GJØR NOE MED DET! >´iji[c_dWh[j(&&/0 C7AJE=AECCKD?A7I@ED Reduser sykefraværet med gode >´ij[daecc[hj_Zb_]_he]aecckd_aWi`ediXhWdi`[diijehc´dijh_d] lederverktøy for oppfølging ia`[h_8[h][d$I[jjWlZW][d[/$Å''$i[fj[cX[hWbb[h[Z[d og forebygging mmm$^eiji[c_dWh[j$de www.infotjenester.no A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO:

5. JUNI 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 21 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 NÅ KOMMER THINKS Kirsten Marie Lindeberg: KONKURRENTER SIDE 38 AGDERS NYE POLITISJEF SIDE 30

Dag Mejdells Knuser lederutfordring: Snart faller Postens myten om monopol SIDE 20 samarbeid Jo, mer samarbeid, jo bedre, mener gjerne ledere. – Feil, sier den norske Berkeley-professoren Benja Stig Fagerland: Morten T. Hansen, som i disse dager Kvinner passer gjør det stort i USA med boken inn i den nye «Collaboration». SIDE 16–19 forretnings- LEDERVERKTØY: SIDE 32 modellen SIDE 34 SLIK KOMMER DU KRISER I FORKJØPET

Jobber for deg La ikke tungvinte løsninger stjele kostbar tid fra din bedrift Vi leverer webbasert verktøy til bruk i ansettelsesprosessen, og har gjennom snart 10 år opparbeidet oss en lang referanseliste med fornøyde kunder. Kontakt oss, og din bedrift kan være «oppe å gå» i løpet av noen få timer. Jobbnorge.no

Ta kontakt med salgs- og markedsansvarlig Britt Solheim, tlf. 75 54 22 32/952 78401 E-post: [email protected] 2 NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO:

Olav Gunnar Ballo svinger pisken over Frp og kritiserer sitt eget parti for verdimessig forvirring. Dødshjelp neste Det er forhåpentligvis et stykke igjen før selvbestemmelses-individualistene blant de rødgrønne slår følge med liberalistene i Frp i kravet om at samfunnet må stille opp med aktiv dødshjelp.

lav Gunnar Ballo (SV) misliker sterkt at seg behandling når en selv er «mett av dage» lig ønsker at tiden er inne for å sette sluttstrek partiets nestleder Bård Vegard Solhjell eller livsgnisten slokner. Livet skal ikke forlenges selv om de sier det motsatte. Det at muligheten Osnakker om at han er i tvil når det gjelder for enhver pris. Å dø har sin tid. forligger vil trolig føre til at stadig fl ere vil en aktiv dødshjelp. Han kritiserer også partileder At et parti som vil forfekte liberale idealer benytter seg av den. Kristin Halvorsen for at partiet skiftet syn på ender opp med å ville gi det enkelte menneske Liv som ikke anses som fullverdig, trues både bioteknologiloven i rett til å rekvirere dødshjelp, er ikke sjokkerende. ved det slutt og begynnelse. Bioteknologien 2004, og han mener Spørsmålet er om SV og Ap har ideologisk styre stiller oss overfor stadig større etiske dilemma. «Det vil bære helt galt av sted fl ertallet i SV er på og klarsyn nok til å holde denne skansen. I Danmark får alle gravide i praksis tilbud om dersom økonomene slipper ville veier når det vil Leger, kirken, politikere, redaktører og de fostervannsdiagnostikk og blodprøve tre måne- utvide grensen for fl este som tar ordet i debatten, sier et tydelig nei der ute i svangerskapet. Det har ført til at Downs til med sine kalkulatorer selvbestemt abort til til aktiv dødshjelp. Slik sett er det grunnlag for syndrom er i ferd med å bli utryddet. Dette har ved livets slutt og livets 16 uker. påstanden om at det er eliten som står mot folket ikke vært en planlagt politikk. Det er bare blitt – Dersom partiet nå og Frp. Dette er en posisjon Frp tidligere har slik. begynnelse» blir uklart i verdis- visst å utnytte. Og det kan stilles spørsmål ved Det blir etter hvert mulig å diagnostisere en pørsmål, som er de om eliten vil makte å holde stand dersom Frp rekke sykdommer tidlig i svangerskapet. De viktigste i politikken, begynner å kjøre denne saken hardt politisk. Det fostre som ikke holder mål ut fra hva foreldre Ved redaktør Magne Lerø er det nok mange som ligger i tilfelle an til å bli et hardt ideologisk slag. defi nerer som et verdig liv, kan da fjernes. [email protected] vil stille spørsmål ved Det ble rene oppgjøret med Frp i Stortinget i Samfunnet kan selvsagt spare store summer sine bånd til SV, sier forrige uke. SVs Olav Gunnar Ballo svingte stor- på å legge opp til at barn med alvorlige sykdom- Ballo til Vårt Land. slegga og karakteriserte Frps vedtak som «sjok- mer ikke blir født. Det er også mye å spare på Selv hører han til kerende, rystende og forferdelig». Han trakk at mennesker «som ikke lenger er i stand til denne gruppen. paralleller til de mange barmhjertighetsdrapene å leve er verdig liv» sørger for å avslutte det. Ingen kan ta tiden på pulsen og utnytte stem- Arnfi nn Nesset i sin tid ble dømt for. Dette snakker vi ikke om heldigvis. Det vil bære ninger blant folk som Frp. Når 67 prosent mener Selvbestemmelse som kriterium for å avgjøre helt galt av sted dersom økonomene slipper til mennesker skal ha rett til dødshjelp, var det spørsmål som har med liv og død og gjøre slo med sine kalkulatorer ved livets slutt og livets rimelig risikofritt, nærmest i pakt med tiden, at for alvor igjennom i abortkampen på 70-tallet. begynnelse. Det har aldri vært meningen at livet Frps landsmøte vedtok dette. Siv Jensen snakker Eliten var også imot selvbestemt abort den gang skal være lønnsomt. Enkeltes liv er et gigantisk om at det er pasienten selv, ikke de pårørende saken ble satt på dagsorden. Vi ser noen av de tapsprosjekt samfunnsøkonomisk sett. som må ta bestemmelsen om å «øke morfi ndo- samme frontene når aktiv dødshjelp nå settes Utviklingen preges heldigvis av at samfunnet sen» eller «trekke ut kontakten». Dette er upre- på den politiske dagsorden. Men det er slett er villig til å bruke økte ressurser for å gi men- sis, populistisk tale. Her dreier det seg ikke først ikke sikkert aktiv dødshjelp vil bli en sak som nesker som skal dø god omsorg og smertebe- og fremst om å øke doser og ta ut kontakter, men mobiliserer folket. Frps nestleder, Per Sandberg, handling ved livets slutt. Og som Ballo peker på: aktivt å påskynde døden når det blir fremsatt ser ut til å ville sette saken på vent og ser behovet Det har aldri ligget bedre til rette for å ta i mot krav om det. både for utredninger og grensesetting før aktiv barn enn det gjør i dag. Men bak denne offi sielle I praksis har mennesker selv stor innvirk- dødshjelp kan innføres. velviljen lurer en tekning om at det liv som ikke ning på om en vil dø eller leve. Døden trekker Hvis aktiv dødshjelp blir innført som en ret- er verdig nok, eller ikke ønsket, kan avsluttes, for nærmere når mennesker oppgir viljen til å leve. tighet, vil dette over tid kunne bidra til å endre ikke å si bør avsluttes. Både helsepersonell og pårørende kan fortelle at holdninger til livet. Det er en fare for at alvorlig eldre slutter å ta til seg næring eller motsetter syke mennesker vil tenke at de pårørende egent- NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Politisk overstyring av sykehusene ARBEIDERPARTIET FOTO: Nå er det dokumentert at det blir dårligere styring av å plassere politikere på nakken til de som har ansvaret i det daglige.

orskerne Kari Nyland ved NTNU og Kata- så nok for seg at helseforetakene skulle få en langt rina Østergren ved NHH konkluderer i en sterkere stilling enn de har fått. Et av poengene Fstudie med at styrene ikke fungerer helt med å etablere helseforetak var at politikerne slik helsereformen fra 2002 la opp til, nemlig skulle holde fi ngrene fra fatet i enkeltsaker. På Helseminister Bjarne Håkon Hanssen må styre i som øverste styringsorgan. Resultatet blir at denne måten ville en få en mer langsiktig og de store sakene, ikke på detaljnivå fordi saker blir styremedlemmer i landets helseforetak føler seg stabil styring. omstridte. handlingslammet, skriver Bergens Tidende. Handlingsregelen er en annen ordning som ikke myndighet til å gjennomføre de tiltak som er Både styrerepresentanter og den administra- har til hensikt å holde politikerfi ngre unna fatet. nødvendige for at budsjettet skal holdes. Grunnen tive ledelse hevder de har mistet handlingsrom og Stortingets budsjettreglement er et tredje. Her er at de som er over i systemet griper inn med at signalene fra eieren – Helsedepartementet – er målet å sikre seg at ikke politikerne fristes til henvisning til sitt overordnede ansvar. gjerne er så uklare at de er vanskelige å styre etter. populære bevilgninger i løpet av budsjettproses- Siri Hatlen, som var styreleder i Helse Øst, Seks av ti opplever at kortsiktige spørsmål, sen. Man må holde seg innenfor rammen. Også sa i sin tid nei til å bli styreleder da Helse Sør og som budsjettbalanse, blir det aller viktigste. i asylpolitikken har politikerne vært opptatt av Helse Øst ble slått sammen. Dette hadde sam- Dermed blir det mindre tid til langsiktig strategi- å holde en armlengdes avstand mellom seg og menheng uklarhet i ansvarsforholdene i forhold arbeid. Samtidig opplever de at enkeltavgjørelser. til den politiske ledelse. Nå er hun tilbake som sjef årsakene til stadige budsjettun- Den daglige politiske prosessen handler for Oslo universitetssykehus. Skal hun lykkes, må «Sterkere politisk styring derskudd ligger utenfor deres ofte om å oppheve den armlengdes avstanden delegasjon av ansvar og myndighet bli reell, slik at kontroll. modell og retningslinjer legges opp til. Det skjer ledelsen får den nødvendige gjennomslagskraft. i forhold til prioritering Det er ingen bombe at de ved at den aktuelle statsråden gjøres ansvarlig De blir ikke bedre styring av at man plasserer er bra. Det gir retning som er satt til å lede landets for kontroversielle avgjørelser. Når det først går politikere på nakken til de som har ansvaret sykehus og sykehusforetak opp- politikk i en sak, nedleggelse av funksjoner på et i det daglige. Politiske styring skjer best når nedover i systemet» lever at den politisk innblanding lokalsykehus for eksempel, skal det mye til for at politikerne gir klare rammer og tydelige mål. som skjer gjør det vanskelig å helseministeren svarer med at dette er helsefor- Så får de som har ansvaret nedover i systemet få styre. Da de rødgrønne kom etakets ansvar. Istedenfor involverer man seg myndighet til å iverksette politikernes vilje selv til makten for tre å siden, ble behovet for ster- og blir sittende med saken i fanget. Prosessen om det oppstår bråk enkelte ganger. kere politisk styring understreket fra SV, Sp og stopper opp. Det er lett å stoppe en kontroversiell Helseforetakene var et skritt i riktig retning. LO-hold. De mest styringskåte i den rødgrønne beslutning. Men hva er alternativet? Helsefor- De rødgrønnes krav om mer politisk styring over leir krever endatil at helsereformen skal vrakes etaket blir sittende med problemet. Det får ikke enkeltsaker er et skritt tilbake. Sterkere politisk og at sykehusene skal styres som annen statlig og gjennomført den strategien det selv har lagt og styring i forhold til prioritering er av et gode. Det kommunal aktivitet. Det betyr at helseforetakene som det trodde det var oppslutning om. gir retning nedover i systemet. legges ned og at sykehusene enten overføres til Studien Kari Nyland og Katarina Østergren har Politikerne må bestemme seg. Enten må de staten eller til fylkeskommunen. Slikt vil ikke gjennomført dokumenterer at delegeringen fra kjøre videre på helseforetaksmodellen eller så får Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen høre staten til helseforetakene ikke er reell. Nedover i de samle alle sykehusene i en ny statlig enhet. Å snakk om. Det var Tore Tønne og Jens Stoltenberg systemet oppstår det et misforhold mellom ansvar føre sykehusene tilbake til fylkene for å få mer som i 2002 banket helsereformen igjennom. De og myndighet. Den som har budsjettansvar får politisk styring, er en styringsmessig blindvei.

&ORLITEBEGEISTRINGPkJOBBEN "EGEISTRINGSIKRER±BUSINESSASUSUAL²IENDRINGSTIDER

"EOMTILBUDPkFOREDRAG PROSESSEROGWORKSHOPS BOK KJžPEREKANIKKETAFEIL ,žNNSOMHETENOGRESULTATENEBLIRBEDRENkRVI 3OMMERTILBUD
±"EGEISTRING
²OG TRENERLEDEREOGMEDARBEIDEREIBEGEISTRING ±,URELEDERE²SAMLETTILKUNKR INKLFRAKTPORTO

-ELHUS#OMMUNICATION!34LF  &AX POST BEGEISTRINGNOWWWBEGEISTRINGNO 4 NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO:

Olav Gunnar Ballo (SV) svinger øksa i egne rekker i vår. Navn i uken Olav Gunnar Ballo (53) Opprøreren ■ På vei til direktørstilling ved Retts- medisinsk institutt slakter han sin egen eg vet hva pasientjournaler kan inne- altså ikke bare vært negativt. Men det er regjering. hvordan han sto fram da hans datter begikk holde. Fri og bevare meg, tenker jeg ikke hver dag en saksordfører går imot sin selvmord i fjor. Men på hjemmebane har Jda. Det sier SV-veteran og partiets egen regjering. Lovforslaget vil bli vedtatt, han alltid vært omstridt politisk. Spesielt helsepolitiske talsperson, stortingsrepre- av Ap og Sp med støtte fra Høyre, KrF og en taburett på Stortinget – en plass han har hans holdninger til samiske rettighetskrav sentant og lege Olav Gunnar Ballo (53) til Venstre, mens det er mer uklart av SV vil fått velgerne med seg på i tre perioder og ble delt av mange, og gjorde ham til en stor Aftenposten denne uken. Han slakter sin gjøre. Deres helsepolitiske talsperson går som avsluttes i sommer. stemmesanker. egen regjerings forslag om at befolkningens uansett for slakt. I klare ordelag. pasientdate skal kunne hentes opp elektro- Forsøkt parkert For like rettigheter nisk av nær sagt hvem som helst i Helse- Klare meninger Han burde vært regjeringen Stoltenberg Dette er en mindre kjent side av Ballo, men Norge. For øvrig hans tredje slakt i vår. Som fi nnmarkinger fl est, har han aldri vært IIs selvsagte Helse- og omsorgsminister, det var på dette området hans første slakt redd for å si sin mening. Dette har han hatt om ikke SV selv i hestehandelen omkring kom i vår: De enorme tapene i reindriften, Går for slakt i seg helt siden han 16-åring gikk til davæ- landets første rødgrønne regjering hadde som oppgis å skyldes rovdyr. Dyrehelse er Den påtroppende direktøren for Rettsmedi- rende Sosialistisk Folkeparti (SF) og agiterte parkert den frittalende fi nnmarkingen som heller ikke fremmed for Ballo. Å slakte eget sinsk institutt ved Universitetet i Oslo har mot EEC og dyrtid, som det het i første visepresident i Odelstinget. Parkert, men partis syn på aktiv dødshjelp har han også praktisert som lege i 26 år. «Lovforslaget runde av EU-kampen, i 1972. Året etter ble langt fra bundet. Han startet SVs regje- tatt seg tid til. Etter lovrevisjonen i 1990 opp- tar utgangspunkt i datasystemer som ikke han leder av ungdomspartiet i hjembygda ringsdeltakelse med å være blant demon- løses ikke lenger Stortinget, men det vanlige er der i dag. Jeg frykter rettstilstanden i Alta. Da SF ble til SV og Sosialistisk Valgfor- strantene mot egen regjering, som sendte skal være at representantene går hver til sitt årene før disse datasystemene er på plass», bund, var Ballo så vidt i gang med legestudi- norske styrker Afghanistan. Han avslut- «senest tredje fredag i juni måned». Olav fortsetter han. Det høyst ufrivillig eksilet i ene i Würzburg i Bayern. Da SV kom til å ter med å slakte den samme regjeringens Gunnar Ballo har dermed fortsatt et par uker justiskomiteen i siste stortingsperiode, før skulle bety Sosialistisk Venstreparti, var han «Helseregisterlov». på seg til å svinge øksa mot sine egne. han fi kk tilbake sin plass i sosial- og hel- tilbake i Alta som kommunelege. Det skulle Hans faglige kritikk har hatt tyngde AV BJØRN R. JENSEN sekomiteen for snart et par år siden, har gå nesten 20 år før han sikret Finnmark SV og gjort ham kjent over hele landet. Også [email protected]

UKENS slakter

X Geir Olav Opheim måtte denne Norges Bondelag har gjort det klart han mange lovende ord av styreledereder uka ta fram slaktekniven. Selskapet han at bøndene ikke har rom for å hjelpe Svebestad. Opheim har vært viseadmi-admi- leder, Nortura, må skjæres inn til bei- Nortuna med billigere varer. Det er de nistrerende direktør for Coop NKLL og net. De to merkevarene hans, Prior og store dagligvarekjedene som må kutte divisjonsdirektør for Coop NKL Dag-ag- Gilde, har blitt så dyre at folk heller iler sine overskudd, er deres svar. ligvarer. Han kom til NKL-systemetet fra over svenskegrensen eller kjøper kjøtt- Opheim må nå ta med seg styrele- jobben som direktør for Røra fabrikkerrikker i deig på tilbud. Eller spiser mer fi sk. der i Nortura, Sveinung Svebestad, på Nord Trøndelag i sin tid. Onsdag ble det klart at inntil et par bakrommet for å legge opp løpet videre. Nordtrønderen har også jobbett som tusen av de ansatte må skjæres vekk. Og som de andre i styret, er Svebestad produktsjef I Gilde. Kanskje klarerr han Opheims største problem er over- selv bonde med et allsidig gårdsbruk på å bruke sine erfaringer derfra til å gjøre produksjon av for dyre produkter fra Jæren. noe med selve produktene også – ikke bøndene som står bak samvirket. Nå Geir Olav Opheim er selv ikke bare slakte ned folk og fe. må Opheim be sine eiere om kriselån, bonde. Han har derimot lang fartstid EL samtidig som han må forsøke å kutte innen dagligvaresegmentet. Han kom BRAKESTAD/PROPIX.NO MORTEN FOTO: i råvareprisene og redusere produksjo- fra COOP Øst til konsernsjefjobben I nen til de samme bøndene. Nortuna for halvannet år siden. Da fi kk Blå Design – Foto Corbis Blå Design – Foto Usikre tider i jobbmarkedet?

Det er tøffe tider og nå trues også stadig flere akademikere av finanskrise, varsler om permitteringer og mulige oppsigelser. Selv for økonomer og andre med høy utdanning kan det være vanskelig å holde oversikten når krisen rammer. Siviløkonomene er en livslang karrierepartner for siviløkonomer og masterutdannede innenfor økonomisk-administrative fag, derfor vil vi også være der for deg i krisetider. Siviløkonomene er interesseorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede i økonomi og ledelse. Vi tilbyr juridisk bistand, karriereveiledning, bank- og forsikringstilbud, nettverk og faglig oppdatering. Meld deg inn hos Siviløkonomene i dag!

www.sivilokonomene.nooko 6 SISTE UKE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX

Byggebransjen er blant de bransjene som sliter mest som følge av de vanskelige økonomiske tidene. Forsker ved Frischsenteret Gabriela Mundaca mener likevel at økonomien i Norge knapt kan sies å være i krise. Norge slipper billig Norge burde være det Finanskrisen har slått sterkere og Norge er inne i en resesjon – en har hun bodd i Washington DC. prosjekter og bedrifter som burde inn i norsk økonomi enn de faktisk økonomisk nedgang – for Mundaca er overrasket over at få større tilgang på kapital. Hvor- første landet i verden fl este forståsegpåere her hjemme første gang på 16 år. Norge ikke klarer seg bedre i de for er Think for eksempel nesten til å komme seg ut av spådde da det Gabriela Mun- økonomiske nedgangstidene. konkurs? spør hun retorisk. hele begynte å daca er forsker Hun mener norske banker må Ifølge Norges Bank har mange den økonomiske krisen, rakne på etter- «Norske banker ved Frischsente- ta mesteparten av skylda for at bedrifter i Norge vanskeligheter sommeren i er trege og late.» ret i Oslo. Hun norske bedrifter permitterer, sier med å få tilgang på kreditt. Mun- mener forsker. Hun fjor. Arbeids- har internasjonal opp folk og senker eller legger ned daca mener bankene i Norge må gir bankene skylda for ledigheten sti- Gabriela Mundaca, fi nans, økonomi produksjon. slutte å rope på staten. ger fra måned og arbeidsliv som – Norske banker er altfor til- – Norske banker er for trege at det går så tregt. til måned. forsker ved spesialområde, bakeholdne med å gi lån. Bankene Bruttonasjo- Frischsenteret og er opprinnelig i Norge er solide. De har på langt AV KJERSTI nalproduktet fra Peru, men har nær samme problemer som her Saken DØRUMSGARD MOXNESS for fastlands- bodd og forsket i USA for eksempel. Norsk øko- fortsetter [email protected] Norge har falt to kvartaler på rad i Norge i 16 år. De siste to årene nomi er solid. Det er mange gode på side 8 Vi skaper vinnere i omsƟ llingsprosesser HR-huset står parat Ɵ l å bistå deg innen følgende områder: • Rådgivning i omsƟ lling og nedbemanning • Karriereoms Ɵ lling og outplacement for ledere og medarbeidere – individuelt/grupper • HR for hire Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere uƞ ordringer som din virksomhet står over for. Adm.dir Elina B. Bjorck tlf: +47 916 65 046 Direktør Signe-Lise Narum tlf: +47 977 23 862 OmsƟ lling er krevende for bedriŌ en, men ikke minst for de ansaƩ e. All erfaring Ɵ lsier at gode prosesser knyƩ et Ɵ l omsƟ lling er vikƟ g. Vår rolle som støƩ espiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet Ɵ l HR-husetHR huset AS ble ble etablert 11. å fokusere Ɵ lstrekkelig på driŌ og andre oppgaver som krever oppmerksomhet. januar 2009 som en fortseƩ else av Podium Karriere og Podium www.hrhuset.no ExecuƟ ve. Illustrasjon: kleivan.net

94 % av Norges befolkning sjekker postkassen hver eneste dag

En postkasse rommer fl ere muligheter enn de fl este er For mer informasjon, kundecase eller hjelp til å komme i klar over. 94 %* av alle nordmenn sjekker postkassen gang, se www.bring.no/mail eller ta kontakt med kunde- daglig, og da er det godt å vite at via postkassen kan du service: 04045 få 100 % dekning i målgruppen din. Vi i Bring Mail g jør det enkelt for deg å fi nne akkurat de postkassene du bør snakke med for få best effekt. * Synovate, 2006. 8 SISTE UKE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Fortsettelse fra side 6 og late, sier Mundaca og mener regjeringen burde kreve at ban- kene viser større ansvar sørger for økt kapital til næringslivet. – For meg er det veldig van- skelig å forstå hvorfor bankene er så tilbakeholdne. Og her i USA ønsker bankene å ha minst mulig med staten å gjøre, sier hun. Mundaca forsker på norske bedrifter og fi nanskrise og møter stor interesse for Norge og norsk økonomi i de miljøene hun ferdes PRIVAT FOTO: i, i USA. – Her er det veldig mange av dem jeg snakker med, som har Norske banker er altfor tilbake- problemer med å forstå at Norge holdne med å gi lån, mener forsker Gabriela Mundaca. som har så mye oljepenger, ikke bruker dem i Norge og til inves- tror arbeidsledigheten vil stige teringer i utviklingsland for den ganske kraftig fra nå og utover, saks skyld, sier hun. sier Stein Langeland. Og i løpet av året vil mange Snur i 2011 mennesker være innom arbeids- Her hjemme tror verken Statistisk ledighetskøen. Så mange som Seksjonssjef Stein Langeland i Nav forventer at arbeidsledigheten vil stige kraftig. sentralbyrå (SSB) eller NAV på en 400.000 personer vil være innom ny konjunkturoppgang før om to arbeidsledighetskøen neste år, år, i 2011. Veksten i fastlands-BNP ifølge NAV. I gjennomsnitt for vjuundersøkelser som normalt Mundaca som både følger nøye både i EU og USA som er langt kommer ifølge SSBs anslag til å hele 2010 vil antallet registrerte ligger noe høyere enn registrert med på det som skjer her hjemme mer optimistiske nå. De såkalte bli negativ i 2009 – minus 1,4 arbeidsledige derimot ligge på ledighet. og i USA. Hun mener Norge er innkjøpssjefs-indeksene som sier prosent i gjennomsnitt for året – 115.000 personer. Ledigheten stiger kraftig i lan- det landet i verden som har best noe om hvordan innkjøpssjefer i sammenlignet med 2008. dene på Balkan og tidligere Øst- forutsetninger til å komme seg ut ulike bedrifter tror omsetning, Neste år blir veksten på én pro- Balkan sliter Europa. Resesjonen er enorm. av krisen. ordresituasjon, arbeidsmarked sent, før den stiger til 2,6 prosent Tilbakeslaget i norsk økonomi Både Estland, Litauen og Latvia Forsker Torbjørn Eika i SSB er og liknende utvikler seg framover, i 2011. Og når bedriftene skrur så langt merkes godt, men det er har hatt et fall i BNP på godt over langt på vei enig. viser at verden ikke ser like svart igjen og minsker produksjonen, beskjedent sammenlignet med en 10 prosent. – Vi ligger bra an i forhold til ut som før. stiger arbeidsledigheten. rekke andre land. I eurosonen for- Spanjolene som er blant de har- andre. Vi har olje og gass, og ver- En annen indeks i USA, som Ved utgangen av mai var over venter man at nedgangen i BNP dest rammede i Europa, sliter med den trenger energi, sier han. viser forbrukernes forventninger, 68.000 mennesker registrert som blir på minus 4 prosent i 2009 en ledighet som ved utgangen av Eika viser til at andre land viste en kraftig oppgang i mai. helt arbeidsledige hos NAV. Det er og en gjennomsnittlig arbeids- april var over 17 prosent og ventes fi nansierer redningspakkene sine – Det kan være en indikator på 85 prosent fl ere enn ved utgangen ledighet 10 prosent. I land som å stige ytterligere framover. med lånte penger, mens Norge at økonomien vokser, sier Ham- av mai i fjor og utgjør en arbeidsle- Tyskland, som i likhet med USA Land som Kina og India kan har penger på bok. Ifølge SSB er mersland. dighet på 2,6 prosent. Ifølge NAV blant annet sliter med en bilindu- derimot glede seg over fortsatt fallet i produksjonen i Norge i ferd Han understreker imidlertid at har antallet ledige stillinger falt 31 stri som ligger med brukket rygg, økonomisk vekst, om enn betyde- med å stoppe, og SSB venter en alle disse indeksene måler forvent- prosent sammenlignet med fjor. regner man med at produksjonen lig svakere enn tidligere. Verre er beskjeden vekst andre halvår og ninger og ikke faktisk utvikling. NAV forventer at 80.000 perso- vil falle hele 5,3 prosent i år. det i land som Singapore og Japan neste år. En annet positiv nyhet er det han ner vil være arbeidsledige i gjen- Her ventes det en arbeidsledig- som opplevde en nedgang i BNP – Eksportbedriftene i Norge kaller for lagerkorreksjon, og den nomsnitt for året i år. Det er i 3,1 het på 8,6 prosent i år. Andre land første kvartal på henholdsvis 4 og er de som rammes hardest, sier har til dels vært ganske kraftig. prosent av arbeidsstyrken. som Storbritannia og Sverige ven- 5 prosent. han. Det innebærer at bedriftenes lagre – Per i dag har vi omtrent like ter også en ledighet på over 8 pro- begynner å tømmes for varer. stor ledighet som i 2005/2006, sent. Mens USA venter nærmere Småting Lyspunkter – Når lagrene er tomme, må sier seksjonssjef Stein Langeland 9 prosent arbeidsledige, opplyser Forsker Gabriela Mundaca ved Verdensøkonomien er dyster, de jo begynne å produsere igjen, i NAV. Langeland i NAV. USA får en Frischsenteret mener Norges men ikke helsvart. Flere positive sier han. Men da var Norge i en opp- nedgang i BNP på 4 prosent, det problemer er bitte små sammen- signaler har kommet fra ulike Og sist, men ikke minst mener gangskonjunktur. samme gjør Sverige. lignet med andre land. hold den siste tiden. Forsker i han og SSB at tilliten til fi nans- – Det som er spesielt nå, er at Langeland understreker at disse – Jeg har problemer med å SSB Roger Hammersland viser markedene ser ut til å være på antallet ledige vokser så raskt. Vi ledighetstallene er basert på inter- skjønne at det er krise i Norge, sier til ulike forventningsbarometre bedringens vei. ARRANGERES PÅ SORIA MORIA KONFERANSEHOTELL TIRSDAG 15. OG ONSDAG 16. SEPTEMBER

VI FÅR BESØK AV DE TO MEST ANERKJENTE personene innen profesjonelt salg i verden.

Steven Vantongelen Jim Dickie (Europas #1 på Solution Selling). (toppleder, første gang i Norge). Steven har jobbet med mange av de Jim er en av verdens mest anerkjente store selskapene i Europa og gitt råd til personer innen salgsstrategi og salgs- selgere, salgsledere og toppledere i det analyse. Han har skrevet artikler i CRM å bli best i løsningssalg og det å utvikle Magazine, CRM Guru, SoftwareMag.com en ”Solution Centric Organization”. og Harvard Business Review. Han leder Han er klart den beste og mest aner- analyse selskapet CSO Insights og vil kjente fagpersonen og strategen innen presentere rapporten ”2009 Sales Solution Selling i Europa. Steven vil gi Performance Optimization Survey” og deg sitt topp foredrag om "Selling in a holde foredrag om “The Anatomy of a Down Economy, Six Strategies for Suc- World-Class Sales Organization.” cess".

