143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar 2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005)) nas rettigheter til best mulig samlet foreldrekontakt og til 3. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om å bli beskyttet mot overgrep. Forslagene som er fremmet endringer i barnetrygdloven mv. (meldeplikt for sko- i denne proposisjonen, er i samsvar med forslaget i ler, innstramming av retten til barnetrygd under uten- Ot.prp. nr. 103, som ble lagt fram av regjeringen Bonde- landsopphold mv.) vik II. (Innst. O. nr. 33 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 13 (2005- I de fleste tilfeller er det til barnets beste å beholde 2006) og Ot.prp. nr. 106 (2004-2005)) kontakten og samværet med begge foreldrene. Etter 4. Referat Kristelig Folkepartis syn er det ikke til barnets beste at foreldre til felles barn slutter å samarbeide om barnets ve Statsråd Karita Bekkemellem og vel. Et ansvarlig foreldreskap er ikke tidsbegrenset, overbrakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). men forplikter begge foreldrene selv om samlivet mellom dem opphører. Hensynet til barnets beste er hovedmålet Presidenten: Representanten Bent Høie vil framsette med lovendringen som foreslås, og det er også et mål at et privat lovforslag. lovendringen skal føre til at foreldre som gruppe avtaler mer samvær, at fedrenes rolle som omsorgspersoner som Bent Høie (H) [10:53:57]: Jeg vil på vegne av stor- følge av dette styrkes, og at barnas tilknytning til nærmil- tingsrepresentantene Ivar Kristiansen og meg selv frem- jøet tillegges vekt. me forslag om å endre vilkårene for «særlige grunner» for Forslaget er en klar forbedring av dagens bestemmelser, dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 7 slik at det fordi loven som vi vedtar i dag, bedre vil beskytte barn mot blir enklere for kommunene å foreta et lokalpolitisk omsorgssvikt og overgrep. De føringene som blir lagt gjen- skjønn. nom begrepet «vanlig samvær», er med på å sikre samvær i det hele tatt. Mange foreldre opplever definisjonen av Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet på regle- «vanlig samvær» som en minstestandard. I de tilfellene det mentsmessig måte. er til barnets beste å ha samvær, bør definisjonen av «vanlig samvær» være et minimum av kontakt. Jeg er glad for at en samlet komite støtter omleggingen Sak nr. 1 av meklingsordningen. Endringene vil gi meklerne en Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om bedre mulighet til å hjelpe foreldrene med store konflikter endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styrking til å komme fram til en avtale som legger grunnlaget for av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot over- et best mulig samarbeid om felles barn. En samlet komite grep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakebetaling av støtter også obligatorisk mekling for samboere med felles barnebidrag mv.) (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. barn under 16 år. Forslaget ble drøftet i familiemeldingen Ot.prp. nr. 11 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004- og ivaretar målet om at barn født av samboende foreldre, 2005)) ikke skal diskrimineres i forhold til barn født av gifte for- eldre. Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- Det er en grunnleggende målsetting at barn skal gis en vil presidenten forslå at taletiden begrenses til 40 mi- god og forsvarlig omsorg og ikke utsettes for overgrep. Et nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og typisk kjennetegn ved vold og overgrep mot kvinner og inntil 5 minutter til statsråden. barn i familien, er usynliggjøringen. Det har sammenheng Videre vil presidenten forslå at det gis anledning til re- med at handlingene skjer i hjemmet og med familien som plikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter stats- arena, noe som har bidratt til å privatisere volden. Det er rådens innlegg innenfor den fordelte taletid. viktig å understreke at vold i familien ikke er en privatsak. 144 9. mars – Endringer i barnelova mv. 2006 For å beskytte barn mot både direkte fysisk mishand- get av samværet. La meg presisere at det er en enstemmig ling og seksuelle overgrep og mot å være vitne til vold sat- komite som står bak den endringen. Det må også poeng- te den tidligere regjeringen Bondevik ned en arbeidsgrup- teres at forslaget vårt på ingen måte må oppfattes som et pe. Arbeidsgruppens forslag danner grunnlaget for de flytteforbud. For det første: Foreldrene kan fritt avtale foreslåtte tiltakene for å beskytte barn og unge mot over- dette, og så lenge de er enige, kan foreldrene bosette seg grep. Det er bl.a. foreslått presisert i lovteksten at ved av- hvor de vil. For det andre: Når omfanget av samværet skal gjørelsen av saker om foreldreansvar, fast bosted og sam- avtales, skal det legges vekt på en rekke ting, og forslaget vær, skal det tas hensyn til at barnet ikke må utsettes for fra komiteen om at det også skal tas hensyn til i hvor stor overgrep. Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen me- grad barnet er tilknyttet nærmiljøet, er en av disse. I til- ner at hensynet til å beskytte barn mot skadevirkningene legg må man ta hensyn til at det skal være mest mulig for- ved eventuelle framtidige overgrep i utgangspunktet må eldrekontakt, man må ta hensyn til barnets alder, i hvilken veie tyngre enn hensynet til mulige skadevirkninger ved å grad barnet som sagt er knyttet til nærmiljøet, reiseav- miste kontakten med en av foreldrene. Videre er det full stand mellom foreldrene og hensynet til barnet for øvrig. enighet om at dersom samvær ikke er til barnets beste, Det er først og fremst når det gjelder de litt eldre barna, skal det ikke være samvær. Samtidig er det en viktig opp- at tilknytningen til nærmiljøet vil være av stor betydning. gave for domstolene å avdekke påstander om vold og Tilknytningen til nærmiljøet er lagt inn for å unngå at barn overgrep som ikke er holdbare. blir brukt i en strid mellom foreldrene. Barn skal ikke bli Fremskrittspartiet er skeptisk til bruken av begrepet brukt som en pakke. «barnets beste» i barneloven, fordi de ikke ønsker at dom- Denne endringen gjøres først og fremst for å sikre stolene skal bruke skjønn. Dersom målet er å unngå å bru- barns rettigheter. Dette blir ofte glemt i debatten rundt ke skjønn, vil man heller ikke kunne fange opp de indivi- barneloven. Mange foreldre ønsker at det er deres rettig- duelle behovene ethvert barn og enhver familie har. Dom- heter som skal sikres, men barneloven er der som sagt for stolene må alltid veie ulike hensyn opp mot hverandre. å sikre barns rettigheter, og for å hjelpe foreldrene å ha fo- Kristelig Folkeparti vil ikke at målet for god lovanvendel- kus på barnas beste når samlivsbruddet er et faktum og se skal være om barn uavhengig av alder, tilknytning og samværet skal avtales. egne ønsker skal idømmes å bo akkurat like mye hos beg- Flertallet i komiteen går inn for å beholde normen for ge foreldrene. Domstolene må ha mulighet til å vurdere samvær som legger til grunn annenhver helg, en dag i uka hvordan man kan gjøre situasjonen best mulig for akkurat og fjorten dager i ferien. Arbeiderpartiet, SV og Senter- dette konkrete barnet i denne spesielle familien. «Barnets partiet mener imidlertid at dagens samværsnorm ikke er beste» er dessuten et sentralt begrep i norsk og utenlandsk god nok, fordi den gir barn mindre samvær med en av for- barnelovgivning samt i internasjonale konvensjoner som eldrene. Vi ber derfor Regjeringen om å vurdere sam- omhandler barn. værsnormen slik at barnets samvær med begge foreldrene Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling. blir mer likt fordelt. Vi håper at Regjeringen ved en høve- lig anledning kommer tilbake til Stortinget med denne sa- Gunn Karin Gjul (A) [11:01:00]: De endringene i ken. barneloven som Odelstinget gjør i dag, sikrer at hensynet De endringene vi i dag gjør i barneloven, vil være til til barna blir ivaretatt på en enda bedre måte enn det er barns beste. Det er ikke endringer som setter foreldrene i blitt fram til nå. fokus, men det er endringer som setter barnet i fokus, og Vi gjør endringer på forskjellige områder, og på svært det er den linjen Stortinget og komiteen hele tida ønsker å ulike områder, og det er på ingen måte en total gjennom- følge.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • 45612267.Pdf (588.9Kb)
    Markedsliberaliseringen av den norske kraftsektoren - en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene Masteroppgave i historie Kristian Osland Universitetet i Bergen Mai 2008 ii Forord: Jeg vil gjerne takke min veileder, professor Tore Grønlie, for all hjelp og veiledning frem mot innleveringen av denne oppgaven. Tilbakemeldingene har alltid vært like fokuserte og konstruktive. Jeg vil også takke medstudentene mine, både på seminaret ”Politikk og samfunn” og på lesesalen, for å ha bidratt til en veldig bra sosial ramme rundt masterstudiet. Til slutt vil jeg også få takke min farfar, Erling Osland, for korrekturlesing. Bergen, mai 2008 Kristian Osland iii iv KAPITEL 1, INNLEDNING 1 DE LEDENDE HISTORIKERNE PÅ FELTET 3 PROSESSEN FREM MOT MARKEDSREFORMEN 4 FORSKNINGEN OG DE FOLKEVALGTE 7 ÅPNING I FORSKNINGSFELTET 9 PRESISERING OG OPERASJONALISERING 10 KILDER OG KILDEKRITIKK 12 KAPITEL 2, ENERGILOVEN 15 KUNNSKAPSGRUNNLAGET OG DE FOLKEVALGTE 17 OPERASJONALISERING OG PROBLEMSTILLING 19 FLERTALLET OG MARKEDSKREFTENE 20 EKSPORT 22 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 24 ENERGIØKONOMISERING 26 MINDRETALLSGRUPPERINGEN OG MARKEDSKREFTENE 28 SYSTEMFORSTÅELSE 29 EKSPORT 31 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 32 ENERGIØKONOMISERING 33 MARKEDSKREFTENE, VENN ELLER FIENDE? 35 KAPITEL 3, OMORGANISERINGEN AV STATKRAFT 37 MARKEDET BLIR TIL 38 HØNA ELLER EGGET? STATKRAFT ELLER ENERGILOVEN? 40 STATUS FOR UTVIKLINGEN 41 PARTIENE OG STATLIG STYRING 43 STATKRAFT SOM STATSFORETAK 43 EN FRIERE STILLING FOR STATKRAFT 46 STATKRAFT SOM FORVALTNINGSBEDRIFT 49 DE FOLKEVALGTE OG STATNETT
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 239 S 2001–2002 2002 3545 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 239 2002 21. juni – Dagsorden. Framsetting av forslag 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. President: J ø rgen Kosmo Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per D a g s o r d e n (nr. 104): Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- slag om omlegging og utbygging av kommunal og of- budsjett 2002 fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV- (Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 nett – tekst-tv – frem til publikum i forbindelse med (2001-2002)) kommunal og regional utbygging av bredbånd. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil folketrygden for 2002 framsette et privat forslag. (Innst. S. nr. 255 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002)) Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til om skattelettelse ved tegning av privat behandlings- lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut- Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte betalinger seg av nybygd E39. (Innst. S. nr. 271 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001-2002)) Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen framsette to private forslag.
