Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Ot.prp. nr. 53 (2002-2003)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)
Innhold
Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ...... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ...... 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ...... 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ...... 31 3. Gjeldende rett ...... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ...... 32 4. Noen hovedspørsmål ...... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ...... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ...... 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ...... 33 4.2 Valg av hovedløsning ...... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ...... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ...... 9 endret bruk av utmark ...... 34 4.5 Østsamenes stilling ...... 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ...... 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget ...... 9 rettsstilling ...... 37 5.1 Innledning ...... 9 7.4.7 Til § 7 Finnmarkseiendommens styre . 37 5.2 Lovens alminnelige bestemmelser ...... 10 7.4.8 Til § 8 Nærmere om forholdsvalg ...... 39 5.3 Lovens kapittel 2 - Finnmarkseien- 7.4.9 Til § 9 Styrets oppgaver og dommen (Finnmárkkuopmodat) ...... 10 saksbehandling ...... 39 5.4 Lovens kapittel 3 - Fornybare ressurser 7.4.10 Til § 10 Saker om endret bruk av på Finnmarkseiendommens grunn ...... 12 utmark og avhendelse av fast 5.5 Tilsyn med utmarksforvaltningen ...... 13 eiendom m.m...... 40 5.6 Endringer i bergverksloven ...... 13 7.4.11 Til §§ 11, 12, 13 og 14 ...... 42 7.4.12 Til § 15 Utdeling av overskudd ...... 42 6. Økonomiske og administrative 7.4.13 Til §§ 16 og 17...... 42 7.4.14 Til § 18 Forholdet til forvaltnings- konsekvenser ...... 13 loven og offentlighetsloven ...... 42 7.4.15 Til § 19 Nasjonalparker på Finnmarks- 7. komiteens merknader ...... 14 eiendommens grunn ...... 43 7.1 Innledning ...... 14 7.4.16 Til § 20 Forholdet til fremtidig 7.2 Kartlegging og anerkjennelse av lovgivning ...... 44 bestående rettigheter ...... 17 7.4.17 Til finnmarksloven kapittel 3 ...... 44 7.2.1 Innledning ...... 17 7.5 Veien videre for Finnmark ...... 47 7.2.2 Finnmarkskommisjonen ...... 18 7.2.3 Utmarksdomstolen for Finnmark ...... 22 8. Kommunalkomiteens merknader .... 48 7.2.4 Fellesregler ...... 25 7.2.5 Finnmarkseiendommens rolle i identifiseringen ...... 27 9. Tilleggsbemerkninger ...... 49 7.2.6 Innebærer identifikasjonsprosessen en privatisering av Finnmark? ...... 28 10. Forslag fra mindretall ...... 49 7.3 Enkelte andre spørsmål ...... 29 7.3.1 Fisket i Alta-, Tana- og 11. Komiteens tilråding ...... 52 Neiden-vassdragene ...... 29 7.3.2 Saltvannsfiske ...... 30 Vedlegg 62
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Ot.prp. nr. 53 (2002-2003)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsfor- statsmyndighetene, som heller ikke kan instruere el- hold og forvaltning av grunn og naturressurser i ler styre virksomheten. Finnmarkseiendommens Finnmark fylke (finnmarksloven) rettsstilling blir som for andre grunneiere, med noen unntak. Finnmarkseiendommen skal forvalte de forny- Til Odelstinget bare ressursene i samsvar med lovens formål og innenfor de rammer som følger av viltloven, lakse- 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD og innlandsfiskloven og annen nasjonal lovgivning. Loven fastlegger en rettighetsfordeling mellom kom- Proposisjonen handler om retten til land og vann munens innbyggere, fylkets befolkning og allmenn- i Finnmark. Finnmarksloven innebærer at det oppret- heten for øvrig som stort sett er i samsvar med dagens tes et nytt og selvstendig organ som får overført eier- praksis. Finnmarkseiendommen gis imidlertid bety- rådigheten over den grunn som i dag ligger under delige fullmakter til å utforme nærmere rammer for Statskog SF. Dette utgjør størsteparten av arealet i ressursbruken. Det innføres en mulighet for tildeling fylket og så å si all utmark. Det nye organet får nav- av særskilt rett til lokal utnyttelse av enkelte utmarks- net Finnmarkseiendommen og får et styre med like ressurser til folk som har en betydelig del av sitt livs- mange medlemmer valgt av Sametinget og Finnmark grunnlag knyttet til utmarkshøsting. Det ligger til fylkesting. Staten oppnevner ett styremedlem uten kommunen å ta stilling til dette, med klageadgang til stemmerett. Finnmarkseiendommen. Sametinget får myndighet til å gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, Det foreslås endringer i bergverksloven som skal næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av ut- bidra til at de samiske interesser og Finnmarkseien- mark skal bedømmes. Disse retningslinjene skal leg- dommen som grunneier systematisk kommer inn i ges til grunn når Finnmarkseiendommen behandler behandlingen av mineralsaker. Det gis særregler for saker om endret bruk av utmark. Retningslinjene skal skjerping, muting og utmål i Finnmark. For gruver på også anvendes av offentlige myndigheter ved be- Finnmarkseiendommens grunn kan det gis forskrift handling av saker om endret bruk av utmark. om at grunneieren skal ha en høyere andel av avkast- Loven gir en prinsipiell avklaring når det gjelder ningen enn det som i dag følger av loven. Som grunn- grunnlaget for opparbeidelse av selvstendige rettig- eier får Finnmarkseiendommen retten til de ikke- heter i Finnmark. Det slås fast at loven ikke griper inn mutbare mineralene. i private og kollektive rettigheter som bygger på hevd Loven er ikke ment å medføre store endringer for eller alders tids bruk. dagens brukergrupper og rettighetshavere i fylket el- Finnmarkseiendommen kan innen klare grenser ler for allmennheten for øvrig. De største endringer dele ut overskudd til fylkeskommunen, Sametinget vil gjelde for Sametinget, fylkestinget og staten ved eller allmennyttige formål i fylket. En kontrollkomité Statskog SF. Endringer over tid for finnmarkingene oppnevnt av fylkestinget, Sametinget og Kongen skal vil eventuelt komme som et resultat av at de folke- føre tilsyn med styrets virksomhet. Finnmarkseien- valgte organene og det nye grunneierorganet tar i dommen blir et selvstendig rettssubjekt uavhengig av bruk den rådighet de får tilført gjennom loven. 6 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Den nye finnmarksloven trer i kraft når Kongen årsak til dette er at spørsmålet i tillegg til det juridiske bestemmer. De ansatte i Statskog i Finnmark som øn- utvilsomt også har en etnisk, kulturell, historisk og sker det, følger med over i Finnmarkseiendommen politisk dimensjon. når den trer i virksomhet. Folkeretten har regler som er bindende for staten når det gjelder det samiske folks rettsstilling i Norge. Det samiske folk har status som urfolk og er dessuten 2. BAKGRUNNEN FOR LOVFORSLAGET en etnisk, kulturell og språklig minoritet. Bakgrunnen for proposisjonen er Samerettsutval- Innenfor folkeretten er det særlig to kilder som gets arbeid med å avklare og sikre samenes rettsstil- står sentralt: FNs konvensjon om sivile og politiske ling i Norge. Utvalget ble oppnevnt i 1980 som følge rettigheter (SP) art. 27, og bestemmelsene om land- av striden om inngrep i tradisjonelle samiske bruks- rettigheter i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og områder i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kau- stammefolk i selvstendige stater. Det finnes også an- tokeino-vassdraget. Utvalget la frem sin første utred- dre folkerettslige regler som Norge er bundet av og ning i 1984. Utredningen var utgangspunktet for ved- som kan tenkes å være av betydning generelt for sa- takelsen av sameloven i 1987 og vedtakelsen av miske spørsmål. For spørsmålet om samiske rettighe- Grunnloven § 110 a om den samiske folkegruppe i ter til land og vann er det imidlertid de to nevnte kon- Norge i 1988. vensjonene som er av særlig interesse, og gjennom- Utvalget arbeidet videre med hovedvekt på retts- gangen i proposisjonen begrenses til disse. forholdene og arealbruken i Finnmark og la i 1997 frem utredningen NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for 4. NOEN HOVEDSPØRSMÅL samisk kultur. Utredningen var på høring frem til høsten 1999, og utredningen samt høringsinstansenes 4.1 Avgrensning av proposisjonen uttalelser har vært utgangspunktet for arbeidet med Etter departementets vurdering bør proposisjo- proposisjonen. nen ta utgangspunkt i Samerettsutvalgets forslag om Høringsuttalelsene kan grovt sett deles i tre. Den en lov om grunnforvaltningen i Finnmark og omfatte første gruppen ønsker styrkede samiske rettigheter virkemidler for vern av naturgrunnlaget for samisk og består av Sametinget, de samiske kommunene og kultur i Finnmark. Regler for vern av naturgrunnlaget samiske organer. Den neste gruppen utgjøres av for samekulturen i de øvrige samiske områdene må Finnmark fylkesting, kystkommunene og andre of- avvente utfallet av Samerettsutvalgets pågående ar- fentlige organer som jevnt over er imot en styrking av beid og revisjonen av plan- og bygningsloven m.m. samiske rettigheter, men likevel er positive til økt lo- kalt selvstyre. Den siste gruppen bestående av depar- 4.2 Valg av hovedløsning tementer og andre statlige organer er opptatt av at sta- Spørsmålet er hva som er et relevant og forsvarlig ten, uansett løsning, ikke må miste kontrollen over utgangspunkt for utformingen av en nyordning for grunnen i Finnmark mv. I tillegg til disse tre hoved- grunnforvaltningen i Finnmark. Utgangspunktet er at gruppene, har enkelte interesse- og miljøvernorgani- lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i sasjoner uttalt seg. Disse høringsinstansene er stort Finnmark fortsatt gjelder. Det dreier seg imidlertid sett positive til flertallets forslag, men få av dem har ikke om en ubeskåret eller fullstendig eiendomsrett i gått særlig i detalj. Mange ser likevel noen betenke- privatrettslig forstand. Statens eierposisjon har grad- ligheter ved forslagene, men her er det lite samsvar. vis blitt til over lang tid og er aldri blitt klart og ut- Sametinget og Finnmark fylkesting har stått i en tømmende definert i forhold til rettsstillingen for bru- særstilling i forhold til å delta underveis i prosessen kerne av arealene. Loven av 1965 gir derfor ikke i frem til fremleggelsen av proposisjonen. dag et fullstendig eller fullt dekkende bilde av retts- tilstanden i Finnmark slik denne må vurderes på bak- grunn av utviklingen i norsk rett og i folkeretten. Sta- 3. GJELDENDE RETT tens grunneierposisjon og dens nærmere innhold har Departementet behandler i kapittel 3 i proposi- imidlertid ikke vært prøvet for domstolene, og den sjonen hvem som kan sies å eie grunnen og ha bruks- foreliggende rettspraksis om bruksrettigheter gir ikke rett til land og vann i Finnmark fylke på bakgrunn av holdepunkt for sikre slutninger om det generelle for- anerkjent rettskilder og juridisk metode. Ytre sett er holdet mellom staten og brukerne av grunnen. svaret enkelt. Statskog SF har grunnbokshjemmelen Reindriftsretten er i dag klart fastslått å være uav- til omlag 95 pst. av arealet i Finnmark fylke. Vanlig- hengig av noen grunneierposisjon, med et selvsten- vis er man vant til å legge til grunn at grunnboken gir dig rettsgrunnlag tuftet på bruk i alders tid. Dette uttrykk for hvem som er rette eier. Til tross for dette selvstendige grunnlaget for reindriftsamenes retts- er ulike aspekter ved spørsmålet utredet og belyst stilling er gradvis fastslått gjennom rettspraksis fra over flere tusen sider gjennom tre tiår. En vesentlig 1960-tallet. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 7
Sedvanemessig bruk av utmarken foregår til dels trale myndigheter kreves rettslig anerkjennelse og til- fortsatt uavhengig av grunneier, og en utbredt oppfat- rettelegging. Fra Sametinget kreves en "politikk for ning om selvstendig rett til tradisjonell bruk av ut- bevaring og utvikling av samisk kultur" som forhol- mark har kommet klart til uttrykk gjennom høringen, der seg til en samfunnsutvikling der næringer og are- og også i den aktuelle debatten om rettsforholdene og albruk er i endring. Etter departementets mening kan grunnforvaltningen som stadig foregår i påvente av spørsmålet om Norge oppfyller forpliktelsene til å en ny lov. verne naturgrunnlaget for samisk kultur på sikt bare Spørsmålet om alternative eiere til staten er ikke besvares bekreftende dersom man både skaper en enkelt. Selvstendig rett kan være opparbeidet indivi- grunnforvaltning for Finnmark som innebærer en an- duelt eller kollektivt. Det finnes i betydelig grad erkjennelse av samiske rettigheter og legger grunnla- overlappende brukere og bruksrettigheter, og noe av get for en konstruktiv utvikling, og lovfester at for- denne bruk kan ha gitt grunnlag også for eiendoms- valtningen skal skje i samsvar med folkerettens reg- rett. Det er forskjeller i bruksintensitet og bruksmåter ler om urfolk og minoriteter. innenfor fylket, særlig mellom de indre og ytre deler, Samerettsutvalgets flertall foreslo at det ble opp- men også mellom byer, tettsteder og bygder. En opp- rettet et eget rettssubjekt som skulle få overført hjem- listing av mulige alternative rettssubjekter vil i alle melen til grunnen i Finnmark (Finnmark grunnfor- fall kunne omfatte bygder eller bygdelag, grender el- valtning). Departementet deler oppfatningen til fler- ler grendelag, eventuelt med henvisning til lokal be- tallet i Samerettsutvalget om at det bør dannes et eget vissthet om gamle siidaer, kommuner, reindriften rettssubjekt som får overført hjemmelen til den tidli- ved reinbeitedistrikt eller siidaer, bygdeallmenning, gere umatrikulerte grunnen i Finnmark fylke. Depar- statsallmenning og en statlig "rest-eiendomsrett". tementet foreslår at dette rettssubjektet skal hete Departementet deler Samerettsutvalgets rettslige Finnmarkseiendommen, eller Finnmárkkuopmodat vurdering at statens eierposisjon ikke nødvendigvis på samisk. har ført til at selvstendig bruksrett er innskrenket el- Den foreslåtte styresammensetningen sammen ler falt bort, eller ikke har kunnet oppstå. I likhet med med andre tiltak vil sikre en klar oppfyllelse av de utvalget er departementet kommet til at en ny lov om folkerettslige forpliktelsene. Styret vil være en arena grunnforvaltningen i Finnmark tydeligere enn gjel- der samiske og norske interesser kan møtes i en kon- dende lov bør vise at det forholder seg slik. Omfanget struktiv meningsutveksling om arealforvaltningen i av slike rettigheter kan riktignok være vanskelig å Finnmark. Finnmarkseiendommens forankring i lo- fastslå fordi ikke bare bruken men også hvordan sta- kale folkevalgte organer vil gi legitimitet til eien- ten har forholdt seg, vil være av betydning. Der staten dommens utøvelse av eierrådigheten. Det vil kunne har grepet inn i bruksutøvelsen, vil det også ha betyd- danne grunnlag for en styrket og mer harmonisk ut- ning om det har skjedd, eller blitt oppfattet å skje, vikling av arealbruken og næringslivet i fylket. Finn- som ledd i utførelsen av offentlig kontrollmyndighet markseiendommen vil være et privat rettssubjekt i eller som utslag av eierrådighet. forhold til offentlige myndigheter. På den måten vil Departementet er på denne bakgrunn kommet til denne løsningen gi et klart skille mellom rollen som at det er behov for en generell bestemmelse i loven grunneier og rollen som myndighetsorgan ved at rol- om at "tingsretten gjelder som vanlig" og at kollekti- lene ikke vil være samlet på samme hånd. ve rettigheter kan være aktuelle ved siden av indivi- Departementet har søkt å finne frem til balanserte duelle. Denne bestemmelsen vil også måtte ses i sam- løsninger som kan være akseptable for de ulike fløyer menheng med den forvaltningsordningen for særskilt og brukere i Finnmark. Uenigheten er og har vært rett til utnyttelse av visse utmarksressurser for lokale sterk i fylket, og det er derfor viktig å finne løsninger brukere som foreslås. Sammen vil disse reglene gi som imøtekommer flest mulige interesser og grup- rom for anerkjennelse og videreføring av tradisjonell per. Det er viktig å ivareta samiske interesser, rein- lokal utmarkshøsting på en fleksibel måte: i form av driftens interesser, den øvrige befolkningens interes- en selvstendig bruksrett der det er grunnlag for det, ser og hensynet til samfunnsliv og næringsliv på en og den ønskes benyttet, og i form av en forvaltnings- samlende måte som kan gi grunnlag for en god utvik- messig godkjenning fra kommunens side der det kan ling i fylket. være aktuelt og tjenlig. Det andre vesentlig forholdet i denne sammen- Forpliktelsen til å verne naturgrunnlaget for sa- hengen er reguleringen av utmarksrettigheter. Et vik- misk kultur er ikke statisk. Både den rettslige utvik- tig element i det forslaget som fremlegges i proposi- lingen og den faktiske situasjonen med hensyn til sjonen her, er å styrke og sikre innbyggernes rett til arealbruk og næringsutvikling tilsier at det er behov utmarksressurser. Lovforslagets regulering bygger i for å etablere en ny grunnforvaltning som gir rom for stor utstrekning på de allmenne rettsoppfatninger be- utvikling og fleksibilitet. Det er behov for et samspill folkningen i Finnmark har i forhold til bruk av ut- mellom sentrale myndigheter og Sametinget. Av sen- marksressurser. På denne bakgrunn mener departe- 8 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 mentet at lovforslaget vil forebygge rettslige tvister mentets syn at ansvaret legges til Finnmarkseien- om retten til land og vann i Finnmark i den grad det dommen. Ikke minst Finnmarksvidda har behov for er mulig. et helhetlig forvaltningsregime for å sikre ressursene Utviklingen i Finnmark har ført til en rettstilstand også for kommende generasjoner. Å legge forvalt- som er markert annerledes enn ellers i landet. Dette ningen av utmarksressursene til Finnmarkseiendom- tilsier en lovfesting av en særegen rettstilstand for men harmonerer også godt med den grunneiermodel- Finnmark, som gradvis har utviklet seg som følge av len som ligger til grunn for valget av hovedløsning. "de tre stammers møte", statsmaktens tilstedeværel- Samerettsutvalget foreslo at de ulike utmarksgo- se, og en sedvanemessig, kollektiv bruk av utmarks- dene skulle deles i grupper og fordeles slik at noen ressursene i lokalsamfunn i hele fylket. Det er etter ble forbeholdt fylkets innbyggere, de fleste kommu- departementets syn i denne sammenheng avgjørende nens innbyggere, mens andre rettigheter ble forbe- at representanter for samene og lokalbefolkningen holdt bygdefolk innenfor bygdebruksområde. får reell innflytelse over grunnen. Grunnbokshjem- Departementet ser fordelene ved en tydelig tilde- mel til statens grunn i Finnmark må derfor overføres ling av rettigheter til utmarksbruk til klart definerte fra Statskog til det nye finnmarksorganet. På denne grupper. Departementet ser videre gode sider ved et måten gjøres det nye organet entydig til et grunneier- system der rettighetene som hovedregel forbeholdes organ, og ikke i utgangspunktet et forvaltningsorgan. innbyggerne i den aktuelle kommunen. Departemen- Eierrådigheten legges med dette til finnmarkingene. tet gir langt på vei sin tilslutning til denne tanken da Den tidligere uklarheten om dette ryddes av veien. dette utvilsomt styrker lokale brukeres stilling. Det Utover grunneierrollen, som overføres, kan sta- antas at treffsikkerheten i lovgivningen på denne må- ten ha to typer interesser å ivareta. For det første tren- ten blir god. Det er grunn til å tro at i den grad befolk- ger staten virkemidler for å ivareta allmenne sam- ningen har opparbeidet rettigheter til ulik utmarks- funnshensyn. For det andre trenger staten virkemid- bruk, er disse rettighetene opparbeidet i nærheten av ler for å sikre at naturgrunnlaget for den samiske kul- bostedet. turen blir vernet. De allmenne samfunnshensyn kan Det er imidlertid særlig to forhold som etter de- langt på vei ivaretas gjennom den alminnelige lov- partementets mening taler for å myke opp en ren givningen slik som ellers i landet. For de folkerettsli- kommunemodell, dvs. at det kun er kommunens egne ge forpliktelsene stiller det seg annerledes. Staten vil innbyggere som har bruksrettigheter til utmarksres- her ha behov for å sikre at et fristilt rettssubjekt ikke surser. For det første er ikke alle rettighetene egnet til forvalter grunnen på en måte som er i strid med fol- å forvaltes på kommunenivå. Storviltjakt og småvilt- kerettsforpliktelsene. Dette behovet kan løses på fle- jakt er praktiske eksempler. For det andre er utmarks- re måter. Departementet foreslår blant annet at staten ressursene skjevt fordelt mellom de ulike kommune- skal ha et medlem i styret, men uten stemmerett. Vi- ne. For det tredje må man i større grad respektere den dere foreslås det en godkjenningskompetanse for sta- adgangen til utmarksressursene som fylkets innbyg- ten i saker der samiske interesser ligger an til å måtte gere og allmennheten for øvrig tradisjonelt har hatt. vike for andre interesser. Departementet foreslår på denne bakgrunn en rettig- hetsfordeling som er i bedre samsvar med dagens 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark ordninger enn Samerettsutvalgets forslag: Utmarksressursene er viktige i Finnmark og på – Allmennheten skal ha rett til jakt og fangst av Finnmarksvidda i særdeleshet. Både Samerettsutval- småvilt og fiske i vassdrag med stang og hånd- get og departementet har ønsket å styrke lokale bru- snøre. keres rett til ressurser og styring med ressursbruken i – Innbyggerne i Finnmark skal ha rett til storvilt- deres nærområder. Hovedspørsmålene har vært jakt, multeplukking og uttak av trevirke til hus- hvem som skal forvalte utmarksressursene, hvem flid. som har rett til å bruke dem, om en bygd, gruppe eller – Kommunens innbyggere skal ha rett til fiske etter enkeltpersoner kan få en særrett til utnyttelse av res- innlandsfisk med garn, fiske etter anadrome lak- sursene i et nærmere avgrenset område og hvorvidt sefisk med faststående redskap i sjøen, sanking det skal lovfestes nye regler for laksefiske i Alta-, Ta- av egg og dun, hogst av lauvskog til brensel for na- og Neiden-vassdragene. husbehov, stikking av torv til brensel og annet Samerettsutvalget foreslo at forvaltningen av ut- husbehov og uttak av lauvskog til bruk som gjer- marksressursene skulle legges til den kommunen ret- destolper og hesjestaur i reindrifts- og jord- tighetene befant seg i. Det ble anbefalt at det skulle bruksnæring. opprettes et utvalg i hver kommune som skulle ha an- svaret for forvaltning av utmarksressursene og rettig- Fra disse hovedreglene vil Finnmarkseiendom- hetene til dem. Behovet for en samlet forvaltning av men kunne fastsette avvik i begge retninger avhengig utmarksressursene i Finnmark tilsier etter departe- av ressursgrunnlag m.m. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 9
Departementet foreslår at kommunene skal kun- holdet. Enkelte justeringer i reindriftsloven er imid- ne tildele enkeltpersoner og grupper som har en ve- lertid påkrevd, jf. lovforslaget § 31 nr. 3. sentlig del av sitt livsgrunnlag knyttet til utmarkshøs- ting, en særskilt rett til å utnytte enkelte utmarksgo- 4.5 Østsamenes stilling der på bestemte områder i inntil 10 år om gangen. Samerettsutvalget har drøftet den rettslige og Både avgrensningen i personkrets, område og rettig- faktiske stilling for østsamene. Det har foregått en hetstyper forutsetter en betydelig kjennskap til lokale negativ utvikling frem til i dag der østsamekulturen forhold som grunnlag for tildelingen. står i fare for å forsvinne på norsk side av grensen, I Alta-, Tana- og Neiden-vassdragene ligger fis- mens den står vesentlig sterkere på finsk side. Et fler- kerettighetene til særskilte rettighetshavere, og fisket tall i utvalget foreslår at man skal forsøke å gjenopp- i Tana og Neiden er regulert i egne forskrifter basert rette østsamesiidaen som et avgrenset område med på bilaterale overenskomster med Finland. Same- eksklusiv rett for østsamer til å utøve reindrift og med rettsutvalget foreslo en rekke endringer i reglene om særrettigheter til laksefiske. fisket i disse tre vassdragene. Det er behov for en Departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til bred gjennomgang av den fremtidige forvaltningen å følge opp utvalgets forslag på dette punktet. Depar- av disse vassdragene med deltakelse fra de berørte tementet har kommet til at det ikke bør foreslås ret- rettighetshavere og lokalsamfunn. Flere sider av sa- tigheter for østsamene spesielt slik at likebehand- ken må dessuten avklares med Finland, og det kan bli lingsprinsippet kan gjennomføres fullt ut. Departe- aktuelt med justeringer i overenskomstene vedrøren- mentet mener at grunnlaget for østsamisk kultur i de Tana og Neiden. På denne bakgrunn fremmes det Norge må forsøkes bedret gjennom østsamers aktive ikke forslag som berører fisket i Alta-, Tana- og Nei- deltakelse i felles ressursutnyttelse i Neiden, og gjen- den-vassdragene i proposisjonen. nom særlige kulturtiltak til støtte for østsamekulturen på begge sider av riksgrensen mot Finland. 4.4 Særlig om reindriften 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder Reindriftens sentrale stilling som bærer av sa- misk kultur gjør det nødvendig å vie den spesiell opp- Samerettsutvalget foreslo egne regler for å verne merksomhet i lovforslaget. Siden reindriften er areal- samiske bruksområder mot skadelige naturinngrep. krevende og generelt sårbar for ytre påvirkninger, vil Forslaget var ikke avgrenset til Finnmark, og reglene dessuten øvrig lovgivning om arealforvaltningen ha skulle gjelde for samiske bruksområder i hele landet. stor betydning for utøverne og deres livsgrunnlag. Et samlet utvalg foreslo en såkalt vektleggingsregel. Regelen innebar at vedtaksorganet måtte legge vekt Dessuten finner ca. 70 pst. av reindriften i Norge sted på hensynet til samisk kultur når det skulle avgjøres i Finnmark. På denne bakgrunn finner departementet om og i tilfelle på hvilke vilkår naturinngrep i samis- det naturlig at reindriften nevnes spesielt i oppregnin- ke bruksområder kunne tillates. gen i formålsparagrafen. Det er kun for Finnmark det er aktuelt å vedta Sametingets retningslinjer om utmarksbruk vil regler om arealvern i denne omgang. I lovforslaget måtte omhandle reindriften. Videre skal minst ett av ligger hovedvirkemidlet i § 4 der Sametinget gis de styremedlemmene i Finnmarkseiendommen som kompetanse til å gi retningslinjer for hvordan virk- Sametinget oppnevner, representere reindriften. ningen for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse Reindriftsutøverne sikres dessuten tilgang til forny- og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal be- bare ressurser på linje med kommunens innbyggere i dømmes. Departementet har vurdert kompetansen til den tiden reindriften foregår der. å gi retningslinjer som et godt alternativ til nektings- Dersom grunn i Finnmarkseiendommens eie leg- retten. Adgangen til å utforme retningslinjer gir Sa- ges ut som nasjonalpark, skal det ved utformingen av metinget anledning til å bidra mer konstruktivt i for- bruksreglene for området legges vekt på at tradisjo- hold til vern og forvaltning av utmark. Departementet nell bruk kan videreføres. Lovfesting av dette hensy- har ved sitt forslag søkt å legge inn mekanismer som net spesielt vil bidra til at reindriftens grunnleggende skal sikre en tilstrekkelig vektlegging av samisk kul- behov får større tyngde enn tilfellet er i dag. Bruks- tur i styringsmekanismene for Finnmarkseiendom- regler som er praktisk tilpasset reindriften, vil bidra men. Det vises til de særlige saksbehandlingsreglene til at slik bruk får et effektivt vern mot uønskede inn- for saker om endret bruk av utmark i lovutkastet § 10. grep. Videre anerkjennes det uttrykkelig at reindrif- ten har et selvstendig rettsgrunnlag i alders tids bruk 5. OM LOVFORSLAGET uavhengig av reindriftsloven. Reindriftsretten er en bruksrett som gjelder uten 5.1 Innledning hensyn til hvem som eier grunnen, og som sådan be- Den nye loven må for det første legge grunnlaget røres den ikke av hvilke endringer som skjer i eierfor- for en bevaring av naturgrunnlaget for den samiske 10 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 kulturen. Sametinget, som representativt organ for liv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Den det samiske folk, må dessuten sikres innflytelse over nærmere utformingen av retningslinjene skal Same- arealforvaltningen. Videre må loven danne grunnlag tinget selv foreta. § 4 gir imidlertid visse saklige av- for at også andre viktige samfunnshensyn i Finnmark grensninger av innholdet i retningslinjene. Retnings- kan ivaretas, og skape grobunn for en positiv næ- linjene er ment å skulle angi hvilke sentrale samiske ringsutvikling i fylket. Innbyggerne i fylket skal hensyn som Finnmarkseiendommen og offentlige sammen ha kontroll over arealforvaltningen, uten at myndigheter må vurdere i sin saksbehandling. De- det skilles individuelt på grunnlag av etnisk tilhørig- partementet skal godkjenne retningslinjene før de får het. Grunn og naturressurser i Finnmark må forvaltes den virkning som loven gir anvisning på. etter prinsipper som legger opp til likebehandling av Bestemmelsen i § 5 angir generelt lovens forhold alle som bor i samme område. Dette tilsier lik repre- til bestående rettigheter opparbeidet på tingsrettslig sentasjon i styrende organer. Videre må et nytt organ grunnlag og rettigheter som reindriftsutøvere har på som skal forvalte grunn og naturressurser i Finn- dette grunnlag eller i medhold av reindriftsloven. Be- mark, ha en ikke ubetydelig grad av selvstendighet i stemmelsen har begrenset selvstendig rettslig betyd- forhold til sentrale myndigheter. I forhold til enkelt- ning, fordi det uansett vil følge av alminnelige ut- personers og gruppers rettigheter, er det et selvsagt gangspunkter at loven ikke gjør inngrep i rettigheter utgangspunkt at loven ikke skal gjøre inngrep i opp- som bygger på selvstendige rettsgrunnlag. Sett i lys arbeidede rettigheter som bygger på et tingsrettslig av de uklarheter og uenigheter som har eksistert i eller avtalerettslig grunnlag. Det er imidlertid også Finnmark, har departementet likevel funnet det prin- lovens formål at alle utmarksbrukere i Finnmark skal sipielt riktig å uttale dette utgangspunktet direkte i lo- være sikret fortsatt adgang til å utnytte utmarksres- ven. sursene. Forvaltningen av utmarksressursene må § 5 annet ledd er tatt inn i loven som en marke- også sikre en bærekraftig og økologisk forsvarlig ring av at reindriften har et selvstendig rettsgrunnlag, bruk av ressursene. Hensynet til vern av den samiske ved siden av reindriftsloven, i den bruk som har vært kultur, til lik behandling av innbyggerne i fylket, til utøvd i områder der det har blitt drevet reindrift fra en økologisk bærekraftig utvikling og til en avklaring gammelt av. Bestemmelsen innebærer etter departe- som kan legge grunnlaget for en positiv næringsut- mentets syn ingen endring i dagens rettstilstand. vikling, er de fire grunnleggende hensynene som lo- ven bygger på. 5.3 Lovens kapittel 2 - Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat) 5.2 Lovens alminnelige bestemmelser Lovens kapittel 2 danner det rettslige grunnlaget Lovens kapittel 1 inneholder alminnelige be- for en ny forvaltningsordning for grunn og ressurser stemmelser. §§ 1 og 2 angir lovens formål og virke- i Finnmark gjennom opprettelsen av Finnmarkseien- område. Bestemmelsen i § 3 angir lovens forhold til dommen. folkeretten, og fastsetter at loven skal anvendes i I § 6 fastsettes det at Finnmarkseiendommen skal samsvar med folkerettens regler om urfolk og mino- være et eget rettssubjekt. Finnmarkseiendommen vil riteter. Bestemmelsen i § 4 gir regler om retningslin- ved lovens ikrafttredelse få overført grunnbokshjem- jer for forvaltningen og fastsetter at Sametinget kan melen til den delen av grunnen i Finnmark som Stat- gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk skog SF i dag står registrert som eier av, samt begren- kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv av sende rettigheter i fast eiendom som Statskog SF i endret bruk av utmark skal bedømmes. For øvrig dag har. Fra overføringen av grunnbokshjemmelen inneholder kapitlet en bestemmelse om forholdet til vil Finnmarkseiendommen råde som eier over de fas- bestående rettigheter, herunder de rettigheter som te eiendommene som overføres. reindriftsutøvere har. Dersom staten trenger arealer til et nærmere an- Formålsbestemmelsen er utformet med utgangs- gitt formål på Finnmarkseiendommens grunn, må punkt i Samerettsutvalgets forslag, men med visse den kjøpe området eller ekspropriere det og betale er- endringer. Lovens sentrale formål er å legge til rette statning til Finnmarkseiendommen etter alminnelige for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på regler. Et unntak vil gjelde dersom staten trenger en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste grunn til sykehus og lignende institusjoner, kirker, for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og sam- utdanningsinstitusjoner, museum eller kulturminne- funnsliv, innbyggerne i fylket og allmennheten for tiltak. Dette er formål som vil komme alle innbygger- øvrig. Bestemmelsen gir uttrykk for de grunnleggen- ne i fylket til gode, og departementet har funnet det de hovedhensynene som loven bygger på. rimelig at staten bør kunne benytte grunn i Finnmark Bestemmelsen i § 4 gir Sametinget kompetanse til disse formål uten å betale erstatning. Til forskjell til å gi retningslinjer om hvordan virkningen for sa- fra det som gjelder for andre private grunneiere, vil misk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunns- Finnmarkseiendommen ikke ha vern mot at dens Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 11 rettsstilling oppheves eller innskrenkes ved lov, jf. virksomheten foreslått en bestemmelse i loven om at §19. dersom det ved stemmelikhet er "nødvendig for drif- I forhold til kommunene og fylkeskommunen ten av Finnmarkseiendommen" å treffe vedtak, kan fastsetter loven at Finnmarkseiendommen ikke kan statens representant i styret be departementet avgjøre kreve erstatning ved ekspropriasjon til offentlige for- saken. Departementets beslutning vil da få samme mål, jf. § 18 annet ledd. Bestemmelsen i § 18 annet virkning som styrevedtak. Bestemmelsen er ment å ledd gir ikke hjemmel for å foreta ekspropriasjon, være en sikkerhetsventil i tilfeller der det for eksem- men regulerer kun de erstatningsspørsmålene som pel ikke oppnås enighet i spørsmål som angår organi- oppstår på grunn av ekspropriasjonen. De alminneli- seringen av virksomheten eller lokaliseringen av vik- ge vilkårene for ekspropriasjon må således være opp- tige driftsfunksjoner mv. Dersom styret ikke blir enig fylt. om hvem som skal være styreleder, vil statens repre- Forholdet til naturvernlovens regler om oppret- sentant tre inn i vervet som styreleder. telse av nasjonalparker er regulert i § 18 første ledd. For valg av styremedlemmer er prinsippene i Bestemmelsen fastsetter at Finnmarkseiendommens kommunelovens regler om valg til utvalg mv. lagt til grunn kan legges ut som nasjonalpark etter reglene i grunn. For å sikre demokratisk kontroll fastsetter lo- naturvernloven uten at Finnmarkseiendommen har ven at Sametinget og Finnmark fylkesting kan avset- krav på erstatning. For å sikre at opprettelse eller ut- te de styremedlemmer som vedkommende organ har videlse av nasjonalparker ikke unødig får negative valgt. Det stilles ikke særskilte vilkår som må oppfyl- konsekvenser for tradisjonell bruk, er det foreslått en les før avsetting kan skje. særskilt bestemmelse i loven som fastsetter at det ved For saksbehandlingen i styret gjelder det i ut- utformingen av bruksregler for nasjonalparken skal gangspunktet et flertallsprinsipp. Styret er vedtaks- legges vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres. ført når minst fem stemmeberettigede styremedlem- Det vil i stor grad være i samsvar med dagens praksis. mer er til stede, og vedtak treffes med alminnelig Den nye forvaltningsordningen bygger på at flertall. Ved stemmelikhet anses ikke vedtak for å Finnmarkseiendommen opprettes og ledes av et styre være truffet. Det er gitt særlige regler for behandlin- bestående av syv medlemmer: tre medlemmer valgt gen av saker om endret bruk av utmark m.m. Mange av Finnmark fylkesting, tre medlemmer valgt av Sa- saker om endret bruk av utmark vil kunne reise sær- metinget og ett medlem uten stemmerett oppnevnt av lige spørsmål i forhold til vern av naturgrunnlaget for staten. Styret vil ha ansvaret for forvaltningen av samisk kultur, og loven fastsetter derfor egne krav til Finnmarkseiendommen og må sørge for at den sam- saksbehandlingen i slike saker. lede virksomheten organiseres på en forsvarlig måte. Utgangspunktet er at Finnmarkseiendommen er Styret må som ledd i en forsvarlig organisering sørge et selvstendig rettssubjekt som står fritt til å foreta for at Finnmarkseiendommen har en administrasjon økonomiske disposisjoner, med mindre det finnes be- som forestår den daglige forvaltningen på bakgrunn grensninger i loven. Prinsipielt viktig er bestemmel- av retningslinjer og instrukser gitt av styret. Det er sen i § 14 som regulerer Finnmarkseiendommens ad- styret som vil ha det overordnede ansvaret for å utfor- gang til å utdele overskudd. Finnmarkseiendommen me en politikk for ressursutnyttelse og næringsutvik- kan bare utdele overskudd dersom den i bankinn- ling i Finnmark innenfor lovens rammer. Kravet til skudd, kontanter og lignende har aktiva som fratruk- forsvarlig organisering av virksomheten innebærer ket all gjeld overstiger det som trengs for å sikre drif- også at styret har ansvar for at Finnmarkseiendom- ten av virksomheten. Det kan heller ikke deles ut men til enhver tid har et økonomisk grunnlag som overskudd som stammer fra salg av fast eiendom. står i forhold til den virksomhet som drives. Dette er begrunnet i at Finnmarkseiendommens for- Departementet har videre funnet det riktig å sikre mue ikke skal kunne forringes ved at fast eiendom reindriften representasjon i styret. Det fastsettes der- selges unna og salgssummen utbetales som over- for at det blant de representantene som Sametinget skudd. Et eventuelt overskudd skal komme fylkets velger, skal velges minst én representant for reindrif- innbyggere til gode, og loven fastsetter derfor at ten. Bakgrunnen for at reindriften etter departemen- Finnmarkseiendommen kan utdele overskudd til tets syn bør sikres representasjon i styret, er at rein- Finnmark fylkesting, Sametinget og allmennyttige driften utgjør et viktig element i den samiske kultu- formål som kommer innbyggerne i fylket til gode. ren. Reindriften er avhengig av store arealer, og dette For å ivareta en del oppgaver som i andre foretak tilsier at representanter for næringen får delta aktivt i tilligger eierorganene, fastsetter loven at det skal vel- arealforvaltningen. ges en kontrollkomité som skal føre tilsyn med at I saker der det er nødvendig for driften av Finn- virksomheten drives i samsvar med finnmarksloven markseiendommen at vedtak treffes, vil en løsning og annen lovgivning. Kontrollkomiteen skal bestå av med likt antall medlemmer i styret kunne være pro- ett medlem oppnevnt av Sametinget, ett medlem opp- blematisk. Departementet har derfor av hensyn til nevnt av Finnmark fylkesting og ett medlem opp- 12 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 nevnt av Kongen. Statens medlem i kontrollkomiteen Både for å markere betydningen av den bruk av skal oppfylle vilkårene for å være høyesterettsdom- utmarksressursene som har funnet sted, og for å ta mer og skal være komiteens leder. hensyn til faktiske bruksbehov, foreslås det i loven en bestemmelse om lokal fortrinnsrett til høsting av for- 5.4 Lovens kapittel 3 - Fornybare ressurser på nybare ressurser. Ordningen med lokale fortrinnsret- Finnmarkseiendommens grunn ter skal forvaltes av kommunene, som kan tildele sli- Kapittel 3 innledes med en bestemmelse i § 20 ke retter innenfor hvert sitt område. Bestemmelsen som fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av har likhetstrekk med Samerettsutvalgets forslag om de fornybare ressursene. Finnmarkseiendommen skal bygdefolks rett til å få opprettet bruksområder. Ord- ningen med kommunal tildeling av særskilt rett til ut- som grunneier forvalte de fornybare ressursene på sin nyttelse av ressurser gjør ikke inngrep i rettigheter grunn i samsvar med finnmarkslovens formål og som er opparbeidet etter alminnelige tingsrettslige innenfor de rammene som følger av annen lovgiv- prinsipper. Dette er klart fastslått i § 5. ning. Viltloven og lakse- og innlandsfiskloven er nevnt spesielt da disse lovene med tilhørende for- Det er enkeltpersoner eller grupper som har en betydelig del av sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttel- skrifter fastsetter de sentrale rammene for jakt og fis- sen av fornybare ressurser, som kan tildeles særskilt ke. For øvrig fastslår § 20 at naturens mangfold og rett til utnyttelse. Hva som skal til for å oppfylle dette produktivitet skal bevares. Dette er i samsvar med vilkåret må vurderes konkret ut fra blant annet ved- Grunnloven § 110 b. kommendes inntektsgrunnlag ellers, behovet for ut- Loven legger opp til en fordeling av rettighetene nyttelse av utmarksressurser og omfanget av ut- til utmarksbruk på Finnmarkseiendommens grunn, marksbruken. Kommunen kan tildele særskilt rett til mellom innbyggerne i den enkelte kommune, inn- utnyttelse for en periode på inntil 10 år om gangen. byggerne i fylket og allmennheten for øvrig. Finnmarkseiendommen vil være overordnet organ i Allmennheten skal i samsvar med det som gjel- forhold til kommunen. der i dag ha rett til jakt og fangst av småvilt og fiske Lovens kapittel 3 inneholder en adgang for Finn- med stang og håndsnøre. Dette er rettigheter som all- markseiendommen til å tildele lokale lag og forenin- mennheten har på statsgrunn ellers i landet og som ger som har til formål å fremme allmenn jakt, fangst den også bør ha i Finnmark. Tilgang til jakt og fiske og fiske, rett til å forvalte slike ressurser på nærmere er også viktig som grunnlag for friluftslivet. All- fastsatte områder på Finnmarkseiendommens grunn. mennheten skal etter loven også gis rett til å plukke Rett til lokal forvaltning kan tildeles for en periode på multer til egen husholdning etter søknad dersom res- inntil 10 år om gangen. sursgrunnlaget tillater det. Dette er i samsvar med da- Som grunneier med ansvar for at forvaltningen gens praksis for multeplukking. av de fornybare ressursene skjer på en økologisk for- Jakt på storvilt, plukking av multer og uttak av svarlig og bærekraftig måte, gir loven Finnmarksei- trevirke til husflid er ressurser som etter loven til- endommen kompetanse til å foreta innskrenkninger i kommer alle innbyggerne i Finnmark. Dette er res- retten til å utnytte en ressurs dersom hensynet til res- surser som alle i Finnmark tradisjonelt har hatt til- sursgrunnlaget tilsier det, jf. § 27. Finnmarkseien- gang til, og loven gjør ikke endringer i dette. dommen kan også stille nærmere vilkår for utnyttelse For øvrig er ressursene stort sett forbeholdt loka- av fornybare ressurser, enten gjennom generelle be- le brukere. Kommunens innbyggere er således forbe- stemmelser eller gjennom vilkår i tillatelser. I ut- holdt retten til fiske etter innlandsfisk med garn, lak- gangspunktet er det bare jakt, fangst og fiske som sefiske i sjøen med faststående redskap etter utvis- krever tillatelse fra Finnmarkseiendommen, men ning, sanking av egg og dun, hogst av lauvskog til Finnmarkseiendommen kan bestemme at det må inn- brensel for husbehov, stikking av torv til brensel og hentes tillatelse også for å utnytte andre fornybare annet husbehov og uttak av lauvskog til gjerdestolper ressurser, jf. § 25. Finnmarkseiendommen vil også til og hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring. Rettig- en viss grad kunne styre omfanget av jakt, fangst og hetene tilkommer alle som er bosatt i kommunen fiske gjennom adgangen til å kreve avgift. innenfor hele kommunens område. Ved hjelp av disse virkemidlene vil Finnmarksei- Finnmarkseiendommen kan innskrenke adgan- endommen være i stand til å sikre at forvaltningen av gen til de fleste utmarksressursene, stille vilkår for de fornybare ressursene skjer på en slik måte at res- tillatelser mv. Finnmarkseiendommen har myndighet sursgrunnlaget bevares. til å fastsette at utnyttelse av ressursene forutsetter Samerettsutvalget foreslo en rekke endringer i tillatelse, og for jakt, fangst og fiske fastsetter loven reglene om fiske i Alta-, Tana- og Neiden-vassdrage- at tillatelse alltid er nødvendig. Finnmarkseiendom- ne. Forslaget reiser en rekke komplekse spørsmål, og men kan også kreve avgift for jakt, fangst og fiske, og det er fra flere hold fremmet nye forslag. Bestandene loven gir enkelte nærmere bestemmelser om det. i Tana og Neiden er dessuten fellesressurser som for- Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 13 valtes i samarbeid med Finland, og det er aktuelt med ting eller utmål gis, skal saken avgjøres av departe- justeringer i de aktuelle overenskomstene. På denne mentet. Departementet vil ha det overordnede bakgrunn har departementet ikke fremmet forslag i ansvaret for at en eventuell tillatelse ikke er i strid denne proposisjonen som berører de særlige rettig- med folkerettsreglene om vern av naturgrunnlaget hetsforholdene og den særlige reguleringen av fisket for samisk kultur, og for øvrig ikke har slike negative i de tre vassdragene, jf. § 28. konsekvenser for vern av samisk kultur mv. at den bør avslås. 