EKSTRA TIL DELTAGERNE FÅ ET LØFT I SALGET De som melder seg på SalesNorway 2009 får CSO Insights ”2009 Nå etableres nettverket og møteplassen for alle som jobber med Sales Performance Optimization Survey” kostnadsfritt ved inn- profesjonelt salg i Norge, i samarbeid med meget anerkjente sjekkingen til arrangementet. Rapporten alene koster $1.500 i selskaper som partnere. SalesNorway 2009 vil være det første USA. Du betaler NOK 8.900,- eks moms for hele arrangementet arrangementet i SalesNorway og vil gi et solid faglig påfyll, et inklusive CSO Insights rapporten, middagen, hotell overnattingen, betydelig løft i salgsarbeidet, samt et nettverk inn i Salgs-Norge du lunsjer, m.m. Kun drikke kommer i tillegg. ikke finner andre steder.

MÅLGRUPPE NETTVERK FOR SALGSDIREKTØRER I SELGERE I KONSULENTER Vi etablerer også et nettverk for salgsdirektører som heter VP Sales. Denne gruppen møter Jim Dickie og Steve Vantongelen I MARKEDS-KONSULENTER I SALGSSJEFER personlig. I KEY ACCOUNT MANAGERE I MARKEDSSJEFER

I LØSNINGSUTVIKLERE I SALGSDIREKTØRER PÅMELDINGEN HAR STARTET I HR SJEFER I MARKEDS- DIREKTØRER Gå inn på www.salesnorway.no og meld deg på nå. I TEAMLEDERE I DIVISJONS- DIREKTØRER Kontakt oss hvis du ønsker et eget opplegg med dine kunder, I PRODUKTSJEFER I DAGLIG LEDERE partnere eller medarbeidere under konferansen, så legger vi til I RÅDGIVERE I ADM. DIREKTØRER rette for det.

Samarbeidspartnere www.saxmedia.no 0509 10 SISTE UKE – ØKONOMI NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Bondesjokket

en bondeeide kjøttgiganten butikkjedene har fått i gang gjennom Nortura (tidligere Gilde og private slakterier, som konkurrerer DPrior) må kutte mellom hver med kjøttsamvirket. tredje og hver fjerde arbeidsplass. Dette er en uvant situasjon for Selskapet hadde et underskudd Nortura, som har hatt en sterk på 244 millioner kroner i årets økning i omsetningen de siste fi re første måneder, og skal fjerne årene. I 2005 solgte de egg og kjøtt 1 500-2 000 ansatte, av 6 500, for 11,96 milliarder kroner. I 2008 innen utgangen av 2012. Mellom stoppet ikke kronetelleren før 16,77 25 og 30 prosent av kostnadene milliarder hadde gått inn på salgs- skal bort. I kroner snakker vi om kontoen. Det ga en økning på for- 2,5 milliarder. midable 40 prosent på tre år. Konsernsjef Geir Olav Opheim Nortura ga imidlertid leverandø- forteller at årsaken til det store rene sine (som altså også er eierne) behovet for kostnadskutt er dyrere så godt betalt for råvarene at egen- råstoffer og en rekordrask endring kapitalen ikke vokste tilsvarende. av folks kjøpevaner. Folk kjøper bil- Samtidig økte selskapet gjelden ligere typer kjøttvarer og de velger sin med 900 millioner kroner, og handelskjedenes lavprisprodukter gjorde seg selv mindre lønnsom. Det fremfor Norturas merker. siste ser vi at både totalkapitalrenta- biliten og egenkapitalrentabiliteten Presset monopol sank kraftig. I 2005 tjente selskapet Bøndene har ved hjelp av sitt poli- 13 kroner og 50 øre for hver hundre- tiske instrument, Senterpartiet, lapp det hadde i egenkapital. I 2008, klart å forhindre en mer åpen rekordåret for omsetning, var denne grense for import av kjøtt. Norske avkastningen ned i 60 øre. bønder er beskyttet av tollmurer. Ser vi på totalkapitalen , har Nortura er en samvirkebedrift der de nesten halvert avkastningen leverandørene, dvs. kjøttproduse- på denne, og tjener nå 4 kroner Det er mørke skyer over rende bønder, er medlemmer, og og ti øre for hver hundrelapp som Nortura for tiden. det er medlemmene som bestem- arbeider i bedriften (gjeld pluss mer prisen gjennom Norturas egenkapital). skapet å produsere mindre kjøtt. Politikk skal kuttes, og da blir det mer enn styrende organer og innenfor de Bak selskapet står nemlig en hær Dermed er det duket for et nytt bedriftsøkonomiske hensyn som kompliserte reglene som blir avtalt Finanskrisen på 28.000 produsenter som har tema neste gang bondeorganisa- vil bli ivaretatt. med staten gjennom de årlige land- Staten har altså ikke klart å beskytte kjøttet sitt gående og gresse på sjonene setter seg ned med land- Det eneste som er klart, er at bruksforhandlingene. bøndene for fi nanskrisen. Det er sommerjordene eller stående og bruksministeren og hans stab for Nortura Trondheim mister all for- Det sjokket bøndene nå opplever nemlig den Opheim skylder på når kakle i hønsebur. De verken vil å forhandle om bøndenes inntekter edling. viser at det er vanskelig å avtale seg folk til tross for en kraftig økning eller kan ha alle disse tonnene og andre levekår. På toppen av sviktende inntek- vekk fra de store økonomiske tren- av kjøpekraften velger bort den med potensiell mat over vinteren. Landbruksoppgjørene er ikke ter, har Nortura et ekstraordinært dene, selv med staten som beskytter. dyreste halvdelen av kjøttmarkedet. Dyrene må bli mat i år, og Nortura bare næringspolitikk (i dobbelt likviditetsbehov gjennom byggin- Kjøttet deres blir ganske enkelt for Opheim mener at omleggingen av er opprettet for å selge kjøttet. Bøn- betydning), de er også distriktspo- gen av landets største slakteri for dyrt for folk. De som ikke drar over forbruket er en psykologisk effekt dene må imidlertid fi nne seg i å litikk. Det samme er lokaliseringen storfe og småfe i Malvik i Trønde- svenskegrensen for å kjøpe rimeli- av fi nanskrisen. få lavere priser for kjøttet enn de av fabrikkene til Nortura. Det er 38 lag. Det setter bedriften i en pen- gere kjøtt, utnytter den lille differen- Norturas problem er bøndenes hadde regnet med. Det har kon- av dem spredt rundt i landet, og det geknipe med hastelapp på. sieringen av produkter og priser som problem. Det er ikke bare for sel- sernsjef Opheim allerede varslet. blir nok en drakamp om hvor det

Ukens vinner X Konsernsjef Olav Inge Notert Røyset hos Møbelprodusenten Hjellegjerde er ukens vinner. Kurs- X Den amerikanske Børs i høygir oppgangen på børsen har gjort bilgiganten General Motors selskapet han leder, og er aksjonær har søkt om konkursbeskyt- X Oslo Børs er den børsen alle trekker en slik konklusjon. vaket på hver side av 300-tallet. i, mer enn dob- telse. Fabrikken er teknisk som har gått best i verden de siste For noen uker side skrev vi Det rallyet som har vært de siste belt så mye verdt konkurs og vil nå bli styrt og ukene, men aksjeverdiene har fått i denne spalten at trendskiftet ukene er delvis drevet av stigende de siste to ukene. omformet fra Washington, av et løft kloden rundt. I USA mener på Oslo Børs var et faktum hvis oljepriser, som er bra for svært «Det er akkurat Obama-regimet. Myndighe- fl ere og fl ere at trendskiftet oppo- hovedindeksen etablerte seg på mange norske, børsnoterte selska- slik det skulle HJELLEGJERDEFOTO: tene sitter nå med 60 prosent ver har kommet, selv om langt fra over 250. Denne uken har den per og dels av løft fra børser verden være», sier Røyset av aksjene. General Motors rundt, særlig USA. Det har den siste til E24. Selskapet er på folkemunne omdøpt til NØKKELTALL tiden kommet mange oppløftende så nedgangskon- Government Motors. Barack økonomiske tall fra USA som gjør at junkturene komme og tok omstruk- Obama sier at myndighetene dXo

Fjcf9µij landets økonomi. gjøre opp for meg. FOTO: HUGO BERGSAKER/SCANPIX prosent og Opel-ansatte har Fjcf9\eZ_dXib@e[\o )'0#+/ )0*#() )#,- Til gjengjeld er investorene ner- Folk skal få det jeg 10 prosent. (/0'#*+

Av Frode Haukenes ØKONOMISK KOMMENTAR [email protected] FOTO: LISE ÅSERUD / SCANPIX

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX Gullringenes Herre Banken som bygget opp derivatmarkedet, skapte subprimeboblen, sendte oljeprisen til 150 dollar og er den mest kyniske spekulanten i markedet kommer ut av fi nanskrisen som en vinner med større makt og innfl ytelse enn noensinne. Hvordan kan det skje? en tidligere investerings- liarder dollar. Aksjemarkedet har sitter også en rekke tidligere banken Goldman Sachs til sammenligning en verdi på Goldman-ansatte. USAs nye Dinngikk 14. mai et forlik rundt 114 000 milliarder dollar. fi nansminister, Timothy Geith- med staten Massachusetts etter Veksten i dette markedet ner, kommer fra stillingen som at myndighetene hadde innledet skyldes i stor grad innføringen direktør i New York FED. en etterforskning av bankens av elektroniske handelssystemer. Til og med i europeiske og aggressive salg – og videresalg – Goldman Sachs ble notert på andre ikke-amerikanske land To mulige av subprimelån. New York børsen i 1990. Sam- fi nner vi sentralbanksjefer med Goldman Sachs har gått med tidig lanserte banken verdens bakgrunn i Goldman Sachs-sys- milliardtap på å bla opp 60 millioner dollar i første papirløse handelssystem temet. Den amerikanske sentral- X Rettssaken mot DnB NOR kompensasjons til myndighetene for aksjer notert på NYSE, og ble banken er, til forskjell fra mange begynte denne uken. På omtrent i den amerikanske delstaten. den første banken som tilbød andre sentralbanker, privat eid. samme tidspunkt begynte det å 50 millioner går til å redusere amerikanske foretaksobligasjo- Hvem som eier Federal Reserve spre seg frykt i markedet om at det gjelden til 714 boligeiere som ner på det globale markedet. er en godt bevart hemmelighet, var fare for devaluering i Latvia etter har tatt opp subprimelån og 10 Datterselskapet Goldman men det er en allment akseptert at landets justisminister åpnet for millioner går til Massachusetts Sachs Asset Management er i oppfatning at Goldman Sachs er en debatt om devaluering av latsen, generelle krisefond. Statsadvokat dag verdens nest største hed- en av dem. som er bundet opp mot euro. DnB Martha Coakly i Massachusetts gefond, mens Goldman Sachs NOR har store utestående fordrin- har etterforsket bankenes utlåns- Capital Partners er et av verdens Kontrollerer regjeringen ger i Latvia, og risikerer å gå på en praksis siden 2007, og har hevdet største private equity-selskaper. Barack Obama lovet i valgkam- milliardsmell. De fl este lånene er at Goldman har spilt en ledende Goldman er verdens største aktør pen at han skulle rydde opp i antakelig gitt i euro, men en deva- rolle i råsalget av subprimelån. i råvaremarkedet, deriblant mar- de nærmest lovløse tilstandene luering vil gjøre det vanskeligere Men i forbindelse med forliket kedet for oljekontrakter. i fi nansmarkedet. Som rådgi- latviske bankkunder å betale dollar- har myndighetene i Massachu- Selskapet er blitt beskyldt for å vere valgte han de to tidligere lånene, og landets økonomi er fra setts ikke beskyldt Wall Street- stå bak fjorårets oljeprishopp til Goldman-toppene Robert Rubin før i krise. giganten for noe som helst. 147 dollar fatet, og det er ingen og Larry Summers, Timothy Finansiering En annen milliardsmell vil Avtalen med Massachusetts tvil om at fi nansgigantens mar- Geithner og John Thai, som også Samvirkebedrifter kan ikke banken også kunne få hvis advokat åpner døren for en bølge av krav kedsmakt er stor. er tidligere Goldmandirektører, få inn kapital gjennom aksje- John Christian Eldens klient Ivar mot Goldman Sachs fra andre samt multimilliardær War- emisjoner, slik aksjeselskaper Petter Røeggen vinner fram med delstater i USA, og vil føre til at Mektig ren Buffett, som tilfeldigvis er kan. Norturas egenkapital byg- kravet om at Røeggens avtale med fl ere granskinger av bankens Goldman Sachs er uten tvil ver- storaksjonær i Goldman Sachs. ges derfor primært opp gjen- banken er ugyldig og at Røeggen virksomhet blir satt i verk. dens mektigste fi nanskonsern. Finansminister Geithner har nom overskudd, som igjen blir skal ha erstatning. I så tilfelle vil Det settes i disse tider en rekke ansatt den tidligere lobbyisten til bestemt ut fra hvilke priser sel- det gjelde for titusener av DnB Superspekulant spørsmålstegn ved bankens rolle Goldman, Mark Patterson, som skapet tilbyr eierne sine, kjøtt- NOR-kunder. Røeggen har tidli- I 2007 tjente Goldman 3 milliar- i utviklingen av fi nanskrisen. stabssjef i sitt departement. og eggprodusentene. gere fått medhold av Bankklage- der dollar på krasjet i subprime- Det var daværende toppsjef i Og på toppen av det hele har nemnda. markedet. Et marked de selv er Goldman Sachs, Henry Paulson, Obama og Geithner utnevnt AV TERJE AURDAL Banken er stevnet for å ha solgt hovedarkitekten bak. som i 2004 gikk til sjefen for det tidligere Goldman-ansatte Glenn [email protected] spareprodukter som den burde Investeringsbanken, som i amerikanske børstilsynet (SEC) Gary Gesler til ny sjef for CFTC. vite manglet forutsetninger for å gi løpet at ett døgn forvandlet seg og fi kk lempet på restriksjonene SEC-sjef (og tidligere Gold- kundene gevinst. selv til et holdingselskap for å for bankenes utlån. Det var også man-ansatt) Christopher Cox få tilgang til Bush-regjeringens en tidligere Goldman-sjef, Robert gikk av i januar i år etter sterk krisepakke (TARP), var også den Rubin, som i sin tid fi kk overtalt kritikk for mangelfullt tilsyn som begynte med å pakke lån til CFTC (Commodities Futures med fi nansinstitusjonene. nye sammensatte verdipapirer Trading Commision) til å droppe Mary Schapiro, tidligere styre- Sitatet «Personlig har jeg alltid som kunne selges videre. For reguleringer i derivatmarkedet. leder og direktør i den amerikan- sett opp til personer med bakgrunn eksempel til naive småkommu- Dermed var grunnlaget lagt for ske aksjemeglerforeningen, er ner i fjerne land som Norge. en eventyrlig og uhemmet vekst i utnevnt som ny sjef for børstil- som Dag Terje Andersen.» Det var Goldman Sachs som fi nanssektoren, og som har resul- synet. startet oppbyggingen av det tert i den krisen vi nå er oppe i. Goldman Sachs sitter igjen Fred. Olsen, skipsreder, enorme derivatmarkedet da de i som den store vinneren etter i en beklagelse i DN for sin omtale av næringsministeren 1985 ansatte professor i teoretisk Kontrollerer sentralbanker fi nanskrisen. Ikke bare er de fysikk, Emanuel Derman, til å Henry Paulson er den tredje største konkurrentene elimi- utvikle nye modeller for risikoa- fi nansministeren som er tidli- nert, men fi nanshuset har nå et nalyse og prising av kompliserte gere Goldman Sachs-direktør. kriseprogram som gir dem tre fi nansielle produkter. I perioden Forbindelsen mellom det ame- nye kredittlinjer: forsikringsopp- 1990 til 2000 ledet Derman rikanske Finansdepartementet, gjør fra AIG, som har fått 140 avdelingen får kvantitative strate- den amerikanske sentralbanken milliarder i krisehjelp, TARP- gier. Siden 2001 har det globale – og Goldman Sachs er også i programmet som Henry Paulson og uregulerte – derivatmarkedet søkelyset. Paulson var den som fi kk etablert, samt det nye

FOTO: JOHN MABANGLO/EPA/SCANPIX G. FOTO: vokst til nærmere 400 000 mil- tok avgjørelsen om at Goldmans privat-offentlige investeringsfon- største konkurrent, Lehman Bro- det som Timothy Geithner har thers, skulle slås konkurs. konstruert. Paulson var den som besluttet at AIG skulle reddes. I ettertid Kontrollerer verden er det kommet fram at Goldman Men i kjølvannet av alt som Sachs er motpart i de fl este har skjedd i forbindelse med derivathandlene som utløste de fi nanskrisen vil det komme fl ere gigantiske tapene i verdens stør- granskinger, høringer, rettssaker ste forsikringsselskap, og at mye og trolig fl ere skandaler. Vi vil krisehjelpen fra staten på 140 forhåpentligvis få et bedre bilde av foreningene i Staten er villig til X Boliger selges nå hurti- milliarder dollar er gått til å gjøre hva som førte til krisen, og spillet å streike for rammer lavtlønte, gere enn tidligere. Samtidig viser opp kontraktene med Goldman. som har foregått bak kulissene. mens høytlønte blir vinnerne. Sparebankforeningen og TGS Redningsaksjonen i AIG er Det blir neppe et pent syn. Men Fagforeningene er i ferd med å Gallups forventningsindikator at like mye en redningsaksjon for det kan bli lærerikt, og vi kan få et forspille en historisk sjanse, sier unge mennesker igjen ser positivt Goldman Sachs. bedre inntrykk av hvordan penger blant annet den anerkjente forske- på fremtiden. I styret til Federal Reserve og makt henger sammen. ren Knut Røed til Aftenposten. Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator. 12 SISTE UKE – POLITIKK NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Ifølge SSB vil forventet levealder for menn i 2100 bli mellom 88 og 96 år, og mellom 91 og 98 år for kvinner. En kvinne som pensjonerer seg som 58-åring kan dermed – Advarsel: hvis hun er heldig og i god form – være pen- livsfare sjonist i 40 år. Hvor lenge skal vi late som om vi kan leve stadig lengre og jobbe stadig mindre?

orsdag morgen ble partene få arbeider i dag i full stilling til de enige i pensjonsforhandlin- er 70. Og vi får stadig færre barn, så Tgene. Arbeids- og inklude- få at befolkningen i mange land har ringsminister Dag Terje Andersen stagnert eller er på vei ned. (Ap) ga etter, og arbeidstakerorga- Alt i alt er det nå stadig færre nisasjonene fi kk det som de ville. arbeidere som skal betale en stadig Amerikanerne, som har metafo- bedre pensjon til stadig fl ere pen- rer for det meste i politikken, kal- sjonister som lever stadig lengre. ler sitt pensjons- og trygdesystem, Oops. Social Security, for the third rail in At fagforeningene stort sett nek- american politics. ter å øke pensjonsalderen med en Begrepet lar seg ikke oversette eneste dag, er ikke overraskende. uten videre, men betyr noe sånt Mer urovekkende er det at politi- som at den offentlige pensjonen er kerne tilsynelatende gir etter gang strømskinnen i amerikansk poli- på gang. tikk. Ta tak i problemet med begge Fødselskullene som gikk av hender, og du dør umiddelbart av med pensjon Norge i 1967 var i sjokket. gjennomsnitt pensjonister i 7 år. Et barn som fødes i dag og blir Lev lengre, jobb mindre nitti år gammel kan regne med norske menn og kvinner på et sjonere seg når de er 63 år. Dette er bærekraftig utvikling i de neste tiå- Den første som innførte alderspen- å være pensjonist i 25-30 år. Og, visst tidspunkt være pensjonister (heldigvis) ett år høyere enn tallet rene, må folk jobbe lenger enn de sjon i Europa var Tysklands første siden det fødes stadig færre barn, i fl ere år enn de er yrkesaktive med fra en tilsvarende undersøkelse for gjør nå», sa Larsen til Aftenposten kansler, Otto von Bismarck. I 1889 vil pensjonsutgiftene for den per- dagens pensjonsalder. Det gir et seks år siden. for en måned siden. vedtok han en pensjon til arbeidere sonen betales av færre arbeidere. pensjonsregnestykke som ikke går Gjennomsnittlig forventet pen- Ikke bare vil det koste penger ved fylte 70 år. På dette tidspunktet Og siden vi heldigvis lever stadig opp, og det hjelper ikke at en AFP- sjoneringsalder for dagens 50-årin- å betale ut pensjon til en større var gjennomsnittlig levealder rik- lengre, blir problemet stadig mer alder på 62 år er i ferd med å bli ger, det vil si den dagen de regner gruppe pensjonister som lever tignok rundt 45 år, men Rubicon akutt. standard pensjonsalder i Norge. med at de går av, er i dag 64 år. Det lengre enn før. Når fl ere mennes- var krysset og andre europeiske Ifølge SSB vil forventet levealder er en økning på et halvt år siden ker blir pensjonister, vil andelen av land fulgte etter. Etter hvert ble en for menn i 2100 bli mellom 88 og Lyspunkt 2008. befolkningen som jobber i helse- statlig garantert pensjonsordning 96 år, og mellom 91 og 98 år for Enkelte positive tegn fi nnes. Nord- Vel og bra, men alt tyder på at og omsorgssektoren stige. I dag en av grunnpilarene i den euro- kvinner. En kvinne som pensjo- menn fl est sier at de gjerne blir stå- hverken 62, 63 eller 64 år er en høy jobber 11 prosent i denne sektoren, peiske velferdsstaten. nerer seg som 58-åring kan der- ende litt til i jobben dersom de blir nok pensjonsalder. Helsedirektør men det kan stige til rundt en av tre Men mye har endret seg på 120 med – hvis hun er heldig og i god bedt om det av sin arbeidsgiver. I Bjørn-Inge Larsen sa det klart og i løpet av tre tiår, ifølge Larsen. Og år. Europeere kan i dag regne med form – være pensjonist i 40 år. Et mars avdekket en undersøkelse fra tydelig tidligere i år: vi må jobbe det er ikke godt å si hvor alle disse å leve 30, 40, og, etter hvert 50 år, ekstremt tilfelle, ja, men dersom SSB og forskningsinstituttet Nova lengre. helsearbeiderne skal komme fra. lengre enn von Bismarcks folk. Pen- utviklingen fortsetter slik den har at menn og kvinner mellom 50 og «Dette er en utvikling som En norsk politiker som foreslår sjonsalderen har gått ned og svært gjort siden von Bismarcks tid, vil 61 år i gjennomsnitt ønsker å pen- bekymrer meg sterkt. Skal vi ha en å ta tak i pensjonsspørsmålet og

Sitatet «Vi har hatt ti utenrikssaker tidligere i dag. De gikk unna som Gir blaffen i Island varmt hvetebrød. Så kommer det X Kun 8,2 prosent av en bompengesak, og her sitter vi.» nordmenn sier at et islandsk EU-medlemskap vil påvirke deres Jenny Klinge (Sp) fortviler over en langvarig standpunkt til om Norge skal bli stortingsdebatt om bompenger på Voss. med i EU, ifølge en meningsmåling Sentio har utført for Nationen. Hele 85,2 prosent sier at de ikke vil la seg påvirke av hva som skjer på Island. Notert EU-forsker Ulf Sverdrup er ikke X Statsminister Jens overrasket over den lunkne hold- Stoltenberg er fornøyd med ningen til Islands skjebne. at det er oppnådd enighet om «Nordmenn ble ikke særlig tjenestepensjon i offentlig sek- påvirket av at Sverige, Finland eller tor. «Enigheten innebærer at vi Østerrike gikk inn i EU, ei heller sikrer gode pensjoner for ansatte LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: når 12 østeuropeiske land gikk i stat og kommune, samtidig inn. Da ville det bli litt rart om som Stortingets pensjonsforlik 250.000 innbyggere, som kanskje følges opp», sier Stoltenberg. blir medlem, skulle påvirke nord- helseminister Bjarne Håkon menns holdning til EU», sier han X Regjeringen vil stramme inn Hanssen (Ap) til VG. til Nationen. skjenketidene landet over og Den islandske regjeringen har bruke en nasjonal lov for å stenge X Utenriksminister Jonas bedt nasjonalforsamlingen, Alltin- kranene klokken 02. Dette skal Gahr Støre (Ap) har gitt bort get, stemme over hvorvidt landet Bare 4,4 prosent av de som alt krati og folkestyre, ikke hva Norges forebygge vold og skader i fylla, hele sin inntekt fra bøkene «Å skal sende en søknad. Regjeringen er negative til norsk EU-medlem- naboland foretar seg, mener mener regjeringen. «Det er et gjøre en forskjell» og «Norske ønsker å sende en søknad i løpet skap oppgir at de vil påvirkes av Olaussen. mindretall som insisterer på å interesser». Summen, drøyt én av sommeren, mens opposisjonen et islandsk medlemskap. Leder i «Mer knusende kan det vel drikke og feste til klokken tre om million kroner, går til organisa- vil utsette dette til september. Siste Nei til EU, Heming Olaussen, er neppe bli. Jeg tror kanskje noen natten. Da har vanlige folk behov sjonen ARticle 19, som arbeider ord vil uansett gå til folket i en fornøyd med tallene. Norsk med- må la drømmen om den islandske for å fi nne sengen sin», sier for å fremme ytringsfrihet. folkeavstemning om medlemskap. lemskap er et spørsmål om demo- betydning fare», sier han. NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE – POLITIKK 13

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

FOTO: GORMM KALLESTAD, SCANPIX Brustad og mistillit Mistillitsforslaget mot Sylvia Brustad, og Stoltenbergs avfeiing av det, gir en god illustrasjon på forholdet mellom posisjon og opposisjon etter fi re års fl ertallsstyre.

