Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene. Etter de til Haag-konvensjonen av 2007. tidligere Haag-konvensjonene av 1958 og 1973 er det Norge har allerede ratifisert de tidligere interna- kun administrative avgjørelser, dommer eller retts- sjonale konvensjoner på området, Haag-konvensjon forlik som er tvangskraftige ved oversendelse til ut- 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av landet. Anerkjennelse og tvangsinnkreving av avtaler avgjørelser om underholdsbidrag til barn og Haag- om underholdsbidrag inngått mellom foreldrene er konvensjon 2. oktober 1973 om anerkjennelse og imidlertid fullt ut akseptert innenfor de nordiske fullbyrdelse om underholdsbidrag. Den nye konven- land. sjonen legger først og fremst større vekt på å legge til I Norge er det et uttalt mål at bidragsordningen rette for administrativt samarbeid om fastsettelse og skal bidra til at foreldre i størst mulig grad avtaler og innkreving av underholdsbidrag på tvers av lande- formidler bidrag privat seg imellom uten innblanding grensene enn de tidligere konvensjonene. Bakgrun- fra offentlige myndigheter. Norsk rett har imidlertid nen er et ønske om å unngå problemet med «soven- ingen ordning for offentlig godkjennelse eller regis- de» medlemsstater, som har sluttet seg til en eller fle- trering av privat inngåtte avtaler, hvilket etter kon- re av de tidligere konvensjonene uten å foreta de nød- vensjonen er en forutsetning for at en avtale skal kun- vendige skritt for å oppfylle pliktene etter konvensjo- ne sendes til utlandet for innkreving på linje med en nene. dom eller administrativ avgjørelse. I proposisjonen Etter den nye konvensjonen skal medlemsstatene foreslås det derfor endringer i bidragsinnkrevingslo- ha en operativ sentralmyndighet som skal motta og ven § 2 og en ny § 83 b i barnelova slik at det legges 2 Innst. 307 L – 2009–2010 til rette for at norske avtaler skal kunne sendes for eller tilsvarende. I lovens § 30 første ledd bokstavene innfordring etter den nye konvensjonen. Etter forsla- a til h gis imidlertid adgang til utlevering av opplys- get skal avtaler som begjæres innkrevd på grunnlag ninger til utlandet i en rekke andre tilfelle, hvorav fle- av konvensjonen forelegges Arbeids- og velferdseta- re av unntakene må få anvendelse her. Blant annet til- tens innkrevingssentral med henblikk på formell lates overføring av opplysninger når dette følger av godkjenning og attestasjon av at avtalen er tvangs- en folkerettslig avtale og når det er nødvendig for å kraftig i Norge. gjøre et rettskrav gjeldende. Haag-konvensjonen av 2007 i relasjon til overfø- 1.2 Utvidet informasjonsflyt mellom sentral- ring av opplysninger innebærer ikke utvidelser i for- myndigheter hold til de tidligere Haag-konvensjonene når det gjel- 1.2.1 Departementets vurdering der typen opplysninger som overføres. Det nye er utelukkende at klart ikke-sensitive opplysninger som Barnets rettskrav på underhold fra begge foreldre bosted og inntekt skal kunne kreves også uten at det står sentralt i Haag-konvensjonen av 2007. Konven- foreligger en formell søknad om innkreving eller sjonen legger vekt på å fjerne hindringer for at dette fastsettelse av bidrag i et annet land, eksempelvis i rettskravet anerkjennes i praksis når barnet og den bi- forbindelse med bidragsfastsettelse i staten som ber dragspliktige er bosatt i forskjellige stater. Informa- om opplysninger. sjonsutveksling mellom sentralmyndighetene er en vesentlig og nødvendig del for å oppnå dette. På grunn av den strenge taushetsplikten i arbeids- Oversendelse av en avgjørelse for innkreving i et og velferdsforvaltningsloven § 7 vil det kunne oppstå annet land vil måtte innebære at det andre landet gjø- uklarheter og usikkerhet ved anvendelsen av konven- res kjent med de private partenes identitet, slektska- sjonen, og da særlig de nye bestemmelsene om utle- pet og hvilket bidrag som bidragspliktige forutsettes vering av informasjon til bruk for eksempel ved bi- å betale. Det vil også framgå hvilke opplysninger dragsfastsettelse i andre land. Blant annet vil det kun- som er lagt til grunn når det gjelder partenes økonomi ne være uklart i hvilken utstrekning opplysninger vil (for så vidt dette har betydning for det fastsatte bidra- kunne innhentes med sikte på videresending til uten- get). Uten disse opplysningene vil det andre landet landske myndigheter. ikke kunne foreta seg noe med saken. Ved oversen- Departementet foreslår på denne bakgrunn, i delsen av en sak for innkreving til fordel for en bi- samråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsde- dragsmottaker i Norge, vil en vesentlig del av person- partementet og i tråd med forslagene i høringsnotatet vernhensynet i realiteten være ivaretatt gjennom at om ratifikasjon av Haag-konvensjonen, at det tilføy- saken bare vil kunne sendes med bidragsmottakers es et nytt fjerde ledd i bidragsinnkrevingsloven og en skriftlige samtykke/godkjenning. Bidragspliktige vil ny § 83 a i