Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen

Dokument nr. 8:78 (2003-2004)

Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel- i lova. sen kan prøves. Det vert påpeika at det er konstitusjonell sedva- nerett at domstolane kan prøva avgjerder gjorde av II forvaltinga, og at korkje sosialtenestelova eller bar- I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester neverntenestelova seier noko om innskrenking i prø- vert følgjande endring gjort: vingsretten til domstolane. Forslagsstillarane nemner fem grunnar som til- Ny § 8-3 andre led skal lyda: seier at domstolane skal kunna prøva avgjerdene frå fylkesmannen: For det første er det slik at avgjerdene Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes frå fylkesmannen ikkje kan påklagast til overordna inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel- forvaltingsorgan, og at utan høve til domstolsprøving sen kan prøves. vil førsteinstansvedtaket vera endeleg. For det andre tilseier omsynet til rettseinskap overprøving da det III elles kan utvikla seg rettsulikskapar fylkesmennene Lova tek til å gjelde straks." imellom. For det tredje bør ikkje kommunane stå sva- 2 Innst. O. nr. 23 – 2004-2005 kare overfor staten enn kva andre rettssubjekt gjer. giftene, er det etter f l e r t a l l e t s mening av under- For det fjerde tilseier prinsippet om det kommunale ordnet betydning hvilken kommune som plikter å yte sjølvstyret at avgjerdene frå fylkesmannen skal kun- tjenesten. na prøvast for domstolane. For det femte uttalar for- slagsstillarane at det truleg vil vera i strid med kon- K o m i t e e n mener det er av stor betydning at ti- vensjonen om lokalt sjølvstyre at kommunane ikkje den mellom erkjente merutgifter og statens kompen- får prøva slike statlege avgjerder rettsleg. sasjon for disse er så kort som praktisk mulig. K o - m i t e e n mener derfor at Regjeringen bør gjennom- gå retningslinjene for tilståelse av slik kompensasjon MERKNADER FRÅ KOMITEEN med tanke på at tiden innkortes, og at Stortinget får Komiteen, medlemmene fra Arbei- seg forelagt resultatet av gjennomgangen som del av derpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, kommuneøkonomiproposisjonen for 2006. , K o m i t e e n fremmer følgende forslag: og , fra Høyre, Beate Hei- eren Hundhammer, Bent Høie og Elisa- "Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår beth Røbekk Nørve, fra Fremskritts- retningslinjene for tilståelse av kompensasjon til partiet, lederen John I. Alvheim og Ha- kommunene for merutgifter til særlig ressurskreven- rald T. Nesvik, fra Sosialistisk Ven- de brukere ut fra målsetningen om redusert tid fra er- streparti, Olav Gunnar Ballo og Sig- kjent behov til kompensasjon og legge fram resultatet bjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, av gjennomgangen for Stortinget som del av kommu- Åse Gunhild Woie Duesund og Per neøkonomiproposisjonen for 2006." Steinar Osmundnes, og fra Senterparti- e t , O l a D . G l ø t v o l d , registrerer forslagsstiller- Komiteens medlemmer fra Høyre og nes beskrivelse av at det kan oppstå tvist mellom K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at tilskudd til kommuner om hvem som skal bære det økonomiske kommuner med særlig ressurskrevende brukere er en ansvaret for refusjonsplikt overfor ressurskrevende ny øremerket tilskuddsordning fra 2004. For særlig å brukere. K o m i t e e n merker seg at forslagsstillerne skjerme små kommuner med store utgifter har Stor- gir eksempler på to slike saker i 2004. I begge saker tinget vedtatt at kommunenes egenandel skal være 20 er fylkesmannens avgjørelse søkt anket til domstole- prosent på landsbasis. Dette medfører at kommune- ne, men avvist, fordi retten i begge tilfeller har tolket nes egenandel må knyttes opp mot antall innbyggere loven slik at fylkesmannens avgjørelser etter sosial- i kommunen. Egenandelen er ikke mulig å beregne tjenesteloven og barnverntjenesteloven ikke lar seg før alle kommuner har sendt inn regnskapstall og det anke. foreligger en oversikt over kommunenes totale utgif- ter. Kommunene skulle innen fristen 15. april 2004 K o m i t e e n mener at kommunenes ulike bruke- sende inn regnskapstall knyttet til den enkelte bruker re må ivaretas med utgangspunkt i de faktiske behov for 2003. Ved fristens utløp hadde halvparten av de har, og en tvist mellom kommuner må ikke sette kommunene sendt inn tall. Per 1. juli 2004 var det tjenestetilbudet i fare for den brukeren som trenger fortsatt 30 kommuner som ikke hadde sendt inn tall. tjenestene. K o m i t e e n mener at en snarlig avkla- Kommunene skal selv dekke 20 prosent av utgiftene ring av tvistesakene vil være tjenlig for de som tren- utover innslagspunktet på 700 000 kroner. ger tjenestene. For 2005 vil midlene bli utbetalt tidligere, og