5.5 Tilsyn med utmarksforvaltningen Statens naturoppsyn skal i henhold til naturopp- 6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE synsloven føre kontroll med bestemmelser i offent- ligrettslig lovgivning om utnyttelse av naturressur- KONSEKVENSER ser, friluftsliv mv. Frem til i dag er det Statskogs fjell- Det er et hovedprinsipp at Finnmarkseiendom- tjeneste som har utført disse oppgavene på vegne av men skal være selvfinansierende, men for å sikre li- Statens naturoppsyn i Finnmark. Statskogs fjelltje- kviditet fra første dag bør det gis et statlig "etable- neste har i tillegg utført det utmarksoppsynet som ringslån". Lånets størrelse og nærmere vilkår (rente- Statskog som grunneier har hatt behov for. sats, tilbakebetalingstid osv.) vil regjeringen komme Finnmarksloven forutsetter at Statens naturopp- tilbake til etter at proposisjonen er behandlet i Stor- syn i fremtiden skal føre oppsyn i Finnmark etter na- tinget. Lånet må bevilges over statsbudsjettet. turoppsynsloven på samme måte som ellers i landet. Finnmarkseiendommen vil etter departementets Når det gjelder det utmarksoppsynet som Finn- mening ha gode muligheter for å drive med et visst markseiendommen som grunneier vil ha behov for, overskudd uten å øke prisnivået for tjenester og pro- og som Statens naturoppsyn ikke utfører etter na- dukter mv. sammenlignet med Statskogs prisnivå i turoppsynsloven, foreslås det en endring i naturopp- dag. Dette gjelder selv uten en økning i aktivitetsni- synsloven § 2 som fastsetter at Statens naturoppsyn vået. på Finnmarkseiendommens grunn skal føre ytterlige- Eiendomsoverføringen vil påvirke størrelsen på re oppsyn dersom det inngås avtale om dette mellom overskuddet i Statskog SF, og man må derfor anta at Finnmarkseiendommen og departementet. Bestem- statens muligheter for å hente ut utbytte fra Statskog melsen er begrunnet i praktiske hensyn ut fra at det SF reduseres, i alle fall i en omstillingsfase. Sametin- anses lite hensiktsmessig at Finnmarkseiendommen get og Finnmark fylkesting vil få utgifter knyttet til og Statens naturoppsyn begge bygger opp hvert sitt de administrative oppgaver de tillegges i loven. Disse tilsynsapparat. oppgavene forutsettes utført uten merutgifter for sta- ten. I forbindelse med administrasjonen av tildeling 5.6 Endringer i bergverksloven av særskilt rett til lokal utnyttelse vil noen av kom- Utgangspunktet i bergverksloven er bergfrihe- munene trolig få noe merutgifter. Avhengig av hvil- tens prinsipp som fastsetter at enhver har rett til på lo- ken prispolitikk Finnmarkseiendommen velger å leg- vens vilkår å skjerpe (lete etter), mute (undersøke ge seg på, vil lovforslaget kunne få økonomiske kon- nærmere) og få utmål på forekomster av mutbare mi- sekvenser for næringsliv og privatpersoner i Finn- neraler på egen eller andres grunn. For å sikre samisk mark. innflytelse i saker etter bergverksloven foreslås det Administrativt vil staten få enkelte nye, begren- visse innskrenkninger i dette utgangspunktet for sede oppgaver. Også behandlingen av Sametingets skjerping, muting og utmål i Finnmark. Endringene retningslinjer om utmarksbruk og endringene i berg- består i at samiske interesser skal tas hensyn til og til- verksloven om behandlingen av enkelte mineralsaker godeses gjennom dagens system i bergverksloven i Finnmark, vil medføre enkelte nye oppgaver for ved at det gis særlige saksbehandlingsregler for berg- statsforvaltningen. Disse oppgavene forutsettes dek- verkssaker i Finnmark. Ved skjerping foreslås det en ket innenfor gjeldende budsjettrammer. ordning der skjerperen skal varsle Sametinget, Sametinget og Finnmark fylkesting vil som sta- grunneieren og områdestyret og distriktsstyret for ten få oppgaver i forbindelse med oppnevningen av reindriften. For muting og utmål fastsetter loven at medlemmer til styret og kontrollkomiteen og ved bergverksmyndighetene kan avslå en søknad om mu- gjennomgang av kontrollkomiteens rapporter. Begge ting og utmål dersom allmenne hensyn tilsier det. I organer får gjennom sammensetningen av styret og vurderingen skal samiske interesser tillegges vesent- kontrollkomiteen indirekte en andel i rådigheten over lig vekt. Sametinget, grunneieren, fylkesmannen, fyl- grunn og ressurser som de ikke har i dag. Sametinget keskommunen, kommunen og områdestyret og dis- vil i tillegg få merarbeid i tilknytning til utforming av triktsstyret for reindriften skal gis anledning til å ut- retningslinjer vedrørende utmarksbruk. Lovforslaget tale seg. Dersom Sametinget eller Finnmarkseien- legger også opp til at saker om endret bruk av utmark dommen som grunneier går imot at tillatelse til mu- i enkelte tilfeller kan forelegges Sametinget, og av- 14 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 hengig av hvor ofte dette skjer, vil det innebære økt l e t viser i den forbindelse til at sameloven ble ved- ressursbruk hos Sametinget. Fylkeskommunen og tatt i 1987 som en direkte konsekvens av anbefalin- Sametinget må videre selv ta hensyn til retningslinje- gene i nevnte utredning. Grunnloven § 110 a om sta- ne ved behandling av saker om endret bruk av ut- tens forpliktelser overfor den samiske folkegruppen mark. ble vedtatt i 1988 og det første sametingsvalget ble For kommunene vil ikke lovforslaget innebære avholdt i 1989. særlige administrative konsekvenser. Lovforslaget F l e r t a l l e t viser videre til at Samerettsutvalget medfører heller ikke merkbare administrative konse- etter 1984 fortsatte arbeidet med å avklare samiske kvenser for næringsliv og privatpersoner. rettsforhold og for å gi Sametinget en hensiktsmessig Det er nødvendig for Statskog å gjennomføre en rolle i vernet av det materielle grunnlaget for samisk omstilling og redusere kostnadene når inntektene fra kultur. Utvalgets samlede forslag til lovregulering av Finnmark faller bort. Samtidig må en ta sikte på å øke forholdene i Finnmark ble lagt frem i NOU 1997:4 inntektene innenfor gjenværende virksomhetsområ- Naturgrunnlaget for samisk kultur. der. Hensynet til de ansatte blir ivaretatt gjennom en I NOU 1997:4 tok Samerettsutvalget ikke ende- overgangsbestemmelse som fastsetter at de ansatte lig stilling til de samiske rettsforholdene sør for Finn- fra ikrafttredelsen av finnmarksloven anses som an- mark. Samerettsutvalget ble derfor gjenoppnevnt satt i Finnmarkseiendommen. Finnmarkseiendom- 1. juni 2001, med nevnte problemstilling som ut- men trer inn i eksisterende arbeidsavtaler såfremt den gangspunkt for dets mandat. ansatte ønsker det. Den ansatte beholder de lønns- og F l e r t a l l e t viser til at forslag til lov om rettsfor- arbeidsvilkår vedkommende hadde hos Statskog, en- ten de er individuelt fastsatt eller følger av tariffavta- hold og forvaltning av grunn og naturressurser i le. Finnmark fylke (finnmarksloven) ble fremlagt av re- gjeringen Bondevik II 4. april 2003, jf. Ot.prp. nr. 53 (2002-2003). Lovforslaget er etter f l e r t a l l e t s me- 7. KOMITEENS MERKNADER ning et godt utgangspunkt for en forbedret grunnfor- valtning i Finnmark. Det gir Sametinget og Finnmark Komiteen, medlemmene fra Arbei- fylkesting en formalisert og faktisk medbestemmelse derpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne He- over arealer som er meget viktige som grunnlag for len Rui og Knut Storberget, fra Høyre, samisk kultur og for Finnmark som sådan. lederen Trond Helleland, Linda Cathri- ne Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- F l e r t a l l e t anser finnmarksloven som en viktig skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og grunnstein i arbeidet med samiske rettigheter, men André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- viser til den identifiseringen av rettigheter som skal parti, Einar Holstad og Finn Kristian finne sted. Marthinsen, og fra Sosialistisk Ven- F l e r t a l l e t viser til at forslaget til finnmarkslov streparti, Inga Marte Thorkildsen, viser har skapt betydelig debatt. Fra flere hold - bl.a. fra til den fremlagte proposisjonen om lov om rettsfor- Sametinget - ble det hevdet at lovforslaget ikke fullt hold og forvaltning av naturressurser i Finnmark fyl- ut var i samsvar med konvensjoner som Norge har ke, samt vedlagte brev av 6. april og 14. juni 2004 fra forpliktet seg til å overholde. Det ble påstått brudd Justisdepartementet til komiteen. både på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stam- mefolk i selvstendige stater og på FNs konvensjon 7.1 Innledning om sivile og politiske rettigheter. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Som en følge av dette ba justiskomiteen 19. juni mene fra Fremskrittspartiet, viser til at striden om ut- 2003 Justisdepartementet om å skaffe til veie en kva- byggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980- lifisert uavhengig vurdering av forslaget til ny finn- tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort behov markslov. Departementet engasjerte professorene for å avklare statens forhold til samisk kultur og retts- Geir Ulfstein og Hans Petter Graver ved Det juridiske stilling. I etterkant av denne striden var det bred enig- fakultet ved Universitetet i Oslo, for å foreta vurde- het om at det var nødvendig å finne ut hvilken plass ringen. Deres utredning; "Folkerettslig vurdering av samene skulle ha i det norske samfunnet. Det var forslaget til ny finnmarkslov", ble oversendt Stortin- også behov for en nærmere kartlegging av hvilke get 3. november 2003. F l e r t a l l e t viser til at pro- særlige rettsforhold som knyttet seg til samisk kultur fessorene konkluderte med at Regjeringens forslag og virksomhet i områdene som samene tradisjonelt på viktige punkter ikke var tilstrekkelig til å oppfylle befolket. ILO-konvensjon nr. 169. Som et svar på dette ble Samerettsutvalget opp- Justiskomiteen ba 18. desember 2003 om Regje- nevnt i 1980 og dets første utredning forelå i 1984; ringens vurdering av utredningen fra professorene NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling. F l e r t a l - Ulfstein og Graver. Departementets tilbakemelding Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 15 kom ved brev av 6. april og 14. juni 2004. Disse bre- – Formålsparagrafen styrkes i forhold til Finn- vene følger som vedlegg til denne innstillingen. marks interesser, deriblant i forhold til samiske Regjeringen støttet sine vurderinger, slik de interesser, ved at henvisningen til allmennheten fremkommer i nevnte brev, på en utredning fra Uten- utenfor Finnmark går ut. Dette innebærer imid- riksdepartementets rettsavdeling som på visse punk- lertid ikke en utestengning av allmennheten som ter var uenig med Ulfstein og Gravers beskrivelse av fortsatt skal ha adgang til å jakte og fiske i Finn- gjeldende folkerett. Regjeringen mente at lovforsla- mark. get ikke var i strid med Norges folkerettslige forplik- – Loven skal gjelde med de begrensningene som telser. For i større grad å sikre en lojal oppfyllelse av følger av ILO-konvensjon nr. 169. ILO-konvensjonens krav om identifisering av oppar- – Det fastslås at forvaltningen av fisket i Tana- og beidede kollektive og individuelle rettigheter, mente Neiden-vassdragene skal være lokal og rettig- imidlertid Regjeringen at det kunne være hensikts- hetsbasert. messig å vurdere supplerende tiltak. I brev av 14. juni – Offentlige myndigheters plikt til å vurdere samis- 2004 skisserte Justisdepartementet noen mulige løs- ke hensyn ved endret bruk av utmark i samsvar ninger, jf. vedlegg. med Sametingets retningslinjer for denne vurde- F l e r t a l l e t viser til at det på justiskomiteens in- itiativ er gjennomført fire konsultasjoner med Same- ringen, er skjerpet uten at Sametinget derved er tinget og Finnmark fylkesting i løpet av 2004 og gitt en nektingsrett. 2005. Norges folkerettslige forpliktelse om å konsul- – Finnmarkseiendommens selvstendighet i forhold tere samene er på denne måten tatt inn i Stortingets til andre myndigheter er styrket ved at staten ikke arbeid. Dette er en konstitusjonell nyvinning. Kon- skal oppnevne noen av styremedlemmene, og sultasjonene har drevet saken fremover og har vært ved at Finnmarkseiendommen skal ha alminnelig svært nyttige. ekspropriasjonsvern. – Adgangen til å gi bygdefolk særskilt rett til utnyt- E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene telse av utmarksressurser er utvidet noe slik at fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil ordningen lettere kan fange opp samiske tradisjo- understreke at dette har vært et viktig og svært nyttig ner. verktøy i arbeidet for å komme fram til en løsning som kan samle bredest mulig støtte. Justiskomiteen D e t t e f l e r t a l l e t finner det oppsiktsvekkende har dessuten mottatt utfyllende skriftlige innspill fra at Sosialistisk Venstreparti, som tradisjonelt har vært Sametinget underveis i prosessen. opptatt av at Norge skal oppfylle sine menneskeret- For d e t t e f l e r t a l l e t har det vært viktig å fin- tighetsforpliktelser, går imot lovforslag som er nød- ne løsninger for Finnmark som er i overensstemmel- vendige om vi skal oppfylle våre forpliktelser etter se med folkeretten og som kan aksepteres av både Sa- ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14. metinget og av Fylkestinget. D e t t e f l e r t a l l e t vil i det følgende først rede- Komiteens medlemmer fra Frem- gjøre for sine forslag til suppleringer i Regjeringens s k r i t t s p a r t i e t har registrert at utkastet til ny lov forslag til finnmarkslov, jf. Ot.prp. nr. 53 (2002- om rettsforhold og forvaltning av grunn og natturre- 2003). Deretter vil proposisjonens lovbestemmelser surser i Finnmark fylke (finnmarksloven) har ført til bli kommentert - det foreslås også enkelte endringer stor uro i Finnmark fylke. D i s s e m e d l e m m e r re- i disse. gistrerer at konfliktene mellom folkegrupper i Finn- Dette flertallet mener at med de supplerin- mark ser ut til å ha økt og tilspisset seg betraktelig et- ger og justeringer dette flertallet foreslår i forhold til ter fremleggelsen av denne loven. Lovutkastet og Regjeringens lovforslag, vil den nye finnmarksloven flertallets syn på loven synes å ha skapt ytterligere etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening klart oppfylle konflikter i stedet for å bygge bro over de motsetnin- Norges folkerettslige forpliktelser. D e t t e f l e r t a l - ger som ligger blant befolkningsgruppene i landsde- l e t viser i denne forbindelse til følgende uttalelse fra len. Disse medlemmer mener dette ikke er en dette flertallets side: unaturlig konsekvens når man fra Stortinget og sam- – Det fastslås i prinsipiell form at samene gjennom funnets side ønsker å forskjellsbehandle befolknings- langvarig bruk av land og vann har opparbeidet grupper på bakgrunn av etnisk opprinnelse eller fol- rettigheter til grunn i Finnmark. Rettighetene er kegrupper når det gjelder grunnleggende rettigheter opparbeidet uavhengig av etnisk bakgrunn. Dette som eiendomsrett og forvaltning av grunn i Norge. gjelder også for andre innbyggere i Finnmark. Disse medlemmer mener det ikke bør innføres – Eksisterende rettigheter, så vel samenes som an- en ny lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og dres, skal kartlegges og anerkjennes gjennom en natturresurser i Finnmark fylke, og fremmer følgende egen kommisjon og en særdomstol. forslag: 16 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
"Odelstinget bifaller ikke Ot.prp. nr. 53 (2002- tinget gir sin aktive tilslutning til dette. For ILO-kon- 2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av vensjon nr. 169 er tilfellet at de som har ratifisert grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarks- konvensjonen kan si den opp hvert tiende år, jf. kon- loven)." vensjonens artikkel 39. Disse medlemmer ønsker å pålegge denne For det tilfelle at ovennevnte forslag ikke oppnår og fremtidige regjeringer å legge frem for Stortinget flertall, fremmer disse medlemmer følgende en egen sak om man skal si opp eller videreføre kon- forslag: vensjoner, dersom konvensjonen gir mulighet til det- te. Hvor det ikke er gitt bestemte frister for å si opp en konvensjon, burde man i hver stortingsperiode få "Før iverksettelse av finnmarksloven skal det av- en melding om hvilke konvensjoner Norge er bundet holdes en folkeavstemning om lovvedtaket. Stortin- av, om man kan gå ut av dem eller unnlate å fornye get ber Regjeringen gjennomføre folkeavstemning i dem, samt eventuelle følger av dette. D i s s e m e d - Finnmark med spørsmål om å si ja eller nei til den l e m m e r mener dette vil være i tråd med grunnleg- nye loven samtidig med stortings- og sametingsvalg gende demokratiske verdier at Stortinget tar aktivt i september 2005." stilling til slike spørsmål. På denne bakgrunn frem- mes følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- partiet i sitt prinsipprogram tar avstand fra forskjells- "Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stor- behandling av mennesker basert på rase, kjønn, reli- tinget spørsmålet om fornyelse/videreføring eller gion og etnisk opprinnelse. Dette gjelder spesielt i oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de forhold til så grunnleggende rettigheter som eien- nødvendige respektive frister som gjelder, slik at domsrett. Disse medlemmer mener lovutkastet Stortinget aktivt kan ta stilling til spørsmålet om kon- forskjellsbehandler som nevnt. vensjonene skal sies opp eller videreføres. Hvor det D i s s e m e d l e m m e r vil derfor i utgangspunk- er mulig å si opp traktater eller konvensjoner, uten at tet stemme imot forslaget til ny finnmarkslov, med noen bestemte tidsfrister er angitt, gis det en melding mindre et flertall av innbyggerne i Finnmark gjen- til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode om disse nom en folkeavstemning gir uttrykk for ønske om en traktater og konvensjoner." slik lov. Komiteens flertall og proposisjonen viser til ILO-konvensjon nr. 169, og mener loven er en nød- Komiteens medlem fra Sosialistisk vendig konsekvens av konvensjonen. Disse med- V e n s t r e p a r t i er enig i mye av det som nå legges l e m m e r stiller seg ikke bak dette syn. Da konven- fram fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, men sjonen ble inngått var det slik disse medlemmer har samtidig vesentlige innvendinger. Sosialistisk ser det, en forusetting at eiendomsretten og andre ret- Venstreparti har hele tiden ansett finnmarksloven tigheter ble sikret gjennom det alminnelige og gene- som en mulighet for Finnmarks befolkning til å ta relle lovverk. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor styring over sin egen framtid, næringsliv og forvalt- det ikke er forutsatt en positiv forskjellsbehandlning ning, og dessuten som en mulighet til å få til et bedre av enkelte befolkningsgrupper. Følgene av at man samarbeid og til å se framover. Sosialistisk Venstre- eventuelt likevel finner at Norge bryter konvensjo- parti har en lang tradisjon som urfolks forsvarere og nen vil i all hovedsak være en påpekning og uttrykk har lenge ment at det er viktig å sikre samene kollek- for en misbilligelse, eller at de andre landene ensidig tiv rett til land og vann i Finnmark. Bestemmelsene i kan si opp hele eller deler av traktaten eller konven- konvensjonen til Den internasjonale arbeidsorganisa- sjonen (jf. Wien-konvensjonen artikkel 60). Dette er sjonen (ILO) om urfolks rettigheter og FN-konven- slik d i s s e m e d l e m m e r ser det en liten pris å be- sjonen om sivile og politiske rettigheter er folkeretts- tale for å kunne unngå en lov som gir slike stridighe- lig forpliktende og gir, sammen med FN-erklæringen ter i et fylke. D i s s e m e d l e m m e r stiller for øvrig om urfolk, det samiske folk et reelt utgangspunkt for spørsmålstegn ved om samer er å anse som urfolk. å forme sitt eget samfunn. Sosialistisk Venstreparti er Disse medlemmer viser her til partiets syn bl.a. opptatt av at samenes rett til land og vann må utøves i forbindelse med St.meld. nr. 10 (2003-2004). i samarbeid med den øvrige befolkningen som har til- D i s s e m e d l e m m e r vil dog uansett varsle at hørighet til de samme områdene. For Sosialistisk man ønsker å si opp ILO-konvensjon nr. 169 ved før- Venstreparti er det viktig å sikre samene styring over ste anledning. og medbestemmelse i beslutninger som angår samisk D i s s e m e d l e m m e r finner det for øvrig pro- kultur generelt, og samiske næringer i de tradisjonel- blematisk og uheldig at man automatisk fornyer trak- le samiske områdene. I tillegg er det viktig for Sosi- tater som kan sies opp med visse frister, uten at Stor- alistisk Venstreparti å sørge for at saltvannsressurse- Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 17 ne langs Finnmarkskysten vurderes i forhold til fol- Et tredje moment for Sosialistisk Venstreparti kerettslige forpliktelser og tradisjonell lokal utnyt- handler om miljø og bærekraft. Sosialistisk Venstre- ting med sikte på at folk i Finnmark får forvaltnings- parti foreslår flere endringer i loven som tar opp i seg rett. dette hensynet. Når Sosialistisk Venstreparti velger å stå utenfor flertallet som sikrer en ny finnmarkslov, så er det særlig med begrunnelse i to forhold: For det første 7.2 Kartlegging og anerkjennelse av bestående allmennhetens rettigheter. Sosialistisk Venstreparti rettigheter kan ikke gå for en lov som så sterkt svekker allmenn- 7.2.1 Innledning hetens rettigheter til jakt og fiske i Finnmark som det flertallet legger opp til. Allmenn tilgjengelighet til Komiteens flertall, alle unntatt medlem- norsk natur er særdeles viktig for Sosialistisk Ven- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- streparti. D e t t e m e d l e m kan ikke se at tilreisende parti, mener at identifisering av bestående rettigheter jegere og fiskere i Finnmark har vært til fortrengsel må inngå som et sentralt element i finnmarksloven. for reindriften, det samiske kulturgrunnlaget eller na- F l e r t a l l e t vil at det skal opprettes en kartleggende turgrunnlaget i Finnmark. Tvert imot er det plass nok kommisjon og en dømmende særdomstol for å iden- til alle. Samtidig er Sosialistisk Venstreparti opptatt tifisere bestående rettigheter til land og vann i Finn- av særlig å verne om samiske interesser. Finnmarks- mark. loven er kommet som et resultat av våre folkerettsli- F l e r t a l l e t peker på at den kartleggende kom- ge forpliktelser overfor samene som urfolk. D e t t e misjonen skal uttale seg om hvordan rettsforholdene m e d l e m mener imidlertid at det fins rikelig med til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar muligheter til å foreta innskrenkninger og fortolknin- grunnbokshjemmelen til fra Statskog SF, er. Kommi- ger av loven som vil ivareta samiske interesser i sjonens uttalelser vil etter f l e r t a l l e t s mening gi et eventuelle konfliktsituasjoner. ILO-konvensjonen godt grunnlag for folk i Finnmark til å gjøre seg opp gir også rom for tilpasninger til lokale forhold. For en mening om hvorvidt det faktisk eksisterer konflik- Sosialistisk Venstreparti er det viktig at finnmarkslo- ter om grunnrettigheter. Finnmarkseiendommen på- ven blir noenlunde balansert og at man oppnår økt legges å bidra til å fastslå at andre har slike rettighe- forståelse for våre folkerettslige forpliktelser overfor ter, i den grad den er enig med kommisjonen. Det leg- samene, ikke motsatt. En finnmarkslov som oppleves ges opp til at uklarheter og mindre uenigheter kan lø- som sterkt ubalansert og hvor store deler av befolk- ses gjennom forhandlinger. Gjenstående rettslige ningen ikke føler seg godt ivaretatt, vil ikke styrke ILO-konvensjonen. konflikter kan bringes inn for særdomstolen innen en romslig frist på ett og et halvt år. Den andre hovedinnvendingen Sosialistisk Ven- streparti har angår spørsmålet om en kommisjon for Med dette som grunnlag foreslår f l e r t a l l e t et identifisering av eksisterende rettigheter. Sosialistisk nytt kapittel 5 i finnmarksloven kalt "Kartlegging og Venstreparti ønsker også en slik kommisjon, men er anerkjennelse av eksisterende rettigheter". I det føl- betenkt over måten den vedtas på. Kommisjonsfor- gende vil de enkelte bestemmelsene i det nye kapitte- slaget er svært omfattende samtidig som det ikke gis let bli presentert og kommentert. F l e r t a l l e t vil anledning for alle de berørte partene til å gi sitt syn på deretter kommentere enkelte andre rettspolitiske for- saken. Alle partier i Finnmark har ønsket en hørings- hold knyttet til spørsmålet om identifikasjon av ret- runde. Videre har uttalelser i mediene spredt usikker- tigheter. het rundt hvor omfattende rettigheter kommisjonen F l e r t a l l e t viser til at det i Finnmark har vært skal kunne tildele. Spesielt har uttalelser fra deler av knyttet betydelig interesse til kommisjonens mandat reindriftsnæringa og fra samisk juridisk hold skapt og de nærmere retningslinjene for dens arbeid. Blant usikkerhet. Sosialistisk Venstreparti mener det ville annet har Finnmark fylkesting og flere kommuner være en fordel for tryggheten i Finnmarks befolkning bedt om at mandat og retningslinjer sendes på høring. om spørsmålet om mandat og regelverk ble sendt på F l e r t a l l e t understreker at kommisjonens mandat høring, men anser dette også som et demokratispørs- vil være å kartlegge bestående rettigheter på grunnlag mål. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn av gjeldende rett. Opprettelsen av en slik kommisjon følgende forslag: reiser imidlertid mange spørsmål som Finnmark fyl- kesting, Sametinget, kommunene i Finnmark og bru- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om kerorganisasjoner m.fl. bør få anledning til å uttale en kommisjon som skal utrede eksisterende rettighe- seg om, deriblant om de nærmere reglene etter § 47. ter i Finnmark. Kommisjonens mandat og regelverk F l e r t a l l e t forutsetter derfor at departementet leg- sendes på høring på vanlig måte før saken fremmes ger arbeidet opp på en slik måte at de får adgang til for Stortinget." det. 18 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Komiteens medlem fra Sosialistisk "Finnmarksloven § 29 skal lyde: V e n s t r e p a r t i vil understreke viktigheten av at § 29 Finnmarkskommisjonen man får en avklaring av de tingsrettslige forholdene i Finnmark. Det er viktig at en slik prosess foregår på Det opprettes en kommisjon (Finnmarkskommi- en måte som motvirker konflikter, og ikke skaper fle- sjonen) som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett re. Det er videre viktig at prosessen foregår på en skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen måte som alle involverte og berørte parter føler seg som Finnmarkseiendommen overtar etter § 49. trygg på. D e t t e m e d l e m vil understreke at Sosia- Kongen oppnevner Finnmarkskommisjonens listisk Venstreparti støtter opprettelse av en kommi- medlemmer. Finnmarkskommisjonen skal bestå av sjon for identifisering av allerede etablerte rettighe- en leder og fire andre medlemmer. Lederen skal opp- ter. For Sosialistisk Venstreparti er det viktig å av- fylle de kravene som domstolloven stiller til høyeste- dekke rettigheter som er etablert gjennom langvarig rettsdommere. To av de øvrige medlemmene skal bruk fra større og mindre persongrupper i Finnmark. oppfylle de kravene som stilles til tingrettsdommere. Slik bruk har både samer og etniske nordmenn stått Minst to medlemmer skal være bosatt i eller på annen for. måte ha sterk tilknytning til Finnmark fylke." D e t t e m e d l e m vil vise til at det har vært stor MERKNAD TIL NY §29: usikkerhet rundt innholdet i prosessen som fører fram til bestemmelser om kommisjon for avklaring av ret- "Den grunnen Finnmarkseiendommen overtar et- tighetsbildet blant folk i Finnmark. For Sosialistisk ter § 49" er angitt som gjenstand for kommisjonens Venstreparti er det viktig at prosessen knyttet til opp- utredning. F l e r t a l l e t vil påpeke at en viktig årsak rettelsen av en kommisjon er forsvarlig utredet og til at denne avgrensningen er valgt, er at Finn- sikres en demokratisk behandling. D e t t e m e d l e m markseiendommen starter sin virksomhet parallelt vil peke på at et organ med så viktige og omfattende med at kommisjonen starter identifiseringsarbeidet. oppgaver som en kommisjon og domstol og viktighe- Det kan derfor tenkes at Finnmarkseiendommen dis- ten av arbeidet med identifisering og avklaring av ponerer over eiendom, for eksempel ved salg, i et bruks- og eiendomsrettigheter i et helt fylke, krever område som ikke er utredet av kommisjonen. Det for- at det foreligger lovforarbeider og høringer. Arbeidet hold at overtakelsen etter § 49 brukes som avgrens- med finnmarksloven har vært svært grundig, og jus- ning for utredningsarbeidet innebærer at kommisjo- tiskomiteen har hatt saken i litt over to år. Det er vik- nen skal ta stilling til rettsforholdene også til eien- tig at den delen av finnmarksloven som folk flest i dommer som Finnmarkseiendommen eventuelt har Finnmark vil kunne komme til å få personlig befat- disponert over. ning med, kommisjonen som skal avklare deres F l e r t a l l e t vil bemerke at Finnmarkskommi- eventuelle rettigheter, sikres gjennom en ordinær sjonen gjennom sin utredning kan komme til at det lovprosess. Både rettstekniske hensyn og hensynet til eksisterer bruksrettigheter på Finnmarkseiendom- folks rettsfølelse taler for at også kommisjonen får en mens grunn, at grunn som Finnmarkseiendommen forsvarlig behandling der alle berørte parter får uttale står som eier av i realiteten eies av andre, eventuelt at seg på ordinært vis. D e t t e m e d l e m vil også påpe- det i tillegg eksisterer bruksrettigheter for tredjeper- ke at samtlige partier i Finnmark fylkesting støttet en soner på den samme grunnen. form for høringsrunde for reglene for kommisjonen. F l e r t a l l e t viser til at Sametinget har foreslått at kommisjonen i tillegg til å kartlegge hvilke rettig- For å sikre de ovenfor nevnte hensyn, foreslår hetshavere som finnes i de ulike områdene, også skal d e t t e m e d l e m som nevnt at Regjeringen utarbei- fastslå hvilken kategori de ulike områdene faller inn der et forslag til mandat og regelverk for en kommi- under etter ILO-konvensjonen artikkel 14. Det frem- sjon og domstol for identifisering av tingsrettslige står for f l e r t a l l e t som noe uklart om det er ment at rettigheter i Finnmark fylke som de så sender ut på en slik kategorisering skal få noen rettslige konse- høring. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiets ønske kvenser utover konsekvensene av kartleggingen av om at de nærmere reglene etter § 47 skal sendes på individers og gruppers rettigheter. høring, er ingen innrømmelse i så måte. Ved å vedta F l e r t a l l e t mener at ILO-konvensjon nr. 169 19 paragrafer allerede nå, vil det være svært lite som ikke pålegger noen plikt til en slik kategorisering så høringsinstansene vil kunne uttale seg om. lenge de opparbeidete rettighetene blir identifisert, anerkjent og beskyttet. F l e r t a l l e t forutsetter at kommisjonen og særdomstolen skal bygge sine av- 7.2.2 Finnmarkskommisjonen gjørelser på gjeldende rett, i første rekke alminnelig Komiteens flertall, alle unntatt medlem- tingsrett herunder samiske sedvaner. F l e r t a l l e t mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- har vurdert å presisere i lovteksten at kartleggingen parti, fremmer følgende forslag: skal skje på grunnlag av gjeldende norsk rett, men har Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 19 i stedet valgt formuleringen "gjeldende nasjonal rett" tene til slik bistand vil måtte dekkes av staten via for bedre å få frem at også samiske sedvaner og retts- Finnmarkskommisjonen. oppfatninger skal hensyntas. Folkerettslige kilder vil Hva gjelder muligheten for å utvide kommisjo- være relevante i den utstrekning de omfattes av det nens mandat til også å omfatte rettigheter til salt- alminnelige presumsjonsprinsippet. For øvrig viser vannsfisk, viser f l e r t a l l e t til sine merknader i ka- f l e r t a l l e t til sine merknader til § 5. pittel 7.3.2. Sametinget har i sitt første arbeidsdokument til Når Finnmarkskommisjonen har avgitt rapport justiskomiteen krevd at Sametinget skal oppnevne for det siste feltet den skal utrede, vil den bli avviklet. halvparten av medlemmene i kommisjonen og i sær- F l e r t a l l e t mener det er uhensiktsmessig å angi domstolen. Dette er noe justert i arbeidsdokument 3, noen bestemt dato for avvikling av kommisjonen i lo- hvor det heter at Kongen, Sametinget og Finnmark ven. fylkesting i samråd bør oppnevne medlemmene i F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: kommisjonen. "Finnmarksloven § 30 skal lyde: Dersom Sametinget og for eksempel Fylkestinget eller staten oppnevner sine respektive medlemmer til § 30 Avgrensning av utredningsfelt m.m. kommisjonen, vil disse lett kunne bli oppfattet som Finnmarkskommisjonen fastsetter felt for utred- representanter for hver sine interesser. En slik løs- ningsarbeidet og bestemmer rekkefølgen i behandlin- ning vil være uheldig. F l e r t a l l e t går derfor inn for gen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på en løsning hvor Kongen oppnevner medlemmene i hensynet til en naturlig og hensiktsmessig avgrens- både kommisjonen og i utmarksdomstolen. ning av feltet når det gjelder utstrekning og rettslig og Etter f l e r t a l l e t s mening er det svært viktig at historisk sammenheng samt på behovet for avklaring kommisjonen ikke bare er sammensatt av jurister, og av rettsforholdene. at den har legitimitet i hele befolkningen. Det sentra- Finnmarkskommisjonen kan innskrenke eller ut- le i denne sammenheng må være at man skal komme vide et felt etter at utredningen er satt i gang dersom frem til et juridisk forsvarlig resultat og dermed kan det er nødvendig for å skape en naturlig og hensikts- få en endelig avklaring av rettighetsforholdene i fyl- messig avgrensning. ket. I så måte er det viktig at både Sametinget, fylkes- Finnmarkskommisjonen kan unnlate å utrede ret- tinget, reindriften og ulike brukerrepresentanter får tigheter som åpenbart ikke egner seg for utredning av mulighet til å uttale seg om sammensetningen. kommisjonen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på rettighetens art og hvilket grunnlag den byg- F l e r t a l l e t vil at kommisjonen skal ha fem ger på." medlemmer. Tre medlemmer skal være jurister, mens det ikke stilles særskilte krav til utdannelse el- MERKNAD TIL NY §30: ler yrke for kommisjonens øvrige to medlemmer. Le- deren skal ha de kvalifikasjonene som kreves av høy- F l e r t a l l e t vil bemerke at ansvaret for frem- esterettsdommere, og to av de øvrige medlemmene driften og rekkefølgen i kartleggingsarbeidet legges skal ha de kvalifikasjonene som kreves for tingretts- til Finnmarkskommisjonen. F l e r t a l l e t vil videre dommere. I tillegg er det et krav at minst to av kom- påpeke at uttrykket "utvide" i annet ledd også dekker misjonens medlemmer skal være bosatt i eller på an- sammenslåing av flere felt. Kommisjonen har etter tredje ledd en viss mulig- nen måte ha sterk tilknytning til Finnmark. Dette kan het for å unnlate å utrede bruks- og eierrettigheter være enten jurister eller andre medlemmer av kom- som åpenbart ikke egner seg for utredning av kommi- misjonen. Alternativet "på annen måte ha sterk til- sjonen. F l e r t a l l e t vil bemerke at bestemmelsen knytning til" er tatt inn for ikke å utelukke gode kan- gir kommisjonen en mulighet for å avslå å utrede didater som for eksempel har vokst opp i Finnmark, rettsforhold av helt perifer betydning for formålet og har bevart kontakten med fylket, men som for ti- med kartleggingsprosessen. den er bosatt et annet sted. Likestillingsloven vil også Ved vurderingen skal det etter f l e r t a l l e t s me- gjelde, slik at man må sørge for at hvert kjønn er re- ning tas hensyn til hva slags rettighet det er tale om presentert med minst to. og hvilket rettsgrunnlag den bygger på sammenholdt I tillegg til de fem faste medlemmene vil kommi- med bakgrunnen for og formålet med kartleggings- sjonen kunne knytte til seg bistand av forskjellig slag. prosessen. F.eks. vil en rettighet som bygger på al- Kommisjonen må for det første ha et sekretariat. I til- ders tids bruk normalt egne seg bedre enn en rettighet legg kan det bl.a. bli aktuelt å knytte til seg arkivtek- som bygger på kontrakt. En rett til utmarksbruk vil nisk bistand, historikere, sosialantropologer og folk videre normalt egne seg bedre for utredning av kom- med kompetanse på reindrift og samiske sedvaner misjonen enn f.eks. en rett til husleie eller tomteleie. generelt. Dette henger nært sammen med kommisjo- Kommisjonen skal etter f l e r t a l l e t s syn pri- nens ansvar for sakens opplysning etter § 32. Utgif- mært utrede bruks- og eierrettigheter som er basert på 20 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 langvarig og tradisjonell bruk. Kommisjonens man- forklaringer, dokumenter og annet materiale samt dat kan imidlertid ikke avgrenses til dette. Det kan foreta undersøkelser og utredninger m.m. om faktis- tenkes rettighetsforhold basert på kontrakt som det ke og rettslige forhold som kan være av betydning for også vil være naturlig for kommisjonen å utrede. kommisjonens konklusjoner. F.eks. kan det være tale om å ta stilling til om et Partene har rett til å gjøre rede for de faktiske for- grunnstykke som Finnmarkseiendommen har grunn- holdene og føre bevis som er av betydning for kom- bokshjemmel til, men som andre har brukt som sin misjonens konklusjoner. Partene kan begjære iverk- egen eiendom i lengre tid, i sin tid ble ervervet eller satt tiltak etter første ledd. Finnmarkskommisjonen avstått ved avtale. Det er derfor etter f l e r t a l l e t s kan avslå begjæringen dersom den finnes ugrunnet, oppfatning vanskelig på en presis måte å angi nær- eller det vil medføre uforholdsmessige forsinkelser mere hvilke rettsforhold kommisjonen skal utrede. eller kostnader å etterkomme den. Rettsforhold som kommisjonen etter f l e r t a l - For å ivareta partenes interesser kan Finnmarks- l e t s mening neppe bør utrede, kan f.eks. være spørs- kommisjonen oppnevne representanter for ulike in- mål om forståelsen av en leiekontrakt eller en nylig teressegrupper som kan følge kommisjonens arbeid. inngått salgsavtale. Videre vil det f.eks. høre under Utgiftene dekkes av staten." kommisjonen å ta stilling til om det er hevdet privat eiendomsrett til et småbruk, mens kommisjonen nep- MERKNAD TIL NY §32: pe bør utrede en tvist arvingene imellom om hvem F l e r t a l l e t vil presisere at § 32 første ledd slår som har rett til å overta det. fast at Finnmarkskommisjonen selv skal ha ansvaret Se for øvrig også flertallets merknad til § 39. for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Det skal med F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: andre ord ikke være slik at de som mener å ha rettig- heter i det aktuelle feltet, skal være nødt til selv å "Finnmarksloven § 31 skal lyde: fremskaffe alle bevisene for sin rettsstilling. Partene § 31 Varsling av mulige rettighetshavere skal imidlertid etter annet ledd ha rett til å slippe til Utredningsarbeidet for et felt skal kunngjøres med slike bevis. med oppfordring til mulige rettighetshavere om å Etter § 32 tredje ledd kan Finnmarkskommisjo- melde seg. Kunngjøringen foretas i Norsk lysings- nen oppnevne representanter for ulike interessegrup- blad, i en avis som er alminnelig lest på stedet og lo- per som kan følge kommisjonens arbeid. Dette kan kalt på annen hensiktsmessig måte. ses på som en form for rettshjelpstiltak og vil trolig Reindriftsorganisasjoner og andre representanter være både mer effektivt, mindre kostbart og mindre for brukerinteresser i det aktuelle feltet, samt Same- konfliktskapende enn om staten skulle dekke utgifter tinget, Finnmark fylkesting, Finnmarkseiendommen til advokat for de enkelte interessentene. og berørte kommuner varsles særskilt." F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:
MERKNAD TIL NY § 31: "Finnmarksloven § 33 skal lyde: F l e r t a l l e t vil bemerke at etter første ledd skal § 33 Finnmarkskommisjonens rapport rettighetshaverne varsles gjennom kunngjøring i Etter at kommisjonen har utredet et felt skal den Norsk lysingsblad, i en eller flere lokalaviser og lo- avgi en rapport som skal inneholde opplysninger om: kalt på annen hensiktsmessig måte. I realiteten inne- a) hvem som etter kommisjonens oppfatning er ei- bærer dette at enhver som mener å ha eiendoms- eller ere av grunnen bruksrett i det aktuelle området, får en oppfordring til b) hvilke bruksrettigheter som etter kommisjonens å melde seg. oppfatning eksisterer F l e r t a l l e t vil fremheve at regelen i annet ledd skal sikre at reindriftsorganisasjoner og andre repre- c) de saksforholdene kommisjonen bygger sine sentanter for brukerinteresser samt Sametinget, Finn- konklusjoner på mark fylkesting, Finnmarkseiendommen og berørte Det skal fremgå av rapporten om konklusjonene kommuner blir varslet og på den måten får en særlig er enstemmige. Hvis det ikke er tilfellet, skal det oppfordring til å følge saken. fremgå hvem som er uenig, og hvilke punkter uenig- F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: heten gjelder. Både flertallets og mindretallets kon- klusjoner skal begrunnes. "Finnmarksloven § 32 skal lyde: Etter at rapporten er avgitt skal den straks kunn- gjøres på den måten som er beskrevet i § 31. Ved § 32 Ansvaret for sakens opplysning kunngjøring etter § 31 første ledd er det tilstrekkelig Finnmarkskommisjonen har selv ansvaret for at at kunngjøringen inneholder et kort sammendrag av saken blir tilstrekkelig opplyst. Kommisjonen kan på konklusjonene samt opplysning om hvor interesserte den måten som den finner hensiktsmessig, innhente kan gjøre seg kjent med rapporten i sin helhet. I Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 21 kunngjøringen skal det opplyses om fristen for å er imidlertid også noe mer enn en vanlig grunneier og bringe tvister inn for utmarksdomstolen." part. I og med at Finnmarkseiendommen overtar grunnbokshjemmelen til all grunn som Statskog SF i MERKNAD TIL NY §33: dag har grunnbokshjemmel til, vil Finnmarkseien- Finnmarkskommisjonen er ikke en domstol, og dommen også forvalte grunn som det kan vise seg at kommisjonens rapport vil ikke ha rettskraft. Konklu- andre har rettigheter til. Dette tilsier etter f l e r t a l - sjonene bør imidlertid etter f l e r t a l l e t s mening l e t s oppfatning at Finnmarkseiendommen må ha være så presist utformet at de i ettertid kan legges til forpliktelser i identifiseringsprosessen utover det grunn for oppmålinger og tinglysing. De bør også som kan betegnes som alminnelige partsforpliktelser. være så presise at utmarksdomstolen eller de ordinæ- Det følger av første ledd første punktum at Finn- re domstolene kan ta utgangspunkt i rapporten i sin markseiendommen har en plikt til å ta aktivt stilling behandling. til kommisjonens rapport. F l e r t a l l e t viser til at når F l e r t a l l e t vil påpeke at kommisjonen trolig i Finnmarkseiendommen skal ta stilling til om den en del tilfeller vil være i tvil om hvordan rettsforhol- godtar Finnmarkskommisjonens konklusjoner eller dene egentlig er. Kommisjonen plikter å gjøre seg ikke, vil de alminnelige avstemningsreglene i § 9 i opp en mening, men den har adgang til å gjøre rede utgangspunktet gjelde. For å hindre at det oppstår for tvilen i begrunnelsen. Dersom partene ikke øn- mistanke om skjevheter i Finnmarkseiendommens sker å sette spørsmålet på spissen ved å bringe det inn holdning i de forskjellige styreperiodene, forslår for utmarksdomstolen, kan de la Finnmarkseiendom- f l e r t a l l e t at § 10 sjette ledd skal gjelde tilsvaren- men forsette å forvalte grunnen uten at det avskjærer de, jf. nedenfor. Hvis det som ledd i forhandlinger adgangen til å ta opp rettighetsspørsmålet på et sene- blir spørsmål om å avstå rettigheter utover det kom- re tidspunkt. F l e r t a l l e t vil også peke på at kommi- misjonen har konkludert med, kommer også de sær- sjonen kan stå overfor den situasjonen at den i ut- lige reglene i § 10 annet til femte ledd til anvendelse. gangspunktet er tilbøyelig til å mene at andre enn Regelen i annet ledd innebærer for eksempel at Finnmarkseiendommen er eier av et grunnstykke, Finnmarkseiendommen ikke kan si seg enig i kom- men at det er vanskelig å konkludere med hvem som misjonens konklusjon om at andre har bestemte ret- er rette eier. I et slikt tilfelle må kommisjonen gjøre tigheter, men samtidig nekte å gi skriftlig uttrykk for seg opp en mening om hvilket resultat som har de det, sørge for at rettigheten blir tinglyst og eventuelt beste rettslige grunner for seg. Den har ikke anled- bringe saken inn for jordskifteretten. F l e r t a l l e t vil ning til å konkludere med at Finnmarkseiendommen påpeke at å gi skriftlig uttrykk for enigheten kan bety ikke er eier av grunnstykket uten samtidig å peke ut enten at Finnmarkseiendommen og den aktuelle ret- hvem den i så fall mener er eier. tighetshaveren nedfeller enigheten i en avtale, eller at F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: Finnmarkseiendommen gir en ensidig erklæring. Hvis Finnmarkseiendommen er uenig i kommi- "Finnmarksloven § 34 skal lyde: sjonens konklusjoner, vil forhandlinger etter reglene i § 35 være aktuelt, eventuelt behandling i utmarks- § 34 Behandlingen i Finnmarkseiendommen domstolen hvis det ikke oppnås enighet. Finnmarkseiendommen skal uten ugrunnet opp- F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: hold ta stilling til kommisjonens konklusjoner. For vedtak som går ut på å godta konklusjoner fra kom- "Finnmarksloven § 35 skal lyde: misjonen om at andre har bruks- eller eierrettigheter, gjelder § 10 sjette ledd tilsvarende. § 35 Forhandlinger I den grad Finnmarkseiendommen er enig med Parter som ikke er enig i kommisjonens konklu- kommisjonen i at andre har rettigheter, plikter Finn- sjoner, eller som trenger bistand til å få konklusjone- markseiendommen å gi skriftlig uttrykk for det, og ne nedfelt i bindende avtale, kan be Finnmarkskom- uten ugrunnet opphold sørge for at rettigheten blir misjonen om å mekle. Kommisjonens plikt til å mek- tinglyst eller i tilfelle bringe saken inn for jordskifte- le faller bort når fristen for å bringe tvisten inn for ut- retten etter § 45." marksdomstolen har løpt ut."
MERKNAD TIL NY §34: MERKNAD TIL NY §35: Flertallet vil bemerke at Finnmarkskommi- Sametinget har i sitt første arbeidsdokument lagt sjonen skal kartlegge rettigheter til den grunnen som stor vekt på at konflikter så langt det er mulig, og i Finnmarkseiendommen overtar grunnbokshjemme- tråd med samiske tradisjoner, skal løses gjennom for- len til fra Statskog SF, jf. § 29. Finnmarkseiendom- handlinger og ikke ved domstolsbehandling. F l e r - men vil derfor i kraft av å være registrert som grunn- t a l l e t slutter fullt ut opp om en slik prosessuell til- eier, også være part i sakene. Finnmarkseiendommen nærming. 22 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
I forslag til § 35 er det lagt opp til at partene kan ler ikke skal ta saken til behandling etter § 38 annet forhandle etter at kommisjonen har lagt frem sin rap- ledd." port, og at kommisjonen kan mekle i forhandlingene. Kommisjonen vil etter f l e r t a l l e t s oppfatning ha MERKNAD TIL NY §36: den oversikten som kreves for å kunne inneha en slik F l e r t a l l e t vil bemerke at utmarksdomstolen rolle, og vil dessuten være en nøytral part i konflikter skal behandle tvister som oppstår etter at Finnmarks- mellom Finnmarkseiendommen og private parter. kommisjonen har kunngjort sin rapport. Det forutset- Hvis partene kommer til enighet, kan dette nedfelles tes at partene forsøker å løse eventuelle konflikter i en bindende avtale som kan tinglyses. På denne må- gjennom forhandlinger før sak reises for utmarks- ten sikrer man etter f l e r t a l l e t s mening at det kun domstolen. Forhandlinger kan eventuelt skje med bi- er de reelle konfliktene som bringes inn for utmarks- stand fra kommisjonen etter § 35. F l e r t a l l e t har domstolen. F l e r t a l l e t nevner at denne muligheten imidlertid ikke ønsket å oppstille dette som et vilkår. ikke utelukker at partene i stedet benytter andre mek- Det kan derfor etter f l e r t a l l e t s vurdering ten- lingstilbud. kes at en part vil bringe saken inn for utmarksdom- Det er viktig at Finnmarkseiendommen også på stolen straks kommisjonens rapport foreligger. I så dette stadiet bidrar til at man kan komme til enighet fall kan man tenke seg flere ulike utfall: uten å måtte gå til utmarksdomstolen. Der det kom- mer krav om justeringer i forhold til kommisjonens – Utmarksdomstolen vil kunne heve saken som konklusjoner, eller Finnmarkseiendommen ellers ser forlikt hvis det oppnås enighet. at det kan være rom for å mekle, forutsettes det fra – Det kan også tenkes at stevningen blir trukket. f l e r t a l l e t s side at den forholder seg aktivt til de – Saken gjennomføres til tross for at man kunne øvrige partene og deltar i forhandlinger. Dette er ikke oppnådd enighet gjennom forhandlinger. I så fall direkte nedfelt i lovteksten, men ligger som en forut- kan det få innvirkning på dekningen av saksom- setning for ordningen, jf. også merknaden til § 36. kostningene, se nærmere § 43. Kommisjonens plikt til å mekle faller bort når F l e r t a l l e t vil at utmarksdomstolen skal bestå søksmålsfristen i § 38 har løpt ut. F l e r t a l l e t vil av fem medlemmer. Tre av disse; lederen, nestlede- imidlertid påpeke at det ikke er noe i veien for at ren og ett av de øvrige medlemmene, skal ha de kva- kommisjonen yter assistanse også etter denne datoen lifikasjonene som kreves for høyesterettsdommere. hvis den ser at det er en reell mulighet for at enighet Det stilles ingen særskilte krav til de to øvrige med- kan oppnås. lemmenes yrke eller utdannelse. Utmarksdomstolen skal i tillegg ha to varamedlemmer, hvorav ett skal ha 7.2.3 Utmarksdomstolen for Finnmark de kvalifikasjonene som kreves for høyesterettsdom- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mere, og skal tre inn når ett av de øvrige medlemme- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- ne med samme kvalifikasjoner har forfall, se nærme- parti, fremmer følgende forslag: re i merknaden til § 37. Når det gjelder oppnevningen av utmarksdomstolens medlemmer, viser f l e r t a l - "Finnmarksloven § 36 skal lyde: l e t til sine merknader til § 29. Etter tredje ledd er utmarksdomstolen gitt eks- § 36 Utmarksdomstolen for Finnmark klusiv kompetanse. Dette innebærer også at mekling Det opprettes en særdomstol (utmarksdomstolen i forliksrådet ikke finner sted i saker som skal be- for Finnmark) som skal behandle tvister om rettighe- handles i utmarksdomstolen. ter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har Når fristene etter § 38 for å bringe tvister fra de utredet et felt. ulike områdene inn for utmarksdomstolen har gått ut, Kongen oppnevner utmarksdomstolens medlem- og den har behandlet ferdig de sakene som har kom- mer. Utmarksdomstolen skal bestå av en leder, en met inn, vil domstolen bli avviklet. F l e r t a l l e t fin- nestleder, tre faste medlemmer og to varamedlem- ner det ikke hensiktsmessig å angi noen bestemt dato mer. Lederen, nestlederen og ett av de øvrige med- for avviklingen av denne domstolen i loven. lemmene skal oppfylle de kravene domstolloven stil- F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: ler til høyesterettsdommere. Det samme gjelder ett av "Finnmarksloven § 37 skal lyde: varamedlemmene, som er varamedlem for disse tre. Saker som hører under utmarksdomstolen, kan § 37 Forfall ikke bringes inn for de alminnelige domstolene eller Har noen av de faste medlemmene forfall, innkal- jordskifteretten, med mindre utmarksdomstolen har les det av varamedlemmene som skal gjøre tjeneste avvist saken etter § 39, eller søksmålsfristen etter istedenfor det faste medlemmet som har forfall. Har § 38 første ledd er løpt ut, og utmarksdomstolen hel- lederen forfall, gjør nestlederen tjeneste som leder. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 23
Får noen av utmarksdomstolens medlemmer for- fristen være romslig. Hensynet til enkelte samiske fall etter at behandlingen av en sak er begynt, kan be- bruksmønstre tilsier også en lang frist. På den annen handlingen fortsette uten tilkalling av varamedlem så side vil f l e r t a l l e t fremheve at fristen kan være lenge fire medlemmer er med under behandlingen. med på å drive eventuelle forhandlinger fremover og Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende." legge press på partene til å bli enige. Hvis fristen oversittes, kan en part eventuelt brin- MERKNAD TIL NY §37: ge saken inn for de alminnelige domstolene. Det er I første ledd er det regler om hvem som skal tre imidlertid en forutsetning at utmarksdomstolen ikke inn i utmarksdomstolen ved forfall. Det er ikke noe i tar saken opp til behandling etter § 38 annet ledd. veien for at begge varamedlemmene fungerer samti- Bakgrunnen for bestemmelsen i § 38 annet ledd er å dig. unngå at parallelle saker innenfor samme felt be- F l e r t a l l e t vil presisere at utmarksdomstolen handles både i de alminnelige domstolene og i ut- ikke kan starte behandlingen av en sak med mindre marksdomstolen. Så lenge utmarksdomstolen be- alle fem medlemmene, eventuelt erstattet av opptil to handler saker fra samme felt, vil det etter f l e r t a l - varamedlemmer, er til stede. Det kan imidlertid ten- l e t s mening være mest hensiktsmessig og gi best kes at et medlem får forfall underveis i behandlingen. sammenheng at utmarksdomstolen behandler saken. I så fall kan behandlingen sluttføres med fire med- F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: lemmer. Hvis det oppstår stemmelikhet, vil lederens stemme være avgjørende. "Finnmarksloven § 39 skal lyde: Adgangen til å fortsette med fire medlemmer be- § 39 Avvisning ror på domstolens skjønn. Utmarksdomstolen kan derfor velge å utsette behandlingen til det femte med- Saker som finnes ikke å egne seg for behandling lemmet kan gjeninntre, eventuelt tilkalle et varamed- i utmarksdomstolen, kan domstolen ved kjennelse lem, og da gjenta de nødvendige delene av forhand- avvise helt eller for en del. Ved avgjørelsen skal det lingene. Partene bør etter f l e r t a l l e t s mening nor- bl.a. tas hensyn til kravets art og hvilket grunnlag det malt gis adgang til å uttale seg om spørsmålet. bygger på. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: Før en sak avvises, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg. Saken kan avvises uten at partene inn- "Finnmarksloven § 38 skal lyde: kalles til rettsmøte. Avvisning etter paragrafen her § 38 Stevning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke." Tvister kan bringes inn for utmarksdomstolen ved skriftlig stevning senest ett år og seks måneder MERKNAD TIL NY §39: etter at Finnmarkskommisjonens rapport ble avgitt. F l e r t a l l e t vil bemerke at utmarksdomstolen Stevningen skal være underskrevet og skal innehol- etter § 36 er gitt eksklusiv kompetanse. Det fremgår de: imidlertid av § 36 tredje ledd at saker som er avvist a) partens fulle navn og adresse etter reglene i § 39, kan bringes inn for de alminneli- b) en angivelse av de kravene som parten reiser og ge domstolene. F l e r t a l l e t vil bemerke at dette omstendighetene de støttes på henger sammen med at enkelte saker ikke vil være c) den påstanden parten nedlegger egnet for en behandling i utmarksdomstolen. d) den motparten kravet rettes mot Ved vurderingen av om Utmarksdomstolen skal Selv om fristen etter første ledd har løpt ut, skal avvise en sak, skal den etter f l e r t a l l e t s mening utmarksdomstolen likevel behandle saker som kom- legge vekt på kravets art og det grunnlaget kravet mer inn før alle saker fra samme felt er avsluttet, der- bygger på. Dette er tilsvarende kriterier som for kom- som den finner at saken egner seg for slik behandling misjonens adgang til å unnlate å utrede visse rettighe- og den kan behandles uten vesentlig forsinkelse for ter etter § 30 tredje ledd, og f l e r t a l l e t viser til sine domstolens saksavvikling. Avgjørelser etter leddet merknader til denne bestemmelsen. Det kreves imid- her kan ikke angripes ved kjæremål eller anke." lertid ikke etter § 39 at saken åpenbart ikke skal egne seg for behandling. F l e r t a l l e t vil bemerke at det er tatt hensyn til saksøkeren ved regelen i annet ledd om MERKNAD TIL NY §38: at vedkommende skal høres før domstolen tar stilling Fristen for stevning er satt til ett år og seks måne- til spørsmålet. der etter at kommisjonens rapport ble avgitt. Med Utmarksdomstolen bør etter f l e r t a l l e t s me- tanke på at Finnmarkseiendommen skal rekke å ta ning kunne konsentrere seg om de store og prinsipi- stilling til rapporten, og at partene skal ha mulighet til elle sakene, slik at mindre saker, f.eks. en sak om jus- å forhandle, eventuelt med kommisjonens hjelp, bør tering av grensen mellom to eiendommer, eller saker 24 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 av en annen karakter, f.eks. en tvist om tolkningen av F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: en nylig inngått avtale om salg av en eiendom, vil kunne overlates til de alminnelige domstolene eller "Finnmarksloven § 41 skal lyde: jordskifteretten. Delvis avvisning kan være aktuelt § 41 Ansvaret for sakens opplysning m.m. hvor det i et større sakskompleks finnes en tvist som Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske ikke egner seg for behandling i utmarksdomstolen. forholdene og bevisene som er av betydning for av- Det er ikke foreslått regler om at utmarksdomsto- gjørelsen. Utmarksdomstolen skal av eget tiltak inn- len skal henvise saker den avviser til behandling i de hente Finnmarkskommisjonens rapport og ta ut- alminnelige domstolene eller jordskifteretten. Dette gangspunkt i denne i sin behandling av saken. Parte- skyldes at f l e r t a l l e t mener at parten selv må av- ne kan i tillegg legge frem som bevis dokumenter gjøre om vedkommende ønsker å anlegge søksmål som er kommet inn til, lagt frem for eller utferdiget ved en av de nevnte domstolene. av Finnmarkskommisjonen. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: Utmarksdomstolen kan ikke ta imot vitneforkla- ring fra Finnmarkskommisjonens medlemmer eller "Finnmarksloven § 40 skal lyde: fra personer som har utført arbeid for kommisjonen i § 40 Forening av saker, oppdeling m.m. forbindelse med saken. Rettsmøter til avhør av parter og vitner utenfor Utmarksdomstolen kan: hovedforhandling kan holdes av to av utmarksdom- a) forene flere saker til felles behandling og i tilfelle stolens medlemmer, hvorav minst den ene må ha de felles avgjørelse kvalifikasjonene som kreves for høyesterettsdomme- b) dele opp forhandlingene og pådømmelsen av ett re. Utmarksdomstolen kan begjære at vedkommende eller flere krav som er forent i en sak, eller selv- tingrett foretar avhør." stendige tvistepunkter vedrørende samme krav c) bestemme rekkefølgen i behandlingen av de sa- MERKNAD TIL NY §41: ker som er brakt inn F l e r t a l l e t vil bemerke at i motsetning til saks- Ved avgjørelser etter første ledd skal det bl.a. leg- behandlingen i kommisjonen, vil utgangspunktet i ut- ges vekt på hensynet til en naturlig og hensiktsmessig marksdomstolen være at partene selv har ansvaret for avgrensning av tvisteområdene når det gjelder ut- sakens opplysning i samsvar med de alminnelige pro- strekning, rettslig og historisk sammenheng samt på sessreglene i tvistemålsloven. behovet for avklaring av rettsforholdene. Første ledd første punktum tilsvarer tvistemålslo- Før avgjørelser etter første ledd treffes skal parte- ven § 86 første ledd. Også utover dette vil de almin- ne gis anledning til å uttale seg, med mindre dette fin- nelige reglene i tvistemålsloven om bevis og vitne- nes unødvendig eller ville medføre uforholdsmessig førsel gjelde, jf. § 46 i loven her. Det er imidlertid tatt forsinkelse eller omkostning. inn enkelte særregler. Dette skyldes at f l e r t a l l e t Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angri- vil sikre at partene ikke skal behøve å legge frem pes ved kjæremål eller anke." kommisjonens rapport, og at partene ikke skal kunne føre kommisjonens medlemmer eller andre som har arbeidet for kommisjonen, som vitner. Uttrykket "an- MERKNAD TIL NY § 40: dre som har utført arbeid for kommisjonen" vil bl.a. F l e r t a l l e t vil bemerke at utmarksdomstolen omfatte kommisjonens sekretariat. vil kunne få inn stevninger etter § 39 i løpet av de Utmarksdomstolen skal etter § 41 forholde seg til kommende 18 månedene etter at Finnmarkskommi- rapporten fra Finnmarkskommisjonen samt det parte- sjonen har kunngjort sin rapport. Noen parter vil kan- ne legger frem av bevis i saken. Partene kan bl.a. leg- skje umiddelbart sende stevning til utmarksdomsto- ge frem Finnmarkskommisjonens bakgrunnsdoku- len, mens andre vil benytte seg av muligheten til å menter som bevis i saken. F l e r t a l l e t vil påpeke at forhandle om konklusjonene, eventuelt med Finn- partenes adgang til disse dokumentene er sikret gjen- markskommisjonens hjelp, før de eventuelt bringer nom at offentlighetsloven får anvendelse på kommi- saken inn for domstolen. I en slik situasjon vil det et- sjonens virksomhet, jf. § 46. For å unngå misforstå- ter f l e r t a l l e t s mening være store prosessøkono- elser er dette likevel presisert i § 41 første ledd. miske fordeler ved å kunne samle saker med f.eks. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: samme rettsgrunnlag eller samme grunnleggende faktum. Det vil også kunne være av stor betydning å "Finnmarksloven § 42 skal lyde: behandle tvister som reiser prinsippspørsmål i ren form, først. F l e r t a l l e t vil påpeke at forslag til ny § 42 Anke og kjæremål § 40 gir utmarksdomstolen en hensiktsmessig pro- Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til sessuell fleksibilitet. Høyesterett. Tvistemålsloven § 357 gjelder ikke. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 25
Avgjørelser som etter tvistemålslovens bestem- i å utrede statens eiendomsrett og bruksrett på statens melser er gjenstand for kjæremål, kan på tilsvarende eiendom. måte påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg når Utmarksdomstolen for Finnmark skal ikke bare ikke kjæremål er avskåret etter loven her." behandle tvister om Finnmarkseiendommens eien- domsrett, men også grensene mellom andres eien- MERKNAD TIL NY §42: domsrett, bruksrett mv. Det er derfor etter f l e r t a l - l e t s oppfatning rimelig at det gjøres enkelte unntak F l e r t a l l e t vil bemerke at utmarksdomstolens fra utgangspunktet om at staten dekker partenes ut- avgjørelser etter første ledd kan ankes direkte til gifter. Dekningen av utgifter for den private parten er Høyesterett. F l e r t a l l e t viser til at tilsvarende løs- på denne bakgrunn gjort betinget av at Finnmarksei- ning ble valgt for avgjørelser fra utmarkskommisjo- endommen har motsatt seg kravet. Hvis en løsning nen for Nordland og Troms. kunne vært oppnådd gjennom forhandlinger, og den I første ledd er det gjort unntak fra reglene om an- private parten ikke har forsøkt dette før vedkommen- kesum i tvistemålsloven § 357. Der heter det at anke de brakte saken inn for utmarksdomstolen, er det et- til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke av ter f l e r t a l l e t s mening liten grunn til at staten skal Høyesteretts kjæremålsutvalg når anken gjelder en dekke utgiftene til behandlingen. Etter f l e r t a l l e t s formuesverdi under 100 000 kroner. Når anken som lovforslag skal også Finnmarkseiendommens utgifter her skal gå direkte til Høyesterett, vil en slik verdi- dekkes av staten. grense etter f l e r t a l l e t s mening innebære en for sterk begrensning i ankeadgangen. Dels vil sakene 7.2.4 Fellesregler kunne dreie seg om andre verdier enn rent økonomis- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- ke, og dels kan det bli svært vanskelig å fastsette ver- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- dien på f.eks. en bruksretter. Høyesteretts kjæremåls- parti, fremmer følgende forslag: utvalg vil imidlertid kunne avvise bagatellmessige saker etter reglene i tvistemålsloven § 373. "Finnmarksloven § 44 skal lyde: F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: § 44 Samisk språk "Finnmarksloven § 43 skal lyde: Om bruk av samisk språk gjelder sameloven ka- § 43 Utgiftene ved saken pittel 3. Sameloven § 3-4 første ledd gjelder også for Finnmarkskommisjonen." Staten dekker utgiftene til utmarksdomstolens egen virksomhet. Staten dekker også nødvendige ut- MERKNAD TIL NY §44: gifter for partene i saker om krav om rettigheter som F l e r t a l l e t vil bemerke at det i § 44 presiseres Finnmarkseiendommen har motsatt seg. at samelovens språkregler skal gjelde for kommisjo- Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har nen og utmarksdomstolen. Som eksempel vil vars- vært nødvendige, skal utmarksdomstolen bl.a. ha for ling etter § 31 være "kunngjøring" etter sameloven øyet at parter med likeartede interesser som ikke står § 3-2 annet ledd og skal derfor skje både på samisk i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. og norsk. Det samme vil gjelde kunngjøring av kom- Domstolen skal så tidlig som mulig av eget tiltak ta misjonens rapport etter § 33. opp spørsmålet der det er aktuelt. I annet punktum er sameloven § 3-4 første ledd Når særlige grunner tilsier det, kan utmarksdom- om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, gitt stolen pålegge en part helt eller delvis selv å bære tilsvarende anvendelse for kommisjonens arbeid. I sine kostnader med saken. For øvrig gjelder tviste- motsetning til utmarksdomstolen vil ikke kommisjo- målsloven § 177 tilsvarende. nen være en domstol etter sameloven § 3-4 første For behandlingen av saker for utmarksdomstolen ledd, slik at reglene ikke automatisk kommer til an- betales det ikke gebyr. For anke eller kjæremål over vendelse. Det er imidlertid etter f l e r t a l l e t s me- utmarksdomstolens avgjørelser gjelder lov ning naturlig at de samme reglene om bruk av samisk 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8." skal gjelde også for kommisjonens arbeid. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: MERKNAD TIL NY §43: "Finnmarksloven § 45 skal lyde: F l e r t a l l e t vil påpeke at det ved utformingen av ny § 43 er tatt utgangspunkt i reglene for utmarks- § 45 Grensegang og tinglysing kommisjonen for Nordland og Troms. Her dekket Rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen, staten partenes nødvendige utgifter i forbindelse med samt erklæringer og avtaler som er avgitt eller inngått utmarkskommisjonens behandling av sakene. Dette i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjo- var naturlig i og med at kommisjonens mandat besto ner, kan bringes inn for jordskifteretten etter jordskif- 26 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 teloven § 88. Jordskifteretten gjennomfører grense- inngått i samsvar med kommisjonens konklusjoner, merking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging jf. f.eks. lov 29. november 1968 om særlege råde- av grensene i samsvar med dommen, erklæringen el- rettar over framand eigedom § 1 annet ledd, jf. § 16. ler avtalen. Reglene om jordskifte gjelder tilsvarende Begrensningene i adgangen til å fraskille fiskerett et- så langt de passer. Jordskifteretten settes uten jord- ter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlands- skiftemeddommere. Jordskifteloven § 88 femte ledd fisk mv. § 19 gjelder heller ikke for eksisterende ret- og § 89 annet ledd gjelder ikke. Ved anke gjelder tigheter. Videre vil konsesjonslovens regler om er- § 72. Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 74 første verv, stiftelse og overdragelse av rettigheter ikke ledd. Partene skal heller ikke betale for kostnadene gjelde for rettigheter som kommisjonen eller ut- ved grensemerking, koordinatfesting og kartlegging marksdomstolen finner at allerede eksisterer. av grensene. For tinglysing gjelder jordskifteloven Virkeområdet for bestemmelsen er angitt som § 24 så langt den passer. "rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen samt er- For rettigheter som er fastlått i en rettskraftig klæringer og avtaler som er avgitt eller inngått i sam- dom fra utmarksdomstolen eller i en erklæring eller svar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner". avtale i samsvar med Finnmarkskommisjonens kon- Avtaler som går lenger enn eller på tvers av kommi- klusjoner, er offentligrettslige begrensninger i adgan- sjonens konklusjoner, vil derimot måtte følge de al- gen til å stifte eller overdra slike rettigheter ikke til minnelige reglene for deling, grensemerking, tingly- hinder for at rettigheten tinglyses. Det betales ikke sing mv. gebyr eller dokumentavgift ved tinglysingen." Avtalene vil etter f l e r t a l l e t s oppfatning trolig ofte ha med hovedelementene fra kommisjonens MERKNAD TIL NY § 45: konklusjoner, men gå noe lenger eller kortere i den ene eller andre retningen. Det kan f.eks. tenkes at F l e r t a l l e t viser til at det for utmarkskommi- kommisjonen kommer til at en person eier område A, sjonen for Nordland og Troms gjaldt særregler om mens Finnmarkseiendommen og den aktuelle rettig- grensemerking mv., jf. jordskifteloven § 89 a og hen- hetshaveren gjennom forhandlinger kommer til at ei- visningen til denne i lov 7. juni 1985 nr. 51 om ut- endomsretten strekker seg noe utover område A. De markskommisjon for Nordland og Troms § 18 a. kan da inngå en avtale basert på denne enigheten. For Reglene kom inn i de nevnte lovene ved en lovend- område A vil unntaket som er angitt i annet ledd gjel- ring i 1994 (lov 22. april 1994 nr. 8). Før dette lå an- de, mens man for det som går utover område A, vil svaret for grensemerking mv. hos utmarkskommisjo- måtte følge reglene i jordlova, plan- og bygningslo- nen for Nordland og Troms. Det var utmarkskommi- ven mv. F l e r t a l l e t mener at dette neppe vil by på sjonen selv som tok initiativet til endringen, jf. særlige problemer. Ot.prp. nr. 27 (1993-1994). I finnmarksloven § 45 er F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: det valgt en liknende løsning. F l e r t a l l e t finner det imidlertid ikke nødvendig å ta inn en egen regel i "Finnmarksloven § 46 skal lyde: jordskifteloven om dette. Det er ikke uttrykkelig sagt i lovteksten hvem § 46 Forholdet til annen lovgivning som skal sørge for å sende avtalene, erklæringene og Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offent- dommene til jordskiftedomstolen. Når det gjelder er- lighetsloven gjelder så langt de passer for Finnmarks- klæringer fra Finnmarkseiendommen eller avtaler kommisjonens virksomhet. Ved avslag på begjærin- som er inngått i samsvar med kommisjonens konklu- ger om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å sjoner, vil det etter f l e r t a l l e t s mening være Finn- unnta dokumentet fra offentlighet, påklages til fyl- markseiendommens ansvar å sende erklæringen eller kesmannen i Finnmark. Forvaltningsloven gjelder avtalen til jordskifteretten, jf. plikten i § 34 annet ikke for Finnmarkskommisjonens virksomhet. ledd. For øvrig vil det bero på omstendighetene hvem Domstolloven og tvistemålsloven gjelder så langt som gjør det, jf. jordskifteloven § 88. de passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom F l e r t a l l e t vil påpeke at bakgrunnen for unnta- ikke annet er bestemt i loven her." ket i § 45 annet ledd er at det i denne sammenhengen er snakk om å avdekke rettigheter som allerede ligger MERKNAD TIL NY §46: der, men som hittil ikke har blitt identifisert. Det er F l e r t a l l e t vil bemerke at Finnmarkskommi- derfor etter f l e r t a l l e t s mening ikke rimelig at sjonen ikke er en domstol og at den derfor i utgangs- f.eks. kommunen skal kunne sette en stopper for de- punktet ville vært omfattet av forvaltningslovens reg- ling og tinglysing når kommisjonen eller utmarks- ler. I § 46 er det imidlertid gjort unntak fra forvalt- domstolen har kommet til at rettighetene eksisterer. ningsloven. Dette innebærer bl.a. at det ikke vil være På denne bakgrunnen vil også lovgivning som viker mulighet til å påklage avgjørelser som fattes av kom- for det som følger av "særlige rettsforhold" e.l., men misjonen, f.eks. i forbindelse med sakens opplys- ikke for partenes avtale, likevel måtte vike for avtale ning, se § 32. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 27
Offentlighetsloven er derimot uttrykkelig gitt an- avdekke at det også eksisterer andre rettigheter på vendelse på kommisjonens virksomhet. Dette medfø- denne grunnen. Slik sett vil Finnmarkseiendommen rer bl.a. at partene kan be om innsyn i kommisjonens råde over andre grupper og individers rettigheter inn- bakgrunnsdokumenter og på den måten ha bedre til disse blir identifisert gjennom de nye reglene. grunnlag for å vurdere om de er enige i kommisjo- Flertallet viser til at Sametinget har sluttet seg nens konklusjoner. Dokumentene vil også kunne leg- til at Finnmarkseiendommen skal starte sin virksom- ges frem som bevis i en eventuell sak for utmarks- het parallelt med at rettigheter blir identifisert. I mot- domstolen. satt fall vil Statskog SF måtte sitte på grunnboks- F l e r t a l l e t vil påpeke at for utmarksdomstolen hjemmelen til kommisjonen og særdomstolen har gjelder domstolloven og tvistemålsloven tilsvarende fullført sitt arbeid. Sametinget ønsker videre en av- så langt de passer. Domstolloven kapittel 6 om habi- klaring av hvilke områder staten har eiendomsrett til litet gis tilsvarende anvendelse også på kommisjo- i Finnmark. nens virksomhet. F l e r t a l l e t har forståelse for at man kan mene F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: at staten, og ikke Finnmarkseiendommen, bør stå som ansvarlig part for en slik kommisjon eller sær- "Finnmarksloven § 47 skal lyde: domstol. Etter f l e r t a l l e t s syn vil det imidlertid § 47 Fullmakt til å gi nærmere regler virke unødig kompliserende om staten skal trekkes inn i identifikasjonsprosessen. Det gir heller ikke god Kongen kan gi nærmere regler om Finnmarks- mening at staten skal spille en rolle i prosessen når kommisjonen og utmarksdomstolen for Finnmark, grunnbokshjemmelen er overført fra Statskog SF til herunder om organisering og økonomiske forhold Finnmarkseiendommen, og staten derfor ikke lenger mv." har en direkte interesse i utfallet av kartleggingen. Forslaget legger opp til at kommisjonen skal MERKNAD TIL NY §47: identifisere andres rettigheter på grunn som Finn- Både kommisjonen og domstolen vil etter f l e r - markseiendommen har grunnbokshjemmelen til. På t a l l e t s vurdering trenge et sekretariat med utred- den måten vil kommisjonen avdekke at dette er ret- ningskapasitet. Departementet må kunne ha kontroll tigheter som heller ikke tidligere tilhørte staten. over økonomien. Nærmere bestemmelser om bl.a. F l e r t a l l e t vil fremheve at Finnmarkseiendom- dette skal derfor kunne gis av departementet. men plikter å behandle kommisjonens rapport og skal, i den grad den er enig i at andre har rettigheter, 7.2.5 Finnmarkseiendommens rolle i bidra til at disse blir tinglyst. Denne plikten til å for- identifiseringen holde seg aktivt til kommisjonens rapport og bidra til K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- tinglysing henger sammen med at Finnmarkseien- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- dommen, slik Sametinget også påpeker, i en startfase parti, vil bemerke at den tvisteløsningsmodell som vil råde over rettigheter som det kan vise seg at tilhø- ovenfor er skissert, i realiteten ligger svært nær den rer andre. løsningen som Sametinget gikk inn for i sitt første ar- I Regjeringens utkast til finnmarkslov § 30 heter beidsdokument og har også viktige elementer fra Fyl- det at Finnmarkseiendommen overtar de faste eien- kestingets forslag. dommene som Statskog SF eier. Samtidig er det for- Under konsultasjonene 2. mars og 13. april 2005 utsatt både i de generelle merknadene i proposisjo- og i sine notater til justiskomiteen, har Sametinget nen, i utkastet til § 5 og nå i forbindelse med de nye problematisert at Finnmarkseiendommen både skal reglene om identifisering, at det eksisterer rettigheter ha en privatrettslig rolle som eier og en offentligretts- på denne grunnen som ennå ikke er kartlagt. Det blir lig rolle som forvalter. F l e r t a l l e t vil som en følge derfor etter f l e r t a l l e t s mening noe upresist å av dette i det følgende presisere enkelte forhold rundt snakke om en overføring av eiendomsretten fra Stat- Finnmarkseiendommens stilling. skog SF til Finnmarkseiendommen. Dette kan dess- Finnmarksloven gir Finnmarkseiendommen sta- uten oppfattes som en tilsløring av de reelle rettig- tus som en alminnelig eier. Loven gjør imidlertid vis- hetsforholdene. se begrensninger i organets eierrådighet (utdeling av En måte å bøte på disse uklarhetene på er å ta inn overskudd, forholdet til fremtidig lovgivning, andres formuleringen "har grunnbokshjemmel til eller eier rett til jakt og fiske på dens grunn mv.), men dette en- uten å ha grunnbokshjemmel" i nye § 49. Man tar drer ikke Finnmarkseiendommens juridiske karakter. ikke ved selve hjemmelsoverføringen stilling til hvil- I § 30 i Regjeringens forslag heter det at Finn- ke rettigheter som faktisk eksisterer. Denne oppga- markseiendommen skal overta "de faste eiendommer ven overlates til kommisjonen og særdomstolen etter i Finnmark fylke som Statskog SF eier". Samtidig reglene i det nye kapittel 5. Som en følge av dette forutsettes det at kommisjonen og særdomstolen vil foreslår f l e r t a l l e t følgende endring: 28 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