æringsminister Brustad ut av sine stillinger. Stortingets fordelene og ulempene ved en har ingen grunn til å kontrollkomité kunne også ha fl ertallsregjering. Nengste seg. Det gikk bare forsøkt å bruke riksrett-insti- De rød-grønne partiene vil noen timer etter at en samlet tuttet. Det er nå modernisert kunne peke på at det i de siste opposisjon hadde varslet mistillit nettopp for å kunne brukes i årene har vært mange saker i mot henne før både Jens Stolten- slike situasjoner. Stortinget har kontrollkomiteen i Stortinget der Mener Frp berg og lederne for de rødgrønne oppnevnt en ansvarskommisjon man har satt i gang undersøkelse i Stortinget hadde kunngjort som kunne ha gransket hele og hatt høringer – uten å følge vingler sin ubetingede tillit. Når det saken på Stortingets vegne før opp med særlig sterk kritikk. Det X I 2005 sa Frp nei til å kommer til votering i Stortinget, den eventuelt konkluderte med å kan opplagt sees som et utslag av opprette en likelønnskommisjon, vil opposisjonen tape for det bringe saken inn for riksretten. opposisjonspartienes maktesløs- i 2008 sa partiet nei til å bruke kompakte rød-grønne fl ertallet. Den moderniserte riksretten het. Så lenge de ikke kan gjøre penger på «likestillingsprosjekter På kort sikt er det derfor ingen består av et knippe høyesteretts- seg noe håp om å få fl ertall for i regi av det offentlige». Men i mai grunn til å dvele noe særlig ved dommere og noen pensjonerte sine saker i Stortingssalen, har 2009 la partileder Siv Jensen fram Aker-sakens etterspill i Stortin- politikere, og det er ekspoliti- de konsentrert seg om medi- et privat forslag om at regjeringen get. Det blir manøvreringer og kerne som er i fl ertall. epolitikk. Mediene er opptatt av skal «iverksette tiltak» for likelønn, ordvekslinger uten konsekvenser. Kontrollkomiteen i Stortinget konfl ikt og skandaler, og det er skriver Klassekampen. Senere ved- Mistillitsforslaget og Regjerin- har så vidt startet en riksretts- ingen steder man kan belyse slikt tok partiet et partiprogram som gens respons er likevel interes- bedre enn i kontrollkomiteens ikke sier et ord om likelønn. sant av to grunner: Det gir enda åpne høringer. Ifølge Klassekampen har Frp i en gang grunnlag for å drøfte Opposisjonens ledere kan øke pensjonsalderen, redusere sak etter sak skiftet standpunkt, hvordan man kan gjøre ansvar «På kort sikt er vise til en regjering som i mange utbetalingene, eller (skrekk og gjerne etter at saken er avgjort. gjeldende overfor politikere, og det derfor ingen sammenhenger ikke bryr seg om gru!) begge deler, står i fare for Også i pensjonsreformen stemte det bidrar til å sette søkelyset Stortinget. Den bruker lang tid å miste sitt politiske liv, eller i partiet i strid med sitt eget pro- på et av fl ertallsstyrets dårlige grunn til å dvele på å sende over sakene til parla- det minste bli nødt til å hånd- gram, skriver avisen. konsekvenser – utviklingen av noe særlig ved mentarikerne. Viktige reformer, tere en storstreik, et LO-veto – Frp stoler på at manns minne maktarroganse. slik som samhandlingsreformen eller et valgnederlag. Og det er veldig kort i politikken, sier valg- Det første først: Hvordan skal Aker-sakens for helsevesenet, kommer først er mildt sagt uheldig, for det forsker Anders Todal Jenssen ved Regjeringen og statsrådene Dag etterspill i når stortingspolitikerne tar ferie. er i alles interesse at pensjons- NTNU til Klassekampen. Terje Andersen og Sylvia Brustad Statsrådene virker arrogante fordi spørsmålet behandles fornuftig – Jeg ville ikke bli det spor over- gjøres ansvarlig for forvaltningen Stortinget.» de bryr seg mer om sine egne og ikke blir en politisk spille- rasket om Frp var tilbake på sitt av de fem milliardene som er dragkamper i Regjeringen enn brikke. Ikke minst for dagens gamle pensjonsstandpunkt om et skutt inn i Aker-systemet? Eller om forholdet til et storting som ungdom, som etter alt å dømme halvt år. Det er mye mer i tråd med kanskje mer korrekt: Hvordan prosess en gang tidligere i denne alltid gjør som de sier. må ta en pensjonsregning som hva de historisk har ment. Poenget skal stortingsfl ertallet gjøres stortingsperioden, men den Slik kommer maktarrogansen blir stadig større. er uansett at vi ikke kan vite så ansvarlig? Fremskrittspartiet trakk seg ved første korsvei. Aker- og maktesløsheten til å bli satt lenge de skifter standpunkt uav- stemte også for da Aker-avtalen saken ville ha vært meget godt opp mot hverandre i den endelige AV MATHIAS RONGVED hengig av hva som står i program- ble behandlet i Stortinget. egnet til å forsøke også det andre runden om Aker-saken i Stor- [email protected] met, sier han. Denne våren oppdaget hele det steget. Ansvarskommisjonen tinget.get. politiske miljøet at den avtalen består av jurister og etterforskere som Regjeringen hadde inngått som på en god måte kunne ha med Røkke ikke var god nok. vurdert alle kompleksiteten i for- Olav Gunnar Ballo kritiserer sitt eget parti, Lisbeth Den hindret ikke at han kunne holdet mellom Røkke-systemet Normann advarer mot å stemme på Frp og Anniken overføre risiko og økonomisk og saken. 3 Huitfeldt vil gi arbeidsledige barnehagerabatt. ansvar fra seg selv til staten. Den Opposisjonens representan- inneholdt en ulikhet i risiko for ter i Stortingets kontrollkomité staten og den svenske Wallenberg- valgte en mer tradisjonell vei, og sfæren. Dermed forduftet den dermed kan de mistenkes for å opprinnelige tanken om at de være mer opptatt av spill enn av svenske industri- og fi nansfolkene ansvar. Når de fremmer et mistil- FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO: FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX skulle passe på de norske skat- litsforslag, vet de selvfølgelig at FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX tebetalernes penger. Det geniale det vil bli nedstemt. Hensikten opplegget med at Regjeringen er utelukkende å holde saken kunne være en passiv eier fordi varm en stund til for å svekke den hadde fått med seg drevne Regjeringen. Da er det ikke så X Olav Gunnar X Leder i Sykepleier- X Barne- og likestil- svensker på laget, falt i fi sk. rart at Stoltenberg og de rødgrøn- Ballo (SV), som forla- forbundet, Lisbeth lingsminister Anni- Stortinget burde ha sett dette nes parlamentariske ledere var så ter Stortinget etter 12 Normann, advarer ken Huitfeldt (Ap) da avtalen ble inngått, men raskt ute med å avfeie forslaget. år, mener SV er uten sine medlemmer mot vil at arbeidsledige hovedansvaret ligger hos statsrå- Antakelig er både opposi- forankring i verdis- å stemme på Frp. foreldre skal få rabatt den. Andersen og Brustad burde sjonen og posisjonen rimelig pørsmål. Spesielt er Årsaken er at partiet når de sender barna i på et tidspunkt ha oppdaget at fornøyd med det som har skjedd. han kritisk til nestleder ikke nevner likelønn i barnehage eller skole- avtalen som var inngått ikke var Regjeringens folk mener at den Bård Vegar Solhjell sitt nye partiprogram, fritidsordning. god nok, og de burde ha opptrådt får vist fram hvordan en maktes- ,som ikke tar ubetin- til tross for at partile- «Kommunene har i forhold til det. Når de ikke har løs opposisjon bare er opptatt av get avstand til aktiv der Siv Jensen gjorde mottatt 6,4 milliarder gjort det, har de rett og slett ikke spill, mens opposisjonspartiene dødshjelp. nettopp likelønn til en kroner for å motvirke passet godt nok på fem milliarder mener at de får vist fram Regje- «Mange har kjent hovedsak i sin tale til konsekvensen av den kroner av skattebetalernes pen- ringens maktarroganse. seg knyttet til SV på landsmøtet. voksende ledigheten. ger. Ikke-politisk logikk tilsier at Begge parter har samlet grunn av viktige verdi- «For oss er det gan- Regjeringen vil at deler en leder erkjenner et slikt ansvar argumenter gjennom de siste fi re spørsmål. Jeg har vært ske klar tale. Det viser av de pengene skal ved å trekke seg – eller at ved- årene som kan bygge opp under blant dem. Dersom at man ikke er villig til brukes til å fjerne eller kommende blir presset til å gå av. deres påstander. I valgkampen partiet nå blir uklart i å gå hele veien, man redusere barnehage- Mistillitsforslaget represen- vil de bli brukt hver gang det verdispørsmål, som er er ikke villig til å sette satsene og SFO-prisen terer et forsøk på å presse dem kommer opp diskusjoner om de viktigste i politik- det ned i et partipro- for familier som har ken, er det nok mange gram og forplikte seg blitt hardt økonomisk Aslak Bonde er frittstående analytiker.r. som vil stille spørsmål til det», sier Normann rammet av ledighet Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.r. ved sine bånd til SV», til NRK. eller permitteringer», Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.f. sier Ballo til Vårt Land. sier Huitfeldt til VG. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.noo 14 SISTE UKE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Selv om ledelsen har all verdens rutiner for å vite, kan det i dagens åpne og globaliserte økonomi oppstå situasjoner der ansvaret rammer lederen hardt, skriver Lars Haukaas. Lars Haukaas er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. E-post: [email protected] Lederens nådeløse ansvar FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX: nder forberedelsene til holdene hos underleverandøren Spekterkonferansen, som av Grameen Phone i Bangladesh, Ui år skal fi nne sted i Ope- som igjen er et datterselskap av raen 18. juni, har det gjentatte Telenor. Jon Fredrik Baksaas ganger slått meg hvor nådeløst sa seg etter hvert enig i kritik- ansvaret kan ramme selv de ken. Leverandørkjeden blir fort lederne som er helt gjennom- kompleks og uoversiktlig, og det tenkte på sitt etiske ansvar og sier seg selv at det nærmest er som i tillegg har orden på alle umulig å utøve direkte kontroll sine kontrollsystemer. «Ledelsen gjennom hele kjeden. Som burde ha visst», sier mange. toppleder kan man bestemme Men selv om ledelsen har all at virksomheten skal stille krav verdens rutiner for å vite, kan til sine underleverandører og det i dagens åpne og globaliserte man kan følge opp med både økonomi oppstå situasjoner der anmeldte og uanmeldte kontrol- ansvaret rammer lederen hardt. ler. Ulike aktører, som media, Lederes stadig mer krevende revisorer og tilsyn som viser en ansvarsposisjon relaterer seg til økende interesse for avvik fra et voksende juridisk ansvar som mål, planer, budsjett, lover og veves tettere sammen med både regler gjør at man som toppleder samfunnsoppdraget og sam- allikevel kan bli stilt til ansvar funnsansvaret til virksomheten for kritikkverdige forhold enkelte og hensynet til virksomhetens aktører mener man burde ha omdømme. Det juridiske ansvaret visst om. Så lenge oppfatninger er omfattende, men uomtvistelig. om toppleders ansvar varierer Dette er et ansvar som lederen blant individer og grupperinger, bare må forholde seg til. Det vil vi alltid ha ledere som får samme gjelder det samfunnsopp- oppleve det nådeløse ansvaret. draget virksomheten er gitt gjen- Hva er det så som driver Gerd-Liv Valla på vei ut fra pressekonferansen der hun annonserte at hun trakk seg som LO-leder etter Yssen-saken. nom sitt formål, konsesjoner, lover denne utviklingen og hva er Unnskyldningen var for sen og for dårlig. og regler og som virksomheten er trendene fremover? forpliktet til å levere. står nedskrevet i lovboken, f.eks. hvert blitt et velkjent begrep. Laraze beskriver i sin bok «On Ser vi derimot på bedriftens Mer fokus på etterlevelse OECDs retningslinjer og FNs Stadig fl ere oppslag i media Apology» at det har vært en samfunnsansvar ogg omdøm- av lover og regler Global Compact. «Straffen» for å kommer som følge av at journa- dobling av offentlige unnskyld- meforvaltning, Begrepet bryte disse reglene er derfor ikke lister har begynt å «grave» etter ninger i mediene over en tiårs er ikke lenger «compliance» fengsel eller bøter, men kan være mulige lovbrudd eller brudd på periode. The Age of Apology ansvaret uom- «Så lenge gjør seg gjel- omdømmetap eller at man som for eksempel etiske retningslin- har blitt et begrep, særlig knyt- tvistelig. Inn- oppfatninger dende i sterkere toppleder må fratre sin stilling. jer eller manglende regnskaps- tet til politiske prosesser. Det holdet i ansvaret grad enn tidli- kontroll. En sak utvikler seg foreligger så vidt jeg vet ikke oppleves av om toppleders gere. Med dette Stadig mer ansvar gjerne til en føljetong hvor vink- noen studier av dette i Norge, mange diffust og ansvar varierer begrepet mener for øverste ledelse lingen av saken fort blir ensidig men jeg synes det er grunn den eneste måten jeg virksomhe- Ansvaret for virksomhetens øver- og media setter dagsorden. Det til å tro at antallet offentlige å konkretisere blant individer tens etterlevelse ste ledelse utvides som et resultat er i og for seg ikke noe nytt i unnskyldninger øker også det på, er å gi og grupperinger, av lover og regler av nye rettslige plikter, som dette. Det jeg derimot opplever her. I næringslivet er det etter ansvaret et egen- i vid forstand, f.eks. Sarbanes Oxley Act, hvor som en endring, er at det i dag hvert tradisjon for å «legge seg defi nert innhold. vil vi alltid ha men vel så viktig ledelsen innestår for riktigheten er et økt fokus fra medias side på fl at», ta ansvar og si unnskyld Dette er allikevel ledere som er korrekt opp- av regnskapsrapportering og at denne type redaksjonelle saker i håp om at mediene glemmer. et område hvor treden i forhold internkontroll virker. Et annet og dermed også et økt antall Valla-saken peker seg ut som et omgivelsene vil oppleve til mer etikkba- eksempel er Eurosox, hvor EUs publiserte saker. eksempel, hvor både tidspunkt eller bedriftens serte normer. revisjons- og regnskapsdirektiv og graden av beklagelse var interessenter det nådeløse Det er særlig er implementert i norsk rett. Økt personfokus hovedtema. har meninger ansvaret.» de etikkbaserte Reglene gjelder for eierstyring, Et resultat av at media setter Så lenge oppfatninger om om hva som bør normene som selskapsledelse, internkontroll og dagsorden i større grad enn tidli- toppleders ansvar varierer blant være bedriftens gjør det vanske- risikostyringssystemer. I tillegg gere, er også et økt personfokus, individer og grupperinger, ansvar. Avviket i forventninger lig, både fordi de endrer seg over opplever øverste ledelse et ansvar og da spesielt på toppleder. Når vil vi alltid ha ledere som vil på dette området kan være rela- tid og fordi aktører i debatten som går ut over egen virksomhet. kritikkverdige forhold avdekkes, oppleve det nådeløse ansvaret. tivt stort og toppleder kan lett bli har ulike oppfatninger om hva Med dette mener jeg f.eks. at det blir toppleder ofte fremhevet På årets Spekterkonferanse stilt til ansvar for forhold som er som er etisk korrekt oppførsel stilles stadig strengere krav til å som den ansvarlige fremfor at den 18. juni ønsker vi derfor å defi nert utenfor virksomhetens fra en ansvarlig leder. Normene følge opp virksomheter som har virksomheten som helhet får belyse noen av de dilemmaene ansvarsområde. for korrekt opptreden i nærings- tilknytning til virksomheten i en negativ omtale. og problemstillingene topple- Bangladesh-saken i Telenor er livet er i stadig endring, og det eller annen form, som dattersel- dere står overfor og hvordan et klassisk eksempel på en sak forventes at toppledere følger skaper, leverandører og samar- Ledere ber om man som toppleder kan forbe- hvor oppfatningene om ansvars- utviklingen. beidspartnere. unnskyldning rede seg og sin organisasjon forholdet har vært mange. Tele- Offentlige unnskyldninger fra på å stå best mulig rustet når nors styreleder Harald Norvik «Soft law» vokser frem Gravejournalistikk og amerikanske næringslivsledere uønskede hendelser dukker uttalte i denne forbindelse at Soft-law er leveregler som økt personfokus og politikere har økt kraftig de opp og det nådeløse ansvaret ledelsen burde ha visst om for- forlanges etterlevet uten at de Gravejournalistikk har etter siste årene. Professor Aaron inntreffer. NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LEDERFOKUS v/Jan Grund: LIV & Kunnskaps organisasjoner krever dilemmaledelse LEDELSE Side 28

Kan tape på samarbeid Interne samarbeidsprosjekter følges gjerne av store ambisjoner, men ofte ender bedriftene opp med dårligere resultater, ikke bedre, viser forskning fra den norske Berkeley-professoren Morten T. Hansen. Bla om!

Møt potensielle kunder innen fornybar energi ansikt til ansikt

www.nerec.no 16 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Norsk ledelsesforsker slår igjennom i USA: – Samarbeid kan skade bedriftene

– Ledere saboterer Nordmannen Morten Morten T. Hansen T. Hansen lanserte seg selv når de hele i mai ledelsesboken ■ Professor ved University of tiden vil ha mer internt «Collaboration», som California, Berkeley, og INSEAD på kort tid har blitt i Frankrike. Var tidligere pro- en bestselger i USA. samarbeid, sier Morten fessor ved Harvard Business T. Hansen, professor ved School. ■ Statsviter fra Universitetet i University of California, Oslo. Har studert ved London Berkeley. Lederne School of Economics og jobbet som konsulent i Boston Con- glemmer at målet ikke sulting Group i London. Var med på å etablere Boston Con- er samarbeidet i seg sulting Group i Skandinavia. selv, men resultatene. Gikk tilbake til akademia, og ble en del av Jim Collins fors- AV ANITA MYKLEMYR kningsteam ved the Stanford [email protected] Graduate School of Business. Forskningen ledet fram til den – Ledere verden over gjør en for dår- kjente ledelsesboken «Built to lig jobb når de skal hente ut syner- last». gieffekter. Mange ledere presterer ■ Doktorgrad om samarbeid langt dårligere enn forventet, sier fra Stanford Graduate School of Morten T. Hansen, nordmannen Business. som er professor ved de prestisje- ■ Ga i mai ut boken «Collabo- tunge universitetene University of ration: How leaders avoid the California, Berkeley og INSEAD i traps, create unity and reap big Frankrike. results». Hansen er den før- Hansen har forsket på samarbeid ste nordmannen som har gitt i 15 år, og har akkurat sluppet ledel- ut bok på forlaget «Harvard sesboken «Collarboration» i USA. I Business Press». Forordet er boken fastslår han at samarbeid på skrevet av Jim Collins, forfat- tvers av avdelinger på sitt beste kan gi teren av bestselgeren «Good spektakulære resultater. Samarbeid to great». som ikke fungerer kan imidlertid være verre enn om man ikke hadde samarbeidet i det hele tatt. Folk has- skjellige enheter. Lederne må jobbe dårlig. Etter å ha forsket mer på Overvurderer gevinsten ter fra møte til møte for å koordinere bedre på tvers av enheter, både for å samarbeid mellom større enheter Årsaken til at så mange samarbeid Etter et intenst utviklings- oppgaver og dele ideer, men altfor lite spare kostnader og for å oppnå krys- og avdelinger, dette dreier seg ikke ikke lykkes er ifølge Hansen at ledere samarbeid mellom designere, blir faktisk gjort. I verste fall ender salg. De må selge fl ere produkter til om samarbeid mellom noen få per- gjøre tre klassiske feil. Den første maskinvare- og programvarefolk samarbeidet med tap. For ledere gjel- kunder de allerede har, og de må få soner i et team, fant han den samme tabben er at de, på samme måte i Apple, kunne Apple-sjef Steve der det dermed å skille de verdifulle fram, ikke bedre, men mer effektiv tendensen i andre selskaper: som ved oppkjøp, har en tendens til Jobs høsten 2001 lansere den bærbare musikkspilleren iPod. samarbeidsprosjektene fra de verdi- innovasjon. Godt samarbeid hand- – Det ser ut til at rundt én tredje- å overvurdere gevinstmulighetene. Siden har det kommet mange løse. Å skille gevinst fra tap. ler om nettopp disse tingene. Om å del av samarbeidsprosjektene fun- Én årsak til dette, er at ledere jevnt ulike modeller – her fra presenta- oppnå mer med mindre ressurser. gerer veldig bra. Én tredjedel får over er mer optimistiske enn pessi- sjonen av en ny versjon av iPod Til Washington Den norske professoren har vært man litt effekt av, men det er helt mistiske. Dermed legger de inn for Nano i september i fjor. I USA er interessen for «Collabora- i fi nansdeparte- marginalt. Den høye estimater på gevinstmulighe- tion» og Hansens forskning på sam- mentet i Wash- siste tredjedelen ter. En annen forklaring er at mange arbeid svært stor. Den amerikanske ington og pre- «Jo mer samarbeid, fungerer imid- ledere ser ut til å ha som norm at næringslivspressen, herunder The sentert funnene lertid elendig, samarbeid har positive konsekven- Economist, Forbes, BusinessWeek sine. Nå er han jo bedre, ser ut til å sier professoren, ser. En tredje forklaring er at de ikke særlig ser i organisasjoner hvor og The Wall Street Journal har gitt invitert tilbake ha blitt en ‘sannhet’ som viser til at har sett nøye nok på kostnadene. ledere løper rundt og mener at alt boken bred omtale. Magasinet CIO for å legge fram dette stemmer samarbeid er bra: Engasjerer du deg Insights har boken som nummer to forskningen sin blant ledere.» godt overens Ignorerer alternativkostnaden ikke i samarbeid, blir du sett på som på listen over anbefalte ledelsesbø- på et seminar for med forskning En annen vanlig feil er at ledere har en dårlig medarbeider. ker våren 2009. 250 seniorledere på oppkjøp, som en tendens til å ignorere alternativ- I en artikkel Morten T. Hansen På telefon fra California sier Mor- fra ulike departementer. har vist at rundt 50-60 prosent av kostnaden, det vil si de pengene har publisert i Harvard Business ten T. Hansen til Ukeavisen Ledelse – Det er stor interesse for å få til oppkjøpene går bra. Resten ender de ikke får inn fordi de prioriterer Review bruker han et samar- at han er godt fornøyd med at boken et forbedret samarbeid på tvers av med å tape verdier. samarbeidsprosjektet. beidsprosjekt i Det Norske Veritas har slått igjennom i USA. Markedet departementene i USA, konstaterer Nyheten om de mange dårlige – I de fl este bedrifter jobber folk som eksempel. Han viser her til for businessbøker er stort, og det nordmannen. samarbeidsprosjektene er tankevek- 100 prosent og vel så det. Skal man at medarbeidere måtte velge bort er ingen selvfølge at man blir lagt kende ettersom samarbeid er avgjø- inn i et samarbeid, må man velge arbeid med IT-prosjekter fordi de merke til i vrimmelen. En tredjedel mislykkes rende for produktutvikling. Ifølge bort noe annet. Deltar man på et var opptatt med et samarbeidspro- – Hvorfor er interessen så stor, Hansen interesse for samarbeid ble Hansen er det sjelden slik at fem internt møte om et samarbeid, betyr sjekt som var rettet inn mot mat- tror du? vekket da han studerte innovasjon dyktige personer sitter sammen i det at man har valgt bort noe annet varebransjen. I eksem- – Det viktigste for ledere i i Silicon Valley. Han oppdaget da en garasje og fi nner opp noe nytt. man skulle ha gjort. Alternativkost- pelet skriver Hansen at næringslivet og det offentlige i USA at samarbeid på tvers av enheter Innovasjon skjer stadig oftere gjen- naden er kostnaden ved å velge bort, IT-prosjektene kunne ha nå er å oppnå høyere effektivitet. De i Hewlett Packard i noen tilfeller nom samarbeid på tvers av enheter forklarer professoren. gitt rundt 25 millioner kan ikke tillate seg den luksusen det fungerte særdeles godt. Men at det i bedrifter. Man får opp nye ideer på At man ikke tar hensyn til alter- dollar i gevinst. (Fiktive er å drive med forskjellige ting i for- i andre tilfeller fungerte fryktelig tvers av det man allerede kan. nativkostnaden, er noe forskerne tall. De reelle tallene fra NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

FOTO: JUSTIN SULLIVAN/SCANPIX

Vellykket samarbeid Sony var et stort selskap. De hadde en tilhørende, nettbasert musikkbutikk. Apple samarbeidet Walkman-divisjonen, og kunne her utvi- Sony lyktes imidlertid ikke med å kle sin egen harddisk for musikkspillere. komme opp med et konsept som kunne seg fram til suksessen De hadde VAIO, som drev med compu- true Apples iPod- og iTunes-suksess, og iPod. Konkurrenten tere. De hadde Sony Music, og visste i 2007 ble Sonys musikkbutikk på nett, dermed en hel del om musikkbransjen. Connect, lagt ned. Sony slet med interne Og de hadde Sony Electronics, som Én av årsakene til at Sony ikke lyktes, kunne utvikle batterier. var interne samarbeidsproblemer, skri- samarbeidsproblemer, ver professor Morten T. Hansen i boken Sony la ned Connect «Collaboration». Den sterke, interne og ble hengende etter. Sony hadde med andre ord alle bitene konkurransekulturen i Sony gjorde at Sony er selskapet som i sin tid fant opp som skulle til for å komme med et enheter fra de ulike verdenshjørnene den bærbare musikkspilleren. Den klas- knusende motangrep mot Apples hadde vanskelig for å samarbeide tett. siske Walkman, den fi rkantede kassett- musikksatsing. iPod, med programva- Noen enheter endte til og med opp med spilleren med høretelefoner som man ren iTunes, var i starten kun rettet inn å utvikle konkurrerende produkter. bar i snor rundt halsen, kom i 1979. mot datamaskiner. Den internettbaserte Mannen som ledet Sonys første Sony solgte i årenes løp 200 millioner musikkbutikken der man kunne laste motangrep mot iPod, Howard Stringer, av Walkman, og hadde alle muligheter ned musikk var ennå ikke utviklet. Sony er blitt toppsjef i selskapet. Han jobber til å konkurrere med Apple når det kom hadde med andre ord tid nok til å utvi- nå for å stimulere til mer samarbeid på til digitale, bærbare musikkspillere. kle en konkurrerende musikkspiller med tvers av enhetene i selskapet.

Kommuniser direkte og gjør forretning med aktører innen fornybar energi

www.nerec.no 18 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Luk ut de dårlige samarbeidsprosjektene Skill gode interne samarbeidsprosjekter fra de dårlige ved å vurdere følgende faktorer:

1. Gevinstmuligheter 2. Alternativkostnad 3. Samarbeidskostnader Ta utgangspunkt i estimert ■ Hvor mye penger vil samarbei- ■ Hvor mye penger sitter vi igjen med ved å investere i ■ Hvor mye penger vil vi tape på grunn gevinst, trekk deretter det generere hvis det gjennom- dette samarbeidsprosjektet istedenfor andre prosjekter? av samarbeidsproblemer? fra alternativkostnad og føres effektivt? (Kontantstrøm) ■ Husk: Ledere lar ofte være å vurdere de mulighe- ■ Husk: Det er vanskelig å få folk til å samarbeidskostnad. Er ■ Husk: Svært mange ledere tene de går glipp av når de binder ressurser til ett pro- samarbeide effektivt. Det kan være mot- «samarbeidspremien» positiv? og selskaper overvurderer de sjekt. De kan overse prosjekter som ikke krever samar- vilje mot å dele ressurser og kunder. Folk ■ Hvis ja: Kjør i gang samarbeids- økonomiske effektene av sam- beid, men som har et større potensial. vegrer seg for å ta på seg ekstra jobb hvis prosjektet. arbeid. ■ Eksempel: Det Norske Veritas satte i gang et sam- det gir lite anerkjennelse/belønning. De ■ Hvis nei: La det være. ■ Eksempel: Daimler kjøpte arbeidsprosjekt som skulle gi økt kryssalg til matvare- involverte prioriterer ikke prosjektet like Chrysler for 36 milliarder dollar bransjen. De beregnet hvor mye de trodde de ville tjene, høyt. i 1998. De klarte imidlertid ikke men unnlot å beregne hvor mye de tapte på at medarbei- ■ Eksempel: Intern konkurranse om å ta ut de planlagte synergief- dere som var involvert i matvareprosjektet ikke hadde tid kunder kan føre til reduksjon i det plan- Kilde: «When Internal Collaboration Is Bad for Your Company» fektene. I 2007 ble 80 prosent av til å gjennomføre potensielle prosjekter som involverte lagte kryssalget. Dette fordi medarbeidere av Morten T. Hansen, Harvard Chrysler solgt for 1 milliard dollar.r. IT-avdelingen – prosjekter med mer driv og penger i. holder kundeinformasjon for seg selv. Business Review, april 2009.

Det Norske Veritas er kon- fi densielle. Red. anm.) I eksempelet kostet med andre ord samarbeidet om matprosjektet 25 millioner dollar i tapte muligheter.

Undervurderer kostnadene En tredje feil ledere gjerne gjør når de vurderer samarbeid, er at de undervurderer samarbeids- kostnadene. De tar for gitt at folk vil samarbeide godt. Realiteten er imidlertid at det ofte ikke skjer. Det er ikke gitt at folk har så stor tillit til sine samarbeidspartnere at de ønsker å dele ressurser eller kundekontakter med dem. Hvis målet med samarbeid er kryssalg, vil den typen tilbakeholdenhet koste i form av tapte inntekter. Hvis en medarbeider ikke vil ut med kundekontaktene sine i et bestemt selskap, kan det bety 1 million dollar i mindre kryssalg til dette selskapet. Dette er rene samarbeidskostnader. – Å beregne den typen kostna- der, er en oppgave for lederen. Det er lite sannsynlig at medarbeiderne vil innrømme at de ikke vil samar- beide i et møte, sier Hansen. Andre utfordringer er at folk er lite villige til å ta på seg ekstra arbeid hvis det ikke gir belønning i form av penger eller anerkjen- nelse. Folk kan også prioritere pro- sjektet ulikt. Noen bruker all sin tid på prosjektet. Andre prioriterer Samarbeidsbarrierer oppgaver i egen avdeling. dene. Store oljeselskaper bruker opp en formening om hvilke sam- forbindelse med forskningen sin. mye tid på å vurdere prosjekter, arbeidsbarrierer (se faktarute) man Alt i alt har rundt 200 bedrifter ■ Dette-er-ikke-funnet- Beregne lønnsomhet men også i mindre bedrifter vil jeg støter på i egen organisasjon. Trinn vært involvert. Den viktigste lær- opp-her-barrieren I artikkelen i Harvard Business anbefale lederne å gjøre følgende tre blir å utarbeide belønnings- og dommen er at det er tid for å ta livet Folk er ikke villige til å søke hjelp Review har Morten T. Hansen øvelse: Hvis vi ikke setter i gang evalueringssystemer som fremmer av en av mytene om samarbeid. hos andre. beregnet «samarbeidspremien» i dette samarbeidet, samarbeid. – Jo, mer samarbeid, jo bedre, ■ Innhegningsbarrieren Det Norske Veritas´ matprosjekt. hva vil vi da bruke I tillegg til å ser ut til å ha blitt en «sannhet» Folk hegner om sitt, og er ikke Professoren presisere at dette ikke tiden på? Hvor mye «Hvor mye belønne folk for blant ledere. Men det er ikke villige til å hjelpe andre. er reelle tall fra Veritas, men teore- penger kan vi få inn penger kan vi få å nå individu- slik at mer samarbeid gir bedre ■ Søkebarrieren tiske anslag han selv har gjort. hvis vi heller gjør elle mål, anbe- resultater. Samarbeid fører ofte Folk er ikke i stand til å fi nne det I artikkelen setter han imid- noe annet? Selv om inn hvis vi heller faler Hansen å til dårlige resultater. Det viktige de leter etter. lertid den potensielle gevinsten man bare bruker gjør noe annet?» sette opp noen er å skape riktig type samarbeid, ■ Overføringsbarrieren ved matprosjektet til 40 millioner ti minutter, så er samarbeids- og velge bort de dårlige samar- FolkFolk er ikke dollar. Deretter trekker han fra det en viktig øvelse mål: beidsprosjektene, sier i stansta d til å alternativkostnaden fra det tapte i å vurdere ulike – Man må Hansen, som innrømmer jojobbeb med folk IT-prosjektet, som han setter til 25 muligheter opp mot hverandre. Tid belønne folk som får til begge at en av årsakene til at de ikke kjenner millioner dollar. Til slutt trekker er den viktigste ressursen man har, deler, rekruttere folk som får til mange ledere jakter ukri- godt.god han fra samarbeidskostnadene, særlig i mindre bedrifter. begge deler og sparke folk som tisk på mer samarbeid,, Kilde: som er satt til 20 millioner dollar. ikke får til begge deler. Når det er at dette er et budskapp «C«Collaboration. «Samarbeidspremien» Hansen Hvor er barrierene? gjelder lederne, så bør de sette seg forfattere av ledelseslittera-a- How leaders kommer opp med, er da ikke en Når man skal vurdere et samar- fl ere overordnede mål som går tur har pushet ut til lederee avoid the potensiell samarbeidsgevinst på beid, anbefaler Hansen at man på tvers av enheter. Det er altfor i lang tid. traps, create unity,un and reap 40 millioner dollar, men et poten- starter med å anslå hva slags mange som bare setter mål for de Morten T. Hansens målål big results.» sielt tap på 5 millioner dollar. synergieffekter samarbeidet kan enkelte enhetene. med boken «Collaboration»n» – Dette er teoretiske anslag. Er det gi. Fører det til innovasjon? Økt er at organisasjoner skal opp-p- mulig å gjøre den typen beregninger kryssalg? Eller kostnadsbesparel- For mye samarbeid muntres til samarbeid bareare i praksis? ser? Fokuser så på det området Personlig har Morten T. Han- når dette vil gi bedre resul-ul- – Alternativkostnaden er enklere hvor synergieffektene er størst. sen vært i kontakt med rundt 80 tater enn når de jobber hverver å beregne enn samarbeidskostna- Det neste steget er å gjøre seg bedrifter, herunder fl ere norske, i for seg. NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 Toppsjef Henrik Madsen i Det Norske Veritas:

Satser på samarbeidFOTO: VERITAS Det Norske Veritas slet med interne samarbeids- problemer da de skulle inn i nye markeder i matvare- bransjen. Like fullt inngår internt samarbeid som en viktig del av selskapets fremtidige strategi. AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

Da den såkalte «kugalskapen» brøt ut i England på nittitallet, kom også diskusjonene om dyresykdommen kunne smitte mennesker gjennom kjøtt. Panikken bredte seg i matva- rebransjen, som så hvor sårbare de var for denne typen uforutsette hendelser. For Det Norske Veritas åpenbarte det seg imidlertid en forretningsmu- lighet. Selskapet hadde lang erfaring med å levere tjenester innenfor risi- kohåndtering, og var godt posisjo- nert for å hjelpe matvarebransjen med å bedre matvaresikkerheten. For å utvikle tjenester til matvare- bransjen, ble det derfor i 2002 satt i gang et internt samarbeidsprosjekt bestående av eksperter fra sertifi se- ring samt eksperter fra området risi- Konsernsjefen i Det Norske Veritas har uttalt at han bruker 20 prosent av tiden sin på å fremme samarbeid. kokartlegging. Professor Morten T. Hansen har studert samarbeidspro- sjektet, og mistilliten enhetene imel- arbeid inn i selskapets strategi. skal sette opp konkrete samarbeids- sikkerhetstjenester fra IT-enheten sjektet, og bruker det som eksempel lom økte da de forsøkte å bygge opp For å få til dette, har han blant mål i tillegg til individuelle mål for inn til eksisterende kunder i ener- i Harvard Business Review-artikke- en felles kundebase. Folk forsøkte å annet omorganisert selskapet slik enhetene. Målet er også at medar- gisektoren og maritim sektor. Dette len «When Internal Collaboration Is beskytte kundene sine, og dermed at det er blitt mindre desentralisert. beidere i større grad skal jobbe for er samarbeidsmuligheter selskapet Bad for Your Company». ble også mulighetene for kryssalg Selskapet bruker ulike avdelinger, er i ferd med å utnytte. redusert, skriver Morten T. Hansen. ikke professor og derigjennom Beskyttet kundene sine Professoren konkluderer med at Hansens metode «Vi har lært at bli bedre kjent Satser på mat Ambisjonene var store, og gevin- kostnadene ved dette samarbeids- for beregning av med selskapet. Morten T. Hansen skriver i Harvard stene skulle blant annet hentes ut prosjektet ble større enn inntektene. alternativkostnad samarbeid kan – Vi har lært Business Review at Det Norske Veri- ved å kombinere kundebaser fra Samarbeidsproblemene kostet. og samarbeids- være vanskelig.» at samarbeid kan tas ga opp samarbeidsprosjektet inn ulike enheter i Det Norske Veritas. Samtidig stjal samarbeidsprosjektet premie (se hoved- være vanskelig. mot matvarebransjen. Det Norske Ifølge Morten T. Hansen klarte tid fra andre mulige prosjekter som artikkel), men nye Det krever incen- Veritas opplyser imidlertid at mat- imidlertid ikke selskapet å oppnå de kunne gitt bedre gevinst. muligheter for kryssalg er vurdert tiver og en organisasjonsstruktur varebransjen fortsatt er et viktig forventede resultatene eksempelvis og prioritert. Madsen skal ha pluk- som er tilpasset formålet. Målet er satsingsområde for selskapet. i Storbritannia, et land hvor selska- Samarbeid som strategi ket ledere til ledergruppa blant for øvrig ikke mest mulig samar- – Vi fi kk ikke den veksten vi så pet hadde gode kontakter fra før. Henrik Madsen, tidligere sjef for annet ut fra deres evne til samar- beid, men best mulig samarbeid, for oss ved første forsøk, men vi En av årsakene til at prosjektet sertifi seringsdivisjonen i Det Nor- beid. Det er videre blitt iverksatt en sier Tore Høifødt, kommunika- har ikke gitt opp. Vi satser inn mot ikke gikk som forventet, var interne ske Veritas, ble toppsjef i selskapet rekke tiltak for å få medarbeidere og sjonsdirektør i Det Norske Veritas matvaresektoren, og har en rekke samarbeidsproblemer. Noen medar- i 2006. Han hadde stor tro på at ledere til å se muligheter på tvers til Ukeavisen Ledelse. Han opplyser store, internasjonale kunder på beidere prioriterte heller prosjekter internt samarbeid kan gi nye for- av bedriften. Felles kundehåndte- at selskapet ser store forretnings- kundelisten. Herunder Nestle og i egen avdeling enn samarbeidspro- retningsmuligheter, og bakte sam- ringssystemer er på plass. Ledere muligheter i å selge ekspertise og Kraft Foods, sier Tore Høifødt.

