Innst. O. Nr. 12 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Frå Justiskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. O. Nr. 12 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Frå Justiskomiteen Innst. O. nr. 12 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå justiskomiteen Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ............ 5 8. Utøvelse av aksjonærrettigheter 1.1 Samandrag ............................................ 5 ved aksjeovergang i allmennaksje- 1.2 Merknader frå komiteen ....................... 6 selskaper .............................................. 12 8.1 Samandrag ............................................ 12 2. Bakgrunnen for lovforslagene ........... 7 8.2 Merknader frå komiteen ....................... 12 3. Kravet om forsvarlig egenkapital og 9. Forkjøpsrett ........................................ 12 handleplikt ved betydelig tap av 9.1 Samandrag ............................................ 12 egenkapital ........................................... 7 9.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 3.1 Samandrag ............................................ 7 3.2 Merknader frå komiteen ....................... 7 10. Beregning av fri egenkapital ved avvikling av kreditt mv. ..................... 13 4. Kapitalforhøyelse ................................ 7 10.1 Samandrag ............................................ 13 4.1 Samandrag ............................................ 7 10.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 4.1.1 Intervensjonsbetaling ved kapital- forhøyelse ............................................. 7 11. Finansiell bistand i forbindelse med 4.1.2 Adgang til å utstede skadesløs- erverv av aksjer i selskapet ............... 13 erklæringer ............................................ 8 4.1.3 Styrefullmakt til kapitalforhøyelse og 11.1 Samandrag ............................................ 13 utstedelse av konvertible lån ................. 9 11.2 Merknader frå komiteen ....................... 14 4.1.4 Tidspunkt for rett til utbytte ved kapitalforhøyelse ................................... 9 12. Godtgjørelse fra andre enn selskapet 14 4.1.5 Pålegg om salg av ubrukte tegningsretter 12.1 Samandrag ............................................ 14 i forbindelse med kapitalforhøyelse ...... 9 12.2 Merknader frå komiteen ....................... 14 4.2 Merknader frå komiteen ....................... 9 13. Andre endringer ................................. 14 5. Frittstående tegningsretter og 13.1 Samandrag ............................................ 14 tegningsrettsaksjer .............................. 10 13.1.1 Krav om underskrift på dokumenter 5.1 Samandrag ............................................ 10 som skal vedlegges stiftelses- 5.2 Merknader frå komiteen ....................... 10 dokumentet ........................................... 14 13.1.2 Daglig leders rapportering til styret ..... 14 6. Avtaler mellom selskapet og aksje- 13.1.3 Anvendelse av overkursfondet ............. 14 eiere mv. ............................................... 10 13.1.4 Retting av inkurier ............................... 15 6.1 Samandrag ............................................ 10 13.2 Merknader frå komiteen ....................... 15 6.2 Merknader frå komiteen ....................... 11 14. Andre spørsmål i høringsbrevet om 7. Konsernfusjoner og konsernfisjoner 11 etterkontrollen .................................... 15 7.1 Samandrag ............................................ 11 14.1 Samandrag ............................................ 15 7.1.1 Kravet til eierandeler etter § 13-2 annet 14.2 Merknader frå komiteen ....................... 15 ledd og § 14-2 tredje ledd ..................... 11 7.1.2 Konsernfusjoner og konsernfisjoner med flere selskapsformer .............................. 11 15. Lederlønnsfastsettelsen - aksjonær- 7.1.3 Forenklet fusjon mellom heleide innflytelse og innsyn ........................... 15 datterselskaper ...................................... 11 15.1 Samandrag ............................................ 15 7.2 Merknader frå komiteen ....................... 12 15.1.1 Gjeldende rett ....................................... 15 15.1.2 Internasjonale prinsipper for aksjonær- 16.1.4 Bør det innføres bestemmelser om innflytelse og innsyn i forbindelse identifikasjonsansvar i aksjeloven og med lederlønnsfastsettelsen .................. 16 allmennaksjeloven? .............................. 20 15.1.3 Lovgivningens rolle på området god 16.1.5 Spørsmål om aksjeeiers medansvar eierstyring og selskapsledelse, spesielt for aksjeselskapets eller allmennaksje- når det gjelder lederlønnsfastsettelsen .. 16 selskapets erstatningsansvar for miljø- 15.1.4 Krav om at styret skal utarbeide en skader ................................................... 20 erklæring om fastsettelse av lønn og 16.2 Merknader frå komiteen ....................... 20 godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte ...................................... 16 17. Tilsyn med og sanksjoner ved over- 15.1.5 Generalforsamlingens rolle ................... 17 tredelser av aksjeloven og allmenn- 15.1.6 Skal retningslinjene være bindende aksjeloven ............................................ 20 eller bare veiledende for styret? ............ 17 17.1 Samandrag ............................................ 20 15.1.7 Nærmere om hvilke personer i selska- 17.1.1 Hjemmel til å gi pålegg om retting ved pets ledelse erklæringen skal omfatte ... 17 overtredelser av aksjelovene og adgang 15.1.8 Hvilke selskaper bør omfattes av kravet til å ilegge tvangsmulkt dersom om erklæring om fastsettelse av lønn pålegget ikke følges ............................. 21 og annen godtgjørelse? ......................... 