0921 Bok.Indb

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

0921 Bok.Indb GJØR NOE MED DET! >´iji[c_dWh[j(&&/0 C7AJE=AECCKD?A7I@ED Reduser sykefraværet med gode >´ij[daecc[hj_Zb_]_he]aecckd_aWi`ediXhWdi`[diijehc´dijh_d] lederverktøy for oppfølging ia`[h_8[h][d$I[jjWlZW][d[/$Å''$i[fj[cX[hWbb[h[Z[d og forebygging mmm$^eiji[c_dWh[j$de www.infotjenester.no A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: 5. JUNI 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 21 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 NÅ KOMMER THINKS Kirsten Marie Lindeberg: KONKURRENTER SIDE 38 AGDERS NYE POLITISJEF SIDE 30 Dag Mejdells Knuser lederutfordring: Snart faller Postens myten om monopol SIDE 20 samarbeid Jo, mer samarbeid, jo bedre, mener gjerne ledere. – Feil, sier den norske Berkeley-professoren Benja Stig Fagerland: Morten T. Hansen, som i disse dager Kvinner passer gjør det stort i USA med boken inn i den nye «Collaboration». SIDE 16–19 forretnings- LEDERVERKTØY: SIDE 32 modellen SIDE 34 SLIK KOMMER DU KRISER I FORKJØPET Jobber for deg La ikke tungvinte løsninger stjele kostbar tid fra din bedrift Vi leverer webbasert verktøy til bruk i ansettelsesprosessen, og har gjennom snart 10 år opparbeidet oss en lang referanseliste med fornøyde kunder. Kontakt oss, og din bedrift kan være «oppe å gå» i løpet av noen få timer. Jobbnorge.no Ta kontakt med salgs- og markedsansvarlig Britt Solheim, tlf. 75 54 22 32/952 78401 E-post: [email protected] 2 NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO: Olav Gunnar Ballo svinger pisken over Frp og kritiserer sitt eget parti for verdimessig forvirring. Dødshjelp neste Det er forhåpentligvis et stykke igjen før selvbestemmelses-individualistene blant de rødgrønne slår følge med liberalistene i Frp i kravet om at samfunnet må stille opp med aktiv dødshjelp. lav Gunnar Ballo (SV) misliker sterkt at seg behandling når en selv er «mett av dage» lig ønsker at tiden er inne for å sette sluttstrek partiets nestleder Bård Vegard Solhjell eller livsgnisten slokner. Livet skal ikke forlenges selv om de sier det motsatte. Det at muligheten Osnakker om at han er i tvil når det gjelder for enhver pris. Å dø har sin tid. forligger vil trolig føre til at stadig fl ere vil en aktiv dødshjelp. Han kritiserer også partileder At et parti som vil forfekte liberale idealer benytter seg av den. Kristin Halvorsen for at partiet skiftet syn på ender opp med å ville gi det enkelte menneske Liv som ikke anses som fullverdig, trues både bioteknologiloven i rett til å rekvirere dødshjelp, er ikke sjokkerende. ved det slutt og begynnelse. Bioteknologien 2004, og han mener Spørsmålet er om SV og Ap har ideologisk styre stiller oss overfor stadig større etiske dilemma. «Det vil bære helt galt av sted fl ertallet i SV er på og klarsyn nok til å holde denne skansen. I Danmark får alle gravide i praksis tilbud om dersom økonomene slipper ville veier når det vil Leger, kirken, politikere, redaktører og de fostervannsdiagnostikk og blodprøve tre måne- utvide grensen for fl este som tar ordet i debatten, sier et tydelig nei der ute i svangerskapet. Det har ført til at Downs til med sine kalkulatorer selvbestemt abort til til aktiv dødshjelp. Slik sett er det grunnlag for syndrom er i ferd med å bli utryddet. Dette har ved livets slutt og livets 16 uker. påstanden om at det er eliten som står mot folket ikke vært en planlagt politikk. Det er bare blitt – Dersom partiet nå og Frp. Dette er en posisjon Frp tidligere har slik. begynnelse» blir uklart i verdis- visst å utnytte. Og det kan stilles spørsmål ved Det blir etter hvert mulig å diagnostisere en pørsmål, som er de om eliten vil makte å holde stand dersom Frp rekke sykdommer tidlig i svangerskapet. De viktigste i politikken, begynner å kjøre denne saken hardt politisk. Det fostre som ikke holder mål ut fra hva foreldre Ved redaktør Magne Lerø er det nok mange som ligger i tilfelle an til å bli et hardt ideologisk slag. defi nerer som et verdig liv, kan da fjernes. [email protected] vil stille spørsmål ved Det ble rene oppgjøret med Frp i Stortinget i Samfunnet kan selvsagt spare store summer sine bånd til SV, sier forrige uke. SVs Olav Gunnar Ballo svingte stor- på å legge opp til at barn med