"Finnmarksloven § 49 første ledd skal lyde: ter. Bakgrunnen for forslaget om en ordning for iden- Ved ikrafttredelsen av kapittel 2 overtar Finn- tifisering av opparbeidete rettigheter, er nettopp å markseiendommen de faste eiendommer i Finnmark finne her. fylke som Statskog SF har grunnbokshjemmel til el- F l e r t a l l e t viser til at man bør være varsom ler eier uten å ha grunnbokshjemmel. Tilsvarende med å uttale seg om hvordan utfallet av identifika- gjelder begrensede rettigheter i fast eiendom. Omre- sjonsprosessen vil bli. Dette er et rettsspørsmål som gistrering i grunnboken skjer ved navneendring. det tilligger domstolene å avgjøre med bindende Overføringen skjer med skattemessig kontinuitet og virkning. På bakgrunn av det kollektive preg som utløser ikke skatteplikt for Statskog SF etter skattelo- mye av utmarksbruken i Finnmark har, og de ulike ven § 5-2." brukergruppene og bruksmåtene som ofte er repre- sentert i det samme området, er det imidlertid etter 7.2.6 Innebærer identifikasjonsprosessen en f l e r t a l l e t s mening god grunn til å tro at det bare i privatisering av Finnmark? meget beskjeden grad vil bli kartlagt privat, individu- ell eiendomsrett til utmark. Det dominerende vil etter Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- f l e r t a l l e t s oppfatning trolig være kollektive parti, har merket seg at forslaget om et identifise- bruksretter av ulike slag. ringsinstitutt for å avdekke eksisterende rettigheter i Sametinget hevdet allerede ved fremleggelsen av Finnmark, jf. forslag til nytt kapittel 5, av enkelte har proposisjonen at Regjeringens forslag ikke fullt ut blitt betegnet som "privatisering av Finnmark". oppfylte forpliktelsene i ILO-konvensjonens artikkel F l e r t a l l e t vil presisere at begrepet "privatisering" 14. Sametinget fikk senere støtte for denne tolkning er direkte misvisende for forslaget. av konvensjonen fra professorene Ulfstein og Graver F l e r t a l l e t vil fremheve at Finnmarkskommi- i deres utredning "Folkerettslig vurdering av forsla- sjonen og utmarksdomstolen skal legge gjeldende get til ny Finnmarkslov". I brev fra justisministeren rett til grunn for sitt arbeid. Dette betyr at det ikke vil til justiskomiteen 6. april 2004 og 14. juni 2004, jf. være snakk om å gi bort rettigheter til grunnen i Finn- vedlegg, ble det tilkjennegitt et behov for "suppleren- mark. Kommisjonen og domstolens oppgave er ute- de tiltak" fra statens side for å sikre en lojal oppfyl- lukkende å identifisere rettigheter som grupper og lelse av ILO-konvensjonen artikkel 14. F l e r t a l l e t enkeltpersoner har opparbeidet, men som de til nå viser videre til at kravet om en identifiseringsordning ikke har fått "papirer på". også har vært reist fra Finnmark fylkesting. Dersom man ikke oppretter en særordning for ILO-konvensjonen artikkel 14 nr. 2 krever at identifikasjon av rettigheter, vil rettighetshaverne myndighetene skal ta nødvendige skritt for å identifi- uansett kunne kreve sin rett ved de alminnelige dom- sere de landområdene som urfolk tradisjonelt besit- stolene. F l e r t a l l e t mener det er liten grunn til å tro ter, og sikre effektivt vern av deres eiendomsrett og at folk i Finnmark generelt vil slå seg til ro med den rett til besittelse. I artikkel 14 nr. 3 heter det videre at uavklarte rettighetssituasjonen man har i dag. Det er hensiktsmessige ordninger skal sikres i den nasjonale derfor nærliggende å tro at hvis man ikke får en sær- rettsorden for å avgjøre rettskrav knyttet til landom- ordning for identifisering på plass, vil man få mange råder fra vedkommende folk. Det er med andre ord tvister for de alminnelige domstolene. Resultatet vil- etter f l e r t a l l e t s mening klart ikke holdbart etter le i så fall blitt det samme: Sakene vil bli løst etter folkeretten å overlate spørsmålet om hvilke og hvor gjeldende rett. Det vil imidlertid være en del viktige omfattende rettigheter som er opparbeidet i Finn- forskjeller: mark til de alminnelige domstolene. I denne forbindelsen vil f l e r t a l l e t også nevne – Sakene ville strukket ut i tid. at man uavhengig av urfolks rettigheter og folkeretts- – Man vil ikke få en slik helhetlig gjennomgang lige betraktninger har hatt liknende særordninger for som forslaget legger opp til. kartlegging av rettigheter ellers i landet. Høyfjells- – Muligheten for å løse sakene gjennom mekling kommisjonen tok i perioden 1908 til 1953 for seg de vil ikke være den samme. sentrale høyfjellsområdene i Sør-Norge. Utmarks- – De alminnelige domstolene har ikke den spesial- kommisjonen for Nordland og Troms hadde i perio- kompetansen kommisjonen og særdomstolen vil den 1985 til 2004 til oppgave å ordne rettsforholdene ha. mellom staten og andre i høyfjellsområder og andre utmarksområder i Nordland og Troms. Ut fra et sam- Viktig i denne sammenhengen er også etter menliknende synspunkt vil det da etter f l e r t a l l e t s f l e r t a l l e t s oppfatning at Norge ikke vil oppfylle mening være klart urimelig å si at finnmarkingene sine forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 artik- må ta byrden ved selv å føre sine saker for de almin- kel 14 hvis rettighetshaverne kun henvises til de al- nelige domstolene med alle de ulempene dette inne- minnelige domstolene for å få kartlagt sine rettighe- bærer. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 29
7.3 Enkelte andre spørsmål ved siden av Tana i lovforslaget. De eksisterende ret- 7.3.1 Fisket i Alta-, Tana- og tighetene må uansett respekteres i det videre arbeidet. Neiden-vassdragene F l e r t a l l e t foreslår på denne bakgrunn å ta inn et nytt kapittel 4 med bestemmelser om fisket i Tana- Komiteen flertall, alle unntatt medlemme- og Neiden-vassdragene. F l e r t a l l e t foreslår også at ne fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, det slås uttrykkelig fast at reglene i kapittel 3 om for- viser til Regjeringens forslag til § 28, hvor det heter valtning av fornybare ressurser på Finnmarkseien- at de særlige rettighetsforholdene vedrørende fisket i dommens grunn ikke gjelder der annet følger av de Alta-, Tana- og Neiden-vassdragene ikke berøres av særlige rettsforholdene i Alta-, Tana- og Neiden- bestemmelsene i lovforslaget om fornybare ressurser vassdragene. på Finnmarkseiendommens grunn. F l e r t a l l e t har følgende forslag til nye bestem- Spørsmålene omkring rettigheter til og regulerin- melser: gen av fisket i disse vassdragene er komplekse. Re- gjeringen mente det var behov for en bred gjennom- "Finnmarksloven § 21 annet ledd skal lyde: gang av den fremtidige forvaltningen av disse vass- dragene og ville derfor ikke fremme forslag til en mer Reglene i kapittelet her gjelder ikke i den utstrek- detaljert lovregulering i denne omgang. ning annet følger av særlige rettsforhold." F l e r t a l l e t mener at det er viktig å slå fast i en- kelte overordnede regler finnmarksloven om fisket i MERKNAD TIL NY §21 ANNET LEDD: Tana- og Neiden-vassdragene. F l e r t a l l e t viser Bestemmelsen dekker de særlige rettsforholdene også til at både Sametinget og Fylkestinget ønsker at i Alta-, Tana- og Neiden-vassdragene, og innebærer det gis særlige lovregler for disse vassdragene. at de særlige reglene i kapittel 3 om forvaltning av F l e r t a l l e t er likevel enig med Regjeringen i at fornybare ressurser på Finnmarkseiendommens det ikke er hensiktsmessig å detaljregulere fisket i de grunn ikke gjelder i den utstrekning annet følger av to nevnte vassdragene i finnmarksloven. Det kan der- slike rettsforhold. Bestemmelsen dekker også andre imot etter f l e r t a l l e t s syn tas inn regler på et over- særlige rettsforhold, inkludert slike som blir kartlagt ordnet nivå, samtidig med at Kongen gis hjemmel til i identifiseringsprosessen etter kapittel 5. å fastsette mer detaljerte regler i forskrift. Flertallet fremmer videre følgende forslag: F l e r t a l l e t viser til at retten til fisket i Alta- vassdraget ble slått fast ved dom i Alta tingrett "Finnmarksloven kapittel 4 skal lyde: 16. mai 2002. Ifølge dommen tilkommer fiskeretten Kapittel 4 Tana og Neiden Alta Laksefiskeri Interessentskap. F l e r t a l l e t viser til at det har vært bred enighet om at det ikke skulle § 28 Fisket i Tana- og Neiden-vassdragene gripes inn i eksisterende rettighetsforhold knyttet til fisket i de tre vassdragene. F l e r t a l l e t ser derfor I Tana- og Neiden-vassdragene har lokalbefolk- ingen grunn til å foreslå nærmere lovregler om retten ningen særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av til fisket i Alta-vassdraget. lov, alders tids bruk og lokal sedvane. F l e r t a l l e t mener imidlertid at de overordnete Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om regler om rett til fisket i Tana-vassdraget bør fastset- forvaltningen og utøvelsen av fisket. Forskriften skal tes i finnmarksloven. Etter f l e r t a l l e t s mening må legge til rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning forvaltningen av fisket i Tana-vassdraget være lokal av fiskeressursene i samsvar med overenskomster og rettighetsbasert. Reglene som foreslås bygger på med Finland om fisket i Tana- og Neiden-vassdrage- eksisterende rettigheter og vil ikke gripe inn i disse. ne. Mer detaljert regulering bør skje gjennom forskrifter. Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger For øvrig skal forvaltningen skje innenfor rammen av med Finland om fisket i Tana- og Neiden-vassdrage- lakse- og innlandsfiskloven. ne skal skje i samråd med Sametinget, berørte kom- F l e r t a l l e t er kjent med at retten til å fiske i muner og dem som har særskilte rettigheter til fisket Neiden-vassdraget i stor utstrekning er klarlagt gjen- i disse vassdragene." nom rettspraksis, og viser i den forbindelse både til Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Natur- MERKNAD TIL KAPITTEL 4: grunnlaget for samisk kultur s. 372 flg., et brev I § 28 slås det uttrykkelig fast at det eksisterer 25. april 2005 til komiteen fra Neidenelvens fiskefel- særskilte rettigheter til fisket i Tana- og Neiden-vass- lesskap samt en dom fra Hålogaland lagmannsrett dragene. Disse rettighetene er dels nedfelt i lov, dels 10. november 1998 som f l e r t a l l e t har blitt kjent følger de av alders tids bruk og lokal sedvane som til med på annen måte. Siden fisket i Neiden må forval- dels er fastslått ved dom. I det videre arbeidet med å tes i samarbeid med Finnland, er det etter f l e r t a l - utvikle et lokalt rettighetsbasert forvaltningssystem l e t s mening likevel hensiktsmessig å ta med Neiden vil en modernisering av bestemmelsene i lov 23. juni 30 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
1888 nr. 1 om Retten til Fiskeri i Tana-vassdraget i I utredningen "En sakkyndig vurdering av hvilke Finmarkens Amt stå sentralt. Det samme vil en vur- rettslige forpliktelser myndighetene er bundet av dering av forslagene i Samerettsutvalgets utredning overfor den samiske befolkningen ved regulering av NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. Den fiske" konkluderte Carsten Smith i 1990 med at sta- nærmere reguleringen av rettighetsforholdene må tas tens forpliktelse til å verne om det materielle grunn- inn i finnmarksloven på et senere tidspunkt. laget for samisk kultur også må omfatte det sjøsamis- Mer detaljerte regler om forvaltning og utøvelse ke kyst- og fjordfisket. Samerettsutvalget utredet det- av fisket fastsettes av Kongen i forskrift. Det presise- te nærmere og fremmet i NOU 1997:4 forslag om res at forskriften skal legge til rette for lokal forvalt- fritt fiske for båter under en viss størrelse og lokal ning basert på eksisterende rettigheter. Denne løsnin- forvaltning. Senere har Samisk fiskeriutvalg levert en gen ivaretar både ønsket om å lovfeste hovedprinsip- utredning, og en mulig sedvanerett til fritt fjordfiske pene for forvaltningen, og behovet for en mer detal- i Finnmark og andre fiskerirelaterte temaer ble be- jert utforming av det nærmere regelverket. handlet i NOU 2001:34 "Samiske sedvaner og retts- Både Tana- og Neiden-vassdragene forvaltes oppfatninger". sammen med Finland. En helhetlig og god forvalt- Samerettsutvalgets forslag til fiskeriforvaltning ning forutsetter gode felles regler for forvaltningen. er ikke iverksatt, og har tematisk falt utenfor virke- Forskriftene må derfor være i samsvar med de bilate- området for forslaget til finnmarkslov. rale overenskomstene med Finland om fisket i Tana Det kan etter f l e r t a l l e t s mening ikke uteluk- og Neiden. kes at det foreligger føringer både i folkeretten og i For å sikre at Sametinget, de berørte kommunene norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske og rettighetshaverne får innflytelse på utformingen områder i utformingen og praktiseringen av fiskeri- av nye forvaltningsregler, foreslås det lovfestet at de forvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situasjon skal konsulteres under utarbeidelsen av forskrifter og er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse under forhandlinger med Finland. hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen. Komiteens medlem fra Sosialistisk F l e r t a l l e t er kjent med at sjøfiske en viktig del V e n s t r e p a r t i mener det er viktig å få en avklaring av det næringsmessige grunnlaget for samisk kultur. av hvordan forvaltningen av de tre store elvene Alta-, De sjøsamiske tradisjonene med kystfiske har i da- Tana- og Neiden-vassdragene skal være i fremtiden. gens regelverk et usikkert vern. Det er derfor viktig Sosialistisk Venstreparti ønsker lokal forvaltning av at muligheten for fortsatt sjøsamisk kystfiske sikres. vassdragene, men vil også her at spørsmålet sendes ut F l e r t a l l e t mener at en utredning av disse spørsmå- på høring for å sikre at alle parter får uttale seg i sa- lene bør foretas av Regjeringen, i samråd med Same- kens anledning. D e t t e m e d l e m fremmer følgende tinget og Finnmark fylkesting. forslag: E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil Stortinget med forslag om lokal, rettighetsbasert for- peke på at Finnmarkskommisjonens mandat på et se- valtning av de tre store vassdragene i Finnmark." nere tidspunkt kan utvides til å omfatte rettigheter til saltvannsfiske dersom man finner at det er tilstrekke- 7.3.2 Saltvannsfiske lig rettslig grunnlag for slike rettigheter, uten at d e t - t e f l e r t a l l e t nå tar stilling til det. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget Komiteens medlem fra Sosialistisk har foreslått fritt fiske for finnmarkinger i havet uten- V e n s t r e p a r t i mener at flertallets åpning for å for Finnmark for fartøy under 10 meter. knytte utredningen av rettigheter til saltvannsfisket F l e r t a l l e t vil bemerke at spørsmål om retten til kommisjonsarbeidet, er nok et argument for å sen- til og forvaltningen av saltvannsfisket i samiske bo- de kommisjonens mandat og regelverk ut på høring. settingsområder har vært gjenstand for atskillig ut- På denne måten kunne man sikret en mer helthetlig redning, særlig i perioden 1990-2001. Historiske for- tilnæring til avklaringen av rettighetsforholdene i hold har vært undersøkt, og hva som må antas å være Finnmark. gjeldende rett er drøftet både i lys av folkeretten og norsk rett, inkludert mulig sedvanerett. På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s Felles for alle utredninger og forslag har vært at f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskritts- eventuelle rettigheter, og eventuelle korresponderen- partiet, følgende forslag: de forpliktelser for myndighetene, må knyttes til geo- grafisk definerte lokalsamfunn og ikke til personer "Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta eller grupper på etnisk grunnlag. en utredning av samer og andres rett til fiske i havet Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 31 utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for bå- i Finnmarkseiendommen. Også Regjeringens lovfor- ter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om slag legger opp til at det er Statens naturoppsyn som dette for Stortinget." skal føre det offentligrettslige naturoppsynet i Finn- mark. Det åpnes imidlertid for at Finnmarkseiendom- 7.3.3 Østsamisk kultur men kjøper oppsynstjenester av Statens naturoppsyn. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Dette for at Finnmarkseiendommen skal slippe å mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Samerettsut- bygge opp et eget tilsynsapparat, jf. forslaget i propo- valget i sin innstilling la frem et forslag om revitali- sisjonen om endringer i naturoppsynsloven § 2. sering av øst-samisk kultur. F l e r t a l l e t er opptatt F l e r t a l l e t viser videre til at det i dag er Stat- av at Samerettsutvalgets intensjoner på dette punktet skogs fjelltjeneste som etter oppdrag fra Statens na- ivaretas. turoppsyn utfører det offentligrettslige naturoppsynet Den øst-samiske tradisjonen i Neiden er en viktig ved siden av det oppsynet som Statskog som grunn- del av Finnmarks historie. F l e r t a l l e t er derfor eier har behov for. Etter f l e r t a l l e t s mening kan opptatt av at øst-samisk kultur og historie dokumen- overgangen fra Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn teres gjennom etableringen av det øst-samiske muse- gjøres meget smidig dersom de ansatte i Fjelltjenes- et i Neiden som skal stå ferdig sommeren 2006. Dette ten overføres direkte til Statens naturoppsyn. Så vidt senteret for øst-samisk kultur og tradisjon vil også f l e r t a l l e t er kjent med, ønsker de ansatte i Fjelltje- kunne ha en viktig funksjon som et kultursentrum for nesten selv denne løsningen. kontakt med de øst-samiske samfunnene i nabolan- F l e r t a l l e t mener at mye taler for at Statens na- dene på Nordkalotten. F l e r t a l l e t ber om at arbei- turoppsyn skal kunne overta anleggs- og driftsmidler det gis prioritet. knyttet til Fjelltjenesten fra Statskog. Tilsvarende gjelder for Finnmarkseiendommen i forhold til de an- 7.3.4 De ansattes representasjon i styret dre sidene av Statskogs virksomhet i Finnmark. Pro- posisjonen inneholder ikke regler om dette, og f l e r - K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- t a l l e t foreslår derfor at Kongen gis adgang til å mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Arbeiderpar- fastsette regler om overføring av andre eiendeler enn tiet i sitt notat til konsultasjonene 2. mars 2005 fore- fast eiendom fra Statskog til Finnmarkseiendommen slo at man skal ta inn regler i finnmarksloven om an- og Statens naturoppsyn. sattes representasjon i styret i Finnmarkseiendom- Fast eiendom skal overføres til Finnmarkseien- men. Dette er f l e r t a l l e t enig i og foreslår følgende dommen etter overgangsbestemmelsene i § 49 første ny § 11 i finnmarksloven: ledd. Blant annet av hensyn til kartleggingsprosessen ønsker ikke f l e r t a l l e t å åpne for at fast eiendom "Finnmarksloven § 11 skal lyde: overføres direkte til staten ved Statens naturoppsyn ved lovens ikrafttredelse. Det bør imidlertid også åp- § 11 Saker som angår de ansattes arbeidssituasjon og nes for at Statens naturoppsyn kan tre inn i relevante rettsstilling avtaler som Statskog har inngått. Av og blant de ansatte i Finnmarkseiendommen F l e r t a l l e t foreslås på denne bakgrunn følgen- velges en representant som møter i Finnmarkseien- de utforming av overgangsbestemmelsene i § 49: dommens styre ved behandling av saker som angår de ansattes arbeidssituasjon eller rettsstilling. Repre- "Finnmarksloven § 49 fjerde og nye sjette og syven- sentanten for de ansatte har tale- og forslagsrett, men de ledd skal lyde: ikke stemmerett. Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er an- Representanten for de ansatte har ikke rett til å satt i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark fylke, delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgi- unntatt ansatte som er knyttet til Statskog SFs fjelltje- vers forberedelse til forhandlinger med arbeidstake- neste, anses som ansatt i Finnmarkseiendommen fra re, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakeror- ikrafttredelsestidspunktet med samme lønns- og ar- ganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler." beidsvilkår som vedkommende hadde hos Statskog SF, med mindre den ansatte har meddelt at vedkom- 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens mende ikke ønsker det. Fra ikrafttredelsestidspunktet naturoppsyn er ansatte i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- ikke lenger ansatt i Statskog SF med mindre det er mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Arbeiderpar- særskilt avtalt. tiet i sitt notat til konsultasjonene 13. april 2005 fore- - - - slo at man skulle ta inn i overgangsbestemmelsene at Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er an- de ansatte i Fjelltjenesten i Statskog Finnmark skulle satt i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark og som ha rett til ansettelse i Statens naturoppsyn i stedet for er knyttet til Statskog SFs fjelltjeneste, anses fra 32 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 ikrafttredelsestidspunktet som ansatt i Statens na- F l e r t a l l e t vil bemerke at bakgrunnen for at turoppsyn. For øvrig gjelder fjerde ledd tilsvarende. henvisningen til "allmennheten" er tatt ut av § 1 er at Kongen kan fastsette at andre eiendeler knyttet til finnmarksloven særlig skal regulere hensynet til inn- virksomheten i Finnmark enn fast eiendom skal over- byggerne i Finnmark og hensynet til samiske forhold. føres fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen og F l e r t a l l e t viser imidlertid til § 25 Adgang for an- Statens naturoppsyn. Kongen kan også fastsette at dre, og legger til grunn at allmennhetens adgang til avtaler som nevnt i tredje ledd skal kunne overtas av jakt og fiske videreføres. Allmennhetens jakt og fiske Statens naturoppsyn." i Finnmark vil være en viktig inntektskilde for fylket også i fremtiden. Dette bidrar etter f l e r t a l l e t s 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag oppfatning også til å sikre allmennhetens adgang. 7.4.1 Til § 1 Lovens formål F l e r t a l l e t viser til at Sosialistisk Venstrepar- tis beskrivelse av allmennhetens rettigheter etter Komiteens flertall, alle unntatt medlem- finnmarksloven ikke er dekkende for lovens realitet. mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- I § 25 reguleres allmennhetens adgang til jakt og fis- parti, viser til at blant andre Sametinget og Finnmark fylkesting har foreslått å ta ut henvisningen til "all- ke i Finnmark. Disse medlemmer mener at all- mennheten" i lovutkastets § 1. F l e r t a l l e t oppfatter mennhetens rett til jakt og fiske i fylket videreføres i at det er bred enighet om at allmennheten fortsatt skal finnmarksloven. ha adgang til å delta i høstingen av fornybare ressur- F l e r t a l l e t foreslår på bakgrunn av ovennevnte ser i Finnmark. Det er imidlertid etter f l e r t a l l e t s følgende omformulering av finnmarksloven § 1: mening tilstrekkelig at dette kommer til uttrykk i lo- vens kapittel 3 om fornybare ressurser på Finn- "Finnmarksloven § 1 skal lyde: markseiendommens grunn. § 1 Lovens formål Det er videre enighet om at et hovedformål med Lovens formål er å legge til rette for at grunn og loven er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. På naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balan- denne bakgrunn synes det etter f l e r t a l l e t s oppfat- sert og økologisk bærekraftig måte til det beste for ning å gi størst klarhet at lovens formålsparagraf av- innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for sa- grenses til å ha fylkets innbyggere som målgruppe. misk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse Sametinget har videre ønsket at "samiske hen- og samfunnsliv." syn" fremheves særskilt og at henvisningen til "rein- driften" tas ut. Det sistnevnte begrunnes med at be- grepene "kultur" og "næringer", som er brukt i Regje- Komiteens medlem fra Sosialistisk ringens forslag til formålsparagraf, også dekker rein- V e n s t r e p a r t i er svært opptatt av at allmennhetens drift. Sametinget ønsker dessuten at "utmarksbruk" rettigheter skal styrkes, ikke svekkes. Allmennhetens tas inn. adgang til naturen, og rett til jakt og fiske, er en verdi Det fremgår ovenfor at f l e r t a l l e t vil innlem- som Sosialistisk Venstreparti ønsker å ivareta. Flere me helt nye bestemmelser om identifisering i finn- steder i Norge forsøkes allmennhetens adgang til na- marksloven. Det er derfor etter f l e r t a l l e t s mening turen stadig innskrenket, med og uten hell. Finnmark unødvendig å innta "avklaring av rettigheter" i lovens fylke er et område med unike muligheter for natur- formålsbestemmelse, og er enig med Sametinget i at opplevelser. D e t t e m e d l e m kan ikke se at tilrei- det er hensiktsmessig å understreke at "samiske hen- sende jegere og fiskere i Finnmark har vært til for- syn" er et meget sentralt formål med loven. Videre er trengsel for reindriften, det samiske kulturgrunnlaget f l e r t a l l e t enig med Sametinget i at det bør inntas eller naturgrunnlaget i Finnmark. Tvert imot er det en henvisning til "utmarksbruk" i lovens formålsbe- plass nok til alle. Samtidig er Sosialistisk Venstrepar- stemmelse. "Utmarksbruk" må tolkes i lys av begre- ti opptatt av særlig å verne om samiske interesser og pene "kultur", "reindrift", "næringsutøvelse" og ivareta våre folkerettslige forpliktelser. D e t t e "samfunnsliv" som også benyttes i formålsparagra- m e d l e m mener imidlertid at det finnes rikelig med fen. muligheter til å foreta innskrenkninger og fortolknin- Henvisningen til reindriften bør imidlertid etter ger av loven som vil ivareta samiske interesser i f l e r t a l l e t s oppfatning bli stående. F l e r t a l l e t eventuelle konfliktsituasjoner. ILO-konvensjonen mener at reindriften har en særlig betydning som ma- gir også rom for tilpasninger til lokale forhold. D e t - terielt grunnlag for samisk kultur, og utgjør både en t e m e d l e m vil også understreke viktigheten av at næring og en kulturform i seg selv. Det er ønskelig å samiske interesser særlig skal sikres med denne lo- få en bred aksept for loven i Finnmark. Skal man lyk- ven, og foreslår derfor en understreking av samiske kes med dette, er det etter f l e r t a l l e t s oppfatning interesser i formålsparagrafen. av stor betydning at også reindriftsmiljøet opplever at D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for- loven ivaretar deres interesser. slag: Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 33
"Finnmarksloven § 1 skal lyde: delsen av finnmarksloven. Dette har sin bakgrunn i § 1 Lovens formål presumpsjonsprinsippet og i at Norge har ratifisert konvensjonen og dermed er folkerettslig forpliktet til Lovens formål er å legge til rette for at grunn og å følge den. naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balan- F l e r t a l l e t har imidlertid oppfattet at en hen- sert og økologisk bærekraftig måte til beste for inn- visning til ILO-konvensjon nr. 169 i lovs form er vik- byggerne i fylket og allmennheten for øvrig, og sær- tig for Sametinget. Etter grundige overveielser har lig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, ut- f l e r t a l l e t derfor funnet det hensiktsmessig å fore- marksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv." slå en begrenset inkorporering av konvensjonen ved å ta inn en regel i § 3 om at loven skal gjelde "med de 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde begrensninger" som følger av ILO-konvensjonen. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Dette vil samtidig synliggjøre lovens folkerettslige mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget bakgrunn på en god måte. har foreslått å utvide lovens virkeområde til også å Formuleringen "med de begrensninger" vil inne- omfatte "de fornybare ressursene i territorialfarvan- bære at ILO-konvensjonen går foran finnmarksloven net i Finnmark, inkludert fiske". Fylkestinget har tatt hvis det skulle vise seg at bestemmelser i loven står i til orde for tilsvarende standpunkt. motstrid til bestemmelser i ILO-konvensjonen. Hvis Forslaget tar opp i seg viktige spørsmål om lokale man derimot kommer til, på bakgrunn av ILO-kon- og samiske rettigheter til saltvannsfiske i kystnære vensjonen, at loven mangler bestemmelser av et visst farvann. F l e r t a l l e t viser i den forbindelse til sine innhold, vil dette være en oppgave for lovgiver. merknader og forslaget om saltvannsfiske i punkt Domstolen skal med andre ord ikke bruke ILO-kon- 7.3.2. vensjonen til å bygge ut finnmarksloven. Det vil være F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forslag til ut- enklere å forutse konsekvensene av en slik begrenset forming av § 2 slik den fremkommer i proposisjonen. inkorporering enn om man skulle gi ILO-konvensjo- F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: nen generell forrang over all norsk lovgivning. F l e r t a l l e t ønsker i tillegg som annet punktum "Finnmarksloven § 2 skal lyde: å bevare den bestemmelsen Regjeringen foreslo om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens §2 Virkeområde regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med overenskomster med fremmede stater om fisket i naturressurser i Finnmark fylke. I strandlinjen gjelder grensevassdragene. Uttrykket "grensevassdragene" loven så langt ut i sjøen som den private eiendoms- viser tydeligere enn "grensetraktene", som var brukt retten strekker seg." i Regjeringens forslag, at bestemmelsen ikke er myn- tet på saltvannsfiske. MERKNAD TIL §2: F l e r t a l l e t viser til § 2 i sitt komplette forslag E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene til finnmarkslov slik dette er gjengitt i vedtaket. fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, F l e r t a l l e t har ingen merknader og henviser til fremmer følgende forslag: proposisjonen. "Finnmarksloven § 3 skal lyde: 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten § 3 Forholdet til folkeretten K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Loven gjelder med de begrensninger som følger mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget i av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk arbeidsdokument 2 foreslo å inkorporere ILO-kon- i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar vensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvsten- med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og dige stater i finnmarksloven § 3, samt å gi den for- bestemmelser i overenskomster med fremmede stater rang foran både finnmarksloven og annen lovgiv- om fisket i grensevassdragene." ning. F l e r t a l l e t viser til at det fortsatt er mye uklar- Komiteens medlem fra Sosialistisk het rundt tolkningen av ILO-konvensjon nr. 169. V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis Dette gjør den etter f l e r t a l l e t s oppfatning lite eg- lange historie som forsvarere av samiske rettigheter net til inkorporasjon. og den samiske kulturen, en historie som strekker seg Lovgivers oppgave er å finne frem til gode løs- tilbake til partiets begynnelse. I 1981 var Sosialistisk ninger i loven som også er i samsvar med folkeretten. Venstreparti, sammen med samiske miljøer og miljø- ILO-konvensjonen vil uavhengig av inkorporering bevegelsen, svært aktive i kampen mot utbygginga eller ikke være en viktig rettskildefaktor ved anven- av Alta-Kautokeino-vassdraget. Sosialistisk Venstre- 34 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 parti har også alltid vært et foregangsparti i forhold til innenfor den saklige avgrensningen i § 4, om Same- folkeretten. Internasjonalt bindende avtaler på områ- tinget har hørt aktuelle samiske interesser ved utfor- mingen av retningslinjene, om retningslinjene er ut- der som miljø, menneskerettigheter og ivaretakelse formet på en måte som gjør at de vil kunne anvendes av urfolks rettigheter har alltid vært viktig arbeid for som forutsatt i loven mv. Departementet skal imid- Sosialistisk Venstreparti. D e t t e m e d l e m vil un- lertid ikke foreta noen prøving av Sametingets vurde- derstreke at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker en ring av hva som vil være til skade for samisk kultur finnmarkslov som bryter med ILO-konvensjon nr. mv. Dette vurderingstemaet vil fullt ut være overlatt til Sametingets skjønn." 169, men ønsker, som flertallet, at loven skal gjelde med de begrensninger som følger av konvensjonen. F l e r t a l l e t mener det vil virke klargjørende at Samiske rettigheter må få den beskyttelsen de har det fremgår av loven hvilke sider av retningslinjene krav på. D e t t e m e d l e m vil ved siden av viktighe- som departementet skal prøve, men mener det er ten av ILO-konvensjon nr. 169, understreke norske unødvendig at departementet etterprøver i hvilken ut- miljørettslige internasjonale forpliktelser. I en lov strekning Sametinget har hørt ulike samiske interes- som fastsetter forvaltning av store naturområder med ser. tilhørende utmarksressurser, er det svært viktig at Etter f l e r t a l l e t s mening er det unødvendig å miljøperspektivet blir ivaretatt. presisere i lovteksten at også endringer i retningslin- Dette medlem foreslår følgende formulering jene skal godkjennes av departementet. Det ligger al- til § 3: lerede i bestemmelsen om at retningslinjene skal godkjennes. "Finnmarksloven § 3 skal lyde: § 3 Forholdet til folkeretten E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Loven gjelder med de begrensninger som følger fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, av ILO-konvensjon nr. 169 om stammefolk og urfolk foreslår på denne bakgrunn følgende omformulering i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar av finnmarksloven § 4: med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, Norges forpliktelser i henhold til internasjonale mil- "Finnmarksloven § 4 skal lyde: jøkonvensjoner og bestemmelser i overenskomster § 4 Sametingets retningslinjer for endret bruk av med fremmede stater om fisket i grensevassdragene." utmark Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, endret bruk av utmark næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av ut- Etter § 4 i Regjeringens forslag til finnmarkslov mark skal bedømmes. Retningslinjene skal godkjen- gis Sametinget mulighet til å utforme retningslinjer nes av departementet. Departementet prøver om ret- om hvordan virkningen for samisk kultur mv. av be- ningslinjene ligger innenfor rammen av første punk- slutninger om endret bruk av utmark skal bedømmes. tum, og om de er utformet på egnet måte. I saker om endret bruk av utmark skal offentlige I saker om endret bruk av utmark skal statlige, myndigheter vurdere hvilken betydning endringen fylkeskommunale og kommunale myndigheter vur- vil ha for samisk kultur mv. på bakgrunn av retnings- dere hvilken betydning endringen vil ha for samisk linjer utformet at Sametinget. K o m i t e e n s f l e r - kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittsparti- samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges et, viser i den forbindelse til at Sametinget har frem- til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter met krav om at retningslinjene for endret bruk av ut- første punktum." mark skal være avgjørende for hvilke hensyn som skal vektlegges - ikke veiledende slik Regjeringens MERKNAD TIL §4: forslag legger opp til. Hvor bindende retningslinjene er F l e r t a l l e t er enig med Sametinget i at det bør gå klarere frem av § 4 at Sametingets retningslinjer At retningslinjene "skal legges til grunn ved vur- skal legges til grunn ved vurderingen av samiske deringen av samiske interesser etter første punktum", hensyn i forbindelse med endret bruk av utmark. innebærer etter d e t t e f l e r t a l l e t s oppfatning at F l e r t a l l e t har erfart at det er stor usikkerhet det ikke er tilstrekkelig å bare la Sametingets ret- knyttet til hva departementets godkjennelse av ret- ningslinjer inngå i myndighetenes vurdering av hvil- ningslinjene skal gå ut på. I proposisjonen pkt. 7.3.4 ken betydning endret bruk av utmark vil ha for sa- siste avsnitt står det: misk kultur mv. I den grad Sametinget har gitt ret- ningslinjer for hvilken betydning endringen vil ha for "(…) Departementet vil som ledd i godkjennin- samisk kultur mv. og hvordan denne skal bedømmes, gen måtte vurdere om retningslinjene holder seg er det dette som skal legges til grunn. Myndighetene Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 35 kan f.eks. ikke si at de har sett på retningslinjene, hvis saksområde blir berørt, kan fremme innsigelse men har kommet til at andre samiske hensyn enn dem mot kommunens forslag til henholdsvis arealplan og retningslinjene omhandler, trekker i en annen retning reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 20-5 og blir avgjørende i dette tilfellet. Det er også etter femte ledd og § 27-2 nr. 2. Dersom det fremsettes d e t t e f l e r t a l l e t s mening grunn til å påpeke at formell innsigelse mot planen, må areal- eller regule- ved behandling av saker om endret bruk av utmark i ringsplanen sendes departementet for endelig god- Finnmarkseiendommen, er retningslinjene sikret kjenning. virkning gjennom de særlige saksbehandlings- og av- D e t t e f l e r t a l l e t viser til Miljøverndeparte- stemningsreglene i § 10. mentets rundskriv T-5/95 Retningslinjer for bruk av D e t t e f l e r t a l l e t finner videre grunn til å pre- innsigelser i plansaker, som angir hvem som har inn- sisere at verken forslaget i proposisjonen eller d e t t e sigelsesadgang etter plan- og bygningsloven. I dette flertallets forslag til §4 innebærer at retningslin- rundskrivet står det blant annet: jene vil være avgjørende for den endelige beslutnin- gen i saker som gjelder endret bruk av utmark. I saker "Det er opp til vedkommende fagdepartement å der både samiske og andre hensyn gjør seg gjeldende, avgjøre hvilket organ som skal være statlig innsigel- vil retningslinjene være avgjørende for vurderingen sesmyndighet. Det vil som hovedregel være et statlig av de samiske hensynene, men ikke for avveiningen fagorgan på fylkesnivå som har innsigelsesmyndig- het på hvert fagområde. (…) Departementet legger av disse hensynene i forhold til de andre hensynene … til grunn at det er de statlige organer som har opp- som gjør seg gjeldende, jf. proposisjonen punkt 9 der gaver i kommunal planlegging etter [plan- og byg- det i merknadene til § 4 heter: ningsloven] § 9-3, som forvalter den formelle samar- beidsrolle og som dermed kan fremme innsigelse." "Annet ledd regulerer ikke den skjønnmessige avveiningen mellom hensynet til vern av samisk kul- D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Sametinget blant tur mv. og andre hensyn". annet har innsigelsesrett som statlig fagmyndighet i D e t t e f l e r t a l l e t vil påpeke at hvilken gjen- saker som berører samisk kulturminnevern. Sametin- nomslagskraft for samiske hensyn som retningslinje- get er imidlertid etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening ne vil medføre, vil i stor utstrekning bero på om Sa- ikke en "statlig fagmyndighet" med generell kompe- metinget gir retningslinjene et innhold som oppfattes tanse til å fremme formell innsigelse etter plan- og som saklig og konstruktivt av de myndighetene som bygningsloven. Sametingets kompetanse til å gi ret- skal anvende dem. D e t t e f l e r t a l l e t er ikke i tvil ningslinjer knyttet til endret bruk av utmark etter om at Sametinget vil gi retningslinjene et slikt inn- finnmarksloven § 4 har ikke betydning i forhold til hold, og viser i den forbindelse til det gode samarbei- dette. Andre organer enn de som er nevnt i plan- og det mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune bygningsloven har ikke rett til å fremsette formell når det gjelder kulturminneforvaltning og arealplan- innsigelse mot kommunens planer. legging. Sametinget kan imidlertid ha rett til å uttale seg om kommunens forslag til arealplan, som et av de Uttrykket endret bruk av utmark "berørte statlige organer (...) som har særlige interes- ser i planarbeidet", jf. plan- og bygningsloven § 20-5 D e t t e f l e r t a l l e t vil også påpeke at retnings- annet ledd. Utkast til kommuneplan skal i så fall sen- linjene bare skal ha betydning ved endret bruk av ut- des Sametinget. D e t t e f l e r t a l l e t finner grunn til mark. Disponeringen må ha "visse fysiske og praktis- å påpeke at en slik uttalelse fra Sametinget ikke vil ha ke konsekvenser og må være av en viss varighet" før noen formelle rettsvirkninger. det kan bli snakk om endret bruk, jf. merknadene til Det kan også tenkes at Sametinget i enkelte saker § 4 i proposisjonen. Typiske eksempler vil være hus- kan ha rett til å klage på kommunens vedtak om re- og hytteutbygging, bygging av veier, oppstart av gru- guleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 27-3 an- vedrift og oppføring av vindmølleparker. Retnings- net ledd. En slik klagerett avhenger av om Sametin- linjene bør derimot etter d e t t e f l e r t a l l e t s syn ikke gjelde for endringer innenfor rammen av tradi- get har "rettslig klageinteresse" i den konkrete saken. sjonell utmarksbruk. Retningslinjene skal derfor f.eks. ikke gjelde for saker om fordeling av fornybare Komiteens medlem fra Sosialistisk ressurser eller saker om begrensninger i adgangen til V e n s t r e p a r t i er enig i flertallets betraktninger å utnytte slike ressurser pga. ressursmangel. omkring Sametingets retningslinjer. D e t t e m e d - l e m har imidlertid et noe annet forslag til formule- ring av paragrafen, der hensynet til bærekraftig bruk Forholdet til plan- og bygningsloven og miljøvernet også skal vurderes særskilt i saker om D e t t e f l e r t a l l e t viser til at fylkeskommu- endret bruk av utmark. D e t t e m e d l e m fremmer nen, nabokommunene og statlige fagmyndigheter følgende forslag: 36 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