Komiteen mener at kommunenes tilgjengelige kontroll skal gjennomføres før tall sendes til Sosial- ressurser bør brukes målrettet i forhold til egen be- og helsedirektoratet. Men Sosial- og helsedirektora- folkning. tet er like fullt avhengig av at alle kommuner sender inn tall innen fristen. Ved behandlingen av kommu- Komiteens flertall, medlemmene fra neproposisjonen for 2004 har Stortinget bedt om at Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- fylkesmennene skal ta hensyn til særlig tyngende ut- partiet, Sosialistisk Venstreparti og slag for enkeltkommuner ved fordeling av skjønns- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , ser det som lite tjenlig at midler. Dette har Kommunal- og regionaldeparte- deler av ressursene forsvinner i en anke for rettsappa- mentet tatt inn i retningslinjene til fylkesmennene ratet. En anke vil også bidra til å forlenge prosessen ved fordeling av skjønnsmidler for 2005: og gjøre veien fram til en avklaring for brukeren len- gre. "Fra og med 2004 får kommunene tilskudd til F l e r t a l l e t er kjent med at det nå er etablert en særlig ressurskrevende brukere som øremerket til- skudd. Tidligere har dette blitt gitt gjennom de ordi- ordning for kompensasjon for kommunenes merut- nære skjønnsmidlene. Fylkesmannen bes om å ta gifter til oppfølging av særlig ressurskrevende bruke- hensyn til kommuner som har spesielt høye kostna- re. Så lenge en kommune får kompensert for disse ut- der knyttet til særlig ressurskrevende brukere, og Innst. O. nr. 23 – 2004-2005 3 hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inn- ne. D i s s e m e d l e m m e r kommer derfor til å støtte tektssystemet og toppfinansieringsordningen for sær- forslaget. lig ressurskrevende brukere". D i s s e m e d l e m m e r mener flertallet tar feil K o m i t e e n deler forslagsstillernes syn på at det når det antar at tvister mellom kommuner kan sette er viktig å kvalitetssikre fylkesmennenes saksbe- tjenestetilbudet til en bruker i fare. Systemet både i handling i tvistesaker fra kommunene ut fra målset- barneverntjenesteloven og sosialtjenesteloven er at ningen om at like saker behandles likt. K o m i t e e n det er oppholdskommunen som er ansvarlig for å yte mener at tvistesakene bør registreres og evalueres, tjenester til de som befinner seg innenfor kommu- slik at offentligheten og de ulike fylkesmenn kan nens grenser. Eventuelle tvister om hvilken kommu- være kjent med så vel sakenes samlede volum som ne som skal regnes som oppholdskommune, og tvis- utfallet i de ulike enkeltsakene. K o m i t e e n mener ter om hvorvidt tidligere oppholdskommune skal yte at Regjeringen bør tilrettelegge for en registrering og refusjon til nåværende oppholdskommune, påvirker evaluering som beskrevet. ikke tjenestetilbudet til brukerne. Dette går tydelig K o m i t e e n fremmer følgende forslag: frem av barneverntjenesteloven kapittel 8 og sosial- tjenesteloven kapittel 10. Lovens system sikrer altså "Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for at tjenestemottageren er upåvirket av en tvisteprosess rutiner for registrering og evaluering av kommune- mellom to kommuner, og det har da heller ingen be- nes tvistesaker for ressurskrevende brukere som be- tydning for brukeren hvor langvarig en slik tvist vil handles av fylkesmannen, og presentere hvordan en være. D i s s e m e d l e m m e r er ikke kjent med for- slik tilrettelegging bør finne sted, overfor Stortinget hold som kan begrunne flertallets oppfatning på dette som del av kommuneøkonomiproposisjonen for punkt. 2006." D i s s e m e d l e m m e r er enig med flertallet i at en kommunes tilgjengelige ressurser må brukes mål- Komiteens flertall, medlemmene fra rettet i forhold til egen befolkning. I motsetning til Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk flertallet mener d i s s e m e d l e m m e r det da er helt Venstreparti og Kristelig Folkeparti, maktpåliggende at tvistene blir riktig avgjort. Lovens støtter ikke forslagsstillernes forslag til lovendring system er at hver kommune har ansvaret for sine inn- slik det framkommer i Dokument nr. 8:78 (2003- byggere, og det kan ikke aksepteres at fylkesmenne- 2004), fordi f l e r t a l l e t mener at det ikke vil være i ne skal kunne pålegge noe annet. Dersom en kommu- brukernes interesse at det åpnes for ankemulighet til ne feilaktig blir pålagt ansvaret for tjenestetilbudet til domstolene i de sakene som forslaget omhandler. en bruker, vil dette gå ut over andre brukere i denne F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: kommunen. Mange av disse brukerne koster kommu- nene over én million kroner netto i året. Disse penge- "Dokument nr. 8:78 (2003-2004) - framlegg frå ne må hentes fra andre kommunale tilbud, og det er stortingsrepresentantane