17 17.1.2 Unntak fra reglene om tvangs- 15.1.9 Offentliggjøring av erklæringen om oppløsning ............................................ 21 fastsettelse av lønn og annen godt- 17.2 Merknader frå komiteen ....................... 22 gjørelse .................................................. 18 15.1.10Forslag om at styrets fastsettelse av 18. Vurdering av endring av konkurs- lønn til daglig leder i aksjeselskaper og lovgivningen etter mønster av den allmennaksjeselskaper skal behandles i amerikanske konkursloven kapittel 7 25 styremøte ............................................... 18 18.1 Samandrag ............................................ 25 15.2 Merknader frå komiteen ....................... 18 18.2 Merknader frå komiteen ....................... 25 16. Medvirkeransvar og identifikasjons- 19. Økonomiske og administrative ansvar mv. ........................................... 19 konsekvenser ....................................... 27 16.1 Samandrag ............................................ 19 19.1 Samandrag ............................................ 27 16.1.1 Innledning ............................................. 19 19.2 Merknader frå komiteen ....................... 27 16.1.2 Bør de gjeldende erstatningsbestem- melsene i aksjeloven og allmennaksje- 20. Forslag frå mindretall ........................ 28 loven § 17-1 endres? ............................. 19 16.1.3 Bør det innføres bestemmelser om 21. Tilråding frå komiteen ....................... 29 ansvar for medvirkning i aksjeloven og allmennaksjeloven? .......................... 19 Innst. O. nr. 12 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå justiskomiteen Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) Innstilling frå justiskomiteen om lov om endrin- det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir re- gar i aksjelovgivinga o.a. gistrert, som er avgjørende. Videre tar forslaget sikte på å klargjøre at bestemmelsene oppstiller en be- grensning for hva generalforsamlingens beslutning Til Odelstinget kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. Det foreslås endringer i flere bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD som innebærer at det ikke lenger skal være krav om å 1.1 Samandrag angi fra hvilket regnskapsår aksjer som utstedes ved I proposisjonen fremmer Justisdepartementet fle- en kapitalforhøyelse, skal gi rett til utbytte. I henhold re forslag om endringer i aksjeloven og allmennak- til forslaget skal det være tilstrekkelig å angi fra hvil- sjeloven. ket tidspunkt aksjene gir rett til utbytte. Det foreslås Det foreslås en presisering i aksjeloven og all- også en endring i allmennaksjeloven som innebærer mennaksjeloven som skal klargjøre innholdet i sty- at det ikke lenger skal være noen instans utenfor sel- rets handleplikt når denne inntrer som følge av at sel- skapet som skal ha kompetanse til å pålegge styret å skapets egenkapital må antas å være blitt mindre enn selge ubrukte tegningsretter ved en kapitalforhøyel- halvparten av aksjekapitalen. Formålet med forslaget se. er å få klarere frem at formålet med styrets handle- Videre fremmes det i proposisjonen forslag om å plikt er å sikre at selskapet har en forsvarlig egenka- gi også aksjeselskaper adgang til å utstede frittståen- pital. de tegningsretter og tegningsrettsaksjer. Det fremmes flere forslag i proposisjonen som Det foreslås også endringer i aksjeloven og all- berører kapitalforhøyelser i aksjeselskaper og all- mennaksjeloven §§ 3-8 og 3-9. Formålet med forsla- mennaksjeselskaper. Det foreslås bestemmelser i all- get er å finne frem til en utforming av bestemmelsene mennaksjeloven om intervensjonsbetaling ved kapi- som er mer treffsikre i forhold til de disposisjoner talforhøyelser. Formålet er å forbedre muligheten for som søkes rammet, og som ikke på en unødig måte norske selskaper til å kunne innhente kapital i det in- vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transak- ternasjonale kapitalmarkedet. Dette er også et formål sjoner. Departementet
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • 143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar
    2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 10 (2005-2006) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 10 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 15 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om opphe- Justisdepartementet uttalte i brev 1. november ving av lausgjengarlova og om endringar i straffe- 2004 at spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens lova o.a. (eige straffebod mot vald i nære bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng relasjonar o.a.) med forslaget om å oppheve hele løsgjengerloven. Komiteen sluttet seg til denne fremgangsmåten, og forslaget ble deretter vedlagt protokollen. Til Odelstinget TIGGING ("BETLING") MV. 1. SAMMENDRAG Løsgjengerloven har bestemmelser om "betling" (tigging) i §§ 11-14, og en regel om gaver eller un- 1.1 Innholdet i proposisjonen derstøttelse i § 15. Bestemmelsen i § 11 rammer sed- Proposisjonen inneholder for det første forslaget vanemessig eller gjentatt tigging, mens et engangstil- i Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Om lov om opphevelse felle faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområ- av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven de. Gatemusikanter rammes ikke av bestemmelsen, mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.), idet de yter musikk som vederlag. som ble fremmet i den forrige sesjonen. Forslaget i Den høye levestandarden i Norge har gjort at tig- Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) ble ikke behandlet i den ging har vært et lite problem de senere tiår, og løs- sesjonen. Etter forretningsordenen for Stortinget § 33 gjengerloven har knapt vært brukt. I de siste årene har tredje ledd må Regjeringen legge det frem på nytt i imidlertid antallet personer som i storbyer ber forbi- den nye valgperioden.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’S Language Form*
    Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’s Language Form* Yordanka Madzharova Bruteig Formatted: TD.Heading level 1 This article was written as a contribution to a collaborative project coordinated by the University of Oslo, which resulted in the interdisciplinary volume on the Norwegian Constitution in occasion of its bicentennial Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014 published by Berghahn Books in 2015. [* The text has been firstly published by Berghahn Books as Chapter 9 in the volume Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014, edited by Karen Gammelgaard and Eirik Holmøyvik, New York/Oxford: Berghahn, 2015, pp. 151-163.] Formatted: Font: 12 pt Formatted: TD.Heading level 1, Left Abstract: The Norwegian Constitution (Kongeriket Norges Grunnlov) of 1814 is the oldest functioning constitution in Europe. Its amendment procedure has also been unique in that all amendments (prior to very recently) had to be provided in the same archaic language as the Constitution itself – an antiquated language form closer to Danish than to modern day Norwegian. This article observes the parliamentary discourse on constitutional amendments with particular focus on the proposals for language modernization of the Constitution. Included here are also deliberations held prior to the complete language renovation of the Constitution (in both official language forms bokmål and nynorsk) approved just before its bicentennial in May 2014. The author investigates how procedural, political, and institutional factors have influenced discourse on the Constitution’s language form. Keywords: The Norwegian Constitution, Norwegian pParliamentary Ddiscourse, language form. Formatted: English (United Kingdom) Introduction Language form is an important aspect of any modern constitution’s textuality [1].
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2007 1. okt. – Stortingets sammentreden 1 Stortingstidende inneholdende det 152. stortings forhandlinger 2007 – 2008 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN Presidenten: Fungerende president foreslår at den sist benyttede forretningsorden blir gjort gjeldende. – Det an- År 2007 mandag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges ses vedtatt. 152. storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy sjon for representanten Gunvor Eldegard fra og med de Ruiter, tok ordet og uttalte: 1. oktober og inntil videre Jeg vil anmode det forrige stortings president, Thor- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- bjørn Jagland, om midlertidig å lede Stortingets forhand- sjon for representanten Eva M. Nielsen fra og med linger. 1. oktober og inntil videre – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- Thorbjørn Jagland (A) (fra salen): Hvis ingen har sjon for representanten Thore A. Nistad fra og med noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. 1. oktober og inntil videre – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Petter Løvik fra og med 1. oktober og Thorbjørn Jagland inntok så president- inntil videre plassen. – fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten May Hansen fra og Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige storting, Signe Øye, om midlertidig – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon å fungere som sekretær. for representanten Eli Sollied Øveraas fra og med 1. oktober og inntil videre Det ble deretter foretatt navneopprop. – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om fødselsper- Følgende representanter var fraværende: Åse Gunhild misjon for representanten Tord Lien i tiden fra og med Woie Duesund, Morten Høglund, Gunvor Eldegard, Eva 1.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 36 S 1998-99 1998 497 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 36 1998 26. nov. – Forsl. fra repr. Brørby, Nybakk, Øyangen, Øye, Gjul, Brustad, 497 Alvheim og Valle om retn.linjer for behandl. av abortmateriale Møte torsdag den 26. november kl. 10 innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn- legg fra medlemmer av Regjeringen. President: Hans J. Røsjorde Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på Dagsorden (nr. 21) inntil 3 minutter. 1. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- – Dette anses vedtatt. representantene Berit Brørby, Marit Nybakk, Gunhild Øyangen, Signe Øye, Gunn Karin Gjul, Sylvia Brus- Sonja Irene Sjøli (H) (ordfører for saken): Det er i tad, John I. Alvheim og Ågot Valle om at Stortinget den senere tid blitt avdekket svært ulik praksis ved våre ber Regjeringen fremme sak for Stortinget slik at Stor- sykehus når det gjelder behandling av abortmateriale. tinget får anledning til å drøfte det politiske grunnlaget Det er behov for, så raskt som mulig, å få klare retnings- for utarbeidelse av retningslinjer for behandling av linjer, slik at de kvinner det gjelder, og sykehuspersonell abortmateriale kan være trygge på at håndteringen foregår på en re- (Innst. S. nr. 33 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:96 spektfull og verdig måte. (1997-98)) I St.meld. nr. 16 for 1995-96, Om erfaringer med lov 2. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- om svangerskapsavbrudd mv., ble det lagt til grunn at representantene John I. Alvheim og Harald Tom Nes- Statens helsetilsyn skulle utarbeide retningslinjer som vik om å installere teksttelefoner ved landets sentral- sikrer en respektfull og likeartet behandling av aborterte og regionsykehus samt Rikshospitalet og Det Norske fostre.
    [Show full text]