"Finnmarksloven § 4 skal lyde: "I forhold til det tingsrettslige skal bemerkes at vilkårene for erverv gjennom alders tid i utgangs- § 4 Retningslinjer for forvaltningen av utmark punktet er vurdert på vanlig måte. Det man kan utlede av disse dommene er at Høyesterett anvender vel- Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan kjente tingsrettslige prinsipper, men på samiske pre- virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, misser og i tråd med folkeretten. Det synes som Høy- næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av ut- esterett anvendte den rettsnormen en fortolkning av mark skal bedømmes. Retningslinjene og endringer i de folkerettslige tekstene gir i den konkrete tings- retningslinjene skal godkjennes av departementet. rettslige analysen. Dette medførte at samisk bruk og det samiske syn på og holdning til eierposisjon ble Departementet prøver om retningslinjene ligger lagt til grunn for avgjørelsen. I Selbudommen var innenfor rammen av første punktum, og om de er ut- dette særlig tydelig i vurderingen av nomadisk bruk formet på egnet måte. og i Svartskogdommen kom dette til uttrykk i vurde- I saker om endret bruk av utmark skal statlige, ringen av god tro og i forhold til tradisjonell samisk rettsoppfatning av eiendomsbegrepet." fylkeskommunale og kommunale myndigheter vur- dere hvilken betydning endringen vil ha for samisk Det er f l e r t a l l e t s vurdering at bevisbedøm- kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse, sam- melsen i nyere rettspraksis har vært tilfredsstillende. funnsliv og en balansert og økologisk bærekraftig ut- Nyere norsk rettspraksis, særlig Selbu- og Svartskog- vikling." dommen, har gitt anvisning på hvordan tradisjonell samisk bruk skal anses som grunnlag for rettserverv. 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående rettigheter Det vil være viktige rettskilder for kommisjonen og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- domstolen. mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget Hvis man derimot skulle kodifisere nyere praksis under konsultasjonene har ønsket en klarere henvis- i finnmarksloven, ville det deretter være disse nye ning til ILO-konvensjonen artikkel 14 i § 5 og at det lovbestemmelsene som i prinsippet måtte følges i skal slås fast i loven at samene har eiendoms- og be- kartleggingen, ikke gjeldende domstolskapt rett. Det sittelsesrettigheter etter nasjonal rett og folkeretten. kan vise seg å være svært vanskelig å gjengi gjelden- de norsk rett på en tilfredsstillende måte i konkrete F l e r t a l l e t foreslår å innta i finnmarksloven en lovbestemmelser. F l e r t a l l e t går derfor ikke inn klar anerkjennelse av at det eksisterer rettigheter i for en slik løsning, men vil i stedet peke på enkelte Finnmark som ennå ikke er kartlagt. En direkte hen- trekk ved gjeldende norsk tingsrett. visning til folkeretten som grunnlag for slike rettig- heter er imidlertid problematisk. ILO-konvensjonen Læren om alders tids bruk verner om forhold som slår fast at opparbeidete rettigheter skal anerkjennes, har bestått i lang tid. Ved bedømmingen av om rettig- men man kan etter f l e r t a l l e t s mening ikke utlede heter eksisterer og hvilket omfang de har, vil etter rettigheter direkte fra ILO-konvensjonen. f l e r t a l l e t s mening hensynet til et rimelig resultat også spille en viss rolle. Rettigheter skal som et gjen- Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende nomgående prinsipp utøves på en måte som ikke rett. Det har vært en viss utvikling av rettspraksis de unødig er til ulempe for andre. Innholdet i bruksret- siste tiårene som f l e r t a l l e t ønsker å peke på. Ut- tigheter vil ofte anses for å ta farge av den tekniske viklingen i høyesterettspraksis er beskrevet i Ot.prp. og økonomiske utviklingen. nr. 53 (2002-2003) side 42 til 43. Av nyere dommer er Selbudommen og Svartskogdommen trukket frem E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene som særlig viktige. Under omtalen av Selbudommen fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, heter det blant annet: fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: "En samlet rett anerkjente at man i saken stod "Finnmarksloven § 5 skal lyde: overfor visse særlige metodespørsmål som var knyt- tet til samisk kultur og livsform. Det ble påpekt at sa- § 5 Forholdet til bestående rettigheter mene tok skriftspråket sent i bruk, og at retten måtte Samene har kollektivt og individuelt gjennom ta hensyn til at samene var nomader og stort sett langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettighe- brukte organiske materialer som går i forråtnelse, og at det da vil være vanskelig å finne fysiske spor etter ter til grunn i Finnmark. reindriften. Høyesterett poengterte at disse forholde- Loven her gjør ikke inngrep i kollektive og indi- ne gjorde at man måtte være varsom med å trekke viduelle rettigheter som samer og andre har opparbei- slutninger av at man mangler konkrete opplysninger det ved hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også om samenes tilstedeværelse i et område. de rettighetene reindriftsutøvere har på slikt grunnlag Som plenumsavgjørelse vil dommen være en sentral rettskilde i eventuelle senere tilsvarende sa- eller etter reindriftsloven. ker." For å fastslå omfanget og innholdet av de rettig- hetene som samer og andre har på grunnlag av hevd I oppsummeringen av nyere rettspraksis på områ- eller alders tids bruk eller på annet grunnlag, oppret- det heter det på s. 43: tes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 37
og vann i Finnmark og en særdomstol som skal av- MERKNAD TIL §6: gjøre tvister om slike rettigheter, jf. kapittel 5." F l e r t a l l e t viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader. MERKNAD TIL §5: I første ledd slås det uttrykkelig fast at samene 7.4.7 Til § 7 Finnmarkseiendommens styre har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Det- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- te er en prinsipiell og politisk anerkjennelse av at det mene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen i forekommer slike rettigheter. Kartleggingen skal proposisjonen har foreslått at Sametinget og Fylkes- imidlertid skje på grunnlag av gjeldende rett. Man tinget skal oppnevne tre medlemmer hver til Finn- kan ikke av den politiske prinsipperklæringen i første markseiendommens styre. I tillegg skal staten opp- ledd utlede hva slags rettigheter samene har oppar- nevne ett styremedlem som ikke har stemmerett. Det beidet og heller ikke hvor det har skjedd. Anerkjen- statsoppnevnte medlemmet skal etter forslaget ha nelsen av de enkelte eksisterende rettighetene vil skje følgende oppgaver: i det enkelte tilfellet etter hvert som de identifiseres under kartleggingsarbeidet og blir nedfelt i bindende – Dersom situasjonen i styret er låst, skal vedkom- form. mende forsøke å megle mellom de ulike sidene Det følger av annet ledd at loven ikke gjør inn- slik at enighet eller et flertall kan oppnås. grep i opparbeidete rettigheter, og av tredje ledd at – Dersom driften av Finnmarkseiendommen kre- det skal opprettes en kommisjon og en egen domstol ver at det treffes vedtak og megling ikke fører for å avgjøre omfanget og innholdet av de rettighete- frem, skal vedkommende bringe saken inn for de- ne som samene og andre har opparbeidet. D e t t e partementet til avgjørelse. f l e r t a l l e t vil understreke at kartleggingen skal – Dersom de stemmeberettigede styremedlemme- omfatte rettigheter som etniske nordmenn, kvener og ne ikke ved enstemmighet eller ved et flertall vel- andre grupper har opparbeidet, på lik linje med rettig- ger en styreleder, skal det statsoppnevnte med- heter som folk av samisk opphav har opparbeidet. lemmet ivareta lederfunksjonen. – Vedkommende skal sikre god kommunikasjon Komiteens medlem fra Sosialistisk mellom Finnmarkseiendommen og sentrale myn- V e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag: digheter. – Vedkommende skal innkalle til det første styre- "Finnmarksloven § 5 skal lyde: møtet i Finnmarkseiendommen. § 5 Forholdet til bestående rettigheter F l e r t a l l e t vil påpeke at formålet med forslaget Samene har gjennom langvarig bruk av land- og om et statsoppnevnt medlem av styret i Finnmarksei- vannområder opparbeidet rettigheter til grunn i Finn- endommen i første rekke var å hindre at styrets arbeid mark. ble blokkert av stemmelikhet. Styret har etter forsla- Loven her gjør ikke inngrep i rettigheter som get et likt antall stemmeberettigede medlemmer. bygger på hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder F l e r t a l l e t har imidlertid merket seg at Same- også de rettighetene utøvere av samisk reindrift har tinget ikke ønsker et statsoppnevnt medlem av Finn- på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven." markseiendommens styre. Tilsvarende standpunkt har Finnmark Sosialistisk Venstreparti, Finnmark Kristelig Folkeparti, Finnmark Venstre, Samefolkets parti og Finnmark Senterparti tatt. 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens Finnmark Arbeiderparti ønsker seg en annen rettsstilling sammensetning av styret. Finnmark Høyre har lagt K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- frem et forslag om to representanter valgt av fylkes- mene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende for- tinget og to av Sametinget, hvorav en skal være fra slag: reindriften, en ordfører fra de samiske kommunene, en ordfører fra de øvrige kommunene og en statlig re- "Finnmarksloven § 6 skal lyde: presentant. Etter en grundig vurdering av innspillene til § 6 Finnmarkseiendommens rettsstilling hvordan Finnmarkseiendommens styre bør sammen- Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat) settes, mener f l e r t a l l e t at styremedlemmet opp- er et eget rettssubjekt med sete i Finnmark som skal nevnt av staten kan utgå. Dette ble også antydet som forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i en mulig løsning i Justisdepartementets brev til jus- samsvar med lovens formål og reglene i loven her for tiskomiteen av 14. juni 2004, jf. vedlegg. På side 6 i øvrig." brevet heter det blant annet: 38 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
"Hvis man går inn for en løsning hvor staten ikke metinget skal minst ett styremedlem og vedkommen- er representert i styret, må man sikre seg mot at situa- des varamedlem være representanter for reindriften. sjonen i Finnmarkseiendommens styre blir låst fordi styret har et likt antall stemmeberettigede styremed- Både som medlemmer og som varamedlemmer skal lemmer. Samtidig bør man etter mitt syn holde på en begge organer velge både kvinner og menn. Organet ordning hvor Finnmark Fylkesting og Sametinget skal velge medlemmer og varamedlemmer samlet. oppnevner like mange styremedlemmer. Ansatte i Finnmarkseiendommen, Finnmarkseien- Hvis staten ikke skal oppnevne et medlem, vil dommens revisor og medlemmer og varamedlemmer den mest nærliggende løsningen derfor være roteren- de lederskap og dobbeltstemme for lederen ved stem- i kontrollkomiteen kan ikke velges som styremed- melikhet, slik Samerettsutvalget foreslo i NOU lemmer eller varamedlemmer. 1997:4 s. 548 (§§ 2-9 og 2-10). Som det fremgår av Styremedlemmene og varamedlemmene oppnev- mitt brev 30. september 2003, mener jeg regjeringens nes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styre- forslag er å foretrekke, blant annet fordi en løsning med roterende lederskap kan gi tilfeldige utslag av- medlem i mer enn ti år i sammenheng. hengig av hvilken periode man er inne i." Styremedlemmer og varamedlemmer kan avset- tes av det organ som har oppnevnt vedkommende. F l e r t a l l e t mener at proposisjonens forslag til Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og va- sammensetning av styret i Finnmarkseiendommen er ramedlemmer samlet. et godt utgangspunkt, og viser til den begrunnelse Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å som gis i proposisjonen og i brevet fra departementet tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig av 14. juni 2003 for dette, jf. sitatet ovenfor. grunn foreligger. Styret og det organ som har opp- For å imøtekomme de mange innsigelsene til at nevnt vedkommende, skal gis rimelig forhåndsvar- staten oppnevner et styremedlem i Finnmarkseien- sel. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende. dommen, har f l e r t a l l e t funnet å kunne akseptere Styret velger selv en leder og en nestleder blant kravet om å fjerne statens representant i styret. Ved medlemmene. Dersom ingen oppnår flertall, fastset- dette understrekes finnmarkingenes eget ansvar for ter Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i en god og bærekraftig forvaltning av grunnen som partallsår hvem av de seks medlemmene som skal overføres til Finnmarkseiendommen. Man unngår være leder og nestleder." uklarhet rundt ansvarsforholdene i Finnmarkseien- dommen, og videre sikres avgjørelser også i de sake- Komiteens medlem fra Sosialistisk ne som ikke er viktige nok til å kunne bringes inn til Venstreparti mener Sametinget selv skal velge departementet for avgjørelse iht. Regjeringens opp- sine medlemmer til Finnmarkseiendommens styre. rinnelige forslag. D e t t e m e d l e m ønsker ikke å gi noen bindinger Som en følge av ovennevnte må det gjøres visse som krever at et styremedlem med tilhørende vara- justeringer i lovforslagets §§ 7, 9, 10 og ny § 49 fem- medlem skal være representanter for reindriftsnærin- te ledd. Når det gjelder endringene i §§ 9 og 10, viser gen. D e t t e m e d l e m foreslår derfor at denne be- f l e r t a l l e t til merknadene nedenfor. F l e r t a l l e t stemmelsen strykes i §§ 7 og 8. fremmer følgende forslag: D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Ven- strepartis forslag til styresammensetting hele tiden "Finnmarksloven § 49 femte ledd skal lyde: har vært tre medlemmer valgt av Sametinget og tre Departementet innkaller til det første styremøtet medlemmer valgt av Finnmark fylkesting. Utnevnel- i Finnmarkseiendommen. Styret skal sørge for at se av leder skal, dersom styret ikke selv blir enig om Finnmarkseiendommen blir registrert i foretaksregis- dette, gå på omgang mellom Sametinget og fylkestin- teret innen seks måneder etter ikrafttredelsen." get som oppnevner hvert annet år. Denne lederen skal ikke ha dobbeltstemme. D e t t e m e d l e m ser at det E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ved et styre sammensatt på en slik måte, vil kunne fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, medføre situasjoner der det ikke fattes noe vedtak på fremmer følgende forslag: grunn av stemmelikhet. D e t t e m e d l e m mener at slike situasjoner skal løses ved at departementet får "Finnmarksloven § 7 skal lyde: problemstillingen forelagt når et samlet mindretall på § 7 Finnmarkseiendommens styre tre ønsker dette. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer. "Finnmarksloven § 7 skal lyde: Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer § 7 Finnmarkseiendommens styre hver. Medlemmene og varamedlemmene skal være Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks bosatt i Finnmark. Blant medlemmene valgt av Sa- personer. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 39
Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv 7.4.9 Til § 9 Styrets oppgaver og saksbehandling tre medlemmer med personlige varamedlemmer Komiteens flertall, alle unntatt medlem- hver. Medlemmene og varamedlemmene skal være mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- bosatt i Finnmark. Både som medlemmer og som va- parti, fremmer følgende forslag til omformulering i ramedlemmer skal begge organer velge både kvinner §9: og menn. Organet skal velge medlemmer og vara- medlemmer samlet. Ansatte i Finnmarkseiendom- men, Finnmarkseiendommens revisor og medlem- "Finnmarksloven § 9 skal lyde: mer og varamedlemmer i kontrollkomiteen kan ikke § 9 Styrets oppgaver og saksbehandling velges som styremedlemmer eller varamedlemmer. Styremedlemmene og varamedlemmene oppnev- Forvaltningen av Finnmarkseiendommen hører nes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styre- under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organise- medlem i mer enn ti år i sammenheng. ring av virksomheten. Styret skal i nødvendig ut- Styremedlemmer og varamedlemmer kan avset- strekning fastsette planer, budsjett, retningslinjer og tes av det organ som har oppnevnt vedkommende. instrukser for virksomheten. Styret iverksetter de un- Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og va- dersøkelser som det finner nødvendig for å kunne ut- ramedlemmer samlet. føre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike under- Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å søkelser dersom et styremedlem krever det. tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir grunn foreligger. Styret og det organ som har opp- behandlet i styret og at det blir innkalt til styremøter nevnt vedkommende, skal gis rimelig forhåndsvar- på hensiktsmessig måte og med rimelig frist. Et sty- sel. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende. remedlem kan kreve at styret behandler bestemte sa- Styret velger selv en leder og en nestleder blant ker. medlemmene. Dersom ingen oppnår flertall, fastset- Styret skal behandle saker i møte med mindre le- ter Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i deren finner at saken kan forelegges styret skriftlig partallsår hvem av de seks medlemmene som skal eller behandles på annen betryggende måte. Et styre- være styreleder." medlem kan kreve møtebehandling. Styret kan treffe vedtak når minst fem medlem- mer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig fler- 7.4.8 Til § 8 Nærmere om forholdsvalg tall med mindre annet følger av § 10. Ved stemmelik- het er styrelederens stemme avgjørende. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomite- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- en om Finnmarkseiendommens virksomhet. I beret- parti, viser til § 8 i sitt komplette forslag til finn- ningen skal det gis en særskilt redegjørelse for end- markslov slik dette er gjengitt i vedtaket. F l e r t a l - ringer i bruken av utmark og en vurdering av endrin- l e t har ingen merknader og henviser til proposisjo- nen. genes betydning for naturgrunnlaget for samisk kul- tur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og sam- funnsliv. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til sine merknader over om Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjø- reindriftens representant. D e t t e m e d l e m frem- relsen dekkes av Finnmarkseiendommen." mer følgende forslag:
"Finnmarksloven § 8 skal lyde: MERKNAD TIL §9: § 8 Nærmere om forholdsvalg Ettersom statens representant i styret er foreslått tatt ut, må det opprettes en annen mekanisme for å Valget av styremedlemmer og varamedlemmer forhindre at styret blir handlingslammet dersom av- holdes som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven stemningsresultatet i en sak blir 3-3. § 37 dersom minst ett medlem av organet krever det. Etter f l e r t a l l e t s syn bør man også for Finn- Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å markseiendommens vedkommende holde seg til den oppfylle kravet om at det blant medlemmene og va- løsningen som er vanlig mange andre steder, nemlig ramedlemmene skal være både kvinner og menn, at styrelederens stemme er avgjørende ved stemme- skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn ryk- likhet. ke opp på den listen som har fått færrest stemmer av de listene som skal representeres. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opp- Komiteens medlem fra Sosialistisk rykk skal skje." V e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag: 40 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
"Finnmarksloven § 9 skal lyde: "Finnmarksloven § 10 skal lyde: § 9 Styrets oppgaver og saksbehandling § 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse av fast eiendom m.m. Forvaltningen av Finnmarkseiendommen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organise- I saker om endret bruk av utmark skal Finn- ring av virksomheten. Styret skal i nødvendig ut- markseiendommen vurdere hvilken betydning end- strekning fastsette planer, budsjett, retningslinjer og ringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarks- instrukser for virksomheten. Styret iverksetter de un- bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets dersøkelser som det finner nødvendig for å kunne ut- retningslinjer etter § 4 skal legges til grunn ved vur- føre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike under- deringen av samiske interesser etter første punktum. Vedtak om endret bruk av utmark krever tilslut- søkelser dersom et styremedlem krever det. ning fra minst fire styremedlemmer dersom hele min- Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir dretallet begrunner sitt standpunkt i hensynet til sa- behandlet i styret og at det blir innkalt til styremøter misk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse på hensiktsmessig måte og med rimelig frist. Et sty- og samfunnsliv vurdert på bakgrunn av Sametingets remedlem kan kreve at styret behandler bestemte sa- retningslinjer. Dersom flertallet ikke utgjør flere enn ker. fire, kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet Styret skal behandle saker i møte med mindre le- kreve at saken forelegges for Sametinget. Dersom deren finner at saken kan forelegges styremedlem- Sametinget ikke godtar flertallets vedtak eller unnla- mene skriftlig eller behandles på annen betryggende ter å behandle saken innen rimelig tid, kan et samlet måte. Et styremedlem kan kreve møtebehandling. flertall i styret kreve at Finnmarkseiendommen fore- Styret kan treffe vedtak når minst fem medlemmer er legger saken for Kongen, som avgjør om vedtaket til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall med skal godkjennes. Godkjennelse av vedtaket har virk- mindre annet følger av § 10. Ved stemmelikhet anses ning som styrevedtak. vedtak for ikke å være truffet. Dersom det er nødven- Dersom et forslag om endret bruk av utmark som dig for driften av Finnmarkseiendommen at vedtak enten bare gjelder Karasjok, Kautokeino, Nesseby, treffes, kan tre av styrets medlemmer samlet kreve at Porsanger og Tana kommuner eller bare gjelder res- Finnmarkseiendommen ber om at departementet av- ten av Finnmark, får tilslutning fra tre og bare tre sty- gjør saken. Departementets vedtak har virkning som remedlemmer, kan tre styremedlemmer samlet kreve styrevedtak. Det kan ikke påklages til Kongen. at saken behandles en gang til. Ved denne behandlin- Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomite- gen deltar ikke det siste styremedlemmet valgt av en om Finnmarkseiendommens virksomhet. I beret- Finnmark fylkesting dersom saken gjelder endret ningen skal det gis en særskilt redegjørelse for end- bruk av utmark i Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger eller Tana kommuner. Gjelder saken en- ringer i bruken av utmark og en vurdering av endrin- dret bruk av utmark i resten av Finnmark, deltar ikke genes betydning for naturgrunnlaget for samisk kul- det siste styremedlemmet valgt av Sametinget som tur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og sam- ikke representerer reindriften. Saken avgjøres med funnsliv. alminnelig flertall. Dersom det blir besluttet endret Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjø- bruk av utmark med tilslutning fra tre og bare tre relsen dekkes av Finnmarkseiendommen." stemmer, og hele mindretallet begrunner sitt stand- punkt i hensynet til samisk kultur, reindrift, utmarks- bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv vurdert på 7.4.10 Til § 10 Saker om endret bruk av utmark bakgrunn av Sametingets retningslinjer, kan et sam- og avhendelse av fast eiendom m.m. let mindretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sametinget. Annet ledd tredje og fjer- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- de punktum gjelder tilsvarende. mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for be- parti, mener at det er behov for særlige avstemnings- myndigelse av ansatte og andre til å treffe beslutning regler for styret i Finnmarkseiendommen når saken om endret bruk av utmark. gjelder (1) endret bruk av utmark, (2) avhendelse av Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for saker fast eiendom eller (3) tilslutning til konklusjoner fra om avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter Finnmarkskommisjonen om at andre har bruks- eller i utmark. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder eierrettigheter. Når det gjelder saker om endret bruk ikke for saker etter kapittel 3. av utmark, mener f l e r t a l l e t at det bør åpnes for at Vedtak om avhendelse av fast eiendom som er styret settes med skiftende sammensetning i en del si- truffet med tilslutning fra mindre enn fire styremed- tuasjoner. F l e r t a l l e t foreslår derfor følgende om- lemmer, må godkjennes av Sametinget og Finnmark formulering i § 10: fylkesting. Første punktum gjelder ikke for avhendel- Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 41 se av eiendommer som er fradelt ved offentlig de- mark) og i situasjoner der styret er vedtaksført med lingsforretning og som er utlagt til byggeområde i fem medlemmer på grunn av forfall. planer etter plan- og bygningsloven, eller fradelte F l e r t a l l e t vil presisere at Finnmarkseiendom- tomter som er bebygd." men står i samme stilling som andre grunneiere når det gjelder innløsning av festetomter. Et krav om inn- MERKNAD TIL §10: løsning etter tomtefesteloven § 36, jf. § 32, er videre I første ledd foreslår f l e r t a l l e t samme presise- ikke en sak om avhendelse av fast eiendom etter § 10. Eventuelle krav om innløsning av festetomter må sty- ring som i § 4. ret behandle etter de ordinære avstemningsreglene i Annet ledd er i samsvar med proposisjonen, og § 9 fjerde ledd. f l e r t a l l e t mener det er en god hovedregel for saker om endret bruk av utmark. De særlige reglene i § 10 Komiteens medlem fra Sosialistisk annet ledd er ment å ivareta samiske interesser der de V e n s t r e p a r t i mener, som flertallet, at ved saker er i mindretall, uten at dette går på bekostning av sty- om endret bruk av utmark skal Sametingets retnings- rets mulighet til å komme til enighet og fatte en om- linjer legges til grunn ved vurderingen av betydnin- forent beslutning til beste for den helhetlige forvalt- gen slik endring får for samiske interesser. D e t t e ningen av Finnmarkseiendommen. F l e r t a l l e t stil- m e d l e m vil påpeke at den endrede utmarksbruken ler seg bak merknadene til § 10 annet ledd i proposi- også må vurderes ut fra hensynet til at den skal skje sjonen s. 127. på en balansert og økologisk bærekraftig måte. I saker som bare angår utmarksområder i ytre Dette medlem frykter at flertallets forslag til Finnmark eller bare angår områder i indre Finnmark, styremodell vil skape geografiske skiller på etnisk kan det etter f l e r t a l l e t s syn likevel være grunn til grunnlag i Finnmark. D e t t e m e d l e m vil foreslå å operere med avvikende avstemningsregler i spesi- en enhetlig forvaltning av Finnmarkseiendommen elle tilfeller, jf. tredje ledd i flertallets forslag til § 10. som sikrer likebehandling uansett geografisk plasse- F l e r t a l l e t s forslag går ut på at dersom styret har ring i fylket. Gjensidig ankeadgang, og mulighet for behandlet en slik sak, og tre - og bare tre - styremed- i siste instans å bringe en sak inn for Kongen i stats- lemmer har stemt for endret bruk av utmark, så skal råd, sikrer at saker kommer til avgjørelse i Finn- ett styremedlem fratre ved annengangs behandling. markseiendommens styre, og ikke blir trenert. D e t - Det forutsettes at det er rimelig avstand i tid mellom t e m e d l e m vil understreke at det er et hovedpoeng de to styrebehandlingene, slik at styremedlemmene at begge parter i styret skal ha klare incentiver for å gis anledning til å finne løsning. komme til enighet i saksbehandlingen, og at Sosialis- Hvilket styremedlem som må fratre ved annen- tisk Venstrepartis modell i størst mulig grad sikrer gangs behandling av saken, vil avhenge av om saken dette. gjelder utmarksområder i ytre eller indre Finnmark. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: F l e r t a l l e t har vurdert forskjellige avgrensnings- kriterier for de geografiske områdene hvor de for- "Finnmarksloven § 10 skal lyde: skjellige styresammensetningene skal ha sitt kompe- § 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse tanseområde, og har falt ned på om saken gjelder de av fast eiendom m.m. fem kommunene i det samiske språkforvaltningsom- I saker om endret bruk av utmark skal Finn- rådet eller andre deler av Finnmark. For reindriften er markseiendommen vurdere hvilken betydning end- ytre Finnmark like viktig som indre Finnmark. ringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarks- F l e r t a l l e t mener derfor at reindriftsrepresentanten bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, og en balan- i styret aldri skal være det styremedlemmet som må sert og økologisk bærekraftig utvikling. Ved vurde- tre ut. ringen skal Sametingets retningslinjer etter § 4 leg- Ved den andre behandlingen avgjøres saken med ges til grunn. alminnelig flertall. F l e r t a l l e t vil understreke at Vedtak om endret bruk av utmark krever alltid det er viktig at samiske interesser kan ivaretas også i tilslutning fra minst fire styremedlemmer. Dersom ytre Finnmark og mener at reglene om mindretallsan- flertallet ikke utgjør flere enn fire, kan et samlet min- ke til Sametinget (med mulighet for flertallsanke til dretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges Kongen) må gjelde også i disse tilfellene. for Sametinget eller Finnmark fylkesting. Dersom De særlige avstemningsreglene i § 10 sjette ledd Sametinget eller Finnmark fylkesting ikke godtar kan etter f l e r t a l l e t s mening avdempe enkelte flertallets vedtak eller unnlater å behandle saken ulemper som kan oppstå som en følge av de ulike sty- innen rimelig tid, kan et samlet flertall i styret kreve reperiodene (jf. § 7 sjette ledd), den skiftende styre- at Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kon- sammensetningen etter tredje ledd (jf. femte ledd om gen, som avgjør om vedtaket skal godkjennes. God- avhendelser som kan innebære endret bruk av ut- kjennelse av vedtaket har virkning som styrevedtak. 42 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Dersom et forslag om vedtak om endret bruk av eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver utmark har fått tilslutning fra tre og bare tre styre- for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet medlemmer, kan de tre styremedlemmene samlet helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkes- kreve at Finnmarkseiendommen bringer saken inn kommune, Sametinget eller allmennyttige formål for enten Finnmark fylkesting eller Sametinget eller som kommer fylkets innbyggere til gode." begge deler. Fylkestinget og Sametinget avgjør om styret skal behandle saken en gang til. Får forslaget Komiteens medlem fra Sosialistisk på nytt tilslutning fra tre og bare tre styremedlemmer, V e n s t r e p a r t i viser til de unike mulighetene til kan de tre styremedlemmene samlet kreve at jakt, fiske og friluftsliv som Finnmark fylke kan til- Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kon- by. Dette er svært viktig som grunnlag for blant annet gen, som avgjør om forslaget skal godkjennes eller turismen og tilflytting til fylket. D e t t e m e d l e m er ikke. Kongens vedtak har virkning som styrevedtak. svært opptatt av at dette skal være et tilbud som er Styret kan bare bemyndige ansatte og andre til å åpent for alle som ønsker å benytte det, og ikke ender treffe beslutning om endret bruk av utmark dersom opp som eksklusive overprisede naturområder som minst fire styremedlemmer stemmer for det. Annet bare er tilgjengelige for noen få. Det er derfor viktig ledd gjelder tilsvarende. at prisene på jakt- og fiskekort som utstedes på Finn- Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for saker markseiendommens holdes på et nivå som er styrt av om avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter hensynet til at folk flest skal ha mulighet til å gjøre i utmark. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bruk av den flotte naturen, og ikke ut fra et hensyn til ikke for saker etter kapittel 3." høyest mulig avkastning på naturgoder alle skal ha rett til å høste av. D e t t e m e d l e m vil opprettholde 7.4.11 Til §§ 11, 12, 13 og 14 Regjeringens opprinnelige forslag til § 14. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, viser til §§ 11, 12, 13 og 14 i sitt komplette forslag til finnmarkslov slik dette "Finnmarksloven § 15 skal lyde: er gjengitt i vedtaket. For bestemmelsen om ansattes § 15 Utdeling av overskudd styrerepresentasjon i § 11 viser f l e r t a l l e t til drøf- Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, telsen i punkt 7.3.4 ovenfor. Til de øvrige bestem- kontanter og lignende har aktiva som fratrukket melsene har f l e r t a l l e t ingen merknader og henvi- eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver ser til proposisjonen. for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkes- 7.4.12 Til § 15 Utdeling av overskudd kommune, Sametinget eller allmennyttige formål Komiteens flertall, alle unntatt medlem- som kommer innbyggerne i fylket til gode. Det kan mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- likevel bare utbetales overskudd i den grad summen parti, viser til at proposisjonens forslag til finnmarks- av bankinnskudd, kontanter og lignende overstiger loven § 14 innebærer en meget snever adgang for Finnmarkseiendommens samlede salgsgevinster ved Finnmarkseiendommen til å dele ut overskudd. Før- salg av fast eiendom siden opprettelsen med fradrag ste punktum i lovforslaget sikrer Finnmarkseiendom- for investeringer i fast eiendom." men en solid økonomi. I § 14 annet punktum er det imidlertid tatt inn en bestemmelse om at overskudd 7.4.13 Til §§ 16 og 17 bare kan utbetales "i den grad summen av bankinn- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- skudd, kontanter og lignende overstiger Finn- mene fra Fremskrittspartiet, viser til §§ 16 og 17 i sitt markseiendommens samlede salgsgevinster ved salg komplette forslag til finnmarkslov slik dette er gjen- av fast eiendom siden opprettelsen med fradrag for gitt i vedtaket. F l e r t a l l e t har ingen merknader til investeringer i fast eiendom". Dette innebærer en re- disse bestemmelsene og henviser til proposisjonen striksjon på hvordan Finnmarkseiendommen kan dri- (§§ 15 og 16). ves til beste for fylkets innbyggere. F l e r t a l l e t mener at ovennevnte begrensning 7.4.14 Til § 18 Forholdet til forvaltningsloven og med fordel kan fjernes fra lovteksten, og foreslår føl- offentlighetsloven gende omformulering i ny § 15: K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- "Finnmarksloven § 15 skal lyde: mene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i § 17 i Re- gjeringens lovforslag foreslås at offentlighetsloven § 15 Utdeling av overskudd og forvaltningsloven kapittel II og III skal gjelde for Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, Finnmarkseiendommen. På grunn av den sentrale kontanter og lignende har aktiva som fratrukket rollen Finnmarkseiendommen vil få på mange områ- Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 43 der i Finnmark, er f l e r t a l l e t enig i at hensynet til "Hvis man ønsker å redusere statens adgang til befolkningen og næringslivet i fylket tilsier at Finn- erstatningsfritt å ekspropriere grunn fra Finnmarksei- endommen, kan man eventuelt endre § 18 første ledd markseiendommen er underlagt enkelte offentlig- slik at det går frem at staten ved opprettelse av nasjo- rettslige regler. nalparker må betale erstatning for bruksretter som Etter f l e r t a l l e t s oppfatning er det for det før- bortfaller (...)" ste viktig at offentlighetsloven kommer til anvendel- se slik at man sikrer åpenhet rundt Finnmarkseien- F l e r t a l l e t vil presisere at ny § 19 kun gjelder dommens virksomhet. For det andre mener f l e r t a l - grunn som Finnmarkseiendommen eier, og dermed l e t det er viktig at tilliten til Finnmarkseiendommen ikke grunn som det viser seg gjennom kommisjonens styrkes gjennom habilitetsreglene i forvaltningslo- og særdomstolens arbeid at tilhører andre enn Finn- ven. F l e r t a l l e t mener videre at befolkningen bør markseiendommen. sikres alminnelig god saksbehandling og taushet om sensitive opplysninger om personlige forhold m.m. E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene F l e r t a l l e t ønsker dessuten å sikre at rettighetsha- fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vere som i særlig grad berøres av et vedtak, blir vars- mener videre at Finnmarkseiendommen skal kunne let og gitt anledning til å uttale seg på forhånd. kreve erstatning etter naturvernloven § 20 b ved opp- På dette grunnlag foreslår f l e r t a l l e t følgende rettelse av nasjonalparker på Finnmarkseiendom- omformulering i ny § 18: mens grunn. D e t t e f l e r t a l l e t mener dessuten at Finnmarkseiendommen skal ha det samme ekspro- "Finnmarksloven § 18 skal lyde: priasjonsvernet som andre grunneiere og fremmer forslag om endring i loven som ivaretar dette: § 18 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven "Finnmarksloven § 19 skal lyde: For Finnmarkseiendommen gjelder forvaltnings- § 19 Nasjonalparker på Finnmarkseiendommens loven kapittel II om ugildhet, § 11 om veilednings- grunn plikt, § 11 a om saksbehandlingstid og foreløpig svar og §§ 13 til 13 f om taushetsplikt tilsvarende. Finn- Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan leg- markseiendommen skal gi rettighetshaverne i et om- ges ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernlo- råde forhåndsvarsel og adgang til å uttale seg etter ven. Ved utformingen av bruksregler skal det legges reglene i forvaltningsloven § 16 før Finnmarkseien- vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres. Finn- dommen treffer vedtak som kan ha rettslige eller fak- markseiendommen og bruksrettshavere som berøres, tiske konsekvenser for dem. kan kreve erstatning for økonomisk tap etter reglene Finnmarkseiendommens saksdokumenter er of- i naturvernloven § 20 b." fentlige etter reglene i offentlighetsloven. Ved avslag på begjæringer om innsyn kan spørsmålet om det er Komiteens medlem fra Sosialistisk adgang til å unnta dokumentene fra offentlighet, på- V e n s t r e p a r t i viser til at Finnmarkseiendommen klages til fylkesmannen i Finnmark. overtar et svært stort utmarksområde av staten. Selv om man ved dette oppretter et nytt rettssubjekt, får ikke de nye eierne fullstendig fri råderett. D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstreparti blant 7.4.15 Til § 19 Nasjonalparker på Finnmarks- annet mener at Finnmarkseiendommen skal pålegges eiendommens grunn bindinger i forhold til miljøvern og allmennhetens K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- rettigheter. D e t t e m e d l e m mener videre at Finn- mene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regje- markseiendommen ikke skal ha krav på erstatning ringens forslag til finnmarksloven § 18 om nasjonal- ved utlegging av grunn til nasjonalparker. Slikt vern parker og ekspropriasjon, har vakt sterke reaksjoner i er et stort fellesgode. D e t t e m e d l e m vil under- Finnmark. F l e r t a l l e t vil derfor gjøre noen juste- streke at privatpersoner som får ekspropriert sine ringer i bestemmelsen. bruks- og eiendomsrettigheter, skal ha krav på erstat- Det bør etter f l e r t a l l e t s mening presiseres i ning. Videre skal Finnmarkseiendommen sikres er- ny § 19 om nasjonalparker på Finnmarkseiendom- statning ved annen ekspropriasjon enn ved opprettel- mens grunn, at bruksrettsutøvere vil ha krav på er- se av nasjonalparker. statning dersom opparbeidede bruksrettigheter blir D e t t e m e d l e m mener at det ved ekspropria- tilsidesatt, jf. naturvernloven § 20 b. Denne mulighe- sjon til utlegging av nasjonalpark må vurderes om ten ble nevnt i justisministerens brev til justiskomite- bruksrettshaverne kan fortsette sin bruk i det vernede en 14. juni 2004. På side 7 i brevet heter det, jf. ved- området. legg: D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: 44 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