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 10 (2005-2006) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 10 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 15 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om opphe- Justisdepartementet uttalte i brev 1. november ving av lausgjengarlova og om endringar i straffe- 2004 at spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens lova o.a. (eige straffebod mot vald i nære bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng relasjonar o.a.) med forslaget om å oppheve hele løsgjengerloven. Komiteen sluttet seg til denne fremgangsmåten, og forslaget ble deretter vedlagt protokollen. Til Odelstinget TIGGING ("BETLING") MV. 1. SAMMENDRAG Løsgjengerloven har bestemmelser om "betling" (tigging) i §§ 11-14, og en regel om gaver eller un- 1.1 Innholdet i proposisjonen derstøttelse i § 15. Bestemmelsen i § 11 rammer sed- Proposisjonen inneholder for det første forslaget vanemessig eller gjentatt tigging, mens et engangstil- i Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Om lov om opphevelse felle faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområ- av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven de. Gatemusikanter rammes ikke av bestemmelsen, mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.), idet de yter musikk som vederlag. som ble fremmet i den forrige sesjonen. Forslaget i Den høye levestandarden i Norge har gjort at tig- Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) ble ikke behandlet i den ging har vært et lite problem de senere tiår, og løs- sesjonen. Etter forretningsordenen for Stortinget § 33 gjengerloven har knapt vært brukt. I de siste årene har tredje ledd må Regjeringen legge det frem på nytt i imidlertid antallet personer som i storbyer ber forbi- den nye valgperioden.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 12 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Frå Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 12 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå justiskomiteen Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ............ 5 8. Utøvelse av aksjonærrettigheter 1.1 Samandrag ............................................ 5 ved aksjeovergang i allmennaksje- 1.2 Merknader frå komiteen ....................... 6 selskaper .............................................. 12 8.1 Samandrag ............................................ 12 2. Bakgrunnen for lovforslagene ........... 7 8.2 Merknader frå komiteen ....................... 12 3. Kravet om forsvarlig egenkapital og 9. Forkjøpsrett ........................................ 12 handleplikt ved betydelig tap av 9.1 Samandrag ............................................ 12 egenkapital ........................................... 7 9.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 3.1 Samandrag ............................................ 7 3.2 Merknader frå komiteen ....................... 7 10. Beregning av fri egenkapital ved avvikling av kreditt mv. ..................... 13 4. Kapitalforhøyelse ................................ 7 10.1 Samandrag ............................................ 13 4.1 Samandrag ............................................ 7 10.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 4.1.1 Intervensjonsbetaling ved kapital- forhøyelse ............................................. 7 11. Finansiell bistand i forbindelse med 4.1.2 Adgang til å utstede skadesløs-
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren
    2004 11. feb. – Muntlig spørretime 1811 Møte onsdag den 11. februar kl. 10 De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – President: E i r i n F a l d e t Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Øyvind Vaksdal. Dagsorden (nr. 49): 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og – muntlig spørretime energiministeren. – ordinær spørretime (nr. 9) Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt 2. Referat bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. framsette et privat forslag. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. John I. Alvheim (FrP): På vegne av representanten I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Harald T. Nesvik og meg selv fremmer jeg forslag om å Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen tillegge Helsedirektoratet godkjennelsesmyndighet for før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som med- bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykeplei- fører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vin- en, slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sik- ter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlings- res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig lammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er av bosted. blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næ- framsette et privat forslag.
    [Show full text]