alvorlige sykdom- Ballo til Vårt Land. slegga og karakteriserte Frps vedtak som «sjok- mer ikke blir født. Det er også mye å spare på Selv hører han til kerende, rystende og forferdelig». Han trakk at mennesker «som ikke lenger er i stand til denne gruppen. paralleller til de mange barmhjertighetsdrapene å leve er verdig liv» sørger for å avslutte det. Ingen kan ta tiden på pulsen og utnytte stem- Arnfi nn Nesset i sin tid ble dømt for. Dette snakker vi ikke om heldigvis. Det vil bære ninger blant folk som Frp. Når 67 prosent mener Selvbestemmelse som kriterium for å avgjøre helt galt av sted dersom økonomene slipper til mennesker skal ha rett til dødshjelp, var det spørsmål som har med liv og død og gjøre slo med sine kalkulatorer ved livets slutt og livets rimelig risikofritt, nærmest i pakt med tiden, at for alvor igjennom i abortkampen på 70-tallet. begynnelse. Det har aldri vært meningen at livet Frps landsmøte vedtok dette. Siv Jensen snakker Eliten var også imot selvbestemt abort den gang skal være lønnsomt. Enkeltes liv er et gigantisk om at det er pasienten selv, ikke de pårørende saken ble satt på dagsorden. Vi ser noen av de tapsprosjekt samfunnsøkonomisk sett. som må ta bestemmelsen om å «øke morfi ndo- samme frontene når aktiv dødshjelp nå settes Utviklingen preges heldigvis av at samfunnet sen» eller «trekke ut kontakten». Dette er upre- på den politiske dagsorden. Men det er slett er villig til å bruke økte ressurser for å gi men- sis, populistisk tale. Her dreier det seg ikke først ikke sikkert aktiv dødshjelp vil bli en sak som nesker som skal dø god omsorg og smertebe- og fremst om å øke doser og ta ut kontakter, men mobiliserer folket. Frps nestleder, Per Sandberg, handling ved livets slutt. Og som Ballo peker på: aktivt å påskynde døden når det blir fremsatt ser ut til å ville sette saken på vent og ser behovet Det har aldri ligget bedre til rette for å ta i mot krav om det. både for utredninger og grensesetting før aktiv barn enn det gjør i dag. Men bak denne offi sielle I praksis har mennesker selv stor innvirk- dødshjelp kan innføres. velviljen lurer en tekning om at det liv som ikke ning på om en vil dø eller leve. Døden trekker Hvis aktiv dødshjelp blir innført som en ret- er verdig nok, eller ikke ønsket, kan avsluttes, for nærmere når mennesker oppgir viljen til å leve. tighet, vil dette over tid kunne bidra til å endre ikke å si bør avsluttes. Både helsepersonell og pårørende kan fortelle at holdninger til livet. Det er en fare for at alvorlig eldre slutter å ta til seg næring eller motsetter syke mennesker vil tenke at de pårørende egent- NR. 21 – FREDAG 5. JUNI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3 Politisk overstyring av sykehusene ARBEIDERPARTIET FOTO: Nå er det dokumentert at det blir dårligere styring av å plassere politikere på nakken til de som har ansvaret i det daglige. orskerne Kari Nyland ved NTNU og Kata- så nok for seg at helseforetakene skulle få en langt rina Østergren ved NHH konkluderer i en sterkere stilling enn de har fått. Et av poengene Fstudie med at styrene ikke fungerer helt med å etablere helseforetak var at politikerne slik helsereformen fra 2002 la opp til, nemlig skulle holde fi ngrene fra fatet i enkeltsaker. På Helseminister Bjarne Håkon Hanssen må styre i som øverste styringsorgan. Resultatet blir at denne måten ville en få en mer langsiktig og de store sakene, ikke på detaljnivå fordi saker blir styremedlemmer i landets helseforetak føler seg stabil styring. omstridte. handlingslammet, skriver Bergens Tidende. Handlingsregelen er en annen ordning som ikke myndighet til å gjennomføre de tiltak som er Både styrerepresentanter og den administra- har til hensikt å holde politikerfi ngre unna fatet. nødvendige for at budsjettet skal holdes. Grunnen tive ledelse hevder de har mistet handlingsrom og Stortingets budsjettreglement er et tredje. Her er at de som er over i systemet griper inn med at signalene fra eieren – Helsedepartementet – er målet å sikre seg at ikke politikerne fristes til henvisning til sitt overordnede ansvar. gjerne er så uklare at de er vanskelige å styre etter. populære bevilgninger i løpet av budsjettproses- Siri Hatlen, som var styreleder i Helse Øst, Seks av ti opplever at