"Finnmarksloven § 19 skal lyde: 7.4.17 Til finnmarksloven kapittel 3 § 19 Nasjonalparker, ekspropriasjon K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan leg- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- ges ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernlo- parti, har merket seg uttalelser fra Norges Jeger- og Fiskerforbund om at innbyggerne i Finnmark får en ven uten at Finnmarkseiendommen har krav på er- særrett hvis allmennhetens rettigheter i Regjeringens statning. Ved utformingen av bruksregler skal det lovforslag går ut. Etter f l e r t a l l e t s oppfatning er legges vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres." dette en sannhet med store modifikasjoner. F l e r t a l l e t vil bemerke at bakgrunnen for at henvisningen til "allmennheten" er tatt ut av § 1 er at 7.4.16 Til § 20 Forholdet til fremtidig lovgivning finnmarksloven særlig skal regulere hensynet til inn- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- byggerne i Finnmark og hensynet til samiske forhold. mene fra Fremskrittspartiet, viser til at det fra flere F l e r t a l l e t minner imidlertid om § 25 Adgang for hold har vært fremmet krav om å utelate proposisjo- andre, og legger til grunn at allmennhetens adgang til nens forslag til § 19 om fremtidig lovgivning fra jakt og fiske videreføres. Allmennhetens jakt og fiske finnmarksloven. F l e r t a l l e t viser til at bestemmel- i Finnmark vil være en viktig inntektskilde for fylket sen er en sikkerhetsventil som bare vil komme til an- også i fremtiden. Dette bidrar etter f l e r t a l l e t s vendelse dersom det mot formodning skulle vise seg oppfatning til også å sikre allmennhetens adgang. nødvendig å gripe inn i Finnmarkseiendommens F l e r t a l l e t vil gjøre det uttrykkelig klart at al- rettsstilling fordi ordningen fungerer dårlig. lemannsrettene (bl.a. ferdselsretten, retten til å telte i Regjeringens forslag til § 19 kommer etter f l e r - utmark og adgangen til å plukke ville bær (for multer t a l l e t s oppfatning i et annet lys etter at man får inn er det særregler), sopp og blomster i utmark) vil gjel- regler om identifisering av bestående rettigheter i lo- de uavhengig av hvem som står som eier av grunnen ven. Etter at andres rettigheter er kartlagt og aner- i Finnmark, og uavhengig av hvordan finnmarkslo- kjent, er det klart at resten opprinnelig tilhørte staten. ven regulerer allmennhetens rettigheter. F l e r t a l - Institusjoner som er opprettet av staten og med sta- l e t vil også peke på at det finnes særlige regler for tens midler, og som ikke har blitt tilført verdier eller plukking av multer i straffeloven § 400 annet ledd. mottatt økonomiske tilskudd fra private, har et be- Det foreslås ingen endring i den bestemmelsen. grenset vern etter Grunnloven § 105. I slike tilfeller Viltloven omhandler bl.a. retten til jakt og fangst er utgangspunktet at Stortinget ved lov kan råde over på statens grunn. Når grunnbokshjemmelen overfø- institusjonens midler. F l e r t a l l e t ser at man imid- res fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen, vil de lertid ikke kan ta dette for gitt for Finnmarkseien- alminnelige reglene om eiers rett til jakt og fangst gjelde med mindre man sier noe annet i finnmarkslo- dommen all den tid opprettelsen av Finnmarkseien- ven. dommen både har en folkerettslig side og videre en F l e r t a l l e t viser til at både Sametinget og klar "finnmarksbegrunnelse". F l e r t a l l e t anser det Finnmark fylkesting ønsker å fjerne "allmennhetens derfor som en klar fordel at loven uttrykkelig forbe- rettigheter" i Regjeringens forslag til § 21. Samtidig holder staten adgang til å råde over Finnmarkseien- understreker begge parter at de ikke har noe ønske dommens rettigheter ved lov. om å stenge allmennheten ute. F l e r t a l l e t vil påpeke at en eventuell nyord- F l e r t a l l e t har etter fremleggelsen av proposi- ning også må ligge innenfor Grunnlovens og folke- sjonen blitt klar over at det kan reises spørsmål ved rettens rammer. Dessuten må Sametinget konsulteres om bostedskravet i § 21 i Regjeringens lovforslag er under forberedelsen av eventuelle endringer i loven. i samsvar med EØS-avtalen. I brev 30. september Etter f l e r t a l l e t s mening vil det være naturlig at 2003 til justiskomiteen har justisministeren lagt til Finnmark fylkesting også er med i konsultasjonene. I grunn tidligere regjeringers forståelse av EØS-avta- den forbindelse viser f l e r t a l l e t til den gode erfa- len og forholdet til forvaltning av naturressursene. ringen man har hatt med konsultasjonene om finn- Liknende bostedskrav finnes dessuten bl.a. i lakse- marksloven. og innlandsfiskloven § 22, viltloven § 31 og fjellova Det er etter f l e r t a l l e t s mening klart at staten §§ 23 og 28. ikke med hjemmel i denne bestemmelsen vil kunne Finnmarksloven skiller seg imidlertid fra de tre gjøre inngrep i rettigheter som det gjennom kommi- nevnte lovene ved at inntekter fra utmarksbruken vil sjonen og domstolens arbeid viser seg at tilhører an- gå inn i Finnmarkseiendommens regnskap, mens det dre enn Finnmarkseiendommen. Bestemmelsen i de andre tilfellene er forutsatt at inntekter fra salg av hjemler heller ikke inngrep overfor folk som på van- fiskekort mv. skal tilbakeføres til aktiviteten. F l e r - lig måte har ervervet en tomt e.l. fra Finnmarkseien- t a l l e t har derfor utformet bestemmelsen om adgan- dommen. gen for andre enn kommunens og fylkets innbyggere Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 45 uten referanse til bosted i Norge. En slik utforming som er bosatt i en kommune i Finnmark fylke, på vil, slik f l e r t a l l e t ser det, løse eventuelle proble- Finnmarkseiendommens grunn i kommunen rett til: mer i forhold til EØS-avtalen. a) fiske etter innlandsfisk med garn, F l e r t a l l e t mener videre at rekkefølgen på pa- b) fiske etter anadrome laksefisk med faststående ragrafene i kapittel 3 bør snus, slik at bestemmelsen redskap i sjøen, om rettigheter for personer bosatt i kommunene nev- c) sanking av egg og dun, nes først, etterfulgt av rettigheter for personer bosatt d) hogst av lauvskog til brensel for husbehov, i fylket. Deretter kommer § 24 om særskilt rett til lo- e) stikking av torv til brensel og annet husbehov og kal utnyttelse og så § 25 om "adgang for andre" til å f) uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og utnytte fornybare ressurser som ellers ligger til de to hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring. første gruppene. Reindriftsutøvere har samme rett som personer F l e r t a l l e t foreslår en forsiktig utvidelse av bosatt i kommunen i den tiden reindrift foregår der. ordningen med særskilt rett til lokal utnyttelse, slik at den lettere kan fange opp samiske tradisjoner. F l e r - § 23 Rettigheter for personer bosatt i Finnmark t a l l e t foreslår videre at Finnmarkseiendommen I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor skal kunne overlate forvaltningen av jakt, fangst og de rammer som følger av annen lovgivning, har de fiske i bestemte områder til "organisasjoner og sam- som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseien- menslutninger" som har allmenn jakt, fangst og fiske dommens grunn rett til: som formål. Dette innebærer en viss oppmykning i a) jakt på storvilt, forhold til hvem som kan stå for en slik forvaltning. b) jakt og fangst av småvilt, F l e r t a l l e t vil i den forbindelse peke på at bestem- c) fiske i vassdrag med stang og håndsnøre, melsen åpner for at forvaltningen også kan overlates d) plukking av multer og til organisasjoner som har som formål å fremme jakt, e) uttak av trevirke til husflid. fangst og fiske for lokalbefolkningen generelt. Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så F l e r t a l l e t foreslår at fellesbestemmelsene om stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. utnyttelse av utmarksressurser samles i § 27. Disse fellesbestemmelsene gjelder i utgangspunktet for alle § 24 Særskilt rett til lokal utnyttelse de utnyttelsesmåtene som kapittel 3 dekker, uavhen- gig av de forskjellige gruppene i §§ 22 til 25, jf. hen- Enkeltpersoner eller grupper av personer som har visningen i første ledd direkte til "katalogene" i §§ 22 tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt el- og 23. F l e r t a l l e t foreslår en regel om rimelig for- ler delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressur- deling av innskrenkninger i stedet for forslaget i pro- ser i nærheten av bygda, kan av kommunen for inntil posisjonen om forholdsmessig reduksjon, og dess- 10 år om gangen bli tildelt særskilt rett til å utnytte uten at innskrenkninger skal kunne påklages til de- fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23 på nær- partementet. mere angitte områder i kommunen. Ved fastsettelsen av området og de nærmere vilkår skal det tas ut- På denne bakgrunn foreslår f l e r t a l l e t følgen- gangspunkt i den bruk folk med tilknytning til bygda de endringer i lovens kapittel 3: tradisjonelt har gjort av området. Området skal for- trinnsvis utgjøre et sammenhengende område i nær- "Finnmarksloven kapittel 3 skal lyde: heten av bygda. Kapittel 3 Fornybare ressurser på Finnmarks- Finnmarkseiendommen kan gi generelle bestem- eiendommens grunn melser om kommunenes behandling og vurdering av § 21 Hovedprinsipper for forvaltningen saker etter paragrafen her. Finnmarkseiendommen er klageorgan for vedtak truffet av kommunen. For Finnmarkseiendommen skal forvalte de forny- kommunens og Finnmarkseiendommens saksbe- bare ressursene på sin grunn i samsvar med lovens handling gjelder forvaltningsloven. formål og innenfor de rammer som følger av viltlo- Paragrafen her gjelder ikke for jakt på storvilt og ven, lakse- og innlandsfiskloven og annen lovgiv- småvilt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og ning. Naturens mangfold og produktivitet skal beva- fiske etter anadrome laksefisk i sjøen med fastståen- res. de redskap. Reglene i kapittelet her gjelder ikke i den utstrek- ning annet følger av særlige rettsforhold. § 25 Adgang for andre I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor § 22 Rettigheter for personer bosatt i kommunen de rammer som følger av annen lovgivning, har en- I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor hver på Finnmarkseiendommens grunn adgang til de rammer som følger av annen lovgivning, har de jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med 46 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen samiske interesser er sikret et sterkt vern i den nye husholdning. finnmarksloven. Lovens formål skal særlig være å si- Finnmarkseiendommen kan gi andre enn dem kre samiske interesser, loven skal gjelde med de be- som er bosatt i kommunen eller fylket, ytterligere ad- grensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169, gang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i kommunens innbyggere har flere rettigheter enn fyl- §§ 22 og 23. kets innbyggere som har flere rettigheter enn all- mennheten, og det kan gis eksklusive rettigheter og § 26 Lokal forvaltning av jakt og fiske settes vilkår i tillatelsene til jakt og fiske. Videre vil Finnmarkseiendommen kan for inntil 10 år om Sametingets retningslinjer ved endret bruk av utmark gangen tildele lokale organisasjoner og sammenslut- gi en viktig anledning til å vurdere virkningen endret ninger som har som formål å fremme allment jakt, bruk kan få for samisk kultur eller næring. Det er vik- fangst og fiske, særskilt rett til å forvalte utøvelsen av tig for Sosialistisk Venstreparti å sikre samisk næ- jakt, fangst og fiske på nærmere angitte områder av ringsvirksomhet og kulturutøvelse spesielt. Samtidig Finnmarkseiendommens grunn. er det viktig å sikre bærekraftig bruk og ressursutnyt- telse. D e t t e m e d l e m vurderer det slik at den mest § 27 Nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare effektive forebyggingsmekanisme man kan legge til ressurser og innskrenkninger i utnyttelsen grunn for å sikre dette, er ved å opprettholde Regje- Finnmarkseiendommen kan fastsette nærmere ringens opprinnelige forslag om å legge til grunn en bestemmelser for utnyttelse av fornybare ressurser forholdsmessig fordelingsnøkkel ved innskrenknin- som nevnt i § 22 bokstav a til f og § 23 bokstav a til ger på bakgrunn av ressursknapphet. Dersom alle uli- e. Finnmarkseiendommen kan fastsette at utnyttelse ke grupper som innehar rettigheter til ressurser får krever tillatelse. Det kan settes vilkår i tillatelsene. begrenset sin tilgang ved knapphet, vil dette medvir- For jakt, fangst og fiske er tillatelse alltid nød- ke til at alle brukere føler ansvar for en fornuftig res- vendig. Den som får tillatelse, skal motta et kort eller sursutnyttelse. D e t t e m e d l e m mener dette er en lignende som viser at vedkommende har tillatelse. bærekraftig tilnærming til forvaltningen. Med samtykke fra departementet kan Finnmarksei- D e t t e m e d l e m er skuffet over at flertallet har endommen fastsette unntak fra bestemmelsene i led- gått inn for en så vidt sterk svekkelse av allmennhe- det her. tens stilling i den nye loven. Allmennhetens adgang For tillatelse til jakt, fangst og fiske kan Finn- og tillatelse til jakt og fiske bør så langt som mulig markseiendommen kreve avgift. Avgiften for perso- ikke knyttes opp til økonomiske interesser, men i ste- ner bosatt i Finnmark skal ikke overstige det dobbelte det sikres en selvstendig stilling. Flertallet "legger til av avgiften for personer bosatt i kommunen. Det kan grunn" at allmennhetens adgang til jakt og fiske vide- ikke kreves avgift ved tildeling av særskilte retter et- reføres. De sier imidlertid ingen ting om hvilke kon- ter § 24. sekvenser det vil få dersom allmennhetens adgang til Fiske etter anadrome laksefisk med faststående Finnmark svekkes i en situasjon der det ikke er redskap i sjøen kan bare foregå etter utvisning av fis- knapphet på ressurser. Totalt gis det et inntrykk av at keplass av Finnmarkseiendommen. allmennheten får en sterkt svekket stilling i Finnmark Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte med den nye loven. Dette mener Sosialistisk Ven- områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å ut- streparti er beklagelig. nytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd der- D e t t e m e d l e m vil videre påpeke at de fore- som hensynet til ressursen tilsier det. Kommuner, slåtte endringene i de nye §§ 24 og 26 er kommet i myndigheter for vilt og fiske mv. og organisasjoner siste liten, og Sosialistisk Venstreparti har ikke hatt for brukere som berøres, skal høres på forhånd. mulighet til å få en skikkelig vurdering av disse. Opp- Ved innskrenkninger i utnyttelsen av fornybare rinnelig forslag til lovtekst foreslås derfor opprett- ressurser som nevnt i første ledd skal det tas rimelig holdt. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressur- sen. "Finnmarksloven §§ 23, 25 og 27 skal lyde: Finnmarkseiendommens beslutninger om inn- § 23 Rettigheter for personer bosatt i Finnmark skrenkninger som nevnt i femte og sjette ledd kan på- klages til departementet etter reglene i forvaltnings- I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor loven kapittel VI. Departementets avgjørelse kan de rammer som følger av annen lovgivning, har de ikke påklages." som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseien- dommens grunn rett til: Komiteens medlem fra Sosialistisk a) jakt på storvilt, V e n s t r e p a r t i viser til sine merknader om all- b) plukking av multer og mennhetens rettigheter. D e t t e m e d l e m viser til at c) uttak av trevirke til husflid. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 47
Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så miljøet. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. å ivareta hensyn som nevnt. Ved behandlingen av søknaden skal bergmeste- § 25 Allmennhetens rettigheter ren gi grunneieren, Sametinget, fylkesmannen, fyl- I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor keskommunen, kommunen og det aktuelle område- de rammer som følger av annen lovgivning, har alle styret og distriktsstyret for reindriften anledning til å som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Nor- uttale seg. ge på Finnmarkseiendommens grunn rett til jakt og Utstedelse av mutingsbrev på Finnmarkseien- fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og dommens grunn, forutsetter samtykke fra Finn- håndsnøre. markseiendommen." Finnmarkseiendommen kan gi personer som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, og an- D e t t e m e d l e m understreker videre viktighe- dre ytterligere adgang til å utnytte fornybare ressur- ten av et bærekraftig miljø i Finnmark fylke. Dette ser som nevnt i første ledd og i §§ 22 og 23 i den grad bør derfor fremheves på flere steder i loven. Flere av ressursen tillater det. Personer som nevnt i første de områdene som i dag er vernet i Finnmark, er kun punktum, skal etter søknad normalt gis tillatelse til å vernet gjennom administrative vedtak hos Statskog plukke multer til egen husholdning. SF. D e t t e m e d l e m vil vise til at disse vedtakene ikke lenger er bindende når grunnbokshjemmelen § 27 Innskrenkninger i utnyttelsen overdras til Finnmarkseiendommen. D e t t e m e d - l e m mener det er viktig å videreføre disse verneved- Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte takene, og vil foreslå at alle dagens administrative områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å ut- vedtak skal videreføres på samme nivå av Finn- nytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 til 25 der- markseiendommens styre, inntil det foreligger en som hensynet til ressursen tilsier det. Før Finn- verneplan for Finnmarkseiendommens grunn. D e t - markseiendommen fastsetter de nærmere vilkårene t e m e d l e m mener det bør igangsettes en total gjen- for utnyttelsen av fornybare ressurser, skal kommu- nomgang/kartlegging av eksisterende vernetiltak og ner, myndigheter for vilt og fiske mv. og organisasjo- kartlegging av behovet for nye vernetiltak. D e t t e ner for brukere som berøres, høres. m e d l e m fremmer derfor følgende forslag: Innskrenkninger i adgangen til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med "Stortinget ber Regjeringen snarest fremme for- stang og håndsnøre skal fordeles forholdsmessig slag om en verneplan for Finnmarkseiendommens mellom brukerne som nevnt i §§ 22-25." grunn der alle dagens administrative vernevedtak vi- dereføres på samme nivå, og at det igangsettes en to- D e t t e m e d l e m fremmer videre forslag om tal gjennomgang/kartlegging av eksisterende verne- følgende endringer i annen lovgivning: tiltak og en kartlegging av behovet for nye vernetil- tak." "I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres føl- gende endringer: 7.5 Veien videre for Finnmark
I kapittel 2 skal ny § 7 a lyde: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, viser til at loven innebæ- § 7 a Særregler om skjerping i Finnmark rer et betydelig historisk skifte: Staten trekker seg ut Ved skjerping i Finnmark fylke skal skjerperen av grunneierrollen i Finnmark, og den grunnen som senest en uke før skjerpingen begynner, skriftlig Statskog SF tidligere har forvaltet overføres til lokalt varsle Sametinget, Finnmark fylkesting, grunneieren eierskap. Ved dette settes et punktum for den særlige og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for grunnforvaltningen i Finnmark, der staten har utøvd reindriften. Tar skjerperen sikte på inngrep i grunnen, både myndighet og eierrådighet uten et klart skille skal stedet for inngrepet angis. mellom funksjonene. F l e r t a l l e t vil påpeke at hjemmelsoverføringen til Finnmarkseiendommen I kapittel 3 skal ny § 22 a lyde: innebærer en klar tillitserklæring til alle finnmarkin- ger uansett etnisk og kulturell bakgrunn. § 22 a Særregler om muting i Finnmark Søknader om muting i Finnmark fylke kan avslås E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene dersom allmenne hensyn taler imot at søknaden inn- fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vi- vilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig ser til at det i Finnmark har vært uro over og uenighet vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, utmarks- om Finnmarksloven i lengre tid. Mye av dette har bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, og hensyn til vært begrunnet i misforståelser om lovens faktiske 48 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 innhold. Det er etter d e t t e f l e r t a l l e t s oppfatning Dette medlem vil i så måte påpeke at finnmarksloven viktig å skape aksept for loven i Finnmark. D e t t e og identifikasjon av bruks- og eierrettigheter handler f l e r t a l l e t mener i den forbindelse at det er viktig å om å legalisere og formalisere allerede eksisterende rettigheter, ikke å "gi" samene og Finnmarks innbyg- informere fylkets innbyggere på en god måte om hva gere nye rettigheter. loven innebærer, og ber departementet snarest mulig Dette medlem registrerer at komiteens flertall iverksette et hensiktsmessig informasjonsopplegg. mener at Ot. prp. nr. 53 (2002-2003) er D e t t e f l e r t a l l e t vil avslutningsvis fremheve "…et godt utgangspunkt for en forbedret at formålet med finnmarksloven er tredelt. For det grunnforvaltning i Finnmark." første er loven et viktig ledd i arbeidet med å avklare Dette medlem er sterkt uenig i en slik vurdering. og sikre samenes rettsstilling i Norge. For det andre Regjeringens lovforslag av 4. april 2003 var svært er målet å skape ro og stabilitet rundt rettsforholdene mangelfull og forslaget ble sterkt imøtegått både av knyttet til land og vann i fylket. For det tredje ønsker de berørte partene og juridisk ekspertise. Dette med- lem vil minne om at den uavhengige vurderingen av d e t t e f l e r t a l l e t å legge til rette for løsninger som forslaget til ny finnmarklov som Justisdepartementet motiverer til samarbeid og verdiskapning. Finn- fikk utarbeidet av Ulfstein og Graver påpekte: marksloven er etter d e t t e f l e r t a l l e t s oppfatning "Vi mener at heller ikke den forvaltningsord- et meget godt rammeverk for den videre utvikling i ning som lovutkastet legger opp til oppfyller kon- Finnmark. vensjonens krav." Dette medlem viser videre til advokat Håkon Ki- erulf som representerte Den norske Advokatfore- 8. KOMMUNALKOMITEENS nings "lovutvalg for reindrift og samerett", uttalte i MERKNADER justiskomiteens høring 12. juni 2003: Kommunalkomiteen fikk oversendt forslag til "Finnmarkslovforslag - som nu er til behand- innstilling fra justiskomiteen ved brev av 9. mai ling - fremstår, slik det foreligger i Ot. Prp. Nr. 53 (2002-2003), som utilfredsstillende på en rekke 2005, og avgir i brev av 18. mai 2005 følgende utta- punkter." lelse: Dette medlem vil påpeke at Regjeringens opprin- "Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbei- nelige lovforslag i alt for liten grad gav svar på eller derpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk forsøkt å regulere de mange spørsmål og utfordringer Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine re- som åpenbart vil oppstå etter at finnmarksloven er spektive fraksjoners merknader i utkast til innstilling vedtatt. Dette medlem registrerer at justiskomiteens og har ingen merknader ut over dette. flertall har søkt å bøte på dette et stykke på vei, men Komiteens medlem fra Senterpartiet Magnhild at det fremdeles er mye ugjort. Meltveit Kleppa viser til at Senterpartiet ikke er re- Dette medlem vil påpeke at det ennå er nokså presentert i justiskomiteen og dermed ikke direkte uklart hvordan Finnmarkseiendommen skal handtere har deltatt i komitébehandlingen av denne saken. det å være eier og samtidig myndighetsutøver. Det er Dette medlem vil i det følgende gi uttrykk for videre uavklart hva type rettsubjekt Finnmarkseien- Senterpartiets syn på lovforslaget i sin alminnelighet dommen er ment å være. En annen side i forlengelsen og de enkelte lovforslag. av dette, er at det er sagt lite om hvilken bakgrunns- Dette medlem vil understreke at opprettelsen av rett Finnmarkseiendommen skal forholde seg til når Finnmarkseiendommen og overføringen av areal og finnmarkslova ikke gir utfyllende svar. ressursforvaltning til Finnmarks egne innbyggere er Når det gjelder den foreslåtte lovteksten er det et historisk vedtak. Finnmarksloven skal være et vik- særlig to forhold dette medlem vil kommentere. tig bidrag til nasjonens anerkjennelse av lokalbefolk- Det registreres at justiskomiteens flertall har ningens og urbefolkningens rett til selv å forvalte foreslått en styresammensetning og en forvaltnings- sine ressurser. modell som i ytterste konsekvens kan innebære en to- Dette medlem vil understreke at det er viktig å delt forvaltning av Finnmarkseiendommen. Dette legge til rette for lokal forvaltning av grunn- og na- medlem vil påpeke at det hadde vært ønskelig med en turressurser. Dette medlem viser videre til at Senter- større tydeliggjøring av prinsippet om en enhetlig partiet vil bygge norsk samepolitikk på de prinsipiel- forvaltning av Finnmarkseiendommen. Det foreslåtte le retningslinjene som er nedfelt i folkeretten, Grunn- forvaltningsregimet vil etter dette medlems oppfat- loven og annen internrettslig lovgivning. Norge aner- ning stille store krav til styremedlemmene for at sty- kjenner at samene er et urfolk, som har et folkeretts- ret skal opptre mest mulig enhetlig. lig krav på et særlig kulturvern. Dette omfatter også Dette medlem vil videre påpeke at verken Regje- rett til vern av det materielle grunnlaget for den sa- ringens lovforslag eller justiskomiteens innstilling miske kulturen. løser problematikken knyttet til de marine ressursene Den norske staten er grunnlagt på territoriet til to i fjorder og kystnære strøk. Dette medlem vil under- folk, nordmenn og samer. Dette innebærer at samene streke at dette er en særdeles viktig del av det tradi- har historiske rettigheter til land og ressurser i sine sjonelle ressursgrunnlaget for store deler av Finn- tradisjonelle områder. Dette medlem mener derfor marks befolkning generelt og den sjøsamiske befolk- det er viktig at det nå blir slått fast at samene har slike ningsgruppen spesielt. Dette medlem hadde derfor rettigheter, og at dette legges til grunn for lovverk og ønsket at dette hadde vært bedre avklart i loven. Dette forvaltningsregime. Det bør legges til grunn at same- medlem registrerer at flertallet i komiteen går inn for ne aldri har avhendet sine tradisjonelle rettigheter. å be Regjeringen om å foreta en utredning av samer Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 49 og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og get ber Regjeringen gjennomføre folkeavstemning i fremme en oppfølgende sak om dette til Stortinget. Finnmark med spørsmål om å si ja eller nei til den Dette medlem vil understreke at det er lagt til nye loven samtidig med stortings- og sametingsvalg grunn i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) at en tar sikte på å øke Statsskog sine inntekter innefor gjenværende i september 2005. virksomhetsområder, når inntektene frå Finnmark faller bort. Forslag 3 Dette medlem mener det er helt uakseptabelt at opprettelsen av Finnmarkseiendommen skal brukes Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortin- for å grunngi å øke inntektene til Statsskog i Sør-Nor- get spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsi- ge på en måte som kan gå ut over alle som står i et av- gelse av konvensjoner og traktater, innen de nødven- tale- og avhengighetsforhold til Statsskog i landet for øvrig. dige respektive frister som gjelder, slik at Stortinget Dette medlem ber derfor Regjeringa påse at så aktivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene ikke skjer. skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si Dette medlem vil også understreke at opprettel- opp traktater eller konvensjoner, uten at noen be- sen av en utmarksdomstol for Finnmark ikke må gå stemte tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stor- på bekostning av jordskifterettene i landet for øvrig. Dette medlem mener det er allment kjent at kapasite- tinget i løpet av hver stortingsperiode om disse trak- ten hos jordskiftedomsstolene allerede er svært an- tater og konvensjoner. strengt og at det opereres med svært lang ventetid i mange tilfeller. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Dette medlem stiller derfor spørsmål ved om de økonomiske og administrative konsekvensene av jus- Forslag 4 tiskomiteens flertallsforslag er tilstrekkelig utredet. Dette medlem ber derfor Regjeringen påse at endrede Finnmarksloven § 1 skal lyde: økonomiske og administrative virkninger av det en- § 1 Lovens formål delige lovforslaget ikke får negative konsekvenser for andre. Lovens formål er å legge til rette for at grunn og Dette medlem vil til slutt påpeke at det forelig- naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balan- gende flertallsforslaget er framkommet etter en lang sert og økologisk bærekraftig måte til beste for inn- prosess med juridiske utredninger og med konsulta- sjoner med partene. Dette medlem viser også til at et byggerne i fylket og allmennheten for øvrig, og sær- flertall i Finnmark fylkesting og et enstemmig Same- lig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, ut- ting gir sin tilslutning til lovforslaget. marksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette medlem finner det lite naturlig å på dette tidspunkt fremme egne forslag til selve loven. Dette Forslag 5 medlem vil med dette gi sin tilslutning til komitéfler- tallets forslag og til de merknader som ikke er kom- Finnmarksloven § 3 skal lyde: mentert i denne uttalelsen." § 3 Forholdet til folkeretten 9. TILLEGGSBEMERKNINGER Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om stammefolk og urfolk J u s t i s k o m i t e e n viser til at Stortinget i møte i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar 26. april 2005 vedtok å sende den foreløpige innstil- med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, lingen, Innst. O nr. 80, til Finnmark fylkesting og Sa- Norges forpliktelser i henhold til internasjonale mil- metinget for uttalelse. K o m i t e e n har merket seg at jøkonvensjoner og bestemmelser i overenskomster Finnmark fylkesting med stort flertall og Sametinget med fremmede stater om fisket i grensevassdragene. enstemmig sluttet seg til den foreløpige innstillingen. Vedtakene fra Finnmark fylkesting og Sametinget Forslag 6 følger vedlagt denne innstillingen. Finnmarksloven § 4 skal lyde: 10. FORSLAG FRA MINDRETALL § 4 Retningslinjer for forvaltningen av utmark Forslag fra Fremskrittspartiet: Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan Forslag 1 virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av ut- Odelstinget bifaller ikke Ot.prp. nr 53 (2002- mark skal bedømmes. Retningslinjene og endringer i 2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av retningslinjene skal godkjennes av departementet. grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarks- Departementet prøver om retningslinjene ligger loven). innenfor rammen av første punktum, og om de er ut- formet på egnet måte. Forslag 2 I saker om endret bruk av utmark skal statlige, Før iverksettelse av finnmarksloven skal det av- fylkeskommunale og kommunale myndigheter vur- holdes en folkeavstemning om lovvedtaket. Stortin- dere hvilken betydning endringen vil ha for samisk 50 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse, sam- Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å funnsliv og en balansert og økologisk bærekraftig ut- oppfylle kravet om at det blant medlemmene og va- vikling. ramedlemmene skal være både kvinner og menn, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn ryk- Forslag 7 ke opp på den listen som har fått færrest stemmer av Finnmarksloven § 5 skal lyde: de listene som skal representeres. Ved stemmelikhet § 5 Forholdet til bestående rettigheter avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opp- rykk skal skje. Samene har gjennom langvarig bruk av land- og vannområder opparbeidet rettigheter til grunn i Finn- Forslag 10 mark. Finnmarksloven § 9 skal lyde: Loven her gjør ikke inngrep i rettigheter som § 9 Styrets oppgaver og saksbehandling bygger på hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også de rettighetene utøvere av samisk reindrift har Forvaltningen av Finnmarkseiendommen hører på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven. under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organise- ring av virksomheten. Styret skal i nødvendig ut- Forslag 8 strekning fastsette planer, budsjett, retningslinjer og instrukser for virksomheten. Styret iverksetter de un- Finnmarksloven § 7 skal lyde: dersøkelser som det finner nødvendig for å kunne ut- § 7 Finnmarkseiendommens styre føre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike under- Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks søkelser dersom et styremedlem krever det. personer. Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv behandlet i styret og at det blir innkalt til styremøter tre medlemmer med personlige varamedlemmer på hensiktsmessig måte og med rimelig frist. Et sty- hver. Medlemmene og varamedlemmene skal være remedlem kan kreve at styret behandler bestemte sa- bosatt i Finnmark. Både som medlemmer og som va- ker. ramedlemmer skal begge organer velge både kvinner Styret skal behandle saker i møte med mindre le- og menn. Organet skal velge medlemmer og vara- deren finner at saken kan forelegges styremedlem- medlemmer samlet. Ansatte i Finnmarkseiendom- mene skriftlig eller behandles på annen betryggende men, Finnmarkseiendommens revisor og medlem- måte. Et styremedlem kan kreve møtebehandling. mer og varamedlemmer i kontrollkomiteen kan ikke Styret kan treffe vedtak når minst fem medlemmer er velges som styremedlemmer eller varamedlemmer. til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall med Styremedlemmene og varamedlemmene oppnev- mindre annet følger av § 10. Ved stemmelikhet anses nes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styre- vedtak for ikke å være truffet. Dersom det er nødven- medlem i mer enn ti år i sammenheng. dig for driften av Finnmarkseiendommen at vedtak Styremedlemmer og varamedlemmer kan avset- treffes, kan tre av styrets medlemmer samlet kreve at tes av det organ som har oppnevnt vedkommende. Finnmarkseiendommen ber om at departementet av- Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og va- gjør saken. Departementets vedtak har virkning som ramedlemmer samlet. styrevedtak. Det kan ikke påklages til Kongen. Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomite- tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig en om Finnmarkseiendommens virksomhet. I beret- grunn foreligger. Styret og det organ som har opp- ningen skal det gis en særskilt redegjørelse for end- nevnt vedkommende, skal gis rimelig forhåndsvar- ringer i bruken av utmark og en vurdering av endrin- sel. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende. genes betydning for naturgrunnlaget for samisk kul- Styret velger selv en leder og en nestleder blant tur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og sam- medlemmene. Dersom ingen oppnår flertall, fastset- funnsliv. ter Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjø- partallsår hvem av de seks medlemmene som skal relsen dekkes av Finnmarkseiendommen. være styreleder. Forslag 11 Forslag 9 Finnmarksloven § 10 skal lyde: § 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse Finnmarksloven § 8 skal lyde: av fast eiendom m.m. § 8 Nærmere om forholdsvalg I saker om endret bruk av utmark skal Finn- Valget av styremedlemmer og varamedlemmer markseiendommen vurdere hvilken betydning end- holdes som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven ringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarks- § 37 dersom minst ett medlem av organet krever det. bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, og en balan- Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 51 sert og økologisk bærekraftig utvikling. Ved vurde- ven uten at Finnmarkseiendommen har krav på er- ringen skal Sametingets retningslinjer etter § 4 leg- statning. Ved utformingen av bruksregler skal det ges til grunn. legges vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres. Vedtak om endret bruk av utmark krever alltid tilslutning fra minst fire styremedlemmer. Dersom Forslag 14 flertallet ikke utgjør flere enn fire, kan et samlet min- Finnmarksloven §§ 23, 25 og 27 skal lyde: dretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sametinget eller Finnmark fylkesting. Dersom § 23 Rettigheter for personer bosatt i Finnmark Sametinget eller Finnmark fylkesting ikke godtar I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor flertallets vedtak eller unnlater å behandle saken de rammer som følger av annen lovgivning, har de innen rimelig tid, kan et samlet flertall i styret kreve som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseien- at Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kon- dommens grunn rett til: gen, som avgjør om vedtaket skal godkjennes. God- a) jakt på storvilt, kjennelse av vedtaket har virkning som styrevedtak. b) plukking av multer og Dersom et forslag om vedtak om endret bruk av c) uttak av trevirke til husflid. utmark har fått tilslutning fra tre og bare tre styre- Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så medlemmer, kan de tre styremedlemmene samlet stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. kreve at Finnmarkseiendommen bringer saken inn for enten Finnmark fylkesting eller Sametinget eller § 25 Allmennhetens rettigheter begge deler. Fylkestinget og Sametinget avgjør om I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor styret skal behandle saken en gang til. Får forslaget de rammer som følger av annen lovgivning, har alle på nytt tilslutning fra tre og bare tre styremedlemmer, som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Nor- kan de tre styremedlemmene samlet kreve at ge på Finnmarkseiendommens grunn rett til jakt og Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kon- fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og gen, som avgjør om forslaget skal godkjennes eller håndsnøre. ikke. Kongens vedtak har virkning som styrevedtak. Finnmarkseiendommen kan gi personer som det Styret kan bare bemyndige ansatte og andre til å siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, og an- treffe beslutning om endret bruk av utmark dersom dre ytterligere adgang til å utnytte fornybare ressur- minst fire styremedlemmer stemmer for det. Annet ser som nevnt i første ledd og i §§ 22 og 23 i den grad ledd gjelder tilsvarende. ressursen tillater det. Personer som nevnt i første Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for saker punktum, skal etter søknad normalt gis tillatelse til å om avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter plukke multer til egen husholdning. i utmark. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for saker etter kapittel 3. § 27 Innskrenkninger i utnyttelsen Forslag 12 Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte Finnmarksloven § 15 skal lyde: områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å ut- § 15 Utdeling av overskudd nytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 til 25 der- som hensynet til ressursen tilsier det. Før Finn- Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, markseiendommen fastsetter de nærmere vilkårene kontanter og lignende har aktiva som fratrukket for utnyttelsen av fornybare ressurser, skal kommu- eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver ner, myndigheter for vilt og fiske mv. og organisasjo- for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet ner for brukere som berøres, høres. helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkes- Innskrenkninger i adgangen til jakt på storvilt, kommune, Sametinget eller allmennyttige formål jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med som kommer innbyggerne i fylket til gode. Det kan stang og håndsnøre skal fordeles forholdsmessig likevel bare utbetales overskudd i den grad summen mellom brukerne som nevnt i §§ 22-25. av bankinnskudd, kontanter og lignende overstiger Finnmarkseiendommens samlede salgsgevinster ved Forslag 15 salg av fast eiendom siden opprettelsen med fradrag for investeringer i fast eiendom. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres føl- gende endringer: Forslag 13 Finnmarksloven § 19 skal lyde: I kapittel 2 skal ny § 7 a lyde: § 19 Nasjonalparker, ekspropriasjon § 7 a Særregler om skjerping i Finnmark Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan leg- Ved skjerping i Finnmark fylke skal skjerperen ges ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernlo- senest en uke før skjerpingen begynner, skriftlig 52 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 varsle Sametinget, Finnmark fylkesting, grunneieren 11. KOMITEENS TILRÅDING og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften. Tar skjerperen sikte på inngrep i grunnen, K o m i t e e n viser til proposisjonen og til det skal stedet for inngrepet angis. som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike
I kapittel 3 skal ny § 22 a lyde: vedtak: § 22 a Særregler om muting i Finnmark Søknader om muting i Finnmark fylke kan avslås A. dersom allmenne hensyn taler imot at søknaden inn- Vedtak til lov vilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, utmarks- om rettsforhold og forvaltning av grunn og bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, og hensyn til naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) miljøet. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta hensyn som nevnt. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser Ved behandlingen av søknaden skal bergmeste- §1 Lovens formål ren gi grunneieren, Sametinget, fylkesmannen, fyl- keskommunen, kommunen og det aktuelle område- Lovens formål er å legge til rette for at grunn og styret og distriktsstyret for reindriften anledning til å naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balan- uttale seg. sert og økologisk bærekraftig måte til beste for inn- Utstedelse av mutingsbrev på Finnmarkseien- byggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk dommens grunn, forutsetter samtykke fra Fin- kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og markseiendommen." samfunnsliv.
