stormo-Svinevika 178 soningskøen 104, 107 Røde Kors 101 Sosial- og helsedirektoratet 155, 161, 202 røyketobakk 252 sosialtjeneste 55, 157, 260 råolje 50, 183, 225 sparebank 206 sparing 15, 17, 22, 39, 54, 132, 208, 247 S spesialisthelsetjenesten 161, 162, 163, 233 Sametinget 59, 110, 111, 113 spesialundervisning 167 samferdselsberedskap 175 spesielle IT-tiltak 126 samfunnssikkerhet og beredskap 122 språk 91, 92, 96, 111, 243, 253, 257 Samisk utdanningsadministrasjon 166 språk-, litteratur- og bibliotekformål 91, 92 samiske formål 110 Stad skipstunnel 184 samlivstiltak 85 Stamsund havn 177, 185 samvirkeforetak 68 standardisering 126 Sandman-utvalget 44 Statens arbeidsmiljøinstitutt 110, 111 sau 20 Statens direkte økonomiske engasjement i petrole- Schengen 29, 113 umsverksemda (SDØE) 143 sel- og hvalfangst 210, 260 statens erstatningsansvar 103 selfangst 136 statens forretningsdrift 194 senter mot etnisk diskriminering 110 Statens forurensningstilsyn 148, 203 sentralbanken 37, 39 Statens forvaltningstjeneste 81, 84 SIFO 243 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 166, 167 SIVA 128, 215 Statens helsepersonellnemnd 161 sivile vernepliktige 103, 104 Statens helsetilsyn 161 sivile vernepliktige, driftsinntekter 104 Statens innkrevingssentral 194 Sivilombudsmannen 154 Statens institutt for forbruksforskning 85 Sjøfartsdirektoratet 126, 127, 128 Statens jernbanetilsyn 175 Sjøforsvaret 122, 203 Statens kartverk 148, 203 sjokolade 196 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 148, 203 sjokolade- og sukkervareavgift 196 Statens landbruksforvaltning 139 skatt 12, 17, 19, 21, 25, 26, 29, 31, 34, 48, 56, 63, 75, Statens lånekasse for utdanning 167, 168, 200 78, 83, 86, 115, 129, 188, 189, 195, 196, 204, 213, Statens miljøfond 148, 239 217, 219, 220, 222, 223, 229, 230, 231, 234, 239, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 111, 134, 246, 248, 249, 250, 251, 255, 256, 259 203 skatt og avgift på utvinning av petroleum 196 Statens naturoppsyn 148, 202 Skattedirektoratet 113, 205 Statens Pensjonskasse 12, 55, 81, 260 skattefradrag 26, 127, 182, 218, 220, 237, 246, 251, Statens petroleumsfond 13, 14, 40, 41, 42, 204, 205 255 Statens strålevern 161 skatter på formue og inntekt 196 Statens vegvesen 175, 176, 184, 185, 212 skattesats 20, 53, 54, 217 Statistisk sentralbyrå 14, 23, 35, 51, 62, 112, 194, 211, skattøre 258 214, 245 Ski stasjon 50, 182, 225, 236 Statkraft 129, 146, 204, 235 skipsbygging 127, 204 statlig eierskap 43, 127, 204 skipsregister 126, 127 statlige garantier 204 skjemavelde 56, 255 statlige høyskoler 167 skjønnstilskudd 32, 33, 35, 188, 191 statlige kunsthøyskoler 167 skogbruk 141 statlige skoler med opplæring på videregående nivå skolebok 216 167 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 275