Presenter nye produkter og tjenester til et internasjonalt publikum innen fornybar energi

www.nerec.no 20 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ORDFØREREN: DESIGNBYRÅET: LEDERUTFORDRINGEN «Folk i Båtsfjord vil «Fikk helt vondt i Konsernsjef i Posten, Dag Mejdell, har en beholde det gamle magen da jeg så den postkontoret.» nye logoen til Posten.» tøff jobb foran seg. Han skal vinne den økte Frank Bakke Jensen Line Støtvig Ordfører i Båtsfjord kommune Daglig leder i designbyrået konkurransen om posten vi sender og forholde Tangram design seg til at folk snart slutter å skrive brev.

Mister monopolet

m kort tid oppheves Postsjefen tar imot i det høye, grå landemer- vannet år blir trolig også eneretten til brevene våre ket av et bygg som skapte furore da det ble reist på borte. På mange måter en tid for en passende sorti Postens monopol. Da 70-tallet. Vi er rett bak skinnegangene til NSB, et skulle man tro? risikerer det røde norske annet selskap som også stadig må tåle pepper fordi O tjenestene er for dårlige. Redefi nerer postbehovet posthornet å bli borte i utenlandske – For de har vel vært for dårlige? Jula for tre år – Det er riktig at Posten ikke har pålegg om å opp- budselskaper som rusjer innover siden husker de fl este av oss som ferien da julepre- rettholde omsetningen, men muligheten vår er å sangene og julekortene ikke kom fram. bygge fl ere tjenester rundt Postens unike nettverk. grensen. Samtidig sender folk – Ja, huff, det var forferdelig, litt av en start for meg. Det vi gjør, er å redefi nere virksomheten, ved å mindre og mindre brev. Helt grusomt, sier Mejdell, som selv verken bruker «Muligheten tilpasse oss folks behov. Vi utvider til netthandel, postuniform, har katt på kontoret eller noen annen vår er å mer gods og bedriftstjenester, og vi satser voldsomt slags likhet med tegneseriehelten Postman Pat. innen logistikk og datatjenester, sier Mejdell. AV ELISABETH LUND bygge fl ere På tre og et halvt år har Mejdell selv gjort mange [email protected] Fra sprengstoff til Posten storhandler. Han har investert i utvidelser og opp- Dag Mejdell kom som den rene eksplosjonen fra tjenester kjøp av diverse post-, logistikk- og IT- selskaper for Konsernsjef Dag Mejdell i Posten har en gedigen sprengstoffbedriften Dyno for tre og et halvt år rundt fem milliarder kroner. Størstedelen er i Sverige, der utfordring. Han må forholde seg til at vi snart slutter siden. Da han ble spurt om å ta jobben i statssel- det norske postselskapet nå dekker mer enn halve å skrive brev, samtidig som målet hans er å opprett- skapet, var han først svært lite lysten. Postens landet. Visjonen er å bli størst i Norden – og selv- holde virksomheten eller helst øke den. Han skal – Posten? Hva er vel det, ikke så veldig spennende unike nett- følgelig holde den ledende posisjonen i Norge når også takle konkurransen som kommer for fullt når greier, husker jeg at jeg tenkte. Men så forsto jeg at liberaliseringen skjer. monopolet forsvinner. jeg kunne ta over Norges største arbeidsplass, som i verk.» – Det er ikke mange som skriver brev lenger, det tillegg sto foran enorme utfordringer og muligheter. Knallhard konkurransemann er vår aller største utfordring. Det sier konsernsjef Da ble det straks mer spennende, mimrer Mejdell. – Hvordan har du tenkte å klare det? Dag Mejdell i Posten. Og som tenkt så gjort. I hans tid i postens tjeneste – Ved å bli den mest kostnadseffektive, samtidig Det er fredag, i Postgirobygget i Oslo sentrum har postkontorer blitt borte og postansatte sagt opp i som vi skal være raskest og best, sier Mejdell, og har Mejdell akkurat avsluttet et nettmøte der lan- tusentalls. Post i butikk er det nye mantraet, Bring mener det er mulig fordi de har infrastrukturen på dets 25.000 postansatte er invitert til å delta med er navnet på alle nye bedriftstjenester, og grønn- plass og kjenner landet etter 363 års virke. I tillegg ris og ros. Med navn, eller anonymt. Mejdell svarer kledte bud raser rundt på tidsriktige sykler. har de lenge hatt et lønnsomhetskrav over seg som så godt han kan. Postmonopolet er delvis opphevet, og om hal- har gjort dem konkurranseorientert så det holder. NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 OPPASSEREN: TILLITSVALGTE: ANALYSE: Dag Mejdell «Dag Mejdell gjør en «Vi må la teknologien ta utmerket jobb. Han vil klare over i Posten, selv om STERKE SIDER MULIGHETER + ■ Lyttende, ? ■ Ta over Nordens seg fl ott i økt konkurranse.» folk blir sagt opp.» samarbeidsvillig postmarked ■ Fokusert ■ E-handelsvinner Willy Jensen Judith Olafsen ■ Sporty ■ Flere ben å stå påt Direktør i Post-og Teletilsynet Tillitsvalgt i styret fra Nordland Post- og Kommunikasjonsforbund SVAKHETER TRUSLER ■ Kjøper for mye? ! ■ Ingen skriver brev ■ ■ FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Glad i reklamepenger Utlendinger tar over posten ■ Krav om burka

ifølge direktør Willy Olsen i Post- og teletilsynet er tarmoperasjon på mormonersykehuset i Salt lake det ingen grunn til å tro at mange står klar til å kaste City. Jeg legger meg nok ikke ned uten videre, sier seg over disse områdene. Han tror Mejdell og Posten han, og medgir at joggeskoene er i fl ittig bruk og at vil klare seg bra i den kommende konkurransen. han liker veldig godt å holde seg i form. – Dag Mejdell gjør en utmerket jobb. Det er svært Når det gjelder jobben, mener han det er viktig at høy kvalitet på tjenestene hans, 90 prosent av befolk- Posten som landets største arbeidsgiver, og med 70 ningen får brev på dagen, det er unikt i europeisk nasjoner representert, må ta samfunnsansvar. sammenheng, sier Olsen. – Det er viktig at folk er friske, både fordi utgiftene går ned og fordi Nei til postbutikk det er uttrykk for at de trives. Ikke alle er like glad for at post- «Vi markedsfører kontorene skal vekk og tjenestene oss i hele Norden, Hukdoer fremstå i butikk sammen med Han slår gjerne et slag for at man melk og brød. dersom vi hadde tar positivt vare på mangfoldet, for – Folk i Båtsfjord vil ha postkon- fortsatt med å eksempel er Posten svært liberal toret sitt, sier ordfører i Båtsfjord, overfor andre kulturer og religio- Frank Bakke Jensen. Dessuten er kalle oss Posten, ner. De har bygget egne bønnerom de redd for at arbeidsplasser skal gå ville svenskene for muslimer og egne ”hukdoer” til tapt. Han sier befolkningen i den de som ikke vil bruke norske toalet- lille fi nnmarkskommunen opple- trodd at de fort- ter. På terminalen på Alnabru er 25 ver at posten kan komme sent fordi satt ble betjent prosent av lederne innvandrere. den blir liggende et sted på veien, Det er heller ingen regler mot men at det er stor tilfredshet med av den svenske bruk av hijab, turban eller andre den servicen postfunksjonærene i posten.» religiøse hodeplagg. Burka er deri- Båtsfjord gir. mot ikke anbefalt på terminalene fordi den kan sette seg fast og bli Ny dyr image en fare for sikkerheten. Mejdell har også sørget for at Posten fremstår med – Må vi regne med å bli ekspedert av en kvinne i helt nytt ytre. Han har brukt over 200 millioner burka på postkontoret? kroner på å bygge opp en ny image, der Posten skal Mejdell er først taus, så sier han at det ikke har stå for de tradisjonelle posttjenestene, mens Bring vært noen spørsmål, men at de også må tenke på er navnet på alt det andre nye. Nye logoer er laget hvordan kundene vil oppfatte det. og posthornet og rødt og gullskrift er kraftig ned- – Folk vil vel se hvem de snakker med, sier tonet. han. – Jeg får helt vondt i magen når jeg ser de nye logoene og den nye imagen. Jeg kan kanskje forstå Miljøsykler og reklame at man må tilpasse seg i utlandet. Men det blir helt Transportnæringen slipper årlig ut fi re millioner Vi forandrer stil og utvider virksomheten, sier galt når man fjerner det historiske posthornet med tonn CO2. Mejdell sier han vil få ned utslippene, og konsernsjef i Posten. Her fra lanseringen av ny sin 350 år lange historie og fremstår som et helt ordi- har startet med å lære postbudene å kjøre ordentlig. logo og den nye merkevaren Bring i september nært selskap. Det sier daglig leder av designbyrået Da sparer man fem-ti prosent eksos. En annen ting i fjor, på taket til Posthuset i Oslo. Tangram Design, Line Støtvig. er el-mopeder og fi rehjulsmopeder, samt mye større Hun sier det er nødvendig å bruke penger på å bruk av sykler. tilpasse seg nye situasjoner, men at det å fjerne seg Samtidig er Posten med i konkurransen om å fra den gamle historien få alle reklameforsendelsene til folks postkasser og Med Mejdell har Posten tatt skrittet vekk fra ble helt feil. bidrar dermed til tonnevis med papir som mer eller brevfokuset og over på andre tjenester. De har Dag Mejdell (52) – Vi markedsfører mindre går rett i søppelbøtta. spesialisert seg innen logistikk, og bygger nå en ■ Stilling: Konsernsjef i Posten fra januar 2006. oss i hele Norden, der- – Dette er vel ikke miljøvennlig? hypermoderne stor postterminal på Lørenskog, en ■ Karrière: Ansatt i Dyno Industrier siden som vi hadde fortsatt – Næringslivet har behov for å reklamere, og det teknologisk avansert Bring-terminal på Berger, og 1981, blant annet som finansdirektør, konsern- med å kalle oss Posten, gjør de i aviser, blader og gjennom reklameforsen- planlegger et gigantisk godshåndteringsanlegg nær direktør og som konsernsjef fra 1997 til selska- ville svenskene trodd at delser. Vi er distributører på lik linje med avisene. jernbanen på Alnabru. IKEA er deres største kunde, pet ble kjøpt opp. Deretter konsernsjef i Dyno de fortsatt ble betjent av Dessuten kan alle reservere seg mot reklamen. Det med alle forsendelsene det innebærer. Nobel ASA i perioden 2000-2005. den svenske posten, og respekterer vi, det gjør ikke alle andre. I fjor tjente – Hva med det ulønnsomme utkant-Norge. Risikerer ■ Utdannelse: Siviløkonom fra Handels- det gjør de jo ikke. Jeg han 1,8 mrd.kr. på reklamen. de å bli uten post når postloven som pålegger dere å sørge høyskolen i Bergen synes det ble bra, jeg, for at alle får post også oppheves? ■ Tillitsverv: Styremedlem Industri Kapital sier Mejdell. Lyttende – Jeg tror ikke noen av konkurrentene vil se Industrial Advisory Board, styremedlem DSI Mejdell sier han lytter til andre og liker å tvile seg områdene som interessante. Det er fullt mulig å GmbH, styremedlem Arbeidsgiverforeningen Aldri syk frem til de riktige beslutningene. Han er svært opprettholde et like godt posttilbud i et åpent mar- Spekter. Mejdell har ikke bare godt orientert om den minste lille postavkrok, og ked. Men dette er først og fremst en politisk beslut- gjort seg synlig i post- besøker jevnlig mange av landets postkontorer. ning, å sørge for at ulønnsomme områder får sin kretser ved sin knall- Han medgir at det er trist med alle nedleggelsene, post. harde investeringsprofi l i nordisk sammenheng. men har samtidig erfart at postkontorene er i sta- – Hvordan står du på overfor eieren, samferdselsmi- – Da jeg begynte i Posten, var det altfor få som var dig mindre bruk og at en butikk kan være like nister Navarsete? opptatt av helse, miljø og sikkerhet, HMS. Det var godt egnet. – Min jobb er å legge fram fakta best mulig, så ganske oppsiktsvekkende. Jeg kom selv fra et sted – Han er en god leder, vi har et godt samarbeid blir det opp til politikerne å beslutte. hvor det sto i høysetet, og jeg så det som en prioritert med han. Han er fl ink til å lytte, og han reiser mye lederoppgave å gjøre en innsats her, sier Mejdell. rundt. Han setter HMS høyt på dagsordenen, har Ulønnsomme Nord-Norge For noen år siden var sykefraværet i Posten blant fått ned sykefraværet og det er veldig bra, sier Judith Ved revidert budsjett i år fi kk Posten tilført 518 milli- landets høyeste med 11 prosent, i dag er det redu- Olafsen, tillitsvalgt i styret fra Nordland Post og oner kroner for ulønnsomme posttjenester. Behovet sert til sju prosent. Mejdell er ganske fornøyd, selv Kommunikasjonsforbund. for statlig kjøp i årene fremover antas å øke som om ingen vil komme ned på hans personlige sta- – Vi er som tillitsvalgte kritisk til alle rasjonali- følge av den teknologiske utviklingen. tistikk. seringene, men innføring av ny teknologi og mer Hvorvidt den ulønnsomme distriktsposten er – Jeg har fem eller seks fraværsdager på 28 år. maskiner er en naturlig utvikling vi forholder oss interessant for andre selskaper, er for tidlig å si. Men Det var en ganske kraftig infl uensa og en blind- til, sier hun. 22 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Store sjefer er store markedsførere De beste sjefene vet hva som skal til godt selskap og et en stor merkevare er to De ser på hver eneste beslutning, stor eller sider av samme sak. liten, og spør seg om den vil støtte eller for å få et selskap til å blomstre. Og klarer toppsjefer å jobbe mot et høyere undergrave organisasjonens kjernemål. mål med mening i, slik Jobs gjør det når han Når Apple-sjef Steve Jobs går på scenen for jobber for enkel teknologi med god design, ■ All merkevarebygging gjenspeiler menin- å presentere nye produkter dekkes det av gagner det både selskapet og merkevaren. gen med fi rmaet. nyhetsmedier verden over. Han har dette Ifølge Rushing bygger store sjefer organisa- De snakker om meningen med selskapet som karakteriserer store sjoner og merkevarer etter tre prinsipper: med kreativitet og kraft, slik at alle kan sjefer, skriver Haley forstå. De jobber for å knytte seg opp mot Rushing konsern- ■ De har forretningsmodeller som handler kunder og brukere slik at disse kan spre direktør i Pur- om å gjøre en forskjell. budskapet videre. Og dét gjør de hvis selska- pose Institute Lederen tror på dette, og dedikerer seg fullt pet gir dem noe av virkelig verdi. Ledere som i et innlegg og helt til dette. De klarer også å få entusias- ikke ønsker å utgjøre en forskjell, og ikke har hos forbes. men og driven til å smitte over på medarbei- merkevarer som ikke spiller en unik rolle, vil com: Jobs derne. ikke klare det. Og ingen vil savne dem, har forstått Haley Rushing er medforfatter av boken: at det å ■ De vet at oppgave nummer én er å bygge, «It’s Not What You Sell, It’s What You Stand bygge et pleie og opprettholde organisasjonen kjerne- For: Why Every Extraordinary Business Is stort og verdier og mening. Driven by Purpose.» REKRUTTERINGSGUIDEN Har du behov for ny leder i 2009? Rekruttere fra Europa? Jeg har jobbet med lederrekruttering og Executive Search // NAV EURES hjelper deg siden 1992. Ta direkte kontakt med meg for nærmere Mer informasjon på www.eures.no rådgivning innen rekruttering. John Endsjø, Senior Executive Search Consultant Mobil: 905 666 71 – E-post: [email protected]

TRANSEARCH Norway har rekruttert ledere og nøkkelpersoner siden 1987. Tel: 215 20 215 – E-post: [email protected] 52 offices in 34 countries www.transearch.no

Hvorfor Adecco Select? Executive Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. markedet. Vil du vite mer? Ring 04321. Les mer på manpowerprofessional.no

Du fi nner oss med kontorer i Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand adecco.no/select - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

www.bjerkeluther.no

Annonserer du i DN, er sjansen større Hovedkontor På jakt etter nye for å fi nne de gode kandidatene. De Buskerud: Hønefoss fl este av våre lesere har utdanning mennesker? på universitetsnivå – og 41% har en Våre lokale kontorer ledende stilling. Ring vår annonse- Akershus/Oslo: Søk der du fi nner Nittedal avdeling på 22 00 10 75. Bærum Kilde: TNS Galllup, Forbruker & Media 08/2 Oppland: interesserte som Gjøvik Hedmark: også er kvalifi serte. Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 Ledelse viktigere Emosjonelle faktorer, som samfunnsansvar, betyr mindre for bedrifters omdømme enn før, viser dansk undersøkelse. Ledelse blir viktigere.

FOTO: LEGO Lego topper årets omdøm- memåling fra Reputation Institute i Danmark. Lego er ett av få selskaper som gjør det bedre i år enn i fjor. På de neste plassene kommer Novo, Danfoss og Vestas, melder epn.dk. Årets analyse viser at danskene er mest opptatt av at virksomhetene leve- Lego har bedret sitt rer produkter og service omdømme fra i fjor av høy kvalitet. Dette er blitt viktigere i 2009 enn det var å sette klar retning for virksomhe- i 2008. Å gjøre det dårlig økono- ten er blitt viktigere for omdøm- misk slår mer ut i negativ retning met enn det var tidligere. enn tidligere. Emosjonelle faktorer, - Dette kan være et uttrykk for som samfunnsansvar er fremdeles at danskene ønsker at bedriften viktig, men ser i disse fi nanskriseti- skal ha et ansikt. Et ansikt man kan der ut til å betyr mindre for et godt sette sin lit til, og som står inne omdømme enn før. for virksomhetens handlinger, sier Når det gjelder ledelse, så viser Kristian Andersen, seniorkonsulent undersøkelsen at lederes evne til ved Reputation Institute til epn.dk. Bli utstiller og promoter Andregangsintervjuet din virksomhet til aktører Dette intervjuet skiller seg fra konkurranseforhold. Når du intervjues innen fornybar energi første runde. Vær forberedt. for andre gang, vis at du vet noe om den aktuelle avdelingen. Finn informa- Å bli innkalt til andregangsintervju sjon på selskapets hjemmesider, søk betyr ikke at kandidaten har fått job- opp informasjon om nøkkelpersoner Ledende europeiske bedrifter inviteres herved ben. Utfallet avhenger helt av hva på Google og LinkedIn. Forbes.com til å stille ut og promotere sin virksomhet på slags inntrykk vedkommende gjør. skriver også at det kan være lurt å Mens første runde gjerne brukes til spørre personalavdelingen hvorfor North European Renewable Energy Convention å få en overordnet oversikt og sile ut stillingen er utlyst. Ekspanderer Oslo 7.-8. oktober 2009 folk, er andregangsintervjuet ofte et selskapet? Har den som hadde jobben dybdeintervju. før sluttet eller blitt forfremmet? Bruk Søker du jobb, og dét i en større kunnskapen til å velge ut hva du vil Kongressen blir en unik blanding av utstilling, konferanse organisasjon, har du antagelig møtt snakke om i intervjuet. og sosiale arrangementer. På utstillingen møter du de folk fra personalavdelingen og/eller viktigste aktørene i industrien. folk fra et rekrutteringsfi rma i første Still spørsmål Representanter fra solenergi, vindkraft, vannkraft, runde. I andre runde møter du sann- Vis din forståelse av selskapet og synligvis ledere høyere opp i hierar- avdelingen gjennom å stille smarte tidevannskraft, bølgekraft, bioenergi, CCS, bio-drivstoff kiet, både i og utenfor den avdelingen spørsmål. Andre spørsmål enn dem og geotermisk energi vil være til stede. Du får anledning du søker deg til. Noen ganger kan du du stilte på førstegangsintervjuet. til å komme i direkte dialog med både forskere, også bli introdusert for folk du kan Spørsmålene du stiller former deres komme til å jobbe i team med. inntrykk av deg, men dette handler leverandører, prosjektledere, investorer og politikere Nettstedet forbes.com gir blant også om at du skal bli kjent med dem engasjert i fornybar energi. annet følgende tips til andregangsin- og fi nne ut om selskapet passer deg. tervjuet: Ikke vær for selvsikker Vårt mål er å gi samtlige deltagere mulighet for å lære, Fortell om tidligere Du har ikke fått jobben selv om du er handle og vokse som resultat av å ha deltatt på NEREC. prestasjoner kalt inn til andregangsintervju. Ikke Forbered noen historier om ting framstå som overivrig eller desperat. Bestill din stand i dag! du har gjort i din forrige jobb som Vær seriøs, rolig og balansert, råder demonstrerer hva du kan. Historiene Forbes. For å registrere deg, gå til www.nerec.no. Du kan også bør handle om hvordan du nådde, ringe oss på 66 93 91 00 eller sende mail til [email protected]. eventuelt overgikk, mål og utfordrin- Vær direkte i svarene ger. Ha som mål å fortelle hva slags Prøv å gjør svarene dine klare og kon- type bidragsyter du kommer til å være. sise. Ikke snakk deg ut på viddene.

Skaff deg kunnskap Vil du passe inn? om avdelingen Folk du møter i andre runde kan være I første intervjurunde bør du ha fått potensielle kolleger. Ikke vær redd for fram at du har satt deg inn i selskapet å småprate når det passer. Folk anset- og bransjen, herunder visjoner og ter folk de liker. www.nerec.no

Organisor: Co-organisors:

In cooperation with: 24 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØRS omPØR råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Advokatene rede- gjør om plikter for MNA ANS både arbeidsgiver Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen og arbeidstaker i forbindelse med at Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler ferieloven ble endret Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no 1. januar 2009.

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Kontaktpersoner: Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

haavind vs Advokatfi rmaet Haavind Vislie fi nnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet vislie blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Les mer på haavind.no

Løsninger fi nnes.

ved ferieavviklingen. Dersom ferien ikke Advokatene svarer på spørsmål tas ut blir feriepengene ikke utbetalt. om plikt til å være tilgjegelig for Ferieloven Det er unntak for plikten til å over- arbeidsgiver ved betalt lunsj. Spørsmål: Jeg startet min jobb i en føre ferie dersom ferie ikke har vært kommune i august 2008. Var i full jobb avviklet grunnet sykdom eller foreldre- et annet sted før det. Jeg har ikke tjent permisjon. Arbeidstaker har bare plikt opp full ferie på mitt nye arbeidssted, til å avvikle ferie i den grad denne har og ønsker bare å ta ut de dagene hvor opparbeidet seg rett til feriepenger. Det jeg får betalt fri. Jeg har en lederjobb er således ikke plikt til å ta ferie, der- og mye overtid som jeg ønsker å avspa- som arbeidstaker ikke får betalt under sere. Det er lov å avspasere inntil 24 ferien. For arbeidstakere som kommer dager per år. Ferie og av- spasering vil direkte fra skolebenken eller av andre da følgelig gi meg over godt 25 dager årsaker ikke har opparbeidet seg rett til fri til sammen inneværende år. Min feriepenger, har således ikke plikt til å arbeidsgiver sier at ferieloven er klar og ta ut ferie. at jeg må ta ut 25 dager ferie. Jeg opp- Du forteller at du skiftet arbeids- lever derimot ikke ferieloven som like giver i 2008. Det har ikke betydning klar, men tolker den dit hen at en skal for plikten til ferieavvikling i 2009, at ivareta arbeidstakers rett til fri – hvilket du fi kk utbetalt feriepengene fra din jo er ivaretatt i mitt tilfelle. Hva er rett? tidligere arbeidsgiver i forbindelse med opphøret. Har du arbeidet i hele 2008, avklart om arbeidstaker er pliktig til å ta ut pausen, eller det ikke fi nnes tilfredsstil- Svar: Ferieloven ble endret med ikraft- og dermed opparbeidet deg rett til denne ferieuken, eller om arbeidstaker har lende pauserom, regnes pausen som tredelse 1. januar 2009, for å være i feriepenger, og skal da også ta ut ferie. rett til å få feriepenger for den avtaleba- arbeidstid og arbeidstaker har rett til henhold til EUs direktiv om ferietid og Det er likevel bare i den utstrekning serte uken utbetalt ved årsskiftet dersom betaling under pausen. Dersom du har feriepenger. feriepengene fullt ut kompenserer for ferien ikke avvikles. betalt pause er utgangspunktet at du skal Tidligere var det slik at bare arbeids- inntektsbortfallet under ferie. Dersom være tilgjengelig i pausen. Det betyr ikke giver var forpliktet til å sørge for ferieav- du i den nye jobben har fått et betyde- nødvendigvis at du ikke har anledning til vikling. Dersom ferie ikke ble avviklet, lig lønnspålegg, så vil ikke de opptjente å forlate arbeidsplassen etter avtale med hadde arbeidstaker rett til å få utbetalt feriepengene fra 2008, kompensere Pause arbeidsgiver. Arbeidsgiver bør være fl eksi- feriepengene som skulle vært utbetalt i inntektsbortfallet for full ferie. Dersom Spørsmål: Hei jeg jobber i barnehage 7,5 bel med å tillate de ansatte å foreta nød- forbindelse med ferie ved første løn- du i 2009 har 25 % økt inntekt, vil du timer, med betalt pause. Har jeg lov til å vendige ærend, som vanskelig lar seg gjøre ningsdag etter årsskiftet. Arbeidstaker bare ha plikt til å ta ut 75 % av ferien. forlate området i pausen? utenfor arbeidstiden. I staten og kommu- skulle da ha lønn i perioden han skulle Ferieloven gir arbeidstakere fi re nene er det avtalt 37, 5 timers arbeidsuke. tatt ferie. Lovendringen innebærer at uker pluss en dag ferie. Veldig mange Svar: Etter arbeidsmiljølovens bestem- Dette er arbeidstid uten spisepause. Det arbeidstaker er forpliktet til å sørge for arbeidstakere har ytterligere en uke fri melser har en arbeidstaker rett til pause har ikke betydning om du arbeider i en ferieavvikling. Ferie som ikke er avvi- etter tariffavtale eller konkret avtale dersom arbeidstiden er mer enn 5 og en kommunal eller privat barnehage. Kom- klet skal overføres til det neste året. med arbeidsgiver. Denne ekstra ferieu- halv time. Dersom arbeidstiden er minst munene følger arbeidsmiljølovens ord- Arbeidstaker har ikke rett til å få utbe- ken er ikke regulert av loven. Partene i åtte timer skal pausene til sammen være ning, slik at det avgjøres individuelt om talt feriepenger fra det foregående året arbeidslivet har ikke regulert hvordan minst 30 minutter. Dersom arbeidstaker arbeidstakeren har anledning til å forlate ved årsskiftet, men får disse utbetalt denne uken skal avvikles. Det er ikke ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under arbeidsplassen i pausen. NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25