barnelova om utlevering av opplysninger imidlertid kunne tenkes å ha interesse av å påberope til andre land når dette følger av en internasjonal kon- seg personvernhensyn for å unngå å betale bidrag til vensjon eller avtale. Opplysningene, som ifølge lov- sitt barn. forslaget begrenses til opplysninger om de private Etter Arbeidsdepartementets vurdering er det partenes navn og adresse og økonomiske forhold, både i partenes og samfunnets interesse at bidragssa- skal etter forslaget også kunne innhentes med sikte kene blir avgjort på en riktig måte og at barnet ikke på slik utlevering etter reglene om innhenting av opp- blir rettsløst på grunn av at skyldner bor i et annet lysninger i respektive bidragsinnkrevingsloven ka- land. Det vesentlige i denne sammenhengen er å sikre pittel 3 og barnelova § 10 andre ledd. betryggende prosesser når disse spørsmålene skal av- Det vises til lovforslaget. gjøres. Departementet mener derfor, i likhet med Ar- beids- og velferdsdirektoratet, at Haag-konvensjonen 1.3 Bidragsavtaler som grunnlag for innkreving av 2007 representerer et framsteg i denne sammen- 1.3.1 Gjeldende rett hengen, blant annet nettopp på grunn av reglene om informasjonsflyt og de krav som konvensjonen stiller Etter 2007-konvensjonen utvides tvangskraftige til saksbehandlingen i de tilsluttede landene. grunnlag til også å omfatte private avtaler om under- Departementet oppfatter Datatilsynets merkna- holdsbidrag, som dermed vil kunne sendes andre der i høringsrunden slik at personopplysningslovens land for innkreving. regler om utlevering av opplysninger til utlandet ikke En innfordringsbar avtale i konvensjonens for- er til hinder for at Norge oppfyller plikten etter kon- stand må ha vært gjennom en eller annen form for re- vensjonen til å gi og eventuelt framskaffe opplysnin- gistrering eller godkjenning hos det offentlige. ger om partenes bosted og økonomiske forhold. Per- Etter norsk rett er en privat avtale tvangsgrunnlag sonopplysningsloven § 29 oppstiller et strengt ut- ved innkreving hos Arbeids- og velferdsetatens inn- gangspunkt, ved at opplysninger bare kan gis til land krevingssentral uten spesiell godkjennelse eller re- som har gjennomført EU-direktivet om personvern gistrering. Det er imidlertid usikkert om dette vil Innst. 307 L – 2009–2010 3 være tilstrekkelig i forhold til kravene i Haag-kon- Knutson Barstad, fra Senterpartiet, vensjonen av 2007. Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kris- telig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, slut- 1.3.2 Departementets vurdering ter seg til forslaget og har ellers ingen merknader. Det er viktig å fremme partenes selvbestemmel- K o m i t e e n viser til proposisjonen og rår Stortinget sesrett på dette området. Samarbeid mellom foreldre- til å gjøre slikt ne er det beste for barna og det er fordelaktig at par- tene i størst mulig grad selv avtaler bidragets størrel- vedtak til lov se, ettersom det er de som vet best
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Falnes-Masteroppgave.Pdf (935.9Kb)
    Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 218 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 218 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:42 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om KOMITEENS MERKNADER representantforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gunvald Ludvigsen, Anne Margrethe Larsen, derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Gunnar Kvassheim og Trine Skei Grande om å Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen beholde terapeutisk behandler i overgangen mel- og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- lom barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsyki- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- atri tun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Til Stortinget Kirsti Bergstø, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, SAMMENDRAG Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gun- v a l d L u d v i g s e n , viser til at samhandling er blant Det fremmes i dokumentet følgende forslag: de største utfordringene i helsetjenesten i dag. Dette gjelder både mellom nivåer og innenfor det enkelte "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at nivå. Dårlig samhandling rammer først og fremst unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdoms- pasientene som opplever manglende helhet i behand- psykiatrien, også etter fylte 18 år, kan beholde sin lingen. I spesialisthelsetjenesten hører barn og unge behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsfor- under 18 år som trenger psykisk helsehjelp, til i hold, og de unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør barne- og ungdomspsykiatrien, BUP. Ved fylte 18 år kunne gis inntil fylte 23 år." hører disse pasientene til i voksenpsykiatrien. Disse to instansene har et særlig ansvar for at overgangen er Forslagsstillerne viser til at mange unge som får smidig.