ikke rettferdig at kommunens innbyggere må bære og Per Sandberg om lov om endring i lov kostnadene ved feilaktige avgjørelser. D i s s e 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. m e d l e m m e r har tillit til at kommunene for hvert (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i lov tilfelle vurderer om det er økonomisk hensiktsmessig 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (§ 8-3) - å ta en tvist om en fylkesmannsavgjørelse, og har in- bifalles ikke." gen problemer med å forstå at kommuner ønsker overprøving av feilaktige avgjørelser når gevinsten Komiteens medlemmer fra Frem- er å slippe en årlig utgift på én million kroner. Dette s k r i t t s p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at overstiger langt kostnadene ved selve prosessen. spørsmålet som blir reist i Dokument nr. 8:78 (2003- D i s s e m e d l e m m e r finner det nødvendig å 2004), er om kommunene skal stå rettsløse overfor minne om at den etablerte ordningen for kompensa- feilaktige avgjørelser av fylkesmennene i tvistesaker sjon til kommuner med særlig tunge brukere medfø- etter barneverntjenesteloven og sosialtjenesteloven. rer ingen full kompensasjon. Som d i s s e m e d - Svaret fra forslagsstillerne er at kommunene må ha l e m m e r har sagt ovenfor, vil det i flere tilfeller, når muligheter til å få omgjort feilaktige avgjørelser. denne kompensasjonen er regnet inn, være slik at D i s s e m e d l e m m e r registrerer at flertallet er av kommunen selv må bidra med over én million kroner den mening at kommunene skal være rettsløse over- årlig til tjenestetilbudet. Når det er tale om så store for feilaktige avgjørelser. D i s s e m e d l e m m e r midler, må staten bidra til at ansvaret for disse utgif- mener at når et slikt standpunkt ville være helt uhold- tene blir plassert riktig. Et slikt bidrag vil være å leg- bart overfor andre juridiske subjekter, må et slikt ge opp til at en avgjørelse kan overprøves. Slike av- standpunkt også være uholdbart overfor kommune- gjørelser vil i stor utstrekning være rettslige, og ad- 4 Innst. O. nr. 23 – 2004-2005 gang til domstolene vil da være svært hensiktsmes- FORSLAG FRÅ MINDRETAL sig. Forslag frå Framstegspartiet og Senterpartiet: D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Helse- og omsorgsministeren i brev (vedlagt) av 10. november I 2004 til komiteen viser til at det såkalte Bernt-utval- get (NOU 2004:18) ikke viderefører bestemmelsene I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- om tvistesaker. Dette viser at utvalget mener at nåvæ- ter m.v. (sosialtjenesteloven) gjøres følgende end- rende regler ikke er gode. Bernt-utvalget foreslår i ring: stedet i § 2-2 at spørsmål om kommuners ansvar skal Ny § 10-3 andre ledd skal lyde: fastsettes i forskrifter. Det er sikker rett at forskrifter kan prøves for domstolene. D i s s e m e d l e m m e r Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes kan ikke se noen grunner til at kommunene må vente inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel- med adgang til domstolene før dette forslaget blir sen kan prøves. lov. Dersom dette er et fornuftig forslag om noen år, så er det også et fornuftig forslag i dag. II Disse medlemmer vil videre vise til at ad- I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gang til domstolene er en helt fundamental rettssik- gjøres følgende endring: kerhetsgaranti. Etter d i s s e m e d l e m m e r s me- ning så skal det foreligge svært sterke grunner for at Ny § 8-3 andre ledd skal lyde: kommunene skal fratas denne garantien. Slike grun- Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ner kan ikke disse medlemmer se foreligger her. inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel- D i s s e m e d l e m m e r deler forslagsstillernes sen kan prøves. antagelse om at et forsøk på å hindre kommunene ad- gang til domstolene kan være i strid med det konsti- III tusjonelle prinsipp om domstolenes prøvingsrett av Loven iverksettes straks. forvaltningen og også Norges forpliktelser etter Det europeiske lokalstyrecharteret. D i s s e m e d l e m - m e r mener det vil være uheldig for Stortinget der- TILRÅDING FRÅ KOMITEEN som domstolene tross flertallets mening kommer til at domstolene har prøvingsrett i forhold til fylkes- Tilrådinga til I og II blir fremja av ein samla ko- mennenes avgjørelser. Av disse grunner vil d i s s e mité. Tilrådinga til III blir fremja av Arbeidarpartiet, m e d l e m m e r fremme følgende forslag: Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folke- parti. "I K o m i t e e n viser til dokumentet og merknadene I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- og rår Odelstinget til å gjøre følgende ter m.v. (sosialtjenesteloven) gjøres følgende end- ring: vedtak:

Ny § 10-3 andre ledd skal lyde: I Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår ret- inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel- ningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kom- sen kan prøves. munene for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere ut fra målsetningen om redusert tid fra er- II kjent behov til kompensasjon og legge fram resultatet I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester av gjennomgangen for Stortinget som del av kommu- gjøres følgende endring: neøkonomiproposisjonen for 2006.

Ny § 8-3 andre ledd skal lyde: II Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes rutiner for registrering og evaluering av kommune- inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel- nes tvistesaker for ressurskrevende brukere som be- sen kan prøves. handles av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilrettelegging bør finne sted, overfor Stortinget III som del av kommuneøkonomiproposisjonen for Loven iverksettes straks." 2006. Innst. O. nr. 23 – 2004-2005 5

III 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Dokument nr. 8:78 (2003-2004) - framlegg frå (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i lov stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit Kleppa 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (§ 8-3) - og Per Sandberg om lov om endring i lov bifalles ikke.

Oslo, i sosialkomiteen, den 25. november 2004

John I. Alvheim Olav Gunnar Ballo leiar ordførar 6 Innst. O. nr. 23 – 2004-2005

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet, statsråden, til sosialkomiteen, dagsett 10. november 2004

Dokument nr. 8:78 (2003-2004) - om lov om end- domstolene, må det forstås slik at avgjørelsen ikke ring i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tje- skal være gjenstand for domstolskontroll. Forarbei- nester og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barnvern- dene til sosialtjenesteloven § 10-3 er ikke klare, men tjenester departementet uttalte i Ot.prp. nr. 29 (1990-91) Om Jeg viser til brev 3. november 2004 vedrørende lov om sosiale tjenester m.v. at klageadgang over tvisteavgjørelser ikke var nødvendig. ovennevnte Dok. 8:78 (2003-2004) fra stortingsre- presentantene Magnhild Meltveit Kleppa og Per Sandberg. Saken berører både barne- og familiemi- Departementets vurdering av forslaget nisterens og helse- og omsorgsministerens ansvars- områder. Forespørselen besvares av meg etter avtale Forslagsstillerne foreslår å lovfeste at fylkesman- med barne- og familieministeren. nens avgjørelse i tvistesaker kan bringes inn for dom- stolene. Det er lagt vekt på at fylkesmannens avgjø- relse ikke kan påklages til overordnet forvaltningsor- Bakgrunn gan, og det er rimelig med en slik mulighet fordi de økonomiske konsekvensene av avgjørelsen kan bli Etter sosialtjenesteloven § 10-1 og barneverntje- store. Videre tilsier hensynet til rettsenhet mellom nesteloven § 8-1 har oppholdskommunen ansvar for fylkene en overprøvingsmulighet. Kommunene bør å yte nødvendig hjelp og dekke kostnadene forbundet heller ikke stå svakere overfor staten enn andre retts- med dette. Etter sosialtjenesteloven § 10-3 og barne- subjekter. Prinsippet om kommunalt selvstyre tilsier verntjenesteloven § 8-3 kan fylkesmannen avgjøre også at det bør være mulighet for å bringe saken inn tvister mellom kommuner om hvem som har ansvar for domstolene. Det er etter forslagsstillernes oppfat- for å yte tjenester etter loven og eventuelt hvem som ning trolig i strid med