Fremtidens arbeidsstyrke generasjon X, de som ble født mel- årlige medarbeidersamtalen stå Bedrifter som vil henge med i For å kunne tiltrekke seg talent, skape lom 1963 og 1980, vil måtte fylle i fare og sannsynligvis erstattes svingene når holdninger og for- innovasjon og yte bedre service til sine lederskapshullet som oppstår når med nye belønningssystemer. Nye ventninger endrer seg, må forstå dagens babyboomere pensjonerer målemetoder, som måler arbeid ut hvor sammenvevd arbeidsstyrken kunder, må ledere tilpasse seg de endringene seg. Men medlemmene av genera- fra andre måleenheter enn time- og fremtidens informasjonstje- informasjonsteknologi vil ha på arbeidsstyrken. sjon X vil på sin side konkurrere tall, vil tvinge seg fram. nester vil være. De som forstår med millennium-generasjonen konsekvensene av disse endrin- (1981-2000) om de samme job- Overvåket av borgere gene, vil være i stand til å tiltrekke Organisasjoner som er tidlig ute er i ferd med å pensjonere seg. bene. Generasjon X må legge for- I en tid hvor bloggere omtaler og seg talent, bidra til innovasjon og med å ta i bruk teknologien og fer- For å bevare den institusjonelle holdene til rette for at de ansatte avdekker problemer og prosesser komme seirende ut av kampen om dighetene som er nødvendige for hukommelsen, må organisasjoner kan være produktive og tilgjen- i bedrifter, vil det ikke ta lang tid markedet. å lykkes i en stadig mer virtuell og og bedrifter investere mer – og gelige i den nye og oppstykkede før borgernes stemmer veier like fl eksibel arbeidsplass vil få store tidligere – i overføring av kunn- arbeidsdagen. De vil også bli nødt tungt som offentlige reguleringer. Av Daniel W. Rasmus fra økonomiske, sosiale og miljømes- skap, og gjøre det attraktivt for til å lede en arbeidsstyrke bestå- Dette fenomenet kan forrykke Strategy+Business (www.strategy- business.com) sige fordeler. sine mest erfarne ansatte å dele ende av konsulenter, frilansere og maktbalansen mellom ansatt Daniel W. Rasmus er direktør for Det er vanskelig å spå hvordan kunnskap og ferdigheter med andre partnere. og sjef, siden de ansatte kan «gå forretningsutvikling i Microsoft og utviklingen vil forløpe, men vi har yngre ansatte. undercover» på nettet og bruke har skrevet en rekke artikler om kartlagt en håndfull ulike scena- For eksempel kan man innføre En mer variert blogger, diskusjonsfora og andre fremtidens arbeidsplass. c.2009 Booz Allen Hamilton Inc. rier for hvordan arbeidsstyrken vil systemer for kunnskapsdeling arbeidsstyrke nettsteder for å foreslå forandrin- Distribuert av The New York Times se ut i 2020. Bedrifter som ikke som gjør det lett å fi nne informa- Det neste tiåret vil mange ansatte ger i sitt eget selskap. Syndicate. bare vil henge med, men også sjon om organisatoriske prosesser slett ikke være ansatte, men forme fremtiden til sin fordel, bør og kunnskap som de ansatte har vikarer, konsulenter, frilansere, ta seg notis av disse. opparbeidet seg over mange år. kontraktarbeidere, og i business- For å få til dette, bør man inn- to-business-transaksjoner vil de En oppstykket arbeidsdag føre mentorordninger som bidrar være kunder. Programvare gjør det allerede til at babyboomerne overfører sine Siden outsourcing kommer til KURS OG mulig for ansatte å arbeide hvor ferdigheter til å bli mer vanlig som helst, når som helst. Men yngre ansatte, og i fremtiden, må verken IT- eller personalavdelin- samtidig gjør det «Skal man ledere vie opp- ger har klart å utnytte slik fjern- lettere for eldre merksomhet til KONFERANSER arbeidsteknologi. Den økende til- babyboomere utdanne og kostnadskoordi- gjengeligheten har faktisk gjort å tilpasse seg beholde talenter nering mellom det vanskeligere for folk å skille den nye sosiale partnere. For å mellom arbeidsdag og fritid. og teknologiske i fremtiden, tilfredsstille en Generasjonen født mellom 1981 hverdagen. trengs en kultur variert arbeids- og 2000, det vi kaller millennium- styrke, må de generasjonen, kommer til å kreve Hastelæring for læring.» sørge for inter- at arbeidsgivere tar i bruk både tek- Skal man essante arbeids- God sommer! nologien som lar ansatte bestemme utdanne og forhold og sørge hvor og når de skal være på jobb, og beholde talenter i fremtiden, for at arbeiderne får sine penger systemer for å begrense overtidsar- trengs en kultur for læring. Insen- i tide. Alternativet resulterer i tap beid. Disse trendene vil møtes og tiver bør legges om slik at ansatte av ansatte, med påfølgende tap av føre til en oppstykket arbeidsdag, oppfordres til å utvikle sine egne institusjonell kunnskap. hvor de ansatte jobber en håndfull og sine medarbeideres ferdigheter timer før de forlater arbeidsplassen gjennom samarbeid, diskusjoner Innsats gir belønning Kurs og konferanser med fri transport for å ta hånd om barn eller foreldre og mentorordninger. En rekke kil- Fordi mange arbeidere vil miste for grupper på +20. Dekker strekningen eller for å utføre andre private gjø- der, som e-læring og personlige behovet for fysisk tilstedeværelse remål, og deretter vender tilbake nettverk på sosiale nettsteder, vil på et kontor, kan de lønnes ut fra Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinje til arbeidet og jobber noen timer la mennesker lære det de trenger individuelle oppdrag eller prosjek- og mange spennende aktivitetstilbud. til. Dette vil bli mulig som følge å vite, når de trenger å vite det. ter i stedet for å motta fastlønn. Flotte kurslokaler og god, hjemmelaget mat! av økt adgang til mobil og sikker Bedrifter må dra nytte av disse Noen organisasjoner kommer informasjonsteknologi uavhengig ressursene og omfavne teknolo- til å ta i bruk mer fl eksible inn- av hvor man befi nner seg. giske innovasjoner for å oppfordre satsbaserte systemer for å måle HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER til organisatorisk læring. de ansatte, og som lar de ansatte 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Farvel til babyboomen jobbe hvor, når og hvordan de selv Babyboomerne, de store barnekul- Den nye ledelsen vil, så lenge de leverer varene til lene født mellom 1946 og 1962, Medlemmene av den såkalte avtalt tid. I et slikt miljø vil den 26 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE God form gir deg lettere drømmejobben Personer som er fysisk Øverli mener også at den som vel- ger å være med i en eller annen form aktive og i god form for lagidrett, for eksempel innenfor får lettere jobben de bedriftsidrett, i motsetning til å trene alene, kanskje kan være bedre søker på enn andre. til å takle lagspill og samhold også i en arbeidssituasjon. To hodejegere, Steinar – Men det viktigste er at perso- Øverli fra Proffi ce nen er kontinuerlig fysisk aktiv, sier Norge og Rolf Kåre hodejegeren i Proffi ce. Nilsen fra PU bekrefter Konkurranseerfaring Konkurranseerfaring kan være en at de legger stor fordel, mener Øverli. Han begrun- vekt kandidatenes ner det med at en person som har drevet med konkurranseidrett har treningsinnsats. Her solid egenerfaring på områder forteller de hvorfor. som konkurranse, bevisst trening, motivasjon og selvdisiplin for å nå et mål. AV KLAUS WÆRPEN – Det handler om fokus, og det er viktig i næringslivet, særlig der- Sunt legeme gir som det gjelder en lederposisjon. rett innstilling I tillegg vil vedkommende ha nyt- – Jeg kan ikke vise til dokumenterte tig erfaring i å møte både motgang undersøkelser om dette, men jeg er og medgang, og det vil utvilsomt overbevist om at det å være i god komme godt med i mange type form kan være en klar fordel når roller senere i arbeidslivet, sier du konkurrerer om en jobb, sier Øverli. Steinar Øverli. Han er direktør for rekruttering i Proffi ce Norge. Bevisst holdning Øverli begrunner overbevis- Øverli mener at mennesker som ningen sin med at en søker som trener regelmessig med stor sann- viser at hun eller han trener jevn- synlighet har større fysisk og men- lig, indirekte forteller at vedkom- tal utholdenhet enn de som ikke mende, i tillegg til å ha god fysikk, trener. De vil også ha en bedre evne kan ha en sunn og rett innstilling til å presse seg selv i stressende og til motivasjon, bevissthet og selv- krevende situasjoner. disiplin. Altså at man har en sunn – Det fi nnes dokumentasjon på Fordelen med trente personer mental innstilling. at personer i god fysisk form takler – Det krever stress og motgang – Vi er meget opptatt av å vurdere den enkelte didater, er vi også opptatt av tross alt en del å bedre enn andre. å avdekke treningsaktivitet og sette av tid til tre- «Det fi nnes De har som regel kandidaten som et helt menneske. Derfor kan både generell helsetilstand. Nesten alle ning i vår ellers dokumentasjon også mindre fra- interesser, hobbyer og private prioriteringer, som kandidater oppgir at de trener så travle hverdag. vær enn andre, trening, ofte si mye om en person, sier Rolf Kåre Nilsen, jevnlig på sin CV, men det kan Det handler om å på at personer i og det er et stort være store forskjeller på hva man kunne prioritere å pluss, sier Øverli. daglig leder i PU – Personal Utvelgelse. sier og hva man faktisk gjør. Enten ta viktige og riktige god fysisk form Han tilføyer at vi vil eller ikke, som konsulenter, valg, sier Øverli. takler stress og mennesker som Han sier at det å holde seg i form sitet. På lavere stillingsnivåer og rådgivere eller arbeidsgivere, lar trener regelmessig og fremstå som sunn, frisk og blant medarbeidere generelt blir vi oss påvirke av hvordan kandi- Treningsform motgang bedre viser at de har et sporty er derfor en viktig del av det ikke vektlagt i samme grad, datene fremstår på en sunnhets- Om søkeren driver enn andre.» sunt forhold til seg dette. men teller fortsatt positivt i utvel- skala. Slik er det bare, sier Rolf med trening på selv og liker å føle Nilsen er derfor langt på vei gelsessammenheng. Kåre Nilsen. egen hånd eller er Steinar Øverli seg og se bra ut, og enig med Steinar Øverli i Manpo- med i mer organi- å være oppegående wer. Egen erfaring Ulempen serte former, tror og fi t for fi ght. – Det å være i god fysisk form, Nilsen sier at det er PUs erfaring Men det fi nnes også en ulempe Øverli spiller mindre rolle. – Ser trenede mennesker bedre og at vedkommende viser at man at jobbkandidater med bakgrunn man skal være bevisst på, mener – Jeg vil kanskje mene at dersom ut? prioriterer dette, er blitt et relevant fra idrett eller toppidrett er mer PU sjefen. vedkommende trener uorganisert, – Ja, det er ofte tilfelle. Men for- utvelgelseskriterium, sier han, og ambisiøse enn gjennomsnittet i Han viser til at enkelte over- så kan det bety at kandidaten har stå meg rett. Faglige og personlige utdyper det på følgende måte: arbeidslivet. driver behovet for trening og større grad av eget initiativ og egen- egenskaper teller klart mest, som –Kandidater med god helse vil Nilsen sier at spreke men- det å holde seg i form slik at de vilje enn en som må ha faste tider evne til å kommunisere og retorisk ofte ha mindre sykdomsrelatert nesker av mange kan oppfattes nærmest blir besatt av trening og mer drahjelp, sier Øverli. evne, kroppsspråk, analytiske evner fravær. Man kan dessuten for- som personer i bedre balanse og og det å holde seg i form. En Men han ser ikke svart-hvitt på og å kunne holde hodet kaldt, ha vente at en trent person kan takle harmoni med seg selv og omgivel- besettelse som nesten kan ta all det. Han poengterer at en som velger overblikk, vise ydmykhet og, ikke større press i arbeidssituasjonen sene. Evnene til å holde seg i form fritid og fokus utenfor jobben og å trene organisert i for eksempel et minst, ha humoristisk sans. Men over tid. Dette er viktig i blant sier også noe om personens selv- noen ganger også for mye fokus i treningssenter, antakelig trener mer det er samtidig en kjensgjerning, annet krevende lederstillinger som disiplin, evnen til å sette seg mål arbeidstiden. riktig og unngår lettere skader og enten man liker det eller ikke, at ofte forutsetter lange arbeidsda- og vise en grad av utholdenhet. – I de mest individuelle tilfel- overtrening. På et seriøst trenings- førsteinntrykket teller både når en ger og høyt press. I disse tilfel- – Vi mener god fysisk form kor- lene og aktivitetene kan man senter bør en jo få profesjonell og er i en intervjusituasjon og når en lene vil treningsaktiviteten utover relerer positivt med mental styrke spørre seg om dette blir vel ego- riktig veiledning. Samtidig kan en skal representere bedriften. Det jobben si noe om størrelsen på og stabilitet, sier Nilsen. sentrisk, og nesten på grensen til lære om både riktig treningsme- kan faktisk gjøre det enklere for kandidatenes motor, det vil si litt asosial atferd. En topptrent og tode og riktig kosthold i forhold til vedkommende å få gjennomslag graden av tilgjengelig energi som Avdekker fysisk aktivitet innesluttet asket er sjelden ønske- seg selv. for sine synspunkter. påvirker innsats og arbeidskapa- – Når vi intervjuer aktuelle kan- drømmen til nye arbeidsgivere, NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

trening, hvile og kosthold viktig. Det hand- kan få trent hele kroppen, og både styrke ler om en livsstil, og for mange, en livsstils- og kondisjon. Mange som trener kondi- endring, sier Pettersen. sjon på egen hånd trener sjelden eller aldri Forbedrer selvbildet Han mener at de som trener på egen styrke. Det må være en kombinasjon fordi hånd lettere overtrener enn andre, og da muskelmassen vår svinner fort dersom den Flere og fl ere arbeidsgivere er Livsstil blir de utsatt for skader, også alvorlige. ikke styrkes jevnlig. Resultatet kan bli store opptatt av sunnhet og helse, og Daglig leder Thomas Pettersen i Avancia plager med rygg, nakke og skuldre. Sport Senter på Skedsmo i Akershus har Krav til et treningssenter – Hva med utseendet da? støtter ansatte med treningstilbud. avtaler med fl ere bedrifter. Treningssenteret Pettersen mener at et seriøst treningssenter – Jo, jeg forstår de som mener det. Og, Støtten kan være til individuelle tilbud på er at av landets største. Pettersen er over- bør kunne avdekke feiltrening og gi gode råd det er faktisk riktig at de som trener riktig og treningssentre eller til mer organiserte bevist om at det å holde seg i god form er for at kundene oppnår bedret helse totalt sett. kontinuerlig ofte har et bedre utseende, eller aktiviteter i bedriftsidrettslag. viktig for en arbeidsgiver. Pettersen mener det viktige ikke er om bedre holdning vil jeg heller si, enn andre. I Mange ansatte vil ha anledning til å – Det går an å trene galt eller i for store man trener på egen hånd, i et lag eller i orga- tillegg er det en annen viktig faktor. De som bruke deler av arbeidstiden til trening, men doser. Å trene seg i god form krever orga- nisert form. Det viktigste er å ha god fysikk. trener har som oftest et bedre selvbilde, og da ofte innenfor rammen av en utvidet defi - nisering av både seg selv, treningsform og Fordelen med å trene i et senter, mener det er med på å gi et bedre inntrykk av ved- nisjon av arbeidstid for den enkelte. mengde. I den anledning er kombinasjon av Pettersen, er at du foruten å trene riktig, kommende, sier Thomas Pettersen.

CoachTeam gjør en FOTO: KLAUS WERPEN forskjell!

• Coachutdanning, 1.modul starter september 09 • Bedriftsinterne programmer Foredrag• Foredrag• COACHING- Kick• K urs• Kurs• C oaching• Coaching•

Du kontakter oss på telefon 4000 4500 - [email protected] - Hvordan kan vi bidra GUIDEN til å gjøre en forskjell www.coachteam.no for deg? Lene Fjellheim, daglig leder“ DIN COACHINGPARTNER Utdanning i Coaching for ledere og nøkkel- personell, i henhold til internasjonal standard Få frem dine beste leder-evner og dine medarbeideres skjulte ressurser. Hvordan får du Norsk Coach Akademi setter opp nye kurs i «Kunsten å Coache» i Oslo: – Det handler om fokus, og det Q Grunnkurs: 15. Sept, - Informasjonsmøte: 4. Juni kl. 1700-1830 er viktig i næringslivet, særlig det beste Q Videreutdanning: 17. Nov, - Frokostmøte: 5. Juni kl. 0800-0930 dersom det gjelder en lederposi- Q sjon. I tillegg vil vedkommende Mentor-Coaching Gruppe: 1. Sept. -09 ha nyttig erfaring i å møte både ut av deg og ditt team? Q Courage to Act: 25.-28. Oktober -09 motgang og medgang, og det Ønsker du å utnytte dine medarbeideres fulle potensial? vil utvilsomt komme godt med Les mer på www.technocoach.no i mange type roller senere i arbeidslivet, sier Øverli. Lær deg å mestre Kunsten å Coache!

Lene Rønning-Arnesen: 91 32 27 53 www.norskcoachakademi.no eller Kristin Schage: 93 64 63 02 LederstøƩ e – Coaching • Individuell coaching • Team coaching • Livsledelse kurs 9. juni FOTO: PERSONAL UTVELGELSE PERSONAL FOTO: • Introduksjonskurs i LØFT Livsledelse/helse halvdagskurs x 6 start 8. juni • Coachende væremåte halvdagskurs x 6 start 9. sept 27. og 28. august 2009 på Høvik Kurset vil gi en grunnleggende kjennskap til LØFT som utviklings- Anne G. Brandtzæg 997 53 154 metode. Dessuten vil du få anledning til å trene på løsningsfokusert [email protected] www.lifegarden.no tilnærming i praktiske situasjoner og til å drøfte konkret hvordan til- Helen Staubo 915 37 345 nærmingen kunne tenkes brukt i din egen organisasjon. [email protected] www.helenstaubo.no Sted: Majorstua/bedriŌ sinternt Meld deg på kurset på www.agenda.no mål og mening – verdier og ressurser – balanse – Når vi intervjuer aktuelle kandidater, er vi også opptatt av å avdekke treningsaktivitet og ICF-sertiÄsert generell helsetilstand. Nesten CTI Coachutdanning alle kandidater oppgir at de trener jevnlig på sin CV, men det Coachutdanning og Leadership kan være store forskjeller på hva Lær grunnleggende coachferdigheter på 3 dager man sier og hva man faktisk gjør, En coachende lederstil gir bedre resultater! sier Rolf Kåre Nilsen i Personal • Intensivkurs 5.-7. juni. Gir mulighet for fortsettelse på ICF utdanning Stavanger 12. Juni, Oslo 28.august, Utvelgelse. • ICF utdanning Oppstart 11.-13. sep (helg) eller 16.-18. sep (uke) Trondheim 11. september avslutter Rolf Kåre Nilsen i PU. • Info-møte Hver mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, Lilleaker. Vi Ɵ lbyr: ● Coachutdanning som fører frem til sertiÄ sering Han understreker at selv om Kursene passer perfekt for deg som ønsker å få frem det beste ● disse aspektene er viktige, er det hos andre og samtidig starte på en coachutdannelse som fører CPCC, ACC godkjent av ICF frem til ICF-sertiÄsering (ACTP). Ring oss gjerne på telefon ● Internasjonal lederutvikling de først og fremst avhengig av å 400 412 04 eller besøk www.coachutdanning.no fi nne og tiltrekke seg kandidater ● Kursholdere av høy internasjonal klasse med høy kompetanse innen det «Dette kurset burde alle ledere ha» aktuelle fagområdet, og å forsi- Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen (Deltaker på Fundamentals høsten 2008) Frigjør kraften i deg kre seg om at vedkommende har Første Master sertiÄserte ICF-coach i Norge Se vår kurskalender : www ctinorway.no selv og andre! Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008) tilstrekkelig erfaring fra relevant Telefon 22 22 46 15 stillingsnivå. 28 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Alle de moderne samfunnets politiske, økonomiske, sosiale og ledelsesmessige konfl ikter viser seg i kunnskapsorganisasjoner som sykehus, universiteter og kulturinstitusjoner. Derfor dreier lederskap seg i stor grad om å håndtere dilemmaer, skriver Jan Grund. Kunnskapsorganisasjoner nnenfor ledelsesfaget er det ikke enighet om en entydig enhetlig teori. Kjernen i ledelse er Sykehusledelsen står overfor store Iat du som leder har ansvaret for å posisjonere utfordringer i tiden som kommer. virksomheten du leder overfor samfunn, kun- der, konkurrenter og myndigheter. Du skal stå i spissen for virksomheten og mobilisere egen og medarbeidernes kompetanse ved å etablere gode relasjoner og ved å motivere og inspirere slik at det leveres resultater i henhold til mål og strate- gier. Det dreier seg om å få grupper av mennesker til å arbeide sammen. Nøkkelspørsmålet er hvilke metoder som bør brukes for å få medarbeidere og en organisasjon til å samarbeide og levere resulta- ter. Hvor mye skal det vektlegges å styre gjennom regler og strukturer og hvor mye skal det legges vekt på de mer myke sidene? Selve utformingen av lederrollen må tilpasses den organisasjon og de mennesker du leder. Det å lede en bank, et fl ysel- skap, og en kommunal etat har ulike utfordringer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på leder- utfordringer i tre typer av kunnskapsorganisasjo- ner; sykehus, universiteter og kulturinstitusjoner. I denne typen organisasjoner må lederskapet utformes i grenselandet fag, administrasjon, poli- tikk, håndtering av mennesker og mellom børs og katedral. Alle de moderne samfunnets politiske, økonomiske, sosiale og ledelsesmessige konfl ik- ter viser seg i denne typen institusjoner. Derfor dreier lederskap seg i stor grad om å håndtere dilemmaer.

Sykehusene Sykehusene er velferdsstatens dronning som arbeider med liv og død, håp og fortvilelse. I gamle dager var sykdom en naturlig del av livet. Folk er nå opptatt av helbred hele livet, og forlanger sunnhet av myndighetene og helbred måte blir fremtidens største utfordring. sjoner med en ledelse som kan ta fullt ansvar for av legene. Stadig nye medisinske tilbud gjør det strategi og ressursforvaltning. mulig å behandle fl ere lidelser. Noen av verdens Universiteter og høyskoler mest dynamiske og akselererende teknologiske Universiteter og høyskoler er nøkkelinstitusjoner Kulturinstitusjoner framskritt åpner for nye behandlingsformer. Et i et samfunn preget av globalisering, teknologisk Kultur og kunst skal mobilisere følelser og kunst- sykehus er ofte større enn en middels norsk by og utvikling og fl erkulturelle utfordringer. Sam- nerisk kvalitet. Å bli en god kunstner, skuespil- med sin teknologi og med mer enn 100 yrkes- funnsoppdraget er å framskaffe forskningsbasert ler, musiker, danser eller sangsolist, krever både grupper og spesialiteter er sykehuset samfunnets kunnskap og å gi studenter dannelse, evne til utdanning, ferdighetstrening og en sterk vilje til å mest kompliserte kunnskapsorganisasjon. Som kritisk refl eksjon og yrkesmessige ferdigheter. sette sitt fag i sentrum. En viktig politisk utfor- helseministeren sier det «Norge bruker mest i Forskning har på de fl este samfunnsområder gitt dring er at god kunst ofte skal være oppsplittende verden på helse, men får ikke mest helse igjen per oss ny erkjennelse og påvirket våre holdninger og og konfl iktskapende Vi bruker mer tid og penger krone». Derfor innfører politikerne stadig refor- vår tenkemåte. Norge har universiteter, høyskoler på kulturopplevelser og kultursektoren har fått mer for å få til forbedringer. I 1997 fi kk vi ord- og institutter og kunnskapsbedrifter spredt over økte bevilgninger gjennom det såkalte kulturløf- ningen med innsatsstyrt fi nansiering. Fra 2002 hele landet. Over 60.000 personer har forskning tet som antyder at minst 1 prosent av statsbudsjet- overtok staten ansvaret og utvikling som del av sitt arbeid. Myndighete- tet skal gå til kulturformål innen 2014. Sysselset- for sykehusene nes politikk er preget av å stimulere institusjoner tingen i kulturnæringene økte fra 1996 til 2007 samtidig som de ble «Det å få tak i nok kvalifi sert til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. I med over 35 % og utgjør nå omtrent 100.000 organisert som foretak forskningsmeldingen synliggjør Stoltenberg regje- personer. Verken staten eller det frie marked som må forholde seg arbeidskraft og å bruke ringen at den vil bruke forskningen som et aktivt vil alene klare å håndtere de utfordringer som til regnskapslov og arbeidskraften på en god instrument for å håndtere klimautfordringer, refor- kulturlivet møter i kjølvannet av globaliseringen avskrivninger i tillegg mer i velferds- og helsevesenet og næringsutvikling og digitaliseringen. Det kreves innsats på mange til kravstore pasienter. måte blir fremtidens største i regionene. Målet om langsiktig, forpliktende områder og nivåer for å få et kultur- og kunstliv I juni 2009 legger hel- utfordring.» satsing på forskning som et gode i seg selv står ikke som begeistrer, berører, underholder og provose- seministeren fram en like sentralt. Institusjonene er innstilt på å ta imot rer fl est mulig mennesker. Den jevne avisleser har stortingsmelding som fl ere studenter, men forventer økte midler i revidert sett fl ere eksempler på ledelsesmessige konfl ikter vil overføre ansvar nasjonalbudsjett for å unngå at økt studenttil- i kunstinstitusjoner. Ved Nasjonalmuseet gikk to (og penger) fra sykehusene til den kommunale gang skal gå ut over kvaliteten i undervisning og ledere på kort tid på grunn av konfl ikter mellom helsetjenesten for å lette presset på sykehusene. forskning. Som organisasjon er universitetene styret, ledelsen og de ansatte. Eldrebølgen, og den dynamisk medisinske tek- preget av akademisk frihet og autonomi for den nologiske utviklingen presser utgiftene oppover. enkelte forsker og faggruppe. Myndighetens krav Paradoksale institusjoner. I 2025 sier prognosene at 25 prosent av alle i til institusjonene er arbeidsdeling, spesialisering, Sykehus, universiteter og kulturinstitusjoner er Norge må jobbe med helse og omsorg, dersom vi samarbeid og krav om langsiktig strategisk arbeid. paradoksale organisasjoner å lede og styre. På den skal dekke behovet. Det å få tak i nok kvalifi sert Internasjonalt er det enighet om at universitetene ene siden er de disponert for å utvikle arroganse arbeidskraft og å bruke arbeidskraften på en god må bli mer selvstendige og styringsdyktige institu- og faglig selvgodhet. På den andre siden er det NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 29

«Strategisk lederskap dreier seg om å posisjonere, mobilisere og levere.» krever dilemmaledelse ofte den faglige selvgodheten som utvikler det landet politikk, styring og ledelse har lært meg at Det er gjennom den uformelle makten som ligger ypperste innen medisin, forskning, undervisning godt lederskap er avgjørende for at denne typen i å ha autoritet (uten å være autoritær), ledere får og kunst. Det er vanskelig å håndtere den klan og institusjoner innfrir sine samfunnsoppdrag. makt som kan brukes i nettverk, både i og utenfor kollegiale kultur som former sykehusene, univer- Derfor er det så viktig å rekruttere gode ledere til organisasjonen. Enhver leder må utvikle sin sitetene og kunstinstitusjonene. Når politikerne denne typen institusjoner lederskapsfi losofi og beherske både det faglige, det prøver å oversette økonomenes, statsviternes og økonomisk/administrative og det personlige og juristenes lærebøker om styring til den medisin- Strategisk lederskap ha interesse for mennesker og glede seg over å få ske, akademiske og kunstneriske virkelighet, blir Strategisk lederskap dreier seg om å posisjonere, til ting sammen. med andre. I praksis vil ledelse resultatet ofte ikke det en forventer. Politikerne er mobilisere og levere. Det er i samspillet mellom dreie seg om å håndtere usikkerhet, konfl ikter ikke blitt så strategiske og sykehusene er ikke blitt myndigheter som fastsetter forutsigbare ram- og tvetydigheter. De ansatte skal håndteres med så utviklingsorienterte som Tore Tønne ønsket mebetingelser og organisasjoner som rekruttere tydelighet, verdighet og empati. Paradokser, med sykehusreformen. Erfaring viser at det er strategiske ledere vi setter sykehus, universiteter dilemmaer og konfl ikter bør være konstruktive vanskelig å implementere politiske reformer som og kulturinstitusjoner i stand til å håndtere sine spenninger som ikke kan elimineres. Tvert imot ikke er forankret i de institusjonene som skal samfunnsoppdrag. på en god måte. Å lede kloke kan de gjennom dialog og god kommunikasjon levere resultatene. Vi ser derimot at det er de er hoder vil si å tilpasse seg særpreget, kommu- føre til læring og utvikling. gode teaterregissører som skaper god scenekunst, nisere forutsigbarhet og legge til rette for at en det er de gode forskningsledere som får forsker- organisasjons kompetanse, kreativitet og energi grupper til å publisere og det er de gode avdelings- stimuleres. Ledere i kunnskapsorganisasjoner må Av Jan Grund, professor i helseledelse og rektor ved ledere som får helsearbeidere til å samarbeide og ha faglig autoritet og ha evnen til å få individuelt Høgskolen i Akershus til å ta pasientene på alvor. Et langt liv i grense- orienterte kunnskapsarbeidere til å jobbe i team. E-post: [email protected]

– Jeg arbeider med å finne nye og bedre behandlingsformer av hjernesvulst. Forskningspengene jeg har fått fra Kreftforeningen gjør det mulig å få gode resultater enda raskere. g

Martha Chekenya Enger er en av flere hundre kreftforskere som har fått støtte fra Kreftforeningen til sine forsknings- prosjekt. I 2009 gir vi 125,9 millioner kroner slik at forskerne kan fortsette innsatsen for å nå vårt store felles mål – at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få et best mulig liv.

Kampen mot kreft koster Forskningsfadder er en enkel måte for små og store bedrifter å støtte kampen mot kreft. Se www.kreftforeningen.no/ Martha Chekenya Enger: Forsker ved Universitetet i Bergen forskningsfadder 30 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Optimismen øker hos bedriftslederne Norske næringslivslederne forventer poeng, men utvikling har nå snudd og lønnsom- hetsindeksen for de neste 12 månedene har steget Sentralbanksjef bedret lønnsomhet. til (pluss) 1,6 poeng i andre kvartal. Svein Gjedrem Det viser en forventningsundersøkelse som Per- Mens det i første kvartal var 46,2 prosent av kan glede seg ducos har foretatt for Norges Bank. næringslivslederne som forventet en svekket over å ha mot- Leger føler sterk forpliktelse tatt en under- Andelen næringslivsledere som forventer lønnsomhetsutvikling i egen bedrift de neste 12 bedret lønnsomhet i egen bedrift de neste 12 månedene, er andelen i andre kvartal sunket til overfor kliniske oppgaver, og søkelse som når de jobber som avdelings- viser at det nå månedene er økende. I første kvartal 2009 var 29,9 prosent. ledere jobber de ti timer er et fl ertall lønnsomhetsindeksen (dvs. differansen mellom Undersøkelsen omfatter 500 ledere av bedrif- mer i uka enn sykepleiere optoptimisterimister blant de som forventer bedret lønnsomhet og de som ter med 20 ansatte. Den ble gjennomført i tids- i tilsvarende stilling. næringslivs- lederne. forventer svekket lønnsomhet) på minus 23,3 rommet 12.–26. mai.