kortsiktige spørsmål, sen. Man må holde seg innenfor rammen. Også sa i sin tid nei til å bli styreleder da Helse Sør og som budsjettbalanse, blir det aller viktigste. i asylpolitikken har politikerne vært opptatt av Helse Øst ble slått sammen. Dette hadde sam- Dermed blir det mindre tid til langsiktig strategi- å holde en armlengdes avstand mellom seg og menheng uklarhet i ansvarsforholdene i forhold arbeid. Samtidig opplever de at enkeltavgjørelser. til den politiske ledelse. Nå er hun tilbake som sjef årsakene til stadige budsjettun- Den daglige politiske prosessen handler for Oslo universitetssykehus. Skal hun lykkes, må «Sterkere politisk styring derskudd ligger utenfor deres ofte om å oppheve den armlengdes avstanden delegasjon av ansvar og myndighet bli reell, slik at kontroll. modell og retningslinjer legges opp til. Det skjer ledelsen får den nødvendige gjennomslagskraft. i forhold til prioritering Det er ingen bombe at de ved at den aktuelle statsråden gjøres ansvarlig De blir ikke bedre styring av at man plasserer er bra. Det gir retning som er satt til å lede landets for kontroversielle avgjørelser.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • 143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar
    2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 10 (2005-2006) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 10 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 15 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om opphe- Justisdepartementet uttalte i brev 1. november ving av lausgjengarlova og om endringar i straffe- 2004 at spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens lova o.a. (eige straffebod mot vald i nære bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng relasjonar o.a.) med forslaget om å oppheve hele løsgjengerloven. Komiteen sluttet seg til denne fremgangsmåten, og forslaget ble deretter vedlagt protokollen. Til Odelstinget TIGGING ("BETLING") MV. 1. SAMMENDRAG Løsgjengerloven har bestemmelser om "betling" (tigging) i §§ 11-14, og en regel om gaver eller un- 1.1 Innholdet i proposisjonen derstøttelse i § 15. Bestemmelsen i § 11 rammer sed- Proposisjonen inneholder for det første forslaget vanemessig eller gjentatt tigging, mens et engangstil- i Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Om lov om opphevelse felle faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområ- av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven de. Gatemusikanter rammes ikke av bestemmelsen, mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.), idet de yter musikk som vederlag. som ble fremmet i den forrige sesjonen. Forslaget i Den høye levestandarden i Norge har gjort at tig- Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) ble ikke behandlet i den ging har vært et lite problem de senere tiår, og løs- sesjonen. Etter forretningsordenen for Stortinget § 33 gjengerloven har knapt vært brukt. I de siste årene har tredje ledd må Regjeringen legge det frem på nytt i imidlertid antallet personer som i storbyer ber forbi- den nye valgperioden.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 12 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Frå Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 12 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå justiskomiteen Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ............ 5 8. Utøvelse av aksjonærrettigheter 1.1 Samandrag ............................................ 5 ved aksjeovergang i allmennaksje- 1.2 Merknader frå komiteen ....................... 6 selskaper .............................................. 12 8.1 Samandrag ............................................ 12 2. Bakgrunnen for lovforslagene ........... 7 8.2 Merknader frå komiteen ....................... 12 3. Kravet om forsvarlig egenkapital og 9. Forkjøpsrett ........................................ 12 handleplikt ved betydelig tap av 9.1 Samandrag ............................................ 12 egenkapital ........................................... 7 9.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 3.1 Samandrag ............................................ 7 3.2 Merknader frå komiteen ....................... 7 10. Beregning av fri egenkapital ved avvikling av kreditt mv. ..................... 13 4. Kapitalforhøyelse ................................ 7 10.1 Samandrag ............................................ 13 4.1 Samandrag ............................................ 7 10.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 4.1.1 Intervensjonsbetaling ved kapital- forhøyelse ............................................. 7 11. Finansiell bistand i forbindelse med 4.1.2 Adgang til å utstede skadesløs-