    [Show full text]
  • Strukturert 125 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 125 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å stoppe prosjektet E6 gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag og å ta folkekravet om at ny E6 blir bygget utenom Steinkjer sentrum på alvor Dokument nr. 8:84 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag blir delt i to i lengre tid. Dette kan vi som ansvarlige I Dokument nr. 8:84 (1999-2000) fremmer stortings- politikere ikke tillate. representantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Forslagsstillerne finner Statens vegvesens (Vegdi- Christopher Stensaker følgende forslag: rektoratet) undersøkelse om "Omkjøringsveger, - en analyse av trafikkulykker og trafikkutvikling" som "Stortinget ber Regjeringen stoppe prosjektet E6 meget foruroligende for Steinkjer. Den fastslår at tra- gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag. Stortinget ber fikkulykkene øker med 20 pst. når en legger hoved- Regjeringen ta folkekravet om at nye E6 blir bygget veier gjennom byer og tettbygd strøk i stedet for å utenom Steinkjer sentrum på alvor." bygge den utenom. Forslagsstillerne konstaterer at planlagt ny E6 gjen- Som bakgrunn for forslaget vises til at E6 gjennom nom Steinkjer vil gi store samfunnsøkonomiske tap. Steinkjer sentrum er en del av stamveinettet i Norge. Ny trasé av stamvei E6 gjennom Steinkjer by ble Komiteens merknader vedtatt som kommunedelplan i februar 1996 med et Komiteens flertall, medlemmene fra flertall på 1 (en) stemme. Mindretallet stemte for at et Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Fal- utenombys alternativ burde og måtte utredes. Senere er det, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn fire reguleringsplaner blitt vedtatt. Prosjektet er inntatt Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folke- i Norsk veg- og vegtrafikkplan.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 200 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Frå Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. S. nr. 200 (2007-2008) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 8 (2007-2008) Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om kul- Frå og med 2003 fekk Den kulturelle skulesek- turell skulesekk for framtida ken tilført midlar frå speleoverskotet til Norsk Tip- ping. Spelemidlane til Den kulturelle skulesekken har sidan 2005 stabilisert seg på om lag 160 mill. kro- Til Stortinget ner i året. Midlane vert fordelte ved kongeleg resolu- sjon kvar vår. Grunnlagsdokumentet for Den kulturelle skule- 1. SAMANDRAG sekken i opptrappingsfasen har vore St.meld. nr. 38 1.1 Innhaldet i meldinga (2002-2003) Den kulturelle skulesekken. Då mel- Kap 1: Bakgrunnen for og innhaldet i meldinga dinga vart handsama, vedtok Stortinget at regjeringa Noreg skal verte ein kulturnasjon som legg vekt skulle syte for å evaluere ordninga i løpet av våren på kunst og kultur i alle delar av samfunnslivet. Mel- 2006 og leggje denne evalueringa fram for Stortinget. dinga understrekar at Kulturløftet er grunnlaget for Oppdraget om å evaluere Den kulturelle skule- meldinga. sekken vart utlyst som ein offentleg anbodskonkur- Alle skal få tilgang til kunst- og kulturopplevin- ranse hausten 2005. NIFU STEP fekk anbodet, og gar og høve til å uttrykkje seg gjennom kunst og kul- leverte ei evaluering i september 2006. tur uavhengig av kjønn eller geografiske, sosiale og Den nye meldinga om Den kulturelle skulesek- økonomiske skiljelinjer. ken gjer greie for evalueringa og den påfølgjande Målet er å gje alle born og unge eit kulturtilbod høyringsrunden. Meldinga omhandlar den vidare som er likeverdig med det dei vaksne får. utviklinga av Den kulturelle skulesekken i åra som Å forstå kunst og kultur er ein læringsprosess.
    [Show full text]