FOTO: TORE MEEK/SCANPIX Mester i balanse

oliti- og lensmannsetat blir eltet og endret med Agder. Som hos de fl este organisasjoner som har kostnadskutt til beinet. Ennå er ikke tjenes- Kirsten Marie Lindeberg (55) gjennomgått sammenslåinger er det en del å gjøre i Ptefolk observert som sparkende Flintstones i forhold til å fjerne en intern konkurransetankegang, utrykning. Men de virker å være utrydningstruet. Stilling: Politimester i Agder politidistrikt for eksempel ved å skue til nabodistrikter i forhold – Bemanningen er lavere som følge av Poli- Utdannelse: Juridisk embetseksamen til bevilgninger. Men det skal vi få til. tidirektoratets modell, særlig i vestfylket. Og det Politireformen, som ble iverksatt i 2002, redu- smerter. Det er lett å føle at de ikke blir verdsatt, ved UIO, Certifi cate of Profi ciency in serte antallet politidistrikter fra 54 til 27. Politi- og sier Lindeberg, som har blitt svært imponert over English ved University of Cambridge, lensmannsetat blir stadig mer samorganisert, med engasjementet blant de 600 ansatte i distriktet siden Justisdepartementets praktiske smertefulle endringer i interne strukturer og linjer. hun ble politimester for et år siden. Etaten gjen- Det er utfordrende. nomgår svære forand- kurs for juridiske studenter, – De som tidligere har vært lensmenn har en litt ringer. For Lindeberg Statens forvaltningshøgskole. annen oppgave nå. Fra å ha en direkte linje mellom har læringskurven hatt Karriereglimt: Førstesekretær politimesteren og lensmenn, så forholder politimes- LEDERSPEILET samme stigningstakt teren seg nå til en driftsenhet som igjen forholder som ryggraden. Skattedirektoratet, advokatfullmektig seg til lensmennene. Den rolleavklaringen har vi – Jeg skulle jo gjerne adv. fa. Onsrud, Toft & Hald, fortsatt en del å gjøre med. sluppet en høst hvor Operative utfordringer dreier seg mye om å få til Da Lindeberg ble politimester Politiets Fellesforbund administrasjonssjef Statens vegvesen fl eksibilitet og innarbeide nye rutiner i en organisa- uten politifaglig bakgrunn i hadde et risikoprosjekt, Aust-Agder, kontorsjef Grimstad sjon som ligger i sitronpressen. for jeg skulle jo bli kjent kommune, juridisk rådgiver Kristiansand – Innenfor etterforskning og håndtering av med en organisasjon. straffe saks arbeid må vi i større grad sette sammen en presset etat, fi kk hun full Men aldri så galt at det kommune, distriktssjef i Statens ressurser slik at vi får godt med ressurser til å få uttelling for sin gode ballast; ikke er godt for noe – en vegvesen, region sør, Aust-Agder distrikt løst den ene vanskelige oppgaven, og gå sammen litt bratt læringskurve Familie: Mannen Sverre, sønnen om det. Det kan bli vanskelig å få til at hver lille juss med is i magen. kan medføre mye posi- enhet skal få til alt. tivt. Kristian og katten Mons. Kristiansand-politiet ble imidlertid belønnet for Kontoret i tinghusets Fritid: Står foreløpig «på vent». å være til stede der folk er da de opprettet profi len Maren Anne fjerde etasje er nøkternt Krspoliti på VGs Nettby. I mars la de ut en etterlys- Terjesen som politimesteren selv. ning på en 16-åring. Tipsene førte til at jenta ble [email protected] Lyst og ryddig, uten tegn tilbake og være oppmerksom på at det som regel funnet, i en leilighet som også skjulte en drøy kilo til aparte hobbyer. Andre dreier seg om å ta et valg. Det er ikke nødvendigvis hasj og et halvt kilo amfetamin. politimestere har vært kjent for å åpenlyst dyrke sine bare en løsning som er riktig, det dreier seg om å – Dette er vi jo veldig stolte av. Det viser at dette hester og hunder, ridebukser og forbløffende slips- velge. er en måte å jobbe på som vi bare må utvikle videre. samlinger. Lindebergs kontor er fritt for personlige – Hvorfor liker du å lede? Når vi får fl ere stillinger, må vi knytte til oss andre spor, hun er simpelthen på jobb. – Jeg liker veldig godt å ha med mennesker å typer kompetanse enn den rent politifaglige. Vi tren- – Jeg har jobbet med å lære politikulturen å gjøre og å få organisasjoner til å fungere. Jeg tror ger samfunnsvitere, kompetanse innenfor alle de kjenne, for min erfaring med politiet var tross alt jeg må si det så enkelt som det. nye mediene, nye tanker og ideer. ikke større enn hos andre borgere. Jeg har også vært Lindeberg var distriktssjef for Veivesenet da poli- Hun spinner engasjert videre på tanken om nær- veldig klar på å ikke ha noen mening om politiets timesterjobben ble hennes. Løst fra oppsigelsestiden het mellom ungdom og politi, og er opptatt av til- faglige utfordringer og har holdt en lav profi l overfor ble sommeren brukt effektivt på hjul gjennom dis- litsforholdet som utvikler seg med den nærheten; media. Jeg var jo nysgjerrig, det var spennende, og triktets åtte enheter for å hilse på og gjøre seg kjent. unge må vokse opp med et naturlig og tillitsfullt samtidig var jeg spent på om min lederstil passet Gjennom juli falt brikkene falt på plass, i tillegg ble forhold til politiet, det må fi nnes en form for politi inn i politiet. det tid til ferie. Da august og hverdagen kom, var i nærmiljøet, der hvor ungdommen er. den nye politimesteren forberedt. – Det blir feil hvis ungdom kun har medieskapt Stadig pro et contra – Og da var det klart at det ikke var nødvendig å kjennskap til politiet, uttrykt gjennom store, feite Lindeberg kan minne om Justitia selv; renessan- lære politifag på kort tid. De er faglig veldig kom- overskrifter, tv-nyheter og fi lmer. Sånn skal det ikke sens kvinnelige symbol for lov, rett og rettferdig- petente i Agder. Det er det jo gøy å høre fra politi- være. Dette er jo en yrkesgruppe som er inderlig opp- het. Utstyrt med bind for øynene og et sverd i den direktøren også. Og de tok veldig godt imot meg her tatt av å gjøre en skikkelig jobb. De kjenner miljøene ene hånden og en vektskål i den andre, hvor bindet på huset. Med tre fagsjefer i tillegg til administra- og er genuint engasjerte. Jeg blir så imponert! symboliserer upartiskhet, sverdet står for rettshånd- sjonssjef, er det lett å få opplæring, for å kalle det hevelsen og vekten symboliserer den dømmende det. Ikke er jeg redd for å spørre heller, om det er Spennende hamskifte virksomheten. I overført betydning selvsagt. Lin- noe jeg lurer på. – Hvilke bevisste trekk har du gjort i forhold til din egen deberg fyller begge vektskålene med argumenter rolle i organisasjonen? før hun trekker konklusjon. Nye tider, nye skikker – Jeg er nøye med å involvere de som sitter – Den juridiske utdannelsen betyr veldig mye i – Hva mener du er din viktigste oppgave? med det daglige og aktuelle ansvaret. Hvis et eller en lederposisjon. Jussen gjør deg veldig bevisst på – Å få Agder Politidistrikt til å bli så velfun- annet pågår, for eksempel i Lillesand, så invol- at en sak har to sider, at en må drøfte den fram og gerende som mulig, å få det til å fungere som ett verer jeg alltid driftsenhetslederen der, og i aktu- NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

og ledelse ved Handels høyskolen legelederne bruker i snitt 27 timer. erne mener på sin side at jobben Ulik lederstil BI. Hun fi nner at sykepleiere Legene bruker i tillegg i gjennom- som avdelingsleder er 100 prosent Leger og sykepleiere utfører som går inn i lederrollen oftere snitt 20 timer i uken på klinisk ledelse, sier Skjøld Johansen til har mer formell lederutdannelse arbeid. Det betyr at legene jobber nettstedet. lederoppgaven ulikt. enn legene. Legene har på sin nærmere 50 timer i uken, mens Hun stiller spørsmål ved om Etter en reform i 2001 ble det side mer arbeidserfaring når de sykepleierne har nærmer ti timers skiftet av ledermodell ved syke- bærende prinsippet ved nor- blir ledere. Når det gjelder selve kortere arbeidsuke. Legene føler husene har ført til vesentlige ske sykehus at man skulle ha én leder oppgaven, så fi nner Johansen ifølge Skjøld Johansen en sterk for- endringer i den faktiske ledelsen av ansvarlig leder, lege eller sykepleier, forskjeller mellom de to gruppene, pliktelse overfor kliniske oppgaver. klinikkene. Mange sykehusavdelin- ved hver avdeling eller klinikk på skriver forskning.no: De er tydelige på at klinikken burde ger praktiserer fortsatt en ordning sykehusene – ikke to som tidligere. Sykepleierlederne bruker i integreres i lederjobben. der legene leder det medisinsk- Monica Skjøld Johansen har gjennomsnitt 38 timer i uken på – Ledelse på avdelingsnivå er faglige arbeidet, mens sykepleierne skrevet doktorgrad om sykehus administrative oppgaver, mens klinisk ledelse for legene. Sykeplei- tar seg av det administrative. FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO:

Kirsten Marie Lindeberg har god ballast med jussen i ryggen som Agders nye politimester. elle møter tar jeg med meg den jeg vet har det Larsen har ledet prosjektet på full tid med medar- – Det blir et svært viktig arbeid denne høsten. Å daglige ansvaret. «Vi trenger beidere fra hele distriktet med på laget. Første fase jobbe med å få til en struktur og ressursfordeling – Da får du delegert direkte også. er i havn med klare konklusjoner. som gjør oss bedre i stand til å ivareta publikums – Ja, det passer i hvert fall for meg. Jeg er også samfunns- – Vi har sett på hva som er bra med organisasjonen forventninger til beredskap og responstid. opptatt av at folk utenfra, fra for eksempel lokale, vitere, i dag, og hva som kan gjøres bedre. Vi ser at vi har Dermed ønsker hun seg nok en høst med agen- ideelle organisasjoner, som ønsker å ta en prat med mange dyktige og motiverte ansatte og at resultatene daen tett av møter. Nå med representanter for den nye politimesteren, skal vite at jeg er politimes- kompetanse er svært gode på fl ere viktige områder. Agder blir kommunestyrene i Agderfylkene for å drøfte veien ter i Agder, mens deres lokale politimester er en innenfor fremhevet som særdeles gode på ulike fagområder. videre. annen. Jeg er ikke politimester i Kristiansand, og Men vi har også en vei å gå i å tenke ett Agder, med – Det er viktig å få mest mulig kjennskap til ikke i Arendal. Vi har veldig dyktige stasjonssjefer. alle de nye fokus på arbeidsmiljø, ledelse og kulturbygging. forholdene vi skal vurdere, selv om det også kan Der trengs det litt avlæring. Internundersøkelsen bekrefter også resultatene gjøre det mer vanskelig å ta en avgjørelse. Politiets Internt har Agder Politidistrikt hatt sin egen mediene, fra Politidirektoratets innbyggerundersøkelse sist hverdag handler om å prioritere knallhardt, men jeg organisasjon liggende under lupen siden Lindeberg nye tanker høst, som viste et forbedringspotensial på vakt og håper at vi kan skape forståelse for hvordan vi priori- tiltrådte. I selvransakelsens lys besvarer prosjektet beredskap; kanskje den viktigste utfordringen ifølge terer ved å være i dialog med kommunene – selv om ”hva er bra, hva kan bli bedre?” Lensmann Per Juell og ideer.» Lindeberg. den enkelte ordfører ikke er enig med oss. 32 LIVLIV & LEDELSELEDE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Snakker for lenge powerpoint, sats på variasjon. holde øyekontakt med publikum. 1De fl este mennesker mister interes- Slik kjeder sen etter ti minutter. Hvis presentasjo- Stiller uforberedt Stiv i kroppsspråket nen skal vare lengre; del den opp i ti 3Øv på framførelsen. Gallos tips er 5Tydelig kroppsspråk forsterker minutter lange biter. Et triks er å ta inn å øve i to timer for hver time presenta- budskapet. Hvis du har skuldrene opp- du tilhørerne et nytt moment hvert tiende minutt. sjonen tar. under ørene og er stiv i kroppsspråket, ForedragF kan på sitt verste La tilhørerne diskutere noe, vis en vil ikke folk få med seg hva du sier. Tre værevæ riktig søvndyssende. videosnutt eller la en gjest få snakke. Viser ingen spontanitet tips: Ha øyekontakt med publikum, Carmine Gallo, amerikansk 4Det som virkelig kan bli kjedelig, stå rett og naturlig, unngå monotont eksperteks på presentasjoner har Presenterer liste på liste … er folk som slavisk leser opp en power- tonefall. Se deg i speilet når du øver. ifølgeifølge idg.se plukket fram følgende 2Punktlister blir monotone og for- point-presentasjon, uten noe rom for Alternativt kan du fi lme deg selv. femfem feilf som de fl este gjør før eller utsigbare, og er ingen god måte å nå spontanitet. Øv på presentasjonen, Kilde: chef.se senere:sener ut med informasjon på. Må du bruke slik at du vet hva du skal si. Da kan du

Vær proaktiv før krisen rammer: Tenk deg

det utenkeligekriseledelse denne uken. Aarset Grunnen til at Titanic-katastrofen ble så stor deler mennesker inn tre grupper at den er et begrep ett hundre år senere, når han snakker om hvor forberedte var at ingen trodde at skipet kunne synke. vi er på kriser. En gruppe er mentalt godt for- Hadde man tenkt tanken på at katastrofen beredt på muligheten, og har tenkt igjennom konsekvensene. Det er kunne skje, ville den antakelig ikke fått like disse som har lettest for å ta ledel- store dimensjoner da den faktisk inntraff. sen i situasjonen når katastrofen skjer. AV DAG HÅKON HELLEVIK direkte årsak til at det gikk så ille Den andre gruppen har et min- [email protected] som det gjorde, påpeker Aarset. dre aktivt forhold til at ting kan gå galt. De vet det, men har ikke tenkt Magne Aarset, førsteamanuensis Kvinner og barn – punktum situasjonen skikkelig igjennom. ved Høyskolen i Ålesund og ekspert Én fatal feil som ble gjort, var at Likevel er de såpass forberedt at de på risiko- og kriseledelse, bruker sjefen for fl ere av livbåtstasjonene er i stand til å handle på instruks jevnlig skipskaptein John Edward mistolket ordren «kvinner og barn fra andre. fysisk farlige situasjoner, og det kan Risiko, problem, krise Smith som eksempel på hvor galt først» og trodde den betød «kvinner Den tredje gruppen er de som gjelde i arbeidslivet hvis noe skjer Første punkt er risikostyring. det kan gå når en leder overhodet og barn» – punktum. aldri har kunnet forestille seg situa- med bedriften din. Den mentale Hvis hensikten er å klatre, skal ikke har noe per- – Dette før- sjonen i det hele tatt. De kan fi nne biten er faktisk den viktigste, for er du sørge for å være godt nok trent spektiv på at det ste til at mange på å handle direkte destruktivt, ikke det mentale på plass, gjør du jo og for å ha godt nok utstyr. Hvis kan skje noe galt livbåter ble låret kanskje i panikk. Det er her Aarset heller ingen praktiske forberedelser hensikten er å lage mat, skal du med virksomhe- halvtomme, plasserer kaptein Smith. for å forebygge. kjøpe råvarer, lære deg oppskrif- ten han er sjef FOTO: fordi mennene Tankemodel- ten og sjekke at du har nok stoler for. Titanics kap- FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK ble holdt til- Ubehagelig lene vil kunne og tallerkener. tein er sitert på at bake også etter tanke være de samme Andre punkt er problemstyring. han ikke kunne at kvinnene og – Mennesker rea- «Forskning viser enten man skal Du skal håndtere uforutsette ting forestille seg barna var tatt gerer svært ulikt imidlertid at den ha gjester til mid- som skjer underveis. Været kan bli noen hendelse om bord. Dette på kriser, for det dag, klatre i et dårligere og kanskje begynner du å som kunne få var en direkte å innse at noe som har innsett fjell eller lede en fryse på beina. Eller kanskje sviger- et moderne skip konsekvens av kan være farlig, er og analysert en bedrift, fremhe- mor, som du bevisst unnlot å invi- til å synke. Så manglende kri- gjerne svært ube- ver Aarset. Kon- tere, kommer til selskapet likevel. stor var troen på seledelse. En hagelig, poengte- mulig fare, er den sekvensene av at Dette er situasjoner som kan være teknologi anno av båtene, med rer Aarset. som har de beste noe går galt vil utfordrende, men ikke behøver å 1912. For kap- plass til 90, – Fly kan falle være svært ulike, utvikle seg til noe alvorlig dersom teinen var katas- Krisehåndteringen må starte lenge hadde bare ni ned og biler kan forutsetningene men formålet er du reagerer riktig. trofen utenkelig, før du aner om det blir noen krise. Da mennesker om kollidere, og resul- det samme: Du Tredje punkt er krisestyring. Her er du forberedt hvis noe skjer. Det sa for å klare seg og derfor tenkte førsteamanuensis Magne Aarset på bord da hjelpen tatet for hver enkelt skal gjennomføre har noe gått skikkelig galt. Kanskje han heller ikke BIs temadag om medier og krise- kom etter noen av oss kan bli at når noe skjer.» en serie handlin- har et ras tatt tauene du skulle gå på muligheten. håndtering denne uken. timer. Faktum vi dør. Det er en ger og sikre deg videre i, kanskje må du stanse på – Da kollisjo- er at ett tusen naturlig forsvars- best mulig mot grunn av storm. Hvis du ikke er i nen med isfjellet av de 1500 som mekanisme å tenke minst mulig på at noe går galt underveis. Samtidig stand til å håndtere situasjon en og var et faktum, og Smith etter hvert omkom kunne vært reddet hvis alle slikt. Forskning viser imidlertid at må du ha et begrep om hva du skal to på en skikkelig måte, vil du anta- forsto at skipet faktisk kom til å gå livbåtene hadde vært fulle. den som har innsett og analysert gjøre hvis steika blir brent, hvis kelig være sjanseløs i situasjon tre. ned, gikk han opp på broa. Der sto Magne Aarset fortalte histo- en mulig fare, er den som har de snøstormen kommer i fjellet eller han til skipet sank. På dekk rådet rien om kaptein Smith på et BI- beste forutsetningene for å klare hvis en medarbeider i bedriften din Ta et hint kaos, og lederens fravær ble en seminar om mediehåndtering og seg når noe skjer. Det kan gjelde i kommer ut for en ulykke. – Et viktig element i preventiv kri- NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 Få råd om hvordan Thorning, kompetansesjef ved Ledernes Kom- ker at det er viktig å lytte og vise at du hører på du kan legge opp en petencecenter i Danmark, gir imidlertid råd om det medarbeideren har å si om saken. Målet er vanskelig samtale VANSKELIG hvordan slike samtaler kan gripes an. ikke å bli enige om oppfattelsen av problemet med en medarbeider. I et innlegg hos business.dk anbefaler hun eller årsaken, men å fi nne en løsning. å starte med det positive hvis du tror dét vil få Hvis medarbeideren kategorisk avviser samtalen til å fl yte lettere. Pass imidlertid på at problemet, anbefaler hun å gi medarbeideren du ikke overdriver det positive; det kan fjerne betenkningstid istedenfor å starte en diskusjon samtale? oppmerksomheten fra saken. Legg deretter der og da. Si at du registrerer at dere ser for- Før eller siden må en leder ta en vanskelig fram fakta, og gi din vurdering av saken. Vær skjellig på saken, og at du synes at dere begge samtale med en medarbeider. Det være seg forsiktig med ord som er for negativt ladet. skal tenke dere om i et par dager, for så å møte om alkohol, dårlig motivasjon, lav punktlig- Thorning mener det beste er å være ærlig, sigjen. Thornings erfaring er at medarbeideren het eller andre ubehagelige saker. De færreste konkret og direkte. Hun mener en leder må er mer villig til å samarbeide om en løsning når ledere gleder seg til denne typen samtaler. Trine holde seg til standpunktet sitt, men understre- han eller hun får tenkt seg om.

LEDERVERKTØY FOTO: AP/SCANPIX Risk management Defi ner hva du skal gjøre. Hvis du har lyst til å drive fjellklat- ring, så er det nå du bestemmer om du faktisk skal gjøre 1det, og hvilken topp du i så fall skal bestige. Identifi ser hva som kan gå galt. Hvor er det størst fare for å falle ned, og kan været bli så dårlig at du risikerer å 2forfryse hender eller føtter? Evaluer de risikoene du har identifi sert. Alt som kan gå galt er ikke like farlig. Hvis skolissen ryker, er det kanskje 3ikke så fatalt. Et snøskred derimot, kan være mye verre. På den annen side kan også små feil få store konsekvenser hvis mange av dem skjer oppå hverandre.

Driv risikostyring. Hva kan du gjøre for å redusere de største risikoene? Bør du ha på deg ekstra klær, bør du 4ta med ekstra skolisser likevel og bør du vurdere å snu hvis det begynner å snø?

Tenk risikofi nansiering. Er det mulig å overføre den økonomiske risikoen til andre? En fjelklatrer kan tegne en FOTO: TOPHAM PICTUREPOINT/SCANPIX 5forsikring, en forretningsdrivende kan bake forbehold inn i kontrakter med partnere, underleverandører eller kunder.

Når alle forholdene ovenfor er belyst, er det på tide å ta de nødvendige beslutningene. Hvilke skadereduserende 6og hvilke forebyggende tiltak vil du implementere – basert på en kost-nytte vurdering?

Når en slik risk management-prosess er gjennomført, kan man eventuelt starte virksomheten. Så blir det viktig å passe på om noe ser ut til å gå galt (gjøre en issues manage- ment-prosess) og vite hva man gjør hvis krisen inntreffer (en crisis management-prosess).

Titanics kaptein John Edward Smith er et historisk eksempel på en katastrofalt dårlig kriseleder, mener Magne Aarset. sehåndtering er å handle riktig når nell Douglas. Deres DC-10-modell viktig å vite hva som kan gå galt, Fortell hvorfor på oksygentilførselen! Tar du forsik- det kommer tidlige indikasjoner hadde lasteluker som fl ere ganger også når du mener at du har ditt – Det er derfor fl yselskapene sier at tig i masken, får du ikke oksygen! på at noe kan gå galt senere, sier sviktet og åpnet seg i fart. Dette hus i orden. Noen av de gale reak- du skal feste oksygenmasken på deg Da er vi tilbake på Titanic, hvor Magne Aarset. førte til fl ere svært farlige situasjo- sjonene kan dessuten bunne i de selv før du hjelper andre? instruksen «kvinner og barn» hel- – Henger du i tauene og du ser ner med brå trykkfall og skader på beste hensikter. Hvis noen ligger – Det er riktig, og akkurat det du ler ikke var forklart. Det er stor for- at været begynner å forandre seg, fl yet. Nestenulykkene ble imidler- overkjørt på motorveien, kan det nevner er også et eksempel på en skjell på at kvinner og barn skal red- bør du fi nne en trygg hylle straks. tid ikke tatt på alvor før et fl y fra føles naturlig å løpe rett ut for å annen regel som ofte brytes: Når du des først, og på at menn ikke skal Når stormen kaster seg over deg for Turkish Airways styrtet, med 346 hjelpe. Men kanskje er ikke dette gir en instruks, så fortell hvorfor! reddes i det hele tatt. alvor, kan det være for sent. omkomne som resultat. Først da ble det første du skal gjøre. Noen steder Standardfrasen fra fl yvertinnen er – Bedre forberedelser og mer Som eksempel på hvor galt det alle fl y bygget om. er det første du må gjøre å stanse «dra masken hardt til deg og fest pedagogiske instrukser til mann- kan gå for en bedrift som ikke tar – Når katastrofen først skjer, er trafi kken, ellers kan du risikere den over ansiktet». Svært mange skapet (les: bedre ledelse) kunne hintene, nevner Aarset den ame- det en naturlig menneskelig reak- at både du selv og den skadde blir fl yselskaper forteller ikke at det reddet ett tusen liv den dagen, sier rikanske fl yprodusenten McDon- sjon å handle feil. Derfor er det så overkjørt av neste bil. harde rykket er nødvendig for å slå Magne Aarset.

Kommuneøkonomikonferansen 2009 KOMMUNEØKONOMI I UROLIG FARVANN

Oslo 17. og 18. juni Hovedtemaer: Finansforvaltning og pensjon Program og påmelding: www.kskonsulent.no 34 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Women get hired – men get fired! «The greatest danger in times of turbulence is not the turbulence, it is to act with yesterday’s logic.» Peter Drucker il den økonomiske krisen snart være over- stått, etterfulgt av rask økonomisk frem- V gang? Står vi over for en lengre vedvarende nedgang, etterfulgt av en langsom, men langvarig fremgang? Eller vil den økonomiske nedgangen vise seg å bli den vestlige verdens motstykke til Japans økonomiske stagnasjon på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet? Hva vil fremtiden by på, og hva vil de sosiale konsekvensene bli?

Vil krisen lede til 1. En rask eller langsom tilpasning til nye økono- miske realiteter, og 2. et utgangspunkt for en tid med fornyet vekst eller en tid med økonomisk stagnasjon? På Instituttet for fremtidsforskning i Dan- mark utviklet vi følgene mulige scenarier: ■ «A serious hangover» – Selv om krisen er dyp og turbulent, vil de mange økonomiske hjelpe- pakkene bidra til å få økonomien på fote igjen mot slutten av 2009. ■ «A new world order» – Resesjonen er dyp og slutter i begynnelsen av 2010. På grunn av bl.a. tunge gjeldsbyrder, går Vesten en tid med stagnasjon i møte, mens de asiatiske økonomi- ene blomstrer. ■ «Global capitalism’s checkmate» – Den globale depresjon slutter i 2012, men den hardest rammet av nedgangstidene. I New York fremtidige veksten er begrenset. Den globale Benja Stig Fagerland driver selskapet TalentTuningTuning Times ble det i januar skrevet at andelen kvinner økonomien opplever ingen, eller liten, vekst over og er assosiert medarbeider ved danske Institutttutt for i arbeidsstyrken allerede hadde passert 49 pro- fl ere år. Fremtidsforskning. Hun er ekspert i Womenomicsomics sentsmilepælen. The Financial Times rappor- ■ «Sustainable new growth» – Økonomien går – sammenhengen mellom kvinner, marked terte i april at mennene hadde mistet 80 prosent inn i en vedvarende resesjon, men resesjonen og økonomi, og jobber med dette i en rekke av de 5,1 millioner arbeidsplassene som har skaper grunnlag for sterk økonomisk fremgang internasjonale fora. forsvunnet siden starten på lavkonjunkturen. fra 2012. Mange kvinner forblir beskyttet i mer isolerte Nedturen vil forandre vårt samfunn og kul- sektorer som utdanning og helsetjenester. tur. For eksempel la depresjonen på 1930-tallet WOMENOMICS Denne trenden kan imidlertid reversere der- grunnlaget for statlig engasjement i økonomiske som land som USA og Storbritannia begynner å affærer i over 70 år. «For første gang i enkelte skjære kraftig ned på sine offentlige tjenester for De sosiale svar på krisen vil bli mangfoldige, å betale tilbake statsgjelden, som akkumuleres og IFFs forskere har identifi sert utviklede økonomier vil på grunn av alle offentlige hjelpepakker som kvinnelige arbeidere snart iverksettes. Dessuten har denne trenden ikke 3 brede «veier ut av krisen»: bare vært «all one way». I siste kvartal 2008 i ■ «Big Mother,» som fokuserer på nasjonalise- utgjøre fl ertallet av arbeidsstyrken.» Storbritannia forsvant typiske kvinnearbeids- ringer, samt overvåking og kontroll, spesielt av plasser med mye større hastighet enn arbeids- den fi nansielle sektoren. plasser besatt av menn, dette ifølge Financial ■ «Open Society,» som peker på nye måter å det vanskeligere å beholde kunder som lojale. Times. Dette kan delvis kobles til det faktum skape verdier og velstand på uten fi nansiell eller Han sier: «Den nye modellen, illustrerer det nye at kvinnene var ansatt i «mykere» sektorer, økonomisk vekst. paradigmet som er basert på integritet, autenti- som detaljhandel og serviceindustri, hvor det ■ «Simple Living,» som argumenterer for at sitet og relasjoner. Integriteten betyr å gjøre det var mindre offentlig støtte mot virkningene av begrepet «velstand» vil fl ytte fra å bli målt på som er rett, autentisitet betyr å levere det som lavkonjunkturen. Likevel er trenden i USA og materielle ting til i høyere utstrekning å dreie er lovet, og relasjoner betyr at man må kjenne Australia markert av et viktig og muligens en seg om immaterielle verdier. personene man gjør forretninger med. Dette historisk forskyvning av kvinner i arbeidsstyr- Bedrifter har bruk for et antall strategier for er jo «gammel nytt « for kvinner, siden det er ken. å kunne overleve den nåværende fi nansielle slik kvinner har gjort forretninger seg imellom krisen. For å overleve krisen, må de bli bedre til de siste 50 år, men Alpha-hanner har jaktet Kvinner utgjør størstedelen innovasjon. Prosesser vedrørende brukerdrevet dem fordi de følte at kvinner brukte for mye tid av talentmassen innovasjon (brukerdrevet og brukerskapt) er på omsorg. «Men ikke nå lenger, mener han: Enda mer oppsiktsvekkende er nye data på pro- sentrale verktøy i krisen, da en fastholdelse av «Kvinner er nå i posisjon til å lede fordi deres sjekterte antall av kvinnelige akademikere i nær kundenes lojalitet er essensiell for å overleve. metode er den eneste modellen som fungerer i fremtid. I 2015, bare seks år unna, i 10 OECD det nye globale miljøet.» land, utgjør mer enn 60 prosent av alle nyut- Kvinnene og Beijing overhaler Det er andre tegn på endring i omlegging dannede akademikere kvinner, ifølge en fersk mennene og Washington: utover det vi allerede vet om kvinner som talent, OECD-rapport. I Storbritannia og Sverige er tal- A new world order: ledere og forbrukere. let over 70 prosent. I 2020 overstiger tallene 70 Dette er en tid der de asiatiske økonomier prosent i fi re land: Ungarn (73 prosent), Italia (71 blomstrer opp og fl ere mener at den nåværende Kvinner utgjør (snart) størstedelen prosent), Storbritannia (72 prosent) og Sverige økonomiske krisen vil markere en tid der mak- av arbeidsstyrken (76 prosent). I denne nye virkeligheten trenger ten vil passere fra Washington til Beijing. For første gang i enkelte utviklede økonomier vil fremtidens ledere å bli dyktigere til å tiltrekke Dette kan imidlertid også være et tidspunkt der kvinnelige arbeidere snart utgjøre fl ertallet av og beholde de beste kvinnelige talentene. Noen makten passerer fra menn til kvinner, i hvert fall i arbeidsstyrken. innovatører har allerede begynt på denne reisen form av arbeidsplasser, og vinnerne blir dem som Nesten to av tre ledige, er (unge) menn! og har endret selskapenes kultur mot å bli mer både ser og etterlever dette! Blant menn i aldersgruppen 20 til 24 år, er 6,5 «kjønns-tospråklige». Kjønnsspørsmålet ble satt prosent uten jobb. I intervallet 25 til 29 år er på toppen av prioritetslistene. Resten har fortsatt Kvinner passer inn i det 21. ledigheten på 5 prosent. Til sammenligning er prioriteringen «nice-to-have», som gjør at de århundres forretningsmodell ledigheten for kvinner i sistnevnte aldersgruppe sakker alvorlig akterut, dersom de er enige og Christopher Flett, forfatter av: «What Men på 3 prosent. I USA og Australia, der denne reagerer på fi nanskrisen med gårsdagens logikk. Don’t Tell Women About Business – Opening trenden synes å være mest sannsynlig, har fl ere Som management-guruen Peter Drucker sier: Up the Heavily Guarded Alpha Male Playbook» menn enn kvinner mistet jobbene sine, blant «The greatest danger in times of turbulence is not introduserer i sin bok en ny forretningsmodell, annet fordi menn har en tendens til å dominere the turbulence, it is to act with yesterday’s logic». drevet av teknologi og interconnectedness. Der i bransjer som f.eks. bygg og anlegg og produk- Kilde: IFF/FO er hovedpoenget at slik verden ser ut i dag, er sjonsrelatert industri, bransjer som har blitt LIV & LEDELSE

NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no

bildetekst 36 LIV & LEDELSE NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Pokkers prinsipper or en god stund siden var en samstemt stadig reddere unger. For han og hans advokat Vesten enig i at det var riktig å trykke kari- fant et halmstrå; ved å påberope seg tilhørighet Fkaturer av Muhammed. Det at noen hundre i en viss del av et visst land, var UDI nødt til å la millioner muslimer følte seg tråkket på fi kk vike være å sende ham hjem. Hjemlandet er defi nert for ytringsfriheten. Prisen var kanskje høy, men som usikkert. Kanskje er det bra at det er sånn, prinsippet var viktig: ytringsfriheten er absolutt kanskje er vi som land med på å redde hans liv. og må vernes når den er truet. Men det har en høy pris. Det samme tenkte styret i stiftelsen Fritt Ord For nå, når han er sluppet ut, blir den unge i begynnelsen av mai, da de ga moren mer deprimert for hver dag som går. Hun Nina Karin Monsen pris for forlater ikke leiligheten med mindre hun får nettopp å røkte det frie ord. Dèt følge. Den fl otte, unge kvinnen murer seg inne falt mange tungt for brystet, og ser svart på sin fremtid. Barna hennes lever MER ENN særlig fordi fi losofen har valgt med det konstante og svært merkbare trykket av å kjempe den politisk håpløst en mor som er livende redd. To unger som ser ukorrekte kampen mot kjønns- sin mors redsel, og som starter sine liv med å ta Terje Borg nøytral ekteskapslovgivning. I ansvar for sin mor. To barn som først ser på mor vår sekulariserte tid må man for guiding, før de svarer på spørsmål om hvor- JOBBEN tåle mye kjeft dersom man vel- dan de har det. To som spiser dårlig, som mister ger å mene noe om andres måte konsentrasjonen og som heller vil være hjemme Av MORTEN å leve sine liv på. Jeg er uenig sammen med moren sin enn å leke med andre. med Monsen og føler meg vem- For det var først etter langvarig overtalelse at MÜLLER- met av hennes retorikk, men moren tillot oss å ta med ungene hennes på tur NILSSEN tilsvarende stolt over at Fritt Ord til byen. Vi måtte på tro og ære love henne at vi Gry Morten Müller-Nilssen er leder av faktisk våger å gi henne prisen. voksne skulle gå sammen med dem og passe Espedal Strategisk HR i Statkraft. Han er gift og har tre barn. Som Sejersted sa det; det koster på dem absolutt hele tiden. Og det var kun etter E-post: morten.muller-nilssen@ statkraft.com å fremme upopulære synspunk- massivt positivt trykk at moren ville være med ter. på feiring hjemme i hagen hos oss. For egentlig Prinsipper er uproblematiske ville hun helst være hjemme bak låst dør. Han så lenge de ikke prøves; da er det lett å si seg kan jo komme. Han kan jo fi nne dem. enig med dem og forsvare dem. Det er vanskeli- Er det verdt det? Er det virkelig rett at han gere når prinsipper belaster oss personlig. Som ikke skal sendes hjem? Ja, for han har sonet sin når et sterkt og fl ott én-kjønnet foreldrepar hører dom. Ja, for han kan ikke sendes hjem til mulig Ellen Monsen hevde at deres datter er handicappet forfølgelse i sitt hjemland. Ja, for han lever i dag Kjos-Kendall fordi hun ikke har noen far. Og det er vanskelig i rettsstaten Norge. når man som muslim åpner avisen og fi nner sji- Men prinsippet har fått ansikt. Ordene og ver- kanøse tegningerger av detddet man fi nner aallerller hhelligstellligst didieneene harhhar fåttfått bblodllod og kkjøtt,jjøtt, llalatter,tter, ggråt og tanke- i livet. fulle øyne. Det bærende prinsiprinsippp om å verge Jeg sliter omm mennesker mot forfølgelseforfølgelse og overgrep i dagen med hhjemlandetjemlandet har plutseliplutseligg ffått en veldig prinsippet høhøyy pris. For er prinprinsippets verdt om ikke å at tre unge menneskermennes skal få Berit Cappelen sende hjem sine lliviv øødelagt?delagt? ErEr drittsekken innvandrere som øødeleggerdelegg deres liv til usikre Prisen vvirkeligirkelig ververdtd så mye at vi hjemland. I er kanskje sskalkal lla være å sende Norge, som i høy, men prin- hham hjem til andre sivili- sippet er viktig: opprinnel- serte land, ytringsfriheten sesland fordi er absolutt og følger vi dette må vernes når vi tror det Jan prinsipp: selv den er truet. kan komme Spurkeland om en person titil å skje ham er nektet nonoe? Jeg må varig opphold i landet, sender vi ikke iinnrømmennrømme at tankent på at vedkommendee tilbaketilbake tiltil opprinnelseslandopprinnelsesland mamannennnen ffårår ggrise-rise- bankbank og fengsel dersom det er usikkerhet rundt vedkommendes ved retur hjemland ikke bekymrer meg for mye. sikkerhet der hjemme. Du skal svært langt ut på Han, som har forvoldt så mye smerte og lidelse, høyresiden i norsk politikk før du fi nner noen kan da gjerne gå i hundene i et dårlig fengsel i som i fullt alvor ser bort fra dette prinsippet. Midt-Østen et sted? Lisa Men jeg sliter altså med å kjempe for dette prin- Pokkers prinsipper. De er så greie og så rik- Wade sippet fordi jeg har fått det ubehagelig nær innpå tige når de er litt på avstand – når vi kan forholde meg og mitt liv. oss til dem med den riktige akademiske distan- Da jeg begynte å skrive denne artikkelen, hadde sen, som gir tanken klarhet og edruelighet. For jeg nettopp kjørt hjem en lyk- selv om jeg kanskje fremstår kelig liten familie etter en lang som litt ironisk, så mener jeg og innholdsrik fest hjemme hos «Prinsipper og faktisk dette: prinsipper og oss. En ung mor og hennes to spilleregler lages sjelden midt i barn, som begge er i småskolen. spilleregler lages kampens hete. Øye for øye, tann Moren kom til Norge som tenår- sjelden midt i for tann hører ikke hjemme i et ing. Hun oppnådde det som er sivilisert samfunn. Derfor er det manges store drøm: å forlate et kampens hete.» opp til andre å bestemme hva urolig Midt-Østen og komme inn som skal skje med den voldelige i trygge Norge. Problemet hennes eks-mannen til min venninne. er at hennes mann er voldelig. Han kom også til Jeg står for nære; jeg er blendet av det åpenbart Norge, og begikk etter en tid handlinger som gav tragiske i den lille familiens harske situasjon. ham fl ere års fengsel. Alle tok for gitt at han ville Derfor får andre ta beslutningen – den blir anta- bli sendt ut av landet ved endt soning. gelig riktig uansett hvordan den blir. De siste månedene før han slapp ut etter Men som sagt: pokkers prinsipper. soning, så jeg en stadig reddere mor med to God helg! Firstventura er et tverrfaglig rådgivningsmiljø som driver med kostnadsstyring og innkjøp i privat og off entlig sektor. Firstventura leverer tjenester innenfor følgende områder: Strategisk innkjøpsrådgivning, operativ bistand, kurs og kompetanseaktiviteter, analyser/revisjoner samt innkjøpsfaglige verktøy og prosesser. Selskapet er lokalisert i Bergen og Oslo.

46%22&!',)' )../6!4)6% 342!4%')%2 $/+5-%.4%24% '/$ 30)33+/-0%4!.3% 2%35,4!4/2)%.4%24 -%4/$%2 3/-&5.'%2%2 % (!.$%, %&&%+4%2 &/22%4.).'3&/234`%,3% STORTINGSMELDING

3/,)$ /0%2!4)62`$')6%2 '/$%6%2+4/9 -`,"!2% ,/..3/--% )..+*/030/24!,%. )..+*/030!24.%2 4/4!,,%6%2!.$/2 2%35,4!4%2 ,/3.).'%2

Fistventura inviterer til frokostseminar om det gode innkjøp Regjeringen har lagt frem stortingsmelding om off entlige innkjøp, (St.mld 36 for 2008-2009). Vi gjennomgår meldingen og fokuserer på hvordan omgjøre innholdet til praktisk handling:

Agenda: Tid og sted: Bergen Oslo t
Hvordan sikre lederforankring Scandic Bergen City Rica Holberg Hotell t
Hvordan få til operativ planlegging av innkjøp Håkonsgaten 2 Holbergsplass 1 t
Hvordan skal organisering og fullmakter ivaretas Onsdag 10.06.09 Tirsdag 16.06.09 t
Hvilken tverrfaglig kompetanse er nødvendig Kl. 08.30 – 11.00 Kl. 08.30 – 11.00

Firstventura gjennomfører kontinuerlig analyser, anskaff elser, revisjoner for off entlige virksomheter. For fornyings-og administrasjonsdepartementet har vi evaluert KOFA – Klagenemda for off entlige anskaff elser, alle innkjøpsnettverk/miljøer i Norge og på vegne at DIFI har vi kartlagt statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter - brudd på anskaff elsesregelverket og mulige årsaker til disse bruddene.

Påmelding: Snarest, send en e-post med kontaktinformasjon til seminar@fi rstventura.com og oppgi sted. Det er begrenset antall plasser på hvert seminar.

Se vår hjemmeside www.fi rstventura.com for nærmere informasjon eller kontakt Gro Martens på tlf. 90933066 38 NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

nadene med 75 prosent. Miljøgevinst: Mark Dixon, administrerende direktør i Regus Gruppen, sier Videokonferanser øker kraftig han forventer at det økonomiske Den enes død, den andres brød. Utstyret for videokonferanser er klimaet vil føre til at nedgangen i blitt såpass bra at mange bedrifter kutter kostnader ved å kjøpe reisevirksomheten vil fortsette. ETIKK & – Teknologien på dagens video- seg slikt utstyr i stedet for fl ybilletter. konferanseverktøy er blitt så god at jeg har vanskelig for å tro at Eierne av Regus Gruppen kan gni har økt med 40 prosent. bedrifter vil ta et steg tilbake for å seg i hendene over denne utvik- – Selskapets egne beregninger fortsette med den gamle måten å lingen. Selskapet forteller at etter- viser at denne formen for møte- avvikle møter på, sier han. SAMFUNN spørselen etter tjenestene deres virksomhet kan redusere reisekost-

'*')'( )''

 (/* (/' (/'  Think får (,'Je`kk:F) `^&bd

Grønnere Mark Dixon tror 2009 er året reduseres. Ikke minst er det langt forteller de at små og mellomstorellomstore På verdensbasis står næringslivet da næringslivet for fullt tar i bruk heldigere for miljøet, da det totale bedrifter bruker systemenene ved for hele 40 prosent av CO2-utslip- ny teknologi og nye applikasjoner CO2-utslippet reduseres betydelig, første hånds kontakt pet, og det er faktisk ikke industrien for økt produktivitet og reduserte sier han. og til å presentere seg. som er den verste synderen. Den kostnader. I tillegg påpeker han – Som bonus er problemer og Først når det nærmere største bidragsyteren til utslippet er de miljømessige fordelene ved å stress i forbindelse med selve rei- seg slutten på en pro- den utstrakte bruken av kontorer i holde virtuelle møter fremfor det å singen en saga blott, tilføyer han. sess reiser de fysisk for å form av for eksempel bruk av infor- reise fysisk til et møte, da spesielt treffe de aktuelle samar- masjonsteknologi og transport. med tanke på fl ytransport. Nye løsninger beids- eller kontraktspart-- Samtidig viser en undersøkelse – Videokonferanser fremmer Utstyret gjør det også billigere nere – eller personer de gjennomført på vegne av Regus effektivt arbeid mellom geogra- å undersøke nye markeder eller skal ansette fra en annen Mark Dixon i Regus Gruppen Gruppen at kontorene kun er utnyt- fi sk spredte kolleger og partnere knytte til seg personer fra en del av verden. hevder det er mye å spare på å bruke teknologien fremfor tet fullt ut i 30 prosent av tiden. samtidig som reiseutgiftene annen del av verden. I Regus T.AT.A å kjøpe fl ybiletter.

Disse er innenfor CO2-grensen allerede

Det er mulig å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. Tabellen viser '0'/'.'-','+ bilprodusenter som tilbyr «miljøvennlige» modeller i Norge, som slipper ut 120 gram eller mindre per kilometer – grensen som blir innført i EU i 2015. Best ut når det gjelder utslipp av CO2 er el-bilene, men hybridbilene som nummer to (begge merket med E i tabellen). (/' (.,(.. g/km 2

Merke Modell Drivstoff Sitteplasser l/mil Snitt CO Pris    (,0 (,0 Think City E 2 0.00 0 199000 (,* Smart Fortwo Coupe 0,8 cdi 45hk Pure D 2 0.33 88 127500 kfd% Smart Fortwo Cabrio 0,8 cdi 45hk Pure D 2 0.33 88 153400 dX` Ford Fiesta 1,6 TDCi 90hk ECOnetic D 5 0.37 98 191300 g‚()'^&bdjfd`ee]µi\j`)'(, Volkswagen Polo 1,4 TDI 80hk BlueMotion D 5 0.39 99 192430 Smart Fortwo Coupe MHD 1,0 61hk Pure E 2 0.43 103 125300 Smart Fortwo Coupe MHD 1,0 71hk Pure E 2 0.47 103 130400 MINI Cooper D D 4 0.39 104 219600 Toyota Prius 1,5 E 5 0.43 104 259300 Smart Fortwo Cabrio MHD 1,0 71hk Pure E 2 0.49 105 157200 Citroen C1 1,0i X 68hk B 4 0.46 106 117500 Peugeot 107 1,0 bensin 68 hk Urban B 4 0.45 106 118900 Toyota Aygo 1,0 3-d B 4 0.45 106 117600 Peugeot 107 1,0 bensin 68 hk Trendy 2 Tronic B 4 0.46 107 134900 Toyota Aygo 1,0 Blue MultiMode 5-d B 4 0.46 108 151600 MINI Cooper D Clubman D 4 0.41 109 240700 Opel Corsa 1,3 CDTi ecoFLEX Advantage D 5 0.46 109 171900 Skoda Fabia 1,4 TDI DPF 80hk Greenline D 5 0.41 109 182000 Honda Civic Hybrid E 5 0.46 109 263345 Ford Fiesta 1,4 TDCi 68hk Ambiente D 5 0.42 110 168800 Ford Fiesta 1,6 TDCi 90hk Trend D 5 0.42 110 193800 \e[i`e^ Fiat 500 1,3 Multijet Pop 75 hk D 4 0.42 111 192900 Ford Ka 1,3 TDCI 75hk Ambiente D 4 0.42 112 144800 ]iX]afi‚i\k Fiat Panda 1,3 Multijet 16v DPF Dynamic 2WD D 5 0.43 114 159900 ' Ford Focus 1,6 TDCI 90hk Trend Econetic D 5 0.43 114 217550 ' $)#/(#($('#)' Citroen C3 1,4 HDI SX Pack 70hk D 5 0.44 115 188000 Fiat Bravo 1,6 Multiet 90 Dynamic D 5 0.44 115 239900 $) Ford Focus 1,6 TDCI 109hk Trend Econetic D 5 0.43 115 240250 Volvo C30 1,6 D DRIVe D 4 0.44 115 249900 $+ Smart Fortwo Coupe 1,0 84hk Pulse B 2 0.49 116 155300 Smart Fortwo Cabrio 1,0 84hk Pulse B 2 0.49 116 181100 $- Hyundai i20 1,4 CRDI Comfort D 5 0.44 116 189950 Mercedes-Benz A160 CDI C BlueEFFICIENCY D 5 0.44 116 224500 $/ Peugeot 207 1,6 Trendy HDi 90 hk D 5 0.45 117 203900 Peugeot 207 1,4 Trendy HDi 68 hk D 5 0.44 117 197900 $(' Peugeot 207 1,6 Trendy HDi 90 hk D 5 0.44 117 208900 Renault Megane Sport Tourer 1,5 dCI 86hk Authentique D 5 0.44 117 212800 Subaru Justy F 1.0S B 5 0.50 118 149900 '0'/'.'-','+ BMW 116d D 5 0.44 118 252000 Ford Focus 1,6 TDCI 90hk Trend D 5 0.45 118 217850 Hyundai Getz 1.5 D Comfort D 5 0.55 118 159950 Renault Megane 1,5 dCI FAP 90hk Authentique D 5 0.45 118 204100 Volvo S40 1,6 D DRIVe D 5 0.45 118 265900 Volvo V50 1,6 D DRIVe D 5 0.45 118 275900 Fiat 500 1,2 FIRE Pop 69 hk B 4 0.51 119 172900 Ford Ka 1,2 69hk Ambiente B 4 0.51 119 126200 Hyundai i10 1,1 Classic B 5 0.50 119 129950 Hyundai i10 1,2 Comfort B 5 0.50 119 143950 Audi A3 1,9 TDI e D 5 0.45 119 259000 Audi A3 Sportback 1,9 TDI e D 5 0.45 119 269400 BMW 118d D 5 0.45 119 279500 Fiat Punto Grande Punto 1,3 Multijet Dynamic 5 dører D 5 0.47 119 185900 Ford Focus 1,6 TDCI 109hk Trend D 5 0.45 119 235050 Ford C-Max 1,6 TDCi 90hk Gen-X II D 5 0.47 119 248900 Ford C-Max 1,6 TDCI 109hk Gen-X II D 5 0.48 119 270700 Kia cee'd 1,6 EX CRDI 90hk D 5 0.45 119 219900 Opel Corsa 1,3 ecoFLEX CDTi Advantage D 5 0.46 119 177900 Opel Astra 1,7 CDTI 110 hk ecoFLEX Enjoy D 5 0.52 119 230900 Peugeot 207 SW 1,6 HDi Trendy 90 hk D 5 0.57 119 219900 Toyota Yaris 1,4 D-4D Sol Sprint D 5 0.45 119 207500 Volkswagen Polo 1,4 TDI 70hk Comfortline Edition D 5 0.45 119 189520 Volkswagen Golf 2,0 TDI 110hk Comfortline D 5 0.45 119 251790 Opel Agila 1,0 Advantage B 5 0.50 120 134900 Citroen C4 1,6 HDI 110hk SX Pack EMG DPF D 5 0.45 120 255000 Innen 2015 skal det gjennomsnittlige utslippet av CO2 fra den norske bilparken ikke være mer enn 120 gram per kilometer. Ford Fusion 1,4 TDCI Collection D 5 0.44 120 184790 Det betyr at Kari og Ola enda har et stykke vei å gå, og en del biler å skrote dersom vi skal nå målet. Her elbiler i kortesje Hyundai Accent 1,5 CRDI Comfort D 5 0.46 120 189950 rundt regjeringskvartalet 26. mai. Peugeot 207 1,6 Premium HDi DPF 109 hk D 5 0.48 120 233900 Peugeot 207 1,6 Trendy HDi DPF 90 hk D 5 0.45 120 214900 hybrid. Det er biler som kan kjøre økning i plug-in-hybrider fra 2015– El-bilene slipper alle avgifter. Peugeot 207 SW 1,6 HDi DPF Trendy 90 hk D 5 0.58 120 222900 fl ere mil på ren elektrisk strøm. 2020. Bilprodusentene tilbyr stadig Peugeot 207 SW 1,6 HDi DPF Premium 109 hk D 5 0.58 120 249900 Peugeot 308 1,6 HDi Confort Pack 90 hk D 5 0.45 120 231900 De fi nnes allerede i Kina, Italia fl ere modeller med lavere og lavere Peugeot 308 1,6 HDi DPF Premium EMG 109 hk D 5 0.45 120 264900 og USA. Blant bilgigantene har Lavforbruk CO2-utslipp. En rekke bilmodeller Renault Clio 1,5 dCi 68 hk Dynamique D 5 0.45 120 188900 Toyota sin plug-in- prototype klar Før jul vedtok EU nye og strenge med utslipp under 120 gram CO2 Renault Megane 1,5 dCI FAP 110hk Expression D 5 0.46 120 235000 og fl ere bilprodusenter har varslet krav til bilindustrien for å begrense fi nnes allerede her i landet, viser Renault Megane Sport Tourer 1,5 dCI 106hk Expression D 5 0.45 120 235800 at de jobber med saken. CO2-utslippene. Etter 2015 blir det statistikk fra Opplysningsrådet for Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafi kken AS – Toyotas plug-in-satsing er forbudt å selge nye biler i EU som Veitrafi kken AS. (Se tabell) enorm, sier Haaland. Foreløpig slipper ut mer enn 120 gram CO2 – Konkurransen produsentene et stykke fra målet. Ved utgangen som må på skraphaugen dersom fi nnes det ingen plug-in-hybrider per kilometer. Norge har lagt seg imellom om å produsere biler med av april var det samlede utslipp av målet skal nås i 2015. å få kjøpt i Norge. på det samme, og fra 1.1.2009 er lave utslipp er knallhard, sier Erik CO2 gjennomsnittlig 153 gram per – Folk er miljøvennlige til et visst Administrerende direktør i Bil- avgiftssystemet her hjemme lagt Andresen i Bilimportørenes Lands- kilometer, ifølge Opplysningsrådet punkt, men til syvende og sist er importørenes Landsforening, Erik opp slik at det premierer biler som forening. for Veitrafi kken. Det betyr at det er det pris og behov som avgjør, sier Andresen, tror vi vil se en kraftig slipper ut mindre enn 120 gram. Men Ola og Kari Normann er en del CO2-bomber på veiene, og Andresen. 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ELISABETH LUND

Javier Ugarte Mansilla og Alex Munpz Wilson i den chilenske fagorganisasjonen Conatrasal for fi skeoppdrett er i Norge for å fortelle om de enorme ødeleggelsene som følge av uvettig oppdrett. Sinte chilenere i Norge – I 20 år har de fylt vår egen hverdag, og for å kreve så langt tilbake som til 90-tallet. av bedriftene og myndighetene at Marine Harvest har vært størst av lommene med store de tar sin del av ansvaret for de alle, med rundt 20 prosent av all fortjenester. De er enorme miljøødeleggelsene og laksenæringen. den dramatiske sosiale krisen som I Marine Harvest er Norges medansvarlig for å nå utvikler seg i deler av Chile, rikeste mann, John Fredriksen, sier de to alvorlig. hovedaksjonær, Cermaq er heleid ha skapt den store Det er forsommer i Norge, det av den norske staten. De har begge miljøkatastrofen vi blomstrer i parken rundt Råd- tatt ut store fortjenester, men har

huset i Oslo, i shippingklubben nå redusert virksomheten kraftig FOTO: HÅVARD SÆBØ, MAGASINET FOR FAGORGANISERTE nå lider under. i toppetasjen i Haakon 7. s gate etter at fi sken er ødelagt av fi ske- planlegger fi skeoppdrettsselskapet viruset ILA. AV ELISABETH LUND Marine Harvest generalforsam- – De har et stort ansvar, blant [email protected] ling. Ugarte Mandilla og Munoz annet fordi de har erfaring fra de Wilson har kjøpt noen aksjer og sykdommene laksen i Chile får. Det sier de to chilenske fagfore- skal være med. De representerer De burde visst bedre. De bruker ningslederne Javier Ugarte Man- også fagforeningen hos det nor- bedre teknologi i Norge enn det dilla og Alex Munoz Wilson. De ske oppdrettsselskapet, og kjenner de tar med seg hit, sier Mandilla har kommet den lange veien fra forholdene der svært godt. og Wilson. Chile i Sør-Amerika til Norge. De mener en stor del av ansva- De snakker ikke engelsk og har Marine Harvest og Cermaq ret også ligger på chilenske myn- Styremedlem Cecilie Fredriksen hilser på Javier Ugarte Mansilla, president i med seg tolk som kan oversette Marine Harvest og Cermaq eier digheter, som ikke satte klare den chilenske fagorganisasjonen for fi skeoppdrett. Hun er datter av Norges rikeste mann, John Fredriksen, hovedaksjonær i Marine Harvest. for dem. nær en tredel av oppdrettsanleg- rammer da de nærmest delte ut – Vi kommer for å fortelle om gene i Chile og har erfaring der konsesjonene. Samtidig må sel- skapene ta et stort ansvar. dyp depresjon. Lakseindustrien få en tøff jobb med å kommentere EVENTYR FOR ALLE står for 43 prosent av inntektene til årets elendige resultater og den Som om de eide stedet regionen. Det rammer mange, sik- dramatiske situasjonen i Chile. – De bruker kon- kerhetsrutinene – 2008 var ikke et godt år for sesjonene som blir dårligere, Marine Harvest. Det gikk bra i om de eide dem «De har et stort fagforeningene Norge, men Chile ble et dramatisk og kan gjøre hva står svakere og år for selskapet pga. lakseviruset de vil. De har ansvar, blant tør ikke å gjøre som slo til. Vi trodde en stund det drevet en intensiv annet fordi de så mye, sier de. skulle bli bedre, men i stedet ble overproduksjon, I Norge har det fra ”bad to worse.” Resultatene der merdene har har erfaring fra de vært i Fiske- var dramatiske, sier hun. stått tett i tett. de sykdommene ridepartementet Hun viser til at selskapet har Nivået på bruken og i Marine Har- lagt deler av virksomheten på is og ISLAND av antibiotikaen laksen i Chile får. vest og gjort rede trappet opp kraftig i USA. Der sat- er 300 ganger for situasjonen. ser de på økt salg fra sine norske Firmatur / Kick-off / Konferanse De burde visst høyere enn i bedre.» Cermaq har de og europeiske produksjonssteder. Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. Norge. Millioner ikke fått kontakt Michelet beklager alle oppsigel- av laks fl ykter med. De har sagt sene og fokuserer så på de svake Kort fl yreise, første klasses fasiliteter, nærheten til fl ott og kontrastrik natur, pga. dårlige mer- ifra, men ikke chilenske rammebetingelsene og stort tilbud av spennende utfl ukter og aktiviteter. der, sier de, og peker på at dette fått noen forsikringer om noe. mener det må nye lover til for å få Ta kontakt for pristilbud og programforslag! også går ut over det lokale fi sket til en endring. langs kysten. Dramatisk for Fredriksen – Vi gjør så godt vi kan, og vi har Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. De beskriver situasjonen som I shippingklubben serveres lak- fått inn ekspertise blant annet for å dramatisk, særlig fordi så mange sekanapeer og drikke før aksjo- bistå myndighetene i Chile med å nå står uten jobb. nærene i Marine Harvest samler utforme bedre regler for oppdretts- seg. Styreleder Svein Aaser banker fi sket. Vi har tro på at det vil bli mye Dyp depresjon i gang generalforsamlingen, kon- bedre der igjen når nye lover kom- www.islandia.no – Det har ført regionen inn i en sernsjef Åse Aulie Michelet kan mer på plass, sier Aulie Michelet.

42 ETIKK & SAMFUNN NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE NYTTIG NYTT FRA EU Tre EU-eksperter i NHO forklarer og kommenterer aktuelle saker som får betydningng for samfunn og næringsliv i Norge. Margrethe Husebø, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi.