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’S Language Form*
    Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’s Language Form* Yordanka Madzharova Bruteig Formatted: TD.Heading level 1 This article was written as a contribution to a collaborative project coordinated by the University of Oslo, which resulted in the interdisciplinary volume on the Norwegian Constitution in occasion of its bicentennial Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014 published by Berghahn Books in 2015. [* The text has been firstly published by Berghahn Books as Chapter 9 in the volume Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014, edited by Karen Gammelgaard and Eirik Holmøyvik, New York/Oxford: Berghahn, 2015, pp. 151-163.] Formatted: Font: 12 pt Formatted: TD.Heading level 1, Left Abstract: The Norwegian Constitution (Kongeriket Norges Grunnlov) of 1814 is the oldest functioning constitution in Europe. Its amendment procedure has also been unique in that all amendments (prior to very recently) had to be provided in the same archaic language as the Constitution itself – an antiquated language form closer to Danish than to modern day Norwegian. This article observes the parliamentary discourse on constitutional amendments with particular focus on the proposals for language modernization of the Constitution. Included here are also deliberations held prior to the complete language renovation of the Constitution (in both official language forms bokmål and nynorsk) approved just before its bicentennial in May 2014. The author investigates how procedural, political, and institutional factors have influenced discourse on the Constitution’s language form. Keywords: The Norwegian Constitution, Norwegian pParliamentary Ddiscourse, language form. Formatted: English (United Kingdom) Introduction Language form is an important aspect of any modern constitution’s textuality [1].
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2007 1. okt. – Stortingets sammentreden 1 Stortingstidende inneholdende det 152. stortings forhandlinger 2007 – 2008 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN Presidenten: Fungerende president foreslår at den sist benyttede forretningsorden blir gjort gjeldende. – Det an- År 2007 mandag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges ses vedtatt. 152. storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy sjon for representanten Gunvor Eldegard fra og med de Ruiter, tok ordet og uttalte: 1. oktober og inntil videre Jeg vil anmode det forrige stortings president, Thor- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- bjørn Jagland, om midlertidig å lede Stortingets forhand- sjon for representanten Eva M. Nielsen fra og med linger. 1. oktober og inntil videre – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- Thorbjørn Jagland (A) (fra salen): Hvis ingen har sjon for representanten Thore A. Nistad fra og med noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. 1. oktober og inntil videre – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Petter Løvik fra og med 1. oktober og Thorbjørn Jagland inntok så president- inntil videre plassen. – fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten May Hansen fra og Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige storting, Signe Øye, om midlertidig – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon å fungere som sekretær. for representanten Eli Sollied Øveraas fra og med 1. oktober og inntil videre Det ble deretter foretatt navneopprop. – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om fødselsper- Følgende representanter var fraværende: Åse Gunhild misjon for representanten Tord Lien i tiden fra og med Woie Duesund, Morten Høglund, Gunvor Eldegard, Eva 1.
    [Show full text]