DOCSLIB.ORG

Forhandlinger I Stortinget Nr. 36 S 1998-99 1998 497 Møte

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forhandlinger I Stortinget Nr. 36 S 1998-99 1998 497 Møte Forhandlinger i Stortinget nr. 36 1998 26. nov. – Forsl. fra repr. Brørby, Nybakk, Øyangen, Øye, Gjul, Brustad, 497 Alvheim og Valle om retn.linjer for behandl. av abortmateriale Møte torsdag den 26. november kl. 10 innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn- legg fra medlemmer av Regjeringen. President: Hans J. Røsjorde Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på Dagsorden (nr. 21) inntil 3 minutter. 1. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- – Dette anses vedtatt. representantene Berit Brørby, Marit Nybakk, Gunhild Øyangen, Signe Øye, Gunn Karin Gjul, Sylvia Brus- Sonja Irene Sjøli (H) (ordfører for saken): Det er i tad, John I. Alvheim og Ågot Valle om at Stortinget den senere tid blitt avdekket svært ulik praksis ved våre ber Regjeringen fremme sak for Stortinget slik at Stor- sykehus når det gjelder behandling av abortmateriale. tinget får anledning til å drøfte det politiske grunnlaget Det er behov for, så raskt som mulig, å få klare retnings- for utarbeidelse av retningslinjer for behandling av linjer, slik at de kvinner det gjelder, og sykehuspersonell abortmateriale kan være trygge på at håndteringen foregår på en re- (Innst. S. nr. 33 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:96 spektfull og verdig måte. (1997-98)) I St.meld. nr. 16 for 1995-96, Om erfaringer med lov 2. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- om svangerskapsavbrudd mv., ble det lagt til grunn at representantene John I. Alvheim og Harald Tom Nes- Statens helsetilsyn skulle utarbeide retningslinjer som vik om å installere teksttelefoner ved landets sentral- sikrer en respektfull og likeartet behandling av aborterte og regionsykehus samt Rikshospitalet og Det Norske fostre. Sosial- og helsedepartementet gav i 1996 Statens Radiumhospital helsetilsyn oppdraget, og det ble nedsatt en ekstern pro- (Innst. S. nr. 28 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:114 sjektgruppe som skulle komme med forslag. Forslaget (1997-98)) ble overlevert Statens helsetilsyn i januar 1998 og ble 3. Referat deretter sendt ut til høring. Prosjektgruppen foreslo bl.a. at alle aborterte fostre, alt abortmateriale og alt fostervev Presidenten: Den innkalte vararepresentant for skulle nedsettes anonymt på minnelund på kirkegård. Det Akershus fylke, André Kvakkestad, har tatt sete. skulle ikke skilles mellom spontane og aborterte fostre, Fra den innkalte vararepresentant for Telemark fylke, og det skulle gjelde abortmateriale uansett når i svanger- Gunn Marit Helgesen, foreligger søknad om å bli fritatt skapet aborten ble foretatt. for å møte under representanten Ingvald Godals permi- Forslaget skapte sterke reaksjoner i det politiske mil- sjon i tiden fra og med 30. november til og med 3. de- jøet og blant folk flest. Særlig var reaksjonene sterke mot sember, på grunn av sykdom. at abortmateriale fra provoserte aborter ble sidestilt med dødfødte barn og eldre fostre. Dette er, slik jeg har for- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: stått det, bakgrunnen for Dokument nr. 8:96, og forslags- 1. Søknaden behandles raskt og innvilges. stillerne mener prosjektgruppens forslag bryter med for- 2. Andre vararepresentant for Telemark fylke, Kari Lise utsetningene for loven om selvbestemt abort. Det vises til Holmberg, innkalles for å møte i permisjonstiden. at Stortinget ikke har drøftet premissene for retningslin- jer for generell behandling av abortmateriale, selv om St.meld. nr. 16 for 1995-96 drøfter retningslinjene for Sak nr. 1 bruk av fosterceller og abortmateriale i forskningsøye- Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- med og i medisinsk behandling. representantene Berit Brørby, Marit Nybakk, Gunhild Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Frem- Øyangen, Signe Øye, Gunn Karin Gjul, Sylvia Brustad, skrittspartiet, Høyre og SV, slutter seg til hensikten med John I. Alvheim og Ågot Valle om at Stortinget ber Regje- forslaget og behovet for å drøfte det politiske grunnlaget ringen fremme sak for Stortinget slik at Stortinget får an- for utarbeidelse av retningslinjer for abortmateriale. Spe- ledning til å drøfte det politiske grunnlaget for utarbei- sielt har disse medlemmene reagert på forslaget om at delse av retningslinjer for behandling av abortmateriale alle fostre, alt abortmateriale og alt fostervev skulle ned- (Innst. S. nr. 33 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:96 (1997- settes på minnelund uten kvinnens samtykke. Etter at 98)) prosjektgruppens forslag hadde vært ute til høring, ble det endelige forslaget til retningslinjer oversendt Sosial- Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi- og helsedepartementet. Forslagsstillerne fremmet Doku- denten foreslå at debattene blir begrenset til 1 time og 15 ment nr. 8:96 på bakgrunn av prosjektgruppens innstil- minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: ling. Siden har vi fått det endelige forslaget fra Statens Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi- helsetilsyn, som har et helt annet innhold. nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut- Regjeringen redegjør i St.prp. nr. 1 for 1998-99 for at ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 de i løpet av høsten skal fastsette retningslinjer for hånd- minutter, Venstre 5 minutter, Tverrpolitisk Folkevalgte 5 tering av aborterte fostre og at retningslinjene skal bygge minutter. på gjeldende lov om svangerskapsavbrudd. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Det er uenighet i komiteen om Regjeringens redegjø- til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter relse i budsjettet er tilstrekkelig til at Stortinget kan drøf- S 36 1998-99 498 26. nov. – Forsl. fra repr. Brørby, Nybakk, Øyangen, Øye, Gjul, Brustad, 1998 Alvheim og Valle om retn.linjer for behandl. av abortmateriale te det politiske grunnlaget for retningslinjer. Flertallet, til å velge. De vil frata kvinner et personlig valg i en Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, fremmer et svært personlig sak. Det er oppsiktsvekkende og uforstå- forslag der de ber Regjeringen komme tilbake til Stortin- elig. get med en egen sak. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet En abort, enten den er spontan eller begjært før utgan- og SV vil selv redegjøre for sine synspunkter. gen av 22. svangerskapsuke, er for mange kvinner for- Komiteens mindretall, Høyre, Kristelig Folkeparti og bundet med en følelse av tap og sorg. Det er en naturlig Senterpartiet, mener redegjørelsen i budsjettet er et godt reaksjon, og det er klart beskrevet i faglitteraturen. Det er utgangspunkt for å drøfte det politiske grunnlaget. også min erfaring som jordmor gjennom 20 år og gjen- Selv om det er flertall for at denne saken kommer til- nom mine møter med hundrevis av kvinner som har vært bake til Stortinget, er det behov for å utdype noen syns- abortsøkende eller har hatt spontanaborter både før og et- punkter. ter 12. uke. Sorg er en reaksjon vi ikke uten videre kan Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil under- velge bort med fornuften. Det går på et dypere plan. Hvis streke at WHOs definisjon, som setter grensen mellom bearbeiding av sorgen blir forhindret, kan det gi seg ut- abort og dødfødsel til 22 fullgåtte svangerskapsuker, skal slag på mange måter, bl.a. ved depresjon. Første trinn i legges til grunn for utarbeidelse av retningslinjene. Ret- sorgprosessen er derfor å forholde seg til det som har ningslinjene vil derved omfatte håndtering av fostre, skjedd. Det gjør kvinner på ulike måter, nettopp fordi vi både spontane og provoserte, til 22 fullgåtte svanger- er forskjellige. For noen føles det naturlig og riktig at sy- skapsuker, bortsett fra i de tilfeller gravferd benyttes. kehuset tar seg av håndteringen ved at fosteret behandles Retningslinjene skal gjelde for sykehus og helsepersonell som biologisk materiale. For andre vil nedsettelse på og omfatte alle aborterte fostre, men ikke dødfødsler. Sy- minnelund være det som føles best, også før 12. svanger- kehuset må sørge for at aborterte fostre til 22 fullgåtte skapsuke. Hos noen kvinner forløses sorgen først etter svangerskapsuker behandles på en respektfull måte, ved mange år, ofte i forbindelse med et nytt svangerskap. Re- at fosteret enten behandles som biologisk materiale eller aksjonene og eventuelt følelse av tap og sorg er avhengig nedsettes på minnelund på kirkegård. Vi vil sterkt under- av den enkelte kvinne, omstendighetene rundt svanger- streke at hovedregelen skal være at kvinnen selv skal be- skapsavbruddet, barnefarens reaksjon, støtte i nærmiljøet stemme hvilken håndtering av abortmateriale som skal og ikke minst samfunnets holdninger. Denne kvinne- velges. kunnskap som er blitt meg til del gjennom årene, har lært Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Fremskrittspar- meg at det bare er kvinnen selv som vet hva som er best tiet, fremhever gjennom sine merknader at det må foretas for henne, og at det bare er hun som kan foreta dette val- et klart skille når det gjelder behandling av abortmateria- get. le før og etter 12. svangerskapsuke. Arbeiderpartiet un- Kvinner som etter en abort, spontan eller begjært, øn- derstreker at retningslinjene for behandling av abortma- sker nedsettelse på minnelund, skal ha muligheten til det. teriale skal være i tråd med graderingen i lov om svan- Like selvsagt skal det være at de kvinner som ønsker det gerskapsavbrudd, slik at abortmateriale før 12. svanger- andre alternativet, skal respekteres for sitt valg. Dette skapsuke skal behandles som biologisk materiale. Dette handler ikke om jus, men om å respektere følelser og livs- innebærer
Load more

Recommended publications
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Falnes-Masteroppgave.Pdf (935.9Kb)
    Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne.
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]