Statnett 146, 235 sysselsetting av sjøfolk 126, 131 Statoil 198 sysselsettingspolitikk 44 Statsbank 200, 201, 204 særavtale i utenrikstjenesten 98 Statsbygg 81, 84 særskilte transporttiltak 175 statsforetak under Olje- og energidepartementet 143, Sør-England 107 198 Sørlandet 94 statsgaranti for lønnskrav ved konkurs 118 statsgjeld 194, 204 T Statskog 139, 198 tapsfond 127, 135, 215 Statskonsult 81, 82, 84, 217 tapskompensasjon 191 Statsministerens kontor 81 teater 91, 92 Statsråd Lehmkuhl 94 teater- og operaformål 91, 92 Statsrådet 81 Teknologirådet 131 Stedjeberget 177 Telenor 131, 204, 213 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep 108, 243 telesektoren 57 stønad til enslig mor eller far 155 tidsskrift 95 stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn Til gjennomføring av jordbruksavtalen 139 118 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 139 Storbritannia 16, 53, 131, 211 tilfeldige inntekter 192, 204, 205 Stortinget 11, 12, 13, 14, 18, 19, 29, 30, 34, 35, 36, 37, tilfeldige utgifter 192 38, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 49, 50, 55, 57, 61, 62, tilleggsbevilgninger 204, 205 63, 64, 65, 66, 68, 69, 71, 72, 73, 82, 86, 87, 88, 93, tilsagnsfullmakt 201 95, 112, 113, 114, 115, 119, 120, 123, 125, 128, 129, tilskudd til kompetanseutvikling 81, 253 130, 131, 132, 140, 141, 145, 150, 153, 154, 156, tilskudd til krisetiltak 85 157, 163, 164, 165, 166, 172, 181, 188, 189, 190, tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 110, 191, 204, 207, 208, 211, 213, 214, 215, 216, 224, 202 225, 231, 232, 233, 238, 242, 247, 249, 250, 252, tilskudd til regionale flyplasser 175 258, 259, 260, 261, 262, 263, 264 tilskudd til samiske formål 110 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåk- tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 126 ings- og sikkerhetstjeneste 153 tiltak i barne- og ungdomsvernet 85, 228 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 153 tiltakspakke 128, 132, 214, 247 støtte til skipsbygging 127, 204 Tiltakspakke marin sektor 132, 134, 247 strukturpolitikk 54 timelønnskostnad 28, 46 studentboliger 47, 49, 115, 169, 172, 173, 202, 215, tobakkvare 196 222, 224, 229, 231, 254, 256 toll 194, 195 studier i utlandet og sosiale formål for elever og stu- tollinntekter 196 denter 167, 202 toppskatt 26, 48, 218, 220, 223, 229, 230, 246, 250, stykkprisfinansiering 188 251, 255 styret for det industrielle rettsvern 126, 127 totalisatoravgift 197 sukker 196, 252 trafikksentral 202, 238 Svalbard 126, 127 transportmidler 59, 178, 180 Svalbardbudsjettet 99 Troms 67, 69, 177, 185, 206, 216, 240, 252 Sverige 16, 27, 43, 115, 146, 178, 179, 182, 211, 221, Troms, Gjøvarden 177 231, 237, 252 trossamfunn 62, 167 sykefravær 52, 84, 156, 157, 256 trygdeavgift 204 sykehjemsplass 110, 200, 201, 202 Trygdeetaten 46, 55, 155, 156, 157, 260 sykelønnsordning 46, 156, 216, 229, 231 Trygderetten 155 sykepenger 46, 56, 121, 155, 157, 158, 160, 229, 231, tusenårssted 93 245, 250, 251, 252 Tyskland 16, 42, 179, 211 sykepleier 157 Tønsberg 182, 236 syketransport 183 sysselsetting 12, 14, 15, 17, 18, 19, 21, 22, 23, 27, 28, U 29, 33, 36, 37, 38, 39, 40, 46, 47, 49, 50, 59, 62, 69, UDI 50, 115, 225, 243 117, 126, 127, 129, 131, 140, 146, 176, 182, 185, uførepensjonist 43, 44, 45, 113, 119, 155, 157, 160 201, 210, 214, 217, 224, 225, 232, 240, 245, 246, uførhet 43, 155, 165, 245 250, 255 u-hjelp 100 276 Budsjett-innst. S. I – 2003-2004 underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter 12 Verdensbanken 59 UNHCR 114, 242 verftsindustrien 27, 45, 48, 49, 52, 132, 133, 223, 224, United World College 173, 254 247 universitet 50, 167, 170, 209, 210, 213, 225, 256, 260 verkstedindustri 215 Universitetet i Bergen 167 Vestfoldbanen 50, 225 Universitetet i Oslo 167 videreutdanning 34, 169, 190 Universitetet i Tromsø 167 vilt- og fisketiltak 148 USA 16, 53, 106, 108, 123, 124, 125, 130, 241 Viltfondet 148 utbytte 13, 129, 198, 204, 235 Vinmonopolavgiften 196 utbytte av statens kapital i Den nordiske Vinmonopolet 198 investeringsbank 198 voksenopplæring 167, 172, 174 utbytte fra statsforetak under Olje- og energideparte- Voksenopplæringsinstituttet 167 mentet 198 VOX 167 utbyttepolitikk 146 VTA-bedriftene 117 utdeling 24, 218 vågehval 136 Utenlandsbudsjett 210, 260 Utenriksdepartementet 98, 203, 238 W Utenriksdepartementets administrasjon av WTO 66, 102, 140 utviklingshjelpen 98 utenriksstasjonene 98, 99 Y utlånsordning for skolebøker 169 ymse utgifter 192, 205 utlånsramme 113, 128, 200, 215 yrkesaktive 155, 231 Utlendingsdirektoratet 110, 111 yrkeshemmede 45, 46, 52, 112, 114, 119, 216, 229 Utlendingsnemnda 110 yrkesrettet attføring 114, 118, 120, 121 utredning 11, 62, 70, 130, 207, 237, 251 yrkesskadeforsikring 81 utslippskvote 63 ytelser til yrkesrettet attføring 114, 118 uttak 42, 231 Ø utvikling av Fornebuområdet 81 økonomireglement 204 utviklingshjelp 41, 98, 99 økonomisk politikk 12, 14, 15, 16, 18, 22, 24, 25, 127, utviklingsland 58, 63, 66, 100, 101, 102, 201, 203, 255 140, 186, 214, 218, 219 økonomisk vekst 16, 17, 19, 21, 30, 44, 46, 54, 64, 65, V 66, 102, 119, 149 vaksine 100 Øst-Europa 114, 243 valgutgifter 110 Østfold 32, 177, 178 valutamarked 28, 38, 40 Østfoldbanen 50, 182, 225, 237 varmepumper 145, 146, 235 ventelønn 83, 110, 111, 119 Å Verdens matvareprogram (WFP) 201 årsavgift 26, 27, 220, 221 Verdens Naturfond 183

usetint .I (2003-2004) S. Budsjett-innst.

Budsjett-innst. S. I (2003–2004) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

St.meld. nr. 1 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2003-2004), unntatt kapittel 11, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-11 (2003-2004)

Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2004 og forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2004 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no