Denne uken: Margrethe Husebø Nå våre lesere E-post: [email protected] med en annonse i Tjenestedirektivet NYHETSBREVET Har du en bestemt målgruppe og solidaransvar du skal nå? Vi kjenner leserne Ved å innføre solidaransvar for lønn forsøker regjeringen våre. Seks dager i uken å gjøre tjenestedirektivet sender vi ut nyhetsbrevet til spiselig for fagbevegelsen. I realiteten vil dette kunne nesten 14.000 mottakere. gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å komme Nylig hadde vi en leserundersøkelse blant våre inn på norske markedet. nyhetsbrevabonnenter som ga følgende informasjon: Dette er meget uheldig. Solidaransvar betyr at hovedentreprenør Et velfungerende indre marked i EU, med blir ansvarlig for lønnsforpliktelsene til ■ 50/50 fordeling mellom kvinner og menn underleverandørene. blant annet fri fl yt av arbeidskraft, tjenester ■ og etableringsrett, er nøkkelen til økt verdi- er allmenngjort. I dag betyr det bransjer 56 % har en inntekt på 500.000 eller mer skaping og arbeidsplasser i EU og i Norge. som bygg- og anlegg samt verftsindus- Stortinget har for kort tid tilbake ved- trien i hovedsak på Vestlandet. Solidar- ■ 69 % jobber i privatsektor tatt å gjøre tjenestedirektivet til en del av ansvar for hovedentreprenør innebærer at norsk rett. Stortingets vedtak kom til slutt denne blir ansvarlig også for lønnsforplik- ■ 61 % leser nyhetsbrevet daglig – tross mange års kamp mot direktivet telsene som underentreprenør nedover fra enkelte arbeidstakerorganisasjoner. i en kontraktkjede har. Dette medfører ■ Direktivet vil bidra til at det felles marke- for eksempel at en hovedentreprenør 68 % har beslutningsmyndighet det for tjenester innenfor EU og EØS- som gir et oppdrag til en underentrepre- ved innkjøp landene (som jo allerede er opprettet) skal nør, som igjen gir deler av oppdraget til fungere etter sin hensikt. for eksempel et polsk selskap, vil være Fri handel med tjenester er en av de ansvarlig for lønn til de ansatte i det For priser og mer informasjon gå til ukeavisen.no/annonser fi re friheter som utgjør EUs indre marked polske selskapet hvis de ikke får utbetalt eller kontakt prosjektleder nett, Arne Bergsli. og som EØS-avtalen derfor omfatter. Men sin lønn i rett tid fra sin arbeidsgiver. mail: [email protected] tjenestefriheten har i liten grad virket Ansvaret vil gjelde selv om hovedentre- Telefon: 22 31 02 17/Mobil: 91 73 78 10 i praksis. For eksempel har nasjonale prenør ikke har kontrakt med vedkom- særbestemmelser og prosedyrer med- mende selskap og ikke noen kontroll med ført at mange virksomheter har «møtt dette. Mange virksomheter ser at dette veggen» når de skal selge sine tjenester i ikke bare vil virke konkurransevridende andre land. Tjenestedirektivet skal endre og hemme verdiskaping nedover i kjeden. på dette. Det vil også være en særlig ulempe for de Store deler av fagbevegelsen har vært små virksomhetene. Dette fordi det raskt imot tjenestedirektivet på grunn av frykt vil komme krav fra oppdragsgiver om at for «sosial dumping». Mange i fagbeve- underentreprenør må stille bankgaranti gelsen defi nerer «sosial dumping» til å eller tilbakeholde deler av kontrakts- omfatte enhver lønn som er under norsk vederlaget for eventuelle lønnskrav. Dette tariff. Tjenestedirektivet handler imidler- vil kunne være så krevende for (særlig) tid ikke om arbeidsrettslige regler. Dette småbedrifter at de ikke vil makte det var en del av kompromisset i EU. Direk- økonomisk. tivet ble så utvannet at også de europeiske Vi må – særlig nå i økonomiske arbeidstakerorganisasjonene til slutt ble krisetider – se viktigheten av et velfun- positive til det. Frykten for at tjeneste- gerende indre marked, som bidrar til å direktivet skal føre til såkalt «sosial skape vekst og sysselsetting. Vi bør være dumping» var, og er, derfor etter NHOs forsiktig med virkemidler som innebærer mening helt ubegrunnet. regler som gjør det vanskeligere for små Den norske motstanden mot tjeneste- og/eller utenlandske aktører å få opp- direktivet ble imidlertid så stor, også drag i Norge. Tidligere erfaringer, blant internt i LO, at pillen måtte sukres. annet fra krisen på 1930-tallet, har vist at Løsningen fra regjeringens side for å få proteksjonistiske tiltak vil kunne forlenge LO til å godta tjenestedirektivet, var blant en økonomisk nedtur. Dette kan ramme annet å fremme Handlingsplan to mot Norge i enda større grad enn det den hittil sosial dumping og påfølgende lovforslag har gjort. Vi er et lite land med åpen og for innføring av solidaransvar for hoved- eksportrettet økonomi. NHO ser solidar- entreprenør, som ble debattert forrige uke ansvar som et virkemiddel som i reali- i Stortingets arbeids- og sosialkomite. teten kan stenge utenlandske aktører ute. Også i et slikt perspektiv er forslaget om Hva innebærer så et solidaransvar? solidaransvar – for å tekkes fagbevegelsen Solidaransvar for lønn foreslås gjort gjel- for innføringen av tjenestedirektivet – dende innen områder hvor tariffavtaler meget uheldig. Turene til NYATI - Sør-Afrika ALT AV MAT OG DRIKKE er en kjempesuksess - ER INKLUDERT ! Vi har utvidet med flere avreiser ! Da kan du glede deg til en fantastisk safari...

AVREISEDATOER/PRISER: Nyati Safari Lodge. Kombinér luksus, aktivitet og avslapping! Et op- 31. juli.-9. august kr. 14.950,- phold på Nyati Safari Lodge byr på spennende aktiviteter og utflukter, 7. -16. august kr. 14.950,- hvor du opplever den ville afrikanske natur på nært hold. Innkvarter- 14.-23. august kr. 14.950,- ingen er topp, alle måltider og samtlige drikkevarer er inkludert og 21.-30. august kr. 14.950,- betalt hjemmefra. Det er lagt opp til opplevelser i særklasse! 28. august-6. september kr. 14.950,- Fredag: Oslo - Sør-Afrika. Avreise fra Gardermoen. - Lørdag: Johannesburg - Nyati. Ankomst i Krüger-parken. 16.-25. oktober kr. 17.995,- Søndag: “Big Five” dag- og nattsafari .(Gammel jaktbetegnelse for område med løve, leopard, elefant, nesehorn og bøffel). “Bush-walk” tidlig om morgenen langs Olifants River, hvor flodhester og krokodiller ofte kan sees. Bestill din private Nyati-katalog 23. oktober-1. november kr. 18.995,- Mandag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Slapp av ved poolen, ta en golfrunde eller se Nyatis kultur og tradisjoner. på våre hjemmesider 20.-29. november kr. 18.995,- Tirsdag: Heldagsutflukt til Kruger National Park. Vi kjører til det største villreservatet i Sør-Afrika. Onsdag: Nyatis valgfrie aktiviteter. En tradisjonell “bush-breakfast” i det fri under akacietrær venter de som denne 27. nov.-6. desember kr. 18.995,- morgenen blir med på “bush-walk”. 4.-13. desember kr. 18.995,- Torsdag: Heldagsutflukt til Drakensfjellene.De flotte Drakensfjellene ligger ved grensen til naboprovinsen 11.-20. desember kr. 18.995,- Mpumalanga. Fredag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Lørdag: Avreisedag. Søndag: Ankomst Gardermoen.

VÅRT JUBILEUMSCRUISE 3. OKTOBER ER UTSOLGT - MEN VI UTVIDER TILBUDET MED ET NYTT : 26. september drar vi på jubileumscruise !

MSC Splendida - et helt nytt Til fantastiske priser - fra kr. skip der vi har fått spesialpris kr. 5.495,- til Middelhavets perler !

ET FANTASTISK CRUISE - 8 DAGER - 7 NETTER ...OG TIL FANTASTISKE PRISER ! Vår pris Ord.pris Dag Havn Ank. Avr. Kat. 1/3: Innv. lugar pr. pers/dbl. lugar kr. 5.495,- (11.680,-) Dag 1 Lør Genova (Italia) 18:00 Kat. 4/5: Utv. lugar pr. pers/dbl. lugar kr. 6.900,- (11.680,-) Dag 2 Søn Marseille (Frankrike) 08:00 18:00 Kat. 6/7: Utv. pr. p./dbl. lugar m/balkong kr. 8.690,- (13.360,-) Malta er bare et av de flotte målene for Dag 3 Man Barcelona (Spania) 07:00 14:00 Kat. 9: Utv. pr. p./dbl. lugar m/balkong kr. 9.490,- (14.160,-) Dag 4 TIrs Tunis 14:30 19:30 dette cruiset. På en uke er du i Frankrike, Dag 5 Ons Valetta (Malta) 09:00 18:00 MSC Splendida er cruiserederiets nye stolthet. Skipet blir sjøsatt i Spania, Italia og Afrika. Dag 6 Tors Messina (Italia) 07:00 14:00 juli i år. Her blir drømmene dine om et luksuscruise til virkelighet! Dag 7 Fre Civitaveccia/Roma (Italia) 08:00 19:00 Det behagelige og harmoniske miljøet er designet ut fra ett Dag 8 Lør Genova (Italia) 10:00 formål – at du skal kunne nyte cruiseferien din til fulle! MSC Splendida tilbyr mange og store arealer der du kan finne Prisene inkluderer Cruise 8 dager/7 netter med - Helpensjon - All roen og koble av uansett tid på døgnet. Du vil finne bl.a. underholdning - Aktiviteter - Skatter - Avgifter. Tillegg for enkelt- utendørsbassenger, fitness-senter, spa, skjønnhetssalong, teater lugar er + 80 % i kat. 1-9. Barn under 18 år reiser for kr. 1.390,- ! og kasino. Et feriecruise i et harmonisk miljø ! Sentralbord 35 90 04 10 - Gruppeavdeling 35 90 04 15 - www.wreiser.no Les våre reiseregler på http://www.wreiser.no/wik_regler.php 44 ETIKK & SAMFUNN NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Bill og Melinda Gates deltok onsdag i et åpent møte i operaen om internasjonal helse, næringslivets rolle i fattigdomsbekjempelse og hvordan den internasjonale fi nanskrisen rammer verdens fattigste. GI BORT formuen Verdens rikeste mann, Bill Gates Norge i nye rør ber alle andre milliardærer om å gi bort store deler av formuen sin. Mer enn to av tre innbyggere her i landet vil ha «Vi har hatt en lang prosess om vern av Vefsna. Den mener en ytterligere utbygging av vannkraften for å jeg har vært ryddig, og mer har AV ELISABETH LUND og at den raskt utvikler seg der- verne klimaet. Splittelsen i de politiske elitene jeg ikke å si om det», sier Riis- [email protected] som vi ikke passer på. Johansen til Aftenposten. viser noe bortimot et sammenfallende resultat. Microsoft-gründeren og hans Til alle rike Vefsn kone Belinda deltok på et åpent Gates fi kk spørsmål om han «Vi på Helgeland bidrar i altfor møte i Den norske Opera i Oslo synes andre rike burde bruke AV BJØRN R. JENSEN kraftverk det er snakk om, med stor grad med verning av skog, onsdag sammen med statsmi- av formuen sin, og han svarte [email protected] potensial for nye arbeidsplasser fjell og vassdrag. Alle de natur- nister Jens Stoltenberg. Gates at det bør de absolutt. i distriktene og nye inntekter til gitte ressursene vi sitter på har var på sitt første Norges-besøk, – De bør absolutt gi bort store Det er bare SV og Venstre som verkenes vertskommuner – men vi problemer med å få noe ut av», og over 1000 fremmøtte hørte deler, jeg tror de fl este bare har vil verne de gjenværende fossene samtidig også med mulighet for sier ordfører i Vefsn Jann-Arne ham tale. Møtet ble holdt i regi gått av det. Det er fantastisk gøy og elvene fra kraftutbygging. De nettselskapene å Løvdal (Ap) til av utenriksdepartementet. å jobbe slik vi gjør, sa han. øvrige partiene går for utbyg- koble en mengde samme avis. Og Temaet for møtet var sam- Han trakk også fram det ging, i ulik grad, men nok til småkraftverk til «Vi har hatt en han får tilslut- arbeid mellom næringsliv og gode samarbeidet med Norge at regjeringen er splittet i slike strømnettet, om lang prosess ning fra andre myndigheter om store sam- og sa de følte seg heldige som saker. Regjeringen Stoltenberg enn ikke fullt så ordførere langs funnsoppgaver, som fattigdoms- kan samarbeide med land som II åpnet med å tyne SV i saken lønnsomt, skriver om vern av vassdraget. En bekjempelse. Norge. Han om Hattebergfossen i Rosendal. Nationen. Vefsna. Den liten terrawat- Gates-ekteparet trakk fram Regjeringen er ikke mindre split- time mer kunne reiser verden «Når man Norge, Sverige tet i dag enn for fi re år siden i Nei til Vefsna mener jeg har sikret utbygging rundt for å reiser rundt, og Danmark vannkraftspørsmål, om man skal Det fi nnes også vært ryddig, av smeltever- besøke fattige, som foregangs- dømme etter partiprogrammene større utbyg- kene i Mosjøen og de mener at lærer man land når det gjel- nå før stortingsvalget. gingsmuligheter: og mer har jeg og Mo i Rana. det er viktig for hvor det er der å gi penger Vefsn-vassdraget i Det manglende å lære seg hvor- til bistand. Ja til vannkraft Nordland. ikke å si om energiløftet dan store deler viktig å bruke Gates sa at I undersøkelsen Aftenposten Regjeringen er det.» plasseres inn av verden lever. ressursene.» han brukte gjengir denne uken, og som innstilt på at SV i den rådende – Når man Norge som Norstat har utført på bestil- skal vinne denne forstilling om reiser rundt, eksempel når ling fra vindkraftselskapet SAE saken, og olje- og energiminister Nord-Norge som en koloni og lærer man hvor han snakket Vind, sier 74 prosent av de om Terje Riis-Johansen (Sp) innstil- klient og ikke en landsdel som det er viktig å bruke ressursene, med andre regjeringer om hva lag 4000 spurte at de er positive ler på vern. Stortingets energi- og skal gjøres levedyktig på egne sa Melinda Gates. De to arbei- de kan gi i bistand. eller svært positive til utbygging miljøkomité behandler saken i ressurser. Men i NHO-rappor- der for Bill and Melinda Gates` – Jeg oppfordrer dere til å av vannkraft i sine hjemkommu- disse dager. Kompromisset om ten «Index Nordland 2009» Foundation, som gi penger til fortsette med det gode arbeidet, ner. Bare hver femte spurte sier Vefsn-vassdraget kan veies opp heter det at «På fem år har øko- vaksiner og utvikling av vak- sa han til Stoltenberg. Stolten- de er negative eller svært nega- av at øvre del av Øystese og Lang- nomien vokst med 74 prosent. siner, samt andre helsefrem- berg sa på sin side at velgerne tive. 5 prosent svarer at de ikke vella i Sør-Trøndelag ikke foreslås Til sammenligning vokste AS mende foretak. Blant annet deres synes det er uakseptabelt vet. Mens utbyggingen av vann- vernet, i hvert fall ikke i denne Norge med 49 prosent i samme bruker den mye ressurser på å at millioner av mennesker dør kraften her i landet begynte i sør, runden. Vefsn har skapt strid i en periode». Så helt håpløst er utvikle aidsvaksiner og malaria- hvert år som følge av sykdom er det i nord det største poten- årrekke. Både Statkraft og kom- det ikke i nord, når Stortinget vaksiner. Gates var også opptatt som kunne vært unngått ved sialet for mer vannkraft ligger munene tilknyttet vassdraget vil etter hvert vedtar varig vern av av at vi ikke må glemme polio, bruk av vaksiner. i dag. Hovedsakelig er det små- ha utbygging. Vefsna. STILLINGSANNONSER 46 NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen fi nner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim SNØRR KULTI- SÅLER VERTE JØRN H. HVA SKJER? PYNT STØLEN HURUM UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS IDA FUGL RETN.

SPORTS- UTSTYR Hold deg oppdatert - følg med på DYR våre kurs, seminarer og konferanser:

www.kskonsulent.no- konferanser HERME FORDUMS STØR- PREGE PARTI RELSE KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor BUKETT RO SPIA- NATO KNEP

1 Mentor-Coaching Gruppe VÆRLYD JUNI FOR- – Telefon-konferanser ENING www.norskcoachakademi.no STAT 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og 2 Lederkonferansen 09 – fra krise til ny sertifi sering. Alle nivåer. vekst, Oslo For oppstart, se www.metier.no/ www.bi.no/lederkonferansen SPANN REDD academy eller ring Metier Academy v/ SPIKERE 7–10 Coaching, kommunikasjon og selvledelse KROPPS- Vigdis Lamberg tlf. 92265641 PRON. ÅPNING NLP Practitioner 8 Livsledelse & helse Modul 1 uke 37 Finn dine ressurser og muligheter. Kurs 2009 Kommunikasjon og selvledelse Kurslederne Lene Fjellheim og Berit 6 ganger kl 10-13. www.helenstaubo.no PLATE www.lifegarden.no W. Andsem fasiliterer en praktisk og YMTET tlf 915 37 345 / 997 53 154 energifylt lederutdanning RETNING CoachTeam as på Sjømannsskolen 8–11 NLP Master Practitioner, Coaching, MOBBE FAR- www.coachteam.no STAKK KOSTEN Forståelse og Handling FÅTT LYD Modul 1 uke 24: MetaCoaching og 9–10 Maritime Logistics & Supply Chain, Oslo EURO- metaprogrammer www.bi.no/shipping PEISK www.coachteam.no [email protected] 14–17 REGION tlf 4000 4500 NLP Master Practitioner, Coaching, Forståelse og Handling DYR 8–10 RETNING PATETISK Arendalskonferansen 2009 Modul 3 uke 38: Verdier og Identitet UHEMMA Arendal kulturhus www.coachteam.no [email protected] NATUR- www.kskonsulent.no tlf 4000 4500 FENOMEN 9 Livsledelse kurs kl 9-16 15 Kunsten å Coache TONE Hvordan lede deg selv til større livskva- Thon Hotell Slottsparken DYRELYD FORBRYT- PØLSE- ELSE litet og utvikle mer av ditt potensiale? www.norskcoachakademi.no HØYDE- www.helenstaubo.no PUNKT VESEN 21–22 Gode presentasjoner lønner seg – på www.lifegarden.no SKIRT kort og lang sikt! LAWREN- tlf 915 37 345 / 997 53 154 CIUM Et unikt 2 + 1 dagers kurs i presenta- PRON. 9 Frokostmøte 08.30-10.00: sjons- og fremføringsteknikk ORD- Hvor går grensen mellom lovlig kunde- + 7.okt på Sjømannsskolen i Oslo med KLASSE UTHUS pleie, ulovlig smøring og korrupsjon? Erica Grunnevoll og Hilde Glenne. GNAG www.chamber.no Kursene kan tas separat – se våre web BYGE 9–10 sider. CoachTeam as på Sjømannssko- LÆRE- Introduksjonskurs i shipping, Oslo len www.coachteam.no STED www.bi.no/shipping OVER- 23 Helsefremmende arbeidsplasser 2009, GANG 16 Temadag: Leder- og ledelsesutvikling Oslo RETNING – Fra begrep til grep, Oslo www.bi.no/helsefremmende www.bi.no/lederutvikling SKUR 16–18 Praktisk prosjektledelse Prosjektforum AS gjennomfører OKTOBER Jørn Støylen © 2009 kurs i Oslo. www. prosjektforum.no eller 975 43 235 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer. AUGUST www.metier.no/academy Vigdis Lamberg tlf. 92265641 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse 1–2 På randen av ledelse E-læringskurs, klasseromskurs og Et introduksjonsseminar for første- sertifi sering. Alle nivåer. gangsledere www.metier.no/academy www.bi.no/forstegangsledelse Vigdis Lamberg tlf. 92265641 5–8 Coaching, kommunikasjon og selvledelse 18–21 NLP Master Practitioner, Coaching, NLP Practitioner Forståelse og Handling Modul 2 uke 41: Språk og Strategier Modul 2 uke 34: Språk og Strategier Kurslederne Lene Fjellheim og Berit www.coachteam.no [email protected] W. Andsem fasiliterer en praktisk og tlf 4000 4500 energifylt lederutdanning. 19–20 På randen av ledelse CoachTeam as på Sjømannsskolen Et introduksjonsseminar for første- www.coachteam.no gangsledere 6 Temadag: Teamutvikling, Oslo Større-enn-sudoku www.bi.no/forstegangsledelse www.bi.no/teamutvikling 12–15 NLP Master Practitioner, Coaching, SEPTEMBER Forståelse og Handling Modul 4 uke 42: Teamcoaching (åpen

1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse for alle med coachbakgrunn) Hver rad og kolonne skal inneholde Løsning: 2 1 3 4

E-læringskurs, klasseromskurs og www.coachteam.no [email protected] tallene 1 til 5 kun én gang. 5 12 4 3

sertifi sering. Alle nivåer. tlf 4000 4500 5

21 34

www.metier.no/academy Bruk større-enn-tegnene til å utlede 5

2 1 4 3 Vigdis Lamberg tlf. 92265641 5

hvilke tall som må stå hvor. 1 2 34 5 NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 47

Verden mener 63 % www.ukeavisenledelse.no – ukens synspunkter fra hele verden av britene mener Tony Blair ikke bør Ukeavisen Ledelse er en avis for få jobben som EU-president dersom ledere og ressurs personer som er han skulle bli tilbudt den. Dersom Lis- opptatt av verdi skaping, samfunns- boa-traktaten blir vedtatt, vil en EU- ansvar og faglig utvikling. president bli valgt for to og et halvt Vi fokuserer på det viktigste som år av gangen, noe som vil erstatte skjer innen ledelse, politikk, øko- dagens roterende presidentskap. nomi og næringsliv. Kilde: Populus Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. 31 % REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 av israelerne ser på E-post: [email protected] USAs president Barack ABONNEMENT KL. 8-16: Obama som pro-isra- Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 59 % elsk, mens 88 prosent E-post: [email protected] mener det samme om ANNONSE: av amerikanerne George W. Bush. 40 Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 mener fangeleiren prosent mener Obama E-post: [email protected] Guantanamo Bay har 60 % 79% er nøytral, mens 14 POSTADRESSE: ført til mer anti-ame- prosent mener han er Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo rikanisme i verden. av meksikanerne mener myn- av tanzanianerne sier de pro-palestinsk. BESØKSADRESSE: I januar beordret dighetene overdrev tiltakene vil stemme på regjerings- Grubbegata 2–4, Oslo Kilde: The Smith Institute president Barack mot svineinfl uensaen. Alle partiet The Revolutionary UTGIVER: Mentor Medier AS Obama at leiren skal skoler og kirker ble stengt State Party (CCM) ved PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) stenges. under utbruddet tidligere i år, neste presidentvalg. TRYKKERI: Nr1Trykk AS Kilde: Angus Reid som kostet 97 meksikanerne De to største opposi- Strategies livet. Også restauranter og kjø- sjonspartiene, CCW og pesentre ble utsatt for strenge CHADEMA, får bare fi re ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: restriksjoner. prosent oppslutning hver. Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

Kilde: Demotecnia Kilde: Afrobarometer REDAKTØR: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF: Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] Dette skjedde – neste uke REDAKSJONSSEKRETÆR: Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected]

5. juni ste båt Bergen på jomfruturen til New York om serbisk tilbaketrekking fra Kosovo, og JOURNALISTER: ■ Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] ■ har Torbjørg, Torbjørn og Torben navnedag i 1963 ble «Haakonsvern», hovedbasen til Nato avblåste bombeangrepene ■ i 1813 inntrådte det statsbankerott i Dan- Sjøforsvaret, åpnet av kongen Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] mark og Norge 10. juni Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] 8. juni ■ i 1890 kom ■ har Ingolf og Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] Hamsun ■ s «Sult» har Renate og René navnedag Ingunn navnedag Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] ut ■ i 793 ble klosteret på Lindisfarne i Skott- ■ i 1844 fastsatte ■ i 1915 fi kk kvin- land ble angrepet og plyndret av vikinger kong Oscar I Norges Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] ner stemmerett i ■ i 1596 ble Bjørnøya funnet av Willem riks våpen Mathias Rongved — 22 31 02 44 Danmark. Barentsz på hans siste ekspedisjon ■ i 1983 ble «Freds- [email protected] ■ i 2002 bestemte ■ i 1867 ble arkitekten Frank Lloyd Wright marsj 83» innledet på DESIGNSJEF / WEBMASTER: Riksdagen i Sverige født Eidsvoll Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 at homofi le par kan ■ i 2004 passerte Venus solen, for første ■ i 1998 startet [email protected] adoptere barn gang synlig fra jorda siden 1882 fotball-VM i Frankrike WEB: ■ i 2002 ble Arafats 6. juni 9. juni Marianne Reinskou Granerud (permisjon) hovedkvarter på Vest- Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] ■ har Gustav og Gyda navnedag ■ har Kolbein og Kolbjørn navnedag bredden angrepet av ■ i 1896 ble prylestraff for barn avskaffet i ■ i 1924 ble arbeidernes idrettsforbund Israelske styrker ANNONSER: norsk strafferett stiftet Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse ■ ■ 11. juni 22 31 02 18 — 92 44 58 46 i 1933 åpnet verdens første «drive-in» i 1930 ble prin- [email protected] kino (4000 bilplasser) i New Jersey, USA sesse Ragnhild født ■ har Borgar, Bjørge og Bjørg navnedag ■ ■ ■ Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse i 1949 kom George Orwells bok «1984» i 1934 så i 1860 ble maleren Oda Krogh født 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ut Donald Duck ■ i 1864 ble den tyske komponisten og Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 ■ i 2005 hadde svenskene fri på nasjonal- dagens lys i fi lmen dirigenten Richard Straus født [email protected] dagen for første gang «The Wise Little ■ i 1919 ble det innført åtte timers arbeids- Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 Hen» dag i Norge [email protected] 7. juni ■ i 1971 ble Eko- ■ i 1987 ble Margaret Thatcher den første Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator ■ har Jeremias, Robert og Robin navnedag fi sk-feltet offi sielt britiske statsminister på 160 år som vant sin 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ i 1848 ble den franske maleren Paul åpnet tredje runde Gaugin født ■ i 1978 ble ■ i 1993 vedtok Folketinget i Danmark å OPPLAG: ■ i 1910 fi kk kvinner kommunal stemmerett likestillingsloven stille tidligere justisminister Erik Ninn-Han- Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 [email protected] i Norge vedtatt sen for riksrett ■ i 1913 forlot Den Norsk Amerikalinjes før- ■ i 1999 undertegnet Jugoslavia en avtale Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 [email protected]

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert

på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen Gratis nyhetsbrev ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). mandag – lørdag Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] SCANPIX: AAS / FOTO: ERLEND ERLEND AAS / SCANPIX: FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX:

UKENS NYHET I ukevis har fagforeningene og skullet få oss til å forurense mindre. staten forhandlet om de offentlige De har alltid skullet utjevne kjønns- ansattes nye pensjoner. Torsdag forskjellene i arbeidslivet, lønne de Stabæk-spillerne fi kk denne uken vite at årets lønnskutt kanskje bare blir på 20 prosent. kom løsningen. De offentlig ansatte lavtlønte bedre, forbedre kollektiv- får ingen ny pensjonsordning. Alle nettet i storbyene og skape fred i får beholde den gamle. Midtøsten. Og hva har skjedd? Ingen Eller sagt på en annen måte. To ting. Alt er fortsatt ved det gamle. uker med møter, pressekonferanser, Den eneste forskjellen er at Gi bort pengene tv-intervjuer, kommentarartikler, denne gangen fremstilles fraværet kaffedrikking og nattevåking har av nyheter som en nyhet i seg selv. Bill og Melinda Gates programvare fra Microsoft. sen (69), som har bestyrt ikke resultert i det skapte grann. Til vanlig har de i det minste vett til har vært i Norge og fortalt Bill og Melinda gir bort sine aksjeklubben TA Invest. Nå Vi pressefolk har slått det opp å tie fi askoene sine i hjel. at de akter å gi bort det egne penger. Det er prisver- er pengene borte, men noe som en nyhet. På et vis er det greit, Det mest konstruktive denne meste av formuen sin til dig. Å gi bort andres penger, godt er det da kommet ut for det har jo offentlig interesse at gangen var at statsråd Dag Terje den humanitære stiftelsen er ikke vanlig nå til dags. av det. Finansavisen kan det ikke blir streik. Men samtidig er Andersen etter hvert kapret de de har opprettet. Det er ikke Men Robin Hood holdt i sin fortelle at Andersen i 2005 det vel ingen nyhet at et tusentall formålsløse forhandlingene og småpenger vi snakker om. tid på med å stjele fra de rike ga 40 000 kroner av «ven- arbeidstimer fulle av politikk ikke fi kk dem holdt på sitt kontor. Så Gates skal være god for 260 og gi til de fattige. Nå er det nenes penger» til Røde Kors. resulterer i noen ting. For det er jo om samfunnet tapte millioner på milliarder kroner. Dette er ikke sikkert Robin Hood har Et nytt eksempel på at det heller regelen enn unntaket. bortkastet arbeidstid, så sparte vi i penger han har tjent fordi de levd. En som helt sikkert er ingen ting er så galt at det For hva har politikerne drevet med det minste utgifter til leie av ekstra fl este av oss fortsatt bruker virkelig, er Per Sten Ander- ikke er godt for noe. gjennom årene? De har alltid skullet lokaler. Kanskje det burde vært slått bli kvitt fattigdommen. De har alltid opp som en nyhet. UKENS Mistillit med Brustad ASTRONAUT Skryt med baktanke Sylvia Brustad må være fornøyd med Strømsgodsets danske stjerne, ham virkelig, sier Nielsen. at hun har kommet helskinnet gjennom – Fest da astronaut David Nielsen, som ble lagets topp- Men så legger han til: tumultene med Kjell Inge Røkke ved bare drakk sin egen urin, scorer i fjor, skryter hemningsløst – Han er en liten versjon av meg å ha blitt latterliggjort i full offentlighet og skriver Aftenposten. over unggutten Marcus Pedersen selv. Han minner meg mye om meg fått et mistillitsforslag mot seg i Stortin- Det er ikke så mye å (18) på VGnett. selv. Ja, han er nesten meg selv opp get. Hun får være glad hun slapp riksrett, fi nne på i et romskip – Pedersen er helt fantastisk av dage. som Torbjørn Hansen (H) truet med før og særdeles lite å feste god. En av de beste spillerne i hele Danskene kan tydeligvis teknik- han dro på påskeferie. Om Røkke er ferdig med og for. Da gjelder eliteserien. Han kommer til å bli en ken med å gjøre andre gode, og seg med henne, er uvisst. det tydeligvis å ta det enorm fotballspiller. Jeg beundrer selv enda bedre i samme slengen. man har for hånden. FOTO: ERLEND AAS / SCANPIX Høstkonferanse - 30% rabatt

2-døgns KonferanseCruise fra kun 1 990,- pr person

Mye for pengene: • Båtreisen t/r Oslo - Kiel (2 overnattinger) • 1 x 3-retters cruisemeny inkl. vinpakke • 1 x eveningbuffet inkl. én drikke • 2 x frokostbuffet • Konferanserom inkl. kaffe/te og frukt • 1 x kaffe/avec

Begrenset antall plasser Gjelder avreisedager søn – ons

Tlf: 815 00 860 colorline.no/konferanse [email protected]