Forslag 16 §2 Virkeområde Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en kommisjon som skal utrede eksisterende rettigheter i Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med Finnmark. Kommisjonens mandat og regelverk sen- naturressurser i Finnmark fylke. I strandlinjen gjelder des på høring på vanlig måte før saken fremmes for loven så langt ut i sjøen som den private eiendoms- Stortinget. retten strekker seg.
Forslag 17 §3 Forholdet til folkeretten Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Loven gjelder med de begrensninger som følger Stortinget med forslag om lokal, rettighetsbasert for- av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk valtning av de tre store vassdragene i Finnmark. i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter og Forslag 18 bestemmelser i overenskomster med fremmede stater Stortinget ber Regjeringen snarest fremme for- om fisket i grensevassdragene. slag om en verneplan for Finnmarkseiendommens grunn der alle dagens administrative vernevedtak vi- §4 Sametingets retningslinjer for endret bruk av dereføres på samme nivå, og at det igangsettes en to- utmark tal gjennomgang/kartlegging av eksisterende verne- tiltak og en kartlegging av behovet for nye vernetil- Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan tak. virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av ut- mark skal bedømmes. Retningslinjene skal godkjen- nes av departementet. Departementet prøver om ret- ningslinjene ligger innenfor rammen av første punk- tum, og om de er utformet på egnet måte. I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter vur- dere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 53
§5 Forholdet til bestående rettigheter ter Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i Samene har kollektivt og individuelt gjennom partallsår hvem av de seks medlemmene som skal langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettighe- være leder og nestleder. ter til grunn i Finnmark. Loven her gjør ikke inngrep i kollektive og indi- viduelle rettigheter som samer og andre har opparbei- §8 Nærmere om forholdsvalg det ved hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også Valget av styremedlemmer og varamedlemmer de rettighetene reindriftsutøvere har på slikt grunnlag holdes som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven eller etter reindriftsloven. § 37 dersom minst ett medlem av organet krever det. For å fastslå omfanget og innholdet av de rettig- Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å hetene som samer og andre har på grunnlag av hevd oppfylle kravet om at det blant medlemmene og va- eller alders tids bruk eller på annet grunnlag, oppret- ramedlemmene skal være både kvinner og menn, tes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn ryk- og vann i Finnmark, og en særdomstol som skal av- ke opp på den listen som har fått færrest stemmer av gjøre tvister om slike rettigheter, jf. kapittel 5. de listene som skal representeres. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opp- rykk skal skje. Kapittel 2 Finnmarkseiendommen Dersom det ved forholdsvalg i Sametinget er §6 Finnmarkseiendommens rettsstilling nødvendig for å oppfylle kravet om at et av styremed- lemmene og vedkommendes varamedlem skal være Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat) representanter for reindriften, skal representanter for er et eget rettssubjekt med sete i Finnmark som skal reindriften rykke opp på den listen som har fått fær- forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i rest stemmer av de listene som skal representeres og samsvar med lovens formål og reglene i loven her for som har slike kandidater. Dersom det ikke finnes øvrig. noen slik liste, tilfaller den siste styreplassen repre- sentantene for reindriften på den listen som har fått §7 Finnmarkseiendommens styre flest stemmer av de listene som har slike kandidater. Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning personer. hvilken liste som skal anses for å ha fått flest eller Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv færrest stemmer. tre medlemmer med personlige varamedlemmer hver. Medlemmene og varamedlemmene skal være §9 Styrets oppgaver og saksbehandling bosatt i Finnmark. Blant medlemmene valgt av Sa- Forvaltningen av Finnmarkseiendommen hører metinget skal minst ett styremedlem og vedkommen- under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organise- des varamedlem være representanter for reindriften. ring av virksomheten. Styret skal i nødvendig ut- Både som medlemmer og som varamedlemmer skal strekning fastsette planer, budsjett, retningslinjer og begge organer velge både kvinner og menn. Organet instrukser for virksomheten. Styret iverksetter de un- skal velge medlemmer og varamedlemmer samlet. dersøkelser som det finner nødvendig for å kunne ut- Ansatte i Finnmarkseiendommen, Finnmarkseien- føre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike under- dommens revisor og medlemmer og varamedlemmer søkelser dersom et styremedlem krever det. i kontrollkomiteen kan ikke velges som styremed- Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir lemmer eller varamedlemmer. behandlet i styret og at det blir innkalt til styremøter Styremedlemmene og varamedlemmene oppnev- på hensiktsmessig måte og med rimelig frist. Et sty- nes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styre- remedlem kan kreve at styret behandler bestemte sa- medlem i mer enn ti år i sammenheng. ker. Styremedlemmer og varamedlemmer kan avset- Styret skal behandle saker i møte med mindre le- tes av det organ som har oppnevnt vedkommende. deren finner at saken kan forelegges styret skriftlig Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og va- eller behandles på annen betryggende måte. Et styre- ramedlemmer samlet. medlem kan kreve møtebehandling. Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å Styret kan treffe vedtak når minst fem medlem- tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig mer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig fler- grunn foreligger. Styret og det organ som har opp- tall med mindre annet følger av § 10. Ved stemmelik- nevnt vedkommende, skal gis rimelig forhåndsvar- het er styrelederens stemme avgjørende. sel. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomite- Styret velger selv en leder og en nestleder blant en om Finnmarkseiendommens virksomhet. I beret- medlemmene. Dersom ingen oppnår flertall, fastset- ningen skal det gis en særskilt redegjørelse for end- 54 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 ringer i bruken av utmark og en vurdering av endrin- i utmark. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder genes betydning for naturgrunnlaget for samisk kul- ikke for saker etter kapittel 3. tur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og sam- Vedtak om avhendelse av fast eiendom som er funnsliv. truffet med tilslutning fra mindre enn fire styremed- Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjø- lemmer, må godkjennes av Sametinget og Finnmark relsen dekkes av Finnmarkseiendommen. fylkesting. Første punktum gjelder ikke for avhendel- se av eiendommer som er fradelt ved offentlig de- §10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse lingsforretning og som er utlagt til byggeområde i av fast eiendom m.m. planer etter plan- og bygningsloven, eller fradelte I saker om endret bruk av utmark skal Finn- tomter som er bebygd. markseiendommen vurdere hvilken betydning end- §11 Saker som angår de ansattes arbeidssituasjon ringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarks- og rettsstilling bruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer etter § 4 skal legges til grunn ved vur- Av og blant de ansatte i Finnmarkseiendommen deringen av samiske interesser etter første punktum. velges en representant som møter i Finnmarkseien- Vedtak om endret bruk av utmark krever tilslut- dommens styre ved behandling av saker som angår ning fra minst fire styremedlemmer dersom hele min- de ansattes arbeidssituasjon eller rettsstilling. Repre- dretallet begrunner sitt standpunkt i hensynet til sa- sentanten for de ansatte har tale- og forslagsrett, men misk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse ikke stemmerett. og samfunnsliv vurdert på bakgrunn av Sametingets Representanten for de ansatte har ikke rett til å retningslinjer. Dersom flertallet ikke utgjør flere enn delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgi- fire, kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet vers forberedelse til forhandlinger med arbeidstake- kreve at saken forelegges for Sametinget. Dersom re, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakeror- Sametinget ikke godtar flertallets vedtak eller unnla- ganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. ter å behandle saken innen rimelig tid, kan et samlet flertall i styret kreve at Finnmarkseiendommen fore- §12 Representasjon legger saken for Kongen, som avgjør om vedtaket Styret representerer Finnmarkseiendommen utad skal godkjennes. Godkjennelse av vedtaket har virk- og tegner dens firma. ning som styrevedtak. Styret kan gi et eller flere styremedlemmer eller Dersom et forslag om endret bruk av utmark som andre navngitte personer rett til å tegne Finnmarksei- enten bare gjelder Karasjok, Kautokeino, Nesseby, endommens firma. Rett til å tegne firma kan når som Porsanger og Tana kommuner eller bare gjelder re- helst tilbakekalles. sten av Finnmark, får tilslutning fra tre og bare tre Har noen som representerer Finnmarkseiendom- styremedlemmer, kan tre styremedlemmer samlet men utad etter bestemmelsen her gått ut over sin kreve at saken behandles en gang til. Ved denne be- myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Finn- handlingen deltar ikke det siste styremedlemmet markseiendommen når Finnmarkseiendommen godt- valgt av Finnmark fylkesting dersom saken gjelder gjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått endret bruk av utmark i Karasjok, Kautokeino, Nes- at myndigheten ble overskredet og det ville stride seby, Porsanger eller Tana kommuner. Gjelder saken mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende. endret bruk av utmark i resten av Finnmark, deltar ikke det siste styremedlemmet valgt av Sametinget §13 Regnskap, revisjon og registrering som ikke representerer reindriften. Saken avgjøres med alminnelig flertall. Dersom det blir besluttet en- Finnmarkseiendommen skal føre regnskap i sam- dret bruk av utmark med tilslutning fra tre og bare tre svar med reglene i regnskapsloven. styremedlemmer og hele mindretallet begrunner sitt Regnskapet skal revideres av statsautorisert revi- standpunkt i hensynet til samisk kultur, reindrift, ut- sor. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revi- marksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv vurdert sjonsberetning til styret i Finnmarkseiendommen. på bakgrunn av Sametingets retningslinjer, kan et Finnmarkseiendommen skal registreres i fore- samlet mindretall i løpet av styremøtet kreve at saken taksregisteret. forelegges for Sametinget. Annet ledd tredje og fjer- de punktum gjelder tilsvarende. §14 Pantsettelse og gjeldsforfølgning Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for be- Fast eiendom som Finnmarkseiendommen eier myndigelse av ansatte og andre til å treffe beslutning og begrensede rettigheter som Finnmarkseiendom- om endret bruk av utmark. men har i fast eiendom som andre eier, kan ikke stil- Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for saker les som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser og om avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter kan ikke være gjenstand for kreditorbeslag. Dette Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 55 gjelder likevel ikke eiendommer og begrensede ret- Kontrollkomiteens utgifter dekkes av Finn- tigheter i eiendommer som er fradelt ved offentlig de- markseiendommen. Godtgjørelse til medlemmene og lingsforretning og som er utlagt til byggeområde i varamedlemmene dekkes av det organ som har opp- planer etter plan- og bygningsloven, eller fradelte nevnt vedkommende. tomter som er bebygd. Det kan ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhand- ling hos Finnmarkseiendommen. §17 Straff- og erstatningsansvar for styre- medlemmer m.fl. §15 Utdeling av overskudd Medlem av styret, firmategner, revisor, ledende Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutnin- kontanter og lignende har aktiva som fratrukket ger på vegne av Finnmarkseiendommen innenfor av- eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver grensede saksområder, eller medlem av kontrollko- for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet miteen som viser grov uforstand i utførelsen av sine helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkes- oppgaver for Finnmarkseiendommen, straffes med kommune, Sametinget eller allmennyttige formål bøter eller under skjerpende omstendigheter med som kommer fylkets innbyggere til gode. fengsel i inntil ett år. Medlem av styret som forsettlig eller uaktsomt §16 Kontrollkomiteen har påført Finnmarkseiendommen tap under utførel- Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kon- sen av vervet, plikter å erstatte tapet. Kontrollkomi- trollkomité med tre medlemmer. Finnmark fylkes- teen avgjør om erstatningskrav skal fremmes. ting, Sametinget og Kongen oppnevner et medlem hver med personlig varamedlem. Som medlem og §18 Forholdet til forvaltningsloven og varamedlem skal hvert organ oppnevne en mann og offentlighetsloven en kvinne. Medlemmet og varamedlemmet oppnevnt av staten skal oppfylle de krav som domstolloven For Finnmarkseiendommen gjelder forvaltnings- stiller til høyesterettsdommere. Medlemmene og va- loven kapittel II om ugildhet, § 11 om veilednings- ramedlemmene oppnevnes for inntil fire år av gan- plikt, § 11 a om saksbehandlingstid og foreløpig svar gen. Ingen kan være medlem i mer enn ti år i sam- og §§ 13 til 13 f om taushetsplikt tilsvarende. Finn- menheng. Medlemmet oppnevnt av staten er leder for markseiendommen skal gi rettighetshaverne i et om- komiteen. råde forhåndsvarsel og adgang til å uttale seg etter Kontrollkomiteen skal: reglene i forvaltningsloven § 16 før Finnmarkseien- a) kontrollere at virksomheten i Finnmarkseien- dommen treffer vedtak som kan ha rettslige eller fak- dommen drives i samsvar med finnmarksloven tiske konsekvenser for dem. og annen lovgivning, Finnmarkseiendommens saksdokumenter er of- b) velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å fentlige etter reglene i offentlighetsloven. Ved avslag revidere Finnmarkseiendommens regnskap, på begjæringer om innsyn kan spørsmålet om det er c) godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap, adgang til å unnta dokumentet fra offentlighet, påkla- årsberetning og revisjonsberetning, ges til fylkesmannen i Finnmark. d) godkjenne styrets godtgjørelse, e) godkjenne låneopptak og garantistillelser og §19 Nasjonalparker på Finnmarkseiendommens f) godkjenne utdeling av overskudd. grunn Ved uenighet treffes avgjørelser ved flertall. For avgjørelser som nevnt i annet ledd bokstav e og f kre- Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan leg- ves enstemmighet. ges ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernlo- Kontrollkomiteen skal ha tilgang til all tilgjenge- ven. Ved utformingen av bruksregler skal det legges lig informasjon hos Finnmarkseiendommen som den vekt på at tradisjonell bruk kan videreføres. Finn- trenger for å utføre sine oppgaver etter paragrafen markseiendommen og bruksrettshavere som berøres, her. kan kreve erstatning for økonomisk tap etter reglene Kontrollkomiteen avgir årlig en rapport til Finn- i naturvernloven § 20 b. mark fylkesting, Sametinget og departementet. I rap- porten skal kontrollkomiteen redegjøre for sin kon- trollvirksomhet, gi en vurdering av styrets årsberet- §20 Forholdet til fremtidig lovgivning ning og de forhold som er omhandlet der, samt gi en Finnmarkseiendommen har ikke vern mot at dens vurdering av hvordan loven her virker og om det er rettsstilling eller rettigheter endres, innskrenkes eller ønskelig med endringer i den. oppheves ved lov. 56 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Kapittel 3 Fornybare ressurser på Finnmarks- trinnsvis utgjøre et sammenhengende område i nær- eiendommens grunn heten av bygda. §21 Hovedprinsipper for forvaltningen Finnmarkseiendommen kan gi generelle bestem- melser om kommunenes behandling og vurdering av Finnmarkseiendommen skal forvalte de forny- saker etter paragrafen her. Finnmarkseiendommen er bare ressursene på sin grunn i samsvar med lovens klageorgan for vedtak truffet av kommunen. For formål og innenfor de rammer som følger av viltlo- kommunens og Finnmarkseiendommens saksbe- ven, lakse- og innlandsfiskloven og annen lovgiv- handling gjelder forvaltningsloven. ning. Naturens mangfold og produktivitet skal beva- Paragrafen her gjelder ikke for jakt på storvilt og res. småvilt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og Reglene i kapittelet her gjelder ikke i den utstrek- fiske etter anadrome laksefisk i sjøen med fastståen- ning annet følger av særlige rettsforhold. de redskap. §22 Rettigheter for personer bosatt i kommunen I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor §25 Adgang for andre de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i en kommune i Finnmark fylke, på I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor Finnmarkseiendommens grunn i kommunen rett til: de rammer som følger av annen lovgivning, har en- a) fiske etter innlandsfisk med garn, hver på Finnmarkseiendommens grunn adgang til b) fiske etter anadrome laksefisk med faststående jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med redskap i sjøen, stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen c) sanking av egg og dun, husholdning. d) hogst av lauvskog til brensel for husbehov, Finnmarkseiendommen kan gi andre enn dem e) stikking av torv til brensel og annet husbehov og som er bosatt i kommunen eller fylket, ytterligere ad- f) uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og gang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring. §§ 22 og 23. Reindriftsutøvere har samme rett som personer bosatt i kommunen i den tiden reindrift foregår der. §26 Lokal forvaltning av jakt og fiske Finnmarkseiendommen kan for inntil 10 år om §23 Rettigheter for personer bosatt i Finnmark gangen tildele lokale organisasjoner og sammenslut- I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor ninger som har som formål å fremme allment jakt, de rammer som følger av annen lovgivning, har de fangst og fiske, særskilt rett til å forvalte utøvelsen av som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseien- jakt, fangst og fiske på nærmere angitte områder av dommens grunn rett til: Finnmarkseiendommens grunn. a) jakt på storvilt, b) jakt og fangst av småvilt, §27 Nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare c) fiske i vassdrag med stang og håndsnøre, ressurser og innskrenkninger i utnyttelsen d) plukking av multer og Finnmarkseiendommen kan fastsette nærmere e) uttak av trevirke til husflid. bestemmelser for utnyttelse av fornybare ressurser Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så som nevnt i § 22 bokstav a til f og § 23 bokstav a til stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. e. Finnmarkseiendommen kan fastsette at utnyttelse krever tillatelse. Det kan settes vilkår i tillatelsene. For jakt, fangst og fiske er tillatelse alltid nød- §24 Særskilt rett til lokal utnyttelse vendig. Den som får tillatelse, skal motta et kort eller Enkeltpersoner eller grupper av personer som har lignende som viser at vedkommende har tillatelse. tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt el- Med samtykke fra departementet kan Finnmarksei- ler delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressur- endommen fastsette unntak fra bestemmelsene i led- ser i nærheten av bygda, kan av kommunen for inntil det her. 10 år om gangen bli tildelt særskilt rett til å utnytte For tillatelse til jakt, fangst og fiske kan Finn- fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23 på nær- markseiendommen kreve avgift. Avgiften for perso- mere angitte områder i kommunen. Ved fastsettelsen ner bosatt i Finnmark skal ikke overstige det dobbelte av området og de nærmere vilkår skal det tas ut- av avgiften for personer bosatt i kommunen. Det kan gangspunkt i den bruk folk med tilknytning til bygda ikke kreves avgift ved tildeling av særskilte retter et- tradisjonelt har gjort av området. Området skal for- ter § 24. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 57
Fiske etter anadrome laksefisk med faststående §30 Avgrensning av utredningsfelt m.m. redskap i sjøen kan bare foregå etter utvisning av fis- Finnmarkskommisjonen fastsetter felt for utred- keplass av Finnmarkseiendommen. ningsarbeidet og bestemmer rekkefølgen i behandlin- Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte gen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å ut- hensynet til en naturlig og hensiktsmessig avgrens- nytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd der- ning av feltet når det gjelder utstrekning og rettslig og som hensynet til ressursen tilsier det. Kommuner, historisk sammenheng samt på behovet for avklaring myndigheter for vilt og fiske mv. og organisasjoner av rettsforholdene. for brukere som berøres, skal høres på forhånd. Finnmarkskommisjonen kan innskrenke eller ut- Ved innskrenkninger i utnyttelsen av fornybare vide et felt etter at utredningen er satt i gang dersom ressurser som nevnt i første ledd skal det tas rimelig det er nødvendig for å skape en naturlig og hensikts- hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressur- messig avgrensning. sen. Finnmarkskommisjonen kan unnlate å utrede ret- Finnmarkseiendommens beslutninger om inn- tigheter som åpenbart ikke egner seg for utredning av skrenkninger som nevnt i femte og sjette ledd kan på- kommisjonen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges klages til departementet etter reglene i forvaltnings- vekt på rettighetens art og hvilket grunnlag den byg- loven kapittel VI. Departementets avgjørelse kan ger på. ikke påklages. §31 Varsling av mulige rettighetshavere Kapittel 4 Tana og Neiden Utredningsarbeidet for et felt skal kunngjøres §28 Fisket i Tana- og Neidenvassdragene med oppfordring til mulige rettighetshavere om å I Tana- og Neidenvassdragene har lokalbefolk- melde seg. Kunngjøringen foretas i Norsk lysings- ningen særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av blad, i en avis som er alminnelig lest på stedet og lo- lov, alders tids bruk og lokal sedvane. kalt på annen hensiktsmessig måte. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om Reindriftsorganisasjoner og andre representanter forvaltningen og utøvelsen av fisket. Forskriften skal for brukerinteresser i det aktuelle feltet samt Same- legge til rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning tinget, Finnmark fylkesting, Finnmarkseiendommen av fiskeressursene i samsvar med overenskomster og berørte kommuner varsles særskilt. med Finland om fisket i Tana- og Neidenvassdrage- ne. §32 Ansvaret for sakens opplysning Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i Tana- og Neidenvassdragene Finnmarkskommisjonen har selv ansvaret for at skal skje i samråd med Sametinget, berørte kommu- saken blir tilstrekkelig opplyst. Kommisjonen kan på ner og dem som har særskilte rettigheter til fisket i den måten som den finner hensiktsmessig, innhente disse vassdragene. forklaringer, dokumenter og annet materiale samt foreta undersøkelser og utredninger m.m. om faktis- ke og rettslige forhold som kan være av betydning for kommisjonens konklusjoner. Kapittel 5 Kartlegging og anerkjennelse av Partene har rett til å gjøre rede for de faktiske for- eksisterende rettigheter holdene og føre bevis som er av betydning for kom- I Finnmarkskommisjonen misjonens konklusjoner. Partene kan begjære iverk- satt tiltak etter første ledd. Finnmarkskommisjonen §29 Finnmarkskommisjonen kan avslå begjæringen dersom den finnes ugrunnet, Det opprettes en kommisjon (Finnmarkskommi- eller det vil medføre uforholdsmessige forsinkelser sjonen) som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett eller kostnader å etterkomme den. skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen For å ivareta partenes interesser kan Finnmarks- som Finnmarkseiendommen overtar etter § 49. kommisjonen oppnevne representanter for ulike in- Kongen oppnevner Finnmarkskommisjonens teressegrupper som kan følge kommisjonens arbeid. medlemmer. Finnmarkskommisjonen skal bestå av Utgiftene dekkes av staten. en leder og fire andre medlemmer. Lederen skal opp- fylle de kravene som domstolloven stiller til høyeste- §33 Finnmarkskommisjonens rapport rettsdommere. To av de øvrige medlemmene skal Etter at kommisjonen har utredet et felt skal den oppfylle de kravene som stilles til tingrettsdommere. avgi en rapport som skal inneholde opplysninger om: Minst to medlemmer skal være bosatt i eller på annen a) hvem som etter kommisjonens oppfatning er ei- måte ha sterk tilknytning til Finnmark fylke. ere av grunnen 58 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 b) hvilke bruksrettigheter som etter kommisjonens avvist saken etter § 39, eller søksmålsfristen etter oppfatning eksisterer § 38 første ledd er løpt ut, og utmarksdomstolen hel- c) de saksforholdene kommisjonen bygger sine ler ikke skal ta saken til behandling etter § 38 annet konklusjoner på ledd. Det skal fremgå av rapporten om konklusjonene er enstemmige. Hvis det ikke er tilfellet, skal det §37 Forfall fremgå hvem som er uenig, og hvilke punkter uenig- Har noen av de faste medlemmene forfall, innkal- heten gjelder. Både flertallets og mindretallets kon- les det av varamedlemmene som skal gjøre tjeneste klusjoner skal begrunnes. istedenfor det faste medlemmet som har forfall. Har Etter at rapporten er avgitt skal den straks kunn- lederen forfall, gjør nestlederen tjeneste som leder. gjøres på den måten som er beskrevet i § 31. Ved Får noen av utmarksdomstolens medlemmer for- kunngjøring etter § 31 første ledd er det tilstrekkelig fall etter at behandlingen av en sak er begynt, kan be- at kunngjøringen inneholder et kort sammendrag av handlingen fortsette uten tilkalling av varamedlem så konklusjonene samt opplysning om hvor interesserte lenge fire medlemmer er med under behandlingen. kan gjøre seg kjent med rapporten i sin helhet. I Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. kunngjøringen skal det opplyses om fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen. §38 Stevning §34 Behandlingen i Finnmarkseiendommen Tvister kan bringes inn for utmarksdomstolen ved skriftlig stevning senest ett år og seks måneder Finnmarkseiendommen skal uten ugrunnet opp- etter at Finnmarkskommisjonens rapport ble avgitt. hold ta stilling til kommisjonens konklusjoner. For Stevningen skal være underskrevet og skal innehol- vedtak som går ut på å godta konklusjoner fra kom- de: misjonen om at andre har rettigheter, gjelder § 10 a) partens fulle navn og adresse sjette ledd tilsvarende. b) en angivelse av de kravene som parten reiser, og I den grad Finnmarkseiendommen er enig med omstendighetene de støttes på kommisjonen i at andre har rettigheter, plikter Finn- c) den påstanden parten nedlegger markseiendommen å gi skriftlig uttrykk for det, og d) den motparten kravet rettes mot uten ugrunnet opphold sørge for at rettigheten blir Selv om fristen etter første ledd har løpt ut, skal tinglyst eller i tilfelle bringe saken inn for jordskifte- utmarksdomstolen likevel behandle saker som kom- retten etter § 45. mer inn før alle saker fra samme felt er avsluttet, der- som den finner at saken egner seg for slik behandling §35 Forhandlinger og den kan behandles uten vesentlig forsinkelse for Parter som ikke er enig i kommisjonens konklu- domstolens saksavvikling. Avgjørelser etter leddet sjoner, eller som trenger bistand til å få konklusjone- her kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. ne nedfelt i bindende avtale, kan be Finnmarkskom- misjonen om å mekle. Kommisjonens plikt til å mek- §39 Avvisning le faller bort når fristen for å bringe tvisten inn for ut- Saker som finnes ikke å egne seg for behandling marksdomstolen har løpt ut. i utmarksdomstolen, kan domstolen ved kjennelse avvise helt eller for en del. Ved avgjørelsen skal det II Utmarksdomstolen for Finnmark bl.a. tas hensyn til kravets art og hvilket grunnlag det §36 Utmarksdomstolen for Finnmark bygger på. Det opprettes en særdomstol (utmarksdomstolen Før en sak avvises, skal saksøkeren gis anledning for Finnmark) som skal behandle tvister om rettighe- til å uttale seg. Saken kan avvises uten at partene inn- ter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har kalles til rettsmøte. Avvisning etter paragrafen her utredet et felt. kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Kongen oppnevner utmarksdomstolens medlem- §40 Forening av saker, oppdeling m.m. mer. Utmarksdomstolen skal bestå av en leder, en nestleder, tre faste medlemmer og to varamedlem- Utmarksdomstolen kan: mer. Lederen, nestlederen og ett av de øvrige med- a) forene flere saker til felles behandling og i tilfelle lemmene skal oppfylle de kravene domstolloven stil- felles avgjørelse ler til høyesterettsdommere. Det samme gjelder ett av b) dele opp forhandlingene og pådømmelsen av ett varamedlemmene, som er varamedlem for disse tre. eller flere krav som er forent i en sak, eller selv- Saker som hører under utmarksdomstolen, kan stendige tvistepunkter vedrørende samme krav ikke bringes inn for de alminnelige domstolene eller c) bestemme rekkefølgen i behandlingen av de sa- jordskifteretten, med mindre utmarksdomstolen har ker som er brakt inn Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 59
Ved avgjørelser etter første ledd skal det bl.a. leg- For behandlingen av saker for utmarksdomstolen ges vekt på hensynet til en naturlig og hensiktsmessig betales det ikke gebyr. For anke eller kjæremål over avgrensning av tvisteområdene når det gjelder ut- utmarksdomstolens avgjørelser gjelder lov 17. de- strekning, rettslig og historisk sammenheng samt på sember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8. behovet for avklaring av rettsforholdene. Før avgjørelser etter første ledd treffes skal parte- ne gis anledning til å uttale seg, med mindre dette fin- III Fellesregler nes unødvendig eller ville medføre uforholdsmessig §44 Samisk språk forsinkelse eller omkostning. Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angri- Om bruk av samisk språk gjelder sameloven ka- pes ved kjæremål eller anke. pittel 3. Sameloven § 3-4 første ledd gjelder også for Finnmarkskommisjonen. §41 Ansvaret for sakens opplysning m.m. §45 Grensegang og tinglysing Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forholdene og bevisene som er av betydning for av- Rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen gjørelsen. Utmarksdomstolen skal av eget tiltak inn- samt erklæringer og avtaler som er avgitt eller inngått hente Finnmarkskommisjonens rapport og ta ut- i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjo- gangspunkt i denne i sin behandling av saken. Parte- ner, kan bringes inn for jordskifteretten etter jordskif- ne kan i tillegg legge frem som bevis dokumenter teloven § 88. Jordskifteretten gjennomfører grense- som er kommet inn til, lagt frem for eller utferdiget merking i terrenget, koordinatfesting og kartlegging av Finnmarkskommisjonen. av grensene i samsvar med dommen, erklæringen el- Utmarksdomstolen kan ikke ta imot vitneforkla- ler avtalen. Reglene om jordskifte gjelder tilsvarende ring fra Finnmarkskommisjonens medlemmer eller så langt de passer. Jordskifteretten settes uten jord- fra personer som har utført arbeid for kommisjonen i skiftemeddommere. Jordskifteloven § 88 femte ledd forbindelse med saken. og § 89 annet ledd gjelder ikke. Ved anke gjelder Rettsmøter til avhør av parter og vitner utenfor § 72. Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 74 første hovedforhandling kan holdes av to av utmarksdom- ledd. Partene skal heller ikke betale for kostnadene stolens medlemmer, hvorav minst den ene må ha de ved grensemerking, koordinatfesting og kartlegging kvalifikasjonene som kreves for høyesterettsdomme- av grensene. For tinglysing gjelder jordskifteloven re. Utmarksdomstolen kan begjære at vedkommende § 24 så langt den passer. tingrett foretar avhør. For rettigheter som er fastlått i en rettskraftig dom fra utmarksdomstolen eller i en erklæring eller §42 Anke og kjæremål avtale i samsvar med Finnmarkskommisjonens kon- klusjoner, er offentligrettslige begrensninger i adgan- Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til gen til å stifte eller overdra slike rettigheter ikke til Høyesterett. Tvistemålsloven § 357 gjelder ikke. hinder for at rettigheten tinglyses. Det betales ikke Avgjørelser som etter tvistemålslovens bestem- gebyr eller dokumentavgift ved tinglysingen. melser er gjenstand for kjæremål, kan på tilsvarende måte påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg når §46 Forholdet til annen lovgivning ikke kjæremål er avskåret etter loven her. Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offent- §43 Utgiftene ved saken lighetsloven gjelder så langt de passer for Finnmarks- kommisjonens virksomhet. Ved avslag på begjærin- Staten dekker utgiftene til utmarksdomstolens ger om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å egen virksomhet. Staten dekker også nødvendige ut- gifter for partene i saker om krav om rettigheter som unnta dokumentet fra offentlighet, påklages til fyl- Finnmarkseiendommen har motsatt seg. kesmannen i Finnmark. Forvaltningsloven gjelder ikke for Finnmarkskommisjonens virksomhet. Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal utmarksdomstolen bl.a. ha for Domstolloven og tvistemålsloven gjelder så langt øyet at parter med likeartede interesser som ikke står de passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. ikke annet er bestemt i loven her. Domstolen skal så tidlig som mulig av eget tiltak ta opp spørsmålet der det er aktuelt. §47 Fullmakt til å gi nærmere regler Når særlige grunner tilsier det, kan utmarksdom- Kongen kan gi nærmere regler om Finnmarks- stolen pålegge en part helt eller delvis selv å bære kommisjonen og utmarksdomstolen for Finnmark, sine kostnader med saken. For øvrig gjelder tviste- herunder om organisering og økonomiske forhold målsloven § 177 tilsvarende. mv. 60 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Kapittel 6 Sluttbestemmelser For øvrig kan Kongen gi nærmere overgangsreg- §48 Ikrafttredelse ler. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til §50 Endringer i annen lovgivning forskjellig tid. Fra den tid Kongen bestemmer gjøres følgende endringer i annen lovgivning: §49 Overgangsregler Ved ikrafttredelsen av kapittel 2 overtar Finn- 1. Lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte markseiendommen de faste eiendommer i Finnmark grunn i Finnmark fylke oppheves. fylke som Statskog SF har grunnbokshjemmel til el- ler eier uten å ha grunnbokshjemmel. Tilsvarende 2. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres føl- gjelder begrensede rettigheter i fast eiendom. Omre- gende endringer: gistrering i grunnboken skjer ved navneendring. Overføringen skjer med skattemessig kontinuitet og utløser ikke skatteplikt for Statskog SF etter skattelo- I kapittel 2 skal ny § 7 a lyde: ven § 5-2. Særregler om skjerping i Finnmark Finnmarkseiendommen overtar det personlige Ved skjerping i Finnmark fylke skal skjerperen ansvaret fra Statskog SF for pantheftelser og andre heftelser for pengeforpliktelser i de eiendommer eller senest en uke før skjerpingen begynner, skriftlig rettigheter som Finnmarkseiendommen overtar. varsle Sametinget, grunneieren og det aktuelle områ- Finnmarkseiendommen overtar også ansvaret for av- destyret og distriktsstyret for reindriften. Tar skjer- taler om bruksretter, leieretter o.l. til de eiendomme- peren sikte på inngrep i grunnen, skal stedet for inn- ne og rettighetene som overtas. Finnmarkseiendom- grepet angis. men overtar konsesjoner og bevillinger mv. som Statskog SF har i tilknytning til de eiendommer og I kapittel 3 skal ny § 22 a lyde: rettigheter som overtas. Etter avtale med Statskog SF har Finnmarkseien- Særregler om muting i Finnmark dommen rett til å overta avtaler som Statskog SF har Søknader om muting i Finnmark fylke kan avslås inngått vedrørende virksomheten i Finnmark. dersom allmenne hensyn taler imot at søknaden inn- Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er an- vilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt satt i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark fylke, på hensynet til samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, unntatt ansatte som er knyttet til Statskog SFs fjelltje- næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, neste, anses som ansatt i Finnmarkseiendommen fra kan det settes vilkår for å ivareta hensyn som nevnt. ikrafttredelsestidspunktet med samme lønns- og ar- Ved behandlingen av søknaden skal bergmeste- beidsvilkår som vedkommende hadde hos Statskog ren gi grunneieren, Sametinget, fylkesmannen, fyl- SF, med mindre den ansatte har meddelt at vedkom- keskommunen, kommunen og det aktuelle områdesty- mende ikke ønsker det. Fra ikrafttredelsestidspunktet ret og distriktsstyret for reindriften anledning til å ut- er ansatte i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark tale seg. ikke lenger ansatt i Statskog SF med mindre det er Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen særskilt avtalt. som grunneier går imot at søknaden innvilges, skal Departementet innkaller til det første styremøtet søknaden avgjøres av departementet. i Finnmarkseiendommen. Styret skal sørge for at Innvilger departementet søknaden i tilfeller som Finnmarkseiendommen blir registrert i foretaksregis- nevnt i tredje ledd, har klage til Kongen fra Sametin- teret innen seks måneder etter ikrafttredelsen. get eller Finnmarkseiendommen som grunneier opp- Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er an- settende virkning. satt i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark og som er knyttet til Statskog SFs fjelltjeneste, anses fra ikrafttredelsestidspunktet som ansatt i Statens na- I kapittel 4 skal ny § 39 b lyde: turoppsyn. For øvrig gjelder fjerde ledd tilsvarende. Særregler om utmål i Finnmark Kongen kan fastsette at andre eiendeler knyttet til virksomheten i Finnmark enn fast eiendom skal over- For søknader om utmål i Finnmark fylke gjelder føres fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen og bestemmelsene i § 22 a tilsvarende. I tilfeller som Statens naturoppsyn. Kongen kan også fastsette at nevnt i § 22 a tredje ledd avgjør departementet om avtaler som nevnt i tredje ledd skal kunne overtas av utmålsforretning skal holdes før eller etter at depar- Statens naturoppsyn. tementet har behandlet søknaden. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 61
§ 42 første ledd nytt annet punktum skal lyde: 5. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og inn- For gruver på Finnmarkseiendommens grunn kan landsfisk mv. gjøres følgende endringer: Kongen ved forskrift fastsette en høyere avgift. § 19 tredje ledd skal lyde: 3. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift gjøres føl- Ved salg av fast eiendom i Finnmark fra staten gende endringer: eller Finnmarkseiendommen kan fiskeretten holdes tilbake til fordel for allmennheten. § 13 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling § 22 fjerde og femte ledd oppheves. etter bestemmelsene i leddet her. 6. I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn § 14 første ledd første punktum skal lyde: skal § 2 nytt fjerde ledd lyde: Retten til jakt, fangst og fiske gir adgang til i for- På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet bindelse med lovlig utøvelse av reindrift i reinbeite- føre den ytterligere kontroll som departementet og område å drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning, Finnmarkseiendommen avtaler. i ikke særskilt matrikulert statseiendom og på Finn- markseiendommens grunn innenfor det reinbeitedis- B. trikt hvor reindriften foregår, på samme vilkår som Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta gjelder for personer som er fast bosatt i den kommu- en utredning av samer og andres rett til fiske i havet ne, bygd eller grend hvor allmenningen, statseien- utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for bå- dommen eller den aktuelle del av Finnmarkseien- ter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dommens grunn ligger. dette for Stortinget.
4. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet oppheves § 44 annet ledd.
Oslo, i justiskomiteen, den 19. mai 2005
Trond Helleland leder og ordfører 62 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Vedlegg 1
Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 6. april 2004
Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Om lov om rettsfor- til den øvrige lokalbefolkning i den fremtidige for- hold og forvaltning av grunn og naturressurser i valtning av Finnmark, men det kan reises spørsmål Finnmark fylke (finnmarksloven) om etableringen i seg selv er et egnet virkemiddel for Jeg viser til Justiskomiteens brev 18. desember det særskilte formål å oppfylle kravene til identifika- 2003 med spørsmål til Regjeringen i anledning av sjon av landområder som vedkommende urfolk tradi- Regjeringens forslag til ny lov om rettsforhold og sjonelt besitter, jf. artikkel 14 nr. 2. Lovforslagets § 5 forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark gjør det klart at Finnmarksloven ikke vil gjøre inn- fylke i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003). Komiteen har her- grep i eller innskrenke private eller kollektive rettig- under stilt spørsmål om hvordan Regjeringen vurde- heter som bygger på hevd eller alders tids bruk. Nye- rer den folkerettslige utredningen som er foretatt av re rettspraksis i Høyesterett viser at det i denne sam- professorene Hans Petter Graver og Geir Ulfstein på menheng vil bli lagt vekt på samenes livsformer og oppdrag av departementet etter komiteens anmod- sedvaner og reindriftens bruk av de aktuelle områder. ning, og som ble oversendt komiteen ved departe- Regjeringen mener at lovforslaget er innenfor folke- mentets brev 3. november 2003. Jeg viser ellers til retten, men for å ivareta konvensjonens målsettinger mitt brev til komiteen 25. mars 2004. med henblikk på å identifisere opparbeidete indivi- Regjeringen kan ikke fullt ut slutte seg til utred- duelle og kollektive rettigheter kan det være hen- ningens beskrivelse av gjeldende folkerett, herunder siktsmessig å vurdere supplerende tiltak. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk Tolkingsuttalelser bekreftet av ILOs styre i hen- artikkel 14. Regjeringen kan derfor heller ikke slutte hold til klageordningen etter artikkel 24 i ILOs konsti- seg til alle konklusjoner som forfatterne trekker i ut- tusjon støtter departementets forståelse av artikkel 14 redningen. nr. 1. Dette gjelder både for uttalelser etter ILO-kon- Bestemmelsen i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel vensjon nr. 169 og uttalelser etter ILO-konvensjon nr. 14 nr. 1 omhandler beskyttelse av landrettigheter. 107, som i artikkel 11 har en bestemmelse med vesent- Den kan etter departementets oppfatning ikke forstås lig grad av kontinuitet til artikkel 14 nr. 1 i ILO-kon- som et krav om å gi eier- og besittelsesrettigheter til vensjon nr. 169. Tolkingsuttalelsene illustrerer et vidt de områder som urfolk tradisjonelt befolker, slik for- rom for nasjonal skjønnsutøvelse basert på stedlige fatterne synes å gjøre. En slik forståelse følger ikke forhold og rettstradisjoner i samsvar med fleksibili- av ordlyden og vil ikke være i samsvar med grunn- tetsregelen i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 34. leggende prinsipper for traktattolking. Artikkel 14 nr. Departementet understreker at forpliktelsene i de 1 må forstås i sammenheng med de øvrige bestem- to konvensjonene er i vesentlig grad prosessorientert. melser i konvensjonen, der de andre bestemmelsene De tar høyde for høyst ulike situasjoner i en rekke sta- i artikkel 14, formålsbetraktningene og de alminneli- ter, forskjellige karakteristikker knyttet til vedkom- ge retningslinjer i konvensjonens del I (blant annet mende urfolks situasjon, tradisjoner og rettsoppfatnin- artikkel 2 og 6-8), artikkel 13 og gjennomføringsre- gelen i artikkel 34 står sentralt. Artikkel 34 utgjør en ger, nasjonale regler og prosedyrer, m.m. Urfolkene integrert del av konvensjonens tekst og medfører at skal gis reell medinnflytelse, uten å tilsidesette nasjo- innholdet av statenes forpliktelser etter artikkel 14 nr. nale regler, så sant disse ikke virker diskriminerende 1 skal defineres fleksibelt og på bakgrunn av forhol- og de oppfyller konvensjonens krav for øvrig. dene i den enkelte stat. Departementet kan ikke se at det følger av FN- Etter departementets syn krever artikkel 14 nr. 1 konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artik- anerkjennelse av landrettigheter som er opparbeidet kel 27 nærmere veiledning om hvordan beskyttelse gjennom utøvelse av eier- og besittelsesfunksjoner, av landrettigheter skal gjennomføres. Om bestem- f.eks. ved lang tids bruk. Bestemmelsen i artikkel 14 melsen forutsetter effektiv beskyttelse av individuel- nr. 1 omhandler ikke tildeling av nye rettigheter, som le rettigheter som er nødvendige for å opprettholde ikke er opparbeidet ved en utøvelse av eier- og besit- særlige livsformer og næringsgrunnlag, kan det ikke telsesfunksjoner som nevnt. utledes konkrete krav med hensyn til hvilke modeller Eventuell uenighet om landrettigheter forutsettes som skal velges for å løse spørsmål om landrettighe- etter artikkel 14 nr. 3 løst gjennom egnede nasjonale ter. prosedyrer i henhold til nasjonal rett innenfor kon- På vegne av Regjeringen vil jeg senere komme vensjonens rammer. Etablering av Finnmarkseien- nærmere tilbake til Justiskomiteens spørsmål i brevet dommen skal sikre samiske interesser og interessene 18. desember 2003. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 63
Vedlegg 2
Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 14. juni 2004.
Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Om lov om rettsfor- folk og stammefolk artikkel 14. I artikkel 14 nr. 2 he- hold og forvaltning av grunn og naturressurser i ter det at myndighetene skal ta nødvendige skritt for Finnmark fylke (Finnmarksloven) å identifisere de landområder som vedkommende Jeg viser til brev 18. desember 2003 hvor Justis- folk tradisjonelt besitter, og sikre effektivt vern av komiteen stilte flere spørsmål til Regjeringen i for- deres eiendomsrett og rett til besittelse. I artikkel 14 bindelse med forslaget til ny lov om rettsforhold og nr. 3 er det videre en bestemmelse om at det i den na- forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark sjonale rettsorden skal finnes hensiktsmessige ord- fylke i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) og den folkeretts- ninger for å avgjøre rettskrav knyttet til landområder lige vurderingen av lovforslaget i professorene Hans fra vedkommende folk. Petter Graver og Geir Ulfsteins utredning 31. oktober Det finnes ulike tenkelige tiltak for å oppfylle 2003. Jeg viser også til mitt svar på første del av før- kravet til identifikasjon. Rettsavdelingen fremhever ste spørsmål fra Justiskomiteen i brev 6. april 2004 også på side 18 flg. i sin utredning at eventuelle sup- og oversendelsen av grunnlagsmaterialet 22. april plerende tiltak må bli gjenstand for konsultasjoner 2004. med representanter for det samiske folk. Jeg vil der- I dette brevet besvares de øvrige spørsmålene fra for begrense meg til å peke på noen mulige løsninger. Justiskomiteen. Uansett hvilken modell man går inn for, vil regler om identifikasjon kunne innpasses i forslaget til Finn- Spørsmål nr. 1: markslov. Hvordan vurderer Regjeringen den folkerettsli- ge utredningen som er foretatt? Hvilke endringer ser 1. FINNMARKSEIENDOMMENS ROLLE VED Regjeringen behov for å foreta i lovforslaget på bak- IDENTIFIKASJON grunn av sin vurdering av den folkerettslige utred- I Regjeringens forslag § 5 er det slått fast at loven ningen, og vil det være behov for ytterligere endrin- ikke gjør inngrep i bestående rettigheter. Det er der- ger for å bringe lovforslaget i samsvar med de folke- for klart at Finnmarkseiendommen ikke kan dispone- rettslige synspunktene som er lagt til grunn i utred- re grunnen uavhengig av rettigheter som enkeltperso- ningen? ner og grupper har opparbeidet seg. På bakgrunn av Det første delspørsmålet er besvart tidligere, jf. Rettsavdelingens utredning om ILO-konvensjonens ovenfor. Jeg vil her besvare det andre delspørsmålet. krav bør det imidlertid vurderes supplerende tiltak Regjeringen mener som sagt i brev 6. april 2004 for identifisering av disse rettighetene. at forslaget til Finnmarkslov er innenfor folkeretten, Uavhengig av hvilken løsning man faller ned på, men at det kan være hensiktsmessig å vurdere sup- bør det trolig uttrykkes klarere i loven at Finn- plerende tiltak for identifisering av eksisterende ret- markseiendommen har en plikt til å ta stilling til krav tigheter. I Utenriksdepartementets rettsavdelings ut- fra enkeltpersoner eller grupper av personer om redning heter det på s. 18 til 19: bruks- eller eiendomsrett på den grunn Finnmarksei- endommen overtar grunnbokshjemmelen til. En slik "Myndighetene har en forpliktelse til å legge for- plikt ligger for så vidt allerede latent i § 5 i Regjerin- holdene til rette for kartlegging og identifikasjon av gens lovforslag, men kan gjøres mer eksplisitt i til- de aktuelle landområder der det anses hensiktsmes- sig. For å få stadfestet opparbeidete rettigheter, bør i knytning til de øvrige bestemmelsene om identifika- tillegg til egnede rettsregler og adgang til det nasjo- sjon. nale rettsapparat, herunder tingretten i Indre Finn- Når et krav blir fremmet, bør Finnmarkseien- mark, ytterligere tiltak vurderes. Det kan eksempel- dommen undersøke grunnlaget for kravet og ta stil- vis vurderes å etablere en kommisjon med dom- stolskompetanse eller en forvaltningsmekanisme som ling til om vedkommende har en eiendomsrett eller kan gi informasjon og veiledning til partene, samt bruksrett. Hvis Finnmarkseiendommen kommer til at særlige rettshjelpstiltak som kan gi assistanse til rea- en slik rett eksisterer, vil spørsmålet være løst så lisering av disse rettighetene. På denne måten kan langt Finnmarkseiendommen er part. Hvis ikke må man fremme ytterligere avklaring av eier- og besit- saken gå til en ny instans. Som fremholdt i neste terrettigheter. Dette vil være i tråd med norske mål- setninger om lojalt å oppfylle konvensjonens for- punkt kan det tenkes en dømmende kommisjon for mål." dette formålet. I så fall vil kommisjonen få i oppgave å ta stilling til om det er rettslig grunnlag for den på- Bakgrunnen for at slike supplerende tiltak kan bli ståtte retten eller ikke. Alternativt kan man se for seg nødvendige, ligger i ILO-konvensjon nr. 169 om ur- at de alminnelige domstolene tar avgjørelsen, men at 64 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 man i tillegg har særlige rettshjelpsordninger eller et i neste omgang å pådømme uløste tvister om eien- veiledende organ, se nærmere i punkt 3. doms- eller bruksrettigheter innenfor området. I Rettsavdelingens utredning nevnes det videre under 2. EN TIDSBEGRENSET DØMMENDE KOMMISJON tiltak som bør vurderes, "særlige rettshjelpstiltak som kan gi assistanse til realisering av disse rettighetene". Rettsavdelingen nevner en dømmende kommi- Behovet for rettshjelpstiltak bør vurderes. Man bør sjon som en mulig løsning for å identifisere beståen- dessuten se på om Indre Finnmark tingrett eventuelt de rettigheter i Finnmark. I den forbindelse er det na- vil kunne spille en rolle, f.eks. slik at kommisjonens turlig å se hen til hvordan lignende identifisering har sekretariat samlokaliseres med tingretten med felles blitt gjort i andre deler av landet. støttefunksjoner. Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms Det såkalte "Strukturutvalget" foretok i NOU ble opprettet ved lov 7. juni 1985 nr. 51 og har nå av- 1999:22 Domstolene i første instans blant annet en sluttet sitt arbeide. Bakgrunnen for opprettelsen var vurdering av utmarkskommisjonen for Nordland og behovet for å få avklart ulike rettsforhold vedrørende Troms. Strukturutvalget fremholder i at særdomsto- eiendomsrett og bruksrettigheter mellom staten og ler ikke bør opprettes uten tungtveiende grunner, se andre i høyfjellsområder og andre utmarksområder i punkt 5.1.3 i utredningen. Utvalget trekker blant an- Nordland og Troms. Utmarkskommisjonen ble gitt net frem hensynet til domstolenes uavhengighet og dømmende myndighet fordi ordningen med et rådgi- sier i tilknytning til utmarkskommisjonen at dette vende utvalg for statseiendom i Nordland og Troms hensynet særlig gjør seg gjeldende i saker hvor staten ikke virket tilfredsstillende. Ordningen medførte er en av partene. dessuten betydelig dobbeltarbeid, se Ot.prp. nr. 59 (1984-85) s. 6 til 7. Hensynet til klarhet i rettighetsforholdene i Finn- mark vil kunne rettferdiggjøre opprettelsen av en Også i Finnmark kan det tenkes en ordning hvor tidsbegrenset dømmende kommisjon. Etter at Finn- man oppretter en tidsbegrenset dømmende kommi- markseiendommen har avløst Statskog SF som hjem- sjon som skal behandle krav om bruks- og eiendoms- rettigheter i fylket. I så fall kan man trolig hente mye melshaver, vil staten ikke ha noen reell eller formell inspirasjon fra den løsningen som ble valgt for Nord- partsstilling eller partsinteresse i det store flertallet av land og Troms. En utskrift av loven ligger ved til ori- de tvister kommisjonen skal behandle. entering. Det har fra enkelte hold blitt uttrykt bekymring En dømmende kommisjon vil i større grad enn en for at en identifikasjonsprosess av denne typen vil alminnelig domstol kunne spesialisere seg på dette kunne resultere i uheldige grensedragninger som feltet. En dømmende kommisjon vil også lettere kun- mange ikke vil være tjent med. Kommisjonen skal ne gis en mer aktiv rolle enn en alminnelig domstol imidlertid eventuelt fastlegge eksisterende rettighe- slik at man får en raskere og mer samordnet behand- ter. I den grad den kommer til at andre enn Finn- ling av de aktuelle kravene. Staten vil på denne måten markseiendommen er rette eier, vil det være riktigere oppfylle den aktivitetsplikt som ligger i ILO-konven- å si at kommisjonen avdekker rettigheter som allere- sjonen artikkel 14 nr. 2. de er der, enn at kommisjonens arbeid fører til nye eiendomsgrenser. Slike hensyn vil imidlertid kunne Hvis man går inn for en slik løsning, vil man måt- være et moment i vurderingen av hvilken aktivitets- te ta stilling til hvilke typer saker kommisjonen skal plikt en eventuell kommisjon skal ha, om kommisjo- behandle. Det mest naturlige og hensiktsmessige vil nen aktivt skal sørge for identifisering av særskilte trolig være å legge alle saker om bruks- og eiendoms- rettigheter, eller om det skal være opp til enkeltperso- rett til kommisjonen, både saker som involverer ner eller enkeltgrupper å ta initiativ til en fastlegging Finnmarkseiendommen og saker mellom enkeltper- av deres mulige rettigheter. soner eller grupper av personer. Som Utenriksdepar- tementets rettsavdeling fremholder på s. 18 i sin ut- redning, vil det dessuten være tjenelig at en slik ord- 3. ET VEILEDENDE ORGAN KOMBINERT MED RETTS- ning tjener alle innbyggerne i fylket, uavhengig av et- HJELPSORDNINGER nisitet. I stedet for en dømmende kommisjon kan man Man vil også måtte ta stilling til hvordan sakene tenke seg et veiledende organ. Et slikt organ kan dri- skal behandles, om kommisjonen skal ta opp saker av ve utredningsvirksomhet, og det kan veilede parter eget initiativ, om den skal følge et program for be- med hensyn til deres rettigheter. handlingen, eller om det skal være opp til interessen- En ordning med et veiledende organ kombinert tene å reise sak for kommisjonen. En tidsbegrenset med rettshjelpsordninger vil først og fremst være et dømmende kommisjon burde kanskje, slik tilfellet middel til å oppfylle forpliktelsene i ILO-konvensjo- var med Utmarkskommisjonen for Nordland og nen art. 14 nr. 3. Et slikt organ vil kunne gjøre det en- Troms, eventuelt ha en dobbelt oppgave - først å ut- klere å gå til sak for å få fastslått rettigheter, men vil rede rettsforholdene i et bestemt område for deretter ikke selv kunne avgjøre rettskrav med bindende virk- Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 65 ning. Identifiseringsarbeidet ville dermed blitt over- måte ivaretar hensynet til samiske bruksinteresser i latt til de ordinære domstolene. Jeg viser også til det hele Finnmark. som er sagt ovenfor om erfaringene med det rådgi- vende utvalget for statseiendom i Nordland og Spørsmål nr. 3: Troms. Kan Regjeringen utarbeide til bruk for komite- ens arbeid, skisser til alternative bestemmelser som 4. FORHOLDET TIL PROFESSORENE GRAVER OG bidrar til å oppfylle synspunktene i den folkerettslige ULFSTEINS UTREDNING utredningen hva angår: Professorene Graver og Ulfstein trekker også – styringen (forvaltningsordningen) av Finn- frem identifikasjon av bestående rettigheter som en markseiendommen herunder avstemningsregler mulig måte å avbøte det de mener er mangler ved Re- og representasjon gjeringens lovforslag. Det er imidlertid noe uklart om – ekspropriasjonsadgang og tilhørende erstat- professorene mener at Finnmarksloven supplert med ningsregler en kommisjonsordning vil oppfylle ILO-konvensjo- – allmennhetens adgang til jakt, fiske og høsting av nens krav, eller om man må foreta ytterligere juste- fornybare ressurser ringer for å komme i pakt med deres forståelse av fol- – prosess for identifikasjon av områder som same- keretten. ne vil kunne hevde eiendomsrett eller eksklusiv Etter å ha studert Graver og Ulfsteins rapport er bruksrett det min vurdering at Regjeringens forslag supplert – partsrettigheter for urfolket i forhold til beslut- med en kommisjonsordning også oppfyller det alt ve- ninger om rettighetene til land og vann jf FN- sentligste av de kravene professorene oppstiller. konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27? Spørsmål nr. 2: Styringen (forvaltningsordningen) av Finnmarksei- Ser Regjeringen det som mulig at forvaltningen endommen herunder avstemningsregler og represen- av Finnmarkseiendommen kan skje ved 2 forskjellige tasjon: sett avstemnings- og representasjonsregler i samme Regjeringens forslag om at halvparten av styre- styreorgan avhengig av om beslutningen angår indre medlemmene skal oppnevnes av Sametinget og halv- Finnmark (samiske språklovsområder) eller øvrige parten av Finnmark fylkesting har oppnådd støtte fra deler? de fleste hold. En slik fordeling bygger også på den Generelt kan det bemerkes at en løsning hvor sty- løsningen som flertallet i Samerettsutvalget foreslo, resammensetningen eller avstemningsreglene varie- jf. NOU 1997:4. Graver og Ulfstein uttaler riktignok rer med hvilke saker som behandles, vil kunne føre til at styresammensetningen og avstemningsreglene en lite helhetlig og gjennomtenkt styring av Finn- ikke gir Sametinget en eierposisjon. Dette er imidler- markseiendommen. En slik løsning vil kunne føre til tid sagt i forbindelse med gjennomgangen av Regje- at de ulike sammensetningene treffer avgjørelser som ringens forslag, uten at supplerende tiltak for identi- i et helhetsperspektiv ikke henger godt sammen. Det fikasjon er tatt med i vurderingen. Jeg mener supple- vil blant annet kunne føre til uforsvarlig økonomisk rende tiltak som skissert i svaret på det andre del- styring. spørsmålet i spørsmål 1 vil være egnet til å avhjelpe Risikoen for en lite helhetlig styring kunne av- de problemene Graver og Ulfstein peker på i sin ut- hjelpes ved at man fokuserte på avgjørelser om end- redning. ret bruk av utmark på den måten at ulike deler av sty- Flere har imidlertid stilt spørsmål om den rollen ret deltok i avgjørelsen av om bruken kunne endres statens representant er ment å spille i styret. Jeg viser avhengig av i hvilken del at fylket det aktuelle arealet i den forbindelse til det som er sagt om statens repre- lå, mens et samlet styre, eller en samlet "kjernegrup- sentant i mitt brev til Justiskomiteen 30. september pe", avgjorde om man i så fall faktisk ønsket å endre 2003. bruken. Hvis man går inn for en løsning hvor staten ikke Tar man utgangspunkt i at det som hovedregel er representert i styret, må man sikre seg mot at situ- skal delta like mange styremedlemmer oppnevnt av asjonen i Finnmarkseiendommens styre blir låst fordi Sametinget og styremedlemmer oppnevnt av Finn- styret har et likt antall stemmeberettigede styremed- mark fylkesting i avgjørelsene, reiser imidlertid løs- lemmer. Samtidig bør man etter mitt syn holde på en ninger som nevnt ovenfor tvil om samiske bruksin- ordning hvor Finnmark fylkesting og Sametinget teresser vil være tilstrekkelig beskyttet i de områdene oppnevner like mange styremedlemmer. der styremedlemmene oppnevnt av Sametinget ville Hvis staten ikke skal oppnevne et medlem, vil være i mindretall i avgjørelser om endret bruk av ut- den mest nærliggende løsningen derfor være roteren- mark. Det er mitt syn at Regjeringens forslag om sty- de lederskap og dobbeltstemme for lederen ved stem- resammensetning og avstemningsregler på en god melikhet, slik Samerettsutvalget foreslo i NOU 66 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
1997:4 s. 548 (§§ 2-9 og 2-10). Som det fremgår av opparbeidete rettigheter. I den grad det foreligger en mitt brev 30. september 2003, mener jeg Regjerin- enerett eller en fortrinnsrett, vil allmennheten måtte gens forslag er å foretrekke, blant annet fordi en løs- vike. Om mulig identifikasjon av slike rettigheter vi- ning med roterende lederskap kan gi tilfeldige utslag ser jeg til mitt svar ovenfor på det andre delspørsmå- avhengig av hvilken periode man er inne i. let i spørsmål nr. 1. Uavhengig av spørsmålene ovenfor er det mitt I § 20 i Regjeringens forslag heter det at Finn- syn at man må beholde de særlige avstemningsregle- markseiendommen skal forvalte de fornybare ressur- ne til vern av samiske interesser i saker om endret sene på sin grunn i samsvar med lovens formål. Det bruk av utmark i § 10 annet ledd. har fra flere hold vært etterlyst en klarere fokus på fylkets innbyggere sett i forhold til allmennheten, og EKSPROPRIASJONSADGANG OG TILHØRENDE da særlig på samisk kultur, både i formålsbestemmel- ERSTATNINGSREGLER: sen og i lovens kapittel 3. Det store flertall av folk Bestemmelsen om ekspropriasjon i § 18 må leses utenfra som tradisjonelt jakter og fisker i Finnmark, i sammenheng med bestemmelsen i § 5 hvor det heter er norsk og samisk befolkning fra Troms og Nord- at loven ikke gjør inngrep i private eller kollektive land. En mulig løsning kan være å ta ut referansen til rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk. allmennheten i § 1 eller å erstatte allmennhetens ret- Når man leser de to bestemmelsene i sammenheng, tigheter i kapittel 3 med en adgang for allmennheten blir det f.eks. klart at staten ikke erstatningsfritt kan til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med ekspropriere grunn til sykehus eller kirker hvis en- stang og håndsnøre og tillatelse etter søknad til mul- keltpersoner eller grupper av personer har opparbei- teplukking til egen husholdning, eventuelt også andre dete rettigheter i det aktuelle området. I den grad utmarksressurser, i den grad ressursene tilsier det. noen f.eks. har opparbeidet seg eiendomsrett til grun- nen ved hevd eller alders tids bruk, vil det ikke dreie PROSESS FOR IDENTIFIKASJON AV OMRÅDER SOM seg om "grunn som Finnmarkseiendommen eier". SAMENE VIL KUNNE HEVDE EIENDOMSRETT ELLER Hvis man ønsker å redusere statens adgang til er- EKSKLUSIV BRUKSRETT: statningsfritt å ekspropriere grunn fra Finnmarksei- Jeg viser til mitt svar på det andre delspørsmålet endommen, kan man eventuelt endre § 18 første ledd i spørsmål nr. 1 ovenfor. slik at det går frem at staten ved opprettelse av nasjo- nalparker må betale erstatning for bruksretter som PARTSRETTIGHETER FOR URFOLKET I FORHOLD TIL bortfaller, og frafalle bestemmelsen i annet ledd an- BESLUTNINGER OM RETTIGHETENE TIL LAND OG net punktum om vederlagsfri ekspropriasjon til visse VANN JF FN-KONVENSJONEN OM SIVILE OG statsformål. POLITISKE RETTIGHETER ARTIKKEL 27: Bestemmelsen i § 18 annet ledd første punktum Utenriksdepartementets rettsavdeling mener det om vederlagsfri ekspropriasjon fra kommunene og er å strekke FN-konvensjonen om sivile og politiske fylkeskommunen til offentlige formål bygger på en rettigheter artikkel 27 for langt når professorene Gra- avveining av forskjellige lokale interesser. Hva for- ver og Ulfstein uttaler at "Individer og grupper av in- skjellige instanser i Finnmark mener om bestemmel- divider hvis interesser blir berørt må […] ha partsret- sen, bør tillegges stor vekt i spørsmålet om den bør tigheter i saker der Finnmarkseiendommen treffer beholdes. avgjørelser om forvaltning og utnyttelse av Finn- markseiendommens grunn.", se Graver og Ulfsteins ALLMENNHETENS ADGANG TIL JAKT, FISKE OG utredning s. 36. Jeg er enig i Rettsavdelingens vurde- HØSTING AV FORNYBARE RESSURSER: ring på dette punktet. I § 5 i Regjeringens forslag er det slått fast at lo- Hvis man skulle ønske å nærme seg Graver og ven ikke gjør inngrep i private eller kollektive rettig- Ulfsteins tolkning av artikkel 27, ville en nærliggen- heter som bygger på hevd eller alders tids bruk. Det de mulighet være å bygge ut regelen i § 27 første ledd er derfor klart at Finnmarkseiendommen ikke kan annet punktum til å bli en mer generell høringsregel i forvalte de fornybare ressursene i strid med slike forhold til all disponering av utmarksressurser.
Vedlegg 3
Sametingets vedtak Sametinget viser til Justiskomiteens utkast til Sametinget konstaterer at finnmarksloven er et innstilling O.nr.80 (2004-2005) om lov om rettsfor- viktig fremskritt i sikringen og anerkjennelsen av sa- hold og forvaltning av grunn og naturressurser i menes rettigheter til land og naturressurser etter in- Finnmark fylke (finnmarksloven), av 9. mai 2005. tern rett og folkerett. Innst. O. nr. 80 – 2004-2005 67
Finnmarksloven fører sammen samenes fortid, av de samiske verdiene ved at Sametinget skal gi ret- nåtid og fremtid. Loven bygger på en erkjennelse av ningslinjer for hvilke hensyn som skal tas av både behovet for forsoning mellom staten og samene for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndig- tidligere tiders urett, og behovet for å sikre at same- heter ved endringer i bruken av utmarka. Ved vurde- nes mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i ringer av om det skal tillates utvinning av mutbare fremtiden. mineraler i Finnmark, skal det legges vesentlig vekt Det framheves at finnmarksloven markerer et på hensynet til samisk kultur med næringer og ut- historisk skille når det gjelder de prinsipper forvalt- marksbruk. ningen av grunn og ressurser i Finnmark skal bygge Sametinget konstaterer at samene og den øvrige på. Finnmarkslovens grunnsyn er at forvaltningen av befolkningen i disse områdene har rettigheter til fiske grunn og naturressurser i Finnmark særlig skal sikre og andre fornybare marine ressurser i de kystnære samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvel- områdene. Det tradisjonelle kyst- og fjordfiske må se og samfunnsliv. Dette grunnsynet og den prinsipi- sikres. Det framheves derfor som særlig viktig at ut- elle anerkjennelsen av samenes rettigheter, er selve redningen om retten til å fiske i havet utenfor Finn- fundamentet for finnmarksloven, og vil forhåpentlig- mark må gjennomføres raskt, og følges opp med lov- vis gi virkninger for tilsvarende prosesser om same- festede rettigheter og en utvidelse av Finnmarkskom- nes og andre urfolks rettigheter i andre områder og i misjonens mandat til også å identifisere rettigheter til andre land. utnyttelse av de marine ressurser. Utredningen om Det konstateres at lovforslaget anerkjenner at sa- rettighetene til de marine ressursene må fullføres før mene gjennom sin bruk etter alders tid har etablert utløpet av neste stortings- og sametingsvalgperiode. rettigheter til grunn og ressurser i Finnmark, og at Det slås fast at sikring av samiske rettigheter, et- disse rettighetene består og skal kartlegges og sikres ter intern rett og folkerett, i østsamiske områder og ved egne prosesser. Den tradisjonelle samiske ut- for sjøområdene, er neste skritt i rettighetsarbeidet i marksbruken har ved denne loven fått sin første lov- Finnmark. Sametinget vil videre understreke at arbei- messige anerkjennelse, noe som har vært av stor be- det med disse spørsmål må igangsettes snarlig og pri- tydning for Sametinget. oriteres. Sametinget vil framheve at Finnmarkskommisjo- Sametinget ser det for øvrig som naturlig at arbei- nen og særdomstolen skal bygge sine avgjørelser på det med å sikre kyst og fjordbefolkningens rett til ma- gjeldende rett, og ser det som positivt at samiske sed- rine ressurser også følges opp i områdene sør for vaner og rettsoppfatninger og folkeretten anerkjen- Finnmark. nes som viktige rettskilder. En slik anerkjennelse av samisk sedvanemessig bruk vil bidra til at kommende Sametinget vil fremheve at Stortinget har tatt generasjoner samer sikres en trygg framtid med bak- Norges folkerettslige forpliktelse om å konsultere det grunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle samiske folk ved arbeidet med finnmarksloven på al- områder. Sametinget legger til grunn at dette bør få vor, og at dette er nytt i forhold til landets konstitu- virkning også i den generelle rettsanvendelsen sjon. Sametinget vil videre framheve at konsultasjo- Sametinget vil framheve det positive i at loven nene har vært svært nyttige i arbeidet med å finne gir ILO- konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter frem til et forslag som Sametinget kan gi sitt samtyk- forrang foran finnmarksloven hvis lovens bestem- ke til. melser strider mot konvensjonen. Finnmarksloven Debatten omkring finnmarksloven har avdekket innebærer dermed at Norge et stykke på vei gir kon- et meget stort informasjonsbehov både om selve lo- vensjonen den status urfolks menneskerettigheter bør ven og de forhold den springer ut fra. Det må derfor ha i landets lovgivning. Vi forventer at norsk lovgiv- - fra Regjeringens side, i samarbeid med Sametinget ning vil utvikle seg videre i denne positive retning. og Finnmark fylkeskommune, snarlig settes i gang et Sametinget forventer at det igangsettes en helhet- omfattende informasjonsarbeid for å motvirke de lig gjennomgang av relevant lovgiving slik at også feilaktige opplysninger som er systematisk spredt om disse er i samsvar med folkeretten og finnmarkslo- innholdet i loven og virkningen av den. Sametinget ven. støtter i denne forbindelse justiskomiteens flertall Sametinget vil understreke den grunnleggende som ber Regjeringen iverksette et hensiktsmessig in- betydningen av at staten overfører grunnbokshjem- formasjonsopplegg. melen og rådigheten til grunn og ressurser til et nytt Sametinget kan på denne bakgrunn gi sitt sam- selvstendig organ, der Sametinget er en likeverdig tykke til at Justiskomiteens flertallsinnstilling frem- part. mes for Stortinget slik den foreligger, og tilrår Stor- Sametinget konstaterer at loven langt på vei inne- tinget å vedta innstillingen. bærer en anerkjennelse av Sametinget som forvalter Saken ble avsluttet fredag 13. mai kl. 14.40. 68 Innst. O. nr. 80 – 2004-2005
Vedlegg 4
Finnmark fylkestings vedtak
Vedtak; Fylkestinget støtter opprettelsen av en kommi- 1. Det settes ned en politisk arbeidsgruppe som skal sjon for identifisering av eksisterende rettigheter. arbeide med overgangen til det nye forvaltnings- Fylkestinget beklager at justiskomiteen ikke har imø- regime. tekommet forslaget om å lovfeste en minimumskvote 2. Den nye loven bør tre i kraft så snart som mulig. for båter under 10 meter. Fylkestinget er imidlertid Styret for Finnmarkseiendommen utnevnes og svært tilfreds med at komiteen går inn for å be regje- konstitueres innen utgangen av 2005. ringen om å foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en Uttalelse om justiskomiteens innstilling til oppfølgende sak om dette i Stortinget. Fylkestinget finnmarkslov er også svært tilfreds med at justiskomiteen slår fast at Finnmark fylkeskommune skal involveres i dette Når Stortinget vedtar finnmarksloven 24. mai så arbeidet. Det grunnlaget som er lagt gjennom pro- setter det (et foreløpig) punktum for om lag 25 års de- sjektet "Fiskeripolitikk med finnmarksvri" vil være batt om rettigheter til land og vann, og forvaltning av et viktig bidrag i den videre prosessen. I den forbin- grunn og naturressurser i Finnmark. Innføringen av delse ønsker Finnmark fylkesting at man oppretter en finnmarksloven og etableringen av finnmarksloven prøveordning med regional forvaltning av fiskeres- er en historisk hendelsen som betyr at folk i Finn- sursene i de nære kyst- og fjordområdene i Finnmark. mark endelig får styringa med de rike naturressurse- Justiskomiteen har konkludert i en lang debatt ne i eget fylke. der mange interesser og hensyn skal veies opp mot Finnmark fylkesting har ved flere anledninger hverandre. Det er åpenbart at verken Finnmark fyl- behandlet de spørsmålene som omfattes av finn- keskommune, Sametinget eller andre får oppfylt alle marksloven. Fylkestinget vedtok i 1999 høringsutta- sine ønsker og krav. Fylkestinget konstaterer at Finn- lelse til samerettsutvalgets innstilling. Fylkesutval- mark fylkeskommune på mange og viktige punkter get vedtok høringsuttalelse til regjeringens utkast til har fått gjennomslag for sitt syn, og vil ut i fra en hel- finnmarkslov i juni 2003, og har i forbindelse med hetsvurdering slutte seg til justiskomiteens innstilling konsultasjonene mellom fylkestinget og justiskomi- til finnmarkslov. teen behandlet finnmarksloven ytterligere to ganger, Finnmark fylkesting oppfordrer partiene på Stortin- i juni 2004 og i april 2005. get om å søke sammen for å danne et bredest mulig fler- I de vedtakene Finnmark fylkesting har fattet har tall. Dette vil styrke legitimiteten blant befolkningen. det vært lagt stor vekt på at lovforslaget må baseres på følgende grunnprinsipper: Fylkestinget konstaterer at justiskomiteen har gått inn for en styresammensetning med 3 medlem- – Forvaltningen av land og vann i Finnmark skal mer oppnevnt av Finnmark fylkeskommune og 3 fungere for Finnmarkssamfunnet som helhet, og medlemmer oppnevnt av Sametinget. Fylkestinget utvikle og trygge det samiske samfunnet spesielt. forventer at styret vil gjøre sitt ytterste for å fatte ved- – Respekt for internasjonale rettsregler og konven- tak slik at man unngår "ekstrarunder" som innebærer sjoner ny behandling i styre eller videre anke. – Den framtidige forvaltningsmodellen må basere Fylkestinget forventer og har tillit til at styret in- seg på prinsippet om like rettigheter for alle etnis- ternt blir enige i spørsmål som valg av styreleder og ke grupper, og forvaltningsorganene må være re- andre spørsmål av forvaltningsmessig art. Dersom presentative for hele befolkningen i forvaltnings- styret ikke klarer å fatte flertallsvedtak, er det å fore- området. trekke at vedtak fattes i styret ved hjelp av leders dob- – En helhetlig forvaltning av Finnmarkseiendom- beltstemme fremfor at saken ankes og avgjøres i de- men. partementet. Fylkestinget er tilfreds med at disse prinsippene Fylkestinget er tilfreds med at styresammenset- er ivaretatt i justiskomiteens innstilling. Videre er ningen sikrer at det treffes vedtak ved annengangs fylkestinget svært fornøyd med at rettighetene til de styrebehandling i saker om endret bruk av utmark. fornybare ressursene i Finnmark skal ligge hos finn- Fylkestinget går i mot at saker som handler om markingene, mens allmennheten for øvrig fortsatt endret bruk av utmark skal kunne ankes til Sametin- sikres god adgang til Finnmarkseiendommen. Fyl- get. Det oppleves ikke som rettferdig at saker skal kestinget er også tilfreds med at Finnmarkseiendom- kunne ankes til Sametinget, all den tid Sametinget og men kan innskrenke utnyttelsen av ressursene ved Finnmark fylkeskommune har lik representasjon i knapphet, og at det i slike tilfeller er anledning til å styret og dermed lik innflytelse i hele fylket. prioritere adgangen for fylkets befolkning.