konvensjonen om lokalt selv- har ansvar for å betale for tjenestene. For sosialtje- styre at kommunene ikke får prøve slike statlige av- nesten er det et unntak fra denne regelen. Etter utskri- gjørelser rettslig. ving fra institusjon skal sosiale tjenester ytes av sosi- Jeg ser at det er momenter som kan tale for å ha altjenesten i den kommunen der vedkommende tar en mulighet for å overprøve disse sakene, jf. de øko- opphold, men utgiftene kan kreves refundert av opp- nomiske konsekvensene av avgjørelsene og at ord- holdskommunen forut for inntaket i institusjonen el- ningen med at fylkesmannen avgjør slike saker etter ler boligen med heldøgns omsorgstjeneste. Dette kan gjeldende rett er obligatorisk. Dette avskjærer mulig- dreie seg om store beløp, for eksempel i forhold til heten til å avtale en voldgiftsordning eller bringe sa- personer med et stort og vedvarende pleie- og om- ken inn for domstolene. Siden det ikke er klagead- sorgsbehov. Etter sosialtjenesteloven er det særlig gang i slike saker, og avgjørelsesmyndigheten er lagt disse refusjonssakene som blir oversendt fylkesman- til fylkesmannen i loven, vil overordnet forvaltnings- nen til avgjørelse. organ dessuten være tilbakeholdne med å instruere Det er til sammenligning ikke gitt regler om tvis- fylkesmannen i enkeltsaker. Etter en samlet vurde- teløsning i kommunehelsetjenesteloven. Det er heller ring har jeg imidlertid kommet til at det ikke bør inn- ikke gitt bestemmelser i denne loven om refusjonsad- føres en lovhjemlet rett til å bringe fylkesmannens gang overfor andre kommuner, selv om kostnadene avgjørelse i tvistesaker inn for domstolene. Dom- ved tjenestetilbudet kan være store (oppholdskom- stolsprøving av forvaltningsvedtak er primært rettet muneprinsippet gjelder fullt ut). mot myndighetsmisbruk overfor private borgere, og Etter gjeldende rett er fylkesmannens avgjørelse domstolsbehandling av tvister mellom ulike offentli- i tvistesaker ikke ansett som enkeltvedtak. Det er føl- ge organer må anses å være lite hensiktsmessig res- gelig ikke klageadgang til overordnet organ. Videre sursbruk. En bør etter min vurdering arbeide for å følger det av rettspraksis at saker om fylkesmannens sikre at fylkesmannsembetene har lik praksis i slike avgjørelse etter sosialtjenesteloven § 10-3 og barne- saker. Det er naturlig at en slik oppfølging foretas av verntjenesteloven § 8-3 ikke kan bringes inn for Sosial- og helsedirektoratet, som har overordnet for- domstolene. Det er av domstolene lagt til grunn at valtningsansvar for sosialtjenesteloven, eventuelt i prinsippet om domstolenes prøvelsesrett overfor for- samarbeid med Statens helsetilsyn. Tilsvarende kan valtningsavgjørelser ikke kan påberopes av en kom- Barne- og familiedepartementet bidra med råd og mune når det gjelder fylkesmannens avgjørelse i for- veiledning i forhold til barneverntjenesteloven § 8-1, hold til kommunens plikter som del av den offentlige jf. § 8-3. Videre har Berntutvalget (NOU 2004:18 forvaltning. Det er også antatt at når lovgiver har av- Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene) gått inn gjort at en tvist skal avgjøres av et annet organ enn for å avskaffe refusjonsordninger for sosiale tjenes- Innst. O. nr. 23 – 2004-2005 7 ter. Bestemmelsen om tvistesaker er heller ikke fore- lig regulering av den kommunale sosial- og helsetje- slått videreført. Det er ønskelig å vurdere dette i den nesten, og ikke foreta endringer i sosialtjenesteloven videre oppfølgingen av utvalgets forslag til ny retts- på dette området nå.